"Frivilligsentralene, - limet i det norske samfunnet"

Størrelse: px
Begynne med side:

Download ""Frivilligsentralene, - limet i det norske samfunnet""

Transkript

1 "Frivilligsentralene, - limet i det norske samfunnet" En evaluering av frivilligsentralene i Stavanger kommune Gjennomført i september 2013 av Sentio Research Norge 1

2 Innhold Innledning... 3 Metode... 3 Fokusgruppe... 3 Gjennomføring... 3 Gruppesammensetning... 4 Evaluering av frivilligsentralene... 5 Frivilligsentralene i dag... 5 En frivillighetsbedrift... 5 Dyktig ledelse... 5 Forankret i lokalsamfunnet... 5 Et udekket behov... 5 Betydningen av frivillighet... 6 Et supplement til offentlige tjenester... 6 Hvordan kan sentralene bli bedre?... 7 Ildsjelene... 7 Rekruttering... 7 Frivillighet som valgfag i skolen... 9 Tydelighet fra kommunen... 9 Fremtiden for frivilligsentralene... 9 Flere sentraler gir lokal forankring... 9 Ledelse/organisering Områder frivilligsentralene bør satse på En økonomisk satsning er nødvendig for å kunne gi samfunnsøkonomisk gevinst Oppsummert "Frivilligsentralene er limet i det norske samfunnet"

3 Innledning I denne rapporten presenteres resultatene fra en fokusgruppeundersøkelse Research Norge AS har gjennomført på oppdrag fra Stavanger kommune. Målet med undersøkelsen har vært å evaluere frivilligsentralene i kommunen. I tillegg til denne kvalitative undersøkelsen, vil Sentio Research også gjennomføre en kvantitativ webundersøkelse som omhandler samme tema. Ved å se resultatene fra både den kvantitative kartleggingen og den kvalitative dybdeundersøkelsen i sammenheng, vil kommunen ha et godt grunnlag og utgangspunkt for det videre arbeidet med frivilligsentralene i Stavanger. Denne rapporten presenterer resultatene fra den kvalitative undersøkelsen (fokusgruppene). Når webundersøkelsen er gjennomført vil vi kunne trekke tråder mellom de kvalitative og kvantitative funnene for å gi en enda mer helhetlig analyse. Metode Ved bruk av kvalitative metoder fokuseres det på dybdeinformasjon, helhet og innsikt fremfor generaliserbarhet. Resultatene kan altså ikke generaliseres til populasjonen slik vi kan ved kvantitative undersøkelser, men vi kan si noe om tendenser. Undersøkelsen gir dybdeinformasjon om hvordan informantene vurderer frivilligsentralene og ulike forhold knyttet til sentralene og det frivillige arbeidet. Fokusgruppe En fokusgruppe vil si en gruppe personer med ett eller flere felles kjennetegn som under ledelse av en moderator diskuterer et bestemt fenomen eller tema. I dette tilfellet var altså temaet frivilligsentralene i Stavanger. Hensikten med å bruke slike grupper er å skape et bilde av hvilke oppfatninger som finnes blant deltakerne, og hvordan disse oppfatningene begrunnes. Ideen bak metoden er forståelsen om at meningskonstruksjon er sosial. Hensikten er derfor å skape en kontekst for gruppesamhandling hvor deltakerne spiller ball til hverandre. Innspill fra andre vekker nemlig assosiasjoner og tanker, og stimulerer til kreativitet og tolkninger. Metoden er altså relasjonell og dynamisk. Fokusgrupper brukes gjerne når en ønsker mye informasjon på kort tid. Metoden er spesielt godt egnet til å gi dybdeinformasjon knyttet til ulike former for evaluering av tjenester og produkter, kartlegging av målgrupper og ved undersøkelser hvor man ønsker respons og ideer for å gjøre et produkt best mulig. Dette tilsier at metoden er svært godt egnet med tanke på målsetningen med dette prosjektet. Gjennomføring Det ble gjennomført to fokusgrupper i Stavanger kommune sine lokaler 16. september Sentio stilte med to moderatorer for å kvalitetssikre gjennomføringen av fokusgruppene. En var hovedmoderator og hadde ansvar for å styre samtalen. Den andre fokuserte i større grad på oppfølging, på å gjøre notater underveis, samt hadde ansvar for praktiske sider ved gjennomføringen. Moderatorenes rolle er å sørge for at alle tema og spørsmål blir dekket på en grundig måte. I slike grupper er det gjerne enkelte som tar en mer dominerende rolle enn andre, mens andre er mer 3

4 beskjedne med sine synspunkt. Moderatorene skal sørge for at alle i gruppen bidrar ved å legge til rette for en åpen samtale og diskusjon. Moderatorene har også ansvar for å styre samtalen slik at det holdes fokus på tema og de problemstillingene som skal dekkes. Samtalen struktureres etter en semistrukturert intervjuguide. Dette gjør samtalen åpen og fleksibel slik at en kan følge opp tråder og opplysninger som dukker opp underveis. Intervjuguiden ble utarbeidet av Sentio, i samarbeid med Stavanger kommune. Fokusgruppene ble gjennomført i løpet av ca. 2 timer. Gruppesammensetning Våre kontaktpersoner for prosjektet i Stavanger kommune var ansvarlig for å rekruttere deltagerne til fokusgruppene. Gruppe 1: Den første gruppen besto av samarbeidspartnere til frivilligsentralene og frivillige, tre menn og fire kvinner. Blant deltakerne var det en fra Johannes læringssenter, to som jobber som frivilligkoordinator ved sykehjem, og en som jobber innenfor ungdom og fritid, blant annet med unge med psykiske problemer. Videre var tre av deltakerne frivillige som blant annet representerte eldrerådet og ryddeaksjonen. Gruppe 2: Administrative støttefunksjoner Gruppe to besto av politikere fra de ulike bydelsutvalgene og styrene. Til sammen var det fem menn og en kvinne i denne gruppen. Begge fokusgrupper fungerte godt. Temaet interesserte og engasjerte deltakerne, og samtlige bidro aktivt i diskusjonene. Det var en god tone og avslappende atmosfære i gruppene. Alle var komfortable med å si sin mening, selv om enkelte var mer dominerende enn andre. Flere av deltakerne påpekte at de er spente på oppfølgingen og hva som vil skje med frivilligsentralene i kommunen fremover. 4

