Biologisk mangfold EN KORT OPPSUMMERING. Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Margrete Vaskinn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Biologisk mangfold EN KORT OPPSUMMERING. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn"

Transkript

1 Foto: Margrete Vaskinn Biologisk mangfold EN KORT OPPSUMMERING Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

2 Artsmangfold Kongsberg by har et rikt naturmiljø med mange elementer. Elva som renner gjennom byen er et aktivum for det naturbaserte mangfoldet. INGEN RØDLISTA ARTER Det er gjennomført naturtypekartlegging i Kongsberg. Vi har i tillegg en rekke sikre artsobservasjoner. Kommunen har tilgang til naturbasene hos fylkesmannen. Basert på dette kan vi konkludere med at det ikke er registreringer av rødlista arter innen for området til sentrumsplanen. VILLE ARTER I Kongsberg som i andre byer, er det samspill mellom de naturgitte forutsetningene som fantes fra før grunnleggelsen av byen, og det menneskeskapte. Vegetasjon, fugler og dyr tilpasser seg den menneskelige aktiviteten. Flora/vegetasjon Noen steder i byen, og særlig langs Lågen, er det vanskelig å skille mellom naturlig og plantet vegetasjon. På Lågalandet og i de tidligere havnehagene har skogstrærne sannsynligvis vært i området lenge før byen blei anlagt: Or, selje, bjørk, osp, ask og lønn. Gran og furu er det mindre av i byen. Dette er for det første trær som kunne nyttes til byggematerialer, for det andre assosierer vi bartrærne å høre hjemme i skogsområdene, og ikke i byen. Men det er finnes unntak, for eksempel på kirkegården, der store graner vokser ved gravene. Kanskje har de sådd seg selv? I veikanter og i restarealer som ikke blir stelt, dukker det raskt opp ugress, blomster og kratt. Dilemmaet i denne sammenhengen er at ustelte arealer oppleves som visuelt negative, samtidig som de gir en rikere flora enn velstelte plener og parker. Selje - kantvegetasjon langs Lågen ved Magasinparken. Fugler Det er et rikt fugleliv i byen. Alle de tradisjonelle småfuglene finnes rundt om i hager og trær. Der det finnes småfugler, jakter det fra tid til annen rovfugl. Gjess, svaner og et godt utvalg av ender finner isfritt vann ved Nybrufossen hele vinteren. Øvre Eiker lokallag av Norsk Ornitologisk Forening har gjennomført registreringer i Kongsberg. Renholdere som skjærer, kråker og måker finnes det mange av i byen. St. Hansfeiring i Fosseparken kanta av ville prestekrager i vegskråningen.. 2

3 Dyr, amfibier og fisk Det finnes gnagere i byen, både små og store. Mus og rotter finnes over alt, selv om vi ikke ser at de er der. Dette blir ansett å være skadedyr, men de har også en funksjon som renholdere. En større gnager, beveren, har hus i Lågen til tross for at den må tett innpå veiene for å finne mat og byggematerialer. Også grevling og rev finnes nær og i byen. I Lågen har Kongsberg Jeger- og Fiskerforening satt ut ørret. Lågen er stri om våren og ved store nedbørsmengder. Bekkene som munner ut i Lågen er lagt i rør. Det er derfor få evjer innenfor sentrumsplanområdet som er egnet levested for amfibier. Insekter Et rikt utvalg av vegetasjon og en del ukultiverte områder gir livsgrunnlag for insekter. Disse blir igjen mat for fugler og fisk. Bevergnag i Fosseparken tett ved gangvegen - desember KULTIVERTE ARTER Forskjønnelse av omgivelsene i form av planting av trær, busker, stauder og blomster er karakteristisk for bykulturer så også i Kongsberg. Tradisjonelt sett var det også bruk av nytteplanter i byen. I sølvverkstida blei alle ledige jordflekker enten dyrka eller beita. Trær I parkene er det plantet trær som ikke naturlig hører til i Kongsberg, som for eksempel granene og furuene i Magasinparken og lerketrærne i skolegården på Vestsida ungdomsskole (tidligere parken til Fridland). I tillegg til skogstrærne som fantes fra før, er bytrær i Kongsberg lønn, alm, asal og lind. Om høsten setter det vakre høstløvet preg på byen. Fra tid til annen kommer det sykdommer som truer enkelte av artene. Det er derfor en god strategi å velge ulike treslag når det skal plantes nye bytrær. Planter Tidligere var det vanlig med terrasserte hageanlegg tilknyttet bypalèene. Her blei det dyrket et rikt utvalg av stauder og urter. En større urtehage tilknyttet Apoteket Mynten fantes på Rådhustomta. Det er fortsatt noen rester igjen etter slike hageanlegg, et godt eksempel på dette er murene på nedsiden av den freda Apotekergården i Apotekergata. Vinterstemning i Magasinparken. Vintergrønne trær setter preg på parken vinterstid. Det blir sagt at det i Magasinparken finnes en spesiell blomsterplante som stammer fra den tida kornmagasinet stod i Magasingaden (nå Tinius Olsens gate). Før skal ha kommet sammen med innført korn og skal ha opprinnelse fra Svartehavsområdet. Men vi har så langt ikke funnet sikre kilder for dette. 3

