SAKSLISTE GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN DET HUMANISTISKE FAKULTET Bergen, FAKULTETSSTYRET innkalles til møte tirsdag kl i møterommet på Fakultetsbiblioteket HF. Dersom noen ønsker vedlegg til sakene, ring sekretariatet, tlf I SAKSLISTE I GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE II PROTOKOLL FRA MØTE Sendt ut på mail, samt ligger ved. III FULLMAKTSSAKER IV REFERATSAKER - ORIENTERINGER a) Opprettelse av emnet ENGDI111 for den integrerte lektorutdanningen med master i fremmedspråk b) Handlingsplan for forskerutdanning S46109 ORIENTERING OM FAGSTRATEGI OG FAGDIMENSJONERINGS- PROSJEKTET ETTERSENDES S BUDSJETTSITUASJONEN - REGNSKAPSRAPPORT ETTER 1. KVARTAL S48109 STØRRELSE OG SAMMENSETNING AV INSTITUTTRÅD VED DET HUMANISTISKE FAKULTET S49/09 NYVAL MED FAKULTETSSTYRET SOM VALFORSAMLING - FAKULTETSSTYREMEDLEMMER FRA LLE, IF OG GRIEGAKADEMIET S50109 OMDISPONERING AV VAKTMESTERBOLIGEN TIL STUDENTFORMÅL S51109 SØKNAD FRA STIPENDIAT-UTVALGET VED HF (STIP-HF ) OM FORMELL STATUS OG INNPASSING I UNIVERSITETS-/ FAKULTETSSTRUKTUREN

2 S 52/09 TILSETTING 1 10 ÅPNE STIPENDIATSTILLINGER UNNTATT OFFENTLIGHET S 53/09 TILSETTING I STILLING SOM UNIVERSITETSLEKTOR I TEKST OG KULTUR VED INSTITUTT FOR FILOSOFI OG FØRSTESEMESTER - 50% FAST STILLING UNNTATT OFFENTLIGHET S 54/09 TILSETTING I STIPENDSTILLING I RUSSISK MED FINANSIERING FRA NFR UNNTATT OFFENTLIGHET S 55/09 4-ÅRIG VIKARIAT SOM FØRSTEAMANUENSIS I ALLMENN LITTERATURVITENSKAP VED INSTITUTT FOR LINGVISTISKE, LITTERÆRE OG ESTETISKE STUDIER UNNTATT OFFENTLIGHET S 56/09 TILSETTING I STILLING SOM PROFESSOR / FØRSTEAMANUENSIS I ETNOMUSIKOLOGI / MUSIKKVITENSKAP VED GRIEGAKADEMIET, INSTITUTT FOR MUSIKK UNNTATT OFFENTLIGHET ETTERSENDES S 57/09 MØTEPLAN FOR HØSTEN 2009 S 58/09 FERIEFULLMAKT - DEKANUS MUNTLIG EVENTUELT Gunnstein Akselberg Audun Rivedal UNIVERSITETET I BERGEN Fakstyre Det humanistiske fakultet Innkalling 2/2

3 UNIVERSITETET I BERGEN Det humanistiske fakultet Fakultetsstyret ved det humanistiske fakultet Referanse Dato 2009/1291-TET Orienteringssak - Opprettelse av emnet ENGDI111 for den integrerte lektorutdanningen med master i fremmedspråk Viser til oversendelse fra IF datert Det humanistiske fakultet har opprettet fagdidaktikkemnet ENGDI111 for høsten Dette emnet er lagt inn på 7. semester for dem som har engelsk som fag 2 i den integrerte lektorutdanningen. Vi vil be instituttet så snart som mulig legge informasjonstekstene inn i FS og kontakte UA ang. timeplanleggingen av emnet. Gunnstein Akselbe dekan A dun Rivedal fa Kopi Erna Synnøve Kjensjord Siri Fredrikson Det humanistiske fakultet Postadresse Besøksadresse Saksbehandler Telefon Postboks 7805 Harald Hårfagresgt. 1 Terje Torgilstveit Telefaks Bergen Bergen post@hf. uib.no side 1 av 1

4 UNIVERSITETET I BERGEN F, ` Instituttfor fremmedspråk RG E Det humanistiske fakultet Referanse Dato 2009/ 1291-S I F Ber om opprettelse av emnet ENGDI111 Institutt for fremmedspråk har godkjent emnet ENGDI111, og ber om at fakultetet oppretter emnet i i FS. Emnet er del av MAHF-LÆFR, og skal tilbys til høsten. Vennlig hilsen Leiv Egil Breivik instituttleder Siri Fredriksen studieleder Vedlegg: Emnebeskrivelse ENGDI111 Kopi: Tove Rosen Sæthre Erna Synnøve Kjensjord Institutt for fremmedspråk Postadresse Besøksadresse Saksbehandler Telefon Postboks 7805 HF -bygget, Sydnesplassen Siri Fredrikson Telefaks Bergen Bergen side 1 av 1

5 Emnekode ENGDI 111 Emnenamn Fagdidaktikk i engelsk for integrert lektorutdanning Studiepoeng 5 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Haustsemesteret, 7. semester i lektorutdanningsprogrammet for studentar som tek faget som fag II. Engelsk og norsk. Bachelor. Opptak til integrert lektorutdanning ved Det humanistiske fakultet. Emnet har som mål å gi studentane ei vidare innføring i fagfeltet engelsk fagdidaktikk innanfor to hovudområde: Språk, tekst og kultur: kompetanse og daning Tilrettelegging for læring Læringsutbyte/resultat Kunnskap Dugleik Grunnkompetanse Tilrådde forkunnskapar Krav til forkunnskapar Studentane skal: ha innsikt i språk, tekst og sjanger og kunne sjå desse i eit kulturperspektiv ha innsikt i engelsk som daningsfag og dugleiksfag kunne lage undervisningsopplegg der arbeidsformer og innhald er knytt til grunnleggjande fagforståing og innsikt i læringsprosessar i engelskfaget kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg på engelsk innan fagfeltet Minimum 60 studiepoeng i engelsk på 100-nivå i språk og litteratur inkludert 5 studiepoeng engelsk fagdidaktikk. 90 studiepoeng i fag I inkludert 10 studiepoeng fagdidaktikk. Undervisning og omfang Type t/veke veker totalt dagar obligatorisk Type Forelesing Timar pr veke Seminar 2 2 (3) 4 (6) Talet på Obligatorisk Veker studentar framlegging avgjer 16 ( 18 ) Obligatoriske arbeidskrav For å kunne gå opp til eksamen må studentane ha lagt fram eit sjølvstendig arbeid der dei presenterer eit undervisningsopplegg og drøftar det i lys av fagdidaktisk teori. Vurderingsformer Eksamensforma er heimeeksamen med gitt emne, ca 2500 ord. Retningsliner for oppgåva vert gitt i studiet. Oppgåva vert skriven på engelsk.

