Finansiell kalender 2000: 1. kvartal 2000: 3. mai, kl kvartal 2000: 9. august, kl kvartal 2000: 1. november, kl. 09.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Finansiell kalender 2000: 1. kvartal 2000: 3. mai, kl. 09.00 2. kvartal 2000: 9. august, kl. 09.00 3. kvartal 2000: 1. november, kl. 09."

Transkript

1 Å R S R A P P O R T 1999

2 Kreditkassen er et av Norges største finanskonsern med en forvaltningskapital på 211 mrd. kroner ved utgangen av Kreditkassen er totalleverandør av finansielle tjenester. I tillegg til tradisjonelle banktjenester som innskudd, utlån og betalingsformidling tilbys kundene blant annet verdipapirfond, livsforsikringsprodukter, kapitalforvaltning, valuta- og kapitalmarkedstjenester, inkassotjenester og finansiell rådgivning. Konsernet har en sterk markedsposisjon i Norge, som er hovedmarkedet, og er ledende innenfor internasjonal skipsfinansiering. Konsernet har et landsdekkende distribusjonsnett i Norge og er representert i de større internasjonale finanssentra, herunder New York, London, Singapore og Stockholm. Kreditkassen har Norges ledende internettbank, K-Nettbank. I Norge har banken totalt bedriftskunder og personkunder. Kreditkassen med datterselskaper hadde ved slutten av 1999 en bemanning på totalt årsverk samt 228 årsverk i det heleide forsikringsselskapet Norske Liv AS og i K-Fondsforsikring AS. Innhold Kreditkassen i Konsernsjefen har ordet 4 Sentral ledelse 5 Styrets beretning 6 Resultatregnskap 16 Balanse 17 Noter til regnskapet 18 Kontantstrømoppstilling 46 Revisjonsberetning 47 Kontrollkomiteens beretning 47 Kvartalsresultater 48 5-års oversikt med resultatanalyse 49 Nøkkeltall 50 Finansregnskap datterselskap 51 Analytisk informasjon 52 Risikojustert lønnsomhetsmåling 60 Sterk markedsposisjon i Norge 62 Ledende internasjonal shippingbank 64 Totalleverandør av finansielle tjenester 67 Kreditkassens organisasjon 71 Ledende Internett-bank i et voksende marked 72 Aksjonærforhold 75 Adresser 79 Finansiell kalender 2000: 1. kvartal 2000: 3. mai, kl kvartal 2000: 9. august, kl kvartal 2000: 1. november, kl Ordinær generalforsamling avholdes 11. april 2000 Ex-utbytte dato: 12. april 2000 Utbetaling av utbytte: 3. mai 2000 Kjell J. Flø Informasjonsdirektør Tlf: Fax: E-post: Sigurd Carlsen Finansdirektør Tlf: Fax: E-post:

3 K-BANK ÅRSRAPPORT 1999 Kreditkassen i 1999 Den underliggende driften og lønnsomheten i konsernet er betydelig forbedret. Målsettingen om lavere kostnader i 1999 enn i 1998 er innfridd. Resultat etter tap og skatter økte med 516 mill. kroner til mill. kroner, på tross av at resultatet for 1998 inneholdt store engangsinntekter. Resultat etter skatt for 1999 tilsvarer 4,49 kroner pr. aksje, mot 3,55 kroner pr. aksje for Det er i 1999 oppnådd særlig godt resultat i Christiania Markets. Satsing på oppbygging av kompetanse, etablering av regionale meglerbord (i 7 byer) og bruk av Internett i distribusjon av kapitalmarkedstjenester har vist seg vellykket. Den private eierandelen i Kreditkassen ble økt til 65,36 prosent som følge av at Statens Bankinvesteringsfond i mars 1999 gjennomførte salg av 90 millioner aksjer i banken. Aksjene ble solgt til kurs 30,60 kroner pr. aksje, og antall aksjer som ble solgt tilsvarte ca. 16 prosent av Kreditkassens aksjekapital. Statens eierandel i Kreditkassen etter nedsalget er 34,64 prosent. MeritaNordbanken Abp fremmet 20. september 1999 et tilbud om kjøp av samtlige aksjer i Kreditkassen til NOK 44 pr. aksje, med kontant oppgjør. Budet er fortsatt utestående. Det foreligger ingen politisk avklaring om hvorledes staten som eier vil forholde seg til budet fra MeritaNordbanken Abp. Statens Bankinvesteringsfond har fått i oppdrag av Finansdepartementet å utrede hvordan staten i fremtiden skal håndtere sitt eierskap i finansnæringen. Nøkkeltall Resultat etter skatter (mill. kroner) Resultat pr. aksje (kroner) 4,49 3,55 4,09 3,42 4,12 3. Egenkapitalrentabilitet (%) 16,1 14,0 18,0 16,8 24,3 4. Utbytte pr. aksje (kroner) 3,00 1,50 1,20 1,55 1,10 5. Effektiv avkastning til investor (%) 57,6 (8,4) 57,5 46,8 14,8 6. Bokført egenkapital pr. aksje (kroner) 27,30 25,82 23,44 20,55 18,62 7. Kostnads-/inntektsforhold (%) 58,3 60,4 66,5 69,2 63,5 8. Tap i prosent av utlån til kunder 0,0 0,1 (0,3) (0,4) (1,1) 9. Kapitaldekning (%) 10,5 10,8 10,2 10,6 12,0 10. Kjernekapitaldekning (%) 7,5 7,3 6,5 6,6 7,6 11. Risikovektet beregningsgrunnlag (mrd. kroner) 182,1 169,4 166,2 139,6 105,0 12. Forvaltningskapital, ultimo (mrd. kroner) 210,8 188,5 185,9 163,6 122,4 13. Gj.sn. forvaltningskapital (mrd. kroner) 205,9 198,5 182,2 155,2 124,3 14. Netto utlån til kunder, ultimo (mrd. kroner) 156,3 151,4 151,3 128,1 96,1 For definisjoner og øvrige nøkkeltall henvises til side 50. 3

4 K-BANK ÅRSRAPPORT 1999 Konsernsjefen har ordet LØNNSOM VEKST FRA EN SOLID PLATTFORM Kreditkassen har gjennom de siste årene satset målrettet på å utvikle virksomheten gjennom mange tiltak. Ved inngangen til det nye århundre fremstår banken som lønnsom og solid. Organisasjonen har bygget opp kompetanse, og gjennom lagspill vist at den kan nå ambisiøse mål. For aksjonærene har utviklingen skapt store verdier i form av verdistigning og økt utbytte. Samlet representerer dette et solid fundament for fremtidsrettet satsing. I årene som kommer vil det skje store forandringer i et økende tempo. Strukturen i norsk finansnæring skaper økt konkurranse. Internett bidrar til forsterket konkurranse, samtidig som det åpnes helt nye muligheter for effektivitet, bedret service og nye produkter. Kundene vil få økt tilgjengelighet av tjenester og mange nye valgmuligheter. Fremveksten av nye næringer med nye behov krever nye løsninger og betjeningsformer. Samlet vil dette føre til sterke endringer i etterspørselen etter finansielle tjenester. Kreditkassen har gode forutsetninger for å kunne ligge i forkant av denne utviklingen i det norske markedet. Norge ligger langt fremme i utbredelsen av Internett og har en felles finansiell infrastruktur. Dette gir et godt utgangspunkt for å satse på utviklingsprogrammet "Nye K-Bank", som vil bli fullført innen utgangen av For å skape kraft i gjennomføringen av programmet har konsernets organisasjon blitt justert. "Nye K-Bank" innebærer en forsterket og målrettet satsing på teknologi, kompetanse og effektivisering som vil berøre de fleste medarbeidere i de nærmeste årene. Produktspekter og arbeidsrutiner skal tilpasses elektronisk handel basert på Internett. Bankens organisasjon skal bli i stand til å utnytte mulighetene som ny teknologi byr på og mestre den økende konkurransen. For kundene vil "Nye K-Bank" bety enklere og bedre tjenester. Det er imidlertid svært viktig å understreke at nettet av regionale avdelingsbanker fortsatt skal bestå og bli videreutviklet. Kunden selv skal, i ulike situasjoner og ved ulike behov, fortsatt kunne velge en hensiktsmessig arbeidsform med banken. Dette kan være å bli betjent av en dyktig medarbeider i banken, eller selv å utføre tjenesten gjennom telefonbank eller på Internett. Vi tror at kombinasjonen av lokal tilstedeværelse, personlig service og kompetent rådgivning, kombinert med et velutviklet tilbud av tjenester levert på Internett vil gi fremtidig konkurranseevne. Kreditkassen ønsker på dette grunnlaget å videreutvikle seg som et respektert finanskonsern med tilfredse kunder og medarbeidere. Vi foretar regelmessige målinger av begge disse faktorene og vil arbeide hardt for å forbedre oss år for år, da vi mener dette er av vesentlig betydning for å skape ytterligere verdier gjennom lønnsom vekst. Uansett hvilken strukturløsning som etter hvert blir valgt for Kreditkassen, vil bedring av bankens lønnsomhet og konkurranseevne være viktig. 4

5 K-BANK ÅRSRAPPORT 1999 Sentral ledelse Øverst fra venstre: Tom Ruud, Thorstein Øverland, Stein Wessel-Aas, Baard Syrrist TOM RUUD (49) Konsernsjef. Ruud er ansvarlig for operativ ledelse av forretningsområdene. Han er utdannet sivilingeniør fra Norges Tekniske Høyskole i Trondheim. Ruud kom til Kreditkassen i januar 1997 som visekonsernsjef fra stillingen som konsernsjef i Aker. 1. mai samme år tiltrådte han stillingen som konsernsjef i Kreditkassen. Han har lang erfaring fra en rekke lederstillinger i norsk finans- og næringsliv og styreverv i børsnoterte selskaper i Norge og i utlandet. Ruud eier aksjer i Kreditkassen. THORSTEIN ØVERLAND (57) Viseadministrerende direktør med hovedansvar for all utviklingsaktivitet i Kreditkassen, herunder IT. Øverland vil også lede utviklingsprogrammet Nye K-Bank. Øverland er konsernsjefens stedfortreder. Øverland er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Han kom til Kreditkassen i august 1995 fra Gjensidige, hvor han var konserndirektør med ansvar for livsforsikringsvirksomheten. Forut for ansettelsen i Gjensidige hadde Øverland forskjellige stillinger i UNI Storebrand i perioden Før dette arbeidet han blant annet ni år i Denofa Lilleborg. Øverland eier 987 aksjer i Kreditkassen. STEIN WESSEL-AAS (57) Viseadministrerende direktør. Wessel-Aas er ansvarlig for operativ ledelse av forretningsområdene. Wessel-Aas har MBA fra McMaster University (Canada). Han kom til Kreditkassen i april 1996 fra Den norske Bank, hvor han var viseadministrerende direktør. Tidligere har Wessel-Aas innehatt en rekke lederstillinger og tillitsverv i finansnæringen i Norge og internasjonalt. Wessel-Aas eier 637 aksjer i Kreditkassen. BAARD SYRRIST (49) Viseadministrerende direktør med hovedansvar for konsernstaben. Syrrist er utdannet jurist ved Universitetet i Oslo. Han ble ansatt i Kreditkassen i 1983 som advokat i Juridisk Seksjon. Syrrist ledet Juridisk Seksjon fra 1994 til han ble viseadministrerende direktør 1. januar Syrrist har tidligere arbeidet i juridisk avdeling i Fellesbanken og Entreprenørenes Felleskontor. Syrrist eier aksjer i Kreditkassen. 5

