MØTEINNKALLING. Hovedutvalg oppvekst og kultur

Transkript

1 MØTEINNKALLING Hovedutvalg oppvekst og kultur Møtedato: Møtested: Dampsaga kulturhus biblioteket Tidspunkt: 12:30 - Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post: iren.myklebust@steinkjer.kommune.no Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling. -1-

2 -2-

3 Saksliste Innhold Årsbudsjett Detaljspesifikasjon oppvekst og kultur Kinoalliansen AS - tegning av aksjer Unntatt off. PS 16/3 Omfordeling av midler til frivilligheten i 2016 PS 16/4 Prosjektanvisning skolebygg politisk godkjenning PS 16/5 Søknad om utvidelse fra 26 til 30 barnehageplasser - Studentbarnehagen Steinkjer PS 16/6 Kvalitetsmelding for skole oversendelse av forslag fra kommunestyret Orienteringssaker: Orientering til nye folkevalgte om kulturdelen i avdeling for samfunnsutvikling ved Ellen Samuelsen og Hallfrid Skimmeli. Marte Solnes Persgård Leder Utvalgssaksnr PS 16/1 PS 16/2-3-

4 -4-

5 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur /1 Arkivsaksnr: 2015/6142 Klassering: Saksbehandler: Elisabeth Jonassen ÅRSBUDSJETT DETALJSPESIFIKASJON OPPVEKST OG KULTUR Trykte vedlegg: - Tallbudsjett - Investeringsbudsjett Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for oppvekst og kultur vedtar Årsbudsjett 2016 detaljspesifikasjon (drifts- og kapitalbudsjett) for områdene: - Avdeling for oppvekst (ansvar ) - Stabsfunksjon kultur, biblitek, kino/kulturarrangement og flyktningetjenesten(ansvar 4500, ) Torunn Austheim rådmann -5-

6 Innledning: Kommunestyret behandlet i møte under sak 15/90 kommunens Årsbudsjett for 2016 / Økonomiplan Budsjettet ble vedtatt som et rammebudsjett med en netto budsjettramme pr. rammeområde: a. Rådmannen / stabsfunksjonene b. Oppvekst c. Omsorg d. Helse e. Samfunnsutvikling f. Fellesområdet (frie inntekter, renter/avdrag, avsetninger mv.) I.h.t. kommunens økonomireglement har hovedutvalgene/formannskapet fullmakt til å fordele kommunestyret sin vedtatte nettoramme for de ulike rammeområder på ansvar, slik: - brutto utgift - brutto inntekt - netto utgift Videre detaljering innenfor de ulike ansvar tilligger rådmannen. På samme måte må kommunestyrets vedtatte investeringsramme fordeles på ansvar. Rådmannen legger opp til dette gjennom følgende saker for de politiske organer: Sak for hovedutvalget for oppvekst og kultur der hovedutvalget må vedta detaljbudsjettet for avdelingen: Oppvekst Stabsfunksjonen kultur Enhetene Bibliotek, Kino/kulturarrangement i avd Samfunnsutvikling Flyktnignetjenesten i avd Helse Sak for hovedutvalget for helse og omsorg der hovedutvalget må vedta detaljbudsjettet for avdelingene: Omsorg Helse Sak for hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning der hovedutvalget må vedta detaljbudsjettet for avdelingen: Samfunnsutvikling Sak for formannskapet der formannskapet må vedta detaljbudsjettet for: Rådmannens budsjettområde inkl. stabsfunksjonene Fellesområdet (frie inntekter, renter/avdrag, avsetninger mv.) Kommentarer: BUDSJETTKOMMENTARER DRIFT - OPPVEKST Avdelingen står overfor store budsjettutfordringer i planperioden. Dette er særlig knyttet til spesialpedagogisk hjelp i barnehage, utgifter knyttet til fosterheimsplasserte barn og økte utgifter til skoleskyss. Konsekvensene av ny barnehagestruktur, samt foreslåtte endringer i regelverket om tilskuddsberegning til private barnehager er noe usikre. Antall elever i grunnskolen er økende, og antall barn i førskolealder øker fra og med Dette forutsetter økt ressursbruk dersom dagens tilbud skal opprettholdes. For å holde avdelingens økonomiske ramme må det, i økonomiplanperioden, iverksettes både langsiktige og kortsiktige tiltak. Rammene for 2016 innebærer at tjenestetilbudet i barnehagene og skolene kan opprettholdes på samme nivå som i I hele planperioden er det er prioritert å beholde lærerressurser i skolen og grunnbemanning i barnehagene. Det er også prioritert å opprettholde ressurser til kompetanseheving, utviklingstiltak, læremidler og driftsmidler i skolene og barnehagene. Dette innebærer at -6-

7 oppgaver og tjenester som ikke er direkte lovpålagte må reduseres, og tiltak og ressursbruk som ikke kan relateres direkte til kjernevirksomheten, må nedprioriteres. Administrasjon - Funksjon 1200 Omfang og drift knyttet til oppvekststaben videreføres på samme nivå som i Under funksjon 1200 ligger midler til drift og utvikling av barnehage- og skoleadministrativt system, samt driftsavtaler knyttet til IKT på oppvekstområdet. Det er også satt av midler til noe ekstern bistand, blant annet utarbeidelse av ny befolkningsprognose og kontroll av lekeplasser og gymsaler. Ordinær barnehage - Funksjon 2011 Driften i de kommunale barnehagene utvides i 2016 i tråd med vedtatt barnehagestruktur. Egge barnehage og Byafossen barnehage er i drift fra årsskiftet. Ny barnehage på Sannan åpner til nytt barnehageår i august. Dette innebærer en samlet økning med 40 nye barnehageplasser. Det er tatt høyde for økt inntak av barn i de kommunale barnehagene i påvente av ferdigstillelse av Sannan barnehage, Søndre Egge barnehage og Tufbakken barnehage. Det er avsatt midler til dette på fellesområdet i henhold til vedtatt budsjett og økonomiplan. På fellesområdet er det avsatt midler til felles kompetanseutvikling i henhold til vedtatt kompetanseplan. Dette innebærer videreføring av påstartet utviklingsarbeid og kompetansehevingstiltak. I dette inngår tiltak i Steinkjerprosjektet, som er et samarbeid med NTNU om forskning på små barns psykiske helse. Fra 2016 er det noen endringer i reglene om kommunalt tilskudd til private barnehager. Endringene er blant annet knyttet til beregning av pensjonsutgifter, samtidig med at minimumsandelen økes fra 98 prosent til 100 prosent. Det er også innført en mer differensiert ordning for kapitalkostnader. Samlet medfører dette at tilskuddssatsene endres i liten grad, og kommunens utgifter videreføres i henhold til beregninger i økonomiplanen. Det er tatt høyde for tilskudd til private barnehager i henhold til innmeldte barnetall. Det er videre tatt høyde for noe merinntak av barn i løpet av året. Det er i tillegg satt av midler til ordninger med søskenmoderasjon, redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid for 4- og 5-åringer for familier med lav inntekt. Det er foreløpig vanskelig å beregne eksakte utgifter for denne ordningen. Utgiftene for 2016 er prognosert ut fra vedtak gjort høsten Ordinær skole - Funksjon 2020/2021 Fem ekstra lærerårsverk ved Steinkjer ungdomsskole er videreført i budsjettet, og vil etter søknad bli finansiert med statlige midler. Gjennom økte rammer for avdelingen opprettholdes forøvrig lærertettheten på dagens nivå i planperioden. Fra høsten 2016 økes antall lærere med 6 årsverk, hvorav 5 årsverk er knyttet til elevtallsøkning og 1 årsverk er knyttet til ekstra uketime med naturfag på mellomtrinnet. For øvrig er rammene til skolene videreført på samme nivå som i På fellesområdet er det avsatt midler til kommunelisenser på undervisningsmateriell og elevlisenser, drift og utvikling av ny skoleportal, samt ressurser til gjennomføring av tiltak i henhold til vedtatt kommunal rammeplan for leirskole. Det er også avsatt midler til nødvendige utbedringer etter kontroll av utelekeplasser og gymsaler. Fra 2016 er Vitensenteret avviklet og erstattet av et Newtonrom lokalisert ved Steinkjer videregående skole. Kommunens andel omfatter utgifter til 80 prosent stilling, noe som er en økning på i forhold til Dette er innarbeidet i budsjettet. Det er satt av midler til utviklingstiltak og etter- og videreutdanning i tråd med vedtatt budsjettramme. Dette innebærer at det er avsatt ressurser til følgende utviklingstiltak i 2016: - Trivselsprogrammet - LP-programmet -7-

8 - Lesesatsing (SOL) - Atferdsprosjekt - Lederopplæring - IKT kompetanseutvikling - Sykkelgård - Kompetanse for kvalitet (kommunal egenandel i statlig ordning) Spesialundervisning - Funksjon 2022 Det er utarbeidet en egen strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole, som omfatter tiltak knyttet til innhold, omfang og organisering. Utgifter knyttet til fosterheimsplasserte barn i andre i kommuner er stabilisert. Dette skyldes færre omsorgsovertagelser, samt at omfanget av spesialundervisning for disse elevene ikke er økende. Ressurser til drift av alternative opplæringsarenaer på ungdomstrinnet (ALTO) videreføres på samme nivå som i Dette dekker leie av lokaler i Bogavegen, samt tildeling av kroner til hver ungdomsskole. Støttetjenester Funksjon 2023 Ressurser til støttetjenester i skolene videreføres på samme nivå i Dette omfatter stillingsressurser til assistenter, miljøterapeuter og sekretærer. Midler til tilsyn på ungdomstrinnet videreføres på samme nivå som i Dette tilsvarer ressurser til ca. 1,2 årsverk assistenter. Midlene fordeles til ungdomsskolene. Særskilt norskopplæring/morsmålsopplæring - Funksjon 2024 På denne funksjonen er det budsjettert kommunens utgifter og inntekter knyttet til 3 elever som har samisk fjernundervisning. Svømmeundervisning - Funksjon 2026 Utgiftene ligger på samme nivå som forrige år og inneholder lønnsmidler til svømmeinstruktør i 90 prosent stilling, bassengskyss og leie av varmebasseng. Spesialundervisning og øremerkede tiltak barnehage Funksjon 2112/2113 Fra høsten 2015 er stillinger knyttet til barn med særlige behov organisert under tre kommunale ressursbarnehager (Tufbakken, Egge, Sannan). Formålet med denne organiseringen er tettere oppfølging av ansatte og bedre faglig og økonomisk ressursutnyttelse. Samlet ressursbruk videreføres på samme nivå som utgangen av To-språklig assistanse barnehage - Funksjon 2115 Kommunen mottar øremerket statstilskudd knyttet til bedre språkforståelse blant minoritetsspråklige barn, tilskudd til asylsøkerbarn som er 4 og 5 år, samt tilskudd ved mottak av flyktningebarn. Midlene tilsvarende 50 prosent stilling tildeles Sannan barnehage. Resterende ressurser fordeles til barnehagene etter søknad. SFO - Funksjon 2151 Antall barn i SFO ved den enkelte skole danner grunnlaget for stillingsressurser og inntekter for den enkelte skole. Stillingsressurser i SFO videreføres fra Budsjetterte inntekter for den enkelte skole er regulert i samsvar med barnetallet i SFO. 2,85 årsverk assistentressurser fordeles til skolene ut fra barn med særlige behov i SFO. Dette er en videreføring fra På fellesområdet er det avsatt midler til avtaler med private barnehager om skolefritidsordning. Rammen videreføres på samme nivå som forrige år. -8-

9 Lokaler skolebarn - Funksjon 2222 Under denne funksjonen ligger midler til leie av basseng til skolesvømming i Dampsaga. Utgiftene er økt med prisstigning i henhold til inngått avtale. Skoleskyss - Funksjon 2230 Funksjonen omfatter midler til skoleskyss og er økt i 2016 for å ta høyde for prisstigning, elevtallsøkning, samt bortfall av rabattordning. Kulturskolen: Ansvar 2140 Funksjon 3830 Rammene til kjernevirksomheten i Kulturskolen videreføres i Maksimale stillingshjemler er utvidet fra 10,77 årsverk til inntil 12 årsverk. Dette gir muligheter for at Kulturskolen i mindre grad skal kjøpe tjenester fra andre kommuner, og at de i større grad kan selge tjenester til lag/foreninger og andre kommuner. I tillegg kan flere elever tilbys plass i kulturskolen. Dette bidrar til at Kulturskolen i større grad har egen kompetanse for å drive sin virksomhet, og at de kan beholde mer kompetanse ved at de selger tjenester til andre. Det bidrar også til å redusere ventelistene. Økonomisk finansieres dette ved at kjøp av tjenester reduseres, mens salg av tjenester øker. Inntekt på elevavgift øker også. Samlet dekker dette opp merutgiftene. Det er vedtatt flytting av kulturskolen fra Dampsaga til samfunnshuset. Som følge av dette vil skolens husleieutgifter øke. Dette blir ikke gjennomført i Fra er ungdomstjenesten organisert under Kulturskolen. Det er foreløpig ikke gjort endringer i budsjettrammene mellom avdelingene knyttet til dette. Det vil bli foretatt en budsjettjustering i løpet av våren 2016 i henhold til vedtatte organisasjonsendringer. Voksenopplæringa: Ansvar 2150 Funksjon 2131 Som følge av økt antall innvandrere, økning i antall flyktninger til Steinkjer og opprettelse av asylmottak i kommunen, har elevtallet økt. Skolen gir opplæring til asylsøkere, arbeidsinnvandrere og inngiftede, elever fra andre kommuner og flyktninger i introduksjonsprogrammet. Tilbudet ved skolen er i stor grad finansiert av øremerket statstilskudd ut fra elevtall og aktivitet. Deler av statstilskuddet er nå mer knyttet til prosjekt. I tillegg har skolen en del salg av tjenester til andre kommuner. Skolen må til enhver tid tilpasse sin aktivitet ut fra elevtall og tilskudd. Høsten 2013 flyttet Voksenopplæringa til Campus. Beliggenheten gir bedre muligheter for samarbeid med ungdomsskole og videregående skole. Etter flyttingen i nye lokaler har skolen fortsatt store utfordringer med hensyn til tilstrekkelig areal på Campus. For å opprettholde nødvendig drift leier skolen nå tilleggslokaler i Samfunnshuset. For å ivareta opplæringen av flere flyktninger og elever fra nyopprettede asylmottak er maksimale stillingshjemler økt fra 18,5 årsverk til inntil 27,5 årsverk. Økonomisk finansieres dette gjennom økt statstilskudd. PPT: Ansvar 2180 Funksjon 2027 og 2117 Driften av PPT videreføres på samme nivå som i Investeringsbudsjett Bygningsmessige tiltak innenfor skole og barnehage er budsjettert under avdeling for samfunnsutvikling, enhet for eiendom. I 2016 er det avsatt midler til fullføring av utbygging ved Ogndal skole og Skarpnes skole, samt tilbygg ved Kvam skole og Egge barneskole. Det er avsatt midler til bygging av barnehager i henhold til vedtak om ny barnehagestruktur. Investeringer knyttet til IKT i barnehage og skole er budsjettert under avdeling for samfunnsutvikling, enhet for IKT og kontorstøtte. Det er årlig avsatt 3 mill. kroner til IKT-investeringer i skoler og barnehager. Det utarbeides en egen plan for bruk av disse midlene på grunnlag av kartlegging av behov ved barnehagene og skolene. -9-

10 Innenfor avdeling for oppvekst er det årlig i planperioden bevilget kr til inventar og utstyr ved skolene. Det skal utarbeides en egen plan for bruk av disse midlene. BUDSJETTKOMMENTARER DRIFT KULTURENHETENE INNENFOR AVDELING SAMFUNNSUTVIKLING Ansvar 4500 Funksjonene 2310 SommerHUZE, 2345 Likemannsarbeid, 3771 Priser og Stipend, 3772 Musikk, 3773 Bildende kunst, 3774 Aktivitets- og forsamlingshus, 3776 Grupper med særskilte behov, 3777 Teater, 3850 Diverse kultur (frivilligsentralene) og 3853 Frivilligarbeid og 3858 Hovedutvalgets disposisjonspost holdes alle på samme nivå som i Funksjon 1200 administrasjon er tatt ned i tråd med Rådmannens budsjettforslag og kommunestyrets behandling. Funksjon 3650 Kulturminneforvaltning er økt for å sikre tilstrekkelig økning i tilskudd til Stiklestad Nasjonale Kultursenter, der kommunalt tilskudd må koordineres med statlig tilskudd. Det foreslås derfor denne detaljbudsjetteringen innenfor denne funksjonen: Budsjett 2015 Budsjett 2016 Veterandagen Tilskudd SNK Tilskudd diverse kulturminner SUM Funksjon 3775 Arrangement foreslås budsjettert slik Budsjett 2015 Budsjett 2016 Frivillighetens dag Vikingfestivalen Steinkjerfestivalen Grunnlovsjubileet Stiftinga Hilmar A Hilmarsenteret Andre større arrangement 17. mai og 6. februar Funksjon 3800 Idrett foreslås budsjettert slik: Budsjett Leie av idrettsplasser Mva Steinkjerhallen Steinkjerhallen husleie Steinkjer skidrift Steinkjer skiklubb Tilskudd idrettslag Stod Volley Idrettsrådet SUM Det er lagt inn nødvendig styrking av funksjonen for å dekke inn prisstigning i avtaler knytta til Steinkjerhallen, Steinkjer skidrift og Steinkjer Skiklubb. Tilskudd til Dampsaga Bad med kr er blitt belastet dette -10-