6 Karakterskala Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Studentane evaluerer undervisninga ved slutten av semesteret i tråd med fastsette prosedyrar for undervisningsevaluering. Ved sensur av emnet nyttar ein karakterskalaen A-F, der F er stryk. Pensum utgjer omlag 350 sider av normal vanskegrad. Institutt for framandspråk gir forslag om spesifisert pensumliste i emnet. Bergen Undervisninga vert evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. studieveileder if.uib.no

7 UNIVERSITETET I BERGEN Fo..k.s^ce. t^.06.aq O - sak b) Fakultetene Bergen Museum Universitetsbiblioteket Forskningsavdelingen Referanse Dato 2007/ BEKR Handlingsplan for forskerutdanning For å styrke forskerutdanningen ved Universitetet i Bergen, oppnevnte universitetsledelsen et utvalg høsten 2007 som skulle utarbeide forslag til en handlingsplan. Utvalget leverte sitt arbeid, "Fra livsverk til karrierestart" om handlingsplan for forskerutdanning i mai Etter en høringsrunde, ble handlingsplanen behandlet i Universitetsstyret i oktober 2008 (sak 08/88). Styret ga rektor og universitetsdirektør fullmakt til å ferdigstille handlingsplanen for forskerutdanning med utgangspunkt i Forskningsutvalgets vedtak, høringsinnspill fra fagmiljø og samarbeidspartnere, samt kommentarene i styremøtet. Innstillingen fra utvalget som utarbeidet utkast til handlingsplan finnes i sin helhet på nettstedet Vedlagt følger Handlingsplan for forskerutdanning ved UIB kortversjon. Tiltakene og begrunnelsene som finnes i dette dokumentet er resultatet av den siste bearbeidingen av handlingsplanen etter møtet i Universitetsstyret. Flere eksemplarer kan bestilles fra Forskningsavdelingen til distribuering. I den videre oppfølgingen av handlingsplanen vil vi be om at fakultetene utarbeider tiltaksplaner for å nå de 6 overordnede målene (side 7 i Handlingsplan - kortversjon). Spesielt ber vi om at gjennomstrømming, gjennomføring og frafall vies oppmerksomhet. Forskerutdanningsmeldingene er viktige dokumenter for å vurdere og for å legge planer for forbedring av gjennomstrømming og gjennomføring sørger for at det prioriteres tilstrekkelige ressurser til forskerutdanningen legger til rette for en hensiktsmessig organisering av forskerskolene tar et særlig ansvar for å følge opp de 5 første tiltakene under Forskning, veiledning og opplæring ber instituttene ta i bruk tiltak for å styrke forskerutdanningen bidrar til å styrke arbeidet med å legge til rette for gode arbeidsforhold for forskningsmiljøene Forskningsavdelingen bes om å arbeide videre for å nå de overordnede målene i forskerutdanningen for institusjonen og sørge for koordinering av de ulike tiltakene. Universitetsledelsen Postadresse Besøksadresse Saksbehandler Telefon Postboks 7800 Museplass 1 Bente Krossøy Telefaks Bergen Bergen

8 side 2 av 2 Det vil bli arbeidet videre med å få en god organisering av sentral service til fagmiljøene, samt få tydeligere ansvars- og arbeidsdeling mellom nivåene for informasjon og administrative funksjoner knyttet til forskerutdanningen. Handlingsplanen ligger på under Planer og dokumenter. Her ligger også innstillingen og høringsutkastet. Handlingsplanen vil bli oversatt til engelsk og lagt ut på nett. Lykke til med arbeidet! Med hilsen Sigmund Grønmo Kari Tove Elvbakken Vedlegg: Handlingsplan for forskerutdanning ved Universitetet i Bergen Kopi: Personal- og organisasjonsavdelingen Utdanningsavdelingen

9 UNIVERSITETET I BERGEN Det humanistiske fakultet Fakultetsstyret Arkivkode: FAKSTYRE -sak: 47 / 2009 Sak nr.: Møte : BUDSJETTSITUASJONEN OG REGNSKAPSRAPPORT ETTER 1. TERTIAL -09 Innledning Som kjent fikk HF et budsjettunderskudd i 2008 på samlet i underkant 11 mill. Om lag 8,8 mill av disse var opparbeidet i 2008 og kom i tillegg til et opparbeidet underskudd fra året før på vel 2,5 mill. En nærmere analyse av regnskapet de to siste årene viser at det er særlig lønnskostnadene som øker. I løpet av 2 år er lønnsøkningen samlet i underkant av 18 mill. Det er flere forhold som bidrar til dette. Særlig kan nevnes lønnsoppgjørene og lønnsglidning de to siste årene, kravet om tilsetting i tilnærmet alle stipendiatstillinger, egenandeler i satsinger som er realisert i form av stillinger (post doc, forskere og driftstilskudd), men også gjenoppretting av vakante stillinger i små og utsatte fag som allerede har/hadde en bemanning på minimumsnivå (for eksempel arabisk, digital kultur, gresk, latin, italiensk, russisk, regionaliseringsfaget). Det var en klar faglig prioritering og et enstemmig fakultetsstyre som i budsjettet for 2008 vedtok å gjenopprette vakante stillinger i disse fagene, om nødvendig på bekostning av store fag. Alternativet var at flere av disse fagene kunne bli lagt ned. Også nasjonalt var det mye oppmerksomhet knytt til "småfagsproblematikken". I det nasjonale fakultetsmøtet var og er det, et sterkt fokus på nødvendigheten av å opprettholde den faglige bredden innen humaniora. Behovet for faglig bredde i humaniora og en analyse av små/utsatte fag var også viet spesiell oppmerksomhet i "Humaniorastrategien", vedtatt av forskningsrådet. Budsjettstrukturen HF har i 2009 fått tildelt et rammebudsjett på 312 mill. HF har i motsetning til flere andre fakultet beholdt stillingene samlet på fakultetsnivå, hvilket skulle bety at det skulle være noe lettere å håndtere en budsjettoverskridelse enn om stillingene var fordelt til instituttene. Innen denne rammen er det flere øremerkinger til bestemte formål Hovedstrukturen i budsjettet kan framstilles slik:

10 Grunnbudsjettet: ,- Særbudsjetter(inkludert øremerkinger): ,- Totalt inntekter: ,- Inndekning av overskridelsen fra ; Til disposisjon i ; En grov spesifikasjon av kostnader ved inngangen til 2009 ble beregnet slik: Fastlønn: ,- Løslønn: ,- (bevilget instituttene) Drift institutter ,- (bevilget instituttene) Egenandeler (netto - utenom lønn): ,- Drift fellesformål: ,- Husleie: ,- Investeringer: ,- Totale kostnader : ; Iverksatte/planlagte kostnadskutt (jf. nedenfor) ; Resultat 2009 : ; Av disse hovedpostene kan fakultetet i liten grad påvirke/inndra kostnader til husleie og stipendiatbudsjettet som til sammen utgjør om lag 65 mill NOK eller om lag 23% av grunnbudsjettet. Heller ikke på særbudsjettene (inkludert egenandeler) som er gitt til øremerkete formål er det særlig realistisk å redusere kostnader. Til sammen utgjør disse særbudsjettene 8 % av rammebudsjettet. Om lag 30% av budsjettet har derfor karakter av å være "urørlig" i utgangspunktet. Den kortsiktige kostnadsreduksjonen må da komme på øvrige deler av budsjettet, primært lønn og drift institutter og fellesformål, dvs. innen en ramme på NOK 46 mill. eller knapt 15 % av rammebudsjettet. Målsettingen på lengre sikt er å redusere kostnaden på fastlønnsbudsjettet. Iverksatte og planlagte tiltak Instituttene har i sine planer for 2009 inngått avtaler allerede tidlig i høstsemesteret i foregående år. Det betyr at instituttene har planlagt aktivitetene i vårsemesteret 2009 om lag på det nivået de var i samme semester Det betyr at fakultetet samlet har "stor fart" inn i 2009 og de tiltak som allerede er satt i verk vil derfor trolig vise lite i første og dels andre kvartal i De 11 millioner i minus fra 2008 overført til 2009 fordeles/periodiseres budsjettmessig slik at det settes som mål at det skal spares inn I mill per måned i 2009, unntatt i juli måned. I tillegg til overskridelsen på regnskapet for 2008, fikk HF et "netto" resultatkutt på om lag 3 mill for Slik budsjettfordelingen på HF er bygget opp er denne resultatsvikten allerede fordelt på instituttenes driftsbudsjetter og på fakultetets fellesformål, utregnet og fordelt instituttene på grunnlag av reduksjon i produserte studiepoeng. Kostnadskutt som er iverksatt/planlagt iverksatt fordeler seg ellers slik:

11 Det er foretatt et "flatt" kutt på instituttenes driftsbudsjetter og på felles driftsformål på 10% som gir en innsparingseffekt på ca 3 mill NOK på årsbasis. Kjente vakanser i stillinger som oppstår i 2009 (2 ) er trukket inn. Innsparingseffekt beregnet til NOK 1,5 mill. Alle andre "ukjente" vakanser som oppstår i løpet av året vil ikke bli erstattet og vikarbruken vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Det er vanskelig å anslå dette nærmere. HF har inntil 10 vitenskapelige stillinger som vil bli 67 år eller mer i To av disse blir 70 (nevnt over - stillingene er trukket inn). Hvor mange av de øvrige 8 som vil ønske å fratre i løpet av 2009 er ennå ikke kjent. I tillegg kommer vakanser som følge av at ansatte sier opp og skifter stilling i løpet av året. Nøkternt, og basert på erfaring, er denne avgangen anslått med en samlet mulig innsparing på NOK 2 mill. Planlagt utsettelse av ny aktivitet kan også gi en viss innsparing i 2009 dersom virkningstidspunktet settes til januar 2010 eller senere. Anslag innsparing NOK 2 mill. Dette vil imidlertid bare bety en utsettelse av kostnader og må få en inndekning seinere år. Generell oppfordring til nøkternhet knyttet til all aktivitet. Innsparingsvirkning, tentativt NOK 2 mill. Tilbakeført forskutterte prosjektmidler og avslutting av engasjementer i forbindelse med internasjonalisering NOK 0,5 mill. I tillegg går fakultetet nå gjennom kostnadene knyttet til stipendiatporteføljen. Fakultetet får en bevilgning knyttet til 95% måloppnåelse for ansettelse av stipendiater. Dette utgjør samlet om lag NOK 40 mill og dekker en gjennomsnittlig årskostnader tilsvarende 72 stipendiatstillinger (lønn og drift). Ved inngangen til 2009 hadde fakultetet tilsetting i 79 stipendiatstillinger. Fakultetet ligger derfor for høyt på stipendiatbudsjettet i forhold til avsetninger til stipendiater og må ta ned aktiviteten slik at en kommer i fase med en gjennomsnittlig tilsetting på i snitt 72 stipendiater på årsbasis. Tentativ innsparing: NOK 2 mill Samlet skal disse tiltakene gi en planlagt innsparing i 2009 på til sammen NOK 16 mill. Det hefter imidlertid en usikkerhet knyttet til effekten av flere av disse tiltakene og noen av disse vil først slå ut med virkning fra 2 kvartal og utover i året. Hovedutfordringene framover Generelt har HF nå et for høyt kostnadsnivå i forhold til inntekter. Med den usikkerhet som knytter seg til flere av innsparingsforslagene nevnt over, er det også en målsetting å bremse ned aktivitetene på en slik måte at en på best mulig måte skjermer den faglige virksomheten. Vi vet at 2010 medfører ytterligere nedgang i resultatbudsjettet for HF, som i inneværende år er dette knyttet til kraftig nedgang i avlagte studiepoeng. Dette resultatkuttet er allerede beregnet til NOK 3,7 mill, under forutsetning av at det ikke gjøres endringer i resultatfordelingen internt ved UiB. Det pågår imidlertid en diskusjon om å føre ytterligere resultat ut på fakultetene. I dagens budsjettsituasjon vil imidlertid dette slå ytterligere negativt ut for HF. I tillegg kommer en forventet økning i kostnader knyttet til husleie.

