Snølast på bygninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Snølast på bygninger"

Transkript

1 Snølast på bygninger Eurokode (NS-EN :NA.2008) Prosjektering av konstruksjoner - Del 3: Snølaster Fokus på viktige punkter og noen design-tips for snølaster Siviling. Nils Ivar Bovim Universitetet for miljø- og biovitenskap / Egen rådgivende virksomhet Det snør - ofte i kombinasjon med vind - fonndannelser kommer ofte på samme måte fra år til år - snøen legger seg der lufthastigheten bremses opp - forstår vi mekanismene knyttet til snø og snødrift, vil vi lettere kunne vurdere risiko og mulige tiltak Snø Snøfnugg = mange snøkrystaller Nils Ivar Bovim, UMB 1

2 Litt om vindtransport av snø Vind som kommer inn over en snøoverflate, vil kunne plukke opp snøpartikler I starten plukkes det opp flere partikler enn den mengden som avsettes, men etter hvert oppnås likevekt mellom mengde som plukkes opp og som avsettes Vindhastigheten avgjør hvordan snøen beveger seg: Kryp, partiklene mister aldri kontakt med underlaget Saltasjon, partiklene løftes opp (max 1 m, oftest < 50 mm), men faller raskt ned igjen Suspensjon, knyttet til turbulens (målt 300 m over bakke, oftest < 1 m) Viktigst for snødriv Suspensjon Kryp Saltasjon Figur: Joakim Ramberg, UMB Eks.: Likevektsprofil for nivåforskjell i terreng Fullt utviklet vindtransport av snø krever avstander på meter Likevektstilstand: Når antall opplukkede partikler = antall avsatte partikler fra vind Snøoverflatens profil i likevektstilstanden betegnes snøfonnens likevektsprofil eller steady state situasjon Forskning på snødrivavsetting i terreng har vist at helningen på et likevektsprofil i terrenget er ofte gitt ved ca. 9º i forhold til det overliggende terrenget Horisontalt terreng med f. eks. 1 m avtrapping, vil dermed få snøfonndannelse som etter noe tid når likevektsprofilet med helning ca. 9º og lengde ca. 6,5 m 1 m ca. 6,5 m 8,7 Nils Ivar Bovim, UMB 2

3 Utvikling av snøfonn bak vindgjerde Gjerde med spesiell profil og 50% åpninger Første profil er registrert 1.november 1983 Siste profil er registrert 7. mars 1983 Tid i dager d 29 d 41 d 49 d 61 d 128 d 36 d 1,5 1,0 0,5 Vind 0, H Snøskjerm Avstand fra skjerm / skjermhøyde (H) (Tabler 1988) Utvikling av snøfonn bak snøskjerm Snøskjerm med spesiell profil og 50% åpninger Rask oppbygging av maks snøyhøyde (5 uker) Oppbygging av maks fonnlengde tar lenger tid (12 uker) Eksemplet viser at forholdet mellom snø på omkringliggende flat mark og maks. last i snøfonn er betydelig større for områder med kortere vinter og lav marklast! Vi må i områder med snødrift ta hensyn til omfordeling av snø pga. vind, men snødrift på allerede avsatt snø krever stabile vinterforhold og vind 1,5 1,0 0,5 Vind 0, H Snøskjerm 36 d 128 d Avstand fra skjerm / skjermhøyde (H) (Tabler 1988) Nils Ivar Bovim, UMB 3

4 Snødrift og fonndannelse Kilde: Høgskolen i Narvik, P.A.Sundsbø 2006 Snødrift og fonndannelse Røysvatnhytta: Opprinnelig Etter at bygningen er hevet (illustrasjon) Kilde: Høgskolen i Narvik, P.A.Sundsbø 2006 Foto: P.A.Sundsbø 1996 > Nils Ivar Bovim, UMB 4

5 Snødrift og fonndannelse Røysvatnhytta: Opprinnelig Etter at bygningen er hevet (bilde) Kilde: Høgskolen i Narvik, P.A.Sundsbø 2006 Foto: P.A.Sundsbø 1996 > Vedr. løft av bygning for redusert snøfonn på leside Løfting av bygningskonstruksjoner for å unngå snøakkumulasjon på lesiden er vanlig i områder med mye vindtransportert snø Tommelfingerregel: åpning under bygingen skal være ca 30% av totalhøyde H = H bygning + H åpning, men minst 1,3 meter Snøfonnen som dannes på leside ligger med maksimum dybde i avstand H fra bygningen OBS! Snøfonnen kan bli like stor som den som legger seg i le av en bygning som står på bakken H H 0,3 H Nils Ivar Bovim, UMB 5

6 Snødrift inn i kanaler etc. følger prinsipper for snøforflytning og avsettes der vindhastigheten bremses opp Fra masteroppgave, 2004 NTNU, Vidar Hofseth Studie av luftede takkonstruksjoner Snøras / -skred Ras utløses normalt bare der helning av terreng er 30 Ras kan utløses av aktivitet som forstyrrer strekksonen Dersom nedre trykkflate svekkes/fjernes kan raset starte langt oppe i skråningen ved langt mindre helninger (Eks. Vassdalen-ulykken) Takflater kan ha glatt overflate som medfører ras ved slake takvinkler. Av og til vil likevel rim/isdannelse på glatte metallflater hindre avrasing Bakke eller takflate Nils Ivar Bovim, UMB 6

7 Risikovurdering for alvorlige skader fra snø Konsekvensen for skade på mennesker tilsier høyere beredskap for sikring og evakuering av publikumsbygg, som idrettshaller ol. der mange mennesker oppholder seg Hvilke bygningstyper er i faresonen ved store snølaster? 1. Lette konstruksjoner med spennvidder større enn 10 m (eks. typehaller, lager- og idrettshaller, samt driftsbygninger i landbruket), spesielt buehaller og 3-ledd rammer pga skjevlast 2. Typehaller importert som "pakkeløsninger" uten dokumentert bæreevne i henhold til norske snølastregler 3. Bygninger hvor endring i bruk av bygget har medført endring av lastforutsetningene, og hvor konsekvensen av økte lastvirkninger ikke er kontrollberegnet 4. Bygninger oppført på dugnad o.l., som ofte har for dårlig bæreevne pga utilstrekkelig prosjektering og/eller utførelse Referanse: NBI-rapport nr. O , Lisøe m.fl., Snølast på eksisterende takkonstruksjoner - tiltak for utsatte bygninger Kollaps av idrettshall Lørenskog, år gammel idrettshall raste sammen i Lørenskog ettervinteren 1999 Bygget for å tåle < 50% av dim. snølast for området Hallen var bygget med limtrebuer og kledd med glatt polyesterduk. I 20 år hadde dårlig isolasjon fått snøen til å smelte og det glatte taket fikk snøen til å skli av Så ble polyestertaket ble byttet ut med et isolert tak av stålplater med ru takpapp på toppen. Snøen verken smeltet eller raste av. I tillegg ekstra vekt på de spinkle trebuene Etter ombyggingen tålte derfor hallen langt mindre enn før, samtidig som snømengdene på taket ble større. Moderat snø, kombinert med vind, førte til skjev snølast på buetaket Limtrebuene knakk iht. læreboka og hallen kollapset. Foto: Lisbet Landfald, Statens bygningstekniske etat Nils Ivar Bovim, UMB 7

8 Kollaps av tak i utstillingshall i Polen jan Taket på en utstillingshall ved Katowich messesenter, sør i Polen, kollapset 28. januar Mye snø i hele Nord-Europa vinteren 2006 Årsaken var mye snø og is på taket, og at snøen var mer skjevfordelt enn forutsatt, men det var også svakheter i stålkonstruksjonen Ca. 700 personer i hallen da den kollapset, mer enn 60 personer omkom. Hva skjedde vinteren 2006 i Norge? Til tross for presseoppslag og informasjon fra BE om at tak måtte måkes for snø, ble følgende 15 sammenbrudd eller alvorlige skader pga. snølast registrert: Dato Objekt Sted Snø / krav Kommentar 6. febr Ny lagerhall Ringsaker 43 % Utførelsesfeil, hallen raste sammen 9. febr Ny ridehall Lier 20 % Takbjelke falt ned, søyler skjøvet ut. 9. febr Butikklokale Hunndalen 31 % Nestenulykke, ende-søyle bulte ut 10. febr Lagerhall Østre Toten 40 % Eldre lett trekonstr. Duk sviktet 16. febr Lagerhall Moss 72 % Eldre hall med bølgeblikk 16. febr Fjøs Skien 38 % Enkelt bygg med tre og presenning 17. febr Låve Porsgrunn 117 % 100 år gml. Tom, skulle vært reparert. 17. febr Ny ridehall Ringerike? Deler av taket falt sammen 17. febr Låve Kristiansand 140 % Særregler for byggesak 24. febr Takutbygg kjøpesent Asker 36 % Utført etter gml. byggeregler 28. febr Industribygg Larvik 72 % Taket raste sammen 28. febr Tak, skole Brevik 120 % 2 søyler sank 6 cm ned i bakken 17. mars Leskur skole Kolbotn 120 % Taket falt ned og skuret veltet 26. mars Vallhall fotballhall Oslo 40 % Innvendig beslag falt ned etter snøras 30. mars Frittstående tak, Shell Bamble 50 % Frittstående tak på en søylerekke veltet Kilde: Sammendrag av pressemelding fra RIF 2006 Nils Ivar Bovim, UMB 8

9 Noen bilder fra skadestedene Takoverbygg Bamble Ridehall Kristiansand Fjøs Skien Ridehall Ringerike Ridehall Ringerike Vindroser fra DNMI Godt hjelpemiddel for å vurdere dominerende vindretning i vinterperioden Data finnes for mange observasjonssteder og for de forskjellige årstider For Oslo-Blindern gjelder for hele perioden fra september til mai at situasjonen er svært lik viste vindrose Vi kan anta at vindretning NØ er dominerende for snødrift! (Datagrunnlag for slike vurderinger bør minst dekke ca. 30 år) Nils Ivar Bovim, UMB 9

10 Vallhall nær Ring 3 svært åpent mot øst-nord-øst N Til Gardermoen Vallhall 100 m Resultat fra vindhastigheter generert i modell høyre Nils Ivar Bovim, UMB 10

11 Prosjektering av konstruksjoner etter nye Eurokoder mars 2009 Resultat av snøsimulering på Vallhall Arena Figur: J. F. Ramberg, UMB. Virkeligheten - Vallhall senvinteren 2006 Nils Ivar Bovim, UMB 11

12 Vallhall ettervinteren 2006 Inspeksjon 16.februar 2007 Nils Ivar Bovim, UMB 12

13 Snømålinger Vallhall dvs. året etter de store snølastene Tilsvarer ca. 0,5 kn/m² snø på mark Tilsvarer maks. formfaktor ca. 3 Finnmarkshallen i Alta søsterhall til Vallhall Finnmarkshallen mangler de horisontale tilbyggene som finnes på Vallhall Hallen ligger tilnærmet parallelt med dominerende vindretning vinterstid Nils Ivar Bovim, UMB 13

14 Finnmarkshallen etter snøfall Vindretning ved snøfall var tilnærmet parallell med hallens lengderetning Taket har ingen lesoner som kan gi snøansamlinger Svært lite snø blir liggende på taket når det snør i kombinasjon med vind Forholdene ville vært tilsvarende om det hadde vært saltak Foto Joakim Ramberg, UMB men det er ikke så lurt å legge utbygg på leside Lofothallen, Leknes Nils Ivar Bovim, UMB 14

15 Vallhall nær Ring 3 svært åpent mot øst-nord-øst Ved å vri bygningen i forhold til terreng og dominerende vindretning om vinteren, ville Vallhall fått samme gunstige snøforhold som Finnmarkshallen dvs. svært lite snøfonning på taket! Nils Ivar Bovim, UMB 15

16 Antatt last vinteren 2006 Bell / Aalbu NTNU Svarer til ca. 0,7-1,0 m snø i skavlens toppkt. og 1,75-2,5 m snø ved takfot Forsterkninger Vallhall Problemstilling: 1. Underdimensjonert pga for lite skjevlast: - Ikke dimensjonert for ensidig snølast 2. Underdimensjonert pga feil i modell: - Undergurten er bl.a. regnet med rette elementer, men utført med krumme rør. - Det er ikke kompensert for tilleggsmomenter fra krumningen 3. Forsterket med: - nytt stag som halverer knekklengden i planet for undergurten - undergurten er fyllt med høyfast betong for å øke aksialkraftkapasiteten. Nils Ivar Bovim, UMB 16

17 Prosjektering av konstruksjoner etter nye Eurokoder mars 2009 Haller med stålrammer Stålrammer (hovedsakelig importert) i haller og driftsbygninger har igjen vist manglende stabilisering mot vipping av rammehjørnene Samme problem har opptrådt tidligere Produsentene har sveiset på en stiver der beregningene viser at det skulle være fastholding mot vipping Dette har medført brudd i flere ridehaller og driftsbygninger ved langt lavere snølast enn hallens oppgitte bæreevne Det står en mengde slike konstruksjoner rundt om i Norge Kilde: UMB-skadeanalyse 2007 Oppsummering snølast Nils Ivar Bovim, UMB Snø forflyttes av vind og avsettes der vindhastigheten ikke er stor nok til å holde snøen flyvende. Snøfonner bygges raskt opp. Utvikling av steady state situasjon tar tid og kan gi for eksempel en lengre profil og flytte toppunktet noe lenger fra gjerder etc. Skjevlaster kan forekomme i større grad enn tidligere antatt, områder med lav snølast på mark kan få stor effekt av skjevlast (relativt høy last bygges raskt opp) Høyere marklast-nivå gir lavere formfaktor, men det er ikke nok underlag for å kunne gi sikre regler for dette ennå Bygningens form og plassering i forhold til dominerende vindretning ved snøfall har stor betydning. Spesielt for større haller / bygninger bør orientering av bygg vurderes i forhold til dominerende vindretning om vinteren Bygninger med store takflater må vurderes spesielt! For store flate tak kan formfaktoren kan bli større enn 0,8. 17

18 Endring i snølast-standarder Bakgrunn Omfattende skader på bygninger fra snø 2006 og 2007 Anslått til ca. 100 mill. NOK for disse 2 årene Fra yr.no 24.februar 2008: Skyldes bl.a.: Skjevlaster fra snø på haller, både med saltak og bue-form Manglende fokus på bygningens stabilitet EN Snow loads 2003, norsk NA 2008 EN Snow loads 2003 Gjelder med norsk NA (National Appendix) fra OBS! Det norske NA innebærer til dels store endringer av EN for å samsvare mest mulig med 2008 utgaven av NS (og norske erfaringer fra bl.a. buehaller) Nokså nøyaktig halvparten av standarden dekker forhold som ikke gjelder for Norge (I praksis benyttes ikke pkt. 3.3 og 4.3 og tillegg A til C) da Eksepsjonell snølast og eksepsjonelle snødriver ikke forekommer i Norge (kfr. norsk NA pkt. NA 1.1, NA 2 og NA 3.3) Nils Ivar Bovim, UMB 18

19 Noen nye eller utdypede begreper i NS-EN Undrifted snow load snølast uten snødriver på tak - Jevnt fordelt snølast på tak,s, bare påvirket av takets form Drifted snow load snølast med snødriver på tak - Snølast på tak som er omfordelt pga vind Formfaktor for snølast på tak, µ - forhold mellom snølast på tak i forhold til den jevnt fordelte snølast på mark, s k, uten hensyn til eksponering eller termiske effekter Eksepsjonell snølast (s Ad på mark) benyttes ikke i Norge Eksepsjonell snølast skyldes sammenfall av spesielt ugunstige klimatiske omstendigheter og har eksepsjonell liten sannsynlighet for å opptre Slike ekstreme snøfall kan forekomme på steder med kort vinter (typisk for Sør- Europa) og gjelder ikke for Norge ifølge NA.3.3 (Nasjonalt tillegg for Norge) Snølast skal ikke behandles som ulykkeslast i Norge iflg. NA.2 Annex B gjelder ikke for Norge! (gjelder kun omfordeling av eksepsjonell snølast) Karakteristisk snølast på Østlandet, NS Nils Ivar Bovim, UMB 19

20 Snølast i Norge i EN Kartet er for grovt til praktisk bruk, men er ikke lenger basert på kommunal inndeling. Tabellen på neste slide er gitt på kommunebasis, med overgangssoner og høydekorreksjoner innebygget Det er liten saklig forskjell mellom NS og EN, men EN inneholder nå fullstendig informasjon om høydekorreksjon av s k Nils Ivar Bovim, UMB 20

21 Karakteristisk snølast på mark NS-EN , NA.4.1 vs. NS For hver kommune er det nå angitt en høydegrense H g, s k og s k,maks Oppgitt snølast på s k gjelder for steder med lavere høyde H over havet enn H g Når H > H g bestemmes s k =s k0 + s k (H -H g )/100 s k,maks EN OBS! Forholdet (H -H g )/100 avrundes til nærmeste heltall (dvs. sprang for hver 100 m med start 50 m over H g ) NS Dimensjonerende situasjon pkt. EN , pkt. 3.2 og tillegg A Tabell A er i NA for Norge redusert til Normale forhold pkt. 3.2 Tilfelle A: Ingen ekstraordinære snøfall Ingen ekstraordinære snødriver Dimensjoneres i hht. vedvarende/forbigående lastsituasjon (dvs. ikke som ulykkeslast) Nils Ivar Bovim, UMB 21

22 Snølast på tak s = µ i C e C t s k µ i - formfaktor for tak C e eksponeringskoeffisient C t termisk koeffisient s k karakteristisk snølast på mark Normalt forekommende snødriver (snøansamlinger) er tatt hensyn til i de oppgitte formfaktorer og lastsituasjoner som er beskrevet for tak i pkt. 5.2 for lokale forhold i pkt. 6 Eventuelt sjeldne forhold av betydning for form og størrelse på snødriver vurderes individuelt i det enkelte tilfelle NA.5.2(2) I områder med fare for regn på snø og påfølgende smelting og frysing, bør snølast på tak økes, særlig der snø og is kan blokkere takavløp. Et svært viktig punkt for flate tak! Eksponeringskoeffisient C e Faktor som reduserer eller øker lasten på taket av en ikke-oppvarmet (oppvarmings-effekt tas hensyn til med C t ) bygning sammenlignet med karakteristisk snølast på mark Normalt lik 1,0, men for spesielt skjermede bygg skal den økes til 1,2 Redusert verdi 0,8 gjelder for eksponerte bygg i områder med lav vintertemperatur og mye vind. Skal ikke brukes for større bygg (L>50m). Nils Ivar Bovim, UMB 22

23 Eksempel skjermet bygg Snølasten skal økes med faktor C e = 1,2 for: bygninger i områder som er vesentlig lavere enn omkringliggende terreng mindre bygninger omgitt av høye trær eller høyere byggverk For buetak benyttes C e = 1,0 1,00 Termisk koeffisient C t Termisk koeffisient C t Skal bare tas hensyn til når U 0 1 W/m²K Termiske koeffisienter for θ, lavest forventede innetemperatur = 10 C Ct 0,95 0,90 Uo = 1,0 Takhelling α = 0 U 0 er varmegjennomgangskoeffisient for utvendig overgangskoeffisient = 0 Formler fra NS-EN :2003/NA:2008NA.5.(8) : 0,85 0,80 0,75 0,70 Uo = 1,5 Uo = 2,0 Uo = 2,5 Uo = 3,0 Uo = 3,5 Uo = 4,5 0,65 0,60 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Kar. snølast s k Nils Ivar Bovim, UMB 23

24 Termisk koeffisient C t 0,50 Termisk koeffisient C t Skal bare tas hensyn til når U 0 1 W/m²K Termiske koeffisienter for θ, lavest forventede innetemperatur = 10 C Takhelling α = 30 Hvis avglidning av snø er forhindret benyttes faktor for α = 0 U 0 er varmegjennomgangskoeffisient for utvendig overgangskoeffisient = 0 Formler fra NS-EN :2003/NA:2008NA.5.(8) : Ct 0,45 0,40 0,35 0,30 Uo = 1,0 Uo = 1,5 Uo = 2,0 Uo = 2,5 Uo = 3,0 Uo = 3,5 Uo = 4,5 0,25 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Kar. snølast s k Termisk koeffisient C t Skal bare tas hensyn til når U 0 1 W/m²K Termiske koeffisienter for θ, lavest forventede innetemperatur = 18 C Takhelling α = 0 U 0 er varmegjennomgangskoeffisient for utvendig overgangskoeffisient = 0 Formler fra NS-EN :2003/NA:2008NA.5.(8) : Ct 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 Termisk koeffisient C t Uo = 1,0 Uo = 1,5 Uo = 2,0 Uo = 2,5 Uo = 3,0 Uo = 3,5 Uo = 4,5 0,15 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Kar. snølast s k Nils Ivar Bovim, UMB 24

25 0,45 Termisk koeffisient C t Termisk koeffisient C t 0,40 Skal bare tas hensyn til når U 0 1 W/m²K Termiske koeffisienter for θ, lavest forventede innetemperatur = 18 C Takhelling α = 30 Hvis avglidning av snø er forhindret benyttes faktor for α = 0 U 0 er varmegjennomgangskoeffisient for utvendig overgangskoeffisient = 0 Formler fra NS-EN :2003/NA:2008NA.5.(8) : Ct 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 Uo = 1,0 Uo = 1,5 Uo = 2,0 Uo = 2,5 Uo = 3,0 Uo = 3,5 Uo = 4,5 0,00 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Kar. snølast s k Formfaktor pulttak µ 1, saltak µ 1 og sagtak µ 2 Verken NS eller EN tar hensyn til at snø kan drive fra en takflate til en annen. Maksimal formfaktor er µ 1 =0,8 Erfaring viser at vindutsatte tak og store tak (som skiller seg lite fra marklast-situasjonen), lokalt kan få større formfaktorer, se bilder nedenfor Hvis snøfanger µ 1 = 0,8 Nils Ivar Bovim, UMB 25

26 Snø på saltak og pulttak Snølast er angitt som en bundet last, med følgende lastsituasjoner er vist: Formfaktor for uten snødriver, situasjon (i) Formfaktor for med snødriver, situasjon (ii) og (iii) Ensidig snølast er ikke nevnt spesielt i NS-EN , men det er kjent at dette kan forekomme på saltak som følge av snøavsetning knyttet til visse vindhastigheter og til risiko for ras fra den ene takflaten Ras fra én takflate forekommer ofte på ettervinteren når snølasten normalt er stor pga. akkumulasjon Snø på sagtak Snølast er angitt som en bundet last, med følgende lastsituasjoner er vist: Formfaktor for uten snødriver, situasjon (i) Formfaktor for med snødriver, situasjon (ii) Nils Ivar Bovim, UMB 26

27 Prosjektering av konstruksjoner etter nye Eurokoder mars 2009 Snølaster på buetak bygger bl.a. på erfaringer fra Vallhall, Sørlandshallen, Lofothallen m.fl. (EN = NS) Generelt gjelder: µ = 0 for takhelling β > 60 ls er hor. avstand mellom punkter der β > 60 Kontroll av både: I. Jevnt fordelt snølast med formfaktor µ = 0,8 II.Trekantfordelt skjevlast med maksimal verdi µ3 = 0, h/b 2,0 for punkt i avstand 0,5 ls fra mønet OBS! Hvis det er ugunstigere skal takets lokale bæreevne i området fra raft til b/4 også kontrolleres for formfaktor µ3. (Det er vanskelig å finne situasjoner hvor dette ikke er ugunstigst for lokal bæreevne av takflate!) µ3 µ3 b/ 4 Ras fra 15 helningspunkt, hele rasvolumet fordeles Det skal tas hensyn til snøras når permanente rashindringer ikke finnes Snøvolumet fra takhelling β =15 fordeles på bue og lavereliggende tak slik at overflaten får helling 1: 2 (ca. 27 ) 15 Helning 1:2 Nils Ivar Bovim, UMB 27

28 Lokale virkninger oppbygg på tak Oppbygg på tak danner områder der vindhastigheten senkes (turbulens) og drivende snø kan avsettes og danne snøopphopninger (snølommer) Lokale virkninger snølast på utstikk Regler i nasjonalt tillegg gir avvik i forhold til EN Nils Ivar Bovim, UMB 28

29 Snølast på utstikk EN , pkt. 6.3 s e 8,0 kommer i tillegg til øvrig last på utstikk, men har redusert verdi under 600 moh. (EN angir at linjelasten gjelder over 800 moh, norsk NA følger NS ) k ( µ sk ) µ s s k e = 2 = k µ sk = k d µ sk γs γs Linjelast på utstikk for µ =0,8 µ s k - snølast på taket - snøens densitet, her 3,0 kn/m3 γs k - faktor normalt lik 1,0 Linjelast se [kn/m] 7,0 6,0 5,0 4,0 d d 1,5m > 600 moh 500 moh 3,0 400 moh 2,0 300 moh 1,0 250 moh 0,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 Snølast på mark s k [kn/m²] Last på snøfangere og andre hindringer Identisk formel i NS og NS-EN s b α F s = s b sin α ugunstigste snølast som ikke skyldes snødriver horisontal avstand fra snøfanger til neste snøfanger eller til mønet (b 1 på figuren nedenfor) takvinkel Friksjonskoeffisient = 0 α F s b 1 b Påkjenninger på bruddflater mht. ras Nils Ivar Bovim, UMB 29

30 Lykke til med håndtering av den vakreste last vi kjenner! og følg NGI s råd for å unngå snøskred i påsken Nils Ivar Bovim, UMB 30

Lastberegninger etter norsk standard Håkon K. Eggestad, Schüco International KG. Oslo, mai 2013

Lastberegninger etter norsk standard Håkon K. Eggestad, Schüco International KG. Oslo, mai 2013 Lastberegninger etter norsk standard Håkon K. Eggestad, Schüco International KG Oslo, mai 2013 Innhold 1. Innledning 2. Snølast NS-EN 1991-1-3 3. Vindlast NS-EN 1991-1-4 4. Horisontal nyttelast fra personer

Detaljer

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller Pb 142 2391 Moelv www.limtre.no pr juni 2005 Forutsetninger for bjelkelags- og sperretabeller Tabellene bygger på følgende norske standarder og kvaliteter: NS 3470-1, 5.utg. 1999, Prosjektering av trekonstruksjoner

Detaljer

Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner

Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner NS-EN 1995 NS-EN 1990 NS-EN 338 NS-EN 1194 NS-EN 1991 Ved Ingvar Skarvang og Arnold Sagen 1 Beregningseksempel 1 -vi skal beregne sperrene på dette huset laster

Detaljer

LASTBEREGNING VERSJON 6.0.0 april 2010

LASTBEREGNING VERSJON 6.0.0 april 2010 15.04.2010 Siv.ing Ove Sletten LASTBEREGNING VERSJON 6.0.0 april 2010 1 Før du starter... 2 1.1 Minimum systemkrav... 2 1.2 Installasjon av programmet... 2 2 Om programmet... 2 3 Teori... 2 3.1 Snølast...

Detaljer

Bytte fra lett taktekke til takstein. Dette trenger du for å få det til:

Bytte fra lett taktekke til takstein. Dette trenger du for å få det til: Bytte fra lett taktekke til takstein. Dette trenger du for å få det til: Bakgrunnen for denne brosjyren er at noen takstolfabrikanter hovedsakelig på 60- og 70-tallet produserte noen takstoler beregnet

Detaljer

Historiske kollapser siste 10 år

Historiske kollapser siste 10 år Historiske kollapser siste 10 år Av: Andreas Solberg Norsk ståldag 2011 1 Innledning Først litt om meg selv: 10 års erfaring med bærende konstruksjoner i prefab. betong og stål (Contiga) Nylig etablert

Detaljer

Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg

Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg I huset nedenfor skal du regne ut egenlast og snølast på Røa i Oslo 105 meter over havet. Regn med at takets helning er 35 o. Regn ut både B1 og B2. Huset

Detaljer

HUNTON I-BJELKEN monteringsanvisning

HUNTON I-BJELKEN monteringsanvisning HUNTON I-BJELKEN monteringsanvisning Montering, lagring og sikkerhet Plasten rundt pakkene kan bli glatt når det er vått og isete ute. Det er ikke tillatt å gå på bjelker som ikke er blitt festet. Det

Detaljer

SKARPNES TAKTEGL RG12

SKARPNES TAKTEGL RG12 SKARPNES TAKTEGL RG12 Utgave 6 Siste utgave kan lastes ned fra www.skarpnes.com Vakre tak - år etter år 2 INNHOLD Viktige momenter ved lekting...........................................................................

Detaljer

KKK TAKSTOLER NORSK TRE AS

KKK TAKSTOLER NORSK TRE AS KKK TAKSTOLER NORSK TRE AS Takstoler fra Norsk Tre AS NORSK TRE AS er Telemarks største leverandør av tak-konstruksjoner i tre. Vi leverer takstoler til alle typer bygg. Eneboliger, fritidsboliger, garasjer,

Detaljer

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning

Detaljer

Prinsipper for avstiving og forankring av konstruksjoner

Prinsipper for avstiving og forankring av konstruksjoner Prinsipper for avstiving og forankring av konstruksjoner Nils Ivar Bovim NMBU, Insitutt for Matematiske realfag og Teknologi Simulering av avstivende vegger med WallPanel Men et lite varsko : Til og med

Detaljer

Bjelkelag- og sperretabeller S-bjelken

Bjelkelag- og sperretabeller S-bjelken Bygg med imtre Bjelkelag- og sperretabeller S-bjelken Desember 2014 Ferdig kappet og tilpasset, klart til montering Hvorfor velge S-bjelken? Flere dimensjoner/lengder på lager fastlengder i 5, 6 og 15

Detaljer

ultralam Taleon Terra Furnierschichtholz

ultralam Taleon Terra Furnierschichtholz ultralam Taleon Terra Furnierschichtholz LVL Finérbjelker ULTRALAM MLT Ltd. Werk Torzhok Z-9.1-811 MLT Ltd. Werk Torzhok Z-9.1-811 Kvalitet og effektivitet HUNTON ultralam HUNTON ultralam produseres av

Detaljer

Observasjoner. Observatørkurs Nivå 2. Kalle Kronholm, Kjetil Brattlien, Krister Kristensen

Observasjoner. Observatørkurs Nivå 2. Kalle Kronholm, Kjetil Brattlien, Krister Kristensen Observasjoner Observatørkurs Nivå 2 Kalle Kronholm, Kjetil Brattlien, Krister Kristensen Varslingsprosessen 1. Nå-situasjon stabilitet, faregrad 2. Værutvikling hvordan vil det påvirke stabiliteten? 3.

Detaljer

Prinsens vei, Sandnes

Prinsens vei, Sandnes Notat Prinsens vei, Sandnes Endringer i vindforhold og vindkomfort for naboarealer. Erik Berge Versjon 1 18.1.015 På oppdrag fra Dimensjon Rådgivning er det gjort en tilleggsvurdering av vindforhold og

Detaljer

NOTAT VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD. Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr.

NOTAT VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD. Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr. NOTAT Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr. 1 Fra Sven Egil Nørsett, Rambøll VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD Dato 10.12.2013 Rambøll Mellomila 79

Detaljer

Steni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens

Steni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens FiReCo AS Dimensjonerings-diagram for BEET vegg Lastberegninger basert på NBI tester. Jørn Lilleborge Testdokument 1998 FiReCo AS 714-N-1 Side: 2 av 17 Innhold 1. DIMENSJONERINGSDIAGRAM FOR BEET VEGG...

Detaljer

Maskinentreprenør. vedlegg og sjekkliste

Maskinentreprenør. vedlegg og sjekkliste Maskinentreprenør vedlegg og sjekkliste Beregninger iht. Eurokode 1 for last på konst. Eurokode 2 for betong konstruksjoner. VEDLEGG 1 Graveskråning max 1:1 om massene tilsier dette. Dersom massene tilsier

Detaljer

Mastergradsoppgave Aleksander Andersen

Mastergradsoppgave Aleksander Andersen Snølaster på tak - målinger og simuleringer av formfaktorer og symmetrifaktorer. Snow loads on roofs - measurements and simulations of shape factors and symmetry factors. Masteroppgave 30 stp. 2011 Forord

Detaljer

Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn

Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn Foto: Margrete Vaskinn Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn Tålegrenser for

Detaljer

Utdrag av tabeller for smalt limtre

Utdrag av tabeller for smalt limtre tdrag av tabeller for smalt limtre Desember 2014 Vi er medlemmene i Norske imtreprodusenters Forening: Telefon: 38 28 83 40 E-post: firmapost@sorlaminering.no Moelven imtre AS Telefon: 06 123 www.moelven.no

Detaljer

JATAK TAKSTOLER I MINDRE BYGG

JATAK TAKSTOLER I MINDRE BYGG NORGES STØRSTE LEVERANDØR AV KVALITETSKONSTRUKSJONER I TRE Monteringsveiledning for JATAK TAKSTOLER I MINDRE BYGG www.jatak.no Rett takstol skal på rett plass, snudd rett vei! Takstolene skal forankres

Detaljer

VINDBEREGNINGER BODØ AIRPORT HOTELL

VINDBEREGNINGER BODØ AIRPORT HOTELL Beregnet til Drivhuset Sanfo AS Dokument type Vindanalyse Dato Desember 2014 VINDBEREGNINGER BODØ AIRPORT HOTELL BODØ AIRPORT HOTELL Revisjon 000 Dato 2014/12/05 Utført av Jenny Skeide Skårn Kontrollert

Detaljer

GLASSGÅRDER OG GLASSTAK

GLASSGÅRDER OG GLASSTAK GLASSGÅRDER OG GLASSTAK Glassgårder kan være areal mellom to bygninger eller deler av et bygg. Glassgårder har som oftest glasstak. For glassgårder gjelder byggeforskriftens regler. Likevel finnes det

Detaljer

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09 Oppdragsnr.

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09 Oppdragsnr. Til: Trygve Isaksen Fra: Arne E Lothe Dato: 2013-11-20 Bølge-effekter på revidert utbygging ved Sanden, Larvik BAKGRUNN Det er laget reviderte planer for utbygging ved Sanden i Larvik. I den forbindelse

Detaljer

12-20. Vindu og andre glassfelt

12-20. Vindu og andre glassfelt 12-20. Vindu og andre glassfelt Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.10.2015 12-20. Vindu og andre glassfelt (1) Vindu og andre glassfelt som ved knusing kan volde skade på person eller husdyr,

Detaljer

Brukerhåndbok - Sikkerhetspresenning manuell med skinner

Brukerhåndbok - Sikkerhetspresenning manuell med skinner 1. Godkjent person sikring Tåler noe snøbelastning 2. Manuell opprulling med sveiv eller tau hvor utrekkstanga føres med støttehjul 3. Hele presenningen trekkes manuelt ut med tau 4. Dekker ovale, runde

Detaljer

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Veiledning gjennom det greske alfabetet regelverket Astri Eggen, NGI 19 1 Agenda Regelverket peler Viktig standarder og viktige punkt i standardene Eksempler

Detaljer

Innføring av EUROKODER. Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26. Roald Sægrov Standard Norge. 2010-04-26 Roald Sægrov, Standard Norge

Innføring av EUROKODER. Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26. Roald Sægrov Standard Norge. 2010-04-26 Roald Sægrov, Standard Norge Innføring av EUROKODER Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26 Roald Sægrov Standard Norge Eurokoder, generelt NS-EN 1990 Basis for struc. design NS-EN 1998 Jordskjelv (6) NS-EN 1991 Laster på konstruksjoner

Detaljer

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no)

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-2 Aktuelle tomter er 47/135, 47/134 og 47/73 (kart fra www.norgeskart.no) 217305-RIGberg-NOT-001_rev00 30. juni 2014 / Revisjon

Detaljer

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland MET report no. 18/2014 Climate Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute

Detaljer

Norske Takstolprodusenters Forening

Norske Takstolprodusenters Forening Norske Takstolprodusenters Forening I DETTE HEFTET er vist anbefalte retningslinjer for ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende for takkonstruksjonen i større bygg. Momenter som har avgjørende

Detaljer

Nordskot, Steigen kommune. Vurdering av skredfare mot hytteområde

Nordskot, Steigen kommune. Vurdering av skredfare mot hytteområde Nordskot, Steigen kommune Vurdering av skredfare mot hytteområde 20081575-1 18. september 2008 Prosjekt Prosjekt: Nordskot, Steigen kommune Rapportnummer: 20081575-1 Rapporttittel: Vurdering av skredfare

Detaljer

Eurokode 5. Konstruksjonskurs Eurokode 5. Treteknisk Sigurd Eide Onsdag 9. april 2014 NS-EN 1995-1-1:2004/NA:2010/A1:2013

Eurokode 5. Konstruksjonskurs Eurokode 5. Treteknisk Sigurd Eide Onsdag 9. april 2014 NS-EN 1995-1-1:2004/NA:2010/A1:2013 Eurokode 5 NS-EN 1995-1-1:2004/NA:2010/A1:2013 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner Del 1-1 Allmenne regler og regler for bygninger Konstruksjonskurs Eurokode 5 Eksempel Takbjelke Treteknisk

Detaljer

Forfatter Per Arne Hansen

Forfatter Per Arne Hansen - Fortrolig Vurderingsrapport Iso3-stender i vegger med brannmotstand Brannteknisk vurdering. Forfatter Per Arne Hansen SINTEF NBL as Testing og dokumentasjon 2012-03-27 Underlagsmateriale \1\ Prøvingsrapport

Detaljer

Monteringsveiledning for. i store bygg. www.jatak.no

Monteringsveiledning for. i store bygg. www.jatak.no Norges største leverandør av kvalitetskonstruksjoner i tre for JATAK Takstoler i store bygg www.jatak.no 1 Mottakskontroll Løfting, håndtering og lagring på byggeplassen Opplysningene på takstolens stempel

Detaljer

Søknad om endring i regulering.

Søknad om endring i regulering. Time Kommune Dato: 01.06.2015 V. Vetle Hommersand Postboks 38 4349 Bryne Tlf. 51 77 60 00 plan@time.kommune.no Brim arkitektur V. Ingunn B. Waarum Hetlandsgata 12 4344 Bryne Tlf. 97036836 Søknad om endring

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp

Veiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp 12-16. Trapp Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2013 12-16. Trapp (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder

Detaljer

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI Forankring av antennemast Tore Valstad NGI 40 Antennemast på 3960 berggrunn 1400 1400 1400 2800 0 40 Antennemast på 3960 jordgrunn 1400 1400 1400 2800 0 BRUDD I KRAFTLINJEMAT BRUDD I KRAFTLINJEMAT FUNDAMENTERING

Detaljer

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 108 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 14.3 EKSEMPLER PÅ UTFØRELSE Her gjennomgås noen typiske bygningskonstruksjoner med hensyn til miljøklassifisering og prosjektering

Detaljer

Anvisninger for montering

Anvisninger for montering Herregårds FLäming Flat tegltakstein. Anvisninger for montering Dette er en direkte oversatt leggeanvisning som er i henhold til EUs regelverk. FLäming Flat tegltakstein Den tyske betegnelsen Flachdachziegel

Detaljer

NOTAT. Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann

NOTAT. Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann NOTAT Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann Byggeprosjekt Tvedestrand Dato 17. september 2014 Rambøll

Detaljer

Bygg i snørike områder

Bygg i snørike områder BYGGFORSK Norges byggforskningsinstitutt Thomas Thiis Bygg i snørike områder en veileder i klimatilpassing Prosjektrapport 389 2005 Prosjektrapport 389 Thomas Thiis Bygg i snørike områder en veileder i

Detaljer

SAGA TERRASSE - 1. GANGS BEHANDLING/ OFFENTLIG ETTERSYN UTREDNING HØYHUS - VEDLEGG 1 LOKALKLIMAANALYSE

SAGA TERRASSE - 1. GANGS BEHANDLING/ OFFENTLIG ETTERSYN UTREDNING HØYHUS - VEDLEGG 1 LOKALKLIMAANALYSE SAGA TERRASSE - 1. GANGS BEHANDLING/ OFFENTLIG ETTERSYN UTREDNING HØYHUS - VEDLEGG 1 LOKALKLIMAANALYSE DETALJREGULERINGSPLAN 353 I ULLENSAKER, SAGA TERRASSE - 1. GANGS BEHANDLING/ OFFENTLIG ETTERSYN 1.

Detaljer

Monteringsanvisning og informasjonsbrosjyre for rullestillase

Monteringsanvisning og informasjonsbrosjyre for rullestillase Monteringsanvisning og informasjonsbrosjyre for rullestillase www.stigesenteret.no Adr: Tomteveien 53 1618 Fredrikstad Tlf : 69339500 Faks: 69339509 post@stigesenteret.no Generelt Stillasebyggeren er forpliktet

Detaljer

Velkommen til Sikkerhetsdag for SMS tema: Skred. Et snøskred er en snømasse i bevegelse ned ei fjellside 1

Velkommen til Sikkerhetsdag for SMS tema: Skred. Et snøskred er en snømasse i bevegelse ned ei fjellside 1 Velkommen til Sikkerhetsdag for SMS tema: Skred Et snøskred er en snømasse i bevegelse ned ei fjellside 1 Sikkerhetsdag for SMS tema: skred Del 1 (inne) -Skredets forutsetninger/faktorer -Skredtyper -Tommelfingerregler

Detaljer

Prosjekt: Ekeberg skole - Flerbrukshall Side 18-1

Prosjekt: Ekeberg skole - Flerbrukshall Side 18-1 Prosjekt: Ekeberg skole - Flerbrukshall Side 18-1 14. BLIKKENSLAGERARBEID Kapittelet omfatter følgende: - Takrenner og nedløp - Gesimsbeslag - Vannbrettbeslag - Sidebeslag for vindu - Sålbenkbeslag Spesifikasjon

Detaljer

Veggkonstruksjonen bar den påførte lasten i 30 minutters branneksponering uten brudd på isolasjons- og integritetskriteriene.

Veggkonstruksjonen bar den påførte lasten i 30 minutters branneksponering uten brudd på isolasjons- og integritetskriteriene. Side 2 av 6 UNDERLAGSMATERIALE Dette kapitlet beskriver en gjennomgang av prøvningsrapportene som ligger til grunn for vurderingen. De viktigste resultatene som er relevante for vurderingen gjengis her.

Detaljer

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges

Detaljer

MONTERINGSVEILEDNING-RAM

MONTERINGSVEILEDNING-RAM MONTERINGSVEILEDNING-RAM FASADESTILLASER Monteringsveiledningen er laget for å gi en enkel beskrivelse på monteringen av Delta RAM fasadestillas, samt en oversikt over behovet for bruk av bl.a. diagonaler

Detaljer

Kapittel 6. Beregnings- og måleregler

Kapittel 6. Beregnings- og måleregler Kapittel 6. Beregnings- og måleregler Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.07.2013 Kapittel 6. Beregnings- og måleregler Innledning Dette kapitlet omfatter beregnings- og måleregler. Kapitlet

Detaljer

Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen

Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen METreport No. 22/2015 ISSN 2387-4201 Climate Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen Harold Mc Innes, Helga Therese Tilley Tajet METreport Title Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn

Detaljer

Varmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Varmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 Foretaksregisteret:

Detaljer

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker 66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b. 4.3.4 Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne

Detaljer

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI FAGRAPPORT 1.11.2010 1 Byggrelaterte

Detaljer

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom MET report no. 20/2014 Climate ISSN 2387-4201 Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological

Detaljer

2:830 Mars. 2003. Pro Super. For horisontal montering. Diffusjonsåpent Undertak med selvklebende omleggskant. Tørre og sunne hus

2:830 Mars. 2003. Pro Super. For horisontal montering. Diffusjonsåpent Undertak med selvklebende omleggskant. Tørre og sunne hus 2:830 Mars. 2003 Pro Super For horisontal montering Diffusjonsåpent Undertak med selvklebende omleggskant Tørre og sunne hus Pro Super Kombinert undert for horisontal mo Pro Super er et diffusjonsåpent

Detaljer

STÅLSKORSTEIN Ø 150 mm

STÅLSKORSTEIN Ø 150 mm STÅLSKORSTEIN Ø 150 mm - kvalitet tvers i PIPE-EKSPRESSEN -enkel å montere og kan tilpasses alle forhold TOLMER AS 1653 Sellebakk Tlf. 69 36 44 60 Fax. 69 36 08 95 www.tolmer.no E-mail: tolmer@tolmer.no

Detaljer

Sweco Norge AS har vurdert skredfare i forbindelse med planlagt hotellutbygging mellom Røynholm og Vedavika i Kvinnherad kommune.

Sweco Norge AS har vurdert skredfare i forbindelse med planlagt hotellutbygging mellom Røynholm og Vedavika i Kvinnherad kommune. NOTAT Til: Rosendal Spa Hotel AS Dato: 02.07.2008 Kopi til: Prosjekt: Rosendal Spa Hotel Nr: 96662001 Notat vedr.: Vurdering av skredfare Nr: 1 Fra: Bertelsen, Geir E-post: geir.bertelsen@opticonsult.no

Detaljer

Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet

Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet Kristoffer Skau Støttekonstruksjoner Hva sier standarden? I hht. standaren kan det sees bort fra seismiske krefter for

Detaljer

Lastsikring ved transport på vei. Lastsikringen skal forhindre at godset glir og tipper

Lastsikring ved transport på vei. Lastsikringen skal forhindre at godset glir og tipper Lastsikring ved transport på vei Lastsikringen skal forhindre at godset glir og tipper Lastsikringen skal tåle Hele lastens vekt framover Halve lastens vekt bakover og til siden Ikke formstabilt gods Hvis

Detaljer

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS (8) Geometriske toleranser Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS Kursdagene 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670: Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk

Detaljer

Foreliggende notat inneholder en grov kostnadsvurdering for fundamentering av 15 m høye næringsbygg på tomta.

Foreliggende notat inneholder en grov kostnadsvurdering for fundamentering av 15 m høye næringsbygg på tomta. TEKNISK NOTAT TIL: Kopi: Fra: NSL Eiendom og Invest AS v/martin Husebø Dimensjon Rådgivning AS v/helen Østmoe GrunnTeknikk AS Dato: Dokumentnr: 110927n1 Prosjekt: Utarbeidet av: Geir Solheim Kontrollert

Detaljer

Nyttig om glass. Oppgradering rådgivere mai 2013. 27.05.2013 Glass og Fasadeforeningen 1

Nyttig om glass. Oppgradering rådgivere mai 2013. 27.05.2013 Glass og Fasadeforeningen 1 Nyttig om glass Oppgradering rådgivere mai 2013 27.05.2013 Glass og Fasadeforeningen 1 Grunnleggende om glass Glass i heis, utstillingsvinduer, gulv, institusjoner Bøyd glass Montering Rekkverk Herdet

Detaljer

~ høgskolen i oslo. sa 210 B Dato: 6. desember -04 Antall oppgaver 7 3BK. Emne: Emnekode: Faglig veileder: Hanmg/Rolfsen/Nilsen.

~ høgskolen i oslo. sa 210 B Dato: 6. desember -04 Antall oppgaver 7 3BK. Emne: Emnekode: Faglig veileder: Hanmg/Rolfsen/Nilsen. I DIMENSJONERING I -~ ~ høgskolen i oslo Emne: Il ~Gruppe(r) 3BK Eksamensoppgaven Antall sider (inkl. består av: forsiden): _L Tillatte hjelpemidler Alle skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar Emnekode:

Detaljer

Hvor langt og høyt kan treet strekkes? Nils Ivar Bovim Universitetet for Miljø- og Biovitenskap

Hvor langt og høyt kan treet strekkes? Nils Ivar Bovim Universitetet for Miljø- og Biovitenskap Hvor langt og høyt kan treet strekkes? Nils Ivar Bovim Universitetet for Miljø- og Biovitenskap Hvor langt og høyt kan treet strekkes? Nils Ivar Bovim Universitetet for Miljø- og Biovitenskap Verdens høyeste

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Svein Mæle Lene Eldevik Saksbehandler/innvalgsnr: Lene Eldevik - 51911340 Vår dato: 22.03.2013 Vår referanse: 2012/127994-003 E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering

Detaljer

Veiledende støymålinger og befaring Alle person- og stedsnavn er anonymisert

Veiledende støymålinger og befaring Alle person- og stedsnavn er anonymisert Rapport 13006a: Veiledende støymålinger og befaring Alle person- og stedsnavn er anonymisert RAPPORT Tittel Veiledende støymålinger og befaring Forfatter Pål Jensen, Norsk forening mot støy Prosjektnr

Detaljer

Utgave 01.04.2013. Rettløpstrapp, unngå svingt trapp. Trapp plassert slik at det unngås sammenstøt med underkant av trappekonstruksjon.

Utgave 01.04.2013. Rettløpstrapp, unngå svingt trapp. Trapp plassert slik at det unngås sammenstøt med underkant av trappekonstruksjon. 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-16 (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport,

Detaljer

SKREDULYKKE STORHAUGEN NORDREISA SØNDAG

SKREDULYKKE STORHAUGEN NORDREISA SØNDAG SKREDULYKKE STORHAUGEN NORDREISA SØNDAG 21.04.2013 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Politiet i Nordreisa, og Luftambulansen på UNN). Kontroll internt : Ulrik Domaas. Det bemerkes

Detaljer

Teknisk håndbok for gulv og tak FINERBJELKEN

Teknisk håndbok for gulv og tak FINERBJELKEN UNTON FinErbjelken Teknisk håndbok for gulv og tak FINERBJELKEN Kvalitet og effektivitet unton FINERBJELKEN unton Finerbjelken produseres av MLT Ltd i Torzhok i Russland. Produktet er et konstruksjonsprodukt

Detaljer

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS 1 (10) FORSKALINGSBLOKKER Oppdragsgiver Multiblokk AS Rapporttype Dokumentasjon 01-04-2011 FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE PROSJEKTERING OG UTFØRELSE 2 (10) Oppdragsnr.:

Detaljer

SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR

SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR 2013 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Gol og Hemsedal lensmannskontor, Langfjella Alpine Redningsgruppe, Gol og Hemsedal Røde

Detaljer

Bærende og skillende bygningsdeler

Bærende og skillende bygningsdeler Clarion Hotel & Congress Trondheim 7. januar 2014 Brannsikre bygg (9) Detaljprosjektering Bærende og skillende bygningsdeler Del I: Generelt Del II: Mur og betong Del III: Tre Del I: Generelt Historien

Detaljer

Fagnr:LO 580M. Fag: Mekanikk. Per Kr. Paulsen. Gruppe(r):IBA, IBB, lma, IMB,IMF Dato: 25/5 Eksamenstid, inkl. forside. Tillatte hjelpemidler

Fagnr:LO 580M. Fag: Mekanikk. Per Kr. Paulsen. Gruppe(r):IBA, IBB, lma, IMB,IMF Dato: 25/5 Eksamenstid, inkl. forside. Tillatte hjelpemidler Fag: Mekanikk Fagnr:LO 580M Faglig veileder: Per Kr. Paulsen Gruppe(r):IBA, IBB, lma, IMB,IMF Dato: 25/5 Eksamenstid, fra - til: 0900-1400 2001 Eksamensoppgaven består av Antall sider: 5 inkl. forside

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Storformat taktegl MADURA. Enkelkrum taktegl med dyp bølgeform og doble falser.

