Snølast på bygninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Snølast på bygninger"

Transkript

1 Snølast på bygninger Eurokode (NS-EN :NA.2008) Prosjektering av konstruksjoner - Del 3: Snølaster Fokus på viktige punkter og noen design-tips for snølaster Siviling. Nils Ivar Bovim Universitetet for miljø- og biovitenskap / Egen rådgivende virksomhet Det snør - ofte i kombinasjon med vind - fonndannelser kommer ofte på samme måte fra år til år - snøen legger seg der lufthastigheten bremses opp - forstår vi mekanismene knyttet til snø og snødrift, vil vi lettere kunne vurdere risiko og mulige tiltak Snø Snøfnugg = mange snøkrystaller Nils Ivar Bovim, UMB 1

2 Litt om vindtransport av snø Vind som kommer inn over en snøoverflate, vil kunne plukke opp snøpartikler I starten plukkes det opp flere partikler enn den mengden som avsettes, men etter hvert oppnås likevekt mellom mengde som plukkes opp og som avsettes Vindhastigheten avgjør hvordan snøen beveger seg: Kryp, partiklene mister aldri kontakt med underlaget Saltasjon, partiklene løftes opp (max 1 m, oftest < 50 mm), men faller raskt ned igjen Suspensjon, knyttet til turbulens (målt 300 m over bakke, oftest < 1 m) Viktigst for snødriv Suspensjon Kryp Saltasjon Figur: Joakim Ramberg, UMB Eks.: Likevektsprofil for nivåforskjell i terreng Fullt utviklet vindtransport av snø krever avstander på meter Likevektstilstand: Når antall opplukkede partikler = antall avsatte partikler fra vind Snøoverflatens profil i likevektstilstanden betegnes snøfonnens likevektsprofil eller steady state situasjon Forskning på snødrivavsetting i terreng har vist at helningen på et likevektsprofil i terrenget er ofte gitt ved ca. 9º i forhold til det overliggende terrenget Horisontalt terreng med f. eks. 1 m avtrapping, vil dermed få snøfonndannelse som etter noe tid når likevektsprofilet med helning ca. 9º og lengde ca. 6,5 m 1 m ca. 6,5 m 8,7 Nils Ivar Bovim, UMB 2

3 Utvikling av snøfonn bak vindgjerde Gjerde med spesiell profil og 50% åpninger Første profil er registrert 1.november 1983 Siste profil er registrert 7. mars 1983 Tid i dager d 29 d 41 d 49 d 61 d 128 d 36 d 1,5 1,0 0,5 Vind 0, H Snøskjerm Avstand fra skjerm / skjermhøyde (H) (Tabler 1988) Utvikling av snøfonn bak snøskjerm Snøskjerm med spesiell profil og 50% åpninger Rask oppbygging av maks snøyhøyde (5 uker) Oppbygging av maks fonnlengde tar lenger tid (12 uker) Eksemplet viser at forholdet mellom snø på omkringliggende flat mark og maks. last i snøfonn er betydelig større for områder med kortere vinter og lav marklast! Vi må i områder med snødrift ta hensyn til omfordeling av snø pga. vind, men snødrift på allerede avsatt snø krever stabile vinterforhold og vind 1,5 1,0 0,5 Vind 0, H Snøskjerm 36 d 128 d Avstand fra skjerm / skjermhøyde (H) (Tabler 1988) Nils Ivar Bovim, UMB 3

4 Snødrift og fonndannelse Kilde: Høgskolen i Narvik, P.A.Sundsbø 2006 Snødrift og fonndannelse Røysvatnhytta: Opprinnelig Etter at bygningen er hevet (illustrasjon) Kilde: Høgskolen i Narvik, P.A.Sundsbø 2006 Foto: P.A.Sundsbø 1996 > Nils Ivar Bovim, UMB 4

5 Snødrift og fonndannelse Røysvatnhytta: Opprinnelig Etter at bygningen er hevet (bilde) Kilde: Høgskolen i Narvik, P.A.Sundsbø 2006 Foto: P.A.Sundsbø 1996 > Vedr. løft av bygning for redusert snøfonn på leside Løfting av bygningskonstruksjoner for å unngå snøakkumulasjon på lesiden er vanlig i områder med mye vindtransportert snø Tommelfingerregel: åpning under bygingen skal være ca 30% av totalhøyde H = H bygning + H åpning, men minst 1,3 meter Snøfonnen som dannes på leside ligger med maksimum dybde i avstand H fra bygningen OBS! Snøfonnen kan bli like stor som den som legger seg i le av en bygning som står på bakken H H 0,3 H Nils Ivar Bovim, UMB 5

6 Snødrift inn i kanaler etc. følger prinsipper for snøforflytning og avsettes der vindhastigheten bremses opp Fra masteroppgave, 2004 NTNU, Vidar Hofseth Studie av luftede takkonstruksjoner Snøras / -skred Ras utløses normalt bare der helning av terreng er 30 Ras kan utløses av aktivitet som forstyrrer strekksonen Dersom nedre trykkflate svekkes/fjernes kan raset starte langt oppe i skråningen ved langt mindre helninger (Eks. Vassdalen-ulykken) Takflater kan ha glatt overflate som medfører ras ved slake takvinkler. Av og til vil likevel rim/isdannelse på glatte metallflater hindre avrasing Bakke eller takflate Nils Ivar Bovim, UMB 6

7 Risikovurdering for alvorlige skader fra snø Konsekvensen for skade på mennesker tilsier høyere beredskap for sikring og evakuering av publikumsbygg, som idrettshaller ol. der mange mennesker oppholder seg Hvilke bygningstyper er i faresonen ved store snølaster? 1. Lette konstruksjoner med spennvidder større enn 10 m (eks. typehaller, lager- og idrettshaller, samt driftsbygninger i landbruket), spesielt buehaller og 3-ledd rammer pga skjevlast 2. Typehaller importert som "pakkeløsninger" uten dokumentert bæreevne i henhold til norske snølastregler 3. Bygninger hvor endring i bruk av bygget har medført endring av lastforutsetningene, og hvor konsekvensen av økte lastvirkninger ikke er kontrollberegnet 4. Bygninger oppført på dugnad o.l., som ofte har for dårlig bæreevne pga utilstrekkelig prosjektering og/eller utførelse Referanse: NBI-rapport nr. O , Lisøe m.fl., Snølast på eksisterende takkonstruksjoner - tiltak for utsatte bygninger Kollaps av idrettshall Lørenskog, år gammel idrettshall raste sammen i Lørenskog ettervinteren 1999 Bygget for å tåle < 50% av dim. snølast for området Hallen var bygget med limtrebuer og kledd med glatt polyesterduk. I 20 år hadde dårlig isolasjon fått snøen til å smelte og det glatte taket fikk snøen til å skli av Så ble polyestertaket ble byttet ut med et isolert tak av stålplater med ru takpapp på toppen. Snøen verken smeltet eller raste av. I tillegg ekstra vekt på de spinkle trebuene Etter ombyggingen tålte derfor hallen langt mindre enn før, samtidig som snømengdene på taket ble større. Moderat snø, kombinert med vind, førte til skjev snølast på buetaket Limtrebuene knakk iht. læreboka og hallen kollapset. Foto: Lisbet Landfald, Statens bygningstekniske etat Nils Ivar Bovim, UMB 7