4 Sameksistens I byen har insekter, fugler og dyr tilpasset seg menneskenes levemåte. URBAN TILPASNING Dyr, fugler og insekter tilpasser seg de menneskeskapte byggverkene og aktivitetene. Menneskene tilpasser seg ikke de naturgitte omgivelsene i samme grad, men økt fokus på miljø og rensing av utslipp har gitt bedre grunnlag for livet rundt Lågen. Gjenåpning av bekker og tjern, vil kunne gi en ytterligere positiv effekt. Dyr og fugler Dyr som for eksempel grevling og rotter, finner mat og skjul tett innpå menneskene. Stokkandfamilie badebrygge ved svømmehallen. Stokkendene som overvintrer i Lågen har blitt avhengige av å bli matet. De venter tålmodig og kommer svømmende/vaggende med en gang et menneske stopper opp. Også svaner, gjess og måker drar nytte av matingen. Bestanden med kanadagjess har vokst merkbart de siste 4 årene. I deler av parkarealene langs Lågen er dette er i ferd med å bli et problem. Gjessene kan bli rimelig innpåslitne når de tigger etter mat og ekskrementer ligger igjen over alt. Det blir utrivelig for mennesker å oppholde seg på disse arealene. Tamduer (byduer) har vi lite av i Kongsberg. Bestanden er holdt tilbake. Ender som tigger mat i Fosseparken TRÆR OG VEGETASJON For insekter og fugler gir busker og trær mulighet for både næring og skjul. Uten vegestasjonen ville det bli slutt på fuglekvitteret. Bytrærne I kommuneplanen er alle større trær i bykjernen kartfestet og det er knyttet retningslinjer til kartet som sier at trærne kun kan felles etter godkjenning fra kommunen. Nybygg skal plasseres slik at bytrærne ikke skades. De gamle trærne er viktige ikke bare for opplevelsen av byen, men også for insekter og fugler. Store og gamle trær vokser seinere og er levested for lav og mose. Døde tredeler er tilholdssted for insekter og mark, som igjen blir mat for fugl. Bytrærne bør få bli så gamle som det er sikkerhetsmessig forsvarlig. Trærne må ha jevnlig tilsyn slik at bygartnerne kan kutte gamle greiner som kan falle ned og være til fare, i tide. Når trærne en gang må hugges, vil planting av nye trær sikre mangfoldet i byen for kommende generasjoner. Men en skal være klar over at det koster å ta vare på bytrærne. Hensyntaken til bytrær vil være rammebetingelser ved nye byggeprosjekter i byen. Det er 4

5 derfor viktig at kommunen allerede tidlig i planprosessene avklarer og er tydelig på hvilke trær som skal tas vare på. Nybygget til Stortorvet og lønna i Bekkedokk er et eksempel på at det lar seg gjøre å ta vare på trær når alle legger breisida til. Ivaretakelse av lønnetreet var en forutsetning som var kjent allerede ved vedtak av reguleringsplanen. Ved hjelp av gartnerkompetanse og nøye beskjæring av trekrona, kunne en kutte noe i rota uten at treet døde. Trekrona er fondmotiv for utearealene på taket og er visuelt viktig for den lille byplassen i Bekkedokk. Spisslønn Det er et av treslagene i byen som fortjener spesiell oppmerksomhet. Kongsberg ligger akkurat innenfor utbredelsen av spisslønn (acer plantanoides). På grunn av de kalde vinterne i Kongsberg, blir trekronene runde og flotte. Om høsten setter de mer enn andre trær farge på byen. Lønnetre ved Stortorvet i Bekkedokk. På Nytorget stod det i mange år et stort lønnetre. Med sin store krone ble treet et særpreg for hele området. Etter at greiner hadde begynt å falle ned, ble treet felt i Det var i sin tid stor strid om hvor torghandelen skulle foregå. I den forbindelse skrev lærer Kristian Skolmen diktet "I Ly af en Løn", der han konkluderer med at torghandelen burde foregå på Vestsidens nye torg, Nytorget. Utfordringer Hovedutfordringer og aktuelle strategier knytta til å ivareta og styrke biologisk mangfold omfatter: Skape et sammenhengende nettverk av grøntområder og biologiske korridorer og forbinde grøntstrukturen i sentrum med skogsområdene og åsene omkring byen. Spisslønn Vannspeil og åpne bekker i tilknytning til grøntområder og Lågen. Ivareta og legge til rette for noen urørte, naturlige områder som supplement til mer velpleide og kultiverte grøntområder og parker. Det er viktig å få opprettholdt et bånd med naturlig vegetasjon/fjell helt ytterst langs med Lågen. Fortsatt utsetting av fisk i Lågen. Den gamle Torvvise En gang jeg hadde saa svare ei Sørj, Jeg var i stor vaande den Tia. Jeg drømte vi hadde en fem seks sju Tørj Men dom laa paa den «gælne Sia» Jeg lo og jeg dat, Jeg drømte i Nat At alle di Tørja var bakvendt sat. For borte ved Kjærka, det hellige Hus Laa Tørje det store og breie. Men der kunde Folk inte faa sig et Rus Og da blei de Tørjmæn saa leie. Men ute paa Sandsværmoen der laa Et Tørj saa langt bort i Leita. Men der kunde skikkeli Folk inte staa For de var naa bare for jæita. høstfarger i Skrågata Men da jeg kom ut, en Maarra saa skjøn Da saa jeg et Syn udi Aanden For der laa et Tørj i Ly under Løn Og saa blev jeg kvit denne vaanden Jeg lo saa jeg dat... Ja her skal vi laga saa herli' et Tørj Og handle med allerslags Varer Og naa skal a' «Mutter» faa sløkke si' Sørj For Nymoens Trængsler og Farer. Jeg lo og jeg dat... Men borte paa «Traakka» der selte dem Mat For Folk og for Krøtter og Hester. Og fulde var Flasker og fulde var Vi sender en Mand med en durabel Spisslønn Svolk høstfarger i Skrågata. Fat Men Folk dem blei fulle som Omkring paa de andre Tørja Bæster. Saa jager vi hit baade Krøtter og Folk Og hele den øvrige Smørja Jeg lo og jeg dat... En Kveld jeg gik paa «Traakka» og sang Men det som man ikke med Ret kan Saa hele Nymoen dundra faa fram Saa kom en Vækter, med Det tar man med List og med Lempe Frakken saa lang Man sjenker lidt Øl til en Akkevit-Dram Og jeg, jeg blev hørlig forundra Og saa dem for Tørjsaka Kjæmper. Jeg lo saa jeg dat Jeg lo og jeg dat, jeg drømte i Nat Men tenk at den Nat At alle di Tørja var bakvendt sat.5 Den Natta jeg borte paa Kjell Bergan: Torvvise slik min bestefar Nils «Hybelen» sat Andreas Johannessen skrev den ned.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn

Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn Foto: Margrete Vaskinn Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn

Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn Foto: Margrete Vaskinn Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn Tålegrenser for

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske.

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske. Graving ved trær 31.07.2002 Trær skal erstattes - økonomiske konsekvenser Et stort tre representerer en langt større verdi enn et lite, nyplantet tre. Ved taksering kan verdien i kroner utgjøre mange ganger

Detaljer

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer...

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer... Oppdragsgiver: Oppdrag: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole Dato: 22.12.2015 Skrevet av: Helle Lind Storvik Kvalitetskontroll: Tone B. Bjørnhaug FJELL VEGETASJONSANALYSE OG FORSLAG TIL TILTAK INNHOLD

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet

Detaljer

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius.

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius. Til: Hans Kristian Woldstad, Fabritius Fra: Leif Simonsen Dato: 2012-10-22 Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM I forbindelse med planlagt byggeaktivitet i Persveien 26-28 i Oslo er undertegnede

Detaljer

Reguleringsplan Åsen gård

Reguleringsplan Åsen gård R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Reguleringsplan Åsen gård Grunnlag for ROS-analyse Naturmiljø (flora og fauna) Block Wathne Dato: 24. oktober 2013 Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet

Detaljer

Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281)

Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281) Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281) STAMI ligger i Gydas vei 8. Skjøtsel av utearealene skal omfattes av avtalen. Se kart over eiendommen siste side. For denne eiendommen er det ikke laget mengdebeskrivelse.

Detaljer

BEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10

BEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 ALM lunt le barkebrød nødstid kjerneved ASK hamning formere væske elastisk astma DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 BARLIND klima innlandet giftig eksklusiv baret BJØRK brennverdi

Detaljer

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Landskapsanalyse Figur 1 Skråfoto av planområdet, sett fra sør (1881/kart 2014), 29.08.2014 Revidert: 15.03.15 Forord Denne landskapsanalysen er laget

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet Levende landskap med et rikt biomangfold et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet 1 Bli en hverdagshelt! Vakre blomsterenger i et vell av farger, åpne landskap og aktive støler kommer ikke av seg selv.

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

Herregårdshagen i Larvik

Herregårdshagen i Larvik NIKU Oppdragsrapport nr 91/2009 Herregårdshagen i Larvik Rekonstruksjonsforslag Lars Jacob Hvinden-Haug 1 I forbindelse med ny skolebruksplan skal det legges fram et alternativ til fremtidig bruk av området

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

Innspill til forvaltning ved Bjerkås terrasse 16, Asker kommune. John Gunnar Brynjulvsrud og Terje Blindheim. BioFokus-notat 2015-26

Innspill til forvaltning ved Bjerkås terrasse 16, Asker kommune. John Gunnar Brynjulvsrud og Terje Blindheim. BioFokus-notat 2015-26 Innspill til forvaltning ved Bjerkås terrasse 16, Asker kommune John Gunnar Brynjulvsrud og Terje Blindheim BioFokus-notat 2015-26 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Axer Eiendom AS kartlagt området

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. Miljøvernavdelingen Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. RPR for verna vassdrag hva er forskjell på

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2015 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Åsmund Åmdal, prosjektleder

Detaljer

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Anders Thylén BioFokus-notat 2014-30 albatre Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Chice Living kartlagt naturverdier i et planområde på Tømtebakken,

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD WKN rapport 2013:4 5. JULI 2013 R apport 2 013:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:

Detaljer

Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold

Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold Miljørisikovurderinger og søknader mer enn formalia Hva har vi for «valgfrihet»?: Forbudslisten = planter som forsvinner,

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper

Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper 2009 Tore Chr Michaelsen & Oddvar Olsen Michaelsen Biometrika 2009 Forord Vi (Michaelsen Biometrika)

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

MORGENSTEMNING VED MOSVATNET. FOTO: ROY MANGERSNES/WILDPHOTO.NO

MORGENSTEMNING VED MOSVATNET. FOTO: ROY MANGERSNES/WILDPHOTO.NO PÅ TORSDAG Mostun natursenter MORGENSTEMNING VED MOSVATNET. FOTO: ROY MANGERSNES/WILDPHOTO.NO Foredrag på Mostun høsten 2012 TORSDAG 20. SEPTEMBER KL. 19. Hva vil Stavanger kommune med Mosvatnet? TORSDAG

Detaljer

INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid

INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Av Bengt M. Tovslid Bengt M. Tovslid er naturforvalter hos Ecofact AS i Sandnes. Innlegg på det Det femte nasjonale seminaret om restaurering

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

Oppegård-Holtmarka-Stubberudskogen

Oppegård-Holtmarka-Stubberudskogen Oppegård-Holtmarka-Stubberudskogen Frogn videregående Frogn videregående skole. Den nye skolen, som har adresse i Holtbråtveien 51 i Drøbak. Skolen ble overtatt 15. juni 2006, og ble offisielt åpnet 15.

Detaljer

Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet?

Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet? Boligplanlegging i by 2012 Husbanken/Hageselskapet Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet? Erfaringer fra Stavanger Torgeir Esig Sørensen Park- og veisjef, Stavanger kommune Landskapsarkitekt

Detaljer

Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim Høgskoleringen 8 + 47 73 59 54 15 Gløshaugen

Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim Høgskoleringen 8 + 47 73 59 54 15 Gløshaugen 1 av 13 Driftsavdelingen 9. mai 2014 Driftsavdelingen NTNU Driftsplan Park Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim Høgskoleringen 8 + 47 73 59 54 15 Gløshaugen Telefaks http://www.ntnu.no/administrasjon

Detaljer

Skjøtselsplan for Snarøytjernet

Skjøtselsplan for Snarøytjernet Skjøtselsplan for Snarøytjernet Forord 14 i reguleringsplanen for Ropern fastsetter at Natur og idrettsseksjonen i Bærum kommune skal utarbeide en skjøtselsplan for Snarøytjernet. All skjøtsel skal skje

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Spor og sportegn. Vi kan finne mange merker etter dyr:

Spor og sportegn. Vi kan finne mange merker etter dyr: 1 Spor og sportegn Når du går ute i skog og mark er det vanskelig å få øye på dyr som mus, hare, rev elg og rådyr. Grunnen til dette er at mange av disse dyra er aktive om natta. De fleste er også redde

Detaljer

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838

Detaljer

HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010

HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010 Skrift for Norges eneste(?) humleklubb: Beitostølen Humleklubb. HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010 Foto: B.Sonstad HUMLENES VERSTE FIENDE ER BILEN! Tusener ligger døde langs veiene. Redaktør: Bodvar Sonstad,

Detaljer

Velkommen til beverjakt i Grong! Vårjakt på bever, når lite annen jakt pågår, kan være en spennende og fin opplevelse.

Velkommen til beverjakt i Grong! Vårjakt på bever, når lite annen jakt pågår, kan være en spennende og fin opplevelse. Velkommen til beverjakt i Grong! Vårjakt på bever, når lite annen jakt pågår, kan være en spennende og fin opplevelse. Ta turen til Grong, og vi vil forsøke å gjøre oppholdet så bra, at du ønsker å komme

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Velkommen! Gradsoppgave landskapsarkitektur. Biodiversitet implementert i landskapsarkitektur - et prosjekteksempel fra Asker sentrum

Velkommen! Gradsoppgave landskapsarkitektur. Biodiversitet implementert i landskapsarkitektur - et prosjekteksempel fra Asker sentrum Gradsoppgave landskapsarkitektur Biodiversitet implementert i landskapsarkitektur - et prosjekteksempel fra Asker sentrum Biodiversity implemented in landscape architecture - a case study in Asker center

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

Registreringsrapport

Registreringsrapport s. n r 1 5 / 2 9 2 0 2. m a r s 2 0 1 6 Registreringsrapport Funn av nyere tids kulturminne. R e g u l e r i n g s p l a n f o r g b n r. 6 8 / 4 5 1 m f l. - B j e r k å s h o l m e n Asker kommune K

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus

Detaljer

Trærnes juridiske stilling i Norge. Eirik Rudi Wærner Miljørådgiver, Hjellnes Consult Styreleder, Treets venner «Hobbyjurist»

Trærnes juridiske stilling i Norge. Eirik Rudi Wærner Miljørådgiver, Hjellnes Consult Styreleder, Treets venner «Hobbyjurist» Trærnes juridiske stilling i Norge Eirik Rudi Wærner Miljørådgiver, Hjellnes Consult Styreleder, Treets venner «Hobbyjurist» Hvilke lover er relevante? (Naturvernloven opphevet) Naturmangfoldloven Kulturminneloven

Detaljer

Søknader om felling/trimming av trær og busker, 2015

Søknader om felling/trimming av trær og busker, 2015 Til: Styret i Hallagerbakken borettslag Fra: Grøntutvalget Dato: 8. september 2015 Søknader om felling/trimming av trær og busker, 2015 Bakgrunn Hallagerbakken borettslag er omgitt av furu og mellom bebyggelsen

Detaljer

Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet

Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet 4. klassetrinn Utarbeidet av Christine Sunding (Oslo og Omland Friluftsråd) Finn A. Gulbrandsen og Audun Brekke Skrindo (foto) (Østensjøvannets Venner) Finansiert

Detaljer

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Lysbilde 1 Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Rune Aanderaa SABIMA www.sabima.no Lysbilde 2 Artsdannelse - spredning Isolasjon fører til artsdannelse I stor geografisk skala overtar artsdannelse som

Detaljer

Retningslinjer for drift og forvaltning av skogen på Floåsen gnr.174/1 og Åsen gnr.172 bnr.54 i Inderøy kommune.

Retningslinjer for drift og forvaltning av skogen på Floåsen gnr.174/1 og Åsen gnr.172 bnr.54 i Inderøy kommune. Retningslinjer for drift og forvaltning av skogen på Floåsen gnr.174/1 og Åsen gnr.172 bnr.54 i Inderøy kommune. Vedtatt i Hovedutvalg Natur den 21.06.2010, sak 48/10 Floåsvollen, foto: Jan Salberg Innholdsfortegnelse

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 452R Søndre Myntgata, alternativ A, B og C

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 452R Søndre Myntgata, alternativ A, B og C FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 452R Søndre Myntgata, alternativ A, B og C Kongsberg kommune Bestemmelsene er sist revidert 24.11.14 1. PLANTYPE OG PLANENS FORMÅL Reguleringsplanen er en detaljplan

Detaljer

FINN SPØRSMÅLENE FASIT. GRAN Hva er vårt vanligste treslag? Gran Når kom grana til Norge? For 3000 år siden

FINN SPØRSMÅLENE FASIT. GRAN Hva er vårt vanligste treslag? Gran Når kom grana til Norge? For 3000 år siden FINN SPØRSMÅLENE FASIT Spørsmål Svar ALM Hvor finnes alm? Langs kysten til Nordland Hva lages av barken? Barkemel Hvor høyt kan et almetre bli? 25 meter Hva ble løvet brukt til? Krøtterfôr Hva kan drepe

Detaljer

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Hva er problemet med fremmede arter? Hva vet vi om problemet med fremmede arter i Norge?

Detaljer

NATURVERNFORBUNDET I OSLO OG AKERSHUS (NOA) NOAs ARK

NATURVERNFORBUNDET I OSLO OG AKERSHUS (NOA) NOAs ARK Innhold: Byvandring om biologisk mangfold langs Ljanselva. Onsdagsforum om truslene mot naturmangfoldet NOA søker web-redaktør! Årets Markaregistreringer Biologisk vandring: Bevaring av Oslos elver viktig

Detaljer

Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag

Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag Del I. Omfang og formål 1.Avgrensning Fredningsområdet er Sør-Gjæslingan i Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke. Det fredede

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Vedlegg 2 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009

Detaljer

Snill mot dyrene. Lær hvordan dyr liker å ha det

Snill mot dyrene. Lær hvordan dyr liker å ha det Snill mot dyrene Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i samlingsstund, og som inspirasjon til mange aktiviteter. Du kan lese boka grundig først,

Detaljer

Hverdagen for bytrær i Oslo

Hverdagen for bytrær i Oslo Oslo kommune Bymiljøetaten Hverdagen for bytrær i Oslo 24.05.2011 Faglig leder, bytrær Tore Næss POLITISKE VEDTAK Oslo skal bevares som grønn by, også i framtida (Bystyret 1993) For hvert tre som må felles

Detaljer

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS 1 2 1. Stedets avgrensning Området avgrenses av: åsen fjorden Elstangen næringsområde Trøgsle 3 2. Sentrum Innspill fra ressursgruppe: Hotellet ses på av mange som Sundvollen sentrum. Sentrum må være det

Detaljer

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.

Detaljer

Spørreskjema for registrering pa ga rdsniva i Stange, Hamar og Ringsaker.

Spørreskjema for registrering pa ga rdsniva i Stange, Hamar og Ringsaker. Spørreskjema for registrering pa ga rdsniva i Stange, Hamar og Ringsaker. Drift av gården Eiendomsforhold Er det vegretter og bruksretter i tilknytning til eiendommen? Både tinglyste og som følge av hevd?

Detaljer

Bruk av ville planter i parker og hager 22.aug 2013: Skjøtsel som anleggsmetode Ved Hanne Gjesteland Wells, ISS Landscaping

Bruk av ville planter i parker og hager 22.aug 2013: Skjøtsel som anleggsmetode Ved Hanne Gjesteland Wells, ISS Landscaping Bruk av ville planter i parker og hager 22.aug 2013: Skjøtsel som anleggsmetode Ved Hanne Gjesteland Wells, ISS Landscaping Info: 1.november 2013: ISS Facility services AS selger sine utendørstjenester

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

Feltbefaring ble gjennomført av Rune Solvang, Asplan Viak 10.03.2015 og 08.05.2013.

Feltbefaring ble gjennomført av Rune Solvang, Asplan Viak 10.03.2015 og 08.05.2013. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Arkitektkontoret Henning Karlsen AS Detaljregulering Sandviklandet Del: Naturfaglige vurderinger og innspill Dato: 08.06.2015 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr:

Detaljer

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye 1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor

Detaljer

Periodeplan for revene for april og mai 2015

Periodeplan for revene for april og mai 2015 Periodeplan for revene for april og mai 2015 Hva har vi gjort i februar og mars. Vi har lekt oss med vinteren, og den snøen vi fikk. Skiføret ble etter hvert litt hardt her i barnehagen, så vi tok med

Detaljer

Håndbok fra ordenskomiteen

Håndbok fra ordenskomiteen Håndbok fra ordenskomiteen Solvang kolonihage avd 2 Hva, hvordan, når. Område Hva Hvordan Verktøy Når Utsiden og langs gjerde eller hekk og inntil midten av veien. Fjerning av ugress, mose og jord. -fjern

Detaljer

Klasse 9f ski ungdomsskole. Juni august 2005.

Klasse 9f ski ungdomsskole. Juni august 2005. Klasse 9f ski ungdomsskole. Juni august 2005. Innholdsfortegnelse. Læringsmål....s 1 Forord... s 2 Hovedproblemstilling...s 3 Hypoteser..s 3 Planteliv.s 4 Dyreliv..s 5-6 Fakta om myrer.s 7-8 Historikk

Detaljer

Alleer: Asker kommune. 1 Fv 167, Røykenveien, Heggedal. Alléklasse: Asker kommune

Alleer: Asker kommune. 1 Fv 167, Røykenveien, Heggedal. Alléklasse: Asker kommune Alleer: 1 Fv 167, Røykenveien, Heggedal 2 Fv. 204 Vollenveien, ved Vollen Montesorriskole 3 Fv. 165 Slemmestadveien, Vollen 4 Fv. 165 Slemmestadveien, Sjøvolden 5 Fv. 165 Slemmestadveien, Blakstad 6 Fv.

Detaljer

Fotspor etter pattedyr

Fotspor etter pattedyr De fleste ville dyr er svært sky. Mange pattedyr er aktive bare når det er mørkt, og sees derfor sjelden, men de avsetter fotspor som avslører deres tilstedeværelse i et område. For å bestemme hvilket

Detaljer

Fotokalender 2013 et fotoår av Bodil

Fotokalender 2013 et fotoår av Bodil Fotokalender 2013 et fotoår av Bodil Nok et år har gått, og siden oktober 2011 har jeg tatt over 10.000 bilder. Et lite utvalg er brukt i kalender for 2013, men har også tatt frem noen gamle bilder som

Detaljer

Oppstart av reguleringsplanarbeid for Sellikdalen renseanlegg og næringsområde, gnr 7319/1. Kongsberg kommune.

Oppstart av reguleringsplanarbeid for Sellikdalen renseanlegg og næringsområde, gnr 7319/1. Kongsberg kommune. Deres brev: Deres ref: Dato: Berørte parter 23.11.2014 Oppstart av reguleringsplanarbeid for Sellikdalen renseanlegg og næringsområde, gnr 7319/1. Kongsberg kommune. ar plan og landskap Storgata 8 3611

Detaljer

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året. 30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne

Detaljer

Treplantning langs Gudbrandsdalsvegen Forprosjekt. Feste Lillehammer as landskapsarkitekter mnla

Treplantning langs Gudbrandsdalsvegen Forprosjekt. Feste Lillehammer as landskapsarkitekter mnla Treplantning langs Gudbrandsdalsvegen Forprosjekt Feste Lillehammer as landskapsarkitekter mnla Desember 2004 2 Treplantning Nordre Ål Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla 3 Bakgrunn Dette heftet

Detaljer

OPPGAVE I NATURFAG NATURLEKEPLASS/REFERANSEOMRÅDE

OPPGAVE I NATURFAG NATURLEKEPLASS/REFERANSEOMRÅDE OPPGAVE I NATURFAG NATURLEKEPLASS/REFERANSEOMRÅDE NJÅL ERLEND HANSEN DEFLU 1 09.10.2005 KART OVER OMRÅDET Reinen skole Reinen Grillhytta Trollskogen Tarsanskogen 2 LEIRPLASSEN Etter ca.1km og 20min rolig

Detaljer

Store viktige oppdagelser s. 6-18

Store viktige oppdagelser s. 6-18 LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 6. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 34 36

Detaljer

Tirsdag den 18. oktober 2005. Tverrbakken Borettslag

Tirsdag den 18. oktober 2005. Tverrbakken Borettslag USBL borettslag 0039 INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING Tirsdag den 18. oktober 2005 kl 19:00 i fellesrommet i nr.1 Tverrbakken Borettslag Til andelseierne: Det innkalles til ekstraordinær

Detaljer

Den skal tidlig krøkes!

Den skal tidlig krøkes! Den skal tidlig krøkes! Søppel og skrot rundt omkring vil vi ikke ha noe av! Det ga 4- og 5-åringene fra Hovin barnehage tydelig uttrykk for da de dro på vårtur til Gladtoppen på Hovinåsen tirsdag 21.

Detaljer

Hule eiker som utvalgt naturtype

Hule eiker som utvalgt naturtype Hule eiker som utvalgt naturtype Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Grønn galla 2013 Catrine Curle, Fylkesmannens miljøvernavdeling Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte arter Utvalgte

Detaljer