Dette mener de politiske partiene i Fredrikstad! Spørsmål BARNEHAGE SKOLE SFO STØTTEFUNKSJONER. LEDELSE og RAMMER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dette mener de politiske partiene i Fredrikstad! Spørsmål BARNEHAGE SKOLE SFO STØTTEFUNKSJONER. LEDELSE og RAMMER"

Transkript

1 Dette mener de politiske partiene i Fredrikstad! Utdanningsforbundet Fredrikstad har oppfordret de lokale partiene til å svare på noen spørsmål knyttet til utdanningspolitikk. Formålet med å stille disse spørsmålene er å utfordre og ansvarliggjøre de politiske partiene i Fredrikstad på en tydelig og konkret utdanningspolitikk for den kommende valgperioden. Denne oppsummeringen viser hva partiene har svart. Godt valg! Spørsmål (3) Vil ditt parti gå inn for å øke andelen ansatte med pedagogisk utdannelse i barnehagen? BARNEHAGE Vil ditt parti gå inn for å innføre en lokal bemanningsnorm før 2020 i barnehagene? IKKE KRYSSET (2) IKKE KRYSSET (2) Vil ditt parti gå inn for en lovfesting av en pedagognorm på minst 50 % i barnehagen? Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen gjennom å satse på en systematisk etter- og videreutdanning av barnehagelærere? Vil ditt parti gå inn for å øke lærertettheten i Fredrikstadskolen? (1) SKOLE Vil ditt parti gå inn for å supplere skolen med støttefunksjoner/andre yrkesgrupper slik at elevers spesielle behov utenom undervisningen kan ivaretas? Vil ditt parti gå inn for å redusere omfanget av byråkrati og rapporteringskrav for lærerne? Vil ditt parti gå inn for å fremskynde en bredere satsing på kompetanseheving for lærerne, spesielt med tanke på praktisk- estetiske fag? Vil ditt parti øke fagkompetansen til SFO-lederne ved å tilby etter- og videreutdanning? SFO Vil ditt parti jobbe for å implementere skolefritidsordningen i alle kommunens overordnede mål og planer på alle nivåer? IKKE KRYSSET (2) LEDELSE og STØTTEFUNKSJONER Vil ditt parti gå inn for å øke ressursen til barn med særskilte behov? Vil ditt parti gå inn for at hver barnehage har en styrer? Vil ditt parti gå inn for å styrke skoleleders mulighet for å drive pedagogisk ledelse gjennom å øke de administrative støttefunksjonene? Hvilke ambisjoner har ditt parti for PP-tjenesten her i kommunen de neste fire årene? IKKE KRYSSET (2) Se hva partiene har svart lenger bak. RAMMER Vil ditt parti love at dere ikke vil kutte i barnehage- og skolebudsjettene de neste fire årene? Vil ditt parti gå inn for å øke barnehage- og skolebudsjettene den kommende fireårsperioden? (1) Har svart ja, men skriver i kommentaren at vil prioritere lærerkompetanse fremfor antall lærere. (2) Se partiets kommentar lenger bak. (3) KrF hadde en innledning om økonomiske forutsetninger.

2 Barnehage Vil ditt parti gå inn for å øke andelen ansatte med pedagogisk utdannelse i barnehagen? Fredrikstad Arbeiderparti vil satse pa a øke kompetansen til de ansatte i barnehagen ved a legge til rette for videreutdanning for pedagogene samt at flere assistenter tar fagbrev. Va rt motto lyder: DET SOM ER BRA FOR BARN OG UNGE, ER BRA FOR ALLE! Vi vil ha to førskolelærere per avd. Med ja menes at nødvendig andel med pedagogisk utdannelse ma baseres pa kunnskap og at de som har for lavt antall bør øke. God barnehage er veldig viktig for KrF! Vi mener god utdannelse er grunnleggende for god kvalitet. Vi mener lærerens evne til a vise gode følelser og vennlighet er helt grunnleggende i tillegg til a kunne skape en arena og en atmosfære for god samhandling og læring av norsk gjennom lek og aktivitet. Det er mulig a se for seg en prosess der man enten stimulerer ansatte assistenter til a ta utdannelse eller ogsa fortsette prosessen med a ansette primært pedagoger ved utlysning. Kostnaden blir ikke sa stor for økt kompetanse. Viser for øvrig til innledningen om økonomi. Helt klart. Etter at vi na har fa tt, i alle fall langt pa vei, full barnehagedekning er det viktige neste skritt a sette full fokus pa innholdet i barnehagen. Andelen pedagogisk personale i barne- Miljøpartiet De Grønne mener at barna er va r største ressurs, derfor ma vi ha fokus pa kvalitet og faglig tyngde Ubetinget Ja, det er etter s syn et helt klart behov for a øke antall ansatte med pedagogisk utdannelse Sv mener at Pedagogisk utdannelse er veldig viktig helt fra de er sma. Det er viktig at va re barn blir møtt med gode varme og faglige dyktige voksne fra de er sma. SV mener det ma gjelde sa Vi mener barnehagelærere med pedagogisk utdanning er viktig. Barnehagen er ikke lenger bare et sted barn er, men et sted barna blir forberedt til et alt mer kompleks skolehverdag. Samtidig er barnehagene en arena for tidlig innsats overfor barn som trenger ekstra bistand. Da er det nødvendig kompetanse viktig hos barnehagepersonalet. Vi ønsker at minst halvparten av de ansatte i barnehagene skal ha relevant utdanning