12 Dels som et resultat av nye satsinger (nye studieprogrammer og forskningssatsinger) har fakultetet de siste årene samlet sett hatt stillingsvekst i samtlige kategorier. Dette til tross for at studenttallet i snitt har blitt redusert med en fjerdedel siden 2004 og antall studiepoeng per vitenskapelig stilling har på samme måte gått ned med om lag 20% i samme periode. Litt forenklet kan en si at når fakultetet har fått nye kostnader på grunn av nye programmer/satsinger så har en ikke maktet å redusere kostnadene i den "gamle" aktiviteten tilsvarende, selv om aktiviteten i denne samlet sett er blitt betydelig lavere. Dette kommer først og fremst av at resultatbudsjetteringen har vært knyttet til den bevegelige driftsdelen av rammebudsjettet og ikke til hoveddelen av budsjettet som er bundet opp i stillinger/faste lønnskostnader. Et forslag overfor fakultetsstyret høsten 2006 om å resultatutsette fastlønnsdelen av budsjettet fikk ikke gjennomslag. Da de nye instituttlederne tiltrådte høsten 2007 var en av deres hovedoppgaver å vurdere stillingsstrukturen innenfor de ulike fagene knyttet til oppnådde resultater. Dette med tanke på en planlagt omfordeling av ressurser innen og mellom fag ved det enkelte instituttet. Dette arbeidet vil bli sluttført i løpet av juni og har avdekket betydelige kostnadsforskjeller i forhold til oppnådde resultat mellom tilnærmet likeartede fag. Dette arbeidet videreføres nå i det såkalte fagstrategi- og fagdimensjoneringsprosjektet som har som målsetting å utarbeide et sett med objektive resultat- og kvalitetskriterium som skal legges til grunn for vurdering av fordeling/omfordeling av ressurser og inndraging av stillinger i årene som kommer. Fakultetet står overfor et generasjonsskifte i flere fag og i løpet av de neste fire årene (2009 inkludert) vil inntil 47 stillinger (faglige og administrative) bli vakante. Prosjektet skal levere sin første delutredning angående kvalitets- og resultatskriterier innen utgangen av vårsemesteret i år. Å gjenopprette balansen mellom lønnskostnader og øvrige driftskostnader (70/30% fordeling, hvor husleie inngår i øvrige driftskostnader) inngår også som en del av dette prosjektet. I dag er forholdet 81,5/18,5% dersom husleiedelen er inkludert i driftskostnadene, men hele 91,5% når husleiekostnadene holdes utenfor. Muligheten for å få til en god balanse i budsjettet og innarbeide fordelingsmekanismer som blir oppfattet som legitime vil være til stede når en ser dette i et noe lengre tidsperspektiv enn begrenset til ett budsjettår. Det må være en målsetting at eventuelle resultatkutt må fa konsekvenser for de 70 % av budsjettet som er bundet opp i faste lønnskostnader (stillinger) og ikke kun fordeles på løslønn og øvrig drift slik som i dag. Regnskapet etter første tertial -09 Resultatrapporter etter første tertial viser at de måndelige kostnadene er minst like høye som de var ved utgangen av 2008 (se vedlegg). For samtlige fire første måneder ligger snittet på kostnadsiden på ca 28 mill per måned. Tar vi utgangspunkt i at dette fortsetter resten av året (11 mnd x 28 + feriepengemåneden med 10 mill), vil fakultetet ha totale kostnader på NOK 318 mill. Det betyr at i stedet for å bygge ned overskridelsene fra 2008 øker fakultetet underskuddet med ytterligere 7 mill. De iverksatte/planlagte tiltakene ser foreløpig ut til å ha liten effekt og muligheten for å ta underskuddet inn i løpet av årets gjenstående måneder synes urealistisk og sjansen er derfor økende for at fakultetet akkumulerer underskudd i stedet for å bygge dette ned. Etter de fire første månedene har fakultetet allerede et akkumulert underskudd på NOK 6 mill.. og uten effekt i tiltakene kan fakultetet i verste fall ligge an til et samlet underskudd på ytterligere NOK 18 mill ved utgangen av 2009.

13 Fakultetsdirektøren har vært i tett dialog med økonomidirektøren de siste månedene. Det er gjort grundige vurderinger av kostnadstrukturen og mulighet for ytterligere innsparinger er vurdert. På kort sikt synes disse likevel begrensete. Ett av de virkemidlene som må vurderes er full stillingsstopp og stopp i vikar-/timebudsjettene i andre halvår 2009, for å tydeliggjøre alvoret i situasjonen og for å gi et signal om at hele fakultetet må ha en høy kostnadsbevissthet. Budsjettsituasjonen og regnskapsrapporten etter første tertial -09 er drøftet med den faglige ledelsen og på denne bakgrunn fremmes følgende forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar budsjettsituasjonen og regnskapsrapporten til etterretning og erkjenner alvoret i den vanskelig budsjettsituasjonen fakultetet befinner seg i. Fakultetsstyret slutter seg til forslaget om stillingsstopp i alle stillingskategorier og stopp i vikar-/timebudsjettene for fakultetet i 2. halvår. Dekan fakultetsdirektør

14 April Årsbudsjett Budsjett hittil i år Regnskap hittil i år Avvik hittil i år 3 inntekter Sum varek lønn adk annet Sum Underskudd 2008: mill Overforbruk/Avvik pr (1. tertial): Inkluderer nedbetaling av underskudd 10,9 mill med pr. mnd i 4 mnd: Fakultetet har hatt et merforbruk 1. tertital på: Avviksforklaring: 6-7 adk: Nedbetaling av underskudd fra 2008 er budsjettert på art annet: Saldering prosjekter med negativ saldo, samt utgifter PuliPrint 2009

15 UNIVERSITETET I BERGEN Det humanistiske fakultet Fakultetsstyret Arkivkode: 2008/12247 FAKSTYRE -sak: 48 / 2009 Møte: Størrelse og sammensetning av instituttråd ved Det humanistiske fakultet Dokument i saken (vedlagt): 1. Vedtak i universitetsstyret Regler for instituttorganene 3. Brev til instituttene, e-post fra fakultetsdirektøren av Brev til instituttene, e-post av 19. mai Tilbakemeldinger fra institutter og sentre a. AHKR b. FoF c. GA d. IF e. LLE f. SVT 6. Brev fra instituttledere til UiB Bakgrunn: I nåværende utfyllende regler for instituttorgan ved Det humanistiske fakultet er følgende fastsatt: 18: Instituttråd og andre organer Instituttrådets størrelse og sammensetning fastsettes av fakultetsstyret innen følgende rammer: Fast tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger % Midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger 0-10 % Teknisk administrativt tilsatte 5-25 % Studenter 25 % Instituttrådets størrelse skal være på % av instituttets totale stab ( minimum 11 medlemmer), og bør reflektere den faglige sammensetningen av instituttet. I universitetsstyresak 10/09 ble det vedtatt at valgperiodene for dekan og prodekan og for fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet endres slik at valgperioden blir lik ved alle fakulteter ved Universitetet i Bergen. Dette innebærer at valgperioden også for instituttorganene ved HF endres slik at den kommer i takt med resten av UiB. Det betyr at det skal velges nye instituttråd ved fakultetet fra Universitetsstyret vedtok nye regler for styringsorgan på fakultetsnivå i møte 30. april 2009 (sak 32/09 - vedlegg 1). Reglene for instituttorganene skal endelig vedtas i universitetsstyremøte 18. juni 2009 etter en redaksjonell og juridisk gjennomgang.

16 Dette betyr at vi må avvente revidering av fakultetets utfyllende regler for instituttorganene til etter dette møtet. Likevel bør fakultetet allerede nå ta stilling til instituttrådenes størrelse og sammensetning. I Universitetsstyresak 04/09 (s. 11) blir hensynet til et gjennomgående system for styringsorganene på alle nivå og ved alle fakulteter vektlagt. I forslaget til regler for instituttorgan (vedlegg 2 ) går det frem at følgende grupper skal være representert i instituttrådet : A. Fast tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger B. Midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling C. Teknisk og administrativt ansatte D. Studenter, med minst 20 %. I tillegg kan det fastsettes at instituttrådet kan ha eksterne medlemmer. I brev fra fakultetet av 5. og 19. mai (vedlegg 3 og 4) ble instituttene og sentrene bedt om å ta stilling til sammensetning og størrelse på instituttrådene med utgangspunkt i universitetsstyresakene. Tilbakemeldinger: Instituttrådet ved AHKR mener det ikke er hensiktsmessig å pålegge alle rådene et maksimumsantall på 11 medlemmer. Alle fagmiljøer bør kunne være representert med både vitenskapelig ansatte og studenter. AHKR ønsker å opprettholde et instituttråd med 15 medlemmer. Dersom antall medlemmer må reduseres er det ønskelig med 9 medlemmer sammensatt på følgende måte: Instituttleder, gruppe A: 4, gruppe B: 1, gruppe C: 1, gruppe D: 2 Instituttrådet og instituttleder ved FoF mener de nye instituttrådene bør bestå av 11 medlemmer: gruppe A: 6, gruppe B: 1, gruppe C : 1, gruppe D : 3. Det er ikke tatt stilling til ekstern representasjon. Instituttråd og instituttleder ved GA mener instituttrådet bør ha 11 medlemmer: gruppe A: 6, gruppe B: 1, gruppe C: 1, gruppe D: 3. Fremmer ikke forslag om ekstern representasjon. Instituttrådet og instituttleder ved IF mener alle fagene bør være representert og at det bør være rom for tallet for rådsmedlemmer kan variere fra institutt til institutt. Mener det ikke bør være eksterne medlemmer. LLE har kommet med 2 separate uttalelser fra instituttråd og instituttledelsen. Instituttledelsen går inn for et instituttråd med 9 medlemmer: gruppe A: 5, gruppe B: 1, gruppe C: 1, gruppe D: 2. Instituttrådet ved LLE ønsker et råd med 17 medlemmer der alle fagene er representert. Gruppe A: 8, gruppe B: 2, gruppe C: 2, gruppe D: 4. SVT er ikke i direkte berørt av forslaget men vil på sikt se på ønskelighet og mulighet for en harmonisering av SVTs reglement i retning av normalreglementet for instituttene. Dekanens merknader Tilbakemeldingene fra grunnenhetene viser at det er ulike oppfatninger. AHKR og IF har foreslått at det bør være rom for at antall rådsmedlemmer kan variere fra institutt til institutt. 3 av instituttrådene (LLE; IF og AHKR) ønsker at alle fagene skal være representert i instituttrådet. Dekanen vil fremheve det som et viktig poeng at instituttene innenfor fakultetet har en mest mulig lik modell for instituttorganene. I denne sammenheng er det viktig at det blir fastsatt et prinsipp om at det skal være enten 9 eller 11 medlemmer i instituttrådet på samme måte som Universitetsstyret har fastsatt at det skal være 9 eller 11 medlemmer i fakultetsstyret. Det går fram av Universitets- og høgskoleloven at Universitetsstyret skal ha 11 medlemmer. 2

17 Tre av instituttrådene har foreslått at alle faggrupper skal være representert blant gruppe A medlemmer. Eksemplet fra LLE viser at dette i praksis kan bety 17 medlemmer i instituttrådet. Dekanen vil påpeke at instituttrådet vil bli et stort og uhåndterlig organ dersom alle fagene skal være representert. Fagene er allerede representert i instituttenes forskningsutvalg samt undervisnings- og internasjonaliseringsutvalg. Dersom alle fagene også skal være representert i instituttrådet vil det gå uforholdsmessig mye tid med til administrative oppgaver som kan gå på bekostning av andre primæroppgaver. Et stort instituttråd kan også føre til langsommere beslutningsprosesser, større vekt på saksutredning og en svekket instituttledelse. Dekanen viser til at instituttrådet skal være et demokratisk valgt, beslutningsdyktig og handlekraftig organ som først og fremst skal ivareta helheten på instituttet. For å styrke det demokratiske prinsipp bør det være en konkurranse om å bli valgt som instituttrådsmedlem. Når det gjelder sammensetning av instituttrådet er det vedtatt at alle typer ansatte skal være representert og at studentene skal ha minst 20 %. Dekanen foreslår at fakultetsstyret på forslag fra instituttet avgjør om det skal være 9 eller 11 medlemmer i instituttrådet ved det enkelte institutt. Det kan fastsettes at instituttrådet kan ha eksterne medlemmer. Dekanen foreslår at det først ved neste valgperiode fra 2013 blir tatt stilling til om det skal være ekstern representasjon i instituttrådet. Dekanen viser i den forbindelse til at det i Universitetsstyret er 4 eksterne medlemmer, til høringssak om UiBs forhold til omverden samt til Bolognaprosessens fokus på samfunnsrelevans i studiene. Ved å ha eksterne medlemmer inn i instituttrådene vil kontakt med samfunns- og næringsliv kunne ivaretas på en bedre måte og det kan få direkte relevans blant annet for fastsetting av læringsmål i studietilbudene. Ved et instituttråd på 9 medlemmer foreslår dekanen følgende sammensetning: Instituttleder : 1, Gruppe A: 4, Gruppe B : 1, Gruppe C : 1, Gruppe D: 2 Ved et instituttråd på 11 medlemmer foreslår dekanen følgende sammensetning: Instituttleder:1, Gruppe A: 5, Gruppe B, 1, Gruppe C: 1, Gruppe D:3 Dekanen fremmer følgende forslag til vedtak: 1. Fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet fastsetter at instituttene skal ha et instituttråd på enten 9 eller 11 medlemmer, jfr. Regler for instituttorganene 3. Fakultetsstyret beslutter etter forslag fra instituttet, om rådet ved det enkelte institutt skal ha 9 eller 11 medlemmer. 2 Et instituttråd på 9 medlemmer skal ha følgende sammensetning: Instituttleder : 1, Gruppe A : 4, Gruppe B : 1, Gruppe C: 1, Gruppe D: 2 Et instituttråd på 11 medlemmer skal følgende sammensetning: Instituttleder:1, Gruppe A: 5, Gruppe B, 1, Gruppe C: 1, Gruppe D:3 3. Ordningen evalueres i god tid før neste valgperiode høsten 2013, og det blir da tatt stilling til ekstern representasjon. Gunnstein Akselberg dekan Audun Rivedal fakultetsdirektør 3

18 U 32 Styrings- og ledelsesformer på fakultets- og instituttnivå Saksforelegg av Sak nr. 2008/9438 Vedtak: 1. Universitetsstyret fastsetter Regler for fakultetsorganene i samsvar med fremlagte forslag datert Reglene gjennomgås redaksjonelt og juridisk og legges frem som orienteringssak for styret i juni-møtet. 2. Universitetsstyret fastsetter Regler for instituttorganene i samsvar med fremlagte forslag datert og med de endringer som ble vedtatt i styremøtet om bestemmelsen i 4 om instituttrådets myndighet i studiesaker. Reglene gjenomgås redaksjonelt og juridisk og legges frem for styret til endelig beslutning i juni-møtet. 3. Universitetsstyret godkjenner at Det samfunnsvitenskapelige fakultet går over til en ordning med valgte instituttledere fra , likevel slik at Institutt for informasjons- og medievitenskap har ansatt instituttleder frem til I samsvar med fakultetsstyrets anmodning, gis Det matematisknaturvitenskapelige fakultet anledning til en prøveordning med enhetlig ledelse og ansatt dekan med virkning fra I samsvar med fakultetsstyrets anmodning, gis Det medisinskodontologiske fakultet anledning til en prøveordning med enhetlig ledelse og ansatt dekan med virkning fra Prøveordningene omtalt under punktene 4 og 5 skal evalueres i løpet av I Valgreglementet gjøres en tilføyelse som ny 31A Om valg av instituttleder i samsvar med fremlagte forslag og de merknader som kom frem i møtet. Enstemmig vedtatt etter prøveavstemninger /mov

19 Regler for instituttorganene Behandlet av Universitetsstyret med sikte på endelig beslutning Instituttorganene Instituttene skal ha: - instituttleder - instituttråd Et institutt kan ha valgt eller ansatt instituttleder. Vedtak om ledelsesform ved det enkelte fakultet, gjøres av Universitetsstyret etter forslag fra fakultetsstyret og behandling i instituttrådene. Alle institutter ved et fakultet må ha samme ordning. Institutter med egen administrasjon har en administrasjonssjef. Instituttene kan ha ulike typer av utvalg. 2. Instituttleder Ved institutter med valgt instituttleder, skjer valget som direkte valg. Ansatte i gruppe A ved instituttet er valgbare. Valg av stedfortreder skjer samtidig. Valget skjer for fire år av gangen og som flertallsvalg, jf valgreglementet 11 og 31A. Ved institutter med ansatt instituttleder, skjer ansettelsen på åremål for fire år av gangen, jf 8 i Regler for fakultetsorganene. Ansatt instituttleder velger sin stedfortreder, vedkommende skal godkjennes av instituttrådet. Ingen kan være ansatt eller valgt som instituttleder i en sammenhengende periode på mer enn 12 år. Instituttleder er den øverste lederen ved instituttet og får sin myndighet etter delegasjon fra fakultetet og har dekanen som nærmeste overordnede. Instituttleder kan videredelegere sin myndighet til administrasjonssjef og utvalg innenfor instituttet dersom ikke annet er fastsatt i lov, forskrift eller fakultetets delegasjonsvedtak. Instituttleder har det overordnede ansvaret for instituttets samlede faglige og administrative virksomhet, med de begrensningene som er gitt gjennom instituttrådets kompetanse, jf. 4 har personalansvar for de ansatte ved instituttet og legger til rette for å følge opp den enkelte faglige ansattes rett til fordeling av tid til forskning og utdanning har innstillingsmyndighet ved ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger og i tekniske og administrative stillinger ved instituttene har ansvar for å følge opp mål for utdanning, forskning, forskerutdanning og formidling har ansvar for økonomi og HMS-arbeid ved instituttet skal sørge for at instituttet har oppdaterte strategier og system for kvalitetssikring av instituttets virksomhet I

20 Instituttleder representerer instituttet utad og har overordnet ansvar for kontakt med eksterne samarbeidspartnere. Har instituttleder forfall eller fratrer i løpet av det siste året av sin funksjonstid, overtar stedfortreder. Fratrer instituttleder før dette tidspunkt, velges eller ansettes ny instituttleder. 3. Instituttrådets størrelse og sammensetning Fakultetsstyret fastsetter instituttrådets størrelse og sammensetning innenfor de rammene som er angitt. Følgende grupper skal være representert i instituttrådet: a. Fast tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger b. Midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling c. Teknisk og administrativt ansatte d. Studenter, med minst 20 %. I tillegg kan det fastsettes at instituttrådet kan ha eksterne medlemmer. Funksjonstiden er 4 år, likevel slik at medlemmene valgt for gruppe b og d velges for ett år, jf valgreglementet. Det skal velges like mange varamedlemmer som det velges medlemmer i hver gruppe, med tillegg av to. Dersom instituttet ikke har tilsatte i alle de gruppene som er nevnt over, kan det gjøres unntak fra reglene. Instituttleder, enten vedkommende er valgt eller ansatt, går inn i gruppe a og er leder av instituttrådet. Instituttlederen legger fram saker for instituttrådet. Administrasjonssjef eller en annen er sekretær for instituttrådet. 4. Instituttrådets kompetanse Instituttrådet skal behandle, fatte vedtak på vegne av instituttet og gi innstilling til fakultetet eller annet overordnet organ i saker som angår: - Forskningsmelding, forskerutdanningsmelding, utdanningsmelding og andre strategi- og resultatdokument som utarbeides av instituttet - Eventuelle omstillings- og omorganiseringsplaner - Budsjettforslag, årsbudsjett og årsregnskap - Vesentlige endringer i instituttets studietilbud, særlig knyttet til studieprogram, pensum, undervisning, eksamen og emne- og programevalueringer. I øvrige saker er instituttet et rådgivende informasjons- og kontaktorgan mellom instituttlederen, alle ansatte og studentene. Dersom instituttrådet delegerer beslutningsmyndighet i saker som angår studietilbud, skal studentene være representert med minst 20 % i vedkommende organ. Rådets medvirkning ved tilsetting av instituttleder, fremgår av reglene for ansettelse av instituttleder. 2

21 5. Administrasjonssjefen Administrasjonssjefen har instituttlederen som nærmeste overordnede. Vedkommende har den daglige ledelsen av instituttets administrasjon på vegne av instituttleder og rapporterer til denne. Instituttleder kan delegere avgjørelsesmyndighet til administrasjonssjefen dersom ikke lov eller delegasjonsvedtak setter skranker for delegasjon. 6. Studentrepresentasjon Studentene skal ha minst 20 % av medlemmene i alle kollegiale organ som tildeles beslutningsmyndighet, hvis ikke delegerende organ enstemmig bestemmer noe annet, jf. universitets- og høyskolelovens Instituttrådets arbeidsform, møter m.v. Instituttrådet og eventuelle utvalg treffer sine vedtak i møter. Leder sørger for at det holdes møter i henhold til tidsplanen for de sakene rådet skal behandle etter 4. Rektor, dekanen eller minst en femdel av medlemmene kan kreve ekstraordinært møte. Leder innkaller til møte med minst 3 virkedagers varsel. En sak som ikke står på sakslisten, kan ikke behandles hvis noen av medlemmene motsetter seg det. Saksdokumentene skal sendes ut eller legges ut for medlemmene. Medlemmer av instituttråd og eventuelle utvalg har plikt til å møte dersom ikke vedkommende har gyldig forfall. Medlemmene plikter også å delta i forhandlingene. Det kan ikke stemmes blankt annet enn ved valg. Møter i instituttråd og eventuelle utvalg holdes for åpne dører. Vedkommende organ kan fastsette at møtene skal holdes for lukkede dører, eller at bestemte saker skal behandles for lukkede dører. Spørsmål om lukking behandles for lukkede dører. Det skal føres møtebok for instituttrådet og eventuelle andre utvalg med beslutningsmyndighet. 8. Vedtaksførhet og flertallskrav Instituttråd og eventuelle utvalg er vedtaksføre når mer enn halvparten av medlemmene er til stede og avgir stemme. Vedtak treffes med alminnelig flertall av de avgitte stemmene dersom ikke annet er fastsatt i lov. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. Avstemning skjer ved stemmetegn. 9. Uttreden fra instituttrådet i valgperioden Den som har sluttet i tjenesten eller som student i den valgkretsen vedkommende er valgt i, trer ut av rådet. Det samme gjelder i permisjonstiden for den som har permisjon for å arbeide i annen stilling utenfor instituttet. Første varamedlem rykker i disse tilfellene opp som fast medlem, eventuelt for permisjonstiden. 3

22 10. Dispensasjoner Etter forslag fra instituttet og etter at vedkommende fakultet har uttalt seg, kan Universitetsstyret, dersom særlige grunner tilsier det, gi instituttet dispensasjon fra bestemmelsene i disse reglene. 11. Særskilte reglementer Hvert institutt skal utarbeide et særskilt reglement bygd på disse reglene. Reglementene må godkjennes av fakultetsstyrene. 4

23 Trine Moe d Fra: Audun Rivedal Sendt: 5. mai :50 Til: 'Leiv Egil Breivik'; Vigdis Songe-Møller; Stein Haugom Olsen; Frode Thorsen; Christhard Hoffmann Kopi: 'Gunnstein Akselberg'; Trine Moe; Kjetil Utvik Harkestad; Arnhild Thorseth Emne: Sammensetning av instituttrådene Kjære instituttledere Universitetsstyret vedtok nye normalregler for styringsorgan på institutt- og fakultetsnivå 30. april. Fakultetene er bedt å følge opp det nye regelverket så raskt som mulig. Det er nå lagt vedtaksmyndighet til instituttrådene på enkelte saksområder. Den endelige ordlyden for hvilke saksområder dette er vil ikke være klar før i juni. Ettersom rådene nå får vedtaksmyndighet er det behov for å gjennomføre sammensetning og valg på representater til disse organene på en mer formell måte enn det som trolig tidligere har vært praktisert. I Universitetsstyresaken ble det lagt vekt på et gjennomgående system for styringsorganene på universitets- og fakultetsnivå på enten 9 eller 11 medlemmer og med en prosentvis fordeling på minst 50E på gruppe A og henholdsvis 2 eller 3 studenter relatert til 9 eller 11 medlemmer. Det er også anledning ti å ha eksterne medlemmer i styringsorganer på alle nivå. I normalreglene for instituttnivå er det kun sagt at sammensetningen av instituttrådet skal godkjennes av fakultetsstyret. Fakultetet bør også på instituttnivå ha et gjennomgående system uten for stor variasjon fra institutt til institutt. Fakultetet tar sikte på å behandle saken om instituttorganer på sitt siste møte 16. juni. Vi ber derfor om forslag til størrelse og sammensetning på instituttrådene innen 25. mai. Vennlig hilsen Audun Rivedal Fakultetsdirektør Kopi: Valgstyret 1

24 Trine Moe Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Viktighet: Vedlegg: Trine Moe 19. mai :57 no' no'; Audun Rivedal ; Gunnstein Akselberg ; Hans Knut Sveen; Ronald Worley ; Siri Skjold Lexau ; Sonja Irene Dyrkorn ; Trine Moe Styring og ledelsesformer - Sammensetning av instituttrådene Høy Styrings- og ledelsesformer på fakultets - og instituttnivå. Vedtak i Universitetsstyret.. pdf; Styrings- og ledelsesformer på fakultets - og instituttnivå. Vedtak i Universitetsstyret..pdf Styrings- og Styrings- og ledelsesformer på...ledelsesformer på... Kjære instituttledere Vedlagt følger brev fra Universitetsdirektøren med vedtak fra universitetsstyret Vedlagt er også vedtatte regler for instituttorganene. Dokumentene ligger i ephorte (sak 2008/9438) Som det går frem av vedtaket skal reglene for instituttrådenes myndighet gjennomgås redaksjonelt og juridisk og legges frem for endelig beslutning i Universitetsstyrets møte 18. juni. Til spørsmålene på møtet i dag. 1. Må det velges nye instituttråd? Viser til vedtak i universitetsstyresak 10/09: "Valgperiodene for dekan og prodekan og for fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet endres slik at valgperioden blir lik ved alle fakulteter ved Universitetet i Bergen. Forutsatt at ordningen med valgt dekan opprettholdes, legges det opp til valg av dekan og prodekan i Fakultetsstyret velges også i 2009." I nye regler for instituttorganer står det at: "Funksjonstiden er 4 år, likevel slik at medlemmene valgt for gruppe b og d velges for ett år, jf valgreglementet." Vi må tolke både vedtaket og reglene dithen at valgperioden også for instituttorganene endres slik at den kommer i takt med resten av UiB, dvs valg av nytt instituttråd fra høsten Utsatt frist for forslag til størrelse og sammensetning på instituttrådene? Regler for instituttorganene skal endelig besluttes i U-styrets junimøte og det kan bli justeringer i disse. Dette betyr at vi må avvente endelig revidering av HFs utfyllende regler for institutttorganene til etter Universitetsstyremøtet. Likevel bør HF uavhengig av dette allerede nå ta stilling til instituttrådenes størrelse og sammensetning. Fristen 25 mai for forslag til dette opprettholdes derfor. Viser for øvrig til Universitetsstyresaken der et gjennomgående system for styringsorganene på universitets- og fakultetsnivå på enten 9 eller 11 medlemmer vektlegges og der det går frem at følgende grupper skal være representert i instituttrådet: a. Fast tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger b. Midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling c. Teknisk og administrativt ansatte d. Studenter, med minst 20 %. I tillegg kan det fastsettes at instituttrådet kan ha eksterne medlemmer. Vennlig hilsen Trine Moe Fungerende fakultetsdirektør Det humanistiske fakultet i

25 UNIVERSITETET I BERGEN INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, HISTORIE, KULTUR- OG RELIGIONSVITENSKAP Høringsuttalelse om størrelse og sammensetting av instituttrådene Universitetsstyret vedtok i sitt møte (se Vedlegg 2 og 3) å gi instituttrådene vedtaksmyndighet i utvalgte strategiske saker. Instituttrådet ved AHKR mener dette er en viktig og riktig reform, men vil påpeke at rådene vi ga på vesentlige punkter ikke ble fulgt: Listen over saker instituttrådene skal få vedtaksmyndighet over inneholder også meldinger og endringer i studietilbudet utover overordnete strategiske beslutninger. Ansatt instituttleder skal lede instituttrådene Reformen settes i verk fra altså midt i de ansatte ledernes åremålsperiode. Universitetsstyrets vedtak tolkes dessuten slik at alle styringsorgan - også instituttrådene - skal ha mellom 9 og 11 medlemmer (jf. brev fra fungerende fakultetsdirektør Trine Moe), og det skal holdes nyvalg i Instituttrådet ved AHKR, mener det er fornuftig å holde nyvalg på instituttrådene i 2009, men vil påpeke at det ikke er hensiktsmessig å pålegge alle rådene et maksimumsantall på 11 medlemmer. Dersom rådet skal kunne oppfylle sin rolle som et representativt organ bør alle fagmiljøer kunne være representert med både vitenskapelige ansatte og studenter. I dag har Instituttrådet ved AHKR 15 medlemmer og vi ønsker primært å opprettholde dette antallet. Dersom antallet medlemmer må reduseres, vil 9 representanter være hensiktsmessig for fort institutt. Fordelingen vil da bli slik i tillegg til instituttleder : Gruppe A: 4. Gruppe B: 1. Gruppe C : 1. Gruppe D: 2. I kommende valgperiode vil vi foreslå at Gruppe A velger en representant og en vararepresentant for hvert av de fire fagene ved instituttet, og vi vil oppfordre studentene til å gi alle fagene representasjon enten som fast medlem eller vara. Ved neste korsvei, bør det imidlertid vurderes om instituttet skal være en valgkrets også for gruppe A. Instituttrådet ved AHKR,

26 sb UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for filosofi ogførstesemesterstudier Det humanistiske fakultet Referanse Dato 2008/9438-STT Instituttrådenes størrelse og sammensetning - høringsuttalelse fra FoF Vi viser til e-post fra (fungerende ) fakultetsdirektør av 19. mai d.å., og avgir med dette følgende høringsuttalelse i saken om de framtidige instituttrådenes størrelse og sammenfatning. 1) FoF mener de nye instituttrådene bør bestå av 11 medlemmer. 2) Fordelingen av de ulike kategorier av ansatte bør være slik: - Gruppe A : 6 medlemmer - Gruppe B : 1 medlem - Gruppe C : 1 medlem - Gruppe D : 3 medlemmer. Særlig for gruppe A (vitenskapelig ansatte) og i noen grad gruppe D (studenter) reiser det seg en del spørsmål knyttet til representativitet som kanskje bør reglementsfestes på et eller annet nivå (jf. for øvrig instituttrådets her vedlagte uttalelse) I spørsmålet om ekstern representasjon har foreløpig ikke instituttledelsen tatt stilling. Vi vil bl. a. avvente endelig behandling i instituttrådet. Instituttets oppfatning er i all hovedsak sammenfallende med instituttrådets synspunkter i sakens anledning. Vi viser i den forbindelse til vedlagte uttalelse. Vigdis Songe -Møller instituttleder Steinar Thunestvedt administrasjonssjef Institutt for filosofi og Postadresse Besøksadresse Saksbehandler førstesemesterstudier Postboks 7805 Sydnesplass Steinar Thunestvedt Telefon Bergen Bergen Telefaks fof@hf.uib.no side 1 av 2

27 PROTOKOLL FRA EKSTRAORDINÆRTMØTE I INSTITUTTRÅDET DEN 25. MAI 2009 Tilstede: Gruppe A, fagstudiet: Claus Huitfeldt, Erik Brown, Kåre Odd Johnsen Gruppe A, førstesemesterstudiet: Anne Granberg Gruppe B; Gunnar Karlsen, Deirdre Smith Gruppe C: Tale Vik, Kirsten Bang Gruppe D: Lars Olai S. Olsen, Live Torvund Meldt forfall: Arild Utaker, Eilert jan Lohne, Ole Martin Skilleås, Rune Falch, Eivind Kolflaath, Clemet Askheim og Marius Jakobsen Andre: Konrad Rokstad, Steinar Thunestvedt, Rebekka Nistad I II III GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE Ingen merkander til innkalling eller saksliste for møtet. PROTOKOLL FRA MØTET 27. APRIL VEDTAK FRA SIRKULASJONSSAK 29. APRIL Godkjent Orienteringssaker Ingen orienteringssaker SAK 16/09 REGLER FOR SAMMENSETNING AV INSTITUTTRÅDET Instituttrådet vedtok mot 1 stemme følgende: Vedtak Instituttrådet ved Institutt for filosofi og forstesemesterstudier bør bestå av elleve representanter for de ansatte og studentene. Representantene for gruppe A-D fordeles slik: Gruppe A - 6 Gruppe B - 1 Gruppe C - I Gruppe D - 3 Instituttrådet utsatte pkt 3 og 4 i forslag til vedtak til neste møte. Referat utsendt: Merknadsfrist: Claus Huitfeldt leder Rebekka Nistad sekretær

28 i. UNIVERSITETET I BERGEN Griegakademiet, Instituttfor musikk Deres ref Vår ref Dato 2009/5840-KABO Uttalelse fra Griegakademiet, Institutt for musikk Størrelse og sammensetning av Instituttrådet Fakultetet har bedt instituttene om forslag til størrelse og sammensetning på instituttrådene innen 25. mai. Instituttrådet ved Griegakademiet, Institutt for musikk behandlet i møte , sak om størrelse og sammensetning på instituttrådet og gjorde følgende enstemmige vedtak: Instituttrådet vedtar den foreslåtte sammensetning av instituttrådet ved Griegakademiet, Institutt for musikk. Instituttrådets leder tar utgangspunkt i at IR skal ha 11 medlemmer. Gruppe A skal ha minst 50%. Det er konsensus om at fast deltidsansatte (9 personer) ved vårt institutt skal inngå i gruppe A. Vi minner om at deltidsansatte og timelærere ved Griegakadmiet har en svært viktig funksjon. Gruppe A: 6 (inkl. instituttleder og 1 repr. for faste deltidsansatte) Gruppe B: 1 (stipendiater og midlertidig ansatte) Gruppe C: 1 (administrasjonen) Gruppe D: 3 (studenter) IR kan også ha eksterne medlemmer, men 1Rs leder vil ikke fremme forslag om dette. Funksjonstiden er 4 år, likevel slik at medlemmene valgt for gruppe B og D velges for ett år. Instituttleder slutter seg til instituttrådets vedtak. Frode Thorsen Instituttleder Telefon Griegakademiet, Institutt for postmottakna.uib.no musikk Internett www. uib.no Telefon Org no Telefaks grieg@hffa. uib. no Postadresse Postboks Bergen Kathryn Bousman Administrasjonssjef Besøksadresse Saksbehandler Lars Hillesgt. 3 Kathryn Bousman Bergen side 1 av 2

29 5d t^gr SIT 1 ~ GEN 5 UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for framandspråk Det humanistiske fakultet Institutt for framandspråk Referanse Dato 2009/5840-ARUT Fråsegn frå Institutt for framandspråk om samansetjinga av instituttrådet Vi viser til e-post frå fakultetsdirektør Audun Rivedal til instituttleiarane 5. mai i år. Rådet ved Institutt for framandspråk drøfte 20. mai 2009 spørsmålet om samansetjinga av instituttrådet og gjorde følgjande vedtak samrøystes: A) Alle faga bør ha eigne gruppe A-representantar I rådet ved Institutt for framandspråk. B) Det bør ikkje opnast for eksterne medlemar i instituttrådet. C) Det bør vere rorri for at talet på rådsmedlemar varierer frå institutt til institutt så lenge balansen mellom gruppe A, B, C og D er nokolunde lik mellom institutta ved fakultetet. Instituttleiar sluttar seg til vedtaket i rådet. Leiv Egil Breivik instituttleiar Arve Kjell Uthaug administrasjonssjef Institutt for framandspråk Telefon Telefaks Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Sakshandsamar HF-bygget, Sydnesplassen Arve Kjell Uthaug Bergen side 1 av 1