FINANSFOKUS 08/ 11. Amal Aden: Slåss for ytringsfrihet

Transkript

1 Fagpresse_F.pdf :19:04 FINANSFOKUS Magasin for Finansforbundet 08/ 11 Fagforeningene svekket Hyllet og drapstruet Hvem skal drive tilsyn? Brenner for nordområdene Kunsten å overbevise Amal Aden: Slåss for ytringsfrihet

2 KUNNSKAP BI har et bredt og spisset kurs- og studietilbud for oppdatering, ny kunnskap og faglig påfyll. BI Forsikring tilbyr alt fra seminarer og kurs til mer omfattende programmer. Alle kurs er basert på selvstudium støttet av studie - samlinger, og avsluttes med eksamen. Se for mer informasjon og påmelding til kurs våren Enkeltkurs Forsikringseksamen Høyere forsikringseksamen Utdanning til autorisasjon BI Bank og finans har læringsintensive kurs for dybde og spisskompetanse. Felles for alle kurs er at du får ny kunnskap du raskt kan ta i bruk i jobben din. Se for mer informasjon og påmelding til kurs våren Enkeltkurs Finansiell Rådgiver BI Bachelor i bank og finans Fordypning til Bachelor of Management Opplæring til kunnskaps- og oppdateringsprøven (AFR) Ta videreutdanning på BI TYNGDEN DU TRENGER

3 colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory INNHOLD 23 4 Leder 16 Kropp og sjel 27 Lokalt 40 Gjesteskribent 41 Innsikt 42 Arbeidsrett 43 Forbundslederen 44 Utsyn 45 Innblikk 46 Medlemsfordeler 47 Aktivitetskalender FINANSFOKUS M a gasin for F i n ansforb undet 08/ årgang ISSN / Fagforeningene svekket Fagforeningenes stilling kan være svekket. Ferske tall fra YS Arbeidslivsbarometer gir grunn til bekymring. I 2010 var det 12 prosent av dem som ikke var fagorganiserte, som svarte at grunnen var at de var prinsipielle motstandere av fagforening. I år har dette tallet økt til bekymringsfulle 23 prosent. I tillegg sier 61 prosent at de ikke kan tenke seg å være tillitsvalgte. Hyllet og drapstruet Amal Aden taler der andre tier. Årets vinner av YS likestillingspris mottar stadig drapstrusler for sin frittalenhet. Å være somalisk kvinne i Norge og utfordre gammeldags holdninger er ikke bare, bare. Da hun sto frem som lesbisk økte truslene, men de positive tilbakemeldingene økte mest. Hvem skal drive tilsyn med bransjen? Finanstilsynet og Forbrukerombudet driver begge tilsyn med finansbransjen. Finanstilsynets nye direktør, Morten Baltzersen, mener at Forbrukerombudet og Finanstilsynet utfyller hverandre på en god måte og samarbeider godt. Forbrukerombudet hevder det ikke er noen motsetning mellom dem. Brenner for nordområdene Russiske Elena Rushfeldt gleder seg stort over den norske regjeringens nordområdesatsing. Til daglig er hun å finne på hovedkontoret til SNN, SpareBank 1 Nord-Norge i Tromsø. Hun er sentral i SNNs russiske satsing. I fjor åpnet SNN Norges første sparebankeide bank i Russland. Kunsten å overbevise Du trenger ikke å være president, politiker eller ordfører for å bygge opp din retorikk, sier en entusiastisk Anne Jorunn Ravndal. Det mest fantastiske med retorikken er at den er tilgjengelig for alle. Hun er Finansforbundets nye coach og kan kunsten å overbevise. Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor! Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark, Kjersti Aronsen Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Jorunn Berland Sekretariatsleder: Runar Wilhelm Henriksen Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Dronning Eufemias gate 16 Internett: Tlf: 03040, faks: Trykk/design: Merkur-Trykk AS Redaksjonen avsluttet: 1. desember 2011 Forsiden: Norsk-somaliske Amal Aden fikk YS likestillingspris for sin frittalenhet. Annonser: AdApt Media, Eva Kristine Wiik Bjerregaardsgt 43, 0174 oslo Mobil: e-post: eva.kristine.wiik@adaptmedia.no Godkjent opplag: Forsidefoto: Erik Norrud

