Norge satser på selvhjelp

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norge satser på selvhjelp"

Transkript

1 Norge satser på selvhjelp Rapport fra den første nasjonale konferansen for selvhjelp 2.desember 2004 Til Sosial og helsedirektoratet (Shdir) Fra Norsk Selvhjelpsforum (NSF)

2 Innhold Om Nasjonal plan for selvhjelp 3 Rapport fra konferansen 4 Konklusjoner og veien videre 11 Innlegg/foredrag på konferansen 12 2

3 Om Nasjonal plan for selvhjelp Rapporten fra konferansen Norge satser på selvhjelp er en del av arbeidet med å iverksette og implementere Nasjonal plan for selvhjelp. Det er derfor sentralt å hente fram og se konferansen som et svar på viktige utfordringer som reises i planen. Selvhjelp er rettet inn mot egenmestring og brukermedvirkning. Selvhjelpsarbeidet representerer tiltak som er innrettet mot å styrke enkeltmenneskets evne og muligheter til å delta i sin egen endringsprosess. For å styrke selvhjelpsarbeidet og gjøre det mer tilgjengelig på psykisk helsefeltet fikk Norsk Selvhjelpsforum i oppdrag av Sosial og Helsedepartementet å utarbeide et utkast til plan for styrking av selvhjelpsarbeidet. Forankringen av planarbeidet er blitt videreført i Sosial og helsedirektoratet. Den foreliggende nasjonale plan for selvhjelp er blitt til gjennom en lang og omfattende prosess med utgangspunkt i Norsk Selvhjelpsforums arbeid og med bidrag fra ulike eksterne bidragsytere. (Shdir, Rapport IS 1212, Nasjonal plan for selvhjelp, forord) Utviklingsarbeid Selvhjelpsarbeid foregår på mange ulike arenaer og i mange sammenhenger. Det er gjort mye erfaring både nasjonalt og internasjonalt. En av hovedintensjonene ved implementering av planen er å bringe erfaringer fram i lyset og ta disse i bruk. I planen understrekes at dette er et utviklingsarbeid: Den nasjonale satsningen på selvhjelp innen psykisk helse, er et utviklingsarbeide, hvis hensikt er å samle all erfaring og kunnskap som er blitt gjort i selvhjelpsarbeid og gjøre den tilgjengelig. Det skal gjennom planen foregå et utviklingsarbeid mht. både innhold i selvhjelp og måter å organisere dette arbeidet på. (Shdir, Rapport IS 1212, Nasjonal plan for selvhjelp, kap. 1) Det vil i arbeidet med planen videre være viktig å ha fokus på å synliggjøre hva som er selvhjelpens virksomme faktorer, hva er det som gjør at dette arbeidet skaper endring, både for enkeltpersoner og miljøer. Dette skal synliggjøres både gjennom praksis og ikke minst er det behov for at forskningen setter fokus på dette. 3

4 Innledning Norsk Selvhjelpsforum har i samarbeid med Sosial og helsedirektoratet arrangert Norges første konferanse om selvhjelp. Torsdag 2. desember 2004 bekreftet en fullsatt Sentrum Kongress og Scene i Oslo at interessen for selvhjelpsarbeidet i Norge er stor. Nesten 400 deltakere fra hele landet representerte brukerorganisasjoner, frivillige organisasjoner, offentlige etater, høgskoler og politiske organer. Dagen var lagt opp som en heldagskonferanse med tett program fra inviterte foredragsholdere. Konferansen ble høytidelig åpnet av helseminister Ansgar Gabrielsen som satte startskuddet for det fremtidige selvhjelpsarbeidet i Norge. Konferansens program var satt sammen for å synliggjøre bredden i selvhjelpsarbeidet og arbeidets samfunnsmessige betydning. Bakgrunn for konferansen: I Stortingsmelding nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge : Folkehelsepolitikken beskrives Nasjonal plan for satsing på selvhjelp. Norsk Selvhjelpsforum har på oppdrag fra Sosial og Helsedepartementet utarbeidet planen, og Sosial og helsedirektoratet er nå gitt i oppdrag å iverksette den. Planen inngår som en del av opptrappingsplanen for psykisk helse og har innen 2006 følgende hovedmålsettinger: Å styrke selvhjelpsarbeidet. Å bidra til at tidligere erfaringer fra selvhjelpsrelatert arbeid og prosjekter tas i bruk og utvikles videre. Å styrke selvhjelpsarbeidet i eksisterende nettverk og organisasjoner. På overordnet nivå, bidra til å bygge opp og legge til rette for strukturer som sikrer at selvhjelpsarbeidet styrkes og videreføres etter Å gjøre selvhjelp som metode tilgjengelig for flere. Å fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling om selvhjelp. Å bidra til at selvhjelp som verktøy kan brukes innen psykisk helsearbeid, både for brukere og hjelpere. (Stortingsmelding nr. 16 ( ), kap ) Nasjonal plan for selvhjelp er publisert av Sosial og helsedirektoratet som Rapport IS En understreker betydningen av at Selvhjelpsplanen er plassert i Stortingsmeldingen om folkehelsepolitikken. Dette er en synliggjøring av selvhjelpens samfunnsmessige plassering og gjennom dette poengteres at selvhjelp ikke er en del av behandlingsapparatet, men et selvstendig arbeidsfelt som tar utgangspunkt i folks egen kunnskap om eget liv og aktivering av denne. Selvhjelp ideologi og pedagogikk Selvhjelpsideologi tar utgangspunkt i gjenerobring av egne krefter og aktivering av egen kunnskap. Selvhjelpsarbeidet baserer seg slik på et omvendt pedagogisk prinsipp, ikke på tilførsel av kunnskap utenfra, men aktivering for formulering av 4

5 egen kunnskap. Kunnskap som tar utgangspunkt i opplevelsen av eget livsproblem og egen hverdag. Konferansen inngår som en av 5 beskrevne aktiviteter/tiltak på vei mot hovedmålene. Disse aktivitetene/tiltakene er nært knyttet til hverandre og omfatter: Etablering av knutepunkt. Forskning og kunnskapsutvikling. Tilskuddsordning. Nasjonal konferanse i Internasjonal konferanse i Formålet med konferansen: Arbeidet med en nasjonal konferanse for selvhjelp kunne vært lagt opp på forskjellige måter. En valgte til denne første konferansen å samle flest mulig aktører, både som innledere og deltakere, for at konferansen skulle kunne være begynnelsen på et aktivt, deltakende og forpliktende nettverksarbeid. Skape en møteplass og samarbeidsarena for de som praktisk arbeider med selvhjelp innenfor helse og sosialetatene, forskere på feltet og undervisningspersonell innen relevante fagområder og aktører i ulike brukerorganisasjoner og Frivillighetssentraler. Starte det systematiske arbeidet med nettverksbygging. Etablere et nett av selvhjelpskontakter. Ansvarliggjøre deltakerne fra ulike miljøer mht. deltakelsen i det videre utviklingsarbeidet. Møteplass og samarbeidsarena Nær 400 deltakere hadde funnet veien til Sentrum kongress og scene og bidro til å synliggjøre det spennet av ulike aktører som har interesse og behov for og som arbeider innen selvhjelpsfeltet. Deltakerne kom fra hele landet og representerte brukerorganisasjoner, frivillige organisasjoner, offentlige etater, høgskoler og politikere. Punktvis kan dette oppsummeres slik: Bruker og interesseorganisasjoner. o Psykisk helse. o Somatisk helse og funksjonsnedsettelser. Innen dette feltet var både store og små organisasjoner representert, fra Kreftforeningen til lokallag av We Shall Overcome. o Støttesentrene mot incest. Offentlige etater, tjenestesteder. o Kommuner, Aetat, Lærings og mestringssentre, Rikshospitalet, Helseforetak. Utdanninger innen helse og sosialfeltet o Høgskolen i Volda, Høgskolen i Oslo Frivillighetssentraler. Andre instanser som Kirkens bymisjon og profrsjonsorganisasjoner som Norsk Ergoterapeutforbund. Kart med nasjonal spredning av deltakerne følger de neste sidene. Programmet varte fra klokken Hele 11 inviterte foredragsholdere sørget for faglig innhold. Pauseinnslag fra Jan Eggum gav rom for munter humring og 5