11 området tidligere. Dette tilskuddet ble utbetalt siste gang i 2015, noe som frigir midler som er foreslått lagt til disposisjon til andre større idrettsarrangement. Ansvar 4571 Bibliotek Det ble ikke gjort endringer i Rådmannens budsjettforslag ved kommunestyrets budsjettbehandling, og ansvaret kommenteres ikke nærmere. Ansvar 4572 Kino og kulturarrangement Det ble ikke gjort endringer i Rådmannens budsjettforslag ved kommunestyrets budsjettbehandling, og ansvaret kommenteres ikke nærmere. Ansvar 4573 Flyktninge- og aktivitetstjenesten Ansvaret er fra splittet opp og fordelt på tre enheter, men budsjettet vedtas som tidligere ansvar. Oppdelingen vil skje administrativt, og funksjonene vil ved senere budsjettsaker være fordelt ut på de aktuelle ansvarene. Funksjonene 2422 koordinering/integrering flyktninger og 2750 introduksjonsordningen Flyktningetjenesten er opprettet som egen enhet og vil ved senere budsjettsaker være eget ansvar med nytt ansvarsnr. Ansvaret vil omfatte funksjonene 2422 koordinering/integrering flyktninger og 2750 introduksjonsordningen. I tråd med Rådmannens budsjettforslag og kommunestyrets behandling er budsjettet tatt ned tilsvarende 2 x 50 % stilling. Opprettelsen av området som eget ansvar medfører behov for egen enhetsleder. Det er ikke budsjettdekning for dette innenfor ansvaret. Det er forutsatt at inndekning av egen enhetsleder håndteres gjennom den totale gjennomgangen av økonomien innenfor bosettingsområdet som Rådmannen ihht vedtak i F-skapets sak 16/ skal framlegge som egen sak i løpet av februar Som forutsetning for budsjettet ligger en sannsynlig fordeling av bosatte voksne og barn. Dersom disse forutsetningene ikke slår til og bosettingen omfatter færre antall barn, evt større antall familiegjenforente, er budsjettet svært stramt lagt. Budsjett for bosetting Enslige mindreårige framlegges som tidligere år som egen sak. Funksjonene 2310 Ungdomstjenesten Tjenesten legges i det videre sammen med Kulturskolen. Funksjonen er opprettholdt på samme nivå som Funksjon 2344 Støtte og fritid Funksjonene vil i det videre ligge hos enhet Dag- og døgnrehabiltering innenfor avdeling Helse. Ansvaret er redusert i tråd med Rådmannens budsjettforslag og kommunestyrets behandling, og det forutsettes derfor vakanser i stillinger i løpet av Arbeidet med å erstatte støttekontakter 1 til 1 med gruppetilbud må i tillegg fortsette og intensiveres dersom tilbudet skal ligge på samme nivå som i Funksjon 2340 Aktivitørene Funksjonene vil i det videre ligge hos enhet Dag- og døgnrehabiltering innenfor avdeling Helse. Kommunestyrets reversering av Rådmannens budsjettforslag f mht bemanningsreduksjon er tatt inn i detaljbudsjettet. Tjenesten baseres for øvrig i stor grad på fondsmilder fra gaver osv, og nivået på budsjettet er uendret fra Funksjon 2342 Aktivitetssenteret Funksjonene vil i det videre ligge hos enhet Dag- og døgnrehabiltering innenfor avdeling Helse. Det ble ikke gjort endringer i Rådmannens budsjettforslag ved kommunestyrets budsjettbehandling, og ansvaret kommenteres ikke nærmere. -11-

12 Detaljbudsjett for 2016 Steinkjer kommune RÅDMANNEN MED STAB Opprinnelig budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2015 Utgift Rådmannen Inntekt Utgift Fellesutgifter Utgift Omstilling/ utvikling Inntekt Utgift Næring Inntekt Utgift Personaltjenesten Inntekt Utgift Økonomitjenesten Inntekt Utgift IKT- og kontorstøttetjenesten Inntekt Utgift Plan- og utredningstjenesten Inntekt Utgift IKT Inn-Trøndelag 0 0 Inntekt Utgift IIUA 0 0 RÅDMANNEN MED STAB

13 Detaljbudsjett 2016 AVDELING OPPVEKST Opprinnelig budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2015 Inntekt Utgift Avdeling for oppvekst Inntekt Utgift Beitstad skole Inntekt Utgift Binde skole Inntekt Utgift Egge barneskole Inntekt Utgift Byafossen skole Inntekt Utgift Kvam skole Inntekt Utgift Lø skole Inntekt Utgift Mære skole Inntekt Utgift Ogndal skole Utgift Skarpnes skole Inntekt Utgift Steinkjer skole Inntekt Utgift Egge ungdomsskole Inntekt Utgift Steinkjer ungdomsskole Inntekt Utgift Steinkjer kommunale kulturskole Side 2 av 7-13-

14 Detaljbudsjett 2016 Inntekt Utgift Steinkjer voksenopplæring Inntekt Utgift Barnas Hus Inntekt Utgift Byafossen komm barnehage Inntekt Utgift Tufbakken Barnehage Inntekt Utgift Nordre Kvam Barnehage Inntekt Utgift Søndre Egge Barnehage Inntekt Utgift Sørlia Barnehage Inntekt Utgift Vårtun Barnehage Inntekt Utgift Fagerheim Barnehage Inntekt Utgift Egge Barnehage Inntekt Utgift Sannan Barnehage Inntekt Utgift Tjenesteenhet PPT AVDELING OPPVEKST Side 3 av 7-14-

15 Detaljbudsjett 2016 AVDELING HELSE Opprinnelig budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2015 Inntekt Utgift Avdeling for helse Inntekt Utgift Tjenesteenhet NAV - sosiale tjenester Inntekt Utgift Tjenesteenhet barn og familie Inntekt Utgift Tjenesteenhet avlastning barn og unge Inntekt Utgift Tjenesteenhet døgnrehabilitering Inntekt Utgift Tjenesteenhet arbeidssentralen, arbeid og aktivisering Inntekt Utgift Tjenesteenhet for legevakt og legetjenester Inntekt Utgift Tjenesteenhet Barnevern Inntekt Utgift Tjenesteenhet DMS 0 0 AVDELING HELSE Side 4 av 7-15-

16 Detaljbudsjett 2016 AVDELING SAMFUNNSUTVIKLING Opprinnelig budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2015 Inntekt Utgift Avdeling for samfunnsutvikling Inntekt Utgift Tjenesteenhet veg,trafikk og park Inntekt Utgift Tjenesteenhet vann og avløp - område vann 0 0 Inntekt Utgift Tjenesteenhet vann og avløp - område avløp Inntekt Utgift Tjenesteenhet renovasjon - område renovasjon 0 0 Inntekt Utgift Tjenesteenhet vann og avløp - område slam 0 0 Inntekt Utgift Tjenesteenhet renovasjon - område næringsavfall Inntekt Utgift Tjenesteenhet utbygging Inntekt Utgift Tjenesteenhet byggesak og oppmåling Inntekt Utgift Tjenesteenhet eiendom Inntekt Utgift Tjenesteenhet kjøkken Inntekt Utgift Tjenestenhet bibliotek Side 5 av 7-16-

17 Detaljbudsjett 2016 Inntekt Utgift Tjenesteenhet kino og kulturarrangement Inntekt Utgift Tjenesteenhet flyktningeog aktivitetstjenesten Inntekt Utgift Tjenesteenhet landbruk Inntekt Utgift Maskinregnskapet (dummy) 14 0 AVDELING SAMFUNNSUTVIKLING AVDELING OMSORG Opprinnelig budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2015 Inntekt Utgift Avdeling for omsorg Inntekt Utgift Tjenesteenhet hjemmetjenester nord Inntekt Utgift Tjenesteenhet hjemmetjenester sør Inntekt Utgift Tjenesteenhet boliger for funksjonshemmede Inntekt Utgift Tjenesteenhet sykehjem Inntekt Utgift Tjenesteenhet bolig- og tildelingskontoret AVDELING OMSORG Side 6 av 7-17-

18 Detaljbudsjett 2016 FELLESOMRÅDET Opprinnelig budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2015 Inntekt Utgift Skatter og rammetilskudd Inntekt Utgift Renter og avdrag kommunal drift Inntekt Utgift Renter og avdrag utlån Inntekt Utgift Kalkulatoriske renter og avskrivninger Inntekt Utgift Diverse felles Utgift Pensjon Inntekt 0 0 Utgift Interne finansieringstransaksjoner Årets resultat (2) 0 0 FELLESOMRÅDET Side 7 av 7-18-

19 INVESTERINGER Opprinnelig Budsjett- Revidert Budsjett Økonomiplan Konto Kontotekst Funksjon Prosj Prosjekttekst budsjett endring budsjett Ansvar 1101: Fellesutgifter Overføringer til andre (uten motyte Kirkelig Fellesråd, utlån Ansvar 1111: Økonomitjenesten PC, servere, programvare Økonomitjenesten - utvikling Agress Ansvar 1112: IKT- og kontorstøttetjenesten Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Teknisk utstyr/møbler Rådhuset Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Arkivprosjekt Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Steinkjer Rådhus - nødstrømaggregat Ansvar 1114: IKT Inn-Trøndelag Avgifter, gebyrer, lisenser Felles IKT - oppdatering fagaplikas PC, servere, programvare Felles IKT - viritualisering PC, servere, programvare Felles IKT - recovery site PC, servere, programvare Felles IKT - livsløpsvedlikehold se PC, servere, programvare Felles IKT - lokal serverutvidelse PC, servere, programvare IKT og kontorstøttetjenesten - IKT skole/barneh Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Felles IKT - investeringer Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Felles IKT - Core switch Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Felles IKT - Backup offsite Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Felles IKT - Fjernnettløsning Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Felles IKT - Servere og backup Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Felles IKT - Telefoni Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Felles IKT - infrastruktur Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Felles IKT - kjøling/brannsikring Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Felles IKT - infrastruktur Rådhuset Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Felles IKT - infrastruktur kantsvitsjer Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Felles IKT -utvidelse brannmurer Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Felles IKT - ipolitiker Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Felles IKT - print og kopi Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Felles IKT - sikker sone Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Felles IKT - tynnklient Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Felles IKT - brukerhåndtering Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Felles IKT - exchange/lync/office Vedlikehold, nybygg, byggtjenester DIFI - Felles AD og arbeidsflate IK Vedlikehold, nybygg, byggtjenester IKT og kontorstøttetjenesten - IKT Ansvar 3300: Helse felles Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Hjelpemidler, fagprogram mv./utstyr helsehuset

20 Ansvar 3340: Døgnsrehabilitering Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Velferdsteknologi Ansvar 3350: Arbeidssentralen Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Utstyr og garasje v/ Arbeidssentral Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Makuleringsmaskin Kjøp av transportmidler Transportmiddel Vedlikehold nybygg, byggtjenester Ombygging Ansvar 3360: Legevakt og legetjenester Andre forbruksvarer og tjenester Helse - nødnett Ansvar 4510: Veg, trafikk og park Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Maskininvesteringer - VTP Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Parkeringsautomater Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Utskifting av traktor Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Utskifting av lastebil Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Anskaffelse gravemaskin Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Ladestasjoner el-biler Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Gate/adresseskilting Ansvar 4524: Renovasjon Kjøp av transportmidler Renavasjonsbiler Kjøp av transportmidler Renovasjonsbil Ansvar 4530: Utbygging Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Planlegging/prosjektering nye barne Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Byafossen, ny 4 avd. barnehage Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Sannan barnehage, utvidelse m/ 4 av Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Søndre Egge barnehage Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Egge barnehage Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Sørlia barnehage - utvidelse med 1/2 avd Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Tufbakken barnehage - utvidelse med 1 avd Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Fagerheim skole - byggeprosjekt Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Utbygging - oppgradering Ogndal sko Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Utbygging - oppgradering Egge barne Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Sanering, riving av skoler Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Paviljong til Sannan Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Kvam skole Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Steinkjer skole Vedlikehold, nybygg, byggtjenester 2222 Egge skole

21 Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Egge barnehage Vedlikehold, nybygg, byggtjenester 2222 Uteområder skoler Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Mære skole opprusting Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Kvam og Byafossen skoler solskjermi Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Opprusting skolebygg Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Ogndal skole sammenbygging to etasjer Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Skarpnes skole arealutvidelse Inventar, utstyr og maskiner 2222 Skoler generelt - utstyr Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Sykkelgård Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Teigen bofellesskap - utbgging Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Hyllbrua - Skillegrind, kv nr Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Bredbånd Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Skilting for fartssone i sentrum Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Heistadkrysset ombygging Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Amfi - stasjonsområdet Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Sykkelfelt Kongens gt - Skolegata Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Utbygging - gatelysplan del Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Risgropa VVA Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Haugvegen på Egge Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Heggesåsen - veg inn til slalombakk Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Svedjanveien, nederst Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Strandvegen, avløp elva-torggt Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Håkkadalsbrua - Otto Sverdrups veg Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Bergtrøvegen Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Tranaskogvn fra Trana alle' Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Sjøfartsgata, opphøyde gangfelt Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Busslomme ved Egge barneskole Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Busslomme ved Ogndal skole Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Otto Sverdrups veg - sørlig del Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Tuvskogveien Mære, delvis Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Kommunale veger Vedlikehold, nybygg, byggtjenester 3320 Trafikksikkerhetstiltak skolene Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Gangvei Sørsileiret nord for Jæktby Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Rulleskitrasse Campus - skistadion Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Gatelys nyanlegg Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Solvangvegen Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Kvamslia nederste del Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Parkeringsplass ved ny barnehage Egge Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Parkeringsplass ved ny barnehage Sannan Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Gang- og sykkelveg Fagerheim - Byafossen Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Parkgata - Kirkegata rehablitering Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Gangveg langs Eggevegen v/barnehage Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Gang - og sykkelveg langs Steinkjerelva asfalt Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Rådhusparken Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Rismelen aktivitetspark Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Møblering torget Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Nyanlegg parker Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Holmen - Mølletomta

22 Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Redskapsbod ved friidrettsbanen Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Rehabilitering og ombygging Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Henning kirke - Vedkvam - Okstad Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Vådalsgrenda Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Bjerkem- Såsegg, vann Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Strandvegen, elva til Torggt. vann Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Svedjanvegen nederst, vann Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Håkkadalsbrua-Otto Sverdr veg,(vann Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Nord for Asphaugen 1.etappe, vann Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Sør for Mære b.skole, overf.ledn va Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Nord for Kvam sentrum, 1.etappe van Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Molovegen langs sjøen Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Røsegg vannforsyning Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Dyrstadgrenda i Sparbu Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Otto Sverdrups veg - sørlige del Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Reinsvatnet vannbeh. anlegg UV anle Vedlikehold, nybygg, byggtjenester 3450 Vannutbygging (distribusjon) Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Risgropa VVA Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Brannheia Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Leksdalsvatnet Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Gamle Kongeveg til Våttåvegen Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Haugvegen på Egge Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Heggesåsen - veg inn til slalombakk Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Solvangvegen Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Parkgata - Kirkegata rehabilitering Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Driftskontrollanlegg Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Diverse nyanlegg og separering avlø Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Risgropa VVA Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Gamle Kongeveg - Våttåvegen Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Strandvegen, elva-torggt avløp Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Svedjanvegen nederst, avløp Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Håkkadalsbrua-Otto Sverdr.veg,avløp Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Løsberga renseanlegg, lufrensing (d Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Kulvert stasj.området vest for j.ba Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Kvam-Flekstad, overf.ledning avløp Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Mestatomta - Arma Eiendom Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Molovegen langs sjøen Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Otto Sverdrups veg - sørlig del Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Sør for Mære skole - rehab vann/avl Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Lysheim kloakkrenseanlegg Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Løsberga kloakkrenseanlegg - omb fe Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Nord for Asphaugen 1. etappe Vedlikehold, nybygg, byggtjenester 3530 Avløpsnett Kjøp av transportmidler 3530 Ny avvatningsbil avløp Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Haugvegen på Egge Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Heggesåsen - veg inn til slalombakk Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Solvangvegen Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Parkgata - Kirkegata rehabilitering

23 Vedlikehold, nybygg, byggtjenester 3550 Renovasjon - diverse Tranamarka Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Nye brønner gassanlegg Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Renovasjon - nedgravde containere Vedlikehold, nybygg, byggtjenester 3551 Renovasjon - ny sorteringsmaskin Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Renovasjon - vekt mottak Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Renovasjon - diverse containere etc Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Renovasjon - diverse containere etc Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Presse for plast, papp mv Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Sentrale idrettsanlegg Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Hinderløype Guldbergaunet Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Utstyr friidrettsbanen Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Rulleskitrase Campus - skistadion Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Steinkjer kapell og krematorium (du Ansvar 4540: Byggesak og oppmåling Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Digitale kartverk Ansvar 4550: Eiendom Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Kommunale bygg Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Eiendom - Omgjøring Rådhuset Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Utfasing oljekjeler Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Stormskader "Hilde" Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Sanering, riving av skoler Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Egge barneskole, utvendig oppgrader Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Mære skole, B-bygg Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Steinkjer u-skole, paviljongen Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Egge u-skole, el tavler Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Egge u-skole, ventilasjonsanlegg garderober Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Steinkjeru-skole vannskade Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Binde skole el tavle Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Steinkjer sykehjem fasadekledning Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Egge helsetun oppgradering Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Steinkjer sykehjem oppgradering Salg av tomter Diverse tomter Ansvar 4560: Kjøkken Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Utskifting maskiner sentralkjøkken Inventar, utstyr og maskiner Utskifting maskiner sentralkjøkken Ansvar 4571: Bibliotek Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Omgjøring bibliotek Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Utstyr bibliotek Ansvar 4573: Flyktninge- og aktivitetstjenestent -23-

24 Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Dampsaga/Samfunnshuset/ungd.tjen. - utstyr Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Ungdomstjenesten - musikkbinge Ansvar5100: Omsorg felles Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Hjelpemidler, utstyr, programvare mv Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Velferdsteknologi Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Kjøkken Hamrum PC, servere, programvare Omsorg - Integrasjon Agresso - Capi PC, servere, programvare Omsorg - mobil omsorg PC, servere, programvare Omsorg - Capitech webtid SUM INVESTERINGSUTGIFT Ansvar 8102 Renter og avdrag utlån Avdragsutgifter Kommunens avdrag Start lån Utlån Videreutlån Start lån Ansvar 8111: Pensjon Kjøp av aksjer, andeler Egenkapitalinnskudd (kommunens innbetaling) Ansvar 8190: Interne finansieringstransaksjoner Kompensasjon mva investering Momskompensasjon Bruk av lån (investeringer bygg/anlegg) Låneopptak kommunale investeringer Bruk av lån (startlån) Låneopptak Start lån Mottatte avdrag på utlån, ordinære Avdragsinntekter Start lån (tilbakebetaling) Overføring fra driftsbudsjettet Overføringer Bruk av ubundet investeringsfond Eiendomsfondet Bruk av disposisjonsfond Egenkapitalinnskudd KLP (finansiering) SUM FINANSIERING TOTALER

