RAPPORT. Vintersyklist 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT. Vintersyklist 2013"

Transkript

1 RAPPORT Vintersyklist

2 Innholdsfortegnelse Samarbeidsprosjektet Nedre Glomma Sykkelby s 3 Bakgrunn s 3 Potensialet for økt sykling i Nedre Glomma s 4 Helsegevinst ved at flere sykler s 4 Trafikksikkerhet s 5 Sykling reduserer utslipp av CO2 s 5 Sykling gir bedre luftkvalitet lokalt s 5 Bedre framkommelighet på vegnettet s 6 Satsing på «barveg» på Glommaringen s 6 Gjennomføring av vintersyklingskampanjen s 7 Erfaringer s 9 Konklusjoner s 11 Vedlegg 1 Spørreskjemaer med svar s 12 Vedlegg 2 Kontrakt med vintersyklistene s 25 Vedlegg 3 Ukentlige spørreskjema s 26 Vedlegg 4 Annonse s 27 Foto på forsiden er tatt av vintersyklistene Henriette Norvik og Geirmundur Sigurdsson 2

3 Sykkelbyen Nedre Glomma Statens Vegvesen har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet og øke sykkelandelen fra 4 til 8 % på landsbasis. Et av virkemidlene for å nå dette målet er opprettelsen av såkalte Sykkelbyer. Gjennom gjensidig forpliktene samarbeid mellom kommune, vegvesen og fylket gjennomføres tiltak som skal bidra til å nå målet om at flere velger sykkel som transportmiddel til og fra arbeid og studiested. En forutsetning for å bli Sykkelby er at kommunen har fler enn 5000 innbyggere og har vedtatt en egen Sykkelhovedplan. I Østfold har både Sarpsborg og Fredrikstad vedtatt sine Sykkelhovedplaner. Byene har i tillegg et godt samarbeid innenfor ATP området. Dette arbeidet ble ytterligere styrket da byene i fellesskap søkte om femårig avtale for belønningsmidler i 2012/2013. Begge byene har i 2013 vedtatt innføring av tidsdifferensierte bompenger for en realisering av bypakkene i Nedre Glomma. Det var derfor naturlig å velge Nedre Glomma som en Sykkelby i denne satsingen. Prosjekt Sykkelby Nedre Glomma løper ut Samarbeidet reguleres gjennom en politisk vedtatt Intensjonsavtale. Vintersyklingskampanjen er ett av over 150 tiltak som skal bidra til økt sykkelandel i Nedre Glomma. Bakgrunn Sykkelbyen Nedre Glomma deltok høsten 2012 på en felles samling i regi av nettverket for sykkelbyer. Sykkelbyen Lillehammer holdt en orientering om sitt planlagte prosjekt for vintersyklister. Prosjektgruppen i Nedre Glomma fant ideen interessant og besluttet å iverksette en egen kampanje for vintersykling i våre region. Hensikten med kampanjen var å få direkte tilbakemelding fra aktive sykkelbrukere på erfaringene ved å benytte sykkel som transportmiddel også om vinteren. Målet var å få tilbakemelding på vedlikeholdsstandarden på hovedsykkelvegnettet i Fredrikstad og Sarpsborg, og bruke disse erfaringene i arbeidet med å forbedre vintervedlikeholdet på lenger sikt. Glommastien. Foto: Vintersyklist Monica Syvertsen 3

4 Potensialet for økt sykling er stort Det er et nasjonalt mål at antall syklister skal dobles fra dagens 4 til 8 prosent. Nedre Glomma har samme ambisjon og deltakerne i Sykkelbyprosjektet samarbeider tett for at flere skal kunne bruke sykkelen i vår region. Her ligger forholdene, både klimamessig og topografisk godt til rette for at flere skal benytte seg av sykkelen som et effektivt og miljøvennlig fremkomstmiddel, hele året. Vi vet at fire av fem syklister setter bort sykkelen om vinteren. Med riktig bekledning, en vinterklar sykkel og sykkelveier som driftes i den kalde årstiden, er det en målsetting at sykling blir en helårsaktivitet. Helsegevinst ved at flere sykler Helsegevinsten ved daglig bruk av aktive transportmidler som sykkel eller gange, vil være stor for mange. Undersøkelser viser at helseeffekten er aller størst hos de som går fra å være fysisk inaktive til å bli moderat aktive. Rådene fra helsemyndighetene er at voksne mennesker bør være fysisk aktive i minimum 30 minutter per dag. For mange mennesker vil det å sykle til og fra arbeid være tilstrekkelig. Bedriftsregisteret viser at veldig mange arbeidstakere i regionen har mindre enn 5 km til arbeid, og dette er en avstand de aller fleste av oss kan sykle. Sannesundbrua. Foto: Vintersyklist Monica Syvertsen 4

5 Trafikksikkerhet Trafikksikkerhet og økt sykling er et annet viktig punkt. Mange foreldre hevder at de ikke ønsker å la barna gå til skolen på grunn av farlig biltrafikk*. Denne belastningen er det i stor grad foreldrene selv som representerer når de kjører sine barn til skolen. I et mer langsiktig perspektiv er det interessant å se at barn av foreldre som bruker sykkel til daglig, selv velger sykkel eller gange som transportmetode når de blir eldre*. * Reisevaneundersøkelse i barneskolen i Fredrikstad, 1. Trinn 2008/2009. Grønn Hverdag * Barns reiser til skolen, TØI Rapport 616/2002 Aslak Fyhri Sykling reduserer utslipp av CO2 I Nedre Glomma bidrar biltrafikken til ca 35 % av CO2 utslippene. Begge byene har nylig rullert sine Klima- og energiplaner, og fokus på å få flere over på sykkel berøres i begge byene. I Fredrikstad er det gjort beregninger av hvilken effekt et ferdig utbygd hovedsykkelvegnett vil ha å si for reduksjoner i utslipp av CO2. Gitt at vi på 10 år (i 2023) når målet om 16 % sykkelandel (Fredrikstad kommunes vedtatte mål) mot dagens 5,3 vil besparelsen være på tonn CO2 ekvivalenter totalt. Effekten forutsetter en kombinasjon med restriktive tiltak. I løpet av de åtte ukene som vintersyklingskampanjen varte ble det tilbakelagt til sammen ca km på sykkelsetet. Gitt at disse reisene erstatter bilreiser vil en omregning gi besparelser på ca 2.5 tonn CO2. En forlengelse av sykkelsesongen for de som allerede sykler vil således bidra til CO2 besparelser. Sykling gir bedre luftkvalitet lokalt I tillegg til klimaeffekten vil en realisering av hovedsykkelvegnettet og en økt sykkelandel ha effekt på lokal luftforurensning. Kommunene Sarpsborg og Fredrikstad er i gang med en Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet. Gjennom dette arbeidet vil man belyse hvilke tiltak som vil gi best effekt. I vår region vet vi at biltrafikken er den største bidragsyteren til dårlig luftkvalitet i byene, og det er spesielt vinterstid med lave temperaturer og mye biltrafikk som gir høye verdier av bla svevestøv. En økning i antall syklister som forlenger sykkelsesongen i kombinasjon med flere nye syklister, vil således også ha positiv effekt på luftkvaliteten. Floabrua. Foto: Vintersyklist Kristin Pedersen 5

6 Bedre framkommelighet på vegnettet Ved at flere forlenger sykkelsesongen i Nedre Glomma vil framkommeligheten inn og ut av bysentraene på sikt kunne avlastes. Et sårbart vegnett med stadig økende trafikkmengder medfører lengre rushtid og store framkommelighetsproblemer både for personbiltrafikken og for nyttetransporten. Pga redusert framkommelighet på det overordnede vegnettet flyttes trafikken over på lokalvegnettet, som ikke er tilrettelagt for denne type trafikk. Dette medfører negative konsekvenser for trafikksikkerhet og miljø. Rushtrafikk. Foto: Fredrikstad kommune Satsning på «barveg» i Nedre Glomma Som et av flere tiltak for å få flere til å velge sykkel til og fra jobb, har Statens vegvesen valgt «Glommaringen» som en prøvestrekning for barvegsstrategi på gang- og sykkelveg. Denne strekningen består av gang/sykkelvegnettet på begge sider av elven langs riksveg 111 og fylkesveg 109. En slik strategi stiller krav til «svart asfalt» vinterstid og at gang- og sykkelvegene har samme standard som vegbanen. Ordningen ble prøvd ut vinteren 2012 og innført Ordningen evalueres. 6

7 Glommaringen. Illustrasjon: Statens vegvesen. Kravene til «barveg» er: Normalt snø- og isfri hele vinteren Vegene saltes for å holde bar veg Preventiv salting gjennomføres for å unngå at vann og dugg fra lufta fryser til is og at snøen fester seg på vegbanen Gjennomføring av Vintersyklingskampanjen Vinteren 2012/2013 annonserte Sykkelbyen Nedre Glomma etter 20 vintersyklister. Syklistene skulle melde tilbake til vegholder hvordan det var å sykle vinterstid i Nedre Glomma regionen. Vi søkte etter 10 syklister i hver av byene som skulle dekke de mest sentrale rutene i byenes hovedsykkelnett. Den første uken i januar ble det annonsert i lokalavisene etter interesserte som ville være med på kampanjen. Deltagerne måtte forplikte seg til å sykle minst to dager i uken mellom hjem og arbeidssted/studiested. En forutsetning for deltagelse var at avstanden var minimum 2 kilometer en vei. Deltagerne skulle rapportere ukentlig på opplevelsen av å være vintersyklist og hvordan vedlikeholdet på sykkelrutene ble utført. Som en påskjønnelse ble deltagerne lovet en flott utstyrspakke bestående av vinterdekk, sykkeljakke og sykkelhansker, til en verdi av 3000 kr. 7

8 Vintersyklistene Foto: Geir A Carlsson, Fredriksstad Blad Stor interesse Responsen på annonsen var overveldende og totalt fikk vi ca 250 engasjerte og interesserte syklister som ønsket å delta i kampanjen. Den store interessen gjorde at kampanjen ble utvidet til 30 vintersyklister. Sykkelruta som den enkelte deltaker oppga som sin primære rute lå til grunn ved utvelgelsen av deltagere. Byene valgte 15 deltagere i hver by som deltagere i kampanjen. Disse ble invitert til et oppstartmøte i Østfoldhallen 9. januar Her ble deltagerne presentert for mål og hensikt med kampanjen og det ble skrevet kontrakt (vedlegg 1) med hver enkelt hvor de forpliktet seg til å sykle minimum 2 ganger pr uke, samt delta i en sluttevaluering etter endt kampanje. «Glad jeg da hadde ordentlig lys på sykkelen, det var rimelig mørkt i Sandesundsveien. Der hadde lyset gått og veien er i dårlig forfatning». 21.januar kl Sitat fra vintersyklist Kjønnsfordelingen: Aldersfordeling: 8

9 Erfaringsgrunnlaget til deltagerne varierer. Det er en god fordeling mellom de som har erfaring fra vintersykling over flere år, og de som starter som vintersyklister i forbindelse med deltagelse i kampanjen. Deltagerne oppgir varierende grunner for å melde seg på i kampanjen, men hensynet til egen helse var den grunnen som flest oppga. Alle deltok aktivt i rapporteringen og de aller fleste syklet 3 dager eller mer. Totalt ble det syklet km i løpet av de 8 ukene. Gjennomsnittlig ca 430 km på hver deltager. Erfaringene i kampanjen er at deltagerne har gitt gode innspill hver uke og dette har vært til god nytte for oppfølging av vintervedlikeholdet. Innspillene har blitt oversendt til driftsavdelingene i kommunen og Statens vegvesen fortløpende. Dette har vært et godt bidrag til å få rettet feil og mangler tidlig. Tilbakemeldingen har også vært benyttet som et grunnlag i oppfølging av entreprenørens utførelse av vedlikeholdet. Sitat fra vintersyklist Erfaringer Tilbakemeldingene fra deltagerne er oppsummert i rapportens vedlegg 1. Svarene viser at det i stor grad er relativt godt tilrettelagt for vintersykling og at utførelsen av vintervedlikeholdet holder en akseptabel standard. Denne vurderingen gjøres med bakgrunn i at 29 av 30 deltagere vurderer framkommeligheten og vedlikeholdet til middels eller bedre. Selv om vintervedlikeholdet holder en akseptabel standard er det god grunn til å fokusere på forbedringspotensialet som tilbakemeldingene gir. Framkommeligheten er i stor grad avhengig av nivået på brøyting og strøing vinterstid. Tidspunktet for brøytingen er avgjørende for syklistenes opplevelser. I det ligger en forventning til at brøyting av sykkelfelt, gang- og sykkelveg og fortauer får høy prioritet. Spesielt ser vi at fortau får dårligere tilbakemeldinger enn det øvrige nettet. Det er flere strekninger hvor syklistene benytter fortau for å unngå å være i vegbanen. Fortau blir ofte brukt som oppsamlingsplass for snø som fjernes fra vegbanen og har dermed ekstra behov for brøyting. Dette er også et av få områder hvor svarene fra deltagerne varierer mellom kommunene. Det ser ut til at deltagerne fra Fredrikstad, i større grad enn Sarpsborg, finner framkommeligheten på fortau til å være tilfredsstillende. 9

10 Andre spesielle problemområder for syklistene er kryssingene mellom veg, gang- og sykkelveg. Gang- og sykkelvegene har lett for å bli sperret av brøytekantene fra vegbanen. Spesielt i Fredrikstad gir flere deltagere tilbakemeldinger om at vedlikeholdet av sykkelparkeringene er dårlig ivaretatt. Det er viktig at også sykkelparkeringen ivaretas i vedlikeholdet, som en del av totalopplevelsen for vintersyklisten. Deltagerne i Sarpsborg gir i liten grad tilbakemelding på sykkelparkering, noe som kan komme av at det er færre sykkelparkeringer. Strøing oppfattes av syklistene som et godt alternativ til salt i vintervedlikeholdet. Spesielt er dette viktig ved underganger. Det trekkes også frem at der hvor strøing gjennomføres må dette følges opp med fjerning av sand underveis. Ikke bare etter vinteren, men også i løpet av vinteren, dersom det er lange perioder uten nedbør. Glommaringen med barvegsstrategi er gitt et spesielt fokus i undersøkelsen. Prøveprosjektet fra Statens vegvesen med krav om «svart asfalt» er en utfordring til utførelsen av vedlikeholdet, men også i forhold til syklistenes erfaringer. Stort sett viser svarene fra brukerne av Glommaringen at saltingen har fungert tilfredsstillende. Tilbakemeldingene viser samtidig at syklistene opplever at bruk av salt sliter ekstra på utstyret. Det er også lett for at saltet samler seg, spesielt i underganger. Å finne riktig saltmengde er en spesiell utfordring på sykkelveg. Det er viktig å følge opp saltingen med fjerning av «sørpe» som danner seg i sykkelbanen, før dette får mulighet til å fryse til. Det er også en utfordring å ha samme standard på hele Glommaringen, da vegholder varierer mellom riks-, fylkes- eller kommunal veg. Her har alle partene et ansvar for å finne frem til felles gjennomføring av spesielt brøyting. Undersøkelsen viser også at et felles problemområde i begge byene er kryssingen av Glomma. Vedlikeholdet av disse krysningspunktene trekkes frem som en stor utfordring, både i Fredrikstad og Sarpsborg. Opplevd trygghet for syklistene er viktig og avgjørende for om man velger sykkelen på vinteren. En del av denne tryggheten har syklistene selv muligheten til å påvirke. Vi ser at bruken av hjelm er høy og blant deltagerne i Sarpsborg så bruker alle hjelm. I tillegg til å kle seg riktig med varmt undertøy og hansker, har syklistene spesielt pekt på piggdekk og bruk av lys som viktig utstyr. Lys er også trukket frem som et forbedringsområde langs sykkelrutene. Det vises til at det er mange steder hvor belysningen mangler på rutene. Og at det på strekninger med lys må prioriteres nye lyspærer når disse har blitt mørke. Sykkelglede, helse, miljø og praktiske grunner oppgis som de viktigste motivasjonsfaktorene for deltagerne når de velger sykkelen vinterstid. Det viser at deltagernes motivasjon er sammenfallende med ønskene fra offentlige myndigheter, spesielt på helse og miljø. I løpet av vinteren er det alltid grunner til at det ikke er praktisk å benytte sykkelen som framkomstmiddel. Det være seg behovet for bil i arbeidet, eller for aktiviteter i fritiden. Slik vil det måtte være, men det som er verdt å merke seg er at det vanligste alternativet til å velge sykkel er bil. Det er kun én deltager som oppgir buss som alternativ. Det viser at vi har mye å hente på å få økt andelen kollektiv som et godt reisemiddelalternativ. 10

11 Samtidig viser dette at økt sykkelbruk inn i vintersesongen vil redusere andelen bilister og bidra positivt med hensyn på klima og lokal luftforurensing, og være et viktig bidrag til å løse framkommeligheten på vegnettet. Det er også positivt å se at de aller fleste deltagerne har opplevd dialogen med kommunen som god. Dialogen med brukerne er en forutsetning for gode resultater. Konklusjoner Rapporten danner grunnlag for eventuelle innspill til endringer i hvordan vintervedlikeholdet av sykkelvegnettet driftes i Nedre Glomma. Vintersyklistenes erfaringer vil kunne gi kommunene, fylket og Statens vegvesen en bedre forutsetning til å begrunne slike forslag. Syklistene har gitt konkrete innspill på forbedringer, både på vedlikehold og infrastrukturen. Innspillene som går på forbedringer i vedlikeholdet vil bli fulgt opp av kommunene og Statens vegvesen på eksisterende kontrakter på vintervedlikeholdet. Tilbakemeldingene vil også bli brukt i et samarbeide mellom kommunene og Statens vegvesen for å få gi syklistene en opplevelse av mest mulig lik standard på sykkelvegnettet, uavhengig av eierforhold og vedlikeholdsansvar. Deltagerne i kampanjen har også gitt gode innspill med forslag til forbedringer i infrastrukturen. Disse innspillene er i stor grad kostnads- og ressurskrevende for kommunene, fylket og Statens vegvesen. Samtidig ser vi at innspillene treffer godt i forhold til de planene som er lagt i Sykkelbyen Nedre Glomma i forhold til søknaden om belønningsmidler. Ved en eventuell godkjenning av denne søknaden vil muligheten til å møte forslagene bli en realitet. Forbedringer på infrastrukturen for sykkel i Nedre Glomma har et stort forbedringspotensial som vil kunne utløses ved en godkjenning av belønningssøknaden. 11

12 Vedlegg 1 Spørreskjema med svar 1. KJØNN SLUTTEVALUERING VINTERSYKLINGSKAMPANJE 2013 Menn Kvinner ALDER år år år år Under 30 år HVOR LENGE HAR DU VÆRT VINTERSYKLIST? Mer enn 5 år 3-5 år 1-2 år Startet nå

13 4. HOVEDMOTIVASJON FOR Å SYKLE VINTERSTID? (flere svar er mulig) Økonomi Sykkelglede Praktiske grunner Miljøhensyn Egen helse Deltagelse i kampanjen HVOR MANGE DAGER SYKLET DU PER UKE I KAMPANJEN? 1-2 ganger pr uke 3-5 ganger pr uke Hver dag HVA VAR DE VANLIGSTE GRUNNENE TIL AT DU IKKE SYKLET? NEVN DE TRE VIKTIGSTE Ikke aktuelt. Syklet alltid Sykkelproblemer Sykdom Måtte være representativ Hadde ikke lyst For mye snø For glatt For kaldt Tidsmangel Transport av personer Hente/bringe barn Bil til ærend Bil i tjeneste

14 7. HVILKET TRANSPORTMIDDEL HAR DU VALGT NÅR DU IKKE SYKLET? Ikke aktuelt Bil Buss Til fots HVOR TILFREDS VAR DU MED SYKKELEN OG UTSTYRET DITT? Meget tilfreds Tilfreds Utilfreds HVA SLAGS UTSTYR ANBEFALER DU SOM VINTERSYKLIST? NEVN INNTIL TRE FORSKJELLIGE SAKER I PRIORITERT REKKEFØLGE Hansker Undertøy Sykkellykt Skivebremser Skjermer Refleksvest Piggdekk Lue Hjelm

15 10. HVILKET ALTERNATIV STEMMER MED TANKE PÅ BRUK AV HJELM? Jeg har alltid brukt hjelm Jeg har oftest brukt hjelm Jeg har brukt hjelm en gang i blant Jeg har aldri brukt hjelm HVORDAN SYNES DU FORHOLDENE FOR SYKLING VAR TOTALT SETT I LØPET AV PERIODEN Meget bra Bra HVORDAN SYNES DU FRAMKOMMELIGHETEN VAR PÅ SYKKELVEGNETTET? I Sykkelfelt Meget god God Vet ikke På gange/sykkelveger Meget god God Vet ikke

16 I blandet trafikk Meget god God Vet ikke På fortau Meget god God Vet ikke Alt i alt Meget god God Vet ikke HAR DU I LØPET AV KAMPANJEN VALGT ANNEN VEI PGA VINTERFORHOLDENE Ja Nei Begrunnes med is og dårlig fremkommelighet 16

17 14. HVA SYNES DU OM VEDLIKEHOLDET AV SYKKELVEGNETTET? I sykkelfelt Meget god God Vet ikke På gange/sykkelveger Meget god God Vet ikke I blandet trafikk Meget god God Vet ikke På fortau Meget god God Vet ikke

18 Alt i alt Meget god God Vet ikke HVORDAN SYNES DU SNØBRØYTINGEN TOTALT SETT HAR FUNGERT? Meget bra Bra HVORDAN HAR SNØYBRØYTINGEN BLITT IVARETATT VED SYKKELPARKERINGENE? Meget bra Bra Ikke aktuelt HVORDAN SYNES DU AT STRØINGEN TOTALT SETT HAR FUNGERT? Meget bra Bra

19 18. GLOMMARINGEN (RV 111 OG FV 109) HAR BARVEGSTRATEGI /SVART ASFALT STRATEGI. HAR DU BENYTTET DENNE STREKNINGEN I LØPET AV KAMPANJEN? Ja Nei HVIS JA PÅ SP 18, HVORDAN SYNES DU SALTINGEN HAR FUNGERT? Meget bra Bra HVORDAN SYNES DU AT GANG/SYKKEVELGEN LANS GLOMMARINGEN SKULLE VÆRT DRIFTET VINTERSTID? Fritekst: Deltagerne har kommentert fritt og tilbakemeldingene varierer. Fra å unngå bruk av salt og heller bruke strøsand, kosting og at hardt snøføre er bedre enn salt. Til at det skal fortsette å saltes som på bilvei (Salt sliter på utstyret) 21. HVORDAN VURDERER DU TIDSPUNKTET OG HYPPIGHET FOR BRØYTING OG STRØING? Meget bra Bra

20 22. HVOR TILFREDS VAR DU MED GATEBELYSNINGEN I LØPET AV KAMPANJEN? Meget tilfreds Tilfreds Utilfreds Meget utilfreds HVORDAN OPPLEVDE DU VÆRFORHOLDENE I LØPET AV KAMPANJEN? Meget bra Bra HVORDAN OPPLEVER DU AT HELSEN DIN HAR BLITT PÅVIRKET I LØPET AV KAMPANJEN? Meget positivt Positivt Negativt Meget negativt HVOR TRYGG ELLER UTRYGG FØLTE DU DEG SOM VINTERSYKLIST PÅ SYKKELVEGNETTET? Meget trygg Trygg Utrygg Meget utrygg

21 26. HAR DU VÆRT UTSATT FOR NOEN ULYKKE SOM VINTERSYKLIST? Ja Nei Fritekst: Ulykkene har skjedd ved velt på grunn av is. En ulykke på grunn av at kjede røk 27. HAR DU OPPLEVD TRAFIKKFARLIGE SITUASJONER I KAMPANJEN? Ja Nei Fritekst: Den største andelen begrunnes med tett forbikjøring av bilister. (9). I tillegg ett tilfelle med bil/hjullaster parkert på sykkelveg, ett hvor syklist måtte ut i veibane pga dårlig brøyting og ett hvor bil hadde nedisete ruter og manglende sikt. 28. KOMMER DU TIL Å SYKLE VINTERSTID TIL NESTE ÅR? Ja, enda mer enn denne sesongen Ja, like mye som denne sesongen I blant Noen enkeltstående tilfeller Nei

22 29. HAR DU PÅVIRKET NOEN I DINE OMGIVELSER TIL Å STARTE MED VINTERSYKLING? Ja Kanskje Nei Vet ikke HVORDAN SYNES DU KONTAKTEN MED KOMMUNEN HAR FUNGERT I LØPET AV KAMPANJEN? Meget bra Bra ER DET NOE DU SAVNET I KAMPANJEN? Nei Ja Fritekst: Ønske om tilgang til sykkelvedlikehold og underveismøte i kampanjen 32. KUNNE DU TENKE DEG Å DELTA PÅ LIKNENDE BRUKERUNDERSØKELSER OM SYKKELFORHOLD? Ja Kanskje, avhengig av hva det gjelder Nei

23 33. HVILKE TILTAK MENER DU VIL PÅVIRKE FLERE TIL Å VELGE SYKKEL OM VINTEREN? NEVN INNTIL TRE TILTAK DU MENER BØR PRIORITERES. 1. Bedre tilrettelegging på arbeidsplassen for syklister (5) 2. Trygg sykkelparkering, helst innendørs (3) 3. Vaskebøtte med kost tilgjengelig vinterstid (2) 4. Tilskudd til utstyr/skattefradrag (2) 5. Bedre drenering av overvann/is over gang/sykkelveg 6. Bruke media mer kampanje (2) 7. Bygge flere gang/sykkelveger (5) 8. Bedre og hyppigere brøyting av gang/sykkelveg (2) 9. Bedre strøing (5) 10. Bygge adskilte sykkelveger (2) 11. Bygge tosidige sykkelveger 12. Riktigere brøyting/fjerning av snø i overganger mellom fortau, veg, gangveg og sykkelfelt (8) 13. Bygge flere sykkelfelt i sentrum (2) 14. Endre regelverket slik at syklister blir prioritert, for eksempel i kryss 15. Et bedre og mer helhetlig vedlikehold av gang/sykkelveger (hele året) (12) 16. Dropp salting 17. Prioriter belysning (4) 18. Prioriter kampanjer med helsefokus og trivsel, samt konkurranser (4) 19. Opprettholde barveisstrategi 20. Bedre forbyggende vedlikehold, før snøen kommer 21. Feiing på våren og underveis når snøen smelter 34. ER DET KONKRETE STEDER DU MENER BURDE UTBEDRES FOR Å BEDRE SYKKELFORHOLDENE OM VINTEREN? NEVN INNTIL TRE STEDER Fredrikstad 1. Flere P-plasser under tak i sentrum 2. Prioriter bedre vintervedlikehold langs 109 på kommunalvegnettet og samordne vedlikeholdet med SVV. 3. Finn løsninger for all isen i bunn av bakken ved Hassingen / Dammyr 4. Bedre vintervedlikehold langs gang/sykkelveg i Borgeveien, mellom Haldenveien og Sarpsborgveien 5. Prioritere bedre vedlikehold for syklister over Fredrikstadbrua 6. Sjekk underganger ekstra for is, eks St Croix og Moum 7. Bedre vedlikehold på Glommastien mellom Prestelandet og fergeleiet 8. Bedre tilrettelegging for syklister langs med rv Bygg gang/sykkelveg mellom Borge kirke og Begby 10. Finn løsninger for gang/sykkelveg langs rv 109 som ender i P-plass på Grønli 11. Fortauet i Knipleveien er veldig isete vinterstid 12. Fortau i Rødsveien prioriteres ikke etter at vegbanen er måkt for snø. Blir liggende. 13. Ny undergang ved stadion (108) snø blir liggende på begge sider. Varmen virker ikke. 14. Fotgjengerfelt fra undergang (ved stadion) må vedlikeholdes bedre. 15. Gang/sykkelveg forbi Esso på Begby er ofte isete pga overvann. 16. Gang/sykkelveg ved Balterød er ofte isete vinterstid. 23

24 17. Måking av gang/sykkelveg fra Ålekilene til Gressvik Torg/Ørebekk må bli bedre 18. Vedlikehold av sykkelfelt gjennom byen må prioriteres vinterstid, måking/feiing 19. Bli bedre på å fjerne slush-snø før det fryser til is. Veldig tungt å forsere på sykkel. 20. Bedre vintervedlikehold i Christianslund allé er ønskelig Sarpsborg 1. Flytte stein (griser) ved g/s-veu Tunevannet for bedre brøyting 2. Undergang ved Tingvoldheimen opp til Tingvoldheimen 3 G/s-vei Vannverksveien-dumpa før Østre skogen (for bredt brøyteutstyr?) 2 4. Gangvei langsmed St.Nikolas gate (østsiden av jernbanen) 2 5. G/s-vei Tarris: smalt og dårlig vedlikehold+sarpefossen generelt 5 6. Busslomme Borregårdsbakken og Hafslund. G/s-vei på baksiden av holdeplass 7. Fortau i sørenden av Pellygata: gravd og fylt igjen dårlig, smalt 8. Ønsker g/s-vei fra Stasjonsbyen til Sandbakken 2 9. Bedre vedlikehold på sykkelruta Bøveien, Skadalsvei og Haugeveien 10. Grålum-Kalnes trenger ny g/s-vei 11. Knut Bryns vei 12. Opstadveien+ små veier som Vestfaret Vister 14. Tindlund 15. Nesveien fra der bussen snur og videre over jernbanebrua. Sjeldent måkt 16. Kirkeveien pga dårlig utgangspunkt etter gravingen på høsten 17. Gamle Greåkerbrua, dårlig utgangspunkt etter graving 18. Ønsker g/s-vei fra Hasle til Nordbyveien 21. Ønsker g/s-vei med lys fra Ise stasjon til Hevingen 22. Sandesund Terasse 23. Generelt fortau 24. HAR DU SOM VINTERSYKLIST ANDRE KOMMENTARER ELLER ANBEFALINGER TIL VEGMYNDIGHETENE? 1. Prioriter lys. Det er mørkt å være vintersyklist. 2. Prioriter brøyting og fjerning av oppsamlet snø i overgangene mellom vegbane, fortau, gang-sykkelveg. Her blir ofte snøen liggende i hauger som er tunge å forsere med sykkel. 3. Fjerne is 4. Det virker som om ingen har ansvar for vedlikeholdet mellom Villaveien og Helsehuset på Rolvsøy. 5. Prioriter feiing av gang/sykkelveger/fortau tidligere enn i dag. Om vegene er bare er det ingenting i veien for at folk vil sykle, men de kvier seg pga sand 6. Vurdere å endre regelverket, slik at syklister får prioritet i for eksempel kryss. Bilen må vike for syklist. 24

25 Vedlegg 2 Kontrakt med vintersyklistene 25

26 Vedlegg 3 Ukentlig svarskjema Vintersykling Nedre Glomma Navn: Uke: Dato til/fra: Mandag Tur Retur Klokken Strekning fra-til Værforhold Hvordan opplevde du vedlikholdet på strekningen du syklet. Ved sykling langs fv 109 eller rv 111, beskriv standard Tirsdag Tur Retur Onsdag Tur Retur Torsdag Tur Retur Fredag Tur Retur Utfyllende kommentarer:(eks helgesykling) 26

27 Vedlegg 4 Annonse 27

SPØRREUNDERSØKELSE VED SLUTTEN AV KAMPANJEN VINTERSYKLIST SØKES 02.01. 20.03.13

SPØRREUNDERSØKELSE VED SLUTTEN AV KAMPANJEN VINTERSYKLIST SØKES 02.01. 20.03.13 Syklistenes Landsforening SLF Lillestrøm og omegn www.slf.no/lillestrom lillestrom@syklistene.no SPØRREUNDERSØKELSE VED SLUTTEN AV KAMPANJEN VINTERSYKLIST SØKES 02.01. 20.03.13 Tusen takk for at du deltok

Detaljer

Vintersyklingskampanje Nedre Glomma 2013

Vintersyklingskampanje Nedre Glomma 2013 Vintersyklingskampanje Nedre Glomma 2013 Sykkelbyen Nedre Glomma Samarbeidsprosjekt: Dobling av sykkelandelen gjennom fysisk tilrettelegging og holdningsskapende arbeid. (2012 2016) Vedtatt prosjektplan:

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 21 Forord Sandefjord kommune gir for første gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Forord Sandefjord kommune gir for andre gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

Vegseksjonen Stavanger

Vegseksjonen Stavanger NVF seminar Horsens Forsterket vinterdrift på gang og sykkelveger Vegseksjonen Stavanger Eivind Stangeland Historie 1103 Stavanger 2006-2011 innføring av barveistrategi på gjennomgående sykkelruter i Stavanger,

Detaljer

Sykkelbyprosjektets målsetting : tilrettelegging for økt sykkeltrafikk

Sykkelbyprosjektets målsetting : tilrettelegging for økt sykkeltrafikk Sykkelbyprosjektets målsetting : tilrettelegging for økt sykkeltrafikk Suksesskriterier for høy sykkelandel Sammenhengende og godt utbygget nett Kvalitet på vedlikehold og drift Sykkelkultur og sosial

Detaljer

Å sykle er en storartet måte å komme seg fra et sted du er og til et sted du har lyst å være! Jim Wagenwoord

Å sykle er en storartet måte å komme seg fra et sted du er og til et sted du har lyst å være! Jim Wagenwoord Å sykle er en storartet måte å komme seg fra et sted du er og til et sted du har lyst å være! Jim Wagenwoord Utfordringene: Inaktivitet, trafikkinfarkt, forurensing og parkeringskaos I sykling kan ingen

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Temaer Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen Nye kriterier for toveis sykling

Detaljer

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø Sammendrag: Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø TØI rapport 432/1999 Forfattere: Rune Elvik, Marika Kolbenstvedt, Ingunn Stangeby Oslo 1999, 54 sider Miljøverndepartementet ønsket faktakunnskap

Detaljer

Bodø bedre sykkelby enn Tromsø

Bodø bedre sykkelby enn Tromsø Bodø bedre sykkelby enn Tromsø Tromsø ser ut til å ha noe bedre vintervedlikehold for syklister enn Bodø. Likevel er Bodø beste sykkelby i Nord-Norge. Det kommer fram i en nasjonal sykkelundersøkelse kalt

Detaljer

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse

Detaljer

Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer?

Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer? Frokostseminar Urbanet 09.12.2014 Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer? 09. 12. 2014 Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nullvekstmålet i NTP Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen:

Detaljer

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet SATS PÅ SYKKEL Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern organisering i SVV Vegdirektoratet Marit Espeland/

Detaljer

Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan?

Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan? Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan? Resultat fra en markedsundersøkelse Tanja Loftsgarden, Urbanet Analyse Frokostseminar 9. desember 2014 Agenda Bakgrunn og formål med prosjektet Resultat

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Stavanger blir en stadig bedre sykkelby

Stavanger blir en stadig bedre sykkelby Stavanger blir en stadig bedre sykkelby Syklistene i Stavanger blir stadig mer fornøyde med forholdene, og byen er nå den sjuende beste sykkelbyen i landet. Det går fram av en nasjonal undersøkelse. Undersøkelsen

Detaljer

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

Haugesund blant de dårligste sykkelbyene

Haugesund blant de dårligste sykkelbyene Haugesund blant de dårligste sykkelbyene Syklistene i Haugesund har ingen grunn til å være fornøyde. Det viser en nasjonal sykkelundersøkelse. Og forholdene blir ikke bedre. Syklistenes i Haugesund har

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien

Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien Syklistene i Porsgrunn er mer fornøyde enn syklistene i Skien. Og forholdene blir stadig bedre i Porsgrunn. Mens Porsgrunn er på 12. plass og holder posisjonen fra 2013,

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik, Harstad og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging

Detaljer

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING.

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING. Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA Vestby. Reguleringsplan Del: Gjennomgang av alternative løsninger for gang- og sykkelvegforbindelse til IKEA. Dato: 2015-05-08 Skrevet av: Olav

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje Miljøpedagogisk samling 10. September Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje 7 grunner for å velge sykkel Bevegelsesfrihet Sykkel gir

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Foto: Reidun Instanes Nytt fra Vegdirektoratet Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

RAPPORT. Drammen 06.05.14. Region sør Drammen kontorsted 16.05.14

RAPPORT. Drammen 06.05.14. Region sør Drammen kontorsted 16.05.14 RAPPORT Drammen 06.05.14 Region sør Drammen kontorsted 16.05.14 Sammendrag: 06.mai 2014 arrangerte Statens vegvesen i samarbeid med Buskerudbysekretariatet et seminar om forholdet mellom drift og vedlikehold

Detaljer

Sykkelbyprosjektets målsetting : tilrettelegging for økt sykkeltrafikk

Sykkelbyprosjektets målsetting : tilrettelegging for økt sykkeltrafikk Sykkelbyprosjektets målsetting : tilrettelegging for økt sykkeltrafikk Suksesskriterier for høy sykkelandel Sammenhengende og godt utbygget nett Kvalitet på vedlikehold og drift Sykkelkultur og sosial

Detaljer

Sykkelhovedplan for Fredrikstad

Sykkelhovedplan for Fredrikstad Sykkelhovedplan for Fredrikstad Statens vegvesen Fredrikstad kommune Januar 2009 2 Forord Fredrikstad kommunestyret vedtok i 2004, ved behandling av Sykkelmeldingen, at det skulle utarbeides en sykkelhandlingsplan

Detaljer

VINTERSYKLINGSSENTER. Roser i kinnene og først på jobb

VINTERSYKLINGSSENTER. Roser i kinnene og først på jobb VINTERSYKLINGSSENTER Roser i kinnene og først på jobb Is Med gode piggdekk får du kontroll på isen. Snø Elsykkelen hjelper deg gjennom snøen. Kulde På tråsykkel blir du svett, og begynner fort å fryse,

Detaljer

Drammen ønsker bedre byluft

Drammen ønsker bedre byluft TØI rapport 570/2002 Forfattere: Astrid H Amundsen og Ulf Rydningen Oslo 2002, 59 sider Sammendrag: 80% piggfritt i innen 2004? Resultater fra en spørreundersøkelse i og fem nabokommuner. ønsker bedre

Detaljer

Faktisk bruk og nytte av reisevanedata i Fredrikstad - Nedre Glomma

Faktisk bruk og nytte av reisevanedata i Fredrikstad - Nedre Glomma Faktisk bruk og nytte av reisevanedata i Fredrikstad - Nedre Glomma Argumentasjon i fbm Bypakke Fredrikstad Dokumentere effekt av satsning på kollektiv i Bybåndet Dagens situasjon Trafikkmengder Trafikkmengder

Detaljer

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Agenda Hypoteser om hvordan planlegging og infrastruktur påvirker hvem som

Detaljer

Planera för framtidens cyklister. Ingunn Ellis, Urbanet Analys Cykelkonferensen 2015

Planera för framtidens cyklister. Ingunn Ellis, Urbanet Analys Cykelkonferensen 2015 Planera för framtidens cyklister Ingunn Ellis, Urbanet Analys Cykelkonferensen 2015 Transportutmaning Noll-växtmålet: All vekst i persontransport i de ni største städerna skall tas av kollektivtransport,

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

Å gå og sykle til skolen en verktøykasse Barn og unge til fots og på sykkel i Gran. Maja Cimmerbeck, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Å gå og sykle til skolen en verktøykasse Barn og unge til fots og på sykkel i Gran. Maja Cimmerbeck, Statens vegvesen Vegdirektoratet Å gå og sykle til skolen en verktøykasse Barn og unge til fots og på sykkel i Gran Maja Cimmerbeck, Statens vegvesen Vegdirektoratet 80 % av alle barn og unge skal gå eller sykle til skolen Lurt! Helse

Detaljer

RAUMYR SKOLE MOBILITETSPLAN

RAUMYR SKOLE MOBILITETSPLAN Beregnet til Kongsberg kommune Dokument type Rapport Dato 2013-09-12 RAUMYR SKOLE MOBILITETSPLAN RAUMYR SKOLE MOBILITETSPLAN Revisjon 0 Dato 2013-09-18 SDG Utført av Kontrollert av KIS Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

Sykkelbyen Sandefjord

Sykkelbyen Sandefjord Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Presentasjon 16.9.2015 Sykkelby nettverkssamling region nord 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? 2 Organisering Styringsgruppe: Ordfører Sandefjord kommune Hovedutvalgsleder

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging og

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/566-46 Arkiv: N00 Sakbeh.: Gjermund Abrahamsen Wik Sakstittel: SYKKELBYEN ALTA - EVALUERING 3 ÅRIG PROSJEKT

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/566-46 Arkiv: N00 Sakbeh.: Gjermund Abrahamsen Wik Sakstittel: SYKKELBYEN ALTA - EVALUERING 3 ÅRIG PROSJEKT SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/566-46 Arkiv: N00 Sakbeh.: Gjermund Abrahamsen Wik Sakstittel: SYKKELBYEN ALTA - EVALUERING 3 ÅRIG PROSJEKT Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Syklistenes Landsforening, Bergen og omegn omegn Postboks 1111 5809 BERGEN www.slf.no hordaland@slf.no Konto: 0530 3035755

Syklistenes Landsforening, Bergen og omegn omegn Postboks 1111 5809 BERGEN www.slf.no hordaland@slf.no Konto: 0530 3035755 2024 Høringsuttalelse organiserer rundt 900 syklister i Hordaland og er pådriver for tilrettelegging og forbedring av syklisters forhold. Vi har gjennomgått planprogrammet og finner det mangelfullt med

Detaljer

NVF Stipend Rapport. Tittel: Sykkelstudietur til Danmark

NVF Stipend Rapport. Tittel: Sykkelstudietur til Danmark NVF Stipend Rapport Tittel: Sykkelstudietur til Danmark Danmark / 2.9. - 7.9.2006 Ingve Lygre Undheim Forord I forbindelse med prosjektoppgaven som inngår i 9. semester av mastergradstudiet på NTNU i Trondheim

Detaljer

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad

Detaljer

Reisevaner kan endres Hvordan grønn kampanje førte til mindre biltrafikk i Kristiansand

Reisevaner kan endres Hvordan grønn kampanje førte til mindre biltrafikk i Kristiansand Reisevaner kan endres Hvordan grønn kampanje førte til mindre biltrafikk i Kristiansand Arvid Strand Sentrale mål i areal- og transportpolitikken Reduserte klimagassutslipp Økte andeler av transporten

Detaljer

Vinterdrift av sykkelveger i Oslo

Vinterdrift av sykkelveger i Oslo Vinterdrift av sykkelveger i Oslo 2003 1 Hvorfor er jeg her? Ansatt i SVV, stor-oslo Skrevet g/s-kontrakten for Oslo Ansvar for drift og vedlikehold av samme Har sykler og vært medlem av Rye Medlem av

Detaljer

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag Vi viser til invitasjon til forslag om nye sykkelveier. For at det skal bli mer attraktivt for befolkningen

Detaljer

Regionalt sykkelbynettverk

Regionalt sykkelbynettverk Regionalt sykkelbynettverk Sarpsborg 27.-28. mai Mats Larsen Regional sykkelkoordinator, Statens vegvesen Region øst Dag 1: Regionalt sykkelbynettverk, Sarpsborg Forventningsavklaring Gå sammen to og to

Detaljer

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim ATP-nettverksamling Kristiansand Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:

Detaljer

Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger

Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger 2014-11-07 Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger Byggherre region sør Kjetil Nergaard Byggherreseksjon Region sør Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger Ny HB R610 av 2014

Detaljer

Slik gjør de i andre land

Slik gjør de i andre land Sykkelbynettverket Kurs i planlegging av sammenhengende nett Kristiansand 3. - 4. mai 2011 Slik gjør de i andre land Erfaringer fra noen europeiske byer og et lite blikk på USA Trond Berget Syklistenes

Detaljer

ALLE. har rett til å komme TRYGT FRAM. Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

ALLE. har rett til å komme TRYGT FRAM. Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg ALLE har rett til å komme TRYGT FRAM Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg Hva sier den nye vinterdriftsstandarden? Det skal ikke være løssnø og is på riksveger for sykling

Detaljer

Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal

Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal Båndby Ålesund -med milde vintre og en slak hovedsykkeltrasé Km-radius rund sentrum Det meste av Ålesund

Detaljer

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Sykkelarbeid i Region vest Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Tema: Nasjonal transportplan(ntp): Rutevise utredninger 2018-2050 Sykkeltilbudet langs riksveg i Region vest

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE

EUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE I byen uten bilen EUROPEISK KAMPANJE Flere norske byer markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september. Målet er å motivere til miljøvennlig transport og mindre biltrafikk i sentrumsområder.

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE

EUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE I byen uten bilen EUROPEISK KAMPANJE Flere norske byer markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september. Målet er å motivere til miljøvennlig transport og mindre biltrafikk i sentrumsområder.

Detaljer

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23.

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. september 2014: «Endring av reisevaner» Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy Eva Larsen Statens vegvesen Region

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014

Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014 EIDSVOLL KOMMUNE Skole- og barnehageetaten DAL SKOLE 2072 Dal Til Eidsvoll kommune v/ Cathrin R. Helgestad, Kommunal Drift Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014 RAPPORTERING

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk

Planlegging for sykkeltrafikk Sykkelkurs Hamar 12. oktober 2011 Planlegging for sykkeltrafikk Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det

Detaljer

Innst. 389 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 389 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 389 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:115 S (2014 2015) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra

Detaljer

GANG-SYKKELVEG MELLOM HELSEHUSET OG SKURVA

GANG-SYKKELVEG MELLOM HELSEHUSET OG SKURVA Oppdragsgiver Lillehammer kommune og Statens vegvesen Region Øst Rapporttype Reguleringsplan - oppstartnotat 2013-08-21 GANG-SYKKELVEG MELLOM HELSEHUSET OG SKURVA GANG-SYKKELVEG MELLOM HELSEHUSET OG SKURVA

Detaljer

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling 04.12.2013. Ivar Arne Devik

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling 04.12.2013. Ivar Arne Devik Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim NKF- samling 04.12.2013 Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Statens vegvesens oppfølging blant annet gjennom sykkelveginspeksjoner Hege Herheim Tassell Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Delmål

Detaljer

10-2013. Sykkelbyen Asker. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen

10-2013. Sykkelbyen Asker. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen 10-2013 Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no Sykkelbyen Asker Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen Kunnskapsdeling for et bedre samfunn Sykkelbyen Asker Asker kommune

Detaljer

Sykkelby Oppland - Lillehammer: 30. oktober 2012. Nettverkssamling Region øst

Sykkelby Oppland - Lillehammer: 30. oktober 2012. Nettverkssamling Region øst Sykkelby Oppland - Lillehammer: 30. oktober 2012. Nettverkssamling Region øst Sykkelby Oppland 2 sykkelbyer i Oppland: Gjøvik og Lillehammer Felles styringsgruppe m representanter fra: Fylkeskommune Statens

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Evaluering av el-sykkel i Alta

Evaluering av el-sykkel i Alta Arbeidsdokument 50529 Oslo 07.02.2014 3961 Alta Elsykkel Susanne Nordbakke Aslak Fyhri Evaluering av el-sykkel i Alta Innhold 1 Bakgrunn... 2 1.1 Problemstillinger... 2 2 Data... 3 3 Resultater... 4 3.1.1

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

Sykkelhovedplan for Fredrikstad

Sykkelhovedplan for Fredrikstad Sykkelhovedplan for Fredrikstad Statens vegvesen Fredrikstad kommune September 2009 2 Forord Fredrikstad kommunestyret vedtok i 2004, ved behandling av Sykkelmeldingen, at det skulle utarbeides en sykkelhandlingsplan

Detaljer

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen RVU Brønnøysundregistrene Resultater fra undersøkelsen Om undersøkelsen Feltperiode: april 2013 Svarprosent: 449 av 535 ansatte har besvart undersøkelsen Svarprosent på 84 prosent Kjønn- og aldersfordeling

Detaljer

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens Sammendrag: Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens TØI rapport 1288/213 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 213, 4 sider Så mange som 68 prosent av de ansatte på Siemens

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15

Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15 Mulighetsanalyse Larvik - Forstudie InterCity Larvik Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15 Alle innspillene fra møtet er referert i dette notatet. Vi tar med oss alle kommentarer videre inn

Detaljer

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013 Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013 Hvorfor har vi ikke lykkes enda? Seks europeiske byer er undersøkt.

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN EUROPEISK KAMPANJE + Over 2000 byer i Europa markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september + Flere norske byer er med på markeringen med ulike aktiviteter, se www.bilfridag.no

Detaljer

Sykkelkurs i Kristiansand Torstein Bremset, Vegdirektoratet. Nasjonalt sykkelarbeid

Sykkelkurs i Kristiansand Torstein Bremset, Vegdirektoratet. Nasjonalt sykkelarbeid Sykkelkurs i Kristiansand Torstein Bremset, Vegdirektoratet Nasjonalt sykkelarbeid - Takk for at du sykler! Foto: Reidun Instanes Foto: Bente Tovik Stor medieinteresse Mye om «reversed toll money» på internasjonale

Detaljer

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50

Detaljer

Sykkelhovedplan for Fredrikstad

Sykkelhovedplan for Fredrikstad Sykkelhovedplan for Fredrikstad Statens vegvesen Fredrikstad kommune September 2009 2 Forord Fredrikstad kommunestyret vedtok i 2004, ved behandling av Sykkelmeldingen, at det skulle utarbeides en sykkelhandlingsplan

Detaljer

Sykkelregnskap for Kristiansandsregionen 2009

Sykkelregnskap for Kristiansandsregionen 2009 Sykkelregnskap for Kristiansandsregionen 2009 Forord For første gang foreligger det et sykkelregnskap for Kristiansandsregionen. Formålet med å utarbeide et sykkelregnskap er å evaluere og synliggjøre

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: Q21 Arkivsaksnr: 2008/5234-3 Saksbehandler: Julie Bjugan Samlet saksframstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 29/09 09.12.2009 Formannskapet 176/09 10.12.2009 Kommunestyret

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad

Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad Bred politisk allianse Mål: Endre reisevaner til 50 % bil, 50 % miljøvennlig Finansiering:

Detaljer

SOLBERGTÅRNET HALDEN RYGGE MOSS SOLBERGTÅRNET

SOLBERGTÅRNET HALDEN RYGGE MOSS SOLBERGTÅRNET SOLBERGTÅRNET HALDEN RYGGE MOSS SOLBERGTÅRNET Utvalgte tur- og sykkelstier i Østfold «De Utvalgte» er en samling av spesielt gode turstier i Østfold, tilrettelagt for rekreasjon både til fots og på sykkel.

Detaljer

Pressemelding: Store mangler i konsekvensutredning av Sluppen bro Tilleggsutredninger nødvendig

Pressemelding: Store mangler i konsekvensutredning av Sluppen bro Tilleggsutredninger nødvendig Pressemelding: Store mangler i konsekvensutredning av Sluppen bro Tilleggsutredninger nødvendig Trondheim, 6. desember 2010 Syklistenes Landsforening i Trondheim (SLF) er svært kritisk til konsekvensutredningen

Detaljer

Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo

Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Seminar: Kampanjen «vintersyklister Lillehammer, 19. april

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14 Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14 Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet Alvorlige ulykker i Buskerud

Detaljer

God sikt Knappen skal brukes hvis du synes biler eller syklister kjører så fort at det blir vanskelig eller utrygt for deg.

God sikt Knappen skal brukes hvis du synes biler eller syklister kjører så fort at det blir vanskelig eller utrygt for deg. Forklaring knappene til nettside Navn Ikon Beskrivelse Krysse vei Knappen skal brukes der du skal gå over veien. Du kan krysse veien i gangfelt med lyskryss, merket gangfelt eller utenfor gangfelt. Før

Detaljer

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Økt sykling og gåing Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Hvorfor mer sykling og gåing? nyttig for samfunnet smart for den enkelte klima helse

Detaljer

Innspill til høring av Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport 2017-2020

Innspill til høring av Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport 2017-2020 Innspill til høring av Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport 2017-2020 Sak: 9/2016 Saksbehandler: Askim kommune v/sølve Bjørkevoll og Trøgstad kommune v/marit L. Haakaas Forslag til vedtak:

Detaljer

En sykkelveg kan gjøre vondt verre - Men mange gjennomtenkte sykkelveger har god effekt

En sykkelveg kan gjøre vondt verre - Men mange gjennomtenkte sykkelveger har god effekt En sykkelveg kan gjøre vondt verre - Men mange gjennomtenkte sykkelveger har god effekt Forsker Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt Fagmøte Oslo, 22. oktober 2009 Sammenhengende sykkelvegnett

Detaljer

Saksbehandler: Hilde Pettersen Arkiv: Q21 &01 Arkivsaksnr.: 12/4378

Saksbehandler: Hilde Pettersen Arkiv: Q21 &01 Arkivsaksnr.: 12/4378 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hilde Pettersen Arkiv: Q21 &01 Arkivsaksnr.: 12/4378 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg teknisk miljø 18.10.2012 Formannskapet 22.10.2012 Hovedutvalg teknisk miljø 25.02.2016 Formannskapet

Detaljer