6 egenrefleksjon, og pauseareal og lunsj gav rom for summing og relasjonsbygging deltakerne i mellom. Under programmet satt deltakerne på rekke og rad ved konferansebord og hadde god lyd og synsmessig oversikt til podiet. Bortsett fra kald trekk og en falsk brannalarm, fungerte konferanselokalene godt. Nettverksbygging / Nett av selvhjelpskontakter Via eget skjema ble deltakerne invitert inn som bidragsytere i et nettverk som skal etableres som en del av den nasjonale satsingen på selvhjelp. De utfylte skjemaene gir kontaktopplysninger om navn, adresse, telefon og e post / hjemmeside og hvem de representerer; brukerorganisasjon, tjenesteapparat eller annet. Skjemaene ble samlet inn under konferansen, er i ettertid systematisert og gir således grunnlag for videre planlegging og praktisk bruk av og arbeid i nettverket. De gir også grunnlag for å danne et nett med selvhjelpskontakter. Fylkesvis spenner nettverket seg over hele landet og har aktører i til sammen 18 fylker: Akershus, Aust Agder, Buskerud, Hedmark, Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland, Nord Trøndelag, Oppland, Oslo, Rogaland, Sør Trøndelag, Telemark, Troms, Vestfold, Vest Agder og Østfold: 6

7 Troms: Angstringen Nord Nordland: Vesterålen LPP Mental Helse Saltdal Kirkens Bymisjon Bodø Kreftforeningen Bodø Nord Trøndelag: Høyskolen i Nord Trøndelag Helse Nord Trøndelag Sør Trøndelag: Mental helse Åfjord LTN Lærings og mestringssenteret, Munkvold Aetat SYA Møre og Romsdal: Kristiansund og omegn psoreasisforening Hearing voices sykehuset Molde KPI Helse Sunnmøre, LM senter Aetat / Vilje viser vei Ryggforeningen Nord Møre Hordaland: Radøy kommune psykiatritejensten Rogaland: Angstgruppa på MOI Oppland: Mental Helse Toten Nord Fron Kommune psykiatritjenesten Frivillighetssentralen Sel Oslo Frivillighetssentralen Støttesenteret mot incest Organisasjonen voksne mot barn Mental helse Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser (IKS) Norges kvinne og familieforbund Norges blindeforbund Fabel Lab`n Kreativt Verksted Lev og lær Funksjonshemmedes studieforund Kreftforeningen Angstringen Norge Adir, Vilje viser vei ISD LMS ved Diakonhj. Sykeh. Norsk ergoterapeutforbund Batteriet Kirkens Bymisjon Shdir, norske helsefremmende sykehus Mestringssenteret Aetat jobbservice Oslo Psykiatrien Brukersenteret Rikshospitalet Hjørnesteinen Rikshospitalet, institutt for sjeldne sykdommer Nasj. Komp.s. læring og mestring Røykeslutt for kvinner Høgskolen i Oslo Fontenehuset i Oslo Vest Agder: Norsk leddgiktforbund Hedmark: Støttesenter mot incest Hamar Akershus Ryggforeningen i Norge Foreningen for muskelsyke LTN Mental Helse Frivillighetssentraler Aust Agder: Mental Helse LPP Grimstad lokallag Buskerud: WSO Telemark: Grenland LPP Porsgrunn kommune Mental helse Norge Tokke kommune, psykiatritjenesten Aetat arbeidsrådgivning, Telemark Frivillighetssentralen i Tinn Ønsker og forslag til bruk av nettverket: Vestfold: Kommunene Tønsberg og Nøtterøy, Sidebygningen Frivillighetssentralen i Tønsberg Østfold: Ås byttering Mental helse Østfold Angstringen Norge Landsforeningen WSO Angstringen i Fredrikstad Aurora Bygdesentralen Svinndal A/L Frogn frivillighetssentral Senter for frivillige tjenester i Halden Østsiden Frivillighetssentral 7

8 Deltakerne har bred erfaring både fra bruker og hjelpersiden og har ulike forventninger og ideer om hva et slikt nettverk kan være og bidra til: Samarbeid knyttet til ulike utdanninger, primært innen helse og sosialfag. o Grunnutdanning, etterutdanning, videreutdanning. Samarbeid med referansegrupper som på forskjellige måter arbeider med områder der selvhjelp er aktuelt. Kontakt med andre i nettverket. Hjelp til oppstart av brukerorganisasjon. Hjelp til oppstart av selvhjelpsgrupper. o Utvikling av selvhjelpsgrupper. o Bidragsyter i selvhjelpsgrupper. o Tilbud på grasrotnivå. Veiledning til likemannsarbeid, empowerment, selvhjelp på egen arena. Bidragsytere i egne læringsprosesser. Idèbank og Infobank Samarbeid Kunnskapsutvikling og formidling. Det understrekes at nettverket skal basere seg på gjensidige forpliktende deltakelse. For at selvhjelpsarbeidet skal kunne utvikle seg videre er det viktige at det inngås forpliktende samarbeid mellom de ulike aktørene i nettverket. Ressurser og erfaringer bidragsytere i nettverket innehar: Like viktig for nettverkskartleggingen som aktørenes behov, er de ulike aktørenes fremtidige bidrag inn i selvhjelpsnettverkets arbeidet: Kontakperson / pådriver for selvhjelpsgrupper på egen arena/eget miljø. Nettverkssamarbeid. Bistå brukerorganisasjoner i deres utviklingsarbeid. Konflikthåntering i brukerorganisasjoner. Bistå i etablering av foreninger og organisasjoner. Intitiere kurs og opplæring for bruker og frivillige og ansatte. Kunnskap om samarbeid over linjer og tverrfaglighet. Deltakelse i selvhjelpsgruppe. Infiltrere selvhjelp i daglig drift. Kunnskap om fysisk aktivitet som selvhjelpsverktøy. Erfaring med lokal informasjonstelefon. Igangsettere av selvhjelpsgrupper. Ansvar for psykiatrisatsing i Aetat Erfaring med og kunnskap om tunge sinnslidelser/ psykoseerfaring. Kunnskap om evaluering og forskning. Erfaring fra kursledelse. Tekstutforming (forfatter). Erfaring med formidling av selvhjelp som metode til ansatte og kunder. Erfaringer med selvhjelpsgruppearbeid nettverket innehar Erfaring viser at selvhjelp er et viktig redskap i bearbeiding av ulike livsproblemer. Deltakerne på konferansen representerte i så måte et vidt spekter av livproblemer, der det finnes erfaring fra selvhjelpsarbeid: Mennesker med psykiske problemer og pårørende. 8

9 Mennesker med sosial angst og fobi. Aleneforeldre. Sorggrupper. Demente. Barn av rusmisbrukere. Mennesker med hørselshallusinasjoner Rusmiddelmisbrukere Smertepasienter Røykesluttgrupper Grupper for overvektige Mennesker med ulike funksjonsnedsettelser (for eksempel ryggproblemer og trafikkskader). I tillegg var kurstilbudet Å leve et friskere liv representert på konferansen. Listen over livsproblemer der selvhjelp er tatt i bruk er allerede lang, og vil bli lengre, når arbeidet med Nasjonal plan for selvhjelp iverksettes. Det nasjonale knutepunktet vil være viktig i spredningen og videreutviklingen av selvhjelp som verktøy innen ulike problemområder, og ikke minst til befolkningen generelt. Konferanserapporten ønsker her å fremheve de målgruppene som er beskrevet i planen: I tilknytning til Opptrappingsplanen for psykisk helse ser vi det som spesielt viktig å sette fokus på: befolkningsrettede tiltak mht. helsefremmende og forebyggende arbeid tilpasset selvhjelpsvirksomhet for barn og unge selvhjelpsvirksomhet for pårørende til psykisk syke hjelperstyrkingsarbeid forsøksvirksomhet sammen med målgrupper der det hittil er liten erfaring med selvhjelp, for eksempel mennesker med tyngre psykiske lidelser (Shdir, Rapport IS 1212, Nasjonal plan for selvhjelp, kap. 4) Deltakere på konferansen representerte også annet arbeid som de selv opplever er innenfor begrepet selvhjelp. Dette tydeliggjør en begrepsavklaring på området og synliggjør fragmenteringen som beskrives i Stortingsmeldingen (og planen): Det går et viktig skille mellom selvhjelpsgrupper og andre former for støttende arbeid som likemannsarbeid, aktivitetsgrupper, sosiale støttegrupper osv. Det finnes selvhjelpsarbeid basert på systematiske brukererfaringer og på faglig, forskningsbasert selvhjelp. Vi vet også at noen fagmiljøer er interesserte i selvhjelpsmetoden som verktøy. Feltet er i dag sammensatt og fragmentert, og mangel på systematisk satsing gjør at selvhjelp som verktøy ikke er tilgjengelig for alle som kan ha behov for det. Selvhjelp er et redskap både for brukere og hjelpere i mange sammenhenger, men vi vet ikke nok om dette. Det er mangel på systematisk forskning om selvhjelpsmetodikken og effektene av selvhjelpsarbeid. (Stortingsmelding nr. 16 ( ), kap ) 9