25 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur /2 Arkivsaksnr: 2016/152 Klassering: 255/C34 Saksbehandler: Ketil Tronstad KINOALLIANSEN AS - TEGNING AV AKSJER Trykte vedlegg: Forslag til vedtekter KinoAlliansen AS Aksjonæravtale KinoAlliansen frå forening til foretak - orientering Rådmannens forslag til vedtak: Steinkjer Kommune v/steinkjer Kino ønsker å videreføre tilknytningen til Kinoalliansen og kjøper en aksje pålydende 5000 kr i selskapet Kinoalliansen AS. Kjøpet dekkes over enhet Kino- og kultur sitt ordinære driftsbudsjett. Rådmannen gis fullmakt til å representere Steinkjer Kino i Kinoalliansen AS, og kan videredelegere denne fullmakten. Torunn Austheim rådmann -25-

26 Saksopplysninger: Formannskapet behandlet i sin sak 15/36 spørsmålet om organisering av kino-drift i Steinkjer. Saken omhandlet blant annet spørsmålet om lønnsomheten i å legge kinodrifta ut til private drivere. Formannskapet besluttet i sin behandling at kinodriften opprettholdes som kommunal enhet i fellesskap med kulturarrangement. Steinkjer Kino er i dag medlem av Kinoalliansen (KA), en sammenslutning av norske kommunale og private kinoer som til sammen er den tredje største kinoaktøren i Norge. I 2014 representerte KAs 25 medlemskinoer til sammen 1,7 millioner besøk. Formålet med foreningen er å fremforhandle forretningsmessige avtaler knyttet til kinodrift. I tillegg er dette et faglig forum som gir oss god faglig kompetanse om kinodrift. Steinkjer har vært medlem i KA siden 2004 og vurderer dette som en styrke for kinodriften både økonomisk og faglig. Kinolandskapet har i løpet av disse årene endret seg betraktelig pga av digitaliseringen av norske kinoer, markedsutvikling for film på ulike plattformer og en større privatisering i det norske kinomarkedet. Kulturdepartementets Filmmelding, som ble behandlet i Stortinget høsten 2015, legger grunnlag for endringer i kinobransjens organisering. Spesielt gjelder dette organisasjonen Film & Kino, som til nå har ivaretatt flere oppgaver på vegne av en samlet kinobransje. Uavhengig av Filmmeldinga, vedtok Landsmøtet i Film & Kino i 2015 å legge ned medlemsorganisasjonen for kommunale kinoeiere, og opprette en ny bransjeorganisasjon for kinobedrifter. Film & Kino har tidligere forhandlet med filmdistributører på vegne av kinoer med årlige besøkstall under Denne funksjonen faller nå bort. Det er etter hvert få kinoer innenfor det størrelsessegmentet som KA arbeider i, som står uten noen form for tilknytning enten til en kinokjede eller til en allianse. Også blant mindre kinoer begynner en viss alliansebygging å ta form. KA har altså deltatt i Film & Kinos arbeid med filmleieavtalene. Flere av de større, internasjonale distributørene har tydelig signalisert at de ikke forhandler med en løst sammenknyttet organisasjon. Derimot forhandler de gjerne med registrert foretak/aksjeselskap som har fullmakter til å gjøre avtaler som er forpliktende for alle kinoene i gruppen. Styret i KA ser at en slik organisering også vil gi alliansen forbedret posisjon i forhandlinger på andre forretningsområder. Som et svar på endringene og utfordringene disse gir, ønsker derfor styret i KA å opprette et AS der medlemmene går inn som aksjeeiere med likelydende aksjeposter, i et aksjeselskap der vedtektene ikke gir en enkelteier mulighet til å oppnå kontroll over selskapet. Steinkjer kommune v/steinkjer Kino er invitert til å tegne aksje i dette selskapet, pålydende 5000 kr. Saksvurderinger: Film & Kino har tidligere forhandlet med filmdistributører på vegne av kinoer med årlige besøkstall under Denne funksjonen faller nå sannsynlig bort. Flere av de større, internasjonale distributørene har tydelig signalisert at de ikke forhandler med en løst sammenknyttet organisasjon, som eks KA. Sett i lys av dette blir behovet for sterkere, mer forpliktende allianser blant de mellomstore norske kinoene avgjørende for de økonomiske rammene for den enkelte kino. Filmmeldingen fra 2015 har gitt andre rammevilkår bl.a. med en nedtrapping av aktiviteten i Film & Kino. Med bakgrunn i dette er behovet for en mer formell tilknytning til KA og mellom kinoene i KA større. KA har derfor besluttet å opprette et aksjeselskap der dagens medlemmer går inn som eiere. Steinkjer kommune v/steinkjer Kino er invitert til å tegne aksje i dette selskapet, pålydende 5000 kr. -26-

27 Alternativet til en slik løsning vil enten være å finne en ny samarbeidspartner, evt stå alene. Disse alternativene anses ikke som aktuelle, da dagens allianse fungerer godt både faglig og økonomisk, og det vil by på store utfordringer forhandlingsmessig å stå alene. Å gå inn i dette aksjeselskapet vil ikke påvirke Steinkjer Kino sin egenstyring i programmering, som er ett av de områdene der Steinkjer Kino, i konkurranse med omkringliggende kinoer, har sin styrke. Eierskap i aksjeselskapet vil gi noen rammer for forhandlinger også på andre områder, særlig viktig er kioskdrifta. Fordelene i styrken fellesskapet gir anses betydelig større enn eventuelle ulemper. Det anbefales derfor at Steinkjer kommune v/steinkjer Kino kjøper en aksje i KinoAlliansen AS, pålydende 5000 kr. Kjøpet kan dekkes innenfor enhet Kino- og kultur sitt ordinære driftsbudsjett. Det er hensiktsmessig om enhetsleder Kino- og kultur gis mulighet til å representere kommunen i selskapet, da selskapet vil ha sin aktivitet på områder som direkte berører daglig drift av enheten. Innstilling: Steinkjer Kommune v/steinkjer Kino ønsker å videreføre tilknytningen til Kinoalliansen og kjøper en aksje pålydende 5000 kr i selskapet Kinoalliansen AS. Kjøpet dekkes over enhet Kino- og kultur sitt ordinære driftsbudsjett. Rådmannen gis fullmakt til å representere Steinkjer Kino i Kinoalliansen AS, og kan videredelegere denne fullmakten. -27-

28 Partnerskap for selvstendighet Styrke i forhandlinger Stordriftsfordeler som i en kinokjede Forretningsavtaler for lønnsom kinodrift Kompetanse- og nettverksutvikling Lokalt eierskap og driftsansvar Lokal profil Lokal markedskunnskap Lokale kulturpolitiske mål 25 kinoer (oktober 2015) 1,7 millioner kinobesøkende (2014) 15 % av Norges samlede kinobesøk KinoAlliansen - etablert 2003 Medlem -28-

29 KinoAlliansen fra forening til foretak 1. Innledning Av årsaker som blir gjort rede for i dette skrivet, inviteres medlemmene av organisasjonen KinoAlliansen til å kjøpe hver sin aksje i selskapet KinoAlliansen AS, som er under etablering. Parallelt med etableringen starter en prosess for avvikling av organisasjonen KinoAlliansen. KinoAlliansen (KA) er i dag en medlemsorganisasjon med 25 kinobedrifter som medlemmer. Medlemskinoene er dels kommunalt og dels privat eiet, og organisert på ulikt vis. Alle kinoene markedsføres med eget navn/logo, og ingen er kjedetilknyttet. Kinoene har som hovedregel et årlig besøk på mer enn Formålet med KA har siden starten vært å gi medlemmene tyngde i forhandlinger, og muligheter til å hente ut stordriftsfordeler på linje med det en oppnår i kinokjedene, samtidig som en ivaretar fordelene ved lokalt eierskap og styring, som blant annet ligger i muligheter for tilpasninger til lokale forhold, nærhet til marked og brukere, og ivaretakelse av egne, kulturpolitiske målsettinger. Endringer i kinobransjen, spesielt i og rundt organisasjonen Film & Kino har aktualisert nye oppgaver og roller for KA. Det vesentligste her er at Film & Kino tidligere har ivaretatt de viktige forhandlingene med filmdistributørene (se eget punkt om filmleie nedenfor), i samarbeid med blant andre KA. Fra 2016 vil ventelig ikke Film & Kino kunne ivareta denne oppgaven. I møte med den enkelte filmdistributør, gjerne store, internasjonale foretak, vil en frittstående norsk kino fort vise seg å være for liten til å kunne gå inn i reelle forhandlinger. KinoAlliansen har altså deltatt i Film & Kinos arbeid med filmleieavtalene, og ser det nå som naturlig at en fullt og helt overtar rollen som forhandler av filmleiebetingelser på vegne av medlemskinoene. Flere av de større, internasjonale distributørene har imidlertid tydelig signalisert at de ikke forhandler med en løst sammenknyttet organisasjon. Derimot forhandler de gjerne med et KA som er registrert som eget foretak/aksjeselskap, og som har fullmakter til å gjøre avtaler som er forpliktende for alle kinoene i gruppen. Styret i KA ser at en slik organisering også vil gi alliansen forbedret posisjon i forhandlinger på andre forretningsområder. KinoAlliansen har på denne bakgrunn derfor besluttet å opprette KinoAlliansen AS, og inviterer alle medlemmer av KA til å tegne hver sin likelydende aksje i selskapet. Forslag til vedtekter og aksjonæravtale er p.t. under utarbeidelse, i samarbeid med KS-Advokatene. Hver aksjonær i KinoAlliansen AS vil ha like rettigheter og forpliktelser, hver aksje vil ha samme pålydende, kr Hver aksjonær vil ha lik innflytelse gjennom generalforsamling. -29-

30 2. Bakgrunn KinoAlliansen ble startet i 2003 på initiativ fra kinoledere som først og fremst så behovet for å få flere aktører på banen innenfor salg/markedsføring av kinoreklame. KA lyktes med dette, og brøt dermed et monopol som hadde oppstått, til beste for en hel bransje. KA s medlemmer har over tid kunnet nyte godt av betydelig høyere reklameinntekter enn en ville gjort om en ikke hadde gjennomført dette. Fra dette har organisasjonen blitt utviklet til å gjennomføre forhandlinger og inngå avtaler også på andre forretningsområder, der en har oppnådd bedre innkjøpsavtaler som fellesskap enn det bedriftene enkeltvis kan oppnå. 3. KinoAlliansen i dag KinoAlliansen har pr. i dag fremforhandlet gode avtaler for medlemmene på områder som foruten kinoreklame også omfatter teknisk service, forbruksmateriell til projeksjonsutstyr, kioskdrift/-innkjøp, produksjon/trykking av kinobilletter, nettsalg av billetter m.m. KinoAlliansen har representasjon i referansegruppa som har bidratt i Film & Kinos arbeid med forhandling av filmleie for kinoer med under kinobesøk årlig (se pkt 6 og 7 nedenfor). KinoAlliansen har representasjon i styret for bransjeorganisasjonen Film & Kino. KinoAlliansen gjennomfører faglige samlinger/seminarer, som bidrar til å holde medlemmene oppdatert på sentrale fagområder knyttet til kinodrift, markedsføring kinoteknologi m.m. Dette bidrar også til å skape arenaer for kompetansebygging og utvikling av nyttige nettverk. KinoAlliansen har et eget «markedsråd» bestående av ressurspersoner fra medlemsbedriftene, som initierer og får gjennomført felles markedstiltak. Blant annet har rådet stått bak utviklingen av et eget konsept for gjennomføring av aktiviteter rettet mot barn. Prosjektet går under navnet Barnas Filmfest, og har eget utviklet markedsmateriell som maskot, logo og forskjellig artwork, som medlemskinoene kan benytte til lokale aktiviteter ved sine kinoer. 4. Medlemmer kinoer er pr. oktober 2015 medlemmer av KinoAlliansen. Dette er kinoene i Bodø Egersund Elverum Førde Gjøvik Hamar Harstad Karmøy Kongsberg Kongsvinger Larvik Lillehammer Lørenskog Mo i Rana Molde Mosjøen Namsos Oppdal Porsgrunn Sogndal Steinkjer Stord Ullensaker Voss Årnes -30-

31 Samlet besøkstall for KA-kinoene var i 2014 ca 1,7 millioner, noe som tilsvarer 15 % av det totale kinobesøket i Norge. 5. Arbeidsform Organisasjonen har vært drevet av medlemmene, ved et arbeidende styre, uten ansatte. Denne arbeidsformen vil bli søkt videreført og videreutviklet i det nye KinoAlliansen AS, blant annet ved at selskapet kjøper tjenester blant aksjonærbedriftene. Blant KA-kinoenes ledere og ansatte finnes et vidt spekter av ulik spesialkompetanse, som selskapet kan dra nytte av etter avtale. 6. Kinobransjen i endring Kulturdepartementets Filmmelding, som behandles i Stortinget høsten 2015, legger grunnlag for betydelige endringer i kinobransjens organisering. Spesielt gjelder dette organisasjonen Film & Kino, som til nå har ivaretatt flere oppgaver på vegne av en samlet kinobransje. Uavhengig av Filmmeldinga, vedtok Landsmøtet i Film & Kino tidligere i år å legge ned medlemsorganisasjonen for kommunale kinoeiere, og opprette en ny bransjeorganisasjon for kinobedrifter. Til sammen vil dette ventelig medføre en lang rekke konsekvenser og endringer innen norsk kinobransje. I denne sammenheng vil vi spesielt peke på funksjonen som Film & Kino har hatt som forhandler på vegne av kinoer med årlige besøkstall under Slik vi ser det vil denne funksjonen måtte falle bort. Sett i lys av dette blir behovet for sterkere, mer forpliktende allianser blant norske kinoer viktigere enn noensinne. Det er etter hvert få kinoer innenfor det størrelsessegmentet som KA arbeider i, som står uten noen form for tilknytning, enten det er til en kinokjede, eller til en allianse som KA. En ser at også blant mindre kinoer begynner en viss alliansebygging å ta form. 7. Forhandlinger om filmleie Filmleie er for mange kinoer den nest største utgiftsposten, etter lønnsutgifter. For noen kan denne posten være den største. Filmleie er en variabel kostnad, som betales av kinoene til filmdistributørene, basert på en avtalt prosentsats av billettinntektene på den aktuelle filmen. Filmleie kan avtales fra film til film, men som hovedregel inngås en avtale mellom kino og filmdistributør gjeldende for alle filmer distributøren lanserer i avtaleperioden. Slike avtaler kalles filmleieavtaler, og regulerer satser for filmleie, og hva filmleie skal beregnes av. De innebærer ingen binding av hvilke eller hvor mange filmer kinoen skal ta inn fra den aktuelle distributøren, kun rammene som skal gjelde når kinoen bestiller en filmoppsetting fra distributøren. Filmleieavtalene er svært viktige for kinoenes økonomi. En mellomstor eller mindre kino som står alene, vil i praksis ikke ha en reell forhandlingsposisjon overfor filmdistributørene. Alle KA-kinoer står fritt til å velge sitt repertoar i tråd med de føringer som filmleieavtalene gir. -31-

32 8. Nye medlemmer Nye kinobedrifter som opptas som medlem i organisasjonen i 2015, og betaler medlemsavgift for dette året, vil automatisk bli invitert inn som medeier i det nye selskapet KinoAlliansen AS, gjennom kjøp av aksje i foretaket. I henhold til gjeldende vedtekter skal søknad om medlemskap skje skriftlig til styret, og opptak som medlem er avhengig av styrets godkjennelse. Kontakt, styret i KinoAlliansen: Espen Jørgensen (leder) espen@hamarkino.no Ketil Tronstad ketil.tronstad@steinkjer.kommune.no Per Breirem per.breirem@vefsn.kommune.no Haakon Drage haakon.drage@ullensaker.kommune.no Ingeborg Flornes ingeborg.flornes@namsos.kommune.no

33 VEDTEKTER FOR KINOALLIANSEN AS Vedtatt enstemmig på ekstraordinær generalforsamling i organisasjonen KinoAlliansen 2. desember Foretaksnavn Selskapets foretaksnavn er KINOALLIANSEN AS. Selskapet er et aksjeselskap. 2 Forretningskontor Selskapets forretningskontor er i Hamar kommune. 3 Virksomhet Selskapets virksomhet er å forhandle og inngå avtaler innen salg, markedsføring, filmleie, serviceavtaler kinoteknikk, kioskdrift, billettsystemer og andre forretningsområder knyttet til kinodrift på vegne av kinoledere i selskaper og kommuner som driver kinodrift eller lignende virksomhet og er medeiere i KINOALLIANSEN AS, samt alt i forbindelse hermed. 4 Aksjekapital Selskapets aksjekapital er (NOK xx) fordelt på (xx) aksjer, hver pålydende NOK 5.000,-. 5 Aksjer Ingen kan eie mer enn en aksje hver. Som aksjeeier kan bare være juridiske enheter registrert i enhetsregisteret som driver kinodrift. 6 Utbytte Det skal ikke kunne utbetales utbytte til aksjonærene. Eventuelt overskudd skal forbli i selskapet 7 Ledelse Selskapets styre består av 3 til 7 styremedlemmer etter generalforsamlingens nærmere beslutning. Selskapets firma tegnes av styrets leder og nestleder i fellesskap. Styret kan meddele prokura. 8 Generalforsamling Den ordinære generalforsamling skal behandle: 1. Godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen. 2. Andre saker som etter loven eller vedtektene hører under generalforsamlingen. -33-

34 9 Aksjeeierregistrering Selskapet registrerer aksjeeierne i aksjeeierboken. 10 Forholdet til aksjeloven For øvrig henvises til den til enhver tid gjeldende aksjelovgivning. Dato: /

35 Aksjonæravtale Det er i dag inngått følgende avtale mellom [Sett inn navn på aksjonærer ved opprettelsen] som eiere av KINOALLIANSEN AS. A. Eierforhold B. Arbeidsforhold 1 Selskapet har i dag [sett inn antall aksjeeiere] eiere som eier en like stor andel hver i selskapet 1 en- aksje hver pålydende NOK 5.000,- 2 Selskapet kan i fremtiden ha flere eller færre eiere, men alle med en like stor eierandel hver. Ingen av aksjonærene kan eie mer enn en aksje hver. Det skal ikke være mulig for en av aksjonærene å selge sine aksjer til en av de andre, slik at en av de gjenværende aksjonærene sitter igjen med mer enn en aksje. Likevel er det tillatt for aksjonærer å overdra sine aksjer til en tredjepart som fra før ikke er aksjeeier i selskapet. Hvis en av aksjonærene ønsker å selge sine aksjer, skal dette straks meddeles styret. Kjøper av aksjene skal være godkjent av et flertall av de gjenværende aksjonærer før han kan kjøpe aksjene. Selger kan kun overdra sin aksje til pålydende NOK 5000,-, forutsatt at kjøper godkjennes. Dersom en aksjonær ønsker å overdra sin aksje og det ikke finnes nye aksjonærer til å overta, kan aksjonæren tre ut av eierskapet, men uten at selskapet betaler aksjens pålydende. Innbetalt aksjekapital skal i slike tilfeller forbli i selskapet. 3 Aksjonærene forplikter seg så langt som mulig til å la seg representere på generalforsamlingen ved fagansvarlig (kinosjef, daglig leder e.l.). 1. Styret velger daglig leder for selskapet. Daglig leder honoreres etter avtale. Hovedvilkårene i denne avtale fastsettes av aksjonærene på generalforsamling med mindre annet blir bestemt på generalforsamlingen. C. Årlig selskapsbidrag 1. For tjenester KA yter den enkelte aksjonær, faktureres den enkelte aksjonær et beløp som fastsettes av generalforsamlingen. D. Utbytte: 1. Utbytte skal ikke utbetales til noen av aksjonærene. Eventuelt overskuddskapital skal forbli i selskapet. E. Konkurrerende virksomhet utøvet av en eller flere av aksjonærene 1. Det er ikke tillatt for noen av aksjonærene å utøve konkurrerende virksomhet til KINOALLIANSEN AS, verken nå, i den perioden vedkommende aksjonær er medeier eller i en periode på 6 måneder etter eventuell uttreden fra selskapet. Som konkurrerende defineres alle produkter som KINOALLIANSEN AS tilbyr, som dekker samme eller tilgrensende behov hos kunden. 2. Det kan allikevel gis dispensasjon fra denne bestemmelsen. Da skal aksjonær som ønsker å konkurrere, legge frem sine planer for de andre aksjonærene senest 2 uker før neste styremøte. Ved avstemning om det skal gis dispensasjon, er den konkurrerende part inhabil. Endelig avgjørelse treffes av aksjonærene på generalforsamlingen med flertallsavgjørelse. -35-

36 F. Inhabilitet G. Utelukkelse H. Profilering Hvis saker som har betydning for en av aksjonærenes representants økonomi, karriere, materiell vinning e.l. skal drøftes eller avgjøres, regnes vedkommende part for inhabil i saken og skal ikke delta i avstemning. Utroskap, underslag eller brudd på denne avtale fører til at vedkommende aksjonær straks plikter å overdra sine aksjer i selskapet. Slik utelukkelse behandles av styret. Ved utelukkelse utbetales ikke vederlag for aksjene. Generalforsamling er ankeinstans i slike saker. Utelukkelse ved insolvens krever imidlertid 100 % tilslutning fra de øvrige aksjonærene for at den insolvente part skal være forpliktet til å overdra sine aksjer. Aksjonærene plikter hver for seg eller sammen å synliggjøre sin tilknytning til selskapet ved at selskapets logo tilføyes som underordnet kinoens egen logo, på kinoens profileringsartikler, nettsider, i sosiale medier e.l. Sted, dato For KinoAlliansen AS (aksjonær) -36-

37 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur /3 OMFORDELING AV MIDLER TIL FRIVILLIGHETEN I 2016 Arkivsaksnr: 2016/128 Klassering: C10 Saksbehandler: Anita Saugestad Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hovedutvalget omfordeler kr avsatt til ikke spesifisert frivillighetsarbeid til driftsutgifter til UtstyrsBUA i Det foretas følgende budsjettendring: Konto Ansvar Funksjon Vedtatt budsjett. Merutg. Mindre inntekt Mindre utg./merinntekt Nytt budsjett Ved eventuell etablering av permanent drift av UtstyrsBua legges midlene permanent inn i budsjett som kommunens bidrag til drift. Torunn Austheim rådmann -37-

38 Saksopplysninger: Formannskapet vedtok i møte 3. desember 2015 at det skal etableres et forprosjekt som et samarbeid mellom kommunen og Jarlegården angående ei UtstyrsBU i Steinkjer kommune. I forprosjektperioden(1. halvår 2016) skal avklares; næringslivets vilje til å bidra økonomisk, innbyggernes vilje til å kjøpe medlemskap og bruke sentralen, kommunen sin vilje til årlig støtte, Jarlegårdens vilje og mulighet til å drifte, og muligheter for prosjektstøtte fra ulike instanser. I forbindelse med behandling av årsbudsjett og økonomiplan 2013 vedtok kommunestyret en økt satsing på frivilligheten på kr Denne styrkingen ble i formannskapets møte 5/ vedtatt fordelt med kr til å styrke aktivitetssentre og grendehus, kr på likemannsarbeid og kr til ikke spesifisert frivillighetsarbeidet. For 2016 og framover er det ikke tatt stilling til bruk av de kr til frivillighetsarbeid. Saksvurderinger: Det er satt i gang et arbeid i felleskap med Jarlegården, der det i øyeblikket foreligger flere mulige løsnigner både mht plassering og ekstern finansiering. Erfaringsmessig er det langt enklest å oppnå finansiering av en etablering, mens driftsfasen i tiltak ofte viser seg langt mer utfordrende å finne gode økonomiske løsninger for. For etablering av UtstyrsBUA er det derfor viktig at kommunen gir signal om muligheter for årlig støtte allerede i forprosjektperioden. Rådmannen foreslår at kr avsatt til ikke spesifisert frivillighetsarbeid øremerkes til driftsutgifter til eventuell UtstyrsBUA i

39 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur /4 Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning /3 Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2016/215 Klassering: 614/&40 Saksbehandler: Erling Overrein PROSJEKTANVISNING SKOLEBYGG POLITISK GODKJENNING Trykte vedlegg: Forslag til "Prosjektanvisning for skolebygg" Rådmannens forslag til innstilling: Prosjektanvisning for skolebygg anbefales vedtatt som framlagt. Torunn Austheim rådmann -39-

40 Saksopplysninger: I et samarbeid mellom enhetene Utbygging og Eiendom og avdeling Oppvekst er det utarbeidet utkast til prosjektanvisning for skolebygg. Dokumentet er etablert som en rutine for enhet Utbygging, og angir en oversikt over nødvendige element i et skolebygg samt minimumskrav på sentrale funksjoner og konstruksjoner i et skolebygg. Dokumentet vil både kunne fungere som grunnlag for bestilling av prosjektering av nybygg og større renoveringsoppgaver, som "huskeliste" for tiltakshaver og prosjekterende, og det vil gi en prinsipiell avklaring av kvalitet og nivå på funksjoner både mht til bruk og vedlikehold, og for konstruksjoner. Anvisningen inneholder tekniske valg og krav til de ulike delene av bygg som skal oppføres, og intensjonen er at dokumentet skal gjennomgås i forkant av hver byggeprosess som utgangspunkt for mer spesifikke behovsbeskrivelser og krav knytta til det enkelte bygg. Det er gjennomført innspillsrunde på dokumentet overfor berørte instanser både eksternt og internt, og det er gitt innspill fra FOU ved Steinkjer Barneskole, Politiet og kommuneoverlegen. I tillegg har deltakende enheter gitt innspill for kvalitetssikring av dokumentet. Innspillene har gitt viktige bidrag mht hvilke krav som bør danne ytre rammer for tiltak, hvilke instanser som må involveres tidlig i planprosesser og videre behandlingsprosess av dokumentet. I all hovedsak er innspillene etterkommet. Mal for dokumentet er innhentet fra flere kommuner som har benyttet denne måten å styre inngangen til en utbyggingsprosess. Det har også blitt hentet opplysning om erfaringer i bruken av slike dokument fra andre kommuner. Det presiseres fra kommuner som har benyttet denne måten å arbeide på at et slikt dokument ikke kan håndteres som ferdigstilt en gang for alle. Dokumentet må være gjenstand for revidering etter hvert som tekniske krav, tekniske muligheter og våre egne erfaringer med etablerte bygg tilsier det. Dokumentet inneholder en beskrivelse av planfase og byggefase og beskrivelse av avgrensing av ansvar for innkjøp av inventar og utstyr. Videre angir dokumentet funksjonskrav og designkriterier, krav til bygningsdeler som ikke framgår av tekniske forskrifter, krav til utendørs anlegg og krav til de spesifikke rom i et ordinært skolebygg. Gjennomgående i dokumentet er minimumsanvisninger knyttet til universell utforming og miljøkrav. Dokumentet avklarer imidlertid ikke hvilken instans som har ansvar for framdrift i medvirkningsfasen. Dette medfører at ansvaret for framdrift i samhandlingen mellom framtidig bygningseier, den enheten som skal utføre sin drift i det aktuelle bygget, de ulike brukerinteressene og enhet som får ansvar for den faktiske utbyggingen ikke er avklart gjennom dette dokumentet. Dokumentet vil likevel lette denne fasen, både fordi dokumentet vil fungere som en huskeliste slik at alle berørte kan være sikrer på at alle element er med i vider planlegging, og fordi dokumentet angir noen minimumskrav for sentrale element og funksjoner som kan være motstridende i en planleggingsfase. Åpningen mht ansvar for framdrift i denne fasen gir rom for valg av ulike prosjektorganiseringer av utbyggingsprosjekt. Det er mulig å gjennomføre utbygging både som totalentreprise, delt entrepriseform, i egenregi osv ved bruk av prosjektanvisning. Saksvurderinger: Prosjektanvisning for skolebygg medfører større sikkerhet for at alle element i en utbygging er med fra første stund, den gir rammer for nivå og kvalitet på de ulike bygningselementene, den sikrer at universell utforming og miljøhensyn ivaretas. Videre vil en prosjektanvisning være med på å sikre at de forskjellene som forekommer mellom ulike skolebygg er basert på saklige begrunnelser. Basert på de erfaringene som andre kommuner som benytter slik prosjektanvisning, må en slik prosjektanvisning være gjenstand for revideringer jevnlig slik at ny kunnskap kan tas høyde for. Det er også viktig at prosjektanvisningen ikke hemmer innovative anskaffelser, noe den ikke vil gjøre så lenge den kun angir rammer og minimumskrav. Foreliggende prosjektanvisning omhandler skolebygg. Fra administrasjonen ble det ansett hensiktsmessig å starte med anvisning for denne typen bygg, siden det ligger en stor utbygging foran kommunen i Steinkjer -40-

41 skole, og flere andre større skoleprosjekt gjennom opprustingsplan for skolebygg. Det er imidlertid også ønskelig at det etableres tilsvarende anvisninger for andre formålsbygg. -41-

42 Steinkjer Kommune KS-Rutiner avdeling for samfunnsutvikling Revisjon nr: 01 Utarbeidet av: Enhet Utbygging Dato: Side 1 av 28 Rutine xx Prosjekteringansvisning skolebygg Godkjent: Erling Overrein Prosjekteringsanvisning skolebygg -42-

43 Steinkjer Kommune KS-Rutiner avdeling for samfunnsutvikling Revisjon nr: 01 Utarbeidet av: Enhet Utbygging Dato: Side 2 av 28 Rutine xx Prosjekteringansvisning skolebygg Godkjent: Erling Overrein INNHOLD side 1 ORIENTERING Generelt Prosjektorganisasjon Ansvar for innkjøp av inventar og utstyr FUNKSJONSKRAV / DESIGNKRITERIER Generelt Miljøkrav inneklima Planløsning (universell utforming av skolebygg) Tiltak mot innbrudd og hærverk Sambruk / utleiefunksjoner / sonedeling Sikkerhet Branntekniske løsninger Lyd og akustikk KRAV TIL BYGNINGSDELER Generelt Bæresystemer Yttervegger Innervegger Dekker Yttertak Fast innredning Trapper / ramper UTENDØRS ANLEGG Sikring av naturverdier Terrengutforming Leke- og oppholds-arealer Trafikkarealer Vegetasjon Utvendige vvs- og el-anlegg KRAV TIL ROM MED INNREDNINGER Inngangspartier Elevgarderober Elevtoaletter Undervisningsarealer Rom med spesielle behov for tele/data/av-teknikk Personale Rengjøringsrom Tekniske rom Datarom Rom for driftspersonale

44 Steinkjer Kommune KS-Rutiner avdeling for samfunnsutvikling Revisjon nr: 01 Utarbeidet av: Enhet Utbygging Dato: Side 3 av 28 Rutine xx Prosjekteringansvisning skolebygg Godkjent: Erling Overrein 1 ORIENTERING 1.1 Generelt Anvisningen tar for seg krav til utforming og bygningsmessige løsninger, samt problemstillinger som må vurderes ved prosjektering av skolebygg. Dokumentet er utarbeidet med tanke på nybygg, men er også relevant ved påbygg / ombygging og rehabilitering av eksisterende skolebygninger. Anvisningen benytter begrep som Bestiller - Rådmannen v/ avdelingsleder for oppvekst Byggherre Steinkjer kommune v/ enhet Utbygging Brukere - Skolens ledelse, ansatte og elever Byggeprogram - Dokument som inneholder rom- og funksjonsprogram, fremdriftsplan og overslag over investeringer for en byggesak Listen under viser de ulike dokumentene som er relevante ifm bygging av skole. Prosjekteringsanvisning skolebygg Kravspesifikasjon forvaltning drift og vedlikehold (FDV) Kravspesifikasjon VVS-tekniske anlegg Kravspesifikasjon elektro Kravspesifikasjon tele/data / datarom Kravspesifikasjon automatiseringsanlegg De prosjekterende skal tidligst mulig i prosessen avklare alle rammebetingelser for prosjekteringen, og det skal være tverrfaglig forståelse for alle krav som følger av byggeprogram, ytelsesbeskrivelser og gjeldende prosjekteringsanvisninger og kravspesifikasjoner. 1.2 Prosjektorganisasjon En byggesak innledes på følgende måte: - Bestiller gjennomfører en utredningsfase hvor elevtallsutvikling, tilstandsrapport, krav fra tilsynsmyndigheter m.m. bestemmer prioriteringen mellom de ulike skoler. - Arbeid med rom- og funksjonsprogram for hver skole utføres i en plangruppe hvor det legges vekt på bred deltakelse fra brukere / ansatte. - Prognoser for elevtallsutvikling, behov for nybygg, tilbygg og/eller eventuell ombygging / rehabilitering av eksisterende bygninger vurderes. - Nybygg skal ha en arealutnyttelse på 8-12 m2/elev (BTA ekskl. gymsal). - Som oppsummering av plangruppearbeidet utarbeides byggeprogram som behandles politisk. - Når byggeprogram er politisk vedtatt, sender bestiller en bestilling til enhet Utbygging. - Etter bestilling har enhet Utbygging ansvar for å gjennomføre byggesaken i samsvar med byggeprogrammets rammebetingelser og gjeldende regelverk. -44-

45 Steinkjer Kommune KS-Rutiner avdeling for samfunnsutvikling Revisjon nr: 01 Utarbeidet av: Enhet Utbygging Dato: Side 4 av 28 Rutine xx Prosjekteringansvisning skolebygg Godkjent: Erling Overrein 1.3 Ansvar for innkjøp av inventar og utstyr Bestiller har ansvar for budsjett og innkjøp innen følgende kategorier - skolemøbler - kontor- og konferansemøbler - garderobeinnredninger - lagerinnredning - tavler og kartoppheng - gardiner - telefoniløsning - datautstyr til administrasjon, lærere og elever - - maskiner og utstyr for KUH (kunst og håndverk); spesielt for tresløyd - skilting - dispensere, papirkurver m.m. for sanitær-rom - renholdsmaskiner og renholdsutstyr - AV-utstyr - trådløst nettverk Faste innredninger, møblering og utstyr skal medtas på arkitektens tegninger. Det er spesielt viktig å få vist alt utstyr som er avhengig av veggtilknytning og det skal derfor utarbeides en plan som viser fast innredning, møblering og all synlig teknisk utrustning på vegger som brannskap, sensorer, stikkontakter med mer. Det skal ved tverrfaglig kontroll sikres at det er samsvar mellom innredninger og bygningsmessige løsninger / tekniske installasjoner. 2 FUNKSJONSKRAV / DESIGNKRITERIER 2.1 Generelt Forskrift Miljørettet helsevern i barnehager og skoler skal legges til grunn. Utover å løse programkravene skal det ved utforming av bygninger og utomhusanlegg legges vekt på : - fleksibilitet (fleksible bygninger som lett kan tilpasses nye og fremtidige organisasjonsformer, undervisningsopplegg og arbeidsmåter) - estetisk tilpassing til omgivelsene, samtidig som bygget bør signalisere sin funksjon - positiv utnyttelse av stedlige kvaliteter klima og naturressurser - funksjonelle løsninger som bidrar til optimalt inneklima og enkelt renhold - miljøriktige materialer og løsninger som bidrar til lave energi- og vedlikeholdskostnader - universell utforming av skolebygg - reduksjon av fare for skader på personer - reduksjon av muligheter for innbrudd / hærverk - tilretteleggelse for bruk av deler av lokalene etter skoletid (utleie, Grendahus ) - best mulige arbeidsforhold for personalet - tilrettelegging for framtidig utbygging - bygningsmassen skal ha et energiforbruk som ligger 10% under gjeldende TEK. -45-

46 Steinkjer Kommune KS-Rutiner avdeling for samfunnsutvikling Revisjon nr: 01 Utarbeidet av: Enhet Utbygging Dato: Side 5 av 28 Rutine xx Prosjekteringansvisning skolebygg Godkjent: Erling Overrein 2.2 Miljøkrav inneklima Optimalt inneklima og dermed god totaløkonomi forutsetter gjennomføring og tilrettelegging av kostnadseffektivt renhold i skolebygg. Detter stiller krav til bevisste valg av både planløsning, komponenter og materialer, renholdsmetoder og tekniske anlegg for varme og luft Planløsning Planløsningen skal ta hensyn til at innvendige undervisningsarealer og trafikkarealer i skoler skal være rene, dvs. i prinsippet skal elever, personalet og besøkende kunne bevege seg innendørs uten utendørs fottøy. Støv og skitt utenfra skal legges igjen i inngangspartiene. Kravet må tas hensyn til ved organisering av byggets funksjoner, valg av trafikkløsninger og lokalisering / utforming av inngangspartier Materialer, overflater og renhold Kravene i forbindelse med materialer, overflater og renhold er: - Bygningskomponenter, installasjoner og innredning skal ikke fungere som støvsamlere: o alle himlinger skal være lukket o installasjoner i tak bør være innebygd eventuelle åpne kanaler og armaturer skal ha form/overflate som samler minimalt med støv og som lett kan rengjøres o innvendige overflater i mur/betong skal støvbindes, også over lukket himling - Det skal velges materialer og overflatebehandlinger som ikke medfører forurensing i form av frigjorte partikler, dvs lave emisjonstall skal kunne dokumenteres. - Det skal ikke benyttes giftige materialer. - Overflatestrukturer bør av hensyn til enkelt renhold være smussavvisende og ha følgende egenskaper: o god slitasje- og kjemikaliemotstand o lav porøsitet og middels glans o lavt behov for pleiemidler - Flater med strenge hygieniske krav må kunne rengjøres, f.eks. bruk av hygienehimling i kjøkken. 2.3 Universell utforming av skolebygg Hvert skolebygg som planlegges skal gjennomgås av "Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne" for å sikre best mulige løsninger for personer med funksjonsnedsettelse. Skolens alminnelige funksjon skal kunne benyttes av flest mulig på en likestilt måte Bevegelseshemmede - alle innganger på bakkeplan skal kunne benyttes av rullestolbrukere og bevegelseshemmede - i nærheten av inngangen skal det være tilstrekkelig frastillingsplass for rullestoler. Det bør avsettes eget rom til dette med mulighet for lading av utstyret. - hovedinngang skal ha dørautomatikk / døråpner - alle innganger skal forberedes for elektrisk lås/sluttstykke, karmoverføring og lignende på grunn av eventuell dørautomatikk. - Dimensjonerende rullestolsirkel skal ha en diameter på 1,6m. - alle undervisningsarealer skal være tilgjengelige - undervisningsareal eller spesialrom på flere plan medfører krav om heis -46-

47 Steinkjer Kommune KS-Rutiner avdeling for samfunnsutvikling Revisjon nr: 01 Utarbeidet av: Enhet Utbygging Dato: Side 6 av 28 Rutine xx Prosjekteringansvisning skolebygg Godkjent: Erling Overrein - RWC skal være tilgjengelig på alle plan, samt lett å nå fra ute-lekeplass. Alt sanitærutsyr med tilhørende tilleggsutsyr (for eksempel speil) plasseres og monteres ihht kommunens kravspesifikasjon VVS.. - kjøkkenløsninger etc. skal kunne benyttes av rullestolbrukere ( min. 1 stk motorisert hev- /senkbar arbeidsplass) - terskelfrie dører - Drakraft for både inne- og utedører (inklusive branndører) skal ikke overstige 30N (3,0 kg), dørautomatikk, holdemagnet, frisving ol. må vurderes. - brannklassifiserte dører / porter utstyres med holdemagnet hvis dørfunksjonen ikke ellers krever lukking. - branndører skal vurderes og eventuelt forberedes for elektrisk lås/sluttstykke, karmoverføring og lignende på grunn av eventuell dørautomatikk - uteområdet må vurderes spesielt - Det skal være et RWC-rom per årstrinn. - Sentralt i bygningsmassen skal det være ett større RWC-rom som skal ha størrelse og utforming som gjør at det også avsettes plass til elektrisk hev/senk stellebord for eventuell fremtidig bruk. Det skal være en vask ved siden av stellebordet. - Behov for vegghengt håndholdt dusj må vurderes Hørselshemmede Det skal legges til rette for teleslynge i aula/skolens samlingsrom eller tilsvarende rom. Omfanget må vurderes i forhold til den aktuelle planløsning. Rom som i tillegg bør vurderes utrustet med teleslynge er minst ett baseareal samt grupperom for hvert årstrinn, musikkrom og kroppsøvingsrom. Det makkustiske miljøet (rommets geometri, proporsjon, overflater med mer) må spesielt vektlegges mht. hørselshemmede Orienteringshemmede Bevisste valg av materialer, farger, tekstur og belysning kan være til stor hjelp for elever/voksne med orienteringshemming. Bevisste variasjoner i overflater og farger bør være konsekvent gjennomført. Det skal være tydelig forskjell i lyshetsgrad mellom romstrukturgivende elementer (vegger, gulv, tak, dører, søyler med mer) som grenser inntil hverandre for å lette orienteringen for svaksynte i bygget. Merking av store glassfelt, trappeneser og andre elementer som ellers kan være vanskelig å oppfatte for svaksynte skal vektlegges for å unngå ulykker/skade. Momenter som skal vurderes og ivaretas: - variasjoner i gulvflatenes farger relatert til ulike romtyper - kontrastfarger ved gulv / tak for bedre perspektivfølelse (listverk) - bevisst forskjell på høyre og venstre i gangsoner - ekstra markering av trappeneser - ekstra markering av andre hinder - håndløpere på vegg som støtte skal utformes sammenhengende. - kontrastfarge på bl.a. dørblad vs vegg, dørvrider vs dør og håndløper vs vegg - blanke overflater i for eksempel rustfritt stål skal unngås. - ledelinje fra hovedinngang til evt skranke og heis - Undervisningsrom, skolens samlingsrom (aula, amfi el), gymsal og kommunikasjonsareal samt -47-

48 Steinkjer Kommune KS-Rutiner avdeling for samfunnsutvikling Revisjon nr: 01 Utarbeidet av: Enhet Utbygging Dato: Side 7 av 28 Rutine xx Prosjekteringansvisning skolebygg Godkjent: Erling Overrein trapperom skal ha både indirekte og direkte belysning. Krav til lysstyrke planlegges i hht. kravspesifikasjon elektro. 2.4 Tiltak mot innbrudd og hærverk Ny skolebygg får ofte sammensatt form med flere overdekkede innganger, og det legges vekt på å skape differensierte uteområder med skjermede uteplasser og lune kroker. Samtidig som dette er positivt i forhold til skolens uteaktiviteter er ukontrollert og uønsket opphold etter skoletid en utfordring. Her nevnes : - skade på utemøbler, lekeutstyr og planter - tagging, ruteknusing og annet hærverk på bygninger - ferdsel på tak med hærverk; eksempelvis skader på takbelegg og taksluk, tilstopping av innvendige nedløp m.m. Ved planlegging av bygninger og uteområder må det derfor legges vekt på kontroll og innsyn til inngangspartier og skjermede uterom slik at uønsket aktivitet ikke foregår usjenert i forhold til naboer og forbipasserende. Ut over dette må det i bygning og utomhusanlegg benyttes løsninger, komponenter og materialer som i minst mulig grad inspirerer til skadeverk Bygningsmessige tiltak Følgende vurderes: - Fasader, vinduer, dører/system lås, inngangspartier, områder/rom med spesielle sikringsbehov, plassbehov for sikringsutstyr i tekniske rom/sjakter. - Ved planlegging må arealene organiseres slik at bygget fysisk kan sonedeles, dvs. at publikum ikke får tilgang til hele bygget ved utleie på kveldstid. - Inventar / utstyr som musikkanlegg, musikkinstrumenter, PC-er eller eventuelt annet attraktivt utstyr som representerer store verdier skal ikke eksponeres mot fasader hvor innbrudd kan foregå usjenert. - Det skal etableres nøkkelsafe for brannvesenet tilknyttet brannalarmanlegget for oppbevaring av hovednøkkel. - Utenfra skal ytterdører normalt bare kunne åpnes med hovednøkkel. - Ytterdører skal forberedes for elektrisk lås/sluttstykke, karmoverføring og lignende på grunn av eventuell dørautomatikk ; ref. kommunens el.spesifikasjon - Brannklassifiserte dører skal vurderes og eventuelt forberedes for elektrisk lås/sluttstykke, karmoverføring og lignende på grunn av eventuell dørautomatikk og adgangskontroll; refr. kommunens el.spesifikasjon. - Vinduer som er tilgjengelige utenfra skal være innbruddsikre. - Åpningsvinduer skal være innadslående - Åpningsvinduer fom. 2. etasje må sikres spesielt mot uønsket åpning. -48-

49 Steinkjer Kommune KS-Rutiner avdeling for samfunnsutvikling Revisjon nr: 01 Utarbeidet av: Enhet Utbygging Dato: Side 8 av 28 Rutine xx Prosjekteringansvisning skolebygg Godkjent: Erling Overrein Elektroniske tiltak Vurdere følgende elektroniske tiltak og anslå omfang på de tiltak som velges : - Innbruddsalarm, skal etableres omfang vurderes o Aktuelle områder som skal dekkes er inngangspartier og trafikkarealer o Rom på bakkenivå som inneholder musikkanlegg, musikkinstrumenter, flere PC-er eller eventuelt annet attraktivt utstyr - Adgangskontroll, skal etableres omfang vurderes o All adkomst for personale og leietakere skal skje via innganger med kortleser. Kortleser skal være tilknyttet PC-styrt adgangskontrollanlegg. Personalets nøkler skal kun betjene innvendige låser og eventuelt uteboder. o Rom som inneholder musikkanlegg, musikkinstrumenter, flere PC-er eller andre store verdier, og som skal benyttes til utleie, skal sikres ved hjelp av kortleser. - Integrering og grensesnitt for sikringsanlegg vurderes ut fra operative og tekniske betraktninger. Brannalarm skal rutes direkte til brannvesen. 2.5 Sambruk / utleiefunksjoner / sonedeling En rekke av skolenes rom er aktuelle for utleie / sambruk; eksempelvis - kroppsøvingsrom - samlingsrom, kantine / personalrom - musikkrom og andre spesialrom Ved planlegging må arealene organiseres slik at bygget fysisk kan sonedeles, dvs. at publikum ikke får tilgang til hele bygget ved utleie på kveldstid. Prinsippene for renhold og avfallshåndtering i bygget må også fungere i forhold til utleie, og planlegging må omfatte vurdering av driftstid for varme, ventilasjon og lys. Ved utleie skal all adkomst til bygget skje via ytterdør med kortleser. Denne døren skal også være tilrettelagt for rullestolbrukere. Kortleser skal også vurderes benyttet til andre rom internt i utleie-arealene. 2.6 Sikkerhet Sikkerhet - personskader Sikkerhet mot personskader må ivaretas i prosjektet. Nedenstående punkter kan tjene som sjekkliste for en del tema som må vurderes - sklisikkerhet på gulv - klemsikring hengselside ytterdør - kollisjonsfare i inngangspartier og trafikkarealer - utstikkende detaljer, eksempelvis søyler og fremspring i gym. sal - bruk av herdet glass i inngangspartier og i trafikkarealer - vinduer med barnesikker åpningsfunksjon - vaskerenner med avrundet hjørne i forkant eller beskyttelse - forbruksvann i tappesteder skal ha temperaturer som ikke overstiger maksimal overflatetemperatur på varmeovner skal være under

50 Steinkjer Kommune KS-Rutiner avdeling for samfunnsutvikling Revisjon nr: 01 Utarbeidet av: Enhet Utbygging Dato: Side 9 av 28 Rutine xx Prosjekteringansvisning skolebygg Godkjent: Erling Overrein - rom med rengjøringsmidler skal være avlåst - stikk-kontakter opp til 1 meter over gulvnivå skal utføres barnesikre - høyde på rekkverk og avstand mellom spiler - klatring på fasader, rekkverk mm - brannklassifiserte porter med brems - snøfangere - trafikksikker adkomst til skolen - kollisjonsfare i forbindelse med aking - oversikt og kontroll i forhold til mobbing - belyste uteområder inn mot elev- og personalinnganger - store glassflater markeres Sikkerhet - ekstern trussel Nye skoler må bygges med tanke på eksternt trusselbilde (terror / tilgagang uvedkommende). Nedenstående punkter kan tjene som sjekkliste for en del tema som må hensyntas : Unngå store glass- og vindusflater på lavt plan Naturlig gjennomfart på skoleområdet skal ikke være mulig Muligheter for sonesikring ved en trusselsituasjon Sikring av varslingsmulighet internt til elever og ansatte Nummerering av bygg på kart Gode rømningsmuligheter ut av bygg. Dvs. ikke nær bratt skråning/ bergvegg etc. 2.7 Branntekniske løsninger Skolebygg sorterer innunder betegnelsen Særskilt brannobjekt. Planlegging og prosjektering utføres på basis av gjeldende Plan- og Bygningslov med tilhørende siste utgaver av forskrifter som TEK : Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk med tilhørende veiledning til TEK FOBTOT : Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn med tilhørende veiledning. Byggenormsseriens temaveiledning for brannalarm, sprinkler og røykventillasjon. I skolebygg skal det legges vekt på enkle branntekniske løsninger med klare skiller og lettfattelige rømningsveier. Sprinkling bør vurderes. Innvendig brannklassifisert glass bør unngås. 2.8 Lyd og akustikk Krav til lydisolering, lydabsorberende materialer, akustikk, etc. fremgår av TEK / REN og er generelt angitt i NS Generelt gjelder klasse C i nevnte standard; men krav iht. klasse A og klasse B kan også komme til anvendelse i spesielle rom eller soner. Etterklangstiden bør generelt ikke overstige 0,5 sekunder. For å oppnå dette må planløsning og overflater velges med omhu. For gymsaler bør ikke etterklangstiden overstige 0,9 sek. Romakustikk/ etterklangstid skal vurderes/ optimaliseres i forhold til rommets bruk. Utforming av rom har også mye å si for de akustiske forholdene og det skal unngås rom med lengde/breddeforhold 1:1 og 2:1 da disse er svært uheldige. Materialbruk mht. lyd-/ akustiske problem må spesielt vurderes der hvor krav til holdbare materialer mht. slitasje / skader / hærverk (samt renholdsvennlighet) er fremtredende, bl.a. bruk av vaskbare himlinger vs. akustiske krav. -50-

51 Steinkjer Kommune KS-Rutiner avdeling for samfunnsutvikling Revisjon nr: 01 Utarbeidet av: Enhet Utbygging Dato: Side 10 av 28 Rutine xx Prosjekteringansvisning skolebygg Godkjent: Erling Overrein 3. KRAV TIL BYGNINGSDELER 3.1 Generelt Det skal generelt benyttes anerkjente og gjennomprøvde konstruksjoner, komponenter og materialer med lavest mulig vedlikeholdsbehov. Antall produkter, farger etc. bør i størst mulig grad være begrenset. Holdbarhet / bestandighet mot påførte skader som følge av spesiell slitasje, hærverk, vandalisme etc. må vurderes spesielt i rom og/eller i soner som kan være spesielt utsatt. Dette gjelder både innvendig og utvendig. 3.2 Bæresystemer Valg av bæresystem skal fattes ut fra en teknisk/økonomisk vurdering. Vurderingen skal omfatte alternative konstruksjonsmaterialer hvor også hensyn til fremdriftskrav i byggeprosjektet, samt sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal telle med ved valget. Det skal anvendes en konstruksjonsmodul som er teknisk og økonomisk rasjonell. Søyleplassering og andre bærende elementer skal ses i sammenheng med størst mulig fleksibilitet i bygget. 3.3 Yttervegger Fasader Fasadematerialer og -konstruksjoner skal være vedlikeholdsvennlige og motstandsdyktige mot ytre påvirkning. Det bør benyttes gjennomprøvde og mest mulig preaksepterte konstruksjoner og detaljløsninger. Platematerialer på bakkeplan bør unngås. Ut over vanlig ytre påvirkning blir skolefasader ofte utsatt for: - ballspill - klatring - tilgrising med jord, sand etc. - bevisst hærverk, tagging etc. Spesielt går dette ut over detaljer som solavskjerming, nedløpsrør, lysarmaturer, beslag etc. Ved bevisst planløsning av bygning og utomhusanlegg kan eksempelvis ballspill lokaliseres til bestemte deler av fasadene. Ut over dette må det velges løsninger som ikke oppfordrer til klatring eller skadeverk. Panelte vegger behandles med oljebasert maling. Type malingssystem og tilhørende vedlikeholdsintervall skal vurderes Vinduer Store gulvarealer og dype rom i skolebygninger gir stort behov for dagslys som tradisjonelt er løst med store glassflater. Dette kan imidlertid medføre så vel overoppheting som ubehagelig kaldras med påfølgende behov for solavskjerming og andre kompenserende tiltak. -51-

52 Steinkjer Kommune KS-Rutiner avdeling for samfunnsutvikling Revisjon nr: 01 Utarbeidet av: Enhet Utbygging Dato: Side 11 av 28 Rutine xx Prosjekteringansvisning skolebygg Godkjent: Erling Overrein Valg av vindusløsninger skal derfor baseres på en total vurdering av inneklimatiske forhold og energiforbruk i samarbeid med VVS-rådgiver. Ved valg av vindustyper og tilhørende detaljer må det tas hensyn til - rengjøring og vedlikehold - innbrudd- og vandalsikkerhet - sikker lufting / barnesikring - eventuell solavskjerming Rengjøring av vinduer må kunne utføres på en rasjonell og sikker måte, og alle vinduer over bakkeplan må kunne rengjøres fra innsiden, altså uten krav om lift. Åpningsvinduer skal være innadslående. Dersom utvendig rengjøring må det være tilgang til vinduer med lift rundt hele bygget. Karm og rammer skal beskrives i vedlikeholdsfrie materialer, fortrinnsvis aluminium eller som trevindu med utvendig aluminium. Vinduer skal kun kunne åpnes i luftestilling av brukere. For full åpning skal det være nødvendig med vaktmesternøkkel. Detaljer ved tetting, lufting og sålbenkløsninger skal vies stor oppmerksomhet. Lukkemekanismer, beslag etc. skal være vandalsikre. Dersom overlys, skråstilte vinduer eller gulv-til-tak vinduer foreslås, må dette spesielt begrunnes pga. de driftstekniske problemer slike vinduer kan medføre Solavskjerming Generelt kan det sies at utvendig montert solavskjerming er svært utsatt for skader, og det bør derfor søkes løsninger for utsyn / innslipp av dagslys som gjør solavskjerming overflødig. Fortrinnsvis skal det benyttes screen. Dersom mekanisk solavskjerming er absolutt nødvendig, må denne være driftssikker og ha enkel betjening. Valg av manuell / automatisk betjening må avklares i det enkelte tilfelle Inngangsparti og ytterdører Se også kap. 5.1 Inngangspartier. Inngangspartier/ ytterdører skal være overdekket. Glass i inngangspartier skal være herdet og skal markeres. Karm og dørblad skal beskrives ferdig overflatebehandlet med aluminium profiler levert med : - mekanisk låskasse - hengsler - manuelle og automatiske skåter - utfresing og forsterkning i henhold til utstyr beskrevet på beslagliste - trekkrør med trekkbar trekktråd skal etableres Det må spesielt tas hensyn til : - gangfløy skal ha tilstrekkelig bredde for rullestolbrukere, dvs. minimum 12M - nødvendig forsterkning av vegg over dør slik at dørautomatikk kan monteres -52-