Storformat taktegl MADURA. Enkelkrum taktegl med dyp bølgeform og doble falser. Storformat taktegl MDUR Enkelkrum taktegl med dyp bølgeform og doble falser. Naturrød (600) Rød satinert (610) Rød rustikk satinert (898) Matt skifergrå engobert (703) Nobel sort engobert (745) Sort glasert

Detaljer

Sikring ved arbeid på tak

Sikring ved arbeid på tak c18,5 m0 Sikring ved arbeid på tak minimumskrav Dette dokumentet beskriver god praksis for arbeid på tak. Informasjonen vil hjelpe deg til å utføre arbeidet på en sikker og trygg måte og slik at du oppfyller

Detaljer

Prosjektering og utførelse Grunnmur

Prosjektering og utførelse Grunnmur Prosjektering og utførelse Grunnmur GRUNNMUR AV YTONG Prosjektering og utførelse I denne brosjyre beskrives viktige parametre for prosjektering av kjellervegg med Ytong samt generelle monteringsanvisninger.

Detaljer

SKREDULYKKE FAGERFJELLET, TROMSØ LØRDAG 18.12.2010

SKREDULYKKE FAGERFJELLET, TROMSØ LØRDAG 18.12.2010 SKREDULYKKE FAGERFJELLET, TROMSØ LØRDAG 18.12.2010 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra John Tetlie hundefører i Politiet i Tromsø) Det bemerkes at ikke var på ulykkestedet og denne

Detaljer

recostal type RSH Skjøtejernskassetter med trapesprofil

recostal type RSH Skjøtejernskassetter med trapesprofil recostal type RSH Eurokode 2 Geometrisk utformet trapesskjøt recostal trapesprofil møter de høyeste kravene gjeldende fortanning/skjærkraft I.h.h.t Eurokode 2 direktivene. Skjøtejernskassetter med trapesprofil

Detaljer

8-4. Uteoppholdsareal

8-4. Uteoppholdsareal 8-4. Uteoppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.11.2015 8-4. Uteoppholdsareal (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter

Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter Side 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter Del 1 - Konstruksjonsanalyse og klassifisering av knutepunkter

Detaljer

Montering av glass. Glass i heis, utstillingsvinduer, akvarier, gulv, gymsaler, institusjoner Bøyd glass Montering Rekkverk

Montering av glass. Glass i heis, utstillingsvinduer, akvarier, gulv, gymsaler, institusjoner Bøyd glass Montering Rekkverk Montering av glass Glass i heis, utstillingsvinduer, akvarier, gulv, gymsaler, institusjoner Bøyd glass Montering Rekkverk Glass i heis Glass kan benyttes i sjakter, dører og heisstoler. (heisstol = den

Detaljer

Anvisninger for montering

Anvisninger for montering HERREGÅRDS BORNHOLM Flat tegltakstein. Anvisninger for montering Dette er en direkte oversatt leggeanvisning som er i henhold til EUs regelverk. 2 BORNHOLM TEGLTAKSTEIN MED FALS OG PROFIL Hvordan lage

Detaljer

Nytt dobbeltspor Oslo Ski

Nytt dobbeltspor Oslo Ski Oslo Ski Innarbeidet kommentarer OMTro AEn StE 00B Første utgave 2013-05-06 OMTro AEn StE Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: ØSTFOLDBANEN V L (SKI)-MOSS Antall sider:

Detaljer

LEGGEANVISNING. Bedriften Produktene Mulighetene. www.benders.se. Heller det til takstein? Besikt innvendig og utvendig

LEGGEANVISNING. Bedriften Produktene Mulighetene. www.benders.se. Heller det til takstein? Besikt innvendig og utvendig LEGGEANVISNING Bedriften Produktene Mulighetene Heller det til takstein? Iblandt kan det være fallet på taket som er avgjørende for valget av taktekking. Benders takstein kan legges på takfall ned til

Detaljer

Kartutsnitt fra Tuddal med funnsted omtrentlig merket med rød pil.

Kartutsnitt fra Tuddal med funnsted omtrentlig merket med rød pil. SKREDULYKKE TUDDAL I TELEMARK ONSDAG 03.03.2010 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Kjell Arne Hjartsjø, Hjartdal Røde Kors Hjelpekorps og Elise Gotliebsen, OPS leder, Politiet i

Detaljer

Status på utgivelse av Eurokoder

Status på utgivelse av Eurokoder Nye Eurokoder. Status Ståldag 2008 Gunnar Solland, Det e Veritas Onsdag 29. oktober, Grand Hotel, Oslo Status på utgivelse av Eurokoder I det følgende vil status på de viktigste standardene vedrørende

Detaljer

DETALJREGULERING FOR REINSHOMMEN HYTTEFELT 1

DETALJREGULERING FOR REINSHOMMEN HYTTEFELT 1 DETALJREGULERING FOR REINSHOMMEN HYTTEFELT 1 PLANID 10372011002 REGULERINGSBESTEMMELSER Plankart, datert 07.08.12, rev. 28.02.2013 Bestemmelser datert 07.08.12, rev. 28.02.2013 og 20.03.13 1.0 Bebyggelse

Detaljer

Plankartets dato: 4.6.2014, sist revidert 16.12.2014 Bestemmelsenes dato: 4.6.2014, sist revidert 19.03.2015 (Teknisk utvalgs vedtak 20.01.2015).

Plankartets dato: 4.6.2014, sist revidert 16.12.2014 Bestemmelsenes dato: 4.6.2014, sist revidert 19.03.2015 (Teknisk utvalgs vedtak 20.01.2015). REGULERINGSPLAN FOR GRØM A17 Grimstad kommune Reguleringsbestemmelser Plankartets dato: 4.6.2014, sist revidert 16.12.2014 Bestemmelsenes dato: 4.6.2014, sist revidert 19.03.2015 (Teknisk utvalgs vedtak

Detaljer

Prosjektering. Kapittel 6

Prosjektering. Kapittel 6 Kapittel 6 Prosjektering 6.1 Vurderinger og rutiner forut for prosjekteringen Helt fra 1960-årene da spikerplatene ble introdusert på det norske markedet, har takstolprodusenter og spikerplateleverandører

Detaljer

Protecta AS. TEKNISK DATABLAD - 1 - Protecta Hardplate Pluss. Harde plater for brannbeskyttelse av stålkonstruksjoner. Platens egenskaper

Protecta AS. TEKNISK DATABLAD - 1 - Protecta Hardplate Pluss. Harde plater for brannbeskyttelse av stålkonstruksjoner. Platens egenskaper TEKNISK DATABLAD - 1 - Harde plater for brannbeskyttelse av stålkonstruksjoner Hardplate Pluss er en plate for bruk til blant annet brannbeskyttelse av bærende stålkonstruksjoner. Platene består av kalsiumsilikat

Detaljer