10 Eksempler på arenaer der selvhjelp er en faktor i arbeidet, men hvor arbeidet ikke direkte faller inn under selvhjelpsforståelsen lagt til grunn i Nasjonal plan for selvhjelp: Bytte ring. Hjemmeværende mødre med små barn. Lavterskeltilbud. Aktiv på dagtid. Innhentingen av nettverksdata på konferansen synliggjorde at det I det videre arbeidet med Nasjonal plan for selvhjelp vil være svært viktig å tydeliggjøre og synliggjøre selvhjelpsbegrepet og dets anvendelse på ulike arenaer og områder. Et tydelig og klart begrep vil gjøre metodikken tilgjengelig for flere, og det vil være mulig å utvikle og synliggjøre de virksomme faktorene i arbeidet. Ved implementering av planen er det derfor sentralt å ta med seg videre de ulike forslagene og ønskene for bruk av nettverket. Men det er samtidig viktig at en holder fast ved tydeliggjøringen av selvhjelpsbegrepet og hva Nasjonal plan for selvhjelp skal bidra. Samtidig som det er nødvendig å være bevisst på å opprettholde og videreutvikle det genuine innholdet i selvhjelpsbegrepet skal en ha fokus på å inkludere flest mulig i det videre arbeidet. 10

11 Konklusjoner og veien videre Som nevnt innledningsvis var forelesere og innledere hentet inn til konferansen for å synliggjøre bredden i erfaringer i selvhjelpsfeltet og nødvendigheten av politisk forankring av arbeidet: Politisk forankring av selvhjelpsarbeidet. Erfaringer fra selvhjelpsgrupper. Hjelperstyrking. Forskning og utvikling. Selvhjelp som kompletterende element i annet arbeid. Rapporten bringer videre de viktigste momentene i de ulike innleggene. De mange foredragene gav deltakerne rikt innsyn i erfaringer, aktiviteter og forskning rundt selvhjelpsfeltet, kunnskap som deltakerne igjen kan bringe inn til sine organisasjoner og arbeidsplasser. Innledningene vil videre styrke entusiasmen og idéskapingen rundt det fremtidige selvhjelpsarbeidet i Norge, både lokalt og nasjonalt. Den brede oppslutningen rundt konferansen viser at interessen for selvhjelpsarbeidet både fra bruker og hjelpers ståsted er stor, samtidig som det bekrefter at selvhjelp som metode kan benyttes på mange arenaer, som et verktøy både i forhold til hjelperstyrking og brukermedvirkning. Dette er viktige momenter i den videre planlegging av organisering og ansvarsavklaring rundt det fremtidige nasjonale knutepunktet for selvhjelp. Konferansen bekrefter at etableringen av et knutepunkt er et nødvendig og viktig grep for å forankre og utvikle selvhjelpsarbeidet på de ulike arenaene. Oppgavene i et knutepunkt er: koordinator og møteplass for nettverksarbeid informasjonsformidling hva er selvhjelp og hvordan kan det brukes? Dette skal gjøres ift.: frivillige organisasjoner helse og sosialtjenesten, undervisningssektoren og andre offentlige etater allmennheten bidra til opplæring av igangsettere av selvhjelpsgrupper og etablering av nye grupper på ulike arenaer bidra til oppfølging og veiledning av igangsatt virksomhet innhenting, systematisering, utvikling og videreformidling av kunnskap både erfaringsbasert og forskning stimulere til selvhjelpsvirksomhet ved hjelp av nettbaserte løsninger (Shdir, Rapport IS 1212, Nasjonal plan for selvhjelp, kap ) Det stramme programmet gav ikke i denne anledning rom til å fordele ansvar og deltakelse i det videre utviklingsarbeidet innen selvhjelpsfeltet. En ser det derfor som svært viktig at nettverket raskt blir hentet opp, ved at knutepunktet kan starte sitt arbeid. Behovet for hjelperstyrkingsarbeid ble styrket ved gjennomføringen av konferansen, gjennom deltakelse fra mange ulike grupper. For å utvikle synergiene og kunnskapsveksten mellom bruker og hjelper er nettverksarbeid avgjørende. Nettverket er også avgjørende for at selvhjelpsfeltet skal kunne dra nytte av den erfaringen som allerede er gjort. Et knutepunkt vil være en katalysator i et slikt arbeid. 11

12 Innlegg/foredrag på konferansen I det følgende presenteres de innlegg/innledninger som ble lagt fram på konferansen. Ansgar Gabrielsen, helseminister, åpnet konferansen og påpekte viktigheten av selvhjelpsarbeid. Finn Aasheim, avdelingsdirektør i Sosial og helsedirektoratet, presenterte Nasjonal plan for satsing på selvhjelp. * Jürgen Matzat, professor i psykologi fra Tyskland, satte selvhjelp inn i et historisk og internasjonalt perspektiv.* Eli Vogt Godager og Stein Bruland, rådgivere i Norsk selvhjelpsforum, presenterte erfaringer fra bruk av selvhjelp som verktøy på ulike arenaer. * Frøydis Eidheim, sosialantropolog, reflekterte rundt selvhjelpsvirksomhet og behovet for videre forskning i feltet.* Frode Thuen, professor i psykologi, fortalte om norske erfaringer med nasjonal selvhjelpsaktivitet. * Bjørg Njå, leder for Landsforeningen for Pårørende innen psykiatri, reflekterte rundt begrensninger og muligheter ved selvhjelpsarbeidet. Unni Kristiansen, psykiater, inviterte til refleksjon rundt hjelperstyrking og selvhjelp. * Jane Hallstrøm, leder av Aktiv på dagtid, fortalte om erfaringer med selvhjelp som ressurs på arbeidsplassen. * Heidi Kvalvaag, sosiolog og forsker, reflekterte rundt spørsmålet om selvhjelp og selvhjelpsgrupper er en forutsetning for å mestre endring. * Foredragsholdernes presentasjoner følger bak. Foredragene er også lagt ut på 12

13 Presentasjon av Nasjonal plan for selvhjelp Helse og Sosialdirektoratet, v/avdelingsdirektør Finn Aasheim Hovedmålsetting med Nasjonal Plan Gjøre selvhjelp som metode tilgjengelig for flere. Fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling. Bidra til at selvhjelp som metode kan benyttes innen psykisk helsearbeid. For brukere. For hjelpere. (St.meld. nr. 16 (2002 /2003) Folkehelsemeldingen ) Selvhjelp i et folkehelseperspektiv Opptrappingsplanen for psykisk helse: Forebygging. Normalisering, deltakelse i samfunnslivet. Respekt for brukernes erfaring, kunnskap og innsikt. Styrke den enkeltes evne og muligheter til å delta i egen endringsprosess. Selvhjelp som begrep Ulike oppfatninger, men enighet om disse punkter: Selvhjelp er å ta aktivt ansvar i egen situasjon. Selvhjelp drives på initiativ fra mennesker det gjelder, og selvhjelpsgrupper drives av mennesker med felles problem. Selvhjelp kan være et supplement og alternativ til offentlige tjenester. Selvhjelp er å ta tak i egne muligheter, finne fram til egne ressurser, ta ansvar for livet sitt og selv styre det i den retning en ønsker. Selvhjelp er å sette i gang en prosess, fra passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv. (Angstringen) Satsings og utviklingsområder Utviklingsarbeid som skal bidra til å: Samle foreliggende erfaring og kunnskap. Gjøre erfaring og kunnskap tilgjengelig. Innhente nye erfaringer. Utvikle nye metoder. Stimulere til forskning. Målgrupper Stimulere til å styrke selvhjelp generelt, et særlig fokus på psykisk helse feltet: Befolkningsrettede tiltak mht. helsefremmende og forebyggende arbeid. Tilpasset selvhjelpsvirksomhet for barn og unge. Selvhjelpsvirksomhet til pårørende til psykisk syke. Hjelperstyrkingsarbeid. Forsøksvirksomhet sammen med nye målgrupper som mennesker med tyngre psykiske lidelser. 13

