Magasinet. Endringer i bokføringsregelverket. Risikostyring og internkontroll for regnskapsbyrå. Statsbudsjettet Obligatorisk tjenestepensjon

Transkript

1 Magasinet Kundemagasin Endringer i bokføringsregelverket Side 4 Risikostyring og internkontroll for regnskapsbyrå Side 20 Statsbudsjettet 2010 Side 12 Obligatorisk tjenestepensjon Side 27

2 Et regelverk i stadig endring Vi er kommet godt ut i et år som i stor grad har vært preget av katastrofeoverskrifter, de mest markante har kanskje vært finanskrisen og svineinfluensaen. Finanskrisen er ifølge enkelte nærmest avblåst, mens andre mener at ringvirkningene av finanskrisen først nå har begynt å ramme de mindre bedriftene. Henvendelser vi har fått tyder på at enkelte av våre kunder er berørt av finanskrisen, men at de fleste klarer seg bra. I Sticos har vi merket relativt lite til krisen, og nå på høsten har det vært en markant økning i aktiviteten i markedet. Vi ser optimistisk på framtiden! I skrivende stund er det også nettopp fremlagt et statsbudsjett med flere regelendringer innenfor både skatt og avgift. Blant annet kommer det nye regler for formuesverdsetting av fast eiendom, og adgangen til finansiering av hjemme-pc gjennom bruttolønnstrekk er opphevet. Samtidig vil det bli innført nye regler for å motvirke skatteunndragelser og svart økonomi, og disse reglene vil påvirke både næringsdrivende, regnskapsførere og revisorer. Slike endringer i regelverket tar vi umiddelbart inn i våre produkter slik at du som kunde alltid kan være trygg på å ha gjeldende regelverk tilgjengelig. I Sticos har vi denne høsten også hatt fokus på den nye merverdiavgiftsloven som trer i kraft neste år, slik at både Sticos Oppslag og kursene i merverdiavgift er oppdatert når den nye loven trer i kraft. Sticos har lenge jobbet for å levere produkter og tjenester som hjelper regnskapsførerne med å imøtekomme de stadig strengere kravene til bransjen, bl.a. gjennom kurspakker tilpasset regnskapsførere og kvalitetssikringsproduktet Sticos Regnskapsmetodikk. Denne høsten har vi hatt ekstra stor fokus mot regnskapsbransjen, der mange autoriserte regnskapsførere innen utgangen av året må oppfylle kravene til etterutdanning for å opprettholde sin autorisasjon. Innen utgangen av 2009 må regnskapsførere dessuten oppfylle krav i ny forskrift om risikostyring og internkontroll. Vi håper dette magasinet gir våre lesere inspirasjon og et faglig løft resten av høsten og ut i det nye året! Johnny Johnsen daglig leder Sticos AS

3 INNHOLD Gjennomgang av bokføringsregelverket Nyheter i Statsbudsjettet Gaver til ansatte - side 30 - Normrente og skjermingsrente for Etterutdanning for regnskapsførere Derfor valgte vi Sticos Årsoppgjør Nye funksjoner i Sticos oppslag Risikostyring og internkontroll for regnskapsbyrå Oppdragsavtalen - en motor i regnskapsoppdraget Utskillelse av faste tekniske installasjoner Lønn til barn som arbeider i foreldres bedrift Obligatorisk tjenestepensjon Lønn til barn som arbeider i foreldres bedrift - side 26 - Gaver eller annen oppmerksomhet til ansatte Fradragsrett for merverdiavgift Etterutdanningskrav for regnskapsførere - side 16 - Utgitt av: Sticos AS Postboks 2934 Sluppen 7438 TRONDHEIM Telefon: Faks: Idé og utforming: Sticos AS Redaksjon og design: Sticos AS Foto: Scanstockphoto, Scanpix, Photo Alto og Sticos AS Redaksjonen fraskriver seg alt ansvar for eventuelle feil i magasinet. Alle kildehenvisninger må siteres tydelig.

4 Gjennomgang av bokføringsregelverket Bokføringsreglene har stor betydning for de aller fleste næringsdrivende i landet. Vi presenterer her en oversikt over de viktigste endringsforslagene. Finansdepartementet mottok i tiden etter at bokføringsloven med tilhørende forskrift trådde i kraft 1. januar 2005 (med en overgangsperiode til 1. januar 2006) flere henvendelser om krav i det nye bokføringsregelverket som ble opplevd som uklare eller urimelige. Bokføringsreglene har dessuten stor betydning for de aller fleste næringsdrivende i landet. På denne bakgrunn varslet Finansdepartementet i juni en gjennomgang og evaluering av reglene i bokføringsloven og bokføringsforskriften etter at regelverket hadde virket en tid. Oppdraget ble gitt til Bokføringsstandardstyret 2 på grunn av deres praktiske erfaring og faglige ekspertise på området. På grunnlag av egne erfaringer og innhentede høringsuttalelser har Bokføringsstandardstyret i løpet av gjennomgangen fremmet 3 delrapporter med forslag til endringer i bokføringsregelverket. Oppdraget til Bokføringsstandardstyret omfattet ikke vurdering av gjeldende krav til oppbevaringstid. I stedet har Skattedirektoratet og Økokrim på oppdrag fra Finansdepartementet vurdert kravet til oppbevaring av regnskapsmateriale (primærdokumentasjon) i 10 år. I det følgende gjennomgås konklusjonene i de tre delrapportene fra Bokføringsstandardstyret, samt Skattedirektoratet og Økokrim sine vurderinger av oppbevaringskravet. Delrapport I Godkjenningsordning for kassasystemer 3 Bokføringsstandardstyret foreslår at dagens regelverk om bruk av kassaapparat endres. Målet er at reglene på en bedre måte skal sikre at formålet, som er fullstendig registrering av kontantsalget og dokumentasjon av dette, oppfylles. Det er forholdsvis enkelt å manipulere mange av de kassasystemene som er på markedet, og dette blir også gjort. På denne bakgrunn har Sverige innført en egen lov om kassaregister som blant annet stiller krav om sertifisering av kassasystemene og gjentagende teknisk kontroll. Bokføringsstandardstyret konkluderer med at vi i Norge står overfor de samme problemstillinger som ligger til grunn for de svenske reglene. De vurderinger som er gjort i Sverige kan i stor grad overføres til norske forhold. Bokføringsstandardstyret har ikke tatt stilling til om de svenske reglene fullt ut bør innføres i Norge, eller om det kan tenkes andre mindre inngripende og kostnadskrevende løsninger som kan gi en tilfredsstillende sikkerhet. Delrapport II 4 og III 5 Forslag til endringer i bokføringsloven og bokføringsforskriften I delrapport II har Bokføringsstandardstyret prioritert de endringsforslagene som krever lovendring, samt enkelte forslag som kan medføre forenklinger for næringslivet. Delrapport III inneholder stort sett problemstillinger knyttet til dokumentasjon av bokførte opplysninger, sikring og sikkerhetskopiering av regnskapsmateriale, samt særregler for bank og forsikring. I det følgende gjennomgås stikkordsmessig hvilke endringer i bokføringsregelverket som er foreslått i delrapport II og III. 1. Brev av 30. juni 2006 til Skattedirektoratet 2. Brev av 13. november 2007 til Norsk Regnskapsstiftelse 3. Delrapport I datert 25. september Delrapport II datert 31. oktober Delrapport II datert 24. april STICOSMAGASINET 3/2009

5 Endringsforslag som letter byrdene for næringslivet Løpende utarbeidelse av spesifikasjoner i henhold til bokføringslovens 5 Endres fra skal utarbeides til skal kunne utarbeides for hver periode med pliktig regnskapsrapportering Dette forutsetter imidlertid at - dato for utarbeidelse skal framgå av spesifikasjonene - regnskapsperioder skal lukkes innen ajourholdsfristene - lukkingen skal gi betryggende sikring mot endring/sletting - beskrivelse av funksjonalitet for lukking skal foreligge Lettelser i kravet til dokumentasjon av medgått tid Kravene til lukking gjelder ikke når spesifikasjonene utarbeides løpende Kravet til spesifikasjon av intern tid begrenses til tid brukt på arbeidsoppgaver som ikke kan henføres til kunder/oppdrag Spesifikasjon av intern tid kan unnlates hvis omfanget av tjenester hvor vederlaget basert på medgått tid er ubetydelig (mindre enn 5 % av omsetningen eller mindre enn 10 % av tiden til den ansatte) Siste frist for utarbeidelse av timedokumentasjon settes til utgangen av den etterfølgende måned Inngående pakksedler i bygge- og anleggsvirksomhet Konsernregnskap Felles kunde-/leverandørkonto Spesifikasjon av unntaksvise kredittsalg Kravet til timeregistrering skal ikke gjelde i administrative enheter i konsern, ideelle organisasjoner og foreninger uten økonomisk formål. Det er et vilkår at disse utelukkende leverer tjenester internt og at vederlaget fastsettes på bakgrunn av kostnadsfordeling. Slike enheter må dokumentere prisfastsettelsen på annen måte Kravet til oppbevaring av inngående pakksedler i bygge- og anleggsbransjen fjernes Elimineringer og sluttposteringer ved utarbeidelse av konsernregnskap kan spesifiseres og dokumenteres særskilt I spesifikasjonen skal alle disposisjonene fremgå enkeltvis med dokumentasjonshenvisning. Dette er ikke til hinder for at disposisjonene kan dokumenteres direkte i spesifikasjonen Tilfeldige kjøp og salg kan spesifiseres på henholdsvis felles leverandørkonto eller felles kundekonto Opplysningsplikten må likevel kunne ivaretas med relevante identifikasjonskoder, slik at den enkelte leverandør/kunde kan identifiseres Bokføringspliktige som i hovedsak selger kontant trenger ikke føre kundespesifikasjon over eventuelle unntaksvise kredittsalg. De kan i stedet oppbevare kopier av salgsdokumentasjonen ordnet pr. kunde Det samme gjelder for tilsvarende salg til ledende ansatte Bruk av underspesifikasjoner Poster i spesifikasjonene av pliktig regnskapsrapportering kan framkomme i underspesifikasjoner. For eksempel vil en fakturajournal være en underspesifikasjon til bokføringsjournalen - forutsetter at kontrollsporet ivaretas ved at totalene i underspesifikasjonene er kontrollerbare mot de lovbestemte spesifikasjonene STICOSMAGASINET 3/ >>>

6 Endringsforslag som letter byrdene for næringslivet Bokføring i utenlandsk valuta Ved bokføring i annen valuta enn norske kroner, skal omregning foretas slik at det tilnærmelsesvis gir samme resultat som om bokføringen hadde skjedd i norske kroner Beløp som gjelder merverdiavgift skal i alle sammenhenger omregnes til kursen på dokumentasjonsdatoen Beløp som gjelder lønn skal i alle sammenhenger omregnes til kursen på utbetalingstidspunktet For beløp som gjelder merverdiavgift og lønn må kursen som er anvendt eller beløpet i norske kroner registreres Store enkelttransaksjoner i resultatregnskapet skal omregnes til transaksjonsdagens kurs Øvrige resultatposter skal omregnes minst en gang i året til gjennomsnittskurser Kravet om at balanseposter som ikke er pengeposter skal omregnes til transaksjonsdagens kurs opprettholdes Balanseposter som er pengeposter kan omregnes til balansedagens kurs Valgfrihet vedrørende oppbevaringsmedium Dokumentasjonsdato i salgsdokument Betalingsdokument som salgsdokumentasjon Dokumentasjonskrav ved formidling Omregningsdifferanser skal presenteres som en finanspost i resultatregnskapet Varetellingslister på papir kan også skannes for elektronisk oppbevaring Det samme gjelder timelister på papir i bygge- og anleggsvirksomhet For å unngå en rekke regnskapsmessige periodiseringer, kan salgsdokument som utstedes innen de ti første virkedagene i måneden angi siste dato i foregående måned som dokumentasjonsdato. Det forutsettes at varen eller tjenesten er levert på dette tidspunktet Ved utstedelse av salgsdokument på papir ved avgiftsfri utleie av fast eiendom, kan dokumentasjonsdato settes lik forfallsdato Salg av ikke-avgiftspliktige tjenester som leveres løpende kan dokumenteres med betalingsdokumentasjon og avtale Ikke-avgiftspliktige medlemskontingenter i ideelle organisasjoner mv. som regnskapsmessig anses opptjent på betalingstidspunktet, kan dokumenteres med betalingsdokumentasjon Når en formidler utsteder salgsdokument til kjøper på vegne av selger, skal en gjenpart av salgsdokumentet oversendes til selger Formidler kan utstede avregning til selger for dennes del av salget. Slik avregning skal for den enkelte selger inneholde de opplysningene som er angitt i salgsdokumentet til kjøper Oversendelse av salgsdokument eller avregning til selger kan unnlates dersom selger utsteder et særskilt salgsdokument til formidler, på grunnlag av en skriftlig undertegnet avtale om dette. Selgers salgsdokument skal tydelig merkes FORMIDLING-IKKE KJØPSDOKUMENTASJON og ha en henvisning til avtalen 6 STICOSMAGASINET 3/2009