53 Steinkjer Kommune KS-Rutiner avdeling for samfunnsutvikling Revisjon nr: 01 Utarbeidet av: Enhet Utbygging Dato: Side 12 av 28 Rutine xx Prosjekteringansvisning skolebygg Godkjent: Erling Overrein - nødvendig plass til å montere dørpumpe/døråpner - nødvendig plass for kortlesere / åpnere / lukkere etc. - at karm/anslag er avstivet slik at det gir stabil lukking av dør slik at elektrisk lås/sluttstykke kan monteres og fungere problemfritt - at det velges håndtak / beslag som ikke oppfordrer barn til å henge på døra (vertikalt håndtak) - Døråpner plasseres lett tilgjengelig i fht. dørens slagretning med mer. Skallsikring låser - beslag Dører i ytterskall skal monteres iht. til NS Hoved- og personalinngang skal ha adgangskontroll. Adgangskontroll for øvrig vurderes. Inn- og utvendig låseplan utarbeides i samarbeid med byggherre ved enhet eiendom. 3.4 Innervegger Skillevegger / innvendige overflater Ikke-bærende vegger utføres prinsipielt som lettvegger med ikke brennbar platekledning. Ved eventuell bruk av systemvegger må tilslutningsdetaljene vies stor oppmerksomhet. Frie ender samt alle ytterhjørner skal ha hjørnebeskyttelse av rustfritt stål til høyde 1,5m over gulv. I spesielle rom og soner som for eksempel trafikksoner, garderober, m.m., vil vegger kunne få hard medfart. Lettvegger med stålstendere og ett lags robust gips er for svakt. Påkjenningen og faren for at skader oppstår på bygningsdeler / -komponenter og utstyr, øker med stigende alder på elevene. Det stilles således strengere krav til styrke på vegger og bestandighet på innvendige overflater for en ungdomsskole enn for en barneskole. Minimumskrav for veggene er et lag kryssfiner + et lag robust gips eller tilsvarende. Maling direkte på gipsplatekledning er en for dårlig utførelse. Som underlag for maling på platekledde vegger skal det derfor benyttes lavstruktur glassfibervev, og i trafikksoner, garderober, etc. må kledning med trepanel, plastlaminat, flis e.l. vurderes. Det må velges konstruksjoner og materialer som tåler oppheng og flytting av innredning, tavler, kartoppheng m.m.. For montering av vaskerenner, garderober etc. må nødvendig forsterking medtas. Behov for forsterkninger / spikerslag / kubbing må koordineres med møbleringsplan. På store veggflater skal det fortrinnsvis ikke monteres teknisk utstyr for å unngå konflikt mellom tekniske installasjoner. Nødvendig forsterkning av vegg over aktuelle dører medtas slik at dørautomatikk kan monteres. Av hensyn til renhold bør veggoverflater være glatte, slitesterke og motstandsdyktige mot vanlige renholdsmidler. -53-

54 Steinkjer Kommune KS-Rutiner avdeling for samfunnsutvikling Revisjon nr: 01 Utarbeidet av: Enhet Utbygging Dato: Side 13 av 28 Rutine xx Prosjekteringansvisning skolebygg Godkjent: Erling Overrein Glatte tapeter og malte flater er generelt lettest å holde rene. Som maling beskrives alkydmaling med lavest mulig løsemiddelinnhold, eller akrylmaling. Det er viktig at malingen blir påført og får herde i henhold til leverandørens anvisninger. Vanlige lateksmalinger tilfredsstiller ikke kravene til slitestyrke og skal derfor kun benyttes i himlinger eller som støvbinding. Murvegger (slammet) er et eksempel på overflater som nesten er umulige å rengjøre. Alle overflater må vurderes i forhold til renhold. Dette er eksempler på overflater som krever hyppig rengjøring og vedlikehold, ofte med løsemiddelholdige kjemikalier. Børstet stål skal brukes i minst mulig utstrekning. Alle innvendige overflater i mur eller betong skal støvbindes, også over lukket himling Innvendige dører - Standard utførelse dørblad : Massiv dør med høytrykkslaminat overflate - Karm og dørblad skal beskrives ferdig overflatebehandlet levert med mekanisk låskasse hengsler manuelle og automatiske skåter utfresing og forsterkning i henhold til utstyr beskrevet på beslagliste trekkrør med trekkbar trekktråd skal etableres i dører som er en del av sikringen - Antall dør-varianter begrenses - Dører skal generelt ikke ha mindre bredde enn 10M. I undervisningsrom skal det være minimum 12M. - Dører skal generelt være terskelfrie såfremt dette ikke er i strid med brann- og/eller lydkrav dører med skåter skal ha skåtefeste i gulv (samt i dørkarm OK dør) - Dører etableres med langskilt for dørvrider - Utsatte dører i trafikkarealer utføres med sparkeplate - Alle dører som kan skade vegger eller annen innredning skal ha dørstoppere, som plasseres slik at de ikke skader døra eller kommer i veien for maskinelt renhold. Det skal være spikerslag bak dørstoppere. - Branndører / porter utstyres med holdemagnet på vegg hvis dørfunksjonen ikke ellers krever lukking - tunge porter på magnetholdere må ha lukkefunksjon med brems - Alle dører skal ha i rømningsveg skal ha slagretning i rømningsretning 3.5 Dekker Gulvkonstruksjon Gulvvarme skal brukes på følgende steder : - inngangspartier og elevgarderober - WC-rom - gymnastikkgarderober og dusjanlegg -54-

55 Steinkjer Kommune KS-Rutiner avdeling for samfunnsutvikling Revisjon nr: 01 Utarbeidet av: Enhet Utbygging Dato: Side 14 av 28 Rutine xx Prosjekteringansvisning skolebygg Godkjent: Erling Overrein - helsestasjon - øvrige rom på bakkeplan Gulvvarme skal vurderes brukt på følgende steder: - områder som benyttes som lekeareal ifm skolefritidsordning (SFO) - spesialrom for funksjonshemmede Gulvbelegg Antall farger og typer gulvbelegg skal vurderes. Bruk av farger / kontraster gjøres bevisst slik at svaksynte lettere kan orientere seg i bygget. Bruk av lyse farger er å foretrekke. Blanke overflater bør unngås på grunn av stor blending ved belysning mot gulv. For alle gulvbelegg gjelder at type og produkt skal godkjennes av Byggherre. Følgende overflater beskrives som standard : Undervisningsarealer og trafikkarealer : Valg av gulvbelegg tilpasses bruken. I rom med fuktbelasning brukes vinylbelegg med PURoverflate Skjøter skal være sveiset og limes med gulv-lim med lavt innhold av løsemidler. Fotlister skal settes med silikon fugemasse mot belegg. Emisjon og kjemikalieresistans skal dokumenteres, og i FDV-dokumentasjonen skal det inngå renholds- og vedlikeholdsanvisninger utgitt av leverandøren. Banebelegg skal generelt ha baksidebelegg for å dempe trinnlyd. Andre overflater enn vinyl skal benyttes etter godkjenning fra Byggherre. Toaletter og våtrom: Våtromsbelegg skal benyttes. Renholdsvennlighet og sklisikring er viktig. Dusjrom og garderobe ifm. Kroppsøving : Disse rommene skal utføres etter Våtromsnormen. Renholdsvennlighet og sklisikring er viktig. Keramiske fliser på gulv med syrefaste fuger. Både garderober og dusjrom skal utføres med sluk i gulv og godt fall til sluk. Dusjrom skal ha tørr-sone for håndkle-oppheng. Det er viktig å påse at vann ikke får renne inn på nevnte tørr-sone. Andre våtrom : Disse rommene skal utføres etter Våtromsnormen. Det kan vurderes bruk av f.eks. 2 mm homogen vinylbane. Overgang mellom gulv og vegg må vies særskilt oppmerksomhet og skal være utformet slik at fuktighet ikke kan trenge inn. Områder hvor rommet som sådan ikke er definert som våtrom, men hvor det allikevel kan forekomme større vannmengder på golvet, så som f. eks. under kjøkkenbenker og ifm vaskemaskiner skal også overgangen mellom gulv og vegg vies særskilt oppmerksomhet. Dette kan ivaretas av oppbrettet vinylbelegg eller plastlist. Inngangspartier : Det skal tilrettelegges for nedsenket renholdsmatte Himlinger Himlinger skal ha tette overflater og må kunne rengjøres. -55-

56 Steinkjer Kommune KS-Rutiner avdeling for samfunnsutvikling Revisjon nr: 01 Utarbeidet av: Enhet Utbygging Dato: Side 15 av 28 Rutine xx Prosjekteringansvisning skolebygg Godkjent: Erling Overrein Oppheng og innfesting skal være dimensjonert for egenvekt og luftsug, samt tilleggslaster fra tekniske installasjoner. Primært er det himlinger som benyttes for å ivareta lyddemping i areal. Dempingseffekten av valgt løsning skal dokumenteres.mineralullplater skal være kant- og bakside-forseglet, også flater som skjæres på plassen. Alle betongflater over nedforede himlinger skal være rengjort og malt for å binde støv. Himlinger i områder som garderober og korridorer bør ha høy mekanisk styrke. 3.6 Yttertak Prosjektering av tak skal vies spesiell oppmerksomhet. I tillegg til å løse normale fysiske krav må det legges vekt på å finne løsninger som ikke inviterer til klatring og uønsket trafikk / hærverk på takene. Renner, nedløp og taksluk er i så henseende særlig utsatte detaljer. Ved utvendig nedløp skal de nederste 2m være av tykkvegget stål/støpjern. Ved valg av konstruksjonsløsninger må fare for innbygging av vannansamlinger fra nedbør i byggetiden vurderes. Fortrinnsvis skal takene prosjekteres som skråtak med utvendig nedløp og som luftet, kaldt tak. Ved skrå himling skal det være min. 7,5 cm luftespalte over isolasjonen, og utlufting i møne. Ref Byggforsk s Håndbok 50 Fukt i bygninger. Ved lange takflater skal luftespalten være større. Behov for snøfangere skal vurderes. Bemerk at disse også fanger baller og andre gjenstander. Innfesting av snøfangere tilpasses forventet last på taket. Flate tak skal tekkes med takbelegg med gode egenskaper mht. mekanisk styrke og slitasje. Takbelegg skal være mest mulig vedlikeholdsfritt. Det skal benyttes 2-lags tekking fortrinnsvis av asfalt takbelegg med stamme av polyester og/eller glassfiber. Skjøter sveises, og takbelegg festes mekanisk til underlaget. Flate tak skal ha jevnt fall til sluk på min. 1:40. Bl.a. ved slukplassering må det tas nøye hensyn til deformasjoner i bæresystemet. Taksluk og tilhørende rister skal være i hærverksikker utførelse i metall. 3.7 Fast innredning All fast innredning, utstyr som krever teknisk tilslutning eller spesiell plass og løse møbler skal medtas på arkitektens tegninger. Det skal ved tverrfaglig kontroll sikres at det er samsvar mellom innredning / møbleringsplan og bygningsmessige løsninger / tekniske installasjoner. Plassering i høyde må vurderes (servanter, vaskerenner, benker, m.m.) og avtales med Byggherre ut fra hvilke årstrinn som fortrinnsvis kommer til å benytte seg av disse. For å lette renholdet skal reoler og skap ha tett sokkel mot golv, alternativt hjul, ( vurderes i fht bruk), mens for eksempel garderobebenker skal være vegghengte. Garderobebenker i gym.garderober skal så fremt det er mulig være vegghengt med nødvendig antall støttebein. Eksperimentbenker/kjøkkenløsninger i årstrinnenes fellesarealer utformes med oppvaskkum og komfyr. Det skal monteres avtrekkshetter over alle komfyrer ( ikke kullfilter). -56-

57 Steinkjer Kommune KS-Rutiner avdeling for samfunnsutvikling Revisjon nr: 01 Utarbeidet av: Enhet Utbygging Dato: Side 16 av 28 Rutine xx Prosjekteringansvisning skolebygg Godkjent: Erling Overrein Kjøkkenløsninger må ha solid utførelse med høytrykkslaminat i dører og skuffe-fronter og evt. hardved kantlister. Det skal benyttes innbyggingsløsninger for komfyrer. Heldekkende benkbeslag skal vurderes. Benkeplater skal være i høytrykkslaminat med avrundet forkant. Mellom kjøkkenbenk og overskap, bak vaskerenner, servanter, vasker etc. skal veggfelt være dekket med vannfast materiale som er lett å rengjøre fra henholdsvis kjøkkenbenk og golv og opp til 50 cm over nevnte utstyr - samt min. 30 cm ut til hver side. Tett overgang mot vegg for å forhindre vannsøl. Vaskerenner skal i tillegg ha tett overgang mot vegg for å hindre vannsøl og skal være utført med avrundet hjørne i forkant eller forsynt med beskyttelse for å unngå personskade ved sammenstøt. Generelt for alle rom med benkeplater / overskap: Under alle overskap skal det være lyslister. Elstikk monteres på vegg under overskap 1,0 meter over golv. Vær spesielt oppmerksom på fargevalg ifm kjøkkeninnredning, dvs fargeforskjeller mellom skapdører og bøylehåndtak, skapdører og vegg, benkeplate og vegg osv. Det skal tilrettelegges for prosjektor på alle undervisningsrom. For alle undervisningsrom skal det være mulighet for dimming av belysning. 3.8 Trapper / ramper Innvendige trapper utføres med tette opptrinn. Innvendige trapper og ramper skal også utføres med sidevanger (vaskekant). Både trapper og ramper skal utformes med tilstrekkelig markeringer i kontrastfarge av henholdsvis trappeneser og overganger mellom skrått og horisontalt nivå for synshemmede. Rekkverk skal utformes med så få horisontale flater som mulig, og festene skal være på utsiden av trappeløpet. Rekkverk langs trappeløp og ramper og ved repos skal ha høyde minimum 110 cm, og alle horisontale og vertikale åpninger skal være <10cm. Håndløpere skal monteres i både 90 og 70 cm s høyde, på begge sider. Disse bør gå 30 cm forbi trappeløp oppe og nede. Utføres av runde profiler med diameter ca 45mm. Håndløpere skal utformes slik at fingrene skal kunne følge håndløperen uten å treffe skarpe kanter eller innfestinger til rekkverk, og den må avsluttes slik at man ikke kan hekte seg fast. 4. UTENDØRS ANLEGG Utvendige anlegg skal planlegges av landskapsarkitekt i samarbeide med Byggherre og Brukere. Det må generelt legges vekt på løsninger som fører til lite og enkelt vedlikehold og lave driftskostnader gjennom alle årstider. -57-

58 Steinkjer Kommune KS-Rutiner avdeling for samfunnsutvikling Revisjon nr: 01 Utarbeidet av: Enhet Utbygging Dato: Side 17 av 28 Rutine xx Prosjekteringansvisning skolebygg Godkjent: Erling Overrein Stedlige kvaliteter bør utnyttes positivt, og registrering bør omfatte jordbunnsforhold, evt. som del av geoteknisk undersøkelse terrengformer og detaljer klimatiske forhold (også vinterforhold) eksisterende vegetasjon. - miljøundersøkelse Utomhusplanen skal omfatte løsning for trafikksikker henting og bringing av barn, og det må legges vekt på sikkerhet i forhold til parkering (korttids og langtids), servicetrafikk, snørydding/snølagring etc. Prosjektering inkluderer prosjektering parkeringsanlegg. Evt. ladestasjoner vurderes i hvert tilfelle. Korttidsparkering i forbindelse med henting og bringing av barn må ivaretas slik at rygging med bil unngås, og det bør fortrinnsvis utformes løsninger som tilrettelegger for envegskjørt gjennomfart med mulighet for lukeparkering langs fortau/gangveg. Langtidsparkering (for personalet) bør legges til sted som ikke er sterkt belastet med gangtrafikk og/eller henting/bringing av barn. Når det gjelder parkering se kommunal veileder for parkering. Utendørs arealer skal tilrettelegges for bevegelseshemmede. Planen skal omfatte løsning for oppbevaring og henting av avfall. Det skal legges opp til nedgravde containere. Avfall fra skoler skal kildesorteres i tre fraksjoner. Byggherre / Brukere må i hvert tilfelle være delaktig i planleggingen sammen med enhet Renovasjon for å finne det opplegg som den enkelte skole blir best tjent med. Plassering av avfallscontainere må vurderes ut fra hensyn til skjerming, tilgjengelighet for renholdere og vaktmester og tilgjengelighet for Renovasjon. 4.1 Sikring av naturverdier Tiltak for beskyttelse av naturverdier skal beskrives, herunder midlertidig og varig beskyttelse av enkelttrær, tregrupper og bunnvegetasjon fysisk avgrensing av graveområder og riggområder bøtelegging for skader som påføres sikrede verdier 4.2 Terrengutforming Spesielle stedlige terrengformer skal utnyttes ved planlegging av uteområdene stikkord kan være sklier, akemuligheter, amfier og utendørs romdannelser. Det skal også legges vekt på fornuftig bruk av vekstjord, gravemasser mv. Terrengutforming må ikke medføre vanskelig vedlikehold av vegetasjon; her nevnes stigning maks 1:2,5 for skråninger som skal klippes stigning maks 1:1,5 for skråninger som skal beplantes 4.3 Leke- og oppholds-arealer Uteområdene skal gi rom for ulike aktiviteter både til lek og læring, og aktiviteter / tilbud må være avpasset de aktuelle aldersgrupper for de aktuelle områder. -58-

59 Steinkjer Kommune KS-Rutiner avdeling for samfunnsutvikling Revisjon nr: 01 Utarbeidet av: Enhet Utbygging Dato: Side 18 av 28 Rutine xx Prosjekteringansvisning skolebygg Godkjent: Erling Overrein Det skal tilrettelegges for så vel sommeraktiviteter som for vinteraktiviteter. God belysning på alle leke- og oppholdsarealer er påkrevet. Alle skoler utrustes med utstyr av god kvalitet som er lite vedlikeholdskrevende; her nevnes : - utendørs sittebenker (evt. bord) - sykkelstativ - avfallsbeholdere (ikke vegghengte pga fare for ildspåsettelse) - flaggstang Omfang sykkelstativ/løsning må vurderes. Omfang for det aktuelle prosjektet avgjøres gjennom brukermedvirkning. Det må settes av tilstrekkelig areal til fri lek, ballspill, etc. Lekeplasser må ha tilstrekkelig antall sandfangsluk. Erfaring viser at sløyfing av sandfang er en dårlig måte å spare penger på. Mellom innganger og sandkasser/lekeapparater må man legge til rette for at sand og støv ikke transporteres inn i bygningene. Planlegging av lekearealer og valg av apparater / utstyr skal være i samsvar med Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr og være merket for sikkerhetsgodkjenning. Ut over dette må det også tas hensyn til spesielle forhold vinterstid som: - aking uten fare for kollisjoner - farlige vannansamlinger Det bør også etableres bod eller lignende for lagring av uteleker i forbindelse med SFO. Det skal etableres en utendørs redskapsbod el. lign. for vaktmester ( ca. 20m 2 ), alt. innvendig bod med direkteutgang. 4.4 Trafikkarealer Trafikkarealer skal som hovedregel ha faste dekker som asfalt, betongbelegg eller kombinasjoner av disse, gjerne differensierte dekker for kjøre- og gangarealer. Det skal legges særlig vekt på enkelt renhold og vedlikehold. Belegg nær innganger skal tåle høytrykksspyling. Ved utforming av trafikkarealene skal estetiske sider tillegges stor vekt. Underlag vedr. skilting skal utarbeides. God belysning på alle trafikkarealer er påkrevet. 4.5 Vegetasjon Stedlig vegetasjon skal bevares der dette er mulig. Flytting av trær, tregrupper og annen vegetasjon kan også være en mulighet. -59-

60 Steinkjer Kommune KS-Rutiner avdeling for samfunnsutvikling Revisjon nr: 01 Utarbeidet av: Enhet Utbygging Dato: Side 19 av 28 Rutine xx Prosjekteringansvisning skolebygg Godkjent: Erling Overrein Ved bruk av ny vegetasjon skal det legges vekt på rasjonelt vedlikehold, hardførhet og bruk av planter med lokalt opphav. Giftig / allergifremkallende vegetasjon skal unngås. Pollenrike stauder og tresorter (bjørk, or, hassel og hegg) bør unngås på utelekeområdet. Tresorter som anbefales er asal, rogn og bartrær. Beskrivelse skal omfatte midlertidig beskyttelse av vegetasjon i etableringsfasen. 4.6 Utvendige vvs- og el-anlegg Se egne anvisninger. 5. KRAV TIL ROM MED INNREDNINGER 5.1 Inngangspartier Alle inngangspartier skal utformes på en slik måte at tilsmussing inn- og utvendig unngås. Dører og sidefelt med glass må ikke representere fare for kollisjoner, og glass i inngangspartier skal være herdet. Utenfor ytterdør skal det være : - Fast dekke og overbygg - Drenert fotskraperrist i inngangens bredde og med lengde 1,5 2,0 meter i gangretningen. Risten må være enkel å ta opp og rengjøre. - Uttak for spyling ( elevinnganger, andre hovedinnganger )(antall og omfang vurderes). Vindfang / grovgarderobe skal ha skrapematte / børstematte. Selve matten leveres av byggherre. Ved adkomst direkte til elevgarderobe skal det anordnes tilsvarende mattefelt. Ved planlegging av innganger / garderober må det i tillegg også vurderes : - eventuell spesialløsning for funksjonshemmede ( for eksempel låsbar parkeringsplass for Permobil). - noe ekstra plass for utstyr, gjenglemt tøy, rullestol etc. - garderobeplass med tørkemulighet for klær/sko til personalet ( SFO / 1 2 trinn ). - tørkerom m.separat avtrekk ut i det fri ( rengjøringsvennlig overflate). - Ved alle må det være oppsatt skohyller. Dette for å ivareta at man skal kunne bevege seg innendørs uten utesko. 5.2 Elevgarderober Generelt gjelder at der det er tegnet inn garderobeplasser kan det ikke beregnes plass for tekniske innretninger som nedløp, radiatorer, inspeksjonsluker, brannskap, følere osv. Renholdsvennlige løsninger skal etterstrebes. -60-

61 Steinkjer Kommune KS-Rutiner avdeling for samfunnsutvikling Revisjon nr: 01 Utarbeidet av: Enhet Utbygging Dato: Side 20 av 28 Rutine xx Prosjekteringansvisning skolebygg Godkjent: Erling Overrein Småskoletrinnet skal ha grovgarderobe, denne kan eventuelt være en utvidelse av vindfang. Husk å ta med nødvendig antall stikkontakter i alle garderober. Garderober i forbindelse med kroppsøving er behandlet i kapittel Grovgarderobe (1.-4. trinn) Her skal det være oppheng for støvlebøyler og knaggrekker for utedresser. Dette er utstyr som monteres på veggen og det tilrettelegges for denne type innredning. - Plassbehov: knaggrekke; min 15 cm per elev veggplass for støvlebøyler -Tørkerom Overflater vegg: Flis skal benyttes - VVS: Det er egen vifte i tørkerom og utlufting skjer ut i det fri. Dette skal IKKE kjøres inn på ventilasjonsanlegget Tørrgarderobe årstrinn Her innredes det vanligvis med veggmonterte garderobebenker og hyller, men frittstående garderobeenheter kan også benyttes. - Plassbehov: 30 cm veggplass per elev, evt tilsvarende i frittstående plasser. Standard dybde 45 cm Tørrgarderobe årstrinn Her innredes det med låsbare skap, enten langs vegg eller frittstående. Disse står på gulvet og det er derfor ikke behov for å ta hensyn til innfesting til vegg - Plassbehov: (underkant av 1m 2 per elev) Skapplass30x45x45 cm (bxdxh) per elev (eller nærmeste standard) 5.3 Elevtoaletter Det skal være atskilte toalett for elever og personalet, og atskilte for gutt / jente. Elevtoaletter plasseres i tilknytning til garderobe; 1 til 2 stk. nær ytterdør. Utføres som lukkede rom (ikke spanskvegger) med servant på hvert rom. Det beregnes ett toalett pr. 20 elever i tillegg til at det plasseres toaletter der det ellers er naturlig i skoleanlegget. Noen av disse toalettene må etableres som HC-toaletter som kan være felles for gutt / jente. Alle toalettrom innredes med : - veggmontert klosett med normal størrelse, også for de minste - toalett plasseres rett fram for døråpning - stor standard servant, monteringshøyde 80cm - speil innfelt i veggflis -61-

62 Steinkjer Kommune KS-Rutiner avdeling for samfunnsutvikling Revisjon nr: 01 Utarbeidet av: Enhet Utbygging Dato: Side 21 av 28 Rutine xx Prosjekteringansvisning skolebygg Godkjent: Erling Overrein - lyslist over speil - dispensere for såpe og papir, vegghengte avfallskurver Toalettvegger kles med keramisk flis. Overgang servant vegg skal fuges for å hindre vannsøl. Spesielle krav til RWC-rom: - Veggmontert HC-toalett som skal ha : utenforliggende sisterne (fungerer som ryggstøtte) nedfellbare armstøtter som er festet til toalettskål toalettpapir-holder som henger på armstøtte - Vannlås/avløp på servant trekkes inn til vegg - Speil plasseres helt ned til servant; både for sittende og stående brukere - Ekstra bøyle-håndtak på innsiden av dør - El-stikk i høyde 1,0 m over gulv Et av RWC-rommene skal ha plass til stellebord: - Servant plasseres i nærheten av stellebord Dersom rommet utstyres med vegghengt, håndholdt dusj skal rommet utstyres med sluk i gulv og fall mot sluk, og ellers utføres i henhold til Våtromsnormen. 5.4 Undervisningsarealer Idégrunnlaget for utforming av skolebygget ligger gjerne i ulike måter å organisere undervisningsarealene på. Det må tilstrebes lettfattelig rominndeling og klare trafikklinjer. Fleksibilitet med tanke på ulike pedagogiske løsninger må ivaretas. I forbindelse med planlegging av trinnenes hjemmebaser og fellesareal må det tas stilling til plassering av inventar og utstyr som : - vaskerenner - kjøkkenløsninger - IKT-utstyr - opplegg for kildesortering Behov for lagring må ivaretas best mulig måte. Det stilles ulike krav til de ulike trinnenes baseareal/grupperom/felleareal versus ulike spesialrom Baseareal, fellesareal, grupperom Det er generelt behov for opphengsplass, og det må legges inn spikerslag eller lignende som muliggjør montering av skap, tavler, opphengslister i høyde cm. Tavleplassering inkl. kartstativ med mer avklares med Byggherre i forbindelse med utarbeidelse av møbleringsplan. Veggfeste er ikke påkrevd, men plassering må koordineres mot evt tavlebelysning, følere for temperatur osv. -62-

63 Steinkjer Kommune KS-Rutiner avdeling for samfunnsutvikling Revisjon nr: 01 Utarbeidet av: Enhet Utbygging Dato: Side 22 av 28 Rutine xx Prosjekteringansvisning skolebygg Godkjent: Erling Overrein Erfaringsmessig vil møblering av rommene variere. Belysning må plasseres slik at ulik møblering muliggjøres, for eksempel plassering av arbeidsplasser langs veggene. Fra fellesareal skal det være innsyn til grupperom. SFO funksjon legges som regel til fellesareal for småtrinnet (1.-2. årstrinn). Der dette er tilfelle utstyres fellesarealet med en mer komplett kjøkkenløsning. - Vegg: o Spikerslag eller lignende som muliggjør oppheng av diverse - Elektro: o Belysning må ivareta fleksibilitet mtp møblering o Plassering av følere for styring av varme og vent. etc må koordineres ut fra alternative møbleringer o Stikk for komfyr o Stikk for oppvaskmaskin i tilfelle sambruk med SFO o Omfang av miljøbelysning må avklares Skolekjøkken/Spiserom (Heimkunnskap) Kjøkken skal plasseres, utformes og utrustes i samarbeide med Byggherre / Brukere. Blant annet må følgende vurderes : - sambruk med SFO - sambruk med elevkantine/allrom - behov for og plassering av kjølerom og lager - mulighet for utleie Se også krav til kjøkkenløsninger innunder kapittel 3.7 Fast innredning. Ved planlegging av kjøkken må en ta hensyn til en stadig økende andel med hyperallergier. Det må legges til rette for at ulike mattyper kan holdes strengt adskilt. Behovet for hvitevarer som komfyrer, stekeovner og platetopper, kjøleskap, fryseskap, vaskemaskiner og oppvaskmaskiner, evnt. tørkeskap skal inngå i anbudet for bygget. En av kjøkkendelene (gruppe-arbeidsplassene) skal innrettes for bruk av rullestolbruker. Se kap For spesifikasjoner for dette; se xxxxx. Dette innebærer bl.a. motorisert hev-/senkbar arbeidsbenk. Stekeovn i høyskap med underkant 85cm over gulv. God bruk av uttrekksfjøler. Plassering av stikk-kontakter under overskap, ca 1,0 m over gulv. - VVS: o Oppvaskmaskiner og steamere vil kreve mulighet for tilkobling av både varmt og kaldt vann. o Det skal monteres avtrekkshette over alle komfyrer med egen kanal til det fri. o Ut fra hygienekrav skal det være håndvaskepunkter med handsfree-armaturer strategisk plassert. Disse skal være tilkoplet nettet (ikke batteridrevne). - Elektro: o Mulighet for demping av belysning i spiserom o Oppvaskmaskiner og steamere vil kreve 3-fase strøm -63-

64 Steinkjer Kommune KS-Rutiner avdeling for samfunnsutvikling Revisjon nr: 01 Utarbeidet av: Enhet Utbygging Dato: Side 23 av 28 Rutine xx Prosjekteringansvisning skolebygg Godkjent: Erling Overrein o Kjøkken må ha hovedbryter og timer som slår av strøm til kokeutstyr o Det skal være separat bryter for betjening av avtrekksvifter Kunst og håndverk Dette gjelder rom benyttet til : Sløyd Tekstil og tegning Video og data se kap Planløsning: o Det er behov for mye innredning i disse rommene, spesielt skap til oppbevaring. Mest mulig veggplass ønskes fri for tekniske installasjoner. o Sløyd skal ha eget låsbart maskinrom hvor farlig utstyr/maskineri plasseres. - Vegg: o Muligheter for oppheng/installasjoner på vegg må ivaretas. - Gulv: o Vinylbelegg. Sklisikkerhet må vurderes ekstra o I sløydrom anbefales tregulv - VVS: o I tilknytning til sløyd skal det i eget rom (maskinrom) installeres støvavsug / sponavsug som kan betjene både båndsag, kapp/klyvsag, dimensjonshøvel, tredreiebenk i tillegg til to uttak for støvsugerfunksjon (ett i verksted og et i rom for tre/metall-arbeider). Luft fra avsug skal føres direkte ut i det fri. o I sløyd bør det være utslagsvask og vaskerenne. o I tekstil og tegning skal det være utslagsvask og evt. vaskerenne. o Keramikkovn: Eget separat avtrekk (for eksempel timerstyrt) må vurderes. o Maling/lakk: Eget separat avtrekk (for eksempel timerstyrt) må vurderes. - Elektro: o Verksted har behov for både 1-fase strøm og 3-fase strøm o Kurser til maskiner skal ha nøkkelbryter for avstenging samt nødstopp o Keramikkovn vil ha behov for tilkobling til 3-fasestrøm Natur- og miljøfag / Forberedelsesrom - Planløsning: o I forberedelsesrommet vil det være behov for oppvaskmaskin. o I forberedelsesrommet skal også alt av kjemikalier og gass oppbevares, typisk 3-4 skap. o Natur- og miljøfagsrommet planlegges ut fra skolens størrelse, samt behov. o I Natur- og miljøfagsrommet skal det også være en demonstrasjonsplass for læreren. o Begge rom utstyres med fast innredning hvor syrefaste vasker er nedfelt i benkeplate, og alle overskap skal ha glass i dør. - Overflate -64-

65 Steinkjer Kommune KS-Rutiner avdeling for samfunnsutvikling Revisjon nr: 01 Utarbeidet av: Enhet Utbygging Dato: Side 24 av 28 Rutine xx Prosjekteringansvisning skolebygg Godkjent: Erling Overrein o Gulvbelegg må velges ut fra mulighet for søl av kjemikalier. - VVS o Syrefaste vasker i begge rom. Kaldt og varmt vann. Armaturer av høy type (laboratorietype). o Generell romventilasjon er påkrevet. o Det skal i tillegg installeres eget avtrekk som fører ut til det fri for utlufting av skap for oppbevaring av kjemikalier. o Det skal i tillegg installeres eget avtrekk (EX-vifte) som fører ut til det fri for utlufting av skap for oppbevaring av gasser. o Det skal installeres eget fleksibelt avtrekk over elevenes eksperimentplasser og lærers demonstrasjonsplass. o Demonstrasjonsplass for lærer skal ha tilkobling til varmt og kaldt vann samt el-uttak. o Demonstrasjonsplass for lærer skal ha dusjhode med fleksibel slange som kan fungere som nøddusj. o Mobilt demonstrasjonsskap skal ha eget avtrekk. Demonstrasjonsskap skal være tilkoplet med 5m lang fleksibel slange. - Elektro: o Oppvaskmaskin vil ha behov for tilkobling til 1-fase strøm o Strømskinner nedhengt fra tak i NaMi-rom for uttak av strøm til elevforsøk o God belysning under alle overskap o El-uttak fordelt under overskap o Alle el-uttak skal gå via kurser som er overstyrt via nøkkelbryter samt nødstopp Musikk/drama - Overflate: o Av hensyn til dans/dramaøvinger bør det være flateelastisk gulv. o Lydkrav må ivaretas. - VVS: o Gulvvarme vurderes. I tilfelle vannbåren varme må dette ivaretas av VVS - Elektro: o Mulighet for demping av lys o Det er behov for tilstrekkelig stikk, også uttak for 3-fase strøm (32 A + 64 A) Kroppsøvingssal / Apparatrom og tilhørende garderober For barneskole er kroppsøvingssal også skolens flerbruksrom, og brukes bl.a. til forestillinger mm. Kravene til kroppsøvingssal vil variere i tilfelle den er å betrakte som skolens gymsal eller en idrettshall med støtte fra spillemidler. Det siste tilfellet dekkes ikke av denne prosjekteringsanvisningen. Ved detaljprosjektering skal løsninger for kroppsøvingssal koordineres med utstyrsleveranser som f. eks innfesting av ballmål, vegghengte kurver, ballnett etc. Alle tekniske organer i kroppsøvingssal skal være innfelt i veggliv og ikke stikke ut i rommet. Gulvet må tåle kjøring med lift. - Overflate: -65-

66 Steinkjer Kommune KS-Rutiner avdeling for samfunnsutvikling Revisjon nr: 01 Utarbeidet av: Enhet Utbygging Dato: Side 25 av 28 Rutine xx Prosjekteringansvisning skolebygg Godkjent: Erling Overrein - Elektro: o I kroppsøvingssal benyttes det parkett, flatelastisk gulv o Vegger skal utføres slik at det kan tåle røft ballspill. o Mulighet for trinnløs lysdemping skal ivaretas o Det er behov for tilstrekkelig stikk, også uttak for 3-fase strøm (32 A + 64 A) Apparatrom Apparatrom skal ligge med ok gulv lik ok gulv i kroppsøvingssal. Dør eller port fra kroppsøvingssal til apparatrom skal være dimensjonert for aktuelle påkjenninger, og terskelfri. Garderobe og dusjrom Avkledningsrom i forbindelse med kroppsøvingssal må plasseres og utformes slik at innsyn forhindres. Garderobe tilrettelegges slik at man har en ren og en skitten side. Garderobe skal ha sluk i gulv. - Overflate: o Garderobe skal ha flislagt gulv med sluk o Dusjrom skal ha fliskledte gulv og vegger - VVS: o Det skal være egen ballofix-ventil for hver dusjarmatur o Gulvvarme o slangetilkobling Bibliotek Ingen spesielle funksjonskrav. Må utformes for hvert tilfelle Fritidsklubb Dette vil eventuelt være programareal for ungdomstrinnet. - Elektro: o Strømuttak for musikkanlegg, 3-fase, 32A Elevkantine - ungdomsskole For ungdomsskole er dette også skolens flerbruksrom/storstue, og brukes bl.a. til forestillinger med mer. Rommet skal derfor utstyres med følgende: - Blending av vinduer - Lysrigg - Lyd-anlegg (inkl. avspilling av musikk ute) - Lerret - Prosjektør - Elektro: o Mulighet for trinnløs lysdemping skal ivaretas o Det er behov for tilstrekkelig stikk, også uttak for 3-fase strøm (32 A + 64 A) o Teleslynge Kjølerom eller lignende -66-

67 Steinkjer Kommune KS-Rutiner avdeling for samfunnsutvikling Revisjon nr: 01 Utarbeidet av: Enhet Utbygging Dato: Side 26 av 28 Rutine xx Prosjekteringansvisning skolebygg Godkjent: Erling Overrein Behov for lagring av skolemelk (samt frukt/grønt) må ivaretas og planlegges for alle årstrinn. I nærheten av skolekjøkken og/eller elevkantine må det avsettes plass for tilstrekklig antall kjøleskap eller bygges eget kjølerom/ kjølehjørne for dette behovet. Kjølerom skal ikke være plassbygd. Man må samtidig se på logistikken mht. inntransport av varene fra egnet utvendig losseplass frem til kjøleenhet, og med plass for vareutlevering til elevene. Dersom det blir valgt løsning med kjøleskap, må plasseringen av disse nøye vurderes mht. synbarhet i landskapet (kjøleskap som finnes i dag rundt omkring på skolene er ikke alltid en fryd for øyet), samt overskuddsvarme og lyd / støy som disse genererer. Kjøleromsaggregat må ikke plasseres vilkårlig mot andre bruksrom uten at evt. støyproblem blir ivaretatt på sikker måte. Det må i hvert enkelt tilfelle finnes frem til sted hvor overskuddsvarmen føres / slippes ut SFO Areal for SFO utstyres med eget lagerrom. Lagerbehovet må ikke undervurderes, og det bør i tillegg til lagerrom avsettes plass til vanlige systemskap (100x200x50cm) som kan ivareta disse behovene. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt med gulvvarme for å få komfortvarme ved gulv. Se kap Planløsning: o Lagringskapasitet. - VVS: o Mulig gulvvarme som grunnvarme (komfortvarme). - Elektro: o Mulighet for dimming av belysning. 5.5 Rom med spesielle behov for tele/data/av-teknikk I flere rom skal det installeres utstyr som prosjektør, PC, DVD-spiller etc. Dette vil blant annet gjelde K&H3, formidlingsrom, musikkrom, osv. Det er påkrevet å få koordinert plassering av disse installasjonene med tanke på takfeste for prosjektør, framtrekk av kabler, antall datapunkter osv. Behovet for dette avklares med Byggherre for det aktuelle prosjektet. 5.6 Personale Utforming, dimensjonering og plassering av rom for personalet må skje i nært samarbeide med Byggherre og Brukere Personalrom/Sosiale rom Personalrommet var tidligere personalets viktigste treffpunkt og fungerte både som spiserom, pauserom og informasjonssentral. Det moderne personalrommet skal ha en mer nøytral karakter og skal være møterom og kantine Arbeidsrom Nye samarbeidsformer og tilretteleggelse av arbeidsplasser for lærerne m.m. er viktige moment som må vurderes for hver skole. -67-

68 Steinkjer Kommune KS-Rutiner avdeling for samfunnsutvikling Revisjon nr: 01 Utarbeidet av: Enhet Utbygging Dato: Side 27 av 28 Rutine xx Prosjekteringansvisning skolebygg Godkjent: Erling Overrein Selve arbeidsplassene bør organiseres trinnvis i mindre kontor, og i tillegg skal det være fellesarealer med møterom, dataarbeidsplasser samt tilgang til oppslagsverk / litteratur. Det må vektlegges å få god belysning på disse rommene, spesielt mtp arbeidsbelysning vs. allmennbelysning. Det må legges til rette for rullestolbrukere Garderober for personale Det beregnes normalt lik størrelse på garderobe for herre og damer. Alternativt planlegges felles garderobe med tilstøtende separate wc og dusjrom merket for kvinner og menn. Garderobene må tilknyttes en personalinngang som ligger i tilknytning til areal for administrasjon. Garderobene skal ha dusjmulighet. Det skal være personaltoalett ( + HC-toalett ) i disse garderobene, men det skal også være personaltoalett (felles for herre/damer) andre steder i skoleanlegget. En løsning kan være at personalet benytter låsbare HC-toalett. 5.7 Rengjøringsrom Omfatter følgende rom tilknyttet rengjøringsfunksjonen: - Renholdssentral og materiallager (sentralt) - Renholdsrom (desentralt) Renholdssentral / Lager Renholdssentral med tilhørende separat og låsbart materiallager må ha god tilgjengelighet og sentral plassering i bygget for inntransport av paller. Rommet skal ha plass for - moppevaskemaskin (og eventuell tørketrommel) - tappested / utslagsvask - kar for bløtlegging av mopper - kjøleskap for oppbevaring av fuktige mopper (maks 4 C) - medisinskap med førstehjelpsutstyr - maskinelt utstyr (renholdsmaskiner) og renholdsvogner som ikke har plass ellers i bygget - hyller for diverse rekvisita - opphengsplass for mopper (på vegg) Rommet skal ha avløpsrist i gulvet med størrelse og plassering tilpasset rengjøring av renholdsmaskiner. Moppevaskemaskin skal monteres på en galvanisert stålsokkel og være utstyrt med lokasse mellom maskin og avløp (på siden av maskinen). Beskrivelser for tekniske fag skal omfatte vann og strøm, men ikke maskiner. - Planløsning: o Standard størrelse for rengjøringssentral er ca 15 m 2. o Lager skal være eget rom med låsbar dør for oppbevaring av renholdskjemikalier og utstyr. Rommet skal dimensjonert etter 1m 2 areal per 2000m 2 gulvareal lageret skal betjene. -68-

69 Steinkjer Kommune KS-Rutiner avdeling for samfunnsutvikling Revisjon nr: 01 Utarbeidet av: Enhet Utbygging Dato: Side 28 av 28 Rutine xx Prosjekteringansvisning skolebygg Godkjent: Erling Overrein - VVS: - Elektro: o List (lakkert treverk) skrudd opp på vegg for oppheng av mopper o Avløpsrist i gulv, gulvbrønn 30x60 cm med uttaggbar silkopp o Moppemaskin skal ha tilkobling for varmt og kaldt vann. o Rom skal utstyres med 1 stk. stort vaskekar. o Det skal monteres god ventilasjon fra rommet. o Strømkurs: 230 v: 3-fas 50 Hz: Sikringskurs 35 A o Strømkurs: 400 v: 3-fas 50 Hz: Sikringskurs 20 A o Noen stikk; f.eks. 3 stk doble Renholdsrom og tappesteder Fordelt i bygget skal det være renholdsrom med størrelse ca 2-5 m² ² gulvareal.(antall og størrelse vurderes). Rommene skal ha plass til utslagsvask, renholdstralle, hyller og utstyr som anbefalt av NBI. Vaskene i renholdsrom må utstyres med rist. List (lakkert treverk) skrudd opp på vegg for oppheng av mopper. Elektro : 1 stk. dobbel stikk. 5.8 Tekniske rom Tekniske rom skal prosjekteres slik at drift og vedlikehold tilrettelegges best mulig. Tekniske rom skal prosjekteres slik at lydoverføringer og vibrasjoner unngås. Slike rom skal ha fullgod varmeisolasjon mot tilstøtende kalde tak og flater. Teknisk rom som ligger under bruksrom (undervisning etc) skal ha isolering av takflate. Teknisk rom skal ha stort vaskekar med varmt og kaldt vann, slangekran med varmt og kaldt vann, og sluk. Sluk skal plasseres slik at det er mulig å holde rent. Nettstasjoner som tidligere har blitt lagt ifm. teknisk rom skal nå legges utenom bygg pga. forskriftsmessige grenseverdier i forhold til elektromagnetisk stråling. Plassering av tekniske rom planlegges slik at vedlikehold kan utføres. Rommet skal være lett tilgjengelig. 5.9 Datarom Disse bør plasseres slik at de er lette tilgjengelige for kontroll og tilsyn fra driftspersonale. For detaljerte spesifikasjoner se Kravspesifikasjon Datarom Rom for driftspersonale Dette rommet er tiltenkt tradisjonelle vaktmesterfunksjoner. Hvorvidt dette rommet inkluderes i bygget må vurderes for det enkelte prosjekt. -69-

70 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur /5 Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2015/6314 Klassering: 223/A10 Saksbehandler: Trude Austheim SØKNAD OM UTVIDELSE FRA 26 TIL 30 BARNEHAGEPLASSER - STUDENTBARNEHAGEN STEINKJER Trykte vedlegg: - Søknad fra Studentskipnaden i Nord-Trøndelag Rådmannens forslag til vedtak: Søknaden om utvidelse fra 26 til 30 plasser innvilges. Studentbarnehagen får finansiering for 4 nye barnehageplasser. Torunn Austheim rådmann -70-

71 Saksopplysninger: Studentbarnehagen i Steinkjer Studentbarnehagen er en privat barnehage som er godkjent for 26 barn om alle er over tre år. Studentbarnehagen leier lokaler i Sannan barnehage, og barnehagen disponerer i dag et areal på 105,4 m2, men etter utbygging av Sannan barnehage vil de disponere et areal i underkant av 130 m2. Dette vil føre til en økt husleieutgift for Studentbarnehagen, som på dette grunnlag søker om en utvidelse fra 26 plasser til 30 plasser, og finansiering av disse fire ekstra plassene. Per 15.desember har Studentbarnehagen 18 barn som utløser 27 plasser, siden barn under tre år telles som to barn. Studentbarnehagen mottar kommunalt tilskudd fra Steinkjer kommune på lik linje med de andre private barnehagene. Bestemmelsene knyttet til finansiering av private barnehager, gjør at barnehagene er avhengige av å ha fylt opp plassene til enhver tid. Norconsults prognose for Steinkjer barneskoleområde som innbefatter Studentbarnehagen. Rapporten med denne prognosen ble ferdig i Avdeling for oppvekst har bestilt en ny rapport, men den er ikke ferdig enda. Figuren over viser forventet utvikling i førskolebarn for Steinkjer barneskoleområde. Figuren viser at barnetallet i aldersgruppen 0-5 år er på vei opp etter en liten nedgang i 2014 og Stigningen i denne aldersgruppen kan tenkes å henge sammen med økt nybygging i områdene rundt Trana, økt tilflytting i kretsen, samt et økt mottak av flyktninger og den sentrumsnære bosetting av den gruppen. -71-

72 Søknad om finansiering av nye plasser: Studentbarnehagen leier lokaler i Sannan barnehage. Ved utbygging av barnehagen får Studentbarnehagen noe økt areal. Studentskipnaden søker nå om å få utvide fra 26 til 30 plasser. Studentsamskipnaden skriver i sin søknad at det har vært en økning i antall studenter på Steinkjer, og barnehagen har fått et større antall studentforeldre. Blant studentene er det flere som etterspør, og får, barnehageplass før barna har blitt 1 år. Studentbarnehagen tilbyr et fleksibelt tilbud for studentene ved HINT, slik som lengre åpningstid, mer fleksibelt opptak og tilbud til spebarn (0-åringer). Spebarn krever ekstra bemanning, og dette løser Studentbarnehagen innenfor egne rammer. Studentbarnehagene har en noe avvikende søknadssyklus sammenlignet med andre barnehager. Studentforeldre som skal starte et studium, får først i juli en tilbakemelding på hvilke studier de har kommet inn på. Det er derfor mange som ikke søker barnehageplass på studiestedet før dette tidspunktet. Dette gjelder også for Studentbarnehagen i Steinkjer, der flere søkere melder seg i august med forventning om å få plass i Studentbarnehagen, etter at barnehagen er fylt opp. I 2009 ble det utformet en avtale som skulle sikre et tettere samarbeid mellom HINT og kommunen i årene som kom. Partnerskapsavtalen med HINT har som formål å styrke samarbeidet mellom kommunen og HINT når det gjelder å utvikle Steinkjer som studentby, utvikle kommunens virksomhet (praksisfeltet) som læringsarena for studenter og ansatte ved HINT, sikre rekruttering av personell med høg og fremtidsorientert kompetanse, styrke utviklingen av kommunens tjenestetilbud, og utvikle HINT som attraktivt studiested ved å legge forholdene til rette for et godt studentmiljø. Steinkjer kommune har samordnet hovedopptak til barnehageplass med søknadsfrist 10. mars hvert år. Studentforeldre får ikke bekreftet studiested før i juli. Dette gjør at de ikke søker plass ved hovedopptaket, men i løpet av sommeren etter at studiested er bekreftet. Ved å søke om en utvidelse fra 26 til 30 plasser ønsker Studentskipnaden å sende et signal om at de ønsker å satse på Steinkjer som studiested. Fra fusjoneres Studentskipnaden i Nord-Trøndelag med Studentskipnaden i Nordland og Studentskipnaden i Nesna, og blir Nord studentskipnad. Samskipnaden ønsker at også studenter i Steinkjer skal kunne gjennomføre sitt studium på en optimal måte, og ønsker at Steinkjer kommune bidrar til dette gjennom å finansiere 4 ekstra barnehageplasser ved Studentbarnehagen i Steinkjer. Økonomiske konsekvenser: Finansieringen av de fire nye plassene ved Studentbarnehagen vil koste avdeling for oppvekst mellom kr og kr årlig i form av økt tilskudd, avhengig av om det er små eller store barn som får tilbud om plass. Sakvurderinger: Søknadstrykket på barnehagene i sentrum er stort, og ved at Studentbarnehagen kan få økt antall plasser, vil fordelingen av barnehageplasser mer realistisk gjenspeile demografi og befolkningsøkning. Avdeling for oppvekst vil trolig ikke behøve å øke den økonomiske rammen, siden avdelingen har tatt høyde for noe merinntak i private barnehager. Dessuten foreslår regjeringen å utvide retten til barnehageplass til å gjelde også for barn som fyller ett år i september og oktober. Dette forslaget vil gjelde fra nytt barnehageår, august Det vil igjen føre til at andelen ikke-rettighetsbarn vil gå noe ned i barnehagene. Ved utbygging av Sannan barnehage, vil Studentbarnehagen få økt areal, men også økt husleie. Det må forventes at Studentbarnehagen ønsker å utnytte kapasiteten sin, for på den måten å kunne betjene de økte utgiftene. På bakgrunn av dette, foreslår rådmannen å innvilge søknaden fra Studentskipnaden, og finansiering av 4 nye barnehageplasser. -72-

73 siwot -TRØNDELAG Levanger, 9. november 2015 Steinkjer kommune Postboks STEINKJER Søknad om utvidelse fra 26 til 30 barnehageplasser Studentsamskipnaden i Nord-Trøndelag har i snart 10 år drevet bamehage samlokalisert med den kommunale Sannan barnehage og i Steinkjer kommunes lokaler. Bamehagen er pr i dag godkjent for 26 enheter. Vi er nå i midlertidige lokaler under det utbyggingsprosjektet som gjennomføres for å utvide barnehagen på Sannan. Det nye arealet vi skal flytte inn i når utbyggingsprosjektet er ferdig i løpet av våren 2016, er noe større enn dagens og totalt i underkant av 130 m2. Dette gir oss en fysisk mulighet til å ta inn flere barn. En hovedårsak til at vi søker om økt antall plasser er at studentbamehagene har en noe avvikende søknadssyklus sammenlignet med andre barnehager. Studentforeldre som skal starte et studium, får først i juli tilbakemelding på hvilke studier de har kommet inn på. Det er derfor mange som ikke søker barnehageplass på studiestedet før dette tidspunktet. Dette gjelder også for oss i Steinkjer der flere søkere melder seg i august med forventning om å få plass i studentbamehagen, etter at bamehagen er fylt opp. De fire siste årene har vi derfor måttet avvise Studentforeldre med dette behovet. Vi ønsker at de evt 4 økte plassene skal være en «buffer» som vi kan reservere til opptak om sommer etter studieopptaket, og ser dette som et svært godt studentrelatert tiltak. De siste årene har det også vært en økning i studenttallet på Steinkjer og vi har fått et større antall Studentforeldre. Blant studenter er det også flere som etterspør, og får, barnehageplass før bama er blitt l år. Disse kommer gjeme underveis i studieåret og etterspør plass, og et økt antall plasser muliggjør en større fleksibilitet for å ta inn disse bama underveis i studieåret. Spebam krever ekstra bemanning sammenlignet med større bam, og dette er noe som studentbamehagen løser innenfor sine egne økonomiske rammer. Denne søknaden om økt antall bamehageplasser er også et signal om at vi ønsker å satse på Steinkjer som studiested. Som en følge av etableringen av Nord universitet, fusjoneres Studentsamskipnaden i Nord-Trøndelag med Studentsamskipnaden i Nordland og Studentsamskipnaden i Nesna fra Navnet på den nye studentsamskipnaden blir Nord studentsamskipnad. Samskipnaden vil få mange campus å forholde seg til fra Stokmarknes i nord til Stjørdal i sør. Vi er derfor opptatt av at også studenter som studerer i -73-

74 Nord-Trøndelag skal ha et best mulig velferdstilbud og derigjennom ha best mulig forutsetninger for å gjennomføre sine studium på en optimal måte. Steinkjer kommune kan, gjennom å tillate studentbamehagen åøke fra 26 til 30 barn, være med â sikre dette gode studentrettede tilbudet også i framtida. Med vennlig hilsen jg/za/.7 f" han Petter Sko eth ' irektør Studentsamskipnaden i Nord-Trøndelag -74-