Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møtet starter kl. 16:00 med en orientering fra rådmannen vedr. omstillings- og tjenesteanalyseprosjektet. Deretter settes møtet. Side1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 2014/87 PS 2014/88 PS 2014/89 PS 2014/90 PS 2014/91 PS 2014/92 PS 2014/93 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Kommunereformen i Østfold - prosess og framdrift Høring: Plikt til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad, endring i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 20 Opprettelse av kommunekomite - TVaksjonen 2014 Fleridrettshall, nedsettelse av arbeidsgruppe Unntatt offentlighet Arkivsaksnr 2014/ / / /1402 PS 2014/94 Omdisponering VA-midler Tistedal 2013/8712 PS 2014/95 PS 2014/96 PS 2014/97 Høring av rullering avregional kystsoneplan for Østfold. ISPS-sikring og oppfylling av areal Mølen - bruk av fondsmidler Høring - Skolebruksplanen for Østfold fylkeskommune / / /8449 PS 2014/98 Økonomirapport pr. juli 2014/1269 PS 2014/99 Konsekvensutredning vedtatt i PS 2014/85 "Økonomiplan " PS 2014/100 Økonomiplan /202 Side nr. Thor Edquist Ordfører Side2

3 PS2014/87Godkjenningavinnkalling PS2014/88Godkjenningavsaksliste PS2014/89Godkjenningavprotokollfraforrigemøte Side3

4 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 2014/ Martin Vik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2014/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Kommunereformen i Østfold - prosess og framdrift Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Gudrun H. Grindaker Rådmannens innstilling: Halden kommune gir sin tilslutning til at KS regionalt deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. For øvrig tas saken til orientering. Saksutredning: Regjeringen la 14.mai 2014 frem kommuneproposisjonen 2015 som inneholdt en meldingsdel om kommunereformen. Her beskrives viktige utviklingstrekk, mål for reformen, en plan for gjennomføringen av reformprosessen og virkemidler i reformen. Saken har blitt behandlet i Stortinget, og det er flertall for en slik reform. Regjeringen ønsker at Fylkesmannen skal ha en sentral rolle i gjennomføringen av reformen, og ønsker at Fylkesmannen samarbeider med KS regionalt om gjennomføringen. Fylkesmannen har også fått statlige midler til å engasjere egen prosjektleder til reformarbeidet. KS på sin side ønsker at det gis en lokal forankring i form av vedtak ved å gi sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. Saken legges derfor fram for Side4

5 Formannskapet som politisk sak, selv om saken med dens vedlegg i all hovedsak bærer preg om å være en sak til orientering. Litt om økonomiske virkemidler For å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen, vil regjeringen benytte positive økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslutning i reformperioden. Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune, og dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen I det videre omtales innretningen på de ulike økonomiske virkemidlene I tillegg legges det opp til en reformstøtte i reformen. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Martin Vik Side5

6 Side6 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/394584_fix.html Page 1 of Fra: Lund, Tormod[FmosTLU@fylkesmannen.no] Dato: :11:34 Til: Aremark kommune; Askim kommune; Eidsberg kommune; Fredrikstad kommune; postmottak; Hobøl kommune; Hvaler kommune; Marker kommune; Moss kommune; Rakkestad kommune; Rygge kommune; Rømskog kommune; Råde kommune; Sarpsborg kommune; Skiptvet kommune; Spydeberg kommune; Trøgstad kommune; Våler kommune; Aarbu Geir; Agnalt Svein Olav ; Borge Eivind Normann; Thor Edquist; Espeland Knut; Hals Thor; Kaabbel Reidar; Kjersti Nythe Nilsen; Martinsen Sindre Evje; Myhrvold Ole Andre; Nygård, Jon-Ivar; Osflaten Håvard; Pettersen Kari; Pettersen Tage; Rafshol Renee; Skartlien Inger Lise ; Solbrække Ellen; Unaas Erik; Eriksen, Dag Willien ; Gudrun Haabeth Grindaker; Hansen Jan Lasse ; Hedum Bente ; Jaavall Espen; Johnsen Anne Kirsti; Karlsen Hans Petter; Nævra Ivar ; Olsen Jon Fredrik; Olsen Tor-Anders; Pedersen Per Egil; Rambek Synnøve; Sjøvold Bjørn; Skaar Unni Elisabeth; Skog Alf Thode ; Svagård Morten ; Tørfoss Tom-Arne; Vildskog Heidi Kopi: *Fmos Ledermøtet; ole.haabeth@ostfoldfk.no; signe.pape@ks.no Tittel: Informasjon om arbeidet med kommunereformen i Østfold Kommunene i Østfold Fylkesmann Anne Enger vil gjennom vedlagte brev gjerne få informere kommunene om arbeidet med kommunereformen her i Østfold. Vi legger også ved oppdragsbrevet av 24. juni i år fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Fylkesmennene. Vennlig hilsen Tormod Lund

7 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/ Kommunereform - Oppdragsbrev til Fylkesmannen Regjeringen la 14. mai 2014 frem kommuneproposisjonen 2015 som inneholdt en meldingsdel om kommunereformen. I meldingsdelen beskrives viktige utviklingstrekk, mål for reformen, en plan for gjennomføringen av reformprosessen og virkemidler i reformen. Kommunal- og forvaltningskomiteen la 12. juni frem sin innstilling (Innst. 300 S ( )) om kommuneproposisjonen Saken ble behandlet i Stortinget 18. juni. Stortingets behandling viser at det er flertall på Stortinget for en reform. Det er også bred politisk tilslutning til at det er behov for endringer i kommunestrukturen, målene for reformen, og at prosessene skal starte opp til høsten. Det er også enighet om de økonomiske virkemidlene. Statsråden vil over sommeren invitere alle landets kommuner til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannens rolle i kommunereformen Regjeringen ønsker at Fylkesmannen skal ha en sentral rolle i gjennomføringen av reformen, og ser det som ønskelig at Fylkesmannen samarbeider med KS regionalt om gjennomføringen. Flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen uttrykker i Innst. 300 S ( ) at de er positive til at Fylkesmennene og KS får viktige roller i reformen. Det er et mål å sørge for gode og lokalt forankrede prosesser. Fylkesmannen har god kunnskap om hvilke utfordringer fylket har og også om de enkelte kommunenes situasjon. Dette gjør at Fylkesmannen vil være godt egnet som tilrettelegger og koordinator i de prosessene som skal gjennomføres lokalt/regionalt. Departementet ønsker at det tidlig blir tatt kontakt med KS regionalt for å drøfte og avklare hvordan samarbeidet skal Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Erna Øren NO-0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no Side7

8 være gjennom reformperioden, og at Fylkesmannen og KS regionalt finner fram til en hensiktsmessig form på og innhold i dette samarbeidet. Noen kommuner har allerede satt i gang prosesser med sine nabokommuner. I disse tilfellene bør Fylkesmannen gjøre seg kjent med prosessene og tilby støtte om det skulle bli uttrykt ønske om det. Fylkesmannens oppgave er å vurdere helheten i regionen og også se til at det legges opp til at de igangsatte prosessene avsluttes innen våren Departementet gjør oppmerksom på at også lokale spørsmål om grensejusteringer må tas opp i de prosessene som nå starter opp, og ikke tas som egne prosessløp slik det har vært vanlig å gjøre. Også deling av kommuner kan komme opp som spørsmål, og departementet vil peke på at grenser kan trekkes på nytt. Fylkesmannen må også legge til rette for prosesser på tvers av fylkesgrenser der det er ønske om det. Det er derfor viktig at Fylkesmennene etablerer kontakt og samarbeider med nabofylkene. Videre må Fylkesmannen i fylker som har kommuner i det samiske forvaltningsommrådet ta kontakt med Sametinget for å orientere om arbeidet og de prosesser som blir satt i gang. Hvordan prosedyrene videre vil bli i de samiske forvaltningsområdene må ses i lys av hvilke sammenslåingsalternativ som etter hvert blir aktuelle. Departementet vil peke på at flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen understreker at det er viktig at alle kommunar gjennomfører lokale prosessar knytt til kommunereforma og melder tilbake innan fristen. Videre understreker flertallet at Fylkesmennene må fylgje opp dei kommunane som ikkje på eige initiativ tar nødvendig lokal leiarskap. Embetsoppdraget til Fylkesmannen for 2014 vil bli justert i tråd med dette brevet. Prosessveileder Departementet vil gi økonomisk støtte til en prosessveileder i hvert enkelt fylkesmannsembete fra 1. september Prosessveilederen skal bidra til å god koordinering og tilrettelegging av prosessene. Fylkesmannen vil ha arbeidsgiveransvaret for denne stillingen. Med forbehold om Stortingets godkjenning, vil departementet videreføre støtten til stillingen også i 2015 og For 2014 vil hvert enkelt embete få en bevilgning tilsvarende kr og departementet vil i løpet av august sende fylkesmannsembetene et fullmaktsbrev. Fylkesmannen kan be Kompetansesenteret for distriktsutvikling bistå prosessveilederne med erfaringer fra tidligere sammenslåinger og råd når det gjelder organisering av de lokale prosessene. Verktøy i prosessene Departementet vil legge til rette for et alternativ til de lokale utredningene som vanligvis gjennomføres når kommuner ønsker å vurdere sammenslåing. Det er de siste årene arbeidet med å gjøre informasjon om kommunene tilgjengelig på departementets hjemmesider (regjeringen.no/kommunedata). Denne informasjonen vil departementet arbeide videre med, slik at kommunene her kan finne oversikter over bl.a. befolkningsutvikling, arbeidskraftbehov Side 2 Side8

9 innen ulike sektorer, nøkkeltall for økonomi og tjenesteproduksjon, pendlingsdata for egen kommune og for regionen den tilhører. Med dette som grunnlag, vil kommunene lage et utfordringsbilde for seg og aktuelle sammenslåingskandidater. Disse dataene kan suppleres med informasjon kommunen innhenter om egen virksomhet, som for eksempel hvilke interkommunale samarbeider de inngår i, oversikter over fagmiljøer (kapasitet og kompetanse) mv. Departementet vil lage en veileder til kommunene om hvordan de kan starte opp prosessene med å lage seg et utfordringsbilde, herunder bruk at nettsidene. Veilederne vil også inneholde råd og tips for hvordan en kan tilrettelegge for en god prosess, bl.a. om hvordan en kan involvere innbyggerne. Disse verktøyene vil også være til støtte for arbeidet til prosessveilederen, og vi tar sikte på at dette skal være klart tidlig høsten Departementet vil i løpet av høsten arrangere en samling for prosessveilederne m.fl. Et flertall i kommunal- og forvaltningskomiteen understreket at det er eit utredningsansvar for alle kommunar. Departementet forstår dette slik at alle kommuner skal gå gjennom prosessen med å diskutere og vurdere sammenslåing, samt gjør vedtak innen våren Departementet mener at verktøyene vi utarbeider vil kunne erstatte de tradisjonelle utredningene og vil fra nå av ikke gi særskilt støtte til nye utredninger. Dersom enkeltkommuner skulle ønske å utrede helt spesielle problemstillinger, kan Fylkesmannen vurdere å gi støtte til dette gjennom skjønnsmidlene. Kommunene vil få dekket kr til utgifter knyttet til informasjon og folkehøring, jf. inndelingslova 10. Kommunene kan selv avgjøre hvordan de vil høre innbyggerne. Departementet vil utarbeide et spørreskjema som kommunene vil få tilbud om å bruke i høringen av innbyggerne. Departementet vil forenkele rutinene og utbetale kr til kommuner som går gjennom prosessen og som gjør kommunestyrevedtak om hvordan kommunen ønsker å gå videre, innen Departementet vil i statsbudsjettet for 2015 beskrive hvordan disse pengene skal utbetales. Fylkesmannens oppsummering og vurdering av prosessene Departementet legger opp til to ulike løp for kommunene. For kommuner som har startet prosessene tidlig og gjør kommunestyrevedtak innen høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå senest i løpet av våren 2016 gjennom en kongelig resolusjon. Et nasjonalt vedtak forutsetter at de kommunale vedtakene er likelydende i de aktuelle kommunene. Dernest må departementet vurdere om den foreslåtte sammenslutningen er i tråd med hovedmålene for reformen. Kommunale vedtak som ikke er i tråd med målene i reformen, eller hvis det er vedtak om sammenslåing som medfører at mer enn en kommune må flyttes til et nytt fylke, kan ikke avgjøres ved konglig resolusjon. Disse vedtakene må da vente til departementet fremmer en proposisjon om en helhetlig kommunestruktur våren Side 3 Side9

10 Kommunene skal fatte kommunestyrevedtak innen sommeren 2016, og disse skal meldes inn via Fylkesmannen. I tillegg skal Fylkesmannen på selvstendig grunnlag gjøre en vurdering av de samlede kommunestyrevedtakene der det legges vekt på helheten i regionen og fylket. I Fylkesmannens tilbakemelding til departementet bes det om at det blir gjort en vurdering om vedtakene er i tråd med hovedmålene i reformen, jf. kap. 4 i kommuneproposisjonen for Rapportering Siden embetsledelsen forutsettes å spille en viktig rolle i reformarbeidet, vil fylkesmannsmøtene være en viktig arena for dialog og erfaringsutveksling mellom embetene om status, utviklingstrekk og virkemiddelbruk mv. Departementet vil også kunne trenge hyppigere oppdateringer om utviklingen gjennom 2015 og våren 2016 enn det årsrapporten for hhv 2014 og 2015 gir uttrykk for og det fylkesmannsmøtene gir anledning til. Departementet arbeider for å få på plass en form for følgeevaluering av prosessene i kommunereformen. Slik kan departementet bli holdt orientert om status og viktige nye utviklingstrekk, bruk av prosessveilederen og nye prosessuelle grep underveis. Samtidig legges det til rette for dialog, læring og erfaringsutveksling underveis i prosessen mellom fylkesmannsembetene og mellom embetene og de mest sentrale aktørene i fylket. En følgeevaluering kan helt eller delvis erstatte rapporteringskrav (jf. Økonomireglementet). Rapporteringskravene i årsrapporten og ivaretakelse av eventuelle løpende rapporteringsbehov må ses i sammenheng med den følgeevalueringen man får på plass. Dette vil kunne ha overføringsverdi til andre områder. Med hilsen Sølve Monica Steffensen e.f. ekspedisjonssjef Hans Petter F. Gravdahl avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 4 Side10

11 Adresseliste Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Fylkesmannen i Østfold Postboks MOSS Fylkesmannen i Hedmark Postboks HAMAR Fylkesmannen i Oppland Postboks LILLEHAMMER Fylkesmannen i Buskerud Postboks DRAMMEN Fylkesmannen i Vestfold Postboks TØNSBERG Fylkesmannen i Telemark Postboks SKIEN Fylkesmannen i Rogaland Postboks STAVANGER Fylkesmannen i Vest-Agder Postboks 513 Lundsiden 4605 KRISTIANSAND S Fylkesmannen i Aust-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Fylkesmannen i Hordaland Postboks BERGEN Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 MOLDE Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Njøsavegen LEIKANGER Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Postboks STEINKJER Fylkesmannen i Nordland Statens Hus, Moloveien BODØ Fylkesmannen i Troms Postboks TROMSØ Fylkesmannen i Finnmark Statens hus, Damsveien VADSØ Side 5 Side11

12 Kommunene i Østfold Deres ref.: Vår ref.: 2014 /4851 Vår dato: 13. august 2014 Kjære ordførere og rådmenn Informasjon om skisse for opplegg ad kommunereformen Håper dere har hatt en god sommer og gleder dere til å ta fatt på nye utfordringer! Først vil jeg takke for hyggelige og nyttige møter i forbindelse med kommunereformen. Trond og jeg har nå besøkt kommunene - alle kommunene, når vi får gjennomført ett siste og avtale møte. Til orientering legger vi ved oppdragsbrevet til Fylkesmannen fra KMD datert Som det fremgår her har Fylkesmannen fått en ledende rolle i forbindelse med kommunereformen. Også KS er tiltenkt en sentral rolle. Vi har hatt kontakt med ledelsen i KS Østfold om vår tenkning knyttet til prosessen med mer, og vi skal ha møte med KS Vår plan er nå å få en prosjektleder på plass her i løpet av inneværende måned. Vi håper også å ha en overordnet prosjektplan klar i løpet av første halvdel av september. En hovedmålsetting er å legge til rette for gode prosesser i alle kommuner. Kommunene har selv ansvaret for prosessene, men vi tror det vil være hensiktsmessig med en overordnet «rammeplan» som kan bidra til en viss parallellitet og sikre framdrift mot sommeren Både Fylkesmannen og KS vil være på tilbudssida i prosessene. Så snart prosjektleder og overordnet ramme/prosjektplan er klar, vil vi sende ut informasjon til dere. Dette til foreløpig informasjon. Vi vil ta kontakt med de enkelte kommunene, og reformen vil selvsagt også bli hovedtema på alle viktige møtepunkt i løpet av høsten. Det er mitt håp at vi finner arbeidsformer som er hensiktsmessige og ønskelige for dere. Derfor er det viktig at vi har god dialog og åpne kanaler mellom oss. Det er bare å ringe! Med vennlig hilsen Statens hus Postboks Moss Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Vogtsgate 17 e-post: postmottak@fmos.no Side12

13 Kommunereform KS ståsted Signe Pape, regiondirektør Akershus og Østfold Side13

14 «Landsstyret er positiv til at KS sentralt og regionalt tilrettelegger for og gir prosessveiledning i lokale prosesser og at dette gjøres i samarbeid med fylkesmannsembetene, i et likeverdig samarbeid. Det forutsettes at det er en gjensidig forståelse i dette samarbeidet for at kommunene selv styrer framdriften i prosessene, og definerer sine behov for veiledning og prosesstøtte» KS landsstyreuttalelse Side14

15 Fremdriftsplan og milepæler Landsstyret 28.5: Uttalelse om kommunereformen Stortinget 12.6: Innstilling kommuneproposisjonen Høst 2014: Regionale/lokale prosesser startes opp Vår 2015: Stortingsmelding om oppgaver Høst 2015: Kommunale vedtak (kgl res 2016, iverksettes ) Innen sommer 2016: Kommunale vedtak Høst 2016: Regionale/lokale prosesser avsluttes FM oppsummerer Våren 2017: Proposisjon til Stortinget om helhetlig kommunestruktur Høst 2019: Valg til nye kommunestyrer : Sammenslåingene iverksettes Side15

16 Generalistkommuneprinsippet må fortsatt gjelde KS legger til grunn at generalistkommuneprinsippet fremdeles skal legges til grunn for organiseringen av kommunesektoren Store forskjeller i areal, folketall, bosettingsmønster og pendlingsmønster tilsier at det må finnes fleksible løsninger og samarbeidsmodeller som sikrer et likeverdig kommunalt tjenestetilbud i hele landet Slik sett er det positivt at Regjeringen ikke setter innbyggertall og gir rom for fleksible løsninger. Men det kan virke noe stramt å legge til grunn at kommunene skal løse oppgavene selv. Side16

17 Ytterligere avklaringer i Stortinget i vår? Slå fast at det skal legges til grunn for videre arbeid med kommunereform at vi skal ha både et lokalt og et regionalt folkevalgt nivå Be regjeringen vurdere overføring av oppgaver til et fylkeskommunalt ELLER større folkevalgt regionalt nivå som en del av sin oppgavegjennomgang Side17

18 Kun kommunereform? Hva med en stats og styringsreform? Staten må bidra med: Betydelig reduksjon i statlig detaljstyring og rapporteringskrav Klar reduksjon i landsomfattende tilsyn Færre innsigelser til arealplanene Flytte ressurser og oppgaver fra stat til kommune Mer enhetlig regional organisering på statlig side Side18

19 Økonomien viktig i kommunereform KS er tilfreds med at Regjeringen har avklart viktige økonomiske virkemidler. Nivået på virkemidlene må vurderes løpende KS er positiv til at kommuner som slår seg sammen skal få inndelingstilskudd i 15 pluss 5 år Store økonomiske forskjeller kan hindre gode lokale prosesser - økonomiske virkemidler må ta hensyn til det Side19

20 Staten må dekke reformkostnadene gjennom «friske» midler mrd 7,0 6,0 5,0 4,0 3,4 4,0 4,3 3,0 2,0 1,0 0,0 2,4 2,3 2,3 1,9 1,3 275 kommuner 200 kommuner 150 kommuner 105 kommuner(nivi) Engangskostnader Reformstøtte Side20

21 Kommunestørrelse og demokrati Lokale folkeavstemninger Hva betyr størrelse for lokaldemokrati? Deltakelse i valg, mellom valg og lokal samfunnsbygging? Det lokale representative demokratiet Statlig regulering og kontroll Sammenslåing eller samarbeid Hva kan folkevalgte gjøre selv? Lokal styring Innbyggermedvirkning og nærdemokratiordninger Identitet Konklusjon: Det er mulig å oppnå gode resultater både i store og små kommuner. Store og små kommuner har ulike demokratiske kvaliteter. Side21

22 Nye oppgaver? FEIL SPØRSMÅL Hvilke oppgaver kan vi overføre til kommunene, som belønning for å slå seg sammen? RIKTIG SPØRSMÅL Får innbyggerne de beste tjenestene fra offentlig sektor med dagens ansvarsfordeling? (eller har vi organisert tjenestene uhensiktsmessig pga struktur?) Side22

23 Hva gjør KS framover? Sikre aktiv dialog og samarbeid med nasjonale myndigheter Være kunnskaps- og premissleverandør Fremme lokaldemokratiperspektivet og betydningen av en «statsreform» Innhente kunnskap om og ivareta arbeidsgiverpolitiske utfordringer Medlemsdialog om den politiske debatten, forskningsbidrag og arbeidet i KS Bistå medlemmer ved behov Side23

24 Vedtak i KS Østfold fylkesstyre 19.mai Viktig at det også blir en stats- og styringsreform med reduksjon i statlig detaljstyring og rapportering, i særdeleshet viktig med kritisk gjennomgang av direktoratenes rolle. Kommune selv må ha styrende innvirkning på prosessen. I tillegg til KS arenaer er regionrådene arenaer hvor også KS kan bidra med fakta og prosesshjelp. Kommunene må selv stå for prosessene. KS må bidra med fakta og ved behov prosessbistand. KS kan i Østfold jobbe sammen med fylkesmannen. Viktig med nok tid til prosess i forhold til kommunestyrer og befolkning Fylkesstyret i KS Østfold, rådmannsutvalget og administrasjonen samhandler med fylkesmannen i den videre prosess på kommunenes premisser. Utredninger fra forrige prosess (2004) kan oppdateres og ajourføres der det er hensiktsmessig. Behov for nye utredinger må vurderes løpende. KS og fylkesstyret skal ikke være pådrivere Beslutninger om endring av struktur lokalt og regionalt må fattes i den enkelte kommune og regionalt felles for flere kommuner. Side24

25 - Det er spennende å se statsforvaltning og kommunesektor i sammenheng. Både med hensyn til forenkling og fornyelsesprosesser. Det skal bli mindre silotenkning og mer samordning. Jan Tore Sanner i Helgepraten, Nationen fredag 18. oktober 2013 Side25

26 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Astrid Nordstrand Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2014/ Formannskapet 2014/ Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Høringsbrev fra Arbeids- og sosialdepartementet 2 Høringnotat Ikke utsendte vedlegg Høring: Plikt til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad, endring i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 20 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandler: rådmann Gudrun Haabeth Grindaker. Sammendrag av saken: Den foreslåtte lovendringen innebærer at NAV-kontorene får plikt til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad, med mindre tungtveiende grunner taler mot det. Endringen skal legge til rette for økt bruk av vilkår om aktivitet overfor sosialhjelpsmottakere og likere praksis mellom NAV-kontorene i kommunene. Videre innebærer forslaget en utvidet plikt for kommunen til å bruke administrative og økonomiske ressurser for å legge til rette for at aktivitetsplikten kan gjennomføres i praksis. Dette ved å analysere behov i kommunene, og deretter sørge for at det fremskaffes egnede tilbud i henhold til dette. Forslaget innebærer en tydeliggjøring av lovens intensjoner, samt både kommunens og stønadsmottakeres plikter for å oppnå selvhjulpenhet. Det kan derfor bli et nyttig verktøy i prosessen med å finne andre løsninger enn sosialhjelp. Det ligger ikke inne i forslaget signaler om økte bevilgninger til kommunene til gjennomføringen av aktivitetsplikten. Oppsummert; Gjeldende regelverk og sosialtjenestelovens 20 om at kommunen kan stille vilkår, gir Halden Kommune nødvendig handlingsrom og fleksibilitet til å stille krav om aktivitet der dette er hensiktsmessig ut fra en individuell vurdering. Side26

27 Forslaget om endring av sosialtjenestelovens 20 fra en «kan»-bestemmelse til en «skal»- bestemmelse, bør derfor ikke gjennomføres. Dersom forslaget gjennomføres, må økte kostnader/ økte administrasjonskostnader kompenseres gjennom kommunerammen parallelt med at loven trer i kraft. Uavhengig av om det fremlagte lovforslaget fremmes eller ikke, anmodes regjeringen om å konkretisere hvilke reelle sanksjonsmuligheter kommunene har ved bruk av vilkårssetting Rådmannens innstilling: Saksframlegget vedtas som Halden kommunes høringsuttalelse Saksprotokoll i Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Behandling: Vedtak: Saksutredning: Høringsforslaget gjelder vilkår om aktivitet for økonomisk sosialhjelp. Hovedregelen skal være at det stilles vilkår om deltagelse i aktivitet med sikte på overgang til ordinært arbeid eller utdanning i alle saker hvor det ikke er tungtveiende grunner som taler mot et slikt vilkår. Dette foreslås gjort gjennom en lovfestet plikt for kommunen til å sette vilkår med mindre tungtveiende grunner taler mot det. Tungtveiende grunner kan for eksempel være knyttet til at personen mottar stønaden som supplement til arbeidsinntekt eller pensjonsytelse, at vedkommende egentlig er selvhjulpen men trenger stønad i en kort overgangsperiode, eller annet som innebærer at aktivitetskrav ikke vil være formålstjenlig. Det er ment å styrke det primære målet, der sosialhjelp i utgangspunktet skal være en kortvarig overgangsløsning i påvente av annen inntektssikring via inntektsgivende arbeid eller trygdeytelser. Lovgrunnlag - Gjeldende 20: «Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen, se også 21 tredje ledd og 25. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller andre lover.» Forslag til endring av 20 - Bruk av vilkår om aktivitet: «Det skal settes vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad med mindre tungtveiende grunner taler mot det. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket og ha som mål at stønadsmottakeren skal bli helt eller delvis selvhjulpen. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller andre lover. Ved brudd på vilkårene kan det fattes vedtak om at stønaden reduseres, forutsatt at det i vedtaket om stønad og vilkår er informert om muligheten for slik reduksjon. Departementet kan i forskrift gi nærmere retningslinjer for bruk av sanksjoner». Side27

28 Forslaget innebærer et ønske om å øke fokuset på grunnkravet for å ha rett på sosial stønad, som er at søker ikke har andre muligheter, at det skal være kortvarig hjelp, og at alle har en reell plikt til å forsøke alle andre muligheter. De kommunale sosiale tjenester har i dag mulighet, men ikke plikt til å stille vilkår med sikte på å bli selvhjulpen. Det innebærer at vilkår i vedtak må særskilt begrunnes ut fra en individuell vurdering av at vilkårene anses som forsvarlige og hensiktsmessige for å oppnå selvhjulpenhet hos søker. Mottakere av sosialhjelp har klagerett på fastsatte vilkår i vedtak, og endelig avgjørelse om fastsatte vilkår anses som rimelige vil da fattes av Fylkesmannen. Endringen vil medføre en «omvendt» begrunnelsesplikt i vedtak, der det må begrunnes hvorfor det ikke stilles vilkår ved å belyse de tungtveiende grunnene til det. Likeså må det antas at det i en evt. klage må foreligge tilstrekkelig dokumentasjon på at det foreligger tungtveiende grunner for at et vilkår skal kunne oppheves ved klagebehandling, evt. at vilkåret ikke er et relevant vilkår i lovens forstand (saksbehandlingsfeil). Høringsnotatet tar ikke opp klageretten ved nytt forslag, men det må kunne antas at endringsforslaget innebærer en styrking av kommunens rett til bruk av vilkår om aktivitet. Omfanget av aktiviteter er ikke regulert i forslaget. Vilkåret kan også omfatte tiltak som samtaler med NAV-veileder, gjennomføre kartlegging og legge aktivitetsplan m.m. Det er et mål at alle skal få avklaring, oppfølging og tiltak som er individuelt tilpasset. Det fordrer et systematisk opplegg for kartlegging, veiledning og oppfølging, samt differensierte tiltaksmuligheter. Det er et særlig fokus på lavterskeltiltak og arbeidstrening for unge for å sikre permanent overgang til arbeidslivet. Det legges inn som en forutsetning at de som er berettiget til kvalifiseringsprogram, eller har andre særskilte rettigheter til aktivitet som f.eks. ungdomsgarantien, skal tilbys disse rettighetene (jmf alle andre muligheter skal brukes) før det er aktuelt å tildele stønad med vilkår om annen aktivitet. Forslaget innebærer en utvidet plikt for kommunen til å bruke administrative og økonomiske ressurser på å legge til rette for at aktivitetsplikten kan gjennomføres i praksis. Dette ved å analysere behov i kommunene, og deretter sørge for at det fremskaffes egnede tilbud i henhold til dette. Status Halden: NAV-Halden jobber allerede i tråd med endringsforslaget. Utover at det vil være behov for noe justering av ordlyden i noen vedtaksmaler og rutinebeskrivelser, vil ikke endrings-forslaget innebære reelle forandringer ved vurderinger/behandling av søknader om sosiale ytelser. For vedtak om økonomisk stønad legges det til grunn at det skal stilles vilkår om aktivitet med mindre det er tungtveiende grunner til å la være, eller det ikke er relevant. Det er også en innarbeidet praksis å begrunne årsaken dersom det ikke stilles vilkår om aktivitet. Videre gis i utgangspunktet alle med rett til kvalifiseringsprogrammet tilbud om det. NAV`s kartleggingsverktøy i sakssystemet Arena for vurdering av brukers egne ressurser og kvalifikasjoner med sikte på arbeid, samt den enkeltes innsatsbehov og arbeidsevne, benyttes for alle brukere i NAV uansett ytelse. Dette følger av NAV-lovens 14 a. NAV-Halden har i dag etablert 2 lavterskeltilbud der deltagere mottar sosialhjelp som inntekt mens de deltar i tiltaket. Det er prosjektene «Arbeid Først» et samarbeidsprosjekt med IPAS hvor de har 13 plasser med muligheter til utvidelse. Dette er i hovedsak plasser for ungdom. I tillegg er det igangsatt et prosjekt «Mestring gjennom jobben» hvor deltagerne skal prøve seg i ordinært arbeid, uavhengig av ytelse. Her er det innvilget midler via Fylkesmannen. Kirkens Bymisjon tilbyr også plasser til formålet. Side28

29 Utover dette benyttes de tiltak som er tilgjengelige, både kommunalt og statlig finansierte tiltak. Bl.a. «Jobbklubb for ungdom». Konsekvenser for Halden : Endringen i høringsforslaget vil i liten grad endre dagens praksis med bruk av vilkår ved vedtak om tildeling av økonomiske ytelser ved NAV-Halden. Denne praksisen er godt etablert fra før. Rådmannen anser det derfor som unødvendig at det innføres en plikt til å stille vilkår. Dersom bestemmelsen om aktivitetsplikt skal være et reelt verktøy for å oppnå målsettingen om redusert periode med stønadsbehov, vil det innebære et økt ressursbehov både til kartlegging og oppfølging, samt til å fremskaffe differensierte reelle sysselsettingsmuligheter, både lavterskel (kommunale plasser) og statlige tiltak. Pr. i dag er det til enhver tid lang venteliste på eksisterende tiltak. I tillegg er det en utfordring å skaffe til veie tiltak i statlig regi, Dette skyldes både økonomiske ressurser/tilgang på plasser, og at en del sosialhjelpsmottakere er i behov av mer individuelt tilrettelagte tiltak enn det er mulighet for. Det er også manglende kapasitet og tiltaksmuligheter for å få deltagere videre mot ordinær jobb. Halden kommune er en kommune med store økonomiske utfordringer. Rådmannen vurderer at en utgiftsvekst for å etablere ytterligere tiltak i denne ordningen, ikke vil kunne dekkes innenfor kommunens eget budsjett, uten at det får betydelige konsekvenser for andre kommuneområder. Dersom lovforslaget skal tre i kraft, og forventet effekt skal oppnås, er det nødvendig at kommunen får tilstrekkelig statlig kompensasjon for økte driftsutgifter. Det vil være mindre ressurskrevende for kommunene om aktivitetsplikt for mottakere av økonomisk sosialhjelp kunne oppfylles via statlige tiltak. Mottakere av økonomisk sosialhjelp kan i henhold til dagens tiltaksforskrift delta i statlige tiltak, men det utløser individstønad til de samme brukerne. Ved å gi NAV-kontoret mulighet til å oppfylle aktivitetsplikten ved å sette brukere på statlige tiltak, uten at dette utløser individstønad, vil tiltaksapparatet kunne benyttes til oppfølging av brukerne og på denne måten dekke opp for noen av de ressursmessige konsekvensene dette forslaget utgjør for kommunen. Rådmannens kommentarer: Gjeldende regelverk og sosialtjenestelovens 20 om at kommunen kan stille vilkår, gir Halden Kommune nødvendig handlingsrom og fleksibilitet til å stille krav om aktivitet der dette er hensiktsmessig ut fra en individuell vurdering. Forslaget om endring av sosialtjenestelovens 20 fra en «kan»-bestemmelse til en «skal»- bestemmelse, bør ikke gjennomføres. Dersom forslaget gjennomføres, må økte kostnader/ økte administrasjonskostnader kompenseres gjennom kommunerammen parallelt med at loven trer i kraft. Høringsnotatet mangler en redegjørelse for evt. endringer dette medfører vedr. klageadgang på fastsatte vilkår. Det fremkommer ikke hvorvidt en aktivitetsplikt også innebærer en aktivitetsrett til tilpasset aktivitet. Det bør tydeliggjøres, i tillegg til om det innebærer klagerett ved manglende tilbud om tiltak. Det vil også få konsekvenser for plikten til å tilrettelegge for tilpassede aktivitetsrettede tiltak. Side29

30 Beskrivelse av sanksjonsmuligheter er fortsatt svært uklare. Ut fra det som er beskrevet i notatet skal dette praktiseres som før. Det er utfordrende, da det er gitt få konkrete retningslinjer, og reduksjon/stans kan komme i konflikt med kravet til et forsvarlig stønadsnivå. Faren er stor for ulik praksis både innad i kommunen og mellom kommunene. Det kan medføre at bestemmelsen ikke lar seg gjennomføre i praksis dersom bruker ikke selv ønsker å delta i aktivitet uten tungtveiende grunner. Det er ønskelig at departementet gir konkrete retningslinjer for bruk av sanksjoner i forskrift, slik det åpnes for i nytt forslag til 20. Notatet kan forstås som at det er ment at det kan stilles vilkår om ordinær utdanning. I dag praktiseres ikke vilkår om å påbegynne ordinær utdanning, da det anses som helt nødvendig å være motivert dersom det skal kunne gjennomføres. Det betyr ikke at det ikke jobbes med å motivere for utdanning. Lov om sosiale tjenester i NAV sier at sosiale ytelser ikke er ment å dekke utdanning, da Statens Lånekasse er den institusjonen som skal ivareta økonomisk sikring under utdanning («alle andre muligheter..»). Denne bestemmelsen bør opprettholdes. Loven regulerer imidlertid en åpning for bistand til å gjennomføre videregående skole for rettselever uten å måtte ta opp lån, dersom foreldrene ikke er i stand til å forsørge ungdommen, eller på annen måte ikke kan ivareta den unge. Dette praktiserer Halden kommune med sikte på å hjelpe ungdom til å gjennomføre videregående utdanning, men skolegang er etter eget ønske. Høyere utdanning eller videregående for voksne/ikke rettselever finansieres med svært få unntak ikke med sosialhjelp, (noen ganger bistås minoritetsspråklige/flyktninger opp til 25 år, dersom de kom til Norge så sent at de ikke fikk rettskrav). Vilkår om aktivitetsplikt i form av ordinær utdanning, som også inkluderer lånefinansiering, anses som problematisk og uhensiktsmessig. Punkt 6 i høringsnotatet, nest siste avsnitt, beskriver kommunens ansvar for å tilrettelegge for egnede tilbud. Det etterlyses at også statlig del av NAV gis tilsvarende ansvar. NAV er et partnerskap mellom kommune og stat, og dersom aktivitetsplikten skal være reell, må det være tilstrekkelig tiltaksmuligheter som er bedre tilpasset den enkelte. Det er derfor helt nødvendig at en endring som aktivitetsplikt samordnes i NAV som helhet både ved samordnet lovverk og tilstrekkelige tilpassede tiltak. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Kenneth André Johannessen Side30

31 Høringsinstanser etter liste Deres ref Vår ref Dato 14/ Høringsbrev plikt til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad endring i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 20 Arbeids- og sosialdepartementet viser til vedlagte høringsnotat hvor det foreslås endringer i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 20. I dag har kommunene rett, men ikke plikt til å stille vilkår ved tildeling av økonomisk stønad, og det er stor variasjon i kommunenes bruk av denne muligheten. Regjeringen ønsker både økt bruk av vilkår om aktivitet og likere praksis mellom kommunene, og foreslår derfor en lovendring som innebærer at Nav-kontorene får plikt til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad med mindre tungtveiende grunner taler mot det. Frist for å avgi høringsuttalelse er 4. september Høringsuttalelsene sendes fortrinnsvis elektronisk til: postmottak@asd.dep.no Høringsuttalelser kan også sendes til: Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 dep 0030 Oslo Med hilsen Ulf Pedersen (e.f.) ekspedisjonssjef Heidi Lohrmann avdelingsdirektør Postadresse Kontoradresse Telefon* Velferdspolitisk avdeling Saksbehandler Postboks 8019 Dep Møllergata Christiane Sørby NO-0030 Oslo Org no. Hansen postmottak@asd.dep.no Side31

32 Arbeids- og sosialdepartementet juni 2014 Høringsnotat Forslag om innføring av plikt til å stille vilkår om deltakelse i aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad til livsopphold med hjemmel i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 1 Side32

33 Forslag om innføring av plikt til å stille vilkår om deltakelse i aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad til livsopphold med hjemmel i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 1. Innledning Personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad, jf lov om sosiale tjenester i arbeidsog velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) 18. Stønaden er samfunnets nedre sikkerhetsnett, og er primært tenkt brukt i forbindelse med kortvarige behov for inntektssikring. Varig inntekt sikres gjennom arbeid, selvstendig næringsvirksomhet, studiestøtte, forsørgelse eller ytelser fra folketrygden. De kommunale sosiale tjenestene har i dag mulighet, men ikke plikt, til å stille vilkår til personer som mottar økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket, og skal bidra til at stønadsmottakeren blir selvhjulpen. Mange kommuner har gode rutiner for oppfølging av stønadsmottakere og krav om deltakelse i ulike typer tiltak som skal bidra til økt kompetanse og økt grad av selvforsørgelse. En del kommuner har også egne opplegg for aktivisering av stønadsmottakere med sikte på rask overgang til arbeidslivet. Det er imidlertid store variasjoner kommunene imellom. Arbeids- og sosialdepartementet ønsker økt bruk av vilkår om aktivitetsplikt og mer lik praksis i hele landet, og foreslår derfor å innføre en plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet for sosialhjelpsmottakere, med særlig fokus på lavterskeltiltak og arbeidstrening rettet mot unge for å sikre en permanent overgang til arbeidslivet. Dette skal sikre at alle stønadsmottakere som er i stand til å være i aktivitet, og som ikke har rettigheter etter andre ordninger (kvalifiseringsprogram, ungdomsgaranti eller lignende), får samme plikt til å delta i aktivitet med sikte på selvforsørgelse, uavhengig hvor i landet de bor. 2. Gjeldende rett Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen trådte i kraft 1. januar Loven er i hovedsak en videreføring av kapittel 5 og 5A, samt enkeltbestemmelser i lov om sosiale tjenester mv fra NAV-kontoret skal følge opp brukere ut fra den enkeltes behov og avstand til arbeidsmarkedet, uavhengig av ytelse. Hjemmel for krav om aktivitet er videreført fra den gamle loven, og står i 20, som lyder: Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen, se også 21 tredje ledd og 25. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller andre lover. 2 Side33

34 Det fremgår av forarbeidene til bestemmelsen i loven fra 1991 at vilkår om å utføre arbeidsoppgaver i bostedskommunen særlig tar sikte på unge stønadsmottakere som ikke har andre tilbud fra sosialtjenesten. Deltakelse i kvalifiseringsprogram har for en stor grad samme formål som bruk av vilkår, men har en snevrere målgruppe, da det blant annet er krav om at deltakerne har vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og at de er eller står i fare for å bli langtids stønadsmottakere. Stønadsmottakeren er i planmessig fulltidsaktivitet som skal føre frem til deltakelse i ordinært arbeid. Samtidig gir deltakelse i kvalifiseringsprogram noen rettigheter som ikke nødvendigvis gis når det stilles vilkår. Dette gjelder i første rekke retten til en fast forutsigbar inntekt (kvalifiseringsstønad) over tid som ikke avkortes mot supplerende stønader (bostøtte, barnetrygd mv.), samt rett til individuell plan og tett oppfølging fra Nav-kontoret. Vilkår kan i prinsippet stilles til alle stønadsmottakere, så lenge de er relevante. Omfanget av aktiviteter om stilles som vilkår for stønad er ikke regulert, og kan i utgangspunktet være lite krevende. Vilkårene trenger heller ikke være kvalifikasjonsfremmende, men kan være knyttet til bruk av kvalifikasjoner stønadsmottakeren allerede har, slik som for eksempel et krav om å stå tilmeldt arbeids- og velferdsforvaltningen som arbeidssøker. Det er gitt detaljerte retningslinjer for Nav-kontorenes vilkårsbruk i Arbeids- og velferdsdirektoratets rundskriv Her er lovens intensjon om å stille vilkår ved tildeling av stønad understreket. 3. Bruk av vilkår i dag En undersøkelse som PROBA Samfunnsanalyse gjennomførte på oppdrag fra Arbeidsdepartementet i 2013 viser at det er stor variasjon mellom NAV-kontorene med hensyn til omfanget av bruk av vilkår. Ved ett av fem NAV-kontor anslås det at det stilles vilkår i over 80 pst av sakene, samtidig som ca ett av fem kontor oppgir at de stiller vilkår i mindre enn 20 pst av sakene. Større kontorer stiller oftere vilkår enn mindre kontorer. Arbeidsrettede vilkår og økonomiske vilkår er mest brukt. Dette dreier seg om alt fra relativt passive vilkår som registrering som arbeidssøker, vilkår om dokumentasjon, pålegg om å søke jobber eller gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, til mer omfattende vilkår, som krav om deltakelse i kvalifiserings- eller kompetansehevende tiltak, krav til annen yrkesrettet aktivitet eller vilkår om å møte til veiledningstimer på NAV-kontoret. Vilkår om deltakelse i utdanning og vilkår om arbeid for kommunen benyttes sjelden. Det kan stilles flere vilkår til samme stønadsmottaker. Nav-kontorene bruker både statlige og kommunale tiltak når de stiller vilkår, og 55 pst av kommunene har egne kommunale tiltak. Det stilles også vilkår som ikke er reelle vilkår i henhold til loven, men krav om å godtgjøre at man i det hele tatt har rett til stønad. Dette gjelder for eksempel vilkår om å dokumentere utgifter eller om å søke arbeid og å ta det arbeidet som tilbys. Dersom slike vilkår ikke oppfylles, vil søkeren som regel ikke ha krav på økonomisk stønad. Reelle vilkår etter 20 kan for eksempel være samarbeid om kartlegging av egen situasjon og egne muligheter, møte til samtaler, råd og veiledning, bidra til å utarbeide en handlingsplan for hvordan bli selvhjulpen, ta kontakt med andre hjelpeinstanser, krav om deltakelse på ulike temamøter, finne ledige stillinger i samarbeid med Nav-kontoret, skrive CV og søknader med bistand fra saksbehandler, få hjelp av Nav-kontoret til å forberede seg til jobbintervju, benytte seg av mulighet til å besøke bedrifter med mer. 3 Side34

35 Det stilles langt oftere vilkår overfor unge i aldersgruppen 18 til 30 år enn andre grupper. Det gjelder særlig arbeidsrettede vilkår i form av yrkesveiledning, jobbsøking, deltakelse i kvalifiserings- eller kompetansehevende tiltak og arbeid for sosialhjelp. Nærmere to av tre Nav-kontor opplyser i PROBAs undersøkelse at det stilles vilkår i over 60 pst av sakene som gjelder ungdom. Kjennetegn ved brukerne har stor betydning for om det stilles vilkår, og for hvilke vilkår som stilles. I tillegg til unge, er det mest vanlig å stille vilkår, inkludert arbeidsrettede vilkår, overfor langtidsledige, innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne som følge av manglende grunnleggende kvalifikasjoner. Noen grupper er det mindre vanlig å stille vilkår overfor. Dette gjelder særlig personer med rusproblemer og personer med nedsatt arbeidsevne på grunn av (betydelige) helseproblemer. Hensikten med å stille vilkår er oftest å bidra til selvhjelp og motivere til arbeid. Vilkårssetting oppgis også å være et nyttig virkemiddel for å kartlegge stønadsmottakerne, bl.a. deres arbeidsevne og motivasjon, samt avdekke behov for oppfølging knyttet til annen problematikk. Vilkår fungerer også som et middel for å oppnå kontakt med brukere. Nav-kontorene legger vekt på å foreta en individuell vurdering av hvilke vilkår som er hensiktsmessige å stille overfor den enkelte stønadsmottaker. For å lykkes med vilkårsbruk er man avhengig av at vilkåret kombineres med tett oppfølging og veiledning. De fleste Nav-kontor har god kontroll med at vilkårene etterfølges. Sanksjonsbruken ved brudd på vilkår varierer imidlertid mye, og mange kommuner opplever sanksjonering som vanskelig. De vanligste sanksjonene er reduksjon av stønaden og utsettelse av utbetaling av stønad til vilkåret er oppfylt. Noen kommuner har standardiserte bestemmelser om redusert stønad eller bortfall av stønad for en eller flere dager dersom en person ikke oppfyller vilkår uten å kunne vise til en gyldig grunn. 4. Behovet for endring Departementet ønsker økt bruk av vilkår om aktivitet for personer som mottar økonomisk stønad til livsopphold. Selv om mange kommuner har gode rutiner for å stille krav og følge opp stønadsmottakere, er det fortsatt mange personer som lever for lenge som passive stønadsmottakere. Departementet ønsker også likere praksis mellom kommunene på dette området. Passivt stønadsmottak er en dårlig løsning både for hver enkelt og for samfunnet. Alle trenger å føle seg nyttige, og samfunnet har behov for at flere er i arbeid framfor på stønad. Av særlig betydning er det at unge mennesker raskt blir stilt krav til, slik at de ikke blir gående i passivitet og fratatt mulighet for å prøve seg ut i arbeid, skole eller annen aktivitet. Dess lenger man står utenfor arbeidslivet, dess vanskeligere er det å komme inn, særlig gjelder dette personer uten tidligere arbeidserfaring. Det er også viktig for den økonomiske stønadens legitimitet at det bare er de som ikke har andre muligheter som mottar slik stønad. Økonomisk stønad er ment å være til hjelp i overgangssituasjoner og ved kortvarige problemer, og skal ikke være en hovedinntektskilde over måneder og år. Alle skal i utgangspunktet gjøre det de kan for å skaffe seg inntekt eller for å bedre sine muligheter til å skaffe seg inntekt over tid. Dette følger ikke av bestemmelsen om vilkår, men av at grunnkravet for å ha rett til stønad er at alle andre muligheter skal være forsøkt. En arbeidsfør 4 Side35

36 person som av ulike grunner ikke søker arbeid eller ikke gjør noe for å bedre egne muligheter på arbeidsmarkedet for eksempel gjennom kompetansehevende tiltak, har i utgangspunktet ikke forsøkt alle andre muligheter til å sikre eget livsopphold, og vil ikke ha krav på annet enn kortvarig akutt hjelp. Departementet mener derfor at vilkår om aktivitet skal være hovedregelen for alle som mottar økonomisk stønad, hvis ikke det er tungtveiende grunner som taler mot det. Tungtveiende grunner kan for eksempel være knyttet til at personen mottar stønaden som supplement til arbeidsinntekt eller pensjonsytelse, at vedkommende egentlig er selvhjulpen men trenger stønad i en kort overgangsperiode, eller annet som innebærer at aktivitetskrav ikke vil være formålstjenlig. Hvis en stønadsmottaker fyller kravene for deltakelse i kvalifiseringsprogram eller faller inn under garantiordninger som gir rett til tiltak, er det disse rettighetene som skal ligge til grunn for deltakelse i tiltak, ikke vilkår knyttet til sosialhjelp. Det er ikke et mål at alle skal få samme tilbud, men at alle skal få avklaring, oppfølging og tiltak ut fra en individuell vurdering av den enkeltes situasjon. Dette fordrer at kommunene har et systematisk opplegg for kartlegging, veiledning og oppfølging av stønadsmottakere. Behovet for oppfølging vil variere med den enkeltes bakgrunn og kompetanse og kan eksempelvis være knyttet til hjelp til å få struktur på dagen, kompetanseheving, arbeidstrening, hjelp til å utarbeide CV, til å søke jobb eller til å komme i kontakt med mulige arbeidsgivere. Mange brukere har behov for bistand på andre områder før det er aktuelt å stille arbeidsrettede vilkår. Dette kan gjelde behandling for rusproblemer eller helseproblemer, avklaring av helsetilstand og hjelpebehov i samarbeid med helsepersonell eller bistand til å skaffe bolig eller barnetilsyn. 5. Forslag Arbeids- og sosialdepartementet ønsker at hovedregelen skal være at det settes vilkår om deltakelse i aktivitet med sikte på overgang til ordinært arbeid eller utdanning i alle saker hvor det ikke er tungtveiende grunner som taler mot et slikt vilkår. Dette foreslås gjort gjennom en lovfestet plikt for kommunen til å sette vilkår om aktivitet i alle saker hvor det tildeles stønad, med mindre tungtveiende grunner taler mot det. Det vil fortsatt være kommunen som i den enkelte sak tar stilling til om det skal stilles vilkår om aktivitet til stønadsmottakeren, samt hvilke typer aktivitet vedkommende skal delta i. Aktivitet med sikte på bedring av egen situasjon fremfor passivt stønadsmottak skal imidlertid være den alminnelige hovedregel, og kommunen må begrunne en beslutning om ikke å stille vilkår om aktivitet. Det vil være opp til kommunene selv hvordan de vil organisere aktiviseringen og oppfølgingen av den enkelte. Aktivitetsplikten kan være knyttet til tiltak i kommunens regi, men kan også innebære deltakelse i statlige tiltak eller tiltak i samarbeid med tiltaksleverandører, sosiale entreprenører, utdanningsinstitusjoner eller andre. Kommunen må imidlertid kunne dokumentere at den har rutiner for vurdering av aktivitetsplikt, og kontroll med at disse rutinene følges. Plikten til å vurdere vilkår om aktivitet vil gjelde for hver søknad, og vil gjøre at kommunene overfor langtidsmottakere må foreta dokumenterbare jevnlige vurderinger av om stønadsmottakerens situasjon, behov og muligheter er endret. Forslaget innebærer at kommunene må foreta en vurdering av den enkelte søkers muligheter for aktivitet, i tillegg til de individuelle vurderinger som allerede gjøres av søkerens inntekter og inntektsmuligheter. Forslaget er derfor mer arbeidskrevende for hvert enkelt Nav-kontor 5 Side36

37 enn gjeldende rett, men åpner for relativt enkel behandling i saker hvor det er åpenbart at vilkår om aktivitet ikke er det riktige. Stønadsmottakere som fyller kravene for deltakelse i kvalifiseringsprogram skal få tilbud om deltakelse i dette før det er aktuelt å tildele stønad med vilkår om deltakelse i aktivitet. Dette følger av at deltakelse i kvalifiseringsprogram er en rettighet for de som oppfyller kravene for det, mens økonomisk stønad er en subsidiær ytelse. En del stønadsmottakere tilhører grupper med særlig rett til tiltak etter annen lovgivning enn lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Dette gjelder for eksempel ungdomsgarantien for unge under 20 år. Denne skal sikre tilbud om arbeidsrettede tiltak for ungdom som står uten arbeid eller skoleplass. Ungdom under 20 år som henvender seg til Nav-kontoret har ofte ikke fullført videregående opplæring, og følges opp i samarbeid med utdanningsmyndighetene. Denne gruppen inngår også i målgruppen for Ny GIV. Det gjelder videre garantien for unge i alderen med nedsatt arbeidsevne. Personer som har rettigheter under slike garantiordninger skal som utgangspunkt få oppfylt disse rettighetene, og dermed ikke pålegges andre vilkår om aktivitetsplikt selv om de er avhengig av stønad til livsopphold. Målet med aktivitetskravet er å bidra til rask overgang ut av stønadsavhengigheten. Dette innebærer at Nav-kontoret må vurdere stønadsmottakerens muligheter for deltakelse i ulike typer tiltak og aktiviteter med sikte på å bli selvhjulpen, og stille vilkår om dette med mindre tungtveiende grunner taler mot det. Departementet vil ikke foreslå at det iverksettes ekstraordinære rutiner knyttet til statlig kontroll med at kommunene oppfyller sin plikt til å stille vilkår, men viser til Fylkesmennenes rolle som klageinstans og tilsynsorgan. Når kommunene pålegges å stille vilkår for stønad, vil kommunene ha større behov for muligheter til å følge opp og sanksjonere brudd på vilkårene. Noen kommuner opplever det i dag som problematisk å fastsette sanksjoner overfor personer som ikke oppfyller vilkår som er satt for tildeling av stønad. Den mest nærliggende sanksjonen, som er reduksjon i eller stans av stønaden, kan komme i strid med lovens krav til forsvarlig stønadsnivå. Det er derfor viktig å vurdere konsekvensene av en ev stønadsreduksjon før den iverksettes, også for stønadsmottakerens familie. Stønad til livsopphold er en subsidiær ytelse, og er en rettighet for personer som står uten andre muligheter. Dette får konsekvenser for Nav-kontorets vurdering dersom en person nekter å oppfylle vilkår som kommunen mener vedkommende er i stand til å oppfylle og som ville ført til hel eller delvis selvforsørgelse. Kommunen må i slike tilfeller vurdere om det dreier seg om et vilkårsbrudd som skal sanksjoneres, eller om søkeren ikke lenger fyller lovens krav til stønad fordi vedkommende ikke har forsøkt alle andre muligheter til selvforsørgelse. Det er etter departementets mening viktig å ha nøkterne, tydelige og forutsigbare retningslinjer for sanksjon. Stønadsmottakeren må gjøres tydelig kjent med hva aktivitetsplikten innebærer, hva som kreves for at plikten skal anses oppfylt og hva som blir konsekvensene av eventuelle brudd på vilkårene. Det er Nav-kontorets plikt å sikre at risikoen for misforståelser og uenighet om vilkår og sanksjoner blir så liten som mulig. 6 Side37

38 Departementet foreslår at det tas inn et nytt ledd i 20 i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, som regulerer sanksjonsadgangen. Departementet foreslår også at det gis en hjemmel for å gi nærmere retningslinjer om bruk av sanksjoner i forskrift. Loven vil åpne for reduksjon av stønaden ved brudd på vilkårene. Det krever at det fattes vedtak om redusert stønad, og det settes som forutsetning at det i vedtaket om stønad og vilkår er informert om muligheten for slik reduksjon. Det må videre sikres at stønadsnivået ikke blir uforsvarlig lavt og at ikke stønadsmottakerens ektefelle og barn blir skadelidende. Nav-kontoret må derfor vurdere størrelsen på reduksjonen og hvilke elementer av stønaden som skal trekkes. For eksempel vil det kunne være rimelig å redusere stønad som dekker utgifter til månedskort på kollektivtransport, dersom bruken av slik transport er ment å skulle gjøre det lett for stønadsmottaker å delta i den pålagte aktiviteten. Stønad som dekker utgifter knyttet til barns behov bør i størst mulig grad skjermes mot reduksjon. 6. Økonomiske og administrative konsekvenser Det er i dag store variasjoner mellom kommunene med hensyn til bruken av vilkår. Mange kommuner stiller i stor grad vilkår om aktivitet overfor personer som mottar sosialhjelp, andre følger opp brukerne på andre måter. Det varierer også hvilke aktivitetstilbud kommunene har. De økonomiske konsekvensene for kommunene vil variere med hvilken praksis kommunene har i dag. Kommuner som i dag i liten grad stiller krav om aktivitet vil få økte utgifter forbundet med å etablere aktivitetsrettede tiltak. På den annen side er potensialet for innsparinger ved at flere stønadsmottakere kommer ut i jobb størst i disse kommunene. De kommunene som i dag driver systematisk bruk av vilkår om deltakelse i aktivitet melder om gode resultater mht overgang til arbeid. Det må derfor forventes at store deler av investeringene i oppfølging av stønadsmottakerne tjenes inn ved reduserte sosialhjelpsutgifter og økte skatteinntekter på noe sikt. Kommunenes totale utgifter til økonomisk sosialhjelp var i 2012 om lag 4,5 milliarder kroner. Gjennomsnittlig utbetaling per tilfelle var kroner, mens gjennomsnittlig månedlig utbetaling per tilfelle var kroner. Det totale antall mottakere var , hvorav hadde sosialhjelp som hovedinntektskilde. Gjennomsnittlig stønadstid var 5 måneder personer mottok stønad i inntil tre måneder. Det vil være administrative konsekvenser i form av større krav til vurdering av hensiktsmessige aktiviteter knyttet til hver søknad. Det vil også kreve at det tas aktivt stilling til om stønadsmottakeren er omfattet av rett til kvalifiseringsprogram eller faller inn under garantiordninger som gir rett til tiltak. Dette er imidlertid vurderinger som Nav-kontorene også i dag skal gjøre ved behandling av søknader om økonomisk stønad. Vilkår om aktivitet knyttet til utbetaling av sosialhjelp vil bare være aktuelt for personer som faller utenfor alle andre ordninger, og for en stor andel stønadsmottakere vil vurderingen derfor være enkel. I noen kommuner mener sosialtjenesten at manglende relevante tiltak er en grunn til at de ikke stiller vilkår om tiltaksdeltakelse eller bruker arbeidsrettede vilkår oftere enn de gjør. I den grad disse kommunene ikke kan bruke statlige tiltak, eller samarbeide med nabokommuner om bruk av ordninger der, vil de måtte opprette egne ordninger. Dette vil være noe mer ressurskrevende enn å øke omfanget på eksisterende tiltak. På den annen side har Navreformen ført til at kommunene har fått bedre kunnskap om, og lettere tilgang til, statlige tiltak. Det er også blitt lettere å utnytte eksisterende kontakt mot lokalt næringsliv. 7 Side38

39 Det kan ikke lages like opplegg til alle stønadsmottakerne. Vilkårene som stilles til den enkelte vil måtte tilpasses vedkommendes ressurser og behov. Den enkelte kommune vil derfor måtte bruke både administrative og økonomiske ressurser på å analysere behovet i egen kommune og sørge for at det fremskaffes egnede tilbud i henhold til dette. Mange kommuner har gode opplegg, og vil i liten grad merke konsekvensene av lovendringen. Kommuner som i dag i liten grad stiller vilkår om aktivitet ved tildeling av stønad vil som nevnt på kort sikt få økte utgifter knyttet til å opprette aktivitetstilbud eller kjøpe tiltaksplasser som egner seg for alle dem det stilles vilkår til. På den annen side vil effekten av aktivitetskrav være at flere raskere blir helt eller delvis selvforsørget, slik at utgiftene til stønad etter hvert blir lavere samtidig som kommunens inntekter øker når flere innbyggere er i arbeid. Vi ber kommunene gi innspill knyttet til økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget med utgangspunkt i den oppfølging kommunen i dag har av sosialhjelpsmottakere. 7. Ikraftsetting Regjeringen foreslår at lovendringen trer i kraft 1. januar Utkast til lovbestemmelse (Endringsforslag står i kursiv) 20. Bruk av vilkår om aktivitet Det skal settes vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad med mindre tungtveiende grunner taler mot det. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket og ha som mål at stønadsmottakeren skal bli helt eller delvis selvhjulpen. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller andre lover. Ved brudd på vilkårene kan det fattes vedtak om at stønaden reduseres, forutsatt at det i vedtaket om stønad og vilkår er informert om muligheten for slik reduksjon. Departementet kan i forskrift gi nærmere retningslinjer for bruk av sanksjoner. 8 Side39

40 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: X / Martin Vik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2014/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Opprettelse av kommunekomite - TV-aksjonen 2014 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Rådmannens innstilling: Som leder av kommunekomiteen velges ordfører. Øvrige representanter i komiteen er: Saksutredning: Bakgrunn Årets TV-aksjon går til Kirkens nødhjelp og deres arbeid med å skaffe varig tilgang til rent vann for over 1 million mennesker i 8 land. I den forbindelse skal Halden kommune oppnevne en kommunekomité. Tidligere har komiteen bestått av 5 personer, ordfører inkludert. I tillegg har det blitt oppnevnt en representant spesielt mot byens næringsliv samt en administrativ representant for byens skoler. Det ligger ingen føringer på antall representanter ei heller at de skal være folkevalgte. Det viktigste er at de valgte representantene ønsker å bidra positivt inn i aksjonsarbeidet. Nytt av året er at arbeidet med TV-aksjonen i Halden koordineres av Frivilligsentralen. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Martin Vik Side40

41 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Randi Sommerseth Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2014/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Fleridrettshall, nedsettelse av arbeidsgruppe Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: I kommunestyret (sak PS 2014/66) ble det fattet vedtak om nedsettelse av en arbeidsgruppe som skal forestå framdrift i etablering av fleridrettshall. Arbeidsgruppens mandat og oppgaver defineres i vedtaket (vedlagt). Arbeidsgruppen skal legge resultatet av sitt arbeid fram som forslag for kommunestyret etter en forutgående gjennomgang og kvalitetssikring fra administrasjonen. Arbeidsgruppen skal, i henhold til vedtaket, bestå av «aktuelle aktører, herunder fra idretten/idrettsrådet, næringslivet og tverrpolitisk». Nedsettelse av en slik arbeidsgruppe legges nå fram for politisk behandling uten innstilling fra rådmannen. Rådmannens innstilling: Ingen innstilling. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Martin Vik Side41

42 Sak PS 2014/66 Fleridrettshall, Remmen Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Erlan Aastebøl (H) fremmet forslag til vedtak: 1. Kommunestyrets vedtak i sak PS 2011/60 opprettholdes. 2. Bygging av ny Allbrukshall, heretter kalt Fleridrettshall, gjennomføres i regi av eget frittstående selskap som skal stå som utbygger, framtidig eier og driftsselskap. Oppdeling i flere underenheter kan gjøres om dette er hensiktsmessig, så lenge alle eiere er enige i dette. 3. Det er en forutsetning at det nye selskapet skal etableres i samarbeid med idrettslag og idrettsrådet, der Halden kommune skal være minoritetseier. 4. Det nedsettes egen arbeidsgruppe bestående av aktuelle aktører, herunder fra idretten/idrettsrådet, næringslivet og tverrpolitisk, for å avklare selskapsform og eierstruktur som tilfredsstiller krav for at prosjektet tildeles Tippemidler og kommer inn under ordningen for MVA-kompensasjon til frivillige organisasjoner. I tillegg skal arbeidsgruppen avklare følgende: a. Krav til egenkapital det nye selskapet. b. Alle parter/investorer og deres forpliktende eierandel i det nye selskapet, herunder idrettslag og idrettsrådets samlede investering i selskapet. c. Finansiering i utbyggingsperioden og garantier for dette. d. Fremtidige driftskostnader og finansieringen av disse, herunder det årlige bidraget de ulike brukerne kan og må forvente å forplikte seg til etter ferdigstilling. e. Metode for at kommunalt bidrag struktureres gjennom kommunale eierposter i bygg/anlegg og aksjeselskaper på en slik måte at Halden kommunes direkte utlegg bortfaller. 5. Arbeidsgruppen framlegger forslag for kommunestyret etter avklaringer gjennomført i pkt. 4 og etter en forutgående gjennomgang og kvalitetssikring av administrasjonen, herunder de juridiske og økonomiske konsekvensene forslaget medfører for Halden kommune. 6. Det nye selskapet søkes etablert umiddelbart etter eget vedtak i kommunestyret, og forestår deretter videre planlegging, finansiering og gjennomføring av prosjektet som følge av vedtatte plan og krav. Vedtekter utformes i hht vedtatte plan og krav og det inngås en forpliktende aksjonæravtale med alle involverte eiere. Morten Christoffersen (KrF) fremmet forslag til vedtak: Bygging av ny Fleridrettshall må sees i sammenheng med Økonomiplan Ved votering ble forslagene satt opp mot hverandre. Forslaget fra Christoffersen fikk 6 stemmer (KrF, V, MDG)og falt. Forslaget fra Aastebøl vedtatt. Side42

43 Vedtak: 1. Kommunestyrets vedtak i sak PS 2011/60 opprettholdes. 2. Bygging av ny Allbrukshall, heretter kalt Fleridrettshall, gjennomføres i regi av eget frittstående selskap som skal stå som utbygger, framtidig eier og driftsselskap. Oppdeling i flere underenheter kan gjøres om dette er hensiktsmessig, så lenge alle eiere er enige i dette. 3. Det er en forutsetning at det nye selskapet skal etableres i samarbeid med idrettslag og idrettsrådet, der Halden kommune skal være minoritetseier. 4. Det nedsettes egen arbeidsgruppe bestående av aktuelle aktører, herunder fra idretten/idrettsrådet, næringslivet og tverrpolitisk, for å avklare selskapsform og eierstruktur som tilfredsstiller krav for at prosjektet tildeles Tippemidler og kommer inn under ordningen for MVA-kompensasjon til frivillige organisasjoner. I tillegg skal arbeidsgruppen avklare følgende: a. Krav til egenkapital det nye selskapet. b. Alle parter/investorer og deres forpliktende eierandel i det nye selskapet, herunder idrettslag og idrettsrådets samlede investering i selskapet. c. Finansiering i utbyggingsperioden og garantier for dette. d. Fremtidige driftskostnader og finansieringen av disse, herunder det årlige bidraget de ulike brukerne kan og må forvente å forplikte seg til etter ferdigstilling. e. Metode for at kommunalt bidrag struktureres gjennom kommunale eierposter i bygg/anlegg og aksjeselskaper på en slik måte at Halden kommunes direkte utlegg bortfaller. 5. Arbeidsgruppen framlegger forslag for kommunestyret etter avklaringer gjennomført i pkt. 4 og etter en forutgående gjennomgang og kvalitetssikring av administrasjonen, herunder de juridiske og økonomiske konsekvensene forslaget medfører for Halden kommune. 6. Det nye selskapet søkes etablert umiddelbart etter eget vedtak i kommunestyret, og forestår deretter videre planlegging, finansiering og gjennomføring av prosjektet som følge av vedtatte plan og krav. Vedtekter utformes i hht vedtatte plan og krav og det inngås en forpliktende aksjonæravtale med alle involverte eiere. Side43

44 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: M / Ulf Ellingsen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2014/ Utsendte vedlegg 1 Kart - ny overvannsledning 2 Kart - nedslagsfelt Ikke utsendte vedlegg Omdisponering VA-midler - overvannsproblematikk Tistedal Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Sven Stranger, Roy Prang, Thomas Bjørnstad Sammendrag av saken: Siden 2010 har det vært problemer knyttet til overvann i området øst for Aremarkveien, Tistedal Bjerklundveien, Skolegata m fl. Flere husstander fikk i 2010 og 2011 store vannskader i sine kjellere med de følger dette får for beboere. Grunnet ekstremvær har problemene vært store den siste tiden. I perioden fra 2011 har enda flere hus fått inn vann og etter regnskyllet den fikk opp til 15 hus vannskader, hvorav også skader på hager og uteplasser. Flere av huseierne opplever nå vannskader for 5. og 6. gang på få år.va-drift har vurdert utfordringene og mener å ha identifisert forhold som vil gjøre forholdene bedre i området. Erfaringene etter ekstremregnet 4. august 2014 bør benyttes nå til oppretting på noen særlig skadeutsatte steder i kommunen for å unngå nye skader Rådmannens innstilling: Det igangsettes umiddelbart arbeid for å bedre forholdene for huseierne i området. Kostnadene, beregnet til kr ,- omdisponeres fra «prosjekt Ringledningen». Dette prosjektet utføres noe rimeligere enn budsjettert. Omdisponeringen vil ikke ha betydning for fremdriften av dette prosjektet. Saksutredning: Bakgrunn Problemene startet i 2011 hvor flere husstander fikk store vannskader i sine hus. Dette har nå skjedd flere ganger i ettertid og det er lite som tyder på at vi får mindre nedbørsmengder i årene som kommer. For at huseierne skal unngå denne belastningen i fremtiden har VA-drift vurdert Side44

45 utfordringene i området og kommet frem til tiltak som vil bedre forholdene. Mange huseiere har fått vannskader på sine hus opp til 6 ganger og skadesanering er nå i gang etter siste ekstremnedbørsmengde. For å unngå fremtidige skader mener rådmannen at det bør iverksettes tiltak på området ved at det legges en ny overvannsledning fra kum 2756 ( markert i kart med rødt) i en lengde av 113 meter under jernbanen og ut i Femsjøen. Dette vil løse overvannsproblemene i området. Ledningen som ligger der i dag er på 400 mm og skal ta unna for et stort nedslagsfelt (se kart marker med grønt). Størrelsen på ny overvannsledning vil måtte beregnes, men det er sannsynlig at en ledning på 1000 mm vil være nødvendig for å ta unna for store nedbørsmengder. Det vil i den sammenheng også vare aktuelt å skifte ut flere mindre kummer og rør i området. Når det gjelder Tistedalsområdet generelt gjenstår det noe separeringsarbeid. VA-drift vil i samarbeid med teknisk forvaltning arbeide frem en oversikt over nå utsatte områder i Halden kommune ved ekstremvær og vurdere tiltak. Det vil uansett tiltak være vanskelig å gardere seg mot ekstremvær av typen vi opplevde den , men for å unngå fremtidige vannskader i boliger mener rådmannen at tiltak bør iverksettes. Viktige hensyn og krav som må tilfredsstilles ved valg av løsning Økonomi Prosjektets kostnader, estimert til 3,5 mkr finansieres ved at det omdisponeres midler fra Prosjekt P6237 Ringledningen. Dette prosjektet utføres noe rimeligere enn budsjettert. Omdisponeringen vil ikke ha betydning for fremdriften av dette prosjektet. Ringledningen er en del av Hovedplan VA. Konklusjon Siden 2011 har det vært problemer knyttet til overvann i området øst for jernbanelinjen ved Tangen, Tistedal. Flere husstander fikk i 2011 store vannskader i sine kjellere med de følger dette får for beboere. Grunnet ekstremvær har problemene vært store den siste tiden. I perioden fra 2011 har enda flere hus fått inn vann og etter regnskyllet den fikk opp til 15 hus vannskader, hvorav også skader på hager og uteplasser. Flere av huseierne opplever nå vannskader for 5 og 6 gang på få år.va-drift har vurdert utfordringene og mener å ha identifisert forhold som vil gjøre forholdene bedre i området. Kostnadene finansieres gjennom omdisponering av midler fra VA-prosjektet Ringledningen, totalt 3,5 mkr. Dette prosjektet er utført noe rimeligere enn budsjettert. Omdisponeringen vil ikke ha betydning for fremdriften av dette prosjektet. Ringledningen er en del av Hovedplan VA. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Ulf Ellingsen Thor Egil Sætre Side45

46 Side46

47 Side47

48 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Espen Sørås Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2014/ Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Kystsone - hørforslag 2 Høringsbrev Ikke utsendte vedlegg Høring - rullering av Regional kystsoneplan for Østfold. Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Morten Høvik, Stine Lerhol og Terje Lello Sammendrag av saken: Østfold fylkeskommune sendte i løpet av sommeren forslaget til rullering av Regional kystsoneplan for Østfold ut på høring. Høringsfristen er 20. september Forrige Kystsoneplan som denne tar utgangspunkt i er fra Rådmannens innstilling: Forslaget til Regional Kystsoneplan for Østfold tas til etterretning og rådmannens merknader ang fokusering på farled og terskelproblematikken oversendes Østfold fylke til videre behandling. Saksutredning: Planenforslaget er bygd opp etter samme mønster som Kystsoneplanen fra Fem temaer omtaler viktige faktorer og interesser på Østfoldkysten. Hvert tema har beskrevet utfordringer og foreslåtte strategier. Under handlingsprogrammet er det beskrevet tiltak som krever samhandling mellom flere nivåer, og hvor regionalt nivå har et særlig ansvar for å ta initiativ eller for oppfølging. Det er også gitt retningslinjer for planlegging og forvaltning. Retningslinjene er i hovedsak videreført fra Kystsoneplanen av Endringene ligger i justeringer til de nye Statlige retningslinjene for Side48

49 differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen av Disse avløste tidligere Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjorden. Dette er retningslinjer som kommunene må legge til grunn for den kommunale planleggingen og behandling av dispensasjonssaker. Retningslinjene legges også til grunn for den regionale planleggingen. Østfoldkysten inngår i Oslofjordområdet som er underlagt det strengeste vernet etter den Statlige Planretningslinjene for Differensiert Forvaltning av Strandsonen langs sjøen. Planen er også oppdatert og i samsvar med Plan- og bygningsloven av 2008 vedtatt , Vannforvaltningsforskriften av 2006 som er innføring av EUs vanndirektiv i Norsk rett og Naturmangfoldloven av Planen er ikke en arealdisponeringsplan. Arealdisponering av kystsonen skal avklares i kommunenes arealplanlegging. Planen gjelder for et fastsatt område som vises på vedlagt kart. Planlegging og forvaltning i kommune som berører dette planområdet skal ta hensyn til den regionale kystsoneplanen. Kystsoneplanen har en forventning om at kommunene foretar egen planlegging av kystsonen gjennom kommuneplanens arealdel eller egen temaplan for den delen av kystsonen som inngår i planområdet. Halden har pr d.d. ikke egen kystsoneplan. Kommunestyret har vedtatt oppstart av Kystsoneplan for Halden i løpet av Den regionale planen er et godt grunnlag for kommunens plan. Siden 2006 har Halden kommune lagt Regional Kystsoneplan for kommunens forvaltning av saker som angår kystsonen. Dette har etter fagmyndigheten fungert godt og kommunen har fulgt hovedprinsippet at bruk av arealer innenfor RPR Oslofjorden skal avklares i kommuneplanen og i etterkant reguleres. Retningslinjene for dispensasjonsbehandling har også vært fulgt. På bakgrunn av at kommunen ikke har hatt egen kystsoneplan, men bygd planlegging og forvaltning inn i Kommuneplanens arealdel, har administrasjonen jamført høringsutkastet mot kommunens planverk og dagens forvaltning. Halden kommunes arealdel er i hovedsak i samsvar med de føringene som ligger i høringsutkastet. Det eneste som mangler i kommuneplanens arealdel er en definering av Strandsonen - dette er også en oppgave etter den nye plan og bygningsloven. Retningslinjene for forvaltning samsvarer i hovedsak med regional plan. Kommuneplanens arealdel utsatte behandling av arealbruk og avklaring av småbåthavner. Dette er et arbeid som skal følge av lokal kystsoneplan. Ser en på temaområdene som høringsutkastet omhandler, er disse i hovedsak likt kommunens fokus, men en mener at planen i for liten grad ivaretar farledsproblematikken til Halden havn. Spesielt terskelproblematikken. En kan få inntrykk av at terskelproblematikken får mindre og mindre fokus i den regionale planleggingen. Dette gjennom svakere og svakere formuleringer i regionale planer. En ønsker en klar formulering på dette punktet i planen. Dette for å sikre at fokuset er til stede. Konklusjon Rådmannen har gjennomgått planen og finner ikke andre vesentlige områder å kommentere. Planen er en videreføring av planen fra Overordnet plan og plan- og byggesaksavdelingen har vurdert forslaget til plan opp mot kommunale planer, praksis på håndtering av reguleringssaker og byggesaker innenfor planområdet og kommet til at det ikke vil medføre endret praksis på kommunens håndtering av saker som berøres. Side49

50 Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side50

51 REGIONAL KYSTSONEPLAN FOR ØSTFOLD Høringsforslag juni 2014 Side51

52 INNHOLDSFORTEGNELSE Kap. 1 Innledning Planområdet Mål for Østfoldkysten Oppbygging av planen... 3 Kap. 2 Viktige endringer Lovverk og formelle endringer Samfunnsmessige endringer og trender Endringer i klima og naturgrunnlag... 6 Kap. 3 Miljø og naturmangfold Forvaltning av verneverdig natur Miljøtiltak Kap. 4 Landskap, kulturmiljø og kulturminner Kystlandskapet-et kulturlandskap Kulturmiljø og kulturminner Kap. 5 Frilufts- og hytteliv Friluftsliv på land Båtliv Jakt og fiske Hytteliv Kap. 6 Næring Sjøbasert næring Reiseliv Kap. 7 Infrastruktur Farleder og havner for nyttetrafikk Småbåthavner Andre infrastrukturtiltak Kap. 8 Retningslinjer for planlegging og forvaltning Kap. 9 Handlingsprogram Kart På forsiden: Fra Kuvauen. Foto: Pål Erik Jensen/Østfold fylkeskommune Side52

53 KAP. 1 INNLEDNING Formålet med kystsoneplanen er å bidra til en bærekraftig forvaltning av sjøareal, kystsone og strandsone i Østfold. Planen skal legge et grunnlag for felles forvaltning av Østfoldkysten, angi felles mål og gi regionale føringer for kommunenes planlegging og saksbehandling. Regional kystsoneplan for Østfold erstatter tidligere kystsoneplan som ble vedtatt i Rullering av kystsoneplanen ble vedtatt av Fylkestinget som en del av Regional planstrategi. Fylkesplanen Østfold mot 2050 er lagt til grunn for den reviderte kystsoneplanen. Viktige endringer innenfor lov- og regelverk, naturgrunnlag og samfunnsutvikling er innarbeidet i planen. 1.1 Planområdet Planområdet videreføres fra tidligere kystsoneplan. På land sammenfaller dette med gyldighetsområdet for de Rikspoliske retningslinjene for Oslofjorden (RPR-sonen). Planområdet omfatter i tillegg alle øyer, holmer og skjær. I sjø omfatter planen kommunenes samlede områder, herunder vannflate, vannvolum og sjøbunn ut til grunnlinjen. Se kart bakerst i planen. 1.2 Mål for Østfoldkysten Østfoldkysten skal forvaltes gjennom bruk og vern i et bærekraftig perspektiv. Kysten skal nyttes som områder for opplevelse og reiseliv, friluftsliv, båtliv, fritidsboliger, helårsboliger, næring og transport, samtidig som kystens spesielle landskaps-, natur-, og kulturverdier bevares. Rekreasjonsverdier, naturverdier og kulturminneverdier skal forvaltes som en ressurs av nasjonal betydning, til beste for befolkningen i dag og i fremtiden. Disse hensynene skal tillegges avgjørende betydning i all forvaltning og planlegging. 1.3 Oppbygging av planen Planen er bygd opp etter samme mønster som Kystsoneplanen fra Fem tema-kapitler omtaler viktige faktorer og interesser på Østfoldkysten. Under hvert tema er det beskrevet utfordringer og foreslått strategier. Disse er konkretisert i Handlingsprogrammet (kap. 9). Handlingsprogrammet beskriver tiltak som krever samhandling mellom flere nivåer, og hvor regionalt nivå har et særlig ansvar for å ta initiativ eller for oppfølging. I kapittel 8 er det gitt Retningslinjer for planlegging og forvaltning. Retningslinjene er delvis videreført fra planen av Samtidig er de ny Statlige planretningslinjene for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen innarbeidet. Kystsoneplanens retningslinjer er tenkt videreført i kystkommunenes planbestemmelser. 3 Side53

54 KAP. 2 VIKTIGE ENDRINGER 2.1 Lovverk og formelle endringer Ny lov om planlegging og byggesaksbehandling ble vedtatt i 27. juni Loven av 2008 styrker kommuneplanen som et overordnet styringsdokument. Bestemmelsen om forbud mot bygging og andre tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen er klargjort og strammet inn. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, fastsatt ved kgl.res (SPR for strandsonen) har avløst og viderefører tidligere Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen (RPR-rundskriv T-4/93). Retningslinjene utdyper plan- og bygningsloven. Kommunene skal legge disse til grunn i den kommunale planleggingen og i behandlingen av dispensasjonssaker. Fylkeskommunen skal legge disse retningslinjene til grunn i den regionale planleggingen. Som en del av kysten i Oslofjordregionen omfattes kystkommunene i Østfold av det strengeste vernet etter SPR for strandsonen. Innenfor Østfolds kystsone skal naturverdier, kulturminneverdier og rekreasjonsverdier forvaltes som en ressurs av nasjonal betydning, til beste for befolkningen i dag og i fremtiden. Gjennom naturmangfoldloven av er kommuner og fylkeskommuner gitt et viktig ansvar for å ta vare på naturverdier og biologisk mangfold i alle saker der det fattes vedtak etter plan- og bygningsloven som berører naturmangfold. Ved beslutninger knyttet til regionale planer, kommuneplaner, reguleringsplaner og enkeltsaker må det synliggjøres hvordan naturmangfoldet er vektlagt og vurdert. Nye føringer for planarbeidet Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven av 2008 er vedtatt ved kgl.res. 24.juni Flere av disse føringene er relevante for kystsonen. FOR Forskrift om rammer for vannforvaltningen. Vannforvaltningsforskriften gjennomfører EUs vanndirektiv i norsk rett. Hovedformålet med vanndirektivet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, og om nødvendig iverksette forebyggende eller forbedrende miljøtiltak for å sikre miljøtilstanden i ferskvann, grunnvann og kystvann. 4 Side54

55 Regionale føringer - som er særlig relevant for kystsonen Østfold mot 2050 Fylkesplan for Østfold Kulturminneplan for Østfold Regionalplan fysisk aktivitet Regional transportplan for Østfold mot asp?d=2&c=394&i=16868&m=1395 Regionale veilere og strategier Estetikkveileder for Østfold Strategidokument for opplevelsesnæringer i Østfold for Ytre Hvaler Nasjonalpark er etablert Da Ytre Hvaler nasjonalpark ble opprettet i 2009, fikk landet sin første marine najonalpark. 96 prosent av dette verneområdet er sjø. Her finnes et mangfold av muligheter for naturopplevelser og friluftsliv. Nasjonalparken grenser til Kosterhavets Nationalpark på svensk side og Færder Nasjonalpark på vestsiden av Oslofjorden. Ytre-Hvaler/Ytre-Hvaler-nasjonalpark/ 2.2 Samfunnsmessige endringer og trender Befolkning Østfold er et av landets mest attraktive bosettingsfylker, og det har vært en klar vekst i folketallet siden Det forventes at denne veksten vil fortsette i årene framover. Økningen skyldes i hovedsak innflytting fra andre områder i Norge. Regionene i ytre Østfold rangeres blant de mest attraktive for bosetting på Østlandet. Mange ønsker å bo nær kysten, og veksten i befolkningen er noe høyere i kystkommunene enn i fylket for øvrig. Hvaler har klart størst vekst i fylket med en økning på 1,8 prosent i perioden En viktig utfordring i hele fylket vil være å møte den kommende eldrebølgen. Siden en relativt stor andel av de som bosetter seg i selve kystområdet har høyere gjennomsnittsalder enn innflyttere generelt vil denne utfordringen på sikt bli stor i de typiske kystkommunene. Næringsliv Veksten i antall arbeidsplasser i fylket har de senere år vært noe lavere enn landsgjennomsnittet. Dette gjelder særlig privat sektor. Til tross for at arbeidsplassveksten er under middels er innflyttingen til Østfold fra andre fylker svært høy. Dette indikerer at pendlingen ut av fylket, og særlig til Oslo, vil være økende. Fra mange av kystkommunene er det gode muligheter for pendling. Det er en utfordring å skape nye arbeidsplasser på kysten, slik at pendlingen kan reduseres. 5 Side55

56 Det yrkesmessige fisket langs kysten i Sør-Norge har i de senere årene vært i tilbakegang. Det er flere årsaker til dette. Både endringer i viktige bestander og sviktende rekruttering til fiskeryrket bidrar til utviklingen. I Østfold har både antall fiskere og fiskebåter blitt redusert med drøye 30 prosent fra 2006 til Det har vært en jevn økning i hotellovernattinger i Østfold etter finanskrisen. Andelen utenlandske hotellovernattinger har vært stabil siden 2008, og Østfold har tatt markedsandeler fra andre regioner i Norge. Utvikling av reiselivet i kystsonen bør ha et potensiale for ytterligere å bedre denne trenden. I tillegg til fiske- og reiseliv er det mange sysselsatte knyttet til havnevirksomhet og transport på kysten. Utviklingen i strandsonen Kystområdene i sentrale deler av landet er gjenstand for et omfattende utbyggingspress. Langs Oslofjorden er 52 % av strandsonearealet «bygningspåvirket», dvs. enten bebygd eller ligger innenfor en avstand av 50 m fra bygning. For å minske presset på strandsonearealer av allmenn interesse ble Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen fastsatt i Også store deler av Østfoldkysten preges av bebyggelse og inngrep. I 2013 utgjorde det bygningspåvirkede arealet i 47,1 % av Østfolds strandsone. Tilsvarende tall var i 2005 på 46,2 %. Det har altså vært en liten økning i det bygningspåvirkede arealet i perioden. Potensielt tilgjengelig areal for friluftsliv har blitt redusert tilsvarende. (Kilde: SSB). Til tross for en streng forvaltning skjer det altså fortsatt en viss reduksjon av de deler av strandsonearealene som ikke påvirket av fysiske inngrep. Dette skjer både gjennom dispensasjoner og på bakgrunn av reguleringsplaner. Det er derfor viktig med fortsatt oppmerksomhet på utviklingen i strandsonen. Nybygging og dispensasjoner Flest nye bygninger i 100-metersbeltet igangsettes utenfor tettstedene, det vil si ved spredt bebyggelse. I Østfold har antall registrerte bygninger i strandsonen økt med ca. 4 prosent siden Fritidsboliger er den vanligste bygningstypen i strandsonen utenfor tettsteder. I Østfold er det i perioden innvilget i alt 186 dispensasjoner for nybygg i 100-m beltet. Dette omfatter hovedbygg større enn 15 m2. Det er imidlertid grunn til å regne med at helt nye fritidsboliger utgjør en svært liten del av dette. Andelen av dispensasjoner i 100-metersbeltet i Østfold som innvilges har vist en økende tendens de senere årene. Dette betyr imidlertid ikke nødvendigvis at byggeaktiviteten øker (kilde: KOSTRA). For å minske presset på strandsonearealer av allmenn interesse ble Statlige planretningslinjer fastsatt i Endringer i klima og naturgrunnlag Temperatur Det er anslått at den globale oppvarmingen som forventes fram mot år 2100 vil påvirke klimaet i Sørøst-Norge betydelig. I følge et middels høyt scenarium antas 6 Side56

57 lufttemperaturen i gjennomsnitt å øke med 3,4 C. Vintertemperaturen antas å øke med 4,5 C og sommertemperaturen med 2,5 C. Andre scenarier gir en noe mindre eller noe større økning i temperaturen. Temperaturen i Nordsjøen anslås å øke med 1,4 C, samtidig som PH-verdiene i havet reduseres noe dvs. at vannet blir «surere». Nedbør og flom Gjennomsnittlig årsnedbør forventes stort sett å øke gjennom det 21. århundret. Et middels høyt scenario gir en økning på 12 prosent. Nedbørsøkningen forventes å komme høst, vinter og vår, mens det trolig blir mindre sommernedbør. Forekomst av perioder med intens nedbør antas imidlertid å øke i alle årstider - også om sommeren. Flommønsteret antas å endres utover i dette århundret. Smeltevannsflommene vil komme tidligere om våren, og kan etterhvert bli noe mindre. Til gjengjeld vil det kunne forekomme flere kombinasjonsflommer senhøstes og om vinteren. Faren for regnflommer ventes å øke. Det forventes økt fare for tørke om sommeren. Vind Det forventes kun små endringer i gjennomsnittlig vindhastighet. Det er likevel tegn til at episoder med høy vindhastighet kan forekomme hyppigere over Skagerrak. I så fall vil også høyden av ekstreme bølger øke. Havnivå I følge en middels høy klimaframskriving antas havnivået langs kysten i Østfold å stige ca. 50 cm i løpet av det 21. århundret når det tas hensyn til landstigningen. Usikkerheten om disse verdiene er imidlertid stor. Høyden på 100-års stormflo anslås til ca. 2,2 m. Fremmede arter Det skjer en stadig naturlig innvandring av nye arter til Nordsjøen, blant annet som følge av klimaendringer. Det er imidlertid knyttet større bekymringer til arter som innføres ved menneskelig aktivitet, først og fremst gjennom skipsfart. Dette er ofte arter fra helt andre steder på kloden. Eksempler på to fremmede arter i Nordsjøen og Skagerrak er stillehavsøsters (Crassostrea gigas) og den amerikansk lobemaneten (Mnemiopsis leidyi). På land er f.eks. rynkerose en fremmed og svartelistet art som altså utgjør en trussel for det biologiske mangfoldet. Gjengroing Både klimaendringer og endrede driftsformer i landbruket med redusert beiting medfører gjengroing og et landskap i rask endring. 7 Side57

58 Øyekorall og lusuer. Foto: Tomas Lundälv/Lisbeth Jonsson Side58

59 KAP. 3 MILJØ OG NATURMANGFOLD Østfoldkysten har store naturverdier som er unike i norsk og internasjonal sammenheng. Terreng og klima gir gode forutsetninger for et rikt plante- og dyreliv på land med mange sjeldne arter. Også under vann skjuler det seg store naturverdier. Her er det et variert landskap med stor variasjon i bunnforholdene. Samtidig er Østfoldkysten under press fra ulike interesser. Trusler mot natur og miljø er utbyggingstiltak og ulike former for forurensning. Se også omtale i kapitlet om Landskap og kulturminner Mål for miljø og naturmangfold Miljøet og naturgrunnlaget på kysten skal forvaltes på lang sikt ut fra hensynet både til naturens mangfold, friluftsinteressene og opplevelsen av kysten. Karakteristiske hovedtrekk i naturtype og landskap skal søkes opprettholdt og verdifulle lokaliteter, forekomster og arter skal tas vare på innenfor det økologiske samspillet i sine miljøer. 3.1 Forvaltning av verneverdig natur Mange områder på Østfoldkysten har vernestatus. Opprettelsen av Ytre Hvaler nasjonalpark innebærer vern av et stort område hovedsakelig i sjø. I nasjonalparken er det minst 15 levende korallrev av varierende størrelse. Det største Tislerrevet - er 1200 m langt, og muligens verdens største innaskjærs kaldtvannsrev. Slike rev er blant de mest artsrike undersjøiske biotoper man kan finne på våre breddegrader. Les mer: Ytre Hvaler nasjonalpark I tillegg til nasjonalparken finnes det mange små fuglefredningsområder og dessuten større, grunne bløtbunnsområder som bl.a. Øra og Skjebergkilen naturreservater. Men også det meste av kysten og sjøområdene ellers har store naturverdier, og det er nødvendig å begrense inngrepene i hele kystområdet. Alle verneområder og kartlagte naturtyper er tilgjengelige på Miljødirektoratets Naturbase Les mer: Naturvernområder i Østfold (fylkesmannen) Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven av 2009 har som mål at naturtyper og arter skal ivaretas innen deres naturlige utbredelsesområde. Grunnleggende krav i loven er at alle beslutninger skal bygge på kunnskap, 9 Side59

60 og at den samlede belastningen på naturmangfoldet skal vurderes. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Vurderingen av hvordan kunnskapen er vektlagt opp mot andre hensyn skal framgå av beslutningen. Loven åpner for utpeking av «prioriterte arter» og «utvalgte naturtyper». Ålegrasenger er foreslått som utvalgt naturtype. Utfordringer A) Bevaring av det biologiske mangfoldet på land Marine avsetninger i dalsøkk og et mildt klima gjør Østfoldkysten til et gunstig vekstområde for krevende planter. Sammen med den geografiske beliggenheten gjør dette Østfoldkysten til et særdeles viktig område for sjeldne plantearter. Kystsonen har et variert dyreliv. De store våtmarksområdene (Øra, Kurefjorden etc.) er tilholdssted for mange fuglearter, spesielt i forbindelse med trekket. Av disse er flere sårbare eller direkte truet. Allmennhetens bruk av kystområdene kan i noen tilfeller komme i konflikt med det biologiske mangfoldet, bl.a. fuglelivet. Dette er problemer som bør kunne reduseres ved hensiktsmessig informasjon. Fremmede arter utgjør en trussel for det biologiske mangfoldet på kysten. Dette er arter som er spredt ved hjelp av menneskelig aktivitet til områder der de ikke hører naturlig hjemme. Arter som utgjør en høy eller svært høy økologisk risiko kvalifiserer til en plass på Norsk svarteliste. Arter som rynkerose og syrin kan skygge ut eksisterende flora i tillegg til at attraktive strender/friluftsområder gror igjen. Det er utarbeidet handlingsplaner mot visse fremmede arter bl.a. rynkerose. Foto: Pål Erik Jensen/Østfold fylkeskommune Side60

61 Strategier Aktiv bruk av naturmangfoldloven Kommunene følger opp naturmangfoldloven, og tar tilstrekkelig hensyn til det biologiske mangfoldet i planleggingen. Kartlegging Kommunene arbeider videre med kartlegging av det biologiske mangfoldet og gjør bruk av kunnskapen i alle typer kommunale planer. Grunneiere og brukere informeres om verdiene. Informasjon Informasjon til allmennheten om det biologiske mangfoldet og hensynsfull bruk av kysten. Bekjempe svartelistede arter Kommunene legger opp til bekjempelse av svartelistede arter innenfor sitt kystområde. B) Bevaring av det biologiske mangfoldet i vann Utløpet av Glomma, med store brakkvannsområder, grunne bløtbunnsområder og store estuarer på innsiden av Hvalerøyene, er unikt i Norge. De skjermede kilene, den ferskvannspåvirkede terskelfjorden Iddefjorden og det nærmest urørte elvedeltaet ved utløpet av Enningdalselva er også spesielle. Lenger ute finnes svært Foto: Tomas Lundälv/Lisbeth Jonsson dype områder som står i direkte kontakt med Norskerenna og de atlantiske vannmassene og er leveområde for arter vi vanligvis ikke finner så nær kysten. Mest kjent er kaldtvannskorallene som danner rev flere steder utenfor Hvalerøyene. Også i vann er fremmede arter en trussel. Stillehavsøsters er en svartelistet art som fortrenger opprinnelig marin flora og fauna. EU s rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) ble vedtatt den 22. desember 2000, og innlemmet i EØS-avtalen i Hovedmålet med Vanndirektivet er å sikre god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vann, både ferskvann, grunnvann og kystvann. Forvaltningsplan og tiltaksprogram for Vannregion Glomma er under utarbeiding. Se «Vannportalen»: Strategier Videreføring av Marin verneplan Arbeidet med nye verneområder startes opp. Det er foreslått at ansvaret for gjennomføring av arbeidet med verneplanen skal overføres fra Miljødirektoratet til fylkesmennene. 11 Side61

62 Vanndirektivet Forvaltningsplan og tiltaksprogram for Vannregion Glomma følges opp Kartlegging Kartleggingen av naturmangfoldet i vann videreutvikles, oppdateres og følges opp i kommunale planer. Det legges særlig vekt på sårbare og viktige forekomster som bløtbunnsfauna og ålegras. Begrense mudring Mudring begrenses. Generelt bør det ikke tillates mudring i grunne viker og bukter. Dette er i all hovedsak viktige oppvekstområder for fisk og bør vernes. Nye havner legges ikke til områder der det er behov for mudring. Se ellers under omtalen av småbåthavner i kapitlet om Infrastruktur. Avklare dumpeplasser/sjødeponier Regionale dumpeplasser for fylket avklares. Disse legges inn på kommuneplanene, og dumping kanaliseres til disse. Vern av gruntvannsområder og våtmarker Kommunene fastlegger vern av verdifulle våtmarker og grunnområder gjennom kommuneplanleggingen. Sjøørretbekker Sjøørretførende bekker innpasses i oversiktsplanleggingen etter plan- og bygningsloven. Landbruksmyndighetene sørger for at tiltak hindrer økt erosjon til bekkesystemet, og veg- og jernbanemyndigheter tar hensyn ved utbedring og legging av nye kulverter etc. Kloakkutslipp fra spredt bebyggelse saneres. Kantvegetasjon langs bekkesystemet gis tilstrekkelig bredde. 3.2 Miljøtiltak Miljøtiltakene er viktige både for det biologiske mangfoldet og for menneskenes bruk av kysten - både til friluftsformål og ulike former for næringsvirksomhet. For å beskytte miljøet er både forebyggende og skadeavgrensende tiltak nødvendige. Utfordringer A) Akutt forurensning Ytre Oslofjord er et område med relativt høy sannsynlighet for skipshendelser samtidig som det er et område med høy miljøsårbarhet. I tillegg til nasjonalparkene er store deler av kysten, med sine mange viktige friluftsområder, svært sårbar for oljeforurensning. Det er derfor nødvendig med både effektive forebyggende tiltak og forhøyet beredskap. Forebyggende tiltak omtales i kapitlet om Infrastruktur. Kosterhavet og nasjonalparkene i Ytre Hvaler og Færder i Oslofjorden må sees som ett geografisk område, hvor kunnskap og samarbeid om beredskap både er nyttig og viktig. Kystverket, har ansvaret for å samordne den nasjonale beredskapen mot akutt forurensning. Den kommunale beredskapen er organisert i 34 beredskapsregioner som dekker alle landets kommuner. Hver region ledes av et interkommunalt utvalg mot akutt forurensning (IUA) som også utarbeider en egen beredskapsplan. Utvalget er ansvarlig for driften av beredskapen og vil også lede aksjoner mot akutt forurensning innen regionen. Sekretariatet for Østfold ligger hos Fredrikstad brann- og redningskorps. 12 Side62

63 Strategier Samarbeid Samarbeid over fylkes- og landegrenser videreutvikles med sikte på effektiv informasjonsflyt, tidlig varsling og effektiv skadeavgrensing. Konkrete beredskapsplaner Det utarbeides konkrete beredskapsplaner for Ytre Hvaler Nasjonalpark og de mest sårbare områdene. ROS-analyser (Risiko og sårbarhet) ROS-analysene for Østfold og kommunene må sette fokus på akutt oljeforurensning på kysten. Nasjonalparkene er et element i denne analysen. Fylkets IUA-plan må baseres på fylkets ROS-analyse. B) Marint avfall Avfall som havner i sjøen er et økende problem. Avfallet forsøpler strendene og er en trussel for fugler og annet dyreliv. Forskning viser at plast splittes til stadig mindre fragmenter som til slutt blir mikroplast. Mikroplast kan forekomme i sjøvannet og selv små mengder kan overføre organiske miljøgifter til marint dyreliv. Utrangerte plastbåter er også et økende problem. Det er en stor utfordring å redusere avfallet ved kildene. Tiltak på internasjonalt nivå vil være nødvendige. Det vil i tillegg være et permanent behov for strandrydding. Til tross for at store deler av skjærgården ryddes hver vår, er det ikke kapasitet til grundig rydding Foto: Pål Erik Jensen/Østfold fylkeskommune av ilanddrevet avfall. Strandrydding av ilanddrevet avfall må få større oppmerksomhet. Det må utvikles metoder og et apparat for strandrydding som sørger for at forsøpling, miljøødeleggelser og skader på dyr og trussel mot menneskers helse blir redusert. Strategier Forebygging ved kildene Samarbeid for å bidra til reduserte mengder av marint avfall ved kildene i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Effektiv strandrydding Utvikle metoder og apparat/organisering for effektiv strandrydding. Håndtering av utrangerte plastbåter Håndtering av utrangerte plastbåter utredes. Panteordninger vurderes. Tømming av båtlatriner Etablere flere tømmeplasser for båtlatriner. Se også under omtalen av småbåthavner i kapitlet om Infrastruktur. 13 Side63

64 Fra Tisler. Foto: Vidar Asheim Side64

65 KAP. 4 LANDSKAP, KULTURMILJØ OG KULTURMINNER 4.1 Kystlandskapet et kulturlandskap Landskapet på Østfoldkysten er vakkert og variert fra åpent hav og blankskurte svaberg til lune viker og oppdyrkede dalsenkninger. Kystlandskapet er langt på vei et kulturlandskap som har blitt formet av menneskers bruk gjennom lang tid. Kulturlandskapet har også et stort biologisk mangfold. Få områder langs kysten er «inngrepsfrie». Bebyggelsen i kystlandskapet fra sjøbuer og hytter til små tettsteder - er viktige identitetsskapende elementer og en viktig del av det historiske kystkulturmiljøet. I dag er store deler av Østfoldkysten preget av bebyggelse og anlegg. En utfordring er å bevare det åpne kystlandskapet og hindre gjengroing, siden driftsformene i landbruket har endret seg. Mål for kystlandskapet i Østfold: Kystlandskapet skal i størst mulig grad skjermes mot inngrep som kan forandre dets karakter. Uberørte områder skal holdes intakte og all utbygging må underordnes det helhetlige landskapsbildet. Utenfor eksisterende tettsteder skal det ikke foretas bygningsmessige inngrep i strandsonen som er synlige fra sjøen. Unntatt fra dette er områder for reiseliv, avklart i arealplaner. Gjengroing av kystlandskapet må unngås og motvirkes gjennom hensiktsmessige tiltak Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse Riksantikvaren arbeider i 2014 med et forprosjekt for en base over kulturhistoriske landskap av nasjonal verdi. Østfold og Hordaland er utvalgt til prøvefylker. (Registeret er tenkt å fylle samme rolle som NB!-registeret). To områder ligger i Østfolds kystsone: 1. Østre Hvaler-øyene, dvs. Nordre og Søndre Sandøy, Herføl, Rauer (de bilfrie øyene). 2. Et kulturhistorisk landskap som strekker seg utover Værne Kloster landskapsvernområde der også kystlinja inngår Landskapsvernområder Noen kulturlandskap er så spesielle at de vernes som landskapsvernområder. Da vernes de mot utbygging, nye veier, nye kraftledninger m.m. Samtidig er det viktig at landbruket i disse områdene fortsetter slik at det åpne landskapet opprettholdes. I Østfold finnes flere landskapsvernområder. Karakteristisk for verneområdene i kystsonen er at de både inneholder viktige landskap, kulturmiljø og kulturminner. 15 Side65

66 I kystsonen har vi Søndre Jeløy landskapsvernområde i Moss, Eldøya Sletter landskapsvernområde i Rygge og Værne Kloster landskapsvernområde i Rygge. Les mer: Milj%c3%b8%20og%20klima/Verneomr%c3%a5der/Vernehefte%20 %c3%98stfold% pdf?epslanguage=nb Utfordringer Spesielle/karakteristiske landskapsutsnitt langs Østfoldkysten må ivaretas. Det er en utfordring å bevare det åpne kystlandskapet og hindre gjengroing. Strategier Områder som i fylkesplanen Østfold mot 2050 og Kulturminneplan for Østfold er merket som «regionalt verdifulle kulturmiljøer», samt områder som i kommuneplanene er avsatt til «hensynssone landskap» innarbeides og følges opp i kommunens arealplanlegging og saksbehandling. Planmessig bruk av virkemidlene innen landbruket for å hindre gjengroing. Der det er mulig restaureres kystlandskap som er preget av særlig uheldige inngrep for å vinne tilbake det opprinnelige landskapspreget Kystrelaterte veistrekninger Det er viktig å holde utsyn åpent der hvor vei møter skjærgård. Esempler på steder de veifarende kommer nær kysten med bil og sykkel er Hvalerveien mellom Kråkerøy og Skjærhalden, deler av Vikaneveien i Onsøy og veien gjennom Larkollen. Der man har sjøgløtt er den visuelle forbindelse mellom veien og sjøen viktig å ivareta eller forsterke. Det må sørges for at disse ikke tettes igjen med bebyggelse. Utfordringer Etableringer langs veien, f.eks. marina, store landbruksbygg, høyspentmaster og andre elementer som forringer opplevelsen fra veien. Strategi Det tas spesielle bevaringshensyn når det gjelder tiltak som vil medføre en forringelse av utsynet der hvor vei møter skjærgård. 4.2 Kulturmiljø og kulturminner Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng, jf. lov om kulturminner av Lovens formål er at kulturminner og kulturmiljøer, med deres egenart og variasjon, skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta 16 Side66

67 disse ressursene som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Hovedmål i kulturminneplanen for Østfold og mål for kulturminnevern i fylkesplanen Østfold mot 2050: Hensynet til kulturminner og kulturmiljøer, med deres egenart og variasjon, vektlegges i samfunnsplanleggingen. Kulturminner og kulturmiljøer vernes, både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljøog ressursforvaltning. Nasjonal kulturminnepolitikk iverksettes på regionalt nivå og det legges til rette for at mangfoldet av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap skal stå sentralt i utviklingen av så vel fylket som for levende lokalsamfunn. Mål for kulturminner langs Østfoldkysten: Karakteristiske kulturlandskap, kulturminner, kulturmiljøer og enkeltstående eksempler på den særegne kystkulturen skal bevares Kulturminner i kystområdene i Østfold Automatisk fredete kulturminner: boplasser fra steinalder, tufter fra middelalder (Hvalertufter), gravrøyser fra bronsealder, samt et fåtall bygdeborger (f.eks. ved Svinesund). I tillegg kommer alle skipsvrak eldre enn 100 år. Mulige havneområder fra middelalderen må også sees i et kulturhistorisk perspektiv (ved Værne Kloster, Krogstadfjorden ved Tomb og Elingaardkilen ved Elingaard). Vedtaksfredete kulturminner: Kuvauen sjøbumiljø og Gamle Svinesund. I tillegg kommer følgende kystrelaterte anlegg i byene: Nordre- og søndre sjøbod i Halden, Fredrikstad Tollbod og Moss Tollbod. Hvalertufter. Foto: Rolf Sørensen Side 67

68 Forskriftsfredete kulturminner: Homlungen fyr, Torbjørnsskjær, Torgauten fort, Hjelmkollen fort og gamle Svinesundbrua. Ikke fredete kulturminner: Fyr, enkeltstående sjøbuer, sjøbumiljøer, salterier, borgerskapets fritidshus (og -anlegg) fra sent 1800-tall/tidlig 1900-tall, enkelte av arbeiderklassens enkle hytter fra mellomkrigstiden, havnemiljøer, strandsitterplasser, husmannsplasser, steinhoggerbebyggelse, skipperhus, tollsteder og kystrelaterte tettsteder med særpreg. Hagene, ofte med gjerder av granittstolper, steingjerder, pyramideformede brønnoverbygg og epletrær er også en del av disse kulturmiljøene. Forsvarsanlegg: Anlegg og utsiktsplasser fra 1600-tallet, 1905, 1. verdenskrig, 2. verdenskrig, mineforsvaret og den kalde krigen. Tufter etter optisk kysttelegraf. Andre kulturminner: Ankringsmerker, kompassroser, ballastplasser, pålebrygger, steinutskipingsbrygger, steinbrudd med tilhørende anlegg/bebyggelse, sjømerker og varder. I tillegg kommer plasser med spesiell historie, f.eks. steinbrudd hvor ulike monumenter er hentet ut (bl.a. stein til Monolitten i Vigelandsparken). Utfordringer Mange av disse kulturminnene har ikke noe formelt vern. Saker som angår omgjøring, riving og fjerning kommer inn til forvaltningen som enkeltsaker/ dispensasjonssøknader, uten at det er gjort en helhetlig vurdering, hvor enkeltkulturminnene blir vurdert i en større sammenheng eller som en del av et system Regionalt verdifulle kulturmiljøer I fylkesplanen Østfold mot 2050, samt i Kulturminneplan for Østfold , er regionalt verdifulle kulturmiljøer kartfestet. Kulturmiljøer som er tatt med her er representative for fylkets egenart, og/eller er av nasjonal betydning. Kulturmiljøene er knyttet til topografiske strukturer som dominerer fylket, både mht. de visuelle landskapsdrag, og som grunnleggende for menneskelig virksomhet gjennom hele historien mht. bosetting, næringsliv, samferdsel og kultus. For Østfold er kysten, Raet og de tre store vassdragene Glomma, Haldensvassdraget og Morsavassdraget, slike overordnede landskapsstrukturer Gravningssund Gravningssund, med tilstøtende områder på søndre og nordre Sandøy, med minner fra sildefiskeriene (som saltbua Tabor) og infrastruktur (tollbod og telegrafstasjon) er et godt bevart kystkulturmiljø. Ved sundet finnes også eksempler på de første fritidsboligene på Hvaler: Dahlsberg på Nordre Sandøy og Ankervillaen på Søndre Sandøy. Hvaler kirke og Rødshue Romansk steinkirke fra middelalderen (fredet). Den karakteristiske bygningen uten tårn ligger ved adkomsten til Skjærhalden og er således et viktig identitetsmerke. Sammen med prestegården, kulturlandskapet med granittstolper etter gamle driftegater og særegen vegetasjon, skaper kirken et verdifullt kulturmiljø. Miljøet har nær sammenheng med stenbruddene på Rødshue (ca ). Dette er et av de største steinbruddene på Hvaler. 18 Side68

69 Søndre Sandøy Skjærhalden Storesand Herføl Landskapet er kjerneområde for Hvaler-tuftene. Tuftene er spor etter en eller annen form for hus, bygning eller bolig, og framstår som ryddete gulvflater omgitt av smalere eller bredere rammer av ryddete, utkastede eller lagte, mer el. mindre utraste veggmurer, tolket som undermurer til en løs, evt. midlertidig konstruksjon. De kan være runde, kvadratiske, rektangulære, de fleste i grupper. Tuftene dateres til middelalderen. På Hvaler finnes det over 300 av dem, fordelt på minst 65 lokaliteter. Hovedlokalitetene finnes rundt Sjursholmen sør for Storesand, strandlinjen nordøst for Skjærhalden, på Børholmen og Ekholmen og på den søndre delen av Søndre Sandøy. På Herføl finnes også store bronsealderrøyser, bl.a. Herfølsåta som er en av fylkets største. Homlungen fyr (bygd 1867, fredet) og gammel kystbebyggelse på øyene inngår i det samme kulturmiljøet. Kuvauen 13 sjøbuer bygget i perioden , vedtaksfredet. Viktig havn for fiskere og loser. Buene er meget typiske for kystkulturen i denne delen av landet. Dessuten har de estetiske kvaliteter og viser en godt stedstilpasset bebyggelse. Hankø Godt eksempel på fritidsbebyggelse fra slutten av 1800-tallet. Rundt 25 fritidsboliger i sveitserstil oppført som ferdighus på to måneder i Hyttene var den gang en del av Hankø bad- og kystsanatorium, men de er i dag privateid. De tilhører den eldste fritidsbebyggelsen i fylket, og det største helhetlige miljøet med slike bygninger. Enkelte av Hankøvillaene har dessuten et visst preg av dragestil, noe som er typisk for rikmannshytter fra perioden rundt unionsoppløsningen. Kong Olavs hytte Bloksberg, Seilerkroa, flere sveitservillaer i Vikane og fritidsboliger i sveitser- og dragestil sørover mot Mærrapanna tilhører også dette kulturmiljøet. Kjøkøy Kjøkøy fort ble etablert av okkupasjonsmakten under annen verdenskrig. Det var ett av mange tyskbygde kystanlegg i Oslofjorden og inngikk som sådan i en sammenhengende tysk kystforsvarslinje. Etablissementet omfatter bygninger og fortifikatoriske anlegg, med blant annet løpegraver, nærforsvarsstillinger, kanonstandplasser, terrengtrapper, tufter etter russerleir, steiner med tyske innskrifter om regimenttilhørighet, kommandoplass, bunkere og fjellanlegg. Forlegningsleiren er den eneste av denne typen som er igjen i fylket. En naturlig og svært lang fjellkløft, Skams klove, som er formet og glattskurt under istiden, skjærer øya i to og har vært utnyttet som løpegrav og innfallsport. På hver side av klova ligger det bronsealderrøyser med utsikt over skjærgården. Området er også preget av steinbruddsaktivitet. Det tidligere fortområdet på Kjøkøy ble i 1998 sikret for alminnelig ferdsel. Området skal fortsatt være i Forsvarets eie, delvis brukt av Forsvaret, delvis som friområde. 19 Side69

70 Svinesund I forbindelse med bygging av ny E6 og Svinesundbru ble det i funnet hele 77 boplasser fra steinalderen. 17 av disse ble gravd ut i under det såkalte Svinesundprosjektet. På den tiden boplassene var i bruk var dette området en større øy. Den lå strategisk til i kommunikasjonen langs kysten. Her var det gode havne- og bosetningsforhold samtidig som topografien gjorde øya til et landemerke. Selve Iddefjorden og Svinesund har som terrengformasjon alltid fungert som en grense i landskapet. Gammel (1946, fredet) og ny Svinesundbru (2005), Oscar Torp-heimen, Gamle Svinesund (fredet bygning som har huset funksjoner for både toll, post og samferdsel), Hjelmkollen fort, samt bebyggelse i Sponvika, skaper i tillegg et helhetlig kulturmiljø. Værne kloster kulturmiljø med landskapsvernområde Området grenser mot Oslofjorden mellom Moss by og Larkollen. Det omfatter et nærmest kontinentalt herregårdslandskap, fra fjorden og opp til raet. Landskapet har et bredt spenn av kulturminner med steinalderboplasser og gravhauger, Værne kloster herregård og andre storgårder, alléer, lunder og steingjerder. Værne kloster var verdens nordligste Johanitterkloster, det eneste i Norge, og ble grunnlagt på 1100-tallet og varte til Gården har vært et sentralt maktsete som kongsgård, kloster, krongods og lensherresete. Fornminnefelt av monumental virkning og med dominerende plassering i landskapet finnes bl.a. i Telemarkslunden, Carlberg eikelund og på Søsters Hvile og bronsealderrøysene på Carlbergåsen. Søndre Jeløy med landskapsvernområde Herskapelige lystgårder på Alby, Rød, Grønli, Kubberød, Reier og Refsnes, samt den fredede hovedbygningen på Torderød. Rikt kulturlandskap med alléer, steingjerder, parker og store trær. På Tronvik, vest i området, ligger også den tidligere Torpedostasjonen til forsvaret, samt Jeløy Radio. Jeløya har som en del av Oslofeltet også en interessant geologisk historie som skyldes jordskjelv og vulkanisme for ca. 250 millioner år siden. Deler av søndre Jeløy er omfattet av landskapsvernområde. Lystgårdene på søndre Jeløy ligger tett innpå Moss bygrense og kulturlandskapet kan lett bli utsatt for press ettersom dette er et attraktivt område. Eksempelvis kan nevnes at gårder som Orkerød, Rosnes, Refsnes og Torderød har blitt innebygd. Fra Alby. Foto: Arne Glomdal/Østfold fylkeskommune Side70

71 Utfordringer Omgjøringer og dårlig vedlikehold fører til at autentisiteten i kulturmiljøene og det vedtaksfredete sjøbumiljøet forsvinner. Ved restaurering må det tas vare på byggeskikken i kulturmiljøet. Det må sørges for god tilpasning ved evt. nybygging innenfor områder med gammel kystbebyggelse. Utfylling i sjøen og etablering av moderne bryggeanlegg vil kunne ødelegge småskalapreget. Graving i og nær tuftområdene på Hvaler er en utfordring. Evt. bru over Oslofjorden kan få stor negativ innvirkning på kulturmiljøet og landskapet bl.a. i Værne kloster landskapsvernområde og Søndre Jeløy landskapsvernområde. Strategier Kommunene utarbeider egne kulturminneplaner, kartlegger egne kulturminner og kulturmiljø og gjør prioriteringer av hvilke kulturminner kommunen skal ivareta. Dette framkommer også som et mål i Østfolds kulturminneplan. Kommunene sikrer verdifulle kulturmiljøer gjennom arealplanleggingen. I kommuneplanen (og reguleringsplaner) kan kommunen legge inn hensynssone kulturmiljø for kulturmiljøer av nasjonal-, regional- eller lokal verdi. Kulturminner og kulturmiljøer som er tatt med i de kommunale kulturminneplanene bør også vises som hensynssone i kommuneplanen. I kommuneplanen (og reguleringsplaner) kan kommunen også legge inn hensynssone landskap. I kommunenes planer og saksbehandling tas det særlig hensyn til kystrelaterte kulturminner som er sterkt utsatt for endringer/ødeleggelser (f.eks. spor fra 2. verdenskrig, pålebrygger, steinbrudd/steinhoggerbrygger, sjøbuer, samt hytter/anlegg fra fritidskulturens første fase (dvs. borgerskapets fritidshus fra siste del av 1800-tallet, samt arbeiderklassens enkle hytter fra mellomkrigsåra). Det må tas spesielle hensyn ved framføring av vei/vann/kloakk i kystsonen. Dette gjelder spesielt i områder med Hvalertufter. Tuftene utgjør miljøer og det må ikke graves tvers gjennom miljøene, mellom tuftene. Tuftene er avmerket med omtrentlig plassering i Askeladden, men er ikke nøyaktig innmålt. Ved graving til vei/vann/kloakk må det også tas hensyn til tufter etter nyere tids strandsitterplasser, samt steingjerder som gjerne krysser små daldrag. Der steingjerder og rader av gjerdestolper i granitt berøres, bør disse tilbakeføres. Kystlandskapet har et tydelig småskalapreg. Ved samlokalisering av vei/vann/kloakk må det legges vekt på at nye veier fram til hyttene ikke blir store slik at de ødelegger stedenes karakter. Ivaretakelse av karakteristiske tettstedsmiljøer og strandsitterplasser ved kysten. Det må legges vekt på autentisitet og bevaring av detaljer. 21 Side71

72 Tilrettelagt fiskeplass på Larkollen. Foto: Pål Erik Jensen/Østfold fylkeskommune Side72

73 KAP. 5 FRILUFTS- OG HYTTELIV Friluftsliv er en kilde til livskvalitet, rekreasjon og bedre folkehelse. Samtidig bidrar friluftslivet til økt forståelse for sammenhengene i naturen. Muligheten til å drive friluftsliv på kysten er en av Østfolds største ressurser, og er viktig for mange Østfoldinger. Østfoldkysten er også et viktig rekreasjonsområde for store befolkningsgrupper på Østlandet. Friluftsinteressene her er derfor av nasjonal betydning og en grunnpilar i planlegging og forvaltning av området. Kommunene er sentrale i arbeidet med friluftsområdene. På regionalt nivå fikk fylkeskommunen overført ansvar for friluftsliv med forvaltningsreformen i Oslofjordens Friluftsråd (OF) og Skjærgårdstjenesten er viktige utøvende organer som arbeider på vegne av fylkeskommunen og kommunene. Regionalplan Fysisk aktivitet ble vedtatt av Fylkestinget i juni Denne planens hovedmål lyder: Alle i Østfold skal ha mulighet til friluftsliv som en helsebringende, trivselsfremmende og miljøvennlig aktivitet, i nærmiljøet og i naturen ellers. I folkehelsearbeidet skal friluftsliv ha en sentral plass i utvikling av Østfoldsamfunnet, og friluftsliv skal være et viktig tema i samfunnsdebatten og på den politiske dagsorden. Regionalplan Fysisk aktivitet har videre bl.a. som målsetting at friluftsliv i Østfold skal være en lite ressurskrevende og miljøvennlig aktivitet, som ledd i utviklingen av en bærekraftig livsstil. Viktige forutsetninger for friluftslivet omtales også i kystsoneplanens kapitler om Miljø og naturmangfold og Landskap, kulturmiljø og kulturminner Mål for friluftslivet på kysten Kysten bevares og utvikles som et område for friluftsliv både på land og sjø, og friluftslivet skal være en prioritert aktivitet. Det legges til rette for at mulighetene for å utøve friluftsliv bedres slik at flest mulig kan benytte kysten. Samtidig tar tilretteleggingen avgjørende hensyn til bevaring av landskap og naturmangfold. 5.1 Friluftsliv på land Utfordringer A) Friluftsområder Gjennom plan- og bygningsloven og ulike vernetiltak har kysten et godt vern mot uønskede inngrep. Mange områder på Østfoldkysten er også sikret som friluftsområder gjennom kjøp eller avtaler. Det aller meste av friluftslivet foregår med utgangspunkt i allemannsretten, og de viktigste virkemidlene i friluftspolitikken er fornuftig arealplanlegging og streng forvaltning av kysten basert på plan-og bygningsloven. Kommunene har som planmyndighet en nøkkelrolle i dette arbeidet. I tillegg har fylkesmannen og fylkeskommunen et viktig ansvar for å følge opp sentrale og regionale målsettinger. 23 Side73

74 Det er fremdeles behov for å videreføre sikringsarbeidet for å kunne tilrettelegge særlig viktige områder for friluftsformål. Oslofjordens Friluftsråd har utarbeidet en oversikt over regionale friluftsområder ved kysten som bør sikres. Regjeringen la i 2013 fram Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder. Handlingsplanen inneholder kriterier for å sikre områder ved kjøp eller servitutter. Båtbaserte friluftsområder er ikke prioritert i handlingsplanen. handlingsplan-frilutslivsomrader.html?id= Som grunnlag for sikringsarbeidet bør det utarbeides en felles strategi i fellesskap mellom Fylkeskommunen, OF og kystkommunene. Sikring av viktige områder forutsetter ofte at kjøp eller avtaler kan inngås raskt. Det bør derfor utredes opprettelse av et fond for dette formålet. Mange eksisterende sikringsavtaler på kysten er inngått for lang tid siden, og er nå i ferd med å løpe ut. Disse gjennomgås og fornyes. Strategier Sikring av områder Sikringsarbeidet kan omfatte ulike typer tiltak: Nye områder kjøpes med sikte på at det kan foretas nødvendig tilrettelegging for bruk. By- og tettstedsnære områder bør prioriteres. Også bebygde eiendommer bør vurderes som aktuelle. Felles fond for oppkjøp av eiendommer som kommer for salg utredes. Fornying av gamle sikringsavtaler. Forvaltningsplaner Kommunene må prioritere utarbeiding og oppdatering av forvaltningsplaner for friområdene. Statlige eiendommer til allmennhetens bruk Militære og andre statlige eiendommer som går ut av bruk må sikres for allmennheten og friluftslivet. Særlig aktuell i Østfold er Rauøy som ennå er militært område og fyrområder som ikke lenger er i bruk. Tilrettelegging for bevegelseshemmede Viktige friluftsområder tilrettelegges for bevegelseshemmede. Offentlig transport Offentlig transporttilbud til viktige friluftsområder ved kysten. B) Kyststien Det er etablert en kyststi som nå praktisk talt går langs hele Østfoldkysten. Stien gjennom Østfold er knyttet sammen med Kuststigen gjennom Bohuslän og kyststi videre gjennom Akershus. Stien er dokumentert i boken Kuststigen - Kyststien. asp?d=2&c=279&i=23645&m=1382 Viktige utfordringer for Kyststien er både vedlikehold og videreutvikling. Viktigst av alt er imidlertid at stien blir brukt. Aktiviteter med bl.a. guidede turer kan bidra til dette. 24 Side74

75 Kyststien kan også gi grunnlag for utvikling av kommersielle tilbud. Dette er omtalt i kapitlet Næring. Strategier Vedlikehold og drift Systematisk vedlikehold av sti og merking. Effektive driftsløsninger og organisering utredes. Videreutvikling Videreutvikling av Kyststien bør omfatte flere typer tiltak: Tilrettelegging av egnede deler av kyststien slik at den kan benyttes av flest mulig. Strekninger nær by og tettsteder bør prioriteres. Rundsløyfer etableres. Parkeringsplasser på egnede steder ved innfallsporter til stien. Parkering for tilrettelagte strekninger bør prioriteres. Gapahuker for overnatting på egnede steder langs Kyststien. C) Kystled Kystledhyttene er enkle overnattingsplasser langs Oslofjorden som forvaltes av Oslofjordens Friluftsråd. I Østfold er det etablert 6 kystledhytter på Østfoldkysten - dels med støtte fra Østfold fylkeskommune. Driften forutsettes finansiert med leieinntekter. Strategi Flere kystledhytter OF, fylkeskommunen og kommunene samarbeider om å etablere flere kystledhytter på Østfoldkysten. Kystledhytter etableres i eksisterende bygninger. Kyststien på Jeløya. Foto: Magnar Tveit/Østfold fylkeskommune Side75

76 D) Allemannsretten Allemannsretten innebærer at enhver kan ferdes til fots i utmark hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet (Friluftslovens 2). Allemannsretten innebærer rettigheter, men også ansvar for de som ferdes i strandsonen. Regionalplan Fysisk aktivitet har som mål at allemannsretten for ferdsel, opphold, høsting og aktivitet i utmark skal sikres og styrkes i samsvar med intensjonene i friluftsloven. Langs sjøen i Østfold har det mange steder skjedd tiltak og privatisering som i praksis begrenser allmennhetens ferdselsmuligheter i strid med allemannsretten. Råde kommune gjennomførte i et prosjekt med mål om å fjerne ulovlige hindre for allmenn ferdsel i strandsonen - «Strandsone for alle». Prosjektet bør være modell for hvordan en slik gjennomgang kan foretas langs alle aktuelle kyststrekninger i fylket. Strategier Arealplanlegging Prioritere allmennhetens tilgang til kystområdene gjennom arealplanleggingen. Opprydding i strandsonen Kommunene gjennomgår kystlinjen med sikte på å rydde opp i ulovlige stengsler etc. på prioriterte strekninger etter modell av prosjektet «Strandsone for alle». Informasjon Informasjon om allemannsretten med fokus på gjensidig ansvar. 5.2 Båtliv Utfordringer Båtliv omfatter ferdsel både med og uten motor. I tillegg til den rene fritidsbruken er sjøen også arena for idrettsaktivitet knyttet til f.eks. seiling. Småbåthavner og utsettingsplasser blir omtalt under kapitlet Infrastruktur. A) Hensynsfull bruk av sjøarealene I sommerhalvåret domineres sjøen på Østfoldkysten av ulike former for båtliv. I den mest aktuelle perioden er det et stort antall båter i skjærgården, i uthavnene og i gjestehavnene. I tillegg til seiling og motorbåter er andre former for båtbruk i utvikling - seilbrett, kiting og kajakkpadling. Til tider kan det oppstå konflikter både mellom ulike former for båtliv og med det enkle friluftslivet som bading og utfart i strandsonen. Konfliktene skyldes oftest høy fart med tilhørende støy, forurensning og sikkerhetsrisiko. Etter vannscooterforskriften er det ikke tillatt å kjøre vannscooter og lignende motordrevet fartøy i sjø i et heldekkende belte på 400 meter ut fra land, eller i eller nær verneområder. Det er tillatt med transportkjøring gjennom forbudsbeltene, for å komme seg 26 Side76

77 fra land og ut til områder utenfor forbudsbeltene. Transportkjøring skal i utgangspunktet skje i farled. Vannscooterforskriften: Strategier Holdningsarbeid Det gjennomføres holdningsskapende arbeid for hensynsfull bruk av sjøen. Båtforeningene og kommunene bør være viktige aktører. Fartsbegrensninger Fartsbegrensninger for trange farvann, nær friluftsområder og andre sårbare områder. Arealplanlegging Kommunene må utnytte planverktøyet, bl.a. i kommuneplanens arealdel, til å organisere bruken av sjøarealene på en måte slik at konflikter kan unngås. 5.3 Jakt og fiske Fisketurer er en av de aller viktigste formene for friluftsliv i Norge. Fritidsfiske stimulerer interessen og kunnskapen om natur og naturbruk. Jakt er en annen del av friluftslivet som trekker mange mennesker ut i naturen. Den vanligste formen for jakt er sjøfugljakt. Det er også muligheter for jakt på kystsel. Beskatningen av sel er regulert i medhold av Havressurslova. Ut fra bestandens størrelse åpnes det for felling av noen dyr hvert år. Deltakelse i jakt/felling administreres av fylkeskommunen. Regionalplan Fysisk aktivitet legger til grunn at jakt og fiske skal fremmes som viktige deler av friluftslivspolitikken. Høsting og annen bruk av levende ressurser skal ikke føre til at arter eller bestander blir utryddet eller truet. Denne planen har videre som strategi at tilgjengeligheten til jakt og fiske i fylket skal bedres. Foto: Tone Stenbek/Østfold fylkeskommune Side77

78 Side78

79 Utfordringer Tilgjengelighet Tilgjengelighet for flest mulig må i utgangspunktet sikres gjennom arealplanleggingen. Terrenget på kysten setter begrensinger for bevegelseshemmede som ønsker å fiske. På kysten er det i dag etablert en fiskeplass som er tilrettelagt for bevegelseshemmede (Larkollen). Dette bør også gjennomføres på andre egnede steder langs kysten. Strategi Tilrettelegging Tilrettelegging av minst en fiskeplass i hver av kystkommunene som kan benyttes av bevegelseshemmede Foto: Ukjent fotograf/østfold fylkeskommune 5.4 Hytteliv Hyttelivet utgjør en vesentlig del av bruken av kystsonen, og er en viktig aktivitet for store deler av befolkningen - ikke bare fra eget fylke. Bruken av hyttene er en verdifull ressurs for familieliv og folkehelse. Hytta eller fritidsboligen er også utgangspunkt for en vesentlig del av det friluftslivet som drives på kysten både til sjøs og på land. En særlig viktig side ved hyttelivet er at det omfatter alle aldersgrupper fra barn til eldre. I Østfold er det i alt ca hytter. Nær av disse ligger i kystkommunene. Størst blant disse er Fredrikstad med ca hytter og Hvaler med ca (Kilde: Statistikknett) Sett som del av reiselivet utgjør hyttene en vesentlig andel. Omtrent halvparten av alle gjestedøgn i Østfold skjer i private hytter, og dette har særlig betydning i kystsonen. Tidligere undersøkelser viser at hyttene i Østfold i gjennomsnitt benyttes til drøye 100 gjestedøgn (gjester x døgn) i året. Dette er noe høyere enn landsgjennomsnittet. (kilde TØI-rapport 1155/2011) Bruken av hyttene representerer også en betydelig økonomisk omsetning. Det er anslått at det til hver hytte i gjennomsnitt for landet er knyttet et forbruk på over kr. pr. år. Av dette utgjør utgifter til oppussing, oppgradering og vedlikehold omtrent halvparten. En vesentlig del av dette gir seg utslag i lokal etterspørsel. Hyttefolket er en viktig interessegruppe på kysten, og kommunene bør ha en aktiv og god dialog med denne gruppen. Det finnes mange små hytte- og velforeninger i fylket. I Hvaler og Fredrikstad er det etablert felles hytteforeninger som en møteplass og talerør for de lokale hytteforeningene i kommunen. Slike foreninger er nyttige både for en god dialog og for spredning av informasjon til hytteeierne i kystsonen. Strategi Hytteforeninger Etablering av kommunale hytteforeninger i kystkommunene. 29 Side79

80 Utgårdskilen. Foto: Pål Erik Jensen/Østfold fylkeskommune Side 80

81 KAP. 6 NÆRING Kysten gir grunnlag for ulike former for næringsvirksomhet. De ulike næringsaktivitetene kan komme i konflikt med hverandre, og utviklingshensyn kan komme i konflikt med vernehensyn. Utvikling på kysten må skje bærekraftig. I Kystsoneplanen skilles det mellom Sjøbasert næring og Reiseliv. I sitt arbeid med næringsutvikling arbeider fylkeskommunen for å kople lokale og regionale innsatser for å oppnå størst mulig effekt innenfor disse områdene: Mobilisering til FoU Utvikling og styrking av nettverk og klynger Entreprenørskap og innovasjon Attraksjonskraft Dette er tema som også bør legges til grunn i arbeidet med kystnæring. I Østfold er sjøbasert næring først og fremst knyttet til fiske, men det er også virksomheter innenfor fiskeforedling og verftsvirksomhet. Både fiske og reiseliv er avhengig av et rent miljø og en god styring av arealbruken. Dette er tema som omtales andre steder i planen. Mål for kystnæring Østfoldkysten skal nyttes som en kilde til verdiskaping i et bærekraftig perspektiv. Sjøbasert næring må utvikles sammen med opplevelsesnæring innenfor rammene i de statlige planretningslinjene (SPR) for strandsonen og hovedmålet for Østfoldkysten. Planleggingen må legge til rette for å opprettholde og videreutvikle fiskerinæringen innenfor en miljømessig bærekraftig ramme. 6.1 Sjøbasert næring Østfoldkysten er rik på biologiske ressurser og ligger nær store befolkningskonsentrasjoner. Vi har derfor et gunstig utgangspunkt i fiskeri- og havbrukssammenheng. Fiske etter reker er det dominerende fisket i Oslofjorden med Hvaler som er den kommunen hvor det er flest fiskere og fiskefartøyer. Østfoldfiskernes fangster blir i hovedsak omsatt fersk på det nære markedet. Fylkeskommunen er forvalter av tildelingsforskriften etter akvakulturloven, og har ansvar for tildeling av konsesjoner og klarering av lokaliteter for akvakulturanlegg. Mulighetene for akvakultur på Østfoldkysten er imidlertid begrenset av naturgitte forhold. Dyrking/oppdrett av skalldyr kan være aktuelt på bestemte lokaliteter. For Østfoldkysten, der det er stor konkurranse om bruken av sjøarealene, er det imidlertid utfordrende å finne egnede områder for dette. Tradisjonell fiskeoppdrett i sjø er pr. i dag ikke aktuelt mellom Svenskegrensen og Lindesnes 31 Side81

82 på grunn av tilførsel av næringssalter til sjøen. Det arbeides imidlertid med muligheter for landbaserte anlegg. Se bl.a St. meld 22 ( ) Verdens fremste sjømatnasjon: oss=1&id= Sjøbasert næring omfatter også marin kraftproduksjon ved vind- og bølgekraft. Utbygging av vindkraft på Østfoldkysten vil ikke kunne skje innenfor rammene av Statlige planretningslinjer og målsettingene for Østfoldkysten. Andre former for kraftproduksjon som ikke er i konflikt med hovedmålene for Østfoldkysten bør kunne vurderes. Utfordringer A) Vern av gyte- og oppvekstområder. En hovedutfordring er å sikre viktige gyte-, oppvekst- og fiskeområder i samspill med andre bruks- og verneinteresser. Områdene framgår av Fiskeridirektoratets kartløsning: Det vises også til omtale under kapitlet Miljø og naturmangfold. Strategier Kartlegging og planlegging Viktige gyte-, oppvekst- og fiskeområder synliggjøres i kommuneplanen. Kommunens sjøområder bør legges ut som flerbruksområder under Bruk og vern av sjø og vassdrag slik at fiske går inn som en av arealkategoriene, f.eks. FFFN fiske, ferdsel, friluftsområde og natur. Registrerte gyteområder og fiskeområder oppført i Fiskeridirektoratets kartverktøy bør avmerkes på kommuneplankartene B) Rekruttering til marin sektor Rekrutteringa til marine fag er svak. Fylkeskommunen har ansvar for videregående opplæring. Det pågår et arbeid for å kartlegge interessen for et samarbeid om et tilbud i fylkene rundt Oslofjorden. Strategier Videregående opplæring Samarbeid over fylkesgrensene om videregående opplæring i marine fag. C) Tilrettelegging for sjøbasert virksomhet Noen næringsvirksomheter er avhengig av tilgang til egnede arealer ved sjøen. Selv om sjønære næringsarealer i perioder kan være mindre etterspurt er det viktig at slike områder beholdes. Arealene utgjør et viktig potensiale for framtidig virksomhet og bør ikke beslaglegges til annet formål. 32 Side82

83 Strategier Arealplanlegging Områder som er egnet til sjøbasert næringsvirksomhet vernes mot annen utbygging gjennom kommunenes arealplanlegging og saksbehandling. 6.2 Reiseliv Foto: Terje Rakke/Nordic Life Kysten er viktig i reiselivssammenheng. Reiselivet omfatter både kommersiell og ikkekommersiell virksomhet, og det kan skilles mellom ferie- og fritidsbasert turisme på den ene siden, og yrkesrelatert reiseliv (kurs, konferanser etc.) på den andre. Et vakkert landskap og et rent og maritimt miljø er viktige forutsetninger for utvikling av attraktive reiselivstilbud på kysten. En viktig trend innen reiselivet gjennom flere år er opplevelses-basert fritid. Kysten gir store muligheter for utvikling av slike tilbud. Internasjonalt har Norge i utgangspunktet et «bærekraftig image». Dette stemmer imidlertid ikke alltid med virkeligheten, og det er en viktig utfordring å arbeide for at det positive bildet realiseres og forsterkes. Ytre Hvaler Nasjonalpark har gitt Østfoldkysten et enestående løft som også gir økte muligheter innenfor reiselivet. Etableringen av Kyststien er også et element som gir økt potensiale for reiselivsutviklingen på kysten. Opplegg med «pakketurer» på stien med overnatting, servering og transport av bagasje bør utvikles. Utfordringer A) Utvikling av et bærekraftig reiselivstilbud på kysten Et bærekraftig reiseliv på kysten forutsetter prioritering av naturopplevelsen, et rent miljø, og lokal maritim identitet. Det er strenge rammer for etableringer på kysten, bl.a. med byggeforbud i 100-metersbeltet. Det bør vurderes å åpne for etableringer som er tilpasset det maritime miljøet og lokalisert på egnede steder. 33 Side83

84 Nasjonalparkene Ytre Hvaler og Kosterhavet mottok i 2013 QualityCoast-prisen som en av Europas 20 mest bærekraftige kystdestinasjoner. QualityCoast er en uavhengig internasjonal sertifisering for bærekraftig turisme og bør være en inspirasjonskilde for utvikling av reiselivet på Østfoldkysten. brochure_2013.pdf Strategier Bevisstgjøring Øke bevisstheten om prinsippene for et bærekraftig reiseliv hos reislivsaktører og kommuner. Kulturbasert næringsutvikling/reiseliv. Kystledhytter knyttes til kulturmiljøene, f.eks. fyr, steinhoggerbebyggelse, tollstasjoner, strandsitterplasser. Det jobbes for å binde kulturmiljøene sammen med sykkelruter, øyhopping o.l. Foto: Terje Rakke/Nordic Life Side84

85 Bærekraftige etableringer Åpne for etablering av et begrenset antall særlig godt tilpassede reiselivstiltak i strandsonen under forutsetning av at disse ligger i tilknytning til eksisterende bebyggelse, er tilpasset kystlandskapet og naturen og inngår i et maritimt miljø. Det bør ikke åpnes for etableringer som kan utvikles til private hytter. Gjestehavner er omtalt i kapitlet om Infrastruktur. B) Videreutvikle og utnytte reiselivspotensialet i Nasjonalparken Ytre Hvaler Nasjonalparken Ytre Hvaler ble etablert i Parken har et uutnyttet potensiale som opplevelsestilbud og reiselivsmål som bør realiseres. Strategier Samarbeid i Østfold Det bør etableres et bredt samarbeid for utvikling av Nasjonalparken Ytre Hvaler med Nasjonalparksenteret som opplevelsestilbud. Samarbeid ut over fylket Videreføre samarbeidet med Kosterhavets Nationalpark og utvide dette til også å omfatte Færder nasjonalpark. Side85

86 Side86 Foto: Pål Erik Jensen/Østfold fylkeskommune

87 KAP. 7 INFRASTRUKTUR Sjøen er en viktig transportåre, og kystens infrastruktur har stor betydning såvel for næringsliv som for fritidsaktiviteter. I tillegg til ferdselsårene på sjøen - farledene - er tilknytningen til landsiden med kommersielle havner og småbåthavner viktige. I økende grad blir det også lagt ledninger og kabler på sjøbunnen for å knytte sammen øyer og regioner med vann, elektrisitet og kommunikasjon. Nasjonal transportplan (NTP) omfatter transportpolitikken for alle transportformer, herunder sjøtransport med infrastrukturen i havner og farleder. Nasjonal transportplan: transportplan.html?id=12198 Fylkestinget vedtok i 2012 Regional transportplan for Østfold mot Denne planen omtaler bl.a. mål og strategier for utvikling av havnene i Østfold. Regional transportplan: Mål for infrastruktur Østfoldkysten skal ha en hensiktsmessig infrastruktur både på land og sjø, som i nødvendig grad tar hensyn til framkommelighet, sikkerhet for liv og helse og vern mot forurensing/ miljøødeleggelser innenfor de statlige planretningslinjene og hovedmålet for Østfoldkysten 7.1 Farleder og havner for nyttetrafikk Sjøtransport er en viktig del av det norske transportsystemet, og står for rundt 90 pst. av godstransportarbeidet i utenrikshandelen og 42 pst. av innenlands godstransportarbeid. Storting og regjering ønsker at en størst mulig del av veksten i de lange godstransportene skal skje på bane eller sjø. Utfordringer A) Havneutvikling Trafikkhavner Det er tre trafikkhavner i Østfold. Havnene i Borg og Moss er del av det nasjonale stamnettet, såkalte stamnetthavner, mens Halden er en lokal havn som primært dekker det lokale næringslivets behov for infrastruktur og tjenester. Det er nå etablert et samarbeid mellom Borg og Moss havn gjennom Havnealliansen. Målet med samarbeidet er at havnene skal videreutvikles og styrkes gjennom konkrete samarbeidsprosjekter og at en skal utvikle kompetanse hvor oppgavene løses på tvers av havnene. Videre skal samarbeidet bidra til å ivareta havnenes fellesinteresser, bl.a. i kommunikasjonen med sentrale myndigheter. Det er en pågående prosess for å etablere et felles havneselskap mellom disse to eksisterende selskapene. 37 Side87

88 Regional transportplan for Østfold framhever disse felles utfordringene for alle havnene i Østfold: Tilknytninger Havnene må sikres bedre farleder, vei og banetilknytninger. Arealtilgang Havnene må sikres tilgang til tilstrekkelige arealer gjennom juridisk bindende planer. Avgiftspolitikk Statlige avgifter påvirker sjøtransportens muligheter til å konkurrere mot bilbasert godstransport. Miljøkrav Fremtidens krav til drivstoffkvalitet, strømtilkoblinger i havnene, - og andre miljøkrav kan påvirke sjøtransportens konkurranseevne. Fiskerihavner Fiskerihavner bygget av Staten ved Kystverket er primært for bruk til fiskeriformål. Kystverket har overordnet ansvar for 11 fiskerihavner i Østfold. De statlige fiskerihavnene bør avmerkes på kommuneplankartet. Forvaltning av disse havnene krever medvirkning fra Kystverket. Det er en uttalt målsetting at statlige fiskerihavner med liten eller ingen betydning for fiskerinæringen skal søkes avhendet til kommunene eller andre brukerinteresser. Utgårdskilen på Vesterøy er den største fiskerihavna øst for Lindesnes. Det har vært arbeidet med omfattende planer for videreutvikling av fiskerihavna. Disse planene er midlertid stilt i bero. Strategi: Endret bruk Kommunene vurderer hva nedlagte fiskerihavner skal benyttes til i kommuneplanene. Endret bruk som kommer allmennheten til gode prioriteres. Flyfoto av Moss havn Foto: Arne Glomdal/Østfold fylkeskommune Side88

89 B) Farleder Kystverket har registrert et forvaltningssystem for farleder langs hele norskekysten. Det er fastsatt geografiske grenser for hovedled og bileder i Østfold. De geografiske grensene for hoved- og biled setter grensene mellom statlig og kommunalt forvaltningsansvar. Se Forskrift om farleder nr og Kystverkets karttjeneste Kystinfo på kystverket.no, der areal avsatt til hoved- og biled framgår. Forskrift om farleder: Moss havn har en kort innseiling og relativt enkle krav til infrastruktur i sjø. For både Borg og Halden havn skaper imidlertid innseilingen utfordringer. For Borg havn planlegges omfattende tiltak for å bedre og sikre innseilingen. Dette er et prioritert tiltak i Nasjonal transportplan For Halden havn utgjør flere grunne terskler i Ringdalsfjorden ved Svinesund utfordringer. En hovedmålsetting ved utbedring av farledene er å bedre sikkerheten, ikke minst med tanke på faren for akutt oljeforurensning. Nærheten til 3 nasjonalparker og verdifulle friluftsområder innebærer at dette er særlig viktig. Strategier Arealplanlegging Hoved- og biledenes areal avmerkes på kommunale arealplaner, med formål farled. Borg Havn Innseilingen til Borg havn utbedres for å bedre sikkerhet og framkommelighet innenfor miljømessig akseptable rammer. Sikkerhetsaspektet tillegges avgjørende vekt. Halden havn Spørsmålet om utbedring av farleden inn til Halden havn må tas opp til ny vurdering gjennom et samarbeid med svenske myndigheter. C) Lostjenesten Lostjenesten er et viktig sjøsikkerhetstiltak. Samtidig legger lostjenesten viktige rammebetingelser for sjøtransporten, med en kostnadsramme på 700 mill. kr som er fullfinansiert av brukerne. Lostjenesten har i de senere årene stått overfor flere utfordringer, herunder kostnadsutviklingen. Videre har praktiseringen av den reviderte lospliktforskriften, som ble implementert med virkning fra 1. januar 2011, vakt en del reaksjoner i næringen. Det har vært reist spørsmål om omfanget av lostjenesten og i hvilken grad farledsbevisordningen kan erstatte bruk av los om bord i fartøyet. Det har også skjedd en teknologisk utvikling innen navigasjonsutstyr og en utvikling i kompetanse ombord på fartøy som trafikkerer i norske kystfarvann. På denne bakgrunn har regjeringen utarbeidet proposisjon til Stortinget (prop. 65 L ( ) som er en kombinert stortingsmelding/lovproposisjon om losordningen L html?id= Lostjenesten i Østfold bør vurderes på bakgrunn av den nye lovproposisjonen. 39 Side89

90 7.2 Småbåthavner Utfordringer Det er stort behov for fritidsbåthavner på Østfoldkysten. Dette gjelder både faste båtplasser og gjesteplasser. Interessen kommer delvis også fra andre deler av Østlandet. Selv om det har vært en viss utflating i etterspørselen i senere tid må det forventes et konstant press for fornying og øking av kapasiteten. Det bør imidlertid ikke legges til grunn at alle ønsker og behov skal dekkes, men at utviklingen må være bærekraftig og innenfor rammene av en samlet målsetting for Østfoldkysten. I tillegg til hjemmehavnene er det et udekket behov og potensiale for utvikling av gjestehavner. I de kystnære byområdene i Østfold er det satt i gang flere prosjekter for å øke antall gjesteplasser. A) Utvikling av småbåthavner Nyetablering og utvidelser av småbåthavner innebærer ofte omfattende inngrep både på land og til vanns. Det er derfor viktig at anleggene planlegges nøye, og at mulige konsekvenser utredes. For tiltak som innebærer mer enn 20 båtplasser skal behovet for egen konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven avklares. Med stadig større båter og behov for nye havner foretas det en hel del mudring som kan skade eksisterende bunnforhold og oppvekstområder for fisk og andre marine organismer. Dette må begrenses ved å lokalisere båthavnene til egnede steder der behovet for mudring er minst mulig. Virksomheten i båthavnene innebærer også en forurensingsfare ved båtpuss og vedlikehold. Det er derfor viktig at båthavnene får en miljøvennlig innretning. Det vises til rapporten «Miljøvennlige småbåthavner» fra prosjektet «Hav møter Land». Publikationer/Handbok-bathavner-no.pdf Foto: Tone Stenbek/Østfold fylkeskommune Side90

91 Strategier Planlegging Både etablering av nye og utvidelse av eksisterende båthavner skal vurderes og avklares i kommuneplanens arealdel (ev. kystsoneplan som kommunedelplan). Herunder må også arealbehovet på land vurderes og avklares. Etablering og utvidelse av havner med mer enn ti båtplasser må skje gjennom reguleringsplan og aldri som dispensasjon. Fortetting Før det planlegges nye havner må mulighetene for fortetting i eksisterende havner vurderes. Lokalisering Både etablering av nye havner og utvidelser bør bare skje der det ikke har vesentlige negative virkninger for naturmiljø eller landskap, og der inngrep i sjøbunnen ved mudring eller lignende unngås. Sanering av enkeltbrygger Enkeltbrygger bør saneres og samles i fellesanlegg der forholdene ligger til rette for det. Unntatt fra dette er områder der enkeltbrygger i form av pålebrygger utgjør en del av et verdifullt kulturmiljø. B) Utforming og drift av småbåthavner Strategier Tilpasning Båthavnene må i størst mulig grad tilpasses landskapet, naturen og kulturmiljøet på stedet Håndtering av forurensning Småbåthavner av en viss størrelse bør ha anlegg for håndtering av bunnstoff og annen forurensing med spyleplate etc. Mottak av septik Alle havner over en viss størrelse må kunne ta i mot septik fra fritidsbåter Miljøoppfølgingsprogram For større nyetableringer og ved vesentlig utvidelse av eksisterende anlegg bør det vurderes miljøoppfølgingsprogram for å sikre en fornuftig utforming og drift. Utsettingsrampe Båthavnene bør ha rampe for utsetting som også kan nyttes av andre som ikke har fast båtplass i havna. C) Gjestehavner Attraktive gjestehavner er et gode både for båtturistene, reiselivsnæringen og annen næring på kysten. Østfoldkysten har mangel på gjestehavner, særlig i sentrale områder. Strategi Etablering av gjestehavner Gjestehavner utvikles der de kan knyttes til tettsteder på kysten eller andre 41 Side91

92 steder der de kan knyttes til attraktive tilbud for båtturistene. Gode gjestehavner bør ha et driftskonsept i sommersesongen for servicetilbud og oppsyn. 7.3 Andre infrastrukturtiltak A) Sjøkabler og ledninger Sjøbunnen blir i stadig økende grad benyttet til legging av kabler og andre ledninger. Dette gjelder alt fra store anlegg som betjener storsamfunnet, til lokale vann- og kloakkledninger i hytteområder. Utfordringer Det er behov for å ha styring med disse tiltakene for å unngå at de legges i sårbare områder, eller at de er til hinder for næringsliv, fiske eller ferdselen til sjøs. Strategier Samling og planlegging Ledninger og kabler samles i egne traseer på sjøbunnen, slik at man unngår skader og ikke legger unødvendig beslag på sjøbunnen og sikrer den for framtidig bruk. Traseene fastlegges i arealplanene. Nedgraving Der det er mulig og økonomisk forsvarlig bør ledningene graves ned eller nedspyles i sjøbunnen. B) Bilparkering Både friluftsområdene og hyttebebyggelsen på kysten har behov for parkeringsplasser for biler. I mange områder er tilbudet begrenset og dårlig organisert. Det er stort behov for både å bedre tilbudet, og å etablere ordnede forhold. Strategi Kartlegging og planlegging Kommunene bør foreta kartlegging av parkeringsforholdene langs kysten og legge til rette for løsninger gjennom arealplanleggingen. C) Utsettingsplasser for båter Det er stort behov for flere utsettingsplasser for båter. Utsettingsplasser er et tilbud til folk med mindre båter og kan dempe behovet for utvidelse av båthavner. Slike plasser kan øke tilgjengeligheten til sjøen for padlere, seilere og andre båtbrukere. 42 Side92

93 Strategi Flere utsettingsplasser Etablering av flere utsettingsplasser. Etablering i tilknytning til småbåthavner, campingplasser og andre tilbud prioriteres. D) Fastlandsvegen til Hvaler Fastlandsvegen til Hvaler over Bukkeholmen og Stokken er sårbar for havnivåstigning og springflo. Dersom vegen settes under vann vil dette kunne isolere kommunen i perioder. Strategi Sikkerheten for fastlandsforbindelsen til Hvaler utredes, og behovet for tiltak vurderes Torbjørnskjær i Ytre Hvaler nasjonalpark Foto: Åse Richter Side93

94 Side94 Stenskulpturen Fortidens vitner av Alessandro Stenico. Foto: Tone Stenbek/Østfold fylkeskommune

95 KAP. 8 RETNINGSLINJER FOR PLANLEGGING OG FORVALTNING Retningslinjene er delvis videreført fra planen av Samtidig er de ny Statlige planretningslinjene for differensiert forvaltning av strandsonen (SPR) langs sjøen innarbeidet. Utdrag fra SPR strandsonen står i kursiv. Virkeområde Disse retningslinjene gjelder innenfor planområdet for regional kystsoneplan for Østfold. Det vil si i RPR-sonen som på land er avgrenset på kart, datert juni Retningslinjene gjelder i tillegg for alle øyer, holmer, skjær og lignende. I sjø gjelder retningslinjene for kommunenes samlede områder, herunder vannflate, vannvolum og sjøbunn, ut til grunnlinjen. RPR-sonen på land omfatter ikke byområdene i Moss, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden. Se kart bakerst. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsone langs sjøen, fastsatt ved kgl.res (SPR), er innarbeidet i retningslinjene for Østfold fylke. SPR skiller mellom retningslinjer for 100-metersbeltet og rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder (RPR), som i stor grad er videreført fra RPR gjelder for hele planområdet. Om offentlige myndigheters oppgaver og ansvar sier SPR: Kommunene skal legge retningslinjene til grunn i den kommunale planleggingen, planbehandlingen og behandlingen av dispensasjonssøknader. Fylkeskommunene skal legge retningslinjene til grunn i den regionale planleggingen. Fylkesmennene og fylkeskommunene skal legge retningslinjene til grunn ved sin medvirkning i det kommunale planarbeidet og dispensasjonsbehandlingen. De skal om nødvendig fremme innsigelse til planforslag og påklage dispensasjonsvedtak som ikke er i samsvar med retningslinjene. Nasjonalt hovedmål Innenfor retningslinjenes geografiske virkeområde skal naturverdier, kulturminneverdier og rekreasjonsverdier forvaltes som en ressurs av nasjonal betydning, til beste for befolkningen i dag og i fremtiden. Hovedmål for nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. I 100-metersbeltet skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. I plan- og bygningsloven 1-8 er forbud mot bygging og andre tiltak i 100-metersbeltet presisert og klargjort. 45 Side95

96 Mål for Øs oldkysten Øs oldkysten skalforvaltesgjennombrukog verni et bærekra ig perspek v. Kystenskalny es somområderfor opplevelseogreiseliv,frilu sliv, båtliv, fri dsboliger, helårsboliger,næringog transport,sam dig somkystensspesielle landskaps-,natur-,og kulturverdierbevares.rekreasjonsverdier, naturverdier og kulturminneverdierskalforvaltessomen ressursavnasjonalbetydning, l bestefor befolkningeni dagogi frem den. Dissehensyneneskal llegges avgjørendebetydningi all forvaltningog planlegging. Mål for kystbebyggelsei Øs old All bebyggelsemed lhørende infrastrukturmå lpasses natur-kulturmiljø, frilu sliv, landskapogandreallmenneinteresser.allbyggevirksomhet,herunder lbygg og standardheving,måskjeinnenforrammeneavsprfor strandsonen. I 100-metersbeltetskalbyggeforbudeti lovenhåndheve strengt,ogsåfor ltak på eksisterend eiendommer.nye ltak i strandsonenbør ikkeværesynligefra sjøen.unnta fra de e er utbyggingi lknytning l eksisterendete steder og områderfor reiseliv,avklarti arealplaner. De nisjoner SPR- Statlige planretningslinjerfor di erensiert forvaltning avstrandsonenlangs sjøen,fastsa vedkgl. res.av25.mars2011. RPR Rikspoli ske retningslinjerfor planleggingavsjøområderi Oslo orden, fastsa vedkgl.res. 23.juli RPRav1993er ersta et avsprav Side96

97 Inndelingen i kategorier forutsettes gjort i kommuneplanen: Med byggeområder (områder for bebyggelse og anlegg) forstås områder for eksisterende og planlagt bebyggelse for boligformål, næringsformål mv. Med åpne områder (landbruks-, natur- og friluftsområder) forstås alle landarealer utenom byggeområdene og strandsonen. Med strandsonen forstås de land- og sjøområder som står i innbyrdes direkte samspill økologisk og/eller bruksmessig. Med 100-metersbeltet (langs sjøen) menes 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann, jf. pbl 1-8, 2. ledd. Med sjøområder forstås all sjø, herunder overflaten, vannvolum og sjøbunn utenom strandsonen ut til grunnlinjen. Kommunenes oppgaver etter plan- og bygningsloven Kommuneplanen I arbeidet med kommuneplanens arealdel må kommunene: Angi arealformål både på land og i sjøområdene på kommune(del)plankartet i samsvar med pbl Vurdere å tegne inn hensynssoner i samsvar med pbl 11-8 Tegne inn strandsonegrensen Tegne inn byggegrense i 100 metersbeltet der dette er aktuelt Utarbeide bestemmelser i samsvar med pbl og Evt. utarbeide retningslinjer. Gjennomgå eldre planer og oppheve/endre planer som gir mulighet for utbygging i strid med de statlige planretningslinjene SPR for strandsonen. Reguleringsplaner Reguleringsplaner i kystsonen må utarbeides innenfor rammene av vedtatt kommune(del)plan. Endringer i arealbruk bør være avklart på kommuneplannivå Byggesaker Tiltak må være i samsvar med vedtatt plan og dispensasjoner bør unngås Retningslinjer for hele planområdet (se kart bakerst) Åpne områder - landbruks-, natur- og friluftsområder (lnf) I disse områdene skal det legges vekt på en langsiktig forvaltning av naturverdier og kulturlandskap, som grunnlag for landbruk, vern og allmenn rekreasjon. Spredt utbygging i disse områdene bør unngås. Fritidshus kan oppføres etter 47 Side97

98 godkjente, ikke ferdig utbygde planer, eller som begrenset fortetting innenfor eksisterende områder, vurdert i plan. Byggeområder Evt. oppføring av nye boliger, næringsbebyggelse og tilhørende bygninger og anlegg bør foregå i tilknytning til eksisterende tettsteder. I byggeområdene skal det legges vekt på å sikre friområder og naturelementer som sammenhengende grøntstrukturer i nærmiljøet. Forbindelse til ytre friluftsområder, strand og sjø må søkes opprettholdt og videreutviklet. Nære strandområder bør holdes intakt og fri for bebyggelse. Det bør tilstrebes klare grenser mellom byggeområder og områder som ikke skal utbygges, med vekt på hensiktsmessig arrondering av landbruksarealer. 8.2 Retningslinjer for strandsonen, inkl. 100-m beltet Strandsonegrensen må vises på kommuneplankartet. Mulighetene for allment friluftsliv, basert på båtferdsel, ferdsel til fots og på sykkel og strandopphold bør trygges og forbedres. Det skal legges stor vekt på å opprettholde og forbedre tilgjengeligheten til strandsonen fra landsiden og sjøsiden samt mulighetene for å ferdes langs sjøen. Ved avveininger skal disse hensyn vektlegges sterkt i forhold til videre utvikling av eksisterende boligog fritidseiendommer. Foto: Magnar Tveit/Østfold fylkeskommune Side98

99 I soner med høy biologisk produksjon, som gruntvannsområder, randsoner og lignende, andre verdifulle biotoper og andre lokaliteter med særlig natureller landskapsverdi, skal hensynet til naturmiljøet vektlegges sterkt i forhold til friluftsliv og båtferdsel. Tilsvarende gjelder for verdifulle kulturminner og kulturmiljøer i forhold til friluftsliv og båtferdsel. I strandsonen bør bygging som kan redusere natur- og kulturmiljøet og mulighetene for rekreasjon og fiske ikke finne sted. Kollektive ferieanlegg, anlegg for service til fritidsbåter og andre anlegg for ferieog fritidsaktiviteter, knyttet til strand og sjø, skal vurderes nøye og tilpasses lokale forhold. Oppføring av nye, og vesentlig utvidelse av eksisterende, fritidshus skal som hovedregel ikke tillates. 8.3 Retningslinjer for fritidsbebyggelse i strandsonen, bak 100-metersbeltet a) Det skal ikke gis tillatelse til nybygg som innebærer at det på en tomt blir mer enn én bygning med én bruksenhet. Dette gjelder også etter utvidelse. Frittstående uthus og anneks tillates ikke utvidet. b) Det er ikke tillatt å utvide eksisterende atkomstveier, eller anlegge nye veier, parkeringsplasser eller gangstier med mindre dette er hjemlet i reguleringsplan. Unntatt fra dette er om turstier og parkeringsplasser tilrettelegges for allmennheten til friluftsområder, og ikke er i strid med andre hensyn bak disse retningslinjene. c) Bebyggelsen skal ikke ha mer enn 1 etasje, med gjennomsnitt gesimshøyde maks. 3,5 m og gjennomsnitt mønehøyde maks. 5,5 m. Høyden måles fra naturlig eksisterende terreng. For bygninger med andre takløsninger, som pulttak og flate tak, skal maksimal gesims-/mønehøyde ikke overstige 4m. Terrengtilpasningen må vises med illustrasjon. Eksisterende bebyggelse bør som hovedregel ikke tillates øket i høyde, uten at dette er vurdert i forhold til det omkringliggende området. Det samme gjelder ved riving og gjenoppbygging. d) Opparbeidet uteplass, terrasse eller veranda tilknyttet fritidsboligens bygningskropp, kan tillates med samlet areal inntil 40 kvm, forutsatt at dette ikke øker eksponeringen i landskapet. Av dette kan overbygd terrasse/veranda/ uteplass tilknyttet hytte tillates utvidet inntil 10 kvm. Veranda, terrasse og uteplass skal tilpasses det naturlig eksisterende terreng og legges lavest mulig. Innhegning av eiendommer, eller oppføring av gjerder er ikke tillatt. e) Svømmebasseng, badestamp og lignende kan tillates som del av terrasse innenfor rammene i pkt. d. f) All bebyggelse skal tilpasses det naturlige terreng og utformes på en slik måte at den eksponeres minst mulig. Dette får betydning for høyde, takform, materialvalg og fargesetting. Det forutsettes ikke-reflekterende materialer 49 Side99

100 og harmonisk, naturtilpassede farger, også på belistning, vinduer og andre bygningsdetaljer. Bebyggelse og anlegg med særtrekk som er karakteristisk for sin for sin tid, som har spesielle arkitektoniske kvaliteter eller representerer viktige trekk av kyst- eller fritidskulturen, skal bevares. Tradisjonell fargebruk bør beholdes på bygninger av kulturhistorisk verdi. Terrengarbeid, som sprenging og skjæring av fjell og utfylling, bør unngås. g) Alle byggetiltak må vurderes i forhold til bygningenes eksponering og beliggenhet. Det skal ikke gis tillatelse til nybygg eller utvidelser som innebærer at samlet bruksareal (BRA) for bebyggelse på fritidseiendom overstiger 90 kvm, og maksimal fasadelengde overstiger 14 m i eksponert retning mot sjøen. Enheter hvor bebyggelsens størrelse allerede er lik, eller overskrider ovennevnte verdier, tillates ikke utvidet. 8.4 Retningslinjer for 100-metersbeltet I plan- og bygningsloven av 2008 er byggeforbudet i 1-8 og bestemmelsene om dispensasjon i kapittel 19 strammet inn. 100-metersbeltet er av nasjonal interesse. Forbudet skal derfor praktiseres strengt og dispensasjoner skal unngås. Plan- og bygningslovens utgangspunkt er at det ikke skal bygges i 100-metersbeltet langs sjøen. Byggegrense Forbudet i 100-metersbeltet gjelder ikke der annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, jf. 1-8, 3. ledd. I kommuneplanens arealdel må kommunen ta bevisst standpunkt til spørsmålet om byggegrense. Der kommunen ikke fastsetter egen grense, vil byggegrensen være 100 meter. Krav om reguleringsplan For eventuell ny utbygging og nye tiltak skal det kreves reguleringsplan, jf. planog bygningsloven Reguleringen må bygge på gjeldende kommuneplan/ kystsoneplan. Hensyn i planleggingen Bygging og landskapsinngrep skal ikke tillates på arealer som har betydning for andre formål, som for eksempel friluftsliv, naturvern, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljø, landskap, landbruk, fiskerinæring, havbruk eller annen samfunnsmessig betydning. Ved utarbeiding av reguleringsplaner som innebærer bygging i 100-metersbeltet på arealer som er delvis utbygd, skal ferdselshensyn og landskapstilpasning spesielt vektlegges. Nye bygninger skal trekkes så langt unna sjøen som mulig, og utvidelse av eksisterende bygninger skal skje i retning bort fra sjøen. Byggets funksjon vil ha betydning for plasseringen. Utbygging av veger, annen infrastruktur og tomteopparbeiding skal skje slik at inngrep og ulemper blir minst mulig. Samlet sett skal det legges vekt på løsninger som kan bedre eksisterende situasjon i forhold til landskap og allmenn tilgang til sjøen.alternative plasseringsmuligheter skal alltid vurderes før utbygging tillates. Dette gjelder også for mindre tiltak. Ytterligere privatisering og gjentetting av strandarealer skal unngås. 50 Side100

101 Bebyggelse og anlegg med særtrekk som er karakteristisk for sin tid, har spesielle arkitektoniske kvaliteter eller representerer viktige trekk av kyst- eller fritidskulturen, skal bevares. Tradisjonell fargebruk bør beholdes på bygninger av kulturhistorisk verdi. Revidering av eldre planer I kommuneplanarbeidet skal kommunene vurdere om tiltak som tidligere er godkjent i kommuneplan eller reguleringsplan, er i samsvar med disse retningslinjene. Eldre planer som gir mulighet for utbygging i strid med retningslinjene, skal revideres eller oppheves. Vurdering og eventuell oppheving eller revidering av eldre planer skal inngå i den ordinære rulleringen av kommuneplanens arealdel. Fritidsboliger Det skal være en svært restriktiv holdning til nye fritidsboliger og vesentlig utvidelse av eksisterende fritidsboliger. Kommunene bør i kommuneplanen, etter en konkret vurdering, innføre bestemmelser for størrelse og standard av eksisterende fritidsboliger i strandsonen. Det skal ikke gis tillatelse til nybygg eller utvidelse som innebærer at samlet bruksareal (BRA) for fritidsbebyggelse overstiger 80 kvm og maksimal fasadelengde overstiger 12m i eksponert retning. Oppføring av frittliggende terrasser og opparbeidet uteplass eller gressplen som er til hinder for allmennheten tillates ikke. Fortetting Eventuell fortetting i eksisterende områder skal være godkjent i oppdatert kommuneplan og reguleringsplan, og skal ikke være i strid med disse retningslinjene. By- og tettstedsområder Retningslinjene gjelder også for by- og tettstedsområder. I disse områdene skal behovet for fortetting og byutvikling tillegges vekt. Utbygging bør konsentreres til etablerte utbyggingsområder. Arealer til bolig-, sentrums- og næringsutvikling bør prioriteres foran arealer til fritidsboliger. Havnivå og springflo Ved etablering av ny bebyggelse langs sjøen bør laveste tillatte kotehøyde for ferdig gulv være 2,5 moh. 8.5 Retningslinjer for sjøområder Disse områdene skal vektlegges som biotoper og grunnlag for fiske og annen høsting av fornybare naturressurser, og som ressurs for transport, ferdsel med fritidsbåt og annen rekreasjon. Det bør vises stor forsiktighet med å åpne for tiltak i sjø som medfører betydelige anlegg og/eller varige inngrep som kan være til ulempe for de hensyn som ligger bak retningslinjene. 51 Side101

102 Viktige fiskeområder, bør opprettholdes, og være frie for faste innretninger, som bøyer, moringer, private brygger og lignende, som kan være til ulempe for utøvelsen av fisket. Småbåthavn Alle småbåthavner bør avklares gjennom en samlet planprosess og hjemles i kommuneplanen. Slike anlegg må lokaliseres til områder der landskapsinngrepene er begrenset, og vurderes i forhold til andre interesser som friluftsliv, kulturminner og biologisk mangfold. Småbåthavner bør heller ikke legges i områder som forutsetter mudring for å oppnå tilstrekkelig dybde. Fellesanlegg bør lokaliseres ut fra prinsippene for samordnet arealog transportplanlegging (ATP), det vil si nær annen infrastruktur. Enkeltbrygger Enkeltbrygger bør samles i felles bryggeanlegg på egnede steder, slik at landskap, natur og kulturmiljø og friluftsinteresser hensyntas. Pålebrygger og sjøbumiljø som inngår i viktige kulturmiljø bør bevares og vedlikeholdes slik de står. Utvelgelse av områder for småbåtanlegg bør ses under ett for lengre sammenhengende kyststrekninger og avklares gjennom kommuneplanen. 8.6 Dispensasjon Plan- og bygningsloven av 2008 har strammet inn dispensasjonsadgangen. Plan- og bygningsloven styrker kommuneplanen som et overordnet styringsdokument. Arealbruk skal primært avklares gjennom kommuneplaner og reguleringsplaner. Det er et viktig prinsipp at planene ikke skal undergraves som informasjons- og beslutningsgrunnlag og at forutsigbarheten ikke svekkes. Som hovedregel bør derfor endringer i planer behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner, og ikke skje ved dispensasjon. Ved en søknad om dispensasjon fra en plan eller bestemmelse må kommunen foreta en selvstendig vurdering etter plan- og bygningslovens kapittel 19. Kommunen bør bl. a. vurdere om det foreligger alternative eller allerede planavklarte, løsninger. Av plan- og bygningsloven 19-2 fremgår at det er to vilkår som begge må være oppfylt for at dispensasjon kan innvilges: 1) Det skal ikke dispenseres dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. f.eks. hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv og landskapsverdier og andre allmenne interesser. 2) I tillegg skal det foretas en interesseavveining, der fordelene ved dispensasjonen må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det er fordeler eller ulemper i forhold til allmenne interesser som skal vurderes. 52 Side102

103 I en dispensasjonsvurdering er det ikke tilstrekkelig at situasjonen for de allmenne interesser ikke forverres. Det avgjørende er om fordelene er klart større enn ulempene, jf. Veileder for kommunenes behandling av dispensasjonssøknader i strandsonen fra Fylkesmannen i Østfold av Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon. Kommunen kan også sette strenge vilkår for å kompensere for eventuelle ulemper dispensasjonen medfører. Dispensasjon for gjenoppføring av erstatningsbygg etter brann eller naturskade, skal normalt gis med mindre kommunen etter en kokret vurdering finner at dette vil stride mot allmenne interesser. Ved gjenoppføring bør det søkes å bedre hensynet til allmenne interesser mht. plassering, utforming, fargebruk etc. Kommunen bør ikke dispensere når Fylkesmannens miljøvernavdeling eller annen direkte berørt statlig eller regionale myndigheter har uttalt seg negativt, jf Dispensasjonsbehandling av fritidsbebyggelse i 100-metersbeltet Forbudet i 100m-beltet må ikke undergraves gjennom dispensasjoner. Alle dispensasjoner må være i samsvar med lovkravene. Arealplanene i 100m-beltet skal praktiseres strengt. I utgangspunktet skal fritidsbebyggelse i 100-metersbeltet ikke utvides eller endres. Fritidsbebyggelsen i 100m-beltet bør kun tillates utvidet gjennom dispensasjon i helt spesielle tilfeller, og etter en konkret vurdering. Samlet bruksareal (BRA) for eksisterende fritidsbebyggelse og ny omsøkt utvidelse skal ikke overstige 80 kvm og maksimal fasadelengde ikke overstige 12m i eksponert retning. Det kan vurderes som en fordel om fritidsbebyggelsen tilkobles et ordnet avløpsanlegg. Dette kan forsvare dispensasjon for et mindre tilbygg til hytta for å få plass til et begrenset bad/våtrom, men størrelse og utvidelsesretning må vurderes konkret. Fritidsbebyggelsens beliggenhet må være en del av den konkrete vurderingen. Hytter som ligger nært vannet og/eller eksponert i landskapet bør på et generelt grunnlag vurderes strengere enn hytter som ligger lenger fra vannet og er mindre eksponert. Tilsvarende gjelder hytter som ligger nær badeområder, stier eller andre områder med allmenne interesser. Det kan vurderes som en fordel om uthus eller andre mindre bygninger på eiendommen rives, slik at bebyggelsen samles til en enhet. Dette kan forsvare at et tilsvarende areal som rives kan bygges på hytta. Utvidelsesretning må vurderes konkret. Uthus bør bevares der de representerer en kulturhistorisk verdi og som en del av et helhetlig anlegg sammen med hovedbygningen. Andre fordeler kan være å fjerne privatiserende elementer. Det bør vurderes om eksisterende bebyggelse bør males i en mer naturtilpasset og avdempet farge, for å gli bedre inn i naturmiljøet. I noen tilfelle er fargen en del av områdets historie og arkitektur. Det bør da søkes faglig råd hos fylkeskonservator. 53 Side103

104 Riving og gjenoppbygging bør som utgangspunkt skje innenfor eksisterende bygningsvolum. Gjenoppføring på annet sted bør vurderes dersom ny plassering gir bedre forhold for allmenheten. Utvidelse av eksisterende brygger, og etablering av nye, skal som hovedregel ikke tillates. Dispensasjon kan vurderes der endring/tiltaket fører til en bedret situasjon ut fra allmenne hensyn, for eksempel gjennom redusert omfang/ inngrep og samling av flere enkeltbrygger til fellesanlegg. Det skal ikke gis dispensasjon for bruksendring fra naust, boder, annekser eller lignende til ny, selvstendig hytteenhet. Det skal heller ikke gis dispensasjon for bruksendring fra naust og boder til anneks. Det er ikke tillatt å opparbeide frittliggende terrasser, uteplasser eller gressplen som er til hinder for allmennheten. Foto: Terje Rakke/Nordic Life Side104

105 Informasjon om dispensasjonsbestemmelsene Brev fra Fylkesmannen i Østfold, juridisk avd. til kommunene om endringer i dispensasjonsbestemmelsene i pbl., datert Brev fra Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen om endring av rutiner for oversendelse av dispensasjonssaker, datert , samt brev datert om dispensasjon i forbindelse med vann- og avløpsanlegg. Brev til kommunene om rutiner for oversendelse av dispensasjonssaker til Østfold fylkeskommune, datert Fylkesmannen i Østfold, : Veileder for kommunenes behandling av dispensasjonssøknader i strandsonen. Side105

106 KAP. 9 HANDLINGSPROGRAM Handlingsprogrammet omfatter i hovedsak samarbeidstiltak der regionale myndigheter og særlig fylkeskommunen har et ansvar enten for å ta initiativ, gjennomføre eller følge opp. De fleste strategiene i planen må følges opp gjennom kommunenes planlegging. Dette er ikke nærmere omtalt i handlingsprogrammet. Innhold, prioritering og framdrift vil bli bearbeidet etter høringsrunden. Tema Strategi/tiltak Samarbeidsparter Merknad Miljø Miljø Miljø Miljø Miljø Naturmangfold Naturmangfold Kulturminner Friluftsliv Avklaring regionale dumpeplasser Samarbeid om beredskap ved akutt oljeforurensning mht. tidlig varsling, informasjon og skadeavgrensing Utarbeiding av beredskapsplaner mot oljeforurensning for nasjonalparken og andre sårbare områder Samarbeid for å redusere mengdene av marint avfall ved kildene Utvikling av metoder og organisering for effektiv strandrydding Informasjon til allmennheten om det biologiske mangfoldet og hensynsfull bruk av kysten. Videreføre arbeidet med Marin Verneplan Utarbeiding av kommunale kulturminneplaner Felles strategi for sikring av friluftsområder Fylkeskommunen, regional stat, kommunene, Kystverket, Fylkesmannen, IUA, kommunene Kystverket, Ytre Hvaler Nasjonalpark, fylkesmannen, kommunene Nasjonale myndigheter, OF, aktuelle samarbeidsland Kommunene, OF, Skjærgårdstjenesten Fylkeskommunen, kommunene, fylkesmannen, OF Fylkesmannen Kommunene, fylkeskommunen Fylkeskommunen, kommunene, OF Grunnlag er delvis utarbeidet Samarbeid også over fylkes- og landegrenser Egne planer for hvert område Prosjekt under utarbeiding Hensiktsmessig form vurderes Fylkeskonservatoren veileder Utgangspunkt i OF`s rapport 56 Side106

107 Friluftsliv Utrede opprettelse av sikringsfond for oppkjøp av eiendommer Fylkeskommunen, kommunene, OF Hensiktsmessighet og funksjon utredes Friluftsliv Vurdere offentlig transporttilbud til viktige friluftsområder ved kysten Fylkeskommunen, kommunene Friluftsliv Kyststien. Effektive driftsløsninger og organisering utredes. OF, kommunene, Fylkeskommunen og andre samarbeidspartnere Friluftsliv Etablering av flere kystledhytter OF, kommunene, fylkeskommunen. Etableres i eksisterende bygninger Friluftsliv Informasjon om Allemannsretten Fylkeskommunen, OF, kommunene Informasjon om rettigheter og plikter Friluftsliv Holdningsskapende arbeid for hensynsfull bruk av sjøen Kommunene, båtforeninger Friluftsliv Fartsbegrensninger i trange og sårbare farvann utredes Fylkeskommunen, kommunene, havnedistriktene Næring Samarbeid om etablering av VGO i marine fag Fylkeskommunen Samarbeid rundt Oslofjorden Næring Samarbeid om utvikling av tilbudene i Nasjonalparken Fylkeskommunen, Hvaler og Fredrikstad, andre kommuner Nasj. parksenter, tilbud, aktiviteter Infrastruktur Gjennomføring av strategier og tiltak i Regional transportplan for Østfold mot 2050 Fylkeskommunen, samferdselsetatene, havnene, kommunene Infrastruktur Fastlandsforbindelse til Hvaler vurderes ut fra sikkerhetshensyn Statens vegvesen, Hvaler kommune Sikkerhet ved stormflo 57 Side107

108 Sameia Trollerudåsen Bevøya Oslofjorden Vålervarden Stange varde Kirkebygda Taraldrudåsen Meieribyen Kambo Jeløya Mossesundet Gullholmen Teksnes Mosseelva Moss Skiptvet Sæbyvannet Glomma Svinndal Rakkestad Skantebygda Revlingen Danserfjella Vansjø Rakkestadelva Gastgiveren Buråsen Karlshus Ågårdselva Missingmyr Eldøya Horntjernåsen Vestvannet Larkollen Ertevannet Hasle Engholmen Store Sletter Krokstadfjorden Skjeløya Engalsvikøya Spetalen Ise Tunevannet Rørfjell Rostadneset Seutelva Saltnes Isesjøen Sarpsborg Høgnipen Hafslund Lervik Manstad Greåker Årum Engelsviken Navestad Isesjøen Torp Rauer Åleberget Rauerfjorden Akselåsen Sellebakk Gressvik Begby Fredrikstad Slevik Vesterelva Skjærvika Hunnebotn Kjørkeliåsen Skjeberg Høysand Østerelva Øra Høgås Tose varde Tosekilen Missingen Tobruåsen Kråkerøy Lunderamsa Strømtangen Fyr Leira Seiløy Nordre Søster Kjøkøya Furuholmen Papper Vesterøy Karlsøya Halden Bevøya Røsneskilen Humlekjær Singløya Tjeldholmen Hauge Søndre Søster Nes-Ramsøy Singlefjorden Sponvika Røsholmen Spjærøy Løperholmen Etholmen Korshavn Rød Akersundet Tistedal Blæsehøgda Isebakke Skårefjellet Iddefjorden Asmaløy Løperen Reduten Akerøy Kirkøy Nordre Sandøy Vardeåsen Skjærhalden Homlungen fyr Søndre Sandøy Lauer Ytre Hvaler Torbjørnskjær fyr Herføl Tisler Heia Enningdalselva Regional kystsoneplan for Østfold Målestokk 1 : Samferdsel 12 km Kartgrunnlag: Norge digitalt, Kartverket Administrative grenser Jernbane Kommunegrense Europavei Fylkesgrense Riks- og fylkesvei Riksgrense Planområde (RPR-sonen) Bilferje (riks- og fylkesvei) Ytre Hvaler nasjonalpark Kommunal vei Side 108 Mai 2013 Ør

109 59 Side109

110 Østfold fylkeskommune Postboks 220, 1702 Sarpsborg Side110

111 Side111

112 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: P / Maria Hanto Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2014/ Utsendte vedlegg 1 Saksfremlegg HS Protokoll HS Saksfremlegg KS protokoll KS Oversikt fondsmidler Halden Havn (per mai 14) 6 Anløpsavgift Ikke utsendte vedlegg ISPS-sikring og oppfylling av areal Mølen - bruk av fondsmidler Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: <navn på medsaksbehandlere fylles ut> Sammendrag av saken: Saken er tidligere behandlet i både havnestyre og kommunestyre og det vises til saksfremlegg og protokoll fra aktuelle møter, som følger vedlagt. Rådmannen ber om aksept for å bruke fondsmidler til å fylle opp et areal på Indre Mølen, samt å kjøpe inn og montere kjøreporter og personaladkomst. Ovennevnte beløper seg til kr eks. mva. Rådmannens innstilling: Areal på Indre Mølen fylles opp og det kjøpes inn og monteres to nye kjøreporter med GSMstyring og en ny personaladkomst med tilhørende utstyr for elektronisk adgangskontroll på Mølen. Oppfylling av areal beløper seg til kr eks mva. Kjøp og montering av to nye kjøreporter med GSM-styring og en personaladkomst med tilbehør for adgangskontroll beløper seg til kr Total kostnad kr eks mva dekkes ved bruk av havnevesenets fondsmidler. Saksutredning: Bakgrunn Side112

113 Halden havn er en ISPS-havn og forpliktet til å følge ISPS-koden. ISPS-koden er et internasjonalt regelverk implementert i norsk rett ved Forskrift om sikring av havneanlegg. Forskriftens 17 inneholder regler om sikring av adgangskontroll. For å følge ISPS-regelverket anbefalte havnesjefen i sak til havnestyret å sette opp nye porter for kjøretøy, samt en ny personaladkomst med tilhørende utstyr for elektronisk adgangskontroll. Havnestyrets vedtak i saken var som følger: «Det kjøpes inn og monteres to nye kjøreporter med GSM-styring og en ny personaladkomst med tilhørende utstyr for elektronisk adgangskontroll på Mølen. Prosjektet har en kostnad på kr ,- som dekkes ved bruk av fondsmidler.» Vedtaket og saken ble anket til formannskapet av Per Kristian Dahl (AP), John Østensvig (AP) og Eva Lexander (FrP) Havnestyret behandlet under sitt møte 25.2 referatsak om kommende vedlikeholdsarbeider på havna. Saken omhandlet blant annet oppfylling av et areal på Mølen. På Indre Mølen har Halden Havn et areal som er velegnet for mellomlagring av tømmer og andre varer. Arealet benyttes i dag delvis av Havass Skog SA til dette formål. Det aktuelle arealet står imidlertid ofte under vann. Ved høyvann står arealet på det høyeste cm under vann. Dette er uheldig da arealet blir mindre attraktivt. Havass Skog har påpekt at dette er et problem, under henvisning til større vedlikeholdsutgifter for egne kjøretøy som utsettes for saltvann. Halden Havn bør således utbedre problemet og gjøre dette arealet mer attraktivt for mellomlagring/opplag av varer for aktører som frakter varer til eller fra havnen. Utbedring vil bestå i oppfylling med kult og subbus. Arbeidet beløper seg til kr. 166/m2. Arealet er 5100 m2 og kostnaden er beregnet til kr eks. mva. Det ble foreslått bruk av fondsmidler til å dekke kostnadene. Referatsakene i møtet, herunder overnevnte, ble enstemmig tatt til orientering. Dette arealet må fylles opp før man kan montere adgangskontroll på Mølen. Saken ble videre behandlet under kommunestyrets møte 26.6 d.å. Kommunestyrets vedtak lød som følger: «Kommunestyret ber administrasjonen om å utrede nærmere behovet på kort og lang sikt, samt lønnsomheten ved en oppgradering av det ISPS-sikrede området på Halden havn, Mølen. Administrasjonens utredning bes sendt til behandling i havnestyret før ny behandling i kommunestyret.» Behovet for utbedringene blir beskrevet nedenfor under avsnittene «økonomi» og «Juridiske forhold». Viktige hensyn og krav som må tilfredsstilles ved valg av løsning Økonomi Halden Havn har de siste seks årene hatt en årlig inntekt på om lag kr (svingninger fra ca. kr til ca. kr ) på anløpsavgifter, se vedlegg. Dersom Halden Havn ikke overholder sine forpliktelser etter forskrift om sikring av havneanlegg, se vedlegg, risikerer havna å miste sin godkjenning som ISPS-havn eller at Kystverket midlertidig forby betjening av skip i internasjonal trafikk. Dette kan gjøre havna mindre attraktiv for anløp generelt og medføre at direkte og indirekte inntekter knyttet til skipsanløp svekkes. Administrasjonen sitter ikke på tilstrekkelig grunnlag til å foreta en forsvarlig vurdering av lønnsomheten ved investeringene beskrevet over. Til gjengjeld er lønnsomheten av tiltakene underordnet så lenge det er slik at Halden Havn i forskrift er forpliktet til å foreta Side113

114 investeringene. Lønnsomheten ved å ikke foreta investeringene er beskrevet kort over (tap av anløpsavgift og inntekter knyttet til dette). En ISPS-havn som er sikret i henhold til gjeldende regelverk vil sikre fartøy med besetning, og fremstå som en trygg og attraktiv anløsphavn. Investeringene dekkes ved bruk av fondsmidler. Oversikt over Halden havns fondsmidler følger vedlagt. Juridiske forhold Halden havn er godkjent som ISPS-havn. Ved å ha slik godkjenning er havnen forpliktet til å følge den internasjonale ISPS-koden implementert i norsk rett ved forskrift om sikring av havneanlegg. Kystverket fører tilsyn med at regelverket følges jfr. forskriftens 20. Dersom Kystverket avdekkes vesentlige eller gjentatte brudd på bestemmelser i forskriften, kan de midlertidig forby betjening av skip i internasjonal trafikk eller trekke tilbake havnens godkjenning i henhold til forskriften. Det foreligger p.t. brudd på bestemmelser i forskriften og Halden havnevessen er således sårbare ved nye tilsyn som avdekker brudd på bestemmelser i forskriften. Betydning for kommunens næringsutvikling At Halden havn har ISPS-godkjenning er et kvalitetsstempel som kan bidra til å gjøre havna mer attraktiv for anløp, selvsagt innenfor de rammer og naturlige begrensninger som ligger til grunn. Alternative løsninger Slik rådmannen ser det må arbeidene utføres umiddelbart og dekkes ved fondsmidler. Utsettes dette ytterligere er det brudd på bestemmelser i forskrift om sikring av havneanlegg og Halden Havn risikerer sanksjoner fra Kystverket, som beskrevet over. Konklusjon Arealet på Indre Mølen fylles opp og det kjøpes inn og monteres to nye kjøreporter med GSMstyring og en ny personaladkomst med tilhørende utstyr for elektronisk adgangskontroll på Mølen. Total kostnad er kr eks mva og dekkes ved bruk av havnas fondsmidler. Det tas forbehold om prisendringer. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Ulf Ellingsen Thor Egil Sætre Side114

115 Side115

116 Side116

117 Side117

118 Side118

119 Side119

120 Side120

121 Hovedbok 1 Halden kommune (2014) - År/Periode 2013/1-2013/ Klokka : 06:47:12 Rapportnavn Bruker : xspor-a0 : OKOTBJ År Periode Selskap : 1 Beregn IB fra: 2013 Region : 0 Utskrift fra : Klasse Utskrift til : Rekkefølge Fra - Til Brudd på siffer 1 Art og Sortering Reskontro 0-0 Gruppesummer Ansvar - J = Bare grupper Funksjon - N = Ikke grupper Prosjekt - B = Både og.. Anlegg - Sideskift på nivå 0 Budsjett pr. periode J Ønskes tall i kontoens/reskontroens valuta Skal linjer med beløp null skrives ut N N Side: 1 Side121

122 Hovedbok 1 Halden kommune (2014) - År/Periode 2013/1-2013/ IB Bevegelse UB Budsjett hittil % Art: Havn - Fond ihht. havn/farvanns , , ,75 0,00 0 Art: Havn - Driftsfond annen aktivit ,49 0, ,49 0,00 0 Art: Havn - Bygg-/anleggsfond ,62 0, ,62 0,00 0 T O T A L T , , ,86 0,00 0 Side: 2 Side122

123 Side123

124 Side124

125 Side125

126 Side126

127 Side127

128 Side128

129 Side129

130 Side130

131 Side131

132 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Espen Sørås Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2014/ Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune (del 2) - høring 2 Høring - skolebruksplan for Østfold 3 Høring - Skolebruksplanen for Østfold fylkeskommune Ikke utsendte vedlegg Høring - Skolebruksplanen for Østfold fylkeskommune Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Østfold fylkeskommune har laget en plan for den videregående skolen i Østfold for perioden Denne er nå oversendt kommunene til høring. Rådmannen har gjennomgått planen og gir i sitt saksfremlegg en del kommentarer til konklusjonene i planen og føringene. Halden næringsråd er også orientert om planen og vil komme med sin uttalelse før formannskapets behandling. Denne vil bli ettersendt formannskapets medlemmer, og følge med til kommunestyrets behandling. Rådmannens innstilling: Formannskapet stiller seg bak rådmannens merknader til Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Saksfremlegget oversendes Østfold fylkeskommune som kommunens høring. Saksutredning: Østfold fylke gjennomgår fremtidig skolestruktur for videregående skole og har utarbeidet en plan for den videregående skole i Østfold for perioden Planarbeidet har vært ført i to faser. Fase en har vært drøfting av prinsipper og premisser. Fase en ble vedtatt i fylkestinget. Fylkestingets vedtak sier: Side132

133 1. Fylkestinget godkjenner Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune del 1 med følgende viktigste anbefalinger: a) Løsningene for skolestruktur, skolebygg og tilbudsstruktur skal understøtte fylkeskommunens overordnede målsetting om at flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå med best mulig resultat. b) Endringer i skole- og tilbudsstrukturen skal bidra til å redusere presset i fylkeskommunens driftsøkonomi ved å tilrettelegge for god oppfylling av alle klasser, god utnyttelse av verksteder, spesialrom og effektiv bruk av den viktigste innsatsfaktoren i skolen; lærernes årsverk. Arealbruk pr elev/ansatt skal effektiviseres for å redusere investerings- og driftskostnader. c) Våre videregående skoler skal være store, dvs. normalt i størrelsesorden elever. d) Våre videregående skoler skal primært ligge i sentrum i byene nær et kollektivknutepunkt slik at de bidrar til byutvikling og transporteffektivitet. e) Det skal tilrettelegges for samlokalisering, sambruk og flerbruk mellom skolen andre fylkeskommunale virksomheter og mellom skolen og samfunnet rundt. f) Våre videregående skoler skal være kombinerte. Dette vil i praksis innebære en rimelig fordeling av yrkesforberedende og studieforberedende utdanningsprogram, sterke og svake elever, gutter og jenter. g) Våre videregående skoler skal ha store fagmiljøer som legger til rette for både faglig dybde og kostnadseffektiv organisering av undervisningen. h) Det skal legges til grunn en sterkere vektlegging av «arbeidsmarkedsstyrt» dimensjonering av tilbudsstrukturen og tilsvarende mindre vekt på elevenes førstevalg. i) Det legges til grunn en fortsatt sterk satsing både på studie- og yrkesforberedende utdanningsprogram i fremtiden. Alle regioner behøver ikke ha alle utdanningsprogram. Fylkesdekkende tilbud bør ligge på skolene med best tilgjengelighet for flest mulig. j) Spesialundervisningstilbudene skal fordeles jevnt mellom alle skolene i fylket, men slik at alle skolenes mulighet til å gi et kvalitativt godt tilbud faglig og sosialt legges til grunn. I tillegg legges det opp til kompetansesentra for enkelte elevgrupper, blant annet for multifunksjonshemmende, autister, psykisk syke, blinde/svaksynte og minoritetsspråklige. k) Østfold Analyses prognoser for elevtallsvekst som bygger på SSB s forutsetning om middels vekst legges til grunn. Det tas høyde for en 3 % usikkerhet knyttet til en eventuelt sterkere vekst i perioden. 2. Skolebruksplanens del 1 legges til grunn for arbeidet med alternativer til fremtidig skole- og tilbudsstruktur som behandles av fylkestinget i desember De ovennevnte anbefalingene har ligget til grunn for alt arbeidet med Skolebruksplanen del 2 og har vært å anse som overordnede føringer, rammebetingelser, premisser og prinsipper for fremtidens skole- og tilbudsstruktur. Mål Målene for Skolebruksplanen er: Sikre elevplasser til forventet elevtallsvekst ved hjelp av tilpasningsdyktige bygg som ivaretar skolenes pedagogiske behov Etablere en skole- og tilbudsstruktur som bidrar til ønsket samfunnsutvikling lokalt og regionalt med hensyn til utdanningstilbud, arbeidslivets behov, transporteffektivitet og stedsutvikling Etablere langsiktige og robuste strukturelle løsninger pr skole der en får forutsigbarhet for hvilke bygningsmessige tiltak som skal gjennomføres når og hvilke endringer i elevvolum og tilbud som kan forventes Side133

134 Identifisere kostnadseffektive løsninger for skolestrukturen og skoleanleggene i et langsiktig perspektiv, slik at endringene bidrar til å styrke fylkeskommunens økonomiske handlefrihet og slik at større økonomiske ressurser kan brukes på skolens innhold og mindre blir brukt på bygg og støttetjenester. Fase to er nå ferdig og oversenes kommunene til høring. 1. Fylkesrådmannens forslag til høringsgrunnlag for fremtidens skole- og tilbudsstruktur i Østfold sendes på høring med frist 30/ Fylkesrådmannen orienterer OKH-komiteen og fylkestinget om høringsinnspillene og videre oppfølging i oktober-møtene. 3. Sluttbehandling av skolebruksplanen gjøres i november/desember (OKH 18/11, FU 20/11, FT 3/12) 4. Høringsinstansene kan også komme med innspill til modeller som går på tvers av de fire hovedalternativene som skisseres i planen. Fase en var et analysearbeid på dagens situasjon, elevprognoser, skolebygg, kostnader og hvilke utfordringer som videregående skole har i årene fremover. På bakgrunn av dette har en utarbeidet fase to. Fase to omhandler den strategien en skal ha for utvikling av den videregående skolen i Østfold i perioden Fase to omfatter ikke Tosterødberget skole. Dens struktur og form blir som i dag. Konsekvensene for Halden videregående skole er kort oppsummert. Det foreslås at øvrige videregående skoler (Risum og Porsnes) samles i en skole lokalisert til Porsnesområdet. Skoletilbudet blir redusert med tre fagområder. To yrkesforberedende - Bygg og anlegg (BA) og Restaurant og Matfag (RA) og et studieforberedende - Musikk og Drama (MDD). Dans er tidligere flyttet til Kirkeparken skole i Moss. Bygg og Anleggsteknikk BA Tilbys i dag i alle regioner. Bygg og Anleggsteknikk i Halden har 30 elevplasser på VK1 og 15 plasser på VK2 (spesialisering byggteknikk) Greåker og Malakoff har også denne linjen. Nedlegges linjen i Halden må en påregne at elevene må flyttes til Fredrikstad/Sarpsborg (Greåker) for å opprettholde fylkets målsetting om at ingen skal ha lengre reisevei enn 1 time. I skolebruksplanen del 1 er det en målsetting om at EL og TIP eller EL og BA tilbys ved samme skole. Halden VGS har EL og TIP. Restaurant og Matfag RM Fire studiesteder i Østfold. Halden har 15 elever på VK1 og 15 elever på VK2 Kokk og Servitørfag. Nedlegges linjen må en påregne at fremtidige elever må reise til Fredrikstad/Sarpsborg. Musikk Dans Drama MDD Fire studiesteder i Østfold. Linjen er studieforberedende og går over 3 år. 25 plasser på VG1. VG2 er fordelt med 10 på musikk og 15 på drama. Samme fordeling på VG3. Opprinnelig var det også tilbud om dans i Halden. Dette er en del år tilbake flyttet til Kirkeparken i Moss. Halden er eneste skolen Side134

135 som har tilbud om drama i fylket. Nedlegges linjen i Halden må en påregne at elevene må flyttes til Fredrikstad/Sarpsborg (Greåker) for å opprettholde fylkets målsetting om at ingen skal ha lengre reisevei enn 1 time. Medier og Kommunikasjon MK Under forutsetning at det yrkesforberedende faget Media og kommunikasjon (MK) blir omgjort til studieforberedende, blir dette en ny linje ved Halden videregående skole i planperioden. I dag er dette et yrkesforberedende tilbud ved to av fylkets videregående skole. Halden har ikke tilbudet. Nærmeste studiested i dag er i Fredrikstad. Skolebruksplanen er et godt gjennomarbeidet produkt på analyse og dagens situasjon. Den er et godt utgangspunkt for en diskusjon på fremtidig struktur for den videregående skolen. Konklusjonsfasen er etter rådmannens mening ikke like god. Vedlagt ligger oppsummeringen av konklusjonen for de valg som en gjør for den videregående skolen i Halden. Side135

136 Som en ser er hovedargumentet størrelsen på fagmiljøet. Svakheten er at en ikke har sett på elevmassen i dagens tilbud, resultater og rekruttering ut over RM. Dette er momenter som bør vektlegges. Planen peker på det uheldige i å redusere fagtilbudet uten at dette er prøvd å fange opp ved nye tiltak/tilbud. Man konkluderer bare med at man reduserer fagkretsen i Halden med tre fag. Skolebruksplanen sier i det som ikke vektlegges: BA, RM og MD er avviklet i Halden, noe som innebærer svakere bredde i tilbudet i denne regionen og kan innebære færre reelle førstevalg for elevene og gi økt reisevei for en del elever. Erfaringsmessig vet vi at for noen elevgrupper vil reiseavstand være en viktig faktor som påvirker deres valg av utdanningsprogram. På den annen side tilføres skolen MK (med forbehold om kostnadene i den nye Side136

137 innretningen av utdanningsprogrammet) og det antas at en del elever som normalt ville søkt BA, RM og MD vil søke andre tilbud ved skolen og bidra til mer robuste fagmiljøer her. Rådmannen kan ikke se at dette er vektlagt som et moment, bare som en konstatering av hva som kan skje. Problemstillingen er høyst reell og bør vektlegges mer. For BA har en vurdert at faget bør stå sammen med andre tekniske fag. I dag har en tre slike fag. Bygg og anlegg BA, Elektrofag EL og Teknikk og industriell produksjon TIP. Dvs at det bør være to byggetekniske fag ved samme skole. Det er ikke vurdert om tre byggetekniske fag ved Halden videregående skole kan gi samme effekt for fagmiljøet når skolen samles. Dette bør være vurdert. Etter de faglige innspill rådmannen har fått i høringsprosessen er dette en helt reell løsning. Både næringsrådet og bygningsbransjen i Halden anbefaler en slik modell. For Restaurant og matfag kan ikke rådmannen se er vurdert hvilke mulige synergieffekter som kan være ved at Videregående skole i Halden fengsel har samme tilbud. Dette er en avdeling av Halden videregående skole, og ser en RA samlet i Halden er det et stort fagmiljø. Utfordringen er kanskje mer av organisatorisk art. Mulighetene ligger der så absolutt. Ser en på fremtidens behov for kompetanse, er dette absolutt et område som bør gi muligheter i regionen. Ser en historisk på hva skolens fagmiljø har oppnådd i fylket gjennom matkultur Østfold og renommé, viser det seg helt klart at små fagmiljøer kan oppnå store resultater. Samspillet som har vært mellom næringslivet og fagmiljøet på skolen har kompensert for størrelsen. For HVGS kan det se ut som om dette har vært styrken, da en har måtte søke andre alliansepartnere faglig. For bredden på skoletilbudet i Halden er det helt klart et stort grep å legge ned tilbudet. Som for BA tror en at nedleggelse vil få stor konsekvens for rekruttering til fagområdet fra regionen. Konsekvensen av dette er ikke vurdert. Det er også pekt på rekruttering til faget. Ved å samlokalisere faget i en større skole antar en at fagets søkermasse vil øke vesentlig. Rådmannen anbefaler at begge yrkesforberedende studier blir opprettholdt. Musikk, Dans og Drama (MDD) har vært et av flaggskipene til den videregående skolen i Halden. Resultatet ved å legge ned Design og Håndtverksfag samt dansen i HVGS har medført at studiet har blitt mindre synlig. Linjens faglige posisjon og utvikling gjennom 1990 og 2000 tallet er et synlig bevis på at størrelse på fagmiljøet er avgjørende. Lite fagmiljø kan kompenseres med sterk intergrasjon med andre kulturmiljøer. Studiets plass i løpet fra kulturskole/kulturproduksjon, høgskole og profesjonell utøvelse har vært svært sterkt i Halden. Bortfall av studiet i Halden vil helt klart være svært uheldig for kulturlivet og ungdomskulturen i regionen. En samling av skolen i et skolesenter kan gi et løft for studiet og åpne for mange andre spennende kombinasjoner enn i dag. Bortfall av studietilbudet vil gi en «fattigere» Videregående skole i Halden og en tror at på sikt vil dette medføre at attraktiviteten til skolen vil falle. For nye studietilbud har man liten kunnskap om hvordan disse vil virke da kjennskapet til innhold og behov ikke er beskrevet. Nye tilbud vil alltid være velkommen, men medfører dette at andre etablerte og viktige tilbud forsvinner bør en vurdere det nøyere enn det denne planen legger opp til. Rådmannen anbefaler at studietilbudet opprettholdes både innen yrkesforberedende fag og studieforberedende. Dette ut fra målsettingen om at elever skal få tilbud i regionen og ha en bredde i tilbudet som matcher næringslivets kompetansebehov. Rådmannen er av den oppfatningen at hele dagens skoletilbud bør samles på Porsnes før en konkluderer med nedlegging av linjer. Organisering og samordning i en større skole kan kompensere for små fag og læringsmiljøer. Reduksjon i det videregående skoletilbudet kan på sikt være svært uheldig for Haldensamfunnet og målsettingen om økt kompetansenivå. Side137

138 Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side138

139 3W11 østfolckmkeskommune Kommunene i Østfold Fylkesmannen i Østfold Høyskolen i Østfold NHO Østfold LO Østfold Voksenopplæringsforbundet i Østfold De videregående skolene v/ rektor Arbeidstagerorganisasjonene i vgs Elevorganisasjonen i Østfold Vedlegg Skolebruksplanen del 2 FT-sak 101/2014 Vår ref.: 2013/ /2014 Deres ref.: «REF»Dato: Skolebruksplanfor østfold fylkeskommune (del 2) høring Bakgrunn Fylkestinget gjorde i møte 18/ i sak 101/2014 følgende vedtak: Fylkesrådmannens forslag til høringsgrunnlag for fremtidens skole- og tilbudsstruktur i Østfold sendes på høring med frist 30/ Fylkesrådmannen orienterer OKH-komiteen og fylkestinget om høringsinnspillene og videre oppfølging i oktober-møtene. Sluttbehandling av skolebruksplanen gjøres i november/desember (OKH 18/11, FU 20/11, FT 3/12) Høringsinstansene kan også komme med innspill til modeller som går på tvers av de fire hovedalternativene som skisseres i planen. Fylkesrådmannen oversender med dette Skolebruksplanen til høringsinstansene. Som det fremgår av fylkestingets vedtak er høringsfristen 30. september. Særskilt for de videregående skolene Når det gjelder høringsuttalelsene fra rektor ved de videregående skolene settes det en intern høringsfrist til 12/9, og av hensyn til prosjektgruppas arbeid oppfordres det til å sende inn uttalelsene så snart de foreligger. I høringsuttalelsene til de ulike skole- og tilbudsstrukturmodellene må skolene også ta hensyn til den fremtidige fordeling av elever og tilbud/kompetansesenter innenfor spesialundervisningsområdet slik det er beskrevet i Sentraladministrasjonen Postadresse: Postboks 220, 1702 Sarpsborg E-post: sentra Ipost@ostfoldfk.no Kontoradresse: Oscar Pedersensvei 39, Sarpsborg Internett: Telefon: Telefaks: Org.nr.: Side139

140 2 Skolebruksplanens del 1 (vedlegg 5, pkt 3.1) og i FT-sak 27/2014 «Gjennomgang av området spesialundervisning» (se vedleggets pkt 9). Høringstemaene Fylkesrådmannen ønsker innspill både på beskrivelsen av forutsetningene for planarbeidet og på de konkrete alternativene for fremtidens skole- og tilbudsstruktur i Østfold. Forutsetningene for planen står beskrevet i kapittel 4 og 5 som omhandler metode/- usikkerhet, dagens skolestruktur, tilbudsstruktur og skoleanlegg. De konkrete alternativene står beskrevet i kapittel 7, 8 og 9, med fire hovedalternativ til en videreføring av dagens skole- og tilbudsstruktur. Det vises også til underlagsmateriale og utarbeidede rapporter som er lagt ut på fylkeskommunens hjemmeside under knappen «Skolebruksplan videregående skoler». Det understrekes at alternativene i vedlagte dokument ikke er prioritert fra fylkesrådmannens side. Når høringsuttalelsene foreligger og saken fremmes på nytt for politisk behandling før jul vil fylkesrådmannen både komme med en anbefaling på hvilket alternativ som bør velges og i hvilken rekkefølge de viktigste endringene i skolebygg og tilbudsstruktur bør skje. Alternativene er ikke låste i den forstand at det er «alt eller intet». Som det fremgår av fylkestingets vedtak i pkt. 4 kan det gis innspill på modeller som går på tvers av de fire hovedalternativene til dagens skole- og tilbudsstruktur. Det er i denne sammenheng viktig å være oppmerksom på at endringer som foreslås for en skole eller region påvirker løsningen for en annen skole/region. Det vises for øvrig til saksfremlegget der det er gitt en beskrivelse av planens mål og innhold samt viktige problemstillinger for høringsinstansene. Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at det fra saken ble sendt til politisk behandling er gjort enkelte mindre tilføyelser i plandokumentet. Spørsmål til skolebruksplanens innhold kan rettes til undertegnede eller til prosjektleder Kai Storeheier eller prosjektkoordinator Christian Bromander. Med hilsen Dokumentet er elektronisk godkjent av Atle Haga fylkesrådmann Egil Frode Olsen fylkesdirektør Side140

141 Saksnr.: 2013/10750 Løpenr.: 35100/2014 Klassering: 880 Saksbehandler: Egil Frode Olsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Yrkesopplæringsnemnda Flerkulturelt råd Fylkesrådet for funksjonshemmede Opplæring, kultur og helsekomiteen Fylkestinget Møtedato Utvalgssaksnr. Fremtidens skole- og tilbudsstruktur i østfold: høringsgrunnlagfor Skolebruksplanensdel 2 Vedlegg 1 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune del 2 Bakgrunn tidligere vedtak Fylkesutvalget gjorde i møte 25/4-13, under sak 52/2013 vedtak om at det skal utarbeides en helhetlig skolebruksplan for alle de videregående skolene i Østfold fylkeskommune. Første del av planen, som omhandler rammebetingelser, kunnskapsgrunnlagog prinsipper for fremtidens skole- og tilbudsstruktur, ble vedtatt av fylkestinget 24/ under sak 25/2014. Skolebruksplanens del 1 hadde fem hovedtemaer: Rammer og føringer for utvikling av skolestruktur og skoleanlegg Kriterier for fremtidig skole- og tilbudsstruktur Utforming av skoleanlegg Elevtallsprognoser og dimensjonering Fremtidens utdanningsbehov og andre opplæringstilbud Ut fra disse ble det i fylkestingets vedtak løftet frem følgende hovedpunkter som skal særlig fokuseres i arbeidet med de konkrete alternativene til fremtidens skole- og tilbudsstruktur: Løsningenefor skolestruktur, skolebyggog tilbudsstruktur skal understøtte fylkeskommunens overordnede målsetting om at flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå med best mulig resultat Endringer i skole- og tilbudsstrukturen skal bidra til å redusere presset i fylkeskommunens driftsøkonomi ved å tilrettelegge for god oppfylling av alle klasser, god utnyttelse av verksteder, spesialrom og effektiv bruk av den viktigste Side141

142 innsatsfaktoren i skolen; lærernes årsverk. Arealbruk pr elev/ansatt skal effektiviseres for å redusere investerings- og driftskostnader. Våre videregående skoler skal være store, dvs, normalt i størrelsesorden elever. Våre videregående skoler skal primært ligge i sentrum i byene nær et kollektivknutepunkt slik at de bidrar til byutvikling og transporteffektivitet. Det skal tilrettelegges for samlokalisering, sambruk og flerbruk mellom skolen andre fylkeskommunale virksomheter og mellom skolen og samfunnet rundt. Fylkesdekkende tilbud bør ligge på skolene med best tilgjengelighet for flest mulig. Våre videregående skoler skal være kombinerte. Dette vil i praksisinnebære en rimelig fordeling av yrkesforberedende og studieforberedende utdanningsprogram, sterke og svake elever, gutter og jenter. Våre videregående skoler skal ha store fagmiljøer som legger til rette for både faglig dybde og kostnadseffektiv organisering av undervisningen. Det skal leggestil grunn en sterkere vektlegging av «arbeidsmarkedsstyrt» dimensjonering av tilbudsstrukturen og tilsvarende mindre vekt på elevenes førstevalg. Det leggestil grunn en fortsatt sterk satsing både på studie- og yrkesforberedende utdanningsprogram i fremtiden. Alle regioner behøver ikke ha alle utdanningsprogram. Spesialundervisningstilbudene skal fordeles jevnt mellom alle skolene i fylket, men slik at alle skolenes mulighet til å gi et kvalitativt godt tilbud faglig og sosialt legges til grunn. I tillegg legges det opp til kompetansesentra for enkelte elevgrupper, blant annet for multifunksjonshemmende, autister, psykisksyke, blinde/svaksynte og minoritetsspråklige. Østfold Analyses prognoser for elevtallsvekst som bygger på SSB'sforutsetning om middels vekst leggestil grunn. Det tas høyde for en 3 % usikkerhet knyttet til en eventuelt sterkere vekst i perioden. Fylkesrådmannen har nå arbeidet fram fire hovedalternativer for fremtidens skole- og tilbudsstruktur som så langt det har vært mulig tilfredsstiller de fastsatte kriteriene i fylkestingets vedtak 24/ Alternativene er beskrevet slik man ser for seg at de kan se ut skoleåret 2025/26 etter forventet elevtallsvekst på det tidspunkt. Det er viktig å understreke at innføring av de foreslåtte endringene vil måtte skje gradvis og over mange år. Før skoler kan avvikles og fagtilbud kan flyttes eller samles må mottaksskolene være klare for mottak. 2 Side142

143 Det er også utarbeidet tre «ekstreme» varianter av mulige fremtidige skole- og tilbudsstrukturer basert på veldig store skoler, veldig jevnt kombinerte skoler eller skoler med veldig store fagmiljøer, men disse er å anse som av mer teoretisk enn praktisk interesse og er derfor ikke bearbeidet videre i vedlagte utkast til Skolebruksplan. I tillegg er det naturligvis fullt mulig å videreføre dagens skole- og tilbudsstruktur uten vesentlige endringer dette er vist i alternativene 0 og 1. Alternativene i vedlagte utkast til skolebruksplan er i denne omgang ikke prioritert fra fylkesrådmannens side da en ønsker en mest mulig åpen høring. Når saken fremmes på nytt for fylkestinget i desember vil fylkesrådmannen både komme med en anbefaling på hvilket alternativ som bør velges (eventuelt med endringer basert på høringsuttalelsene) og i hvilken rekkefølge endringer i tilbudsstruktur og skolebygg bør skje. Alternativene som beskrives er ikke låste i den forstand at det er «alt eller intet»; det kan tas utgangspunkt i et valgt hovedalternativ som det så gjøres endringer i. Fylkesrådmannen gjør imidlertid oppmerksom på at en positiv endring for en skole eller region vil kunne gi en tilsvarende motsatt eller negativ endring for en annen skole/region. I noen tilfelle kan det imidlertid gjøres endringer uten at det får store konsekvenser andre steder. Disseforhold bør høringsinstansene være oppmerksomme på dersom det forslås endringer i et bestemt alternativ. De største og viktigste endringene som ligger inne i alternativene ligger i Nedre Glomma og Halden. Her dreier det seg om å få gode løsninger i sentrum av byene i samarbeid med vertskommunene. Fylkesrådmannen foreslår nå å sende de identifiserte alternativene beskrevet i vedlegget ut på intern og ekstern høring med høringsfrist 30/9-2014, og med endelig vedtak i saken i fylkestingets desember-møte. I tillegg til det vedlagte utkastet til Skolebruksplan del 2 er det utarbeidet flere rapporter fra Norconsult som underlag for planen. Disse er lagt ut på fylkeskommunens hjemmeside slik at de er tilgjengelige for alle høringsinstanser og andre interesserte: Rapport fra Norconsult: Fremtidsrettet skolestruktur i Østfold Rapport fra Norconsult: Kartlegging av videregående skoler i Østfold Rapport fra Norconsult: Utredning av reduksjon av skoler i Sarpsborg Rapport fra Norconsult: Utredning av skoleanlegg alternativ 0 og 1 Rapport fra Norconsult: Areal og tiltak i alternativ 0 og 1. På hjemmesiden ligger også Skolebruksplanens del 1 som det refereres til i saken og vedlegget, samt fylkeskommunens søkerbrosjyre for skoleåret I denne brosjyren får en god innsikt i hvilke yrker og fagområder som de enkelte utdanningsprogrammene omfatter. Skolebruksplanensforhold til arbeidet med å øke fylkeskommunens økonomiskehandlefrihet 3 Side143

144 Det vises her til FT-sak 22/2014 som ble behandlet i møte 24/ Som det fremgikk av denne saken forventes Skolebruksplanen å kunne gi et vesentlig bidrag til kostnadseffektivisering av de videregående skolene i årene som kommer. Dette skal skje i form av færre årsverk til både undervisning og ledelse/administrasjon/stab- og støttefunksjoner samt gi f.eks lavere energi- og renholdsutgifter. Slike gevinster er nå identifisert og beskrevet i vedlagte dokument. Sammenlignet med 0-alternativet innebærer det mest kostnadseffektive alternativet en årlig innsparing i størrelsesorden kr mill. Som det også ble beskrevet i FT-sak 22/2014 vil det ligge et stykke fram i tid før gevinstene kan realiseres fordi det går en del år før nye eller rehabiliterte lokaler kan tas i bruk. Når fremtidens skole- og tilbudsstruktur er vedtatt er det imidlertid fullt mulig å gjennomføre kostnadseffektiviserende tiltak på kort sikt som harmoniserer med den langsiktige planen som ligger i Skolebruksplanen. Avhengig av modellvalg kan dette f.eks være tiltak som reduksjon av elevplasser på utdanningsprogrammet Musikk/dans/drama eller å kreve økt antall elever pr klasse innenfor f.eks utdanningsprogrammene Helse/Oppvekst og Service/Samferdsel. Det er i denne sammenheng viktig å understreke at de effektiviseringstiltak som gjennomføres bør anses som sektorens bidrag til å finansiere egne investeringer i form av nye skolebygg. LCC-beregningens angivelse av årskostnader og fylkeskommunens budsjetteringssystem er basert på ulikeforutsetninger og kan ikke uten videre sammenlignes. I tillegg krever kommuneloven at fylkeskommunens økonomi er i driftsmessig balanse i både årsbudsjetter og økonomiplaner noe som kan hindre gjennomføring av lønnsomme prosjekter innenfor en lengre tidshorisont. En realisering av ett av de aktuelle alternativene til dagens skole- og tilbudsstruktur vil innebære betydelige omstillinger. Dette vil berøre et ikke ubetydelig antall ansatte og kreve ressurser og kompetanse både i virksomhetenes ledelse og i personal- og organisasjonsstaben i sentraladministrasjonen. Arbeidet vil skje i tett samarbeid med arbeidstakerorganisasjonen omstillinger. og i tråd med det lov- og avtaleverk som gjelder for slike Planens mål, innhold og omfang Skolebruksplanen er den mest omfattende og systematiske gjennomgangen vi har hatt av skoleanlegg og tilbudsstrukturen for de videregående skolene i Østfold. Den peker på utfordringer knyttet til dagens skole- og tilbudsstruktur og eksisterende bygningsmasse, og vil inneholde forslag til strukturendringer og bygningsmessige tiltak. Når planen er vedtatt av fylkestinget i desember vil den bli lagt til grunn for fremtidens enkeltvedtak om tilbudsendringer og nyinvesteringer og rehabiliteringer av våre skolebygg. De operative målene for Skolebruksplanen er følgende: 1. Sikre elevplasser til forventet elevtallsvekst ved hjelp av tilpasningsdyktige bygg som ivaretar skolenes pedagogiske behov. 4 Side144

145 Etablere en skole- og tilbudsstruktur som bidrar til ønsket samfunnsutvikling lokalt og regionalt med hensyn til utdanningstilbud, arbeidslivets behov, transport-effektivitet og stedsutvikling. Etablere langsiktige og robuste strukturelle løsninger pr skole der en får forutsigbar-het for hvilke bygningsmessigetiltak som skal gjennomføres når og hvilke endringer i elevvolum og tilbud som kan forventes. Identifisere kostnadseffektive løsninger for skolestrukturen og skoleanleggene i et langsiktig perspektiv, slik at endringene bidrar til å styrke fylkeskommunens økonomiske handlefrihet og slik at større økonomiske ressurser kan brukes på skolens innhold og mindre blir brukt på bygg og støttetjenester. Dette innebærer at Skolebruksplanen tar for seg de viktigste delene av strukturkvaliteten i den videregående skolen (bygg, tilbud, dimensjonering, økonomi) og i noen grad hvordan dette påvirker prosess-og resultatkvalitet. Arbeid med skolens innhold for øvrig, knyttet til behovet for å øke elevenes læringsutbytte og redusere frafallet, behandles imidlertid på andre arenaer. Fylkesrådmannen mener at alle de fremlagte alternativer 2-5 ivaretar de operative målene for arbeidet. De alternative modellene blir i tillegg vurdert med hensyn til skolefaglige forhold, økonomi og samfunnsmessige virkninger slik at fylkestinget kan danne seg en oppfatning av hvilket alternativ som samlet sett er best. Skolebruksplanen omfatter ikke Skjeberg folkehøyskole, Østfold fagskole eller Østfold fylkeskommunale grunnskole. Det videre arbeid med skolebyggene kan imidlertid inneholde løsninger som også omfatter lokaler for PPT/OT og tannklinikker og fylkesrådmannen vil komme tilbake til dette. Skole-og tilbudsstrukturen Fra kartleggingen av dagens struktur, ser vi at utdanningsprogrammene er spredt på mange lokaliseringer, noe som skaper små fagmiljøer for både lærere og elever. Over halvparten av tilbudene på yrkesfag har færre paralleller enn kriteriene tilsier, dette gjelder spesielt på Askim, Mysen og Halden. På studieforberedende utdanningsprogram er det Borg og Kalnes som skiller seg ut med små studieforberedende fagmiljøer. Disse skolene har stor overvekt av yrkesfagelever (i likhet med Glemmen) og er også de minste skolene. Frederik II, St Olav og Kirkeparken fremstår også som lite kombinerte, med sterk overvekt av studieforberedende utdanningsprogram. I arbeidet med å finne nye alternativer har det å samle fagmiljøene og gjøre skolene mer kombinerte fått størst fokus. Fylkesrådmannen har tatt utgangspunkt i dagens struktur og sett på forventet elevtallsvekst fram mot 2025/26 og gått igjennom utdanningsprogram for utdanningsprogram for å se hvor mange skoler de ulike utdanningsprogrammene bør ligge på og i hvilke regioner. I dette arbeidet er det valgt å redusere de yrkesfaglige utdanningsprogrammene Bygg/Anlegg fra 7 til maks 5 skoler, Service/Samferdsel fra 6 til maks 5, Restaurant/Matfag fra 4 til maks 3 og Teknikk/industriellProduksjon fra 6 til maks 5. Når det gjelder de studieforberedende utdanningsprogrammene må antall skoler i Sarpsborg reduseres for kunne oppnå store nok studieforberedende miljøer på alle skoler. 5 Side145

146 Med utgangspunkt i nevnte hovedgrep, har det blitt utarbeidet ulike alternativer for fremtidig skole- og tilbudsstruktur. I alle disse alternativene har man gått igjennom skole for skole og foretatt justeringer og til slutt kontrollert at alle skolene på best mulig måte oppfyller alle kriteriene som er vedtatt av fylkestinget i Skolebruksplanensdel 1. Skolebyggenesegnethet, tekniske standard og tilpasningsdyktighet Samtlige skoleanlegg er kartlagt med hensyn til skolens lokalisering og byggenes arealbruk, egnethet, tekniske tilstand og tilpasningsdyktighet. Fra kartleggingen ser vi at det er stor variasjon, hvor mesteparten av den dårlige bygningsmassen ligger i Nedre Glomma og i Halden. For å kunne oppnå ønsket standard på bygningene, står fylkeskommunen foran store investeringskostnader når det gjelder oppgradering av eksisterende bygg og behov for nybygg. Bygningene må teknisk oppgraderes for å tilfredsstille offentlig regelverk og ombygges for å være mer egnede til dagens virksomhet og kunne være kostnadseffektive i et livsløpsperspektiv. Samtidig finnes et stort innsparingspotensial når det gjelder arealbruken. Alle m2 skal renholdes, vedlikeholdes, oppvarmes og forvaltes, den største innsparingsmuligheten er arealeffektivisering. En arealeffektivisering vil også gi mer tid for personell som da skal drifte og forvalte færre m2. Utredingen av skoleanleggene for alternativ 1 viser at innenfor dagens skole- og tilbudsstruktur vil det kunne være mulig å redusere det totale arealet med over m2 BTA. Da har man ikke tatt ut effekten ved å samle utdanningsprogrammer (som i alternativene for ny skole- og tilbudsstruktur) og slik redusere arealbruken ytterligere. økonomi Alle alternativene er økonomisk beregnet i forhold til livssykluskostnader(lcc)som angir hvilke utgifter som vil påløpe til investeringer og vedlikehold av bygningsmassen.i tillegg er det anslått hvordan kostnadene til undervisning, ledelse, stab/støttefunksjoner og fellesutgifter vil endre seg i alle alternativene sammenlignet med 0-alternativet. Endrede kostnader til skoleskysser ikke regnet på. Disseantas å øke noe, men ikke betydelig, i alle alternativene til dagens skole- og tilbudsstruktur. De økonomiske beregningene viser at alternativene kan rangeres slik mht til økonomi (mest kostnadseffektivt øverst): Alternativ 3 (en skole i Fredrikstad & tre skoler i Sarpsborg; Borg awikles) Alternativ 4 (to skoler i Fredrikstad og to skoler i Sarpsborg; Borg og Greåker avvikles) Alternativ 2 (to skoler i Fredrikstad og tre skoler i Sarpsborg Borg awikles) Alternativ 5 (to skoler i Fredrikstad og to skoler i Sarpsborg; Borg og Kalnesavvikles) Alternativ 1 (dagens skole/tilbudsstruktur beholdes; bygningsmasseneffektiviseres) Alternativ 0 (dagens skole/tilbudsstruktur beholdes inkl. bygningsmasseog filialer) Differansen mellom mest og minst kostnadseffektive alternativ (alternativene 3 og 0) er ca kr kr 90 mill p.a. Differansen mellom mest og minst kostnadseffektive alternativ som innebærer 6 Side146

147 endringer fra dagens skole- og tilbudsstruktur (alternativene 3 og 5) er ca kr 40 mill p.a. Det presiseres at det fortsatt er en viss usikkerhet ved beregningene. Alternativ 3 er utvilsomt mest kostnadseffektiv, mens differansen mellom alternativene 2,4 og 5 er innenfor marginen for usikkerhet. De gjennomførte analysene viser at alle alternativene (også alternativ 0 og 1) innebærer behov for netto investeringskostnad i størrelsesorden kr 2 mrd (ekskl mva) i kommende 12- års-periode. Isolert sett utløser antakelig alternativ 3 minst investeringskostnader og alternativene 0 og 4 mest investeringskostnader. Det understrekes at dissetallene er usikre, bl.a. fordi det forutsettes salg av skoleanlegg som avvikles der en har lagt til grunn teknisk verdi som salgsverdi. Samfunnsfaglige forhold De samfunnsmessige virkningene av de ulike alternativene er forsøkt vurdert i planen. Dette dreier seg om de mulige endringenes innvirkning på steds/by/regionutvikling, tilgjengelighet, verdiskapning og kultur/idrett. alternativenes virkning for folkehelse og miljø. I tillegg er det det så langt mulig gjort vurderinger av Viktige problemstillinger for høringsinstansene Generelt er det flest alternative løsninger for Nedre Glomma-regionen. Dette skyldes både at det er her de dårligst kombinerte skolene er lokalisert, de minste skolene ligger her, det er kort avstand mellom skolene og det er mye dårlig bygningsmasse. For Moss og Indre Østfoldregionene er alternativene som foreslås mer like hverandre, mens det for Haldens vedkommende er identiske endringsforslag i alle alternativene 2-5. Skolestruktur Det legges fram alternativer med både 4, 3 og 2 skoler i Sarpsborg i fremtiden. Hvis antall skoleanlegg i Sarpsborg skal reduseres er det viktig å få høringsinnspill på hvilke dette bør være. Fylkesrådmannen foreslår gjennomgående at Borg avvikles som skoleanlegg og slås sammen med andre skoler i Sarpsborg, mens det er ulike alternativer med og uten henholdsvis Greåker og Kalnesvgs. Alle alternativer har en skole i Sarpsborg sentrum. Når det gjelder den fremtidige lokaliseringen sentrumsskolen i Sarpsborg arbeides det nå med å kartlegge alternativene dagens lokalisering (Dronningens gate) og en eventuell ny lokalisering i kulturkvartaler / Kirkegata skole. Resultatet av denne utredningen med forslag til lokalisering vil bli fremmet til fylkestingets desembermøte parallelt med endelig vedtak om Skolebruksplanen. Fylkesrådmannen er klar over at opplæringstilbudet og arbeidsmiljøet ved St. Olav vgs er påvirket av den usikkerhet og de midlertidige løsningene som har hersket de siste årene. Det er derfor viktig å få en beslutning om innhold og fremdrift i løsningen for fremtidens St. Olav vgs så raskt som mulig. Det legges frem alternativ med både 2 og 1 skole i Fredrikstad. En eventuell samling av tilbudene i Fredrikstad til en skole er det mest radikale forslaget som ligger i utredningen. Denne nye skolen vil i tilfelle bli landets desidert største videregående skole og innebære et voldsomt nybrottsarbeid med både spennende muligheter, store utfordringer og betydelig usikkerhet i seg. 7 Side147

148 Aktiviteten Glemmen vgs har på sin avdeling på Lislebybør samles på hovedskolen slik at alle skolens ordinære elever kan samles på ett sted. Det er viktig å få høringsinstansenessyn på hvor viktig det er å flytte aktiviteten på Lisleby raskt opp til hovedskolen. Glemmens avdeling på Veum knyttet til Sykehuset østfold har en usikker fremtid som følge av at eiendommen overdras til andre når Sykehuset østfold flytter ut. Fylkesrådmannen vurderer løsninger både på Glemmens nåværende avdeling på Lisleby, eller eventuelt et nytt bygg på Kalnesområdet (som pr i dag virker mest gunstig). Halden vgs bør ut fra både skolefaglige, økonomiske og samfunnsmessigekriterier samles i sentrum / på Porsnes. Når dette kan gjøres er først og fremst et økonomisk spørsmål, men påvirkes også av hvilke tilbud framtidens Halden vgs skal ha. Dersom enkelte av dagens mest arealkrevende tilbud flyttes til Nedre Glomma vil det bli enklere å realisere en samling i sentrum av den aktiviteten som i dag er på Risum og i leide lokaler; bygg/anleggsfag i «Norlux-bygget». Leieforholdene for bygg/anleggsfag for både Mysen og Askim vgs bør av skolefaglige grunner awikles og det er først og fremst en økonomisk prioritering som avgjør når dette kan skje. I Mosseregionen forslås det ingen endringer i skolestrukturen. Tilbudsstruktur Gjennomgående foreslås det å samle tilbud/fagmiljøer på færre skoler. Mange av alternativene innebærer en vissoverføring av tilbud og elever fra Halden (særlig) og Moss til skolene i Nedre Glomma. Dette har både fordeler og ulemper ved seg slik det fremgår av drøftingen av de ulike alternativene. Det er viktig å få høringsinstansenessyn på de endringene som er foreslått. Forholdet til privatskoler 540 østfold-elever går i dag på private videregående skoler i østfold. I tillegg har Hans Nielsens Hauge vgs i Fredrikstad nylig fått godkjent 160 elevplasser innenfor Studiespesialisering som ifølge media vil starte opp med en klassehøsten Skolebruksplanen tar ikke stilling til hvilken policy fylkeskommunen bør ha i forhold til de private skolene. Alternativene er å passivt tilpasse oss et økt volum og redusere våre plasser når private oppretter nye eller at fylkeskommunen aktivt skal forsøke å konkurrere ut de private skolene og ta andre offensive grep for å holde flest mulig elever i den offentlige skolen? Dette vil ha betydning for planlegging av antall elevplasser i fremtiden. Forutsetningen i denne Skolebruksplanen er at dagens volum på private elevplasser forblir uendret, men det er ikke usannsynligat antall private elevplasser vil øke betydelig i fremtiden. Planens tidsperspektiv I et langt tidsperspektiv er det sannsynligat de faglige og innholdsmessigeendringene i skolen er vesentlig større enn den demografiske endringen, men det er tilnærmet umulig å ha et presist forhold til dette i Skolebruksplanen. Særlig antas det at det innenfor yrkesfagområdene vil kunne skje betydelige endringer og at samspillet med næringslivet kan 8 Side148

149 og bør endre se seg betydelig. Dette kan også endre behovet for arealer og elevplasser i skolen betydelig. Fylkesrådmannen har valgt å ha et 12 års perspektiv for hvordan skole- og tilbudsstrukturen kan se ut; dvs i skoleåret 2025/2026. På enkelte områder blir det også presentert prognoser og skisserfor utviklingen etter 2025/26. F.eks er det utarbeidet elevtallsprognoser fram mot 2040, og livssyklus-kostnadsberegningerav bygningene vil ta opp i seg forventede kostnader i hele levetiden til bygningene (60 år). Det vil også bli pekt på mulige store investeringsbehov utover den første 12-årsperioden. Det bør foretas en rullering av Skolebruksplanen i hver fylkestingsperiode i tiden som kommer. Dette gir anledning til fortløpende å ta hensyn til de endringer i faginnhold og av pedagogisk og teknologisk art som hele tiden skjer i skolen. Neste rullering kan dessuten ta opp i seg kommende vedtak om Regional kompetanseplan. Forholdettil annet plan- og utredningsarbeid Skolebruksplanens forutsetninger om fremtidens utdanningsbehov er koordinert med utformingen av Regional kompetanseplan som skal vedtas i fylkestinget i februar Skolebruksplanen forventes å kunne gi et bidrag inn i arbeidet med å styrke fylkeskommunens økonomiske handlefrihet jfr FT-sak 18/2014. Mandatet for dette arbeidet har hatt som konsekvens at det i Skolebruksplanen er blitt et særlig fokus på kostnadseffektive løsninger for både skolebyggene og den fremtidige tilbudsstrukturen. Det må imidlertid for en stor del leggestil grunn et lengre tidsperspektiv enn 6 år for å kunne ta ut effektiviseringsgevinstene. Fylkeskommunen utarbeider også en eiendomsstrategi som vil ta for seg forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av Østfold fylkeskommunes eiendomsportefølje i fremtiden. Det vises her til fylkestingets vedtak i sak 9/2014. Eiendomsstrategien vil få stor betydning utvikling og drift av våre skoleanlegg i fremtiden og dokumentet «Utforming av skoleanlegg» begrenses derfor til målformuleringer på dette området, mens konkrete krav til skoleanleggenes utforming og vedlikeholdsplaner innarbeides i eiendomsstrategien. Fylkesdekkendetilbud på vg2 ogvg3 Det er på vg2 og vg3 en rekke tilbud som det bare finnes ett av i Østfold, og som sådan må regnes som «fylkesdekkende». Disseer: Dans (Kirkeparken) Drama (Halden) IB (Frederik II) Science (Greåker) Overflateteknikk, bilskade/lakk, (Borg) Blomsterdekoratør (Kalnes) Aktivitør (Kalnes) Kulde- og varmepumpeteknikk (Malakoff) Automatiseringsfaget (Borg) 9 Side149

150 Industri-teknologi-YSK (Borg) Kjemiprosess-YSK (Borg) Helse-YSK (Glemmen) Salg/service-YSK (Frederik II) Hudpleie (Borg) Apotek-teknikk (Halden) Helsesekretær (Mysen) Tannhelsesekretær (Malakoff) Ambulansefag (Malakoff) Toppidrett (St. Olav) Disseer ikke gjennomgående drøftet i dette utkastet til Skolebruksplan. Det innebærer at for skoler som beholder et utdanningsprogram vil et eventuelt fylkesdekkende tilbud være videreført på samme skole. Der et utdanningsprogram flyttes fra en bestemt skole til en annen følger eventuelle fylkesdekkende funksjoner med til mottakerskolen. Fylkesrådmannen kommer tilbake til dette senere. Det kan f.eks vurderes om flere av disse bør leggestil de skolene som har størst tilgang til elever samlet slik at rekrutteringsgrunnlag blir best mulig for disse smale tilbudene. Dette vil i tilfelle innebære overføring fra noen av disse skolene til primært Sarpsborg sentrum-skolen, Glemmen og eventuelt Kalnes. Videre arbeid Fylkesrådmannen vil arbeide videre med kvalitetssikring av de arealmessige og økonomiske beregningene som er lagt til grunn for alle de alternative løsningene. Det tas derfor forbehold om justeringer i saken som kommer til høsten. Også de alternative lokaliseringsalternativene for eventuelt nye skoler i Sarpsborg og Fredrikstad vil bli videre bearbeidet og lagt fram for fylkestinget for prioritering i desember. Særlig viktig blir det til høsten i hvilken rekkefølge endringer i skolebyggog tilbudsstruktur skal komme i planperioden fram mot 2025/26. Også dette skal fylkestinget innenfor valgt alternativ ta stilling til i desembermøtet. Når de aktuelle prosjektene er lagt i rekkefølge og en tentativ tidsplan foreligger begynner arbeidet med programmering (funksjonskrav, romprogram og skisseprosjekt)og forprosjekt. Forprosjektrapporten danner normalt grunnlag for sak til politisk behandling i Fylkestinget med vedtak om gjennomføring, kostnadsramme og igangsetting av detaljprosjektering fram til anbud, kontraktsinngåelse og utførelse. Det må derfor påregnes minst 3-5 år (avhengig av prosjektets størrelse og kompleksitet) fra vedtak om skolebruksplanen er gjort til det første byggeprosjektet er ferdigstilt. Alle investeringsprosjekter må dessuten finansieres og balanseres innenfor rammene av de årlige økonomiplanrulleringene for at de skal kunne realiseres. Når de aktuelle prosjektene er lagt i rekkefølge og en tentativ tidsplan foreligger begynner arbeidet med programmering (funksjonskrav, romprogram og skisseprosjekt)og forprosjekt. Forprosjektrapporten danner normalt grunnlag for sak til politisk behandling i Fylkestinget med vedtak om gjennomføring, kostnadsramme og igangsetting av detaljprosjektering fram 10 Side150

151 til anbud, kontraktsinngåelse og utførelse. Det må derfor påregnes minst 3-5 år (avhengig av prosjektets størrelse og kompleksitet) fra vedtak om skolebruksplanen er gjort til det første byggeprosjektet er ferdigstilt. Alle investeringsprosjekter må dessuten finansieres og balanseres innenfor rammene av de årlige økonomiplanrulleringene for at de skal kunne realiseres. Fylkesrådmannensforslagtil innstilling Fylkesrådmannens forslag til høringsgrunnlag for fremtidens skole- og tilbudsstruktur i Østfold sendes på høring med frist 30/ Fylkesrådmannen orienterer OKH-komiteen og fylkestinget om høringsinnspillene og videre oppfølging i oktober-møtene. Sluttbehandling av skolebruksplanen gjøres i november/desember (OKH 18/11, FU 20/11, FT 3/12). Sarpsborg, 20. mai 2014 Atle Haga fylkesrådmann Egil Frode Olsen fyikesdirektør 11 Side151

152 Høring skolebruksplan for Østfold Vi viser til mottatt høringsbrev datert samt hyggelig møte på Halden videregående skole fredag Halden kommune ønsker å avgi innspill i anledning skolebruksplan for Østfold og Haldenregionen spesielt. Både kriterier for fremtidig skole- og tilbudsstruktur, elevtallsprognoser og dimensjonering samt fremtidens utdanningsbehov er vesentlig for oss. Halden kommune støtter Østfold fylkeskommune i ønsket om å gi Halden-ungdom et best mulig tilbud. Mulighetene for å samle Halden videregående i sentrum bygger oppunder kommunens ønske om et attraktivt og levende bysentrum samt en god byutvikling. En målsetting om å bidra til økt læringsutbytte og en mer effektiv skoledrift støttes av oss. En fremtidig skole- og tilbudsstruktur som reduserer presset i driftsøkonomien ved samling av fagtilbud, god oppfylling av klasser og god utnyttelse av lærerårsverk er viktig for oss alle om vi skal lykkes i fremtiden sett opp imot utfordringene som vil møte oss. Vi vil allikevel påpeke at det er vesentlig for Halden kommune at våre ungdommer gis en god tilbudsstruktur med gode utdanningsprogram og programområder. En kombinert skole som tilbyr både yrkes- og studieforberedende utdanningsprogram som treffer ungdommer flest. Skolen har en viktig oppgave i å forberede elevene på voksenlivet og bør derfor gjenspeile et dynamisk mangfold slik vi finner i samfunnet for øvrig. At dette gjenspeiler seg i inntaksområdet Haldenregionen er vesentlig for byens ungdommer. Halden er i en unik situasjon da også Høgskolen i Østfold er lokalisert i vår by. Her er både grunnskole, videregående skole og høgskolen i en kompetanseklynge som det er viktig å benytte seg av og dra veksler på i et kommuneperspektiv. Det er også viktig å hensynta tilbud for elever med ekstra opplæringstilbud. Det er viktig at disse elevene er godt integrert og så langt som mulig får gå på sin nærskole. Når det gjelder elevtallsprognosene vi har mottatt fra dere ser vi at disse ligger litt over kommunens egne tall som er hentet fra SSB og Norconsult. Tall fra Østfold fylkeskommunes elevtallsprognose ligger om lag elever høyere pr årskull enn de tall kommunen opererer med. Da har vi hensyntatt elever fra Aremark kommune i denne tilbakemeldingen. Vi ønsker fortsatt lykke til med viktig arbeid! Side152

153 Med hilsen Jane Short Aurlien Kommunalsjef undervisning, oppvekst & kultur Side153

154 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune del 2 Høringsutkast juni Side154

155 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Innhold 2 Innledning Sammendrag Metode og usikkerhet Beregningsmetoder Areal og bygningsmessige tiltak Livssykluskostnader (LCC) Virksomhetskostnader Samfunnsmessige virkninger Sammenligning av alternativer Dimensjonering av elevplasser Usikkerhet og metodekritikk Dagens situasjon Skolestruktur Lokalisering Skolestørrelse Tilbudsstruktur Yrkesfaglige utdanningsprogram Studieforberedende utdanningsprogram Resultater og økonomi Skoleanleggene bygninger og uteområder Forklaringer og definisjoner Askim vgs Mysen vgs Kirkeparken vgs Malakoff vgs Kalnes vgs St Olav vgs Borg vgs Side155

156 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Greåker vgs Glemmen vgs Frederik II vgs Halden vgs Arealbruk Tilgjengelighet Gap-analyse og hovedgrep Skole- og tilbudsstruktur Kriterier Avvik fra kriteriene Hovedgrep for å dekke gapet Bygg Kriterier Avvik fra kriteriene Hovedgrep for å dekke gapet Tomter og lokalisering Kriterier Avvik fra kriteriene Hovedgrep for å dekke gapet Alternativer til skole- og tilbudsstruktur i 2025/ Regionvis drøfting Alternativ 0 og Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Vurdering av alternativene Alternativ 0 og 1: Dagens skole- og tilbudsstruktur opprettholdes Skolefaglige vurderinger Bygningsmessige tiltak og økonomiske vurderinger Samfunnsmessige vurderinger Side156

157 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Alternativ 2: To skoler i Fredrikstad og tre skoler i Sarpsborg Skolefaglige vurderinger Bygningsmessige tiltak og økonomiske vurderinger Samfunnsmessige vurderinger Alternativ 3: Én skole i Fredrikstad og tre skoler i Sarpsborg Skolefaglige vurderinger Bygningsmessige tiltak og økonomiske vurderinger Samfunnsmessige vurderinger Alternativ 4: To skoler i Fredrikstad og to i Sarpsborg (sentrum og Kalnes) Skolefaglige vurderinger Bygningsmessige tiltak og økonomiske vurderinger Samfunnsmessige vurderinger Alternativ 5: To skoler i Fredrikstad og to i Sarpsborg (sentrum og Greåker) Skolefaglige vurderinger Bygningsmessige tiltak og økonomiske vurderinger Samfunnsmessige vurderinger Oppsummering og sammenligning av alternativene Skolefaglige vurderinger Økonomiske vurderinger Samfunnsmessige vurderinger Tilgjengelige rapporter Tabelliste Figurliste Side157

158 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Følgende forkortelser er brukt i dokumentet: ST Studiespesialisering ID Idrettsfag og kroppsøving MDD Musikk, dans og drama BA Bygg- og anleggsfag DH Design- og håndverksfag EL Elektrofag HO Helse- og oppvekstfag MK Media og kommunikasjon NA Naturbruk RM Restaurant- og matfag SS Service og samferdsel TIP Teknikk og industriell produksjon PÅ Påbyggingsfag IB International Baccalaureate YSK TOP-ID Yrkes- og studiekompetanse (tidligere Tekniske og allmenne fag, TAF) Toppidrett STF Studiespesialisering med formgivning FEF Fylkeseiendomssjefenes forum Vgs Videregående skole LCC Life Cycle Costs (Livssykluskostnader) NS Norsk Standard YF Yrkesfaglig (utdanningsprogram) STUF Studieforberedende (utdanningsprogram) TEK Byggteknisk forskrift Vg1,2,3 Årstrinnene i den videregående skole Øfk Østfold fylkeskommune NyGiv Det nasjonale gjennomføringsprosjektet MUA Minste uteoppholdsareal BYA Bebygd areal NTA Nettoareal BTA Bruttoareal BRA Bruksareal FDVU Forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling TG Tabell 1 Forkortelser Tilstandsgrad 5 Side158

159 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Innledning Bakgrunn Gjennom utredninger foretatt i tidsrommet med evaluering av den sammenslåtte Halden videregående skole, mulighetsstudie for ny videregående skole i Fredrikstad, utredning av fremtidige løsninger for St Olav vgs og vurdering av skole- og tilbudsstrukturen for Nedre Glomma, ble det avdekket muligheter for forbedring og rasjonalisering av skoleog tilbudsstrukturen samt store investeringsbehov i skolebyggene. Det ble dermed tydeliggjort at det var behov for en helhetlig og langsiktig plan for skole- og tilbudsstrukturen og byggeprosjekter for de videregående skolene i Østfold. Ved hjelp av en slik plan vil man forsøke å sørge for at alle strukturendringer og investeringsprosjekter trekker i samme retning. Tidligere vedtak Fylkesutvalget vedtok 25/4-13, under sak 52/2013, følgende: 1. Det utarbeides en skolebruksplan for alle de videregående skolene i Østfold. Skolebruksplanen skal inneholde en samlet og systematisk oversikt over status for hele infrastrukturen til alle våre skoleanlegg med angitt anbefalt restlevetid ut fra bygningsmessige, driftsmessige og skolefaglige forhold. Planen må inkludere vedlikeholdsbehov. 2. Skolebruksplanen legges frem for fylkestinget i juni 2014 med en tentativ tidslinje for gjennomføring av bygningsmessige investeringer og flyttinger/endringer i skolenes tilbudsstruktur. Investeringer i kommende fire-årsperiode innarbeides i økonomiplanen for som behandles samtidig. Fylkestinget vedtok 4/12-13, under sak 94/2013, følgende: 1. Fylkestinget tar til orientering fylkesrådmannens forslag til Skolebruksplan del 1. Del 1 sendes på høring til kommunene og andre relevante instanser og fremmes på nytt for fylkestinget i april Skolebruksplanens del 2 foreslås lagt frem for fylkesting og opplæring, kultur og helsekomiteen i juni 2014 for deretter å sendes ut på en samlet intern og ekstern høringsrunde. 3. Endelig og samlet Skolebruksplan foreslås lagt fram for fylkestinget i oktober Side159

160 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Skolebruksplanen del 1 ble lagt fram for Fylkestinget den 24/4-14 hvor følgende vedtak ble fattet under sak 25/2014: 1. Fylkestinget godkjenner Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune del 1 med følgende viktigste anbefalinger: a. Løsningene for skolestruktur, skolebygg og tilbudsstruktur skal understøtte fylkeskommunens overordnede målsetting om at flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå med best mulig resultat. b. Endringer i skole- og tilbudsstrukturen skal bidra til å redusere presset i fylkeskommunens driftsøkonomi ved å tilrettelegge for god oppfylling av alle klasser, god utnyttelse av verksteder, spesialrom og effektiv bruk av den viktigste innsatsfaktoren i skolen; lærernes årsverk. Arealbruk pr elev/ansatt skal effektiviseres for å redusere investerings- og driftskostnader. c. Våre videregående skoler skal være store, dvs. normalt i størrelsesorden elever. d. Våre videregående skoler skal primært ligge i sentrum i byene nær et kollektivknutepunkt slik at de bidrar til byutvikling og transporteffektivitet. e. Det skal tilrettelegges for samlokalisering, sambruk og flerbruk mellom skolen andre fylkeskommunale virksomheter og mellom skolen og samfunnet rundt. f. Våre videregående skoler skal være kombinerte. Dette vil i praksis innebære en rimelig fordeling av yrkesforberedende og studieforberedende utdanningsprogram, sterke og svake elever, gutter og jenter. g. Våre videregående skoler skal ha store fagmiljøer som legger til rette for både faglig dybde og kostnadseffektiv organisering av undervisningen. h. Det skal legges til grunn en sterkere vektlegging av «arbeidsmarkedsstyrt» dimensjonering av tilbudsstrukturen og tilsvarende mindre vekt på elevenes førstevalg. i. Det legges til grunn en fortsatt sterk satsing både på studie- og yrkesforberedende utdanningsprogram i fremtiden. Alle regioner behøver ikke ha alle utdanningsprogram. Fylkesdekkende tilbud bør ligge på skolene med best tilgjengelighet for flest mulig. j. Spesialundervisningstilbudene skal fordeles jevnt mellom alle skolene i fylket, men slik at alle skolenes mulighet til å gi et kvalitativt godt tilbud faglig og sosialt legges til grunn. I tillegg legges det opp til kompetansesentra for enkelte elevgrupper, blant annet for multifunksjonshemmende, autister, psykisk syke, blinde/svaksynte og minoritetsspråklige. k. Østfold Analyses prognoser for elevtallsvekst som bygger på SSB s forutsetning om middels vekst legges til grunn. Det tas høyde for en 3 % usikkerhet knyttet til en eventuelt sterkere vekst i perioden. 2. Skolebruksplanens del 1 legges til grunn for arbeidet med alternativer til fremtidig skole- og tilbudsstruktur som behandles av fylkestinget i desember Side160

161 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 De ovennevnte anbefalingene har ligget til grunn for alt arbeidet med Skolebruksplanen del 2 og har vært å anse som overordnede føringer, rammebetingelser, premisser og prinsipper for fremtidens skole- og tilbudsstruktur. Mål Målene for Skolebruksplanen er å: 1. Sikre elevplasser til forventet elevtallsvekst ved hjelp av tilpasningsdyktige bygg som ivaretar skolenes pedagogiske behov 2. Etablere en skole- og tilbudsstruktur som bidrar til ønsket samfunnsutvikling lokalt og regionalt med hensyn til utdanningstilbud, arbeidslivets behov, transporteffektivitet og stedsutvikling 3. Etablere langsiktige og robuste strukturelle løsninger pr skole der en får forutsigbarhet for hvilke bygningsmessige tiltak som skal gjennomføres når og hvilke endringer i elevvolum og tilbud som kan forventes 4. Identifisere kostnadseffektive løsninger for skolestrukturen og skoleanleggene i et langsiktig perspektiv, slik at endringene bidrar til å styrke fylkeskommunens økonomiske handlefrihet og slik at større økonomiske ressurser kan brukes på skolens innhold og mindre blir brukt på bygg og støttetjenester. Organisering og prosess Arbeidet med utforming av Skolebruksplanen har vært prosjektorganisert der fylkesrådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe, og fylkesdirektør Egil F. Olsen har hatt oppfølgingsansvar. Prosjektgruppa har bestått av Kai J. Storeheier (prosjektleder), Christian Bromander (prosjektkoordinator), Yngve Dramstad, Christine Steene og Bente Lis Larsen. I tillegg har Anne Siren Peersen og Bjørn Magnus Johansen deltatt i arbeidsgruppemøter. Opplæringsavdelingen har levert bidrag underveis. Ledergruppe utdanning (LGU), som består av opplæringsavdelingens øverste ledere og rektorene ved alle virksomhetene, har deltatt i arbeidet og kommet med skolefaglige råd. Det har vært informert om sakens utvikling i fylkesrådmannens møter med de tillitsvalgte og elevorganisasjonen. Norconsult har levert rapporter som senere har blitt bearbeidet i prosjektgruppa 1. De har også foretatt LCC beregningene og foreslått evalueringsmetode for de samfunnsmessige vurderingene. Østfold Analyse, Østfold kollektivtrafikk, Statens vegvesen har bidratt med sin kompetanse. Tidsperspektiv og forhold til annet planarbeid 1 Det kan derfor være visse variasjoner i tekster og tabeller mellom rapporter og dette dokumentet. 8 Side161

162 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Skolebruksplanen har et 12 års perspektiv og drøfter hvordan skole- og tilbudsstrukturen kan se ut skoleåret 2025/2026. På enkelte områder tar man også hensyn til utviklingen etter 2025/26. F.eks. ser man på elevtallsprognoser fram mot 2040, og livssykluskostnadsberegninger av bygningene vil ta opp i seg forventede kostnader i hele levetiden til bygningene (60 år). Det vil også bli pekt på mulige store investeringsbehov utover den første 12-årsperioden. Skolebruksplanens forutsetninger om fremtidens utdanningsbehov er koordinert med utformingen av Regional kompetanseplan som skal vedtas i fylkestinget i februar Skolebruksplanen forventes å kunne gi et bidrag inn i arbeidet med å styrke fylkeskommunens økonomiske handlefrihet jfr FT-sak 18/2014. Mandatet for dette arbeidet har hatt som konsekvens at det i Skolebruksplanen er blitt et særlig fokus på kostnadseffektive løsninger for både skolebyggene og den fremtidige tilbudsstrukturen. Det må imidlertid for en stor del legges til grunn et lengre tidsperspektiv enn 6 år for å kunne ta ut effektiviseringsgevinstene. Fylkeskommunen utarbeider også en eiendomsstrategi som vil ta for seg forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av Østfold fylkeskommunes eiendomsportefølje i fremtiden. Det vises her til fylkestingets vedtak i sak 9/2014. Eiendomsstrategien vil få stor betydning utvikling og drift av våre skoleanlegg i fremtiden og dokumentet «Utforming av skoleanlegg» begrenses derfor til målformuleringer på dette området, mens konkrete krav til skoleanleggenes utforming og vedlikeholdsplaner innarbeides i eiendomsstrategien. Det bør foretas en rullering av Skolebruksplanen i hver fylkestingsperiode i tiden som kommer. Dette gir anledning til fortløpende å ta hensyn til endrede rammer og premisser, samt de endringer i faginnhold og av pedagogisk og teknologisk art som hele tiden skjer i skolen. 9 Side162

163 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Sammendrag Skole- og tilbudsstrukturen og skoleanleggene til de videregående skolene i Østfold er kartlagt i forhold til mål og kriterier fra Skolebruksplanen del 1, og avvikene er analysert. Avvik Utdanningsprogrammene er i dag spredt på mange lokaliseringer, noe som skaper små fagmiljøer for både lærere og elever. Over halvparten av tilbudene på yrkesfag har færre paralleller enn kriteriene tilsier, dette gjelder spesielt på Askim, Mysen og Halden. Borg og Kalnes og til dels Glemmen skiller seg ut med små studieforberedende fagmiljøer og stor overvekt av yrkesfagelever. Frederik II, St Olav og Kirkeparken fremstår også som lite kombinerte, med sterk overvekt av studieforberedende utdanningsprogram. Borg og Kalnes er de minste skolene, begge med under 750 elever. Selv med forventet elevtallsvekst innen 2025/26 vil ikke disse to skolene eller noen av de nevnte utdanningsprogrammene vokse seg store nok til å kunne tilfredsstille kriteriene. Det er stor variasjon når det gjelder standarden på byggene. Mesteparten av den dårlige bygningsmassen ligger i Nedre Glomma og i Halden, men også andre skoleanlegg som f.eks. Askim vgs har flere dårlige bygg. For å kunne oppnå ønsket standard på bygningene, står fylkeskommunen foran store investeringskostnader når det gjelder oppgradering av eksisterende bygg og behov for nybygg. Bygningene må teknisk oppgraderes for å tilfredsstille offentlig regelverk og ombygges for å være mer egnede til dagens virksomhet og kunne være kostnadseffektive i et livsløpsperspektiv. Samtidig finnes et stort innsparingspotensial når det gjelder arealbruken. De fleste skoleanleggene tilfredsstiller lokaliseringskriteriene. Kirkeparken, Mysen, St. Olav og Glemmen vurderes som sentrumsskoler. Greåker, Risum og Kalnes ligger utenfor sentrumsområdene. Resten av skolene defineres som skoler i randsonen til byene. På Kirkeparken er det svært begrensede utbyggingsmuligheter, på de resterende tomtene finnes det utbyggingsmuligheter i større eller mindre grad. Frederik II er den eneste skolen som i sin helhet er lokalisert på tomter som ikke er eid av Østfold fylkeskommune. Hovedgrep I arbeidet med å finne nye alternativer har det å samle fagmiljøene og gjøre skolene mer kombinerte fått størst fokus. Man har valgt å samle de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i vesentlig større grad enn i dag. Når det gjelder de studieforberedende utdanningsprogrammene, har man sett at antall skoler i Sarpsborg må reduseres for å kunne oppnå store nok studieforberedende miljøer på alle skoler. 10 Side163

164 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Med utgangspunkt i nevnte hovedgrep, har det blitt utarbeidet ulike alternativer for fremtidig skole- og tilbudsstruktur, her definert til skoleåret 2025/26. I alle disse alternativene har man for hver enkelt skole sørget for at de i stor grad oppfyller kriteriene for skolestørrelse, god kombinasjon av yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram og robuste fagmiljøer. I tillegg har man forsøkt å få til at de på best mulig måte oppfyller kriteriene for jevn kjønnsbalanse, god kombinasjon av tilbud for elever med høye og lave inntakspoeng, bredde og sammensetning av utdanningstilbud, muligheter for å fullføre utdanningen på samme skole og muligheter for profilering for skolene. Alternativer Alternativene til fremtidig skole- og tilbudsstruktur er som følger: Alternativ 0: Her beholdes dagens skole- og tilbudsstruktur, dagens lokaliseringer og dagens bygningsmasse. Alternativet er utgangspunktet for alle sammenligninger. Alternativ 1: En variant av alternativ 0 hvor man også beholder dagens skole- og tilbudsstruktur. Forskjellen er at i alternativ 1 forsøker man å optimalisere bygningsmassen. Alternativ 2: To skoler i Fredrikstad og tre skoler i Sarpsborg (sentrum, Greåker og Kalnes) Alternativ 3: Én skole i Fredrikstad og tre skoler i Sarpsborg (sentrum, Greåker og Kalnes) Alternativ 4: To skoler i Fredrikstad og to i Sarpsborg (sentrum og Kalnes) Alternativ 5: To skoler i Fredrikstad og to i Sarpsborg (sentrum og Greåker) Alternativ 2-5 er alle ulike forslag til fremtidsrettet skole- og tilbudsstruktur med tilhørende endringer i bygningsmassen. For hvert alternativ er det foretatt beregninger av arealbehov, bygningenes livssykluskostnader og endringer i virksomhetskostnader. Alle alternativene vurderes og sammenlignes med hverandre med hensyn til: Skolefaglighet Økonomi Samfunnsmessige virkninger Disse vurderingene er oppsummert i tabellene som følger under. 11 Side164

165 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Skolefaglighet Skolefaglige vurderinger Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 Skolestørrelse (+) + + Kombinerthet Bredde i utdanningstilbud Helhetlig utdanningsløp Robuste fagmiljøer (-) (-) (+) (+) (+) (+) Tabell 2 Oppsummering av skolefaglige vurderinger av alternativene Alternativ 5 Her vurderes de ulike alternativene med hensyn til skolefaglige kriterier fastsatt i Skolebruksplanen del 1. Alternativ 0 er referansealternativet, de øvrige alternativene gis en pluss hvis de tilfredsstiller kriteriene i større grad enn referansealternativet og en minus hvis de tilfredsstiller kriteriene i mindre grad enn referansealternativet. I alle nye alternativer har alle skoler mer enn 750 elever, de er godt kombinerte og har generelt sett mer robuste fagmiljøer. Det finnes fortsatt enkelte små fagmiljøer, noe som i stor grad skyldes at det er ønskelig å opprettholde tilbudet i regionen. I tillegg er det i alle nye alternativer en antatt jevn kjønnsfordeling ved alle skoler, fortsatt god bredde i utdanningsprogram og en god sammensetning av tilbud for elever med høye og lave inntakspoeng. Det er i større grad enn i dag mulig å fullføre utdanningen ved samme skole da fagmiljøene i større grad er samlet, og det er fortsatt muligheter for skolene å profilere seg ulikt. Økonomi Årskostnader for bygg Samlet investering og FDVU Alternativ 0 (mill. kr.) Alternativ 1 (mill. kr.) Alternativ 2 (mill. kr.) Alternativ 3 (mill. kr.) Alternativ 4 (mill. kr.) Tabell 3 Alternativenes samlede årskostnader Alternativ 5 (mill. kr.) Denne tabellen viser årskostnader for bygningene i de ulike alternativene. De er basert på beregninger av livssykluskostnader som inkluderer alle kostnader i byggenes levetid. Vi ser av tabellen at alle fremlagte alternativer til dagens skole- og tilbudsstruktur i alternativ 0, medfører økonomiske innsparinger. Det kan påvises at alternativ 3 er rimeligere enn 12 Side165

166 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 alternativ 0 og er det rimeligste av alternativene. Deretter kommer alternativ 2, 4 og 5 i en mellomstilling. Virksomhetskostnader ift. Alt. 0 Alternativ 0 (mill. kr.) Alternativ 1 (mill. kr.) Alternativ 2 (mill. kr.) Alternativ 3 (mill. kr.) Alternativ 4 (mill. kr.) Endring Tabell 4 Alternativenes endrede virksomhetskostnader iht. alt. 0 Alternativ 5 (mill. kr.) Denne tabellen viser beregnede endringer i virksomhetskostnader i forhold til alternativ 0, dvs. direkte og indirekte kostnader skolene har knyttet undervisningen, ekskludert kostnader knyttet til bygningene. Alternativ 3 kommer best ut fordi kombinasjonen én skole i Fredrikstad og tre skoler i Sarpsborg gir noe større kostnadseffektivisering enn kombinasjonen to skoler i Fredrikstad og to skoler i Sarpsborg. Alternativ 2 kommer dårligere ut enn 3, 4 og 5 fordi det her er fem skoler i Nedre Glomma, mens det i de øvrige er fire. Samfunnsmessige virkninger Samfunnsmessige virkninger Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 Alternativ 5 Steds-, by- og regionutvikling (+) + Tilgjengelighet (+) +++ +(+) Verdiskaping/næring (0)+ (0)+ (0)+ Kultur/idrett 0 0 (+) Tabell 5 Oppsummering av samfunnsmessige vurderinger av alternativene Her vurderes de samfunnsmessige virkningene av alternativene i forhold til alternativ 0 med hensyn til ulike kriterier. Alternativ 0 og 1 fremstår som lite bærekraftige og vurderes til å samsvare dårlig med fylkeskommunens vedtatte styringsdokumenter. Alternativ 2 vurderes som litt bedre enn alternativ 0 og 1. Alternativene 3, 4 og 5 vurderes alle som mer positive enn både alternativ 0, 1 og 2. Det understrekes at analysene og beregningene er grovmaskede og at det heftes usikkerhet til dem. De vil bli arbeidet videre med fram mot fylkestingssaken i desember og nye 13 Side166

167 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 opplysninger fra høringsuttalelsene eller annet hold kan påvirke både beregninger og vurderinger av alternativene. Det går fram av beregningene at fylkeskommunen står overfor store kostnader uansett alternativ. Det er derfor ikke bare et spørsmål om hvor mye penger som skal brukes, men hvordan bruke dem mest fornuftig. 4 Metode og usikkerhet I dette kapittelet beskrives den metodiske fremgangsmåten i Skolebruksplanen og usikkerheten i arbeidet så langt. For å gjøre gode valg er det viktig å ha et langsiktig perspektiv og en helhetlig tilnærming. Det er viktig at alle fremtidige endringer og prosjekter skal trekke i samme strategiske retning. I Skolebruksplanen del 1 ble det redegjort for hvilke rammer og føringer som gjelder samt mål og strategier for både skole- og tilbudsstrukturen og skoleanleggene. Det ble også utarbeidet en rekke kriterier som gjengitt i innledningen av dette dokumentet. I det påfølgende arbeidet er dagens situasjon kartlagt og gapet mellom dagens situasjon og nevnte mål og kriterier er analysert. Det er foretatt noen hovedgrep for å dekke gapet, som beskrevet i kapittel 6 «Gap-analyse og hovedgrep». Det er så utarbeidet ulike alternativer til fremtidig skole- og tilbudsstruktur, her definert til skoleåret 2025/26, som alle skal oppfylle kriteriene og nærme seg målene på best mulig måte. For hvert alternativ er det foretatt beregninger av arealbehovet og det er foreslått nødvendige bygningsmessige tiltak for å imøtekomme den nye skole- og tilbudsstrukturen. Det er også foretatt beregninger av bygningenes livssykluskostnader og endringer i virksomhetskostnader for hvert alternativ. Alt dette vises i dette høringsutkastet for del 2 av Skolebruksplanen. Etter høringsperioden vil de foreslåtte alternativene justeres og antageligvis reduseres til to eller tre alternativer, og det vil utarbeides en tentativ rekkefølge på strukturendringer og investeringsprosjekter. Etter at alternativ for fremtidig skole- og tilbudsstruktur og tentativ rekkefølge er vedtatt i fylkestinget, vil man kunne komme tilbake til en mer konkret utbyggingsplan som kan kobles mot kommende økonomiplaner. Denne utbyggingsplanen vil sette rammen for senere enkeltprosjekter. Man tar allikevel sikte på å kunne komme i gang med utredningsfasen av første konkrete byggeprosjekt før utbyggingsplanen er ferdigstilt. 14 Side167

168 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Beregningsmetoder Areal og bygningsmessige tiltak Det er utarbeidet tabeller for hvert alternativ som viser eksisterende areal og fremtidig arealbehov for alle skolene og nødvendige bygningsmessige tiltak for å ivareta bygningsmassen i et langsiktig perspektiv og ivareta lovpålagte krav. Utregning av fremtidig arealbehov er gjort i FEF-arealmodell (en modell utarbeidet av Fylkeseiendomssjefenes forum som kan brukes som en overordnet modell for enkelt å beregne størrelse og kostnad av nybygg). Arealene danner utgangspunkt for utregning av investeringsbehov, men det er viktig å understreke at arealene i FEF-arealmodell er teoretiske arealer som bare er egnet til overordnede vurderinger Livssykluskostnader (LCC) Årskostnader Det er foretatt beregninger av bygningenes livssykluskostnader (LCC). Dette innebærer en beregning av både kostnadene for å bygge bygningene og kostnadene som vil komme i løpet av byggets levetid (se øverste figur under). Disse kostnadene legges sammen og neddiskonteres til nåverdi (se midterste figur under) for så å regnes om til en kostnad pr. år (årskostnad) ved hjelp av en annuitetsfaktor (se nederste figur under). Slike LCC-beregninger er et bedre styringsverktøy enn rene investeringskostnader når det skal velges mellom alternativer. 15 Side168

169 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Figur 1 Beskrivelse av LCC-beregninger 2 LCC-beregningens angivelse av årskostnader og fylkeskommunens budsjetteringssystem er basert på ulikeforutsetninger og kan ikke uten videre sammenlignes. I tillegg krever kommuneloven at fylkeskommunens økonomi er i driftsmessig balanse i både årsbudsjetter og økonomiplaner noe som kan hindre gjennomføring av lønnsomme prosjekter innenfor en lengre tidshorisont Kapitalkostnader Det er beregningsmessig lagt til grunn at investeringene må finansieres ved låneopptak. Årlige kapitalkostnader vil i praksis avhenge av hvilke betingelser fylkeskommunen har på sine lån til enhver tid. Det er lagt til grunn annuitetslån med nedbetalingstid 30 år og 4 % rente. Dette vil gi kr ,- i årlig kapitalkostnad for hver million som er investert. Eller sagt på en annen måte: Er det mulig å spare kr 10 mill. på drift, kan det investeres ca. kr 170 mill. i nye bygg. 2 Kilde: 16 Side169

170 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni FDVU-kostnader Årlige FDVU-kostnader (Forvaltning, Drift, Vedlikehold og Utvikling) for ordinære skolearealer bør i henhold til Norconsult normalt ligge på rundt regnet 700 til kr pr. m2. FDV-kostnaden går i hovedsak til vaktmestertjeneste, løpende drift, vedlikehold, forvaltning, forsikring, energi, oppvarming, renhold, renovasjon og kommunale avgifter inkludert alle lønnskostnader til alle som arbeider med byggene. De største postene er renhold og kjøp av energi. I kalkylene er det brukt 620 kr/m2. U(tvikling)-kostnader omfatter tiltak som er nødvendig for å opprettholde bygningens bruksmessige verdi over tid. Tiltakene vil være initiert av lovpålagte krav eller brukerdefinerte krav. I kalkylen er det brukt 365 kr/m2. Kostnadsestimatene baseres på nøkkeltall for skoler 2013 og det vil følgelig være avvik fra disse i vår organisasjon Virksomhetskostnader Med virksomhetskostnader menes de direkte og indirekte kostnadene en skole har knyttet til å gjennomføre undervisningen ved skolen dvs. alle kostnader som ikke fanges opp av LCC-beregningene. De viktigste utgiftene er knyttet til lønn for undervisningspersonale, ledelse og stab-støtte-funksjoner samt pedagogiske fellesutgifter altså KOSTRAfunksjonene Til sammen utgjør LCC- og virksomhetskostnadene de samlede kostnadene ved skoledriften. Som følge av behovet for å øke fylkeskommunens økonomiske handlefrihet generelt, og behovet for å frigjøre midler fra drift av bygninger og støttefunksjoner til skolens innhold, har det vært vesentlig i arbeidet med Skolebruksplanen å identifisere de marginale forskjellene i virksomhetskostnader mellom de ulike alternative modellene for fremtidens skole- og tilbudsstruktur. Alternativene 2-5 er sammenlignet med referansen; alternativ 0. Det er gjort en vurdering av hvordan endringene i skole- og tilbudsstruktur påvirker utgiftsnivået som følge av følgende forhold: Færre skoler og bortfall av filialer på de skolene vi har (innebærer besparelser på ledelse og stab-støttefunksjoner) Redusert antall klasser og behov for lærerårsverk gjennom forbedrede forutsetninger for oppfylling og flere elever pr klasse generelt og i fellesfag. Redusert behov for årsverk i ledelse, administrasjon og stab-/støttefunksjoner fordi det blir færre utdanningsprogram og programområder pr skole. Siden besparelsene i stor grad innebærer flere elever pr undervisningsgruppe er det beregningsmessig lagt tilbake 30% av forutsatt besparelse for at skolene skal kunne kompensere med tiltak for tilpasset opplæring. 17 Side170

171 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Det er ikke gjort beregninger for økte sannsynlige skyssutgifter, men dette kan sees opp imot at det heller ikke er lagt inn besparelser knyttet til pedagogiske fellesutgifter, inventar og utstyr og heller ikke i særlig grad knyttet til avvikling av filialer. Det understrekes at det er mulig å gjennomføre en del av effektiviseringstiltakene som gir lavere virksomhetskostnader i alternativene 2-5 også med dagens skole- og tilbudsstruktur dvs med alternativ 0 og 1. En kan f.eks. kreve høyere elevtall i HO og SS klasser så lenge de fysiske forutsetningene er til stede. Betingelsene for å gjøre dette er imidlertid vanskeligere når antall paralleller pr skole er færre og dette ikke er bygningsmessig planlagt slik det vil bli i alternativene Samfunnsmessige virkninger Dette kapittelet vurderer de samfunnsmessige virkningene av de ulike alternativene i forhold til dagens struktur- og tilbudssituasjon i alternativ 0. Dette er vurderinger knyttet til utvalgte tematiske fokusområder og er vurderinger av ikke-prissatte konsekvenser. Østfold fylkeskommune ønsker at de samfunnsmessige virkningene vurderes utfra fokusområdene: Steds-, by- og regionutvikling Tilgjengelighet Verdiskaping/næring Kultur/idrett Folkehelse Miljø I vurderingene er folkehelse og miljø integrert i de fire øvrige fokusområdene. Det er vanskelig å skille disse fokusområdene fra hverandre fordi de påvirker hverandre. Det er valgt å definere tiltak i transportsystemene som gir økt framkommelighet inn under fokusområde tilgjengelighet. Fokusområdene er vurdert opp mot vedtatte styringsdokumenter i Østfold og nasjonale mål på de feltene der disse er tydelige. Vurderingene prøver å fokusere på de mest sentrale samfunnsmessige virkninger som sorteres inn under de seks fokusområdene ovenfor. Hvert fokusområde starter derfor med å gi en konsentrert oppsummering av viktige mål og tiltak innenfor sitt fokusområde: Steds-, by- og regionutvikling 18 Side171

172 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Etablering eller utvidelse av en videregående skole blir her vurdert som et utelukkende positivt tiltak for stedet eller byen, selv om enkelte nabolag kan reagere negativt på forslaget. Arealplanlegging er basert på at det bør unngås å spre byer, tettsteder og funksjoner utover for store områder og at prinsipper med fortetting er viktige for arealutviklingen. Derfor etterstrebes det i statlige, fylkes- og kommuneplaner bærekraftige plan- og utbyggingsprinsipp som samler bebyggelse og virksomheter og knytter disse sammen med miljøvennlige transportformer. Det betyr at større regionale videregående skoler bør som hovedregel lokaliseres i nærheten av kollektivknutepunkter, kollektivårer og andre utbygde offentlige og private tjenester. Lokaliseringer som medfører lange reiseavstander både for elever, ansatte, vareleveranser og besøkende bør unngås. Et viktig hovedgrep i arealstrategien til Østfold fylkeskommune (Vedtatt fylkesplan), er å avklare de langsiktige fysiske grensene mellom by- og tettstedsområdene og omlandet. Nesten ¾ deler av befolkningen i Østfold bor i de 6 bykommunene Fredrikstad, Sarpsborg, Halden, Moss, Askim og Mysen. Østfold fylkeskommunes overordnede utbyggingsprinsipper kan oppsummeres slik: Utbygging i regionen skal basere seg på eksisterende sentra og infrastruktur i kommunene Byene skal styrkes som senter og knutepunkt Fortetting, transformasjon og arealøkonomisering framfor utbygging på urørte områder og dyrka mark Redusere bilbruk og øke miljøvennlige transportformer Alternative skolestrukturer som etablerer robuste videregående skoler i selve byen, vurderes som positive tiltak for regionen. ABC-prinsippet tilsier at organisasjoner med mange ansatte bør etableres ved kollektivknutepunkt, mens organisasjoner med få ansatte og mye vare- og godstransport skal lokaliseres til hovedveinettet. En videregående skole har mange elever og ansatte og bør derfor som hovedregel etableres ved kollektivknutepunkt. Attraktive byer oppstår når byen har en kritisk masse med varierte flerfunksjonelle tilbud. Byer som er pulserende «lokker» også til seg næringsliv og nyetableringer som igjen er attraktive for tilflytting av flere innbyggere. Samtidig må strukturalternativene samsvare med prinsippene i den regionale senterstrukturen. Denne sier noe om hvilke byer og tettsteder som skal ha høyest vekst og 19 Side172

173 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 flest funksjoner. Det er avgjørende at fylkeskommunens egne tjenester også er med på å bygge opp under egne vedtak og intensjoner. Her vil alternativ som medfører utbygging av eksisterende «byskoler», samsvare med regionale utbyggingsprinsipp. En samordnet areal- og transportplanlegging vil være bærekraftig og miljøvennlig fordi den reduserer transportarbeidet. En sentralisering av de videregående skolene til byene vurderes som en oppfølging av denne miljøvennlige strategien. Arealbruken er kanskje fylkeskommunens viktigste virkemidler for å sikre klimavennlige løsninger og god folkehelse blant innbyggerne. En annen faktor som spiller inn i lokaliseringsvalgene av den framtidige skolestrukturen er elevenes og innbyggernes lokale stedsidentitet. Det er påfallende få elever, selv med korte avstander, som reiser til videregående skoler på andre steder eller i andre byer. Det kan virke som om det er sterk by- og stedsidentitet i Østfold og at terskelen for å gå på skole i særlig nabobyen er stor. Det kan tale for at det skal være minimum 1 skole i Østfoldbyene. Tilgjengelighet I 2011 stod skolereiser (til/fra skole/studiested) for 4 prosent av de totale daglige reisene i Østfold (Nasjonale reisevaneundersøkelsen). I disse tallene ligger også skolereisene for de kommunale grunnskolene og det statlige høyskoletilbudet. Regional transportplan (RTP) og Nasjonal transportplan (NTP) legger opp til store og ambisiøse utbygginger i transportsystemene i Østfold både i sammenligningstidspunktet (skoleåret 2025/26 (mellomlang sikt) og på lang sikt fram mot Eksisterende knutepunkt skal utvikles slik at flere skyssmidler og linjer bindes sammen. Dette gir flere reisemuligheter, hyppigere frekvens og øker overgangsmulighetene til flere kollektivtilbud. Dette kan virke avbøtende på strukturalternativ som reduserer på enkelte programområder, ved at elever enklere kan komme til mer smale programmer fra mange steder i Østfold. En styrking av knutepunktene kan også gjøre at elever i utkantene utenfor knutepunktene enklere kan forflytte seg til flere studiesteder og benytte seg av tilbud ved flere skoler i fylket. Slik elevene fordeler seg ved de videregående skolene i dag, fungerer mange av skolene som «nærskoler», fordi elevene benytter seg av skolen som ligger nærmest. Om det vil være en langtidseffekt av at bedre framkommelighet og et mer effektivt transportsystem kan gjøre Østfold «mindre», slik at elevene velger skoler utenfor sitt nærområde, er vanskelig å vurdere, men selve reisetiden mellom byene i Østfold kan på mellomlang og lang sikt gjøres mer effektivt og trygt. Trolig vil mange elever velge nærskolen 20 Side173

174 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 utfra rene identitets- og følelsesmessige faktorer, fordi de har tilhørighet til den bestemte byen eller stedet. Strukturalternativ som gir færre og større videregående skoler vil innebære økt sentralisering og som regel større avstander mellom skolene. Store skoler bør lokaliseres til byene om de videregående skolene skal dra størst fordel av den framtidige utbyggingen i transportsystemet i Østfold. Verdiskaping/næring Kompetanse blir vurdert som en av hovedutfordringene i Østfold. De videregående skolene spiller en sentral rolle i dette arbeidet. Strukturalternativene med programinnhold skal være med på å sikre Østfold kompetansekraft i lang tid framover. For regionalt næringsliv vil tiltak i nasjonal transportplan og regional transportplan være de viktigste premissene for regional verdiskaping. Mangel på arbeidskraft generelt og kompetent arbeidskraft spesielt, er sentrale utfordringer for næringslivet i Østfold. Det er viktig å øke kunnskapsnivået hos østfoldingene og samtidig øke andelen i yrkesaktiv alder. Frafallet i den videregående skolen i Østfold er stort. Flere av disse elevene burde sikres kompetanse og således vært en arbeidsressurs for regionalt næringsliv. I Østfold er det en klar sammenheng mellom mangel på gjennomført videregående opplæring og problem med å komme inn på arbeidsmarkedet. Fylkeskommunen arbeider kontinuerlig med denne problemstillingen i nært samarbeid med regionalt næringsliv. Kultur/idrett Med kultur/idrett menes de strukturalternativene som kan kobles til sambruk og flerbruk mot kultur- og idrettsaktører lokalt og som kan øke bruksfrekvens og utnytte skoleanleggene til andre samfunnsformål. På mange måter må en forskuttere framtidige utbyggingsløsninger for å gi en presis vurdering av dette fokusområdet. Igjen vil de store byskolene ha større mulighet for å koble seg til andre samfunnsformål - fordi disse skoleanleggene ligger i attraktive og sentrale byområder. Flere andre offentlige tjenester er avhengig av å ligge i nærheten av knutepunkt og gode kollektive løsninger som bidrar til at innbyggere enkelt kan benytte seg av tilbudet. Noen sambruksformål er helt avhengig av en sentral plassering utfra et kommersielt perspektiv som svømmehall, kafe, kunstformidling, kino, teater, konserter, ol. 21 Side174

175 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Tilgangen til arealer kan være en utfordring med byskoler. Dette kan skape utfordringer for arealkrevende funksjoner f.eks. innen idrettsformålet. Da kan skoler som har en spredt lokalisering, men med gode tilførselsveier være alternative løsninger. Funksjoner utenfor sentrum øker transportbehovet og vil ikke gi den samme klima- og miljøvennlige gevinsten. Her vil også forhold som idrettslagenes geografiske nedslagsfelt spille inn. Samordnet utbygging ved at flere funksjoner samlokaliseres gir også bygningsmessige energi- og miljøgevinster. Utvidelse av skoleanleggenes funksjonalitet øker bruksfrekvens, er økonomisk fordelaktig og gir energieffektive byggløsninger. Strukturalternativ som realiseres i sentrum av Sarpsborg og Fredrikstad vurderes til å ha best samfunnsmessig virkning for sambruk og flerbruk. Ikke-prissatte effekter For enklere å vurdere og sammenligne de seks fokusområdene over, er det valgt å benytte metodikken fra «pluss-minus metoden». Analysen og sammenligningen følger Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomiske analyser. Tabell 6 Modell for å beregne konsekvens av fokusområdene Det er tre begreper som står sentralt ved bruk av denne metoden: Betydning, omfang og konsekvens. Først gjøres en vurdering av betydningen alternativet antas å ha for Østfold. Her brukes et gitt antall kvalitative kategorier fra liten, middels til stor betydning. Neste trinn i metoden er å vurdere graden av disse endringene eller omfanget i de foreslåtte alternativene og hva tiltakene antas å ha for samfunnsutviklingen. Det benyttes sju kategorier for å vurdere omfang: stort negativt omfang, middels negativt omfang, lite 22 Side175

176 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 negativt omfang, intet omfang, lite positivt omfang, middels positivt omfang og stort positivt omfang. Konsekvens er summen av betydning og omfang av alternativet for samfunnet. Konsekvens vurderes alltid i forhold til 0-alternativet, slik at negativ konsekvens innebærer at alternativet er vurdert dårligere enn videreføring av dagens tilbuds- og struktursituasjon (alt.0). Strukturvurderingene tar utgangspunkt i slik en kan se for seg elevtallssituasjonen i skoleåret 2025/26 og med noen perspektiver fram mot 2050/51. Vedtatte regionale planer med langsiktige tiltak fram til skoleåret 2025/26, vurderes som om tiltakene er utført i sammenligningsåret. Vurderinger av tilgjengelighet, verdiskaping/næring og steds-, by- og regionutvikling er eksempler på områder som påvirkes av tiltakene i den vedtatte regionale transportplanen for Østfold (RTP) og andre nasjonale planer som Nasjonal transportplan (NTP). Statlige føringer og fylkeskommunale plandokument innenfor de seks fokusområdene blir derfor benyttet som grunnlag for å gi en vurdering av alternativenes betydning, omfang og konsekvens. Drøftingene og analysene blir vurdert utfra den fylkeskommunale kommunegrensen og den regionale konteksten. 4.2 Sammenligning av alternativer I utarbeidelsen av alternativer til fremtidig skole- og tilbudsstruktur er målet å finne alternativer med gode skolefaglige miljøer og rasjonell økonomisk drift, hvor lokaliseringen av skolene gir gode samfunnsmessige virkninger. Alle alternativene sammenlignes med hverandre med hensyn til med følgende tre forhold: Skolefaglighet Kriteriene for en god skole- og tilbudsstruktur er definert i del 1 av Skolebruksplanen. Økonomi Som følge av beregnet arealbehov i de ulike alternativene er det foreslått forskjellige bygningsmessige tiltak og foretatt beregninger av bygningenes livssykluskostnader (LCC). Det er også foretatt vurderinger når det gjelder forventede endringer i skoleøkonomien (virksomhetskostnader). Samfunnsmessige virkninger 23 Side176

177 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Alternativene vurderes med hensyn til steds-, by- og regionutvikling, tilgjengelighet, verdiskaping/næring og kultur/idrett. I tillegg integreres vurderinger av folkehelse og miljø i hvert hovedfokusområde. 4.3 Dimensjonering av elevplasser Dimensjonering av elevplasser er i denne omgang gjort med utgangspunkt i elevtallsprognosen til Norconsult. Tendensen i disse er i stor grad sammenfallende med Østfold Analyses elevtallsprognoser. I dimensjoneringen av elevplasser har dagens fordeling av elever etter utdanningsprogram blitt videreført. Det er lagt på en sikkerhetsmargin på +3 % på elevtallsprognosene fordi ikke alle klasser nødvendigvis vil bli fylt opp, fordi inntaket må kunne justeres i forhold til søkning og for å ta høyde for generell usikkerhet, jfr. Skolebruksplanen del 1. Tabell 7 Dimensjonering av elevplasser SSB oppdaterer sine prognoser i juni. I arbeidet etter sommeren vil det benyttes nye elevtall basert på Østfold Analyse sine elevtallsprognoser som vil justeres etter SSB sine nye data og med en elevtallsfordeling på utdanningsprogram som beskrevet i Skolebruksplanen del Usikkerhet og metodekritikk Skolebruksplanarbeidet tar for seg problemstillinger som hver for seg er komplekse og graden av kompleksitet blir ytterligere hevet når målet er å finne de helhetlige og langsiktige løsningene. Det er brukt mye tid og krefter på å velge metode og finne riktig nivå. Det er valgt en metode hvor beregninger, resultater og alternativer ikke tar for seg detaljer og følgelig gir anbefalinger på et overordnet nivå. Etter høringsfristen vil Fylkesrådmannen legge fram mer gjennomarbeidede alternativer. Skolebruksplanen vil bli ferdigstilt tidligere enn både «Regional kompetanseplan for Østfold» og «Eiendomsstrategi for Østfold fylkeskommune». Ideelt sett burde begge disse arbeidene 24 Side177

178 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 ha kommet i forkant av Skolebruksplanen slik at denne også kunne har basert deg på de politisk vedtatte føringene disse ville ha gitt. Nå er planene samordnet ved gjensidig informasjonsutveksling under veis. Ved rullering av Skolebruksplanen vil dette falle på plass. Det er valgt en metodikk som går ut på å foreta alle GAP analyser på et relativt grovmasket nivå på første trinn for så å snevre inn antallet alternativer og valgmuligheter samtidig som nøyaktighetsnivået økes. Antallet alternativer blir redusert i neste fase etter høringsperioden. Alternativene blir evaluert på skolefaglighet, økonomi og samfunnsmessige virkninger. Det ligger et sett parametere under hvert hovedområde. Metodikken er utviklet over tid sammen med flere fagmiljø, men oppfattes ikke som en generell metode. Metoden inneholder ikke absolutte krav eller forsøk på analyse av eventuelle samspillseffekter. Den relaterer alle funn og vurderinger til 0-alternativet. Det er ikke en metode som gir entydige råd, men gir et beslutningsgrunnlag hvor det gis anledning til å vekte hovedhensynene ulikt. Det gir romslighet i metoden. Planen har et 12 års perspektiv. Den har også et blikk på det som kan komme etter denne perioden. Byggforvaltning har en langsiktig karakter og er avhengig av planlegging med lange tidslinjer. Samtidig må det understrekes at usikkerheten øker sterkt med tiden. Det er en krevende oppgave å fastlegge en langsiktig utbyggingsplan der forutsetningene endres relativt raskt, men konsekvensene av vedtakene er av langsiktig karakter. Usikkerheten handteres ved rullering av planen minimum hvert 4. år, ved å bygge tilpasningsdyktige bygg, velge robuste løsninger og ved å vurdere usikkerheten i alle byggeprosjekt. Dagens rammevilkår vil endres, men det gjelder å avdekke de faktorene som får størst konsekvenser på lang sikt. Det gjelder endringer i skolepolitikken, endringer i organiseringen av det offentlige Norge, utvikling av privatskolemarkedet, elevtall, arbeidsmarkedet, økonomiske forhold som rentepolitikk og bevilgninger mm. Det kan bli endringer i forholdene knyttet til lærlingordningen. Sterkere samarbeid med næringslivet og hvor næringslivet tilbyr alternative opplæringsarenaer vil redusere antallet undervisningstimer i skole og dermed arealbehovet og utstyrsbehovet. Dersom lærlingene får rett til påbygg etter endt læretid eller at markedet for lærlingeplasser endres, endres også behovet for arealer i skolen. Framtidige reformer som for eksempel en nasjonal satsning på voksenopplæring, som at alle som ønsker påbygging til generell studiekompetanse skal gis plass, vil utløse stort plassbehov. Satsingsområder som f.eks. økt fysisk aktivitet kan legge press på idrettsarealer både ute og inne. Innføring av andre satsingsområder vil kunne ha effekt på andre arealer. Endring eller krav til gruppestørrelser vil kunne gi dramatiske effekter på kapasitet, men også på krav til strukturen i byggene. Det samme vil ny bruk av IKT sammen med endrede undervisningsformer kunne ha. 25 Side178

179 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Dimensjonering av framtidens skoler og utdanningsprogram i skolebruksplanen blir basert på elevtallsprognosene. Dimensjoneringen må ta høyde for noen flere plasser enn elever i prognosen fordi ikke alle klasser vil kunne fylles opp, og fordi det må legges inn litt reservekapasitet i tilfelle prognosen skulle vise seg å være for lav. Det er lagt inn 3% tillegg for denne usikkerheten. Fordelingen mellom fylkeskommunale plasser og privatskoleplasser kan endres. Det vil kunne føre til endringer lokalt og sentralt. Dette er en så kraftig faktor at til og med utbyggingsplanen vil kunne bli rokket ved. Fylkeskommunens økonomiske situasjon er avgjørende for hvor stort handlingsrom det vil være for å iverksette endringer som Skolebruksplanen vil legge opp til. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til fylkeskommunens økonomiske rammer og intern konkurranse om midlene. Skolefaglige vurderinger De skolefaglige vurderingene baseres på kriteriene i del 1. De ligger til grunn for både utvikling av nye tilbudsstrukturmodeller og evaluering av de samme. Kriteriene og rammene og kriteriene fra del 1 blir ikke tatt opp til vurdering etter at de er prøvd mot modellene i del 2. En slik vurdering ville kunne foredlet kriteriene, men må være en del av utviklingsarbeidet ved rullering. Det har vært lagt til grunn en sterkere vektlegging av arbeidsmarkedsstyrt dimensjonering av tilbudsstrukturen og tilsvarende mindre vekt på elevenes førstevalg enn tidligere. Her kunne det ha vært valgt en rendyrket modell, men det er valgt en tilnærming som er tilpasset Østfold fylkeskommunes politikk. Antall tilbudsstrukturmodeller som presenteres må begrenses av både praktiske hensyn og av muligheten til å gi en rimelig oversikt. Der er derfor valgt å presentere 4 nye modeller i tillegg til referansealternativene. Modelleringen preges i hovedsak av komplekse sammenhenger og stor grad av avhengighet mellom variablene selv om det ikke gjelder alle. Alle kriteriene er ikke fullt ut oppfylt i noen av modellene. I et slikt felt er det alltid en mulighet for at de optimale løsningene ikke er valgt eller at de riktige modellene er vist. Dette skal fanges opp av prosessen. Den modellen som blir foreslått etter høringene er ikke nødvendigvis helt sammenfallende med noen av modellene. Økonomiske analyser Det er valgt to forskjellige tilnærmingsformer for virksomhetskostnader og LCC beregninger av investering og driftskostnader. Virksomhetskostnadene mye høyere enn DV- kostnadene. Det er benyttet to forskjellige tilnærmingsmetoder. Resultatet fra LCC beregningene er 26 Side179

180 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 totalkostnader, men for virksomhetskostnadene blir endringene vist. Det resulterer i beregningene ikke opererer i samme skala og absoluttverdiene kan følgelig ikke sammenlignes. Verdiene kan heller ikke sammenlignes med dagens faktiske utgiftsnivå da det også vil øke i 0-alternativet. Resultatene vil påvirkes av endringer i rentenivå og endrede krav til avskrivning. LCC-beregninger Det er valgt å benytte LCC-beregninger for å kostnadsberegne de bygningsmessige konsekvensene av de alternative tilbudsstrukturmodellene. LCC-beregninger er et bedre styringsverktøy enn rene investeringskostnader når det skal velges mellom alternativer. Imidlertid er LCC-beregningens angivelse av årskostnader og fylkeskommunens budsjetteringssystem er basert på ulikeforutsetninger og kan ikke uten videre sammenlignes. I tillegg krever kommuneloven at fylkeskommunens økonomi er i driftsmessig balanse i både årsbudsjetter og økonomiplaner. Konklusjonene fra LCC-beregningene vil stå seg, men kan bli vanskelig å gjennomføre i ønsket tempo. Datamaterialet som benyttes i planen er vurdert av fagmiljøene på respektive fagområde. Det er utarbeidet kvalitetssystem hos leverandørene som er benyttet. Samtidig er kvaliteten på datamateriale som er levert fra Østfold fylkeskommune vurdert i arbeidet. Beregning av DV-kostnadene baseres på justerte nøkkeltall. Det er ikke postert enhetlig og variasjonen i tallmaterialet er betydelig. Både datamaterialet og analysene som baseres på disse er relativt grovmasket og det hefter betydelig usikkerhet til dem. Usikkerheten vil heftes ved absoluttverdiene, men vil ikke endre rekkefølgen innbyrdes. Det er oppgitt signifikansnivå på LCC-beregningene, jfr. rapporten «Kalkyle og usikkerhetsanalyse av LCC-beregninger» som finnes tilgjengelig elektronisk. Det er foretatt en teknisk gjennomgang av alle bygg for å finne byggenes standard og hvilket potensiale hvert anlegg har. Tekniske kartlegginger på dette nivået åpner ikke konstruksjoner og ser heller ikke på detaljer. Samtidig brukes det standardtall for tiltak. Det er mulig å angi både feil tiltak og størrelsesorden. Egnetheten er i stor grad basert på en skjønnsmessig tilnærming med fokus på enkelte punkter. Det er vanskelig å gi et enkelt bilde som dekker både enkeltfunksjoner og helheten i anlegget. Vurdering av tilpasningsdyktighet baserer seg på et sett med standard parametere. Den baserer seg også på informasjon fra den tekniske kartleggingen. Dette er metoder som baserer seg på visuell kartlegging. Avdekking av bygningsdeler vil kunne endringer. 27 Side180

181 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 FEF arealnorm benyttes som arealnorm. Den benyttes for beregningen av nye arealer og for å sammenlignes med dagens bruk. Resultatene vil påvirkes av alle de feil som ligger til dimensjonering av skole og tilbudsstruktur og de svakheter modellen selv innehar. Det kan forekomme forskjeller i oppgitt areal. Det er benyttet sammenlignbare tall i enkeltanalysene og dermed står konklusjonene ved lag selv om absoluttverdien ikke er valide. Det er valgt en utbyggingsplan for hvert anlegg. Den er utviklet på et overordnet nivå. Det vil foreligge flere utbyggingsplaner for det endelige tilbudsstrukturalternativet. Utbyggingsplan, arealnorm, egnethet og tekniske vurderinger ligger til grunn forberegning av investeringskostnadene. Virksomhetskostnader Det har blitt jobbet med å identifisere de marginale forskjellene i virksomhetskostnader mellom de ulike alternative modellene for fremtidens skole- og tilbudsstruktur. Det er gjort en vurdering av hvordan endringene i skole- og tilbudsstruktur påvirker utgifter til ledelse, stab-/støttefunksjoner og lærerårsverk. Siden besparelsene i stor grad gjelder flere elever pr undervisningsgruppe er det beregningsmessig lagt tilbake 30 % av forutsatt besparelse for at skolene skal kunne kompensere med tiltak for tilpasset opplæring. Det er ikke gjort beregninger for økte sannsynlige skyssutgifter, men dette kan sees opp imot at det heller ikke er lagt inn besparelser knyttet til pedagogiske fellesutgifter, inventar og utstyr. Alternativ tilnærmingsmetode hadde vært å beregne de totale virksomhetskostnadene. Et hovedproblem med den tilnærmingen er at den er avhengig av hvilken budsjettmodell som ligger til grunn. Budsjettmodellen vil bli endret i nær framtid. Samfunnsmessige virkninger For enklere å vurdere og sammenligne de fokusområdene, er det valgt å benytte metodikken fra «pluss-minus metoden». Analysen og sammenligningen følger Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomiske analyser. De samfunnsmessige virkningene tar utgangspunkt i en framskrevet og prolongert elevtallssituasjon i skoleåret 2025/26. Videre forutsettes det at vedtatte planprinsipper, strategier og tiltak i viktige og sentrale regionale og nasjonale planer (f.eks. Fylkesplan og Regional Transportplan) effektueres fram til skoleåret 2025/26. Dette er forutsetninger som er sårbare for endringer, manglende finansiering og nye politiske vedtak. 28 Side181

182 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Videre er de samfunnsmessige virkningene basert på skjønnsmessige vurderinger ikke objektive fastlagte kriterier. Framtidige kommunesammenslåinger eller ny organisering av fylkeskommunene og kommunene i Østfold, er f.eks. et moment som kan påvirke den framtidige tiltaksprofilen og strategibruken i allerede vedtatte planer. I sum vurderes dette til å gi en stor grad av usikkerhet knyttet til de samfunnsmessige virkningene fordi de forskutterer at vedtatte planer og utviklingsprinsipp følges opp av nasjonale og regionale styresmakter i de neste årene. 29 Side182

183 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Dagens situasjon 5.1 Skolestruktur Østfold fylkeskommune eier i dag 11 videregående skoler: Askim og Mysen i Indre Østfold, Kirkeparken og Malakoff i Moss, Frederik II, Glemmen, Kalnes, St. Olav, Borg og Greåker i Nedre Glomma, samt Halden. Figur 2 Kart over de videregående skolene Lokalisering Flere av skolene har avdelinger/filialer på flere ulike lokaliseringer. Halden er lokalisert på Porsnes, Risum (inkludert leide arealer i «Norlux-bygget») og Tosterødberget, samt at skolen har en relativ stor avdeling i Halden fengsel. St. Olav er lokalisert i Dronningensgate og på Greåker. Borg har to lokaliseringer med ca. 200 meters avstand. Glemmen har tre lokaliseringer: Traraveien, Lisleby og Veum. Frederik II har to lokaliseringer: Frydenberg og Christianslund. Askim, Mysen og Malakoff benytter også leide lokaler i tillegg til hovedskoleanlegget. 30 Side183

184 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 De fleste av skolene har en sentrumsnær lokalisering. Unntakene er i Sarpsborg, hvor Kalnes Greåker og Borg ligger utenfor gangavstand fra sentrum av byen. I tillegg ligger Haldens avdelinger på Risum og Tosterødberget og Glemmens avdelinger på Lisleby og Veum langt utenfor bysentrum. Kollektivtransport går som regel mellom sentrumsområdene i byene, og i Østfold er det gode bussforbindelser mellom alle byene Skolestørrelse Skole Elevtall 2013/14 Borg vgs 619 Greåker vgs 974 Kalnes vgs 508 St. Olav vgs 930 Halden vgs 1002 Frederik II vgs 1296 Glemmen vgs 1309 Askim vgs 1054 Mysen vgs 1057 Malakoff vgs 982 Kirkeparken vgs 1036 TOTALT Figur 3 Skolestørrelse antall elever Østfold har den største gjennomsnittlige størrelsen på videregående skoler blant alle fylker i landet. Alle skolene har mellom 500 og 1300 elever. Kalnes og Borg, som begge ligger i Sarpsborg kommune, skiller seg ut som vesentlig mindre enn de andre ni skolene i Østfold. Glemmen og Frederik II, som begge ligger i Fredrikstad kommune er de største skolene. Til sammenlikning kan det nevnes at Sandefjord videregående skole i Vestfold er størst i landet, med ca elever. I USA er det vanlig med videregående skoler med elever. Det er ikke forskningsmessig entydighet om i hvilken grad skolestørrelse spiller inn på elevenes læring og trivsel. En skolestruktur med større skoler, skaper en større konsentrasjon av utdanningstilbudene, samt nødvendigvis et større behov for transport av elever og ansatte. Private videregående skoler i Østfold I tabellen nedenfor følger en oversikt over antall elever (uansett rett og alder) som går ved godkjente private skoler i Østfold alle nivåer (Vg1, Vg2 og Vg3) og som har bostedsadresse i Østfold skoleåret 2013/ Side184

185 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Privatskole Antall elever med adresse i Østfold Antall elever skolen er godkjent for Utdanningsprogram ved skolen Steinerskolen i Moss Studiespesialisering Plus-skolen Wang toppidrett Fredrikstad Gullsmed Skomaker Trebåtbygger Studiespesialisering Toppidrett Noroff videregående skole Fredrikstad Medier og kommunikasjon Seiersborg vgs Tomb vgs Teknikk /ind. produksjon Bygg- og anleggsteknikk Naturbruk Østfold møbelsnekkerskole 5 15 Design og håndverk Vg1 Stiftelsen Østebo vgs Tabell 8 Private videregående skoler i Østfold Restaurant- og matfag Byggteknikk Påbygging I tillegg til disse 540 Østfold-elevene som går på private skoler i dag vil en ny privat skole, Hans Nielsen Hauge videregående skole i Fredrikstad, starte opp høsten 2014 med én klasse på inntil 30 elever innen ST. Som man kan se av oversikten, utgjør de private videregående skolene en relativt stor elevgruppe og de største miljøene ligger i Fredrikstad. I tillegg til elevene som fremkommer i tabellen ovenfor, velger ca. 150 Østfoldelever årlig å gå på videregående skoler utenfor fylket. Politiske skifter og/eller endringer i føringer fra sentrale myndigheter kan medføre forandringer i den delen av utdanningstilbudet som omfattes av de private videregående skolene. Når fylkeskommunen dimensjonerer skoler og elevplasser for framtiden, må det tas hensyn til kapasiteten som eksisterer ved de private skolene. En kan ikke se bort fra disse elevplassene, da det ville ført til en unødvendig stor overkapasitet i de offentlige skolene. Samtidig er det slik at fylkeskommunen skal kunne tilby skoleplass til alle åringer i fylket dersom de søker seg til våre skoler. Dette gjelder også dersom en av de private skolene for eksempel skulle stenge på kort varsel. I tillegg kan omfanget av private elevplasser variere fra år til år. Fylkeskommunen bør derfor operere med noe overkapasitet som kan benyttes til å overta deler av det private utdanningstilbudet dersom det reduseres. Hvis private skoler nedlegges kan det på kort sikt være aktuelt å overta bygningsmassen og 32 Side185

186 BA DH EL HO NA SS RM TIP YSK MK ID TOP-ID MDD STF ST IB Science Påbygning SUM VGS Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 lærerkrefter fra disse skolene, slik at fylkeskommunen ikke trenger å ha ledig kapasitet til alle privatskoleelevene i sine skoler. 5.2 Tilbudsstruktur Kunnskapsløftet har ni yrkesfaglige utdanningsprogram og tre utdanningsprogram som gir studiekompetanse. Dette kan man lese mer om på nettsiden Det vises også til fylkeskommunens søkerbrosjyre «Videregående opplæring » som er elektronisk tilgjengelig. Av tabellen under ser vi at enkelte tilbud er representert ved mange skoler, mens andre tilbud er begrenset til noen få skoler. Samtlige utdanningsprogram blir tilbudt i Østfold per i dag. Alle skolene har studieforberedende tilbud, selv om det på Borg begrenses til påbyggingsklasser og på Kalnes til idrett og påbygning. St. Olav og Frederik II tilbyr kun ett yrkesfaglig utdanningsprogram og Kirkeparken kun to. Naturbruk, toppidrett, IB og Science blir kun tilbudt ved én skole. Også en rekke programfag på vg2 og vg3 tilbys kun på én skole. YSK-tilbudene for de ulike utdanningsprogrammene (BA, TP, SS og HO) tilbys bare ved enkeltskoler, alle disse ligger i Nedre Glomma. VG1 + VG2 + VG3 Alt. 0 Antall elever Borg Greåker Kalnes St. Olav Frederik II Glemmen Kirkeparken Malakoff Halden Askim Mysen Elever per utd.progr Andel av totalt elevtall: 5 % 4 % 5 % 10 % 2 % 5 % 3 % 5 % 1 % 3 % 7 % 1 % 3 % 3 % 37 % 1 % 1 % 6 % 100 % STUDIEFORBEREDENDE 61 % 6567 Tabell 9 Tilbudsstruktur antall elever (tall fra prøveinntak, juni 2013) 3 YRKESFAG 39 % 4200 Som man ser av tabellen under, er det relativt få klasser på mange av utdanningsprogrammene/tilbudene på de ulike skolene. HO, ST og til dels DH skiller seg ut med relativt robuste fagmiljøer. 3 Sum studieforberedende inkluderer her YSK, MK og Påbygning. Regnes disse som yrkesfag, vil forholdet være 51/ Side186

187 BA DH EL HO NA SS RM TP YSK MK ID TOP-ID MDD STF ST IB Science Påbygning SUM VGS Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 VG1 + VG2 + VG3 Alt.0 Antall klasser Borg Greåker Kalnes St. Olav Frederik II Glemmen Kirkeparken Malakoff Halden Askim Mysen Klasser per utd.progr Tabell 10 Tilbudsstruktur antall klasser (tall fra prøveinntak, juni 2013) 537 Forkortelsene til utdanningsprogrammene som er brukt er følgende: ST Studiespesialisering ID Idrettsfag og kroppsøving MDD Musikk, dans og drama BA Bygg- og anleggsfag DH Design- og håndverksfag EL Elektrofag HO Helse- og oppvekstfag MK Media og kommunikasjon NA Naturbruk RM Restaurant- og matfag SS Service og samferdsel TIP Teknikk og industriell produksjon PÅ Påbyggingsfag IB International Baccalaureate YSK TOP-ID Yrkes- og studiekompetanse (tidligere Tekniske og allmenne fag, TAF) Toppidrett Tabell 11 Forkortelser til utdanningsprogram STF Studiespesialisering med formgivning Diagrammet og tabellen nedenfor viser elevtallet for utdanningsprogrammene i hver enkelt region: 34 Side187

188 Elevtall Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Nedre Glomma Moss Indre Østfold Halden Naturbruk Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Restaurant- og matfag Design og håndverksfag Service og samferdsel Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Teknikk og industriell produksjon Idrettsfag Helse- og oppvekstfag Studiespesialisering Figur 4 Elevtall pr utdanningsprogram og region I det følgende vil tilbudsstrukturen i fylket for hvert enkelt utdanningsprogram presenteres mer detaljert Yrkesfaglige utdanningsprogram Bygg- og anleggsfag Utdanningsprogrammet er fordelt på sju skoler i fylket, og er representert i alle fire regioner. Samlet elevtall på Bygg- og anleggsteknikk skoleåret 2013/14 er 551 elever. Vanlig klassedelingstall er 15 elever. Antall elever på utdanningsprogrammet pr. skole varierer fra 44 til 165. Skoleåret 2013/14 er det 270 elever på Vg1 Bygg- og anleggsteknikk. Ved Greåker vgs er 30 av elevene på Vg1, og Vg2 for BA knyttet til YSK-tilbud. Skoleåret 2013/14 er det 281 elever fordelt på fire programområder på Vg2. De fleste Vg2-elevene går på programområdet Byggteknikk. Anleggsteknikk Vg2 blir bare tilbudt ved Kalnes vgs. 30 elever går på dette tilbudet i 2013/2014. Overflateteknikk tilbys bare ved Borg vgs. 15 elever går på dette tilbudet i 2013/ Side188

189 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Dagens tilbudsstruktur for BA VG1 VG2 Bygg- og anleggsteknikk Anleggsteknikk Byggteknikk Klima-, energi-overflatetektreteknikk TAF-BA STO Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Frederik II Glemmen Kirkeparken Malakoff Halden Askim Mysen Tabell 12 Dagens tilbudsstruktur for BA Utdanningsprogrammet har behov for store og gode verksteder, stort lagerareal og bred fagkompetanse blant lærerne for å dekke over alle mål i Vg1. BA er arealkrevende. Arealbehov pr. elev varierer i FEF arealmodell fra 25 til 50 m² BTA avhengig av hvor mange elever skolen har på utdanningsprogrammet. Det er behov for ca. 50 m² pr elev når skolen har 30 elever og ca. 30 m² pr elev når elevtallet kommer opp i 90 elever. Ved enda flere elever er behovet ned mot 25 m² pr. elev. Fagmiljø med få elever gir dermed dårlig utnyttelse av verkstedsarealene Design og håndverk Utdanningsprogrammet er fordelt på 3 skoler i fylket, og er representert i Nedre Glomma og Indre Østfold. Samlet elevtall på Design og håndverk skoleåret 2013/14 er 401 elever. Vanlig klassedelingstall er 15 elever. Antall elever på utdanningsprogrammet per skole varierer fra 105 elever på Kalnes til 161 elever på Glemmen. Skoleåret 2013/14 er det 202 elever på Vg1 Design og håndverk. Skoleåret 2013/14 er det 184 elever fordelt på fem programområder på Vg2. Den største gruppen Vg2-elever er på 83 elever og går på Frisør. Vg3 Interiør tilbys ved Mysen vgs og har 15 elever. Aktivitør og Blomsterdekoratør Vg2 blir bare tilbudt ved Kalnes vgs.15 elever går på hvert av disse tilbudene i 2013/ Side189

190 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Dagens tilbudsstruktur Design og håndverk DH VG1 VG2 VG3 Design og håndverk Aktivitør Blomsterdekoratør Design og tekstil Frisør Interiør og utstillerdesign Interiør Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Frederik II Glemmen Kirkeparken Malakoff Halden Askim Mysen Tabell 13 Dagens tilbudsstruktur for DH Utdanningsprogrammet har behov for gode verksteder, og bred fagkompetanse blant lærerne for å dekke over alle mål i Vg1. Noen av fagmiljøene er svært små og har få elever. Dette gir dårlig utnytting av verkstedsarealene. Tallet på søkere til Design og håndverk har vært nedadgående de senere år. Dette er en trend som viser seg over hele landet. DH har noe varierende arealbehov for ulike programområder, men arealbehovet ser i FEF-modellen ut til å ligge mellom og 40 m² pr. elev alt etter hvor mange elever skolen har på utdanningsprogrammet. Med 30 elever ligger arealbehovet rundt 40 m² pr. elev, mens det med elever ligger rundt m² pr. elev. Med 200 elever og god utnytting av spesialrom er arealbehovet m² pr. elev Elektrofag Utdanningsprogrammet er fordelt på 5 skoler i fylket, og er representert i alle fire regioner. Samlet elevtall på Elektrofag skoleåret 2013/14 er 563 elever. Vanlig klassedelingstall er 15 elever. Antall elever på utdanningsprogrammet pr. skole varierer fra 60 ved Halden vgs til 147 ved Glemmen vgs. Skoleåret 2013/14 er det 275 elever på Vg1 Elektrofag. Skoleåret 2013/14 er det 243 elever fordelt på fire programområder på Vg2. De fleste Vg2-elevene går på programområdene data og elektronikk og EL-energi. Automatisering Vg2 tilbys kun ved Glemmen og Borg. 27 elever går på dette tilbudet i 2013/2014. Kulde- og varmepumpeteknikk Vg2 tilbys kun ved Malakoff. 13 elever går på dette tilbudet i 2013/2014. Automatiseringsfag Vg3 tilbys kun ved Borg vgs. 15 går på dette tilbudet i 2013/2014. Vg3 Dataelektronikerfaget tilbys kun ved Malakoff og Borg, med 15 elever ved hver av skolene. 37 Side190

191 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Dagens tilbudsstruktur Elektrofag EL VG1 VG2 VG3 Elektrofag Automatis ering Data og elektronikk Elenergi Kulde og varmepumpe Automatisering sfag Dataelektronik erfaget Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Frederik II Glemmen Kirkeparken Malakoff Halden Askim Mysen Tabell 14 Dagens tilbudsstruktur for EL Utdanningsprogrammet har behov for gode verksteder, og bred fagkompetanse blant lærerne for å dekke over alle mål i Vg1. Flere av fagmiljøene er små (har få elever). Dette gir dårlig utnytting av verkstedarealene. EL har i FEF-modellen et arealbehov på omlag 35 m² pr. elev når skolen har 30 EL-elever og omlag 20 m² pr. elev når skolen har 120 EL-elever. Arealet vil også variere litt etter hvilke programområder som blir tilbudt Helse- og oppvekstfag Utdanningsprogrammet er fordelt på sju skoler i fylket, og er representert i alle fire regioner. Samlet elevtall på Helse- og oppvekstfag skoleåret 2013/14 er 1159 elever. Vanlig klassedelingstall er 15 elever. Antall elever på utdanningsprogrammet pr. skole varierer fra 101 til 216. Skoleåret 2013/14 er det 569 elever på Vg1 Helse- og oppvekstfag. Skoleåret 2013/14 er det 281 elever fordelt på seks programområder på Vg2. De fleste Vg2-elevene går på programområdene Helsearbeider og Barne- og ungdomsarbeider. Ambulansefag Vg2 blir bare tilbudt ved Malakoff vgs.15 elever går på dette tilbudet i 2013/2014. Hudpleier tilbys bare ved Borg vgs. 15 elever går på dette tilbudet i 2013/14. Vg2 Apotekteknikk tilbys kun ved Halden vgs. 15 elever går på dette tilbudet i 2013/2014. Det er totalt 42 elever fordelt på 3 utdanningsprogram på Vg3. Vg3 Helsesekretær tilbys kun ved Mysen vgs og har 12 elever skoleåret 2013/2014. Vg3 Tannhelsesekretær tilbys kun ved Malakoff vgs og har 15 elever skoleåret 2013/2014. Vg3 hudpleier tilbys kun ved Borg vgs og har 15 elever skoleåret 2013/ Side191

192 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Dagens tilbudsstruktur Helse og oppvekstfag HO VG1 VG2 VG3 Helse og Ambulans Barne- og ungdomsarbeide Helsearbeide Helseservicef Apotektek Helsesekr Tannhelse oppvekstfag efag rfag rfag ag Hudpleie nikk etær sekretær Hudpleier Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Frederik II Glemmen Kirkeparken Malakoff Halden Askim Mysen Tabell 15 Dagens tilbudsstruktur for HO Det er stort behov for fagarbeidere innen helse- og sosialfag i fremtiden. Alle skolene tilbyr faget på Vg1 og Vg2. I tillegg har Halden en klasse på Vg3 Apotekteknikk, Mysen har en klasse på Vg3 Helsesekretær, Malakoff har en klasse på Vg3 Tannhelsesekretær og Borg har en klasse på Vg3 Hudpleier. Flere av fagmiljøene er små (har få elever på hvert nivå). HO har i FEF-modellen et arealbehov på omkring 16 m² pr. elev når skolen har 150 elever på utdanningsprogrammet (jfr. Steinkjer vgs). For 60 elever og en fordeling lik eksempelvis Verdal vgs, gir et arealbehov på omkring 25m 2. Noen av programområdene krever salonger som er noe mer arealkrevende, men disse er det få skoler som tilbyr. Disse programområdene er derfor lite fremtredende i behovseksemplene Medier og kommunikasjon Utdanningsprogrammet er fordelt på 2 skoler i fylket, og er representert i to regioner. Samlet elevtall på Medier og kommunikasjon skoleåret 2013/14 er 280 elever. Vanlig klassedelingstall er 15 elever. Antall elever på utdanningsprogrammet pr. skole varierer fra 90 til 190. Skoleåret 2013/14 er det 90 elever på Vg1 Medier og kommunikasjon. Skoleåret 2013/14 er det 100 elever Vg2 og 90 elever på Vg3. Begge skolene tilbyr Vg1. Vg2 og Vg3. 39 Side192

193 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Dagens tilbudsstruktur Medier og komm. MK VG1 VG2 VG3 Tabell 16 Dagens tilbudsstruktur for MK Medier og kommunik Medier og kommunikasjon stud.forb. Medier og kommunikasjon asjon Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Frederik II Glemmen Kirkeparken Malakoff Halden Askim Mysen MK har i FEF-modellen et arealbehov på ca 25 m² pr. elev når skolen har 78 MK-elever og ca 29 m² pr. elev når skolen har 90 MK-elever (som vist i tabellen). Et samlokalisert tilbud basert på 135 elever og 3 paralleller gir i FEF-modellen et arealbehov på 18m 2 pr elev. I St.meld. 20 ( ) På rett vei, som ble lagt frem 15. mars 2013, foreslår regjeringen å flytte medier og kommunikasjon fra yrkesfag til studieforberedende. Bakgrunnen for varslet endring er at de aller fleste elevene på MK velger et tredje år i skole som gir generell studiekompetanse fremfor å gå ut som lærling i bedrift Naturbruk Utdanningsprogrammet tilbys kun på Kalnes. Samlet elevtall på Naturbruk skoleåret 2013/14 er 219 elever. Vanlig klassedelingstall er 15 elever. Skoleåret 2013/14 er det 84 elever på Vg1 Naturbruk. Det er 90 elever fordelt på tre programområder på Vg2. 30 elever går på Vg3 studieforberedende og 15 elever går på Vg3 Landbruk. 40 Side193

194 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Dagens tilbudsstruktur Naturbruk. NA VG1 VG2 VG3 Anleggsga Naturbruk rtner og idrettsanle ggsfag Hest og hovslagerfag Landbruk og gartnernærin g Naturbruk studieforbered ende Landbruk Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Frederik II Glemmen Kirkeparken Malakoff Halden Askim Mysen Tabell 17 Dagens tilbudsstruktur for NA NA består av mange ulike programområder med svært ulikt arealbehov. FEF-modellen gir ikke anslag på hvilket arealbehov NA trenger når det kommer til spesialarealer (eks. gartneri, stall etc.), og dette må vurderes per skole Restaurant og matfag Utdanningsprogrammet er fordelt på 4 skoler i fylket, og er representert i alle fire regioner. Samlet elevtall på Restaurant- og matfag skoleåret 2013/14 er 300 elever. Vanlig klassedelingstall er 15 elever. Antall elever på utdanningsprogrammet pr. skole varierer fra 30 til 138. Skoleåret 2013/14 er det 156 elever på Vg1 Restaurant- og matfag. Skoleåret 2013/14 er det 144 elever fordelt på to programområder på Vg2. De fleste Vg2-elevene går på programområdet Kokk og servitørfag. Matfag Vg2 blir bare tilbudt ved Glemmen vgs og Mysen vgs. Henholdsvis 15 og 12 elever går på dette tilbudet i 2013/ Side194

195 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Dagens tilbudsstruktur Restaurant- og matfag RM VG1 VG2 Restaurant- og Kokk- og matfag servitørfag Matfag Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Frederik II Glemmen Kirkeparken Malakoff Halden Askim Mysen Tabell 18 Dagens tilbudsstruktur for RM Kjøkken med tilhørende funksjoner er kostbare lokaler. Det er kostbart å opprettholde god standard, samtidig som tallet på elever som benytter arealet er relativt lite. RM har i FEF arealmodell (jf. kap. 5) et arealbehov på ca 45 m² pr. elev når skolen bare har 30 RM-elever, ca 30 m² pr. elev når skolen har 60 RM-elever og 23 m² pr. elev når skolen har 90 RM-elever Service og samferdsel Utdanningsprogrammet er fordelt på 6 skoler i fylket, og er representert i alle fire regioner. Samlet elevtall på Service og samferdsel skoleåret 2013/14 er 540 elever. Vanlig klassedelingstall er 15 elever. Antall elever på utdanningsprogrammet pr. skole varierer fra 44 til 165. Skoleåret 2013/14 er det 255 elever på Vg1 Service og samferdsel. Skoleåret 2013/14 er det 285 elever fordelt på fire programområder på Vg2. De fleste Vg2-elevene går på programområdet Salg, service og sikkerhet. Transport og logistikk blir bare tilbudt ved Frederik II og Askim. 45 elever går på dette tilbudet i 2013/2014. Frederik II tilbyr også YSK (TAF) innen SS. 42 Side195

196 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Dagens tilbudsstruktur Service- og samferdsel SS VG1 VG2 Service og IKTservicefag Salg, service Transport og samferdsel Reiseliv og sikkerhet logistikk Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Frederik II Glemmen Kirkeparken Malakoff Halden Askim Mysen Tabell 19 Dagens tilbudsstruktur for SS SS har i FEF-modellen et arealbehov på ca 33 m² pr. elev når skolen har 30 SS-elever og ca 23 m² pr. elev når skolen har 60 SS-elever. En skole med 120 elever og 4 paralleller vil etter modellen ha et arealbehov på 19m 2 pr. elev Teknikk og industriell produksjon Utdanningsprogrammet er fordelt på seks skoler i fylket, og er representert i alle fire regioner. Samlet elevtall på Teknikk og industriell produksjon skoleåret 2013/14 er 582 elever. Vanlig klassedelingstall er 15 elever. Antall elever på utdanningsprogrammet pr. skole varierer fra 42 til 162. Skoleåret 2013/14 er det 298 elever på Vg1 Teknikk og industriell produksjon. Ved Borg vgs er det i tillegg 25 elever for TIP knyttet til YSK-tilbud (TAF). Skoleåret 2013/14 er det 259 elever fordelt på fem programområder på Vg2. De fleste Vg2- elevene går på programområdet Industriteknologi. Vg2 Bilskade, lakk og karosseri Vg2 blir bare tilbudt ved Borg vgs.15 elever går på dette tilbudet i 2013/2014. Vg2 Arbeidsmaskiner tilbys bare ved Kalnes vgs. 12 elever går på dette tilbudet i 2013/ Side196

197 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Dagens tilbudsstruktur Teknikk og industriell produksjon TP VG1 VG2 Teknikk og industriell Arbeidsma Bilskade, lakk Industritekno produksjon skiner og karosseri logi Kjemiprosess Kjøretøy TAF Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Frederik II Glemmen Kirkeparken Malakoff Halden Askim Mysen Tabell 20 Dagens tilbudsstruktur for TP Noen av fagmiljøene er små (har få elever). TIP er det utdanningsprogrammet som kvalifiserer til flest yrker. Det er derfor behov for store fagmiljø med varierte fagkunnskaper hos lærerne for å møte læringsmålene i Vg1. TIP er svært arealkrevende. Utdanningsprogrammet har behov for store verksteder med mye utstyr. Når antall elever som benytter verkstedene er lave, blir dette kostbare arealer å drifte. Arealbehov pr. elev i FEF-modellen varierer fra m² BTA avhengig av hvor mange elever skolen har på utdanningsprogrammet og hvilke programområder som blir tilbudt. Det kan være behov for opp mot 60 m² pr elev når skolen har 30 elever og ca. 35 m² pr elev når elevtallet kommer opp i 90 elever. Ved enda flere elever er behovet ned mot 25 m² pr. elev. Med mange elever og optimal utnytting av alle verksteder, vil det være mulig å komme ned mot 20 m² pr. elev Studieforberedende utdanningsprogram Musikk, dans, drama Utdanningsprogrammet er fordelt på fire skoler i fylket, og er representert i alle fire regioner. Samlet elevtall på Musikk, dans, drama skoleåret 2013/14 er 300 elever. Vanlig klassedelingstall er 30 elever. Antall elever på utdanningsprogrammet pr. skole varierer fra 45 til 90. Skoleåret 2013/14 er det 100 elever på Vg1 Musikk, dans, drama. Skoleåret 2013/14 er det 100 elever fordelt på tre programområder på Vg2. De fleste Vg2-elevene går på programområdet Musikk. Drama Vg2 og Vg3 blir bare tilbudt ved Halden vgs.15 elever på Vg2 og 15 på Vg3 går på dette tilbudet i 2013/2014. Vg2 og Vg3 Dans tilbys bare ved Kirkeparken vgs. 15 elever på Vg2 og 15 på Vg3 går på dette tilbudet i 2013/ Side197

198 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Dagens struktur for Musikk, dans og drama MD VG1 VG2 VG3 MDD Dans Drama Musikk Dans Drama Musikk Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Frederik II Glemmen Kirkeparken Malakoff Halden Askim Mysen Tabell 21 Dagens tilbudsstruktur for MDD MDD er et studieforberedende utdanningsprogram. Fagmiljøene for både drama og dans er små, med få elever på hvert nivå. I FEF-modellen har MDD med 146 elever (2 klasser på Vg1, og 3 klasser på Vg2 og Vg3) et arealbehov på 27 m² pr. elev. Dersom man ser for seg en modell der all undervisning innen MDD var samlet på en skole i fylket, ville man i dag totalt sett hatt omkring 300 elever. Man ville da hatt 4 klasser pr nivå, og et arealbehov på 17 m 2 pr elev Idrettsfag Utdanningsprogrammet er fordelt på 6 skoler i fylket, og er representert i alle fire regioner. Samlet elevtall på Idrettsfag skoleåret 2013/14 er 788 elever. Vanlig klassedelingstall er 30 elever. Antall elever på utdanningsprogrammet pr. skole varierer fra 84 til 254. Skoleåret 2013/14 er det 294 elever på Vg1 Idrettsfag. Alle skolene som tilbyr Vg1 Idrettsfag, tilbyr også Vg2 og Vg3. Skoleåret 2013/14 er det 288 elever på Vg2 Idrettsfag og 288 elever på Vg3 Idrettsfag. Toppidrett på St. Olav er inkludert i tallene som blir presentert i tabellen nedenfor. På toppidrett er det 28 elever på Vg1, 28 elever på Vg2 og 26 elever på Vg3. Dagens tilbudsstruktur Idrettsfag ID VG1 VG2 VG3 Idrettsfag Idrettsfag Idrettsfag Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Frederik II Glemmen Kirkeparken Malakoff Halden Askim Mysen Tabell 22 Dagens tilbudsstruktur for ID 45 Side198

199 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Dersom en ser bort fra idrettsarealene er ID det minst arealkrevende utdanningsprogrammet. Arealbehovet pr. elev i FEF-modellen varierer da fra m² pr. elev (ekskl. idrettsareal), som er litt mindre enn for ST. ID-elevene har naturlig nok i tillegg behov for mye tid i ulike idrettsarealer (utendørs og innendørs idrettsanlegg) Studiespesialisering Utdanningsprogrammet er fordelt på alle 11 skoler i fylket, og er representert i alle fire regioner. Samlet elevtall på Studiespesialisering skoleåret 2013/14 er 4732 elever. Vanlig klassedelingstall er 30 elever. Antall elever på utdanningsprogrammet pr. skole varierer fra 50 på Borg til 1023 på Frederik II. Skoleåret 2013/14 er det 1494 elever på Vg1 Studiespesialisering. Skoleåret 2013/14 er det 1343 elever fordelt på tre programområder på Vg2. IB er kun en liten del av dette med 28 elevplasser, mens det øvrige er fordelt mellom Realfag og Språk, samfunnsfag og økonomi. IB Vg2 og Vg3 blir bare tilbudt ved Frederik II, mens Science kun tilbys ved Greåker vgs. Kalnes tilbyr kun Påbygging. Borg tilbyr kun ST for elever ved APK-avdelingen. Dagens tilbudsstruktur for ST VG1 VG2 VG3 Språk, samfunnsfag og Studiespesialisering økonomi Realfag IB Språk, samrealfag IB Påbygging Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Frederik II Glemmen Kirkeparken Malakoff Halden Askim Mysen Tabell 23 Dagens tilbudsstruktur for ST Glemmen, Borg og Kalnes har små fagmiljøer (har få elever på hvert nivå). ST er det minst arealkrevende utdanningsprogrammet. Arealbehov pr. elev i FEF-modellen varierer fra m² BTA avhengig av hvor mange elever skolen har på utdanningsprogrammet. Skoler med 3 parallelle klasser eller mer (rundt 270 elever på ST) vil ha et arealbehov på m² BTA pr. elev eks. idrettsareal. Skoler med 90 ST-elever vil ha behov for BTA m² pr. elev. FEF-modellen gir riktignok et lavere areal for ST, men dette lar seg nok ikke realisere dersom skolene skal ha tilfredsstillende studieareal, fellesareal og støttefunksjoner i tråd med dagens krav Studiespesialisering med formgiving 46 Side199

200 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Utdanningsprogrammet er fordelt på to skoler i fylket, Kirkeparken og Glemmen. Samlet elevtall på STF skoleåret 2013/14 er 270 elever. Vanlig klassedelingstall er 30 elever. Antall elever på utdanningsprogrammet pr. skole varierer fra 90 til 180. Skoleåret 2013/14 er det 90 elever på Vg1 STF, fordelt med 30 elever på Kirkeparken og 60 elever på Glemmen. Den samme fordelingen er på Vg2 og Vg3. Dagens tilbudsstruktur for St.spes form STF VG1 VG2 VG3 Formgivingsfag Formgivingsfag Formgivingsfag Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Frederik II Glemmen Kirkeparken Malakoff Halden Askim Mysen Tabell 24 Dagens tilbudsstruktur for ST-F Utdanningsprogrammet trenger verksteder med mye utstyr i de praktiske fagene. Noen verkstedareal kan sambrukes med Design og håndverk. Begge skolene tilbyr både Vg1, Vg2 og Vg3. FEF arealmodell anslår et arealbruk på ca. 5,4-5,5m2 per elev for Formgivningsfag. Det er kun små forskjeller i arealbruk per elev for 90 og 180 elever ved skolene. 5.3 Resultater og økonomi Skoleresultater Når det gjelder målsettingene i Ny Giv-arbeidet ligger Østfold over både egne målsettinger og status nasjonalt på overgangene fra vg1 og vg2 mens når det gjelder gjennomføring i løpet av fem år er det fortsatt mye som må gjøres for å nå målene og komme opp på et landsgjennomsnitt. Det skolerelaterte frafallet har stabilisert seg på et lavt nivå sammenlignet med landsgjennomsnittet. Utfordringene knyttet til gjennomføring ligger i hovedsak på de yrkesforberedende utdanningsprogrammene og gutter er overrepresentert. Overgangen fra vg2 til vg3/læreplass representerer den største utfordringen. 47 Side200

201 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Når det gjelder elevenes karakternivå ligger disse gjennomgående, men ganske marginalt, under landsgjennomsnittet. Også her er utfordringene størst på yrkesfag og blant guttene. Basert på Elevundersøkelsen og undervisningsevaluering kan det konkluderes med at elevene i Østfoldskolen trives godt på skolen, de opplever at de mestrer skolearbeidet godt, de prioriterer skolen og legger ned stor grad av innsats i skolearbeidet. Imidlertid er det indikasjoner på at læringstrykket i skolene bør kunne økes, og at undervisningen i større grad bør kunne tilpasses den enkelte elev. Mange elever sliter med å konsentrere seg og klasserommene preges av uro. Selv om ikke kjønnsforskjellene på langt nær er så uttalt på elevundersøkelsen som resultater fra gjennomføring og karakterer, ser vi at på forholdet mellom motivasjon og miljø og prioritering av skolearbeid skårer guttene lavere enn jentene. Det vises for øvrig til siste årsberetning og tilstandsrapport for nærmere beskrivelse av de skolefaglige resultatene i Østfold fylkeskommune. Det er viktig å være oppmerksom på hvilke effekter endringer i strukturkvaliteten (klassestørrelser, skole- og tilbudsstruktur) kan få for skoleresultatene. Skolebruksplanen tar for seg viktige deler av strukturkvaliteten i den videregående skolen og i noen grad dennes konsekvenser for prosess- og resultatkvalitet. Arbeid med skolens innhold for øvrig knyttet til behovet for å øke elevenes læringsutbytte og redusere frafallet behandles på andre arenaer. Økonomi Det er en definert målsetting for arbeidet med Skolebruksplanen å bidra til å øke fylkeskommunens økonomiske handlingsfrihet gjennom økt kostnadseffektivitet. Kostnadseffektiv drift defineres gjerne som «mer igjen for pengene», men betyr ikke nødvendigvis billigst mulig drift, men riktig kvalitet til lavest mulig kostnad. Fylkeskommunens årsberetning for 2013 viser at Østfold fylkeskommune bruker en høyere andel av sitt budsjett på videregående opplæring enn landsgjennomsnittet utenom Oslo, har et høyere utgiftsnivå til videregående opplæring pr innbygger år enn det landsgjennomsnittet har - og også et høyere utgiftsnivå pr elev på yrkesforberedende utdanningsprogram enn landet for øvrig. Utgiftsnivået pr elev på studieforberedende utdanningsprogram er imidlertid lavere enn landsgjennomsnittet. Differansen i utgiftsnivå pr elev mellom Østfold og landet for øvrig har blitt redusert mange år på rad som følge av flere tiltak over flere år og de videregående skolene gikk også samlet i balanse i forhold til budsjett. En sammenligning med Vestfold fylkeskommune er relevant fordi våre to fylker har en omtrent lik befolknings-, geografi- og bosettingsstruktur. En analyse viser at vårt utgiftsnivå 48 Side201

202 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 ligger ca. kr 160 mill. høyere enn i Vestfold gitt at studietilbudet (sammensettingen av utdanningsprogram) hadde vært det samme i begge fylkene. Merutgiftene fordeler seg med ca. 50/50 på ledelse/administrasjon/forvaltning og utgifter direkte knyttet til undervisningen. I en slik sammenligning er det viktig å samtidig ta i betraktning hvilke resultater Vestfoldskolene har sammenlignet med Østfold. Isolert sett er resultatene noe bedre i Vestfold når en ser på deltakelse, faglige resultater og fullført/bestått. I en analyse av Falch og Strøm fra 2013 av skolekvaliteten i fylkene, der en korrigerer for elevenes karakterer fra grunnskolen og andre forhold, fremkommer det imidlertid at de videregående skolenes selvstendige bidrag til karakterer og fullført/bestått (skolebidraget) er bedre i Østfold enn i Vestfold. 49 Side202

203 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Skoleanleggene bygninger og uteområder Forklaringer og definisjoner I dette kapittelet oppsummeres kartleggingene av skoleanleggene som er foretatt i forbindelse med dette arbeidet. Skoleanleggene er vurdert med hensyn til tomt og uteområder og byggenes egnethet, tekniske tilstand og tilpasningsdyktighet som beskrevet under. Til slutt er bygningene kategorisert i henhold til anbefalte bygningsmessige tiltak. For fullstendige kartleggingsrapporter vises det til rapporten «Kartlegging av videregående skoler i Østfold» som er elektronisk tilgjengelig. Kartlegging av tomt Reguleringsbestemmelser er kartlagt i forhold til mulige utvidelser i høyden og bredden for hver enkelt skole. Byggenes egnethet Vurdering av egnethet gjelder i hvilken grad skoleanlegget er tilpasset skolevirksomheten. Det er blant annet vurdert for følgende: Dagslys (kun observasjoner) Variasjon av romtyper Sammenheng mellom rom -/hovedfunksjoner og et minimum av korridorareal Transparens Størrelse og form på rom/arealer Tilgjengelighet og nærhet mellom funksjoner Det er satt en karakterskala fra 0 til 2 som hovedkonklusjon basert på subjektive vurderinger. Karakterene er illustrert i farger slik: Egnethet Referansenivå 2 egnet 1 delvis egnet 0 ikke egnet Tabell 25 Egnethet skala Uteområder Uteområdene er vurdert og beskrevet. Byggenes tekniske tilstandsgrad 50 Side203

204 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 For skolene oppgis det en overordnet teknisk tilstandsgrad. Tabellen nedunder angir referansenivået som er lagt til grunn når man angir tilstandsgraden etter NS3424:2012, Norsk Standard for tilstandsanalyse av byggverk. Tilstandsgrad Referansenivå TG 0 Ingen avvik TG 1 Mindre eller moderate avvik TG 2 Vesentlig avvik Enkel oppsummering Ingen mangler. Meget god teknisk tilstand. Stort sett nye anlegg uten feil. Noen feil eller mangler. Tilfredsstillende tilstand. Middels store feil eller mangler. Utilfredsstillende tilstand. TG 3 Stort eller alvorlig avvik Store feil eller mangler. Dårlig tilstand Tabell 26 Teknisk tilstandsgrad skala Byggenes tilpasningsdyktighet Med bygningsmessig tilpasningsdyktighet menes egenskaper skolebygningene har til å endre planløsning, endre bruk til annen funksjon eller mulighet til utvidelse. Dersom en bygning har mangler ved tilpasningsdyktighet, vil det kunne føre til begrensede muligheter for å tilpasse arealløsningene til nye undervisningstilbud og/eller nye undervisningsformer og dermed en kortere levetid for bygningsmassen som skolebygg. Følgende kriterier er vurdert: Lastkapasitet Spennvidder og bærende vegger Dekkehøyder (netto) Tilpasning tekniske installasjoner Disse kriteriene er vurdert i en matrise og klassifisert i fire klasser hvor 0 representerer best tilpasningsdyktighet og 3 dårligst tilpasningsdyktighet. Tilpasningsdyktighet Klasse 0 Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Tabell 27 Tilpasningsdyktighet skala Kategorisering av nødvendige bygningsmessige tiltak 51 Side204

205 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Denne rapporten oppsummerer observasjonene fra den tekniske gjennomgangen. Den vurderer nødvendige tiltak og omfang av rehabilitering som skal til for å ivareta bygningsmassen i et langsiktig perspektiv og ivareta lovpålagte krav. Rapporten vurderer ikke en komplett oppdatering av hele skolen til TEK 10. Følgende fem kategorier er brukt: Kategori Tabell 28 Kategorier for bygningsmessige tiltak Fra kr/m2 Til kr/m2 Enklere tekniske utbedringer Lett ombygging Middels ombygging Omfattende ombygging, kun bæresystemet beholdes Huskostnad* Anbefales revet/sanert *Huskostnad: NS 3453 «Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt», konto 1-6; prosjektkostnad ekskl. utomhusarbeider og ekskl. generelle og spesielle kostnader I det følgende vil byggene fremstilles i tabeller med fargekoder som oppgitt over. For lesbarhetens skyld er tall og tekst fjernet og kun fargene står igjen. Gråfarge betyr «Ikke vurdert» Askim vgs Adresse: Vammaveien 100, 1813 Askim Figur 5 Askim vgs 52 Side205

206 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Figur 6 Situasjonsplan Askim vgs Byggenes standard Bygg Byggeår Areal Teknisk Tilstand Tilpasnings -dyktighet Egnethet Kategori BTA A Lett ombygging B Anbefales revet/sanert C Anbefales revet/sanert D Middels ombygging E Rehabiliteres 2014 F Enklere tekniske utbedringer G Enklere tekniske utbedringer H Enklere tekniske utbedringer I Enklere tekniske utbedringer J Anbefales revet/sanert/solgt Tabell 29 Byggoversikt Askim vgs 53 Side206

207 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Konklusjon egnethet Bygningsmassen er spredt og ikke sammenhengende, det er derfor store avstander mellom funksjonene. Anlegget fremstår med svært ulik tilstand og egnethet for arealene. Skolen leier arealer for BA i Næringsparken, ca. 3 km fra hovedskolen. Vurdering av skolens uteområde Askim vgs er lokalisert på en romslig tomt med gode utearealer på egen tomt, direkte tilknyttet skolebygningene, men også gjennom tilstøtende friområder/ idrettsanlegg i nord og vest. I dag er mange av utearealene på egen tomt asfalterte for parkering og veianlegg. Det er lite tilrettelagt for hyggelige oppholdsarealer mellom skolebygningene. Skolen har store parkeringsarealer både vest for bygg A og rundt bygg B. Sykkelparkering ligger tilknyttet noen bygg og mopedparkeringen er sentralisert mellom bygg G og B Tomt og utbyggingsmuligheter Tomten er regulert i plan for Askim videregående skole fra Bebyggelsen kan oppføres med maksimal møne-/ gesimshøyde lik kote 136 m.o.h. Utnyttelsesgraden for tomta er regulert gjennom BRA (tomtens bruksareal iht NS 3940) og MUA (Minste uteoppholdsareal = % av samlet BRA). Netto tomteareal Samlet fotavtrykk Areal MUA Samlet BRA Dagens situasjon (m2) % Optimal situasjon (m2) % Potensiale (m2) 9291 Tabell 30 Tomteopplysninger Askim vgs Tomta har et potensial for å bygge ut ytterligere 9291m2 BRA (iht. NS3940). MUA (% av BRA) Mysen vgs Adresse: Gymnasveien 1, 1850 Mysen 54 Side207

208 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Figur 7 Mysen vgs Figur 8 Situasjonsplan Mysen vgs Byggenes standard Bygg Byggeår Areal Teknisk Tilstand Tilpasnings -dyktighet Egnethet Kategori BTA A Lett ombygging B Enklere tekniske utbedringer D Bygges Side208

209 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 E Anbefales revet/sanert F Omfattende ombygging G Omfattende ombygging Gn Lett ombygging H 1960/ Lett ombygging J Middels ombygging K Middels ombygging P Middels ombygging R Lett ombygging Tabell 31 Byggoversikt Mysen vgs Konklusjon egnethet Deler av anlegget er svært godt egnet for virksomheten, mens andre deler av anlegget virker utidsmessig og lite egnet. Anlegget er relativt kompakt, men det er ikke mulig å gå tørrskodd mellom alle funksjoner. Godt tilrettelagt for Restaurant- og matfag og Media og kommunikasjon med mange ulike funksjoner og velutstyrte rom (tv-studio, foto-, redigerings-, produksjonsrom, fotostudio etc.). Skolen leier arealer til kroppsøving i Eidsberghallen, ca. 800 m fra hovedskolen. Skolen leier også arealer for BA på Susebakke, ca. 3 km fra hovedskolen. Vurdering av skolens uteområde Mysen vgs har store, solrike utomhusarealer. Mot sør brukes de store gressplenene til frisbee. Det store gårdsrommet nord for bygg B åpner seg mot vest og skaper fine sittearealer på landskapsskulpturer. Skulpturene brukes like mye som sitteplasser som til skating o.l. Foran Bygg E-F-G er det anlagt et lite intimt parkområde med noen sittebenker. Det er etablert store parkeringsplasser i forbindelse med hovedinngang sør for bygg A og nord for bygg J. Sykkel- og mopedparkering er godt ivaretatt i området ved hovedinngang Tomt og utbyggingsmuligheter Tomta er regulert i reguleringsplan Gymnaskvartalet, Mysen, datert Grad av utnytting er satt til 40% (det forutsettes at det her dreier seg om BYA) og med maksimal gesimshøyde på 12m over tilliggende fortau/ veg/ gate. Minimum 20m innenfor 56 Side209

210 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 formålsgrense mot fortau kan det tillates høyere bebyggelse med inntil 15m gesimshøyde over eksisterende terreng. Samlet tomteareal Samlet fotavtrykk/ BYA BYA % Dagens situasjon % Optimal situasjon % Tabell 32 Tomteopplysninger Mysen vgs Tomta er ikke fullt unyttet. I henhold til reguleringsplan kan det bygges ytterlige 5555m2 BYA i minimum 3 etasjer Kirkeparken vgs Adresse: Dronningens gate 22, 1530 Moss Figur 9 Kirkeparken vgs 57 Side210

211 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Figur 10 Situasjonsplan Kirkeparken vgs Byggenes standard Bygg Byggeår Areal Teknisk Tilstand Tilpasnings -dyktighet Egnethet Kategori BTA A Enklere tekniske utbedringer B 1882/ Lett ombygging C 1941/ Lett ombygging D Enklere tekniske utbedringer E Enklere tekniske utbedringer F Middels ombygging Tabell 33 Byggoversikt Kirkeparken vgs 58 Side211

212 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Konklusjon egnethet Skolen har stort sett nyrenoverte bygg som fungerer godt for skolevirksomheten. Deler av arealene virker for store for virksomheten. Vurdering av skolens uteområde Tomta er sentral i Moss. Tilgjengelige utomhusarealer kan deles i 3 soner: hovedinngang mot vest (Chrysties gate), torg mot nord (Dronningensgate) og uteareal mot sør (Skoggata). Alle tre områder bærer preg av et urbant miljø med trapper som brukes flittig av skatere og fast dekke med sittebenker og enkelte trær. I tillegg er det tilgang til attraktive terrasser mellom bygg D og E (Plan 3 mot sør og fra Plan 4 mot nord). Uteområdene er i god stand. Torget mot nord er det mest private uteareal på bakkeplanet, men med sin beliggenhet mot nord mindre attraktiv som solrik uteplass. Skolen har bilparkeringsplasser i egen parkeringskjeller. Besøksparkering foregår på offentlig parkeringsplass ved Kirketorget, som er nærmeste nabo til skolen. Sykkel- og mopedparkering er etablert på bakkeplan langs Skoggata, men er ikke tilfredsstillende med tanke på kryssende gangtrafikk. Kirketorget er planlagt oppgradert som parkområdet og vil bli skolens beste uteoppholdsareal Tomt og utbyggingsmuligheter Tomteareal for fremtidig situasjon er med forbehold i det den er basert på måling av omtrentlige grenser i kartverket. Kartforretningen er ikke avsluttet og nye grenser ikke formalisert pt. Tomt for bygg F er ikke medtatt i beregningen for fremtidig tomteareal fordi bygget er bevaringsverdig og videre utvikling av tomta er dermed uaktuelt. Tomteareal (m2) Fotavtrykk (m2) BYA (%) Dagens situasjon inkl. Bygg F % Fremtidig situasjon ekskl. Bygg F % Tabell 34 Tomteopplysninger Kirkeparken vgs Både dagens og en fremtidig tomtesituasjon viser at tomten for Kirkeparken vgs er fullt utnyttet og at det ikke finnes potensiale for tilbygg eller påbygg Malakoff vgs Adresse: Dyreveien 9, 1532 Moss 59 Side212

213 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Figur 11 Malakoff vgs Figur 12 Situasjonsplan Malakoff vgs Byggenes standard Bygg Byggeår Areal Teknisk Tilstand Tilpasnings -dyktighet Egnethet Kategori BTA 60 Side213

214 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 A Lett ombygging B Middels ombygging C Middels ombygging D Lett ombygging E Lett ombygging F Lett ombygging G Lett ombygging H Enklere tekniske utbedringer Tabell 35 Byggoversikt Malakoff vgs Konklusjon egnethet Et relativt kompakt anlegg, uklar hovedatkomst, mangler et sentralt «hjerte» med samlende fellesarealer, mørke korridorer. Vurdering av skolens uteområde Malakoff har to gårdsrom. Verkstedgården som ligger sør på tomta er langstrakt og brukes utelukkende til biladkomst og parkering. Området er asfaltert med unntak av et lite område helt sør mot Melløsbakken, der det er etablert en liten sittegruppe under et tre. Gårdsrommet nord på tomta åpner seg mot nord-vest. Gårdsrommet er etablert med utelukkende harde flater (asfalt og brostein). Sittegrupper under to trær markerer et oppholdssted. Utendørs bordtennis skaper aktivitet i rommet. Parkering på Malakoff er løst gjennom et eget parkeringsbygg i 2 etasjer langs Dyreveien. I tillegg parkeres det inne på verkstedgården Tomt og utbyggingsmuligheter Tomta er regulert i reguleringsplan fra 1973 (Malakoff, Dyrevegen, Melløsbakken Fr.J. Holsts veg og Høiendalgata). Dagens bygninger ligger tett inntil eller over regulert byggegrense. I henhold til reguleringsplan kan tomten bebygges med maks 3 etasjer. Bygningsmassen i dag er gjennomgående oppført i 2 etasjer og teoretisk sett kan det bygges på 1 etasje på alle bygg som vil kunne gi et utvidet BYA på 10110m2. Påbygg må vurderes ifht. bygningsteknisk tilstand og med tanke på redusert lyskvalitet i utearealet. 61 Side214

215 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Kalnes vgs Adresse: Sandtangen 85, 1712 Grålum Figur 13 Kalnes vgs Figur 14 Situasjonsplan Kalnes vgs Byggenes standard Bygg Byggeår Areal Teknisk Tilstand Tilpasnings -dyktighet Egnethet Kategori BTA AA Enklere tekniske utbedringer 62 Side215

216 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 AB Enklere tekniske utbedringer AC Lett ombygging (bevaringsverdig) AD Lett ombygging AE Under ombygging BA Enklere tekniske utbedringer DD Anbefales revet/sanert DA Enklere tekniske utbedringer Tabell 36 Byggoversikt Kalnes vgs Denne tabellen er ikke utfyllende, men er et utvalg av byggene hvor det foregår undervisning. Konklusjon egnethet Anlegget som helhet har lite sammenhengende bygningsmasse, men består av mange bygg spredt ut over en stor tomt, og mange arealer bærer preg av at de er planlagt for andre funksjoner og senere tilpasset og ombygget. Det er store mengder arealer som er kostbare å drifte og vedlikeholde. Vurdering av skolens uteområde Skolen har store utearealer. Skolens parkanlegg og kulturlandskapet i omegnen har store landskapskvaliteter. Bebyggelsen ligger spredt og noe ustrukturert. Mangler fast underlag av asfalt eller lignende, men likevel god fremkommelighet. Skolen bruker aktivt utearealer i nær tilknytning. Skog, vann og friarealer, samt 1500 daa jordbruksareal og 3500 daa skog/utmark blir mye benyttet i undervisning. Skolen arbeider kontinuerlig med opparbeidelse av flere arenaer utenfor dørene. Beliggenhet i landlige omgivelser, rolig. Vide utsyn over jordbruksområder og vann. Svært store utearealer, god plass til parkering og arealkrevende studieretninger. Flott, bevaringsverdig bebyggelse. Uteområdene er en viktig del av skolens bevegelsesareal. God forbindelse ute-inne Tomt og utbyggingsmuligheter Tomta er regulert i reguleringsplan for Kalnes VGS (2006). Aktuelle arealer for fremtidig skoleutbygging er sentrale store arealer for offentlig bebyggelse, med hovedtyngde i området nord for dagens idrettshall, med et samlet 63 Side216

217 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 tomteareal på m2. Basert på regulert BYA er utbyggingspotensiale for sentrale tomter på Kalnes beregnet til et samlet areal BYA på m St Olav vgs Adresse: Dronningens gate 51, 1723 Sarpsborg Figur 15 St. Olav vgs Figur 16 Situasjonsplan St. Olav vgs Byggenes standard 64 Side217

218 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Bygg Byggeår Areal Teknisk Tilstand Tilpasnings -dyktighet Egnethet Kategori BTA D Anbefales revet/sanert Tabell 37 Byggoversikt St. Olav vgs Konklusjon egnethet Dagens skolebygg fremstår som gammelmodig og lite egnet til dagens skolefunksjonalitet. Med gjennomgående bruk av tette vegger og rekker av rom med lik størrelse, ligger lite til rette for samarbeid og fellesskap. Fellesarealene i kantine og samlingssal fremstår som mørke og utidsmessige. Anlegget fremstår som kompakt, men uten fleksibilitet eller transparens. Klasserommene har godt med dagslys, men mangler grupperom. Fellesfunksjoner og støttefunksjoner er uhensiktsmessig lokalisert i bygget. Vurdering av skolens uteområde Skolen ligger i urbant område nær bykjernen. Området er definert med tydelig kvartalsstruktur. Skolen disponerer utearealer som benyttes til parkering nord for skolebygget. Mot sør er arealet mellom skolen og Sarpsborghallen opparbeidet som park med fast dekke, dog lite møblement. Naboarealet (GBnr. 1/1123) er opparbeidet som parkområde med grøntarealer og beplantning Tomt og utbyggingsmuligheter Tomta er regulert i reguleringsplan for Vingulmork (1976). I tillegg er tomta del av ny Kommunedelplan for Sarpsborg sentrum ( ). Kommunedelplanen gjelder foran kommunens arealdel og eldre reguleringsplaner og dermed foran Vingulmork. Samlet tomteareal Samlet fotavtrykk/ BYA Dagens situasjon % Optimal situasjon % Tabell 38 Tomteopplysninger St. Olav vgs BYA % Det er innledet samtaler med Sarpsborg kommune i forbindelse med valg av tomt for ny skole i Sarpsborg. Rammene i arealplanen for området vil bli utfordret Borg vgs Adresse: Raveien 1, 1739 Borgenhaugen 65 Side218

219 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Figur 17 Borg vgs Figur 18 Situasjonsplan Borg vgs Byggenes standard Bygg Byggeår Areal Teknisk Tilstand Tilpasnings -dyktighet Egnethet Kategori BTA A-D Middels ombygging 66 Side219

220 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 E F G 220 Tabell 39 Byggoversikt Borg vgs Anbefales solgt Enklere tekniske utbedringer Enklere tekniske utbedringer Konklusjon egnethet Skolebygget fremstår som svært «lukket» både fra utsiden og innsiden. Bygget legger i liten grad opp til samarbeid eller innsyn mellom skolens virksomheter. Mezzaninetasjene har for lav takhøyde og er ikke egnet til pedagogisk virksomhet. Fellesarealene fremstår i dag ikke med noen samlende funksjon for skolen. Med enkle bygningsmessige grep bør det være mulig å forbedre pedagogisk funksjon i stor grad. En svakhet er likevel at skolen i dag har to lokaliseringer med ca 200 meter imellom. Vurdering av skolens uteområde Skolen ligger litt for seg selv i et boligområde. Har store utearealer med plen i ytterområdene og asfalt nær bygget. Mangler mer intime uterom. Skolen har sitteplasser/benker flere steder ved de ulike blokkene og har også plass hvor basketball kan benyttes. Utenfor F-blokka benytter elevene plassen til skating. Uteområdene rundt alle blokkene er tilgjengelige for alle med gangveier som er asfalterte og mulig å bruke for elever og ansatte i rullestol. Nærområdene til skolen er spesielt gode i forhold til både turløyper som strekker seg over flere kilometer og som også er i tilknytning til kommunens spesielt store golfområde, Hevingen Tomt og utbyggingsmuligheter Tomta er regulert i plan fra 1978, Skjebergsenteret (Planid 27010). GBnr Tomteareal (m2) Bygg Fotavtrykk (m2) BYA (%) 1051/ A-D og F % 1050/ E % Tabell 40 Tomteopplysninger Borg vgs Det er et stort tomteareal rundt skolens hovedbygg og arealteknisk bør det være mulighet for utvidelse. Maksimal utnyttelse er imidlertid ikke regulert og ny bebyggelse må sees i sammenheng med villabebyggelsen i nabolaget Greåker vgs Adresse: Fortunaveien 16, 1720 Greåker 67 Side220

221 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Figur 19 Greåker vgs Figur 20 Situasjonsplan Greåker vgs Byggenes standard Bygg Byggeår Areal Teknisk Tilstand Tilpasnings -dyktighet Egnethet Kategori BTA A-D, F 1977/ Middels ombygging E 1977/ Rehabilitert 2013/14 68 Side221

222 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 G 171 H 362 Ingen tiltak Tabell 41 Byggoversikt Greåker vgs Konklusjon egnethet Skoleanlegget fremstår som stort og uoversiktlig, med store avstander mellom funksjoner. Det er lite åpenhet og fleksibilitet i bygningene. Skolen er under ombygging og det er planlagt grep for å skape samlende fellesområder, som skolen i dag mangler. Vurdering av skolens uteområde Beliggenhet på høyde med utsyn mot vest. Uteområdene ved hovedatkomst er opparbeidet med et tydelig formkonsept. I byggeprosessen kommer nye utearealer i form av et atrium. Det er etablert sitteplasser. Det finnes to utendørs håndballbaner/basketballbaner. Dekket her trenger renovering. Det er avsatt arealer til bordtennis og sjakkaktiviteter. Skolen planlegger en aktivitetsløype rundt bygningsmassen. Dette vil kunne etableres på egen grunn. Orienteringsløype og turløype er etablert i nærområdet. Historiske plasser i nærområdet brukes i undervisningen Tomt og utbyggingsmuligheter Tomta er regulert i plan fra 1995, Utvidelse av Greåker (Planid 21008). Tomteareal (m2) Fotavtrykk (m2) BYA (%) Dagens situasjon inkl. nybygg (Dny) % Optimal situasjon % Tabell 42 Tomteopplysninger Greåker vgs Optimal utnyttelse har et fotavtrykk på ca m2. Det betyr at tomta har et potensiale for nytt BYA med fotavtrykk på 3509m2 og med 2 etasjer et potensiale på nytt BTA med ca 7000m Glemmen vgs Adresse: Traraveien 13, 1605 Fredrikstad Tomteveien 26, 1618 Fredrikstad (Lisleby) 69 Side222

223 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Figur 21 Glemmen vgs, avd Traraveien Figur 22 Situasjonsplan Glemmen vgs, avd. Traraveien (t.v.) og Lisleby (t.h.) 70 Side223

224 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Byggenes standard Bygg Byggeår Areal Teknisk Tilstand Tilpasnings -dyktighet Egnethet Kategori BTA A Anbefales revet/sanert B Anbefales revet/sanert C Anbefales revet/sanert D Anbefales revet/sanert E Anbefales revet/sanert F1 1983/ Middels ombygging F2 913 Anbefales revet/sanert G Anbefales revet/sanert H Enklere tekniske utbedringer I Middels ombygging J Lett ombygging Tabell 43 Byggoversikt Glemmen vgs, avd. Traraveien Bygg Byggeår Areal Teknisk Tilstand Tilpasnings -dyktighet Egnethet Kategori BTA A Anbefales revet/sanert Tabell 44 Byggoversikt Glemmen vgs, avd. Lisleby Konklusjon egnethet Et stort og variert skoleanlegg, med ulik standard i ulike bygg og spredt på to lokaliseringer med ca. 4 km avstand. Byggene i Traraveien er spredt og siden det består av adskilte bygg, er intern sammenheng dårlig vanskelig å se skolens sentrale «hjerte». Vurdering av skolens uteområde Avd. Traraveien: Utearealene for Glemmen vgs starter i Freskoveien ved idrettshall og trekker seg mellom bebyggelsen inn til bygg B. Arealene er opparbeidet med harde flater for 71 Side224

225 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 gang- og sykkel- eller intern kjøretrafikk (bilverksteder, varemottak og avfall). Gårdsrommet foran kantinearealet (Bygg F) er et hyggelig parkområde og foran Bygg B er det anlagt en grønn gressplen for opphold. Nord for Bygg E er store arealer knyttet til kjøreadkomster og renovasjon. Utearealene er solrike og tilrettelagte med benker. Ubebygde arealer i kvartalet langs Traraveien i vest/ nordvest benyttes i dag til parkering for både biler, sykler og scootere. Avd. Lisleby: Tomten har store utearealer som mot Tomteveien er opparbeidet til Parkering og adkomst. Grønne utearealer ligger i stor grad i skråning mot vest. Området nord for bygg A kunne vært gode uteoppholdsarealer, men er ikke opparbeidet med sittegrupper eller vegetasjon annet enn en trerekke langs Tomteveien Tomt og utbyggingsmuligheter Tomta i Traraveien er regulert i reguleringsplan fra 2000, «Glemmen V.G.S». Tomta på Lisleby er regulert i plan fra 1977, Industrivei med tilstøtende arealer. Reguleringsbestemmelsene i Traraveien behandler ikke utnyttelsesgrad eller høydebegrensninger for bygningsmassen, men det åpnes for en ytterligere utbygging med ny BYA på 5750m2. Med en høyde tilsvarende eksisterende bygningsmasse vil dette kunne gi et stort utbyggingspotensial med ca m2. Det er ikke foretatt grundige vurderinger om tomten på Lisleby har potensial for skoleutbygging Frederik II vgs Adresse: Merkurveien 2, 1612 Fredrikstad (Christianslund) Veumveien 18, 1612 Fredrikstad (Frydenberg) Figur 23 Frederik II vgs; t.v. Christianslund, t.h. Frydenberg 72 Side225

226 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Figur 24 Situasjonsplan Frederik II vgs; t.v. Christianslund, t.h. Frydenberg Byggenes standard Bygg Byggeår Areal Teknisk Tilstand Tilpasnings -dyktighet Egnethet Kategori BTA A Anbefales revet/sanert Tabell 45 Byggoversikt Frederik II vgs, avd. Frydenberg 73 Side226

227 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Bygg Byggeår Areal Teknisk Tilstand Tilpasnings -dyktighet Egnethet Kategori BTA A 1967/ Anbefales revet/sanert B Anbefales revet/sanert C Anbefales revet/sanert D Anbefales revet/sanert E Anbefales revet/sanert F 1967/ Anbefales revet/sanert L Anbefales revet/sanert M Anbefales revet/sanert Tabell 46 Byggoversikt Frederik II vgs, avd. Christianslund Konklusjon egnethet Skolen er splittet på to lokaliseringer. Avstanden mellom disse er m avhengig av bygg en beveger seg mellom. Avdelingene er oppdelt med flere mindre bygg på hver lokalisering og er dermed uhensiktsmessig med hensyn til intern kommunikasjon. Vurdering av skolens uteområde Utearealene på Frederik II avdeling Christianslund er solrike og opparbeidet med vegetasjon og områder for opphold. Parkering er etablert øst for bygg D og nord for Bygg C, slik at felles tunet sentralt mellom bygningene er fri for kjørende trafikk. Tilgrensende kommunale idrettsanlegg benyttes av skolen i dag. Mellom skolens avdelinger Christianslund og Frydenberg ligger et bekkefar med frodig kantvegetasjon. Gangveien mellom avdelingene oppleves som sti gjennom et rekreasjonsområde. Skolens avdeling Frydenberg har store solrike arealer mot sør og noe mot vest. Mot øst og Veumveien er utearealene avsatt til parkering for både biler, sykler og scootere. Uteområde i sør er tilknyttet skolens kantine, men ikke møblert. Sittegrupper er etablert øst for kantinen, men med utgang på sørsiden. Områdene mot vest oppleves som intime gode uterom med ettermiddags- og kveldssol. Arealene har ikke utgang fra bygget Tomt og utbyggingsmuligheter 74 Side227

228 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Ingen av skoletomtene (Christianslund og Frydenberg) er detaljregulerte. Nybygg på samme tomt vil måtte reguleres i forbindelse med byggesak. Tomtene er ikke eid av fylkeskommunen og må erverves før regulering iverksettes Halden vgs Adresse: Porsnesbakken 12, 1772 Halden (Porsnes) Iddeveien 37, 1769 Halden (Risum) Skolen har også en avdeling på Tosterødberget som ikke er tatt med i denne kartleggingen. Figur 25 Halden vgs; t.v. Porsnes, t.h. Risum Figur 26 Situasjonsplan Halden vgs; t.v. Porsnes, t.h. Risum 75 Side228

229 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Byggenes standard Bygg Byggeår Areal Teknisk Tilstand BTA Tilpasnings -dyktighet Egnethet Kategori A 1963/ Middels ombygging B1 B2 1963/1996/ Lett ombygging B Anbefales revet/sanert C Anbefales revet/sanert D Enklere tekniske utbedringer E Enklere tekniske utbedringer Tabell 47 Byggoversikt Halden vgs, avd. Porsnes Bygg Byggeår Areal Teknisk Tilstand BTA Tilpasnings -dyktighet Egnethet Kategori A Anbefales revet/sanert/solgt B 1969/ Lett ombygging C Lett ombygging D Middels ombygging E Enklere tekniske utbedringer F Anbefales revet/sanert G 158 H 30 I 63 K Anbefales revet/sanert L Anbefales revet/sanert N 79 Anbefales revet/sanert O 121 Anbefales revet/sanert P Anbefales revet/sanert * Små eldre bygg. Godt vedlikeholdt og bør bevares, men er mindre egnet til skolebruk Tabell 48 Byggoversikt Halden vgs, avd. Risum 76 Side229

230 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Konklusjon egnethet Skolen er splittet på avdelingene Porsnes, Risum og Tosterødberget og Halden fengsel med flere kilometers avstand mellom hver avdeling, noe som skaper stor distanse. Skoleanlegget på Porsnes er kompakt, til tross for mange tilbygg, og kantinen fremstår som skolens «hjerte». Det er store forskjeller i egnethet i ulike bygg, der bygg C synes å være uegnet for skolevirksomheten. Skoleanlegget på Risum fremstår generelt med svært høyt arealbruk, og rommene i anlegget har ulik standard og tilpasning til virksomheten. Byggene B, C og D fremstår som moderne og funksjonelle. Lite eller ingen transparens eller åpenhet i skolebygget. Fordi anlegget er spredt over flere bygg, er intern sammenheng dårlig. Ved avd. Risum Halden vgs. er det i dag store mengder areal som er kostbare å drifte og vedlikeholde, blant annet eldre lærerboliger og flere bygninger som ikke er i bruk. Vurdering av skolens uteområde Avd. Porsnes Avdelingen på Porsnes ligger som et kompakt skolebygg på en høyde og har solrike og lett skrånende utearealer med store trær mot vest. I tillegg er det anlagt en mer urban plass foran hovedinngang og inngang til idrettshall sør for bygget. Uteområdene har flott natur og en hyggelig utforming, men ingen eller svært lite møblering for opphold. Reguleringsplanen forutsetter 0,1 biloppstillingsplass pr. elev over 18 år, samt 0,6 plasser pr. ansatt. Det er i dag avsatt areal på egen tomt for parkering mot Porsnesbakken. Skolens bilparkering foregår i stor grad på nabotomt sør for skoletomt. I tillegg leier skolen parkeringsareal fra Norske skog (øst for Tistedalsgata). Begge parkeringene ligger i kort gangavstand til skolen. Avd. Risum Bebyggelsen på Risum ligger i klynge i et stort og åpent landskapsområde. Nord for bebyggelsen ligger det et tilgjengelig skogsområde og mot sør er det et stort åkerlandskap. Vest for skolens hovedbygg er det opparbeidet et mere intimt hageanlegg med overdekket peis. Området bærer preg av mange solfylte utearealer spesielt i hagen og i skråningen opp mot internatene (Bygg K og L). Det er gode parkeringsforhold for både bil og scooter, selv om parkeringen ligger 200m fra hovedinngang. Gårdsplassen foran hovedinngang er asfaltert og tilknyttet kjøreadkomsten. Det er uheldig med blanding av kjøre- og gangtrafikk i dette område. Kjøreadkomst til idrettshall er trang og vanskelig. 77 Side230

231 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Tomt og utbyggingsmuligheter Tomta i Porsnesbakken er regulert i reguleringsplan fra år 2000, Porsnes-området og med et maksimalt tillat bebygd areal BYA = 60 %. Tomta på Risum er regulert i reguleringsplan fra 2006, HALDEN VGS RISUM (Planid. G-583). Tomta i Porsnesbakken er ikke fullt utnyttet og BYA kan teoretisk sett økes med 3000m2. Byggehøyden må ikke overstige eksisterende byggehøyde. Unntatt fra dette er ventilasjonsbygg og andre nødvendige installasjoner. Slike påbygg må imidlertid ikke samlet overstige 20 % av bebygd areal. Nye tilbyggsdeler mot øst (retning Damstredet) bør nedtrappes 1-2 etasjer i forhold til eksisterende skolebygning. Eksisterende enkelttrær skal bevares i størst mulig utstrekning. Kun trær som er nødvendig for utbyggingen skal fjernes. Risum har et stort utbyggingspotensiale med ca m2 bebygget areal. Nye bygninger skal være tilpasset eksisterende bebyggelse i volum og høyde. 5.5 Arealbruk I dette avsnittet gjøres det en vurdering av skolenes eksisterende areal sett opp mot det teoretiske arealbehovet basert på FEF- arealmodell, jfr. kapittel «Areal og bygningsmessige tiltak». FEF- arealmodell er å betrakte som retningsgivende. Med eksisterende areal menes areal som skolen disponerer i dag, inklusiv leide arealer. Det teoretiske arealbehovet er beregnet for elevtallet i 2025/26 inkludert forventet elevtallsvekst, men med samme skole- og tilbudsstruktur som i dag. Arealvurderingene er overordnede, det vil si at de er på skolenivå og tar ikke hensyn til arealbruk ved hvert enkelt utdanningsprogram. Det kan derfor f.eks. skjule seg lavt arealbruk for et enkelt utdanningsprogram, selv om skolen totalt har et høyt arealbruk. Bruksfrekvens Bruksfrekvensen til et rom betyr hvor stor del av skoleuka undervisningsrommet er timeplanlagt og potensielt er i bruk. FEF arealmodell beregner i sitt oppsett en bruksfrekvens på 80 % i skolens arealer, for å gi rom for renhold og timeplanlegging. Det vil si at dersom man vurderer skolene til 100 % samsvar med FEF arealmodell, er bruksfrekvens og belegg på rommet kun 80 %. Da står alle undervisningsrom ledige cirka én dag per uke. Arealene (NTA) er beregnet som nettoarealer eksklusive tekniske rom og trafikkarealer. 78 Side231

232 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Dagens arealbruk (m2) NTA* Dimensjonert arealbehov (m2) NTA*/ FEF Differanse (m2) Differanse (%) Skole Inkl. vekst (2025/26) Borg**/*** % Greåker % Kalnes**/ **** % St.Olav*** % Halden **/*** % Frederik II ** % Glemmen **/*** % Askim *** % Mysen **/*** % Malakoff **/*** % Kirkeparken % Alle skoler % Tabell 49 Avvik nettoarealer iht. teoretisk behov i 2025/26 * Eide og leide arealer. Arealbehovet for leide idrettsarealer er definert til m2 NTA per hall. ** Skolen har spesialpedagogiske arealer. Arealbehov som er beregnet i FEF er basert på dagens antall elever med tilknytning til egen spesialpedagogisk base. *** Skolen har voksenopplæring. Opplæringen benytter skolens arealer på ettermiddag/ kveldstid og har ikke egne arealbehov. **** Skolen har Naturbruk. Arealer for driftsbygninger er ikke medtatt i denne tabellen. Nesten alle skoler langt større areal enn FEF arealmodell tilsier. Noen av arealene benyttes i dag av voksenopplæringen (VO) som har noe undervisning på dagtid og noe på ettermiddag/ kveld (spesielt verkstedsundervisning). Frederik II har for lite areal, som kan forklares med at skolen mangler tilstrekkelig kroppsøvingsareal. Når det gjelder St. Olav skyldes differansen at 300 av elevene ved skolen mottar opplæringstilbudet i midlertidige lokaler ved Greåker vgs etter at Sarpsborg kommune overtok skolebygningen «Gamla». Når det gjelder avvikene den andre veien, som f.eks. ved Halden, Askim, Glemmen og Kalnes skyldes dette ulike forhold som overdimensjonering av enkelte arealer og uegnet bygningsmasse som gir dårlig utnyttelsesgrad. Leide arealer 79 Side232

233 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 I tillegg til egne bygg leier skolene arealer til blant annet BA og kroppsøving. Disse funksjonene krever store arealer i form av haller og garderobeanlegg. For virksomheten kan leide arealer utenfor gangavstand skape både transportbehov og lite rasjonell drift. Østfold fylkeskommune leier inn og leier ut idrettsarealer ved en rekke skoler. Samfunnsøkonomisk gir det god økonomi når skolen bruker arealet på dagtid og andre organisasjoner benytter arealet på ettermiddag og kveldstid. BA krever store areal som har vært mulig å leie inn for å redusere kapitalkostnader. Østfold fylkeskommune leier areal til BA i Halden, Askim, Mysen og Moss. Fylkeskommunen har som mål å i størst mulig grad eie lokaler og ikke eie, men i enkelte tilfeller kan det være lønnsomt å leie. I alle tilfeller, og særlig ved utvikling av nye idrettsarealer, er det viktig med helhetlige vurderinger hvor både samfunnsinteresser og virksomhetskostnader inngår sammen med skolefaglige vurderinger og livssykluskostnadberegninger. 80 Side233

234 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Tilgjengelighet I følgende tabell som er hentet fra et notat fra Østfold kollektivtransport, datert 9. august 2013, er skolenes lokalisering vurdert i forhold til fremtidige mulige kollektivlinjer: Østfold totalt Rangering Skole Kommentar 1 St. Olav Har, og vil ha best tilgjengelighet fra hele fylket. 2 Kalnes Nye fremtidige bussruter til Kalnes-området, vil gi denne skolen sentral beliggenhet i fylket, for fremtiden. 3 Glemmen Ligger sentralt med gangavstand fra bussterminal, og Glommaringen forbi. Grei reisevei fra Fredrikstad, Sarpsborg, Halden og Moss. 4 Borg Beliggenheten til Borg vil også gi synergier av ny planlagt bussrute 211, Sandbakken-Råde. 5 Greåker Har grei tilgjengelighet fra Sarpsborg/Fredrikstad, men medfører flere bussbytter for elever fra andre steder. Dette forlenger reisetiden til over 2 timer fra en del områder. 6 Fredrik II Har grei tilgjengelighet fra Sarpsborg/Fredrikstad, men medfører flere bussbytter for elever fra andre steder. Dette forlenger reisetiden til over 2 timer fra en del områder. 7 Kirkeparken Disse skolene ligger på forskjellige steder i fylket, som på sett og 8 Malakoff vis utgjør ytterkant av vårt kollektivnett. Derfor er vi av den 9 Porsnes oppfatning at disse skolene fortrinnsvis bør ta inn elever fra nærområdene. 10 Risum 11 Mysen 12 Askim Spesielle linjer som har få elevplasser bør lokaliseres sentralt i fylket. I så måte er plassering ved St. Olav ideell. Tabell 50 Skolenes lokalisering mht. kollektivtransport Figurene nedenfor viser hvor det er mulig å reise fra og nå bysentrum innen en time med buss. Bussbytte er inkludert. Reise utenfor dekningsområdet er ikke vurdert da de foregår med andre transportmidler. 81 Side234

235 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Figur 27 Området som dekkes med en time med buss til Sarpsborg sentrum Figur 28 Området som dekkes med en time med buss til Fredrikstad sentrum 82 Side235

236 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Figur 29 Området som dekkes med en time med buss til Halden sentrum Figur 30 Området som dekkes med en time med buss til Moss sentrum 83 Side236

237 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Figur 31 Området som dekkes med en time med buss til Mysen sentrum Figur 32 Området som dekkes med en time med buss til Askim sentrum 84 Side237

238 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Betraktningene i figurene ovenfor baserer seg på reise til byenes sentrum med buss. For enkelte elever spesielt i regioner med større geografisk utbredelse kan det bli et betydelig tidstillegg. Samtidig vil elever som bor mellom byene og i nærheten av transportårene ha kortere reisevei. Østfold er et relativt tettbefolket med 70 personer per km2. Bare Oslo, Akershus og Vestfold har høyere befolkningstetthet. Selv om Østfold er et jordbrukspreget fylke, så bor likevel hele 83 % av befolkningen tettsteder eller sentrumsområder. Ved bare å sammenligne kartet som viser bosettingsstrukturen i Østfold med dekningskartene ser en at de aller fleste elever når sine skoler innen en time med buss. Med en times reisevei med buss som grense kan en litt forenklet oppsummere: Halden-elevene kan nå skolene i både Sarpsborg og Fredrikstad. Mosseelevene kan nå skolene i Sarpsborg, men ikke Fredrikstad. Sarpsborg-elevene kan nå skolene i Fredrikstad, Halden og Moss. Fredrikstad-elevene kan nå skolene i Sarpsborg og Halden. Indre Østfold-elevene kan kun nå skolene i egen region. Det er dårligere forbindelse mellom aksene nord-sør enn øst-vest på regionnivå. 85 Side238

239 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Gap-analyse og hovedgrep Her beskrives gapet mellom dagens situasjon og fremtidige behov og ønsket situasjon og de strategiske hovedgrepene som blir tatt for å redusere dette gapet. 6.1 Skole- og tilbudsstruktur Kriterier I Skolebruksplanen del 1 ble det vedtatt at følgende kriterier skal gjelde for fremtidig skoleog tilbudsstruktur: Det skal tilstrebes en skolestruktur hvor skolene har mellom 750 og 2000 elever. Det skal tilstrebes en struktur med kombinerte skoler, som bidrar til en sammensatt elevgruppe fordelt på både studieforberedende og yrkesforberedende utdanningsprogram. Skolestrukturen skal også bidra til at hver enkelt skole har en jevn fordeling av kjønn. Alle regioner behøver ikke ha alle utdanningsprogram. For å gi elever større valgmulighet med hensyn til utdanningsprogram, skal det tilstrebes en bredde i fagtilbud ved hver enkelt skole. Tilbudsstrukturen skal ta hensyn til at elevene som går på Vg1 YF i størst mulig grad kan fortsette på sin utdanning i Vg2 ev. Vg3 på samme skole. Skoler med utdanningsprogrammet Studiespesialisering bør ha minst fire parallellerhelst seks. De fleste yrkesfaglige utdanningsprogram bør på vg1 ha minst fire klasser. For flere av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene bør det totale antallet klasser pr trinn være delelig med to av hensyn til utnyttelse av utstyr og undervisnings-arealer. Alle utdanningsprogram på skolene bør være av en slik størrelse at det blir et robust fagmiljø blant lærerne. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene bør normalt ikke ha mer enn ca elever pr skole. Det er ønskelig at skolene i et begrenset omfang har spesialiseringer/profiler på ett eller flere utdanningsprogram som gir elever spesialiseringsmuligheter, skolen en positiv profil i kommunikasjonen med omverdenen og som også kan virke positivt innad på skolen ved at det har overføringsverdi. 86 Side239

240 BA DH EL HO NA SS RM TIP YSK MK ID TOP-ID MDD STF ST IB Science Påbygning SUM VGS Yrkesfag % Stud.forb. % Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Avvik fra kriteriene Alt / 2014 Borg Greåker Kalnes St. Olav Frederik II Glemmen Kirkeparken Malakoff Halden Askim Mysen Totalt Figur 33 Avikk fra kriterier i alt. 0 I tabellen over vises dagens skole- og tilbudsstruktur med elevtall fra skoleåret 2013/14. Følgende avvik fra kriteriene er markert i oransje: - Skolestørrelse: Under 750 elever eller over 2000 elever per skole. - Kombinerthet: Skjevere fordeling enn 70/30 andel yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram. - Robuste fagmiljøer/antall paralleller på yrkesfaglige utdanningsprogram: Under 120 elever (15 elever x 4 klasser x 2 år (Vg1+vg2)) per utdanningsprogram på hver skole. - Robuste fagmiljøer/antall paralleller på studieforberedende utdanningsprogram: Under 360 elever (30 elever x 4 klasser x 3 (Vg1+vg2+vg3)) totalt på studieforberedende utdanningsprogram på hver skole. Dette er markert med oransje rektangel. Utdanningsprogrammene er spredt på mange lokaliseringer, noe som skaper små fagmiljøer for både lærere og elever. Over halvparten av tilbudene på yrkesfag har færre paralleller enn kriteriene tilsier, dette gjelder spesielt på Askim, Mysen og Halden. På studieforberedende utdanningsprogram er det Borg og Kalnes og til dels Glemmen 4 som skiller seg ut med små studieforberedende fagmiljøer og stor overvekt av yrkesfagelever. 4 MK ligger her inne som studieforberedende utdanningsprogram. Dette for å gjøre det konsekvent med fremtidige alternativer hvor det regnes som studieforberedende grunnet departementets forslag til å gi utdanningsprogrammet en studieforberedende struktur. Ser man imidlertid på dagens situasjon hvor MK er et yrkesfaglig utdanningsprogram, er situasjonen annerledes. Da vil Glemmen anses å ha et lite studieforberedende miljø og dessuten være lite kombinert med under 25 % andel studieforberedende elever. 87 Side240

241 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Frederik II, St Olav og Kirkeparken fremstår også som lite kombinerte, med sterk overvekt av studieforberedende utdanningsprogram. Borg og Kalnes er også de minste skolene, begge med under 750 elever. Selv med forventet elevtallsvekst innen 2025/26 vil ikke disse to skolene eller noen av de nevnte utdanningsprogrammene vokse seg store nok til å kunne tilfredsstille kriteriene Hovedgrep for å dekke gapet I arbeidet med å finne nye alternativer har det å samle fagmiljøene og gjøre skolene mer kombinerte fått størst fokus. Man har tatt utgangspunkt i dagens struktur og sett på forventet elevtallsvekst fram mot 2025/26 og gått igjennom utdanningsprogram for utdanningsprogram for å se hvor mange skoler de ulike utdanningsprogrammene bør ligge på og i hvilke regioner med hensyn til samarbeidet med næringslivet. Man har i dette arbeidet valgt å redusere de yrkesfaglige utdanningsprogrammene BA fra 7 til maks 5 skoler, SS fra 6 til maks 5, RM fra 4 til maks 3 og TP fra 6 til maks 5. Når det gjelder de studieforberedende utdanningsprogrammene, har man sett at antall skoler i Sarpsborg må reduseres for kunne oppnå store nok studieforberedende miljøer på alle skoler. Det henvises for øvrig til rapporten «Utredning av reduksjon av skoler i Sarpsborg» som finnes tilgjengelig elektronisk. Som drøftet i del 1, bør Påbygning tilbys i alle regioner, men fordeles på færre skoler enn i dag. Med utgangspunkt i nevnte hovedgrep, har det blitt utarbeidet ulike alternativer for fremtidig skole- og tilbudsstruktur. I alle disse alternativene har man for hver enkelt skole sørget for at de i stor grad oppfyller kriteriene for skolestørrelse, god kombinasjon av yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram og robuste fagmiljøer. I tillegg har man forsøkt å få til at de på best mulig måte oppfyller kriteriene for jevn kjønnsbalanse, god kombinasjon av tilbud for elever med høye og lave inntakspoeng, bredde og sammensetning av utdanningstilbud, muligheter for å fullføre utdanningen på samme skole og muligheter for profilering for skolene. Alle alternativene til skole- og tilbudsstruktur som legges fram har følgende kjennetegn: - alle skoler har over 750 elever. - alle skoler er godt kombinerte, dvs. innenfor andelen 70/30 for YF/STUF (med ett unntak). - antall utdanningsprogram med få paralleller/små fagmiljøer (færre en 120 elever) er sterkt redusert. Det finnes fortsatt enkelte små fagmiljøer, det skyldes i stor grad at det er ønskelig å opprettholde tilbudet i regionen. 88 Side241

242 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni det er en antatt jevn kjønnsfordeling ved alle skoler. BA, EL og TIP domineres av gutter; HO og DH domineres av jenter 5. I alternativene har ingen skoler overvekt av utdanningsprogram dominert av ett kjønn i henhold til dette. - det er fortsatt god bredde i utdanningsprogram ved hver skole, alle skoler har minst 5 ulike tilbud i alle modeller (med ett unntak). Ved noen skoler er tilbudet noe redusert som en naturlig konsekvens av mer robuste fagmiljøer, mens andre skoler har fått et bredere tilbud. - det er en god sammensetning av tilbud for antatt sterke og svake elever ved hver skole. - det er i større grad enn i dag mulig å fullføre utdanningen ved samme skole da fagmiljøene i større grad er samlet. - det er muligheter for skolene å profilere seg ulikt. Det er også forsøkt å kombinere utdanningsprogram som gir synergieffekter der det er mulig, men det har ikke fått prioritet hvis det har vært motsetninger mellom dette og de øvrige kriteriene. Ønsket om store fagmiljøer kan også i noen grad å ha gått på bekostning av bredde i fagtilbudet på den enkelte skole som også er definert som et kjennetegn på en god skole- og tilbudsstruktur. Sammenslåingen av utdanningsprogram fører også til lengre reisevei for noen elever og/eller at enkelte elever gjør færre reelle førstevalg for å gå på nærmeste skole. Alternativene presenteres i neste kapittel. 6.2 Bygg Kriterier I Skolebruksplanen del 1 ble det vedtatt at skoleanleggene blant annet skal: være egnet til virksomheten være tilpasningsdyktig slik at det uten store endringer i bygningsmassen kan være funksjonelt i hele anleggets levetid være arealeffektivt med et lavt antall m2/elev og høy utnyttelse av arealene. ha et konsept som er kostnadseffektivt i et livsløpsperspektiv, også med tanke på virksomhetskostnader. I tillegg må alle bygninger tilfredsstille lovpålagte krav. 5 Ungdoms utdanningspreferanser på videregående nivå har vært svært kjønnsdelt i flere tiår, og dette har ikke endret seg den senere tid. I 2011 var det over 90 % gutter på BA, TP og EL, og det var over 85 % jenter på HO og DH. Kilde: 89 Side242

243 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Samtlige skoleanlegg er kartlagt med hensyn til skolens lokalisering og byggenes arealbruk, egnethet, tekniske tilstand og tilpasningsdyktighet som beskrevet i forrige kapittel Avvik fra kriteriene Det er stor variasjon når det gjelder standarden på byggene. Mesteparten av den dårlige bygningsmassen ligger i Nedre Glomma og i Halden, men også andre skoleanlegg som f.eks. Askim vgs har flere dårlige bygg. For en fullstendig oversikt over byggenes standard henvises det til byggoversikten for hvert skoleanlegg i foregående kapittel. For å kunne oppnå ønsket standard på bygningene, står fylkeskommunen foran store investeringskostnader når det gjelder oppgradering av eksisterende bygg og behov for nybygg. Bygningene må teknisk oppgraderes for å tilfredsstille offentlig regelverk og ombygges for å være mer egnede til dagens virksomhet og kunne være kostnadseffektive i et livsløpsperspektiv. Samtidig finnes et stort innsparingspotensial når det gjelder arealbruken. Alle m2 skal renholdes, vedlikeholdes, oppvarmes og forvaltes, den største innsparingsmuligheten er arealeffektivisering. En arealeffektivisering vil også gi mer tid for personell som da skal drifte og forvalte færre m2. Utredingen av skoleanleggene for alternativ 1 viser at innenfor dagens skole- og tilbudsstruktur vil det kunne være mulig å redusere det totale arealet med over m2 BTA. Da har man foretatt vurderinger av hvor stor del av overskuddsarealet man i praksis kan klare å utnytte med hensyn til bygningene struktur, dagslystilgang o.l. og ikke bare teoretisk arealbehov i forhold til dagens arealbruk. Dette tallet avviker derfor fra tallet oppgitt i kapittel 5.5. «Arealbruk». Her har man imidlertid ikke tatt ut effekten ved å samle utdanningsprogrammer (som i alternativene for ny skole- og tilbudsstruktur) for slik å redusere arealbruken ytterligere Hovedgrep for å dekke gapet Når man ønsker å arealeffektivisere byggene, arealbehovet endres eller det er nødvendig å oppgradere byggene grunnet dårlig teknisk tilstand eller egnethet, er det viktig å satse på de riktige byggene. Det vil si at man finner rasjonelle løsninger for å forbedre arbeidsforholdene for kjernevirksomheten og bruker penger på å oppgradere og bygge bygg som vil kunne være egnede til moderne skoledrift over tid. Skal endringer i byggene gjennomføres, må disse avstemmes mot en masterplan/utviklingsplan for hver skole. Krav til universell utforming, brannsikkerhet, luftmengder mm vil kunne utgjøre flere millioner i investeringer hvert år, og disse midlene bør brukes på rett sted. Man står da overfor spørsmålene: 90 Side243

244 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Hvilke bygg skal rives? Hvilke bygg skal selges? Hvilke bygg skal bygges om? Hvilke bygg skal vedlikeholdes og oppgraderes? Hvilke nye bygg skal bygges? Man må da avveie kostnadene for oppgraderingen mot hvor mye man kan få igjen for denne investeringen på lang sikt ved å se på kombinasjonen av egnethet og tilpasningsdyktighet: Bygg med dårlig egnethet (lite egnede til dagens skoledrift) og dårlig tilpasningsdyktighet (kostbare å bygge om) bør avhendes. Bygg med god egnethet og god tilpasningsdyktighet bør vedlikeholdes og etter hvert bygges om når nye behov melder seg. Bygg med dårlig egnethet, men god tilpasningsdyktighet bør bygges om for å bedre forholdene for elever og ansatte. Bygg med god egnethet, men dårlig tilpasningsdyktighet bør vedlikeholdes og opprettholdes så lenge som mulig, men man må være forsiktige med å gjøre store investeringer da det kan være utfordrende å opprettholde god funksjonalitet over tid. I forslagene til bygningsmessige tiltak i de fremtidige alternativene forsøker man å kombinere disse hensynene med skoletomtenes lokaliseringer og utbyggingsmuligheter. I alle tilfeller må det gjøres en helhetsvurdering før man foretar noen valg. Man vil forsøke å gjøre investeringer i bygg og skoleanlegg som har en fremtid og redusere de totale kostnadene over byggenes levetid ved å oppgradere tilstanden og egnetheten til de byggene man velger å satse videre på, samt redusere det totale arealet. Andre viktige momenter i denne sammenhengen er å gjøre tiltak for å redusere energikostnadene, både i eksisterende bygninger og i nye bygg; velge riktig tidspunkt for nødvendige investeringer, samt å ta ut effekter som ligger i eksisterende leieavtaler i noen tilfeller vil det f.eks. være mer lønnsomt å leie arealer til idrett og BA enn å investere i nye anlegg, også på lang sikt. Forslag til bygningsmessige tiltak for hvert alternativ vises i vurderingen av alternativene. 91 Side244

245 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Tomter og lokalisering Kriterier I Skolebruksplanen del 1 ble det lagt til grunn at framtidig skolestruktur skal sees i sammenheng med vedtatte målsettinger for areal- og transportpolitikken i Østfold og sentrale målsettinger om å styrke bysentrene og redusere transportbehovet i regionen. Våre videregående skoler skal som hovedregel ligge i bysentrum nær kollektivknutepunkt. Samtidig skal skoleanleggene legge til rette for samlokalisering, sambruk og flerbruk både internt i skolen og mellom skolen og andre virksomheter, og de skal bidra til en positiv stedsutvikling og legges til rette for å bedre lokalsamfunnets muligheter til kulturelle aktiviteter og opplevelser Avvik fra kriteriene Fra kartleggingen ser vi at de fleste lokaliseringene tilfredsstiller disse kriteriene. Kirkeparken, Mysen, St. Olav og Glemmen vurderes som sentrumsskoler. Greåker, Risum og Kalnes ligger utenfor sentrumsområdene. Resten av skolene defineres som skoler i randsonen til byene. På Kirkeparken er det svært begrensede utbyggingsmuligheter, og det er den eneste skolen hvor bygningsmassen har lagt direkte begrensninger på tilbudet av utdanningsprogram i alternativene til ny skole- og tilbudsstruktur. Tilsvarende problemstilling kan også oppstå for f.eks. skolen i Sarpsborg sentrum og på Porsnes i Halden. På de resterende tomtene finnes det utbyggingsmuligheter i større eller mindre grad. Frederik II er den eneste skolen som i sin helhet er lokalisert på tomter som ikke er eid av Østfold fylkeskommune. Dette blir lagt til grunn når man vurderer eventuelt nye lokaliseringer i en fremtidig skolestruktur Hovedgrep for å dekke gapet I Halden ser man for seg salg/avvikling av Risum og en samling på Porsnes. I Sarpsborg ser man for seg salg/avvikling av skoleanlegget til Borg vgs. Lokalisering av sentrumsskolen i Sarpsborg er under utredning. Når det gjelder Greåker, kan man vurdere en eventuell ny lokalisering på lang sikt, men høyst sannsynlig etter planperioden for denne Skolebruksplanen. Gitt at de økonomiske forutsetningene gjør det mulig, antas det at den beste lokaliseringen av en ny stor sammenslått skole eller to skoler i Fredrikstad vil være på henholdsvis Glemmen (med eventuelt Hassingen) og/eller FMV-området. Usikkerheten er imidlertid stor knyttet til både økonomi, reguleringsforhold og når nye kommunikasjonsløsninger vil være på plass. En eventuelt ny lokalisering for Frederik II hvis dagens skoleanlegg avvikles, vil 92 Side245

246 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 dessuten helt eller delvis lokaliseres på en tomt som per i dag ikke eies av fylkeskommunen, slik at det også må tas forbehold om de lar seg erverve. På Kalnes, Malakoff, Kirkeparken, Mysen og Askim ser man for seg en videre utvikling av skoleanleggene på eksisterende tomter. 93 Side246

247 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Alternativer til skole- og tilbudsstruktur i 2025/26 I dette kapitlet blir alternative skolestrukturer for videregående opplæring i Østfold fylke først kort presentert og deretter vurdert med hensyn til skolefaglighet, økonomi og samfunnsmessige virkninger. Alternativene blir omtalt slik man ser for seg at de kan se ut i skoleåret 2025/26. Skolebruksplanen tar hele strukturen opp til vurdering. Det er viktig å understreke at de foreslåtte endringene vil måtte skje gradvis og over mange år. Før skoler kan avvikles og fagtilbud kan flyttes eller samles, må mottaksskolene ha tilstrekkelig plass og god tilrettelegging. Tilbudsstrukturen i fylket er alltid i utvikling og bevegelse, med mindre justeringer fra år til år, både når det gjelder antall klasser ved den enkelte skole og når det gjelder oppstart eller avvikling av smalere tilbud. I strukturalternativene er Medier og kommunikasjon (MK) regnet som et studieforberedende utdanningsprogram, og ikke yrkesforberedende som det er i dag. Dette valget beror på departementets forslag om at utdanningsprogrammet får en studieforberedende struktur basert på fag- og timefordelingen til Idrettsfag og Musikk, dans og drama (Meld. St. 20 ( ). Det foreligger fortsatt en usikkerhet rundt MK. Realiseringen av opprettelse av MK på nye skoler i de ulike alternativene vil avhenge av utdanningsprogrammets fremtidige innhold. Det er her forutsatt at fremtidens MK vil få en omtrent lik kostnadsstruktur som ST og på den bakgrunn er MK lagt til flere skoler enn i dag. Elever som ikke følger det ordinære opplæringstilbudet/er i ordinære elevgrupper skilles ikke ut i egne grupper, men er i alle strukturalternativer fordelt på de ulike utdanningsprogrammene. Tilbudet deres blir tilrettelagt på den skolen de tas inn på. Alternativ 0 er å anse som et referansealternativ. Her beholdes dagens skole- og tilbudsstruktur, dagens lokaliseringer og dagens bygningsmasse. Alternativet er utgangspunktet for alle sammenligninger. Alternativ 1 er en variant av alternativ 0 hvor man også beholder dagens skole- og tilbudsstruktur. Forskjellen er at i alternativ 1 forsøker man å optimalisere bygningsmassen. Her vil man forsøke å redusere arealbruken, avvikle filialer og bedre byggenes egnethet ved å utrede muligheten for å omstrukturere virksomhetens arealer, redusere behov for leide arealer og avhende eller sanere arealer som ikke er egnet for moderne skoledrift. Hensikten med dette alternativet er todelt: På den ene siden er det et forslag til en mer rasjonell 94 Side247

248 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 løsning for bygningsmassen dersom dagens skole- og tilbudsstruktur skulle beholdes. På den andre siden fungerer det som et grunnlag for areal- og LCC-beregninger for alle alternativene. Alternativ 2, 3, 4 og 5 er alle ulike forslag til fremtidsrettet skole- og tilbudsstruktur med tilhørende endringer i bygningsmassen. I tabellene under vises utdanningstilbudene per skole med prikker for lesbarhetens skyld. For elevtall (fremskrevet elevtall for skoleåret 2025/26), henvises det til kapittel 8 «Vurdering av alternativene». Alternativene som beskrives er ikke låste i den forstand at det er «alt eller intet»; det kan tas utgangspunkt i et valgt hovedalternativ som det etter behandlingen av høringsuttalelsene gjøres endringer i. Fylkesrådmannen gjør imidlertid oppmerksom på at modellene er komplekst sammensatt ved at man har tatt hensyn til ulike skolefaglige, bygningsmessige, økonomiske og samfunnsmessige forhold. En liten endring som gir fordeler ett sted kan medføre endringer med negative konsekvenser et annet sted. I noen tilfeller kan det imidlertid gjøres enkelte endringer uten at det får store konsekvenser andre steder. 95 Side248

249 BA DH EL HO NA SS RM TIP YSK MK ID TOP-ID MDD STF ST IB Science Påbygning Antall elever Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Regionvis drøfting I det følgende drøftes de ulike alternativene regionvis for Indre Østfold, Moss, Nedre Glomma og Halden. Det er ingen endringer i skolestrukturen utenfor Nedre Glomma, men det er noen endringer i tilbudsstrukturen i samtlige regioner. I tråd med premissene fra del 1, har man jobbet ut ifra at ikke alle regioner behøver å tilby alle utdanningsprogram, men at de aller fleste elever bør kunne ha tilbud om alle utdanningsprogram innen 1 times reisevei med offentlig transport, se kapittel 5.6. «Tilgjengelighet». I de fremlagte alternativer er tilbud i Halden og delvis Moss flyttet til nedre Glomma for å skape større fagmiljøer. En kan tenke seg en alternativ løsning der f.eks. RM og MDD forsterkes i Moss og Halden og avvikles i Nedre Glomma. Det ville gitt like god effekt i forhold til store fagmiljøer og reiseavstand for elever vil fortsatt være overkommelig for de fleste. Det er naturligvis like langt å reise fra Nedre Glomma til Moss eller Halden som det er å reise andre veien. I de fremlagte alternativene er det imidlertid ikke gjort på denne måten. Indre Østfold Indre Østfold Alt. 0 og 1 Askim 1003 Mysen 1006 Alt. 2 Askim 920 Mysen 1090 Alt. 3, 4 og 5 Askim 1093 Mysen 918 Figur 34 Alternativer for Indre Østfold Det foreslås ingen utveksling av tilbud mellom skolene i Indre og «ytre» Østfold. Det foreslås heller ingen nedleggelser eller nye tilbud i regionen. ST skal fortsatt ligge på både Mysen og Askim, for øvrig skal alle dubleringer avvikles og utdanningsprogrammet samles på en av skolene. Dette gjelder: Bygg/anlegg Helse/oppvekst Service/samferdsel Teknikk/industriell produksjon Påbygning 96 Side249

250 BA DH EL HO NA SS RM TIP YSK MK ID TOP-ID MDD STF ST IB Science Påbygning Antall elever Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Det legges for øvrig fram to ulike alternativer for endret sammensetting av utdanningsprogrammene på Askim og Mysen: I alle nye alternativer (alt. 2, 3, 4 og 5) samles BA, HO, SS, TIP og Påbygning på kun én av de to skolene. BA legges på Mysen og TIP på Askim. I alternativ 2 ligger HO og Påbygning på Mysen, mens SS ligger på Askim. I alternativ 3, 4 og 5 har disse tre utdanningsprogrammene byttet plass. Både Mysen og Askim har mange små fagmiljøer som følge av at flere utdanningsprogram ligger på begge skoler. I samtlige modeller foreslås derfor disse sammenslåingene for å styrke fagmiljøene og gi grunnlag for større kostnadseffektivitet. Moss Moss Alt. 0 og 1 Kirkeparken 1045 Malakoff 991 Alt. 2 Kirkeparken 1059 Malakoff 948 Alt. 3 og 4 Kirkeparken 1059 Malakoff 1022 Alt. 5 Kirkeparken 1059 Malakoff 977 Figur 35 Alternativer for Moss I Moss fremlegges tre ulike alternativer i tillegg til dagens situasjon. I alle nye alternativer flyttes EL fra Malakoff til Kirkeparken, Malakoff blir tilført MK 6, og Påbygning samles på én av skolene. I ett av alternativene (alt. 2) flyttes TIP ut av Mosseregionen. I dette alternativet ligger STF på Kirkeparken og Påbygning på Malakoff. I alternativ 3 og 4 har disse to utdanningsprogrammene byttet plass. Alternativ 5 er likt alternativ 2 med den eneste forskjellen at TIP fortsatt ligger på Malakoff. 6 Det foreligger fortsatt en usikkerhet rundt MK. Realiseringen av opprettelse av MK på nye skoler i de ulike alternativene vil avhenge av utdanningsprogrammets fremtidige innhold. 97 Side250

251 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Det er ønskelig å gi Kirkeparken flere yrkesfag for at skolen skal bli mer kombinert. Begrensede utbyggingsmuligheter gjør at skolen ikke kan få arealkrevende utdanningsprogram som TIP eller BA. Ved å flytte HO fra Malakoff til Kirkeparken, ville skolen høyst sannsynlig fått en ujevn kjønnsfordeling med stor overvekt av jenter. Derfor foreslås det isteden å flytte EL fra Malakoff til Kirkeparken i samtlige alternativer. MK, som vil bli et studieforberedende utdanningsprogram, opprettes på Malakoff i samtlige alternativer for å øke andelen studieforberedende utdanningsprogram her. ST-F foreslås flyttet fra Kirkeparken til Malakoff i et par av alternativene for å gi skolen et mer variert tilbud. Både BA og TIP har små fagmiljøer på Malakoff. Derfor er det med ett alternativ uten TIP på Malakoff da det antas at noen av disse elevene vil gå til TIP på Glemmen og andre vil gå til andre yrkesfaglige utdanningsprogram på Malakoff og Kirkeparken, som f.eks. BA eller RM. 98 Side251

252 BA DH EL HO NA SS RM TIP YSK MK ID TOP-ID MDD STF ST IB Science Påbygning Antall elever Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Nedre Glomma Nedre Glomma Alt. 0 og 1 Borg 670 Greåker 1055 Kalnes 550 St. Olav 1007 Frederik II 1403 Glemmen 1417 Alt. 2 Greåker 1176 Kalnes 770 Sarpsborg sentrum 1328 Frederik II 1274 Glemmen 1602 Alt. 3 Greåker 1109 Kalnes 864 Sarpsborg sentrum 1307 Fredrikstad 2791 Alt. 4 Kalnes 895 Sarpsborg sentrum 1700 Frederik II 1657 Glemmen 1811 Alt. 5 Greåker vgs 1389 Sarpsborg sentrum 1636 Frederik II 1618 Glemmen 1403 Figur 36 Alternativer for Nedre Glomma I Nedre Glomma er det ulike skolestrukturer i hvert alternativ. Borg forutsettes avviklet som skoleanlegg og fusjoneres inn i de andre Sarpsborg-skolene i alle nye alternativer, og det opprettes en større sentrumsskole. I alternativ 2 og 3 beholdes i tillegg både Greåker og Kalnes, mens Sarpsborg reduseres med ytterligere én skole i alternativ 4 og 5. I alternativ 3 er det kun én skole i Fredrikstad, i alle andre alternativer beholdes 2 skoler i Fredrikstad. Det er verdt å merke seg endringen i antall elever i henholdsvis Fredrikstad og Sarpsborg i de ulike alternativene: 99 Side252

253 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Antall elever Alt. 0 og 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 Alt. 5 Sarpsborg Fredrikstad Figur 37 Elevfordeling Sarpsborg-Fredrikstad i alt. 0-5 I dette arbeidet har man ikke lagt vekt på kommunegrensene, men reiseavstandene og transportbehovet anses som en viktig faktor, jfr. kapittelet 5.6. «Tilgjengelighet». Som følge av endringene i skolestrukturen, er det også en rekke endringer i tilbudsstrukturen i Nedre Glomma-regionen. Alternativ 2 og 3 er like med hensyn til tilbudsstrukturen i Sarpsborg. I alternativ 3 får den store skolen i Fredrikstad alle utdanningsprogrammene som i dag ligger på Glemmen og FII. Det vil i overskuelig fremtid være for tynt elevgrunnlag til å opprettholde 4 skoler i Sarpsborg og samtidig oppfylle kriteriene for skolestørrelse, kombinerthet og robuste fagmiljøer i Sarpsborg. Derfor foreslås det å redusere antall skoler i Sarpsborg i samtlige nye alternativer. Det er foretatt en separat utredning på dette temaet hvor det anbefales å avvikle Borg som skoleanlegg og bygge en ny stor sentrumsskole og hvor det samtidig åpnes for å redusere med ytterligere én skole i Sarpsborg, jfr. rapporten «Utredning av reduksjon av skoler i Sarpsborg» som finnes tilgjengelig elektronisk. Ved en reduksjon i antall skoler, er det mulig å løse utfordringen med de små studieforberedende miljøene på Kalnes og Borg da de studieforberedende programmene kan fordeles på færre antall skoler. I tillegg vil BA samles på 2 istedenfor 3 skoler i Nedre Glomma. Borg vgs foreslås i alle alternativene 2-5 å avvikles som skoleanlegg og at tilbudene fusjoneres inn i øvrige skoler i Sarpsborg hvor varierende ut fra hvilket alternativ det dreier seg om. Utgangspunktet for dette har vært behovet for å redusere antall skoler i Sarpsborg for å få grunnlag for etablering av større er robuste fagmiljøer. Begrunnelsene for avvikling av skoleanlegget og fusjonering av tilbudene på Borg er som følger: Skolen er i dag ensidig yrkesfaglig skole med stor overvekt av gutter. Som en relativt sett liten skole er den i dag for dominert av elever med særskilte opplæringsbehov noe som også gir skolen økonomiske utfordringer. Det kreves omfattende endringer i tilbudsstrukturen ved skolen (inn- og utflytting av tilbud) for å gjøre den godt kombinert. Det er relativt sett enklere å avvikle et lite skolemiljø enn et stort. Skoleanlegget er ikke kompakt i dag da bygg E ligger ca 200 meter fra hovedskolen. Skolen har ikke egne kroppsøvingslokaler (leier i Skjeberghallen). Skolens bygningsmasse er relativt lite tilpasningsdyktig for å bli supplert med nye utdanningsprogram, men vurderes til å være et anlegg med relativt godt salgspotensial. 100 Side253

254 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Skolen ligger i et boligområde drøye 3 km utenfor Sarpsborg sentrum og bidrar således ikke til sentrumsutvikling, og skolen har ingen åpenbare synergi-effekter med andre aktiviteter i sitt nærområde. Skolen ligger langt fra togstasjonen i Sarpsborg (men godt tilgjengelig med buss). Det finnes selvsagt også argumenter for å opprettholde Borg som skoleanlegg: Det er vår nyeste nybygde skole, i god teknisk stand på en tomt med utvidelsesmuligheter. Skolen er den eneste på østsiden av Glomma som gir god tilgjengelig for en del elever. Samlet sett er imidlertid Borg den skolen i Sarpsborg som det er flest fordeler og færrest ulemper knyttet til å avvikle som undervisningssted. Når Borg fusjoneres inn i de andre Sarpsborg-skolene foreslås det å legge TIP til Greåker. TIP er et arealkrevende utdanningsprogram som man ikke ønsker å legge til sentrum da man vil prøve å holde areal per elev så lavt som mulig her på grunn av begrensede tomtearealer. Man ønsker heller ikke å legge det til Kalnes da det ville gjort skolen dårligere kombinert med overvekt av yrkesfag, skjevere kjønnsfordeling og elever med lavere inntakspoengsummer. HO legges til Sarpsborg sentrum for å gjøre denne skolen mer kombinert ved at HO er et stort yrkesfaglig program og fordi det er et større samspill mellom HO og sykehjem enn sykehus. EL legges til Sarpsborg sentrum for å gjøre skolen mer kombinert og gi en jevnere kjønnsfordeling, og EL er ikke spesielt arealkrevende. BA legges til Kalnes for å gi et mer robust fagmiljø her og for å gjøre skolen større. Kalnes vil i tillegg motta ID og TOP-ID eller ST for å øke andelen av studieforberedende program. DH (fra Kalnes) og MDD (fra Greåker) flyttes til Sarpsborg sentrum for å berike kulturlivet i sentrum og gi større sambruksmuligheter med kommunale bygg. I alternativet uten Greåker beholdes imidlertid DH på Kalnes da man reserver seg mot å gjøre denne skolen for stor pga. begrensede tomtearealer i sentrum. Det er imidlertid i alle alternativer bevisst lagt opp til en stor sentrumsskole og en mindre skole på Kalnes både fordi Kalnes har tradisjon for å gi et tilbud til elever som ønsker å gå på en mindre skole og av transport- og byutviklingshensyn. I Fredrikstad er det ønskelig å gjøre både Glemmen og Frederik II mer kombinerte. Derfor fordeles ST-plassene jevnere mellom Frederik II og Glemmen og de yrkesfaglige utdanningsprogrammene HO og RM flyttes fra Glemmen til Frederik II. I alternativene uten henholdsvis Greåker og Kalnes gjøres ulike endringer for BA og EL for at begge skolene i begge alternativer skal være godt kombinerte. I alternativet uten Greåker tilbys HO ved begge skolene da det er et stort utdanningsprogram og bør fordeles på 3 skoler i Nedre Glomma. Man ender da opp med følgende løsninger per skole: 101 Side254

255 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Greåker vil i alle nye alternativer de er med bli tilført TIP og gi fra seg MDD og vil i ett alternativ (alt. 5) bli tilført DH. Kalnes vil i alle nye alternativer de er med bli tilført ID og TOP-ID eller ST og vil i noen av alternativene gi fra seg DH og PÅ. Sarpsborg sentrum vil i alle nye alternativer tilby EL, HO, SS, MDD og ST. I to av alternativene (alt. 2 og 3) vil skolen også tilby DH, i ett alternativ (alt. 5) PÅ og i ett alternativ (alt. 4) ID og TOP-ID. Glemmen vil i alle alternativer med to skoler i Fredrikstad vokse innen ST og gi fra seg RM. De vil i to av alternativene (alt. 2 og 5) gi fra seg HO og i ett (alt. 5) gi fra seg PÅ. Frederik II vil i alle alternativer bli tilført HO og RM og dele ST-miljøet med Glemmen. I ett alternativ (alt. 4) vil skolen i tillegg bli tilført BA og i ett (alt. 5) EL. I ett alternativ (alt. 4) gir skolen fra seg PÅ. 102 Side255

256 BA DH EL HO NA SS RM TIP YSK MK ID TOP-ID MDD STF ST IB Science Påbygning Antall elever Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Halden Halden Alt. 0 og 1 Halden 1093 Alt. 2, 3, 4 og 5 Halden 1073 Figur 38 Alternativer for Halden I motsetning til de øvrige regionene, er det for Halden kun én løsning for alle nye alternativer. BA, RM og MDD flyttes ut, mens MK blir tilført 7. I Halden er det mange små fagmiljøer pga. mange utdanningsprogram. RM har et veldig lite fagmiljø, dårlig søkning og ligger i lite egnede lokaler på Risum. RM foreslås derfor avviklet i Halden i samtlige alternativer. BA og MDD har også små fagmiljøer, BA ligger dessuten som en egen filial i leid bygg. BA og MDD foreslås derfor også avviklet i Halden i samtlige alternativer. MK som antas å bli et studieforberedende program legges til Halden i samtlige alternativer. Høsten 2011 ble det gjennomført en evaluering av effekten av sammenslåingen i 1996 av tre tidligere selvstendige skoler i Halden til en skole. Det ble her identifisert klare skolefaglige gevinster knyttet til en samlokalisering og på sikt vil det antakelig også være økonomisk gunstig fordi avdeling Risum har tungdrevne lokaler med svak oppfølging av kapasiteten. Som et resultat av dette arbeidet fikk fylkesrådmannen i oppdrag å arbeide videre med mulighetene for å samlokalisere avdelingene på Porsnes og Risum. Fylkestinget gjorde senere, i FT-sak 97/2012, vedtak om å tilby Halden kommune å kjøpe Risum-eiendommen for å benytte disse midlene som delfinansiering av en samlet skole på Porsnes i sentrum. Halden kommune har så langt ikke ønsket å kjøpe Risum-anlegget og arbeidet med en samling har derfor stoppet opp. Fylkesrådmannen vil i forbindelse med forslag til endelig vedtak om Skolebruksplanen til høsten komme med et forslag til når en slik sammenslåing nå kan tenkes realisert. 7 Det foreligger fortsatt en usikkerhet rundt MK. Realiseringen av opprettelse av MK på nye skoler i de ulike alternativene vil avhenge av utdanningsprogrammets fremtidige innhold. 103 Side256

257 BA DH EL HO NA SS RM TIP YSK MK ID TOP-ID MDD STF ST IB Science Påbygning Antall elever Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Alternativ 0 og 1 VG1 + VG2 + VG3 Alt. 0 og Borg 670 Greåker 1055 Kalnes 550 St. Olav 1007 Frederik II 1403 Glemmen 1417 Kirkeparken 1045 Malakoff 991 Halden 1093 Askim 1003 Mysen 1006 Antall elever Figur 39 Skole- og tilbudsstruktur alt. 0 og 1 8 Alternativene 0 og 1 viderefører den skole- og tilbudsstruktur som er i dag. 8 ST på Borg tilbys i dag for APK-elever, ikke for ordinære elever. Dette alternativet er en videreføring av dette. 104 Side257

258 BA DH EL HO NA SS RM TIP YSK MK ID TOP-ID MDD STF ST IB Science Påbygning Antall elever Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Alternativ 2 VG1 + VG2 + VG3 Alt /26 Greåker 1176 Kalnes 770 Sarpsborg sentrum 1328 Frederik II 1274 Glemmen 1602 Kirkeparken 1059 Malakoff 948 Halden 1073 Askim 920 Mysen 1090 Antall elever Figur 40 Skole- og tilbudsstruktur alt. 2 I alternativ 2 fusjoneres Borg inn i de andre Sarpsborg-skolene og for øvrig bevares skolestrukturen som i dag. Når det gjelder tilbudsstrukturen, gjøres følgende endringer: BA Avvikles i Halden Overføres 9 fra Borg til Kalnes Overføres fra Askim til Mysen DH Flyttes fra Kalnes til Sarpsborg sentrum 10 EL Flyttes fra Malakoff til Kirkeparken Flyttes fra Borg til Sarpsborg sentrum HO Flyttes fra Borg til Sarpsborg sentrum Flyttes fra Glemmen til Frederik II Overføres fra Askim til Mysen NA Ingen endringer SS 9 «Overføres» betyr at et utdanningsprogram overføres fra en skole til en annen skole som allerede tilbyr dette utdanningsprogrammet. «Flyttes» betyr at et utdanningsprogram flyttes fra en skole til en annen skole som ikke tilbyr dette utdanningsprogrammet fra før. 10 Endringer til Sarpsborg sentrum defineres i forhold til hvilke utdanningsprogram som tilbys på St. Olav i dag. 105 Side258

259 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Overføres fra Mysen til Askim RM Avvikles i Halden Flyttes fra Glemmen til Frederik II TIP Overføres fra Mysen til Askim Flyttes fra Borg til Greåker Avvikles ved Malakoff YSK Flyttes fra Borg til Glemmen (TIP) Flyttes fra Glemmen til Frederik II (HO) MK Opprettes ved Malakoff og Halden ID Overføres fra St. Olav til Kalnes TOP-ID Flyttes fra St. Olav til Kalnes MDD Avvikles i Halden Flyttes fra Greåker til Sarpsborg sentrum STF Ingen endringer ST Fordeles mellom Frederik II og Glemmen IB Ingen endringer Science Ingen endringer PÅ Overføres fra Kalnes, Borg og St. Olav til Greåker Overføres fra Frederik II til Glemmen Overføres fra Kirkeparken til Malakoff Overføres fra Askim til Mysen 106 Side259

260 BA DH EL HO NA SS RM TIP YSK MK ID TOP-ID MDD STF ST IB Science Påbygning Antall elever Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Alternativ 3 VG1 + VG2 + VG3 Alt /26 Greåker 1109 Kalnes 864 Sarpsborg sentrum 1307 Fredrikstad 2791 Kirkeparken 1059 Malakoff 1022 Halden 1072 Askim 1093 Mysen 918 Antall elever Figur 41 Skole- og tilbudsstruktur alt. 3 I alternativ 3, som i alternativ 2, fusjoneres Borg inn i de andre Sarpsborg-skolene. I tillegg slås Glemmen og Frederik II videregående skoler sammen til én skole i Fredrikstad. Den nye Fredrikstad-skolen tilbyr alle utdanningsprogrammene som i dag tilbys på disse to skolene. Dette er ikke nærmere beskrevet under. I de andre regionene gjøres tilnærmet de samme endringene som i alternativ 2, men med noen forskjeller. BA Avvikles i Halden Overføres fra Borg til Kalnes Overføres fra Askim til Mysen DH Flyttes fra Kalnes til Sarpsborg sentrum EL Flyttes fra Malakoff til Kirkeparken Flyttes fra Borg til Sarpsborg sentrum HO Flyttes fra Borg til Sarpsborg sentrum Overføres fra Mysen til Askim NA Ingen endringer SS Overføres fra Askim til Mysen RM Avvikles i Halden 107 Side260

261 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 TIP Overføres fra Mysen til Askim Flyttes fra Borg til Greåker YSK Flyttes fra Borg til Greåker (TIP) MK Opprettes ved Malakoff og Halden ID Overføres fra St. Olav til Kalnes TOP-ID Flyttes fra St. Olav til Kalnes MDD Avvikles i Halden Flyttes fra Greåker til Sarpsborg sentrum STF Flyttes fra Kirkeparken til Malakoff ST Ingen endringer IB Ingen endringer Science Ingen endringer PÅ Overføres fra Borg og St. Olav til Kalnes Overføres fra Malakoff til Kirkeparken Overføres fra Mysen til Askim 108 Side261

262 BA DH EL HO NA SS RM TIP YSK MK ID TOP-ID MDD STF ST IB Science Påbygning Antall elever Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Alternativ 4 VG1 + VG2 + VG3 Alt /26 Kalnes 895 Sarpsborg sentrum 1700 Frederik II 1657 Glemmen 1811 Kirkeparken 1059 Malakoff 1033 Halden 1073 Askim 1093 Mysen 917 Antall elever Figur 42 Skole- og tilbudsstruktur alt. 4 I alternativ 4 fusjoneres både Borg og Greåker inn i de andre Sarpsborg-skolene, og Sarpsborg står dermed igjen med to videregående skoler. For øvrig bevares skolestrukturen som i dag. Avvikling av Greåker som undervisningssted vil bidra til økt elevtall ved både de resterende Sarpsborg-skolene og Fredrikstad-skolene, siden Greåker rekrutterer ca. 50/50 fra de to byene. Når det gjelder tilbudsstrukturen, gjøres følgende endringer: BA Avvikles i Halden Overføres fra Borg til Kalnes Overføres fra Askim til Mysen Flyttes fra Greåker til Frederik II DH Ingen endringer EL Flyttes fra Malakoff til Kirkeparken Flyttes fra Borg til Sarpsborg sentrum HO Flyttes fra Borg til Sarpsborg sentrum Flyttes fra Greåker til Frederik II Overføres fra Mysen til Askim NA Ingen endringer SS Overføres fra Askim til Mysen 109 Side262

263 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 RM Avvikles i Halden Flyttes fra Glemmen til Frederik II TIP Overføres fra Mysen til Askim Overføres fra Borg til Glemmen YSK Flyttes fra Greåker til Kalnes (BA) Flyttes fra Borg til Glemmen (TIP) MK Opprettes ved Malakoff og Halden ID Overføres fra Kalnes til Sarpsborg sentrum TOP-ID Ingen endringer MDD Avvikles i Halden Flyttes fra Greåker til Sarpsborg sentrum STF Flyttes fra Kirkeparken til Malakoff ST Flyttes fra Greåker til Kalnes Fordeles mellom Frederik II og Glemmen IB Ingen endringer Science Flyttes fra Greåker til Frederik II PÅ Overføres fra Borg og Kalnes til Sarpsborg sentrum Overføres fra Greåker til Frederik II Overføres fra Malakoff til Kirkeparken Overføres fra Mysen til Askim 110 Side263

264 BA DH EL HO NA SS RM TIP YSK MK ID TOP-ID MDD STF ST IB Science Påbygning Antall elever Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Alternativ 5 VG1 + VG2 + VG3 Alt /26 Greåker vgs 1389 Sarpsborg sentrum 1636 Frederik II 1618 Glemmen 1403 Kirkeparken 1059 Malakoff 977 Halden 1072 Askim 1093 Mysen 918 Antall elever Figur 43 Skole- og tilbudsstruktur alt. 5 I alternativ 5 fusjoneres både Borg og Kalnes inn i de andre Sarpsborg-skolene, mens øvrig skolestruktur bevares som i dag. Ingen andre skoler enn Kalnes har utearealer for Naturbruk, som dermed utgår fra det offentlige utdanningstilbudet i Østfold. Når det gjelder tilbudsstrukturen, gjøres følgende endringer: BA Avvikles i Halden Overføres fra Kalnes til Greåker Flyttes fra Borg til Glemmen Overføres fra Askim til Mysen DH Flyttes fra Kalnes til Greåker EL Flyttes fra Malakoff til Kirkeparken Flyttes fra Borg til Sarpsborg sentrum Flyttes fra Glemmen til Frederik II HO Flyttes fra Borg til Sarpsborg sentrum Flyttes fra Glemmen til Frederik II Overføres fra Mysen til Askim NA Utgår Det totale antall elever reduseres noe i dette alternativet da man antar en andel av elevene vil velge Naturbruk på en privat videregående skole. 111 Side264

265 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 SS Overføres fra Askim til Mysen RM Avvikles i Halden Flyttes fra Glemmen til Frederik II TIP Overføres fra Mysen til Askim Flyttes fra Borg til Greåker YSK Flyttes fra Glemmen til Frederik II (HO) Flyttes fra Borg til Glemmen (TIP) MK Opprettes ved Malakoff og Halden ID Overføres fra Kalnes til Sarpsborg sentrum TOP-ID Ingen endringer MDD Avvikles i Halden Flyttes fra Greåker til Sarpsborg sentrum STF Ingen endringer ST Fordeles mellom Frederik II og Glemmen IB Ingen endringer Science Ingen endringer PÅ Overføres fra Borg, St. Olav og Kalnes til Greåker Overføres fra Glemmen til Frederik II Overføres fra Kirkeparken til Malakoff Overføres fra Mysen til Askim 112 Side265

266 BA DH EL HO NA SS RM TIP YSK MK ID TOP-ID MDD STF ST IB Science Påbygning SUM VGS Yrkesfag % Stud.forb. % Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Vurdering av alternativene Når det gjelder de skolefaglige vurderingene som er gjengitt nedenfor per alternativ, tar disse for seg både generelle og i noen tilfeller skolespesifikke forhold. Disse er imidlertid ikke utfyllende i forhold til alle kriterier angitt i del 1, f.eks. når det gjelder bredde i fagtilbud ved den enkelte skole og utdanningsprogram som gir synergieffekter. Alternativene som beskrives er ikke låste i den forstand at det er «alt eller intet»; det kan tas utgangspunkt i et valgt hovedalternativ som det etter behandlingen av høringsuttalelsene gjøres endringer i. Elevtallene oppgis i dette kapittelet for å si noe om omtrentlig størrelse og robustheten til utdanningsprogrammene, men er naturligvis ikke absolutte. I noen tilfeller vil det ved avvikling av utdanningsprogram ved én skole kunne opprettes noen flere elevplasser ved dette utdanningsprogrammet på en annen skole med akseptabel tilgjengelighet for den aktuelle elevgruppen. Dette gjelder f.eks. i alternativet med avvikling av TP i Moss (alt. 2), hvor man ser for seg at noen flere elevplasser opprettes på TP på Glemmen, mens de resterende elevplassene fordeles på andre utdanningsprogram i Moss. 8.1 Alternativ 0 og 1: Dagens skole- og tilbudsstruktur opprettholdes VG1 + VG2 + VG3 Alt. 0 og Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Frederik II Glemmen Kirkeparken Malakoff Halden Askim Mysen Totalt Figur 44 Skole- og tilbudsstruktur alt. 0 og 1 med elevtall 2025/26 og avvik fra kriterier Skolefaglige vurderinger 12 Se kap «Avvik fra kriteriene i dag» for nærmere forklaring av avvikene. MK antas her å være studieforberedende. Glemmen anses i så måte å ha et robust studieforberedende miljø. 113 Side266

267 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Fordeler Østfold har i dag som et gjennomsnitt landets største skoler og flere godt kombinerte og godt fungerende skoler. Mange skoler har meget god bredde i sine faglige tilbud til elevene med tanke på antall utdanningsprogram og mange ulike programfagtilbud på Vg2 og 3. Dette gjør at mange elever kommer inn på sitt 1 ønske. Ved å opprettholde dagens skole- og tilbudsstruktur unngår en den uro som skolenedleggelser og flyttinger kan føre med seg blant ansatte, elever og andre. Fokus kan da rettes mot skolens innhold og arbeidsprosesser og ikke på strukturkvaliteten. Det vil sannsynligvis allikevel skje en utvikling og endring i tilbudsstrukturen slik vi har hatt det de siste årene basert på løpende endringer i elevenes søkermønster. Dagens skolestruktur kan anses rimelig god da de gjennomgående ligger i fylkets befolkningskonsentrasjoner og stort sett i tilknytning til effektive kommunikasjonslinjer. De fleste elever har kort reisetid til sin skole og f.eks. Påbygging er et tilbud ved alle skoler, slik at ingen elever trenger å skifte skole for å fullføre påbygging på Vg3. Ulemper Dagens skole- og tilbudsstruktur har også en rekke avvik fra den definerte gode skole- og tilbudsstrukturen jfr Skolebruksplanens del 1. Avvikene er markert med oransje farge ovenfor som følge av at fagmiljøene er for små eller skolene er for lite kombinerte. Som det fremgår av tabellene er fagmiljøene for små på følgende utdanningsprogram: MDD, BA, TIP, SS og RM. For små fagmiljø gir færre faglige valgmuligheter og mindre rom for fordypning for elevene og skolene har mindre muligheter for kostnadseffektiv organisering av undervisningen. Forsiktig anslått er kostnadsforskjellen f.eks. mellom Østfold og Vestfold fylkeskommune knyttet til tilbudsstruktur på ca. kr 80 mill. hvert år (i Vestfolds favør). I tillegg er det en ulempe hvis det faglige miljøet blant lærerne blir for lite. For nærmere drøfting og anbefaling av antall paralleller pr utdanningsprogram vises det til Skolebruksplanens del 1 «Kriterier for fremtidig skole- og tilbudsstruktur», kapittel 4.4. Uten endringer vil Borg og Kalnes fortsatt ha under 750 elever som medfører klare kostnadsmessige ulemper, jfr. Skolebruksplanens del 1 «Kriterier for fremtidig skole- og tilbudsstruktur», kapittel 3.1. Borg, Frederik II og St. Olav, samt delvis Kirkeparken og Glemmen, vil fortsatt være for dårlig kombinerte skoler med de uheldige virkninger det har for mulighetene for at skolen skal være mangfoldige, speile samfunnet utenfor og bygge ned barrierer og fordommer som kan herske mellom ulike fag og utdanningsprogram. Kombinerte skoler gir også bedre kjønnsbalanse blant lærere og elever. Flere av skolene har i dag ujevn kjønnsbalanse, særlig Borg vgs, som da vil bli videreført dersom strukturen ikke 114 Side267

268 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 endres. Det vises for øvrig til Skolebruksplanens del 1 «Kriterier for fremtidig skole- og tilbudsstruktur», kapittel 4.1 for fordelene med kombinerte skoler Bygningsmessige tiltak og økonomiske vurderinger Alternativ Bygningsmessige tiltak For alternativ 0 er det ikke foretatt nye arealberegninger, da det er et referansealternativ med videreføring av dagens situasjon. De bygningsmessige tiltakene baserer seg på den tekniske kartleggingen og dagens areal (arealer som må saneres grunnet byggets dårlige tilstand vil erstattes med tilsvarende areal nybygg i dette alternativet). I dette alternativet tilpasses ikke bygningsmassen skolens behov i samme grad som i de øvrige alternativene Årskostnader bygg Årskostnader (mill NOK) Alternativ 0 Kapitalårskostnader 72,6 FDVU-årskostnader 244,0 Årskostnader totalt 316,6 Tabell 51 Årskostnader bygg for alt Virksomhetskostnader Virksomhetskostnader vil i utgangspunktet være likt dagens i alternativ 0. Dette innebærer at utgiftene pr elev på Studiespesialisering er omtrent som landet for øvrig, mens kostnadene pr elev gjennomgående vil være høyere enn i landet for øvrig på de yrkesforberedende utdanningsprogrammene. Det gjøres oppmerksom på at noen av effektiviseringsforutsetningene som er gjort i alternativene 2-5 også er mulig å gjennomføre innenfor dagens skole- og tilbudsstruktur; f.eks. å kreve et høyere elevtall pr klasse innenfor f.eks. HO og SS. Forutsetningene for gode løsninger for dette vil imidlertid være dårligere fordi bygningsmassen vil være mindre fleksibel og tilpasset slike løsninger og antall paralleller pr skole i de ulike utdanningsprogrammene vil være færre Alternativ Bygningsmessige tiltak 115 Side268

269 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Her er det foretatt beregninger av arealbehovet i dagens skole- og tilbudsstruktur, og det er skissert hvordan man kan redusere arealbruken, avvikle filialer og bedre byggenes egnethet ved å utrede muligheten for å omstrukturere virksomhetens arealer, redusere behov for leide arealer og avhende eller sanere arealer som ikke er egnet for moderne skoledrift. I tillegg vises nødvendige bygningsmessige tiltak for å ivareta bygningsmassen i et langsiktig perspektiv og ivareta lovpålagte krav. Det gjøres oppmerksom på at dagens avdelinger med arealer for elever med spesielle behov, er videreført i alle strukturalternativer. Det vil si at ved beregning av arealer til skolene, har alle skoler unntatt Greåker og Askim en avdeling enten for alternativ opplæring eller for elever med multifunksjonshemning. Elevene i disse gruppene er inkludert i elevtallet ved den enkelte skole. Faktiske arealbehov må gjennomgås grundigere i tilknytning til konkrete byggeprosjekt. Skole Eide og leide arealer i dag (m2 BTA) 13 Arealbeh ov (m2 BTA) Bygningsmessige tiltak Glemmen Sanering : Bygg A, B, C, D, E, G og deler av F Arealkonsekvens (m2 BTA) Salg: Lisleby Ombygging: Bygg F, I J 1958 Nybygg for TIP, EL og ny idrettshall Nybygg for RM og STSP Frederik II Sanering: Christianslund og Frydenberg Leie i Sandvn 15 avvikles -312 Leie av idrettshaller avvikles (areal iht. regel om leid idrettsareal) Nybygg på ny tomt Borg Ombygging: Fløy A-D 3113 Salg: Bygg E Kalnes Sanering: Bygg AH, BB, BC, CC, CD, CE, CF, DB, DC, DD, DE, EA, EB, EC, ED, EF, EG, EI, EM, EN, FB, GB, GC, GF Salg: Øsaker, GA, GD, GE Ombygging: Bygg AC, AD, DA, Leide idrettsarealer estimeres til 2000 m2 BTA 116 Side269

270 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 FA Nybygg: Bygg AA og AE 1248 Greåker Ombygging: Bygg A, B, C, D, F 2310 Salg: Bygg G og G1-171 St. Olav Sanering: Dronningens gate Nybygg uten idrettshall på samme tomt Malakoff Sanering: deler av bygg C -360 Leie i Værlegata og Solgård Skog avvikles -914 Ombygging: Fløy A-E 3554 Nybygg: Mellombygg B-C 44 Kirkeparken Salg: Bygg F Ombygging: Fløy A, D og E 1828 Askim Salg: Bygg J, J1 og L Leie av Næringsparken og Trekanten avvikles Leie av Askimhallen avvikles (areal ihht regel om leid idrettsareal) Sanering: Bygg B og C Ombygging: Bygg D, F, G 4092 Nybygg for TIP, SA og ADM 4559 Mysen Leie på Susebakke avvikles Sanering: Bygg E, F, G, Gn og miljøstasjon bygg J Ombygging: Bygg K, P, H, J, R 2706 Nybygg for TIP og BA 3371 Halden Salg Risum: Bygg A, B, C, D, E, G Tabell 52 Arealbehov og bygningsmessige tiltak alt. 1 Sanering Risum: Bygg F, K, L, N, O, P Sanering Porsnes: Bygg B og C Leie i Iddeveien avvikles Ombygging Porsnes: Bygg A, B og E 1617 Nybygg Porsnes 9338 Side270

271 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Årskostnader bygg Årskostnader (mill NOK) Alternativ 0 Alternativ 1 Kapitalårskostnader 72,6 72,8 FDVU-årskostnader 244,0 234,0 Årskostnader totalt 316,6 306,8 Tabell 53 Årskostnader bygg for alt. 1 Alt. 0 og 1 over analyseperiode Alt-1 Figur 45 Årskostnader bygg per skole for alt. 0 og 1 0-alternativet er referansealternativet hvor dagens skoleanlegg og tilbudsstruktur er videreført. Ved nybygg erstattes gammelt areal med like mye nytt. I alternativ 1 er dagens tilbudsstruktur videreført, men anleggene er optimalisert bl.a. ved arealeffektivisering ved nybygg, ved å bygge om enkelte arealer og utfasing/salg av unødvendig areal. Arealberegninger og grep framkommer av foregående tabeller. Det er ikke signifikant forskjell mellom årskostnadene for alternativ 0 og 1, men det tenderer til lavere årskostnader i alternativ Virksomhetskostnader Virksomhetskostnadene vil bli reduserte noe i alternativ 1 som følge av at bortfall av filialer vil redusere noe av behovet for dublering av utstyr og personalressurser i forholdet til hovedskolen. Det vil også bli reduserte interne transportutgifter for skolene. Noen av 118 Side271

272 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 merutgiftene skoler med filialer har i dag kompenseres gjennom budsjettildelingen, Merutgiftene er størst for Halden vgs knyttet til filialen på Risum, men også Glemmen, Askim, Mysen og for så vidt Frederik II har denne type merutgifter. I sum anslås merutgiftene til ca. kr 2-3 mill, som da vil bortfalle i alternativ 1 sammenlignet med alternativ 0. I tillegg anslås besparelsene knyttet til at nye byggløsninger gir grunnlag for bedre klasseoppfylling å utgjøre ca. kr. 10 mill Samfunnsmessige vurderinger Alternativene 0 og 1 kommer dårligst ut i vurderingen av samfunnsmessige virkninger fordi disse viderefører en spredt lokalisering hvor fylkeskommunen i liten grad følger opp vedtatte utbyggingsprinsipp og føringene knyttet til en samordnet areal- og transportplanlegging. 119 Side272

273 BA DH EL HO NA SS RM TIP YSK MK ID TOP-ID MDD STF ST IB Science Påbygning SUM VGS Yrkesfag % Stud.forb. % Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Alternativ 2: To skoler i Fredrikstad og tre skoler i Sarpsborg Alt /26 Greåker Kalnes Sarpsborg sentrum Frederik II Glemmen Kirkeparken Malakoff Halden Askim Mysen Totalt Figur 46 Skole- og tilbudsstruktur alt. 2 med elevtall og avvik fra kriterier Skolefaglige vurderinger Fordeler Alle skoler får gode størrelser i denne modellen. Særlig Kalnes, Sarpsborg sentrum (sammenlignet med dagens Borg og St. Olav) Frederik II og Kirkeparken blir betydelig bedre kombinert enn de er i dag. Sammenlignet med dagens skole- og tilbudsstruktur gir alternativet mer kombinerte skoler, en bedre kjønnsbalanse og større og mer robuste fagmiljøer (jfr. reduksjonen i antall oransje felter i tabellen). Alternativ 2 er den modellen som av alle som har flest store og robuste fagmiljøer. Dette er oppnådd ved å ha færre utdanningstilbud ved den enkelte skole og i den enkelte region. I Skolebruksplanens del 1 understrekes det at alle regioner trenger ikke å ha alle tilbud om utdanningsprogram. Med dette peker man i retning av et helhetlig syn på skolestrukturen i Østfold, som krysser regiongrensene for å oppnå bedre kvalitet på tilbudene. Greåker får en viss konsentrasjon av tunge yrkesfagfaglige utdanningsprogram som normalt har elever med lave inntakspoeng. Skolen har likevel en klar overvekt av studieforberedende tilbud samlet på skolen slik at den samlede elevmassen vil bli godt differensiert. Alternativet gir også skolene mulighet for å utvikle egne «profiler» som kan være positivt for omdømme, status og positiv påvirkning på lokalmiljøet som kunnskapsbedrift og på den måten styrke samarbeid og faglig utvikling internt på skolen. 14 Se kap «Avvik fra kriteriene i dag» for nærmere forklaring av avvikene. 120 Side273

274 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Ulemper Alternativet innebærer et redusert bredde i tilbudene i Halden og Moss og en klarere «arbeidsfordeling» mellom Askim og Mysen vgs. Det er usikkerhet knyttet til elevenes mobilitet dvs. i hvilken grad elever med primærpreferanse for ett utdanningsprogram vil søke seg til en skole lenger unna eller isteden søke seg på et utdanningsprogram på nærmeste skole. Erfaringsmessig vet vi at for noen elevgrupper vil reiseavstand være en viktig faktor som påvirker deres valg av utdanningsprogram. I dette ligger det også en usikkerhet knyttet til om kontakten med og rekrutteringen til lokalt arbeidsliv blir svakket. På den annen side er det også i dag mange elever som bytter skole fra vg1 til vg2 for å kunne gå på ønsket spesialisering. Greåker får en viss konsentrasjon av tunge yrkesfagfaglige utdanningsprogram som normalt har elever med lave inntakspoeng. Skolen har likevel en klar overvekt av studieforberedende tilbud samlet på skolen (når Påbygning regnes inn) slik at den samlede elevmassen vil bli godt differensiert. BA, RM og MD er avviklet i Halden, noe som innebærer svakere bredde i tilbudet i denne regionen og kan innebære færre reelle førstevalg for elevene og gi økt reisevei for en del elever. Erfaringsmessig vet vi at for noen elevgrupper vil reiseavstand være en viktig faktor som påvirker deres valg av utdanningsprogram. På den annen side tilføres skolen MK (med forbehold om kostnadene i den nye innretningen av utdanningsprogrammet) og det antas at en del elever som normalt ville søkt BA, RM og MD vil søke andre tilbud ved skolen og bidra til mer robuste fagmiljøer her. TP tilbys ikke lenger i Mosseregionen i dette alternativet, noe som reduserer bredden i tilbudet i regionen og kan også svekke rekrutteringen til TP generelt. Viktige skolefaglige problemstillinger i denne modellen TIP avvikles ved Malakoff videregående skole, og TIP er dermed ikke lenger et tilbud i region Moss. Det er imidlertid effektive buss og togtilbud mellom Moss og Fredrikstad og særlig tog-tilbudet antas å bli forbedret i fremtiden med stasjon i umiddelbar nærhet av Glemmen vgs. Det er allikevel grunn til å spørre seg om hvor mange elever som vil krysse regiongrensen for å ta videregående opplæring og hvordan dette påvirker rekrutteringen til utdanningsprogrammene og mulighetene for læreplass. Flere skoler må arbeide på tvers av regiongrensene for å sikre praksisplasser og lærlingeplasser. Til tross for et redusert tilbud, har både Moss og Halden en god bredde i tilbudene innenfor regionen, og andre tilbud er tilgjengelig for elevene innenfor rammen av maksimum 60 minutters reisevei. Reiseavstanden og reisetiden i seg selv er ikke i strid med kriteriene for 121 Side274

275 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 hva som regnes som akseptabelt. De samme kriteriene med maksimum 60 minutters reisetid hver vei for elevene benyttes også av andre fylkeskommuner. Indre Østfold og Nedre Glomma har samme bredde i tilbudene som de har innenfor disse regionene i dag, men det har skjedd en konsentrasjon pr skole Bygningsmessige tiltak og økonomiske vurderinger Bygningsmessige tiltak Fremgangsmåten for alternativ 2 er den samme som for alternativ 1, men arealbehovet er beregnet for skole- og tilbudsstrukturen i alternativ 2. Skole Eide og leide arealer i dag (m2 BTA) Arealbehov (m2 BTA) Tiltak Glemmen Sanering: Bygg A, B, C, D, E, G og deler av F 122 Arealkonsekvens (m2 BTA) Salg: Lisleby Ombygging: Bygg F, I J 1958 Nybygg for TIP, EL og ny idrettshall Frederik II Sanering: Christianslund og Frydenberg Leie i Sandvn 15 avvikles -312 Leie av idrettshaller avvikles (areal ihht regel om leid idrettsareal) Nybygg på ny tomt Borg Salg: hele Borg vgs Kalnes Sanering: Bygg AH, BB, BC, CC, CD, CE, CF, DB, DC, DD, DE, EA, EB, EC, ED, EF, EG, EI, EM, EN, FB, GB, GC, GF Salg: Øsaker, GA, GD, GE Ombygging: Bygg AC, AD, DA, FA 1015 Nybygg: Bygg BA, DA, AA og AE 7139 Greåker Ombygging: Bygg A, B, C, D, F 2310 Salg: Bygg G og G1-171 Nybygg for TIP 3927 St. Olav Salg: Dronningens gate Malakoff Sanering: Bygg C Leie i Værlegata og Solgård Skog avvikles -247 Ombygging: Fløy A-E 3554 Side275

276 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Nybygg: Mellombygg B-C 44 Kirkeparken Salg: Bygg F Ombygging: Fløy A, D og E 1828 Askim Salg: Bygg J, J1 og L Leie av Næringsparken og Trekanten avvikles Leie av Askimhallen avvikles (areal ihht regel om leid idrettsareal) Sanering: Bygg B og C Ombygging: Bygg D, F, G 4092 Nybygg for TIP, SA og ADM 4017 Mysen Leie på Susebakke avvikles Sanering: Bygg E, F, G, Gn og miljøstasjon bygg J Ombygging: Bygg K, P, H, J, R 2706 Nybygg for TIP og BA 2978 Halden Salg Risum: Bygg A, B, C, D, E, G Ny sentrumsskole i Sarpsborg Sanering Risum: Bygg F, K, L, N, O, P og Porsnes: Bygg B og C Leie i Iddeveien avvikles Ombygging Porsnes: Bygg A, B og E 1617 Nybygg Porsnes Nybygg på ny tomt Tabell 54 Arealbehov og bygningsmessige tiltak alt Side276

277 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Årskostnader bygg Årskostnader (mill NOK) Alternativ 0 Alternativ 2 Kapitalårskostnader 72,6 70,7 FDVU-årskostnader 244,0 221,7 Årskostnader totalt 316,6 292,4 Tabell 55 Årskostnader bygg for alt. 2 Figur 47 Årskostnader bygg per skole for alt. 0 og 3 Det er i hovedsak benyttet samme hovedgrep som i alternativ 1, men i tillegg er Borg fusjonert inn i Sarpsborgskolen og anlegget avviklet. Det gir en arealeffektiviseringsgevinst. Arealberegninger og grep framgår av foregående tabeller. Med en rimelig grad av sikkerhet kan en si at alternativet har lavere årskostnader enn 0-alternativet på lang sikt Virksomhetskostnader 124 Side277

278 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Virksomhetskostnadene påvirkes mest av reduksjonen med en skole i Sarpsborg, samlingen av utdanningsprogrammene i Indre Østfold og større fagmiljøer og bedre oppfylling av større klasser i Nedre Glomma. Samlet anslås det en besparelse i forhold til alternativ 0 på ca. kr 29 mill. p.a. Dette er et betydelig beløp, men likevel det alternativet som i minst grad bidrar til kostnadseffektivisering sammenlignet med 0-alternativet Samfunnsmessige vurderinger Alternativ 2 blir vurdert til å ha en liten positiv effekt for steds-, by- og regionutvikling av for Østfoldsamfunnet. Fusjoneringen av Borg skole i Sarpsborg, slik at sentrumsskolen gjøres større, innebærer trolig at flere elever kan dra nytte av effektive kollektive skyssmidler i sentrum. Alle strukturalternativ vurderes til å ha samme betydning for verdiskaping og næring, da alle skoler ligger rimelig nært lokalt og regionalt næringsliv. Trolig vil ikke umiddelbar nærhet være avgjørende for samarbeid. ID og TOP-ID er lagt til Kalnes. Dette bidrar ikke til byutvikling i sentrum med hensyn til bruk av idrettsanleggene etter skoletid og med hensyn til kollektivtrafikk, sykkel og gange. Etablering på Kalnes gir imidlertid muligheter i forhold til de idrettsanlegg som ligger der eller er under etablering i området. 125 Side278

279 BA DH EL HO NA SS RM TIP YSK MK ID TOP-ID MDD STF ST IB Science Påbygning SUM VGS Yrkesfag % Stud.forb. % Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Alternativ 3: Én skole i Fredrikstad og tre skoler i Sarpsborg Alt /26 Greåker Kalnes Sarpsborg sentrum Fredrikstad Kirkeparken Malakoff Halden Askim Mysen Totalt Figur 48 Skole- og tilbudsstruktur alt. 3 med elevtall og avvik fra kriterier Skolefaglige vurderinger Fordeler Alle skoler får gode størrelser i denne modellen. Særlig Kalnes, Sarpsborg sentrum (sammenlignet med dagens Borg og St. Olav) Frederik II og Kirkeparken blir betydelig bedre kombinert enn de er i dag. Dette alternativet gir, sammenlignet med dagens skole- og tilbudsstruktur mer kombinerte skoler, bedre kjønnsbalanse samt større og mer robuste fagmiljøer dog i mindre grad enn de øvrige alternativene som er presentert. Dette er oppnådd ved å ha færre utdanningstilbud ved den enkelte skole og i den enkelte region. I Skolebruksplanens del 1 understrekes det at alle regioner trenger ikke å ha alle tilbud om utdanningsprogram. Med dette peker man i retning av et helhetlig syn på skolestrukturen i Østfold, som krysser regiongrensene for å oppnå bedre kvalitet på tilbudene. Greåker får en viss konsentrasjon av tunge yrkesfagfaglige utdanningsprogram som normalt har elever med lave inntakspoeng. Skolen har likevel en klar overvekt av studieforberedende tilbud samlet på skolen slik at den samlede elevmassen vil bli godt differensiert. Alternativet gir også skolene mulighet for å utvikle egne «profiler» som kan være positivt for omdømme, status og positiv påvirkning på lokalmiljøet som kunnskapsbedrift og på den måten styrke samarbeid og faglig utvikling internt på skolen. Det innebærer også spennende nybrottsarbeid knyttet til utvikling av Norges største videregående skole i Fredrikstad. 15 Se kap «Avvik fra kriteriene» for nærmere forklaring av avvikene. 126 Side279

280 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Ulemper Skolen i Fredrikstad er betydelig større enn 2000 og innebærer en usikkerhet med tanke på skolefaglige gevinster og utfordringer (se videre drøfting nedenfor). Alternativet innebærer et redusert bredde i tilbudene i Halden og Moss og en klarere «arbeidsfordeling» mellom Askim og Mysen vgs. Det er usikkerhet knyttet til elevenes mobilitet dvs i hvilken grad elever med primærpreferanse for ett utdanningsprogram vil søke seg til en skole lenger unna eller isteden søke seg på et utdanningsprogram på nærmeste skole. Erfaringsmessig vet vi at for noen elevgrupper vil reiseavstand være en viktig faktor som påvirker deres valg av utdanningsprogram. I dette ligger det også en usikkerhet knyttet til om kontakten med og rekrutteringen til lokalt arbeidsliv blir svakket. På den annen side er det også i dag mange elever som bytter skole fra vg1 til vg2 for å kunne gå på ønsket spesialisering Greåker får en viss konsentrasjon av tunge yrkesfagfaglige utdanningsprogram som normalt har elever med lave inntakspoeng. Skolen har likevel en klar overvekt av studieforberedende tilbud samlet på skolen (når Påbygning regnes inn) slik at den samlede elevmassen vil bli godt differensiert. BA, RM og MD er avviklet i Halden, noe som innebærer svakere bredde i tilbudet i denne regionen og kan innebære færre reelle førstevalg for elevene og gi økt reisevei for en del elever. Erfaringsmessig vet vi at for noen elevgrupper vil reiseavstand være en viktig faktor som påvirker deres valg av utdanningsprogram. På den annen side tilføres skolen MK (med forbehold om kostnadene i den nye innretningen av utdanningsprogrammet) og det antas at en del elever som normalt ville søkt BA, RM og MD vil søke andre tilbud ved skolen og bidra til mer robuste fagmiljøer her. Viktige skolefaglige problemstillinger i denne modellen Det er identifisert ulike alternativer for fremtidig løsning av elevtallsvolum og skolestruktur i Fredrikstad. I den felles mulighetsstudien med Fredrikstad kommune fra 2013 var det identifisert alternativer med to og tre skoler i Fredrikstad med ulike sammensetninger av elevvolum. I dette arbeidet er det lagt til grunn to skoler i Fredrikstad, bortsett fra i dette alternativet med kun én skole i Fredrikstad som i tilfelle blir den største skolen i Norge (Sandefjord vgs er i dag Norges største med drøye 2000 elever). I Europa finnes det flere skoler for den samme aldersgruppen med like mange eller flere elever men innholdet i skolene er da gjennomgående ganske ulik det vi har i Norge og sammenligningen blir vanskelig. En kombinert skole med nesten 3000 elever og mer enn 400 ansatte blir dermed et nybrottsarbeid som det er knyttet usikkerhet til. Å lede en organisasjon med over 3000 medlemmer, vil organisatorisk og ledelsesmessig være krevende, men også gi spennende muligheter. Prosjektgruppa har vært i samtaler med både ledelsen i Sandefjord vgs og 127 Side280

281 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 ledelsen i Vestfold fylkeskommune som gjennomgående er positiv til store skoler. De fremholder at så lenge ledelse, organisering og elevsikkerhet er på plass er det store fordeler ved å være en stor skole. Dersom det skal bygges en samlet stor skole i Fredrikstad kan en helt ny skole bygd opp «fra bunnen» på ny tomt være mest rasjonelt da dette gir best forutsetninger for nytenking og optimale løsninger for arealer, drift og ledelse/administrasjon av skolen. En ny skole i Fredrikstad lokalisert i tilknytning til f.eks. Glemmen vil ikke gi de samme muligheter, da man må forholde seg til gammel bygningsmasse og følgelig gamle strukturer. Man har en del eksempler på at samlokalisering av flere skoler rundt «hovedskolen» er utfordrende. Hamar Katedralskole kan nevnes som ett eksempel og Thor Heyerdahl, i Larvik, som det motsatte. Skulle man feile i å skape et godt faglig miljø og sosialt miljø for deler av elevgruppene i den nye store skolen kan det være en utfordring at elevene ikke har en alternativ skole i byen. To skoler gir elevene et alternativ og vil bidra til konkurranse skolene imellom, noe som kan være positivt i en del sammenhenger. En så stor skole antas å gi betydelige gevinster på kostnadssiden; utlignet pr elev vil utgiftene til administrasjon, drift og forvaltning antakelig bli lavere enn i alle andre skolestrukturalternativer. Vil antakelig være attraktiv for høyt kompetente medarbeidere og kan være en betydelig og sterk samarbeidspartner for både høyskoler, kommune og næringsliv i Fredrikstad. En slik skole vil generere betydelig trafikk. Med mål om 0-vekst i personbiltrafikk er det helt vesentlig at det meste av trafikken må dekkes av kollektivtrafikk, sykkel og gange. Området ved Glemmen ligger inntil Glommaringen og det framtidige knutepunktet for buss og bane på Grønli. Området berøres av planlagte vei- og jernbaneanlegg, i samsvar med Bypakke Nedre Glomma. Disse anleggene forventes ferdigstilt innen FMV-området er under utvikling og kan utnytte fordeler ved samlokalisering med andre institusjoner knyttet til kultur og utdanning. F.eks. vil en videregående skole her kunne samarbeide med Østfold fagskole og høgskolen sine avdelinger inne tekniske fag og helse- /sosialfag. En lokalisering på Værsteområdet vil ligge nært inntil Indre sentrumsring, som planlegges med god kapasitet. Hovedadkomst vil være via Værstebroa, som i dag har 4 felt. Det vil være god framkommelighet for busstransport på Indre sentrumsring. Ringen vil tangere kollektivknutepunktet på Grønli. Området ligger for øvrig i rimelig gangavstand fra nytt kollektivknutepunkt. Gjennom et utvidet fergetilbud vil FMV-området være i gangavstand til størsteparten av byområdet 128 Side281

282 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 En så stor skole er naturligvis arealkrevende. I Fredrikstad vil det sannsynligvis være FMVområdet og dagens Glemmen-kvartal med mulig tilleggsarealer på Hissingen som kan realisere et slikt prosjekt. Arealene på dagens Frederik II vil ikke være egnet. Det finnes også andre mulige alternativer i Fredrikstad; f.eks. sykehustomta, Dammyr og Trosvikstranda. Disse anses av ulike årsaker til å ikke være så aktuelle, men nevnes her for ordens skyld. Gitt at de økonomiske forutsetningene gjør det mulig antar fylkesrådmannen at en ny stor sammenslått skole på FMV-området eller to skoler på henholdsvis Glemmen og FMVområdet ville vært den beste løsningen. Usikkerheten er imidlertid stor knyttet til både økonomi, reguleringsforhold og når nye kommunikasjonsløsninger vil være på plass som gjør dette mulig. Dette er dessuten eiendommer som ikke eies av fylkeskommunen i dag, slik at det også må tas forbehold om de rent faktisk lar seg erverve. Det vises for øvrig til «Mulighetsstudie ny vgs Fredrikstad 2013» som ligger elektronisk tilgjengelig. Fylkesrådmannen tar sikte på å fremme forslag om hvilke lokaliseringsalternativer en skal gå videre med i saken som fremmes for fylkestinget i desember. En ønsker derfor høringsinstansene uttalelse på hvilke lokaliseringer som anses best gitt både én og to videregående skoler i Fredrikstad i fremtiden Bygningsmessige tiltak og økonomiske vurderinger Bygningsmessige tiltak Fremgangsmåten for alternativ 3 er den samme som for alternativ 1, men arealbehovet er beregnet for skole- og tilbudsstrukturen i alternativ Side282

283 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Skole Eide og leide arealer i dag (m2 BTA) Arealbehov (m2 BTA) Tiltak Glemmen Sanering: Bygg A, B, C, D, E, G og deler av F 130 Arealkonsekvens (m2 BTA) Salg: Lisleby Frederik II Sanering: Christianslund og Frydenberg Leie i Sandvn 15 avvikles -312 Leie av idrettshaller avvikles (areal ihht regel om leid idrettsareal) Borg Salg: hele Borg vgs Kalnes Sanering: Bygg AH, BB, BC, CC, CD, CE, CF, DB, DC, DD, DE, EA, EB, EC, ED, EF, EG, EI, EM, EN, FB, GB, GC, GF Salg: Øsaker, GA, GD, GE Ombygging: Bygg AC, AD, DA, FA 1015 Nybygg: Bygg BA, DA, AA og AE 7499 Greåker Nybygg for TIP-verksteder 3495 Salg: Bygg G og G1-171 St. Olav Salg: Dronningens gate Malakoff Leie i Værlegata og Solgård Skog avvikles -247 Ombygging: Fløy A-E 3822 Nybygg: Mellombygg B-C 44 Kirkeparken Salg: Bygg F Ombygging: Fløy A, D og E 1828 Askim Salg: Bygg J, J1 og L Leie av Næringsparken og Trekanten avvikles Leie av Askimhallen avvikles (areal ihht regel om leid idrettsareal) Sanering: Bygg B og C Ombygging: Bygg D, F, G 4092 Nybygg for TIP, SA og ADM 4945 Mysen Leie på Susebakke avvikles Sanering: Bygg E, F, G, Gn og miljøstasjon bygg J Ombygging: Bygg K, P, H, J, R 2706 Side283

284 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Nybygg for TIP og BA 1254 Salg: Bygg R -772 Halden Salg Risum: Bygg A, B, C, D, E, G Ny Fredrikstad vgs Ny sentrumsskole i Sarpsborg Sanering Risum: Bygg F, K, L, N, O, P og Porsnes: Bygg B og C Leie i Iddeveien avvikles Ombygging Porsnes: Bygg A, B og E 1617 Nybygg Porsnes Sammenslåing Frederik II/ Glemmen i Traraveien Nybygg på ny tomt Tabell 56 Arealbehov og bygningsmessige tiltak alt Årskostnader bygg Årskostnader (mill NOK) Alternativ 0 Alternativ 3 Kapitalårskostnader 72,6 49,4 FDVU-årskostnader 244,0 213,4 Årskostnader totalt 316,6 262,8 Tabell 57 Årskostnader bygg for alt Side284

285 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Figur 49 Årskostnader bygg per skole for alt. 0 og 3 Det er i hovedsak benyttet samme hovedgrep som i alternativ 1 og Borg fusjonert inn i Sarpsborgskolen og anlegget avviklet. I tillegg er Glemmen og Frederik II fusjonert til én skole i Fredrikstad. Dette vil gi en ytterligere arealeffektiviseringsgevinst i forhold til alternativ 2. De største investeringene kommer senere og vil følgelig gi lavere kapitalkostnader. Arealberegninger og grep framgår av foregående tabeller. Årskostnadene for dette alternativet er det laveste av alle modeller og statistisk sikkert lavere enn 0-alternativet Virksomhetskostnader Virksomhetskostnadene påvirkes mest av reduksjonen med to skoler i Nedre Glomma, samlingen av utdanningsprogrammene i Indre Østfold og større fagmiljøer og bedre oppfylling av større klasser i Nedre Glomma. Samlet anslås det en besparelse i forhold til alternativ 0 på ca kr 39 mill p.a. Dette alternativet er det mest kostnadseffektive av alle skole- og tilbudsstrukturalternativene når det gjelder virksomhetskostnader noe som i hovedsak skyldes reduksjonen til en skole i Fredrikstad Samfunnsmessige vurderinger 132 Side285

286 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Alternativ 3 (sammen med 4 og 5) vurderes som mest i tråd med fylkeskommunale føringer for steds-, by- og regionutviklingen og blir vurdert til å gi en middels positiv konsekvens for samfunnet. Alternativet vurderes til å gi en positiv effekt med hensyn til tilgjengelighet ved at det bidrar til flere elever i byen og ved kollektivknutepunkt. Alle strukturalternativ vurderes til å ha samme betydning for verdiskaping og næring, men større skoler kan ha bedre muligheter til å implementere endringer og tilpasse seg næringslivets behov. En stor skole i Fredrikstad kan således anses som positivt. Alternativet vurderes til å ha en liten positiv effekt for kultur/idrett. ID og TOP-ID er lagt til Kalnes. Dette bidrar ikke til byutvikling i sentrum med hensyn til bruk av idrettsanleggene etter skoletid og med hensyn til kollektivtrafikk, sykkel og gange. Etablering på Kalnes gir imidlertid muligheter i forhold til de idrettsanlegg som ligger der eller er under etablering i området. Når det gjelder utfordringene knyttet til én, stor skole i Fredrikstad, er det foretatt følgende vurderinger: Steds, by- og regionutvikling Glemmen vgs. er definert av Fredrikstad kommune som en del av byområdet (Plan for byområde) i Kommuneplanen. Frederik II vgs. ligger bare 1,4 km (3 min. i bil) fra Glemmen vgs. og ligger helt opp til den definerte bykjernen av Fredrikstad kommune. Det betyr at alle elevene i de fylkeskommunale skoletilbudene skysses til den samme delen/området av byen. Her ankommer og reiser ca elever daglig i skoletiden. Begge tomtene vurderes til å ha en sentral lokalisering og etablering av en skole i Fredrikstad enten på Glemmen vgs. eller Frederik II vgs. vurderes til å være i samsvar både med fylkeskommunens og kommunens overordnede planprinsipper om arealplanlegging og byutvikling. Men Glemmen vgs. er en del av et større planområde for byutvikling. Det er ikke Frederik II vgs. Slik har skoleområdet til Glemmen vgs. en formell planmessig forankring til en overordnet plan for byområdet og er vurdert til å være en del av de flerfunksjonelle tilbudene i bykjernen. En utbygging på tomta til Glemmen vgs. vil være i tråd med prinsippet om at byene skal styrkes som senter og knutepunkt, samt bidra til økt fortetting og transformasjon. Både Glemmen og Frederik II vgs. har ca elever hver inneværende skoleår (2013/14). En skole i Fredrikstad vil være dobbelt så stor som disse to skolene. Én skole vil øke behovet for mer tomte- og utbyggingsareal inklusiv areal til sikker og trygg avvikling for harde og myke trafikanter. Det vurderes at en stor felles fylkeskommunal byskole i Fredrikstad er i samsvar med overordnede fylkeskommunale og kommunale planer og arealprinsipp. Hvorvidt en skole på nær elever krever for mye arealer og gir en for stor belastning på bestemt areal, avhenger av hvordan framtidige planer og utbyggingsløsninger ivaretar bygningsmessige, trafikale, pedagogiske og organisatoriske krav. 133 Side286

287 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 I den felles mulighetsstudien som ble gjennomført i samarbeid med Fredrikstad kommune i 2012/2013 ble det utredet følgende mest aktuelle lokaliseringer hvis en skal bygge en helt ny videregående skole i Fredrikstad: Grønlikvartalet (Hassingen) - på andre siden av Rolvsøyveien ved Glemmen vgs FMV-området på Kråkerøy - på eksisterende parkeringsplass ved gangbrua FMV-området på Kråkerøy - vest for rundkjøringen ved den nye Kråkerøyforbindelsen Gamle Nabbetorp skole på østsiden Det er mulig å utvide antall elevplasser betydelig også på dagens skoleanlegg. Dette gjelder i særlig grad på Glemmen men også på Frederik II (avdeling Christianslund). Skisse til nye bygningsmessige løsninger for alle disse lokaliseringer er beskrevet i «Mulighetsstudie ny vgs Fredrikstad 2013» som er elektronisk tilgjengelig. Det kan også tenkes andre mulige lokaliseringer i Fredrikstad; arealer på Dammyr, Trosvikstranda og sykehustomta i sentrum ble også vurdert, men ikke ansett som så gode/aktuelle tomter. Bystyret i Fredrikstad behandlet sin høringsuttalelse til Skolebruksplanen del 1. I saksfremlegget argumenteres det for å beholde Glemmen som skoleanlegg og at fylkeskommunen ikke bør videreutvikle dagens skoleanlegg på Frederik II. Bystyret vedtok enstemmig at det bør bygges en ny Frederik II vgs som en del av Fredrikstad byområde/sentrum. Tilgjengelighet En felles fylkeskommunal videregående skole i Fredrikstad vurderes til å være i samsvar med nasjonale og regionale vedtatte mål og tiltak for transportsystemene. Fredrikstad står sentralt i de langsiktige mål- og tiltaksdokumentene. En videregående skole innenfor planområdet for byutvikling, med nærhet til kollektive reisemidler, vil dra fordeler av strategiene og tiltakene for å styrke byen som knutepunkt, gjennom flere reisemuligheter, økt frekvens og flere overgangsvalg. Utbyggingen i vei- og transportsystemene vil også gi bedre tilgjengelighet for Glemmen og Frederik II vgs. i 2025/26 og det er vanskelig å vurdere om den totale tilgjengeligheten blir vesentlig bedre med en felles skole enn en videreføring av dagens struktursituasjon. Verdiskaping / næring Det er også vanskelig å vurdere om en skole i Fredrikstad gir flere fordeler med hensyn til økt kompetansekraft sammenlignet med en videreføring av dagens situasjon. Sammensetningen av programinnhold, redusert frafall og økt kvalifisering av elever til 134 Side287

288 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 arbeidslivet vil trolig være viktigere for regionalt og lokalt næringsliv i Fredrikstad, enn om det er én eller to skoler i byen. Antallet skoler Fredrikstad vurderes til å ha en underordnet rolle i forhold til tema verdiskaping og næring. Kultur/idrett Det er konkrete og framtidige utbyggingsløsninger som kun kan gi svar på hvilke løsninger som sikrer økt sambruk og flerbruk og som samtidig kan koble flere brukergrupper inn i offentlige bygg. For at andre bruker- og målgrupper skal delta i eventuelt et samarbeidsprosjekt må både behov og finansiering være sammenfallende med de fylkeskommunale planene i tid. Ofte kan dette være vanskelig å samordne særlig i store offentlige utbyggingsprosjekt. Som omtalt tidligere vil særlig idrettsbehovet være forbundet med arealkrevende aktiviteter. Det er begrenset tilgang til store sentrumstomter i Fredrikstad og arealkrevende sambruksaktiviteter kan derfor være vanskelig å samordne i sentrum. Folkehelse Østfold fylkeskommune har gjennom prosjektet helsefremmende skoler tatt initiativ til å øke fokuset på konkret og praktisk folkehelsearbeid på de enkelte skolene. Kriteriene for å bli en helsefremmende skole består av 13 kriterier. 70 prosent av disse kriteriene må være oppfylt for å bli godkjent som en helsefremmende skole. En slik godkjenning utløser 20 prosent stilling som folkehelsekoordinator ved skolen. De 13 kriteriene omfatter erfaringsutveksling og evalueringer, folkehelsekoordinator, helsesøsterkrav, krav til samhandling mellom aktører, rutinearbeid, utdypende krav til kroppsøvingsfaget, tidlig innsats, frokost i kantine, fokus på psykososialt miljø, medvirkning gjennom elev- og utviklingssamtaler og veiledning, tobakk og rusfrie skoler. Dette arbeidet gjøres uavhengig av skolestørrelse og er en integrert del av innholdet og arbeidsmetodene til den enkelte skole. Hvorvidt et slikt systematisk folkehelsearbeid blir vanskeliggjort i en stor skole med elever kontra en skole med elever er svært vanskelig å vurdere. Kontinuitet og oppfølging av vedtatte helsefremmende tiltak med definerte roller og ansvar, er trolig av større betydning enn selve skolestørrelsen - forutsatt at store skoler får folkehelseressurser tilsvarende elevmengden. Det er særlig 3 viktige indikatorer innen det elevrettede folkehelsearbeidet på videregående skoler som kan fremheves: Frafallsproblematikk 135 Side288

289 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Trivsel Mobbing Østfold fylkeskommunes innsats innen folkehelsearbeidet på skolearenaen er av eksterne fagmiljøer vurdert til å være målrettet og adekvat. Strategiene og tiltakene er underlagt systemer for evaluering og oppfølging. 136 Side289

290 BA DH EL HO NA SS RM TIP YSK MK ID TOP-ID MDD STF ST IB Science Påbygning SUM VGS Yrkesfag % Stud.forb. % Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Alternativ 4: To skoler i Fredrikstad og to i Sarpsborg (sentrum og Kalnes) Alt /26 Kalnes Sarpsborg sentrum Frederik II Glemmen Kirkeparken Malakoff Halden Askim Mysen Totalt Figur 50 Skole- og tilbudsstruktur alt. 4 med elevtall og avvik fra kriterier Skolefaglige vurderinger Fordeler Alle skoler får gode størrelser i denne modellen. Særlig Kalnes, Sarpsborg sentrum (sammenlignet med dagens Borg og St. Olav) Frederik II og Kirkeparken blir betydelig bedre kombinert enn de er i dag. Sammenlignet med dagens skole- og tilbudsstruktur gir alternativet mer kombinerte skoler, en bedre kjønnsbalanse og større og mer robuste fagmiljøer (jfr. reduksjonen i antall oransje felter i tabellen). Dette er oppnådd ved å ha færre utdanningstilbud ved den enkelte skole og i den enkelte region. I Skolebruksplanens del 1 understrekes det at alle regioner trenger ikke å ha alle tilbud om utdanningsprogram. Med dette peker man i retning av et helhetlig syn på skolestrukturen i Østfold, som krysser regiongrensene for å oppnå bedre kvalitet på tilbudene. Alternativet gir også skolene mulighet for å utvikle egne «profiler» som kan være positivt for omdømme, status og positiv påvirkning på lokalmiljøet som kunnskapsbedrift og på den måten styrke samarbeid og faglig utvikling internt på skolen. Alternativet innebærer en meget stor robust skole i Sarpsborg sentrum som gir gode muligheter for å etablere samarbeid mellom lokale aktører både innenfor 16 Se kap «Avvik fra kriteriene» for nærmere forklaring av avvikene. 137 Side290

291 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 næringsvirksomhet(med tanke på utplassering, vekslingsmodeller, hospitering, prosjekt til fordypning osv.) kulturliv og skole/oppvekst. Ulemper Alternativet innebærer et redusert bredde i tilbudene i Halden og en klarere «arbeidsfordeling» mellom Askim og Mysen vgs. Det er usikkerhet knyttet til elevenes mobilitet dvs i hvilken grad elever med primærpreferanse for ett utdanningsprogram vil søke seg til en skole lenger unna eller isteden søke seg på et utdanningsprogram på nærmeste skole. I dette ligger det også en usikkerhet knyttet til om kontakten med og rekrutteringen til lokalt arbeidsliv blir svakket. En del elever vil antakelig få økt reisevei. På den annen side er det også i dag mange elever som bytter skole fra vg1 til vg2 for å kunne gå på ønsket spesialisering. BA, RM og MD er avviklet i Halden, noe som innebærer svakere bredde i tilbudet i denne regionen og kan innebære færre reelle førstevalg for elevene og gi økt reisevei for en del elever. Erfaringsmessig vet vi at for noen elevgrupper vil reiseavstand være en viktig faktor som påvirker deres valg av utdanningsprogram. På den annen side tilføres skolen MK (med forbehold om kostnadene i den nye innretningen av utdanningsprogrammet) og det antas at en del elever som normalt ville søkt BA, RM og MD vil søke andre tilbud ved skolen og bidra til mer robuste fagmiljøer her. Viktige skolefaglige problemstillinger i denne modellen De største grepene er gjort i Sarpsborg, ved å redusere fra fire til to skoler (sentrum og Kalnes). Dette er det eneste alternativet hvor Greåker er avviklet som undervisningssted. Greåker er en skole i positiv utvikling, med attraktive tilbud og som også er definert kompetansesenter for blinde og svaksynte. Skolen ligger godt plassert for opptak av elever fra både Sarpsborg og Fredrikstad på en fleksibel måte. En avvikling av Greåker som undervisningssted er derfor isolert sett problematisk i forhold til skolens mange positive trekk. I skolebruksplanens del 1 er det en målsetting om at EL og TIP eller EL og BA tilbys ved samme skole, delvis for å utfylle hverandre i en profilering av skolen, men også for å utnytte felles lærerressurser og arealressurser. Vi er informert om at man i Oslo har gått bort fra dette som et krav i planlegging, fordi man erfaringsmessig ser at samlokaliseringen utnyttes lite. Allikevel ser vi at man ved Kuben videregående skole, nettopp i Oslo, profilerer skolen med samarbeidsprosjekter på tvers av utdanningsprogram på yrkesfagene, ved at elevene sammen bygger en trebygning med el-installasjoner. Krav om fortsatt bredde i tilbudene i regionene er ivaretatt, selv om noen regioner har fått redusert sine tilbud. Dette er nærmere drøftet under alternativ 2 og Side291

292 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Krav om helhetlig utdanningsløp er i all hovedsak ivaretatt. Når det gjelder PÅ, kommer dette kravet i konflikt med kravet om robuste fagmiljøer, fordi fagmiljøet for PÅ på fylkesnivå er for lite til å imøtekomme begge kravene. Alle typer skoleskifte gir økt risiko for frafall, og dette er en grunn til å tilby PÅ ved alle skoler. Alle de nye strukturalternativene har et robust miljø for ST ved alle skoler, og det er grunn til å spørre om dette vil kunne betraktes som del av fagmiljøet for PÅ, slik at PÅ kan tilbys ved alle skoler som i dag Bygningsmessige tiltak og økonomiske vurderinger Bygningsmessige tiltak Fremgangsmåten for alternativ 4 er den samme som for alternativ 1, men arealbehovet er beregnet for skole- og tilbudsstrukturen i alternativ 4. Skole Eide og leide arealer i dag (m2 BTA) Arealbehov (m2 BTA) Tiltak Glemmen Sanering: Bygg A, B, C, D, E, G og deler av F 139 Arealkonsekvens (m2 BTA) Salg: Lisleby Ombygging: Bygg F, I J 1958 Nybygg for TIP, EL og ny idrettshall og BA Frederik II Sanering: Christianslund og Frydenberg Leie i Sandvn 15 avvikles -312 Leie av idrettshaller avvikles (areal ihht regel om leid idrettsareal) Nybygg på ny tomt Borg Salg: hele Borg vgs Kalnes Sanering: Bygg AH, BB, BC, CC, CD, CE, CF, DB, DC, DD, DE, EA, EB, EC, ED, EF, EG, EI, EM, EN, FB, GB, GC, GF Salg: Øsaker, GA, GD, GE Ombygging: Bygg AC, AD, DA, FA 1015 Nybygg: Bygg BA, DA, AA og AE 4609 Greåker Salg: hele Greåker vgs St. Olav Salg: Dronningens gate Malakoff Sanering: Bygg C Leie i Værlegata og Solgård Skog avvikles -247 Ombygging: Fløy A-E 3554 Side292

293 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Nybygg: Bygg C 4632 Kirkeparken Salg: Bygg F Ombygging: Fløy A, D og E 1828 Askim Salg: Bygg J, J1 og L Leie av Næringsparken og Trekanten avvikles Leie av Askimhallen avvikles (areal ihht regel om leid idrettsareal) Sanering: Bygg B og C Ombygging: Bygg D, F, G 4092 Nybygg for TIP, SA og ADM 4945 Mysen Leie på Susebakke avvikles Sanering: Bygg E, F, G, Gn og miljøstasjon bygg J Ombygging: Bygg K, P, H, J, R 2706 Nybygg for TIP og BA 1252 Salg: Bygg R -772 Halden Salg Risum: Bygg A, B, C, D, E, G Ny sentrumsskole i Sarpsborg Sanering Risum: Bygg F, K, L, N, O, P og Porsnes: Bygg B og C Leie i Iddeveien avvikles Ombygging Porsnes: Bygg A, B og E 1617 Nybygg Porsnes Nybygg på ny tomt Tabell 58 Arealbehov og bygningsmessige tiltak alt Årskostnader bygg Årskostnader (mill NOK) Alternativ 0 Alternativ 4 Kapitalårskostnader 72,6 72,1 FDVU-årskostnader 244,0 214,0 Årskostnader totalt 316,6 286,1 Tabell 59 Årskostnader bygg for alt Side293

294 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Figur 51 Årskostnader bygg per skole for alt. 0 og 4 Det er i hovedsak benyttet samme hovedgrep som i alternativ 1, men her er både Borg og Greåker er fusjonert inn i Sarpsborg-skolene og anleggene avviklet. Totalarealet er på samme nivå som alternativ 3. Med en rimelig grad av sikkerhet kan en si at alternativet har lavere årskostnader enn 0 alternativet på sikt Virksomhetskostnader Virksomhetskostnadene påvirkes mest av reduksjonen med to skoler i Sarpsborg, samlingen av utdanningsprogrammene i Indre Østfold og bedre oppfylling av større klasser i Nedre Glomma. Samlet anslås det en besparelse i forhold til alternativ 0 på ca kr 36 mill p.a Samfunnsmessige vurderinger Alternativ 4 (sammen med 3 og 5) vurderes generelt som mest i tråd med fylkeskommunale føringer for steds-, by- og regionutviklingen og blir vurdert til å gi en middels positiv konsekvens for samfunnet. Alternativet blir vurdert som litt mer positivt enn alt. 3 og 5 når 141 Side294

295 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 det gjelder tilgjengelighet, fordi elevene fra Fredrikstad på Greåker ikke trenger å transporteres til Sarpsborg. Det vurderes til å ha samme betydning for verdiskaping og næring som de andre alternativene og til å ha en liten positiv effekt for kultur/idrett. 142 Side295

296 BA DH EL HO NA SS RM TIP YSK MK ID TOP-ID MDD STF ST IB Science Påbygning SUM VGS Yrkesfag % Stud.forb. % Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Alternativ 5: To skoler i Fredrikstad og to i Sarpsborg (sentrum og Greåker) Alt /26 Greåker vgs Sarpsborg sentrum Frederik II Glemmen Kirkeparken Malakoff Halden Askim Mysen Antall elever Figur 52 Skole- og tilbudsstruktur alt. 5 med elevtall og avvik fra kriterier Skolefaglige vurderinger Fordeler Alle skoler får gode størrelser i denne modellen, Særlig Sarpsborg sentrum (sammenlignet med dagens Borg og St. Olav) Frederik II og Kirkeparken blir betydelig bedre kombinert enn de er i dag. Sammenlignet med dagens skole- og tilbudsstruktur gir alternativet mer kombinerte skoler, en bedre kjønnsbalanse og større og mer robuste fagmiljøer (jfr. reduksjonen i antall oransje felter i tabellen sammenlignet med 0-alternativet). Dette er oppnådd ved å ha færre utdanningstilbud ved den enkelte skole og i den enkelte region. I Skolebruksplanens del 1 understrekes det at alle regioner trenger ikke å ha alle tilbud om utdanningsprogram. Med dette peker man i retning av et helhetlig syn på skolestrukturen i Østfold, som krysser regiongrensene for å oppnå bedre kvalitet på tilbudene. Alternativet gir også skolene mulighet for å utvikle egne «profiler» som kan være positivt for omdømme, status og positiv påvirkning på lokalmiljøet som kunnskapsbedrift og på den måten styrke samarbeid og faglig utvikling internt på skolen. Alternativet gir to ekstra store og robuste skoler i Sarpsborg med de fordelene det gir i lys av kriteriene definert i del Se kap «Avvik fra kriteriene» for nærmere forklaring av avvikene. 143 Side296

297 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Ulemper Alternativet innebærer reduserte valgmuligheter for elever i Østfold ved avvikling av Kalnes vgs som undervisningssted og dermed avvikles NA i offentlig regi i Østfold. Alternativet innebærer et redusert bredde i tilbudene i Halden og en klarere «arbeidsfordeling» mellom Askim og Mysen vgs. Det er usikkerhet knyttet til elevenes mobilitet dvs. i hvilken grad elever med primærpreferanse for ett utdanningsprogram vil søke seg til en skole lenger unna eller isteden søke seg på et utdanningsprogram på nærmeste skole. I dette ligger det også en usikkerhet knyttet til om kontakten med og rekrutteringen til lokalt arbeidsliv blir svekket. En del elever vil antakelig få økt reisevei. På den annen side er det også i dag mange elever som bytter skole fra vg1 til vg2 for å kunne gå på ønsket spesialisering. Greåker får en viss konsentrasjon av tunge yrkesfagfaglige utdanningsprogram som normalt har elever med lave inntakspoeng. Skolen har likevel en klar overvekt av studieforberedende tilbud samlet på skolen (når Påbygning regnes inn) slik at den samlede elevmassen vil bli godt differensiert. BA, RM og MD er avviklet i Halden, noe som innebærer svakere bredde i tilbudet i denne regionen og kan innebære færre reelle førstevalg for elevene og gi økt reisevei for en del elever. Erfaringsmessig vet vi at for noen elevgrupper vil reiseavstand være en viktig faktor som påvirker deres valg av utdanningsprogram. På den annen side tilføres skolen MK (med forbehold om kostnadene i den nye innretningen av utdanningsprogrammet) og det antas at en del elever som normalt ville søkt BA, RM og MD vil søke andre tilbud ved skolen og bidra til mer robuste fagmiljøer her. Viktige skolefaglige problemstillinger i denne modellen I denne modellen er Kalnes vgs avviklet som undervisningssted. Skolen ble startet i 1870, og er en av landets eldste på sitt område. Fram til 1990 var skolen en ren jordbruksskole/landbruksskole, men i 1990 ble alle landbrukets fagskoler en del av det videregående skolesystemet. Skolen har i dag undervisning innen programområdene naturbruk, design og håndverk, bygg- og anleggsteknikk og idrettsfag. Ved en eventuell avvikling av dette skoleanlegget er det en lang tradisjonslinje som blir brutt. Kalnesanlegget skiller seg fra de øvrige videregående skolene ved selv å ha en praktisk produksjonsbedrift og ved å bruke skolens store uteområder i den daglige undervisningen. Ved avvikling av Kalnes er det ikke lenger grunnlag for å opprettholde NA som del av det offentlige skoletilbudet i Østfold. Man antar at mange av elevene da vil velge andre utdanningsprogram enn NA og slik styrke de andre fagmiljøene som tilbys. Noen elever vil antakelig også søke seg til Tomb vgs i Råde kommune som er eid av Normisjon og har en kristen forankring. 144 Side297

298 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 NA ved Kalnes fremstår i dag som et robust fagmiljø med over 200 elever og er fylkesdekkende for dette utdanningsprogrammet. NA rekrutterer til landbruksnæringen i fylket, men mange elever velger også naturbruk som bakgrunn for andre studier og yrkesvalg evt. også for senere å gå inn i næringen. Enkelte elever velger Kalnes og NA fordi det er en liten skole som representerer noe annet enn de øvrige vgs i fylket samtidig som NA et praktisk utdanningsprogram med kontakt med dyr og aktiviteter utendørs. For denne elevgruppen vil det fremstå som et tap dersom man avvikler NA i fylket. Riktignok finnes det et privat alternativ ved Tomb vgs, men for mange kan kostnader til skolen være en barriere (ca. kr p.a.). Kalnes og særlig NA fungerer i dag godt for elever med særskilte opplæringsbehov og dette er i tilfelle tilbud som må reetableres på andre skoler hvis Kalnes avvikles som undervisningssted. I Skolebruksplanens del 1 er Kalnes definert som kommende kompetansesenter for autister. Når det gjelder andre tilbud ved Kalnes vil noen være enkle å overføre til andre skoler, mens arealkrevende tilbud som f.eks. anleggsteknikk antagelig ikke få så optimale forhold som de i dag har på Kalnes. I tillegg kan det være aktuelt å relokalisere det undervisningstilbudet fylkeskommunen i dag har på Sykehuset Østfold sin avdeling på Veum til skoleanlegget til Kalnes vgs. Ungdomspsykiatrisk seksjon skal som kjent flyttes til sykehuset på Kalnes sammen med resten av psykiatrisk avdeling, og det anses ikke lenger aktuelt å videreføre undervisningen på Veum når den eiendommen overdras til andre. En slik relokalisering kan bli vanskeliggjort dersom fylkeskommunen avvikler anlegget på Kalnes. 145 Side298

299 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Bygningsmessige tiltak og økonomiske vurderinger Bygningsmessige tiltak Fremgangsmåten for alternativ 5 er den samme som for alternativ 1, men arealbehovet er beregnet for skole- og tilbudsstrukturen i alternativ 5. Skole Eide og leide arealer i dag (m2 BTA) Arealbehov (m2 BTA) Tiltak Glemmen Sanering: Bygg A, B, C, D, E, G og deler av F 146 Arealkonsekven s (m2 BTA) Salg: Lisleby Ombygging: Bygg F, I J 1958 Nybygg for TIP, EL og ny idrettshall Frederik II Sanering: Christianslund og Frydenberg Leie i Sandvn 15 avvikles -312 Leie av idrettshaller avvikles (areal ihht regel om leid idrettsareal) Nybygg på ny tomt Borg Salg: hele Borg vgs Kalnes Salg: hele Kalnes vgs Greåker Nybygg: Bygg E utvidelse 7653 Salg: Bygg G og G1-171 St. Olav Salg: Dronningens gate Malakoff Salg: Bygg C plan Leie i Værlegata og Solgård Skog avvikles -247 Ombygging: Fløy A-E 3554 Nybygg: Mellombygg B-C 44 Kirkeparken Salg: Bygg F Ombygging: Fløy A, D og E 1828 Askim Salg: Bygg J, J1 og L Leie av Næringsparken og Trekanten avvikles Leie av Askimhallen avvikles (areal ihht regel om leid idrettsareal) Side299

300 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Sanering: Bygg B og C Ombygging: Bygg D, F, G 4092 Nybygg for TIP, SA og ADM 3706 Mysen Leie på Susebakke avvikles Sanering: Bygg E, F, G, Gn og miljøstasjon bygg J Ombygging: Bygg K, P, H, J, R 2706 Nybygg for TIP og BA 2309 Halden Salg Risum: Bygg A, B, C, D, E, G Ny sentrumsskole i Sarpsborg Sanering Risum: Bygg F, K, L, N, O, P og Porsnes: Bygg B og C Leie i Iddeveien avvikles Ombygging Porsnes: Bygg A, B og E 1617 Nybygg Porsnes Nybygg på ny tomt Tabell 60 Arealbehov og bygningsmessige tiltak alt Årskostnader bygg Årskostnader (mill NOK) Alternativ 0 Alternativ 5 Kapitalårskostnader 72,6 66,9 FDVU-årskostnader 244,0 217,1 Årskostnader totalt 316,6 284,0 Tabell 61 Årskostnader bygg for alt Side300

301 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Figur 53 Årskostnader bygg per skole for alt. 0 og 5 Det er i hovedsak benyttet samme hovedgrep som i alternativ 1, men her er både Borg og Kalnes fusjonert inn i Sarpsborgskolen og anleggene er avviklet. Totalarealet er på samme nivå som alternativ 3 og 4. Med en rimelig grad av sikkerhet kan en si at alternativet har lavere årskostnader enn 0 alternativet på sikt Virksomhetskostnader Virksomhetskostnadene påvirkes mest av reduksjonen med to skoler i Sarpsborg, samlingen av utdanningsprogrammene i Indre Østfold og bedre oppfylling av større klasser i Nedre Glomma. Samlet anslås det en besparelse i forhold til alternativ 0 på ca. kr 36 mill. p.a Samfunnsmessige vurderinger Alternativ 5 (sammen med 3 og 4) vurderes generelt som mest i tråd med fylkeskommunale føringer for steds-, by- og regionutviklingen og blir vurdert til å gi en middels positiv konsekvens for samfunnet. Alternativet vurderes til å gi en positiv effekt med hensyn til tilgjengelighet ved at det bidrar til flere elever i byen og ved kollektivknutepunkt. Det vurderes til å ha samme betydning for verdiskaping og næring som de andre alternativene og til å ha en liten positiv effekt for kultur/idrett. 148 Side301

302 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Alternativ 5 (og 4) er de modellene som gir den største skolen i Sarpsborg sentrum. Sarpsborg kommune formidlet i forbindelse med Skolebruksplanens del 1 at en sentrumsskole gir synergieffekter, er identitetsskapende, gir byen liv og reduserer transportbehovet. Disse to alternativene anses derfor å være de beste i forhold til utvikling av Sarpsborg bysentrum. ID og TOP-ID er her lokalisert i Sarpsborg sentrum, noe som gir best synergier for byen og innebærer kort reisevei til hallfasiliteter. MDD har sentral lokalisering i Sarpsborg og muligheter for samarbeid og sambruk av arealer med kulturinstitusjoner. Selve avviklingen av NA ved Kalnes vgs vil ikke gi noen vesentlige konsekvenser innen steds-, by- og regionutviklingen, så lenge dette tilbudet ikke erstattes andre steder i fylket, men en avvikling av skoleanlegget til Kalnes vgs vil kunne føre til fortetting, styrking av bysentrum og redusert bilbruk. Lokaliseringen til Kalnes kan i utgangspunktet ikke sies å tilfredsstille Øfk's anbefaling om at videregående skoler bør ligge i bybebyggelse nær kollektivknutepunkt, men det anses at skolen kan ha en gunstig lokalisering forutsatt at tilgjengeligheten og kollektivtilbudet forbedres i tråd med overordnede planer. I transportplanen for Østfold fram mot 2050 er Øfk opptatt av å utvikle og sikre nytt sykehus på Kalnes god adkomst fra alle deler av fylket. Dette gir grunn til å tro at tilgjengeligheten og kollektivtilbudet til skolens brukere også vil bli forbedret. Det er opparbeidet gang- og sykkelvei langs Sandtangen fra fylkesvei 118 og fram til skolen. Sykkelnettet fra Sarpsborg sentrum og fra omkringliggende boligområder er av god karakter og er godt utbygd. Skoletomten til Kalnes er stor og i skolens sentralområde er arealer regulert til offentlig bygg/skole med svært romslige utbyggingsmuligheter. En avvikling av skoleanlegget på Kalnes vil derfor føre til at man mister disse utbyggingsmulighetene på fylkeseid tomt. Landbruk er fremhevet som fylkeskommunalt satsingsområde i vedtatt regional næringsplan. Det må vektlegges at Østfold er et av landets betydeligste landbruksfylker med gode produksjonsbetingelser. Om lag 2000 årsverk i landbruket i Østfold står for bl.a. 20 % av Norges kornproduksjon og ca. 20 % av Norges fjørfeproduksjon. Videre er næringsmiddelindustrien i Østfold den største og stabilt/økende industrigren i fylket med ca sysselsatte (23 %). En eventuell nedleggelse av NA ved Kalnes vurderes til å kunne ha ulemper for framtidig rekruttering for særlig landbruksnæringen regionalt. 149 Side302

303 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Oppsummering og sammenligning av alternativene Under følger en oppsummering av de skolefaglige, økonomiske og samfunnsmessige vurderingene. Det henvises for øvrig til kapittel 4 «Metode og usikkerhet» for nærmere beskrivelse av beregningsmetoder og vurderinger. Det understrekes at analysene og beregningene er grovmaskede og at det heftes usikkerhet til dem. 9.1 Skolefaglige vurderinger Skolefaglige vurderinger Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 Skolestørrelse (+) + + Kombinerthet Bredde i utdanningstilbud Helhetlig utdanningsløp Robuste fagmiljøer (-) (-) (+) (+) (+) (+) Tabell 62 Oppsummering av skolefaglige vurderinger av alternativene Alternativ 5 Her vurderes de ulike alternativene med hensyn til skolefaglige kriterier fastsatt i Skolebruksplanen del 1. Alternativ 0 er referansealternativet, de øvrige alternativene gis en pluss hvis de tilfredsstiller kriteriene i større grad enn referansealternativet og en minus hvis de tilfredsstiller kriteriene i mindre grad enn referansealternativet. Kriteriet om skolestørrelse er godt ivaretatt i alternativene 2, 4 og 5. I alternativ 3, med kun én skole i Fredrikstad, fremstår denne skolen som større enn kriteriene. Kriteriet om kombinerthet er godt ivaretatt i alternativene 2, 3, 4 og 5. Bredden i utdanningstilbudet ved den enkelte skole er relativt godt ivaretatt i alle alternativer. I alternativ 2 har Kalnes og til dels Malakoff vgs noe dårligere bredde i utdanningstilbudet enn de øvrige skolene, men totalt sett gir også dette alternativet gode valgmuligheter i utdanningstilbudet ved de fleste skolene. I Indre Østfold og Halden blir imidlertid tilbudet noe redusert per skole i alternativene 2, 3, 4 og 5 som følge av at fagmiljøene samles, mens andre skoler som Frederik II og St. Olav/Sarpsborg sentrum får en større bredde. I alternativ 5 (uten Kalnes) vil ingen skoler tilby Naturbruk da Kalnes er den eneste skolen som har gode nok forutsetninger for å gi dette tilbudet. Kalnes tilbyr i dag 150 Side303

304 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 dette som et fylkesdekkende tilbud og ivaretar i så måte et uttalt behov både fra næringslivet og sett ut i fra et skolefaglig perspektiv. Kriteriet om helhetlig utdanningsløp må også ses opp mot kriteriet om robuste fagmiljøer, som gjør at man velger å samle påbyggingsklassene i større grad i alternativene 2, 3, 4 og 5 enn i alternativene 0 og 1. Imidlertid er kriteriet om helhetlig utdanningsløp bedre ivaretatt i alle alternativene sett i forhold til alternativ 0 og 1, da de mer robuste fagmiljøene i alternativene 2, 3, 4 og 5 i større grad gir mulighet for å fortsette utdanningen på samme skole som man starter i vg1. Kriteriet om robuste fagmiljøer er bedre ivaretatt i alternativene 2, 3, 4 og 5 enn i 0 og 1. Kriteriet om profilering/spesialisering er ikke tatt med i denne tabellen da det er vanskelig å vurdere alternativene opp mot hverandre på dette punktet. 9.2 Økonomiske vurderinger Årskostnader bygg Tabellen nedenfor viser summen av investeringskostnadene og FDVU-kostnadene som er beregnet i de ulike strukturalternativene. Årskostnader Alternativ 0 (mill. kr.) Samlet investering og FDVU Alternativ 1 (mill. kr.) Alternativ 2 (mill. kr.) Alternativ 3 (mill. kr.) Alternativ 4 (mill. kr.) Tabell 63 Alternativenes samlede årskostnader Alternativ 5 (mill. kr.) Tabellen viser årskostnader for bygningene i de ulike alternativene. De er basert på beregninger av livssykluskostnader som inkluderer både kostnadene for å bygge bygningene og kostnadene som vil komme i løpet av byggets levetid. Vi ser av tabellen at alle fremlagte alternativer til dagens skole- og tilbudsstruktur i alternativ 0 medfører økonomiske innsparinger. Alle beregninger inneholder grad av usikkerhet som må hensyntas i vurderingene. Legges dette til grunn kan det ikke påvises vesentlige forskjeller mellom alternativ 0 og alternativ 1, men i større eller mindre grad med de andre. Det kan påvises at alternativ 3 er rimeligere enn alternativ 0 og er det rimeligste av alternativene. Deretter kommer alternativ 2, 4 og 5 i en mellomstilling. 151 Side304

305 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 Samtidig viser tabellen at det ligger til dels betydelig innsparingspotensial i byggøkonomien, ingen av alternativene er dyrere enn 0 alternativet. Det betyr at de økte kapitalkostnadene ved utbygging vil mer enn balanseres opp ved lavere driftskostnader i et langsiktig perspektiv. Lavere driftskostnader oppnås i hovedsak av at de nye løsningene har færre kvadratmetere å drifte og vedlikeholde. Det er også viktig å huske på at alternativ 0 i noe mindre grad enn de andre alternativene vil gi en mer egnet bygningsmasse for skolevirksomheten. Virksomhetskostnader Virksomhetskostnader ift. Alt. 0 Alternativ 0 (mill. kr.) Alternativ 1 (mill. kr.) Alternativ 2 (mill. kr.) Alternativ 3 (mill. kr.) Alternativ 4 (mill. kr.) Endring Tabell 64 Alternativenes endrede virksomhetskostnader iht. alt. 0 Alternativ 5 (mill. kr.) Denne tabellen viser beregnede endringer i virksomhetskostnader i forhold til alternativ 0. Dette er de direkte og indirekte kostnadene en skole har knyttet til å gjennomføre undervisningen ved skolen, ekskludert livssykluskostnadene knyttet til bygningene. Alternativ 3 kommer best ut fordi kombinasjonen en skole i Fredrikstad og tre skoler i Sarpsborg gir noe større kostnadseffektivisering enn kombinasjonen to skoler i Fredrikstad og to skoler i Sarpsborg (som ligger i alternativene 4 og 5). Alternativ 2 kommer dårligere ut enn 3, 4 og 5 fordi det i alternativ 2 er fem skoler i Nedre Glomma, mens det i de øvrige er fire skoler i Nedre Glomma. Alternativ 1 er bedre enn alternativ 0 fordi en her får fylt opp alle klasser til henholdsvis 15 og 30 elever samt avviklet merutgifter som filialene medfører, men en oppnår ikke den kostnadsgevinsten som ligger i de store grepene knyttet til samling av fagmiljøene/utdanningsprogrammene som ligger i alternativene Side305

306 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Samfunnsmessige vurderinger Samfunnsmessige virkninger Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 Alternativ 5 Steds-, by- og regionutvikling (+) + Tilgjengelighet (+) +++ +(+) Verdiskaping/næring (0)+ (0)+ (0)+ Kultur/idrett 0 0 (+) Tabell 65 Oppsummering av samfunnsmessige vurderinger av alternativene Her vurderes de samfunnsmessige virkningene av alternativene i forhold til alternativ 0 med hensyn til ulike kriterier som beskrevet i kapittel «Samfunnsmessige virkninger». Alternativ 0 og 1 kommer dårligst ut i denne sammenligningen og fremstår som lite bærekraftige. Disse alternativene vurderes også til å samsvare dårlig med fylkeskommunens vedtatte styringsdokumenter. Alternativ 2 vurderes som litt bedre enn alternativ 0 og 1. Alternativene 3, 4 og 5 vurderes alle som mer positive enn både alternativ 0, 1 og 2. De samfunnsmessige vurderingene må sees i sammenheng med fordelene og ulempene ved de skolefaglige og økonomiske vurderingene. 153 Side306

307 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Tilgjengelige rapporter Følgende rapporter og informasjonshefter finnes tilgjengelig elektronisk på fylkeskommunens nettsider under temaet «Skolebruksplan for de videregående skolene»: Rapport fra Norconsult: Fremtidsrettet skolestruktur i Østfold Rapport fra Norconsult: Kartlegging av videregående skoler i Østfold Rapport fra Norconsult: Utredning av reduksjon av skoler i Sarpsborg Rapport fra Norconsult: Utredning av skoleanlegg alternativ 0 og 1 Rapport fra Norconsult: Areal og tiltak i alternativ 0 og 1. Rapport fra Multiconsult: Mulighetsstudie ny vgs Fredrikstad 2013 Informasjonshefte fra Øfk: Videregående opplæring Skolebruksplanen del 1: Saksfremlegg Rammer og føringer for utvikling av skolestruktur og skoleanlegg Kriterier for fremtidig skole- og tilbudsstruktur Utforming av skoleanlegg Elevtallsprognoser og dimensjonering Fremtidens utdanningsbehov og andre opplæringstilbud 154 Side307

308 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni Tabelliste TABELL 1 FORKORTELSER... 5 TABELL 2 OPPSUMMERING AV SKOLEFAGLIGE VURDERINGER AV ALTERNATIVENE TABELL 3 ALTERNATIVENES SAMLEDE ÅRSKOSTNADER TABELL 4 ALTERNATIVENES ENDREDE VIRKSOMHETSKOSTNADER IHT. ALT TABELL 5 OPPSUMMERING AV SAMFUNNSMESSIGE VURDERINGER AV ALTERNATIVENE TABELL 6 MODELL FOR Å BEREGNE KONSEKVENS AV FOKUSOMRÅDENE TABELL 7 DIMENSJONERING AV ELEVPLASSER TABELL 8 PRIVATE VIDEREGÅENDE SKOLER I ØSTFOLD TABELL 9 TILBUDSSTRUKTUR ANTALL ELEVER (TALL FRA PRØVEINNTAK, JUNI 2013) TABELL 10 TILBUDSSTRUKTUR ANTALL KLASSER (TALL FRA PRØVEINNTAK, JUNI 2013) TABELL 11 FORKORTELSER TIL UTDANNINGSPROGRAM TABELL 12 DAGENS TILBUDSSTRUKTUR FOR BA TABELL 13 DAGENS TILBUDSSTRUKTUR FOR DH TABELL 14 DAGENS TILBUDSSTRUKTUR FOR EL TABELL 15 DAGENS TILBUDSSTRUKTUR FOR HO TABELL 16 DAGENS TILBUDSSTRUKTUR FOR MK TABELL 17 DAGENS TILBUDSSTRUKTUR FOR NA TABELL 18 DAGENS TILBUDSSTRUKTUR FOR RM TABELL 19 DAGENS TILBUDSSTRUKTUR FOR SS TABELL 20 DAGENS TILBUDSSTRUKTUR FOR TP TABELL 21 DAGENS TILBUDSSTRUKTUR FOR MDD TABELL 22 DAGENS TILBUDSSTRUKTUR FOR ID TABELL 23 DAGENS TILBUDSSTRUKTUR FOR ST TABELL 24 DAGENS TILBUDSSTRUKTUR FOR ST-F TABELL 25 EGNETHET SKALA TABELL 26 TEKNISK TILSTANDSGRAD SKALA TABELL 27 TILPASNINGSDYKTIGHET SKALA TABELL 28 KATEGORIER FOR BYGNINGSMESSIGE TILTAK TABELL 29 BYGGOVERSIKT ASKIM VGS TABELL 30 TOMTEOPPLYSNINGER ASKIM VGS TABELL 31 BYGGOVERSIKT MYSEN VGS TABELL 32 TOMTEOPPLYSNINGER MYSEN VGS TABELL 33 BYGGOVERSIKT KIRKEPARKEN VGS TABELL 34 TOMTEOPPLYSNINGER KIRKEPARKEN VGS TABELL 35 BYGGOVERSIKT MALAKOFF VGS TABELL 36 BYGGOVERSIKT KALNES VGS TABELL 37 BYGGOVERSIKT ST. OLAV VGS TABELL 38 TOMTEOPPLYSNINGER ST. OLAV VGS TABELL 39 BYGGOVERSIKT BORG VGS TABELL 40 TOMTEOPPLYSNINGER BORG VGS TABELL 41 BYGGOVERSIKT GREÅKER VGS TABELL 42 TOMTEOPPLYSNINGER GREÅKER VGS TABELL 43 BYGGOVERSIKT GLEMMEN VGS, AVD. TRARAVEIEN TABELL 44 BYGGOVERSIKT GLEMMEN VGS, AVD. LISLEBY TABELL 45 BYGGOVERSIKT FREDERIK II VGS, AVD. FRYDENBERG TABELL 46 BYGGOVERSIKT FREDERIK II VGS, AVD. CHRISTIANSLUND TABELL 47 BYGGOVERSIKT HALDEN VGS, AVD. PORSNES Side308

309 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 TABELL 48 BYGGOVERSIKT HALDEN VGS, AVD. RISUM TABELL 49 AVVIK NETTOAREALER IHT. TEORETISK BEHOV I 2025/ TABELL 50 SKOLENES LOKALISERING MHT. KOLLEKTIVTRANSPORT TABELL 51 ÅRSKOSTNADER BYGG FOR ALT TABELL 52 AREALBEHOV OG BYGNINGSMESSIGE TILTAK ALT TABELL 53 ÅRSKOSTNADER BYGG FOR ALT TABELL 54 AREALBEHOV OG BYGNINGSMESSIGE TILTAK ALT TABELL 55 ÅRSKOSTNADER BYGG FOR ALT TABELL 56 AREALBEHOV OG BYGNINGSMESSIGE TILTAK ALT TABELL 57 ÅRSKOSTNADER BYGG FOR ALT TABELL 58 AREALBEHOV OG BYGNINGSMESSIGE TILTAK ALT TABELL 59 ÅRSKOSTNADER BYGG FOR ALT TABELL 60 AREALBEHOV OG BYGNINGSMESSIGE TILTAK ALT TABELL 61 ÅRSKOSTNADER BYGG FOR ALT TABELL 62 OPPSUMMERING AV SKOLEFAGLIGE VURDERINGER AV ALTERNATIVENE TABELL 63 ALTERNATIVENES SAMLEDE ÅRSKOSTNADER TABELL 64 ALTERNATIVENES ENDREDE VIRKSOMHETSKOSTNADER IHT. ALT TABELL 65 OPPSUMMERING AV SAMFUNNSMESSIGE VURDERINGER AV ALTERNATIVENE Figurliste FIGUR 1 BESKRIVELSE AV LCC-BEREGNINGER FIGUR 2 KART OVER DE VIDEREGÅENDE SKOLENE FIGUR 3 SKOLESTØRRELSE ANTALL ELEVER FIGUR 4 ELEVTALL PR UTDANNINGSPROGRAM OG REGION FIGUR 5 ASKIM VGS FIGUR 6 SITUASJONSPLAN ASKIM VGS FIGUR 7 MYSEN VGS FIGUR 8 SITUASJONSPLAN MYSEN VGS FIGUR 9 KIRKEPARKEN VGS FIGUR 10 SITUASJONSPLAN KIRKEPARKEN VGS FIGUR 11 MALAKOFF VGS FIGUR 12 SITUASJONSPLAN MALAKOFF VGS FIGUR 13 KALNES VGS FIGUR 14 SITUASJONSPLAN KALNES VGS FIGUR 15 ST. OLAV VGS FIGUR 16 SITUASJONSPLAN ST. OLAV VGS FIGUR 17 BORG VGS FIGUR 18 SITUASJONSPLAN BORG VGS FIGUR 19 GREÅKER VGS FIGUR 20 SITUASJONSPLAN GREÅKER VGS FIGUR 21 GLEMMEN VGS, AVD TRARAVEIEN FIGUR 22 SITUASJONSPLAN GLEMMEN VGS, AVD. TRARAVEIEN (T.V.) OG LISLEBY (T.H.) FIGUR 24 FREDERIK II VGS; T.V. CHRISTIANSLUND, T.H. FRYDENBERG FIGUR 25 SITUASJONSPLAN FREDERIK II VGS; T.V. CHRISTIANSLUND, T.H. FRYDENBERG FIGUR 26 HALDEN VGS; T.V. PORSNES, T.H. RISUM FIGUR 27 SITUASJONSPLAN HALDEN VGS; T.V. PORSNES, T.H. RISUM FIGUR 28 OMRÅDET SOM DEKKES MED EN TIME MED BUSS TIL SARPSBORG SENTRUM Side309

310 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Høringsutkast del 2 juni 2014 FIGUR 29 OMRÅDET SOM DEKKES MED EN TIME MED BUSS TIL FREDRIKSTAD SENTRUM FIGUR 30 OMRÅDET SOM DEKKES MED EN TIME MED BUSS TIL HALDEN SENTRUM FIGUR 31 OMRÅDET SOM DEKKES MED EN TIME MED BUSS TIL MOSS SENTRUM FIGUR 32 OMRÅDET SOM DEKKES MED EN TIME MED BUSS TIL MYSEN SENTRUM FIGUR 33 OMRÅDET SOM DEKKES MED EN TIME MED BUSS TIL ASKIM SENTRUM FIGUR 34 AVIKK FRA KRITERIER I ALT FIGUR 35 ALTERNATIVER FOR INDRE ØSTFOLD FIGUR 36 ALTERNATIVER FOR MOSS FIGUR 37 ALTERNATIVER FOR NEDRE GLOMMA FIGUR 38 ELEVFORDELING SARPSBORG-FREDRIKSTAD I ALT FIGUR 39 ALTERNATIVER FOR HALDEN FIGUR 40 SKOLE- OG TILBUDSSTRUKTUR ALT. 0 OG FIGUR 41 SKOLE- OG TILBUDSSTRUKTUR ALT FIGUR 42 SKOLE- OG TILBUDSSTRUKTUR ALT FIGUR 43 SKOLE- OG TILBUDSSTRUKTUR ALT FIGUR 44 SKOLE- OG TILBUDSSTRUKTUR ALT FIGUR 45 SKOLE- OG TILBUDSSTRUKTUR ALT. 0 OG 1 MED ELEVTALL 2025/26 OG AVVIK FRA KRITERIER FIGUR 46 ÅRSKOSTNADER BYGG PER SKOLE FOR ALT. 0 OG FIGUR 47 SKOLE- OG TILBUDSSTRUKTUR ALT. 2 MED ELEVTALL OG AVVIK FRA KRITERIER FIGUR 48 ÅRSKOSTNADER BYGG PER SKOLE FOR ALT. 0 OG FIGUR 49 SKOLE- OG TILBUDSSTRUKTUR ALT. 3 MED ELEVTALL OG AVVIK FRA KRITERIER FIGUR 50 ÅRSKOSTNADER BYGG PER SKOLE FOR ALT. 0 OG FIGUR 51 SKOLE- OG TILBUDSSTRUKTUR ALT. 4 MED ELEVTALL OG AVVIK FRA KRITERIER FIGUR 52 ÅRSKOSTNADER BYGG PER SKOLE FOR ALT. 0 OG FIGUR 53 SKOLE- OG TILBUDSSTRUKTUR ALT. 5 MED ELEVTALL OG AVVIK FRA KRITERIER FIGUR 54 ÅRSKOSTNADER BYGG PER SKOLE FOR ALT. 0 OG Side310

311 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Thomas Bjørnstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold 2014/ Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2014/ Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2014/ Hovedutvalg for administrasjon Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Formannskapet 2014/ Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Økonomirapport - Fellesinntekter 2 Økonomirapport - NAV 3 Økonomirapport - Sentral/felles 4 Økonomirapport - Kultur og idrett 5 Økonomirapport - Undervisning og oppvekst 6 Økonomirapport - Helse og omsorg 7 Økonomirapport - Teknisk 8 Økonomirapport pr. enhet Ikke utsendte vedlegg Økonomirapport pr. juli Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Rådmannen, rådmannens ledergruppe, enhetsledere og økonomikonsulenter Sammendrag av saken: Fortsatt balanse Økonomirapporten er utarbeidet etter 7 måneders drift. Driften innenfor kommunalavdelingene/- områdene prognostiseres til netto 1 403,34 mkr, noe som tilsier balanse ved utgangen av året. Side311

312 Nedgang i årsverk Siden desember har totalt antall årsverk blitt redusert med 60. Den største nedgangen i årsverk har vært i april til juli, noe som bekreftes av en bedring på brutto lønn på 3,85 mkr sett i forhold til tallene i mai. Det er likevel fortsatt et avvik på 2,5 mkr på brutto lønn. Merinntekt Rådmannen sendte tidligere i år etter etterkrav for årene 2011 og 2012 for ressurskrevende brukere. Utfallet av dette ble utelukkende positivt og Halden Kommune mottok 11,5 mkr fra Helsedirektoratet, hvorav kun 2,5 mkr er tatt høyde for i budsjettet. Det foreslås disponering av denne merinntekten i rådmannens innstilling. Usikre momenter Selv om en del av nøkkeltallene viser bedring, velger rådmannen å omtale balansen som skjør hvor det kreves ytterligere tiltak i siste tertial for å sikre balanse i regnskapet. Prognosen på fellesinntekter viser en svikt på 1,84 mkr som i hovedsak skyldes en svikt i skatteinntekter. Rådmannen foreslår å utligne denne svikten mot inntekter knyttet til ressurskrevende brukere. Det er fremdeles usikkerhet knyttet til eiendomsskatten ved Norske skog Saugbrugs. I tillegg mottok rådmannen 15. august et brev sendt til KS fra Kunnskapsdepartementet hvor de stadfester at de ikke vil omgjøre utdanningsdirektoratets vedtak knyttet til barnehagetilskudd og «Sarpsborg-modellen». Dette vil medføre en kostnad for Halden Kommune på ca. 12,2 mkr dersom departementet ikke endrer oppfatning. Rådmannen vil fremme tiltak i rapporten for 2. tertial for å dekke opp dette. Det er knyttet usikkerhet til prognosene på NAV grunnet nye statlige føringer for økonomiske sosialhjelp og økt antall brukere i løpet av sommeren. På grunn av de beskrevne usikkerhetene foreslår rådmannen å avsette ubudsjetterte inntekter for ressurskrevende brukere for perioden 2011 og 2012 til formannskapets konto. Det vil bli nødvendig å foreslå en disponering av hele eller deler av midlene i forbindelse med økonomirapporten for 2. tertial. Rådmannen har stort fokus på gjennomføring av vedtatte kostnadsreduserende tiltak og budsjettdisiplin. Rådmannens innstilling: 1) Økonomirapporten pr. juli tas til orientering 2) Følgende budsjettendring vedtas: Merinntekten for refusjon for ressurskrevende brukere for perioden 2011 og 2012 på 8,5 mkr overføres med 6,65 mkr til formannskapets konto og 1,85 mkr til skatteinntekter. K: (Refusjon, ressurskrevende brukere) D: (Skatteinntekter) D: (Formannskapets konto) 3) Rådmannen legger frem forslag til nye tiltak i rapporteringen for 2. tertial for å opprettholde budsjettbalanse. Side312

313 Saksprotokoll i Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Behandling: Per Magnus Sandsmark V, fremmet følgende forslag til vedtak; 1. HKIM tar økonomirapporten til orientering 2. HKIM ber om at det i neste møte legges frem en oversikt over frivillige organisasjoner som det var planlagt med og ikke har fått støtte. Administrasjonen innstiller på bruk av mindre forbruk, kultur, til dette formål. Ved votering ble Per Magnus Sandsmarks forslag enstemmig vedtatt Vedtak: 1. HKIM tar økonomirapporten til orientering 2. HKIM ber om at det i neste møte legges frem en oversikt over frivillige organisasjoner som det var planlagt med og ikke har fått støtte. Administrasjonen innstiller på bruk av mindre forbruk, kultur, til dette formål. Saksprotokoll i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Behandling: Lena Karlsen H, fremmet følgende forslag til vedtak; Økonomirapporten pr juli tas til orientering Ved votering ble forslag fra Lena Karlsen enstemmig vedtatt. Vedtak: Økonomirapporten pr juli tas til orientering Saksprotokoll i Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Behandling: Vedtak: Saksutredning: 1. Generelt Kommunestyret ved i budsjettbehandling Side313

314 «( ) 5. Rådmannen skal påse at rammer og vedtak følges opp og rapporterer månedlig sektorenes økonomi, samt framdrift på innsparing og andre tiltak til formannskapet og kommunestyret. ( )» Rådmannen fremlegger med dette økonomirapporten pr. juli Driften innenfor kommunalavdelingene samlet sett prognostiseres til balanse ved utgangen av året. En forsinket effekt av nedbemanningsprosjekt kompenseres samlet sett med andre reduksjoner og inntektsøkninger 2. Årsprognose pr. juli Tabellen under viser de enkelte budsjettområdenes status i forhold til budsjett pr. utgangen av juli. Budsjett Prognose pr. juli Prognoseavvik pr. juli Tall i mkr Fellesinntekter , ,36-1,83 Sentral/ Felles 99,93 98,41 1,52 NAV 51,79 57,44-5,65 Undervisning og oppvekst 568,16 567,64 0,52 Helse og omsorg 588,47 579,6 8,87 Teknisk 56,32 58,88-2,56 Kultur 41,52 40,38 1,14 Totalt 0,00-2,01 2,01 3. Kommentarer til prognosen og prognoseendringer For utdypende kommentarer til kommunalavdelingenes prognoser vises det til vedlagte rapporter fra kommunalavdelingene/-områdene. Under kommenteres de største enkeltårsakene til endringene i prognosen innenfor respektive kommunalavdelinger/-områder. Fellesinntekter Fellesinntekter består av skatt, rammetilskudd og statlige kompensasjonsordninger knyttet til tidligere investeringsprogram innenfor helse og skole. Videre består området av finansutgifter og -inntekter, eiendomsskatt, avskrivninger og inndekning av tidligere års merforbruk. Årsprognosen utgjør ,36 mkr. Dette gir et avvik på 1,84 mkr, noe som er en bedring fra forrige rapportering med 3,26 mkr. Skatteinntektene ble, etter vedtak i kommunestyret i juni, redusert med 5,1 mkr som følge av redusert skatteinngang. Skatteanslaget i KS prognosemodell er nå ytterligere redusert, og avviket på skatteinntekter i prognosene ved utgangen av juli viser et avvik på 3,06 mkr. Dette blir noe kompensert ved at Halden Kommune har mottatt et kundeutbytte fra Gjensidige forsikring på 0,6 mkr. NAV Årsprognosen utgjør 57,44 mkr og gir et negativt prognoseavvik på 5,65 mkr. Dette er en forverring fra forrige rapportering med 3,22 mkr, og skyldes i hovedsak - Økning i antall sosialhjelpsmottakere i juli med 10 sett opp mot antallet i mai. - Økende husleieutgifter Side314

315 Sentral/felles Årsprognosen utgjør 98,41 mkr og gir et positivt prognoseavvik på 1,52 mkr. Dette er en forverring fra forrige prognose på -0,86 mkr, og skyldes i hovedsak at kundeutbytte fra Gjensidige forsikring er ikke inntektsført som utbytte på fellesinntekter og ikke som inntekt i sentral/ felles. Kultur Årsprognosen utgjør 40,36 mkr og gir et positivt prognoseavvik på 1,14 mkr. Dette er en forbedring fra forrige prognose på 0,05 mkr. Undervisning og oppvekst Årsprognosen utgjør 567,64 mkr og gir et positivt prognoseavvik på 0,53 mkr. Dette er en forbedring fra forrige prognose på 2,84 mkr, og skyldes i hovedsak: - Effekt av innsparingstiltak knyttet til sammenslåing av Iddevang og Øberg skoler har ikke vært prognostisert tidligere. Prognosene viser en innsparing på 1 mkr ifht til rapporten pr. mai - Reduksjon i assistentårsverk Helse og omsorg Årsprognosen utgjør 579,6 mkr og gir et positivt prognoseavvik på 8,86 mkr. Dette er en forbedring fra forrige prognose på 7,68 mkr, og skyldes i hovedsak: - Etterkrav for ressurskrevende brukere i perioden utgjør 11,5 mkr - Oppjustering av prognosene knyttet til pensjonærenes egenbetaling for institusjonsplasser 2,5 mkr - Redusert effekt av nedbemanningsprosessen i samlokaliserte boliger med 2 mkr Teknisk Årsprognosen utgjør 58,88 mkr og gir et negativt prognoseavvik på 2,56 mkr. Dette er en forverring fra forrige prognose på 2,66 mkr, og skyldes i hovedsak: - Gjennomgang av husleiekostnadene viser at prognosene har ligget for lavt gjennom året 4. Lønnsutvikling Av kommunens driftsbudsjett på tjenesteområdene utgjør andel lønn inkl. sosiale utgifter 89,17 %. Kontroll over kommunens utgifter kan derfor bare oppnås gjennom en kontroll over bruk av lønnsmidler. Tabellen under viser forbruk på fast og variabel lønn under respektive kommunalavdelinger/-områder, og hvordan disse er forbrukt i forhold til periodisert budsjett, samt prognose. Artsgruppe 10 Lønn til fast ansatte, også tillegg som kveld, helg, natt, helligdag Artsgruppe Variabel lønn som vikarutgifter, ekstrahjelp og overtid Artsgruppe 70 Fast lønn vedlikehold (hovedsakelig knyttet til fordelingskapitler) Side315

316 Omr. Artsgr. Artsgrp.navn Akk.regn Periodebudsjett Budsjett Prognose Sentral/felles Periodisert avvik Avvik årsprognose 10 Fastlønn Variabel lønn Undervisning og oppveskt 10 Fastlønn Variabel lønn Helse og omsorg 10 Fastlønn Variabel lønn Kultur 10 Fastlønn Variabel lønn Teknisk 10 Fastlønn Variabel lønn Fastlønn vedlikehold Halden Kommune 10 Fastlønn Variabel lønn Fastlønn vedlikehold Årsverk Gjennom nedbemanningsprosessen har organisasjonen hatt et fokus på årsverk. Tertialrapporten vil ha en bredere omtale av årsverk, men rådmannen synes det er viktig å orientere om utviklingen Halden kommune har hatt på dette området. Fra desember 2013 og fram til nå er antall årsverk totalt redusert med 60 hvor perioden april til juli har størst nedgang. Rådmannen er svært fornøyd med utviklingen. 6. Oppsummering av prognose og avvik ifht budsjett Økonomirapport HK 07/14 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Fellesinntekter Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum HK Større inntektsøkninger Rådmannen sendte et etterkrav knyttet til ressurskrevende brukere for 2011 og 2012 på ca. 11 mkr. 2,5 av disse var budsjettert, og det legges derfor frem forslag om disponering av resterende 8,5 mkr. Rådmannen ønsker å dekke opp avviket knyttet til reduserte skatteinntekter med 1,85 mkr. Videre foreslås det å øke budsjettet for formannskapets disp. med 6,65 mkr. Side316

317 7. Usikre elementer i prognosen Eiendomsskatt Uenigheten vedrørende utmåling av eiendomsskatt for Norske Skog Saugbrugs er ikke avklart, og det er en risiko for en ytterligere reduksjon av skattegrunnlaget. Skatteinntekter Skatteinntekter nasjonalt sett faller ytterligere. Legger vi KS sin prognosemodell til grunn, medfører dette en ytterligere svikt for Halden på 3 mkr. Inntektene er dermed justert ned 8 mkr fra opprinnelig budsjett. Skatteinngangen i juli fortsetter imidlertid å synke på nasjonalt nivå. En ytterligere nedgang er ikke tatt hensyn til juli-rapporten. Nedbemanningsprosess Budsjettet for 2014 har en budsjettert effekt knyttet til nedbemanningsprosess på 8,2 mkr. Innenfor kommunalavdeling undervisning, oppvekst og kultur har antall årsverk blitt nedjustert med om lag 15 årsverk. Handlingsrommene som har oppstått har blitt benyttet godt. Innenfor Helse og omsorg, hvor den største nedbemanningen skal finne sted (samlokaliserte boliger, omsorgsboliger og institusjoner), er det hentet ut 4 årsverk. Øvrig nedbemanning knyttes dirkete opp mot KOSTRA-gjennomgang og nedbemanningsprosessen 2014 utgjør 8,2 mkr. Det er fremdeles 4 mnd drift igjen, og av erfaringer er det bevegelser blant de ansatte disse 4 månedene. Disse handlingsrommene som oppstår, vil rådmannen benytte effektivt ifht å redusere bemanning. Rokke avfallsanlegg Priser for tjenester renovasjonsordningen får av Rokke Avfallsanlegg er under rekalkulering. Dette vil kunne influere på overskuddet ved Rokke Avfallsanlegg. Videre er den delen av driften ved Rokke Avfallsanlegg som knytter seg til næringsavfall (alt annet enn husholdningsavfall) skattepliktig virksomhet fra Dette betyr at det skal svares skatt at alt overskudd. Barnehagetilskudd Rådmannen har i beregning av tilskuddssatser for 2014 benyttet seg av den ordinære beregningsmodellen, hvor det tas utgangspunkt i en gjennomsnittsberegning knyttet til pensjon. Det er imidlertid ikke lagt inn i prognosene, en økt kostnad som følge av merforbruk i kommunale barnehager, da det var tenkt at en, ved å benytte Sarpsborg-modellen, skulle dekke dette merforbruket. PBL har påklaget til fylkesmannen, og senere utdanningsdirektoratet, denne måten å beregne tilskudd på. Fylkesmannen avviste denne klagen, mens utdanningsdirektoratet omgjorde Fylkesmannens vedtak og stadfestet at dette ikke var en akseptabel måte å beregne tilskudd til private barnehager på. KS har tatt denne saken videre til kunnskapsdepartementet, som i brev av 11. august, valgte å ikke omgjøre utdanningsdirektoratets vedtak. Dette vil medføre en merkostnad på 7,1 mkr knyttet til 2013-tilskuddet, og 7,6 mkr knyttet til 2014-tilskuddet. Da rådmannen mottok opplysningen om kunnskapsdepartementets beslutning 15. august har det ikke vært tilstrekkelig med tid til å gjøre en ny vurdering. Rådmannen har derfor opprettholdt prognosen inneværende måned. Dette er en viktig prinsipiell sak for Halden og flere andre kommuner og rådmannen anbefaler at KS (Kommunesektorens Organisasjon) jobber videre med saken. Side317

318 NAV Det er knyttet stor usikkerhet til prognosene på NAV grunnet nye statlige føringer for økonomiske sosialhjelp og økt antall brukere i løpet av sommeren. Rådmannen ønsker å utrede dette nærmere frem mot rapporteringen pr. 2. tertial før det trekkes noen endelig konklusjon rundt dette. 8. Likviditet Trekkrettigheten i juni og juli var bruk som grafen under viser. Som følge av økte inntekter knyttet til refusjonsordningen for ressurskrevende brukere på 26,7 mkr ifht budsjett, samt innbetaling av 15,2 mkr fra Nordby Köpcenter har ikke presset på likviditeten vært så stor som tidligere antatt, men vi ser allikevel at det var brukt nærmere 300 mkr etter lønnsutbetalingen i august. En normal måned med lønnsutbetalinger ligger på ca. 75 mkr. 9. Rådmannens fokus Rådmannen har sterkt fokus på gjennomføring av kostnadsreduserende tiltak og budsjettdisiplin KOSTRA- og tjenestegjennomgang med Agenda Kaupang Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side318

319 Periode 14/07 Økonomirapport Fellesinntekter Periode Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Rammetilskudd Skatt inntekt/formue Skjønnstilskudd 0 0 Kompensasjonstilskudd Sum Statstilskudd Eiendomsskatt "Verk og bruk" Eiendomsskatt "Annen fast eiendom" Sum Eiendomsskatt Momskompensasjon investeringsregnskapet Overføring investeringsregnskapet Sum netto mva-kompensasjon Renter løpende lån Renter formidlingslån Renter driftskonto Andre finanskostnader Avdrag lån Sum finansutgifter Renter bankinnskudd fond Renter utlån Utbytte fra selskaper Sum finansinntekter Motpost avskrivninger Andre inntekter Sum Ekstraordinære poster Underskuddsdekning Avsetning til/ bruk av bundne fond Avsetning til/ bruk av disposisjonsfond Sum disposisjoner Sum Fellesinntekter Side319

320 Kommentarer til avvikene: Sum Statstilskudd Rammetilskudd og skatteinngang beregnes ut i fra prognosemodellen til KS. Skatteanslaget for 2014 ble nedjustert fra en anslått vekst på 3,7% til 3,0% i revidert nasjonalbudsjett som ble lagt frem i mai. Skatteinngangen pr. juni viser en ytterligere nedgang med en vekst på landsbasis på 2,3% for perioden fra januar til juni. I prognosen er det beregnet at veksten vil være 2,3 % på landsbasis for hele året. Sum Eiendomsskatt Prognosen for eiendomsskatt totalt sett er omtrent som budsjettert. Sum finansutgifter Det forventes pr. utgangen av juli at finansutgiftene blir omtrent som budsjettert. Sum finansinntekter Finansinntektene består av utbytte fra Østfold Energi og renteinntekter på utlån. Et utbytte fra Gjensidigestiftelsen på 581 kkr gjør at prognosen for finansinntektene er høyere enn budsjettert pr. utgangen av juli. Disposisjoner Det er i prognosen forutsatt en inndekning på 9,4 mkr av det akkumulerte merforbruket. Dette er tilsvarende budsjettert inndekning for Det er forutsatt at 4,4 mkr av inndekningen gjøres ved bruk av disposisjonsfond i henhold til budsjett. Sum Fellesinntekter Ved utgangen av juli forventes det en svikt i fellesinntektene på 1,8 mkr i forhold til vedtatt budsjett, i hovedsak som følge av nedjustert skatteanslag. Side320

321 NAV Halden NAV 07/14 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Med bakgrunn i resultatet for juni og juli meldes det om et prognoseavvik på 5,6 mkr. Dette resultatet kan endre seg da tilskudd til prosjekter fra fylkesmannen ikke er mottatt på rapporteringstidspunktet. Inntektene for øvrig fra innvilget trygd og introduksjonstilskudd, er avhengig av antall personer som får varige stønader og hvor raskt bosettingen av vedtatt antall flyktninger blir gjennomført. Når det gjelder antall personer på økonomisk sosialhjelp er den av erfaring svært variabel. Antall sosialhjelpsmottagere har økt fra mai og juni. Husleieutgiftene er økende og det er fremdeles mangel på boliger, dette rammer spesielt store barnefamilier. I tillegg er det en økende tendens til at vanskeligstilte som bor i kommunale boliger, opplever fravikelse av sin bolig på grunn av manglende betaling av husleie. Netto lønn: Netto lønn viser lønn for ansatte samt introduksjonsordningen og kvalifiseringsprogrammet. Det er tatt inn flere personer på KVP. Dette er et virkemiddel for å få langtidsmottagere over i arbeid eller avklart for rett ytelse. Vi har også hatt personer på lønnstilskudd fra staten på utprøving. Viktig å merke seg at NAV Halden har ansatt tilsammen 5 personer som enten er i omstilling eller sykmeldte fra andre enheter i kommunen. Svangerskapsvikariater og prosjektmidler gir oss muligheter til dette. Andre utgifter: Når det gjelder økonomisk sosialhjelp er dette bruttotall. Inntekter fra refusjon trygd og tilskudd fra IMDI vedrørende bosetting må sees i sammenheng for å få nettoutgifter. Antall brukere på økonomisk sosialhjelp viser for juli måned en økning. Det er hovedmottager som blir registrert. For juni og juli er det flere familier med mange barn som har bosatt seg i Halden. For rapporteringsperioden skyldes prognoseavviket i hovedsak utbetaling av sosialhjelp. Endring av tiltaksbudsjettet og innvirkning på kommunenes budsjett for økonomisk sosialhjelp Det har i 2014 vært sterkere føringer ut til NAV om hvordan de statlig finansierte arbeidsrettede tiltakene skal benyttes, og muligheten for lokal tilpasning er vesentlig redusert. Dette har fått noen virkninger som trolig ikke er tilsiktet, og som kan gi utslag på mange kommuners budsjett for øk. sosialhjelp. Side321

322 Budsjettet for de arbeidsrettede tiltakene er på samme størrelse som i 2013, men det skal i større grad benyttes til brukene med nedsatt arbeidsevne (dvs. i gruppen med spesielt tilpasset innsats). I tillegg er tiltakspenger (tidligere kalt individstønad) redusert. Disse endringene har fått uheldige utslag for brukere som er avhengig av økonomisk sosialhjelp og NAVs virkemidler for å få disse brukerne ut i arbeid. Dette påvirker igjen kommunens budsjett for økonomisk sosialhjelp i negativ retning. Tiltakspenger er en ytelse som man har ved deltagelse i arbeidsrettet tiltak, hvis man ikke har opparbeidet annen ytelse gjennom arbeid, som f.eks. dagpenger og arbeidsavklaringspenger. De som får Tiltakspenger, er altså blant de med liten arbeidserfaring (f.eks. unge og fremmedspråklige), eller har gått ut de andre rettighetene (f.eks. langtidsledige). Tidligere har en kunnet omdisponere midler til tiltakspenger fra det øvrige tiltaksbudsjettet, og dette har direkte avlastet sosialhjelpsbudsjettet, ettersom mange ville hatt sosialhjelp dersom de ikke hadde hatt tiltakspenger. Når det ikke er større budsjett til tiltakspenger, betyr det at en ikke kan sette i gang statlig arbeidsrettet tiltak for flere deltagere, ettersom tiltakspenger er en personlig rettighet når man først er i et tiltak. Har man først fått tiltaksplassen, så har man også krav på den aktuelle ytelsen f.eks. hvis en hadde økonomisk sosialhjelp som inntektssikring tidligere. Fra og med i år styres fordelingen av plasser mellom de ulike innsatsgruppene sterkt. Vi skal holde den fordelingen som er bestemt i budsjettet sentralt, med 77 % til brukere med tilpasset innsats (redusert arbeidsevne) og 23 % til de øvrige. Tradisjonelt har vi ligget mye høyere i forhold til den siste gruppen. NAV må nå avvikle plasser for ungdom, langtidsledige og fremmedspråklige, og i praksis vil flere sosialhjelpsmottakere kunne bli gående passive, og uten annen ytelse enn sosialhjelp. NAV Halden har møtt dette bl.a med å etablere Arbeid Først, men som beskrevet det har betydning for sosialhjelpsbudsjettet. Andre inntekter: Prognosen for inntekter baserer seg på tilskudd ved bosetting av flyktninger, refusjon trygdeytelser, refusjon lønn NAV-leder og sosialrådgiver videregående skole. I tillegg er NAV Halden innvilget prosjektmidler fra Arbeids- og Velferdsetaten. Viktige tiltak for å få redusert prognoseavviket: Igangsatt samarbeid med IPAS vedrørende prosjekt Arbeid Først, et prosjekt hvor vi skal øke aktivitet for brukere med økonomisk sosialhjelp. Arbeidsoppgaver i prosjektet vil være oppgaver som kommunen ellers ikke får utført. Har startet opp og deltagerne mottar sosialhjelp og en ekstra bonus ved fullt fremmøte. Dersom de ikke møter som avtalt, vil sosialhjelpen bli stoppet. 25 personer har fått tilbud gjennom prosjektet. Flere har ikke møtt og fått stopp i sin sosialhjelp. 12 personer har jobbet gjennom hele sommeren og lagt igjen positive spor etter seg i Halden samfunnet. Kirkens Bymisjon har utvidet driften i Halden, her er det både sykkelverksted. Jobbsentral og kafé. Det er etablert 34 arbeid med bistand plasser på statlige midler. Rett ytelse et prosjektarbeid med langtidsmottagere av økonomisk sosialhjelp som har mottatt ytelsen fra 5-20 år. Utredes/avklares mot varig statlig ytelse eller aktivitet. 30 av 60 er avklart. Markedsteamet ved NAV Halden styrkes med en markedskonsulent. Oppgavene er bl.a å være en viktig aktør i markedet, arrangere jobbmesser, styrke samarbeid med bedrifter som skal gi oss flere muligheter til å åpne dører til en yrkesaktiv karriere. Side322

323 Prosjektmidler fra fylkesmannen og arbeids- og velferdsdirektoratet til et forebyggende arbeid. Idrettsaktivitetsprosjekt i samarbeid med barneskoler. 3 barnegrupper hvor barn deltar i fysisk aktivitet 1 gang pr. uke. Fortsetter ved 2 barneskoler høst Innvilget til en jobbcoach som skal ha tett oppfølging på unge som har utfordringer med å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Ungdomsteamet og sosialrådgiver i videregående skole (ansatt i NAV) jobber med å forhindre at elever dropper ut. Styrket samarbeid med oppfølgingstjenesten. Det avholdes «Jobbklubb for unge» under 25 år, og har plass til 20 personer. Halden kommune med voksenopplæringen og NAV er innvilget til et kvinneprosjekt for innvandrerkvinner hvor fokuset bl.a er å styrke norskkunnskaper. Ellers er det økt fokus på tverrfaglig samarbeid som hele tiden står på agendaen. NAV Halden er også med i et prosjekt i samarbeid med IPAS ifht jobb pluss. Dette er et tiltak for personer med psykiske lidelser hvor målet er direkte ut i arbeid. NAV Halden har et spesielt fokus på barnefamilier ihht fattigdomssatsningen. Ved kontoret er det 4 barne- og familiekontakter. Side323

324 Sentral/felles Økonomirapport Sentral/felles Periode 07/14 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Brutto lønn: Pr. juli er det et negativt avvik på brutto lønn på 1,7 mkr i sentraladministrasjonen. Årsaken til dette er bruk av ressurser til oppgaver i andre kommunalavdelinger som genererer økt inntekt til området. Avviket må derfor ses i sammenheng med det positive avviket på andre inntekter. Refusjoner: Sykepenge- og svangerskapsrefusjoner viser en merinntekt på 0,6 mkr, og må sees i sammenheng med merforbruk på brutto lønn. Netto lønn: Sum av ovennevnte to poster. Andre utgifter: Andre utgifter viser pr. juli en prognose med et merforbruk på 1,5 mkr. Dette avviket er relatert til blant annet erstatningsutbetalinger, økt forsikringspremie og økte utgifter knyttet til taksering av eiendomsskatteobjekter, juridisk bistand knyttet til taksering av Norske Skog Saugbrugs sine eiendommer, samt advokatutgifter knyttet til personalsaker. Andre inntekter: Sum av andre inntekter i området prognostiseres med et positivt avvik på 4,0 mkr. Årsaken til avviket er i hovedsak bruk av ressurser til oppgaver i andre kommunalavdelinger som genererer økt overføring til området, samt refusjoner for utgifter til advokater. Sum område: Området har en positiv prognose på 1,5 mkr som i sum kommer av nøktern bruk av ressurser, både til personell og andre utgifter. Denne besparelsen har i enkelte tilfeller gått utover kvalitet og punktlighet i arbeidsoppgaver. Tiltak for å dekke inn avvik: Stram praksis på bruk av ressurser videreføres. Side324

325 Kultur og idrett Økonomirapport Kultur og idrett Periode 07/14 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Enheten viser pr. juli et positivt avvik i størrelsesorden 1,1 mkr. Sett opp imot rapporteringen pr. mai er det en liten forbedring. Enheten vil gå mot et positivt avvik ved årets slutt. Dette skyldes i hovedsak vakanser i stillinger og økte inntekter gjennom bl.a. Brygga kultursal. Ungdomstilbudene ligger på et lavere driftsnivå pga vakanser i stillinger. Brutto lønn: Artsgruppen viser et positivt avvik på om lag 0,5 mkr. Dette skyldes vakanser i enkelte stillinger. Vedtak om stillingsreduksjon av bl.a 50 % stilling ved kulturadministrasjonen juni 2014 er gjennomført, men effekten vil først få virkning på et senere tidspunkt. Refusjoner: Artsgruppen er korrigert for utgiftsføring siden forrige rapportering og viser pr juli 14 et negativt avvik på om lag 0,18 mkr. Netto lønn: Beløpet vil endres i positiv retning når effekten av stillingsreduksjoner får full virkning. Andre utgifter: Artsgruppen viser et negativt avvik på om lag 1,9 mkr. Dette kan forklares med høyere utgifter knyttet til kultursalen samt belastning av ikke budsjetterte utgifter. Artsgruppen må sees opp imot artsgruppen andre inntekter. Andre inntekter: Artsgruppen viser et positivt avvik på om lag 2,7 mkr. Arrangementer ved kultursalen genererer høyere inntekter samt økte leieinntekter ved idrettshaller er årsaken til det positive avviket. Side325

326 Undervisning og oppvekst Økonomirapport Undervisning og oppvekst Periode 07/14 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Avdelingen viser pr juli et positivt avvik i størrelsesorden 0,5 mkr. Sett opp imot rapporteringen pr mai (-2,7 mkr) er dette en klar forbedring. Vi tilstreber oss på å styre mot balanse, men balansen er fortsatt skjør. Budsjett og regnskap følges tett opp i et nært samarbeid mellom enhetslederne, økonomiavdelingen og kommunalsjef. Kommentarer til avvikene: Brutto lønn: Denne artsgruppen viser et negativt prognoseavvik i størrelsesorden -1,8 mkr mot -7,2 mkr ved forrige rapportering. De fleste enheter styrer sitt fastlønnsbudsjett i balanse mellom budsjett og regnskap. Rammene er trange, og det kreves en stram styring av lønnsmidlene. Vikarkostnadene holdes nede gjennom en stram og kritisk bruk av vikarer ved fravær. Bruk av variabel lønn og ulike lønnsarter vil bli nærmere gjenstand for vurdering gjennom høsten. Refusjoner: Sykelønnsrefusjonene er redusert med 1,5 mkr siden forrige rapportering. Det vises til behandling av økonomirapporten pr mai juni d.s. Denne justeringen gjør at det nesten er samsvar mellom årsbudsjett og årsprognose. Netto lønn: Netto lønn viser et negativt prognoseavvik på omlag 1,9 mkr pr juli mot - 7,2 mkr ved rapportering pr mai d.s. Endringen skyldes nedgang/reduksjon av brutto lønn samt justeringen på sykelønnsrefusjoner med 1,5 mkr. Samtidig ser vi at flere av tiltakene som er vedtatt gir effekt på avdelingens samlede lønnskostnader. Reduksjon i antall assistentårsverk, sammenslåing av Iddevang og Øberg skoler samt reduksjon i antall personalmøter i barnehagene mm. Det er arbeidet godt i alle ledd for å oppnå denne forbedringen. Andre utgifter: Denne artsgruppen viser et negativt prognoseavvik på om lag 5,7 mkr. Enhetenes driftsbudsjetter er stramme, og det er lite handlingsrom til læremidler, leker, utstyr og inventar. Utgifter til skoleskyss samt økte egenandeler på plasserte barn i institusjon er årsaken til de store avvikene. Vi ser også at utgifter til renhold er underbudsjettert. Side326

327 Andre inntekter: Artsgruppen viser et positivt prognoseavvik på omlag 8,1 mkr pr juli 14. Kommunen får inn større refusjoner knyttet til gjesteelever og andre statlige refusjoner enn først antatt/lagt inn i budsjettet. Artsgruppen må sees opp imot artsgruppen andre utgifter og brutto lønn. Barneskoler Juli 1440 Tistedal Skole Berg skole Folkvang skole Gimle skole Hjortsberg skole Iddevang skole Låby skole Os skole Prestebakke skole Øberg skole Idd skole SUM Ungomskoler Juli 1540 Risum skole Rødsberg skole Strupe skole SUM Barnehager Juli 1600 Bergknatten barnehage Bjørklund barnehage Karrestad barnehage Stangeløkka barnehage Tistedal barnehage Brekkerød barnehage Isebakke barnehage SUM Felles og andre Juli 1410 Felles grunnskoletjeneste Halden Voksenopplæring PPT Barnehagene felles/priva Familiens hus SUM T O T A L T Side327

328 Helse og omsorg Økonomirapport Helse og omsorg Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet GENERELT OM PROGNOSEN FOR JULI Vedtatt netto lønnsramme for sektoren er i nytt vedtatt budsjett for 2014 på kr 578,2 mill. Rådmannen har i arbeidet knyttet opp mot økonomirapporten for juli igjen vektlagt en grundig gjennomgang av den enkelte enhets innleverte prognose. Dette gjennomføres i egne møter hvor også økonomiavdelingen er deltagende. For å kunne foreta et pålitelig prognosearbeid, er det sentralt å periodisere årsbudsjettet på en mest mulig presis måte. Særlig innenfor helse og omsorg er en slik prognosering forbundet med betydelig grad av usikkerhet. Sektoren har en svært kompleks drift 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Aktivitetsnivået i sektoren er i betydelig grad styrt av forhold som ligger utenfor kommunens kontrollområde. Eksempelvis er helseforetakets utskrivningspraksis, hvor man i stadig større grad ser at kommunen får ansvar for flere oppgaver som tidligere sorterte inn under spesialisthelsetjenesten, samt det faktum at pasienter skrives ut tidligere, forhold som legger et kostnadspress på de kommunale helsetjenester og som gjør prognosearbeidet krevende. Helse og omsorgstjenestene er en personell tung sektor. Ca 90 % av sektorens netto ramme er lønnskostnader. Rådmannen har, for 2014, etter sentrale føringer, lagt inn en lønnsvekst på 3,5 % med 8 måneders virkning. Oppgjøret for kommunesektoren er ikke ferdig men gjennomførte forhandlinger gir signaler om et oppgjør i samsvar med budsjettet. Det er likevel usikkerhet knyttet til effekten mot den totale lønnsmassen. I prognosen forutsettes det at rammen overholdes. BRUTTO LØNNSUTVIKLING I den situasjonen kommunen befinner seg i, er det viktig å kunne følge utviklingen på bruttolønn løpende. Utviklingen i bruttolønnsbildet over tid gir en indikasjon på om sektoren øker eller reduserer innsatsen på området. Det gjøres oppmerksom på at utviklingen fra måned til måned kan, og skal, være ulik. Side328

329 Aksetittel Aksetittel I en sektor hvor en så stor andel av kostnadene er lønn, er forholdet og utviklingen i pensjon av svært stor betydning. Erfaringsmessig har pensjonstrekket representert en betydelig usikkerhetsfaktor for det endelige regnskapsresultatet. For å gi et mest mulig presist bilde på utviklingen i den direkte brukerrettede aktiviteten, m.ao hvor mye direkte personellinnsats som hver måned brukes i sektoren, kan man se på brutto lønnsutvikling eks. pensjon/arbeidsgiveravgift. På denne måten korrigerer man for ulike pensjonstrekksatser fra år til år og måned til måned, og man får et presist bilde på hvor mye den direkte aktiviteten endrer seg - og hvor stor andel av kostnadsøkningen som skyldes pensjon/arbeidsgiveravgift. Brutto lønn uten pensjon og AGA Brutto lønn uten pensjon og AGA 2013/ / Som det fremkommer av grafen er bruttolønnsutviklingen eks pensjon og AGA i sektoren redusert med 5,41 %. Reduksjon fra kr.46,8 mill. i juli 2013 til kr 44,4 mill. i juli I samme periode er pensjon og arbeidsgiveravgift økt med kr 27,6 % fra kr 10,5 mill. i juli 2013 til kr 13,4 mill. i juli Pensjon og AGA / /07 Pensjon og AGA Side329

330 Budsjettet for 2014 inneholder en forutsetning knyttet til at rammen for innleie av vikarer skal reduseres betydelig sammenlignet med tidligere år. Det jobbes konkret og målrettet for å gjennomføre de vedtatte tiltak og forutsetninger som ligger i budsjettet. Ut fra foreliggende regnskapstall finner Rådmannen det riktig å påpeke eksplisitt den usikkerhet som ligger i prognosen for sektoren på denne artsgruppen. Regnskapstallene viser imidlertid at kostnadene innen denne artsgruppen er lavere i 2014 enn tilsvarende periode i 2013 og at forbruket suksessivt går ned. Rådmannen rapporterer for juli en bruttolønnsprognose med overforbruk på 3,573` Avgitt rapport pr. mai hadde et bruttolønns avvik på kr `. Det økte avviket siden mai rapporten har sin hovedårsak i manglende effekt av nye innsparingstiltak vedtatt i mai budsjettet. Dette forklares med at innleid juridisk ekspertise vurderer det som nødvendig å bruke noe mer tid enn først antatt på prosessuelle forhold for å kunne gjennomføre juridisk lovlige prosesser knyttet til nedbemanning og oppsigelser. Rådmannen finner grunn til å understreke at prognosen på bruttolønn fremdeles inneholder betydelige usikkerhetsmomenter. REFUSJONER Kommunalavdelingen prognoserer en sykepenge refusjonsinntekt i 2014 tilsvarende budsjett, totalt kr `. Dette er tilsvarende nivå som i Dette har sin bakgrunn i at sykefraværsstatistikken for sektoren viser et fravær som er tilsvarende, og delvis noe høyere, enn nivået i Det er samme «struktur» i fraværet; dvs at det er det refusjonsberettigede langtidsfraværet som dominerer. NETTO LØNN: Netto lønn prognoseres for juli med et avvik på kr 3.549`. ANDRE UTGIFTER: Artsgruppen inneholder følgende hovedposter: Medfinansiering samhandlingsreformen, kjøpsavtaler private/asvo, fastlegetilskudd, driftstilskudd fysioterapeuter, kjøp fra byrå, leie/leasing, husleie og strøm. Det prognoseres et merforbruk på kr ` pr. juli mot kr.6.830` for mai. Årsaken til det reduserte avviket er avklaring av driftsform rundt en bruker. De underliggende driftsforhold er uendret fra tidligere og refereres til kjøp fra eksterne. Avviket preges av en etterregning fra Rishaugen Avlastningssenter - gjeldende for 2013, men belastet 2014 regnskapet. ANDRE INNTEKTER Inntektene viser en merinntekt på kr Dette har sin årsak i inntektsføring av tidligere års fondsavsetninger og en merinntekt knyttet opp mot et etterkrav for ressurskrevende brukere fra 2011 og Side330

331 I det nye budsjettet, vedtatt i mai, er inntektene knyttet til ressurskrevende brukere justert opp i samsvar med innlevert grunnlag for Side331

332 Teknisk Økonomirapport Teknisk Periode 07/14 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Kommentarer til avvikene: Netto lønn: Positivt avvik i brutto lønn pr. april skyldes at belastninger knyttet til VA er på etterskudd. Noe høyere prognose refusjoner sykepenger grunnet langtidssykdom ved to av enhetene. Personalsituasjonen vurderes kontinuerlig og det tilstrebes hele tiden å være så kostnadseffektive som situasjonen krever innenfor de rammene sektoren har til rådighet. Handlingsrommet er lite og det er utfordrende å møte de krav og ønsker innbyggerne i Halden har til sektoren. Både forvaltning og drift forsøker å møte dette på best mulig måte innenfor de rammene sektoren har. Det vurderes kontinuerlig behov vedr erstatning for ansatte som slutter eller går av med pensjon/afp. En ansatt går av med AFP i august og vil ikke bli erstattet i første omgang. Ytterligere en ansatt i eiendom er fra 16.8 er innvilget ett års permisjon. Stillingen er lyst ut internt og intern søker fra eiendomsavdelingen har tiltrådt. Dette tilsier en ytterligere kostnadsreduksjon på lønn. Oppgaver vil måtte fordeles på andre ansatte i enheten. Dette er nødvendig for å dekke inn negative avvik i andre deler av sektoren Det vurderes til enhver tid hensiktsmessig bruk av personale også inn på VA-anlegg for gjennomføring av prosjekter. Dette får konsekvenser for driftsenhetens innsats knyttet til vedlikehold på bla annet vei, park, blomster i sentrum med mer. Kravet til et pent sentrum, prydet med blomster m.m. er alltid tilstede. Andre utgifter: Sektoren har pr juli 2014 et prognostisert merforbruk i» andre utgifter» på 5 mkr. Dette er i hovedsak knyttet til følgende områder; ( Budsjett, prognose, avvik) Side332

333 Miljø og landbruk Eiendom Forvaltning vei Gatelys Parkering Forvaltning park Brann Flere steder i Halden kommune oppleves det nå at gatelys ikke fungerer. Dette er selvfølgelig en belastning for beboere og mange opplever dette som utrygt og for mange eldre også som vanskelig å komme seg frem. Videre er det innenfor vedtatte rammer vanskelig å vedlikeholde veier og gater for å sikre god fremkommelighet for alle. Følgene av ekstremnedbørsmengden som kom er ikke ferdig utregnet, men dette vil medføre ytterligere kostnader for sektoren. Videre får sektoren utgifter knyttet til alle byens kulturarrangement. Det ligger ikke midler til dette i budsjett. Budsjett for 2014 er meget stramt på alle områder. I 2013 ble det gjort mange grep for å holde balanse i driften. Dette er videreført og på noen områder strammet ytterligere inn. Veivedlikehold og vedlikehold eiendom er to områder sektoren opplever som krevende økonomisk. Halden kommune har en samlet lengde på 165 km. 143 km har asfaltdekke. Resten er grusveier eller veier med betong/stein. I 2013 er det ikke foretatt reasfaltering eller oppgradering av grusveier i kommunen. Dette har ført til at andelen «lavstandardveier» har økt fra 44,6 km til 51,9 km (5,5 % økning) mens veikapitalen er redusert fra 220 mill. til 210 mill. Optimalt er veikapitalen i Halden på 255 mkr. Et budsjett på 1-1,5 mkr til veivedlikehold vil ikke være nok til å holde dagens nivå. En videreføring av dagens veivedlikehold vil redusere veikapitalen år for år. Vi har pr i dag ca. 37 % av våre veier definert som «lavstandardveier» og den økonomiske siden av dette er ikke ubetydelig. Et budsjett på 3-5 mkr vil i hht vårt kartleggingsmateriale opprettholde dagens standard. Pr i dag har Halden kommune et etterslep på veivedlikehold på ca. 29 mkr i hht RoSy-rapport for Budsjett 2014 viderefører også et lavt kostnadsnivå på vedlikehold av gang- og sykkelstier, parker- og grøntområder samt idrettsanlegg. Prognose på vedlikehold bygning er nå lagt og tilsier balanse. Vedlikeholdsbudsjett bygning er kr 1,5 mkr - for alle kommunens bygninger. Bygningsvedlikeholdet kommenteres ikke ytterligere i denne rapporten, men konstaterer og opplyser om at kommunen har budsjett tilsvarende 15,- pr m 2 til vedlikehold. Norm for kommune-norge var i ,- pr m 2. Dette er et tall som fortsatt viser seg gjeldende i kommune-norge Side333

334 i dag. I en rapport utarbeidet for KS av Multiconsult var normtallet opprettholdelse av bygningsverdi for kommunale bygg i underkant av 200,- pr m 2 i Det ble for 2014 gjort en vurdering av nødvendige tiltak for å hindre ytterlige forfall av kommunale bygninger i Halden. Etterslepet er vurdert til å ha en kostnadsramme på ca. 24 mkr. I 2014 vil det kun bli gjort arbeid som er knyttet til pålegg. Bl.a. i forhold til brannsikringstiltak og ventilasjon. Dette medfører en forringelse av våre bygg og fører til verditap og lavere markedspris ved evt. salg. Videre vil etterslepet føre til store vedlikeholdskostnader i årene som kommer på skolebygg, institusjoner, barnehager med mer. Vi står foran feiring av byjubileum. Det er stort press på teknisk for å kunne bidra i den sammenheng. Statuer skal rehabiliteres, kant- og belegningsstein skal rettes, blomster og trær skal plantes. Teknisk sektor har p.t. ikke midler til dette, men vil gjøre forsøk på å få beskjedne midler inn i budsjett 2015 hvor dette arbeidet og utgifter kan belastes. Deler av arbeidet løses i samarbeid med NAV som har prosjekter knyttet til vedlikehold av statuer og paviljonger pågående. Arbeid som utføres knyttet til alle byens kulturarrangement er nevnt over. Positive arrangement som Allsang, HOG, Tons of Rock, Mat- og havnefestivalen og større idrettsarrangement tilsier også ekstra utgifter for sektoren i form av overtid, utstyr med mer. Det utarbeides en oversikt over disse kostnadene. Andre inntekter: Som rapportert i tidligere rapporter består hoveddelen av avviket i en foreløpig prognostisert inntektssvikt ifht budsjett på Rokke. Prognosen tilsier en inntektssvikt tilsvarende ca. 2,0 mkr og er i hovedsak knyttet til overføringene fra renovasjonsordningen. Denne rekalkuleres nå, men er foreløpig lagt på laveste kjente nivå. Det ble for 2012 og 2013 overført hhv 6,5 og 6,2 mkr fra renovasjonsordningen. Prognosen for 2014 har i seg en overføring fra renovasjonsordningen på 5,7 mkr mot 7,5 i budsjett. Det utarbeides nå en periodisering av inntektene Rokke får fra renovasjonsordningen. Dette vil sikre kvalitet og forutsigbarhet i kalkylene og overføringene. Tiltak for å dekke inn avvik: Det vil på bakgrunn av utarbeidet rapport vedr videre utvikling og drift på Rokke avfallsplass vurderes om det er mulig å øke inntektene i sektoren. I 2013 gikk Rokke i balanse. Prognosen tilsier balanse i Med en forventet inntektsøkning på Rokke i løpet av høsten vil det være mulig for Rokke å få et positivt resultat også dette året, noe som vil bedre hele sektorens prognose og resultat. Utfordringer 2014: Utfordringene frem mot høsten og vinteren er store. Sektoren har ikke midler til vedlikehold av veier og gater, gatelys og vedlikehold av bygning. Innbyggerne i Halden opplever mørke gater og manglende vedlikehold. Videre ser vi at ekstremnedbør og generelt mye nedbør har ført til økte kostnader. Allerede hullete veier blir i enda større grad preget av store nedbørsmengder. Oversikt prognoser; Side334

335 Miljø og - landbruk Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Eiendom Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Forvaltning vei Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Gatelys Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Parkering Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Side335

336 Park Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Byggesak Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Plan Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Geodata Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brann Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Side336

337 Rokke Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Side337

338 Vedlegg økonomirapportering per. juli 2014 Regnskap pr. Budsjett Prognose Avvik Enhet juli juli Fellesinntekter NAV Rådmannen IT Fellesfunksjoner Kommunalsjef personal, økonomi og IT Økonomi & plan Personal & Organisasjon Sum Sentral/ Felles Kultur & Idrett Sum Kultur & idrett Teknisk Forvaltning Miljø og Landbruk Plan Brann Rokke avfallsanlegg Teknisk Drift Kommunalsjef Teknisk Sum Teknisk Felles grunnskoletjenester Tistedal Skole Berg skole Folkvang skole Gimle skole Hjortsberg skole Låby skole Os skole Prestebakke skole Idd skole Risum skole Rødsberg skole Strupe skole Halden kompetansesenter PPT Barnehagene felles/private Bergknatten barnehage Bjørklund barnehage Karrestad barnehage Stangeløkka barnehage Tistedal barnehage Brekkerød barnehage Isebakke barnehage Familiens hus Sum Undervisning og oppvekst Helse og omsorg Sykehjem Hjemmebaserte tjenester Basistjenester Koordinerende fellestjenester Sum Helse og omsorg T O T A L T Kontroll Vann Avløp Renovasjon Havn Side338

339 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Elin Cathrine Hagen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2014/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Konsekvensutredning vedtatt i PS 2014/85 Økonomiplan Sammendrag av saken: Rådmannen har av formannskapet blitt bedt om en redegjørelse for konsekvensene av en tidligere iverksettelse av tiltak i helse og omsorg i forhold til hva som er beskrevet i rådmannens forslag til økonomiplan for Rådmannen er også bedt om å vurdere konsekvensene ved å opprettholde Prestebakke skole for trinn. Saken beskriver at gjennomføringen av tiltakene i helse og omsorg er basert på en langsiktig og strategisk utvikling av tjenestene der det blant annet må bygges et nytt demenssenter før dagens lokaler kan frigis til andre tilbud innen kommunalavdelingen. Slik tiltaket er beskrevet i økonomiplanen er det ikke mulig å gjennomføre dette på et tidligere tidspunkt enn beskrevet. Ved å opprettholde Prestebakke som skole for årstrinn vil skolen ha svært få elever. Skolen har i dag 37 elever på disse årstrinnene. Læringsmiljøet blir lite og sårbart, både for elever og ansatte. Rådmannens innstilling: Redegjørelsen tas til orientering Saksutredning: Bakgrunn Formannskapet vedtok i sak PS 2014/85 følgende: «1. Rådmannen bes om å utrede konsekvensene ved iverksetting av reduksjoner for sektor Helse og omsorg, planlagt fra 2017 i utkastet, allerede fra 2015 med helårseffekt fra Prestebakke skole, eksempelvis skole for årstrinn, inkludert SFO, samt administrativ innlemming av Prestebakke i nye Idd skole.» Side339

340 Rådmannen vil i denne saken komme med en redegjørelse i henhold til formannskapets vedtak. 1. Konsekvenser ved en fremskyndet iverksettelse av reduksjoner i helse og omsorg I rådmannens forslag til økonomiplan , foreslås det bygging av et demenssenter lokalisert til Bergheim området. Det foreslås å avvikle driften som i dag er lokalisert til Karrestad demens, 3. etg Halden sykehjem samt den aktuelle delen av demenstilbudet som gis på Bergheim i dag. Rådmannen foreslår å flytte bo og tjenestetilbudene på nevnte steder til det nye, foreslåtte tiltaket. Rådmannen skisserer et innsparingspotensial direkte knyttet til ovennevnte på 12,5 mill. kr med virkning fra Innsparingseffekten er, som det fremgår av ovennevnte, direkte knyttet til realisering av og drift av et nytt, større og mer hensiktsmessig tilbud til målgruppen. Det er rådmannens klare oppfatning at realisering/bygging av et slikt tiltak ikke vil kunne gjennomføres tidligere enn beskrevet, det vil si tidligst I rådmannens forslag til økonomiplan skisseres det også at driften ved Karrestad eldresenter avvikles og at ledige lokaler benyttes til dagsenteraktivitet/ avlastning for funksjonshemmede. Anslått innsparingspotensial er totalt kr 11 mill. kr fra Dette tiltaket er avhengig av at lokalitetene som i dag drifter Karrestad eldresenter frigis. For å kunne frigi disse arealene og samtidig kunne ivareta det samlede behovet for tjenester og plasser, beskriver rådmannen en langsiktig og strategisk utvikling av tjenestene hvor det bygges et nytt demenstilbud på Berheim som erstatning for dagens drift, etableres nye og moderne omsorgsboliger og samtidig styrker hjemmesykepleiens ressurser. Behovet for plasser og kapasitet totalt sett, er da vurdert ivaretatt gjennom både eksisterende omsorgsboliger, nye planlagte omsorgsboliger, nytt demenstilbud på Bergheim og gjennom en styrking av de hjemmebaserte tjenestene. Konklusjon Det er rådmannens vurdering at en innsparing som beskrevet i økonomiplanen knyttet til ovennevnte formål, ikke vil kunne gjennomføres uten en slik restrukturering og omlegging. Dersom tjenestene og tilbudet på Karrestad eldresenter bortfaller uten at hjemmetjenestene er styrket og nye omsorgsboliger er etablert, vil det kunne resultere i en uforsvarlig driftssituasjon rundt enkeltbrukere. 2. Prestebakke skole for årstrinn, inkludert SFO, samt administrativ innlemming av Prestebakke i nye Idd skole Prestebakke skole er en liten «grendeskole» med ca 60 elever og er en fådelt skole. Det betyr at elevene er sammen i gruppen på tvers av klassetrinn/alderstrinn i flere undervisningstimer. Skolen har en sentral plass i sitt nærmiljø og elevene som tilhører denne skolekretsen kommer fra områdene rundt og helt inn mot Sverige. Skolen har i dag 37 elever på årstrinn. Elevene fra 5.-7.trinn overføres til Idd skole. Skolen har 23 elever på disse trinnene pr. i dag. Side340

341 Risikovurderinger i fht gjennomføringen Både læringsmiljøet for elevene og arbeidsmiljøet for de ansatte blir sårbare. Arbeidsmiljøet og ressurssituasjonen vil også bli mindre fleksibel. Konsekvenser Ansatte Tiltaket vil medføre at dagens arbeidsmiljø på Prestebakke blir splittet opp. Noen vil kunne få tilbud om arbeid et annet sted eller bli definert overtallig, og noen blir værende igjen på Prestebakke. Arbeidsmiljøet for de ansatte vil bli lite og sårbart ved en 1-4 skole. For å drive en god skole og pedagogisk utvikling trenger man et mangfold av kompetanse og ansatte. Ressurssituasjonen vil bli mindre fleksibel og mer sårbar ved fravær osv. Brukere/ tjenestemottakere Elevene på 5.-7.trinn vil få lenger skolevei opptil 1 ½ time i skolebuss hver dag for enkelte. Elevene vil få et større skolemiljø å tilpasse seg. Skolen vil få et mindre sosialt mangfold ved å bli en 1-4 skole. Overgangen fra 4.til 5.trinn kan bli stor for enkelte elever man skal da flytte fra en liten grendeskole og til en skole med om lag 300 elever. Mange av dagens barn trenger forutsigbarhet i sin hverdag. Læringsmiljøet for elevene vil på mange måter som arbeidsmiljøet for de ansatte bli sårbart. Fellesskapet og mangfoldet i pedagogikken vil bli redusert. Det er flere ting i forskningen som styrker tanken om større skoler dette både av miljø- og faglige betraktninger. Elever lærer best i fellesskap med andre elever, og de vil kunne møte en skole som er mer faglig robust og bærekraftig. Barnets beste må avveies et større faglig og sosialt miljø som kan virke inn på barnas skolehverdag og fremme læring. Økonomisk effekt År Mill. kr 0,95 mkr 2,27 mkr 2,27 mkr 2,27 mkr Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side341

342 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Thomas Bjørnstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2014/ Formannskapet 2014/ Kommunestyret Halden eldreråd 2014/ Råd for funksjonshemmede 2014/ Utsendte vedlegg 1 Rådmannens forslag til økonomiplan Uttalelse fra HTV Ikke utsendte vedlegg Økonomiplan Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Bakgrunn: Kommunestyret skal i henhold til kommunelovens 44 en gang pr. år vedta en økonomiplan som omfatter minimum de fire neste budsjettårene. Halden kommune har for perioden , ikke hatt en godkjent økonomiplan, da fylkesmannen opphevet kommunestyret vedtak i sak PS 2013/84 i sitt brev av Som følge av at budsjettvedtaket for 2014 ble opphevet på samme tidspunkt, ble budsjett 2014 prioritert fremfor Økonomiplan Dette resulterte i at det var riktigere å fokusere arbeidet på økonomiplan for Rådmannens forslag til økonomiplan for er vedlagt. Rådmannens innstilling: 1. Rådmannens forslag til økonomiplan vedtas 2. Halden kommune søker om å dekke inn det akkumulerte underskuddet på 289,3 mkr. innen utgangen av 2022, slik som fremkommer i planen. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Geir Helge Sandsmark (V) fremmet forslag til vedtak: Side342

343 1. Rådmannen bes om å utrede konsekvensene ved iverksetting av reduksjoner for sektor Helse og omsorg, planlagt fra 2017 i utkastet, allerede fra 2015 med helårseffekt fra Prestebakke skole, eksempelvis skole for årstrinn, inkludert SFO, samt administrativ innlemming av Prestebakke i nye Idd skole. Per Kristian Dahl (AP) fremmet utsettelsesforslag: Økonomiplan for sees i sammenheng med årsbudsjettet for Begrunnelse: Grunnlaget for dette er at både utgifter og inntekter som økonomiplanen har lagt til grunn for de neste 4 årene er i strid med kommunelovens 44 pkt. 3, hvor det fremgår følgende: «Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte». Med grunnlag i det som kommuneloven her sier om at økonomiplan skal være realistisk samt at det fremgår i kommentarene til kommuneloven at dette er et rettslig krav kan ikke formannskapet ovenfor kommunestyret anbefale å godkjenne det som rådmann har lagt fram som sitt forslag til økonomiplan. Ved votering over forslaget fra Dahl fikk dette 7 stemmer (AP, FrP) og falt. Ved votering over forslaget fra Sandsmark ble dette vedtatt mot 7 stemmer (AP, FrP). Per Kristian Dahl (AP) ba om protokolltilførsel: Det vises til de senere års drift og investerings budsjetter, samt de økonomiplaner som er vedtatt i kommunestyret. I ettertid viser det seg slik opposisjonen hele tiden har fremført at ingen av disse planene har vært i nærheten av det som lov/regel og forskrift forutsetter når det gjelder at det som blir vedtatt skal være realistisk. Årsbudsjettet for 2013 som både rådmann og posisjonspartiene Høyre Venstre Kristelig Folkeparti Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne mente var et godt gjennomarbeidet budsjett og som fylkesmann godkjente fikk et avvik i driftsbudsjettet med negativt 168 millioner, hvorav brutto lønnsbudsjett alene hadde et negativt avvik på 116 millioner. Fra revisjon og kontrollutvalget ble det i sterke ordelag understreket i en rapport på over 30 sider og kommentert at kommunen nå er fullstendig ute av kurs. Budsjettet som flertallspartiene Høyre Venstre Kristelig Folkeparti Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne har stemt for vedrørende årsbudsjettet for 2014 har blitt endret alt flere ganger etter at fylkesmann ikke ville godkjenne dette i første omgang. Etter opposisjonens oppfatning er det budsjettet som nå er vedtatt for 2014, og godkjent av fylkesmann et budsjett som svekker kommunens økonomiske situasjon enda mer ved at engangsinntekter på nærmere 100 millioner nå er lagt inn i salderingen av budsjettet. Dette medfører at situasjon i 2015 etter opposisjonspartienes syn blir enda mer ute av kontroll med den innretningen som de økonomiske tiltakene det nå styres etter. Oppsummering: Økonomiplan for viser ikke hvordan likviditetssituasjon (kassakreditten) skal løses som ved årsskiftet 2014/2015 vil være på nærmere 400 millioner. Alt skyves ut i tid. Side343

344 Inndekningen av det akkumulerte underskudd på nærmere 300 millioner skal etter økonomiplan også nå skyves ut i tid slik at inndekningen først er ferdig i Økonomiplanens rammer for kommunens drift i 2015 er fullstendig urealistiske da store engangsinntekter i 2014 blir «borte» i Dette er ikke hensyntatt i økonomiplanen. De omorganiseringer/omstillinger som økonomiplan legger opp til skal skje i særlig grad innenfor helse og omsorg er ikke dokumentert i plan på noen som helst måte for årene 2017 og Bare noen «luftige» tanker er fremført i den sammenheng. Økonomiplan forutsettes vedtatt i kommunestyrets møte 11.september. Statsbudsjettet for 2015 vil bli lagt frem 8.oktober. Det vil bli et helt annet realistisk innhold i økonomiplanen når skatt på inntekt og formue, samt hva som vil bli rammetilskuddet for kommunen som da vil bli kjent. I tillegg til dette vil det også være naturlig å vente på statsbudsjettet for å få avklart også andre prioriteringer fra regjeringens side. I sitt brev fra fylkesmann av 13.juni.2014 vedrørende ny behandling av årsbudsjettet for 2014 blir det fra fylkesmannens side etter vår oppfatning pekt på et vesentlig forhold som ikke er ivaretatt i økonomiplan: «Det er helt nødvendig med omfattende endringstiltak for å redusere driftsutgiftene og øke driftsinntektene». Dette er et vesentlig punkt som opposisjonen nå i flere år har pekt på men som ikke posisjonspartiene har hensyntatt i sine årsbudsjetter. Tiltak for økte inntekter er et helt vesentlig forhold som etter vår oppfatning er fullstendig oversett. Det ble fra opposisjonen anmodet om behandling av PS 2014/80 Økonomiplan , presentasjon og behandling skulle skje i formannskapets møte den 26.juni.2014 for at det skulle bli lagt politiske føringer for rådmannens arbeide med økonomiplan. Det ble avvist av flertallet i formannskapet ved posisjonspartienes stemmer. De «politiske avgjørelser» som rådmann nå har tatt vedrørende økonomiplan har derfor innenfor flere områder ingen politisk forankring. Det vises i den sammenheng til tidligere vedtak i politiske organer. Tiltakene som økonomiplanen legger opp til som skal gjennomføres i 2015 sum av nye tiltak som er 29,1 millioner er ikke i nærheten av hva som må gjennomføres for at kommunen skal kunne komme ut av den situasjonen den nå er oppe i. Vedtak: 1. Rådmannen bes om å utrede konsekvensene ved iverksetting av reduksjoner for sektor Helse og omsorg, planlagt fra 2017 i utkastet, allerede fra 2015 med helårseffekt fra Prestebakke skole, eksempelvis skole for årstrinn, inkludert SFO, samt administrativ innlemming av Prestebakke i nye Idd skole. Protokolltilførsel fra Per Kristian Dahl (AP): Det vises til de senere års drift og investerings budsjetter, samt de økonomiplaner som er vedtatt i kommunestyret. I ettertid viser det seg slik opposisjonen hele tiden har fremført at ingen av disse planene har vært i nærheten av det som lov/regel og forskrift forutsetter når det gjelder at det som blir vedtatt skal være realistisk. Årsbudsjettet for 2013 som både rådmann og posisjonspartiene Høyre Venstre Kristelig Folkeparti Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne mente var et godt Side344

345 gjennomarbeidet budsjett og som fylkesmann godkjente fikk et avvik i driftsbudsjettet med negativt 168 millioner, hvorav brutto lønnsbudsjett alene hadde et negativt avvik på 116 millioner. Fra revisjon og kontrollutvalget ble det i sterke ordelag understreket i en rapport på over 30 sider og kommentert at kommunen nå er fullstendig ute av kurs. Budsjettet som flertallspartiene Høyre Venstre Kristelig Folkeparti Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne har stemt for vedrørende årsbudsjettet for 2014 har blitt endret alt flere ganger etter at fylkesmann ikke ville godkjenne dette i første omgang. Etter opposisjonens oppfatning er det budsjettet som nå er vedtatt for 2014, og godkjent av fylkesmann et budsjett som svekker kommunens økonomiske situasjon enda mer ved at engangsinntekter på nærmere 100 millioner nå er lagt inn i salderingen av budsjettet. Dette medfører at situasjon i 2015 etter opposisjonspartienes syn blir enda mer ute av kontroll med den innretningen som de økonomiske tiltakene det nå styres etter. Oppsummering: Økonomiplan for viser ikke hvordan likviditetssituasjon (kassakreditten) skal løses som ved årsskiftet 2014/2015 vil være på nærmere 400 millioner. Alt skyves ut i tid. Inndekningen av det akkumulerte underskudd på nærmere 300 millioner skal etter økonomiplan også nå skyves ut i tid slik at inndekningen først er ferdig i Økonomiplanens rammer for kommunens drift i 2015 er fullstendig urealistiske da store engangsinntekter i 2014 blir «borte» i Dette er ikke hensyntatt i økonomiplanen. De omorganiseringer/omstillinger som økonomiplan legger opp til skal skje i særlig grad innenfor helse og omsorg er ikke dokumentert i plan på noen som helst måte for årene 2017 og Bare noen «luftige» tanker er fremført i den sammenheng. Økonomiplan forutsettes vedtatt i kommunestyrets møte 11.september. Statsbudsjettet for 2015 vil bli lagt frem 8.oktober. Det vil bli et helt annet realistisk innhold i økonomiplanen når skatt på inntekt og formue, samt hva som vil bli rammetilskuddet for kommunen som da vil bli kjent. I tillegg til dette vil det også være naturlig å vente på statsbudsjettet for å få avklart også andre prioriteringer fra regjeringens side. I sitt brev fra fylkesmann av 13.juni.2014 vedrørende ny behandling av årsbudsjettet for 2014 blir det fra fylkesmannens side etter vår oppfatning pekt på et vesentlig forhold som ikke er ivaretatt i økonomiplan: «Det er helt nødvendig med omfattende endringstiltak for å redusere driftsutgiftene og øke driftsinntektene». Dette er et vesentlig punkt som opposisjonen nå i flere år har pekt på men som ikke posisjonspartiene har hensyntatt i sine årsbudsjetter. Tiltak for økte inntekter er et helt vesentlig forhold som etter vår oppfatning er fullstendig oversett. Det ble fra opposisjonen anmodet om behandling av PS 2014/80 Økonomiplan , presentasjon og behandling skulle skje i formannskapets møte den 26.juni.2014 for at det skulle bli lagt politiske føringer for rådmannens arbeide med økonomiplan. Det ble avvist av flertallet i formannskapet ved posisjonspartienes stemmer. De «politiske avgjørelser» som rådmann nå har tatt vedrørende økonomiplan har derfor innenfor flere områder ingen politisk forankring. Det vises i den sammenheng til tidligere vedtak i politiske organer. Tiltakene som økonomiplanen legger opp til som skal gjennomføres i 2015 sum av nye tiltak som er 29,1 millioner er ikke i nærheten av hva som må gjennomføres for at kommunen skal kunne komme ut av den situasjonen den nå er oppe i. Side345

346 Saksutredning: Kommunelovens 44 inneholder bestemmelser knyttet til økonomiplanen. Kommunestyret skal en gang pr. år vedta en rullerende økonomiplan som minimum omfatter de fire neste budsjettårene. Innstillingen til økonomiplan med de forslag som foreligger skal legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager før den behandles i kommunestyret. I henhold til formannskapets vedtak i sak PS 2012/180 har rådmannen innstillingsrett og plikt i de årlige sakene om samlet årsbudsjett og økonomiplan. Halden kommune har ikke hatt gyldig økonomiplan for , da dette vedtaket ble opphevet av Fylkesmannen i brev datert Som følge av at budsjettet for 2014 ble opphevet fra samme tidspunkt, var det nødvendig å fokusere på arbeidet knyttet til årsbudsjett. Som følge av dette ble det naturlig å starte arbeidet av Økonomiplan , fremfor å restarte arbeidet med økonomiplan Fylkesmannen var orientert om dette på et tidlig tidspunkt. Økonomiplanens driftsdel Økonomiplanen viser igjen behov for store omstillinger frem mot Sett i forhold til driftsnivået i 2014, er det et omstillingsbehov på 146,5 mkr i Rådmannen foreslår en lang rekke kostnadsreduserende tiltak for å møte dette. I vesentlig grad foreslås tiltak innen for de to store tjenesteområdene, helse og omsorg samt undervisning og oppvekst. Tiltakene som foreslås er drøftet med fagforeninger og deres tilbakemeldinger følger vedlagt. I prosessen har rådmannen vurdert økning av eiendomsskatt for å redusere konsekvensene av nedskjæringene. Med bakgrunn i tidligere politiske vedtak har rådmannen imidlertid i denne økonomiplanen ikke foreslått å øke eiendomsskatten, men utelukker ikke at dette må vurderes ved neste rullering av planen. Minimumsavdrag er videreført som prinsipp, og rentenivået er holdt lavt i hele perioden. Skatt og rammetilskudd er videreført ifht kommuneproposisjonen for I årene 2017 og 2018 er det lagt inn en betydelig innsparing knyttet til arbeidet med gjennomgang av ulike tjenester, spesielt innenfor helse og omsorg. Hvordan tjenestenivået og arbeidsprosesser påvirkes i forhold til dette, arbeides det med utover høsten, i prosjekt med ekstern bistand, finansiert av Kommunal og Moderniseringsdepartementet. Dette arbeidet sluttføres i slutten av året, hvoretter gjennomføring av tiltak begynner, etter de nødvendige politiske vedtak eventuelt er fattet. I og med at prosessen nå pågår har det ikke vært mulig å konkretisere tiltak knyttet til dette arbeidet nå. Som nevnt vil det for å vinne tilbake det økonomiske handlingsrommet, være nødvendig med store kostnadsreduksjoner. I vår organisasjon, med stor grad av kompleksitet i tjenesteproduksjon, er det i perioden som vi nå er inne i med store omstillinger og kostnadsreduksjoner, viktig med fokus på internkontroll og internkontrollsystemer. Dette for raskt å kunne fange opp avvik og iverksette tiltak, ikke bare innenfor tjenesteutøvelsen til brukere, men også i fht arbeidsmiljø og sikkerhet for ansatte. Rett kvalitet på tjenestene og service til innbyggerne vil ha stor oppmerksomhet i dette arbeidet. I fremlagte økonomiplan vises styringsparameterer innenfor respektive kommunalavdelinger med måltall for periodens to første år. Rådmannen har et løpende fokus på utvikling av gode styringsparameterer knyttet til kommunes drift. Økonomiplanens investeringsdel Side346

347 Rådmannen foreslår en nøktern investeringsside. Kun i 2016 foreslås investeringer utover VARinvesteringer. Da foreslås investeringer i nytt demenssenter ved Bergheim og nytt dag- og avlastningssenter ved Karrestad. Rådmannen mener at disse investeringene vil medføre en billigere drift enn i dag. Rådmannen har ikke foreslått investeringsmidler til ny skole på Idd. Arbeidet ifht å utforme en kostnadseffektiv skole / skolestruktur for femtiden pågår og rådmannen vil måtte komme tilbake til investeringsbehovet i egen sak eller i forbindelse med budsjett Rådmannen ser at salgsinntekter for anleggsmidler, utover salg relatert til nytt aktivitetssenter, ikke er kommet med. Salg av næringstomter og kommunale leiligheter vil fortsette i 2015 i tråd med tidligere vedtak. Nivået på salg av leiligheter og næringstomter i 2015 kan antas å bli av samme omfang som i 2014, hvor prognosen er 20 mkr. Likviditet Likviditeten bedres ved driftsoverskudd eller salgsinntekter, dersom disse ikke brukes til annen ønsket investeringsaktivitet. Uten salgsinntekter vil likviditeten styrkes i takt med overskudd og slikt sett inndekning av akkumulert underskudd. En rask bedring av likviditeten vil kunne gjøres ved salg av anleggsmidler. Rådmannen har i sitt arbeid vurdert i noe grad salg av anleggsmidler og aksjer i HTC AS og Østfold Energi AS. På nåværende tidspunkt legger ikke rådmannen frem forslag om dette. Arbeidet med salg av kommunale leiligheter og andelsleiligheter pågår, og vil fortsette. Likviditeten vil slik sett være anstrengt gjennom hele planperioden, og det vil være behov for å benytte seg av trekkrettighet. Strategiske grep Til tross for et begrenset handlingsrom i mange år fremover, er det viktig å ha en tanke/plan på hvordan utviklingen på viktige områder i Halden skal utvikles. Rådmannen peker derfor på flere områder ifht utvikling. Flere av områdene arbeides det med og vil følges opp løpende i perioden fremover. Kompleksiteten i kommunens samlede oppgaver og ansvar innebærer et kontinuerlig arbeid med kompetanseutvikling. Dette er særdeles viktig i den aktuelle situasjonen med nedbemanning. Rådmannen undersøker derfor muligheten for ekstern finansiering av satsing på kompetanseutvikling. I forbindelse med budsjett 2015 vil dette konkretiseres. Rådmannens forslag til økonomiplan for perioden er vedlagt saken og det vises for øvrig til denne. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side347

348 Halden kommune ØKONOMIPLAN Foto: Øystein Ulsund, Halden kameraklubb Politisk behandling: Utvalg: Saksnr. Dato Formannskap Formannskap Kommunestyre Side348

349 Halden kommune Økonomiplan INNHOLDSFORTEGNELSE 2 Innhold 1. Forord Forutsetninger for rådmannens forslag Nøkkeltall Sammenhengen mellom økonomiplan og kommunens planverk Strategiske grep Kommunens rammebetingelser Befolkningsutvikling Prognose folketall for neste år og for økonomiplanperioden Frie inntekter Skatt og rammetilskudd Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter Reformer Kommunereformen Samhandlingsreformen Folkehelse Undervisning og oppvekst Lønns- og prisvekst Netto finanskostnader Drift Tiltak for å få balanse mellom inntekter og utgifter Framskrivning av kommunalavdelingenes rammer før tiltak Forholdet mellom fellesinntekter og fremskrevet rammebehov ut i fra 2014 års tjenestenivå Tiltak for å møte avviket Rammer i økonomiplanen dersom tiltakene vedtas Arbeidsgiverstrategi Lederutvikling Organisasjon Kompetanseutvikling Eiendommer Omstilling og tidsperspektiv Gjeldssituasjonen Beskrivelser av tiltak i planperioden Tiltak kommunalavdeling helse og omsorg Tiltak kommunalavdeling undervisning, oppvekst og kultur Tiltak kommunalavdeling teknisk Tiltak Sentral / Felles Styringsparametere Investeringer Likviditet/finansforvaltning Helse, miljø og sikkerhet Vedlegg Obligatoriske oversikter Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt investering Nye låneopptak Side349

350 Halden kommune Økonomiplan Vedlegg Foreslåtte tiltak i økonomiplanperioden Undervisning, oppvekst og kultur Redusere antall assistentårsverk i skolen Nedleggelse av Prestebakke skole Ny skolestruktur - Nye «Idd» barneskole Ressursvridning fra spesialundervisning til tilpasset opplæring Særskilt språkopplæring Kutte støtte til DNBE (Det Norske Blåseensemble) Kutte støtte til Opera Østfold Nedlegge kulturtilbud til barn og unge i Halden kommune Kommunens barnehagestruktur Beregningsmodell - Pensjonskostnader Kommunalavdeling helse og omsorg Etablering og bygging av dagaktivitetstilbud og kommunal avlastning for funksjonshemmede i Karrestad Eldresenter/Karrestad Sykehjem Nedleggelse av Karrestad Eldresenter styrking av hjemmesykepleien Etablering og bygging av nytt demenstilbud på Bergheim Reduksjon enhet sykehjem Effekt knyttet til KOSTRA gjennomgang Kommunalavdeling Teknisk Tiltak Utnyttelse og salg av administrasjonsbygg Forsterkninger teknisk Sentral / felles Reduksjon og senere bortfall av bevilgning på Formannskapets konto Bortfall av tilskudd til NCE-prosjekt Reduksjon politisk godtgjørelse E-handel effekt av system og endret praksis Side350

351 Halden kommune Økonomiplan Forord Kommunelovens 44 pålegger kommunene å utarbeide en fireårig økonomiplan og gir samtidig føringer for innholdet i planen. 4 Det ble i kommunestyret 15. desember 2011 vedtatt at økonomiplanen for skulle behandles av kommunestyret i juni Dette var en endring fra tidligere praksis, hvor økonomiplanen ble behandlet samtidig med budsjettet. Økonomiplan var til behandling i kommunestyret 20. juni 2013 sak 2013/84. Kommunestyrets vedtak om økonomiplan for ble kjent ugyldig og opphevet av Fylkesmannen i brev datert 19. mars Det er ikke blitt fremlagt en revidert økonomiplan til behandling for denne perioden. Bakgrunnen for dette er at det, i dialog med fylkesmannen, har vært viktigere å få vedtatt et budsjett for Siden budsjettet først var klart i mai har det vært mest hensiktsmessig å lage en økonomiplan for perioden Rådmannens forslag til økonomiplan for legges frem for formannskapet 14. august Formannskapet vedtar sin innstilling til kommunestyret den 28. august. Endelig behandling blir i kommunestyret 11. september. Formannskapets innstilling til økonomiplan for blir lagt ut til offentlig ettersyn i perioden mellom formannskapets og kommunestyrets behandling. Halden kommune er i en svært økonomisk krevende situasjon. Med et stort akkumulert underskudd og en fortsatt forventet reduksjon i overføringer fra staten, vil situasjonen bli meget krevende i årene fremover. Derfor vil den overordnede målsettingen i perioden være å gjenvinne et økonomisk handlingsrom og starte nedbetalingen av det akkumulerte underskuddet. For å vinne tilbake handlingsrommet, vil det være nødvendig med store kostnadsreduksjoner og inntektsøkninger i det omfang lov og forskrift gir mulighet for. Generell effektivisering vil ikke være tilstrekkelig, det må gjennomføres kutt i kostnader og samtidig bortfall av oppgaver. Rådmannen styrker samtidig arbeidet med internkontroll og videreutvikler systemet med avvikshåndtering. Dette er svært viktig for å raskt kunne fange opp eventuelt uheldig/ uønsket utvikling og for å forebygge uønskede hendelser. I rådmannens forslag til økonomiplan for vil Halden kommune fortsatt ha flere oppgaver som ikke er lovpålagte. Hvorvidt dette kan fortsette utover 2015, er avhengig av om den igangsatte prosessen knyttet til tjenestegjennomgang og omleggingen med tilhørende nedbemanning gir den budsjetterte effekten. Det er videre forhold i norsk økonomi som tilsier redusert vekst i kommunal sektor. Skatteinntektene er allerede nedjustert i revidert nasjonalbudsjett, og signaler om ytterligere nedjustering har allerede kommet fra KS. Dette vil i så fall bety behov for ytterligere omstillinger og strukturelle endringer i perioden. Ovennevnte er forhold rådmannen vil måtte komme tilbake til i budsjettprosessen for 2015 og økonomiplanprosessen for Side351

352 Halden kommune Økonomiplan Forutsetninger for rådmannens forslag 5 Fylkesmannen opphevet kommunestyrets vedtak om økonomiplan i brev datert 19. mars 2014, med bakgrunn i lovlighetsklage knyttet til kommunelovens 44 nr. 3 «Realistisk budsjettering», og påpeker særlig planen for underskuddsinndekning sett opp mot kommunens prognoseavvik på vedtakstidspunktet. I økonomiplanen for er det lagt opp til en ny plan for inndekning av akkumulert underskudd, samt konkretisering av tiltak. Regnskapet for 2013 ble gjort opp med et merforbruk på 74,9 mkr. Dette møtes med tiltak i vedtatt i budsjett 2014, sak 2014/44 KS , i forhold til den løpende driftsbalansen. Inndekning av underskuddet sees sammen med øvrig underskudd og håndteres i økonomiplanen. Det fremlegges i denne planen forslag til nye tiltak for perioden Konkretisering og ytterligere vurderinger av tiltak og potensiale vil det arbeides med frem mot budsjett De tiltakene som er innenfor rådmannens fullmakter vil igangsettes så raskt som mulig for å få effekt også i Som følge av den varslede KOSTRA-analysen og analysen av kommunens tjenestenivå, er det ikke mulig på nåværende tidspunkt med en ytterligere konkretisering av innsparingene utover perioden ( ). Dette vil bli nærmere utredet ut i fra de resultatene som fremkommer etter tjenestegjennomgangen. Nedbemanning Halden kommune må, som følge av en svært alvorlig økonomisk situasjon, gjennomføre omfattende nedbemanning. I henhold til kommunestyrevedtaket av 8.mai 2014 skal 80 til 100 årsverk fjernes i løpet av Situasjonen blir meget krevende i hele økonomiplanperioden. Målsettingen er å gjenvinne økonomisk handlingsrom. I samråd med FØYEN advokatfirma er det utarbeidet en handlingsplan for omstillings- og nedbemanningsprosessen i Halden kommune. Inndekning av underskudd Halden kommune har opparbeidet et akkumulert underskudd på 289,3 mkr fra perioden som skal dekkes inn. Rådmannen legger opp til en profil der inndekningen øker utover i perioden i takt med effekten fra planlagte tiltak. Dette gjøres ut fra kunnskapen om at det tar tid før den økonomiske effekten av omstillingstiltakene kommer. Med gjennomføring av de foreslåtte tiltakene vil Halden kommune i 2018 bruke mindre penger på flertallet av kommunens tjenester enn sammenliknbare kommuner i kommunegruppe 13, dvs en mer effektiv kommune enn de fleste i kommunegruppe 13, men også med redusert tjenestenivå. Likviditetstrekk Halden kommune vil være i behov av en trekkrettighet i lang tid fremover, også etter at den økonomiske balansen er gjenopprettet. Inndekning av akkumulert merforbruk samt store pensjonsutbetalinger og et høyt premieavvik er noen av årsakene til dette. I planperiodens første år er det beregnet en gjennomsnittlig bruk av trekkrettighet på 370 mkr. Årlig kostnad vil være om lag 10 mkr. Behovet for trekkrettighet er forutsatt redusert til 280 mkr i 2018 som er planperiodens siste år. Side352

353 Halden kommune Økonomiplan Pensjonskostnader Halden kommune har pr mkr i akkumulert premieavvik som utgiftsføres årlig med 19,5 mkr. I økonomiplanen ligger pensjonskostnadene videreført på samme nivå, noe som genererer et årlig premieavvik på 55 mkr. Dette skal utgiftsføres med 1/7 fra og med året etter det oppstår. I 2018 vil akkumulert premieavvik være 332 mkr, og avdras gjennom utgiftsføring med 51 mkr. Se tabell under. 6 Akkumulert Premieavvik Amortisering Sum endring Akkumulert pr Det er nylig kommet informasjon om en nedjustering av grunnlagsrenten/ garantirenten ifht pensjonsberegninger. Dette vil medføre økte koster. I tillegg til dette er det omtalt flere endringer knyttet til pensjonselementer. Rådmannen har ikke mottatt oppdaterte prognoser fra pensjonsleverandørene i fht dette på nåværende tidspunkt. Finanstilsynet har innført nytt dødelighetsgrunnlag som grunnlag for pensjonsberegninger, den såkalte K2013-tariffen. Denne erstatter K2005-tariffen fra 1. januar Årsaken til tariffskiftet er at statistikken viser at folk lever lenger. Høyere forventet levealder har vært et tema i pensjonsforsikring i de senere årene. Økt forventet levealder har stadig medført justeringer av tariffen, men ikke løst utfordringen med at folk lever lengere enn tidligere. Tidligere tariffer har vært statiske, det vil si at man har antatt at folk vil fortsette å leve like lenge som statistikken fra 2005 viser. Det man ser er at forventet levealder øker hvert år. Den nye premietariffen bygger på et såkalt dynamisk dødelighetsgrunnlag, som inkluderer at forventet levealder øker år for år (tariffen inneholder prognoser for forventet levealder i framtiden). For Halden kommunale pensjonskasse (HKP) sin del medfører tariffendringen en økt kostand på 87,1 mkr. Finanstilsynet har fastsatt at 20% av dette skal dekkes av egenkapital (EK), det øvrige kan dekkes gjennom driftsmessige avsetninger, eller premieinnbetalinger. Av andelen som skal dekkes over driftsmessige avsetninger (69,7 mkr) har HKP dekket inn 39,2 mkr i 2012 og Det blir også avsatt til inndekking i Når HKP foretar inndekning i fht EK, må kassen samtidig gjøre en vurdering av behovet for å styrke EK. EK er en viktig del av pensjonskassens bufferkapital, som er grunnlaget for å kunne gjennomføre den investeringsstrategien som følges i dag. Det forventes en tilbakemelding fra HKP på dette i løpet av september. Dette vil kunne innvirke på kommunens investeringsbudsjett i perioden dersom kommunen må bidra med egenkapitaltilskudd. Side353

354 Halden kommune Økonomiplan KLP har håndtert inndekning av sitt behov over tid, bl.a. gjennom de årlige egenkapitalinnskuddene og en nedjustering av risiko i kapitalforvaltningen som gir et lavere behov for EK. Forklaring pensjonsbegreper Pensjonspremie: Det kommunen betaler til pensjonsleverandøren hvert år. Pensjonskostnad: En teoretisk beregnet størrelse, basert på forutsetninger vedtatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Premieavvik: Forskjellen mellom pensjonskostnad og pensjonspremie. Denne forskjellen (vanligvis er premie større enn kostnad) føres som inntekt i det inneværende året, for så å bli først som utgift i framtidige driftsregnskaper. 7 KOSTRA-tall Med bistand fra eksterne konsulenter, finansiert av Fylkesmannen, skal det igangsettes et arbeid med å analysere og utrede omstruktureringstiltak. Agenda Kaupang er valgt som leverandør og oppstart av arbeidet vil være medio august. Arbeidet vil gå parallelt med budsjettprosessen for 2015, og forventes å være i sluttfasen når budsjettet for 2015 presenteres i begynnelsen av november. Forklaring KOSTRA KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Det finnes tall om f.eks. pleie- og omsorgstjenester, barnehagedekning og saksbehandlingstid, og det kan gjøres sammenligninger mellom kommuner, med regionale inndelinger og med landsgjennomsnittet. Side354

355 Halden kommune Økonomiplan Nøkkeltall 8 Underskuddsinndekning I forslaget til økonomiplan for dekkes det akkumulerte underskuddet inn over 9 år. En inndekning over en så lang periode krever godkjennelse fra Kommunal og moderniseringsdepartement. Etter kommuneloven er det åpning for å kunne søke om inntil 10 års inndekning. Rådmannen trapper inndekningen opp til å være årlig 45 mkr fra 2018, et tidspunkt hvor de tiltak etter analyser er gjennomført og har fått full effekt. Inndekning er med det budsjettert slik i kr: År Merforbruk Sum Det er i 2014 planlagt en inndekning på 9,4 mkr, dette kan i seg selv synes som en liten andel, men det er viktig å huske at det ligger en betydelig omstilling bak en inndekning på 9,4 mkr i Det må gjennomføres omstilling for både det negative resultatet fra 2013 på ca. 75 mkr i tillegg til inndekningen på 5 mkr, totalt 80 mkr. Da er det ikke tatt hensyn til den årlige «underfinansieringen» som er beskrevet tidligere eller at 4,4 mkr av inndekningen gjøres ved bruk av disposisjonsfond. Rådmannen legger opp til en opptrapping av inndekningen av det akkumulerte merforbruket fra 2018 gjennom å videreføre effekt av de langsiktige tiltakene. Re-taksering av skattegrunnlaget for boliger og fritidseiendommer vil bidra til inndekningen fra og med Rådmannen vil anbefale at kommunestyret søker om en inndekning av det akkumulerte merforbruket slik at inndekningen er ferdig i løpet av Side355

356 Halden kommune Økonomiplan Fellesinntekter Utvikling i fellesinntektene i perioden kan oppsummeres slik: (tall i hele 1000) Fellesinntekter Budsjett 2014 Øk plan 2015 Øk plan 2016 Øk plan 2017 Øk plan 2018 Rammetilskudd Skatt inntekt/ formue Kompensasjonstilskudd Sum statstilskudd Eiendomsskatt - verk og bruk Eiendomsskatt - annen fast eiendom Sum eiendomsskatt Renter løpende lån Renter driftskonto Renter formidlingslån Bankomkostninger Avdrag lån Sum finansutgifter Renter utlån Utbytte fra selskaper Sum finansinntekter Motpost avskrivninger Inndekning av tidligere års merforbruk Avsetning til/ bruk av fond Sum disposisjoner Sum fellesinntekter Rammetilskudd og skatteinntekter er beregnet ut i fra en middels befolkningsvekst og med en moderat vekst. Økningen i årlige frie inntekter er anslått til 4,5 mrd på nasjonalt nivå for perioden fra I 2015 er veksten satt til 4 mrd som er et middels anslag gjort av regjeringen. Den årlige veksten blir da på om lag 2 %. Kompensasjonstilskuddet er beregnet på bakgrunn av prognosene som foreligger på gjeldende lån i Husbanken. Kompensasjonstilskuddet synker i takt med nedbetalingen av lån som er tatt opp til formålet (skole- og helsebygg). Eiendomsskatten er i rammebetingelsene videreført tilsvarende budsjett Side356

357 Halden kommune Økonomiplan Rentene er beregnet ut i fra lave nivåer i hele planperioden, det er anslått en økning på 0,8 % i løpet av planperioden, dette anses å være en svak økning. Rentenivået på kommunens gjeldsportefølje vil da være på ca. 4,3 % i Det generelle rentenivået vil da fortsatt være lavt sett i historisk sammenheng. I forhold til gjeldsporteføljens følsomhet vil 1 %- poeng renteøkning i 2018 i forhold til hva som er lagt inn, utgjøre om lag 20 mkr i økt rentekostnad, forutsatt at alle lånene har flytende rente eller skal sikres på nytt. Langsiktig gjeld avdras med lengste mulige avdragstid. Startlånsordningen er videreført på nivå fra 2014, det vil si med en årlig økning i planperioden på 40 mkr. Det er i oversikten lagt opp til en inndekning av tidligere års merforbruk med følgende profil i perioden: 9,4 mkr (2014 budsjett), 10 mkr (2015), 20 mkr (2016), 35 mkr (2017), 45 mkr (2018). Investeringsbudsjett Rådmannen legger ikke opp til vesentlige investeringer utover VAR i planperioden. En av grunnene til dette er at rådmannen mener at kommunens langsiktige gjeld bør reduseres. Det er lagt inn investeringer til demens, dag- og avlastningssenter i Disse investeringene er knyttet til tiltak innen helse og er nærmere beskrevet i forbindelse med tiltakene. Rådmannens investeringsprogram for planperioden oppsummeres slik: Tall i hele Brutto investering VAR Brutto investeringer helse Utlån Sum Finansiering Lån MVA-refusjon Tilskudd Salgsinntekter Sum finansiering Langsiktig gjeld Halden kommunes langsiktige gjeld (eksklusiv pensjonsforpliktelser) utgjorde ved utgangen av ,5 % av driftsinntektene. Halden kommune har dermed den høyeste gjeldsgraden av alle kommunene i Østfold. Landsgjennomsnittet for 2013 var på 90,1 %. Rente- og avdragsbelastningen utgjør 108 mkr i 2015 og øker til 142 mkr i Den langsiktige gjelden bør reduseres på sikt. Driftsnivået må derfor holdes lavt utover 2022 slik at det kan gjennomføres en raskere nedbetaling av langsiktig gjeld. Side357

358 Halden kommune Økonomiplan Sammenhengen mellom økonomiplan og kommunens planverk 11 Kommunens overordnede planverk består av 3 planer: Kommuneplanens samfunnsdel - vedtatt høsten 2010 rullering påbegynnes høsten 2014 Kommuneplanens arealdel - vedtatt juni skal ikke revideres denne planperioden Økonomiplan Kommunestyret vedtok november 2012 kommunal planstrategi. Planstrategien skal vurderes i løpet av 2014 for å tilpasse ambisjon og fremdrift til kommunens økonomiske situasjon. Planstrategiarbeidet for den nye valgperioden vil bli startet sommeren Rådmannen vil fremheve følgende visjon som er hentet fra samfunnsplanen: Halden kommune skal målrettet arbeide for å styrke den positive utviklingen Haldensamfunnet er inne i, slik at Halden blir det beste sted å være for de som bor her, næringslivet, institusjoner, og for de som ønsker å flytte hit for å bosette seg eller etablere næringsaktivitet. Strategiske grep Rådmannens forslag til økonomiplan har fokus på nødvendige driftsreduksjoner for å få rom til inndekning av akkumulert underskudd. Selv med betydelige tjenestereduksjoner, ned til et nivå hvor vi vil bruke langt under de sammenlignbare kommuner bruker på lignende tjenester, vil Halden kommune måtte bruke 9 år på inndekningen. Det er samtidig viktig at det vises en retning i fht utviklingen av samfunnet vårt i et lengre tidsperspektiv. En retning som man samlet kan jobbe for og i, til tross for begrensede økonomiske midler. I en tidsepoke på 9 år vil det komme flere muligheter som må brukes når de kommer. Halden kommune og Haldensamfunnet har betydelige ressurser og muligheter som det er viktig å videreutvikle. Sentrumsutvikling Sentrum er viktig for en by. Halden har et fint sentrumsområde, som innbyggerne setter pris på og som vi liker å markedsføre. Aktiviteten i sentrumsområdet, og da spesielt sentrumsområdets nordside har opplevd en endring den siste tiden i forbindelse med at aktiviteten i flere butikker har opphørt/ flyttet uten at nye har blitt etablert. Sentrumsplanarbeidet har som mål å legge til rette for et levende sentrum gjennom økt boligbygging, bedret infrastruktur og flere og bedre sentrumsfunksjoner. Boligutvikling I vedtatt arealplan er fortetting av boliger en målsetting, og mye av behovet fremover skal tas gjennom fortettinger nettopp i sentrum. Ambisjonen er å legge til rette for opp mot 1000 nye boenheter i sentrumssonen. Fortettingen i sentrum vil skje gjennom både utvikling av nye områder, men også gjennom at det legges til rette for boliger gjennom transformering av eksisterende områder. Kartlegging av slike områder pågår i forbindelse med ferdigstillelsen av sentrumsplanen. Her vil flere kvartaler på nordsiden av sentrum bli pekt på som fremtidige områder for boligetablering. Side358

359 Halden kommune Økonomiplan Større funksjonelle leiligheter i sentrum med gode løsninger og rekreasjonsmuligheter, vil kunne være med på å trekke ønskede målgrupper til sentrum. Fra rådmannens side legges det konkret opp til prosesser knyttet til kommunens /Halden kommunale pensjonskasses områder rundt St.Joseph og Svenskegt 5/Jacobs Blocksgate 4. Videre er utviklingen av Tyska og Hollenderen områder som vil bli aktivert på et tidspunkt i årene fremover. Det skal legges til rette for at sentrum skal bli et godt sted å bo for alle aldersgrupper. Det vil fremover legges vekt på å styrke de funksjonene som bygger opp under dette. Sentrumsskolen En god skole er slått fast som et viktig element for å få bosetning og i så måte også viktig for å bygge opp under en ønsket utvikling av sentrum. I dag er det både barne-, ungdoms- og videregående skole i sentrum. Fylkeskommunens skolebruksplan er ute til høring. Det vil være viktig for Halden som by at Halden videregående skole fortsetter å være en attraktiv skole med et bredt opplæringstilbud. En samling av deres virksomhet som det legges opp til er positivt. Kommunen har to grunnskoler i sentrum Rødsberg og Os skole. Begge skolene har oppnådd en alder og funksjonalitet som tilsier at de i planperioden bør vurderes opp mot ønskene for den gode sentrumsskolen, både bygningsmessig og pedagogisk. Rådmannen foreslår at det arbeides frem et skolesenter i sentrum der sentrumsskolen legges. Området rundt Os skole og Os Allè har en størrelse og plassering som gir muligheter for en slik utvikling. Dette arbeidet bør starte høsten Et slikt skoleprosjekt må vurderes opp mot Fylkesmannens krav om reduksjon av driftskostnader for å kunne gjennomføres. Felles idrettsbygg I kommunens og fylkeskommunens skolebruksplaner, må løsning av lokaler til kroppsøving vurderes. Både den videregående skolen og begge grunnskolene i sentrum er i behov av bedre lokaler for kroppsøving. Dagens lokaler på grunnskolenivå er verken tilpasset eller har den kapasitet som dagens skolekrav stiller. Den videregående skolen må også ha økt kapasitet for sin undervisning når denne samles til et skolesenter i sentrum. Dagens arealer rundt den videregående skolen gir liten åpning for å løse dette på skolens eiendom. Rådmannen mener det vil være en fordel å få samordnet disse behovene på et sted der flere skoler kan benytte fasilitetene i tidsrommet Fra tidligere er man kjent med idrettens behov for treningslokaler. Trafikkmønster Trafikkmønster og tilføringsveier til sentrum omhandles i sentrumsplanen. De behov som sentrumsplanarbeidet har avdekket går i hovedsak på tiltak som bør/må gjøres på fylkesvei 21 og 22. Det arbeides med å få frem prosjekter på rundkjøringer i Håkon 7. vei for å lette trafikkavviklingen inn og ut av sentrum. Videre er det fremmet to alternativer med tunnel. Ett fra Vaterland bru og frem til Adelgata og et fra Vaterland bru og opp mot Iddeveien. Begge prosjektene vil løse trafikkproblemene gjennom Elvegata og Wiels plass. Byutviklingsmulighetene vil være langt større enn i dag ved å få på plass en slik løsning. Kostnadsrammen for tunnelløsningene er om lag 180 mkr. Med Os-området som fremtidens kraftsenter for skole og idrett, mener rådmannen at dette området bør bindes sammen med sentrum på en bedre måte. Dette kan gjøres ved å senke fylkesvei 21/22 og bygge lokk over og etablere grøntområder og nye boligprosjekter. 12 Side359

360 Halden kommune Økonomiplan Kollektivterminal Halden sentrum har i dag ingen kollektivterminal. Dette knutepunktet bør etter rådmannens syn etableres i området mellom jernbanestasjonen og Jernbanegata. Parkeringsbehovet på sydsiden kan og bør løses ved at parkeringshus inngår i dette prosjektet. Parkeringsbehovet på sydsiden har økt som et resultat av økt aktivitet, og det er behov for å skaffe tilveie nye parkeringsplasser. Etter rådmannens syn bør det arbeides videre med intensjonsavtalen med Rom Eiendom om utvikling av områder rundt Driftsbanegården. Demensomsorg Den fremtidige utviklingen i helse- og omsorgstjenestene i Halden skal være preget og kjennetegnet av at det vil være kommunens hjemmebaserte omsorg som i første rekke skal håndtere det økte antallet pasienter og oppdrag som vil komme i årene fremover. De tradisjonelle langtidsplassene ved sykehjemmene vil i første rekke bygges opp rundt mennesker med demens i de tilfellene hvor det ikke lenger er tilstrekkelig med tilrettelagte tjenester i hjemmet. Kommunen yter i dag bo- og omsorgstjenester til personer med demens på mange arenaer. Dette skaper utfordringer knyttet til både det å skape gode og robuste fagmiljøer, men også i forhold til en effektiv ressursutnyttelse. For å kunne gi et best mulig tilbud til brukerne planlegges det derfor et nytt demenssenter på Bergheim. Senteret må imøtekomme både beboernes, pårørendes og kommunens behov for individuell tilpasning og tilrettelegging av effektiv drift på tvers av avdelinger. Andre tilrettelagte boliger Gjennom Boligsosialt utviklingsprogram er det vedtatt en rekke tiltak knyttet til boliger. Det er prosess rundt flere; Tilrettelagte livsløpsboliger Større familieleiligheter Tilrettelagte boliger for rus og psykiatri Tilrettelagte boliger for yngre personer med nedsatt funksjonsevne Havneområdet Havneaktiviteten kan være i endring ved Halden Havn. Norske Skog Saugbrugs er en betydelig aktør på havna med sin virksomhet. I løpet av våren har selskapet satt fokus på sin logistikk og transportvirksomhet. I denne forbindelse vurderer selskapet alternative transportløsninger. Dersom Norske Skog Saugbrugs skulle endre sine transportløsninger og endre sin bruk av havneområdet, vil dette åpne opp for å vurdere utviklingen og bruken av havneområdene på nytt. Skolestruktur utenom sentrumsområdet Idd skole Norconsult utarbeidet høsten 2013 en «undersøkelse om skolestruktur» i Halden. Et av de forslagene som rådmannen ønsket å utrede nærmere var en sammenslåing av Øberg, Iddevang og Folkvang til en skole som forslagsvis kunne lokaliseres på den sydlige enden av Risum ungdomsskoles tomt. Første steg iverksettes fra og med høsten 2014 når Iddevang skole legges ned og elevene overføres til Idd skole i tidligere Øberg skoles lokaler. Rådmannen har i økonomiplanarbeidet for ikke klart å vise tilstrekkelige positive effekter ved bygging av ny skole til å kunne foreslå dette i denne økonomiplanen. Rådmannen fortsetter arbeidet med å utrede ulike alternativer som for eksempel en trinnvis utbygging eller Side360

361 Halden kommune Økonomiplan enklere bygningsmasse for å redusere byggekostnadene. Det bør også vurderes om Prestebakke skole skal innlemmes i denne utredningen. Prestebakke skole er en liten «grendeskole» med ca 60 elever skoleåret 2014/2015 og er en fådelt skole. Det betyr at elevene er sammen i grupper/klasser på tvers av klassetrinn/alderstrinn i flere undervisningstimer. Skolen har en sentral plass i sitt nærmiljø og elevene som tilhører denne skolekretsen kommer fra områdene rundt og helt inn mot Sverige. Vi kan tenke ulike alternativer rundt Idd skole og eventuell innlemmelse av Prestebakke skole: Prestebakke skole legges ned. Elevene overføres til andre skoler og ansatte blir overført til andre tjenestesteder Prestebakke skole opprettholdes som lokasjon, men det etableres en felles ledelse/administrasjon på Idd skole og med et mål om forpliktende pedagogisk samarbeid 14 Øvrige områder Hjortsberg skole, byggetrinn 2, ble tatt i bruk i august og desember Utvidelsen med tre nye klasserom og SFO base var etterlengtet på en skole med økende elevtall. Skolen har imidlertid de ansatte spredt rundt i ulike bygninger uten gode arbeidsforhold som muliggjør kompetanseutveksling og samarbeid på tvers av klassetrinn. Byggetrinn 3 skal bedre disse forholdene. Rådmannen har ikke funnet mulighet til å kunne prioritere denne utbyggingen i økonomiplanen for Rådmannen har fått i oppdrag av hovedutvalget for undervisning og oppvekst å utrede utbyggingsmulighetene av Strupe ungdomsskole. Rådmannen har ikke lagt inn noen forventning om utbygging av Strupe ungdomsskole i planperioden, men ser viktigheten i å fastsette en plan for ungdomsskoletrinnet i området. Om få år vil et økende antall elever fra Hjortsberg gjøre at det blir plassmangel også på Strupe. I tillegg til utbygging av Strupe vil rådmannen også vurdere skolegrensene for ungdomsskolene for å få en mest mulig hensiktsmessig fordeling av elevene på de allerede eksisterende skolene. Fleridrettshall Kommunestyret vedtok i sitt møte i sak PS 2014/66, at KS sitt vedtak i sak PS 2011/ 60 opprettholdes. Med dette foreligger et nytt vedtak på en trinnvis utbygging av Remmenområdet i 5 faser. Kommunestyret har i sitt vedtak gitt føringer for videre prosess. Rådmannen forholder seg til dette og avventer resultatene fra arbeidsgruppene. Side361

362 Halden kommune Økonomiplan Kommunens rammebetingelser Befolkningsutvikling Prognose folketall for neste år og for økonomiplanperioden Prognosen for folketallsutviklingen bygger på SSB s prognose for middels folketallsutvikling. Befolkningsutviklingsprognose Innbygger 0-2 år Innbygger 3-5 år Innbygger 6-15 år Innbygger år Innbygger år Innbygger år Innbygger år Innbygger 90 år og over Sum folketall Den prognostiserte veksten i kommende femårsperiode (1 381 innbyggere) er noe lavere enn veksten i de foregående 5 år (1 687 innbyggere). Årsaken til en slik utvikling er etter rådmannens syn flere; reisetiden til Oslo vil fremdeles være over 1 time, det vil ta tid å bygge ut attraktive boliger i sentrum, utvikling/utbygging i andre byer inkludert infrastruktur er større. I motsatt retning vil imidlertid rimeligere boalternativ trekke. Aldersgruppen barn som har rett til å motta kontantstøtte er redusert, og dette har ført til at det er flere barn med rett til barnehageplass som ønsker et slikt tilbud. Vi har ved barnehageopptaket våren 2014 hatt en økt etterspørsel etter barnehageplasser i Halden kommune. Tre nye barnehager vil stå ferdig til bruk i løpet av 2014/ 2015 og med denne utbyggingen regner rådmannen med at det vil oppnås full barnehagedekning i økonomiplanperioden. Som det vil fremkomme av tiltakene rådmannen foreslår, legges det opp til en avvikling av kommunale barnehageplasser. Dette kan bare gjøres i takt med en etablering av private, slik at dekningsgrad sikres og at Halden ivaretar sin plikt. Vi ser flere kommuner som overlater barnehagedrift til private aktører både av hensyn til økonomi men også fordi at flere kommuner sliter med gamle og lite fleksible barnehagebygg. Da har alternativet andre steder vært å overlate barnehagedrift til private. Det er viktig for Halden kommune at skoletilbudet i den videregående skolen ikke bygges ytterligere ned. Ungdommer som bruker mer av sin tid i ung alder innenfor kommunens grenser har en større sannsynlighet for å bli boende eller komme tilbake til byen etter endt utdanning i en annen del av landet. Side362

363 Halden kommune Økonomiplan Befolkningen blir friskere og lever lenger, mens kostnadene knyttet til behandlingsmulighetene med den medisinsktekniske utviklingen øker betydelig. Samhandlingsreformen forutsetter at det er kommunens ansvar å ivareta pleiebehovet i en slik utvikling. Økningen av andel eldre i gruppene over 90 år vil sannsynligvis øke utover i perioden og kreve mer ressurser. Tjenestene til brukergruppen skal i Halden kommune primært gis gjennom den ambulerende hjemmetjenesten. I så måte vil det være viktig for kommunen å være bidragsyter i utbygging og utvikling i boligmasse, slik at forholdene blitt lagt til rette for det. Bosetting av flyktninger i Halden kommune har bosatt flyktninger fra IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) anmoder Halden kommune om å ta imot minst 30 flyktninger i I tråd med ankomstprognosene for utlendingsforvaltningen, ber de samtidig om at 40 flyktninger får bosette seg i Halden kommune i toårsperioden Av disse vil det også være behov for særskilte plasser for enslige barn og unge. Bosetting av flyktninger for perioden vil være gjenstand for politisk behandling. Å finne egnede boliger til flyktninger kan være en utfordring. Det er avgjørende at kommunenes vedtak om bosetting følges opp gjennom boligplan og aktiv bruk av Husbankens ordninger. Halden kommune er med i BOSO (boligsosialt utviklingsprogram) som vil være et viktig virkemiddel i bosettingen. Det er positivt at det gjennom BOSO, satses på familieleiligheter. For å få til en vellykket inkludering av flyktninger som innebærer arbeid og utdanning, er en tilfredsstillende bolig av stor betydning. Halden kommune gjennom NAV har bidratt til etablering av flere enslige personer som har takket ja til et Startlån. Flere kommuner ser til Halden og erfaringene med denne ordningen. I planperioden skal kommunen være med i flere prosjekter som skal bidra til økt innsats også for innvandrere. Prosjektene er tverrfaglige og tverretatlige i Halden kommune. Bekjempelse av fattigdom Arbeids- og velferdsforvaltningen skal bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltagelse i samfunnet. Den skal også bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Arbeid er både et sentralt mål og et virkemiddel i regjeringens tiltak mot fattigdom. Handlingsplan mot fattigdom videreføres med følgende delmål: Å gi alle mulighet til å komme i arbeid Å gi barn og unge mulighet til å delta og utvikle seg Å bedre levekårene for de vanskeligst stilte. Både Mål- og Disponeringsbrevet og Nasjonale mål og hovedprioriteringer, legger føringer for hva NAV Halden skal ha fokus på. Gjennom følgende arbeid og prosjekter, vil NAV Halden bidra til å bekjempe fattigdom og gi mennesker muligheter: Fokus på arbeid og aktivitet i alt vi gjør Idrettsprosjekt-fotball som inkluderingsarena for minoritetsspråklige barn og unge. Innvilget kr gjennom arbeids/velferdsdirektoratet. «Mestring gjennom jobben», prosjekt for ungdom og arbeidsgivere, innvilget kr (nytt prosjekt) 16 Side363

364 Halden kommune Økonomiplan «Arbeid først», aktivitet fremfor passive ytelser. Et samarbeidsprosjekt mellom NAV Halden og IPAS. Hvor personer rekrutteres fra NAV Halden. Syvmil-steget initiert av Fylkesmannen, samarbeid på tvers av etater til det beste for brukene. BOSO-(bolig sosialt utviklingsprogram), boligoppfølger ansatt ved NAV Halden, samarbeid med øvrig boligteam i Halden kommune. Jobbsjansen for kvinner-samarbeidsprosjekt mellom Halden kommunale kompetansesenter og NAV Halden. Kirkens bymisjon satser i Halden. Arbeidsavklaring og diverse tiltak for brukerne ved NAV Halden. Pedalen, kafe og jobbsentral. Kompetanseutvikling på veiledningsområdet ved NAV Halden med bl.a HPMT(helhetlig- prinsippstyrt-metodisk tilnærming i oppfølging). Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (fra private og foretak), eiendomsskatt, og andre ikke øremerkede statlige tilskudd, og utgjør kommunens hovedfinansiering. Skatt og rammetilskudd Skatt og rammetilskudd for perioden bygger på vedtatt statsbudsjett for 2014 og kommuneproposisjonen for I beregningene benyttes KS prognosemodell. Skatteandelen forventes å være på samme nivå som de siste årene, ca. 77 % av landsgjennomsnittet. Inntektsutjevningen gjør imidlertid at skatteandelen reelt sett blir på ca. 94 % av landsgjennomsnittet. Rådmannens forslag, gitt de forutsetninger som ligger, medfører en realvekst i frie inntekter. Skatteveksten for Halden er lik gjennomsnittlig skattevekst i landet. Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter Skole Reform 97 i grunnskolen utløste behov for investeringer i lokaler ettersom alle 6-åringer skulle starte på skolen. Dette ble kompensert gjennom to ulike rente- og avdragskompensasjonsordninger med 10 års varighet på inventar og utstyr og 20 års varighet på bygninger. Ordningen fases slik sett ut i Rentekompensasjonsordninger for skolebygg ble innført i Halden kommune ble tildelt en investeringsramme på om lag 64,6 mkr og har siden 2006 mottatt rentekompensasjon for dette. Det største enkeltprosjektet innenfor denne rammen var Strupe skole med 31,6 mkr. Rentekompensasjonsordningen ble videreført og Halden kommune fikk også i 2010 tildelt et grunnlag for kompensasjonsberegning på ca. 60 mkr. Denne rammen er benyttet fullt ut og Halden kommune vil ikke kunne få rentekompensasjon for investeringer i skolebygg før en eventuell ny investeringsramme blir gitt via Husbanken. Tabellen under viser grunnlag og mottatt rentekompensasjon i planperioden Side364

365 Halden kommune Økonomiplan Tall i hele 1000 Kompensasjonsår Grunnlag Rentekomp Eldreomsorg Kompensasjonsordninger innenfor helse og omsorg knytter seg først og fremst til omsorgsreformen i 1998 som ble forlenget inn på 2000-tallet. Halden kommune har følgende rente og avdragskompensasjon i perioden: Tall i hele 1000 År Utbetaling Renter Avdrag Ant sykh Ber grlag Ant omsbol Ber grlag Kirker Det er i 2014 ikke bevilget investeringsmidler til kirkebygg. Reformer Kommunereformen Kommunestrukturen har ikke gjennomgått store endringer siden tallet, men samfunnet for øvrig har opplevd store endringer. Kommunene har de siste femti årene fått stadig flere oppgaver og økt ansvar. Kommunene er i dag helt sentrale aktører i forhold til å løse viktige samfunnsoppgaver. Regjeringen ønsker derfor en kommunereform for styrket lokaldemokrati, bedret tjenestetilbud og mer rettsriktig og effektiv forvaltning. Kommunereformen er ment å skulle gi kommunestyrenene økt innflytelse over forhold som er viktige for innbyggerne. Regjeringen vil gjennom reformen legge opp til en endret kommuneinndeling for å sikre og videreutvikle fremtidige velferdstjenester. Regjeringen vil våren 2015 legge frem en stortingsmelding med forslag til nye oppgaver til kommunene. Det legges opp til en egen politisk prosess knyttet til arbeidet med kommunereformen i Østfold. En endring i kommunestrukturen vil selvsagt kunne ha effekt for Halden, men på nåværende tidspunkt er dette ikke tatt med i arbeidet med økonomiplanen. Side365

366 Halden kommune Økonomiplan Samhandlingsreformen Ny helse- og omsorgslov gjeldende fra herunder Samhandlingsreformen, innebærer overføring av en rekke oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Halden kommune ser i øyeblikket følgende driftsutfordringer: 19 Døgntilbud øyeblikkelig hjelp Kommunene er pålagt innen 2016 å opprette døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Halden Kommune iverksatte dette tilbudet allerede Tilbudet er opprettet innenfor eksisterende drift, tiltaket innebærer ingen økning i antall senger innenfor sykehjemsdriften. Tiltaket er opprettet i en samhandling med Aremark kommune. Tiltaket er fullfinansiert med 50 % fra staten og 50 % fra helseforetaket. I tråd med opplysninger fra Helsedirektoratet gir dette tiltaket et tilskudd totalt pr. år på ca. 6,7 mkr. Tiltaket finansierer drift av 4 ø-hjelps senger, lokalisert til Helsehuset for Halden og Aremark. Rehabilitering Halden kommune har pr. juli 2014 en egen rehabiliteringsavdeling med 20 senger, hvorav 10 benyttes til rehabilitering og 10 til ordinære korttidsplasser. Avdelingen driver i dag aktivt med rehabiliteringsarbeid i samarbeid med Sykehuset Østfold HF. Samhandlingsreformen gir føringer på oppgaveforskyvninger mellom helseforetaket og kommunen. Rådmannen har igangsatt et forberedende arbeid med den hensikt å innføre hverdagsrehabilitering som metode i pleie og omsorgssektoren i kommunen. Hverdagsrehabilitering henspeiler på at det jobbes mot en praksis hvor kommunen går inn med en relativt sett betydelig tverrfaglig ressursinnsats i de første to, tre ukene etter at en pasient blir utskrevet fra sykehus. Hensikten er å reetablere / etablere et ferdighetsnivå hos den aktuelle brukeren som gjør at kommunen raskt kan redusere tjenesten helt eller betydelig. Sett fra et brukerperspektiv, vil hverdagsrehabilieting dreie fokus i tjenesteytingen fra passiv mottak av bistand, til fokus på egenmestring. Hverdagsrehabiliering er en metode som krever god planlegging, tverrfaglig samarbeid, finansiering og evne til nytenkning. Rus/psykiatri Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet gjennom en ny opptrappingsplan som skal bidra til kapasitet og kvalitet i tilbudet til personer med rusproblemer. Regjeringen tar sikte på å fremme planen for Stortinget i løpet av Forebyggende arbeid Rådmannen vil gjennom planen for forebyggende helsearbeid komme tilbake med beskrivelse av tiltak og kostnadsvurderinger. I planen vil det også bli vurdert tiltak av generell forbyggende karakter innenfor b.la de ambulerende hjemmebaserte tjenester, Den overordnede målsettingen i alt arbeid som relateres til forebyggende helsearbeid, er å iverksette tiltak som utsetter og reduserer behovet for tjenester. Folkehelse Det har vært en positiv utvikling i helse og levealder blant hele landets befolkning. Dette har skjedd gjennom utbygging av universelle velferdsordninger, skole, boliger, vaksinering, HMS-aspekt i arbeidslivet, og en helsetjeneste av god kvalitet. Helsetjenester av god kvalitet er viktig for å oppnå god helse i befolkingen, men i et historisk perspektiv har utviklingen i andre sektorer og bedring i velferden hatt større betydning. Velstandsøkningen har vært nødvendig for å bedre befolkningens helse. Side366

367 Halden kommune Økonomiplan Nå står vi overfor nye utfordringer internasjonalt og nasjonalt. Økt levealder og bedre behandling fører til at flere lever med kroniske lidelser. Flere trenger tjenester, mens det vil være færre til å yte disse. Videre står vi globalt overfor en trend med sykdommer som i mange tilfeller er knyttet til livsstil, til hva vi spiser og drikker og til manglende fysisk aktivitet. Økonomisk vil denne utviklingen by på utfordringer. Trendene nasjonalt gjør seg også gjeldende i Halden, og folkehelseprofilen viser at vårt utgangspunkt er vanskeligere enn mange andres. I tråd med Folkehelseloven er det en ønsket utvikling hvor det forebygges i stedet for å repareres. Et systematisk folkehelsearbeid over tid er i så måte viktig både i et samfunnsøkonomisk perspektiv og hva gjelder den enkelte. Det er viktig å tenke folkehelse i alt vi gjør, inkludert i kommunens planprosesser. Det må legges til rette for å ivareta hensynet til befolkningen i utviklingen på tvers av sektorer, med tanke på fysiske og psykiske behov. Effektiv oppfølging av folkehelseloven i kommunen vil kreve at folkehelsearbeidet styrkes. Dette må imidlertid gjøres innenfor kommunens økonomiske rammebetingelser. Undervisning og oppvekst Det vil fra bli gjennomført en forskriftsendring knyttet til likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke- kommunale barnehager. Endringen innebærer at tilskuddet til ikke- kommunale barnehager skal beregnes på grunnlag av regnskapsførte utgifter i kommunale barnehager. Grunnlaget for beregningen skal være kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. I dag beregnes tilskuddet ut i fra budsjetterte utgifter i de kommunale barnehagene med en etterberegning ut i fra faktisk regnskap. Denne omleggingen vil skape større forutsigbarhet for kommunen og det blir ingen etterkalkulering slik situasjonen er nå. Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet for 2014 ble prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra anslått til 3,1 %. I revidert nasjonalbudsjett for 2014 er anslaget for lønnsveksten noe redusert, dette bidrar til en nedjustering av deflatoren til 3,0 %. Kommunenes lønns- og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren. Kommunal deflator er sammensatt av lønnsveksten og prisveksten på varer og tjenester: Ved beregning av pris- og lønnsvekst i perioden er det lagt til grunn en framskrivning på brutto lønn, refusjoner, kostnader og inntekter. Grunnlaget for framskrivningen er: Lønn/ refusjoner 3,0 % 3,5 % 3,0 % 3,5 % Andre utgifter 1,5 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % Andre inntekter 2,7 % 2,7 % 2,7 % 2,7 % Framskrivingen av lønn inkluderer også overhenget fra året før. Side367

368 Halden kommune Økonomiplan Det er ikke tatt hensyn til økte vedlikeholdskostnader på bygg, vei eller andre områder utover prisveksten. Antall brukere er også anslått til å være konstant. 21 Netto finanskostnader Pr består Halden kommunes langsiktig gjeld av følgende: Langsiktig pensjonsforpliktelse Innlån til utlån (Startlån) Annen langsiktig gjeld kkr kkr kkr Renteutgifter Langsiktig pensjonsforpliktelse er en beregning som fremkommer gjennom livselskapets aktuaroppstilling. Pensjonsforpliktelsen forrentes ikke, men synliggjør pådratt pensjonsgjeld. Startlån er kommunens innlån fra Husbanken for videre utlån til kjøp av bolig. Av annen langsiktig gjeld utgjør ca. 605 mkr gjeld til VA- investeringer. Dette beløpet er hentet fra beregningsskjemaer som legges til grunn for kalkulatoriske renter og avdrag på dette området. Reelt sett er nok gjelden noe høyere, i og med at kommunen i 2007 forlenget avdragsperioden, gjennom å legge metoden forenklet brøk og senere regnearkmodellen til grunn for beregning av avdrag. Videre er det ved utgangen av 2013 et etterslep i gjennomføringstakten av vedtatte VA-investeringer. Av den totale langsiktige gjelden på 1,73 mrd var 68 % bundet/ knyttet til rentebytteavtaler pr Dette er senere redusert og utgjør nå 63 %. pr. juni Dette er i henhold til kommunens finansreglement om at kommunen skal ha en lav til moderat risikoprofil. I henhold til reglementet skal 75 % av lånene maksimalt være til flytende eller fast rente. Porteføljen har spredninger på forfall 10 år frem i tid. For andel gjeld på flytende vilkår er følgende rente lagt til grunn respektive år av eksisterende lånemasse: ,50 % 3,75 % 4,24 % 4,30 % Det forventes en moderat utvikling i aktivitetsveksten i Norge i årene fremover, i tillegg forventes det kun en svak utvikling internasjonalt. Halden kommune har en relativt høy andel gjeld bundet til fastrente de nærmeste årene og til sammen gjør disse faktorene at lånerenten forventes å være lav i hele planperioden. Renteinntekter Kommunen har ikke overskuddslikviditet, og det vil sannsynligvis være behov for å bruke trekkrettighet gjennom hele planperioden. Som følge av store pensjonsutbetalinger og et høyt premieavvik vil det være behov for å bruke trekkrettigheten en god stund etter at den økonomiske balansen er gjenopprettet. Det forventes kun svært lave renteinntekter som følge av saldo på enkelte kontoer som ikke er en del av konsernkontoen (f.eks skattetrekkskonto). Side368

369 Halden kommune Økonomiplan Renter på videreutlån inntektsføres i drift. Disse er i planperioden beregnet med bakgrunn i utlån pr og årlige opptak og utlån på 40 mkr i Utbytte fra Selskaper Utbytte fra Østfold Energi ASA er i planen redusert i forhold til budsjett Dette i henhold til vedtak i selskapets eiermøte 24. februar. For Halden kommunes del vil utbyttet trolig ligge på rundt 4,3 mkr for Side369

370 Halden kommune Økonomiplan Drift Tiltak for å få balanse mellom inntekter og utgifter. I kapittel 4 ble kommunens overordnede fellesinntekter og netto finanskostnader belyst. Framskrivning av kommunalavdelingenes rammer før tiltak B Rådmannen/Politisk Personal, økonomi og IT Kultur & Idrett Kommunalavdeling Undervisning & Oppvekst Kommunalavdeling Helse og omsorg Kommunalavdeling Teknisk NAV Fellesfunksjoner Endring amortisering premieavvik Sum fordelt til kommunalavdelingene Tall i kkr Tabellen over viser kommunalavdelingenes rammer i budsjett Ved videreføringen av rammene i perioden er det lagt til grunn en framskrivning på brutto lønn, refusjoner, kostnader og inntekter. Grunnlaget for framskrivningen er beskrevet i kap. 5. Forholdet mellom fellesinntekter og fremskrevet rammebehov ut i fra 2014 års tjenestenivå Budsjett Fellesinntekter Fordelt til rammer Må dekkes Tall i kkr Tiltak for å møte avviket Helårseffekt av tiltak Sentraladministrasjon Kultur Undervisning og oppvekst Helse og omsorg tilbakeføring ressurskrevende brukere Helårseffekt av tiltak Side370

371 Halden kommune Økonomiplan Tabellen over viser helårseffekten av igangsatte tiltak i Sentraladministrasjonen har netto tilføring som følge av at to nye økonomistillinger skal besettes. Helse og omsorg får i 2014 en betydelig merinntekt som følge av gjennomgangen av beregningsgrunnlaget for refusjon fra ressurskrevende brukere. Refusjonen for 2015 er videreført med ny beregningsmodell, men det er korrigert for økningen i budsjettet for 2014 som gjelder utbetaling for Dette gjør at nettorammen til helse og omsorg vil øke i Nye tiltak Reduksjon assistentårsverk i skolen Nedleggelse av Iddevang og Prestebakke skoler Spesialundervisning Morsmålsundervisning Opera Østfold DNBE Kulturtiltak barn og unge Barnehage, redusert pensjon og avvikling av seks kommunale bhg Redusert pensjon SPK Sum tiltak undervisning, oppvekst og kultur Dagsenter/ avlastning Karrestad Nedleggelse av Karrestad Eldresenter Nytt demenssenter Bergheim Tiltak sykehjemmet Helse og omsorg - effekt av Kostra gjennomgang Sum tiltak helse og omsorg Reduserte husleiekostnader Forsterkning teknisk Sum tiltak og forsterkning teknisk Reduksjon formannskapets konto NCE - utgår fra Reduksjon politiske godtgjørelser Sum tiltak sentraladministrasjon E-handel Sum nye tiltak Tall i kkr Tiltakene er nærmere beskrevet senere i dokumentet. Det er i tallmaterialet lagt opp til en forventet innsparing som følge av implementering av E- handel. Eiendomsskatten har vært uforandret på 3,75 o/oo siden re-takseringen i 2009 når det gjelder boliger og fritidseiendommer. Re-taksering eller oppjustering av skattegrunnlaget skal i Side371

372 Halden kommune Økonomiplan henhold til eiendomsskatteloven gjøres med 10 års mellomrom. En effekt av oppjustert skattegrunnlag vil derfor ikke få effekt før i I mellomtiden består handlingsrommet i å øke promillesatsen for å opprettholde realnivået på skatteinntekten. En oppjustering av promillesatsen med 2 o/oo som er den største tillatte økningen pr. år utgjør ca. 20 mkr for Halden kommune. Rådmannen har gjennom flere vedtak fått tydelige politiske signaler om at de ikke er aktuelt med en økning av eiendomsskatten og foreslår derfor i denne økonomiplanen en reduksjon i driftsnivået fremfor en økning i eiendomsskatten. Rammer i økonomiplanen dersom tiltakene vedtas Rammer etter tiltak Rådmannen/Politisk Personal, økonomi og IT Kultur & Idrett Kommunalavdeling Undervisning & oppvekst Kommunalavdeling Helse og omsorg Kommunalavdeling Teknisk NAV Fellesfunksjoner Endring amortisering premieavvik Sum fordelt til kommunalavdelingene Tall i kkr. Tabellen inkluderer effekt av alle tiltakene. Driftsnivået har over lang tid vært høyere enn kommunens løpende inntekter. Utfordringen er stor, men det vil være helt nødvendig å tilpasse driftsnivået i planperioden slik at kommunen kan gjenopprette økonomisk balanse i driften. Dette skal gjøres ved å gjennomføre vedtatte tiltak. I tillegg skal rådmannen ha fokus på en del andre områder som vil ha stor betydning for driften av organisasjonen: Videreføring av lederutvikling, kontinuerlig evaluering av organisasjonen, kompetanseutvikling og fullføring av arbeidsgiverstrategi. Arbeidsgiverstrategi Overordnet arbeidsgiverstrategi er en viktig del av kommunens omstillingsarbeid. En god og oppdatert arbeidsgiverstrategi er viktig i arbeidet med å være en god arbeidsgiver, rekruttere og beholde ønsket arbeidskraft. Tydelige roller og ansvar er spesielt viktig når det gjelder arbeidsgiverområdet. Dette gjelder mellom ledere og ansatte og tillitsvalgte, lederansvaret for de ulike nivåene og mellom politisk og administrativ ledelse. Rådmannen har i 2014 startet arbeidet med utarbeidelse av en ny arbeidsgiverstrategi for Halden kommune. Overordnet arbeidsgiverstrategi for Halden kommune skal i tillegg til å bidra til at kommunen anses som en god arbeidsgiver og at kommunen beholder og rekrutterer ønsket arbeidskraft, bidra til at kommunen gir gode tjenester til kommunens innbyggere. - bidra til tydelige roller og ansvar innenfor arbeidsgiverområdet Side372

373 Halden kommune Økonomiplan sikre at lov- og avtaleverk overholdes - sikre medvirkning i prosesser - være et ledd i kommunens omdømmebygging 26 Rådmannen vektlegger følgende verdier i den administrative ledelsen av kommunen: - åpenhet - tillit - respekt - redelighet I arbeidet med strategien er følgende perspektiver definert og vil bli konkretisert utover i 2014, slik at strategien er klar ved inngangen til høsten 2015: Perspektiv 1 - Halden kommunens oppdrag/utfordringer Perspektiv 2 den åpne organisasjon Perspektiv 3 helhetlig og utfordrende lederskap Perspektiv 4 medarbeidere Lederutvikling For første gang siden 2006 ble det i 2013 startet et lederutviklingsprogram. Dette arbeidet ble videreført i 2014 og planlegges også videreført i Den strategiske ledelsen står overfor store muligheter og krevende oppgaver når det gjelder blant annet den omfattende økonomiske omstillingen, videreutvikling av organisasjonen med fokus på klare mål, gode planprosesser, helhetlig styring og forpliktende resultatdialog. Organisasjons- og kulturbygging, videreutvikling av en fremtidsrettet arbeidsgiverstrategi, tydelige roller og godt samspill mellom politisk og administrativ ledelse vil bidra til å sikre de folkevalgte et godt beslutningsgrunnlag og lederne et eget handlingsrom. Målsettingen med arbeidet er å styrke kompetansen blant kommunens strategiske ledere slik at den enkelte leder kan løse oppgavene til beste for brukere og ansatte. Aktuelle temaer i ledelsesutviklingen er: - Organisasjonsforståelse i et systemteoretisk perspektiv - Samhandling og tydelighet på aksept av roller og oppgaver - Ledelse av folkevalgt styrte organisasjoner - Lederen som arbeidsgiver arbeidsgiverrollen - Identifisere, forstå og håndtere bevisste og ubevisste krefter - Opplæring i konkret oppgaveløsning innenfor personal- og økonomiområdet og i bruk av elektroniske verktøy som kan effektivisere driften En videreføring av opplæringsprogrammet fordrer øremerkede skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Oppfølgingen og vedlikeholdet følges opp med intern ressursbruk. Organisasjon I forhold til den økonomiske omstillingen Halden kommune skal igjennom i planperioden er det viktig at organiseringen er mest mulig hensiktsmessig til enhver tid. Høsten 2013 ble det foretatt en organisasjonsgjennomgang som resulterte i enkelte strukturelle endringer. Det er viktig at organisasjonen ikke blir statisk, og at den utvikles i takt med oppgave- og aktivitetsendringer og andre behov. Side373

374 Halden kommune Økonomiplan Kompetanseutvikling Demografiske endringer i befolkningen fremover sammen med tilgangen på arbeidskraft er en av de største arbeidsgiverutfordringene i årene som kommer. Pr. utgangen av 2013 er 419 av kommunens 2361 ansatte som er ufaglærte. De fleste av disse jobber innen helse og omsorg. Tiltak for å utvikle kompetansen er et viktig ledd i planperioden for å kunne tiltrekke seg og beholde arbeidskraft. Et viktig tiltak vil være videreutdanning av egne medarbeidere. Rådmannen anser det som en viktig oppgave å tilrettelegge og motivere ansatte til å ta fagutdanning. Kompetanseutvikling av ansatte med lite utdanning bidrar til økt kvalitet på tjenestene som leveres og reduserer sannsynligheten for at det gjøres feil. Kompetanseutvikling gjør medarbeiderne stolte, fornøyde og gir den enkelte ansatte økt selvtillit i hverdagen. Dette bidrar til å bedre både arbeidsmiljøet og omdømmet. For å gjennomføre en god kompetanseutvikling bør det lages et helhetlig opplegg for hele løpet fra ufaglært til faglært. Det omfatter alt fra hvordan arbeidsgiver informerer enhetsledere og medarbeidere om mulighetene som finnes til gjennomføring av den teoretiske og praktiske opplæringen. Satsingen på ulike former for skolering vil avhengig i stor grad av hvilke tilskudd Halden kommune kan få fra Fylkeskommune, Fylkesmann og ulike departement og direktorat. Eiendommer Rådmannen har vurdert utnyttelsen av kommunens eiendommer, i første omgang med fokus på utnyttelsen av administrasjonsbygg. Det er gjort en vurdering av fremtidig bruk av eiendommene, både de som leies og eies. Målet er en mest mulig arealeffektiv eiendomsmasse slik at driftskostnadene holdes på et så lavt nivå som mulig. Et annet mål er en mest mulig hensiktsmessig plassering av ansatte i forhold til den jobben den enkelte utfører. Dette vil sannsynligvis medføre en omfordeling av arealer i de første årene av planperioden. I 2015 forventes å kunne tre ut av leieavtaler i Busterudgata 3 og Jacob Blochsgate 4 og Svenskegata 5, hvor Halden kommune leier bygningsmasse av HKP. Videre forventes at rehabiliteringen av 3 etg i Storgata 8 gjennomføres slik at dette kan tas i bruk fra I 2015 legges videre opp til at det skjer en rehabilitering av arealer tilknyttet kommunalt servicetorg og deler av Storgata 6. I forhold til gjennomføring av vedtatte tiltak i BOSO, vil salg av uhensiktsmessige boliger fortsette. Videre vil realisering av nye hensiktsmessige finne sted. Som tidligere vedtatt legges det i denne forbindelse opp til at den enkelte selv skal eie sin bolig. Omstilling og tidsperspektiv Omstilling betyr å endre, å gjøre noe annerledes. Omstillinger og endringer har alltid vært, og er i økende grad en del av arbeidslivet. Det er mange ulike årsaker til omstilling. I Halden kommunes tilfelle er det den store økonomiske utfordringen som tvinger frem en omstilling med krav til store reduksjonstiltak. Selv om det er de økonomiske utfordringene som er årsaken til omstillingsprosessen kan det være sunt og positivt for organisasjonen med utviklings- og fornyelsesprosesser. Side374

375 Halden kommune Økonomiplan En omstillingsprosess har ulike faser med hensyn til arbeidsmiljø og belastninger både for den enkelte og for organisasjonen. Omstillingen må i tillegg gjennomføres samtidig som ledere og ansatte skal ivareta løpende drift og arbeidsoppgaver. En viktig faktor for å lykkes med omstillingen er derfor at det blir satt av nok tid til omstillingsprosessen og fasene organisasjonen skal igjennom. De ansatte og brukerne skal ivaretas på en forsvarlig måte i hele omstillingsprosessen. Samtidig har alle ansatte et ansvar for å delta i de prosesser og tiltak som iverksettes. Det akkumulerte merforbruket på 289 mkr gjør at perspektivet for omstillingen strekker seg gjennom hele planperioden og enda lenger. Målet er at det i løpet av 2014 skal være balanse i driftsnivået. Det vil likevel være behov for gjennomføring av tiltak i hele planperioden for å kunne følge den forpliktende planen for inndekning av tidligere års merforbruk. Rådmannen beskriver i kapittel 7 de nye tiltakene som foreligger pr. juni Gjeldssituasjonen Halden kommunes langsiktige gjeld (eksklusiv pensjonsforpliktelser) utgjorde ved utgangen av ,59 % av driftsinntektene. Halden kommune har dermed den høyeste gjeldsgraden av alle kommunene i Østfold. Landsgjennomsnittet for 2013 var på 86 %. Total gjeld per innbygger fortsetter å øke i planperioden. Årsaken til det er de store investeringene som hovedplan for vannog avløp legger opp til. Disse investeringene finansieres i sin helhet gjennom økte kommunale avgifter, men påvirker like fullt samlet gjeld per innbygger. Gjeldsgraden bør reduseres på sikt. Rådmannen anbefaler at driftsnivået holdes lavt utover 2021 når det akkumulerte underskuddet er dekket inn og at det gjennomføres en raskere nedbetaling av langsiktig gjeld. Det positive avviket som fremkommer i driftsregnskapet bør benyttes til å nedbetale gjeld, slik at gjeld i andel av driftsinntekter kommer ned på samme nivå som landsgjennomsnittet. I tillegg bør eventuelt salg av eiendommer benyttes til nedbetaling av gjeld. Side375

376 Halden kommune Økonomiplan Beskrivelser av tiltak i planperioden I dette kapittelet beskrives de ulike tiltakene i korthet. For en mer detaljert beskrivelse henvises det til vedleggene. Innenfor undervisning beskrives ikke tiltak oppgitt i tabell «Redusert pensjon SPK», da dette er en konsekvens av nedjustert pensjonssats fra deres side. Tiltak kommunalavdeling helse og omsorg Nytt demenssenter Bergheim Bygging av plasser spesielt tilrettelagt for demente på Bergheim. Demensomsorgen vil i tiden fremover representere en betydelig utfordring for Halden Kommune. I tråd med vedtatt strategisk plan for utvikling av pleie og omsorgstjenestene i Halden (vedtatt mai 2014 i KS) planlegges derfor et nytt demenssenter på Bergheim. Dette vil, ved etablering og oppstart, erstatte dagens demenstilbud lokalisert på Karrestad demens, 3 etg Halden sykehjem samt Bergheim omsorgsboliger. Senteret bør utvikles slik at det kan etableres et dagsenter/ avlastningstilbud slik det nylig er beskrevet i vedtatt sak om fremtidig organisering av pleie og omsorgstjenestene. Dagsenter / avlastning Karrestad Etablere dagtilbud for funksjonshemmede samt avlastning for utviklingshemmede i bygningsmassen som i dag huser Karrestad Eldresenter og Karrestad Sykehjem når disse er avviklet. Nedleggelse av Karrestad eldresenter Legge ned drift av Karrestad Eldresenter, 30 plasser. Gjennom planene for bygging av demensboliger ved Bergheim, omsorgsboliger ved Tyska/Hollenderen og plassering av et dagaktvitetstilbud på Karrestad foreslås, med full virkning fra 2017, avviklet de gjenstående 30 plassene ved Karrestad. Reduksjon innenfor enhet sykehjem Kommunene organiserer sykehjemsdriften sin svært ulikt. Det er derfor ikke åpenbart hvorfor kommunene har ulik kostnad pr plass. Det antas at det er tre hovedgrunner til ulikhetene: 1. Pleiefaktor - mao hvor stor ressursinnsats pr seng ønsker kommunen å legge opp til 2. Type plass - formålet med plassen er av stor betydning for ressursinnsatsen 3. Effektivitetsforhold - mao hvor effektivt er arbeidsstedet organisert Det antas at alle tre faktorer spiller inn og er av betydning når man skal se på hvorfor Halden kommune har den kostnadsbasen man har innenfor enheten. Effekt av Kostra gjennomgang Reduksjon av netto driftskostnader som følge av tiltak knyttet til KOSTRA gjennomgang. KOSTRA tall viser at Halden Kommune har en netto driftsutgift på pleie og omsorg som er ca 90 mill høyere enn et gjennomsnitt av kommunegr Side376

377 Halden kommune Økonomiplan Tiltak kommunalavdeling undervisning, oppvekst og kultur 30 Redusere antall assistentårsverk i skolen Antall assistentårsverk i skolen reduseres med totalt 14 årsverk, med følgende nedtrapping fra og med høsten 2014: 5 årsverk fra høsten 2014, 5 årsverk fra høsten 2015, og 4 årsverk fra høsten Det innebærer at flere elever må dele på resterende ressurser når voksentettheten i klasserommet reduseres. Redusere bruk av spesialundervisning i skolen I tett samarbeid og dialog med PPT få til en ytterligere vridning fra enkeltvedtak om spesialundervisning til mer tilpasset opplæring, der PPT veileder skolene i systemrettet arbeidet. Redusere ressursbruken på særskilt norskopplæring og tospråklig fagopplæring i skolen Tidlig innsats på området bør kunne redusere behovet for enkeltvedtak for elever på de øvre trinnene. Barnehager, redusert pensjon og avvikling av 6 kommunale bh. Kommunale barnehager vil fra og med etterbetaling 2013 belastes med faktisk pensjonssats for de ansatte i barnehagene. Tidligere har pensjonen blitt fordelt med samme sats på alle kommunens enheter. Dette vil medføre en reduksjon i tilskuddet til private barnehager. Avvikling av seks kommunale barnehager Tiltaket medfører avvikling av seks kommunale barnehager. Den gjenværende barnehagen må være slik at den kan driftes så optimalt som mulig. Avvikling må skje i takt med oppbygging av kapasitet i private barnehager, slik at dekningsgrad opprettholdes. Flere kommuner overlater barnehagedrift til private aktører både av hensyn til økonomi men også fordi flere kommuner sliter med gamle og lite fleksible barnehagebygg. Da har alternativet andre steder vært å overlate barnehagedrift til private. Nye Idd skole innlemmelse av Prestebakke skole i den nye skolen fra skoleåret 2015/16 Fra skoleåret 2014/15 er Øberg og Iddevang skoler etablert som Idd skole, med tilhold i Øberg skoles lokaler i påvente av nytt skolebygg på Risum. Prestebakke skole foreslås nedlagt fra skoleåret 2015/16 med blant annet bakgrunn i faglige vurderinger hvor et så lite elevgrunnlag gir til dels store pedagogiske utfordringer. Skolen innlemmes i den nye Idd skole, med tilhold i gamle Øberg skoles lokaler. Prestebakke skole er en liten «grendeskole» med ca 60 elever skoleåret 2014/2015 og er en fådelt skole. Det betyr at elevene er sammen i grupper/klasser på tvers av klassetrinn/alderstrinn i flere undervisningstimer. Skolen har en sentral plass i sitt nærmiljø og elevene som tilhører denne skolekretsen kommer fra områdene rundt og helt inn mot Sverige. Vi kan tenke ulike alternativer rundt Idd skole og eventuell innlemmelse av Prestebakke skole: Prestebakke skole legges ned. Elevene overføres til andre skoler og ansatte blir overført til andre tjenestesteder Prestebakke skole opprettholdes som lokasjon, men det etableres en felles ledelse/administrasjon på Idd skole og med et mål om forpliktende pedagogisk samarbeid Side377

378 Halden kommune Økonomiplan Det Norske Blåseensemblet opphør av avtale Kommunestyret vedtok å videreføre avtalen om funksjonsdeling av tilskudd til DNBE. Under henvisning til avtalens pkt.6.1 sies avtalen opp med virkning fra Kulturtiltak barn og unge Reduksjon i bevilgninger på 1,5 mkr medfører at aktivitet i ungdomshus og rockeklubb ikke kan videreføres som i dag. Videre blir ulike tilskuddsposter til lag og foreninger redusert. Totalt sett blir det en kraftig reduksjon i tilbud til barn og unge. Dette er uheldig i fht forebyggende arbeid og tidlig innsats. Opera Østfold Det foreslås å ikke forlenge avtalen med Opera Østfold, etter endt avtale periode. Redusert pensjon SPK Statens pensjonskasse har varslet en reduksjon i pensjonskostnaden som er beregnet til 1,6 mkr. Tiltak kommunalavdeling teknisk Redusert husleiekostnader Gjennom å utnytte bygningsmasse mer effektivt, og å komme ut av kontrakter med HKP, forventes en redusert leiekostnad. Forsterkning teknisk Det har i flere år vært lave bevilgninger til vedlikehold, både vei og eiendom. Akkumulert etterslep øker år for år. Det må endres. Her foreslås en beskjeden økning, men det må betegnes som et vendepunkt. Tiltak Sentral / Felles Reduksjon formannskapets konto Det har i flere år vært budsjettert til dels høye beløp på formannskapets konto, som ofte har fungert som en driftsreserve. Her legges det opp til at det ikke er midler på denne kontoen i NCE utgår fra 2018 Avtalen med staten som prosjektet har, som medfører kommunal finansiering, utløper i Reduksjon politisk godtgjørelse Rådmannen vil ikke komme med konkrete innspill til hvilke områder som kan endres, men mener dette området også bør vurderes i forhold til kostnadsbesparelser. E-handel Prosjektet blir sluttført i Det forventes effekt av elektronisk handel gjennom etterlevelse av nye rutiner og bruk av dette systemet. Side378

379 Halden kommune Økonomiplan Styringsparametere Som et ledd i innføring av helhetlig styring, er det fra og med 2014 innført styringsparametere i alle kommunalavdelinger. Parameterer vil kunne endres over tid, sett i forhold hva som er viktig for respektive kommunalavdelinger å holde fokus på. I tabellene under vises styringsparameterer knyttet til respektive kommunalavdelinger for 2015 og Område Indikator Mål 2014 Mål 2015 Mål 2016 Politisk sekretariat Andel saker sendt til politiske utvalg senest 8 dager før møtedato 95 % 95% 95% Sentralbord Andel besvarte anrop av totalt inkomne 80 % 82% 85% Område Indikator Mål Prosent/antall NAV Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad Andel ordinære arbeidssøkere med oppfølging siste tre mnd. 80 % Andel personer med nedsatt arbeidsevne med oppfølging siste 6 mnd 80% Andel graderte på 12 mnd tidspunkt 80 % Andel personer med nedsatt arbeidsevne med overgang til arbeid. 45 % Samlet antall mottakere av økonomisk sosialhjelp 480 Antall langtidsmottakere (over 26 uker) med økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt 200 Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år 80 Antall mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt 250 Andel KVP-deltakere som gikk over i arbeid eller utdanning 60 % Andel flyktninger i arbeid eller aktivitet etter endt introduksjonsprogram 60 % Område Indikator Mål 2014 Mål 2015 Mål 2016 Barnehage Andel barn i private og kommunale 2,5% 2,3% 2,0% barnehager som får spesialpedagogisk hjelp Barnehage Andel pedagogisk personell med godkjent 100% 100% 100% utdanning Barnehage Foresattes tilfredshet med 5,0 5,0 5,0 barnehagetilbudet Skole Andel elever med spesialundervisning 7,5% 7,0% 7,0% Skole Mobbing i 7.trinn 1,3% 1,0% 1,0% Skole Mobbing i 10.trinn 1,2% 1,0% 1,0% Side379

380 Halden kommune Økonomiplan Skole Lesing 5.trinn andel elever på nivå 2 og 3 95% 95% 95% Skole Lesing 8.trinn andel elever på nivå 3, 4 og 95% 95% 95% 5 Skole Overgang fra grunnskole til videregående 98,2% 99% 99% skole Barnevern Andel undersøkelsessaker innenfor 85% 80% 85% tidsfristen Barnevern Andel barn med tiltaksplan 80% 80% 85% Barnevern Andel barn med omsorgsplan 100% 100% 100% Barnevern Andel barn i fosterhjem med fire 90% 90% 90% tilsynsbesøk Barnevern Andel barn i fosterhjem med fire besøk av 100% 100% 100% barneverntjenesten Barnevern Andel barn i fosterhjem med tilsynsfører 90% 90% 90% Helsestasjon Andel hjemmebesøk før barnet er to uker 80% 90% Helsestasjon Andel fullførte helseundersøkelser innen 95% 95% barnet er åtte uker Helsestasjon Andel fullførte helseundersøkelser innen 80% 90% barnet er to år og to måneder Helsestasjon Andel fullførte helseundersøkelser innen 95% 95% barnet er fire år og to måneder Helsestasjon Andel 6 åringer til skolestartundersøkelsen 80% 90% hos lege før skolestart Kultur Antall utlån på bibliotek Kultur Besøkstall i vårt ungdomstilbud Kultur Antall arrangement i kultursalen Kultur Antall elever i kulturskolen Område Indikator Mål 2014 Mål 2015 Mål 2016 Koordinerende fellestjenester Andel med foreløpig svar innen tre uker 100 % 100% 100% Hjemmebaserte tjenester ATA- tid («Ansikt til ansikt tid») 55 % 57 % 57% Hjemmehjelp ATA- tid («Ansikt til ansikt tid») 75 % 80% 80% Sykehjem Andel pårørende med planlagt årlig samtale med leder 70 % 75% 75% Sykehjem Andel årsverk m/ fagutdanning 98 % Sykehjem Antall overliggerdøgn Sykehjem Kostnad medfinansiering (mkr) 1,5 0 0 Sykehjem Beleggsprosent 100 % 100% 100% Antall klagesaker til pasientombud eller Legevakt helsetilsynet Side380

381 Halden kommune Økonomiplan Område Måleindikator Mål 2014 Mål 2015 Mål 2016 Prosent produsert vann til forbruk basert på Vann idealvannproduksjon m3/døgn Prosentavvik fra idealproduksjonen Andel prøver som oppfyller forskriftens krav til kvalitet Andel ledningsbrudd reparert innen 8- timer Andel vannprøver med ph-verdi innenfor mål Avløp Andel tilknyttede etter utsending av henstilling/ pålegg Andel slam minimum kvalitetsklasse Prosentavvik renset avløpsvann i forhold til idealavløpvannmengde m3/døgn Rensegrad i prosent av målt mengde fosfor i vannprøver inn og ut av renseanlegg VVA-anlegg Ingen arbeidsulykker Veistandardoptimalt 255,5 mkr (100%) 82,5% Byggesak Saksbehandlingstid disp.søknader < 6 mnd < 6 mnd < 6 mnd Andel omgjøringer i % av antall klager < 10% < 10% < 10% Andel saker behandlet innen 3 ukersfristen 100 % 100 % 100 Geodata Andel saker behandlet innen 12 ukersfristen 100 % 100 % 100 % Andel oppmålingssaker behandlet innenfor frist - 16 uker. 100 % 100 % 100 % Andel megleroppgaver behandlet innenfor frist - 5 dager. 100 % (Flytteprosess) 100 % Andel ferdigstilte saker i matrikkel innenfor frist - 5 dager. 100 % 100 % 100 % Plan Andel plansaker gjennomført innen frist - 12 uker. 100 % 100 % 100 % Side381

382 Halden kommune Økonomiplan Miljø& LandAndel oppgraderte renseanlegg i kommunen. 70 % Tilsyn - andel oppgarderte renseanlegg som fungerer. 80 % 85 % 90 % Brann Utrykninstid i hht krav - Dimensjoneringsforskrift 100 % 100 % 100 % Brannkonstabler som har bestått fysisk test 100 % 100 % 100 % Eiendom Optimal god tilstand (100%) 78 % 75% 75% 1,4 milliarder kr Side382

383 Halden kommune Økonomiplan Investeringer Nye investeringer som lånefinansieres får driftskonsekvenser i form av økte rente- og avdragsutgifter. Investeringer i nye bygninger vil i tillegg medføre økte FDV-kostnader (forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnader). Når det gjelder investeringer i økt kapasitet, for eksempel utvidelse av antall sykehjemssenger, må også økte kostnader for de nye brukerne medregnes som en driftskonsekvens av nyinvesteringen. For å skape rom for driftskonsekvensene av nye investeringer må i de aller fleste tilfeller det eksisterende driftsnivået reduseres. Ut fra dette vil det være særdeles viktig å vurdere nødvendigheten av hver nyinvestering før den vedtas. Rådmannen legger et meget beskjedent investeringsprogram til grunn for perioden Bakgrunnen for dette er å bidra til reduksjon av langsiktig gjeld, og på den måten redusere kapitalutgifter. Hovedplan VA ble vedtatt i Vedtatt hovedplan legges til grunn for VA investeringene i planperioden. Forøvrig foreslås kun investeringer i helse for å effektivisere driften innenfor demensomsorg og dagaktivitetstilbudet. I fht investeringer i ny skole må som tidligere nevnt rådsmannen komme tilbake til dette Vann og avløp Bergheim demenssenter Karrestad dag- og avlastningssenter Sum investeringer Tall i kkr 10. Likviditet/finansforvaltning Likviditet Kommunens likviditet vil ved utgangen av 2014 være meget anstrengt, prognosene viser at trekkrettigheten vil være brukt hele Volumet på trekkrettigheten ved utgangen av 2014 vil i følge prognosen ligge på omkring -400 mkr. Målsettingen om balanse mellom løpende inntekter og utgifter i 2014 vil bidra til å styrke likviditeten. Likevel er likviditeten så svak at det vil være behov for å bruke trekkrettighet i store deler av planperioden. Salg av eventuelle eiendommer vil også bedre likviditeten Helse, miljø og sikkerhet Halden kommune skal ivareta ansattes helse, miljø og sikkerhet. I den utfordrende situasjonen kommunen befinner seg, er det svært viktig å ha fokus på dette. Det er viktig at ledere og verneombud er godt skolerte innenfor området, at alle ansatte er kjent med de lover og forskrifter som regulerer arbeidslivet. Målet er at arbeid skal være helsefremmende og at ingen skal bli syke eller skadet av sitt arbeid. Spesielt arbeides det med å redusere sykefraværet fordi det er viktig for den enkelte å være i arbeid. Stort nærvær er viktig for at kvaliteten og kontinuiteten skal ivaretas. Fraværet koster Side383

384 Halden kommune Økonomiplan både økonomisk og organisatorisk. Lederne har hovedansvar for nærværsarbeidet og oppfølging, HMS avdelingen bistår med opplæring og rådgiving. 37 Side384

385 Halden kommune Økonomiplan Vedlegg 1. Obligatoriske oversikter 1.1. Økonomisk oversikt drift Budsjettskjema 1A - drift Bud 2014 Plan 2015 Plan 2016 Plan 2017 Plan 2018 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Avdrag på lån Motpost avskrivinger VAR Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk Side385

386 Halden kommune Økonomiplan Budsjettskjema 1B - drift Bud 2014 Plan 2015 Plan 2016 Plan 2017 Plan 2018 Rådmann/Politisk Personal, økonomi, IT Fellesfunksjoner NAV Kultur og Idrett Undervisning og Oppvekst Helse og Sosial Teknisk Endring Amortisering pensjon Sum fordelt til driftsrammer Økonomisk oversikt investering Budsjettskjema 2A - investering Bud 2014 Plan 2015 Plan 2016 Plan 2017 Plan 2018 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på lån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Avsetninger Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Side386

387 Halden kommune Økonomiplan Budsjettskjema 2B - investering Bud 2014 Plan 2015 Plan 2016 Plan 2017 Plan 2018 Videreformidlingslån Sentral / Felles Kultur og idrett Undervisning og oppvekst Helse og omsorg Teknisk samlet Sum Nye låneopptak Som hovedfinansieringskilde for de nye investeringstiltakene foreslås låneopptak Tall i hele Løpetid Lånefinansiering Hvorav VAR-Lån år Andre år investeringslån Startlån år Side387

388 Halden kommune Økonomiplan Vedlegg Foreslåtte tiltak i økonomiplanperioden Side388

389 Halden kommune Økonomiplan Undervisning, oppvekst og kultur Tiltak 42 Redusere antall assistentårsverk i skolen Beskrivelse av tiltaket Gruppen har arbeidet med KOSTRA tall og sett hen mot Larvik, Askim & Skedsmo kommuner. Vi ser at Halden kommune skiller seg ut på antall elever pr assistentårsverk. I skoleåret 2012/2013 hadde Larvik kommune 77 elever pr assistentårsverk, mens Halden kommune det samme året hadde 62 elever pr assistentårsverk. På bakgrunn av dette ligger Halden kommune om lag 14 assistentårsverk høyere enn Larvik kommune. Vi kan se de samme tendensene om vi sammenlikner oss med Askim osv. Gjennomføring Vi planlegger å redusere antall assistentårsverk i Halden kommune med totalt 14 årsverk, og planlegger en gradvis nedtrapping fra og med høsten årsverk reduseres høsten årsverk fra høsten 15 og 4 årsverk fra høsten 16 Risikovurderinger i fht gjennomføringen Flere elever må dele på resterende ressurser. Voksentettheten i klasserommet reduseres og hjelpen til den enkelte elev blir mindre tilgjengelig Konsekvenser Ansatte Antall assistentårsverk blir redusert og som en følge av dette vil ansatte kunne bli definert overtallig. Belastningene på de ansatte som blir igjen vil måtte bli større. Brukere/ tjenestemottakere Hjelp og støtte til den enkelte elev vil bli mindre tilgjengelig og redusert. Flere elever må dele på færre ressurser Investering Ingen Økonomisk effekt År Mill kr Side389

390 Halden kommune Økonomiplan Tiltak 43 Nedleggelse av Prestebakke skole Beskrivelse av tiltaket Prestebakke skole er en liten «grendeskole» med ca 60 elever og er en fådelt skole. Det betyr at elevene er sammen i gruppen på tvers av klassetrinn/alderstrinn i flere undervisningstimer. Skolen har en sentral plass i sitt nærmiljø og elevene som tilhører denne skolekretsen kommer fra områdene rundt og helt inn mot Sverige. Prestebakke skole/sfo koster pr plass kr mot Låby som har en stykkpris på om lag kr. Gjennomføring Beskrivelse av Skolen legges ned med virkning fra skoleåret 2015/2016 Elevene overføres til andre skoler i kommunen. Nåværende skolekretsgrenser opphører og nye kretsgrenser utredes Risikovurderinger i fht gjennomføringen Et lite nærmiljø mister sin skole. En skole kan være viktig for videre bosetting Konsekvenser Ansatte Tiltaket vil medføre at ansatte får nytt tjenestested og et større arbeidsmiljø å forholde seg til. Samtidig vil de kunne oppleve et større faglig fellesskap som er mer robuste og sterkere. Noen vil få tilbud om arbeid et annet sted eller bli definert overtallig. Brukere/ tjenestemottakere Elevene vil få lenger skolevei opptil 1 ½ time i skolebuss hver dag for enkelte. Elevene vil få et større skolemiljø å tilpasse seg. Det er flere ting i forskningen som styrker tanken om større skoler dette både av miljø- og faglige betraktninger. Elever lærer best i fellesskap med andre elever, og de vil kunne møte en skole som er mer faglig robust og bærekraftig. Investering Ingen. Økonomisk effekt År Mill kr Side390

391 Halden kommune Økonomiplan Tiltak 44 Ny skolestruktur - Nye «Idd» barneskole Halden kommune ønsker en sterk, robust og kostnadseffektiv skolestruktur. Skolene skal ha sterke fagmiljøer og et høyt læringsutbytte. En desentralisert skolestruktur med mange skoler gir økte netto driftsutgifter samlet sett og pr elev i forhold til en mer sentralisert skolestruktur med færre elever. Beskrivelse av tiltaket Skolestrukturen i Halden har vært utredet av firmaet Norconsult. Saken har vært til politisk behandling, og mye peker i retning av en ny barneskole på Idd/Risum. Denne skal komme til erstatning for Øberg, Iddevang og Folkvang skoler. Den nye barneskolen vil ha om lag elever. Etter vedtak i HUO skal den stå ferdig i Rådmannen har så langt ikke funnet innsparingspotensiale ved en slik skole, noe som er nødvendig for å kunne realisere et slikt prosjekt. Dette arbeidet fortsetter. I påvente av dette flyttes allikevel elever fra Iddevang til Øberg, og Iddevang skole legges ned fra og med høsten Gjennomføring Beskrivelse av Forprosjektet om en ny skole kan starte opp i 2014 da det er satt av midler i budsjettet inneværende år til et forprosjekt. Dette da som en følge av et politisk vedtak 15.mai Ny skole kan tidligst stå ferdig høsten 2017, forutsatt en dokumenterbar positiv driftseffekt. Kommunen eier selv egnet grunn Risikovurderinger i fht gjennomføringen Gjennomføringen betinger at kommunen får anledning til å finansiere nye investeringsprosjekter. Konsekvenser Ansatte Tiltaket vil medføre at ansatte får nytt tjenestested og et større arbeidsmiljø å forholde seg til. Samtidig vil fagmiljøene bli sterkere og mer robuste. Noen vil måtte få tilbud om arbeid et annet sted om den økonomiske effekten skal oppnås. Brukere/ tjenestemottakere Elevene vil få et større skolemiljø å tilpasse seg. Det er flere ting i forskningen som styrker tanken om større skoler dette både av miljø- og faglige betraktninger. Elever lærer best i fellesskap med andre elever, og de vil kunne møte en skole som er mer faglig robust og bærekraftig. De aktuelle parter har så langt blitt hørt i saken og avgitt sine høringsuttalelser. Side391

392 Halden kommune Økonomiplan Investering Avhengig av tomteforhold bør man regne en gjennomsnittspris på kr pr elev eller ca kr pr kvm. Med 600 elever og et stipulert behov på ca 6200 kvm vil dette gi en kostnad på ca 150 mrk uten gymnastikkhall. Tallene er hentet fra teknisk. Det må også tas inn i regnestykket eventuelt salg av; Øberg, Iddevang og Folkvang skoler. Som rådmannen har nevnt forslås ingen investeringer i denne planen som følge av at det enda ikke foreligger positive beregninger knyttet til driftsutgifter. Økonomisk effekt Effekten vist under er beregnet ved å nedlegge undervisning ved Iddevang og overføre elever og nødvendige lærerkapasitet til Øberg. År Mill kr Side392

393 Halden kommune Økonomiplan Tiltak 46 Ressursvridning fra spesialundervisning til tilpasset opplæring Beskrivelse av tiltaket I Halden kommune får 8,6% av elevene i grunnskolen spesialundervisning, og disse bruker om lag 16,8% av det totale undervisningstimetallet til Haldenskolen. Vi har satt oss som mål i våre styringsindikatorer å redusere andelen elever som får spesialundervisning fra nå 8,6% til 7,6%, og at andel timer til spesialundervisning av det totale undervisningstimetallet reduseres til 15,7% (nivå med Sarpsborg). Gjennomføring Spesialundervisningen i skolene må reduseres ytterligere. PPT må gå fra å være saksbehandlere på enkeltsaker til å bli rådgivere ut mot skolene i større grad og arbeide mer systemrettet. Dette vil gjøre skolene bedre i stand til å gi alle elever den tilpassede opplæringen som de har krav på. Konsekvenser Ansatte Behovet for spesialpedagoger i skolen vil bli mindre. Tiltaket vil medføre at ansatte får nytt tjenestested eller vil kunne bli definert som overtallig. Brukere/ tjenestemottakere Hjelp og støtte til den enkelte elev vil bli mindre tilgjengelig og redusert. Flere elever må få tilpasset opplæring. Investering Ingen Økonomisk effekt År Mill kr Side393

394 Halden kommune Økonomiplan Tiltak 47 Særskilt språkopplæring Beskrivelse av tiltaket Halden kommune bruker forholdsmessig stor innsats knyttet til særskilt språkopplæring sett opp imot andre Østfoldbyer og andre kommuner vi kan sammenlikne oss med. Dette ble presentert i vårt kommunemøte med Fylkesmannen i mai Det bør være et mål å senke nivå og omfang av tilbudet ned på et «Østfoldnivå». Gjennomføring Særskilt språkopplæring i skolene må reduseres ned på nivå og omfang. Konsekvenser Ansatte Behovet for to-språklig lærere/morsmålslærere i skolene vil bli mindre. Tiltaket vil medføre at ansatte vil kunne bli definert som overtallig. Brukere/ tjenestemottakere Hjelp og støtte til den enkelte elev vil bli mindre tilgjengelig og redusert. Investering Ingen Økonomisk effekt År Mill kr Side394

395 Halden kommune Økonomiplan Tiltak 48 Kutte støtte til DNBE (Det Norske Blåseensemble) Beskrivelse av tiltaket Halden kommune gir støtte til DNBE. Deres støtte er i hovedsak finansiert gjennom offentlige midler. Avtalen om DNBE s etablering i Halden er et forhold mellom Staten v/ Kulturdepartementet, Østfold Fylkeskommune og Halden kommune. Gjennomføring Avtalen om finansiering fornyes automatisk for 4 år ad gangen, og må sies opp av partene 1,5 år før utløp. Halden kommune bør ta initiativ til å sette seg ved forhandlingsbordet med tanke på at Halden kommune må trekke seg ut av avtaleforholdet. Konsekvenser Ansatte Brukere/ tjenestemottakere DNBE må søke etter andre bidragsytere eller at Staten går inn med større andel. Investering Ingen Økonomisk effekt År Mill kr Side395

396 Halden kommune Økonomiplan Tiltak 49 Kutte støtte til Opera Østfold Beskrivelse av tiltaket Halden kommune gir støtte til Opera Østfold i størrelsesorden 0,6 mkr. Det er inngått samarbeidsavtale om Opera Østfold mellom Halden kommune og Østfold Fylkeskommune. Østfold Fylkeskommune bidrar med 2,43 mkr til Opera Østfold Gjennomføring Avtalen som er inngått gjelder i fire år fra En endring i avtalen kan foreslåes av en av partene varslet 1 år før eventuell iverksettelse. Konsekvenser Ansatte Brukere/ tjenestemottakere Opera Østfold må søke etter andre bidragsytere eller at Østfold Fylkeskommune øker sin støtte. Investering Ingen Økonomisk effekt År Mill kr Side396

397 Halden kommune Økonomiplan Tiltak 50 Nedlegge kulturtilbud til barn og unge i Halden kommune Beskrivelse av tiltaket Kulturtilbudet til barn og unge vil bli kraftig redusert. Halden kommune vil da stå uten et fullverdig godt tilbud til barn og unge. Rockehuset og Domino og støtte til idretten i byen har en viktig forebyggende karakter. En reduksjon vil få store konsekvenser i det viktige forebyggende arbeidet med tidlig innsats. Vi vet at ungdomstilbudet gitt gjennom kultur har en viktig funksjon og er et godt forebyggende tiltak. Og at miljøarbeiderne gjør en god og viktig jobb inn mot byens unge. Gjennomføring Tiltak til barn og unge gjennom Rockehuset/Domino reduseres. Konsekvenser Ansatte Det vil bli ansatte som blir definert overtallige. Disse må få arbeid annet sted eller i verste fall bli oppsagt da oppgavene bortfaller. Brukere/ tjenestemottakere Barn og unge i Halden vil miste et verdifullt og viktig tilbud av forebyggende karakter. Dette vil få uheldige konsekvenser på sikt for de det gjelder og for kommunen som helhet. Forebyggende arbeid er viktig og Halden kommune ligger allerede under landsgjennomsnittet når det gjelder gode kultur og forebyggende tiltak for barn og unge. Investering Ingen Økonomisk effekt År Mill kr Side397

398 Halden kommune Økonomiplan Tiltak 51 Kommunens barnehagestruktur Beregningsmodell - Pensjonskostnader Beskrivelse av tiltaket Halden kommune har totalt 42 barnehager, 35 private og 7 kommunale barnehager. Barnehagestrukturen i kommunen må være gjenstand for nærmere vurdering og utredning i 2014/2015. Det er viktig med barnehager som er bygget for fremtiden og som i større grad har større fleksibilitet enn flere av våre nåværende barnehager. Gjennomføring Må utredes og være gjenstand for vurdering høsten 2014 og våren Det vil være aktuelt å «titte» til kommunene; Sarpsborg, Askim og Rygge som har gjort tilsvarende strukturelle endringer. Den strukturelle endringen består i å legge til rette for kommunal drift i en barnehage. Barnehagen må være robust/stor nok til å ha en effektiv drift. Tiltaket forutsetter at dekningsgrad ifht barnehagetjenesten opprettholdes, slik at kommunale plasser må dekkes av økt antall private plasser. Konsekvenser Ansatte Uvisst på nåværende tidspunkt. Brukere/ tjenestemottakere Kommunen må fortsatt ivareta plikten om rett til barnehageplass til de som har det. Investering Foreløpig ukjent Beregningsmodell pensjonskostnader Halden kommune viderefører praksis fra etterberegning for 2013 og 2014, der nå kommunens pensjonsutgifter for barnehageansatte, ikke pensjonsutgifter generelt. Dette medfører lavere kostander pr kommunal plass og med det lavere overføringsutgift til private barnehager. Økonomisk effekt År Mill kr - struktur Mill kr pensjon Side398

399 Halden kommune Økonomiplan Kommunalavdeling helse og omsorg 52 Tiltak Etablering og bygging av dagaktivitetstilbud og kommunal avlastning for funksjonshemmede i Karrestad Eldresenter/Karrestad Sykehjem «Den fremtidige utviklingen i helse og omsorgstjenestene i Halden skal være preget og kjennetegnet av en systematisk og strukturert holdning knyttet til at det vil måtte være kommunens hjemmebaserte omsorg som i første rekke skal håndtere den økte mengden av pasienter og oppdrag kommunen vil oppleve i årene fremover. Kommunens institusjonsbaserte tjenester skal i større og større grad dreies i retning av «kommunalt spesialiserte» tjenester med hovedvekt på korttids-tjenester. De tradisjonelle langtidsplassene på sykehjemmene skal i første omgang bygges opp rundt demenstilbudet i de tilfeller hvor det ikke lenger er noen muligheter for å tilrettelegge tjenester i hjemmet. Det skal arbeides systematisk med kompetansehevende tiltak som istandsetter både de institusjonsbaserte og hjemmebaserte tjenestene til å håndtere både de faglige og økonomiske utfordringer som i fremtiden vil legge press på kommunen som tjenesteleverandør. En offensiv holdning knyttet til etablering av tilbud som støtter opp rundt disse hovedelementene skal være gjennomgående i kommunens økonomiplanarbeid for sektoren.» Gjennomføring Dagaktivitetstilbudet på Båstadlund er i behov av nye lokaliteter for å kunne møte nye brukere samt ha tilfredstillende lokaliteter til dagens drift. Det er bred enighet om at dagens infrastruktur og bygnnigsmasse ikke holder en ønsket standard for disse tjenestene. Det vises til historikken rundt etablering av dagaktivitetstilbud for utviklingshemmede på Båstadund og de prosesser som har vært i den anledning. Det er gjennomført prosesser hvor enhetsleder, områdeleder og avdelingsleder for dagaktiveitetstilbudet er involvert. Det vurderes fra deres side at bygningskroppen på Karrestad er stort nok til både å huse de aktiviteter som dagsenteret er i behov av og som i dag er lokalisert til BRA veien og Asak Skole. Samtidig er det nært nok til Båstadlund Dagsenter til å kunne få en rasjonell samdrift. Bygningskroppen vurderes å være stor nok til å kunne ivareta en viss volumøkning i et fremtids perspektiv. I tidligere Karrestad Sykehjem planlegges det for drift av avlastning i kommunal regi for funksjonshemmede. Målgruppen er funksjons/utviklingshemmede barn og unge. I dag kjøper kommunen disse tjenestene fra eksterne, private leverandører. Karrestad Sykehjem egner seg til dette formålet og har en utforming og størrelse som burde gi et godt avlastningstilbud. Samlokaliseringen med dagsenteret burde gi samdriftsmuligheter og muligheter til å utvikle et spennende samlet tilbud. Karrestad eldresenter vil være av stor nok plass til å huse 3 avdelinger og en fellesavdeling. Avdeling BRA-veien vil være den avdelingen som er enklest å innplassere. De trenger god plass og mange rom til bl.a. sanserom og skjermingsrom, flere toaletter, stellerom m.m. Det forutsetter at man kan slå ut vegger mellom leilighetene for også å kunne få noen større rom, og enkelte rom må lydisoleres og forsterkes (tak/vegg). Både industriavdeling, Side399

400 Halden kommune Økonomiplan snekkerverksted og rammeverksted trenger teknisk gode løsninger, som lasterampe, rom med god ventilasjon, gode avtrekk der det er nødvendig og romslige produksjonslokaler. Om det er mulig å få tilfredsstillende løsninger ift byggetekniske krav, må utredes. Underetasjen bør kunne ivareta nødvendige fellesarealer uten store endringer. Utearealene ved Karrestad eldresenter, er ikke tilfredsstillende til de aktivitetene som Båstadlund har behov for. De jobber mye ute, og det er behov for flere «utejobbeplasser» til vedproduksjon (vedklyvere/sagkrakker), grønne lunger og sansehage/drivhus. Det er behov for garasjebygg/carporter til minst 4 minibusser og 2 tilhengere med strømuttak. I tillegg må det være en utebod for oppbevaring av redskaper, som gressklippere, kantklippere, raker, spader, utemøbler m.m. Må også kunne oppbevare ved ute til ca. 50 favner. Utfra behovet for utearealer, er det derfor nødvendig å benytte hele eller deler av Båstadlundtomten, som i dag er på 4100 m2. Det er en stor fordel at disse to stedene ligger så nær hverandre, med bare noen hundre meter i mellom. Men det blir en annen arbeidsmåte enn man har i dag, der brukere kan være litt ute på egenhånd, under oppsyn, uten at personale er direkte sammen med dem. En ser at det kan være en samhandling og et samarbeid mellom dagtilbud og avlastning. Lokalene kan få en større bruksutnyttelse, og kan benyttes både på kveldstid og i helger. Konsekvenser Ved en dagsenterdrift ved Karrestad Eldresenter kan en oppnå gode, rasjonelle lokaliteter for drift denne virksomheten. Samtidig unngå kostnader knyttet til et sterkt behov for vedlikehold på nåværende lokasjoner ved BRA veien og Asak Skole. Løsningen utløser dermed også muligheter for å avhende bygg som BRA veien og ombruke arealet ved Asak Skole til andre formål. Mht. til driften av avlastningsplassene vurderes det som viktig at denne driften føres tilbake kommunen. Det vurderes at dette kan gi innsparinger og tilførsel av kompetanse som vurderes som viktig for den kommunale driften. Investering Det gamle prosjektet rundt bygging av nytt «Båstadlund» hadde en kostnadsramme på ca. 33 mkr. Det vurderes at en oppgradering av arealene på Karrestad vil ha en kostnadsramme på ca kr 14 mill. Økonomisk effekt År Mill kr Side400

401 Halden kommune Økonomiplan Tiltak 54 Nedleggelse av Karrestad Eldresenter styrking av hjemmesykepleien «Den fremtidige utviklingen i helse og omsorgstjenestene i Halden skal være preget og kjennetegnet av en systematisk og strukturert holdning knyttet til at det vil måtte være kommunens hjemmebaserte omsorg som i første rekke skal håndtere den økte mengden av pasienter og oppdrag kommunen vil oppleve i årene fremover. Kommunens institusjonsbaserte tjenester skal i større og større grad dreies i retning av «kommunalt spesialiserte» tjenester med hovedvekt på korttids-tjenester. De tradisjonelle langtidsplassene på sykehjemmene skal i første omgang bygges opp rundt demenstilbudet i de tilfeller hvor det ikke lenger er noen muligheter for å tilrettelegge tjenester i hjemmet. Det skal arbeides systematisk med kompetansehevende tiltak som istandsetter både de institusjonsbaserte og hjemmebaserte tjenestene til å håndtere både de faglige og økonomiske utfordringer som i fremtiden vil legge press på kommunen som tjenesteleverandør. En offensiv holdning knyttet til etablering av tilbud som støtter opp rundt disse hovedelementene skal være gjennomgående i kommunens økonomiplanarbeid for sektoren. Gjennomføring Gjennom planene for bygging av demensboliger ved Bergheim, omsorgsboliger ved Tyska/Hollenderen og plassering av et dagaktvitets og avlastningstilbud på Karrestad foreslås, med full virkning fra 2017, avviklet de gjenstående 30 plassene ved Karrestad. Karrestad Eldresenter er i dag et av de eldre byggene innenfor omsorgstjenesten og har ikke de bygningsmessige kvaliteter som sikrer en effektiv ressursutnyttelse. Det vurderes at den nåværende tjenesten kan ytes mer rasjonelt i andre bygg. Nedleggelse av disse plassene tenkes gjennomført samtidig med noe styrking av de hjemmebaserte tjenestene slik at de i større grad kan gi tilbud til personer med et høyere bistandsbehov. Nedbyggingen av tiltaket vil skje i takt med at alternative plasser opprettes. Konsekvenser Tiltaket innebærer en nedleggelse av 30 heldøgns omsorgsplasser som idag er på Karrestad eldresenter. Som det redegjøres for i et annet tiltak i dette dokumentet (KOSTRA gjennomgang) har Halden Kommune en høy dekningsgrad innenfor boliger med heldøgns bemanning. I Halden Kommune bor 12,1 % av innbyggerne over 80 år i en bolig med heldøgns bemanning mot et snitt på 3,5 % i sammenliknbare kommuner. Behovet for plasser og kapasitet totalt sett, vurderes derfor ivaretatt gjennom eksisterende omsorgsboliger, boliger på Tyska/Hollenderen, demensboliger Bergheim og gjennom en styrking av de hjemmebaserte tjenestene. Nedleggelse av plassene vil gi en mer rasjonell bruk av personalressursene ved et sterkere satsning på de hjemmebaserte tjenester gjennom en økning av ressursene sammen med en satsning på økt kompetanse. Dette vil også gi Side401

402 Halden kommune Økonomiplan muligheter til en satsning på de forebyggende tjenestene gjennom ambulerende rehabiliteringsteam. Investering Tiltaket krever ingen større investering ut over en nødvendig tilpasning av aktuelle arealer til de nevnte tiltak. Økonomisk effekt Karrestad Eldresenter har i 2014 et budsjett på kr `. Det vurderes at de hjemmebaserte tjenester vil kreve en styrking for å dekke opp for et økt behov for hjemmebaserte tjenester. Kompetansenivået må også styrkes. Videre bør de forebyggende tjenestene med ambulerende rehabiliteringsteam, hverdagsrehabiltering, lærings- og mestringssenter, frisklivssentral styrkes. Denne forebyggende satsningen vurderes å resultere i et lavere behov for tradisjonelle tjenester og derigjennom oppnås en innsparingseffekt. Faglig vurdert og med bakgrunn i sentrale føringer vurderes dette å være en riktig dreining av tjenestene og en riktig fremtidig driftsform av de hjemmebaserte tjenestene. Økonomisk effekt År Mill kr Side402

403 Halden kommune Økonomiplan Tiltak 56 Etablering og bygging av nytt demenstilbud på Bergheim «Den fremtidige utviklingen i helse og omsorgstjenestene i Halden skal være preget og kjennetegnet av en systematisk og strukturert holdning knyttet til at det vil måtte være kommunens hjemmebaserte omsorg som i første rekke skal håndtere den økte mengden av pasienter og oppdrag kommunen vil oppleve i årene fremover. Kommunens institusjonsbaserte tjenester skal i større og større grad dreies i retning av «kommunalt spesialiserte» tjenester med hovedvekt på korttids-tjenester. De tradisjonelle langtidsplassene på sykehjemmene skal i første omgang bygges opp rundt demenstilbudet i de tilfeller hvor det ikke lenger er noen muligheter for å tilrettelegge tjenester i hjemmet. Det skal arbeides systematisk med kompetansehevende tiltak som istandsetter både de institusjonsbaserte og hjemmebaserte tjenestene til å håndtere både de faglige og økonomiske utfordringer som i fremtiden vil legge press på kommunen som tjenesteleverandør. En offensiv holdning knyttet til etablering av tilbud som støtter opp rundt disse hovedelementene skal være gjennomgående i kommunens økonomiplanarbeid for sektoren.» Gjennomføring Bygging av plasser spesielt tilrettelagte for demente på Bergheim. Kommunalavdelingen har i dag en sammensetning av bomassen for denne gruppen som gir en relativt sett høy kostnad pr. plass - i tillegg til at byggenes utforming ikke gir grunnlag for en optimal drift sett opp imot faglige behov. Eksempelvis er det mange små enheter som ikke gir optimal ressursutnyttels sett i sammenheng med behov for samordnet kompetanseutvikling samt etablere og utvikle store og robuste fagmiljøer etc. Demensomsorgen vil i tiden fremover reprsentere en betydelig utfordring for Halden Kommune. I tråd med vedtatt strategisk plan for utvikling av pleie og omsorgstjenestene i Halden (vedtatt mai 2014 i ks) planlegges derfor for et nytt demens senter på Berheim. Dette vil, ved etablering og oppstart, erstatte dagens demenstilbud lokalisert på Karrestad demens, 3 etg Halden sykehjem samt Bergheim omsorgsboliger. En av de store kostnadsdriverne i demensomsorgen, er det tradisjonelle «beredskaps og tilsyns» behovet. Med dette menes at beboerne i ulike tradisjonelle demenstilbud ofte må ilegges begrensninger i sin bevegelsesfrihet. Dette for å unngå å gå ut av bygget og utsette seg for fare, forhindre at beboer går inn på andres rom og forstyrrer dem osv. Et nytt senter må bestå en boligmasse som er tilknyttet hverandre på en meget hensiktsmessig, rasjonell og fremtidsrettet måte. Senteret må imøtekomme både beboernes, pårørendes og kommunens behov for individuell tilpasning og tilrettelegging og effektiv drift på tvers av avdelinger. Etblering av et nytt demens senter må videre utvikles slik at det kan etableres et robust dagsentertilbud/avlastningstilbud slik disse beskrives i nylig vedtatt sak ad fremtidig organisering av pleie og omsorgstjenestene i Halden. Ved realisering av et slikt senter, vil kommunens vesentligste del av demensomsorgen være knyttet opp mot Solheim Senter samt det nye sentret begge på Bergheim området. Side403

404 Halden kommune Økonomiplan Tiltaket planlegges for plassering på Bergheim hvor det er store arealer knyttet til tidligere Bergheim Alders og Sykehjem. Tomta vil kunne danne et godt grunnlag for å lage moderne bygg med gode utearealer. Konsekvenser For å finansiere driften av disse plassen foreslås nedlagt drift av : Karrestad Sykehjem, 15 plasser demens Avd. Halden Sykehjem, 27 plasser demens Bergheim Omsorgsboliger, 46 plasser demens. Totalt utgjør dette 88 plasser og gir et økonomisk driftsfundament for å drifte en nytt tiltak. Disse arealer ombrukes til annet formål som beskrives i annet notat i denne saken. Investering Et nybygg innebærer en større investering. En foreløpig beregning viser at byggekostnaden for ca. 90 demensplasser vil være omkring 152 mill. kr. Husbanken har gode tilskudds- og kompensasjonsordninger for investeringer i denne type bygg som gjør at kommunens nettokostnad for investeringen kan bli omkring 84 mill. kr. Det er brukt tilsvarende prosjekt i andre kommuner som grunnlag for anslaget på investeringen. Økonomisk effekt År Mill kr Effektuttaket er beregnet ut fra dagens kostnad for drift av de nevnte tiltakene hvor disse har en kostnad pr. seng mellom kr og Det er målsettingen ved opprettelse av et nybygg at dette kan driftes innen en ramme på i underkant av kr pr. seng, gitt at bygget har en utforming og en kvalitet som gir en rasjonell og effektiv ressursutnyttelse. Side404

405 Halden kommune Økonomiplan Tiltak 58 Reduksjon enhet sykehjem «Den fremtidige utviklingen i helse og omsorgstjenestene i Halden skal være preget og kjennetegnet av en systematisk og strukturert holdning knyttet til at det vil måtte være kommunens hjemmebaserte omsorg som i første rekke skal håndtere den økte mengden av pasienter og oppdrag kommunen vil oppleve i årene fremover. Kommunens institusjonsbaserte tjenester skal i større og større grad dreies i retning av «kommunalt spesialiserte» tjenester med hovedvekt på korttids-tjenester. De tradisjonelle langtidsplassene på sykehjemmene skal i første omgang bygges opp rundt demenstilbudet i de tilfeller hvor det ikke lenger er noen muligheter for å tilrettelegge tjenester i hjemmet. Det skal arbeides systematisk med kompetansehevende tiltak som istandsetter både de institusjonsbaserte og hjemmebaserte tjenestene til å håndtere både de faglige og økonomiske utfordringer som i fremtiden vil legge press på kommunen som tjenesteleverandør. En offensiv holdning knyttet til etablering av tilbud som støtter opp rundt disse hovedelementene skal være gjennomgående i kommunens økonomiplanarbeid for sektoren.» Gjennomføring Reduksjon for 4 mill innenfor enhet sykehjem. Kommunalavdeling registrerer i den prosess som er gjennomført våren 2014 knyttet til konkurranseutsetting at det er kostnadsforskjeller pr. seng innad i egen kommune, mot andre kommuner og mot private driftere. Dette må innebære at andre drifter sine tiltak på en annen måte enn Halden Kommune. Kommunene organiserer sykehjemsdriften sin svært ulikt. Det er derfor ikke åpenbart hvorfor kommunene har ulik kostnad pr plass. Det antas at det er tre hovedgrunner til ulikhetene: 1. Pleiefaktor - mao hvor stor ressursinnsats pr seng ønsker kommunen å legge opp til 2. Type plass - Formålet med plassen er av stor betydning for ressursinnsatsen / pleiefaktoren 3. Effektivitetsforhold - mao hvor effektivt er arbeidsstedet organisert Det antas at alle tre faktorer spiller inn og er av betydning når man skal se på hvorfor Halden kommune har den kostnadsbasen man har innenfor enheten. Til slutt nevnes et vesentlig forhold som er av avgjørende betydning når man skal vurdere de totale kostnadene til enheten nemlig antall plasser. Det må i denne prosessen tas høyde for at selv en korrigering av pleiefaktoren på de ulike avdelingene og en oppjustering av effektivitetskravene, ikke er tilstrekkelig for å oppnå innsparingskravet. Det vil da måtte vurderes å stenge ned kapasitet i tillegg. Konsekvenser Ansatte Før ulikhetene i driftsformen er definert, er det vanskelig å være presis på hvilke implikasjoner dette tiltaket har overfor de ansatte. Resultatet av arbeidet kan være en annen organisering av arbeidsoppgavene og annen arbeidsfordeling mellom faggruppene enn i dag. En reduksjon i denne størrelsesorden vil uansett innebære elementer av økte effektivitetskrav mot ansatte. Side405

406 Halden kommune Økonomiplan Det vil måtte tas høyde for at man må stenge ned noe kapasitet for å kunne imøtekomme innsparingskravet. Dette vil en nærmere prosess måtte tydeliggjøre. Det kan ikke utelukkes oppsigelser av ansatte som følge av reduksjonstiltakene. 59 Brukere/ tjenestemottakere Halden Kommune har som målsetting å yte forsvarlige tjenester. I dette ligger også et krav om kvalitet i tjenestene og at dette ytes i samsvar med lov, forskrifter, regelverk og allment aksepterte faglige standarder. Det kan antas at resultatet av et reduksjonstiltak som nevnt ovenfor kan påvirke utførelsen av tjenesten. Det kan ikke utelukkes at kommunen vil måtte ta i bruk dobbletrom i noe større grad enn nå for å sikre driftsoptimaliserende effekter. Investering Tiltaket vil ikke kreve større investeringer. Økonomisk effekt År Mill kr Side406

407 Halden kommune Økonomiplan Tiltak 60 Effekt knyttet til KOSTRA gjennomgang «Den fremtidige utviklingen i helse og omsorgstjenestene i Halden skal være preget og kjennetegnet av en systematisk og strukturert holdning knyttet til at det vil måtte være kommunens hjemmebaserte omsorg som i første rekke skal håndtere den økte mengden av pasienter og oppdrag kommunen vil oppleve i årene fremover. Kommunens institusjonsbaserte tjenester skal i større og større grad dreies i retning av «kommunalt spesialiserte» tjenester med hovedvekt på korttids-tjenester. De tradisjonelle langtidsplassene på sykehjemmene skal i første omgang bygges opp rundt demenstilbudet i de tilfeller hvor det ikke lenger er noen muligheter for å tilrettelegge tjenester i hjemmet. Det skal arbeides systematisk med kompetansehevende tiltak som istandsetter både de institusjonsbaserte og hjemmebaserte tjenestene til å håndtere både de faglige og økonomiske utfordringer som i fremtiden vil legge press på kommunen som tjenesteleverandør. En offensiv holdning knyttet til etablering av tilbud som støtter opp rundt disse hovedelementene skal være gjennomgående i kommunens økonomiplanarbeid for sektoren.» Gjennomføring KOSTRA tall viser at Halden Kommune har en netto driftsutgift på pleie og omsorg som er ca 90 mill høyere enn et gjennomsnitt av kommunegruppe 13. Ved en gjennomføring av de øvrige tiltakene som nevnes i denne økonomiplanen, er differansen redusert, men dog betydelig fremdeles. Kommunen har, for å kunne gjennomføre en grundig prosess med henblikk på å identifisere og analysere disse forhold på et detaljert og dypt nivå henvendt seg i markedet med forespørsel om ekstern ekspertise. Agenda Kaupang er valgt som leverandør til oppdraget og prosjektet vil starte i august Kommunene organiserer sin helse, pleie og omsorgstjeneste på svært ulike måter. Kommunene har også en svært ulik demografisk profil m.ht befolkningssammensetning (både alder, utdanning, inntekt, helseforhold osv). Det er derfor en meget kompleks og sammensatt oppgave å sammenligne de ulike forhold mellom forskjellige kommuner. Man er i behov av dyptgående analyser på dette området for å analysere og iverksette treffsikre tiltak som vi vet bringer oss ned på de riktige områder også fordi man vet at i 2025 vil Halden kommune møte en befolkning som er vesentlig eldre enn dagens befolkning. De tiltak og grep som iverksettes, må både gi nødvendige effekter og sette kommunen i posisjon til å få en bærekraft i økonomien, samtidig som man ikke treffer beslutninger som i neste omgang vil virke fordyrende. Konsekvenser Ansatte Før ulikhetene i driftsformen er definert, er det vanskelig å være presis på hvilke implikasjoner dette tiltaket har overfor de ansatte. Resultatet av arbeidet kan være en annen organisering av arbeidsoppgavene og annen arbeidsfordeling mellom faggruppene enn i dag. En reduksjon i denne størrelsesorden vil uansett innebære elementer av økte effektivitetskrav mot ansatte. Side407

408 Halden kommune Økonomiplan Det vil måtte tas høyde for at man må stenge ned noe kapasitet for å kunne imøtekomme innsparingskravet. Dette vil en nærmere prosess måtte tydeliggjøre. Det kan ikke utelukkes oppsigelser av ansatte som følge av reduksjonstiltakene. Brukere/ tjenestemottakere Halden kommune har som målsetting å yte forsvarlige tjenester. I dette ligger også et krav om kvalitet i tjenestene og at dette ytes i samsvar med lov, forskrifter, regelverk og allment aksepterte faglige standarder. Det må påregnes at de tiltak som iverksettes i planperioden vil medføre at tilgjengeligheten til ulike tjenester reduseres og at omfanget på tjenestene generelt reduseres. I den grad det i dag driftes tjenester som ligger over loven minimumskrav om faglig forsvarlighet, vil kvaliteten reduseres i tråd med myndighetskrav. Investering Ingen. Økonomisk effekt År Mill kr Side408

409 Halden kommune Økonomiplan Kommunalavdeling Teknisk 62 Tiltak Utnyttelse og salg av administrasjonsbygg Beskrivelse av tiltaket Halden kommune leier i dag flere bygg av Halden Kommunale Pensjonskasse HKP. Flere av disse har Halden kommune ikke lenger behov for. Det har vært dialog mellom HKP og HK i forhold til enkelte av byggene nevnt under, men det har så langt ikke kommet til en løsning, bl.a. som følge av de politiske vedtak i sakene. Det legges opp til at HK skal ut av leiekontrakter ved følgende bygg; Jacob Blocks gt 4 / Svenskagata 5 Busterudgata 3 Gjennomføring Dagens leiekontrakter ifht prissetting, varighet og vedlikeholdsansvar vurderes. Med dette som bakteppe, samt de bokførte verdier på byggene i HKP sitt regnskap, må det finnes løsning for å bli løst fra leiekontrakter. HKP anmodes om å selge objektene til eiendomsutviklere. Før dette anmodes HKP om nedskriving av verdi på bygg til markedsverdi. Først etter dette konstaterer selskapet tap. Verdien av ovennevnte bygg sett fra kommunens side er vurdert i sentrumsplanarbeidet. Det er imidlertid slik at områder ikke kan «holdes» i uendelig tid, med de utgifter som kommunen har. På sikt er det flere områder som vil måtte gjennomgå en transformasjon i en eller annen retning. Konsekvenser Ansatte Ansatte ved kommunelegekontoret vil bli berørt. Kommunelegekontoret må sikres et annet egent lokale for sin virksomhet fortrinnsvis i sentrum. Virksomhet i øvrige bygg er flyttet i løpet av sommer 2014, og disse vil ikke bli berørt. Brukere/ tjenestemottakere Disse vil bli berørt som følge av at kommunal virksomhet flytter. Dette antas imidlertid å være uproblematisk så lenge virksomhet blir etablert i sentrumsområdet. Investering Pr dato ingen. Økonomisk effekt År Mill kr Økonomisk effekt kommer gjennom bortfall av leiekostnader til nevnte tre bygg. Side409

410 Halden kommune Økonomiplan Tiltak 63 Forsterkninger teknisk Beskrivelse av tiltak: Økning av komunalavdelingen sitt driftsbudsjett. Gjennomføring : Kommunalavdelingen har gjennom flere år hatt margianle vedlikeholdsbudsjett, både på vei og bygg. Dette tiltaket vil styrke dette noe, tiltross for den økonomiske situasjonen vi er i. Bevilgningen må foprsøkes økt ved neste rullering. Veditapet på vei og bygg er betydelige beløp hvert år, og jo større etterslepet er jo større blir årlig verditap. Økonomisk effekt År Mill kr Side410

411 Halden kommune Økonomiplan Sentral / felles 64 Tiltak Reduksjon og senere bortfall av bevilgning på Formannskapets konto Beskrivelse av tiltak Fjerner budsjettert bevilgning på posten Konsekvens Bevilgningen har ved siden av å vært brukt til «gode formål» etter politisk vedtak, vært brukt som generell budsjettreserve. Dette har værte n viktig funksjon, som følge av lite midler på disposisjonsfond. Ved en fjerning av posten vil denne rederven ikke være tilstede, og risikoen for budsjettavvik vil derved øke. Økonomisk effekt År Mill kr Side411

412 Halden kommune Økonomiplan Tiltak 65 Bortfall av tilskudd til NCE-prosjekt Beskrivelse av tiltak Bortfall av tilskudd til NCE-prosjekt, som da har vart i 10 år. Konsekvens Det antas at grunnlaget for driften ved prosjektet er vel forankret og videreført til egne selskapsstrukturer, som er i samareid med ledene miljø inenfor ulike bransjer og nisjer. Økonomisk effekt År Mill kr Side412

413 Halden kommune Økonomiplan Tiltak 66 Reduksjon politisk godtgjørelse Beskrivelse av tiltak Gjennomgang av politisk virksomhet Gjennomføring Rådmannen vil ikke komme med noen innspill til ulike områder som kan vurderes endret. Imidlertid, KOSTRA tall viser her som på andre områder, et forbruk utover det andre sammenlignbare kommuner har. Av den grunn mener rådmannen at også dette området bør vurderes ifht å oppnå kostandsbesparelser. Økonomisk effekt År Mill kr Tiltak E-handel effekt av system og endret praksis Beskrivelse av tiltak Det er gjennom 2014 innført e-handel i Halden kommune. Prosjektet er forventet avsluttet og vil deretter kjøres inn i organisasjonen i større skala. Systemet medfører raskere, enklere og smartere bestillinger, samt bedre kontroll på bestillinger. Videre vil tilgjengelige artikler hos leverandører være mindre, og det er det varegrunnlaget som leverandør vant anbud på som vil være tilgjengelig, primørt sett. Gjennomføring Gjennomføringen vil bestå i å forolde seg til nye rutiner og system knyttet til innkjøp. Økonomisk effekt År Mill kr Side413

414 Side414

415 Side415

416 Side416

417 Side417

418 Side418

419 Side419

420 Side420

421 Side421