6 K-BANK ÅRSRAPPORT 1999 Styrets beretning STYRET I KREDITKASSEN 1999 Øverst fra venstre: HARALD ARNKVÆRN (61) Formann Antall aksjer: Antall år i styret: 4 Arnkværn er høyesterettsadvokat og partner i advokatene Haavind Vislie DA. Han ble valgt som styreformann i Kreditkassen våren Arnkværn har i tillegg til sitt styreverv i Kreditkassen flere andre styreverv. MARTIN MÆLAND (50) Nestformann Antall aksjer: Antall år i styret: 6 Mæland er administrerende direktør i OBOS. I tillegg til sitt styreverv i Kreditkassen, innehar Mæland styreverv i flere selskaper innen bygge- og eiendomsbransjen. ØYVIN A. BRØYMER (51) Antall aksjer: Antall år i styret: 4 Brøymer er viseadministrerende direktør i Leif Höegh & Co. ASA. Brøymer har erfaring fra lederstillinger i norsk industri og styreverv i andre børsnoterte selskaper i Norge og i utlandet. Midten fra venstre: KRISTIN CLEMET (42) Antall aksjer: Ingen Antall år i styret: 6,5 Clemet er viseadministrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon. CHRISTIAN HAMBRO (53) Antall aksjer: Antall år i styret: 4,5 Hambro er administrerende direktør i Norges forskningsråd. I tillegg til sitt styreverv i Kreditkassen, har Hambro styreverv i flere andre selskaper. LIV IRENE HAUG (45) Antall aksjer: Antall år i styret: 0,5 Haug er de ansattes representant i styret. Hun er hovedtillitsvalgt og leder av Kreditkassens funksjonærforening. TOM RUUD (49) Antall aksjer: Antall år i styret: 2,5 Ruud er konsernsjef i Kreditkassen. Han har lang erfaring fra en rekke lederstillinger i norsk finans- og næringsliv og styreverv i børsnoterte selskaper i Norge og i utlandet. Nederst fra venstre: KJELL AAMOT (49) Antall aksjer: Antall år i styret: 4,5 Aamot er konsernsjef i Schibsted ASA. I tillegg til sitt styreverv i Kreditkassen, har Aamot en rekke styreverv i selskaper i norsk medieindustri. ARILD P. AARSETH (52) Antall aksjer: Antall år i styret: 5,5 Aarseth er tilknyttet Norges Sildesalgslag. Aarseth har i tillegg til sitt styreverv i Kreditkassen, flere styreverv i norsk fiskerinæring. Fast møtende varamedlem: Liv Anne Lønseth Gunvaldsen, ingen aksjer i Kreditkassen. 6

7 STYRETS BERETNING GODT RESULTAT BEDRET LØNNSOMHET ØKT UTBYTTE Kreditkassenkonsernets resultat etter tap og skatter i 1999 utgjorde mill. kroner (1 961 mill. kroner). Resultatet tilsvarer 4,49 kroner (3,55 kroner) pr. aksje, og avkastningen på konsernets egenkapital var 16,1 prosent (14,0 prosent). Styret vurderer resultatet som godt, og er tilfreds med at konsernets finansielle målsettinger er mer enn innfridd i Utlånsvolumet gjennom 1999 har vært relativt stabilt. Underliggende vekst i utlånsvolumet har vært tilfredsstillende når salget av Kommunekreditt Norge AS hensyntas. Konsernets kjernekapitaldekning ved årsskiftet var 7,5 prosent (7,3 prosent), hvilket er i overkant av målsatt nivå på 7 prosent. Dette gir rom for lønnsom vekst i forretningsvolumet fremover. Konsernets drift har utviklet seg positivt i året som gikk ved at den underliggende driften og lønnsomheten er betydelig forbedret. Forholdet mellom kostnader og inntekter (eksklusive verdiendringer og kursgevinst på verdipapirer) var 58,3 prosent, hvilket er bedre enn målsettingen om 60 prosent. Inntekter fra andre områder enn utlån og innskudd er økt i løpet av året. Utviklingen vurderes som positiv, og er et resultat av en bevisst satsing på teknologi og kompetansebaserte tjenester. Med referanse til bankens etablerte utbyttepolitikk, har styret besluttet å foreslå et engangsutbytte på 1,50 krone pr. aksje (0 kroner) i tillegg til det ordinære utbyttet på 1,50 krone pr. aksje (1,50 krone). Totalt utbytte for 1999 vil således utgjøre ca mill. kroner. I løpet av 1999 er Kreditkassen blitt ytterligere privatisert gjennom et statlig nedsalg av aksjer, og ca. 65 prosent av banken eies nå av private aksjonærer. KREDITKASSENS POSISJON I DET NORSKE MARKEDET Kreditkassen er Norges nest største bank, målt ved både forvaltningskapital og markedsverdi. Konsernets markedsandel i kredittmarkedet er ca. 7 prosent, målt ved konsernets utlån til norske låntagere i forhold til publikums totale gjeld til norske og utenlandske långivere. Markedsandelene i sparemarkedet er ca. 13 prosent for innskudd, målt ved innskudd i morbanken i forhold til forretningsbanker og sparebanker, og ca. 8 prosent innen fondsforvaltning, målt ved forvaltede midler i norskregistrerte fond. Innen betalingsformidling har banken en markedsandel på ca. 12 prosent. Markedsandelen er målt ved Kreditkassens andel av innenlandske giro- og kortbetalinger (debet og kredit). MeritaNordbanken Abp offentliggjorde 20. september 1999 et tilbud om kjøp av samtlige aksjer i Kreditkassen. Tilbudet er betinget av at visse forutsetninger oppfylles, blant annet 90 prosent akseptgrad fra aksjonærene og konsesjon fra norske myndigheter. For ytterligere informasjon knyttet til tilbudet vises det til separat tilbudsdokument fra MeritaNordbanken datert 24. september 1999, som er sendt alle aksjonærer. Styret i Kreditkassen avga 20. oktober 1999 en uttalelse om tilbudet fra Merita- Nordbanken i henhold til verdipapirhandellovens Styret konkluderte med at MeritaNordbankens tilbud, dersom det gjennomføres, vil være positivt for Kreditkassens kunder og for de ansatte i selskapet. Etter en samlet vurdering anbefalte styret aksjonærene å akseptere tilbudet. I sin vurdering la styret vekt på uttalelsen fra bankens finansielle rådgiver, Credit Suisse First Boston, som ga uttrykk for at tilbudsprisen på 44 kroner pr. aksje, basert på nærmere angitte forutsetninger, var "fair" (rimelig) fra et finansielt synspunkt. Statens Bankinvesteringsfond, som eier ca. 35 prosent av aksjene i Kreditkassen, har meddelt Oslo Børs at fondet ikke aksepterer MeritaNordbankens tilbud. Det pågår en konsolidering i det norske finansmarkedet. Det er i dag flere større og mer likeverdige grupperinger med bank som hovedvirksomhet enn for få år siden, og store nordiske banker har i økende grad etablert seg med tyngde i Norge. Denne utviklingen må forventes å tilta i styrke fremover, og styret forventer økt grad av konkurranse de nærmeste årene. I tillegg endrer kundene adferd. Restruktureringen av norsk næringsliv medfører at Egenkapitalavkastning % Resultat etter skatter i prosent av gjennomsnittlig egenkapital pr. kvartal Driftsresultat Mill. kr Driftsresultat før utlånstap og gevinst på langsiktige verdipapirer 7

8 K-BANK Å RSRAPPORT 1999 Rentenetto Mill. kr Rentemarginer % 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 4. kv kv Total* Utlånsmargin Innskuddsmargin * Gj.sn. utlånsrente minus gj.sn. innskuddsrente kv. 99 bankens bedriftskunder blir større, mer internasjonalt orientert, og stiller økte krav til konsernets tjenester og kompetanse. Personkundene forventes i økende grad å ta i bruk Internett i sin kommunikasjon med banken. Disse forholdene vil stille nye krav til banken med hensyn til økte investeringer i teknologi og kompetanse. Styret tar sikte på å videreutvikle Kreditkassen som selvstendig bank, samtidig som ulike strukturelle alternativer vil bli vurdert løpende. Som selvstendig bank er det Kreditkassens mål å øke konkurranseevnen gjennom fortsatt omstilling, oppbygging av kompetanse og forenkling av produkter og arbeidsprosesser i konsernet gjennom økt bruk av teknologi. Kreditkassen skal være et høyt respektert finanskonsern med fornøyde kunder og motiverte medarbeidere. Konsernets konkurranseevne skal baseres på lokal tilstedeværelse med fokus på god drift av avdelingsbankene i Norge. Kreditkassen skal videre opprettholde sin posisjon som ledende og global shippingbank. Kreditkassens mål for egenkapitalrentabilitet er 6 prosentpoeng over langsiktig risikofri rente, forutsatt at akseptabel risikoprofil og målsatt krav til soliditet opprettholdes. For tiden er målet konkretisert til ca. 12 prosent avkastning på egenkapitalen, målt ved resultat etter normaliserte tap og skatter. Det vurderes fortsatt som realistisk å nå målsettingen for egenkapitalavkastning. FREMTIDIG STRUKTUR Myndighetenes holdning til Kreditkassens strategiske situasjon er fortsatt uavklart. Konsernet befinner seg således i en åpen situasjon, og styret vil, som i tidligere år, vurdere eventuelle alternative strategiske løsninger basert på om de er industrielt riktige, vennligsinnede, og om de bidrar til å øke aksjonærenes verdier. Styret har tidligere, etter en samlet vurdering, anbefalt bankens aksjonærer å akseptere tilbudet fra MeritaNordbanken om kjøp av alle aksjene i banken. MeritaNordbanken representerer, med sin utpregede nordiske struktur og strategi, et interessant industrielt alternativ for Kreditkassen. Den tilbudte pris er 44 kroner pr. aksje. Kreditkassens finansielle rådgiver, Credit Suisse First Boston, har i en egen uttalelse til styret gitt uttrykk for at tilbudsprisen, basert på nærmere angitte forutsetninger, er "fair" (rimelig) fra et finansielt synspunkt. Den nye, utvidede adgangen til å etablere strategiske allianser med andre finansinstitusjoner, vurderes generelt sett ikke som et varig og attraktivt alternativ for Kreditkassen. En slik løsning vil kunne redusere konsernets strategiske fleksibilitet og utviklingsmuligheter, samtidig som den kun i begrenset grad vil kunne medføre uttak av de fordeler som en full integrasjon med en annen finansinstitusjon representerer. Styret stiller seg åpent med hensyn til mulige strategiske løsninger. Det understrekes at norske løsninger kan være fullt ut konkurransedyktige med nordiske løsninger. Kreditkassen har selv foreslått flere norske løsninger ved tidligere anledninger, men disse er blitt stoppet av forhold utenfor bankens kontroll. Eventuelle alternative løsninger til tilbudet fra MeritaNordbanken bør fremkomme som åpne tilbud. På denne måten kan den enkelte aksjonær i banken selv få anledning til å ta stilling til ett eller flere tilbud. Det er styrets oppfatning at det tilbud som representerer den høyeste verdi for bankens aksjonærer vil ha høyest sannsynlighet for å få nødvendig tilslutning fra aksjonærene. KONSERNETS VIRKSOMHET I 1999 Utlån Konsernets utlånsvolum har vært stabilt gjennom 1999, men økte noe mot slutten av året. Det har vært underliggende vekst i porteføljen gjennom hele året. Justert for salget av Kommunekreditt var veksten i netto utlån ca. 7 prosent. Veksten i det samlede kredittmarkedet i 1999 var ca. 10 prosent, og totalt sett har konsernet således tapt noe markedsandel for utlån. Lønnsomhet har vært prioritert fremfor vekst i forretningsvolumet også i 1999, og banken har videreført en differensiert prising i forhold til risiko og sikkerhet knyttet til de enkelte utlån. Dette har bidratt til at margininntektene har økt. 8

9 STYRETS BERETNING Fordelingen av utlånsporteføljen på ulike næringer viser kun mindre endringer. Kreditkassen har en solid posisjon innenfor skipsfinansiering i flere av de viktigste shippingmarkedene i verden. Denne posisjonen er opprettholdt gjennom 1999, og eksponeringen mot shipping er noe høyere enn ved forrige årsskifte. Gjennom en årrekke er det oppnådd gode resultater fra denne virksomheten. Også innenfor personmarkedet har utlånsvolumet økt noe. Kreditkassen har gjennom 1999 lagt vekt på å opprettholde konkurransedyktige vilkår for boliglånskunder. Det er fortsatt betydelig konkurranse i dette segmentet. Gjennom salget av Kommunekreditt Norge AS til Eksportfinans ASA i annet kvartal er konsernets eksponering mot kommunesektoren redusert. Eksportfinans har, blant annet gjennom sin gunstige innlånssituasjon, bedre forutsetninger enn Kreditkassen for å tilføre Kommunekreditt konkurransekraft og således bidra til en mer effektiv konkurranse i kommunesegmentet i Norge. Rentemargin på utlån er konsernets viktigste inntektskilde. Denne margininntekten er i løpet av året økt med 194 mill. kroner, til mill. kroner. Målt i forhold til utlånsvolumet var utlånsmarginen 1,57 prosent i 1999 mot 1,46 prosent året før. Den lavere marginen i 1998 var i stor grad et resultat av uroen i rentemarkedet høsten Marginen på utlån har vært under press i flere år som følge av sterk konkurranse. Forskjellen mellom innskudds- og utlånsrente har imidlertid bedret seg noe, og var 2,74 prosentpoeng i 1999, sammenlignet med 2,65 prosentpoeng i Det har funnet sted betydelige renteendringer i det norske pengemarkedet i 1999, og den kortsiktige renten er redusert med ca. 2,5 prosentpoeng i løpet av året. Kreditkassen har foretatt en løpende tilpasning av renter på utlån og innskudd med vekt på å opprettholde et konkurransedyktig tilbud til bankens kunder. Innskudd og spareprodukter Bankens innskuddsvolum fra kunder har økt i 1999, men det har vært enkelte sesongmessige svingninger gjennom året. Innskuddsvolumet økte markert i fjerde kvartal, blant annet som følge av god likviditet i markedet. Det har vært underliggende vekst i kundeinnskudd i annet halvår. Omtrent halvparten av bankens volum av kundeinnskudd er relatert til driftskonti for bedriftskunder. Rentemarginen på innskudd er en viktig inntektskilde for konsernet, og denne margininntekten utgjorde i mill. kroner, noe som representerer en økning på 6 mill. kroner i forhold til Målt mot volumet av innskudd er margininntekten blitt redusert fra 1,19 prosent for 1998 til 1,17 prosent for For langsiktige sparemidler er det betydelig konkurranse mellom bankinnskudd og andre spareformer, som fonds- og forsikringssparing. Innenfor fondsmarkedet har bankens datterselskap K-Fondene AS gjennom året økt forvaltede midler med 35 prosent til 9,6 mrd. kroner, hovedsakelig som følge av verdistigning i selskapets aksjefond. Med ett unntak hadde alle K-Fondenes aksjefond en høyere verdistigning enn Oslo Børs totalindeks i Markedsandelen for norske aksjefond er opprettholdt på et godt nivå, men total markedsandel er noe redusert. Reduksjonen skyldes at nysalg i 1999 hovedsakelig har funnet sted i utenlandsfond. K-Fondene introduserte utenlandsfond i februar I løpet av 1999 er selskapets produkter også gjort tilgjengelig på Internett. Kreditkassen har egne selskaper for aktiv forvaltning av kunders midler, og for unitlinked produkter (forsikringssparing med investeringsvalg). Salgsutviklingen i disse selskapene er positiv. Det forventes at disse områdene vil bli en viktig del av konsernets sparetilbud til kundene, og at de vil bidra til økte inntekter i årene fremover. Innenfor livsforsikring har bankens datterselskap Norske Liv AS en stabil markedsposisjon innenfor personmarkedet. Det er gjennomført betydelige endringer i Norske Livs driftsform i 1999, som fremover forventes å påvirke selskapets resultater positivt. Inntekter fra fondsforvaltning gjennom datterselskapet K-Fondene er redusert fra 103 mill. kroner i 1998 til 98 mill. kroner i Betalingsformidlingstransaksjoner, personkunder transaksjoner Brevgiro Elektronisk Manuell Giroboks Betalingsformidlingstransaksjoner, bedriftskunder transaksjoner Elektronisk Brevgiro Manuell

10 K-BANK Å RSRAPPORT 1999 Andre inntekter Mill. kr Andre inntekter Netto verdiendring og kursgev. (tap) på verdipapirer, valuta og finansielle derivater Netto provisjonsinntekter Kostnader/inntekter % Kostnader i forhold til inntekter (eksklusive verdiendringer og kursgevinst (tap) på verdipapirer) Selskapets resultat før skatter utgjorde 29 mill. kroner, sammenlignet med 53 mill. kroner for Bortfallet av AMS-ordningen fra og med 2000 krever en ny gjennomgang av K-Fondenes strategi og driftsform. Norske Liv har i 1999 bidratt til konsernets resultat med 32 mill. kroner, sammenlignet med -25 mill. kroner for Kreditkassen ønsker fortsatt å styrke sin posisjon i sparemarkedet. Betalingsformidling Betalingsformidlingstjenestene utgjør en viktig del av de fleste kundeforhold med banken. I løpet av 1999 har transaksjonsvolumet i Kreditkassen, målt ved totale innenlandske kort- og betalingsformidlingstransaksjoner, økt med ca. 12 prosent. I kombinasjon med kostnadseffektiviserende tiltak har dette gjort at enhetskostnadene for mange tjenester er redusert. Kreditkassen har godt utbygde løsninger innenfor betalingsformidling og likviditetsstyring for kunder. Dette gir banken et konkurransefortrinn i markedet. Inntektene fra betalingsformidling har i 1999 steget med ca. 7 prosent til 658 mill. kroner. Prisene for enkelte tjenester er økt i løpet av året for å oppnå en riktigere prising i forhold til kostnadene ved å levere tjenestene. Dette gjelder i hovedsak manuelle tjenester. Det er et mål for banken å endre kundeadferden, slik at en stadig større andel av betalingstransaksjonene blir utført elektronisk og selvbetjent. Dette gir lavere kostnader for kunden, og både lavere inntekter og kostnader for banken. Bankens Internettløsninger og satsing på telefonbank har medført økt tilgjengelighet for kundene, ved at transaksjoner kan utføres hele døgnet. Nye regler for tidspunkt for kreditering og debitering av renter i forbindelse med betalingsoppdrag trer i kraft 1. juli De nye reglene vil redusere alle bankers inntjening knyttet til betalingsformidling. Bruttoeffekten for Kreditkassen er estimert til i størrelsesorden 100 mill. kroner for 2000, og i størrelsesorden 200 mill. kroner i årseffekt fra og med Effekten vil fremkomme som reduserte netto renteinntekter i bankens regnskap. Informasjon til kundene og mer kostnadsriktig prising har ført til økt selvbetjeningsgrad for betalingstjenester. Andelen av betalinger via brevgiro, betalingskort og andre elektroniske og automatiserte tjenester er økt fra 81 prosent til 89 prosent i personmarkedet og fra 91 prosent til 94 prosent i bedriftsmarkedet i løpet av året. Kreditkassens betalingstjenester på Internett har utviklet seg positivt også i Banken har en solid markedsposisjon innenfor denne virksomheten. Betalingsformidling via telefon er også i vekst, og konsernet hadde ved utløpet av 1999 henholdsvis ca og ca abonnenter på betalingstjenestene på Internett og telefon. Tilsvarende tall ved utløpet av 1998 var ca og ca Kreditkassen drar, i likhet med andre norske banker, nytte av den felles infrastruktur som er etablert for betalingstjenester, hvor Bankenes Betalingssentral (BBS) står sentralt. Felles ressursinnsats i banknæringen over mange år har medført stordriftsfordeler som gir billigere tjenester for kundene. Verdipapir- og kapitalmarkedsaktiviteter Bankens aktiviteter innenfor valuta-, renteog verdipapirmarkedene er organisert gjennom enheten Christiania Markets. Enheten har gjennom 1999 totalt sett vist god resultatutvikling. Det ble oppnådd gode inntekter fra handel med rente- og valutaprodukter. Inntekter fra aksjehandel for kunder er økt i 1999, og markedsandelen for aksjehandel, målt ved omsetningsvolum, var ca. 8 prosent i Oppbygging av kompetanse på aksjeanalyser og megling har styrket bankens posisjon mot institusjonelle kunder. I personmarkedet har Christiania Markets økt omsetningen av aksjer betydelig. I tillegg har spesielle produkter som aksjeindekserte obligasjonslån blitt godt mottatt i markedet. Bankens tilbud om aksjehandel via Internett benyttes av stadig nye kunder, og ca kunder abonnerte på denne tjenesten ved utgangen av året. Inntektene fra denne virksomheten øker raskt. Banken har opparbeidet en sterk posi- 10

11 STYRETS BERETNING sjon, som gir et godt utgangspunkt for fremtidig inntjening, som følge av tidlig etablering av tjenester på området. Samlede driftsinntekter i Christiania Markets utgjorde 825 mill. kroner (680 mill. kroner) i Bankens datterselskap K-Holding AS forvalter en stor del av konsernets portefølje av omløpsaksjer. Hoveddelen av K-Holdings portefølje er børsnoterte omløpsaksjer, som er bokført til markedsverdi. Ved årsskiftet hadde omløpsporteføljen en bokført verdi på ca. 1 mrd. kroner. I tillegg forvalter selskapet konsernets anleggsaksjer, som ved årsskiftet hadde en bokført verdi på ca. 390 mill. kroner. Ved utgangen av året hadde denne porteføljen en urealisert merverdi på ca. 235 mill. kroner. Kostnader, effektivisering og rasjonalisering Totale driftskostnader utgjorde mill. kroner (3 646 mill. kroner), tilsvarende 1,76 prosent (1,84 prosent) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Målsettingen om en viss reduksjon av de totale kostnadene i 1999 sammenlignet med 1998 ble således innfridd. Engangskostnader relatert til MeritaNordbankens oppkjøpstilbud er inkludert med ca. 22 mill. kroner. Regnskapet for 1999 inneholder også en avsetning på 62 mill. kroner til overskuddsdeling for ledelsen og de ansatte i konsernet, som er en økning på ca. 32 mill. kroner i forhold til fjoråret. Økningen er et resultat av at konsernets forbedringsmål er mer enn innfridd i Forholdet mellom kostnader og inntekter (eksklusive verdiendringer og kursgevinst (tap) på verdipapirer) i 1999 var ca. 58 prosent (60 prosent). Forbedringen i forholdstallet er et resultat av en reell bedring av lønnsomheten i bankens drift, og kommer på tross av betydelige engangsinntekter i Tap på utlån og garantier For 1999 viser resultatposten tap på utlån og garantier en netto inntektsføring på 8 mill. kroner (netto tap på 170 mill. kroner).tap på utlån og garantier hvor det tidligere ikke var gjort spesifiserte tapsavsetninger, utgjorde 215 mill. kroner (229 mill. kroner) i Tapene er lave, og konsernet vil normalt ha høyere tap på utlån og garantier enn det som har vært tilfellet i de siste årene. Netto tap fordeler seg med -77 mill. kroner (-84 mill. kroner) på personmarkedet, 38 mill. kroner (-15 mill. kroner) på små og mellomstore bedrifter, -7 mill. kroner (-49 mill. kroner) på større bedriftskunder i Norge og 38 mill. kroner (68 mill. kroner) på utlån fra datter- og avdelingsbanker utenfor Norge. I løpet av året ble brutto mislighold økt med 0,7 mrd. kroner til 2,5 mrd. kroner. Netto mislighold, hvilket tilsvarer verdien av sikkerhetene og gjeldsbetjeningsevnen knyttet til de misligholdte engasjementene, økte med 0,7 mrd. kroner i forhold til Utsatte engasjementer, definert som engasjementer hvor det er stor sannsynlighet for at mislighold vil inntreffe innen ett år, ble redusert til 1,0 mrd. kroner (1,2 mrd. kroner). Netto utsatte engasjementer ble tilsvarende redusert til 0,7 mrd. kroner (1,1 mrd. kroner) ved utgangen av Uspesifiserte tapsavsetninger Kreditkassens engasjementsvolum har økt noe gjennom året. Den kortsiktige kredittrisikoen i engasjementsporteføljen er noe redusert gjennom Både verdensøkonomien og norsk økonomi har styrket seg, sammenlignet med situasjonen ved forrige årsskifte. Oljeprisen har mer enn doblet seg i løpet av året, og rentenivået i Norge er betydelig redusert. Styret har på denne bakgrunn funnet det riktig å holde de uspesifiserte tapsavsetningene uendret. De uspesifiserte tapsavsetningene er totalt mill. kroner (1 585 mill. kroner), tilsvarende 1,0 prosent (1,0 prosent) av den porteføljen disse avsetningene skal dekke. Skatter Konsernets skattekostnader utgjorde for mill. kroner (7 mill. kroner). Som følge av ny regnskapslov fra 1. januar 1999 er netto utsatt skattefordel regnskapsført som eiendel i balansen, og det er bokført ordinær skattekostnad gjennom året. Kreditkassens betalbare skatter er imidlertid fortsatt lave som følge av at konsernet har fremførbare underskudd. Kostnader/gjennomsnittlig forvaltningskapital % 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Utlånstap Mill. kr