14 Hovedområder Selvhjelp i brukerorganisasjoner. Selvhjelp i mer spontant oppståtte grupper. Selvhjelp i nettbaserte grupper eller nettverk. Selvhjelp som en forlengelse av det offentlige tjenesteapparat. Arbeid med oversikt og systematisering av eksisterende kunnskap og videre utviklingsarbeid. Kompetanseheving om selvhjelp hos hjelpere både profesjonelle og frivillige. Tiltak i planen Etablere knutepunkt. Styrke selvhjelpsarbeidet gjenom midler til forskning og kunnskapsutvikling. Etablere en tilskuddsordning for selvhjelp. Arrangere en nasjonal konferanse i Arrangere en internasjonal konferanse i Knutepunkt for selvhjelp skal bidra til Informasjon om selvhjelp. At flere drar nytte av selvhjelp. Etablere nettverk og varige strukturer for kunnskapsutveksling. Kunnskapstvikling gjenom innhenting av erfaringsbasert kunnskap. At selvhjelp etableres som eget arbeidsfelt. Å styrke og forankre utviklingsarbeidet om selvhjelp. Helhetstenkning på tvers av frivillighet og offentlighet. Å styrke arbeidet i bruker og pasientorganisasjoner gjennom selvhjelp. Oppgaver i et knutepunkt Koordinator og møteplass for nettverksarbeid. Informasjon om selvhjelp overfor o Frivillige organisasjoner. o Helse og sosialtjenesten, undervisningssektoren, andre offentlige etater. Opplæring av igangsettere av selvhjelpsgrupper. Oppfølging og veiledning av igangsatt virksomhet. Innhenting, systematisering, utvikling og videreformidling av kunnskap. Stimulere til selvhjelpsvirksomhet ved hjelp av nettbaserte løsninger. Knutepunkt etablering, organisering, finansiering, evaluering Knutepunkt funksjonen skal lyses ut. Må ha en erfaringsbasert, faglig og teknologisk infrastruktur. Egen styringsgruppe. Driftsmidler gjennom årlige tilsdelingsbrev. Skal evalueres innen utgangen av

15 Forskning og kunnskapsutvikling Etablere kontakt med forskningsmiljøer for å stimulere til forskning knyttet til selvhjelp. Etablere en bredt sammensatt referansegruppe for forskning på selvhjelp. Formidle og ta i bruk forskningsbasert kunnskap. Etablere selvhjelpsskole. Tilskuddsordning Baseres på prosjektstøtte. Kriterier for tilskuddsordningen skal utformes av knutepunktets referansegruppe i samarbeid med HOD/Shdir. Økonomisk ramme for selvhjelpsarbeidet 2004: 3,5 mill. kr. 2005: 6 mill. kr. 15

16 SELF HELP IN A HISTORICAL AND INTERNATIONAL PERSPECTIVE Jürgen Matzat Diplom Psychologe, Universität Giessen, Tyskland, Kontaktstelle für Selbsthilfegruppen Jürgen Matzat viste innledningsvis to kart over Europa, bakgrunnen for dette var å vise utbredelsen av selvhjelpsarbeidet i Europa. Han knyttet også en del kommentarer til hvorfor selvhjelpsarbeidet er utbredt i noen land, og ikke i andre. Kartene er ikke tatt inn i rapporten, da de uten Matzats kommentarer sier lite. HISTORICAL REASONS Change in the spectrum of diseases from acute and infectious to chronic and psychosocial Disintegration of social networks e.g.: family neighbourhood church (parish) clubs, associations party, union Loneliness and isolation are RISK FACTORS!!! Changes in value systems (after "68") social movements (women, peace, environment,...) democratization, participation, empowerment,... self determination, self assurance, self responsibility,... Education system, information technologies SOME MILESTONES OF SELF HELP 1935 AA (Bob and Bill meet in Akron/Ohio) 1968 (!) Federal Working Group Aid for the Handicapped (BAGH) founded in Germany 1970s Self help organisations of handicapped / and 80s chronically ill people mushroom in (central) Europe 1976/77 First textbooks on self helps in USA by KATZ & BENDER, CAPLAN & KILLILEA, GARTNER & RIESMAN 1978/81... and in Germany by MOELLER 1977/79 First major research projects on self help groups in Germany (further research in Belgium, England, Denmark, Norway). Action research as an important resource for self help support and promotion (!) 16

17 1980s 1980s Courses on self help at the IUC in Dubrovnik, sponsored by WHO Euro WHO expert workshops on self help groups in Höhr Grenzhausen (Germany) and in Leuven (Belgium) 1982 Recommendations by an expert task force of WHO Euro to promote the establishment of "self help clearinghouses" (Selbsthilfe Kontaktstellen) on local, regional, and national level 1984 First national self help centre in Berlin (others in Leuven, Barcelona, London, Odense, Tel Aviv, Vienna, Basel and Oslo) 1987 Government's programme of demonstration models on self help centres (Kontaktstellen) in Germany (later in England and Denmark) 1991 First European Expert Meeting on self help groups (since then biannually) 2000 Statutory health insurances under public law in Germany are legally obliged to support self help groups, self help organisations, and selfhelp Kontaktsteller ( 20,4 SGB V) 2004 Patients' representatives and self helpers are involved in the highest decision making body of Germany's health system 2004 National conference in Oslo as a kick off for Norway's new self help policy 2005 European Expert Meeting on self help groups in Oslo (?) I WILL BE BACK!!! 17

18 Selvhjelp som verktøy på ulike arenaer Norsk Selvhjelpsforum (NSF), v/eli Vogt Godager og Stein Bruland Selvhjelp handler om: Bevisstgjøring mestring bearbeidelse kunnskap Selvhjelp er å sette seg i stand til å gjøre bruk av naturlige ressurser i menneskets egenkraft å delta og omsette hjelp slik at mestring og endring blir mulig I forarbeidene til Nasjonal plan for selvhjelp hadde NSF møter med følgende: Den Norske Lægeforening FRISAM, Frivillighetens samarbeidsorgan Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Funksjonshemmedes studieforbund Stiftelsen GRUK Høgskolen i Oslo Nasjonalt kompetansesenter for lærings og mestring Norges Handikapforbund Norsk Psykologforening Oslo Kommune Byrådsleder Erling Lae Oslo kommune Furuset bydel Rikstrygdeverket Mental Helse Angstringen Voksne for barn Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser Landsforeningen for pårørende i psykiatrien Statlig spesialpedagogisk støttesystem, Huseby Erfaringer fra selvhjelpsarbeid på ulike arenaer: Røykeslutt med selvhjelpsprosesser På tide å bli uavhengig Røykesluttgrupper for kvinner I regi av Den norske kreftforeningen Ca 65% sluttprosent etter 6 mnd Selvhjelpsprosesser og arbeidslivskvalitet Å bruke seg selv bedre et arbeid i samarbeid med NHFS Norske helsefremmende sykehus Kirurgisk behandling som hjelpemiddel ved stor overvekt På vei mot likevekt! Selvhjelpsprosesser og selvhjelpsgrupper. Et samarbeidsprosjekt med Helse Øst, Lærings og mestringssenteret 18

19 Erfaringer med frivillige organisasjoner: Angstringen en selvhjelpsorganisasjon. Landsforeningen for trafikkskadde selvhjelp som del av annet arbeid. LPP, Landsforeningen for pårørende innen psykiatrien selvhjelpsgrupper for pårørende. Ryggforeningen, selvhjelpsgrupper for mennesker med ryggproblemer. Link Oslo, senter for selvhjelp og mestring. Et prosjekt for Oslo kommune, der målsettingen er å gjøre selvhjelp tilgjengelig for alle Oslos borgere. Frivillighetssentralene en viktig spredningsvei ved etablering av selvhjelpsgrupper lokalt. Selvhjelp i utdanning: Tverrfaglig videreutdanning i helhetlig re /habilitering Høgskolen i Oslo Tverrfaglig etterutdanning i helhetlig re /habilitering Oslo kommune Selvhjelp på Internett kort om erfaringer og muligheter. 19

20 Selvhjelpsvirksomhet verksteder for mestring Frøydis Eidheim, Sosialantropolog I planen framholdes forskning omkring selvhjelp og kunnskapsformidling som ett av hovedsatsingsområdene. Med bakgrunn i noen interessante observasjoner fra et selvhjelpsverksted ønsker jeg å komme med noen innspill til viktige områder innen selvhjelpsfeltet som det bør forskes videre på. Selvhjelpsvirksomhet representerer et interessant utviklingstrekk i vårt samfunn og det inspirerer til en rekke spørsmål: Hva er det som gjør at folk oppsøker og velger å delta i selvhjelpsarbeid i forhold til et problem? Hvordan kommer gjensidig hjelp i stand mellom mennesker som har samme problem? Hva kan den gjensidige hjelpen bestå i? Hva er det som foregår i disse selvhjelpsverkstedene som gjør at folk finner det viktig og meningsfullt å delta? Hvordan arbeides det i de ulike verkstedene? Hva er det de får til i disse verkstedene? Hva er framveksten av disse verkstedene er svar på og hva betyr de? Hva forteller disse verkstedene og arbeidet som foregår der om vårt samfunn i dag om livsvilkår, om arbeidsliv, om helsevesenet og så videre? Med bakgrunn i observasjonene fra et selvhjelpsverksted vil jeg ta til orde for at forskningen omkring selvhjelpsvirksomhet blant annet bør ta for seg arbeidsmåter og sosial praksis i ulike former for selvhjelpsvirksomhet. Man bør arbeide med å dokumentere og analysere faktorer som er virksomme i ulike typer selvhjelpsarbeid. Vi må se på og sammenlikne Idégrunnlag og framgangsmåter i ulike typer selvhjelpsarbeid Hva det er ved denne måten å være sammen på og arbeide på som gjør at mange mennesker med ulike typer problemer opplever det som positivt for seg? Hva er det ved selvhjelpsarbeidet som representerer mulighetene for bearbeiding ev enkeltpersoners problemer? Hvilke kommunikasjonsformer utvikles og reproduseres i selvhjelpsvirksomheten? Hva forteller det som foregår i disse ulike selvhjelpsverkstedene om vårt samfunn i dag om livsvilkår, om arbeidsliv, om helsevesenet etc.? Endelig bør vi oppsummere forskning som finnes internasjonalt på selvhjelpsfeltet, og vi bør finne muligheter for å gjøre sammenliknende studier av selvhjelpsvirksomhet med selvhjelpsvirksomhet som foregår i andre land. Jeg har argumentert for noen kulturanalytiske og samfunnsvitenskapelige spørsmål og vinklinger i forhold til forskning på selvhjelpsfeltet. Det er selvsagt mange flere fag, perspektiver og spørsmål som vil være aktuelle i forskningen omkring selvhjelp i årene som kommer. En bør dessuten stile mot å få til tverrfaglig forskning som kombinerer teorier og metoder fra ulike fag det vil gi interessant kunnskap. 20

21 Norske erfaringer med nasjonal selvhjelpsaktivitet Sorg og omsorg v/frode Thuen Hemil senteret, UiB Sorg og Omsorg Et styrt nettverk av forsterkete selvhjelpsgrupper til etterlatte. Etablert på midten av 1980 tallet. Etter initiativ fra frivillige organisasjoner. Pågikk frem til 1998 (omtrent). Sorg og Omsorg tre forutsetninger Etterlatte har høy risiko for utvikling av psykososiale problemer. Det er mulig å forebygge patologiske sorgreaksjoner og helseproblemer. Det finnes ikke tilstrekkelig støttetilbud til etterlatte. Sorg og Omsorg nasjonal organisering Opprinnelig: Samarbeid mellom noen av de sentrale humanitære organisasjonene, kirken og helsemyndighetene. Etter hvert: Helsemyndighetene trakk seg ut, og forskning kom med. Sekretariat med 1 (i perioder 2) stilling(er). Sorg og Omsorg lokale styringsgrupper Styringsgrupper på kommunalt nivå med representanter fra frivillige organisasjoner, kirken og helsetjenesten. På det meste omkring 100 lokale styringsgrupper. Mellom 3 og 10 medlemmer. Ansvar for sorggrupper (gj.sn 2.7). Individuelt støttearbeid, opplysning og opplæring. 21

22 Sorg og Omsorg sorggruppene Grupper på 4 8 etterlatte, pluss to frivillige ledere (kvinner). De frivillige hadde deltatt i opplæringsprogram og mottok regelmessig veiledning. Åpne og lukkete grupper. Homogene og heterogene grupper. 85% kvinnelig deltakelse. Sorg og Omsorg evaluering ( ) Tilbudet: Er godt kjent 45% Til en viss grad 34% Lite kjent 21% Gjør bruk av tilbudet: I stor grad 19% Til en viss grad 29% I liten grad 52% Sorg og Omsorg evaluering I svært stor eller nokså stor grad: Tilfreds med hjelpen 81% Tilfreds med lederne 84% Har vært til hjelp 69% Kan anbefales 93% Sorg og Omsorg evaluering Hva har betydning? Ledelsen av gruppen. Emosjonell støtte. Om man har mistet barn/ektefelle. Sorg og Omsorg evaluering Terapeutiske faktorer: Universalitet. Katarsis. Emosjonell støtte. Læring. Sorg og Omsorg videreføring Utvidet perspektivet til skilte og separerte. Prøvde å sikre en fast finansiering og forankring. 22

23 Hjelperstyrking og selvhjelp v/psykiater Unni Kristiansen Erfaringer fra VEPS Ta meg selv i bruk ikke bare profesjonen Erfaringer fra RIT 2000 Innta den andres perspektiv Erfaringer fra samarbeid med og styreverv i Norsk Selvhjelpsforum Styrking gjennom selvhjelp Hjelperstyrking Sette tjenesteyter i stand til å stå i møte med tjenestemottaker o Ta i bruk egne ressurser o Ta i bruk mellomrommene / møteplassene Bruke mellomrommene/ møteplassene o Dialog o Samhandling Utvikle samhandlingskompetanse Perspektivskifte Forutsetter og fører til adferdsendring Forutsetter og fører til en annen måte å utøve fag på o Forutsetter utvikling av samhandlingskompetanse o Forutsetter utvikling av møtet som arbeidsredskap o Fører til teambygging Hjelperstyrking og selvhjelp Mestring og endring Mestre endring Endre mestring Fagfolk er folk alle roller til tross Hvordan kan jeg tåle den andres smerte? Hvordan kan jeg tåle egen smerte? Det gode møtet Perspektiv Likeverd Gjensidighet Kommunikasjon Alles viten er nyttig og gyldig viten. Dialog lytt og la deg høre 23

24 Kjennetegn samhandlingskompetanse Produseres her og nå Dynamisk Innebærer kontrolltap Forutsetter tillit, anerkjennelse, nysgjerrighet Forutsetter at alle har en rolle Forutsetter hengivenhet overfor det kollektive o Bevissthet o Gyldighet Hjelperstyrking + Selvhjelp = brukermedvirkning Hvordan gjør vi brukermedvirkning? Legger til rette for dialog Skaper møteplasser preget av respekt, jevnbyrdighet, gjensidighet Utviklinger dialogen sammen o Hvordan lytter vi o Hvordan meddelever vi oss Hvordan nyttiggjør vi det som sies o Individuell plan Hvordan løfter vi individuelle historier til systemkunnskap 24

25 Selvhjelp på arbeidsplassen Jane Hallstrøm, prosjektleder i Aktiv på dagtid, Oslo idrettskrets Kort om Aktiv på dagtid. Trening på dagtid for alle i en trygdesituasjon, mellom 18 65år. Idrettens tilbud tar samfunnsansvar og er en brobygger til helsevesenet. Støttes av Oslo kommune, Helse Øst og andre statlige tilskudd. Forankring i Folkehelsemeldinga og Opptrappingsplanen for psykisk helse deltakere 200 (ca) deltakelser daglig. Halvparten mellom 30 og 50 år. 62% kvinner og 35% menn. 26% av utenlands opprinnelse 31% attføring/rehabilitering 31% uføretrygd 18% arbeidssøkende 5 instruktører på full tid, 5 10 instruktører på timebasis. Aktiv på dagtid tilbyr en rekke aktiviteter: Helsestudio, Badminton, Vanngymnastikk, Aerobic, Basketball, Klatring, Avspenning, Bordtennis, Kom i gang, Fotball, Grupper forinnvandrerkvinner, QiGong, Innebandy, Spinning, Volleyball, Step, Svømming, Stramopp/styrke, Svømme opplæring og Yoga. Skader/lidelser hos de som bruker mulighetene i Aktiv på dagtid Belastningslidelser (rygg, nakke/skulder) Psykiske lidelser Utbrenthet Allergi Overvekt Hjerte/kar/høyt blodtrykk Astma Psykosomatiske lidelser Migrene Fibromyalgi Diabetes Revmatisme/leddgikt Wiplash Spiseforstyrrelser Kreft Osteoporose 25

