Dette mener de politiske partiene i Fredrikstad! Spørsmål BARNEHAGE SKOLE SFO STØTTEFUNKSJONER. LEDELSE og RAMMER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dette mener de politiske partiene i Fredrikstad! Spørsmål BARNEHAGE SKOLE SFO STØTTEFUNKSJONER. LEDELSE og RAMMER"

Transkript

1 Dette mener de politiske partiene i Fredrikstad! Utdanningsforbundet Fredrikstad har oppfordret de lokale partiene til å svare på noen spørsmål knyttet til utdanningspolitikk. Formålet med å stille disse spørsmålene er å utfordre og ansvarliggjøre de politiske partiene i Fredrikstad på en tydelig og konkret utdanningspolitikk for den kommende valgperioden. Denne oppsummeringen viser hva partiene har svart. Godt valg! Spørsmål (3) Vil ditt parti gå inn for å øke andelen ansatte med pedagogisk utdannelse i barnehagen? BARNEHAGE Vil ditt parti gå inn for å innføre en lokal bemanningsnorm før 2020 i barnehagene? IKKE KRYSSET (2) IKKE KRYSSET (2) Vil ditt parti gå inn for en lovfesting av en pedagognorm på minst 50 % i barnehagen? Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen gjennom å satse på en systematisk etter- og videreutdanning av barnehagelærere? Vil ditt parti gå inn for å øke lærertettheten i Fredrikstadskolen? (1) SKOLE Vil ditt parti gå inn for å supplere skolen med støttefunksjoner/andre yrkesgrupper slik at elevers spesielle behov utenom undervisningen kan ivaretas? Vil ditt parti gå inn for å redusere omfanget av byråkrati og rapporteringskrav for lærerne? Vil ditt parti gå inn for å fremskynde en bredere satsing på kompetanseheving for lærerne, spesielt med tanke på praktisk- estetiske fag? Vil ditt parti øke fagkompetansen til SFO-lederne ved å tilby etter- og videreutdanning? SFO Vil ditt parti jobbe for å implementere skolefritidsordningen i alle kommunens overordnede mål og planer på alle nivåer? IKKE KRYSSET (2) LEDELSE og STØTTEFUNKSJONER Vil ditt parti gå inn for å øke ressursen til barn med særskilte behov? Vil ditt parti gå inn for at hver barnehage har en styrer? Vil ditt parti gå inn for å styrke skoleleders mulighet for å drive pedagogisk ledelse gjennom å øke de administrative støttefunksjonene? Hvilke ambisjoner har ditt parti for PP-tjenesten her i kommunen de neste fire årene? IKKE KRYSSET (2) Se hva partiene har svart lenger bak. RAMMER Vil ditt parti love at dere ikke vil kutte i barnehage- og skolebudsjettene de neste fire årene? Vil ditt parti gå inn for å øke barnehage- og skolebudsjettene den kommende fireårsperioden? (1) Har svart ja, men skriver i kommentaren at vil prioritere lærerkompetanse fremfor antall lærere. (2) Se partiets kommentar lenger bak. (3) KrF hadde en innledning om økonomiske forutsetninger.

2 Barnehage Vil ditt parti gå inn for å øke andelen ansatte med pedagogisk utdannelse i barnehagen? Fredrikstad Arbeiderparti vil satse pa a øke kompetansen til de ansatte i barnehagen ved a legge til rette for videreutdanning for pedagogene samt at flere assistenter tar fagbrev. Va rt motto lyder: DET SOM ER BRA FOR BARN OG UNGE, ER BRA FOR ALLE! Vi vil ha to førskolelærere per avd. Med ja menes at nødvendig andel med pedagogisk utdannelse ma baseres pa kunnskap og at de som har for lavt antall bør øke. God barnehage er veldig viktig for KrF! Vi mener god utdannelse er grunnleggende for god kvalitet. Vi mener lærerens evne til a vise gode følelser og vennlighet er helt grunnleggende i tillegg til a kunne skape en arena og en atmosfære for god samhandling og læring av norsk gjennom lek og aktivitet. Det er mulig a se for seg en prosess der man enten stimulerer ansatte assistenter til a ta utdannelse eller ogsa fortsette prosessen med a ansette primært pedagoger ved utlysning. Kostnaden blir ikke sa stor for økt kompetanse. Viser for øvrig til innledningen om økonomi. Helt klart. Etter at vi na har fa tt, i alle fall langt pa vei, full barnehagedekning er det viktige neste skritt a sette full fokus pa innholdet i barnehagen. Andelen pedagogisk personale i barne- Miljøpartiet De Grønne mener at barna er va r største ressurs, derfor ma vi ha fokus pa kvalitet og faglig tyngde Ubetinget Ja, det er etter s syn et helt klart behov for a øke antall ansatte med pedagogisk utdannelse Sv mener at Pedagogisk utdannelse er veldig viktig helt fra de er sma. Det er viktig at va re barn blir møtt med gode varme og faglige dyktige voksne fra de er sma. SV mener det ma gjelde sa Vi mener barnehagelærere med pedagogisk utdanning er viktig. Barnehagen er ikke lenger bare et sted barn er, men et sted barna blir forberedt til et alt mer kompleks skolehverdag. Samtidig er barnehagene en arena for tidlig innsats overfor barn som trenger ekstra bistand. Da er det nødvendig kompetanse viktig hos barnehagepersonalet. Vi ønsker at minst halvparten av de ansatte i barnehagene skal ha relevant utdanning

3 Barnehage Vil ditt parti gå inn for å innføre en lokal bemanningsnorm før 2020 i barnehagene? Vi er a pne for a vurdere det lokalt, men det vil være vanskelig a finne finansiering til et slikt grep før sentral ordning er pa plass. Gjennomgang av bemanning og kompetanse i barnehagene i va r kommune ma danne grunnlaget for eventuelle politiske grep. Bemanningsnorm er nødvendig. Vi ønsker en voksen per tre barn under tre a r, og en voksen per seks barn over tre a r. Vi kan ikke love a forsere det sentrale tempo i dette, men vi følger med pa situasjonen i Fredrikstad og lytter gjerne til observasjoner og den virkelighet dere erfarer. Det vil gi va rt arbeid bedre kvalitet i forhold til økt bemanning. Hvor raskt vi kan fa vedtatt en bemanningsnorm i barnehagene lokalt avhenger av den økonomiske utviklingen i kommunen. Forventer at staten stiller med midler na r bemanningsnormen kommer i Va r oppgave er a sikre faglig god og forsvarlig bemanning i barnehagene va re. Miljøpartiet De Grønne sitter ikke med formell makt i Fredrikstad i dag, derfor ma vi være forsiktige med a love mer enn vi kan holde. Samtidig har vi et ønsker om a fremskynde bemanningsnormen, hvis det lar seg gjøre. Det er helt nødvendig Ja, den ble vedtatt av det rødgrønne flertallet i forrige periode og sittende regjering har enna ikke gjort endringer. ha per at bemanningsnormen blir innført før 2020 Sv mener dette bær prioriteres i de kommunale barnehagene og krav pa at de private gjør det samme. Det er viktig at det er tilstrekkelig og god bemanning i barnehagene. Men vi vil ikke prioritere en lokal bemanningsnorm hvis vi ma prioritere det fremfor heving av kompetansen til dem som trenger det.