3 Barnehage Vil ditt parti gå inn for å innføre en lokal bemanningsnorm før 2020 i barnehagene? Vi er a pne for a vurdere det lokalt, men det vil være vanskelig a finne finansiering til et slikt grep før sentral ordning er pa plass. Gjennomgang av bemanning og kompetanse i barnehagene i va r kommune ma danne grunnlaget for eventuelle politiske grep. Bemanningsnorm er nødvendig. Vi ønsker en voksen per tre barn under tre a r, og en voksen per seks barn over tre a r. Vi kan ikke love a forsere det sentrale tempo i dette, men vi følger med pa situasjonen i Fredrikstad og lytter gjerne til observasjoner og den virkelighet dere erfarer. Det vil gi va rt arbeid bedre kvalitet i forhold til økt bemanning. Hvor raskt vi kan fa vedtatt en bemanningsnorm i barnehagene lokalt avhenger av den økonomiske utviklingen i kommunen. Forventer at staten stiller med midler na r bemanningsnormen kommer i Va r oppgave er a sikre faglig god og forsvarlig bemanning i barnehagene va re. Miljøpartiet De Grønne sitter ikke med formell makt i Fredrikstad i dag, derfor ma vi være forsiktige med a love mer enn vi kan holde. Samtidig har vi et ønsker om a fremskynde bemanningsnormen, hvis det lar seg gjøre. Det er helt nødvendig Ja, den ble vedtatt av det rødgrønne flertallet i forrige periode og sittende regjering har enna ikke gjort endringer. ha per at bemanningsnormen blir innført før 2020 Sv mener dette bær prioriteres i de kommunale barnehagene og krav pa at de private gjør det samme. Det er viktig at det er tilstrekkelig og god bemanning i barnehagene. Men vi vil ikke prioritere en lokal bemanningsnorm hvis vi ma prioritere det fremfor heving av kompetansen til dem som trenger det.

4 Barnehage Vil ditt parti gå inn for en lovfesting av en pedagognorm på minst 50 % i barnehagen? Dette er et spørsma l for partiet sentralt: I s partiprogram for perioden sla s det fast at vi vil videreføre arbeidet for et kvalitetsløft i barnehagen ved a øke kompetansen hos de ansatte og ved a fa flere faglærte i barnehagene. Vi vil ha flere pedagoger og fjerne muligheten for varig dispensasjon fra utdanningskravet til styrere og pedagogiske ledere. Videre ga r vi inn for a innføre en bemanningsnorm som sikrer nok voksne i barnehagen. Normen ma utformes i tett kontakt med kommunesektoren, og slik at voksentettheten i barnehagen blir om lag pa dagens niva. Vi har imidlertid ikke ga tt inn for lovfesting av en pedagognorm.. Vi ser dette som et sentralpolitisk anliggende. Lokalt er vi for a jobbe for a øke andelen pedagoger i barnehagen. Vi lovfester ikke noe i Fredrikstad. Og samtidig ønsker vi a ha en overordnet satsing pa a øke voksentettheten for de helt yngste barna. vil ga inn for dette Tidlig innsats gir barna bedre muligheter. For et kommune som Fredrikstad med store sosiale utfordringer er barnehagene en viktig arena for tidlig innsats. Da ma de ansatte ha god og rele-

5 Barnehage Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen gjennom å satse på en systematisk etter- og videreutdanning av barnehagelærere?. Barnehagelærere ma ha muligheter til systematisk etter og videreutdanning. Vi har ikke programfestet dette for barnehagelærere, men vi ser pa dette pa samme ma te som behovene for Fredrikstad har gjennom sine alternative budsjetter og Handlingsplan systematisk satset pa videre- og etterutdanning av barnehagelærere. De Grønne bygger sin politikk pa forskning og i dette tilfellet vil vi fa en positiv utvikling i barnehagene ved a øke andelen utdannede. Og vi ønsker mer fokus pa bærekraftighet, kulturelt mangfold, ernæring og mental helse. Samtidig gi de ansatte mer kunnskap om «utebarnehage». Forskning viser at mer naturkontakt er meget fordelaktig for barnas motoriske utvikling og mentale helse. vil ga inn for flere faglærte ansatte og gi mulighet for etterutdanning av barnehagelærerne Sma menneskebarn lever i na tiden og det er viktig at de ansatte er oppdatert pa ba de faglig og IKT løsninger i forhold til den tiden vi lever i. Som for lærere i skolen mener vi at det a gi systematisk etter- og videreutdanning til barnehagelærere er noe av det viktigste løftet vi kan gjøre pa oppvekstfeltet.

6 Skole Vil ditt parti gå inn for å øke lærertettheten i Fredrikstadskolen? Vi vil fortsette arbeidet med økt lærertetthet. Særlig vil vi prioritere de lavere trinnene for a fa hjelpe flere til a lære a lese, skrive og regne. Jf. lokalt utspill i pressen. Samtidig ser vi nødvendigheten av et bredt utdannet personale i skolen, med andre ord, vi trenger flere yrkesgrupper inn i skolen, og ønsker a drive en skolepolitikk med det for øyet a styrke bemanningen ogsa pa denne ma ten. Lærertettheten i Fredrikstad er god.. Vi ønsker a jobbe for flere yrkesgrupper inn i skolen. Sosionomer, barnevernspedagoger kan være i tillegg til helsesøstertjeneste og ungdomsteam en støtte til at lærerne kan undervise, bedrive klasseledelse og at andre tar tak der utfordringene er utenom selve undervisningssituasjonen. Ja, vi ønsker flere lærere i 1-4 klasse. Vi ønsker at elevene i denne sa rbare begynnelsen skal oppleve mestring, lære sosial samhandling og fa et godt selvbilde i skole sammenhengen og ha et særlig fokus pa utvikling og arbeidet med norsk spra k. I dette ligger muligheten til god livslang læring og et godt liv. For a fa til dette trenger vi noen flere lærere. Vi er ogsa villige til a ansette noen mannlige lærer om for a styrke et mandig, vennlig nærvær i barnehage og skole, om det er fraværende slik det eksempelvis har vært i Asker, for vi tror gutter og jenter trenger det ba de i skole og barnehage. Alt i lys av økonomien og romsligheten tidligere la n, renter, inntekter gir. vil prioritere lærerkompetanse fremfor antall lærere, men vi vil ogsa gjerne øke antallet lærere dersom kommunens økonomi tillater det. Miljøpartiet De Grønne vi ha maks 15 elever pr lærer pa barnetrinnet og maks 20 elever pr lærer i ungdomstrinnet. Øke lærertetthet med 2 pedagoger i klasse fra 1 trinn. Elever med lærevansker skal ha assistanse. Tid til hver enkelt elev er viktig. Samtidig ma skolene organisere seg slik at de utnytter ressursene effektivt. Det er spesielt viktig a øke lærertettheten pa de første skoletrinnenne. Det er pa disse niva ene at grunnlaget blir lagt for elevenes videre ferd pa skolen. Det er her man kan legge grunnlag for a minske frafall senere i viderega ende skole. Sv ønsker Heldagsskolen velkommen. Vi mener større lærertetthet og færre elever pr. lærer øker muligheten for barna og fullføre 13 a rig skole. Å bli sett pa det du kan er kjernen til suksess, uansett om det er Matte, Norsk ; Gym, Formgiving etc. Vi mener det er bra med mindre klasser og det er viktig med høy lærertetthet. Allikevel vil vi prioritere etter- og videreutdanning før økt lærertetthet innenfor de knappe rammene vi har i Fredrikstad-skolen.

7 Skole Vil ditt parti gå inn for å supplere skolen med støttefunksjoner/andre yrkesgrupper slik at elevers spesielle behov utenom undervisningen kan ivaretas? Vi ønsker a jobbe for flere yrkesgrupper inn i skolen. Sosionomer, barnevernspedagoger kan være i tillegg til helsesøstertjeneste og ungdomsteam en støtte til at lærerne kan undervise, bedrive klasseledelse og at andre tar tak der utfordringene er utenom selve undervisningssituasjonen.. Ja, vi syns det er en uting at vi betaler dyrt for fagpersoner som ma ker snø og ikke har tid til a gjøre jobben som fagperson og pedagogisk leder. Vi innser at ekstra stillinger som vaktmester, helsesøster med mer, koster penger, men er viktig og nødvendig. Helsesøsterfunksjonen vil vi ha tilbake i skolen, men ogsa at foreldrene tar tilbake far-sønn samtalen og mor mor-sønn samtalen osv. Vi ønsker at foreldre i sterkere grad skal oppmuntres og være en frivillig ressurs i et hjem skole samarbeid. Det gjelder samarbeid om den enkelte elevs vel og læring, men ogsa i styring, fag og arbeid med det psykososiale miljø. Foreldre kan brukes til mye, men feie trappa og ma ke snø pa skolen er nok ikke sa aktuelt. Elever derimot kunne lært praktiske ting pa skolen, fa en timelønn etter tariff og en attest for godt utført arbeid. Det kunne spart kommunen for penger og gitt unge litt arbeidserfaring. Jeg ser nok at dette kan bety uro i relasjon til med renholdernes fagforening. I forhold til psykososialt arbeid kunne skolen drøfte dette med en frivillig organisasjon - eksempelvis Kirkens bymisjon. I samarbeid med Den norske kirke eller en velskolert frikirkepastor, en prest som ivaretar ba de ansatte og brukere slik det blir gjort ba de pa sykehus, fengsel og forsvar. Hvorfor ikke en skoleprest like mye som en fengsels-, felt,- eller sykehusprest? Det er verdsatte tjenester i samfunnet. Alt dette kan avlaste læreren og gi mer tid for fag og pedagogisk ledelse. Viser til innledningen na r det gjelder økonomi. Ba de øke andelen støtte funksjoner med ogsa andre yrkesgrupper, men disse ma ha pedagogisk utdanning. Vi ønsker at skolen skal komme «nærmere» samfunnet. Ja, ubetinget Viktig med god skolehelsetjeneste, vi vil styrke helsesøstertilbudet. Det er svært viktig a ha fokus pa de psykiske utfordringene mange barn- og unge sliter med. Et bedre samarbeid mellom instanser kan føre til at andre yrkesgrupper bør inn i større grad. For a integrere skolen bedre i nærmiljøet er det viktig at elever og lærere benytter de mulighetene som ligger her. Naturen, lokalmiljøet og næringslivet bør benyttes aktivt for a skape relevant og praktisk kompetanse. I denne sammenhengen er det viktig a slippe ulike yrkesgrupper inn. Lærerne har den pedagogiske kompetansen og ansvaret. Det er viktig at dette ikke svekkes. Alle har sine funksjoner. En lærer skal undervise, en helsesøster for de indre tankene og en vaktmester for vedlikehold Ja. Vi er absolutt for a supplere skolen med viktig støtte fra andre fag- og yrkesgrupper slik at læreren kan være lærer og drive undervisning

