Fylkesutvalgets møte 10. mars gangs utsending

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fylkesutvalgets møte 10. mars 2011-3. gangs utsending"

Transkript

1 Fylkesutvalgets møte 10. mars gangs utsending Det vises til innkalling datert 24. februar Vedlagt oversendes: Etteranmeldt sak til FU 19/11- NOU 10:10 Tilpasning til eit klima i endring - uttalelse fra Vestfold Fylkeskommune. Til FU sak 11/11- Kollektivknutepunkt - Høgskolen i Vestfold: Kopi av brev fra Høgskolen i Vestfold datert og notat fra fylkesrådmannen. Tønsberg, 3. mars 2011 Med vennlig hilsen Per-Eivind Johansen fylkesordfører Vedlegg til sakene ligger på Klikk på toppfanepunktet Politikk, deretter menypunktet Politiske møter, saker, medlemmer. Saker til behandling ligger på internett Fylkestingets saker kan følges live på Vestfold fylkeskommunes internettsider

2 INNHOLDSFORTEGNELSE SAKSLISTE... 3 NOU 10:10 Tilpasning til eit klima i endring - uttalelse fra Vestfold Fylkeskommune

3 SAKSLISTE Saknr. Arkivsak Saktittel 1/ Høringsforslag. Regional plan for styrket kollektivtransport. 2/ Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Planprogram delplan 4 og 5. 3/ Etablering av Regionalt filmsenter 4/ Tannhelsetjenesten i Vestfold FKF- Årsberetning og regnskap / Resultat av kartlegging av eiendommer i Vestfold fylkeskommune utført i / Eiendomsforvaltning i Vestfold fylkeskommune 7/ Fritak fra verv i styre 8/ Fritak fra politiske verv 9/ Strategi for Statens vegvesens funksjonskontrakter i Vestfold 10/ Handlingsprogram for fylkesvegnettet / Kollektivknutepunkt - Høgskolen i Vestfold 12/ Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) 13/ Søknad om dekning av utgifter i fbm Fylkestingets samling januar / Regionalt Utviklingsfond. Finansiering av Regionalt Filmsenter 15/ Heyerdahl-byen. Søknad om prosjektmidler 16/ Stiftelsen Nettverksbanken Vestfold. Oppnevning av styrerepresentant med vara. 17/ Melsom vgs-bioanlegg. Konkurs fra leverandør 18/ Strateginotat om eierpolitikk overfor Innovasjon Norge 19/ NOU 10:10 Tilpasning til eit klima i endring - uttalelse fra Vestfold Fylkeskommune. 20/ Eventuelt 10. mars

4 DocuLive Møtesekretær SAKNR. 19/11 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel og næring /11 Fylkesutvalget /11 NOU 10:10 Tilpasning til eit klima i endring - uttalelse fra Vestfold Fylkeskommune. Forslag til innstilling, se saksframlegg. 4

5 Arkivsak Arkivnr. Saksbehandler Lars Wilhelm Solheim Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for samferdsel og næring /11 Fylkesutvalget /11 NOU 10:10 Tilpassing til eit klima i endring, samfunnet si sårbarhet og behov for tilpassing til konsekvensar av klimaendringane - uttalelse fra Vestfold Fylkeskommune. Fylkesrådmannens innstilling 1. Hovedutvalget for samferdsel og næring slutter seg til anbefalingene i NOU 2010:10. Det forventes at regjeringen legger fram en Stortingsmelding om klimatilpassing, der Statens målsettinger og strategier kommer tydelig fram. 2. Hovedutvalget for samferdsel og næring understreker at konsekvensene av klimaendringer som for eksempel ras, skred, flom og ekstremvær kan bli spesielt alvorlige på Østlandet og i Vestfold på grunn av befolkningstettheten. Dette bør gjenspeiles i ressursbruken det legges opp til i arbeidet med klimatilpassing. 3. En vil peke på Tønsbergs strategiske beliggenhet på Østlandet og de muligheter som finnes for å danne gode regionale møteplasser i klima- og energiarbeidet. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap, NVE s Region kontor Sør, Høyskolen i Vestfold, Vestfold Fylkeskommune og Fylkemannen i Vestfold ligger alle i Tønsberg. Det er også allokert ressurser innen beredskap til Stavern og Horten. Samtidig foreligger det spennende klimarelaterte innovative industrielle miljø i regionen. 4. Hovedutvalget for samferdsel og næring mener det er viktig at fylkeskommunen og Fylkesmannens rolle i arbeidet med klimatilpassing tydeliggjøres bedre. Fylkeskommunen bør som politisk organ, regional utviklingsaktør og planmyndighet stimulere og formidle i forhold til regionens og kommunenes arbeid med å få ned klimautslippene og å se dette i sammenheng med økte utfordringer i form av tilpasning til et klima i endring. Fylkeskommunene har kunnskap om både regionale og lokale forhold og har kontakt med internasjonale, nasjonale ekspertsentra og forskningsmiljø. Kompetanse om klimaspørsmål bør være et sentralt tema i skolens undervisning i hele utdanningsløpet på barn og ungdomsnivå. Det er nødvendig med tilstrekkelige ressurser slik at fylkeskommunene blir i stand til å følge opp økt fokus på klimautfordringene. 5. Fylkesmannen er en viktig aktør i klimaarbeidet og i tråd med forvaltningsreformen bør Fylkesmannens hovedoppgave være å samordne statlig politikk overfor kommunene i fylket, føre tilsyn og være klageinstans. Utvalget har foreslått mill kroner årlig til styrking av Fylkesmannen sin oppfølging og rådgiving ovenfor kommunene. På samme vis bør en konkretisere fokus og kostnadene knyttet til fylkeskommunenes arbeid med klimatilpassing overfor kommunene. 5

6 6. Det bør utarbeides statlige retningslinjer om klimatilpasning. Arealplanlegging vil være et sentralt virkemiddel for å redusere klimautslipp og å sikre utvikling av robuste samfunn. 7. Fra statlige hold bør det utarbeides veiledere for hvordan kommunene og fylkeskommunene kan innarbeide sine klimamål i sine regionale og kommunale planer. 8. Offentlig sektor må ha et økt fokus på klimautfordringene i sitt arbeid som bestiller - og utbygger. Lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrift må tydeliggjøres mht. klimatilpasning. 9. Hovedutvalget for samferdsel og næring mener at det er nødvendig at staten plasserer et nasjonalt ansvar for overflatevann, - for flomdirektivet og for havnivåstigning. 10. Det må avsettes midler til å redusere vedlikeholdsetterslepet på vegene og på bygg. I tillegg er det viktig at det tas høyde for at det blir behov for å øke beredskapen for å møte uforutsette hendelser på vegnettet. Med pågående endringer i klimaet, vil vedlikeholdsetterslepet bidra til ekstra sårbarhet. 11. Kulturminnemyndighetene bør få øremerkede midler til å kartlegge konsekvenser av klimaendringer for kulturminnevernet, og det bør utarbeides en nasjonal handlingsplan/beredskapsplan for å løse utfordringene knyttet til klimatilpassing av kulturminner og kulturmiljø. Tønsberg, 2. mars 2011 Egil Johansen fylkesrådmann Sverre Høifødt direktør Vedlegg: NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring kap 1. Hovudkonklusjonar og tilrådingar. Opplysningshefter om NOU 10:10 Tilpassing til eit klima i endring. Vedlegg til sakene ligger på Klikk på toppfanepunktet Politikk, deretter menypunktet Politiske møter, saker, medlemmer. 6

7 Innledning Regjeringen oppnevnte Flæteutvalget under ledelse av fylkesmann Flæte i Sogn og Fjordane for å utrede samfunnets sårbarhet og behov for tilpassing til konsekvensene av klimaendringer. Utvalget leverte sin innstilling til miljøvernministeren Høringsfrist: Utvalget konkluderer bl.a. med at tilpassingsarbeidet må settes i gang straks, at klimatilpassing må inn i den ordinære samfunnsplanlegginga, at økt usikkerhet må håndteres, at kunnskapsgrunnlag og kompetanse må økes, at samfunnet må forvalte areal og naturressurser slik at belastningen på natur og økosystemer blir så liten som mulig, og at de mulighetene klimaendringene gir til verdiskaping må utnyttes. I Vestfold Fylkeskommunes Strategi for samhandling om reduksjon i klimautslipp og klimatilpasning med strategi for perioden , og tiltak for perioden , vedtatt av Fylkestinget 26 oktober 2010, ber Vestfold Fylkeskommune at man gjennom Østlandssamarbeidet og KS arbeider for å avklare statens forventinger til fylkeskommunen i klimaarbeidet og passe på at det følger tilstrekkelig økonomi og virkemidler til oppgavene. Fagpolitisk utvalg i Østlandssamarbeidet har bedt administrasjon å samarbeide om NOU 2010:10. Denne høringsuttalelsen er bygd opp med fokus først på Østlandet som landsdel og deretter omtale av eget fylke og regioner innad i fylket. Den omhandler faglige utfordringer, og utfordringer når det gjelder forvaltningsmessig ansvar og samarbeid, i forhold til det Flæteutvalget foreslår. Fagpolitisk utvalg i Østlandssamarbeidet har foreslått at refleksjonene legges frem som en orienteringssak til Kontaktutvalget (fylkesordfører / fylkesråd, opposisjonspolitiker, fylkesrådmann) den 2.mars Saksutredning 1. Bakgrunn Bakgrunnen for klimaendringer og dermed nødvendige klimatilpassinger er klimagassutslipp og global oppvarming. FNs klimapanel (IPCC) konkluderer i sin rapport (2007) at det er meget sannsynlig at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. Stortingets klimaforlik 2008 setter mål om et karbonnøytralt samfunn, men gårsdagens og dagens utslipp påvirker atmosfæren i hundrevis av år. Klimaframskrivinger viser at klimaet i Norge vil forandre seg betydelig i dette århundret, men med regionale forskjeller. Flæteutvalget viser til at Norge har et internasjonalt ansvar i forhold til sårbare og mindre ressurssterke land. 2. Hovedtema i Flæteutvalgets innstilling NOU 2010:10 er bygd opp i 6 deler. Del I gir hovedkonklusjoner og orienterer om mandatet og utvalget, om rammeverk og om prinsipper for å håndtere usikkerhet. Strategier i noen andre land for klimatilpassing omtales (EU, Sverige, Storbritannia). Del II omtaler klimaet i endring i fortid, nåtid og framtid. Del III omhandler Natur og samfunn i eit endra klima og beskriver samfunnets sårbarhet generelt, samt naturmiljø, helse og sikkerhet, infrastruktur og bygg, næringsliv, ulike samfunnsaspekter. Til slutt i denne delen gir utvalget en samlet vurdering av sårbarhet og tilpassingsbehov og samfunnsøkonomi. Del IV utgjør et kapitel om forvaltningen og arbeid med klimatilpassing lokalt, regionalt og nasjonalt. I del V kommer tilrådinger for en politikk for klimatilpassing. Plansystemet, arealbruk, overvatn, havnivå, økt 7

8 uvisshet, kunnskapsgrunnlaget, forskingsbehov, vedlikehold av infrastruktur og bygg og koordineringsarbeid har fått egne underkapitler. Del VI skisserer økonomiske og administrative konsekvenser. For klimaet i det 21.århundret legger utvalget til grunn tre klimaframskrivinger, som de bygger sine analyser på (lav, middels høy). Flæteutvalget understreker innledningsvis i NOU-en at Styrken og omfanget av klimaendringane avheng av kor mykje Noreg og det internasjonale samfunnet klarer å avgrense klimagassutsleppa. Det viktigaste i klimaarbeidet er difor utsleppsreduksjonar. Flæteutvalget peker (i hovedkonklusjonen) at å tilpasse seg klimaet er ikke noe nytt, men tempo og omfanget av forventa klimaendring er likevel nytt og ukjend i historisk tid. Generelt bør det bli mer kartlegging og overvåking og mer forsking. Om forvaltningen sier utvalget bl.a. at regelverk bør gjennomgås og tverrsektorielt samarbeid må til. Helsesektoren er bra i stand til å møte konsekvenser av klimaendringer, mens derimot beredskap og infrastruktur har store utfordringer, særlig vann- og avløpssektoren. Næringsområder må også følges opp, og utvalget behandler landbruk, fiske, petroleumsnæringene, forsikring, reiseliv. Det må også legges vekt på eventuelle positive konsekvenser som kan komme, mener utvalget. I forslag til tilpassing til et klima i endring foreslår utvalget (kapitel 16) : plansystemet må styrkes, der klimatilpasset arealplanlegging er vesentlig (ny forskrift) problematikk rundt overvatn må håndteres og ses i sammenheng med flomdirektivet en nasjonal myndighet som får ansvar for havnivåstigning må utpekes. planlegging under økt usikkerhet må håndteres og kunnskapsgrunnlag og kompetanse må bedres tilpassingsunderskuddet må dekkes opp, dvs vedlikeholdsetterslep i infrastruktur og naturmiljø koordinering nasjonalt og regionalt må forsterkes. Forvaltningsnivåene: Flæteutvalget tilrår at fylkesmannsembetet styrkes. I kapitel 14.2 omtales Fylkesmannen, med oppgave å sørge for at nasjonal politikk blir fulgt opp, på vegne av 12 departementer og en rekke direktorater, samt oppgaver som klage- og tilsynsmyndighet (side 190). Sist i kapitel 14.3 (side 191) heter det : Utvalet vurderer at både fylkeskommunen og Fylkesmannen har viktige roller å spele i arbeidet med klimatilpassing, og at behovet for å styrkje kapasitet og kompetanse er til stades både hos fylkeskommunen og Fylkesmannen. I neste kapitel følges omtalen av Fylkesmannens rolle opp med (side 192) at I arbeidet opp mot kommunane meiner utvalet at Fylkesmannen bør ha ei særleg oppgåve i å følgje opp kommunane, både gjennom råd, rettleiing, tilsyn og motsegner. Dette er knytt til behovet for tydelege styringssignal frå stat til kommune i tilpassingsarbeidet, som er nærare omtalt i kapittel13 om kommunar. Fylkesmannen har sin funksjon forankra i styringssløyfa mellom stat, fylke og kommune, og er, i kraft av å være motsegnsmyndigheit, i ein posisjon til å medverke til å gi klare føringar for tilpassingsarbeidet på kommunalt nivå. I siste punkt i kapitel 14 om Klimatilpassing på regionalt nivå omtales Samarbeid og samordning på tvers av fylka. Det vises til samarbeid regionalt. (Vestlandsrådet og Østlandssamarbeidet nevnes som eksempler). 3. Klimaendringene blir ulike Østlandet blir annerledes påvirket enn i vest og nord Med en forventa befolkningsvekst i det sentrale Østlandsområdet / Osloregionen har området store utfordringer mht å redusere klimagassutslipp, jamfør ovenfor. Klimaendringene på Østlandet vil være annerledes enn i vest og nord, men Østlandet vil ikke nødvendigvis bli mindre påvirket. Omtrent halvparten av landets innbyggere er bosatt på 8

9 Østlandet. Det betyr at konsekvenser av klimaendringer kan bli store, og at forebygging vil være viktig, ut fra befolkningsmengde og folketetthet og at en stor andel av infrastrukturen i Norge er lokalisert her. Regionale ulikheter betyr at kunnskap og kompetanse må bygges opp. Det må være kunnskap om lokale og regionale forhold, samtidig som statlige rammer og signaler må være kjent. 4. Forventninger overfor Staten Fylkeskommunene vil forvente at Regjeringen legger fram en klimamelding, der Statens målsettinger og strategier kommer tydelig fram. Videre må ansvarsplassering skje, slik Flæteutvalget påpeker, særlig når det gjelder nasjonalt ansvar på områdene havnivå-stigning og overflatevann. Departementer og etater må arbeide tverrsektorielt, fordi klimatilpasning og klimaproblematikk berører så mange områder. Staten må bidra til at verktøy utarbeides i forhold til hvordan risiko i planleggingen kan håndteres. Prosjektet Framtiden Byer har klimatilpasning som ett tema. Staten og de 13 største byene samarbeider i prosjektet. For å få mer kunnskap ut til også andre kommuner kan det være grunn til å involvere fylkeskommunene, som så kan følge opp overfor kommuner i fylket. Nasjonalt er det bygd opp et klimatilpasningssekretariat. Dette bør gå over fra prosjekt til fast ordning, slik at det kan bli et kompetansesenter som fylkeskommunene kan samhandle med. Et viktig felt å få til avklaring på, er mellom fylkeskommunens rolle og fylkesmannsembetet. Fylkeskommunenes rolle ble styrket i forvaltningsreformen, mens NOU-10:10 nedtoner denne. Staten bør fastsette at Fylkesmannen skal være tilsynsmyndighet, og at det gjennom denne rollen skal skje en samordning av statlig politikk i fylket og overfor kommunene. Fylkeskommunene er både utviklingsaktører og planmyndighet, skoleeier og har roller å spille i forhold til forskning, undervisning, innovasjon og regional utvikling og kulturminnevern. Staten bør gi fylkeskommunene i oppgave å sørge for kompetanse i eget fylke, både for fylkeskommunen selv og for kommunene. I samarbeid med hverandre, KS, klimatilpasningssenter og andre statlige organ / etater kan kommunesektoren sikte mot å oppfylle egne målsettinger og bidra til at nasjonale klimamål nås. I og med at fylkeskommunene er planmyndighet, er det naturlig at fylkeskommunen får en sentral rolle i klimatilpasningsarbeidet. Sist i NOU 10:10 er det et kapitel om økonomi. Det pekes på at forebygging vil koste mindre enn å reparere skader. På noen områder er kostnadstall oppgitt. Det nevnes f.eks kr mill pr år til styrking av Fylkesmannens oppfølging og rådgiving overfor kommunene, kr 2,5 milliarder pr år for å ta igjen vedlikeholdsetterslep på veg (over 20 år), ca kr 3,5 milliarder pr år (over 20 år) for innhenting av etterslep mht vedlikehold av kommunal bygningsmasse. Fra fylkeskommunalt ståsted bør midler til kulturminne og kulturmiljø nevnes særskilt, jamfør fylkeskommunens rolle i kulturminnevernet. 5. Fylkeskommuner og kommuner er i gang men samordning og strategisk arbeid trengs Fylkeskommunene skal bidra til næringsutvikling jfr klimaendringers konsekvenser for arealbruk, landbruk, reiseliv og annen bedriftsutvikling, transport og infrastruktur, vassdrag. En del fylkeskommuner har satt opp egne målsettinger om reduksjon av klimagassutslipp, men det bør bli et større samsvar mellom statlige målsettinger og regionale eller lokale mål. 9

10 Noen fylkeskommuner, deriblant Buskerud, Telemark og Vestfold har bygd opp ekspertise i forhold til skred, ras osv gjennom felles regiongeolog. Akershus, Oslo og Buskerud har utarbeidet regional framskriving av klimasårbarhet gjennom Ciens-rapporten (2007) Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen, noe som er nyttig for kommunene. Derpå er det utarbeidd en Klimahandlingsplan 2030 for disse fylkene. Arbeidet ses i sammenheng med Framtidens Byer, der klimatilpasning er ett av samarbeidsområdene. Byene på Østlandet som deltar er Oslo, Bærum, Porsgrunn og Skien samt Fredrikstad og Sarpsborg. Oslo og Akershus har påbegynt et samarbeid om et forprosjekt sammen med Det norske Veritas, der målsetting er å få fram verktøy som kan brukes ved planlegging der usikkerhet om klimaendringer vil være en vesentlig faktor. Flere av fylkeskommunene har utarbeidet energi og klimaplaner og er i ferd med å bygge opp kompetanse. Samordning trengs imidlertid, da klimatilpasning kan komme inn på en rekke av de områdene fylkeskommunene er involvert i som for eksempel egne bygg, innkjøp, energi, folkehelse, kollektivtrafikk, kulturminnevern, idrettsanlegg, planarbeid, næringsutvikling og regionalutvikling, opplæringssektoren, vassdragsforvaltning, veger mm. En stor del av riksvegnettet er overført til fylkeskommunene, uten at midler til vedlikeholdsetterslep i tilstrekkelig grad er fulgte med. Dette er et område der økonomiske midler trengs, også med tanke på tilpassing til et mer ustabilt klima. Når utvalget tilrår kun sektormyndigheter å utrede konsekvenser, er dette ikke tilstrekkelig. Det vil være viktig for kommunal og regional planlegging å gjennomføre helhetlige regionale konsekvensutredninger (Osloregionens CIENS-rapport ). I dette arbeidet ble det klart at Statens Vegvesen som eneste sektormyndighet (i 2007) hadde begynt å se på klimakonsekvenser, men kanaliserte alle ressurser langs vestkysten hvor behovet var åpenbart. Regionale og (sektor) statlige interesser trenger altså slett ikke være sammenfallende. Fylkesrådmannens bemerkninger NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring er et godt utgangspunkt for å utvikle en helhetlig nasjonal politikk på området, og den vil også være et nyttig redskap for regionalt plan- og utviklingsarbeid. Det er 3 viktige hovedelement relatert til klimaendringer; 1. Reduksjon av CO2 utslipp. 2. Klimaendringens omfang relatert til ulike fagområder., 3. Tilpasningen til klimaendringer. Sammenhengene i samfunnsdialogen i å gjennomføre utslippsreduksjoner satt opp mot konsekvensene av å ikke gjøre noe eller å gjøre for lite for sent, er viktige politiske tema. Dette dreier seg om verdier, prioriteringer og styringssystemer i forhold til omlegging av forbruk, om utvikling av teknologi og om legale rammer for en robust utbygging basert på usikkerhet om klimakonsekvenser. Fylkeskommunens rolle som samfunnsaktør er tydeliggjort gjennom forvaltningsreformen, men fylkekommunens rolle i klimaarbeidet i NOU 10:10 er ikke tydeliggjort tilstrekkelig. Flæteutvalgets drøfting av fylkeskommunens rolle sett opp mot statens ambisjoner uttrykt gjennom forvaltningsreformen bør klargjøres bedre. De fleste kommunene har nå utarbeidet egne lokale klima og energiplaner, i noen kommuner er det opprettet lokale klimaråd. Mye av arbeidet så langt har vært fokusert mot å få ned CO 2 utslippet. Flæteutvalgets utredning tilfører diskusjonen en tydeligere dimensjon 10

11 om å tilpasse seg et klima i endring. En helhetlig tilnærming i til klimaspørsmålet vil derfor å årene som kommer være et viktig samfunnsmessig politisk anliggende. Fylkeskommunene er en viktig ressurs for skole, forskning og innovasjon - og vil kunne ha en viktig rolle for å fremme arbeidet for økt kompetanse om klimaendringer. Det ligger også mye næringsutvikling i kjølvannet av klimaendringene; enkelte sektorer vil vokse, andre stagnere. Dette er et viktig fylkeskommunalt felt (som næringsutvikler). Fylkeskommunen er også en stor innkjøper og utbygger. Klimadimensjonen i denne rollen er viktig. Fylkeskommunen har i dag rollen som prosessmyndighet etter vannforskriften. Klimaendringer vil få stadig større konsekvenser for arealbruk og jordbruk, noe Fylkeskommunen må følge tett opp og derfor inneha relevant kompetanse. Fylkeskommunen har gjennom sitt arbeid med klima- og energiplaner utviklet sin klimakompetanse. Klimatilpasning vil trolig bli en stadig viktigere del av klimaplanleggingen til kommunene, og regional koordinering av klima og energiarbeidet blir meget viktig. Fylkeskommunene har i dag ansvar som planmyndighet, er det naturlig at de også i fremtiden får en sentral rolle i det regionale arbeidet. Norges samlede kompetanse om klimautfordringene bør styrkes ved å arbeide for en nær kopling mellom det foreslåtte klimaservicesenteret og forskingsfronten i klimaforskingen. Vestfold Fylkeskommune vil samtidig peke på Tønsbergs strategiske beliggenhet på Østlandet og de muligheter som finnes for å danne gode regionale møteplasser. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap, NVE s Region kontor Sør, Høyskolen i Vestfold, Vestfold Fylkeskommune og Fylkemannen i Vestfold ligger alle i Tønsberg. Det er også allokert ressurser innen beredskap til Stavern og Horten. Samtidig foreligger det spennende klimarelaterte innovative industrielle miljø i regionen. Vestfold Energiforum er en slik møteplass i dag. Denne møteplassen er under positiv drøfting i Vestfold samfunnet og må videreutvikles. Vestfold har en attraktiv og lang kystlinje av nasjonal verdi. De store byene ligger ofte i havkanten og i flere av Vestfolds byer pågår det urbane transformasjoner i sjøfronten. Det er derfor viktig at det snarlig kommer på plass statlige planretningsliner for bygging nær havnivå. Vestfold har alle kjente utfordring innen klima, men kan særlig nevne utfordringer med kvikkleire, skredfare (særlig jordskred), ekstremvær, havnivåproblematikk, urban flom, overvannsproblematikk, nye arter, infrastruktur som jernbane og skipsfart i en sårbar kyststripe med tilhørende marine ressurser, viktig produsent av landbruksartikler, mm. De statlige bevilgninger for å undersøke/forbygge skred på Østlandet bør økes. Det bor mange mennesker i disse områdene og konsekvensene av uønskede klimarelaterte hendelser kan være store. Larvik kommune drøfter å utarbeide egne Kommunale Offentlige Utredninger (KOU) om klimatilpasninger som en overbygging av ROS, hvor hensikten bla må være å forebygge uønskede hendelser. Lokal kompetanse må styrkes og man har positivt merket seg at Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap tilby kurs innen Areal - og samfunnsplanlegging. Fylkesrådmannen lutter seg til hovedlinjene i anbefalingene i NOU 2010:10. Det forventes at regjeringen legger fram en Stortingsmelding om klimatilpassing, der Statens målsettinger og 11

12 strategier kommer tydelig fram. Konsekvensene av klimaendringer som for eksempel ras, skred, flom og ekstremvær kan bli spesielt alvorlige på Østlandet og i Vestfold på grunn av befolkningstettheten. Dette bør gjenspeiles i ressursbruken det legges opp til i arbeidet med klimatilpassing. En vil peke på Tønsbergs strategiske beliggenhet på Østlandet og de muligheter som finnes for å danne gode regionale møteplasser i klima- og energiarbeidet. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap, NVE s Region kontor Sør, Høyskolen i Vestfold, Vestfold Fylkeskommune og Fylkemannen i Vestfold ligger alle i Tønsberg. Det er også allokert ressurser innen beredskap til Stavern og Horten. Samtidig foreligger det spennende klimarelaterte innovative industrielle miljø i regionen. Det er viktig at fylkeskommunen og Fylkesmannens rolle i arbeidet med klimatilpassing tydeliggjøres bedre. Fylkeskommunen bør som politisk organ, regional utviklingsaktør og planmyndighet stimulere og formidle i forhold til regionens og kommunenes arbeid med å få ned klimautslippene og å se dette i sammenheng med økte utfordringer i form av tilpasning til et klima i endring. Fylkeskommunene har kunnskap om både regionale og lokale forhold og har kontakt med internasjonale, nasjonale ekspertsentra og forskningsmiljø. Kompetanse om klimaspørsmål bør være et sentralt tema i skolens undervisning i hele utdanningsløpet på barn og ungdomsnivå. Det er nødvendig med tilstrekkelige ressurser slik at fylkeskommunene blir i stand til å følge opp økt fokus på klimautfordringene. Fylkesmannen er en viktig aktør i klimaarbeidet og i tråd med forvaltningsreformen bør Fylkesmannens hovedoppgave være å samordne statlig politikk overfor kommunene i fylket, føre tilsyn og være klageinstans. Utvalget har foreslått mill kroner årlig til styrking av Fylkesmannen sin oppfølging og rådgiving ovenfor kommunene. På samme vis bør en konkretisere fokus og kostnadene knyttet til fylkeskommunenes arbeid med klimatilpassing overfor kommunene. Det bør utarbeides statlige retningslinjer om klimatilpasning. Arealplanlegging vil være et sentralt virkemiddel for å redusere klimautslipp og å sikre utvikling av robuste samfunn. Fra statlige hold bør det utarbeides veiledere for hvordan kommunene og fylkeskommunene kan innarbeide sine klimamål i sine regionale og kommunale planer. Offentlig sektor må ha et økt fokus på klimautfordringene i sitt arbeid som bestiller - og utbygger. Lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrift må tydeliggjøres mht. klimatilpasning. Det er nødvendig at staten plasserer et nasjonalt ansvar for overflatevann, - for flomdirektivet og for havnivåstigning. Det må avsettes midler til å redusere vedlikeholdsetterslepet på vegene og på bygg. I tillegg er det viktig at det tas høyde for at det blir behov for å øke beredskapen for å møte uforutsette hendelser på vegnettet. Med pågående endringer i klimaet, vil vedlikeholdsetterslepet bidra til ekstra sårbarhet. Kulturminnemyndighetene bør få øremerkede midler til å kartlegge konsekvenser av klimaendringer for kulturminnevernet, og det bør utarbeides en nasjonal handlingsplan/beredskapsplan for å løse utfordringene knyttet til klimatilpassing av kulturminner og kulturmiljø. 12

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Marte Kristine Høibraaten, tlf 32 80 87 62 Saksframlegg Referanse 2010/171-20 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget 09.03.2011 Høringsuttalelse til

Detaljer

NOU 2010:10 TILPASSING TIL EIT KLIMA I ENDRING - HØRINGSUTTALELSE

NOU 2010:10 TILPASSING TIL EIT KLIMA I ENDRING - HØRINGSUTTALELSE Saknr. 10/4711-12 Ark.nr. K20 Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng NOU 2010:10 TILPASSING TIL EIT KLIMA I ENDRING - HØRINGSUTTALELSE Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Dato: 18. februar 2011

Dato: 18. februar 2011 Dato: 18. februar 2011 Byrådssak 1089/11 Byrådet Høring: NOU 2010:10. Tilpassing til eit klima i endring. PEVI SARK-03-201001740-252 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har sendt NOU 2010 "Tilpassing

Detaljer

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse

Detaljer

Regional klimaplan for Telemark Planprogram

Regional klimaplan for Telemark Planprogram Regional klimaplan for Telemark Planprogram Kick-off i Bø 18. januar 2017 Styringsgruppeleder Ådne Naper Foto: www.colourbox.com Oppsett Bakgrunn Virkemidler Regional klimaplan for Telemark Mål for klimaplanen

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer

Høringsuttalelser planprogram kommunedelplan klima og energi

Høringsuttalelser planprogram kommunedelplan klima og energi Høringsuttalelser planprogram kommunedelplan klima og energi 2021-2030. Nr. Høringsuttalelse Vurdering Bane NOR 1 Ingen merknad Tas til orientering. Statens Vegvesen 1 «Klima, klimaendringer og klimatilpasning

Detaljer

Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi

Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi Arkivsak-dok. 18/02906-3 Saksbehandler Kristine Molkersrød Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for plan, miljø og teknikk 2016-2019 05.06.2019 Formannskapet 2015-2019 06.06.2019 Oppstartsnotat med utkast

Detaljer

Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning

Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning Karina Maria Gregersen, miljøkoordinator 24. januar 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Disposisjon Analyse av forventede klimaendringer i Nordland Regional plan

Detaljer

Revisjon av regional klimaplan

Revisjon av regional klimaplan Revisjon av regional klimaplan Charlotte Lassen 30. April 2019 Foto: Susanne Forsland Revisjon av regional plan Fylkestinget har, som del av regional planstrategi, vedtatt at gjeldende plan Regional plan

Detaljer

Oppsummering og vurdering av innspill - planprogram kommunedelplan klima og energi

Oppsummering og vurdering av innspill - planprogram kommunedelplan klima og energi Oppsummering og vurdering av innspill - planprogram kommunedelplan klima og energi 2021-2030. Nr. Innspill: Kommunedirektørens vurdering: Bane NOR 1 Ingen merknad Tas til orientering. Statens Vegvesen

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer

Tilpasning til klimaendringer Tilpasning til klimaendringer Framtidens byer 21.august 2008 Seniorrådgiver Cathrine Andersen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaet er

Detaljer

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Robuste byer i fremtidens klima Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om DSB Hva er utfordringene? Hvordan kartlegge og ta hensyn

Detaljer

Planstrategi for Hurdal kommune ; 2.gangs behandling

Planstrategi for Hurdal kommune ; 2.gangs behandling Hurdal kommune Arkivsak: 2015/1293-6 Arkiv: 110 Saksbehandler: Odd Sverre Buraas Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/14 Kommunalt råd for funksjonshemmede 02.05.2016 16/11 Eldrerådet 03.05.2016

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir.

: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir. FNs klimapanel : FNs klimapanel konkluderte i sin fjerde hovedrapport at menneskeskapte klimagassutslipp er hovedårsaken til den globale oppvarmingen de siste 50 år : Den globale gjennomsnittstemperaturen

Detaljer

Rullering av handlingsprogram for folkehelse og kulturminner

Rullering av handlingsprogram for folkehelse og kulturminner Saksnr.: 2019/3675 Løpenr.: 109263/2019 Klassering: 144 Saksbehandler: Jan Bakke Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 29.05.2019 25/2019 Fylkesutvalget 06.06.2019

Detaljer

En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer. Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB

En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer. Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB Hvorfor klimatilpasning? : Viktigste tilpasning til klimaendringer er utslippsreduksjoner :

Detaljer

Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF

Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF Kommunal- og moderniseringsdepartementet Tromsøkonferansen 2018 Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF Fagdirektør Magnar Danielsen Tromsø, 5. februar 2018 Tema Bakgrunn Klimatilpasning Nye

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI ArkivsakID.: 15/3087 Arkivkode: FE-130, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 030/15 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 02.09.2015 098/15 Formannskapet 09.09.2015 HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG

Detaljer

:Om den nasjonale satsingen på klimatilpasning. :Norges tilpasning til et endret klima kapasitet og utfordringer. : Webportalen klimatilpasning.

:Om den nasjonale satsingen på klimatilpasning. :Norges tilpasning til et endret klima kapasitet og utfordringer. : Webportalen klimatilpasning. Klimatilpasning i Norge og www.klimatilpasning.no Workshop om centrala myndigheters samarbete om klimatanpassning. Stockholm, 10.November 2009 Guro Andersen Informasjonsrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet

Detaljer

Nasjonale forventninger til planleggingen. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Nasjonale forventninger til planleggingen. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Nasjonale forventninger til planleggingen Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Nasjonale forventninger Utarbeides av regjeringen hvert fjerde år, jf pbl. 6-1 Legges til grunn for

Detaljer

NOU 2010: Tilpassing til eit klima i endring Utvalsleiar Oddvar Flæte

NOU 2010: Tilpassing til eit klima i endring Utvalsleiar Oddvar Flæte NOU 2010: Tilpassing til eit klima i endring Utvalsleiar Oddvar Flæte 2 NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring Klimaet er i endring og vi må tilpasse oss endringane. Styrken og omfanget av klimaendringane

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Høringsuttalelse. Statlige planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Høringsuttalelse. Statlige planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene Saksnr.: 2017/11358 Løpenr.: 207925/2017 Klassering: S00 Saksbehandler: Inger Berit Kolseth Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 14.12.2017 Høringsuttalelse. Statlige

Detaljer

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1 Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene Innspill fra Vestlandsforsking og CICERO 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging

Detaljer

1. Fylkestinget vedtar Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. - Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark.

1. Fylkestinget vedtar Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. - Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. Saknr. 12/4157-27 Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger

Detaljer

Høring - Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene

Høring - Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene Re kommune JournalpostID 18/2863 Saksbehandler: Trond Wifstad, telefon: 917 32 442 Rådmannen Høring - Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016 Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016 Kjære alle sammen! Presenter deg. Jeg er glad for å være her i dag, og

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG

DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG DIREKTORATETS FOR BYGGKVALITET SITT ANSVARSOMRÅDE: Kommunal og Regionaldepartementet KRD

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 16/2217-6 Arknr.: 121 &13 Saksbehandler: Hans Vestre BEHANDLING: SAKNR. DATO Plan og byggesaksutvalget 25/16 25.08.2016 Kommuneplanutvalget 10/16 31.08.2016 HØRING - REGIONAL

Detaljer

Regional transportplan - høringsutkast

Regional transportplan - høringsutkast Arkivsak-dok. 201606132-63 Arkivkode ---/N9 Saksbehandler Marit Synnes Lindseth Saksgang Møtedato Sak nr Vestfold Eldreråd 2015-2019 12.09.2018 15/18 Vestfold kommunale råd for funksjonshemmede 2015-2019

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning:

Klimaendringer og klimatilpasning: Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU

Detaljer

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning?

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Presentasjon på samling II i Analysedugnadsprosjektet Skei, 20.03.2012 Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking Disposisjon 1. Tilpassing til kva? 2. Hovudstrategiar

Detaljer

Klimanettverk som. klimapolitikken. samarbeidsforum for. Fylkesmannens perspektiv. Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark

Klimanettverk som. klimapolitikken. samarbeidsforum for. Fylkesmannens perspektiv. Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark Klimanettverk som samarbeidsforum for klimapolitikken. Fylkesmannens perspektiv Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark Fylkesmannsinstruksen - roller Iverksetter Bidra til gjennomføring

Detaljer

KARTLEGGING AV 11 KOMMUNERS ARBEID MED KLIMATILPASNING. Vannregion Agder vannkonferanse 18. oktober 2017

KARTLEGGING AV 11 KOMMUNERS ARBEID MED KLIMATILPASNING. Vannregion Agder vannkonferanse 18. oktober 2017 KARTLEGGING AV 11 KOMMUNERS ARBEID MED KLIMATILPASNING Vannregion Agder vannkonferanse 18. oktober 2017 Oppdrag for Miljødirektoratet Formål med oppdraget Bidra til ny kunnskap Øke potensialet for samarbeid

Detaljer

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017 Temaplan klima Tjenestekomiteen 18. april 2017 Tidligere plan Kommunedelplan for energi og klima. Vedtatt i kommunestyret 28. mars 2009. Status: gått ut på dato. Ny plan Kommunal planstrategi: vedtak om

Detaljer

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Miljøfylket Nordland i et endret klima Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever

Detaljer

ROS og håndtering av klimarisiko

ROS og håndtering av klimarisiko ROS og håndtering av klimarisiko Tromsø 23. november 2012 Gry Backe, seniorrådgiver Klimatilpasningssekretariatet KLIMATILPASNING og ROS (kommer ) En ROS-analyse skal ikke gjennomføres alene for å ta hensyn

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

Fylkestingets møte 14. september 2011 3. gangs utsending

Fylkestingets møte 14. september 2011 3. gangs utsending 201100001-29 Fylkestingets møte 14. september 2011 3. gangs utsending Det vises til innkalling/saksliste datert 23. august 2011 og 2. gangs utsending datert 30. august 2011. Vedlagt oversendes: Nye forsider

Detaljer

Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging

Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Regional planstrategi-samling, Trondheim 16. desember 2011 2 Vi er ikke de første som gjør dette. Danmark:

Detaljer

klimatilpassingsutvalet Samfunnstryggleikskonferansen 2011

klimatilpassingsutvalet Samfunnstryggleikskonferansen 2011 Klimautfordringar for samfunnstryggleiken Konklusjonar og tilrådingar frå klimatilpassingsutvalet 1 NOUen Klimaet er i endring og vi må tilpasse oss desse endringane. Kostnadene ved å tilpasse seg er ein

Detaljer

Lunner kommune vedtar KIME-planen , datert 15. november 2016.

Lunner kommune vedtar KIME-planen , datert 15. november 2016. Arkivsaksnr.: 16/299 Lnr.: 21124/16 Ark.: 144 Saksbehandler: avdelingsleder Guri Kjærem Kommunedelplan for Klima, infrastruktur, miljø og eiendom 2017-2020 Revisjon Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Illustrasjon: Selfors barneskole, 3.trinn ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet

Detaljer

Vi tar det som gruppearbeid

Vi tar det som gruppearbeid Oppsummering Vi tar det som gruppearbeid Deler inn i fire grupper Den som sist hadde bursdag, er gruppeleder Vi møtes igjen i plenum kl 15.30. presis! I gruppearbeidet må alle si navnene sine før de tar

Detaljer

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

REGIONAL PLANLEGGING. Klekken

REGIONAL PLANLEGGING. Klekken REGIONAL PLANLEGGING Klekken 03.11.2015 Rollen som regional planmyndighet Fylkeskommunen har ansvar for det regionale plansystemet som omfatter: regional planstrategi regionale planer regional planbestemmelse

Detaljer

Saksframlegg. HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880

Saksframlegg. HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880 Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet slutter

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer

Klimatilpasning i Framtidens byer Klimatilpasning i Framtidens byer Dagsorden, mål og strategi. Tilbakemelding fra byene før møte om forventninger til nettverket og samarbeidsområdene Gry Backe Fagkoordinator i Framtidens byer gry.backe@dsb.no

Detaljer

ROLLAG KOMMUNE Sentraladministrasjonen

ROLLAG KOMMUNE Sentraladministrasjonen ROLLAG KOMMUNE Sentraladministrasjonen KOMMUNAL- OG MODERNISERINGS- DEPARTEMENTET Postboks 8112 DEP 0032 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 17/1763-66 2018/249 LMR.. 31023030 023 09.05.2018

Detaljer

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune Saksmappe:2017/382 Saksbehandler:STL Dato:12.05.2017 Saksframlegg Evje og Hornnes kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 53/17 Plan- og bygningsrådet 01.06.2017 31/17 Kommunestyret 15.06.2017 Fastsetting av

Detaljer

«Hvordan jobber kommunene med klimatilpasning?»

«Hvordan jobber kommunene med klimatilpasning?» «Hvordan jobber kommunene med klimatilpasning?» Klimatilpasning og kommunenes rolle, Helene Amundsen Hvor godt er norske kommuner rustet til å håndtere følgene av klimaendringer? Marit Klemetsen CIENS

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Planprogram for klimaplan for Fredrikstad

Planprogram for klimaplan for Fredrikstad Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for klimaplan for Fredrikstad Høringsversjon Bakgrunn Fredrikstad kommune rullerer sin klimaplan for tredje gang. Gjeldende klimaplan fra 2012 hadde i hovedsak

Detaljer

Regjeringens arbeid med risiko, sårbarhet og klimautfordringer

Regjeringens arbeid med risiko, sårbarhet og klimautfordringer Regjeringens arbeid med risiko, sårbarhet og klimautfordringer v/avdelingsdirektør Ole Hafnor Justis-og politidepartementet Rednings-og beredskapsavdelingen Klimaendringer klimatilpasning Klimaendringene

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forslag til kommunedelplan for klima, energi og miljø, utleggelse til offentlig ettersyn

SAKSFRAMLEGG. Forslag til kommunedelplan for klima, energi og miljø, utleggelse til offentlig ettersyn Arkivsak: 2015/10-17 Arkiv: 143 Saksbehandler: Tiril Wormdal Selboe SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Nes eldreråd 05.06.2018 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 05.06.2018 Utvalg for teknikk,

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 3/11 Formannskapet Melding om vedtak sendes til Helse- og Omsorgsdepartementet Postboks 8011, Dep.

Saksnr. Utvalg Møtedato 3/11 Formannskapet Melding om vedtak sendes til Helse- og Omsorgsdepartementet Postboks 8011, Dep. Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 10/1980-7 Saksbehandler: Jens Sandbakken NY FOLKEHELSELOV - HØRINGSUTTALELSE Saksnr. Utvalg Møtedato 3/11 Formannskapet 19.01.2011 Ikke vedlagte dokumenter:

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV

HØRING - FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV Arkivsak-dok. 10/05892-7 Saksbehandler Oddmund Frøystein Saksgang Møtedato 1 Fylkesutvalget 18.1.2011 HØRING - FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV Fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1. Vest-Agder fylkeskommune

Detaljer

Regionreformen Nasjonalt, og regionalt i Buskerud, Telemark og Vestfold

Regionreformen Nasjonalt, og regionalt i Buskerud, Telemark og Vestfold Regionreformen Nasjonalt, og regionalt i Buskerud, Telemark og Vestfold Egil Johansen, fylkesrådmann Vestfold fylkeskommune Regionsammenslåing "Stortinget har vedtatt at det skal være større og færre regioner.

Detaljer

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Hallvard Berg seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen Kommunesamling Sarpsborg, 15.okt 2014 Ny regjering kommunalpolitikk Det er

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i vannforvaltningsarbeidet

Fylkeskommunens rolle i vannforvaltningsarbeidet Fylkeskommunens rolle i vannforvaltningsarbeidet AU-møte 4.november 2016 v/ Fagsjef Vigdis Espnes Landheim EUs vanndirektiv Vedtatt i EU: 2000 Fra fragmenterte temadirektiv til samordnet lovverk Beskytte

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Klimatilpasning i arealplanlegging. Videreutdanningstilbud ved HSF. Klimatilpassing i arealplanlegging

Klimatilpasning i arealplanlegging. Videreutdanningstilbud ved HSF. Klimatilpassing i arealplanlegging Klimatilpasning i arealplanlegging Videreutdanningstilbud ved HSF Klimatilpassing i arealplanlegging Eli Heiberg Møte med Statens naturskadefond 16 sept. 2015 Klimatilpasning i arealplanlegging 10 studiepoeng

Detaljer

Om fylkeskommunen. Fylkesrådmann Egil Johansen

Om fylkeskommunen. Fylkesrådmann Egil Johansen Om fylkeskommunen Fylkesrådmann Egil Johansen Tjenesteleverandør Regional utviklingsaktør Nøkkeltall Vestfold fylkeskommune 2015 244 000 innbyggere 8900 elever i videregående skole 1850 lærlinger og lærekandidater

Detaljer

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Møte med Trondheimsregionen 15.12. 2017 Direktør for Plan og næring Trude Marian Nøst Samfunnsutviklerrollen Tre dimensjoner ved samfunnsutvikling

Detaljer

SJEKKLISTE klimatilpasningsmeldingen. Oversikten baserer seg på KS uttalelser til NOU 2010:10 «Tilpasning til eit klima i endring» - styresak 22/11

SJEKKLISTE klimatilpasningsmeldingen. Oversikten baserer seg på KS uttalelser til NOU 2010:10 «Tilpasning til eit klima i endring» - styresak 22/11 1. Plansystemet må styrkes JA NEI Vurdering Nasjonal myndighet utpekt for: Koordinering av det nasjonale ansvaret for klimatilpasning NEI. Fortsatt uavklart - Havnivåstigning - Overvann Arbeid med VA-

Detaljer

Saksbehandler: Theis Juel Theisen Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 04/ Dato:

Saksbehandler: Theis Juel Theisen Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 04/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Theis Juel Theisen Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 04/04983-010 Dato: 10.11.04 FRAMTIDAS KOMMUNESTRUKTUR - DRØFTINGSSAK INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET: Ordførers innstilling: Saken

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark

Regional planstrategi for Hedmark Saknr. 16/369-32 Saksbehandler: Tove Krattebøl Lisa Moan Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak:

Detaljer

Høringssvar NOU 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi

Høringssvar NOU 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Dato: 12.03.2019 Vår ref.: 18-1827/AS Deres ref.: 18/4677 Høringssvar NOU 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi Vi viser til høringsbrev datert 12.12.2018

Detaljer

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune Saknr. 16/17080-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse planstrategi 2016-2019 - Sør-Odal kommune Innstilling til vedtak: Sør-Odal har en planstrategi som er lettlest, har en god struktur og fremstår

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

Regional planstrategi

Regional planstrategi Regional planstrategi www.mrfylke.no/rps 26.10.15 Regional planstrategi - RPS 1 Regional planstrategi lovheimel Regional planmyndighet skal minst ein gong kvar valperiode og seinast eitt år etter konstituering,

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects Bakgrunn Klimaendringene er globale, effektene er lokale. Norge er på mange måter robust, men vil oppleve konsekvenser

Detaljer

OPPSTART AV REGIONAL PLANSTRATEGI FOR FINNMARK

OPPSTART AV REGIONAL PLANSTRATEGI FOR FINNMARK 7 11/2 Oppstart av Regional planstrategi for Finnmark 2012-2015 Behandlinger Fylkesutvalget (FU) - 15. februar 2011 Saksfremlegg: Oppstart av Regional planstrategi for Finnmark 2012-2015 2 (Hoveddokument)

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Fagseminar plan- og byggesak, Oslo 5. november 2012

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til: Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling REFERATSAKER

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til: Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling REFERATSAKER Lillehammer kommune Regionrådet MØTEINNKALLING Utvalg: Regionrådet Møtested: Lillehammer rådhus, møterom Wiese Møtedato: 07.09.2018 Tid: 08:30-13:00 Eventuelt forfall meldes til: hanne.mari.nyhus@lillehammer.kommune.no

Detaljer

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Cathrine Andersen Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Klima og miljø: Lokale og

Detaljer

Høringssvar - Kommunal planstrategi Grue kommune

Høringssvar - Kommunal planstrategi Grue kommune Saknr. 16/16711-3 Saksbehandler: Lisa Moan Høringssvar - Kommunal planstrategi 2016-2020 - Grue kommune Innstilling til vedtak: Planstrategien har en god oppbygging og innledning med bakgrunn og lovforankring

Detaljer

Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet. Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR)

Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet. Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) Utgangspunkt Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer..ciens-rapport

Detaljer

Sunndal kommune ved oppvekst- og omsorgsutvalget avgir slik høringsuttale til høringsdokumentet "Forslag til ny folkehelselov":

Sunndal kommune ved oppvekst- og omsorgsutvalget avgir slik høringsuttale til høringsdokumentet Forslag til ny folkehelselov: Sunndal kommune Arkiv: 113 Arkivsaksnr: 2009/988-13 Saksbehandler: Kari Thesen Korsnes Saksframlegg Utval Oppvekst- og omsorgsutvalget Utval ssak Møtedato Forslag til ny folkehelselov - høringsuttale Rådmannens

Detaljer

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 [9 jffi l2b DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT v] Y _ iii Statsråden Telemark fylkeskommune Postboks 2844 3702 SKIEN Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 Godkjenning av regional

Detaljer

Innspill fra Buskerud fylkeskommune til stortingsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikter

Innspill fra Buskerud fylkeskommune til stortingsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikter UTVIKLINGSAVDELINGEN Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Vår dato: 30.09.2016 Vår referanse: 2015/4857-4 Vår saksbehandler: Deres dato: 23.11.2015 Deres referanse: 14/4384

Detaljer

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Forholdet mellom miljø- og klimautfordringer, regional utvikling og planlegging Rådgiver Knut H. Ramtvedt, Østfold fylkeskommune Forvaltningsreformen

Detaljer

Fra skogbrann til flom over natta hvordan forberede oss? Selbu 17. oktober 2018 Kaja Kristensen, rådgiver beredskap

Fra skogbrann til flom over natta hvordan forberede oss? Selbu 17. oktober 2018 Kaja Kristensen, rådgiver beredskap Fra skogbrann til flom over natta hvordan forberede oss? Selbu 17. oktober 2018 Kaja Kristensen, rådgiver beredskap Hva er status? Ny rapport fra FNs klimapanel Ser allerede konsekvenser av global oppvarming:

Detaljer

Regional plan for klima og energi Forslag til handlingsprogram

Regional plan for klima og energi Forslag til handlingsprogram Regional plan for klima og energi Forslag til handlingsprogram Innsatsområde 1: Mer produksjon av fornybare energiressurser Strategi 1: Støtte teknologiutviklingen : Invitere aktuelle aktører til møte

Detaljer

Fastsettelse av planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel og kystsoneplanen

Fastsettelse av planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel og kystsoneplanen SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 15/02485-218 Saksbehandler Emilie Cosson-Eide Fastsettelse av planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel og kystsoneplanen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 2015-2019

Detaljer