12 K-BANK Å RSRAPPORT 1999 Brutto utlån Mrd. kr Forvaltningskapital pr. årsverk Mill. kr Basert på varsel fra myndighetene om en mulig endring av skatteloven i 1999, hvilket ville ha medført reduserte rentefradrag for banken, har Kreditkassen bokført ordinær skattekostnad i årets tre første kvartaler. Som en følge av at endringen i skatteloven nå tidligst vil bli gjennomført i 2000, er bankens skattekostnad i fjerde kvartal negativ som følge av for høy bokført skattekostnad i årets første ni måneder. Dersom lovendringen hadde vært gjennomført med effekt for 1999, ville Kreditkassens skattekostnad ha vært ca. 295 mill. kroner høyere. Ved utløpet av 1999 utgjør konsernets netto utsatte skattefordel ca. 1,4 mrd. kroner. Konsernet har enkelte tvistesaker rundt ligningen for tidligere år. Oslo Byrett avsa 13. november 1998 dom i en skattesak banken har anlagt mot staten vedrørende skattemessig behandling av den preferansekapital banken ble tilført under bankkrisen i Retten la til grunn at tilførselen av preferansekapital skal anses som skattepliktig inntekt for banken. Kreditkassen har anket Byrettens dom. Dersom Kreditkassens anke fører frem, innebærer dette at bankens fremførbare underskudd økes med ca. 2,7 mrd. kroner. Oslo Byrett avsa 8. februar 2000 dom i en skattesak banken har anlagt mot staten vedrørende retten til skattemessig fradrag for tap ved salg av datterselskaper innen konsernet. Byretten har konkludert med at de tap Kreditkassen har krevet fradrag for ikke er fradragsberettiget etter selskapsskatteloven. Banken vil vurdere hvorvidt byrettens dom skal ankes innen ankefristens utløp. Saken omfatter to forhold som totalt har redusert bankens skattemessig fremførbare underskudd med 536 mill. kroner. OVERSKUDDSDISPONERING, KAPITALDEKNING OG SOLIDITET Årets overskudd etter skatter i morbanken på mill. kroner, inklusive mottatt konsernbidrag på 354 mill. kroner, foreslås disponert ved en avsetning til utbytte på mill. kroner, og ved overførsel av 521 mill. kroner til fond for vurderingsforskjeller og 300 mill. kroner til annen egenkapital. Morbankens frie egenkapital utgjør etter dette mill. kroner. Basert på bankens etablerte utbyttepolitikk og årets gode resultat, har styret besluttet å foreslå et utbytte på totalt ca mill. kroner. Dette tilsvarer 3,00 kroner pr. aksje (1,50 krone), hvorav 1,50 krone pr. aksje (0 kroner) er engangsutbytte for Pr. 31. desember 1999 hadde Kreditkassenkonsernet en kjernekapitaldekning på 7,5 prosent og en samlet kapitaldekning på 10,5 prosent. Tilsvarende tall for morbanken var henholdsvis 7,5 prosent og 10,3 prosent. Konsernets kjernekapitaldekning er økt med 0,2 prosentpoeng, sammenlignet med forrige årsskifte. Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Soliditeten pr. 31. desember 1999 vurderes av styret som god. Styrets målsetting er å opprettholde en kjernekapitaldekning på ca. 7 prosent. Ny regnskapslov ble innført 1. januar Dette medfører at konsernets handelsportefølje av verdipapirer er vurdert til markedsverdi i regnskapet. Netto utsatt skattefordel er ført som eiendel i balansen, og det er bokført økt skatt i forhold til tidligere avlagte regnskap som følge av lovendringen. Kreditkassens betalbare skatter er imidlertid ikke økt som følge av endringene i ny regnskapslov. Konsernet har lave betalbare skatter som følge av fremførbare underskudd fra tidligere år. Regnskapstall for tidligere år er omarbeidet for å være sammenlignbare med regnskapet for RISIKOSTYRING OG LØNNSOMHETSMÅLING Styret legger vekt på at konsernet skal ha en risikoprofil som er tilpasset soliditet og kompetansenivå. For å styre kredittrisiko knyttet til engasjementer er det gjennom flere år arbeidet med å gjennomføre et standardisert fullmakts- og komitésystem for innvilging av kreditter, samt et samlet system for klassifisering og oppfølging av løpende kredittrisiko. Målsettingen om en forsiktig risikoprofil og god kredittkontroll ligger fast. Det er ikke foretatt endringer hverken i bankens kredittpolicy 12

13 STYRETS BERETNING eller i praktiseringen av denne. Periodiske oversikter over kredittrisikoen rapporteres til styret. Det vesentligste av markedsrisiko er konsentrert til valuta-, pengemarkeds- og verdipapirvirksomheten i Christiania Markets, og til bankens aksjeportefølje. Øvrig markedsrisiko i andre deler av konsernet avlastes mot Christiania Markets på daglig basis. Markedsrisiko styres i henhold til rammer som styret fastsetter på årlig basis. Basert på årlig rapportering fra samtlige enheter i konsernet, vurderer styret kvaliteten på den interne kontroll i Kreditkassen som tilfredsstillende. Konsernrevisjonen har revidert internkontrollrapporteringen. Som et verktøy for å måle risiko og lønnsomhet tok Kreditkassen i 1997 i bruk risikojustert lønnsomhetsmåling av de ulike virksomhetsområdene. Banken gjennomførte i 1998 en kvalitetssikring av målesystemet, og har implementert enkelte forbedringer i løpet av ÅR 2000 Årtusenskiftet medførte behov for tilpasninger og renovering av konsernets maskinog systemportefølje. Kreditkassen har gjennomført renovering av konsernets systemer og rutiner, og konsernet tilfredsstilte alle offentlige pålegg knyttet til årtusenskiftet, herunder Kredittilsynets krav. Samlet sett er det i løpet av perioden 1997 til juni 1999 benyttet ca. 200 mill. kroner til disse formål. Kostnadene har hovedsakelig påløpt i 1998 og 1999, og er utgiftsført som vedlikeholdskostnader. Overgangen til nytt årtusen foregikk uten at det oppstod uventede problemer i konsernets datasystemer. RATING OG INNLÅN Kreditkassens kredittratinger er ikke endret i Fire internasjonale ratingbyråer offentliggjør en eller flere ratinger av Kreditkassen. Ratingene er på et nivå som sikrer Kreditkassen tilgang til innlån fra det internasjonale kapitalmarkedet, både på kort og lang sikt. I en situasjon med større volum av utlån enn innskudd må banken finansiere en del av sin virksomhet i det internasjonale verdipapirmarkedet og i interbankmarkedet. Banken er således eksponert mot endringer i disse markedene både hva angår tilgjengelighet og kostnad for slike innlån. Styret legger vekt på at konsernet skal ha en begrenset likviditetsrisiko. Kundeinnskudd og langsiktige innlån i kapitalmarkedene representerer to stabile finansieringskilder for konsernet, og likviditetsrisikoen styres blant annet gjennom at totale innlån fra disse kildene skal oppfylle etablerte minimumsmål. ORGANISASJON OG MILJØ Ved utgangen av 1999 var det ansatt medarbeidere i konsernet. Dette utgjør årsverk, sammenlignet med årsverk ved forrige årsskifte. I tillegg kommer 250 medarbeidere i Norske Liv og K-Fondsforsikring, hvilket utgjør 228 årsverk, som er en reduksjon på 12 årsverk i forhold til Antall sykedager i 1999 var , tilsvarende ca. 5,3 prosent (ca. 5,2 prosent). Bedriftshelsetjenesten foretar systematisk gjennomgang av det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet, spesielt der sykefraværet er størst. Som følge av økningen i antall ran har Helse- og Miljøområdet prioritert arbeidet med oppfølging av 120 medarbeidere og kunder. Det er grunn til å tro at det ikke vil oppstå langtidsskader som følge av ransbølgen. For øvrig har det ikke oppstått skader som følge av arbeidsulykker. Det er i 1999 registrert et økt omfang av kriminalitet, og bruken av vold knyttet til ran har tiltatt. Kreditkassen ser alvorlig på denne utviklingen og arbeider kontinuerlig med tiltak for å sikre personell og verdier best mulig. Også i 1999 ble det gjennomført en medarbeidertilfredshetsundersøkelse, med godt resultat. I tillegg foretas det arbeidsmiljøundersøkelser i alle enheter i konsernet. For å møte de utfordringer Kreditkassen står overfor de nærmeste årene, har styret godkjent en justering av konsernets overordnede organisasjonsstruktur, som vil få effekt fra 1. mars Kreditkassens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Kapitaldekning % Tilleggskapital Kjernekapital Fortjeneste pr. aksje/ aksjekursutvikling Fortjeneste 1998 Kursutvikling (kr) Fortjeneste pr. aksje (kr) Kurs

