SOFIENBERG MENIGHETSBLAD

Transkript

1 FULLDISTRIBUSJON SOFIENBERG MENIGHETSBLAD Nr årgang OG DET SKJEDDE I DE DAGER... Sofienberg menighet ønsker alle en velsignet julehøytid og velkommen til kirken i det nye årtusen.

2 -2- Menighetskontoret Helgesensgt. 64, 0558 OSLO Mandag-fredag kl Tel Fax smenighe/ Sofienbergsenteret Helgesensgt. 62, 0558 OSLO Tel Sykehjemsprest: Odd-Sverre Kaarbøe Tel Menighetshuset Helgesensgt OSLO Tel Vaktmester Ivan Kverme Sokneprest, tel Fung. kapellan Tel Soknediakon Toril Strand, tel Organist Leif B. Andresen, tel Klokker m.u.f. Mona Utaker. tel Kirketjener Arnstein Møller Tel Ungdomsarbeidere: Ten sing: Lisa Gamlem tel Barnekor: Evy Dahl-Olsen Menighetskontoret tel Leder av menighetsrådet Jens G. Tonstad tel Menighetsbladets redaksjon Beate Riiser, Guri Sjøvold, Christian Lie, Eivind Wremer Kirkens kontonr. Bank Post år etter Kristi fødsel - han er verd å feire! Jubileum 2000, det er navnet på den felleskirkelige feiringen av år 2000 etter Kristus i Norge. De mange kirkesamfunnene og menighetene i Norge går for første gang sammen om et så stort og bredt prosjekt. Jesu Kristi fødsel står i fokus for vår oppmerksomhet, det er vi enige om, Ham er vi enige om. Det er Ham vi teller vår tid etter, det viser hvor avgjørende viktig Han er for kirken, for vår kultur, ja, for hele verden. Jubileum 2000 har valgt fire stikkord, «verdier», for feiringen: Glede, fellesskap, solidaritet og håp. De gir et samlende uttrykk for hva evangeliet om Jesus Kristus gir oss. Disse verdiene er symbolisert i logoen, der sifrene 2000 er fylt med innhold. Visst kjenner vi til innvendingene om at det egentlig er neste år, årsskiftet 2000/ 2001, at man matematisk kan snakke om «2000 år etter», men det er nå vi går inn i år Det er det som vil være den synlige og tydelige forskjell for de fleste av oss - vi skriver 2000 og ikke Uansett, vår Herre Jesu fødsel i Betlehem skjedde nok et sted mellom år 4 og 7 før det vi regner som 0, så galt blir det samme hva vi gjør, dersom tallet er det avgjørende. Over hele verden vil denne begivenheten bli markert. Også de land og kulturer som opererer med en annen tidsregning, vil merke dette tidsskillet. Feiringen vil særlig skje ved nyttårsskiftet Kirkene over hele verden har valgt å markere år 2000 som et særskilt Kristusår. Vi i Norge starter i god tid med vårt «jubelår», 1. søndag i advent, og det vil vare ut hele år Jubileum 2000 legger ikke opp til store, sentraliserte begivenheter i særlig grad, det som nå skal skje, skal helst skje lokalt og regionalt. Der folk lever og bor skal feiringen av Ham som tok bolig iblant oss skje. Det utløses et mangfold når kirkene i Norge vil feire Jesu Kristi fødsel i over ett år. Han er verdt det. Ta del i feiringen av Ham, du også! Jubileum 2000 på TV2 Det blir en storstilt markering av kirkens start på feiringen av år 2000 på TV2 første søndag i advent kl Vi blir med på en spesiell samling i Domkirkeruinene på Hamar. Blant de medvirkende er Karoline KrŸger, Nils Harald Sødal, Hanne Krogh, Toneheimkoret, barnekoret Levende Lys, Knut Risan og Anette Ramsvik. Programleder er Egil Svartdahl.

3 -3- DUGNAD PÅ MENIGHETSBLADET I hvert nummer av Menighetsbladet ligger det en giroblankett. Den kommer ikke dit av seg selv. Før hvert nummer av bladet sendes ut, samles en flokk ivrige pensjonister og andre til en fornidabel dugnadsinnsats på menighetshuset. Siden bladet kommer ut i 6000 eksemplarer er det ikke få hender som skal til få å få jobben unna. Og unna går det. Det er gått sport i å slå rekorden fra tidligere, men det viser seg å være vanskelig å komme under en time. Resultatet er selvsagt også avhengig av hvor Solveig Åsland i full gang med å legge giroer i bladet mange som stiller opp hver gang. Dugnaden med menighetsbladet er viktig, ikke bare for å spare penger, men også som en form for sosialt samvær. Kaffe og smørbrød står på menyen hver gang. Det lager heller ikke seg selv. Det er alltid noen som stiller opp på kjøkkenet, ofte flere timer før dugnaden starter, for å stelle i stand. Foruten det rent sosiale med å komme sammen rndt en kaffekopp, er følelsen av å gjøre en jobb for menigheten viktig for alle som kommer. Mange sier at på grunn av alder og helse er det ikke så mye de klarer å gjøre, men å legge giroer i menighetsbladet er en jobb alle kan klare. Responsen fra leserne er til dels svært god, og derfor blir dugnadsinnsatsen meningfylt og viktig. Olaug Mjelde og Ester Haugland er blant de trofaste på kjøkkenet og Gunvor Klingenberg

4 -4- TESTAMENTARISK GAVE Fra Margit Grøndahls dødsbo har Sofienberg menighet mottatt en pengegave på Kr Margit Grøndahl var gift med sokneprest Lars Grøndahl, og var i mange år etter sin manns død aktivt med i Sofienberg menighet. Kirkens tekstiler begynner nå å bli slitt av tidens tann. Med gaven fra fru Grøndahls arvinger har menigheten vært i stand til å fornye en del av kirkens innventar. Det er innkjøpt to nye mesehakler og tre albaer, samt en vakker, stor dåpskandelaber i smijern, som også skal brukes som adventsstake. Den senere tiden har Sofienberg kirke blitt kjent over hele Norges land gjennom Halleluja-progammene i NRK TV, og også ved overføring av gudstjenesten allehelgenssøndag. Kirken tar seg utrolig vakkert ut, noe som ikke minst skyldes lyssettingen som TV har gjort. Derfor vil menigheten bruke det resterende av gaven til belysning, slik at alle som kommer til kirken skal få en enda finere opplevelse av det vakre rommet. Hermed overbringer Sofienberg menighet en hejrtelig takk til Margit Grøndahls etterlatte. lomsterpiken Det var en gang en konge i et rikt, men lite land. Han forelsket seg i en blomsterpike på torget. Problemet var hvordan han skulle vinne hennes gunst slik at hun kunne gifte seg med ham. Først tenkte han på å stille med det han hadde av gullbelagte vogner, hester, musikkorps, soldater og røde løpere. Da, tenkte han, ville hun bli så imponert at hun straks sa ja. Men nei, planen dugde ikke. Han kunne imponere, men det å imponere og det å elske, var ikke det samme. Så tenkte han at han ville gi henne gaver hun aldri engang hadde drømt om å eie. Hvor takknemlig ville hun ikke da bli. Men også den planen oppga ha. For det å være evig takknemlig og det å elske, de er ikke det samme. Til slutt kom han til at det kun var en løsning: Han måtte komme til henne, forkledd som en vanlig borger, uten at hun visste hvem han var. For han visste at han som hadde makt over det meste i landet, han hadde ikke makt over pikens hjerte. Det måtte være et fritt hjerte, fritt til å elske, fritt til å si ja eller å si nei. Gud kommer til oss som et alminnelig menneske, som et barn i en krybbe. Gud, han som har all makt i himmel og på jord, han som er universets skaper og som holder alt i sine hender, han avstår fra å ha makt over ditt og mitt hjerte. Han kunne ha tvunget oss, men han vil at vi skal elske ham og den han har utsendt, av et fritt hjerte.

5 -5- Kirkens 2000-års feiring JUBILUEUM 2000 er en komite som i lang tid har arbreidet med kirkens program for år Jubileumsfeiringen startet 1. søndag i advent da alle menighetene i Norge markerte at det er 2000 år siden Kristus ble født. står sentralt i feiringen. Det ble tent 1. søndag i advent og skal tennes hver søndag i alle norske kirkehus. «Det sanne lys kom nå til verden» - «Jeg er verdens lys». Det er sterke ord som brukes i Bibelen om Jesu komme til jorden - og av ham selv om seg selv. Det skjedde noe gjennomgripende nytt der i stallen for 2000 år siden. Verden skulle bli forandret ved denne personen. Mange er de opp gjennom historien som har vitnet om lyset som han brakte inn i livet, et himmelsk overlys. Derfor er det ikke overraskende at lys er et hovedsymbol ved kirkens feiring av år At dette lyset skal komme fra Betlehem, er også naturlig. Det var der det hele startet, i enkle kår, men med overveldende følger. Et særskilt kirkelys, 70 x 7 cm, produsert i Betlehem, skal alle menigheter i Norge bruke fra og med 1. søndag i advent i år og ut år Dette lyset skal stå sentralt plassert i kirkene som et konkret symbol på Han som kom som verdens lys. Hver gudstjeneste o.l. i menighetene skal starte ved at dette lys tennes, fulgt av skriftlesing, bønn og lovsang. Gjennom ord og handling skal det bli uttrykt: «Kristus er verdens lys!». Betlehemslyset er produsert av kristne søsken i Betlehem. Samtidig som det gir mulighet til denne naturlige symbolbruk, bidrar det også til arbeidsplasser i et område der arbeidsløsheten er stor. Slik vil Betlehemslyset gi lys på flere måter. Til bruk i hjem, klasserom osv tilbys en gavepakning som inneholder fire lys fra Betlehem, 2x30 cm, klistremerker til lysene og en vakker folder med motiv fra julens budskap, juleevangeliet, bønn og julesang. NYTTÅRSAFTEN I SOFIENBERG KIRKE Det har i mange år vært tradisjon i vår menighet å ha en minnegudstjeneste i kirken nyttårsaften. Der inviteres særskilt alle som har mistet noen av sine i løpet av året som er gått. En slik gudstjeneste blir det også i år. Siden nyttårsaften 1999 er spesiell, vil vi dette året innvitere alle som i år eller tidligere år har mistet noen av sine,- og alle andre som av forskjellige grunner føler og har behov for å være i kirken denne dagen. Sentralt i gustjenesten står tenning av lys, fulgt av stille meditasjon over en som er savnet, bønn for det nye året og årtusenet som ligger foran oss, eller det som ligger hver enkelt på hjertet. Velkommen i Sofienberg kirke på årets og årtusenets siste dag! Gudstjenesten begynner kl

6 FRA DANMARK TIL SOFIENBERG Jeg er født i Danmark i 1943, under krigen og med etter hvert ni søsken omkring meg. Vi bodde på en liten gård og var selvforsynte med mat og slikt. Men det var ikke mange penger å kjøpe gaver for. Gaver husker jeg først når mine eldre søsken reiste hjemmefra og kom hjem til jul. Da hadde de gaver med til oss små. Jeg minnes best duften av god mat. Mor sto alltid på JULEMINNER Mona Utaker kjøkkenet. Men det aller beste ved julen var når alle var hjemme selv om det slett ikke var plass til oss. Det at det ingen av oss manglet noe var det fineste for meg som liten. Da var alle hullene i hjertet fylt. Da kunne jeg slappe av. -6- Vi lå tre i en seng, husker jeg. Og det var stas mot bare å være to til daglig. De siste ti årene har jeg sittet alene i Sofienberg Kirke og kimet julen inn etter gudstjenesten. Det er meget spesielt og annerledes, og jeg nyter stillheten da. Når alle har gått. Fra full kirke og full julespenning inni alle ( mest barna) til full stillhet. Etterpå er jeg alene med Jesusbarnet. Det er kontrast. Det skal kimes fra i alle kirker. Dette skjer over hele verden har jeg hørt, og det betyr at det et helt døgn kimes fra kirkene på jorden. For når klokken er 18 her er den straks 17 et annet sted. JUL I NORDSJØEN Da jeg for ikke så veldig mange år siden fikk spørsmål om jeg kunne tenke meg å feire julen på en oljeplattform i Nordsjøen, kunne jeg ikke la denne sjansen gå fra meg. Det er ikke alle forunt å komme ut til en oljeplattform. Som tidligere sjømannsprest synes jeg også det ville være fint gjennoppfriske den delen av prestetjenesten. Selvsagt måtte det familieråd til, med med deres velsignelse ble det til at jeg reiste. Med fly til Stavanger og helikopter ut til Ula, som er en kombinert produksjons- og boligplattform. ET JULEMINNE eller: Den store fadesen. Julaften for 3 år siden skulle jeg ha to gudstjenester i Randsfjord kikre i Jevnaker. Salmeseddelen var skrevet, prekenforberedelsene ferdige, kirken var fullstappet og alt var bare JUL. Men ingen sang da organisten begynte å spille salmen før prekenen utenom jeg i den første I Nordsjøen kan det blåse godt, sjelden under sterk kuling. Det gjorde det også denne julen. Da var det godt å vite at plattformen sto fast på havbunnen. Været merket en ikke mye til før en beveget seg utendørs. Da merket en det! Vel ombord ble jeg svært godt mottatt av mannskapet. Det var jo deres eget ønske at det skulle være en prest ombord i julen. Min hovedoppgave var å holde gudstjeneste julaften, men siden det ikke gikk helikopter til land hver dag, gudstjenesten. I den andre fikk jeg følge av kona til soknepresten. Pinlig. riktignok er det jo mange som går i kirken julaften som ikke går så ofte ellers i året, men jeg hadde ikke tatt i betraktning at ikke alle er like kjent i salmeboka som fikk jeg tre hele dager på plattformen. Jeg fikk god tid til å prate med folk og sette meg inn forholdene ombord. Det som overrasket meg mest var de utrolig mange og strenge sikkerhetsreglene. Selv det å ta et bilde med bliz kunne utløse brannalarmen med tilhørende produskjsonsstans og tap av diverse millioner kroner. Maten ombord kunne det skrives et helt kapittel om. jeg er. Salmen jeg hadde satt opp var H.C.andersens Barn Jesus i en krybbe lå,- kjent og kjær for meg, men dessverre ikke for så mange andre. Så lærte jeg en lekse den julekvelden også, og det var mange som var skuffet over at de ikke kunne være med å synge. (De andre salmene var Det var det mest utrolige julebord jeg noen gang har opplevd. Gudstjeneste-forberedelse sammen med mannskapet, innredning av et møterom til kirkerom, garvede oljearbeidere som sang de gamle julesangene med full røst og blanke øyne når juleevangeliet ble lest, - alt sammen bilder som fremdeles sitter på netthinnen. Savnet av familien var stort, både for meg og for dem som måtte jobbe på plattformen, men opplevelsen og møtet med de ansatte på en oljeplattform i Nordsjøen ga meg en opplevelse jeg aldri vil glemme. kjente). Men jeg vil la dette juleminnet være min julehilsen til dere. Norsk salmebok nr. 53. Barn Jesus i en krybbe lå, skjønt himlen var hans eie. Hans pute her ble høy og strå, mørkt var det om han sleie. Men stjernen over huset sto og oksen kysset barnets for. Halleluja! Halleluja, barn Jesus

7 -7- EN ANNERLEDES JUL - ET JULEMINNE I fjor hadde jeg lyst til å bruke julen til noe annet enn den tradisjonelle julefeiringen. Jeg reiste alene opp til hytta vår i Valdres. Det var mørkt og masse snø når jeg kom frem til hytta. Inne var det kuldegrader - litt kaldt, men jeg var ikke sen med å sette igang fyringen. Det var godt å komme til noe annet. Jeg hadde med meg en julestjerne som jeg hengte opp i ett av Arnstein Møller vinduene. Du kan tro det var stemningsfullt og harmonisk å være på hytta denne julen, med duren fra vedovnen og peisen, lyset fra julestjernen og det kraftige snøfallet. Det ble en fredelig jul med gode inntrykk. Etter noen timer ute i snøen var det ekstra godt å sitte ved peisen og slappe av. Dette kan jeg anbefale for alle som ønsker en ekstra stille jul. NOEN ORD OM FRED- I HJERTET OG PÅ JORDEN av Carol Ann Morrow Å føre liste over sine fiender er en belastning på sineet og forherder hjertet. Let etter det gode i menneskene, elsk dine fiender. Når det ikke finnes uvenner tilbake, hersekr freden. Vurder dine kritiske ord nøye. Ingen blir bedre av negativ kritikk. Velg rosende og anerkjennende ord, ord som fremmer freden. NY BARNESALMEBOK Barna har fått egen salmebok Barnesalmeboka, som den kort og godt heter, inneholder 333 sanger og salmer fra ulike tradisjoner og genre, og passer barn fra seks til tolv år.. Barnesalmeboka inneholder kjernesalmer fra den klassiske salmeskatten og salmer til bruk ved familiegudstjeneste, og vil slik kunne fungere som en døråpner inn i den «vanlige» salmeboken. Men den har også tilfang fra mange andre genre og tider, som de klassiske søndagsskolesangene og moderne gospelmusikk. Prøysens Julekveldsvise ØKONOMI NYTT ved århundreskiftet. Det er på sin plass å si hjertelig takk til alle dere som trofast sender oss penger på disse bankgiroene vi legger inn i menighetsbladet. Det er vi glade og takknemlige for. Og det gjør oss i stand til å fortsette med menighetsbladet f. eks. Vi kan ikke skryte av at Kirkens økonomi har forbedret seg etter at den nye kirkeloven trådte i kraft. De offentlige bevilgningene er er med, og for første gang finner man musikkgenren rap (ræpp) i en salmebok! Emnemessig er det kanskje spesielt bibelsangene som skiller denne salmeboken tydeligst fra andre salmebøker. Her er bibelfortellinger formet som sang, gjerne som rene fortellinger uten en sammenfattende moral i siste vers. De kan vise seg å bli en viktig og samtidig lekende måte å lære barna de bibelske historiene. Ikke bare salmer er med, også bønner for barn finnes i utvalget. Slik fører Barnesalmeboka videre en tradisjon fra nesten alle tidligere tiders salmebøker. heller ikke blitt forbedret noe. Men vi har hatt et godt år takket være dere og NRK som har leid kirken til sine Halleluja-opptak. Det er synd på alle som ikke får oppleve stemningen på en dugnad på menighetsbladet. Her er et bilde fra sist. Takk til alle dere som hjelper oss. Sofienberg menighetsråd

8 GUDSTJENESTELISTEN JULENS GUDSTJENESTER DØPTE FRA KIRKEBOKEN DØDE JULAFTEN kl JULEDAG kl Harald Vikse 2. JULEDAG kl Engelsborg i Sofienbergsenteret NYTTÅRSAFTEN kl Farvel til år (Se egen notis) LØRDAG 1. JAN NB! Ingen gudstjeneste. SØNDAG 2. JAN SØNDAG 9. JAN. SØNDAG 16.JAN Odd-Sverre Kaarbøe SØNDAG 23. JAN Sofienbergkoret SØNDAG 30.JAN SØNDAG 6.FEB. SØNDAG 13. FEB. SØNDAG 20. FEB Familiegudstjeneste SØNDAG 27. FEB SØNDAG 5.MARS. ONSDAG 8.MARS Fasteudstjeneste Sofienbergkoret. SØNDAG 12 MARS SØNDAG 19.MARS m/ skriftemål SØNDAG 26. MARS SØNDAG 2. APRIL. SØNDAG 9. APRIL Alide Irene Gundersen Eliza Srazier Haugen Robin Jørgensen Bates Rebakka Marie Rørtveit Collett Alexander Krabberød Preben Børøsund Mathias Myhrvold Olsen Snaoore Wenaas Synne Weng Sindre Loudini Ole Kasper Martinsen Åsa Holsen Fosmark Helena Maria Nummu Kongensgaard Vilde Christine Tunheim Hedvig Marie David- Andersen Sunniva Tellsgård Christiansen Isabell Prydz Drangsholt Dennis Wien VIGDE Roy Dominic Ellis og Ingunn Opheim Pål Øivind Tjernshaugen og Ingrid Astri McLean Gerd Aaslund Gunnar Tormod Klanderud Hildur Louise Krügen Hildur elise Lund Randi Thorstensen Marte Sleppen Signhild Brath Martha Johanne Andreassen Randi Marie Evelyn Lien Marit Bakke Gunn Kirsten Larsen Sloveig Evelyn Olsen Kristian Caracchi Thorleif Hoel Robert Thorleif Nilsen Hagar Sørflaten Trygve Sander Rados Dedic Edith Kolmannskog Ella Helene Wangen Ester Midsem Einar Nicolaysen Dag Hestetrææet Frantzen og Hege Iren Torbjørnsen Kjetil Gilberg og Liv Berit Helland Nizami Ugur og Tone Larsen.

9