Foreløpig program for: SKOGFORUM PÅ HONNE november I samarbeid med:

Transkript

1 Foreløpig program for: SKOGFORUM PÅ HONNE november 2015 I samarbeid med:

2 Velkommen til NORSKOG Skogforum! Mye tyder på at norsk økonomi har startet på første etappe i en økonomisk omstilling. Politikerne ønsker bioøkonomien velkommen og har bestilt «månelandinger» fra et næringsliv som kanskje har mer behov for hjertestarter enn for utskytingsrampe. Det kommer ny skogmelding til våren, en egen stortingsmelding om bioøkonomien er i arbeid, en «grønn skattekommisjon» er i sving, for å nevne noe. Tidene er turbulente både økonomisk og næringspolitisk. For å få oss ut av boblen og legge grunnlaget for kveldens diskusjoner har vi derfor valgt å starte årets Skogforum på Honne med et skråblikk på oss selv i næringen. Deretter går vi går raskt over på skogbrukets mer praktiske hverdag. Som vanlig er programmet utformet etter innspill fra våre toppkompetente deltakere, noe som skulle borge for et program som treffer dagens viktigste problemstillinger. Det er like mye spisskompetanse i salen som på podiet, og enda sterkere enn før vektlegger vi derfor den gode og viktige diskusjonen mellom salen og talerstolen. Det er debatten som bringer oss videre. Tradisjoner er til for å bæres videre når næringens fremste fagfolk møtes i skogbrukets egen storstue. Til de som måtte være i tvil - rammene blir som før! Husk derfor egnet bekledning for raskt gjennomsyn av arboretet på vei til Honne-toppen. Her serveres naturligvis tilnærmet ureist proviant i det flakkende lyset fra bålet. Dette før vi samles til middag og fagdiskusjoner på tvers av alder og embete langt ut i de små timer. Velkommen Skogforum på Honne - årets faglige og sosiale høydepunkt i skogbruket 4. og 5. november - vi gleder oss til å se akkurat deg igjen! Norsk økonomi i endring - skognæringens fremtid i støpeskjeen? I motsetning til mange sammenlignbare næringer har skog- og tre hatt en dramatisk fallende betydning i norsk økonomi de siste tiårene. Fra å stå for opp mot 5% av BNP på midten av 1970-tallet utgjør skog- og tre i dag mindre enn 1%. Sagbrukene representerer 70% av verdien av virket, men er helt avhengige av at også massevirket og industriflis kan selges med fortjeneste. Ellers må sagtømmeret ha en høyere pris for å kompensere for massevirket, samtidig som industriflisa må gå nye veier. Få andre næringer er så tett sammenvevet som verdikjeden skog og tre det innbyrdes avhengighetsforholdet utgjør både grunnmuren og reisverket i virksomheten. Samtidig er kjeden et konglomerat av store aktører, limt sammen av et stort antall små foretak som løpende må tjene penger for å overleve. Disse kan ikke forventes å kunne gjenopplives. Den mest utsatte delen av næringen er masseforbrukende industri som har vært igjennom en epidemisk og dødelig diagnose. Inntil videre er det noen i denne kategorien som prisverdig klarer å klore seg fast, mens effektene av en rekke nedleggelser, for næringens del, først ble kompensert med strukturendringer og nå i det senere av ren flaks. Med flaks menes styrkeforholdet mellom ulike valutaer i de landene som omfattes av flyten av både rå- og ferdigvare. Skog22 har parallelt slått fast at skog- og trenæringen har potensial for å firedoble sin samlede verdiskaping. Storting og regjering har samtidig fått en økonomisk kalddusj av dramatisk fallende oljepriser og lanserer tiltak på løpende bånd for å skape landets økonomiske fremtid. Skognæringen utpekes av stadig flere som en av bærebjelkene i dette arbeidet. Alle vil gjøre noe for å sette fart på næringen nå, mens det er økonomisk moment i Norge men situasjonen preges mer av forvirring og detaljer enn av fokus og helhet. Mens svensker og finner investerer titalls milliarder i skogindustri diskuterer vi hvordan noen hundretalls millioner kan settes i tilsvarende arbeid. Og slik går dagene.