14 K-BANK Å RSRAPPORT 1999 Markedsandeler % Utlån Innskudd * Morbankens andel av publikums utlån og innskudd, sammenlignet med forretningsbanker og sparebanker * pr. 11/99 Utbytte Kroner 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Engangsutbytte for 1999 Utbytte pr. aksje 1999 Styret vil takke de ansatte for innsatsen i 1999, og har avsatt et beløp på 44 mill. kroner til overskuddsdeling med de ansatte. Denne ordningen var en engangsordning, og vil ikke bli videreført. STYRET OG LEDELSEN Administrerende direktør Sverre Leiro ble 7. september 1999 valgt til ny formann i Kreditkassens representantskap etter avdøde Erling Norvik. Norvik hadde vært representantskapets formann siden Etter fullmakt fra Representantskapet vedtok styret i april 1999 utbetaling av kroner til konsernsjefen som en engangsbonus for 1998, begrunnet ut fra innsats og resultatoppnåelse. Representantskapet har videre ut fra en markedsmessig vurdering justert konsernsjefens lønn til kroner med virkning fra 1. januar 1999 og fra 1. juli Samtidig er enkelte elementer i konsernsjefens ansettelsesavtale endret. Konsernsjefen har ikke avtalefestet bonusordning. Lønn og annen godtgjørelse til konsernsjef i 1999 utgjorde totalt kroner, hvorav kroner var kontantlønn. Konsernsjef har en egen, spesiell pensjonsavtale fra fylte 60 år som gir rett til pensjonsutbetaling på 70 prosent av kontant årslønn. Styret har rett til å be konsernsjefen om å fratre sin stilling fra samme tidspunkt. Konsernsjefen har rett til å kreve at opptjente pensjonsrettigheter kontantavregnes ved fratreden. Kreditkassens øverste ledelse, som består av ca. 20 personer, får for 1999 utbetalt et kontant vederlag som en engangsordning, basert på en incentivordning knyttet til oppnåelse av målsatt forbedring av konsernets underliggende, varige inntjening før utlånstap i perioden fra og med våren 1998 til utgangen av Konsernsjef, samt konsernets økonomidirektør og internrevisor, er ikke med i ordningen. Et samlet beløp på 18 mill. kroner er belastet regnskapet for Denne ordningen var en engangsordning og vil ikke bli videreført. AKSJONÆRFORHOLD Kursen på Kreditkassen-aksjen var ved årets slutt 39,50 kroner, hvilket er 13,10 kroner høyere enn ved forrige årsskifte. Verdien av Kreditkassen økte således med ca. 7,2 mrd. kroner i løpet av året. Inkludert utbytte på 1,50 krone pr. aksje ga Kreditkassen-aksjen en effektiv avkastning til investor på 57,6 prosent i løpet av Totalindeksen på Oslo Børs økte med 45,5 prosent i samme periode. I mars 1999 solgte Statens Bankinvesteringsfond ca. 16 prosent av aksjene i Kreditkassen gjennom en offentlig plassering til norske og utenlandske investorer. Salgskursen ble fastsatt til 30,60 kroner pr. aksje. Ca. halvparten av aksjene ble plassert i Norge. Kreditkassen fikk ca nye aksjonærer som følge av nedsalget. Norske investorer eide ved utgangen av året ca. 62 prosent av bankens aksjer. Den statlige eierandelen er redusert til ca. 35 prosent. UTSIKTENE FOR 2000 Kreditkassens resultater påvirkes i stor grad av den generelle utviklingen i norsk økonomi. Utsiktene for norsk økonomi i inneværende år synes relativt gode, med blant annet høy oljepris og et lavere rentenivå enn ved inngangen til En eventuell renteøkning internasjonalt kan medføre høyere renter også i Norge, noe som kan påvirke konsernet negativt. Konsernets kapitalsituasjon og inntjeningsevne gir grunnlag for utlånsvekst i Det er en forutsetning at eventuell vekst kan oppnås innenfor en akseptabel risiko- og lønnsomhetsprofil. Regnskapet for 1999 var godt, hvilket skyldes forbedringer i driften, men også lavere tap og skatter enn det konsernet kan forvente i fremtiden. Kreditkassen har i 1999 hatt svært lave tap. Utviklingen i norsk og internasjonal økonomi tilsier at denne situasjonen kan endre seg i de neste årene. Styret er ikke kjent med engasjementer som forventes å gi betydelige tap i 2000, men vil likevel understreke at konsernet pådrar seg risiko ved kreditt- 14

15 STYRETS BERETNING giving og normalt vil oppleve tap på utlån. Det vil bli lagt vekt på å opprettholde fortsatt god kvalitet i utlånsporteføljen. Kreditkassen har fortsatt potensiale for å øke andre inntekter, både hva angår spareog kapitalmarkedsprodukter og betalingsformidling. For å oppnå dette vil det være nødvendig å satse ytterligere på oppbygging av kompetanse og salgsfremmende tiltak de neste årene. Det forventes økt konkurranse i det norske markedet i årene som kommer, fordi stadig flere og nye konkurrenter etablerer seg som tilbydere av finansielle tjenester i en situasjon hvor det allerede er overkapasitet på tilbudssiden. I tillegg vil endret kundeadferd og økt bruk av Internett redusere bruken av tradisjonelle tjenester til fordel for billigere, selvbetjente tjenester. Dette vil kunne svekke konsernets inntjeningsnivå i fremtiden. For å møte denne utviklingen kreves det at Kreditkassen effektiviserer sine arbeidsprosesser ytterligere over de neste årene. Standardisering av konsernets produktportefølje og en tilsvarende forenkling av produksjonsprosessene skal legge grunnlaget for økt konkurranseevne og lønnsomhet i fremtiden. Dette vil innebære økt satsing på teknologi, kompetanse og fortsatt omstilling. Effekten av denne satsingen forventes klarlagt i løpet av første halvår 2000, og styret vil vurdere behovet for en avsetning for omstilling når planene fremover er konkretisert nærmere. Direkteavkastning % * * Effektiv rente på 10-års statsobligasjon Direkteavkastning på Kreditkassen-aksjen * * Dato for offentliggjøring av styrets forslag til utbytte Harald Arnkværn Martin Mæland Øyvin A. Brøymer Kristin Clemet Christian Hambro Liv I. Haug Tom Ruud Kjell Aamot Arild P. Aarseth 15

16 K-BANK ÅRSRAPPORT 1999 Resultatregnskap (Mill. kr) Morbanken Konsernet Note Renteinntekter Rentekostnader Netto renteinntekter Utbytte og andel resultat fra konsernselskaper og tilknyttede selskaper 3, 12, Provisjonsinntekter (227) (218) (267) Provisjonskostnader 3 (227) (218) (270) 99 (67) 36 Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på verdipapirer (257) 271 Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på valuta og finansielle derivater Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Lønn og andre personalkostnader Administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger og nedskrivninger 4, Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat før utlånstap og gevinst på langsiktige verdipapirer (3) Tap på utlån og garantier 5 (8) 170 (419) Netto gevinst (tap/nedskrivninger) på langsiktige verdipapirer - - (9) Driftsresultat Skatter Resultat etter skatter (521) (64) (436) Overført til fond for vurderingsforskjeller 21 (300) (1 072) (388) Overført til annen egenkapital 21 (1 654) (827) (661) Avsatt utbytte 21 (2 475) (1 963) (1 485) Disponert i alt Resultat pr. aksje, fullt utvannet (kroner) 4,49 3,55 4,

17 K-BANK ÅRSRAPPORT 1999 Balanse (Mill. kr) Morbanken Konsernet Note EIENDELER Kontanter og innskudd i sentralbanker Innskudd i og utlån til kredittinstitusjoner 7, Sum kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner Brutto utlån til kunder 7, 8, ( 992) ( 967) Spesifiserte tapsavsetninger 8 (1 089) (1 051) (1 485) (1 482) Uspesifiserte tapsavsetninger 8 (1 588) (1 585) Netto utlån til kunder Overtatte eiendeler Sertifikater og obligasjoner 7, Aksjer og andeler 7, 10, Sum verdipapirer Tilknyttede selskaper 7, Aksjer og andeler i konsernselskaper 7, Utsatt skattefordel, goodwill og andre immaterielle eiendeler 7, Varige driftsmidler 7, Andre eiendeler Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter Sum eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL Innskudd fra kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder 16, Sum innskudd Sertifikater og obligasjonsgjeld 16, Annen gjeld Påløpne kostnader og forskuddsbetalte inntekter Avsetning for forpliktelser Sum øvrig gjeld Ansvarlig lånekapital 16, Aksjekapital Fond Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital Garantiansvar Pantstillelser Oslo, 31. desember februar 2000 CHRISTIANIA BANK OG KREDITKASSE ASA Harald Arnkværn Martin Mæland Øyvin A. Brøymer Kristin Clemet Christian Hambro Liv I. Haug Tom Ruud Kjell Aamot Arild P. Aarseth 17

18 K-BANK ÅRSRAPPORT 1999 Noter til årsregnskapet 1 REGNSKAPSPRINSIPPER GENERELT Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser og god regnskapsskikk. Ny regnskapslov og ny årsregnskapsforskrift for banker trådte i kraft 1. januar De viktigste endringene for morbanken og konsernet er verdsettelsen av markedsbaserte finansielle omløpsmidler og gjeld til virkelig verdi og regnskapsføring av utsatt skattefordel. Andre endringer er anvendelse av egenkapitalmetoden for vurdering av datterselskaper og tilknyttede selskaper i morbankens regnskap. Avgift til forretningsbankenes sikringsfond er reklassifisert fra andre driftskostnader til rentekostnader. Implementeringseffekt av ny regnskapslov anses som endring av regnskapsprinsipp og er ført direkte mot egenkapitalen pr. 1. januar Endringene er vist i note 21. Tall fra tidligere perioder er omarbeidet for å være sammenlignbare. Dersom annet ikke er nevnt, omfatter notene konsernet. Ved anvendelsen av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form, under forutsetning av at annet ikke er spesifikt angitt i lov, forskrift eller uttalelse fra Kredittilsynet. KONSOLIDERING Konsernregnskapet omfatter Christiania Bank og Kreditkasse ASA med datterselskaper og tilknyttede selskaper. Datterselskaper defineres som selskaper hvor banken direkte eller indirekte har bestemmende innflytelse. Nyervervede datterselskaper inngår fra det tidspunkt bestemmende innflytelse oppnås, og avhendede datterselskaper konsolideres frem til avhendelsestidspunktet. Med unntak av Norske Liv og K-Fondsforsikring er alle datterselskaper konsolidert etter oppkjøpsmetoden i konsernregnskapet. Som følge av ulike regnskapsprinsipper i forsikring og bank samt reglene for resultatdeling mellom eiere og forsikringstakere behandles de forsikringsrelaterte selskapene etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Tilknyttede selskaper er selskaper hvor konsernselskapene eier mellom 20 og 50 prosent, og hvor eierinteressen gir grunnlag for betydelig innflytelse. Disse selskapene vurderes etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Tilknyttede selskaper er vist i note 12. Som følge av ny regnskapslov er datterselskaper og tilknyttede selskaper vurdert etter egenkapitalmetoden i morbankens selskapsregnskap. Forskjellen mellom balanseført verdi av investeringen etter egenkapitalmetoden og anskaffelseskost inngår i fond for vurderingsforskjeller. Fondet reduseres med utbytte og konsernbidrag som ligger innenfor selskapets resultater i eierperioden. Investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper i morbankens regnskap fremgår av note 12 og 13. Selskaper ervervet for sikring av engasjement, anses ikke som varig investering og konsolideres ikke. Disse selskapene inngår i oversikten over aksjer i note 11. Selskaper som eies midlertidig av andre årsaker, konsolideres heller ikke. Det er i hovedsak anvendt enhetlige regnskapsprinsipper for alle selskaper som inngår i konsernregnskapet. For datterselskap som driver livsforsikring vil enkelte regnskapsprinsipper være spesialtilpasset livsforsikringsvirksomhet, og dermed avvike fra de som er benyttet i resten av konsernet. Interne mellomværender og transaksjoner mellom selskapene i konsernet elimineres. Utenlandske datterselskapers og avdelingsbankers resultatregnskap omregnes til norske kroner etter gjennomsnittskurser for året. Balansen omregnes til kurser på balansedagen. Den differansen som oppstår ved at inngående egenkapital og årets resultat er omregnet til annen kurs enn utgående egenkapital, er ført som korreksjonspost til egenkapitalen. TAP OG AVSETNINGER FOR TAP PÅ UTLÅN OG GARANTIER Etter tapsforskriftene består posten "tap på utlån og garantier" av konstaterte tap, endringer i spesifiserte tapsavsetninger og uspesifiserte tapsavsetninger, samt inngang på tidligere avskrevne fordringer. I balansen presenteres akkumulerte spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger hver for seg. Konstaterte tap Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretninger ikke har ført frem, ved tapt rettssak eller ved gjeldsettergivelse. Spesifiserte tapsavsetninger Spesifisert tapsavsetning bokføres ved åpning av gjeldsforhandling/ konkurs, ved iverksettelse av rettslig inkasso, dersom det er tatt utlegg hos kunden av banken eller av andre, etter foretatt utpanting, ved mislighold, eller dersom engasjementet er så tapsutsatt at det er overveiende sannsynlig at engasjementet blir misligholdt i løpet av ett år. Et engasjement anses som misligholdt når det ikke betjenes som avtalt, og senest når det har gått 90 dager siden uordnet forfall, eller når det er sammenhengende overtrukket i 90 dager. Dette gjelder dog ikke dersom misligholdet skyldes andre forhold enn manglende betalingsevne. Mislighold kan også omfatte engasjementer hvor det er gitt avdragsutsettelse eller tilleggskreditter. Dersom ansvar etter garanti blir gjort gjeldende mot banken og det ikke kan dekkes innenfor bevilgede rammer, anses hele engasjementet som misligholdt. Ved fastsettelsen av tapsavsetningen tas det hensyn til sikkerhetens verdi og kundens økonomiske situasjon for øvrig. Sikkerheter blir vurdert til antatt realisasjonsverdi. Inntektsføring av renter og provisjoner på misligholdte engasjementer stanses. Renter og provisjoner som er inntektsført i inneværende år, men ikke betalt, tilbakeføres. Dersom det er avtalt redusert rente på lånet, føres enten nåverdien av rentetapet som konstatert tap på utlån, eller det foretas spesifisert tapsavsetning som for misligholdte engasjementer, etter en konkret vurdering av kundens økonomiske stilling. Dersom sikkerheten vurderes som tilstrekkelig til å dekke det totale engasjementet, inklusive renter og provisjoner, fortsetter inntektsføringen. Uspesifiserte tapsavsetninger De uspesifiserte tapsavsetningene skal dekke latente tap i den del av porteføljen som ikke er identifisert som misligholdt eller tapsutsatt, og som dermed ikke er hensyntatt i de spesifiserte tapsavsetninger. For å fastslå størrelsen på de latente tap i porteføljen av bedriftsengasjementer, klassifiseres disse i forskjellige risikokategorier etter en konkret vurdering av de enkelte bedrifters tilbakebetalingsevne. Beregningene av nødvendige uspesifiserte avsetninger tar utgangspunkt i en vurdering av hvilken sannsynlighet det er for tap basert på sammensetningen av risikokategorier, erfaringstall for øvrige utlån, en vurdering av bankens sikkerhetsmessige dekning, prisutviklingen for de viktigste typer sikkerheter, endringer i porteføljens størrelse, kvaliteten på bankens kredittgivning og engasjementsoppfølging samt forventninger om den økonomiske utviklingen fremover. Konverterte engasjementer og overtatte eiendeler Når utlån blir konvertert til aksjer, verdsettes aksjene til virkelig verdi på konverteringstidspunktet. Anskaffelseskost kan likevel ikke settes høyere enn lånets bokførte verdi, og virkelig verdi settes ikke høyere enn lånets opprinnelige hovedstol tillagt kalkulerte renter frem til balansedato. Eventuell mindreverdi i forhold til pålydende på utlånet, blir ført som tap på utlån. Aksjer som erverves på denne måten, klassifiseres som omløpsmidler. Verdifall etter konverteringstidspunktet føres som endring i tap på utlån. Verdistigning føres som inngått på tidligere avskrevne engasjementer inntil tidligere tapsføringer er dekket opp. Eventuell verdistigning utover dette inntektsføres som renter. Overtatte eiendeler verdsettes til virkelig verdi. Overtatte eiendeler verdsettes likevel ikke høyere enn hovedstol inklusive renter. Verdifall etter overtakelsestidspunktet eller eventuell verdistigning begrenset 18

