Biologisk mangfold EN KORT OPPSUMMERING. Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Margrete Vaskinn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Biologisk mangfold EN KORT OPPSUMMERING. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn"

Transkript

1 Foto: Margrete Vaskinn Biologisk mangfold EN KORT OPPSUMMERING Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

2 Artsmangfold Kongsberg by har et rikt naturmiljø med mange elementer. Elva som renner gjennom byen er et aktivum for det naturbaserte mangfoldet. INGEN RØDLISTA ARTER Det er gjennomført naturtypekartlegging i Kongsberg. Vi har i tillegg en rekke sikre artsobservasjoner. Kommunen har tilgang til naturbasene hos fylkesmannen. Basert på dette kan vi konkludere med at det ikke er registreringer av rødlista arter innen for området til sentrumsplanen. VILLE ARTER I Kongsberg som i andre byer, er det samspill mellom de naturgitte forutsetningene som fantes fra før grunnleggelsen av byen, og det menneskeskapte. Vegetasjon, fugler og dyr tilpasser seg den menneskelige aktiviteten. Flora/vegetasjon Noen steder i byen, og særlig langs Lågen, er det vanskelig å skille mellom naturlig og plantet vegetasjon. På Lågalandet og i de tidligere havnehagene har skogstrærne sannsynligvis vært i området lenge før byen blei anlagt: Or, selje, bjørk, osp, ask og lønn. Gran og furu er det mindre av i byen. Dette er for det første trær som kunne nyttes til byggematerialer, for det andre assosierer vi bartrærne å høre hjemme i skogsområdene, og ikke i byen. Men det er finnes unntak, for eksempel på kirkegården, der store graner vokser ved gravene. Kanskje har de sådd seg selv? I veikanter og i restarealer som ikke blir stelt, dukker det raskt opp ugress, blomster og kratt. Dilemmaet i denne sammenhengen er at ustelte arealer oppleves som visuelt negative, samtidig som de gir en rikere flora enn velstelte plener og parker. Selje - kantvegetasjon langs Lågen ved Magasinparken. Fugler Det er et rikt fugleliv i byen. Alle de tradisjonelle småfuglene finnes rundt om i hager og trær. Der det finnes småfugler, jakter det fra tid til annen rovfugl. Gjess, svaner og et godt utvalg av ender finner isfritt vann ved Nybrufossen hele vinteren. Øvre Eiker lokallag av Norsk Ornitologisk Forening har gjennomført registreringer i Kongsberg. Renholdere som skjærer, kråker og måker finnes det mange av i byen. St. Hansfeiring i Fosseparken kanta av ville prestekrager i vegskråningen.. 2

3 Dyr, amfibier og fisk Det finnes gnagere i byen, både små og store. Mus og rotter finnes over alt, selv om vi ikke ser at de er der. Dette blir ansett å være skadedyr, men de har også en funksjon som renholdere. En større gnager, beveren, har hus i Lågen til tross for at den må tett innpå veiene for å finne mat og byggematerialer. Også grevling og rev finnes nær og i byen. I Lågen har Kongsberg Jeger- og Fiskerforening satt ut ørret. Lågen er stri om våren og ved store nedbørsmengder. Bekkene som munner ut i Lågen er lagt i rør. Det er derfor få evjer innenfor sentrumsplanområdet som er egnet levested for amfibier. Insekter Et rikt utvalg av vegetasjon og en del ukultiverte områder gir livsgrunnlag for insekter. Disse blir igjen mat for fugler og fisk. Bevergnag i Fosseparken tett ved gangvegen - desember KULTIVERTE ARTER Forskjønnelse av omgivelsene i form av planting av trær, busker, stauder og blomster er karakteristisk for bykulturer så også i Kongsberg. Tradisjonelt sett var det også bruk av nytteplanter i byen. I sølvverkstida blei alle ledige jordflekker enten dyrka eller beita. Trær I parkene er det plantet trær som ikke naturlig hører til i Kongsberg, som for eksempel granene og furuene i Magasinparken og lerketrærne i skolegården på Vestsida ungdomsskole (tidligere parken til Fridland). I tillegg til skogstrærne som fantes fra før, er bytrær i Kongsberg lønn, alm, asal og lind. Om høsten setter det vakre høstløvet preg på byen. Fra tid til annen kommer det sykdommer som truer enkelte av artene. Det er derfor en god strategi å velge ulike treslag når det skal plantes nye bytrær. Planter Tidligere var det vanlig med terrasserte hageanlegg tilknyttet bypalèene. Her blei det dyrket et rikt utvalg av stauder og urter. En større urtehage tilknyttet Apoteket Mynten fantes på Rådhustomta. Det er fortsatt noen rester igjen etter slike hageanlegg, et godt eksempel på dette er murene på nedsiden av den freda Apotekergården i Apotekergata. Vinterstemning i Magasinparken. Vintergrønne trær setter preg på parken vinterstid. Det blir sagt at det i Magasinparken finnes en spesiell blomsterplante som stammer fra den tida kornmagasinet stod i Magasingaden (nå Tinius Olsens gate). Før skal ha kommet sammen med innført korn og skal ha opprinnelse fra Svartehavsområdet. Men vi har så langt ikke funnet sikre kilder for dette. 3

