Biologisk mangfold EN KORT OPPSUMMERING. Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Margrete Vaskinn

Transkript

1 Foto: Margrete Vaskinn Biologisk mangfold EN KORT OPPSUMMERING Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

2 Artsmangfold Kongsberg by har et rikt naturmiljø med mange elementer. Elva som renner gjennom byen er et aktivum for det naturbaserte mangfoldet. INGEN RØDLISTA ARTER Det er gjennomført naturtypekartlegging i Kongsberg. Vi har i tillegg en rekke sikre artsobservasjoner. Kommunen har tilgang til naturbasene hos fylkesmannen. Basert på dette kan vi konkludere med at det ikke er registreringer av rødlista arter innen for området til sentrumsplanen. VILLE ARTER I Kongsberg som i andre byer, er det samspill mellom de naturgitte forutsetningene som fantes fra før grunnleggelsen av byen, og det menneskeskapte. Vegetasjon, fugler og dyr tilpasser seg den menneskelige aktiviteten. Flora/vegetasjon Noen steder i byen, og særlig langs Lågen, er det vanskelig å skille mellom naturlig og plantet vegetasjon. På Lågalandet og i de tidligere havnehagene har skogstrærne sannsynligvis vært i området lenge før byen blei anlagt: Or, selje, bjørk, osp, ask og lønn. Gran og furu er det mindre av i byen. Dette er for det første trær som kunne nyttes til byggematerialer, for det andre assosierer vi bartrærne å høre hjemme i skogsområdene, og ikke i byen. Men det er finnes unntak, for eksempel på kirkegården, der store graner vokser ved gravene. Kanskje har de sådd seg selv? I veikanter og i restarealer som ikke blir stelt, dukker det raskt opp ugress, blomster og kratt. Dilemmaet i denne sammenhengen er at ustelte arealer oppleves som visuelt negative, samtidig som de gir en rikere flora enn velstelte plener og parker. Selje - kantvegetasjon langs Lågen ved Magasinparken. Fugler Det er et rikt fugleliv i byen. Alle de tradisjonelle småfuglene finnes rundt om i hager og trær. Der det finnes småfugler, jakter det fra tid til annen rovfugl. Gjess, svaner og et godt utvalg av ender finner isfritt vann ved Nybrufossen hele vinteren. Øvre Eiker lokallag av Norsk Ornitologisk Forening har gjennomført registreringer i Kongsberg. Renholdere som skjærer, kråker og måker finnes det mange av i byen. St. Hansfeiring i Fosseparken kanta av ville prestekrager i vegskråningen.. 2

3 Dyr, amfibier og fisk Det finnes gnagere i byen, både små og store. Mus og rotter finnes over alt, selv om vi ikke ser at de er der. Dette blir ansett å være skadedyr, men de har også en funksjon som renholdere. En større gnager, beveren, har hus i Lågen til tross for at den må tett innpå veiene for å finne mat og byggematerialer. Også grevling og rev finnes nær og i byen. I Lågen har Kongsberg Jeger- og Fiskerforening satt ut ørret. Lågen er stri om våren og ved store nedbørsmengder. Bekkene som munner ut i Lågen er lagt i rør. Det er derfor få evjer innenfor sentrumsplanområdet som er egnet levested for amfibier. Insekter Et rikt utvalg av vegetasjon og en del ukultiverte områder gir livsgrunnlag for insekter. Disse blir igjen mat for fugler og fisk. Bevergnag i Fosseparken tett ved gangvegen - desember KULTIVERTE ARTER Forskjønnelse av omgivelsene i form av planting av trær, busker, stauder og blomster er karakteristisk for bykulturer så også i Kongsberg. Tradisjonelt sett var det også bruk av nytteplanter i byen. I sølvverkstida blei alle ledige jordflekker enten dyrka eller beita. Trær I parkene er det plantet trær som ikke naturlig hører til i Kongsberg, som for eksempel granene og furuene i Magasinparken og lerketrærne i skolegården på Vestsida ungdomsskole (tidligere parken til Fridland). I tillegg til skogstrærne som fantes fra før, er bytrær i Kongsberg lønn, alm, asal og lind. Om høsten setter det vakre høstløvet preg på byen. Fra tid til annen kommer det sykdommer som truer enkelte av artene. Det er derfor en god strategi å velge ulike treslag når det skal plantes nye bytrær. Planter Tidligere var det vanlig med terrasserte hageanlegg tilknyttet bypalèene. Her blei det dyrket et rikt utvalg av stauder og urter. En større urtehage tilknyttet Apoteket Mynten fantes på Rådhustomta. Det er fortsatt noen rester igjen etter slike hageanlegg, et godt eksempel på dette er murene på nedsiden av den freda Apotekergården i Apotekergata. Vinterstemning i Magasinparken. Vintergrønne trær setter preg på parken vinterstid. Det blir sagt at det i Magasinparken finnes en spesiell blomsterplante som stammer fra den tida kornmagasinet stod i Magasingaden (nå Tinius Olsens gate). Før skal ha kommet sammen med innført korn og skal ha opprinnelse fra Svartehavsområdet. Men vi har så langt ikke funnet sikre kilder for dette. 3

4 Sameksistens I byen har insekter, fugler og dyr tilpasset seg menneskenes levemåte. URBAN TILPASNING Dyr, fugler og insekter tilpasser seg de menneskeskapte byggverkene og aktivitetene. Menneskene tilpasser seg ikke de naturgitte omgivelsene i samme grad, men økt fokus på miljø og rensing av utslipp har gitt bedre grunnlag for livet rundt Lågen. Gjenåpning av bekker og tjern, vil kunne gi en ytterligere positiv effekt. Dyr og fugler Dyr som for eksempel grevling og rotter, finner mat og skjul tett innpå menneskene. Stokkandfamilie badebrygge ved svømmehallen. Stokkendene som overvintrer i Lågen har blitt avhengige av å bli matet. De venter tålmodig og kommer svømmende/vaggende med en gang et menneske stopper opp. Også svaner, gjess og måker drar nytte av matingen. Bestanden med kanadagjess har vokst merkbart de siste 4 årene. I deler av parkarealene langs Lågen er dette er i ferd med å bli et problem. Gjessene kan bli rimelig innpåslitne når de tigger etter mat og ekskrementer ligger igjen over alt. Det blir utrivelig for mennesker å oppholde seg på disse arealene. Tamduer (byduer) har vi lite av i Kongsberg. Bestanden er holdt tilbake. Ender som tigger mat i Fosseparken TRÆR OG VEGETASJON For insekter og fugler gir busker og trær mulighet for både næring og skjul. Uten vegestasjonen ville det bli slutt på fuglekvitteret. Bytrærne I kommuneplanen er alle større trær i bykjernen kartfestet og det er knyttet retningslinjer til kartet som sier at trærne kun kan felles etter godkjenning fra kommunen. Nybygg skal plasseres slik at bytrærne ikke skades. De gamle trærne er viktige ikke bare for opplevelsen av byen, men også for insekter og fugler. Store og gamle trær vokser seinere og er levested for lav og mose. Døde tredeler er tilholdssted for insekter og mark, som igjen blir mat for fugl. Bytrærne bør få bli så gamle som det er sikkerhetsmessig forsvarlig. Trærne må ha jevnlig tilsyn slik at bygartnerne kan kutte gamle greiner som kan falle ned og være til fare, i tide. Når trærne en gang må hugges, vil planting av nye trær sikre mangfoldet i byen for kommende generasjoner. Men en skal være klar over at det koster å ta vare på bytrærne. Hensyntaken til bytrær vil være rammebetingelser ved nye byggeprosjekter i byen. Det er 4

5 derfor viktig at kommunen allerede tidlig i planprosessene avklarer og er tydelig på hvilke trær som skal tas vare på. Nybygget til Stortorvet og lønna i Bekkedokk er et eksempel på at det lar seg gjøre å ta vare på trær når alle legger breisida til. Ivaretakelse av lønnetreet var en forutsetning som var kjent allerede ved vedtak av reguleringsplanen. Ved hjelp av gartnerkompetanse og nøye beskjæring av trekrona, kunne en kutte noe i rota uten at treet døde. Trekrona er fondmotiv for utearealene på taket og er visuelt viktig for den lille byplassen i Bekkedokk. Spisslønn Det er et av treslagene i byen som fortjener spesiell oppmerksomhet. Kongsberg ligger akkurat innenfor utbredelsen av spisslønn (acer plantanoides). På grunn av de kalde vinterne i Kongsberg, blir trekronene runde og flotte. Om høsten setter de mer enn andre trær farge på byen. Lønnetre ved Stortorvet i Bekkedokk. På Nytorget stod det i mange år et stort lønnetre. Med sin store krone ble treet et særpreg for hele området. Etter at greiner hadde begynt å falle ned, ble treet felt i Det var i sin tid stor strid om hvor torghandelen skulle foregå. I den forbindelse skrev lærer Kristian Skolmen diktet "I Ly af en Løn", der han konkluderer med at torghandelen burde foregå på Vestsidens nye torg, Nytorget. Utfordringer Hovedutfordringer og aktuelle strategier knytta til å ivareta og styrke biologisk mangfold omfatter: Skape et sammenhengende nettverk av grøntområder og biologiske korridorer og forbinde grøntstrukturen i sentrum med skogsområdene og åsene omkring byen. Spisslønn Vannspeil og åpne bekker i tilknytning til grøntområder og Lågen. Ivareta og legge til rette for noen urørte, naturlige områder som supplement til mer velpleide og kultiverte grøntområder og parker. Det er viktig å få opprettholdt et bånd med naturlig vegetasjon/fjell helt ytterst langs med Lågen. Fortsatt utsetting av fisk i Lågen. Den gamle Torvvise En gang jeg hadde saa svare ei Sørj, Jeg var i stor vaande den Tia. Jeg drømte vi hadde en fem seks sju Tørj Men dom laa paa den «gælne Sia» Jeg lo og jeg dat, Jeg drømte i Nat At alle di Tørja var bakvendt sat. For borte ved Kjærka, det hellige Hus Laa Tørje det store og breie. Men der kunde Folk inte faa sig et Rus Og da blei de Tørjmæn saa leie. Men ute paa Sandsværmoen der laa Et Tørj saa langt bort i Leita. Men der kunde skikkeli Folk inte staa For de var naa bare for jæita. høstfarger i Skrågata Men da jeg kom ut, en Maarra saa skjøn Da saa jeg et Syn udi Aanden For der laa et Tørj i Ly under Løn Og saa blev jeg kvit denne vaanden Jeg lo saa jeg dat... Ja her skal vi laga saa herli' et Tørj Og handle med allerslags Varer Og naa skal a' «Mutter» faa sløkke si' Sørj For Nymoens Trængsler og Farer. Jeg lo og jeg dat... Men borte paa «Traakka» der selte dem Mat For Folk og for Krøtter og Hester. Og fulde var Flasker og fulde var Vi sender en Mand med en durabel Spisslønn Svolk høstfarger i Skrågata. Fat Men Folk dem blei fulle som Omkring paa de andre Tørja Bæster. Saa jager vi hit baade Krøtter og Folk Og hele den øvrige Smørja Jeg lo og jeg dat... En Kveld jeg gik paa «Traakka» og sang Men det som man ikke med Ret kan Saa hele Nymoen dundra faa fram Saa kom en Vækter, med Det tar man med List og med Lempe Frakken saa lang Man sjenker lidt Øl til en Akkevit-Dram Og jeg, jeg blev hørlig forundra Og saa dem for Tørjsaka Kjæmper. Jeg lo saa jeg dat Jeg lo og jeg dat, jeg drømte i Nat Men tenk at den Nat At alle di Tørja var bakvendt sat.5 Den Natta jeg borte paa Kjell Bergan: Torvvise slik min bestefar Nils «Hybelen» sat Andreas Johannessen skrev den ned.