8 Kollaps av tak i utstillingshall i Polen jan Taket på en utstillingshall ved Katowich messesenter, sør i Polen, kollapset 28. januar Mye snø i hele Nord-Europa vinteren 2006 Årsaken var mye snø og is på taket, og at snøen var mer skjevfordelt enn forutsatt, men det var også svakheter i stålkonstruksjonen Ca. 700 personer i hallen da den kollapset, mer enn 60 personer omkom. Hva skjedde vinteren 2006 i Norge? Til tross for presseoppslag og informasjon fra BE om at tak måtte måkes for snø, ble følgende 15 sammenbrudd eller alvorlige skader pga. snølast registrert: Dato Objekt Sted Snø / krav Kommentar 6. febr Ny lagerhall Ringsaker 43 % Utførelsesfeil, hallen raste sammen 9. febr Ny ridehall Lier 20 % Takbjelke falt ned, søyler skjøvet ut. 9. febr Butikklokale Hunndalen 31 % Nestenulykke, ende-søyle bulte ut 10. febr Lagerhall Østre Toten 40 % Eldre lett trekonstr. Duk sviktet 16. febr Lagerhall Moss 72 % Eldre hall med bølgeblikk 16. febr Fjøs Skien 38 % Enkelt bygg med tre og presenning 17. febr Låve Porsgrunn 117 % 100 år gml. Tom, skulle vært reparert. 17. febr Ny ridehall Ringerike? Deler av taket falt sammen 17. febr Låve Kristiansand 140 % Særregler for byggesak 24. febr Takutbygg kjøpesent Asker 36 % Utført etter gml. byggeregler 28. febr Industribygg Larvik 72 % Taket raste sammen 28. febr Tak, skole Brevik 120 % 2 søyler sank 6 cm ned i bakken 17. mars Leskur skole Kolbotn 120 % Taket falt ned og skuret veltet 26. mars Vallhall fotballhall Oslo 40 % Innvendig beslag falt ned etter snøras 30. mars Frittstående tak, Shell Bamble 50 % Frittstående tak på en søylerekke veltet Kilde: Sammendrag av pressemelding fra RIF 2006 Nils Ivar Bovim, UMB 8

9 Noen bilder fra skadestedene Takoverbygg Bamble Ridehall Kristiansand Fjøs Skien Ridehall Ringerike Ridehall Ringerike Vindroser fra DNMI Godt hjelpemiddel for å vurdere dominerende vindretning i vinterperioden Data finnes for mange observasjonssteder og for de forskjellige årstider For Oslo-Blindern gjelder for hele perioden fra september til mai at situasjonen er svært lik viste vindrose Vi kan anta at vindretning NØ er dominerende for snødrift! (Datagrunnlag for slike vurderinger bør minst dekke ca. 30 år) Nils Ivar Bovim, UMB 9

10 Vallhall nær Ring 3 svært åpent mot øst-nord-øst N Til Gardermoen Vallhall 100 m Resultat fra vindhastigheter generert i modell høyre Nils Ivar Bovim, UMB 10

11 Prosjektering av konstruksjoner etter nye Eurokoder mars 2009 Resultat av snøsimulering på Vallhall Arena Figur: J. F. Ramberg, UMB. Virkeligheten - Vallhall senvinteren 2006 Nils Ivar Bovim, UMB 11

12 Vallhall ettervinteren 2006 Inspeksjon 16.februar 2007 Nils Ivar Bovim, UMB 12

13 Snømålinger Vallhall dvs. året etter de store snølastene Tilsvarer ca. 0,5 kn/m² snø på mark Tilsvarer maks. formfaktor ca. 3 Finnmarkshallen i Alta søsterhall til Vallhall Finnmarkshallen mangler de horisontale tilbyggene som finnes på Vallhall Hallen ligger tilnærmet parallelt med dominerende vindretning vinterstid Nils Ivar Bovim, UMB 13

14 Finnmarkshallen etter snøfall Vindretning ved snøfall var tilnærmet parallell med hallens lengderetning Taket har ingen lesoner som kan gi snøansamlinger Svært lite snø blir liggende på taket når det snør i kombinasjon med vind Forholdene ville vært tilsvarende om det hadde vært saltak Foto Joakim Ramberg, UMB men det er ikke så lurt å legge utbygg på leside Lofothallen, Leknes Nils Ivar Bovim, UMB 14

15 Vallhall nær Ring 3 svært åpent mot øst-nord-øst Ved å vri bygningen i forhold til terreng og dominerende vindretning om vinteren, ville Vallhall fått samme gunstige snøforhold som Finnmarkshallen dvs. svært lite snøfonning på taket! Nils Ivar Bovim, UMB 15

16 Antatt last vinteren 2006 Bell / Aalbu NTNU Svarer til ca. 0,7-1,0 m snø i skavlens toppkt. og 1,75-2,5 m snø ved takfot Forsterkninger Vallhall Problemstilling: 1. Underdimensjonert pga for lite skjevlast: - Ikke dimensjonert for ensidig snølast 2. Underdimensjonert pga feil i modell: - Undergurten er bl.a. regnet med rette elementer, men utført med krumme rør. - Det er ikke kompensert for tilleggsmomenter fra krumningen 3. Forsterket med: - nytt stag som halverer knekklengden i planet for undergurten - undergurten er fyllt med høyfast betong for å øke aksialkraftkapasiteten. Nils Ivar Bovim, UMB 16

17 Prosjektering av konstruksjoner etter nye Eurokoder mars 2009 Haller med stålrammer Stålrammer (hovedsakelig importert) i haller og driftsbygninger har igjen vist manglende stabilisering mot vipping av rammehjørnene Samme problem har opptrådt tidligere Produsentene har sveiset på en stiver der beregningene viser at det skulle være fastholding mot vipping Dette har medført brudd i flere ridehaller og driftsbygninger ved langt lavere snølast enn hallens oppgitte bæreevne Det står en mengde slike konstruksjoner rundt om i Norge Kilde: UMB-skadeanalyse 2007 Oppsummering snølast Nils Ivar Bovim, UMB Snø forflyttes av vind og avsettes der vindhastigheten ikke er stor nok til å holde snøen flyvende. Snøfonner bygges raskt opp. Utvikling av steady state situasjon tar tid og kan gi for eksempel en lengre profil og flytte toppunktet noe lenger fra gjerder etc. Skjevlaster kan forekomme i større grad enn tidligere antatt, områder med lav snølast på mark kan få stor effekt av skjevlast (relativt høy last bygges raskt opp) Høyere marklast-nivå gir lavere formfaktor, men det er ikke nok underlag for å kunne gi sikre regler for dette ennå Bygningens form og plassering i forhold til dominerende vindretning ved snøfall har stor betydning. Spesielt for større haller / bygninger bør orientering av bygg vurderes i forhold til dominerende vindretning om vinteren Bygninger med store takflater må vurderes spesielt! For store flate tak kan formfaktoren kan bli større enn 0,8. 17

18 Endring i snølast-standarder Bakgrunn Omfattende skader på bygninger fra snø 2006 og 2007 Anslått til ca. 100 mill. NOK for disse 2 årene Fra yr.no 24.februar 2008: Skyldes bl.a.: Skjevlaster fra snø på haller, både med saltak og bue-form Manglende fokus på bygningens stabilitet EN Snow loads 2003, norsk NA 2008 EN Snow loads 2003 Gjelder med norsk NA (National Appendix) fra OBS! Det norske NA innebærer til dels store endringer av EN for å samsvare mest mulig med 2008 utgaven av NS (og norske erfaringer fra bl.a. buehaller) Nokså nøyaktig halvparten av standarden dekker forhold som ikke gjelder for Norge (I praksis benyttes ikke pkt. 3.3 og 4.3 og tillegg A til C) da Eksepsjonell snølast og eksepsjonelle snødriver ikke forekommer i Norge (kfr. norsk NA pkt. NA 1.1, NA 2 og NA 3.3) Nils Ivar Bovim, UMB 18

