1.1 Læreplan 1.2 Mål for det enkelte trinn i de enkelte fag Valg av lærestoff 1.4 Valg av læringsarena GrønnPlan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1.1 Læreplan 1.2 Mål for det enkelte trinn i de enkelte fag 4 1.3 Valg av lærestoff 1.4 Valg av læringsarena..5 1.5 GrønnPlan"

Transkript

1 1

2 Innholdsfortegnelse Side 1.0 Miljø og Solidaritet Læreplan 1.2 Mål for det enkelte trinn i de enkelte fag Valg av lærestoff 1.4 Valg av læringsarena GrønnPlan 2.0 Mandat Oppgave 2.2 Sammensetning 2.3 Møtevirksomhet 2.4 Informasjon 2.5 GrøntRåd/Medlemmer 2011/ Mål GrønnPlan 3.2 Grønt flagg 3.3 Skolehagen 3.4 Hvorfor gjør vi det? 4.0 Ansvar/Kommunikasjonsstrøm Grønt flagg Young Reporters for the Environment (YRE) 5.2 International kontakt 5.3 FEE Norway 6.0 Arbeidsbeskrivelse Kompostering 6.2 Kildesortering(tema, grønt flagg 2012) 6.3 Skjøtsel av skoleområdet Skogområdene 6.5 Biologisk mangfold Pilotprosjekt 2012: Skolehagen Mål 7.2 Delmål 7.3 Motiv 7.4 Sansene Arbeidsbeskrivelse for skolehage 7.6 Spes. Ped. og tverrfaglig Vedlegg SKAL listen..vedlegg I Eksempler på praktiske gjøremål i undervisningen.vedlegg II Klassekalender/gartner underviser.vedlegg III Sesongkalender/veiledning..vedlegg IIII Plan kildesortering(tema, grønt flagg 2012). vedlegg V 2

3 1.0 Miljø og Solidaritet Miljø og solidaritet utgjør en viktig del av skolens verdigrunnlag. Elevene skal oppleve bevisste valg av lærestoff og læringsarenaer som er farget av dette. Skolen som organisasjon skal ta ansvar for miljøet og menneskene gjennom sine valg i den daglige drift. Vi forutsetter en aktiv deltagelse fra den enkelte ansatte i skolen for at dette skal bli virkelighet. Miljø og solidaritet må bli begreper som blir tatt med i beregningen ved planlegging og gjennomføring av all virksomhet i skolen. Når dette skjer er vi overbevist om at det vil bli til inspirasjon og glede for både våre elever, deres foresatte og oss ansatte. For undervisningens del er Steinerskolenes læreplan forpliktende og sentral. Den angir rammer og retningslinjer for: Fagenes formål og perspektiver Kompetansemål Evaluering Veiledende fag og timefordeling 1.1 Læreplan I læreplanen er det satt kompetansemål for elevene i de enkelte fag etter 4, 7 og 10 klasse. Hvordan denne kompetansen skal oppnås er ikke angitt i læreplanen. Skolene må selv gjennom valg av lærestoff og pedagogisk praksis arbeide for at målene nås. Vi forutsetter at vår eksisterende praksis faktisk er dekkende for oppnåelse av kompetansemålene. Samtidig er det her vår mulighet til å gi undervisningen en markert retning ligger. Dette vil vi oppnå gjennom: Fordeling av målene for hvert fag på de enkelte trinn Bevisst valg av lærestoff / innholdet i undervisningen Bevisst valg av læringsarenaer 3

4 1.2 Mål for det enkelte trinn i de enkelte fag Vi tenker oss en veiledende fordeling av kompetansemålene for hvert fag på hvert klassetrinn. Det elevene skal kunne etter for eksempel 4 trinn splittes opp og fordeles utover de 4 første skoleårene. Slik fremkommer hvilke tema det skal arbeides med det enkelte år. Dette blir igjen styrende for periodeplanen for det enkelte trinn. Vi tenker oss i den forbindelse at enkelte perioder i noen fag bindes til bestemte klassetrinn. (Se vedlegg I og II) 1.3 Valg av lærestoff Vi tenker oss at det i størst mulig grad bevisst velges lærestoff i undervisningen som knytter an mot begrepene miljø og solidaritet. Stikkord kan være: dyr, planter, naturgrunnlaget, vårt ytre miljø, menneskene rundt oss. Den enkelte lærer er selv ansvarlig for å finne lærestoff til undervisningen. Vi tenker at hvert trinn har faste temaer/oppgaver knyttet opp GrønnPlan, slik at elevene har noe å se frem imot. (Se vedlegg I og II) 4

5 1.4 Valg av læringsarena Med læringsarena mener vi hvor undervisningen skal foregå, for eksempel: Klasserommet Skolehagen Skoletomten Nærområdet Ekskursjoner / skoleturer / gårdsbesøk Ved siden av klasserommet tenker vi oss at skolehagen og skoletomten skal være en sentral læringsarena. Her har vi store muligheter til å se teori omsatt i praksis, studere planter og dyr og prøve kultivering av naturen. I nærområdet har vi også både unike naturområder og kulturminner som kan brukes i undervisningen. Gjennom beviste valg av tema og mål for ekskursjoner og skoleturer gjøres den røde tråden i undervisningen synlig også på dette området. Vi har lagt særlig vekt på muligheten for gårdsbesøk og landbrukspraksis. Videre tenker vi oss at avsluttningsturen i videregående trinn skal være knyttet opp mot et miljø /solidaritetsarbeid. Igjen tenker vi oss at noen turer/ temaer skal være faste som en del av den røde tråden gjennom klassetrinnene. 1.5 GrønnPlan GrønnPlan er en plan som skal ivareta en samlet forvaltning av utearealene på skolen. Formålet med GrønnPlan, er å sørge for en synliggjøring, samordning og prioritering av tidligere og nytt arbeid. Det er dannet et GrøntRåd, som utarbeider og samordner planer for hvordan skolen kan bli mer miljøbevisst, og aktivt bruke utearealene som pedagogisk arena. Eks: gjennom skjøtsel, skogsturer, hagebruk, utekjøkken, stimulering til økt biologisk mangfold, kildesortering og kompostering. Planen er i tråd med skolens lærerplan og miljø & solidaritetsplan, der en grønn profil står sentralt for skolens videre utvikling. Den har som målsetning å konkretisere dette arbeidet. I dette inngår, grønt flagg, sertifiseringen som en del av en fremtidig strategi, som revideres i løpet av skoleåret 2013/14. Hvert år velger vi ett nytt tema som skolen aktivt jobber med gjennom skoleåret. 5

6 2.0 Mandat for GrøntRåd 2.1 Oppgave: GrøntRåds oppgave er å se til at alle mål nedfelt i GrønnPlan blir utført, og at klassene får den hjelp og støtte de trenger for å gjennomføre disse. Gruppen plikter å melde fra til ledelsen hvis de strukturelle og økonomiske rammene ikke understøtter dette arbeidet. GrøntRåd har ansvar for at kriteriene for grønt flagg oppfylles. 2.2 Sammensetning: Rådet er todelt: Skolehage og grønt flagg. Skolehagegruppen består av en representant fra hvert trinn samt gartner. Grønt flagg består av to representanter utpekt av GrøntRåd. 2.3 Møtevirksomhet: Rådet møtes etter behov, minimum en gang i måneden. I sesong må rådet koordinere møtene i henhold til særlige behov (for eksempel: dugnader). 2.4 Informasjon: Rådet sørger for at den nødvendige informasjon tilflyter de aktuelle trinnene, og at referat blir sendt til ledelsen. Trinnrepresentantene har ansvar for å holde trinnene informert. Gartner har ansvar for informasjon til den enkelte klasselærer i henhold til pedagogiske oppgaver, praktisk arbeid og veiledning. 2.5 GrøntRåd/Medlemmer 2011/12: Leder GrøntRåd: Kenneth Thomassen (Arborist & Gartner) Skolehagegruppen: Trygve Mjøen (vg-trinn), Mai-Britt Unger (ungdomstrinn), Cornelia Vogt (barnetrinn) og Hallfrid Fure (rådgiver). Grønt flagg: Jens Nitter og Brit-Irene Kilen. Tilknyttet begge grupper: Kenneth Thomassen (gartner). 6

7 3.0 Mål 3.1 GrønnPlan Utarbeide en ny plan for kompostering av organisk materiale i samarbeid med elever og lærere. Informere og holde kurs for lærere og elever. Organisere skjøtselen av skoleområdene Stimulere til bruk av utearealene som pedagogisk arena Opprettholde regelmessig kontakt med media og politikere. 3.2 Grønt flagg Utarbeide plan for kildesortering sammen med lærere og elever Hvert år velge et nytt tema som skolen jobber med gjennom hele året. Utarbeide en rapport som sendes inn til, FFE Norway, hvert år. Få skolen, grønt flagg sertifisert, innen Skolehagen Utvikle, konkretisere og tidfeste en plan for skolehagen. 3.4 Hvorfor gjør vi det For å øke trivselen på skolen. Utnytte utearealene som pedagogisk arena. Rette fokus på kretsløp og biologisk mangfold. Bredere kunnskap innen matkunnskap og jordbruk. Vi ønsker å være en klimavennlig skole. Med dette ønsker vi å forsterke og tydeliggjøre vår miljø og solidaritetsprofil innad på skolen. Og utad mot fremtidige elever. 7

8 4.0 Ansvar/Kommunikasjonsstrøm Trinnrepresentantene har ansvar for å holde trinnene informert. Trinnlederne blir ansvarlige for at klasselærere er informert. Gartner har ansvar for informasjon til den enkelte klasselærer i henhold til pedagogiske oppgaver, praktisk arbeid og veiledning. GrøntRåd/Gartner Trinnledere klasselærere Gartner møter på trinnledermøter etter behov, og leder undervisningen deler av periodene. Klasselærer leder undervisning deler av perioden, og gartner veileder klasselærer etter behov. GrønnPlan Trinnledere Klasselærere Trygve Mjøen Arne Ødegaard Camilla Hornø Jens Nitter Francesca Ødegaard Jeanette Fenre GrønnPlan Jeanette Fenre Tom Kjemperud Andreas Isberg Mai-Britt Unger Anne B. Ulfsrud Jørgen Brun Ledelsen godkjenning Jørgen Brun Eli Lindberg Tone Sølberg Cornelia Vogt 8

9 5.0 Grønt flagg Jens Nitter og Britt-Irene Kilen har utarbeidet en ny plan for kildesorteringen på skolen. Kildesortering er årets tema under grønt flagg. En prosjektrapport skal dokumentere gjennomførte tiltak og resultater i tekst og bilder. Rapporten skal beskrive det pedagogiske, og inneholde den informasjon som ble brukt på skolen internt/eksternt iht tema. Det skal lages miljøregler i samarbeid med elever og lærere. Rapporten skal også inneholde presseomtale og en evaluering. Les om grønt flagg og Foundation for Environmental Education på 5.1 Young Reporters for the Environment (YRE) FEE har utviklet en miljøjournalist ordning som kalles Young Reporters for the Environment (YRE) for elever i den videregående skole. Deltakelse i YRE kan også kvalifisere til Grønt Flagg sertifisering. Se 5.2 Internasjonal kontakt Det er enkelt for Grønt Flagg skoler og barnehager i Norge å knytte kontakter i andre land. Det er nå om lag 40 land med skoler og barnehager med i Eco-Schools nettverket (www.eco-schools.org). Gå til vårt internettsted og les hvordan registrering i Eco-Schools linking system foregår. 5.3 FEE Norway Stiftelsen FEE Norway administrerer Grønt Flagg i Norge. De kan kontaktes slik: Adresse: Postboks 4502, 4673 Kristiansand, telefon , faks , e-post: 9

10 6.0 Arbeidsbeskrivelse Skal vi forsterke vår miljøprofil utad, må vi først gjøre noen grep innad i skolen. Vi må alle være med. Om alle gjør litt, kan vi på sikt skape en klar og tydelig miljø- og solidaritetsprofil. Deler av skjøtselen av skoleområde blir lagt inn i undervisningen. Beskjæring og felling av trær, kompostering, ugressbekjempelse, stimulering til økt biologisk mangfold, planting,etc. 6.1 Kompostering 10. klasse blir ansvarlig for kompostbingen(matavfall). Gartner holder kurs og veileder i samarbeid med klasselærer. Kompostbingen plasseres utenfor klassen under tak. Klassen har ansvar for å hente matavfall, kompostere, blande, strø etc. Makulert papir kan komposteres i kompostbeholderen vinterhalvåret. 6.2 Kildesortering (tema, grønt flagg 2012) Fremdriftsplan (plan for kildesortering, vedlegg V) Alle beholdere og dunker settes ut i klasserom, ganger og hus. Elevene lager fine skilt som viser hva som skal i hvilken beholder. Dette skjer innen utgangen av januar Før ordningen starter, skal læreren ha en time med klassen hvor det informeres om det forestående. Her er det særlig viktig å motivere elevene og at de forstår betydningen av dette. De må også forstå at dette ikke kan fungere uten at de er aktivt med. Det blir foretatt stikkontroller i klasserom og ganger utover vinteren/våren. Den klasse/gang som har best sortering får en utmerkelse på skoleavslutningen før sommeren. Ordningen blir evaluert til sommeren og eventuelle endringer innføres fra høsten

11 6.3 Skjøtsel av skoleområdet. Bedene sentralt på øya midt i skoleområdet hvor klokken står. Planen her er å utbedre bedene. De må graves, gjødsles og dekkes til på høsten slik at ugresset ikke kommer opp på våren. Det skal plantes/settes flere løk(høst)/stauder(vår) med samt flere markdekkere(tidlig vår). Visuelt sett skal det se frodigere ut. Det trengs noe rydding av kratt, men dette er ingen hast. Viktig at gartner blir kjent med området før større inngrep utføres. På sikt vil det bli plantet mer busker og trær med frukt og bær. De plantes på de deler av skoleområde det faller naturlig for den bestemte art å vokse. Innkjørselen skal utbedres. Den skal ønske oss velkommen, og gi kraft til å gi det lille ekstra. Og velkommen igjen. 6.4 Skogområdene På skoletomten har vi en praktfull skog med et rikt mangfold av arter og biotoper. Det er det tatt spesielle hensyn helt siden utformingen av tomten. Biotop brukes i økologien om lokalitetstyper med karakteristiske plante- og dyresamfunn. På samme måte som habitat er stedet der en art fins, er biotop stedet der et spesielt samfunn av arter fins. Eksempler på biotoper på vår skole er: Dam, barskog med røsslyng og blåbær, kalkrik skog(lind), edelløvskog. Noen trær skygger ut lind og eik. Når trær står tett, konkurrerer de om lyset og blir høye og tynne. Om det tynnes for sent, vil de tynne trærne brekke, evt rotvelte. Ønsker vi store gamle solitære trær(monument trær) som sier noe om vår historie, må vi velge å ta ut trær. Det er også viktig å ha med seg at treslagsfordelingen på et areal endrer seg over tid hvilket trinn i suksesjonen(naturgitte utviklingstrinn) arealet befinner seg på er avgjørende. Eksempelvis vil en gammel granskog tidligere ha vært en blandingsskog i sin ungdom. Ta et beite som gror igjen: her vil pionerarter som bjørk, rogn og selje være de første som etablerer seg vi har en lauvblandingsskog. Etter hvert vil det skyggetålende treslaget gran etablere seg under skjermen av lauv og utvikle seg til en annen type blandingsskog. Videre i suksesjonen vil langdistanseløperen gran utkonkurrere sprinterne dvs. lauvtrærne og vi får en skog hvor grana dominerer. I Norge dominerer gran 47%, furu 32% og lauvtrær 21%. (Bernt Håvar Øyen og Fredrik Bøhler, Skog og landskap) Det vokser også godt rundt skolehagen. I skolehagen er det viktig med lys. Hogst kan gjøres om vinteren(des-feb). 11

12 6.5 Biologisk mangfold Et tema vi kan jobbe med er biologisk mangfold. På vår skoletomt, er det helt fra begynnelsen av utformingen av tomten, tatt spesielle hensyn for å bevare mangfoldet av arter. Det passer meget godt på vår skoletomt og utvikle dette arbeidet videre. Stimulere til et enda bredere og rikere mangfold av arter, og bruke dette i undervisningen. Eks: Fuglekasser, trekirkegårder, insektshotell og planting av blomster som tiltrekker seg insekter. Naturens mangfold av liv er grunnlaget for hele vår eksistens, det sørger for livsbærende prosesser og økologiske tjenester: Planter produserer mat, meitemark lager jord, skoger renser luft, bremser vind og holder på jord, myrer og våtmarker samler vann og demper flom, og mikroorganismer bidrar til karbonets og nitrogenets kretsløp. Biologisk mangfold er også forutsetninger for verdiskapning og livskvalitet. Det biologiske mangfoldet gir oss mat, medisiner, nytelsesmidler, kunst, klær, byggverk og brensel. Mangfoldig og variert natur gir grunnlag for friluftsliv, turisme, undervisning og lek. Arter utryddes imidlertid i stort tempo over hele kloden. Ifølge Verdens naturvernunion, IUCN, er nesten av verdens arter nå truet av utryddelse. Norge har trolig arter. Mange av disse er enda ikke beskrevet av vitenskapen, og nye arter oppdages hvert år. Av omlag arter som ble vurdert for den norske rødlisten for truede arter i Norge (1999), ble over arter ført opp. Av disse er 103 arter oppført som utdødd. Vi har et etisk og moralsk ansvar for å ta vare på det biologiske mangfoldet for generasjonene som kommer etter oss. Dessuten er vi avhengige av det selv hver dag.(kilde: miljøverndepartementet) 12

13 7.0 Pilotprosjekt 2012: Skolehagen Med skolehagens pilotprosjekt 2012 som utgangspunkt, skal vi utarbeide en undervisningsmetode og struktur, som til en hver tid imøtekommer skolehagens mål, og tiden vi lever i. 7.1 Mål Vi som jobber med skolehage skal tilrettelegge for undring, beundring og begeistring. Gjennom selverkjennelse og økologisk innsikt, skal vi la elevene få utvikle evnen til en fri og selvstendig tenkning. Motivere og skape interesse for praktisk arbeid, og gjennomføring. 7.2 Delmål Dele erfaringer og kunnskap om hvor kommer maten fra, og hvordan den blir til. Bringe til live, og møte det som hender når mennesker går sammen og deler et måltid på en strand, i en hage, rundt et bord, eller ved en sjø i skogen. Samtale om viktigheten med måltidet og maten i vår tid. Skape gode menneskemøter. Vekke appetitt og positivitet. Jobbe med elementene. Jobbe med tilhørighet og sammenhenger. Jobbe med de som har utfordringer med å spise/mat 7.3 Motiv Arbeidet i skolehagen kan hjelpe eleven til å se seg selv. Eleven kjenner på det å jobbe sammen, følelsen av tilhørighet. Forståelse for hva det vil si å sette seg langsiktige mål. Få innblikk i hagekultur og tradisjoner. Å jobbe ute forebygger astma og allergi. Eleven for oppdage spennende rom. Skape forståelse og respekt for det levende. Skape forståelse for det døde, og døden. Skape forståelse for gjennomføring fra teori til praksis. Eleven for mulighet til å utvikle miljøbevissthet. Noen elever lærer raskere i fysisk aktivitet. Arbeidet i hagen kan få eleven til å få tilbake troen på seg selv. Arbeidet ute kan få eleven i bedre fysisk form. 13

14 7.4 Sansene Hvordan kan vi jobbe med sansene våre? Hvordan er det sansene våre former oss som mennesker. Når vi deler et måltid bruker vi alle våre sanser. Vi sanser menneskene rundt oss. Vi nyter maten med hender, lepper, munn, vår luktesans, øyne og ører. I iakttakelsen, i sanseverden under måltidet, er vi beruset av alle våre sanseopplevelser. 7.5 Arbeidsbeskrivelse for skolehagen Gartner arbeider 1-2 dager pr. uke i sesong. Dette er hensiktsmessig i forhold til å jobbe praktisk, skape en arbeidsdag med rytme, ro og læring. Skolegartner leder undervisningen deler av periodene. Klasselærer leder undervisning deler av perioden. Skolegartner veileder klasselærer etter behov. (Se vedlegg III og IIII) Klassene får hvert sitt område som de beholder i flere år fremover. Dette for å skape tilhørighet til ett område. Punktet utarbeides fortløpende. 7.6 Spes. Ped. og tverrfaglig Alle skal med, og alle skal sees. For noen elever, kan det å være ute å jobbe med kroppen, og samtidig få muligheten til tverrfaglige undervisning være en god løsning. Vi ønsker å utvikle gode løsninger for tverrfaglig undervisning i skolehagen. GrønnPlan er godkjent av ledelsen. Dato: Rektor Vivienne Moss Kravik. Leder GrøntRåd Kenneth Thomassen. 14

15 SKAL listen (vedlegg I) 1 klasse: Skal ha fast turdag for opplevelser i naturen. Skal anlegge og pleie en egen liten hage 2 klasse: Skal ha vedlikeholde leirstedet ved dammen, samt pleie trærnes rotsone. 3 klasse: Skal ha ansvar for pleie av skolens frukttrær Skal sette poteter 4 klasse: Skal på gårdsbesøk og bli kjent med husdyra Skal høste poteter. Så frø (iht. læreplan) Stelle planter. Kjenne trær. Ta ansvar for livet i naturen. 5 klasse: Skal ha ansvar for dammen, og aktivt bruke nærområdet (Mosseskogen) som læringsarena. 6 klasse: Skal lære om bienes og meitemarkens betydning i økosystemet Skal pleie og fornye en biblomstbenk i skolehagen 7 klasse: Skal ha helhetlig ansvar for skolehagen. 8 klasse: Skal ha ansvaret for fuglelivet ved skolen og lære om fugler og trær. Fysiologi og helselære. Ta med grønnsakene inn på kjøkkenet, tilbrede og smake. Opplæring i matlaging fra grunnen. Kjenne til et utvalg av blomsterplanter. 9 klasse: Skal delta på samarbeidsprosjekt med de andre Steinerskolene i Østfold 2 ganger i løpet av skoleåret. Skal pleie skolens trær og busker 10 klasse: Skal ha en uke jordbrukspraksis og en periode i økologi, og ha ansvaret for kompostbingen (matavfall) og stå for innsamling og kompostering av matavfall ved skolen. 11 klasse: Skal dra på en tur tidlig i skoleåret med vekt på friluftsliv 12 klasse: Skal ha prosjekt hvor omdanning av natur til kultur står sentralt 13 klasse: Skal dra på en avslutningstur knyttet opp mot et miljø/solidaritetsarbeid 15

16 Eksempler på praktiske gjøremål i undervisningen (Vedlegg II) 1. klasse Få utdelt et areal/bed som opparbeides fra grunnen av rydde, bryte og renske for stein og røtter gjødsle plante til såing av store frø 2. Klasse Få utdelt et areal/bed som opparbeides fra grunnen av plante urter og busker rydde, bryte og renske for stein og røtter gjødsle plante til såing av store frø Pleie av skolens frukttrær gjødsle i rotsonen noe beskjæring(vannskudd) fjerne ugress lufte jorden legge steinene i pent mønster rundt treet 3. klasse Delta på beskjæring dra greiner til kompostering Potet sette greiner inne til driving / tidlig blomstring se forskjell på blomster- og bladknopper feire fruktblomstringen bake eplekake på høsten legge potet til groning klargjøre potetåker m/gjødsel og kompost sette poteter 16

17 4. klasse Potethøst ta opp poteter som ble satt i 3. klasse foredling og spising i slutten av september (potetferie) så høstkort i skolehagen Gårdsbesøk på Ås. Bli kjent med: ku kalv okse sau lam vær høne hane kaniner Måke møkk og hoppe i høyet. Klippe sau. Besøke gården igjen om våren og se på lammene. 5. klasse Ansvar for vedlikehold av området rundt dammen opprensking / søppelplukking lage nytt og reparere broer, hytter og leirplass renske opp i bekken og avløp få et nært forhold til livet i dammen 6. klasse Om våren, så blomster som tiltrekker seg bier, for eksempel belgvekster og honningurt. Meitemarkkompost, meitemarkterrarium. Grave seg skikkelig ned i jorda/komposten og se hva man finner. 7. klasse Matens vei fra jord til bord. Jordarbeiding / naturlig ugressbekjempelse / gjødsling til såing / planting. 17

18 Kildesortering ved Steinerskolen i Moss (Vedlegg V) Nedenfor følger først en status for avfallshåndteringen på skolen i dag. Deretter følger en detaljert plan for kildesorteringen som vi ønsker å komme i gang med så fort som mulig. Til slutt en fremdriftsplan som også innbefatter hvordan ordningen skal følges opp. 1.0 Status Skolen har i dag en viss form for kildesortering av avfallet. Mesteparten av avfallet går i en container som tømmes og sorteres av Ragnsells. I tillegg foregår en viss sortering av papir i klasserommene, men dette varierer nok en del fra klasse til klasse. Papiret blir tømt i dunker utplassert av kommunen. Matavfall blir til en viss grad lagt i beholdere utplassert i gangene. Dette blir regelmessig hentet av en forelder ved skolen som bruker det til hønemat. På fritidshjem og barnehage blir glass/metall sortert ut og lagt i dunk utplassert av kommunen. Skolen har ingen form for plastgjenvinning. Spesialavfall blir tatt hånd om av vaktmester og bragt til Solgård skog. 2.0 Plan Vi skiller i planen mellom to nivåer i avfallshåndteringen og sorteringen, nemlig de enkelte rom (for eksempel klasserommet, spesialrom osv), de ulike husene med ganger. Skolen skal sortere avfallet i følgende kategorier: Papir, plast, glass/metall, kjøkkenavfall og restavfall. Når det gjelder kjøkkenavfall/organisk avfall vil skolen selv ta hånd om dette, det øvrige hentes av Moss Kommune og Ragnsells. Spesialavfall blir samlet på eget sted og kjørt bort av vaktmesteren ved behov slik det foregår i dag. 3.0 De enkelte rom 3.1. Klasserommene I hvert klasserom står det to avfallsbeholdere, én for papir og én for restavfall. Disse tømmes av klassens ordensansvarlige på skolens avfallsstasjon ved behov, for eksempel en gang i uken. Læreren setter ut små bokser for matavfall, plast og glass/metall som mellomlagring før disse tømmes i beholdere ute på gangen. Evt. kan klassen ha ordning med at elevene kaster slikt avfall direkte i beholdere på gangen. Spesialavfall tar læreren seg av og bringer direkte til vaktmester Lærerværelset På lærerværelset vil det være beholdere for alle avfallskategorier. Kjøkkenansvarlige sørger for at det organiske avfallet blir bragt til varmkompostdunken på verandaen utenfor lærerværelset. Restavfallet tas hånd om av rengjøringspersonalet, det øvrige avfallet tømmes av vaktmester ved behov Kontorer På kontorene vil det bli utplassert beholdere for papir og plast og restavfall. Papir og plast tømmes av vaktmester, restavfallet tas hånd om av rengjøringspersonalet. 18

1.1 Læreplan 1.2 Mål for det enkelte trinn i de enkelte fag 4 1.3 Valg av lærestoff 1.4 Valg av læringsarena..5 1.5 GrønnPlan

1.1 Læreplan 1.2 Mål for det enkelte trinn i de enkelte fag 4 1.3 Valg av lærestoff 1.4 Valg av læringsarena..5 1.5 GrønnPlan 1 Innholdsfortegnelse Side 1.0 Miljø og Solidaritet..3 1.1 Læreplan 1.2 Mål for det enkelte trinn i de enkelte fag 4 1.3 Valg av lærestoff 1.4 Valg av læringsarena..5 1.5 GrønnPlan 2.0 Mandat.6 2.1 Oppgave

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2013/2014 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2013/2014 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2013/2014 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan, og tiden er nå inne for en evaluering i form av rapport. Vi kommer til å ta for oss alle

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2014/2015 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2014/2015 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2014/2015 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan, og tiden er nå inne for en evaluering i form av rapport. Vi kommer til å ta for oss alle

Detaljer

Grønt Flagg informasjon. Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi!

