Samenes Venn. Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 81. God sommer!

Transkript

1 Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 81 God sommer!

2 Mange gode opplevelser og en dårlig! Korte glimt fra påsken 2003 Av Reidar Ståle Giskegjerde Så var det min tur til å besøke Sigfred (broder n) på Kola. Dro fra Giske den 7. april 2003 med fly til Kirkenes. Ble der hentet av min gode venn Svein (arbeider i Øst-Finnmark Indremisjon) som bor i Kirkenes. Jeg var der noen dager og fikk besøkt mange av mine gode venner fra tiden jeg var i Øst-Finnmark. Jeg bodde i Bjørnevatn/Kirkenes fra høsten 1990 til våren april var jeg på bønnemøte i Betel, Bjørnevatn. Det var godt å få dele bønnefellesskapet igjen. Takk for de trofaste forbedere, som fortsatt holder dette viktige arbeidet i gang. 9. april tok jeg bussen fra Kirkenes til Murmansk, en tur som gikk både opp og ned (les telehiv). Etter ca. fem timer i buss møtte broder n meg. Dagen etter dro vi til Lovozero, og ble innlosjert i leiligheten der jeg skulle bo. Da det var gjort, dro vi til hotell Virma for å se hvor Samemisjonen på Kola holder til. Der fikk jeg møte mange av de gode medarbeiderne til Samemisjonen på Kola. Lørdag 12. april dro vi tilbake til Murmansk for å feire 30 årsdagen til Sigfreds hustru Tatjana (egentlig bursdag 7/4). Fikk også treffe mange av Tatjana og Sigfreds venner. En fin kveld med stort internasjonalt tilsnitt: russisk, dansk, finsk, islandsk og norsk språkdrakt var å høre denne kvelden. 13. april var jeg på gudstjeneste i Murmansk, der prest Alexander forrettet. Godt å ha en bror som kan russisk. Neste dag dro vi tilbake til Lovozero, for det var mye broder n skulle ordne på kontoret. På kvelden var det møte på hotellet, mye folk fant vegen dit for å dele det kristne fellesskapet. Alt var russisk for meg. Likevel var det godt å være der og dele samfunnet med andre troende. Tirsdag 15. april skulle by på en ny erfaring/utfordring vi dro til Revda. Der skulle det være møte på ettermiddagen. Før møtet måtte broder n hjelpe noen på systuen med symaskinen. En Kolasekretær må kunne mye. En fin forsamling var tilstede i Revda lydhør for budskapet som prest Alexander og broder n delte denne ettermiddagen. Etterpå var det i bilen igjen. Det blir fort mange timer med kjøring skal en rekke over det store området som Kola er. Til himmels i hundre ble det nesten for min del.. Med ett hang jeg under taket på bilen, og så en hard landing i bilsetet. Dårlige veier + stor fart = total krasj i ryggen. Det som var mindre bra, var at vi hadde over halvparten av turen igjen til Murmansk. Det var bare vondt og atter vondt i ryggen. Gå, stå, ligge var som å sitte på piggtråd uten noe imellom. Sigfred syr, men ikke på maskin denne gang. Neste dag måtte broder n ringe etter hjelp fysioterapeuten kom. Først måtte vi rydde spisebordet i stuen i leiligheten. Så bar det opp på spisebordet med meg. Jeg ble både knadd, eltet, strekt og rullet - to ganger om dagen. Hver dag i fem dager, morgen og kveld, lå jeg der på spisebordet for behandling. Etter fem dager kom jeg meg på bena, klar for retur til Norge. Skal ærlig innrømme at jeg så ikke frem til bussturen fra Murmansk til Kirkenes. Kom helskinnet frem til Kirkenes, der jeg spiste middag hos min gode venn Svein Hansen. Deretter fór jeg opp i luften med retning hjem. En tur jeg ikke glemmer så lett med det første. Mange gode minner og opplevelser altså, og én dårlig.

3 Noen smakebiter fra INNHOLDET Samenes Venn På lederplass Lys og håp HUMPETITTEN Russiske veier m.m. 2 Kretsmøtene har stått i kø. STAVANGER finner du på side 6 OSLO OG ROMERIKE finner du på side 8 SØRLANDET finner du på side 12 SJARMOFFENSIV FRA RUSSLAND Sigfred m/fl. på turné 10 Arthur Olsen har vært PÅ TURNÉ I TROMS 14 GUD SVARER på de forunderligste måter 16 Hvordan går det med ØKONOMIEN? 20 FORSIDEBILDET er tatt av Bjørg Hernes. Linnea fra Malvik ønsker deg en kjempefin sommer! I siste halvdel av mai var min kone og jeg i begravelsen til en misjonskvinne i Trøndelag. Hun hadde viet sitt liv til Herren i unge år, og hun drev barneforening i ca. 50 år og voksenforening nesten like lenge. Men hennes tjeneste for Herren kunne til tider være tung og besværlig. Hun ble rammet av en nokså tung psykisk sykdom i tenårene, og hun måtte slite med den resten av sitt liv. Men midt i alle sine strabaser holdt hun fast på målet. Hun ønsket å tjene Herren i liv og gjerning, og hun ønsket å fullføre løpet i troen på Jesus. Like før hun døde var hun blitt så skral at hun ikke kunne bo i sitt eget hus lenger, og det var bestemt en dato for flytting til et annet sted. Hun gruet seg til å flytte. Men natten før flyttingen skulle gjennomføres, lukket hun sine øyne for siste gang og gikk inn i dødens søvn. Hun slapp å flytte til et nytt jordisk sted. Hun fikk flytte til sin Himmelske Fars hus. Det ble en sterk og fin opplevelse å delta i denne misjonskvinnens begravelse. Guds ord lød sterkt og varmt, misjonens store sak ble løftet fram på en fin måte, og det ble tegnet et vakkert bilde av henne som hadde gått bort. To av tantebarna bar fram varme og gode hilsener til heder for sin tante. Da begravelsesdagen var omme, var det disse to ord som sto lengst framme i min bevissthet: LYS og HÅP. Herren var nær og gav oss noe av sitt herlige lys over dagen. Vi kjente at Han var nær for å lyse for oss i avskjedsstunden. Og det er vel slik vi ofte kjenner det når vi er samlet for å ta farvel med en kjær søster eller bror i Herren. Lyset fra evangeliet, lyset fra Jesus strømmer imot oss når vi er samlet ved båren, og vi får kjenne noe av sannheten og lyskraften i Jesu egne ord: Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørke, men ha livets lys. Johs. 8,12. Livets lys skinner også i dødens mørke, og vi blir befestet i troen på at Jesus og lyset skal seire til sist. Jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stige fram på jorden. Job. 19,25. Det håpet Herren har gitt oss, strømmet imot oss på begravelsesdagen i mai. Vi kjente at Peter talte sant da han priste Herren for at Han har gitt oss del i et levende håp i Jesu Kristi oppstandelse fra de døde. (1. Pet. 1,3) Vi satt ved båren til en misjonskvinne som hadde viet sitt liv til tjeneste for Herren. Hun hadde levd sitt liv i oppstandelsens tegn, slik Svein Ellingsen sier det i en av sine salmer, og hun hadde lukket sine øyne for siste gang i det gode lyset fra Jesu oppstandelse. Det er noen av disse toner som ligger til grunn når Hebreerbrevets forfatter sier følgende i Hebr. 12,1-2a: Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss, med blikket festet på Ham som er troens opphavsmann og fullender, JESUS. Når vi samles ved en kristen søsters eller brors båre, blir vi formant til å fullføre det løp som er satt opp for oss, med blikket festet på Jesus. Budskapet om lys og håp er et godt budskap for vår egen tid. Vi hører stadig om mennesker som lever i elendighet og mørke. La dem få møte Jesus! La dem bli ledet inn i det lyset Jesus kan gi! Vi møter også mennesker som har mistet livsgnisten og lever i håpløshet. Bring dem til Jesus, slik at de kan få ikle seg det håpet Jesus ønsker å gi dem del i i kraft av sin oppstandelse fra de døde! Lys og håp er ikke tomme ord. Med ankerfeste i Jesus har de stor lyskraft og sprengkraft. De kan forandre livet totalt. De kan gi et nytt liv, framtid og håp. Magne Gamlemshaug Gen.sekr.

4 Rohkos Jurddaš du Sivdnideaddját ala odne! Sár 12,1-7 Teaksta: Einar Hagalid Ill.: Frode Kalleland Sámás: Rávdná Turi Henriksen Ipmila sátni lea ovddolaª. Dat govvida olbmo eallima morraªis ja ilus, miehtegieπageavvadis ja vuostegieπageavvadis, ja divvu eallima agálaªvuoπa vuollái. Otná teaksta govvida boarisvuoπa hearvásit ja addá midjiide, geat leat vuorasolmmoωin ªaddame, dovddu ahte nu lea gal. Muhtimat dovdet vuorasmuvvama dego bahás beaivin ja fertejit dadjat oktanis sárdnideddjiin: Eai dat leat mu miela mielde. Dasgo gieπat mat galget viesu gozihit, dat doarggistit, ja juolggit (fámola at) várket, bohtanit, roa kkagit ja do got. Muhtimat bártidit njálmmiin (millu mii mále), bánit gah adit, ja guopmi ªaddá raªªi ja bohtana. Earáin fas hedjona oaidnu ja eai oainne ihkona ráiggis. Nuppiin fas hedjona gullu. Bealjeapparáhtta ii doaimma, cizaωa jietna vuollu, ja lávlla jaskkoda. Nu sáhttá eallin váttisin ja lossadin, ja oallugat ballet juohke vuosteluohkás, sihke rumaªla at ja vuoi ala at. Searat leat nohkan, ja ii leat ªat seamma buorre eallinmokta. Olmmoª manná su agálaª vissosis. Dáinna geah anvugiin lea Sárdnideaddjis okta ᪪i maid áigu dadjat: Jurddaª du Sivdnideaddját ala nuorravuoπa beivviin! Nuorat, gullabehtetgo? Váldet vuostái Jesusa dallego lehpet nuorat! Boarisvuohta ja dat lossa beaivvit leat gallii sin ieωaset váivviin. Eallimis lea dat buorre ahte eallit Jesusiin. Don it berre skihtardit ieωat Eallima! Dutnje gii leat alimus bargoagis: Ale jurddaª nu movt rikkis dállodoalli gean birra Jesus muitalii veardádusas: Dál lean mun rádjan ollu buriid má gga jahkái. Vuoi as, bora, juga ja leage ilus! Muhto Ipmil celkkii sutnje: Don jalla! Otná ija gáibiduvvo dus heagga! Dát leat duoπalaª sánit dutnje gii leat alimus bargoagis. Dát sánit leat ªaddan duohtavuohtan oallugiidda. Sii veallánedje dearvvaªin ja vuo isin eahkedis, muhto eai goassege gohccán oππa iπidii. Sii manne ilolaωωan bargui, muhto eai boahtán goassege ruoktot. Danne udjet Sárdnideaddji sánit maiddái dutnje: Jurddaª du Sivdnideaddját ala, ovdalgo bahás beaivvit bohtet! Váldde vuostái Jesusa odne, dasgo it don dieπe maid iht᪠beaivi buktá. Don gii leat juo dan agis ahte dovddat ahki deaddá: Jurddaª du sivdnideaddját ala ovdalgo silbabáddi váldojuvvo eret ja gollelihtti cuvkejuvvo. Don it galgga ma idit áiggi. Don galggat váldit vuostái Jesusa ovdalgo lea ilá ma it! Dasgo muhtin beaivvi don gah at dego mieskan juvla, ja lihtti cuvkejuvvo ja gah á vuolás gáivui. Jus nu manaª duinna, de manat láhppojupmái. Muhto buohkat geat v á l d e t vuostái Jesusa, buhtistuvvojit buot suttus, ja vuoig a manná Ipmila lusa vaikko muolda máhccá ruoktot eatnamii. urvot mii olles máilbmái: Jurddaª du Sivdnideaddját ala nuorravuoπa beivviin, ovdalgo silbabáddi váldojuvvo eret ja gollelihtti cuvkejuvvo. Einar Hagalid lea dállodoalli gii lea penªonista. Son lea leamaª Sámemiªuvnna riikkastivrras má ggaid áigodagaid.

5 Andakt Tenk på din Skaper i dag! Forkynneren 12,1-7 Tekst: Einar Hagalid Ill.: Frode Kalleland Guds Ord er fantastisk. Det beskriver menneskelivet i sorg og glede, medgang og motgang, og setter det hele inn i evighetens perspektiv. Dagens tekst beskriver alderdommen i humoristiske bilder på en slik måte at vi som for alvor er gått inn i aldringsprosessen, kjenner at slik er det. Noen av oss opplever virkelig aldringsprosessen som onde dager og må si med forkynneren: Jeg har ingen glede av dem. For hendene som skal vokte huset, de skjelver, og beina (kjempene) de verker, hovner opp og blir krokete og stive. Noen plages med munnen (kvernen som maler), tennene faller ut, og gommen blir sår og betent. Andre får svekket syn og kan ikke se ut gjennom gluggene. Andre igjen får svekket hørsel. Høreapparatet strekker ikke til, fuglekvitteret dør bort, og sangen stilner. Ja, slik kan livet bli tungt og vanskelig, og mange kjenner på at de gruer for hver bakke, både fysisk og psykisk. Kreftene strekker ikke til, og livsmotet svinner hen. Mennesket går til sin evige bolig. I dette perspektivet har Forkynnerne ett eneste budskap: Tenk på din skaper i ungdommens år! Ungdommer, hører dere?! Ta imot Jesus nå mens dere er unge! Alderdommen og de tunge dagene har nok med seg selv. Det er et liv sammen med Jesus som gir livet mening. Du må ikke kaste bort Livet! Til deg i de beste arbeidsår: Tenk ikke slik som den rike bonde som Jesus fortalte om i en lignelse: Nå har jeg så mye godt for mange år. Slå deg til ro, spis, drikk, og vær glad! Men da sa Gud: Uforstandige menneske! I natt kreves ditt liv tilbake! Dette er alvorlige ord til deg som står på livets middagshøyde. Hvor mange har ikke sett sannheten i dette ord? De la seg friske og opplagte om kvelden, men våknet aldri opp til en ny morgen. De gikk glade til sitt arbeid, men kom aldri hjem. Derfor lyder Predikerens ord også til deg: Tenk på din skaper i dag, før de tunge dager kommer! Ta imot Jesus i dag, for du vet ikke hva morgendagen bringer. Du som er kommet så langt i livet at du kjenner aldringens symptomer: Tenk på din skaper før sølvsnoren slites, og gullskålen brister. Du må ikke utsette dette lenger. Du må ta imot Jesus før det blir for sent! For plutselig en dag knekker du sammen som et råttent heishjul, og krukken knuses slik at det hele faller i brønnen. Går det slik med deg, er du fortapt. Men alle de som tar imot Jesus, blir renset fra all synd, og ånden går til Gud selv om støvet vender tilbake til jorden. La oss rope det ut til hele jorden: Tenk på din skaper i ungdommens år, før sølvsnoren slites, og gullskålen brister. Einar Hagalid er pensjonert bonde. Han har vært formann i Samemisjonens landsstyre i flere perioder.

6 Kretsmøte i Tekst: Lisbeth Ravna Strømsnes Foto: Stein Ingvar Kalviknes Stavanger krets I lang tid har vi planlagt. Lørdag 1. april er det kretsmøte på Moi Bedehus. Vi tar oss fram med bil, buss eller tog. Alt etter reisemåte kommer vi fram til ulike tider. Velkomstkomiteen møter oss i døra og ønsker velkommen. Klokka 12 er det hele i gang. Willy Mæland ønsker velkommen til Moi, og viser vei til matsalen, der 37 personer benker seg rundt bordene og nyter hovedrett og dessert. Om kvelden er det atskillig flere. 75 spiser kveldsmat. Forhandlingsmøte og valg I alt 32 utsendinger møtte til kretsmøtet. Kretsformann Lars Nessa loset oss gjennom de ulike sakene, fra konstituering til valg. Kretssekretær Stein Ingvar Kalviknes leste årsmelding og regnskap, og forsamlinga godkjente disse. Lars Nessa Moi musikklag. Valg I kretsstyret er det ingen endringer. Her sitter Lars Nessa (gj.v.), Sven Viste, Aslaug Dyngeland, Turid Husvegg (gj.v.), Knut Lauvås (gj.v.), Willy Mæland, Steinar Trefjord og Stein Ingvar Kalviknes. Vararepresentanter er: 1. Gina Skjørestad, 2. Ottar Østebø og 3. Margot Ørke. Alle vararepr. ble gjenvalgt. BU-rådet har denne sammensetningen: Endre Overøye (ny), Liv Marie Ørke (ny), Marianne Abelvik, Hildegunn K. Tessmann og Stein Ingvar Kalviknes. Vararepresentanter i BU-rådet er 1. Karoline Skjørestad, 2. Berit Lauvås, 3. Toralf Aareskjold. Alle vararepr. er nye. Valgnemnda har ny sammensetning: Asbjørn Dyngeland og Eivind Strand. Lisbeth Ravna Strømsnes ble vararepresentant, og kretsstyret skal velge sin representant. Samtale og glimt fra arbeidet Odd Eivind Høyvik holdt innledning med tema At de må bli frelst. Gud ønsker at alle skal bli frelst, uansett hvor gamle vi er. Lønna er den samme, enten vi kommer tidlig eller seint inn i Guds rike. Hver dag gir han oss anledninger til å møte noen han kaller på. La oss nytte disse anledningene. Gud kaller mennesker, og han følger dem opp. Fra samtalen - Kretssekretær Kalviknes tok opp tråden: Fokus i misjonsarbeidet må være at de må bli frelst. - En liker å se små frø spire og gro, men ser at enkelte frø ikke greier seg. Ødelegger vi såkornet i Guds rike, slik at det blir dårlig? Kan det tenkes at vi rett og slett bruker feil frø? - De ufrelste er ikke på bedehuset, sa en annen. Vi må gå ut av bedehuset om vi vil finne dem. - Det er mye godt som skjer, sa en. Vi har grunn til å takke. - Odd Eivind Høyvik ønsket seg eldre på barneleir. Opptil flere bestemorfang. Men jeg tror nok bestefar kan ta seg en tur også. - Kretssekretæren minnet om øko-

7 Utsnitt av forsamlingen. nomien i Samemisjonen sentralt, og oppfordret årsmøtet til forbønn. Gud kan! På kretsplan er vi takknemlige for en gave på kroner fra en anonym giver. - Avslutningsvis reiste en dame seg i salen. Hun ga ros og takk til kretssekretæren for hans innsats i kretsen, og fikk forsamlingen med på applaus. Bibeltime Sverre Vågen talte både på bibeltimen og festen. Han er en allsidig kar. I løpet av dagen spilte han trekkspill til fellessang, sang duett med Sven Viste, og vikarierte i kretsstyrets egen mannskvintett. Sven Viste var møteleder og forsanger. Til åpning minnet han om hva Jesus hadde i vente de siste dagene før påske. Luk 18, Sverre Vågen hadde åndskamp som tema. I dag snakkes det ikke så mye om Djevelen fra talerstolene. Like fullt finnes han. Vi har ingen nøytral tilværelse, men er alltid omgitt av en åndsatmosfære. Den kan være religiøs, være preget av det ene og det andre. Hjertet kan ikke være tomt. Noen leker med Djevelen. Andre tar ham på ramme alvor. Djevelen ble presentert for oss som en som har en rikholdig garderobe. Han kan opptre i mange slags skikkelser. Han er flink til å lyve. Han er en intelligent åndskjempe som vi skal ha respekt for - men Jesus er seierherren! Djevelens makt over mennesket varer ikke lenger enn til synderen vender om til Gud. Med henvisning til flere av paulusbrevene, flere evangelier og profetskrift viste Vågen oss at vi er midt oppe i denne åndskampen. Jesus vil beholde oss i troen. Djevelen vil holde oss borte fra oppgjøret med synden og fast i den. Fest Lars Nessa ledet festen. Fremmede og utlendinger, snakket han om. Kanskje kjente han seg slik, leirdeltakeren i årsalderen som ville synge Eg er ein gjest i verda. Eller den gutten eller jenta som ville synge Jeg vil heller ha Jesus enn perler og gull. Så langt har det vært en lang dag og et tettpakket program. Det gjorde derfor godt å kunne gå til dekket bord og spise kveldsmat. Kjøkkengjengen hadde stått på hele dagen for at vi skulle ha det bra. Om Djevelen ble presentert for oss under bibeltimen, ble Gud presentert for oss på festen. Sverre Vågen ga oss et bilde av Gud som hellig, rettferdig og som frelser. Det finnes ingen som Gud. Moses fikk se ham, men bakfra. Da Gud ga loven på Sinaifjellet, fikk ingen komme for nær. Gud kan frelse. Ingen kan frelse slik han kan. Han skapte mennesket etter å ha konferert med Jesus først. Da Gud hadde fått forsikring fra Jesus om at han var villig til å bli korsfestet, da skapte han mennesket. Gud har fiender, men dem kan han hamle opp med. I Rom. 5,10 og Kol. 1,21 står det om noen som var Guds fiender, men som ikke er det lenger. Kampen mot fiendene varer helt til den siste er nedkjempet, slik det står om i 1. Kor. 15. Den siste fienden er døden. Sang og musikk ble det på festen og. Gjester var Moi Musikklag som gledet oss med flere sanger. Misjonsinfo fikk vi fra Stein Ingvar Kalviknes. Evangelisk arbeid går hånd i hånd med det diakonale arbeidet, selv om Samemisjonen ikke har noen institusjoner igjen i Norge. Disse to arbeidsmåtene følger hverandre også på Kola, der tallet på kristne øker. Forsamlingen i Murmansk teller over 100 medlemmer nå. Avslutning Lars Nessa takket for samværet, og ønsket oss vel hjem. Kjør forsiktig, sa han. Det kunne trenges, for de bygene som kom i løpet av festen, var hvite... Det var vel helst sludd, for veiene var bare da referenten var på hjemvei. Kollektene under kretsmøtet resulterte i kr ,-. Kirkeoffer kommer i tillegg. Gudstjeneste i Lund kirke søndag 2. april Jeg har ikke lyktes i å få noe eksakt tall på hvor mange som var tilstede på gudstjenesten søndag formiddag. Sokneprest Fred Lyder Klungland forrettet. Sverre Vågen holdt prekenen. Sverre Vågen informerte om Samemisjonens arbeid, og sang duett sammen med Sven Viste. Under gudstjenesten var det offer til Samemisjonen. Kr 4885,50 kom det inn, og vi takker hjertelig på misjonens vegne.

8 Inspirerende kretsårsmøte i Tekst og foto: Boe Johannes Hermansen Oslo og Romerike krets Et inspirerende årsmøte Det er karakteristikken for kretsårsmøtet som ble holdt i Sjømannskirken på Bygdøy lørdag 29. april. Mellom 60 og 70 personer fikk oppleve en fin dag med blant annet bibeltime av Sigfred Giskegjerde og misjonsfest med god og nyttig informasjon om Samemisjonens arbeid. Diakonalt arbeid Som det er kjent for Samemisjonens lesere, er Giskegjerde Samemisjonens sekretær på Kola. Med seg hadde han to medarbeidere fra misjonens arbeid blant alkoholikere: Svetlana Bogribnjak og Natalja Vetsko. Disse fortalte fra sin tjeneste og uttrykte takknemlighet for misjonsvennenes engasjement på den russiske halvøya. - På grunn av fattigdom og dårlige sosiale forhold blir ofte hele familier rammet hardt når folk blir liggende under for alkohol. Samemisjonens diakonale arbeid strekker seg derfor lenger enn bare til den enkelte misbruker. Vi arbeider for å hjelpe hele familier, påpekte Bogribnjak og Vetsko. Kretsstyret under årsmøtet, f.v.: Turid Stensrud (gjenvalgt kretsstyremedlem), Karen Ekeberg (varamedlem), Bøye Vigdal (kretsstyreformann), Gunnar Treidene (gjenvalgt kretsstyremedlem), Carl Johan Johnsen (kretssekretær) og Karen Nielsen (gjenstående kretsstyremedlem). Bibeltime I bibeltimen fremholdt Giskegjerde at vi må stole på Herren. - Gud vil at vi skal være avhengige av ham og sette vår lit til ham. Det gjelder også i vår tjeneste. Med utgangspunkt i Åpenbaringen 3,14 ff - sendebrevet til menigheten i Laodikea - trakk Giskegjerde paralleller til dagens situasjon blant kristne og i kirken generelt. - I dag er det kommet inn virus i kirken. Det regnes med andre verdier enn Guds ord. Folket bestemmer i stedet for Herren. Kirken er nærsynt og har glemt himmelen. Og har sluttet å veilede mennesker etter Herrens vilje. - Det gjelder å ikke være lunken, slik mange er i dag. Om vi er kommet bort fra Gud og hans Ord, og tror alt er såre vel, må vi søke tilbake til vår første kjærlighet, innrømme våre feiltrinn, og la Jesus få stelle med oss. Antibiotika kommer bare fra Gud. - Hvis vi banker på, vil tilgivelsens dør lukkes opp for oss, påpekte bibeltimeholderen. Misjonsfest Ved misjonsfesten på ettermiddagen holdt Giskegjerde frem viktigheten av bønn, og hans personlige vei til tjeneste for Gud. Han fortalte om sin bestemor som bad for han og hvilke veldige krefter dette utløser for alle som er så heldige å ha en forbeder. Til sammen ble det under årsmøtet gitt kr ,- til Samemisjonens arbeid. Under selve årsmøtet - som ble ledet av kretsstyreformann Bøye Vigdal - ble årsmelding og regnskap enstemmig vedtatt. Et trofast misjonsarbeid - ikke minst gjennom foreningene og arrangementer som stevner og høstmarked - preger arbeidet i kretsen. Valget Ved valgene ble Gunnar Treidene, Sandefjord, og Turid Stensrud, Oslo, gjenvalgt til kretsstyret for tre år. Else Marie Henriksen, Hurdal, ble valgt som første varamedlem, og møter fast i kretsstyret, mens Gerd Kristiansen, Oslo, og Karen Ekeberg, Gjerdrum, ble valgt til henholdsvis andre og tredje varamedlem.

9 Carl Johan Johnsen har vært mangeårig kretssekretær i Oslo og Romerike krets av Norges Samemisjon. Tre ivrige medarbeidere fra Kola deltok under kretsårsmøtet på Bygdøy, Sigfred Giskegjerde omkranset av Svetlana Bogribnjak og Natalja Vetsko. Vestlendingen Sigfred Giskegjerde holdt en personlig og tydelig bibeltime under årsmøtet. Han var også sanger og musiker under årsmøtet. Yngste deltager under kretsårsmøtet var Edel Margrethe Larsen. Ingen er for liten til å bli glad i misjonsarbeidet! Utsnitt av forsamlingen under møtet.

10 Sjarmoffensiv fra Russland Vi har hatt besøk fra Russland. Sigfred Giskegjerde og Natasja Vetsko startet turnéen i Møre og Romsdal krets 2. påskedag (17.04.). Da de fortsatte i Trøndelag, hadde også Svetlana Bogribnjak sluttet seg til troppen. Alle tre avsluttet i Oslo og Romerike krets 1. mai. Bedehuset på Sjøholt var fullt. Foto: Inger Starheimsæter. Første møte med misjonsfolket var 18. april. Inger Starheimsæter forteller: Tredje påskedag fekk vi besøk på Sunnmøre. Sigfred Giskegjerde og Natasja Vetsko kom frå Russland. Dei starta på Møre Ungdomsskule som Sunnmøre Indremisjon driv her i Ålesund. Dei fortalde om ei fin samling med ungdomane. Kl.12 gjekk turen til Radio Sentrum, der var dei med på direkten. Det var godt å høyre på dei. Dei fortalde om arbeidet og kom med eit godt vitnemål. Sigfred sa mellom anna at i Norge har vi det så godt at vi ser ikkje Gud, men i Russland har dei mange problem. Der opplever dei at Gud er nær. Han er med dei i kvardagen. Kl.17 åpna vi dørene på Sjøholt Foreninga på Sylteosen hadde møtt kvinnesterkt opp. Bak f.v. Borgny Malmedal, Borgny Sørensen, Anna Sylte, Inger Harnes, Borghild Trettnes, Inger Elnes. Foran Aslaug Håset og Åse Mork. Aslaug Sylte ikke tilstede. Foto: Paul Giskegjerde. 10

11 mennesker som ber og er trofast i tjenesten. Vær så snill fortsett å be og vær trofast! Sigfred talte over ordet i Kol : idet jeg strider i hans makt som virker i meg med kraft. Det må små ting til for å gjøre store ting. Herren har bruk for deg så lenge du er på jorden. Åndslivet blir ikke ødelagt om kroppen forfaller. I Norge har vi det så godt at vi ikke ser Jesus. I Ham er jeg sterk, i Ham makter jeg alt. Legg alt på Ham, for Gud kan. Det finnes tilgivelse å få for synd. I dette Både unge og eldre på Sylteosen hadde mye å snakke om etter å ha hørt på Natasja og Sigfred. Særlig syntes de unge det var morsomt å snakke med Natasja. Foto: Paul Giskegjerde. bedehus. Invitasjonane hadde gått ut til alle foreiningar og kontakter på Sunnmøre og nokre i Romsdal, i tillegg til annonser i avisene og på nærradio. Ville folket komme? Vi serverte kaffi, boller og kaker fram til kl.18. Då byrja festmøtet. Då var huset fullt. Der var folk heilt frå Volda, Hareid, Rauma og mange bygder omkring. Anders Grøntoft ynskte velkommen med orda av Jesus: Eg er oppstoda og livet. Det var sang av Odd-Jarle Osborg og Sigfred. Natasja fortalde om arbeidet i Ny Begynnelse. Ho var engasjert, og det var sterkt å høyre. Ho tok fram mange eksempel. Sigfred tala ut ifrå 1.Kor.12,4-9 om nådegåvene og sa at det er to vi sjeldan taler om. Det er visdomstale og kunnskapstale. Han minte om kor viktig desse er i møte med menneske. Vi inviterte til inspirasjonssamling og vi vart inspirerte. Misjonsfolket drog heim glade over arbeidet vi får vere med i. Vi slutta med songen: Din rikssak, Jesus, være skal... Dei tonane fylgde oss heim. Dagen etter besøkte Sigfred og Natasja Borgund folkehøgskule. Der fekk dei møte alle klassene samla og det vart eit godt møte med ungdomane der. Etterpå gjekk turen vidare til Romsdal og Nordmøre. Vi vil takke for høvet vi fekk til å møte våre utsendinger og vi ynskjer dei Guds signing i arbeidet vidare. Inger Harnes deler litt med oss fra festen på Sylteosen bedehus dagen etter: Formann Anna Sylte ledet festen og åpnet med Johs.20, De versene handler om den gråtende Maria ved grava som fikk oppleve å møte den levende Jesus. Trekkspillgruppa spilte til flere sanger, og Astrid og Gunnar Holth sang gode, evangeliske sanger. Russiske Natasja fortalte fra arbeidet hun er med i blant folk med rusproblemer, prostituerte og Aids-smittede. Jeg hørte ikke røsten fra sårede mennesker, men etter å ha møtt Jesus, hører jeg deres stemmer, sa hun. Ingen stor predikant uten små ligger oppstandelsens kraft. - Han fortalte også fra Kola. Ellers sa han at han var verdens lykkeligste mann. Det var godt frammøte, særlig fra andre bygder, og det ble en god kollekt. Til slutt delte vi bordfellesskapet. Paul Giskegjerde, Sigfreds far, tilføyer: Foreninga på Sylteosen la alt godt til rette, så vi fekk mykje godt både for lekam og sjel. Eg merka også på samtalen under matpausen at dei sette pris på å få anledning til å snakke med Natasja og Sigfred. Det kom også inn ein god kollekt på ca kroner. I Elnesvågen fekk Natasja og Sigfred ha skuletimer med 8. klasse ved Fræna Ungdomsskule. 11

12 Kretsårsmøte i Sørlandet krets ble holdt i Hornnes bedehus lørdag 25. mars med 47 påmeldte. Etter registrering og kaffe/rundstykker i peisestua ble møtet åpnet av kretsformannen, Peder Asbjørn Pedersen. Han leste Salme 118,24: Dette er dagen som Herren har gjort; la oss fryde og glede oss på den. John Larsen leste diktet Rosen min av Gerd Nøkling. Hun skrev det til minne om sønnen som døde 40 år gammel. Vi hadde besøk av kretssekretæren i Møre og Romsdal, Odd-Jarle Osborg. Han holdt bibeltime og sa bl.a.: Vi er skapt til å leve i samfunn med Gud, men synden stenger. Måtte Jesus få rense den bort! Vi trenger til daglig omvendelse. Joh. 7,37: Den som tørster, la han komme til meg å drikke... - og vi skal få strømmer av levende vann! Osborg sang mange gode sanger i løpet av dagen. Et kor var slik: Det finns en källa, från Gud den flöder fram. Det finns ett vatten, Guds kärlek är dess namn. Drick av det vattnet, och evig liv du får. Det finns en källa, från Golgata den går. Årsmøtet Årsmelding og regnskap ble godkjent. Møtevirksomheten i kretsen har økt. Kretssekretær Dagfinn Nese har også hatt møter i Finnmark og Møre og Romsdal. Julefrokosten på nyåret inspirerer. Den har korte innslag og gir en Odd-Jarle Osborg og Dagfinn Nese hygger seg etter en god middag. bred orientering om vårt arbeid. Skalldyrtreffet fikk et overveldende resultat, kr. Lydia og Igor Malejeva kom fra Russland og holdt andakt, informerte, spilte og sang. Høstmessa fikk også et svært godt resultat - vel kr. Aksel Valen-Senstad var taler. Årsmøtet mintes kretsstyremedlem Gunnar Rysstad som døde i oktober. Peder Asbjørn Pedersen, Synnøve Bjorvatn og Trygve Søndbø ble valgt inn i kretsstyret. Mari Tørresen, Willy Nicolaisen, Håkon Reiersølmoen ble varamedlemmer. Anne Sofie Hansen og Linda Breland Nikolaisen går ut av styret. De ble takket og fikk brillehus fra Kola til minne. Servitørene ved middagen. Fra venstre: Mari Tørresen (ny i kretsstyret), Willy Nicolaisen, tre villige hjelpere, Trygve Tørresen og Anne Sofie Hansen. Foran: Rønnaug Midtun (kontorsekretær). 12

13 Regnskapet viste en inntekt på kr. Det var en liten økning fra forrige år. Så var det middag med svinesteik og fromasj/kaffe. Maten kom fra Obersten på Evje. Det smakte svært godt. En hyggelig og dyktig lokal komité serverte. Festmøtet ble ledet at Asle Ingebretsen, og salen var fullsatt. Dagfinn Nese fortalte fra arbeidet i nord. Anne Sofie Hansen hadde en hilsen. Hun var opptatt av at vi må våge å leve livet nær Jesus da blir djevelen redd! Vi er avhengige av Bibelen, brorsamfunnet, brødsbrytelsen og bønnene - ellers dør vi. Frukten kommer når vi lever nær Herren. Flekkerøyguttene sang kraftfullt og oppbyggelig: Tenk hvilken underbar nåde! Jesus har nåde å gi! De sang mange sanger, og imellom hadde de vitnesbyrd. Vi fikk også høre fra turen til Kola i høst, og de hadde med mange sterke inntrykk derfra. Osborg sang og talte, og det var godt å høre ham. Han minnet om Jesus og den samaritanske kvinnen (Joh. 4,4-30). Jesus blir ikke lei av oss! Ikke en så ussel er at ei Jesus har ham kjær! - Dypt på hver hjertebunn finnes det strenger, slappet av synden, dog stemmes de kan! Til Jesus får du komme med din smerte med all ting som ingen andre kan forstå, kun hos Jesus får du freden i ditt hjerte, kun hos ham du full forlatelse kan få. Misjonsofferet ble stort. Det kom inn kr ,-. En sa det slik på slutten av møtet: Når sangen kan lyde slik her, hvordan må den ikke da lyde i himmelen! Ved 21-tida var festdagen over. Dagen hadde vært strålende med sol og godt føre ute, og med mye godt å ta med fra sang, tale og gildt samvær inne. Magnhild Teistedal Sommerferie Dette er det siste bladet før sommeren. Landsstyret har bestemt at det skal spares, skjønner du. Derfor må de kutte ut en utgivelse av meg. Neste nummer kommer ikke ut før i slutten av august. I mellomtiden håper jeg at du savner meg veldig! Ventetiden kan du kanskje benytte til å skaffe flere abonnenter? Det vil også hjelpe på økonomien. Hilsen Samenes Venn til misjonen Av Stein Ingvar Kalviknes Fredag 3. februar hadde våre trofaste misjonsvenner på Varhaug igjen ordnet i stand basar til inntekt for Samemisjonens arbeid. Varhaug kvinneforening hadde som tidligere mange flotte håndarbeid og andre gevinster både til hovedtrekningen og åresalget. Iveren og gløden for å få inn midler til misjonens arbeid hjemme og på Kola var stor. Oppslutningen om basaren var bra og vi fikk oppleve en givende kveldsstund. Det var frisk og god evangelisk sang ved Varhaug Musikklag. Inga Hølland, som tidligere var bestyrer på Lebesby aldershjem, åpnet samværet og fortalte litt fra Finnmark. Kretssekretær Stein Ingvar Kalviknes talte og fortalte om arbeidet både på Kola og i Finnmark. I pausen vartet misjonskvinnene opp med herlige smørbrød, kaker og kaffe. Etter en god matøkt var det åresalg og salg av lodder på hovedtrekningen. Pengene satt løst og loddsalget gikk unna. Totalt fikk de inn hele kroner. Dette var 6.000,- mer enn året før. Vi tror nok noen tok ekstra mange årer og lodder i år, da de hørte om den vanskelige økonomien Samemisjonen opplever på landsplan. Vi retter en varm takk til misjonskvinnene som arrangerte basaren, mannfolkene som hjalp til og alle som støttet den også i år. Det gir inspirasjon når en ser den omsorg og iver det er for Guds rikes arbeid blant misjonsvennene. 13

14 Med evangeliet i Troms krets Av Arthur Olsen Etter oppfordring fra kretsstyret ble det på ny en tur med Guds ord i kretsen. Tidligere spørsmål fra misjonsvenner i Harstad-regionen gjorde det naturlig å besøke steder her først. Grytøy første stopp Onsdag i den stille uke kom jeg til Grytøy. Johanna Lind, tidligere samemisjons-sykepleier, hadde ordnet med et husmøte hos Anne Nilsen på Dale. Hun har vært enke i mange år, og har hatt et åpent og gjestfritt hjem for alle som kommer med Guds ord. Godt var det å komme hit, og sine vel åtti år til tross, så sto hun og ventet med et veldekket middagsbord. Dale er en liten grend, så her er det ikke mange som bor. Men til samlingen om Guds ord ble vi ganske mange, for hit kom venner både fra Grøtavær, Varmedal og Lundenes. Oppmuntrende var det å se troens folk igjen. Herren forunte oss en velsignet stund om Ordet og vitnesbyrdet. En sjelden stille og god bønnestund fikk vi til slutt, hvor vi fikk legge hendene på og be for de som hadde bedt om forbønn. En minnes med glede og takknemlighet den stillhet og fred som rådet. Trosstyrkende er det å få smelte sammen på denne måten. Våre kjære samemisjonsvenner gjennom mange år, Grethe og Sigurd Madsen på Oldra ved Harstad, hadde bedt meg bo hos dem de dagene jeg var i området, og det var en fin opplevelse. Da jeg kom hit om kvelden, var kveldsbordet dekket, og det ble gjensidig gjensynsglede. Grethe har slitt i mange år med helseproblemer, men sin varme, klare Kristustro har hun bevart fra sitt hjemsted i Danmark. De dagene jeg fikk være gjest her hos Grethe og Sigurd, fikk vi samtale åpent og godt om mange ting. Mest om det som har med troen å gjøre. Og en måtte minnes ordet fra profeten Malakias: Da de talte sammen, de som fryktet Herren, lyttet Herren, og det ble skrevet en minnebok. Ut i skjærgården Skjærtorsdag hadde jeg fått invitasjon fra fungerende sogneprest i Bjarkøy, Lars Martin Skipevåg, om å preke på høymessen på Sandsøy og Meløyvær. For å komme til disse steder må presten ha egen skyss. Skyssbåten skulle gå fra Harstadbotn hamn kl.10, og Sigurd Madsen loset meg vel hit i god tid. Denne unge embetsbror som kommer fra sør-vestlandet, men som har hatt tjeneste her nord i mange år, hadde jeg vært sammen med før. Så fint var det å møtes igjen, og også organisten, Elin Kjellmann, hadde jeg kjent i mange år. Sårt var det å høre at siden sist vi møttes, var hun blitt enke. Ofte er dette sår som kanskje aldri gror. Hvor viktig det er å omslutte de som bærer på savnets smerte i omsorg og forbønn. For meg som bor i innlandet, var en båttur i godværet en fin opplevelse. På Sandsøy begynner det å bli folketynt. Men vi ble en god kjerne som fikk samles om Ordet og sakramentet i dette fine kirkehuset. Fra Sandsøy gikk ferden til Meløyvær. Meløyvær har fra krigens dager vært en base for militæret, og her var det en gang et livskraftig fiskevær. Nå er det bare tre-fire mennesker som bor her fast. Men stedet er et populært utfartssted både fra Bjarkøy og Harstad, og en møtte også folk sørfra som hadde sine røtter her. Overraskende var det å finne en fullsatt sal av folk i alle aldre. Også her fikk vi samles om Skjærtorsdagens velsignelsesrike tekster. En fin opplevelse var det å merke at folk lyttet, og at også unge søkte til nådebordet. Etter gudstjenesten var det kirkekaffe. Dette ga oss en gylden anledning til å få en prat med folk og bli litt kjent. Vel tilbake i Harstad ventet middagen i Madsens hjem. Om kvelden fikk jeg være med dem på kveldsgudstjeneste i Sandtorg kirke. Hyggestund i Ballangen prestegård. F.v. Gullik med Ester på fanget, Karina, Jan Egil, Arthur m/oliver på fanget, Ranveig. Siri Marie Ingebretsen tok bildet. Joar på 13 år var ikke til stede. 14

15 Langfredag i Harstad Langfredag hadde vår trofaste gamle misjonsvenn Thomas Steinhaug ordnet med et møte for Samemisjonen på Betel i Harstad. Grunnet et større langfredagsprogram i Harstad kirke på ettermiddagen ble vi ikke så mange her. Men oppløftende var det å få møte venner igjen, og få samles om langfredagens mektige budskap. Hvor velsignet er det ikke å merke gjenklangen i de Kristus-troendes hjerter. Så bærer det sørover Gjennom mange år har Ballangen menighet satt opp offer til Samemisjonen. Vi har derfor gjerne prioritert å være med på høytidsgudstjenesten 1. påskedag. Slik ble det også i år. Nå er det en ung mann fra Flekkerøy som er sogneprest, og han har sine røtter i Samemisjonen. Det var derfor ikke vanskelig å få slått an den rette tonen. Vi fikk en god stund i kirken. Jan-Egil Ingebretsen talte selv over påskens triumferende budskap, og jeg fikk den tid jeg trengte til å komme med en hilsen og fortelle fra vårt arbeid. Prestens svigerforeldre, Ranveig og Gullik Sletteng, hadde bedt meg på middag etter gudstjenesten. De bor i Djupvik, et godt stykke utenfor sentrum. Det var berammet møte på Drag kl.17, og jeg var avhengig av å nå ferga over Tysfjord, så jeg rakk derfor ikke å fare dit. Men Ranveig og Gullik tok familien og middagsmaten med til prestegården. Dermed ble det ikke bare middag, men en kjempefin feststund. En må bare undres over oppfinnsomheten og omsorgen. Bare så synd at en måtte bryte opp fra så festlig lag. Tysfjord sørligste mål Vel framme på Drag var flagget heist til topps på Elim. Samemisjonen eier bedehuset her, og det knytter seg mye lokal samemisjonshistorie til dette huset, som er et virkelig pent og velstelt bedehus, takket være lokale krefter. Ordentlig trivelig var det å få møte venner her både yngre og eldre. Nyvalgt formann for bedehuset åpnet med å ønske velkommen og dele Guds ord. Fra orgelkrakken ledet han en fyldig fellessang. Så fikk vi dele ordet også her om den korsfestede og oppstandne Herre Jesus Kristus. Er det ikke oppmuntrende å minne hverandre om at Kristus lever? Han er triumfatoren som har beseiret mørkets fyrste og dødens velde, og en dag skal vi få se ham i skyen når han kommer for å sette alt i rette stand. Etter møtet hadde damene laget reneste festbordet. Her fikk vi en veldig god prat, og jeg nyttet anledningen til å fortelle konkrete ting fra vårt voksende arbeid på Kola. At budskapet ble forstått og akseptert, fikk en merke ved et godt økonomisk håndslag. Veldig givende var det å se både gamle og nye ansikter. Men jeg som i 1966/67 var stasjonær samemisjonsarbeider i Tysfjord, og har besøkt stedene her utallige ganger siden, kunne ikke la være å savne troende venner som trofast støttet opp om møtene både på Elim og våre helseinstitusjoner. Alt har sin tid. 2. påskedag fikk vi en god andaktsstund for de eldre på Dragstunet. Her fikk jeg møte gamle kjente, bl.a. Mary Nilsen som i mange år arbeidet på Margits Minne, og Anny Hansen, enken etter Øystein Hansen som i sin tid var forkynner i Samemisjonen. For meg var det svært givende å få kontakt med Tysfjord på ny. Og spesielt glad er jeg for på ny Elim bedehus på Drag er i god stand. Det kan en bl.a. takke nåværende formann Arnfinn Iversen (t.v.) og tidligere formann Joakim Iversen for. Foto: Arthur Olsen. å få nyte Solbjørg og Arnfinn Iversens gjestfrihet og omsorg. Hjertelig takk, kjære venner. Gud velsigne dere igjen. 15

16 Mitt bønnesvar Hvor underlig er du i alt hva du gjør Hva er bønn? Bønn er å lukke opp for Jesus, sier Ole Hallesby. Altså, jeg skal få lov å fortelle Jesus hvordan jeg har det. Jeg skal få slippe å fortelle når og hvordan Han kan svare på min bønn. Det er alltid hans sak - tenk så befriende! Guds time er den aller beste tid, og best for meg. Hans nåde gjør min trange vei så vid, Han elsker meg. Og må jeg vente, ser han godt min sak, og kommer i sin times rette dag. Hva er bønnesvar? Vi tenker kanskje at bønnesvar er når det går slik vi forventer når vi ber. Går det ikke slik, så har vi ikke fått svar på bønn. Men Gud har mange svar. Jeg var 31 år, hadde vært inne på sykehuset og operert bort en hevelse på halsen. Mange ba for meg og familien (mann og to barn, da sju og ti år). Jeg kommer til kontroll og får svaret: Ondartet kreft. Det var bønnesvaret. Hvor underlig er du i alt hva du gjør, hvem kan dine veier forstå? Men ett er dog sikkert: den vei du meg før, for meg er den beste å gå. Vi fikk beskjed om at jeg måtte opereres igjen for å fjerne mer. Det var en vanskelig, men og velsignet tid. Vi merket at vi ble båret i bønn. Jeg ble operert og må være på sykehuset en tid. På en kreftavdeling er det mange som sliter, jeg opplever å få være til trøst for noen, spesielt en dame som var så veldig redd. Vi gikk fram og tilbake i gangen og jeg fikk trøste henne med det som jeg selv hadde blitt trøstet med. At det var for syndere Jesus kom, at hans nåde er nok for alle, at han er med oss alle dager og har som mål for oss alle å berge oss for Himlen. Jeg vet ikke om hun fikk se seg frelst, jeg fikk en tid etter høre at hun var død. Jeg kom meg etter operasjonen, og begynte å jobbe litt igjen. Ny kontroll, svar: vi har ikke klart å fjerne alt, du må til Haukeland sykehus i Bergen for videre behandling. Dette ble bønnesvaret, for Gud har andre tanker enn oss. Jeg reiste til Haukeland. Før jeg måtte ligge på isolat under behandlingen, ble jeg liggende sammen med en koselig eldre dame (Edit) som også hadde kreft. Jeg var takknemlig for at jeg også fikk dele noen ord fra Bibelen med henne. Tiden på enerom var til sine tider veldig tung. Du skjønner, jeg trodde jeg var frisk etter behandlingen i Bergen, men det ble noen år med sykdom. Jeg måtte flere ganger dit til behandling. Andre gangen jeg kom dit, spurte jeg en sykepleier jeg visste kjente Edit om hun kunne hilse til henne fra meg, men Edit var død nå, hun også. En gang skulle jeg til Haukeland rett før jul. Da var det veldig tungt både fysisk og psykisk. Husker jeg hadde så dårlig samvittighet fordi jeg ikke hadde krefter til å gjøre det koselig hjemme til jul. Alt var tungt. Da kom Jesus med et ord til meg som jeg fikk reise på: Jeg Herren har ikke forandret meg! (Mal. 3,6) Det var så velsignet godt. Nå når alt liksom raste sammen for meg, fikk jeg dette å reise på. Han som aldri forandrer seg, Han som er mektig til å bære gjennom vann og ild, Han som kunne bære både meg og familien min gjennom dette. Han stod der som før med sine åpne armer og sa: Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og Ingen dør er så hardt lukket til at ikke Jesus kan komme inn. jeg vil gi dere hvile. Han hadde ikke forandret seg. Han var og er den samme ennå. Vi ble båret i bønn også gjennom dette. Bønnesvar i mørket. En annen gang jeg var på mitt enerom der på sykehuset, opplevde jeg også å bli velsignet. Det å bli innestengt uten at noen kom inn til meg, ikke sykepleierne en gang de første dagene, var veldig tungt. Jeg var veldig nedfor og alt ble mørkt igjen. Husker jeg ble så anklaget av djevelen for at jeg ikke kunne takle dette bedre, jeg som var kristen. Jeg følte meg forlatt både av Gud og mennesker, ingen kunne jo komme inn til meg. Men ingen dør er så hardt lukket til at ikke Jesus kan komme inn. Jeg satt der i fortvilelsens mørke og gråt da Jesus kom inn og gav meg dette sangverset: Hvordan det føles og hvordan det går, barn skal du enda få være. Om du enn synder og anklaget står, slipper du selv for deg svare. Også i livets mørkeste stund gjelder der oppe nådens forbund. Hvordan det føles og hvordan det går, barn skal du enda få være. Kjære venn som leser dette, det var som om Himlen flyttet inn i rommet. Jeg vil gi deg skatter som er skjult i 16

17 mørket, og rikdommer som er gjemt på lønnlige steder, så du kan vite at det er Herren som kalte deg ved navn, Israels Gud. Ja, slik står det i Jes. 45,3, og Gud er mektig til å gjøre det han har lovet. Alle sorgens tårer ble forvandlet til gledestårer og takk. Han lutrer nok sine i ildprøvens lue, men aldri forlater han noen av dem. Siste gangen jeg var på Haukeland var januar 2002, det var fem år etter første operasjon. Jeg lå i røntgen og kunne følge med på bildet på skjermen. Det jeg fikk se, gjorde meg nedtrykt, det sa meg at kreften hadde spredt seg veldig. Jeg får papirene med meg opp til legen. Det er en tung vei å gå. Legen får papirene, leser, ser på bildene og sier: Du er frisk!! Følelsene og tårene bare strømmer på nå. Og jeg som trodde.. Er jeg frisk?... Jeg kunne nesten ikke tro det. I fem år hadde bønnesvaret i våre øyne bare vært nei, men var det sant? Nei, det var ja hele veien. Jesus har en plan med oss. Han vil ha oss hjem til Himlen. Sykdommen hadde ført meg inn i et avhengighetsforhold til Ham. Da jeg omsider kom ut fra samtalen med legen, var det noen timer til flyet mitt skulle gå. Jeg satte meg ned i gangen på avdelingen og ventet. Mens jeg satt der, kom det et ektepar bort og satte seg. Hun var tydelig merket av mange behandlinger. Hun skulle nå bare prøve en siste kur i håp om at den kunne gjøre henne frisk. Det ble vanskelig å fortelle om min situasjon, men jeg gjorde det og Målfrid kunne glede seg med meg. Jeg syntes det var så godt å snakke med dem, vi gav hverandre telefonnummer og jeg måtte reise. Gleden var stor da jeg kom hjem den kvelden. Det første jeg så da jeg kom ut i ankomsthallen, var familien min med mange røde roser til meg. Da var bare alt så godt!!! Men jeg kunne ikke glemme Målfrid. Jeg ringte henne ofte, prøvde å trøste. Jeg fikk lov å dele evangeliet med henne. Hun ønsket bare å høre mer og mer, hun sa en gang til meg: Jeg er så redd, Gina, at jeg skal komme bort fra avhengigheten av Jesus hvis jeg blir frisk. Jeg merket at hun ble svakere og behandlingene tok på. Jeg kan ikke se inn i et menneskehjerte, det kan bare Jesus, men jeg tror Målfrid fikk se seg frelst. Vi er kommet til mai, en dag ringer Målfrids mann og forteller at hans kjære Målfrid hadde sovnet stille inn. Det var en tung, men også rik tid de årene jeg fikk være syk. Jeg fikk se så mange skatter i mørket som jeg ikke hadde fått om jeg var frisk. Det ble så mange underlige bønnesvar. Men det var veldig tungt med alle jeg ble kjent med som døde. Måtte de bare være berget for Himlen. Jeg hadde så lyst til å reise og besøke Målfrid til sommeren det året jeg hadde blitt kjent med henne, men da jeg fikk den tunge beskjeden, kom sangstrofen for meg - og for hvert håp som dør her nede, får jeg et håp i Himlen mer. Gina B. Skjørestad Hommersåk Basar i Hurdal Tekst og foto: Carl Johan Johnsen Like sikkert som våren, så har det de siste årene vært holdt basar til inntekt for Samemisjonen på Solhøy bedehus i Hurdal. Det har vært fine samlinger, med mye folk. Gunnar Johansen og Rakel Indgjerdingen har gått i spissen med bidrag av gevinster, trearbeider, strikke- og håndarbeider. Basaren har innbrakt ca. kr de siste årene, og dette året ble det rekord med over kr Dette flotte resultatet skyldes ikke minst iherdig innsats med forhåndssalg av lodder rundt om i bygda. Servering ble ordnet av Katrine Johansen og Rakel Indgjerdingen, og kretssekretæren holdt andakt. Det er en imponerende mengde trevarer som finner nye eiere under basaren. Dette er bare litt av Gunnar Johansens (bildet) produksjon. Rakel Indgjerdingen har stått for en stor del av strikkevareproduksjonen. Her ser vi noe av den og ivrige loddkjøpere og loddselgere. 17

18 Anne Hætta Øverli 80 år Anne Hætta Øverli, Kautokeino, fylte 80 år 3. mai Selv om de åtti nå er kommet, er hun fortsatt aktiv i flere sammenhenger. Hun er en dyktig dame. For mange år siden gikk hun av som trygdesjef i Kautokeino, men fortsatte sin aktivitet i mange lag og foreninger. Blant annet har hun sittet i landsstyret for Norges Samemisjon. Anne var den første lederen i Kautokeino bedehusforening. Hun skaffet den første kapitalen fra et minnefond, og er således en av hovedpersonene bak etableringen av Kautokeino bedehus, der hun fortsatt er styremedlem. Dessuten er hun en av initiativtakerne bak de alternative gudstjenester som tok til på bedehuset i Anne var også aktiv kommunepolitiker for KrF, men på grunn av KrFs liberale kirkepolitikk forlot hun partiet. I denne tospråklige kommunen har hun tjenestegjort som tolk i de fleste sammenhenger. På bildet ser vi henne tolke biskop Børre Knudsen da han besøkte menigheten for en stund siden. Vi ønsker henne Guds rike velsignelse over dager som kommer og håper at hun fortsatt får mange gode år sammen med sin kjære Reidar! Hilsen Kautokeino bedehusforening v/olav Berg Lyngmo Og vi i Samemisjonen slutter oss til gratulasjonen! Petter Ravna 85 år Petter Ravna, Br umunddal, fylte 85 år 8. mai i år, og vi i Samemisjonen vil nå benytte anledningen til å gratulere ham med åremålsdagen post festum. Petter Ravna hadde sin oppvekst i et levende samisk miljø i Tana, og han var forkynner i Samemisjonen fra oktober 1950 til sommeren Da tok han fatt som kretssekretær i Santalmisjonen på Helgeland, og etter mange år i Santalmisjonen flyttet Petter Ravna m/fam. til Brumunddal nord for Hamar. Petter Ravna var en skattet forkynner i Samemisjonen, med dyp innsikt i Guds ord og den samiske kultur og livsform. Han satte gode spor etter seg som kretssekretær på Helgeland, og gjennom årene er han blitt mye brukt som andaktsholder i Sámi Radio. Han var også med i en referansegruppe da Det nye Testamente på nytt ble oversatt til nordsamisk mot slutten av det forrige århundre. Petter Ravna framstår som en stødig mann med et lyst sinn og et godt humør. Vi takker for alt det gode han har formidlet i skrift og tale i årenes løp, og ønsker ham Guds velsignelse over de dager som ligger foran. For Norges Samemisjon Magne Gamlemshaug gen.sekr. Minneord Ambjørg Rognli Bardu, f , døde langfredag d.å. Med hennes bortgang har vi på ny mistet en av våre kjære og trofaste misjonsvenner. Ambjørg Rognli kom fra Vesterålen. I ganske ung alder kom hun til Bardu og ble gift med Odd Rognli. Sammen bygde de et pent og gjestfritt hjem og drev et velholdt gårdsbruk. De ble velsignet med fem staute sønner, og av disse er det blitt 19 barnebarn og 16 oldebarn. En tid etter at Asbjørn, en av sønnene, hadde overtatt gården, flyttet Ambjørg og Odd til en eldrebolig som Røde Kors har på Setermoen. Men kort tid etter fikk Odd hjemlov. Ambjørg Rognli var et fint og edelt menneske, en av de som bar misjonens arbeid fram i kjærlig omsorg, forbønn og offer. Denne kjærlighetens omsorg var en frukt av at hun selv hadde fått flytte inn i Guds tilgivende kjærlighet. Ambjørg hadde vidsyn og innsyn i alt Guds rikes arbeid. Gjennom mange år var hun en bærer av misjonsforeningen og søndagsskolen og menighetens pulserende liv. Også vi i Samemisjonskretsen fikk nyte godt av denne varme omsorg. Ambjørg Rognli ble gravlagt den 21. april fra Salangsdalen kapell under stor deltagelse. Her er ikke rom til å referere alt fra en givende avskjedsstund i kapellet, men kun nevne følgende: Sønnen Odd-Arne hadde noen fine minneord om sin mor, og uttrykte takknemlighet for den kristne barnetro som var lagt inn i deres hjerte i barndomsheimen. Vidunderlig vakkert var det å lytte til tonene fra Våren av Grieg og Ave Maria som barnebarnet Håvard Daae Rognli framførte på fiolin akkompagnert på orgel av kantor Corinna Stamm. Under minnesamværet leste Hans Røkenes en prolog hvor han skildret denne trofaste misjonskvinnens innsats i forbønn og tjenesten for Guds rike. Karen Einejord hilste fra Normisjon, og undertegnede bar fram en hilsen fra Samemisjonen ut fra ordene i 1.Tess.4, Vi takker Herren for hva Ambjørg fikk være for oss. Vi omslutter hennes nære og kjære i våre tanker, og lyser fred over hennes kjære minne. Arthur Olsen 18

19 Det skjer i Sørlandet krets Evje bedehus torsdag 3/8: Møte med Russlandsbesøk. Skalldyrtreff på Geiderøya, Flekkerøy lørdag 5/8 kl Du kan: * Spise reker, krabber, laks, burgere, pølser, salat for 100-lappen (fam. 250) * Høre appell v/sigfred og få informasjon fra Samemisjonens arbeid på Kola ved sosialarbeider Ludmilla og tolken Svetlana * Høre sang v/ Flekkerøy Juniorgutter * Kjøpe lodd, skrive deg og vinne fine gevinster gitt av lokale forretninger og kunstnere * Bli med/se på utfordrende stunts i sjøen. Arrangementet er til inntekt for Samemisjonens suppekjøkkendrift og humanitære arbeid i de samiske områdene på Kolahalvøya. Søndag 6/8 kl.11.00: Gudstjeneste i Flekkerøy kirke Kl.19.30: Møte på Flekkerøy bedehus Samenes Venn I forbindelse med skalldyrtreffet går det et forhåndslotteri. Du kan vinne: Kunst: Maleri av Fredrikke Arntsen, Oksøy fyr Bilde av Else Marie Jacobsen Maleri av Bjørg Sørli Maritim montasje av Hervell Drivved-montasje med termometer av Almedal Bilde Sankt Georg av Olga Grimsmo Gavekort: Gavekort Møbelringen kr Gavekort Modena kr Gavekort Møbelringen kr Gavekort Møbelringen kr Gavekort Møbelringen kr Gavekort Svend Tvedt optikk kr Gavekort 2 glass kr 500 Gavekort 2 glass kr biffkort på Hotel Norge + mange andre fine ting Ønsker du å bestille lodd, ringer du tlf i Trøndelag krets 18/6: Verran, Sela fjellkirke: Sommerstevne m/gudstj. kl v/ spr. Roald Bleikvassli og Jon Amundal. Kirkekaffe, stevnet fortsetter. 9/7: Hegra, Øverbygdens bedehus kl : Sommerstevne. Petter E. Skansen m.fl. 26/7: Levanger menighetshus: Sommermøte kl Jon Amundal 6/8: Verran, Fines kapell: Sommerstevne m/gudstj. kl : Vikarprest og John S. Moe. Kirkekaffe, avslutning. i Stavanger krets august: Friluftsleir fra 8.kl. og oppover. Er du klar for en frisk og god opplevelse, er dette noe for deg. Vi pakker og setter oss i kanoene og husbåten Olga. Målet er en flott holme på Lutsivatnet. Aktiviteter og samlinger i friluft og lavvotelt. Pris 380 kr. Påmelding tlf eller eller stavanger@ samemisjonen.no august: Sommermøte Nordlys misjonssenter Ledere/talere: Magne Gamlemshaug, Sven Viste, Willy Jess, Einar Sunde, Stein I. Kalviknes, Ingebjørg Tungland m.fl. Sang, musikk, utflukt m.m. Pris: Enk.rom kr.850,-. Dobb.rom kr.800,- pr. person. Leie sengetøy kr.75,-. Program og påmelding tlf eller eller stavanger@ samemisjonen.no Samenes Venn Ansvarlig redaktør: Generalsekretær Magne Gamlemshaug Redaktør: Rigmor Hølmo ADRESSE: Samenes Venn Norges Samemisjon Kongens gt. 14 B 7011 Trondheim Tlf Fax: e-post: hovedkontoret@samemisjonen.no Web: ABONNEMENT: 11 nr. pr. år Ordinær årspris: kr. 250,- Til utlandet: kr. 300,- For kontingent: Konto nr.: For offer og gaver til misjonsarbeidet (også skattefrie): Konto nr.: Norges Samemisjon er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Landsstyrets formann: Arvid Nilssen Hillerenvn Mathopen Tlf Trykk: Wennbergs Trykkeri AS 19

20 B-PostAbonnement Retur: Norges samemisjon, kongensgt. 14B, 7011 Trondheim Hva skjer???? Kommer vi videre???? Vi vil takke alle dere som tror på oss, som støtter oss, som gir oss håp for framtiden. Diagrammet viser at vi har hatt en stor økning i de generelle gavene det første tertialet i forhold til budsjettet. I tillegg til disse gavene har vi også overføringer fra kretsene, øremerkede gaver og andre inntekter. Vi har hatt en stor økning av inntektene sammenlignet med de fire første månedene i 05. Vi har fått en del spørsmål om inntektene, derfor disse oppstillingene. Inntektene for april og det vi kan se av mai, viser en utflating som nå nærmer seg inntektene for tilsvarende måneder i På tusenkronersrullingen kom det i mars inn kr , i april og hittil i mai Har dere lurt på hva vi trenger av inntekter for å opprettholde dagens nivå på vårt virke? Har vi samlede inntekter på kr 7 mill., kan vi fortsette slik som nå. Vi har budsjettert med inntekter på kr 4,7 mill. Vi har pr samlede inntekter på kr 1,8 mill. Underskudd kommer vi til å få på årets regnskap. DU og JEG er med på å bestemme hvor stort det kommer til å bli. Har du en mulighet til det, gi på den giroen du har fått i posten. GI PÅ ÅRETS SOMMERGAVE. Trine Lernæs øk.ansv Gaver generelle Tusenkronesrulling Vintergave Kolaarbeidet, gen. 0 1 Samlet 30/4 05 Budsjett Samlet 30/4 06 Samlet 30/4 06 Budsjett Samlet 30/4 05 Inntekter Budsjett