Sjelesorg. Vi ser altså at sjelen har med det indre menneske å gjøre, og det har med en orden i vårt indre å gjøre.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sjelesorg. Vi ser altså at sjelen har med det indre menneske å gjøre, og det har med en orden i vårt indre å gjøre."

Transkript

1 Sjelesorg. Hva mener vi med sjelesorg? Ved første øyekast kan det se ut som det har noe med sorg og bedrøvelse å gjøre. Men deler vi ordet sjel og sorg ser vi det dreier seg om sorg for sjelen. Ordet sorg er gammelt og betyr omsorg. Vi synger i en gammel salme; Sørg o kjære fader du, jeg vil ikke sørge. Da mener vi ikke at Gud skal sørge, men at han skal sørge for oss. Sjel er vanskeligere å forklare, for det har flere betydninger. Det kan bety pust eller livsånde, det som gjør at vi lever. Luk 12, 20. Men sjel betyr også noe mer, i 1. Tess finner vi en tredeling av mennesket; ånd, sjel og legeme. Sjelen danner bindeleddet mellom ånden og legemet. Her har selvbevisstheten sete, mens legemet formidler kontakten med den verdslige virkelighet, og ånden med den guddommelige, åndelige virkelighet. Som sete for menneskets selvbevissthet er sjelen organ for dets intellektuelle virksomhet, dets forstandsliv. Hva vi tenker mener og er overbevist om. Dette er et viktig område for sjelesorgen. Videre er sjelen organ for menneskets rikt varierende følelsesliv, slik det gir seg utrykk i angst og forferdelse, sorg og uro, fortvilelse og smerte. Mark Eller i glede, fred, hvile og trygghet Salme Dette er også et viktig område for sjelesorgen. Vi ser altså at sjelen har med det indre menneske å gjøre, og det har med en orden i vårt indre å gjøre. Skader vi oss på kroppen, for eksempel vi brekker en arm, da er det viktig at vi kommer til en lege og får hjelp. Gjør vi det kan armen bli helt god igjen. Gjør vi det ikke, vil den kanskje plage oss resten av livet. Får vi skade i vårt indre, på vår sjel, er det enda alvorligere. I Matt taler Jesus om dette. Sjelens gode helse er når den får leve godt med sin Gud, i den orden som han har satt for oss mennesker. Kommer det inn noe som bryter, og ødelegger denne orden vil det gå ut over sjelen. Sjelen tar skade av det. Det som ødelegger kan komme utenfra, men ikke bare det. Det kommer også innenfra, ja mest derfra, fra vårt eget indre. Det kommer som tanker, meninger, overbevisning som er gale og onde. Det kommer ved at det onde og ødeleggende får utfolde seg i livet vårt. Og det kommer fra følelseslivet, når det blir galt. Her er det viktig å få den rette hjelp sjelesorg. Får vi det kan vi bli gode igjen, ja vi kan komme styrket ut av det. Men får vi det ikke, blir vi gående med en sjel som sykner bort. Og Jesus spør; hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel? Gud spør etter vår sjel, er vår sjel ødelagt, hva skal vi da gi som erstatning for den. Det finnes ikke, vi blir stående som skyldige for Gud. Sjelesorg er omsorg for sjelslivet på en slik måte at ånd, sjel og legeme blir i harmoni, fordi forholdet til Gud blir rett. Det innebærer at også forholdet til meg selv og den jeg er blir rett, forholdet til verden og mine medmennesker blir rett. Hvordan blir vi en god sjelesørger? Det skjer bare på en måte, ved at vi selv er i god sjelesorg.

2 2Kor. 1.3 og 4. Disse versene begynner med en lovprisning av en Gud som er Far, barmhjertighetens far og all trøsts Gud. Han er den beste sjelesørger. Fordi han trøster oss med en trøst som bærer oss gjennom all trengsel i denne verden. Han tar oss ikke ut av trengslen, bort fra det som er vondt, tungt, knugende og pinefullt. Men han gir oss en trøst som bærer oss gjennom trengslen, trøsten er større enn nøden. Sjelesorg er å få trøst som leger, som gjør oss friske og sunne. Det gjør oss ikke til vellykkede kristne som er så inderlig fornøyd med seg selv, og som synes de har så mye å lære bort. Men som de som vet av egen erfaring hva sjelenød er, hva trengsel, angst, bedrøvelse, lidelse og prøvelse er, OG som vet hva det er å bli trøstet av Gud i nøden. Hva består denne trøst i? Det er å se løsningen på min nød, forløsningen, utfrielsen i det som Gud åpenbarer for meg i sitt ord, i Jesu Kristi evangelium. I 1 Tess 6, 3 kaller Paulus evangeliet for Jesu Kristi sunne ord. Det betyr ord som er helsebringende for ånd, sjel og legeme. Sjelesorgens mål. Sjelesorgens mål finner vi i 1Pet.1.9. Sjelens evige frelse, det er det evige liv. Mister vi det, da er alt mislykket, hele livet er forfeilet. Hvordan når vi fram til det? Paulus skriver i 2Tim. 4.7 og 8. at han har stridd den gode strid, fullendt løpet og bevart troen. Hva den gode strid er ser vi i 1. Tim Det er troens gode strid. Det er ikke en strid direkte mot synden og det onde, for den er vi dømt til å tape. Paulus skriver i 2Kor Vi strider ikke på kjødelig vis. Men det er en strid for noe, for å bli værende i tro på Jesus. Bli værende i den seier som han har vunnet for oss, og leve der. Hele livet igjennom. Lever vi med Jesus, da har vi seier over det onde. Hva tro er. A. Kunnskap om Gud og Jesus Kristus. 1Pet Sjelesorg er å gi rett kunnskap fra Guds ord. B. Omvendelse eller bot. Ap.gj Å fatte et annet sinn er å angre sine synder. Å få se synden slik Gud taler om den i sitt ord, og gi Gud rett og vende om fra synden og til Gud. Sjelesorg er å hjelpe mennesker til omvendelse ved å tale rett om synden. Det vil si å tale som Guds ord. C. Tillit til Gud og hans ord. Denne tillit er noe som bare Den Hellige Ånd kan skape ved Guds ord. Ånden bruker Ordet. Det er ordet om Jesus som vår frelser og stedfortreder, og alle Guds løfter og trøsteord som er troens ord. Sjelesorg er å forklare og vise Jesus slik han er i bibelen. Det er å hjelpe mennesker til å få se Jesus, og få tro at han har ordnet min sak hos Gud. Alt er fullbrakt. Tro er hjertets rettethet på Kristus. Ø. Andersen. Den nøden som særlig anfekter troen har to sider. Det er syndens skyld og syndens makt. Syndens skyld. En kristen opplever at jeg er full av synd, tankene og viljen, lyster og begjær. Mange er selvsikre og likegyldige, da betyr det ingen ting. Men for andre er forholdet til Gud det viktigste av alt. Så kommer skyldfølelsen, frykten for at Gud ikke vil ha noe med meg å gjøre, at han ikke vil vite av meg. Kan jeg tro at Gud vil kjennes ved meg og høre min bønn og

3 hjelpe meg slik som jeg er. Må jeg ikke bli bedre først. Det er ingen annen råd enn at jeg holder meg borte fra ham inntil jeg er blitt et bedre menneske. Luther sier: Vil du bli frisk av synden, må du ikke gå bort fra Jesus. Men enda mer løpe til han, enn om en legemlig nød hadde rammet deg. I samtale med mennesker som er i angst og fortvilelse på grunn av sin synd har det svært ofte sin grunn i at de har kommet inn i et blindspor som gjør at de opplever sin situasjon som stengt og håpløs. De er overbevist om at det er noe som er galt med dem, de tar det for lett med synden, det er noe de må forandre på hos seg selv. Men de klarer det ikke. Synden er så sterk og jeg er så likegyldig. Hva skal vi si til slike? Vårt mål som sjelesørgere er å hjelpe dem slik at de kommer bort fra seg selv, over på Kristus. For det er bare en ting som kan hjelpe, det er at Ånden gir lys over hva Ordet sier til et slikt menneske. Ånden bruker Ordet, ikke våre ord, derfor må vi holde frem det. Det hjelper ikke å trøste med at du er da en god kristen du, du går jo på møte, ber, leser i bibelen. Et godt ord til et slikt menneske er Rom 3, Ofte kan det være å få peke på det enkle og frigjørende i disse versene som kan bli til hjelp. Det å få se at jeg får et rett forhold til Gud uten å måtte forbedre meg noe som helt. Alt er i Jesus, han har gjort alt, og jeg får stå for Gud uten skyld og anklage for hans skyld. Da kommer et nytt ønske å om jeg kan slippe å tjene synden og i stedet få leve for Jesus. Å kjempe imot er som å forsøke å demme opp en elv, det nytter ikke. Hvorfor er det slik? Fordi vi kjemper på kjødelig vis. Vi regner med oss selv i stedet for det Jesus har gjort. Her er det mange unge som fortviler. Hva er det som hjelper her, er det formaninger om å stå imot og ikke gi etter? Det er ikke bibelens ord, den taler på en helt annen måte. Rom Begravet med ham. Vi er blitt forent med ham ved en død som er lik hans død, og vi er forent med ham i en oppstandelse som er lik hans oppstandelse. Det er kommet noe mellom oss, og synden som lever i oss. Det er et kors en grav og en oppstandelse. Hva fører det til? At vi er døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus. v 11. Det betyr ikke at vi er ferdige med synden på den måten at synden er død i oss. Synden lever fortsatt i en troende, den har ikke forandret seg det minste. Den er der like ond og like mye som før, men vi er døde for den. Det betyr at nå skal jeg ikke kjempe mot synden, det kan jeg heller ikke. Prøver jeg på det taper jeg alltid - hver gang - fordi det å kjempe mot den er dypest sett vantro. Den som kjemper mot synden forsøker å vinne over den ved loven. Da erfarer vi det som Paulus skriver om i Rom Vi trenger ikke slåss mot den vi er frikjøpt i fra. Nei, men vi skal isteden fornekte synden, vende oss i fra den fordi vi ikke har noe mer med den å gjøre. Vi skal regne med det som Gud sier at Jesus har gitt oss. Vi er døde for synden, det er Jesus vi tilhører og skal tjene med våre legemer. Se også Rom 8, 12.

4 Dette er en annen slags kamp som Peter skriver om i 1. Pet Væpne dere med en tanke sier han, den som er død, er ferdig med synden. Vi har ikke noe med den å gjøre. Å regne med dette når synden begjærer i oss er et våpen som synden og djevelen står maktesløse overfor. Sjelesorg er å hjelpe mennesker til å regne med Jesu frelsesverk i kampen mot synden. Veiledning i etiske spørsmål. Som sjelesørgere får vi også mange henvendelser som går på etiske spørsmål. Hva er rett og hva er galt, hva er synd, hva kan jeg gjøre og hva kan jeg ikke gjøre. Her får vi mange slags spørsmål som vi må forsøke å gi et godt svar på. Et godt svar, hva er det? Det er når vi kan svare rett ut fra Guds ord. Men her står vi ved et problem, for mange av de spørsmålene vi får står det ingen ting om i bibelen. Er det da mulig å gi et godt og rett svar? Ja, i de aller fleste tilfeller er det mulig. Men det betinger at vi går frem på rette måten. Dersom vi får en bok og blir spurt om den er god eller dårlig, kan vi ikke slå opp i bibelen og finne bokens tittel, for så å få vite hva slags bok det er. Men vi må sette oss inn i hva boken inneholder, og så kan vi bedømme det på Guds ord. Det er mulig, og dermed kan vi si noe om boken er god eller dårlig. Dette gjelder på mange områder. Det å ta seg bryet med å sette seg inn i sakene når vi blir spurt om noe. Og så bedømme den innsikt vi får etter Guds ord, det er en absolutt nødvendighet for den som skal være sjelesørger. Alt for mye veiledning blir feil, fordi den blir gitt på sviktende grunnlag, nettopp fordi man var for rask til å gjøre seg opp en mening om tingene. Det er lett å gå i det man kan kalle tankefeller, en av dem er overgeneralisering. Man lar det negative ved en sak toalt overskygge det som faktisk er positivt. I enhver kristen sammenheng finnes det tradisjoner og sterke meninger om ting som ikke er grunnet på Guds ord. Det gjelder særlig i synet på hva som er synd og ikke. En sjelesørger må søke å frigjøre seg fra dette, og be om det rette lys i Guds ord, og i alle ting søke å veilede mennesker ut fra Ordet alene. Et eksempel på dette er det som skjedde etter at Jesus hadde helbredet mannen ved Betesta dam. Joh 5. 1 ff. Jesus sa til ham at han skulle stå opp, ta sin seng og gå. Mannen sto opp på Jesu ord og tok sin seng og gikk. Men da jødene så det fikk han høre at han syndet fordi han bar sengen sin. Det var ikke lov ifølge deres lære, men Jesus viser at de tok feil. De hadde gjort til synd noe som ikke var synd, fordi de tolket skriften helt feil. Blant de kristne finnes det også i dag mange tradisjoner og fordommer om hva som er synd. Paulus skriver til sin venn Timoteus om den lære han har overgitt til ham: Ta vare på dette uten fordom, - 1Tim Uten fordom betyr; uten å gjøre seg opp en mening på forhånd som en lar gjelde mer enn Guds ord. Vi skal bedømme alt i lys av Guds ord. Se Fil og 10.

5 Eksempler: 1. For damer å klippe håret og gå med bukser. 1 Tim 2, Slik det sømmer seg, det vil si slik det passer, stemmer med det som er regnet for akseptabelt i tiden og i overensstemmelse med evangeliets lære om ydmykhet og beskjedenhet. 2. Forholdet til forskjellige kulturytringer. Film, teater, musikk. Noen kristne vil få fryktelig dårlig samvittighet ved å gå i for eksempel teater. Nasjonalteateret er for dem det samme som syndens hule. Hvorfor? Fordi at for dem er det likhetstegn mellom teater og synd. Hva skal vi si til slike? Vi må lære oss til å skille mellom det som river ned og det som bygger opp, det som er fra himmelen og det som er fra avgrunnen. Vi skal bedømme innholdet etter Ordet. Det finnes virkelig godt teater som gir oss sannheten på en måte som ingen andre kan. Mer om dette i C. Fr. Wisløffs bok Det kristne livet, s 108 ff. 3. Forholdet barn/foreldre. Noen barn opplever når de kommer dit at de må begynne å ta egne valg i livet, bestemme kursen videre framover. Det kan være valg av yrke, ektefelle, bosted og annet. Da opplever de at foreldre har sterke meninger om hva de bør gjøre, meninger som går på tvers av deres egne. De vet hva de selv tror er rett og Guds vilje, men får store samvittighets kvaler ved tanken på å skuffe foreldrene. Hva er rett her? Noen mener at selvstendighet fra barnas side i slike spørsmål er opprør og synd. I Jes 45, 11 sier Herren: Spør meg det er spørsmål i livet som bare kan avgjøres mellom oss og Gud. Ingen foreldre har rett til å bestemme over barna når de er kommet dit at de må ta egne valg. De skal gi råd og veiledning, men ikke frata barna sine selvstendighet og rett til egne avgjørelser. 4. Prevensjon i ekteskapet. Utgangspunktet er at barn er en Herrens gave, også mange barn. Barnerike familier er ofte en stor velsignelse. Men jeg vil nevne to forhold som vi kommer til å møte og som det er viktig å tenke igjennom. I dag er det slik at stadig flere er under utdannelse når de treffer den de ønsker å gifte seg med. Begge ønsker å fullføre utdannelsen, men de ønsker ikke å vente med å gifte seg. Så kommer spørsmålet, kan vi vente med å få barn? For å svare på et slikt spørsmål må vi spørre: Er det galt av dem å gifte seg, skulle de ventet? Her svarer Paulus i 1 Kor 7, 9. Det andre spørsmålet blir: Er det galt å ville fullføre en utdannelse. Tvert i mot vil jeg si. I et slikt tilfelle vil det være riktig å bruke et befruktningshindrende middel som er sikkert. Det andre forholdet som jeg vil nevne er hensynet til våre egen og ektefellens helse og krefter. La oss ta kreftene først for det gjelder både mann og kvinne. Det er ikke alle som klarer å ta hånd om barn og oppdragelse like godt. Det fører til ustyrlige barn som tar aldeles mot og krefter fra foreldrene. Det er ikke galt å ta hensyn til egne evner og krefter når det gjelder det å få barn. Vi skal tenke på at vi skal skape et hjem som er godt både for barna og oss selv. Dette gjelder ikke minst i det å ta hensyn til hustruens helse. Det er stor forskjell på hvordan et svangerskap og en fødsel arter seg. For noen går det veldig greit, for andre er det en stor påkjenning. Dette gjør at de ikke vil klare så mange fødsler uten å ta skade av det. I slike tilfeller vil det også være rett å ta hensyn til dette, ja det vil være galt å ikke gjøre det.

6 Sjelesorg sykdom. I starten sa vi noe om hva sjelesorg er, det vi nå kommer inn på er områder som ikke hører inn under sjelesorgen. Det er det vi kaller for mentalhygiene og psykoterapi. Med mentalhygiene forstår vi organisert arbeid for sinnets helse, med psykoterapi behandling av sykdom i sinnet eller abnormitet ved psykisk påvirkning. Vi skal nå ta for oss noen av de mest vanlige psykiske lidelser og si litt om dem. Dette fordi det er nødvendig å ha en viss innsikt i hvordan dette arter seg. Ikke for å kunne gi behandling, men for å kunne vise forståelse og kanskje gi en dråpe hjelp i stedet for i uvitenhet å legge steiner til byrden for dem som har det vont. I Kol 3, står et viktig ord i denne sammenheng. Dette er ikke noe vi kler på oss utenpå, men blir kledd innenfra. Barmhjertighet har med hjertelaget å gjøre, det er å være god hjertet. Så det betyr at dette har en bestemt hensikt og formål. Tåler og tilgir. Tåle betyr å ha overbærenhet, holde ut med andre i kjærlighet, bære de påkjenninger vi utsettes for av andre. Tilgi er å ettergi uten å få betalt, få noe tilbake. Når våre medkristne oppfører seg på en måte vi mener de ikke bør, det gir grunn til anklage, ja vi skjønner ikke at det går an. Hva da? Da skal vi tåle og tilgi. Hvordan? Slik som Kristus. Hvordan tilgav Jesus? Uten grense, slik at han tok alt på seg. Alle omkostninger, han bar, han tålte, han led, for oss. Slik skal vi og. Da kan det være en hjelp å lære forstå sin neste. Hvorfor. Ofte finnes det en forklaring på gal eller ubehagelig oppførsel. Det å møte et medmenneske med forståelse og barmhjertighet i stedet for anklage og fordømmelse kan være stor hjelp. Vi skal ta for oss fire typer av psykiske lidelser: Stress, angst, maniske og depressive lidelser og uttappethet. Stress. Ordet kommer fra det engelske språk og betyr spenning trykk og brukes i vanlig språkbruk om travelhet, påkjenninger og anstrengelser. Det var en kanadisk lege ved navn Selye som innførte begrepet i 1936 for å forklare de påvirkninger som kunne sette kroppen i alarmberedskap. Med stress mener vi den tilstand som et menneske kommer i når ytre og indre påkjenninger over tid fører til at kroppens tilpasningsevne overskrides. Stress fører til at kroppen kommer ut av likevekt og balanse, den er kommet i en underskudds tilstand. Dette kan utløses av store anstrengelser, infeksjoner, skader, angst, kirurgiske inngrep eller andre store påkjenninger. Stress kan føre til anspente muskler som gir vibrasjoner, hodepine, skuldrene oppunder ørene, vond nakke og lignende. Det kan også gi leddsmerter, høy puls, høyt blodtrykk og om det går over lang tid, hjerteinfarkt eller magesår. Som vi forstår er dette i mange tilfeller selvforskylt, det kommer av at man drar på seg for mye å gjøre og å tenke på, for mange baller i luften samtidig. Men det kan også være uforskyldt på grunn av sykdom. For kristne kan det være ekstra belastende å innrømme stress. For vi har gjerne det idealet at vi skal yte mest mulig, vi skal være oppofrende og ikke spare oss selv i Guds rikes arbeide. En eldre kristenleder sa det slik: Det er godt og vel å slite seg ut i Guds rikes arbeide, men sørg for å disponere slik at du bruker hele livet på det.

7 Utbrenthet. Utbrent betyr at kreftene er brukt opp, kroppen er tømt for overskudd og energi, det er som å være utsultet og gjennomsliten, uten å være i stand til å komme seg igjen. Det er blitt noe permanent. Det hjelper ikke med søvn og mat, det er noe som har satt seg i kroppen, det er blitt en sykdom. Noen stikkord om hvordan dette oppleves: - Hurtig puls, sliten, arbeidet blir et tungt ork, redd for ikke å klare hverdagen. - Søvnløshet, sliten uten å få sove, stive muskler. - Dårlig matlyst, nedstemt, oppgitt, kraftløs. En kristen vil kjenne på. - Hjelpeløshet i forhold til å lese i bibelen, dårlig kristen. - Kommer lett i tvil og anfektelse. - Får et lidende trist drag. Alt blir vanskelig og tungt. Angst. Å ha angst er noe mer eller annet enn vanlig redsel. Det er sykdom og arter seg på to måter. Vi har det som kalles panikkangst. Ofte er det en ting som har ligget i bevisstheten som en uro, en liten bekymring, men ikke slik at det har vært noe egentlig problem. En mor går hjemme, mannen er ferdig på jobb og har en halv times kjøring hjem. Hun har alltid en liten uro her inne, men ikke slik at det betyr noe. Plutselig slår det ned i henne: Nå har det skjedd en ulykke, nå har han blitt drept. Voldsomt, med en uforklarlig overbevisning er angsten der, veltende over henne. Alt knyter seg i henne, hun får åndenød, bena svikter, hjertet hamrer vilt, synet forandrer seg det er som alt rundt henne velter over henne og vil kvele henne. I hode hamrer en tanke, det har skjedd noe forferdelig. Hun er nødt til å legge seg. Når mannen kommer hjem skjønner han ingen ting. Kona ligger og skjelver og stirrer stivt fram for seg og sier: Jeg trodde du var død. Slik er panikkangsten. Det er viktig å vite, det er sykdom, ikke tull. Hva kan hjelpe? Et vennlig trøstens ord, en kjærlig hånd, det er ikke sånn vennen min! Så har vi det som kalles skjult angst. Det er mennesker som ser helt friske ut og de fungerer på mange måter helt normalt. Men de går med en angst inne i seg som på visse områder styrer dem. Det viser seg i deres forhold til andre mennesker. De er helt avhengige av å ha kontroll over andre, derfor vil de bare knytte til seg mennesker som ser opp til dem og lar seg styre av dem. Det går ikke an å overbevise dem til å endre syn på noe, de må ha rett. Mennesker som er uenig eller ikke tar hensyn til deres meninger blir behandlet som fiender, ofte hardt og hensynsløst. De er livredde for å miste kontroll over tilværelsen, derfor er de også så pinlig nøyaktige i alt. De må stå opp til samme tid hver morgen, spise, gå på jobb, gå hjem osv alt til samme tid. Du kan stille klokka etter dem for de må ha kontroll på alt, en knugende angst driver dem. Disse mennesker kan ofte virke avvisende, harde og fiendtlige. Det kommer av angsten, de er ikke i stand til å stole på andre enn dem de føler de har under kontroll. De kan være din beste venn over mange år, oppdager de at du er uenig med dem i noe er du plutselig deres fiende. Det er vont å oppleve, men kan forstås og tåles på bakgrunn av at det er en sykdom.

8 Depresjon. Depresjon er en sykdom i sinnet, vår psyke. Det er en uhyre farlig sykdom. På slutten av 90 tallet var det flere som døde pga depresjon enn i trafikkulykker i Norge. Den angriper selve sentrum, hjernen som styrer alt i et menneske. Derfor vil den også påvirke hele mennesket, alt i legemet. Tanker, følelser, krefter, matlyst, alle legemets funksjoner. Symptomer ved depresjon, minst fem av disse må være tilstede for at vi kan tale om depresjon: 1. Tap av interesse for eller manglende glede ved alle eller de fleste aktiviteter. Slapp og tung, alle bevegelser kjennes som et ork. Har et sterkt behov for å ligge og sitte. Alt stopper liksom opp. Blir veldig glemsom. 2. Konstante smerter i hode, kan våkne med intense hodesmerter. 3. Depresjon er en sykdom i tanken. Alt synes håpløst, meningsløst og trist. Tankene kretser ustanselig om det håpløse, umulige og fortvilte i tilværelsen. I samtale er et alltid dette som kommer fram, logikken er sylskarp, men det stemmer ikke med virkeligheten. 4. Overdreven eller urimelig skyldfølelse. Selvnedvurdering, er ikke verd noe, skulle aldri ha levd. 5. Manglende følelsesmessig reaksjon på hendelser som vanligvis gir glede. Vil helst være for seg selv, andre mennesker, selv de nærmeste oppleves som en pine, det er et ork å snakke. 6. Depresjonen er ofte tyngst om morgenen. 7. Våkner tidlig om morgenen, minst to timer før det vanlige. 8. Nedsatt bevegelse eller rastløs uro, dvs. motoriske symptomer, som merkes av omgivelsene. Sykdommen kan også arte seg som manisk depressiv sinnslidelse. Mani er det motsatte av depresjon. Det fører til en overaktiv hyper tilstand. Symptomer ved mani. 1. Økt aktivitet, enten sosialt, i arbeid eller andre forhold i livet. Adferden blir mer og mer impulsstyrt. Setter i gang prosjekter, handler ting han ikke trenger eller har råd til. 2. Den ene ideen etter den andre kommer, eller det oppleves at tankene raser av sted. 3. Mer pratsom enn vanlig. Utrolig god til å argumentere, umulig å overbevise om at han tar feil, at det er noe galt fatt. 4. Sterkt øket selvfølelse som kan anta form av vrangforestilling. 5. Nedsatt søvnbehov. 6. Lett for å bli distrahert. 7. Overdreven opptatthet av aktiviteter som innebærer en stor risiko for ubehagelige følger som pasienten ikke innser. Som å kjøre en 12V motor på 24V det går unna, men det går ikke bra. En pasient med mani kan også oppleve manien som en ekstatisk tilstand. Han føler en enorm indre lykkerus ledsaget av en indre spenning. Han opplever også å ha et overskudd av krefter og energi.

9 Schizofreni. Opplevelser av tankepåvirkning o Tanketyveri o Tankepåføring o At andre kan lese tankene Opplevelser av ekstern styring o Påførte handlinger o Påførte følelser Endrete sanseopplevelser o Hørselshallusinasjoner Kommenterende stemmer Diskuterende stemmer Andre lyder o Synshallusinasjoner o Andre sansehallusinasjoner Vrangforestillinger

10

11 Temperamentene All skapning avspeiler Guds storhet og skaperherlighet. Den levende mer enn den livløse. Mennesket mest av alt. Til dette hører også det at hvert menneske har sitt individuelle preg. Ingen er kopier. Den største kilde til dette individuelle preg ligger i menneskets sjelsliv i personligheten. Det vi nå skal ta for oss, nemlig temperamentet er en av de faktorene i sjelslivet som i så høy grad frembringer individuelle forskjeller. Temperamentsforskjellene er av sjelelig art, men innvirker på det legemlige. På form og bevegelse. Det synes utenpå oss, særlig på ansiktstrekk og ansiktsutrykk. Dette er medfødt, det er der før vi ble født, som fingeravtrykket og øyets utrykk og bilde. Temperamentet hører hjemme i den del av vårt sjelsliv som vi kaller det ubevisste eller underbevisstheten. Det vil si den del av vårt indre liv som vi ikke kan gjennomlyse med vår tenkning og som vår vilje bare i meget begrenset grad har kontroll over. Som ingen normale mennesker fødes uten kjønn, så fødes ingen av oss uten temperament. Det er en ubevisst kraft som gir vårt sjelsliv farge. Som mer eller mindre tydelig følger det fra livets første stund til den siste. Temperamentet har med vårt sjelslivs funksjon å gjøre. Det anslår den toneart vårt sjelsliv, vårt sinn kommer til å bevege seg i. Det angir det tempo som blir det naturlige for vårt sjellige og legemlige liv. Denne toneart og tempo bestemmes av den måte hvorpå temperamentet vårt kombinerer de forskjellige sider ved vårt sjelsliv. Disse forskjellige sider er følelse forstand vilje. Hos noen er følelsen det dominerende, mens forstand og vilje er mindre fremme. Hos andre er det viljen som dominerer mens de andre sidene gjør seg mindre gjeldende. Dette er temperamentet, hvordan dette forholder seg hos oss. Hvordan vi er i dette har med skapelse og arv å gjøre. Salm Ordet temperament kommer av latinske temperamentum som betyr; den rette blanding. Det tenkes da på de tre grunnkrefter som nevnt ovenfor. Men det er ikke disses innbyrdes forhold, kjemien det dreier seg om. Men hvordan vi reagerer overfor de inntrykk vi mottar. Reagere betyr tilbake virke. Det handler altså om den tilbakemelding, respons som vi gir på våre omgivelser. Den sier noe om vårt temperament. Vi taler om fire forskjellige temperament: Sangviniker, melankoliker, koleriker og flegmatiker. Ingen har et rendyrket temperament, vi er alle en komposisjon av de forskjellige temperament.

12 Sangvinikeren. Ordet kommer fra det latinske ordet sangvis, som betyr blod. Oldtidens medisinske oppfatning var at blod var den varme væske i kroppen. Derfor er dette brukt om det varme og lette temperament. Grunnstemningen er mottaklighet, åpenhet for alle slags inntrykk. Dette er fordi det er følelsen som er det mest framtredende. Følelsene settes først og sterkest i sving. Ikke overveielse, refleksjon eller grubleri. En slik person er ureflektert, naiv og spontan. Derfor har vi å gjøre med en urolig og rastløs person, fordi han er så mottaklig for inntrykk. De strømmer inn i hans åpne sinn, gjør ham beveget og skaper stemninger som gjør at sinnet blir urolig. Disse inntykk fører ikke til overveielser eller beslutninger, nei det er stemningen ved det opplevde som er det viktigste. Derfor har man med rette kalt dette det nytende temperament. Sangvinikeren verken tenker eller handler så mye ved det han opplever, han nyter det. Det har han særlige evner til. Hans stemning er lett å vekke, en solstråle, en blomst er nok til å gjøre ham munter og glad. Da han er åpen for mange og mange slags inntrykk derfor avløser stemningene hverandre i rask rekkefølge. Han lever derfor et rikt og beveget liv, hvor det ene inntrykk fordriver det andre, den ene stemning klinger uavlatelig over i en neste. Sangvinikeren er ureflektert og naiv. Han er som et stort barn. Som andre barn tenker han høyt. Ordene kommer raskt og lett fordi han plages ikke av overdreven refleksjon, planlegging og beslutning. Han har lett for å få venner fordi han oppleves morsom, frisk og levende. Sangvinikeren har varme følelser, derfor kan han lett bli sint, sprutende sint, men aldri langsint. Sangvinikerens styrke. 1. Deres evne til å leve i nuet, være tilstede i øyeblikket, i det som skjer. 2. På grunn av denne evnen har de lett for å sette seg inn i andres følelser og vise medfølelse. Som følge av dette har sangvinikeren naturgitte evner til å pleie syke. Om de da i tilegg tilegner seg karakterens fasthet, så finnes det ingen som overgår dem som sykepleier. De unngår nemlig lettere enn noen andre den hardhet og ufølsomhet som så lett leger seg over den rutinerte sykepleieren. Det samme gjør seg gjeldende når det gjelder å omgåes barn. 3. Sangvinikeren har særlige forutsetninger for å leve et rikt liv fordi han har åpne sanser. Han hører, ser, sanser, føler og fornemmer mer enn noen annen. Deres sjelsliv fylles av mange inntrykk, mangeartede og rikt vekslende. De har øye for natur og kunst, for former og farger. Sangvinikerens svakhet. 1. Han er flyktig og overfladisk. Det har sin grunn i at han er øyeblikkets barn. Han lever i nuet på en slik måte at sammenhengen i livet hans går tapt. Derfor oppleves han ofte som flakkende i vennskap, vinglete i interesser, ustabil i arbeide. 2. Han er upålitelig. Dermed mener vi ikke at han er falsk eller hyklersk. Men uten å ville det glemmer han både løfter og forpliktelser. Man kan ikke riktig stole på det han sier. Man vet aldri når han holder sitt løfte.

13 Melankolikeren. Dette ordet melankoliker kommer fra det greske melaina chole, som betyr sort galde. Det brukes som navn på det mørke, det tunge og triste temperament. Også her er følelsen det fremtredende trekk i sjelslivet. Det vil si at inntrykkene utenfra gir de sterkeste virkninger i følelseslivet. Det melankolikeren opplever setter særlig hans følelser i bevegelse. Det har han altså felles med sangvinikeren. Men mens sangvinikeren er åpen og mottagelig for de stadig skiftende inntrykk, altså utadvendt, så er melankolikeren innadvent. Han slipper ikke så mange inntrykk inn til seg, men til gjengjeld bearbeider han dem grundig. Han formlig ruger over dem, for hos ham settes refleksjon, overveielse og tenkning i bevegelse sammen med følelsene. Hans tenkning er nøye knyttet til følelsene, men det foregår mindre instinktbundet. Med sin vilje og bevissthet avgjør melankolikeren hvilke inntrykk han slipper inn i sitt følsomme sinn for deretter å ta dem frem igjen til en grundig gjennomtenkning. Dette gjør at det er en del inntrykk som går hus forbi hos ham. Men til gjengjeld er det noen inntrykk som han fanger inn med en utrolig skarphet, og gir god plass i sitt følelses og forestillingsliv. Det er fremfor alt de inntrykk som han på en eller annen måte setter i forbindelse med seg selv. Siden han er tung og mørk av sinn, er det helst de inntrykk utenfra som berører ham selv på en pinlig eller smertelig måte som han tar inn i seg. Disse inntrykk opptar han til grundig bearbeidelse, og han gjemmer dem til vemodig erindring. Er det noe å være så opptatt av, vil mange si om melankolikeren. Det melankolske temperament er det lidende. Mens sangvinikeren suger til deg de stadig skiftende inntrykk og nyter dem mens de strømmer gjennom hans sjel. Så blir melankolikeren så opptatt med et eller annet inntrykk, helst et smertelig, at han lite eller ingen ting fanger inn av alt det fine og lyse og oppmuntrende som foregår rundt ham. Hans sjelsverden blir derfor ikke bare mørk, men også trang. Melankolikeren bedømmer alt det han opplever opp mot den bakgrunn han har i seg selv. Måler og veier det alt etter en målestokk han har i seg selv. Han bedømmer alt etter det ideal han bærer i sitt bryst. Vi finner han i H. Ibsens Villanden Der har vi en Gregers Wærle som går rundt med den ideale fordring i lomma. Og så er resultatet temmelig opplagt, han føler seg skuffet. Vi kan si at denne medfødte ideal trang blir hans livs lidelse. Men ikke bare det, denne hans ideelle higen gjør ham mer og mer uvillig og fjern overfor alt det han opplever. Hele det daglige liv, med dets skuffelser og disharmoni. Følgene av det blir at nuet interesserer ham mindre og mindre. Den nærværende virkelighet blir for tung og trykkende for ham. Så flykter han mest mulig fra den. Inn i tankenes og drømmenes verden. Snart i fortiden, snart i fremtiden hvor han konstruerer det ideelle luftslott. Vi kan summere med å si; han har det ikke bare greit melankolikeren, verken med seg selv eller sine omgivelser. Melankolikerens styrke.

14 1. Han har et fint og rikt følelsesliv. Det som mangler i bredde tar han igjen i dybde. Derfor er mange av de største kunstnere melankolikere. 2. Han er dyp og grundig i alt. Det han gjør liker han å gjøre grundig og nøyaktig, han ønsker å trenge til bunns i de saker han beskjeftiger seg med. Han er en skapende natur. 3. Han har selvbegrensningens gave. Han har aldri mange interesser, men til gjengjeld går han opp i dem han har. 4. Hans troskap. Han er trofast i vennskap selv om han ofte er ubehjelpelig i omgang med andre. Han eier alltid mer enn det han sier og viser. 5. Hans pålitelighet. Han glemmer ikke så lett sine løfter og forpliktelser. Ett brutt løfte vil pine ham i lange tider. Han er omhyggelig i sitt arbeide, hjemme og borte. Han er en ordensmann, systematisk og nøye. Melankolikerens svakhet. 1. Han er ulykkelig opptatt med seg selv. Han fristes til den selvspeiling og selvbeskuelse som lammer et menneskes vilje og handlekraft. Alltid dissekerer han seg selv, sitt eget indre. Grubler over det han har sagt og gjort. Lever opp igjen situasjoner, hva han skulle ha gjort og sagt. 2. Han er meget ømskinnet. Dermed har han lett for å føle seg såret og fornermet. Han er meget nærtagende. 3. Hans uforsonlighet. Det er visst ingen son har så vanskelig for å glemme en fornemmelse eller krenkelse. Det henger sammen med at de mottatte inntrykk alltid går i dybden hos melankolikeren. I tillegg kommer også det at han i sin rike og dype tankeverden er vant med å konstruere opp ting, slik blir bagateller etter hvert til store fjell i hans tankeverden. En følge av dette er også at han har vanskelig for å tilgi. 4. Han er vanskelig å omgåes. Han er innesluttet, ordknapp, mørk og trist. 5. Han er den fødte pessimist, han ser det vrange og skakke ved alt. 6. Han er hovmodig. Det skarpe blikk for andres feil, gjør at han lett ser ned på andre, mens han har vanskeligere enn andre for å oppdage sine egne. 7. I tillegg til dette er han også ofte passiv, upraktisk og ubesluttsom. Kolerikeren. Utrykket kommer fra det greske: chole, som betyr gul galle. Det var hva man i oldtiden anså for å være den hete væsken i menneskets legeme. Derfor betegner man med dette utrykket det hete og heftige temperament. Her er viljen det mest fremtredende moment i sjelslivet. Det betyr at her er det viljen som først og sterkest settes i bevegelse ved inntrykkene utenfra. Det kolerikeren opplever egger hans vilje. Det blir hos ham straks en beslutning. Og hans beslutning fører raskt til handling. Vi har sett at sangvinikeren har det nytende temperament, melankolikeren det lidende. Kolerikeren har det handlende, det praktiske temperament. Her har vi det nøkterne, effektive menneske. For ham står sangvinikerens friske og livfulle følelser rett og slett som sentimentalt føleri. Og melankolikerens refleksjon og grundige overveielser anser han som bortkastede grublerier.

15 For ham er det å leve noe ganske annet enn å fange inn livets stemninger eller å gruble over livets gåter. Å leve er for ham å gripe inn, å handle. Kolerikerens styrke. 1. Viljekraften. Ingen har slike naturgitte betingelser for å bli en sterk og fast karakter som han. Det passive, som er melankolikerens fare, og også sangvinikeren, dette å la seg påvirke av noe utenfor seg, å bli trukket med av omgivelsene, det er noe ganske fremmed for kolerikeren. Han er aktiv, praktisk rettet helt fra bunnen, like fra underbevissthetens dyp. Det som driver han er trangen til selvbestemmelse. Og det er jo den bevisste viljes egentlige kjennetegn. Derfor reagerer han imot å bli styrt og bestemt av andre. Han ønsker for det første å bestemme alt som angår ham selv. Men deretter ønsker han også å bestemme mest mulig av det som angår andre også. En med et slikt temperament har problemer med å være passasjer i bil, han vil hele tiden ønske å overstyre sjåføren. Kolerikerens aktivitet er av viljesmessig karakter. Den er målbevisst, resultatorientert. Den utgår av viljens bevisste overveielse og plan, skjønt grundig overveielse er det ikke alltid, fordi reaksjonene ofte er så effektive at det går ut over grundigheten 2. Besluttsomhet og handlekraft. Mens melankolikeren reflekterer og drøfter og veier alle hensyn for og i mot, og har vanskelig for å ta en beslutning, ser kolerikeren straks hva som skal gjøres. Dette skarpe blikk beror sikkert mer på intuisjon enn på refleksjon. Det er som hele hans vesen instinktivt føler seg frem til det som skal gjøres i den øyeblikklige situasjon. Det er handlingsmomentet han er innstilt på og derfor griper så raskt og lett. Han kan både beslutte og handle. Her har han et lykkelig fortinn, en stor livs dyktighet. 3. Han er praktisk. Han har evnen til å være målrettet, og han har lett for å se de rette midler for å nå målet. Han trenger ikke mye tid til spekulasjoner, nei han handler fordi han ser straks hva som skal gjøres her og nå. Han lever i nuet og vet å utnytte nuet for sin plan. Dette er en stor styrke der hvor det kreves raske beslutninger og handling, så som i hjemmet med oppdragelse av barn. 4. Han er skarpsindig. Hans energiske vilje driver ham til skarp og klok tenkning. Den må imidlertid ikke forveksles med dyp og grundig tenkning, det har han ikke tid til. Hans tenkning er praktisk. Han tilegner seg etter hvert en skarp menneskekunnskap, som er orientert ut fra deres brukbarhet for ham. 5. Han er snarrådig og modig. Han er med andre ord en som er herre over de fleste situasjoner. Han lar seg ikke lett skremme, snarere lar han seg egge av motgang og vanskeligheter. 6. Han lar seg ikke skremme eller kue av motgang. Her har vi noe av det største ved ham, hans enestående livsdyktighet. Mens sangvinikeren og melankolikeren ofte gir opp ved motgang og vanskeligheter, skremmer det aldri kolerikeren. Det egger ham heller. Det er som hindringene fordobler hans skarpsindighet og hans energi.

16 Kolerikerens svakhet. 1. Han er hard. Fordi følelseslivet er det som er minst utviklet, har han liten evne til å føle seg inn i andres tilstand og stilling. Derfor har han lite medlidenhet med dem som lider og har vanskeligheter. Det er noe følelsesløst ved ham i alle situasjoner. 2. Han er heftig og voldsom. Derfor kalles dette temperament for det hete. Han har lett for å tenne på alle pluggene, og han har vanskelig for å styre seg når han blir sint, derfor kan han lett gjøre og si ting i sinne som fører til mye ondt. Han har heller ikke lett for å erkjenne feil og be om tilgivelse. 3. Han har stor selvtillit. Han er vant til å bli hørt og få sin vilje igjennom, ikke fordi hans vilje alltid er den beste. Men fordi han er så rask og målrettet at de andre gir etter. Selv er han overbevist om at han ser skarpere og klarere på forholdene enn de andre, samtidig som han eier evnen til å sette ting i verk. Dette gir ham en stor selvtillit. 4. Han er hovmodig og herskesyk. Trangen til å handle driver ham instinktivt til å få andre til å ville som ham. Og da han sjelden har tid til å overbevise dem, så tvinger han dem. Det gjør han uten problemer fordi han ser ned på dem og deres dyktighet. Han mener det er en fordel for dem at de blir nødt til å gjøre det fornuftige, det som han foreslår. 5. I tilegg til dette er han hevngjerrig, han glemmer ikke så lett, men hevner. Flegmatikeren. Utrykket skriver seg fra det greske ordet flegma. Det betyr slim, og brukes derfor som betegnelse for det seige, det trege og det kalde temperament. Vi har sagt at sangvinikeren har det nytende, melankolikeren det lidende og kolerikeren det handlende temperament. Om flegmatikeren kan vi si at han har det hvilende, likevektens temperament. Med det mener vi for det første at inntrykkene fra omverden virker ganske annerledes, på ham enn på de andre. De virker harmonisk, det er altså ikke noen enkelt side ved sjelslivet som settes i ensidig bevegelse hos ham, slik det er tilfelle hos de andre. Hos kolerikeren var det viljen, hos sangvinikeren følelsen og hos melankolikeren følelsen og forstanden som inntrykkene utenfra særlig virket på. Flegmatikeren er ved sin natur på en lykkelig måte forsonet med livet og tilværelsen. Den påvirker ham ikke, eller i alléfall svært lite. Mens de andre, på hver sin måte, beherskes av omverdenen, står flegmatikeren som den overlegene, med stor kontroll over de mange inntrykkene. Inntrykkene utenfra virker så likt på de forskjellige sider av hans sjelsliv at han praktisk talt alltid og under alle livets forhold bevarer den indre likevekt. Han står som den rolige og klare tilskuer til alt det som møter ham. Han eier en stoisk ro, som ikke rokkes av noen inntrykk utenfra. Aldri blir han overrumplet, ikke en gang forundret over det som skjer. Heller ikke blir han egget og spent under vanskeligheter og farer. Idealene plager ham ikke, dem slår han rolig av på inntil de lar seg gjennomføre.

17 Ja heller ikke motgangen går synderlig inn på ham. Sin skjebne får man finne seg i sier han rolig og tørt. Flegmatikerens styrke. 1. Han er snill og lett å omgås. Her kommer det lidenskapspløse ham til hjelp. Endog midt i det daglige liv står han som den rolige tilskuer. Der hvor følelser og vilje løper av med de andre, bevarer han roen og balansen. Han er fremfor alt fredsommelig. Det ligger i hans natur. Han ønsker minst mulig spetakkel, og kan ikke begripe hvorfor menneskene vil virvle opp så mye støv som de vanligvis gjør. Derfor er han både rolig og behagelig i sin omgang med andre. Som følge av dette virker han dempende og forsonende på andre. Det er noe muntert og fornøyd over ham. På grunn av sitt rolige gemytt er han i stand til å betrakte folk og forhold på en skarpere måte enn alle andre og har et godt øye for det komiske i de forskjellige situasjoner. Ingen kan være så morsom som han. 2. Han er rolig og pålitelig. I fare er han den som bevarer roen og er i stand til å tenke klart og fornuftig og handle på beste og sikreste måte. Hans ro gir ham også en stor fordel i det daglige liv. Han gir seg tid til å tenke i gjennom tingene før han handler. Det han gjør blir derfor solid og ordentlig gjort. Han er til å stole på i alle forhold. I vennskap er han trofast, om han mangler det overstrømmende og hjertelige. 3. Han har en praktisk forstand. Fordi han er så lidenskapssløs får hans tenkning en stor frihet til å utfolde seg rikt og fruktbart. Han er ikke så utsatt for ønsketenkning som de andre. Han har derfor gode evner til vitenskaplig arbeide. Han har fremragende evner til å gjøre seg gjeldende og utrette noe i livet. Han har en særlig evne som rådgiver. Flegmatikerens svakheter. 1. Han er treg. Det henger sammen med hans grunnstemning overfor omverdenen. Ingen ting overrumpler ham, intet beveger ham, intet forundrer ham og intet begeistrer ham. Han er den rolige tilskuer. Og ikke nok med det, man vil ofte møte en mot reaksjon hos ham. Kommer sangvinikeren inn varm som en glo, da blir flegmatikeren kald som is. Kommer melankolikeren pessimistisk og jamrende over verdens dårlighet, så blir han mer optimistisk enn noen sinne, til ergrelse for den andre. Kommer kolerikeren fylt til randen av sine planer og foretak, så er det en utsøkt fornøyelse for flegmatikeren å slå en bøtte kalt vann over hans iver. Dette er han meget dyktig til fordi han har roen og innsikten som skal til for å se svakhetene i de andres disposisjoner. Følger flegmatikeren sine dårlige tilbøyeligheter blir han en irriterende ertekrok. 2. Hans lathet. Han er sikkert latere enn noen annen. Ingen har derfor lettere for å stagnere, og det skjønt han av naturen er mer allsidig rustet enn noen. Men makeligheten ligger ham snublende nær. 3. Hans mangel på fasthet. Han har en uvilje mot besvær og en forkjærlighet for det bekvemme som gjør at han er svak for fristelsen til å slå av på idealene. 4. Hans likegyldighet for andre. Han er ikke hard og brutal, men han er kald. En passiv natur som gjerne lever sitt eget makelige liv i egoistisk ubekymrethet om de andres sorg og nød. 5. Hans blaserthet. Med det mener vi den tilstand av overlegen interesseløshet. Hans temperament er jo det likevektige. Han står nettopp som den uinteresserte tilskuer til alt som omgir ham. Og jo mer han med sitt rolige og skarpe blikk ser av menneskenes dumheter, narraktighet, forfengelighet og egoisme, jo lettere har han for å forakte dem. Mer skal det ikke til for at hans medfødte uinteresserthet skal gå over til den

18 overlegene interesseløshet. Han blir den kalde verdenskloke tilskuer, som studerer menneskene mer enn han interesserer seg for dem. Vink for sjelesorgen. Temperamentet er en side ved vårt naturlige liv. Dette skal som alt vårt naturlige liv underlegges vårt åndsliv, det vil si vårt liv med Jesus. Det er mange som ikke er klar over dette. De ser på sine medfødte anlegg som noe som bare må være slik det er. Er man av naturen hissig og bråsint, så er det ikke noe å gjøre med det. Man må bare etterpå opptre mest mulig kristelig ved å be om forlatelse og ellers gjøre godt igjen det man måtte gjøre ille i sin vrede. Men denne oppfatning av temperamentene er bunn falsk. Visstnok inneholder temperamentet noe som aldri kan eller skal viskes ut, det vil prege oss hele livet. Det gir vårt sjelsliv et egenartet preg, men temperamentet skal allikevel bearbeides av vår bevissthet og vilje. Vi vet at legemet skal ikke herske over oss med sine iboende drifter og krefter. Vi kan følge disse drifter så lenge de ikke driver oss til synd. Alt som er av syndige lyster og begjær skal vi fornekte og døde, de har ikke livets rett. Nøyaktig slik er det med vårt forhold til vårt temperament også. Som legemet skal helliges, dvs. tas i tjeneste for Gud, slik skal også vårt temperament helliges. Det skal tuktes, så det blir et tjenlig middel får åndens liv i Gud. Derfor skal alt det ved vårt temperament som hindrer vårt gudsliv skjæres vekk, mens det som er av det gode skal fremelskes. Her vil det være forskjell fra de enkelte temperamentene hvor skoen trykker mest, derfor vil vi som eksempler trekke frem noen av de ting som i denne sammenheng vil være særlig aktuelt for de forskjellige temperamentene. Sangvinikeren. På grunn av sitt følsomme og lett påvirkelige sinn ligger det nær for ham å bli overfladisk og upålitelig. Ustadigheten, det impulsive er det verste for ham. Ingen har så lett for å bli en møtekristen. Når han kommer på møte rives han straks med, særlig av alt det som rører ved følelseslivet. Sang og musikk, et varmt vitnesbyrd, en rørende fortelling, og straks triller tårene fra ham. Han er med av hele sin sjel, og deltar gjerne aktivt i møte. Men hjemme i det daglige liv har han sin største vanskelighet. Den daglige trofasthet og utholdenhet er tyngre for sangvinikeren enn for noen andre. Han er av natur så flyktig og flagrende, blir lett distrahert av alt rundt seg, og har derfor vanskelig for å gjennomføre den daglige bønn, bibellesning og kristenliv. De gode beslutninger han tar på møtene, smuldrer lett bort i det daglige liv. Det samme gjelder på alle områder i hans liv, i arbeid og i vennskap. Mangel på fasthet er hans stadige vanskelighet og svakhet. Det er ingen som trenger selvprøvelse mer enn sangvinikeren. Det å bli klar over og innse sine dårlige sider og hvor han er særlig svak. Ikke først og fremst for at han skal begynne en kamp mot seg selv, men at dette skal komme med i den daglige omvendelse og tilflukt til Jesus. Da blir dette det som på en særlig måte kommer til å gjøre ham avhengig av Jesus. Da kan han også begynne å legge av de dårlige sidene.

19 Da vil temperamentet bli beskåret for de dårlige skudd og samtidig få utfolde seg i sin rette fargerikdom. Som kristen blir han den kristne optimist. Sine sterkeste inntrykk mottar han fra den lyse siden av kristendommen. Nåden og frigjørelsen, korset og blodet, håpet og himmelen er det som fanger hans følsomme sinn. Det er kristendommens herlighet han har for øye. Det var vel grunnen til at sangvinikeren Peter ble håpets apostel. Melankolikeren. På grunn av sin innadvendte og reflekterende natur havner han lett opp i religiøse grublerier. Dermed vil han lettere enn noen andre kaste seg over de vanskelige steder i Bibelen. Dette vil lett vende hans oppmerksomhet bort fra det sentrale og grunnleggende som samfunnet med Jesus i omvendelse og tro. Han vil også lett føres inn i grublerier over seg selv, sin synd, sitt harde og gjenstridige hjerte, sin udugelighet, kort sagt, alt det mørke og håpløse. Det er det triste og tunge som hans øye først og fremst oppdager, derfor blir det lett noe klynkende og klagende over ham. Han synder mest i sitt dype og rike sjelsliv, det vil si i begjær, fantasi og tanke. Det er de hemmelige synder han er særlig utsatt for, og da særlig utukt, æresyke, hat og hevn. Det er altså det selvbeskuende, det innadvendte, det selvmedlidende, selvopptatte som er det svakeste punkt i hans sjelsliv. Så er det dette han først og fremst trenger å få se og få en rett erkjennelse av. Men samtidig trenger han fremfor noe annet å få sitt blikk vendt bort fra seg selv over på Kristus. Å komme fri fra seg selv ved å kjempe mot seg selv er helt umulig, det fører bare til enda mer selvopptatthet. Men å få se inn i hva vi eier i Kristus det er å skue inn i frihetens fullkommene lov Jak Får han leve i dette, og slik lære å fornekte sine dårlige sider ved å være opptatt med Kristus, blir han et verdifullt medlem av de helliges samfunn. Frisk og smittende som sangvinikeren blir han aldri. Men til gjengjeld har han det grundige, det dype og det verdifulle. Hans tanker og ord er vel overveide og grundig gjennomtenkt, og de er ofte også selvstendige og dype tanker. De tilfører en rikdom i dybde og innsyn. Johannes er melankolikeren blant apostl. Kolerikeren. Det som er kolerikerens svake punkt er det harde og kalde, heftige og hensynsløse i hans medfødte vesen. Så har han jo også en sterk trang til å bestemme over andre og få sin vilje igjennom. Hans effektivitet og trang til å handle går ofte ut over både kvaliteten på det som gjøres og andre mennesker. I tillegg til dette kommer også hans anlegg for å være utadvendt og overfladisk i sitt kristenliv. Ingen har så lett for å slå seg til ro med aktivitet og utenpåkristendom og miste omsorgen for det indre liv med Gud. Får han se dette og leve i erkjennelse av dette, vil det være det som særlig gjør ham avhengig av Jesus. Det vil gjøre ham liten og redd for seg selv, avhengig av å få se inn i evangeliets frigjørende makt til å leve for Jesus. Da blir han fri til å begynne å jobbe for å legge av de dårlige sidene, og styrke de gode. Da kan Jesus få bruke ham i sitt arbeide, slik han gjorde med Paulus.

20 Som kristen har han særlige forutsetninger for å bli en kristelig karakter. Det avgjørende for karakterdannelsen er jo viljens energi, den målbevisste handling etter en bestemt plan, og ikke etter innfall eller plutselige innskytelser. Han har også den seige utholdenhet som ikke gir seg for hindringer og motstand. Dette gjør at vi hos slike også finner spesielle forutsetninger for å bli en aktiv kristen. Kolerikeren drives alltid til handling, han må arbeide, hvor han så er. Derfor blir han en hverdagskristen. For ham er kristendommen liv og handling. Han blir som regel snart en meget verdifull medarbeider. Med sitt praktiske skjønn bedømmer han både forhold og personer sundt og nøkternt. Og særlig forstår han hva som skal gjøres. Han ser også hvordan det skal gjøres. Flegmatikeren. Hos dem er det makeligheten som er den store fristelsen. Ingen har så lett som disse til å bevare det kristelige skinn, selv om det åndelige livet og livssamfunnet med Jesus mangler. De strør rundt seg med tillære kristelige ord og væremåter. Det gjør at det er hykleriet som er den største faren. Og forsømmelses synder de synder som på en særlig måte vil gjøre dem avhengig av Jesus for å bevare det åndelige liv levende og friskt. Men lever de med Jesus har de noen naturgitte evner til å leve et harmonisk kristenliv. De har også gode forutsetninger for å bli gode samlende ledere. Deres rolige vesen og gode oversikt gir dem et stort fortrinn her. Stille og klok settes de andre kristne i virksomhet akkurat der hvor de med sitt gode overblikk ser at det trengs. Temperamentenes vanskelighet. Livet er komplisert. Så også her. Forskjellen i temperament har ikke bare noe tiltrekkende ved seg, som vi nå har sett. Den medfører også en vanskelighet og fare for omgangen mellom de forskjellige temperamenter. Vi har jo i det hele tatt lett for å misforstå hverandre, mistolke den andres vesen, oppførsel, ord og handlinger. Og grunnen er den at vi bedømmer den annen for mye ut fra våre egne forutsetninger, og ikke ut fra hans. Vi setter oss ikke tilstrekkelig inn i de motiver som drev ham til å gjøre det han gjorde. Og nå er det innlysende at forskjellen i temperament i høy grad vil friste til en slik mistolkning. Bedømmer melankolikeren de andre temperamenter ut fra seg selv, så vil han for det første ikke begripe dem, men han vil også lett underlegge dem motiver som de ikke har. Sangvinikerens merkelige svingninger og plutselige overganger vil han bedømme som karakterløshet, for han sier til seg selv: Hvis jeg oppfører meg slik vil jeg mangle karakter. Og sangvinikeren vil lett bedømme melankolikeren som furten og fornermet, fordi han ikke snakker. For sangvinikeren sier til seg selv: Tier jeg stille så lenge om gangen er det fordi jeg er furten på en eller annen.

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Jesus sa: Stå fast! Skrevet av en dame fra Nord Irland som ble forlatt av ektemannen. Gud kalte henne til å stå fast i bønnen for sin ektefelle og

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

Ti dager med bønn 2016

Ti dager med bønn 2016 Ti dager med bønn 2016 Løfter til bønnestunden Alle skriftstedene er fra 2011-oversettelsen Løfter om Den hellige ånd «Be Herren om regn i vårregnets tid. Herren skaper uværsskyer, gir menneskene regnskyll

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge Å lytte til Guds stemme Kristin L. Berge 1 Teste ordet Du skal teste det du hører opp mot dette: 1. Er det i tråd med bibelen? 2. Kjenner du fred for det? Rom. 8:16 3. Test det opp mot andre? 4. Gir det

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Vi trenger en åpenbaring av Guds kjærlighet!

Vi trenger en åpenbaring av Guds kjærlighet! Vi trenger en åpenbaring av Guds kjærlighet! Skrivefeil i dette dokument kan forekomme. Hvis du skulle ønske å hjelpe meg til å rette den, gi meg beskjed på tore@btww.net Det er mange som er veldig opptatt

Detaljer

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Gud er en fantastisk Gud som elsker deg og som har prøvd å få din oppmerksomhet. Kanskje noe av dette har stått i veien for Ham problemer rus sport familie sex arbeid venner

Detaljer

Når Gud er legen ...

Når Gud er legen ... Når Gud er legen... 1 Min sjel, lov Herren, glem ikke alle hans velgjerninger! Han tilgir all din skyld og leger all din sykdom. Salme 103,2.3 2 Når Gud er legen... Jeg holdt nettopp på å forberede meg

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Første Peters brev. Kommentar.

Første Peters brev. Kommentar. Første Peters brev Kommentar Indledning Af Nils Dybdal-Holthe Side 1 Om PETER Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som Kefas Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus Han var en av

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Kristen forkynnelse for barn

Kristen forkynnelse for barn Forkynnelsen for barn. I dag blir Gud ofte fremstilt som den snille og ufarlige store Pappan i himmelen. Den maskuline side ved Gud blir nedtonet. Guds hellighet blir nedtonet. Syndens alvor blir nedtonet.

Detaljer

Fridd ut fra mørkets makt

Fridd ut fra mørkets makt Fridd ut fra mørkets makt Denne undervisningen er hentet fra to forskjellige serier jeg har på nettet: Dr Jekyll og herr Hyde kristen og Helbredelse for ånd sjel og legemet, som du finner på www.bibelundervisning.com.

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

1. Johannesbrev Kapitel 3.

1. Johannesbrev Kapitel 3. Side 11. Dette ene budet omfatter troen på Kristus og kjærligheten til hverandre, som J.R.W. Stott sier i Tyndalekommentaren. Troen og dens frukt fører oss så inn i et varig samliv med Gud, v. 24. Det

Detaljer

Jeg ber for Lønnkammerbønnen

Jeg ber for Lønnkammerbønnen Jeg ber for Lønnkammerbønnen Forord Jesus taler om lønnkammerbønnen: Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte,

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Johannes første brev 4,13-21(nr. 7) 03.04.11

Johannes første brev 4,13-21(nr. 7) 03.04.11 1 Johannes første brev 4,13-21(nr. 7) 03.04.11 Johannes første brev er i sannhet et kjærlighetsbrev og et sterkt kjærlighetsbrev. Noe som ellers er så karakteristisk for brevet er jo alle prøvene og testene

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Hvordan bli en kristen?

Hvordan bli en kristen? Hvordan bli en kristen? Det sier seg selv at før vi hjelper noen til å bli kristne, må vi forsikre oss om at de i rimelig grad vet hvem og hva de sier ja til, og at det er snakk om å overgi seg til Gud,

Detaljer

" Guds ord " er et bord dekket med mange retter, som er smakfulle og oppbyggende: Bibelen.

 Guds ord  er et bord dekket med mange retter, som er smakfulle og oppbyggende: Bibelen. " Guds ord " er et bord dekket med mange retter, som er smakfulle og oppbyggende: Bibelen. 1) Guds ord er til oss; kunnskap(opplysning),logos om Gud vår Far,Jesus Kristus vår Frelser og Den Hellige ånd

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører MYSTISK FROST - Ikke et liv for amatører HELSE 13 desember 2009 1 I en ideell verden bør vi stå opp og smile til den nye dagen som ligger foran oss. Men den verden vi lever i er dessverre ikke alltid like

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

i Kristus "Menighetens Enhet & Liv" del 3

i Kristus Menighetens Enhet & Liv del 3 i Kristus "Menighetens Enhet & Liv" del 3 Menighetens enhet 4 Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått, 2 i mildhet, ydmykhet

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

BØNN FOR SYKE MED SALVING

BØNN FOR SYKE MED SALVING BØNN FOR SYKE MED SALVING BOKMÅL VEILEDNING INNHOLD I Bibelen... 2 Teologisk forståelse... 2 I kirkehistorien... 2 I sjelesorgen... 3 Praktisering av ordningen... 4 Forbønnshandlingen... 5 Før handlingen...

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

Timoteus 3,14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av.

Timoteus 3,14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. Timoteus 3,14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. 1 Tim 4,13 "Legg vinn på oplesningen av Skriften, på formaningen, på læren, inntil jeg kommer!"

Detaljer

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene LUTHERS LILLE KATEKISME Første parten: Budene Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke

Detaljer

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1.

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. Den Nytestamentlige Menighets Offertjeneste 1. Pet. 2:4 5 Når dere kommer til Ham som er Den Levende Stein, som

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? (skrevet av Inge Flaat, Nedenes Bedehus, Normisjon; http://www.nedenesbedehus.no) Interessen for åndelige fenomener ser ut til å være betydelig. Det har blitt viktig å omgi seg

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet.

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Leksjon 1 Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Oversikt 1. Gud ser bare to kategorier av mennesker i verden. 2. Gud har født oss til å være Hans barn. (Johannes 1:11-12; Galaterbrevet

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 4.

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 4. Side 9. 4) Trøst, v. 18. Dette skal vi trøste hverandre med, står det. Vi som tror på Jesus har en lys og god framtid foran oss. Døden er ikke det siste. Ordet står i imperativ: en oppfordring til å hjelpe

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Den Hellige Ånd Åndens frukter, del III; Kjærligheten

Den Hellige Ånd Åndens frukter, del III; Kjærligheten Serie: Troens fundamenter; Filadelfia, Askim 15.02.2015 Den Hellige Ånd Åndens frukter, del III; Kjærligheten Av pastor Ole Sletten 1. Innledning Vi har nå i to søndager tatt for oss jordsmonnet som fruktbærende

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

WILLIAM MARRION BRANHAM

WILLIAM MARRION BRANHAM Guds Ord Kom Til Profeten WILLIAM MARRION BRANHAM Jesus Kristus Er Gud Nå dette er åpenbaringen: Jesus Kristus er Gud. Jehova i det Gamle Testamente er Jesus i det Nye. Uansett hvor hardt du prøver, kan

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40) Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet Filipperne Ydmykhet fører til enhet Menigheten i Filippi Apg 16 Romersk koloni, stolte av dette (v. 20-21, 37-39). Menigheten begynte med Lydia Første menigheten i Europa Kunne kjøpe og selge eiendom,

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

i Kristus "Leve som lysets barn, i menigheten, i samfunnet og i hjemmet" del 4

i Kristus Leve som lysets barn, i menigheten, i samfunnet og i hjemmet del 4 i Kristus "Leve som lysets barn, i menigheten, i samfunnet og i hjemmet" del 4 5 Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn. 2 Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Gud, takk for at du har skapt oss til å tenke og handle fornuftig og logisk.

Gud, takk for at du har skapt oss til å tenke og handle fornuftig og logisk. 56 oppstod den tredje dag etter skriftene og fòr opp til himmelen Gud, takk for at du har skapt oss til å tenke og handle fornuftig og logisk. Men det gode kan bli det bestes fiende, Gud, for noen ganger

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Preken av Kapellan Øyvind Brun Andersen holdt søndag 17.januar i Bekkestranda kapell 2.søndag etter Kristi åpenbaringsdag, 2.

Preken av Kapellan Øyvind Brun Andersen holdt søndag 17.januar i Bekkestranda kapell 2.søndag etter Kristi åpenbaringsdag, 2. Preken av Kapellan Øyvind Brun Andersen holdt søndag 17.januar i Bekkestranda kapell 2.søndag etter Kristi åpenbaringsdag, 2.tekstrekk Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

Skrevet av Karen Holford

Skrevet av Karen Holford Minner i stein I bibelske tider og i tidligere århundrer så samlet folk sammen steiner for å lage et spesielt monument slik at de kunne minnes noe fantastisk som Gud hadde gjort for dem. Hva er den viktigste

Detaljer

Du er høyt elsket! Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive det ut av min Fars hånd.

Du er høyt elsket! Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive det ut av min Fars hånd. Du er høyt elsket! DU er unik. Du er høyt elsket. Du er skapt i Guds bilde og Gud gav sin sønn, den eneste, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men hå evig liv! Jesus kom ikke til verden

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet.

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. 3. søndag i fastetiden 2016 Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. Jesus sa til disiplene: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar

Detaljer