4 Sameksistens I byen har insekter, fugler og dyr tilpasset seg menneskenes levemåte. URBAN TILPASNING Dyr, fugler og insekter tilpasser seg de menneskeskapte byggverkene og aktivitetene. Menneskene tilpasser seg ikke de naturgitte omgivelsene i samme grad, men økt fokus på miljø og rensing av utslipp har gitt bedre grunnlag for livet rundt Lågen. Gjenåpning av bekker og tjern, vil kunne gi en ytterligere positiv effekt. Dyr og fugler Dyr som for eksempel grevling og rotter, finner mat og skjul tett innpå menneskene. Stokkandfamilie badebrygge ved svømmehallen. Stokkendene som overvintrer i Lågen har blitt avhengige av å bli matet. De venter tålmodig og kommer svømmende/vaggende med en gang et menneske stopper opp. Også svaner, gjess og måker drar nytte av matingen. Bestanden med kanadagjess har vokst merkbart de siste 4 årene. I deler av parkarealene langs Lågen er dette er i ferd med å bli et problem. Gjessene kan bli rimelig innpåslitne når de tigger etter mat og ekskrementer ligger igjen over alt. Det blir utrivelig for mennesker å oppholde seg på disse arealene. Tamduer (byduer) har vi lite av i Kongsberg. Bestanden er holdt tilbake. Ender som tigger mat i Fosseparken TRÆR OG VEGETASJON For insekter og fugler gir busker og trær mulighet for både næring og skjul. Uten vegestasjonen ville det bli slutt på fuglekvitteret. Bytrærne I kommuneplanen er alle større trær i bykjernen kartfestet og det er knyttet retningslinjer til kartet som sier at trærne kun kan felles etter godkjenning fra kommunen. Nybygg skal plasseres slik at bytrærne ikke skades. De gamle trærne er viktige ikke bare for opplevelsen av byen, men også for insekter og fugler. Store og gamle trær vokser seinere og er levested for lav og mose. Døde tredeler er tilholdssted for insekter og mark, som igjen blir mat for fugl. Bytrærne bør få bli så gamle som det er sikkerhetsmessig forsvarlig. Trærne må ha jevnlig tilsyn slik at bygartnerne kan kutte gamle greiner som kan falle ned og være til fare, i tide. Når trærne en gang må hugges, vil planting av nye trær sikre mangfoldet i byen for kommende generasjoner. Men en skal være klar over at det koster å ta vare på bytrærne. Hensyntaken til bytrær vil være rammebetingelser ved nye byggeprosjekter i byen. Det er 4

5 derfor viktig at kommunen allerede tidlig i planprosessene avklarer og er tydelig på hvilke trær som skal tas vare på. Nybygget til Stortorvet og lønna i Bekkedokk er et eksempel på at det lar seg gjøre å ta vare på trær når alle legger breisida til. Ivaretakelse av lønnetreet var en forutsetning som var kjent allerede ved vedtak av reguleringsplanen. Ved hjelp av gartnerkompetanse og nøye beskjæring av trekrona, kunne en kutte noe i rota uten at treet døde. Trekrona er fondmotiv for utearealene på taket og er visuelt viktig for den lille byplassen i Bekkedokk. Spisslønn Det er et av treslagene i byen som fortjener spesiell oppmerksomhet. Kongsberg ligger akkurat innenfor utbredelsen av spisslønn (acer plantanoides). På grunn av de kalde vinterne i Kongsberg, blir trekronene runde og flotte. Om høsten setter de mer enn andre trær farge på byen. Lønnetre ved Stortorvet i Bekkedokk. På Nytorget stod det i mange år et stort lønnetre. Med sin store krone ble treet et særpreg for hele området. Etter at greiner hadde begynt å falle ned, ble treet felt i Det var i sin tid stor strid om hvor torghandelen skulle foregå. I den forbindelse skrev lærer Kristian Skolmen diktet "I Ly af en Løn", der han konkluderer med at torghandelen burde foregå på Vestsidens nye torg, Nytorget. Utfordringer Hovedutfordringer og aktuelle strategier knytta til å ivareta og styrke biologisk mangfold omfatter: Skape et sammenhengende nettverk av grøntområder og biologiske korridorer og forbinde grøntstrukturen i sentrum med skogsområdene og åsene omkring byen. Spisslønn Vannspeil og åpne bekker i tilknytning til grøntområder og Lågen. Ivareta og legge til rette for noen urørte, naturlige områder som supplement til mer velpleide og kultiverte grøntområder og parker. Det er viktig å få opprettholdt et bånd med naturlig vegetasjon/fjell helt ytterst langs med Lågen. Fortsatt utsetting av fisk i Lågen. Den gamle Torvvise En gang jeg hadde saa svare ei Sørj, Jeg var i stor vaande den Tia. Jeg drømte vi hadde en fem seks sju Tørj Men dom laa paa den «gælne Sia» Jeg lo og jeg dat, Jeg drømte i Nat At alle di Tørja var bakvendt sat. For borte ved Kjærka, det hellige Hus Laa Tørje det store og breie. Men der kunde Folk inte faa sig et Rus Og da blei de Tørjmæn saa leie. Men ute paa Sandsværmoen der laa Et Tørj saa langt bort i Leita. Men der kunde skikkeli Folk inte staa For de var naa bare for jæita. høstfarger i Skrågata Men da jeg kom ut, en Maarra saa skjøn Da saa jeg et Syn udi Aanden For der laa et Tørj i Ly under Løn Og saa blev jeg kvit denne vaanden Jeg lo saa jeg dat... Ja her skal vi laga saa herli' et Tørj Og handle med allerslags Varer Og naa skal a' «Mutter» faa sløkke si' Sørj For Nymoens Trængsler og Farer. Jeg lo og jeg dat... Men borte paa «Traakka» der selte dem Mat For Folk og for Krøtter og Hester. Og fulde var Flasker og fulde var Vi sender en Mand med en durabel Spisslønn Svolk høstfarger i Skrågata. Fat Men Folk dem blei fulle som Omkring paa de andre Tørja Bæster. Saa jager vi hit baade Krøtter og Folk Og hele den øvrige Smørja Jeg lo og jeg dat... En Kveld jeg gik paa «Traakka» og sang Men det som man ikke med Ret kan Saa hele Nymoen dundra faa fram Saa kom en Vækter, med Det tar man med List og med Lempe Frakken saa lang Man sjenker lidt Øl til en Akkevit-Dram Og jeg, jeg blev hørlig forundra Og saa dem for Tørjsaka Kjæmper. Jeg lo saa jeg dat Jeg lo og jeg dat, jeg drømte i Nat Men tenk at den Nat At alle di Tørja var bakvendt sat.5 Den Natta jeg borte paa Kjell Bergan: Torvvise slik min bestefar Nils «Hybelen» sat Andreas Johannessen skrev den ned.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Trefelling på kommunale arealer

Trefelling på kommunale arealer Trefelling på kommunale arealer Rutiner og behandling av henvendelser om trefelling og beskjæring/skjøtsel på kommunale arealer 17.03.2016 1 Dagens praksis Drøyt 100 henvendelser om trefelling i 2015 Ca

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn

Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn Foto: Margrete Vaskinn Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn

Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn Foto: Margrete Vaskinn Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn Tålegrenser for

Detaljer

Den lille håndboka om HULE EIKER

Den lille håndboka om HULE EIKER Den lille håndboka om HULE EIKER HVA ER EN HUL EIK? Eiketrær som har en omkrets på minst to meter i brysthøyde regnes som hule eiker, og er en utvalgt naturtype beskyttet av naturmangfoldloven. For eiketrær

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske.

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske. Graving ved trær 31.07.2002 Trær skal erstattes - økonomiske konsekvenser Et stort tre representerer en langt større verdi enn et lite, nyplantet tre. Ved taksering kan verdien i kroner utgjøre mange ganger

Detaljer

Bygdatunet arena for læring

Bygdatunet arena for læring Bygdatunet arena for læring Mandag 30. april ble Horg Bygdatun og kulturstien læringsarena for 3. trinn ved Hovin skole. Vår i skogen var tema for dagen, og programmet var lagt i samarbeid mellom skolen

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer...

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer... Oppdragsgiver: Oppdrag: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole Dato: 22.12.2015 Skrevet av: Helle Lind Storvik Kvalitetskontroll: Tone B. Bjørnhaug FJELL VEGETASJONSANALYSE OG FORSLAG TIL TILTAK INNHOLD

Detaljer

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius.

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius. Til: Hans Kristian Woldstad, Fabritius Fra: Leif Simonsen Dato: 2012-10-22 Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM I forbindelse med planlagt byggeaktivitet i Persveien 26-28 i Oslo er undertegnede

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Nannestad kommune. 176 Nannestad kommune. Hurdal. Eidsvoll. Nannestad. Ullensaker. Nittedal. Gjerdrum. Oslo. Maura. Sand. Teigebyen. Åsgrenda.

Nannestad kommune. 176 Nannestad kommune. Hurdal. Eidsvoll. Nannestad. Ullensaker. Nittedal. Gjerdrum. Oslo. Maura. Sand. Teigebyen. Åsgrenda. 176 Nannestad kommune E6 Eidsvoll Ullensaker Nannestad Hurdal Oslo Nittedal Gjerdrum 461 527 526 527 427 507 528 528 402 176 180 402 552 430 460 454 529 530 429 527 462 178 Maura Sand 4 4 35 35 35 Teigebyen

Detaljer

Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281)

Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281) Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281) STAMI ligger i Gydas vei 8. Skjøtsel av utearealene skal omfattes av avtalen. Se kart over eiendommen siste side. For denne eiendommen er det ikke laget mengdebeskrivelse.

Detaljer

Bjøruparken i Sandnessjøen Alstahaug kommune

Bjøruparken i Sandnessjøen Alstahaug kommune Bjøruparken i Sandnessjøen Alstahaug kommune Prosjektering av grøntareal Planbeskrivelse Landskapsarkitekt Ellen-Karin Kolle Juni 2006 1 Innledning Planarbeidet er på oppdrag fra Alstahaug kommune i henhold

Detaljer

Reguleringsplan Åsen gård

Reguleringsplan Åsen gård R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Reguleringsplan Åsen gård Grunnlag for ROS-analyse Naturmiljø (flora og fauna) Block Wathne Dato: 24. oktober 2013 Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet

Detaljer

BEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10

BEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 ALM lunt le barkebrød nødstid kjerneved ASK hamning formere væske elastisk astma DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 BARLIND klima innlandet giftig eksklusiv baret BJØRK brennverdi

Detaljer

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Landskapsanalyse Figur 1 Skråfoto av planområdet, sett fra sør (1881/kart 2014), 29.08.2014 Revidert: 15.03.15 Forord Denne landskapsanalysen er laget

Detaljer

Periodeplan for revene juni 2015.

Periodeplan for revene juni 2015. Periodeplan for revene juni 2015. Hva har revene gjort i april og mai. Disse to månedene har våren og hva som skjer ute i naturen vært et av våre fokus. Barna er nysgjerrige og engasjerte utforskere, og

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

Herregårdshagen i Larvik

Herregårdshagen i Larvik NIKU Oppdragsrapport nr 91/2009 Herregårdshagen i Larvik Rekonstruksjonsforslag Lars Jacob Hvinden-Haug 1 I forbindelse med ny skolebruksplan skal det legges fram et alternativ til fremtidig bruk av området

Detaljer

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet Levende landskap med et rikt biomangfold et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet 1 Bli en hverdagshelt! Vakre blomsterenger i et vell av farger, åpne landskap og aktive støler kommer ikke av seg selv.

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Flyttingen bør gjøres skånsomt, trærne bør flyttes i så hel tilstand som mulig, og flyttingen burde gjøres på vinteren gjerne etter frost.

Flyttingen bør gjøres skånsomt, trærne bør flyttes i så hel tilstand som mulig, og flyttingen burde gjøres på vinteren gjerne etter frost. NOTAT Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 536926 Befaring RV23, Dagslett Linnes Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Frode Nordang Bye, Statens vegvesen NOTAT NATURMILJØ

Detaljer

Vurdering av konsekvenser for naturverdiene i forbindelse med hogst i naturvernområder i Liaveien, Vestby kommune

Vurdering av konsekvenser for naturverdiene i forbindelse med hogst i naturvernområder i Liaveien, Vestby kommune NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Skrevet av: Viken skog BA Vurdering av konsekvenser for naturverdiene i forbindelse med hogst i naturvernområder i Liaveien, Rein Midteng Dato: 10.1.2011 Bakgrunn Asplan Viak

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

2 Si tre ting du vil handle i matbutikken

2 Si tre ting du vil handle i matbutikken TEKSTBANK 1 Nivå 2 Leseark 1 Handleliste ost saft brød smør pølse potet 2 Si tre ting du vil handle i matbutikken 3 Finn rimord fille løve ull 1 Barnet leser handlelista høyt for en voksen. 2 Snakk sammen

Detaljer

Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold

Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold Miljørisikovurderinger og søknader mer enn formalia Hva har vi for «valgfrihet»?: Forbudslisten = planter som forsvinner,

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv Undersøkelse av biologiske verdier i Jarlsborgveien 2 på Skøyen BioFokus-notat av Stefan Olberg Oslo 17.11.2011 Bakgrunn I forbindelse med en mulig utbygging på tomt 31/5 beliggende i Jarlsborgveien 2

Detaljer

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Anders Thylén BioFokus-notat 2014-30 albatre Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Chice Living kartlagt naturverdier i et planområde på Tømtebakken,

Detaljer

Mangfoldet i oppgaver, kompetanse og roller i lokal (kommunal) eikeforvaltning

Mangfoldet i oppgaver, kompetanse og roller i lokal (kommunal) eikeforvaltning Mangfoldet i oppgaver, kompetanse og roller i lokal (kommunal) eikeforvaltning v/ Chanette Hoffmann Fyhn og Guro Hessner. Reinemoeika 26.06.2017 www.facebook.com/larvikkommune 1 Kommunens ulike roller

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. TRÆR OG GJENGROING I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 05/ Formannskapet tar saken til orientering

Saksframlegg. Trondheim kommune. TRÆR OG GJENGROING I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 05/ Formannskapet tar saken til orientering TRÆR OG GJENGROING I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 05/37929 Saksframlegg Formannskapet tar saken til orientering Saksfremlegg - arkivsak 05/37929 1 Saksutredning: BAKGRUNN Ola Borten Moe fremmet følgende forslag

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

Verdivurdering av store trær langs Malerhaugveien på Ensjø i Oslo kommune

Verdivurdering av store trær langs Malerhaugveien på Ensjø i Oslo kommune Verdivurdering av store trær langs Malerhaugveien på Ensjø i Oslo kommune Lars Erik Høitomt BioFokus-notat 2016-49 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Dyrvik Arkitekter AS kartlagt naturverdier på en

Detaljer

Innspill til forvaltning ved Bjerkås terrasse 16, Asker kommune. John Gunnar Brynjulvsrud og Terje Blindheim. BioFokus-notat 2015-26

Innspill til forvaltning ved Bjerkås terrasse 16, Asker kommune. John Gunnar Brynjulvsrud og Terje Blindheim. BioFokus-notat 2015-26 Innspill til forvaltning ved Bjerkås terrasse 16, Asker kommune John Gunnar Brynjulvsrud og Terje Blindheim BioFokus-notat 2015-26 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Axer Eiendom AS kartlagt området

Detaljer

Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim Høgskoleringen 8 + 47 73 59 54 15 Gløshaugen

Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim Høgskoleringen 8 + 47 73 59 54 15 Gløshaugen 1 av 13 Driftsavdelingen 9. mai 2014 Driftsavdelingen NTNU Driftsplan Park Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim Høgskoleringen 8 + 47 73 59 54 15 Gløshaugen Telefaks http://www.ntnu.no/administrasjon

Detaljer

HULDRENE MAI Tema: Dyr og planter i nærmiljøet. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 04. Grupper på tvers 11.

HULDRENE MAI Tema: Dyr og planter i nærmiljøet. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 04. Grupper på tvers 11. HULDRENE MAI 2016 Tema: Dyr og planter i nærmiljøet Mål: Bli kjent med og få forståelse for dyr og planter i nærmiljøet Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Uke nr 18 02. 03. 04. 05. 06. Tur til Kjærrgarden

Detaljer

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. Miljøvernavdelingen Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. RPR for verna vassdrag hva er forskjell på

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2015 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Åsmund Åmdal, prosjektleder

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Trær ved Jekteviksbakken

Trær ved Jekteviksbakken Trær ved Jekteviksbakken Saken På bakgrunn av befaring og forelagte, godkjente tegninger er det utfordrende å ivareta trær på en måte som gir gode og sikre fremtidsmuligheter. I foreliggende sak er reguleringsbestemmelse

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

Kantsoner langs vassdrag. - hvilke problemstillinger møter kommunen? Ida Marie Frantzen Gjersem,

Kantsoner langs vassdrag. - hvilke problemstillinger møter kommunen? Ida Marie Frantzen Gjersem, Kantsoner langs vassdrag - hvilke problemstillinger møter kommunen? Ida Marie Frantzen Gjersem, 3.12.2015 21.12.2015 Skedsmo Kommune, Presentasjonsnavn 1 I hvilke sammenhenger får landbrukskontoret spørsmål

Detaljer

Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper

Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper 2009 Tore Chr Michaelsen & Oddvar Olsen Michaelsen Biometrika 2009 Forord Vi (Michaelsen Biometrika)

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010

HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010 Skrift for Norges eneste(?) humleklubb: Beitostølen Humleklubb. HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010 Foto: B.Sonstad HUMLENES VERSTE FIENDE ER BILEN! Tusener ligger døde langs veiene. Redaktør: Bodvar Sonstad,

Detaljer

Oppegård-Holtmarka-Stubberudskogen

Oppegård-Holtmarka-Stubberudskogen Oppegård-Holtmarka-Stubberudskogen Frogn videregående Frogn videregående skole. Den nye skolen, som har adresse i Holtbråtveien 51 i Drøbak. Skolen ble overtatt 15. juni 2006, og ble offisielt åpnet 15.

Detaljer

Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet

Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet 4. klassetrinn Utarbeidet av Christine Sunding (Oslo og Omland Friluftsråd) Finn A. Gulbrandsen og Audun Brekke Skrindo (foto) (Østensjøvannets Venner) Finansiert

Detaljer

Drammen for

Drammen for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for 2017-2021 Fakta om n pr 12.12.2016 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

Skjøtselsplan for Snarøytjernet

Skjøtselsplan for Snarøytjernet Skjøtselsplan for Snarøytjernet Forord 14 i reguleringsplanen for Ropern fastsetter at Natur og idrettsseksjonen i Bærum kommune skal utarbeide en skjøtselsplan for Snarøytjernet. All skjøtsel skal skje

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Livets utvikling. på en snor

Livets utvikling. på en snor Livets utvikling på en snor Det første livet Bakterienes tidsalder 3 milliarder år siden Det første livet på jorda var bakterier. De levde i havet. De har levd på jorda i 3 milliarder år. På bildet ser

Detaljer

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus

Detaljer

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud PP-presentasjon 4 Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud Basiskunnskap 2013 1 Vinteren Det er kaldt og mørkt Trær og andre planter vokser ikke Noen dyr sover hele vinteren

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

MORGENSTEMNING VED MOSVATNET. FOTO: ROY MANGERSNES/WILDPHOTO.NO

MORGENSTEMNING VED MOSVATNET. FOTO: ROY MANGERSNES/WILDPHOTO.NO PÅ TORSDAG Mostun natursenter MORGENSTEMNING VED MOSVATNET. FOTO: ROY MANGERSNES/WILDPHOTO.NO Foredrag på Mostun høsten 2012 TORSDAG 20. SEPTEMBER KL. 19. Hva vil Stavanger kommune med Mosvatnet? TORSDAG

Detaljer

Regler til NM skogbruksferdigheter 2017 Skogløypa 4-6 april Storsteigen videregående skole, Alvdal.

Regler til NM skogbruksferdigheter 2017 Skogløypa 4-6 april Storsteigen videregående skole, Alvdal. Regler til NM skogbruksferdigheter 2017 4-6 april 2016. Storsteigen videregående skole, Alvdal. Sist revidert: 25.01.2017. Disse reglene er en oversettelse fra de sist reviderte reglene til EM (Se vedlegg

Detaljer

Grønt Flagg miljøgjennomgang for barnehager

Grønt Flagg miljøgjennomgang for barnehager Grønt Flagg miljøgjennomgang for barnehager Denne miljøgjennomgangen er utarbeidet på en slik måte at de største barna i barnehagen kan delta. De skal kunne være med på å finne ut hva som foregår i barnehagen,

Detaljer

Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet?

Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet? Boligplanlegging i by 2012 Husbanken/Hageselskapet Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet? Erfaringer fra Stavanger Torgeir Esig Sørensen Park- og veisjef, Stavanger kommune Landskapsarkitekt

Detaljer

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD WKN rapport 2013:4 5. JULI 2013 R apport 2 013:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

MASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD

MASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD MASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e): Oppdragsgiver:

Detaljer

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 452R Søndre Myntgata, alternativ A, B og C

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 452R Søndre Myntgata, alternativ A, B og C FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 452R Søndre Myntgata, alternativ A, B og C Kongsberg kommune Bestemmelsene er sist revidert 24.11.14 1. PLANTYPE OG PLANENS FORMÅL Reguleringsplanen er en detaljplan

Detaljer

Søknader om felling/trimming av trær og busker, 2015

Søknader om felling/trimming av trær og busker, 2015 Til: Styret i Hallagerbakken borettslag Fra: Grøntutvalget Dato: 8. september 2015 Søknader om felling/trimming av trær og busker, 2015 Bakgrunn Hallagerbakken borettslag er omgitt av furu og mellom bebyggelsen

Detaljer

Rydding av stier og løyper i barskog reservat. Fra seminar om rydding av stier og løyper september 2010

Rydding av stier og løyper i barskog reservat. Fra seminar om rydding av stier og løyper september 2010 Rydding av stier og løyper i barskog reservat Fra seminar om rydding av stier og løyper september 2010 Bakgrunn for veilederen I september 2010 avholdt vi et seminar om hvordan rydde stier og skiløyper

Detaljer

INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid

INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Av Bengt M. Tovslid Bengt M. Tovslid er naturforvalter hos Ecofact AS i Sandnes. Innlegg på det Det femte nasjonale seminaret om restaurering

Detaljer

Ellingsrud Boligsameie. Forvaltningsplan for skogsområder og solitær trær

Ellingsrud Boligsameie. Forvaltningsplan for skogsområder og solitær trær Ellingsrud Boligsameie Forvaltningsplan for skogsområder og solitær trær April 2011 COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 wwwcowino Oppdragsnr A013848 Utgivelsesdato 14 april

Detaljer

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året. 30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne

Detaljer

Periodeplan for revene for april og mai 2015

Periodeplan for revene for april og mai 2015 Periodeplan for revene for april og mai 2015 Hva har vi gjort i februar og mars. Vi har lekt oss med vinteren, og den snøen vi fikk. Skiføret ble etter hvert litt hardt her i barnehagen, så vi tok med

Detaljer

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838

Detaljer

Den skal tidlig krøkes!

Den skal tidlig krøkes! Den skal tidlig krøkes! Søppel og skrot rundt omkring vil vi ikke ha noe av! Det ga 4- og 5-åringene fra Hovin barnehage tydelig uttrykk for da de dro på vårtur til Gladtoppen på Hovinåsen tirsdag 21.

Detaljer

Spørreskjema for registrering pa ga rdsniva i Stange, Hamar og Ringsaker.

Spørreskjema for registrering pa ga rdsniva i Stange, Hamar og Ringsaker. Spørreskjema for registrering pa ga rdsniva i Stange, Hamar og Ringsaker. Drift av gården Eiendomsforhold Er det vegretter og bruksretter i tilknytning til eiendommen? Både tinglyste og som følge av hevd?

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Hverdagen for bytrær i Oslo

Hverdagen for bytrær i Oslo Oslo kommune Bymiljøetaten Hverdagen for bytrær i Oslo 24.05.2011 Faglig leder, bytrær Tore Næss POLITISKE VEDTAK Oslo skal bevares som grønn by, også i framtida (Bystyret 1993) For hvert tre som må felles

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

U Ute Vår. Vårjubel. Når våren endelig kommer, er det bare å løpe. Være. Skrike. TEKST Sigri Sandberg FOTO Tom A. Kolstad. 6. mai 2016 a-magasinet 51

U Ute Vår. Vårjubel. Når våren endelig kommer, er det bare å løpe. Være. Skrike. TEKST Sigri Sandberg FOTO Tom A. Kolstad. 6. mai 2016 a-magasinet 51 U Ute Vår Vårjubel Når våren endelig kommer, er det bare å løpe. Være. Skrike. TEKST Sigri Sandberg FOTO Tom A. Kolstad 6. mai 2016 a-magasinet 51 U Ute Vår Plutselig en dag ser du at vinduene er skitne,

Detaljer

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var. En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved

Detaljer

Velkommen! Gradsoppgave landskapsarkitektur. Biodiversitet implementert i landskapsarkitektur - et prosjekteksempel fra Asker sentrum

Velkommen! Gradsoppgave landskapsarkitektur. Biodiversitet implementert i landskapsarkitektur - et prosjekteksempel fra Asker sentrum Gradsoppgave landskapsarkitektur Biodiversitet implementert i landskapsarkitektur - et prosjekteksempel fra Asker sentrum Biodiversity implemented in landscape architecture - a case study in Asker center

Detaljer

NATURVERNFORBUNDET I OSLO OG AKERSHUS (NOA) NOAs ARK

NATURVERNFORBUNDET I OSLO OG AKERSHUS (NOA) NOAs ARK Innhold: Byvandring om biologisk mangfold langs Ljanselva. Onsdagsforum om truslene mot naturmangfoldet NOA søker web-redaktør! Årets Markaregistreringer Biologisk vandring: Bevaring av Oslos elver viktig

Detaljer

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad Kantvegetasjon Anne Grete Rostad Regelverk som styrer kantsoner Vannressursloven 11: setter krav om vegetasjonsdekke langs alle vassdrag med årssikker vannføring PT-forskriften 4: Man skal ha en 2-meterssone

Detaljer

FINN SPØRSMÅLENE FASIT. GRAN Hva er vårt vanligste treslag? Gran Når kom grana til Norge? For 3000 år siden

FINN SPØRSMÅLENE FASIT. GRAN Hva er vårt vanligste treslag? Gran Når kom grana til Norge? For 3000 år siden FINN SPØRSMÅLENE FASIT Spørsmål Svar ALM Hvor finnes alm? Langs kysten til Nordland Hva lages av barken? Barkemel Hvor høyt kan et almetre bli? 25 meter Hva ble løvet brukt til? Krøtterfôr Hva kan drepe

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer

Registreringsrapport

Registreringsrapport s. n r 1 5 / 2 9 2 0 2. m a r s 2 0 1 6 Registreringsrapport Funn av nyere tids kulturminne. R e g u l e r i n g s p l a n f o r g b n r. 6 8 / 4 5 1 m f l. - B j e r k å s h o l m e n Asker kommune K

Detaljer