19 NOTER oppad til opprinnelig hovedstol føres som endring i tap på utlån. Verdiøkning utover opprinnelig hovedstol inntektsføres som renter. LEASING Leasingavtaler hvor konsernet er utleier, er i all hovedsak finansielle leasingavtaler. Disse behandles regnskapsmessig som utlån, og rentedelen av leien føres som renteinntekt, mens avdragsdelen behandles som nedbetaling på utlånene. Øvrige leieavtaler er klassifisert som anleggsmidler og leieinntektene inngår i andre inntekter. Leasingforpliktelser kostnadsføres som leiekostnader, da konsernet ikke har finansielle leasingforpliktelser. FACTORING Konsernet finansierer kundefordringer, og har engasjementer både med overtatt og ikke overtatt kredittrisiko. Transaksjonene klassifiseres som utlån og fordringer på balansens eiendelsside, mens den ikke-finansierte del av fordringen behandles som gjeld. FINANSIELLE INSTRUMENTER Med finansielle instrumenter menes produkter både på og utenom balansen. Balanseproduktene omfatter verdipapirer som aksjer, grunnfondsbevis, sertifikater og obligasjoner, mens utenombalanseproduktene er instrumenter avledet av disse, såkalte derivater. Derivatene omfatter valuta-, rente-, egenkapital- og råvareinstrumenter. De vanligste avtalene er terminkontrakter, fremtidige renteavtaler (FRA), bytteavtaler (swapper), børsnoterte terminkontrakter (financial futures) og opsjoner. Det finnes også ulike kombinasjoner av disse avtalekategoriene. Finansielle instrumenter behandles regnskapsmessig forskjellig avhengig av om instrumentene klassifiseres som omløpsmidler i handelsporteføljen, øvrige omløpsmidler eller anleggsmidler. Handelsporteføljen Finansielle instrumenter som er anskaffet for å realisere gevinster på kortsiktige kurssvingninger, og som omsettes i et aktivt og likvid marked, inngår i handelsporteføljen. Finansielle instrumenter i handelsporteføljen vurderes daglig til markedspris og resultatendringen tas inn i regnskapet i form av netto verdiendring og kursgevinst (tap) på verdipapirer eller valuta og finansielle derivater. For beregning av virkelig verdi benyttes børsverdi for alle finansielle instrumenter med unntak av aksjeopsjoner, hvor det benyttes teoretiske priser. Der det finnes markedspriser, er implisitt volatilitet tilpasset, slik at teoretisk pris vil ligge mellom kjøps- og salgskurs. Dermed oppnås tilnærmet observerte markedspriser der dette finnes, og best mulig anslag for priser på illikvide kontrakter. Målet er å sikre konsistent prising, også i de delene av markedet hvor omsetningen er liten. Porteføljen av omløpsaksjeopsjoner og omløpsaksjer vurderes samlet, og resultatet presenteres på linjen for netto verdiendring og kursgevinst (tap) på verdipapirer i resultatregnskapet. Øvrige omløpsmidler (Bankporteføljen) Andre kortsiktige finansielle instrumenter inngår i øvrige omløpsmidler og vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Dersom instrumentet inngår i en portefølje som er sammensatt for å redusere risiko, foretas vurderingen på porteføljenivå. Enkeltinvesteringer som er utsatt for betydelig og varig verdifall skilles ut fra porteføljen. Behandling av aksjer ervervet for sikring av engasjementer (konverterte engasjementer) er beskrevet under avsnittet om Tap og avsetninger for tap på utlån og garantier. Underkurs på nullkupongsobligasjoner, sertifikater og obligasjoner med vesentlig lavere kupongrente enn markedsrente, blir periodisert som renteinntekt. Anleggsmidler Finansielle instrumenter som er klassifisert som anleggsmiddel vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes å ikke være forbigående. Nedskrivningen reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Anleggsobligasjoner som holdes til forfall er bokført til kostpris justert for amortisert over- eller underkurs. Over- eller underkurser blir periodisert som en korreksjon til pålydende rente. Obligasjonene skrives ned i den grad det er usikkert om obligasjonen blir innfridd. Behandling av investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper er beskrevet under konsolidering. Interne resultater som følge av transaksjoner mellom handelsporteføljen og ordinær bankvirksomhet elimineres ikke. Sikring Dersom hensikten med en avtale på transaksjonstidspunktet er å avdekke rente- og valutarisiko i bankens ordinære virksomhet, og det er nær sammenheng mellom instrumentene med hensyn til priskorrelasjon og løpetid, behandles instrumentet regnskapsmessig på samme måte som balanseposten det er ment å sikre. Det vises til note 10, 11 og 28 for ytterligere informasjon om verdipapirer og finansielle derivater. VARIGE DRIFTSMIDLER Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, tillagt oppskrivninger foretatt før 1999, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Dersom den virkelige verdi av et driftsmiddel er lavere, og dette skyldes årsaker som ikke antas å være forbigående, skrives driftsmiddelet ned til virkelig verdi. Nedskrivningen reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede. PENSJONSKOSTNADER Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser regnskapsføres i henhold til foreløpig norsk regnskapsstandard for pensjonskostnader. Netto pensjonskostnader inngår i lønn og andre personalkostnader i resultatregnskapet, mens netto pensjonsforpliktelser inngår i avsetning for forpliktelser i balansen. VALUTA Balanseposter i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner etter markedskurs på balansedagen. Inntekter og kostnader i valuta er omregnet til norske kroner etter kursene på transaksjonstidspunktet. EKSTRAORDINÆRE POSTER En ekstraordinær post må være av uvanlig natur. Transaksjonen må ikke opptre regelmessig og den resultatmessige effekten må være av vesentlig betydning i forhold til virksomheten. Ekstraordinære poster i konsernselskaper er i konsernregnskapet omklassifisert til ordinære poster når de ikke tilfredsstiller kriteriene til ekstraordinære poster når konsernet regnes som en økonomisk enhet. TIDSAVGRENSINGER Forskuddsbetalte inntekter på balansedagen oppføres som gjeld. Opptjente, ikke betalte inntekter inntektsføres på balansedagen og føres som fordring. Inntektsføring av renter på misligholdte engasjementer er omtalt under prinsipper for behandling av misligholdte engasjementer. Aksjeutbytte inntektsføres det år det mottas. Ved beregning av gevinster/tap ved salg av aksjer som ikke er i handelsporteføljen, benyttes gjennomsnittlig kostpris for aksjene. Gevinster/tap ved salg av eiendeler bokføres når konsernet har oppgitt sin økonomiske interesse i eiendelen, og når det har skjedd en vesentlig overføring av risiko til kjøper. Etableringsgebyrer periodiseres som renteinntekter over lånets løpetid, i den utstrekning de overstiger kostnadene i forbindelse med etablering av lånet. 19

20 K-BANK ÅRSRAPPORT 1999 Avskrivninger på varige driftsmidler Ordinære avskrivninger er basert på driftsmidlenes antatte økonomiske levetid og periodiseres lineært. Følgende avskrivningssatser er benyttet: Maskiner, inventar, transportmidler % Bygninger ,5 3,5% Årets ordinære avskrivninger belastes årets driftskostnader. Skatt Skattekostnad er resultatskatt sammenstilt med regnskapsmessig resultat og består av betalbar skatt og utsatt skatt. Utsatt skatt beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige balanseverdier, samt underskudd til fremføring. Ved beregningen benyttes nominell skattesats. Skatteøkende og skattereduserende forskjeller vurderes mot hverandre innenfor samme tidsintervall. Utsatt skatt beregnes på nettogrunnlaget etter utligning. Utsatt skattefordel på skattereduserende midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring som ikke inngår i utligningen balanseføres dersom det er sannsynliggjort at denne kan realiseres gjennom fremtidig inntjening. Under-/overkurs på langsiktige innlån Under-/overkurs på lange innlån periodiseres som rentekostnad over innlånets rentebindingsperiode. Tilbakekjøp av egne obligasjonslån for nedregulering av utestående lånebeløp bokføres som en reduksjon i utestående lån. Ved tilbakekjøp av egne obligasjoner for videresalg som et ledd i markedspleie klassifiseres disse som omløpsobligasjoner. Det beregnes ikke gevinst eller tap ved tilbakekjøpet. Gevinst eller tap ved videresalg klassifiseres som rentekostnad og periodiseres over resterende løpetid. 2 RENTEINNTEKTER OG RENTEKOSTNADER Morbanken Konsernet Renter på utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter på utlån til og fordringer på kunder Renter på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer (2) Andre renteinntekter Sum renteinntekter Renter på innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner Renter på innskudd fra og gjeld til kunder Renter på utstedte verdipapirer Renter på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader Sum rentekostnader

kvartal Kreditkassen skal være et høyt respektert finanskonsern med fornøyde kunder og motiverte medarbeidere

kvartal Kreditkassen skal være et høyt respektert finanskonsern med fornøyde kunder og motiverte medarbeidere kvartal 3. K V A R T A L 1 9 9 9 Kreditkassen skal være et høyt respektert finanskonsern med fornøyde kunder og motiverte medarbeidere SAMMENDRAG Resultatutvikling Mill. kr 800 700 600 500 400 300 200

Detaljer

PRESSEMELDING FRA KREDITKASSEN

PRESSEMELDING FRA KREDITKASSEN PRESSEMELDING FRA KREDITKASSEN Godt resultat ny regnskapslov Kreditkassenkonsernets resultat før tap og skatter var 765 mill. kroner (577 mill. kroner) i første kvartal 1999. Resultatet etter skatt utgjorde

Detaljer

PRESSEMELDING FRA KREDITKASSEN

PRESSEMELDING FRA KREDITKASSEN PRESSEMELDING FRA KREDITKASSEN Godt halvårsresultat fra Kreditkassen Kreditkassenkonsernets resultat før skatter i første halvår 1999 utgjorde 1 611 mill. kroner (1 302 mill. kroner). Det er bokført 444

Detaljer

Resultatet pr. 30. september 2001 tilsvarer en avkastning på konsernets egenkapital på 16,1 prosent (14,3 prosent) omregnet til årsbasis.