5 Evaluering av frivilligsentralene Frivilligsentralene i dag Gruppene ble første bedt om å si litt om hvordan de opplever frivilligsentralene i Stavanger kommune i dag. De ble spurt om hva som gjøres, hva som fungerer godt og hva som kan bli bedre. Gruppene er generelt enige om at det er mye bra arbeid ved frivilligsentralene i dag, "det er mye bra og bygge videre på". En frivillighetsbedrift En av deltakerne forteller at det har skjedd mye innenfor frivillighet de siste 20 årene. "Frivilligsentralene har gått fra å være noen som følger noen til tannlegen til å bli en frivillighetsbedrift, en formidlingssentral". Hinna og Hillevåg frivilligsentral trekkes fram som et godt eksempel her. Denne sentralen har blitt til et samlingspunkt i bydelen med et mangfoldig tilbud. Blant annet nevnes det at sentralen tilbyr tilgjengelige lokaler, datakurs, sømkurs for norskspråklige innvandrere, torsdagstreff, trim og bydelsavis. Videre formidler sentralen mer konkret hjelp til folk, som for eksempel å klippe hekk og måke snø. Det blir sagt at bydelen har et forhold til Hinna og Hillevåg frivilligsentral og at sentralen blir verdsatt i lokalmiljøet. Gruppene forteller videre at det er store forskjeller mellom sentralene. I tillegg til at Hinna og Hillevåg frivilligsentral blir trukket frem som bra, får også Storhaug skryt for å ha fått til mange aktiviteter. Blant annet nevnes samtalegrupper som har vært veldig viktig for integrering av innvandrere. Eiganes og Tasta frivilligsentral har hatt noe problem med sykdom i ledelsen, noe som har preget denne sentralen. Det fortelles at sentralen har fått inn en ny leder nå og begge gruppene har tro på at ting vil bli veldig bra også der. Dyktig ledelse Det blir sagt at det som er avgjørende for at Hinna og Hillevåg frivilligsentral fungerer så godt er en svært dyktig ledelse. Lederen blir av begge grupper beskrevet som en veldig engasjert person som har hatt en bred profil. Han har ivaretatt de frivillige og skapet et veldig samlende og godt miljø rundt sentralen. Han har vært redaktør for lokalavisa, noe som gjør at det har vært god informasjonsflyt. Vedkommende skal nå gå over i ny jobb, og begge gruppene er veldig spente på hvordan arbeidet i denne frivilligsentralen vil fungere fremover. Forankret i lokalsamfunnet Forankringen i lokalsamfunnet blir betegnet som en viktig forutsetning for en god frivilligsentral, og gruppene mener dette fungerer godt i dag. Det er spesielt politikerne som understreker dette og som mener det ikke er behov for noen omorganisering av sentralene. "Vi har sentraler som fungerer godt og som er godt forankret". Det blir sagt at det er bydelsutvalgene som er nærmest, som har kontakten og den nødvendige informasjonen som er viktig for å sikre den lokale forankringen. De mener altså at bydelsutvalgene har en viktig rolle for at frivilligsentralene skal kunne fungere godt. Et udekket behov Begge gruppene er enig om at det helt klart er et udekket behov for frivillig hjelp. "Det er for eksempel mange ensomme mennesker og det er et hav å ta av innen psykisk helse". Det blir blant annet fortalt at NAV tilbyr støttekontakt for unge, men gruppene mener det også er voksne som har behov for en slik støttekontakt. Begge gruppene mener det er mange skjulte grupper som kan ha behov for bistand og støtte fra frivilligsentralene, men dette er grupper det ikke er lett å nå ut til. For å nå flere er det viktig at sentralene blir mer profilert og får kommunisert ut hva de kan tilby. 5

6 Betydningen av frivillighet Det er enighet i gruppene om at "frivilligsentralene er fremtiden", og politikerne mener det offentlige er mer og mer avhengig av frivillig arbeid. "Jeg tror ikke samfunnet vil greie seg på sikt uten". Det er enighet om at det bør satses på frivilligsentralene, da det er forebyggende arbeid som gir en helt klar samfunnsøkonomisk gevinst. Det blir understreket at det er viktig at kommunen skjønner at frivillighetsarbeid ikke er gratis. "Vi snakker om penger, og det må investeres for det skal ikke så mye til for at investeringen lønner seg". Som eksempel på betydningen av frivillig arbeid nevnes det at et sykehjem har tatt bort en pleiestilling og erstattet den med en aktivitør som samarbeidet med frivillighetssentralene. Sykehjemmet var i utgangspunktet skeptisk, men dette har blitt noe veldig positivt på sykehjemmet. Integrering er et annet område hvor frivillighetssentralene har stor betydning. "Vi trenger mer av sånne samtalegrupper med innvandrere som man har på Storhaug". Et supplement til offentlige tjenester I den første gruppen er det noe diskusjon om opplevelsen av frivillighet i forhold til offentlige tjenester. En sier at "institusjonene er livredde for at frivilligheten skal undergrave behovet for flere stillinger". En annen person mener det er viktig å huske at alle som jobber på sykehjem er slitne og jobber hardt, og at frivillighet er et supplement til offentlige tjenester og skal ikke undergrave behovet for flere stillinger. Dette er det enighet om i begge grupper, og det blir sagt at frivillig arbeid er et supplement som bare blir viktigere og viktigere. Generelt oppleves samarbeidet mellom frivilligsentralene og det offentlige som meget godt i dag, men det understrekes at det må jobbes med å finne de gode samarbeidsrollene. Det blir sagt at samarbeidsformen og hvor utstrakt samarbeidet er avhenger av hvem som driver sentralene, og det kan derfor variere fra sentral til sentral. Gruppene mener altså at et godt samarbeid med det offentlige handler om å finne de rette folkene til de rette jobbene, "man må ha engasjerte folk som brenner for jobben sin til å lede sentralene". Det blir sagt at det er viktig med et "gi og ta forhold" mellom sentralene og det offentlige. Kurs i rullestolbruk blir trukket frem som et eksempel på at et sykehjem har gitt noe tilbake til de frivillige. Det understrekes at samarbeidet ikke må være statisk og at det er viktig å se mulighetene. Lederne på for eksempel sykehjem bør spille ut hvilke behov de har. I gruppe to blir det sagt at det kan være diffuse grenser mellom frivillighet og det offentlige. "Hvis man er avhengig av at den frivillige kommer, er det da frivillig lengre?" De mener det er viktig å avgrense hva det frivillige ikke er. Man må skille mellom det som kan være frivillig arbeid og det som bør være ansvaret et offentlig ansvar. 6