Grønt Flagg informasjon. Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi! Grønt Flagg informasjon Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi! Innhold Kort om FEE Status Eco-Schools/Grønt Flagg YRE: Miljøjournalist Klimaendring: La oss spare energi! Linking: Finn en partner

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

MILJØHANDLINGSPLAN 2013/2014 SANDBAKKEN BARNEHAGE

MILJØHANDLINGSPLAN 2013/2014 SANDBAKKEN BARNEHAGE MILJØHANDLINGSPLAN 2013/2014 SANDBAKKEN BARNEHAGE Kort beskrivelse av enheten: Sandbakken barnehage er en liten privat barnehage, som holder til i Kvenildveien på Heimdal, en mil sør for Trondheim. Barnehagen

Detaljer

Grønt Flagg miljøgjennomgang for barnehager

Grønt Flagg miljøgjennomgang for barnehager Grønt Flagg miljøgjennomgang for barnehager Denne miljøgjennomgangen er utarbeidet på en slik måte at de største barna i barnehagen kan delta. De skal kunne være med på å finne ut hva som foregår i barnehagen,

Detaljer

Periodeplan for Ekorngruppen juni 2015.

Periodeplan for Ekorngruppen juni 2015. Periodeplan for Ekorngruppen juni 2015. Hva har vi gjort i april og mai? Tur Vi er så heldige å ha et fantastisk nærområdet ved barnehagen, og det har blitt mange fine turer i både april og mai. Turene

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Periodeplan for revene juni 2015.

Periodeplan for revene juni 2015. Periodeplan for revene juni 2015. Hva har revene gjort i april og mai. Disse to månedene har våren og hva som skjer ute i naturen vært et av våre fokus. Barna er nysgjerrige og engasjerte utforskere, og

Detaljer

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk Tingvoll Gard som huser Norsk senter for økologisk landbruk og NIBIO

Detaljer

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen La barn være barn Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen Velkommen til skolestart på Steinerskolen Trygge, glade barn trives og lærer! Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer

Detaljer

MILJØHANDLINGSPLAN 2014/2015 SANDBAKKEN BARNEHAGE

MILJØHANDLINGSPLAN 2014/2015 SANDBAKKEN BARNEHAGE MILJØHANDLINGSPLAN 2014/2015 SANDBAKKEN BARNEHAGE Kort beskrivelse av enheten: Sandbakken barnehage er en liten privat barnehage, som holder til i Kvenildveien på Heimdal, en mil sør for Trondheim. Barnehagen

Detaljer

Prosjektrapport Miljøvern 2009 Åstvedt barnehage Barns medvirkning

Prosjektrapport Miljøvern 2009 Åstvedt barnehage Barns medvirkning Prosjektrapport Miljøvern 2009 Åstvedt barnehage Barns medvirkning Forord: I denne rapporten fremgår det hvordan Åstvedt barnehage har jobbet med prosjektet Miljøvern 2009 i forbindelse med prosjektet

Detaljer

PEDAGOGISK MILJØPLAN

PEDAGOGISK MILJØPLAN PEDAGOGISK MILJØPLAN 1 Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen gir en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetisk

Detaljer

Vi får flere tilbakemelding på at barna elsker grønnsaker når vi tilbereder de på den ene og andre måten. Mange av kompetansemålene er nådd!

Vi får flere tilbakemelding på at barna elsker grønnsaker når vi tilbereder de på den ene og andre måten. Mange av kompetansemålene er nådd! GrøntKjøkken Vi ansatte, Jessica Lee Hellstrøm, i august 2015, som nå drifter restauranten, GrøntKjøkken, og lager varm sesongbasert økologisk mat til ca. 30-70 elever og lærere mandag-fredag hver uke.

Detaljer

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer? POST 1 Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Men vet du hva ordet økologi betyr? a. Læren om helse og miljø.

Detaljer

hjemmekompostering Gratis kurs!

hjemmekompostering Gratis kurs! Begynn med hjemmekompostering Gratis kurs! Hva er kompostering? Kompostering er resirkulering på naturens premisser. I naturen foregår det en stadig resirkulering av organisk materiale. Løvet som faller

Detaljer

Jeg fant jeg fant! Periodeplan for Helan

Jeg fant jeg fant! Periodeplan for Helan Jeg fant jeg fant! Periodeplan for Helan April til juni 2014 Mål for perioden: I de neste månedene skal vi jobbe med fagområdet natur miljø og teknikk. Vi vil gi barna gode opplevelser i naturen. Naturen

Detaljer

STRINDA BARNEHAGER MILJØHANDLINGSPLAN

STRINDA BARNEHAGER MILJØHANDLINGSPLAN STRINDA BARNEHAGER MILJØHANDLINGSPLAN 2017-2018 Ved Strinda barnehager har vi en egen miljøgruppe blant de ansatte. Medlemmene møtes jevnlig for å planlegge, diskutere og evaluere miljøarbeidet ved Persaunet

Detaljer

45665&+789:4++8;5<:56&+8:=&>?@5&'A@+B45&6B=&C@A+;586@:CCA@659

45665&+789:4++8;5<:56&+8:=&>?@5&'A@+B45&6B=&C@A+;586@:CCA@659 "#$%&'()** +#,$)-&./&+0"%12130"1$*& "#$ %&'()*+,$-).,/).,$/0)--'123$4)415(036$'%0)&45.)-.'(745(8$3-49(,//&$54)$5)-):"5%3&)$1)77)44)'1;5(03%)$4525%)$5-/'/45(7)(5-/,'?@>.''(%'$7-5-/)-:8)+A$)42'$#7)(4,)$&$B:CDD6$#$:E)/5%4$)$5-/)-2'$6(5&4)$%3&)$)-5--45(7)-%5)%

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012/2013 Trinn og gruppe: 2ab Lærer: Lena Rygg og Bente Stokke Uke Årshjul Hoved Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurderingsmåter

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan

Detaljer

Prosjekt rapport for Øya barnehager Krinkelkroken og Sekskanten barnehage. Trondheim kommune. Søknad om Sertifisering til Grønt Flagg høsten 2012

Prosjekt rapport for Øya barnehager Krinkelkroken og Sekskanten barnehage. Trondheim kommune. Søknad om Sertifisering til Grønt Flagg høsten 2012 Prosjekt rapport for Øya barnehager Krinkelkroken og Sekskanten barnehage Trondheim kommune Søknad om Sertifisering til Grønt Flagg høsten 2012 Bakgrunn: Etter at vi har arbeidet systematisk med kildesortering

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

Søknad om resertifisering 2014

Søknad om resertifisering 2014 Søknad om resertifisering 2014 Blakli barnehager, Sollia og Risvollan barnehager. Miljøgruppe: Enheten har en godt etablert miljøgruppe. Personal fra småbarn og storbarn basene fra begge husene er representert.

Detaljer

La barn være barn. Velkommen til skolestart!

La barn være barn. Velkommen til skolestart! La barn være barn Velkommen til skolestart! Trygge, glade barn trives og lærer! Velkommen til skolestart på Steinerskolen Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer til skolen med

Detaljer

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint?

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? Å være aktivitetsvenn er enkelt. Du trenger bare å gjøre noe du liker, sammen med en som har demens. Med midler fra TV-aksjonen 2013 - «Ingen

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Læreplan i naturfag - kompetansemål Læreplan i naturfag - kompetansemål etter 2. årstrinn Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier

Detaljer

Å rsplan Widding ga rd skolea ret 2012/2013

Å rsplan Widding ga rd skolea ret 2012/2013 Å rsplan Widding ga rd skolea ret 2012/2013 På Widding gård er målet å gi elevene kunnskap og erfaringer om: - Gården som bedrift. - Samhandling. - Hel kunnskap (å se sammenheng). - Mestring. - Styrking

Detaljer

Årsplan Nasa 2016/17

Årsplan Nasa 2016/17 Årsplan Nasa 2016/1 Overordnet plan for fagene Fag: Natur- og samfunnsfag Trinn: 1. trinn Skole: Årnes skole Lærer: Ingrid Høyland År: 2016/1 Lærestoff: Gaia start Grunnleggende ferdigheter (GRF) a) Å

Detaljer

Vi tok også turen innom skriveren og skannet hånden, det var veldig spennende å se at arket kom ut med bilde av hånden på.

Vi tok også turen innom skriveren og skannet hånden, det var veldig spennende å se at arket kom ut med bilde av hånden på. Kroppenprosjektet er et prosjekt som skaper et stort engasjement blant voksne og barn. Vi har tatt med IKT inn i dette prosjektet og barna synes det er artig å se seg selv på smartboarden. Vi tok også

Detaljer

Innkjøring til storbarn Dette er stas for store og små. Her deltar vi i Rusken Aksjon. Vi rydder og sorterer søppel i nærmiljøet

Innkjøring til storbarn Dette er stas for store og små. Her deltar vi i Rusken Aksjon. Vi rydder og sorterer søppel i nærmiljøet LEIRELVA MAI Fossen Innkjøring til storbarn Dette er stas for store og små. Her deltar vi i Rusken Aksjon. Vi rydder og sorterer søppel i nærmiljøet Grønt flagg og «barnehage rusken» Nam nam På vei til

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN Årstimetallet i faget: 19 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innet i planen Periode

Detaljer

MILJØHANDLINGSPLAN 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE

MILJØHANDLINGSPLAN 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE MILJØHANDLINGSPLAN 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE Kort beskrivelse av enheten: Sandbakken barnehage er en liten privat barnehage, som holder til i Kvenildveien på Heimdal, en mil sør for Trondheim. Barnehagen

Detaljer

N A M D A L S E I D S K O L E N A M D A L S E I D

N A M D A L S E I D S K O L E N A M D A L S E I D N A M D A L S E I D S K O L E 7 7 5 0 N A M D A L S E I D n a m d a l s e i d. s k o l e @ n a m d a l s e i d. k o m m u n e. n o 7 7 5 0 N A M D A L S E I D T E L E F O N : 7 4 2 2 7 1 1 0 T E L E F

Detaljer

Grønt Flagg DETTE SØKNADSSKJEMAET SKAL VÆRE FORSIDE TIL PROSJEKTRAPPORTEN. 2. Kommune Trondheim

Grønt Flagg DETTE SØKNADSSKJEMAET SKAL VÆRE FORSIDE TIL PROSJEKTRAPPORTEN. 2. Kommune Trondheim Grønt Flagg Søknad om Sertifisering Vår skole/barnehage har gjennomført et miljøprosjekt i henhold til Grønt Flagg kriteriene. Vi søker med dette om Miljøsertifisering og tildeling av det grønne flagget

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 11 gode grunner til å velge Steinerskolen 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon

Detaljer

Regional samling for skoler i Hedmark, Oppland og Akershus nord

Regional samling for skoler i Hedmark, Oppland og Akershus nord Regional samling for skoler i Hedmark, Oppland og Akershus nord 16. september 2016 Anne Bergliot Øyehaug og Arne N. Jordet Høgskolen i Hedmark, avd. for lærerutdanning og naturvitenskap Innhold 14:15 14:30:

Detaljer

Søknad om Sertifisering

Søknad om Sertifisering Søknad om Sertifisering Grønt Flagg Vår skole/barnehage har gjennomført et miljøprosjekt i henhold til Grønt Flagg kriteriene. Vi søker med dette om Miljøsertifisering og tildeling av det grønne flagget

Detaljer

Bygdatunet arena for læring

Bygdatunet arena for læring Bygdatunet arena for læring Mandag 30. april ble Horg Bygdatun og kulturstien læringsarena for 3. trinn ved Hovin skole. Vår i skogen var tema for dagen, og programmet var lagt i samarbeid mellom skolen

Detaljer

Grønt flagg LEVANGER KOMMUNE EKNE BARNEHAGE LILLA AVDELING 0-3 ÅR BLÅ AVDELING 3-4 ÅR GRØNN AVDELING 5-6 ÅR

Grønt flagg LEVANGER KOMMUNE EKNE BARNEHAGE LILLA AVDELING 0-3 ÅR BLÅ AVDELING 3-4 ÅR GRØNN AVDELING 5-6 ÅR Grønt flagg LEVANGER KOMMUNE EKNE BARNEHAGE LILLA AVDELING 0-3 ÅR BLÅ AVDELING 3-4 ÅR GRØNN AVDELING 5-6 ÅR TILSTANDSVURDERING FOR LILLA AVDELING (0-3 ÅR) l barnehagen er vi opptatt av kildesortering og

Detaljer

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som

Detaljer

SAMEIET KRISTINE BONNEVIESVEI 9-26. Styret Sameie Kristine Bonneviesvei 9-26 sammen med utearealskomiteen

SAMEIET KRISTINE BONNEVIESVEI 9-26. Styret Sameie Kristine Bonneviesvei 9-26 sammen med utearealskomiteen UTEAREALSPLAN SAMEIET KRISTINE BONNEVIESVEI 9-26 Styret Sameie Kristine Bonneviesvei 9-26 sammen med utearealskomiteen Kr i s t i n e B o n n e v i e s v e i 9-26, 0 5 9 2 O s l o w ww. kb 9-2 6.n o Landskapsarkitekten

Detaljer

Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt

Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt først så så vanne.så høste A Kort beskrivelse av prosjektet: Frøprosjektet har rikelig pirret barnas nysgjerrighet, skapt spennende rom for utforsking og læring

Detaljer

N A M D A L S E I D S K O L E 7 7 5 0 N A M D A L S E I D

N A M D A L S E I D S K O L E 7 7 5 0 N A M D A L S E I D N A M D A L S E I D S K O L E 7 7 5 0 N A M D A L S E I D n a m d a l s e i d. s k o l e @ n a m d a l s e i d. k o m m u n e. n o 7 7 5 0 N A M D A L S E I D T E L E F O N : 7 4 2 2 7 1 1 0 T E L E F

Detaljer

Den skal tidlig krøkes!

Den skal tidlig krøkes! Den skal tidlig krøkes! Søppel og skrot rundt omkring vil vi ikke ha noe av! Det ga 4- og 5-åringene fra Hovin barnehage tydelig uttrykk for da de dro på vårtur til Gladtoppen på Hovinåsen tirsdag 21.

Detaljer

HULDRENE MAI Tema: Dyr og planter i nærmiljøet. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 04. Grupper på tvers 11.

HULDRENE MAI Tema: Dyr og planter i nærmiljøet. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 04. Grupper på tvers 11. HULDRENE MAI 2016 Tema: Dyr og planter i nærmiljøet Mål: Bli kjent med og få forståelse for dyr og planter i nærmiljøet Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Uke nr 18 02. 03. 04. 05. 06. Tur til Kjærrgarden

Detaljer

Grønt Flagg Eco-schools

Grønt Flagg Eco-schools Grønt lagg Eco-schools Hva er Grønt lagg? Eies og drives av EE (oundation of Environmental Education) Starta i 1994 for å involvere barn og unge i å finne løsninger på utfordringer mht miljø og bærekraftig

Detaljer

Livet i fjæresonen. 1 Innledning

Livet i fjæresonen. 1 Innledning Livet i fjæresonen 1 Innledning I denne rapporten vil jeg forsøke å belyse sentrale aspekter ved å dra på en ekskursjonen til fjæra for studere fjæresonen og de forskjellige tangartene man finner der.

Detaljer

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa Arbeid med fagområdene i rammeplanen FISKEDAMMEN - Innegruppa Fagområde Mål for barna Innhold Kommunikasjon, språk og tekst Lære å lytte, observere og gi respons i gjensidig samhandling med barn og voksne

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 10 gode grunner til å velge Steinerskolen Kunnskaping og evaluering 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape

Detaljer

April i SVEIARVEIEN. I mars opplevde vi også stadige temperaturforandringer der været kunne skifte på bare noen timer.

April i SVEIARVEIEN. I mars opplevde vi også stadige temperaturforandringer der været kunne skifte på bare noen timer. April i SVEIARVEIEN TILBAKEBLIKK PÅ MARS I mars opplevde vi også stadige temperaturforandringer der været kunne skifte på bare noen timer. Vi jobbet mye inne med at barna skulle få tid og rom til å videreutvikle

Detaljer

1 INGEN HEMMELIGHETER

1 INGEN HEMMELIGHETER INGEN HEMMELIGHETER 1 2 3 PRODUKTER Økologisk produkter med Ø-merket er basert på naturens kretsløp. Frukt og grønt får tid til å vokse og utvikle naturlig smak og næringsinnhold, uten syntetiske sprøytemidler

Detaljer

VÅRPLAN FOR BJØRKA 2015. Rognbudalen barnehager. Bygg Rognbudalen

VÅRPLAN FOR BJØRKA 2015. Rognbudalen barnehager. Bygg Rognbudalen VÅRPLAN FOR BJØRKA 2015 Rognbudalen barnehager Bygg Rognbudalen BJØRKAS VÅRPLANER I vår kommer vi å jobbe med noen eventyr som barna skal få lov å være med å dramatisere på enkel måte. Vi skal også jobbe

Detaljer

Årsplan i Naturfag 2.trinn. - Jeg vet hva husdyr er. - Jeg kan navnet på noen husdyr. - Jeg kan navnet på noen husdyrrom på en gård

Årsplan i Naturfag 2.trinn. - Jeg vet hva husdyr er. - Jeg kan navnet på noen husdyr. - Jeg kan navnet på noen husdyrrom på en gård Årsplan i Naturfag 2.trinn Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K- 06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Husdyr: - Jeg vet hva husdyr er Cumulus s. 4-9. 35 36 - gjenkjenne og beskrive

Detaljer

Årsplan «Naturfag» 2015-2016

Årsplan «Naturfag» 2015-2016 Årsplan «Naturfag» 2015-2016 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Therese Majdall Nilsen, Guri Skrettingland Ingebjørg Hillestad, Karin Macé Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids- Tema Lærestoff

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015. KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,

Detaljer

Progresjonsplan: 3.4 Natur, miljø og teknikk

Progresjonsplan: 3.4 Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetisk uttrykk. (Rammeplanen side

Detaljer

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 I årsplanen presenterer vi det pedagogiske innholdet i barnehagen, som skal være et arbeidsredskap for de ansatte. Den gir også foreldre en mulighet til å

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage) Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være (Årsplan for Leksdal barnehage) I Leksdal barnehage vektlegger vi sosial og språklig kompetanse. Dette

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

TREKANTEN ÅPEN BARNEHAGE HJERTELIG VELKOMMEN

TREKANTEN ÅPEN BARNEHAGE HJERTELIG VELKOMMEN Høsten 2015 TREKANTEN ÅPEN BARNEHAGE HJERTELIG VELKOMMEN For deg som er hjemme med barn på dagtid Tir - Ons - Tor Kl 09.00-14.30 VELKOMMEN TIL OSS :) Barnehagen er dagens høydepunkt for både foreldre og

Detaljer

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse 2015-2016

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 2 timer Lærere: Lillian H. Iversen og Grethe Marie Minnesjord Læreverk: Gaia start, Gyldendal. Aktivitetsbok: Natur og samfunnsfag for 1. og 2. trinn. Nettstedet: http://mml.gyldendal.no

Detaljer

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Innledning Denne første delen av planen vil gi dere et tilbakeblikk gjennom tekst og bilder på noen av hendelsene den siste perioden. Den siste delen gir vi

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

Håndbok fra ordenskomiteen

Håndbok fra ordenskomiteen Håndbok fra ordenskomiteen Solvang kolonihage avd 2 Hva, hvordan, når. Område Hva Hvordan Verktøy Når Utsiden og langs gjerde eller hekk og inntil midten av veien. Fjerning av ugress, mose og jord. -fjern

Detaljer

Skjold menighetsbarnehage 2011/2012

Skjold menighetsbarnehage 2011/2012 Skjold menighetsbarnehage 2011/2012 Visjon Felles visjon for alle BKF Barnehager er Verdier i fokus. Vi vil legge til rette for at barna får mulighet til å utvikle de beste sidene ved seg selv rett og

Detaljer

Foranalyserapport. Kildesortering ved de videregående skolene i Østfold

Foranalyserapport. Kildesortering ved de videregående skolene i Østfold Foranalyserapport Kildesortering ved de videregående skolene i Østfold Informasjon fra skolebesøk Fylkesrevisjonen har besøkt fire videregående skoler i Østfold for gjennomgang av status og rutiner på

Detaljer

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

JEG KAN!  Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN MÅL: sette enkeltbarnet i fokus! Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle

Detaljer

LOV OM GRUNNSKOLEN LOV OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING LOV OM FAGOPPLÆRING I ARBEIDSLIVET LOV OM VOKSENOPPLÆRING LOV OM FOLKEHØGSKOLAR

LOV OM GRUNNSKOLEN LOV OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING LOV OM FAGOPPLÆRING I ARBEIDSLIVET LOV OM VOKSENOPPLÆRING LOV OM FOLKEHØGSKOLAR LOV OM GRUNNSKOLEN 1. FØREMÅL Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle deira evnar, åndelig og kroppsleg, og gje dei god

Detaljer

HALVÅRSEVALUERING HALVÅRSEVALUERING AV ÅRSPLANEN FOR BLÅVEISKROKEN BARNEHAGEÅRET 2016/2017. Eks:

HALVÅRSEVALUERING HALVÅRSEVALUERING AV ÅRSPLANEN FOR BLÅVEISKROKEN BARNEHAGEÅRET 2016/2017. Eks: Delmål: «Barna skal få oppleve glede og inspirasjon ved å leke ute i naturen og opparbeide interesse for å verne om denne» Vi opplever at barna i Blåveiskroken da utvide leken ved å ta med seg nye trives

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai 2012. MÅL: Skogen som læringsarena

JEG KAN!  PERIODE: Januar-Mai 2012. MÅL: Skogen som læringsarena JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai 2012 MÅL: Skogen som læringsarena Øreåsen er en barnehage som ønsker å gi barna gode barndomsminner. I barnehagen skal barna føle trygghet, ha tilhørighet og merke at de

Detaljer

Grønt flagg: Liakroken barnehage 2012

Grønt flagg: Liakroken barnehage 2012 Miljøgruppe: Barnehagen har opprettet en miljøgruppe/prosjektgruppe som har utarbeidet en handlingsplan for miljøarbeid i Liakroken barnehage. Vi vil søke om å bli registrert som en miljøbarnehage. For

Detaljer

Regional samling. 16.September 2016

Regional samling. 16.September 2016 Regional samling 16.September 2016 Innhold 14:15 14:40: Velkommen & presentasjon av regionkontakt Oversikt over skoleprosjekter i regionen 14:40 15:00: Gjennomgang av årshjulet Presentasjon av oppdrag

Detaljer

BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning

BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning Kommunalteknikk og nyttig informasjon 1 Bra for miljøet Sorterer vi ut mat- og hageavfallet, reduserer vi utslippet av klimagasser. På en tradisjonell avfallsplass

Detaljer

Viktig informasjon om Kildesortering, stoffer i endring

Viktig informasjon om Kildesortering, stoffer i endring Lærerveiledning Kildesortering, stoffer i endring, 3.-4. trinn Viktig informasjon om Kildesortering, stoffer i endring Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

Velkommen. Grønn Barneby. Nettverksamling barnehager 21. oktober 2015

Velkommen. Grønn Barneby. Nettverksamling barnehager 21. oktober 2015 Velkommen Grønn Barneby Nettverksamling barnehager 21. oktober 2015 Grønt Flagg i Trondheim TK har i dag 55 skoler og 153 barnehager som er registrert/sertifisert med Grønt Flagg Pr. i dag ca 28 000 barn/unge

Detaljer

Regional samling Hedmark og Oppland. 16. september 2015

Regional samling Hedmark og Oppland. 16. september 2015 Regional samling Hedmark og Oppland 16. september 2015 Innhold 13:00 13:05: Velkommen & presentasjon av regionkontakt 13:05 13:20: Oversikt over skoler i regionen 13:20 13:45: Hvilken sjokolade skal vi

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Kjillarstuggu Vår 2013

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Kjillarstuggu Vår 2013 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Kjillarstuggu Vår 2013 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2013 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2013-2016 Halvårsplana

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk

Pedagogisk tilbakeblikk Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne

Detaljer

Føringer for innhold i SFO

Føringer for innhold i SFO Føringer for innhold i SFO ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Stavanger kommune Kvalitetsplan for SFO 2011 2015 "Fokusområdene i Kvalitetsplan for SFO 2011 2015 er: 1. Sosial kompetanse gjennom

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KULTURBARNEHAVEN GRASHAM 2011/2012 AKTIVITETSKALENDER 2011/2012

ÅRSPLAN FOR KULTURBARNEHAVEN GRASHAM 2011/2012 AKTIVITETSKALENDER 2011/2012 AKTIVITETSKALENDER 2011/2012 SEPTEMBER FORELDREMØTE TIR 20/9 OKTOBER PLANLEGGINGSDAG PLANLEGGINGSDAG BAMSEFEST TOR 13/10 ONS 19/10 TIR 25/10 NOVEMBER FORELDREKAFFI MAN 14/11 JULEVERKSTED DESEMBER JANUAR

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 22 29-31. Mai 1-2. Juni Granitt tur uke Skifer Prosjekt Granitt tur Skifer prosjekt Granitt tur Skifer prosjekt Gruppedeling Språkgrupper Førskolegruppe Fellessamling

Detaljer

ÅRSPLANENS FORMÅL: En årsplan har flere funksjoner:

ÅRSPLANENS FORMÅL: En årsplan har flere funksjoner: ÅRSPLANENS FORMÅL: En årsplan har flere funksjoner: Den er et arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning. Den skal være et utgangspunkt for foreldrenes

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR MAI 2016 HJØRNETANNA

MÅNEDSPLAN FOR MAI 2016 HJØRNETANNA MÅNEDSPLAN FOR MAI 2016 HJØRNETANNA UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 18 2. 3. 4. 5. 6. Uteleik før 1. måltid En gruppe går på tur til maurtua og en gruppe uteleik Malings aktivitet Kristi Himmelfarts

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

Storm&kuling varsel for Mai- juni Indianerne

Storm&kuling varsel for Mai- juni Indianerne Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Storm&Kuling Indianerne Storm&kuling varsel for Mai- juni Indianerne FOKUS FOR mai- juni: MÅL FOR mai- juni: Brannvern Brannvernopplæring i barnehagen er en viktig del av

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Søstuggu Høsten 2012

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Søstuggu Høsten 2012 Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Søstuggu Høsten 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2012 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2014. Halvårsplana skal vise

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET KNYTTET TIL UNDERVISNINGEN VED FAGERLI LEIRSKOLE

KUNNSKAPSLØFTET KNYTTET TIL UNDERVISNINGEN VED FAGERLI LEIRSKOLE KUNNSKAPSLØFTET KNYTTET TIL UNDERVISNINGEN VED FAGERLI LEIRSKOLE Fagerli leirskole sin pedagogiske målsetting er «Opplevelsesrikdom» Kunnskapsløftet (LK06), generell del: Leirskolens tilknytning til Kunnskapsløftet

Detaljer

Trekanten Åpen Barnehage

Trekanten Åpen Barnehage Trekanten Åpen Barnehage Hjertelig velkommen For deg som er hjemme med barn på dagtid Tir - Ons - Tor Kl. 09.00-14.30 Velkommen til Oss!! HVEM KAN KOMME? ALLE!! :) Dette er et tilbud for alle som er hjemme

Detaljer

FAGOMRÅDENE: Slik jobber vi med fagområdet : 1-2 år 3 år 4 år 5 år

FAGOMRÅDENE: Slik jobber vi med fagområdet : 1-2 år 3 år 4 år 5 år PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE: Kommunikasjon, språk og tekst. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper.

Detaljer