4 LEDER Usikker fremtid I løpet av kort tid har det skjedd store endringer i Europa. Gamle regimer har falt og flere står for fall. Økonomer er blitt statsministere i Hellas og Italia. Og i Spania blir det trolig også regjeringsskifte. Statsgjelden og arbeidsledigheten i disse landene er skyhøy, og store inn stramminger er varslet. Svein Åge Eriksen ansvarlig redaktør Finansnæringen står foran store utfordringer fremover. Krisen i eurosonen har allerede kostet mange ansatte jobben, og det er dessverre ikke mange positive signaler videre fremover. Heller ikke her hjemme er vi uberørt av det som skjer. Vi har allerede hørt om nedbemanningene i Nordea, Sparebanken Hedmark og SpareBank 1 Buskerud Vestfold. Og stadig flere sparebanker finner sammen. Trolig er dette bare begynnelsen på en utvikling som tvinger seg frem. Det er en turbulent og usikker fremtid vi går i møte. Det kan være lett å miste motet når det ser mørkt ut. Men det finnes heldigvis gode strategier for å mestre kriser. En god strategi er å ta grep i den stillingen du nå har. Hvilke utviklingsmuligheter har du? Hvilken ny kunnskap trenger du for å fylle stillingen i fremtiden? Og hvilke forventninger har din nærmeste leder til det du skal levere fremover? Hvis det er lenge siden dere har snakket om fremtiden, er tiden inne for å be om en samtale. På den måten signaliserer du initiativ og vilje til å utvikle deg videre. Hvis du synes at fremtiden er uoversiktlig, har du som medlem i Finansforbundet gode muligheter til å søke karriereråd. Hver mandag kan du chatte med forbundets coacher og få svar på direkten. Du kan også kjøpe en karrieresjekk for å få gode råd på veien videre. Finn ut av hva som passer best for den situasjonen du er i. Kanskje du har lyst til å gjøre noe helt annet? Finansfokus redaksjon er i full gang med å planlegge første utgave neste år. Vi vil tilby deg en utvidet temautgave om fremtiden. Her vil du finne mange interessante artikler om hvordan den nye økonomien, det nye arbeidslivet og den nye teknologien vil prege din arbeidsplass fremover. Allerede nå kan vi love deg et nytt og spennende Finansfokus både i form og innhold. Men hvis du har konkrete ideer til hva vi skal skrive om og hvem vi bør intervjue, så hører vi gjerne fra nettopp deg! sae@finansforbundet.no Facebook: Finansfokus Tips: Finansfokus redigeres i tråd med Fagpressens Redaktørplakat av en selvstendig og uavhengig redaktør, og i tråd med Finansforbundets grunnsyn og formål. Artikler og synspunkter i Finansfokus uttrykker derfor ikke nødvendigvis forbundets syn i enkelte spørsmål. 4 Finansfokus

5 Forum for finansielle rådgivere Sett av 15. februar i Oslo Rådgivning i turbulente tider SPAMA\Kompetanseutvikling vil skape en møteplass for finansielle rådgivere. Her vil man bli oppdatert på aktuelle utfordringer på bransjenivå og drøfte hva dette betyr i den praktiske rådgivningssituasjon. Foreløpige programposter: Hvordan gi råd i turbulente tider? Øystein Thøgersen, professor i økonomi ved NHH, innleder med alternative scenarier for internasjonal og norsk økonomi. Utfordringene for rådgivere er ofte hvordan man skal forholde seg til kunder når spesialistenes vurderinger spriker, eller man ikke deler kundens synspunkt. Hvordan kan vi sikre at løsningsforslaget stemmer med kundens reelle risikoprofil? Verdipapirfondenes forening. Hva kan vi lære av kundenes klager? Finansklagenemnda. Har kundene merket noen forskjell på kvalitet i rådgivningen? Forbrukerrådet. Til hvert av temaene vil vi drøfte hva som er god praksis, bl.a ved hjelp av interaktive meningsmålinger på stedet. Ta kontakt med SPAMAs salgsavdeling for nærmere informasjon. Postboks 6900 St. Olavs plass, 0130 OSLO Telefon Telefaks I samarbeid med Sem & Stenersen Prokom leverandør til offentlig sektor

6 Takker nei: Færre vil bli tillitsvalgte og stadig flere vil ikke organisere seg av prinsipielle årsaker. 6 Finansfokus

7 ys arbeidslivsbarometer Finansforbundets ambisiøse plan om vekst kan stoppe opp før den har begynt. Dersom tallene fra YS Arbeidslivsbarometer stemmer ser det dårlig ut for mobiliseringen av dem som er forutsetningen for vekst, nemlig de tillitsvalgte. Finansforbundet vil vokse færre vil bli tillitsvalgt Tekst: Ingunn Blauenfeldt Christiansen Foto: Shutterstock YS Arbeidslivsbarometer viser en bekymringsfull utvikling; 61 prosent av dem som har svart, og som tilhører finansbransjen, sier at det ikke er aktuelt for dem å påta seg tillitsverv. I tillegg sier flere enn før at de er prinsipielle motstandere av fagorganisering. Samtidig sier 63,6 prosent av de tillitsvalgte i næringen at de opplever større respekt fra ledelsen, mens 36,4 prosent sier at det er vanskeligere å være tillitsvalgt nå enn for fem år siden. Den tillitsvalgte er den viktigste brikken i en fagforening, både i forhold til å få nye medlemmer og å beholde dem. Finansforbundets strategiske plan er at innen 2020 skal 70 prosent av de ansatte i bransjen være organisert i forbundet. Innen utgangen av 2012 er planen å ha kapret 62 prosent av dem. Klarere utdanningsløp Johann Gotteberg har vært tillitsvalgt og regionleder i Sparebanken Vest i drøye fem år. I tillegg var han leder for Finansforbundets geografiske avdeling i Sogn og Fjordane. Han mener det må bli mer attraktivt å være tillitsvalgt. Det burde vært en mer tilrettelagt tillitsvalgtopplæring. Nå er det Grunnkurs 1 og 2 og lykke til på ferden! Jeg savner et klarere utdanningsløp der vi gjerne tar i bruk høyskolesystemet, sier han. Gotteberg synes også de tillitsvalgte burde få større mulighet til å spesialisere seg. Én person kan ikke ha full oversikt over alle fagfelt. Han mener ellers at alle burde få en dokumentasjon på den jobben de har gjort som tillitsvalgt, noe som beskriver hva den jobben virkelig innebærer. Du kan riktignok skrive på CVen at du har vært tillitsvalgt, men hva forteller vel det; her har vi en kranglefant? Utrolig innsikt Å være tillitsvalgt er på en måte å være trainee på egen arbeidsplass, i egen bedrift og hele bransjen. Du må løfte blikket og får en utrolig innsikt og oversikt. Samtidig må det skapes tid og rom for å gjøre tillitsvalgtjobben. Det er svært komplekse saker du skal sette deg inn i, og det er ingen som overtar den vanlige jobben du har. Jeg må si at det er utrolig mange engasjerte og flinke tillitsvalgte. Alle har gode planer og ideer. Utfordringen for dem alle ligger i å gå fra ord til handling. Det er det som regel for liten tid til. Han vil likevel gjerne anbefale andre å bli tillitsvalgt. Ja, absolutt, og grunnen er nettopp det innblikket du får i egen bedrift og bransje, det er uvurderlig, mener Gotteberg. E-læring som oppslagsverk Forbundets jobb må være å sørge for at de tillitsvalgte er så godt påkledd som overhodet mulig, sier nestleder i Finansforbundet Pål Adrian Hellman. Vi må fokusere på lokale kvaliteter, lokale tillitsvalgte må få en forsterket rolle. Vi blir antageligvis aldri bedre enn det de lokale tillitsvalgte er. Det er de Finansfokus

8 ys arbeidslivsbarometer 8 YS Arbeidslivsbarometer Barometeret måler trykket i norsk arbeidsliv og er en årlig analyse som beskriver tilstanden og utviklingen på sentrale områder. Tallene i denne saken er basert på svar fra dem som jobber i bank-, forsikrings- og finansbransjen + forretningsmessig service- og tjenesteyting. Flesteparten av dem som har svart er mellom 45 og 59 år. Det er omtrent halvparten menn og kvinner, en liten overvekt av kvinner. 52 prosent av dem som svarer sier de jobber i en bedrift med 500 ansatte eller mer. Attraktiv tillitsvalgt: Det må bli mer attraktivt å være tillitsvalgt, mener en av dem som har vært tillitsvalgt, Johan Gotteberg i Sparebanken Vest. (Foto: Dag Ivarsøy). som vet hvor skoen trykker og det er de som kjenner sakene. Vi legger nå opp til en omlegging av tillitsvalgtopplæringen. Vi satser på en kombinasjon av e-læring og fysiske samlinger. E-læring er nytt i vår sammenheng og planen er at e-læringsmodulen etter hvert også kan fungere som et oppslagsverk for den tillitsvalgte, sier Hellman. Faglig karriere Samtidig må vi være lydhøre i forhold til ungdommen. Det de frykter mest er å miste det faglige ståstedet sitt hvis de går inn som tillitsvalgte. Vår tillitsvalgtopplæring må helst ha et faglig fokus som understøtter karrieren. Det må ligge større profesjonalitet i det å være tillitsvalgt. Medlemmene krever mer i dag enn før, de vil ha valuta for kontingenten. Da må de tillitsvalgte innfri. Ifølge forbundets nye fagplan for tillitsvalgtopplæring, som ennå ikke er ferdig utarbeidet, kan vi lese om opplæring i næringspolitikk, finansnæringens rammevilkår og makroøkonomi. Det diskuteres om det skal ses på kompetansegivende høyskolekurs i organisasjon og ledelse, human research managemant (HRM), arbeidsrett, tariffrett og nettverksrelasjoner og påvirkningsprosesser Vi vet at arbeidsgiverne presser på i forhold til tidsbruk, sier Hellman. Dermed må vi kunne gi de tillitsvalgte faglig innhold, som de kan bruke hver dag. Drømmescenarioet til nestlederen er at det skal bli slik at alle ser på det å være tillitsvalgt som en viktig del av sin karriere. Dermed er det både attraktivt og naturlig å gå inn som tillitsvalgt en periode. Kollektiv tankegang Hellman er også klar over at dugnadsperspektiv og fagforeningskall ikke lenger er nok, det må være noe mer. Samtidig må vi tørre å snakke om den kollektive tankegangen, sier Hellman. Kanskje vi ikke har fortalt historien vår godt nok, undrer han. Vi må få frem hvordan den kollektive tankegangen faktisk har innvirkning på din egen arbeidsplass. Jeg tror motivasjonen for å gå inn som tillitsvalgt må ligge i skjæringspunktet mellom det å kjenne den kollektive tankegangen, ha engasjement for arbeidsplassen og ønsket karriere, sier Hellman. 8 Finansfokus

9 Økende prinsipiell motstand Ifølge Arbeidslivsbarometeret er den prinsipielle motstanden mot fagforening økende. Ser vi det i sammenheng med at det er færre som vil bli tillitsvalgte kan det se dårlig ut for fagforeningsbransjen. I 2010 var det 12 prosent av dem som ikke var fagorganiserte som svarte at grunnen var at de var prinsipielle motstandere av fagforening. I år har dette tallet økt til bekymringsfulle 23 prosent. Dette kan være en indikasjon på at fagforeningenes stilling har blitt svekket blant arbeidstakerne, skriver Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) som har laget barometeret. Stein Stugu, utreder hos De Facto, er ikke enig. Jeg tror ikke endringen er så stor som tallene viser. Jeg tror en del av denne økningen ligger i utvalgstilfeldigheter, sier han. Hvem som blir spurt endrer seg fra år til år. Derfor tror jeg dette er mer tilfeldig enn et uttrykk for store endringer i befolkningen. Plunder og heft På generelt grunnlag kan sies at prinsipielle motstandere alltid har vært og vil være der. Det er ikke noe nytt i 2011 at det er en del av befolkningen som opplever alle former for rammer og regelverk som plunder og heft. Slik har det historisk sett vært både før og etter den andre verdenskrig, sier Stugu. Det vi ser i våre analyser, blant annet fra IT- bransjen, er at slike underliggende strømninger samsvarer med yrker der noen lykkes godt på egenhånd. Der er det stor grad av individuelle målinger og der du lønnes ut fra individuelle mål. Også blant selvstendige næringsdrivende og småbedriftseiere vil en ofte finne slike holdninger. Dessuten er slike holdninger økende når det går bra. Det er en utbredt misforståelse at da er det mindre behov for sikkerhetsnett. Noen tror at de kan spa opp fag forening og ordnede arbeidsforhold når det trengs. Vi som kjenner til norsk arbeidsliv vet at det ikke er sånn det virker, sier Stugu. Fagforeningsmotstand: Noen tror man kan spa opp fagforening og ordnede arbeidsforhold når det trengs. Vi som kjenner til norsk arbeidsliv vet at det ikke er sånn det virker, sier Stein Stugu, utreder i De Facto. (Foto: Scanpix). Karrieredrøm: Å være tillitsvalgt blir sett på som en viktig del av karrieren. Det er både attraktivt og naturlig å gå inn som tillitsvalgt en periode. Det er drømmescenarioet til nestleder i Finansforbundet, Pål Adrian Hellman. (Foto: Morten Brakestad). Finansfokus

10 ys konferansen Samtlige borgerlige partier, med unntak av KrF, er enige om å kutte i skattefradraget for fagforeningskontingenten. Erna Solberg og Siv Jensen vil ha større fleksibilitet i arbeidslivet. Er det nødvendig, vil de vedta nye lover i Stortinget. 10 Fagforeninger Tekst: Karin Schaug og Trygve Bergsland Foto: Erik Norrud Uorganisert partileder: Det må være lov å la være å organisere seg, sier Siv jensen. YS-leder Tore Eugen Kvalheim lytter alvorlig. 10 Finansfokus

11 er en styrke Aslak Bonde var debattleder under YS-konferansen. Erna Solberg, Trine Skei Grande, Siv Jensen, Knut Arild Hareide og Tore Eugen Kvalheim diskuterte hvordan den norske samfunnsmodellen vil se ut etter et eventuelt regjeringsskifte i Fagforeningenes maktposisjon Debatten tok utgangspunkt i YS Arbeidslivsbarometer, som viser at mange arbeidstakere ønsker den nordiske modellen. Men de ønsker ikke nødvendigvis å være medlem av en fagforening. Siv Jensen mener det er uaktuelt å diskutere om en ønsker fagforeninger eller ikke. Selv er jeg ikke medlem av en fagforening, men alle har rett til å organisere seg. Fagforeninger bidrar positivt og fører til gode dialoger, men det må være greit å la være å organisere seg. Fagforeninger er en styrke for Norge, uavhengig av hvilken regjering vi har. Problemet i Norge er dersom fagbevegelsen knytter seg for sterkt til et bestemt parti, slik som LO til Arbeiderpartiet. Man må også lytte til dem man ikke er til sengs med, sier Siv Jensen. Trine Skei Grande er enig: Fagforeninger skal ikke kjøpe seg til stillinger og styreverv. Nedgang i rekrutteringen til fagforeningene tror jeg skyldes det tette samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet. Mange irriteres over dette tydelige båndet. Derfor virker det mot sin hensikt, sier Trine Skei Grande. Flerparts- eller trepartssamarbeid Erna Solberg poengterer at det ble en forskjell på trepartssamarbeidet under Bondevikregjeringen: Vi endret dette til et flerpartssamarbeid, som viser at Høyre er opptatt av å lytte til alle og ikke bare LO. Ved et regjeringsskifte i 2013 vil Høyre bruke regjerningens kontaktutvalg som møteplass med samtlige parter i arbeidslivet. Vi er tilhengere av fagforeninger der den beskytter arbeidstakerne, men det må være forståelse for de som ikke er av samme oppfatning. Selv meldte jeg meg ut av foreningen på grunn av for mye venstreorienterte holdninger. Man skal ikke være medlem for enhver pris, mener Erna Solberg. Klar for bruk av maktmidler Samtlige deltagere i paneldebatten sier de ønsker større fleksibilitet i arbeidslivet. YS-leder Tore Eugen Kvalheim mener dagens lovverk åpner for fleksibilitet. Han er redd det kan oppfattes som en krigserklæring dersom en eventuell borgerlig regjering skulle endre arbeidsmiljøloven etter Erna Solberg ser på sin side utfordringer i dagens lovverk. Hun viser til eksempler fra helsesektoren på tilfeller der hun helt klart vil vedta nye lovbestemmelser hvis hun blir tvunget til å velge mellom fagforeningene og trengende pasienter. Fagforeningene vil ikke kunne nedlegge veto til regjeringens politikk, dersom jeg er med i en regjering etter Jeg ønsker å lytte til hva som sies, men det er regjeringen og stortinget som vedtar nødvendige lover for å fremme regjeringens politikk, sier Siv Jensen og støttes av Erna Solberg. Borgerlig enighet: Vi er tilhengere av fagforeninger, men ønsker større fleksibilitet i arbeidslivet. Fra v.: Erna Solberg, Knut Arild Hareide, Trine Skei Grande, Siv Jensen og YS-leder Tore Eugen Kvalheim, som mener at dagens lovverk åpner for fleksibilitet. Finansfokus

12 De høye sysselsettingstallene betyr mer for den norske økonomien, enn økningen i antall trygdede, hevder professor i samfunnsøkonomi, Kalle Moene. Den norske modellen beskytter mot økonomisk krise 12 Finansfokus

13 ys konferansen Tekst: Siv M. Bjelland Foto: Erik Norrud Vi sutrer over at det er mange på trygd. At et økende antall unge går på trygd er ikke bra, men det er feil å fokusere på trygdetallene. Vi må samtidig legge vekt på de høye sysselsettingstallene. Vi har jo etablert en velferdsstat for å kunne utbetale trygd, og da må jo noen komme på trygd, sier den nyslåtte doble prisvinneren og professor ved Universitetet i Oslo, Kalle Moene. Trygdetallene øker fordi sikkerhetsnettet virker. Men kanskje er det bra at vi sutrer når tallet på trygdede øker, fordi den store oppmerksomheten på problemene gjør at de forblir små, fortsetter han. Kollektive forhandlinger god krisemedisin Den nordiske eller norske modellen med kollektive forhandlinger har gitt et samfunn med små økonomiske forskjeller fra 1930-tallet og frem til vår tid. Det er kanskje litt pussig at det var arbeidsgiversiden som i en tidlig fase var pådrivere for de kollektive systemene. Det er ikke så lett å si dette, for det skal gjerne se ut som om arbeidsgiverne har gitt etter for press fra fagforeningene, poengterer Moene. Han påpeker at et godt organisert arbeidsliv er en god resept mot økonomiske problemer, og virker forebyggende for å komme raskere ut når krisen først rammer. Måten vi organiserer lønnsoppgjørene på, har skapt nye jobber, høyere inntekter i det private som igjen har presset opp lønnen i andre bransjer. De landene som er dårlig samkjørt i arbeidslivet får større problemer i krisetider. Krisen kommer av en voksende sektor som folk ikke vil finansiere. Dette gjelder Spania, Hellas, England. Den norske modellen er årsaken til at Norge ikke har disse problemene, ifølge Moene. Kostbar og nødvendig offentlig sektor Et problem som rammer de rike landene er at de kan ikke erstatte dyr arbeidskraft med billige maskiner for å utføre sosiale tjenester og velferdstjenester. Derfor fortoner offentlig sektor seg som dyrere, mens vareproduksjonen blir stadig billigere. Det kan forklares med strukturforskjeller i måten arbeidet organiseres på. Det er vanskeligere, men ikke umulig å effektivisere offentlige tjenester, hevder Moene. Han bruker et symfoniorkester som eksempel. De kan ikke spille fortere i oppgangstider. Det er en utbredt misforståelse at sektorer som ikke har produksjonsvekst, er uviktige, hevder han. Kalle Moene er kjent for sin forskning på hvordan den nordiske velferdsmodellen både skaper sosial trygghet, lav arbeidsledighet og økonomisk vekst. Hans kunnskaper er etterspurt av utenlandske statsoverhoder, statsministre og fra politikere fra Høyre til langt ut på venstresiden og alle partene i arbeidslivet. Kalle Moene Professor i samfunnsøkonomi, Kalle Moene, er leder for det anerkjente forskningssenteret ESOP-senteret ved det samfunnsvitenskapelige fakultetet på Universitetet i Oslo. Han ble i høst tildelt to priser: Forskningsrådets formidlingspris og Akademikerprisen. Finansfokus

14 tariffoppgjøret 14 Store lønnsøkninger: Tidligere har enkelte ledere opptrådt svært umusikalsk og tatt ut store lønnsøkninger og skyhøye bonuser, men arbeidstakerne har tatt ansvar og vist moderasjon. Nå må også lederne vise ansvar, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim. Ja til moderat Det er ikke ofte fagforeningsledere går på banen og flagger moderasjon i lønnsoppgjøret. Det gjør YS-leder Tore Eugen Kvalheim. Tekst: Bjørg Buvik Foto: Erik Norud Han understreker at den økonomiske situasjonen i Europa og USA er svært alvorlig. Selv om norsk økonomi har klart seg bra gjennom finanskrisen 2008 og den økonomiske krisen i høst, vil problemene høyst sannsynlig smitte over på oss, hevder YS-lederen. Tore Eugen Kvalheim understreker at arbeidsledigheten er svært høy i land Norge handler med. Dette betyr at etterspørselen som retter seg mot norske bedrifter, vil falle. Derfor må vi forberede oss på økonomiske vanskeligheter og at arbeidsledigheten her hjemme kan øke, fortsetter han. Frontfagmodellen er viktig Den mest aktive måten å møte dette på, er å være forsiktige ifølge Kvalheim. Han peker på at bedrifter i 14 Finansfokus

15 Lokale lønnstillegg kompliserer Forbundsleder Jorunn Berland har forståelse for utspillet til YS-lederen om et moderat lønns oppgjør til våren. Tekst: Bjørg Buvik Den todelte modellen for lønnsdannelse som vi har i vår næring, kompliserer imidlertid bildet. Finansforbundet kan stille seg solidarisk til et moderat oppgjør, men det forutsetter at hele næringen og ikke minst lederne må slutte opp om denne tankegangen, sier Jorunn Berland. Hun understreker at det er en utfordring at det skjer lokal lønns dannelse i bedriftene utenom det som er fastsatt i Hovedavtalens 14 punkt 5. Der fremgår det at den årlige gjennomgåelse av de ansattes lønnsforhold skal drøftes med ansettelsesutvalget eller med tillitsvalgte, før det treffes endelig avgjørelse. Ledelsen kan uavhengig av denne bestemmelsen gi de tilleggene den ønsker til sine utvalgte. Dette er tillegg - lønnsglidning - som kommer med i vår statistikk når vi forhandler sentralt. Finansfor bundet har verken påvirkning eller innflytelse på denne delen av lønnsglidningen. Med andre ord hjelper det ikke spesielt mye om forbundet sentralt viser moderasjon, så lenge bedriftenes ledelse opererer med lønnstillegg utenom det formelle og det som er avtalefestet, avslutter hun. lønnsoppgjør konkurranse utsatt sektor er mest utsatt, men mener at ledigheten også vil kunne spre seg til andre næringer. Derfor må vi bruke frontfagsmodellen som beskyttelse også i vårens oppgjør. Frontfagsmodellen innebærer at den konkurranseutsatte industrien forhandler først og legger rammene for lønnsoppgjørene som følger i kjølvannet. Ved å gjennomføre et moderat lønnsoppgjør til våren er vi solidariske med de som nå har størst risiko for å miste jobben, fortsetter han. Lederne må vise ansvar Han understreker at et moderat lønnsoppgjør forutsetter en enda større moderasjon fra ledernes side. Tidligere har enkelte ledere opptrådt svært umusikalsk og tatt ut store lønns økninger og skyhøye bonuser, men arbeidstakerne har tatt ansvar og vist moderasjon. Nå må også lederne vise ansvar, presiserer YS-lederen. Foto: Dag Ivarsøy Finansfokus

16 kropp og sjel kropp og sjel 16 Tren smart i kulden Det er ikke sikkert du er så glad i kulde, men uansett hvor du bor i landet vil du måtte forholde deg til Kong Vinter, med eller uten snø. Kari Jaquesson leder morgentrimmen på TV2 og er en av Norges mest etterspurte instruktører. (foto: Nicolas Tourrenc/TV2) Frisk luft gjør godt året rundt, men det gjelder å kle seg etter forholdene. Det er ikke gøy å fryse, men det er ikke noe behagelig å bli overopphetet på grunn av for tykke klær heller. Selv i mange kuldegrader blir du varm og svett av å bevege deg. Likevel er det faktisk tap av for mye kroppsvarme som er utfordringen om du skal være ute en stund. Hva er nøkkelen til å opprettholde en behagelig temperatur under aktivitet i kulden? Ved å kle deg i flere lag kan du bevege deg fritt og likevel holde deg tørr og varm. Både temperatur og vindstyrke avgjør hvor kalde vi føler oss ute. Blåser det, oppleves ti kuldegrader mye kaldere enn når det er vindstille. Kroppsfettet og klær bidrar til å isolere slik at vi holder på varmen. Det stemmer at mennesker med litt ekstra fett på kroppen ikke fryser så lett. Fett isolerer. Svært tynne personer kan ha lettere for å fryse og må ta det med i valg av klær. Riktige klær skal kunne fungere som en isolasjonsbarriere og er det viktigste verktøyet ditt for å ha det godt og lunt mens du trener. Det oppvarmede luftlaget som ligger mellom kroppen og tekstilene blir som en ekstra barriere for varmetap. Derfor er det viktig å velge riktige type tekstiler. Mange sverger til superundertøy som er laget av syntetiske materialer, men jeg slår et slag for ull. Ull absorberer mye svette og kjennes likevel tørt ut. Det holder kroppen varm, også når du stanser aktiviteten. Da slutter du å produsere så mye varme at du merker hvor kaldt det faktisk er. Bomull passer ikke når du trener i kaldt vær. Når bomull blir fuktig, vil det lede varme vekk fra kroppen og øke varmetapet. Det finnes mye behagelig tynt ullundertøy som ikke klør og som kan vaskes i maskin. Damer kan gjerne ta sportsbh utenpå ullundertrøyen slik at hele overkroppen holder seg varm. Truser finnes også i ullversjon, både for kvinner og menn. Selv om du er godt kledd på kroppen, er du utsatt om du ikke bruker lue. En person med kort hår uten lue vil ha 50 prosent av varmetapet via hodet om gradestokken viser minus ti grader. Ved minus 20 grader, forsvinner 75 prosent av varmen gjennom hodet. Bruk en lue som går godt nedover ørene, og velg gjerne en vindtett type om det blåser. Ull innerst mot hodet er best. Ved lave temperaturer blir blodtilførselen til hender og føtter dårligere. Kroppens eget reguleringssystem prioriterer å holde organene varme og leder blodstrømmen dit, på bekostning av sirkulasjon til hender og føtter. Kun når temperaturen i overkroppen er normal eller litt høyere blir hender og føtter prioritert. Det er derfor veldig viktig å ha votter eller hansker og varme sokker. Det er delte meninger om hvor grensen går for å trene ute. Har du hund, så må jo den ut. Det å gå i rolig tempo til butikken og hjem igjen går greit, men jeg anbefaler ikke anstrengende aktivitet i under 10 kuldegrader. Er så kaldt at du må puste gjennom en maske eller et skjerf, vel, da er det for kaldt! Det er dagen for innetrim. Det er ikke uvanlig å sette seg i bilen etter endt sykkel- eller zumbatime og dusje hjemme. Det tar ikke mange minutter før du blir kald. Ta på deg en ulltrøye rett på huden før du går ut i kulda. Da holder du varmen helt hjem, så kan du heller nyte den vakre snøkledde naturen etterpå vel installert i sofakroken med en deilig kopp varm sjokolade. 16 Finansfokus

17 INTEGRITET & RESULTATER New Deal Scandinavia jobber med å videreutvikle treningsrommet for finansrådgivere for å skape vedvarende resultater for våre kunder. Vi >lbyr skreddersydd prestasjonstrening for rådgivere og salgsledere. Prak%sk prøve trening og autorisasjon Vi "lbyr trening og autorisasjon av Finansrådgivere "l prak"sk prøve. Treningsprogrammet består av plenumssamlinger samt individuell trening i rollespill. ELer endt kurs vil kandidaten gå opp "l prak"sk prøve eksamen i regi av våre sensorer. Sensor 1 utdanning Vi har nå muligheten "l å utdanne deres medarbeidere "l Sensor 1 prak"sk prøve. Kurset består av en grundig gjennomgang av prak"sk prøve samt undervisning og trening på Den Gode Kundesamtalen. Vi vil sele deltakerne i stand "l å bli kompetente trenere for kandidater som skal opp "l prak"sk prøve. Ferdighetstrening for rådgivere Vi "lbyr treningsprogram for rådgivere og meglere innen finanssektoren. Treningsarenaen er "lpasset den enkeltes nivå sam"dig som kunnskap og ferdigheter "legnet gjennom AFR blir ivaretal og videreforedlet. Individuelle prestasjoner og resultater står i sentrum sam"dig som vi ivaretar en høy integritet i kundesamtalen. Treningsprogrammet blir "lpasset bedrirens strategi og kultur. Vi skal bidra "l at deres rådgivere leverer gode resultater gjennom forsvarlig rådgivning og målrelet prosess. Salgsledertrening Tøffere konkurranse og en mer kompleks hverdag seler mer press på effek"v salgsledelse enn noen gang. Effek"v salgsledelse krever ferdigheter og forståelse for hvordan videreutvikle medarbeidere. Vi jobber sammen med våre kunder for å etablere rik"g treningsarena og systema"kk for effek"v salgsledelse. Vi seler sammen verktøykassen med den beste prosessen for den enkelte leder. S"an A. Wathne er utdannet siviløkonom og har over 17 års erfaring fra finans bransjen. Han har bred erfaring fra rådgivning, ledelse og som trener. Wathne er ser"fisert sensor 2 og leder i dag New Deal Scandinavia AS. Prestasjonsutvikling - management for hire Vi har ledige konsulenter som kan overta rollen som salgsleder med el hovedformål: Å løre deres team, organisasjon "l et høyere nivå. Vi jobber i tråd med deres strategi med enkel"ndividet for å øke graden av prestasjoner i salg og sam"dig ivareta integritet. New Deal Scandinavia AS Våre ressurser har solid bakgrunn fra finansbransjen og har bred erfaring fra så vel rådgivning som ledelse. Blant våre kunder finnes flere av de største og mest betydningsfulle aktørene i finans i Norge, enkelt og greit fordi vi skaper resultater. Kontakt oss på telefon: eller deal.no