SÖDRA TIMBER ROMERIKE: BLANDET BIOBRENSEL
|
|
- Isak Jenssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppdragsrapport fra Skog og landskap 05/ SÖDRA TIMBER ROMERIKE: BLANDET BIOBRENSEL Peder Gjerdrum
2
3 i
4 Oppdragsraport fra Skog og landskap 05/2012 SÖDRA TIMBER ROMERIKE: BLANDET BIOBRENSEL Peder Gjerdrum Omslagsfoto: Mellomlager for brensel til egen fyr; lagring i haug fremmer naturlig selvtørking og taket beskytter mot gjenoppfukting. Foto: Peder Gjerdrum. Norsk institutt for skog og landskap, Pb. 115, NO-1431 Ås i
5 SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER Homogenisering viktig del av produktutviklingen o o o Bark for salg bør gjennom barkriver Reven flis fra tørrkapp; noen form for solding for å ta ut overgrovt og lange stikker Mer homogen blanding kutter/rå sagflis i for rundballer og konteinersalg Enøk i egen energiforbruk o o o Reven bark gir mer homogent brenselsteppe på rista Rutinemessig måling av fukt i bark og annet brensel "Forkompostering" av bark en periode under tak for å få ned fukt Produksjonsoppfølging o Prising o o o o Veiing av rundballer Bruk fastvolum (fm 3 ) som gjennomgående enhet for alt salg (ikke løst volum, ikke vekt) Gradvis opparbeide bedre oversikt over fastvolum i de forskjellige type produkter og leveranseformer Prise opp leveringsformer som man ønsker å fase ut, f.eks. løs kutter Prise ned ved introduksjon av nye/ønskede leveringsformer Nøkkelord: Bioprodukter, sagbruksflis, produktutvikling ii
6 FORORD Som ledd i en løpende forretningsutvikling har Romerike Trelast engasjert Skog og landskap til å bistå med analyser og utredninger innenfor temaet produktutvikling biprodukter, herunder bruk til bioenergi og til dyrehold. Arbeidet ble organisert som et eget prosjekt som oppnådde støtte gjennom SkatteFunn-ordningen. Direktør Helge Hollerud har vært prosjekteier frem til årsskiftet 1011/12. Prosjektleder har vært Hans Martin Grønbekk, som til daglig er ansvarlig for fyr og tørker. For øvrig har en rekke av bedriftens personell vært involvert i større eller mindre grad. Ved Skog og landskap har forsker Peder Gjerdrum vært kontaktperson; disse har medvirket: Soldeprøver mv. er utført av avdelingsingeniør Kari Hollung, densitetsmålinger av avdelingsingeniør Thor-Erik Alstad og askeanalyser av overingeniør Monica Fongen. Underveis i prosjektet har bedriften skiftet eier og fremstår nå fra 1. jan som Södra Timber Romerike med direktør Kjetil Høgbakken som daglig leder. Alle resultater har vært presentert for oppdragsgiver underveis; denne rapporten sammenstiller de viktigste av disse resultatene. iii
7 INNHOLD 1. Innledning Flis og bark en beskrivelse Utførte prøver og tester Fraksjonering Fuktighet Egenskaper i frossen tilstand Varmgang under lagring Prøvebrenning i egen fyr Tørking og oppfukting under lagring Volum og vekt av baller Tilført vann gjennom bladstyringer Containerveiing av flis april Fliskvalitet og blanding Beregning av opplastet volum Konklusjon Trevirkets densitet Bakgrunn og materiale Resultater og betraktninger Askeanalyse De viktigste resultatene Litteratur...18 iv
8 1. INNLEDNING Södra Timber Romerike, STR, er et sagbruk med egen videreforedling, hvor det bl.a. utføres høvling. Slike sagbruk har sin hovedinntekt fra salg av trelast, ofte over 80% av salgsinntektene. Nest viktigst er salg av celluloseflis. Tradisjonelt har derfor størst innsats for produkt- og salgsutvikling blitt satt inn mot disse produktgruppene. Bare ca. 5% av omsetningen kommer fra salg av bark, tørr og rå sagflis og kutterflis. STR satte 2010 i gang et strategisk arbeid for å øke netto inntjening fra slike biprodukter. Heri inngikk produktutvikling, markedsføring, enøk-tiltak ved egne anlegg for å kunne redusere eget forbruk og produksjonstekniske forhold. Bedriften har hatt flere stutterier og hesteanlegg som kunder for flis og strø. Etter bruk er denne flisa blandet med urin, hestemøkk, rester av høy og annet dyreavfall. Det er ikke lenger anledning til å deponere slikt avfall. Avfallet inneholder store mengder brennbart biologisk materiale, og man har begynt å nytte dette som brensel. Man ønsket å undersøke muligheten for en "retur-ordning" for dyreflis, slik at man tar i retur brukt flis/avfall for bruk i egen fyr, behandlet og blandet med sagbruksavfall etter behov. Brenselet tenktes i første omgang brukt i eget fyringsanlegg, slik at man da kunne bli i stand til å selge større mengder tradisjonelle produkter, bark og flis. På sikt, og hvis vellykket, kunne slik blandingsbrensel også bli en egen salgsproduksjon. Prosjektet Blandet Biobrensel ble etablert for å utvikle effektive og velfungerende omsetningsformer for biprodukter og gi bruket et sikrere grunnlag for å følge opp alle varestrømmer for flis og biprodukter. Felles målestokk for alle volum skal være fast volum (tre-)virke. Hensikten med denne rapporten er å oppsummere og dokumentere de viktigste arbeider og resultater som er fremkommet: Dokumentasjon og beskrivelse av aktuelle produkter Utførte prøver, analyser, tester mv. Denne rapporten bygger i all hovedsak på notater som har vært presentert for oppdragsgiver underveis (utrykte vedlegg 1 t.o.m. 7). 2. FLIS OG BARK EN BESKRIVELSE De viktigste produktene er beskrevet i et notat med tilhørende regnearkmodell (utrykt vedlegg 1), som har vært grunnlag for beskrivelsen på bedriftens hjemmeside( RenFlis 2012). Fysiske størrelser som fuktighet, densitet og fraksjoner er sammenstilt i Flisegenskaper.xls (utrykt vedlegg 1a). Bark produseres i barkemaskin uten riving eller solding. Enkelte fliser som rives av under barking kan følge med. Både konsistens, fuktighet og brennverdi varierer mye. Skorpebark fra furu rotstokker gir tørr og jevnstor bark, mens gran særlig i sevjetiden kan gi til dels svært lange barkflak. Fuktigheten varierer over året og kan øke betraktelig f.eks. når det følger med våt snø. Våtest og med en nærmest klebrig struktur er bark fra sommervannet tømmer; slik bark kan være så fuktig at den ikke lenger har netto effektiv brennverdi. Lagret og delvis omdannet bark vil ofte både være tørrere og ha en mer porøs struktur. Barken kan forbedres ved behandling i en barkriver og ved kontrollert lagring, fortrinnsvis under tak. Rå sagflis er flis fra skur av ferskt tømmer. Skuren foregår ved sirkelsag, dvs. at flislengden vil variere: Fra grant tømmer er flisa kortere, mens fra grøvre tømmer vil en del av flisa være skåret på langs av fibrene og følgelig ha større lengde. Flisa er soldet for å fjerne lange/store biter, men enkelte biter kan tilkomme etter soldet. Fuktigheten vil variere, slik at flisa er fuktigere når det sages langt ut i stokken, i yteveden, og tørrere når det sages inn i kjerneveden. Som en følge av forholdet mellom yte- og kjerneved er toppstokker fuktigere enn rotstokker. Fuktigheten påvirkes også av vann som tilføres som glide- og kjølemiddel på sagene. Tørr (kløyv)sagflis kommer fra kløyving (og mindre mengder fra kapping) av tørket trelast ved oppsplitting til mindre dimensjoner. Den inneholder mer finstoff enn rå sagflis og holder temmelig jevn 1
9 fuktighet, % (regnet av råvekt, tilsvarer % av tørrvekt). Pga. det lave fuktinnholdet er slik flis ubegrenset lagringsdyktig, og i kulde vil den knapt fryse sammen. Kutterflis produseres ved høvling eller justerhøvling av tørr trelast; fuktigheten er som for tørr kløyvsagflis. Kutterflis består vesentlig av små, krumme høvelspon. Den er meget voluminøs, dvs. har lav fastmasseprosent, men er også lett å komprimere. Det høvles alltid med skarpe stål, og det produseres derfor lite finstoff. Kutterflis blandes ofte med bark for å gi lavere fukt og gi en mer porøs struktur, eller med rå sagflis for å øke fastmasseprosenten eller justere fuktigheten. Celluloseflis (industriflis) er produsert i reduserskiver og ribbhogger ved skur av ferskt tømmer. Flisa er alltid soldet for å fjerne overgrove biter og finfraksjonene. Flisa er vesentlig hogget av yteved, dvs. at fuktigheten kan være %, og fraksjonssammensetningen er temmelig homogen. Denne flisa oppnår god pris som råstoff for tremasse, og er mindre aktuell for energiformål enn de øvrige flistypene. Tørrflis er hogd av tørr avkapp fra justerverk og høvleri. Avkappsbitene er ofte korte og entrer flishoggeren i alle ulike retninger jevnført med treets lengderetning. Følgelig produseres det store mengder lange stikker. Det kan gå lenge mellom hvert knivbytte, slik at det også produseres mye bøss. Flisa soldes ikke og inneholder følgelig et stort spekter ulike fraksjoner. Hestemøkk, eller rettere stutteriavfall, er en blanding av "hestepærer" (selve møkka), strø tilført i bingene (ofte rå sagflis), rester av fôrhøy og oppfuktet med urin. Denne blandingen bygger seg opp i bingene, som så rengjøres med jevne mellomrom. Møkka kjøres på et utendørs mellomlager. Her kan den tørke opp eller ta til seg fuktighet fra nedbør. Ved lagring i store kagger (hauger) kan det komme til en mikrobiologisk nedbryting med varmgang, som kan senke fuktigheten og gjøre massen mer porøs. Inntil videre har vi liten praktisk erfaring med slikt brensel. 3. UTFØRTE PRØVER OG TESTER Resultater av målinger mv. er sammenstilt og fortløpende oppdatert i en regneark-arbeidsbok (utrykte vedlegg 2-7) Fraksjonering Det ble tatt ut prøver ved STR som så ble fraksjonert i prøvesold ved Skog og landskaps laboratorier (utrykt vedlegg 3). Det ble brukt to sold, et modifisert STFI (alle hull sirkulære) for de grøvre fraksjonene og et mindre soldsett for de finere (dvs. innholdet i bunnpanna fra grovsoldet). Kutterflis er svært homogen med nesten hele volumet i intervallet 1-16 mm; det samme gjelder sagflis i intervallet 0,5 8 mm. Bark og hestemøkk er som ventet mye mer blandet, og inneholder alt fra grove fraksjoner til finbøss/støvpartikler, se Fig % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % rest 0,25 0,5 1,0 1, Vektandel 80 % 60 % 40 % 20 % Rå sagflis Kutterflis Bark Hestemøkk 10 % 0 % Kutterflis Rå sagflis Bark Hestemøkk 0 % Partikkelstørrelse, mm Figur 1. Fraksjonssammensetning for hovedproduktene fremstilt fraksjonsvis (til venstre) og akkumulert (høyre). 2
10 3.2. Fuktighet Det er gjennomført omfattende målinger av fuktighet med sikte både på å skaffe en basisdokumentasjon og som en løpende prosessoppfølging (jfr. Tab. 1). Målingene er hele tiden gjennomført som tørke/veieprøver. Fuktigheten er angitt i prosent av totalvekt, som er den tradisjonelle måten for bioenergiprodukter, og dels i prosent av tørrvekt, som er i ferd med å bli etablert som industristandard. De endelige resultatene er basert på flere ulike målinger: Tørkeprøver gjennomført ved STR, prøver pakket i plastposer inntil tørking ved Skog og landskaps laboratorier, og og sammenstilling av prøver tatt i tilknytning til kommersiell vektomsetning av rå cellulose- og sagflis til industrielle kunder (utrykt vedlegg 3). Den største overraskelsen var den høye fuktigheten i hestemøkk (Tab. 1). Tabell 1. Resultat av de første fuktighetsmålingene. En full oversikt er gitt i utrykte vedlegg. Prøve Rå Vekt (g) Tørrvekt Fuktighet i prøven Gjennomsnitt fukt i forhold til fuktig materiale Kutterflis % 16.5 % Rå sagflis % 58.3 % Bark A % Bark B % 60.0 % Hestemøkk A % Hestemøkk B % 63.6 % 3.3. Egenskaper i frossen tilstand Hestemøkk inneholder mye råme kombinert med fórrester (høy), som kan virke som «armering» i en frossen klump. Barken kommer rett fra barkemaskinen uten å være revet, også her vi må vente at den fryser sammen til klumper som kan ble vanskelige å separere. Sagflis har høy fuktighet, men har kornete struktur; ukomprimert vil den fryse til klumper eller et slags "lokk" hvis det ligger ute i en større haug. Jo hardere komprimert desto hardere klump må vi vente i frossen tilstand. Kutterflis er så tørr at den erfaringsmessig forblir smuldret også under vannets frysepunkt. For en første undersøkelse av egenskapene i frossen tilstand er vist i Tab. 2. Tabell 2. Innledende observasjoner av egenskaper i frossen tilstand. innblanding kutterflis % Innmålt løsvolum (liter) Komprimert volum (liter) Vekt (kilo) Ant. prøver Tilstand etter en uke i 20 minusgrader Hestemøkk fastfrossen selv etter slag med hammer Bark fastfrossen selv etter slag med hammer Rå sagflis mulig å slå fra hverandre med hammer Rå s. + kutter kan deles med håndkraft Maskinkomprimerte rundballer er hardere komprimert enn disse småprøvene, og vi måtte regne med at innholdet kunne fryse til en klump som ville vanskeliggjøre praktisk bruk vinterstid.. Vann har høy smeltevarme, så det trengs stor varmetilførsel for å tine is og dermed fuktig flis. Flisa isolerer også godt mot varme, så vi må regne med at når slike baller først er frosset, kan det ta lang tid og mye besvær å få dem tinet eller revet fra hverandre. For å få en indikasjon på dette, i beskjeden skala og uten å måtte vente til vinteren, ble det gjennomført en frysetest med maskinpakkede baller i (nesten) full størrelse (Fig. 2). Bredden av ballene måtte reduseres med ca. en tredel for innpassing i fryselageret. 3
11 Figur 2. Rundballer i «nesten full størrelse» for testing: Innfrysing i fryselager med etterfølgende opptining. En temperaturføler og - logger er satt inn midt i hver ball. Fire baller med ulik blandingsforhold (Tab.3 se for øvrig nærmere om blandet flis under avsnittet om veiing av flis i containere) ble komprimert på vanlig måte i rundballepressa i bakgrunnen på det høyre bildet, kuttet ned til ca. 60 cm høyde for å få plass innenfor en standard eur-pall (bilde til venstre), og pakket i plast. En Lascar EL-USB-2 logger for temperatur og relativ luftfuktighet, med logging hver halvtime, ble plassert i beskyttelseshylster og lagt i sentrum av hver ball. Tilførselshullet ble etterpakket med flis og plombert med tape (bilde til høyre). Alle ballene ble deretter plassert i fryselageret hos Diplom-is på Gjelleråsen, temperaturen var - 27 ºC, hvor de ble stående over ferien (ca. 4 uker). Tabell 3. Blandingsforhold i prøveballene for frysetest. Blandingsforhold, løs-volum Gjennomsnitt fukt ca. Bark Rå sagflis Kutterflis I 100 % 0 % 55 % II 50 % 50 % 35 % III 30 % 70 % 27 % IV 30 % 70 % 27 % Ballene var pakket noen dager på forhånd. Temperaturloggingen ble startet 8/7-10 kl , følerne ble satt inn i ballene samme dag kl og ballene ble lagt i fryselageret 9/7-10 ca. kl og tatt ut igjen 4/8-10 kl Det viste seg at den ene loggeren ikke hadde virket, og én hadde et avbrekk underveis. Temperaturutviklingen er vist i Fig. 3: 4
12 Figur 3. Temperaturutvikling under innfrysing og opptining midt inne i testballene. Hovedtrekkene for temperaturutviklingen er lik i de tre ballene. Temperaturen i ballene synker raskt såsnart de kom inn på fryselageret, først ned til 0 ºC, der det stopper opp et par døgn mens vannet fryser, og deretter videre raskt ned mot -20 ºC og lavere. Alle ballene er gjennomfrosne etter en uke; og dunderfrosne etter to uker. Når de ble tatt ut av fryselageret, nærmer ballene seg 0 ºC etter ½ uke; etter én uke er de opptint. Ballen med minst fuktinnhold (70 % kutterflis) viser de raskeste temperatursvingingene og har kortest opphold ved 0 ºC mens vannet fryser/tiner. De to andre ballene, 50 % rå flis og 30 % bark, er fuktigere, de trenger 3 dager lengre tid på å tine helt. I ballen med bark ser vi at det var tendens til varmgang før innfrysing, ettersom temperaturen på 35 ºC er høyere enn omgivelsene. Disse ballene var pakket noen dager på forhånd Varmgang under lagring Som vi har sett i figuren for temperaturutvikling under frysetesten, var det noe varmgang i ballene med bark slikt at temperaturen inne i ballene var ca. 10 ºC høyere enn omgivelsene. For øvrig er det bare ubetydelig varmgang, inntil alt oksygenet er oppbrukt, ventet i plastpakkede baller, så lenge plasten er tett. 5
13 Figur 4. Varmgang som følge av mikrobiologisk aktivitet (venstre) og varmereservoar (høyre). For øvrig er slik varmgang vanlig for alle typer fuktig organisk materiale med mikrobiologisk aktivitet, når det bare er pakket i høvelig store hauger. Bildet (Fig. 4 venstre) er tatt medio oktober 2010, utetemperaturen var -5 til -10 ºC og det hadde kommet noen tommer snø i løpet av uka. Bildet viser returnert hestemøkk lagret i 3-4 m høy haug. Damp fra indre deler av haugen indikerer varmgang. Overflaten er til dels rimet og frossen. Når snøen er smeltet rundt de plastpakkede ballene (Fig. 4 høyre) skyldes dette antagelig at de fungerer som et «varmemagasin» inntil de er blitt nedkjølt til omgivelsestemperaturen. Snøen oppå ballene er ikke smeltet, Varmgangen gjør at fuktig brensel, f.eks. bark, tørker noe opp, og at slintrer o.l. blir sprø og smuldrer noe Prøvebrenning i egen fyr Høsten 2010 ble det gjennomført prøvebrenning med innblanding av hestemøkk. Møkka består av hestepærer, strø og fórrester og er oppfuktet med urin. Ved stallene på Maura ble den lagret ute uten beskyttelse og ble dermed ytterligere oppfuktet av nedbør (Fig. 5). Figur 5 Hestemøkk lagret utendørs uten anledning til opptørking. 6
14 Prøvebrenning ble gjennomført med varierende innblanding fra 1 til 3 containere møkk per uke eller omtrent 1 del hestemøkk til 3-4 deler ordinært brensel, bark og tørrflis. Hestemøkka var for rå (en tredel tørrstoff og to tredeler fuktighet) til å bidra med netto brennverdi. Det var i tillegg andre praktiske vansker, særlig knyttet til hygiene: Møkka kunne ikke håndteres med samme redskap som ble brukt for ren flis. Det viste seg også nødvendig med utvidet ettersyn av fyranleggene sammenlignet med vanlig vinterbark/rivflis. Problemet er tosidig: Dels høy fuktighet/lav brennverdi, med følgende behov for å finstille forbrenning og luftmengde, og dels ugunstig struktur med lite homogen fraksjonssammensetning. Dette siste problemet er velkjent også ved brenning av egen bark, som altså er ureven. Det blir vanskelig å holde jevn brenselmatte på rista med fare for lokal gjennombrenning, og de lange slintrene skaper problemer i mateskruer og transportører. Dette illustreres ved at klumpeknuseren i utmatinga fra flissiloen raskt pakkes med bark- og andre slintrer (Fig. 6). Figur 6. Slintrer skaper problemer for transport og utporsjonering på brennrista Tørking og oppfukting under lagring Bark blir ofte lagret en tid, ofte for å ha en viss reserve for fremtidig bruk. Barken blir da ofte lagt i 3-4 meter høye hauger utendørs, ubeskyttet mot vær og vind. Utførte målinger har vist at fuktigheten kan stige betraktelig under slik lagring i nedbørsperioder og blir så høy at det ikke lenger er positiv brennverdi. Mens fukt på fersk flis kan være fra 55% av totalvekte og oppover, har vi sett verdier helt opp i 65% til 75% i lagret bark (Fig. 7, utrykt vedlegg 3). Dette til tross for at lagringen i seg selv burde føre til en viss avdamping (Fig. 4) og dermed opptørking. Lagringsforsøk med fuktig hestemøkk, som primært hadde til hensikt å fjerne uønskede mikroorganismer, viste at «aktiv kompostering» kunne føre til en betydelig opptørking i løpet av to til fire uker (Berland 2009). Aktiv kompostering betyr i denne sammenheng at haugene måkes om med jevne mellomrom og at de er beskyttet mot nedbør. Fuktigheten kom på dette viset ned i 45%, dvs. en betydelig forbedring. Vi må kunne vente at noe tilsvarende vil gjelde for kompostering av bark. Det er gjort noen betraktninger rundt betydningen av å lagre brensel under tak for å beskytte mot oppfukting av nedbør. Det tas utgangspunkt i innlandsklima med 600 mm årsnedbør; 300 mm faller i perioden f.o.m. juli tom. november (Stavnsberg klimastasjon ved Hamar). En barkhaug (Fig. 7)) på 100 m 2 i 2,5 m høyde kan da inneholde 250 lm 3 eller 75 fm 3 (30 % fastmasse). Denne haugen vil inneholde kg tørrstoff (densitet 400 kg/m3) og kg vann (sommerbark fra vannet tømmer, 60 % fukt av totalvekt). Dersom denne barken ligger frem mot jul, vil det altså falle 0,3 m nedbør regn og snø, eller kg vann over barken. Det er derfor ikke underlig at fuktprøver fra lagret bark viser minst samme fuktnivå som våt sommerbark. 7
15 Figur 7. Bark som lagres uten beskyttelse utsettes for regn og snø. Et takoverbygg vil beskytte mot denne nedbøren. STR har iverksatt bygging av et slikt takoverbygg Volum og vekt av baller Pakkede rundballer brukes som salgsenhet (Fig. 8). Det er utført målinger for å fastsette størrelsen, herunder variasjon i størrelsen av ballene under forskjellige betingelser (utrykt vedlegg 3). Figur 8. Salgsenhet: Flis pakket i rundballer Ballene er ikke perfekt sylindriske, men buler litt ut på alle kanter. Høyden er målt til ca. 123 cm, litt lavere langs kanten og litt høyere på midten. Høyden varierer lite fra ball til ball, slik man måtte vente ut fra måten de blir fremstilt. Diameter er målt dels med tommestokk, men hovedsakelig beregnet ut fra omkrets tatt med måleband. Gjennomsnittlig diameter ble beregnet som veid middel med 1/3 vekt på minste diameter øverst på ballen og 2/3 største diameter på magen (dvs. antatt parabelform). Midlere 8
16 volum er etter dette 1,35 m 3 per rundball med standardavvik 0,02 m 3 (utrykt vedlegg). Mellom de ulike produkttypene er det ingen entydige forskjeller. Det er registrert at ballene med rå sagflis sveller ved frost slik at diameteren øker noen centimeter. Ballene er tiene under fremstilling, og det anbefales å beregne alle baller som om de er tiene; i motsatt fall må man også innføre et nytt mål for densitet (tørrstoff i forhold til rått, frossent volum). Innholdet i ballen er jo hele tiden det samme, så dette vil bare gjøre regnestykkene mer kompliserte uten å tilføre nytt innhold i volumregnskapet. Frost og svelling har selvsagt betydning for andre forhold, slik poengtert her: "Rundballer med rå sagflis er nå blitt særdeles vanskelig å laste fordi det er harde og glatte, dessuten er bredden økt slik at det ikke går med to i bredden (mail fra Helge H )." Veiing er utført for å dokumentere vekt og vektvariasjon for baller av ulike flisprodukter. Målingene er gjort ved å henge opp ballene etter stropper, og med veiecelle, etter ei kran. Vekt for baller av rå sagflis har variert fra 560 til 620 kg, for kutterflis fra 250 til 300 kg, og for blandet flis fra 430 til 540 kg (utrykt vedlegg). Vektvariasjonen skyldes både variasjon i pakkingen og, for blandet flis, at blandingsforholdet og dermed fuktigheten varierer. Det anbefales å følge opp med ytterligere veiinger for å finne mer representativ middelvekt og få bedre oversikt over variasjonen, om denne f.eks. kan henge sammen med produksjonsbetingelsene Tilført vann gjennom bladstyringer Under skuren brukes vann for å kjøle og smøre bladstyringene. Dette vannet blandes med sagflisa og medvirker til økt fuktinnhold i denne. Det ble gjort en analyse for å tallfeste størrelsen av den opptuktingen (utrykt vedlegg 4). Vannforbruket på saga er oppgitt til 660 l/time 1. Erfaringsmessig tømmerforbruk på saga er lagt til grunn og antatt at 10 % av tømmervolumet kommer ut som flis. Denne flisa har i utgangspunktet naturlig iboende fuktighet, som er noe høyere i småtømmer enn i grovt pga. forskjeller i kjernevedandel. Det er videre lagt til grunn at tilført vann fra bladstyringene fordeler seg jevnt utover i flisa. Beregningen og resultatene er vist i Tab. 4. Tilført bladstyringsvann (tredje kolonne fra høyre) tilsvarer en oppfukting fra 34 %-enh. for det granneste tømmeret til 20 %-enh. for det grøvste, regnet av tørrvekt. Under småstopp, når sagene går uten at det produseres flis, kan effekten bli større, slik at enkelte flisporsjoner kan bli dryppende våte. Tabell 4. Effekt for fuktigheten hos rå sagflis av tilført bladstyringsvann. 1 Jan Roger Lund
17 3.9. Containerveiing av flis april 2011 For å skaffe bedre grunnlagsdata for volumregnskapet er det gjennomført målinger med blanding, opplasting og veiing av hele containere med flis: ren fersk sagflis, ren kutterflis og to blandinger av tørr og rå flis (utrykt vedlegg 5) FLISKVALITET OG BLANDING Kutterflis ble tatt rett fra bingen under syklonen. Av praktiske grunner ble flisa «gjenbrukt», dvs at flisa ble losset etter veiing og den same flisa lastet på nytt for neste omgang. Først ble flis tilsvarende et par-tre containere lagt på plassen foran bingen og her ble også flisa tømt etter bruk. Ved opplasting av neste container ble da nødvendigvis en betydelig del av den brukte flisa med, selv om dette ble søkt unngått så langt det lot seg gjøre. Kutterflis er tørr, tynn og sprø (Fig. 9 til venstre). Den blir naturlig komprimert i lasset, og vil ikke gjenvinne full "luftighet" etter lossing, dvs. at fastmasseprosenten er varig øket. Denne effekten er ytterligere forsterket for blandingsflis, ettersom det her var lagt opp til grundig miksing, dvs. fysisk bearbeiding (Fig. 9 til høyre), som delvis kan bryte ned kutterflisstrukturen. Figur 9. Kutterflis (venstre), blanding av kutter- og sagflis (høyre). Den svake, men entydige, vektøkningen fra lass til lass (Tab. 5), som er spesielt tydelig for ren kutterflis, skriver seg sannsynligvis fra denne effekten. Dette vil være et usikkerhetsmoment for blandingsflis også under daglig drift, ettersom det alltid vil oppstå slik «flisslitasje» når to fliskvaliteter skal blandes. Denne «flisslitasjen» må ikke forveksles med den «fortetting» som alltid oppstår når man blander partikler med ulik struktur og fraksjonssammensetning, og som også fører til høyere fastmasseprosent. Ren, fersk sagflis ble tatt fra bingen under skur fra tømmergruppe 3. Her var det et større volum å ta av og lettere å unngå gjenbruk, samtidig som slitasjeeffekten åpenbart må være mindre for denne flistypen. Alle containere (unntatt lass 5 som ble maksimalt komprimert) ble lastet med 4 skuffer a 9 lm 3, dvs. ca. 36 lm 3. Flisa ble fordelt i containeren med en liten topp, og så ble skuffa lagt oppå toppen for å jevne denne, hindre spill og lette jobben med å dra over transportnett. Opplastinga ble dels gjort fra rampe (ren kutter og ren sagflis) og dels fra bakkenivå (blandingsflis). Opplastingsforholdene er litt vanskeligere fra bakkenivå, og det viste seg at disse lassene ble noe mindre (34,15 lm 3 ) enn rampe-lastede lass (34,83 lm 3 ). 10
18 Figur 10. Opplasting av kutterflis i container. Det ble tatt 7 tørke-veieprøver av fersk sagflis og 5 prøver av blandingsflis. Midlere fukt for rå sagflis var 135 %, noe som er svært nær det som tidligere har vært estimert for tømmergruppe 3 (137 %). Prøvene for blandet flis samsvarer også svært bra med det som ble forhåndsberegnet BEREGNING AV OPPLASTET VOLUM Beregningen av opplastet volum omfatter løst volum, fastmasse og evt. kompresjon, vedens densitet og fuktighet. Ikke alle disse faktorene kan observeres direkte for hvert enkelt lass, f.eks. er det brukt estimerte middelverdier for densitet, fuktighet og fastmasse. Løsvolum er målt for hvert lass, likevel med noe usikkerhet mht. betydningen av tomme hjørner og overhøyde. Nettovekt er temmelig nøyaktig målt, bare med den usikkerhet som ligger veiemetoden. Underveis i beregningene ble det, ikke uventet, nødvendig å justere noen av de estimerte inngangsverdiene. Estimerte verdier er i stor grad hentet fra Treteknisk Håndbok (2009) og Bioenergi fra treindustrien (2002). Estimert, eller «virkelig», fastmasseprosent etter dette forsøket er satt opp i høyre kolonne i Tab. 5 og de tilsvarene forhåndskalkulerte verdier står i parentes. Virkelig fastmasse er gjennomgående høyere enn forhåndskalkulert. Rimeligvis er utgangspunktet/forutsetningen med 33 % fm. i fersk sagflis for lav, men vi må også anta at flisslitasje og blanding av ulike flisstrukturer medvirker. 3 3 Containeren, som var merket 35 m, ble oppmålt til 34,2 lm (Tab. 5). Korrigeringer for det enkelte lass er beregnet slik: 1. Fradrag for tomme hjørner. Ut fra inntrykk under lastingen settes skjønnsmessig at et hull som er 50 cm dypt (d) går ut i null (dvs. fyller helt opp til karmen) 100 cm i hver retning fra hjørnet, dvs. i forholdet 1:2. Volumet av hvert hjørne kan da beregnes etter formelen for en pyramide, 3 som etter omregning gir Vhjørne = 2/3 * d. 2. Tillegg for topp/overhøyde. Toppen er ikke fullt ut som en regelmessig paraboloide (2/3 * G * h, der G er lengde * bredde av containeren og h er høyden). Følgelig er brukt Vtopp = ½ * G * h, der h er satt til gjennomsnittet av de tre høydemålene. Det er mulig volumet da er svakt underestimert. 11
19 Tabell 5. Beregning av fastvolum for flis opplastet i container: målte og forhåndsestimerte data, og resultater Romerike Trelast Dato/sign Innvendig mål container, m Netto vekt, tom bil Antatt Veiing av containere med flis Bredde Lengde Høyde Volum av containerkassa m/container basisdens /4-11 PGj Delt: Svenn, Roland (RagnSell), PGj Brutt hjørne innvendig nede i container, 2 stk. trekant dvs kg/m3 fersk Delvis: Helge H, Hans Martin G 2*0.17*0.17*5.95/2 m m tonn Container var merket 35 m 3 Lass Mål ved opplasting, cm Beregnet Opplastet Total vekt Netto vekt Estimert Tørrvekt Estimert Estimert nr. største dyp i hjørne overhøyde vol.korr volum bil & lass av lass fukt av lass fersk vol fastmasse Blanding - Merknad f-v f-h b-h b-v 1/4 2/4 3/4 løs m3 tonn % av tørrv. tonn fm3 % 1 Ren kutterflis a) gjenbruk av flis, dvs. gradvis mer 16 % 3 komprimert/nedbrutt % antatt (20 %) 5 Max komprimering av kutter % 6 1 sagflis : 2 kutter b) % 7 Flis noe nedbrutt gjennom % blanding og gjenbruk antatt (24 %) 9 1 sagflis : 1 kutter b) % 10 Flis noe nedbrutt gjennom % blanding og gjenbruk antatt (27 %) 12 Ren rå sagflis gr 3 a) % % ny flis hver gang antatt (33 %) a) lastet fra rampe, gjennomsnittlig lass-størrelse lm % b) lastet fra bakken, gjennomsnittlig lass-størrelse lm % standardavvik, alle målinger unntatt lass lm3 2.0 % 12
20 KONKLUSJONER Beregninger og resultater fremgår av Tab. 5. Her finnes fastmasseprosenter for de fire fliskvalitetene og tilhørende fastvolum tre for den containerstørrelsen som ble benyttet. Når man er nøye med blandingsforholdet, kan gjennomsnittsfuktighet fastsettes med rimelig nøyaktighet. Fastmasseprosenten er ikke like lett å forhåndsestimere, antagelig fordi flis med ulik struktur gjensidig fyller ut tomrom hos hverandre og pga. flisslitasje under blandeoperasjonen. Fastmasse for ren fersk sagflis ble funnet å være betydelig høyere (39 %) enn antatt (33 %, Treteknisk håndbok kap. 10); det er ønskelig å verifisere dette i nye undersøkelser. Ved lasting fra rampe ble det i middel lastet 2 % større løsvolum enn ved lasting fra bakkenivå. Variasjonen (standardavviket) mellom alle enkeltlass er likevel ikke større enn 2 % av midlere lasstørrelse. Estimert fastvolum og fastmasseprosent for de fire fliskvalitetene fremgår av tabellen Trevirkets densitet Følgende densitet er funnet på bakgrunn av de gjennomførte målinger: Tørrdensitet 2 for celluloseflis: 460 kg/m 3 (basisdensitet 411 kg/m 3 ) Tøttdensitet for sag- og kutterflis: 434 kg/m 3 (basisdensitet 388 kg/m 3 ) Verdiene er noe lavere enn det vi hittil har operert med i flisegenskapskalkylene, hvor vi har brukt 470 kg/m 3. Man må derfor vurdere på hvilken måte vi skal gå inn og korrigere dette tabellverket BAKGRUNN OG MATERIALE Prosjekt Biobrensel inkluderer et arbeid for å fremskaffe data for å kunne omregne mellom vekt og volum for flisprodukter, dvs. opplysninger om virkets densitet. Hensikten med dette avsnittet er å beskrive resultatene for utførte densitetsmålinger. Det er samlet inn 40 biter, 30 fra sentrumsplank og 10 fra sidebord; disse ble plukket ut fra justerverkskapp ved fire ulike anledninger. Prøvene er renkappet til hhv. 30 (plank) og 50 (bord) mm lengde og tørket ved 103 C. Hver bit ble veid og dimensjonene målt med skyvelær. Det ble korrigert for evt. vankant. Representativ årringbredde ble målt over ti ringer. For planker ble forekomst av juvenilved notert for planker skåret inntil margen. Trelast med tykkelse fra 16 til 50 mm og bredde fra 100 til 225 mm var representert. Volumet av hver bit varierte mellom 78 og 340 cm 3. Det samlede prøvevolumet av bord (860 cm 3 ) er bare 10 % av totalvolumet for alle prøvene (8653 cm 3 ). Bord er derfor underrepresentert i forhold til et vanlig skurutfall, hvor bordvolumet utgjør ca. 30 %. Årringbredden var i middel 2,3 mm (spenn 0,5 til 4,7 mm), med videre årringer i plank (2,6 mm) enn i bord (1,4 mm). 2 I dette notatet opereres med tørrdensitet, dvs. at både vekt og volum refererer til tørr tilstand. Ofte brukes basisdensitet; da er volum tatt på fersk last og vekt etter tørking. Ettersom volumkrympingen av gran i middel er 12 %, er det mulig å gjøre en omtrentlig omregning: Tørrdensitet 434 kg/m 3 tilsvarer basisdensitet 388 kg/m 3. 13
21 RESULTATER OG BETRAKTNINGER Gjennomsnittlig tørrdensitet for alle prøver er 434 kg/m 3. Densiteten for bord er litt høyere 460 kg/m 3 enn for planker 426 kg/m 3. Selv om vi skulle korrigere for et normalt bordvolum, ville middel av alle prøver ikke endre seg nevneverdig (middelet ville øke fra 434 til 436 kg/m 3 ). Densiteten varierer med årringbredde (Fig. 11). Bord har gjennomgående noe smalere årringer enn plank, og dette forklarer den noen høyere densiteten. Det er ingen forskjell på planker med og uten juvenilved. Jeg mener at de prøvene vi har plukket ut på en god måte er representative for trelast produsert ved Romerike Trelast denne perioden. Såvidt jeg kan bedømme, har vi fått med oss en god spennvidde for plankedimensjoner og for årringbredde, og med rimelige gjennomsnittsverdier. Standardavviket for densitet er 41 kg/m 3 ; det tilsvarer at gjennomsnittlig densitet for våre 40 prøver har et slingringsmonn 3 på ±13 kg/m 3. Usikkerheten kan reduseres ved å hente inn flere prøver, men selv om vi tredobler antall prøver ville vi fortsatt ha et slingringsmonn på ±7,5 kg/m 3. Vi kan gå ut fra at celluloseflis er produsert fra tre som mest ligner på sidebord, mens sag- og kutterflis har densitet som tilsvarer middel av alle prøver. Dette ligger til grunn for de gjennomsnittsverdier som er presentert i konklusjonen ovenfor. Figur 11. Årringbredde er noe lavere, og densiteten dermed noe høyere, for sidebord; forøvrig er det ingen markerte forskjeller mellom planker og bord eller for planker med eller uten juvenilved 3 Formelen for 95 % konfidensintervall for gjennomsnitt er ±2*std.avv/ (antall prøver) 14
22 3.11. Askeanalyse Askeinnholdet i ulike typer brensel inkl. hestemøkk er blitt analysert. Prøvene ble samlet inn hos Romerike Trelast medio mai 2011, tørket/lagret i papirposer og analysert ved Skog og landskaps laboratorium av Monica Fongen. Referanse til analyseprosedyre er gitt i datafilen med måle- og resultatdataene (utrykt vedlegg 7 og 7a). Det ble lagt vekt på å ta prøvene slik at de kunne gi et inntrykk i typisk innhold og spredning i askeinnhold. Selvsagt legges vekt på at ingen fremmedelementer må komme med. Dette er imidlertid ikke lett å oppnå; f.eks. har vi liten kjennskap til hvordan innholdet av mineralstoffer varierer, og noen ganger som for lagret bark er det umulig helt å vite om det kan være tilført andre stoffer. Prøvene ble tatt slik: To prøver av rå sagflis og to av tørr kutterflis, tatt samtidig og på ulike steder i flishaugene; representerer rent trevirke To prøver av fersk bark rett fra barkemaskin, to fra bark lagret noen tid og to fra bark lagret fra vinteren, alltid tatt på ulike steder i barkhaugene; representerer bark Sju prøver av hestemøkk, dvs. inkl. strø, rester av høy, hestepærer og urin, slik det blir måket ut fra hestebingene, tatt ved stallen på Maura på ulike steder der dette tippes; representerer hestemøkk Fire prøver av aske tatt ulike steder i askeutmatingen etter fyranlegget på Romerike Trelast Resultatene er presentert i fire tabeller (utrykt vedlegg 7a) og sammenstilt i Tab.6: rent tre, bark, hestemøkk og aske/sot fra fyren. Målt middel for hver gruppe prøver er sammenlignet med oppgitte typiske verdier fra NS-EN :2010 for hhv. trevirke og bark fra bartrær regnet i forhold til tørrvekt. Aske/sot og hestemøkk er sammenlignet med aske fra bark regnet i forhold til askeinnhold (forskjellen er altså at de to første er sammenlignet med tørrvekt før forbrenning, mens de to siste er mot rest etter forbrenning). Forholdstallet er markert med en fargekode som går fra grønn (målt innhold lavere enn typisk verdi) via gult til rødt (mer enn dobbelt så mye som typisk verdi). Det poengteres at også de typiske verdiene er det oppgitt ganske med vide grenser for naturlig variasjon. Noen elementer viser stor spredning mellom enkeltprøver fra samme gruppe. Dette gjelder cadmium i kutterflis (5 ggr. mer enn i rå sagflis), og flere elementer i lagret bark. For hestemøkk er den ene prøven så avvikende fra de andre (34 % aske) at jeg valgte å holde den utenfor de videre beregningene (utrykt vedlegg 7a). Selv om det er brukt ulike analyseprotokoller, sammenfaller resultatene for aske/sot bra med en analyse for et utvalg av elementer gjennomført av Eurofins på vegne av deponeringsselskapet RagnSells i februar 2011; vi har funnet noe mere bly og noe mindre crom og vanadium. 15
23 16 16 Tabell 6. Sammenstilte resultater fra askeanalysen i forhold til typiske verdier
24 Analyseprosedyren gir resultater for en lang rekke mineralstoffer, mens andre ikke kan detekteres, f.eks. fluor pga. de stoffene som brukes til å oppløse asken. Noen av de påviste stoffene vil kunne ha gjødslingseffekt ønsket eller uønsket (fosfor, kalium, calsium, magnesium), noen er inerte (mange silisiumforbindelser), noen betraktes som generelt problematiske (arsen, tungmetaller) og noen opptrer i flere ulike former med ulike egenskaper (krom, mangan). Til tungmetallene regnes vanligvis (fra Wikipedia): «En rekke grunnstoffer hører til denne gruppen, men i miljøsammenheng nevnes vanligvis arsen (As) (selv om arsen strengt tatt er et metalloid), bly (Pb), kadmium (Cd), kobolt (Co), kobber (Cu), krom (Cr), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni), tinn (Sn), vanadium (V) og sink (Zn).» DE VIKTIGSTE RESULTATENE De viktigste resultatene ligger innenfor et naturlig variasjonsmønster, slik dette er oppgitt i de refererte typiske verdier. Det er svært stor forskjell i totalt askeinnhold (dvs. etter forbrenning ved 700 ⁰C): rent tre 0,3 % bark 3,0 % hestemøkk 6,6 % For rent tre er det funnet mye cadmium i kutterflis; vi vet ikke om det kommer naturlig fra treet eller om det kan være tilkommet under produksjonen mellom skur og skipning. Det høye innholdet av silisium er underlig, men ikke særlig problematisk. Bark viser et mineralinnhold på nivå med de oppgitte typiske verdier. Også de noe høye verdiene for enkelte stoffer (calsium, cadmium, kalium, fosfor, sink) ligger innenfor det oppgitte variasjonsområde. Bare lagret bark viser et forhøyet innhold av flere men langt fra alle mineralstoffene; det kan selvsagt være tilført ved en tilfeldighet under lagringen, men både det og andre forklaringer synes å bli ren gjetning. Det høye askeinnholdet for hestemøkk, mer enn dobbelt så mye aske som i bark, er selvsagt viktig i seg selv. Mineralinnholdet i denne aska viser lite av: arsen, cadmium, crom, mangan, nikkel; og mye av: kalium, natrium, fosfor og svovel. Hestemøkkaska har altså en i hovedsak gunstig mineralsammensetning. For aske/sot fra fyren er det funnet forholdsvis lite av de fleste stoffer, unntatt mangan og fosfor. Motsatsen til dette er et høyt innhold av inerte, ikke oppløsbare mineraler. 17
25 4. LITTERATUR Berland, Harald Brukerveiledning for kompostering av hestegjødsel. Rapport IRIS 2009/185, Stavanger. ISBN Bioenergi fra treindustrien Utgitt av Norsk Treteknisk Institutt, Oslo. ISBN RenFlis. Bedriften har etablert en egen hjemmeside oppslag Treteknisk Håndbok Utgitt av Norsk Treteknisk Institutt, Oslo. ISBN Utrykte vedlegg Notater som har vært utarbeidet under prosjektets gang og som har vært grunnlag også for denne rapporten: 1. Produktbeskrivelse flis og bark m/tilhørende regneark Flisegenskaper, mai 2011 a. Tilhørende regnearkmodell Flisegenskaper.xls med oppsummering av viktige fysiske egenskaper 2. Blandet biobrensel, flere suksessivt utøkede versjoner av denne oppdragsrapporten 3. Observasjoner og sammenstillinger dokumentert i en regneark-arbeidsbok Observasjoner2010.xls, fortløpende oppdatert 4. Tilført vann gjennom bladstyringene, Containerveiing av flis, Trelastens densitet, Askeanalyse kjemisk innhold i aske fra biobrensel, a. Tilhørende tabellverk Kjemisk_analyse_biobrensel_jun_2011.xls 18
Energibærere brenselved og flis
Typetegninger bioenergianlegg Truls Erik Johnsrud Skogbrukets Kursinstitutt Energibærere brenselved og flis Brenselved: Brennverdi Stammeved av de fleste treslag er egnet til brenselved. Variasjonen i
DetaljerSPREKKDANNELSER I LAFTEVIRKE
Oppdragsrapport 22/2009 fra Skog og landskap ------------------------------------------------------------------------------------------------------ SPREKKDANNELSER I LAFTEVIRKE Effekt av å lage sagsnitt
DetaljerLAGRING AV SKOGSBRENSEL
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 11/2010 ------------------------------------------------------------------------------------------------------ LAGRING AV SKOGSBRENSEL - En orienterende undersøkelse
DetaljerMålereglement massevirke
Side B2-1 B2 Målereglement massevirke Godkjent av styret i Norsk Virkesmåling 03.09.2014. Erstatter dokument B2 fastsatt av NVM styre 01.01.2014 A B1 C D Målereglement Sagtømmer, Generelle bestemmelser
DetaljerEnergibærere brenselved, flis og halm
Energibærere brenselved, flis og halm Brenselved Stammeved av de fleste treslag er egnet til brenselved. Variasjonen i brennverdi henger sammen med oppbyggingen av veden hos de forskjellige treslagene
DetaljerBiobrenselproduksjon fra skog. Salgsleder bioenergi Ellef Grimsrud, Viken Skog BA
Biobrenselproduksjon fra skog Salgsleder bioenergi Ellef Grimsrud, Viken Skog BA Nøkkeltall Viken Skog BA Geografi: Østfold, Akershus, Vestfold, Buskerud, Oppland Virkesomsetning: 2.290.000 fkbm Skogsdrifter:
DetaljerEffekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø
Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis
DetaljerAske - hva og hvorfor
Aske - hva og hvorfor Simen Gjølsjø NFR, 12.10.2014 Forbruk av trebrensel i Norge - 14,4 TWH (2011) > Trebasert industri 7 TWh > Årlig forbruk av ved 6-7 TWh > Flisfyringsanlegg, fjernvarmeanlegg ca 1,3
DetaljerRIVNING AV NÆRBØ MEIERI Søknad om tillatelse til håndtering av betongavfall etter forurensningsloven 11
Multiconsult ASA Stokkamyrveien 13 4313 Sandnes Miljødirektoratet Att.: Per Martin Aakerøy sendt pr. e post DERES REF: VÅR REF: Sandnes, 11. juni 2015 DOKUMENTKODE: 217633 RIM BREV 01 TILGJENGELIGHET:
DetaljerINNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK. Janka Dibdiakova 26. 11. 2015 2
INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK Janka Dibdiakova 26. 11. 2015 2 AP1 RESSURSTILGANG OG KVALITET PÅ TREASKE Mål: En systematisk undersøkelse av askekvalitet
DetaljerBransjenorm for ukantede kledningsbord
Bransjenorm for ukantede kledningsbord Innhold 1. Forord... 2 2. Omfang... 2 3. Normative referanser... 3 4. Måleregler... 3 4.1 Kvistmåling... 3 4.1.1 Flatsidekvist... 3 4.1.2 Bladkvist... 3 4.1.3 Hornkvist...
DetaljerTømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser
Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, Miljø og naturressurser - ÅDT: 12000 - Strekning er ca. 300 m - Gj.snittlig helning
DetaljerHallingdal trepellets
5. juli 2010 Hallingdal trepellets Fakta silo: Totalt volum: 7.750 m 3 Volum pellets: 3.500 m 3 Diameter silo: Høyde til toppunkt: Vekt tak: 24 m 21 m 27.000 kg Lagringstemperatur: 30 C Fuktighet pellets:
DetaljerPer Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015
Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Eyde Biokarbon - Produksjon av miljøvennlig biokarbon til prosessindustri basert på norsk
DetaljerJERN KVALITETSMANUAL. 103 Klasse 5 - Stålspon, ulegert. 104 Klasse 6 - Støpejernskrap maks. 150x50x50 cm, størst vekt maks 1000 kg.
KVALITETSMANUAL JERN 100 Klasse 1 - Stålskrap maks- 150x50x50 cm, min. tykkelse 5 mm. - Stålskrap, sakset/klippet, maks. 50x60 cm min 5 mm godstykkelse. - Pressede baller av gammelt rent tynnjern maks.
DetaljerTilleggsberegninger for fortynning i resipienten
Til: Fra: Bergmesteren Raudsand AS Norconsult AS Dato 2018-09-06 Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Bakgrunn Bergmesteren Raudsand AS har mottatt mange høringsuttalelser fra ulike aktører
DetaljerENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen
DetaljerBransjenorm for ujusterte kledningsbord
Bransjenorm for ujusterte kledningsbord Innhold 1. Forord... 2 2. Omfang... 2 3. Normative referanser... 3 4. Måleregler... 3 4.1 Kvistmåling... 3 4.1.1 Flatsidekvist... 3 4.1.2 Bladkvist... 3 4.1.3 Hornkvist...
DetaljerKommune: Tromsø. Prosjektnr.:
Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.022 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse av Rådhuskvartalet i Tromsø
DetaljerGreen Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold
Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05 er designet for en-familie hus og hytter med relativt lite vannforbruk, og hvor avløpsvannet kan slippes direkte ut i terrenget
DetaljerOVERFLATE FRA A TIL Å
OVERFLATE FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overflate... 2 2 Grunnleggende om overflate.. 2 3 Overflate til:.. 3 3 3a Kube. 3 3b Rett Prisme... 5 3c
DetaljerUtvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt
Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt Gardermoen, 15. oktober 2013 Mattilsynet, Hovedkontoret Torhild T Compaore Seniorrådgiver, Seksjon planter, økologi og GM Oversikt over innhold
DetaljerANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN
ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt
DetaljerRapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-
DetaljerVedlegg til avtale om mottak av biogjødsel
Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg A. Opplysninger om levert biogjødsel. Levert biogjødsel skal være kvalitetssikret iht. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Det skal etableres
DetaljerPanel. Et naturprodukt i heltre. Fuktighet. Tre et unikt byggemateriale. Gran og furu
Panel Panel Et naturprodukt i heltre Heltrepanel har vært benyttet langt tilbake i historien. Helt fra de første primitive bordlengdene fra tømmerstokken og frem til dagens panelvarianter, har det skjedd
DetaljerLegeringer og fasediagrammer. Frey Publishing
Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har
DetaljerEnergi i trelastindustrien
Energi i trelastindustrien Verdisetting av biprodukter og bedre energiutnyttelse Henning Horn, Treteknisk Fagdag biprodukter i samarbeid med KlimaTre-prosjektet Denne presentasjonen Biobrenselfuktighet
DetaljerInnovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk.
Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk. 16 mars 2012 Terje Lundberg 2 temaer; Eidsiva Bioenergi, hvem er vi og hva gjør vi. Aske fra rene biobrensel anlegg,
DetaljerEr trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?
Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere
DetaljerOvervåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Forundersøkelse
Overvåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Miljøfaglig Utredning, rapport 2006:48 Miljøfaglig Utredning 2 Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2006:48 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning
Detaljersmi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.
Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som
DetaljerAksjonsdager Nordland april 2015. Olav Kleivene Magne Gitmark &Co AS www.gitmark.no
Aksjonsdager Nordland april 2015 Olav Kleivene Magne Gitmark &Co AS www.gitmark.no Min bakgrunn. Interesse for bioenergi, flisfyrt gårdsanlegg siden 1981 25 år som heltidsbonde, skog og allsidig planteproduksjon
DetaljerDet er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:
Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2
DetaljerResultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4.
Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4. Rv. 4 Gran grense Jaren 15.5.2012: Søknad til Kliff om fravik fra forurensningsforskiftens
DetaljerVeileder - søknader om mudring og utfylling
2013 Veileder - søknader om mudring og utfylling Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen August 2013 1. Saksgang Skal du mudre eller fylles ut i sjø i Rogaland må du fylle ut skjemaet Søknad om mudring
DetaljerRapport. Analyse av kammertørke med varmepumpe i bypass. Rasjonell klippfisktørking. Forfatter(e) Erlend Indergård.
Åpen Rapport Analyse av kammertørke med varmepumpe i bypass (L5b) Rasjonell klippfisktørking Forfatter(e) Erlend Indergård. SINTEF Energi AS Effektiv energibruk 2015 04 22 Historikk DATO SBESKRIVELSE
DetaljerMasteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016)
Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016) Hilde Alida Hammer Tidligere masterstudent i miljøkjemi
DetaljerAnalyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse
NOTAT OPPDRAG Brånås avfallsdeponi DOKUMENTKODE 20150367-00- RIM-NOT-004 EMNE og slam i friluftsområde TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Skedsmo kommune OPPDRAGSLEDER Siri Nesbakken KONTAKTPERSON Tor
DetaljerFORBRENNINGSANLEGG III ASKE. 24. september 2008 i Hamar.
FORBRENNINGSANLEGG III ASKE Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Askeinnhold Med aske menes komponenter som ikke inngår i forbrenningen, obe men som ender opp som et reststoff
DetaljerTore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen
Drift- og vedlikehold av biovarmeanlegg Askekvalitet, avfallsklassifisering og muligheter for videre håndtering av aska Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen 1 Brensel
DetaljerKort prosessbeskrivelse av metanolfabrikken
1 Gassmottaket Naturgassen som kommer fra Heidrun-feltet (ca. 85 000 Sm3/time) har en temperatur på ca 6 grader og holder ett trykk på ca 144 barg. Ca. gassammensetning: CH 4 : 86,0 % C 2 H 6 : 7,5 % C
DetaljerStillasguide for TG og Lignende
Stillasguide for TG og Lignende Guide: Stillas Innhold 1: Forord... 2 2: Skaff og beregn materialer... 3 3: Materialer... 4 4: Konstruksjon... 4 4.1: Steg 1... 5 4.2: Steg 2... 5 4.3: Steg 3... 6 4.4:
Detaljer046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET
046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET Utgitt i sept 1995 av en arbeidsgruppe under Underutvalg Ytre Miljø Nr.: 046 Etablert: 21.09.95 Rev. nr: Rev. dato: Side 1 av
DetaljerPrøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005
Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen
DetaljerRapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien
Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking
Detaljer40 Liter vedsekk? 20 liter er luft
Side 1 av 5 40 Liter vedsekk? 20 liter er luft Trodde du en 40-liters vedsekk inneholdt 40 liter ved? Tro om igjen: Noen sekker har kun 20 liter med ved - og 20 liter luft. Av Jørn E. Kaalstad Sekkene
DetaljerPRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER
VÆRSTE UTVIKLING AS PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no Signaturer:
DetaljerHvilken nytte har vi av standarder ved kjøp og salg av biobrensel?
Hvilken nytte har vi av standarder ved kjøp og salg av biobrensel? Ellef Grimsrud, salgsleder massevirke og bioenergi Arne Evjen Fønhus, Viken Skog SA Viken Skog SA - Fakta Norges største skogeiersamvirke
Detaljer0.1 KLASSIFISERING 0.2 KORNFORDELING-NGI
0.1 KLASSIFISERING Klassifisering eller identifisering av mineraler kan benyttes til sammenlikninger og beskrivelser av mekaniske data. Egenskapene til løsmassene avhenger oftest av mineralkornenes størrelse
DetaljerBrukermanual. Oppsett, ettersyn, vask og nedpakking av Bag in for utemøbler.
Brukermanual Oppsett, ettersyn, vask og nedpakking av Bag in for utemøbler. Veiledning Svært enkel å ta i bruk Denne bruksanvisningen er ment å være en god veiledning for deg som har kjøpt Bag in for utemøbler
DetaljerMerking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)
TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller
DetaljerVedlegg 8 - PWOM - Ising på fartøy
Ref.id.: KS&SMS-3-2.13.8.1.1-10 [] Side 1 av 6 1.1 Sjøsprøytising Sjøsprøyt som fryser er den vanligste formen for ising og også den farligste. Frossen sjøsprøyt på dekk og overbygg kan redusere stabiliteten,
DetaljerKartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas
Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff Tore Methlie Hagen, Norsas Shredder En effektiv løsning for gjenvinning 8 shreddere for blandet metallholdig avfall, 2 for EEavfall og lignende,
DetaljerPiggfrie dekk i de største byene
TØI rapport 493/2 Forfatter: Lasse Fridstøm Oslo 2, 4 sider Sammendrag: Piggfrie dekk i de største byene For å undersøke om økt bruk av piggfrie dekk har negative følger for trafikksikkerheten har en analysert
DetaljerFORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE. 24. september 2008 i Hamar.
FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. INNHOLD Brenselanalyser l Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning
DetaljerLardella furuspesialisten
Finsk furu som best foredlet av Lardella Lardella furuspesialisten KUNDEN ER NUMMER ÉN OG VÅR OPPGAVE ER Å SKAFFE ELLER FOREDLE DET PRODUKT AV FRISK- KVISTIG FURU SOM KUNDEN TRENGER I RIKTIG KVALITET,
DetaljerPlukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014
Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014 Analyse/stikkprøver av restavfall fra beholdere/sekker og containere Formål Plukkanalyse UiO, oktober 2014 o Kartlegge sammensetningen av
DetaljerInstallasjonsveiledning for 2G flytende
Forberedelse av undergulvet for Wicanders FLYTENDE GULV Wicanders flytende gulv kan installeres i de fleste områder i og i nesten alle offentlige områder unntatt i bad, badstuer og vedvarende våte rom.
DetaljerTrevirkets oppbygging
Trevirkets oppbygging Mikroslip av løvtre Litt utenlandske treslag-snitt Fiber og hygroskopisitet Vannplassering i nåletrestokk og anisotropi Anisotropi og fasthetsegenskaper Trevirkets forhold til vann
DetaljerTeknisk informasjon, tips og monteringstegninger Terrassehus 380 cm x 563 cm
Teknisk informasjon, tips og monteringstegninger Terrassehus 380 cm x 563 cm 1 Hjørnekonstruksjon 1. 45 mm profilerte bord utgjør en stabil veggkonstruksjon. 2. Skjult vindavstivning for optimal plassutnyttelse.
DetaljerFig.1. Prøver av GREASOLUX patroner:
GREASOLUX - et produkt som gir løsninger til problemer forårsaket av fett i avløpsvann behandling Industrielt og kommunalt avfall forurenset med fett - et hyppig problem for selskaper å opprettholde avløpsvann
DetaljerFor testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN 12457-2 og en kolonnetest i henhold til CEN/TS 14405.
Kunde: Din Labpartner Einar Øgrey Industrisand AS Att: Paul Brandsdal Box 1121 Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien. 174 Besøksadr.
DetaljerHvilken ball kan vi kaste lengst?
203 Hvilken ball kan vi kaste lengst? 5. klasse Samfundets skole 30.04.203 Innhold. Dette lurer jeg på... 3 2. Hvorfor er det slik... 4 Runde... 4 Hypoteser... 5 Begrunnelser til hypotesene... 5 Eksempel
DetaljerLekestativ MaxiSwing
Lekestativ MaxiSwing Art. nr: 1740 Lekestativet er produsert etter følgende standard og direktiv: EN 71; 2009/48/EU Produsert: IMPREST AS Näituse 25 50409 Tartu Estonia Serie kode RKC-552.00.L60/100MRA...
DetaljerHAFTOR JOHNSENSGATE 36
SARPSBORG KOMMUNE HAFTOR JOHNSENSGATE 36 PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 28. SEPTEMBER 2015, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge
DetaljerLegeringer og fasediagrammer. Frey Publishing
Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har
DetaljerHvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym?
Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Laget av 6.klasse Tollefsbøl skole.april 2011 Innholdsliste Innledning side 3 Hypoteser side 4 Plan side 5 Dette har vi funnet ut side 6 Brev side 6 Informasjon
DetaljerMålereglement for skogsvirke Generelle bestemmelser
Side A - 1 A Generelle bestemmelser Godkjent av styret i Norsk Virkesmåling 03.09.2014. Erstatter tilsvarende dokument fastsatt av NVM styre 01.01.2014 A B1 C D Målereglement Sagtømmer, Generelle bestemmelser
DetaljerNy gjødselvareforskrift- NIBIOs vurderingsgrunnlag
Ny gjødselvareforskrift- NIBIOs vurderingsgrunnlag Trond Knapp Haraldsen, Eva Brod og Erik Joner NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser, Ås Innspillsmøte, 24.11.2017, Oslo NIBIOs utgangspunkt for
DetaljerTankespørsmål Emballasje (lærer)
Oppgave 1 Siden 1970 kom 1 liter melk i ulike typer emballasjer. 1. Hva er fordeler og ulemper fra de ulike emballasjene? 2. Hvilken emballasje anbefaler du til TINE (meieriprodukter)? 3. Hvorfor anbefaler
DetaljerVaredeklarasjon for et aerobt hygienisert og stabilisert matavfall kompost
Varedeklarasjon for et aerobt hygienisert og stabilisert matavfall kompost Varetype: Kompost produsert i 2016 og 2017 ettermodnet og analysert Bruksområde: Jordforbedringsmiddel INFO til mottaker av kompost:
DetaljerSnøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning
Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift
DetaljerVurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy
TØI rapport 79/25 Forfatter: Per G Karlsen Oslo 25, 22 sider Sammendrag: Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy Innledning Statens vegvesen har som målsetting at 95 %
DetaljerMemo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]
Memo to: Memo No: 184630-3 Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: 2018-08-30 Copied to: [Copied to] Prep. By: Øyvind Fjukmoen Prøvetaking av skjell og sedimenter NOAH, Mai 2018 Oppsummering DNV GL
DetaljerRask separering av stallstrø og gjødsel. spar penger spar strø spar tid
Rask separering av stallstrø og gjødsel spar penger spar strø spar tid Effektiviser dine daglige stallrutiner Spar penger jobb raskere med Stall Shifter Spar 30-50% strø Få lavere driftskostnader Jobb
DetaljerByggeinstruks tradisjonell lavvo fra Bison Telt
Byggeinstruks tradisjonell lavvo fra Bison Telt Gratulerer med din nye tradisjonelle lavvo i fra Bisontelt. Oppsett av denne lavvoen er en trivelig jobb for 2-5 personer. Utstyr som må til for å bygge
Detaljer190 cm. 158 cm. Bredde av laftaplank 7cm
190 cm 158 cm Bredde av laftaplank 7cm 255 67 71 225 66 73 190 cm 158 cm Bredde av laftaplank 7cm 3 fase strømledning fra stolpe 25 mm i ytre diameter kapasitet skal stå på ledningen Stuevindu 3x6 ruter
DetaljerFröling Turbomat. http://www.sgp.no
Fröling Turbomat SGP Varmeteknikk AS side 1/6 Sandvika 10.03.2009 Funksjonsbeskrivelse biokjel - Fröling Turbomat Vedlagt følger en funksjonsbeskrivelse av Fröling Turbomat. Kjelen er produsert i Østerrike
DetaljerRAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund
Vigner Olaisen AS Att: Aino Olaisen SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 018 144 MVA Postboks 611 8607 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 404 84 100 Ordrenr.: 68363 8764 LOVUND Rapportref.: rapport Bestillingsnr.:
DetaljerEØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 29/475. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 493/2012. av 11. juni 2012
11.5.2017 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 29/475 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 493/2012 2017/EØS/29/28 av 11. juni 2012 om fastsettelse av nærmere regler for beregning av materialgjenvinningsgrader
DetaljerFORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP
FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Innhold Brenselanalyser Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning /
DetaljerMonteringsanvisning - Norsk. 1 Generell informasjon. Kjære kunde, Garanti
Monteringsanvisning - Norsk 1 Generell informasjon Kjære kunde, det gleder oss at du valgte hagehuset vårt! Les monteringsanvisningen grundig før du går i gang med å sette sammen huset! For å unngå problemer
DetaljerVinterfartsgrenser. Problemstilling og metode. Sammendrag:
TØI rapport 462/1999 Forfattere: Arild Ragnøy og Lasse Fridstrøm Oslo 1999, 33 sider Sammendrag: Vinterfartsgrenser Problemstilling og metode Målet med foreliggende prosjekt er i første rekke å fastslå
DetaljerNOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.
Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere
DetaljerKapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten
Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må
DetaljerAPRIL 2013 REKLAMEFLAGG. tonjer.no
APRIL 2013 REKLAMEFLAGG tonjer.no Silketrykk av reklameflagg Utendørs reklameflagg produsert i 150 gr/m2 polyester- flaggduk. Innsydde kanter, forsterkningsbånd i ryggen og flaggkroker er standard. Ytterhjørnene
DetaljerNedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5
Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Armeringskorrosjon i betong HVA ER BETONG OG HVORFOR BRUKES ARMERING Betong består av hovedkomponentene: Sand / stein Sement Vann Når
DetaljerCLAIRS Clean Air Systems
Rødmyrlia 16B Telefon 35 54 41 80 3740 Skien Org.nr.: 979 618 840 Kunde: Meldal Miljøanlegg Att: Torbjørn Evjen Rev.nr. 0 CLAIRS Clean Air Systems Kundens ref.: - Ordre nr.: - Annen referanse: O.nr 2015-672
DetaljerKommersialisering med miljø som rammebetingelse
Kommersialisering med miljø som rammebetingelse Sluttseminar i FoU-prosjektet Innovative utnyttelse av aske fra trevirke Lars Tellnes, forsker Norsk Treteknisk Institutt Norsk Treteknisk Institutt, Oslo
DetaljerInnhold: Langblåste tunneler Tverrblåste tunneler Motstrøms eller medstrøms tørker Drifting av tunnelene Forslag til tiltak
Innhold: Langblåste tunneler Tverrblåste tunneler Motstrøms eller medstrøms tørker Drifting av tunnelene Forslag til tiltak Fra Milnposten, 27.05.2010 SINTEF Energi AS 1 Langblåste tunneler Figur: Prinsippskisse
DetaljerNOTAT. Beregning av konsentrasjoner, støv og metall-utslipp EverZinc. Revidert notat. Innledning. Grenseverdier
NOTAT Til: EverZinc Norway AS v/ Ole Edvard Hjortland Kopi: Fra: Dag Tønnesen Dato: Kjeller, 06-04-2018 Ref.: O-117013 Beregning av konsentrasjoner, støv og metall-utslipp EverZinc Revidert notat Innledning
DetaljerBioenergi i Norge Markedsrapport for perioden
Bioenergi i Norge Markedsrapport for perioden 23- Utarbeidet av: 1 NoBio har gjennomført innsamling av data i bioenergibransjen for perioden 1.7. til 31.12. og resultatene danner grunnlaget for oppdatering
DetaljerUtslipp av CO-gass i flis- og pelletslager faremomenter og mulige tiltak
Utslipp av CO-gass i flis- og pelletslager faremomenter og mulige tiltak Eirik Nordhagen Norsk institutt for skog og landskap Pb 115, NO-1431 Ås T (+47) 64 94 89 07 (+47) 452 83 839 Drift og vedlikehold
DetaljerREDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV!
REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV! 1 INNHOLD 3 Innledning 4 Fasade 5 Ensidig Redi Støttemur 6 Tosidig Redi Støttemur / Redi Topplate 7 Redi Portstolpe
DetaljerBioFokus-notat
Diakonhjemmet - tilleggsvurderinger av naturverdier og konsekvenser Stefan Olberg BioFokus-notat 2016-66 1 Ekstrakt Konsekvensene for naturverdiene ved Diakonhjemmet er vurdert på nytt etter endringer
DetaljerKvalitetsbeskrivelse Øydna panel
Panel av lauvtre Tekniske kvalitetskrav Krav til teknisk kvalitet skal overholdes for alle visuelle sorteringsklasser. Sorteringsreglene gjelder for bredder fra 45 mm til 120 mm. Geometriske egenskaper
DetaljerBokn olieudskiller type OBK 90 l/s, vurdering af udskillereffektivitet
Bokn Plast Postboks 177 4291 KOPERVIK Norge 21. maj 2007 uhi Vedr.: Bokn olieudskiller type OBK 90 l/s, vurdering af udskillereffektivitet Rørcentret har tidligere prøvet Bokn type OBK 20 l/s med henblik
DetaljerSTERNER AS «Best der det gjelder» «Slambehandling i settefiskindustrien» Kim David Lid, DL Sterner Biotek AS
STERNER AS «Best der det gjelder» «Slambehandling i settefiskindustrien» Kim David Lid, DL Sterner Biotek AS Agenda (18 minutter) Dagens situasjon Slam i settefiskindustrien Kriterier for valg av utstyr
DetaljerFuglenebb. --------------------------------------------------------------------------------
Fuglenebb. -------------------------------------------------------------------------------- For sikkerhets skyld, bør disse fresestålene BARE brukes I fresebord aldri på frihånd. For å lage stolper og
Detaljer