Resultatet pr. 30. september 2001 tilsvarer en avkastning på konsernets egenkapital på 16,1 prosent (14,3 prosent) omregnet til årsbasis. SAMMENDRAG Kreditkassen-konsernets resultat etter skatter i årets tre første er i 2001 utgjorde 2 117 mill. kroner (1 700 mill. kroner), hvilket tilsvarer 3,84 kroner pr. aksje (3,08 kroner). Resultatet

Detaljer

Styret tar sikte på å videreutvikle Kreditkassen som selvstendig bank, samtidig som ulike struk- GODT RESULTAT BEDRET LØNNSOMHET ØKT UTBYTTE

Styret tar sikte på å videreutvikle Kreditkassen som selvstendig bank, samtidig som ulike struk- GODT RESULTAT BEDRET LØNNSOMHET ØKT UTBYTTE GODT RESULTAT BEDRET LØNNSOMHET ØKT UTBYTTE Kreditkassenkonsernets resultat etter tap og skatter i utgjorde 2 477 mill. kroner (1 961 mill. kroner). Resultatet tilsvarer 4,49 kroner (3,55 kroner) pr. aksje,

Detaljer

1. KVARTAL 2000 SAMMENDRAG TILBUDET FRA MERITANORDBANKEN VIRKSOMHETEN I FØRSTE KVARTAL. Resultatutvikling. Inntektsutvikling. Mill. kr.

1. KVARTAL 2000 SAMMENDRAG TILBUDET FRA MERITANORDBANKEN VIRKSOMHETEN I FØRSTE KVARTAL. Resultatutvikling. Inntektsutvikling. Mill. kr. SAMMENDRAG Resultatutvikling Kreditkassenkonsernets resultat etter skatter i første kvartal 2000 utgjorde 492 mill. kroner (590 mill. kroner). Resultatet tilsvarer 0,89 krone pr. aksje (1,07 krone). Resultatet

Detaljer

VIRKSOMHETEN I TREDJE KVARTAL

VIRKSOMHETEN I TREDJE KVARTAL SAMMENDRAG Resultatutvikling Mill. kr 8 7 6 5 4 3 2 Kreditkassenkonsernets resultat etter skatter i tredje kvartal 1998 utgjorde 359 mill. kroner (675 mill. kroner). Resultatet tilsvarer,65 krone pr.aksje

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

Kvartalsrapport per 31. mars 2001

Kvartalsrapport per 31. mars 2001 1. KVARTALSRAPPORT 2001 Konsernet Fokus Bank har per 31.03.01 et resultat av ordinær drift før skatt på 83,1 millioner kroner. Etter samme periode i 2000 var resultatet 132,3 millioner kroner. Resultatet

Detaljer

1. KVARTALSRAPPORT 2003

1. KVARTALSRAPPORT 2003 1. KVARTALSRAPPORT Kvartalsrapport per 31. mars Konsernet Fokus Bank har et resultat av ordinær drift før skatt på 98,9 millioner kroner. Etter samme periode i 2002 var resultatet 132,6 millioner kroner.

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2003. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Andre kvartal 2003. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Andre kvartal 2003 Bankia Bank ASA Utvikling i Bankia går som planlagt. Kvartalet er det første med overskudd siden bankens oppstart. Resultat etter skatt på 0,4 mill. kroner for andre

Detaljer

4. KVARTAL 2000 LØNNSOM VEKST EIERFORHOLD AVKLART KREDITKASSENS POSISJON I DET NORSKE MARKEDET KREDITKASSEN DEL AV NORDEA. Egenkapitalavkastning

4. KVARTAL 2000 LØNNSOM VEKST EIERFORHOLD AVKLART KREDITKASSENS POSISJON I DET NORSKE MARKEDET KREDITKASSEN DEL AV NORDEA. Egenkapitalavkastning 4. KVARTAL 2 LØNNSOM VEKST EIERFORHOLD AVKLART Kreditkassenkonsernets resultat etter tap og skatter i 2 utgjorde 2 411 mill. kroner (2 477 mill. kroner). Resultatet tilsvarer 4,37 kroner (4,49 kroner)

Detaljer

2002 1. K V A R TA L S R A P P O R T

2002 1. K V A R TA L S R A P P O R T 1. KVARTALSRAPPORT Kvartalsrapport per 31. mars Konsernet Fokus Bank har etter første kvartal et resultat av ordinær drift før skatt på 132,6 millioner kroner. Etter samme periode i 2001 var resultatet

Detaljer

Rapport 2. kvartal 1997

Rapport 2. kvartal 1997 CHRISTIANIA BANK OG KREDITKASSE Rapport 2. kvartal 1997 Kreditkassen er en ledende internasjonal shippingbank SAMMENDRAG Resultatutvikling Kreditkassenkonsernets resultat etter skatter i annet kvartal

Detaljer

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2003. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2003. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Tredje kvartal 2003 Bankia Bank ASA Utvikling i Bankia går som planlagt Resultat etter skatt på 3,3 mill. kroner for tredje kvartal 2003 mot 4,0 mill. kroner for tredje kvartal 2002 5 000

Detaljer

Kvartalsrapport første kvartal 2002. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport første kvartal 2002. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport første kvartal 2002 Bankia Bank ASA Fortsatt høy vekst med 5 000 nye kortkunder i kvartalet. Totalt har Bankia ved utgangen av kvartalet vel 30 000 kortkunder. Utlån til kunder økte med

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 3. kvartal postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.09.07 er forvaltningskapitalen på 669

Detaljer

Kvartalsrapport Første kvartal 2003. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Første kvartal 2003. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Første kvartal 2003 Bankia Bank ASA Bankias utvikling i første kvartal er i tråd med forventningene Resultat før tap og skatt på 2,5 mill. kroner første kvartal 2003 mot 1,5 mill. kroner

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING

REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING Trondheim 29. august 1996 REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING Resultatregnskapet for 1. halvår 1996 viser en klar bedring sammenlignet med samme periode i 1995. Utlåns- og innskuddsvolumet har

Detaljer

Rapport 1. kvartal 1997

Rapport 1. kvartal 1997 CHRISTIANIA BANK OG KREDITKASSE Rapport 1. kvartal 1997 Kreditkassens virksomhet gjenspeiler bred lokal kompetanse, spesialisert bransjekompetanse og effektiv distribusjon av bankens tjenester SAMMENDRAG

Detaljer

RAPPORT 1. KVARTAL 1995

RAPPORT 1. KVARTAL 1995 SAMMENDRAG Fortsatt resultatforbedring Mill. kr Kreditkassenkonsernets resultat etter skatter i første kvartal 1995 utgjorde 738 mill. kroner (380 mill. kroner). Resultatet tilsvarer 1,34 kroner pr. aksje

Detaljer

RAPPORT 3.KVARTAL 1996. Kreditkassen. gir deg gode. råd om. plassering av. sparepengene CHRISTIANIA BANK OG KREDITKASSE

RAPPORT 3.KVARTAL 1996. Kreditkassen. gir deg gode. råd om. plassering av. sparepengene CHRISTIANIA BANK OG KREDITKASSE RAPPORT 3.KVARTAL 1996 Kreditkassen gir deg gode råd om plassering av sparepengene CHRISTIANIA BANK OG KREDITKASSE SAMMENDRAG God resultatutvikling Mill. kr 600 500 400 300 200 100 0 3. kv. 1995 4. kv.

Detaljer

Kvartalsrapport Første kvartal 2004

Kvartalsrapport Første kvartal 2004 Kvartalsrapport Første kvartal 24 Bankia Bank ASA HØYDEPUNKTER FØRSTE KVARTAL 24 Resultatet før tap og skatt for årets første kvartal ble 1,3 mill. kroner mot 2,5 mill. kroner for første kvartal Resultat

Detaljer

BNbank Rapport 1. kvartal 2001

BNbank Rapport 1. kvartal 2001 Morbank Resultatregnskap 1. kv. 4. kv. 1. kv. 1. kv. 4. kv. 1. kv. 2000 2000 2000 2001 Millioner kroner 2001 2000 2000 2000 1 294 304 353 357 Renteinntekter og lignende inntekter 575 540 461 1 991 1 229

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.06.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

PRESSEMELDING FRA KREDITKASSEN

PRESSEMELDING FRA KREDITKASSEN PRESSEMELDING FRA KREDITKASSEN STABILE UTLÅN, TILFREDSSTILLENDE RESULTAT OG ØKT SOLIDITET Kreditkassenkonsernets resultat etter tap og skatter i utgjorde 2 236 mill. kroner (2 29 mill. kroner). Resultatet

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2004

Kvartalsrapport Andre kvartal 2004 Kvartalsrapport Andre kvartal Bankia Bank ASA SAMMENDRAG ANDRE KVARTAL Resultat før tap og skatt for årets andre kvartal ble 14,1 mill. kroner mot 5,5 mill. kroner for andre kvartal. Resultat etter skatt

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2011

Rapport for 1. kvartal 2011 Rapport for 1. kvartal 2011 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 1. kvartal 2011 et overskudd før skatt på 10,8 MNOK. Grunnlaget for det gode

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2002. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2002. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Tredje kvartal 2002 Bankia Bank ASA Resultat før tap og skatt på 1,0 mill kroner mot -0,1 mill kroner forrige kvartal Fortsatt høy vekst med i underkant av 10 000 nye kortkunder i kvartalet.

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA

Delårsrapport 2. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA (NFH) eier 100 % av aksjene i Bank Norwegian AS. Det er ingen øvrig virksomhet i selskapet. Eierskapet i NFH er fordelt på institusjonelle og private investorer i Norge og utlandet, hvor Norwegian Air

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2002. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Andre kvartal 2002. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Andre kvartal 2002 Bankia Bank ASA Fortsatt høy vekst og Bankia passerte som planlagt 40 000 kortkunder ved utgangen av juli Utlån til kunder økte med 18 % til vel 278 mill kroner Netto

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015 Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Resultat før skatt Resultat før skatt etter andre kvartal er 37,9 mill. Resultat

Detaljer

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009 Landkreditt Bank Delårsrapport 3. kvartal 2009 REGNSKAP PR. 30. SEPTEMBER 2009 Generelt Resultatet av den underliggende driften i Landkreditt Bank AS viser en god utvikling sammenlignet med tilsvarende

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 0,9 millioner (8,7 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Kvartalsrapport Første kvartal 2005

Kvartalsrapport Første kvartal 2005 Kvartalsrapport Første kvartal 2005 Bankia Bank ASA HØYDEPUNKTER PR FØRSTE KVARTAL 2005 Resultat etter skatt hittil i år på 7,7 mill. kroner, mot 5,3 mill. kroner i tilsvarende periode året før. Santander

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 18.593 mill. mot NOK

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA

Delårsrapport 3. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA (NFH) eier 100 % av aksjene i Bank Norwegian AS. Det er ingen øvrig virksomhet i selskapet. Eierskapet i NFH er fordelt på institusjonelle og private investorer i Norge og utlandet, hvor Norwegian Air

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 6.489 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 5,574 mill. mot NOK

Detaljer

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Hovedtrekk 2. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. God innskuddsdekning og økt likviditet RESULTATUTVIKLING Resultat før tapsavsetninger og skatt viser 25,3

Detaljer

Rapport 3. kvartal 1995

Rapport 3. kvartal 1995 Rapport 3. kvartal 1995 Resultatregnskap Millioner kroner 3. kvartal 2. kvartal 1. kvartal 1.1.-30.9. 1.1.-30.9. 1995 1995 1995 1995 1994 1994 Renteinntekter og lignende inntekter 459 477 477 1.413 1.611

Detaljer

Rapport 3. kvartal 1997

Rapport 3. kvartal 1997 CHRISTIANIA BANK OG KREDITKASSE Rapport 3. kvartal 1997 Kreditkassen tilbyr regningsbetaling og aksjehandel over Internett SAMMENDRAG Resultatutvikling Mill. kr 700 600 500 400 300 200 100 0 4. kv. 1996

Detaljer

PRESSEMELDING FORELØPIG REGNSKAP 1998

PRESSEMELDING FORELØPIG REGNSKAP 1998 Oslo, 21. januar 1999 PRESSEMELDING FORELØPIG REGNSKAP 1998 Finansbanken ASA konsern oppnådde for 1998 et resultat før tap på kr. 242,9 mill. (kr. 147,4 i 1997). Netto spesifiserte tap på utlån beløp seg

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Endring av regnskapsprinsipp Fra 1.1.2015 har banken anvendt IAS 19R, og dermed endret regnskapsprinsipp, for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Banken

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2010

Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsrapport 1. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsrapport 1.kvartal 2008 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2007. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 12,684 mill. mot NOK

Detaljer

Delårsregnskap 2. kvartal 2010

Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

2. kvartalsrapport 2008

2. kvartalsrapport 2008 2. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 2. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et overskudd på 3,5

Detaljer

Delårsregnskap 3. kvartal 2006

Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsrapport 3.kvartal 2006 Regnskapsprinsipp Banken har fra 01.01.2006 endret regnskapsprinsipp når det gjelder behandling av tap på utlån. Banken følger nå Forskrift om

Detaljer

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013.

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 1. kvartal 2014 HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL Sunn bankdrift og godt resultat i kvartalet. Kostnader utgjør

Detaljer

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2004 Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2004 Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Tredje kvartal Bankia Bank ASA HØYDEPUNKTER PR. TREDJE KVARTAL Fortsatt god resultatvekst med et resultat etter skatt hittil i år på 2,2 mill. kroner, mot 2,1 mill. kroner i tilsvarende

Detaljer

Kvartalsrapport 2011. 1. kvartal. Tilstede i lokalmiljøet

Kvartalsrapport 2011. 1. kvartal. Tilstede i lokalmiljøet Kvartalsrapport 2011 1. kvartal Tilstede i lokalmiljøet 1. kvartalsrapport 2011 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken, dersom annet ikke er nevnt. BANKEN I FØRSTE KVARTAL 2011 Banken har i første

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 2. kvartal 48,7

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 3. kvartal 78,5

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Endring av regnskapsprinsipp Banken har endret regnskapsprinsipp for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Tidligere har banken benyttet korridormetoden

Detaljer

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank 1. kvartal Delårsrapport For Landkreditt Bank 2010 Landkreditt Bank Delårsrapport pr. 31.03.2010 Landkreditt Bank kan i 1. kvartal vise til vesentlig bedre resultater enn i tilsvarende periode i 2009.

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Utvikling i resultat og finansiell stilling Virksomheten ya Bank er en internettbank som er tilgjengelig via selskapets hjemmeside www.ya.no, på telefon eller via samarbeidende agenter og partnere. Banken

Detaljer

4. kvartalsrapport 2007

4. kvartalsrapport 2007 4. kvartalsrapport 2007 Foreløpig årsregnskap 2007 Banken der du treffer mennesker 4.kvartalsrapport og foreløpig årsregnskap 2007 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av

Detaljer

Regnskapsrapport 1. kvartal 2015

Regnskapsrapport 1. kvartal 2015 Regnskapsrapport 1. kvartal 2015 Hovedtrekk 1. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Salg av det gamle bankbygget styrker resultatet God innskuddsdekning og økt likviditet Virkning av overgangen

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Q2 Utvikling i resultat og finansiell stilling Virksomheten ya Bank er en internettbank som er tilgjengelig via selskapets hjemmeside www.ya.no, på telefon eller via samarbeidende agenter og partnere.

Detaljer

Året. Tall i tusen kroner Note 2014 2013 2013

Året. Tall i tusen kroner Note 2014 2013 2013 Tall i tusen kroner Note Renteinntekter og lignende inntekter 26.123 25.349 105.063 Rentekostnader og lignende kostnader 13.193 13.466 55.795 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 12.930 11.884 49.269

Detaljer

Kvartalsregnskap .07. Pr. 30.0. Sparebanken BIEN

Kvartalsregnskap .07. Pr. 30.0. Sparebanken BIEN Kvartalsregnskap Pr. 30.0.06.07.07 Sparebanken BIEN Postboks 6790 St. Olavs Plass, 0130 OSLO - Telefon 0 24 36 - Nettadresse: www.bien.no Regnskapsrapport for 2. kvartal 2007 Innledning Sparebanken Bien

Detaljer

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS ya Holding ASA Konsern Kvartalsrapport 4. kvartal 2011 Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) oppnådde et resultat før skatt på 4,3 MNOK i 4. kvartal 2011 som

Detaljer

Rapport for. 4. kvartal 2001

Rapport for. 4. kvartal 2001 Rapport for 4. kvartal 2001 PRESSEMELDING DnB: 4,1 milliarder kroner i overskudd i 2001 DnB oppnådde et overskudd i 2001 på 4 100 millioner kroner, 82 millioner høyere enn året før. Driftsresultat før

Detaljer

Avsetningsprosenten utgjorde 3,2 prosent pr. 30. september 1994, 3,1 prosent pr. 31.desember 1994 og 2,1 prosent pr. 30. juni 1995.

Avsetningsprosenten utgjorde 3,2 prosent pr. 30. september 1994, 3,1 prosent pr. 31.desember 1994 og 2,1 prosent pr. 30. juni 1995. SAMMENDRAG God resultatutvikling Mill. kr 1100 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Gj.sn. 1993 Gj.sn. 1994 1. kv. 1995 2. kv. 1995 3. kv. 1995 Resultat etter skatter pr. kvartal Kreditkassenkonsernets

Detaljer

Rapport for andre kvartal og første halvår 2015. Marker Sparebank

Rapport for andre kvartal og første halvår 2015. Marker Sparebank Rapport for andre kvartal og første halvår 2015 2. kvartal 2015: s resultat før tap i 2.kvartal var kr 17,4 mill., en økning på kr 1,5 mill. fra 2.kvartal 2014. Økte netto andre inntekter som fra inntektsføring

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Regnskapsprinsipper Andre driftskostnader Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i Andre driftskostnader utgjorde 16,30 mill. kroner

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 2015 HjartdalBanken Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 4,87 mill før skatt pr. 31.03.2015 mot kr 5,34 mill i samme periode i fjor. Etter skatt ble resultatet

Detaljer

Hovedtrekk. Hovedtall SpareBank 1 SR-Bank konsern. Nøkkeltall SpareBank 1 SR-Bank konsern Hittil i Tilsvarende i Hele 2000 1999 1999

Hovedtrekk. Hovedtall SpareBank 1 SR-Bank konsern. Nøkkeltall SpareBank 1 SR-Bank konsern Hittil i Tilsvarende i Hele 2000 1999 1999 Hovedtrekk - Distriktets Nettbank * Resultat på 373 mill. kroner før skatt * 19% vekst i utlån * 13% vekst i innskudd * 5.700 nye kunder siste år * 30.000 kunder bruker NettBanken * Kostnadsprosent på

Detaljer

Kvartalsrapport - Q1 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS

Kvartalsrapport - Q1 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Kvartalsrapport - Q1 2015 ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Q1 Oppsummert Utlånsvekst på 370 MNOK i kvartalet (+ 14 % fra Q4 2014) Resultat etter skatt på 32 MNOK (+ 95 % fra Q1 2014) Sterk aksjekursutvikling

Detaljer

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen.

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Q2 Utvikling i resultat og finansiell stilling Virksomheten ya Bank er en internettbank som er tilgjengelig via selskapets hjemmeside www.ya.no, på telefon eller via samarbeidende agenter og partnere.

Detaljer

Hovedtrekk 2000 SpareBank 1 SR-Bank

Hovedtrekk 2000 SpareBank 1 SR-Bank P R E S S E M E L D I N G Hovedtrekk 2000 SpareBank 1 SR-Bank Rekordhøy innskuddsvekst og solid resultat 633 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank distriktets bank for sparing 15 % vekst

Detaljer

Rapport for 4. kvartal 2010

Rapport for 4. kvartal 2010 Rapport for 4. kvartal 20 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 4. kvartal 20 et overskudd før skatt på,3 MNOK. Grunnlaget for det gode resultatet

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2013. Bank Norwegian AS

Delårsrapport 3. kvartal 2013. Bank Norwegian AS er et heleiet datterselskap av Norwegian Finans Holding ASA. Bank Norwegian startet virksomheten i november 2007 og tilbyr gebyrfrie innskuddskontoer med høy rente, kontokreditt og forbrukslån distribuert

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2012. Jernbanepersonalets Sparebank

Kvartalsrapport 1. kvartal 2012. Jernbanepersonalets Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Jernbanepersonalets Sparebank Kvartalsrapport pr. 31.3.2012 Markedsforhold Markedssituasjonen er fortsatt preget av lave renter og en presset konkurransesituasjon. Markedet

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Q2 Utvikling i resultat og finansiell stilling Om ya Bank ya Bank har drevet bankvirksomhet i Norge siden oppstarten i 2006. Banken har kontoradresse i Oslo og Trondheim. Banken henvender seg til privatmarkedet

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Delårsrapport 3.kvartal 2014

Delårsrapport 3.kvartal 2014 Kvartalsrapport Strømmen Sparebank Delårsrapport 3.kvartal 2014 Strømmen Sparebank Regnskap RESULTATREGNSKAP Morbank 3. kvartal isolert Tall i tusen kroner NOTE 2014 2013 Renteinntekter og lignende inntekter

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 27.311 mill. mot NOK

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Delårsrapport. 1. kvartal 2013. Strømmen SPAREBANK

Delårsrapport. 1. kvartal 2013. Strømmen SPAREBANK Delårsrapport 1. kvartal 2013 Strømmen SPAREBANK Delårsregnskap 1. kvartal 2013. Kommentarene med tall knytter seg til morbanken, Resultat dersom annet ikke er nevnt. Resultat før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2004 Nordea Bank Norge konsern

Rapport for 3. kvartal 2004 Nordea Bank Norge konsern Rapport for 3. kvartal 2004 Nordea Bank Norge konsern Sammendrag Nordea Bank Norges resultat etter skatter i årets første ni måneder utgjorde NOK 1 729m (300), hvilket tilsvarer en avkastning på egenkapitalen

Detaljer

Resultat. Tall i tusen kroner Note 2.kvartal-14 2.kvartal-13 30.6.14 30.6.13 2013

Resultat. Tall i tusen kroner Note 2.kvartal-14 2.kvartal-13 30.6.14 30.6.13 2013 Resultat Tall i tusen kroner Note 2.kvartal-14 2.kvartal-13 30.6.14 30.6.13 2013 Renteinntekter og lignende inntekter 26.668 25.910 52.791 51.259 105.063 Rentekostnader og lignende kostnader 14.002 13.912

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt ya Bank oppnådde et i 3. kvartal 2013 et resultat på 20,2 MNOK, mens konsernet (eksklusiv MetaTech) oppnådde et resultat før skatt på 19,9 MNOK som

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 1. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 31.12.2014 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP Banken der du treffer mennesker 4. kvartal og foreløpig årsregnskap 2014 HOVEDTREKK FJERDE KVARTAL Effektiv bankdrift

Detaljer