19 Noen nye eller utdypede begreper i NS-EN Undrifted snow load snølast uten snødriver på tak - Jevnt fordelt snølast på tak,s, bare påvirket av takets form Drifted snow load snølast med snødriver på tak - Snølast på tak som er omfordelt pga vind Formfaktor for snølast på tak, µ - forhold mellom snølast på tak i forhold til den jevnt fordelte snølast på mark, s k, uten hensyn til eksponering eller termiske effekter Eksepsjonell snølast (s Ad på mark) benyttes ikke i Norge Eksepsjonell snølast skyldes sammenfall av spesielt ugunstige klimatiske omstendigheter og har eksepsjonell liten sannsynlighet for å opptre Slike ekstreme snøfall kan forekomme på steder med kort vinter (typisk for Sør- Europa) og gjelder ikke for Norge ifølge NA.3.3 (Nasjonalt tillegg for Norge) Snølast skal ikke behandles som ulykkeslast i Norge iflg. NA.2 Annex B gjelder ikke for Norge! (gjelder kun omfordeling av eksepsjonell snølast) Karakteristisk snølast på Østlandet, NS Nils Ivar Bovim, UMB 19

20 Snølast i Norge i EN Kartet er for grovt til praktisk bruk, men er ikke lenger basert på kommunal inndeling. Tabellen på neste slide er gitt på kommunebasis, med overgangssoner og høydekorreksjoner innebygget Det er liten saklig forskjell mellom NS og EN, men EN inneholder nå fullstendig informasjon om høydekorreksjon av s k Nils Ivar Bovim, UMB 20

21 Karakteristisk snølast på mark NS-EN , NA.4.1 vs. NS For hver kommune er det nå angitt en høydegrense H g, s k og s k,maks Oppgitt snølast på s k gjelder for steder med lavere høyde H over havet enn H g Når H > H g bestemmes s k =s k0 + s k (H -H g )/100 s k,maks EN OBS! Forholdet (H -H g )/100 avrundes til nærmeste heltall (dvs. sprang for hver 100 m med start 50 m over H g ) NS Dimensjonerende situasjon pkt. EN , pkt. 3.2 og tillegg A Tabell A er i NA for Norge redusert til Normale forhold pkt. 3.2 Tilfelle A: Ingen ekstraordinære snøfall Ingen ekstraordinære snødriver Dimensjoneres i hht. vedvarende/forbigående lastsituasjon (dvs. ikke som ulykkeslast) Nils Ivar Bovim, UMB 21

22 Snølast på tak s = µ i C e C t s k µ i - formfaktor for tak C e eksponeringskoeffisient C t termisk koeffisient s k karakteristisk snølast på mark Normalt forekommende snødriver (snøansamlinger) er tatt hensyn til i de oppgitte formfaktorer og lastsituasjoner som er beskrevet for tak i pkt. 5.2 for lokale forhold i pkt. 6 Eventuelt sjeldne forhold av betydning for form og størrelse på snødriver vurderes individuelt i det enkelte tilfelle NA.5.2(2) I områder med fare for regn på snø og påfølgende smelting og frysing, bør snølast på tak økes, særlig der snø og is kan blokkere takavløp. Et svært viktig punkt for flate tak! Eksponeringskoeffisient C e Faktor som reduserer eller øker lasten på taket av en ikke-oppvarmet (oppvarmings-effekt tas hensyn til med C t ) bygning sammenlignet med karakteristisk snølast på mark Normalt lik 1,0, men for spesielt skjermede bygg skal den økes til 1,2 Redusert verdi 0,8 gjelder for eksponerte bygg i områder med lav vintertemperatur og mye vind. Skal ikke brukes for større bygg (L>50m). Nils Ivar Bovim, UMB 22

23 Eksempel skjermet bygg Snølasten skal økes med faktor C e = 1,2 for: bygninger i områder som er vesentlig lavere enn omkringliggende terreng mindre bygninger omgitt av høye trær eller høyere byggverk For buetak benyttes C e = 1,0 1,00 Termisk koeffisient C t Termisk koeffisient C t Skal bare tas hensyn til når U 0 1 W/m²K Termiske koeffisienter for θ, lavest forventede innetemperatur = 10 C Ct 0,95 0,90 Uo = 1,0 Takhelling α = 0 U 0 er varmegjennomgangskoeffisient for utvendig overgangskoeffisient = 0 Formler fra NS-EN :2003/NA:2008NA.5.(8) : 0,85 0,80 0,75 0,70 Uo = 1,5 Uo = 2,0 Uo = 2,5 Uo = 3,0 Uo = 3,5 Uo = 4,5 0,65 0,60 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Kar. snølast s k Nils Ivar Bovim, UMB 23

24 Termisk koeffisient C t 0,50 Termisk koeffisient C t Skal bare tas hensyn til når U 0 1 W/m²K Termiske koeffisienter for θ, lavest forventede innetemperatur = 10 C Takhelling α = 30 Hvis avglidning av snø er forhindret benyttes faktor for α = 0 U 0 er varmegjennomgangskoeffisient for utvendig overgangskoeffisient = 0 Formler fra NS-EN :2003/NA:2008NA.5.(8) : Ct 0,45 0,40 0,35 0,30 Uo = 1,0 Uo = 1,5 Uo = 2,0 Uo = 2,5 Uo = 3,0 Uo = 3,5 Uo = 4,5 0,25 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Kar. snølast s k Termisk koeffisient C t Skal bare tas hensyn til når U 0 1 W/m²K Termiske koeffisienter for θ, lavest forventede innetemperatur = 18 C Takhelling α = 0 U 0 er varmegjennomgangskoeffisient for utvendig overgangskoeffisient = 0 Formler fra NS-EN :2003/NA:2008NA.5.(8) : Ct 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 Termisk koeffisient C t Uo = 1,0 Uo = 1,5 Uo = 2,0 Uo = 2,5 Uo = 3,0 Uo = 3,5 Uo = 4,5 0,15 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Kar. snølast s k Nils Ivar Bovim, UMB 24

25 0,45 Termisk koeffisient C t Termisk koeffisient C t 0,40 Skal bare tas hensyn til når U 0 1 W/m²K Termiske koeffisienter for θ, lavest forventede innetemperatur = 18 C Takhelling α = 30 Hvis avglidning av snø er forhindret benyttes faktor for α = 0 U 0 er varmegjennomgangskoeffisient for utvendig overgangskoeffisient = 0 Formler fra NS-EN :2003/NA:2008NA.5.(8) : Ct 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 Uo = 1,0 Uo = 1,5 Uo = 2,0 Uo = 2,5 Uo = 3,0 Uo = 3,5 Uo = 4,5 0,00 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Kar. snølast s k Formfaktor pulttak µ 1, saltak µ 1 og sagtak µ 2 Verken NS eller EN tar hensyn til at snø kan drive fra en takflate til en annen. Maksimal formfaktor er µ 1 =0,8 Erfaring viser at vindutsatte tak og store tak (som skiller seg lite fra marklast-situasjonen), lokalt kan få større formfaktorer, se bilder nedenfor Hvis snøfanger µ 1 = 0,8 Nils Ivar Bovim, UMB 25

26 Snø på saltak og pulttak Snølast er angitt som en bundet last, med følgende lastsituasjoner er vist: Formfaktor for uten snødriver, situasjon (i) Formfaktor for med snødriver, situasjon (ii) og (iii) Ensidig snølast er ikke nevnt spesielt i NS-EN , men det er kjent at dette kan forekomme på saltak som følge av snøavsetning knyttet til visse vindhastigheter og til risiko for ras fra den ene takflaten Ras fra én takflate forekommer ofte på ettervinteren når snølasten normalt er stor pga. akkumulasjon Snø på sagtak Snølast er angitt som en bundet last, med følgende lastsituasjoner er vist: Formfaktor for uten snødriver, situasjon (i) Formfaktor for med snødriver, situasjon (ii) Nils Ivar Bovim, UMB 26

27 Prosjektering av konstruksjoner etter nye Eurokoder mars 2009 Snølaster på buetak bygger bl.a. på erfaringer fra Vallhall, Sørlandshallen, Lofothallen m.fl. (EN = NS) Generelt gjelder: µ = 0 for takhelling β > 60 ls er hor. avstand mellom punkter der β > 60 Kontroll av både: I. Jevnt fordelt snølast med formfaktor µ = 0,8 II.Trekantfordelt skjevlast med maksimal verdi µ3 = 0, h/b 2,0 for punkt i avstand 0,5 ls fra mønet OBS! Hvis det er ugunstigere skal takets lokale bæreevne i området fra raft til b/4 også kontrolleres for formfaktor µ3. (Det er vanskelig å finne situasjoner hvor dette ikke er ugunstigst for lokal bæreevne av takflate!) µ3 µ3 b/ 4 Ras fra 15 helningspunkt, hele rasvolumet fordeles Det skal tas hensyn til snøras når permanente rashindringer ikke finnes Snøvolumet fra takhelling β =15 fordeles på bue og lavereliggende tak slik at overflaten får helling 1: 2 (ca. 27 ) 15 Helning 1:2 Nils Ivar Bovim, UMB 27

28 Lokale virkninger oppbygg på tak Oppbygg på tak danner områder der vindhastigheten senkes (turbulens) og drivende snø kan avsettes og danne snøopphopninger (snølommer) Lokale virkninger snølast på utstikk Regler i nasjonalt tillegg gir avvik i forhold til EN Nils Ivar Bovim, UMB 28

29 Snølast på utstikk EN , pkt. 6.3 s e 8,0 kommer i tillegg til øvrig last på utstikk, men har redusert verdi under 600 moh. (EN angir at linjelasten gjelder over 800 moh, norsk NA følger NS ) k ( µ sk ) µ s s k e = 2 = k µ sk = k d µ sk γs γs Linjelast på utstikk for µ =0,8 µ s k - snølast på taket - snøens densitet, her 3,0 kn/m3 γs k - faktor normalt lik 1,0 Linjelast se [kn/m] 7,0 6,0 5,0 4,0 d d 1,5m > 600 moh 500 moh 3,0 400 moh 2,0 300 moh 1,0 250 moh 0,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 Snølast på mark s k [kn/m²] Last på snøfangere og andre hindringer Identisk formel i NS og NS-EN s b α F s = s b sin α ugunstigste snølast som ikke skyldes snødriver horisontal avstand fra snøfanger til neste snøfanger eller til mønet (b 1 på figuren nedenfor) takvinkel Friksjonskoeffisient = 0 α F s b 1 b Påkjenninger på bruddflater mht. ras Nils Ivar Bovim, UMB 29

30 Lykke til med håndtering av den vakreste last vi kjenner! og følg NGI s råd for å unngå snøskred i påsken Nils Ivar Bovim, UMB 30

file:///volumes/be.no/beweb/regler/meldinger/011snolast/snola... Bakgrunn Risikovurdering Når må taket måkes? Målemetoder Hvordan bør taket måkes?

file:///volumes/be.no/beweb/regler/meldinger/011snolast/snola... Bakgrunn Risikovurdering Når må taket måkes? Målemetoder Hvordan bør taket måkes? Melding HO-1/2001 mars 2001 Råd om Snø på tak Når må du måke og når må du løpe? Bakgrunn Risikovurdering Når må taket måkes? Målemetoder Hvordan bør taket måkes? Andre aktuelle tiltak TEK Bakgrunn Denne

Detaljer

SIKRING MOT SNØSKRED...

SIKRING MOT SNØSKRED... Snø Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 SNØSKJERM...3 3 SNØOVERBYGG...4 4 TERRENGFORMING...5 5 SIKRING MOT SNØSKRED...6 5.1 Hindre skredet i å løsne...6 5.2 Forandre skredretning...7 5.3 Stoppe eller

Detaljer

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller Pb 142 2391 Moelv www.limtre.no pr juni 2005 Forutsetninger for bjelkelags- og sperretabeller Tabellene bygger på følgende norske standarder og kvaliteter: NS 3470-1, 5.utg. 1999, Prosjektering av trekonstruksjoner

Detaljer

Lastberegninger etter norsk standard Håkon K. Eggestad, Schüco International KG. Oslo, mai 2013

Lastberegninger etter norsk standard Håkon K. Eggestad, Schüco International KG. Oslo, mai 2013 Lastberegninger etter norsk standard Håkon K. Eggestad, Schüco International KG Oslo, mai 2013 Innhold 1. Innledning 2. Snølast NS-EN 1991-1-3 3. Vindlast NS-EN 1991-1-4 4. Horisontal nyttelast fra personer

Detaljer

Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner

Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner NS-EN 1995 NS-EN 1990 NS-EN 338 NS-EN 1194 NS-EN 1991 Ved Ingvar Skarvang og Arnold Sagen 1 Beregningseksempel 1 -vi skal beregne sperrene på dette huset laster

Detaljer

Bytte fra lett taktekke til takstein. Dette trenger du for å få det til:

Bytte fra lett taktekke til takstein. Dette trenger du for å få det til: Bytte fra lett taktekke til takstein. Dette trenger du for å få det til: Bakgrunnen for denne brosjyren er at noen takstolfabrikanter hovedsakelig på 60- og 70-tallet produserte noen takstoler beregnet

Detaljer

STILLASENTREPRENØRENES FORENING

STILLASENTREPRENØRENES FORENING Stillasdagene 2018 1 Vind i Oslo For tiden gjøres det en uavhengig undersøkelse som jeg deltar i som fagekspert. 2 Generelt Eksempel på tak som er understøttet på permanente bygninger 3 Generelt Eksempel

Detaljer

Historiske kollapser siste 10 år

Historiske kollapser siste 10 år Historiske kollapser siste 10 år Av: Andreas Solberg Norsk ståldag 2011 1 Innledning Først litt om meg selv: 10 års erfaring med bærende konstruksjoner i prefab. betong og stål (Contiga) Nylig etablert

Detaljer

LASTBEREGNING VERSJON 6.0.0 april 2010

LASTBEREGNING VERSJON 6.0.0 april 2010 15.04.2010 Siv.ing Ove Sletten LASTBEREGNING VERSJON 6.0.0 april 2010 1 Før du starter... 2 1.1 Minimum systemkrav... 2 1.2 Installasjon av programmet... 2 2 Om programmet... 2 3 Teori... 2 3.1 Snølast...

Detaljer

Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg

Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg I huset nedenfor skal du regne ut egenlast og snølast på Røa i Oslo 105 meter over havet. Regn med at takets helning er 35 o. Regn ut både B1 og B2. Huset

Detaljer

Eurokode 5. Kurs Beregning med Eurokode 5. Deformasjon av drager. Treteknisk Sigurd Eide (Utarb SEi)

Eurokode 5. Kurs Beregning med Eurokode 5. Deformasjon av drager. Treteknisk Sigurd Eide (Utarb SEi) Eurokode 5 NS-EN 1995-1-1:2004/NA:2010/A1:2013 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner Del 1-1 Allmenne regler og regler for bygninger Kurs Beregning med Eurokode 5 Eksempel Bruksgrense Deformasjon

Detaljer

SKARPNES TAKTEGL RG12

SKARPNES TAKTEGL RG12 SKARPNES TAKTEGL RG12 Utgave 6 Siste utgave kan lastes ned fra www.skarpnes.com Vakre tak - år etter år 2 INNHOLD Viktige momenter ved lekting...........................................................................

Detaljer

Eurokode 5 en utfordring for treindustrien

Eurokode 5 en utfordring for treindustrien Eurokode 5 en utfordring for treindustrien Bruk av Eurokode 5- generell gjennomgang Treteknisk 2013.10.15 Sigurd Eide Eurokode 5 NS-EN 1995-1-1:2004/NA:2010/A1:2013 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner

Detaljer

HVORDAN BYTTE TIL NORGES TETTESTE TAKSTEIN

HVORDAN BYTTE TIL NORGES TETTESTE TAKSTEIN HVORDAN BYTTE TIL NORGES TETTESTE TAKSTEIN Fra takpapp, takshingel og annet til takstein Les mer Bytte fra lett taktekke til takstein. Dette trenger du for å få det til: Bakgrunnen for denne brosjyren

Detaljer

Trygg vinter med NOMO snøfanger på taket

Trygg vinter med NOMO snøfanger på taket Trygg vinter med NOMO snøfanger på taket NOMO BETA NOMO ZETA Tilpasset takstein, tretak, platetak, båndtekket tak, skifertak Lite synlig på taket Lite synlig på taket Monteres på takstein uten bruk av

Detaljer

Bergensbanen, (Finse) Reimegrend, Myrdal stasjon

Bergensbanen, (Finse) Reimegrend, Myrdal stasjon Bergensbanen, (Finse) Reimegrend, Myrdal stasjon 01A Bane Nor 11.05.2018 TANS MBPTRH Revisjon Revisjonen gjelder kommentarer fra Bane Nor Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Bergensbanen, (Finse)

Detaljer

HUNTON FINERBJELKEN. Teknisk håndbok for gulv og tak FINERBJELKEN

HUNTON FINERBJELKEN. Teknisk håndbok for gulv og tak FINERBJELKEN HUNTON FINERBJELKEN Teknisk håndbok for gulv og tak FINERBJELKEN Kvalitet og effektivitet HUNTON FINERBJELKEN Hunton Finerbjelken produseres av MLT Ltd i Torzhok i Russland. Produktet er et konstruksjonsprodukt

Detaljer

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning

Detaljer

B10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM

B10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM 0. EN-ETASJES BYGNINGER Dette er bygninger som vist i figur B 0..b). Fordeling av horisontallaster Forutsettes det at alle søyler med horisontal last har lik forskyvning i toppen, har man et statisk bestemt

Detaljer

KKK TAKSTOLER NORSK TRE AS

KKK TAKSTOLER NORSK TRE AS KKK TAKSTOLER NORSK TRE AS Takstoler fra Norsk Tre AS NORSK TRE AS er Telemarks største leverandør av tak-konstruksjoner i tre. Vi leverer takstoler til alle typer bygg. Eneboliger, fritidsboliger, garasjer,

Detaljer

Prosjektteam: Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av SH AH AH

Prosjektteam: Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av SH AH AH SKALA RÅDGIVENDE INGENIØRER www.skalarib.no Damsgårdsveien 131, 5160 Laksevåg Telefon: 482 34 921 e-post: post@skalarib.no Org nummer: 913 630 475 Rapportnr R-17040-1 Oppdrag Bæreevne av eksisterende bro

Detaljer

NOTAT VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD. Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr.

NOTAT VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD. Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr. NOTAT Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr. 1 Fra Sven Egil Nørsett, Rambøll VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD Dato 10.12.2013 Rambøll Mellomila 79

Detaljer

Prinsens vei, Sandnes

Prinsens vei, Sandnes Notat Prinsens vei, Sandnes Endringer i vindforhold og vindkomfort for naboarealer. Erik Berge Versjon 1 18.1.015 På oppdrag fra Dimensjon Rådgivning er det gjort en tilleggsvurdering av vindforhold og

Detaljer

1. GENERELLE KRAV, HENVISNINGER, LASTER

1. GENERELLE KRAV, HENVISNINGER, LASTER 1 GENERELLE KRAV, HENVISNINGER, LASTER 11 Krav til prosjektering og gjennomføring av montasje Offentlige krav til planprosessen Byggebransjen står for en stor del av verdiskapningen i samfunnet, mange

Detaljer

Observasjoner. Observatørkurs Nivå 2. Kalle Kronholm, Kjetil Brattlien, Krister Kristensen

Observasjoner. Observatørkurs Nivå 2. Kalle Kronholm, Kjetil Brattlien, Krister Kristensen Observasjoner Observatørkurs Nivå 2 Kalle Kronholm, Kjetil Brattlien, Krister Kristensen Varslingsprosessen 1. Nå-situasjon stabilitet, faregrad 2. Værutvikling hvordan vil det påvirke stabiliteten? 3.

Detaljer

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål)

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål) EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 23.05.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 13.06.2019 Antall oppgavesider (inkludert forside): 5 Antall vedleggsider: 4 Faglærer:

Detaljer

Ved bruk av Leca Lettklinker for økt stabilitet, skal følgende parametre vurderes:

Ved bruk av Leca Lettklinker for økt stabilitet, skal følgende parametre vurderes: 30/01/2019 Stabilitet Print PDF Leca Lettklinker egner seg utmerket til løsning av stabilitetsproblemer. Stabiliteten er et problem som forekommer ofte i områder med vanskelige grunnforhold. Disse utfordringene

Detaljer

ultralam Taleon Terra Furnierschichtholz

ultralam Taleon Terra Furnierschichtholz ultralam Taleon Terra Furnierschichtholz LVL Finérbjelker ULTRALAM MLT Ltd. Werk Torzhok Z-9.1-811 MLT Ltd. Werk Torzhok Z-9.1-811 Kvalitet og effektivitet HUNTON ultralam HUNTON ultralam produseres av

Detaljer

Bjelkelag- og sperretabeller S-bjelken

Bjelkelag- og sperretabeller S-bjelken Bygg med imtre Bjelkelag- og sperretabeller S-bjelken Desember 2014 Ferdig kappet og tilpasset, klart til montering Hvorfor velge S-bjelken? Flere dimensjoner/lengder på lager fastlengder i 5, 6 og 15

Detaljer

Maskinentreprenør. vedlegg og sjekkliste

Maskinentreprenør. vedlegg og sjekkliste Maskinentreprenør vedlegg og sjekkliste Beregninger iht. Eurokode 1 for last på konst. Eurokode 2 for betong konstruksjoner. VEDLEGG 1 Graveskråning max 1:1 om massene tilsier dette. Dersom massene tilsier

Detaljer

Prinsipper for avstiving og forankring av konstruksjoner

Prinsipper for avstiving og forankring av konstruksjoner Prinsipper for avstiving og forankring av konstruksjoner Nils Ivar Bovim NMBU, Insitutt for Matematiske realfag og Teknologi Simulering av avstivende vegger med WallPanel Men et lite varsko : Til og med

Detaljer

SKARPNES TAKTEGL RG10

SKARPNES TAKTEGL RG10 SKARPNES TAKTEGL RG10 Utgave 7 Siste utgave kan lastes ned fra www.skarpnes.com Vakre tak - år etter år INNHOLD Viktige momenter ved lekting side 4 Bruk av topptegl side 6 Tilpasning av mønetegl ved endeavslutning

Detaljer

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Veiledning gjennom det greske alfabetet regelverket Astri Eggen, NGI 19 1 Agenda Regelverket peler Viktig standarder og viktige punkt i standardene Eksempler

Detaljer

RIB Rev Fork Anmerkning Navn. Sweco Norge

RIB Rev Fork Anmerkning Navn. Sweco Norge NOTAT om statiske forhold i høyblokk NHH rehabilitering 1963-byggene, skisseprosjekt Prosjektnr 24165001 Notat nr.: Dato RIB 01 22.11.2016 Rev. 23.11.2016 Firma Fork Anmerkning Navn Til: Prosjektleder

Detaljer

Steni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens

Steni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens FiReCo AS Dimensjonerings-diagram for BEET vegg Lastberegninger basert på NBI tester. Jørn Lilleborge Testdokument 1998 FiReCo AS 714-N-1 Side: 2 av 17 Innhold 1. DIMENSJONERINGSDIAGRAM FOR BEET VEGG...

Detaljer

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09 Oppdragsnr.

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09 Oppdragsnr. Til: Trygve Isaksen Fra: Arne E Lothe Dato: 2013-11-20 Bølge-effekter på revidert utbygging ved Sanden, Larvik BAKGRUNN Det er laget reviderte planer for utbygging ved Sanden i Larvik. I den forbindelse

Detaljer

Mastergradsoppgave Aleksander Andersen

Mastergradsoppgave Aleksander Andersen Snølaster på tak - målinger og simuleringer av formfaktorer og symmetrifaktorer. Snow loads on roofs - measurements and simulations of shape factors and symmetry factors. Masteroppgave 30 stp. 2011 Forord

Detaljer

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI Forankring av antennemast Tore Valstad NGI 40 Antennemast på 3960 berggrunn 1400 1400 1400 2800 0 40 Antennemast på 3960 jordgrunn 1400 1400 1400 2800 0 BRUDD I KRAFTLINJEMAT BRUDD I KRAFTLINJEMAT FUNDAMENTERING

Detaljer

GLASSGÅRDER OG GLASSTAK

GLASSGÅRDER OG GLASSTAK GLASSGÅRDER OG GLASSTAK Glassgårder kan være areal mellom to bygninger eller deler av et bygg. Glassgårder har som oftest glasstak. For glassgårder gjelder byggeforskriftens regler. Likevel finnes det

Detaljer

Tomt 168/1745 og 168/146 har slakt terreng og veg mot et bratt, massivt fjellparti som er svært bratt.

Tomt 168/1745 og 168/146 har slakt terreng og veg mot et bratt, massivt fjellparti som er svært bratt. Tomt 168/1745 og 168/146 har slakt terreng og veg mot et bratt, massivt fjellparti som er svært bratt. 3 Vurdering av snøskredfare Det er ikke kjent at snøskred har forekommet i området I værstatistikk

Detaljer

Søknad om endring i regulering.

Søknad om endring i regulering. Time Kommune Dato: 01.06.2015 V. Vetle Hommersand Postboks 38 4349 Bryne Tlf. 51 77 60 00 plan@time.kommune.no Brim arkitektur V. Ingunn B. Waarum Hetlandsgata 12 4344 Bryne Tlf. 97036836 Søknad om endring

Detaljer

Eurokode 5. Konstruksjonskurs Eurokode 5. Treteknisk Sigurd Eide Onsdag 9. april 2014 NS-EN 1995-1-1:2004/NA:2010/A1:2013

Eurokode 5. Konstruksjonskurs Eurokode 5. Treteknisk Sigurd Eide Onsdag 9. april 2014 NS-EN 1995-1-1:2004/NA:2010/A1:2013 Eurokode 5 NS-EN 1995-1-1:2004/NA:2010/A1:2013 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner Del 1-1 Allmenne regler og regler for bygninger Konstruksjonskurs Eurokode 5 Eksempel Takbjelke Treteknisk

Detaljer

Et nytt alternativ for snø- og erosjonssikring.

Et nytt alternativ for snø- og erosjonssikring. Et nytt alternativ for snø- og erosjonssikring. Betonform GmbH Erdox systemet produseres av det italienske firmaet Betonform GmbH. Betongrenovering Drift AS er nå forhandler av Erdox- systemet i Norge.

Detaljer

VINDBEREGNINGER BODØ AIRPORT HOTELL

VINDBEREGNINGER BODØ AIRPORT HOTELL Beregnet til Drivhuset Sanfo AS Dokument type Vindanalyse Dato Desember 2014 VINDBEREGNINGER BODØ AIRPORT HOTELL BODØ AIRPORT HOTELL Revisjon 000 Dato 2014/12/05 Utført av Jenny Skeide Skårn Kontrollert

Detaljer

Innføring av EUROKODER. Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26. Roald Sægrov Standard Norge. 2010-04-26 Roald Sægrov, Standard Norge

Innføring av EUROKODER. Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26. Roald Sægrov Standard Norge. 2010-04-26 Roald Sægrov, Standard Norge Innføring av EUROKODER Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26 Roald Sægrov Standard Norge Eurokoder, generelt NS-EN 1990 Basis for struc. design NS-EN 1998 Jordskjelv (6) NS-EN 1991 Laster på konstruksjoner

Detaljer

Utdrag av tabeller for smalt limtre

Utdrag av tabeller for smalt limtre tdrag av tabeller for smalt limtre Desember 2014 Vi er medlemmene i Norske imtreprodusenters Forening: Telefon: 38 28 83 40 E-post: firmapost@sorlaminering.no Moelven imtre AS Telefon: 06 123 www.moelven.no

Detaljer

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland MET report no. 18/2014 Climate Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute

Detaljer

Klimavurderinger Reguleringsplan Krokbakken

Klimavurderinger Reguleringsplan Krokbakken Eiendomsgruppen AS Postboks 177 9261 Tromsø Wind, Snow and Building Technology AS Postboks 737 859 Narvik telefon: (+47) 76 96 62 57 mobil: (+47) 92 46 34 3 faks.: (+47) 76 96 68 15 e.mail: pas@hin.no

Detaljer

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 108 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 14.3 EKSEMPLER PÅ UTFØRELSE Her gjennomgås noen typiske bygningskonstruksjoner med hensyn til miljøklassifisering og prosjektering

Detaljer

4.3. Statikk. Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft. 436 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk. Kapasiteten for Gyproc Duronomic

4.3. Statikk. Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft. 436 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk. Kapasiteten for Gyproc Duronomic Kapasiteten for Gyproc Duronomic Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft Forsterkningsstendere kan ta opp både tverrlaster og aksialkrefter. Dimensjoneringen er basert på partialkoeffisientmetoden.

Detaljer

NOTAT. Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann

NOTAT. Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann NOTAT Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann Byggeprosjekt Tvedestrand Dato 17. september 2014 Rambøll

Detaljer

Norske Takstolprodusenters Forening

Norske Takstolprodusenters Forening Norske Takstolprodusenters Forening I DETTE HEFTET er vist anbefalte retningslinjer for ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende for takkonstruksjonen i større bygg. Momenter som har avgjørende

Detaljer

JATAK TAKSTOLER I MINDRE BYGG

JATAK TAKSTOLER I MINDRE BYGG NORGES STØRSTE LEVERANDØR AV KVALITETSKONSTRUKSJONER I TRE Monteringsveiledning for JATAK TAKSTOLER I MINDRE BYGG www.jatak.no Rett takstol skal på rett plass, snudd rett vei! Takstolene skal forankres

Detaljer

Høyprofil 128R.930 Teknisk datablad

Høyprofil 128R.930 Teknisk datablad Høyprofil 128R.930 Teknisk datablad 115 310 128 76 930 Tverrsnittdata og karakteristiske verdier Generelt Platetykkelse t mm 0,7 0,8 0,9 1,0 1,2 t ef mm dim 0,66 0,76 0,86 0,96 1,16 Flytegrense f yb N/mm

Detaljer

b. Trapp skal ha jevn stigning og samme høyde på opptrinn i hele trappens lengde.

b. Trapp skal ha jevn stigning og samme høyde på opptrinn i hele trappens lengde. 12-16. Trapp (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder rømning ved brann. Følgende skal minst være oppfylt: a. Trapp skal

Detaljer

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B.

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B. Oppgave 1 a) Trykket i atmosfæren avtar eksponentialt med høyden. Trykket er størst ved bakken, og blir mindre jo høyere opp i atmosfæren vi kommer. Trykket endrer seg etter formelen p = p s e (-z/ H)

Detaljer

Vindu og andre glassfelt

Vindu og andre glassfelt III Bygningsdeler 12-20. Vindu og andre glassfelt (1) Vindu og andre glassfelt som ved knusing kan volde skade på person eller husdyr, skal sikres mot sammenstøt og fall. Sikring kan utføres ved brystning

Detaljer

Monteringsveiledning for. i store bygg. www.jatak.no

Monteringsveiledning for. i store bygg. www.jatak.no Norges største leverandør av kvalitetskonstruksjoner i tre for JATAK Takstoler i store bygg www.jatak.no 1 Mottakskontroll Løfting, håndtering og lagring på byggeplassen Opplysningene på takstolens stempel

Detaljer

Brukerhåndbok - Sikkerhetspresenning manuell med skinner

Brukerhåndbok - Sikkerhetspresenning manuell med skinner 1. Godkjent person sikring Tåler noe snøbelastning 2. Manuell opprulling med sveiv eller tau hvor utrekkstanga føres med støttehjul 3. Hele presenningen trekkes manuelt ut med tau 4. Dekker ovale, runde

Detaljer

Parameterner valgt basert på laboratorieundersøkelser på prøver som er tatt opp på andre siden av ravinen.

Parameterner valgt basert på laboratorieundersøkelser på prøver som er tatt opp på andre siden av ravinen. 1 Innledni ng Steffen Granerud AS planleggeriving av eksisterende boligbygg og oppsetting av nytt leilighetsbygg i Brådalsgutua 14. 2 Vår oppdragsgiver er Steffen Granerud AS v/ Steffen Granerud. 2 Forutsetninger

Detaljer

Klimaanlyse. Rypefjord marina. Origo Arkitektgruppe as Nikolaikirkeallmenningen 2b 5003 Bergen, Norway

Klimaanlyse. Rypefjord marina. Origo Arkitektgruppe as Nikolaikirkeallmenningen 2b 5003 Bergen, Norway Klimaanlyse Rypefjord marina Origo Arkitektgruppe as Nikolaikirkeallmenningen 2b 5003 Bergen, Norway Nettsider: www.origo.as Telefon: + 47 55 30 30 30 E-post: origo@origo.as Innledning Origo Arkitektgruppe

Detaljer

Anvisninger for montering

Anvisninger for montering Herregårds FLäming Flat tegltakstein. Anvisninger for montering Dette er en direkte oversatt leggeanvisning som er i henhold til EUs regelverk. FLäming Flat tegltakstein Den tyske betegnelsen Flachdachziegel

Detaljer

Skredfarevurdering Karsten Østerås Maria Hannus Torill Utheim REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Skredfarevurdering Karsten Østerås Maria Hannus Torill Utheim REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Bremnes avfallspark, gnr/bnr: 25/7 i Sortland kommune DOKUMENTKODE EMNE TILGJENGELIGHET Åpen 712038-RIGberg-NOT-001 OPPDRAGSGIVER Reno-Vest IKS OPPDRAGSLEDER Maria Hannus KONTAKTPERSON Kai

Detaljer

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS (8) Geometriske toleranser Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS Kursdagene 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670: Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk

Detaljer

Nyttig om glass. Oppgradering rådgivere mai 2013. 27.05.2013 Glass og Fasadeforeningen 1

Nyttig om glass. Oppgradering rådgivere mai 2013. 27.05.2013 Glass og Fasadeforeningen 1 Nyttig om glass Oppgradering rådgivere mai 2013 27.05.2013 Glass og Fasadeforeningen 1 Grunnleggende om glass Glass i heis, utstillingsvinduer, gulv, institusjoner Bøyd glass Montering Rekkverk Herdet

Detaljer

Typiske skredproblemer

Typiske skredproblemer Typiske skredproblemer Dette dokumentet beskriver fem typiske skredproblemer som er vedtatt av the European Avalanche Warning Services EAWS. Hensikten er å beskrive typiske situasjoner slik de opptrer

Detaljer

Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn

Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn Foto: Margrete Vaskinn Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn Tålegrenser for

Detaljer

12-20. Vindu og andre glassfelt

12-20. Vindu og andre glassfelt 12-20. Vindu og andre glassfelt Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.10.2015 12-20. Vindu og andre glassfelt (1) Vindu og andre glassfelt som ved knusing kan volde skade på person eller husdyr,

Detaljer

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no)

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-2 Aktuelle tomter er 47/135, 47/134 og 47/73 (kart fra www.norgeskart.no) 217305-RIGberg-NOT-001_rev00 30. juni 2014 / Revisjon

Detaljer

Planområdet ligger ca. 2,5 km øst for terminalbygget ved Bergen lufthavn, Flesland.

Planområdet ligger ca. 2,5 km øst for terminalbygget ved Bergen lufthavn, Flesland. Side: 1 av 9 Til: Fra: GC RIEBER EIENDOM AS v/harald Weløy Norconsult AS Dato: 30. april 2010 VURDERING AV VINDFORHOLD, BIRKELAND NÆRINGSOMRÅDE Sammendrag: Dette er en overordnet vindvurdering av vindforholdene

Detaljer

Levikåsen. Vurdering av risiko for snøskred

Levikåsen. Vurdering av risiko for snøskred Vurdering av risiko for snøskred Planforslaget innebærer 28 nye fritidsboliger, hvorav 4 er utleiehytter. I dag er det flere eksisterende hytter innenfor planområdet. Se utsnitt av reguleringsplan under.

Detaljer

PG CAMPUS ÅS Samlokalisering av NVH og VI med UMB. Utveien 4, hjulmakerverksted Tilstandsregistrering

PG CAMPUS ÅS Samlokalisering av NVH og VI med UMB. Utveien 4, hjulmakerverksted Tilstandsregistrering Prosjekt: PG CAMPUS ÅS Samlokalisering av NVH og VI med UMB Tittel: Utveien 4, hjulmakerverksted Tilstandsregistrering Dokumentnummer: PGCAas-RIB-RAP-103 Til: Statsbygg Sammendrag: Det skal bygges ny barnehage

Detaljer

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 10 Alle Vegobjekttype: 10.574 Snøskjerm (ID=848) Datakatalog versjon: 2.15-832 Sist endret: 2017-12-15 Definisjon: Skjerm som settes opp for å stoppe drivende snø. Kommentar:

Detaljer

LASTBEREGNING VERSJON mars 2017

LASTBEREGNING VERSJON mars 2017 Sletten Byggdata AS LASTBEREGNING VERSJON 6.2.3 mars 2017 Programmet er utarbeidet og eiet av: Sletten Byggdata AS Billingstadsletta 19b 1396 Billingstad Tlf. 66 77 84 00 Copyright Sletten Byggdata AS

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp

Veiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp 12-16. Trapp Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2013 12-16. Trapp (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder

Detaljer

Skredrapport for Ytre Stræte og Strupebukta seir

Skredrapport for Ytre Stræte og Strupebukta seir Skredrapport for Ytre Stræte og Strupebukta seir Av RunarJohansen Geolog 30.10.2013 i Innhold Innledning 3 Sikkerhetskrav 3 Skredtyper 4 3.1 Snøskred 4 Metode 4 4.1 Løsmassekartlegging og vurdering av

Detaljer

Forfatter Per Arne Hansen

Forfatter Per Arne Hansen - Fortrolig Vurderingsrapport Iso3-stender i vegger med brannmotstand Brannteknisk vurdering. Forfatter Per Arne Hansen SINTEF NBL as Testing og dokumentasjon 2012-03-27 Underlagsmateriale \1\ Prøvingsrapport

Detaljer

B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM

B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM igur B 8.10. Kombinasjon av skiver og rammer. a) Utkraget skive b) Momentramme ) Kombinasjon igur B 8.11. Eksempel på ramme/ skivekombinasjon Hovedramme igur B 8.12. (Lengst t.h.) Kombinasjon av rammer.

Detaljer

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Publisert dato 24.01.2014 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges slik at sikkerheten for personer

Detaljer

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom MET report no. 20/2014 Climate ISSN 2387-4201 Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological

Detaljer

Metrotile takpanner Urban

Metrotile takpanner Urban Monteringsanvisning Metrotile takpanner Urban Mars 2018 Montering av takpanner Kapping av plater Kapping av platene gjøres med platesaks eller vinkelsliper / sirkelsag med maks omdreining 4200 pr. min.

Detaljer

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS 1 (10) FORSKALINGSBLOKKER Oppdragsgiver Multiblokk AS Rapporttype Dokumentasjon 01-04-2011 FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE PROSJEKTERING OG UTFØRELSE 2 (10) Oppdragsnr.:

Detaljer

VEDLEGG 1 - SKREDTYPER OG SIKKERHETSKLASSER

VEDLEGG 1 - SKREDTYPER OG SIKKERHETSKLASSER VDLGG 1 - SKRDTYPR OG SIKKRHTSKLASSR Skredtyper i bratt terreng Fjellskred Fjellskred oppstår når unormalt store parti (>100 000 m 3 ) med berg raser ut. Å identifisere og analysere skredfaren fra slike

Detaljer

Nordskot, Steigen kommune. Vurdering av skredfare mot hytteområde

Nordskot, Steigen kommune. Vurdering av skredfare mot hytteområde Nordskot, Steigen kommune Vurdering av skredfare mot hytteområde 20081575-1 18. september 2008 Prosjekt Prosjekt: Nordskot, Steigen kommune Rapportnummer: 20081575-1 Rapporttittel: Vurdering av skredfare

Detaljer

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker 66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b. 4.3.4 Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne

Detaljer

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI FAGRAPPORT 1.11.2010 1 Byggrelaterte

Detaljer

Prosjektering av trekonstruksjoner Trykk vinkelrett på fiberretning, en anbefaling

Prosjektering av trekonstruksjoner Trykk vinkelrett på fiberretning, en anbefaling 86 Prosjektering av trekonstruksjoner Trykk vinkelrett på fiberretning, en anbefaling Design of timber structures Compression perpendicular to the grain, a recommendation Sigurd Eide, Geir Glasø og Erik

Detaljer

MARIDALSVEIEN 205 RAPPORT OM SETNINGSSKADER

MARIDALSVEIEN 205 RAPPORT OM SETNINGSSKADER Beregnet til MARIDALSVEIN 205 Dokument type Rapport Dato 10.juni 2014 MARIDALSVEIEN 205 RAPPORT OM SETNINGSSKADER MARIDALSVEIEN 205 RAPPORT OM SETNINGSSKADER Revisjon 01 Dato 10.juni 2014 Jørgen Stene

Detaljer

S-bjelken sterkere og stivere Den optimale bjelken for sperrer og bjelkelag!

S-bjelken sterkere og stivere Den optimale bjelken for sperrer og bjelkelag! Bygg med imtre S-bjelken sterkere og stivere Den optimale bjelken for sperrer og bjelkelag! Ferdig kappet og tilpasset, klart til montering Juni 2017 Hel ved Den optimale bjelken for sperrer og bjelkelag!

Detaljer

Prosjekt Fredriksten festning - sikringstiltak Inventarnummer 1108 Gyldenløves vestre tenalje

Prosjekt Fredriksten festning - sikringstiltak Inventarnummer 1108 Gyldenløves vestre tenalje Fredriksten festning, Inventarnummer1108 Gyldenløves vestre tenalje - Sikringstiltak 1 COWI AS KG Meldahlsvei 9, Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Forsvarsbygg Prosjekt 2435040

Detaljer

Sikring ved arbeid på tak

Sikring ved arbeid på tak c18,5 m0 Sikring ved arbeid på tak minimumskrav Dette dokumentet beskriver god praksis for arbeid på tak. Informasjonen vil hjelpe deg til å utføre arbeidet på en sikker og trygg måte og slik at du oppfyller

Detaljer

Lastsikring ved transport på vei. Lastsikringen skal forhindre at godset glir og tipper

Lastsikring ved transport på vei. Lastsikringen skal forhindre at godset glir og tipper Lastsikring ved transport på vei Lastsikringen skal forhindre at godset glir og tipper Lastsikringen skal tåle Hele lastens vekt framover Halve lastens vekt bakover og til siden Ikke formstabilt gods Hvis

Detaljer

DAMMENSVIKA GEOTEKNISKE VURDERINGER FASE 3

DAMMENSVIKA GEOTEKNISKE VURDERINGER FASE 3 NOTAT Oppdrag Dammensvika fagrapporter-1350024452 Kunde ARCASA Notat nr. G-not-003 1350024452 Dato: 31.07.2018 Til ARCASA arkitekter Fra Synnøve Wiger Austefjord Rambøll Norge AS Kopi DAMMENSVIKA GEOTEKNISKE

Detaljer

Teleskoptribuner. til Sørmarka Arena.

Teleskoptribuner. til Sørmarka Arena. Teleskoptribuner til Sørmarka Arena. I forbindelse med tilrettelegging World Cup i Sørmarak Arena må en blant annet oppgradere antall sitteplasser. Hallen har pr i dag plass til 800 personer på faste tribuner

Detaljer

Prosjektering av konstruksjoner Dimensjonerende laster Del 3: Snølaster (innbefattet rettelsesblad AC:2002)

Prosjektering av konstruksjoner Dimensjonerende laster Del 3: Snølaster (innbefattet rettelsesblad AC:2002) Norsk Standard NS 3491-3 1. utgave mars 2001 Prosjektering av konstruksjoner Dimensjonerende laster Del 3: Snølaster (innbefattet rettelsesblad AC:2002) Design of structures Design actions Part 3: Snow

Detaljer

lindab vi forenkler byggingen Lindab Coverline TM LindabHøyprofil LHP 130 og 115 Den nye tidens høyprofil

lindab vi forenkler byggingen Lindab Coverline TM LindabHøyprofil LHP 130 og 115 Den nye tidens høyprofil lindab vi forenkler byggingen indab Coverline TM indabhøyprofil HP 130 og 115 Den nye tidens høyprofil lindab coverline høyprofil HP 2 lindab coverline høyprofil HP indab bytter navn på høyprofilene HP

Detaljer

Veggkonstruksjonen bar den påførte lasten i 30 minutters branneksponering uten brudd på isolasjons- og integritetskriteriene.

Veggkonstruksjonen bar den påførte lasten i 30 minutters branneksponering uten brudd på isolasjons- og integritetskriteriene. Side 2 av 6 UNDERLAGSMATERIALE Dette kapitlet beskriver en gjennomgang av prøvningsrapportene som ligger til grunn for vurderingen. De viktigste resultatene som er relevante for vurderingen gjengis her.

Detaljer