EU-KOMMISJONEN FELLES FORSKNINGSSENTER Institutt for borgernes vern og sikkerhet Enhet for farevurdering UOFFISIELL OVERSETTELSE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EU-KOMMISJONEN FELLES FORSKNINGSSENTER Institutt for borgernes vern og sikkerhet Enhet for farevurdering UOFFISIELL OVERSETTELSE"

Transkript

1 EU-KOMMISJONEN FELLES FORSKNINGSSENTER Institutt for borgernes vern og sikkerhet Enhet for farevurdering UOFFISIELL OVERSETTELSE RETNINGSLINJER FOR AREALPLANLEGGING (LUP) I SAMMENHENG MED PARAGRAF 12 I SEVESO II-DIREKTIV 96/82/EC MED ENDRINGER I DIREKTIV 105/2003/EC, SOM OGSÅ DEFINERER EN TEKNISK DATABASE MED RISIKODATA OG RISIKO- SCENARIER SOM SKAL BRUKES TIL Å VURDERE SAMSVARET MELLOM SEVESO- ANLEGGENE, OG BOLIG- OG ANDRE FØLSOMME OMRÅDER NEDFELT I PARAGRAF 12. Redigert av M.D. CHRISTOU, M. STRUCKL og T. BIERMANN September

2 PRESISERING Dette dokumentet er en uoffisiell norsk oversettelse av EU-kommisjonens retningslinjer for arealplanlegging. Dersom det er feil i den norske oversettelsen, er det den engelske offisielle versjonen som gjelder. Denne versjonen kan lastes ned fra I den norske oversettelsen er det gjort mindre tilpasninger til norske forhold, der hvor dette syntes nødvendig. 2

3 INNLEDNING Dette dokumentet representerer gjeldende beste praksis utledet av den samlede kunnskap fra eksperter innen dette feltet. Det er ikke noen bindende juridisk tekst, men gjenspeiler kommisjonens synspunkt, og er utformet i nært samarbeid med EU- og EFTA-landene. Dette er et kunnskapsutviklingsområde, så det er nødvendig å være oppmerksom på fremtidlig utvikling. Dokumentet skal gi veiledning om risikovurdering innen generell arealplanlegging (LUP), relatert til potensialet for større ulykker i industrietableringer. Her var hovedmålet å kombinere forståelsen hos fysiske planleggere og risikovurderingseksperter helhetlig sett. I den forbindelse kan det gi spesielt fysiske planleggere som ikke er kjent med vurderinger innen industririsikovurdering, en rask og omfattende informasjonskilde. Det vil også bidra med bruk av risiko-/farevurderings-databasen som byrået for store ulykkesfarer (Major Accident Hazards Bureau - MAHB) fikk i oppdrag å utarbeide, og som skal gi forslag til nøkkelfaktorer for dette. Ved å definere beste praksis for risikovurdering i arealplanlegging, beskrives de underliggende prinsippene for risiko-/farevurderingsdatabasen. Den generelle hjelpen som EU- og EFTA-landene mottar for å håndtere Paragraf 12 i Seveso IIdirektivet (Arealplanlegging), med endringer i Direktiv 105/2003/EC, består av tre deler: (i) det nåværende veiledningsdokumentet som definerer prinsipper om håndtering av kravene i 12 i operasjonelle vendinger, (ii) "Veikart"-dokumentet med ytterligere informasjonsmateriell som i detalj beskriver "god LUP-praksis" og som finnes tilgjengelig innen utvalgte medlemsland, og (iii) den tekniske databasen med felles scenarier, feilfrekvenser og data som kan brukes i de underliggende fare-/risikovurderinger som støtter LUP-avgjørelser. Behovet for å oppdatere retningslinjene og elementene i databasen vil bli overvåket kontinuerlig og styres av et elektronisk "interessesamfunn" som består av eksperter fra EU- og EFTA-landene og MAHB. Man er av den oppfatning at ovennevnte veiledninger vil være et brukbart hjelpemiddel for de Seveso-kompetente og planleggingsmyndighetene i EU- og EFTA-landene når det gjelder å forholde seg til kravene i Paragraf 12. Det nåværende veiledningsdokumentet er inndelt i tre deler: Del A behandler de generelle aspekter ved LUP og Paragraf 12, og beskriver forpliktelsene i Paragraf 12 gjennom en rekke hovedprinsipper og støtteprinsipper som representerer beste LUP-praksis. Del B presenterer tekniske og metodologiske aspekter i vurderingen av store ulykkesfarer og strukturen i den tekniske databasen. Til slutt fokuserer del C på miljøaspektene og oppsummerer den relevante EU-lovgivningen. Den refererer også til verktøy og metoder som tar sikte på å håndtere miljørisikoene ved storulykker. 3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE Presisering 2 Innledning 3 Innholdsfortegnelse 4 Del A - Generelle aspekter 6 1. Arealplanlegging i Seveso II-direktivet "Arealplanlegging" som definert i Paragraf Aspekter ved arealplanlegging Begrepet "Arealplanlegging" Målet med areal (romlig) planlegging Vernespørsmål i arealplanlegging Helse hos mennesker Sårbare miljøreseptorer Risikoelementet i arealplanlegging Nøkkeldefinisjoner LUP - beslektede synspunkter på/vurderinger av definisjonen "risiko" Beste praksis Beste praksis i arealplanlegging Beste praksis i risikovurdering Forpliktelsene i Paragraf 12 i operasjonelle termer Generelle prinsipper Prinsipper til støtte for Paragraf 12 - forpliktelser Tidsramme Eksisterende situasjoner Ytterligere tekniske tiltak - prinsipper Definisjon Støtteprinsipper 21 DEL B - TEKNISKE ASPEKTER Teknisk rådgivning relatert til høyt ulykkespotensial: Metodikk og kriterier for fare- og risikovurdering Usikkerhetsrestriksjoner Oversikt over eksisterende metoder De "konsekvensbaserte" metodene De "risikobaserte" metodene "State-of-the-art"-tilnærmingsmetoden: Deterministisk tilnærming med innbefattet risikobedømming Overlappende metoder Database over LUP-scenarier og risikovurderingsdata: hensikt, innhold og struktur 30 4

5 9. Scenarier Definisjon av scenario Utvalgsprinsipper for scenarier Frekvens av kritiske hendelser Tilgjengelige datakilder for generiske frekvenser Evaluering av de tilgjengelige generiske data Modellering og endepunkter Modellering Endepunkter Ytterligere tekniske tiltak - tekniske hensyn 41 DEL C - MILJØASPEKTER Metoder for vurdering av miljørisiko Tilsvarende EU-lovgivning Spesifikke verktøy og metoder som allerede brukes i ulike land Endepunkter 45 5

6 DEL A - GENERELLE ASPEKTER 1. Arealplanlegging i Seveso II-direktivet Rådsdirektiv 96/82/EC av 9. desember 1996 om kontroll av fare for storulykker som involverer farlige stoffer (Seveso II-direktivet), tar sikte på å forhindre større ulykker og begrense konsekvensene for mennesker og miljø. Formålet er å sikre et høyt nivå av vern innenfor hele fellesskapet på en konsekvent og effektiv måte. Kravene til arealplanlegging ble innført i Paragraf 12 i Seveso II-direktiv 96/82/EC. Seveso I inneholdt ingen slike krav. Bestemmelsene gjenspeilte anmodningen fra Ministerrådet om at erfaringene etter Bhopal (1984) og Mexico City (1985) skulle ivaretas, og at restriksjoner på arealbruk kunne begrense konsekvensene av slike hendelser. Paragraf 12 referer uttrykkelig til direktivets overordnede målsettinger som fastsatt i Artikkel 1 (= mennesker og miljø). Arealplanlegging er kun ett element i direktivets sikkerhetskonsept som har mange nivåer. De andre elementene for forebygging av og respons på ulykker, og forpliktelsene til operatører og myndighetene i EU- og EFTA-landene behandles ikke i dette dokumentet. Figur 1. Skjematisk fremstilling av filosofien i Seveso II-direktivet 6

7 Fare for storulykker (branner, eksplosjoner, giftige utslipp) er et relativt nytt element i arealplanleggingen. Andre trusler som naturkatastrofer (oversvømmelser, skred, jordskjelv osv.), eller langvarige eller permanente virkninger (industri- eller kommunale utslipp osv.) er bedre kjent, og en har allerede kommet meget langt i behandlingen av disse relatert til arealplanlegging. For å hjelpe EU- og EFTA-landene med å gjennomføre de bestemte oppgavene i forbindelse med Paragraf 12, utstedte MAHB et veiledningsdokument i Etter ulykkene i Enschede og Toulouse, ga Paragraf 1, punkt 7b, i Endringsdirektiv 2003/105/EC Kommisjonen mandat til å utforme "retningslinjer som definerer en teknisk database med risikodata og risikoscenarier, som skal brukes i vurderingen av samsvar mellom Seveso-anlegg og boligområder og andre følsomme områder angitt i Paragraf 12, innen 31. desember 2006, i nært samarbeid med EU- og EFTA-landene. 1.1 "Arealplanlegging" som definert i Paragraf 12 Paragraf 12 i det reviderte Seveso II-direktivet lyder som følger: 1. EU- og EFTA-landene skal sikre at målsettingen med å hindre storulykker og begrense konsekvensene av slike ulykker hensyntas i arealbrukspolitikken og/eller andre relevante retningslinjer. De skal arbeide mot å nå disse målene gjennom å styre: (a) plassering av nye virksomheter (b) modifikasjoner av eksisterende virksomheter som dekkes av Paragraf 10 (c) nyutviklinger som f. eks. transportforbindelser, offentlige steder og boligområder i nærheten av eksisterende etableringer der plasseringen eller utviklingen er av en slik art at det øker risikoen for eller konsekvensene av en storulykke. EU- og EFTA-landene skal sørge for at deres arealbruk og/eller andre relevante retningslinjer eller prosedyrer for implementering av disse retningslinjene, tar hensyn til det langsiktige behovet for å opprettholde passende avstander mellom anleggene som dekkes av dette Direktivet, og boligområder, bygninger og publikumsområder, så langt som mulig store transportårer, rekreasjonsområder og områder med spesiell naturfølsomhet eller interesse, og, i forbindelse med eksisterende etableringer, behovet for ekstra tekniske tiltak i samsvar med Paragraf 5, for ikke å øke risikoen for mennesker. 2. EU- og EFTA-landene skal sørge for at alle sentrale myndigheter og lokale planleggingsmyndigheter som er ansvarlige for beslutninger innen dette området fastsetter hensiktsmessige konsultasjonsprosedyrer for å legge til rette for implementering av de retningslinjer som er fastsatt i punkt 1. Prosedyrene skal utformes slik at de sikrer at teknisk rådgivning om risikoene som vil oppstå i forbindelse med anlegget er tilgjengelig når beslutningene tas, enten fra sak til sak eller på felles basis. 1 Christou/Porter: Guidance on Land Use Planning as required by Council Directive 96/82/EC - JRC

8 Ut fra teksten i direktivene kan man trekke følgende konklusjoner når det gjelder det overordnede system for areal (eller romlig) planlegging: Kravet i Paragraf 12 er spesifikt for det generelle planleggingsmålet Kravet kan oppfylles ved hjelp av planlegging og/eller tekniske løsninger Det er et ufravikelig krav, noe som betyr at det ikke kan overstyres av andre vurderingsfaktorer Det gjelder bare for fremtidige utbyggingssaker (nye steder, modifikasjoner eller nye utbygginger i området) Paragraf 12 har derfor ikke tilbakevirkende kraft. 8

9 2. Aspekter ved arealplanlegging 2.1. Begrepet "Arealplanlegging" Tittelen på Paragraf 12 i de ulike språkvariantene gjenspeiler de forskjellene som er beskrevet i det foregående kapittel: - Arealplanlegging (Land Use Planning) - Maitrise de l'urbanisation - Überwachung der Ansiedlung - Control de la Urbanizacion - Controllo del'urbanzzazione - Osv. "Arealplanlegging" kan defineres 2 som "en systematisk vurdering av land- og vannpotensial, alternative mønster for arealbruk og andre fysiske, sosiale og økonomiske forhold i den hensikt å velge og godkjenne alternativer for arealbruk som best gagner arealbrukere uten å forringe ressursene eller miljøet, sammen med valg og implementering av tiltak som har størst mulighet til å oppmuntre disse arealbrukerne " En "plan" er en intellektuell forventning om en ønskelig fremtidig situasjon, eller enklere sagt: en plan beskriver hvordan en situasjon vil være i fremtiden. "Planlegging" er dermed prosedyren for å utdype en plan. Faktisk dekker dette begrepet en rekke aktiviteter, fra prosedyrer av en rent teknisk art til administrative eller statlige ordninger. Arealplanlegging må forstås som et aspekt av "romlig planlegging", et begrep som henviser til "rom" som et flerdimensjonalt konsept som beskriver og gjenspeiler syntesen av det fysiske miljø og bruken som menneskene gjør av det, i motsetning til tradisjonell "arealplanlegging" som bare tar for seg effektivt bruk av areal ("areal" er her et synonym for en jordoverflate). EU gir en definisjon av "romlig planlegging" i sitt Compendium of Spatial Planning Systems and Policies fra : "Romlig planlegging henviser til metodene som brukes av offentlig sektor for å påvirke den fremtidige fordelingen av aktiviteter i et eller flere romarealer. Hensikten er å skape en mer rasjonell, territorial organisering av arealbruk og forbindelsen mellom arealene for å balansere kravene til utbygging med behovet for å verne miljøet og nå sosiale og økonomiske mål. Romlig planlegging omfatter tiltak for å koordinere de romlige påvirkninger av andre sektorrelaterte retningslinjer slik at man oppnår en jevnere fordeling av økonomisk utvikling mellom regioner som ellers ville være underlagt markedskreftene, og for å regulere omstillingen av areal- og eiendomsanvendelse". Romlig planlegging er en beslutningsprosess som veier mellom sosiale, økologiske og økonomiske krav. Det er et styringsinstrument, og også en myndighetspålagt prosedyre som - støtter den økonomiske utviklingen i samfunnet 2 FAO, Roma (Italia), Guidelines for land-use planning (FAO Development Series No. 1) 3 European Commission/Regional Development Studies: EU compendium on spatial planning systems and policies 9

10 - ivaretar miljømessig bærekraft, inkludert sikkerhet for mennesker - reduserer regionale ulikheter og - støtter utviklingen av og stabiliteten i ressurser. Romlig planlegging har også karakter av et felles artsbegrep for nasjonale systemer for fysisk- /arealbruks-/territorialplanlegging i de europeiske land. Begrepene "fysisk planlegging", arealplanlegging, "urbanplanlegging" eller "territorialplanlegging" har alle stort sett samme betydning. De beskriver statlige tiltak for å regulere utbygging og arealbruk for å etterkomme avtalte målsettinger. Denne formen for planlegging er en policy-sektor i regjeringen, i likhet med andre policy-sektorer som transport, landbruk, miljøvern og regionalpolitikk. Det kan også omfatte mekanismer for å koordinere andre sektorers policyer. Selv om romlig planlegging er i utbredt bruk som en fellesbetegnelse for alle systemer, er det faktisk ganske betydelige forskjeller mellom systemene. Hvert land har et eget navn for sitt planleggingssystem, f. eks. Urbanisme et aménagement du territoire (Frankrike, Belgia, Luxemburg), Town and country planning (Storbritannia), Raumplanung (Tyskland), Ruimtelijke ordening (Nederland), Fysisk planering (Sverige), Land use planning (Irland). Betydningen av disse begrepene har sitt utspring i de spesielle juridiske, sosio-økonomiske, politiske og kulturelle forhold i det aktuelle landet eller regionen. Strengt tatt lar disse begrepene seg ikke overføre til andre land, unntatt i helt generell betydning. Dette gjelder selv om de samme ordene brukes. Aménagement du territoire har f. eks. ulik betydning i Belgia, Frankrike og Luxemburg. Romlig planlegging er for tiden ikke EUs formelle ansvar, men mange EU-policyer har viktige territoriale virkninger som gjenkjennes i det europeiske romutviklingsperspektivet - European Spatial Development Perspective (ESDP). ESDP gjennomgår EU-policyer med romlige virkninger, og legger frem sine forslag for å inkludere den romlige dimensjonen i Fellesskapets og EU- og EFTA-landenes beslutningsprosesser. 2.2 Målsettinger for arealplanlegging (romlig planlegging) Retningslinjer for arealplanlegging med en balansert utvikling som prinsipiell målsetting påvirkes av tre forhold: - Samfunn - Økonomi - Miljø Innenfor disse hovedkategoriene defineres relevante målsettinger. Listen nedenfor angir de vanligste: o Søke å oppnå så like levevilkår som mulig for befolkningen o Forsøke å forbedre disse levevilkårene ved å skape balansert økonomisk struktur og sosialsystem o Verne befolkningen og miljøet mot skade forårsaket av naturlige eller menneskeskapte ekstraordinære hendelser o Verne naturressurser, spesielt økosystemer (planter, dyreliv og landskap), jordsmonn, vann og klima o Sikre at allmennheten har husvære, infrastruktur, rekreasjonsmuligheter og anlegg for sosiale og utdanningsmessige behov. o Sikre jordbruksressurser som sørger for at allmennheten har tilførsel av føde og tilhørende råvarer 10

11 o Utvikle arealbruk i balanse med økologisk og økonomisk yteevne o Allmennhetens interesser må ha fortrinn foran private interesser 2.3 Problemstillinger i forbindelse med vern innen arealplanlegging I listen over målsettinger i foregående kapittel er det en målsetting som tydelig omhandler vern av befolkningen og miljøet. Denne danner grunnlag for å vurdere behandling av arealplanleggingens rolle i sammenheng med Seveso II-direktivet. Som man kan se av figuren under, er arealplanlegging bare ett verktøy blant flere: VIRKNINGER Luftforurensning Vannforurensing Forurensning av jordsmonn Andre endringer i omgivelsesforhold Naturlige farer Store industriulykker (annet) VERNEDE MOTTAKERE Mennesker & miljø (Luft, vann, jordsmonn, landskap, historiske bygninger, naturreservater, u tbygget miljø ) VERKTØY Tillatelser Arealplanlegging Kriminallovgivning Beredskapsplanlegging Industripolitikk og liknende praksiser (annet) Figur 1. Generell oversikt over verktøy spesielt utviklet for å verne mennesker og miljø mot ulike stressfaktorer Menneskelig helse Vern av boligområder og andre befolkede områder som kan bli berørt av en større ulykke er et av direktivets hovedmål. Derfor må risikovurderinger innlemmes i den arealplanleggingsprosessen. Vurdering av virkningen av storulykker krever at det finnes klart etablerte fare- /risikovurderingsmetoder og kriterier. For én bestemt installasjon vil en konsekvensbasert tilnærmingsmåte vanligvis vise konsekvensområdet for dødelig virkning og alvorlige skader som følge av de scenarier som vurderes, mens en risikobasert tilnærming vil vise et område der det er en viss sannsynlighet for et spesielt skadenivå som følge av det store antall mulige ulykkesscenarier. Se del B i dette dokumentet for mer informasjon om de vanligste metodene som i dag brukes i risikovurderingen. 11

12 Sårbare miljøreseptorer Mens identifisering av verneområder for allmennheten ofte er basert på en vurdering av kvantitative effektverdier (i det minste i en viss grad), er en likende tilnærmingsmåte vanligvis vanskeligere å gjennomføre for miljøspørsmål. Som for alle prosjekter med mulige miljøeffekter, består første skritt i planleggingsprosessen av å samle inn og generere miljødata om det omkringliggende området på prosjektnivå. Her anbefales det å identifisere sårbare reseptorer og å vurdere miljøvirkningen på disse reseptorene kvalitativt. Nedenfor følger en ikke utfyllende liste over aspekter som definerer områder med spesiell naturfølsomhet og interesse på samfunnsnivå, som bør vurderes: Natur: Spesielle fredningsområder definert i Habitat-direktivet (92/43/EEC). Vurderingen i Habitat-direktivet er en test for å bekrefte at en plan ikke påvirker integriteten av et aktuelt sted på en negativ måte. Pågjeldende nasjonale myndigheter må ikke vedta en plan som har negative virkninger på stedet med mindre betingelsene og kriteriene i Paragraf 6(4) i Habitat-direktivet oppfylles. Et annet direktiv er Fugledirektivet ( Birds Directive ) 79/409/EEC som angir spesielt fredede arter. Vann: Rammedirektivet for vann (The Water Framework Directive) 2000/60/EC (WFD) innfører et konsept for økologisk vern av overflatevann og grunnvann. Blant andre målsettinger har direktivet også innført et system for vernetiltak mot forurensing, og kontroll av forurensing ved kilden som også skal omfatte kortvarige, utilsiktede utslipp. Det er utarbeidet en felles implementeringsstrategi for WFD, og uttallige uformelle veiledningsdokumenter er utarbeidet med mer inngående råd om tilnærmingsmåter for å implementere direktivet. Dessuten bør man vurdere forholdsregler f. eks. for å forhindre jordforringelse og jordforurensing. 12

13 3. Risikoelementet i arealplanlegging (LUP) 3.1. Nøkkeldefinisjoner 4 Risiko: Seveso II-direktivet definerer risiko slik: Risiko: Sannsynligheten for at en bestemt virkning vil inntreffe innen et visst tidsrom eller under visse omstendigheter Definisjonen i hht. ISO/IEC 51 lyder som følger: Risiko: Kombinasjonen av frekvensen eller sannsynligheten for forekomsten, og konsekvensen av en spesifisert farlig hendelse. Risikovurdering: Risikovurdering: Den overordnede prosessen som omfatter en risikoanalyse (systematisk bruk av tilgjengelig informasjon for å identifisere farer og estimere risikoen), og risikovurdering (prosedyre for hvorvidt det ønskede 5,6 risikonivået er nådd) Risikostyring: Risikostyring: Systematisk anvendelse av styringspolitikk, prosedyrer og praksiser for å analysere, vurdere og styre risikoer LUP beslektede synspunkter på/vurderinger av definisjonen risiko I prinsippet er risiko et begrep med universell betydning som antyder elementene av usikkerhet og konsekvenser. En risiko skapes av en fare et anlegg (egenskaper, potensial) for å forårsake skadelige virkninger. Også i romlig planlegging karakteriserer begrepet risiko mulige 4 For en utfyllende liste over definisjoner, henviser vi til Glossary of terms utarbeidet av arbeidsgruppen. 5 Ønskede står for en bred kvalitativ måldefinisjon. Det indikerer ikke en sikker/usikker grenseverdi 6 Ønsket eller tålelig henviser til det risikonivået som er akseptabelt i en gitt situasjon basert på samfunnet nåværende verdier (se også ISO/IEC 73). I industriell sikkerhetsstyringssammenheng og basert på andre vurderinger (sosiale, økonomiske osv.), kan en høyere risiko enn den ønskelige ikke nødvendigvis føre til bindende tiltak umiddelbart eller i fremtiden (i motsetning til den vanligvis strenge språklige betydningen av betegnelsen utålelig ) mot at den aktuelle aktiviteten fortsetter. 13

14 uønskede konsekvenser som allmennheten oppfatter å være uønskede eller verre, men som aksepteres fordi fordelene ved aktiviteten oppveier risikoene. Dette fører enten til at det tas en beslutning eller ikke, og kan medføre skadelige konsekvenser eller tap av mulige fordeler. Rommet er derfor i dette tilfellet et referansesystem der allmennheten kollektivt blir utsatt for risiko, og reagerer på denne eksponeringen ved å vurdere og styre risikoene. Mens romrelevante risikoer kan omfatte risikoer som økonomiske eller politiske avgjørelser, anses de typiske arealplanleggingsrelevante (LUP) risikoer helt og holdent å være av menneskeskapt teknisk eller naturlig opprinnelse. Arealplanlegging er i seg selv et element i det overordnede system for risikostyring (statlige, administrativt) i så henseende. Rollen arealplanleggingen (romlig) spiller innen risikostyring avhenger av omfanget i samsvar med nasjonal lovgivning. I den tradisjonelle formen for arealplanlegging, ville LUP hovedsakelig være et skadebegrensningsverktøy for å redusere omfanget av konsekvensene, men i forbindelse med tillatelsesordningen og den mulige iverksettingen av tekniske betingelser, er det også et forebyggende verktøy. I LUP-sammenheng oppstår Risiko eller risikostyring generelt som ulike trusselformer: - naturkatastrofer (oversvømmelser, skred, jordskjelv osv.) - langsiktige eller varige virkninger (industri- eller kommunale utslipp osv.) - menneskeskapte katastrofer (kortvarige utilsiktede utslipp). Den første typen av trusler er kjente, og man har samlet betydelig erfaring med håndtering av slike trusler innen arealplanlegging. Dette kan allerede utløse det siste og nyeste innen aktuell risikorelatert beslutningstaking. Den andre typen trusler er ganske nylig tatt med i lovgivningsverktøy som EIA (Environmental Impact Assessment Directive) og mer kombinert med arealplanlegging SEA (Strategic Environmental Assessment Directive). Trusler forårsaket av menneskeskapte, utilsiktede utslipp og påfølgende fenomener (branner, eksplosjoner, giftgasskyer), er et relativt nytt element i arealplanlegging. LUP-aktiviteter er, som en del av slik risikostyring på bakgrunn av Paragraf 12 i Seveso II, spesielt: - planleggingstiltak (arealavsetting, sonering, avstandssikring osv.) - tekniske tiltak (forebyggende eller avdempende tiltak som pålegges i forbindelse med godkjennelsesprosedyrer osv.) 14

15 4. Beste praksis 4.1 Beste praksis innen arealplanlegging (LUP) Arealplanlegging er i hovedsak en beslutningsprosess som består av foreberedende trinn. Som sådan skal en god LUP-policy gi 7 : en klar definisjon og tildeling av roller og ansvar inkludert passende institusjonelle rammer og administrative strukturer tilgjengelighet av og tilgang til data og informasjon deltakelse fra alle interessegrupper enkelhet og tydelighet realistiske begreper i forbindelse med omfang og implementering vurdering av virkninger Et viktig LUP-prinsipp for å overholde disse målene er robusthet. Robusthet betyr at begrensende forhold og reelle påvirkninger til en viss grad kan gjennomgå forandringer uten at den foregående avgjørelsen endres. I risikostyringssammenheng er det en robust LUP hvis den følger disse elementene: Samsvar: Resultater fra hovedsakelig identiske situasjoner er stort sett de samme under liknende forhold. Proporsjonalitet: Restriksjonen bør være proporsjonal med risikonivået Gjennomsiktighet/tydelighet: Klar forståelse for beslutningsprosessen 4.2. Beste praksis innen risikovurdering I prinsippet består alle risikovurderingsmetoder, uansett individuelle anvendelsesområder, av de samme relevante elementer. Disse er 8 : o Definisjon av omfang, målsettinger og risikokriterier o Beskrivelse av det aktuelle objektet eller området o Identifisering av farer o Identifisering av sårbare mål o Antakelser vedrørende kildebetingelser eller farlige hendelser o Utarbeidelse av opptrappings-scenarier o Konsekvensberegning o Sannsynlighetsberegning 7 UN-HABITAT Guidelines for Good Urban Policies and Enabling Legislation 8 Hentet fra Mannan/Lees Loss Prevention in the Process Industry

16 o Presentasjon av medfølgende risiko og sammenligning med fastsatte toleransekriterier o Identifisering av skadebegrensningstiltak o Godtakelse av resultat, modifisering eller skrinlegging I tillegg til disse elementene bør en korrekt risikovurdering også sikre: o et detaljeringsnivå som står i forhold til alvorlighetsgraden av konsekvensene o bruk av anerkjente metoder (eller vise at disse er likeverdige) o at data og relevant informasjon er pålitelig, og o åpenhet i prosessen. 4.3 Forpliktelsene i Paragraf 12 i operasjonelle begreper: Generelle prinsipper For å etterkomme de juridiske kravene, er følgende generelle prinsipper definert i forbindelse med beste praksis for arealplanlegging og risikovurdering: Generelle prinsipper Forklaringer Resultater og kommentarer Samsvar Det bør finnes fare- /risikovurderingsmetoder Kan basere seg på fare og/eller risiko. Generiske tilpassinger Det vil bli brukt en systematisk 9 tilnærming til Innspill bør inkludere en representativ samling av større ulykkes-scenarier Planleggingsbeslutninger bør stort sett være ensartede Proporsjonalitet (også: rimelighet) Det finnes kriterier for ønskede grenser for skadenivå og risikostyringskrav Utviklings-/utbyggingstyper blir karakterisert kan brukes En pålitelig og/eller evaluert gruppe scenarier bør defineres for å gi informasjon om det mulige omfanget av konsekvenser I liknende situasjoner for liknende farer eller risikoforhold, bør de planleggingsbeslutninger som tas stort sett være ensartede Støtter beslutningstaking ang. arealutvikling/-utbygging ved å gi sammenlignende tiltak, analysere og begrunne dem Fastsett typer arealbruk i nærheten av storulykkeanlegg LUP-rådgivning Det må fastsettes avstander eller soner som LUP-styringen skal gjelde innenfor Unngåelse av uønsket utvikling og fremming av aktiviteter som oppfyller samfunnsøkonomiske krav Subjektiviteten i beslutningstakingen reduseres Optimalisering av arealbruk 9 Systematisk betyr generelt at de begrensende forhold av en analyse, en undersøkelse osv. er identiske og predefinerte for alle trinn eller enkeltdeler av prosessen 16

17 Beskrivelse av rammeverk for bedømmelse Åpenhet Det finnes et forståelig, klart og godt beskrevet system Ansvarsområdene til alle hovedaktører er beskrevet Det finnes mekanismer for uavhengig styring Beslutninger kan forstås på det tidspunkt de tas eller senere Det finnes et sett med standardmåleverdier der beslutningstakere kan bruke eget skjønn En logisk forklaring på LUPsystemet er mulig/sikret for alle interesserte Alle hovedaktører kjenner sin rolle og begrensningene som de utøver sine ansvarsforhold innenfor Beslutninger om arealbruk må være i samsvar med regionale og nasjonale retningslinjer Beslutningsfaktorer er fastsatt, og beslutningsprosessen kan spores tilbake og beslutninger registreres Beslutninger om arealplanlegging tas på bakgrunn av offentlig sikkerhet og samfunnsøkonomiske vurderinger LUP-systemet er anvendelig i alle deler av EU- og EFTAlandene Alle innen systemet vet hva de skal gjøre, og begrensningene av sitt eget skjønn Potensielt uønskede beslutninger om arealbruk er gjenstand for kontroll og kan forhindres Flyten i beslutningsprosessen er gjennomsiktig og kan reproduseres Støtteprinsipper i Paragraf 12 Forpliktelser Når det gjelder de spesielle kravene i Paragraf 12, blir støtteprinsippene under definert som utfyllende avklaringer til den juridiske teksten: Støtteprinsipp Forklaringer Resultater og kommentarer LUP-prosessen spiller en rolle i forebygging og demping 10 av fare for storulykke over tid Det kan ta opp til 30 år å oppnå virkning (50 år ved strategisk planlegging i stor Ikke alltid umiddelbar virkning av LUP på konsekvensene av en Risikoen for allmennheten bør ikke øke i vesentlig grad, og bør med tiden opprettholdes eller reduseres ved behov skala) EU- og EFTA-landene må utarbeide tilnærmingsmåter for å definere hva som er vesentlig grad (grunnlinje) storulykke (MA) Det kan bli nødvendig å kommunisere risiko 10 Begrepene forebygging og demping i sammenheng med Paragraf 12 i Seveso II kan delvis forstås som synonymer. Forebygging uten en bredt akseptert definisjon referer til alle tiltak som tas for å redusere en potensiell risiko eller fare. Demping er definert av ISO/IEC 73 som begrensningen av eventuelle negative konsekvenser av en spesiell hendelse. Selv om forskjellen er tydeligere for tiltak, kan LUP tjene begge roller: en storulykke har denne kvalifikasjonen pga. de mulige konsekvenser (antall ofre osv.), slik at LUP kan hindre at en ulykke blir en storulykke fordi det reduserer det potensielle omfanget proaktivt, eller når ulykken allerede har skjedd begrenser det konsekvensene. Her fungerer LUP bare skadebegrensende. 17

18 Gjenværende risiko bør ikke overstige det maksimale ønskede nivået for individer eller samfunn Styre befolknings- /samfunnsutviklingen på lang sikt Det bør oppnås verdibalanse mellom operatører av høyrisikoetableringer og lokalsamfunnet Risikodemping kan oppnås gjennom LUP i kombinasjon med beredskapsplanlegging Både offentlig sikkerhet og sosialøkonomiske vurderinger er viktige faktorer, og balansen mellom dem kan endre seg med avstand - Gjenværende risiko er den risikoen som er igjen når alle relevante sikkerhetstiltak er på plass. - EU- og EFTA-landene må opprette tilnærmingsmåter for å definere de ønskede nivåer Langsiktig strategisk planlegging av arealbruk i nærheten av storulykkevirksomheter Operatører og samfunn bør dele på restriksjoner, fordeler, mulighet osv. LUP bør ha en sterkere innvirkning på demping i nærheten av storulykkevirksomheten sammenlignet med beredskapsplaner (f. eks. ved risiko fra eksplosjoner) - Risiko har ingen nullverdi, men minsker vanligvis med avstand - Noen utbygginger bør tillates i nærheten av storulykkevirksomheter forutsatt at risikoen er på et ønsket lavt nivå. Det må finnes LUP-relaterte retningslinjer som demper risikoen. Disse LUPretningslinjene bør være slik at de til enhver tid klarer å redusere risikoer utenfor stedet - Myndighetene må definere områdene rundt storulykkevirksomheter når sikkerhetsspørsmål må vurderes - balanser arealbrukfor å styre risiko for allmennheten ved behov Mulig behov for ytterligere proporsjonale tiltak på stedet eller andre steder (omfatter utforming og layout på den planlagte utbyggingen) - Nødvendig samarbeid mellom LUP og beredskapsplanlegging, og gjensidig vurdering - Muligens forskjellige scenarier for LUP og beredskapsplanlegging - Man oppnår god proporsjonalitet - Ulike mønstre for arealbruk er mulig 11 Eksisterende steder omfatter også virksomheter som bruker farlige stoffer som kan bli omfattet av direktivet på et senere tidspunkt, enten gjennom en endring i klassifiseringen av stoffene de bruker, eller en endring av direktivet. Et eksisterende sted forblir et eksisterende sted etter en endring av navn eller eier se også kapittel 5. 18

19 Støtteprinsipp Forklaringer Resultater og kommentarer LUP-vurderinger som forhindrer eller demper konsekvensene av en storulykke bør tillegges mer vekt når det dreier seg om å velge plassering av en ny storulykkevirksomhet. Ny betyr nybygget eller ny pga. driftsendring for å imøtekomme Storulykkeforskriften. Nye storulykkevirksomheter bør anses som uønskede der det allerede finnes utbygginger som kan anses som uforenlige med eventuell ny storulykkevirksomhet. EU- og EFTA-landene bør søke å oppnå passende avstander fra de områdene som er listet opp i Paragraf 12 ( dvs fortrinnsvis ikke erstatte passende avstander med ekstra tekniske tiltak) Tidsramme For å styre, regulere og koordinere arealbruk må LUP-retningslinjer vurdere ulike økonomiske faktorer som: - regionale forskjeller - overdrevne kostnader til infrastruktur - sløsing med ressurser - behov for vekst, eller - behov for økonomi for langsiktige trygge og forutsigbare forhold På grunn av dette vil beskyttelse mot konsekvensene av storulykker som gis av LUP i de fleste tilfeller ikke tre i kraft umiddelbart eller på kort sikt, men innen et normalt lengre LUPtidsperspektiv. Det er ingen klare definisjoner av tallene som beskriver langsiktig eller kortsiktig, men det finnes logiske eksempler fra hele Europa som kan oppsummeres i tabellen under: Kortsiktig planlegging Planlegging på middels sikt Langsiktig planlegging Langsiktig strategisk planlegging < 1 år 1 5 år 5 10 år Opp til 30 år (50 år for tilfeller i stor målestokk) Ut fra denne oversikten kan man konkludere med at den faktiske type utbygging er avhengig av hvilket tall som gjelder for tidsrammen for anvendelse av Paragraf 12, men på lang sikt betyr vanligvis en tidshorisont på ikke mindre enn 5-10 år. 19

20 5. Eksisterende situasjoner I sammenheng med Seveso II betyr eksisterende Virksomheter som hadde lovlig driftsrett før 3. februar 1999 (da Seveso IIdirektivet trådte i kraft 12 ), eller Virksomheter som ikke overskred terskelverdiene for farlige stoffer i Seveso II på dette tidspunktet, men som falt inn under dette definisjonsområdet senere som følge av endringer i terskelverdiene eller endringer i stoff-klassifiseringen. Paragraf 12 i Seveso II-direktivet gjelder bare hvis det finner sted en endring i en gitt situasjon, enten en ny plassering, en modifisering ( 10) av et eksisterende anlegg, eller en nyutbygging rundt en eksisterende virksomhet. Dersom ingen av disse faktorene gjelder, krever ikke Paragraf 12 noen tiltak i ettertid. Det bør imidlertid være en passende overvåking rundt eksisterende virksomheter for å styre fremtidige utbygginger eller modifikasjoner. Tabellen nedenfor viser støtteprinsipper for eksisterende situasjoner på Seveso II-anlegg: Støtteprinsipp Forklaringer Resultater og kommentarer Informasjon om stedets plassering Den LUP-avgjørende myndighet må kjenne til plasseringen av storulykkevirksomheter og detaljer om risiko- Danner grunnlag for risikovurdering Identifisering av arealbruk rundt stedet Proaktiv bestemmelse for avstander eller soner Vurdering av sosialøkonomisk aspekt Definisjon av samsvarsindekser /farepotensialet Den LUP-avgjørende myndighet må identifisere betenkelige mønstre for arealbruk, og rangere dem etter risikonivåer Kalkulere/vurdere området som krever arealplanlegging LUP-retningslinjene bør vurdere de sosialøkonomiske konsekvensene ved begrensning av fremtidige utbygginger, industriens levedyktighet og samfunnet LUP-retningslinjene må ta hensyn til og vurdere indekser for eksisterende betenkelige situasjoner Danner grunnlag for risiko- /konsekvensvurdering Muliggjør vurdering når det planlegges/foreslås nye utbygginger Mulig behov for spesifikke prosesser Behov for kontinuerlig oppdatert informasjon (befolkningstetthet osv.) 12 Seveso I-direktivet og den lovlige rett til drift som utledes fra dette direktivet har ingen relevans i denne sammenheng fordi Seveso I ikke hadde noe LUP-krav. 20

21 3-veis tilnærming for å håndtere eksisterende situasjoner: - forebygging og demping på stedet - LUP - off-site (beredskapsplanlegging) Ta den tekniske standarden når anlegget ble bygget med i betraktning 13 Optimalisering av sikkerhetsnivå + (kvalitative) kost-nytte-vurderinger Nye anlegg må følge strengere standarder Kombinasjon av tilnæringsmåter kan variere over tid. Balansen av tiltak kan ha sammenheng med eksisterende tillatte operatørrettigheter. For eksisterende anlegg kan off-site tiltak være mer relevante Ut fra ovennevnte støtteprinsipper blir det klart at saker i forbindelse med arealplanlegging i nærheten av eksisterende Seveso-anlegg bør behandles innen strategisk planlegging og/eller SEA (Strategic Environmental Assessment Directive) i lokalsamfunnet/regionen. 13 I forhold til visse juridiske forpliktelser kreves det imidlertid en kontinuerlig tilpassing til de siste standarder, f. eks. i IPPC-direktivet. (The Directive on Integrated Pollution Prevention and Control) 21

22 6. Ytterligere tekniske tiltak prinsipper 6.1. Definisjon Herved gis følgende definisjon på ytterligere tekniske tiltak i sammenheng med Paragraf 12 i Seveso II: Ytterligere tekniske tiltak (Additional Technical Measures - ATM) i sammenheng med Paragraf 12 i Seveso II-direktivet er tiltak som reduserer faren for og/eller demper konsekvensene av en storulykke like effektivt som ved å etablere avstand til den aktuelle sårbare mottakeren. Det innebærer vurdering av hvorvidt det er tiltak på eller utenfor installasjonen i tillegg til de som allerede er på plass Støtteprinsipper Støtteprinsippene for valg av Ytterligere tekniske tiltak (ATM) er som listet nedenfor: Støtteprinsipp Forklaringer Resultater og kommentarer ATM må gi et solid og effektivt grunnlag over tid for LUP-relaterte avgjørelser ATMer må ha et reviderbart grunnlag som kan måles og verifiseres over en tidsperiode ATMer skal gi metoder for å redusere risikoer på en verifiserbar måte ATM må stå i forhold til det ønskede risikonivå ATM må kunne håndheves Utformingen av ATM må gjøre en vurdering av effektiviteten mulig Forhåndsbetingelser for vurderingen av ATMs effektivitet og pålitelighet er gode basisstandarder og effektive inspeksjonssystemer Nødvendigheten og egnetheten av ATM skal avgjøres ved nasjonale tilnæringsmåter ATM kan være en beslutning om tiltak on-site og/eller offsite i samsvar med LUP-metoder En vesentlig og relevant risikoøkning rettferdiggjør ATM Visse typer tiltak, f. eks. slike som helt og holdent baserer seg på atferd, lar seg ikke håndheve Konklusjoner om vurderingen må kunne trekkes innen rimelig tid ATM skal ikke behandle risikostyring med dårlig standard. Før man vurderer eventuelle ATMer må man derfor oppnå relevante standarder Behov for skalering av ATM, se også støtteprinsippene i kapittel 4.1 Forbindelse til det overordnede prinsippet som angir en deling av fordeler og restriksjoner Overkonstruering av ATM unngås ATM må demonstreres Effektiviteten av mange ATMer kan være åpenbare, f. eks. brannvegger EU- og EFTA-landenes myndigheter må ha en klar oppfatning av hva som er basisstandarden Det kreves nasjonale kriterier som individuelt/ samfunnsmessig risikonivå, eller alvorlighetsgraden av konsekvensene Den mest kostnadseffektive risikoreduksjonen oppnås 22

23 Det er grenser for ATMs rolle på stedet 14 Noen storulykkevirksomheter kan allerede ha den beste teknologi- og driftsstandarden, men risikoen er fremdeles ikke på det ønskede nivå I slike tilfeller er det bare mulig med tiltak utenfor stedet (teknisk 15 eller arealstyring) 14 Visse åpenbare tiltak som f. eks. reduksjon av de kvanta som finnes kan imidlertid alltid tas 15 Teknisk i betydningen utforming av konstruksjoner eller fysiske barrierer utenfor installasjonen 23

24 DEL B TEKNISKE ASPEKTER Hensikten med denne delen er å gi informasjon om tekniske aspekter i forbindelse med temaer i veiledningen. Det er en rekke fare- og risikovurderingsteknikker som kan brukes isolert eller kombinert for å oppnå stort sett overensstemmende resultater. Disse teknikkene kan oppnå best mulige resultater ut fra den tekniske kunnskap, og kan indikere den usikkerhetsmålestokken som finnes. I tillegg kan man trekke ytterligere informasjon ut av LUP-databasen Tekniske rådgivning relatert til potensialet for storulykke: Metoder og kriterier for fare- og risikovurdering (RV) Målet for denne veiledningen er å forsterke ensartet praksis for RV i LUP innen EU- og EFTAlandene. Sammen med databasen skal den muliggjøre standardmåling ( benchmarking ) av RVresultater for LUP av MS. Denne ensartetheten av resultater skal oppnås ved hjelp av forskjellige tilnærmingsmåter og metoder. Som beskrevet i del A utgjør den måten risikobetenkeligheter uttrykkes på og fare-/risikosituasjon vurderes etter antakelig det viktigste element i EU- og EFTA-landenes retningslinjer for LUP. Faktisk er forekomsten av en risiko- eller farevurderingsmetode et grunnleggende krav for å oppfylle samsvarsprinsippet ( Consistency principle ) (punkt 4.3.1), mens fastsettelsen av kriterier for fare, risiko eller krav til grensene for skadenivå og risikostyring utgjør de grunnleggende kravene for proporsjonalitetsprinsippet. Arealplanlegging baserer seg vanligvis på prinsippet om at uforenlig arealbruk bør atskilles av passende avstander. Dette krever opprettelse og anvendelse av restriksjoner som definerer hvilken type arealbruk som er tillatt i de ulike sonene rundt anlegget. Disse sonene er selvsagt avhengig av risikoprofilen, og de aktuelle restriksjonene bør stå i forhold til risikonivået. Derfor er fare- /risikovurderingsmetoder og kriterier så viktige for risikobetinget LUP. Dessuten bør vurderingsmetoder og kriterier være i overensstemmelse med den overordnede risikostyringskulturen og filosofien i hvert medlemsland eller region. Mer enn én metode er åpenbart i bruk, noe som ikke bare har historiske og kulturelle årsaker, men som også er avhengig av forholdene i hvert enkelt tilfelle. Nedenfor presenteres utvalgte kategorier fare- /risikovurderingsmetoder sammen med de relevante kriteriene for å hjelpe EU- og EFTA-landene til å velge et hensiktsmessig og ensartet system. I tillegg til tradisjonell restriksjonsbasert LUP, kan man også vedta mer dynamiske tilnærmingsmåter. Disse tilnærmingsmåtene tar sikte på en middels- og langsiktig forbedring av risikosituasjonen ved å innarbeide risikospørsmål i arealplanleggingsprosessen. Slike målorienterte tilnærmingsmåter kan også med hell håndtere arven fra fortiden, eksisterende bekymringssituasjoner som ikke kan løses med kortsiktige restriksjoner. Anvendelsen av disse LUP-retningslinjene krever også at det finnes klart etablerte fare-/risikovurderingsmetoder og kriterier (f. eks. for å vurdere hvor vellykket de valgte tiltak er). 16 Foreløpig ikke tilgjengelig 24

25 7.1 Usikkerhetsrestriksjoner Risikovurdering i LUP utføres under påvirkning av usikkerhet. Ideelt sett bør alle relevante data for virkningene av en utbygging være tilgjengelige, men i praksis vil dette aldri la seg gjennomføre. For å takle dette må beregningen forenkles. Når data ikke er tilgjengelig, eller er av en slik kvalitet at de ikke kan verifiseres, kan man derfor bruke ekspertbedømmelser og/eller scenarier som generaliserer den underliggende situasjonen. Derfor tar beslutningsprosessen i LUP vanligvis ikke høyde for usikkerheter innenfor et spekter eller variasjon av resultater, og baserer seg vanligvis på et enkelt antall eller en kvalitativ klassifisering av den risikoakseptabilitet som foranlediger en forsiktig beste beregning av risikonivået (den konservative men ikke pessimistiske tilnærmingsmåten ) 17. Påliteligheten av risikonivået bør sikres så langt som mulig ved hjelp av bekreftede metoder. De viktigste av de eksisterende metodene beskrives i neste punkt. 7.2 Oversikt over eksisterende metoder Risikovurderingsmetoder ble utarbeidet for et bredt anvendelsesområde. De eksisterende RVmetodene for LUP kan anses som en spesifikk undergruppe av de RV-metodene som er i bruk for risikoanalyser i forbindelse med sikkerheten av industrianlegg. Noen eksempler viser en tydeligere forskjell, men i noen tilfeller kan man finne en integrert tilnærmingsmåte som knytter RV for et anleggs sikkerhet direkte til RV for LUP-formål. RV-metoder kan i prinsippet bestå av følgende fire elementer, i ulike kombinasjoner: Kvalitativ Kvantitativ Deterministisk Probabilistisk Ikke-numerisk vurdering Numerisk vurdering Sikkerhet defineres som en atskilt verdi Sikkerhet defineres som en spredningsfunksjon Når det gjelder den måten sannsynligheten for ulykkes-scenarier behandles på, kan man skille mellom to hovedkategorier av tilnærmingsmåter: den første fokuserer på konsekvensene av et antall tenkelige scenarier og kan vanligvis betegnes som en konsekvensbasert tilnærming. Den andre konsentrerer seg både om konsekvensene og sannsynlighetene for at de mulige hendelsesscenariene oppstår, og kan kalles risikobasert tilnærming. For ett anlegg vil en konsekvensbasert tilnærming vanligvis vise konsekvensområdet for dødsfall og alvorlige skader som følge av det vurderte scenariet, mens en risikobasert tilnærming vil vise et område der det er en gitt sannsynlighet på et bestemt nivå for skade som følge av et stort antall mulige ulykkes-scenarier. I tillegg til de to hovedkategoriene, finnes det også andre metoder i bruk som i prinsippet er kombinasjoner av de to hovedkategoriene, eller som er utledet av disse hovedkategoriene. I de påfølgende underkapitler beskrives de mest vanlige metodene som i dag er i bruk for risikoanalyse i forbindelse med LUP. 17 I tillegg tar de tilgjengelige data stort sett ikke hensyn til visse Domino-effekter eller naturlige årsaker til fare (de er utledet av hendelser på selve anlegget, men vurderer ikke årsaker som er mer sannsynlige, som f. eks. jordskjelv). 25

26 De konsekvensbaserte metodene Den konsekvensbaserte tilnæringsmåten er basert på vurderingen av konsekvensene av trolige (eller tenkelige) ulykker, uten at man utrykkelig kvantifiserer sannsynligheten for slike ulykker. Ved denne tilnærmingsmåten omgår man å måtte kvantifisere frekvensen av forekomster av mulige ulykker og de tilhørende usikkerhetene. Et grunnleggende konsept er eksistensen av ett eller flere verst tenkelige scenerier som defineres ved hjelp av ekspertbedømmelser, historiske data og kvalitativ informasjon som er oppnådd ved påvisning av farer. Den underliggende tenkemåten bygger på tanken om at hvis det finnes tiltak som er tilstrekkelige til å verne befolkningen mot den verste ulykken, vil det også være tilstrekkelig vern mot eventuelle mindre alvorlige hendelser. Dermed vurderer denne metoden bare rekkevidden av ulykkenes konsekvenser og ikke sannsynligheten for dem, noe som bare behandles indirekte. Ekstremt usannsynlige scenarier kan ikke betraktes som trolige eller tenkelige, og kan utelukkes fra ytterligere analyse. De forhåndvalgte referanse-scenarier kan velges på forskjellige måter, enten etter en numerisk eller ikke-numerisk vurdering av sannsynligheten for forekomst, eller rett og slett etter ekspertbedømmelse. Deretter blir de mest tenkelige av disse referanse-scenariene (ved behandling av spesielle begrensende forhold, som f. eks. barrierer eller innledende hendelser) identifisert og hensyntatt med tanke på LUP. Andre, mer alvorlige scenarier blir kanskje ikke tatt med i betraktning for arealplanleggingen, men kan kanskje vurderes med tanke på beredskapsplanlegging. I denne tilnærmingsmåten blir effektiviteten av tiltakene (eller barrierene) beregnet kvalitativt, også bedømt ut fra hvorvidt de representerer et uavhengig beskyttelseslag. Hvor nyskapende kvalifiseringen av disse tiltakene er, definert etter normer, standarder, nasjonal lovgiving, testing osv., tas vanligvis som tilstrekkelig bevis i så henseende. Konsekvensene av ulykkene vurderes stort sett ved å regne ut avstanden som den fysiske og/eller menneskelige helserelevante størrelsesordenen som beskriver virkningene (f. eks. giftkonsentrasjon) i en viss eksponeringsperiode, en terskelverdi som tilsvarer begynnelsen på den uønskede virkningen (f. eks. ubotelig helseskade eller dødsfall). Værforholdene i forbindelse med utforming av konsekvensene kan igjen representere verst tenkelige tilfelle eller et nøytralt gjennomsnittlig tilfelle. Dermed defineres soner som LUP-restriksjonene kan anvendes for. Denne tilnærmingsmåten tilsvarer det deterministiske prinsippet der sikkerhet, og dermed uønskede konsekvenser, blir definert av en atskilt verdi. Situasjonen som er gjenstand for planleggingsrestriksjoner er ensartet (mht. sannsynlighet og alvorlighetsgrad) for hele området innenfor den kalkulerte avstand. 26

27 Figur 4. Restriksjonssoner for arealbruk i hht. den konsekvensbaserte tilnærmingsmåten. Sonene tilsvarer forhåndsdefinerte terskler for helsevirkninger De risikobaserte metodene Den andre hovedkategorien av tilnærmingsmåter som er brukt i arealplanlegging er den risikobaserte metoden (også kjent som den probabilistiske tilnærmingsmåten). Hensikten er å evaluere alvorlighetsgraden av de potensielle ulykkene, og beregne sannsynligheten for at de oppstår. Ulike metoder benyttes for å beregne sannsynligheten for scenarier. Disse strekker seg fra et enkelt utvalg av scenarier og frekvenser fra de relevante databasene, til anvendelsen av avanserte verktøy. Generelt definerer de risikobaserte tilnærmingsmåtene risikoen som en kombinasjon av konsekvenser utledet fra en rekke mulige ulykker, og sannsynligheten for disse ulykkene. Graden av kvantifisering kan variere. En risikobasert tilnærmingsmåte består vanligvis av fem faser: Identifisering av farer (vanligvis et deterministisk trinn inkludert utvalget av realistiske scenarier) Beregning av sannsynligheten for at de potensielle ulykkene oppstår Beregning av omfanget av konsekvenser av ulykker, og sannsynligheten for disse Integrasjon i overordnede/generelle risikoindekser som kan omfatte både individuelle og samfunnsmessige risikoer Sammenligning av den kalkulerte risikoen med akseptkriterier. To mål for risiko kan i prinsippet utregnes: (i) den individuelle risikoen, definert som sannsynligheten for referanseskade (f. eks. dødsfall, eller inntak av farlig dose eller verre ) pga. en ulykke i anlegget når en person befinner på et bestemt punkt nær anlegget, og (ii) den samfunnsmessige risikoen, definert for ulike befolkningsgrupper, og som er sannsynligheten for at det oppstår en enkelt ulykke som medfører en referanseskade (f. eks. dødsfall) som er større enn eller tilsvarende et bestemt tall. Individuell risiko presenteres vanligvis ved de isoriske kurvene, mens FN-kurver gir en visualisering av den samfunnsmessige risikoen. Et annet risikokonsept, arealrisiko, er faktisk ikke et annet mål på risiko, men heller en kombinasjon av risiko påført fra flere kilder, og blir derfor uttrykt med individuelle og samfunnsmessige risikomål. Arealrisiko er et meget relevant og nyttig konsept, spesielt i vurderingen av flere anlegg og farlige aktiviteter som berører det samme området. 27

Risiko og sårbarhetsanalyser

Risiko og sårbarhetsanalyser Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor

Detaljer

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999 Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR KOMMISJONSVEDTAK av 31. mai 1999 om spørreskjemaet til rådsdirektiv 96/61/EF om integrert forebygging

Detaljer

Risikostyring Intern veiledning

Risikostyring Intern veiledning Risikostyring Intern veiledning Versjon 1.0 Dette dokumentet er basert på «Risikostyring i staten, håndtering av risiko i mål og resultatstyringen», desember 2008 og «Risikostyring og intern kontroll i

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R1078.ame OJ L 320/12, p. 8-13 COMMISSION REGULATION (EU) No 1078/2012 of 16 November 2012 on a common safety method for monitoring to be applied by railway undertakings, infrastructure managers

Detaljer

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst The interplay between integrated operations and operative risk assessments and judgements in offshore oil and gas Doktoravhandling Siri Andersen

Detaljer

KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET

KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som av Styret for Det internasjonale arbeidsbyrået er blitt sammenkalt i Genève og

Detaljer

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED. Barrierestyring Hermann Steen Wiencke PREPARED. Bakgrunn - Ptil Det overordnede fokuset er at barrierer skal ivaretas på en helhetlig og konsistent måte slik at risiko for storulykker reduseres så langt

Detaljer

CSM i NSB. En orientering om implementeringen av Forskrift om felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger i NSB.

CSM i NSB. En orientering om implementeringen av Forskrift om felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger i NSB. CSM i NSB Morgenmøte om risikovurderinger Oslo, 22. august 2012 En orientering om implementeringen av Forskrift om felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger i NSB. Bakgrunn o A common framework for

Detaljer

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU 25 år 1984-2009 25 år 1984-2009 Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU Stein.Haugen@safetec.no / Stein.Haugen@ntnu.no Basis for presentasjon Først og fremst offshore og erfaringer

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering

Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering Innledning Vurdering som fremmer inkludering er en vurderingsmetode i ordinære miljøer, der retningslinjer og praksis skal utformes slik at

Detaljer

Nye ISO 14001:2015. Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER

Nye ISO 14001:2015. Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER Nye ISO 14001:2015 Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER Virksomhetsledelsens rolle 1 Ledelse og lederskap Skille mellom organisatorisk enhet og prosess Top management Øverste ledelse Leadership

Detaljer

Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering

Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering VURDERING I INKLUDERENDE MILJØER NO Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering Innledning Vurdering som fremmer inkludering er en vurderingsmetode i ordinære miljøer, der retningslinjer

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission

NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission inspections in the field of aviation security KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

1. Innledning. Prosessen svarer ut CSM-RA (Felles Sikkerhetsmetoder Risikovurdering), og er i tråd med NS 5814, NS 5815 og EN 50126.

1. Innledning. Prosessen svarer ut CSM-RA (Felles Sikkerhetsmetoder Risikovurdering), og er i tråd med NS 5814, NS 5815 og EN 50126. Styringssystem Dokumentansvarlig: Morrison, Ellen Side: 1 av 6 1. Innledning Dette dokumentet beskriver risikostyringsprosessen og gjennomføring av 1 i Jernbaneverket. For kravoversikt, se STY-600533 Prosedyre

Detaljer

Hvordan velge best egnede behandlingsløsninger for forurenset grunn?

Hvordan velge best egnede behandlingsløsninger for forurenset grunn? Hvordan velge best egnede behandlingsløsninger for forurenset grunn? Eilen Arctander Vik, PhD SFT + Grønn Bygg Allianse Fagseminar 3.februar 2004 Innhold i presentasjonen Hva er best egnet behandlingsløsning?

Detaljer

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen Informasjonssikkerhet Visjon «Organisasjonen anerkjennes som ledende aktør innen informasjonssikkerhet» Oppdrag «Å designe, implementere,

Detaljer

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter Risikovurdering av eiendommer med inattika Dokumentet beskriver

Detaljer

Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten

Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten OIL & GAS Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten Presentasjon for Sikkerhetsforum DNV GL/Menon Business Economics 1 SAFER, SMARTER,

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997 Nr. 6/274 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF av 6. oktober 1997 om endring av direktiv 84/450/EØF om villedende reklame til også å omfatte sammenlignende reklame(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Ofte stilte spørsmål.

Ofte stilte spørsmål. Ofte stilte spørsmål. Spm.1 Hvordan kan det dokumenteres / bevises at de ansatte er kjent med visjon, formål og kvalitetspolitikk? SVAR.1 Dette kan vises gjennom samme type tilbakemeldinger fra hver av

Detaljer

Storulykkeforskriften

Storulykkeforskriften Storulykkeforskriften Utkast til mal for sikkerhetsrapport Vibeke Henden Nilssen, DSB Lars Drolshammer, Miljødirektoratet Generelt om sikkerhetsrapport Krav i storulykkeforskriften: 9 Sikkerhetsrapport

Detaljer

HMS-forum 2013. Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger

HMS-forum 2013. Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger HMS-forum 2013 Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger Arild A. Danielsen Risk Manager arild.danielsen@fada.no 1 Risikovurdering Det vanlige er at risiko er et uttrykk

Detaljer

Regelverksutvikling kosttilskudd

Regelverksutvikling kosttilskudd Regelverksutvikling kosttilskudd Quality-dagen Legemiddelindustriforeningen 17. april 2012 Svanhild Vaskinn, Mattilsynet, Regelverksavdelingen Eksisterende regler for kosttilskudd Kosttilskuddforskriften

Detaljer

Anbefalte tiltak. Den Parlamentariske Østersjøkonferansen Arbeidsgruppen om eutrofikasjon

Anbefalte tiltak. Den Parlamentariske Østersjøkonferansen Arbeidsgruppen om eutrofikasjon Den Parlamentariske Østersjøkonferansen Arbeidsgruppen om eutrofikasjon Vedtatt av den 16. Østersjøkonferansen 28. august 2007 i Berlin Anbefalte tiltak Bakgrunn Eutrofikasjon er et stadig mer synlig fenomen

Detaljer

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Sevesokonferansen 2013 Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Vibeke Henden Nilssen, DSB 1 Bakgrunn problemstilling DSB har ansvar gjennom

Detaljer

3.4 RISIKOSTYRING. Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse

3.4 RISIKOSTYRING. Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse 3.4 RISIKOSTYRING Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse I design av kvalitet og prosesser må vi forebygge farlige forhold og uønskede hendelser. Som en generell regel gjelder 80/20-regelen

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) 1 NOR/312R0307.irja OJ L 102/2012, p. 2-4 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 307/2012 of 11 April 2012 establishing implementing rules for the application of Article 8 of Regulation (EC) No 1925/2006

Detaljer

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva

Detaljer

RÅDSDIREKTIV. av 7. juli 1964

RÅDSDIREKTIV. av 7. juli 1964 364L0427.NOR Council Directive of 7 July 1964 laying down detailed provisions concerning transitional measures in respect of activities of self-employed persons in manufacturing and processing industries

Detaljer

Sikkerhet i Jernbaneverket

Sikkerhet i Jernbaneverket Sikkerhet i Jernbaneverket En veileder for leverandører som leverer tjenester til Jernbaneverket som er av betydning for sikkerheten jfr. sikkerhetsstyringsforskriften. Innhold 03 Forord 04 Innledning

Detaljer

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011 Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Brannscenarier i koder og standarder. Valg av brannscenario ved

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312D0226.tona OJ L 115/12, p. 27-34 COMMISSION DECISION of 23 April 2012 on the second set of common safety targets as regards the rail system (UOFFISIELL OVERSETTELSE) KOMMISJONSBESLUTNING av 23.

Detaljer

KOMMISJONSDIREKTIV 98/65/EF. av 3. september 1998

KOMMISJONSDIREKTIV 98/65/EF. av 3. september 1998 Nr.50/12 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.2000 NORSK utgave KOMMISJONSDIREKTIV 98/65/EF av 3. september 1998 om tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 82/130/EØF

Detaljer

Hva er risikostyring?

Hva er risikostyring? Hva er risikostyring? EBL workshop - DNV innlegg Tore Magler Wiggen, Senior Consultant / Lawyer, Cleaner Energy, DNV Energy. 22.10.2008 Agenda Risiko definisjon og begreper Risikovurdering risikoanalyse

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R0781.fral OJ L 219/13, p. 22-25 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 781/2013 of 14 August 2013 amending Implementing Regulation (EU) No 540/2011, as regards the conditions of approval of

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgitt første gang: 07.06.2010. Oppdatert: 02.05.2012 1 Bakgrunn... 2 2 Hensikt... 2 3 Omfang... 2 4 Sentrale

Detaljer

NOR/309D0460.00T OJ L 150/09, p. 11-19

NOR/309D0460.00T OJ L 150/09, p. 11-19 NOR/309D0460.00T OJ L 150/09, p. 11-19 Commission Decision of 5 June 2009 on the adoption of a common safety method for assessment of achievement of safety targets, as referred to in Article 6 of Directive

Detaljer

Risiko og risikoforståelse

Risiko og risikoforståelse Risiko og risikoforståelse 26.11.2013 Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva er hensikten

Detaljer

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) Petroleumstilsynet (Ptil) Statens forurensingstilsyn (SFT) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) INNHOLD KAP I STYRING AV RISIKO...3 1

Detaljer

Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO

Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO 14. oktober 2009 Verdens standardiseringsdag Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO - bakgrunn - hva finnes - hva kommer siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge CEN/CENELEC BT/JWG Energy

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 118 A,

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 118 A, 389L0655.NOR/1 389L0655.NOR Council Directive of 30 November 1989 concerning the minimum safety and health requirements for the use of work equipment by workers at work (second individual Directive within

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011 Risikostyring i statlige virksomheter Direktør Marianne Andreassen 11.10.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) -

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgivelsesdato: 07.06.2010 1 Bakgrunn...2 2 Hensikt...2 3 Omfang...2 4 Sentrale krav...2 5 Generelt om målstyring...4

Detaljer

168291/S20: Transport av farlig gods på veg, sjø og bane. Jørn Vatn Prosjektleder SINTEF

168291/S20: Transport av farlig gods på veg, sjø og bane. Jørn Vatn Prosjektleder SINTEF 168291/S20: Transport av farlig gods på veg, sjø og bane Jørn Vatn Prosjektleder SINTEF 1 Tema for presentasjon Kan risikoanalysen benyttes som bevisføring for at en løsning er bedre enn en alternativ

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Styret finner vedlagte rammeverk for et helhetlig kvalitetssystem som interessant.

Styret finner vedlagte rammeverk for et helhetlig kvalitetssystem som interessant. BERGEN OG OMLAND HAVNEVESEN Dato: 9. april 2010 BGHAS /10 Bergen og Omland havnestyre Helhetlig kvalitetssystem i BOH KBOL HAV-8610-201003247-3 Bakgrunn I de senere årene har risikostyring og intern kontroll

Detaljer

IK system for Fredikstad Seafood

IK system for Fredikstad Seafood IK system for Fredikstad Seafood Versjon: 15. april, 2015 Om etableringsforskrift 6.0 Krav om IKT kontroll er hjemlet i 6.0.Her stilles det også krav om et internkontrollsystem som sannsynliggjør at krav

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Utpekning og analyse av ulykkesbelastede steder og sikkerhetsanalyser av vegsystemer

Utpekning og analyse av ulykkesbelastede steder og sikkerhetsanalyser av vegsystemer TØI-rapport 919/2007 Forfattere: Michael Sørensen og Rune Elvik Oslo 2007, 96 sider Sammendrag: Utpekning og analyse av ulykkesbelastede steder og sikkerhetsanalyser av vegsystemer Beste metoder og implementering

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

17.11.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/20/EF. av 8. april 2003

17.11.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/20/EF. av 8. april 2003 Nr. 58/183 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/20/EF 2005/EØS/58/38 av 8. april 2003 om endring av rådsdirektiv 91/671/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om obligatorisk bruk av bilbelter

Detaljer

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA Kunnskapsbehov Torleif Husebø Innhold Risiko, risikoforståelse og risikovurderinger Noen andre spesifikke forhold / utfordringer Risiko, risikoforståelse og risikovurderinger Bidrar risikovurderingene

Detaljer

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder EPC støttestrategi Project Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt

Detaljer

Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis

Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis Fields marked with are mandatory. Identifikasjon Svarer på du dette spørreskjemaet på vegne av en organisasjon eller som

Detaljer

Fra risikoanalyse til risikostyring: Er risikomatrisen et tilstrekkelig verktøy?

Fra risikoanalyse til risikostyring: Er risikomatrisen et tilstrekkelig verktøy? Fra risikoanalyse til risikostyring: Er risikomatrisen et tilstrekkelig verktøy? Pågående arbeid med nettverksmodeller som alternative og supplerende fremgangsmåter ESRA Norge, seminar 10/12-15 Gunnar

Detaljer

Halvorsen & Reine AS har bistått Holmsbu Eiendom AS med arbeidene med detaljreguleringsplan for området Holmsbu Hage i Hurum kommune.

Halvorsen & Reine AS har bistått Holmsbu Eiendom AS med arbeidene med detaljreguleringsplan for området Holmsbu Hage i Hurum kommune. Holmsbu Eiendom AS Risiko og sårbarhetsanalyse Halvorsen & Reine AS har bistått Holmsbu Eiendom AS med arbeidene med detaljreguleringsplan for området Holmsbu Hage i Hurum kommune. I henhold til 4-3 i

Detaljer

Jernbaneverkets erfaringer med implementering av RAMS

Jernbaneverkets erfaringer med implementering av RAMS Jernbaneverkets erfaringer med implementering av RAMS Terje Sivertsen, seksjonsleder signal Infrastruktur Teknikk, Premiss og utvikling Jernbaneverket RAMS-seminar, NJS, Oslo, 18. april 2007 1 Innhold

Detaljer

Norsk og internasjonalt regelverk om bruk av plantevernmidler i grøntanlegg

Norsk og internasjonalt regelverk om bruk av plantevernmidler i grøntanlegg Norsk og internasjonalt regelverk om bruk av plantevernmidler i grøntanlegg UBC, 21. mars 2012 Kåre Oskar Larsen Plantevernmidler arbeide med å implementere nytt regelverk. Hvordan blir reglene i Norge

Detaljer

AEAM i KU. 1. AEAM-prosessen

AEAM i KU. 1. AEAM-prosessen AEAM i KU 1. AEAM-prosessen KU er en prosess som ligger i området mellom forskning, forvaltning og politikk, og de fleste KU karakteriseres av knapphet på økonomiske ressurser, tid og kunnskap. Det er

Detaljer

Mal for melding etter storulykkeforskriften

Mal for melding etter storulykkeforskriften TEMAVEILEDNING Mal for melding etter storulykkeforskriften Koordineringsgruppen for storulykkeforskriften Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 ISBN: Omslagsfoto: Grafisk

Detaljer

En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM)

En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM) Sammendrag: TØI-rapport 912/2007 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2007, 50 sider En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM) Denne undersøkelsen

Detaljer

BIOSUSTAIN BIOMAR BÆREKRAFTIG UTVIKLING STANDARDEN ER SATT FOR BÆREKRAFTIG HAVBRUK

BIOSUSTAIN BIOMAR BÆREKRAFTIG UTVIKLING STANDARDEN ER SATT FOR BÆREKRAFTIG HAVBRUK BIOSUSTAIN BIOMAR BÆREKRAFTIG UTVIKLING STANDARDEN ER SATT FOR BÆREKRAFTIG HAVBRUK Hva er BioSustain BioSustain er BioMars konsept og program for forbedring av bærekraft i verdikjeden fra krybbe til grav,

Detaljer

Standarder for risikostyring av informasjonssikkerhet

Standarder for risikostyring av informasjonssikkerhet Standarder for risikostyring av informasjonssikkerhet Standardiseringsrådsmøte 13.mars 2012 Beslutningssak Mehran Raja Bakgrunn for utredningen Difi har ferdigstilt 2 rapporter som anbefaler å se nærmere

Detaljer

Standard hva er nå det?

Standard hva er nå det? Veiledning i om NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.nono Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system en arbeidsprosess

Detaljer

LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Bydrift KF. Miljøpolitikk for Bydrift KF 2012-2015

LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Bydrift KF. Miljøpolitikk for Bydrift KF 2012-2015 LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Bydrift KF Miljøpolitikk for Bydrift KF 2012-2015 Bakgrunn NS-EN ISO 14001:2004 sier følgende: «Den øverste ledelsen skal fastsette organisasjonens miljøpolitikk og sikre at miljøpolitikken

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 33/95 av 19. mai 1995. om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 33/95 av 19. mai 1995. om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) Nr.43/00 63 EØS-KOMITEENS BESLUTNING 95/EØS/43/06 nr. 33/95 av 19. mai 1995 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) EØS-KOMITEEN HAR - under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske

Detaljer

Benchmarking. De neste 20 minutter..

Benchmarking. De neste 20 minutter.. Benchmarking Viktig ledd i forbedringsprosesser mot Beste Praksis Olav Egil Sæbøe www.pro-fm.no NBEF Årsmøtekonferanse NTNU - 25. november 31.03-01.04 2008 2011 De neste 20 minutter.. Betydning av standarder

Detaljer

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011 6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 54/57 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011 2011/EØS/54/20 EØS-KOMITEEN HAR av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL.

UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL. UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL. 1. INNLEDNING Landbruks- og matdepartementet foreslår endringer i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet

Detaljer

Retningslinjer for internasjonal sponsing

Retningslinjer for internasjonal sponsing Retningslinjer for internasjonal sponsing 1. april 2015 Amway Retningslinjer for internasjonal sponsing Disse retningslinjene gjelder i alle europeiske markeder (Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland,

Detaljer

Gjelder fra: 24.09.2014. Godkjent av: Fylkesrådet

Gjelder fra: 24.09.2014. Godkjent av: Fylkesrådet Dok.id.: 1.3.1.1.0 Formål og definisjoner Utgave: 1.00 Skrevet av: Camilla Bjørn Gjelder fra: 24.09.2014 Godkjent av: Fylkesrådet Dok.type: Generelt Sidenr: 1 av 6 Formålet med styrings- og kvalitetssystemet:

Detaljer

RISIKOSTYRING SETT FRA NFKR s SYNSVINKEL

RISIKOSTYRING SETT FRA NFKR s SYNSVINKEL RISIKO, NIRF 19-05-2011 Side 1 RISIKOSTYRING SETT FRA NFKR s SYNSVINKEL Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje (Aristoteles) Tradisjonelt var betraktning av risiko basert på en analyse av en mulig

Detaljer

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

KOMMISJONENS DELEGERTE FORORDNING (EU) Nr. 574/2014. av 21. februar 2014

KOMMISJONENS DELEGERTE FORORDNING (EU) Nr. 574/2014. av 21. februar 2014 KOMMISJONENS DELEGERTE FORORDNING (EU) Nr. 574/2014 av 21. februar 2014 om endring av vedlegg III til Europaparlamentets og Rådets forordning (EU) nr. 305/2011 hva angår malen som skal benyttes for utarbeidelse

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav (1) Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. (2) Der ytelser

Detaljer

Reglement for anskaffelsesvirksomheten ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Reglement for anskaffelsesvirksomheten ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 139 av 234 Reglement for anskaffelsesvirksomheten ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Vedtatt at Fellesstyret 19. desember 2013 1. Formål Reglementet skal bidra til at NMBUs anskaffelser,

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER INNHOLD

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER INNHOLD 2 ISA 710 INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER (Gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 eller

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOK- FORSKRIFTEN

HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOK- FORSKRIFTEN HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOKFORSKRIFTEN Ved alminnelig høring av utkast til forskrift om endring til forskrift om dokumentasjon og omsetning av produkter til byggverk (DOKforskriften) av

Detaljer

Det europeiske flysikkerhetsbyrå 02.12.2011 UTTALELSE NR. 06/2011. av 2. desember 2011

Det europeiske flysikkerhetsbyrå 02.12.2011 UTTALELSE NR. 06/2011. av 2. desember 2011 Det europeiske flysikkerhetsbyrå 02.12.2011 UTTALELSE NR. 06/2011 FRA DET EUROPEISKE FLYSIKKERHETSBYRÅ av 2. desember 2011 om en kommisjonsforordning om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF)

Detaljer

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje.

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Miljøverndepartementet (MD) Attn.: Aasen Therese P.b. 8013 Dep 0030 OSLO Skøyen, 12/10/2011 Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Grønt Punkt Norge

Detaljer

Vedlegg E. Frø (Art. 11)

Vedlegg E. Frø (Art. 11) Særskilt vedlegg til St prp. nr 10 (2001-2002) Revidert Konvensjon om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) av 21. juni 2001 Konsolidert versjon VEDLEGG 6 Vedlegg E. Frø (Art. 11) Artikkel

Detaljer

Nr. 30/198 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/83/EF. av 24. september 2003

Nr. 30/198 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/83/EF. av 24. september 2003 Nr. 30/198 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/83/EF 2006/EØS/30/12 av 24. september 2003 om tilpasning til den tekniske utvikling av vedlegg II, III og VI til rådsdirektiv

Detaljer

NOR/308R0353.00T OJ L nr./2008, p. 11-16

NOR/308R0353.00T OJ L nr./2008, p. 11-16 NOR/308R0353.00T OJ L nr./2008, p. 11-16 COMMISSION REGULATION (EC) No 353/2008 of 18 April 2008 establishing implementing rules for applications for authorisation of health claims as provided for in Article

Detaljer

Sammenhengen mellom og

Sammenhengen mellom og Sammenhengen mellom og Kvalitet HMS v/ Geir A. Molland Haugaland Kraft EBL 4. mars 2008 Forenklet historikk, et utgangspunkt HMS: Fra lavstatus til kritisk suksessfaktor Kvalitet: Fra selvfølgelighet /

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R0207.tona OJ L 72/2012, p. 28-31 COMMISSION REGULATION (EU) No 207/2012 of 9 March 2012 on electronic instructions for use of medical devices. (UOFFISIELL OVERSETTELSE) EUROPAKOMMISJONEN HAR KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

European Aviation Safety Agency: Ottoplatz 1, D-50679 Cologne, Germany - easa.europa.eu

European Aviation Safety Agency: Ottoplatz 1, D-50679 Cologne, Germany - easa.europa.eu Opinion 03/2009 Description: Language: [NO]-Opinion 03/2009 - Explanatory Note Norwegian Opinion number: 03/2009 Related NPA(s): NPA 2008-06 European Aviation Safety Agency: Ottoplatz 1, D-50679 Cologne,

Detaljer

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Industriseminar 23. september 2011 Hilde-Karin Østnes & Øyvind Tuntland Petroleumstilsynet Hovedoppsummering DwH-ulykken reiser spørsmål som

Detaljer

Vanndirektivet hjemme og ute

Vanndirektivet hjemme og ute Vanndirektivet hjemme og ute Miljøkrav til den regulerbare vannkraften Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen EUs vanndirektiv norsk vannforskrift Helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk

Detaljer