Fylkesutvalgets møte 10. mars gangs utsending

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fylkesutvalgets møte 10. mars 2011-3. gangs utsending"

Transkript

1 Fylkesutvalgets møte 10. mars gangs utsending Det vises til innkalling datert 24. februar Vedlagt oversendes: Etteranmeldt sak til FU 19/11- NOU 10:10 Tilpasning til eit klima i endring - uttalelse fra Vestfold Fylkeskommune. Til FU sak 11/11- Kollektivknutepunkt - Høgskolen i Vestfold: Kopi av brev fra Høgskolen i Vestfold datert og notat fra fylkesrådmannen. Tønsberg, 3. mars 2011 Med vennlig hilsen Per-Eivind Johansen fylkesordfører Vedlegg til sakene ligger på Klikk på toppfanepunktet Politikk, deretter menypunktet Politiske møter, saker, medlemmer. Saker til behandling ligger på internett Fylkestingets saker kan følges live på Vestfold fylkeskommunes internettsider

2 INNHOLDSFORTEGNELSE SAKSLISTE... 3 NOU 10:10 Tilpasning til eit klima i endring - uttalelse fra Vestfold Fylkeskommune

3 SAKSLISTE Saknr. Arkivsak Saktittel 1/ Høringsforslag. Regional plan for styrket kollektivtransport. 2/ Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Planprogram delplan 4 og 5. 3/ Etablering av Regionalt filmsenter 4/ Tannhelsetjenesten i Vestfold FKF- Årsberetning og regnskap / Resultat av kartlegging av eiendommer i Vestfold fylkeskommune utført i / Eiendomsforvaltning i Vestfold fylkeskommune 7/ Fritak fra verv i styre 8/ Fritak fra politiske verv 9/ Strategi for Statens vegvesens funksjonskontrakter i Vestfold 10/ Handlingsprogram for fylkesvegnettet / Kollektivknutepunkt - Høgskolen i Vestfold 12/ Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) 13/ Søknad om dekning av utgifter i fbm Fylkestingets samling januar / Regionalt Utviklingsfond. Finansiering av Regionalt Filmsenter 15/ Heyerdahl-byen. Søknad om prosjektmidler 16/ Stiftelsen Nettverksbanken Vestfold. Oppnevning av styrerepresentant med vara. 17/ Melsom vgs-bioanlegg. Konkurs fra leverandør 18/ Strateginotat om eierpolitikk overfor Innovasjon Norge 19/ NOU 10:10 Tilpasning til eit klima i endring - uttalelse fra Vestfold Fylkeskommune. 20/ Eventuelt 10. mars

4 DocuLive Møtesekretær SAKNR. 19/11 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel og næring /11 Fylkesutvalget /11 NOU 10:10 Tilpasning til eit klima i endring - uttalelse fra Vestfold Fylkeskommune. Forslag til innstilling, se saksframlegg. 4

5 Arkivsak Arkivnr. Saksbehandler Lars Wilhelm Solheim Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for samferdsel og næring /11 Fylkesutvalget /11 NOU 10:10 Tilpassing til eit klima i endring, samfunnet si sårbarhet og behov for tilpassing til konsekvensar av klimaendringane - uttalelse fra Vestfold Fylkeskommune. Fylkesrådmannens innstilling 1. Hovedutvalget for samferdsel og næring slutter seg til anbefalingene i NOU 2010:10. Det forventes at regjeringen legger fram en Stortingsmelding om klimatilpassing, der Statens målsettinger og strategier kommer tydelig fram. 2. Hovedutvalget for samferdsel og næring understreker at konsekvensene av klimaendringer som for eksempel ras, skred, flom og ekstremvær kan bli spesielt alvorlige på Østlandet og i Vestfold på grunn av befolkningstettheten. Dette bør gjenspeiles i ressursbruken det legges opp til i arbeidet med klimatilpassing. 3. En vil peke på Tønsbergs strategiske beliggenhet på Østlandet og de muligheter som finnes for å danne gode regionale møteplasser i klima- og energiarbeidet. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap, NVE s Region kontor Sør, Høyskolen i Vestfold, Vestfold Fylkeskommune og Fylkemannen i Vestfold ligger alle i Tønsberg. Det er også allokert ressurser innen beredskap til Stavern og Horten. Samtidig foreligger det spennende klimarelaterte innovative industrielle miljø i regionen. 4. Hovedutvalget for samferdsel og næring mener det er viktig at fylkeskommunen og Fylkesmannens rolle i arbeidet med klimatilpassing tydeliggjøres bedre. Fylkeskommunen bør som politisk organ, regional utviklingsaktør og planmyndighet stimulere og formidle i forhold til regionens og kommunenes arbeid med å få ned klimautslippene og å se dette i sammenheng med økte utfordringer i form av tilpasning til et klima i endring. Fylkeskommunene har kunnskap om både regionale og lokale forhold og har kontakt med internasjonale, nasjonale ekspertsentra og forskningsmiljø. Kompetanse om klimaspørsmål bør være et sentralt tema i skolens undervisning i hele utdanningsløpet på barn og ungdomsnivå. Det er nødvendig med tilstrekkelige ressurser slik at fylkeskommunene blir i stand til å følge opp økt fokus på klimautfordringene. 5. Fylkesmannen er en viktig aktør i klimaarbeidet og i tråd med forvaltningsreformen bør Fylkesmannens hovedoppgave være å samordne statlig politikk overfor kommunene i fylket, føre tilsyn og være klageinstans. Utvalget har foreslått mill kroner årlig til styrking av Fylkesmannen sin oppfølging og rådgiving ovenfor kommunene. På samme vis bør en konkretisere fokus og kostnadene knyttet til fylkeskommunenes arbeid med klimatilpassing overfor kommunene. 5

6 6. Det bør utarbeides statlige retningslinjer om klimatilpasning. Arealplanlegging vil være et sentralt virkemiddel for å redusere klimautslipp og å sikre utvikling av robuste samfunn. 7. Fra statlige hold bør det utarbeides veiledere for hvordan kommunene og fylkeskommunene kan innarbeide sine klimamål i sine regionale og kommunale planer. 8. Offentlig sektor må ha et økt fokus på klimautfordringene i sitt arbeid som bestiller - og utbygger. Lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrift må tydeliggjøres mht. klimatilpasning. 9. Hovedutvalget for samferdsel og næring mener at det er nødvendig at staten plasserer et nasjonalt ansvar for overflatevann, - for flomdirektivet og for havnivåstigning. 10. Det må avsettes midler til å redusere vedlikeholdsetterslepet på vegene og på bygg. I tillegg er det viktig at det tas høyde for at det blir behov for å øke beredskapen for å møte uforutsette hendelser på vegnettet. Med pågående endringer i klimaet, vil vedlikeholdsetterslepet bidra til ekstra sårbarhet. 11. Kulturminnemyndighetene bør få øremerkede midler til å kartlegge konsekvenser av klimaendringer for kulturminnevernet, og det bør utarbeides en nasjonal handlingsplan/beredskapsplan for å løse utfordringene knyttet til klimatilpassing av kulturminner og kulturmiljø. Tønsberg, 2. mars 2011 Egil Johansen fylkesrådmann Sverre Høifødt direktør Vedlegg: NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring kap 1. Hovudkonklusjonar og tilrådingar. Opplysningshefter om NOU 10:10 Tilpassing til eit klima i endring. Vedlegg til sakene ligger på Klikk på toppfanepunktet Politikk, deretter menypunktet Politiske møter, saker, medlemmer. 6

7 Innledning Regjeringen oppnevnte Flæteutvalget under ledelse av fylkesmann Flæte i Sogn og Fjordane for å utrede samfunnets sårbarhet og behov for tilpassing til konsekvensene av klimaendringer. Utvalget leverte sin innstilling til miljøvernministeren Høringsfrist: Utvalget konkluderer bl.a. med at tilpassingsarbeidet må settes i gang straks, at klimatilpassing må inn i den ordinære samfunnsplanlegginga, at økt usikkerhet må håndteres, at kunnskapsgrunnlag og kompetanse må økes, at samfunnet må forvalte areal og naturressurser slik at belastningen på natur og økosystemer blir så liten som mulig, og at de mulighetene klimaendringene gir til verdiskaping må utnyttes. I Vestfold Fylkeskommunes Strategi for samhandling om reduksjon i klimautslipp og klimatilpasning med strategi for perioden , og tiltak for perioden , vedtatt av Fylkestinget 26 oktober 2010, ber Vestfold Fylkeskommune at man gjennom Østlandssamarbeidet og KS arbeider for å avklare statens forventinger til fylkeskommunen i klimaarbeidet og passe på at det følger tilstrekkelig økonomi og virkemidler til oppgavene. Fagpolitisk utvalg i Østlandssamarbeidet har bedt administrasjon å samarbeide om NOU 2010:10. Denne høringsuttalelsen er bygd opp med fokus først på Østlandet som landsdel og deretter omtale av eget fylke og regioner innad i fylket. Den omhandler faglige utfordringer, og utfordringer når det gjelder forvaltningsmessig ansvar og samarbeid, i forhold til det Flæteutvalget foreslår. Fagpolitisk utvalg i Østlandssamarbeidet har foreslått at refleksjonene legges frem som en orienteringssak til Kontaktutvalget (fylkesordfører / fylkesråd, opposisjonspolitiker, fylkesrådmann) den 2.mars Saksutredning 1. Bakgrunn Bakgrunnen for klimaendringer og dermed nødvendige klimatilpassinger er klimagassutslipp og global oppvarming. FNs klimapanel (IPCC) konkluderer i sin rapport (2007) at det er meget sannsynlig at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. Stortingets klimaforlik 2008 setter mål om et karbonnøytralt samfunn, men gårsdagens og dagens utslipp påvirker atmosfæren i hundrevis av år. Klimaframskrivinger viser at klimaet i Norge vil forandre seg betydelig i dette århundret, men med regionale forskjeller. Flæteutvalget viser til at Norge har et internasjonalt ansvar i forhold til sårbare og mindre ressurssterke land. 2. Hovedtema i Flæteutvalgets innstilling NOU 2010:10 er bygd opp i 6 deler. Del I gir hovedkonklusjoner og orienterer om mandatet og utvalget, om rammeverk og om prinsipper for å håndtere usikkerhet. Strategier i noen andre land for klimatilpassing omtales (EU, Sverige, Storbritannia). Del II omtaler klimaet i endring i fortid, nåtid og framtid. Del III omhandler Natur og samfunn i eit endra klima og beskriver samfunnets sårbarhet generelt, samt naturmiljø, helse og sikkerhet, infrastruktur og bygg, næringsliv, ulike samfunnsaspekter. Til slutt i denne delen gir utvalget en samlet vurdering av sårbarhet og tilpassingsbehov og samfunnsøkonomi. Del IV utgjør et kapitel om forvaltningen og arbeid med klimatilpassing lokalt, regionalt og nasjonalt. I del V kommer tilrådinger for en politikk for klimatilpassing. Plansystemet, arealbruk, overvatn, havnivå, økt 7

8 uvisshet, kunnskapsgrunnlaget, forskingsbehov, vedlikehold av infrastruktur og bygg og koordineringsarbeid har fått egne underkapitler. Del VI skisserer økonomiske og administrative konsekvenser. For klimaet i det 21.århundret legger utvalget til grunn tre klimaframskrivinger, som de bygger sine analyser på (lav, middels høy). Flæteutvalget understreker innledningsvis i NOU-en at Styrken og omfanget av klimaendringane avheng av kor mykje Noreg og det internasjonale samfunnet klarer å avgrense klimagassutsleppa. Det viktigaste i klimaarbeidet er difor utsleppsreduksjonar. Flæteutvalget peker (i hovedkonklusjonen) at å tilpasse seg klimaet er ikke noe nytt, men tempo og omfanget av forventa klimaendring er likevel nytt og ukjend i historisk tid. Generelt bør det bli mer kartlegging og overvåking og mer forsking. Om forvaltningen sier utvalget bl.a. at regelverk bør gjennomgås og tverrsektorielt samarbeid må til. Helsesektoren er bra i stand til å møte konsekvenser av klimaendringer, mens derimot beredskap og infrastruktur har store utfordringer, særlig vann- og avløpssektoren. Næringsområder må også følges opp, og utvalget behandler landbruk, fiske, petroleumsnæringene, forsikring, reiseliv. Det må også legges vekt på eventuelle positive konsekvenser som kan komme, mener utvalget. I forslag til tilpassing til et klima i endring foreslår utvalget (kapitel 16) : plansystemet må styrkes, der klimatilpasset arealplanlegging er vesentlig (ny forskrift) problematikk rundt overvatn må håndteres og ses i sammenheng med flomdirektivet en nasjonal myndighet som får ansvar for havnivåstigning må utpekes. planlegging under økt usikkerhet må håndteres og kunnskapsgrunnlag og kompetanse må bedres tilpassingsunderskuddet må dekkes opp, dvs vedlikeholdsetterslep i infrastruktur og naturmiljø koordinering nasjonalt og regionalt må forsterkes. Forvaltningsnivåene: Flæteutvalget tilrår at fylkesmannsembetet styrkes. I kapitel 14.2 omtales Fylkesmannen, med oppgave å sørge for at nasjonal politikk blir fulgt opp, på vegne av 12 departementer og en rekke direktorater, samt oppgaver som klage- og tilsynsmyndighet (side 190). Sist i kapitel 14.3 (side 191) heter det : Utvalet vurderer at både fylkeskommunen og Fylkesmannen har viktige roller å spele i arbeidet med klimatilpassing, og at behovet for å styrkje kapasitet og kompetanse er til stades både hos fylkeskommunen og Fylkesmannen. I neste kapitel følges omtalen av Fylkesmannens rolle opp med (side 192) at I arbeidet opp mot kommunane meiner utvalet at Fylkesmannen bør ha ei særleg oppgåve i å følgje opp kommunane, både gjennom råd, rettleiing, tilsyn og motsegner. Dette er knytt til behovet for tydelege styringssignal frå stat til kommune i tilpassingsarbeidet, som er nærare omtalt i kapittel13 om kommunar. Fylkesmannen har sin funksjon forankra i styringssløyfa mellom stat, fylke og kommune, og er, i kraft av å være motsegnsmyndigheit, i ein posisjon til å medverke til å gi klare føringar for tilpassingsarbeidet på kommunalt nivå. I siste punkt i kapitel 14 om Klimatilpassing på regionalt nivå omtales Samarbeid og samordning på tvers av fylka. Det vises til samarbeid regionalt. (Vestlandsrådet og Østlandssamarbeidet nevnes som eksempler). 3. Klimaendringene blir ulike Østlandet blir annerledes påvirket enn i vest og nord Med en forventa befolkningsvekst i det sentrale Østlandsområdet / Osloregionen har området store utfordringer mht å redusere klimagassutslipp, jamfør ovenfor. Klimaendringene på Østlandet vil være annerledes enn i vest og nord, men Østlandet vil ikke nødvendigvis bli mindre påvirket. Omtrent halvparten av landets innbyggere er bosatt på 8

9 Østlandet. Det betyr at konsekvenser av klimaendringer kan bli store, og at forebygging vil være viktig, ut fra befolkningsmengde og folketetthet og at en stor andel av infrastrukturen i Norge er lokalisert her. Regionale ulikheter betyr at kunnskap og kompetanse må bygges opp. Det må være kunnskap om lokale og regionale forhold, samtidig som statlige rammer og signaler må være kjent. 4. Forventninger overfor Staten Fylkeskommunene vil forvente at Regjeringen legger fram en klimamelding, der Statens målsettinger og strategier kommer tydelig fram. Videre må ansvarsplassering skje, slik Flæteutvalget påpeker, særlig når det gjelder nasjonalt ansvar på områdene havnivå-stigning og overflatevann. Departementer og etater må arbeide tverrsektorielt, fordi klimatilpasning og klimaproblematikk berører så mange områder. Staten må bidra til at verktøy utarbeides i forhold til hvordan risiko i planleggingen kan håndteres. Prosjektet Framtiden Byer har klimatilpasning som ett tema. Staten og de 13 største byene samarbeider i prosjektet. For å få mer kunnskap ut til også andre kommuner kan det være grunn til å involvere fylkeskommunene, som så kan følge opp overfor kommuner i fylket. Nasjonalt er det bygd opp et klimatilpasningssekretariat. Dette bør gå over fra prosjekt til fast ordning, slik at det kan bli et kompetansesenter som fylkeskommunene kan samhandle med. Et viktig felt å få til avklaring på, er mellom fylkeskommunens rolle og fylkesmannsembetet. Fylkeskommunenes rolle ble styrket i forvaltningsreformen, mens NOU-10:10 nedtoner denne. Staten bør fastsette at Fylkesmannen skal være tilsynsmyndighet, og at det gjennom denne rollen skal skje en samordning av statlig politikk i fylket og overfor kommunene. Fylkeskommunene er både utviklingsaktører og planmyndighet, skoleeier og har roller å spille i forhold til forskning, undervisning, innovasjon og regional utvikling og kulturminnevern. Staten bør gi fylkeskommunene i oppgave å sørge for kompetanse i eget fylke, både for fylkeskommunen selv og for kommunene. I samarbeid med hverandre, KS, klimatilpasningssenter og andre statlige organ / etater kan kommunesektoren sikte mot å oppfylle egne målsettinger og bidra til at nasjonale klimamål nås. I og med at fylkeskommunene er planmyndighet, er det naturlig at fylkeskommunen får en sentral rolle i klimatilpasningsarbeidet. Sist i NOU 10:10 er det et kapitel om økonomi. Det pekes på at forebygging vil koste mindre enn å reparere skader. På noen områder er kostnadstall oppgitt. Det nevnes f.eks kr mill pr år til styrking av Fylkesmannens oppfølging og rådgiving overfor kommunene, kr 2,5 milliarder pr år for å ta igjen vedlikeholdsetterslep på veg (over 20 år), ca kr 3,5 milliarder pr år (over 20 år) for innhenting av etterslep mht vedlikehold av kommunal bygningsmasse. Fra fylkeskommunalt ståsted bør midler til kulturminne og kulturmiljø nevnes særskilt, jamfør fylkeskommunens rolle i kulturminnevernet. 5. Fylkeskommuner og kommuner er i gang men samordning og strategisk arbeid trengs Fylkeskommunene skal bidra til næringsutvikling jfr klimaendringers konsekvenser for arealbruk, landbruk, reiseliv og annen bedriftsutvikling, transport og infrastruktur, vassdrag. En del fylkeskommuner har satt opp egne målsettinger om reduksjon av klimagassutslipp, men det bør bli et større samsvar mellom statlige målsettinger og regionale eller lokale mål. 9

10 Noen fylkeskommuner, deriblant Buskerud, Telemark og Vestfold har bygd opp ekspertise i forhold til skred, ras osv gjennom felles regiongeolog. Akershus, Oslo og Buskerud har utarbeidet regional framskriving av klimasårbarhet gjennom Ciens-rapporten (2007) Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen, noe som er nyttig for kommunene. Derpå er det utarbeidd en Klimahandlingsplan 2030 for disse fylkene. Arbeidet ses i sammenheng med Framtidens Byer, der klimatilpasning er ett av samarbeidsområdene. Byene på Østlandet som deltar er Oslo, Bærum, Porsgrunn og Skien samt Fredrikstad og Sarpsborg. Oslo og Akershus har påbegynt et samarbeid om et forprosjekt sammen med Det norske Veritas, der målsetting er å få fram verktøy som kan brukes ved planlegging der usikkerhet om klimaendringer vil være en vesentlig faktor. Flere av fylkeskommunene har utarbeidet energi og klimaplaner og er i ferd med å bygge opp kompetanse. Samordning trengs imidlertid, da klimatilpasning kan komme inn på en rekke av de områdene fylkeskommunene er involvert i som for eksempel egne bygg, innkjøp, energi, folkehelse, kollektivtrafikk, kulturminnevern, idrettsanlegg, planarbeid, næringsutvikling og regionalutvikling, opplæringssektoren, vassdragsforvaltning, veger mm. En stor del av riksvegnettet er overført til fylkeskommunene, uten at midler til vedlikeholdsetterslep i tilstrekkelig grad er fulgte med. Dette er et område der økonomiske midler trengs, også med tanke på tilpassing til et mer ustabilt klima. Når utvalget tilrår kun sektormyndigheter å utrede konsekvenser, er dette ikke tilstrekkelig. Det vil være viktig for kommunal og regional planlegging å gjennomføre helhetlige regionale konsekvensutredninger (Osloregionens CIENS-rapport ). I dette arbeidet ble det klart at Statens Vegvesen som eneste sektormyndighet (i 2007) hadde begynt å se på klimakonsekvenser, men kanaliserte alle ressurser langs vestkysten hvor behovet var åpenbart. Regionale og (sektor) statlige interesser trenger altså slett ikke være sammenfallende. Fylkesrådmannens bemerkninger NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring er et godt utgangspunkt for å utvikle en helhetlig nasjonal politikk på området, og den vil også være et nyttig redskap for regionalt plan- og utviklingsarbeid. Det er 3 viktige hovedelement relatert til klimaendringer; 1. Reduksjon av CO2 utslipp. 2. Klimaendringens omfang relatert til ulike fagområder., 3. Tilpasningen til klimaendringer. Sammenhengene i samfunnsdialogen i å gjennomføre utslippsreduksjoner satt opp mot konsekvensene av å ikke gjøre noe eller å gjøre for lite for sent, er viktige politiske tema. Dette dreier seg om verdier, prioriteringer og styringssystemer i forhold til omlegging av forbruk, om utvikling av teknologi og om legale rammer for en robust utbygging basert på usikkerhet om klimakonsekvenser. Fylkeskommunens rolle som samfunnsaktør er tydeliggjort gjennom forvaltningsreformen, men fylkekommunens rolle i klimaarbeidet i NOU 10:10 er ikke tydeliggjort tilstrekkelig. Flæteutvalgets drøfting av fylkeskommunens rolle sett opp mot statens ambisjoner uttrykt gjennom forvaltningsreformen bør klargjøres bedre. De fleste kommunene har nå utarbeidet egne lokale klima og energiplaner, i noen kommuner er det opprettet lokale klimaråd. Mye av arbeidet så langt har vært fokusert mot å få ned CO 2 utslippet. Flæteutvalgets utredning tilfører diskusjonen en tydeligere dimensjon 10

11 om å tilpasse seg et klima i endring. En helhetlig tilnærming i til klimaspørsmålet vil derfor å årene som kommer være et viktig samfunnsmessig politisk anliggende. Fylkeskommunene er en viktig ressurs for skole, forskning og innovasjon - og vil kunne ha en viktig rolle for å fremme arbeidet for økt kompetanse om klimaendringer. Det ligger også mye næringsutvikling i kjølvannet av klimaendringene; enkelte sektorer vil vokse, andre stagnere. Dette er et viktig fylkeskommunalt felt (som næringsutvikler). Fylkeskommunen er også en stor innkjøper og utbygger. Klimadimensjonen i denne rollen er viktig. Fylkeskommunen har i dag rollen som prosessmyndighet etter vannforskriften. Klimaendringer vil få stadig større konsekvenser for arealbruk og jordbruk, noe Fylkeskommunen må følge tett opp og derfor inneha relevant kompetanse. Fylkeskommunen har gjennom sitt arbeid med klima- og energiplaner utviklet sin klimakompetanse. Klimatilpasning vil trolig bli en stadig viktigere del av klimaplanleggingen til kommunene, og regional koordinering av klima og energiarbeidet blir meget viktig. Fylkeskommunene har i dag ansvar som planmyndighet, er det naturlig at de også i fremtiden får en sentral rolle i det regionale arbeidet. Norges samlede kompetanse om klimautfordringene bør styrkes ved å arbeide for en nær kopling mellom det foreslåtte klimaservicesenteret og forskingsfronten i klimaforskingen. Vestfold Fylkeskommune vil samtidig peke på Tønsbergs strategiske beliggenhet på Østlandet og de muligheter som finnes for å danne gode regionale møteplasser. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap, NVE s Region kontor Sør, Høyskolen i Vestfold, Vestfold Fylkeskommune og Fylkemannen i Vestfold ligger alle i Tønsberg. Det er også allokert ressurser innen beredskap til Stavern og Horten. Samtidig foreligger det spennende klimarelaterte innovative industrielle miljø i regionen. Vestfold Energiforum er en slik møteplass i dag. Denne møteplassen er under positiv drøfting i Vestfold samfunnet og må videreutvikles. Vestfold har en attraktiv og lang kystlinje av nasjonal verdi. De store byene ligger ofte i havkanten og i flere av Vestfolds byer pågår det urbane transformasjoner i sjøfronten. Det er derfor viktig at det snarlig kommer på plass statlige planretningsliner for bygging nær havnivå. Vestfold har alle kjente utfordring innen klima, men kan særlig nevne utfordringer med kvikkleire, skredfare (særlig jordskred), ekstremvær, havnivåproblematikk, urban flom, overvannsproblematikk, nye arter, infrastruktur som jernbane og skipsfart i en sårbar kyststripe med tilhørende marine ressurser, viktig produsent av landbruksartikler, mm. De statlige bevilgninger for å undersøke/forbygge skred på Østlandet bør økes. Det bor mange mennesker i disse områdene og konsekvensene av uønskede klimarelaterte hendelser kan være store. Larvik kommune drøfter å utarbeide egne Kommunale Offentlige Utredninger (KOU) om klimatilpasninger som en overbygging av ROS, hvor hensikten bla må være å forebygge uønskede hendelser. Lokal kompetanse må styrkes og man har positivt merket seg at Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap tilby kurs innen Areal - og samfunnsplanlegging. Fylkesrådmannen lutter seg til hovedlinjene i anbefalingene i NOU 2010:10. Det forventes at regjeringen legger fram en Stortingsmelding om klimatilpassing, der Statens målsettinger og 11

12 strategier kommer tydelig fram. Konsekvensene av klimaendringer som for eksempel ras, skred, flom og ekstremvær kan bli spesielt alvorlige på Østlandet og i Vestfold på grunn av befolkningstettheten. Dette bør gjenspeiles i ressursbruken det legges opp til i arbeidet med klimatilpassing. En vil peke på Tønsbergs strategiske beliggenhet på Østlandet og de muligheter som finnes for å danne gode regionale møteplasser i klima- og energiarbeidet. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap, NVE s Region kontor Sør, Høyskolen i Vestfold, Vestfold Fylkeskommune og Fylkemannen i Vestfold ligger alle i Tønsberg. Det er også allokert ressurser innen beredskap til Stavern og Horten. Samtidig foreligger det spennende klimarelaterte innovative industrielle miljø i regionen. Det er viktig at fylkeskommunen og Fylkesmannens rolle i arbeidet med klimatilpassing tydeliggjøres bedre. Fylkeskommunen bør som politisk organ, regional utviklingsaktør og planmyndighet stimulere og formidle i forhold til regionens og kommunenes arbeid med å få ned klimautslippene og å se dette i sammenheng med økte utfordringer i form av tilpasning til et klima i endring. Fylkeskommunene har kunnskap om både regionale og lokale forhold og har kontakt med internasjonale, nasjonale ekspertsentra og forskningsmiljø. Kompetanse om klimaspørsmål bør være et sentralt tema i skolens undervisning i hele utdanningsløpet på barn og ungdomsnivå. Det er nødvendig med tilstrekkelige ressurser slik at fylkeskommunene blir i stand til å følge opp økt fokus på klimautfordringene. Fylkesmannen er en viktig aktør i klimaarbeidet og i tråd med forvaltningsreformen bør Fylkesmannens hovedoppgave være å samordne statlig politikk overfor kommunene i fylket, føre tilsyn og være klageinstans. Utvalget har foreslått mill kroner årlig til styrking av Fylkesmannen sin oppfølging og rådgiving ovenfor kommunene. På samme vis bør en konkretisere fokus og kostnadene knyttet til fylkeskommunenes arbeid med klimatilpassing overfor kommunene. Det bør utarbeides statlige retningslinjer om klimatilpasning. Arealplanlegging vil være et sentralt virkemiddel for å redusere klimautslipp og å sikre utvikling av robuste samfunn. Fra statlige hold bør det utarbeides veiledere for hvordan kommunene og fylkeskommunene kan innarbeide sine klimamål i sine regionale og kommunale planer. Offentlig sektor må ha et økt fokus på klimautfordringene i sitt arbeid som bestiller - og utbygger. Lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrift må tydeliggjøres mht. klimatilpasning. Det er nødvendig at staten plasserer et nasjonalt ansvar for overflatevann, - for flomdirektivet og for havnivåstigning. Det må avsettes midler til å redusere vedlikeholdsetterslepet på vegene og på bygg. I tillegg er det viktig at det tas høyde for at det blir behov for å øke beredskapen for å møte uforutsette hendelser på vegnettet. Med pågående endringer i klimaet, vil vedlikeholdsetterslepet bidra til ekstra sårbarhet. Kulturminnemyndighetene bør få øremerkede midler til å kartlegge konsekvenser av klimaendringer for kulturminnevernet, og det bør utarbeides en nasjonal handlingsplan/beredskapsplan for å løse utfordringene knyttet til klimatilpassing av kulturminner og kulturmiljø. 12

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI ArkivsakID.: 15/3087 Arkivkode: FE-130, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 030/15 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 02.09.2015 098/15 Formannskapet 09.09.2015 HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

1. Fylkestinget vedtar Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. - Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark.

1. Fylkestinget vedtar Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. - Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. Saknr. 12/4157-27 Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

:Om den nasjonale satsingen på klimatilpasning. :Norges tilpasning til et endret klima kapasitet og utfordringer. : Webportalen klimatilpasning.

:Om den nasjonale satsingen på klimatilpasning. :Norges tilpasning til et endret klima kapasitet og utfordringer. : Webportalen klimatilpasning. Klimatilpasning i Norge og www.klimatilpasning.no Workshop om centrala myndigheters samarbete om klimatanpassning. Stockholm, 10.November 2009 Guro Andersen Informasjonsrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer. Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB

En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer. Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB Hvorfor klimatilpasning? : Viktigste tilpasning til klimaendringer er utslippsreduksjoner :

Detaljer

DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG

DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG DIREKTORATETS FOR BYGGKVALITET SITT ANSVARSOMRÅDE: Kommunal og Regionaldepartementet KRD

Detaljer

Fylkestingets møte 14. september 2011 3. gangs utsending

Fylkestingets møte 14. september 2011 3. gangs utsending 201100001-29 Fylkestingets møte 14. september 2011 3. gangs utsending Det vises til innkalling/saksliste datert 23. august 2011 og 2. gangs utsending datert 30. august 2011. Vedlagt oversendes: Nye forsider

Detaljer

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Miljøfylket Nordland i et endret klima Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Regional plan for klima og energi Forslag til handlingsprogram

Regional plan for klima og energi Forslag til handlingsprogram Regional plan for klima og energi Forslag til handlingsprogram Innsatsområde 1: Mer produksjon av fornybare energiressurser Strategi 1: Støtte teknologiutviklingen : Invitere aktuelle aktører til møte

Detaljer

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende

Detaljer

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Illustrasjon: Selfors barneskole, 3.trinn ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark

Regional planstrategi for Hedmark Saknr. 16/369-32 Saksbehandler: Tove Krattebøl Lisa Moan Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak:

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning?

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Presentasjon på samling II i Analysedugnadsprosjektet Skei, 20.03.2012 Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking Disposisjon 1. Tilpassing til kva? 2. Hovudstrategiar

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning:

Klimaendringer og klimatilpasning: Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt

Detaljer

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Hallvard Berg seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen Kommunesamling Sarpsborg, 15.okt 2014 Ny regjering kommunalpolitikk Det er

Detaljer

25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008 FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES

25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008 FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801102 : E: K20 : H.I.Sømme Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen Formannskapet Bystyret 25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Regjeringens arbeid med risiko, sårbarhet og klimautfordringer

Regjeringens arbeid med risiko, sårbarhet og klimautfordringer Regjeringens arbeid med risiko, sårbarhet og klimautfordringer v/avdelingsdirektør Ole Hafnor Justis-og politidepartementet Rednings-og beredskapsavdelingen Klimaendringer klimatilpasning Klimaendringene

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i vannforvaltningsarbeidet

Fylkeskommunens rolle i vannforvaltningsarbeidet Fylkeskommunens rolle i vannforvaltningsarbeidet AU-møte 4.november 2016 v/ Fagsjef Vigdis Espnes Landheim EUs vanndirektiv Vedtatt i EU: 2000 Fra fragmenterte temadirektiv til samordnet lovverk Beskytte

Detaljer

Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet. Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR)

Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet. Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) Utgangspunkt Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer..ciens-rapport

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Forholdet mellom miljø- og klimautfordringer, regional utvikling og planlegging Rådgiver Knut H. Ramtvedt, Østfold fylkeskommune Forvaltningsreformen

Detaljer

Regionreformen Nasjonalt, og regionalt i Buskerud, Telemark og Vestfold

Regionreformen Nasjonalt, og regionalt i Buskerud, Telemark og Vestfold Regionreformen Nasjonalt, og regionalt i Buskerud, Telemark og Vestfold Egil Johansen, fylkesrådmann Vestfold fylkeskommune Regionsammenslåing "Stortinget har vedtatt at det skal være større og færre regioner.

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.08.2016 2015/4383-28500/2016 / L02 Saksbehandler: Kari Huvestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 13.09.2016 INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER

Detaljer

Vi tar det som gruppearbeid

Vi tar det som gruppearbeid Oppsummering Vi tar det som gruppearbeid Deler inn i fire grupper Den som sist hadde bursdag, er gruppeleder Vi møtes igjen i plenum kl 15.30. presis! I gruppearbeidet må alle si navnene sine før de tar

Detaljer

Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid. Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013

Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid. Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013 Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013 Vi styrer perfekt mot en verden hvor temperaturen vil øke med 6 grader Sjefsøkonom Fatih Birol i det internasjonale

Detaljer

Klimatilpasning i planarbeid. Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13.

Klimatilpasning i planarbeid. Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13. Klimatilpasning i planarbeid Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13. mars 2012 Agenda Innledning - Hva er klimatilpasning? Forventede konsekvenser

Detaljer

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects Bakgrunn Klimaendringene er globale, effektene er lokale. Norge er på mange måter robust, men vil oppleve konsekvenser

Detaljer

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 [9 jffi l2b DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT v] Y _ iii Statsråden Telemark fylkeskommune Postboks 2844 3702 SKIEN Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 Godkjenning av regional

Detaljer

Regional plan for klima og energi - forslag til endelig planprogram

Regional plan for klima og energi - forslag til endelig planprogram Arkivsak-dok. 201314005-23 Arkivkode ---/K20 Saksbehandler Live Rud Saksgang Møtedato Sak nr Fylkesutvalget 12.06.2014 71/14 Fylkestinget 19.06.2014 45/14 Regional plan for klima og energi - forslag til

Detaljer

I N N K A L L I N G. til. møte i Det faste planutvalget

I N N K A L L I N G. til. møte i Det faste planutvalget I N N K A L L I N G til møte i Det faste planutvalget Det innkalles til møte i Det faste planutvalget torsdag 10. mars 2011 kl 19.30 på Kommunehuset. SAK NR. 03/11 ANNENGANGS BEHANDLING AV KLIMA- OG ENERGIPLAN

Detaljer

VEDRØRENDE OPPSTART AV RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL

VEDRØRENDE OPPSTART AV RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL VEDRØRENDE OPPSTART AV RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø Formannskapet Saksbehandler: Synne Guldberg Arkivsaknr.: 2015/596-3 RÅDMANNENS

Detaljer

Klimatilpasning i arealplanlegging. Videreutdanningstilbud ved HSF. Klimatilpassing i arealplanlegging

Klimatilpasning i arealplanlegging. Videreutdanningstilbud ved HSF. Klimatilpassing i arealplanlegging Klimatilpasning i arealplanlegging Videreutdanningstilbud ved HSF Klimatilpassing i arealplanlegging Eli Heiberg Møte med Statens naturskadefond 16 sept. 2015 Klimatilpasning i arealplanlegging 10 studiepoeng

Detaljer

og Grønne energikommuner Energi 2007 Kjetil Bjørklund

og Grønne energikommuner Energi 2007 Kjetil Bjørklund og Grønne energikommuner Energi 2007 Kjetil Bjørklund Hva er Livskraftige kommuner og Grønne energikommuner? Samarbeidsavtaler mellom KS og regjeringa Programperiode ut 2010 KS har driftsansvaret Formål:

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må Fra: Postmottak Sendt: 11. september 2015 08:33 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene; Silja Bjerke Vestre; Kristin Antonsen Brenna; Arild Pettersen;

Detaljer

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016.

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016. Byrådssak 1031 /16 Bergen kommunes planstrategi 2016-2019 - Oppstart av arbeidet RICT ESARK-1120-201529590-1 Hva saken gjelder: I denne saken redegjøres for rammer, premisser, organisering og fremdriftsplan

Detaljer

Planlegge for klimaendringer

Planlegge for klimaendringer Planlegge for klimaendringer Arealplansamling Finnmark 23.oktober 2013 Guro Andersen DSB Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Mål med klimatilpasningsarbeidet Hensynet til et endret klima må

Detaljer

For å komme inn på dagens tema ønsker jeg å innlede med en filmsnutt om nordland. Dette gjør jeg for å vise hvordan vi presenterer fylket vårt utad.

For å komme inn på dagens tema ønsker jeg å innlede med en filmsnutt om nordland. Dette gjør jeg for å vise hvordan vi presenterer fylket vårt utad. Fylkesråd for kultur og miljø Marit E. Tennfjord Innlegg ved møte i Klimatilpasningsutvalget 15. oktober 2010 Nordland fylke i et endret klima Det er nå få som tviler på at de globale klimagassutslippene

Detaljer

Norsk Vann årskonferanse 2013

Norsk Vann årskonferanse 2013 Norsk Vann årskonferanse 2013 Klimatilpasningsarbeidet i kommunene m/eksempler fra Bergen Fagdirektør Magnar Sekse Bergen kommune Norsk Vann 020913 MSekse 1 Tilpasning til klimaendringer Definisjon: "Den

Detaljer

Veiledere og prosjekter

Veiledere og prosjekter Veiledere og prosjekter Nettverkssamling Sandnes 16.April 2013 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Veiledere Veileder nettportalen De viktigste veilederne Kunnskapsgrunnlaget Klimaendringer

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

Strategi 2: Bistå næringer/aktør i utviklingen av fornybar energi

Strategi 2: Bistå næringer/aktør i utviklingen av fornybar energi Innsatsområde 1: Utvikling av fornybare energiressurser Strategi 1: Støtte teknologiutviklingen : prosjektansvarlig. Tiltak Mål Viktigste innsats / 1.1 Etablere innovative nettverk/ tenketanker 1.2 Utrede

Detaljer

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar

Detaljer

Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning

Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning Oslo kommune Byrådsavdling for miljø- og samferdsel Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning Status, organisering og veien videre Signe Nyhuus, Friluftsetaten Tore Leite, Byrådsavdeling

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Siv Kristin Berge SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/1538 VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN OG LEIRFJORD ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING Rådmannens innstilling: 1. Vannområdeutvalget

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei ARBEID I VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN/LEIRFJORDEN ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING.

Detaljer

Gjennomgående perspektiver i regional planlegging og planstrategiarbeid: Klima v/hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune.

Gjennomgående perspektiver i regional planlegging og planstrategiarbeid: Klima v/hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune. Gjennomgående perspektiver i regional planlegging og planstrategiarbeid: Klima v/hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune. Regionale utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Hva har vi av planer? Hva

Detaljer

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe, verdifulle areal Alt vokser, men ikke arealene!

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Møte m Regionrådet for Hallingdal Utviklingsavdelingen,

Møte m Regionrådet for Hallingdal Utviklingsavdelingen, Møte m Regionrådet for Hallingdal 25.05.07 Utviklingsavdelingen, 2007 1 Noen arbeidsområder for avdelingen Etablere Buskerud Utviklingsforum som et sentralt utviklingsstrategisk forum Evaluere kommuneregionsamarbeidet

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Innherred samkommune Administrasjonssjefen

Innherred samkommune Administrasjonssjefen Innherred samkommune Administrasjonssjefen Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling for kultur og regional utvikling Postboks 2560 7735 STEINKJER Deres ref: Vår ref: BEHA 2012/4489 Dato: 14.12.2015 Regional

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 16/2798 Høring- Regional plantstrategi for Akershus legges ut for offentlig ettersyn Saksbehandler: Arild Øien Arkiv: 140 &13 Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/16

Detaljer

Konklusjoner fra sluttrapporten

Konklusjoner fra sluttrapporten Konklusjoner fra sluttrapporten P rosjektgruppen sammenstiller til slutt resultatene fra rapporten. De tre forholdene klimasårbarhet, klimatilpasning og hindringer for klimatilpasninsgsarbeidet blir oppsummert

Detaljer

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR PORSGRUNN KOMMUNE

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR PORSGRUNN KOMMUNE Arkivsak-dok. 16/06652-1 Saksbehandler Marius Lid Saksgang Møtedato Formannskapet 16.06.16 FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI 2016-2019 FOR PORSGRUNN KOMMUNE Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og

Detaljer

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600

Detaljer

Regional planstrategi - innhold og prosess

Regional planstrategi - innhold og prosess Regional planstrategi - innhold og prosess Møte med statlige organer, organisasjoner og institusjoner 1. september 2011 Bakgrunn: Regional planstrategi - Ny pbl av 2009 - plikt til å utarbeide RP - En

Detaljer

Saksbehandler: Regionrådskoordinator Edvin Straume FORNYELSE AV OSLOREGIONENS STRATEGIER. Hjemmel:

Saksbehandler: Regionrådskoordinator Edvin Straume FORNYELSE AV OSLOREGIONENS STRATEGIER. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 11/1776-2 Arkivnr.: N00 Saksbehandler: Regionrådskoordinator Edvin Straume FORNYELSE AV OSLOREGIONENS STRATEGIER Hjemmel: Rådmannens innstilling: Vedlagt forslag til høringsuttalelse vedtas.

Detaljer

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN Arkivsak-dok. 09/03385-30 Saksbehandler Kenneth Andresen Saksgang Fylkesutvalget Fylkestinget Møtedato 8.02.2011 22.02.2011 REGIONPLAN AGDER 2020. ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN Fylkesrådmannens

Detaljer

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune Arkivsak-dok. 201202442-14 Arkivkode 140/--- Saksbehandler Bente Brekke Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø (fra 26.10.2011) 30.10.2012 Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Kommunens arbeid med usikkerhet

Kommunens arbeid med usikkerhet Kommunens arbeid med usikkerhet Luft Lokal luftforurensing er mer enn klimagassutslipp - støv, NOx - topografi (høye fjell og dype daler...) - vær (normalt gunstig...) - infrastruktur ( all trafikk må

Detaljer

Detaljert høydemodell, nyttig redskap for tilpassing til et klima i endring? Arne Bardalen Direktør, Norsk institutt for skog og landskap

Detaljert høydemodell, nyttig redskap for tilpassing til et klima i endring? Arne Bardalen Direktør, Norsk institutt for skog og landskap Detaljert høydemodell, nyttig redskap for tilpassing til et klima i endring? Arne Bardalen Direktør, Norsk institutt for skog og landskap Trenger Norge en detaljert nasjonal høydemodell? Norge trenger

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

REGIONAL PLANSTRATEGI FOR VEST-AGDER 2012-2016. ENDELIG VEDTAK ETTER OFFENTLIG HØRING

REGIONAL PLANSTRATEGI FOR VEST-AGDER 2012-2016. ENDELIG VEDTAK ETTER OFFENTLIG HØRING Arkivsak-dok. 11/04825-35 Saksbehandler Manuel Birnbrich Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 08.10.2012 Fylkeseldrerådet i Vest-Agder 10.10.2012 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 17.10.2012 Råd for

Detaljer

/

/ Saksfremlegg Dato: Arkivref: 04.04.2016 2012/2648-30 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 06.06.2016 Hovedutvalg for samferdsel 01.06.2016 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 01.06.2016 Hovedutvalg for

Detaljer

ENHETSRÅDET I HEDMARK

ENHETSRÅDET I HEDMARK FYLKESMANNEN I HEDMARK Møte 4.oktober 2004 kl. 1200 Statens Hus, Hamar ENHETSRÅDET I HEDMARK Medlemmer tilstede: Fylkesmannen: Tormod W. Karlstrøm Anne Kathrine Fossum Ragni Grude Amb Fylkeskommunen: Reidar

Detaljer

Osloregionen SAKSFREMLEGG. Styret i Osloregionen, 17.03.15 Sak nr. 8/15

Osloregionen SAKSFREMLEGG. Styret i Osloregionen, 17.03.15 Sak nr. 8/15 Osloregionen SAKSFREMLEGG Styret i Osloregionen, 17.03.15 Sak nr. 8/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen Klima som nytt politikkområde i Osloregionen oppfølging av Osloregionens

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda

Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda Notat Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda Vedtaket i kommunestyret 19.12.2006: Planprogram for kommunedelplan for energi- og vassdrag i Odda kommune blir

Detaljer

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/846-48 Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

Hva sier regjering og Storting om regionalt folkevalgt nivå - og hva er vegen videre?

Hva sier regjering og Storting om regionalt folkevalgt nivå - og hva er vegen videre? Hva sier regjering og Storting om regionalt folkevalgt nivå - og hva er vegen videre? Ingrid T Norland Nettverkssamling, Hamar 18. juni 2015 Bakgrunn Meld. St. 14 (2014-2015):Regjeringen foreslår utvikling

Detaljer

Hva er kravene til kommunenes klimaog energiplanlegging og hva er suksessfaktorene?

Hva er kravene til kommunenes klimaog energiplanlegging og hva er suksessfaktorene? Hva er kravene til kommunenes klimaog energiplanlegging og hva er suksessfaktorene? Lørdag den 20. februar 2016 Simen Pedersen Vista Analyse Kommunene og fylkeskommunene skal utarbeide og oppdatere klima-

Detaljer

Nytt fra Fylkesmannen Regional Plankonferanse i Nordland Bodø, desember 2015

Nytt fra Fylkesmannen Regional Plankonferanse i Nordland Bodø, desember 2015 Nytt fra Fylkesmannen Regional Plankonferanse i Nordland Bodø, 9.-10. desember 2015 1) Rutinebeskrivelse for samordning av regional stat i plansaker 2) Ny nasjonal jordvernstrategi 3) Fokus på klima Aage

Detaljer

Kjøp av eiendommen Farmannsveien 36, Tønsberg

Kjøp av eiendommen Farmannsveien 36, Tønsberg Arkivsak 200903555 Arkivnr. Saksbehandler Per Christian Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Fylkesutvalget 15.10.2009 83/09 Fylkestinget 20.10.2009 69/09 Kjøp av eiendommen Farmannsveien 36, Tønsberg Fylkesrådmannens

Detaljer