7 Endringsforslag som letter byrdene for næringslivet Dokumentasjon av kontantsalg fra detaljist Ved kontantsalg av varer og tjenester beregnet for videresalg eller som direkte innsatsfaktor i produksjon eller tjenesteleveranse, kan selger unnlate å påføre kjøpers navn på salgsdokumentet når: - det benyttes betalingskort og beløpet ikke overstiger kr det betales med kontanter og beløpet ikke overstiger kr 1000, - unntatt ved salg av drivstoff Unntakene fra kravet til kassaapparat Enkeltinnslag på kassaapparat kan angis pr. varegruppe dersom detaljert beskrivelse av art er vanskelig å gjennomføre. Selger plikter å utstede ytterligere spesifikasjon hvis kjøper ber om det Ved ambulerende og sporadisk kontantsalg, kan salget som et alternativ til dagens unntaksregler, dokumenteres med oppstilling av ut- og innleverte varer og kontanter Salg fra automater kan dokumenteres med avstemming mellom opptalte kontanter og registrerte salg etter automatens telleverk, eller beregnet salg ut fra andre registrerte opplysninger i automaten Salg fra andre ubetjente salgssteder kan dokumenteres med forhåndsnummererte konvolutter eller innbundet bok der sidene er forhåndsnummerert Salg fra automater eller ubetjente salgssteder kan alternativt dokumenteres med lister som viser beregnet salg ut fra endring i varebeholdning Dokumentasjon av kontante kjøp Dokumentasjon av reise- og oppholdsutgifter Oppbevaring av regnskapsmateriale i utlandet Finansieringsvirksomhet Forsikringsselskaper Unntaksregelen for dokumentasjon av inngangspenger og garderobeavgift gjøres generell Når det betales med betalingskort, er kjøper tilstrekkelig legitimert på kjøpsdokumentasjonen når kontoutskrift vedlegges I de tilfeller kjøpers navn ikke framkommer av dokumentasjonen og formålet eller bruksområdet for varen eller tjenesten klart framgår, trenger ikke kjøper å påføre ytterligere opplysninger utover å datere og signere dokumentasjonen Dersom dokumentasjonen består av flere reisedokumenter, kan påføring av opplysninger på hvert dokument om hvem utgiftene omfatter, hva formålet med reisen har vært og hvilke arrangement den reisende har deltatt på, erstattes av en gjensidig henvisning mellom dokumentene Elektronisk regnskapsmateriale kan oppbevares i Danmark, Finland, Island eller Sverige uten at det må søkes om dispensasjon Kontoutskrift og sluttsedler kan benyttes som salgsdokument og fortløpende nummerering kan erstattes av angivelse av kontonummer og et fortløpende nummer på kundenivå Fagsystemet kan benyttes for å utarbeide kunde- og leverandørspesifikasjoner for kunder med kontoforhold Polisedokument kan benyttes som salgsdokument og fortløpende nummerering kan erstattes av angivelse av polisenummer/forsikringsavtalenummer og termin Fagsystemet kan benyttes for å utarbeide kunde- og leverandørspesifikasjoner når kravene i forsikringsavtaleloven og forsikringsvirksomhetsloven er oppfylt STICOSMAGASINET 3/ >>>

8 Endringsforslag som kan medføre ytterligere krav Krav til nummerering av bilag Dokumentasjon av bokførte opplysninger skal være nummerert eller identifisert på annen måte - for de fleste praktiske formål vil slik identifikasjon bestå i at dokumentasjonen (bilagene) nummereres Krav til språk Oppbevaring av pakksedler Krav til oversettelse av regnskapsmateriale Det kan benyttes ulike identifikasjonsserier for de forskjellige bilagsartene Dokumentasjon som utarbeides av den bokføringspliktige, for eksempel salgsdokument, skal være på norsk, svensk, dansk eller engelsk Kopi av utgående pakksedler som følger varen eller sendes til kjøper på annen måte, for eksempel , faks eller brev, skal oppbevares av selger i 3 år og 6 måneder Kontrollmyndighetene kan kreve at regnskapsmateriale som ikke er på norsk, svensk, dansk eller engelsk blir oversatt til ett av disse språkene - vil for eksempel gjelde inngående fakturaer i et annet språk Dokumentasjon av timebestillinger Krav til prosjektregnskap Spesifikasjon av merverdiavgift Tidspunkt for utstedelse av salgsdokument Dokumentasjon av kjøp utlagt av ansatt Korreksjon av kontantsalg Også drop-in -timer skal registreres på samme måte som ordinære timebestillinger i timebestillingsbok eller lignende Dokumentasjonen av timebestillinger skal uansett bransje så vidt mulig opplyse hvem som skal utføre tjenesten Skal kunne utarbeides for hver periode med pliktig regnskapsrapportering, og ikke sjeldnere enn hver 4. måned Prosjektkode for prosjekter innen bygge- og anleggsvirksomhet skal framgå av bokføringsspesifikasjonen, kontospesifikasjonen og prosjektregnskapet Inngående og utgående merverdiavgift skal spesifiseres pr. transaksjon i kontospesifikasjonen Leveranser som faktureres månedlig, må faktureres innen 10 virkedager i måneden etter leveringsmåneden, og ikke 15 som i dag Tjenester som leveres etter anbud og som faktureres etter avtalte betalingsplaner, må minimum faktureres hver annen måned Når en ansatt kjøper varer som er beregnet på videresalg eller innsatsfaktor på vegne av sin arbeidsgiver, gjelder kravene og unntakene til påføring av kjøpers (arbeidsgivers) navn på salgsdokumentet, tilsvarende som om kjøpet ble foretatt av den bokføringspliktige Det samme gjelder registrering i leverandørspesifikasjonen Dersom korreksjon av kontantsalg gjelder tidligere registrert salg, skal det foreligge ytterligere dokumentasjon som underbygger korreksjonen Krav til dokumentasjon av korrigeringer gjelder ogsåved opplæring Kontantsalg på idrettsarrangementer, konserter og lignende Tilbakebetaling til kunde skal dokumenteres med kundens signatur Ved dokumentasjon av salg på idrettsarrangementer, konserter og lignende skal dokumentasjonen også inneholde ut- og innleverte varer (i tillegg til kontanter) 8 STICOSMAGASINET 3/2009

9 Endringsforslag som kan medføre ytterligere krav Serveringssteder Kontantsalg skal registreres fortløpende selv om betaling først skjer når gjesten går Frisørvirksomhet Det skal føres oversikt over personalets og eieres tilstedeværelse (personaljournal) Klipp skal registreres separat fra øvrige behandlingstjenester Det skal føres oversikt over personalets og eieres tilstedeværelse (personaljournal) Bilverksteder Det skal føres oversikt over personalets og eieres tilstedeværelse (personaljournal) Endringsforslag som klargjør regelverket Definisjon av begrepet ledende ansatte Oppbevaring av regnskapsmateriale Timelister i bygg- og anleggsvirksomhet Merverdiavgifts-spesifikasjon Salgsdokumentets innhold Omfatter daglig leder, butikksjefer, avdelingssjefer og andre ansatte som har bestemmende myndighet over prisfastsettelsen knyttet til eget kjøp av varer og tjenester Regnskapsmateriale på papir kreves ikke oppbevart dersom det skannes for elektronisk oppbevaring Dagens krav til oppbevaring av de originale timelistene opprettholdes Generell dispensasjonsadgang der det skal legges vekt på omfang, kostnader og implementering av intern kontroll Krav til å kunne forklare eventuelle forskjeller mellom beregnet grunnlag utgående og inngående merverdiavgift i henhold til kontospesifikasjonen og innberettet avgiftsgrunnlag - dette vil gjelde direkteført merverdiavgift Det presiseres at dokumentasjonsdato er dato for utsendelse av dokumentet med mindre annet er bestemt Dokumentasjon av uttak Dokumentasjon av betalingstransaksjoner Utstedelse av salgsdokument Adgangen til merking på annen måte som alternativ til nummerering av salgsdokumentet erstattes med dispensasjonsmulighet Dokumentasjon av uttak skal utstedes snarest mulig etter uttakstidspunktet og senest innen ti virkedager i måneden etter uttaket Dokumentasjon av betalingstransaksjoner skal i tillegg til betaler og mottaker av betalingen, inneholde beløp og dokumentasjonsdato Salgsdokumentet skal uoppfordret oversendes kjøperen dersom ikke annet er avtalt Salgsdokument som utstedes på papir, skal utstedes med en papir- og trykkvalitet som sikrer lesbarheten i hele oppbevaringsperioden Omvendt fakturering kan bare skje dersom det er kjøper som alene besitter hele eller deler av materialet for beregning av omfang, vekt, kvalitet eller lignende som grunnlag for utbetaling av provisjon eller annet vederlag til selgeren Ved bygge- og anleggskontrakter hvor det ikke mottas delbetalinger, kan salgsdokumentet utstedes senest innen en måned etter at arbeidet er fullført STICOSMAGASINET 3/ >>>

10 Endringsforslag som klargjør regelverket Filformatets egenskaper ved elektronisk oppbevaring Oppbevaring av regnskapsmateriale i utlandet Sikkerhetskopiering Dokumentasjon som utstedes og oppbevares elektronisk skal være i et filformat som ikke enkelt lar seg redigere i allment kjente sluttbrukerverktøy for tekstbehandling, regneark, e-post mv. uten at endringen framgår direkte av dokumentasjonen Bokføringspliktige som driver virksomhet i utlandet og som har anledning til å oppbevare regnskapsmateriale i utlandet, må som et minimum følge oppbevaringstiden etter bokføringslovgivningen. Dette gjelder selv om oppbevaringstiden er kortere etter det aktuelle landets lovgivning Regnskapsmateriale på papir må oppbevares til det er tatt sikkerhetskopi av den skannede versjonen Sikkerhetskopiering må skje så ofte som virksomhetens og transaksjonenes art og omfang tilsier og innen utløpet av ajourholdsfristene. Det skal foreligge en fortegnelse over regnskapsmateriale som er sikkerhetskopiert. Fortegnelsen skal oppbevares i 10 år 10 STICOSMAGASINET 3/2009

11 Skattedirektoratets utredning vedrørende oppbevaringstid 6 Skattedirektoratet viser til at flere hensyn taler mot en redusert oppbevaringstid for primærdokumentasjon. Blant annet vises det til at en nedkorting av oppbevaringstiden i praksis vil betinge vesentlige lovendringer på skatte- og avgiftsområdet. Det er lite hensiktsmessig å oppstille en kortere oppbevaringstid for regnskapsmateriale enn den perioden hvor skatte- og avgiftsmyndighetene har adgang til å foreta skatte- og avgiftsendringer. Ved vurderingen av kravet til oppbevaringstid bør det også ses hen til de alminnelige strafferettslige foreldelsesfrister. Skattedirektoratet anfører subsidiært at man ved redusert oppbevaringstid bør ha mulighet til å pålegge lengre oppbevaringstid i enkelttilfeller. Skattedirektoratet viser imidlertid til at behovene for oppbevaring i enkelttilfeller, tilsier at unntakene vil bli mange og omfattende. Det vil derfor være enklere og mer praktisk å opprettholde dagens generelle krav til 10 års oppbevaringsplikt på all primærdokumentasjon i regnskapet. Økokrims uttalelse vedrørende oppbevaringstid 7 Økokrim fraråder å redusere oppbevaringsplikten for regnskapsmateriale, og mener dette vil medføre økt økonomisk kriminalitet. Samtidig vil mulighetene for å straffeforfølge slik kriminalitet og å inndra utbytte av straffbare handlinger, bli redusert. En slik utvikling vil innebære et meget uheldig signal i en tid hvor anerkjennelsen av viktigheten av korrekt bokføring, blant annet særlig av kontrollhensyn, ellers er økende. Videre saksgang Delrapport II og rapportene fra Økokrim og Skattedirektoratet ble sendt på høring 22. desember 2008, med frist for å avgi merknader innen 20. mars Delrapport III ble sendt på høring 8. juni 2009 med høringsfrist 1. september Finansdepartementet har i skrivende stund ikke fremmet noen proposisjon overfor Stortinget med foreslåtte endringer i bokføringsregelverket. Det er derfor foreløpig usikkert hva de endelige endringene vil gå ut på og når disse vil gjelde fra. Det er imidlertid antatt at endringene tidligst kan tre i kraft fra 1. januar Tekst: Atle Mæhlum Rådgiver Sticos fagavdeling 6. Skattedrirektoratets utredning datert 10. juni Økokrims uttalelse datert 5. oktober 2008 HAR DIN BEDRIFT GODE RUTINER FOR REISEOPPGJØR Ved å benytte Sticos konvolutt for reiseregning får du samlet alle reisebilag på ett sted. Et praktisk redskap for den som er på tjenestereise, for lønnsansvarlig og for regnskapsfører. Konvolutten har påtrykt skjema for reiseregning, er ferdig hullet og tilpasset A4 ringperm. Den har selvklebende lukking, som kan brukes flere ganger. Reiseregningen tilfredstiller lovens krav til innberetning slik at man kan være trygg på at all nødvendig informasjon blir registrert. Samtidig er det avsatt plass for regnskapsførers kontering. Bestill på STICOSMAGASINET 3/

12 Nyheter i Statsbudsjettet for 2010 Regjeringen la 13. oktober frem sitt forslag til statsbudsjett for Vi vil her redegjøre for de viktigste endringene og nyhetene innenfor områdene skatt, avgift, folketrygd og regnskap mv. Sticos presiserer at dette er regjeringens forslag til statsbudsjett, og at den videre behandlingen i Stortinget kan medføre endringer. Vi kommer tilbake med utfyllende informasjon om endelig vedtatte regler for 2010 i SticosMagasinet nr 1/2010 Trygderett Regjeringen ønsker å motivere eldre til å stå lenger i arbeid og øke lønnsomheten ved å kombinere arbeid og pensjon. Fra 1. januar 2008 ble inntektsprøving av pensjon for 67-åringene opphevet og samme endring ble gjennomført for 68-åringene året etter. Regjeringen foreslår å utvide ordningen i 2010 til også å gjelde for personer mellom 69 og 70 år. Etter dette vil det ikke lenger være inntektsgrenser for mottakere av alderspensjon. Arbeidsgiveravgift Nye regler for foretak som driver arbeidsutleie Foretak som driver arbeidsutleie skal fra 2010 betale arbeidsgiveravgift i den sonen der hoveddelen av arbeidet utøves, selv om dette ikke er den sone der virksomheten er registrert. Bakgrunnen for endringen er at en ønsker å hindre uønskede tilpasninger til lokaliseringskriteriet for foretak som driver arbeidsutleie. Etter endringen vil det gjelde en tilsvarende ordning for disse som den som gjelder for såkalte ambulerende virksomheter. Avgiftsunntak for ansatte på skip på norsk kontinentalsokkel Det gis unntak fra arbeidsgiveravgiftsplikten for ytelser til ansatte på skip på norsk kontinentalsokkel som ikke er medlem i Folketrygden. Endringen foreslås med virkning fra og med inntektsåret Merverdiavgift Oppfølging av Kulturmomsutvalgets utredning Kulturmomsutvalget la i februar 2008 frem sin rapport (NOU 2008:7), der de foreslo en bred utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet. Forslaget har siden vært på høring, og basert på høringsuttalelsene og Finansdepartementets egne vurderinger legger Regjeringen nå opp til en ny høringsrunde før et lovforslag sendes Stortinget. Departementet tar sikte på at lovendringene kan vedtas med ikrafttredelse 1. juli Finansdepartementet signaliserer at de vil foreslå å videreføre avgiftsunntaket for teater, opera, dans og revy samt billetter til musikkfestivaler, konserter og fri scenekunst som stand-up. Departementet vil derimot innføre merverdiavgift med 8 % på inngangsbilletter til museer, gallerier, fornøyelsesparker og opplevelsessentra. Også inngangsbilletter til idrettsarrangement og rett til å utøve idrett foreslås gjort avgiftspliktig, men avgrenses på en måte som skal sikre at bare den mest profesjonelle delen av idretten blir omfattet av merverdiavgiftsutvidelsen. Dette gjelder bl.a. aktører som driver treningssentre og golfanlegg samt de deler av idretten som har stor publikumstilstrømning og store billettinntekter. Avgrensningene skal sikre at idrettslag som baseres på frivillighet/ulønnede aktiviteter fortsatt blir unntatt fra avgiftsplikten i størst mulig grad. Dette kan gjøres på flere måter, bl.a. drøftes det en økning av registreringsgrensen som i dag er kr , eller innføring av en frivillig registreringsordning for 12 STICOSMAGASINET 3/2009

13 idrettslag (aktuelt ved investering i større idrettsanslegg). Det vurderes også innført overgangsordning i forhold til å sikre fradrag for inngående merverdiavgift påløpt før ikrafttredelse 1. juli Momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner Det foreslås en ny kompensasjonsordning for merverdiavgift for frivillige organisasjoner som trer i kraft 1. januar Den tidligere momskompensasjonsordningen for tjenester innlemmes i den nye ordningen. Skatt Finansiering av hjemme-pc med bruttolønnstrekk opphører fra 13. oktober 2009 Regjeringen går i statsbudsjettet inn for å avvikle ordningen med at arbeidstaker skattefritt kan finansiere egen PC ved trekk i bruttolønn. Ordningen fjernes for nye avtaler mellom arbeidstaker og arbeidsgiver som inngås 13. oktober 2009 eller senere. Regjeringen vil gi en overgangsregel slik at bruttotrekkadgangen opprettholdes for avtaler som ble inngått før 13. oktober Trekkadgangen etter 12. oktober 2009 bortfaller likevel for tidligere inngåtte avtaler som forlenges eller på annen måte utvides etter dette tidspunktet. Regjeringen foreslår ingen endringer i skattefritaket for privat bruk av utstyr finansiert av arbeidsgiver. Arbeidsgivere kan dermed fortsatt utplassere hjemme-pc hos ansatte som har tjenstlig behov for dette, uten at det utløser skatteplikt. Avvikling av ordningen med bruttolønnstrekk gjennomføres ved en endring i Finansdepartementets skatteforskrift Formuesverdsetting av boliger, fritidsboliger og næringseiendom Regjeringen foreslår å innføre et arealbasert system for formuesverdsetting av bolig. Forslaget innebærer at det etableres en sjablon for fastsettelse av omsetningsverdi basert på kvadratmeterpriser som varierer med boligens geografiske beliggenhet, alder, størrelse og type (enebolig, småhus eller leilighet). Ligningsverdi av primærbolig (egen bolig) fastsettes til 25 prosent av omsetningsverdi. Ligningsverdien for sekundærbolig (andre boliger som ikke defineres som fritidseiendom eller næringseiendom) økes til 40 prosent av omsetningsverdi. Regjeringen foreslår at det innføres et tilsvarende arealbasert system for formuesverdsetting av næringseiendom som ikke leies ut. Ligningsverdien fastsettes til 40 prosent av anslått markedsverdi, det vil si eiendommens areal multiplisert med den beregnede kvadratmetersatsen. Ligningsverdien av fritidseiendommer foreslås oppjustert med 10 prosent. Formuesskatt Blant annet på bakgrunn av forslaget om omlegging av formuesverdsettingen for eiendom, foreslår regjeringen at bunnfradraget i formuesskatten økes fra kr til kr for enslige. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er bunnfradraget det dobbelte. Øvrige foreslåtte endringer på skatteområdet Innslagspunktet for toppskatt økes fra kr til kr i trinn 1 og fra kr til kr i trinn 2. Personfradraget øker fra kr til kr i klasse 1 og fra kr til kr i klasse 2. Øvre grense i minstefradraget i lønnsinntekt økes fra kr til kr Øvre grense i minstefradraget i pensjonsinntekt økes fra kr til kr Fradraget for fagforeningskontingent økes fra kr til kr Den skattefrie nettoinntekten som kommer inn under skattebegrensningsregelen økes fra kr til kr for enslige og fra kr til kr for ektepar. Ligningsverdien av egen bolig skal ikke lenger påvirke beregnet skatt etter skattebegrensningsregelen. Fristene for å betale tilleggsforskudd på skatt samordnes til 31. mai. Fristen er i dag 30. april for lønnstakere og pensjonister og 31. mai for næringsdrivende. Personer som tar opphold på Svalbard og anses bosatt der etter Svalbardskatteloven, skal skattlegges for aksjegevinster mv. i forbindelse med utflyttingen fra fastlandet. Det foreslås at endringen skal tre i kraft fra og med 13. oktober Fra 2010 vil andelshavere i nye boligselskap skattlegges for boligselskapets inntekter og formue fra tidspunktet for overtagelsen av boligen. I dag skattlegges andelshaverne først når boligselskapet har ferdigstilt minst halvparten av boenhetene pr 1. januar. Det innføres en hjemmel for å beskatte engangsutbetaling fra pensjonsspareavtale etter lov om individuell pensjonsordning. >>> STICOSMAGASINET 3/

14 Nye tiltak mot økonomisk kriminalitet Som en oppfølging av Skatteunndragelsutvalgets utredning foreslår regjeringen en rekke tiltak: For å redusere bruken av kontanter foreslås det å nekte fradragsrett for kostnader som ikke er betalt via bank, hvis beløpet er over kroner. Forslaget omfatter både nektelse av inntektsfradrag etter skatteloven og fradrag for inngående avgift etter merverdiavgiftsloven. Endringene foreslås å gjelde fra 1. januar Videre foreslås det at den som kjøper tjenester eller varer sammen med tjenester, skal kunne bli gjort medansvarlig for skatt og merverdiavgift som er unndratt av den som leverer tjenesten. Forslaget gjelder omsetning der kjøpesummen overstiger kroner og kjøperen ikke har betalt via bank. Endringene foreslås å gjelde fra 1. januar Økokrim gis en utvidet adgang til å videreformidle opplysninger om mistenkelige transaksjoner mottatt etter hvitvaskingsloven til skatteetaten og toll- og avgiftsetaten. Revisor pålegges å sende kopi til skatteetaten av nummererte brev til den revisjonspliktige som begrunner hvorfor næringsoppgaven eller kontrolloppgaven Normrente og skjermingsrente for 2009 Normrente Når arbeidsgiver har gitt eller formidlet lån i arbeidsforhold til rimelig rente, skal rentefordel beregnes. Rentefordelen settes til differansen mellom den rente arbeidstakeren betaler og en normrentesats som fastsettes av Finansdepartementet hver annen måned. ikke er underskrevet. Skatte- og avgiftsmyndighetene skal kunne gi opplysninger til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet Lovfesting av at skattyter skal opptre lojalt og aktsomt, samt innføring av nye bestemmelser i skatte- og avgiftslovgivningen om alminnelig opplysningsplikt. Presisering i ligningsloven av at toårsfristen for endring av ligningen ikke gjelder i de tilfeller hvor skattyteren har unnlatt å gjøre ligningsmyndighetene oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret som han er, eller burde være, klar over. Tekst: Magne Olufsen Rådgiver Sticos fagavdeling Skjermingsrente Dersom en person gir et lån til et selskap som omfattes av aksjonærog deltakermodellen, skal det beregnes en ekstraskatt på lånerenter utover et visst nivå (skjermingsrenten). Skjermingsrenten fastsettes av Skattedirektoratet på grunnlag av rentesatsen som publiseres av Norges Bank de datoene som følger av Finansdepartementets skatteforskrift. For 2009 er det fastsatt følgende satser for normrente og skjermingsrente: Tidsrom Normrente for rimelige lån i arbeidsforhold Skjermingsrente på lån til selskaper ,00 % 2,5 % ,25 % 1,7 % ,25 % 1,4 % ,75 % 1,4 % ,25 % 1,0 % ,00 % 1,3 % 14 STICOSMAGASINET 3/2009

15 Sticos Årsoppgjør - for alle selskapstyper Full support Alt i en pakke Enkelt å komme i gang Sticos årsoppgjør er et brukervennlig og komplett årsavslutningsprogram for alle selskapstyper. Programmet har alt du trenger og samtidig får du markedets beste supportavtale med fri brukerstøtte det første året om du står fast eller er usikker. Enkelt, trygt og effektivt! Interessert? Ta kontakt på

16 Siste innspurt for å oppfylle autorisasjonskravet 1. januar er fristen for autoriserte regnskapsførere til å dokumentere at de har overholdt kravene til etterutdanning. Vårt inntrykk er at det er fortsatt mange som mangler timer. Kursansvarlig hos Sticos AS, Hanne Moen, forteller om stor pågang på Sticos kurs denne høsten etter at Kredittilsynet i sommer sendte ut brev til alle autoriserte regnskapsførere om kravet til etterutdanning. - Det er mange som ennå mangler timer i forhold til 3-årsregelen, forteller Moen. Vi har daglig telefoner fra autoriserte regnskapsførere som trenger flere timer etterutdanning innen Kredittilsynets krav til etterutdanning ble skjerpet fom 1. juli 2006 og skal foregå i henhold til følgende retningslinjer: Regnskapsførerforskriften 4-1: Autoriserte regnskapsførere er underlagt krav om etterutdanning. For å benytte yrkesbetegnelsen autorisert regnskapsfører må regnskapsfører til enhver tid kunne dokumentere minst 77 timer etterutdanning i løpet av de tre foregående kalenderår. Etterutdanningen skal minst omfatte: 21 timer finansregnskap hvorav minst 7 timer innenfor bokføringsregelverket 21 timer skatterett/avgiftsrett 14 timer fra regnskapsfører-regelverket og god regnskapsføringsskikk 7 timer rettslære 14 timer øvrig godkjent etterutdanning* * Inntil 14 timer kan enten benyttes til fordypning innenfor de fire hovedområdene, eller benyttes til obligatoriske emner som inngår i plan for bachelorstudium i økonomi og administrasjon vedtatt av NRØA. Oppfylling av etterutdanningskravet må kunne dokumenteres fra og med det fjerde året etter at regnskapsfører fikk sin autorisasjon. Regnskapsfører må ved kursbevis eller tilsvarende dokumentasjon kunne fremvise en samlet oppstilling over hvordan etterutdanningskravet er oppfylt. Denne dokumentasjonen pliktes oppbevart i 10 år og skal minst angi: 1. navn på den som arrangerer kurset 2. emneområde 3. kort beskrivelse av kursets innhold 4. kursdato og varighet. De overnevnte etterutdanningskrav erstatter tidligere regler med virkning fra 1. juli I den forbindelse gjelder følgende overgangsregel, gitt i regnskapsførerforskriften 6-1 tredje ledd: Fristen for å dokumentere etterutdanning som nevnt i 4-2, jf. 4-1 første og annet ledd, er 1. januar 2010 for regnskapsførere autorisert før 1. januar Som en overgangsregel for disse, har Kreditttilsynet åpnet for at etterutdanning gjennomført etter 1. juli 2006 også medregnes pr Dere som ennå ikke har fullført etterutdanningskravet for de siste 3 årene har nå kun kort tid igjen på å gjennomføre de siste oppdateringstimene. Sticos Kurs har kurs innen alle de påkrevde fagområdene. Vi har ennå ledige kursplasser i høst, både i Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger, sier Hanne. -Ta kontakt med oss for et uforpliktende tilbud. Vi skreddersyr kurspakker for ditt behov. Du når oss på telefon eller kurs@sticos.no, avslutter Moen. Kursavdelingen hos Sticos hjelper deg gjerne på riktig kurs. F.v. Laila Skarsvaag, Hanne Moen og Merete Tyskø. 16 STICOSMAGASINET 3/2009 Mer informasjon om våre kurs finner du på

17 Kundemøtet: Derfor valgte vi Sticos Årsoppgjør Sticos Årsoppgjør har mange fornøyde brukere. Vi har tatt en prat med en av dem, Svein Håkonsen hos Tysvær Regnskap ANS. - Vi har vært brukere på Sticos Årsoppgjør siden 2002, og er godt fornøyd med programmet, forteller Håkonsen. Vi er 4 brukere og utfører til sammen omkring årsregnskap årlig. Blant våre kunder finner du et bredt spekter bransjer, alt fra entreprenører, varehandel, eiendom, helseforetak, landbruk, kiosker, golfbaner og bilbransjen.vi jobber med alle mulige selskapstyper og tar årsoppgjør både for AS, ANS, DA, NUF og enkeltpersonforetak. Vi spør om hvorfor Sticos Årsoppgjør ble valgt i sin tid? - Vi valgte Sticos Årsoppgjør etter å ha vært på kurs i årsavslutning hos Sticos. Kursholderen fra Sticos var troverdig og imøtekommende, og da vi fikk presentert programmet, fikk vi også meget god oppfølging. Mange av kursene vi har vært på hos Sticos har vist seg å være veldig praktiske, og ikke så teoretiske som mange andre leverandører. Det ser vi gjenspeiler seg også i den programvaren dere leverer! Godt fornøyd med support Håkonsen forteller videre: - Vi er meget godt fornøyd med Sticos som leverandør. Noe av det som fenger oss mest, er den gode kontakten vi får med de som jobber i Sticos. Dere stiller alltid opp og gir respons akkurat når vi trenger det, uansett når på dagen vi ringer. Vi har gjennom de senere årene blitt kunde på flere av Sticos øvrige produkter, og også der opplever vi meget god support når det er noe vi lurer på. Kombinasjonen av den enkle søkefunksjon i Sticos Oppslag, god support og brukervennligheten i Sticos Årsoppgjør er noe vi setter stor pris på å ha tilgjengelig i arbeidsdagen. - Vi har også benyttet oss av fjernhjelp. Det er enkelt og veldig greit å kunne overlate pcen til ekspertisen når det er noe vi ikke får til datateknisk. Effektivt er det også, i og med at man ikke lenger trenger å oversende filer og datasett for å kunne få hjelp. Flere av våre leverandører innen inkasso praktiserer også det samme, og for oss så fungerer dette meget bra. Praktiske kurs Når vi spør om hvordan medarbeiderne i Tysvær regnskap holder seg oppdatert innen fagområdet sitt så svarer Håkonsen følgende: - Vi er medlemer av NARF og har fordeler av å delta på kurs som de arrangerer for sine medlemmer. Men vi deltar også på Sticos kurs, da vi opplever deres kurs som gode og praktisk anvendbare. Kurs i årsavslutning er f.eks noe vi har deltatt på flere ganger. autorisert regnskaps- og inkassoselskap tilbyr komplette regnskapstjenester og inkassotjenester, i tillegg til hjelp ved oppstart av selskaper. lokalisert i Førresfjorden i Tysvær kommune 7 ansatte Sticos har god kompetanse Til slutt ønsket vi å høre hvilken oppfatning Håkonsen sitter igjen med av Sticos som bedrift. - Vi har inntrykk av at dere er få, men veldig effektive. Utviklingen på de program vi abonnerer på har vært meget bra. Vi har gjennom flere år hatt både Sticos Oppslag og Sticos Hurtiginfo i tillegg til årsoppgjørsprogrammet. Sticos Årsoppgjør har kommet med stadig mer innhold og produktet har blitt bedre og bedre å bruke. Vi oppfatter Sticos som en bedrift som har god kompetanse innen regnskap, og som kan være en god støttespiller for alle regnskapskontor, sier Svein Håkonsen avslutningsvis. STICOSMAGASINET 3/

18 Nye funksjoner i lovdelen i Sticos Oppslag Sticos og Gyldendal Rettsdata har nylig inngått en samarbeidsavtale. Som en del av denne avtalen har lover og forskrifter i Sticos Oppslag siden juni 2009 blitt levert fra Gyldendal Rettsdata. Ett av målene med omleggingen har vært å forbedre presentasjonen av lover og forskrifter i oppslagsverket, herunder at utskrifter fra lovdelen vil bli forbedret. Som ledd i samarbeidet med Gyldendal Rettsdata er lovdelen i PC-versjonen fra oktober utvidet med utfyllende lovkommentarer. Kommentarene viser til rettsavgjørelser, forarbeider, forskrifter og annen relevant juridisk litteratur og er skrevet av jurister som er blant landets fremste eksperter på sine respektive lovområder. Med dette utvidede innholdet er Sticos Oppslag mer komplett enn noensinne. Lovdelen har også fått kryssreferanser innad i lovteksten. Videre er linker til relaterte forskrifter, uttalelser og emner lagt inn som knapper under den enkelte paragraf/lov. Klikk på knappene for å se de aktuelle referansene. Du kan velge å skjule lovkommentarer og knapper ved å klikke på knappen Skjul noter og knapper. Disse nyhetene i lovdelen vil etter hvert også bli innarbeidet i Sticos Oppslag for web. Den siste versjonen av Sticos Oppslag er også endret litt når det gjelder layout mv., for å gjøre produktet enda mer brukervennlig. 18 STICOSMAGASINET 3/2009

19 Sticos Personal - din personalhåndbok på nett Spar tid og ressurser Alltid oppdatert Enkelt og oversiktlig Sticos Personal er personalhåndboken på nett som er nyttig for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Her finner du alltid oppdaterte lover og regler, og du kan legge inn interne bestemmelser og rutiner. Sticos Personal har en egen HMS-del for oppfølging av lovfestede HMS-krav. Programmet inneholder forslag til bl.a. gjennomføring av vernerunde, utarbeidelse av handlingsplaner og dokumentasjon. Enkelt og klart til bruk. Interessert? Ring eller se

20 Risikostyring og internkontroll for regnskapsbyrå 1. Januar 2009 trådte den nye forskriften om risikostyring og internkontroll i kraft. Kravene i forskriften skal være gjennomført innen utløpet av året. Hva har dette å si for deg som regnskapsfører, og hvilke praktiske konsekvenser har dette for ditt kontor eller din arbeidsplass? Vi vil i det følgende redegjøre for hvordan et regnskapskontor på en best mulig måte skal kunne tilpasse seg den nye forskriften, med tips til hvordan dette kan gjøres i praksis. For en detaljert gjennomgang av de ulike krav som gjelder, henvises det til Forskrift om risikostyring og internkontroll, samt Veiledning til forskriften utgitt av Kredittilsynet (Rundskriv 3/2009) Opphever gammel forskrift Den gamle internkontrollforskriften fra 1997 var i utgangspunktet rettet mot banker, forsikringsselskaper og verdipapirforetak. Den ble senere også gjort gjeldende for blant annet eiendomsmeglerforetak. Den nye forskriften er i tillegg gjort gjeldende overfor regnskapsførerselskaper og inkassoforetak. Kredittilsynet har uttalt 1 at internkontrollforskriften har vist seg å være et hensiktsmessig virkemiddel for at foretak under tilsyn skal ha en hensiktsmessig og betryggende internkontroll. Hvem som omfattes Regnskapsførerbransjen er preget av noen få store, og svært mange små foretak, herunder en stor mengde enkeltpersonsforetak. Regelverket er allerede stort og Desember 2007 Om endring av internkontrollforskriften av 20. juni 1997 nr Om klargjøring av kontrollansvar, dokumentasjon og bekreftelse av den interne kontroll, s 3 komplisert, og det kan være krevende for de fleste å forholde seg til ytterligere krav. Forskrift om risikostyring og internkontroll omfatter regnskapsførerselskaper, mens regnskapsvirksomheter som drives som enkeltpersonforetak ikke er omfattet. Disse er imidlertid allerede omfattet av krav til internkontroll og risikovurderinger gjennom regnskapsførerloven og god regnskaps- førings- s k i k k. D i s s e kravene er riktignok noe mindre omfattende, men en god del vurderinger og kontroller vil måtte gjøres også for enkeltpersonforetak. Dette medfører samtidig at de selskapene som nå kommer inn under den nye forskriften, allerede skal ha på plass risikovurderinger og internkontroll gjennom kravene i GRFS, og sånn sett burde være godt forberedt til å implementere de nye kravene de pålegges gjennom forskriften. «man skal etablere internkontrollen som en integrert del av den løpende driften» Konsekvensen for en oppdragsgiver av at regnskapsfører ikke har tilfredsstillende risikostyring og internkontroll, kan være betydelige praktiske problemer og økonomisk tap. For eksempel vil de ansatte i et foretak bli rammet dersom et regnskapskontor blir ute av stand til å utbetale lønninger på vegne av oppdragsgiveren. Det er blant annet av hensyn til allmenheten at også de minste regnskapsførervirksomhetene omfattes av krav på dette området. Drivkraften Kravene i den nye forskriften må oppfylles for å kunne drive et regnskapsbyrå. Dette vil i seg selv fungere som en motivasjon for de fleste. Det er en viss risiko for at det i mange tilfeller blir en årlig øvelse i skjemautfylling og sjekklister. Det er ikke dette som er intensjonen bak forskriften. I dens natur ligger at man skal etablere internkontrollen som en integrert del av den løpende driften. I GRFS Internkontroll er det allerede krav til regnskapsførere om at virksomheten skal drives forsvarlig, oppfylle lovpålagte krav og avtale, samt følge god regnskapsføringsskikk. I dette ligger også et krav til minst en årlig gjennomgang av vesentlige risikoer og de interne kontrolltiltak som sikrer mot disse. Det skal i denne sammenhengen redegjøres for risikovurderingen og hvorfor internkontrollen anses som tilfredsstillende. 20 STICOSMAGASINET 3/2009

21 Den årlige gjennomgangen skal ut fra dette ikke fungere som en internkontroll eller risikostyring i seg selv, men kun fungere som en kvalitetssikring av at de identifiserte risikomomentene og interne kontrollrutinene som er implementert i virksomheten er tilfredsstillende. Dette forutsetter at regnskapsfører løpende vurderer risiko knyttet til det enkelte engasjement, samt for virksomheten som enhet. Tillegg i den nye forskriften Den nye forskriften inneholder presiseringer av hvem som er ansvarlig for at de ulike kravene etterfølges. Det er først og fremst styret og daglig leder i virksomheten som adresseres i denne sammenheng. Selv om det er lederne som står som ansvarlige, så er det den enkelte ansatte som skal implementere de fastsatte internkontrollrutinene i sitt daglige virke. På et regnskapskontor vil det være en viss grad av arbeidsdeling, ulike rettigheter og fullmakter nettopp for å ivareta et minimum av internkontroll og risikostyring. Verktøy Sticos har den siste tiden arbeidet med en utforming av et hensiktsmessig verktøy som regnskapsførere kan bruke ved kartlegging av risiko og etablering av interne kontrollrutiner. Vi har i dette arbeidet lagt vekt på at rutinene skal implementeres i den løpende driften på regnskapskontoret. Risiko som oppstår eller avdekkes skal fortløpende registreres og hensyntas. Interne kontrollrutiner skal løpende tilpasses virksomhetens drift. Sticos Regnskapsmetodikk er et program som sikrer dokumentasjon av at oppdraget utføres forsvarlig i henhold til oppdragsavtalen. Samtidig inneholder programmet en egen del knyttet til internkontroll for regnskapskontoret. Her er det meningen at regnskapskontoret til enhver tid skal ha dokumentert vurderinger av tilstrekkelig kapasitet, kompetanse, IT-sikkerhet m.m. «Regnskapsfører må løpende vurdere risiko knyttet til det enkelte engasjement, samt for virksomheten som enhet.» Risikokartlegging Ved vurdering av hvilke risikoer et regnskapskontor er utsatt for, er det mange faktorer som spiller inn. Det kan være hensiktsmessig å dele inn i ulike kategorier av risiko. Et grovt skille kan gå ved eksterne og interne risikofaktorer, hvor eksterne risikoer består av forhold som regnskapskontoret ikke har direkte innvirkning på, mens interne risikoer beskriver risikoer som ligger innenfor regnskapskontorets myndighetsområde. Et eksempel på ekstern risiko kan være lynnedslag med påfølgende fatale følger for dataserver, eller at forhold hos en kunde medfører risiko for at lover og regler ikke overholdes. Interne risikomomenter kan være manglende kapasitet eller utilstrekkelig kompetanse til å kunne utføre oppdrag i henhold til oppdragsavtale og GRFS. Eksterne risikoer kan være problematisk å forholde seg til, da man ikke har mulighet til å forberede seg til enhver tenkelig og utenkelig hendelse. Grunnleggende sikkerhet vil imidlertid i de fleste tilfeller være tilstrekkelig for å immøtekomme de mest fatale risikoene, som brann- og tyverisikring. Det er i forhold til de interne risikomomentene at regnskapskontoret har mulighet til en mer fullstendig risikoanalyse og etablering av hensiktsmessige interne kontrollrutiner. Disse skal redusere sannsynligheten for at risikoen inntreffer og eventuelt begrense skadeomfanget av at en gitt risiko inntreffer. Arbeidet kan innledes med en nærmere kartlegging av virksomheten i sin helhet. Dette innebærer en beskrivelse av kapasitet, kompetanse, virksomhetsområder, IT-sikkerhet, og kundesammensetning. En slik kartlegging er et omfattende arbeid, men kan gi en indikasjon på hvor de vesentligste risikoene finnes. Et hensiktsmessig utformet verktøy bør integreres i den daglige driften av virksomheten. Dette kan gjøre denne operasjonen langt mer smidig enn et årlig skippertak som kun har til hensikt å tilfredsstille offentlige eller organisasjonstilknyttede kontrollører. Risikomomenter Hvilke risikomomenter er det et vanlig regnskapskontor har å forholde seg til? Det vil alltid være forhold ved et regnskapskontor som skiller det fra et annet. Det være seg spesielle kunder, beliggenhet, ansatte o.l. I vårt arbeid med å utvikle verktøy til bruk innenfor bransjen har vi derfor konsentrert oss om de mer generelle allmengyldige risikoene som de aller fleste er stilt overfor. Listen på de neste sidene er derfor ikke uttømmende, og det er det enkelte regnskapskontor som må gjøre konkrete vurderinger for å identifisere aktuelle risikoer. STICOSMAGASINET 3/ >>>

22 Vesentlige risikoer Risiko for at regnskapskontoret ikke har tilstrekkelige og hensiktsmessige rutiner knyttet til IT-sikkerhet, eller at disse ikke blir fulgt, og at det dermed kan oppstå risiko for tap av data og IT-sikkerhet generelt. Risiko for at regnskapskontoret ikke har tilstrekkelige og hensiktsmessige rutiner knyttet til fakturering, eller at disse ikke blir fulgt, og at regnskapskontoret på grunnlag av dette ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til oppdragsavtale med kundene. Tiltak for å håndtere risikoen - internkontroll Vurdering av utforming av internkontroll Regnskapskontoret har beskrevne rutine for håndtering av IT-sikkerhet. Det vises i denne forbindelse til dokumentet Rutiner/intern kontroll IT-sikkerhet, som sist ble gjennomgått XX.XX.XX. Rutinene omfatter data som oppbevares både på vegne av regnskapskontorets kunder og regnskapskontorets egne data. Internkontrollen på området vurderes å være tilstrekkelig for å håndtere den identifiserte risikoen. Vurdering av gjennomføring av internkontroll Testing av internkontrollen på området er gjennomgått i det ovennenvnte dokumentet. Det er ikke avdekket vesentlige svakheter ved gjennomgangen. Vurdering av utforming av internkontroll Regnskapskontoret har beskrevne rutine for håndtering av fakturering. Det vises i denne forbindelse til dokumentet Rutiner/intern kontroll fakturering, som sist ble gjennomgått XX.XX.XX. Rutinene omfatter håndtering av fakturering både på vegne av regnskapskontorets kunder og regnskapskontores egne fakturering. Det gjennomføres kvalitetskontroll på alle oppdragene regnskapskontoret har. Disse kontrollene dokumenteres løpende i regnskapskontorets interne kvalitetssikringssystem. Internkontrollen på området vurderes å være tilstrekkelig for å håndtere den identifiserte risikoen. Risiko for at regnskapskontoret ikke har tilstrekkelige og hensiktsmessige rutiner knyttet til bokføring og årsoppgjør, eller at disse ikke blir fulgt, og at regnskapskontoret på grunnlag av dette ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til oppdragsavtale med kundene. Vurdering av gjennomføring av internkontroll Testing av internkontrollen på området er gjennomgått i det ovennenvnte dokumentet. Det er ikke avdekket vesentlige svakheter ved gjennomgangen. Vurdering av utforming av internkontroll Regnskapskontoret har beskrevne rutine for håndtering av bokføring og årsoppgjør. Det vises i denne forbindelse til dokumentet Rutiner/intern kontroll bokføring og årsoppgjør, som sist ble gjennomgått XX.XX.XX. Rutinene omfatter håndtering av bokføring og årsoppgjør både på vegne av regnskapskontorets kunder og for regnskapskontores eget regnskap. Det gjennomføres kvalitetskontroll på alle oppdragene regnskapskontoret har. Disse kontrollene dokumenteres løpende i regnskapskontorets interne kvalitetssikringssystem. Internkontrollen på området vurderes å være tilstrekkelig for å håndtere den identifiserte risikoen. Risiko for at regnskapskontoret ikke har tilstrekkelige og hensiktsmessige rutiner knyttet til lønnskjøring, eller at disse ikke blir fulgt, og at regnskapskontoret på grunnlag av dette ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til oppdragsavtale med kundene. Vurdering av gjennomføring av internkontroll Testing av internkontrollen på området er gjennomgått i det ovennenvnte dokumentet. Det er ikke avdekket vesentlige svakheter ved gjennomgangen. Vurdering av utforming av internkontroll Regnskapskontoret har beskrevne rutine for håndtering av lønnskjøring. Det vises i denne forbindelse til dokumentet Rutiner/intern kontroll lønnskjøring, som sist ble gjennomgått XX.XX.XX. Rutinene omfatter håndtering av lønnskjøring både på vegne av regnskapskontorets kunder og for regnskapskontores egne ansatte. Det gjennomføres kvalitetskontroll på alle oppdragene regnskapskontoret har. Disse kontrollene dokumenteres løpende i regnskapskontorets interne kvalitetssikringssystem. Internkontrollen på området vurderes å være tilstrekkelig for å håndtere den identifiserte risikoen. 22 STICOSMAGASINET 3/2009

23 Vesentlige risikoer Risiko for at regnskapskontoret ikke har tilstrekkelige kapasitet til å utføre oppdrag i samsvar med oppdragsavtale og de krav som stilles til kvalitet på oppdragsutførelsen (GRFS 0, pkt ). Tiltak for å håndtere risikoen - internkontroll Vurdering av gjennomføring av internkontroll Testing av internkontrollen på området er gjennomgått i det ovennenvnte dokumentet. Det er ikke avdekket vesentlige svakheter ved gjennomgangen. Vurdering av risikostyring Følgende vurderinger er gjort for å håndtere den identifiserte risikoen: Totalt antall disponible timer for ansatte er vurdert opp mot totalt antall budsjetterte timer på oppdrag. Budsjett pr ansatt og pr kunde er utarbeidet i Sticos regnskapsmetodikk. Erfaringer fra forrige år. Det vurderes at det for fjoråret var tilstrekkelig kapasitet for å utføre oppdragene, også i årsoppgjøret. Stabil kundemasse (sum avgang og tilgang går omtrent i null) og stabilt antall årsverk disponibelt i virksomheten og ansatte fra forrige år til i år, tilsier at situasjonen ikke skal være vesentlig endret på dette området. Det er inngått bistandsavtale med samarbeidende regnskapskontor vedrørende gjensidig bistand ved eventuelt uforutsett fravær hos en medarbeider. Det konkluderes med at det er tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre de oppdragene regnskapskontoret har i sin portefølje. Risiko for at regnskapskontoret ikke har tilstrekkelig kompetanse til å utføre oppdrag i samsvar med oppdragsavtale (GRFS 0, pkt ). Vurdering av risikostyring Følgende vurderiner er gjort for å dokumentere at regnskapskontoret kan håndtere den identifiserte risikoen: Kompleksitet på oppdragene. Ved nye oppdrag vurderes hvorvidt regnskapskontoret har kompetanse til å påta seg oppdraget. Herunder hvorvidt kundens bransje er underlagt særlovgivning eller det skal levere tjenester regnskapskontoret ikke har levert tidigere. Kapasitet blant autoriserte regnskapsførere. Selskapet har pr i dag 3 autoriserte (oppdragsansvarlige) regnskapsførere og 7 regnskapsmedarbeidere. Det vurderes å være tilstrekkelig kapasitet blant de autoriserte dispobibelt til kvalitetssikring av arbeid utført av regnskapsmedarbeidere. Kompetanse hos ikke-autoriserte medarbeidre. Foruten en medarbeider med et års erfaring fra regnskapsføring, er øvrige medarbeidere erfarne, og gjør erfaringsmessig sjelden feilvurderinger. Det konkluderes med at regnskapskontoret har tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre de oppdragene regnskapskontoret har i sin portefølje i samsvar med oppdragsavtale. Risiko for at regnskapskontoret har kunder i sin portefølje hvor ett eller flere forhold hos kunden medfører risiko for at lover og regler ikke overholdes. Vurdering av risikostyring Det foretas løpende en vurdering av regnskapskontorets kundeengasjement. Eventuelle vesentlige risikoforhold som dukker opp hos en enkelt kunde diskuteres med daglig leder. Det gjennomføres videre en rating av kunder basert på forhold som ryddighet, purringer, overholdelse av bokføringslovens krav til dokumentasjon av inntekter og kostnader, betalinger og andre anmerkninger. Dette danner grunnlaget for en samlet vurdering av kundeporteføljen med hensyn på risiko, samt vurdering av enkeltkunder. STICOSMAGASINET 3/

24 Oppdragsavtalen - en motor i regnskapsoppdraget Hva er en god oppdragsavtale? Finnes det en godkjent mal som dekker alle forhold? Hvor ofte skal en oppdragsavtale oppdateres eller reforhandles? Det er mange spørsmål knyttet til oppdragsavtalen, og fokuset på denne har i de siste årene tiltatt. En god avtale Hva er det som skal til for at en oppdragsavtale skal kunne betraktes som tilstrekkelig? Utover de grunnleggende faste elementene, som at avtalen skal være skriftlig, og at den skal angi partene med representanter, så er det viktigste i denne sammenhengen at avtalen er dekkende for hva det enkelte oppdraget innebærer. Det vil si at de tjenestene man skal utføre for kunden tas inn i avtalen, med nærmere angivelse av hvem som er ansvarlig for hva, og hvilke frister begge parter skal forholde seg til. Dette finner vi igjen om vi går til fokusområder i forbindelse med kvalitetskontroller utført av Kredittilsynet. Et sentralt spørsmål de stiller er hva har du gjort? og hva har du avtalt å gjøre? Hvis det ikke er samsvar mellom svarene på disse spørsmålene, så har du ikke en god avtale. Så lenge oppdragsavtalen er dekkende for oppdraget, og ligger innenfor avtaleperioden, så har man en tilstrekkelig avtale. Endringer Det er GRFS som regulerer endringer i avtaleperioden. Regnskapsførervirksomheten skal løpende påse at avtalen dekker endringer i oppdragene, og at de dekker kravene i regnskapsførerloven med tilhørende forskrift. Endringer i avtaleforholdet skal skje gjennom avtalerettslige bindende endringer, om nødvendig i form av ny revidert oppdragsavtale. Dette innebærer i praksis at enhver endring i oppdragets art eller omfang også skal hensyntas i oppdragsavtalen, til enhver tid. Om nødvendig skal ny avtale utarbeides med ny datering og signatur. GRFS åpner for en unnlatelse av oppdragsgivers signatur ved konkludent adferd, dvs at oppdragsgiver har bekreftet avtalens innhold ved sin adferd, for eksempel ved levering av bilag innenfor de nærmere angitte fristene, eller kommunikasjon som bekrefter avtalens innhold. En god mal Det finnes flere avtalemaler ute på markedet, og enkelte er bedre enn andre. Det er imidlertid en utbredt misforståelse at Kredittilsynet har satt sitt godkjent stempel på noen av disse. Et slikt stempel finnes ikke. Bakgrunnen for det, er at det ikke finnes en mal som i seg selv er tilstrekkelig som avtale. Den må bearbeides. Og her er kilden til mange av de påpekninger som blir gjort av Kredittilsynet. Det å ta utgangspunkt i en mal som anses å være god, har i enkelte tilfeller vist seg å bli en sovepute, slik at regnskapsfører ikke er kritisk nok i forhold til at oppdragsavtalens innhold må tilpasses avtalte tjenester på hver enkelt kunde. En god mal på oppdragsavtale er et godt utgangspunkt, men uten at man har et bevisst forhold til hvor kryss og frister settes, kan en fort havne i den situasjon at en utfører tjenester som ikke er i henhold til det som er formelt avtalt med kunden. Det samme gjelder dersom oppdraget endres i løpet av avtaleperioden, og avtalen ikke gjenspeiler disse endringene. Det bør derfor være en regel at en oppdragsavtale basert på mal, tas fram med jevne mellomrom, og sjekkes opp mot oppdraget. Dette er ment som en kvalitetssikring av at alle endringer i oppdragets art eller omfang er fanget opp løpende og tatt inn i avtalen. Nyttig verktøy Sticos har den siste tiden arbeidet med utvikling av et nytt verktøy til bruk i regnskapsførerbransjen. Sticos Regnskapsmetodikk er et program som setter oppdragsavtalen i fokus og sikrer at oppdraget til enhver tid blir utført i samsvar med oppdragsavtalen. Dette er en dynamisk løsning som legger inn oppgaver og frister som til enhver tid gjenspeiler innholdet i oppdragsavtalen. I forbindelse med utarbeidelse av helt ny oppdragsavtale har vi også vært i kontakt med Kredittilsynet, som har gitt oss konstruktiv og positiv tilbakemelding på arbeidet som er lagt ned i programmet og avtalen. De har uttalt at ved korrekt bruk, er det ingenting å utsette på denne avtalemalen. Til slutt er det viktig å minne om at metodikkverktøy og andre hjelpemidler ikke fritar den enkelte regnskapsfører for ansvaret for arbeidet og at hensiktsmessige verktøy benyttes riktig. Tekst: Hans Olav Sekkeseter Rådgiver Sticos fagavdeling 24 STICOSMAGASINET 3/2009

25 Utskillelse av faste tekniske installasjoner i egen saldogruppe Fra og med inntektsåret 2009 skal faste tekniske installasjoner som er integrert i bygningen og som tjener bygningens generelle brukelighet som bygning skilles ut i en egen saldogruppe j) Fast teknisk installasjon i bygninger 1. Avskrivningssatsen skal være 10 % 2. Tidligere har slike faste, tekniske installasjoner blitt avskrevet sammen med bygget. I forbindelse med det nye regelverket har Finansdepartementet fastsatt overgangsregel 3. Av overgangsregelen framgår følgende: Saldo for bygg i saldogruppe h og i som inneholder faste, tekniske installasjoner pr. 31. desember 2008, skal fordeles mellom saldo for bygning og ny saldo for faste, tekniske installasjoner i saldogruppe j etter følgende bestemmelser: For bygning som var skattemessig aktivert til avskrivning før 31. desember 2008, skal 40 % av saldoverdien pr. 31. desember 2008 henføres til ny saldo for bygningens faste, tekniske installasjoner. For faste, tekniske installasjoner som er helt ubetydelige må faktisk kostpris skilles ut i saldogruppe j. For bygninger som er skattemessig aktivert til avskrivning etter 31. desember 2008 fordeles faktisk kostpris, herunder senere påkostninger, mellom bygningssaldo og saldo for faste, tekniske installasjoner. De nye saldi etter fordeling blir inngående saldi før avskrivning for inntektsåret Det minnes for øvrig om at bestemmelsene over kun vedrører skattemessig behandling. For virksomheter som er regnskapspliktig etter regnskapsloven, kan en ikke benytte den skattemessige overgangsregelen, hvor 40% av saldoverdien henføres til ny saldo. Ved en eventuell utskillelse av bokførte verdier regnskapsmessig, må en legge beste estimat til grunn. Det må med andre ord gjøres en konkret vurdering av hvor stor del av bokført verdi på bygget som kan skilles ut. For øvrig informasjon om regnskapsmessig behandling vises til egen artikkel i Sticosmagasinet og eget emne om dekomponering i Sticos oppslag. Tekst: Audun Stenberg Rådgiver Sticos fagavdeling 1. Skatteloven første ledd bokstav j 2. Skatteloven første ledd bokstav j i forskrift av 19. november 1999 til utfylling av skatteloven STICOSMAGASINET 3/

26 Lønn til barn som arbeider i foreldres bedrift Det fastsettes hvert år egne timelønnssatser som skal benyttes for å lønne hjemmeværende barn som arbeider i foreldres bedrift og som samtidig går på skole. Slike ubetalinger vil ofte bli skattefrie på barnets hånd etter de alminnelige skattereglene. For å unngå forskyvning av skattegrunnlaget i slike tilfeller er det fastsatt en egen forskrift om oppgaveplikt for lønn til barn fra foreldres bedrift m.v. (F nr. 1840). Oppgaveplikten kommer i tillegg til lønnsoppgaveplikten. Det er fastsatt et eget ligningsskjema (RF-1160) som ukrevet skal innsendes sammen med selvangivelsen. Barn lignes særskilt for all arbeidsinntekt også fra foreldres bedrift fra og med det år de fyller 13 år, jf. skatteloven 2-14 (4). Med arbeid i foreldres bedrift menes i denne forbindelse arbeid utført enten i enkeltpersonforetak av innehavers barn, i ansvarlige selskap av deltakers barn (men bare i selskap med utelukkende fullt personlig ansvarlige deltakere og bare når antall deltakere er under 6) eller i aksjeselskap og andre skattepliktige foretak av aksjonærens barn der aksjonæren, eventuelt sammen med nærstående, har vesentlig innflytelse i selskapet, dvs. eier mer enn 50 % av aksjene/andelene. Når barna jobber i foreldres bedrift kan det kreves fradrag for lønn. Fradragsføring av lønn til barn som arbeider i foreldres bedrift skal ses i forhold til arbeidsinnsats og den betaling som andre i tilsvarende aldersgruppe ville fått for samme arbeid. Det skal tas utgangspunkt i timenoteringer og normalsatser pr. time, gradert etter alder. Forlanges det fradragsført lønn for mer enn 250 timer til det enkelte barn, bør det vurderes i hvilken utstrekning fradrag skal gis. I normaltilfellene vil en kunne legge til grunn følgende satser for lønn til hjemmeværende barn som samtidig går på skole. Dette vil fremgå av takseringsreglene for : Alder Timesats Timesats 17 år kr 96 kr år kr 91 kr år kr 81 kr år kr 71 kr år kr 63 kr 65 Timelønnsatsene som er inklusive feriepenger gjelder uansett når på døgnet eller i uka arbeidet blir gjort. Kost til forsørgede barn kan ikke ses på som betaling for arbeid. Oppgave over utbetaling til barn skal bare gis når vedkommende barn ikke har arbeidet i full stilling i bedriften, f.eks. hjemmeværende barn som er under utdannelse, i militærtjeneste ol. Nærmere opplysninger skal også gis for barn med egen husholdning som har arbeidet i virksomheten i ferier ol. Har barnet vært korttidsbeskjeftiget en del av året og heldagsbeskjeftiget resten av året, f.eks. etter endt utdannelse, er det for siste tidsrom tilstrekkelig å opplyse at barnet har arbeidet i fulldagsstilling. Tekst: Terje Brovold Rådgiver Sticos fagavdeling 26 STICOSMAGASINET 3/2009

27 Obligatorisk tjenestepensjon og regnskapsføring av pensjoner Lov om obligatorisk tjenestepensjon 1 trådte i kraft 1. januar Formålet med loven er å gi flere arbeidstakere en alderspensjonsytelse i tillegg til folketrygden. Innføring av lov om obligatorisk tjenestepensjon medførte at nye arbeidstakere fikk rett til tjenestepensjon gjennom sitt arbeidsforhold. De aller fleste arbeidstakere er i dag omfattet av lov om obligatorisk tjenestepensjon. Vi ser her nærmere på hvem som omfattes av loven, hvilke vilkår som gjelder for obligatorisk tjenestepensjon og hvordan pensjoner skal regnskapsføres. Lov om obligatorisk tjenestepensjon regulerer hvilke foretak som omfattes 3 av loven og pålegger disse å opprette en pensjonsordning etter foretakspensjonsloven 4 eller innskuddspensjonsloven 5. Pensjonsordningen må være i samsvar med de minstekrav som stilles i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Lov om obligatorisk tjenestepensjon regulerer med andre ord hvilke foretak som har plikt til å opprette en pensjonsordning og hvilke minstekrav som stilles til ordningen. Selve pensjonsordningen opprettes så i samsvar med foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven, og følger regelverket for disse. Foretak som har plikt til å opprette OTP Som foretak regnes aksjeselskap, allmennaksjeselskap, ansvarlig selskap, enkeltpersonforetak og ethvert annet rettssubjekt som har arbeidstaker i sin tjeneste. Følgende foretak har plikt til å etablere en pensjonsordning: foretak hvor minst to personer i foretaket begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller foretak som har minst en arbeidstaker uten eierinteresser i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller foretak som har personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk. Dersom foretaket oppretter en ordning med innskuddspensjon skal foretaket hvert år betale et innskudd til alderspensjon som minimum utgjør 2 prosent av medlemmets lønn mellom 1 og 12 ganger folketrygdens grunnbeløp 6. I tillegg til alderspensjon skal ordningen omfatte innskuddsfritak ved uførhet. Arbeidsgiver skal videre dekke de administrative kostnadene ved ordningen. Oppretter foretaket en pensjonsordning med ytelsesbasert foretakspensjon, skal ordningen sikre en klart overveiende del av arbeidstakerne en alderspensjon minst tilsvarende en beregnet årlig pensjonsytelse i en innskuddsbasert ordning. Det skal i vurdering av minstekrav til ytelsespensjon tas hensyn til lengden på utbetalingsperioden. Ordningen skal også inkludere innskuddsfritak ved uførhet og arbeidsgiver skal dekke administrasjonskostnadene. Pensjonsordningen skal i utgangspunktet omfatte alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 20 år 7. Arbeidstaker som har mindre enn en femtedels stilling i foretaket, skal ikke være medlem av pensjonsordningen med mindre annet er fastsatt i regelverket 8. Finansdepartementet har uttalt følgende i forhold til tjenestepensjon og deltidsansatte: Deltidsansatte har også rett til tjenestepensjon så fremt de har mer enn 20 % stilling. Deltidsan- 1. Lov 21. desember 2005 nr.24 om obligatorisk tjenestepensjon.(otp-loven). 2. Ot.prp. nr.10 ( ). 3. OTP-loven 1 4. Lov av 24.mars 2000 nr.16 om foretakspensjon. 5. Lov av 24.november 2000 nr.81 om innskuddspensjon. 6. Grunnbeløp fra 1.mai 2009 er ,- 7. Innskuddspensjonsloven 4-2 og foretakspensjonsloven Innskuddspensjonsloven 4-2 og foretakspensjonsloven 3-5. >>> STICOSMAGASINET 3/

28 satte har lavere utbetalt lønn enn fulltidsansatte. Uten nærmere regler ville derfor en deltidsansatt som jobber for eksempel 50 prosent også få "halv" opptjening i pensjonsordningen. Etter lov om foretakspensjon skal imidlertid "Opptjent pensjon for arbeidstaker i deltidsstilling utgjøre en forholdsmessig del av den pensjon som ville være opptjent dersom arbeidstakeren hadde hatt fulltidsstilling." I en innskuddsordning skal tilsvarende innskudd "for medlem i deltidsstilling utgjøre en forholdsmessig del av innskuddet dersom medlemmet hadde fulltidsstilling." Bestemmelsene innebærer ofte at deltidsansatte tjener opp en høyere pensjon enn lønnsutbetalingene alene skulle tilsi. Full pensjon får man likevel ikke om man ikke jobber full stilling, og dersom man har mindre enn en femdels stilling, har man ikke krav på medlemskap i pensjonsordningen. Det er satt grenser for størrelsen på arbeidsgivers innskudd og på arbeidstakers egenbetaling. Innskuddet er normalt fastsatt til en fast andel av den ansattes lønn. I disse tilfellene kan ikke innskuddet overstige 5 prosent av den delen av medlemmets lønn som ligger mellom 1 og 6 ganger folketrygdens grunnbeløp og 8 prosent av den delen av lønnen som ligger mellom 6 og 12 ganger folketrygdens grunnbeløp 10. Når innskuddet er fastsatt til et bestemt beløp, uavhengig av lønn, kan det årlige innskuddet for et medlem ikke overstige 22 prosent av grunnbeløpet. Dersom det er bestemt at medlemmet selv skal betale en andel av innskuddet, kan ikke medlemmets andel i noen tilfelle utgjøre mer enn halvparten av det totale innskuddet. Det er videre satt en øvre grense for årlige innskudd fra hver arbeidstaker på 4 prosent av lønn. Fra 2008 skal kostnadene til administrasjon av pensjonsordningen, herunder forvaltning av pensjonskapital, ikke lenger regnes som innskudd. Dette innebærer at foretaket kan innbetale maksimale innskudd til pensjonsordningen og i tillegg kreve fradrag for kostnader til administrasjon av pensjonsordningen, herunder kostnad til forvaltning av pensjonskapital. Foretakspensjon I en pensjonsordning med ytelsesbasert alderspensjon etter foretakspensjonsloven, skal det betales en årlig premie til pensjonsordningen som er tilstrekkelig til å sikre den rett til pensjon som medlemmene opptjener i løpet av året. Dersom arbeidstaker skal være med å betale til pensjonsordningen, kan det årlige tilskuddet fra den enkelte arbeidstaker ikke settes høyere enn 4 prosent av arbeidstakerens lønn og ikke høyere enn halvparten av den totale årspremien som skal betales for arbeidstakeren Innskuddspensjonsloven Innskuddspensjonsloven 5-3 og forskrift til innskuddspensjon Foretakspensjonsloven 9-4. Innskuddspensjon Foretak som har opprettet en pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven skal hvert år innbetale innskudd for medlemmene i samsvar med fastsatt innskuddsplan 9. Innskuddsplanen kan inneholde bestemmelser om at medlemmene selv skal betale en andel av innskuddet til pensjonsordningen. 28 STICOSMAGASINET 3/2009

29 Regnskapsmessig behandling av pensjoner En innskuddsbasert pensjonsordning vil medføre at arbeidsgiver gjør opp sin del av forpliktelsen ved løpende innbetaling av premier for den enkelte ansatte. De ansattes fremtidige pensjoner vil avhenge av premiens størrelse og avkastningen på pensjonssparingen. Arbeidsgivers kostnader til pensjonsordningen vil imidlertid være avklart etter hvert som premiene innbetales. Ved en ytelsesbasert (foretakspensjon) pensjon vil derimot foretakets forpliktelse overfor den ansatte bestå i å yte pensjon av nærmere angitt størrelse. Lønn ved pensjonering og tjenestetid i foretaket vil normalt være faktorer som er med på å bestemme pensjonens størrelse. Arbeidsgivers endelige kostnad knyttet til den ansattes pensjon vil derfor ikke være avklart før på et senere tidspunkt. På grunn av disse forskjellene, vil innskuddsbaserte og ytelsesbaserte pensjonsordninger ha forskjellig regnskapsmessige problemstillinger, og følgelig forskjellige løsninger. Denne artikkelen er ment som en innføring/ orientering på området pensjoner. I gjennomgangen nedenfor vektlegges derfor gjennomgang av regnskapsmessig behandling av innskuddsbaserte ordninger, da dette er den ordningen som er valgt av de fleste arbeidsgivere de siste årene. Innledningsvis gås imidlertid hovedprinsippene for ytelsesbaserte pensjoner gjennom. Ytelsesbaserte pensjonsordninger Ved ytelsesbaserte pensjonsordninger må en håndtere problematikken knyttet til at arbeidsgivers endelige forpliktelse ikke er fastsatt på tidspunktet for innbetaling av premien, slik tilfellet vil være ved innskuddspensjon. Dette vil si at en må anslå en del estimater for å beregne netto pensjonsforpliktelse. Dette gjøres normalt ved å innhente en aktuarberegning. Netto pensjonsforpliktelse ved regnskapsperiodens utløp er differansen mellom nåverdien av pensjonsforpliktelsen og verdien av pensjonsmidler som er avsatt for betaling av ytelsene. Kort sagt vil endring i netto pensjonsforpliktelse fra IB til UB være periodens netto pensjonskostnad. For mer informasjon vises det til Norsk Regnskapsstandard 6 - Pensjonskostnader. Netto pensjonsforpliktelse i en ytelsesbasert pensjonsordning vil altså måtte balanseføres. Foretak som er små i henhold til regnskapslovens definisjon vil kunne unnlate å balanseføre pensjonsforpliktelser som er forsikret 12. Innskuddsbaserte pensjonsordninger Innskuddsbasert pensjonsordninger er som oftest innskuddspensjon, men kan også være engangsbetalt foretakspensjon. Arbeidsgiver betaler ved innskuddspensjon et årlig innskudd til de ansattes kollektive pensjonsforsikring. Arbeidsgiver har ingen ytterligere forpliktelser etter at årets premie er betalt, og det er derfor ingen avsetning for påløpte pensjonskostnader, slik tilfellet kan være ved ytelsesbaserte pensjonsordninger. Årets premie er med andre ord årets pensjonskostnad knyttet til den ansatte. Nærmere om innskuddsfond Foretaket plikter å opprette et innskuddsfond 13. Det er ingen generell avsetningsplikt til fondet, men alle innbetalinger utover det årlige innskuddet i henhold til innskuddsplanen tilføres fondet. Innbetalingen til fondet skal ikke resultatføres, men er å anse som en forskuddsbetalt kostnad som balanseføres inntil midler fra innskuddsfondet anvendes til å dekke periodens ordinære innskudd. Utsatt skatt på innskuddsfondet periodiseres på samme måte. Innskuddsfondet kan føres på konto 1393 Innskuddsfond. Innskuddsfondet ved årets utgang må tas med på forskjellsskjemaet (RF-1217) post 73. Avkastningen av midlene fra fondet, som for øvrig er skattefrie i opptjeningsåret, tilføres også fondet. Avkastning på fondet kan føres på konto 8040 Renteinntekt, skattefri, og må tilbakeføres på post 0840 på side 4 i Næringsoppgave 2. Administrasjonskostnader Arbeidsgiver skal beregne arbeidsgiveravgift av sitt tilskudd til pensjonsordningen. Det skal også beregnes arbeidsgiveravgift av forsikringens administrasjonskostnader 14. Administrasjonskostnadene kan derfor føres på samme konto som pensjonskostnader for øvrig, f. eks. konto 5945 Pensjonsforsikring ansatte. Tekst: Marit Ingvaldsen Risvåg Rådgiver Sticos fagavdeling 12. Regnskapsloven 5-10 og Norsk Regnskapsstandard 8 God regnskapsskikk for små foretak 13. Innskuddspensjonsloven Folketrygdloven 23-2 fjerde ledd og LønnsABC 2008 side 115 STICOSMAGASINET 3/

30 Gaver eller annen oppmerksomhet til ansatte Det er vanlig at arbeidsgivere gir sine ansatte ulike former for gaver fra tid til annen, enten det dreier seg om julegaver, gaver i forbindelse med jubileum eller andre årsaker. Vi vil i denne artikkelen se nærmere på regelverket omkring skatteplikt på slike gaver. I utgangspunktet er alle gaver som arbeidstakeren mottar i arbeidsforholdet skattepliktig inntekt for mottakeren, og arbeidsgiveren skal foreta forskuddstrekk og beregne arbeidsgiveravgift av ytelsen. Består gaven av en gjenstand, er dette en naturalytelse som skal innberettes i kode 112-A. Gaver som gis i kontante penger, eller i gavekort som kan innløses i kontanter, skal behandles som lønn og innberettes i kode 111-A. Det foreligger imidlertid visse unntak fra den generelle skatteplikten. Vilkårene for når en gave fra arbeidsgiveren er skattefri fremgår av Finansdepartementets skatteforskrift For at en gave gitt i et arbeidsforhold skal være skattefri, må følgende generelle vilkår være oppfylt: Gaver til de ansatte må være en generell ordning i bedriften. Gaven må i utgangspunktet bestå i en naturalytelse. Gavekort som ikke kan løses inn i kontanter likestilles med gaver ytet i form av naturalytelser. Den ansatte kan også kjøpe gaven selv, gi arbeidsgiver kvitteringen og få refundert utlegget. Gavens verdi må ikke overstige grensebeløpene som er fastsatt. Er gavens verdi høyere, beskattes kun det overskytende. Felles for alle gavene bortsett fra de såkalte julekurv-gavene, er at arbeidsgiver får skattemessig fradrag for utgiften. Skattefritaket gjelder i følgende tilfeller: 1. Lang tjenestetid i bedriften Gave fra arbeidsgiver i anledning av mottakerens 25, 40, 50 eller 60 års tjenestetid i bedriften, regnes ikke som skattepliktig inntekt når gaven består i annet enn pengebeløp. Dette gjelder bare for verdier inntil kroner. Når gaven består i gullklokke med inskripsjon kan verdien av gaven økes med inntil 50 % ( kroner). Man kan gjerne bruke andre runde år enn de som er nevnt, for eksempel bytte ut 25 års jubileum med 30 år. Man kan derimot ikke ha hyppigere markeringer, og man kan ikke gi skattefri gave for tjenestetid under 25 år. 2.Bedriftsjubileum Jubileumsgave fra arbeidsgiver regnes ikke som skattepliktig inntekt når gaven består av annet enn pengebeløp. Dette gjelder bare for verdier inntil kroner. Som jubileumsgave regnes gave fra arbeidsgiver i anledning at bedriften har bestått i 25 år eller i et antall år som er delelig med 25, for eksempel 50, 75, 100 osv. Dersom jubileumsgave er gitt i anledning av at bedriften har bestått i 50 år, 30 STICOSMAGASINET 3/2009