4 Barnehage Vil ditt parti gå inn for en lovfesting av en pedagognorm på minst 50 % i barnehagen? Dette er et spørsma l for partiet sentralt: I s partiprogram for perioden sla s det fast at vi vil videreføre arbeidet for et kvalitetsløft i barnehagen ved a øke kompetansen hos de ansatte og ved a fa flere faglærte i barnehagene. Vi vil ha flere pedagoger og fjerne muligheten for varig dispensasjon fra utdanningskravet til styrere og pedagogiske ledere. Videre ga r vi inn for a innføre en bemanningsnorm som sikrer nok voksne i barnehagen. Normen ma utformes i tett kontakt med kommunesektoren, og slik at voksentettheten i barnehagen blir om lag pa dagens niva. Vi har imidlertid ikke ga tt inn for lovfesting av en pedagognorm.. Vi ser dette som et sentralpolitisk anliggende. Lokalt er vi for a jobbe for a øke andelen pedagoger i barnehagen. Vi lovfester ikke noe i Fredrikstad. Og samtidig ønsker vi a ha en overordnet satsing pa a øke voksentettheten for de helt yngste barna. vil ga inn for dette Tidlig innsats gir barna bedre muligheter. For et kommune som Fredrikstad med store sosiale utfordringer er barnehagene en viktig arena for tidlig innsats. Da ma de ansatte ha god og rele-

5 Barnehage Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen gjennom å satse på en systematisk etter- og videreutdanning av barnehagelærere?. Barnehagelærere ma ha muligheter til systematisk etter og videreutdanning. Vi har ikke programfestet dette for barnehagelærere, men vi ser pa dette pa samme ma te som behovene for Fredrikstad har gjennom sine alternative budsjetter og Handlingsplan systematisk satset pa videre- og etterutdanning av barnehagelærere. De Grønne bygger sin politikk pa forskning og i dette tilfellet vil vi fa en positiv utvikling i barnehagene ved a øke andelen utdannede. Og vi ønsker mer fokus pa bærekraftighet, kulturelt mangfold, ernæring og mental helse. Samtidig gi de ansatte mer kunnskap om «utebarnehage». Forskning viser at mer naturkontakt er meget fordelaktig for barnas motoriske utvikling og mentale helse. vil ga inn for flere faglærte ansatte og gi mulighet for etterutdanning av barnehagelærerne Sma menneskebarn lever i na tiden og det er viktig at de ansatte er oppdatert pa ba de faglig og IKT løsninger i forhold til den tiden vi lever i. Som for lærere i skolen mener vi at det a gi systematisk etter- og videreutdanning til barnehagelærere er noe av det viktigste løftet vi kan gjøre pa oppvekstfeltet.

6 Skole Vil ditt parti gå inn for å øke lærertettheten i Fredrikstadskolen? Vi vil fortsette arbeidet med økt lærertetthet. Særlig vil vi prioritere de lavere trinnene for a fa hjelpe flere til a lære a lese, skrive og regne. Jf. lokalt utspill i pressen. Samtidig ser vi nødvendigheten av et bredt utdannet personale i skolen, med andre ord, vi trenger flere yrkesgrupper inn i skolen, og ønsker a drive en skolepolitikk med det for øyet a styrke bemanningen ogsa pa denne ma ten. Lærertettheten i Fredrikstad er god.. Vi ønsker a jobbe for flere yrkesgrupper inn i skolen. Sosionomer, barnevernspedagoger kan være i tillegg til helsesøstertjeneste og ungdomsteam en støtte til at lærerne kan undervise, bedrive klasseledelse og at andre tar tak der utfordringene er utenom selve undervisningssituasjonen. Ja, vi ønsker flere lærere i 1-4 klasse. Vi ønsker at elevene i denne sa rbare begynnelsen skal oppleve mestring, lære sosial samhandling og fa et godt selvbilde i skole sammenhengen og ha et særlig fokus pa utvikling og arbeidet med norsk spra k. I dette ligger muligheten til god livslang læring og et godt liv. For a fa til dette trenger vi noen flere lærere. Vi er ogsa villige til a ansette noen mannlige lærer om for a styrke et mandig, vennlig nærvær i barnehage og skole, om det er fraværende slik det eksempelvis har vært i Asker, for vi tror gutter og jenter trenger det ba de i skole og barnehage. Alt i lys av økonomien og romsligheten tidligere la n, renter, inntekter gir. vil prioritere lærerkompetanse fremfor antall lærere, men vi vil ogsa gjerne øke antallet lærere dersom kommunens økonomi tillater det. Miljøpartiet De Grønne vi ha maks 15 elever pr lærer pa barnetrinnet og maks 20 elever pr lærer i ungdomstrinnet. Øke lærertetthet med 2 pedagoger i klasse fra 1 trinn. Elever med lærevansker skal ha assistanse. Tid til hver enkelt elev er viktig. Samtidig ma skolene organisere seg slik at de utnytter ressursene effektivt. Det er spesielt viktig a øke lærertettheten pa de første skoletrinnenne. Det er pa disse niva ene at grunnlaget blir lagt for elevenes videre ferd pa skolen. Det er her man kan legge grunnlag for a minske frafall senere i viderega ende skole. Sv ønsker Heldagsskolen velkommen. Vi mener større lærertetthet og færre elever pr. lærer øker muligheten for barna og fullføre 13 a rig skole. Å bli sett pa det du kan er kjernen til suksess, uansett om det er Matte, Norsk ; Gym, Formgiving etc. Vi mener det er bra med mindre klasser og det er viktig med høy lærertetthet. Allikevel vil vi prioritere etter- og videreutdanning før økt lærertetthet innenfor de knappe rammene vi har i Fredrikstad-skolen.

7 Skole Vil ditt parti gå inn for å supplere skolen med støttefunksjoner/andre yrkesgrupper slik at elevers spesielle behov utenom undervisningen kan ivaretas? Vi ønsker a jobbe for flere yrkesgrupper inn i skolen. Sosionomer, barnevernspedagoger kan være i tillegg til helsesøstertjeneste og ungdomsteam en støtte til at lærerne kan undervise, bedrive klasseledelse og at andre tar tak der utfordringene er utenom selve undervisningssituasjonen.. Ja, vi syns det er en uting at vi betaler dyrt for fagpersoner som ma ker snø og ikke har tid til a gjøre jobben som fagperson og pedagogisk leder. Vi innser at ekstra stillinger som vaktmester, helsesøster med mer, koster penger, men er viktig og nødvendig. Helsesøsterfunksjonen vil vi ha tilbake i skolen, men ogsa at foreldrene tar tilbake far-sønn samtalen og mor mor-sønn samtalen osv. Vi ønsker at foreldre i sterkere grad skal oppmuntres og være en frivillig ressurs i et hjem skole samarbeid. Det gjelder samarbeid om den enkelte elevs vel og læring, men ogsa i styring, fag og arbeid med det psykososiale miljø. Foreldre kan brukes til mye, men feie trappa og ma ke snø pa skolen er nok ikke sa aktuelt. Elever derimot kunne lært praktiske ting pa skolen, fa en timelønn etter tariff og en attest for godt utført arbeid. Det kunne spart kommunen for penger og gitt unge litt arbeidserfaring. Jeg ser nok at dette kan bety uro i relasjon til med renholdernes fagforening. I forhold til psykososialt arbeid kunne skolen drøfte dette med en frivillig organisasjon - eksempelvis Kirkens bymisjon. I samarbeid med Den norske kirke eller en velskolert frikirkepastor, en prest som ivaretar ba de ansatte og brukere slik det blir gjort ba de pa sykehus, fengsel og forsvar. Hvorfor ikke en skoleprest like mye som en fengsels-, felt,- eller sykehusprest? Det er verdsatte tjenester i samfunnet. Alt dette kan avlaste læreren og gi mer tid for fag og pedagogisk ledelse. Viser til innledningen na r det gjelder økonomi. Ba de øke andelen støtte funksjoner med ogsa andre yrkesgrupper, men disse ma ha pedagogisk utdanning. Vi ønsker at skolen skal komme «nærmere» samfunnet. Ja, ubetinget Viktig med god skolehelsetjeneste, vi vil styrke helsesøstertilbudet. Det er svært viktig a ha fokus pa de psykiske utfordringene mange barn- og unge sliter med. Et bedre samarbeid mellom instanser kan føre til at andre yrkesgrupper bør inn i større grad. For a integrere skolen bedre i nærmiljøet er det viktig at elever og lærere benytter de mulighetene som ligger her. Naturen, lokalmiljøet og næringslivet bør benyttes aktivt for a skape relevant og praktisk kompetanse. I denne sammenhengen er det viktig a slippe ulike yrkesgrupper inn. Lærerne har den pedagogiske kompetansen og ansvaret. Det er viktig at dette ikke svekkes. Alle har sine funksjoner. En lærer skal undervise, en helsesøster for de indre tankene og en vaktmester for vedlikehold Ja. Vi er absolutt for a supplere skolen med viktig støtte fra andre fag- og yrkesgrupper slik at læreren kan være lærer og drive undervisning

8 Skole Vil ditt parti gå inn for å redusere omfanget av byråkrati og rapporteringskrav for lærerne? Vi ønsker a ga igjennom va re lokale systemer for a se om det noe vi kan forenkle eventuelt droppe.. Ja, men hvordan vil vi løse problemet med kontroll og transparens? Vi tenker følgende: Vi vil jobbe for mer profesjonsetikk og holdning i kommuneforvaltningen, ogsa for læreren. Det er programfestet. Om vi styrker orden, holdning og etikk ser vi for oss at vi har mer tro pa hverandre. Indre struktur og orden gir mindre behov for ytre kontroll og rapport. Det spares tid og penger. Vi ønsker a jobbe for mer tillit og mer frihet til læreren og mindre rapportering. Det vil kanskje kreve at lærerutdanningen ogsa krever mer holdning; det er ærlighet mot arbeidsgiver, lojalitet mot foreldrene, og en oppriktig omsorg for eleven! Rektor (eller skolepresten eller en lærerveileder pa skolen) er da ogsa en dydsetisk kontrollør som spør: Hvordan vil du være som lærer? Vil du den eleven vel? Hvordan kan du møte elevenes og foreldrenes sorg og smerte i denne mobbesituasjonen osv. Det gir mer samvittighet, mer holdning, mer kvalitet og mindre behov for kontroll og rapport og penger spart! Skolehverdagen har blitt mer mangfoldig for lærerne. Vi ønsker at lærere skal bedrive aktiviteter som er læringsfremmende. Derfor vil vi at lærere primært skal være i sammen med elevene. Og andre oppgaver som læreren bør gjøre skal være læringsfremmende for elevene. Og minimere antall kartlegginger og oppgaver som ikke er læringsfremmende. Dette er meget viktig for Miljøpartiet De Grønne. Dere vet hvor skoen trykker. Det er viktig a sikre at lærerne har tid til a være lærere. Dokumentasjonskrav ma ikke ga pa bekostning av lærernes mulighet til a planlegge og gjennomføre god opplæring og relevante aktiviteter. Vurdering bør i større grad enn i dag gis underveis i opplæringen, og pa en slik ma te at elevene har en læringseffekt av den. Vi ma sikre et vurderingsgrunnlag slik at elevene vet hvor de sta r, men begrense hyppigheten av tester. «Grisen blir ikke feitere av at vi veier den mange ganger» Rapporter og skjemaer, tester og ma lstyring, øker ikke elevenes eller lærerens oppgaver. Det medfører til mer frustrasjon, mindre tid og større sjanse for a ikke lykkes. Byra kratiet har tatt overha nd i skolen og stjeler verdifull tid fra læreren. Vi vil stille høye krav til skolene, til rektorer og lærere men samtidig gi dem stor frihet til a være pedagoger og drive

