Stavanger Museums Årshefte, Årg. 47( ), s

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stavanger Museums Årshefte, Årg. 47(1936-1937), s. 89-97"

Transkript

1 Stavanger Museums Årshefte, Årg. 47( ), s VINTERFUGL PÅ REVTANGEN. Der hvor Jærens milelange sandstrender skyter et nes av blankskurte ruilestein lengst ut i Nordsjøen, ligger nå Stavanger Museums ornitologiske stasjon på Revtangen, eller Jærens Rev som det undertiden feilaktig blir kalt av fremmede. Stedet er berømt for sitt fugletrekk, som både var og høst gang på gang har lokket våre ornitologer derut, og sommerens fauna er også godt kjent. Men Revtangen har meget å vise fuglevenner også i den mørke årstid, hvad der forhåpentlig vil fremgå av den følgende oversikt, som er bygget på mine dagboksnotater fra en rekke turer ditut i løpet av de siste vintre fra Noen fullstendig liste over de arter som finnes der ute pi den årstid kan jeg ikke gi, bare en oversikt over hvad jeg selv har sett og hvad hvem som helst kan få se der en vintersdag.

2 De aller fleste observasjoner skriver sig fra strandegnen fra Sele og Reve til forbi Revtangen og fra det nærmeste av landet innenfor, med Orrevatnet og dets omegn. Enkelte supplerende oplysninger fra andre steder er - som nærmere angitt i teksten - også tatt med. Vinteren kom jeg ikke til Revtangen før 29. januar, en fin dag med sol og svak bris. Langs hele stranden fra Skarsteinen (Reve) til Revtangen lå fugl, og på land - særlig ytterst på tangen, hvor det som alltid lå opskyllet en del tare mellem steinene og på sanden - var det ennu flere. Av. småfugl kan nevnes 4-5 kystpiplerker og noen snespurv (på et jorde oppe på selve Reve en flokk på 20). Vadere var det lite av, bare 2 fjærepist og en myrsnip. Uken før (22. jan.) hadde konservator Schaanning på Revtangen sett bl. a. 6 fjærepist og 4 steindreiere, dessuten av snespurv ca. 30. Av måker var her en flokk på vel goo, derav en hel del ungfugl, av alle de fire vanlige arter, mest fiskmåke og sæing, noen sildemåker og svartbak. Enkelte lom lå spredt langs stranden. I alt talte jeg 6-7 smålom og 3 av den store arten. Flere ender optrådte i ganske stort antall, av bergand var det således en flokk på omtrent 50, videre 30 kvinender, sildender og like mange isender. Spredt langs hele stranden lå mange svartender, og av ærfugl var det ialt flere hundre. Litt innenfor strandbeltet sås en spurvehauk. Tidligere på vinteren, 16. des., blev en sneugle skutt lierute på Revtangen og sendt inn til Stavanger Museum. Neste vinter tilbragte jeg dagene des. (1933) på Reve. På veien ned så jeg bl. a. på Bore en tårnfalk 9 og en flokk på 20 knøtter. Det var disse dager skyet, surt vær med frisk sydost bris. Som vanlig var det også nu en mengde kråker hernede, mest på slettene innenfor Revtangen, mot Orrevatnet, og sammen med kråkene var også 5-6 ravner. På de samme slettene og til dels på selve tangen en del heipiplerker. Derimot var det meget lite fugl på selve stranden. Vadere fantes ikke, og måker var det lite av. Av endene var ærfuglen den almindeligste, om enn ikke så tallrik som vinteren før. Av isand var her bare et par stk., likeså av sildand. Utenfor Revtangen lå hver dag 2-3 lom. Ifølge avisnotiser skal viben denne vinter være sett flere steder nedover Jæren, således også på Reve. Selv si jeg den ikke her, men så 2 stk. ved Hafrsfjord 28. jan, (1934). Vinteren hadde jeg ikke anledning til noen turer til eller ophold på Revtangen, men den følgende vinter var jeg dernede flere ganger i tiden 26. des. til 8, jan., optil 3-4 dager i trekk.

3 Denne vinter bød på adskillig av interesse. Det var (<kongleår#, og som følge derav en ren invasjon av fugl som grankorsnebb og flaggspett. I det hele tatt var smifuglene meget tallrike, og det henger vel til dels sammen hermed at også rovfuglene var så almindelige i distriktet vinteren igjennem. Men tilbake til Revtangen og landet deromkring. 26. des. var det mildvær efter noen dagers frost. På Revtangen og innenfor var det også nu så mange kråker at en kunde bli fristet til å bruke uttrykket amasseri). Av ravn så jeg her ganske mange, dessuten ogsi 3-4 stk. mellem Bore og Reve, siste sted også 4 kornråk, Stæren var ganske tallrik utover Jæren, således også på Revtangen, hvor det gikk noen flokker i tarehaugene. Her var også noen kystpiplerker, gulspurv og et par gjerdesmutt, mellem sandkulene innenfor en del knøtter i flere småflokker på optil fugl, og i plantningene på Maleneset SAS noen grankorsnebb. Oppe på Reve var av småfugl dessuten snespurv og blandede flokker av spurv og pilfink på jordene, Enkelte rovfugl sås hist og her mellem marhalrnshaugene og i skogplantningene, bl. a. flere spurvehauker på Maleneset. Her var også en hubro, som efterat den var blitt skremt op, fløi langsomt utover mot sjøen, hvor den forsvant mellem sandhaugene. Av ender var det forbausende lite på Revtangen, men i kikkerten kunde jeg se mange flokker og spredte fugl ute på sjøen. Inne ved land lå bare noen kvinender, og fra vasspyttene innover skremte jeg flere ganger op en del stokkender. På stranden var det noen vadefugler, som imidlertid var så sky at det var vanskelig å komme dem nær. De eneste jeg klarte å bestemme med sikkerhet var noen steindreiere. Inne mellem sandkulene kom jeg over en enkeltbekkasin ved et vannhull, Omkring årsskiftet var jeg på Reve hver dag fra 29. des. til 3. jan. Det vilde føre for vidt å nevne alle observasjoner som da blev gjort, sh jeg skal nøie mig med B gi en sividt mulig summarisk oversikt. Kråkene var som alltid meget tallrike. Ved Skarsteinen var det store mengder opskyllet tare på stranden, og her var alltid stk. foruten adskillige andre fugl. Ravn så jeg daglig 2-3 stk. av. Stær var også ganske almindelig herute ved sjøkanten, og av smafugl siis ellers småflokker av knatter både i sandkulene og innover slettene mot Maleneset og Orrevatnet, 29. des. var fremdeles en liten flokk snespurv på Reve og omtrent 30 stk. på Revtangen. Begge piplerkeartene sh hver dag, heipiplerken mest spredt innover land, kystpiplerken helst i sjøkanten og taren.

4 I skogplantningene innenfor Revtangen var også andre smifugl. Som allerede nevnt var grankorsnebb meget almindelig på denne tid, og fantes praktisk talt i hver gran- eller furuplantning hvor det var kongler, således også på Bore (70 stk. 30. des.) og Reve (60 stk. I. jan.) og på Maleneset. Da flokken på Bore en gang blev skremt op av en hønsehauk, bar mange av korsnebbene kongler med sig i nebbet under hele flukten og fortsatte å pille frsene ut, da de så slo sig tilro igjen. Svartmeis, kjøttmeis og fuglekonge så jeg ogd daglig på Bore, Reve og Malenes, gjerdesmutt og gulspurv likeledes. På Malenes var 2. jan. en enkelt rdstrup, og på et jorde ved skremte jeg samme dag flere ganger op en lerke. Av trostene var solsort ofte å se i strandkanten, og i skogplantningene var alltid noen gråtrost. Flaggspett forekom i de fleste plantninger med ikke for smi trær. Ved Bore kirke holdt en eller to fugl sig stadig, og endog helt ut mot Revtangen fant jeg (29. des.) et ekspl. Den allerede nevnte hubro så jeg igjen flere ganger, sist 6. jan., da den var ytterst ute på Revtangen. Mellem steinene her satt 30. des. en enslig hegre. 2. jan. sås ogsi en. Stokkanden var nu ganske tallrik her, satt gjerne i flokker på stk. på pynten eller i tarehaugene ved Skarsteinen sammen med kråker, måker og smilfugl. Innover land var spredte par og ekspl. overalt hvor det fantes åpent vann, og i Orrevatnet var også mange. Kvinand, isand og toppand var det alltid noen av langs stranden, men ingen større flokker. Svartanden lot til å være den tallrikste. Ute på sjeen li den i flokker på stk., og spredte fugl lå langs stranden og dukket helt inne i brenningene. Antallet av ærfugl varierte noksi meget, fra noen få stk. til hele flokker, men jevnt over var den ganske tallrik. Sildand så jeg derimot bare noen få av (29. des.). På stranden litt syd for selve Revtangen fant jeg 2. jan. en lomvi liggende et lite stykke fra vannkanten. Den var nesten helt oversmurt med skibsolje (avfall) så begge vingene og den ene foten var helt fastklistret til kroppen. Stor bevegelsesfrihet hadde den således ikke, og den var da også helt avkreftet (vekt 950 gr., ad. Q). Litt nordenfor Reve, utenfor Selesanden, lå 29. des. 2 teister og minst 4-5 lom. Av denne siste sås samme dag også et par ved Revtangen, og senere hver dag I a 2 stk. Smålom sås derimot slett ikke. 2. jan. var på Reve også en toppskarv. På stranden ved Revtangen siis hver dag noen steindreiere og fjærepist (30. des. henh. 10 og g, 2. jan. 6-7 og 4). Sammen med disse var ogd en ganske liten vader, sannsynligvis Cal. minuta. Artene holdt sig oftest adskilt

5 n6r de furasjerte i strandkanten, men blev de skremt, fløi alle fuglene op i samlet flokk. Av måkene var det fremdeles bare fiskmdke og sæing som var almindelige. Mitt siste besøk på Reve denne vinter var fra 6. til 8. jan. Ved veien mellem Sele og Bore si jeg en tårnfalk 6. jan., og dagen efter ennu en, som satt i en av haugene ved Skarsteinen. Den siste var en gammel han. I skogplantningene p6 Maleneset var de vanlige smhfugl, bl, a. en liten flokk grankorsnebb, som gang på gang blev skremt op av en hønsehauk.. På Revtangen var de vanlige ender, med stokkand og svartand som de tallrikste. Denne gang var her også noen sjø-orrer i stranden, bare 8-10 stk. Av vadere sås også nu noen steindreiere (7) og fjærepist (6), dessuten ogs8 2 myrsniper. Ravn si jeg flere av; de var forbausende meget mindre sky enn kråkene. Det var stadig en del sdugl langs stranden. Bade i taren og under bordbiter, stein og andre gjenstander ps sanden satt tett i tett av fluer, som utvilsomt klekkes i den ritnende taren og tjener som næring for mange av fuglene her. Rovfugl var det fremdeles noen av, men det var sjelden de kom si nær at de kunde ses tydelig. En dvergfalk skremte jeg op like innenfor Revtangen (8. jan.), og to dager tidligere fløi en våk (Buteo sp.) over. Vinteren innbød ikke nettop til noen turer langs stranden ved Revtangen, dertil var det for surt vær. De fleste husker nok stormperioden utover i ny-året. Heller ikke var det stort å reise ut efter. De par ganger jeg var nede pd Reve, viste det sig at stranden bokstavelig talt var blåst ren for fugl. 10, jan. var der således bare noen få kråker, noen gulspurv og fi måker. Ute på sjøen li enkelte fugl hist og her, langt fra land. Noe tidligere, 27. nov. 1936, hadde jeg vært der ute en dag i følge med konservator Schaanning. Da var fuglelivet omtrent det vanlige, mange kråker og stær, noen knetter og piplerker, et par gjerdesmutt, adskillige ender, deriblandt mange ærfugl i større flokker, ogsi flere sildender og stokkender. Innenfor Revtangen skremte vi op en enkeltbekkasin, men p8 selve stranden fantes ikke en vader, På veien ned hadde vi ved Hafrsfjord sett bl. a. 3 lappspover (forsinket trekk?). På grunn av den oprørte sjø lot det til at fuglen for en stor del trakk innover land eller til roligere farvann. Således var det en del fugl ved Tungenes, mellem holmene og i fjorden innenfor, hvor sj~en gikk roligere. Her så jeg 27. des. bl. a, en hel del ærfugl, noen isender og flere teister, videre 3 toppskarv, en jaktfalk, 2 viber og adskillig småfugl i stranden. Nedenfor fyret 16 en nylig

6 ded alke, og utenfor fløi enkelte alkekonger forbi. Av denne siste art sås utover januar og februar stadig noen helt inne på havnen og i fjordene innenfor byen, sannsynligvis jaget dit inn av den oprerte sjø utenfor. 7. febr, f. eks. talte jeg i lepet av en 2-25 minutters dampskibstur mellem estre havn og Li omtrent ga alkekonger som passertes på nært hold. I Orrevatnet opholdt sig - da Bernhoft-Osa og jeg 8. jan var en tur utover - en mengde ender. I Horpestadvatnet som i Orrevatnet lå en hel del kvinender nokså spredt. Men mellem Nese og Reve lå ender tett i tett, i lange rader og over store deler av vatnet, såvidt vi så mest kvinender og stokkender, tilsammen henimot tre tusen fugl. Ellers var her ogsa en smilom og på en sandrevle ute i vatnet noen svartbak. Litt lenger inne, på Klepp, var adskillig småfugl, bl. a. en flokk på vel 50 bjerkfink, en art som hele vinteren var meget tallrik i hele distriktet, foruten noen bokhk og sisik. Den 26. des var en riktig sur dag ute på Revtangen, kald vind og overskyet. Av maker sås bare et par sæing og fiskmåker og en svartbak eller to. Langs stranden li en del svartender (Melanitta sp.), en del kvinender og sild- ender. På selve Revtangen var som vanlig en kråkeflokk og en del stokkender. Foruten en del kystpiplerker og en flokk på snespurv, gikk henimot 30 steindreiere og 6-8 fjærepist i strandkanten, og sammen med disse også en polarleper. Det ene benet var skadet, så den hinket nokså møisommelig omkring, men på vingene var den like rask som de andre. Innover land var likeledes en del stokkender, ved Voll stk. et sted. På Tungenes SA jeg 23. des. to storspover, toruten 4-5 fjærepist, som ved siden av steindreier alltid synes å være den vanligste~ovemintrende vader. Pi vei til Revtangen så jeg 4. jan på et jorde på Malmei 10 lerker foruten en hel del gulspurv. Ved Bore kirke hoppet 4 skjærer omkring like i veikanten, og i en sving på elven like bortenfor lå i en råk 2 sangsvaner, den ene grå årsunge, og 4-5 stokkender. Det var nesten vindstille denne dagen, og sol og varmt vær. Særlig småfugl var det meget av nå. På Reve var en flokk på 12 snespurv, og på Revtangen fjellerker og snespurv sammen (noe over halvparten lerker) kystpiplerker og noen heipiplerker sprang omkring i tarehaugene i strandkanten og meliem sandkulene, hvor det forøvrig var mange gulspurv og en flokk på vel et halvt hundre knetter og grønnfink. Gulspurven var idag meget almindelig såvel her som overalt på slettene innover og på Maleneset, knetter, grønnfink og snespurv sås også flere ganger innover de vide jordene.

7 Av vadere var her bare ro fjærepist, av ender det vanlige, ærfugl, noen sje-orrer, isender og flere. Langs stranden - som regel litt utenfor - gikk et stadig måketrekk nordover, spredte fugl og flokker på optil 5-60, roo-200 fugl forbi i løpet av et kvarter til tyve minutter, nesten uavbrudt. En liten falk kastet sig ut fra toppen av dagmerket og forsvant innover, og like ved skapte et øieblikk en fjellvåk forvirring i finkeflokkene. Noe bortenfor slo en jaktfalk 2-3 ganger efter en flokk knøtter og gulspurv, men klarte ikke å ta noen, og satte sig til slutt op på en gjerdestaur i solskinnet. Her innover var enkelte kråker - på Revtangen bare og en del gråtrost. Trost var det ellers meget av på flatene ved Orrevatnet, ved Maleneset og likeledes i skogen her. Av gråtrost var det sikkert et par hundre, og en hel del rødving. En dvergfalk slo efter en gråtrost, fikk tak i ryggen, men måtte slippe den igjen og forsvant henimot skogen med et par skjellende trost efter sig. Med tapet av et par ryggfjær forlot den første trosten valplassen med en likefrem forbausende fart. Også her var en fjellvåk, som kom over skogen med kurs mot sjøen. I plantningene var litt fugl, kjøttmeis og løvmeis, et par martmeis, fuglekonger og en trekryper, og naturligvis en del gulspurv og trost. De siste observasjoner er fra 11. jan På Revtangen var omtrent det samme som sist. Den 4. jan. foregikk en ganske livlig tarekjøring fra tangen, og dette hadde øiensynlig skremt en hel del fugl bort, først og fremst kråkene. Nu var her rolig, og 9-35 stokkender og en større flokk kråker delikaterte sig i taren. Av småfugl var også nu mange snespurv og fjellerker, tilsammen henimot et hundre fugl. Piplerker pep alle steder, hist og her hoppet noen knøtter og grønnfink, og et par ganger hørtes gråsisik over sandkulene. Av vadere sås 3-35 steindreiere og fjærepist. Utenfor stranden lå de vanlige ender, dessuten 4 lom, Inne fra slettene lød et par ganger ravneskrik, og kråker manglet heller ikke. Derimot fantes. det idag ikke trost her, og gulspurven var likeledes omtrent forsvunnet. På flatene ved Orrevatnet, hvor det en uke tidligere hadde vært så mange gråtrost og rsdving, var idag helt dødt. Den stive, kalde sydosten hadde øiensynlig drevet fuglene inn til lunere trakter. I skogen ved Malenes var en del meiser, ikke så få svartmeis og et par granmeis. 4 sisik slo sig ned i grantoppene, og en spurvehauk lettet og forsvant bak skogen. Nær dagmerket var en vandrefalk, men fokuten disse to sås idag ikke en rovfugl, sannsynligvis fordi det nu så å si ikke fantes småfugl eller trost innover de store slettene. All småfugl

8 var samlet enten i Maleneset eller på Revtangen. Utenfor disse steder siis bare noen få stk. Idag trakk en del måker sydover langs stranden, men langt fra så mange som i uken forut drog nordover. På Bore var et sted 1-12 bokfink, og litt bortenfor satt en rødstrup på et steingjerde ved veikanten. I elven nedenfor Id 12 sangsvaner, like mange gra årsunger som utfargede fugl. Noen stokkender og en eller to sothøns var her og. Om morgenen samme dag lå en flokk på 82 sothøns i Hafrsfjord, ved Grannes, like i strandkanten bare 8-10 meter fra hovedveien. I skumringen sås mange stokkender, enkelte par og småflokker, som slo sig ned på jordene innover Bore, Voll og flere steder, særlig på stubbåkrene. --- Til slutt følger en liste over de fugl som er nevnt ovenfor, med deres systematiske navn tilføiet. I () er opført noen arter som ikke er nevnt i teksten, men som jeg har iakttatt overvintrende på nærliggende steder i omegnen av Stavanger, likeledes i tidsrummet (ialt 88 forskjellige fuglearter): Ravn. Cowus c. corax L. W e. C. c. comix L. Kornrak. C. f. frugilegus L. (K?ie. Coloeus m. monedula (L)). Skjære..Pica p. pica (L.). (Nettskrike. Garrulus glondarius (L.)). Stær. Sturnus vulgaris L. Grennfink. Chloris c. chloris (L.). Sisik. Spinus spinus (L.). Knetter. Amthis flavirostris (L.). Grbisik. A. l. linaria (L.). Grankonnebb. Loxia curvirostra L. (Furukorsnebb. L. pytyopsittacus Borkh.). (Dompapp. Pyrrhula p. pyrrhula (L.)). Bokfink. Fringilla c. coelebs L. Bjerkfink. Fr. montifringilla L. Spurv. Passer d. domestiw (L.). Pilfink. P. m. montanus (L.). Gulspurv. Emberiza c. citrinella L. Snespurv. Plectrophenax nivalis (L.). Lerke. Alauda a. arvensis L. Fjellerke. Otocorys alp. pava Cm. Heipiplerke. Anthus pratensis (L.). Kystpiplerke. A. spinoletta littoralis Brehm. (Linerle. Motacilla a. alba L. rg. des. 1937). Tfeiuyper. Certhia f. familiaris L. Kjettmeis. Pam m. major L. (Blheis. P. c. caeruleus L.). Svartmeis. P. a. ater L. (Toppmeis. P. c. crktatus L.). Levmeis. P. p. palustris L. Granmeis. P. atrica illus borealis Sel.-Longch. (Stjertmeis. ~egit~los c. cuudatus (L.). Fuglekonge. Regulus r. regulus (L.). (Silkehale. Bombycilla gamlus (L.)). Gritrost. Turdus pilaris L. Mhltrost. T. ericetorum philomelos Brehm. Rsdving. T. m. musicus L. Solsort. T. m. merula L. RBdStrup. Erithacus r. mbecula (L.). ernspurv. Prunella m. modularis (L.)). e jerdesmutt. Troglodytes troglodytes (L.). Flaggs ett. Dryobates m. major (L.). ~neug. Nyctea nyctm (L.). Hubro. Bubo b. bubo (L.). Vandrefalk. Falco. peregrinus Tunst. Jaktfalk. F. rustico&s L. Dver falk. F. columb. aesalon Tunst. ~~rnfalk. F. t. tinnunculus L. Fjellvak. Triorchis lago us Briinn. Hansehauk. Astur genfik (L.). S urvehauk. Accipiter n. nuus (L.). d' egre. Ardea c. cinerea L. Sangsvane. Cygnus c. cygnus (L.).

9 Stokkand. Anas platyrhynca L. Toppand. Nyroca juligula (L.). Bergand. N. m. marila (L.). Kvinand. Glaucionetta c. clanlpula (L.). Isand. Clangula hyemalis (L.). Svartand. Melanitta n. nigra (L.). Sjø-orre. M. fusca (L.). Ærfugl. Somateria mollissima (L.). (Laksand. Mergus m. merganser (L.)). Sildand. M. serrator (L.). Toppskarv. Phalacrocorax a. aristotelis (L.). Lom. Colymbus arcticus L. Smiilom. C. stellatus Pont. Alke. Alca torda L. Lomvi. Uria alge Pont. Teist. U. g. grylle (L.). Alkekonge. Alle alle (L.). (Ringdue. Columba p. palumbus L.). Sæing. Larus a. argentalus Ponl. FiskmAke. L. c. canus L. Sildemike. L. fuscus L. Svartbak. L. marinus L. (Hettemake. L. r. ridebundus L.). Vibe. Vanellus vanellus (L.). Steindreier. Arenaria i. interpres (L.). Myrsnip. Calidris alpina (L.). Fjærepist. C. maritima (Bliinn.). Polarlsper. Crocethia alba (Pall.). Storspove. Numenius a. aquata (L.). La pspove. Limosa l. lapponica (L.). ~k~tbekkasin. ~ape~~a g. ga~~inago (L.). (Vandkse. Rallus a. aquaticus L.). Sothene. Fulica a. atra L. (Sivhone. Gallinula c. chloropus (L.)).

F O R V A L T N I N G S P L A N

F O R V A L T N I N G S P L A N Gårdsparken FORVALTNINGSPLAN 2004 Registrerte viltarter i Gårdsparken, Bergen 2001 Sammen med det tilstøtende Rambjøra landskapsvernområde kan Gårdsparken skilte med en av

Detaljer

VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT

VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT 2002 MORTEN GÜNTHER Tranefamilie i Pasvikdalen Foto: M. Günther Vannfugltellinger i Pasvik naturreservat 2002 av Morten Günther Innledning Vårtellingene av vannfugl

Detaljer

Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange

Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange Sesongrapport 2010 Nordre Øyeren Fuglestasjon Innholdsfortegnelse Metodikk - revirkartering... 2 Fautøya - oppsummering... 4 Revirplott for Fautøya...

Detaljer

FUGLER VED FISKUMVANNET 2004 av Terje Bakken ARTSOMTALE

FUGLER VED FISKUMVANNET 2004 av Terje Bakken ARTSOMTALE FUGLER VED FISKUMVANNET 2004 av Terje Bakken FUGLEÅRET 2004 145 arter er registrert ved Fiskumvannet i 2004. Det er ingen nye arter dette året. Fra loggboka i fugletårnet leser vi: Antallet registreringsdager

Detaljer

Årsrapport 1999. Ekskursjoner:

Årsrapport 1999. Ekskursjoner: Norsk Ornitologisk Forening Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Årsrapport 1999 Haslum 20/12-1999 Styret har i 1999 bestått av: Leder Terje Bøhler Kasserer Geoffrey Acklam Styremedlem Dag

Detaljer

Norsk ornitologisk forening

Norsk ornitologisk forening Rapport 4-2014 Bestandsvariasjoner for terrestriske fugler i Norge 1996-2013 Norsk ornitologisk forening John Atle Kålås, Magne Husby, Erlend B. Nilsen & Roald Vang Bestandsvariasjoner for terrestriske

Detaljer

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste.

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. størrelser Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. Denne listen skal i utgangspunktet følges. Det finnes noen tilfeller

Detaljer

Fuglelivet ved Miletjern Nedre Eiker 1996-2008

Fuglelivet ved Miletjern Nedre Eiker 1996-2008 Fuglelivet ved Miletjern Nedre Eiker 1996-2008 Morten Halmrast Mjøndalen oktober 2008 Grunnlaget for denne rapporten er blitt til ved hjelp av mange års ringmerkingsaktivitet og registreringer av fuglelivet

Detaljer

INNHOLD. Side. Rettelse: S. 67, linje 3 nedenfra, står høststormene, skal stå havs tromene. Artikler:

INNHOLD. Side. Rettelse: S. 67, linje 3 nedenfra, står høststormene, skal stå havs tromene. Artikler: INNHOLD Artikler: Side Edv. K. Barth: Måker og andre sjøfugler... 1 Aage Wildhagen: Om forsøk på innplantning av fremmede pattedyrarter i Norge... 11 Arnold Årebrot-Olsen: Fra fuglelivet ved Haugesund

Detaljer

Status for Rødliste fuglearter i Verdal Utgitt av N.O.F. Verdal Lokallag

Status for Rødliste fuglearter i Verdal Utgitt av N.O.F. Verdal Lokallag Status for Rødliste fuglearter i Verdal Utgitt av N.O.F. Verdal Lokallag Foreningen for fuglevern Desember 2002 1. Forord 2. Artskommentarer 3. Utryddet som hekkefugl i Norge 4. Direkte truet 5. Sårbar

Detaljer

Foto Jostein Myre. Hornborgasjön Torsdag 3. søndag 6. april 2014. av Håkan Billing, NoF Travel. Håkan Billing / NoF Travel

Foto Jostein Myre. Hornborgasjön Torsdag 3. søndag 6. april 2014. av Håkan Billing, NoF Travel. Håkan Billing / NoF Travel Hornborgasjön Torsdag 3. søndag 6. april 2014 Foto Jostein Myre av Håkan Billing, NoF Travel Håkan Billing / NoF Travel Inre Kilsviken Halleberg/ Hunneberg Hornborgasjön Introduksjon «Det var en härlig

Detaljer

Tanamunningen er et av de få urørte større elvedeltaene i Europa. Det

Tanamunningen er et av de få urørte større elvedeltaene i Europa. Det WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Tanamunningen naturreservat Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Tanamunningen er et av de få urørte

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

NoF Travel-tur til Øland 2. 5.oktober 2008

NoF Travel-tur til Øland 2. 5.oktober 2008 NoF Travel-tur til Øland 2. 5.oktober 2008 Øland er en av Sveriges flotteste og mest besøkte fuglelokaliteter. Strategisk plassert i Østersjøen, mellom Stockholm og Falsterbo, byr øya på mange biotoper

Detaljer

FELTARBEID VED FOKSTUMYRA

FELTARBEID VED FOKSTUMYRA FELTARBEID VED FOKSTUMYRA 2006 med hovudvekt på ornitologi og ringmerking Kjell Mork Soot og Karl Johan Grimstad. Januar 2007 Skogsnipe, ungfugl, 31.07.2006 (Foto: Kjell Mork Soot). INNHOLD 1. LITT OM

Detaljer

Med NoF Travel til Øland under høsttrekket 2010

Med NoF Travel til Øland under høsttrekket 2010 Med NoF Travel til Øland under høsttrekket 2010 13. 17. oktober 2010 Her fotograferes polarsvømmesnipe, på Ølands sørligste punkt. Øland er en av Sveriges flotteste og mest besøkte fuglelokaliteter med

Detaljer

NoF Travel-tur til Falsterbo 4. 7. oktober 2012

NoF Travel-tur til Falsterbo 4. 7. oktober 2012 NoF Travel-tur til Falsterbo 4. 7. oktober 2012 Brunnakker og krikkender. Foto Kristin Vigander. Falsterbo ligger i Skåne helt sørvest i Sverige, med kort avstand over til Danmark. Halvøya virker som en

Detaljer

Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet

Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet 4. klassetrinn Utarbeidet av Christine Sunding (Oslo og Omland Friluftsråd) Finn A. Gulbrandsen og Audun Brekke Skrindo (foto) (Østensjøvannets Venner) Finansiert

Detaljer

Norsk ornitologisk forening

Norsk ornitologisk forening Rapport 6-5 Bestandsovervåking ved Jomfruland og Lista fuglestasjoner i 4 Oddvar Heggøy, Jan Erik Røer, Ola Nordsteien, Aïda López Garzía & Oskar Kenneth Bjørnstad Norsk ornitologisk forening Bestandsovervåking

Detaljer

NoF Travel-tur til Falsterbo 16. 20. september 2009

NoF Travel-tur til Falsterbo 16. 20. september 2009 NoF Travel-tur til Falsterbo 16. 20. september 2009 Falsterbo ligger i Skåne helt sørvest i Sverige, med kort avstand over til Danmark. Den virker som en trakt for alle trekkfugler som ønsker å fly over

Detaljer

FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV

FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV TYRIFJORDEN OG BERGSJØ VURDERING AV VERNEVERDIER OG AKTUELLE TILTAK av Bjørn Harald Larsen Utgitt av Norsk Ornitologisk Forening, avd. Buskerud SAMMENDRAG Fuglelivet i sør-vestre

Detaljer

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør Vårtrekket 2008 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Medlemmene av Norsk Ornitologisk Forening har vært aktive siden opprettelsen av det første lokallaget i Troms midt på1970-tallet,

Detaljer

TREKKFUGL-OBSERVASJONER FRA ÅL

TREKKFUGL-OBSERVASJONER FRA ÅL TREKKFUGL-OBSERVASJONER FRA ÅL I: HALLINGDAL Au 'LARS OLUF ODDE& + * l i.',ii: l & ' r - * * ' i.. I I I 1 I I I I I t ' I i 1 $j$$&&d&g$gg "d&d.'.j&4dqs",,,*,*w6i$t4 il* R@& @g Ilnerk. 4. oktober, av

Detaljer

Kolahalvøya 16.-19.9.2013 En uforglemmelig reise

Kolahalvøya 16.-19.9.2013 En uforglemmelig reise Kolahalvøya 16.-19.9.2013 En uforglemmelig reise Jeg var så heldig å bli invitert til et kurs i Russland og takket selvsagt ja. Kurset ble holdt på et hotell inne i skogen, omtrent 25 kilometer vest for

Detaljer

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar

Detaljer

Azorene Torsdag 13.september - Fredag 21.september 2012

Azorene Torsdag 13.september - Fredag 21.september 2012 Foto: Vegard Bunes Azorene Torsdag 13.september - Fredag 21.september 2012 av Vegard Bunes, NoF Travel Vegard Bunes / NoF Travel Denne turrapporten presenterer en fugletur til Azorene i regi av NoF Travel

Detaljer

Hekkende fugl i Slettnes naturreservat, Gamvik i 2012

Hekkende fugl i Slettnes naturreservat, Gamvik i 2012 Hekkende fugl i Slettnes naturreservat, Gamvik i 2012 En oppdatering av kunnskapsgrunnlaget Karl-Birger Strann & Vigdis Frivoll NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som

Detaljer

Utvidelse av småbåthavn i Båsen, Åmøy

Utvidelse av småbåthavn i Båsen, Åmøy Utvidelse av småbåthavn i Båsen, Åmøy Virkninger på sjøfugl i Torsteinsvika Ecofact rapport: 12-2010 www.ecofact.no Utvidelse av småbåthavn i Båsen, Åmøy Virkninger på sjøfugl i Torsteinsvika Ecofact rapport:

Detaljer

Årsrapport 2008. NOF-AB s aktiviteter i 2008

Årsrapport 2008. NOF-AB s aktiviteter i 2008 Norsk Ornitologisk Forening www.nofoa.no/~lag-ab Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Årsrapport 2008 Haslum 31/12-2008 Styret 2008-2009: Leder Kasserer Styremedlem Styremedlem Vararepresentant

Detaljer

Stavanger Museums Årshefte, Årg. 51( 1940-411, s. 139-152

Stavanger Museums Årshefte, Årg. 51( 1940-411, s. 139-152 Stavanger Museums Årshefte, Årg. 51( 1940-411, s. 139-152 FRA FUGLELIVET PA JÆREN. I Stavanger Museums &hefte for 1939-401) har jeg skrevet cm noen sjeldnere fugler på Jæren, og i det folgcnde skal gis

Detaljer

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden 8/1995 13-06-95 08:45 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210

Detaljer

Utredning. Anleggsveg langs Trondheim lufthavn, Værnes. Konsekvenser for biologisk mangfold. Magne Husby Bjørg Rindal

Utredning. Anleggsveg langs Trondheim lufthavn, Værnes. Konsekvenser for biologisk mangfold. Magne Husby Bjørg Rindal Utredning Anleggsveg langs Trondheim lufthavn, Værnes Konsekvenser for biologisk mangfold Magne Husby Bjørg Rindal Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 108 Steinkjer 2009 Anleggsveg langs Trondheim

Detaljer

Årsrapport 2003. Ekskursjoner og årsmøte

Årsrapport 2003. Ekskursjoner og årsmøte Norsk Ornitologisk Forening www.naturnett.org/nofab Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Haslum 30/12-2003 Årsrapport 2003 Styret har i 2003 bestått av: Leder Terje Bøhler Kasserer Dag Erichsrud

Detaljer

RYFYLKE FRILUFTSRÅD I SAMARBEID MED STAVANGER KOMMUNE, PARKVESENET:

RYFYLKE FRILUFTSRÅD I SAMARBEID MED STAVANGER KOMMUNE, PARKVESENET: RYFYLKE FRILUFTSRÅD I SAMARBEID MED STAVANGER KOMMUNE, PARKVESENET: Innledning Dette forslaget til skjøtselsplan er laget på grunnlag av befaring og samtaler med naturforvalter Gunnar Helliesen i parkvesenet.

Detaljer

Årsrapport 2004. Rapport fra ekskursjoner og årsmøte 2004

Årsrapport 2004. Rapport fra ekskursjoner og årsmøte 2004 Norsk Ornitologisk Forening www.naturnett.org/nofab Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Haslum 05/01-2005 Årsrapport 2004 Styret 2004-2005: Leder Terje Bøhler Kasserer Dag Erichsrud Styremedlem

Detaljer

ÅRBOK / STAVANGER MUSEUM, ÅRG. 57(1947), s. 26-37

ÅRBOK / STAVANGER MUSEUM, ÅRG. 57(1947), s. 26-37 ÅRBOK / STAVANGER MUSEUM, ÅRG. 57(1947), s. 26-37 Ornitologisk 1')lasjon I.å n. \'tnll"f'lt IWtI h'" surausl. I balq,rrunn"jl tuhhld~ I... r 1U'\'uk""1 ")fod rrhlrl hnlm. (Ful..\. 11.' 1111011-0... ) 26

Detaljer

Det Kgl. norske Videnskabers Selskab, Museet

Det Kgl. norske Videnskabers Selskab, Museet n. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport, Zool. Ser. 1977-8 ORNITOLOGISKE UNDERSØKELSER I EIDSBOTN, LEVANGERSUNDET OG ALFNESFJÆRA, LEVANGER KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG Rapporten er utført etter oppdrag fra MiljØverndepartementet

Detaljer

Ornitologisk status for de marine våtmarkslokalitetene øst for Ladehalvøya i Trondheim kommune 2009

Ornitologisk status for de marine våtmarkslokalitetene øst for Ladehalvøya i Trondheim kommune 2009 Zoologisk notat 2011-3 Georg Bangjord og Per Gustav Thingstad Ornitologisk status for de marine våtmarkslokalitetene øst for Ladehalvøya i Trondheim kommune 2009 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest sårbare tiden.

Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest sårbare tiden. Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Ordinært flerbruk Leveområde Spillplass Reirplass Sårbar for forstyrrelse i hekketida Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest

Detaljer

Nr. 5/114 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 13. april 2007

Nr. 5/114 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 13. april 2007 Nr. 5/114 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK 2012/EØS/5/11 av 13. april 2007 om gjennomføringen av overvåkingsprogrammer i medlemsstatene når det gjelder aviær influensa hos

Detaljer

UTREDNING. Fugl på Langøra sør, Stjørdal kommune. Magne Husby. Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 140

UTREDNING. Fugl på Langøra sør, Stjørdal kommune. Magne Husby. Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 140 UTREDNING Fugl på Langøra sør, Stjørdal kommune Magne Husby Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 140 Steinkjer 2012 Fugl på Langøra sør, Stjørdal kommune Magne Husby Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning

Detaljer

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Flom i gråor-heggeskogen i område Flagstadelva nord den 3. juni. Alle fotos: JB Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Jon Bekken Oktober 2014 Biolog Jon Bekken,

Detaljer

Utredning. Biologisk mangfold av fugl i sentrale deler av Hoplavassdraget. Magne Husby. Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 51

Utredning. Biologisk mangfold av fugl i sentrale deler av Hoplavassdraget. Magne Husby. Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 51 Utredning Biologisk mangfold av fugl i sentrale deler av Hoplavassdraget Magne Husby Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 51 Steinkjer 2004 Biologisk mangfold av fugl i sentrale deler av Hoplavassdraget

Detaljer

Terrestriske fugler i Norge bestandsendringer 1996-2013

Terrestriske fugler i Norge bestandsendringer 1996-2013 Terrestriske fugler i Norge bestandsendringer 996-3 Bestandsendringene hos våre vanlig forekommende landlevende fuglearter kan bistå med å fortelle oss hvilke endringer som pågår i vår natur. I en nylig

Detaljer

Kurs i fugl- og viltkontroll i Avinor. Pål Ranestad og Geir Havenstrøm 19 mai 2009

Kurs i fugl- og viltkontroll i Avinor. Pål Ranestad og Geir Havenstrøm 19 mai 2009 Kurs i fugl- og viltkontroll i Avinor Pål Ranestad og Geir Havenstrøm 19 mai 2009 1 Målsetting Fugl- og viltkontroll (teoretisk del) Få innsikt i Avinors prinsipper for fugl- og viltkontroll Få spesifikk

Detaljer

Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder

Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder Jakt påp sjøfugl Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner hengig aktuelle arter og metoder 1 Versjon 2, juni 2007 Sikkerhet som grunnlag Sikkerhet

Detaljer

Årsrapport Karmøy RG 2006 Arnt Kvinnesland

Årsrapport Karmøy RG 2006 Arnt Kvinnesland Årsrapport Karmøy RG 2006 Arnt Kvinnesland Summary. 9 active members of Karmøy Ringing Group ringed a total of 7540 birds during the year. Our 33rd season resulted in 2316 pulli (31 %) and 5224 adults.

Detaljer

Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010

Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010 Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010 (Fylkesmannen har utelate eller omskrive nokre element i rapporten av omsyn til sårbare artar) Stavanger, november 2010 AMBIO Miljørådgivning

Detaljer

Fuglenotiser fra Bjåen i Setesdal og Norefjell i Buskerud. Av A. Bernhoft-Osa I: Stavanger Museum I Årbok, årg. 66(1956), s.

Fuglenotiser fra Bjåen i Setesdal og Norefjell i Buskerud. Av A. Bernhoft-Osa I: Stavanger Museum I Årbok, årg. 66(1956), s. Fuglenotiser fra Bjåen i Setesdal og Norefjell i Buskerud Av A. Bernhoft-Osa I: Stavanger Museum I Årbok, årg. 66(1956), s. 159-164 FUGLENOTISER FRA BJÅEN I SETESDAL OG NOREFJELL I BUSKERUD I I Stavanger

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

Før jul var vi på Kvernaland. Den 18. og 19. desember kom det masse snø på Kvernaland, der det nesten aldri er snø før ut i februar.

Før jul var vi på Kvernaland. Den 18. og 19. desember kom det masse snø på Kvernaland, der det nesten aldri er snø før ut i februar. Cumbre del Sol januar februar mars 2010 Vi hadde bestemt oss for at vi skulle være på litt mer sydlige breddegrader i den verste vinterkulda dette året. Vi hadde funnet en lelighet i Spania, Cumbre del

Detaljer

Pasvikdalen og Varangerhalvøya Tirsdag 25. søndag 30.juni 2014. av Kjetil Johannessen, NoF Travel. Kjetil Johannessen / NoF Travel

Pasvikdalen og Varangerhalvøya Tirsdag 25. søndag 30.juni 2014. av Kjetil Johannessen, NoF Travel. Kjetil Johannessen / NoF Travel Pasvikdalen og Varangerhalvøya Tirsdag 25. søndag 30.juni 2014 av Kjetil Johannessen, NoF Travel Kjetil Johannessen / NoF Travel Deltakerliste: Bjørn Erik Paulsen, Ølen Anders Heien, Fyllingsdalen Svein

Detaljer

Woodcraft Spørsmål NR 5-Kamp 2004

Woodcraft Spørsmål NR 5-Kamp 2004 Oppgave 1 Astronomisk enhet (AU) er enheten som benyttes til å beskrive avstander til planeter. 1 AU er = 1,49597870 x 109. Hvilken avstand tilsvarer denne enheten? a) Omtrent lik gjennomsnittsavstanden

Detaljer

"Hunnørnen" Jonas Lie

Hunnørnen Jonas Lie "Hunnørnen" Jonas Lie Navnet ditt:... Jonas Lie Hunnørnen Hunnørnen kom fra en hundremils morgenjakt innover stenviddene og suste hjem til ungen med en nybåren reinkalv i klørne. Som den dalte ned mot

Detaljer

Hvilke arter kommer til fôringsplassen?

Hvilke arter kommer til fôringsplassen? FAKTAARK Hvilke arter kommer til fôringsplassen? Holder du til i barskog blandet med løvskog kan du se rundt 15 arter på fôringsplassen gjennom vinteren. I frodig bjørkeskog synker dette til ca 10 arter

Detaljer

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. - 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra

Detaljer

Pasvikdalen og Varangerhalvøya mandag 23. søndag 29. juni 2008

Pasvikdalen og Varangerhalvøya mandag 23. søndag 29. juni 2008 Turrapport NOF Travel Pasvikdalen og Varangerhalvøya mandag 23. søndag 29. juni 2008 av Morten Günther Turdeltagerne samlet ved Sortbrysttjern - Per-Arne Johansen. Morten Günther 2008 Skog og myr, klipper

Detaljer

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente... ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen

Detaljer

TORREVIEJA NOVEMBER 2012 APRIL 2013

TORREVIEJA NOVEMBER 2012 APRIL 2013 TORREVIEJA NOVEMBER 2012 APRIL 2013 Denne vinteren hadde vi bestilt en leilighet i Torrevieja i Alicante-regionen. Vi hadde kjøpt flybilletter den 29. november, men vi fikk influensa med forkjølelse og

Detaljer

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN FELTBEFARINGER FOR VARANGER KRAFT / NORCONSULT AS NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN Våren 2005 Morten Günther og Paul Eric Aspholm Paul Eric Aspholm under befaring ved Langfjorden 7. april 2005 Del

Detaljer

Uuseum / fifotfi, Polarsisik (s. 136). Foto Tore Nielsen.

Uuseum / fifotfi, Polarsisik (s. 136). Foto Tore Nielsen. Uuseum / fifotfi, Polarsisik (s. 136). Foto Tore Nielsen. Stavanger Museums Årbok, Årg. 71(1961), s. 130-139 ORNITOLOGISKE OBSERVASJONER i 1961 Av A. BERNHOFT-OSA I denne artikkel skal nevnes en del av

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

2 HIRKJØLEN DYR OG PLANTER

2 HIRKJØLEN DYR OG PLANTER Hirkjølen ligger i Ringebu kommune ved Friisveien mellom Atna i Østerdalen og Ringebu i Gudbrandsdalen. Se nærmere beskrivelse side 52. Kilde Statens Kartverk Forsidefotos: Elg og fjellvåk KS, Soppmygg

Detaljer

Rekordår på Revtangen i 2008

Rekordår på Revtangen i 2008 Stavanger Museums. Zool. meddl. / Zool. Contribution no. 29 Rekordår på Revtangen i 2008 Tekst: Alf Tore Mjøs, Olav Runde og Morten Stokke Foto: Alf Tore Mjøs 145 STAVANGER MUSEUM ÅRBOK, ÅRG. 118 (2008),

Detaljer

Ungarn, Hortobágy nasjonalpark NoF Travel. 21-25 oktober 2010 Turrapport Av Éric Roualet

Ungarn, Hortobágy nasjonalpark NoF Travel. 21-25 oktober 2010 Turrapport Av Éric Roualet Ungarn, Hortobágy nasjonalpark NoF Travel. 21-25 oktober 2010 Turrapport Av Éric Roualet 21 oktober Hortobàgy Avreise fra Gardermoen til Budapest. I Budapest ble vi tatt imot av Bence Kokay, vår guide.

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark

Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark Rapport nr. 12/97 Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark av Jon Bekken FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Statens hus Postboks 4034 2306 Hamar Telefon 62

Detaljer

Fotokalender 2013 et fotoår av Bodil

Fotokalender 2013 et fotoår av Bodil Fotokalender 2013 et fotoår av Bodil Nok et år har gått, og siden oktober 2011 har jeg tatt over 10.000 bilder. Et lite utvalg er brukt i kalender for 2013, men har også tatt frem noen gamle bilder som

Detaljer

Norsk ornitologisk forening

Norsk ornitologisk forening Rapport 3-2015 Bestandsovervåking ved Jomfrulandog Lista fuglestasjoner i 2013 Margrethe Wold, Oddvar Heggøy, Jan Erik Røer, Ola Nordsteien, Tomas Aarvak & Ingar Jostein Øien Norsk ornitologisk forening

Detaljer

Årsrapport 2011. NOF-AB s aktiviteter i 2011. I. Nye verneområder etter Markalovens paragraf 11

Årsrapport 2011. NOF-AB s aktiviteter i 2011. I. Nye verneområder etter Markalovens paragraf 11 Norsk Ornitologisk Forening www.nofoa.no/lag-ab Asker og Bærum Lokallag Postboks 58 1301 Sandvika Lommedalen 17/3-2012 Styret 2011: Leder Simon Rye Kasserer/styremedlem Bård Kyrkjedelen Styremedlem Johnny

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Havhest og Havsule. Havhest. Havhest

Havhest og Havsule. Havhest. Havhest Havhest og Havsule Havhest Ser ut som en liten kompakt gråmåke. Forekommer i ulike fargevarianter, fra lysgrå overside og hvit underside til ganske mørk grå overside og noe lysere grå underside. Vekt:

Detaljer

Vandrefalk (falco peregrinus)

Vandrefalk (falco peregrinus) Vandrefalk (falco peregrinus) Hawking og falconering Jakt med hauker heter på engelsk hawking og dekker jakten med de kortvingede rovfuglene. Det ble i eldre tider skilt mellom de kortvingede haukene (=

Detaljer

Vurdering av fuglelivet i Husebyskogen, Oslo

Vurdering av fuglelivet i Husebyskogen, Oslo Vurdering av fuglelivet i Husebyskogen, Oslo Svein Dale Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus Rapport, april 2008 Sammendrag I Husebyskogen er det registrert 98 fuglearter. Det er registrert

Detaljer

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER?

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? Da blir det lettere for oss å studere fugler som hekker. Mange steder kan det være mangel på gode reirplasser blant annet fordi det kan være få gamle trær igjen i skogen. Mange

Detaljer

OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen

OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1504, Rev 00 Dokument Nr.: 18SRTN2-4 Dato: 2014-12-05 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Fuglefaunaen i et område er

Fuglefaunaen i et område er Endringer i nordnorsk fuglefauna 1973 2013 Wim Vader Jeg kom til Tromsø og Tromsø Museum i 1973, etter en del besøk før det, og jeg har på hobbybasis i alle årene siden holdt et øye med fuglene i landsdelen.

Detaljer

NINA NIKUs publikasjoner. NINA NIKU utgir følgende faste publikasjoner:

NINA NIKUs publikasjoner. NINA NIKU utgir følgende faste publikasjoner: NINA NIKUs publikasjoner NINA NIKU utgir følgende faste publikasjoner: NINA Fagrapport NIKU Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging

Detaljer

FUGLELIVET I STJØRDAL KOMMUNE - STATUS PR. 01.09.2004.

FUGLELIVET I STJØRDAL KOMMUNE - STATUS PR. 01.09.2004. FUGLELIVET I STJØRDAL KOMMUNE - STATUS PR. 01.09.2004. Norsk Ornitologisk Forening Stjørdal lokallag FORORD I 1997 ble rapporten Fuglelivet i Stjørdal utgitt av NOF-Stjørdal lokallag. I forbindelse med

Detaljer

Undersøkelser avfugl, pattedyr ogjaktinteresser i Skogsåi, Hjartdalkommune i Telemark1988

Undersøkelser avfugl, pattedyr ogjaktinteresser i Skogsåi, Hjartdalkommune i Telemark1988 Undersøkelser avfugl, pattedyr ogjaktinteresser i Skogsåi, Hjartdalkommune i Telemark1988 Rune Bergstrøm NORSKNSTITUTTFORNATURFORSKNNG Undersøkelserav fugl, pattedyr og jaktinteresseri Skogsåi, Hjartdal

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Art Område Jakttid. som nevnes nedenfor Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag fylker unntatt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa.

Art Område Jakttid. som nevnes nedenfor Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag fylker unntatt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa. Art Område Jakttid Skarver Toppskarv All storskarv Storskarv Ungfugl med hvit buk Andefugler Kortnebbgås Grågås Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag fylker samt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn,

Detaljer

Foto: Jonas Langbråten. Lista Torsdag 8. søndag 11. mai 2014. av Jonas Langbråten, NoF Travel. Jonas Langbråten / NoF Travel

Foto: Jonas Langbråten. Lista Torsdag 8. søndag 11. mai 2014. av Jonas Langbråten, NoF Travel. Jonas Langbråten / NoF Travel Lista Torsdag 8. søndag 11. mai 2014 av Jonas Langbråten, NoF Travel Jonas Langbråten / NoF Travel NoF Travel-tur til Lista 8. 11. mai 2014 Lista i Farsund, Vest-Agder er definitivt et av Norges aller

Detaljer

Roar Solheim Trond Vidar Vedum. Fugleskole. På nettstedet Fuglevennen.no finner du oppgaver og spill som hjelper deg til å lære enda mer om fuglene.

Roar Solheim Trond Vidar Vedum. Fugleskole. På nettstedet Fuglevennen.no finner du oppgaver og spill som hjelper deg til å lære enda mer om fuglene. Roar Solheim Trond Vidar Vedum Fugleskole Kurshefte utviklet av Norsk Ornitologisk Forening På nettstedet Fuglevennen.no finner du oppgaver og spill som hjelper deg til å lære enda mer om fuglene. Fugleskole

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Killingen Fuglestasjon - rapport fra virksomheten i 2000

Killingen Fuglestasjon - rapport fra virksomheten i 2000 Killingen Fuglestasjon - rapport fra virksomheten i 2000 av Torkild Jensen Etter toppåret 1999 var det vel fryktet at 2000 skulle bli en liten nedtur aktivitetsmessig. Det var ikke tilfelle. 179 arter

Detaljer

Årsrapport Karmøy RG 2005 Arnt Kvinnesland

Årsrapport Karmøy RG 2005 Arnt Kvinnesland Årsrapport Karmøy RG 2005 Arnt Kvinnesland Summary. 11 active members of Karmøy Ringing Group ringed a total of 11429 birds during the year. Our 32 nd season resulted in 3864 pulli (34 %) and 7565 adults.

Detaljer

Ornitologiske undersøkelser i Kurefjorden 1970 72

Ornitologiske undersøkelser i Kurefjorden 1970 72 Østfold-Natur nr. 45 2011 ISSN 0803-4443 Ornitologiske undersøkelser i Kurefjorden 1970 72 Viggo Ree (red.) ISSN 0803-4443 Rapport-serien Østfold-Natur utgis av Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Østfold

Detaljer

VILTKARTLEGGING. Værøy kommune. Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen

VILTKARTLEGGING. Værøy kommune. Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen 136 VILTKARTLEGGING Værøy kommune Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

Figur 1. Skisse til observasjonsskjerm

Figur 1. Skisse til observasjonsskjerm Søknad om dispensasjon til etablering av tilrettelagt fugleobservasjonssted med skjerming mot forstyrrelse av fuglelivet i Nesheimvann i Nesheimvann naturreservat og Nedre Skeime slåttemark Bakgrunn for

Detaljer

FALLVILTBEHANDLING - FREDA ARTER RAPPORT FOR 1999

FALLVILTBEHANDLING - FREDA ARTER RAPPORT FOR 1999 1 VETERINÆRINSTITUTTET Oslo FALLVILTBEHANDLING - FREDA ARTER RAPPORT FOR 1999 OVERSIKT OVER INNKOMMET FALLVILT OG FALLVILTETS DØDSÅRSAK Av KJELL HANDELAND ASTRID STOVNER TURID VIKØREN OG JOHAN ÅKERSTEDT

Detaljer

Nyttårsdagen 1951 gikk Johan Schilling på jakt i skogene ved

Nyttårsdagen 1951 gikk Johan Schilling på jakt i skogene ved forbi men mor syntes visst at vi kjørte litt for fort for hver gang vi var kommet ned frå vola kom hun bortover til oss og sa at huff jeg var rent redd jeg men likevel var hun nok ikke så redd som den

Detaljer

VANNFUGLREGISTRERINGER I PASVIK NATURRESERVAT OG OMLIGGENDE VÅTMARKSOMRÅDER 1996 OG 1997

VANNFUGLREGISTRERINGER I PASVIK NATURRESERVAT OG OMLIGGENDE VÅTMARKSOMRÅDER 1996 OG 1997 ZOOLOGISK NOTAT 1 997-5 VANNFUGLREGISTRERINGER I PASVIK NATURRESERVAT OG OMLIGGENDE VÅTMARKSOMRÅDER 1996 OG 1997 Per Gustav Thingstad, Steinar Wikan, Paul E. Aspholm, Morten Gunter og Geir E. Vie SVANHOVD

Detaljer

REGISTRERING AV HVITKINNGÅS, RINGGÅS OG KORTNEBBGÅS I VÅRSOLBUKT, BELLSUND 31. MAI 1. JUNI 2007

REGISTRERING AV HVITKINNGÅS, RINGGÅS OG KORTNEBBGÅS I VÅRSOLBUKT, BELLSUND 31. MAI 1. JUNI 2007 REGISTRERING AV HVITKINNGÅS, RINGGÅS OG KORTNEBBGÅS I VÅRSOLBUKT, BELLSUND 31. MAI 1. JUNI 2007 Carl Erik Kilander 21.06.2007 Den 31. mai og 1. juni 2007 gjennomførte undertegnede og Mathias Bjerrang ringavlesninger

Detaljer