Medlemsblad for Landbruk Nordvest SA RINGREVEN. Nr. 4/2013 årgang 33

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsblad for Landbruk Nordvest SA RINGREVEN. Nr. 4/2013 årgang 33"

Transkript

1 Medlemsblad for Landbruk Nordvest SA RINGREVEN Nr. 4/2013 årgang 33

2 SAMHOLD Så var det bonden med en sønneflokk Som aldri sams om noe kunne være. Han bad dem huske det er styrke nok Å holde sammen det bør alle lære. Han la en del kjepper I en bunt Brekk bunten av tok faren så til mæle. De brakk og bente til det rent gikk rundt Men kjeppene var stadig like hele. Så løste han dem og tok tèn for tèn og rakte guttene og bad dem brekke. Og det var lett da de tok èn for èn og hele bunten var det fort å knekke. Med samhold har det seg på samme sett sa faren! Husk nå hvori styrken stikker Husk, èn for èn kan alle knekkes lett, men er det samhold er hver enkelt sikker Herman Wildenwey 2

3 Landbruk Nordvest Ringreven 4 /2013 Innhold Rest ubenyttet avløsertilskudd Avtale for bruk av resttilskudd 5 Nytt tilbod til medlemane i Landbruk Nordvest 6 Våre rådgivings- og tjenestetilbud 7 Ei kyrkje for kyrne 8 Kurs: maskinfører og sprøytekurs 12 Rundt fjøs med leilighet 13 Meir slik vi tenkjer oss eit fjøs skal vere 18 Ein naudsynt møkkajobb 20 Meir gjødsel frå mjølkekua enn tidligare rekna med 22 Møkkaspreding 24 Meir plass til møkk og vann 26 Sortsvalg korn Driftsregnskapet som styringsverktøy 29 Landbruksvikar på ytre Sunnmøre 30 Landbruksvikarordningen 32 Elektronisk skattekort Vår faste spørsmål/svar side 34 Landbruket - en farlig arbeidsplass 35 Ditt ansvar er større enn du tror 36 Roboten har gitt oss nytt liv 39 Då dottera vart landbruksminister 42 Gärna stallgödsel til potatis 46 Mineralinnhaldet i engvekstar 48 Lagring av jordbærplanter 51 Stor aktivitet i Best på fôr i haust 53 Gardsbesøk hos Johanne og Erlend Sellereite 54 N-tap ved husdyrgjødselhandtering 56 Fornøyd med ståbu til ammeku 58 Ringreven Årgang 33 Medlemsblad for Landbruk Nordvest Bladet kommer med 4 nr. i året. Utgiver: Landbruk Nordvest Hovsveien 25, 6600 Sunndalsøra Telefon: E-post: Internettadresse: Logg inn på hjemmesida vår: Brukernavn: Ringreven Passord: lnv123lnv Redaktør, layout og annonser: Gerd Gunnerød Tlf: Trykk: Unitrykk, Spjelkavik Framsidebilde: Aron och Elias testar framdriften under mera extrema førhållanden. Man bara måste ju prøva och det brukar av olika anledningar gå bæst om man inte frågar mamma først. Som alla førældrar vet har vattenpølar och helst gegga en magisk dragningskraft på barn. Foto: Richard Ivarsson. 3

4 Tilskudd til avløsning ved ferie/fritid Rest ubenytta tilskudd for 2013 Tekst: Audhild S. Tundal Landbruk Nordvest har sendt ut kontoutdrag til alle medlemmer. Kontoutdraget viser hva som er benyttet av tilskuddet for ferie/fritid i Har du tilskudd til gode? Vi minner om at et eventuelt restbeløp må benyttes innen utgangen av året. Hvis du har ubenyttet tilskudd, vises beløpet nederst på kontoutdraget (rest ubenyttet tilskudd). Beløpene må kontrolleres mot det dere selv har registrert. På timelisten må det krysses av for ferie/fritid, når timelisten gjelder dette oppdraget, (se rettledning for utfylling av timeliste på timelisteblokka). Du kan også benytte «Avtale for bruk av resttilskudd» som er sendt ut sammen med kontoutdraget, og som du finner på neste side. Husk signatur for både oppdragsgiver og avløser. For å få refundert lønnsutgiftene må avløseren være fylt 16 år. Frist for innlevering av timelister/«avtale for bruk av resttilskudd» for arbeid i 2013: Den 6. desember for lønn utbetalt den 17. desember. Den 10. januar for lønn utbetalt den 20. januar. Dette vil da være siste lønnskjøring for timer som gjelder arbeid utført i 2013 og for lønn som innberettes for Arbeid i 2014 skal på egne timelister Husk at timer påløpt i januar 2014 skal føres på egen timeliste, altså ikke sammen med timer som gjelder året Disse listene må være innlevert 10. februar og blir utbetalt den 20. februar. Timelister, (skattekort og kontonummer til den som skal ha lønn) kan sendes på e-post til: eller i posten til: Landbruk Nordvest, Hovsvegen Sunndalsøra. Forlengelse av fastavtaler Alle som har avløser med fastavtale i 2013 skal få et brev i posten denne måneden, med påminnelse om forlenging. Fastavtaler er en enkel måte til å betale avløser på: du slipper å sende inn timelister, og avløseren får et fast beløp hver måned. Ta kontakt med tjenesteavdelingen ( ) hvis du er interessert i å sette opp en fastavtale! 4

5 Avtale for bruk av resttilskudd Arbeidstaker: Arbeidsgiver: Navn:. Navn: Landbruk Nordvest SA Adresse:... Adresse: Hovsvegen 25, 6600 Sunndalsøra Personnummer:.. Organisasjonsnummer: Telefon: Telefon: E-postadresse:. E-post: Kontonummer: Oppdragsgiver: Ansatt som: Navn:. Avløser Adresse:... E-postadresse:. Telefon: Ansettelsesforhold er regulert av "Overenskomsten for jordbruks- og gartneriernæringene" mellom Fellesforbundet og NHOML. Hovedverneombud: Selma Cowan Arbeidstid og pauser Arbeidstaker og arbeidsgiver er enige om at den alminnelige arbeidstid kan ordnes slik at den i løpet av ansettelsesforholdet i gjennomsnitt ikke blir lenger enn 37,5 timer per uke, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger ni timer om dagen og 48 timer i uka. Arbeidstaker har rett til pauser i henhold til arbeidsmiljøloven 10-9 Arbeidstiden kan variere etter oppdragsgivers behov og arbeidets art. Arbeidstiden kan også være oppdelt. Lønn Arbeidstaker har plikt til å kontrollere utbetalt lønn. Feil skal straks melde til arbeidsgiver. Ved for mye utbetalt lønn, kan arbeidsgiver trekke arbeidstaker i lønn og feriepenger jf. Arbeidsmiljøloven Fullmakt Arbeidsgiver gir oppdragsgiver fullmakt til å skrive under denne arbeidsavtalen på vegne av arbeidsgiver. Med hensyn til oppdragsgivers rettigheter og plikter vises det til arbeidsgivers vedtekter. Ansettelses forholdet og varighet: Fra: Til: Arbeidet gjelder: Ferie- og fritidsavløsing Kryss av: Jeg vil bruke hele tilskuddsbeløp eller beløp som står igjen som lønn til arbeidstakeren (sosiale kostnader og påslag inkludert). Mva kommer i tillegg. Jeg vil bruke positiv saldo på konto hos LNV som lønn til arbeidstakeren (sosiale kostnader, påslag og mva inkludert) Jeg vil bruke følgende beløp som brutto lønn til arbeidstakeren: Innsending av arbeidsavtale NB! Skrives ut i tre eksemplar; én til arbeidstaker, én til arbeidsgiver og én til oppdragsgiver. Ett eksemplar sendes umiddelbart til arbeidsgiver..... Sted, dato og arbeidstakers underskrift Sted, dato og oppdragsgivers underskrift 5

6 Basisbesøk Nytt tilbod til medlemmane i Landbruk Nordvest Styret i Landbruk Nordvest har vedteke, at medlemane, som ein del av innhaldet i rådgivingskontingenten, skal gjevast tilbod om eit utvida gardsbesøk kvart fjerde år. Besøket er eit tilbod, som du som medlem sjølv avgjer om du ynskjer å gjere deg nytte av. For at det skal bli best mogeleg vert det lagt opp til at du som medlem kan bestemme innhaldet. Faste postar Likevel vil der vere nokre faste postar: Utvikling i gardsdrifta 3 4 siste åra/status for drifta i dag. Tankar om drifta dei komande 3 4 åra. Gjennomgang av korleis du kan bruke Landbruk Nordvest for å nå måla dine. Avklaring/avtale om det er emne du ynskjer vidare oppfølging på. Det er lagt opp til at du får tilbod om besøk det året gjødslingsplanen skal fornyast. Kvifor Bakgrunnen for at styret ynskjer å gje dette tilbodet er fleire: Landbruket er i stadig endring. Rammevilkåra, teknologisk utvikling eller endringar i marknaden er eksempel på dette. Som bonde er ein også gjennom ulike fasar. Det kan vere utbyggingsperiodar, etablering av nye produksjonar, eller ønske om utnytting av andre av garden sine ressursar. Behova for rådgiving vil derfor endre seg over tid. Styret meiner at eit utvida besøk kvart fjerde år kan vere høveleg avstand mellom besøka. Styret trur at du som medlem vil få betre råd frå Landbruk Nordvest, dersom rådgivaren din set av tid til eit litt lengre, førebudd besøk på bruket ditt med jamne mellomrom. Rådgivaren vil halde seg betre oppdatert om drifta og medlemen sine utfordringar. Det vil vere avsett tid til kort analyse av drifta dei siste åra, samt vurdering av aktuelle utfordringar dei komande åra. Styret ynskjer også at du skal få ei nærare orientering om kva kompetanse du har tilgang på, som medlem i Landbruk Nordvest. Derfor er det tenkt at litt av tida under besøket skal nyttast til ein gjennomgang av kva du kan bruke oss til. Det vere seg planteproduksjon, bygningsplanlegging, rådgiving i bringebærproduksjon, maskinteknisk rådgiving, klauvskjering, osv. Men det vil også vere viktig under dette møtet at medlemanegjev tilbakemelding om kva tenester det blir forventa at LNV tilbyr. Det er tenkt at primærrådgivaren din skal gjennomføre basisbesøka. Eventuelle oppfølgingsbesøk vil bli utført av den rådgivaren som har dette feltet som sitt spisskompetanseområde. På baksida av Ringreven ser du kva rådgivar som er ansvarleg for primærrådgivinga i di kommune. Dei som skal ha ny gjødsel plan i vinter vil i nær framtid få førespurnad om dei ynskjer eit Basisbesøk. 6

7 Våre rådgivings og tjenestetilbud Har du spørsmål om forhold i drifta, kan vi i Landbruk Nordvest hjelpe deg. Under ser du mange av de felta vi har kompetanse på. Våre tilbud er utførlig beskrevet i vår brosjyre som du finner på våre hjemmesider: -arkfane Rådgivingstilbud og kurs. 7

8 Fjøset på Tingvoll gard Ei kyrkje for kyrne Tekst og foto: Bjørn Steinar Skarbø 8

9 Det fyrste ein legg merke til når ein kjem inn i fjøset på Tingvoll Gard er kor roleg her er. Sjølv om vi som kjem på besøk er framande for buskapen, er det ikkje eit raut å høyre heile tida vi oppheld oss i- og utanfor det karakteristiske bygget som no har vore i bruk i tre år. Samanlikninga med ei kyrkje er ikkje framand der fjøset ligg som ein av næraste naboane til ei av Noregs eldste kyrkjer. (Tingvoll kyrkje frå 1180.) Den runde (eigentleg 11-kanta) kufjøset med det høge spisse taket har ei sjeldan form mellom driftsbygningar i landbruket; men eitt er nyss bygd i Troms. Dessutan har Tore Wiik i Landbruk Nordvest, som planla fjøset på Tingvoll, nyss fått førespurnad om å planlegge eitt i Hallingdal. Derfor ønskte han å besøkje bygget og prate med forpaktar Erik Lindhardt om erfaringar så langt; før han reiser til Hallingdal for å besøkje den nye utbyggjaren. Forpaktar Erik - saman med kona Anne de Boer - forpaktar garden ved NORSØK på Tingvoll. Tilgangen på jord gjer at fjøset ikkje kan utnyttast fullt ut. Så langt har 20 av dei 30 plassane vore fylt opp. Kyrne går i lausdrift og vert mjølka i ein 2x4 mjølkestall i fiskebeinsform. Alle dyra har fri tilgang til overbygd utvendig terrasse. To tårn - Opphavleg var det planlagt og innhenta anbod på eit bygg med to slike runde tårn, fortel Tore. I anbodsprosessen viste det seg å bli for dyrt. Det vart dermed redusert til eitt tårn og ei tradisjonelt bygt fløy mot aust for mjølkestall, ungdyr, birom og fôrsentral. På loftet er det i tillegg plassert eit rømeleg opplevingsog undervisnings-rom («Fjøsloftet») med godt utsyn gjennom vindu inn til kyrne og via ein balkong til ungdyra. Arealeffektivt Geometrien er både fordel og utfordring når ein skal byggje i rund form. Sirkelen er den mest effektive forma med omsyn på ytterflate i høve areal, og byggearbeid er som kjent for ein stor del knytt til ulike flater for å skape innvendig areal. Eit kvadrat på 100 m2 har ein omkrins på 40 m. Ein sirkel med same areal 35,44m. Med sirkelform utnyttar ein òg at eteplassen er smalare enn liggeplassen, og med ei båsrekkje i sirkelform, treng ein ikkje meir gangareal enn det er mellom båsar og fôrbrett. På ulempesida kjem det at byggteknologien for ein stor del er innretta mot rektangulære konstruksjonar, og avvik frå standard skaper som også kjent tidvis meirkostnad. Dette fjøset vart reist med Statsbygg som byggherre for ein kostnad rundt 8 mill. kr. Kva kostnaden kan bli for eit slikt bygg med ein bonde som byggherre, er meir open. Eit rundt fjøsbygg for 40 ammekyr under bygging i Troms, har i følgje fagtidsskriftet «Bedre gardsdrift» ein prislapp på 5 mill. kr pluss eigeninnsats. Men inklu-derer då vel å merke også ei leilegheit på 225 m². Om det påtenkte bygget i Hallingdal vert realisert, vil det bli ein ny indikator på kostnaden. Her er det snakk om eit noko mindre fjøs, kanskje for 24 mjølkekyr. Men tilbake til Tingvoll. Erfaringane er for det meste positive, fortel Erik Lindhardt. Mjølkinga fungerer godt, det same er tilfelle når det gjeld dyrehelse med lite sjukdom, god trivsel og høg fruktbarheit. Unntaket har vore noko mastitt. Så er det ei utfordring med gjødsla. Her er skrape for ungdyrgjødsla som munnar ut i den sirkelrunde flytekanalen rett under plassen for sinkyrne i kufjøset. - Her vert det noko tørt og gjødsla henger seg lett fast, seier Erik. Ei løysing der den tørraste gjødsla hamna i flyte- Det karakteristiske fjøset med Tingvoll i bakgrunnen. 9

10 kanalen nærare pumpekummen, med gjødsla frå mjølkekyr og avløp frå mjølkeavdeling «bak», ville nok vore gunstigare. - Ei sirkulasjonspumpe som kan spyle gjennom den tørrast gjødsla, vil også fungere bra, meiner Tore, og viser til at det er laga til ei utsparing i fôrbrettet for akkurat dette. Mykje tre Fjøset på Tingvoll er bygt i tre så langt råd er. Fundament og golv er i betong, men elles er det tre som gjeld. Beresystem i limtre med panel på veggar, taktekking i tre og papp. Så er alt av fjøsinnreiing i tre. Denne er laga av Landbygg AS i Frei i Kristiansund, og ein kan konstatere at her er lite slitasje og ingen skader etter tre år. Den gjev tvert imot eit solid og flott inntrykk. I eitt økologisk perspektiv er bruk av tre positivt. Det er eit fornybart materiale som er energiøkonomisk å foredle, og det kan gå attende til naturen etter bruk. Transport av store limtre-konstruksjonar er ikkje til å unngå, men det gjeld òg andre materialar som kunne vore brukt. Lunt og stille Tre som overflatemateriale gjev ein fjøs Kyrne har fri tilgang til utvendig overbygd terrasse. Det same gjeld ungdyra. med lite støy og ikkje minst eit lunare miljø enn stål; noko som ikkje minst er gunstig i ein kaldfjøs som dette er. Ventilasjonen er elles naturleg utan vifter. Lufta kjem inn gjennom opningar med vindbremse, opne dører og dei mange andre opningane i fjøsveggane; og utluftinga i den høge toppen av kufjøset gjev eit utsug som er meir enn godt nok. Fjøslukt skal ein kjenne godt etter for å merke. Erik har montert ei enkel dør mellom kufjøs og ungdyrfjøs for å bremse luftstraumen gjennom bygget dei kaldaste dagane. Biogass Gjødsla frå fjøset vert brukt i eit biogass-anlegg rett ved. Etter planen skal 2 m³ om dagen pumpast over til dette anlegget der ho gjennom ein råtningssprosess skal gjerast meir lettflytande og gje frå seg energi i form av metangass. Så langt har det vore ein del driftsvanskar med dette anlegget etter det vart sett i drift for to år sidan. Ein heil del gjødsel har dermed blitt pumpa direkte til den utvendige gjødseltanken. Fjøset på Tingvoll gard er bygt i sirkelform med utstrekt bruk av tre i bygningskonstruksjonar og innreiing. Etter tre års bruk fungerer fjøset godt, konstaterer forpaktar Erik Lindhardt (t.h.) og planleggar Tore Wiik frå Landbruk Nordvest. 10

11 Brettskuring Erik har også gjort seg sine tankar om betongoverflate han ønskjer å dele. Under bygginga vart golva pussa med pussemaskin såkalla «helikopter» slik vanleg er i mange bygg. Dette gjev ei for glatt overflate, synes han. Spesielt på forbrett og andre flater som gjerne er fuktig / våt. - Golv i fjøs bør brettskurast med trebrett, seier Tore. Det gjev ei passeleg ru overflate som er mindre glatt. Den gjev dessutan betre feste for til dømes epoxymåling. Dermed kunne ein kanskje unngått at det allereie er slite hol på epoxybelegget fleire plassar i mjølkestallen. - Aller best er det nok med klinkerflis på så utsette golvflater, seier Tore. Betonggolv i driftsbygningar blir lett for glatt når dei blir stålpussa. Brettskuring med trebrett er tingen, seier Tore Wiik. Kufjøset sett frå galleriet. 11

12 Autorisasjonskurs plantevern Kurssted Grunnkurs over 2 dager Fornyingskurs 1 dag Molde Felleskjøpet Kristiansund Felleskjøpet Mandag 10 februar kl Onsdag 12 februar kl Tirsdag 11.februar kl Torsdag 13.februar kl Mandag 10.februar kl Tirsdag 11.februar kl Ørskog Systra kafè Lørdag 22.februar kl Lørdag 1.mars kl Lørdag 22.februar kl Pris: Grunnkurs: Medlemmer: kr, andre: kr Fornyingskurs: Medlemmer: kr, andre: kr Påmelding til Gerd tlf: eller e-post: Maskinførerkurs på Smøla? Vi vil gjerne tilby et maskinførerkurs på Smøla til høsten, men trenger minimum 12 deltakere. Derfor ber vi interesserte melde seg til: Gerd, tlf: , 12

13 Rundt fjøs med leilighet Tekst og foto: Sesselja Bigseth. Artikkelen har stått i Bedre Gårdsdrift nr TROMS/KARLSØY: For fem millioner kroner har Lena og Birger Bull ikke bare fått nytt ammekufjøs, men også ei leilighet på størrelse med et hus. Det har de fått til ved å tenke kreativt. Den vesle bygda Grunnfjorden utenfor Hansnes har fått et nytt landemerke. Lenge før du kommer fram til det runde fjøset, ser du det høyreiste lavvolignende taket som varsler at her er det noe annerledes på gang. Den uvanlige bygningen skal bli hjem for førti ammekyr og tretti ungdyr, men allerede før dyra har kommet i hus, har Lena og Birger Bull selv flyttet inn i det nye fjøset. Bygningen rommer nemlig ikke bare fjøs, men også en 225 m² stor leilighet, som er blitt bolig for det unge paret. De er begge spent på hvordan det vil bli når også dyra flytter inn i bygningen, men har fått forsikringer om at både støy og lukt skal være tatt hånd om gjennom ventilasjon og lydisolering. Ingen ville prosjektere Vi tenkte en stund også på firkantet fjøs, men vendte hele tiden tilbake til rundfjøs. Du får et godt overblikk over hele fjøset, og på grunn av plassutnyttelsen slipper du unna med rundt prosent mindre bygningsmasse når du bygger rundt, sier Birger om den uvanlige fasongen. Men det skulle vise seg ikke å være så enkelt å få tegnet et rundt fjøs. Fylkesmannen i Troms var ikke interessert i å bistå med prosjekteringen. Det var heller ikke Landbruk Nord eller noen av de andre aktørene de kontaktet. Først da de fikk et tips om noen flotte fjøs i Finnmark, som var prosjektert av sivilingeniør Nedzad Zdralovic ved Fylkesmannen i Finnmark, fant de noen som var like entusiastiske til ideen som dem selv. Han mente at det å prosjektere et rundt fjøs burde være den enkleste sak i verden. Vi ble paffe, for vi hadde ikke hørt om Kjøttprodusentene Lena og Birger Bull trosser motstanden og bygger rundt fjøs. annet enn alle problemene med runde fjøs fra alle andre, sier Birger. Gikk direkte til fabrikkene Fjøset har en prislapp på fem millioner kroner pluss egeninnsats, og det inkluderer leiligheta. Det har de klart å få til ved å være svært bevisste på å plukke varer der de er rimeligst og best, og de har ikke bare sjekket priser i Norge og Skandinavia, men i hele Europa. Vi har kjøpt varer direkte fra fabrikkene og dermed kuttet fordyrende ledd. Vi har også klart å få gunstige avtaler fordi de ser markedsverdien av i å være med i et såpass unikt prosjekt, sier Birger. Det har gitt et ganske så internasjonalt fjøs, om man ser på opprinnelseslandene. Blant annet har danske Staldmeglerne levert innredningen, bosniske Krivaja TMK har stått for hovedkonstruksjonen i limtre, mens etasjeskillene er fra svenske Martinssons Tre AB. Forventer kritikk Birger er forberedt på at de kan møte motbør fra folk som mener de svikter norske leverandører ved å velge utenlandske varer. Men det er ikke landbruket som skal holde liv i norsk leverandørindustri, det kan olje- og turistnæringene sørge for. Det finnes ikke penger i landbruket til å ha den rollen. For oss var det et spørsmål om å være eller ikke være, om vi hadde råd til å investere eller ei, understreker Birger. Alt er likevel ikke fra utlandet. Blant annet har Felleskjøpet levert ventilasjon og gjødselkum mens sementen kommer fra et firma i kommunesenteret Hansnes. Møkkaskrape ble en utfordring Å velge utradisjonelt har likevel ikke vært problemfritt, og en av utfordringene har vært å skaffe møkkaskrape. Det var ingen produsenter som kunne skaffe dem møkkaskrape for runde fjøs. Andre rundfjøs har løst problemstillingen ved å bruke minilaster på møkka, men Lena og Birger var tydelige på at de ønsket ei automatisk møkkaskrape. Løsningen ble å selv være med på produktutviklingen. Vi presenterte en idé for arkitekten vår, som har vært behjelpelig med å sette oss i kontakt med utenlandske firma og fabrikker. Vi la så fram våre behov og forslag for en fabrikk i Sarajevo, og de er nå i gang med å utarbeide tredje løsning så langt og vi håper den er klar for levering snart, forteller Birger. 13

14 Liten grad av mekanisering En grunn til at de har kunnet bygge rimelig, er at graden av mekanisering er lav. Med ammeku og oppforing av kastrater, forsvinner behovet for de dyreste løsningene. Vi bygger for ekstensiv fôring, og store deler av året får de ikke kraftfôr. Vi bruker så lite kraftfôr at vi har valgt bort kraftfôrautomaten, men strør det heller med hand, sier Lena. Grillhytte, katedral, lavvo - det karakteristiske fjøset har fått mange kallenavn allerede før det står klart. Veranda og vindu i taket markerer leiligheten. De har også valgt bort mekanisk utgjødsling for å unngå framtidige problemer med mekanikken. Fra fjøset transporteres gjødsla med vakuum til den utvendige gjødselkummen godt hjulpet av høydeforskjellen på fire meter. Totalt går rundt ti-elleve prosent av totalkostnadene til mekanisering. Nest etter utviklingen av møkkaskrapa, er det fôringskrana som står for den største delen av mekaniseringskostnadene. Den kom som en idé litt ut i prosjektet og dermed veltet det første, lavere budsjettet de hadde. Fôringskran Den skinnegående teleskopkrna fra Stendl Palfinger er hentet direkte fra fabrikken i Østerrike og kostet rundt en kvart million kroner, pluss forsterkning av taket. Krana har en maks løftekraft på 8 tonn og rekkevidde på 15 meter Med denne henter de enkelt rundballer på utsiden og løfter dem opp på fôrsentralen, før de løftes videre ned på fôrbrettet. Grabben har rotator og det er lagt opp hydraulikk for ekstrafunksjon. Det gir oss større mulighet til å styre hvor vi legger ut fôret, slik at ammekyrne og ungdyrene kan få ulikt fôr, enn om vi hadde brukt en robot som sprer fôret jevnt utover, sier Birger, mens Lena påpeker at det også vil gjøre det enkelt å hente ut døde dyr. Offentlig støtte Selv om fem millioner kroner for nytt fjøs og ny bolig må regnes som rimelig etter dagens målestokk, er det like fullt en betydelig investering for gardbrukerne. Vanskeligere ble det når ingen av de kommersielle bankene ønsket å gi dem lån. Også Innovasjon Norge var lenge skeptisk til prosjektet, men har til slutt sørget for 90 prosent av finansieringen, mot at Karlsøy kommune tok toppfinansieringen på ti prosent med andreprioritet i fjøset. Vi er veldig fornøyde med at kommunen her har vært så positive til utviklingen. Våre erfaringer viser at behovet for offentlig medvirkning er avgjørende, sier Birger. Egen merkevare For å tjene penger og har råd til investeringene, har de sett seg nødt til å lage et eget nisjeprodukt der de selger lokalmat direkte til forbrukerne. Vi så at det ble mye arbeid og lite inntekt om vi ikke satset stort. Men det hadde heller ikke blitt særlig gode inntekter om vi bare hadde solgt kjøttet til Nortura, forteller Lena, men understreker samtidig at Nortura er deres viktigste samarbeidspartner. Nortura kjører hele prosessen for oss, med slakt, kapping, pakking og merking med vår logo, og vi har kjøpere klar ved slakting slik at vi slipper å ha kjølelager, forteller Lena. Nisjeprodukter sikrer inntekten De har skapt sin egen merkevare, Bull Angus, med kvalitetskjøtt av Aberdeen Angus kastrater. Vi valgte Angus på grunn av den fine marmoreringen og kastrater for å få den gode mørheten, forteller Lena. Og at etterspørselen er til stede, merker de godt. I fjor solgte de to tonn kjøtt direkte til forbrukerne i løpet av to dager. Til nå har vi hatt et luksusproblem ved at vi har flere kunder enn kjøtt, og vi har kunnet stige i pris hvert år. Vi startet på 120 kroner kiloen og ligger nå på 180 kroner kiloen, sier Birger, og legger til at de i dag sitter igjen med dobbelt så mye som om de hadde solgt kjøttet til Nortura. Det er inntekter som har gjort det mulig å bygge nytt. Startet fra null Det unge paret startet fra bar bakke i Hun var utdannet frisør, han var utdannet høyspentelektriker, og begge ønsket å bo landlig til i Grunnfjorden, 14

15 16 kraftige limtredragere bærer vegger og tak. Foto: Birger Bull. der Birger var vokst opp. Valget førte til at de valgte å skape sin egen arbeidsplass, og de kjøpte et jordstykke bestående av lyngmark og gras og helt uten driftsbygninger og satte i gang. Birger tror det er en styrke at de ikke har den tradisjonelle bondebakgrunnen, selv om han er oppvokst på gard selv. Vi er ikke typiske bønder, vi kom inn i dette fra en annen vinkel. Drømmer om flerbruksfjøs Han mener det har frigjort dem til å tenke nytt og annerledes om både det å være bonde og bruken av bygningene. Leilighet i fjøset er bare ett eksempel. Lena leker også med tanken på å benytte garden til gardsturisme, og ser for seg at det unike fjøset kan bli festlokale sommerstid Om sommeren er dyra på beite i fire måneder. Det hadde vært moro å kunne bruke bygget til noe annet om sommeren, og kanskje leie det ut. Vi tenker å desinfisere det i juni, lufte ut en måneds tid, og så får vi se, sier hun. Mellom liggebåsene og veggen er det satt av et eget areal hvor kalvene kan bevege seg. Den runde gjødselrenna venter på en spesialkonstruert møkkaskrape. 15

16 Fjøset har en diameter på ca 33 meter og er snaut 17 meterhøgt Leiligheten er plassert til venstre. Teikning:Fylkesmannen i Finnmark v/nedzad Zdralovic. Fôring i midten, eteplasser, gangareal og liggeplasser ytterst. Teikning:Fylkesmannen i Finnmark v/ Nedzad Zdralovic. En automatisk kubørste er et viktig innslag for bedre kukomfort. Vær obs på at kubørsten MÅ ha separat strømbryter. 16

17 17

18 Hedvig Lien i Hallingdal vil bygge rundt fjøs: - Meir slik vi tenkjer oss eit fjøs skal vere Tekst og foto: Bjørn Steinar Skarbø - Vi har ein visjon om at garden skal greie seg utan tilførte ressursar og dessutan trur vi dyra har det betre i ein slik fjøs enn i ein rektangulær, seier Hedvig Lien i Gol i Hallingdal. Ho tok over heimgarden for tre år sidan saman med mannen Henning Bergersen. No vil dei byggje rundt fjøs, og har mange gode argument for akkurat dette. Eg er klar over at det er eit stykke til vi er der at vi kan klare gardsdrifta utan tilførte ressursar utanfrå, men meiner at om norsk landbruk skal overleve, må det bli meir energieffektivt, seier Hedvig Lien (36). Solfangarar og biodiesel er eksempel på korleis ein kan oppnå dette; men heller ikkje minst omtanke når ein skal bygge eit nytt fjøs, er òg viktig. Rund fjøs synes ho er eit godt val i så måte. Vidare eitt kaldfjøs med heilt naturleg ventilasjon skapt av den høge kjegla som blir av denne forma. Nærast som ein lavvo. - Det er eit poeng for meg å unngå kunstige løysingar på det naturen klarar sjølv, legg ho til. Dyra får det betre - Vi er dessutan overtydd om at dyra får det betre i eit slikt fjøs. At dei får eit meir naturleg opphaldsrom å gå i, når dei fyrst skal vere i hus; med mindre fare for mobbing og færre soner dei kan bli fanga i, poengterer ho. Det er også mykje anna som tiltalar dei ved fjøset på Tingvoll som dei fann på nettet og har studert. - At det er terrasse utanfor og at dyra kan gå fritt inn og ut. Vidare at det er arealeffektivt, korte avstandar, rett og slett mindre bygningsmasse med same kapasitet og større trivsel. Så er det forma ho synes er mykje penare enn dei tradisjonelle. - Eg synes det bør byggast fleire slike. Dei passar ikkje minst godt her i dalane, slår ho fast. Ikkje den enklaste løysinga - Vi kunne gjort det enkelt for oss sjølve og halde fram i eit båsfjøs slik foreldra mine gjorde, men det er ikkje oss. Den runde forma har tiltalt dei sidan dei fyrste gong såg eit slikt fjøs. Det var eit ammekufjøs, og fyrst med fjøset på Tingvoll, fann dei eitt der det vart drive mjølkeproduksjon. Dei har brukt god tid på å tenkje og planlegge, og er no klar for å gå vidare og prøve å realisere planane. Hedvig Lien og Henning Bergersen ønskjer å byggje eit rundt mjølkekufjøs på garden sin i Gol i Hallingdal; og dei har mange gode grunnar for dette valet. 18

19 Imellom Hedvig definerer seg sjølv ein stad imellom økologisk- og konvensjonell drift. Det er mykje som tiltalar meg ved økologisk drift, men det er ikkje alt eg er samd i, sjølv om det er den retninga vi er på veg i. Ho er særleg oppteken av energibruken i landbruket. -Vi må drive med naturen og ikkje imot. Noko vi skal få til - Eg trur absolutt vi skal få til dette, seier Tore Wiik. Terrenget i tunet der fjøset skal stå, er noko bratt, men med eiga gravemaskin på garden, meiner han det skal gå greitt å planere ut slik at det vert plass til både fjøs med terrasse, luftegard og veg rundt. Vi er også samd om at vegen inn på tunet skal leggast om noko slik at det vert eit betre skilje mellom inntun og uttun. - Eg trur at dette skal bli bra, legg han til. Mjølkerobot? Det nye fjøset vert dimensjonert for 24 mjølkekyr og ei kvote på kg. Det vert med andre ord litt mindre enn fjøset på Tingvoll Gard som er omtala i dette bladet. Ønskjemålet er også å få ein mjølkerobot i fjøset, men dette kan verte ei utfordring med såpass liten buskap. Ein brukt robot kan vere ei løysing som gjer dette mogeleg. Det runde fjøset vert elles eit reint mjølkekufjøs. Ungdyra skal plasserast i den noverande driftsbygningen på garden. Tore Wiik frå Landbruk Nordvest har fått oppdraget med å planlegge det nye fjøset. 19

20 Kontroll av gjødselkjellarar Ein naudsynt møkkajobb Tekst og foto: Bjørn Steinar Skarbø Kontroll av eldre gjødselkjellarar er i svært mange tilfelle naudsynt for å kunne bruke fjøsen vidare og sove trygt om natta. Dette gjeld spesielt kjellarar bygt i slutten av 60-åra og fram til Fleire tilhøve er årsak til problema med svekka betongkonstruksjonar og fleire tilhøve har vore avgjerande for kort mykje slike skadar har utvikla seg. Ei avklaring av tilstanden på kjellarkonstruksjonane er naudsynt både om ein skal halde fram med dyrehald eller bruke bygget til andre føremål. Fylkesmannen i Møre og Romsdal gjennomførte på slutten av 90-talet og inn på 2000-talet eit større program for undersøking av gjødselkjellarar. Det er kunnskap og erfaringar frå dette arbeidet som Landbruk Nordvest no vidarefører, og det er ein skikkeleg møkkajobb det dreiar seg om. Bokstaveleg talt. Jobben er tung, omfangsrikt verneutstyr er naudsynt, og det er strenge krav til reinhald av utstyr som blir brukt på fleire gardsbruk. Klar for å entre gjødselkjellaren til Bjørn Loland Morstøl og dottera Ingrid i Isfjorden. Omfattande verneutstyr er naudsynt når ein skal inn i gjødselkjellaren. Ein kjellarkontroll er samansett av fleire operasjonar. Fyrst studerer ein tilgjengelege teikningar og armeringsplanar om slike finst. Så studerer ein kjellaren frå utsida for å sjå om det er sprekker eller riss som kan fortelje om meir omfattande skader på innsida. Så ifører kontrolløren seg utstyret og er klar for å stige inn i kjellaren. Her inne er det naudsynt at gjødselnivået ikkje er for høgt. Helst ikkje meir enn cm. Det er fyrst og fremst på dragarar under rister og spalteplank det er størst fare for skadar. Nest dette kjem overflater på søyler og veggar på nivå med maksimal gjødselfylling. Viktigaste reiskapen er ein barkespade på langt skaft som ein både brukar til å skrape vekk gjødselrestar, kakke på konstruksjonane for å høyre etter dumpe lydar som indikerer Ein skikkeleg møkkajobb, men naudsynt for å fastslå tilstanden på betongkonstruksjonane i kjellaren. skader, eller rett og slett hakke laus på konstruksjonane for å sjå om dei er sterke nok, eller om bitar fell av. Etter runden med undersøking av betongkonstruksjonen, vert det teke prøver av betongen. Fyrst ei prøve med trykkhammar for å fastslå kor hard betongen er, og så ei karbonatiseringsprøve for å 20

21 sjå kor langt inn denne prosessen har trengt. Karbonatiseringa seinkar ph-verdien i betongen som gjer at den rustvernande effekten den har for armeringa, opphøyr -er. Når rusten utviklar seg, utvidar den seg med stor kraft i høve friskt armeringsstål. Det gjer i sin tur at betongen sprekk og flaknar av. Dermed vert armeringa frilagt, og rustprosessen går berre enno fortare. Det vert med andre ord ein sjølvakselererande prosess.. Det var fyrst i ettertid ein vart klar over dei problem som er knytt til kjellarar i driftsbygningar frå dei aktuelle åra, og det er eit samansett årsaksfelt. Porøs betong som gjev for dårleg tetting mot aggressive gassar, gjødsel og urin. Feil armering - eller for lite armering. For lita overdekking av armeringa. Mangelfull støypeteknikk. Prefabrikkerte konstruksjonar av for dårleg kvalitet. Utvikling i driftsmåte som har gjort miljøet i gjødselkjellarar meir aggressivt Tyngre dyr og/eller fleire dyr som fører til større last på konstruksjonane Tida som har gått. Resultatet har vorte at det har utvikla seg skadar på betongkonstruksjonar, men det gjeld ikkje berre i landbruket. Også ei rekkje bruer frå denne tida har betongskadar. Summe av dei er allereie utskifta, andre er reparert og fleire står for tur. I dei aller fleste tilfelle kan kjellarkonstruksjonar reparerast utan at kostnaden vert for stor, seier Tore Wiik. Men det kan vere eit omfattande arbeid. Kjellaren må tømast fullstendig og dyra flyttast rundt i lokalet, gå ute eller flyttast til eitt anna fjøs medan arbeidet pågår. - Er ikkje skadane for store, det vil seie at armeringa ikkje er for mykje redusert og karbonatiseringsfronten ikkje har nådd for langt inn, kan laus betong meislast bort, armering sandblåsast og ny reparasjonsmørtel leggast på skadestaden. Er skadane lenger kome, må det til med meir omfattande reparasjonar. - Forskaling og påstøyp av dragarar med ny armering er ein vanleg metode i slike tilfelle, seier han. Forsterkingspåstøyp på søyler, veggar og undersider av dekke kan og kome på tale, men generelt sett er det mindre skadar på slike konstruksjonar enn på dragarar. Wiik har lang erfaring med vurdering av betongkonstruksjonar i gjødselkjellarar. Medan han arbeidde hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, stod han i spissen for arbeidet med undersøking aktuelle kjellarar. Etter det før nemnt prosjektet vart avslutta i 2002, har han halde fram med kontrollar og gjer det framleis. No i regi av Landbruk Nordvest. - Eg har nok undersøkt meir enn 400 kjellarar, seier han. - Det viktigaste er å få ta skadane før situasjonen vert kritisk og dramatisk. Fjøsgolv har falle ned- og kan falle ned med stor fare for liv og helse til både dyr og menneske som oppheld seg i bygningen. I tillegg kjem kostnader som følgje av dette, både økonomiske og menneskelege. Det er verd å merke seg at ein betongkonstruksjon der armeringa er alvorleg svekka, kan kollapse utan forvarsel. Ikkje minst når det skal gjennomførast ei utbygging der eksisterande lokale skal brukast vidare, er det viktig at kjellarkonstruksjonane er undersøkt. På den andre sida er ein godt reparert kjellar brukande i enno mange år og gje verdfull lagringsplass for gjødsel. Slik kan utbyggingskostnader reduserast: noko som gjev seg direkte utslag på botnline og inntekt for bonden. Til ei slik undersøking går det gjerne med ein lang arbeidsdag. Reise, klargjering av utstyr og andre førebuingar kjem i tillegg til sjølve undersøkinga. Så krev Mattilsynet grundig reingjering av utstyr og verneutstyr før neste kontroll. - Dessutan er det atskillig trivelegare å ta fram og iføre seg reint verneutstyr når ein skal i gong med ein slik jobb, legg Tore til. Sjølv om det er ein skikkeleg møkkajobb det dreiar seg om. Typisk skade på dragarar i gjødselkjellarar. Rustangrep på armeringa fører til at deler av betongoverdekkinga losnar og fell av. For å fastslå tilstanden på betongen vert det teke slagprøve og bora eit hol eit lite stykke inn i betongen. Påsprøyting av fenolftalein avslører raskt kor langt inn karbonatiseringa har trengt. 21

22 Også eit utslag av høg mjølkeavdrått: Meir gjødsel frå mjølkekua enn tidlegare rekna med Tekst: Bjørn Steinar Skarbø, Oddbjørn Kval Engstad og Sverre Heggset Det er kanskje ikkje anna å vente. Når ytinga hos mjølkeku aukar, aukar både fôropptak og gjødselproduksjon. Har ein lausdriftsfjøs i tillegg, vert òg vasstilførselen til gjødsellageret vesentleg. Når ein annan artikkel her i bladet konkluderer med at gjødselproduksjon per mjølkeku er mellom 1,7 og 2,2 m3/ månad, er det ein kraftig auke frå 1,5 m3 som det over mange år har vore vanleg å rekne med. For lausdriftsfjøs viser undersøkingar at ein heller må plusse på 0,8 0,9 m3 vatn per ku og månad i staden for 0,4 som rekna med til no. Så kjem tillegg for strø og anna med kanskje 7 10 % på toppen av det heile. (Også båsfjøs skal opp noko på grunn av vasstilførsel, men truleg ikkje meir enn 0,1 m3 per ku og månad.) Dette gjer at den samla gjødselmengda per ku fort kjem opp i 2,5-3 m3 per månad eller meir i dei høgstytande buskapane. Aukande utfordringar Når ein så veit at svært mange driftsbygningar er dimensjonert etter 1,5 m3/ månad og dei nyare for nærare 2, aukar dette utfordringane for bøndene. Dette kombinert med hardare utnytting av bygningsmassen, ønskje om best mogeleg agronomi, strengare miljøkrav, lengre køyrestrekningar for mange og spådom om enno meir regnfullt klima; gjer at fleire bør gå igjennom driftsmåte, lagerløysingar og mekaniseringsliner for å sjå korleis ein kan møte utfordringane. Transport Utviklinga i landbruket der stadig færre bønder driv produksjon på stadig større og meir spreidde areal, gjer transportvegane lenger og er ei utfordring i seg sjølv. Både økonomisk og tidsmessig. Mange opplever svært mykje køyring og lange strekningar for å få gjødsla ut dit den bør kome; og tidsklemme både vår og mellom onnene. Har ein så veret imot seg, vert utfordringa endå større. Ofte må ein ta seinhausten i bruk. Ny tilskotsordning I år kom ei ny ordning i Møre og Romsdal. Dei som avslutta gjødselspreiinga før 10. august, fekk eit ekstra tilskot per arealeining. Mange klarte dette og kunne innkassere eit ekstra innkome. Andre er slik stilt at dei ikkje er søkegode slik situasjonen er no. I år vart det dessutan ein auke i søknader om ekstra tid til å spreie gjødsla, er det rapportert frå fleire landbrukskontor. Det er liten grunn til å rekne med at Slangespreiing er effektivt og sparer jorda for marktrykk. Mellomlager og innleigd transport med lastebil får ned transporttida. Frå ein markdag med gjødselspreiing som tema. Tildekking med tak eller duk av utandørs gjødsellager er begge aktuelle løysinger på våre kantar der nedbør stel ein god del av kapasiteten i utandørs gjødsellager. Gjødselvognene vert større og gjev raskare transport om berre traktoren er stor nok. Her ei med lastekapasitet på 25 m³, styrbare hjul og trippelboggi fotografert på årets landbruksmesse på Elmia. Skal denne ut på jordet, bør ein ha køyrespor og beresterk jord. 22

23 rammevilkår for lagering og spreiing av husdyrgjødsel vil bli endra på ein slik måta, at det blir lettare i framtida. Dei som har utfordringar med husdyrgjødsla i dag, bør derfor sjå på korleis ein kan betre situasjonen. Å skulde på veret, bør ein ikkje slå seg til ro med. Det som har vore, må ein rekne med kjem att før eller sidan. Driv ein då på same måten, må ein rekne med dei same utfordringane. Vassdirektiv EU sitt Vassdirektiv er eit nytt tilhøve som mange bønder etter kvart vil bli utfordra av. Kort fortalt omfattar det alt vatn, salt som ferskt, og det slår fast at det skal ha god miljøkvalitet innan Så langt er det bønder og fellesbeite langs Solnørvassdraget i Skodje og Ørskog her i fylket som har opplevd korleis dette verkar i praksis. Etter omfattande undersøkingar av vassdraget sist sommar, er det no varsla nye pålegg om utbetring av anlegg og/eller endring av handtering og spreiing av husdyrgjødsel. Bakteppet er mellom anna raudlistearten elvemusling som fins i nedre del av elva. Undersøkingar viser at denne har hatt problem med reproduksjon dei siste åra, og sjølv om årsakene enno ikkje er heilt klarlagt, har landbrukskontoret agert ut ifrå føre varprinsippet. Det er samstundes varsla strengare reglar og meir oppfølging av utslepp frå hytter, bustader og friluftsanlegg i området. I dei komande åra må ein rekne med at fleire vassdrag og sjøområde kan verte undersøkt på tilsvarande måte, med dei følgjer som måtte kome av resultata av undersøkingane. Tiltak Kva tiltak som bør gjerast hos dei som ønskjer å gjere noko med sin situasjon, vil naturlegvis variere svært mykje. Tilleggslager er det nærliggjande å tenkje på, naturlegvis. Eitt stort eller fleire små er alternativ, men òg andre tilhøve bør vurderast. Betre utnytting av det lageret ein har, til dømes. Kanskje ved å skjerme for regn- og smeltevatn som det vert mykje av i løpet av ein vinter i Møre og Romsdal. Spreieteknikk er òg viktig. Slangespreiing er eitt alternativ. Ev. i kombinasjon med satelittlager eller større gjødselvogn dersom ein køyrer mykje på veg. Skal ein utpå marka, kan ein vurdere faste køyrespor. Gjerne tilpassa andre transportar òg. Der jorda er beresvak, kan det vere til hjelp med omgraving i køyrespora for å auke bereevna og avgrense køyreskadane, gjere det lettare og sikrare å køyre og ikkje vere like avhengig av at det er tørt i marka. Verdi Gjødsel har ein økonomisk verdi. Kan ein utnytte den optimalt og økonomisk, styrkjer det økonomien på garden. Nøkkelen ligg i effektive og robuste lagrings - og handteringsmåtar. Også i eit forureiningsperspektiv. Ta kontakt om du treng hjelp! Vi trur det er mange bønder som har utfordringar med lagring, transport og spreiing av husdyrgjødsla, og vi har eit apparat som kan hjelpe dei med rettleiing og planar, seier Jon Geirmund Lied. Problemstillingane knytt til husdyrgjødsel er ofte samansett og krev gjerne vurdering med utgangspunkt i fleire fagområde. Rådgjevarane i Landbruk Nordvest har lang erfaring innan dei ulike problemstillingane knytt til gjødselhandtering, og vi kan dermed tilby dei som ønskjer det, råd med utgangspunkt i den situasjon og dei utfordringar den einskilde har. Det vere seg innan jordkultur, jordarbeiding, plantedyrking, grasdyrking, miljøog gjødslingsplan, mekanisering og bygningstiltak. Også økonomi er aktuelt ettersom det vert gjeve tilskot til slike tiltak. For dei som ønskjer hjelp, er det berre å ta kontakt. Vi leverer kvalitetskalk til landbruket, direkte levert fra vårt kalkverk. Våre hovedprodukter: Langnes Finkalk 0-1,5 mm Kalkverdi 37/50 +3 over 1 år/5 år Langnes Myrkalk 0-3 mm Kalkverdi 28/42 +3 over 1 år/5 år Gode priser gode frakter fra oss Besøk våre hjemmesider på Internett, les mer om kalkingsråd under Landbruk, og last ned våre varedeklarasjoner under Landbruk Produkter. Kontakt Hallvard Søvik tlf dersom du ønsker spredning av kalken EIDE TLF FAKS e-post: 23

24 Møkkaspreding Tekst: Sverre Heggset Det blir stadig mer utfordrende å få plassert møkka til rett tid, uten skade på jorda. Større mengder skal ut og klimaet gir kortere godværsvindu å handle på. Mange er i ferd med å møte veggen. Det er nå etablert ordning med RMP midler til slangespredersystem. Dette tilskuddet kan hvis vi regner kr i investeringskostnad tjenes inn med kr pr år / 75 kr pr daa = 213 daa. Slangespreding er derfor blitt ekstra interessant etter at dette tilskuddet ble innført. Ser vi på andre fordeler med slangespreding er redusert jordpakking/ kjøreskader og økt kapasitet de mest åpenbare. Minussida er oppkobling og flytting, noe som kan lenger tid enn spredejobben. Det er stadig en diskusjon om nitrogeneffektivt utstyr er lønnsomt. Da er det meninga at spart gjødselkostnad skal betale for kostnaden med dyrere utstyr. Dette er ikke mulig slik jeg ser det. Jeg vil vise det med et regneeksempel. Tabellen under viser virkningsgraden av nitrogen under gjennomsnittlige forhold. Vi kan rekne 0.2 kg N i mereffekt for stripespreding kontra breispreding. Når stripesprederen i et slangesystem koster vil det med nitrogenpris på 10 kr/kg N kreves kr pr år/2kr pr tonn = 6500 tonn pr år før innsparinga er reell. Stripespreding med slepeslanger er derfor etter mi mening ikke økonomisk interessant dersom inntjening i gjødselverdi legges til grunn. Nitrogenvirkning. Tabellen viser normalverdier. (Skjønnsmessig samlet på grunnlag av ulike forsøk) Utbringing Spredesystem N - Virkning Kommentar % KgN/tonn Breispreding via bladspreder 35 0,6 Sprer gjødsla oppå plantedekket vogn Breispreding via dyse 35 0,6 Jet kanon på vogn eller vatningsvogn Slepeslange (stripespreder) 50 0,8 Legger gjødsla i striper på plantedekket Slepeslange m frøaggregat 50 0,8 Kan så nytt frø sammen med gjødsel Slepeslange m slepesko 55 1,0 Legger gjødsla i striper på bakken Slange Slepeslange m grunn nedfelling 55 1,0 Legger gjødsla i striper i jordoverflata Slepeslange m dyp nedfelling 80 1,4 Legger gjødsla nedmoldet i jorda Slepeslange m DGI 65 1,2 Skyter gjødsla ned i jorda, noe ligger oppå Eksempel på faste kostnader Utstyr Pris Fast årlig, 15 år, 5% rente + vedl Tankvogn 9 m Stripespreder vogn m stråskillerlabber Slangesystem Stripespreder slange Frøaggregat Praktiske forhold som bedre kontroll med spredejamnhet og mengde pr daa teller derimot positivt. Redusert tilgrising av stubb og langt kommet gras er også verdifullt. Mindre lukt er også en realitet. Å vurdere utstyr som molder ned gjødsla mener jeg blir helt feil. Det gir ikke positiv gjødslingseffekt å snakke om og kostnadene med kjøp og bruk står derfor ikke i forhold til investeringa. 24

25 En annen aktuell problemstilling er transport. Så lenge du har investert i ei vogn er det naturlig å tro at den blir billigst å transportere med også. Det er imidlertid langt fra sjølsagt. Traktor og vogn har stort diesel og tidsforbruk sammenligna med tankbil, spesielt om vogna er lita dvs under ca 9m3. Ved å regne dieselforbruk, dekk og traktorslitasje og 200 kr/ time for eget arbeid vil kostnaden med egen transport mot leid bli ca slik som tabellen under viser: I eksempelet er lasting og lossing holdt utenfor. For lastebilen er lasting og lossing timebetalt og vil med 10 minutter totalt inklusiv tilrigging koste 7,80 kr/m3. Dersom vi regner samme tidsbruk for ei 9 m3 vogn og 350 kr/time for eget system blir det 6,50 kr/m3 for lasting og lossing. Framstilt i diagram ser vi at tankvogn og tankbil har omtrent samme kostnad pr kubikk ved 1 km transport og at tankbil deretter kommer billigere ut enn egen vogn. Dette viser at innleie av transport med bil er høgst aktuelt. Det er imidlertid viktig å huske at dette er sammenligning av flytting av møkk. Spreding blir i dette tilfellet en ekstra operasjon. Dersom vi ser på lasting, utkjøring og spreding kan vi bruke talla til å se hvor lang transport som lar seg forsvare ut fra gjødselverdien av 1 m3 møkk. For førsteslåttsgjødsling er alternativet til møkk og nitrogengjødsel som mineralgjødsel. Da er verdien av 1 m3 møkk ca kr og transportavstanden som spiser opp denne verdien er ca 9-10 km. Det stemmer godt med en tommelfingerregel som sier at traktortransport av møkk er økonomisk forsvarlig opp til samme antall km som vogna har kubikk. På andreslåtten er alternativ gjødsel rimeligere og økonomisk balanserende transportavstand ca halvert. Dette blir mer eller mindre lek med tall, men vi ser at transportkostnadene er vesentlige og at slangespreding er interessant når arrondering og avstander fra lager til jord forsvarer det. Spesielt aktuelt blir slangespreding når du kan tømme lageret før 10. august og nyte godt av RMP midlene som i 2013 utgjorde 75 kr/ daa for spredinga generelt og nye 75 kr/daa for areal med slangespreding. Satsen kan endres men vil uansett gi betydelig tilskudd til investering i slangespreding. At slangespreding reduserer kjøreskadene dramatisk er også verd å huske i denne vurderinga Tankbil 1400 kr/t 200 kr/time eget arb 1,80 kr/tonn og km Tankvogn 9 m3 driftskostnad 3,80 «Tankvogn 4 m3 driftskostnad 8,75 «Slange kun drift, halv pris eg.arb 1,80 kr/ tonn kr/m tankbil vogn 9m km Slangespreding med stiv plastslange (rimelig). Slepeslange øverst og bladspreder nederst. 25

26 Mer plass til møkk og vann Tekst: Oddbjørn Kval-Engstad Mesteparten av høstspredninga av husdyrgjødsel skyldes manglende lagerkapasitet. Nye tall for gjødselproduksjon pr dyr viser økning for mjølkeku, og at det skal justeres for ytelse. Måling av vannforbruk og lagerendringer i 33 fjøs i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane viser at vannforbruk ved mjølkeproduksjon er undervurdert, og at påslag i dimensjonering for dette gjerne kan dobles. Vi bør dermed regne ca 3 tonn blanda gjødsel og vann/strø pr måned pr mjølkeku. I tillegg kommer ofte 1,5 meter nedbør i åpne gjødselkummer i løpet av 8 lagringsmåneder. Mange opplever at de har for lite lagerplass til husdyrgjødsla, og sprer både på åker og eng om høsten, også etter 1. september. Vi taper næringsstoffer med høstspredning, så det er ikke ønskelig verken for egen lommebok eller miljøet rundt oss. Med høstspredning i stedet for vårspredning på eng gir du bort 80 % av nitrogenet, 10 % av fosforet og 40 % av kaliumet i vanlig blaut storfegjødsel. Skifte til vårspredning mer enn dobler kroneverdien av husdyrgjødsla, så du kan spare gjødselkjøp tilsvarende minst kr/tonn storfegjødsel. To tonn pr mjølkeku fra 2000 Gardbrukerne har sjøl påpekt og påklaga den manglende lagerkapasiteten som årsak til høstspredning, og stilt spørsmål ved dimensjoneringa av gjødsellager. I 1999 ble beregningsgrunnlaget gjennomgått, og ny veiledning ble utarbeidd. Fra og med 2000 har anbefalt veiledning vært 1,5 tonn blanda gjødsel + 0,4 m 3 vann fra mjølkeproduksjon + 10 % til strø m.m. til blautgjødsel pr måned pr mjølkeku. I tillegg er det lagt til for nedbør i åpne lager. Likevel klager flere som har bygd etter 2000 over snau kapasitet, sjøl om lageret skal være beregna for mer enn 8 måneder lagring. Denne situasjonen var hovedårsaken til at vi sammen med Bioforsk Vest Fureneset har gjennomført et prosjekt med måling av bl.a. vannforbruk og lagerbehov på garder med båsfjøs, mjølkestall og mjølkerobot i Fræna, Gjemnes, Gulen, Jølster og Askvoll I 2012 sendte vi ut spørreskjema for å kartlegge blant anna lagerbehov og gjødslingspraksis til alle mjølkeprodusenter i Fræna, Gjemnes, Gulen og Jølster. Snaut 60 % av de som svarte sprer husdyrgjødsel etter 1.september, og hos disse utgjør dette i middel 17 % av total gjødselmengde som spres på driftsenheten. Bare 1/3 opplever sjøl å ha problem med sprede- eller lagerkapasitet, og de fleste peker på lagerkapasiteten. Nær 40 % av de som sjøl ikke opplever å ha kapasitetsproblemer sprer likevel husdyrgjødsel etter 1.september, og de sprer nesten like mye som de med problem. Hvis spredning etter 1.september i dag skyldes snau lagerkapasitet, ville total spredestopp på denne datoen innebære at henholdsvis 80 % med mjølkestall og 90 % med mjølkerobot får et problem med lager- eller spredekapasitet. For de med båsfjøs gjelder dette snaut 50 % i denne spørreundersøkelsen. Høgere ytelse = mer møkk Både i Sverige og Danmark har de i lengre tid beregna gjødselproduksjon utfra f.eks. ulik mjølkeytelse. Institutt for Husdyr- og akvakulturvitenskap på Ås har nå utført beregninger på tilsvarende måte i Norge for flere dyreslag, med tanke på ny Husdyrgjødselforskrift. Etter at forrige normtall ble satt for over 20 år siden har dyr, ytelse og fôring endra seg, og dette gir utslag i beregningene. For kviger regnes samme verdi som hittil, for okser økes en del, særlig ved rask framfôring, og for mjølkeku er beregna økning i mengde gjødseltørrstoff på 29 % fra dagens tall, iberegna 1-1,5 tonn høgere årsytelse. Justering for ytelse utgjør ca 1,5-1,6 tonn blautgjødsel (9 % tørrstoff) pr år pr 1000 kg EKM. Instituttet oppgir mengdene som gjødseltørrstoff, så det gjenstår omregning til tonn gjødselblanding. Resultatene for utskilt gjødsel - og næringsmengde er rett fra dyret, dvs tap på lager osv er ikke trukket fra næringsverdiene. Dobla vannforbruk med lausdrift Økt gjødselmengde fra dyra er første årsak til økt lagerbehov. Videre erfarer Høstspredning og problem med sprede- eller lagerkapasitet. Andel svar i spørreundersøkelsen. Rein mjølkestall krever mye vann. 26

27 alle som bygger om til lausdriftfjøs at gjødsla blir blautere, og det skyldes at det brukes mer vann. Flere mener at dette øker videre når de går over til mjølkerobot. Etter å ha gjennomført målinger i til sammen 33 fjøs, har vi en forklaring i tillegg: ved ombygging føres ofte mer av vannet som brukes til gjødsellageret, slik at forbruk som endres lite (som til kalvebøtter osv) likevel gir økning i lagra mengde. Dagens norm for vann fra mjølkeproduksjon er 400 liter pr måned pr ku, iberegna vannforbruk til spyling av mjølkestall på liter pr dag. Våre målinger, der flere har målt vannstrøm og tidsforbruk, viser at dette er altfor lite med mjølkestall. Forbruket varierer med størrelse, utforming og plassering av mjølkestallen, og ikke minst røkters vaskerutiner: blautgjøring av golv og vegger før mjølking, spyling av golv og mjølkeorgan undervegs og spyling av alt etter mjølking. Vi har målt opp i 900 liter pr døgn, og trolig er 200 liter pr døgn et minstemål, hvis lagerkapasitet ikke var en begrensning. Minstemål tilsvarer bare 8-10 minutter med moderat vanntrykk. Når vi tar med vann til vask av mjølkeanlegg og tank kommer vi til ca 800 liter pr måned pr ku for en mjølkestall til 40 kyr med middels vannforbruk. Siden mye av forbruket er relativt uavhengig av kutall øker mengde pr ku med mindre besetninger. Anna vask (støvler, kalvebøtter osv) kommer i tillegg. Vann i robot varierer Med mjølkerobot er det i utgangspunktet enkelt å beregne vannforbruk, utfra vanlige programmeringer fra leverandørene. Forbruket er ofte større enn de Vannforbruk i mjølkerobot varierer med leverandør og modell. Foto: Arnar Lyche. enkleste beregningene, fordi det i praksis går litt til ekstra vask pga utskilt melk osv. Her er flere muligheter til å justere forbruket med antall hovedvask osv, som er viktig for den som har begrensa lagerkapasitet. I vårt område har vi i stor grad mjølkeroboter som har litt ledig kapasitet, og da går det gjerne litt mer vann til ekstra vask i påvente aktivitet i roboten, samtidig som store poster som hovedvask utgjør mer pr ku. Det er klare forskjeller mellom leverandører (og modeller) i vannforbruk, der DeLaval ligger i øvre del og Lely i lågere del blant de dominerende på det norske/lokale markedet. Sammenligner vi med mjølkestallen til 40 kyr i forrige avsnitt, kommer DeLaval på omtrent samme vannforbruk, mens Lely A4 kommer på omtrent det halve, dvs omtrent som dagens standard som ellers passer best for båsfjøs. Undervurdert vannforbruk I spørreundersøkelsen spurte vi om egne anslag for vannforbruk, strø osv. Våre direkte målinger i fjøs tyder på at de fleste ganske sterkt undervurderer vannforbruk knytta til sjølve mjølkeproduksjon, mens det er lite sprik med tanke på de andre og mindre postene. Noe av det kan skyldes at mye av vannet blir ledet utenom gjødsellageret. Vi har også lett for å glemme/undervurdere søl fra ødelagte drikkekar/-nipler osv. Med 25 liter pr minutt renner 1500 liter i timen, eller liter over ei natt like mye som den gamle 8 måneders normen for ei mjølkeku. Noen ekstra stoppekraner kan være ei grei investering. Nær tre tonn pr mjølkeku Med grunnlag i målt vannforbruk m.m. har vi fått litt grunnlag for å beregne produsert mengde gjødsel pr mjølkeku. Gjødsel fra andre dyr i samme lager gjør at anslagene er noe usikre, men vi får en antydning om hvordan gjødseltørrstoff bør regnes om til tonn gjødsel. Basert på den gamle normen med 9 % tørrstoff i rein gjødsel, får vi bra samsvar med beregningene fra forskerne på Ås. Det gir 1,9 tonn gjødsel pr mnd pr mjølkeku ved ytelse på 7000 kg EKM, altså 0,4 tonn mer enn gammel norm. Legger vi til 0,8 m 3 vann fra mjølkeproduksjon og 10 % påslag for strø og anna vann kommer vi til nær 3 m 3 gjødselblanding pr mjølkeku. I tillegg kommer at ytelsen gjerne ligger minst 1000 kg EKM høgere i robot, og at vannmengde pr ku øker i mindre besetninger. I gjeldende veiledning er det f.eks. 200 liter pr ku høgere med 25 enn 40 kyr i en 2x4 mjølkestall. Halvblanding med vinternedbør For de som har et åpent utelager kommer til dels store nedbørsmengder i tillegg til gjødsel og vann fra produksjonen. Det er ikke så uvanlig at vi må regne 1,5 m nedbør i perioden september-april, dvs over halvparten av effektiv lagerhøgde i en 3 meter djup kum. Vi får også stadig referert et fratrekk for denne bruttomengden på 400 mm pga fordamping, men mange har stilt seg tvilende til tallet på vinterstid. Vi har ikke målinger av fordampinger fra gjødsellager, men har funnet tall for fordamping fra fri vannflate og fra barkbasseng. Basert på disse vil vi anta fordamping på maks 0,5-1 mm/døgn i gjennomsnitt for lagringsperioden, dvs mm som mer sannsynlig sum, og heller mindre enn mer. Prosjektrapport Det er utarbeidd en fagrapport fra prosjektet. Den vil bli tilgjengelig bl.a. på våre nettsider, for de som vil ha enda mer detaljer Tak på utendørs gjødsellager dobler ofte effektiv lagerkapasitet. 27

28 Sortsvalg korn 2014 Tekst: Oddbjørn Kval-Engstad I vårt område dyrkes hovedsakelig bygg og havre, og vårhveten har da også falt gjennom i de lokale forsøka. Mange velger å gjøre det enkelt, og satse på én sort. Det bør da også gå bra, når jord- og dyrkingsforhold er noenlunde like. Er jorda ujevn bør vi enten variere eller satse på en robust sort som tåler skiftende og dels vanskelige forhold, dvs ikke Tyra. Som grov veiledning gjelder at 2-radsbygg skal ha ph over 6,2, 6-radsbygg ph over 6,0 og havre tåler bra ph under 6,0, men åkeren blir ikke bra med ph 5,6 og nedover. Seksradsbygg Vi må regne med sprøyting mot spragleflekk i 6-radsbygg, og de tåler ikke stå overmodne særlig lenge. Tiril er den tidligste sorten, om lag 1 uke tidligere enn Tyra. Svak mot grå øyeflekk og byggbrunflekk. Såmengde kg/daa. Hevda seg bra og stabilt i lokale sortsforsøk Brage ligger midt mellom Tiril og Tyra i veksttid. Best blant 6-radssortene i markedet mot soppsjukdommer. Såmengde kg/daa. Variert resultat i lokale forsøk, men lovende og bør prøves. Heder har veksttid som Brage. Litt svakere enn Brage mot grå øyeflekk og spragleflekk. Såmengde kg/daa. I gjennomsnitt litt under Brage i lokale, usprøyta forsøk. Toradsbygg Tyra er tidligst blant 2-raderne og gjerne målestokksorten. Er kravstor, både til ph og jordstruktur. Kort og stråstiv, men blant de svakeste av 2- radssortene mot soppsjukdommer. Såmengde kg/daa. Relativt svak i lokale forsøk Iver er 1 dag seinere enn Tyra. Ellers svært lik, men litt bedre mot soppsjukdommer og virker mer robust. Såmengde kg/daa. Litt bedre enn Tyra i lokale forsøk. Marigold er 2 dager seinere enn Tyra. Bra mot soppsjukdommer, og tåler relativt bra å stå overmoden. Meldt å være dårlig likt av hjort. Såmengde kg/daa. God sort i lokale forsøk. Helium er relativt sein, med 4 dager lengre veksttid enn Tyra. God stråstyrke og kvalitet. Bra sjukdomsresistens. Anbefales på jord med høgt avlingsnivå. Såmengde kg/daa. Litt variert, men tett oppunder Marigold i lokale forsøk. Fairytale og Salome er to nye sorter, som trolig er sluttsolgt når dette leses. Salome har veksttid som Iver, og Fairytale som Helium. Svært begrensa lokale resultater, men ser interessante ut. Havre Ringsaker er en tidlig sort, med oppgitt veksttid omtrent som Tyra bygg. Bra stråstyrke. Middels utsatt for fusarium. Bør pr i dag være hovedsort i området. Odal er 3 dager seinere enn Ringsaker. Bra dyrkingsegenskaper og kornkvalitet. Lite angrepet av fusarium og lågest innhold av mykotoksiner. Vurdert som beste alternativ til Ringsaker pr i dag. Tabell. Resultater fra lokale forsøk og forsøk i Midt-Norge. Sortsgjennomsnitt gjelder sortene i tabellen. Brukes som supplement til tabellene i såkornkatalogene. Fræna Sort Bygg M-N Kg og rel Kg og rel % angrep, 16 felt felt rad, gj.snitt Grå øyefl. Tiril Brage Heder rad, gj.snitt Veksttid Tyra Iver Marigold Helium Fairytale Salome Bygg Midt-Norge Stråknekk Aksknekk Spragleflekk Byggbr.fl. 28

29 Driftsregnskapet som styringsverktøy Tekst : Gerd Gunnerød Driftsregnskapet er mye viktigere enn skatteregnskapet. Skatteregnskapet føres etter skattereglene, men er ikke godt nok som styringsverktøy i drifta. Til det trenger du et driftsregnskap. I skatteregnskapet gjør du tilpasninger for å betale minst mulig skatt. Ei ny rundballepresse kjøpt i november i regnskapsåret kan avskrives i skatteregnskapet helt legalt med 20 %, mens den i virkeligheten ikke er brukt. Forteller hvordan drifta er Et driftsregnskap føres for å gi et mest mulig korrekt bilde av økonomien på garden, og skal være et verktøy til å kunne styre etter. En viktig vurdering blir derfor hvor stor slitasjen og dermed verdireduksjonen på maskinene virkelig var i regnskapsåret. I tillegg må en benytte reelle verdier for varelager, buskap og lignende i gardsdrifta, og ikke de satsene som blir benyttet i skattesammenheng. Her kan forskjellen ofte bli stor, hvis besetningen er under oppbygging eller avlinga på lager avviker mye fra fjorårets, kan resultatet fra skatteregnskapet ofte avvike med kroner eller mer. Driftsregnskapet som styringsverktøy blir viktigere etter hvert som investeringene i landbruket blir større og mer kompliserte. Det er også flere forskjeller, bl.a. fjernes kostnader knyttet til hovedbygning og kårbolig fra jordbruksregnskapet, da kostnader til denne ikke sier noe om hvor lønnsom jordbruksdrifta er. Glem ikke balansen Det er spesielt tre forhold en bør se på i balansen: Utvikling av egenkapitalen (netto formuen) over tid Utviklingen i gjeld og sammensetningen av langsiktig og kortsiktig gjeld. Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Omløpsmidler er varer og likviditet som kan frigjøres på kort sikt, og som ideelt sett bør være store nok til å betale kortsiktig gjeld. Det bør også være god sammenheng mellom avskrivninger og avdrag på langsiktig gjeld. Jo mer reelle verdier som er lagt inn i balansen, jo bedre oversikt vil den gi. Utviklingen i balansen vil vise hvordan du forvalter dine verdier. Det er viktig å se hvordan egenkapitalen utvikler seg over tid.. Be regnskapsføreren om en grundig gjennomgang av årsoppgjøret. Rapportene gir beskjed Med disse korrigeringene vil man fra driftsregnskapet få rapporter som gir oversikt over: lønnsomhet (bl.a. driftsoverskudd i jordbruket, arbeidsfortjeneste, størrelsen på faste og variable kostnader, mulighet for å sammenligne med andre). Likviditet/betalingsevne bl.a. forhold mellom kortsiktig gjeld og omløpsmidler, der omløpsmidlene (varelager, slaktedyr, i tillegg til bankinnskudd og lignende) er verdsatt til tilnærmet salgsverdi. Årets sparing og egenkapitalsituasjonen også den vurdert med driftsmessig verdsetting av eiendelene. Med en slik Snaranalyse, har du bedre oversikt over de store linjene, men hvis du virkelig skal kunne se hvor du gjør det bra og mindre bra, må du ha en driftsgreinsanalyse. Driftsgreinsanalyse Driftsgreinsanalyser gir mulighet for å gå inn i regnskapet og identifisere hvor du tjener penger og ikke. Du kan dele opp i produksjoner og foreta analyser av hver driftsgrein. Du kan f.eks finne ut hvor store maskinkostnader du har i potetproduksjon sammenlignet med kornproduksjon, eller hvor stort dekningsbidrag du har pr para søye. Eller hva grovfôret virkelig koster? Skal du lage driftsgreinsanalyser må du gjøre notater om hvordan aktiviteter, kostnader og inntekter skal fordeles på produksjoner, skifter, avdelinger, maskiner eller andre parametre som er hensiktsmessig for drifta di. Du må bruke rapportene En stor, fin bunke med rapporter gir ikke bedre resultater helt av seg selv. Du må bruke dem! Men det er da den interessante jobben starter. Du kan diskutere med regnskapsfører og rådgivere, og du kan sammenligne med andre for å finne både forbedringspotensialet og hvordan du kan utnytte det. Ta en prat med regnskapskontoret eller oss i NLR om hvordan du kan legge opp til å få bedre oversikt enn i dag og mer ut av regnskapet som du allerede bruker store ressurser på å lage. 29

30 Jan Pål Fugledal Landbruksvikar på ytre Sunnmøre Tekst og foto: Morten Feiring I dag skal vi møte Jan Pål Fugledal. Jan Pål er landbruksvikar i full stilling i Landbruk Nordvest fyrst og fremst i kommunane Herøy, Ulstein, Hareid og Sande. Men takka vere kommunikasjonsrevolusjonen som heiter Eiksundsambandet, så hender det no ein sjeldan gong at han vert sendt i fjøs i Ørsta eller Volda og. Jan Pål er busett i Stokksund i Herøy kommune i lag med Kari og retrieverane deira: Fonzy og Odin. Oppvekst Jan Pål har alltid hatt interesse for gardsdrift. Morfaren på Fjørtofta (ei av øyane nord for Ålesund: Nordøyane) hadde eit lite bruk, og der var han kvar sommar og hjelpte til med slåtten. Det var eigentleg meininga at han skulle ta over garden til ein onkel på ei av dei andre Nordøyane: Haramsøya. Han hadde mjølkekyr og ei kvote på om lag 100 tonn, og planen om å verte bonde her var litt av drivkrafta for at Jan Pål gjekk grunnkurs og agronomkurs på Gjermundnes Landbruksskule tidleg på 90 talet. Men det viste seg etter kvart at heile garden var temmeleg «utsleten», så det ville verte så mykje å koste på at draumen om eigen gard ikkje vart realisert. Arbeidsliv I staden heldt han fram i næringa som gardsarbeidar, avløysar og landbruksvikar. Han starta etter landbruksskulen som avløysar hjå 2 bønder på Slyngstad/Vatne eit halvt års tid. Så døydde ein bonde på Frøystad i Herøy. Han hadde mjølkekyr, og her var trong for nokon til å styre gard og fjøsstell framover. Dette tok Jan Pål på seg, og her var han fast tilsett i om lag 3 år. Så vart det ein periode i den maritime industrien. Ulstein Verft vart arbeidsplassen no i 2 år. Attåt denne jobben heldt han likevel fram med å vere litt avløysar for bønder i nærleiken. Etter dette fekk han stilling som kommunal landbruksvikar i kommunane Herøy, Ulstein og Hareid. Denne stillinga har han framleis i dag, med den endringa at arbeidsgjevar har skifta frå å vere det interkommunale Søre Sunnmøre Landbrukskontor til å verte Landbruk Nordvest i frå Når bøndene i kommunane Hareid, Ulstein, Herøy og Sande vert sjuke, eller får born, eller døyr, eller skal på tur, eller på møte, så er Jan Pål alle desse sitt fyrsteval til å steppe inn og ta over fjøsstell og anna naudsynt gardsarbeid. Underteikna administrerar kalendaren til Jan Pål, og kan skrive under på at kvar einaste husdyrbonde i desse kommunane lett overlet ansvaret for garden til Jan Pål, i trygg visse på at buskap og materiell er i trygge hender. Om ein spør Jan Pål kva han syntest er det kjekkaste med dette arbeidet, så er det variasjonen og allsidigheita i arbeids -oppgåvene han vil trekke fram. Han kan ikkje seie at han føretrekker ku framføre traktor eller omvendt. På same vis er det med dyreslaga. Ikkje ku framføre gris eller omvendt. 30

31 Jan Pål Fugledal i fjøset hjå Tore Hjørungdal i Hjørungavågen i Hareid kommune. Fritid Jan Pål legg seg ikkje rett på sofaen framføre titteskåpet når han ikkje er på arbeid og hjelper ein bonde. I lag med Kari, som han har delt kvardag og helg med i rundt 10 år no, er retrieverar den store interessa. Dei har begge kvar sin hund av dette slaget: Odin er Jan Pål sin, og Fonzy er Kari sin. Jan Pål er kasserar i Norsk Retrieverklubb avd. Sunnmøre og som i følge Jan Pål er ein av dei eldste retrieverklubbane i landet. - Og kva dei styrer med hovudsakeleg?: Hundesport. Då tenkjer kan hende nokre at dette er hundekøyring, men nei dette er sporkonkurranse, retrieverjaktkonkurranse, m.v. Men rypejegerar er dei ikkje. Men når ein har teke over eit hus frå femtitalet så seier det seg sjølv at opppussing av hus er ein viktig del av fritida deira, og! Historie På spørsmål om Jan Pål kan kome med ei artig eller spesiell historie eller hending frå alle desse åra han har reist rundt til bøndene på Ytre Søre Sunnmøre, så vert han litt svar skuldig. Men ein vinterdag ute på Runde (ytterst i havgapet for dei veldig få som ikkje veit kor denne øya ligg?) måtte tankbilen gjere vendereis fordi gardsvegen snødde inne i ei slik ofseleg snøkave at det var ikkje råd å få brøyta opp med traktor ein gong før det løya ut på dagen. Elles er det med litt undring at han kan stadfeste at han aldri har køyrt på ein hjort i desse åra med køyring til og frå fjøs i mørke morgonar og kveldar. Næraste han har vore var to dyr som hoppa over panseret ein tidleg morgon. Og det var jo nær nok, eigentleg. Framtid Jan Pål trivst veldig godt med arbeidet sitt, med variasjonen, med samhandlinga med bonde og ku og andre husdyr. Har han ledige periodar utan fjøsoppdrag, så har kommunane Ulstein og Herøy forplikta seg til å leige han til arbeid i sine uteseksjonar. Dette skjer innimellom, om ikkje så ofte. Men når det skjer, så er det gjerne eit kjekt avbrekk frå vifting av kurumper i fjeset når han hentar dei edle dråpane ut av jura på dei stolte dyra i fjøsa rundt i kring! Men det er klart at det minkar med fjøs med dyr og kyr i. Det har minka lenge, og det minkar berre fortare og fortare. Slik kan han og eg og vi i næringa kjenne på det i alle fall. Men eg veit at dei husdyrbøndene som framleis står på i eit av verdas viktigaste yrke her ute på øyane våre, er veldig glade for at Jan Pål er der for dei, og at han er veldig innstillt på å halde fram i yrket sitt som landbruksvikar så lenge her er kyr på båsen og sau på bøen og i fjella. 31

32 Landbruksvikarordningen Tekst: Ingvild Skjørsæter, kilde Helgeland landbrukstjenester Landbruksvikaren skal avløse bonden ved sykdom og krisesituasjoner. Dette betyr at landbruksvikaren må kunne omstille seg og være tilgjengelig på kort varsel. Det krever en viss kompe -tanse å jobbe som landbruksvikar. Han/ hun kan ikke være «fastlåst» i å jobbe kun i en type fjøs. En skal også helst ha kunnskaper om flere dyreraser. Stillingen landbruksvikar er derfor også lønnet noe høyere enn andre avløsere. Arbeidet skal først og fremst være fôring og stell av husdyr, ta vare på husdyrproduktene og å sørge for god orden og renhold. Annet arbeid enn husdyrstell kan avtales for hvert oppdrag for å fylle arbeidsdagen. Alle avtaler for våre ansatte landbruksvikarer skal formidles via Landbruk Nordvest. Akutte situasjoner Situasjonen kan regnes for å være akutt i inntil 14 dager etter at situasjonen oppstod. Eksempler på situasjoner som vil være akutte: Når bruker/ektefelle/samboer er gjort arbeidsudyktig på grunn av uforutsett sykdom (dvs. ikke ved lengre tids planlagte operasjoner/ innleggelse/behandlinger) Ved dødsfall hos bruker/ektefelle/ samboer Ved fødsel/nedkomst hos bruker/ ektefelle/samboer Ved følge av sykt barn under 12 år, eller funksjonshemmet barn under 16 år til sykehus, dersom dette ikke kunne forutsees. Situasjonen er å anse som mindre akutt eller ikke akutt når to eller flere aktive brukere (samdrift, ektepar, samboere og lignende) driver i fellesskap og bare den ene blir borte fra arbeidet på grunn av forhold nevnt ovenfor. Situasjonen blir mindre akutt jo mindre aktiv den frafalne bruker er i driften. Den er også mindre akutt når annen kvalifisert avløser er tilgjengelig for sykdomsavløsing. Når situasjonen åpenbart er mer akutt ved ett av brukene, skal det mest akutte tilfellet prioriteres først. Når det oppstår to eller flere slike situasjoner samtidig skal landbruksvikar i spesielle tilfeller forsøke å hjelpe til på alle de aktuelle brukene. Arbeidet på det enkelte bruk må i slike situasjoner begrenses til det absolutt mest nødvendige. Størrelsen på bruket og driftsformen skal også vektlegges. I utgangspunktet vil situasjonen være mer akutt ved melkeproduksjon, smågrisproduksjon og fjørfeproduksjon enn for sauehold og slaktegrisproduksjon. Under lamming vil imidlertid saueholdet likestilles med de førstnevnte produksjonene. Påbegynte oppdrag og oppdrags varighet Påbegynte oppdrag skal i hovedsak fullføres. Brukeren skal være med på å bestemme om det påbegynte oppdraget kan avsluttes til fordel for et mer akutt tilfelle. For tilfelle som kommer inn under sykeavløsningsordningen, kan det avtales avløsning for inntil to uker om gangen. Hvis det er to helger innenfor perioden skal landbruksvikar i hovedsak ha fri i én av helgene. Landbruksvikarene i Landbruk Nordvest jobber mandag-fredag. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å jobbe på helg, men da bare hver 3. helg. For avløsning som ikke kommer inn under sykeavløsningsordningen (ferie/ fritid) kan det avtales avløsning for inntil en uke om gangen. Det må tas forbehold om at landbruksvikaren kan bli tatt ut av tjeneste ved bruket hvis det oppstår behov for øyeblikkelig hjelp ved et annet gårdsbruk. Brukerne bør selv i alle tilfeller undersøke muligheten for å få annen avløsning så snart som mulig Administrasjon Arbeidsgiveransvaret, med de plikter dette medfører, ligger hos Landbruk Nordvest (LNV). LNV definerer hva som er akutte situasjoner, og prioriterer mellom brukerne. LNV regulerer helgearbeid i samarbeid med landbruksvikaren. Landbruksvikarene og LNV har taushetsplikt om forhold på arbeidsplassen. Kontaktopplysninger: Volda: Morten Feiring Tlf Landbruksvikarer: Jan Pål Fugledal (Hareid, Ulstein, Herøy og Sande) Charles Andrianjafintrimo (Ørsta, Volda) Elnesvågen: Ingvild Skjørsæter Tlf Landbruksvikarer: Einar Gridset (Rauma) Geir Inge Almås (Fræna) Rolf Kristian Blekken (Gjemnes og ytre Tingvoll). David Lundell (Fra 1.februar 2014: Fræna og omegn). Sunndalsøra: Selma Cowan Tlf Landbruksvikar: Jonas Tednes (Aure). 32

33 Elektronisk skattekort 2014 Tekst: Selma Cowan Landbruk Nordvest var med i en prøveordning for elektronisk skattekort i Det innebar at vi innhentet skattekort til våre ansatte både elektronisk og på papir. Fra 2014 skal arbeidstakere ikke lengre motta skattekortet på papir. Hvordan virker det i praksis? Skatteetaten sender ut skattetrekks melding til alle registrerte arbeidstakere i desember 2013, enten elektronisk (til e -brukere) eller i vanlig post. Arbeidstakere kan endre skattekort elektronisk når som helst hvis grunnlaget for skattetrekk ikke stemmer. Landbruk Nordvest bestiller skattekort elektronisk for alle ansatte. Vi får beskjed fra Skatteetaten hvis noen har forandret skattekort. Før hver lønnskjøring laster vi ned oppdatert informasjon fra Altinn. Nyansatte må oppgi fødselsnummer Vi kan bare innhente skatteinformasjon fra arbeidstakere som jobber for oss. Det betyr at vi må ha tilgang til nye ansattes fødselsnummer før vi kan innhente informasjon. For å få utbetalt lønn til riktig tid må den nye arbeidstakeren sende fødselsnummer sammen med timelister og arbeidsavtale til Landbruk Nordvest. Hoved - eller biarbeidsgiver Det er viktig at vi også får beskjed om vi er hovedarbeidsgiver eller biarbeidsgiver til arbeidstakeren, i tilfelle arbeidstakeren har tabellkort. Utenlandske arbeidstakere Utenlandske arbeidstakere som skal oppholde seg i Norge bare noen måneder om gangen får ikke fødselsnummer, men D-nummer. Disse arbeidstakere får skattekort kun for inneværende år, og må søke om nytt skattekort ved årsskiftet. Etter skattekort for det nye året har blitt tildelt, kan vi innhente det elektronisk. Frikort Fra 2014 kan vi også innhente frikort elektronisk. Den ansatt må ha bestilt frikort før vi kan hente det, men det er ikke lengre nødvendig å sende original papirutgave til oss. Personalnytt Verneombud/ hovedverneombud Det er valgt verneombud for Landbruk Nordvest: Elisabeth Olsen (avløsere sør for Ørskogfjellet) Albert Lillebostad (avløsere nord for Ørskogfjellet) Selma Cowan (kontoransatte). Disse valgte Selma Cowan til hovedverneombud. I Arbeidsmiljøutvalget (AMU) for Landbruk Nordvest vil Selma Cowan og Albert Lillebostad representere de ansatte. Ivar Bakken (daglig leder) og Audhild S. Tundal (avdelingsleder for tjenesteavdelinga) representerer arbeidsgiversida. Ny landbruksvikar i Fræna og omegn Det er ansatt ny landbruksvikar for Fræna og omegn i tillegg til Geir Inge Almås. Han heter David Lundell, er 32 år og kommer fra Småland i Sverige. Han starter i jobben den 1. februar

34 Du spør, vi svarer Spørsmål: Kan jeg betale mindre enn minimumssats for en avløser som er under opplæring og som ikke kan jobbe alene ennå? Svar: Nei, minstelønn som du finner på websiden vår er en minimumssats, som er avtalt i sentrale forhandl-inger. Det er ikke lov til å betale mindre enn disse satser, selv om avløseren er i en opplæringsfase. Unntak er arbeidstakere under 16 år og over 70 år. For disse arbeids-takere avtales lønnen mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og tillitsvalgt. For barn under 16 år har tariffavtalen veiledende satser. Spørsmål: Hva mottar jeg faktura for ved å ha Landbruksvikar i jobb hos meg? Svar: Når du benytter landbruksvikar mottar du aldri en faktura på høyere beløp enn maks dagsats, som i år er på kroner, enten det gjelder sykeavløsing eller ferie-/fritidsavløsning. Lønn til vedkommende utover dette står arbeids-giveren/avløserlaget (LNV) for. I beløpet inngår også arbeidstid brukt på å kjøre til og fra arbeidsplassen. Har vikaren jobbet for mindre enn dette beløpet, så får du regning for det reelle antallet timer som er utført. Landbruksvikarens kjøregodtgjørelse og evt. bompassering eller ferger blir ikke fakturert deg (i motsetning til vanlig avløser som skal ha kjøregodtgjørelse). Spørsmål: Kva for del av sjukemeldinga skal ligge ved søknad sjukeavløysing? Svar: Vi skal ha del C og berre del C (bokstaven står oppe i høgre hjørne på sjukmeldinga). Del D er krav om sjukepenger til NAV den skal du skrive under på og sende til NAV. NB. Det er viktig at det står bonde eller gardbrukar eller sjølvstendig næringsdrivande under yrke/stilling på sjukemeldinga. Presiser dette til lege/ sjukehus. Har du arbeid utanom garden som lønstakar, så må du få to sjukemeldingar. Vi tek opp att: Landbruk Nordvest skal ha del C av sjukmelding Landbruksvikarene i LNV Charles Andrianjafintrimo Ørsta, Volda 100% Jan Pål Fugledal Hareid, Jan Pål Fugledal Ulstein, Herøy, Hareid, Sande Ulstein, 100% Herøy, Sande 100% Einar Gridset Rauma 50% Einar Gridset Rauma 50% Geir Inge Almås Fræna 50% og klauvskjæring Geir 50% Inge Almås Fræna 50% og klauvskjæring Jonas Tednes 50% Aure 50% Jonas Tednes Aure Rolf Kr. Blekken 50% Gjemnes og ytre Tingvoll 100% Rolf Kr. Blekken Gjemnes og ytre Tingvoll 100% 34

35 Stort behov for fokus på HMS landbruket Landbruket - en farlig arbeidsplass Tekst: Audhild S. Tundal Behovet for å ha fokus på Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) i landbruket har ikke blitt mindre med årene. Selv om antall bønder har gått ned, så har gårdene som drives blitt større, maskinparken som brukes det samme og bondeyrket har fått enda flere utfordringer, også når vi snakker om HMS. Det er viktig å tenke sikkerhet på gården, og HMS må bli en like naturlig del av arbeidsdagen som det å melke kyr, fôre grisen eller sitte på traktoren på jordet. Ulykker skjer når man minst venter det! Tall fra Bondelaget viser at det mellom 2000 og 2012 var 119 dødsulykker i det norske landbruket. Så langt i år har tre personer omkommet. Bonden og matprodusenten lever i en stresset hverdag, og da er det viktig å tenke over hva man gjør, og tenke ekstra før man handler. Det er en stor utfordring at bøndene jobber på samme sted som de bor, og det kan være vanskelig å se potensielle muligheter for ulykker når andre kommer inn på det som er arbeidsplassen til bonden. Ikke et særnorsk fenomen Knapt tre prosent av befolkningen er sysselsatt innen jordbrukssektoren. Likevel skjer nærmere 30 prosent av dødsulykkene i arbeidslivet innen denne næringen. Det er ikke et sær-norsk fenomen at landbruket er en ulykkesutsatt næring. Både i Norge og i andre vestlige land er risikoen for dødsulykker i landbruket betydelig høyere enn i andre yrker. Spesielt er de som driver med kjøtt- og melkeproduksjon (store dyr) utsatt. Ulykkene skjer ofte i direkte kontakt med dyr, ved bruk av motoriserte kjøretøy og annet maskinelt landbruksutstyr. Skader og dødsfall Mange av personskadene skyldes fall fra store høyder, eller at man sklir eller - snubler på grunn av glatt eller ujevnt underlag. For dødsulykker spesielt, er bruk av traktor, fall og elektrisk støt viktige årsaker. Forskning gjort i andre land viser at alder, kjønn og om man er ansatt eller gårdbruker, har betydning for ulykkesrisikoen. Det er også en betydelig risiko for personskader og dødsfall blant barn i landbruket, sammenlignet med andre områder der barn ferdes. Ulykker blant mindre barn skjer stort sett på gården når de ikke deltar i gårdsarbeidet, mens hos eldre barn inntreffer ulykkene når de deltar i arbeidet på gården. Mange risikofaktorer Risikoen for ulykker innenfor landbruket er avhengig av mange faktorer. Sikkerhetsmentaliteten hos den enkelte bonde og resten av familien spiller inn. Det samme gjør fysisk og psykisk helse, tilstanden på bygninger og maskinelt utstyr, værforhold og geografiske forhold. Arbeidsoppgavene er spredd utover et stort geografisk område og de utføres under stadig skiftende vær-, lysog temperaturforhold. Rammebetingelser i landbruket, lover og reguleringer og om gården er tilknyttet en bedriftshelsetjeneste, har også betydning. Bøndene må ha HMS-kurs Det er viktig å minne hverandre på dette med sikkerhet og forebygging på eget gårdsbruk og i egen næring. Landbrukets HMS-tjeneste (og flere andre) arrangerer HMS-kurs, som alle bønder må ha dersom de har ansatte eller noen som jobber for seg på gården. Via skjemaet for kvalitetssikring i landbruket (KSL) registreres det om bonden har et aktivt HMS-arbeid, om det gjennomføres årlig egenrevisjon av HMS-arbeidet og om det er gjennomført lovpålagt opplæring i HMS-arbeid. I tillegg gjennomfører KSL Matmerk revisjoner av gårdsbruk hvert år. Gjennom disse revisjonene kommer det fram enkelte avvik, men de inneholder ikke noe om ulykker. Sammen med Landbrukets HMS-tjeneste har KSL Matmerk utarbeidet et dokumentasjonshefte for HMS-arbeid på det enkelte gårdsbruk. I KSL-heftet finner du skjemaet «Dokumentert sikkerhetsopplæring» på s. 29. Gi god opplæring til alle ansatte, det gir tryggere arbeidsplass og bedre arbeidsmiljø. Det er spesielt viktig å gi god opplæring til unge arbeidstakere/avløsere som møter arbeidslivet for første gang. Unge arbeidstakere i aldersgruppen år møter mange utfordringer når de trer inn i arbeidslivet. Undersøkelser viser at de er mer utsatt for ulykker, støy og tunge løft i arbeidslivet enn eldre arbeidstakere. De unge har ofte mindre erfaring med arbeidsmiljø og konsekvenser av uheldige arbeidsmiljøforhold. De har generelt en lavere risikoforståelse enn eldre arbeidstakere, i tillegg til at opplæring og organisatoriske betingelser på arbeidsplassen ofte er dårligere for denne gruppen. Målet er å bedre sikkerheten til de som er nye i arbeidslivet, og å øke kunnskapen om arbeidsmiljø, plikter og rettigheter Følg opp den ansatte og sørg for at avløseren signerer på at opplæring er gjennomført. Om uhellet skulle være ute, skal uønskede hendelser registreres. Dette finnes det skjema for i KSLpermen på s. 31. Husk at også Landbruk Nordvest skal varsles så snart som mulig. På våre hjemmesider finnes det mye informasjon om HMS. Vi oppfordrer alle (både gårdbrukere/oppdrags -givere og avløsere) om å sette seg inn i regelverket og bidra til at vi får så få ulykker som mulig; helst ingen! 35

36 Bare lappen er ikke nok Ditt ansvar er større enn du tror Tekst: Gerd Gunnerød, Ringreven Dersom du skal kjøre traktor, bruke vinsj, motorsag eller silotalje, må du kunne vise til dokumentert opplæring. Det samme gjelder dersom du skal ha andre til å arbeide for deg. I følge Forskrift om bruk av arbeidsutstyr må alle som skal bruke utstyr som krever særlig forsiktighet ved bruk, ha opplæring i bruk av utstyret. For de mest brukte maskinene er det tilstrekkelig med opplæring og dokumentasjon fra arbeidsgiver eller lignende. Noen maskiner er underlagt strengere krav, dvs at opplæringa må gis av skole eller tilsvarende institusjon. Sertifisert opplæring Sertifisert opplæring gjelder spesifikke maskiner. Her må du gå på kurs med avsluttende prøve. Faglig ansvarlig for kurset må være sertifisert. Landbruk Nordvest arrangerer maskinførerkurs over hele fylket. Ta kontakt om du er interessert i kurs. Kravet til sertifisert opplæring gjelder såkalte masseforflytningsmaskiner over 15 kw eller 20,4 hk. Slike maskiner er gravemaskin, hjul-laster, dumper, bulldoser og fabrikkbygd traktorgraver. Merk at minilasteren du bruker til utfôring eller annet arbeid på gården, også kommer inn under kravet dersom effekten er over 15 kw eller 20,4 hk. Videre gjelder kravet truck, tårnkraner, mobilkraner og lastebilkran med kapasitet større enn 2 tonnmeter. Traktor med graver, der graveren sitter i trepunkt eller firepunktfestet, kommer ikke inn under dette kravet. Hva med forsikringsdekning? Fram til 2004 var det overgangsordninger for de som hadde slikt utstyr på gården, som kunne vise til nok erfaring og kunnskap. Nå er det slutt på denne overgangsordningen, slik at alle som kjører gravemaskin eller truck må ha sertifisert opplæring. Vær oppmerksom på at forsikringa ikke dekker skader du forvolder med gravemaskinen dersom du ikke har maskinførerbevis. Dokumentert opplæring Dokumentert opplæring gjelder for alt arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet. Dette gjelder det meste av maskiner i landbruket slik som traktor med tilkoblet utstyr, skurtresker, motorsag, silotalje, vinsj, høytrykksvasker, traktorhenger, spikerpistoler osv. Her kan opplæring gis av bonden/ arbeidsgiver eller annen kompetent person. Kravet gjelder alle Driver du gard, skal alle som arbeider hos deg ha dokumentert opplæring på alle maskiner som blir brukt, dersom maskinen kan gjøre skade. Kravet gjelder deg sjøl, familie, kårfolk, avløsere og tilfeldig hjelp. Alle som ikke har dokumentert opplæring fra før, skal ha det før de tar i bruk maskinen. Praktisk/teoretisk opplæring Forskrift om bruk av arbeidsutstyr krever at det skal gis opplæring om riktig og sikker bruk og kunnskaper om betjening, bruksegenskaper og bruksområde, samt vedlikehold og kontroll. Opplæringa skal være både praktisk og teoretisk. Etter fullført opplæring, skal både den som gir opplæringa og den som får den, dokumentere dette. Det kan du gjøre enkelt ved å notere hvilke redskap det er gitt opplæring på, og at dette signeres av begge parter. Skjema til dokumentasjon finner du på side 29 i Helse, miljø og sikkerhetsheftet i KSL eller du kan laste det ned fra: HMS_hefte_2009_bm_web.pdf Du kan også bruke et skjema som du kan laste ned fra asset/17874/1/17874_1.pdf Det eneste som er unntatt kravet om opplæring, er demonstrasjon og prøving ved reparasjon. Ditt ansvar Om du kjøper en maskin, er det din plikt å få opplæring, og å gi opplæring til andre som skal bruke maskinen. Den som selger maskinen er fritatt for alt slikt ansvar. Kilder: Forskrift om bruk av arbeidsutstyr, Bedre Gardsdrift 2/10 36

37 37

38 38

39 Roboten har gitt oss nytt liv Tekst og foto: Bodil Rød, artikkel i Bondebladet nr I Oppistua på Storset i Tingvoll, måles tiden i før og etter at melkeroboten kom til gards. For ekteparet Aina Balstad og Ingvar Torjul har hverdagen endret seg drastisk etter at de valgte å satse på mekanisering av driften. - Etter at vi fikk roboten for fem år siden har vi fått et mer normalt liv. Ja, bedre livskvalitet rett og slett. Vi tilbringer nok like mye tid i fjøset, men vi er ikke så avhengige av klokka lenger. En annen viktig ting er at vi har mye mer tid til barna. Det er også mye enk-lere å ha dem med i fjøset. Vi kunne ikke lenger tenke oss å drive melke-produksjon uten robot. Det er en helt ny tilværelse, men tror det er vanskelig å forstå før man har prøvd det, sier Aina Balstad og Ingvar Torjul. Melkekvoten på gården er på liter (inkluderer tre passive) fordelt på 60 kyr. Det er over 200 dyr på gården og til sammen driver de 48 skifte og 12 bruk med egen gård. Rammet av sykdom I tillegg til at Balstad har frisørsalong hjemme, jobber hun nesten på heltid i fjøset og hun har ansvaret for den administrative delen av driften. Sønnen Jarl Erik Kindsbekken er også ansatt på full tid. Ektemannen, Ingvar Torjul, som driver som maskinentreprenør og jobber mye utenfor gården, fikk hjernehinnebetennelse sist jul, og ble satt ut av spill for lang tid. Han er tilbake nå, men ennå merker han godt sykdommen. - Da var jeg glad vi hadde melkerobot, og for mekaniseringen vi hadde investert i, forteller Balstad. Alt som har med gårdsdriften å gjøre, ligger på data. Hver liten detalj om hver ku ligger lagret her, men opplysningene kommer ikke dit av seg selv. Alt må skrives inn og det tar tid. Ro og harmoni Vi sitter i fjøskontoret og ser gjennom store vinduer inn til kyrne og roboten. Fjøset er på 1200 kvadrat, og huser 60 melkekyr pluss kalver og kviger, til sammen nærmere 100 dyr. Fra vinduet ser vi kyrne etter tur går gjennom en smart-gate. Er det seks og en halv time siden sist, blir de sluset inn i roboten for å bli melket. Etter fjøsgulvet går gjødseltrekket sin evige ferd, fram og tilbake. I taket snurrer to digre vifter. Med en kapasitet på kubikk i timen, sørger de for frisk luft og stabil temperatur. Noen av kyrne står og spiser, mens andre ligger og ørter. En ku står med salig blikk og blir klødd av en kubørste som går rundt og rundt. Ro og harmoni råder i det store fjøset. Trygghet med robot Mens vi sitter og prater går en alarm, og sekunder etter ringer Balstads telefon. Vi får vite at det er melkeroboten som har varslet at melka fra kua, som akkurat da er inne i roboten, har for høyt saltinnhold og at den derfor ikke kan gå i tanken, men blir brukt til kalvefor. Roboten varsler alltid og griper inn når noe er feil. Derfor er kvaliteten på melka de sender fra seg nå alltid den beste. Det er også mye mindre jurbetennelse fordi roboten slutter å melke når en spene er tom. Mekaniseringen sørger for mye bedre styring enn det som var mulig før. - Det er en stor trygghet i det å vite at kvaliteten er god og at vi får beskjed om noe er galt. Dette gjør at vi kan slappe mye mer av. Fjøskontoret og dataskjermen har blitt fjøsets hjerte, herfra styres alt. Nils Johan syns det er spennende å være med mamma Aina og pappa Ingvar på jobb. Ikke noe trøbbel Her på gården har de ikke har hatt noe trøbbel med roboten. Det har gått smertefritt fra dag en. - Vi var veldig spente før vi installerte den, for vi hadde hørt så forskjellig om problemer som oppsto, noe vi heldigvis har vært forskånet fra, sier Balstad. I Tingvoll har sju melkeprodusenter investert i roboter, og stort sett alle er fornøyd, og de sier som oss; vi kunne ikke tenke oss å være den foruten. Vi stiller opp og hjelper hverandre, og tar 39

40 Trivsel og mye mer tid sammen med barna er viktig for Ingvar Torjul. Barna Sandra og Nils Johan er helt enige i det. vakta om noen for eksempel skal bort, forteller Balstad. Roboten har en stille tid mellom klokken 2300 og Det vil si at den ringer ikke opp og vekker folk om noe er feil med melken. Da varsler den bare om roboten stopper. Har det vært andre uregelmessigheter i løpet av natten får de vite om dem neste morgen. Barna mer inkludert Da vi var på besøk var barna hjemme og med i fjøset. Det er ikke vanskelig å se at her er de ofte. De kjenner dyra og dyra kjenner dem. - Mekaniseringen har gjort at vi kan ha med barna når de vil og de stortrives i fjøset. De er med og forer og tar små oppgaver. Dette gjør at de får et naturlig forhold til dyra, både med gleder og sorger. Som for eksempel her om dagen var de med på kalving og det er alltid stor stas, men så gikk det det dessverre galt. Da ble det tårer og sorg, men samtidig lærer de at dette er en del av livet, det også. Hadde vi ikke vært så mekanisert hadde vi ikke hatt tid til å ha med barna på denne måten, sier Torjul. Sårbare ved strømbrudd - En ting vi er helt avhengige av er stabil strøm, så for å være på den sikre siden har vi investert i ett stort strømaggregat, og det føler vi som en stor trygghet. Roboten oppgraderes med jevne mellomrom. Nylig ble det foretatt en oppgradering slik at firmaet som har support på den kan logge seg inn på datamaskina direkte fra sitt kontor. Aina kan også logge seg inn fra sin telefon kroner kostet denne oppgraderingen. - Siden vi oppgraderer roboten jevnlig og har serviceavtale, får vi også en kostandsgarantiavtale på reparasjoner slik at utgiftene ikke skal overstige kr i året. Avalen innebærer service og support 24 timer i døgnet. Mekanisering gir lettere liv Foringen er også mekanisert. Foret blir tatt ut av siloene med blokkutskjærer og de tar ut nok for til en uke om gangen. Foret blir fordelt i fjøset med minilaster. Fordeling av kraftfor er automatisert. Også gjødseltrekket er en velsignelse. - Ja, man kan jo bare forestille seg hvor lang tid og hvor tungt det hadde vært om man skulle gjøre dette manuelt. Det sparer mye helse og slitasje, sier Torjul og ser utover det store fjøset. Et stort løft Aina Balstad er odelsjente og tok over gården i Etter at Balstad tok over gården ble det gamle fjøset utvidet og ombygd to ganger, siste gang i Den gang hadde de ikke tanker for investeringene de kom til å gjøre tre år senere. Men tanken på å bygge en ny og mer mekanisert driftsbygning dukket etter hvert opp, og i 2006 satte de i gang. Det var et stort løft, men på sensommeren to år etter, sto den 1200 kvadratmeter store driftsbygningen ferdig med to plansiloer og en splitter ny melkerobot installert. 40

41 Det nye fjøset har plass til 88 melkekyr, pluss kviger og kalver. Egeninnsatsen på det nye fjøset var stor. Tømmer ble hogd i egen skog, de blandet betong selv og bygningsarbeidet ble gjort med egne hender. De bygde også fjøset smalere og lengre en vanlig. På dette sparte de mye penger på takstoler. Det eneste de leide inn hjelp til var installer -ing av det elektriske anlegget. Etter at det nye fjøset var ferdigstilt startet de på en større ombygging på det gamle fjøset og la inn spaltegulv og liggeareal. Her er det nå ca. 100 dyr. Totalt kom investeringene seg på seks og en halv millioner kroner. - Det er klart at det er store investeringer, men skal man satse på denne næringen er det ingen vei utenom. Selv om gjelden er stor, så sover vi godt om natten, sier Torjul. Mer forutsigbarhet Torjul og Balstad har tanker om å utvide ennå mer for å få bedre plass til kviger og sinkyr, men de er usikre. Alt står og faller med hva slags landbrukspolitikk det blir i fremtiden. Ekteparet forsikrer oss om at de trives med det de gjør, men skulle ønske at framtidsutsiktene var litt mer forutsigbare. - Det tror jeg det gjelder for alle oss som er bønder i dag, sier Torjul. Oppistua Storset Ligger i Tingvoll kommune og drives av Aina Balstad og Ingvar Torjul. Melkekvoten på gården er på liter (inkl tre passive) fordelt på 60 kyr. Det er over 200 storfe på gården og til sammen driver de 48 skifter og 12 bruk med egen gard. Det nye fjøset har plass til 88 melkekyr pluss kviger og kalver. Melkerobot fra DeLaval. Bygde om det gamle fjøset og la inn spaltegulv og liggeareal. Her er det nå ca 100 storfe. Et øyeblikks ubetenksomhet kan skade deg for resten av livet eller enda verre, koste deg livet. Vi kjenner alle til situasjoner som bare så vidt har gått bra. Vi har hatt flaks. Vi skal bare...vi tenker oss ikke om og et øyeblikks ubetenksomhet er nok til å skade oss for resten av livet eller verre enda, koste oss livet... De vanligste faktorene som medvirker til vedlikeholdsrelaterte ulykker i landbruket er: Enkle huskeregler for arbeid med vedlikehold av maskiner og kjøretøy Alenearbeid Mangel på verneutstyr Stans maskinen før du begynner å jobbe på den.. Kontroller at maskinen har stanset. Ikke glem at det kan ta tid. Økonomiske problemer, tidspress og tretthet Manglende oppmerksomhet, opplæring, informasjon og bortsetting av arbeid, utgjør store risikofaktorer. Sikre deler som kan bevege seg eller rotere for eksempel ved å bruke kiler eller støtter. Følg produsentens instrukser. Det er viktig å forsøke å fjerne risikoene. Hvis de ikke kan fjernes helt, kan man gjøre dem mindre ved å følg prosedyrene for sikkert arbeid. Sett skjermingsdeksler på plass før maskinen startes. Bruk riktig verneutstyr, herunder personlig verneutstyr. Utfør aldri en jobb du ikke er kompetent til å gjøre. DET ER LETTERE Å FOREBYGGE ENN Å REPARERE 41

42 Harriet og Jan Steffen Listhaug: Då dottera vart landbruksminister Tekst og foto: Bjørn Steinar Skarbø - Eg hadde aldri trudd eg skulle kome i så nær kontakt med sjefen vår, seier gardbrukar Jan Steffen Listhaug etter at dottera Sylvi i haust vart landbruksminister. - Vi visste på førehand at det var noko på gong, men trudde ikkje ho skulle bli landbruksminister eller få nokon annan statsrådspost, fortel Harriet. Nokre dagar før vart dei bodsendt av dottera som ville dei skulle kome til Oslo til onsdag 16. oktober, då regjeringsskiftet skulle finne stad. - På veg til flyplassen fekk vi høyre på radioen at det var landbruksminister ho skulle bli. Sidan har ikkje livet vore heilt det same på garden på Lindset i Ørskog. Mest merksemd For allereie under seremonien på slottsplassen (der foreldre og besteforeldre var til stades) vart det oppstyr kring den nye landbruksministeren. For det fyrste at det skulle bli ein landbruksminister frå Frp; noko landbruksnæringa ikkje var spesielt glad for. Og så ein som gjekk rett frå jobben som PR-rådgjevar i mykje omtala First House. Alt dette fenga medias interesse. Resultatet var meir fokus på den nye landbruksministeren aleine enn resten av regjeringa til saman den fyrste tida. I alle fall verka det slik. Konfrontasjon med tidlegare friske uttalar og fokus på kundelister i den førre jobben, gjekk som hovudoppslag i riksmedia over mange dagar. Presseinvasjon - Vi grudde oss på førehand og lurte veldig på korleis det skulle gå, avslører dei to. Dagen var tysdag 22. oktober og ministeren med «pressenoreg» på slep invaderte 86/1 i Ørskog. Sylvi ville vise dei heimgarden sin og at gjestane skulle Ho høyrer på oss, men er nok ikkje samd i alt vi seier, fortel Harriet og Jan Steffen som nok ikkje syntes dottera gjorde det argaste partivalet då ho vart med i FrpU som 12-åring. få potetbalj som Mor hadde laga. Baljen fall i smak - hos dei fleste. Mykje fokus vart òg foreldra, garden og kyrne i fjøsen til del. - Arbeidskameratane mine, som Jan Steffen kallar dei. Tenkje seg om - Korleis likte de møtet med pressa? - Eg likar meg nok best i fjøsen når vi får vere der åleine, seier Far. - Fekk de lov å seie det de ville? - Ho ringde på førehand og sa vi måtte tenkje oss om kva vi sa, men det var nok mest fordi vi fort kunne kome på framsida av VG om vi uttala oss for friskt. Bonde heile livet Jan Steffen (65) har vore bonde så godt som heile livet. Han var fire då far og bestefar døydde med få dagars mellomrom, og mora Signe sat att med garden og tre born. Det seier seg sjølv at han kom tidleg med i arbeidet på garden, som det heiter. -Eg tok vel i praksis over før eg hadde sertifikat, legg han til. Tok bussen på kino og heim for å mjølke, minnes han. Då han var 15, kjøpte dei traktor. Den betalte mora, men for konfirmasjonspengane kjøpte han slåmaskin, silosvans, høysvans, «geirangerskuffe» og ei brukt motorsag. Naboen lærte han korleis han skulle køyre med slåmaskina, og dermed var det å setje i gong. - Vi dreiv med ku fram til eg var 18 og fekk skøyte på garden, fortel han. Han valde då å redusere på gardsdrifta og dreiv med sauer ved sidan av jobb utanom. Fyrst på ein fabrikk i bygda. Sidan som sjåfør i Storfjord Rutebilar. Starta opp att I 1977 kom Harriet inn i bildet. - Det var liksom du fekk ein oppstigelse 42

43 då, og fann ut at du ville starte på att med mjølkeproduksjon, seier ho. - Ja, eg fekk liksom ny energi, då. Kalvar vart innkjøpt og fora fram til dei kalva og byrja å mjølke i Dette var før to-prisordning og kvotekjøp. - Eg har ikkje angra ein dag, slår han fast. Fire år seinare stod ny driftsbygning klar på garden. - Den 16. desember 1983 fekk eg nesten oppleve litt av korleis det vert å kome opp i himmelen. Det var dagen dei flytta inn i nyfjøset. Bytte Dei to legg likevel ikkje skjul på at det har vore mykje og hardt arbeid. Jan Steffen held fram som sjåfør i buss- og godstransport i fleire år. Mykje ei veke borte og ei veke heime. Harriet var heimeverande med ansvar for garden og dei tre borna: tvillingbrørne Lars Martin og Karl Petter omframt den komande statsråden. No er det bytta om. Jan Steffen er heime og Harriet arbeider i Ørskog kommune. Tidlegare på landbrukskontoret. No på PPT. I tidlegare år då borna var i ungdomsalderen, hadde Jan Steffen brøyteoppdrag for kommunen for å spe på inntekta. - Var den blivande landbruksministeren flink å hjelpe til? - Ja, ho styrte no i lag med oss. Hadde ikkje minst oversyn over kyrne. Om vi trong vite noko, var det berre å spørje henne. Ho hadde alle stamtavlene og heile kukalenderen i hovudet. Nær sjefen - Ho har sagt fleire gonger at ho la merke til kor hardt vi stod på og kor mykje vi arbeidde den tida, seier Harriet som er den mest snakkesalige av dei to. Og kontakta er framleis tett. Etter ho flytta til Oslo hausten 2001, har ho ringt heim kvar dag. Etter ho vart minister er det nesten kvar dag, men heller ikkje sjeldnare. Eg hadde ikkje trudd eg skulle kome så nær sjefen vår at eg fekk høyre frå «han» (henne) kvar dag, seier Jan Steffen. Føreslo alternativ Sylvi har fortalt at ho vart engasjert i Framstegspartiet (FrpU) som 12-åring og tilskriv bestemor Signe mykje av årsaka til dette. - Kva syntes de om partivalet hennar? - Nei, vi syntes nok ikkje det var det argaste. Vi føreslo både det eine og andre i staden, men det var ikkje hjelp i, mumlar Jan Steffen. Etter kvart vart det politiske verv lokalt i Ørskog og sidan sentralt i partiet og i Oslo kommune (byråd i seks år); før ho kom til First House for to år sidan. Må prestere - Eg synes no på ein måte at det var greitt at det vart eit skifte, så får dei prøve seg og vise kva dei står for, seier Harriet. - Og så slepp dei å skryte av alt dei skulle fått til om dei berre var i posisjon. No er dei i posisjon og må prestere om dei vil bli attvald, seier Jan Steffen. - Men eg likar ikkje at dei tek dyrkamark, legg han til, og tenkjer på løyvet til nedbygging av jord rundt Trondheim og Bergen og Ikea i Vestby, legg han til. Mange telefonar Jan Steffen kan elles fortelje om mange telefonar etter dottera vart statsråd, men alle trivelege, vel og merke. Til dømes frå fleire av medelevane på Gjermundnes i , og mange muntre minne har kome fram. Til og Ein laurdag med førjulsfred over farsgarden til landbruksminister Sylvi Listhaug. Det var langt meir ståk då ho hadde med seg eit samla pressenoreg på besøk rett etter utnemninga. 43

44 med gamle venninner som gjekk på Husmorskulen i Ørskog har ringt. Den gongen var det nemleg organisert slik at elevar på dei to skulane besøkte ein annan ved festlege arrangement på ein av skulane. -Då brukte det å vere mykje moro, seier han og avslører visse detaljar som nok ikkje var i tråd med dei strenge reglane som galdt på internatskular den gongen. Betre for yngre bønder - Korleis trur de landbruket vil utvikle seg med henne som landbruksminister? - Om ho brukar vitet sitt, kan ho få til mykje, seier Harriet. Noko som skal bli spesielt interessant å sjå er korleis ho vil klare det ho har lova om at det skal bli lettare for yngre bønder og dei som vil starte med gardsdrift, legg ho til. - Men det manglar ikkje på skepsis i næringa. - Nei, men ho har bedt om innspel frå Bondelaget og Bonde og småbrukarlaget, og om dei kan klare å bli samd, kan det til og med verte betre enn det har vore. - Tek ho imot gode råd frå far og mor? - Eg trur ho høyrer på oss, men er nok ikkje samd i alt vi seier. Vi har ikkje lagt skjul på at vi synes mykje av midlane frå jordbruksoppgjeret vert borte på veg til bonden; og eg har fortalt henne om ein del tilskotsordningar som er heilt borti natta, seier Harriet. Sta - Korleis synes de ho greier seg? - Eg synes ho har greidd seg godt med det køyret ho fekk i starten. Ho er like sterk og oppegåande i dag. Dess meir motbør ho får, dess staare og sterkare blir ho, og slik er eg òg, slår Harriet fast. Noko Jan Steffen ikkje protesterer det minste på. - Ho har elles klisterhjerne. Les ein gong, gjerne sakte, og så sit det. Det har ho etter bestefaren som var maskinist. Han starta på maskinistutdanninga då halve skuletida var gått og kom ut som nest bestemann. Medlem Jan Steffen kan elles fortelje om eit langvarig samarbeid med organisasjonen bak dette bladet og god hjelp med både jordprøvetaking, gjødslingsplanar og grøfting. Både den tida det heitte Indre Sunnmøre forsøksring og etter samanslåinga til Landbruk Nordvest. Dei to fortel elles at dottera og dei to brørne hennar er fostra opp på grøne traktorar og turar på Felleskjøpet. Nokre av dei har det blitt opp gjennom åra. - Men så stilte då også Felleskjøpet opp med blomar og gjorde det klart at dei var stolt over å ha oss som kundar då ho vart landbruksminister, fortel Jan Steffen. Spørs om han skal slutte - Kva med framtida her på garden? - Eg sa til VG at eg hadde tenkt å slutte med mjølkeproduksjon om eitt år, men om ho no får til eit gullkanta landbruksoppgjer for oss, så kan vi vel ikkje slutte enno. Det er om å gjere at ho får til ein god avtale for bøndene, seier Jan Steffen som i alle fall ser føre seg å redusere mjølkebuskapen frå 16 til 12. Det er elles sonen Karl Petter som skal overta, sjølv om Sylvi er odelsjente. Kva han vil gjere, blir opp til han, men til våren skal den eldste løa på garden rivast og gje plass for nytt reiskapshus, er planen. Ministeren og familien kjem elles i god tid før jul og blir til nyttår. - Borna deira (5 og 2) er i alle fall svært så nøgd med at vi har dyr på garden, og at dei får vere med i fjøsen når dei er på besøk, seier Harriet. Vi likar oss nok betre i fjøsen aleine enn med pressenoreg rundt oss, seier Harriet og Jan Steffen Listhaug som i haust opplevde at dottera vart landbruksminister. 44

45 45

46 Gärna stallgödsel till potatis - - men mindre än 50% av nitrogengivan Tekst og foto: Richard Ivarsson Framförallt flytgödsel från mjölkkor lämpar sig väl som gödselmedel till potatis. En fördel med organiska gödselmedel är att de har en mera utdragen näringsleverans än konstgödsel vilket kan vara positivt till grödor med lång växtsäsong, speciellt i nederbördsrika områden. På skarp jord och struktursvag jord anses stallgödsel vara extra bra då den kan förbättra bördigheten avsevärt. En annan mera generell fördel är att stallgödseln förutom N, P och K också innehåller viktiga mikronäringsämnen, samt svavel, kalcium och magnesium. Fasta gödselslag bör inte användas i potatisodlingen Upp till 40 % av nitrogenbehovet anses normalt kunna täckas med stallgödsel vid odling av matpotatis, till stärkelse något mera. Stor tillförsel av stallgödsel och då främst fastgödsel anses eventuellt kunna öka risken för skorv. Sambandet mellan stallgödsel och skorv är dock ganska oklart. Det finns också teorier om att stallgödsel skulle minska TS innehållet, vilket man i praktiken sällan upplever. Gödsel från svin kan användas men i lägre givor än från storfä. Urin kan användas men också den i lägre givor. Som gödselslag är urin lite mindre intressant då den närmast är att betrakta som ett NK-gödselmedel. Den innehåller alltså lite eller inget fosfor. Den är också fattig på mikronäring och saknar de så för bördigheten viktiga mullbildande egenskaperna. Även väl brunnen fastgödsel/djupströ bör endast användas restriktivt (detta gäller just till potatisodling). lan olika sorter organisk gödsel, beroende av ursprung, nederbörd och eventuellt spädning. Det är därför värdefullt att analysera gödsel i samband med spridning. Ombesörja att gödseln är väl mixad före uttag av representativt prov. Även i det fall man känner till näringsinnehållet i stallgödseln kan det vara besvärligt att värdera den samma. Det är många faktorer att ta hänsyn till, inklusive väderlek, spridningsteknik och spridningskostnad. Min personliga uppfattning är att värdet ofta underskattas. Exempelvis kan nötflyt ha ett värde av ca 65 kr/ton före spridning till just potatis. Detta förutsätter jämn spridning, inblandning i bädden, samt att givan begränsas till att täcka upp till 40 % av Stallgödseln ofta mera värd än du tror Näringsinnehållet varierar mycket mel- Per Grödal är noga med att följa upp sina odlingar under hela säsongen. Här kontrolleras knölanläggningen i potatis. Ska gödslingen korrigeras? 46

47 nitrogenbehovet. Det är lätt att här se problem i form av spridningskostnad, markpackning och osäkerhet kring dess växtnäringsverkan, men samtidigt glömma alla positiva effekter. Utgå från den aktuella grödans behov och hur stor del av näringsbehovet du sedan anser dig vara beredd att tillföra i form av stallgödseln. Ta gärna hjälp av din rådgivare för att beräkna och värdera stallgödsel i just din odling. Ofta är den mera värd än vad du tror. Spridningskostnad varierar normalt mellan kr per ton Spridningskostnaden för stallgödsel med tankvagn avgörs till stor del av transportavstånd, påfyllningshastighet och effektiv volym på spridaren. Normalt kan man dock räkna med kr per ton i spridningskostnad men variationen är stor. Beräkna din spridningskostnad genom att mäta hur många lass som körs i timmen och jämföra med aktuellt timpriset. Observera att volymen per lass inte nödvändigtvis överensstämmer med volymen på tunnan. Det är ganska vanligt att lassen i praktiken är 10-20% mindre än tunnans volym. Sprid gödseln jämnt över fältet Eftersom ojämn spridning kan orsaka både sämre avkastning och dålig kvalitet är det viktigt att vara observant vid spridning. Är spridningsbilden ok eller behöver den justeras, har det gått stopp i någon av släpslangarna eller är de rentav ojämnt fördelade? En del spridare har en tendens att tappa tryck efterhand som gödselmängden i tunnan minskar vilket leder till en allt långsammare utmatning. Det samma gäller vid påfyllning, det tar längre tid att fylla tunnan när gödsellagret krymper och pumphöjden ökar, vilket kan vara väldigt frustrerande. Vid långsam spridning utan omrörning i gödsellagret kommer gödselns sammansättning att ändras efter hand beroende på att partiklar sedimenterar i behållaren. Den gödsel du då kör i början av dagen, direkt efter omrörning, kommer alltså inte nödvändigtvis ha samma sammansättning som den du kör senare på dagen. 47

48 Kan vi førebygge mjølkefeber? Mineralinnhaldet i engvekstar Tekst og foto: Olav Martin Synnes, Norsk Landbruksrådgiving Sunnmøre Det er godt dokumentert at låg kation -anion-differanse i fôret til tørrkyr, siste veka før kalving, minskar risikoen for mjølkefeber. I dag får 7% av norske kyr mjølkefeber. Samla årlege kostnader er nær 50 million kroner. Det er praktisk vanskeleg å tilføre tørrkyr tilstrekkelege mengder anion-rikt fôr i kraftfôr eller mineraltilskot. Er det mogleg å dyrke grovfôr med tilstrekkeleg låg DCAD? Kring 1960 gjorde forskarar ved Veterinær-høgskulen i Oslo ei interessant oppdaging. Kyr som hadde fått surfôr tilsett AIV-syre, svovelsyre eller saltsyre utvikla sjeldan mjølkefeber. Etter kvart som dei gamle uorganiske ensileringsmidla vart fasa ut, og organiske syrer som maursyre overtok, auka førekomsten av mjølkefeber på nytt. Ein fann også forklaringa. Dei gamle ensileringsmidla inneheldt klor, Cl -, eit negativt ladd ion, også kalla anion. Fôrrasjonar med høgt innhald av anion, verka førebyggande på mjølkefeber. Også andre anion, til dømes svovel, S --, har positiv verknad. Positivt ladde ion, kation, til dømes kalium, K +, og natrium, Na +, auka risikoen for mjølkefeber. For å førebygge mjølkefeber effektivt, må fôrrasjonen den siste veka før kalving ha negativ DCAD. Mjølkefeber skuldast kalsiummangel i blodet. Høgt innhald av anion i fôret gir sur verknad. PH i urinen blir lågare. Når DCAD i fôret til tørrkyr er negativ, hjelper det kua til å mobilisere kalsiumreservar i kroppen. Risikoen for kalsiummangel og mjølkefeber blir lågare. I denne fasen nyttar det ikkje å tilføre ekstra kalsium. vanskeleg å få dyra til å ete tilstrekkelege mengder av anion-rikt tilskotsfôr. Kan vi dyrke grovfôr med låg DCAD? Nye forsøk i Canada tyder på det. Det er påvist skilnader i DCAD mellom ulike grasartar. DCAD minkar ved auka utviklingsstadium hos grasartane. Gjødsling med kalsiumklorid eller magnesiumklorid har gitt sterk nedgang i DCAD. I Noreg pågår eit treårig forskingsprosjekt, Deltakarar er Bioforsk, Nordøyane Veterinærkontor, Tine Rådgiving, Felleskjøpet Fôrutvikling, Yara og Norsk Landbruksrådgiving. Regionalt Forskingsfond og Fylkesmennene i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag finansierer prosjektet. Det er framleis få resultat frå dette forskingsprosjektet. Resultata samsvarar i stor grad med forsøka i Canada. Gjødsl -ing med kalsiumklorid eller magnesium -klorid gir stor nedgang i DCAD hos engvekstane. Nedgangen og nivået varierer likevel mykje mellom ulike forsøksfelt. Ein har også funne tendensar til skilnader mellom ulike grasartar. Surfôr frå eng gjødsla med kalsiumklorid eller magnesiumklorid er nytta i fôringsforsøk med tørrkyr. PH-måling i urin gir svar på om fôrrasjonen verkar førebyggjande på mjølkefeber. Vi er framleis usikre på om det er mogleg å dyrke grovfôr med tilstrekke-leg låg DCAD. Det er mogleg dyra må få tilført små mengder mineralblanding i tillegg. Vi vonar prosjektet vil gi sikre svar på dette før avsluttinga i Veterinær Arvid Steen tek urinprøve frå ku som har fått forsøksfôr ei veke før kalv-ing. Gardbrukar Kåre Rudi fylgjer med. Låg ph tyder på redusert risiko for utvikling av mjølkefeber. Ein har forsøkt å tilføre ekstra anion som tilskot i kraftfôr eller mineralblandingar. Utfordringa er at tørr-kyr skal ha lite kraftfôr. Dei aktuelle produkta på marknaden er lite smaklege. Det er Kva grasartar har lågast DCAD? Sju grasartar er samanlikna i tre forsøksfelt. Det er to nivå av kalium- og klor-tilførsel. 48

49 49

50 50

51 Lagring av jordbærplanter Tekst og foto: Aksel Døving I mange land er fryselagring (ca -2 C) av jordbærplanter standard metode for å ta vare på småplanter over vinteren. Med rett framgangsmåte gir dette godt resultat. I Noreg er dette nesten ikkje brukt, det vert hevda at lagringstida vert for lang, men vi har for lite erfaring med dette. Innleiing Det kan ha mange fordelar å lagre småplanter på kjølelager/fryselager. Stabile lagringsvilkår er det beste for plantene. Det vil ofte gi ei greiare arbeidsfordeling, ein kan ta opp planter på hausten og plante dei den dagen det høver best på våren. Når plantene ligg på lager vil ein ha planter tilgjengeleg nesten heile året, det er ein stor fordel m a ved veksthusdyrking. Dersom ein lagrar produksjonsklare planter vil dette kunne brukast til å forlenge bærsesongen. Jordbærplanter treng ein periode med temperaturar under 7 C for å kome ut av kvila. Ved frilandsdyrking i Norge er dette ikkje noko vi treng å tenke på, men i sørlege land kan ein vere avhengig av kjølelagring for å gi plantene nok kjøling. Vi skal likevel ikkje gløyme ulempene. Det krevst investering, driftskostnadar og tilsyn. Ein må ha eit godt kjølerom med god styring som kan køyrast på temperaturar under null. Det kan ikkje lagrast andre vareri same rom som jordbærplantene. Barrotsplanter krev liten plass og ein kan lagre store mengd-er på eit lite kjølerom. Det er sjølvsagt også ein viss risiko ved å lagre store mengder planter. Plantene kan sjå lurv-ete ut ved levering, det er ikkje moro for verken seljar eller for kjøpar. Vi har førebels for lite erfaring med slik lagring her i landet. mest naturleg tida for opptak og innlagring er seinhaustes og då er plantene som regel i kvile. Etter ei natt eller to med frost vil plantene vere herda og betre førebudd på ei lang lagring. Plantene skal vere saftspente, men helst ikkje våte. Tørre og kjølige tilhøve er det beste ved opptak og innlagring. I utlandet er det vanleg å fjerne blada før innlagring, det gir mindre risiko for gråskimmel. Beste temperaturen for langtidslagring er -1 til -2 C, kanskje bør termostaten stillast inn på -1,5 C, slik at ein unngår for lave temperaturar. Plantene bør pakkast i perforerte plastsekkar eller plastfora kasser. Plast for å unngå uttørking og perforering for å sleppe ut CO 2. Plantene vil puste litt sjølv på så lav temperatur og vil då produsere CO 2, som må drenerast ut. CO 2 er litt tyngre en luft, plastsekkane bør derfor ha perforering også i botnen, men hola treng ikkje vere store. Opptakstidspunkt For vinterlagring er det best om opptak og innlagring skjer så seint på hausten som råd. Dette er sjølvsagt vanskeleg i vårt klima. Hausten hos oss er vanskeleg å planlegge. Enkelt år kan det kome snø og tele i oktober, andre år kan ein ta opp planter fram til jul. Plantene bør ha litt opplagsnæring for å tole lang lagring. Det finst metodar for å bestemme innhaldet av sukker og stivelse i plantene, men dette er vanskeleg i praksis. Det er også råd å måle respirasjon og hormonnivå i småplantene, men dette er i alle fall ikkje for vanleg folk. Plantetypar I prisnippet kan alle plantetyper lagrast. I utlandet lagrar dei mest kraftige barrotsplanter av sorteringa A eller A+, dette er kraftige planter som gir godt resultat. Barrotsplanter tek svært liten plass. Pluggplanter eller tray-planter tek mykje plass, men er som regel gode planter. Etter lagring Som regel bør plantene i jorda så snart som råd etter at dei er tekne ut av lager. Eller sagt på ein annan måte, ein kan ta plantene ut av lager etter kvart som dei skal plantast. Tidleg vårplanting gir truleg best resultat, det gir også kortast lagringstid. Produksjonsklare planter gir avling 60 dagar etter planting, dette kan brukast til å forlenge sesongen utover hausten. Viktig for å oppnå godt lagringsresultat Plantene må vere friske og i kvile. Sprøyting med soppmiddel 3-4 veker før opptak har gitt mindre gråskimmel og friskare planter under lagring. Den Ulike plantetypar her frå Belgia. Frå venstre Tray-plant, ventebedsplante, A+ og A. 51

52 52

53 Stor aktivitet i Best på fôr i høst Tekst: Gunn Randi Fossland Noen av deltakerne i gruppe 2. Bozena Farstad, TINE, forteller om hvorfor det er viktig å ta grovfôrprøver. Fra venstre: Jon M. Sæter (delvis skjult), John Helde, Asle Fivelstad, Jon G. Lied, Anders Orset, Halvar Skodje, Erling Rogne og Arne Skaar. Foto: Janne M. Mork. Grovfôrprosjektet «Best på fôr» er i gang med neste gruppe deltakere. Oppstartsamling for 15 nye deltakere på Skarstua 18. november. Oppstartsamling på Skarstua Forventningsfulle deltakere og engasjerte rådgivere møttes til første samling på Skarstua på Skaret i Fræna. Prosjektdeltakerne ble ønska velkommen og lykke til med prosjektet av Ottar Longva fra Fylkesmannes landbruksavdeling. Medlem av Styringsgruppa for prosjektet, Ivar Aae (styreleder i LNV), var også med og «sparka» det hele i gang. Dette er gruppe nummer to som starter opp i dette grovfôrprosjektet. Den første gruppa har vært i gang ett års tid og omtale fra forskjellige arrangement har vært i Ringreven tidligere. For «nye lesere» kan det opplyses at «Best på fôr» er et grovfôrprosjekt for mjølkeprodusenter i Møre og Romsdal. Prosjektet er et samarbeid mellom Land-bruk Nordvest, TINE og NLR Sunnmøre. LNV er prosjekteier og har prosjektledelse. Prosjektperioden for hver gruppe er 3 år. Den nye gruppa er geografisk spredd fra store deler av fylket, fra Volda i sør til Aure og Surnadal i nord. Nettverksbygging og individuell rådgiving På oppstartsamlinga brukte vi god tid på å bli litt bedre kjent med deltakerne. Hver deltaker presenterte seg sjøl og egen drift for de andre tilstede. Rådgivere som arbeider i prosjektet brukte også litt tid til å si hva den enkelte jobber med slik at det skal være enklere å ta kontakt seinere. Prosjektleder orienterte om hva deltakelse i prosjektet innebærer, hvilke mål prosjektet har og hvilke aktiviteter som er planlagt framover. Det er stor fokus på «skreddersydd», individuell rådgiving mot det enkelte foretak. Hvert foretak blir tett fulgt av et «rådgiver-team» bestående av en fra landbruks-rådgivinga og en fra TINE. Tanken er helhetlig rådgiving spesielt tilpassa det enkelte foretak. Hvert foretak skal utarbeide ei handlingsplan for sin grovfôrproduksjon hvor prioriterte fokusområder er utgangspunktet. En «erfaren» deltaker fra den første gruppa hadde et godt innlegg som belyste hva deltakelse i prosjektet innebar i praksis. Kari Raanes fra Averøya hadde positive tilbakemeldinger fra prosjektdeltakelse så langt! Under gruppearbeidet ble deltakerne utfordra på hvorfor de ville delta i prosjektet, hvilke forventninger de hadde og ønske om fagtema og studietur. Det kom fram at mer og bedre grovfôr, faglig oppgradering, lære av andre gardbrukere, se egen drift med «nye» 53

54 øyne var viktige motivasjonsfaktorer for å gå inn i prosjektet. Aktuelle fagtema som de ønska belyst var mellom anna drenering, bruk av husdyrgjødsel, grovfôrkvalitet, ensilering, valg av engvekster, herunder også «nye» vekst-er, plan for arealbruken på skiftenivå og fôrplanlegging. Det skulle dermed være nok å ta tak i! Når det gjaldt studieturer var det både ønske om dagsturer i eget fylke og lengre turer til andre deler av landet, eller kanskje også til nabolandet. Det sosiale, nettverksbygging mellom kolleger, var viktig fikk vi beskjed om! Det er herved notert! Faglig påfyll Litt faglig påfyll måtte vi også by på! Våre dyktige rådgivere i prosjektet varta opp med Grovfôrkvalitet og hva vi kan lese ut av grovfôrprøvene, videre ble Surfôrtolken presentert og til slutt fikk deltakerne høre om Hva TINE Effektivitetsanalyse kan brukes til hvilke faktorer som betyr mest for lønnsomheten i mjølkeproduksjonen. Gruppe 1 Fagsamling på Gjermundnes Også den første gruppa av deltakere i «Best på fôr» har vært samla i høst. Torsdag 31.oktober møttes vi på Gjermundnes for faglig oppdatering og gardsbesøk hos en avdeltakerne i prosjektet, Erlend Sellereite fra Tomrefjorden. De fleste deltakerne møtte opp og vi hadde en veldig interessant dag, først «teori» på Gjermundnes, seinere på fjøsbesøk hos Erlend. Fôrprøver og fôringsstrategi Fra TINE fikk vi forklart hvorfor fôrplanlegging er så viktig. Grunnlaget for hver ny laktasjon blir lagt i starten. En ny laktasjon er en ny start og ny mulighet. Fôring med ukjent rasjon er et sjansespill og kan fort bli en dårlig utnytta mulighet. Det er derfor viktig å kartlegge ALT fôret som skal brukes. Hvis en kommer «skjeivt» ut er ikke det nødvendigvis så lett å rette opp igjen. Det er viktig å ha en PLAN for hvordan grovfôret skal diponeres. Det må tas utgangspunkt i hvordan mjølkeproduksjonen er på det enkelte bruk skal det planlegges ut i fra normfôring eller planlagt avdrått? Det må tas hensyn til mellom anna kalvingsstrategi, produksjonsmål, fôrlager og fôrtype. Kilde: Bozena Farstad og Janne M. Mork, TINE. Grovfôrkvaliteten 2013 Oddbjørn Kval-Engstad, LNV, ga oss et lite innblikk i «tingenes tilstand» når det gjelder årets grovfôrkvalitet. Det generelle inntrykket er at i år har de fleste fokusert mest på mengde grovfôr og ikke så mye på best mulig fôrenhetskonsentrasjon. Det er nok ei riktig prioritering i et år hvor grovfôrmengde er en minimumsfaktor for mange. Hva betyr grovfôrhøstinga for det økonomiske resultatet? - Valg av ulike mekaniseringslinjer for grashøsting. Dette ble belyst av Sverre Heggset, LNV. Mange nyttige tips og råd her! Kort refereres noen «sannheter»: Fortørking betyr mye mer enn valg av utstyr! Ett eksempel viste at ved 30 % tørrstoff på graset er vekta halvert i forhold til gras med 15 % tørrstoff. Ikke transporter mer vatn enn du må! Sats på ei mekaniseringslinje! Definer hva som er «stor nok» kapasitet på eget bruk. Ved moderat produksjonsomfang kan brukt utstyr med stor nok kapasitet være aktuelt. Vurder leie av dyrt utstyr med kort brukstid. En eventuell produksjonsutvidelse må ses i sammenheng med eventuelt økende transportkostnader. Låg avling gir tidkrevende høsting og høge maskinkostnader pr Fem.! Minst en sprek kårkaill pr bruk! Valg av mekaniseringslinjer må gjøres ut fra egen situasjon og produksjonsomfang. Lurer du på mer om valg av mekaniseringslinje for grovfôr på ditt bruk? Ta kontakt med vår ekspert, Sverre! Etter den faglige delen av programmet dro vi på fjøsbesøk til Johannne og Erlend Sellereite i Tomrefjord.. Se artikkel under. Gardsbesøk hos Johanne og Erlend Sellereite Tekst: Jon Geirmund Lied Etter lunsj på Gjermundnes reiste gruppa på gardsbesøk til familien Sellereite i Tomrefjord. Kort transportavstand Johanne og Erlend driv gardsbruket saman, så og seie på heiltid. Bruket ligg i sentrum av Tomrefjord. Jordvegen, eigd og leigd består av mange teigar, der nesten alle ligg i kort avstand til fjøsen. «Dette har vi vore bevisste på, vi vil ikkje ha lange transportavstandar for gjødsel og fôr» seier Erlend bestemt. Unnataket er jorda dei slår på setra. Desse areala ligg om lag 4 km frå garden heime. Setra blir også nytta til stølsdrift. Frå juni til september blir kyrne mjølka på stølen. Målsetting om meir grovfôr Johanne og Erlend ynskjer først og fremst å nytte deltakinga i «Best på fôr» til å auke grovfôrproduksjonen. I tillegg har dei allereie brukt prosjektet til å ta ein gjennomgang av grovfôrhandteringslina, noko som medførte ei omlegging frå plansilo til rundballar. 54

55 Bozena Farstad, TINE, viser holdvurdering av ku. I bakgrunnen fra venstre: Per K. Gjerde, Sverre Heggset, Oddbjørn Kval - Engstad, Janne M. Mork, Erlend Sellereite, Ragnhild Eidså, Knut Romestrand, Gunn R. Fossland, Ottar Hanset og Jo G. Eidså. Foto: Olav Martin Synnes, NLR Sunnmøre. Utfordringane knytt til etablering av nye handteringsliner for fôret - frå lager og inn på fôrbrettet- var av det som vart drøfta etter at vi vart mottekne på garden. Rundballehandteringa har med-ført meir traktorkøyring framfor fjøs-inngangen. Området har vorte meir tilgrisa, noko som det må settast inn tiltak mot. Gourmetkalv Fjøsen er lys og romsleg. Kyrne står på bås. Alle kalvane blir tekne vare på, men oksekalvane blir levert som gourmetkalv ved om lag 130 kg slakte-vekt. Dette er ein avtaleproduk-sjon, som kan høve der ein ikkje har plass til tradisjonell oksekjøtproduksjon. I tillegg bør det vel nemnast at Gourmet-kalv krev god fôring og oppfølging av kalvane. Diskusjon og erfaringsutveksling Under besøket vart fôringsstrategiar drøfta. Fleire av deltakarane i prosjektet, fekk i år mindre avling enn i eit normalår, slik at det må settast inn særskilde tiltak. Alternative grovfôrslag vart også drøfta, dessutan meinte nok fleire at prisen på grovfôret som er bydd fram med fordel kunne vore noko lågare. Bozena Farstad frå TINE held også eit intensivkurs i haldvurdering Etter kaffi og heimebakst orienterte Sverre Heggset frå Landbruk Nordvest om dei vurderingane som låg til grunn for at Sellereite velde å skifte handteringsline for grovfôret. Erfaringane frå studieturen til Trøndelag tidlegare i haust vart stadfesta under samlinga. Deltakarane i gruppa set pris på kvarandre sitt selskap, og viljen til erfaringsutveksling er stor. Kaffe, kaker og fagprat i redskapshuset! Fra venstre Karl Asgeir Sæbønes, Hans Jakob Hatlestad og Erlend Sellereite. Foto: Olav Martin Synnes, NLR Sunnmøre. 55

56 Landbruk Nordvest Ringreven 4 /2013 N-tap ved husdyrgjødselhandtering Tekst: Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Fureneset N-krinslaupet tørrstoffinnhald). Nitrogenet går på ulike måtar lett tapt både i fjøs, lager, ved spreiing og ved avrenning, slik at berre ein del av dette vert nytta til plantevekst. Denne artikkelen er frå eit temaark i prosjektet N-tap ved husdyrgjødsel handtering. Nitrogenet (N) i husdyrgjødsla kan på ulike måtar lett gå tapt. Tiltak som reduserer tapa og betrar utnyttinga av husdyrgjødsla reduserer behovet for tilføring av nitrogen gjennom handelsgjødsel. Dette held nede utsleppa av N til vatn og luft, inkludert utslepp av klimagassen lystgass (N 2 O). Tilføringa av nitrogen (N) i jordbruket kjem i første rekke frå handelsgjødsel, innkjøpt fôr og biologisk nitrogenfiksering, medan utføringa skjer i form av sal av mjølk, kjøt og planteavling. Det er eit overskot av nitrogen på norske gardsbruk. I Møre og Romsdal vart det i gjennomsnitt for 50 gardsbruk i 2009 rekna ut eit nitrogenoverskot på rundt 13 kg N/daa. Det store overskottet betyr at mykje nitrogen går tapt til luft og vatn. God resirkulering av N i husdyrgjødsla er viktig for å minimere tapa og redusere behovet for handelsgjødsel. Nitrogen i husdyrgjødsel Nye standardtal, rekna ut etter tilføring og utskilling/avleiring av nitrogen i dyr, viser at gjødsel frå mjølkeku i gjennomsnitt inneheld 5,4 kg total-n og 3,1 kg ammonium-n (NH 4 ) pr tonn når gjødsla forlet dyret (9% 56 Tap i fjøs I husdyrrom er det tap av ammoniakk som er det dominerande. Ein reknar at rundt 5% av total-n i husdyrgjødsla går tapt i fjøs der gjødsla er lagra separat, men tapet kan variere. Ammoniakktapet aukar med opphaldstida i fjøset og arealet på våte flater, og er dermed større i lausdriftsfjøs enn i båsfjøs. Rask fjerning av gjødsel frå fjøs til lager ved skraping og spyling reduserer ammoniakktapet i fjøs. Utforming av golv og underlag i fjøs bør vere slik at urinen drenerer raskt til lageret. Tap frå lager Lystgassutsleppet frå lagra blautgjødsel er lite og er rekna til 0,1% av total-n, medan det frå fastgjødsel er sett til 2% av total-n. Lystgassutsleppet kan variere mykje og det er vanskeleg å sette ein fast verdi. Ammoniakktapet er størst frå talle og fastgjødsel (15% av total-n) og minst frå tett lagra blautgjødsel (2% av total N). Frå blautgjødsel lagra i opne, utandørs lager reknar ein med eit gjennomsnittleg ammoniakktap på 9%, men tapsprosenten varierer med mange tilhøve. Eit høgt lager vil ved same lagringsvolum ha ei mindre overflate der ammoniakk går tapt enn eit lager som er lågare. Ved tørrstoffinnhald >7% vil det naturleg danne seg ei skorpe som kan redusere ammoniakktapet med 35-50%. Bruk av halm eller LECA-kuler for å lage kunstige skorper reduserer også ammoniakktapet (med 40-90%). Ulempa er at utsleppa av lystgass og metan kan auke. Bruk av flytande dekke av til dømes plast kan redusere ammoniakktapet med rundt 60%, men det mest effektive er å bruke tette tak der reduksjonen er 70-95%. Spreiing av husdyrgjødsel Oppsamling av vatn frå mjølkeproduksjon og nedbør i opne lager reduserer tørrstoffinnhaldet i gjødsla. Ved 6% tørrstoff (TS) vil gjødsla som er tett lagra i gjennomsnitt innehalde 3,3 kg total-n og 1,8 kg NH 4 pr tonn. Analysar av gjødselprøver frå mjølkeproduksjonsbruk på Vestlandet, som vart tekne ved spreiing, viser

57 Landbruk Nordvest Ringreven 4 /2013 om lag dei same verdiane. Ammoniakktap ved spreiing Ved breispreiing av gjødsel med 6% TS på eng, kan ein ved dårlege spreieforhold rekne eit tap på opp til 60% av ammoniuminnhaldet. Bruk av stripespreiar kan redusere ammoniakktapet til rundt 50% og nedfelling til 20-40%, avhengig av type utstyr. Ekstra vasstilsetting reduserer ammoniakktapet med 10% pr %-eining reduksjon i tørrstoffinnhaldet. Ammoniakktapet vert minst ved å spreie ved låg temperatur og vindstyrke, høg luftfuktigheit og lett regn. Ekstra vasstilsetting og gode vêrtilhøve har størst positiv effekt ved breispreiing og stripespreiing. Nedfelling av husdyrgjødsla kan auke utsleppet av lystgass. Det er i tillegg fare for auka jordpakking på grunn av at utstyret har lita arbeidsbreidde. Bruk av slangar i staden for tunge vogner reduserer problemet. Avrenning Avrenning av nitrogen kan skje både i form av nitrat (NO 3 ) og ammonium gjennom grøftene og på overflata. I område med grasproduksjon og husdyrhald kan ein som eit gjennomsnitt rekne at rundt 16% av tilført total-n går tapt som avrenning. Tapet varierer likevel mykje og er størst i år med mykje nedbør. Noko bakgrunnsavrenning vil alltid førekomme både frå kultur- og naturmark. Spreiing av husdyrgjødsel seint i vekstsesongen aukar faren for avrenning då planteveksten er liten og nedbørsmengdene ofte store. Det same gjer bruk av store mengder gjødsel på lite areal, særleg i open åker. Nitrogen til plantevekst Ved val av beste handteringsmåte i alle ledd kan ein ved denne reknemåten sitte igjen med 1,5 kg N pr tonn storfegjødsel til plantevekst, medan verknaden kan bli redusert til berre 0,4 kg N pr tonn ved dårleg handtering. Her er det lagt til 24% verknad av organisk N. Plantene vil kunne nytte organisk N betre ved tilføring av husdyrgjødsla om våren enn seint i vekstsesongen. Då husdyrgjødsla ofte vert nytta på same areal år etter år vil ein gjerne oppnå ein viss tilleggseffekt av organisk N i gjødsla og organisk materiale i jorda. Normal gjødsling til eng ligg gjerne på 22 kg N pr daa. Dersom ein brukar 5 tonn storfegjødsel (6% TS) pr daa vil ein ved god handtering måtte tilføre 14,5 kg N frå handelsgjødsel og ved dårleg handtering 20 kg N. Skilnaden på 5,5 kg N er det same som 20 kg OPTI-KAS TM (27% N) pr daa. Lystgassutslepp ved gjødsling Når nitrogen frå gjødsel blir tilført jord kan ein del bli omdanna til lystgass (N 2 O). Lystgass er ein av klimagassane som forsterkar drivhuseffekten og fører til oppvarming av jordkloden. FN sitt klimapanel (IPCC) reknar at 1% av tilført total-n går direkte tapt som lystgass. I tillegg reknar ein at 1% av ammoniakktapet og 0,75% av N-avrenninga blir omdanne til lystgass på eit seinare tidspunkt. Lystgassutsleppet frå storfegjødsel vil etter dette vere rundt 0,04 kg N 2 O-N pr tonn, men i praksis vil det variere med klima, jordart og agronomiske tilhøve. Målingar av lystgasstap frå eng tilført husdyrgjødsel har så langt synt små lystgassutslepp under gunstige tilhøve. Agronomi Dårleg dreneringstilstand og jordpakking fører til større avrenning og fordamping av nitrogenet i husdyrgjødsla. I tillegg fører utilfredsstillande agronomi til dårleg rotutvikling, redusert utnytting av tilført næring, låge avlingar og dermed auka fare for N-tap. Når tapt nitrogen i husdyrgjødsel blir erstatta med nitrogen frå handelsgjødsel aukar lystgassutsleppet. Dersom ein ved same engavling gjødslar med 5,5 kg meir nitrogen pr daa frå handelsgjødsel vil gjennomsnittleg lystgassutslepp auke med 0,06 kg N2O-N pr daa. Dette tilsvarar utslepp av 0,09 kg lystgass og 26 kg CO2 pr daa (varmeeffekten av 1 kg N2O tilsvarar rundt 300 kg CO2). I tillegg kjem lystgassutslepp frå produksjon av nitrogengjødsel. Minimale tap frå husdyrgjødsel og god agronomi gjev store avlingar ved bruk av moderate mengder gjødsel. Dette gjev høg arealproduktivitet og låg ureining av miljøet. N-innhald i storfegjødsel, variasjon i N-tap ved ulik handtering og N til plantevekst (kg/tonn). Merk: skifte i % ts ved spreiing N i storfegjødsel 9 % ts Fjøstap (NH 3) Lagertap blautgjødsel (NH 3) N i storfegjødsel før spreiing 6 % ts Spreie-tap (NH 3) 57 Avrennings-tap (NO 3/NH 4) Totalt N-tap N til planter inkl 24% verknad organisk N Total-N NH 4 Total-N NH 4 Stort tap Lite tap 5,4 3,1 0,3-0,4 0,1-0,5 3,0-3,3 1,5-1,8 0,3-1,1 0,3-0,6 1,1-2,4 0,4 1,5

58 Fornøyd med stålbu til ammeku Tekst og foto: Maud Grøtta På Osmarka i Gjemnes kommune har Asbjørn Dahlen bygd opp et rimelig anlegg for sine 25 charolais-kyr som også gir god dyrevelferd og rasjonell drift. Ammekyrne og ungdyra har vinterstid tilhold innenfor et inngjerdet område på 1,5 dekar der det mest trafikkerte partiet er dekt med treflis. I hver sin ende av dette området er det satt opp en fôringsplass med takoverbygg og en Future rundbuehall for ly og kvile. Overbygd fôringsplass Den støpte fôringsplatten er på 4,5 x 30 meter. I ene enden er det plassert gjødselkum med kapasitet på 600 m³. Gjødselkummen er i stål med innvendig duk. Plattingen blir jevnlig skrapet med traktor og gjødsla tømt i gjødselkummen. En viktig detalj er den støpte kanten i bakkant av fôringsplatten slik at det våte ikke renner ut på det flisdekte området, men kan tas med skuffa og tømmes i gjødselkummen. Det er plass til 45 dyr som kan ete samtidig. Det legges sju hele rundballer på fôrbrettet og de varer i 4 dager. Når det er varmere i været legges det på færre rundballer om gangen for å hindre varmgang. Det er også montert fanghekk slik at det er mulig å låse dyra fast. Buehall i stål Buehallen er satt på en ringmur og det er støpt plate inni. Gulvet her er dekket med et tykt lag med grov treflis. Klimaet i hallen er bra, det er lite lukt og kondens. Det er ikke noe problem å stikke innom i finklærne, sier Asbjørn. Det er foreløpig ikke lagt inn strøm så inspeksjoner foregår med hodelykt. Kalving forgår på ettervinteren, de små kalvene veksler gjerne mellom å ligge lunt i kalvegjømmet innerst i hallen og å ta en luftetur ut i snøen. Flis som strø Hvert år blir treflisa inne i hallen tatt ut og erstattet med et 40 cm tykt lag med ny flis. Flisa blir jevnlig luftet med en steinsvans, og når det er nødvendig blir det supplert med nytt toppdekke med fersk flis. Det er da snakk om m³ som spres med avlesservogn. Varmgangen i tallen varierer, spesielt på seinvinteren og tidlig vår kan det være lite varme nede i tallen. Til tross for det går det greit å holde dyra reine. Buehall også for oksene Et annet sted på gården er det gjerdet inn et område på ca 10 dekar som hanndyra har til disposisjon i vinterhalvåret. En stålbuehall på 50 m² fungerer som husdyrrom. Oksekalvene blir flyttet til innhegningen rett etter avvenning ved 6-7 måneders alder, og så blir de slaktet når de er omkring 16 måneder gamle. Det blir brukt treflis rett foran og inne i hallen, men også der det er mest opptråkket ellers i beitet. En enkel fôrhekk er laget ved gjerdet, og arealet rundt denne er gruset opp. I perioder brukes en flyttbar fôrhekk for å avlaste det oppgrusa arealet. Dyra holder seg forholdsvis reine og stort sett fungerer dette konseptet rimelig bra, men overbygd foringsplass står på ønskelista. Sirkulasjon av næring Det er svært viktig at systemet samler opp og resirkulerer næringsstoffene. Utenom beitesesongen når dyra kun eter ved fôrhekken, faller anslagsvis 60 prosent av gjødsla ned her. Derfor er det viktig å ha tak over selve fôringsplassen og få til en effektiv oppsamling av gjødsla. Brukt flis må benyttes som gjødsel, enten ved at den først blir kompostert, eller ved at den spres direkte i åker. Ammekyrne og ungdyra har vinterstid tilhold innenfor et inngjerdet område på halvannet dekar. Buehallen vises i bakgrunn. Foto: Bernt Jensvoll. 58

59 Her ser vi overbygd eteplass der det legges sju rundballer på fôrbrettet. Til høyre vises rundkummen for møkka. Asbjørn tar brukt flis fra hallen og sprer den på utearealet. Han pløyer ca 30 dek -ar årlig og den delvis omdanna flis-jød -sla fra uteområdet brukes her. Dette er kanskje ikke optimal bruk av gjødsla, men han sparer da å lage ny flis for uteområdet..kilder: Arnar Lyche, Landbruk Nordvest, 2012: Prosjektrapport Treflistalle i Møre og Romsdal, 28 sider. Publisert på Arne Brunes: Artikkel i Landbrukstidende Nr. 6, Store mengder flis Det går med ca 175 m³ treflis årlig og Asbjørn sørger for å ha et lager før vinteren kommer. Det er nødvendig å sende ca 70 m³ med trevirke gjennom flishoggeren for å produsere denne mengden. Asbjørn bruker mye hon til flis og den ser ut til å fungere ekstra bra fordi den er mest tørr. Dessuten blir flisstørrelsen jevn og fin. Ellers blir det fliset opp en del lauvtrevirke fra åkerkantene og noe granslip. Flisa som produseres er grov og har diameter på 5-7 cm. Det er utfordrende å produsere så store mengder flis så noen år har deler av behovet blitt dekket av innkjøpt flis eller ved innleid oppflising av eget virke. Rimelig driftsbygning Den 210 m 2 store buehallen til kyrne ble satt opp i 2005 og kostet kroner inklusiv grunnarbeid og betong. Fôringsplassen (2011) og gjødselkummen (2009) kom på til sammen kroner. Buehallen til oksene ble satt opp i 2003 og kostet Den står på ei treramme av grov plank, og denne må selvfølgelig byttes etter noen år. Asbjørn Dahlen er fornøyd med anlegget han har laget til ammekubesetningen sin, slik får han til et dyrehold som er kostnadseffektivt og rasjonelt samtidig som dyra har det bra. Eteplassen er anlagt på en støpt platting der møkka skrapes av med traktor og skuffe, og tømmes opp i rundkummen som ligger i enden av den overbygde plassen. Inne i buehallen går dyra på flistalle. Innerst er det laget et kalvegjømme i det ene hjørnet. I det andre hjørnet er det en romslig sykebinge og noen spekalvbinger som det er festet trekant på slik at de lett kan flyttes med traktoren. 59

60 Returadresse: Landbruk Nordvest Hovsvn SUNNDALSØRA A-blad Tilsette i Landbruk Nordvest SA Tilsette på rådgjevingsavdelinga Sunndal Valldal Elnesvågen Tustna Tingvoll Dagleg leiar Adm., medlemsblad, kurs Potet, økonomi Fagleg leiarøkonomi Bær Korn U/I mek Kålrot/Gulrot Økologi/kulturlandskap Ivar Bakken Gerd Gunnerød Richard Ivarsson Jon Geirmund Lied Aksel Døving Oddbjørn Kval-Engstad Sverre Heggset Gunn Randi Fossland Maud Grøtta Nesset Kvar rådgjevar har primæransvar for minst ein kommune Sunndal Norddal, Stordal, Norddal Averøy, Eide, Gjemnes, Molde, Aukra, Surnadal Ørskog, Skodje, Fræna Nesset Sykkylven, Stranda Rauma Midsund, Vestnes Smøla, Aure, Kristiansund, Halsa Tingvoll, Rindal Rådgjevingsavdelinga Molde Sunndal Tilsette på tenesteavdelinga Sunndal Volda Elnesvågen Byggeteknikk Økonomi Avdelingsleder Økonomisjef Løn Sjukdomsavløysing Avløysaradministrasjon Jon Kvisvik Tore Wiik Bjørn Steinar Skarbø Sivert Mauset Audhild Tundal Marit Bjerkeset Selma Cowan Morten Feiring Ingvild Skjørsæter Administrasjon Tlf Faks E-post. Avløysartenester Tlf Faks E-post: Rådgjeving Tlf E-post: Byggteknikk Tlf E-post:

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Spre møkka. Til rett tid God gjødseleffekt Liten miljøkonsekvens Hygienisk trygt Unngå kjøreskader. I rett mengde 1-6 tonn/daa.

Spre møkka. Til rett tid God gjødseleffekt Liten miljøkonsekvens Hygienisk trygt Unngå kjøreskader. I rett mengde 1-6 tonn/daa. Spre møkka I rett mengde 1-6 tonn/daa Avhengig av vassinnhold Jordstatus Vekstkrav Avstand Tilgang Vær Til rett tid God gjødseleffekt Liten miljøkonsekvens Hygienisk trygt Unngå kjøreskader I åker Etter

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Medlemsblad for Landbruk Nordvest BA. Nr. 4/2012 www. landbruknordvest.no årgang 32

Medlemsblad for Landbruk Nordvest BA. Nr. 4/2012 www. landbruknordvest.no årgang 32 Medlemsblad for BA RINGREVEN Nr. 4/2012 www. landbruknordvest.no årgang 32 Vi ønsker alle medlemmer og samarbeidspartnere GOD JUL OG GODT NYTT ÅR! Maskinførerkurs Skarstua 14. - 17. mars 2013 Et 32 timers

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Geit i Vekst. Prosjektet si heimeside: www.tinevest.no. Friskare geiter kurs 15. 16. nov. 2010

Geit i Vekst. Prosjektet si heimeside: www.tinevest.no. Friskare geiter kurs 15. 16. nov. 2010 Geit i Vekst Prosjektet si heimeside: www.tinevest.no Friskare geiter kurs 15. 16. nov. 2010 Kva er Geit i Vekst? Treårig prosjekt retta inn mot geitehaldet i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal,

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Nasjonalt pilotprosjekt

Nasjonalt pilotprosjekt Prosjektbeskriving Nasjonalt pilotprosjekt Kostnadseffektive og lågtekniske bygningsløysingar for økologisk mjølkeproduksjon 2007 2010 1. Bakgrunn Mjølkeproduksjon er berebjelken i landbruket i store delar

Detaljer

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus?

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Synnøve Valle 27.01.2014 Ja? Vanskeleg å svare bastant ja eller bastant nei Honnør til Bondelaget og Landbrukets HMS-teneste som tek tak i denne problemstillinga

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring.

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring. Vurdering av Hedalen mølle I Sør Aurdal Tilstand og forslag til utbedring. Rapporten er utarbeida av bygningsvernrådgjevar ved Valdresmusea Odd Arne Rudi 1 Bakgrunn Det er stiftinga Bautahaugen Samlingar

Detaljer

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel -Tiltak for reduksjon i utslepp Kommunesamling i Loen 22.-23. oktober 2013 Synnøve Rivedal Bioforsk Vest Fureneset Drivhuseffekten 1 karbondioksid (CO 2 ) - ekvivalent

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest Landbruk Nordvest Hovsvegen 25, 6600 Sunndaløra Vedlegg 1 E-post rådgiving: nordvest@lr.no Org.nr:NO984 468 822MVA E-post tenester: tenester@lr.no Telefax 935 77 019 Bankgiro nr: 4202.20.16347 Sunndalsøra

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk Søk regionale miljøtilskudd elektronisk I 2015 er det endå enklare å levere søknaden om regionalt miljøtilskot på internett. Me vonar du søkjer elektronisk. I denne folderen er det ei skildring av korleis

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Stryn 06.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Stryn 06.11.14 2 Påstandar

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP. Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF

RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP. Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF 1 INNHOLD OM RETTLEIAREN... 3 FUNKSJONANE PÅ «MIN SIDE»... 3 MINE SAKER...

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.09.2015 62957/2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING SAK 32/12 LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING Saksopplysning (i grove trekk brev dat. 13.8.2012) I vedlagt brev dat. 13.8.2012 (vedlegg 1) frå prosjektgruppa for Prosjekt lokalmedisinske

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet. Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid

Detaljer

Landbruk Nordvest Hovsvegen 25, 6600 Sunndaløra

Landbruk Nordvest Hovsvegen 25, 6600 Sunndaløra Landbruk Nordvest Hovsvegen 25, 6600 Sunndaløra E-post rådgiving: nordvest@lr.no Org.nr:NO984 468 822MVA E-post tenester: tenester@lr.no Telefax 401 18 019 Bankgiro nr: 4202.20.16347 Sunndalsøra 18.2.14

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Bruk av reiserekning i Agresso

Bruk av reiserekning i Agresso Bruk av reiserekning i Agresso Generell saksgang: 1. Reiserekning på web skal fyllast ut av den tilsette. 2. Når reiseregning er ferdig utfylt, skal den tilsette skrive ut reisebilag og stifte kvitteringar

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik (Basert på opplysningane i artikkelen nedanfor.) Brukt blåsesand inneheld komponentar av det som er sandblåst, og er å rekne

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Lindås 19.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Lindås 19.11.14 2 Her finn

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Førde, 24.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

breivik sementvarer Forskalingsblokk og nopsastein frå Breivik kalkverk

breivik sementvarer Forskalingsblokk og nopsastein frå Breivik kalkverk S breivik sementvarer Forskalingsblokk og nopsastein frå Breivik kalkverk 1 2 Breivik sementvarer Vårt sementvarespekter består av forskalingsblokk (heil, halv- og hjørneblokk), i tillegg til nopsastein.

Detaljer

Forskrift om adressetildeling i Fitjar kommune.

Forskrift om adressetildeling i Fitjar kommune. Forskrift om adressetildeling i Fitjar kommune. Heimel: Denne forskrifta er fastsett av Fitjar kommunestyre 19\12 2012 med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) 21,

Detaljer

VERNERUNDE/HANDLINGSPLAN FYSISIK ARBEIDSMILJØ UTDANNINGSAVDELINGA 2011

VERNERUNDE/HANDLINGSPLAN FYSISIK ARBEIDSMILJØ UTDANNINGSAVDELINGA 2011 Side 1 av 6 Verneområde: Utdanningsavdelinga Vernerunde gjennomført dato: Mai 2011 Handlingsplan utarbeidd: Mai 2011 Leiar: Per Hoem Verneombod: Anton Iversen HMS-koordinator: Line Sandøy Hjelle Gjennomføring:

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 3, 4, 7 og 8 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett

Detaljer

Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015

Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015 Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015 I år vert det ei felles haustsamling og den vert arrangert: 20.-22.oktober Kurs: Scandic Hell, Stjørdal. Påmeldingsfrist 4. september! Oppstart:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Møteinnkalling Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Eventuelt forfall må meldast snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed.

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Rettleiing til rapportering i Altinn, «Partifinansiering 2014», RA-0604 Partilag med organisasjonsnummer

Rettleiing til rapportering i Altinn, «Partifinansiering 2014», RA-0604 Partilag med organisasjonsnummer SSB. Partifinansiering 2014, lag med org.nr., 06.05.2015, s 1 Rettleiing til rapportering i Altinn, «Partifinansiering 2014», RA-0604 Partilag med organisasjonsnummer Pålogging i Altinn For å få tak i

Detaljer