7 Hvordan kan sentralene bli bedre? Den største utfordringen til frivilligsentralene er å rekruttere frivillige, "det mangler personer i frivilligheten". Gruppene tror årsakene til dette kan være mange og kommer med flere innspill på hvordan sentralene kan bli bedre. Ildsjelene "Frivilligsentralene er avhengig av de rette folkene på riktig plass". Sentralene trenger folk som har vilje, evner, som "brenner" og som har en god kommunikasjon. Dette gjelder både for de frivillige og for ledelsen ved frivilligsentralene. Gruppene er samstemt på at Hinna og Hillevåg frivilligsentral har fått til så mye bra på grunn av en svært god og engasjerende leder. "Det er avgjørende at man har noen som brenner for arbeidet og som ser folk". Gruppe to mener det er viktig å løfte frem slike ildsjeler, de er forbilder som går foran og viser vei. Rekruttering Rekruttering av frivillige er avgjørende for at sentralene ikke skal dø. Viktige element i arbeidet med å styrke rekrutteringen er: Markedsføring og synlighet Deltakerne i fokusgruppene tror at det er mange som har lyst til å bidra innen frivillig arbeid, men det er generelt lite kjennskap til mulighetene for dette. Det er bred enighet om at frivilligsentralene må markedsføre seg og bli mer synlig i samfunnet. Informasjonsarbeid er altså en utfordring de mener frivilligsentralene må ta tak i. Det blir sagt at det frivillige arbeidet i Stavanger kommune fungerer bra i dag og at dette er noe man må ut og fortelle folk om. "Man må ut i bydelsavisa og fortelle at dette er nyttig. Bli med på laget, bli med, delta aktivt og få en bedre hverdag." Folk må altså få kjennskap til tilbudet og til hvordan de kan bidra. Det blir blant annet sagt at man bør bruke mediene mer. Både lokal-tv og lokalaviser er en god måte å informere på. Videre nevnes Facebook og internett generelt, men det påpekes at dette nok ikke er en gunstig informasjonskilde for å nå ut til de eldre. Ellers er det enighet om at jungeltelegrafen er viktig, og for at den skal være effektiv er det viktig med et godt tilbud som er lett å spre videre. Gruppene ser at frivilligsentralene må ha hjelp i dette informasjonsarbeidet. Markedsføring koster og det blir sagt at "Stavanger kommune er opptatt av frivillighet og da må de bruke noen kroner på å få ut informasjon". En av politikerne kommer med forslag om at man kan bruke profesjonelle fra kommunen i dette arbeidet, "for eksempel kan de dyktige IT-folkene bidra til å lage en god hjemmeside for sentralene". En annen mener at det burde utarbeides en slags oppskrift for hvordan man informerer. Hun forteller at hun har god erfaring med å lage lapper som legges i postkasser og settes opp på nærbutikken, men enkelte vet faktisk ikke hvordan man går frem for å organisere dette. Det kan altså være helt enkle måter å informere på, men det må organiseres og gjennomføres. Det blir altså sett på som en utfordring å nå frem til potensielle frivillige, og det nevnes at spesielt våre nye norske borgere og unge pensjonister er en viktig målgruppe. Dette er mennesker som gjerne ønsker å delta, men som kanskje ikke vet om mulighetene. Gruppene mener derfor at informasjon rettet mot disse målgruppene vil kunne være effektivt for å øke rekrutteringen av frivillige. 7

8 Ivaretakelse av de frivillige Deltakerne i fokusgruppene mener ivaretakelse av de frivillige er en utfordring i arbeidet med å rekruttere og beholde frivillige. De mener det er en del å hente her og det blir sagt at hele konseptet med frivillighet må gå to veier. "Alle må føle seg vel, føle at de er velkomne og få tilbakemelding om at de gjør en kjempejobb som betyr noe. Først da får man eierforhold til det man driver med". Det avgjørende spørsmålet er altså; hvordan skaper man og holder i gang et godt miljø? Gruppene mener det vil være viktig å skape et miljø der man føler at man er del av noe større, et miljø som samler folk. "Man må fokusere på lagfølelsen og laginnsats, bli med på laget". For å skape denne lagfølelsen er det viktig at de frivillige får bekreftelser, blir verdsatt og sett. "Det kan være enkle grep som påskjønnelser, få en blomst til 70-årsdagen, bli innlemmet, organisere et julebord, fester ol. Rett og slett skape et samlende miljø og felleskap hvor de frivillige skal føle at de har hatt det kjekt når det går hjem". Det blir sagt at filosofien er enkel, man det kan være vanskelig å få det til i praksis. Igjen nevnes lederen for Hinna og Hillevåg som eksempel på en som har klart å knekke denne koden. "Han ser de frivillige, tar seg tid til de og gir bekreftelse på at de gjør en god jobb, at de får det til". "Det er viktig at man husker at de frivillige har et navn og ikke bare er frivillige." Et annet viktig moment i det å ivareta de frivillige er å sørge for at de får bidra og hjelpe til på egne premisser. "Hvis du elsker å gå tur så får du gå tur med noen. Hvis du elsker film så tar du med noen på kino". "Det må være en gulerot for de frivillige, det må være vinn-vinn". En av deltakerne som har jobbet tett med lederen ved Hinna og Hillevåg forteller at han tar utgangspunkt i de frivillige og spør hva de har lyst til å gjøre. De frivillige er ressurssterke og har ulik bakgrunn fra arbeidslivet, og denne lederen vektlegger å utnytte kunnskapene og ressursene som de frivillige har. Det blir videre sagt at man må tenke bredt, være konkret og være åpen for nye aktiviteter, "ikke bare tenke på sykehjem". Det kommer forslag om at det bør finnes en oversikt over tilbud/aktiviteter de frivillige kan være med på, "en slags smørbrødliste man kan velge fra". Det blir også nevnt at NAV bør gi ut attester til de som jobber frivillig, slik at de kan bruke disse attestene i jobbsøking. Det at man kan dokumentere at man engasjerer seg og bidrar i samfunnet vil helt sikkert være positivt i en jobbsøkingsprosess, og en slik attest vil nok kunne gjøre det mer attraktivt og delta i frivillig arbeid. Det trenger altså ikke å koste så mye, men er likevel en viktig påskjønnelse. Ufarliggjøring Ufarliggjøring av frivillig arbeid er et viktig moment i rekrutteringsarbeidet. Man må få frem at de frivillige bidrar på egne premisser, at de bidrar med det de ønsker når det passer dem. Gruppene mener det er mange som i dag ønsker å bidra, men som er redde for å forplikte seg. "Jeg skjønner jo at folk er redd for å få "en ny arbeidstid", og at de tenker at om de har sagt ja en gang så må de si ja neste dag også". Man må få frem at dette er noe du gjør når det passer for deg og at man kan si nei uten å ha dårlig samvittighet. En sier "det ligger jo i ordet frivillig, man skal være fri og villig". Det er også flere i gruppene som tror at det kan være en del potensielle frivillige som er redde for at de ikke takler oppgaven, som er redde for å mislykkes. For å nå disse er det viktig å få frem at man får veiledning og støtte og at man styrer dette selv. Gruppene mener det er viktig at frivilligsentralene tilbyr kurs eller en form for opplæring eller coaching av de frivillige. Det blir også nevnt at en fadderordning kan være lurt, at nye frivillige får en fadder å støtte seg på til de kjenner seg komfortable nok til å være på egen hånd. 8

9 Frivillighet som valgfag i skolen Det blir sagt at det har skjedd en utvikling de siste årene hvor det stadig blir vanskeligere å få folk til å forplikte seg for felles samfunnsansvar og til å være med å bidra. "Folk har det travelt, men har nok av penger og ønsker heller å betale seg ut av det". I samfunnet generelt finner vi en dreining fra en "vi-mentalitet" til en "jeg-mentalitet". Folk er opptatt av å realisere seg selv, mens dugnadsånden er på vei ut. "Dette ser vi for eksempel knyttet til arbeidet med tv-aksjonen, det blir bare vanskeligere og vanskeligere å få folk til å forplikte seg". Denne samfunnsutviklingen er en utfordring og gruppene mener det er viktig å få signalisert hvor mye det kan gi å delta og engasjere seg i samfunnet. Som et ledd i å få folk til å engasjere seg kommer det forslag om at frivillig arbeid bør være et valgfag i skolen. På denne måten får man både informert unge om mulighetene til å bidra, samt kanskje skape et engasjement og lære de unge opp i frivillighet og "samfunnsbidragstankegangen". Gruppene mener det spesielt er viktig å ta tak i de unge og lære de at engasjement og det å bidra i samfunnet er givende, betydningsfullt og viktig. Gruppene mener potensialet finnes der, "det er mange Øystein Dahle-er der ute". Det blir sagt at det er viktig med forbilder i dette arbeidet. "Det er snakk om å bygge folks samfunnsansvar, men det må gjøres på en positiv måte". Tydelighet fra kommunen Begge gruppene etterlyser en tydelighet fra kommunen, "de må være tydelige på hva vil de med frivilligsentralene." Det blir sagt at frivillighetsmeldingen har svevet rundt i lang tid og at det er mye trenering ute og går. De mener kommunen må tenke gjennom hvordan de egentlig vil ha det, og en sier at han opplever at sentralene er et "stebarn" i kommunen i dag. Før man begynner å etablere flere sentraler er det viktig å få dette på plass, "dette er viktig hvis det i det hele tatt skal være noe poeng i å ha flere sentraler". Det er enighet om at sentralene må ha en solid politisk forankring, men en sier at "problemet med kommunen er at de får en ide, og så får de skylapper. Hvis man skal drive en frivilligsentral så må den drives veldig demokratisk. Det må være en «folkets sentral» og ikke kommunens". De mener sentralene må bygges nedenfra og knytte seg til skolene, organisasjoner, foreninger, Røde Kors o.l., og det blir sagt at det ikke må være noen vegger i samarbeidet mot andre. Fremtiden for frivilligsentralene I forlengelse av samtalen om hvordan sentralene kan bli bedre, ble gruppene bedt om å si litt om hvordan de ser for seg frivilligsentralene i fremtiden. Hvilken rolle skal frivilligsentralene ha, og hva er viktig for at de skal oppnå denne rollen? Flere sentraler gir lokal forankring Det er enighet i begge gruppene om at det bør være en frivilligsentral i hver bydel. Slik det er nå må sentralene dekke alt for store områder og det er enighet om at det er viktig med flere sentraler for at man skal kunne bidra og yte samme tjenester i hver bydel. Det blir vist til at lederen ved Hinna og Hillevåg har vært tydelig på at han ikke klarer å dekke to bydeler like godt. Flere sentraler legger til rette for en lokal forankring, "det må være smått og lokalt, ikke for stort". Dette blir ansett som en viktig forutsetning for hele driften av frivilligsentralene, både med tanke på å rekruttere frivillige og for å nå ut til de som har behov for bistand fra frivilligsentralene. Geografi er altså viktig, "sentralene må være lett tilgjengelig". Man bør begynne nedenfra organisatorisk og bygge seg opp. Man må 9

10 ta utgangspunkt i de lokale rammene der sentralene er. Man må både kartlegge behovene som finnes, samt hvem man kan engasjere til å bli frivillig. For å kunne oppnå en slik lokal forankring er det viktig med gode lokaler for sentralene. Flere ser for seg at en god frivilligsentral vil ha en bydelshusfunksjon. "Frivilligsentralene bør være en lokal møteplass der man kan bli gjenkjent". Spesielt gruppen med politikere er opptatt av dette og etterlyser vilje fra kommunen her. De forteller at det er for dyrt å leie lokaler i Stavanger og at dette er en utfordring for å få flere sentraler i de ulike bydelene. De mener dette ikke bør være noe problem, men sier det handler om viljen til kommunen. "Kommunen vil gjerne ha frivilligheten, men da de må hjelpe til med gode lokaler". Ledelse/organisering Begge gruppene tenker altså bydelsnivå når det gjelder frivilligsentralene. Politikerne understreker at bydelsutvalget bør være det øverste organet dersom en sentral skal fungere. De mener det er viktig at oppslutningen ligger lokalt, "det er jo det lokale arbeidet vi snakker om". Videre blir det sagt at det er viktig at sentralene har en sterk, klar og tydelig organisasjon og klare forventninger til lederne. Lederne for sentralene må snakke sammen, og det blir nevnt at det bør være et sentralstyre med medlemmer fra hver bydel som møtes for å diskutere saker. Det blir sagt at sentralene må drives mer seriøst. Man må føle at man kommer til en organisasjon som er helhetlig og godt organisert. I denne prosessen er det flere som mener det kan være nyttig å snakke med lederen for Hinna og Hillevåg frivilligsentral for å få råd. Han har lang erfaring og vet hva som fungerer og ikke. For at sentralene skal kunne drives mer seriøst og helhetlig blir det sagt at noen må organisere hele feltet, og at de ulike lederne for frivilligsentralene må forholde seg til en som koordinerer sentralene. "Man må ha en sterk figur i midten som limer det hele sammen." Koordinatoren bør være sentralt plassert og fungere som et bindeledd mellom sentralene og kommunen. Politikerne fremhever at det må være et samspill mellom koordinatoren og sentralene, og at det ikke må være hierarkisk slik at koordinatoren risikerer å bli skyteskive. Ting skal styres lokalt (bydelsutvalg), men kan være overordnet koordinert. Det er ingen motsetning mellom å ha en koordinator og lokal forankring. Politikerne mener at en felles frivillighetskoordinator vil være et viktig signal som viser at kommunen satser. Det blir sagt at det er mange som ønsker og vil gjennomføre ting, men de vet ikke hvordan man skal gripe det an. Det blir understreket at det er viktig at denne koordinatoren blir handlekraftig og kan ta tak i ting. Vedkommende må være frempå og hele tiden tenke på om det er noe mer/annet som kan gjøres. Koordinatoren må ha et overblikk over alt som foregår og være med å peke på satsningsområder. Vedkommende må prioritere og fokusere på en ting om gangen, men samtidig fange opp ulike typer frivillighet. Videre bør vedkommende være smidig og løsningsorientert, samt være en person som kan tenke utenfor boksen og utveksle de gode ideene. Han eller hun må kunne systematisere mulighetene som finnes. Det blir påpekt at det er viktig at det ikke bare fokuseres på helse og omsorg. Vedkommende må ha tydelige verdier og visjoner, samtidig som det er viktig å kunne "dra ting ned" og konkretisere. Videre blir det sagt at denne koordinatoren må kunne markedsføring og kommunikasjon. Vedkommende må kunne skape en organisasjon der de frivillige er en del av et personale. "Koordinatoren må organisere hele frivilligheten og være synlig". Det er veldig mange lag, organisasjoner og folk som engasjerer seg og jobber frivillig, men organiseringsbiten mangler. En koordinator bør altså favne alle typer frivillig arbeid, være flink til å få folk sammen, og til å samordne både de privatpersonene som vil delta i frivillig aktivitet (Ikke alle er medlemmer av lag/foreninger), samt alle lag/foreninger. Det blir videre nevnt at koordinatoren for eksempel bør rekruttere lag/foreninger (kulturskolen, turistforeningen mm) inn i frivilligheten og drive markedsføring ovenfor 10

11 etater/organisasjoner som trenger frivillige. "En koordinator må ha "følerne" inne i andre organisasjoner. Sentralene bør knytte seg til andre, spille ball sammen". Områder frivilligsentralene bør satse på En politiker trekker fram at han har sansen for det sentralene opprinnelig var tenkt for, "de gamle, de syke, det å gi hjelp". Han sier at mange vil litt vekk fra dette, men han fremhever at dette også er et veldig viktig område. "Det bør være en primæroppgave, å være en hånd der det trengs". Andre mener at dette selvsagt er viktig, men synes sentralene må tenke mer bredt. En sier at ideen om en frivilligsentral er god, men den må videreutvikles og man må se på modeller fra utlandet. "Den skal ikke være bare for de eldre, man må tenke større og systematisere de mulighetene som finnes". Andre påpeker at det er kulturforskjeller mellom for eksempel Norge og England, noe som gjør at samme type modell ikke nødvendigvis vil fungerer godt begge steder, men det er enighet om at man kan ta med seg tankegangen om å tenke bredere. Det blir sagt at det er veldig mange andre grupper enn eldre som trenger bistand fra frivillige, og kommunen fyller ikke alle behov. Det påpekes at det blant annet er mange ensomme voksne og unge som kan trenge støtte. Andre målgrupper som blir nevnt er småbarnsmødre, rusmisbrukere og innvandrere. En viktig del av jobben til sentralene er å knytte folk sammen på tvers av etnisitet, språk og andre "rammer", og det blir sagt at ved å knytte folk sammen jobber man blant annet med å forebygge dårlig psykisk helse og kriminalitet. Selv om det nevnes ulike målgrupper for frivilligsentralene er det enig om at det er viktig å ta utgangspunkt i de frivillige når man former et tilbud. For å rekruttere og beholde frivillige er det viktig at de får bidra på områder de er komfortable med, og i den utstrekning de føler de kan gi. Som eksempel på hva frivilligsentralene kan bidra med blir det blant annet nevnt at man bør jobbe med å få kulturskolen inn i systemet. Ungene/ungdommene der trenger et publikum, og underholdning lyser opp hverdagen for mange eldre. Videre er det en av deltakerne som er frivillig som forteller at han har laget en fotobok fra gamle dager til eldre, noe han har fått stor respons på og som han forstår har vært givende for mange. Dette koster ikke mye, men det krever noe midler. Det blir også sagt at det er ønske om at sentralene skal fungere som møtested og da vil en cafe kunne være et naturlig utgangspunkt. Dette krever ressurser. Videre nevnes samtalegrupper, bydelsavis og diverse kurs som givende tjenester, både for de frivillige og målgruppen. En økonomisk satsning er nødvendig for å kunne gi samfunnsøkonomisk gevinst Begge gruppene understreker at det er behov for økonomiske ressurser for å kunne ha flere frivilligsentraler og en seriøs drift og organisering. "Man kan ikke skape noe av ingenting." Penger er nødvendig for at man skal kunne ha gode rammer for de frivillige, tilby tjenester til målgruppene, og for å kunne drive med kursing og generell opprustning og drift. Det blir sagt at det å investere i frivilligsentraler gir en klar samfunnsøkonomisk gevinst og at dette derfor bør få større plass og fokus. Det understrekes igjen at frivilligsentralene er et viktig supplement til det offentlige og fyller et stort tomrom som institusjonene ikke makter. 11

12 Oppsummert "Frivilligsentralene er limet i det norske samfunnet" Gruppene ble avslutningsvis bedt om å oppsummere det de mente var det viktigste å få med i evalueringen av frivilligsentralene. Samtlige deltakere mente det er viktig å understreke at samfunnet trenger de frivillige og frivilligsentralene, og at det vil være et økende behov for denne typen arbeid i samfunnet fremover. "Frivilligsentralene er limet i det norske samfunnet". Det er bred enighet om at Stavanger kommune har behov for slike sentraler i hver bydel og at det er nødvendig med en felles koordinator for å samordne driften og sørge for en seriøsitet og kvalitet både for de frivillige og de som har behov for tjenestene. Sentralene må ha en sterk organisasjon og et bredt tilbud, og det blir understreket at det må være tydelige grenser mellom offentlige tjenester og frivillighet. Frivilligsentralene skal fungere som et supplement til offentlige tjenester. Frivilligsentralene er avhengig av de frivillige og gruppene mener det er svært viktig å jobbe med rekrutteringen. Det å markedsføre tilbudet og spre gleden ved å delta vil være viktig for å sikre rekruttering. Det må være positivt ladet å være frivillig, deltakelse må skje på de frivilliges premisser, og deres bidrag må synliggjøres og verdsettes. "Det må være lav terskel for både bruk og deltakelse". Videre mener gruppene at det er viktig med lokal forankring, at sentralene "bygges nedenfra" og at det fokuseres på lokale behov. Politikerne understreker at bydelsutvalgene er viktig for å sikre en slik forankring. Det blir sagt at det er mye som er bra i dag, men det er likevel et potensial til å bli bedre. I dette arbeidet er det viktig at man bygger på erfaringer og tar tak i det som fungerer bra i dag. Et siste og veldig viktig punkt fokusgruppedeltakerne mener bør fremheves, er at frivillig arbeid også koster penger. Ingenting er gratis og frivilligsentralene er avhengig av at kommunen satser og bevilger penger. På grunn av den samfunnsøkonomiske gevinsten denne typen arbeid har, er det enighet om at dette bør være et sentralt satsningsområde. 12

St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap

St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap TILTAKSPLAN 2012 St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap Jorid Tharaldsen 01.11.11 FOREBYGGE AT FOLK OPPLEVER

Detaljer

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring Mai 2001 Hjelpekorps? Norges Røde Kors Hjelpekorps Tema: Frivillighet i endring Spesialutgave! Hvilken kurs skal hjelpekorpsene velge? Foto: Stig M. Weston 2 Norges Røde Kors er nå midt oppi et stort dugnadsarbeid

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR FET IDRETTSLAG

VIRKSOMHETSPLAN FOR FET IDRETTSLAG VIRKSOMHETSPLAN FOR FET IDRETTSLAG 2015 2020 Positiv - Inkluderende - Aktiv Innledning - hva gjør Fet IL til et unikt idrettslag? Fet IL er et fleridrettslag som samler flere idretter i Fet under samme

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013

Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013 Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013 Bakgrunn: I fjor samarbeidet Hjemmetjenesten i Bydel Bjerke med de lokale Pensjonistforeningene i bydelen,

Detaljer

Rogaland Røde kors. Presentasjoner av Røde kors http://www.youtube.com/watch? v=_a0w57pnwso. http://www.youtube.com/watch?

Rogaland Røde kors. Presentasjoner av Røde kors http://www.youtube.com/watch? v=_a0w57pnwso. http://www.youtube.com/watch? Rogaland Røde kors Presentasjoner av Røde kors http://www.youtube.com/watch? v=_a0w57pnwso http://www.youtube.com/watch? v=rxx4e1ooa3c 26.09.13 Frivilligsentralene 1 Erfaringer frå Røde kors Presentasjon

Detaljer

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1 Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1 Program Dag 1: Profil og omdømme Dag 2: Markedsføring, sosiale medier og pressearbeid Studentliv - Kurs i Kommunikasjon

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg Prosjektbeskrivelse Frivillighet og næromsorg 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn 3 Mål 3 Rammer og organisering 4-5 Prosjektfaser 6 - Innledende fase - forberedende arbeid 6 - Hovedfase 7 - Sluttfase 7 Møteplan

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Handlingsplan 2013 2014

Handlingsplan 2013 2014 Handlingsplan 2013 2014 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0154 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Ny giv i den Samiske kommunen Karasjok

Søknadsnr. 2013-0154 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Ny giv i den Samiske kommunen Karasjok Søknad Søknadsnr. 2013-0154 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Ny giv i den Samiske kommunen Karasjok Kort beskrivelse Det treårige prosjektet skal skape et attraktivt lokalsamfunn

Detaljer

I Gjesdal står vi sammen om

I Gjesdal står vi sammen om I Gjesdal står vi sammen om 1. Bakgrunn: Gjesdal kommune har ca. 9600 innbyggere. I Gjesdal har vi sett viktigheten av tverrfaglig samarbeid og forebyggende arbeidet, og gjennom satsingen GOD OPPVEKST

Detaljer

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter 2015-2017 KORT OM STRATEGIPROSESSEN Kvarterets strategi for 2015 2017 er utarbeidet på strategiseminar mandag 6. oktober. Det har i forkant blitt sendt ut

Detaljer

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak

SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak Kriminalitet koster samfunnet enorme summer, både økonomisk og menneskelig. Effektivt forebyggingsarbeid er en investering som på sikt får betydelig

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 2013 STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 STRATEGI INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 2. Situasjonsbeskrivelse Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler 3. Formål 4. Visjon

Detaljer

Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte

Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte Illustrasjon: Jorun Roaldseth Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte 1.0 Innledning Oppland fylkeskommune skal aktivt bruke informasjon og kommunikasjon som strategiske virkemidler

Detaljer

Organisering av frivillige i sykehjem. Ottestad helse- og omsorgssenter Utviklingssenter for sykehjem, Hedmark

Organisering av frivillige i sykehjem. Ottestad helse- og omsorgssenter Utviklingssenter for sykehjem, Hedmark Organisering av frivillige i sykehjem Frivillighet Frivillighet er å leve. Frivillighet er å skape. Frivillighet er å gå på talerstolen med saker du brenner for. Frivillighet er å se og å bli sett og å

Detaljer

Handlingsplan 2012 2013

Handlingsplan 2012 2013 Handlingsplan 2012 2013 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging

Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging Dagens tekst Hva er aktiv omsorg Aktiv omsorg og frivillighet - nettverk Opplæringsprogram i aktiv omsorg Hva er aktiv omsorg? Hvordan

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors 1 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram vedtatt på landsmøte 5.oktober 2008. Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Detaljer

Folkehelse Frivillighet KS frivillighetskonferanse 9 des 2014

Folkehelse Frivillighet KS frivillighetskonferanse 9 des 2014 Folkehelse Frivillighet KS frivillighetskonferanse 9 des 2014 Foto: Geir Hageskal Politisk føring i budsjett 2013 Vi ønsker tetter samarbeid mellom frivilligsentralene og det forebyggende helsearbeidet,

Detaljer

Ivar Leveraas: Utgangspunkt:

Ivar Leveraas: Utgangspunkt: Ivar Leveraas: Momenter til innledning om: Innovasjon i omsorg eldre og frivillighet på konferanse om samme tema, Fredrikstad, 28.11.2012. Arrangør: Fredrikstad kommune. Utgangspunkt: Takk for invitasjonen

Detaljer

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG DEN ER RIK, SOM TAKKER DEN SOM TAR IMOT CANETTI Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG Frivillig innsats gir

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Handlingsplan 2011 2012

Handlingsplan 2011 2012 OM MENTAL HELSE Handlingsplan 2011 2012 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon.

Detaljer

Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Flere hender? Nye ideer? Kongsvinger kommune fredag 25. april 2014 Innledning ved Per Schanche

Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Flere hender? Nye ideer? Kongsvinger kommune fredag 25. april 2014 Innledning ved Per Schanche Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Flere hender? Nye ideer? Kongsvinger kommune fredag 25. april 2014 Innledning ved Per Schanche Svar Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Høyere på dagsorden

Detaljer

EFFEKTMÅL. Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker. Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16

EFFEKTMÅL. Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker. Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16 EFFEKTMÅL Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16 1 INNHOLD SIDETALL Framtidsfortelling 3 Effektmål 4 Verdier 6 Seminarsammendrag

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Saksfremlegg Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Årsrapport 2013 Frivilligsentralen Eiganes Tasta

Årsrapport 2013 Frivilligsentralen Eiganes Tasta Årsrapport 2013 Frivilligsentralen Eiganes Tasta Formål: Frivilligsentralen skal være en lokalt forankret møteplass, åpen for alle som har lyst til å delta innen frivillig virksomhet. Sentralen skal utvikles

Detaljer

Kommune og frivillige - hånd i hånd -

Kommune og frivillige - hånd i hånd - Kommune og frivillige - hånd i hånd - Kommunalsjefenes stab Bærum kommune Frivillighetskoordinator Kirsten Koht Mange ønsker å bidra Næringsliv Enkeltpersoner Organisasjoner DET MÅ TILRETTELEGGES! Frivillighet

Detaljer

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring.

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Visjon Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Fokus Hovedmålet for årets handlingsplan er samhandling, samordning og forutsigbarhet. Den

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

møte mellom generasjoner

møte mellom generasjoner møte mellom generasjoner Vestfold Frivilligsentral Møte mellom generasjoner I mai 2013 utlyste Kulturdepartementet midler som skulle brukes til å spre informasjon for å stimulere eldre som en ressurs i

Detaljer

Samarbeid mellom kommuner og frivillig sektor på pleie- og omsorgsfeltet i et distriktsperspektiv

Samarbeid mellom kommuner og frivillig sektor på pleie- og omsorgsfeltet i et distriktsperspektiv Samarbeid mellom kommuner og frivillig sektor på pleie- og omsorgsfeltet i et distriktsperspektiv Prosjektgruppe Marit Solbjør Birgitte Johansen Hanne Hestvik Kleiven Problemstillinger Hva er status i

Detaljer

Hva er folkehelsearbeid?

Hva er folkehelsearbeid? Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Hvordan kan vi oversette målene i folkehelsearbeidet

Detaljer

JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013

JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013 JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013 JOBBSJANSEN JOBBSJANSEN er en videreføring av Ny-Sjanse ordningen, og ble et permanent tiltak i 2013 IMDi tildeler midler til kommunene

Detaljer

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 KRÅD og kriminalitetsforebygging Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 Takk for invitasjonen til denne konferansen. Anledningen til å møte nærmere 200 ordførere og politisjefer er viktig for KRÅD.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Bolyst gjennom ildsjeler - Øke rekruttering av nye frivillige ildsjeler i lag og foreninger

Bolyst gjennom ildsjeler - Øke rekruttering av nye frivillige ildsjeler i lag og foreninger Bolyst gjennom ildsjeler - Øke rekruttering av nye frivillige ildsjeler i lag og foreninger Bolyst gjennom i ildsjeler o Et treårig pilotprosjekt o 2,25 millioner fra Bolyst 2012 o Kommunal- og regionaldepartementet

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Frivillighet i eldreomsorgen. Rådgiver FoU/prosjektleder, leder for UHT I Buskerud Bjørg Th. Landmark

Frivillighet i eldreomsorgen. Rådgiver FoU/prosjektleder, leder for UHT I Buskerud Bjørg Th. Landmark Frivillighet i eldreomsorgen Rådgiver FoU/prosjektleder, leder for UHT I Buskerud Bjørg Th. Landmark Melding St. 39 (2006-2007) Frivillighetsmeldingen I meldingen legges det vekt på å sikre utviklingen

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 035-2013 FORANKRING AV NASJONAL LEDERPLATTFORM OG VIDERE ARBEID MED Å STYRKE LEDELSE I HELSEFORETAKENE

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 035-2013 FORANKRING AV NASJONAL LEDERPLATTFORM OG VIDERE ARBEID MED Å STYRKE LEDELSE I HELSEFORETAKENE Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 035-2013 FORANKRING AV NASJONAL LEDERPLATTFORM OG VIDERE ARBEID MED Å STYRKE LEDELSE I HELSEFORETAKENE Forslag til vedtak:

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE

HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE Prosjektperiode: 2005, 2006 og 2007 Kåfjord kommune Ved: Silje Hovdenak, FYSAK og folkehelse-koordinator - April 2007 - 1.0 Innledning FYSAK startet opp i Kåfjord i november

Detaljer

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Trond Rangnes Leder Nasjonal Ledelsesutvikling for helseforetakene Programleder

Detaljer

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober : Til skolen Rundskriv S 14-2014 Oslo, 25.08.2014 Veivalgskonferanse 16.-17. oktober Folkehøgskoleforbundet og NKF inviterer til Veivalgkonferansen 16.-17. oktober 2014. Åsane og Nordhordland folkehøgskole

Detaljer

Grunnlagsdokument Frivillighetssentral I Våler

Grunnlagsdokument Frivillighetssentral I Våler Grunnlagsdokument Frivillighetssentral I Våler Utarbeidet av Per Skoglund for Våler kommune 1-Nov-07 1. Generelt I forbindelse med en planlagt opprettelse av Våler Frivillighetssentral er det viktig å

Detaljer

Samarbeidet mellom Choice og Introduksjonsprogrammet

Samarbeidet mellom Choice og Introduksjonsprogrammet Holmen 21.11.2012 Grünerløkka Samarbeidet mellom Choice og Introduksjonsprogrammet et eksempel på hvordan NAV kan samarbeide med næringslivet Introduksjonsordningen Bydel Grünerløkka var en av dem som

Detaljer

Prosjekter- en usminket versjon. Ragnhild Malfang Skedsmo bibliotek

Prosjekter- en usminket versjon. Ragnhild Malfang Skedsmo bibliotek Prosjekter- en usminket versjon Ragnhild Malfang Skedsmo bibliotek Min prosjekterfaring MANGE prosjekter Mange interne små Mange tverrfaglige Prosjekter med støtte utenfra: Leseløftet, Lunsjpakka, Digital

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Regional strategi for folkehelse 2012 2016

Regional strategi for folkehelse 2012 2016 Regional strategi for folkehelse 2012 2016 SAMMENDRAG FRA GRUPPEARBEIDET UNDER KICKOFF 7. MARS 2013 Bearbeidet av Jonn Syse, Høgskolen i Vestfold 17 grupper med til sammen ca 85 deltakere gjennomførte

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategi for Meløy kommune 2013-2016 VEDTATT I KOMMUNESTYRET SAK 55/13-20. JUNI 2013 INNHOLD 1. Forord s. 2 2. Visjon og mål s. 3 3. Prinsipper for kommunikasjon s. 4 4. Ansvar og organisering

Detaljer

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 RETNINGSLINJER 2 INNHOLD SIDE Hensikt... 3 Mål... 3 Logo og profil... 4 Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 Ledelse... 6 Veiledere... 6 Ledergruppe... 7 Årsplan... 7 Lederutdanning...

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Meninger rundt bordet (Ref #e9e55d97)

Meninger rundt bordet (Ref #e9e55d97) Meninger rundt bordet (Ref #e9e55d97) Søknadssum: 100 000 Varighet: Treårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Skedsmo bibliotek / 974555468

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Den enkelte må få ta ut det beste i seg

Den enkelte må få ta ut det beste i seg av John-Erik Stenberg, Å drive ledelse innebærer hele tiden å balansere dilemmaer, og det er denne praktiske balanseringen som gjør ledelse til en så spesiell og lite forstått disiplin 1. Det som særpreger

Detaljer

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke Føringer - innhenting av brukererfaringer Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten,

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling «Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt

Detaljer

Livsløpshjulet for ledere Erfaringer fra utvikling og implementering av et helhetlig system

Livsløpshjulet for ledere Erfaringer fra utvikling og implementering av et helhetlig system HVA KJENNETEGNER ET HELHETLIG OG GODT SYSTEM FOR STYRKET LEDELSE? Livsløpshjulet for ledere Erfaringer fra utvikling og implementering av et helhetlig system Nasjonal erfaringskonferanse om ledelse 2013

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Frivillighet og velferd roller og samspill Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors Hvorfor er frivilligheten avgjørende Hva kan Buskerud Røde Kors bidra

Detaljer

Strategiplan for kvalitetsutvikling i Eideskolen sine skolefritidsordninger (SFO)

Strategiplan for kvalitetsutvikling i Eideskolen sine skolefritidsordninger (SFO) Strategiplan for kvalitetsutvikling i Eideskolen sine skolefritidsordninger (SFO) 2014-2019 Forord: Saken om strategiplan for skolefritidsordningene i Eide kommune ble fremmet politisk høsten 2013. Arbeidet

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0123 Søknadsår 2015 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Videreføring av Ja bedrift

Søknadsnr. 2015-0123 Søknadsår 2015 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Videreføring av Ja bedrift Søknad Søknadsnr. 20150123 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Regionale utviklingsmidler i MidtBuskerud Videreføring av Ja bedrift Kort beskrivelse Ja bedrift ordningen legger til rette

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for

Detaljer

Bolyst/inkluderingsprosjektet. Gauldal mai 2014-31.12.2015. Prosjektleder Mette Goa Hugdal (50% stilling)

Bolyst/inkluderingsprosjektet. Gauldal mai 2014-31.12.2015. Prosjektleder Mette Goa Hugdal (50% stilling) Bolyst/inkluderingsprosjektet i Midtre Gauldal mai 2014-31.12.2015 Prosjektleder Mette Goa Hugdal (50% stilling) Litt om Midtre Gauldal kommune Ligger en snau times bilkjøring sør for Trondheim. Er kjent

Detaljer

Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013

Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013 Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013 1. Innledning HMS-plan er et redskap for å systematisere og prioritere innsatsene innenfor HMS-arbeidet. Planen baserer seg på de vedtatte styrende målene for HMS-arbeidet

Detaljer

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016 Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo Heidi Hetland 2016 Utvelgelse av kandidater Utvelgelsen skulle være tilfeldig ut fra bestemte kriterier basert på beboernes

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral

Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral Interne utlysninger; Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral Prosjektleder Senior på Tiller & Strinda Trondheim kommune har gitt Sjetne og Strinda Frivilligsentraler tilskudd til igangsettelse av

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Til (vær vennlig å videresend til) Rektor Inspektør Tillitsvalgte Styremedlemmer Vår ref.: 54/14/A 1.08 Oslo, 25.08.2014 FHF-rundskriv 22/2014 Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Vedlagt ligger invitasjon

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016 Saksnr.: 2016/6027 Løpenr.: 31868/2016 Klassering: Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016

Detaljer