Interkulturell kommunikasjon.

Transkript

1 NO EN Interkulturell kommunikasjon. Interkulturell kommunikasjon innen velferd er et studietilbud til personer som ønsker å videreutvikle sin kompetanse for å kunne forstå og innvirke på kommunikasjon og de møtene som skjer i flerkulturelt velferdsarbeid. Innenfor velferd er kommunikasjon sentral og det et stadig større behov for å samarbeide og samhandle godt. Kurset er et teoretisk studie med fokus på kommunikasjon. For å bli bevisst og få en fordypet forståelse og kunnskap i flerkulturelt velferdsarbeid trenger vi kompetanse om interkulturell kommunikasjon. Studiet skal gi studenten kompetanse og bevissthet om sine egne ståsted og refleksjoner om sin profesjonelle praksis i møter og samhandling med mennesker med ulike kulturelle bakgrunner. Studiet er tverr og flerfaglig og derfor en arena og øvelse for å kunne utvikle samarbeid på tvers av fagfelt. INTERKULTURELL KOMMUNIKASJON Studiepoeng 15,0 Type studium Kortere studier/kurs Startsemester Høst 2015 Språk Fakultet Studiested Profesjonshøgskole n Søknadsfrist Studieprogramansvarlig Studieveileder YRKESMULIGHETER Studiet gir studenten kompetanse i interkulturell kommunikasjon til å samhandle med mennesker fra ulike kulturer i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. VIDERE UTDANNING Tverrfaglig, profesjoner som arbeider med velferdsarbeid. Personer som ønsker å videreutvikle sin kompetanse for å kunne forstå og innvirke på kommunikasjon og de møtene som skjer i flerkulturelt velferdsarbeid. OPPTAKSKRAV Bachelorgrad relevant for interkulturell kommunikasjon med minst karakter C/2,7 i snitt og minst 2 års fulltids yrkererfaring. Side 1 av 8

2 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2015 Interkulturell kommunikasjon (nettbasert) HV302H 15 SP Obligatoriske emner 15 Studiepoeng Side 2 av 8

3 Studieplan INTERKULTURELL KOMMUNIKASJON Interkulturell kommunikasjon innen velferd er et studietilbud til personer som ønsker å videreutvikle sin kompetanse for å kunne forstå og innvirke på kommunikasjon og de møtene som skjer i flerkulturelt velferdsarbeid. Innenfor velferd er kommunikasjon sentral og det et stadig større behov for å samarbeide og samhandle godt. Kurset er et teoretisk studie med fokus på kommunikasjon. For å bli bevisst og få en fordypet forståelse og kunnskap i flerkulturelt velferdsarbeid trenger vi kompetanse om interkulturell kommunikasjon. Studiet skal gi studenten kompetanse og bevissthet om sine egne ståsted og refleksjoner om sin profesjonelle praksis i møter og samhandling med mennesker med ulike kulturelle bakgrunner. Studiet er tverr og flerfaglig og derfor en arena og øvelse for å kunne utvikle samarbeid på tvers av fagfelt. OPPTAKSKRAV Bachelorgrad relevant for interkulturell kommunikasjon med minst karakter C/2,7 i snitt og minst 2 års fulltids yrkererfaring. BESKRIVELSE AV STUDIET Kurset vil gi kunnskap og kritisk refleksjon om begreper og perspektiver innen interkulturell kommunikasjon. Videre får studentene ut fra sin egen erfaring kritisk reflektere over hvordan deres egne holdinger innvirker på møter med mennesker med forskjellig bakgrunn (bla mennesker kategorisert ut fra å være innvandrere, urfolk/samisk, funksjonsnedsettelser, seksuelle identiteter mfl). Det omfatter og en bevissthet om hvordan menneskers sosiokulturelle forhold (bakgrunn, oppvekst og levekår) former dem og som de reagerer ut fra. Det forutsetter en dialogisk interaksjon, det vil si å invitere til å gi rom for forskjellige stemmer, en åpenhet som påvirkes av hvordan orden blir mottatt og hørt. Studentene får redskap til mer bevisst å møte og kommunisere med mennesker i forskjellige situasjoner i velferdstjenester. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap kunne relatere begreper i interkulturell kommunikasjon til ulike kontekster i velferdstilbud (helse/uhelse, omsorg og utdannelse) problematisere hvordan menneskers bakgrunn og oppvekst i ulike kulturelle og sosiale sammenhenger kan interagere med opplevelse og tolkninger av ulike tjenester i velferd (helse/uhelse, omsorg og utdannelse) ha inngående kunnskaper om lover (St Meld) og dokumenter som regulerer likestilling og menneskelige rettigheter Ferdigheter argumentere for sosiokulturell bevissthet hos personell i møte med personer (elever/studenter/pasienter, klienter) og deres pårørende i pleie, lærings og omsorgssituasjoner argumentere for betydningen av fordypende kunnskap innen interkulturell kommunikasjon i profesjonelle møter i utdannelse, helse og velferdstjenester kritisk gransk litteratur som kan støtte/fremme fortsatt kunnskapsutvikling innenfor emnets områdene reflektere over etiske konsekvenser og av ulike tilnærminger i interkulturell kommunikasjon Generell kompetanse kritisk reflektere over egne attityder og fordommer i møte med mennesker med ulike sosiokulturelle bakgrunner og etiske konsekvenser kritisk reflektere over ulike aspekter av identitet(er) som etnisitet (inkludert urfolk, minoriteter, innvandrere), alder, kjønn, funksjonsnedsettelse, seksuell identitet og hvordan de påvirker opplevelse av velferds tjenester som helse/uhelse, omsorg og utdannelse kritisk å reflektere over utfordringer for å gi likeverdige tjenester i velferdsordningene ut fra gjeldende dokumenter som lover og bestemmelser i samfunnet nasjonalt, regionalt og lokalt. Side 3 av 8

4 EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Eksamensbestemmelser finnes i "Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN)" samt "Retningslinjer for eksamenskandidater ved UiN". Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER 'Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN)' og lokale reglement og retningslinjer på administrer-dine-studier/loverforskrifter-retningslinjer/ KOSTNADER Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. AVSLUTTENDE EKSAMEN Avsluttende eksamen på studieprogrammet er hjemmeeksamen. UTENLANDSOPPHOLD Ikke aktuelt. REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 4 av 8

5 Emnebeskrivelser (1) Interkulturell kommunikasjon (nettbasert) HV302H Kurset vil gi kunnskap og kritisk refleksjon om begreper og perspektiver innen interkulturell kommunikasjon. Videre får studentene ut fra sin egen erfaring kritisk reflektere over hvordan deres egne holdinger innvirker på møter med mennesker med forskjellig bakgrunn (bla mennesker kategorisert ut fra å være innvandrere, urfolk/samisk, funksjonsnedsettelser, seksuelle identiteter mfl). Det omfatter og en bevissthet om hvordan menneskers sosiokulturelle forhold (bakgrunn, oppvekst og levekår) former dem og som de reagerer ut fra. Det forutsetter en dialogisk interaksjon, det vil si å invitere til å gi rom for forskjellige stemmer, en åpenhet som påvirkes av hvordan orden blir mottatt og hørt. Studentene får redskap til mer bevisst å møte og kommunisere med mennesker i forskjellige situasjoner i velferdstjenester. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. INTERKULTURELL KOMMUNIKASJON (NETTBASERT) HV302H Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Valgbart Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Profesjonshøgskole n Søknadsfrist :00:00 EVA ROBERTSON Emneansvarlig Studieleder EVU Tlf: E-post: eva.robertson@nord.no Side 5 av 8

6 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap kunne relatere begreper i interkulturell kommunikasjon til ulike kontekster i velferdstilbud (helse/uhelse, omsorg og utdannelse) problematisere hvordan menneskers bakgrunn og oppvekst i ulike kulturelle og sosiale sammenhenger kan interagere med opplevelse og tolkninger av ulike tjenester i velferd (helse/uhelse, omsorg og utdannelse) ha inngående kunnskaper om lover (St Meld) og dokumenter som regulerer likestilling og menneskelige rettigheter Ferdigheter argumentere for sosiokulturell bevissthet hos personell i møte med personer (elever/studenter/pasienter, klienter) og deres pårørende i pleie, lærings og omsorgssituasjoner argumentere for betydningen av fordypende kunnskap innen interkulturell kommunikasjon i profesjonelle møter i utdannelse, helse og velferdstjenester kritisk gransk litteratur som kan støtte/fremme fortsatt kunnskapsutvikling innenfor emnets områdene reflektere over etiske konsekvenser og av ulike tilnærminger i interkulturell kommunikasjon Generell kompetanse kritisk reflektere over egne attityder og fordommer i møte med mennesker med ulike sosiokulturelle bakgrunner og etiske konsekvenser kritisk reflektere over ulike aspekter av identitet(er) som etnisitet (inkludert urfolk, minoriteter, innvandrere), alder, kjønn, funksjonsnedsettelse, seksuell identitet og hvordan de påvirker opplevelse av velferds tjenester som helse/uhelse, omsorg og utdannelse kritisk å reflektere over utfordringer for å gi likeverdige tjenester i velferdsordningene ut fra gjeldende dokumenter som lover og bestemmelser i samfunnet nasjonalt, regionalt og lokalt. FORKUNNSKAPSKRAV Ja, emnet er åpent for alle studenter med relevant bachelor ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Relevant Bachelor bakgrunn Side 6 av 8

7 PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Anderson&Jensen (red) (2008) Inspirasjon. Tom Andersen og reflekterende prosesser. Gyldendal Kap 1-3, 5, 7, 9, 12, 14 = 102 sider Edvardsen, Edmund&Holthe Holgeir. (red) (2013) Klientens stemme hjelperens blikk. Gyldendal. Innledning + Kap 8 =31sider* Holliday A, Hyde, M, Kullman J. Intercultural Communication, an advanced resource book for students. Sec Edition, Routledge Section A, page 1-59* Jensen, Per&Ullberg,Inger(red). (2013 Mellom Ordene. Kommunikasjon I profesjonell praksis. Gyldendal. Kap 1-7, = 214 sider Maturana Humberto.R.&Pörksen Bernhard. Fra væren til Handlen-en interviewbog om levende systemer i natur og damfund. København. Mindspace Side * Meløe Jakob Om å se. Fra Notater i vitenskapsteori til gruppene i humaniora og samfunnsvitenskap med fiskerifag. Universtitetet i Tromsø Sider * Meløe Jakob. Sted å se fra. Fra Notater i vitenskapsteori til gruppene i humaniora og samfunnsvitenskap med fiskerifag. Universtitetet i Tromsø Side 28-40* Meløe Jakob. Om å forstå det andre sier. Fra Notater i vitenskapsteori til gruppene i humaniora og samfunnsvitenskap med fiskerifag. Universtitetet i Tromsø Side 59-74* Piller, Ingrid. Intercultural Communication. Edinburgh, GBR: Edinburgh University Press, ProQuest ebrary. Web. 24 April pages Skjervheim, Hans. Eit grunnproblem i pedagogisk filosofi. Minerva kvartalstidskrift Side * Artikkler Alexander, B.K., Arasaratnam, L.A., Avant-Mier, R., et al. Defining and Communicating What `Intercultural and `Intercultural communication Means to Us. Journal of International and Intercultural Communication Studies 2014, 7:1, Blackford, J. Cultural Frameworks of Nursing Practice: Exposing and Exclusionary Healthcare Culture. Nursing Inquiry; 2003; 10(4): Dahl, Øyvind. Is Culture Something We Have or Something We Do? - From Descriptive Essentialist to Dynamic Intercultural Constructivist Communication. Journal of Intercultural Communication. 2014; Issue 36, 11pages. (open access) Giroux H.A. The Politics of Insurgent Multiculturism in the Era of the Los Angeles Uprising. The Journal of Midwest Language Association 1993 Vol 26, No 1 Cultural diversity pp ( Grant J, Luxford Y. `Culture it s a big term isn t it? An analysis of child and family health nurses understandings of culture and intercultural communication. Health Sociology Review 2011; 20(1): Kleinman, A., Benson, B. Antropology in the Clinic: The Problem of Cultural Competency and How to Fix it Foster, J. Cultural Humility and the Importance of Long-Term Relationships in International Partnerships. 2009; JOGNN,38, Robertson, E.K. Como arrancar una planta Women s reflections about influences of im/migration on everyday life and their health in Mexico. Social Sciences, 2015, 4, doi: /socsci Pensumlisten kan bli oppdatert til undervisningsstart. *Ingår i elektronisk kompendium UNDERVISNINGSFORM Nettbasert kurs i UiN sin dataverktøy Fronter LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Nettbasert studie med forelesning over internett og obligatoriske arbeid, individuelle og mappe, samt med hjemmeeksamen og sluttseminar på nett. Pedagogisk grunnidé: Dialog, kommunikasjon og refleksjon, og studentenes aktive søk av kunnskap. VURDERINGSORDNING Oppgave (første gang 2015 høst). Obligatorisk arbeid - gruppe, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Mappe, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst). PRAKSIS Nei Side 7 av 8

8 EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 8 av 8