31 eller et antall år som er delelig med 50, for eksempel 100 eller 150, vil skattefritaket gjelde verdier inntil kr Oppmerksomhetsgave Arbeidsgiveren din kan også gi deg en skattefri oppmerksomhetsgave når du gifter deg, fyller år, går av med pensjon eller slutter. Gaven kan gis til en verdi av inntil kroner når du som ansatt gifter deg eller fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år. Det samme gjelder når du går av med pensjon, eller slutter av annen grunn etter minst ti år i bedriften. 4. Gode forslag Premie fra arbeidsgiver for forslag til forbedring av bedriftens organisasjon og arbeidsmetoder, regnes ikke som skattepliktig for mottakeren når premien består av annet enn pengebeløp. Dette gjelder bare for verdier inntil kroner. Dette fritaket gjelder kun én premie per år per ansatt. 5.Julegave, eller andre gaver i løpet av året Gaver fra arbeidsgiver til ansatt regnes ikke som skattepliktig inntekt for mottakeren så lenge arbeidsgiverens utgifter til slike gaver ikke overstiger kroner i løpet av inntektsåret for den enkelte lønnstaker, og arbeidsgiver ikke krever fradrag for utgiftene i sin skattepliktige inntekt. Bestemmelsen gjelder også her bare gaver som består i annet enn pengebeløp. Krever arbeidsgiver fradrag, blir gaven skattepliktig som lønn for den ansatte. Gaver kan gis etter flere alternativer til samme skattyter i samme år. Skattefrie gaver skal ikke lønnsinnberettes. Overstiger verdien ovennevnte beløpsgrenser, skattlegges det overskytende fullt ut som lønn. Dersom vilkårene for skattefritak ikke oppfylles, for eksempel fordi gaven gis som pengebeløp, skattlegges hele gaven som lønn. Merverdiavgift Det foreligger ikke fradragsrett for merverdiavgift ved anskaffelser som skal brukes som gave, herunder gaver til ansatte. Tekst: Terje Brovold Rådgiver Sticos fagavdeling Sticos Hurtiginfo - straks det skjer Sticos hurtiginfo holder deg informert om uttalelser, lovforslag, høringer, lovendringer og andre nyheter innen fagområdene regnskap, lønn, skatt, merverdiavgift og personal. Med Sticos hurtiginfo har du alltid oversikt over nyheter og endringer som er relevante for deg og din bedrift. Ring for demonstrasjon eller mer informasjon. STICOSMAGASINET 3/

32 Fradragsrett for merverdiavgift Skattedirektoratet har i et fellesskriv til regionene i juni 2009 redegjort for fradragsretten for inngående merverdiavgift vedrørende fellesanskaffelser. Denne redegjørelsen vil i praksis være en instruks som de ulike regionene må følge ved fortolkning av aktuelle rettsregler. Vi henviser i denne artikkelen til bestemmelser i den nye merverdiavgiftsloven (mval 2009), men gjør oppmerksom på at det i skrivende stund ikke er endelig fastsatt tidspunkt for ikrafttredelse. Det ligger imidlertid sterke føringer på at den nye loven vil gjelde fra 1. januar Et avgiftssubjekt (den som er eller skal være registrert i Merverdiavgiftsregisteret) har fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten, jf. mval Regler om avskåret fradragsrett (f.eks. servering, representasjon, personkjøretøy mv) i mval og 8-4, blir ikke omtalt her. Registrerte avgiftsubjekt som har anskaffelser som både skal brukes i den momsregistrerte virksomheten og til andre formål, for eksempel privat bruk eller i virksomhet som er unntatt fra loven, har bare rett til fradrag for inngående merverdiavgift for den del av varen eller tjenesten som er til antatt bruk i den registrerte virksomheten, jf. mval Fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i avgiftspliktig virksomhet har vært oppe til domstolenes behandling i en rekke saker. Vi skal kikke nærmere på hva som ligger i begrepet til bruk i, og se på domstolenes vurdering av Skatteetatens praktisering av reglene. Historisk har Skatteetaten alltid fortolket begrepet til bruk i avgiftspliktig registrert virksomhet snevert. Fra 1970 og frem til 1985 ble dette fortolket som et krav om at anskaffelsen var til direkte, faktisk bruk (fysisk bruk) i den avgiftspliktige virksomheten. Denne lovforståelsen ble satt på prøve, og forkastet, i den såkalte Sira-Kvina-dommen (RT 1985 side 93) hvor Høyesterett legger til grunn at en anskaffelse er fradragsberettiget når den er relevant. Konkret gjaldt saken et kraftverk som ble pålagt å sørge for opprettelse av en ørretstamme som en del av konsesjonsvilkårene for kraftutbyggingen. Skatteetaten la til grunn at settefisken ikke var til bruk ved strømproduksjon, og derfor var det ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift på denne anskaffelsen. Høyesterett slår fast at det er fradragsrett, fordi det var en rettslig forpliktelse som gjorde at anskaffelsen var nødvendig selv om denne ikke var en direkte innsatsfaktor ved strømproduksjonen. I 2001 måtte Høyesterett ta stilling til om også frivillige disposisjoner ga grunnlag for fradragsrett. I den såkalte Norwegian Contractorsdommen (RT 2001 side 1497) la Høyesterett til grunn at fradragsrett også må innrømmes for frivillige disposisjoner når disse har en nær og naturlig tilknytning til virksomheten. I forbindelse med bygging av Trollplattformen fikk Norwegian Contractors behov for å utvide produksjonsområdet. Det ble inngått en avtale med Stavanger kommune som stilte tomt til disposisjon mot at det ble bekostet opparbeidelse av en småbåthavn i Jåttåvågen i Stavanger. Skatteetaten nektet fradrag for inngående merverdiavgift i forbindelse med byggearbeidet i småbåthavnen, og argumenterte med at avtalen ikke representerte en rettslig forpliktelse, men var en frivillig disposisjon. Høyesterett kom imidlertid frem til at oppofrelsen hadde en naturlig og nær tilknytning til virksomheten og derfor fradragsberettiget. (Det morsomme med denne dommen i et historisk perspektiv, er at den egentlig dreide seg om investeringsavgift: Dersom det ble innrømmet fradragsrett for inngående merverdiavgift, måtte det også avgjøres om det skulle svares investeringsavgift. Og for ordens skyld: Høyesterett kom fram til at virksomheten ikke var forpliktet til å svare investeringsavgift) I 2003 tok Høyesterett stilling til 32 STICOSMAGASINET 3/2009

33 Skatteetatens krav om primærbruk som vilkår for fradragsrett. I den såkalte Hunsbedt Racing-dommen (RT 2003 side 1821) slår Høyesterett fast at det er fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser som primært er til bruk i virksomhet som er unntatt fra merverdiavgift. Høyesterett mener at loven ikke skiller mellom primær og sekundær bruk. Skatteetaten nektet fradragsrett for inngående merverdiavgift ved anskaffelse av rallybil, fordi bilens primære bruk var i unntatt virksomhet (idrett) og bilens bruk i avgiftspliktig reklamevirksomhet var av sekundær art. Men Høyesterett mente altså at rally og reklame var integrerte deler av samme virksomhet. Oppofrelsen var relevant og hadde en naturlig og nær tilknytning til den avgiftspliktige reklamevirksomheten. I den såkalte Porthus-dommen (RT 2005 side 951) la Høyesterett til grunn at også der sekundærbruken kun var sporadisk og minimal, var det fradragsrett for inngående merverdiavgift på alle innsatsfaktorer. Porthuset var frivillig registrert for utleie av areal til et hotell, og krevde forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift også for hotellrommet (overnatting var den gang unntatt fra avgiftsplikt), med den begrunnelse at avgiftspliktig omsetning som servering, minibar og telefon fant sted inne på selve rommet. Høyesterett legger til grunn at hotellrom for overnatting var en innsatsfaktor ved salg av avgiftspliktige ytelser. Igjen ser Høyesterett bort fra primærbrukskravet, selv om bruken er avledet og sporadisk. I 2008 tok Høyesterett stilling til om en ren bedriftsøkonomisk sammenheng med den avgiftspliktige virksomheten var nok til å få fradragsrett for oppofrelsen. Høyesterett avsa to dommer som spriker resultatmessig. I den såkalte Bowling-dommen (RT 2008 side 932) legger Høyesterett til grunn at anskaffelsen må være til direkte og faktisk bruk i begge virksomhetene, dvs. både den avgiftsunntatte og den avgiftspliktige. Saken gjaldt en virksomhet som omsatte bowling og biljard (ikke avgiftspliktig), samt servering og reklame, alt i de samme lokalene. Virksomheten krevde fradragsrett for inngående merverdiavgift også på anskaffelser til bowling og biljard. Men fordi anskaffelser til bowling og biljard ikke var til direkte, faktisk bruk i den avgiftspliktige serveringsvirksomheten, ble fradraget nektet. (Satt på spissen var bowlingkulen og biljardkøen ikke innsatsfaktor ved salg av øl ). Det at biljardbordene en sjelden gang ble dekket på eller at det ofte ble sølt øl på biljard-dukene, var etter Høyesteretts syn ikke relevant i denne sammenhengen. Bl.a. fremhevet Høyesterett at fradragsrett skal hindre avgiftskumulasjon. Det skjer ingen oppsamling av merverdiavgift på et omsetningsledd hvis en nekter fradrag for inngående merverdiavgift ved kjøp av bowlingkulen. Selve bowlingtjenesten blir jo omsatt uten merverdiavgift, og derfor skjer det ingen avgiftskumulasjon i dette tilfellet. Ikke lenge etter domsavsigelsen i Bowling-dommen avviste Høyesteretts kjæremål anke fra Kristiansand dyrepark (Agder Lagmannsrett ). Saken gjaldt spørsmål om anskaffelser til dyreparken kunne anses å være til bruk i merverdiavgiftspliktig omsetning av rettigheter som Julius-brød, dyrepark-is mv. Det var krevd fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser til fòr, veterinærtjenester og anskaffelser knyttet til opparbeidelse av attraksjoner (dyr i bur mv). Agder Lagmannsrett nektet dyreparken fradragsrett, idet anskaffelsene ikke var fellesanskaffelser og begrunner dette med symmetri mellom utgående og inngående merverdiavgift. Samme dag som Høyesterett avsa Bowling-dommen avsa Høyesterett også den såkalte Tønsberg Bolig-dommen (RT 2008 side 939). Saken omhandlet et morselskap som hadde fradragsført inngående merverdiavgift på advokattjenester som gjaldt et heleid datterselskaps forhold. Høyesterett la til grunn at mor kunne kreve forholdmessig fradrag for inngående merverdiavgift fordi utgiftene knyttet seg til mors renommè og egeninteresse av å redusere økonomiske tap som følge av egne garantistillelser. Vi ser at i Bowling-dommen var en bedriftsøkonomisk tilknytning ikke nok for å innrømme fradrag, mens STICOSMAGASINET 3/

34 Tønsberg Bolig-dommen langt på vei åpner for at bedriftsøkonomisk tilknytning er tilstrekkelig. Skattedirektoratet har på bakgrunn av ovennevnte historikk uttalt seg om fradragsretten for inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser. Det første en bør legge merke til er at direktoratet innfører et nytt begrep og legger opp til at fradragsretten er avhengig av at anskaffelsen er foretaksrelevant. Med det mener Skattedirektoratet at Høyesterett gjennom Sira- Kvina-dommen og Norwegian Contractor-dommen oppstiller et krav til at anskaffelsen skal være relevant for å oppnå fradragsrett. Videre krever Skattedirektoratet at delte virksomheter (altså virksomheter som både har avgiftspliktig og avgiftsunntatt omsetning) i tillegg til å vurdere om anskaffelsen er foretaktsrelevant, også skal vurdere om anskaffelsen har tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten, til den ikke-avgiftspliktige virksomheten eller til begge virksomhetene. Dette begrunnes ut fra Høyesteretts uttalelser i Bowlingdommen. Skattedirektoratet presiserer at delte virksomheter ikke underkastes strengere krav, men at slike virksomheter må foreta en ytterligere vurdering i forhold til tilknytningskravet. Det vises til at Høyesterett slo fast at varer og tjenester til bowling- og biljardvirksomheten ikke var fellesanskaffelser i lovens forstand, og at tilknytningen til serveringsvirksomheten var rent bedriftsøkonomisk. Skattedirektoratet argumenterer med at Tønsberg Bolig-dommen, som i prinsippet åpner for at bedriftsøkonomisk tilknytning er tiltrekkelig for å kreve fradrag for merverdiavgift, skal tolkes på bakgrunn av faktum i saken og at loven tolkes vidt for å oppnå et resultat som var rimelig. Dommen gir dermed etter direktoratets syn liten veiledning i forhold til vurderingen av hva som skal anses som en fellesanskaffelse. På bakgrunn av Bowlingdommen og Høyesteretts beslutning om ikke å fremme Agder lagmannsretts dom vedrørende Kristiansand dyrepark, konkluderer Skattedirektoratet med at det ikke er tilstrekkelig for fradragsrett at en anskaffelse som er til direkte, faktisk bruk i en ikke-avgiftspliktig virksomhet også har en økonomisk betydning for den avgiftspliktige virksomheten. I praksis ber Skattedirektoratet om at regionene ser bort fra Tønsberg Bolig-dommen når fradragsrett for inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser skal vurderes. Tekst: Reidun Mæhlum Rådgiver Sticos fagavdeling 34 STICOSMAGASINET 3/2009