ÅRSMØTE UTDANNINGSFORBUNDET BÆRUM. Ordinært årsmøte nr. 10

Transkript

1 ÅRSMØTE UTDANNINGSFORBUNDET BÆRUM Ordinært årsmøte nr mars 2015

2 2

3 Årsmøte 2015 INNHOLD Side 1. Åpning 4 2. Konstituering a) Godkjenning av innkalling 4 b) Valg av dirigent og dirigentsekretær 4 c) Valg av en sekretær 4 d) Valg av tellekorps 4 e) Valg av to protokollunderskrivere 4 f) Godkjenning av møtereglement 5 g) Godkjenning av valgreglement 5 h) Godkjenning av saksliste 8 3. Styrets årsmelding a) Hvem gjør hva i Utdanningsforbundet Bærum 9 b) Generell del 10 c) Saker fra forrige årsmøte, tilbakemeldinger 11 d) Satsningsområder, tilbakemeldinger a) Innsendte saker 19 b) Forslag til satsingsområder Regnskap for perioden Budsjett for perioden Valg Resolusjoner 31 3

4 Årsmøte 2015 Sak 1 1 ÅPNING Lokallagsleder leder åpningen av årsmøtet. Årsmøte 2015 Sak 2 a 2 a GODKJENNING AV INNKALLING Forslag til vedtak: Innkallingen godkjennes Årsmøte 2015 Sak 2 b-e 2 b e FUNKSJONÆRER 2b) Dirigent: Lisbeth Hansen, Hamang barnehage Dirigentsekretær: Marianne Johansen, Evje skole 2c) Sekretær: Helene Gaarder, Eiksmarka skole 2d) Leder av tellekorps: Anne Margrete Stray, Grav skole 2e) Protokollunderskrivere: Engel-Marie Theisen, Gullhaug skole Nina Marie Hjort, Lønnås barnehage Forslag til vedtak: Funksjonærene oppnevnes som foreslått 4

5 Årsmøte 2015 Sak 2 f 2 f MØTEREGLEMENT 1. Leder åpner og leder forhandlingene under godkjenning av innkalling og valg av dirigent. Dirigenten leder de videre forhandlingene. 2. Årsmøtet er åpent for gjester og presse såfremt møtet ikke gjør annet vedtak. 3. Taletiden begrenses til tre minutter. Saksinnledere kan få utvidet taletid. 4. Den som ønsker ordet, gir melding om dette til dirigenten ved å vise nummerskilt. Til hvert innlegg er det anledning til tre replikker, hver på maksimum ett minutts taletid. I tillegg har taleren ett minutt til eventuell svarreplikk. Det er ikke anledning til replikk til replikk. De som ønsker ordet, må tale fra talerstolen. Alle som ber om ordet til dagsorden, forretningsorden eller saksopplysninger, får dette straks og har maksimum ett minutts taletid. 5. Dirigenten og møtedeltakere kan komme med forslag om ytterligere avgrenset taletid eller om at strek settes. Slike forslag tas straks opp til avstemning. 6. Forslag skal leveres skriftlig til dirigenten og være undertegnet med navn. Alle forslag skal være referert før strek settes. Nye forslag kan ikke fremmes i en sak etter at det er gjort vedtak om at strek er satt. Forslag kan da heller ikke trekkes tilbake. 7. Årsmøtedeltakere har stemmeplikt. 8. Alle forslag blir vedtatt med simpelt flertall. 9. Årsmøtedeltakere leverer sitt nummerskilt til vakt som sitter i døren hvis de forlater møtesalen under forhandlingene. Forslag til vedtak: Møtereglementet godkjennes som foreslått. 2 g VALGREGLEMENT Generelt om valgene Valgene gjelder etter vedtektene for to år. Årsmøte 2015 Sak 2g 5

6 Alle valg skal være skriftlige. Dirigentene kan likevel, i samråd med årsmøtet, gjennomføre åpen avstemming, dersom det er et enstemmig forslag fra valgkomiteen og ingen andre forslag foreligger. Det kan ikke stemmes på andre enn de kandidatene det er fremmet forslag om. Foreslåtte kandidater må være forespurt og ha svart ja. Stemmesedler som inneholder andre navn, blir forkastet. Kandidater som det kan fremmes forslag på, er: 1. Forslag fra valgkomiteen, sak 7.1 og fra lokallaget, sak Kandidater som det er fremmet forslag på fra talerstolen. Blank stemmeseddel blir regnet som avgitt stemme. Oversikt over valg på årsmøtet kronologisk rekkefølge ikke alle er på valg hvert år: dirigent, dirigentsekretær, sekretær, tellekorps og protokollunderskrivere leder og nestleder hovedtillitsvalgte styremedlemmer og vara styremedlemmer delegater til årsmøte i Utdanningsforbundet Akershus varadelegater til årsmøte i Utdanningsforbundet Akershus valgkomité I tillegg kan det fremmes forslag til kandidater til verv på fylkesplan, delegater til landsmøte, verv på sentralt plan, jfr. retningslinjer for forslags- og nominasjonsprosedyrer foran landsmøtevalg. Gjennomføring av valgene på årsmøtet Valgene gjennomføres i den rekkefølgen som framkommer i nummereringen nedenfor. 1. Valg av leder Leder velges ved særskilt valg. Den kandidaten som får mer enn halvparten av stemmene er valgt. Om ingen av kandidatene får mer enn halvparten av stemmene, skal det holdes omvalg. Dersom det er flere enn to kandidater, går kandidaten med lavest stemmetall ut. Nytt valg blir holdt mellom de kandidatene som står igjen. Dette prinsippet følges til bare to kandidater står igjen. Ved omvalg mellom de to kandidater, er den valgt som har fått flest stemmer. 2. Valg av nestleder Her gjelder de samme reglene som i pkt Valg av hovedtillitsvalgte Det velges hovedtillitsvalgte for ansatte i kommunen. Valgene gjøres av medlemmene med tilsetting i ovennevnte virksomhet, og på samme måte som leder og nestleder i lokallaget jfr. pkt. 1 og Valg av styremedlemmer Ved valg av øvrige medlemmer av lokallagsstyret skal stemmeseddelen inneholde enten markering for at en følger valgkomiteens innstilling eller inneholde navn på inntil det antall kandidater som skal velges. 6

7 Stemmesedler som ikke inneholder disse kravene forkastes. De 9 kandidatene som får flest stemmer blir valgt, dog må minimum en av disse være ledermedlem. 5. Valg av varamedlemmer Det velges tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Disse velges fritt etter samme regler som for leder pkt Valg av delegater til årsmøte i Utdanningsforbundet Akershus Det velges 17 delegater til fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet Akershus. Sammensetningen av delegasjonen er satt etter gjeldende retningslinjer jf. Retningslinjer for årsmøter i fylkeslag - sammensetning, valg og valgreglement. 17 delegatene skal bestå av: 4 delegater fra VGO, hvorav minst1 skal være ledermedlem 2 delegater fra FAS 3 delegater fra BHG 8 delegater fra GSK, hvorav minst 1 skal være ledermedlem Ved valg av delegater til fylkesårsmøte i Utdanningsforbundet Akershus skal stemmeseddelen inneholde enten markering for at en følger valgkomiteens innstilling eller inneholde navn på inntil det antall kandidater som skal velges. Stemmesedler som ikke inneholder disse kravene forkastes. De 17 kandidatene som får flest stemmer blir valgt, dog må sammensetningen være som vedtatt. 7. Valg av varadelegater til årsmøte i Utdanningsforbundet Akershus Det velges 17 varadelegater til fylkesårsmøte i Utdanningsforbundet Akershus i prioritert rekkefølge. Disse velges etter samme regler som for leder pkt.1., dog må sammensetningen være som vedtatt jfr. pkt Valg av valgkomité Lokallaget fremmer forslag på et antall medlemmer og varamedlemmer til ny valgkomité for årsmøteperioden. Antall medlemmer i valgkomiteen er likt tallet på medlemmer i lokallagsstyret, med fradrag av leder og nestleder. Sammensetningen skal følge reglene for kvotering i 15. Valgkomitéen velges på samme måte som øvrige medlemmer av lokallaget. Lokallagets størrelse og sammensetning 15.1 Det skal tilstrebes en kvinneandel på minst 50 % i alle valgte organisasjonsledd. Når dette ikke oppnås over klubbnivå, skal det gis begrunnet melding til nærmeste overordnede fellesorgan, som kan kreve omvalg Lokallagsstyret skal settes sammen med en rimelig representasjon fra de ulike medlemsgruppene og minst én lederrepresentant. 7

8 61.2 Lokallagsstyret har inntil ni medlemmer. Dette tallet omfatter leder, nestleder og det antall styremedlemmer årsmøtet bestemmer. Lokallagsstyret skal settes sammen slik at det får en rimelig representasjon fra de ulike medlemsgruppene. Minst ett styremedlem skal være lederrepresentant. Dette tallet omfatter til vanlig én tillitsvalgt etter kommunal hovedavtale. Denne skal ha fulle rettigheter (møte-, forslags-, tale- og stemmerett). I tillegg velges minst tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Vedtatt fotnote: Lokallag med mer enn 1000 medlemmer kan ha inntil 11 styremedlemmer. Forslag til vedtak: Valgreglementet godkjennes som foreslått 2 h STYRET FORESLÅR FØLGENDE SAKSLISTE: 1. Åpning 2. Konstituering a) Godkjenning av innkalling b) Valg av dirigent og dirigentsekretær c) Valg av en sekretær d) Valg av tellekorps e) Valg av to protokollunderskrivere f) Godkjenning av møtereglement g) Godkjenning av valgreglement h) Godkjenning av saksliste 3. Styrets årsmelding a) Hvem gjør hva i Utdanningsforbundet Bærum b) Generell del c) Saker fra forrige årsmøte, tilbakemeldinger d) Satsningsområder, tilbakemeldinger Årsmøte 2015 Sak 2 h 4. a) Innsendte saker b) Forslag til satsingsområder Regnskap for perioden Budsjett for perioden Valg 8. Resolusjoner Forslag til vedtak: Sakslisten godkjennes som foreslått 8

9 Årsmøte 2015 Sak 3 a 3 a HVEM GJØR HVA I UTDANNINGSFORBUNDET BÆRUM Styret: Leder: Halldis Stenhamar (100 % frikjøp, perm. fra Rykkinn skole) Nestleder: Cecilie Ringnes (100 % frikjøp, gen. perm. fra barnehage) Styremedlemmer: Ole Melby (100 % frikjøp, perm. fra Eiksmarka skole) Marianne Iversen (60 % frikjøp, 100 % perm. fra Berger barnehage) Anne Kjersti (Ramstad skole) Jacobsen Simon M. Simonsen (BKVO) Øystein Dolve (rektor Hauger skole) Mona Elset (40 % frikjøp, perm. fra Eikeli videregående skole) Toril Kate Mørk (HVO, 40 % frikjøp til , perm. fra Lommedalen barnehage) Helen Høydahl (Rosenvilde videregående skole) Liv Idun Nyseth (Rosenvilde videregående skole) 1. vara: Øyvind Ekvik (Bekkestua ungdomsskole) 2. vara: Mette H. Vigsnæs (100 % frikjøp, perm. fra Lønnås barnehage) 3. vara: Bjørg Nakling (FAS-pensjonist) Hovedtillitsvalgte: Lederråd Cecilie Ringnes Ole Melby Bente Grindstad Bente Talåsen Boye Lena Jahr Mette H. Vigsnæs (gen. perm. fra barnehage) (perm. fra Eiksmarka skole) (40 % frikjøp, 100 % perm. fra Ramstad skole) (100 % frikjøp, perm. fra Eiksmarka skole frem til og med , innvilget fritak) (100 % frikjøp, gen perm fra Bærum kommune fra , oppnevnt av styret) (perm. fra Lønnås barnehage) Lederråd har ikke vært operativt i denne perioden Valgkomité for perioden Nina Fredriksen Elin J. Sørensen Jørn Henriksen Jan Harald Ek Monica Ottesen Haslum skole Løkeberg skole Østerås skole (u) Mølladammen skole (u) Solberg skole (vgo) 9

10 Ira Molaug Kristian Thure Jensen Marianne Brynsett Ance Eskild Åsterud barnehage Hauger skole (ledermedlem) Bryn skole avd. Hammerbakken Haslum barnehage 3 b GENERELL DEL Årsmøtet 2015 Sak 3 b Utdanningsforbundet Bærum hadde per medlemmer. Disse var i følge medlemsregisteret registrert slik: 413 i medlemsgruppe barnehage, inkludert ledere. Medlemmene fordeler seg på: 38 kommunale barnehager 30 barnehager på tariffområdet PBL 4 barnehager på tariffområdet FUS 2 barnehager på tariffområdet Virke 2 barnehager på tariffområdet Spekter 1 barnehage på tariffområde KA (Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon) 16 private barnehager uten tariffavtaler 1290 i medlemsgruppe grunnskole, inkludert ledere. Medlemmene fordeler seg på: 26 barneskoler 1 kombinert skole 12 ungdomsskoler 3 alternative skoler 1 spesialskole 1 voksenopplæringssenter 3 private skoler 314 i medlemsgruppe videregående, inkludert ledere. Medlemmene fordeler seg på: 8 videregående skoler 1 skole knyttet til Statens senter for epilepsi (Solberg) 73 i medlemsgruppe faglige og administrative støttefunksjoner (FAS) Veiledningssenteret Asker og Bærum Akershus fylkeskommune, adm. Bærum kommune, adm. PPT Barneboliger, bofellesskap, Nav, BUFetat, barnevern, m.m. 692 pensjonister og andre i ulønnet permisjon STYREMØTER I perioden har det blitt avholdt 6 styremøter og behandlet 52 saker (per ). 10

11 FASTE MØTER Kontaktmøte/medbestemmelsesmøte hos Rådmannen Kontaktmøte/medbestemmelsesmøte i arbeidsgiveravdelingen Kontaktmøte/medbestemmelsesmøte i administrasjonen Kontaktmøte/medbestemmelsesmøte med kommunalsjefene for barnehage og skole Ankeutvalg Arbeidsmiljøutvalg Utvalg for samarbeid Pensjonsutvalg Styringsgruppe NAV AKAN-utvalg Lederråd Utdanningspolitisk utvalg i Utdanningsforbundet Akershus Utvalg for organisasjonsutvikling i Utdanningsforbundet sentralt PROSJEKTER HVOR UTDANNINGSFORBUNDET HAR REPRESENTERT UNIO / UTDANNINGSFORBUNDET Prosjekt barn 0-6 år med behov for spesiell hjelp og støtte Styringsgruppe for etablering og utvikling av Kunnskapssenteret Styringsgruppe for karriereveiledning Prosjekt i forbindelse med revisjon av Bærum kommunes lønnspolitikk Styringsgruppe barnehagemelding Styringsgruppe digital skolehverdag POLITISKE MØTER Utdanningsforbundet Bærum er tilhørere på politiske møter når det er aktuelle saker for barnehage og grunnskole i kommunen og saker som angår medlemmer i fylkeskommunen. Årsmøte 2015 Sak 3 c Sak 3 c SAKER FRA FORRIGE ÅRSMØTE, TILBAKEMELDINGER Sak 1 fra årsmøtet 2014 Arbeidsgjeveransvaret for lærarane tilbake til staten Vedtak: Utdanningsforbundet Bærum vil at Utdanningsforbundet sentralt skal krevje arbeidsgjeveransvaret for lærarane tilbake til staten. Det fremmes en ny sak med noe av samme problematikk som innsendt sak fra styret i år, se sak nr. 4 Vi har drøftet saken ved mange anledninger, og tenkt at den må bli fylkesårsmøtesak og eventuelt landsmøtesak i november Staten er ikke lenger en arbeidsgiver som har fått til bedre resultater (lønn) for sine lærere enn det KS har. Det kan derfor diskuteres om tilbakeføring til Staten er rette veien å gå. Samtidig vet man ikke hvordan utviklingen blir hvis en tilbakeføring skjer. Flere politiske partier har også en annen tilnærming til dette nå enn før. Utdanningsforbundet Bærum har uttrykt sterk misnøye med Bærum kommunes behandling av lærergruppen i lokale forhandlinger. 11

12 Styring av skolen omfatter også mye mer enn lønn. Saken fra årsmøtet 2014 sier mye om vårt samfunnsoppdrag som lærere, som ikke bør være annerledes for elever i ulike kommuner. Vi skal blant annet ha dette som tema på medlemsseminar for grunnskolen og videregående opplæring i april 2015, «Elev- og lærerrollen i fremtidens skole». Dette blir også tema på Landsmøte 2015 under sak Styring, ledelse og medbestemmelse Vi utdanner Norge. Sak 2 fra årsmøtet 2014 Medbestemmelse på alle nivåer Vedtak: Utdanningsforbundet Bærum må jobbe for å få reell medbestemmelse på alle nivåer i kommunen. Vi ønsker å styrke vår profesjonalitet, slik at våre synspunkter blir etterspurt. Felles skolering av ledere og tillitsvalgte i barnehage og skole må gjennomføres jevnlig. Utdanningsforbundet Bærum har fokus på at det er viktig med reell medbestemmelse og at denne utøves via formelle organer, men at man også via uformell kontakt har påvirkning. Våre tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte får jevnlig skolering fra lokallaget og fylkeslaget i forhold til sin rolle som tillitsvalgt. Gjennom de tillitsvalgte ønsker vi at våre synspunkter skal bli etterspurt. Det ble i januar 2015 gjennomført felles skolering i Hovedavtalen. Dette ble informert om via Utdanningsforbundet Bærum og Ansattportalen i Bærum kommune. Sak 3 fra årsmøtet 2014 Tospråklige lærere en ressurs for skolen Vedtak: Utdanningsforbundet Bærum vil arbeide for at kommunen skal satse på tospråklig opplæring med fagstøtte på morsmålet. Dette gjelder for hele grunnskolen og for innføringsklassene på Evje og Hauger. De tospråklige lærerne må få en maksimumsgrense for antall skoler de skal betjene. Kommunen må legge til rette for et godt samarbeid mellom hver skole og de tospråklige lærerne som underviser der ved å øremerke timer til dette. Lokallaget vil prioritere kunnskapsdeling på feltet, samt diskusjon rundt varige og gode løsninger for innføringsklassen og for de tospråklige lærerne. Vi har tatt dette opp på møter med administrasjonen av innføringsklassen og de tospråklige lærerne på Evje skole. Vi opplever støtte for våre ønsker om mer tospråklig fagstøtte til elevene, men administrasjonen må selvfølgelig forholde seg til de vedtatte kuttene. Vår etablering av egen klubb for morsmålslærere var etter ønske fra dem om å stå opp for egne saker. Klubben har fått liten støtte dette skoleåret. Sak om kutt i tospråklig fagstøtte og tilsettingsforhold for de tospråklige lærerne har vært drøftet med kommunalsjefen for skole ved flere anledninger. Saken er også tatt opp overfor politiske partier i kommunen, Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Rødt. Utdanningsforbundet Bærum har også tatt temaet opp i debattinnlegg og intervjuer i Budstikka. En fortsettelse av saken behandles på årsmøtet 2015 i sak nr. 8. Sak 4 fra årsmøtet 2014 Kutt i ledelsesressurser i barnehage Vedtak: For å sikre et kvalitativt godt tilbud i den enkelte barnehage må Utdanningsforbundet Bærum jobbe for at alle barnehager skal ha en toppressurs/ledelsesressurs tilpasset den enkelte barnehages reelle behov. 12

13 Vi tok initiativ til møte med FUB (foreldreutvalget for barnehager), hvor vi tok utgangspunkt i hva vi kunne gjøre i fellesskap for å synliggjøre viktigheten av faglige veiledere i barnehagen. Da det var åpen høring i BAUN, ble det holdt et innlegg fra både Utdanningsforbundet Bærum og leder i FUB. I tillegg har vi hatt møte med en faglig veileder fra hvert distrikt, hvor vi diskuterte konsekvenser ved evt. nedskjæringer. Det har blitt skrevet leserinnlegg i Budstikka, både av hovedtillitsvalgt fra Utdanningsforbundet Bærum og medlemmer fra barnehager. Vi har også påpekt konsekvenser av foreslåtte kutt til politikerne. Budsjettkuttet på faglig veileder ressursen ble ikke vedtatt og stillingene opprettholdes. Sak 5 fra årsmøtet 2014 Fortsatt fylkeskommunale videregående skoler Vedtak: Utdanningsforbundet Bærum må jobbe for at Bærum kommune ikke søker om å overta ansvaret for de videregående skolene. På møtet den 9. februar 2015 i Akershus fylkesting, ble dette temaet berørt i forbindelse med omtale av den varslede kommunereformen. Regjeringen lover en stortingsmelding neste vår om hvilke oppgaver kommunene bør ha ansvaret for. I denne sammenheng er det nedsatt et ekspertutvalg for kommunereformen som anbefaler at store kommuner med mer enn innbyggere kan få hovedansvaret for de videregående skolene. Utvalget ble nedsatt fordi regjeringen ønsker færre kommuner. Vi i lokallag Bærum har prøvd å holde saken varm ved å følge godt med på det som skjer i den offentlige debatten. Mange reagerer på at prosessen om sammenslåing har startet før Stortinget har vedtatt hvilke oppgaver kommunene skal ha ansvaret for. Innen 2017 vil regjeringen legge fram en omfattende reform om sammenslåinger av dagens 428 kommuner. Bærum har allerede over innbyggere. Både Asker og Bærum har meldt interesse for å overta ansvaret for videregående opplæring. Lokallag Bærum har tatt initiativ til et møte for klubbstyrene og medlemmer i videregående opplæring den 4. mars 2015, der vi har invitert lederen av Sektorutvalget for barn og unge i Bærum kommune til å komme for å diskutere dette konkret. Sak 6 fra årsmøtet 2014 Antall barn per pedagogisk leder Vedtak: Utdanningsforbundet Bærum må kartlegge hvor mange barn hver pedagogisk leder faktisk har ansvar for, og på bakgrunn av resultatene informere Fylkesmannen hvis det er avvik fra gjeldende forskrift. Vi har kartlagt og fått svar fra 31 av 37 kommunale barnehager og 24 av 50 private. Resultatet viser at i de private barnehagene er det 13 barnehager hvor de pedagogiske lederne har ansvar for inntil 9/18 barn, mens i 11 barnehager har de ansvar for flere enn 9/18 barn. I 11 av de kommunale barnehagene har de pedagogiske lederne ansvar for inntil 9/18 barn, mens i 20 barnehager har de ansvar for flere enn 9/18 barn. Kommunalsjefen sier; vi jobber iht. regler og forskrift og ser huset under ett. Her er vi uenige i tolkningen av Barnehagelovens bestemmelser om pedagogisk bemanning 18 med forskrift 1. Norm for pedagogisk bemanning. Derfor ber vi nå Fylkesmannen i Oslo og Akershus om en lovlighetsvurdering av Bærum kommune sin praktisering av 18 pedagogisk bemanning i kommunale barnehager. Sak 7 fra årsmøtet 2014 Mot flere private videregående skoler Vedtak: Utdanningsforbundet Bærum må jobbe for at Utdanningsforbundet sentralt og lokalt 13

14 skal hindre ytterligere privatisering av yrkesfaglige utdanningsprogram, og jobbe for å styrke de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i den offentlige videregående skolen. Akershus fylkeskommune ønsker å styrke de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og, ikke minst, lærlingordningen. En ting er retten til videregående opplæring, en ganske annen er retten til lærlingplass. Derfor har Akershus fylkeskommune satt saken på dagsorden med «Yrkesfagløftet». Det har munnet ut i tre konkrete saker som har vært oppe til behandling i fylkesstyret høsten 2014, nemlig «Samfunnskontrakten for flere læreplasser styrking av samarbeidet med opplæringskontorene og næringslivet i regionen for å øke antall læreplasser, tiltaksplan for flere lærlinger i kommunene og tiltaksplan for å øke antallet læreplasser i egne virksomheter». Utdanningsforbundet Bærum er glad for at Akershus fylkeskommune har satt denne viktige saken på agendaen og tror at denne offensiven nettopp er med på å styrke de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i den offentlige videregående skolen. Man håper at dette kan være med på å redusere frafallet underveis i skoleløpet. Det er få elever i Bærum som søker seg til yrkesfag. Dette er en bekymring som tas på alvor og som vi har diskutert med lokale politikere. Sak 8 fra årsmøtet i 2014 Vurdering i barneskolen Vedtak: Utdanningsforbundet Bærum vil lokalt og sentralt vurdere alternative arbeidsmåter og aksjonsformer for å motarbeide innføringen av karakterliknende vurderingsformer. Vi skal protestere mot bruken av en gradert vurderingsskala som innebærer bruk av lav middels og høy eller liknende uttrykk. Utdanningsforbundet Bærum skal motarbeide forsøksordninger med karakterer i barneskolen. Utdanningsforbundet Bærum har formidlet synet i vedtaket i fora hvor vi har mulighet for påvirkningskraft, slik som kontaktmøter med kommunalsjefen, møter med flere av de politiske partiene og møter med leder av sektorutvalg barn og unge (Baun). Sak 9 fra årsmøtet 2014 Arbeidstid for pedagoger i kommunale barnehager Vedtak: Utdanningsforbundet Bærum må jobbe for at det blir reelle drøftinger i hver barnehage, at det avsettes minst 4 timer plantid, og at pedagogene har tilfredsstillende arbeidsplasser til å utføre arbeidet på. Utdanningsforbundet Bærum må også jobbe for felles skolering av styrere og tillitsvalgte. Saken om mer enn 4 timer plantid må løftes til sentrale parter. Vi har hatt drøftingsmøte med kommunalsjefen, og han har lagt følgende premisser til grunn: «Timene nyttes både i og utenfor barnehagen, i hovedsak i barnehagen forutsatt at de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende. Styrer har ansvar for å legge til rette for at timene blir brukt som forutsatt og at bruk av plantid skjer etter drøftinger med de ansatte, og nedfelles i planer.» På kurs for tillitsvalgte har arbeidstid vært tema, og vi har skolert grundig i avtaleteksten. Vi har hatt få henvendelser på temaet gjennom året. Vi har ikke fått til noen felles skolering for styrere og tillitsvalgte, men er lovet dette av kommunalsjefen. 14

15 Sak 10 fra årsmøtet 2014 Bærum kommune kan bli en inspirerende foregangskommune med fokus på langsiktig og systematisk utviklingsarbeid på området tospråklig opplæring for minoritetsspråklige elever. Vedtak: Utdanningsforbundet Bærum vil følge opp prosjekt for tospråklighet i barnehager og skole, og bidra til å spre kunnskap og skape debatt om utviklingen videre. Utdanningsforbundet skal sentralt og lokalt arbeide for å sikre at alle minoritetsspråklige elever får tospråklig opplæring som innebærer både særskilt norskundervisning og fagstøtte på morsmålet i tråd med opplæringsloven. Utdanningsforbundet lokalt vil arbeide for at Bærum kommune skal blir en foregangskommune når det gjelder å utvikle tospråklig opplæring med fagstøtte på morsmålet og særskilt norskopplæring. Utdanningsforbundet Bærum vil også ta opp tospråklige elevers opplæring i de videregående skolene i kommunen, og fremme eventuelle forslag overfor fylkesstyret og fylkeskommunen. Vi vil følge opp prosjektet for tospråklighet i noen barnehager og på Evje skole dette vårhalvåret. Vi har drøftet tilbudet til minoritetsspråklige elever ved flere anledninger i kommunen, i Budstikka, overfor lokale partier og i Utdanningsforbundet. Drammen kommune har kuttet ut all fagstøtte på morsmål. Trondheim kommune planlegger det samme. Vi opplever å få støtte for våre synspunkter om fagstøtte på morsmålet, uten at dette viser seg i bevilgninger eller nye forslag foreløpig. Det skal være et tilsyn i hele landet angående læringsutbytte fra Fylkesmannens side. Vi vil følge opp dette som tema når tilsynet starter i Bærum. Særskilt norsk ble skjermet fra ytterligere kutt i årets handlingsprogram. Vi må fortsatt forsvare ordningen med fagstøtte på morsmålet. Vi har ikke bidratt spesielt til en positiv utvikling som foregangskommune ennå. Vi vil bruke våren 2015 på å få oversikt over tospråklige elevers opplæring i de videregående skolene i kommunen. Se for øvrig innsendt sak nr. 8 Sak 11 fra årsmøtet 2014 Kompetansekrav til lærere i voksenopplæringen Vedtak: Introduksjonsloven og opplæringsloven må endres slik at det stilles krav om at undervisningspersonell har lærerutdanning og at lærere som underviser i norsk har 60 studiepoeng i norsk eller norsk som andrespråk. Denne saken vil Utdanningsforbundet Bærum sende til fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet Akershus med forslag om at den behandles som en landsmøtesak evt sendes inn for behandling sentralt i Utdanningsforbundet. Sak 12 fra årsmøtet 2014 Eventuelt overskudd til streikekassa Vedtak: Utdanningsforbundet Bærum skal jobbe for at overskudd, utover 45 %, av midler på lokallags- og fylkesplan, overføres til styrking av Utdanningsforbundets streikekasse. Dette skal komme i tillegg til den prosentdelen (4 %) som Landsmøtet 2012 har vedtatt skal overføres hvert år fra kontingentmidlene. Denne saken er drøftet med vår fylkesleder, og med andre store lokallag. Istedenfor å fremme denne saken overfor fylkesårsmøte og landsmøte, ønsker styret i Utdanningsforbundet Bærum å omgjøre vedtaket fra Se innsendt sak nr

16 Årsmøte 2015 Sak 3 d Sak 3 d SATSINGSOMRÅDER FOR , TILBAKEMELDINGER Profesjonsetikk Vi har presentert plattformen for Rådmannen, direktør, kommunalsjefer og for medarbeider i kommunen som har etikk som fagfelt. Vi har laget en PowerPoint som kan brukes på klubbmøter, som er sendt de tillitsvalgte. Vi tar alle initiativ vi kan for å få plattformen til å bli brukt når etikk står på dagsorden. Vi møter positiv interesse, men kjenner ikke til at plattformen blir brukt aktivt på «våre» tjenestesteder. Vi skal invitere praksislærere til et møte. Profesjonsutvikling og kvalitet I løpet av denne årsmøteperioden har vi arrangert flere kurs for våre lokale tillitsvalgte i barnehage, grunnskole og videregående. Tariff 2014, faglige karriereveier, profesjonsetikk, Ludvigsenutvalgets delutredning og elevenes læring i fremtidens skole, barnehagepolitisk offensiv, privatisering, forslag til ny barnehagelov, kommunal overtakelse av videregående skoler har vært noen av temaene. I forbindelse med Tariff 2014 og første utkast til ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet, var vi rundt på mange arbeidsplasser og holdt klubbmøter. I samarbeid med Utdanningsforbundet Akershus inviterte vi til etikkafé med tema autonomi og målstyring, men dessverre måtte arrangementet avlyses på grunn av lav påmelding. De hovedtillitsvalgte har deltatt i styringsgrupper der vi har forsøkt å fremme medlemmenes og organisasjonens syn og politikk. Arbeidet med ny barnehagemelding, barnehagebehovsplan, behandling av Handlingsprogrammet og styringsgruppe for pilotprosjektet digital skolehverdag er arbeid som har tatt mye tid dette året. I forbindelse med dette har vi også uttalt oss i Budstikka ved flere anledninger. Når det gjelder ny barnehagemelding har vi uttalt oss i åpen høring i BAUN 10. februar 2015, og vi har levert høringssvar i forbindelse med saken. En større barnehageoffensiv er i gang i regi av Utdanningsforbundet, og vi har naturligvis hatt fokus på denne i våre møter med de tillitsvalgte. Det arbeidet vil fortsette når offensiven kommer i gang med full styrke utover våren. Videreutdanning av lærere og krav til kompetanse for undervisning har fått mye plass i forbindelse med regjeringens strategi Lærerløftet på lag med kunnskapsskolen. Vi har lyttet til de tillitsvalgte og gitt vårt høringssvar direkte til kunnskapsdepartementet. Vi har også vært involvert i Bærum kommunes kompetansekartlegging, som har funnet sted dette skoleåret. På Facebook har vi vært opptatt av å dele saker og artikler som handler om profesjon og kvalitet i barnehage- og skole. Vi har nå nærmere 250 likes på Facebook og det mest populære innlegget vårt har nådd ut til nesten 1600 personer. Vi prioriterer tett kontakt med de tillitsvalgte og ønsker alltid å være mer ute på arbeidsplassene og på klubbesøk. Styring, ledelse og medbestemmelse Styret har fulgt opp den nye avdelingslederorganiseringen i grunnskolen ved å be om erfaringer fra de tillitsvalgte. De hovedtillitsvalgte har fått erfaringer med den nye organisering på lederforum med avdelingsledere. Disse erfaringene er tatt opp med kommunalsjef skole i kontaktmøter. De hovedtillitsvalgte har også flere ganger spilt inn 16

17 overfor kommunalsjefen at det er viktig at ordningen får en grundig evaluering, gjerne etter utgangen av inneværende skoleår. Det ble jobbet på flere plan for å motvirke de foreslåtte kuttene angående ressurs til faglige veiledere i Handlingsprogram Dette fikk gjennomslag. Det ble avholdt fellesskolering i Hovedavtalen for ledere og tillitsvalgte i januar i samarbeid mellom leder av UNIO i Bærum og leder i Forhandlingsenheten. På dette kurset ble viktigheten av god medbestemmelse på alle nivåer understreket. Akershus har hovedansvar for skolering av tillitsvalgte (tv). Utdanningsforbundet Bærum har holdt følgende kurs for våre tillitsvalgte denne perioden: 28. april 2014: kurs for tv barnehage 27. mai 2014: kurs for tv grunnskole 11. juni 2014: kurs for tv barnehage 12. juni 2014: kurs for tv grunnskole 11. september 2014: felleskurs for tv barnehage, grunnskole og videregående opplæring 15. september 2014: modul 1 for nye tillitsvalgte 10. desember 2014: felleskurs for tv barnehage, grunnskole og videregående opplæring februar 2015: felleskurs for tv barnehage og skole Det har vært lagt opp til økter med erfaringsdeling mellom de tillitsvalgte på kursene i vår regi. Styret arrangerer møte for de tillitsvalgte i videregående opplæring 4. mars. Tema er årsmøtesaker og eventuell «kommunalisering» av vgo. Leder for Sektorutvalg for barn og unge i Bærum kommune vil delta på en del av møtet. Hensikten er å formidle til skolepolitikerne i Bærum at styret og de tillitsvalgte ikke ønsker at Bærum kommune, eventuelt i samarbeid med Asker, skal overta ansvaret for de videregående skolene. Lønns- og arbeidsvilkår Resultat av ulike lokale lønnsforhandlinger i Bærum kommune i perioden: Kap 3.4.2: Lokale lønnsforhandlinger for ledere i september. Resultatet ble: Gjennomsnittlig lønnsøkning på 3,1 % for rektorer og 3,9 % for styrere (disse var prioritert) Kapittel 3.5: Lokale lønnsforhandlinger for hovedtillitsvalgte og hovedverneombud i november. Resultat ble: Gjennomsnittlig lønnsøkning på 3,3 % Kapittel 4.A.1: De lokale lønnsforhandlingene foregikk i oktober/november. Den lokale potten på 1 % av lønnsmassen tilsvarte 25 millioner kroner. Våre medlemmer fikk i overkant av 6 millioner kroner, tilsvarende ca. 95 % av «vår andel». Fordelingen på kapittel 4B og 4C ble veldig skjev, nesten 397,5 % pro rata på kap 4B og 36,8 % på kap 4C. Alle våre medlemmer i barnehagene og spes.ped. på Haug (som jobber i barnehagene), fikk et lønnstillegg på kroner. Inspektørene / avdelingsledere og fagledere ved skolene og voksenopplæringssenteret fikk mellom kroner og kroner. De fleste fikk kroner, mens noen få som lå lavt fikk kr og noen i mellomsjiktet fikk kroner. Lærerne i grunnskolen fikk: Kontaktlærertillegg: Grunnbeløpet økte med kroner til kroner. Innslaget (inntil 12 elever) er som tidligere, det er også tillegget per elev over 12 på 900 kroner. Gruppeansvarstillegget BKVO: Tillegget økte med kroner til kroner. Rådgivertillegget: Tillegget økte til kroner. Noen få lærere fikk lønnsøkning ut fra leders individuelle vurdering. Dette gjaldt seks lærere på BKVO. Når det gjelder resultatet for grunnskolelærere, var vi absolutt ikke fornøyde. Vi leverte en protokolltilførsel som utdypet dette kraftig. 17

18 Kapittel 5: Lokale lønnsforhandlinger for rådgivere (ikke skole-rådgivere) i september. Resultatet ble: Gjennomsnittlig lønnsøkning på 3,3 %. Alle våre medlemmer «mistet» 4 måneder ny lønn pga streiken (1. mai 1. september). Lærernes arbeidstid var hovedtemaet i sentral streik i Utdanningsforbundet som varte fra 1. juli til 1. september. I etterkant av streiken har det vært skolering for de tillitsvalgte i nåværende og ny avtale som skal gjelde fra Vi har hatt hovedtillitsvalgte med på fellesskolering mellom KS og Utdanningsforbundet, og det gjenstår drøftinger på kommunalt nivå og drøftinger på den enkelte skole. Saken om å endre gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger i videregående skoler er sendt fylkesstyret i Akershus som har behandlet den og støttet vårt syn. Videre arbeid må gjøres i Akershus, men vi holder fast i den. Arbeidstid barnehage har vært tema på alle lokale kurs, tilbakemeldingene er at dette stort sett går greit ute på arbeidsplassene, men man er spente på de sentrale forhandlingene som skal skje på slutten av året. Det har ikke vært jobbet spesielt med inngåelse av tariffavtale i noen privat barnehage eller skole. Organisasjonsutvikling og påvirkningsarbeid Utdanningsforbundet Bærum opplever å bli etterspurt i lokalavisa og av politikere. Vi uttaler oss fritt i alle saker vi har politikk på. Vi har også deltatt på stand på arrangement «Sammen for barna på Rykkinn» med mobbing som tema, og også i samarbeidsgruppe samme sted angående samarbeid mot utviklingen av ekstremisme. Vi har tillitsvalgte eller kontaktpersoner på alle arbeidsplasser. Vi har vervet nye studenter for Pedagogstudentene på barnehagelærerutdanningen på Kunnskapssenteret i Bærum. For øvrig har vi ikke hatt særskilt vervefokus overfor de unge. Det skal være et nytt verveseminar i juni der vi kan få nye ideer til oppfølging. Vi inviterer til møter for medlemmer i saker av interesse, og vi kommer på praktisk talt alle klubbmøter vi blir invitert til. Noen ganger inviterer vi oss ut også. Vi ønsker å prioritere arbeidet med å fremme aktive klubber og nærhet mellom styret og klubben. Også ved å følge opp at de tillitsvalgte deltar på kurs. I høst var lærerstreiken en sentral begivenhet som tok det meste av tiden vår selv om vi ikke selv var tatt ut i streik. Vi bidro etter beste evne til å påvirke opinionen og KS til å støtte våre krav. Rett etter fulgte lokale forhandlinger. Det har vært mange møter og arrangementer i disse sakene. Det har også vært fare for streik i PBL-barnehagene i år. Da hadde vi et medlemsmøte for PBL-medlemmer i Asker og Bærum. Det meste av kommunikasjon med medlemmene foregår nå per e-post. Vi har bare positive erfaringer med å være på Facebook. Nettsiden vår er også rimelig godt oppdatert, men der er det fortsatt mye å rydde i. Vi mener vi fikk noe gjennomslag for våre synspunkter i budsjettsammenheng. Likevel er det kutt i bevilgninger som vil påvirke våre virksomheter. Vi har hatt fokus på yrkesfag i flere sammenhenger, og gitt uttalelser til Budstikka. Vi har hatt diskusjoner om internasjonalt arbeid i lokallagsstyret, og presenterte litt om Education International på kurs for tillitsvalgte i februar. Vi har ikke støttet prosjekter i barnehager eller skoler dette året. Det er fortsatt aktuelt å følge opp utviklingen for lærere i Danmark. Enkelte av sakene som fremmes på årsmøtet 2015 er en del av forberedelsene våre fram mot fylkesårsmøtet og landsmøtet

19 Klima og miljø Utdanningsforbundet Bærum har ikke hatt veldig stort fokus på klima og miljø dette skole- og barnehageåret. Likevel forsøker vi å være bevisste på papirbruk i vårt daglige arbeid og i styresammenheng. Vi oppfordrer til papirløse styremøter og har gitt tilbud om ipad til de som sitter i styret. Bærumsinfo har de siste to årene blitt distribuert elektronisk på e-post til arbeidsplassene. I januar 2015 besluttet styret å sende Bærumsinfo ut elektronisk til alle medlemmer, også til pensjonister og medlemmer i permisjon. Dermed slipper vi å pakke og sende ut 500 brev hver måned, og vi sparer både arbeid og miljøet. Unntak kan gjøres. Vi må også gratulere Vøyenenga ungdomsskole som vinner av Utdanningsforbundets klimapris for Vøyenenga får prisen for sin brede og solide satsing på miljø og bærekraftig utvikling. Forslag til vedtak: Årsmeldingen, punktene 3 a, b, c og d tas til orientering. 4 a Innsendte saker Årsmøte 2015 Sak 4 a Eventuelle saker fra medlemsgruppe videregående blir ettersendt p.g.a. møte om dette som arrangeres 4. mars. Sak nr. 1 fra styret Delegatårsmøte fra 2016 Vedtektene i Utdanningsforbundet sier i 57.1 og 2: «Årsmøtet er lokallagets høyeste myndighet. Alle medlemmer av lokallaget kan møte på årsmøtet med tale- og stemmerett. Dersom lokallaget har 800 medlemmer eller flere, kan årsmøtet vedta å gjennomføre delegatårsmøter etter modell av den ordningen som praktiseres for fylkeslagene, jf. 44.» Delegatordning innebærer at stemmeretten på årsmøtene delegeres til et antall utsendinger som representanter for medlemmene. Retningslinjene sier 100 delegater pluss antallet styremedlemmer lokallaget har. De praktiske detaljene omkring delegatordningen er et ansvar for lokallagsstyret. Styret fordeler delegatene slik at alle medlemsgrupper, også ledermedlemmer, blir representert ut fra sin størrelse, sitt antall. Små klubber slår seg sammen og velger felles delegat. Alle medlemmer kan ha møterett, men ikke tale- og stemmerett. Formålet med å innføre / prøve ut delegatordning er å styrke medlemsengasjementet. Valg av delegater vil forplikte alle klubber / medlemmer til å engasjere seg i årsmøtesakene. De må tas opp til debatt på møter slik at de som velges til delegater, har medlemmenes syn med seg til årsmøtet. Det vil styrke de små klubbene ved at det legges opp til et forpliktende samarbeid mellom disse. Det vil forhindre at enkelte grupper er overrepresentert og dominerer årsmøtet mer enn antallet skulle tilsi. Årsmøtet blir dermed en demokratisk arena fordi alle medlemsgrupper er representert ut fra sin størrelse. 19

20 Forslag til vedtak: Utdanningsforbundet Bærum gjennomfører delegatårsmøte fra og med Sak nr. 2 fra styret Klubbmøter på tvers av barnehager Flere medlemmer i kommunale barnehager har fortalt at det kan være vanskelig å holde klubbmøter og engasjementet oppe i klubben grunnet lav oppslutning og få medlemmer. Utdanningsforbundet Bærum vurderer et prøveprosjekt der vi inviterer til klubbmøter på tvers av kommunale barnehager med få medlemmer. Vi tenker det er lettere å få til et engasjement når det er større klubber. Vi ser for oss en distriktsvis inndeling av barnehager der det er mindre klubber, som kan møtes for å ha barnehagepolitikk på agendaen og drøfte saker som er viktige for medlemmene. Forslag til vedtak: Utdanningsforbundet Bærum undersøker hvilke kommunale barnehager, med få medlemmer, som vil være med i prøveprosjekt med klubbmøter på tvers. Vi tilbyr oss å hjelpe til med oppstart og tilrettelegge for gode møter fremover. Sak nr. 3 fra Steinar Pettersen, tillitsvalgt Stabekk skole Økt lærertetthet i skolen Vi er flere som ønsker at Bærum kommune skal innføre krav til hvor mange elever det skal være per lærer i alle timer. Vi ønsker at alle barn skal ha en god oppvekst, like muligheter og gode vilkår for å bli sett og fulgt opp av sine lærere. Vi vet at forskning innenfor flere områder HAR vist at elever som får undervisning i mindre grupper gjør det bedre på skolen og senere i livet. Vi mener alvor med slagordet Mer tid til hver elev! Vi vet at mange skoler i Bærum blir fylt helt opp fordi elevtallet øker. Likevel ønsker vi at Bærum må ta mål av seg til å levere den beste utdanningen som er mulig for våre barn. Dette gjøres ved å innføre et krav til lærertetthet i alle undervisningssituasjoner i Bærum kommune. Et lavere antall enn 28 eller 30 som stort sett gjelder, og er hverdagen flere steder i dag, er HELT nødvendig! Forslag til vedtak: Utdanningsforbundet Bærum skal jobbe for økt lærertetthet i skolene i Bærum. Vi ønsker en lovfestet norm på 18 elever pr lærere i trinn, 20 elever pr lærer på trinn og 22 elever pr lærer på trinn. Saken ønskes sendt videre til fylkesårsmøtet i Akershus og til landsmøtet. Sak nr. 4 fra styret Lokale forhandlinger knyttet til kap.4.a.1 Kap.4.A.1 omfatter alle medlemmer i barnehage og skole som ikke er tjenesteledere, samt medlemmer i administrative stillinger sentralt i kommunen. Ved flere oppgjør med lokale forhandlinger opplever Utdanningsforbundet Bærum at kommunen ikke ønsker å prioritere lærergruppene lønnsmessig. På bekostning av lærergruppene prioriteres andre grupper innen dette kapittelet. 20

21 I de lokale forhandlingene i 2014 opplevde lokallaget at lærergruppen ikke ble behandlet seriøst, og at kommunen i liten grad viser at de prioriterer eller verdsetter denne gruppens kompetanse og arbeid. Streiken i 2014 viser at tilliten mellom ansatte og arbeidsgiver er skjør, og dette kan oppleves at blir forsterket gjennom kommunens manglende prioriteringer av lærergruppene. Dette er alvorlig og utviklingen må snus. Utdanningsforbundets politikk er klar på at vi ønsker sentrale forhandlinger, likevel må det legges klare strategier for hvordan organisasjonen skal oppnå best mulig resultat for våre medlemmer i eventuelle lokale forhandlinger. En slik strategi / slike retningslinjer må blant annet gi klare råd om når man skal bryte de lokale forhandlingene. Dette vil gi en bedre praksis for våre medlemmer uavhengig av hvilket lokallag / fylke de hører til. Forslag til vedtak: Utdanningsforbundet Bærum fremmer sak for fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet Akershus som omhandler lokale forhandlinger. Utdanningsforbundet må intensivere arbeidet med å tydeliggjøre avtaleverket som skal sikre en mer likeverdighet mellom partene. I tillegg må Utdanningsforbundet utarbeide klare strategier / retningslinjer som forsterker målet om å oppnå god uttelling for våre medlemmer i både de sentrale og lokale forhandlingene uten at våre medlemsgrupper blir satt opp mot hverandre. En slik felles strategi / slike retningslinjer må også gi klare råd om når man skal bryte de lokale forhandlingene. Saken ønskes videre til landsmøtet Sak nr. 5 fra Marta Madland Hagesæther, Haug skole Tilfredsstillende arbeidsplasser Lærerne i bærumsskolen ønsker å gi sine elever det beste undervisningstilbudet. For å kunne realisere dette målet, må lærerne ha tilfredsstillende arbeidsplasser, der minimumskravene er oppfylt. Dette gjelder for kontorarbeidsplassene, for møterommene og spiserommene. Forslag til vedtak: Utdanningsforbundet Bærum krever at skoleeier tar initiativ og ansvar for å gi alle lærere i bærumsskolen kontorarbeidsplasser, møterom og spiserom som tilfredsstiller arbeidsplassforskriftene. Sak nr. 6 fra styret Eventuelle overskudd i lokallag Tildelte kontingentmidler til lokalplan skal søkes brukt på lokalplan. Økt aktivitet i form av frikjøp, medlemsmøter og støtte til kurs skal prioriteres. På årsmøtet 2014 gjorde vi følgende vedtak: «Utdanningsforbundet Bærum skal jobbe for at overskudd, utover 45 %, av midler på lokallags- og fylkesplan, overføres til styrking av Utdanningsforbundets streikekasse. Dette skal komme i tillegg til den prosentdelen (4 %) som Landsmøte 2012 har vedtatt skal overføres hvert år fra kontingentmidlene.» En videresending av dette vedtaket kan initiere at Utdanningsforbundet endrer tildelingskriteriene og vedtar en omfordeling fra lokalplan til fylkes- eller sentralplan. Styret foreslår at vi skal fronte at lokallagsnivået skal tildeles økte ressurser på grunn av økt delegering til kommunenivået. Vi ønsker derfor å endre vedtaket fra årsmøtet i fjor. 21

22 Forslag til vedtak: Årsmøtet i Utdanningsforbundet Bærum 2015 opphever vedtak gjort på årsmøtet i 2014 i Innsendte saker sak 12 fra styret. Utdanningsforbundet Bærum mener at lokallagene skal bestrebe seg på å bruke tildelte kontingentmidler til beste for medlemmene i lokallaget. Lokallagsnivået bør få økt ressurstildeling p.g.a. økt delegering og flere bestemmelser der skjønn trekkes inn i avtaleverket. Dersom lokallag går med overskudd, støtter vi etablert ordning for bruk av disse midlene. Sak nr. 7 fra Mari Gjerde, tillitsvalgt Storøya barnehage, Irene Karlsen, tillitsvalgt Hundsund barnehage, Guro Mosli, tillitsvalgt Lønnås barnehage, Mince Lange-Ryden, tillitsvalgt Fururabben barnehage og Ellen Rosenkilde, tillitsvalgt Helset barnehage. Øvre grense for størrelsen på barnegrupper i barnehagen. I dag er det lokale variasjoner på en barnegruppes størrelse. Tilbakeblikk viser at barna har blitt yngre og gruppene større. Selv om bemanningsnormen gir flere ansatte på store grupper, blir kvaliteten dårligere. For kunne gi et kvalitativt godt tilbud til alle barn må størrelsen på barnegruppene ha en øvre grense som settes ut fra kunnskap om hva som er bra for barns utvikling og ikke ut fra lokale økonomiske behov. Viser til NOU 2012, Til barn beste, 6.10 Gruppestørrelse og voksentetthet i barnehagen, og Meld. St. 24 ( ) Framtidens barnehage, 6.2 Barnegruppen Forslag til vedtak: Utdanningsforbundet skal jobbe for en øvre grense for hvor mange barn det kan være i en barnegruppe i barnehagen. Forslag til øvre grense er maks 9 barn i barnegrupper 0-3 år og maks 18 barn i barnegrupper 3-6 år. Saken sendes til fylkesårsmøtet med sikte på å den behandlet på Landsmøte Sak nr. 8 fra Kristina Dybdahl, tillitsvalgt Lysaker skole, Hilde Torp, tillitsvalgt Rykkinn skole og Heidi Stang, tillitsvalgt Innføringsklassen Gi flerspråklige barn et likeverdig opplæringstilbud. Vi har de siste årene dessverre sett at de økonomiske ressursene til opplæringstilbudet for flerspråklige elever har blitt redusert kraftig, til tross for at antall elever i denne gruppen har økt betraktelig. For at disse barna skal bli godt integrert, og kunne bli en ressurs for kommunen, må det settes inn nok gode og riktige tiltak tidlig. All forskning viser at et godt utviklet ordforråd er helt nødvendig for å kunne mestre i skolen, og vi er overbevist om at tidlig, riktig og tilstrekkelig innsats er en god strategi (også i vår kommune). Det er viktig at hele skoleintegreringsforløpet ses i sammenheng, fra elevene starter i Innføringsklassen og så lenge det er behov etter at de er overført til sin bostedsskole. I dag er presset på Innføringsklassen så stort at barn kan oppleve å bli flyttet fram og tilbake mellom Innføringsklassen og bostedsskolen de første ukene slik at de blir forvirret og usikre. Vi ser to hovedutfordringer: 1. Situasjonen rundt innføringsklassen Innføringsklassen opplever i dag et stort påtrykk. Konsekvensen er at barn blir overført for tidlig eller nesten med en gang til sin bostedsskole, som igjen fører til nye utfordringer der. Samtidig har antall elever per lærer økt markant de siste årene og lærerne opplever det svært utfordrende å utføre sin lærergjerning med god samvittighet og på en forsvarlig måte som en følge av store (og ressurskrevende) grupper. I tillegg er den tospråklige faglærerressursen 22

23 redusert dramatisk, noe som fører til at elevene mistet et av sine beste verktøy for å kunne mestre og forstå! 2. Situasjonen rundt bostedsskolen Kapasitetsproblemene i Innføringsklassen fører til at elever blir overført til sine bostedsskoler alt for tidlig. Her møter elevene en hverdag som ikke kan tilrettelegges godt nok for dem, verken faglig eller sosialt, fordi skolene i Bærum ofte verken har kompetanse eller ressurser til å håndtere disse utfordringene på en tilfredsstillende måte. Forslag til vedtak: Utdanningsforbundet Bærum skal ha som et langsiktig mål at det etableres en egen, selvstendig innføringsskole med egen SFO i nye, større lokaler. Den nye skolen bør ligge sentralt, for eksempel i Sandvika. Innføringsskolen skal fungere som en «sluseskole» der alle tospråklige elever skal innom for en kvalifisert vurdering. Utdanningsforbundet Bærum skal ha som kortsiktig mål at lærertettheten i Innføringsklassen økes i samråd med dem som jobber der, og at oppholdstiden for elevene i Innføringsklassen forlenges tilstrekkelig. I tillegg må antall timer per elev per uke med tospråklig fagstøtte økes massivt (minimum 5 timer per elev per uke). Et annet kortsiktig mål skal være at alle tospråklige elever på bostedsskolene skal ha minst en time tospråklig fagstøtte per uke. Denne tospråklige fagstøtten gis i inntil 7 år, eller så lenge skolen mener det er nødvendig (ref, J. Cummins, K. Øzerk). Særskilt norskopplæring må også få større fokus. De kortsiktige målene må prioriteres som en hastesak. Sak nr. 9 fra Bjørn Sigurd Hjetland, Løkeberg skole Vedtektsendring I gjeldende 15.1 om kvotering står det: «Det skal tilstrebes en kvinneandel på minst 50 % i alle valgte organisasjonsledd. Når dette ikke oppnås over klubbnivå, skal det gis begrunnet melding til nærmeste overordnede fellesorgan, som kan kreve omvalg.» Denne paragrafen har som formål å sikre en kvinneandel på minst 50 % i organisasjonens valgte ledd. Den må antas å ha blitt formulert i en tid da kvinner var lite representert i de valgte organ, og skulle fungere som en sikkerhet for at kvinner skulle ha en likeverdig tilstedeværelse der beslutninger ble fattet. Det var et tiltak for likestilling i en tid der kvinner var underrepresentert. Nå framstår denne paragrafen utdatert og kan sees som mannsdiskriminerende, da menns representasjon i de valgte organ ikke sidestilles med kvinners representasjon. En slik paragraf bør ha en kjønnsnøytral formulering, slik at begge kjønns representasjon vurderes like viktig og like nødvendig. Denne paragrafen ble forsøkt endret på landsmøtet i Et flertall av delegatene støttet endringen, men saken fikk ikke det nødvendige 2/3 flertall og ble dermed forkastet. Sentralstyret har skrevet dette i årsmøtepapirene fra 2012: «Til orientering kan det nevnes at det for styrene i Idrettsforbundets organisasjonsledd er bestemmelser som sier at disse skal sammensettes representativt for organisasjonsleddets medlemsmasse, dog med minst to av hvert kjønn der det er mulig å få til. Dersom det er viktig å sikre representativitet også for menn mener sentralstyret at dette vil være et mer hensiktsmessig spor å følge.» Utdanningsforbundet Bærum ber om at paragrafen endres til en kjønnsnøytral kvoteringsregel som sikrer representasjon av begge kjønn i organisasjonens valgte organer over klubbnivå. 23