26 Utsagn fra mennesker som bruker aktiv på dagtid Av og til er det slitsomt å komme hit og trene. Men jeg vet at jeg må det.hvis ikke blir hverdagen altfor tung å klare. Endelig var jeg fri fra alt det vonde. Jeg løp ut i skogen. Da sa de andre at jeg var blitt syk.. Kan jeg få treningsbukse og sko? Jeg er tross alt arbeidsledig. Jeg kan aldri bli den gutten jeg vil være, så lenge jeg bruker dop. Jeg betaler når jeg får trygden min jeg. Det er vel greit? Jeg kommer for sent jeg. Det er det som er problemet mitt. Disse kaffekrusene hadde mange fine fager. Jeg skulle ønske det hadde vært flere farger i barndommen. Jeg har angst. Hvis jeg ikke går i butikken i dag så går jeg ikke i morgen. Jeg har spiseforstyrrelser. Ble misbrukt fra jeg var 10 år. Du må ikke synes synd på meg, jeg har fått altfor mye oppmerksomhet. Hvordan møter vi dette som instruktører? Hva sier vi? Hva svarer vi? Hva kan vi si? Hva kan vi ikke si? Vi er få instruktører som skal rekke over mange mennesker. Og alle vil ha en bit av deg. Vi ble frustrerte, slitne, redde og usikre. Men Vi skjønte og aksepterte. Vi lyttet og trøstet. Vi var snille og forståelsesfulle. Vi var behjelpelige med det meste. For det var vel synd på? Har du vondt i dag sier du? Uff, det er ikke greit å være deg Var ofte vårt svar. Vi så at noe kunne bli bedre. Vi fikk kontakt med Norsk selvhjelpsforum. De hadde et prosjekt i Oslo kommune. Vi møtte forståelse for frustrasjonen, og spørsmålet; hva gjør vi nå? Lære om selvhjelpsarbeid for å bruke det selv og overføre til egne deltakere. Det var ikke så enkelt vi måtte begynne med oss selv. Et styrkingsarbeid av instruktørene for å kunne stå lengre i jobben. Det handlet om å finne trygghet i seg selv, slik at vi ble i stand til å møte deltakerne. Klareringsrunder. Vi måtte rydde opp på alle plan. Vi måtte begynne å stille krav. Vi måtte lage rammer rundt treningen. Arbeidsoppgaver og små forandringer over tid. Dette ga resultater med en gang. Ny giv og ny motivasjon. Hvordan reagerte andre aktører? Pensjonister: Hva med oss da? Vi trenger ikke å trene vi da vi skal jo snart dø allikevel. Barnevernet: Vi har en pike på 17 år. Kan ikke hun begynne hos dere? Kan dere ikke gjøre et unntak. Det vil bety så mye for henne. 26

27 Uteseksjonen: Vi har en ung rusmisbruker her, som har fått behandlingsplass. Men det er en stund til. Kan han få trene hos dere så lenge? Han vil jo ruse seg litt da Mange vil sende med treningsopplegg, slik at pasientene får riktige nakke/skulder øvelser for nakke/skulder problemer. Mor til voksen sønn med Downs: SÅ psykisk utviklingshemmede er ikke verdt noe de da. Dette er diskriminering. Dette skal jeg gå videre med. Min datter sitter i rullestol. Hun må jo få svømme når hun vil. Dere eier ikke respekt for andre mennesker. Krav og ønsker fra institusjoner, politikere og egen organisasjon. Personer i referansegruppen ber oss gjøre unntak. Henvendelser fra hele Norge: kan du hjelpe oss? En rekke positive utsagn fra deltakere ble her sitert. Utarbeidelse av veileder for institusjoner og ledsagere. En rekke institusjoner (akutt psykiatri, DPSer) bruker Aktiv på dagtid som en del av behandlingen. Pasienter/klienter kommer med ledsager/støttekontakt. Ledsagerrollen? ApD vil tilrettelegge for et møte i gjensidig respekt. Et møte med medmennesker, ikke pasienter. Opplevelse av menneskeverd. Vi snakker direkte til medmennesker. Øvelsene, det fysiske har vært der hele tiden. Den positive virkningen av mestring og fysisk aktivitet blir mye sterkere når vi kombinerer det med grensesetting. Deltakerne føler trygghet, fordi de vet hva de har å forholde seg til. Vi måtte lære oss selvhjelpsspråket for å skjønne hvordan vi best kunne stille opp for andre. Ord skaper mening. Snillismen vi drev med var feil. Være tydelige og stille krav. La folk ta ansvar for egne liv. Selvhjelpsspråket: Daglig verktøy grunnpilar vår felles plattform. Dette må holdes ved like. Hvordan gjør vi det? Som leder samme verktøy. Å være i stand til å møte det vi hver dag står i. 27

selvhjelpskonferansen

selvhjelpskonferansen selvhjelpskonferansen Muligheter i det lokale folkehelsearbeidet Selvhjelp Norge ønsker velkommen til Selvhjelpskonferansen Molde, 11.12.07 Selvhjelp Norge, et oppdrag fra 1 Selvhjelp dreier seg ikke om

Detaljer

Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen

Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen En presentasjon av Clearinghouse modellen Senter for selvhjelp og mestring, Link Oslo Fra passiv mottaker til aktiv deltaker Drevet av Norsk selvhjelpsforum

Detaljer

Selvhjelp et bidrag for styrket samhandling og egenkraftmobilisering. Eli Vogt Godager. Selvhjelp Norge/Norsk selvhjelpsforum

Selvhjelp et bidrag for styrket samhandling og egenkraftmobilisering. Eli Vogt Godager. Selvhjelp Norge/Norsk selvhjelpsforum Selvhjelp et bidrag for styrket samhandling og egenkraftmobilisering Eli Vogt Godager Selvhjelp Norge/Norsk selvhjelpsforum Nasjonal plan for selvhjelp Målet t er å gjøre selvhjelp l som metode tilgjengelig

Detaljer

Selvhjelp som prinsipp i forståelsen av psykisk helsearbeid Sterkere nettverk og nytt samvirke med erfaringsbasert kunnskap?

Selvhjelp som prinsipp i forståelsen av psykisk helsearbeid Sterkere nettverk og nytt samvirke med erfaringsbasert kunnskap? Tidsskrift for psykisk helsearbeid Nr. 1, 2004 Norsk selvhjelpsforum (NSF) - Et nasjonalt kompetanse og ressurssenter. NSF fungerer som et rådgivingsorgan inn til organisasjoner, offentlige og sivile etater,

Detaljer

Alle har ressurser, selvhjelp er å ta dem i bruk

Alle har ressurser, selvhjelp er å ta dem i bruk Alle har ressurser, selvhjelp er å ta dem i bruk 1 2 Om selvhjelp Om Selvhjelp Norge og det nasjonale arbeidet Om selvhjelpsgrupper Om nettverks- og informasjonsarbeid i regionen og så da? 3 Selvhjelp

Detaljer

Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet. Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no

Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet. Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no 1 Det finnes ingen fortid som er så belastet at ikke fremtiden kan bli ny!

Detaljer

SELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp

SELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp SELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp Knut Laasbye, distriktskontoret Oppland/Hedmark Eli Vogt Godager, rådgiver, Selvhjelp Norge GJØVIK, torsdag 3. juni, Thon Quality Hotel Strand

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Selvorganisert selvhjelp i ny lov om kommunale helseog

Selvorganisert selvhjelp i ny lov om kommunale helseog Til Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Oslo, 17.januar 2011 Selvorganisert selvhjelp i ny lov om kommunale helseog omsorgstjenester Høringssvar på forslag til ny lov om kommunale helse-

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2008

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2008 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2008 Besøksadresse: Kirkeveien 61, 3.etg. Postadresse: Postboks 15, Majorstua, 0330 OSLO Tlf 23 33 19 00 Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no, Internett:

Detaljer

Selvhjelp. - et verktøy i eget liv

Selvhjelp. - et verktøy i eget liv Selvhjelp - et verktøy i eget liv Hvem er vi? Link Oslo er et byomfattende selvhjelpssenter for Oslos innbyggere. Senteret arbeider for å øke kunnskapen om bruk av selvhjelp som et verktøy i håndtering

Detaljer

IS-1212. Nasjonal plan for selvhjelp

IS-1212. Nasjonal plan for selvhjelp IS-1212 Nasjonal plan for selvhjelp Heftets tittel: Nasjonal plan for selvhjelp Utgitt: 10/2004 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-1212 Sosial- og helsedirektoratet Avdeling

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2007

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2007 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2007 Besøksadresse: Kirkeveien 61, 3.etg. Postadresse: Postboks 15, Majorstua, 0330 OSLO Tlf 23 33 19 00 Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no, Internett:

Detaljer

Referat av møte med selvhjelp Norge torsdag 13. november 2014

Referat av møte med selvhjelp Norge torsdag 13. november 2014 Referat av møte med selvhjelp Norge torsdag 13. november 2014 Tilstede: Kari Kastmann (Selvhjelp Norge), Rachel Caroline Papa (daglig leder Søgne Frivilligsentral), Gerd Lie (Enhetsleder Kvalifisering),

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Daglig leder for Link Lyngen 7. mai 2009

Daglig leder for Link Lyngen 7. mai 2009 Selvhjelpsgruppens plass i ansvar for egen py psykiske helse. Av Gunn Anita Vang Daglig leder for Link Lyngen 7. mai 2009 Stiftelsen Link Lyngen Knutepunkt og senter for selvhjelpsarbeid finansiert av

Detaljer

Lærings- og mestringssenteret Helse Nordmøre og Romsdal

Lærings- og mestringssenteret Helse Nordmøre og Romsdal Lærings- og mestringssenteret Helse Nordmøre og Romsdal SOL Selvhjelp Overvekt og Livsstilsendring Hva er et LMS? Et samarbeidsverksted/møteplass Utvikle læringstilbud til kronisk syke og pårørende Overføre

Detaljer

ANGST. - veien fra sykt til sunt. Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv

ANGST. - veien fra sykt til sunt. Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv ANGST - veien fra sykt til sunt Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv Hva gjør vi? Angstringen Norge driver landsdekkende opplysningsarbeid og kunnskapsformidling om angst og

Detaljer

Hvem er du? Hvorfor er du her?

Hvem er du? Hvorfor er du her? Selvhjelp og igangsetting av grupper Selvhjelp Norge! Nasjonal plan for selvhjelp Mork, november 2008 Hovedmål: " å styrke selvhjelpsarbeid generelt.! 1! 2 Nasjonal plan for selvhjelp Det overordnede målet

Detaljer

LMS-RUS som et nettverk og en ressurs i rusforetaket

LMS-RUS som et nettverk og en ressurs i rusforetaket LMS-RUS som et nettverk og en ressurs i rusforetaket Einar R. Vonstad Prosjektleder LMS-RUS Midt- Norsk Kompetansesenter for Rusfaget Hovedoppgave for Lærings- og mestringssenterene Det skal opprettes

Detaljer

Prosjektrapport til Helsedirektoratet, april 2009

Prosjektrapport til Helsedirektoratet, april 2009 Prosjektrapport til Helsedirektoratet, april 2009 Fra Prosjektrapporten omhandler Norsk selvhjelpsforums gjennomføring av prosjektet Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp, Selvhjelp Norge Prosjektperiode:

Detaljer

Nettverk som suksesskriterium for selvorganisert selvhjelp i Vestfold

Nettverk som suksesskriterium for selvorganisert selvhjelp i Vestfold Nettverk som suksesskriterium for selvorganisert selvhjelp i Vestfold Gro Marie Woldseth, LMS Sykehuset i Vestfold Bettina Dudas, KPR Sykehuset i Vestfold 23. oktober 2012 Disposisjon PRESENTASJON KORT

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2009

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2009 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2009 Besøksadresse: Kirkeveien 61, 3.etg. Postadresse: Postboks 15, Majorstua, 0330 OSLO Tlf 23 33 19 00 Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no, Internett:

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2010

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2010 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2010 Besøksadresse: Kirkeveien 61, 3.etg. Postadresse: Postboks 15, Majorstua, 0330 OSLO, Tlf 23 33 19 00, Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no,

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2001

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2001 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2001 Professor Dahlsgt. 45, 0367 Oslo, Tlf: 22 92 50 30, faks 22 92 50 35 Epost: selvhjelp@selvhjelp.no, Internett: http://www.selvhjelp.no Organisasjonsnummer 980

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2004. Foreløpig versjon

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2004. Foreløpig versjon Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2004 Foreløpig versjon Professor Dahlsgt. 45, 0367 Oslo, Tlf: 22 92 50 30, faks 22 92 50 35 Epost: post@norskselvhjelpsforum.no, Internett: http://www.norskselvhjelpsforum.no

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Frisklivssentralen i Sogndal

Frisklivssentralen i Sogndal Frisklivssentralen i Ane K. Solbraa Prosjektleder/Fysioterapeut Bakgrunn Frisklivssentral startet opp gjennom tilskuddsmidler fra Sogn og Fjordane Fylkes Prøveprosjekt fra 1.12.2007 til 1.06.2008, videreført

Detaljer

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap

Detaljer

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper

Detaljer

INNHOLD. 1.1 Konferanseprogram...3

INNHOLD. 1.1 Konferanseprogram...3 1 INNHOLD 1.1 Konferanseprogram...3 2 OPPSUMMERING FRA PROGRAMPOSTER OG GRUPPEARBEIDER...4 2.1 Velkommen...4 2.2 Presentasjon av deltakerne...4 2.3 Nasjonal plan for selvhjelp...5 2.4 Status i knutepunktets

Detaljer

Årsmelding 2015. LINK Oslo senter for selvhjelp og mestring

Årsmelding 2015. LINK Oslo senter for selvhjelp og mestring Årsmelding 2015 LINK Oslo senter for selvhjelp og mestring 2 Innhold Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 6 Side 8 Side 10 Side 11 Side 13 Side 15 Side 16 Innledning LINK Oslo senter for selvhjelp og mestring

Detaljer

Tildeling til brukerorganisasjoner 2013

Tildeling til brukerorganisasjoner 2013 Helse Sør-Øst RHF Tildeling til brukerorganisasjoner 2013 Fylke Organisasjon Tildeling 2013 Landsdekkende Hiv Norge 15 000 Norsk Lymfødemforening 10 000 Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon 840 000 Harry

Detaljer

SENTRENE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP -Fellesskap Mot Seksuelle Overgrep- Norge

SENTRENE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP -Fellesskap Mot Seksuelle Overgrep- Norge SENTRENE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP -Fellesskap Mot Seksuelle Overgrep- Norge Grønland 29.05.15 v/ Linda Bakke Daglig leder i FMSO- Fellesskap mot seksuelle overgrep Presentasjon av Norges sentre

Detaljer

Tildeling til brukerorganisasjoner 2011

Tildeling til brukerorganisasjoner 2011 Tildeling til brukerorganisasjoner 2011 Fylke Organisasjonens fulle navn Tildeling 2011 Landsdekkende Barne- og Unges revmatikergruppe (BURG) 150 000 Foreningen for Fragilt X-syndrom 20 000 Harry Benjamin

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Fremtidige utfordringer

Fremtidige utfordringer Fremtidige utfordringer Helse- og omsorgssektoren står overfor store fremtidige utfordringer; Antall eldre øker Det er mange yngre tjenestebrukere med helsemessige og sosiale problemer. Hvordan kan vi

Detaljer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av

Detaljer

SAMMEN OM SELVORGANISERT SELVHJELP Eksempel fra lokalt arbeid i Vestfold

SAMMEN OM SELVORGANISERT SELVHJELP Eksempel fra lokalt arbeid i Vestfold SAMMEN OM SELVORGANISERT SELVHJELP Eksempel fra lokalt arbeid i Vestfold Gro Marie Woldseth, LMS Sykehuset i Vestfold Bettina Dudas, KPR Sykehuset i Vestfold Fylkeskonferanse for Buskerud, Vestfold og

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR FORUM FOR OFFENTLIG SERVICE

STRATEGIPLAN FOR FORUM FOR OFFENTLIG SERVICE STRATEGIPLAN FOR FORUM FOR OFFENTLIG SERVICE 2012 2015 Vedtatt 11.04.12 INNHOLD Innledning... 3 Utfordringer... 3 Hovedmål og strategiske virkemidler... 4 HOVEDMÅL 1: Enkle og tilgjengelige tjenester på

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Virksomhetsplan SMSO Rogaland 2012

Virksomhetsplan SMSO Rogaland 2012 Virksomhetsplan SMSO Rogaland 2012 Virksomhetsplanen er forankret i vedtekter for SMSO Rogaland 2: 2 Formål Senterets formål er å gi hjelp til selvhjelp til menn og kvinner som har vært incestutsatt/utsatt

Detaljer

Bro mellom kunnskap og praksis

Bro mellom kunnskap og praksis Bro mellom kunnskap og praksis Strategiplan 2013 2017 Kompetansesenter rus - region sør ved Borgestadklinikken (KoRus Sør) er ett av sju regionale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag

Detaljer

Selvhjelp i helsefremmende perspektiv

Selvhjelp i helsefremmende perspektiv Selvhjelp i helsefremmende perspektiv Selvhjelp om å ta tak i eget liv sammen med andre. Tønsberg, 03.12.2015 Erna Majormoen Selvhjelp Norges distriktskontor for Hedmark og Opland. Salutogenese We should

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2002

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2002 Psykisk helse handler om motet til å leve, selvhjelp handler om å skaffe seg motet. Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2002 Professor Dahlsgt. 45, 0367 Oslo, Tlf: 22 92 50 30, faks 22 92 50 35 Epost:

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 1999

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 1999 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 1999 Norsk selvhjelpsforum formål Norsk selvhjelpsforums formål er å være et nasjonalt kompetanse- og ressurssenter for bruk av selvhjelp. Stiftelsen skal i hovedsak:

Detaljer

Solbjørg Talseth fra Knutepunkt Selvhjelp Norge har vært faglig veileder for prosjektet.

Solbjørg Talseth fra Knutepunkt Selvhjelp Norge har vært faglig veileder for prosjektet. Stiftelsen Link Lyngen Org.nr. 992 544 963 Statusrapport til Helsedirektoratet 2008 Prosjekt Selvhjelp i Vilje Viser Vei Referanse: 2008006594 STATUSRAPPORT TIL HELSEDIREKTORATET 2008 Prosjekt Selvhjelp

Detaljer

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse?

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? Hva er brukermedvirkning? Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? "Brukermedvirkning er en arbeidsform hvor jeg har innflytelse på tjenesten jeg tilbys. Men reell

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

DPS-leder konferanse...

DPS-leder konferanse... DPS-leder konferanse... Alta16. juni 2011 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Regjeringens politikk psykisk helse Statsbudsjettet videreføring av verdigrunnlaget fra Opptrappingsplanen

Detaljer

Tildeling til brukerorganisasjoner 2012

Tildeling til brukerorganisasjoner 2012 Fylke Landsdekkende, til aktivitet i Helse Sør-Øst Region, inkl. fellessøknader til fordeling innen søkers underliggende enheter. Tildeling til brukerorganisasjoner 2012 Organisasjonens fulle navn Tildeling

Detaljer

Studietur Sandefjord LMS. 27. April 2011

Studietur Sandefjord LMS. 27. April 2011 Studietur Sandefjord LMS 27. April 2011 LMS - Vestfold Samarbeid mellom lærings- og mestringssentrene i Vestfold LMS Sykehuset i Vestfold LMS Psykiatrien i Vestfold LMS Sandefjord kommune Samarbeidsforum

Detaljer

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK Kompetanserekke for helsepersonell og brukerrepresentanter LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK INNLEDNING Helsepedagogikk er én av de fire hovedområdene som Læring- og mestringssentrene (LMS) skal jobbe

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT (Prosjekt nr.1) Tittel på tiltak/prosjekt: 2008006594 Budsjettår: 2009 Budsjettkapittel og post: 0743.70 Frist: 31.mars 2010 Rapporten sendes til: Helsedirektoratet og Knutepunktet

Detaljer

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP. Pårørendepolitikk Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.NO Agenda Hva sier de statlige føringer om fremtidig pårørende politikk

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Handlingsplan 2013 2014

Handlingsplan 2013 2014 Handlingsplan 2013 2014 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental

Detaljer

St.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening

St.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening St.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening Dagliglivets gjøremål Støttekontakt Aktivisering- og velferdstiltak Mat og måltider Kunst og kultur Musikk, dans og drama Fysisk aktivitet Den Kulturelle

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

HORDALAND IDRETTSKRETS

HORDALAND IDRETTSKRETS Bergen 17.02.09 RAPPORT 2008 Treningskontakter Hordaland Treningskontakter Hordaland er et samarbeid mellom Hordaland Idrettskrets, Stiftelsen Bergensklinikkene og Helse Bergen, Tertnes DPS og kommunene

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Vi gir mennesker muligheter Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Bekymring Psykiske lidelser er en viktig årsak til utstøting

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. 3 1 Hva lar jeg noe gjøre med meg? 4 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2012

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2012 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2012 Kirkeveien 61, 3.etg., 0364 OSLO Tlf 23 33 19 00, Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no, Internett: http://www.norskselvhjelpsforum.no/ Organisasjonsnummer

Detaljer

Årsmelding 2014. Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt-Norge

Årsmelding 2014. Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt-Norge Årsmelding 2014 Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt-Norge Virksomhetens organisering N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Midt-Norge har sitt hovedkontor i Stjørdal kommune.

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.

Detaljer

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske

Detaljer

Hele mennesker og åpne virksomheter

Hele mennesker og åpne virksomheter Hele mennesker og åpne virksomheter om relasjonsbygging i drift av virksomheter innen helse & omsorg Øyvind Jørgensen Virksomheter i Aldring & kultur 523 årsverk ansatte, 604 frivillig og ca 4900 brukere/beboere

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift

Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift Prosjektleder og koordinator: Cathrine Kristoffersen, Rehabiliteringstjenesten Bergen, april 2015 BAKGRUNN To- årig prosjekt; oppstart 1 mars-11

Detaljer

Referat fra styremøte 6. og 7. januar i Oslo

Referat fra styremøte 6. og 7. januar i Oslo Referat fra styremøte 6. og 7. januar i Oslo SAK 1-2011 Presentasjon av nye medlemmer. Kirsti Linde går som 1. vara inn som styremedlem for Anne Grethe Skjærseth, som har fått ny jobb og må trekke seg

Detaljer

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2005

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2005 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2005 Besøksadresse: Kirkeveien 61, 3.etg. Postadresse: Postboks 15, Majorstua, 0330 OSLO Tlf 23 33 19 00 Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no, Internett:

Detaljer

Innholdsfortegnelse. 7. Forstudie om angst og selvhjelp ferdigstilling. Forord. 1. Om Norsk selvhjelpsforum

Innholdsfortegnelse. 7. Forstudie om angst og selvhjelp ferdigstilling. Forord. 1. Om Norsk selvhjelpsforum Innholdsfortegnelse Forord 1. Om Norsk selvhjelpsforum 2. Organisatoriske og administrative spørsmål 2.1 Oversikt over NSF arbeid i 2000 2.2 Økonomi 2.3 Ansatte i NSF 3. Om sammenhengen mellom NSFs ulike

Detaljer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Brukerorganisasjonene inviteres med i utvikling av pasient- og pårørendeopplæring i regi av avdelingene ved Helse Bergen og Haraldsplass

Detaljer

Etablering av Senter for læring og mestring valg av forankring og strategi

Etablering av Senter for læring og mestring valg av forankring og strategi Etablering av Senter for læring og mestring valg av forankring og strategi leder, cand. san. Gro Beate Samdal Forsknings- og utviklingsavdelingen Presentasjonen tar opp Prosjektets brukermedvirkning og

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Liv Hege Kateraas og Sigrunn Gjønnes, seniorrådgivere

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Liv Hege Kateraas og Sigrunn Gjønnes, seniorrådgivere Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Liv Hege Kateraas og Sigrunn Gjønnes, seniorrådgivere Kristiansand 1.des 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt perspektiv? Nasjonale

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2006

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2006 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2006 Besøksadresse: Kirkeveien 61, 3.etg. Postadresse: Postboks 15, Majorstua, 0330 OSLO Tlf 23 33 19 00 Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no, Internett:

Detaljer

INVITASJON. 12-trinnsmodellen som verktøy i rehabilitering av pasienter med dobbeltdiagnose. Dagskonferanse i regi av prosjekt Tolv doble trinn

INVITASJON. 12-trinnsmodellen som verktøy i rehabilitering av pasienter med dobbeltdiagnose. Dagskonferanse i regi av prosjekt Tolv doble trinn INVITASJON Dagskonferanse i regi av prosjekt Tolv doble trinn Tolvtrinnsmodellen og dobbeltdiagnose (ROP-lidelser) 21. oktober 2013 10:00-16:30 I samarbeid med: Rådet for Psykisk Helse RiO (Rusmisbrukernes

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer