SPORJAKTEN 2013 «VEA I VEKST»

Transkript

1 SPORJAKTEN 2013 «VEA I VEKST» STEINARSKOGEN FUS BARNEHAGE

2 INNLEDNING Tidligere på Sporjakten har vi sett på hvordan folk levde i gamledager og hatt fokus på sjøhus og fiske rundt omkring på Vea. Vi har nå lyst til å finne ut litt mer om Vea i vekst. Utgangspunktet vårt vil være før og etter bygging av Salvøy bru og hvordan Vea har utviklet seg fra fiske som hovednæring til salg i ulike butikker. Vi kommer til å ha en fast gruppe med barn (8 fra stor base og 3 fra liten base) og 3 voksne som er på tur minst en gang i uken. I barnehagen lager vi en utstillingsvegg ute slik at alle små og store også kan få lære om «Vea i vekst». I tillegg til den utstillingsveggen lager vi en turmappe med informasjon om plassene vi går til og eventuelle aktiviteter. Vi kommer til å ha to fiktive personer, søsknene «Olav og Anna», som vi bruker i fortellinger om Vea i vekst. Dette gjør vi for å formidle fakta til barna på en fengende måte, og at de har noe fast å forholde seg til gjennom sporjakten. Hver fortelling vil ha en rød overskrift. Vi i barnehagen jobber aktivt med Rammeplanen gjennom hele året. Nå som vi skal i gang med sporjakten står Rammeplanen sentralt både når det gjelder planlegging, turer og aktiviteter sammen med barna. Vi kommer bevisst til å dra inn de ulike fagområdene i jakten på kulturminner.

3 ONSDAG 25. SEPTEMBER: SAMLING Salvøy før og etter brua ble bygd Grunnen til at vi valgte å starte på Salvøynå, er fordi mange av barna har kjennskap til brua. Noen bor på Salvøynå og andre har vært på tur med barnehagen. Fakta om Salvøynå fra folkemunne Før brua kom, måtte de som bodde på Salvøynå ro i båt for blant annet å komme seg til skolen. På landsiden hadde de en plass som de kalte «ropet» og herfra ropte de over til Salvøynå for å få tak i en båt. Rundt 1954 kom det 4 menn, Amund, Kåre, Rolf og Inge, til Salvøynå for å bygge bru. I 1956 ble Salvøy brua offisielt åpnet av fylkesmann og vegsjef. Vi innledet sporjakten ved å ha en samling i barnehagen for de barna som skulle være med på turene. Barna fikk høre noen historier om «Olav og Anna» som bor på Salvøynå. Etter hver historie satte vi av tid til spørsmål og undring rundt historien. Spørsmålene og kommentarene fra barna har vi med under hver historie. I etterkant av historiene fikk barna se bilder fra før, under og etter at brua ble bygget. OLAV OG ANNA FRA SALVØYNÅ Olav og Anna bor på Salvøynå. Olav er 7 år og Anna er 8 år. Årstallet er 1954, så det er veldig lenge siden. Pappaen til Olav og Anna er fisker og reiser mye ut på sjøen for å fange sild. På Salvøynå fantes det ikke noen skole og brua var heller ikke bygget. Hvordan tror dere de kom seg til skolen? Barnas svar: «De svømte» «De rodde» Bilde fra Salvøynå før brua kom.

4 OLAV OG ANNA SKAL PÅ SKOLEN En tidlig mandags morgen i november er Olav og Anna klar for å gå skolen. Sammen med pappa drar de ned til sjøen for å finne en båt som er ledig, slik at de kan komme seg «oppi land». Det er mye vind og snø, men de må allikevel ro over til den andre siden og gå den lange veien opp til skolen. Anna gleder seg til skoledagen er over for da skal hun og Olav få lov til å gå innom «Karsten Paulsen kolonial» på veien hjem. I lommen har Anna 5 øre som hun har spart for å kunne kjøpe det beste hun vet. Når de åpner døren til butikken, ringer en bjelle og kjøpmannen kommer bak disken for å høre hva de skal ha. Anna smiler og sier at hun vil kjøpe kandissukker. Kjøpmannen fyller opp et kremmerhus og gir det til Anna. Når de har handlet, må de gå hele veien til ropet. «Ropet» var plassen for å få tak i noen som kunne ro dem til Salvøynå. Det var ingen båter å se, og Olav roper over til Salvøynå at de trenger noen til å hente dem. «Hva tror dere at arbeidsmennene skal gjøre på Salvøynå? Barnas svar: «De måtte ro» «Brukte heisekran» «bygge bru» KÅRE, AMUND, ROLF OG INGE KOMMER TIL SALVØYNÅ Olav og Anna lurer fælt på hvorfor de 4 arbeidsmennene er kommet til Salvøynå. De går ut for å se etter dem og finner dem til slutt nede ved sjøen. Anna ser at de har begynt å bygge noe og spør Amund om hva dette skal bli. Amund sier at de er kommet for å bygge bro slik at de som bor på Salvøynå slipper å ro for å komme seg til skolen. «Hvor lang tid tror dere at det tok å bygge Salvøy-brua?» Barnas svar: «tusen tusen dagar» «klokkå halv 5» «ei veka»

5 Her er bilde av Amund, en av dem som var med på å bygge Salvøy brua. Bilde av Salvøy bru under bygging. En mann vi kom i snakk med fortalte oss at noen av de eldste barna lurte seg og klatret over før brua var ferdig. Bilde av Salvøynå etter at brua kom.

6 MANDAG 30. SEPTEMBER: TUR TIL SALVØYNÅ Første turen vår gikk ned til «ropet» hvor vi fortalte historiene fra før Salvøy brua kom. Barna deltok aktivt og gjenfortalte de de hadde lært om tida før Salvøy brua kom. To av barna tok selv initiativ og bygde en bru av steiner og en plankebit. Vi spurte også barna om hva de trodde de ropte fra ropet, vi kom sammen fram til at de sikkert ropte «hent oss». Mens vi var nede ved ropet kom det en fiskebåt med to fiskere som spurte om vi ville se på fangsten. Vi spurte dem om de visste hvor lang tid det tok å bygge Salvøy brua og en av mennene svarte at den var ferdig i 1956.

7 To av barna lagde bru med ulike materialer på eget initiativ. Vi tok også turen over brua til Salvøynå og endte til slutt under deler av brua for å studere den nærmere.

8 «E detta skjellet fra gamle dager», kommer det fra et av barna mens vi er på tur. I følge Rammeplanen (Nærmiljø og samfunn) skal barnehagen bidra til at barn får være med på og utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Gjennom sporjakten har barna blitt kjent med blant annet en historisk endring i sitt lokalmiljø, de har nå fått lære om Salvøy brua og dens betydning for lokalmiljøet.

9 MANDAG 7. NOVEMBER: SAMLING OG TUR TIL EMANUELS BAKERI Før vi dro ut på tur, hadde vi en liten samling inne i barnehagen. Vi lot barna få gjenfortelle fra turen til Salvøynå og historiene om Anna og Olav. Vi introduserte en ny fortelling for barna som handlet om Emanuels bakeri som var dagens turmål. Nedenfor kan du lese fortellingen som barna fikk høre. OLAV HAR BURSDAG Endelig er dagen kommet og Olav skal feire bursdagen sin. Han blir ni år i dag. På Salvøynå har de noen butikker, men Olav har fått høre at Emanuels bakeri som ligger oppi land lager verdens beste kake som kalles «Emanuels kaka». Han har lenge ønsket seg en slik kake til bursdagen sin. Etter at brua på kom, er det blitt mye enklere å komme seg «oppiland» og handle i butikkene som finnes der. Mamma og Anna drar tidlig avgårde før Olav er stått opp, for å handle bursdagskaka han har ønsket seg. Når de kommer frem til Emanuels bakeri, lukter de den deilige bakelukta og skynder seg inn i butikken. Emanuel står bak disken og smiler til dem og spør hva de skal kjøpe. Anna sier at de vil ha 4 kakestykker av Emanuels kaka, og hun spør om han kan pakke dem godt inn siden de skal gå den lange veien tilbake til Salvøynå. Hva tror dere Olav sier når han får bursdagskaka si? Barnas svar: «tusen takk» «han blei glad» Etter samlingsstunden kledde vi på oss uteklær og gjorde oss klar til å gå på tur. Med oss hadde vi bilder fra Emanuels bakeri og Karsten Paulsens kolonial.

10 «Det e der me ska», sier et av barna og peker på huset hvor Karsten Paulsens kolonial har vært. Barna er ivrige og kikker inn i huset og kommenterer at det nå er «rot» når vi spør om de tror at det fortsatt er butikk der. Bilde av huset der hvor Karsten Paulsens kolonial var før. Videre tok vi turen til Emanuels bakeri hvor barna var nysgjerrige og ville så gjerne ta en titt inne i huset. De kjente på døra som uheldigvis var låst. Vi snakket med barna om at det nå er stengt og at det bare bor folk der nå. Med oss i sekken hadde vi en overraskelse til alle, nemlig et stykke Emanuels kake som vi koste oss med utenfor Emanuels bakeri.

11

12 TIRSDAG 12. NOVEMBER: UTSTILLINGSVEGG OG HISTORIEFORTELLING I BARNEHAGEN I dag har vi sammen med barna lagd en utstillingsvegg i barnehagen. På veggen hang vi opp bilder fra turer og samling, barnas tegninger og gamle bilder fra Salvøynå. I tillegg hang vi opp en perm med alle historiene om Anna og Olav samt gamle bilder. Barna var veldig ivrige og kikket i permen. En voksen spurte om de hadde lyst til å høre historiene i permen. Den voksne samlet de barna som ville høre rundt et bord ute i barnehagen.

13 MANDAG 18. NOVEMBER: SAMLING OG TUR TIL ANNAS KOLONIAL I dag begynte vi med å ha en liten samling inne i barnehagen hvor vi fikk barna til å hjelpe oss med å gjenfortelle fra de ulike historiene og turene vi har vært på. Vi ble veldig imponert over alt det barna har fått med seg, og de var svært aktive i samlingen og kunne fortelle mye. Barna fikk også høre en ny historie som handlet om Annas kolonial. Fakta om Annas kolonial Anna startet forretningen sin på vårparten i 1955 da hun var 27 år. Hun hadde tidligere stått på flere forretninger selv, både på Vea og inne på Nedstrand. Faren til Anna kjøpte et hus til henne nedenfor bedehuset på Vea. De reiv ned huset og flyttet det opp til Østhus hvor de bygde det opp igjen. I dette huset drev Anna sin kolonial. Det var for det meste matvarer hun solgte, men hun hadde også litt småting slik som skrivebøker, blyanter, leker og bamser. Faste kunder som hun hadde fikk "krita" som det het før. De fikk da ta med seg varene og betale senere. Anna hadde en bok som hun førte dette i. Anna sluttet når hun ble pensjonist, da hadde hun holdt på i 40 år. 6 mai 1995 var den siste arbeidsdagen hennes. Hun slet litt ett par år for å holde butikken åpen, dette på grunn av at de store kjedene begynte å komme. JULEN 1958 PÅ VEA Det er desember måned og Anna og Olav venter i spenning på at det skal bli julaften. «Oppiland» finnes det en kolonial, hun som eier og jobber her heter også Anna. Hun har hatt kolonialen i 3 år. Anna og Olav synes det er ekstra koselig å gå forbi Annas kolonial nå i desember. Hun pynter så fint i vinduet med julekrybbe og annen fin julepynt. En dag like før julaften drar de dit sammen med mammaen sin for å handle mat til jul. Mammaen til Olav og Anna hadde på forhånd bestilt et stykke marsipan som de skulle overraska pappa med på julaften. Dette er noe av det beste pappa kan få. Masse god mat til jul, pakker og pappas marsipan koster mange penger. Anna som jobber her er en snill dame og lar de som hun kjenner godt få lov til å «krita», noe som mammaen til Olav og Anna er veldig glad for nå i disse juletider. Hva tror dere en kolonial er? Barnas svar og kommentarer: Et par av barna lurte på om det var noe de kunne kjøpe «butikk», svarte et annet barn.

14 Hva tror dere at de skulle handle? Barnas svar: «julemat» «grøt» «julemelk» «julesnop» «Hva tror dere å «krita» betyr? Her så vi at barna var tankefulle, men kom ikke på hva det kunne bety, et så vanskelig ord. Vi fortalte barna at det å krita betyr at de som handlet fikk skrive ned i bok hva de har handlet og betale senere, når de hadde penger og fått lønn. ANNAS KOLONIAL

15 På vei opp til Annas kolonial. Disse to guttene spurte etter bildet av Annas kolonial og ville selv holde det på veien opp. «Det va så lite», var det første et av barna sa når vi kom frem. Ivrige barn undersøkte huset, både foran og bak, og spurte om vi kunne komme inn. Vi fabulerte litt over hva vi trodde at bakdøra ble brukt til og barna kom med ulike forslag. Noen trodde at Anna hadde kontor der. Vi spurte igjen om hva det å «krita» betyr. Et av barna sa da «å skriva».

16 Hvorfor tror dere at butikken måtte stenge? Barnas svar og kommentarer: «de måtte ha nøkkelen» «hu va gammal» Videre fortalte vi at det ikke ble så lett for de små butikkene å holde åpent når de store butikkene etterhvert kom. De store butikkene hadde mer plass til å ha mer utvalg og var litt billigere enn de små butikkene. Vi nevnte blant annet OBS, mens barna tilførte både «Prix», «Kiwi» og «Rema». En kommentar var at det måtte være «Prix på Åkra» fordi den er større enn den på Vea. Vi fortalte også at huset som Anna hadde kolonialen sin i egentlig stod en helt annen plass på Vea, men at de reiv huset ned og bygde det opp igjen her vi er nå. Videre gikk ferden til der hvor «Heimdal sko» en gang har vært. Vi fortalte barna at denne butikken sendte pakker med sko til andre steder i landet.

17 MANDAG 25. NOVEMBER: SAMLING OG KOLONIAL Vi valgte nok en gang å innlede med en liten samling inne i barnehagen der vi snakket om turer vi har vært på og fakta vi har fått i løpet av sporjakten. Denne gangen var det flere barn som var med oss i samlingen. Barna rakk gjentatte ganger opp hånda for å svare på ulike spørsmål, og viste at de hadde fått mye med seg. Vi voksne stilte flere spørsmål underveis; Hva betyr det å «krita»? Barnas svar og kommentarer: Et av barna svarer at krita er «å skriva, så betale de seinare når de har fått penger». Vi snakket også om hva de oppbevarte melk i før og viste barna alt fra melkespann til flaske og melkekartong som vi får kjøpt melka i nå. Vi var så heldige å få tak i private bilder både fra Annas kolonial og Emanuels bakeri. Barna fikk se disse bildene i samlingen.

18 Hva tror dere at vi trenger for å lage vår egen kolonial? Barnas forslag; melk, brød, penger, snop Etterpå gikk små og store i gang med å lage diverse hermetikk og mat som skulle selges i butikken vår, samt penger og kjøpmannsdisk. Barna jobbet iherdig med både klipping og liming og et av barna fikk lage «cola-brus» ved hjelp av vann og sukkerkulør.

19 Barna fikk stå i kolonialen og selge lunsj. Her måtte «kundene» betale med mynter. Ekstra stas var det å dra til kolonialen for å kjøpe seg et kremmerhus med flesk og peppernøtter. Noen handlet også diverse hermetikk som de gav til barnehagen.

20 AVSLUTNING Gjennom hele sporjakten har barna vist et stort engasjement og ofte spurt om det er sporjakt og om vi skal ut på tur. Av foreldre har vi også fått høre at enkelte av barna lærer videre det de selv har lært ved å være med på sporjakten. Et av barna kunne fortelle hjemme at det hadde tatt 2 år på å bygge Salvøy brua. På veien hjem fra barnehagen ville et barn veldig gjerne vise mamma hvor «ropet» er. På besøk hos besteforeldre hadde et av barna spurt om de visste hvor Paulsens kolonial hadde vært før. Flere barn har fortalt hjemme at de måtte ro til skolen før brua kom. Barna har i løpet av sporjakten fått ulike opplevelser og vært med på å utforske kulturminner i nærmiljøet sitt. Å starte med Salvøy brua gav barna et godt utgangspunkt for å lære mer om Vea i vekst. Ved å bruke «Anna og Olav» mener vi at barna har fått kunnskap om Vea i vekst på en måte som er tilpasset barn i en alder fra 2-6 år. Barna fikk et godt forhold til «Anna og Olav» og har fabulert om hvor «Anna og Olav» er nå og om de er gamle. Gjennom arbeidet med sporjakten har vi naturlig dratt inn de syv fagområdene, men hatt et ekstra fokus på «kommunikasjon, språk og tekst», kropp, bevegelse og helse»,»nærmiljø og samfunn» og «kunst, kultur og kreativitet». Vi har eksempelvis hatt flere samlinger der fortelling, spørsmål/svar og samtaler med barna har stått sentralt. Barna har dessuten vært kjempeflinke til å gå på tur, selv de aller minste på 2 år. Dette til tross for at vi har dratt ut på lange turer. I tillegg fikk barna bruke kreativiteten sin da de skulle tegne en bru, bygge en bru og lage en kolonial. Sporjakten har vært svært lærerik for både små og store og vi ønsker etter hvert å se nærmere på andre kulturminner på Vea.