9 Skole Vil ditt parti gå inn for å fremskynde en bredere satsing på kompetanseheving for lærerne, spesielt med tanke på praktisk- estetiske fag? I utgangspunktet ikke, men vi er villige til a ga i dialog med dere om hvordan dette evt. Kan gjøres. Vi syns nok spørsma let sikter høyere enn kommunalt niva. Skolen har blitt for teoretisk og gym og praktiske fag for a kunne legge videre rammer for tilpasning for eleven. Samvirke mellom satser pa videre- og etterutdanning av lærere pa bred basis med størst fokus pa realfagene. Men har ingen vedtatt begrensning pa a kunne styrke kompetansen ogsa pa det praktisk- Ja, forskningen viser at helhetlig kompetanse er det samfunnet vil etterspørre samtidig som praktiske og estetiske fag virker motiverende for elever og skaper mer mestring. Dette vil vi satse hardt pa. Vi ønsker a ta Ludvigsens utvalgets anbefalinger til etterfølge og ønsker utdanninger som fremmer disse anbefalingene. De praktisk-estetiske fagene har blitt neglisjerte i skolen de siste a rene. Det er viktig at skolen har et fokus pa a bygge hele mennesket. Økt fokus pa videreutdanning pa dette omra det kan hjelpe skolene og lærerne til a gi elevene et bedre tilbud. Pa sammen ma te er det viktig at lærerne fa r faglig pa fyll pa det pedagogiske og didaktiske omra det. Senere a rs forskning pa omra det har gitt oss svar pa hvordan elever lærer best. Lærere som sammen diskuterer pedagogikk og utfordrer seg selv og hverandre pa dette omra det, gjør seg selv og sine kolleger bedre. De siste undersøkelsene understreker igjen hvor viktig det er a utvikle det hele menneske. For at vi skal kunne løse vanskelig oppgaver ma vi lære a finne nye og bedre løsninger. Det lærer vi Vi mener ba de realfag og estetiske fag er viktige i en læringsprosess. Stort frafall i overgangen fra grunnskole til viderega ende kan skyldes for sterkt fokus pa teorifag hos mange. Det er viktig

10 SFO Vil ditt parti øke fagkompetansen til SFO-lederne ved å tilby etter- og videreutdanning?.

11 SFO Vil ditt parti jobbe for å implementere skolefritidsordningen i alle kommunens overordnede mål og planer på alle nivåer?. Det har vi ikke drøftet. Vi ønsker ikke heldagsskolen, men en god og kvalitetssikret SFO. Derfor bør det være tydelige ma l og felles praksis for hvordan SFO bør være ved alle skoler. SFO bør være et godt tilbud hvor barna fa r utvikle seg fysisk og kreativt samtidig som det er rom for ro og ettertanke. God ernæring gjerne økologisk er noe Miljøpartiet De Grønne ønsker a jobbe for. SFO er et viktig fundament for forholdet foreldres yrkesaktivitet og barnets skoletid. SFO ma fylles med meningsfull virksomhet. For at dette skal bli ha ndhevet pa en skikkelig ma te, ma det ogsa følges opp i praksis. Fundamentet her er planverk og oppfølging av dette. vil bidra slik at SFO blir implementert i kommunedelplan for skole og utdanning. SV ønsker en Heldagsskole, hvor SFO innga r i den normale skoledagen for alle. Hvor fysisk aktivitet, mat, estetiske, kulturfag og lekser innga r i dagen. Dette vil da øke kravene om videreut-

12 SFO Vil ditt parti gå inn for å øke ressursen til barn med særskilte behov? Vi vil gjøre en vurdering av om det rom for a styrke disse ressursene. Som alltid ma vi foreta prioriteringer i det enkelte budsjett. Barn med særskilte behov skal ha tilstrekkelig hjelp- og støtte uten begrensning av styrkingsressurser. Ja gjerne. Dette bør ha prioriteter selv om det hele tiden vanskelig a si ja til bruk av mer penger. Dette med tilrettelagte tiltak er et viktig og vanskelig tema. Ofte er det ogsa vanskelig a finne tilstrekkelig og riktig spisskompetanse og denne flytter ofte pa seg ogsa. Dette problemet ma tas i skole og oppvekst utvalget. Vi vil prøve fa til er bedre rammer for og bedre samspill med foreldrene. Na r det gjelder barn med særskilte behov er foreldre en særlig ressurs med spisskompetanse pa sine egne barn og pa deres oppfølgingsbehov. Den er ofte ikke formell, men de har en erfaringskompetanse som og en uformell faglig spisskompetanse vi ma anerkjenne og utløse. De er glade i barnet sitt. Viser til innledningen om økonomi. Tidlig innsats etter Kvello- modellen er et element Fredrikstad peker pa i sitt program Vi vil først og fremst pa se at opplæringsloven blir etterfulgt. Samtidig vil vi legge til rette slik at alle fa r en tilpasset opplæring. Vi ønsker gode lærere pa alle skoler med rett kompetanse som kan møte elevene individuelle behov, samtidig som vi vil ha en god og fremtidsrettet Ra kollen skole. Ja, absolutt. Dette er et meget viktig tema og vil utvilsomt følge opp og øke resursene til barn med særskilte behov. Vi vil blant annet peke pa dysleksi i denne sammenheng. Vi har et særlig ansvar for barn med særskilte behov og det a tilby tilrettelagt tilbud pa SFO er viktig for dem. Det er noe vi ma sørge for a kunne tilby

13 Ledelse og støttefunksjoner Vil ditt parti gå inn for at hver barnehage har en styrer? Alle barnehager er forskjellige i kraft av at det er forskjellige barn i antall og behov. Organisatorisk sett bør barnehager sa vel som andre omra der vurderes basert pa dette.. Kommunene har vel forsøkt ulike ledelsesmodeller de siste a rene; ba de oppsplitting av lederskapet og at en er virksomhetsleder for flere virksomheter. Det har a penbart ikke vært vellykket for ledelsen har enten blitt fraværende eller utydelig grenseoppgang mellom ulike ledere har bidratt til uenighet og kraftkrevende utrygghet. Jeg ser behovet for a ha en ansvarlig virksomhetsleder i hver virksomhet. Strategien/politikken virker god, men den koster litt mer og vi har ikke drøftet dette i KrF Fredrikstad. I utgangspunktet,med mindre det er forhold som gjør at annen organisasjonsstruktur er mer hensiktsmessig. Vi har tro pa lokal forankring og ikke sentralisering. Ja, vi mener dette ma være det aller beste sett i et ledelsesperspektiv for barnehagen. Det ma jo være en som har ansvaret for drift og ledelse ved barnehagen. Selvfølgelig I likhet med rektorer pa skolene bør det ogsa være en leder i barnehagene.

14 Ledelse og støttefunksjoner Vil ditt parti gå inn for å styrke skoleleders mulighet for å drive pedagogisk ledelse gjennom å øke de administrative støttefunksjonene? Vi mener det ikke er rom for a fa til begge deler. Vi vil velge a styrke lærertetthet framfor de administrative ressursene i skolen. Vi ønsker a jobbe for flere yrkesgrupper inn i skolen. Sosionomer, barnevernspedagoger kan være i tillegg til helsesøstertjeneste og ungdomsteam en støtte til at lærerne kan undervise, bedrive klasseledelse og at andre tar tak der utfordringene er utenom selve undervisningssituasjonen.. Det betyr ikke nødvendigvis at de totale ressurser i kommunen øker Dette er viktig! Vi ønsker a utvikle rektors lederrolle og stille krav til formell lederkompetanse ved ansettelse av rektorer. Vi vil gjerne unnga at rektor spises opp av administrative arbeidsoppgaver. Det betyr at vi ser behovet for at kommunens skoleledelse og skolesjef ga r gjennom rektorenes funksjonsportefølje og rydder ut administrative kontoroppgaver for a skape rom for rektors pedagogisk ledelse. Vi vil at elevperspektivet og foreldreperspektivet og deres verdier sterkere skal reflekteres i SU ved skolene og at SU, evt. driftsstyrer, i enkelte definerte saker skal ha besluttende myndighet. Det betyr at noe av den resursen rektor fa r frigjort til pedagogisk ledelse skal brukes til a gjøre foreldrerepresentanter og elevrepresentanter og pa sikt foreldre generelt, til bedre og mer involverte samtalepartnere og medspillere. Det vil gi et bredere verditilfang i ledelsen, bedre kvalitet i beslutninger, mer bruker medvirkning, mer frigjort frivillig foreldreressurs og mer engasjerte elever og foreldre. Administrative støttefunksjoner er god stra- Skole Norge har at en stor økning av ikke pedagogiske oppgaver og mye av dette arbeidet har blitt lagt pa skolelederne. Og dette pa bekostning av pedagogiske tidsrammer. Derfor ønsker vi en kommunal administrasjon som støtter den pedagogiske ledelsen slik at det skapes gode rammer for pedagogisk utviklingsarbeid ved kommunens skoler. Ja, det ma jo være et absolutt pre at skoleleder (rektor) følger med i undervisningen og er kjent med det som skjer pa lærerniva. En Pedagogisk leder vet hvor behovene er størst i sin egen virksomhet og ma ha muligheten til a styre dette selv. I likhet med lærerne trenger ogsa rektor administrativ støtte for a være pedagogisk leder.

15 Ledelse og støttefunksjoner Hvilke ambisjoner har ditt parti for PP-tjenesten her i kommunen de neste fire årene? Vi ønsker a prioritere støttefunksjoner i skolen. Vi ønsker a følge med pa PP-Tjenesten om de pa sikt har behov for en eventuell styrking. Vi ønsker at PP-tjenesten skal klare a utføre sine oppgaver pa en best mulig ma te, til det beste for ungene. Det betyr at PP-tjenesten ma være i stand til a jobbe raskt nok og godt nok ba de PP-tjenesten er viktig og avgjørende i kartlegging samt vurdering av tiltak i forhold til den enkelte elev. Der ansvarsgrupper er etablert rundt enkeltelever spiller PP-tjenesten en viktig rolle.. Vi ser at mange barn sliter med sosiale relasjoner, personlig orden, selvbildet og mening og glede over skole og fag og vi ser behovet for PPT. Vi tror ogsa pa at et annet supplerende voksennærvær i skolemiljøet enn lærere gjerne pedagog og psykolog men ogsa andre modne voksne kan være unge menneskers gode samtale partnere. Vi tror ikke sa mye pa at eleven tas ut av sin hverdagssituasjon som at ting løses ved prosesser i situasjonen i hverdagsfelleskapet. Her ma det utøves skjønn. Ser ikke for oss en utvidelse av strukturen. Fredrikstad mener PP-tjenesten er en viktig støttefunksjon som vi vil sikre videre. Vi ønsker a fa ned behandlingstiden samtidig ønsker vi at PP-tjenesten blir mer delaktig i praksisfeltet. Enheten ma styrkes. Det er viktig a sikre at PP-tjenesten er ute pa skolene og møter barna og lærerne for a sikre god kvalitet i utredning og oppfølging. Skole og PP-tjeneste kan i samarbeid finne gode løsninger for det enkelte barn. Dette handler om ressurser, men ogsa om kommunikasjon og respekt for hverandres kompetanser. Barn ønsker a fungere i størst mulig grad i normalitet. Det er derfor viktig at PP-tjenesten og skolen sammen legger til rette for en god opplæring for eleven i samarbeid med foresatte og eleven selv. Kommunen ma sørge for at PP tjenesten har de ressursene de trenger for a kunne bista elevene og skolen Vi ser at mange unge i Fredrikstad sliter, og mange faller utenfor. PP-tjenesten er et viktig støtteapparat som trenger ressurser for a drive godt. I tra d med ønsket om a gi hvert barn ut-

16 Rammer Vil ditt parti love at dere ikke vil kutte i barnehage- og skolebudsjettene de neste fire årene?. har i de a rlige budsjetter vi har fremmet prioritert skole og oppvekst. Om vi skal lykkes med dette videre forutsetter det at vi fa r kommunens vekst av investeringer og utgifter pa andre

17 Rammer Vil ditt parti gå inn for å øke barnehage- og skolebudsjettene den kommende fireårsperioden? Vi vil heve eiendomsskatten. Det vil i 2016 gi 65 millioner mer i kommunekassa. Disse vil vi i stor grad skal ga til barnehage og skole. I de kommende a rene vil vi heve e-skatten til høyeste niva, Fredrikstad har betydelige leveka rsutfordringer, og mange barn merker foreldres fattigdom. Mange av barna lider under foreldrenes rusavhengighet, og mange opplever at familier oppløses. Barnehagene, barnevernet, skolene og familievernkontorene spiller en viktig rolle for a gjøre noe med disse utfordringene. Høsten 2013 reduserte seksjonen sine utgifter med 6,4 millioner gjennom redusert vikarbruk, innkjøp med mere. FrP vil fremheve viktigheten av at innsparinger skal og ma gjennomføres pa alle omra der, men tilbudet direkte til barna- og ungdommen ma ikke reduseres.. Elevtallet er stabilt totalt sett, men kommunen har utfordringer knyttet til tilflytting til sentrumsomra det. Tilpasning av kapasiteten i sentrum er nødvendig. vil vurdere a øke oppsøkende hjelpetjenester for a komme tidigere inn der familier sliter og som medfører at barn «hemmes» i sin utvikling. Barnehagene, skolene og arenaer utenfor disse ma skoleres/gjøres i stand til a melde fra til oppsøkende hjelpetjenester. Arenaer utenfor barnehager og skoler ma kunne melde annonymt om bekymringer. Videre ma hjelpetjenestene i større grad gjennomføre undersøkelser etter mottatte meldinger. vil vurdere om hjemmebesøk kan gjøres obligatorisk der barn har fravær fra skole eller barnehage. Slik kan hjelpetjenestene sikre barnas leveka r. Vi vil styrke skolehelsetjenesten og kommunens oppsøkende arbeid blant ungdom (utekontakt) Hvis vi ma øke budsjettet for a fa flere lærere, helsesøster, mobbeombud, mandig nærvær og flere voksne med ulik yrkesfaglig bakgrunn i elevmiljøet og bedre samarbeidende foreldre sa har i de a rlige budsjetter vi har fremmet prioritert skole og oppvekst. Om vi skal lykkes med dette videre forutsetter det at vi fa r kommunens vekst av investeringer og utgifter pa andre Vi ønsker blant annet a etablere skolehager ved alle barneskolene og flere barnehager, noe som kan medføre en merkostnad. Samtidig mener vi slik helhetlig læring er meget fordelaktig For s del er dette helt klart. Skole og oppvekst er et prioritert felt. Dette har gjort ved alle tidligere budsjett og handliingsplaner som er lagt der vi er med i flertalls koalisjonen. I va rt valgprogram for neste 4 a rs perioden prioriterer vi skole og oppvekst. Det er her vi legger grunnlag for kommende generasjoner og et godt og trygt samfunn. Vi ma ta pa alvor det vi ga r til valg pa, ba de na r det gjelder barnehager og skole. mener oppvekstfeltet ma prioriteres opp. Alle deler av en kommunes drift er viktig, men med knappe ressurser, lave inntekter som Fredrikstad har ma prioriteringer til. Fredrikstad sliter med store leveka rsutfordringer og vi mener tiden er inne for a starte et løft i utdanningen, og da ma ogsa oppvekstbudsjettene styrkes i a rene fremover samtidig som vi jobber med bedre struktur, fjerner tidstyver og lar rektorer og lærere fa lov til a være nettopp det.

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Trondheimsmanifestet 2015 Krav: Skole

Trondheimsmanifestet 2015 Krav: Skole Trondheimsmanifestet 2015 Krav: Skole Dette har partiene gått til valg på. Nå skal Utdanningsforbundet jobbe for at løftene blir omsatt til praktisk politikk. Vil ditt parti gå inn for at Trondheim kommune

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

RAMMEPLAN FOR SFO Versjon

RAMMEPLAN FOR SFO Versjon RAMMEPLAN FOR SFO 2018-2022 Versjon 010318 INNHOLD 1. Formål... 3 1.1 Overordnede mål og verdigrunnlag... 3 1.2 Bakgrunnsdokumenter... 3 2. Innhold i skolefritidsordningen... 4 2.1 Omsorg... 4 2.2 Sosial

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Landsmøte til Norsk kulturskoleråd. Kjære alle sammen

Landsmøte til Norsk kulturskoleråd. Kjære alle sammen Kjære alle sammen Aller først vil jeg starte med å hilse fra kunnskapsministeren. Han skulle gjerne vært her, men hadde dessverre ikke mulighet. Så skal jeg hilse fra statssekretær Thue. Han skulle ha

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder

Utdanningspolitiske satsingsområder 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta har utformet spørsmål som omhandler de viktige sidene av utdanningspolitikken i Alta kommune. Prosessen med å utforme kravene har gått

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

FOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN

FOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN FOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN FORMÅL OG METODE Undersøke bruken av assistenter og lærere uten godkjent pedagogisk kompetanse i grunnopplæringen Kartlegge

Detaljer

RAMMEPLAN FOR SFO 2014-2017

RAMMEPLAN FOR SFO 2014-2017 RAMMEPLAN FOR SFO 2014-2017 HOLE KOMMUNE OVERORDNEDE MÅL: Det overordnede målet for SFO er å sikre trygge og stimulerende oppvekstsvilkår i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Gjennom sin virksomhet

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Skolen kan skole Skolen har sitt mandat, men dette klarer vi ikke å gjennomføre uten samarbeid Grenseoppgangen

Detaljer

Krav fra oppvekstsektoren. Trondheimsmanifestet 2011

Krav fra oppvekstsektoren. Trondheimsmanifestet 2011 Krav fra oppvekstsektoren Trondheimsmanifestet 2011 Vil ditt parti arbeide for å øke lærertettheten i ordinær undervisning slik at intensjonen i Soria Moria 2- erklæringen oppfylles? Soria-Moria II anslår

Detaljer

Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL - VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE

Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL - VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE DRAMMEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: Bystyrekomite oppvekst og utdanning Møtedato: 02.06.2015 Sak: 22/15 Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL - VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

SEKTORPLAN FOR OPPVEKST

SEKTORPLAN FOR OPPVEKST SEKTORPLAN FOR OPPVEKST Visjon: Hoved: God oppvekst felles ansvar Sektorens hoved er å skape et godt oppvekstmiljø hvor barn og unge får muligheter til å utvikle sine evner. I nært samarbeid med foreldre

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Strategisk plan Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan)

Strategisk plan Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan) Strategisk plan 2018-2025 Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan) 1 Forord 2 Innholdsfortegnelse Forord..2 1. Formål..4 2. Gyldighet.4 3. Mandat og prosess..4 4. Planstruktur..4 5. Hovedmål

Detaljer

Plan for innhold i skolefritidsordningene i Halden kommune

Plan for innhold i skolefritidsordningene i Halden kommune Plan for innhold i skolefritidsordningene i Halden kommune 1 Innhold Lov og vedtekter...3 Opplæringsloven 9A...3 Ledelse i SFO...4 1. Sammenheng og samhandling mellom skole og SFO...4 2. Forventningsavklaring,

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

FURUSET SKOLES PROFIL ( )

FURUSET SKOLES PROFIL ( ) FURUSET SKOLES PROFIL Furuset skole har tre satsningsområder i Strategisk plan 2018-22 Et godt skole- og læringsmiljø Lesing Regning Furuset Aktivitetsskole har to satsningsområder i Strategiskplan 2018-22

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 Innledning I årsplanen vil du finne det som er fokus for vårt pedagogiske arbeid i Vestvikheia barnehage i 2014. Vi har ikke hatt noe ønske om å starte noe nytt,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22) Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ellingsrud skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,

Detaljer

Kvalitetsplan Skolefritidsordningen (SFO)

Kvalitetsplan Skolefritidsordningen (SFO) Herøy kommune Foreløpig utkast Herøy skole Kvalitetsplan Skolefritidsordningen (SFO) 06.09.19 Innholdsfortegnelse: 1.Innledning.s.1 2.Pedagogiske rammer..s.2 Lovverk Lek Voksenrollen 3.Voksenrollen. s.3

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2016 Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål for Fet kommune... 2 2 Overordnede kommunale mål for Fet kommune enhetenes tiltak om ambisjonsnivå...

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune Innledning Jf. opplæringsloven 13-7 skal alle kommuner ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for elever på 1.-4.årstrinn, samt for elever med

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon 26. mars 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag HVORFOR TRENGER VI BARNEHAGE? HVORFOR

Detaljer

Årsplan 2016. Nygård. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Årsplan 2016. Nygård. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplan 2016 Nygård Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen viser

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Orientering fra Aktivitetsskolen. Overgangen fra SFO til aktivitetsskole- hvordan blir barn med funksjonsnedsettelser ivaretatt?

Orientering fra Aktivitetsskolen. Overgangen fra SFO til aktivitetsskole- hvordan blir barn med funksjonsnedsettelser ivaretatt? Orientering fra Aktivitetsskolen Overgangen fra SFO til aktivitetsskole- hvordan blir barn med funksjonsnedsettelser ivaretatt? Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 6. september 2018 Målsettinger

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole Skoleåret

Årsmelding for Selvik skole Skoleåret Årsmelding for Selvik skole Skoleåret 2016-17 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Ny rammeplan utfordringer for styrere og barnehagelærere. Fylkesmannen i Oppland Lillehammer

Ny rammeplan utfordringer for styrere og barnehagelærere. Fylkesmannen i Oppland Lillehammer Ny rammeplan utfordringer for styrere og barnehagelærere Fylkesmannen i Oppland Lillehammer 14.11.2017 Oversikt: Innledende: om tilbakemeldingene til FM 1.Oversikt over noe som er nytt eller annerledes

Detaljer

SVAR FRA PARTIENE PÅ UTDANNINGSPOLITISKE KRAV TRONDHEIMSMANIFESTET 2015

SVAR FRA PARTIENE PÅ UTDANNINGSPOLITISKE KRAV TRONDHEIMSMANIFESTET 2015 SVAR FRA PARTIENE PÅ UTDANNINGOLITISKE KRAV TRONDHEIMSMANIFESTET 2015 Prosessen med Trondheimsmanifestet 2015 Utdanningsforbundet Trondheim har siden 2003 vært med på et tett politisk arbeid sammen med

Detaljer

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted Tlf.: 74833880 www.bhgnett.no ÅRSPLAN 2013 Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted som legger vekt på: Dette gir trivsel, trygghet og tilhørighet Som er grunnlaget for en meningsfull dag!

Detaljer

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver

Detaljer

Engasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne

Engasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne Engasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne Begrunnelser for foreldremedvirkning Foreldre har hovedansvaret for oppdragelsen av egne barn, og samfunnet kan ikke ta over dette

Detaljer

Oppvekstkomiteen Læringsmiljø i askerskolen -resultater og tiltak

Oppvekstkomiteen Læringsmiljø i askerskolen -resultater og tiltak Oppvekstkomiteen 26.3.19 Læringsmiljø i askerskolen -resultater og tiltak Innhold Elevundersøkelsen Oppfølging av resultatene Hva skaper gode læringsmiljø? Læringsmiljøarbeidet i askerskolen Hvorfor skjer

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET YRKESUTDNNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET Torsdag 15. Mai 2014, Molde Fredrik Linge Klock YRKESUTDNNING Er yrkesutdanning virkelig viktig for næringslivet? Trenger vi en god, norsk yrkesutdanning? Hva er egentlig

Detaljer

Utdanningssektoren - Volla skole

Utdanningssektoren - Volla skole Utdanningssektoren - Volla skole Virksomhetsplan 2019 1 Forord... 3 Programområder... 4 Sektorovergripende mål 1... 5 Sektorovergripende mål 2... 5 Sektorovergripende mål 3... 6 Sektorovergripende mål

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

SAK 2 MELDING FRA SITTENDE STYRE, ÅRSMØTET 2015 TRONDHEIMSMANIFESTET 2015 BRUK STEMMERETTEN KOMMUNEVALG

SAK 2 MELDING FRA SITTENDE STYRE, ÅRSMØTET 2015 TRONDHEIMSMANIFESTET 2015 BRUK STEMMERETTEN KOMMUNEVALG Vedlegg til SAK 2 MELDING FRA SITTENDE STYRE, ÅRSMØTET 2015 TRONDEIMSMANIFESTET 2015 BRUK STEMMERETTEN KOMMUNEVALG 2015 Krav nr. 16 fra fagbevegelsen: Tema: Oppvekst - skole Vil ditt parti gå inn for at

Detaljer

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN, FUG FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. 1 OM FORELDRE I GRUNNOPPLÆRINGEN

Detaljer

Barnehagen som del av utdanningssystemet hva betyr det? Lisbet Rugtvedt Stavanger 22.11.10

Barnehagen som del av utdanningssystemet hva betyr det? Lisbet Rugtvedt Stavanger 22.11.10 Barnehagen som del av utdanningssystemet hva betyr det? Lisbet Rugtvedt Stavanger 22.11.10 Barnehagen første trinn i livslang læring Tar vare på den norske barnehagetradisjonen: helhetlig syn på lek, omsorg

Detaljer

17/17 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyret

17/17 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyret ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Nina Sollie Saksmappe: 2017/6020-26151/2017 Arkiv: A10 Høring - Endringer i barnehageloven, grunnbemanning, pedagogisk bemanning og overgang fra barnehage til skole og SFO.

Detaljer

Strategisk plan for Oppvekst Kvalitetsdokument for SFO

Strategisk plan for Oppvekst Kvalitetsdokument for SFO Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023 Kvalitetsdokument for SFO Formålet med kvalitetsdokumentet Opplæringsloven 13-7 pålegger alle kommuner å ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid

Detaljer

Valg 2011 Spørsmål til de politiske partiene i Bærum, og deres svar.

Valg 2011 Spørsmål til de politiske partiene i Bærum, og deres svar. Valg 2011 Spørsmål til de politiske partiene i Bærum, og deres svar. BARNEHAGE 1. Barnehageloven angir maksimalt antall barn pr. pedagogisk leder i barnehagen. Den sier 7-9 barn under 3 år og 14-18 barn

Detaljer

Fylkeslagets valgundersøkelse

Fylkeslagets valgundersøkelse Vår dato 04.09.2013 Buskerud Fylkeslagets valgundersøkelse I forbindelse med Stortingsvalget 2013 har Utdanningsforbundet Buskerud stilt de politiske partiene i Buskerud tre spørsmål om barnehagepolitikk:

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KONGSBERG KOMMUNES VISJON Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. HOVEDMÅL 2009-2013: Kongsbergskolen - høyt kunnskapsnivå

Detaljer

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN ÅRSPLAN 2018-2019 FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN VELKOMMEN Frelsesarmeens barnehager, Auglendsdalen, er en del av virksomheten Frelsesarmeens barnehager som består av til sammen 4 barnehager

Detaljer

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Profesjonelle standarder for barnehagelærere Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Foto: Carl-Erik Eriksson

Foto: Carl-Erik Eriksson Folkevalgtopplæring på Røros, oktober 2011 Presentasjon v/ Jorid Midtlyng, kommunaldirektør for oppvekst og utdanning Danning og læring i et mangfoldig fellesskap Foto: Carl-Erik Eriksson tenk hvor mye

Detaljer

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Side 1 av 7 Godkjent av SU 26. mai 2010 Denne planen er en av tre deler som til sammen utgjør årsplanverket i Ebbestad barnehage. I tillegg til denne finnes pedagogisk

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Samtidig så er det jo hverdagen som er det aller viktigste. At det fungerer hver eneste dag i barnehage, skole og høyere utdanning.

Samtidig så er det jo hverdagen som er det aller viktigste. At det fungerer hver eneste dag i barnehage, skole og høyere utdanning. 1 Kjære alle sammen Gratulerer med dagen! Det er som Solveig sa bra at det finnes dager som denne, hvor vi får løftet problemstillinger og gitt fortjent oppmerksomhet til inkludering og tilrettelegging

Detaljer

Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrkene tilbake? Bø 05.04.13

Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrkene tilbake? Bø 05.04.13 Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrkene tilbake? Bø 05.04.13 Om rapporten Utført av TNS gallup på oppdrag fra Utdanningsforbundet. Det ble gjennomført 6 fokusgrupper

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Ressursteam skole VEILEDER

Ressursteam skole VEILEDER Ressursteam skole VEILEDER Innhold 1. Innledning... 2 2. Mål, fremtidsbilder og hensikt... 2 3. Ressursteam... 2 2.1 Barneskole... 2 2.2 Ungdomsskole... 3 2.3 Møtegjennomføring... 3 Agenda... 3 2.4 Oppgaver...

Detaljer

STRATEGIER OG TILTAK FOR UTVIKLING AV LÆRERROLLEN

STRATEGIER OG TILTAK FOR UTVIKLING AV LÆRERROLLEN Saksprotokoll Utvalg: Oppvekstkomite Møtedato: 12.03.2008 Sak: 5/08 Resultat: Behandlet Arkivsak: 08/2496 Tittel: STRATEGIER OG TILTAK FOR UTVIKLING AV LÆRERROLLEN Behandling: Aage Borrmann (Ap) fremmet

Detaljer

Mestring og mening. Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold. MESTRING og MENING

Mestring og mening. Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold. MESTRING og MENING Mestring og mening Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold MESTRING og MENING MESTRING og MENING Om programmet Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

KOMPETANSE i barnehage. Ingunn Brønstad

KOMPETANSE i barnehage. Ingunn Brønstad KOMPETANSE i barnehage Ingunn Brønstad Litt historikk 2000-2013: 1-2 åringer økt 42% 3-5 år økt: 17% Toddlerkultur før og nå Barnehage før «Alle kan jobbe i barnehage» «Jeg tar meg et hvileår» «Det er

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord

Detaljer

Visjon og mål for skolen i Stokke kommune

Visjon og mål for skolen i Stokke kommune Visjon og mål for skolen i Stokke kommune Skolen i Stokke Et godt sted å lære og et godt sted å være Det er Stortinget som bestemmer hva som er skolens hovedmål og oppgaver, og hvilke læringsmål elevene

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 2 Hva er en pedagogisk plattform: En pedagogisk plattform

Detaljer

Kompetanseplan for Voksenopplæringen

Kompetanseplan for Voksenopplæringen Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring

Detaljer

«Glød og go fot Hele dagen!»

«Glød og go fot Hele dagen!» «Glød og go fot Hele dagen!» KVALITETSPLAN FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN i Orkdal kommune FORMÅL FORMÅLET MED KVALITETSPLANEN: Styringsredskap for skoleeier, rektorer, skolefritidsleder og ansatte Sikre alle

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...

Detaljer

BLLINGSTAD BARNEHAGE VIRKSOMHETS PLAN

BLLINGSTAD BARNEHAGE VIRKSOMHETS PLAN BLLINGSTAD BARNEHAGE VIRKSOMHETS PLAN INNHOLD Innledning side 3 Rammeplan side 4 Asker Kommune side 4 Barnehagens visjon side 5 Våre verdier side 6 Mål side 7 Sosial kompetanse side 8 Barn med individuelle

Detaljer

Valg 2015 - Hold løftene! Svar fra partiene på barnehage- og skolepolitiske spørsmål

Valg 2015 - Hold løftene! Svar fra partiene på barnehage- og skolepolitiske spørsmål Valg 2015 - Hold løftene! Svar fra partiene på barnehage- og skolepolitiske spørsmål Innhold Hold løftene! 3 Senterpartiet 4 Høyre 6 Venstre 8 Fremskrittspartiet 10 Rødt 12 Pensjonistpartiet 14 Arbeiderpartiet

Detaljer

KOMPETANSEPLAN

KOMPETANSEPLAN KOMPETANSEPLAN 2018-2021 LIVSMESTRING I FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver trådde i kraft 1. august 2017. Implementering av rammeplanen skal

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...

Detaljer

RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A

RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A INNHOLD 1. Praktisk informasjon Innledning Skolemiljø fire viktige bestemmelser Arbeidsmåter

Detaljer

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 VI VIL SE STJERNER Apeltun skole Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 Mestring Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til meg at jeg er i stadig utvikling, slik at jeg får tillit til mine

Detaljer

Program Rygge Høyre

Program Rygge Høyre Program Rygge Høyre 2015-2019 Program Rygge Høyre 2015-2019 1 Program 2015-2019 Kommunereform Rygge skal beholde sin identitet med bygdetunet som samlingssted. Men dagens krav til kvalitet i tjenester

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST Handlingsplan

KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST Handlingsplan KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST 2018-2030 Handlingsplan Leke- og læringsmiljø Fokus på tidlig innsats 2018 2019 2020 2021 2022 og videre økonomi Merknader 1 Styrke det allmennpedagogiske arbeidet i barnehagene

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune Vedtatt av kommunestyret , K-sak 14/127 Revidert i kommunestyret

Opplæringsplan for Åmli kommune Vedtatt av kommunestyret , K-sak 14/127 Revidert i kommunestyret (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2019-2022 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 Revidert i kommunestyret 29.11.2018. K-sak 18/107

Detaljer