3 Praktisk informasjon og påmelding: Dato: 4. og 5. november 2015 Sted: Honne Hotell og Konferansesenter Har du spørsmål vedrørende ditt opphold under Skogforum, kontakt: Torill Bechmann-Pedersen tlf eller e-post: Spørsmål om programmet rettes til Gaute Nøkleholm: tlf eller e-post: Påmelding gjøres på Skogkurs sine hjemmesider: Foreløpig program: Onsdag 4. november Skoglandskapet og overordnede perspektiver Bioøkonomien og skogbruket i innlandet - Fylkesmannens ambisjoner Hvordan ser risikobildet ut for treindustrien i innlandet for de som tar pulsen på de samlede økonomiske strømningene? Hva foregår av investeringer innen svensk og finsk skogindustri - hvor skjer det og hva skal produseres? Innlandsutvalget har tatt for seg innlandets muligheter og har nylig lagt frem sin innstilling. I lys av denne rapporten, hvor ligger skog- og trenæringens fremste muligheter og utfordringer i forhold til utvikling? Er næringen som helhet rigget for oppgavene? Innlandets to skogfylker verserer i bunnen av rankingen over verdiskaping pr. innbygger. Tatt i betraktning at skognæringen pekes ut som fremtidens vekstbransje, hva prioriterer NHO Innlandet i sin næringspolitikk for bransjen? Kaffe, vann og frukt Norsk industripolitikk - vekststrategi eller styrt avvikling? Hva dreper norsk prossessindustri? Hva bremser utviklingen og hvilke trekk må gjøres for å utvikle norsk tremekanisk industri? Hva må på plass for å løfte Forestia inn i bioøkonomien? Arbeiderpartiets industripolitikk skal revideres, og skogsindustrien er godt representert i utvalget. Hvilken utgangsposisjon har utvalgets leder på vegne av trenæringen.

4 Kaffe, vann og frukt Skognæringen er vi en del av løsningen eller selve problemet? Innovasjon i bioøkonomiens tegn - hva må til fra skognæringens side for å vinne en posisjon? Hvordan tar vi oss ut blant alger, laks, husdyr og poteter? Hvordan skape samarbeid i en næring der alle har ulike motiver og konkurrerer med hverandre, men samtidig er i samme båt? Har vi noe å lære av oljenæringen? Lunsj a la Honne Tømmermarkedet Dagens virkesmarked er i sterkere grad påvirket av omskiftelige globale forhold enn tidligere. Endringer skjer raskere og er mer uforutsigbare for de som hogger, for de som omsetter og for de som skal foredle og selge produkter. Vi har invitert de som til daglig manøvrerer i dette landskapet for å gi noen kvalifiserte analyser av hva fremtiden vil bringe Tømmervarsel for det kommende året fra kjøpersiden Hvordan er markedsutsiktene for de ulike aktørene og hva tror de om virkesbehovet det kommende året: Bergene Holm Moelven Norske Skog Borregaard Stora Enso Pause Øyeblikket og fremtiden slik omsetningsleddene ser det Hvordan ser virkesmarkedet ut i øyeblikket og hvordan kan skogeierne forvente utviklingen i det kommende år? Tømmersjefene tar utfordringen. Glommen Skog Viken Skog Mjøsen Skog NORTØMMER Skråblikk på næringen for året som kommer I løpet av dagen har vi demontert, analysert og satt sammen igjen selve motoren og drivverket for skogbruket. Hvordan ser diagnosen ut for primærleddet på kort, middels og lang sikt? Hva er de overordnede utfordringene vi står overfor, sett fra de ulike skogeierorganisasjonene? Mjøsen Skog Glommen Skog Viken Skog NORSKOG Utferd til Honnetoppen Middag

5 Torsdag 5. november Skogskjøtsel Fremtidsrettet skogforvaltning Det er i de senere årene utarbeidet en rekke rapporter som tar for seg ulike deler av verdikjeden, både isolert og som helhet. Vi har spurt en person som har vært delaktig i mange av disse arbeidene hva han mener bør være ledestjernen i en fremtidsrettet operativ skogforvaltning. Planting, markberedning, ungskogpleie og tynning dagens filosofi. Sammen med skogeierorganisasjonene i innlandet har Skogkurs gjort en grundig faglig gjennomgang av ulike skjøtselstiltak. Hensikten med gjennomgangen er å gi enhetlige anbefalinger om tiltakene, uavhengig av organisasjon eller kontaktperson mot skogeieren. Skogkurs tegner det faglige bakteppet for diskusjon mellom salen og skogforvalterne. Skogforvalternes halvtime Vi har utfordret skogforvaltere til en diskusjon med salen rundt de to innledende foredragene Kaffe og vann Skogsveier Forskningen understreker behovet for mer skogsbilveier for å øke rotnettoen slik at flere vil hogge. Tettere og hyppigere inngrep krever god veidekning, det samme gjør effektivt oppsyn og skogkulturarbeid. Mangel på vei gir altså lengre terrengtransport og samtidig mindre investeringer i velskjøttet skog. Kort sagt, en løpende og tilpasset oppfølging av skogarealet og lave driftskostnader avhenger av vei. Regjeringen har lyttet til næringen og fjernet INON-begrepet i denne sammenhengen, samtidig som det årlig bevilges stadig mer til skogsveier. Alle piler peker i retning av økte veiinvesteringer. Allikevel responderer ikke skogbruket Hva med pulsårene i skogbruket skogsveiene? Vi har hatt rekordavvirkning og det bør være penger på skogfond hos mange skogeier. Det er samtidig betydelige tilskudd til vei, og oppmerksomheten på betydningen er sterk. Hvorfor bygges det ikke mer eller er det like før boomen? Nye veiforskrifter er på plass. Hvordan er status generelt på gamle og nye veier? Er kvaliteten på veianleggene gode nok og tilpasset forskrifter og tidens krav? Kravet til effektivitet blir stadig større og våre naboland arbeider målrettet for å øke totalvekten på tømmertransporten ytterligere. Vi har på vår side generelt lav veidekning, bygger lite nytt og har etterslep på vedlikehold. Er denne «norske modellen» fremtidsrettet sett fra utsiden? Kaffepause

6 Risikohåndtering Gammel skog med høy verdi felles av blaute og storm. Skogsveier vaskes bort som følge av underdimensjonert og feil drenering. Hvor kommer skadene, hva skyldes de og hvordan kan risiko avlastes? Naturskadefondet bidrar i mange sammenhenger når uhellet er ute. Hva dekkes av fondet og hva er prosedyren når skader oppstår? Gran tørker og skyter to toppskudd i året, mens granbarkbillene svermer en ekstra gang på høsten. Har skogbruket tatt tilstrekkelig inn over seg at de naturgitte rammefaktorene er under endring og at vi som forvaltere av skog må håndtere risiko mer profesjonelt? Hvilke praktiske tiltak bør en skogeier gjøre for å redusere risiko? Kaffe, frukt og vann Økonomi og planlegging Endrede forutsetninger for skogbruksplanen utløser behov for endret strategi for driften av eiendommen. Hvordan kan skogeiere gjøre kvalifiserte endringer av den gjeldende planen og samtidig legge en forsvarlig avvirkningstrategi? Skogkurs demonstrerer ny skogfondskalkulator Oppsummering Tradisjonell oppsummering av årets Skogforum slik Johs Bjørdal ser det Avslutning Lunsj Har du spørsmål? Kontakt oss på: firmapost@norskog.no