Dagligliv under krigen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dagligliv under krigen"

Transkript

1 Dagligliv under krigen av Ståle Johansen Dette kompendiet prøver å gi leseren et bilde av hvordan det daglige livet artet seg under krigen i Norge. Det forventes ikke at man skal kunne alt i dette kompendiet, men det er et verktøy for å få en bedre innsikt i dagliglivet under krigen. Innholdet kan grove sett deles i to, den ene delen tar for seg hvordan okkupasjonen endret det daglige livet for folk flest, den andre delen behandler den generelle væremåten og mentaliteten i Norge for seksti år siden.

2 Innhold Dagliglivet Mat og matauk Mat fra nabolandene Rasjonering Tre økonomier Sysselsetting og økonomi Medier Underholdning og sosialt liv Tyskertøser Nye forordninger Skolevesenet under krigen Produkter, lønninger og priser Mentaliteten Ord og uttrykk Språket dengang Høflighet

3 Mat Næringsverdi? Mange har sikkert hørt historier om hvordan man hadde lite mat under krigen. Hvor lite mat man faktisk hadde, varierte sterkt. Dersom man bodde på en gård eller kjente noen som gjorde det, hadde man langt bedre tilgang på råvarer enn man hadde dersom man bodde i en storby. Det samme gjaldt dersom man hadde mye penger, fordi det meste var å få tak i på svartebørsen dersom man kunne betale for det. Sikkert er det hvertfall at man hadde lite av det aller meste, selv om det ikke var snakk om noen hungersnød. Statistikk viser at blandt 14-årige gutter sank ikke bare gjennomsnittsvekten i krigsårene, men også gjennomsnittshøyden. Dette viser jo klart at det var mye mindre næring i kosten. Samtidig viser undersøkelser at man hadde færre hjerte- og karsykdommer pr. innbygger, og man kan kanskje si at kostholdet var sunnere den gang, særlig med hensyn til mindre fett og sukker. Endel varer utgjorde hjørnestener i kostholdet, og av disse er poteten den fremste. Bortsett fra enkelte perioder var det stort sett poteter å få tak i, og disse erstattet mange andre matvarer, i såvel margarin som kaker. En annen slik basisråvare var fisk. De som bodde ved kysten hadde stort sett tilgang på fisk, og hadde det derfor bedre enn mange andre.

4 Nøden gjorde at man spiste mye som tidligere ikke var særlig vanlig. Kanin, kråke, due, måke og tilmed ekorn. Det som tidligere var 'ufisk' ble satt til livs i stort monn. Men det var ikke alltid så lett. En oppskrift på måke lyder slik: "Kok opp i ni vann på rad, kok en time til, kast alt!" I byene ble det etterhvert vanlig å dele inn dyrkbar jord i parseller. Familier, nabolag og bedrifter dyrket opp små felles arealer til parseller, og for å spe på kjøttilfanget holdt de kanin, gris og geit. Samarbeidsånden som ofte omtales og minnes med en magisk aura av krigsgenerasjonen, stammer nok blant annet fra felles slit, svette og glede over nybrottsarbeide og dertil tilhørende resultater. Dette sammen med den velkjente villagrisen gjorde det litt lettere for folk i byene, men det var fremdeles langt tøffere enn i distriktene. Det var vanlig å sende barn på ferie på landet straks anledningen bød seg. Noen arbeidsplasser ble økonomisk istand til å delta i matauken. Avishuset Aftenposten ydet regelmessige matkvoter til sine 1027 ansatte og deres familier. Blant annet startet avisen "A/L Grisebingen" på Ryen gård. Dessuten leide man et større areal for potetdyrking på Voksen gård og det ble leid store grønnsak- og potetarealer i Skedsmo og Fet. I alt brukte Aftenposten 1.2 millioner kroner på matkjøp, grisehold og dyrking av parseller i okkupasjonsårene.

5 Når store bedrifter gikk i bresjen gled matauken over fra å være hobby til attåtnæring. I Bergen gikk Hansa bryggeri i spissen og opprettet en regulær kaninfarm med tre til fire tusen dyr. På den måten skulle de ansatte sikres kjøtt. Kværner Brug A/S i Oslo holdt 50 smågriser på en gård i Østre Aker, grønnsakparseller på bedriftens område og kjøpte ved på rot. I 1943 drev Kværner også frem tobakk. Alle ansatte som var interessert, investerte 50 kroner. Tobakksplantasjen lå i Asker mens tørkingen fant sted i Kværners lakkeringsverksted. Ialt ble det 45 esker tobakk og 60 esker sigaretter på hver ansatt som deltok, merkene het KB Mix og KB Master. Matforsendelser fra nabolandene. Borghild Hammerich startet med dette i Danmark, og utpå året 1941 ble det mere organisert. Danmark hadde langt mere mat enn Norge, og alle ville gi til sine naboer. De som i utgangspunktet mottok det var fangers pårørende, syke, enslige forsørgere og andre trengende. Da NS tok over Nasjonalhjelpen måtte dette reorganiseres, og da ble danskepakkene sendt til privatpersoner. Enten de var hardt rammet eller sentrale personer i samfunn hvor man visst at de ville distribuere innholdet (som var langt mere enn bare mat), av og til fulgte det med indikasjoner om hvem som skulle ha hva. Også mange illegale grupper fikk hjelp på denne måten. Etterhvert som matmangelen ble større gikk man i gang i Oslo med å servere av danskepakkene til skoleelever. De fikk "danskesuppe", og dette var en stor suksess, barna var ikke langer så slappe og trøtte. Dette spredde seg utover i landet. Svenska Norgeshjelpen, opererte , og etter krigen. Det var mindre aksjoner i Hjelpeformene innebefattet suppebespisning til barn og gamle, gavepakker til barn, matleveranser til sykehus, aldershjem o.l., utdeling av klær og kontantstøtte til familier. Det ble opprettet et sykehus i Holmenkollåsen. Det ble noe senere i krigen enn "danskesuppen" servert "svenskesuppe" i skoler. Totalt var det en enorm hjelp ikke bare fysisk, men også moralskfølelsen av at det var noen der ute som var på samme lag.

6 Rasjonering Å rasjonere betyr 'å tilmåle i rasjoner'. I 1940 var Norge avhengig av import av mat fra utlandet, og da krigen kom var allerede endel matvarer rasjonert. Dette gjaldt matmel, sukker og kaffe. Særlig matmel var vi avhengig av å få fra utlandet. Den første halvdel av krigen ble matvaresituasjonen hele tiden dårligere. Først rasjonerte man alle importerte matvarer og brød, fett, sukker, kaffe, kakao, sirup og kaffeerstatning. I 1941 ble allslags kjøtt, flesk, egg og melkeprodukter også rasjonert, og når høsten 1942 kom gjaldt også rasjoneringen poteter og andre grønnsaker. Varemangelen skyldtes ikke bare manglende import og dårlige avlinger, men også ofte store ukontrollerte tyske oppkjøp. Tyskerne tok for seg av varer nordmenn ofte så lite av. Videre utover i krigen ble enda flere varer rasjonert, og ikke minst: rasjonene ble mindre. Noe av det folk savnet mest var skikkelig mel. Melet ble verre og verre utover i krigen, og det var mørkebrunt og vanskelig å bake med. Det var vanlig å sette surdeig for å få brødet til å heve skikkelig, hvertfall etter at gjær forsvant. En annen ting som folk savnet var melk. Da melkerasjonene ble kuttet fra én til en halv liter pr. arbeider i Oslo-industrien ble folk så rasende at det resulterte i storstreik. Man baserte seg på to hovedprinsipper: Rasjoneringskort og 'fast

7 kunde-prinsippet'. Alle barn og voksne fikk sine egne sett med rasjoneringskort for ulike varer med jevne mellomrom. Kjøpmannen fjernet et passende antall rasjons-merker fra det aktuelle kortet når man handlet. Forsyningsnemnda holdt oversikten over varetilgangen og holdbarheten, og endel varer var det så knapp tilgang på at det i tillegg ble innført kvoter fra grossistene. Dette gjaldt eksempelvis smør og margarin. Tilgangen på varer matchet ikke alltid antall rasjoner i omløp, og det hjelper lite med merker i hopetall når det ikke finnes varer. Historien forteller om en mann fra Oslo som hadde 15.5 kilo smør tilgode. Rasjonene var ikke like for alle, man ga naturlig nok større rasjoner til f. eks. småbarn, syke, gravide og kroppsarbeidere. Systemet ble etterhvert ganske kaotisk, og det kunne være opptil forskjellige mottagergrupper av kort. Man var hjelpeløs uten kort. De ble brukt overalt, også på restauranter og sykehus. Man måtte 'flytte kortet' når man skulle reise på besøk til venner langt borte. For endel varer var ikke kortsystemet like godt, dette gjaldt særlig lettbedervelige varer og landbruksvarer som egg, melk, fisk og grønnsaker. Disse varene fikk man en fordeling av ved at folk tegnet seg som faste kunder i sin lokale forretning, og man overlot til kjøpmannen å fordele varene. Det gjelder altså å ha et godt forhold til sin lokale handelsmann. Det gjaldt å planlegge. Hvor mange brødskiver kan jeg sende med mannen på jobb i dag? Jeg må huske å ha nok merker igjen til egg til bursdagskaka neste måned!

8 Etterhvert dukket det opp erstatninger for sjeldne varetyper. Mange fabrikker lanserte en rekke nye erstatningsprodukter på markedet, fra marmelade til såpe. Ymse farve- og smakstilsetninger var et viktig hjelpemiddel i husholdningen. En rekke erstatningsprodukter ble oppfunnet på eget kjøkken, budt frem til gjester som et stolt familiepatent. Andre ting enn mat var også rasjonert. Særlig vin, brennevin, kaffeerstatning og tobakk var vanskelig å få tak i. Kort og merker for disse tingene ble etterhvert hard valuta. Avholdsfolk og ikke-røykere hadde et fortrinn, og mange avholdsfolk hadde et moralsk problem om de skulle bytte bort kortene eller ikke. Tobakk ble etterhvert også hjemmeavlet. Ungdommer som ikke drakk kaffe eller røkte byttet ofte bort merkene mot brennevinsmerker. Tobakkskort ble gitt til menn født før 1/1-24 og til kvinner født før 1/1-21 dersom det kunne bevidnes at de hadde vært faste tobakksforbrukere. Aldri har Norge hatt så mange registrerte storrøykere som i årene !Tusener begynte å røyke, rasjonene måtte da tas ut! Dessuten var tobakkskort et gullkantet byttemiddel. Vinmonopolet hadde også tøffe tider. De hadde lite varer til nordmenn, men lagde f. eks. en rekke likører spesielt for tyskerne. Det ble produsert eget sykebrennevin, som folk kunne få på resept fra lege utenom rasjonene. Det var stort sett Eau de Vie "å'ddevi'", men også en kort periode skikkelig konjakk og whisky. Ellers må det nevnes okkupasjonens eget brennevin, Borger-aquavit, laget på sulfittsprit og ikke potetsprit. Den ble kalt 'nakkeskudd' eller 'en liten borger' Tre økonomier "Av og til når det blev for ille forsøkte vi å handle på landet, da var det godt å ha brennevin i bytte og likeså tobakk. Men det var ikke så meget en fikk i bytte, og prisene var skyhøye på Svartebørsen," sier en Oslo-kvinne.

9 Rasjoneringen og varemangelen gjorde at folk fant nye måter å skaffe seg ting på. Det ble vanlig å bytte varer. Avisene var i periode fulle av bytteannonser. o Grammofon mot sykkel o Barnevogn mot dress eller vinterfrakk o Fyllepenn mot turnsko og bøker o Selskapssko byttes i fem gram gull (!) En dame byttet et Rosenthal-servise til seks personer mot tre levende høner. Bytting ble også kalt 'orging' eller 'clearing' Dessuten grodde det etterhvert frem en omfattende svartebørshandel. Prisene var mye høyere enn på det vanlige markedet, men mange familier hadde ikke noe valg. Endel følte at siden dette var tyskernes skyld gjorde det ikke noe at det var ulovlig. Samtidig skodde endel seg solid på folks nød og gjorde børsing til en levevei. Grensene mellom lovlig og ulovlig handel eller bytting var ofte uklare. Likevel er det fortsatt for mange viktig å markere at de aldri var borti Svartebørsen. Egne avdelinger innen politiet jobbet aktivt mot denne virksomheten, og foretok rett som det var kontroller av transporter og varepartier. I Bergen var for eksempel kontrollørene ekstra ivrige når lokalbåtene kom til byen søndagskveldene. Av og til kunne de gjøre kjempebeslag. Prisene på det svarte markedet svingte etter tid, sted og vare. Et brød kostet ordinært 50 øre mot 16 kroner på svartebørsen. En sigarett gikk for en krone, ca. 10 ganger over butikkpris. Et annet aspekt av dette er ulovlig jakt og ulovlig bærplukking. Man hadde strenge regler for f. eks. når blåbærplukkingen startet. Å plukke bær utenom disse tidene medførte straff. Det er ikke bare våre dagers Securitas-vakter som fortjener betegnelsen "Tyttebær-politiet". Under krigen var det helt reelt. Den siste søndagen i 1943 dro 800 mennesker fra Rjukan på tyttebærtur - og plukket

10 liter! NSB satte opp to ekstra godsvogner. Gjenbruk og nøysomhet. Hvilke virkninger fikk denne spesielle bytte- og mangelkulturen? Helt frem til våre dager har ta-vare-på-holdningen holdt seg. Man kastet ikke noe. Hver minste lille bit av maten ble brukt til noe. Det som før krigen ble kassert, ble bygget om eller brukt som materiale til noe annet. Hjemmelaget var vellaget. Sysselsetting og økonomi. På 30-tallet var Norge fremdeles et samfunn som levde av jordbruk, jakt og fiske. Primærnæringene var de aller viktigste og spilte hovedrollen i økonomien. Norge var som nevnt fullstendig avhengig av internasjonal økonomi. Bare 43% av fortærte kalorier skaffet vi selv. Mye måtte importeres. Samtidig baserte vi også mye av økonomien på eksport av fisk og tømmer. Dessuten skaffet vær moderne handelsflåte, som da var verdens fjerde største, verdifulle inntekter. Da tyskerne okkuperte, ble naturligvis mye av importen og eksporten rammet. Befolkningen var spredt, og folk var ikke konsentrert rundt de store byene i samme grad som i dag. Nordmenn bodde i hovedsak på landsbygda da landet ble okkupert. I byene var det endel industri, men fremdeles var det veldig vanlig å stelle seg selv. Depresjonen i 20-årene rammet også Norge årene var vanskelige for folk selv om leveforholdene hadde bedret seg betydelig for store grupper småfolk. Tvangsauksjoner av småbruk (som det var mange av) var vanlig. Ved inngangen til 40-tallet var det betydelig arbeidsledighet. Det var et klasseskille mellom dem som hadde fast arbeid, og dem som var løsarbeidere - sesongarbeiderne og de mange arbeidsløse. I 30-åra

11 var det ingen arbeidsledighetstrygd å heve. Den ble først innført fra 1. januar Når nøden ble for stor, var det bare en ting å gjøre. Man måtte nødtvungent oppsøke fattigkassen, eller forsorgen som det het så fint. Fattigforstanderen kunne av og til gjøre alt han kunne for avskrekke folk fra et slikt besøk. Menn ble oftest avvist straks. Det var kona som måtte i veg og forklare i minste detalj hvorfor familien trengte hjelp. Der var tilfeller der fattigforstanderen ikke gav ut matlapp i kontortiden - kvinnene måtte komme på kveldstid! Hvis det ble godtatt at familien trengte hjelp, begynte forhandlingene om hva som skulle stå på matlappen. Den måtte ikke overstige fem kroner for en uke. Måtte hun ha en hel kilo havregryn - kunne hun ikke klare seg med en halv? Så fikk de en lapp til meieriet på skummet melk og prim og to kroner i kontanter for å kjøpe middagsmat. Deretter bar det til kolonialbutikken. De fleste gjorde hva de kunne for at ikke

12 andre skulle se at de leverte matlapp fra fattigkassen til betjeningen som veide omsorgsfullt opp akkurat det kvantum det stod på lappen. Fattigfolk flest, enten de sporadisk hadde arbeid eller var permanent arbeidsledige på grunn av dårlig helse, levde av brød, margarin, sirup, syltetøy, fisk og potet, havresuppe og grøt. Det var ikke rart at tuberkulosen blomstret. Tyskernes inntog endret brått alt dette. For første gang opplevde landet full sysselsetting. Nokså umiddelbart satte okkupantene i gang med omfattende bygge- og anleggsprosjekter som krevde store mengder arbeidskraft. Og de betalte godt. Mange flyplasser og veier ble bygget i denne perioden. For mange var dette et dilemma, men for mange var det ingen vei utenom. Dette var en lett vei ut av uføret og en måte å heve levestandarden til en selv og ikke minst familien. Behovet var så stort at det ble innført ulike regler for tvungen arbeidsformidling. Noen hadde mulighet til å sno seg unna registreringen, men andres valg var ett av to: Leve uten lønn eller ta tvangsarbeidet. Betalingen på slike anlegg var ofte svært god. En kommunearbeider tjente før okkupasjonen kanskje 50 kroner i uken. På noen tyske anlegg kunne lønnen være kroner i _timen_! Det hersket til tider en viss Klondyke-stemning, og tyskerne betalte til tider under bordet for å få folk i arbeid raskt nok. For å få til dette gikk seddelpressene i Norges Bank ustanselig. Fra 1939 til 1945 ble landets seddelmengde seksdoblet. "Seddelpressen arbeider omkapp med dagspressen for å skape falske illusjoner om øket velstand, men det er klart for alle at tyskerne undergraver norsk økonomi i nord som i sør." - Toralv Øksnevad i NRK/London 25. mai I denne perioden dukket det opp mange nye bedrifter for å produsere og levere til industri- og kraftanlegg, til Wehrmachts, og da særlig Luftwaffes, byggevirksomhet. Endel av disse nykommerne ble stemplet som krigsprofitører, og ble svært upopulære. Begrepet "brakkebaroner" ble brukt. Gjennom entreprenørbransjen, gruvedriften, sementindustrien og treindustrien - de større bransjer som mest direkte skodde seg på samarbeid med okkupantene, kom store deler av arbeidslivet til å arbeide frivillig for tyskerne. Motstandsbevegelsen advarte under hele okkupasjonen mot dette, og etter krigen ble det økonomiske landssvikoppgjøret blandt annet rettet mot en rekke entreprenører. Flere av dagens kjente entreprenører fantes ikke i 1940.

13 Medier Nyheter er ingen selvfølge i krig. Ikke frie, uavhengige nyheter. Tyskerne drev omfattende sensur av alle medier. Dette gjaldt i 1940 i hovedsak aviser, blader og radio, men også teater og kino. Radioen var enda et ungt medium i Norge, og det var nok først og fremst gjennom avisene at folk flest var vant til å hente sine nyheter. På 30-tallet var enda ikke radioen blitt allemannseie, og det var vanlig å lytte med åpent vindu. Til forskjell fra nordmennene skjønte tyskerne tidlig hvilken betydning radioen ville ha i en krigssituasjon, og de var raske til å sette NRK ut av spill på Marienlyst 9. april Senere fulgte videre sensur. På sensommeren 1941 ble det sendt ut ordre om at alle radioer skulle inndras. Begrunnelse for inndragningen ble ikke gitt, men meningen var klar: Folk skulle nektes å høre på nyheter fra utlandet, og da særlig de norske sendingene fra London. Norge var det eneste land der samtlige radioapparater rett og slett ble tatt. Det fantes bare ett unntak: Betalende medlemmer av Nasjonal Samling kunne beholde apparatet. Det utviklet seg raskt en regulær eterkrig mellom nazifiserte NRKsendinger og nyhetene fra BBC. Hver kveld klokken halv åtte lyttet folk på London. Først lovlig, siden ulovlig. Radolytting ble kriminalisert. Den tyske politisjefen i Norge, höhere SS- und Polizeiführer Nord, Wilhelm Rediess, understreket at også alle radiodeler inngikk i forbudet. Likevel lot tusener være å levere inn apparatet. Mange har minner om ulovlig radiolytting og den spesielle vignetten til NRK London. Folk ble oppfinnsomme og gjemte radioer på de utroligste steder. Kjente radioprodusenter fra tiden: Philips, Radionette, Telefunken, Eisemann, Atwater og ikke minst Tandberg med sine kjente 'Sølvsuper' og 'Huldra'.

14 Avisene led en tilsvarende skjebne. Omkring halvparten av avisene, ca. 120, forsvant fra markedet, den andre halvparten fortsatte å komme ut under hele krigen. De avisene som forsvant var de med klarest politisk profil. Hele A-pressen forsvant unntatt fem aviser. Tyskerne mente at den ikke-sosialistiske delen av pressen kunne fortsette å komme ut, men selvsagt underlagt kontroll. Mange av avisene fikk innsatt nazistiske redaktører, andre måtte hele tiden trykke innsendt stoff og ble underlagt streng sensur. Noen aviser var lettere å få til å fortsette enn andre, og deler av norsk avishistorie under krigen er ikke heroisk. I likhet med forsvaret og NRK kan en i ettertid si at den norske pressen var totalt uforberedt på krig. Mange aviser valgte å gi seg etter å ha fått redaktøren straffet etter å ha trykket en politisk betent leder eller artikkel. Andre fikk stanset utgivelsen i kortere eller lengre perioder for mindre 'forseelser' Norsk Ukeblad ble stanset en periode for å ha en sarkastisk bemerkning om jernkorset i tegneserien om Nr. 91 Stomperud. Hvilke aviser fantes: Vi har eksempelvis Norges Handels- og Sjøfartstidende, Dagbladet og Morgenbladet. Aftenposten og Bergens Tidende var blandt de store. Aftenposten gjennomgikk omfattende nazifisering høsten 1941, siden tyskerne innså (med en viss oppgitthet) at NS-organet Fritt Folk etterhvert hadde mistet enhver sjanse til å påvirke folkeopinionen. Tyskerne prøvde i 1942 å slå sammen aviser slik at det bare skulle være én i hver by. NS hadde et utall aviser, f. eks. Fritt Folk, Hakekorset, Vår Vei, Ny Dag, Norgesposten, Oslo-Arbeideren, Vi vil oss et land og Baunevakt. I Bergen hadde NS avisen Norge Fritt. Tyskerne trykket også endel egne tyskspråklige aviser, f. eks. Deutsche Zeitung in Norwegen og Wacht im Norden. Folk leste aviser i nesten samme grad som tidligere, også fordi de ble brukt til allslags forordninger, kunngjøringer og f. eks. endringer om rasjoneringskort. Det var nødvendig å følge med på slikt. Daglig ble det også trykket slikt som kommunikeer fra Oberkommando der Wehrmacht og taler av folk som Hitler og Quisling. I tillegg kom store mengder bytteannonser.

15 Av magasiner som fantes i perioden har jeg en lang liste: Allers Hjemmet Urd Nynorsk Norsk Ukeblad Norske Gutter Vi selv og våre hjem Vår Tid Norges Bondeblad For Alle Illustrert Oslo Illustrerte Skib O'hoi Norsk Ungdomsblad SportsManden Ukemagasinet Norske Hjem Arbeider-Magasinet Av disse er det trolig at Arbeider-magasinet ikke ble trykket under krigen, denne listen er fra Tyskerne hadde sin Deutsche Monatshefte in Norwegen. Underholdning og sosialt liv Dagens mennesker lever i et samfunn med stor tilgang på passiv underholdning. Fjernsyn og Internet har endret den norske underholdningshverdagen radikalt siden de ble innført. Når en skal sette seg inn i hvordan slike ting var under krigen, er det to viktige forhold å ta hensyn til: 1) Det gjelder å tenke seg 70 år tilbake i tiden. Fjernsyn fantes ikke her i landet hverken før, under eller etter krigen, det kom ikke før i Man var mer vant til å oppsøke underholdningen aktivt eller lage den selv. 2) Under selve krigen var endel ting endret som gjorde ting enda mer forskjellig fra nåtiden. Radioen var forsvunnet, og okkupantene lanserte en rekke forordninger og lover som satte en demper på underholdningslivet. Tar en hensyn til dette, var ting omtrent som i dag. "Det ble et plutselig fravær av alt mulig. Vi sto uten ett gode. Det oppsto et vakuum. I dette vakuumet skjønte vi langsomt hva den

16 totale mangel på kultur kunne bety," sier Kjell Chr. Johanssen - den gang unggutt i Oslo. "Jeg husker at vi fikk en veldig trang til opplevelser, musikk, teater, bildende kunst. Jeg fikk en glupsk leselyst på grunn av det sterke behovet for å fylle tomrommet. Jeg satt på Deichman og leste, skjønnlitteratur og 'De store oppfinnere', rubbel og bit." Jeg vil ta for meg endel spesielle ting som krever egen omtale. Kino, film og teater. Kinoene var svært populære allerede før krigen, og opplevde i tillegg et voldsomt oppsving i besøket under okkupasjonen. Den tunge hverdagen gjorde at folk oppsøkte lerretet som aldri før, og liknende køer foran billettlukene har man hverken sett før eller siden. Tyskerne kontrollerte hvilke filmer som ble vist. Filmer med galt politisk innhold ble forbudt. Amerikanske og engelske filmer forsvant fra kinoene allerede høsten 1940, og det som ble vist var eksempelvis filmer fra Sverige og Tyskland, i tillegg til våre egne filmer. Det ble laget en rekke spillefilmer med upolitisk og oftest komisk innhold her i landet under krigen. De fleste var farser og lystspill. Før filmene ble det oftest vist en nyhetsfilm som ble kalt "Ukerevyen". Den var nokså lik det vi kjenner som "Filmavisen" fra og 60-tallet, men med langt mer politisk innhold. "Ukerevyen" var som alt annet kontrollert av tyskerne, og var ofte preget av nazistisk propaganda og beretninger om Tysklands seier på alle fronter. Dessuten inneholdt den ofte propaganda for Nasjonal Samling og deres verdier. Bilder av store åkre med flagrende aks, og blonde ungdommer med bar overkropp som jobbet med våronna.

17 Mange valgte å se en annen vei mens denne forfilmen ble vist, og andre valgte konsekvent å komme for sent for å gå glipp av den. Dette ble etterhvert vanskeligere. Men stort sett aksepterte folk å måtte se en liten forfilm før hovedfilmen. Gjennom sendingene fra London og de illegale avisene forsøkte man i begynnelsen av 1941 å få i stand en nasjonal boikott av tyske filmer, etterfulgt av en total kinostreik. Dette ble ikke særlig vellykket, kino var rett og slett for populært. Litteratur. "Dikternes krig" Arnulf Øverland skrev allerede i 1936 diktet "Du må ikke sove", med bla strofen "Vår tid er forbi - Europa brenner". Mange av hans dikt ble stensilert opp og spredd, men på grunn av sin egenartede stil ble han arrestert i En annen krigsdikter som var høyt aktet var Nordahl Grieg. Han var kommunist og kjempet for Norge fra 1. dag. Han var flyver og stasjonert i England. Han skrev mange dikt som ble lest opp på London-radio og spredd blant folk. Han ble skutt ned over Berlin senere i krigen men hans diktning satt mot i folk helt til krigens slutt. Etter raidet på Aust-Vågøy (se historiekompendium) kom Inger Hagerup ut med sitt dikt om dette. Dette og flere med det ble sirkulert. Teater og revy Det fantes et eget "Statens Teaterdirektorat" som måtte godkjenne alle sanger og tekster til teaterstykker og revyer. De undertegnet sine brev med "Heil og sæl", og var altså ikke akkurat upolitiske. Også skuespillere ble delt i sitt forhold til NS og okkupanten, og det var flere tilløp til streik blant skuespillere som nektet å spille for og med nazister.

18 Revyteateret fikk en ny vår og ble også svært populært. Det virker som om endel revyforfattere nærmest lekte katt og mus med sensuren, og en kjenner flere tilfeller der "direktoratet" har sluppet gjennom tekster som nærmest drev åpenlyst gjøn med NS og tyskerne. Leif Juster var en av de som med stor suksess også gjorde et stort nummer av selve sensuren, og ofte skjønte ikke de som hadde sensurert tekstene hvorfor folk lo på akkurat "det stedet". I distriktene blomstret også amatørteater opp. Sang, dans og musikk Alle som hadde en platespiller eller grammofon fikk mange nye venner. Stifter og plater var mangelvare, men man orget og byttet til seg som så mye annet. Plater var heller ikke i fritt salg, man måtte ofte levere inn gamle i bytte. Et annet fenomen som blusset opp under krigen var huskonsertene. En måtte i mangel av radio lage ens egen musikk, og folk plukket frem alt som var av instrumenter fra kjellere og loft og lærte seg å spille. Det ble vanlig å møtes hjemme hos hverandre for å spille små konserter for hverandre, og det ble dannet massevis av små trioer, kvartetter og andre musikkgrupper av ulike slag. Konsertene ble aldri annonsert offentlig, men de varierte i størrelse fra bittesmå til flere hundre gjester. Allsang ble også vanlig, og særlig nasjonalsanger ble tatt alvorlig. De var jo som kjent forbudt å synge. "Vi var så flinke til å synge når vi var samlet i krigsårene. Det var mer alvor over julesangene også da, og likeså salme nr. 799 som vi jo serere forbinder så fuldt og helt med krigens dager," skriver en kvinne fra Elverum. 14. mars 1942 ble all offentlig dans forbudt og ble straffet med tre måneders fengsel. Likevel ble det tatt adskillige dansetrinn rundt om i landet. Det kom an på hvor mange norske nazister og tyskere som var i nabolaget. "Det var no dansa litt på låven i utkantane likevel," sier en mann i Nord-Trøndelag. Slike forbud som var en viktig del av NS' sin kulturkamp, spilte nok ofte mindre rolle for tyskerne, men for NS var kulturen en av fanesakene for nazifiseringen av nordmenn. Et

19 grelt eksempel er disse musikkreglene som ble satt i verket for å undertrykke den 'gale' musikken, altså den som ikke var germansk nok ) Musikkstykker i foxtrotrytme (såkalt swing) må ikke overstige 20 prosent av repertoaret for underholdnings- og danseorkestre. 2) I dette såkalte jazzrepertoaret skal man fortrinnsvis holde seg til komposisjoner i dur og tekster som gir uttrykk for livsglede, ikke jødisk-dystre tekster. 3) Med hensyn til tempo skal man også fortrinnsvis holde seg til livlige komposisjoner, ikke langsomme (såkalte blues); likevel må tempoet ikke overstige en viss grad av allegro i overensstemmelse med arisk sans for disiplin og måtehold. Under ingen omstendigheter kan man tolerere negroide utskeielser i tempo (såkalt hot jazz) eller i solo-opptredener (såkalte breaks) 4) Såkalte jazzkomposisjoner kan inneholde maks 10 prosent synkoperinger; resten må bestå av en naturlig legatobevegelse som er blottet for de hysteriske rytmiske innslagene som kjennetegner barbariske rasers musikk og som kaller på mørke instinkter som er fremmede for den germanske rase (såkalte riffs). 5) Det er strengt forbudt å bruke instrumenter som er fremmede for tysk ånd (såkalte cowbells, flexaton, pensler osv.) samt alle sordiner som omdanner blåse- og messinginstrumentenes edle lyder til jødisk-frimureriske ul (såkalt wawa-hat osv.). 6) Det er også forbudt med trommesoloer som er lengre enn en halv takt i fire fjerdedels rytme (unntatt i stiliserte millitærmarsjer). 7) I såkalte jazzkomposisjoner må kontrabass utelukkende spilles med bue. 8) Det er forbudt å klimpre på strengene, ettersom dette er skadelig for instrumentet og uheldig for arisk musikkfølelse. Hvis en s.k. pizzicato-effekt er absolutt nødvendig for komposisjonens særpreg, må man omhyggelig sørge for at strengen ikke får slå mot sordinen, noe som fra nå av er forbudt. 9) Musikerne forbys likeledes vokalistimprovisasjoner (såkalt scat).

20 10) Alle underholdnings- og danseorkestre bør innskrenke bruken av saksofoner av alle slag og erstatte dem med cello, bratsj eller eventuelt et passende folkeinstrument I dag virker disse reglene fullstendig latterlige, men den gang var det faktisk straffbart å ikke følge dem. Det er helt åpenbart at dette var mye viktigere for NS enn for den tyske administrasjonen. Tysk radio sendte jevnlig storbandmusikk som liknet svært på Glenn Millers musikk. Fenomenet 'tyskertøser' Mange norske kvinner hadde under krigen omgang med tyske soldater. Antallet er i etterkant estimert til omtrent Estimatet er bygget på det faktum at omkring barn med norsk mor og tysk far ble født i løpet av okkupasjonstiden. Det fantes forskjellige kategorier av tyskertøser: En del av dem var prostituerte. Ofte var de venerisk syke - for det meste med gonoré. En annen gruppe var kvinner som ved siden av sitt forhold til tyskere også hadde opptrådt som angivere e.l. En tredje gruppe, som omfattet mange, ofte landsens jenter, hadde sitt forhold til en enkelt tysker. Disse kvinnene var ofte meget unge og uerfarne. Tyskerne prøvde seg på alle, fristelsen var stor for ungjentene. Soldatene smigret, snakket pent og høflig, bød fram gaver som var uoppnåelige ellers. Det fulgte spenning og eventyr med dem, de bukket og holdt opp dører for jentene og trakk fram stoler til dem i kafeene. Piker i restaurantarbeid traff ofte tyske soldater. Det samme gjorde piker som arbeidet på kontorer i byggebransjen eller annen virksomhet som okkupasjonsmakten var interessert i. De kom da i kontakt med

21 tyskerne gjennom arbeidet sitt og ble offer for en kurtisede ikke var vant til. De var noe ganske annet til kavalerer enn de sidrompa heimføingene som kanskje ikke kunne takke for dansen en gang. Et par jenter bodde i en leiegård, og det flyttet tyskere inn i samme oppgang. De var alpejegere fra Østerrike; flotte, solbrente karer med Edelweiss på lua og kritthvite smil. Rene hjerteknuserne, syntes jentene, men sa det ikke høyt. Alpejegerne smilte blendende og kom med sjokoladen sin: Vær så god, bare ta, den er ikke forgiftet! Men jentene torde ikke ta, de fniste avvisende og stakk av. De jevnaldrende guttene i gården passet godt på dem. Å ta imot sjokolade fra soldatene betydde det samme som ei spyttklyse fra guttene. I mai 1941 kringkastet "stemmen fra London", Toralv Øksnevad, følgende linjer: "Forholdene gjør det umulig å ta i bruk sterke represalier fra norsk side så lenge tyskerne er herrer i landet. Men det blir en forferdelig pris de kvinner får betale for resten av sin levetid, som ikke avviser tyskerne". Norske eksilmyndigheter hadde allerede fått rapporter om at stadig flere kvinner inngikk nære forhold til tyske soldater, og Øksnevads radiotale må av lytterne ha blitt oppfattet som en sterk advarsel fra lovlige norske myndigheter til kvinner hjemme i det okkuperte Norge. Tyskertøsene hadde forbrutt seg mot det som var rådende rettsoppfatning blant mange under og etter krigen. De hadde brutt Hjemmefrontens paroler om å unngå all unødig kontakt med fienden, og mange mente at de med sin atferd bidrog til å svekke motstandsfronten mot den tyske okkupasjonen. Det er også høyst forståelig at mange reagerte sterkt rent følelsesmessig mot kvinner som var sammen med tyske soldater samtidig som andre risikerte livet i arbeidet for å frigjøre landet. Ei jente som ventet et "tyskerbarn" kunne være ille ute. Hun risikerte å bli kastet ut hjemmefra, utstøtt av familien, frosset ut blant venner og kjente. Og kvinnelige norske flyktninger som i Sverige ble ansett som tyskerjenter, ble avvist av norske flyktningmyndigheter og

22 overlatt til svenske myndigheter sammen med andre "unasjonale" som NS-medlemmer, angivere, rene kriminelle o.l. En norsk tjenestemann uttalte følgende: "En hel del av disse individer er av en type som man ikke har noe spesielt ønske om å se som norske borgere". I illegale norske aviser ble tyskerjentene beskrevet som dumme, stygge luddere. Dette ble også gjort i den norske regjeringens avis utgitt i London. Der ble det bl.a. skrevet at tyskerjenta ikke maktet å lære seg tysk fordi hun ikke hadde plass til noe økt ordforråd "i sin vesle ert av en hjerne". Professorer og leger uttalte også om disse jentene at "de som oftest hadde en dårlig karakter og var litt debile". Følgende sitat er henter fra arkivene på Gaustad sykehus på bakgrunn av direktør Ørnulv Ødegårds undersøkelser av 35 tyskerjenter som hadde vært pasienter der: "Den alminnelige erfaring synes bestemt å tale for at det blant dem har vært uforholdsmessig mange svakt begavede, også en del asociale psykopater - delvis endog likefrem sinnsyke". Han antok at om lag halvparten av krigsbarnas mødre var "arvemessig mindreverdige". Nye forordninger Tyskerne innførte utover i krigen massevis av lover, regler og forordninger. o krav om legitimasjon o krav om grensesonebevis o krav om reisetillatelse og passerseddel Fra 5. februar 1941 måtte alle innbyggere over 15 år ha spesielt identifikasjonskort med bilde som skulle vises på forespørsel. Tyskerne var strengere med folk som bodde nær grensene mot Sverige, Finland og Nordsjøen. Grensesone Øst ble innført sommeren 1940, og grensesone Vest ble vedtatt 6. september Den trådte i kraft 12. september og medførte at alle over 15 år som bodde langs vestkysten opp til Trøndelag til enhver tid måtte bære på seg grenseboerbevis. Å reise ble også strengere. For lettere å holde kontroll med folk og for å begrense belastningen på veier og annen infrastruktur, måtte

23 man søke spesiell tillatelse for å reise over en viss avstand fra hjemstedet. Det innføres etterhvert også reiseskatt på 25% av billettprisen. Skulle man reise inn i en av grensesonene, krevde man at en søkte om en særskilt "passerseddel for grensesone". Denne regelen ble innført allerede 30. september 1940, og berører derved endel av spillet. Det var særlig viktig å hindre ungdom i å krysse grensene til Sverige eller England. Alle slike bevis, tillatelser og kort ble utstedt av politi eller lensmann. Det ble også utstedt en mengde andre særlover og forordninger i løpet av krigen, noen nasjonale, noen lokale. Disse ble ofte kunngjort ved oppslag og i aviser. Utover i krigen ble disse flere og flere og innskrenket handlefriheten mer og mer. Noen av disse var viktigere for NS enn for tyskerne, forbudet mot offentlig dans er et eksempel, forbudet mot å reise seg eller "annen demonstrasjon" på trikken er et annet. Andre ble innført av tyskerne og var langt alvorligere. Priser på varer og tjenester Disse prisene er hentet fra tilsvarende magasiner og aviser, samt endel private notater fra dengang. Det er selvsagt umulig å gi en fullstendig oversikt, men vi håper disse noe løsrevne eksemplene kan gi et visst bilde av prisnivået, særlig med hensyn til lønninger. Selv om disse prisene ofte er rundet av, var det vanlig å angi priser på øret, f. eks. kr Man hadde ettøringer på denne tiden lønninger: Dag med storvask inkludert mat: ting: Campingtelt Soveposer Sommerdresser

24 Middag på restaurant Lunch på restaurant 0.60 Silkekjoler 25.- Teaterbilletter lønninger: Plass for gårdsgjente i måneden Sommerkar i måneden Hushjelp med kost og losji i måneden Gårdsarbeider 60.- i måneden Driftsbestyrer kraftverk i måneden Mannlig fagarbeider industrien: 1.44 kroner i timen Veiarbeider 1.12 kroner i timen Tjenestejente 38 kroner i måneden 1942 lønninger: Tysk anlegg Vaskejobb i offisersbrakke 14-åring i butikk kroner i timen 170 kroner i måneden 20 kroner i måneden 1940: Grisunger, galter 28.- Grisunger, purker 26.- Salt sild, pr. tønne Nyrøket sild, 20 kg Middag på Carl Johan 3.- Årsabonnement "Norske Gutter" 6.- Dampbad i en time 0.50 Lite hotellrom 4.- Radio : Små epler 30 øre pr. stk. Klippekort 12 klipp Oslo Sporveier 2.- Pocketbøker 2.50 til 10.- Innbundne bøker 5.50 til 'Tussipect' hostesaft 3.60 pr. flaske

25 1942 sommer og høst svartebørs: Geitost kr/kg. Hvetemel 10 kr/kg. Sukker 8-12 kr/kg. Egg 30 kr/snes. Kaffe kr/kg. Smør kr/kg. Sigaretter 5 kr/esken. Akevitt kr/flasken Whisky kr-flasken Ost opptil 80 kr/stk. Te 1000 kr/kg. Mentaliteten Språket den gang. I 1940 skrev og snakket folk annerledes. Selv om talespråket nok var ganske likt dagens, var det noen få, men tydelige forskjeller i skriftspråket. Forskjellene i talespråket består for spillets del hovedsakelig i endel ord og uttrykk som var vanlige den gang. Skriftspråket var, for å si det enkelt, mer dansk enn dagens norsk. Den enkleste måten å bli vant til dette på er naturligvis ganske enkelt å lese endel bøker fra den gang. For dem som ikke orker det følger her endel illustrerende eksempler:

26 2000: 1940: Høy Høi Annerledes Anderledes Blant Blandt Ble Blev Finland Finnland Syltetøy Syltetøi Språk Sprog Røpe Røbe Mellom Mellem Budsjett Budgett Skulle Skulde Meg Mig Seg Sig Sjanse Chanse Øyne Øine Ennå Ennu Opptreden Optreden Våpen Våben Høyre Høire Flytur Flyvetur En kommer altså ganske langt ved å merke seg bruken av 'i' i mange ord isetdetfor 'y', og ved å benytte endel 'bløde' konsonanter. Det er viktig å ikke overdrive, forskjellene er ikke så store at en trenger å forandre skriftspråket veldig. Talespråket, ord og uttrykk: Her følger den populære galt/riktig-matrisen: Galt: Riktig: Dødskult! Fabelaktig! Råfett! Storartet! Bare bogus! Oppspinn! Hæ? Hva sa de? Særlig Især Ellers er det fritt frem for alle som vil krydre språket med

27 gamle ord og uttrykk, men vit at det du sier er riktig og oppfattes riktig av andre. Det er ikke gunstig at de andre spillerne ikke forstår det du prøver å si. Eksempler på ord og uttrykk som kan erstatte endel av dagens talemåter uten derved å være 'riktigere': Jommen sa jeg smør! Oppsto under smørmangelen, da folk ga betegnelsen 'smør' til mye rart som definitivt ikke var smør. Hva behager? Hva sa de? Hvilket? Mange takk! Kvikk Det må jeg si! Falsum Fluksens! Prompte! Sitte i klisteret Være i knipe Nå sitter vi fint i det - Kjørebanen Godtfolk "klipp-fri" Boklade Løe Pøs Femm'enalt Tvi-tvi! Kulten/Tarvelig/Lumpen Durkdreven Morn igjen Kan (og bør) brukes i stedet for 'Hæ?' Variant av 'tusen takk' Rask En løgn eller galt utsagn Straks! Være i trøbbel Veien, kanskje særlig for gamle folk. Brukes om en vare som ikke er rasjonert Bokhandel Liten hytte Bøtte Fenomenalt, er vel egentlig for Oslo-folk Lykke til! Varianter av nedsettende uttrykk Utspekulert eller lur Vi sees Nye ord dukket opp. Nye fenomener sto i kø, 'invasjon' ble det mer av på kontinentet, 'hjemmefronten' sendte ut 'paroler', lover ble 'forordninger', Josef Terboven som var 'rikskommisær' oppfant 'sivil unntakstilstand', landet fikk 'standrett', og også 'isfront', 'silkefront', lærer-, kirke- og idrettsfront, 'raid', 'slipp', 'gisler', 'stripete', 'infiltrasjon', 'angiveri', 'illegal presse' og 'illegalt arbeide'.

28 Høflighet Begreper som "folkeskikk", "oppføre seg som folk" og "alminnelig dannelse" har blitt mer og mer utvannet, men for noen tiår siden var dette viktige leveregler for alle i samfunnet fra alle samfunnslag og i alle aldre. Men det var likevel endel regionale forskjeller. Autoritetene. I spillet vil typiske autoriteter være o Eldre personer o Tyskere o Kvinner o Arbeidsgiver o Politi eller lensmenn o Prester eller bedehusforstandere o Høyt utdannede personer o Folk fra høyere klasse enn deg selv o Foreldre og besteforeldre Du må selv finne ut hvor rollen du skal fremstille befinner deg i dette systemet, og hvem du vil betrakte som 'høyere på stigen' enn deg selv. Husk til enhver tid å respektere de som er over deg. Generell dannelse. Dette betegner den generelle omgangsformen blant folk. Disse reglene er bare ment å være en innføring, og du må selv finne ut hvor relevante disse reglene er for din rolle i din situasjon. o Den generelle tiltaleformen er 'De'. Dersom man har kjent hverandre lenge, kan man velge å bli 'Dus'. Dette er for mange et stort skritt, og en veldig tillitserklæring. Det er alltid den med høyest autoritet som skal komme med dette forslaget. Personer med spesielle yrker tiltales med f. eks. 'Herr doktor..' o Man er sjelden på fornavn med folk over en på stigen. Det er vanlig å omtale folk med etternavn, eventuelt med Herr, Fru eller Frøken

29 o Herrer hilser alltid til luen eller hatten. Hilser man på en dame skal luen eller hatten tas av med den hånden som er lengst fra damen. Hatten eller luen kan løftes av i varierende grad. Lue eller hatt skal alltid av når man er innendørs. o Generelle høflighetsregler som - dra ut stolen for damen - stå med luen i hånden når noen spesielle passerer - åpne døren for andre - reise seg på trikken eller i rutebåten - bukking og neiing er selvsagt også på plass i Kilder: Bind fem, "Hverdagsliv" fra verket "Norge i Krig", av Guri Hjeltnes Forskjellige utgaver av krigsvisene, Ukebladene 'Illustrert' og 'Vi Selv og Våre Hjem'. Leserinnlegg i Aftenposten. Private notater fra "Dømte kvinner" av Sigurd Senje Kapitlet "Da freden brøt løs" fra boken "I krigens kjølvann", redigert av Stein Ugelvik Larsen.)

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar)

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar) Innhold (klikkbar) Personalia for ansvarlige ved undersøkelsen..............................................5 Innledning........................................................................6 Noen kommentarer

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene

Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene - nyheter - Dagbladet.no 22.12.11 10:50 SATT I FANGELEIR: Ingrid Bjerkås ble erklært psykisk syk og plassert i en fangeleir på Grini etter å ha skrevet

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Periodeplan for Lyngbø ved Valheim barnehage

Periodeplan for Lyngbø ved Valheim barnehage Periodeplan for Lyngbø ved Valheim barnehage Tilbakeblikk på perioden april, mai og juni. I denne periodeplanen får dere se bilder og lese hva barna på Lyngbø har holdt på med den siste perioden. Det vil

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Den lille røde høna. Folkeeventyr

Den lille røde høna. Folkeeventyr Side 1 av 5 Den lille røde høna Folkeeventyr Det var en gang en flittig liten rød høne. Hun bodde på en gård med en lat and, en lat katt og en lat gris. En dag da den lille røde høna gikk omkring og lette

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

DEN NORSKE JENTEHIRDEN 1940-1945

DEN NORSKE JENTEHIRDEN 1940-1945 DEN NORSKE JENTEHIRDEN 1940-1945 Innhold: Den norske jentehirden 1940-1945 (klikkbar) Jentehirden i Norge 1940-1945..........................................3 Oppbygging av jentehirden.............................................3

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 september - oktober november 2013 Hovedmål: Å skape felles opplevelser hvor lek og glede står i fokus Delmål: Å være en del av gruppen Å få felles opplevelser

Detaljer

ikke skulle like mennesker som var fra et annet land, og som gikk i uniformer. Hun logret og var glad, satte seg og gav labb, og spiste gjerne både

ikke skulle like mennesker som var fra et annet land, og som gikk i uniformer. Hun logret og var glad, satte seg og gav labb, og spiste gjerne både 24.11.1984 På skråss mysterium Marit tenkte ofte på hva som skjer efter at vi dør, og mamma og mormor hadde fortalt at når vi dør, blir vi engler, og får vinger. En dag sto Marit og så på mamma, som skulle

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 Er du gutt eller jente? Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65 Går du på Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Trives du på skolen Trives godt 96,1 % 123 Trives dårlig

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - Juni 2014 Heisann! Sommerværet fortsatte i juni, og vi kunne tilbringe kjempemasse tid ute, og finne på masse kjekke aktiviteter som ofte faller ut resten av året på grunn

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

MÅNEDSBREV DESEMBER Grana

MÅNEDSBREV DESEMBER Grana MÅNEDSBREV DESEMBER Grana Det er desember! Og vi gjør oss klare til pepperkaker, julesanger, lussekatter, julegaver og masse julekos. Men først en liten oppsummering av november. Vi har fått gjort masse

Detaljer

Marit Nicolaysen Svein og rotta og det store gavekaoset. Illustrert av Per Dybvig

Marit Nicolaysen Svein og rotta og det store gavekaoset. Illustrert av Per Dybvig Marit Nicolaysen Svein og rotta og det store gavekaoset Illustrert av Per Dybvig 2003, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

Nyhetsbrev for oktober Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned.

Nyhetsbrev for oktober Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned. Nyhetsbrev for oktober Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned. Årets andre høstmåned har kommet og gått med mildvær og vakre

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet bilde er fra E. sin hage Hva har vi gjort i september Vi har hatt en fantastisk høst med mye varmt og solrikt vær.. I mat-uken var vi i hagen og hentet

Detaljer

Hei alle sammen! INNHOLD:

Hei alle sammen! INNHOLD: Hei alle sammen! INNHOLD: Endelig er det sommer igjen, og vi i MoroMagasinet har gledet oss veldig til ferien. S.3 Hilsen fra Morat S.4 Ferien min S.5 Jeg liker... I år er MoroMagasinet større S.6 Biler

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Fester og høytid i Norge -bursdag

Fester og høytid i Norge -bursdag Fester og høytid i Norge -bursdag Det er vanlig å feire bursdag eller fødselsdag i Norge slik som i mange land i verden. Ett-årsdagen er en stor begivenhet, spesielt for foreldre og for besteforeldre.

Detaljer

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG?

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? NOVEMBER 2005 Første tilbakemelding til ungdom som deltar i undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? Hvordan har ungdom det i dag? Hva er typiske måter å reagere

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 Fiolen Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 September har gitt oss mange flotte utedager med godt og varmt høstvær. Vi ser at barna trives med å være ute. Mange er svært glad i å sykle og det

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920.

Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920. 10 Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920. De fleste nordmenn giftet seg stort sett med.. i begynnelsen i det nye

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell. Da viste Herrens engel

Detaljer

Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag. Sykkel- og snowboardløype på Myra

Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag. Sykkel- og snowboardløype på Myra Nr. 1-2011. Opplag: 750. Årgang 33 Ansvarlig redaktør.vanja Grut Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag vanja.grut@gmail.com www.muil.no Sykkel- og snowboardløype på Myra Myra UIL har fått bevilget

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen

Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen Håkan Nesser Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen Oversatt fra svensk av Elisabeth Bjørnson Til minne om Gunnar I 1 Dette som jeg nå gir meg i kast med, skal handle om Det Forferdelige, selvsagt skal

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat Cecilia Gaathe bor på Perlen pensjonat sammen med faren sin, Alan W. Gaathe, som eier og driver stedet. Moren Iselin Gaathe druknet på mystisk vis i Skutebukta forrige sommer. Leo Bast har nettopp flyttet

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 3 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Ikke spis før treneren har satt seg til bords

Ikke spis før treneren har satt seg til bords Ikke spis før treneren har satt seg til bords En ny Bundesliga-sesong har begynt, og de sportslige utfordringene er store for både Ørjan Håskjold Nyland, Veton Berisha og de andre nordmennene i 1. og 2.

Detaljer

En dag hadde Brandes satt seg fore å anmelde to teaterstykker på samme kveld: Et Holberg-stykke på Det Kongelige Teater og

En dag hadde Brandes satt seg fore å anmelde to teaterstykker på samme kveld: Et Holberg-stykke på Det Kongelige Teater og 1 Ungdommens kritikerpris 3. mars 2011 Dere har gjort et formidabelt stykke arbeid! 230 17-åringer fra 9 videregående skoler over hele landet. Det er ekstra spennende at kritikerne her i dag representerer

Detaljer

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Norges Blindeforbund utgir Giverglede for sine givere Nr 1/2005 Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Arne (t.v.) mistet synet gradvis som tenåring: Som 22-åring

Detaljer

Verdt å vite om. Grønland. Reis med hjerte, hjerne og holdning

Verdt å vite om. Grønland. Reis med hjerte, hjerne og holdning Verdt å vite om Grønland Reis med hjerte, hjerne og holdning Fakta Grønland Hovedstad Innbyggere Språk Nuuk 57 773 Grønlandsk, dansk Religion Valuta Areal Protestantisme Dansk krone Her kan du lese en

Detaljer

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake Roald Dahl SVK Oversatt av Tor Edvin Dahl Illustrert av Quentin Blake Hovedpersonene i denne boken er: MENNESKER: DRONNINGEN AV ENGLAND MARY, DRONNINGENS TJENESTEPIKE MR TIBBS, SLOTTETS HOVMESTER SJEFEN

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 8

Glenn Ringtved Dreamteam 8 Glenn Ringtved Dreamteam 8 Fotball, svette og tårer Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken

Detaljer

Månedsbrev fra Harelabben November 2013

Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Tilbakeblikk på oktober: Oktober har gitt oss høst på sitt beste, med sol, flotte farger, mild temperatur, og ikke minst gode hverdager i naturen Elgjakta har vi

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer