Regionalt bygdeutviklingsprogram

Transkript

1 Regionalt bygdeutviklingsprogram for landbruket i Nordland Landbruksavdelinga Rapportnr /2013 versjon 1

2 Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde, Pressefoto AS/Fylkesmannen: forsidebilde 1 Regionalt bygdeutviklingsprogram for Nordland

3 Regionalt bygdeutviklingsprogram for landbruket i Nordland Innledning Landbruks- og matdepartementets brev Nasjonale føringer for arbeidet med Regionale bygdeutviklingsprogram (RBU) gir nærmere føringer for bruken av programmets virkemidler. I brevet heter det bl.a. at RBU skal følge opp Meld. St. 9 ( ) landbruks- og matpolitikken, de årlige proposisjonene for budsjett og jordbruksoppgjør, Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk, Strategi for likestilling i landbrukssektoren (2007), handlingsplanen Økonomisk, agronomisk økologisk! (2009), nasjonale strategier for Inn på tunet (2012) og nasjonale strategier for reiselivsnæringen Destinasjon Norge (2012) m.fl. RBU Nordland Regionalt bygdeutviklingsprogram for landbruket i Nordland (RBU Nordland) inneholder planer og virkemidler for å fremme landbruksbasert næringsutvikling og målrette miljø- og klimaarbeidet innenfor landbruket i Nordland. RBU Nordland består av tre hovedelementer: Regionalt næringsprogram for landbruket i Nordland (RNP Nordland) er en overordnet plan for å utvikle landbruket og bygdene i Nordland. Planen er en gjennomgang og konkretisering av innsats og virkemiddelbruk innenfor næringsutvikling på landbruksområdet. De strategiske satsingsområdene i RNP Nordland er: - Kompetanse - som skal gi den satsingsvillige det verktøyet han eller hun trenger for å drive sin næringsvirksomhet på best mulig måte. - Rekruttering - for i større grad å få motivert yngre personer som kan tenke seg å starte landbruksrelatert næringsvirksomhet. - Innovasjon og entreprenørskap - gjennom bruken av økonomiske virkemidler og andre virkemidler, bidra til økt nyskaping og utvikling både innenfor tradisjonelt landbruk og bygdenæringer. Regionalt miljøprogram for landbruket i Nordland (RMP Nordland) skal bidra til å gjennomføre nasjonale og regionale miljøprioriteringer for jordbruket i Nordland. 2

4 I perioden vil Fylkesmannen gjennom RMP Nordland sette fokus på følgende hovedområder: 1. Hindre gjengroing av prioriterte områder 2. Motvirke tap av biologisk mangfold og kulturminner 3. Redusere klimautslipp og forurensing 4. Ivareta kulturlandskapet som ressurs for næringsutvikling, helse og trivsel Regionalt skog- og klimaprogram (RSK Nordland) avgrenses til å fokusere på primærskogbruket og aktiv bruk og vedlikehold av skogressursene. RSK Nordland består av tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer og tilskudd til skogsveger og drift med taubane og hest. Samlet skal RBU Nordland bidra til å styrke det regionale miljø- og næringsarbeidet i fylket. Overordnede mål RBU Nordland Visjon - Levende Nordlandsbygder Hovedmål - Et attraktivt og mangfoldig landbruk som bidrar til verdiskaping, aktivitet og bosetting i Nordland Strategi - Sats på de satsingsvillige! Medvirkningsprosesser og -arenaer De tre hovedelementene i RBU Nordland har en noe ulike historikk med hensyn til medvirkningsprosesser. RNP Nordland er utarbeidet i nært samarbeid med Partnerskap landbruk. I denne prosessen har partnerskapet bestått av Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune, Innovasjon Norge, Kommunesektorens organisasjon Nordland, Nordland Bondelag, Nordland Bonde og Småbrukarlag, Allskog, Norsk Landbruksrådgivning Nordland og TINE. 3 Regionalt bygdeutviklingsprogram for Nordland

5 RMP Nordland er utarbeidet i nært samarbeid med Landbruksforum Nordland som består av Fylkesmannen i Nordland (miljø og landbruk), Nordland fylkeskommune, Sametinget, Kommunesektorens organisasjon Nordland, Norsk landbruksrådgivning Nordland, Reindriftsforvaltningen i Nordland, Allskog, Nordland Bondelag, Nordland Bonde og Småbrukarlag. I tillegg har Partnerskap Nordland vært involvert underveis i prosessen. RSK Nordland er i stor grad utarbeidet ved at man har bedt om innspill fra ulike aktører (kommuner) i forkant av utarbeidelsen av dokumentet. Bakgrunnen for den forenklede prosessen er at det i forkant av utarbeidelsen av RSK Nordland ble utarbeidet en strategisk plan for skogbruket i Nordland. Prosessen med denne planen hadde en bred medvirkning fra skognæringen og andre aktører. Innspill fra denne prosessen er videreført i arbeidet med RSK Nordland. RBU Nordland slik den framstår i dag utgjør første versjon. Av forskjellige årsaker, blant annet at sentrale føringer har kommet sent i forhold til ønsket om et ferdig helhetlig program, har prosessen med de ulike hovedelementene vært noe forskjellig, både med hensyn til oppstart, mulighet for involvering, og muligheten for å se synergier og helhet mellom de ulike hovedelementene. Ved neste rullering ser Fylkesmannen i Nordland for seg at prosessen rundt alle de tre hovedelementene kan samkjøres på en tydeligere måte. Rullering av for RBU Nordland vil tilpasses arbeidet med rullering av de regionale planstrategiene i regi av Nordland Fylkeskommune. Rullering, løpende drøftinger og evaluering omkring bruken og virkningen av de eksisterende programmene legges til de faste møteplassene fylkesmannen har med sine samarbeidsparter. I hovedsak er de formelle møteplassene Partnerskap landbruk og Landbruksforum Nordland. Programmenes innhold, bruk og virkning vil også drøftes med kommunene gjennom de samlinger Fylkesmannen har med disse. RBU Nordland potensiell synergier I arbeidet med de tre hovedelementene i RBU Nordland er det forsøkt å se hele landbrukets nærings- og miljøarbeid som en helhet. Dette har medført behov for tydeligere avgrensninger mellom de ulike hovedelementene. Disse avgrensningene har vært nyttige og nødvendige for å unngå overlappende beskrivelser både innenfor næringsutvikling og miljøarbeidet. Det har forhåpentligvis gitt et bygdeutviklingsprogram som er tydeligere i form og innhold. 4

6 En annen meget viktig synergi ligger i prosessene rundt RBU Nordland. Den tydelige involveringen av Partnerskap Nordland og Landbruksforum Nordland gjør at RBU Nordland hele tiden diskuteres opp mot andre planer og prosesser i fylket, f.eks. Utviklingsprogram Nordland og Regional plan for landbruket i Nordland. Denne involveringen gir også en solid forankring i fylkets totale planverk innenfor landbruk, næringsutvikling og miljø. 5 Regionalt bygdeutviklingsprogram for Nordland

7 Plankart En oversikt over ulike planer og strategier hos Fylkesmannen i Nordland, landbruksavdelingen, og sammenhengen med nasjonale og regionale myndigheter. 6

8 Statens hus Moloveien 10 tlf: fax: ISBN nummer: Regionalt bygdeutviklingsprogram for Nordland

9 Regionalt næringsprogram for landbruket i Nordland Landbruksavdelinga Rapportnr 2/2012 versjon 1

10 Regionalt Næringsprogram for landbruket i Nordland er utarbeidet i nært samarbeid med Partnerskap landbruk. I denne prosessen har partnerskapet bestått av Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune, Innovasjon Norge, Kommunesektorens organisasjon Nordland, Nordland Bondelag, Nordland Bonde og Småbrukarlag, Allskog, Norsk Landbruksrådgivning Nordland og TINE. Foto: Fylkesmannen: Bilde 1, side 3; bilde 1 og 2 side 13; bilde 1 og 2, side 35; alle bilder side 43 og 50; bilde 3, side 48, bilde side 52, bilde 2 og 3, side 59. Nordland Bondelag: Bilde, 3 side 3. Arena Nord/Rolf-Ørjan Høgset: Bilde 1 og 2, side 39. Gjermund Laxaa: Bilde 3, side 35. Bjørn Erik Rygg Lunde, Pressefoto AS/Fylkesmannen: forsidebilde, bilde 2, side 3; bilde 3, side 13; bilde 3, side 39; bilde 1 og 2, side 48; bilde 1, side 59; alle bilder side 24, 41, 55 og Regionalt næringsprogram for Nordland

11 Forord Landbruket i Nordland er ei viktig næring både for enkeltkommuner og for fylket som helhet. Forhold som matproduksjon, bosetting og sysselsetting er sentrale stikkord i en slik sammenheng. Samtidig er aktiviteten i landbruket i stor grad med på å bestemme hvordan Nordland ser ut i dag og i framtiden gjennom sin forming av kulturlandskapet. Utviklingstrekkene i Nordland fylke samsvarer godt med utviklingstrekkene i resten av landet. Nordlandsgårdbrukeren blir stadig eldre og færre samtidig som vi ser at produksjon og areal øker i de aktive landbruksforetak. Av denne grunn har man fram til nå klart å opprettholde en jevn produksjon. De økonomiske forholdene i landbruket diskuteres flittig i ulike nasjonale, regionale og lokale fora, uten at man helt kommer til enighet om hva som er den riktige beskrivelsen. Det er utfordrende å beskrive økonomien i landbruket, og flere institusjoner har ulike varianter for inntektsberegning. Det er også store forskjeller i lønnsomhet mellom ulike bruk av samme størrelse. Som i mange andre yrker er det også i landbruket nødvendig å være en god og strategisk bedriftsleder for å oppnå best mulig resultat. At landbruket generelt ikke er den mest lønnsomme næringen er nok de fleste likevel enige om. For å lykkes med å opprettholde et aktivt landbruk i Nordland må det ligge til grunn en bærekraftig økonomi for den enkelte gårdbruker. En slik økonomisk mulighet vil danne grunnlaget for om en person vil satse i landbruket eller innenfor en annen næring. Dette vil, sammen med andre faktorer, være med på å øke mulighetene for rekruttering til landbruket. Andre faktorer ligger i samspillet mellom de utfordringer en arbeidsplass i landbruket gir, de tilbud lokalsamfunnet har, og de behov unge etablerere har. Økonomien i landbruket baserer seg på to viktige bærebjelker. Det ene er de rammevilkår som landbruksnæringen som sådan har gjennom sentrale politiske prioriteringer, inkludert ulike former for tilskudd. Det andre er gårdbrukeren som selvstendig næringsdrivende, og de evner og muligheter han eller hun har for å utnytte det potensialet ressursene på gården gir. Det siste området er et sentralt område hvor det regionale leddet kan delta med ulike virkemidler, blant annet gjennom Regionalt Næringsprogram. I arbeidet med Regionalt Næringsprogram er det kommet en rekke innspill. Mange av disse innspillene må i hovedsak finne sin løsning på sentrale beslutninger. Ønsket om økte investeringsrammer og spørsmål rundt landbrukets generelle økonomiske vilkår er eksempler på dette. Andre spørsmål må imidlertid rettes direkte til gårdbrukeren. Dette kan være spørsmål rundt agronomi, om bedriftsledelse, ressursutnyttelse og kostnadsstyring. 2

12 En næring som kan bidra med tilfredsstillende økonomi for dyktige utøvere, som kan vise til en samfunnsnytte med produksjon av mat og fellesgoder, som har et godt omdømme, som kan framstå som utviklingsorientert og nyskapende og som innehar et mangfold, vil være det mest robuste landbruket vi kan ha, og med all sannsynlighet det landbruket som vil gi mest bærekraft over tid. 3 Regionalt næringsprogram for Nordland

13 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Oppsummering... 5 Del 1 Strategi Mål Strategiske satsingsområder...6 Del 2 Bruk av virkemidler Bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene) Tilskuddsmidler for rekruttering, likestilling og kompetanse i landbruket Forholdet mellom de ulike økonomiske virkemidlene Skogbruk Bioenergi Rullering Retningslinjer for bruk av bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler generell del Retningslinjer for bruk av bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler spesifiserte ordninger Retningslinjer for bruk av bygdeutviklingsmidler til tilretteleggingstiltak Andre aktører og ressurser Del 3 Beskrivelse og analyse Beskrivelse av landbruket i Nordland Analyse av landbruket i Nordland

14 Oppsummering Regionalt Næringsprogram for landbruket i Nordland (RNP Nordland) er en overordnet plan for arbeidet med å utvikle landbruket og bygdene i Nordland. RNP Nordland skal bidra til økt samarbeid og bedre samordning, og er en invitasjon til virkemiddelapparat og utviklingsmiljø om å øke innsatsen innenfor dette området. I RNP Nordland er landbruk å regne som tradisjonelt landbruk, som inneholder jord- og skogbruk, og bygdenæringer. Bygdenæringer er i denne sammenhengen definert som næringsaktivitet som ikke er avhengig av overføringer fra staten, men baserer sin virksomhet på inntekter fra markedet. I RNP Nordland avgrenses hovedfokuset til den delen av verdikjeden som skjer på gården eller i dirkete tilknytning til gården. Dette gjelder både jordbruk, skogbruk og bygdenæringer. Gårdbrukeren, gårdsdriften og gårdens samlede ressurser skal være i fokus. RNP Nordland er en gjennomgang og konkretisering av innsats og virkemiddelbruk innenfor næringsutvikling på landbruksområdet. Fylkesmannens landbruksavdeling har en kontinuerlig vurdering av behovet for delstrategier på viktige satsingsområder. Ved utarbeidelse av nye delstrategier innenfor næringsutvikling, vil RNP Nordland være overordnet og gi føringer. Nasjonale føringer RNP Nordland bygger på de signaler som ligger i LMDs Stortingsmelding nr. 9 Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords, og de nasjonale føringene for arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram. I Stortingsmelding nr. 9 er det foreslått å opprette et Regionalt bygdeutviklingsprogram bestående av Regionalt næringsprogram (RNP), Regionalt miljøprogram (RMP) og Regionalt skog- og klimaprogram (RSK). RNP Nordland er ett av elementene i Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Nordland. Prioriteringer i Nordland Den overordnede prioriteringen i Nordland er rettet mot de satsingsvillige som ønsker å utvikle næringsvirksomhet knyttet til landbruket. For å lykkes i etablering og drift av næringsvirksomhet spiller de personlige egenskapene og den personlige viljen en sentral rolle. Med de øvrige prioriteringer som ligger i RNP Nordland prøver man å forsterke dette hovedfokuset gjennom tre strategiske satsingsområder. - Kompetanse - som skal gi den satsingsvillige det verktøyet han eller hun trenger for å drive sin næringsvirksomhet på best mulig måte. - Rekruttering - for i større grad å få motivert yngre personer som kan tenke seg å starte landbruksrelatert næringsvirksomhet. - Innovasjon og entreprenørskap - gjennom bruken av økonomiske virkemidler og andre virkemidler, bidra til økt nyskaping og utvikling både innenfor tradisjonelt landbruk og bygdenæringer. 5 Regionalt næringsprogram for Nordland

15 Del 1 Strategi 1. Mål Visjon - Levende Nordlandsbygder Hovedmål - Et attraktivt og mangfoldig landbruk som bidrar til verdiskaping, aktivitet og bosetting i Nordland Resultatmål - Bidra til en variert og lønnsom landbruksproduksjon, samt stimulere til lønnsom produksjon og omsetning av nye varer og tjenester med utgangspunkt i landbrukets og bygdenes ressurser - Bidra til at Nordland minimum opprettholder sin nåværende andel av nasjonal matproduksjon Strategi - Sats på de satsingsvillige! 2. Strategiske satsingsområder 2.1 Kompetanse Landbruket er en kompetansenæring som er avhengig av ny kunnskap og faglig oppdaterte gårdbrukere. Kompetanseoppbygging er en livslang prosess som foregår på mange arenaer, med ulike aktører som hovedansvarlige. En styrking av kompetansesatsingen bør derfor skje i et nært samarbeid med Partnerskap landbruk, bestående av Fylkesmannen, Innovasjon Norge, Nordland fylkeskommune, kommunene og landbrukets organisasjoner, samt andre aktuelle aktører. Et av de viktigste bidragene fra de offentlige aktørene er å legge til rette for at behovet for kunnskap kan dekkes gjennom etablerte strukturer og et godt samarbeid mellom aktørene. Prioriterte kompetanseområder Nordlandsgårdbrukeren skal, ut fra de behov han eller hun har, ha en best mulig tilgang på kompetansetilbud på ulike nivåer og innenfor ulike fagområder som er relevant for både den tradisjonelle landbruksnæringen og for bygdenæringer. Det er viktig at allerede eksisterende kompetansetilbud og -aktører i Nordland tas i bruk på en god måte, og at det stimuleres til økt samarbeid mellom de ulike aktørene. Det vil 6

16 være naturlig å benytte tilbud og etablere samarbeid med aktører utenfor Nordland, når dette gir den beste løsningen. Prioriterte fagområder vil være: - Agronomi - Økonomi og bedriftsledelse - Bedriftsetablering - Markedskompetanse - Fagkompetanse tradisjonelt landbruk og bygdenæringer - Generasjonsskifte Prioritering: Gjennom bruken av bygdeutviklingsmidlene og tilskuddsmidler til rekruttering, likestilling og kompetanse skal det stimuleres til utvikling og gjennomføring av kompetansetiltak med gårdbrukeren som målgruppe. Kompetansestruktur og -innhold Det er viktig at Nordland har en kompetansestruktur og -innhold knyttet til grunnutdanning og etter- og videreutdanning som er tilpasset de behov landbruksnæringen har. Med kompetansestruktur menes her tilstedeværelse av offentlige og private aktører som kan tilby eller legge til rette for kompetansegivende aktiviteter. Det er viktig å opprettholde et videregående skoletilbud som en synlig, faglig god og attraktiv grunnutdanning innenfor både tradisjonelt landbruk, bygdenæringer, entreprenørskap og evt. spesielle fagområder. De enkelte videregående skoler bør søke samarbeid med andre skoler og institusjoner som kan supplere den enkelte skoles tilbud. Skolene bør også se på muligheten for å tilby etter- og videreutdanning på de samme områdene, herunder også nettbaserte utdanningstilbud. Gode samarbeidsrutiner mellom de forskjellige kompetanseinstitusjoner og -tilbydere kan gi en større grad av utveksling av kunnskap og erfaring, og utvikle et godt samarbeid. Prioritering: Det skal i strategiperioden tas initiativ til en gjennomgang av strukturen og innholdet i den videregående naturbruksutdanningen i Nordland knyttet til landbruk og bygdenæringer. Struktur og innhold skal også vurderes opp mot andre tilbud som finnes for gårdbrukerne gjennom samvirkeorganisasjonene, landbruksrådgivningen og andre aktører. Gjennomgangen skal også se etter, vurdere, og eventuelt prøve ut gode modeller for kompetanseoverføring til gårdbrukeren. Det skal videre stimuleres til økt samarbeid mellom de ulike kompetanseaktørene innenfor landbruk og bygdenæringer i fylket. 7 Regionalt næringsprogram for Nordland

17 Forskning og Utvikling (FoU) tradisjonelt landbruk og bygdenæringer Utvikling av konkurransedyktige og mulighetsorienterte landbruks- og bygdenæringer forutsetter satsing på FoU. Både Nordland og Nord-Norge har spesielle utfordringer som krever kontinuerlig innsats innen dette området. Det er således behov for sterke fagmiljøer som dekker ulike fagområder. Det vil være en styrke for landbruket i landsdelen at det utvikles et godt samarbeid mellom fagmiljøene, og mellom forsknings- og rådgivningsmiljøene. Innsatsen framover må i større grad rettes mot områder som kan bidra til utvikling, nyskaping og mangfold. Aktiviteten må både være etterspørselsstyrt og målrettet i forhold til å opparbeide nye markeder, både for tradisjonelle og nye landbruksprodukter og for bygdenæringer. Utviklingen av landbruket i Nordland er også avhengig av et godt beslutningsgrunnlag. Det er derfor viktig at eksisterende kunnskapsgrunnlag oppdateres, mens det på andre områder er behov for ny eller utvidet kunnskap. Prioritering: Rammene for BU-midlene gir begrensede muligheter for å finansiere ordinær forskningsinnsats. BU-midler til FoU skal derfor primært brukes til å utløse annen forskningsfinansiering eksempelvis gjennom forprosjekt slik at regionale forskningsmiljø skal komme i posisjon i nasjonale og internasjonale forskningsprogram. Det skal synliggjøres at det ligger regionale brukerinteresser bak forskningsprosjektet, og relevante forskningsmiljøer i regionen prioriteres. BU-midlene kan også nyttes til avgrensede tema som Partnerskap landbruk har behov for økt kunnskap om. 2.2 Rekruttering Rekruttering Gjennomsnittsalderen for Nordlandsgårdbrukeren er på vei opp, og landbruksnæringen sliter med rekrutteringen. Økt rekruttering vil være avhengig av at næringen klarer å møte aktuelle målgrupper på en positiv måte. Det betyr at man må være til stede der ungdom og andre interesserte er, man må framstå på en positiv måte og man må gi unge mennesker muligheten til å slippe til og komme i direkte kontakt med næringen. Samtidig må næringen synliggjøre hele sitt ressursgrunnlag og sine muligheter for framtidig gårdbrukere. Aktuelle målgrupper vil være elever i grunnskole og videregående skole, og aktuelle tiltak vil være knyttet til kunnskap om næringen og dens muligheter, motivasjon, entreprenørskap, nettverk mellom unge etablerere og direkte kontakt med landbrukets mange sider. Skoleverket er en naturlig samarbeidspart, det samme er 4H og Ungt Entreprenørskap i Nordland. Med stor sannsynlighet vil det i årene framover også være en utfordring å rekruttere ungdom til høyere utdanning innenfor landbruk. I et rekrutteringsperspektiv vil tilgangen til landbrukseiendom for de som ønsker å satse på næringsvirksomhet innenfor landbruket, være en viktig faktor for etablering. 8

18 Prioritering: Gjennom bruken av bygdeutviklingsmidlene og midler til likestilling, rekruttering og kompetanse skal det stimuleres til rekruttering til landbruksnæringen. Prosjekt knyttet til landbrukets omdømme, elevbedrifter, gründercamper med utgangspunkt i landbruk og bygdenæringer, og lignende aktiviteter vil bli prioritert. Generasjonsskifte Rekruttering handler også om å motivere personer som er i posisjon til å ta over gårdsbruk enten ved odel, eller ved kjøp av eiendom. For å stimulere til økt rekruttering, gis det økonomisk tilskudd til mindre investeringer i forbindelse med generasjonsskifte. I tillegg opprettes det en besøksordning innenfor tradisjonelt landbruk for personer under 35 år. Besøksordningen skal gi gårdbrukeren en mulighet til en strategisk gjennomgang av virksomheten sin. Prioritering: Det gis økonomisk tilskudd til mindre investeringer i forbindelse med generasjonsskifte. I tillegg kan det innen to år etter overtagelse gis støtte til en strategisk gjennomgang av virksomheten. Likestilling Vi ønsker at landbruket også skal være en næring som er attraktiv for kvinner, enten ved at de står som eier og driver av et gårdsbruk, eller som en aktiv partner. Prioritering: Generasjonsskifteordningen har en økt tilskuddssats for kvinner. Tiltak som kan bidra til økt kvinneaktivitet i landbruket prioriteres. Ved gjennomføring av kompetansehevende tiltak skal begge partnere på gården stimuleres til å delta. 2.3 Innovasjon og entreprenørskap Innovasjon og entreprenørskap er viktig for at landbruksnæringen skal fortsette å utvikle seg. Dette gjelder både innenfor det tradisjonelle landbruket og bygdenæringer. Både innovasjon og entreprenørskap er vide begreper som defineres og tillegges innhold med mange nyanser, og som i en næring kan foregå i alle ledd i verdikjeden. I denne sammenhengen avgrenses fokuset på innovasjon og entreprenørskap til de aktivitetene som skjer på gården. Gårdbrukeren, gårdsdriften og gårdens samlede ressurser skal være i fokus. En viktig oppgave for det offentlige er å legge til rette for at gårdsbasert entreprenørskap, og innovasjonsprosesser knyttet til blant annet utvikling av produkter/tjenester kan skje i størst mulig grad, både ved hjelp av faglige og økonomiske ressurser. Å identifisere de gode prosjektene og personene/ organisasjonene med en spesiell gjennomføringskraft, og imøtekomme disse med de egnede virkemidlene og tiltakene 9 Regionalt næringsprogram for Nordland

19 vil være en viktig del av strategien i RNP Nordland om å satse på de som har satsingsvilje Primærlandbruket En god utnyttelse av høyproduktiv matjord er viktig for den totale landbruksproduksjonen, et viktig samfunnsmessig bidrag, og et bidrag for den enkelte gårdbruker med tanke på lønnsomhet. Grovfôrbasert produksjon Melkebrukene med tilhørende storfekjøttproduksjon, er to av hjørnesteinene i landbruket i fylket, og står for mesteparten av den grovfôrbaserte landbruksproduksjonen. Å opprettholde disse produksjonstypene er derfor viktig ut fra flere hensyn, for eksempel produksjonsmengde og kulturlandskap. Disse produksjonene prioriteres derfor i forhold til bruk av investeringsmidler. Nordland har også naturlige fortrinn for småfehold i form av store utmarks- og beiteressurser. Småfehold utgjør en viktig faktor i forhold til pleie av vårt kulturlandskap. Sau er en åpen næring for de som ønsker å etablere seg i landbruket, i tillegg har Nordland en liten, men ikke ubetydelig produksjon av geitemelk, som ønskes opprettholdt. En prioritering av grovfôrbaserte produksjoner i forhold til kraftfôrkrevende produksjoner er et strategisk valg for bruken av begrensede offentlige virkemidler. Dette valget sier ikke noe om markedssituasjonen og lønnsomheten i ulike kraftfôrkrevende produksjoner, og disse produksjoners grunnlag for å betjene investeringer. Kraftfôrkrevende produksjoner Kraftfôrkrevende produksjoner, spesielt gris, er viktige supplement, spesielt for bruk med begrenset grovfôrareal. Gris er også viktig for lønnsomheten innen slakteri og foredling. Innenfor kraftfôrkrevende produksjoner prioriteres videreutvikling av eksisterende produsentmiljø gjennom kompetanseoppbygging og nødvendige investeringstiltak for å opprettholde produksjonsnivå og konkurranseevne. Slaktegrisproduksjon vil normalt ikke bli prioritert for investeringsmidler via Bygdeutviklingsmidlene, men henvises til privat finansiering. Markedstilpassede produksjoner I det strategiske valget om å satse på de som selv ønsker å satse, ligger det også et ønske om å stimulere personer med ideer og gjennomføringskraft, ikke bare spesielle type produksjoner. Det betyr at andre typer produksjoner, spesielt innenfor grønt- og bærsektoren også kan få investeringsstøtte. Forutsetningene for denne type 10

20 søknader er at det kan vises til markedsbehov og -tilgang, og at søker i tillegg har en klar lønnsomhets- og markedsforståelse. Prioritering: Grovfôrbaserte produksjoner prioriteres i forhold til bruk av tilretteleggingsmidler og investeringsmidler. For de samme virkemidlene prioriteres i tillegg ulike typer produksjoner som kan dekke et markedsbehov og synliggjøre lønnsomhet. Investeringsmidler prioriteters også i forhold til eksisterende produsentmiljø innenfor kraftfôrkrevende produksjoner. Økologisk landbruk Det er en nasjonal målsetning om å oppnå økt produksjon og økt forbruk av økologisk mat. Denne målsetningen er det et ønske om å følge opp også i Nordland, gjennom en prioritering av økologisk landbruk. Prioritering: Økologisk landbruk prioriteres både når det gjelder bedriftsrettede midler og tilretteleggingsmidler. Nettverks-/samarbeidsløsninger Både utviklingen knyttet til færre bruk og lengre avstander mellom gårdbrukerne, og utfordringene knyttet til agronomi og kostnader gir et behov for å utvikle ulike former for nettverks- og samarbeidsløsninger. Med nettverks- og samarbeidsløsninger menes det tiltak hvor to eller flere gårdbrukere samles i et forpliktende faglig samarbeid for å utvikle egen drift på egen gård. Tilretteleggingsmidler kan brukes til oppstart av slike forpliktende nettverk- eller samarbeidsløsninger. Tiltakene må inneholde et faglig forpliktende program. Prioritering: Gjennom bruken av tilretteleggingsmidlene skal det stimuleres til faglig forpliktende samarbeid for å utvikle egen drift på egen gård. 11 Regionalt næringsprogram for Nordland

21 2.3.2 Bygdenæringer Bygdenæringer Over en rekke år har det vært fokus på ulike typer bygdenæringer. Dette har vært synliggjort gjennom prioriteringen av tilretteleggingsmidler og gjennom prioriteringen av andre ressurser til større prosjektsatsinger som dekker hele fylket. Gjennom prioriteringen i bruken av de bedriftsrettede virkemidlene har man også valgt å støtte opp om en slik satsing. Denne satsingen fortsetter, blant annet med bakgrunn i de forsterkede signalene i Stortingsmelding nr. 9 Velkommen til bords. Bygdenæringer er i denne sammenhengen definert som næringsaktivitet knyttet til gårdens totale ressurser, som ikke er avhengig av overføringer fra staten, men baserer sin virksomhet på inntekter fra markedet. Prioriterte næringsområder vil være lokal mat, grønt reiseliv, bioenergi og Inn på tunet. Samtidig er det slik at mange nye næringsmuligheter og ideer ennå ikke er dukket opp. Bruken av virkemidlene bør derfor være fleksible overfor nye prosjekt som er økonomisk og markedsmessig godt fundert, og som kan bidra til en styrking av landbruket generelt, bygdemiljø eller den enkelte gård. Midlene er rettet inn mot mobilisering, kompetansebygging og nettverksbygging, samt ulike tjenester og tilskudd som skal bidra til lønnsom næringsutvikling i landbruket. Innen området bioenergi er det satt av øremerkede midler til gårdsvarmeanlegg og veksthus. Disse midlene er omtalt i RNP Nordlands del 2, kapittel 5. Prioritering: Fokuset på bygdenæringer opprettholdes, fortrinnsvis innenfor de prioriterte næringsområdene. Samtidig åpnes det for at nye og spennende ideer støttes dersom det kan synliggjøre markedsmessige muligheter. Kulturlandskap Gjennom forskjellige ordninger innenfor landbruket er det satt av økonomiske midler for å stimulere til ulike former for kulturlandskapstiltak. Ved bruken av disse virkemidlene bør det alltid vurderes om det er mulig å kombinere kulturlandskapstiltak med utvikling av eksisterende og ny næringsvirksomhet. Nordland har også en rekke naturområder som har oppnådd ulike former for vernestatus. I eller i tilknytning til noen av disse områdene vil det være mulig å utvikle aktive bygdenæringer. De samme mulighetene gjelder for kulturlandskap som er gitt en spesiell skjøtsel. Slik næringsutvikling skal ikke være til skade for natur- og kulturlandskapsverdiene, men bidra til å styrke og synliggjøre verneverdiene og kulturlandskapstiltakene. Prioritering: Tiltak som kan kombinere restaurering, skjøtsel og næringsutvikling i jordbrukets kulturlandskap vil bli prioritert. Dette gjelder også tiltak som bidrar til næringsutvikling i eller i tilknytning til verneområder, verdifulle kulturlandskap og utvalgte naturtyper som slåttemark, slåttemyr og kystlynghei. 12

22 2.3.3 Bygdeutvikling Bygdemobilisering Mange bygder i Nordland har gjennomført bygdemobilisering etter ulike opplegg og modeller. Det som kjennetegner disse prosessene er at initiativet har kommet fra lokalt hold, og at gjennomføringen har utløst stort engasjement og stor innsats i bygda. Det er også en erfaring fra slike prosesser at de krever en del ekstern hjelp til finansiering og strukturering av arbeidet. Resultatet av bygdemobilisering kan ofte være styrket sysselsetting, økt trivsel og bedre samarbeid i bygda. Mobilisering vil ofte være et godt utgangspunkt for rekrutteringsarbeid. Prioritering: Gjennom tilretteleggingsmidlene skal det stimuleres til bygdemobilisering. Fortrinnsvis bør næringsutvikling og rekruttering være tema i mobiliseringsarbeidet. 13 Regionalt næringsprogram for Nordland

23 Del 2 Bruk av virkemidler 1. Bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene) BU-midlene er et viktig landbrukspolitisk virkemiddel som har som formål å legge til rette for næringsutvikling og bosetting. BU-midlene skal fremme lønnsom verdiskaping innenfor et bredt definert landbruksområde og bidra til konkurranseevne og nyskaping. RNP Nordland gir føringer og retningslinjer for bruken av BU-midlene, som er delt inn i to virkemiddelområder. Dette er: Bedriftsrettede midler som forvaltes av Innovasjon Norge Midler til utvikling og tilrettelegging, som forvaltes av Fylkesmannen. Rammene for BU-midlene settes hvert år gjennom jordbruksforhandlingene. 2. Tilskuddsmidler for rekruttering, likestilling og kompetanse i landbruket Nordland fylkeskommune har ansvar for forvaltningen av tilskuddsmidler til rekruttering, likestilling og kompetanse i landbruket, etter retningslinjer gitt av Landbruks- og matdepartementet. Disse midlene skal disponeres i samråd med Partnerskap landbruk. Tilskuddsmidlene for rekruttering, likestilling og kompetanse har egne retningslinjer utarbeidet av Nordland fylkeskommune, men tilpasset de hovedprioriteringer som ligger i RNP Nordland. Prioriteringen av midlene er todelt med en del som prioriterer mindre aktiviteter i landbruket innenfor rekruttering, likestilling og kompetanseheving, og en del som prioriterer kompetanseheving knyttet til ulike satsinger og prosjekt. 3. Forholdet mellom de ulike økonomiske virkemidlene Det vil alltid oppstå gråsoner mellom de ulike virkemidlene, det er derfor viktig med gode retningslinjer og god dialog mellom de offentlige aktørene. Fylkeskommunens tilskuddsmidler for rekruttering, likestilling og kompetanseheving er i stor grad brukerorientert, mens de midler Fylkesmannen forvalter til utvikling og tilrettelegging, i kompetansesammenheng i all hovedsak brukes som en del av større satsinger og prosjekt. Kompetanse De bedriftsrettede BU-midlene kan finansiere ulike kompetansetilbud. Primært gjelder dette innenfor bedriftsledelse, strategi, bedriftsutvikling og målrettede opplæringstilbud innenfor etablereropplæring. 14

24 BU-ordningens tilretteleggingsmidler bidrar med midler til kunnskapsinnhenting og formidling gjennom ulike FoU-prosjekt. I tillegg vil Fylkesmannen tilby kompetansetiltak på områder hvor det gjennomføres egne prosjekt. Fylkeskommunens tilskuddsmidler til likestilling, rekruttering og kompetanse brukes i hovedsak til korte kurs innenfor tradisjonelt landbruk, og kurs innenfor bygdenæringer som ikke finner finansiering på andre områder. For lokal mat er det viktig med god dialog med Kompetansenettverket for lokalmat i Nord-Norge. Rekruttering Generasjonsskifteordningen, inkludert besøksordningen for tradisjonelt landbruk finansieres gjennom bruken av de bedriftsrettede bygdeutviklingsmidlene. BU-ordningens tilretteleggingsmidler brukes i forbindelse med ulike regionale prosjektsatsinger, bygdemobilisering etc. hvor rekruttering er et tema. Fylkeskommunens tilskuddsmidler til likestilling, rekruttering og kompetanse brukes i forbindelse med kortere kurs, mindre lokale prosjekt og avgrensede aktiviteter. Innovasjon og entreprenørskap For bygdenæringer vil forholdet mellom midlene i stor grad være slik at de bedriftsrettede midlene går til bedriftsrettede enkeltprosjekt. BU-ordningens tilretteleggingsmidler brukes til finansiering av ulike overordnede prosjektsatsinger innen prioriterte områder. Dette gjelder både tradisjonelt landbruk og bygdenæringer. Fylkeskommunens tilskuddsmidler til likestilling, rekruttering og kompetanse brukes til mindre enkelttiltak innenfor de ulike prioriterte områdene. Her er det spesielt viktig med samarbeid med andre aktører innenfor samme område, eksempelvis Kompetansenettverket for lokalmat i Nord-Norge. Bygdemobilisering, nettverks- og samarbeidsløsninger, og tiltak innenfor kulturlandskapsområdet vil i hovedsak finansieres gjennom BU-ordningens tilretteleggingsmidler, gjerne i samarbeid med andre finansiører. Alle investeringstiltak finansieres gjennom de bedriftsrettede bygdeutviklingsmidlene. 4. Skogbruk For gårdbrukeren som skogeier utgjør skogen et potensial for inntekt gjennom hogst og videresalg i store volum, eller som utgangspunkt for egen næringsaktivitet. Skogen og skogbruket er en markedsrettet næring hvor prisene på det internasjonale markedet er med og styrer prisene på virke også lokalt. Som i jordbruket vil en viktig premiss for å oppnå god lønnsomhet være kravet til kompetanse, uansett om 15 Regionalt næringsprogram for Nordland

25 skogeier selger i volum eller satser på egen foredling. Kompetansebehovet kan spenne fra vedlikehold av skogen til markedskunnskap som gjør at skogeieren kan selge til rett tid og rett pris. Med den avgrensingen som ligger i RNP Nordland om at hovedfokus er på gårdbrukeren og den delen av verdikjeden som skjer på gården eller i dirkete tilknytning til gården vil de strategiske valgene for kompetanse og rekruttering også gjelde for skogbruket, direkte eller indirekte. På samme måte vil fokuset på bygdenæringer også rette seg mot de gårdbrukerne/skogeierne som ønsker å utvikle næringsvirksomhet med basis i skogressursene. De tre ulike programmene som utgjør Regionalt bygdeutviklingsprogram gir en samlet oversikt over de regionale prioriteringene overfor skogbruket. De bedriftsrettede BU-midlene for landbruket er i liten grad innrettet mot skogbruket. Det er lang praksis i Nordland for ikke å bruke BU-midler til investeringer i løst teknisk utstyr, hverken i jordbruket eller i skogbruket. Denne praksisen videreføres. Næringsområder med utgangspunkt i skogbruket som kan betraktes som bygdenæringer kommer imidlertid i betraktning på samme måte som andre bygdenæringer. 5. Bioenergi Det er et ønske om å stimulere bønder og skogeiere til økt bruk av bioenergi til næringsvirksomhet og bolig, i hovedsak basert på bruk av lokalt råstoff fra skog eller kulturlandskap. Det er derfor satt av øremerkede midler til dette formålet. Gjennom RNP Nordland kan det gis støtte til gårdsvarmeanlegg og veksthus. For veksthus kan det også gis støtte til forstudier/forprosjekt. Ved vurdering av bioenergiprosjekt skal det gjøres en lønnsomhetsvurdering, samt en vurdering av energieffekten og effekten når det gjelder klimagassutslipp. Retningslinjene for saksbehandling og tildeling av tilskudd innen det nasjonale Bioenergiprogrammet ligger også til grunn for tildeling av de fylkesvise midlene. Bioenergitiltak innenfor anlegg for varmesalg og biogass er fremdeles et nasjonalt ansvar. Både de fylkesvise og de nasjonale midlene forvaltes av Innovasjon Norge. Når det gjelder støttesatser for de fylkesvise og de nasjonale midlene vises det til Bioenergiprogrammet. 6. Rullering RNP Nordland vil bli gjenstand for årlig gjennomgang i Partnerskap landbruk for å evaluere innretning og retningslinjer. Det kan i denne sammenheng foretas mindre justeringer i programmets innhold og retningslinjer for bruken av virkemidler. 16

26 7. Retningslinjer for bruk av bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler generell del Målgruppe BU-forskriftens målgruppe er svært vid. Med bakgrunn i nasjonale føringer, innarbeidet praksis, og strategivalget Sats på de satsingsvillige er målgruppen for bedriftsutviklingsmidlene definert slik: Personer og bedrifter med landbrukstilknytning. Med landbrukstilknytning menes at søker eier og bor på en landbrukseiendom hvor jordbruksarealet holdes i hevd enten ved bortleie eller egen drift. Bedrifter er søkergod når minst 50 % av bedriften eies av personer med landbrukstilknytning. Landbrukseiendom defineres i denne sammenheng som en eiendomsenhet som benyttes til jord- og/eller skogbruk. Utløsende effekt BU-tilskuddet er et stimuleringsvirkemiddel for å oppnå næringsutvikling. I forhold til investeringer skal BU-tilskuddet virke utløsende. Med dette menes at midlene er avgjørende for å løse ut andre midler fra private eller offentlige finansieringskilder. Tilskuddet skal bidra til å gi prosjektet en akseptabel lønnsomhet, og redusere risiko. Fordeling av tilskuddsrammen mellom tradisjonelt landbruk og bygdenæringer Investeringene i driftsbygning har over lang tid vært lavere enn fornyingsbehovet skulle tilsi. Dette, sammen med nye husdyrforskrifter, har ført til et dokumentert investeringsbehov med påfølgende etterspørsel etter investeringsmidler til tradisjonelt landbruk. Samtidig er det ei kjensgjerning at nedgangen i antall arbeidsplasser knyttet til landbruket innebærer at landbrukets betydning for den generelle bygdeutviklingen reduseres over tid. Landbruksmeldingen Velkommen til bords inneholder sterke signaler om en styrket satsing på bygdenæringer. Arbeid for å skape ny næringsaktivitet med utgangspunkt i landbrukets totale ressurser, vil derfor være nødvendig dersom visjonen om levende nordlandsbygder og sentrale landbrukspolitiske føringer skal oppfylles. I denne situasjonen er det viktig å gjøre en avveining mellom investeringsbehovet i tradisjonelt landbruk og behovet for å skape nye arbeidsplasser. For å sikre at gode prosjekter innenfor bygdenæringer når fram i konkurransen med prosjekter innenfor tradisjonelt landbruk, øremerkes en viss andel av midlene til bygdenæringer. Ulik tilskuddsprosent mellom tradisjonelt landbruk og bygdenæringer Ved investering i bygdenæringer bør tilskuddsandelen være relativt høy. Begrunnelsen for dette er at likviditeten etter oppstart ofte er vanskelig fordi det tar tid å innarbeide nye produkter i markedet. Salgs- og markedsarbeid er ofte utfordrende og stiller store krav til personer som skal etablere ny virksomhet. Investeringer innen tradisjonelt landbruk har etablerte markedskanaler og relativt sikker omsetning gjennom samvirket. Behovet for investeringsmidler innenfor 17 Regionalt næringsprogram for Nordland

27 tradisjonelt landbruk er for øvrig stort, og det er ønskelig at midlene rekker til flest mulig. Satsen for investeringstilskudd kan derfor settes lavere enn for bygdenæringer. Fordeling mellom geografiske områder Geografisk fordeling vil ikke være et sentralt prioriteringskriterium, men skal tas hensyn til for å hindre en uheldig skjevfordeling av investeringsvirkemidler i fylket over tid. Dette hensyn skal først og fremst ivaretas gjennom den løpende saksbehandling hos Innovasjon Norge, og vil bli fulgt opp i rapportering til det regionale Partnerskap landbruk. Økologisk landbruk Målet for den nasjonale satsingen på økologisk landbruk er å øke produksjonen og forbruket. Investeringer i forbindelse med økologiske produksjoner vil derfor bli prioritert der prosjektet tilfredsstiller de generelle prioriteringskriterier. Prosjektet skal med andre ord vurderes ut fra samme kriterier som øvrige produksjoner og under ellers like vilkår prioriteres. Bygdenæringer Ved prioritering mellom prosjekter gjøres en helhetlig vurdering av både ideens forretningsmessige innhold, lønnsomhetspotensial og markedsmuligheter. Personene bak ideene og deres egenskaper og ressurser knyttet til gjennomføring av de enkelte prosjektene er også viktige vurderingskriterier. Forretningsideer innenfor næringsområdene grønn omsorg, småskala matforedling, reiseliv og bioenergi prioriteres. Lønnsomhet Ved vurdering av alle typer bedriftsrettede søknader skal lønnsomhet og næringsinntektens betydning for gården vektlegges. 8. Retningslinjer for bruk av bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler spesifiserte ordninger Tradisjonelt landbruk investeringer i driftsbygning For investeringer i tradisjonelt landbruk kan det gis tilskudd med inntil 20 % av godkjent kostnadsoverslag opp til fem mill. kroner. For investeringer med en større kostnad enn fem mill. kroner skjer det ei avtrapping av tilskuddet. For godkjent kostnadsoverslag mellom fem og sju mill. kroner gis 10 % tilskudd. For kostnader utover sju mill. kroner gis det ikke tilskudd. 18

28 Det kan også gis rentestøtte på lån som tas opp i forbindelse med fullfinansiering av investeringen. Tilskudd og rentestøttelån ikke kan overstige 80 % av godkjent kostnad. Tradisjonelt landbruk - generasjonsskifteordning For å stimulere til økt rekruttering gis et tilskudd til personer under 35 år som i forbindelse med generasjonsskifte trenger å gjennomføre mindre investeringer for å opprettholde produksjonen innen tradisjonell landbruksdrift og/eller bygdenæringer. For å bidra til at flere kvinner overtar gårdsbruk og tar aktivt del i driften gis en ytterligere forhøyet tilskuddsprosent til denne målgruppen. Dette gjelder der kvinner er reelle drivere av landbrukseiendommen, det vil si der hun har arbeidsinnsats og næringsinntekt fra eiendommen og er den som har driveransvaret på gården. Tilskudd til investeringer ved generasjonsskifte kan gis med inntil 40%, mens kvinnelige brukere kan gis inntil 50% tilskudd. Maksimalt kostnadsoverslag for ordningen er kroner. Større prosjekt henvises til den generelle ordningen for driftsbygninger (bruksutbygging). Frist for å fremme søknad om tilskudd er 5 år fra tidspunktet for eierskifte (fast eiendom). Tiltaket skal inngå i en langsiktig plan for utvikling av eiendommen /bedriften. Det kan ikke gis rentestøtte innenfor denne ordningen. Tilskudd ved generasjonsskifte omfatter primært nødvendige investeringer i driftsbygninger, slik at produksjonen kan opprettholdes og videreutvikles. Tradisjonelt landbruk besøksordning Det kan gis støtte til å utvikle virksomheten innenfor tradisjonelt landbruk. Tilskuddet er ment som et rekrutteringstiltak og skal gå til personer under 35 år. Tilskuddet kan utgjøre inntil 75 % av godkjente kostnader. Tilskuddet kan maksimalt utgjøre kroner. Frist for å fremme søknad om tilskudd er 2 år fra tidspunktet for eierskifte (fast eiendom). Ordningen skal stimulere til strategisk tenking rundt gårdens totale ressurser, og hvordan disse kan utnyttes opp mot gårdbrukerens ønsker og behov. Det gis mulighet for bedriftsbesøk på inntil 2 3 dager av kvalifisert konsulent. Gjennomføringen skal ha en bred tilnærming hvor nåsituasjon og framtidsmuligheter analyseres. Eksempler på tema som bør gjennomgås er økonomi, ledelse, kompetanse, bygdenæring og type produksjon. Forhold som normalt faller inn under ordinær driftsplanlegging dekkes ikke av ordningen. Det forutsettes at det gjennomføres en prosess som skal lede til et verktøy i form av en sluttrapport som peker på framtidige utviklingsmuligheter. 19 Regionalt næringsprogram for Nordland

29 Ordningen opprettes som en prøveordning med varighet på 2 år fra RNP Nordland trår i kraft. I forsøksperioden settes det av inntil kroner pr. år til ordningen. Ordningen vurderes fortløpende og beslutning om videreføring tas i forkant av prøveordningens utløpsperiode. Bygdenæringer - etablererstipend Det kan gis etablererstipend til å utvikle og etablere ny virksomhet utenom tradisjonelt landbruk. Etablererstipendet kan ikke overstige kroner samlet for utviklingsog etableringsfasen. Stipendet kan utgjøre inntil 75 % av godkjente kostnader. Bygdenæringer - bedriftsutviklingstilskudd Det kan gis bedriftsutviklingstilskudd til videreutvikling av etablerte bedrifter. Tilskudd kan utgjøre inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. Det gis ikke bedriftsutviklingstilskudd til fysiske investeringer. For personer under 35 år og kvinner kan det gis tilskudd med inntil 75 % av godkjent kostnadsoverslag. Bygdenæringer - investeringer For investeringer i bygdenæringer utenom landbruk kan tilskudd gis med inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag. Det kan også gis rentestøtte på lån som primært tas opp i det private lånemarkedet. Kompetansetilbud Kompetansetilbud innenfor bedriftsledelse, strategi og bedriftsutvikling kan finansieres over de bedriftsrettede BU-midlene. Dette gjelder også målrettede opplæringstilbud innenfor etablereropplæring. Fordeling av tilskuddsramme bedriftsutviklingsmidler For å sikre at gode prosjekter innenfor bygdenæringer når fram i konkurransen med prosjekter innenfor tradisjonelt landbruk, skal 30 % av de bedriftsrettede tilskuddsmidler øremerkes til bygdenæringer. Dersom søknadsmassen ikke er så stor at disse midlene brukes opp i løpet av året, kan de resterende midlene brukes til investeringer innenfor tradisjonelt landbruk. For å ivareta det store investeringsbehov innenfor den viktigste produksjonsformen i Nordland som er melk- og storfeproduksjon, skal minst 50 % av de bedriftsrettede tilskuddsmidler nyttes til dette formål. 20

30 9. Retningslinjer for bruk av bygdeutviklingsmidler til tilretteleggingstiltak Ikke regelstyrte utviklingsmidler BU-midler til tilrettelegging skal fremme verdiskaping og bosetting, jfr. forskriftens formål. Innenfor disse rammer er det i prinsippet opp til det enkelte fylke å prioritere hvilke tilretteleggingstiltak som skal finansieres. Midlene er i utgangspunktet å betrakte som relativt frie omstillings- og utviklingsmidler, jfr. de utfordringer og muligheter landbruket og bygdene står overfor. Behovet for tilretteleggingsaktivitet er langt større enn tilgangen på midler. I tråd med strategivalget Sats på de satsingsvillige skal initiativ, engasjement, aktivitet, samt nytenking og optimisme premieres. Engangstiltak Tilretteleggingsmidlene skal nyttes til prosjektsatsinger, det vil si engangstiltak som har en begrenset varighet i tid. Dette betyr at tiltak som i realiteten er ordinære løpende driftsoppgaver ikke kan støttes. Det kan gis støtte til oppstartskostnader i forbindelse med etablering av nye tilbud. Skal ha en utløsende effekt Tilretteleggingsmidlene skal så langt det er mulig brukes strategisk, på den måten at midlene bidrar til å løse ut andre ressurser og andre virkemidler. I dette ligger at midlene skal bidra til å aktivisere andre offentlige og private tilretteleggingsaktører. Midlene skal også bidra til å løse ut midler fra andre offentlige finansieringskilder (nasjonalt, regionalt og lokalt). På denne måten vil effekten av midlene blir størst og bidra til å realisere målsettingene i RNP Nordland. At prosjektet utløser andre ressurser og andre tilskudd er et viktig moment i forhold til prioritering. Kostnader til lønn Erfaringsmessig vil mange tilretteleggingsprosjekt inneholde lønnskostnader til eksempelvis en prosjektleder på hel eller deltid. Utgifter til lønn, kontorhold, reiser og kjøp av tjenester vil i en del tilfeller utgjøre det meste av kostnadene i prosjektet. Jo høyere lønnskostnadene er i prosjektet, jo høyere krav settes til utforming av søknaden og at den næringsmessige nytteeffekt er godt begrunnet. Normalt skal egenandelen være høy i slike prosjekt og det legges vekt på at prosjektet løser ut annen finansiering enn BU-midler. Generelt vil søknader der lønn utgjør en vesentlig del av prosjektkostnaden bli underlagt streng prioritering. 21 Regionalt næringsprogram for Nordland

31 Nyskaping Prosjekter som er nyskapende, bidrar til nytenking og kultur for nyskaping og markedsorientering prioriteres. Kompetanse- og nettverksbygging og entreprenørskap vil være sentralt i denne sammenheng. Tilretteleggingstiltak Hovedregelen er at det kan gis inntil 50 % tilskudd avhengig av type prosjekt. Tilskuddet beregnes ut fra godkjent kostnadsoverslag. I særlige tilfeller kan det gis inntil 75 % tilskudd. I forbindelse med bygdemobilisering kan det gis inntil kroner i tilskudd til hvert prosjekt under forutsetning av at andre bidrar med minimum tilsvarende innsats. Kompetanseutvikling er sentralt i alt utviklings- og tilretteleggingsarbeid. Kompetansetiltak som inngår som en del av prioriterte satsingsområder prioriteres. Det legges her vekt på at tiltaket kan sees i sammenheng med annen innsats. Merknad BU-midlene skal forvaltes i henhold til Forskrift om midler til bygdeutvikling fastsatt av Landbruks- og matdepartementet. Forskriften gir en oversikt over de ordninger som det kan gis tilskudd til og rammene for tilskuddets størrelse. Retningslinjene for BUmidler i Nordland er utarbeidet innenfor de rammer som BU-forskriften fastsetter. For øvrig gjelder forskriftens bestemmelser. 10. Andre aktører og ressurser Ressurser til næringsutvikling blir altfor ofte et spørsmål om økonomiske virkemidler tilskudd og gunstige lån. Den aller viktigste ressursen er imidlertid vi mennesker i Nordland og vår kunnskap. Dette gjelder personer og bedrifter som driver eller etablerer næring og skaper verdier. Dernest gjelder det de mange gode hjelpere, støtteapparatet som skal legge til rette for næringsutvikling og utviklingsaktørene som disponerer personressurser, kompetanse og økonomiske virkemidler. Nedenfor gis en oversikt over de viktigste aktører og økonomiske virkemidler innenfor området nærings- og bygdeutvikling. Lokalt Kommunene har en viktig rolle i næringsarbeidet som følge av sin nærhet til det lokale næringsliv og sin rolle som lokal utviklingsaktør inkl. ansvar for planlegging, tilrettelegging og infrastruktur. Kommunene disponerer egne utviklingsmidler og er i tillegg førstelinje for en rekke økonomiske virkemidler som forvaltes på regionalt nivå. Kommunene sine utviklingsmidler er i hovedsak kommunale næringsfond. Disse har som formål å fremme næringsutvikling med utgangspunkt i lokalmiljøenes forutsetninger og muligheter. I tillegg disponerer en del kommuner egne fondsmidler 22

32 som følge av eksempelvis kraftinntekter, omstillingsstatus eller bevilgninger over egen drift. Kommunenes innsats både politisk og administrativt har stor betydning for utviklingen av lokalsamfunn og lokalt næringsliv. I tillegg til den rene kommunale virksomhet har en næringsselskaper, næringshager osv. Kommunene har også egne utviklingsmidler til spesielle miljøtiltak i jordbruket, samt nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Dette er jordbruksavtalemidler som fordeles til kommunene ut fra kriterier fastsatt av Fylkesmannen. Regionalt Fylkeskommunen har et overordnet ansvar for regional utvikling. Dette betyr ansvaret for å initiere, koordinere og iverksette utviklingsaktiviteter til beste for nordlandssamfunnet. Fylkeskommunen samarbeider med en rekke offentlige etater og næringslivets organisasjoner for å iverksette en helhetlig regionalpolitikk for Nordland. Fra 2010 har fylkeskommunen fått et medansvar for gjennomføringen av landbrukspolitikken. Gjennom tilrettelegging for økt verdiskaping, ressursforvaltning og miljøinnsats skal fylkeskommunen bidra til forbedret måloppnåelse på landbruksområdet. Fylkeskommunen har ulike økonomiske virkemidler til disposisjon i sitt arbeid som regional utviklingsaktør. I prinsippet er dette å oppfatte som tilretteleggingsmidler. Enkelte av tilskuddene er statlige ordninger, mens andre er rene fylkeskommunale ordninger. De fleste ordningene er rettet inn mot kommuner og forsknings- /utviklingsmiljøer som søkere. I dette dokumentet er spesielt fylkeskommunens midler til likestilling, rekruttering og kompetanse i landbruket nevnt. Fylkesmannen har ulike økonomiske virkemidler til disposisjon i sitt arbeid som regional utviklingsaktør på landbruksområdet. I tillegg til bygdeutviklingsmidlene (tilretteleggingsmidler) forvaltes en del andre øremerkede midler rettet mot avgrensede områder. Fylkesmannen har et hovedansvar i forhold til regional utvikling innenfor landbruksområdet. Innovasjon Norge håndterer søknader fra enkeltbedrifter og etablerere. Innovasjon Norge er en sentral aktør innenfor bedriftsrettet næringsutvikling både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Innovasjon Norge forvalter er rekke økonomiske virkemidler og program rettet mot etablerere og bedrifter. I tillegg til de bedriftsrettede BU-midlene og de nasjonale verdiskapingsprogrammene, kan nevnes ARENA- og FRAM-programmene som også er relevante for landbruksnæringen. Fylkets mange forsknings- og utviklingsmiljø (FoU) besitter store ressurser og høy kompetanse. I forhold til nærings- og bygdeutvikling har disse etter hvert fått en stadig viktigere rolle. Dette gjelder både universitet, høgskolene, forskningsmiljøene og de videregående skoler. 23 Regionalt næringsprogram for Nordland

33 Landbruksnæringen består av mange forholdsvis små foretak med ulike typer aktivitet og interesseområder. Næringen har over tid utviklet et stort antall samarbeidsorgan som ivaretar ulike interesse- og utviklingsområder, som for eksempel næringsorganisasjoner, grunneierlag, samvirkeforetak, avlslag osv. I tillegg har landbruket over tid bygd opp et allsidig støtteapparat som bidrar på ulike måter. Eksempelvis landbruksrådgivningen, naturbruksskoler og samvirkets medlemsservice er viktige aktører i forhold til den videre utvikling av landbruket og bygdene i Nordland. Det samme gjelder de ulike faglagene. Nasjonalt Innenfor flere av de nasjonale næringsområdene er det etablert egne virkemidler eks. Lokalmatprogrammet, Utviklingsprogram for grønt reiseliv, Bioenergiprogram, Trebasert Innovasjonsprogram og Utviklingstiltak innen økologisk landbruk. Dette er virkemidler som har til hensikt å øke verdiskapingen på den enkelte gård gjennom målrettet samarbeid mellom flere nivå i verdikjeden. Hensikten er å stimulere samarbeidet mellom råvareprodusent, videreforedler, salgskanaler og forbrukere. Disse programmene forvaltes av Innovasjon Norge. 24

34 Del 3 Beskrivelse og analyse 1. Beskrivelse av landbruket i Nordland 1.1 Jordbruk Sysselsetting og samfunnsmessig betydning Landbruket i Nordland er en viktig basisnæring for mange av kommunene i fylket. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Statens landbruksforvaltning (SLF) viser at tross nedgang i antall aktive landbruksforetak og nedgang i sysselsetting, holdes produksjonsvolum og arealbruk i grove trekk oppe (figur 1 5). I august 2010 var det landbruksforetak fra Nordland som søkte om produksjonstilskudd i jordbruket. I 2010 ble det levert 109,17 mill. liter kumelk og 2,214 mill. liter geitemelk til meieri fra Nordland, det ble levert tonn kjøtt til slakteri og det ble produsert poteter på dekar. Tilsammen ble det drevet jordbruk på dekar innmarksareal. Når det gjelder skogbruk ble det avvirket og solgt m 3 tømmer. De fleste landbruksforetakene i Nordland drives av familien som eier foretaket. Driftsformene i jordbruket er stort sett like over hele fylket. Det drives jordbruksproduksjon i 42 av fylkets 44 kommuner. Alle disse kommunene har beitedyr og alle kommunene, med unntak av to, har både sau og storfe. Grovfôrbasert husdyrproduksjon er hovedproduksjonen og kumelkprodusentene står for den største verdiskapingen. I 2009 var det sysselsatte i jordbruket i Nordland (Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi (SIB), rapport 1/2011). Dette utgjør 2,9 % av antall sysselsatte i hele Nordland. Antallet sysselsatte i jordbruket i 2009 viser en nedgang på 17 % fra kommuner har en sysselsettingsnedgang på godt over 25 %. Kjønnsfordeling i jordbruket i Nordland ligger omtrent på landsgjennomsnittet, dvs. en kvinneandel på vel 28 %. Senter for innovasjon og bedriftsøkonomi ved Universitetet i Nordland har beregnet at for hver krone som produseres i jordbruket i Nordland, leverer bedrifter i fylket varer og tjenester til jordbruket for 26 øre. Næringsmiddelindustri, varehandel og bygge- og anleggsvirksomhet er de viktigste leverandørene til jordbruket i fylket. De har videre anslått at jordbruksvirksomheten i Nordland bidrar til å sysselsette personer (lavt anslag), personer (middels anslag) og personer (høyt anslag) i andre næringer samt offentlig sektor. Variasjonene mellom kommunene er naturlig nok svært stor. Sysselsettingen og aktiviteten innenfor landbruket i Nordland gir også virkninger i form av at næringen fungerer som en premiss for annen næringsvirksomhet og bosetting generelt. En direkte effekt er aktiviteten ved slakterier og meierier. I følge 1/5 av rådmennene i fylket har landbruket betydning for aktiviteten innenfor transport og lagring samt servicenæringer og delvis innenfor bank, finans, forsikring samt bygg og anlegg. Virkningene på annen aktivitet har sammenheng med produksjonsvolum og med antall sysselsatte i næringen. Hvis produksjonen opprettholdes vil noe av 25 Regionalt næringsprogram for Nordland

35 Antall dekar virkningen på annen næringsvirksomhet opprettholdes på dagens nivå. Når det gjelder effekten av at sysselsettingen i landbruket går ned er det rimelig å anta at virkningene på annen næringsvirksomhet og bosetting vil avta i takt med sysselsettingsnedgangen i landbrukssektoren. Landbruksforetak og areal Antall søkere om produksjonstilskudd og antall dekar per søker antall dekar per enhet, Nordland antall dekar per enhet, Norge antall søkere Nordland Figur 1 Utvikling i antall søkere om produksjonstilskudd og gjennomsnittlig antall dekar per søker, kilde SSB og SLF Jordbruksarealet i Nordland utgjør 1,5 % av totalarealet i fylket. Den store reduksjonen i antall landbruksforetak i jordbruket i Nordland har gjort at gjennomsnittlig antall dekar per søker også har kunnet øke ganske kraftig. Økningen i totalareal per søker har vært større enn i resten av landet. Den prosentvise reduksjonen i antall landbruksforetak har også vært større i Nordland enn for landet som helhet. Produksjonstyper Antall søkere ulike produksjoner Antall søkere med sau Antall søkere med melkekyr Antall søkere med ammekyr Antall søkere med purker Figur 2 Utvikling i antall søkere om produksjonstilskudd i jordbruket for ulike produksjoner i Nordland 26

36 Kjøtt Ammekuproduksjonen er den eneste produksjonen som har hatt en økning i antallet produsenter i Nordland etter år Den største reduksjon i antall bruk ser vi for kumelkprodusenter Produsert mengde kjøtt 2010 (tonn) 150% 100% Prosentvis endring i kjøttleveranse fra Nordland landet 50% 0% Nordland landet Figur 3 Kjøttleveranser, kilde SLF. I perioden 2001 til 2010 har Nordland hatt en større økning i kjøttleveranser fra sau og gris enn landet totalt. For storfekjøtt har økningen i Nordland vært litt under landsgjennomsnittet. Når det gjelder kylling var det i 2011 ingen produksjon i Nordland. For hele landet har økningen i produksjon av kyllingkjøtt vært stor. For perioden har det vært en nedgang i produksjonen av storfekjøtt i hele landet på 3,4%, nedgangen i Nordland har i samme periode vært 4,2%. Nordlands andel av totalt produsert mengde kjøtt i Norge har gått fra 8,1 % i 2001 til 7,7 % i Når det gjelder gris har det vært en stor økning i produksjonen i Nordland fra på 22,7%, tallet for hele landet er 5%. For svinekjøtt har Nordlands andel av total produsert mengde i perioden gått fra 3,6 % til 4,9 %. For sauekjøtt er det en liten økning i produksjonen i perioden både i Nordland (1,2%) og i hele landet (1,3%). For perioden 2001 til 2010 har Nordlands andel av total produsert mengde sauekjøtt gått fra 8,5 % til 9,3 %. Melk Kumelkproduksjonen er den produksjonen som har hatt størst strukturendring i løpet av de siste 10 årene. Antallet produsenter er nesten halvert fra 2003 til Tall fra TINE viser en endring fra 1187 til 729 i perioden. Splitter vi opp tallene får vi en endring fra 495 til 306 i Nordre Nordland og fra 692 til 423 i Søndre Nordland. Disponibel gjennomsnittlig melkekvote per bruk nesten er doblet i perioden Nordland har i hele perioden beholdt 7 % av totalkvoten i landet. Selv om total tilgjengelig kvote i Nordland er redusert med 7 millioner liter i perioden har nedgangen vært prosentvis like stor i resten av landet. Innveid totalvolum melk har i følge TINE i perioden gått fra 101,0 100,0 mill. liter for hele Nordland, og fra 57,0 58,7 mill. liter i Søndre Nordland, og fra 44,0-41,3 mill. liter i Nordre Nordland. 27 Regionalt næringsprogram for Nordland

37 Antall kumelkprodusenter og gjennomsnittlig tilgjengelig kvote Antall kumelkprodusenter Nordland Gjennomsnittlig kvote Nordland Gjennomsnittlig kvote Norge Figur 4 Utvikling i antall kumelkprodusenter og gjennomsnittlig tilgjengelig kvote per produsent, kilde SLF Antall produsenter med geitmelkkvote er mer enn halvert fra 2000 til Gjennomsnittlig tilgjengelig kvote per produsent har i Nordland økt fra liter til liter, det utgjør en økning på 164 %. På landsbasis har økningen vært på 88 % fra til liter. Nordlands andel av totalt tilgjengelig geitmelkkvote har økt fra 21,6 % i 2000 til 36,9 % i I følge tall fra søknader om produksjonstilskudd har gjennomsnittsstørrelsen på besetningene i Nordland økt fra 73 til 104 melkegeiter fra 2000 til Det er en økning på 43 %. På landsbasis har økningen i samme periode vært på 29,8 %. Gjennomsnittsbesetningen på landsbasis er på 91 melkegeiter per søker om produksjonstilskudd i

38 Antall produsenter Liter melk År Geitmelkprodusenter og tilgjengelig kvote Antall produsenter Nordland Gj.snittskvote Nordland Gj.snitt kvote Landet Figur 5 Antall produsenter med geitmelkkvote og gjennomsnittlig tilgjengelig geitmelkkvote, kilde SLF Sau Antall vinterfôra sau har holdt seg stabilt over mange år i Nordland, med drøyt dyr. Det samme har antall sau på utmarksbeite i Nordland, med i overkant av dyr. Antall besetninger med sau har imidlertid gått jevnt ned og gjennomsnittsstørrelsen har gått opp Utvikling antall bruk med vinterfôra sau gjennomsnittlig antall sau per bruk Antall bruk Nordland Antall sau per bruk Nordland Antall sau per bruk Norge Figur 6 Antall søkere med vinterfôra sau (ikke utegangersau) og antall sau per bruk, kilde SLF Potet og grønnsaker For både potet og grønnsaker hat man hatt en kraftig reduksjon i antall produsenter og en nedgang i areal. Nedgangen i areal er mye høyere i Nordland enn for hele landet. For grønnsaker var det dog en liten økning i areal og antall produsenter fra 29 Regionalt næringsprogram for Nordland

39 2010 til For landbruket som helhet er ikke dette store produksjoner i Nordland, men for enkeltbrukere har særlig potet en stor betydning for driften og økonomien. Nordland har også relativt få bærprodusenter. I 2011 ble det etablert et bærprosjekt med base på Helgeland. Prosjektet omfatter 5-6 aktive produsenter. Det har også vært diskutert muligheten for et nordnorsk bærprosjekt. Tabell 1 Tall fra produksjonstilskuddssøknader for Nordland 2011, kilde SLF Potet Grønnsaker Frukt og bær Antall dekar Antall søkere Antall dekar Antall søkere Antall dekar Antall søkere Landet Nordland % -10% -20% -30% -40% -50% -60% -70% Prosentvis endring i potetproduksjonen fra %-vis endring antall %-vis endring antall daa potet søkere med potet Landet Nordland 40% 20% 0% -20% -40% -60% Prosentvis endring i grønnsakproduksjonen fra %-vis endring antall daa grønnsaker %-vis endring antall søkere med grønnsaker Landet Nordland -80% -80% Figur 7 Utviklingen i potet- og grønnsaksproduksjonen, tall fra søknader om produksjonstilskudd, kilde SLF. Fornying av driftsapparatet Tall fra Statistisk sentralbyrå fra 2010 viser at det i Nordland er mer enn bygninger fordelt på drøyt landbrukseiendommer. Det har vært byggeaktivitet på 15 % av disse eiendommene i løpet av siste 10 år. For landet som helhet har det i samme periode vært byggeaktivitet på drøyt 24 % av eiendommene. Leiejord I 2010 var det 2013 driftsenheter, eller 79,5 % som leide tilleggsjord i Nordland viser tall fra SSB. I 1999 leide driftsenheter, eller 71 %, tilleggsjord. I 1989 var det tilsvarende driftsenheter eller 55 % som leide jord. I 2010 var leiearealet dekar. Dette tilsvarer 48 % av samlet jordbruksareal i drift i fylket. I 1999 var leiearealet på dekar, noe som tilsvarte 39 % av samlet jordbruksareal i drift. I 1989 ble det leid dekar, eller 33 % av alt 30

40 Prosent jordbruksareal i drift. Gjennomsnittlig leieareal pr. driftsenhet med jordleie økte fra 57 dekar i 1989 til 83 dekar i 1999 og videre til 108 dekar i Andel driftsenheter med leiejord 100% 50% 0% Andel leiejord i % av totalareal i drift Nordland Landet Nordland Landet Figur 8 Kilde SSB, jordbrukstellingene Figur 9 Kilde SSB, jordbrukstellingene Tidligere var det vanlig at de som leide jord, leide hele jordbruksarealet de drev. Hver fjerde av de som leide jord i Norge i 1979, leide hele jordbruksarealet, mens denne delen var 12 % i I Nordland var det 10,9 % av de som leide jord som leide hele arealet i ,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Jordleie 2010, %-vis andel av totalt antall foretak Foretak uten jordleie Foretak med jordleie Foretak m. ett leieforhold Foretak m. 2-4 leieforhold Foretak m. 5-9 leieforhold Foretak m. 10 eller flere leieforhold Landet Nordland Figur 10 Kilde SSB, jordbrukstellingen 2010 Antall leieforhold i Nordland var fordelt på foretak. Det gir i overkant av fem leieforhold per foretak. På landsbasis var det i gjennomsnitt 3,6 leieforhold per foretak som leide jord. Økologisk landbruk Regjeringen har fastsatt en målsetting om at 15% av matproduksjonen og matforbruket i Norge skal være økologisk i Satsingen på økologisk landbruk er begrunnet både som en del av landbrukets miljøsatsing, og som et markedsmessig potensial gjennom å fylle en økende etterspørsel uten å øke importen. I 2010 var 5% av jordbruksarealet i drift i Nordland godkjent for økologisk produksjon. For melkekyr er den økologiske andelen 1,34 %, for melkegeit 9,52 % og for sau 4,73 %. 31 Regionalt næringsprogram for Nordland

41 Figur 11 Fra søknader om produksjonstilskudd, kilde SLF Arbeidet med økologisk landbruk i Nordland vil være forankret i den nasjonale satsingen og de målsettinger som er gitt der. Med bakgrunn i Næringsstrategier for landbruket i Nordland ble Strategisk plan for økologisk landbruk i Nordland Økomat så klart! utarbeidet. Denne strategiske planen videreføres som en delstrategi av RNP Nordland. Planen beskriver målsettinger for økt produksjon av økologisk mat og for å øke forbruket av økologisk mat i offentlige virksomheter i Nordland. Det er tre hovedmålsettinger i den strategiske plan for økologisk landbruk: Nordland skal være et foregangsfylke for økologisk melkeproduksjon på ku under arktiske forhold. Økologisk grovfôrproduksjon skal danne grunnlag for økt produksjon av økologisk kjøtt. Fylkesmannen i Nordland skal gå foran for økt bruk av økologisk mat i offentlige virksomheter i Nordland. Målsettingene skal nås gjennom satsing på mobilisering, kompetanse, nettverk og møteplasser, marked og rammebetingelser. Rovvilt Nordland fylke er et eget forvaltningsområde for rovviltforvaltningen i Norge. Rovviltnemda og Fylkesmannen i Nordland har ansvar for utarbeidelse av en forvaltningsplan som skal legge rammene for en rovviltforvaltning i Nordland som bidrar til å oppnå de nasjonale målene satt av Storting og Regjering. Rovviltforvaltningen skal ta hensyn til både viktige beiteområder for sau og rein, og det at rovdyrene skal overleve i landet i fremtiden. Forvaltningsplanen for rovvilt i Nordland beskriver ulike tapsreduserende tiltak. Formålet med disse tiltakene er å redusere tapene til et nivå som sikrer en bærekraftig landbruksnæring. Primært deler en inn aktuelle områder i prioriterte rovviltområder og prioriterte beiteområder. I tillegg benytter man ulike tapsforebyggende tiltak som for eksempel bruk av radiobjeller, bruk av vokterhund, tidlig nedsanking, styrt beitebruk etc. 32

42 Antall sau og lam Rovvilterstatninger sau og lam i Nordland Dokumenterte Erstattet Søkt erstattet Figur 12 Oversikt over rovvilterstatninger på sau og lam i Nordland i perioden Det er beregnet at husdyr i Nordland (utenom rein) har et årlig fôropptak på utmarksbeite på millioner fôrenheter. Det er store utfordringer ved bruk av utmarksbeite i form av tap av dyr på beite i Nordland. De siste 10 år er om lag sau og lam tapt på utmarksbeite i Nordland (tall fra Organisert beitebruk). Om lag av disse er omsøkt som drept av fredet rovvilt, og i overkant av dyr er erstattet som rovdyrdrept. Tap av sau til rovvilt skjer over store deler av Nordland fylke. Dagens forvaltningsplan for store rovdyr setter ikke begrensninger for næringsutøvelse, men kostnader i driften for forebyggende tiltak blir neppe fullt ut kompensert. Verken de overordnede føringer innenfor rovviltpolitikken eller forvaltningsplanen setter begrensninger for bruken av BU-midler til sau i Nordland. 1.2 Skogbruk Ressursgrunnlaget Nordland fikk i 2010 nye tall for skogressursene basert på landsskogtakseringen Arealmessig er Nordland ett av de store skogfylkene i landet. Skogbevokst areal er 11,6 mill. dekar, som tilsvarer 30 % av totalarealet i fylket. I perioden har skogarealet økt med 1,4 mill. dekar. Det er lauvskogen som står for den store økningen i skogareal. Målt i produktivt skogareal er Nordland det fjerde største fylket med 6,0 mill. dekar tilgjengelig for skogbruk. Bare Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag er større. Lauvtredominert skog tilsvarer 61 %, grandominert 29 %, furudominert 8 % og 2 % er arealer hvor det ikke er kommet opp ny skog. Siden forrige landsskogtakst (1993) har 33 Regionalt næringsprogram for Nordland

43 andelen barskogdominert gått tydelig tilbake, mens andelen lauvskogdominert har økt tilsvarende. Det produktive skogarealet er omtrent likt fordelt på sørfylket og nordfylket, men treslagssammensetningen er ulik. Mens sørfylket er bartredominert, er nordfylket lauvtredominert. Stående skogvolum er 36 mill. kubikkmeter. Av volumet utgjør lauvtredominert skog 48 %, grandominert 41 % og furudominert 11 %. Hogstmoden skog utgjør 43 % av stående volum totalt, mens den i 1993 utgjorde 27 %. Det totale skogvolumet har økt med 10 mill. kubikkmeter fra 1993 til Siden 1970 er skogvolumet i Nordland fordoblet. Det er treslagsskifte fra bjørk til gran på kysten og høy skogkulturinnsats etter hogst som er hovedårsaken til den store økningen i skogressurser i Nordland. Årlig tilvekst er 1,1 mill. kubikkmeter. Av tilveksten utgjør gran, inkludert sitkagran og lutzgran, kubikkmeter (53 %), lauvskog kubikkmeter (39 %) og furu kubikkmeter (8 %). Årlig tilvekst har økt med kubikkmeter sammenlignet med Nordland har 4 % av tilveksten i hele landet. Skogreisingsskogen Med dekar skogreist areal er Nordland det største skogreisingsfylket i landet. Arealet er fordelt med to tredjedeler i nordfylket og en tredjedel i sørfylket. Omkring dekar ble plantet i perioden , mens de store arealene ble etablert i en femtiårsperiode fra midten av 1950-årene og utover. Hovedtreslaget er norsk gran. Det skogreiste arealet tilsvarer 6 % av hele skogarealet og 12 % av produktivt skogareal. Tilsvarende tall for Vestlandet er 13 % og 18 %. Skogreisingen hadde sitt største omfang midt på 1960-tallet. Fra 2004 har det ikke skjedd nevneverdig skogreising verken i Nordland, i Nord-Norge eller på Vestlandet. Skogreisingsskogen i Nordland har et langsiktig produksjonspotensial på omkring 0,5 mill. kubikkmeter per år. Av de utenlandske treslagene som er brukt i skogreisingen, har sitkagran og etter hvert lutzgran vært viktigst. Til sammen er rundt dekar i Nordland skogreist med sitka- og lutzgran, dvs. 14 % av totalarealet som er skogreist, men mindre enn 1 % av det totale skogarealet. Nordland er det fylket som har mest sitka- og lutzgran med % av det totale arealet i Norge. Mens plantet norsk gran produserer 3-10 ganger mer enn stedegen lauvskog, har sitka- og lutzgran i kyststrøkene en produksjon som er % høyere enn norsk gran. Skogforskningen har dokumentert at de kvalitetsmessige egenskapene hos disse treslagene kan sidestilles med norsk gran. Langsiktig avvirkningspotensial for sitka- og lutzgran i Nordland er beregnet til kubikkmeter (Bernt-Håvard Øyen, Skogforsk, 2005). Avvirkning Avvirkningen i Nordland øker og ligger nå på rundt kubikkmeter per år. Av dette volumet er rundt kubikkmeter virke for salg, mens kubikkmeter 34

44 er ved og tømmer til eget bruk. Av avvirkningen totalt utgjør bartrevirke, hovedsakelig gran, rundt kubikkmeter og lauvtrevirke rundt kubikkmeter. Det er oppstarten av slutthogst i de eldste plantefeltene i skogreisingsstrøkene, spesielt nord for Saltfjellet, som nå bidrar til økt avvirkning i Nordland. Avvirkningen for salg til industri har de siste 5 år ligget mellom og kubikkmeter. Salgsvirke til industri besto i 2010 av 90 % gran og resten lauvtrevirke. Furu utgjorde en bagatellmessig andel. I tillegg til det virket som selges til industri, er direktesalg av ved beregnet til rundt kubikkmeter. Til sammen avvirkes det i Nordland rundt 23 % av årlig tilvekst. Til sammenligning avvirker østlandsfylkene i gjennomsnitt rundt 75 % av tilveksten. Skogbrukets infrastruktur Den naturlige granskogen på indre strøk av Helgeland har en relativt godt utbygd infrastruktur. Mye av skogen i denne delen av Nordland eies av staten og forvaltes av Statskog. I skogreisingsstrøkene har plantefeltene høy produksjon, men det er mange og små eiendommer, plantefeltene kan delvis ligge spredt, skogsbilveinettet er svært lite utbygd og det er behov for flere og bedre utskipingskaier for tømmer. Tettheten av skogsbilveier i Nordland, målt i meter per skogareal, er bare en tiendedel av veitettheten i østlandsfylkene. Sammen med Finnmark har Nordland den dårligste dekningen av skogsbilveier av alle fylkene i landet. Alt tømmer og annet virke fra skogen selges levert ved bilvei. I Nordland står 41 % av den hogstmodne skogen mer enn 1000 m fra bilvei. I østlandsfylkene er det bare en sjettedel (17 %) av hogstmoden skog som har lenger avstand til bilvei enn 1000 m. For Nordland betyr det for en stor del av den hogstmodne skogen at framkjøring til bilvei blir vesentlig dyrere enn i innlandsfylkene. Det betyr samtidig at lønnsomheten blir dårligere, det blir mer terrengkjøring og terrengskader, og det betyr at en større andel av den hogstmodne skogen ikke er økonomisk drivbar. Kystfylkene har gjennom samarbeidsorganet Kystskogbruket engasjert SINTEF til å gjøre en analyse av behovet for tømmerkaier i Nord-Norge, Trøndelag og på Vestlandet. Denne utredningen var ferdig i 2011, og foreslår konkret hvor framtidige tømmerkaier i Nordland bør lokaliseres. 35 Regionalt næringsprogram for Nordland

45 Skogindustri og videreforedling Arbor Hattfjelldal og Elkem i Sørfold er de store avtakerne av massevirke. I nordfylket er dette markedet for massevirke svært viktig for skogbruket. I tillegg til den delen av massevirket som brukes innen fylket, selges det en betydelig del ut av fylket. Det er ingen industrielle sagbruk i Nordland. Det betyr at sagtømmeret fra Nordland selges ut av fylket. Det meste av sagtømmeret transporteres med bil eller båt til sagbruk i Trøndelag. I de aller fleste nordlandskommunene er det ett eller flere småsagbruk som foredler lokalt virke og gir viktig biinntekt for eierne. Volumene som foredles på disse sagene er likevel lite og kapasiteten så lav at de ikke fungerer som et alternativ til større sagbruk ved normale skogsdrifter. Bioenergi basert på skogråstoff er så langt lite utbygd i Nordland. Etablering av bioenergianlegg er kapitalkrevende og lønnsomhetsmarginene er små. De eksisterende anleggene er små og spredt rundt i fylket. Verdiskapingen i skogbruksnæringen Meldingen om kystskogbruket som kom i 2008, har en egen oversikt over verdiskapingen i de ulike delene av skognæringskjeden målt som produksjonsverdi. Tallene baserer seg på en HINT-rapport utarbeidet i 2007 av professor Knut Ingar Western. Basert på tall fra 2003 har skognæringen i Nordland en produksjonsverdi på til sammen 1,1 mrd. kr. Produksjonsverdien av skogbruket inngår her med 144 mill. kr, trelast og trevare med 737 mill. kr, treforedling med 16 mill. kr og møbel med 179 mill. kr. Tallene for Nordland viser en betydelig vekst i produksjonsverdi fra 1998 til 2003, mens det motsatte er tilfelle i Trøndelag. Siden disse tallene ble publisert, er sagbruket i Mosjøen lagt ned. Meldingen om kystskogbruket viser at produksjonsverdien 9-dobles fra råstoff til ferdig produkt trelast, sponplater og treforedling, og 20-dobles til møbel. Skogplanting og skogbehandling I 1991 ble det i Nordland plantet nesten dekar ny skog. I 1997 var skogplantingen nede på vel dekar, og i 2005 på vel 3000 dekar. I 2010 ble det plantet 3200 dekar. Aktivitetsnivået på planting har ligget for lavt i mange år i forhold til avvirkningen. I gjennomsnitt er det de siste årene blitt satt ut mindre enn skogplanter i Nordland. Med utgangspunkt i lavest tillatt plantetall, anbefalt plantetall per daa og antall daa som blir avvirket, har Fylkesmannen i Nordland estimert at det årlige plantetallet i Nordland skulle ha ligget på mellom 1 mill. og 1,5 mill. planter per år. I 1991 ble det ryddet og avstandsregulert skog på vel dekar. Tallet var i 2005 nede på 7500 dekar og i 2010 på 4300 dekar. Det er et stort gap mellom arealer med 36

46 behov for ungskogpleie og areal som årlig blir ryddet eller avstandsregulert i Nordland. Tynnet areal i Nordland har årlig ligget under 1000 dekar. Innenfor rammen av Spesielle midler til kystskogbruket ble det i 2009 innført et ekstraordinært tynningstilskudd. Denne ordningen er videreført i 2010 og Som et resultat av ordningen har arealet som er tynnet økt betydelig. Årlig uttak fra tynningshogster ligger nå mellom 6000 og 9000 kubikkmeter. 1.3 Bygdenæringer Bygdenæringer i landbruket defineres som næringsvirksomhet utenom tradisjonelt jord- og skogbruk, med basis i ressursene på bruket. Det finnes i dag begrenset oversikt over antallet virksomheter og omfanget av denne virksomheten. NILF gjør i sine driftsgranskninger detaljerte registreringer av type og omfang av tilleggsnæringer 1. Datagrunnlaget her er basert på et begrenset antall jordbruksforetak (861 jordbruksforetak i 2008). I dette materialet finnes det ingen separate tall for bruk i Nordland, til det er utvalget for lite for å kunne gi et riktig bilde av situasjonen. På landsbasis var andelen bruk med omsetning fra bygdenæringer 79 %, 54 % av disse hadde en omsetning på over fra bygdenæringene. Andelen bruk med omsetning over er minst i Nord-Norge. Figur 13 Driftsoverskudd i tilleggsnæring for de bruk som har en omsetning over kr fordelt på landsdeler Hentet fra artikkel , NILF. 1 NILF bruker begrepet tilleggsnæring, noe som tilsvarer begrepet bygdenæringer slik det er beskrevet i Stortingsmelding nr. 9 - Velkommen til bords, og som også er brukt i dette dokumentet. 37 Regionalt næringsprogram for Nordland

47 Figur 14 Lønnsevne per time i ulike driftsgrener i tilleggsnæring sammenlignet med lønnsevne per time i jordbruket. Boksene over søylene sier hvor mange bruk som i snitt inngår i driftsformen for Hentet fra artikkel , NILF. Driftsgranskingene fra NILF viser at det er en stor flora av bygdenæringer, og det er flest som driver med utleie og maskinkjøring. Lønnsomheten er jevnt over høyere i bygdenæringene enn i jordbruket og lønnsomheten er bedre i produksjon av tjenester enn varer. Hanen, som er en bransje- og markedsorganisasjon for bygdeturisme og gårdsmat, gjennomfører med jevne mellomrom en undersøkelse blant egne medlemmer med spørsmål om type aktivitet, omsetning, utvikling og framtidsutsikter. Siste undersøkelse var i 2010 hvor 49 % av organisasjonens 419 medlemmer sendte inn svar. Undersøkelsen viste at 15,6 % hadde en omsetning på under kr ,- i 2009, mens 47,3 % av medlemmene har en omsetning over kr ,- i samme periode. Heller ikke her finnes egne tall for Nordland. Fylkesmannen i Nordland har de senere årene hatt et sterkt fokus på bygdenæringer, og spesielt småskala matproduksjon og reiseliv, se egne avsnitt om disse temaene. Småskala matproduksjon Småskala matproduksjon har vært et nasjonalt satsingsområde i over ti år gjennom Verdiskapingsprogrammet for mat ( ). Den nasjonale satsingen videreføres, nå gjennom Utviklingsprogrammet for matspesialiteter. I Nordland har arbeidet pågått like lenge, bl.a. gjennom flere utviklingsprosjekt i regi av Fylkesmannen, sist ved prosjektet Nordland en kulinarisk opplevelse som ble avsluttet i Arbeidet med småskala mat i Nordland har vært forankret i den nasjonale satsingen, Næringsstrategiene for landbruket i Nordland og gjennom et nært samarbeid mellom Fylkesmannen i Nordland, Nordland Fylkeskommune og Innovasjon Norge i Nordland. 38

48 Nordland har etter hvert fått en rekke bedrifter knyttet til småskala matproduksjon. Selve begrepet småskala matproduksjon er ikke entydig definert, men inneholder i større eller mindre grad en forståelse av små volum, fokus på særegenhet, spesialiserte, nisjepregede produkter, lokal tilhørighet og høyere pris enn standard- /volumvare. Gruppen bedrifter inkluderer både de som driver med videreforedling, servering fra egen gård og salg fra egen gård. Det finnes ingen gode metoder for å registrere bedrifter i denne kategorien. Ut fra den kjennskapen Fylkesmannen har til næringen, regner vi med at det eksisterer ca. 75 bedrifter, men samtidig regner vi med at det for noen produktgrupper (for eksempel honning og lefseproduksjon) er produsenter som vi ikke har god nok oversikt over. Av disse har i overkant av 20 gårdsutsalg, og ca. 10 driver med ysting. I tillegg til enkeltbedriftene har vi en rekke samarbeids- og bedriftsnettverk i fylket. Her kan nevnes Fjellfolket, Et Himmelsk sidesprang på Helgeland, Nordlandsmat og LofotenMat. De siste årene har tilfanget av nye bedrifter vært forholdsvis begrenset, mens mange av de eksisterende bedriftene har utviklet seg i mer profesjonell retning. Den politiske plattformen for det nye fylkesrådet i Nordland ( ) inneholder klare føringer for videre satsing på lokal mat og mat som opplevelse i Nordland. Grønt reiseliv Nordland er et av Norges største feriefylker og omsetter for mer enn 7,5 milliarder hvert år. I denne sammenhengen er det få av de som er i besittelse av landbrukseiendommer som har benyttet seg av muligheten til å bruke disse til reiselivssatsing. I dag regner vi med at det fins ca. 120 etablerte gårdsturismebedrifter spredt rundt i fylket, og spekteret i hva de tilbyr er stort fra å leie ut kårboligen til å bygge fullskala sjøfiskeanlegg. Mange av disse er kommet til i løpet av de siste tre årene. Til sammenligning har Sogn og Fjordane ca. 200 bedrifter av samme type, hvilket betyr at Nordland har mange muligheter innen reiseliv for de som ønsker å satse. Gårdbrukere må i større grad inviteres til å utvikle nye opplevelser, med utgangspunkt i at det er de som faktisk eier strandsonen, elg- og laksevallene. Også fornminner som forteller hvem nordlendingene er på bakgrunn av gammel historie er det gårdbrukerne som skjøtter. De er også betydelige leverandører av kultur i det de forvalter av gammel tradisjon på håndverk, mat og sang/musikk. 39 Regionalt næringsprogram for Nordland

49 Høsten 2011 gjennomførte Nordlandsforskning på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland en omfattende undersøkelse av de som driver med reiseliv på gården. Denne viste at de mest populære aktivitetene og opplevelsesproduktene inkluderer forskjellige typer overnatting, havfiske og fisketurisme, nærkontakt med dyr, servering og camping. Av disse er overnatting, servering og fisketurisme økonomisk viktigst og noe det oftest vises til, mens organiserte naturopplevelser og gårdsmat som opplevelse kommer deretter. Internasjonale og lokale kunder er de viktigste i denne sammenhengen med henholdsvis 50 % og 60 % som svarer at disse er svært viktige for dem. Det er to forretningsmodeller som viser seg å være spesielt økonomisk fordelaktige i forhold til satsing på gårdsturisme: Den første er kjennetegnet ved at bedriften driver med tradisjonell landbruksvirksomhet og gårdsturisme i relativ stor skala. De fokuserer på gårdsmat og servering, men ikke overnatting. Omvisninger på gården er en viktig del av virksomheten, selv om det ikke er dette kundene direkte betaler for. Lokalhistorie brukes i noen grad. Bedriftene karakteriseres av innovasjonsaktiviteter på flere områder. Fokus settes på lokale kunder. Den andre modellen kjennetegnes ved at virksomheten fokuserer på gårdsmat og opplevelser og servering. Overnatting er ofte inkludert. Virksomheten drives i relativ stor skala og tradisjonell landbruksproduksjon er minimal. Disse bedriftene karakteriseres av innovasjonsaktiviteter på flere områder, FoU vektlegges og bedriften samarbeider med andre aktører når det gjelder utvikling og forbedring av produkter. Bedrifter benytter lokalhistorie og driver aktivt med kulturbaserte aktiviteter. Disse aktiviteter er i seg selv ikke en viktig inntektskilde, men de er en sentral del av virksomheten. Disse bedriftene satser ikke hovedsakelig på lokalt og regionalt marked, men prioriterer nasjonale og internasjonale kunder. Videre kommer det fram at gårdsbrukene sysselsetter mellom 1,3 og 1,5 årsverk i gjennomsnitt i landbruksproduksjon. Tilsvarende tall for gårdsturismevirksomheten er 1,4 og 1,5. Sysselsetting tilknyttet gårdsbruket kan med andre ord sies å dobles gjennom satsingen på gårdsturisme. Gårdbrukerne anslår i gjennomsnitt også at det er mer lønnsomt å drive med bygdeturisme enn med tradisjonell landbruksvirksomhet (4,2 mot 3,5 poeng i 7-delt skala). Det er relativt mange som svarer at det ikke er lønnsomt å drive med tradisjonelt landbruk og at det er mer lønnsomt å drive med gårdsturisme. I undersøkelsen ble det også spurt om satsing på reiseliv førte til reduksjon i landbruksproduksjonen. Svaret var at etablering av gårdsturismevirksomheten i hovedsak ikke synes å redusere landbruksvirksomheten. Det er nesten like mange tilfeller hvor omfanget økte (24 %), som tilfeller da omfanget ble redusert (16 %) eller landbruksproduksjon ble avviklet (10 %). Med andre ord opprettholdt de fleste eller økte landbruksproduksjonen etter at gårdsturismevirksomheten ble igangsatt (tilsammen 66 %), mens 8 % ikke hadde aktiv drift på gården da turismevirksomheten ble startet. 40

50 Videre ser mange for seg en økning i omsetning og sysselsetting de neste tre årene. Over halvparten regnet med en betydelig økning i omsetningen de neste tre årene og én av fire forventet en viss økning, mens en av tre mente det er var sannsynlig eller svært sannsynlig at de kommer til å ansette flere. De fleste (3 av 4) mener også at satsning på gårdsturisme har økt sjansen for at neste generasjon overtar gården. Dette tyder på at gårdturismevirksomheten kan ha betydning for de mulighetene neste generasjon ser for å bosette seg i bygda. At noen kan overta er viktig da en nedleggelse av et gårdsbruk eller en distriktsbedrift som oftest fører til at en arbeidsplass i bygda forsvinner - som oftest for godt. Gårdsturismevirksomheten har med andre ord potensial for opprettholdelse av arbeidsplasser og utvikling av nye, men det er foreløpig få av Nordlands landbrukseiendommer som er brukt til utvikling av reiselivet. Mulighetene bør derfor være tilstede for mer utvikling av opplevelsesbasert reiseliv på bygdene og flere arbeidsplasser. Inn på tunet Inn på tunet, tidligere kalt Grønn omsorg, er tilrettelagte og kvalitetssikrede tjenestetilbud på landbruksforetak. Tilbudene skal gi mestring, utvikling og trivsel. I følge den offisielle definisjonen er landbruksforetak i denne sammenhengen en eiendom som benyttes til jord-, skog- eller hagebruk. Aktivitetene i tjenestetilbudet er knytta opp til gården, livet og arbeidet der. I Nordland har Inn på tunet i mange år vært et prioritert næringsområde. På godt og vel 50 gårder i Nordland er dette i dag ei bygdenæring av økonomisk betydning. Høsten 2010 utførte Fylkesmannen en kartlegging som konkluderte med en samlet omsetning på disse gårdene på over 40 millioner kroner og med en sysselsettingseffekt på over 80 årsverk. Basert på henvendelser til Fylkesmannen fra etablerte gårdbrukere, personer som planlegger eller er i ferd med å kjøpe gård og fra kommuner vurderes det slik at interessen for å starte opp som Inn på tunet tilbyder i fylket er stor, men de aller fleste møter store utfordringer når det gjelder å inngå avtaler med potensielle kjøpere av tilbudene. Dette gjelder både det å få avtaler som er av så lang varighet at det gir en viss grad av forutsigbarhet, men ikke minst når det gjelder det økonomiske. Ofte har kommunene klare behov, men de greier ikke å finansiere tilbudene innenfor sine eksisterende økonomiske rammer. Problemene har vært særlig store når det gjelder tiltak av typen tilrettelagt arbeid. Her er det vanligvis NAV som er kjøper, men her er 41 Regionalt næringsprogram for Nordland

51 situasjonen at det ikke finnes tilgjengelige tiltaksplasser av typen Arbeidsplass i skjermet virksomhet (APS ) og Varig tilrettelagt arbeid (VTA). Det siste året er det også flere tilbydere som på grunn av nasjonal innstramming har fått inndratt APS plasser som de har vært tildelt. Utmarksressurser Det er i mange sammenhenger både skrevet og sagt mye om de store utmarksressursene Nordland besitter. Det er ofte uklart hva som menes når det refereres til utmarksressurser. I tillegg til hjorteviltjakt, småviltjakt og laks-/ørretuttak burde begrepet vært belyst ut fra flere dimensjoner. Norsk institutt for skog og landskap planlegger å gjøre en analyse av utmarksressursene for Nordland i løpet av Det er også interessant å se hvilket løypenett det fins i fylket, og da spesielt med tanke på det som er tilrettelagt gjennom folkehelsemidler, skogsveier og merkede turstier i regi av for eksempel Den Norske Turistforeningen og kommunene. Et annet spørsmål er om man kan sette en verdi på en turists opplevelse av natur. I så fall hva skal dette måles i? Det bør utføres en utredning av hva utmarksressursene i Nordland betyr både i form av tall og i form av hva dette betyr for helse, turisme og landbruk. Fylkesmannen har gjort et fremstøt overfor Nordlandsforskning og virkemiddelprogrammet VRI (Virkemiddel for regional Innovasjon) for å få satt dette temaet på dagsorden i forskningsmessig forstand. Tilgjengelige tall for jakt/fiske: Hjorteviltjakten i Nordland har et uttak på ca dyr, antall kg blir da ca kg antatt førstehåndsverdi 27 mill. Småviltjakten i Nordland, ca småvilt felt. Antatt førstehåndsverdi 2,6 mill. Laks/ørret i vassdrag i Nordland ca. 33 tonn, antatt førstehåndsverdi ca. 30 mill. 1.4 Økonomi gjennomsnittstall og variasjon Mange faktorer spiller inn i landbruksforetakenes totaløkonomi, og det er sammensatt å si noe konkret om lønnsomheten i næringen. Antall årsverk sysselsatt i landbruket i Nordland er redusert med 664 fra 2004 til I 2009 var det etter NILFs beregninger 3149 årsverk i landbruket i Nordland. Verdiskapingen 2 i jordbruket i Nordland er svakt økende, dvs. at færre mennesker produserer mer, noe som indikerer økt produktivitet innenfor jordbruket. Offentlige tilskudd utgjør tre fjerdedeler av verdiskapingen pr årsverk. Næringen er avhengig av tilskudd fra staten for å kunne drive lønnsomt, og økonomien i næringen er sårbar overfor endringer i offentlige 2 Verdiskaping: Summen av produksjonsinntektene i landbruket (inkludert tilskudd) minus alle kostnader bortsett fra leid hjelp og jordleie. (SIB rapport) 42

52 rammebetingelser. For 20 av 44 kommuner var utviklingen i verdiskapingen negativ i perioden 2004 til (SIB- rapport). I denne beskrivelsen av økonomien for landbruket i Nordland vil driftsoverskudd 3 bli brukt for å si noe om bedriftsøkonomisk utvikling for landbruksforetakene. Siden landbruket i stor utstrekning er en familiedrevet næring bestående av enkeltpersonforetak er det også viktig å se på familiens samlede inntekter, og nettoinntekt 4 pr landbruksforetak brukes i den sammenheng. Alle kronebeløp er hentet fra NILFs driftsgranskninger og gir en oversikt over status og utvikling på noen sentrale økonomiske parametere. Driftsoverskudd i jordbruket - bedriften Driftsoverskuddet forteller hva gårdbrukeren har igjen til betaling til eget arbeid, og til egen og lånt kapital i næringen. Samlet driftsoverskudd fra gården har gjennom perioden vært stabilt med ca. 53 % av samlet inntekt. Ser man isolert på utviklingen i driftsoverskudd i jordbruket viser dette at Nordland har hatt en nesten dobbelt så stor prosentvis økning i driftsoverskudd som landet for øvrig. Tabell 2 Driftsoverskudd i jordbruket Endring Nordland % Nord-Norge ,8 % Norge ,7 % Gjennomsnittlig jordbruksinntekt i Nordland, målt som familiens arbeidsfortjeneste pr. årsverk 5 var kr i Dette er en økning på kr , eller 64,5 % fra Familiens arbeidsfortjeneste pr. årsverk er det begrepet som best kan sammenlignes med årslønn for lønnsmottakere. 3 Driftsoverskudd: Produksjonsinntekter minus kostnader. Driftsoverskuddet er den godtgjørelse familien får for egen arbeidsinnsats og for egen og lånt kapital. (NILF) 4 Nettoinntekt: Samlet driftsoverskudd fra all næringsvirksomhet med tillegg av lønnsinntekter, pensjoner, kalkulert vederlag for familiens arbeidsinnsats på nyanlegg samt renteinntekter, men fratrukket inntekter fra utleie av maskiner. (NILF) 5 Familiens arbeidsfortjeneste: Beregnes bare for jordbruket og er driftsoverskuddet fratrukket kalkulert rente av eiendelene i jordbruket i jordbruket. Viser det familien har igjen for arbeidsinnsatsen i jordbruksvirksomheten. (NILF) 43 Regionalt næringsprogram for Nordland

53 Tabell 3 Familiens arbeidsfortjeneste pr. årsverk Endring Nordland ,5 % Nord-Norge ,5 % Norge % Andre næringsinntekter Bare 46,5 % av gårdbrukerne i Nordland har inntekter fra jordbruket som sin viktigste inntektskilde, tilsvarende andel var i ,3 %. Inntekter fra annen næringsvirksomhet enn jordbruket synes altså å bli stadig viktigere. Trendundersøkelsen gjennomført av Bygdeforskning viser at 69 prosent av norske gårdbrukere i 2010 drev med minst én form for annen næringsvirksomhet basert på brukets ressurser ut over jord- og skogbruk. (Meld. St. 9). NILF sine driftsgranskninger viser imidlertid at for Nordland er bygdenæringenes bidrag til familieøkonomien samlet sett beskjeden, til tross for en liten økning det siste tiåret. De er likevel en viktig inntektskilde for stadig flere foretak. Når det gjelder bygdenæringer viser NILF sine tall at det generelt er bedre lønnsomhet for tjenester enn for varer. Tabell 4 Driftsoverskudd i skog, bygdenæringer og andre næringer Endring Nordland ,8 % Nord-Norge ,1 % Norge ,5 % Nettoinntekt - familien Nettoinntekten for familien var i gjennomsnitt kr i 2005 og kr for 2010 i Nordland, som utgjør en økning på ca. 38,5 %. Det er økt driftsoverskudd fra jordbruket som bidrar mest til økningen i nettoinntekten. I de fleste landbruksforetak har familien også inntekt fra virksomhet utenom gården, og den vanligste inntektskilden er lønnet arbeid. (NILF ) Tall for nettoinntekt viser at Nordland er den regionen i landet som i all hovedsak ligger lavest både når det gjelder lønnsinntekt som kommer fra virksomhet utenom gården og når det gjelder nettoinntekt for landbruksforetaket i perioden I 2010 var gjennomsnittlig lønnsinntekt i Nordland kr Tallene for landet som helhet og Nord-Norge som helhet ligger henholdsvis 45 % og 7 % høyere enn tallene fra Nordland på lønnsinntekt, og henholdsvis 14 % og 8 % over tallene fra Nordland på nettoinntekt. Tabell 5 Nettoinntekt Endring Nordland ,5 % Nord-Norge ,7 % Norge ,6 % 44

54 Kr Variasjoner Bak gjennomsnittstallene i driftsgranskningene er det til dels veldig stor variasjon mellom landbruksforetakene. Tall fra NILF viser dette både for foretak med melk og sau. Dette gjelder også for foretak med tilnærmet like forutsetninger. NILF gjorde i 2009 en sammenligning av foretak med melkeproduksjon i Nord-Norge med godt og dårlig resultat. Undersøkelsen viste at resultatet i den beste gruppen var 116 % høyere enn i den laveste gruppen. Undersøkelsen viste videre at det i hovedsak var kostnadene som utgjorde hovedforskjellen, herunder faste kostnader som leid arbeid, vedlikehold av maskiner og leasing årskyr Figur 15 Spredning i fam. arb.fortjeneste pr. årsverk, melkeproduksjon i Nord-Norge 2009, kilde NILF Nordlandsforskning og NILF har utarbeidet en rapport som heter Best på sau faktorer som påvirker økonomisk resultat i saueholdet. Tall hentet fra denne rapporten viser at de beste foretakene med sau oppnår en gjennomsnittlig arbeidsfortjeneste på kr 120 pr. time, mens de dårligste havner på negativ side målt etter familiens arbeidsfortjeneste pr. time. Gjennomsnittsforetaket i denne undersøkelsen lå på kr 51 pr. time. Lave faste kostander og effektiv bruk av arbeidskraft blir trukket frem som viktigste faktorer for å oppnå god lønnsomhet. Økonomi ved større utbygginger TINE Nord SA har på oppdrag av Innovasjon Norge og Fylkesmannen fortatt en gjennomgang av skatteregnskap fra 2009 for 8 store utbyggingsforetak på melk i Nordland. Analysen er gjort kort tid etter utbygging og ikke alle hadde kommet i full produksjon. Denne og andre undersøkelser gjort av NILF viser at det er krevende å bygge ut. Det er få foretak med i TINEs undersøkelse og derfor er det vanskelig å trekke sikre slutninger, og også i denne undersøkelsen er variasjonen mellom 45 Regionalt næringsprogram for Nordland

55 foretakene stor. Lønnsevnen 6 varierer og familiens arbeidsfortjeneste per årsverk i de åtte foretakene varierer mellom kr 37 og kr 157 per time. Analysen i undersøkelsen underbygger behovet for kompetanseheving, både av foretakslederen, driftsplanleggeren, regnskapsføreren og finansrådgiveren. Innovasjon Norge har iverksatt sitt FRAM-program, og tilpasset det til felles utfordringer ved slike utbygginger, for å imøtekomme behovet for kompetanse på foretakssiden. 1.5 Eiendomsstruktur Nordland har mange landbrukseiendommer. I 1959 hadde Nordland flest landbruksforetak av alle fylkene i landet. SSB har registrert at det var landbrukseiendommer med over 5 dekar i drift i fylket i 1959 noe som var 11 % av totalen i landet. I 1969 var dette tallet redusert til landbrukseiendommer i drift med mer enn 5 dekar jordbruksareal. 69 % av alle eiendommene i drift over 5 dekar i Nordland i 1969 hadde mindre enn 50 dekar jordbruksareal, for landet var tallet 57 %. Bare 7 % av landbrukseiendommene som var i drift i Nordland i 1969 hadde mer enn 100 dekar jordbruksareal, på landsbasis var tallet 16 %. I dag har Nordland vel bebygde landbrukseiendommer og i underkant av av disse er bebodd. Befolkningsmengden på disse eiendommene utgjør 10,7 % av befolkningen i Nordland. Antall landbruksforetak går imidlertid ned for hvert år. Noen kommuner har nesten ikke jordbruk, eksempelvis Moskenes, mens i kommuner som Beiarn og Hattfjelldal er over 40 % av innbyggerne bosatt på landbrukseiendommer. Eiendomsstruktur i skognæringen I Nordland er det skogeiendommer med mer enn 25 dekar produktivt skogareal. Det tilsvarer 9 % av landets skogeiendommer eiendommer har mer enn 250 dekar, 2000 har mer enn 500 dekar og 700 har mer enn 1000 dekar. Statskog er uten sammenligning den største skogeieren i Nordland. Totalarealet til Statskog utgjør ca km2, noe som utgjør ca. 40 % av landarealet i Nordland. Et minimumsestimat fra Statskog anslår at de har dekar drivverdig skog, noe som utgjør ca. 12 % av det produktive skogarealet i Nordland. I privatskogbruket er Plahtes Eiendommer på Sør-Helgeland størst med ca dekar produktiv skog. Relativt sett er skogbruksaktiviteten høy på de store eiendommene og lav på de små. 6 Lønnsevne: Beregnes bare for jordbruket og viser hvor mye jordbruket kan betale for samlet arbeidsinnsats. (NILF) 46

56 1.6 Jordvern Jordvern handler om langsiktighet i bevaring av jord og jordressurser, men også å optimalisere dagens bruk av de lokale jordressursene som finnes. Et riktig jordvern handler ikke nødvendigvis om å begrense mulighetene, men å velge strategier for bruk og utvikling. Der dyrkingsforhold og arrondering ligger til rette for et aktivt, levende jordbruksmiljø, bør jordbruket få sikre rammer for videre drift. I områder med høy jordbruksproduksjon er det muligheter for foredling og omsetting av landbruksprodukter regionalt og nasjonalt. Næringspolitisk er det viktig å sikre jordressursene for å opprettholde høy produksjon og å legge til rette for økt verdiskaping lokalt, gjennom anlegg for foredling og omsetting av landbruksprodukter. I områder med lav produksjon kan landbruk og sikring av jordressursene være lokalt viktig. Gårdsbruk i drift bidrar til å opprettholde bosetting og å utnytte mulighetene til næringsutvikling med utgangspunkt i gårdsbrukets ressurser, som ulike former for tjenesteyting, lokal matproduksjon og reiseliv. Utviklingen av jordbruket bør samsvare med politiske målsettinger om matsikkerhet og bosetningsmønster. Jordvern handler om å sette den dyrkede jordens potensial i fokus og legge til rette for levende Nordlandsbygder enten det gjelder melkeproduksjonsbruk, hestesenter, produksjon av biobrensel eller grønn omsorg. God kunnskap om den dyrkede jorden og landbruket i kommunen, fastlagt i planer og planbestemmelser, gir kommunen større frihet til å styre utviklingen av lokalsamfunnet i forhold til jordlovens bestemmelser. Noen kommuner opplever at det er rift om den dyrkede jorden som finnes. Andre kommuner opplever at det er vanskelig å finne produsenter som ønsker å drive all jorden som er tilgjengelig. Nordlandssamfunnet er variert og mangfoldig: En jordvernstrategi må tilpasses de ulike kommuners og lokalsamfunns behov både på kort sikt og på lang sikt. I noen områder er det riktig å håndheve en streng praksis for omdisponering av jord, et annet sted vil et større fokus på å få til vellykket generasjonsskifte på eksisterende gårder og dermed fortsatt drift og kultivering av jord, være et viktigere jordverntiltak enn å nekte omdisponering av noen mindre arealer. Det vises til Fylkesmannen i Nordland sin strategiske plan, Jordvern i Nordland Denne planen skal hjelpe kommunal og regional sektor å sette fokus på jordvern som et ledd i næringsutviklingen og planarbeidet. 1.7 Rekruttering I 2010 var gjennomsnittlig alder for alle gårdbrukere i Nordland 51 år. Det er en økning fra 1999 hvor gjennomsnittsalderen var 47,8 år. Landbrukets utredningskontor (LU) har kartlagt odelsbarns holdninger til overtakelse av gård. 70 % av de spurte odelsbarna mener at den største utfordringen ved å ta 47 Regionalt næringsprogram for Nordland

57 over gården er å klare å få lønnsomhet i driften. Interessen for å ta over landbruksforetak reduseres vesentlig hvis arbeidsmarkedet på stedet gården ligger er vanskelig, og kvinnenes interesse reduseres relativt mer enn mennenes. Undersøkelsen viser at 54 % av odelsbarna som svarte på undersøkelsen enten har bestemt seg for å overta eller tror de kommer til å overta. Bare 37 % av de nordnorske odelsbarna sier de er positive til overtakelse, mens hele 41 % er negative til overtakelse. Det er en helt klar tendens til at odelsbarn til bruk som har melkeproduksjon og storfekjøttproduksjon i mindre grad enn gjennomsnittet ønsker å overta. For landet som helhet er det slik at de som har odel til gårder med bygdenæringer er mer interessert i å ta over enn de øvrige. Her oppgir 60 % av odelsbarna at de enten har bestemt seg eller tror de vil overta, mens det samme gjelder 53 % av de med odel til gårder uten bygdenæringer. Blant de som oppgir at de ikke ønsker å overta gården oppgir hver fjerde av disse at overtakelse av gården vil koste for mye i form av penger og innsats i forhold til de inntekter det vil gi. Nesten hver fjerde som har svart oppgir at yrkesvalg og planer ikke er forenelig med overtakelse av gården. Naturbrukslinjene ved de videregående skolene er viktig for rekruttering til landbruket. Undersøkelsen fra LU avdekker at naturbruksskolene øker interessen for å drive landbruksforetak. TINE har gjennom prosjektsatsingen Melk i framtida spurt melkeprodusentene i fylket om framtidsplaner. Ca. 50 % av de som ble spurt hadde konkrete planer om videre satsing. 10 % av de som ble spurt var avventende og usikre vedrørende generasjonsskifte. 1.8 Forskning og utvikling (FoU) Det er i dag etablert et nært samarbeid mellom landbruksnæringen og FoU-miljøene i landsdelen. En stor del av arbeidet gjøres gjennom FoU-programmet som er en del av Tenkeloft Arktisk Landbruk. Her utvikles nye prosjekter i et samarbeid mellom faglagene og andre aktører i landbruket. Nordnorsk Landbruksråd er sammen med Bioforsk Nord Holt sekretariat for arbeidet. Den sterke brukermedvirkningen som ligger i denne måten å organisere arbeidet på, har vært avgjørende for å få gjennom en rekke gode forskningsprosjekt i Nord-Norge. Så langt er 4 prosjekter avsluttet, mens 10 fortsatt pågår. Disse prosjektene har ei total kostnadsramme på kr

58 000. Av dette er kr bevilget fra Norges Forskningsråd/landbrukets fond. Noen av disse midlene har havnet i FoU-institusjoner utenfor landsdelen, men likevel er store ressurser og aktivitet tilført Nord-Norge. Mange av kunnskapsinstitusjonene i landsdelen har deltatt i dette arbeidet. De mest sentrale har vært Bioforsk Nord, Nordlandsforskning, Universitetet i Nordland, Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Alta og Universitetet i Tromsø. Det er også knyttet internasjonale kontakter i dette arbeidet. Innenfor skogbruket finnes det ikke så mange etablerte FoU-institusjoner i landsdelen. Norsk institutt for skog og landskap har et regionkontor i Nord-Norge som har vegetasjons- og utmarkskartlegging som hovedinnsatsområde. Det forskningsmessige arbeidet skjer i hovedsak i samarbeid med institusjoner utenfor fylket og landsdelen. Både regjeringens stortingsmelding om Nordområdene og Stortingsmelding nr. 9 Velkommen til bords om landbruks- og matpolitikken fokuserer på forskning og kompetansebygging for å møte framtidas utfordringer. Begge legger vekt på arktisk landbruk og arktisk kvalitet som en mulighet for nordnorsk landbruk. I Stortingsmelding nr. 9 Velkommen til bords refereres det til prosjektet Arktisk lammekjøtt- konkurransestrategier i et nasjonalt og internasjonalt marked, som et eksempel på en arena for å utvikle samspillet mellom næring, forvaltning og forskning rundt begrepet arktisk kvalitet. Fire innsatsområder er prioritert i landbruksmeldinga når det gjelder kompetansebygging og forskning: Bærekraftig produksjon av nok og trygg mat for å møte nasjonale utfordringer på matområdet. Klima, herunder utslippsreduksjoner, tilpasninger, samt fornybar energi. Innovasjon og konkurranseevne i landbruks- og matsektoren. Kunnskapsutvikling for forvaltningen. Dette legger til rette for ei videre satsing på FoU-arbeid i Nord-Norge. 1.9 Rådgiving Det er mange som driver med rådgiving overfor gårdbrukerne. I tillegg til de som er knyttet til Norsk Landbruksrådgiving, har blant annet Tine, Nortura, Allskog, Statsskog, Skogbrukets kursinstitutt og Felleskjøpet egne rådgivere eller rådgiverfunksjon. Det finnes også en del private rådgivningsfirmaer i fylket. Regnskapskontor og banker driver også med økonomisk rådgiving. 49 Regionalt næringsprogram for Nordland

59 Kravet til kvaliteten på rådgivingen er skjerpet i de siste årene etter at størrelsen og det økonomiske ansvaret med utbyggingsprosjektene er blitt mye større. De siste årene har mange av de gamle forsøksringene slått seg sammen. Pr er det 6 enheter i Nordland. De ulike rådgivningstjenestene utgjør samlet et viktig tilbud for den enkelte gårdbruker og den næringsutøvelse hun/han utøver. Det er også viktig å se samarbeidet og sammenhengen mellom det arbeidet som gjøres på FoUsiden og på rådgiversiden. Fra 2009 avviklet fylkesmannens landbruksavdeling sin oppgave med planlegging av landbruksbygg. Denne funksjonen og de fleste ansatte ble overført til planavdelingen i Landbruk Nord som har ei avdeling i Bodø. Landbruk Nord er en del av landbruksrådgivningen i Troms. Planavdelingen konkurrerer med andre private aktører om oppdrag Kulturlandskap Landbrukets kulturlandskap har blitt til gjennom aktiv bruk av inn- og utmark til bl.a. dyrking, beiting, høsting, slått og skogsdrift. Kulturminner som bygninger, steingjerder og andre spor etter tidligere tiders aktivitet inngår som viktige elementer i dette landskapet. Stortingsmelding nr. 9 Velkommen til bords peker på at landbruket også påvirker det biologiske mangfoldet i negativ retning: Et intensivt jordbruk kan i mange tilfeller være negativt for naturmangfold og kulturminner. Skjøtsel og andre målrettede miljøtiltak som gjennomføres i et aktivt jordbruk skal bidra til å sikre en miljømessig bærekraftig næring. Skjøtsel av kulturlandskapet kan danne utgangspunktet for ny næringsutvikling innen for eksempel lokale matspesialiteter, reiseliv, omsorg og rehabilitering, formidling av kunnskap og opplevelser og utvikling av bioenergi. Gjengroing som følge av strukturendringer og bruksnedleggelser utgjør en stor trussel mot naturmangfoldet og opplevelseskvalitetene knyttet til jordbrukets kulturlandskap. Samtidig svekker gjengroingen også mulighetene for ny næringsutvikling knyttet til reiseliv og opplevelser. I forhold til ivaretakelsen kulturlandskapet er det åpenbart en utfordring når produksjonen har blitt forskjøvet fra kyst- og fjordstrøkene til innlandet, jfr. rapport nr. 06/2010 Status og utviklingstrekk i jordbrukets kulturlandskap i Nordland, Troms og Finnmark fra Skog og landskap, og når under 17 % av antallet foretak som vi hadde i 50

60 1969 skal skjøtte et like stort areal i dag. Samtidig viser Skog og landskap sine analyser at når bruk legges ned og jorda leies ut blir i snitt 25 % av jorda brakklagt. I Nordland har vi tilskuddsmidlene til de nasjonalt utvalgte kulturlandskapene Engan/Ørnes-Kjelvik i Sørfold kommune og Blomsøy/Hestøysund/ Skålvær i Alstahaug kommune, tilskudd til beiting og slått i Vegaøyan verdensarvområde samt tilskuddsordningen for skjøtsel av utvalgte naturtyper (slåttemark, slåttemyr og kystlynghei). Det er viktig å gjøre de rette prioriteringene for å sikre at de biologiske og kulturhistoriske verdiene knytta til jordbrukets kulturlandskap blir ivaretatt. Samtidig må vi ta vare på kulturlandskapet som ressurs for ny næringsutvikling knyttet til tradisjonell landbruksproduksjon, og som kilde for trivsel, helse, opplevelser og kunnskap Klima St. meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk og St.meld. nr. 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen er viktige styringsdokumenter for landbruket på klimaområdet. Det framgår av meldingene at det er satt ambisiøse klimamål i Norge, at alle sektorer må kutte klimagassutslipp og at landbruket må ta sitt ansvar. St.meld. nr. 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen slår fast at landbruket omfatter mange politikkområder; jordbruk, reindrift, matproduksjon, skogbruk, forskning, energi, biologisk mangfold, arealforvaltning m.v. Videre er det slått fast at klimatiltak i landbruket skal være en del av en helhetlig landbruks- og matpolitikk, der ett av målene er å opprettholde eller øke matproduksjonen. En reduksjon av klimagassutslipp fra landbruket må i hovedsak skje ved tilpasninger på det enkelte landbruksforetak. Det er grunn til å tro at det enkelte landbruksforetak ikke vil gjennomføre klimatiltak før det er bedriftsøkonomisk forsvarlig å gjennomføre tiltaket eller at det kommer juridiske virkemidler som pålegger landbruksforetaket å gjennomføre tiltaket. Videre ser vi at det kan komme strukturendringer i landbruket som følge av klimatiltak, for eksempel innenfor transportsektoren Miljøinnsatsen i landbruket I jordbruket er miljøutfordringene i stor grad knyttet opp mot den daglige driften i forhold til bl.a. gjødselhandtering, avrenning og kulturlandskap. Også endring i driftsformer og opphør av drift er en miljøutfordring i jordbruket. For å møte disse utfordringene har jordbruket en miljøprogramsatsing som skal bidra til å målrette miljøarbeidet, synliggjøre den samlede miljøinnsatsen og øke forankringen av miljøarbeidet både regionalt og lokalt. Denne innsatsen er delt i flere nivåer: 51 Regionalt næringsprogram for Nordland

61 Nasjonalt miljøprogram som omhandler i hovedsak produksjonstilskudd. Regionalt miljøprogram som i hovedsak omhandler miljøtilskudd, men også rammene for bruken av midlene til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMILmidlene) som kommunene forvalter. Kommunale tiltaksstrategier som omhandler bruken av SMIL-midlene. Miljøplan som er et verktøy for det enkelte landbruksforetak for registrering, planlegging og dokumentasjon av miljøtiltak knyttet til jordbruksdriften. For skogbruket sin del er miljøutfordringene hovedsakelig knyttet til avvirkning av skog i forhold til for eksempel kjøreskader, hogst som berører ulike miljøkvaliteter og bærekraftig virkesuttak. Levende Skog-standarden ivaretar i stor grad disse utfordringene. De samlede strategiene for miljøinnsatsen i landbruket i Nordland vil være å finne i Regionalt miljøprogram for Nordland (RMP) og i Regionalt skog- og klimaprogram for Nordland (RSK) Arktisk landbruk Ikke noe sted i verden produseres mat så langt nord som i vår landsdel. Dette særegne landbruket gir produkter med unike kvaliteter mht. smak og opplevelser av mat. Det har sammenheng med lave veksthastigheter, lysforhold og fravær av forurensing. Det er stor enighet innad i nordnorsk landbruk om at det er landbruket i de tre nordligste fylkene som skal omfattes av begrepet arktisk landbruk. Stortingsmelding nr. 9 Velkommen til bords trekker frem fjellandbruk og arktisk landbruk som eksempler på landbruk med særpreg som i stor grad kan brukes i regional merkevarebygging og markedsføring. Arktisk landbruk kan ses på som et konkurransefortrinn for vår landsdel når det gjelder landbruksog matproduksjon, men også når det gjelder utvikling av andre varer og tjenester for eksempel innenfor mat- og reiselivsområdet. I en årrekke har landbruksmiljøet i Nord-Norge sammen med flere FoU-institusjoner arbeidet med å legge beslag på begrepene arktisk landbruk og arktisk mat. Målet har vært en samlet overbygning for å tydeliggjøre det nordnorske landbruket politisk og markedsmessig. Det er også laget en FoU-plan for arktisk landbruk. Bioforsk Nord har en egen fagseksjon for arktisk landbruk og miljø som blant annet omfatter forsking på nordlig produksjon av grovfôr, poteter, bær og grønnsaker. Arbeidet med å utvikle innholdet i begrepet «arktisk landbruk» er allikevel i en tidlig fase. Dersom man lykkes med dette arbeidet i tiden som kommer, og begrepet får et tydelig og enhetlig innhold, kan det bli en styrke 52

62 i en felles satsing på landbruket i landsdelen, og inngå som en viktig strategisk overbygning både på politikkområdet og det rent landbruksfaglige. For å lykkes i å utnytte det regionale fortrinnet knyttet til arktisk landbruk er det viktig med en helhetlig utviklingsprosess, hvor både næringsaktører, FoU, virkemiddelapparat og markedsaktører vil spille viktige roller. En suksessfaktor for å lykkes i denne prosessen vil være at næringen selv er førende. 53 Regionalt næringsprogram for Nordland

63 2 Analyse av landbruket i Nordland 2.1 Landbruk ei næring i endring Statistikken over utviklingen i landbruket i Nordland viser at det blir stadig færre landbruksforetak og stadig færre sysselsatte i landbruket. Samtidig viser statistikken at areal og produksjonsvolum i stor grad opprettholdes. Dette er en utvikling som har skjedd kontinuerlig over et langt tidsrom. Det er også lite som tyder på at utviklingen knyttet til strukturrasjonaliseringen vil stoppe opp. Det er mange såkalte drivere i en slik utvikling. Eksempler på slike drivere er den generelle samfunnsutviklingen med færre bosatte i mindre kommuner, som igjen kan ha sine årsaker i manglende utdannings- og jobbtilbud for unge mennesker. Andre eksempler er økonomiske forhold i landbruket, manglende investeringsmidler, ønske om økt ferie og fritid, stor konkurranse om tilgjengelig arbeidskraft med tilhørende muligheter for bedre betalt arbeid, etc. Selv om dette er en utvikling som kan oppleves som dramatisk, og til dels uønsket i enkelte tilfeller, er det viktig å forstå at dette er et resultat av den rådende politikk som er og har vært ført. Det er heller ikke sikkert at en del av de nye tilpasningene som er nødvending, fører til et dårlig resultat. Når det lokale faglige miljøet skrumper inn, må gårdbrukeren finne seg faglige forum på andre steder og gjennom andre kanaler. Det vil være en endring, men det er ikke sikkert at det er til det verre. Selv om det både ligger en mulig finanskrise, en mulig klimakrise og en mulig matkrise i horisonten, er det ingen signaler om vesentlige endringer i landbrukspolitikken, eller en vesentlig endring av utviklingstrekkene i landbruket i de kommende år. Samtidig vil et landbruk uten endring vil være en næring som over tid ikke vil være konkurransedyktig, og med stor sannsynlighet vil være utgangspunkt for krav om kraftige omstillinger ved gitte framtidige tidspunkt. Det er derfor viktig å stimulere de faktorene som kan bidra til at landbruket og gårdbrukeren vil overleve, samtidig som omstillingen foregår. En av hovedforutsetningene for et framtidig landbruk vil være at gårdbrukeren over tid ser at han eller hun sitter igjen med et økonomisk bidrag for utført arbeid som er i noenlunde samsvar med det andre i samfunnet får i vederlag for sitt arbeid. Her er det viktig å skille mellom de offentlige målene som for eksempel økt matproduksjon, matvaresikkerhet, kulturlandskap og landbruket som en del av en distriktspolitikk, og den enkelte gårdbrukers nødvendige fokus på å oppnå god lønnsomhet i egen virksomhet. Om denne lønnsomheten oppnås gjennom produksjon av fellesgoder og betales av det offentlige, eller oppnås gjennom produksjon av varer og tjenester og betales av private, er ikke nødvendigvis det viktige, selv om sårbarheten som er til stede gjennom den tydelige avhengigheten av tilskudd er åpenbar. Stortingsmelding nr. 9 Velkommen til bords, slår samtidig fast at landbruket består av selvstendige næringsdrivende, og at næringen selv har et betydelig ansvar for sin egen inntekt, og for å realisere de økte inntektsmulighetene Regjeringen legger opp til. Målingen av inntektsutviklingen i landbruket skjer gjennom årlige registreringer knyttet til driftsgranskningene i jord- og skogbruk. Registreringene benytter i 54

64 hovedsak gjennomsnittstall for ulike typer produksjoner. Inntektsnivået i 2009 og 2010 målt etter driftsoverskudd for jordbruket eller familiens arbeidsfortjeneste pr. årsverk viser at Nordlandsgårdbrukeren ligger relativt godt an sammenlignet med yrkesbrødre og -søstre i andre regioner i landet. Måler vi etter familiens nettoinntekt kommer Nordlandsgårdbrukeren derimot dårligere ut. Samtidig viser tilgjengelig statistikk at inntekten knyttet til landbruket i gjennomsnitt ligger generelt lavere enn for sammenlignbare tall for andre næringer. Med utgangspunkt i gjennomsnittstallene kan man si at dersom en ikke klarer å etablere et inntektsnivå på lik linje med resten av samfunnet, vil det være svært utfordrende å nå de regionale målene om færre bruksnedleggelser, økt rekruttering, motivasjon, innovasjon og nyskaping. Vi vet ut fra mindre undersøkelser at det er store inntektsforskjeller mellom forholdsvis like jordbruksforetak. Dagens bruk av gjennomsnittstall er altfor grovmasket til å gi et nyansert bilde av inntektsnivå og lønnsomhet i landbruket. Systematisk bruk av disse tallene er med på å gi et unyansert og negativt bilde av landbruket som en lite lønnsom og lite attraktiv næring, samtidig som det blir vanskeligere å vise potensialet og utviklingsmulighetene. Et bedre tallgrunnlag som viser bredden og nyansene i landbruksnæringen vil gi et bedre verktøy for et utviklingsorientert arbeid. Vi vet også at mange ønsker en tilknytning til landbruket uten at de må investere store summer, og ha et stort økonomisk utbytte. Dette er et mangfold som er ønskelig, uten at man dermed kan se bort fra behovet for et fokus på økonomi og lønnsomhet for landbruket som næring og bransje. I forhold til lønnsomhet for den enkelte gårdbruker spiller mange faktorer inn, fra statlige rammevilkår og overføringer, til hvor dyktig gårdbrukeren er i sitt daglige arbeid, strategisk tenking og til det å se muligheter for å utnytte gårdens totale ressurser. Dagens, og kanskje i enda større grad, framtidens gårdbruker må ha et høyt kunnskapsnivå, være en god (be)driftsleder, en god agronom, og må klare å utnytte alle gårdens ressurser på en god måte. En næring som kan bidra med en tilfredsstillende økonomi for dyktige utøvere, som kan framstå som utviklingsorientert og nyskapende, som kan vise til en samfunnsnytte med produksjon av mat og fellesgoder, og har et godt omdømme, vil være en næring som kan bidra til å nå målene i den nasjonale landbruks- og matpolitikken. 55 Regionalt næringsprogram for Nordland

65 2.2 Landbruk ei kompetansenæring Hovedaktiviteten i jordbruket i Nordland i dag er knyttet til det vi kan kalle volumproduksjon innenfor grovfôrbaserte produksjoner som melk og kjøtt. I tillegg har vi mange andre driftsformer som kombinerer landbruksproduksjon/-aktivitet med andre typer arbeid både på og utenfor gården. De gruppene som satser aktivt innenfor primærproduksjon eller bygdenæringer kjennetegnes med behov for økte investeringer og et økt krav til kompetanse. Skal en som gårdbruker og selvstendig næringsdrivende være en dyktig agronom, en dyktig (be)driftsleder og en dyktig entreprenør og nyskaper, stiller det store krav til kompetanse på mange plan og i alle ledd. Nordland har mange dyktige gårdbrukere, og når det gjelder ytelse på melk og kjøtt kommer Nordland relativt godt ut. Undersøkelser fra NILF viser imidlertid også at deler av Nordlandslandbruket har lave avlinger pr. dekar, store variasjoner mellom sammenlignbare bruk, og høyere faste kostnader enn kolleger i andre sammenlignbare fylker. Noen av årsakene til disse forskjellene ligger i behovet for styrket kompetanse. Agronomi, økonomi, regnskap og bedriftsledelse er eksempler på aktuelle kompetanseområder. I tillegg kommer produksjonskompetanse, salg/markedsføring, merkevarebygging, regelverk etc. for de som satser innenfor ulike bygdenæringer og ønsker å ta ansvar for en større del av verdikjeden selv. For å lykkes i en kompetansenæring som landbruket, må Nordland ha tilgang på oppdatert kunnskap, noen som kan skaffe og formidle denne kunnskapen, og ei næring som har stor grad av interesse for å skaffe seg kunnskap. Det er derfor viktig at det finnes en «verdikjede» fra FoU via en god grunnutdanning for fremtidige gårdbrukere, samt et godt utbygd tilbud om etterutdanning og kompetansetiltak tilpasset den enkelte gårdbrukers behov. Det er også viktig å stimulere til økt mobilisering for å bedre den direkte kontakten mellom landbruksnæringen/bedrifter i landbruksnæringen og kompetanse- og forskningsinstitusjoner. For å lykkes som leder for bedriften «Gården», må gårdbrukeren se nødvendigheten og nytten av ny kunnskap, og at kunnskap er en av flere vesentlige faktorer for god drift og bedre lønnsomhet. Gårdbrukeren må derfor se at kompetanse har en verdi, og se på kompetanse som en investering. Ulike aktører som bidrar med kompetanse og rådgivning overfor gårdbrukeren er viktige medspillere for å oppnå et ønsket kompetansenivå i landbruksnæringen. Spesielt viktig i denne sammenheng er en god samhandling mellom de ulike aktørene. 2.3 Landbruk behov for nye koster Nordland som helhet, og de fleste mindre bygdesamfunn og kommuner i fylket har over tid opplevd en nedgang i folketallet, selv om de siste årene har vist en viss stabilisering for en del av kommunene. I all hovedsak er det ungdommen som flytter ut, og som i liten grad kommer tilbake. Dette er en utvikling som også treffer landbruket med full kraft, og som er sammenfallende med en kommende 56

66 «eldrebølge». Gjennomsnittsalderen for gårdbrukeren i Nordland er stadig stigende. Det betyr som et eksempel at enten har dagens gårdbruker ingen som vil eller kan ta over, og/eller så velger dagens gårdbruker å drive gården til han er pensjonist for så å legge ned. Uansett årsak peker dagens utvikling i samme retning som flere av de andre faktorene som er nevnt, færre og større landbruksforetak, og mer leiejord. Ei næring som ikke klarer å rekruttere går en sikker avvikling i møte. Det er derfor viktig å få synliggjort årsaker til manglende generasjonsskifte og finne gode tiltak for å øke andelen av relativt sett unge gårdbrukere. Det vi vet pr. i dag er at forholdsvis få odelsbarn i Nord-Norge ønsker å ta over, og at økonomien i landbruket, og yrkesvalg og planer ikke er forenelig med overtakelse av gården. Kravet til ferie og fritid er sannsynligvis også en viktig faktor i forhold til de valg unge mennesker tar. Samtidig ser vi at mange av de som søker, og får investeringstilskudd er unge mennesker. Det er derfor viktig at det finnes nok investeringsmidler til å møte det investeringsbehovet disse personene har i en etablerings-/utbyggingsfase. Totalt sett vil disse faktorene med stor sannsynlighet medføre enda færre bruk og kanskje en større differensiering mellom ulike typer bruk. En «vinner» i utviklingen blir kanskje større bruk med høy mekaniseringsgrad hvor muligheten ligger til rette å ta ut ferie og fritid på en annen måte enn mange kan i dag. En annen «vinner» kan være de brukene hvor man har produksjoner som gir stor mulighet for kombinasjon med andre type virksomhet både på og utenfor gården. Som nevnt tidligere vil i stor grad det økonomiske fundamentet være helt vesentlig for om noen starter opp med næringsvirksomhet uavhengig av bransje. Det er derfor viktig at landbruksnæringen både har, og fremstår med tilfredsstillende økonomiske rammevilkår. Rammevilkår som gjør at unge mennesker synes det er like interessant å drive et jordbruksforetak som annen type virksomhet, og dermed blir ei mangfoldig næring for personer med ideer og gjennomføringskraft. Senter for kunnskap og likestilling har i forundersøkelsen Jo mer vi er sammen, jo rikere vi blir? betydningen av partners involvering i gårdsdrift (2011) konkludert med at mye tyder på at samhold og felles interesser styrker driften blant annet gjennom økt motivasjon. Ved gjennomføring av kompetansehevende tiltak kan det derfor være aktuelt å stimulere både gårdbruker og partner til å delta. Som nevnt i kapittelet Landbruk ei kompetansenæring er ulike aktører som bidrar med kompetanse og rådgiving overfor bonden viktige medspillere. Også på dette 57 Regionalt næringsprogram for Nordland

67 området er man avhengig av rekruttering for å holde en god kvalitet. Rekruttering til høyere utdannelse innenfor landbruksfag vil på sikt være avgjørende for å sikre faglig kompetanse innenfor både offentlig forvaltning og privat rådgivning. 2.4 Landbruk behov for innovasjon og nyskaping Ei næring som skal bestå over tid er avhengig av innovasjon og nyskaping. Det tradisjonelle landbruket er ei næring som har gjennomgått, og gjennomgår, store endringer, med de behov for tilpasning dette krever. Samtidig opplever mange etablerere innenfor landbruket at begrepet landbruk i enkelte områder og miljø er relativt smalt. I en situasjon hvor fokuset på effektivitet og økonomi skjerpes, vil det være helt avgjørende at gårdbrukeren klarer å tilpasse sin produksjon på en slik måte at bedriften er økonomisk bærekraftig. Dette gjelder uavhengig av om man som gårdbruker velger å satse i forhold til volumproduksjon, om man satser på en mer differensiert produksjon eller begge deler. Et jordbruksforetak innehar en rekke ressurser knyttet til bl.a. jord, skog, maskiner, bygninger og menneskelige faktorer. Det å utnytte disse ressursene i kombinasjon på en best mulig måte vil være avgjørende i et framtidig landbruk. Ulike statistikker viser at det allerede i dag drives en stor grad av bygdenæringer. Generelt for de fleste av disse bygdenæringene er at de ofte gir en bedre inntjening pr. time enn selve jordbruksproduksjonen. I valg av bygdenæringer er det viktig at gårdbrukeren har et markeds- og lønnsomhetsperspektiv. Skal man starte opp en eller annen form for bygdenæringer som en del av næringsvirksomheten på gården, bør man over tid kunne godtgjøre en god inntjening på denne aktiviteten. Fokus på innovasjon og nytenking krever både kompetanse, og at det settes av tid til strategisk tenking på det enkelte jordbruksforetak. Hvilke ressurser har jeg tilgjengelig? Hvilke utviklingstrekk ser jeg for meg? Hvilket liv ønsker jeg å ha? Hva passer best for meg? I en slik strategisk tenking er det viktig at begrepet om hva landbruk er, defineres så vidt som mulig. Dette for at man ikke gir opp livet på bygda og jordbruksforetaket fordi man opererer med for smale begrep om hva man kan og bør holde på med på gården. En slik tankegang er også viktig for de som selv ikke ønsker å starte noen nytt, men som kan bidra til å omfavne ny aktivitet i sitt nærmiljø. Et mangfoldig landbruk med innovasjon og nyskaping er det mest robuste landbruket vi kan ha, og med all sannsynlighet det landbruket som vil gi mest bærekraft over tid. 2.5 Landbruk en viktig del av bygde-nordland Landbruket er gitt en rolle som en viktig næringsgren i norske bygdesamfunn. Selv med den strukturendringen som har skjedd utgjør landbruket i dag en av de viktigste næringene i mange av kommunene i Nordland. Landbruket er med på å sette sitt tydelige preg på kommunene både når det gjelder bosetting, kulturlandskap, 58

68 inntektsgrunnlag og livskraft. Med de strukturelle endringer som har skjedd, og som må forventes i årene framover, vil landbrukets andel av både sysselsatte og bidrag til de før nevnte faktorer kunne svekkes. I en slik sammenheng er det derfor viktig at både landbruket, kommunene og de ulike bygdesamfunn klarer å se den gjensidige nytten i hverandre, og at alle bidrar til å opprettholde og bygge ut gode bo- og arbeidsregioner. I et perspektiv hvor sannsynligheten er stor for at det blir færre og større enheter på landbrukssiden, og man ønsker yngre generasjoner inn på gårdene, er det viktig at de unge møter et samfunn som kan tilby en hverdag og en fritid som de synes er interessant. Det finnes neppe noe entydig svar på hva dette er, men infrastruktur som skole, barnehage, butikk, bredbånd, møteplasser, et organisasjonsliv som kan gi den enkelte opplevelse av medvirkning, og samhørighet og et arbeidsmarked som kan gi et tilbud til deler av landbrukshusholdningen vil sannsynligvis være minimumsfaktorer. Holdninger til innflyttere, nyskaping og entreprenørskap vil også være avgjørende for å bygge et lokalsamfunn som kan vokse. Dette betyr at samfunnet må legge til rette for at man kan ha en aktiv landbruksnæring, mens landbruket må se at fremtidig landbruksutvikling vil være avhengig av en god bygdeutvikling, og ta hensyn til dette gjennom å bidra aktivt med tilrettelegging for utvikling av livskraftige bygdesamfunn. 2.6 Landbruk en arealintensiv næring Størstedelen av jordbruksproduksjonen i Nordland er basert på grovfôr. Det betyr at utnyttelsen av arealet til fôrproduksjon og beiting er en viktig premiss for å lykkes med å skaffe en best mulig inntekt på gården. Det kan se ut til at Nordlandsgårdbrukeren ikke når helt opp på dette området. Tall fra driftsgranskningene viser at melkebruk i Nordland har nest lavest avling totalt pr. dekar, samtidig som de har høyere kostnader til produksjon av grovfôr enn resten av landet. Dette slår negativt ut for økonomien. Årsakene til dette er nok sammensatt og forhold som klima, generelt høyere kostnadsnivå og høy andel leiejord spiller nok inn, samtidig kan ikke dette forklares bare ut fra disse faktorene. Når tall fra enkelte år (NILF) viser at prisen kraftfôr er lavere enn prisen på egenprodusert grovfôr, er det utfordrende å argumentere for en grovfôrbasert produksjon ut fra naturgitte forhold. Skal man lykkes med å endre dette bildet, noe man bør ha som en målsetting både fra et bedriftsøkonomisk og et samfunnsmessig perspektiv, må prisen på egenprodusert 59 Regionalt næringsprogram for Nordland

69 grovfôr bedres. I stor grad vil det være avhengig av bedre agronomi og lavere kostnader. Andelen av leiejord er høy i Nordland, mange steder langt over 50%. Totalt for hele fylket var leiejordsprosenten mellom i 2009 i følge SSB. Leiejord er en mulighet for den enkelte gårdbruker til å utvide sin produksjon, men det medfører også at det ikke lengere er en naturlig sammenheng mellom eiendomsstruktur og driftsstruktur. Dette medfører for mange foretak lange interne avstander og mye transport som igjen gir økte kostnader. Den økte andelen leiejord kan også være med å forklare noe av årsaken til lave avlingstall. Detaljkunnskapen om jorda blir mindre/forsvinner, viljen og evnen til å investere i vedlikehold av jorda blir mindre enn på eid jord, og man ser i dag i enkelte bygder en utvikling mot ekstensiv produksjon på høgproduktive arealer. Fylkesmannen i Nordland har oppfølgingen av ny jordlov og leiejord som et prioritert område gjennom arbeidet med kommunedialogen. Dette er en prioritering som vil bli videreført. Forhold knyttet til jord og eiendom berører den private eiendomsretten, Dette er forhold som reguleres av lover og forskrifter, og må håndteres på nasjonalt nivå. Kravet om minimum 10 års-kontrakter ved leie av jord, og landbruksmeldingens forslag om å lette fradelingen av bolighus ved avvikling/salg er tiltak som både kan være med å lette muligheten for kjøp av jord til eget bruk, og å sikre bedre vedlikehold og drift av jorda. En god dynamikk som letter tilgangen til landbruksareal for de som ønsker å satse i landbruket er også et godt rekrutteringstiltak. I vekstområder kan matjord ofte danne grunnlag for interessekonflikt mellom landbruk og andre næringer/generell utvikling. Totalt sett er dette pr. i dag ikke et stort problem i Nordland, selv om det i enkelte områder kan være et hett stridstema. Sett i et lengere perspektiv, med en stadig stigende befolkningsmengde både nasjonalt og globalt, vil antakelig også matjorda i Nordland få en økt verdi. Det er derfor viktig at vi i størst mulig grad klarer å opprettholde den høyproduktive matjorda vi allerede har. 2.7 Analyse av landbruket i Nordland oppsummering Landbruket i Nordland er i stor grad preget av de samme utviklingstrekk som landbruket ellers i landet, samtidig som det har noen områder og forutsetninger som er særegne for fylket og landsdelen. Dagens gjennomsnittstall viser ikke godt nok den spredningen og variasjonen som finnes i forhold til størrelse på bruk og inntekt/lønnsomhet. Dette gjelder for hele landet. Samtidig viser driftsgranskningene at fylket har en del utslag som ikke nødvendigvis kan forklares ut fra geografi og generelle rammevilkår, men som kanskje har sin forklaring i kompetanse og adferd. Når Nordlandsgårdbrukeren har høyere faste kostnader enn sine yrkesbrødre og - søstre i både nord og sør, er det vanskelig å finne gode forklaringer på det. En regionalt næringsprogram for landbruket i Nordland må prioritere innsatsen ut fra de virkemidler og ressurser man har til rådighet og med basis i nasjonal politikk. Det 60

70 er da viktig å ha med seg at det foreligger en ansvarsdeling mellom sentralt og regionalt nivå, hvor sentral myndighet, i samarbeid med fagorganisasjonene i landbruket, fastsetter de viktigste premissene både når det gjelder politiske mål, og rammer/virkemidler for å nå disse. Hovedtyngden av disse virkemidlene er nasjonale midler. Analysen har et klart og gjennomgående fokus på økonomi og lønnsomhet i landbruket. Dette er ikke uten grunn. Økonomi og lønnsomhet har vært et gjennomgående innspill i prosessen med RNP Nordland. Fra dialogmøte med ungdommer til verksted med Partnerskap landbruk. Andre gjennomgående innspill har vært investeringsbehov/-midler, strukturendring, rekruttering/generasjonsskifte, agronomi, leiejord og omdømme. Samtidig er det viktig å ha med seg at landbruket er ei «politisk» næring som gjennom sin tilstedeværelse og aktivitet bidrar til å oppfylle samfunnsmessige mål som bosetting og arbeid, og utforming av kulturlandskap til glede for bofaste og reisende. Næringsprogrammet og det regionale leddet kan ikke endre premissene eller hovedretningen i generelle rammevilkårene som er lagt for landbruket på nasjonalt nivå. Næringsstrategien kan imidlertid bidra på områder som kan sette gårdbrukeren som selvstendig næringsdrivende bedre i stand til å utnytte det potensialet som ressursene på en gård representerer. RNP Nordland kan også, til en viss grad, bidra til å imøtekomme de regionale utfordringer som finnes. Dette skjer gjennom en prioritering av strategiske områder og innretningen på bruken av virkemidlene og andre regionale ressurser. 61 Regionalt næringsprogram for Nordland

71 Plankart En oversikt over ulike planer og strategier hos Fylkesmannen i Nordland, landbruksavdelingen, og sammenhengen med nasjonale og regionale myndigheter. 62

72 Statens hus Moloveien 10 tlf: fax: ISBN nummer: Regionalt næringsprogram for Nordland

73 Rapport nr. 5/2013 versjon 1 Regionalt miljøprogram for jordbruket i Nordland Landbruksavdelinga

74 Forord Regionalt miljøprogram for jordbruket i Nordland (RMP) tar utgangspunkt i Nasjonalt miljøprogram 2012 (NMP) og en analyse av utfordringene og mulighetene i Nordland, slik de oppleves ved utgangen av perioden for Miljøprogram for landbruket i Nordland Skogbruket ikke med i det nye miljøprogrammet, fordi dette nå blir omtalt i Regionalt skogog klimaprogram for Nordland (RSK) RMP, RSK og Regionalt næringsprogram for landbruket i Nordland (RNP) utgjør til sammen Regionalt bygdeutviklingsprogram for Nordland (RBU). RMP har blitt til gjennom en lengre prosess hvor faglagene, kommunene, fylkestinget, Sametinget og andre har hatt mulighet til å gi innspill og vurderinger. I mai 2012 ba vi kommunene, faglagene, landbruksrådgivinga og andre om vurderinger av det gjeldende programmet, og innspill til det nye for perioden Denne innspillsrunden ble så fulgt opp med et møte med utvalgte kommuner. I oktober og november 2012 ble erfaringene med programmet for , og innspill til det nye drøftet i Landbruksforum Nordland, hvor følgende har vært representert: Nordland Bondelag, Nordland Bonde- og Småbrukarlag, Allskog, kultur- og miljøvernavdelinga i Nordland fylkeskommune, kulturminneavdelinga i Sametinget, Norsk Landbruksrådgiving Nord, samt avdelingene for miljø og landbruk hos Fylkesmannen. Endeling utkast til RMP ble sendt på en kort høring til medlemmene i Landbruksforum Nordland, og deretter drøftet i et møte med representanter for Nordland Bondelag og Nordland Bonde- og Småbrukarlag. I dette møtet ga faglagene representert ved lederne sin tilslutning til programmet slik det nå foreligger innenfor rammene av Nasjonalt miljøprogram 2012 og RMP-menyen. Bodø, februar 2013 Monica Andreassen Iveland landbruksdirektør Forsiden: Fra Tonnes i Lurøy (Foto: Toril Austvik, Fylkesmannen i Nordland) 1 Regionalt miljøprogram Nordland

75 Innholdsfortegnelse Forord... 1 Oppsummering... 5 Del 1 Mål og strategier Mål Strategiske satsingsområder Indikatorer for resultatoppnåelse...7 Del 2 Virkemidler Utfordringer som helt eller delvis kan møtes med miljøtilskudd Jordvern Kulturlandskap Biologisk mangfold Kulturminner og kulturmiljøer Tilgjengelighet og friluftslivsverdier Avrenning til vassdrag og kyst Plantevernmidler Utslipp til luft Økologisk jordbruk Utfordringer som ikke kan møtes med miljøtilskudd Energibruken i jordbruket Rovvilt og beitebruk Reindrift og jordbruk Beitedyr på avveier Fremmede arter Avfallshåndtering Tilskudd til investeringer i beitefelt/beiteområder SMIL-midler Tilskudd til nasjonalt utvalgte kulturlandskap i jordbruket Tilskudd til verdensarvområder Tilskudd til grøfting/drenering Midler til skjøtsel av utvalgte naturtyper kystlynghei, slåttemarker og slåttemyrer Informasjon

76 2.10 Kompetanseheving Forsknings- og utredningsarbeid Samarbeid Utviklingsarbeid Del 3 Status: Beskrivelse og analyse av utfordringer og muligheter Miljøstatus og framtidige utfordringer for jordbruket i Nordland Jordvern Kulturlandskap Biologisk mangfold Kulturminner og kulturmiljøer Tilgjengelighet og friluftslivsverdier Avrenning til vassdrag og kyst Plantevernmidler Utslipp til luft Økologisk jordbruk Energibruken i jordbruket Rovvilt og beitebruk Reindrift og jordbruk Beitedyr på avveier Fremmede arter Avfallshåndtering Faktorer som påvirker jordbrukets mulighet til å løse miljøutfordringene Strukturendringer Lønnsomhet og rammebetingelser i og utenfor landbruket Ressursgrunnlaget Samarbeid Evne til nyskaping Nasjonale føringer Miljøvirkemidler som er retta mot jordbruket Produksjonstilskudd Tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk landbruk Midler i Klima- og miljøprogrammet Miljøtilskudd («RMP-tilskudd») Regionalt miljøprogram Nordland

77 3.4.5 Tilskudd til investeringer i beitefelt Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Tilskudd til grøfting/drenering Nasjonalt utvalgte kulturlandskap i jordbruket Verdensarv Skjøtsel av utvalgte naturtyper Andre relevante tilskuddsordninger Handlingsrommet lokalt og regionalt Kommunene Regionalt Status for RMP Visjon og mål for RMP Miljøtilskudd Evaluering...46 Del 4 Tilhørende dokumenter

78 Oppsummering Del 1 Strategi inneholder Hovedmål, delmål og programmål for Regionalt miljøprogram for Nordland (RMP). Hovedmålene og delmålene er utformet med utgangspunkt i utfordringene og mulighetene i Nordland. Programmålene er de samme som er formulert i Nasjonalt miljøprogram I tillegg har vi formulert programmål for flere miljøutfordringer som ikke er løftet fram i NMP. Gjennom RMP ønsker vi å redusere uheldige miljøpåvirkninger og ta vare på biologisk mangfold, genressurser og verdifulle landskapskvaliteter. Samtidig ønsker vi å sikre jordbrukets kulturlandskap som ressurs for økt matproduksjon, ny næringsutvikling, opplevelser og helsebringende aktiviteter. Del 2 Virkemidler består av to underkapitler. Fra 2013 er det innført en nasjonal meny for ordninger innenfor miljøtilskudd (RMP-meny), som fylkene må velge sine ordninger innenfor. Kapittel 2.1 viser hvilke miljøutfordringer vi vil møte med ordninger for miljøtilskudd, mens kapittel 2.2 viser hvordan vi vil følge opp de øvrige utfordringene. I tillegg til tilskudd til beitelag og tilskudd til friarealer for trekkende hvitkinn- og kortnebbgås, legges det under miljøtemaene biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, avrenning til vassdrag og kyst, samt utslipp til luft opp til 21 ordninger for miljøtilskudd. Vilkårene for disse ordningene framkommer av Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nordland med tilhørende retningslinjer. De fleste tiltakene videreføres fra det forrige miljøprogrammet, selv om noen av ordningene har fått nye navn. Kommunene vil fortsatt ha mulighet til å velge ut lokalt verdifulle kulturskap, hvor det kan gis tilskudd til slått eller beiting. Nye ordninger er tilskudd til skjøtsel av slåttemark, beiting av kystlynghei, tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser, tilskudd til hesjing og tilskudd til skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder. Samtidig vil vi i forbindelse med vegetasjonssoner og fangdammer ha mulighet til å gi høyere satser i prioriterte områder. Tilskudd til skjøtsel av permanente gjerder, samt tilskudd til skjøtsel av porter og klyv på turstier kan fra 2013 ikke lenger videreføres som ordninger for miljøtilskudd. Det samme gjelder tilskudd til foretak med god avfallshåndtering (levering av avfall til godkjent mottak) og en høyere sats for skjøtsel av veikanter langs nasjonalt viktige reisemål. Under kapittel 2.2 er det nevnt en rekke tiltak som skal møtes med andre virkemidler enn miljøtilskudd. Dette omfatter både andre tilskuddsordninger, informasjon, kompetanseheving, forsknings-/utredningsarbeid og samarbeid. Del 3 Status: Beskrivelse og analyse av utfordringer og muligheter tar utgangspunkt i miljøstatus og framtidige utfordringer for jordbruket i Nordland. Videre omtales ulike faktorer som påvirker jordbrukets mulighet til å løse miljøutfordringene. Nasjonale føringer, ulike økonomiske virkemidler, og det regionale og lokale handlingsrommet beskrives. Til slutt gis det en oppsummering og evaluering av Regionalt miljøprogram for landbruket i Nordland Regionalt miljøprogram Nordland

79 Del 1 Mål og strategier Innledning Miljøprogram for jordbruket i Nordland (RMP Nordland) skal bidra til å gjennomføre nasjonale og regionale miljøprioriteringer for jordbruket i Nordland. Som det framgår av punkt 3.3 kommer de nasjonale føringene til uttrykk i de seineste stortingsmeldingene om henholdsvis landbruks- og matpolitikken, miljøvernpolitikken og forvaltningen av kulturminnene. Programmålene i Nasjonalt miljøprogram 2012 (NMP) gir mål for ordningen miljøtilskudd. Gjennom innføring av en egen forhåndsdefinert meny for denne ordningen setter det nasjonale programmet også rammer for hvilke virkemidler som kan brukes i de regionale programmene. Målene i Miljøprogram for jordbruket i Nordland ( ) samsvarer med de nasjonale målene, og med hva som ut fra statusbeskrivelsen i del 3 oppfattes som viktige miljøutfordringer i Nordland. De strategiske satsingsområdene oppsummerer hvor innsatsen i Nordland vil bli satt inn i programperioden Mål Hovedmål, delmål og strategiske satsingsområder er utledet av statusbeskrivelsen av utfordringer og muligheter i del 3. Hovedmål: Regionalt miljøprogram for Nordland skal bidra til å redusere klimautslipp og forurensing, og sikre at biologiske, landskapsmessige og kulturhistoriske verdier i jordbrukets kulturlandskap ivaretas. Delmål: 1. Egenart og identitet: Stimulere til jordbruk og skjøtsel som tar vare på den landskapsmessige egenarten i kommunene og fylket. 2. Natur- og kulturverdier: Ta vare på verdifulle kulturlandskap, kulturminner, kulturmiljøer, naturtyper og leveområder for planter og dyr. 3. Miljøpåvirkning: Redusere miljøbelastningen fra jordbruket til vann, luft og jord. 4. Ressursforvaltning: Ta vare på genressurser og redusere tap av næringsstoffer og jord. Ta vare på jordbrukets kulturlandskap som ressurs for økt matproduksjon, ny næringsutvikling, opplevelser og helsebringende aktiviteter. Programmål: Under del 2 er det satt egne programmål for de enkelte virkemidlene. 1.2 Strategiske satsingsområder I perioden vil Fylkesmannen gjennom RMP Nordland sette fokus på følgende hovedområder: 1. Hindre gjengroing av prioriterte områder 2. Motvirke tap av biologisk mangfold og kulturminner 6

80 3. Redusere klimautslipp og forurensing 4. Ivareta kulturlandskapet som ressurs for næringsutvikling, helse og trivsel 1.3 Indikatorer for resultatoppnåelse Måloppnåelse for tiltakene i RMP kan enten vurderes ut fra miljøtilstanden før og etter iverksatte tiltak, eller på bakgrunn av indikatorer på aktivitetsnivå. En årlig vurdering av miljøtilstand på alle innsatsområdene vil være svært krevende, om ikke umulig, å gjennomføre. Derfor er det mer gjennomførbart å vurdere miljøoppnåelsen ut fra gjennomførte aktiviteter som kan anses som målretta. Dette kan i tillegg følges opp med miljø/utvalgsundersøkelser knyttet til konkrete geografiske områder eller miljøtema. Når det gjelder tiltak som i perioden støttes med miljøtilskudd, anser Fylkesmannen at vurderingen av måloppnåelsen ivaretas av rapporteringssystemet som Statens landbruksforvaltning etablerer i tilknytning til det nye elektroniske søknads- og saksbehandlingssystemet estil. De øvrige tiltakene som Fylkesmannen ønsker å gjennomføre vil dels kunne vurderes ut fra oppnåelse av konkrete resultater. Andre må vurderes ut fra graden av aktivitet som er gjennomført, og hvilke prosesser som er igangsatt. Det siste gjelder ikke minst informasjonsarbeid, og utviklingsarbeid knyttet til kulturlandskapsbasert næringsutvikling. Del 2 Virkemidler Innledning Miljøinnsatsen i jordbruket foregår på flere nivåer. Mål og virkemidler i den samla innsatsen framgår av Nasjonalt miljøprogram 2012 (NMP), de regionale miljøprogrammene (RMP), kommunene sine strategier og foretakene sine miljøplaner. Virkemidlene som omtales i dette kapitelet omfatter både økonomiske og andre virkemidler. De er sortert under miljøtema, og i samme rekkefølge som i statusbeskrivelsen under del 3 i dette dokumentet. 2.1 Utfordringer som helt eller delvis kan møtes med miljøtilskudd Landbruks- og matdepartementet har i samarbeid med Norges Bondelag og Norsk Bondeog Småbrukarlag fastsatt en nasjonal RMP-meny, dvs. et detaljert sett med ordninger som miljøtilskudd i de regionale miljøprogrammene må holde seg innenfor. Denne menyen inngår som en del av NMP. Ordningene er sortert under miljøtema, aktivitetsområder, tiltak og tiltaksklasser. Utmålingsenhetene (dekar, antall osv.) for tilskudd er fastsatt i menyen. Innenfor denne menyen velger Fylkesmannen i samråd med faglagene ordninger, og fastsetter vilkår og satser. 7 Regionalt miljøprogram Nordland

81 Innføringen av RMP-menyen innebærer at flere ordninger som lå inne i Miljøprogram for landbruket i Nordland ikke kan videreføres. Dette omfatter bl.a. miljøtilskudd til vedlikehold av permanente gjerder, porter og klyv. I samsvar med NMP settes miljøplan trinn 1 som grunnvilkår for å kunne motta miljøtilskudd fra For noen tiltak vil det også bli satt krav om miljøplan trinn 2. Alle miljøtilskudd skal kartfestes elektronisk i det nye søknads- og saksbehandlingssystemet (estil), og framgå av foretakets miljøplankart. Alle miljøtilskudd forutsetter årlig skjøtsel. Nærmere vilkår framkommer av ny Forskrift for miljøtilskudd i Nordland, gjeldene fra søknadsomgangen 2013, samt tilhørende veiledningshefte. Disse, og eventuell annen informasjon om ordningen, er tilgjengelige på Målformuleringene for tiltak som kan gjennomføres med miljøtilskudd er hentet fra programmålene i NMP Jordvern (Status framkommer av punkt ) Mål og strategier i Nordland: Et aktivt jordvern er en viktig forutsetning for å kunne ivareta verdiene i kulturlandskapet. Mål, strategier og tiltak går fram av Jordvern i Nordland, som er Fylkesmannen i Nordland sin strategiske plan for forvaltning av landbruksareal i Nordland i perioden Utfordringer med betydning for gjennomføringen av RMP: Håndheve driveplikten for å holde matjorda i hevd og hindre gjengroing Begrense omdisponering av de mest verdifulle jordressursene og redusere oppsplitting av viktige arealer for å sikre matjord som ressurs Tiltak: Å håndheve driveplikten og begrense omdisponeringen er viktig for å sikre matjord som ressurs. Forholdet til driveplikten ivaretas av Jordlova, som forvaltes av kommunene, mens strategier for å redusere omdisponeringen av matjord ivaretas av Jordvern i Nordland. Utfordringer som kan møtes med miljøtilskudd: Sikre skjøtsel av verdifulle kantarealer og restarealer Unngå at restarealene fungerer som oppformeringsplasser for ugras Tiltak: Eventuelle verdifulle restarealer kan i noen tilfeller sikres tilskudd til skjøtsel gjennom miljøtilskudd. Det må i så fall være arealer som kan prioriteres som lokalt verdifulle, som biologisk verdifulle arealer, eller hvis det er arealer med automatisk fredede kulturminner eller nyere tids kulturminner, jf. punktene 2.1.2, og Skjøtsel av veikanter kan være viktig for å unngå oppformering av ugras, og tas inn under aktivitetsområdet regionalt prioriterte kulturlandskap Kulturlandskap (Status framkommer av punkt ) 8

82 Programmål i NMP: Ta vare på og utvikle jordbrukets kulturlandskap. Ta vare på variasjonen i jordbrukets prioriterte kulturlandskap. Utfordringer i Nordland: Økt gjengroing som følge av fortsatt bruksnedlegging Ekstensiv bruk som fører til at areal går ut av bruk Økt andel areal som tas ut av drift som følge av større maskiner og større andel leid jord Areal som ikke holdes i hevd på grunn av uskifta bo, mange eiere eller grunneiere som ikke ønsker at jorda skal skjøttes. Større foretak gir større konsentrasjon av dyr og endra beitemønster Bygninger i jordbrukets kulturlandskap forfaller fordi de tas ut av bruk Gjerder forfaller Opplevelseskvalitetene for fastboende og besøkende endres Behov for sterkere prioritering av hvilke arealer med spesielle verdier som skal skjøttes Tiltak: Miljøtilskudd til Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Miljøtilskudd til Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Miljøtilskudd til Beite av biologisk verdifulle arealer Miljøtilskudd til Drift av beitelag Miljøtilskudd til Beite av kystlynghei Biologisk mangfold (Status framkommer av punkt ) Programmål i NMP: Et mangfold av naturtyper med registrert biologisk mangfold skal restaureres og vedlikeholdes innen Status for truede arter i jordbruket skal bedres innen Økt bruk og vern av landbrukets genetiske ressurser. Gjengroing og endret bruk som truer artsmangfoldet Utfordringer i Nordland: Områder med liten eller ingen beitebruk i nær utmark Omfattende gjengroing fører til økt behov for prioritering av tiltak Behov for kartlegging av artsrike kulturmarker Behov for økt kunnskap om biologisk mangfold og naturmangfoldloven i forvaltninga og i næringa Tiltak: Miljøtilskudd til Skjøtsel av slåttemark Miljøtilskudd til Beite av biologisk verdifulle arealer Miljøtilskudd til Beite av kystlynghei 9 Regionalt miljøprogram Nordland

83 Ville gjess Utfordringer i Nordland: Sikre en fleksibel forvaltning av tilskuddsordningen, slik at både jordbruk og gås ivaretas. I enkelte deler av fylket utgjør også økende bestander av grågås et problem, men er ikke omfattet av ordningen. Tiltak: Miljøtilskudd til Friarealer for gås i Nord-Trøndelag og Nordland, som innebærer en videreføring av den eksisterende ordningen for kortnebbgås og hvitkinngås. Tilplanting av gjengroingsmark Utfordringer i Nordland: Ønsket om tilplanting av gjengroingsmark må veies opp mot ønsket om å ivareta verdiene i jordbrukets kulturlandskap, samt framtidige behov for gjenopptatt bruk til jordbruksformål. Tilplanting av kystlynghei 1) må vurderes opp mot forskrift om utvalgte naturtyper. Merknader 1) Kystlynghei vil i løpet av 2013 trolig bli inkludert i forskrift for utvalgte naturtyper. Bevaring av husdyrraser Utfordringer i Nordland: Sikre genressursene slik at de ikke går tapt for ettertiden. Avklare og synliggjøre hvilken merverdi de aktuelle rasene kan ha i dagens landbruk, eller som elementer i ny næringsutvikling. Tiltak: Miljøtilskudd til Bevaringsverdige husdyrraser1) Merknad: 1) Denne ordningen vil omfatte kurasene sidet trønder, nordlandsfe, telemarksfe og vestlandsk fjordfe, samt nordlandshesten/lyngshesten og steigarsauen. Bevaring av kulturplanter og annet plantegenetisk materiale Utfordringer i Nordland: Sikre genressursene slik at de ikke går tapt for ettertiden Ta vare på artsrike slåttemarker med stort genetisk mangfold Tiltak: Miljøtilskudd til skjøtsel av slåttemark 10

84 2.1.4 Kulturminner og kulturmiljøer (Status framkommer av punkt ) Programmål i NMP: Status for kulturminner og kulturmiljøer skal bedres innen 2020 Utfordringer i Nordland: Bidra til å nå målene for den nasjonale kulturminnepolitikken Bidra til at kulturminnene og skjøtselen av disse utgjør en ressurs for foretakene Tiltak: Miljøtilskudd til Hesjing Miljøtilskudd til Skjøtsel av gravminne Miljøtilskudd til Skjøtsel av gravfelt Miljøtilskudd til Skjøtsel av andre automatisk fredede kulturminner Miljøtilskudd til Skjøtsel av steingjerder (Under ordningen Skjøtsel av bakkemurer, trerekker og skigarder). Miljøtilskudd til Skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder1) Merknad: 1) Viktige kulturhistoriske områdene velges ut av Fylkesmannen i samråd med regionalt kulturminneforvaltning (fylkeskommunen og Sametinget) etter forslag fra kommunene Tilgjengelighet og friluftslivsverdier (Status framkommer av punkt ) Programmål i NMP: Allmennhetens tilgang til jordbrukets kulturlandskap skal bedres. Utfordringer i Nordland: Foretakene har behov for at ferdselen kanaliseres slik at den ikke fører til ulemper eller skader for gårdsdrifta og for naturen. Allmennheten må sikres mulighet for ferdsel i kulturlandskapet og i utmarka. Tiltak: RMP-menyen gir ikke lenger rom for å videreføre tilskudd til vedlikehold av porter og klyv, men åpner for å gi tilskudd til Vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet. I Nordland vil slike ferdselsårer i stor grad være snakk om gårdsveier/stier gjennom innmarka, som fortsetter som stier i utmarka. Fylkesmannen finner at en slik ordning vil være vanskelig å avgrense og kontrollere, slik at den blir svært krevende å forvalte. Et eventuelt fortsatt vedlikehold av slike ferdselsårer må derfor skje uten miljøtilskudd. Mange foretak vil imidlertid trolig fortsatt se seg tjent med å legge til rette for denne ferdselen, slik at den ikke blir til ulempe for gårdsdrifta Avrenning til vassdrag og kyst (Status framkommer av punkt ) 11 Regionalt miljøprogram Nordland

85 Programmål i NMP: Ingen vannforekomster i jordbruksdominerte områder skal nedklassifiseres innen De mest utsatte vannforekomstene i jordbruksdominerte områder skal ha bedret status innen 2015/2021 Spredning av husdyrgjødsel Utfordringer i Nordland: Sikre god lagringskapasitet av husdyrgjødsel Vurdere å etablere mellomlager nær spredeareal som ligger langt unna driftssenteret Gjennomføre fysiske tiltak som hindrer avrenning Etablere og vedlikeholde fangdammer Stimulere til spredning av husdyrgjødsel før 15. august For lite kunnskap om nye spredemetoder for nedmolding og injisering Mindre bruk av husdyrgjødsel i områder hvor vannkvaliteten er dårlig Tiltak: Miljøtilskudd til Ugjødsla randsone i eng1) Miljøtilskudd til Vedlikehold av fangdammer Miljøtilskudd til Vegetasjonssone2) Miljøtilskudd til Spredning i vår/vekstsesongen Merknader: 1) Miljøtilskudd til Ugjødsla randsone i eng vil bare omfatte eventuelle prioriterte områder. 2) Miljøtilskudd til Vegetasjonssone vil ikke omfatte engarealer. For tilskuddsordningene under miljøtema Avrenning til vassdrag og kyst kan det i perioden som en følge av arbeidet med vannforskriften bli aktuelt å innføre ulike satser for hhv Prioriterte områder og Andre områder. Punktutslipp fra gjødsellager, rundballer og siloer Utfordringer i Nordland: Utbedre lekkasjer fra gjødsellager og siloer. Plassere rundballer slik at avrenning til vann unngås. Tiltak: Det kan ikke etableres ordninger for miljøtilskudd knyttet til disse utfordringene. Disse utfordringene må derfor løses som en del av den ordinære drifta på foretakene. Informasjon til foretakene er derfor viktig. Til dette vil bl.a. kommuner og landbruksrådgivninga kunne søke om tilskudd fra ordningen Fylkesvise midler som følger det nasjonale Klima- og miljøprogrammet, som innføres fra Den tidligere ordningen Midler til informasjons- og utviklingstiltak på miljøområdet i jordbruket er fra 2013 inkludert i denne tilskuddsordningen. Jord- og plantekultur Utfordringer i Nordland: Sikre lokal og regional kompetanse innen hydroteknikk/drenering Legge føringer for prioritering av søknader om tilskudd til vedlikehold av dreneringssystemer 12

86 Tiltak: Status, behov og tilgang på kompetanse innen hydroteknikk/drenering må avklares. Forvaltningen av den nye ordningen for tilskudd til grøfting innføres fra Erosjon Utfordringer i Nordland: høstpløying som legger jorda åpen for erosjon ustabile grøftekanter, elvebredder og skråninger manglende fangvekster og leplantinger manglende plantedekke manglende vedlikehold av dreneringssystemer økt erosjon som følge av klimaendringene Tiltak: Miljøtilskudd til Stubb i områder med jordtap Miljøtilskudd til Vedlikehold av fangdammer1) Miljøtilskudd til Vegetasjonssone langs vann og vassdrag Merknader: 1) For Vedlikehold av fangdammer og Vegetasjonssone kan det i perioden bli aktuelt å innføre ulike satser for hhv Prioriterte områder og Andre områder Plantevernmidler (Status framkommer av punkt ) Programmål i NMP: Helse- og miljørisikoen ved bruk av plantevernmidler i jordbruket skal reduseres innen Tiltak: RMP-menyen åpner for tilskudd til ugrasharving, hypping/radrensing og flamming for å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler. Fylkesmannen anser imidlertid at bruken av plantevernmidler er av et så lite omfang i Nordland, at det ikke er aktuelt å innføre dette som ordninger for miljøtilskudd. Helseaspektet knyttet til yrkesutøvernes bruk av plantevernmidler forutsettes ivaretatt gjennom autorisasjonsordningen. For øvrig ønsker vi gjennom informasjon å stimulere til redusert bruk av kjemiske plantevernmidler. Det kan gis tilskudd til slik informasjonsvirksomhet over Klima og miljømidlene, jf. punktene 2.9 og Utslipp til luft (Status framkommer av punkt ) Programmål i NMP: Jordbruket skal øke opptaket av karbon i jord Jordbruket skal redusere utslipp av lystgass (N2O)og/eller metan (CH4) Utnyttelsen av næringsstoffer i husdyrgjødsel skal bedres, med reduserte utslipp av ammoniakk tilsvarende 8 prosent innen Regionalt miljøprogram Nordland

87 Utfordringer i Nordland: Behov for økt kunnskap om hva som gir god agronomi og reduserte klimautslipp Håndtere husdyrgjødsla slik at klimautslippene blir minst mulige Satse på kjøttproduksjon som utnytter lokale utmarksbeiter og lokalt dyrket grovfôr Sikre at vi har et sortsutvalg som er tilpasset klimaendringene Avklare hvilke prioriteringer som skal gjøres i forhold til nydyrking av myr, drenering av myr, samt myrjord som er ute av bruk Tiltak: Miljøtilskudd til Spredning i vår/vekstsesongen Økologisk jordbruk (Status framkommer av punkt ) Programmål i NMP: 15 % av jordbruksarealene og 15 % av husdyrholdet skal være økologisk innen 2020 Utfordringer i Nordland: Motivere og informere konvensjonelle produsenter til å legge om til økologisk drift Økologisk drevne gårder som går tilbake til konvensjonell drift, eller legger ned drifta Spredt produksjon Markedsadgangen Regelverk og ustabile politiske rammebetingelser Forbrukernes oppfatning av økologisk produksjon kontra konvensjonell produksjon Tiltak: Planlagte tiltak i Nordland framkommer av Fylkesmannen i Nordland sin strategiske plan for økologisk landbruk i Nordland , kalt Økomat så klart! 2.2 Utfordringer som ikke kan møtes med miljøtilskudd Dette punktet omfatter utfordringer som Nasjonalt miljøprogram 2012 og RMP-menyen ikke møter med mulige ordninger for miljøtilskudd. For disse utfordringene har Fylkesmannen satt egne programmål for jordbruket i Nordland Energibruken i jordbruket (Status framkommer av punkt ) Programmål for Nordland: Bidra til å redusere bruken av ikke-fornybar energi i jordbruket i Nordland. Utfordringer i Nordland: Dreie energibruken fra ikke-fornybar til fornybar Stimulere til økt bruk av gårdens fôrressurser framfor tilført/importert fôr Fremme en eiendomsstruktur og disponering av leiejord som gir redusert transport av grovfôr og gjødsel 14

88 Tiltak: Fylkesmannen skal stimulere næringa, kommunene og rådgivingstjenesten til å sette fokus på tiltak som kan dreie og redusere energibruken på gårdsbrukene, både ut fra et miljø- og et økonomiperspektiv. Fylkesmannen kan over de fylkesvisemidlene i Klima og miljøprogrammet gi tilskudd til utredningsprosjekter og informasjonstiltak som har dette formålet Rovvilt og beitebruk (Status framkommer av punkt ) Programmål for Nordland: Bidra til å redusere antallet husdyr som tas av rovvilt. Utfordringer i Nordland: Synliggjøre at et høyt konfliktnivå mellom beitebruk og rovvilt også kan få negative konsekvenser for muligheten til fortsatt å ivareta verdiene i kulturlandskapet. Tiltak: Fylkesmannen skal bidra til at målene knyttet til ivaretakelse av kulturlandskapet gjennom økt beitebruk bringes inn i vurderingene knyttet til forvaltningen av rovdyrbestandene Reindrift og jordbruk (Status framkommer av punkt ) Programmål for Nordland: Bidra til å redusere omfanget av rein på innmark. Utfordringer i Nordland: Avklare, finansiere og iverksette tiltak som hindre at rein skader innmark. Tiltak: Den nye nasjonale RMP-menyen åpner ikke for å videreføre miljøtilskudd til vedlikehold av gjerder som skal hindre rein å komme inn på innmark. Fylkesmannen vil i samråd med reindriftsforvaltninga og reindriftsnæringa drøfte andre tiltak som kan bidra til å unngå at rein skader innmark Beitedyr på avveier (Status framkommer av punkt ) Programmål for Nordland: Bidra til at gjerder som er nødvendige for skjøtsel av kulturlandskapet, eller for å redusere konflikter, blir vedlikeholdt. Bidra til at gjerder som er ute av bruk blir fjernet. Utfordringer i Nordland: Gjerder som forfaller gjør beitebruken vanskeligere og er til skade for husdyr og vilt. 15 Regionalt miljøprogram Nordland

89 Mer arbeid for de igjenværende foretakene når det gjelder vedlikehold av gjerder som kan styre beiting, og reduserer konflikter i forhold til naboer. Sau som oppholder seg i veibanen og i tunnelåpninger Uklare ansvarsforhold knyttet til gjerding langs jernbanen. Tiltak: Den nye nasjonale RMP-menyen gir ikke mulighet for å videreføre miljøtilskudd til vedlikehold av gjerder. I enkelte tilfeller kan imidlertid slike tiltak passe inn under SMILordningen eller ordningen for organisert beitebruk (investeringer i beiteområder). Fylkesmannen vil i perioden ta initiativ til at det blir drøftet tiltak som hindrer sau i å etablere faste oppholdssteder i veibanen og i tunnelåpninger. Det skal også arbeides for å avklare ansvarsforholdene knyttet til gjerding langs jernbanen Fremmede arter (Status framkommer av punkt ) Programmål for Nordland: Avklare hvilke utfordringer fremmede arter utgjør for kulturlandskapet i Nordland, og bidra til at det iverksettes tiltak. Utfordringer i Nordland: Hindre spredning av uønskede fremmede arter i jordbrukets kulturlandskap Tiltak: Fylkesmannen vil med utgangspunkt i RMP og i samarbeid med andre bidra til at trusselbildet for jordbrukets kulturlandskap oppdateres, at etablerte tiltak vurderes og at nye tiltak om nødvendig iverksettes Avfallshåndtering (Status framkommer av punkt ) Programmål for Nordland: Bidra til at landbruksforetakene viderefører/etablerer gode rutiner for avfallshåndtering i samsvar med gjeldene lover og forskrifter. Utfordringer i Nordland: Sette fokus på håndteringen av rundballer som er uegnet som fôr Motivere foretakene til å prioritere at det ser ryddig ut på gården Hindre ulovlige avfallsfyllinger og brenning Tiltak: Fylkesmannen vil i sin kontakt med kommunene sette fokus på disse utfordringene. Gjennom de fylkesvise utrednings- og informasjonsmidlene som fra 2013 følger det nasjonale Klima og miljøprogrammet åpner Fylkesmannen for å gi tilskudd til denne type informasjonsarbeid. 16

90 2.3 Tilskudd til investeringer i beitefelt/beiteområder Ordningen er rettet mot godkjente beitelag. Fram til 2010 var investeringer som fremmer god beitebruk (herunder tilskudd til oppsetting av sperregjerder, ferister, bruer, gjeterhytter, transportprammer mm) en del av SMIL-ordningen. Forvaltningen av ordningen ble så tatt ut av SMIL og overført til Fylkesmannen som ordningen investeringer i beitefelt, med fortsatt forvaltet som da ordningen lå under SMIL. Fra 2013 skal ordningen forvaltes etter en egen forskrift om investeringer i beitefelt/beiteområder. Ansvaret for godkjenning av beitelag er samtidig overført fra Fylkesmannen til kommunen. 2.4 SMIL-midler Formålet med Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) er å fremme natur og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensingen fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Kommunene skal i løpet av 2013 vedta nye tiltaksstrategier for bruken av SMIL-midlene. Disse skal ta utgangspunkt i SMIL-forskriften og miljøutfordringene og programmålene i RMP. Faglagene lokalt skal gis mulighet til å bidra i arbeidet med de lokale strategiene. Strategiene skal etter at de er vedtatt av kommunen sendes til Fylkesmannen. Fra 2014 vil de nye tiltaksstrategiene danne en viktig del av grunnlaget Fylkesmannen sin årlige fordeling av SMIL-midler mellom kommunene. De lokale strategiene og bruken av midlene skal støtte opp om prioriteringene som er gitt i regionalt miljøprogram. Bruken av SMIL-midlene skal om mulig sees i sammenheng med miljøtilskudd, slik at investeringene kan ivaretas gjennom årlig skjøtsel. Fylkesmannen forutsetter at kommunene sender kopi av alle SMIL-søknader til kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen og til Sametinget, slik at de før vedtak fattes kan uttale seg om eventuelle kulturminneverdier som berøres av tiltaket, og sikre at lov om kulturminner følges. Fylkesmannen skal bidra til at kommunene prioriterer tiltak med best mulig miljøeffekt. Følgende kriterier legges derfor til grunn for fordelingen av SMIL-midlene mellom kommunene: kommunenes tiltaksstrategier kommunens årlige rapportering samsvar mellom kommunens tiltaksstrategier og RMP når det gjelder mål og tiltak god måloppnåelse, effektiv og aktivitetsfremmende bruk av virkemidlene prosjektprioriteringer og felles satsinger over kommunegrensene kommunenes kontakt med miljø- og kulturminneforvaltningen størrelsen på totalt ansvar, herunder ansvar med utgått arbeidsfrist eventuelle nye føringer fra Statens landbruksforvaltning 2.5 Tilskudd til nasjonalt utvalgte kulturlandskap i jordbruket Statusbeskrivelsen for arbeidet med utvalgte kulturlandskap ligger under punkt Regionalt miljøprogram Nordland

91 Planlagte tiltak i programperioden: Fylkesmannen vil i programperioden videreføre arbeidet med de to utvalgte kulturlandskapene, med vekt på skjøtsel av biologisk mangfold, landskap og kulturminner, samt satsing på informasjon og næringsutvikling. Samtidig vil vi styrke arbeidet med å bygge nettverk mellom utvalgte-områdene, Vega verdensarvområde og andre liknende områder med satsing på skjøtsel av kulturlandskap. I perioden vil vi også arbeide videre for at Røst får status som nasjonalt utvalgt kulturlandskap. 2.6 Tilskudd til verdensarvområder Statusbeskrivelsen for arbeidet med verdensarvområder ligger under punkt Planlagte tiltak i programperioden: Fylkesmannen vil gjennom arbeidet med skjøtsel Vegaøyan verdensarvområde bidra til å ivareta natur- og kulturverdier, samt næringsmuligheter for landbruksforetak og andre. Fylkesmannen ønsker også å bidra til nettverksbygging, som gjør at erfaringer fra Vegaøyan deles med andre, og slik at Vegaøyan får ta del i andres erfaringer. Et eventuelt nytt verdensarvområde i Lofoten vil bli inkludert i dette arbeidet. 2.7 Tilskudd til grøfting/drenering Statusbeskrivelsen ligger under punkt Planlagte tiltak i programperioden: Når forskriften foreligger og vilkårene og ansvaret for forvaltningen av midlene er avklart, vil Fylkesmannen sørge for informasjon til bl.a. kommunene, faglagene og Norsk Landbruksrådgiving. Ytterligere tiltak vil avhenge av hvilken rolle Fylkesmannen kommer til å ha i forhold til forvaltningen av midlene. 2.8 Midler til skjøtsel av utvalgte naturtyper kystlynghei, slåttemarker og slåttemyrer Statusbeskrivelsen for arbeidet med utvalgte naturtyper ligger under punkt Planlagte tiltak i programperioden: Fylkesmannen vil ta initiativ til at ulike tilskuddsordninger sees i forhold til hverandre, både med hensyn til satser og samla tilskudd pr. tiltak. Dette gjelder både miljøtilskudd, tilskudd til skjøtsel av utvalgte naturtyper, tilskudd til skjøtsel i utvalgte kulturlandskap og verdensarvområder, og tilskuddsmidler som er øremerket skjøtsel i verneområder. 18

92 2.9 Informasjon Under punkt omtales de fylkesvise midlene i Klima- og miljøprogrammet, som Fylkesmannen fra 2013 forvalter til utviklings- og informasjonstiltak. Disse vil være viktige i arbeidet med informasjonstiltak på miljøområdet rettet mot landbruksforetakene. I perioden vil Fylkesmannen gjennom kurs, samlinger og møter også sørge for informasjon og kunnskapsutveksling med kommunene, landbruksrådgivingen og faglagene. Kulturlandskapsprisen Nordland vil bli videreført. Dette for å kunne hedre enkeltpersoner og andre som har gjort en spesiell innsats for kulturlandskapet, og for å sette fokus både på verdifull miljøinnsats og verdier i kulturlandskapet. Fylkesmannen vil på egen nettside legge ut informasjon relatert til jordbrukets miljøinnsats. Denne informasjonen vil både være rettet mot næringa, kommunene, rådgivingstjenesten og allmenheten Kompetanseheving Fylkesmannen vil i perioden arrangere kurs og samlinger for kommunene og rådgivingstjenesten. Aktuelle tema kan være forvaltningen av miljøtilskudd, SMIL-midlene, kontroll, næringsutvikling i kulturlandskap mm. Fylkesmannen vil motivere kommunene og rådgivingstjenesten til å delta på nasjonale samlinger knyttet til f.eks. utvalgte kulturlandskap, verdensarvområder, lokale og regionale parker, vannforskriften mm. De fylkesvise midlene i Klima og miljøprogrammet vil kunne brukes til å gi tilskudd til kurs og fagdager som har landbruksforetakene som hovedmålgruppe Forsknings- og utredningsarbeid Fylkesmannen vil i perioden arbeide for å oppdatere og utvide kunnskapsgrunnlaget både når det gjelder verdifulle kulturlandskap, biologisk mangfold og kulturminner. Dette for at vi skal bli bedre i stand til å prioritere og utvikle skjøtselen av kulturlandskapet, og for å åpne nye muligheter for miljøvennlig næringsutvikling. Overfor forskningsmiljøene skal Fylkesmannen gi innspill til mulige forskningsprosjekter som kan bidra til bedre forvaltning av kulturlandskap, styrke etablert næringsvirksomhet eller etablere ny næring med kulturlandskapet som utgangspunkt Samarbeid Gjennomføringen av tiltakene Miljøprogram for Nordland forutsetter en felles innsats og et godt samarbeid mellom bl.a. Fylkesmannen, fylkeskommunen, Sametinget, kommunene, landbruksrådgivingen, forskningsinstitusjoner, faglagene og landbruksforetakene. 19 Regionalt miljøprogram Nordland

93 Landbruksforum Nordland vil bli videreført. Forumet består av representanter fra Nordland Bondelag, Nordland Bonde- og Småbrukarlag, Allskog, kultur- og miljøvernavdelingen i Nordland fylkeskommune, kulturminneadlingen under Sametinget, KS Nordland, Norsk Landbruksrådgiving Nord, Reindriftsforvaltningen i Nordland samt miljøvernavdelinga og landbruksavdelinga hos Fylkesmannen. Landbruksforum Nordland er et rådgivende organ i saker knyttet til miljø og kulturlandskap på landbruksområdet. Forumet skal bidra til å samordne landbrukets miljøinnsats i fylket. Det vil i perioden også være aktuelt å inngå samarbeid med andre, ikke minst i forbindelse med utviklingsarbeid som involverer kulturlandskap og næringsutvikling Utviklingsarbeid Fylkesmannen skal i løpet av 2013 lage en egen strategi for jordbrukets kulturlandskap som ressurs for ny næringsutvikling og verdiskaping. Strategien skal vise muligheter, og fastsette mål og tiltak for Fylkesmannen sitt utviklingsarbeid på dette området. Strategiene vil bli utviklet i dialog med bl.a. Landbruksforum Nordland. Del 3 Status: Beskrivelse og analyse av utfordringer og muligheter Innledning Forvaltningen av matjord, landskap, biologisk mangfold, kulturminner, kulturmiljøer, genressurser og næringsstoffer hører naturlig inn i miljøprogram for jordbruket. Det samme gjelder tiltak som reduserer næringas bidrag til klimaendringene, og tiltak for å unngå forurensing og sikre en forsvarlig avfallshåndtering. Mulighetene for at kommende generasjoner også skal kunne produsere mat og bidra til å ta vare på verdiene i jordbrukets kulturlandskap påvirkes i stor grad av hvilke valg vi gjør i dag. Denne delen av RMP inneholder en beskrivelse og analyse av miljøstatus, framtidige utfordringer og mulighetene for gjennomføring av tiltak knyttet til jordbruket. Miljøstrategiene for skogbruket er fra 2013flyttet fra RMP til Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) I forbindelse med RMP er forhold knyttet til skogbruket derfor kun omtalt når disse berører jordbrukets kulturlandskap. Definisjonen av ulike begreper som brukes framkommer i vedlegg Miljøstatus og framtidige utfordringer for jordbruket i Nordland Punktene til samsvarer med miljøtemaene som er omtalt i Nasjonalt miljøprogram 2012 (Statens landbruksforvaltning, rapport nr. 23/2012, datert ). 20

94 3.1.1 Jordvern Jordverntanken i Norge bygger på fire hovedargumenter: Ressursvern, beredskap, kulturvern/estetikk og hensyn til landbruksforetakenes driftsøkonomi og produksjonsmiljø. Samtidig har et åpent og mosaikkpreget jordbrukslandskap stor betydning for det biologiske mangfoldet. Regjeringens mål ble i stortingsmelding nr. 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand formulert til å halvere den årlige omdisponeringen av jordressurser innen For å fremme en bærekraftig utvikling skal Kongen hvert fjerde år utarbeide nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. I det første forventningsdokumentet som ble vedtatt i 2011 heter det: «Regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunen tar hensyn til landbruksarealer og kulturlandskapet, og bidrar til at de nasjonale jordvernmålene nås ved å begrense omdisponering av de mest verdifulle jordressursene og redusere oppsplitting av viktige arealer fylkeskommunene og kommunen bidrar til å hindre nedbygging av verdifulle landbruks-, natur- og friluftsområder. Regionale planer bør angi verdifulle landbruksarealer og gjennom langsiktige utbyggingsstrategier trekke klare grenser mot jordbruksarealer og overordnet grønnstruktur fylkeskommunene gir innspill til transportetatenes utredninger av transportbehov, blant annet som grunnlag for å prioritere transporttilbud som kan dreie ny utbygging mot områder med færre arealkonflikter» Jordvern i Nordland er Fylkesmannen i Nordland sin strategiske plan for forvaltning av landbruksareal i Nordland i perioden Planen har som formål at dyrkajorda skal sikres som et langsiktig ressursgrunnlag for levende Nordlandsbygder. Resultatmålet er at omdisponering av dyrka jord skal være under 400 daa hvert år i snitt for hele fylket i perioden I miljøsammenheng er det viktig å sette fokus på matjord som en begrenset ressurs. Samtidig er kantareal og randsoner viktige både biologisk og estetisk, siden de ofte er artsrike og kan inneholde ulike vegetasjonstyper og mye dyreliv. Disse arealene kan også bidra til å forhindre forurensing av vann og vassdrag. Eksempler på ulike kantarealer er overganger mellom dyrkajord og utmark, sidearealer langs veier (veikanter), inntil gjerder, grøftekanter og arealer mot vann og vassdrag. Eksempler på restarealer er åkerholmer, gamle ferdselsårer, skogbryn, steingjerder, gamle rydningsrøyser, le- og landskapsplantinger og sikringssoner rundt freda kulturminner. Restarealene kan også utgjøre en utfordring for den daglige jordbruksdrifta når de fungerer som oppformeringsplass for ugras som spres inn i åker og eng. Fortsatt bruksnedlegging, økt andel leiejord og redusert beitebruk gjør at verdiene knytta til kant- og restarealene blir stadig mer utsatt, jf. Skog og landskap sin rapport 06/2010. Hvis matjorda i framtida skal kunne vernes og holdes i hevd, er det viktig å begrense omdisponeringen av matjord, og at driveplikten håndheves. Utfordringer i Nordland: Håndheve driveplikten for å holde matjorda i hevd og hindre gjengroing Begrense omdisponering av de mest verdifulle jordressursene og redusere oppsplitting av viktige arealer for å sikre matjord som ressurs Sikre skjøtsel av verdifulle kantarealer og restarealer 21 Regionalt miljøprogram Nordland

95 Unngå at restarealene fungerer som oppformeringsplasser for ugras Kulturlandskap Bruksnedlegging, gjengroing og forfall Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har i rapport 06/2010 gitt en beskrivelse av Status og utvikling i jordbrukets kulturlandskap i Nordland, Troms og Finnmark. Rapporten er laget på bakgrunn av ulike registerdata og informasjon fra 3Q, som er Skog og landskap sitt overvåkingsprogram for jordbrukslandskapet. Rapporten peker på at statistikk for Nordland for perioden 1969 til 2006 viser en stor reduksjon i antall bruk i drift, fra i overkant av til i underkant av Når det gjelder antall daa jordbruksareal i drift, er endringene mindre fra i overkant av daa til i underkant av daa. Utviklingen i bruksnedlegging har fortsatt. Høsten 2012 var det ca 2400 foretak som søkte om produksjonstilskudd i Nordland. Endringene i bruksstrukturen er betydelige. Vi har fått færre og større bruk, og arealet i drift har flyttet fra småbruk på kysten og mot innlandet. Andre trekk er mer leiejord og større avstand til nærmeste nabobruk i drift. 3Q viser at det i fjordbygdene er en negativ trend i forhold til at dyrka jord tas ut av drift. Samtidig har Nordland (og Troms) en større andel areal klassifisert som usikker drift, og en betydelig større tilgang og avgang av slikt areal enn f.eks. Østlandet. Videre bekrefter 3Q at den største leiejorda er mest interessant: Når status skifter fra eget drevet til utleid bruk, brakklegges i snitt 25 % av arealet. Rapporten konkluderer bl.a. med at stadig flere områder har et jordbruk som utnytter ressursene med stadig lavere intensitet. Vi ser også i økende grad virkningene for kulturlandskapet som følge av økt andel leiejord. Disse effektene forventes å øke i omfang og bli stadig mer synlige, både når det gjelder arealer, vegetasjon, bygninger og landskap. Funnene til Skog og landskap bekrefter den allmenne opplevelsen av at Nordland gror igjen. Når jordbruket avvikles overtar krattskogen, kulturminner forfaller og blir borte, og utsikten og det åpne landskapet forsvinner. Dette får konsekvenser både for det biologiske mangfoldet, for kulturminnene og for opplevelsen av Nordland. Utfordringer i Nordland: Økt gjengroing som følge av fortsatt bruksnedlegging Ekstensiv bruk som fører til at areal går ut av bruk Areal som ikke holdes i hevd på grunn av uskifta bo, mange eiere eller grunneiere som ikke ønsker at jorda skal skjøttes. Større foretak gir større konsentrasjon av dyr og endra beitemønster Bygninger i jordbrukets kulturlandskap forfaller fordi de tas ut av bruk Gjerder forfaller Opplevelseskvalitetene for fastboende og besøkende endres Behov for sterkere prioritering av hvilke arealer med spesielle verdier som skal skjøttes 22

96 3.1.3 Biologisk mangfold Biologisk mangfold (eller biodiversitet) er begrep som omfatter alle variasjonene av livsformer som fins på jorda. Det vil si planter, dyr, sopper og mikroorganismer, deres arvestoff og samspillet mellom dem og omgivelsene. Gjengroingen truer artsmangfoldet Store, intensivt drevne foretak kan redusere det biologiske mangfoldet. I Nordland er imidlertid gjengroing som følge av redusert beiting og opphør av jordbruksdrift den største trusselen mot det biologiske mangfoldet i jordbrukslandskapet. Når vi ser dette opp mot prognosene i Skog og landskap sin rapport 06/2010, er det klart at vi i åra framover har store utfordringer i forhold til å ta vare på jordbrukets kulturlandskap og dermed også det biologiske mangfoldet som er knyttet til dette. Et åpent og mosaikkpreget kulturlandskap gir leveområder for en rekke arter. Ca. 30 % av artene som er kategorisert som trua og sårbare i Norge er knyttet til kulturlandskapet. Disse er utsatt for ulik påvirkning fra jordbruket: Gjødsling og sprøyting av tidligere ugjødsla og usprøyta mark, opphør av beite og påfølgende gjengroing, samt opphør av drift blir regnet for å være de største truslene mot trua arter i jordbrukslandskapet. I st. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets tilstand er det satt som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen år Dette er i samsvar med internasjonale målsettinger på området, vedtatt av FNs Generalforsamling høsten I Landbruks- og matdepartementets miljøstrategi er det et mål å sikre landbrukets kulturlandskap i hele landet gjennom et aktivt landbruk. Det er et nasjonalt mål at naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig blir sikret i levedyktige bestander, og at variasjonen av naturtyper og landskap blir holdt ved like. Biologiske ressurser skal forvaltes slik at produksjonsgrunnlaget for framtidig jordbruksproduksjon blir sikret. Naturmangfoldloven har som formål å ta vare på naturmangfold gjennom bærekraftig bruk og vern, og har betydning der natur berøres, både for landbruksforvaltninga og utøverne i næringa. 7 slår fast at når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom, skal 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Dette innebærer at beslutninger som berører naturmangfoldet skal være kunnskapsbasert, og hvis en ikke har tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene, skal føre-var-prinsippet legges til grunn. Tiltaket skal også vurderes opp mot den samla belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Miljøverndepartementet har laget en egen veileder om dette. Forvaltningsmålet for naturtyper og økosystemer er gitt i 4: Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfold og de økologiske prosesser som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjon, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig. For å fremme dette målet kan Kongen i statsråd fastsette forskrift som angir bestemte naturtyper som utvalgte i hele eller deler av landet. Når en naturtype får status som utvalgt, og skjøtsel og andre typer tiltak er en forutsetning for ivaretakelse av naturtypen, skal staten i følge naturmangfoldloven legge fram en handlingsplan for å sikre denne naturtypen. Så langt har 5 naturtyper gjennom egen forskrift fått status som utvalgte: Slåttemark, slåttemyr, kalksjøer, kalklindeskog og hule eiker. Det forventes også at kystlynghei i løpet av 23 Regionalt miljøprogram Nordland

97 2013 vil bli inkludert i den samme forskriften. DN har laget en egen veileder til forskrift om utvalgte naturtyper. I Nordland er det fra 2010 gitt tilskudd til å lage skjøtselsplaner og gjennomføre skjøtsel av slåttemark, slåttemyr og kystlynghei. Tilskuddsmidlene kommer fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og forvaltes av Fylkesmannens miljøvernavdeling. 55 i Naturmangfoldloven omhandler meldeplikt for jordbrukstiltak som berører utvalgte naturtyper: Jordbrukstiltak som berører forekomster av utvalgte naturtyper og som ikke krever tillatelse, skal meldes til kommunen før tiltaket iverksettes. Tilbakemelding fra kommunen skal foreligge før tiltaket utføres. Kommunen skal vurdere tiltaket etter reglene i 53 annet og tredje ledd. Finner kommunen at tiltaket kan medføre forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand, kan kommunen nekte tiltaket eller gi nærmere pålegg om hvordan tiltaket skal gjennomføres i samsvar med forskrift etter lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 11 første ledd. Eiere eller brukere av jordbrukseiendommer som inneholder forekomster av utvalgte naturtyper, kan søke kommunen om godkjenning av miljøplan. Slik godkjenning innebærer at meldeplikten etter første ledd ikke gjelder for jordbrukstiltak som utføres i samsvar med planen. Med hjemmel i 23 i naturmangfoldloven kan Kongen i statsråd vedta forskrift som utpeker nærmere angitte arter som prioritert. Slik beskyttelse skal både sikre den aktuelle arten og leveområdet, samt sette krav om å klarlegge følgene for arten av planlagte inngrep i funksjonsområdet. Så langt er det 8 arter som har fått slik beskyttelse. Kun en av disse, svarthalespoven, er kjent i Nordland med par i Lofoten/Vesterålen. DN har laget egen veileder til forskrift om prioriterte arter, og har data om blant annet biologisk mangfold i sin Naturbase. Utfordringer i Nordland: Områder med liten eller ingen beitebruk i nær utmark Omfattende gjengroing fører til økt behov for prioritering av tiltak Behov for kartlegging av artsrike kulturmarker Behov for økt kunnskap om biologisk mangfold og naturmangfoldloven i forvaltninga og i næringa Tilplanting av gjengroingsmark Skog spiller en viktig rolle i forhold til å binde C02. I Melding om kystskogbruket, som ble lagt fram av Prosjekt Kystskogbruket i 2008, foreslås det å etablere et klimaskogprogram i kystskogbruksfylkene fra Rogaland til Finnmark. Konkret foreslår meldinga å tilplante 5 mill. dekar i løpet av 50 år. I følge kapittel 5 gjenstår det i følge planer fra 1954 å tilplante 2,2 mill. dekar, mens resten kan etableres på gjengroingsmark St. meld. nr. 39 ( ) Klimautfordringen landbruket legger i kapittel vekt på følgende: Forut for etablering av ny skog i kyststrøk som klimatiltak, må det gjennomføres grundige vurderinger av areal- og miljøkonsekvenser i tråd med de prinsippene som er lagt til grunn i kapittel 6.9. Departementet legger til grunn at slike konsekvenser vil avklare at det ikke er aktuelt med så omfattende etablering av skog på nytt areal i kyststrøk. I stortingsmeldinga gjør departementet så rede for beregninger som tar utgangspunkt i etablering av ny skog på 1 mill. dekar. Stortinget vedtok stortingsmeldinga i desember

98 I st. meld. 21 ( ) Norsk klimapolitikk vil regjeringen: Øke det produktive skogarealet gjennom redusert avskoging og skogforringelse og gjennom en aktiv bærekraftig politikk for økt tilplanting på nye arealer. Som en del av dette, vil regjeringen presentere en strategi for økt skogplanting. Samtidig må det utvikles miljøkriterier for dette. Planting av skog på gjengroingsmark i kyststrøkene i Nordland kan være problematisk i forhold til målsettingene om å ivareta jordbrukets kulturlandskap og de verdiene som dette representerer. Selv om gjengroingsmarka ikke lenger er i bruk, inngår den likevel som en del av kulturlandskapet. Samtidig kan slike områder representere en verdi for framtidig matproduksjon, herunder som framtidig beitemark. Kystlynghei er et beitepåvirket kulturlandskap, som i mange steder kan karakteriseres som gjengroingsmark på grunn av opphørt eller redusert beitebruk. Som tidligere nevnt vil kystlynghei i 2013 trolig bli tatt inn i Forskrift for utvalgte naturtyper. Dette innebærer at eventuell tilplanting av områder med kystlynghei, som oppfyller kriteriene for å bli klassifisert som «svært viktige» (A-lokalitet) og «viktige» (B-lokalitet), må vurderes opp mot i naturmangfoldloven. Utfordringer i Nordland: Ønsket om tilplanting av gjengroingsmark må veies opp mot ønsket om å ivareta verdiene i jordbrukets kulturlandskap, samt framtidige behov for gjenopptatt bruk til jordbruksformål. Tilplanting av kystlynghei må vurderes opp mot forskrift om utvalgte naturtyper. Genressurser husdyr FAO (FNs Food and Agriculture Organisation) regner en rase som truet hvis det totale antallet avlshunndyr er mellom 100 og 1000, eller antall avlshanndyr er mellom 5 og 20. Norsk genressurssenter har gitt status og forslag til tiltak i rapport 01/2013, kalt Hvor går de bevaringsverdige husdyrrasene? I samarbeid med det rådgivende Genressursutvalget for husdyr, har genressurssenteret utarbeidet ei liste over husdyrraser i Norge som er vurdert som bevaringsverdige. Alle husdyrraser på denne lista er i et så lavt antall at de står i fare for utryddelse. I et innspill til arbeidet med ny RMP ber senteret om at det gis tilskudd til alle disse rasene uansett hvor i landet bøndene bor. I 2012 er det 8 fylker som har eller har hatt tilskudd til bevaringsverdige storferaser. Når det gjelder storfe er situasjonen i følge genressurssenteret spesielt alvorlig for de tre minste rasene dølafe, østlandsk rødkolle og vestlandsk raukolle. Populasjonene av sidet trønderfe og nordlandsfe (STN) er størst, mens vestlandsk fjordfe og telemarksfe havner i en mellomposisjon. I Kuregisteret var det i 2012 registrert 70 sidet trønder og nordlandsfe, 7 telemarksfe og 3 vestlandsk fjordfe i Nordland. Norge har fire nasjonale hesteraser: Dølehest, nordlandshest/lyngshest, fjordhest og norsk kaldblodstraver. Norsk Hestesenter (NHS) har ansvaret for å ivareta og videreutvikle vilkårene for alle hesterasene her i landet. NHS har et spesielt ansvar for de tre først nevnte, mens Det norske travselskap har ansvaret for avlsplan og stambokføring for kaldblodstraveren. 25 Regionalt miljøprogram Nordland

99 Nordlandshesten/lyngshesten er minst i antall av de norske hesterasene og er ført opp på lista over bevaringsverdige husdyrraser i Norge. I 2012 teller rasen over 3000 dyr. Det er ca. 60 avlsgodkjente hingster, og det er anslått at antallet avlshopper er så få som I følge Avlsplan for nordlands-/lyngshest er rasen imidlertid ikke lenger ansett som utdøende. På grunn av begrenset genmateriale, og et ønske om å bevare rasens særpreg uten innkryssing fra andre raser, kreves det likevel strukturert og målbevisst avlsarbeid for å oppnå avlsframgang. Landslaget for nordlandshest/lyngshest er ansvarlig for avlsarbeidet. For å redusere innavlsnivået forsøker en å bruke mange hingster. Når det gjelder sau har det vært et problem at det ikke er mulig å få oversikt over hvilke raser den enkelte produsent har. I 2012 starter imidlertid arbeidet med å registrere dyr og rasegodkjenne dem i Sauekontrollen. Når dette arbeidet er fullført i 2013 vil vi få bedre oversikt over de bevaringsverdige sauerasene i Nordland. Steigarsauen ble i 2008 definert som nasjonalt bevaringsverdig. Rasen oppstod på tallet i Steigen som en kryssing mellom importert sau av rasen sutherland (også kalt nordskotsk sjevieot) og de stedegne sauene av rasen gammelnorsk spæl. Seinere ble også andre raser krysset inn. Stambokføring ble etablert i 1925 og steigar ble godkjent som egen rase i Genressurssenter har pr i dag oversikt over ca. 650 vinterfôra sauer fordelt på ca. 14 besetninger. Det er noe usikkerhet knyttet til rasereinheten til de 650 søyene, og i likhet med dala og rygja er trolig mange av dyra som er registrert som steigar i realiteten norsk kvit sau. Når det gjelder geit har vi to norske geiteraser, den bevaringsverdige kystgeita og den vanlige norske mjølkegeita. Kystgeita har tradisjonelt vært holdt primært for kjøttproduksjon, og fins i dag bare i noen områder i Møre og Romsdal. Den nasjonale RMP-menyen åpner for å gi miljøtilskudd til bevaringsverdig sau, storfe, hest og geit. Utfordringer i Nordland: Sikre genressursene slik at de ikke går tapt for ettertiden. Avklare og synliggjøre hvilken merverdi de aktuelle rasene kan ha i dagens landbruk, eller som elementer i ny næringsutvikling. Genressurser - planter Genetisk variasjon gir økt tilpasningsevne, og er grunnlaget for utvikling av nytt plantemateriale. I framtida vil det være behov for sorter med større produksjonspotensial, motstandsdyktighet mot plantesykdommer, bedre ernæringsmessig sammensetning og ikke minst evne til å vokse og produsere mat i et endra klima. Forvaltning av plantegenetiske ressurser i Norge er organisert i Nasjonalt program for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser for landbruk og matproduksjon. Aktiviteter og tiltak gjennomføres og administreres av Norsk genressurssenter. I genressurssenteret sitt dokument Bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser/aktivitetsplan kulturplanter er det ikke formulert koplinger eller forventninger til RMP. I aktivitetsplanen pekes Fylkesmennenes landbruks- og miljøvernavdelinger på som aktører i arbeidet med forvaltningen av de plantegenetiske ressursene. Ett av flere prioriterte tiltak i forbindelse med bevaring av genressurser «in situ» (på voksestedet) er «å øke omfanget av plantegenetiske ressurser som er bevart i kulturlandskapet gjennom fortsatt drift og praktisk skjøtsel av verdifulle engarealer». 26

100 Under aktivitetsområdet Andre verdifulle naturtyper/elementer i den nasjonale menyen for miljøtilskudd åpnes det for bevaring av gamle kulturplanter gjennom slått av biologisk verdifulle arealer. Under aktivitetsområdet Artsmangfold og genressurser åpner menyen imidlertid ikke for å gi tilskudd til bevaring av utryddingstrua plantemateriale. Aktivitetsplanen til genressurssenteret gir heller ikke svar på hvilke arter det eventuelt bør settes i verk tiltak for regionalt og lokalt. Utfordringer i Nordland: Sikre genressursene slik at de ikke går tapt for ettertiden Ta vare på artsrike slåttemarker Ville gjess Gjess som under trekket slår seg ned på innmark for å beite, er i enkelte deler av fylket et stort problem for gårdbrukerne som blir rammet. Beitet er viktig for gåsa, men kan gå hardt ut over avlingene. For at trekkende hvitkinngås og kortnebbgås skal få mulighet til å beite uten å bli jaget, er det derfor etablert en egen ordning under miljøtilskudd for å legge til rette for denne beitingen. Tilskudd kan gis for områder hvor det året før er dokumentert beiting. I Nordland omfatter ordningen for tiden Vesterålen, samt kommunene Vega, Alstahaug, Herøy og Bodø. I 2012 var det i Nordland avsatt 1,7 mill. kr til å tilrettelegge beitearealer for trekkende hvitkinngås og kortnebbgås. Utfordringer i Nordland: Sikre en fleksibel forvaltning av tilskuddsordningen, slik at både jordbruk og gås ivaretas. I enkelte deler av fylket utgjør også økende bestander av grågås et problem, men er ikke omfattet av ordningen Kulturminner og kulturmiljøer Jordbrukslandskapet er rikt på kulturminner som det er et mål å ta vare på. Disse sporene kan være gravhauger og gjenstander, bygninger og anlegg, miljø og trekk i landskapet, samt tro og tradisjoner knyttet til landskapet. Kulturminnene inngår også ofte i en større helhet, et såkalt kulturmiljø. Det fins i alt over 1,1 million bygninger på norske gårdsbruk. Omkring av de ca husene i landet fra før år 1900 hører til på gårdsbruk. Det samme gjelder om lag 85 % av de ca bygningene som er freda gjennom vedtak. Situasjonen for kulturminnene kan bli endret når driftsopplegg endres, når gårdsdrifta legges ned og når områder fraflyttes. Også på gårdsbruk i drift står mange bygninger i fare for å gå tapt. Dette kan bl.a. skyldes at det er vanskelig å finne en ny og fornuftig bruk, eller fordi vedlikeholdskostnadene er store. Bruksnedlegging og fraflytting gjør at denne problematikken er minst like aktuell i Nordland som i resten av landet. Noen av disse kulturminnene blir likevel ivaretatt fordi de nedlagte gårdsbrukene fortsatt er bebodd, eller fordi de brukes aktivt i en fritidssammenheng. Ofte blir imidlertid kulturmiljøet som de inngår i mindre tydelig når gårdsdrifta legges ned. 27 Regionalt miljøprogram Nordland

101 Noen kulturminner er automatisk freda: Kulturminner fra før 1537 (reformasjonsåret), ofte kalt fornminner Samiske kulturminner eldre enn 100 år, inkludert samiske bygninger Bygninger fra før 1650 De nasjonale målene for kulturminnepolitikken fram mot 2020 framgår av St. meld. nr. 16 ( ) Leve med kulturminner: Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og tas vare på som bruksressurser og som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i et langsiktig perspektiv. Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av at de fjernes, ødelegges eller forfaller, skal minimaliseres. Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 prosent årlig. Fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha ordinært vedlikeholdsnivå innen Den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i de varig vernete kulturminnene og kulturmiljøene skal bli bedre, og et representativt utvalg skal være fredet innen Kulturminner som ikke er automatisk freda kan likevel ha en stor bevaringsverdi. Dette gjelder ikke minst i Nordland, hvor bygningene på gårdene ofte har en lavere alder enn på f.eks. Østlandet. Dette kan bl.a. skyldes seinere bosetting og klimatiske forhold. Ressursgrunnlaget har også påvirket antallet og størrelsen på bygningene. St. meld. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken peker i kapittel 9 på at landbrukets bygninger representerer store bruksressurser, men også utfordringer i forhold til å sikre og øke bruken, finne gode løsninger ved endringsbehov og sikre nødvendig vedlikeholdsbehov. Det er Riksantikvaren som har det overordna ansvar for landets kulturminner. Nordland fylkeskommune v/ Kulturminner i Nordland er en regional kulturminnemyndighet med følgende oppgaver: Følge opp retningslinjer fra Miljøverndepartementet og Riksantikvaren, forberede fredninger og dispensasjonssøknader og å gi uttalelser til kommunene i byggesaker, rådgivning og registreringer, skjøtsel og formidling. Når det gjelder samiske kulturminner, så er forvaltningen av disse lagt til Sametingets kulturminneforvaltning, som for Nordland har kontor i Tysfjord og på Snåsa. Samtidig har landbrukssektoren et selvstendig ansvar for å bidra til å ivareta kulturminnene i jordbrukslandskapet. Utfordringer i Nordland: Bidra til å nå målene for den nasjonale kulturminnepolitikken Bidra til at kulturminnene og skjøtselen av disse utgjør en ressurs for foretakene Tilgjengelighet og friluftslivsverdier Jordbrukets kulturlandskap innbyr til opplevelser og helsebringende friluftsliv, både for fastboende og besøkende. Samtidig er disse områdene også ofte utgangspunktet for veier og stier som fører til utmarka. Mulighetene for opplevelser og ferdsel i kulturlandskapet og utmarka kan også støtte opp under etableringer innen reiseliv. 28

102 Utfordringer i Nordland: Foretakene har behov for at ferdselen kanaliseres slik at den ikke fører til ulemper eller skader for gårdsdrifta og for naturen. Allmennheten må sikres mulighet for ferdsel i kulturlandskapet og i utmarka Avrenning til vassdrag og kyst Vannforskriften Forskrift om rammer for vannforvaltningen ble fastsatt i 2006 som en gjennomføring av EUs rammedirektiv for vann, som kom i Hovedformålet med direktivet og forskriften er å beskytte, og om nødvendig forbedre, tilstanden i ferskvann, grunnvann og kystnære områder. Vannforskriften gir rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Regionalt er det Nordland fylkeskommune som har det overordna prosessansvaret for arbeidet med å følge opp vannforskriften, mens Fylkesmannen har fagansvaret. Status for arbeidet nasjonalt og regionalt framkommer på nettsida Vannportalen. Spredning av husdyrgjødsel Gjødselhåndteringen på gårdene reguleres av Forskrift om gjødselplanlegging og Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. I tillegg gjelder Forskrift om miljøplan med tilhørende retningslinjer i rundskriv 34/07 fra Statens landbruksforvaltning. Husdyrgjødsel kan bare spres på godkjent spredeareal, dvs. på fulldyrka og overflatedyrka mark. Regelmessig spredning av husdyrgjødsel på gammel kulturmark kan endre vegetasjonen og redusere/ endre det biologiske mangfoldet. Areal som lyngmark, hagemark, beitebakker, raviner, slåttemark, urterik slåtteng, myr, våtmark, strandeng m.fl. bør derfor normalt ikke godkjennes som spredeareal. Spredearealet må være stort nok i forhold til gjødselmengden. Alle landbruksforetak med husdyr skal ha en plan for bruk av husdyrgjødsla. Planen er et viktig redskap, fordi den er laget spesielt for det enkelte foretak på grunnlag av jordprøver tatt på foretaket. Spredetidspunktet er av stor betydning for virkningen av husdyrgjødsla. Gjødsla skal spres i vekstsesongen og fortrinnsvis om våren. Da oppnås både den beste gjødslingseffekten og den beste miljøeffekten. Når foretak skaffer seg flere husdyr medfører dette økt mengde husdyrgjødsel. Hvis gjødsel ikke transporteres til de arealene som ligger lengst fra driftssenteret, kan dette kan igjen føre til økt konsentrasjon av husdyrgjødsel på mindre arealer og dermed større fare for tap av næringsstoffer til luft og vann. Det er viktig med god kapasitet på gjødsellagrene, slik at gjødsla kan oppbevares og siden spres når det er mest gunstig for å oppnå god vekst og lite tap av næringsstoffer. Kommunene kan ikke på generelt grunnlag gi dispensasjon til å spre gjødsel i perioden 1. september 1. november. Flere kommuner har imidlertid vedtatt lokale forskrifter om spredning fram til 15. september. Utfordringer i Nordland: Sikre god lagringskapasitet av husdyrgjødsel Vurdere å etablere mellomlager nær spredeareal som ligger langt unna driftssenteret Gjennomføre fysiske tiltak som hindrer avrenning 29 Regionalt miljøprogram Nordland

103 Etablere og vedlikeholde fangdammer Stimulere til spredning av husdyrgjødsel før 15. august For lite kunnskap om nye spredemetoder for nedmolding og injisering Mindre bruk av husdyrgjødsel i områder hvor vannkvaliteten er dårlig Punktutslipp fra gjødsellager, rundballer og siloer Husdyrgjødsla er en ressurs som må lagres forsvarlig. Kapasitetsproblemer for lagring av husdyrgjødsel, utette lager og feil bruk kan føre til uønsket avrenning og tap av næringsstoffer. Lagring av rundballer reguleres av Forskrift om gjødselvarer mv av organisk opphav. Rundballene skal lagres slik at pressafta ikke medfører forurensing av grunnvann, vassdrag og sjø. Rundballene lagres gjerne i nærheten av driftsbygninger, gårdsveier og andre veier. Bare få steder har lagringsplassen oppsamlingsanlegg for pressafta. Der rundballene lagres i forsvarlig avstand til bekker, elver og vassdrag og der jorda er selvdrenerende, er faren for forurensning liten. Silopressaft skal samles opp, lagres og disponeres slik at den ikke medfører fare for forurensing. Utfordringer i Nordland: Utbedre lekkasjer fra gjødsellager og siloer. Plassere rundballer slik at avrenning til vann unngås. Jord- og plantekultur Nordland er et grovfôrfylke. Økt bruk av gårdens naturgitte ressurser kan være både miljøvennlig og økonomisk lønnsomt. Dette kan innebære å tilpasse produksjonen til naturgrunnlaget, og øke bruken av beite og eget grovfôr framfor innkjøp av kraftfôr. Samtidig er det viktig å redusere tap ressurser i forbindelse med gjødsling og erosjon. Med god jord- og plantekultur oppnår en god utnyttelse av tilført gjødsel, mindre ugras og bedre avlinger. God jord- og plantekultur sikrer god utnyttelse av næringsstoffene, og hindrer at jord og gjødsel kommer på avveier og forurenser vann og vassdrag. Klimaendringene, som for oss vil gi et varmere, våtere og villere klima, aktualiserer nødvendigheten av dette ytterligere. Det er derfor viktig med god kompetanse innen hydroteknikk, både på alle nivå. Slik kompetanse kan bla. omfatte dreneringstiltak med grøfter, kanaler, rørledninger og kummer, samt bygging av fangdammer og senking av grunnvannsstanden. Utfordringer i Nordland: Sikre lokal og regional kompetanse innen hydroteknikk/drenering Legge føringer for prioritering av søknader om tilskudd til vedlikehold dreneringssystemer Erosjon Jorderosjon er et av verdens største miljøproblemer. Det fører til tap av dyrka og dyrkbar jord, og betyr et enormt årlig avlingstap. Klima, jordas sammensetning, terrengets arrondering og hvordan jorda blir brukt er avgjørende faktorer for erosjon. Areal med plantedekke er mest egnet til å holde på jorda i under kraftig regn og flom. Vindens krefter virker på jordpartiklene på liknende måte som kreftene i vann. Betingelser for vinderosjonen 30

104 er løs og tørr jord, jevn overflate, at jordet er relativt langt i vindens retning, manglende eller svakt utviklet plantedekke, og vind som er sterk nok til å flytte jordpartikler. I Norge og i Nordland er vi likevel ikke utsatt for så intens erosjon som mange andre steder i verden. Vi har imidlertid mye areal tilrettelagt for maskinell drift ved bakkeplanering, lukking av bekker og fjerning av kantvegetasjon. Dette har ført til raskere avrenning og mindre oppbremsing av overflatevann, noe som øker faren for jorderosjon. De framtidige klimaendringene, som for oss vil gi et våtere og «villere» klima, gjøre at problemer knytta til erosjon vil kunne øke. Utfordringer i Nordland: høstpløying som legger jorda åpen for erosjon ustabile grøftekanter, elvebredder og skråninger manglende fangvekster og leplantinger manglende plantedekke manglende vedlikehold av dreneringssystemer økt erosjon som følge av klimaendringene Plantevernmidler Plantevernmidler er kjemiske stoffer eller preparater som verner mot eller bekjemper skadegjørere på levende planter, såvarer eller tømmer. Skadegjørere kan for eksempel være ugress, insekter, sopp, bakterier eller virus. Samtidig kan kjemiske plantevernmidler kan ha uønskede effekter på helse og miljø. Både for den som gjennomfører sprøytingen, for planter, insekter som sprøytingen ikke er rettet mot, for pattedyr og ved at rester av sprøytemidler forurenser i matvarer, jord, grunnvann og vassdrag. Verden opplever nå en dramatisk reduksjon av bestandene av bier og humler. Disse har en viktig økosystemfunksjon som bestøvere av frukt og bær. I følge Artsdatabanken er mellom % av maten vi spiser bestøvet av bier og humler. Færre bier har ført til reduserte avlinger i flere land. Årsakene er trolig sammensatte, og kan bl.a. har sammenheng med utbygging av leveområder, at omlegging av landbruket har ført til færre blomsterenger og til gjengroing. Nyere forskning tyder imidlertid på bruken av visse typer sprøytemidler kan være hovedårsaken. I følge Statistisk sentralbyrå er det totale forbruket av plantevernmidler i jordbruket økt fra 2008 til 2011, men det er fortsatt brukt mindre enn i 2003 og Til sammen ble 35 prosent av det konvensjonelt drevne jordbruksarealet behandlet med kjemiske plantevernmidler i 2011, men det er stor forskjell på åker og eng. Av i alt 6,2 millioner dekar eng og beite ble bare 6 prosent sprøytet, mot 94 prosent av 3,1 millioner dekar åpen åker. Helse om miljørisikoen har blitt redusert de siste 10 årene, bl.a. gjennom en dreining av plantevernmiddelbruken til mindre risikofylte preparater. Landbruksmeldingen (St. meld /2012) viser til Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler ( ): Handlingsplanen for har en todelt målsetting. Norsk landbruk skal bli mindre avhengig av kjemiske plantevernmidler, og helseog miljørisikoen ved bruk av plantevernmidler skal ytterligere reduseres. Målet om mindre avhengighet skal bl.a. nås gjennom økt bruk av integrert plantevern. Integrert plantevern går ut på å kombinere flere ulike tiltak og metoder for å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler. Kjemiske plantevernmidler brukes i kombinasjon med andre 31 Regionalt miljøprogram Nordland

105 planteverntiltak som for eksempel biologisk bekjempelse, fysiske bekjempelsesmetoder, sortsvalg, bruk av vekstskifte, m.v. Innen 2014 skal minst 70 pst. av brukerne av plantevernmidler i jordbruket ha gode kunnskaper om integrert plantevern, mens minst 50 pst. skal benytte integrert plantevern. Med hjemmel i Matloven (2003) setter Forskrift om plantevernmidler (2004) krav om autorisasjon ved yrkesmessig bruk av plantevernmidler og godkjenning av åkersprøyter. Dette har ført til sikrere håndtering av plantevernmidler. myndighet til å utstede autorisasjon etter forskrift fastsatt av Mattilsynet. Mattilsynet har også ansvaret for å overvåke nivået av plantevernmiddelrester i mat i Norge. I RMP for ble det nevnt at problemer med forurensing som følge av plantevernmiddelbruk i Nordland ikke er kartlagt. Det har fortsatt ikke skjedd. Selv om Nordland i hovedsak er et grovfôrfylke, og dermed en relativt mindre forbruker av kjemiske plantevernmidler, er det viktig at også vi har et fokus på dette området. Klimaendringene kan kan også føre til større problemer med skadegjører enn det vi har i dag. Utfordringer i Nordland: Følge opp arbeidet med autorisasjon Bedre kunnskap om forurensing som følge av plantevernmiddelbruk Informasjon til foretakene Utslipp til luft Utfordringene for jordbruket i forhold til klimaendringene handler både om å redusere egne utslipp av klimagasser, samt å forberede seg på de endringene som uansett vil komme. Bioforsk sin rapport 9/2008 omtaler Klimagasser fra landbruket og gir forslag til mål, tiltak og virkemidler. I følge rapporten er det i prinsippet to måter å redusere utslippet av klimagasser fra matproduksjonen: 1) Endring av kostholdet til en høyere andel matvarer med låg klimabelastning 2) Reduksjon av klimagassproduksjonen i de ulike husdyrproduksjonene inkl. forproduksjon, bruk og lagring av husdyrgjødsla. Videre peker rapporten på lystgass1) og metan som de dominerende klimagassene fra husdyrbruket. Bioforsk sin rapport 7(38)/2012 Grøftetilstanden i jordbruket slår fast følgende: Kilder til utslipp av klimagasser fra landbruket er i all hovedsak metan fra drøvtyggere og husdyrgjødsel, karbondioksid fra myr og åkerdyrking og lystgass 1) fra jord og gjødsling. Typisk for dårlig drenert jord er store utslipp av lystgass etter gjødsling på grunn av denitrifikasjon 2). Utslipp av lystgass har alvorlige konsekvenser for global oppvarming, og effekten av lystgass er omtrent 300 ganger sterkere enn C0 2. Merknader: 1) Lysgass: En fargeløs gass med den kjemiske betegnelsen N 2O. 2) Denitrifikasjon: Biologisk nedbrytningsprosess, som især foregår i jordbunnen ved hjelp av spesielle bakterier (Pseudomonas-arter). Ved denitrifikasjon frigjøres nitrogen til atmosfæren som gass. Det meste av gassen er molekylært nitrogen, N 2, men også nitrogenoksider, N 2O og NO, og ammoniakk, NH 3, dannes. Denitrifikasjon fører derfor til et betydelig nitrogentap fra jordbunnen. Utgangspunktet for denitrifikasjon er nitrat, NO 3. 32

106 Rapporten slår også fast at jord med dårlig drenering gir reduksjon i avlingsmengde og kvalitet og tap av næringsstoffer. Karbonlageret i myr er avhengig av høyt vanninnhold, og er derfor sårbart mot alle inngrep som fører til senking av grunnvannsnivået. Ved nydyrking av myr og drenering av myrjord slipper luft til, nedbrytingen øker og mer C0 2 og lystgass frigjøres. Dette er nærmere omtalt i Bioforsk sin rapport 162/2010 C0 2 -opptak i jord og vegetasjon i Norge. For å unngå økte utslipp av klimagasser ble det i 2010 foreslått en endring i Forskrift om nydyrking som innebærer sterke restriksjoner mot dyrking av myr. Forslaget er imidlertid så langt ikke vedtatt. Langs kysten, og ikke minst i Lofoten og Vesterålen, er jordbruket ofte avhengig av å dyrke myr hvis arealet skal økes. Disponeringen av myr til jordbruksformål bør også sees i sammenheng med samfunnets øvrige bruk av myr. Det er heller ikke usannsynlig at bruk av myrjord til byggegrunn og jordforbedringsmiddel gir raskere nedbryting og større klimaeffekt enn hvis myra tas i bruk til grovfôrdyrking. Nedlagte jordbruksareal på myrjord fortsetter å lekke C0 2 etter at drifta har opphørt. I Bioforsk jobbes det derfor med å se på hvilken miljøeffekt det vil ha å tette drenerings-systemene, slik at den nedlagte myrjorda igjen settes under vann. I landbruksmeldinga legges det vekt på at landbruket er en del av løsningen på klimautfordringene gjennom produksjon av fornybar energi og ved at sektoren bidrar til lagring av karbon. Regjeringen vil legge til rette for styrket oppbygging av skogressursene og andre tiltak som også kan øke karbonopptaket på norske landarealer innen miljømessig akseptable rammer (kapittel 1.6.4). I det samme kapitlet vises det også til at all matproduksjon fører til utslipp av klimagasser. Verdens matproduksjon må økes betydelig i årene som kommer, samtidig som de totale klimagassutslippene må reduseres: Sektorens klimagassreduksjoner må primært skje ved reduserte utslipp per produsert enhet og ved endret sammensetning av forbruk. Hvis dette skal omsettes til handling, betyr det at forbruket i større grad må dreies vekk fra kjøtt og over på plantekost. Kjøtt må primært produseres der forholdene ikke ligger til rette for å produsere korn og grønnsaker, og kjøttproduksjoner som utnytter lokale ressurser som lokalt produsert grovfôr og utmarksbeiter må prioriteres foran produksjoner som er basert på importert kraftfôr. God agronomi som sikrer en økt produksjon med lave klimautslipp må også prioriteres. Videre må en redusere jordbrukets bruk av fossilt brensel, både i forbindelse med produksjonen på gården, og i forbindelse med transport av fôr, gjødsel og gårdens produkter. Et varmere klima vil for oss i nord kunne medføre lengre sesong og bedre vekstbetingelser for jordbruket. Men samtidig kan vi forvente et våtere og villere vær, noe som kan gi økte utfordringer i forhold til erosjon og avrenning av næringsstoffer. Endra klima vil også kunne gi behov for endringer i sortsutvalget, utvikling av nye sorter, samt nye utfordringer knyttet til innvandring av fremmede skadegjører i form av planter, insekter, fugler og dyr. Utfordringer i Nordland: Behov for økt kunnskap om hva som gir god agronomi og reduserte klimautslipp Håndtere husdyrgjødsla slik at klimautslippene blir minst mulige Satse på kjøttproduksjon som utnytter lokale utmarksbeiter og lokalt dyrket grovfôr Sikre at vi har et sortsutvalg som er tilpasset klimaendringene Avklare hvilke prioriteringer som skal gjøres i forhold til nydyrking av myr, drenering av myr, samt myrjord som er ute av bruk 33 Regionalt miljøprogram Nordland

107 3.1.9 Økologisk jordbruk I 2005 vedtok International Federation of Organic Agriculture Movements (IFOAM) en definisjon av økologisk landbruk som i norsk oversettelse er slik: Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne jordsmonn, bærekraftige økosystemer og folks helse. Dette systemet bygger på økologiske prosesser, biologisk mangfold og kretsløp tilpasset lokale forhold, istedenfor å være avhengig av innsatsfaktorer med uheldig effekt. Økologisk landbruk kombinerer tradisjon, innovasjon og vitenskap til gagn for vårt felles miljø og fremmer rettferdighet og god livskvalitet for alle. Debio, Oikos, Biologisk-dynamisk forening og Bioforsk Økologisk har gitt sin tilslutning til denne definisjonen. I Nordland var 5,7 % av jordbruksarealet i 2011 lagt om til økologisk drift. På 98 % av dette arealet ble det produsert grovfôr og 151 gårdsbruk var lagt om helt eller delvis til økologisk produksjon. Sau utgjør den største økologiske produksjonen, etterfulgt av ammeku og melkeku. Av det samla antallet husdyr i fylket var 4,2 % av vinterfôra sau og lam, 4,9 % av ammekyrne og 1,1 % av melkekyrne økologiske. (Kilde: Statens landbruksforvaltning og Debio. Regjeringen har i Soria-Moria-erklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i 2020 skal være økologisk. Fylkesmannen i Nordland har for perioden vedtatt en egen strategisk plan for økologisk landbruk i Nordland, kalt Økomat så klart! Planen, som ble rullert i 2012, har følgende resultatmål: Nordland skal være et foregangsfylke for økologisk melkeproduksjon på ku under arktiske forhold. Økologisk grovfôrproduksjon skal danne grunnlag for økt produksjon av økologisk kjøtt i Nordland. Nordland skal bli kjent for å kunne tilby fullstendige økologiske måltider basert på lokale råvarer. Fylkesmannen i Nordland skal gå foran for økt bruk av økologisk mat i offentlige virksomheter. Tiltakene i planen er lagt under følgende strategier: 1. Mobilisering 2. Kompetanse 3. Møteplasser/nettverk 4. Marked 5. Rammebetingelser Utfordringer i Nordland: Motivere og informere konvensjonelle produsenter til legge om til økologisk drift Økologisk drevne gårder som går tilbake til konvensjonell drift, eller legger ned drifta Spredt produksjon Markedsadgangen Regelverk og ustabile politiske rammebetingelser Forbrukernes oppfatning av økologisk produksjon kontra konvensjonell produksjon 34

108 Energibruken i jordbruket God styring med energibruken er viktig både av hensyn til miljøet og foretaket sin økonomi. For landbruket er potensialet stort når det gjelder å utnytte tilgjengelig råstoff til bioenergi, både til eget bruk og til andre fyringsanlegg. Samtidig ligger det muligheter for å spare energi ved å satse på eget grovfôr og økt beitebruk framfor innkjøpt grovfôr og kraftfôr. Det er en utfordring å finne høstesystemer og driftsmåter som er energisparende. Mer transport av gjødsel, og avlinger over større strekninger kan bli et økende problem ut fra bruk av fossilt brensel, og av hensyn til klimaet og andre miljøforhold. Transporten er også tidkrevende, gir økte driftskostnader og økt behov for investeringer i større traktorer og utstyr. I tillegg er krysskjøring et økende problem på grunn av urasjonell teigblanding, og fordi leid og kjøpt tilleggsjord ligger langt unna hovedbruket. Dette vil i framtida aktualisere behovet for bedre arrondering av eiendommene, samt omfordeling av eid og leid jord slik at høstingen kan effektiviseres og kjøreavstandene reduseres. Utfordringer i Nordland: Dreie energibruken fra ikke-fornybar til fornybar Stimulere til økt bruk av gårdens fôrressurser framfor tilført/importert fôr Fremme en eiendomsstruktur og disponering av leiejord som gir redusert transport av grovfôr og gjødsel Rovvilt og beitebruk Relativt store bestander av rovvilt utgjør et problem for beitebruken i deler av fylket. I Nordland dreier dette seg i hovedsak om jerv og gaupe, men også bjørn og kongeørn kan lokalt utgjøre et problem. Beitebruken i utmarka og i den nære beitemarka, hvor det biologiske mangfoldet ofte er størst, må sees i sammenheng. Den nære beitemarka brukes vår og høst, mens utmarksbeitene utnyttes på sommeren. Hvis tapene i utmarka blir for store, kan dette føre til redusert eller opphør i drift. Mattilsynet kan også av hensyn til dyrevelferd pålegge beitenekt. Opphør av beiting vil føre til gjengroing av kulturlandskapet og tap av biologisk mangfold. Derfor må bestandsmålene for rovvilt også sees i sammenheng med at beitedyr er avgjørende for å ivareta de biologiske verdiene i kulturlandskapet. Utfordringer i Nordland: Synliggjøre at et høyt konfliktnivå mellom beitebruk og rovdyr også kan få negative konsekvenser for muligheten til fortsatt å ivareta verdiene i kulturlandskapet Reindrift og jordbruk I deler av fylket er rein som beiter på innmark et problem for landbruksforetakene. Beitinga medfører både redusert avling, tråkk-skader og økt konfliktnivå mellom jordbruket og reindriftsnæringa. Innovasjon Norge kan gi tilskudd til å etablere gjerder som hindrer rein i å komme inn på innmark. 35 Regionalt miljøprogram Nordland

109 Reindriftsforvaltningen peker i sitt innspill til arbeidet med rulleringen av RMP at nydyrking og eventuell inngjerding av disse arealene kan føre til problemer for reindrifta. Gjerder i utmarka må ikke settes opp slik at de stenger reinen ute fra lovlig beiteareal. Hvis det settes opp permanente gjerder til storfebeite for deler av året, må det lages åpninger i gjerdet når reinen beiter i området. Plassering av slike gjerder må skje i samråd med reindrifta. Forfalne gjerder kan utgjøre fare for rein og andre dyr. Det samme gjelder strømgjerder som legges ned på bakken nå de ikke er i bruk. Utfordringer i Nordland: Avklare, finansiere og iverksette tiltak som hindre at rein skader innmark Beitedyr på avveier Beitebruken kan med gjerder styres effektivt dit det er ønskelig av hensyn til beiteressurser og kulturlandskap, og for å unngå fare for dyr og ulemper for andre. I følge Grannegjerdelova har naboer felles gjerdeplikt når begge har nytte av gjerdet. Hvis en av grunneierne ikke har nytte av gjerdet eller ulempene ved gjerdet overstiger nytten, har han ikke plikt til å delta i gjerdeholdet. Utmarkseier har ikke plikt til å delta i gjerdehold mot hytteeiendommer. Loven gjelder ikke for gjerder mot offentlig vei og mot jernbane. Gjerdehold mellom innmark og utmark reguleres som oftest av utskiftedokumentene for den enkelte gård, men denne plikten forsømmes av stadig flere. Færre landbruksforetak, omdisponering av landbrukseiendommer til fritidseiendommer, og bygging av bolig- og fritidseiendommer i tradisjonelle beiteområder, gjør at gjerdeholdet blir en stadig større utfordring for de gjenværende landbruksforetakene. Tilgangen på beiter og ønsket om beiting kan være stort, men for foretakene kan gjerdeholdet bli uoverstigelig både når det gjelder tidsbruk og kostnader. Gjerdehold ved offentlig vei reguleres av Veglova og Forskrift om gjerde ved offentlig veg. Hvis veimyndighetene finner at det bør være gjerde mot offentlig vei av hensyn til veien og ferdselen på veien, blir gjerdet satt opp og vedlikeholdt av veimyndighetene. Når gjerde må regnes som nødvendig for å holde beitedyr bort fra vei, kan eier eller bruker av beitet kreve vederlag etter skjønn for utgiftene til å sette opp og vedlikeholde gjerdet. Hvert år blir husdyr kjørt i hjel av toget som følge av dårlig vedlikeholdte gjerder. Jernbaneverket har imidlertid ingen generell plikt verken i Grannegjerdelova eller Jernbaneloven. For flere strekninger kan jernbanen ved byggingen ha påtatt seg gjerdeplikt, slik at det må foretas en konkret vurdering fra tilfelle til tilfelle. I de alminnelige skjønnsforutsetningene som ble brukt fra 1928 heter det «Jernbanen gjerder for linjen». Etter oppdrag fra Samferdselsdepartementet har Jernbaneverket lagt fram Handlingsplan mot dyrepåkjørsler med tog ( ). Utfordringer i Nordland: Gjerder som forfaller gjør beitebruken vanskeligere og er til skade for husdyr og vilt. Mer arbeid for de igjenværende foretakene når det gjelder vedlikehold av gjerder som kan styre beiting, og reduserer konflikter i forhold til naboer. Sau som oppholder seg i veibanen og i tunnelåpninger Uklare ansvarsforhold knyttet til gjerding langs jernbanen. 36

110 Fremmede arter Artsdatabanken gir en oversikt over fremmede arter i Norge. Noen av disse utgjør en trussel mot naturmangfoldet, eller kan virke negativt inn på næringer og samfunnets bruk av naturen. I 2011/2012 foretok Artsdatabanken den andre risikovurderingen av fremmede arter i norsk natur. I alt 1314 fremmede arter ble vurdert, og resultatet ble lagt fram i publikasjonen Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Etter at den første svartelista ble publisert i 2007 har myndigheten hatt et økt fokus på fremmede arter. Problematikken er omtalt i flere sentrale prosesser, da spesielt i Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter, som kom ut i mai 2007 (Miljøverndepartementet, mfl. 2007) og i naturmangfoldloven som ble gjort gjeldende fra 1. juni Når det gjelder skogbruket setter strategien fokus på bruken av utenlandske treslag, samt utfordringer knyttet til innførsel av tømmer og trevirke som samtidig gir risiko for spredning av fremmede arter. I følge strategien er det i ca. 10 % av skogreisningsarealet i Nordland og Troms brukt utenlandske treslag. Uønsket frøspredning er en aktuell problemstilling både i forhold til kystlynghei som utvalgt naturtype, og andre verdifulle områder i jordbrukets kulturlandskap. Forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål omfatter utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål, herunder produksjon av juletrær og pyntegrønt. Alle som ønsker å plante ut utenlandske treslag til skogbruksformål må nå søke om det. Søknadene vurderes fra sak til sak, og eventuelle uheldige konsekvenser for naturmangfoldet vil vektlegges. Dersom utsetting vil ha vesentlige negative konsekvenser for naturmangfoldet, kan det ikke gis tillatelse. Ansvaret for søknadsbehandlingen er lagt til miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen, og skjer i samarbeid med landbruksavdelinga. I forbindelse med jordbruk og hagebruk setter strategien fokus på at økt internasjonal aktivitet som handel og reiser bidrar til økt press på plantehelsesituasjonen. Mattilsynet fører tilsyn med planter, plantedeler og andre smittebærende emner som importeres, produseres og/eller omsettes i Norge. I henhold til plantehelseforskriften er visse planter, plantedeler, organismer, jord, planteskadegjørere m.m. forbudt å innføre i Norge. Mattilsynet kan likevel etter søknad og på visse vilkår gi tillatelse til slik innførsel til forsknings- eller foredlingsformål. Av fremmede problemarter i kulturlandskapet i Nordland kan vi nevne brunskogsnegl (også kalt iberiaskogsnegl), mink, kanadagås, lupiner, tromsøpalme, kjempespringfrø og etter hvert også kjempebjørnekjeks og mårhund. Direktoratet for naturforvaltning arbeider med en ny forskrift om innførsel og utsetting av fremmede organismer. Utfordringer i Nordland: Hindre spredning av uønskede fremmede arter i kulturlandskapet 37 Regionalt miljøprogram Nordland

111 Avfallshåndtering De nasjonale prinsipper og strategier for avfallsbehandlingen går fram av st. meld. nr. 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Det er et mål at skadene fra avfall på mennesker og naturmiljø blir så små som mulig. Videre settes det fokus på at økningen av avfallsmengden skal være mindre enn den økonomiske veksten. Mengden gjenvunnet avfall skal øke til 80 %, og praktisk talt alt farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om. I løpet av 2012/2013 vil regjeringen legge fram en ny stortingsmelding om avfallspolitikken. Avfallshåndteringen reguleres av Forurensingsloven og Avfallsforskriften. For landbruksforetakene gjelder også Forskrift om miljøplan med tilhørende retningslinjer i rundskriv 34/07 fra Statens landbruksforvaltning Jordbruket genererer flere typer avfall, deriblant plast, fôrrester, gummidekk og farlig avfall som rester av plantevernmiddel og spillolje. Det er kommunene, interkommunale selskap og private aktører som organiserer innsamlingen av avfallet. Avfallshåndtering skal inngå som et element i miljøplanen som skal utarbeides på hvert enkelt landbruksforetak. På tross av dette er det likevel nokså varierende praksis for handtering av avfall rundt på de enkelte landbruksforetak i Nordland. Forsøpling og åpen brenning av avfall er et stort problem som det har vist seg vanskelig å håndtere for mange kommuner. Noen steder samler det seg også opp lagre av utrangert utstyr o.l. på foretaket, og det etableres ulovlige avfallsfyllinger. All åpen brenning er i utgangspunktet forbudt. Kommunen kan ved forskrift tillate bålbrenning, halmbrenning i jordbruket o.l., men det er uansett ikke tillatt å brenne produksjonsavfall eller annet avfall. Dette gjelder også avfallstyper som f.eks. landbruksplast, som det finnes etablerte returordninger for. I store deler av fylket er det nå etablert gode ordninger for mottak av avfall. Utfordringene er størst der det er lang vei til nærmeste mottak og hvor kommunen eller det interkommunale avfallsselskapet ikke kjører rundt for å hente inn landbruksplast. Utfordringer i Nordland: Sette fokus på håndteringen av rundballer som er uegnet som fôr Motivere foretakene til å prioritere at det ser ryddig ut på gården Hindre ulovlige avfallsfyllinger og brenning 3.2 Faktorer som påvirker jordbrukets mulighet til å løse miljøutfordringene Et aktivt jordbruk er den viktigste forutsetningen for at vi i framtida skal kunne ivareta verdiene i kulturlandskapet. Samtidig er det mange faktorer som avgjør jordbruket sin evne og mulighet til både å øke matproduksjonen, ivareta verdiene i kulturlandskapet, imøtekomme nye miljøkrav, være nytenkende, og forholde seg til de nye klimautfordringene Strukturendringer Utviklingen har til nå gått i retning av at stadig færre sysselsatte i jordbruket og større foretak. Selv om arealet som holdes i hevd i dag er omtrent like stort som for 40 år siden, utnyttes 38

112 ressursene i følge Skog og landskap sin rapport 06/2010 med stadig lavere intensitet. Fortsatt bruksnedlegging, større andel leid jord og flere foretak uten beitedyr vil i åra framover gi store utfordringer i forhold til å ivareta verdiene i kulturlandskapet Lønnsomhet og rammebetingelser i og utenfor landbruket Den framtidige lønnsomhetsutviklingen i jordbruket vil påvirke den videre utviklingen i kulturlandskapet. Ikke minst hvis lønnsomheten i det beitebaserte husdyrholdet blir dårligere. Rekrutteringen til jordbruket er i dag en utfordring. Vi har liten arbeidsledighet, og ungdom får ofte inntrykk av at jordbruket kommer dårlig ut både når det gjelder lønn og fritid Ressursgrunnlaget Hvis kulturlandskapet skal ivaretas og vi skal nå regjeringas mål om 20 % økning av matproduksjonen, må jordressursene fortsatt være tilgjengelige for næringa. Stikkord er den framtidige forvaltningen av matjorda, håndhevingen av driveplikten, og at utmarka uten store driftsmessige ulemper er tilgjengelig for beitedyr Samarbeid Veien til gode resultater i jordbruket sitt arbeidet for miljøet, blir lettere av en felles problemforståelse og brei oppslutning om tiltakene. Dette omfatter både foretakene, organisasjonene, rådgivingstjenesten, utdanningsinstitusjonene, forskningen og forvaltningen lokalt og regionalt. Samtidig er det viktig med støtte i befolkningen, og at de riktige politiske beslutningene fattes Evne til nyskaping Jordbruket har gjort og gjør fortsatt mye for å ivareta hensynet til miljøet. Sammenliknet med en del andre land, opplever forbrukerne norsk matproduksjon som miljøvennlig. Dette har bidratt til at norske jordbruksprodukter jevnt over har et godt omdømme hos forbrukerne. Jordbruket må som andre næringer tilpasse seg en verden som er i stadig endring. Samfunnet forventer rein mat av høy kvalitet og små negative miljøpåvirkninger. Samtidig vil vi ha produksjon av miljøgoder som biologisk mangfold, kulturlandskap, tilgjengelighet osv. I en slik situasjon er det viktig at alle som er involvert i næringa evner å se og gripe mulighetene for produksjon av mat, kulturlandlandskap og andre varer og tjenester. 3.3 Nasjonale føringer Regjeringens landbrukspolitikk framkommer som tidligere nevnt i st. meld. nr. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken velkommen til bords, miljøpolitikken er forankret i st. meld. nr. 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand og forvaltningen av kulturminnene i st. meld. 16 ( ) Leve med kulturminner. I 2008 kom også Landbruks- og matdepartementets miljøstrategi Regionalt miljøprogram Nordland

113 Landbruksmeldinga legger følgende føringer for arbeidet med Nasjonalt miljøprogram og de regionale miljøprogrammene: Beskytte arealressursene Produksjon av miljøgoder Sikre naturmangfold Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Redusere forurensingen fra jordbruket Jordbruksoppgjøret i 2013 supplerte disse føringene med: Videreføre arbeidet med økt målretting av midlene til tiltak som gir mest miljønytte Oppdatere miljøutfordringer og prioriteringer Sikre god fordeling mellom tiltak med årlig skjøtsel over RMP og midlene til investeringer i SMIL Nasjonalt miljøprogram 2012 inneholder nasjonale prioriteringer og virkemidler for jordbrukets miljøinnsats. Programmet inneholder i hovedsak rammer for innholdet i de regionale miljøprogrammene, mål og rammer for miljøtilskudd i perioden , samt noen føringer for forvaltningen av SMIL-midlene. Den største endringen fra det forrige nasjonale miljøprogrammet er innføringen av en nasjonal RMP-meny. Det vil si et sett med ordninger for miljøtilskudd som de regionale miljøprogrammene må velge sine ordninger innenfor. 3.4 Miljøvirkemidler som er retta mot jordbruket Flere av tilskuddsordningene som er rettet mot foretakene i jordbruket skal både stimulere til produksjon, bidra til å ivareta av areal og landskap, og fremme miljøinnsats og utvikling Produksjonstilskudd Dette er en rettighetsbasert tilskuddsordning som forvaltes av SLF. Det gis et areal- og kulturlandskapstilskudd (AK-tilskuddet), tilskudd til dyr på beite (generelt beitetilskudd og utmarksbeitetilskudd) og tilskudd til bevaring av storfe Tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk landbruk Ordningen er søknadsbasert og forvaltes av SLF med utgangspunkt i regjeringens mål om at 15 % av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i Midlene kan blant annet brukes til markedsprosjekter, veiledningsprosjekter, helkjedeprosjekter og nasjonale pilotprosjekter. For både 2012 og 2013 er det avsatt 44 millioner kroner Midler i Klima- og miljøprogrammet Dette omfatter søknadsbasert ordninger fordelt på sentrale og fylkesvise midler. Den tidligere tilskuddsordningen Midler til informasjons- og utviklingstiltak («Informasjonsmidlene») inngår fra 2013 i «Klima- og miljømidlene». 40

114 De fylkesvise midlene forvaltes av Fylkesmannen, og i 2012 var rammen for informasjonsmidlene i Nordland kr Innføring av midlene over Klima- og miljøprogrammet medfører en viss økning av denne rammen fra Målgruppen for tiltakene skal i hovedsak være landbruksforetak. Midlene skal brukes til utredningsprosjekter og informasjonstiltak på miljøområdet, og bruken skal tilpasses utfordringene i jordbruket i Nordland. Tilskudd skal bidra til at informasjon om resultater og effekter av tiltak blir kjent av næringsutøverne og kan nyttes i praktisk jordbruk. Aktuelle søkere er bl.a. kommunene, landbruksrådgivingen, fag- og næringsorganisasjonene, kompetansebedrifter, utdannings-, utrednings- og forskningsmiljøer Miljøtilskudd («RMP-tilskudd») Tilskuddsordningen miljøtilskudd består av flere ordninger. I 2012 var den samla rammen for miljøtilskudd i Nordland 19,7 mill. kroner. Miljøtilskudd til foretak: Landbruksforetakene som mottar produksjonstilskudd kan i gjeldene ordning for miljøtilskudd søke på flere ulike ordninger. For disse settes det krav om miljøplan trinn 1, og for noen av ordningene også miljøplan trinn 2. Miljøtilskudd til beitelag: Godkjente beitelag kan søke om tilskudd for sau, geit og storfe som er minst 8 uker på beite i utmark. Tilskudd gis pr dyr som kommer tilbake fra utmarksbeite. Satsene for beitelag fastsettes sammen med satsene for de øvrige ordningene for miljøtilskudd. Tilskudd til tiltak for å tilrettelegge beitearealer for trekkende hvitkinngås og kortnebbgås: Ordning er søknadsbasert og skal gjøre det mulig for foretak å legge til rette for at trekkende hvitkinn- og kortnebbgås skal kunne beite uten å bli jaget. Tilskudd kan gis på bakgrunn av dokumenterte skader året før på fulldyrka og overflatedyrka arealer. Ordningen forvaltes av Fylkesmannen, og for 2012 var 1,7 mill. kroner av den totale rammen for miljøtilskudd i Nordland satt av til beiteareal for gås Tilskudd til investeringer i beitefelt Denne tilskuddsordningen er rettet mot godkjente beitelag. Tidligere lå den under SMIL, som investeringer som fremmer organisert beitebruk. I 2010 ble forvaltningen tatt ut av SMIL og overført til Fylkesmannen som tilskudd til investeringer i beitefelt 1). Aktuelle tiltak kan bl.a. være sperregjerder, ferister, bruer, gjeterhytter, sanke- og skilleanlegg. Det kan gis inntil 70 % tilskudd, selv om det normale er en lavere tilskuddsprosent. I 2012 var den samla rammen 1,05 mill. kroner. Merknad: 1) Ny forskrift er ventet i Ordningen kan bli døpt om til tilskudd til investeringer i beiteområder. Samtidig kan det bli åpnet for at også grunneierlag og radiobjellelag kan stå som søkere Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Formålet med SMIL er å fremme natur- og kulturminneverdier i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensingen fra jordbruket ut over det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Prosjekter og tiltak skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier. 41 Regionalt miljøprogram Nordland

115 Eier, eller den som er registrert i foretaksregisteret og som har inngått avtale med eier, kan søke. Ordningen forvaltes av kommunene etter egen forskrift. Fylkesmannen foretar fordelingen av SMIL-midlene mellom kommunene. I 2012 var den samla rammen i Nordland 6,4 mill. kroner. Det pågår et arbeid for å lage ny SMIL-forskrift, men det er så langt ikke avklart når den vil være ferdig Tilskudd til grøfting/drenering I jordbruksoppgjøret i 2012 ble det for 2013 satt av 100 mill. kr for tilskudd til grøfting. Av disse midlene er rammen for Nordland 4 mill. kr. Fordelingen mellom fylkene er gjort ut fra andel fulldyrka areal, hvor kornareal og grønnsaks-/ potetarealer tillegges dobbel vekt. Landbruks- og matdepartementet vil i løpet av 2013 komme med en egen forskrift som skal avklare vilkårene og forvaltningen av disse midlene Nasjonalt utvalgte kulturlandskap i jordbruket I mai 2009 valgte Landbruks- og matdepartementet sammen med Miljøverndepartementet ut 20 områder som fikk status som nasjonalt utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Viktige kriterier for utvelgelsen var at disse skulle omfatte kulturlandskap i jordbruket med både svært store biologiske verdier og kulturhistoriske verdier. Samtidig skulle det være realistisk å få til langsiktig drift, skjøtsel og vedlikehold. Områdene var videre valgt ut fra følgende kriterier: Helhetlige landskap, kontinuitet og tidsdybde, representativitet eller særpreg og formidlingsverdi. Området Engan/Ørnes-Kjelvik i Sørfold kommune var ett ev de første 20 utvalgte områdene. I 2010 ble ordningen utvidet med to nye områder, hvor Blomsøy/Hestøysund/Skålvær i Alstahaug var det ene. Røst var det tredje området som Fylkesmannen i Nordland nominerte i 2008, men har så langt ikke oppnådd status som nasjonalt utvalgt kulturlandskap. Status som utvalgt kulturlandskap innebærer årlige øremerka midler, som kan brukes til istandsetting og årlig skjøtsel av landskap og kulturminner, utredninger, planlegging, informasjon og tilrettelegging for ferdsel. I 2012 var den økonomiske rammen for Engan/Ørnes-Kjelvik kr , og kr til Blomsøy/Hestøysund/Skålvær. Fylkesmannen har ansvaret for forvaltningen av midlene, og gjennomfører dette i samråd med kommunene, landbruksforetakene og andre lokalt Verdensarv Vegaøyan ble i 2004 innskrevet på UNESCO s verdensarvlista. Verdensarvkomitéen begrunnet avgjørelsen slik: Vegaøyan viser hvordan generasjoner av fiskerbønder gjennom de siste 1500 år har opprettholdt en bærekraftig levemåte i et ugjestmildt øyrike nær polarsirkelen. Den nå unike ærfugldriften har vært en sentral næringsvei drevet av kvinner. Derfor er innskrivelsen også en hyllest til deres innsats. Fylkesmannen har siden 2008 forvaltet tilskuddsmidler over Landbrukets utviklingsfond (LUF) til beiting og slått i verdensarvområdet. Rammen for denne skjøtselen var kr i Disse midlene er øremerket landbruksforetakene, mens Stiftelsen Vegaøyan 42

116 Verdensarv disponerer midler til den øvrige skjøtselen. I tildelingsbrevet for 2012 slår SLF fast at det er et mål å stimulere til drift og utvikling i områdene slik at det levende kulturlandskapet blir ivaretatt for framtiden. Det er også viktig at midlene sees i sammenheng med øvrige midler som understøtter målene om et levende kulturlandskap i verdensarvområdene, herunder SMIL og RMP, for å oppnå best mulig effekt. Fra 2012 har også Vega verneområdestyre hatt midler til skjøtsel, og da primært innen for naturreservatene og landskapsvernområdene i verdensarvområdet. Fra de 6 kommunene Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan har det i flere år vært arbeidet for å få fremmet en søknad om å inkludere Lofoten på verdensarvlista. Planen har bl.a. vært å bygge søknaden opp rundt den tusenårige tradisjonen med produksjon og handel med tørrfisk. Opprinnelig var det planlagt å sende en søknad i 2009, men på grunn av uenighet mellom kommunene rundt spørsmålet om eventuell oljevirksomhet utenfor Lofoten, så har det så langt ikke blitt sendt noen søknad. Hvis Lofoten får status som verdensarv-område, kan det som for Vega også forventes egne midler til skjøtsel av kulturlandskapet. En slik status vil kunne gi nye muligheter for av skjøtsel av kulturlandskapet og utvikling av jordbruksrelatert næring Skjøtsel av utvalgte naturtyper Fylkesmannens miljøvernavdeling forvalter tilskuddsmidler fra Direktoratet for naturforvaltning til skjøtsel av slåttemark, slåttemyr og kystlynghei. Kystlynghei har så langt ikke fått formell status som utvalgt naturtype, men omfattes likevel inntil videre av ordningen. For slåttemarker og slåttemyrer er slått, restaurering og skjøtselsplaner aktuelle tiltak, mens det for kystlynghei kan gis tilskudd til beiting, lyngbrenning, rydding, gjerding og utvikling av skjøtselsplaner. Tilskuddsrammen for 2012 var 1,8 mill. kroner. Om lag halvparten av dette beløpet ble brukt til å utarbeide skjøtselsplaner Andre relevante tilskuddsordninger Norsk kulturminnefond Norsk kulturminnefond skal a) bidra til å styrke arbeidet med å bevare verneverdige og fredete kulturminner, b) bidra til at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer kan benyttes for framtidig opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping. Tilskudd fra kulturminnefondet kan f.eks. brukes sammen med SMIL-midler. Riksantikvaren Eiere av fredete bygninger og anlegg kan etter søknad få dekket helt eller delvis de antikvariske merutgifter ved rehabilitering. Søknaden til Riksantikvaren skal sendes via fylkeskommunen, eller Sametinget hvis det er snakk om samiske kulturminner. 43 Regionalt miljøprogram Nordland

117 3.5 Handlingsrommet lokalt og regionalt Kommunene Forvaltningen av SMIL-midlene er regulert av forskrift og rundskriv, og gjennom de lokale tiltaksplanene gis kommunen mulighet til å styre og prioritere bruken av midlene. Gjennom veiledning overfor foretakene, og aktiv bruk av lovverket har kommunen mulighet til å påvirke rammebetingelsene og utviklingen i landbruksnæringa. Kommunen som har utvalgte kulturlandskap i jordbruket, eller verdensarvområder, er også involvert i forvaltningen av de øremerkede midlene til skjøtsel mv. i disse områdene Regionalt Gjennom valg av ordninger innenfor RMP-menyen kan Fylkesmannen i samråd med faglagene gjøre prioritering for bruken av midlene til miljøtilskudd, både når det gjelder valg av ordninger, prioritering av geografiske områder og fastsettelse av satser og vilkår. Regionalt miljøprogram kan også legge føringer for tildelingen av SMIL-midler til kommunene. Gjennom RMP og andre strategier kan Fylkesmannen også gjøre prioriteringer knyttet til prosjektsatsinger, kulturlandskapsbasert næringsutvikling, veiledning, informasjonsarbeid osv. 3.6 Status for RMP Regionalt miljøprogram for landbruket i Nordland bygger på nasjonale føringer og en evaluering av det forrige programmet som ble utarbeidet i Som i det forrige programmet definerte programmet for det å holde kulturlandskapet åpent og tilgjengelig, og bevaring av biologiske og kulturhistoriske verdier, som de viktigste miljøutfordringene i Nordland Visjon og mål for RMP Visjon: Levende Nordlandsbygder Hovedmål: Skape trivsel og bolyst gjennom en målretting av miljøinnsatsen mot de viktigste miljøutfordringene. Delmål: Miljøprogrammet skal være Nordland sitt bidrag til sentrale myndigheters utforming av framtidas miljøpolitikk på landbruksområdet Miljøprogrammet skal synliggjøre landbrukets miljøutfordringer og miljøinnsats og ivareta prioriterte miljøverdier Gjennom å løse de prioriterte miljøutfordringene, skal Nordland opprettholde et kulturlandskap som skaper trivsel og bolyst for alle Administrasjonen av virkemidlene skal være brukerorientert, og må være godt koordinert med øvrig tilskuddsforvaltning 44

118 Miljøprogrammet skal ha lavest mulig administrasjonskostnader Mål for virkemiddelbruken: Et aktivt og bærekraftig landbruk i hele Nordland og som bidrar til trivsel og bolyst både for fastboende og besøkende Begrense gjengroingen av kulturlandskapet og øke beitebruken Bevare og delvis gjenskape viktige kulturlandskapselementer i fylket Redusere forurensing til jord, vann og luft Sikre riktig skjøtsel av viktige områder med et høyt biologisk mangfold Miljøtilskudd Ordinære miljøtilskudd: Regionalt miljøprogram for har hatt til sammen 20 ordninger for miljøtilskudd, som er rettet mot foretakene. I tillegg kommer tilskudd til tiltak for å tilrettelegge beitearealer for trekkende hvitkinngås og kortnebbgås, og miljøtilskudd til beitelag, som begge er delt opp i 3 ulike klasser for tilskudd. Tilskuddsordning Satser i søknadsomgangen 2012 (kr) Utbetalt i søknadsomgangen 2012 (kr) Tilskudd til vedlikehold av permanent gjerde Elektriske gjerder, per meter: 0, Annet permanent gjerde, per meter: 1, Permanent gjerde over 1,2m (mot rein), per meter: Tilskudd til vedlikehold av porter/ klyv Tilskudd til stell av kantarealer langs vei Per meter: 1, Ved nasjonalt viktige reisemål, per meter: Tilskudd til foretak med god håndtering av husdyrgjødsel, per foretak Tilskudd til foretak med god avfallshåndtering Tilskudd til arealer som ikke jordbearbeides om høsten, per dekar (vinderosjonsutsatt stubbåker) Tilskudd til lokalt viktige kulturlandskap, per dekar: Tilskudd til skjøtsel av nasjonalt og regionalt verdifulle kulturlandskap Manuell skjøtsel, per dekar: Maskinell skjøtsel, per dekar: Areal som beites, per dekar: Produksjonsareal, per dekar: Storfe/hest i utmark, per dekar: Voksne småfe i utmark, per dyr: Tilskudd til skjøtsel av automatisk freda kulturminner Per lokalitet: Tilskudd til skjøtsel av steingjerder, per meter Tilskudd til skjøtsel av fangdammer, per dekar Regionalt miljøprogram Nordland

119 Tilskudd til skjøtsel av vegetasjonssoner, per meter Tilskudd til tiltak for å tilrettelegge beitearealer for trekkende hvitkinngås og kortnebbgås: Ordningen er knyttet opp mot areal hvor det året før er dokumentert beiteskader. I 2012 hadde denne ordningen følgende omfang: Satser i søknadsomgangen 2012 (kr) Antall (daa) Utbetalt i søknadsomgangen 2012 (kr) Sterkt belasta (høyt beitetrykk) Middels belasta (middels beitetrykk) Lite belasta (lite beitetrykk) Sum: Miljøtilskudd til beitelag: Miljøtilskudd til beitelag inngår også i ordningen for miljøtilskudd. Ordningen gir godkjente beitelag mulighet til å søke om tilskudd for sau, geit og storfe som er minst 8 uker på beite i utmark. Satser søknadsomgangen 2012 (kr) Utbetalt i søknadsomgangen 2012 (kr) Sau, per dyr: Storfe, per dyr Geit, per dyr Sum Evaluering Målene i RMP for består av et hovedmål, prosessorienterte delmål og mål for virkemiddelbruken. Det er vanskelig å foreta en objektiv måling av miljøeffekten av virkemiddelbruken, med inntrykket er at tiltakene i hovedsak har vært målrettet og har bidratt til å gi positive resultat. I innspillene fra kommunene, faglagene, landbruksrådgivinga og andre har mange pekt på at følgende ordninger har hatt en positiv miljøeffekt og bør videreføres: Tilskudd til vedlikehold av gjerder Tilskudd til vedlikehold av porter og klyv Tilskudd til skjøtsel av veikanter Samtidig har flere også pekt på behovet for å prioritere ordninger som kan fremme god agronomi, ikke minst for å redusere utslipp til luft og vann. I forbindelse med beiteareal for gås, påpekes det også at beitende grågås er et økende problem. 46

120 Utfordringer i forbindelse med rulleringen av RMP: Flere av de etablerte ordningene for miljøtilskudd kan ikke videreføres som følge av innføringen av en nasjonal RMP-meny Vanskelig å unngå at ny RMP-meny vil innebærer en større omfordeling av midlene Nasjonale føringer om økt målretting Økt fokus på klima- og vannproblematikken Kulturlandskapets verdi for helse, trivsel og ny næringsutvikling Sterkere prioritering ved valg av tilskuddsordninger innafor miljøtilskudd? Sterkere geografiske prioriteringer? Del 4 Tilhørende dokumenter 1. Meny for miljøtilskudd i Nordland 2. Forskrift om miljøtilskudd i Nordland Retningslinjer for miljøtilskudd i Nordland Regionalt miljøprogram Nordland

121 48

122 Statens hus Moloveien 10 tlf: fax: ISBN nummer: Regionalt miljøprogram Nordland

123 Regionalt skog og klimaprogram for Nordland Landbruksavdelinga Rapportnr 1/2013 versjon 1

124 Foto: Gunnar Nygaard 1 Regionalt skog- og miljøprogram for Nordland

125 Forord Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) er et delprogram i Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU). Programmet beskriver Fylkesmannen i Nordlands oppfølging av den nasjonale landbrukspolitikken på området. Programmet er forankret i Strategisk plan for Nordlandsskogbruket Strategisk plan har blitt til etter en omfattende prosess med involvering av mange eksterne aktører i løpet av Oppdraget med RSK kom sammenfallende med ferdigstilling av planen. Derfor er første versjon av RSK i stor grad avgrenset til å ha fokus på de tilskuddsordninger som programmet inneholder i henhold til oppdraget fra Landbruks- og matdepartementet. Sammen med Strategisk plan for Nordlandsskogbruket danner Regionalt skog- og klimaprogram basis for Fylkesmannen i Nordlands prioritereringer på skog- og klimaområdet. Ved første rullering av RSK vil man ha fokus på flere områder i tråd med gjeldende føringer fra sentrale myndigheter, da spesielt på klimaområdet. Midler til Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) der kommunene har vedtaksmyndighet, samt Fylkesmannens forventninger til kommunenes tiltaksstrategier på skogområdet har tidligere vært en del av Regionalt miljøprogram for landbruket i Nordland (RMP). Fra og med 2013 er denne ordningen i Regionalt skog- og klimaprogram (RSK). Bodø, 12. mars 2013 Monica Iveland landbruksdirektør 2

126 Innhold 1. Mandat, mål og strategi Tilskuddsordninger Tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Tilskudd til veibygging Fylkesmannen har vedtaksmyndighet Tilskudd til drift med taubane, hest o.a. - Fylkesmannen har vedtaksmyndighet Øvrige NMSK tilskudd - kommunene har vedtaksmyndighet Kommunale tiltaksstrategier - skog Klima Forholdet mellom ulike programmer Rullering...8 Plankart...9 Vedlegg Regionalt skog- og miljøprogram for Nordland

127 1. Mandat, mål og strategi Virkemidlene i Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) består av ordningene Tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer, og Tilskudd til skogsveier og drift med taubane og hest. Ansvaret for disse ordningene ligger hos Fylkesmannen, og dette ansvaret videreføres i RSK. Føringer for utarbeidelse av RSK er gitt i brev fra LMD 8. november 2012 Nasjonale føringer for arbeidet med Regionale bygdeutviklingsprogram. Fylkesmannen i Nordland vedtok høsten 2012 Strategisk plan for Nordlandsskogbruket Planen har sitt utspring i det treårige prosjektet «Økt verdiskaping i Nordlandsskogbruket» som ble avsluttet våren Hovedfokus i planen er på økt avvirkning og verdiskaping og skal danne grunnlaget for Fylkesmannen i Nordland sitt videre arbeid og prioriteringer innen skog på disse områdene. RSK inneholder også nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) der kommunene har vedtaksmyndighet. Visjon Hovedmål Resultatmål Strategi Levende Nordlandsbygder Skogressursene i Nordland skal gi grunnlag for høg lokal og regionale verdiskaping. På gården i bygda - i Nordland. Øke aktiviteten på alle områder i skogen gjennom effektiv og målretta tilskuddsforvaltning Sats på de satsningsvillige 2. Tilskuddsordninger 2.1 Tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer Formålet med ordningen tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregisteringer er å stimulere skogbruksplanlegging som et grunnleggende virkemiddel for å fremme et bærekraftig skogbruk med aktiv næringsmessig utnytting av skog- og utmarksressursene på kort og lang sikt, og slik at biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. Ordningen omfatter utarbeiding av skogbruksplaner, ressursoversikter og registrering av miljøinformasjon (MIS) i denne forbindelse Nordland har lav dekning av skogbruksplaner med MIS-registreringer og/eller nøkkelbiotopregistreringer. Fra 1. januar 2016 har skognæringa gjennom Rådet for PEFC Norge (Programme for the Endorsement of Forest Certification schemes) forpliktet seg til at all skog som omsettes sertifisert skal tilfredsstille avtalte krav for MIS-registreringer eller nøkkelbiotopregistreringer. Nordland har lav dekning av slike registreringer og derav et stort behov for skogbruksplanlegging med MIS- registreringer. Fylkesmannen vil gjennom oppdatering av Hovedplan for skogbruksplanlegging synligjøre de utfordringer som er knyttet 4

128 til at tilskuddsordningen per i dag ikke er målretta for de regionale forholdene i Nordlandsskogbruket. Prioriteringer: utføre skogbruksplanlegging og MIS-registreringer i områder der det ikke tidligere er gjennomført se skogbruksplanlegging i sammenheng med geodataplan, fellestiltak i geovekstsamarbeidet digitalisering av eldre skogtakster utviklingsprosjekter for ny registreringsmetodikk og teknologi 2.2 Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) inneholder flere delordninger. For noen av delordningene har Fylkesmannen vedtaksmyndighet, mens for andre delordninger er det kommunen som har vedtaksmyndighet Tilskudd til veibygging Fylkesmannen har vedtaksmyndighet I Nordland er en stor del av skogsvegnettet bygget på 1970 og -80 tallet, og er i en slik forfatning at de ikke tåler tømmertransport med dagens transportapparat. I tillegg har vi for dårlig vegdekning til å kunne betjene ressursene på en optimal måte. Gode betingelser for bruk av skogfond sammen med tilskudd gjør det økonomisk gunstig å foreta nybygging og opprusting av skogsveger. Tilskudd skal bare gis hvis vegbyggingen er miljømessig og samfunnsøkonomisk forsvarlig. For at tilskudd skal kunne innvilges må vegene være bygget i samsvar med Normaler for landbruksveger fastsatt av Landbruksdepartementet Det er videre en betingelse at kommunen har gitt byggetillatelse for vegen. Prioriteringer: bilveger, men også tunge traktorveger som skal fungere som atkomst- og baseveger veganlegg som utløser størst mulig verdiskaping en skogsveg som inngår i en hovedplan for skogsveger vil prioriteres høyere enn en enkeltstående veg. Det er uansett en forutsetning at skogsveien gir en helhetsløsning for skogområdet, uten unødig hensyn til eiendomsgrenser. Tilskudd til bilveier vil vanligvis ligge mellom 40 og 60 % av godkjente kostnader. Tilskudd til traktorveier klasse 7 vil vanligvis ligge mellom 30 og 40 % av godkjente kostnader. Det gis ikke tilskudd til traktorvei klasse 8. Skattefordelene ved bruk av skogfond til vegbygging er store. Skogen i vegens dekningsområde gir grunnlag for avsetning til Skogfond Formålet med skogfond er å sikre finansiering av en bærekraftig forvaltning av skogressursene. Skogfondet skal gi skogeieren et bedre grunnlag for langsiktige investeringer, samt sikre viktige miljøverdier i den skogen som virket kommer fra, eller i annen skog som skogeieren har. Les mer om skogfond hos SLF 5 Regionalt skog- og miljøprogram for Nordland

129 skogfond. Tilskuddssatsen vil derfor også bli vurdert på dette grunnlaget. Nedre grense for kostnadsoverslag som kan utløse tilskudd er kr Fylkesmannen sender årlig skriv til kommunene med nærmere beskrivelse av saksbehandlingen Tilskudd til drift med taubane, hest o.a. - Fylkesmannen har vedtaksmyndighet Fylkesmannen fastsetter regler for tilskudd til skogsdrift i vanskelig terreng, jfr. vedlegg 1. Midlene til tilskudd for skogsveier og tilskudd for drift i vanskelig terreng tas av samme bevilgning. Det vil si at Fylkesmannen må gjøre en avveining mellom disse to tiltakene når det gjelder pengebruk. Det er Fylkesmannens mening at langsiktige investeringer i skogbruket skal prioriteres, altså skogsveier. Samtidig kan det i vanskelig tilgjengelige områder være nødvendig med driftstøtte for å nyttiggjøre seg de ressursene som finnes i slike områder. Det framgår av Regler for tilskudd til skogsdrift i vanskelig terreng i Nordland som er fastsatt av Fylkesmannen i Nordland hvordan slike søknader skal vurderes av Fylkesmannen Øvrige NMSK tilskudd - kommunene har vedtaksmyndighet Kommunene får midler til NMSK - tiltak i en årlig fordeling fra Fylkesmannen. Denne tildelingen skjer på grunnlag av nasjonale føringer og Fylkesmannens prioriteringer, og etter kommunenes egne tiltaksstrategier og rapporteringer. Kommunene skal gjennomføre kontroll i henhold til gjeldende regler. Kommunene kan gjennom sin forvaltning av NMSK midlene være en aktiv bidragsyter i arbeidet mot klimaendringer. Derfor er det viktig at kommunene har fokus på foryngelsesplikten som et ledd i å bygge opp langsiktige skogressurser som binder CO Kommunale tiltaksstrategier - skog Kommunene skal i løpet av 2013 rullere sine tiltaksstrategier på skogområdet, i henhold til vårt fordelingsbrev for 2013, datert Strategiene skal etter rullering gjøres gjeldende fra Dersom kommunene ønsker det kan tiltaksstrategiene sees i sammenheng med tiltaksstrategiene for SMIL-ordningen. De kommunale tiltaksstrategiene skal utarbeides i dialog mellom næringsorganisasjonene i skogbruket lokalt. Tiltaksstrategiene skal sendes Fylkesmannen etter rullering. Tiltaksstrategiene skal inneholde kommunens prioritering av søknader. Fylkesmannen har merket seg at det er stor forskjell mellom kommunene ved innvilgning av tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Vi ber om at kommunene tydelig begrunner fastsetting av tilskuddssatser i sine tiltaksstrategier. Disse begrunnelsene vil være med i grunnlaget for våre vurderinger når vi skal fordele NMSK-midlene til kommunene og et ledd i målretting og kostnadseffektiv bruk av midlene. 6

130 Videre ber vi om at tiltaksstrategiene også inneholder beskrivelse av hvordan kommunen følger opp kravene om kontroll som følger av forskrift, og økonomireglementet i staten, samt kravet til foryngelsesplikt. Kommunenes strategi for å bidra til at foryngelespikten oppfylles må framkomme av tiltaksstrategiene. 4. Klima Denne versjonen av RSK gjør ingen analyser og prioriteringer av hvordan Nordland kan få en målrettet oppfølging av skog- og tretiltak i klimasammenheng. Slike analyser og prioriteringer vil bli tatt inn i RSK i tråd med framtidige oppdrag fra overordna myndighet. Nordland har stort potensiale for CO 2 binding. Derfor er det et mål for Fylkesmannen i Nordland å arbeide for å styrke langsiktige investeringer som er knyttet til oppbygging og skjøtsel av ny skog. Hensyn til skogproduksjon og framtidig verdiskaping vil være vesentlig. Trevirke er, sammenlignet med andre alternative produkter, lite energikrevende og gir lite prosessutslipp. Derfor vil Fylkesmannen i Nordland jobbe videre med å få økt bruk av trevirke og at trevirke tas i bruk på flere områder enn det det er tradisjon for i dag. I samsvar med nasjonale mål ønsker vi økt bruk av trevirke som byggemateriale, i stedet for stål og betong. Videre vil vi jobbe for en økt satsing på bioenergi som erstatning for olje. Strategisk plan for Nordlandsskogbruket har strategier for hvordan vi skal sikre industrien nok tilgang råstoff, noe som også vil være positivt i klimasammenheng. Regionalt næringsprogram gir føringer for hvordan bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene) skal prioriteres. Disse prioriteringene gjelder også for skogbruket. For Fylkesmannen vil det være viktig at også klimaspørsmålet vurderes i alle prioriteringer som gjøres i skogbruket framover. Blant annet signaler om hvordan overordna myndigheter ønsker at etablering av klimaskoger skal skje og hvordan forvaltningsregimet for slike etableringer vil bli. 5. Forholdet mellom ulike programmer De tre ulike programmene som utgjør Regionalt bygdeutviklingsprogram gir en samlet oversikt over de regionale prioriteringene overfor skogbruket. RNP Regionalt næringsprogram for Nordland RNP har hovedfokus på gårdbrukeren og den delen av verdikjeden som skjer på gården eller i direkte tilknytning til gården. Det betyr at de strategiske valgene for kompetanse og rekruttering også gjelder for skogbruket, direkte eller indirekte. På samme måte vil fokuset på bygdenæringer også rette seg mot de gårdbrukerne/skogeierne som ønsker å utvikle næringsvirksomhet med basis i skogressursene. Regionalt næringsprogram beskriver bruken av de bedriftsrettede BU-midlene for landbruket. Midlene er i liten grad innrettet mot skogbruket. Næringsområder med utgangspunkt i skogbruket som kan betraktes som bygdenæringer kommer imidlertid i betraktning på samme måte som andre bygdenæringer. 7 Regionalt skog- og miljøprogram for Nordland

131 RMP - Regionalt miljøprogram for Nordland RMP har hovedfokus på jordbruk og miljøutfordringer knyttet til jordbruket. RSK Regionalt skog- og klimaprogram RSK Nordland avgrenses til å fokusere på primærskogbruket og aktiv bruk og vedlikehold av skogressursene. 6. Rullering Dette er første generasjon RSK som gjøres gjeldende kun for perioden Fylkesmannen kan evaluere programmet fortløpende. 8

132 Plankart En oversikt over ulike planer og strategier hos Fylkesmannen i Nordland, landbruksavdelingen, og sammenhengen med nasjonale og regionale myndigheter. 9 Regionalt skog- og miljøprogram for Nordland

133 Vedlegg 1. Regler for tilskudd til skogsdrift i vanskelig terreng i Nordland 10

134 Statens hus Moloveien 10 tlf: fax: ISBN nummer: Regionalt skog- og miljøprogram for Nordland

135 Vedlegg 1 - Regionalt skog- og klimaprogram for Nordland (RSK) vår ref 2013/1957 Regler for tilskudd til skogsdrift i vanskelig terreng i Nordland Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland mai Hjemlet i Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (LMD ) Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1 (formål) Formålet med tilskuddsordningen er å øke skogbrukets bidrag til verdiskaping og sysselsetting i distriktene gjennom en bærekraftig utnytting av virkesressursene i vanskelig skogsterreng. 1-2 (virkeområde) Tilskuddsordningen gjelder for alle private og offentlige skoger. 1-3 (budsjett) Fylkesmannen i Nordland avsetter hvert år et bestemt beløp til tilskudd for drift i vanskelig terreng. Når disse midlene eventuelt er oppbrukt vil det medføre at søknader om tilskudd må avslås. Se også avsnitt Kapittel 2. Betingelser m.v. 2-1 (betingelser) Tilskudd til drift i vanskelig terreng skal bare gis når driften gjennomføres slik at det tas hensyn til skogsområdenes funksjoner i forhold til biologisk mangfold, landskapsverdier, kulturminnevern og friluftsliv. Det skal også tas hensyn så driften ikke forårsaker kjøreskader som utløser erosjonsskader av betydning. Det skal ikke gis tilskudd dersom skogsdriften ødelegger ressursgrunnlaget for utbygging av et rasjonelt vegnett innen et naturlig avgrenset driftsområde. Hovedplan for skogsveger skal legges til grunn for vurderingen. 2-2 (begrensninger) Det kan bare utbetales tilskudd når: det foreligger et hensiktsmessig driftsopplegg som gir mulighet for framtidig drift og behandling av driftsområdet og de tilstøtende områder. forholdene er lagt til rette for at hogstfeltet, etter en skogbruksfaglig vurdering, vil bli tilfredsstillende forynget jf. Forskrift om berekraftig skogbruk 6. det enten er gjennomført miljøregistreringer eller at Levende skog sine standarder legges til grunn jf Forskrift om berekraftig skogbruk 4. Det skal ikke gis tilskudd: i vernskog uten at hogsten gjennomføres i samsvar med de fastsatte retningslinjer for forvaltning av vernskogen som gjelder for området. STATENS HUS LANDBRUKSAVDELINGA BODØ LANDBRUKSAVDELINGA MOSJØEN fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Statens hus Strandgata 24 Telefon: Telefon: 8656 Mosjøen Telefaks: Telefaks: Telefon: Telefaks: