Notat om prosessen vedrørende kommunal brøyting og drift av veilys på det som kalles private veier.

Transkript

1 Notat om prosessen vedrørende kommunal brøyting og drift av veilys på det som kalles private veier. I korte trekk er dette: Et notat om hvor galt denne prosessen er kjørt i strid med politikernes vedtak og uten at Vel og veilag er hørt eller forespurt Manglende juridisk forståelse av lover og regler i administrasjonen Manglende juridiske avklaringer av administrasjonen i høringsprosessen Mangelfull fremleggelse til politikerne av viktige innspill i høringsprosessen Betydelig økning i kostnader til brøyting og drift av veilys på grunn av administrasjonens prosess i saken Manglende svar til vel og veilag i spørsmål som følger av prosessen På et infomøte kalt inn til av administrasjonen i kommunen ble vi orientert om at de ønsket å kutte det de kalte ekstratjenester. Det ble hevdet at de ikke hadde lov å yte disse tjenestene. Undertegnede ønsket å vite om de hadde drevet ulovlig frem til nå og hjemmel for at dette skulle være ulovlig. Dette ble ikke besvart. På repetisjon av spørsmålet var svaret at dette måtte jeg spørre teknisk sjef om, men han var ikke tilstede og møteleder ville ikke overbringe spørsmålet. Det ble også henvist til bestemmelser i veilovens Som jurist kunne jeg ikke akseptere den forklaringen, da disse bestemmelsene er laget primært for å fange opp typiske veilag på fjellområder etc hvor veien begynner i bunnen og ender blindt på fjellet. På møtet ble det også skissert hvilken pris man kunne forvente og måtte betale for å brøyte og strø pr kilometer. Prisene var henholdsvis 500,- for brøyting og 600,- for strøing. I tillegg til dette ble det skissert at kommunen heller ikke lenger skulle vedlikeholde og drifte veilys. På direkte spørsmål hva dette skulle koste ble det vist til tolltariffen og et beløp pr. lyspunkt på 3000,- pr år. Jeg prøvde gjentatte ganger å forklare at disse beløpene ville øke voldsomt om nå alle vel og veilag skulle ut på markedet og inngå individuelle avtaler. Vel og veilag får heller ikke momsrefusjon for slike kostnader. Et annet argument var at en rekke steder ikke har noe veilag og at den enkelte beboer må etablere avtale for sine meter. Dette ble avfeid som uten relevans, og møteleder ville ikke svare på dette. I begynnelsen av 2013 ble det laget et forslag til en veiplan som ble lagt ut på høring med svarfrist Denne planen har følgende hovedmålsetning: Ta vare på og videreutvikle kommunens veianlegg for å tilrettelegge for sikker, miljøvennlig og effektiv trafikkavvikling. Videre kan vi lese at: De viktigste utfordringene vi har i forhold til å nå målsettingen i denne hovedplanen er: Lavt driftsbudsjett Driftsbudsjett er ikke tilstrekkelig til å gjennomføre vedlikeholdsoppgaver som er nødvendig for å opprettholde veikapitalen. Driftsoppgavene gjennomføreres først fordi det har med framkommelighet og sikkerhet å gjøre, og det blir vedlikeholdet som blir skadelidende. Manglende opparbeidelse av veianlegg Det har vært en uheldig utvikling hvor boligområdene er fortettet uten at det har vært 1

2 satt krav til opparbeidelse av veianlegg. Denne praksisen må stanses, og kommunen må inngå samarbeid med beboere og veilag om opparbeidelse. Uavklart eierskap Det er knyttet usikkerhet til hvilke veianlegg som skal driftes /vedlikeholdes av kommunen og hvilke som skal driftes/vedlikeholdes privat. Det er i denne planen foreslått en oppdeling i kategorier. Det foreslås at private veieiere utfører vintervedlikehold selv, men at kommunen tar strømutgiftene inntil Staten eventuelt krever måling av anlegg. Økt trafikk Arbeidet med denne planen har avdekket at det er manglende kunnskap om trafikkgrunnlag, noe som er svært viktig når det kommer til utforming og prioritering av tiltak. Manglende trafikksikkerhet og framkommelighet Det er behov for et sammenhengende gang- og sykkelveinett som gjør det trygt og attraktivt å gå og sykle til aktiviteter og gjøremål i hverdagen. Det er behov for å regulere nye strekninger. Kommunen må videre prosjektere trafikksikringstiltak for å få aksjon skoleveimidler. Det er også viktig å få utarbeidet en ny trafikksikkerhetsplan. Ivareta universell utforming av fysiske tiltak Her er det viktig å utarbeide helhetlige planer før områdene utvikles i for stor grad. Ny adkomstvei til kommunen Det er viktig å få fortgang i etableringen av ny adkomstvei til kommunen i lys av kommunens arbeid med å tilrettelegge for næringsutvikling. Oksval vel veilag har i mange år påpekt at kommunen må følge opp byggeprosjekter slik at veiene blir opparbeidet i henhold til de bestemmelsene som plan og bygningsloven setter, og at påførte skader i forbindelse med dette repareres. Dette har ikke blitt tatt til følge og svaret har vært at dette har vi ikke noe med. Når brøytesaken kom opp i 2010, begynte administrasjonen å snakke om private veier. Oksval vel veilag har siden da hevdet at dersom veiene mot formodning skulle være private, så kan ikke administrasjonen gi en byggetillatelse uten at dette er godkjent av veilaget. Dette følger av plan- og bygningslovens Til tross for gjentatte møter og korrespondanse om saken har byggetillatelser hele tiden blitt gitt uten at veilaget har blitt konsultert. Etter at den delen av veiplanen som ikke gjelder vintervedlikehold ble vedtatt har det blitt slik at de saker som fremstår som vanskelige blir veltet over på veilaget, mens i andre saker fortsetter praksisen som før. Etter vår mening virker det da urealistisk å bruke bestemmelsene om private veier i veiloven og hevde at disse veiene nå plutselig er å anse som private. Riktig bestemmelse i veiloven er 5 som sier: 5.Alle vegar som utan å vere tatt opp som bygdevegar etter den tidligare veglova, var haldne ved like av ein kommune, er kommunale vegar etter denne lova, dersom ikkje anna blir fastsett med heimel i lova. Kommunen kan gjere vedtak om å ta opp privat veg som kommunal veg. Jamvel om slikt vedtak ikkje er gjort, er ein veg å rekne for kommunal veg når kommunen har tatt over vedlikehaldet etter reglar i plan- og bygningslova. (min uthevelse) 2

3 I høringsprosessen til veiplanen gikk de langt fleste innspillene på det som kalles vintervedlikehold (brøyting, strøing og veilys). Dette til tross for at dette bare er omtalt med noen få avsnitt i planen. En rekke av hørings- inspillene gikk på å finne løsninger for å kunne dekke inn utgiften til vintervedlikehold, dersom det faktisk er slik at noen beboere plikter å betale dette mens andre slipper. Oksval vel veilag hevdet blant annet at dette burde kunne legges på renovasjonsavgiften, da denne skal dekke selvkost på tjenesten. Vi har fått opplyst at Vestby kommune brøyter alle de veier hvor renovasjonsbilene må frem. Argumentet ble ikke engang tatt med i høringssammendraget som ble fremlagt for politikerne. I senere møter med administrasjonen har spørsmålet blitt tatt opp på nytt for å forsøke å finne en løsning. Det har da blitt blankt avvist med at det er utredet og ulovlig. Kommuneadvokaten er imidlertid ikke konsultert i denne saken, og vi undres hvordan dette da er utredet siden vi aldri får den dokumentasjonen vi etterspør på dette. Også en rekke andre innspill til veiplanen er i saksfremlegget til politikerne enten ikke tatt med eller kommentert som ikke relevant ved at det ikke får betydning for planen. Mange vel og veilag har kommentert på at det kan være betalingsvillighet men at dette må inndrives og administreres av kommunen. Se her eksempel på kommentar fra Hellvik vel og administrasjonens kommentar: Hellvik Vel har ikke eierinteresser i veier på Nesodden. Vellet mener vintervedlikehold skal være en kommunal oppgave. Inntrykket er at vellets medlemmer vil akseptere å betale mer for vintervedlikeholdet så lenge de slipper å administrere vedlikeholdet. Aministrasjonens kommentar: Kommunal/offentlig drift av privat vei/eiendom er ikke pliktig. Eventuell støtte til private/lag/foreninger bør skje gjennom andre støtteordninger. Veilagene kan organisere seg, slik de er pålagt etter loven. Veilaget kan samle administrasjonen av vintervedlikeholdet i et felles lag. Laget kan for eksempel være Nesodden Velforbund. Veilagene kan kjøpe forvaltningstjenesten av sitt oppnevnte lag. Innføring av en generell offentlig veiavgift er det ikke anledning til. Vi mener at saksbehandlingen i denne saken i beste fall er svært uheldig, og at administrasjonen i dette tilfellet har ført politikerne bak lyset ved å ikke opplyse saken godt nok og å utrede de innspill som kom inn i høringsuttalelsen i samråd med kommuneadvokaten. 12 september 2013 ble veiplanen vedtatt i kommunestyret, men med unntak for det som gjelder vintervedlikehold, etter forslag fra Harald Tronvik. Vedtaket følger nedenfor: KST-078/13 VEDTAK Forslag til Hovedplan for vei i Nesodden kommune vedtas med følgende endringer: 3

4 Delstrekning i Solstadveien, fra krysset Fv108 Alværnveien til og langs Solstadveien nr. 6, anbefales overtatt til kommunal vei og markeres med grønn farge i kartet. Dalåsveien beholdes som privat vei Veier som feilaktig er definert utenfor kommunalt ansvar, må omdefineres til kommunalt ansvar. De økonomiske konsekvenser avklares i forbindelse med de årlige budsjettene hva gjelder strøing, måking og veilys. Veilagene og vellene forholdt seg til dette vedtaket. Stor var derfor overraskelsen da det kom en innkallelse til informasjonsmøte om at vintervedlikeholdet opphører. Innkallelsen ble ikke sendt til de som kom med høringsuttalelser, men et tilfeldig utvalg av personer. Det ble reagert sterkt på denne tilfeldigheten, hvor et av svarene gjengis nedenfor: Fra: Jon Ivar Sørland Sendt: 27. april :57 Til: 'Fagernes, Terje' Kopi: 'Truls Glenne'; 'Jonaskarlrobert@gmail.com'; 'Gustav SVANES'; 'Geiraage.ed@gmail.com'; 'rgloster@gmail.com'; 'Geiraage.ed@gmail.com'; 'gstoraa@online.no'; 'gsvanes@c2i.net'; 'Jonaskarlrobert@gmail.com'; 'rettnorsk@getmail.no' Emne: VS: Nesodden kommune inviterer velforeninger og veilag til informasjonsmøte Hei! Referer til vedlagte informasjonsbrev, samt brev sendt per post forrige uke. Jeg var bortreist forrige uke med jobb og fikk først anledning til å lese brevet/ mail lørdag. Husstanden mottok brevet torsdag. Det medfører riktighet, som det spørres om fra deres side, at det ikke eksisterer veilag i Nøkkefaret. Vi reagerer derfor med ekstra stor undring over måten denne saken håndteres fra kommunens side: - Kommunens informasjonsansvar overlates til en vilkårlig privatperson i Nøkkefaret (Vi bor ikke innerst i noen av de tre stikkveiene som Nøkkefaret ender i, slik det står skrevet i brevet, da innerste hus er: Øvre Nøkkefaret nr 27/ 23 B, Midtre Nøkkefaret 29 og nedre Nøkkefaret 28. (vi bor i nr 30) - Jeg blir ansvarlig for å videreformidle informasjon til alle øvrige 37 husstander for å avklare hvorvidt de kan møte den 16.5 kl 1430, med 4

5 svarfrist innen Videre lurer vi på: - Hvordan skal kommunen kunne sikre nødvendig hjemmebaserte tjenester til innbyggere i Nøkkefaret dersom vi ikke får i stand et velfungerende samarbeid om brøyting. - Kommunen overfører ansvaret for å sikre El verks adkomst vinterstid til eget strømforskyvingsanlegg til Brattbakken over på privatpersoner. Anlegget er plassert mellom nr 24 og 26. Forhåpentligvis vil et bredt utvalg av beboere i Nøkkefaret møte 16.5 kl 1430, etter dagens mail og ringerunder fra min side. Med kopi til nærmeste naboer. Jon Ivar Sørland Nøkkefaret Nesoddtangen Mob Spørsmålene i e- posten ble ikke besvart. Det ble bare ønsket velkommen til møte. Avsender av e- posten spurte i møtet om møteinnkaller var blitt pålagt å gjøre dette av politikerne eller annen ledelse på denne måten og om politikerne var informert om prosessen han kjørte. Han ville ikke svare på dette, men etter gjentakelse av spørsmålet flere ganger var svaret at nei han var ikke pålagt dette og politikerne visste ikke om dette møtet eller prosessen. Vel og veilag ble så kalt inn til enkeltmøter midt på dagen til tross for at dette er frivillig arbeid og de fleste jobber utenfor Nesodden. Undertegnede ble møtt med et delvis ferdigskrevet referat, hvor de viktige innsigelsene ikke ble tatt inn i referatet som ble sendt etter møtet. Fellesvellet tok tak i saken og dannet en gruppe som skulle forsøke å finne en løsning. Det ble nedsatt en komite, som besluttet at leder i Nesodden velforbund, Knut Etresvaag og undertegnede skulle fronte saken på vegne av medlemmene. Vi har derfor hatt flere møter med ansvarlig person/er i administrasjonen og egne møter med ordfører for å få hjelp til å samle aktører som kan være villige til å se på mulige løsninger. Samtaler med ordfører har vært saklige og konstruktive. Det har imidlertid ikke møtene med administrasjonen som konsekvent avslår ethvert forslag uten engang å drøfte det. Vi har sagt at medlemmene kan være villig til å betale for tjenesten, men at kommunen må stå for inndrivelse av pengene og organiseringen. Kommunen har velfungerende systemer for dette i dag og får momsrefusjon som sparer innbyggerne for 25% av utgiftene. 5

6 Til svar har vi fått at det er ulovlig for kommunen og organisere det. Vi har bedt om grunnlag for dette og hjemmel, men fått til svar at det er utredet. Utredningen får vi imidlertid aldri, og jeg minner om at dette ikke er forelagt for kommuneadvokaten. Videre fikk vi beskjed om at fellesvellet måtte opprette et AS og ansette en person som kunne organisere dette på full tid. Vi har gjentatt i møte at det bør utredes om det kan legges under renovasjonsavgiften. Dette har imidlertid blitt blankt avslått som at det er ulovlig, og når vi ber om hjemmel er svaret igjen at det er utredet. Før sommeren ble de kommunale veiene samlet i et stort anbud og lagt ut på Doffin. De som tidligere hadde stått for vintervedlikeholdet på Nesodden ønsket at det ble delt opp i roder som tidligere slik at de kunne gi tilbud på det de hadde kapasitet til, og at det blir en reell konkurranse. Til det svarte administrasjonen at det var ulovlig og at man måtte samle alt i ett anbud. Det medfører ikke riktighet. Reglene er slik at man kan velge og legge ut roder som tidligere, eller et anbud med mulighet for å inngi tilbud på deler av det, eller hele anbudet. Det er det opp til oppdragsgiver å bestemme. Resultatet av denne anbudsprosessen ble imidlertid at ingen av de tidligere brøyterne hadde materiell eller kapasitet til å legge inn tilbud på anbudet slik det ble utformet med en klausul om alt til en operatør. Det ble derfor dannet et brøytelag under ledelse av Hagespesialisten AS som hadde erfaring fra større anbudsprosesser. Hvor mange som innga tilbud har vi ikke brakt på det rene, men vi har blitt fortalt at det kun kom inn ett tilbud, men at man fikk et til etter å ha purret en større veientrepenør. Det som imidlertid er klart er at det nå er initiert og dannet et brøytemonopol på Nesodden, og listen over brøytere man kunne kontakte er fjernet fra kommunens nettsider. Et hovedargument fra administrasjonen var at kommunen skulle spare penger ca ,- ved ikke å vinter vedlikeholde det de kaller private veier. Vi har ikke brakt tallene på det rene, men vet at kommunen har inngått en avtale for de kommunale veiene som langt på vei koster mer bare for de kommunale veiene enn det man oppga man skulle spare ved å slutte å vedlikeholde det man kaller private veier. I tillegg kommer alle kostnadene ved konsulentbruk til veiplanen og anbudsdokumentene, samt opptrykk og full- distribusjon av brosjyre om at ekstratjenestene opphører. Penger man kunne brukt til fortsatt vintervedlikehold. Som nevnt innledningsvis i dette notatet fikk vi priser på hva vintervedlikehold typisk ville koste, og at det var snakk om ganger på en vinter. Det ville gi en pris pr. kilometer vei på 7.700,- dersom man har 7 ganger brøyting og 7 ganger strøing. På forespørsel til Hagespesialisten fikk jeg opplyst at det nå koster 4.000,- eks mva for å være kunde, og ,- eks mva pr kilometer vei. For Oksval vel veilag som har 6,3 kilometer gjennomgående veier vil det si en årlig utgift til dette på ,- for brøyting. 90 stolper med veilys av 3.000,- eks mva, blir ,- Totalt skal beboerne i Oksval vel veilag ut med ,- i årlig vintervedlikehold De 225 grunneierne i Oksval vel veilag betaler allerede 1.350,- kroner i årlig kontingent for at vi skal kunne opprettholde farbar stand og renovere veier som gjennom årtier har blitt forsømt. 6

7 Legger man vintervedlikeholdet til på dette må beboerne ut med 3.572,- kroner i året for å kunne komme seg til og fra boligen sin. Administrasjonen er gjentatte ganger forespurt skriftlig hvorfor brøytingen er så mye dyrere enn opplyst på infomøtet i Dette blir ikke besvart. Kommunenes administrasjon er også forespurt om den opererer med en kommunal standard for veilys, og hva denne standarden er hvis de skal velte drift og vedlikehold av dette over på enkeltbeboere og Vel og veilag. Dette blir heller ikke besvart. Det er imidlertid slik at det er innfløkte regler og forskrifter om drift og overtakelse av veilys, og det kan ikke overføres til en part mot dens vilje. Store deler av anlegget lider dessuten av mangelfullt vedlikehold, og en må kunne forvente at kommunen praktiserer samme regler for det den ønsker å overføre, som det det ønsker å overta (kommunal standard på veier). Som leder av veilaget bruker jeg allerede alt for mye av min fritid for å få dette til å fungere og opprettholde farbare veier. Vintervedlikehold er ikke en oppgave jeg har påtatt meg. Kommunens administrasjon har ingen hjemmel til å pålegge meg å sørge for at veiene i Oksval vel veilag er åpne for alminnelig ferdsel. De kan heller ikke pålegge meg ansvaret dersom hjemmehjelp eller brannbil ikke kommer frem slik de har sagt til meg i møter. For oss fremstår dette som om en mindre del av befolkningen på Nesodden blir pålagt en særlig eiendomsskatt, og det var vel ikke meningen? Oksval 2.november 2014 På vegne av Oksval Vel Veilag og Nesodden velforbund Runar Hafsteen Leder Oksval Vel veilag Knut Etresvaag Leder Nesodden Velforbund 7