8 Skole Vil ditt parti gå inn for å redusere omfanget av byråkrati og rapporteringskrav for lærerne? Vi ønsker a ga igjennom va re lokale systemer for a se om det noe vi kan forenkle eventuelt droppe.. Ja, men hvordan vil vi løse problemet med kontroll og transparens? Vi tenker følgende: Vi vil jobbe for mer profesjonsetikk og holdning i kommuneforvaltningen, ogsa for læreren. Det er programfestet. Om vi styrker orden, holdning og etikk ser vi for oss at vi har mer tro pa hverandre. Indre struktur og orden gir mindre behov for ytre kontroll og rapport. Det spares tid og penger. Vi ønsker a jobbe for mer tillit og mer frihet til læreren og mindre rapportering. Det vil kanskje kreve at lærerutdanningen ogsa krever mer holdning; det er ærlighet mot arbeidsgiver, lojalitet mot foreldrene, og en oppriktig omsorg for eleven! Rektor (eller skolepresten eller en lærerveileder pa skolen) er da ogsa en dydsetisk kontrollør som spør: Hvordan vil du være som lærer? Vil du den eleven vel? Hvordan kan du møte elevenes og foreldrenes sorg og smerte i denne mobbesituasjonen osv. Det gir mer samvittighet, mer holdning, mer kvalitet og mindre behov for kontroll og rapport og penger spart! Skolehverdagen har blitt mer mangfoldig for lærerne. Vi ønsker at lærere skal bedrive aktiviteter som er læringsfremmende. Derfor vil vi at lærere primært skal være i sammen med elevene. Og andre oppgaver som læreren bør gjøre skal være læringsfremmende for elevene. Og minimere antall kartlegginger og oppgaver som ikke er læringsfremmende. Dette er meget viktig for Miljøpartiet De Grønne. Dere vet hvor skoen trykker. Det er viktig a sikre at lærerne har tid til a være lærere. Dokumentasjonskrav ma ikke ga pa bekostning av lærernes mulighet til a planlegge og gjennomføre god opplæring og relevante aktiviteter. Vurdering bør i større grad enn i dag gis underveis i opplæringen, og pa en slik ma te at elevene har en læringseffekt av den. Vi ma sikre et vurderingsgrunnlag slik at elevene vet hvor de sta r, men begrense hyppigheten av tester. «Grisen blir ikke feitere av at vi veier den mange ganger» Rapporter og skjemaer, tester og ma lstyring, øker ikke elevenes eller lærerens oppgaver. Det medfører til mer frustrasjon, mindre tid og større sjanse for a ikke lykkes. Byra kratiet har tatt overha nd i skolen og stjeler verdifull tid fra læreren. Vi vil stille høye krav til skolene, til rektorer og lærere men samtidig gi dem stor frihet til a være pedagoger og drive

9 Skole Vil ditt parti gå inn for å fremskynde en bredere satsing på kompetanseheving for lærerne, spesielt med tanke på praktisk- estetiske fag? I utgangspunktet ikke, men vi er villige til a ga i dialog med dere om hvordan dette evt. Kan gjøres. Vi syns nok spørsma let sikter høyere enn kommunalt niva. Skolen har blitt for teoretisk og gym og praktiske fag for a kunne legge videre rammer for tilpasning for eleven. Samvirke mellom satser pa videre- og etterutdanning av lærere pa bred basis med størst fokus pa realfagene. Men har ingen vedtatt begrensning pa a kunne styrke kompetansen ogsa pa det praktisk- Ja, forskningen viser at helhetlig kompetanse er det samfunnet vil etterspørre samtidig som praktiske og estetiske fag virker motiverende for elever og skaper mer mestring. Dette vil vi satse hardt pa. Vi ønsker a ta Ludvigsens utvalgets anbefalinger til etterfølge og ønsker utdanninger som fremmer disse anbefalingene. De praktisk-estetiske fagene har blitt neglisjerte i skolen de siste a rene. Det er viktig at skolen har et fokus pa a bygge hele mennesket. Økt fokus pa videreutdanning pa dette omra det kan hjelpe skolene og lærerne til a gi elevene et bedre tilbud. Pa sammen ma te er det viktig at lærerne fa r faglig pa fyll pa det pedagogiske og didaktiske omra det. Senere a rs forskning pa omra det har gitt oss svar pa hvordan elever lærer best. Lærere som sammen diskuterer pedagogikk og utfordrer seg selv og hverandre pa dette omra det, gjør seg selv og sine kolleger bedre. De siste undersøkelsene understreker igjen hvor viktig det er a utvikle det hele menneske. For at vi skal kunne løse vanskelig oppgaver ma vi lære a finne nye og bedre løsninger. Det lærer vi Vi mener ba de realfag og estetiske fag er viktige i en læringsprosess. Stort frafall i overgangen fra grunnskole til viderega ende kan skyldes for sterkt fokus pa teorifag hos mange. Det er viktig

10 SFO Vil ditt parti øke fagkompetansen til SFO-lederne ved å tilby etter- og videreutdanning?.

11 SFO Vil ditt parti jobbe for å implementere skolefritidsordningen i alle kommunens overordnede mål og planer på alle nivåer?. Det har vi ikke drøftet. Vi ønsker ikke heldagsskolen, men en god og kvalitetssikret SFO. Derfor bør det være tydelige ma l og felles praksis for hvordan SFO bør være ved alle skoler. SFO bør være et godt tilbud hvor barna fa r utvikle seg fysisk og kreativt samtidig som det er rom for ro og ettertanke. God ernæring gjerne økologisk er noe Miljøpartiet De Grønne ønsker a jobbe for. SFO er et viktig fundament for forholdet foreldres yrkesaktivitet og barnets skoletid. SFO ma fylles med meningsfull virksomhet. For at dette skal bli ha ndhevet pa en skikkelig ma te, ma det ogsa følges opp i praksis. Fundamentet her er planverk og oppfølging av dette. vil bidra slik at SFO blir implementert i kommunedelplan for skole og utdanning. SV ønsker en Heldagsskole, hvor SFO innga r i den normale skoledagen for alle. Hvor fysisk aktivitet, mat, estetiske, kulturfag og lekser innga r i dagen. Dette vil da øke kravene om videreut-

12 SFO Vil ditt parti gå inn for å øke ressursen til barn med særskilte behov? Vi vil gjøre en vurdering av om det rom for a styrke disse ressursene. Som alltid ma vi foreta prioriteringer i det enkelte budsjett. Barn med særskilte behov skal ha tilstrekkelig hjelp- og støtte uten begrensning av styrkingsressurser. Ja gjerne. Dette bør ha prioriteter selv om det hele tiden vanskelig a si ja til bruk av mer penger. Dette med tilrettelagte tiltak er et viktig og vanskelig tema. Ofte er det ogsa vanskelig a finne tilstrekkelig og riktig spisskompetanse og denne flytter ofte pa seg ogsa. Dette problemet ma tas i skole og oppvekst utvalget. Vi vil prøve fa til er bedre rammer for og bedre samspill med foreldrene. Na r det gjelder barn med særskilte behov er foreldre en særlig ressurs med spisskompetanse pa sine egne barn og pa deres oppfølgingsbehov. Den er ofte ikke formell, men de har en erfaringskompetanse som og en uformell faglig spisskompetanse vi ma anerkjenne og utløse. De er glade i barnet sitt. Viser til innledningen om økonomi. Tidlig innsats etter Kvello- modellen er et element Fredrikstad peker pa i sitt program Vi vil først og fremst pa se at opplæringsloven blir etterfulgt. Samtidig vil vi legge til rette slik at alle fa r en tilpasset opplæring. Vi ønsker gode lærere pa alle skoler med rett kompetanse som kan møte elevene individuelle behov, samtidig som vi vil ha en god og fremtidsrettet Ra kollen skole. Ja, absolutt. Dette er et meget viktig tema og vil utvilsomt følge opp og øke resursene til barn med særskilte behov. Vi vil blant annet peke pa dysleksi i denne sammenheng. Vi har et særlig ansvar for barn med særskilte behov og det a tilby tilrettelagt tilbud pa SFO er viktig for dem. Det er noe vi ma sørge for a kunne tilby

13 Ledelse og støttefunksjoner Vil ditt parti gå inn for at hver barnehage har en styrer? Alle barnehager er forskjellige i kraft av at det er forskjellige barn i antall og behov. Organisatorisk sett bør barnehager sa vel som andre omra der vurderes basert pa dette.. Kommunene har vel forsøkt ulike ledelsesmodeller de siste a rene; ba de oppsplitting av lederskapet og at en er virksomhetsleder for flere virksomheter. Det har a penbart ikke vært vellykket for ledelsen har enten blitt fraværende eller utydelig grenseoppgang mellom ulike ledere har bidratt til uenighet og kraftkrevende utrygghet. Jeg ser behovet for a ha en ansvarlig virksomhetsleder i hver virksomhet. Strategien/politikken virker god, men den koster litt mer og vi har ikke drøftet dette i KrF Fredrikstad. I utgangspunktet,med mindre det er forhold som gjør at annen organisasjonsstruktur er mer hensiktsmessig. Vi har tro pa lokal forankring og ikke sentralisering. Ja, vi mener dette ma være det aller beste sett i et ledelsesperspektiv for barnehagen. Det ma jo være en som har ansvaret for drift og ledelse ved barnehagen. Selvfølgelig I likhet med rektorer pa skolene bør det ogsa være en leder i barnehagene.

14 Ledelse og støttefunksjoner Vil ditt parti gå inn for å styrke skoleleders mulighet for å drive pedagogisk ledelse gjennom å øke de administrative støttefunksjonene? Vi mener det ikke er rom for a fa til begge deler. Vi vil velge a styrke lærertetthet framfor de administrative ressursene i skolen. Vi ønsker a jobbe for flere yrkesgrupper inn i skolen. Sosionomer, barnevernspedagoger kan være i tillegg til helsesøstertjeneste og ungdomsteam en støtte til at lærerne kan undervise, bedrive klasseledelse og at andre tar tak der utfordringene er utenom selve undervisningssituasjonen.. Det betyr ikke nødvendigvis at de totale ressurser i kommunen øker Dette er viktig! Vi ønsker a utvikle rektors lederrolle og stille krav til formell lederkompetanse ved ansettelse av rektorer. Vi vil gjerne unnga at rektor spises opp av administrative arbeidsoppgaver. Det betyr at vi ser behovet for at kommunens skoleledelse og skolesjef ga r gjennom rektorenes funksjonsportefølje og rydder ut administrative kontoroppgaver for a skape rom for rektors pedagogisk ledelse. Vi vil at elevperspektivet og foreldreperspektivet og deres verdier sterkere skal reflekteres i SU ved skolene og at SU, evt. driftsstyrer, i enkelte definerte saker skal ha besluttende myndighet. Det betyr at noe av den resursen rektor fa r frigjort til pedagogisk ledelse skal brukes til a gjøre foreldrerepresentanter og elevrepresentanter og pa sikt foreldre generelt, til bedre og mer involverte samtalepartnere og medspillere. Det vil gi et bredere verditilfang i ledelsen, bedre kvalitet i beslutninger, mer bruker medvirkning, mer frigjort frivillig foreldreressurs og mer engasjerte elever og foreldre. Administrative støttefunksjoner er god stra- Skole Norge har at en stor økning av ikke pedagogiske oppgaver og mye av dette arbeidet har blitt lagt pa skolelederne. Og dette pa bekostning av pedagogiske tidsrammer. Derfor ønsker vi en kommunal administrasjon som støtter den pedagogiske ledelsen slik at det skapes gode rammer for pedagogisk utviklingsarbeid ved kommunens skoler. Ja, det ma jo være et absolutt pre at skoleleder (rektor) følger med i undervisningen og er kjent med det som skjer pa lærerniva. En Pedagogisk leder vet hvor behovene er størst i sin egen virksomhet og ma ha muligheten til a styre dette selv. I likhet med lærerne trenger ogsa rektor administrativ støtte for a være pedagogisk leder.

15 Ledelse og støttefunksjoner Hvilke ambisjoner har ditt parti for PP-tjenesten her i kommunen de neste fire årene? Vi ønsker a prioritere støttefunksjoner i skolen. Vi ønsker a følge med pa PP-Tjenesten om de pa sikt har behov for en eventuell styrking. Vi ønsker at PP-tjenesten skal klare a utføre sine oppgaver pa en best mulig ma te, til det beste for ungene. Det betyr at PP-tjenesten ma være i stand til a jobbe raskt nok og godt nok ba de PP-tjenesten er viktig og avgjørende i kartlegging samt vurdering av tiltak i forhold til den enkelte elev. Der ansvarsgrupper er etablert rundt enkeltelever spiller PP-tjenesten en viktig rolle.. Vi ser at mange barn sliter med sosiale relasjoner, personlig orden, selvbildet og mening og glede over skole og fag og vi ser behovet for PPT. Vi tror ogsa pa at et annet supplerende voksennærvær i skolemiljøet enn lærere gjerne pedagog og psykolog men ogsa andre modne voksne kan være unge menneskers gode samtale partnere. Vi tror ikke sa mye pa at eleven tas ut av sin hverdagssituasjon som at ting løses ved prosesser i situasjonen i hverdagsfelleskapet. Her ma det utøves skjønn. Ser ikke for oss en utvidelse av strukturen. Fredrikstad mener PP-tjenesten er en viktig støttefunksjon som vi vil sikre videre. Vi ønsker a fa ned behandlingstiden samtidig ønsker vi at PP-tjenesten blir mer delaktig i praksisfeltet. Enheten ma styrkes. Det er viktig a sikre at PP-tjenesten er ute pa skolene og møter barna og lærerne for a sikre god kvalitet i utredning og oppfølging. Skole og PP-tjeneste kan i samarbeid finne gode løsninger for det enkelte barn. Dette handler om ressurser, men ogsa om kommunikasjon og respekt for hverandres kompetanser. Barn ønsker a fungere i størst mulig grad i normalitet. Det er derfor viktig at PP-tjenesten og skolen sammen legger til rette for en god opplæring for eleven i samarbeid med foresatte og eleven selv. Kommunen ma sørge for at PP tjenesten har de ressursene de trenger for a kunne bista elevene og skolen Vi ser at mange unge i Fredrikstad sliter, og mange faller utenfor. PP-tjenesten er et viktig støtteapparat som trenger ressurser for a drive godt. I tra d med ønsket om a gi hvert barn ut-

16 Rammer Vil ditt parti love at dere ikke vil kutte i barnehage- og skolebudsjettene de neste fire årene?. har i de a rlige budsjetter vi har fremmet prioritert skole og oppvekst. Om vi skal lykkes med dette videre forutsetter det at vi fa r kommunens vekst av investeringer og utgifter pa andre

17 Rammer Vil ditt parti gå inn for å øke barnehage- og skolebudsjettene den kommende fireårsperioden? Vi vil heve eiendomsskatten. Det vil i 2016 gi 65 millioner mer i kommunekassa. Disse vil vi i stor grad skal ga til barnehage og skole. I de kommende a rene vil vi heve e-skatten til høyeste niva, Fredrikstad har betydelige leveka rsutfordringer, og mange barn merker foreldres fattigdom. Mange av barna lider under foreldrenes rusavhengighet, og mange opplever at familier oppløses. Barnehagene, barnevernet, skolene og familievernkontorene spiller en viktig rolle for a gjøre noe med disse utfordringene. Høsten 2013 reduserte seksjonen sine utgifter med 6,4 millioner gjennom redusert vikarbruk, innkjøp med mere. FrP vil fremheve viktigheten av at innsparinger skal og ma gjennomføres pa alle omra der, men tilbudet direkte til barna- og ungdommen ma ikke reduseres.. Elevtallet er stabilt totalt sett, men kommunen har utfordringer knyttet til tilflytting til sentrumsomra det. Tilpasning av kapasiteten i sentrum er nødvendig. vil vurdere a øke oppsøkende hjelpetjenester for a komme tidigere inn der familier sliter og som medfører at barn «hemmes» i sin utvikling. Barnehagene, skolene og arenaer utenfor disse ma skoleres/gjøres i stand til a melde fra til oppsøkende hjelpetjenester. Arenaer utenfor barnehager og skoler ma kunne melde annonymt om bekymringer. Videre ma hjelpetjenestene i større grad gjennomføre undersøkelser etter mottatte meldinger. vil vurdere om hjemmebesøk kan gjøres obligatorisk der barn har fravær fra skole eller barnehage. Slik kan hjelpetjenestene sikre barnas leveka r. Vi vil styrke skolehelsetjenesten og kommunens oppsøkende arbeid blant ungdom (utekontakt) Hvis vi ma øke budsjettet for a fa flere lærere, helsesøster, mobbeombud, mandig nærvær og flere voksne med ulik yrkesfaglig bakgrunn i elevmiljøet og bedre samarbeidende foreldre sa har i de a rlige budsjetter vi har fremmet prioritert skole og oppvekst. Om vi skal lykkes med dette videre forutsetter det at vi fa r kommunens vekst av investeringer og utgifter pa andre Vi ønsker blant annet a etablere skolehager ved alle barneskolene og flere barnehager, noe som kan medføre en merkostnad. Samtidig mener vi slik helhetlig læring er meget fordelaktig For s del er dette helt klart. Skole og oppvekst er et prioritert felt. Dette har gjort ved alle tidligere budsjett og handliingsplaner som er lagt der vi er med i flertalls koalisjonen. I va rt valgprogram for neste 4 a rs perioden prioriterer vi skole og oppvekst. Det er her vi legger grunnlag for kommende generasjoner og et godt og trygt samfunn. Vi ma ta pa alvor det vi ga r til valg pa, ba de na r det gjelder barnehager og skole. mener oppvekstfeltet ma prioriteres opp. Alle deler av en kommunes drift er viktig, men med knappe ressurser, lave inntekter som Fredrikstad har ma prioriteringer til. Fredrikstad sliter med store leveka rsutfordringer og vi mener tiden er inne for a starte et løft i utdanningen, og da ma ogsa oppvekstbudsjettene styrkes i a rene fremover samtidig som vi jobber med bedre struktur, fjerner tidstyver og lar rektorer og lærere fa lov til a være nettopp det.

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder

Utdanningspolitiske satsingsområder 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta har utformet spørsmål som omhandler de viktige sidene av utdanningspolitikken i Alta kommune. Prosessen med å utforme kravene har gått

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

RAMMEPLAN FOR SFO 2014-2017

RAMMEPLAN FOR SFO 2014-2017 RAMMEPLAN FOR SFO 2014-2017 HOLE KOMMUNE OVERORDNEDE MÅL: Det overordnede målet for SFO er å sikre trygge og stimulerende oppvekstsvilkår i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Gjennom sin virksomhet

Detaljer

Fylkeslagets valgundersøkelse

Fylkeslagets valgundersøkelse Vår dato 04.09.2013 Buskerud Fylkeslagets valgundersøkelse I forbindelse med Stortingsvalget 2013 har Utdanningsforbundet Buskerud stilt de politiske partiene i Buskerud tre spørsmål om barnehagepolitikk:

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

Valg 2015 - Hold løftene! Svar fra partiene på barnehage- og skolepolitiske spørsmål

Valg 2015 - Hold løftene! Svar fra partiene på barnehage- og skolepolitiske spørsmål Valg 2015 - Hold løftene! Svar fra partiene på barnehage- og skolepolitiske spørsmål Innhold Hold løftene! 3 Senterpartiet 4 Høyre 6 Venstre 8 Fremskrittspartiet 10 Rødt 12 Pensjonistpartiet 14 Arbeiderpartiet

Detaljer

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Skolen kan skole Skolen har sitt mandat, men dette klarer vi ikke å gjennomføre uten samarbeid Grenseoppgangen

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Valg 2011 Spørsmål til de politiske partiene i Bærum, og deres svar.

Valg 2011 Spørsmål til de politiske partiene i Bærum, og deres svar. Valg 2011 Spørsmål til de politiske partiene i Bærum, og deres svar. BARNEHAGE 1. Barnehageloven angir maksimalt antall barn pr. pedagogisk leder i barnehagen. Den sier 7-9 barn under 3 år og 14-18 barn

Detaljer

Barnehagen som del av utdanningssystemet hva betyr det? Lisbet Rugtvedt Stavanger 22.11.10

Barnehagen som del av utdanningssystemet hva betyr det? Lisbet Rugtvedt Stavanger 22.11.10 Barnehagen som del av utdanningssystemet hva betyr det? Lisbet Rugtvedt Stavanger 22.11.10 Barnehagen første trinn i livslang læring Tar vare på den norske barnehagetradisjonen: helhetlig syn på lek, omsorg

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KONGSBERG KOMMUNES VISJON Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. HOVEDMÅL 2009-2013: Kongsbergskolen - høyt kunnskapsnivå

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune 2013-2018 2 Formelle krav til kvalitet og innhold SFO i opplæringsloven Skolefritidsordningen er hjemlet i Opplæringsloven 13-7. Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning

Detaljer

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2016 Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål for Fet kommune... 2 2 Overordnede kommunale mål for Fet kommune enhetenes tiltak om ambisjonsnivå...

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: JZACHARI B10 &13 18.11.2010 S10/7133 L152010/10 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S10/7133 Svar

Detaljer

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage -med livslang lyst til lek og læring Årsplan for Sørumsand barnehage År 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE PRESENTASJON AV SØRUMSAND BARNEHAGE... 4 VERDIGRUNNLAG... 5 OMSORG, LEK OG LÆRING... 6 FAGOMRÅDENE... 7

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1. Overordnede kommunale mål... 2 2. Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 3. Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål... 6

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon 26. mars 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag HVORFOR TRENGER VI BARNEHAGE? HVORFOR

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE

TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE PEDAGOGISK PLATTFORM TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plattform er et målstyringsdokument som skal synliggjøre skolens verdisyn og felles retning. Den pedagogiske plattformen

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...

Detaljer

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2015

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2015 1 OM PLANEN Utviklingsplanen er en skriftlig framstilling av ønsket praksis og angir mål for skolen. Den er ledd i kommunens plansystem, viser prioriterte mål og gir retningslinjer for det daglige arbeidet

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN, FUG FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. 1 OM FORELDRE I GRUNNOPPLÆRINGEN

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

RAKKESTAD KOMMUNE. Rammeplan for skolefritidsordningen. Et sted der barna gjerne vil være RAMMEPLAN FOR SFO

RAKKESTAD KOMMUNE. Rammeplan for skolefritidsordningen. Et sted der barna gjerne vil være RAMMEPLAN FOR SFO RAKKESTAD KOMMUNE Rammeplan for skolefritidsordningen Saksnr. 14/1032 Jorunalnr. 15257/14 Arkiv A20 Dato 26.11.2014 Vedtatt i Kultur og oppvekstutvalget 09.09.2014 - sak 15/14 Et sted der barna gjerne

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Trivsel + læring = sant

Trivsel + læring = sant Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Best for barna. Venstres skole- og barnehagepolitikk

Best for barna. Venstres skole- og barnehagepolitikk Best for barna. Venstres skole- og barnehagepolitikk 1 Dette er Venstres tiltak for å forbedre barnehagen, grunnskolen og videregående opplæring. Her foreslår vi tiltak for hver enkelt del av utdanningsløpet,

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 1 Bakgrunn for Kvalitet og utviklingsplanen Mathopen SFO sin kvalitets og utviklingsplan har bakgrunn i Bergen kommunes håndbok og vedtekter revidert

Detaljer

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2013 (DRIFTSPLAN)

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2013 (DRIFTSPLAN) OM PLANEN Utviklingsplanen er en skriftlig framstilling av ønsket praksis og angir mål for skolen. Den er ledd i kommunens plansystem, viser prioriterte mål og gir retningslinjer for det daglige arbeidet

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Side 1 av 7 Godkjent av SU 26. mai 2010 Denne planen er en av tre deler som til sammen utgjør årsplanverket i Ebbestad barnehage. I tillegg til denne finnes pedagogisk

Detaljer

KOMPETANSE i barnehage. Ingunn Brønstad

KOMPETANSE i barnehage. Ingunn Brønstad KOMPETANSE i barnehage Ingunn Brønstad Litt historikk 2000-2013: 1-2 åringer økt 42% 3-5 år økt: 17% Toddlerkultur før og nå Barnehage før «Alle kan jobbe i barnehage» «Jeg tar meg et hvileår» «Det er

Detaljer

Samarbeid om overgangene mellom barnehage, barneskole og ungdomsskole i Øvre Eiker kommune

Samarbeid om overgangene mellom barnehage, barneskole og ungdomsskole i Øvre Eiker kommune Samarbeid om overgangene mellom barnehage, barneskole og ungdomsskole i Øvre Eiker kommune Revidert juni 2014 Innledning Barnehagen og skolen er pedagogiske institusjoner for omsorg, danning, lek og læring.

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO

Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO 1. Bakgrunn Forslagsstiller, Pål Hafstad Thorsen (Ap), mener at Bergen kommune må tenke nytt omkring skolefritidsordningen (SFO)

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrkene tilbake? Bø 05.04.13

Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrkene tilbake? Bø 05.04.13 Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrkene tilbake? Bø 05.04.13 Om rapporten Utført av TNS gallup på oppdrag fra Utdanningsforbundet. Det ble gjennomført 6 fokusgrupper

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 2 Hva er en pedagogisk plattform: En pedagogisk plattform

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Kompetansebehov i barnehagen En kartlegging av eiere, styrere og ansattes vurderinger i forhold til kompetanseheving

Kompetansebehov i barnehagen En kartlegging av eiere, styrere og ansattes vurderinger i forhold til kompetanseheving Kompetansebehov i barnehagen En kartlegging av eiere, styrere og ansattes vurderinger i forhold til kompetanseheving Kjell Åge Gotvassli Anne Sigrid Haugset Birgitte Johansen Gunnar Nossum Håkon Sivertsen

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/8105-1 Dato: 11.08.2014 INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET:

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/8105-1 Dato: 11.08.2014 INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/8105-1 Dato: 11.08.2014 FYSISK AKTIVITET I SKOLEN â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET: Rådmannens forslag

Detaljer

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet(leder) Grete Haug Utviklingsavdelingen

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer