NHV - NYTT NHV. Nr. 1/ Årgang NORSK HELSE OG VELFERDSFORUM

Transkript

1 NHV NORSK HELSE OG VELFERDSFORUM Nettverk for ledere og rådgivere i helse-, velferds- og omsorgstjenester i kommunene Nr. 1/ Årgang NHV - NYTT 1

2 NHV-nytt Utgiver: Norsk Helse og Velferdsforum 16. årgang Nr 1 / 2011 Hovedstyret Hovedstyret ble valgt på Norsk Helse- og Sosiallederlags årsmøte 5. juni 2009 Hovedstyret sitter til landsmøtet våren Leder: Kommunalsjef Kari Skive Stuvøy Hurum kommune Prestegårdsalleen 4, 3490 Klokkarstua Telefon , Faks Mobil kari.skive.stuvoy@hurum.kommune.no Innhold Lederen har ordet Kari Skive Stuvøy Studietur til Brussel NHV Hordalands regionale konferanse Årsmøtekonferanse Kommunal Rapport Tidligere Hovedstyreleder Jan Larsson Samhandlingsreformen utopi eller virkelighet.. 16 Nestleder: Torild Lende Fjermestad Helse og omsorgssjef Randaberg kommune Telefon / E-post torild.lende.fjermestad@randaberg. kommune Sekretær: Siren Eldøy Hinderaker Kommunal NAV leder Stord Telefon / E-post siren.eldoy.hinderaker@nav.no Kasserer: Rådgiver Jan Hugo Hermansen, Tromsø kommune, Rådmannens fag- og utviklingsenhet, Rådhuset, 9299 Tromsø Telefon: , Telefaks: , Mobil: E-post: jan.h.hermansen@tromso.kommune.no Styremedlem: Rådgiver Asle Hovdal NAV Gjøvik Serviceboks, 2810 Gjøvik Telefon , Faks Mobil asle.hovdal@nav.no Nettverk for ledere og rådgivere i helse-, velferds- og omsorgstjenester i kommunene Nr. 1/ Årgang NHV - NYTT NHV NORSK HELSE OG VELFERDSFORUM 1 Varamedlemer 1. Virksomhetsleder Reidun Trones Vikan, Ålesun kommune 2. Kommunesjef Helse og Levekår, Kristian Hausken, Hjelmeland kommune 3. Marit Botnen, Omsorgsjef Ulstein kommune 4 Thore Austnes, Leiar for sosial og helseeininga, Samnanger kommune 5. Kommunalsjef Helse og omsorg Birgit Sannes, Bamble kommune Foto forside/bakside: Aage Paulsen Redaksjon NHSL-nytt: Asle Hovdal Haraldsgate 1, 2815 Gjøvik Telefon jobb Telefon mob Stoff sendes til: asle.hovdal@nav.no Husk! NHSLs hjemmeside: Trykk: Mariendal Trykkeri AS, Gjøvik 2

3 Som lag har NHV store utfordringer framover med å bli et enda mere attraktivt nettverk for vår medlemmer, være en pådriver for utviklingen innen kommunenes helse og velferdstjenester og gi innspill til beslutningstakere på kommunalt og statlig nivå. Vi har en god og nyttig dialog med KS som det er svært viktig å ta vare på videre. I fylkeslagene er det nå stor aktivitet i forhold til årsmøte og konferanser og mange lag jobber svært godt og aktivt. Her ønsker jeg å trekke fram Rogaland NHV som nå har 120 medlemmer, det største fylkeslaget i NHV. Gratulere! Men fortsatt er det behov for å jobbe videre med å få flere aktive fylkelag og flere medlemmer. Lederen har ordet Snøen smelter, det drypper fra taket og våren nærmere seg endelig etter en lang vinter. Og det betyr at vårens vakreste eventyr, Fagdagene i NHV, nærmer seg. Fagdagene arrangeres i år på Hamar 23. og 24. mai og NHV Hedmark og Oppland har forberedt seg lenge og håper at mange vil delta på konferansen. Det faglige programmet har Samhandlingsreformen som hovedtema, med mange og ulike innfallsvinkler. Ellers byr de oss på en spennende musikalsk og kulturell opplevelse i Domkirkeruinene mandag kveld. Fagdagene gir oss anledning til å få faglig påfyll, gode opplevelser og nettverksbygging. På Hamar blir det også landsmøte i NHV. Innkalling og saksliste ligger på hjemmesiden nhvf.no. Et av de viktigste sakene på årets landsmøte er å peke ut retningen for NHV fremover gjennom å vedta lagets satsningsområder de neste 4 årene. Dette var ett av temaene på fylkesledersamlingen i Oslo i februar. En engasjert forsamling som kom fram med mange gode forslag til å spisse retningen fremover. Hovedstyret jobber nå videre med å få fram et forslag som legges fram på landsmøtet. Alle fylkeslag inviteres nå til å velge delegater til landsmøtet. Ellers registrerer vi at det jobbes mye rundt i kommunene med å forberede seg på Samhandlingsreformen. En stor og spennende utfordring for kommunal sektor. Fortsatt er mye uavklart med reformen, - hvilke oppgaver som blir lagt til kommunene, hvordan samarbeidet med spesialisttjenesten vil bli og ikke minst hvordan blir finansieringen. Vi er klare for nye utfordringer for å få til bedre pasientflyt, mere helhet i tjenestene og styrking av det forbyggende arbeidet, men håper at oppdraget blir tydeligere og mer konkretisert etter hvert. I løpet av våren skal det fattes vedtak i Stortinget om nye helselover og det vil bli lagt fram forslag til ny nasjonal helse og omsorgsplan. Her må vi i NHV være aktive og følge med på utviklingen videre. Ønsker dere alle lykke til med arbeidet fremover, nyt våren og så håper jeg at vi sees vi på Hamar Vennlig hilsen Kari NHV NORSK HELSE OG VELFERDSFORUM Nettverk for ledere og rådgivere i helse-, velferds- og omsorgstjenester i kommunene 3

4 Hovedstyret i NHV sammen flere fra fylkesstyrer på studietur til Brussel I slutten av oktober 2010 reiste Norsk Helse og velferdsforum på studietur til Brussel. Styret arrangerte turen og hadde invitert med alle fylkesleiarane. Med på studieturen var desse fylkesleiarane; Torbjørn Reisæter frå NHV Hordaland, Sigurd Paulsen frå NHV Vest Agder, Elin Wilsgard frå NHV Troms, Kjell Berland frå NHV Telemark og Marit Botnen frå NHV Møre og Romsdal. Frå hovudstyret reiste Kari Stuvøy, Jan H. Hermansen, Toril Lende Fjermestad, Reidun T. Vikan og Siren Eldøy Hinderaker. Målsettinga med studieturen var å få ein aktiv forståing av korleis EU fungerar, å få kunnskap om utviklinga i EU på områder som direkte eller indirekte kan berøra tema som NHV er opptatt av, samt å få diskutert EU i eit helse og velferdsperspektiv med spesialistar frå Brussel. Programmet i Brussel var regissert av Pål Jacob Jacobsen frå Stavanger regionen sitt Europakontor. Det var og han, saman med Emily von Sydow, som gav oss ei innføring i oppbygging, utvikling og utfordringane til EU første dag. Her er hovudtrekka av det han fortalde: Starten til EU, då ESS, i 1957 bar preg av at agendaen var fred. Då besto EU av 6 land, mot at det i 2010 har 27 medlemsland. EU har fire frihetar som er grunnleggjande; Det er fri bevegelse av varer, tenester, menneske og kapital. Desse frihetane var og grunnen til EØS avtalen frå 1994, som Norge er del av. Endringar i EU skjer gjennom lovverk og pengar til forsking. Utfordringar i EU er arbeidslause, offentleg økonomi og gjeld, betre styring i EURO sonen, energi og klima, styrke konkurransekrafta i EU og å få den indre marknaden til å fungera. EU har eit stort helseperspektiv. Berre dei siste månadane har det vore fokus på BNP og lykke, 2010 er fattigdomsåret i EU, Innovasjon og lykke, IKT og sosiale tenester, kronisk sjuke og innovasjonspolitikk, sunn aldring og velferdsteknologi. I Brussel har, i tillegg til Stavanger regionen, Oslo regionen, Vestlandet med Hordaland /Sogn og Fjordane, Trøndelag og Nord Norge egne regionskontor. Kontora sine oppgåver er å formidle kunnskap om Europa, forstå spelet, å sjå mulighetar for regionen, bygge nettverk, initiere og designe samarbeidsprosjekt, forsvare regionen sine interesse i Europa og å ha strategiar for dei som er eigarar av regionskontora. Etter lunsj spaserte me til Norwegian House. Det låg rett ved sidan av Europaparlamentet og Ministerrådet. Nokre imponerande bygningar. Utanfor ministerrådet var det mykje veisperringar og tv bilar. Det viste seg at den franske 4

5 presidenten Sarkozy og statsministeren frå Tyskland Andrea Merkel var på besøk. I Norwegian House fekk me møta Heidi Langaas, norsk EU delegasjon i Brussel. Ho arbeida til vanleg i helsedepartementet. No var ho opptatt av Helse og sosialpolitikk i EU / EØS. I utgangspunktet er helse og sosialtenestene i EU eit nasjonalt ansvar. Det vil sei at kvart av medlemslanda må sjølv syta for desse tenestene til sine innbyggjarar. Likevel visar det seg at på grunn av dei 4 frihetane er det no behov for regulering. Det siste nye var pasientrettighetsdirektivet. Det dreiar seg om pasientar sine rettar på tvers av landegrenser. Dette vert Norge berørt av på grunn av EØS avtalen. Dag 1 slutta med ein presentasjon og dialog med Anders Tysse, som er norsk ekspert i Europakommisjonen. Sidan Norge ikkje er medlem av EU, og slik ikkje har stemmerett når det gjeld nye lover og direktiv, er det i Europakommisjonen Norge har høve til å påverke. I Europakommisjonen har Norge 50 embetsmenn, 4 av disse arbeidar innafor helse området. Tysse arbeida med helseteknologi. Andre områder innafor helse som EU er og opptatt av mattryggleik og helse til forbrukarane, regulering av medisin og medisinsk utstyr samt pasientdirektivet. Dag 2 starta med å møta Bente Stenberg-Nilsen frå KS sitt Europakontor i Brussel. Hovudoppgåvene til KS er å representerer KS ovanfor systema i EU, og markerar norske kommunale interesser i forhold til disse. KS samarbeidar med mange interessepolitiske organisasjonar i Brussel. Stenberg-Nilsen hadde fokus på arbeidsdirektivet. Partane i EU har sagt at det er behov for ein brei gjennomgang av dagens arbeidstidsreglar. Ein av dei største utfordringane innan helsefeltet i EU framover er rekruttering. Arbeidsdirektivet vert ei grunnbok i EU. Ei grunnbok i EU er tilsvarande ein NOU i Norge. EU er opptatt av mobilitet i Europa, og migrasjonspolitikk med fokus på korleis hente inn arbeidskraft. Neste post på programmet var møte med ACTIS, rusfeltet sitt samarbeidsorgan, sin leder ved Brusselkontoret Mariann Skar. ACTIS er ein paraplyorganisasjon med hovudkontor i Oslo. Det er 25 medlemsorganisasjonar. ACTIS er opptatt av avhengighet av alkohol, narkotika og spel. ACTIS i Brussel driver aktivt å påverke avgjerder som har samanheng med rus. Fokus er å få opplyst og få fokus på helse og skadeverknadane som rusmidlar har. Siste post på programmet var ein kafé debatt om den økonomiske krisa og utfordringar for velferdspolitikken i Europa. Distriktssekretær for LO kontoret i Brussel, Knut Arne Sanden, og Pål Jacob Jacobsen deltok saman med oss frå NHV. LO i Europa er opptatt av solidaritet, og ser på solidaritet mellom landa og innbyggjarane. Det er viktig å halde på velferdsgode som løn, pensjon, sjukepengar og arbeids- 5

6 ledighetstrygd, for å skape trygghet for innbyggjarane. I Europa i dag er det økonomisk og sosiale vanskar særleg i sørlige deler. I store deler av Europa er det høg arbeidsledighet, og da særleg blant ungdom. LO i Brussel meinar det er bekymringsfullt at det ikkje settes inn større ressursar mot arbeidsledigheten. Etter endt program fredag var det fritt fram for kvar enkel å vandre rundt i byen på sightseeing og litt shopping. Nokre deltakarar reiste heim fredag kveld, nokre laurdag formiddag og andre nytta høve til ein weekend i Brussel med heimreise søndagen. Med oss til Brussel var og personalsjef frå Randaberg kommune Tone Dahl. Tone Dahl hospiterte i 4 månader ved KS sitt Brussel kontor, våren I løpet av denne perioden hadde Tone gjort seg godt kjent i byen. Ho guida oss til både kjente og ukjente stader i byen, mens ho fortalde om byen sin historie. Me fekk smaka på fleire av Belgias ølsortar, og då sjølvsagt med tilhøyrande historie. Tone hadde og vald ut spannande restaurantar, der me fekk nyta mykje god sjømat. Takk til Tone Dahl som var med på å sette en ekstra spiss på vår studietur. Alle reisande var samd i at studieturen var vellykka, med mykje godt fagleg innhald. Samstundes er det alltid lærerikt å tilbringa tid saman med andre som har liknande utfordringar i arbeidslivet. Mange utfordringar og nyttige tips vart delt og drøfta. Distriktssekretær for LO kontoret i Brussel, Knut Arne Sanden Frå innsida av norway house og ho som fortel er Heidi Langaas, norsk EU delegasjon i Brussel 6

7 ACTIS, rusfeltet sitt samarbeidsorgan, sin leder ved Brusselkontoret Mariann Skar Bente Stenberg-Nilsen frå KS sitt Europakontor i Brussel 7

8 NHV Hordalands regionale konferanse om samhandlingsreformen Regional samhandlingskonferanse i Bergen Fylkesmann i Hordaland, Lars Sponheim opna samhandlingskonferansen den 04. november. Konferansen var ei oppfølging av Hordaland NHV sin årsmøtekonferanse om samhandling på Voss i mars, også denne gongen i tett samarbeid med KS, men òg med Helse Bergen og Haraldsplass. Per Odèen leia på eminent vis dei rundt 100 deltakarane frå Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland. Både kommune-, region- og spesialistnivå var representert, både leiarar, rådgjevarar, eldreråd og politikarar. Prosjektleiar Pål Ove Vadset i Helse Bergen hadde første innlegget, og delte betraktningar på korleis ein skal kunne få til eit samhandlande pasientforløp mellom dei ulike helsenivåa. Han poengterte at brukarane av tenestene både kan, ønsker og bør bli meir sjølvbetjent, slik som IKEA, flyselskap og sjølvbetjeningsbutikkar nyttar i stadig større grad. Han illustrerte dette under slagordet kvar mann si høne, noko som som var dagsaktuelt og gav god stemning i salen, sidan Lars Sponheim deltok vidare på konferansen. Vidare meinte Vadset av behandlingslinjene i stor grad må bli standardiserte, prega av at ein møtest, vil kvarandre vel, har felles mål, etablerer god struktur og dermed finn beste praksis. Kommunelege Rolf Tande forelas om samhandlingsreformen sett frå ein kommunal ståstad. Han fortalde om god regional samhandling på ulike områder mellom kommunane i Nordhordaland + Gulen, og avslutta med ein film om stjernestunder i Masfjorden. Felles middag- med stort innslag av lutefisk, vart innteke på Wesselstuen. Neste morgon opna avd. direktør Bente Moe med ein løyperapport frå Direktoratet. Hennar hovudbodskap var at om ein får dei Koordinerande Enhetene i kommunane til å fungere, vil Samhandlingsreforma lett bli implementert. Dagleg leiar i KS Hordaland, Astrid Toft var ansvarleg for programflyten fredagen. Ho hadde eit innlegg om korleis KS ser på høyringsutkastet. Forsamlingen vart deretter delt inn i grupper for diskusjon og erfaringsutveksling, med avsluttande presentasjon i plenum. Siste post på programmet var Astrid Nøklebye Heiberg, psykiater og tidlegare statsråd. Ho tok oss med på ei fantastisk vandring i si livshistorie som både lege i distriktsnorge, som politiker og som Røde Korspresident. Gjennom desse historiene fletta ho på genialt vis inn skråblikk på samhandlingsreformen som eit nytt møte der ulike kulturar møtast. Laget rekrutterte 4 nye medlemmer som fekk NHV kruset som andre deltakande medlemer og forelesar. Fylkesleiar Torbjørn Reisæter avslutta konferansen med å oppsummere dagane som svært vellukka, og ønskte velkomen til ny årsmøtekonferanse på Voss 31. mars til 01. april. Alle foredragspresentasjonane er å finne på NHV si heimeside. Etter lunsj såg pasientombod Grethe Brundtland på samhandlingsreformen frå eit pasientperspektiv. Ho påpeika blant anna at førebygging har eit 20-årsperspektiv for å kunne sjå resultat, og at det då er viktig å sjå korleis ressursane fordelast fram mot dette. Resten av dagen vart brukt til prosjektpresentasjon av pågåande og planlagde prosjekt i regionen: 1. Helsetorgmodellen - eit påbegynt samhandlingsprosjekt mellom Helse Fonne, Høgskulen Stord/ Haugesund og 7 kommunar. 2. Interkommunal lindrende enhet - eit planlagd samhandlingsprosjekt mellom Askøy, Fjell, Sund, Øygarden og Helse Bergen. 3. Hardangerrådet : Folkehelsa- samabeid på tvers av kommunegrenser- Hardangerrådet satsar Deltakarar frå Hardanger og Voss diskutere korleis reforma skal utformast lokalt. 8

9 Fylkesmann i Hordaland Lars Sponheim med NHV krus Sølvi Sørebø hjelper Astrid Nøkleby Heiberg med å få dataarka fram Programleiar Per Jon Odeen og Fylkesmann i Hordaland Lars Sponheim under opning av konferansen Pasientombod Grethe Brundtland i passiar med prosjektleiar Hans Atle Soldal Astrid Toft takkar Astrid Nøkleby Heiberg for ein flott og engasjerande foredrag Per Jon Odeen, Hans Atle Soldal, orbjørn Reisæter, Reidun Braut Kjosås 9

10 Årsmøtekonferanse 3. og 4. februar 2011, Rogaland NHV Det var tid for årsmøtekonferanse igjen. Same stad, same tid som i fjor og året før Eg har 3-4 timar å køyra frå eg set meg i bilen ein snøtung, mørk torsdagsmorgon i februar i Sauda. Det er snø og slaps på vegane, men eg har radio i bilen og god tid. Minna frå tidlegare årsmøtekonferansar dukkar opp og eg kjenner at eg gler meg til å treffa desse flotte menneska frå kommunane i Rogaland igjen. Håper at denne konferansen skal bli minst like interessant og givande som dei førre er eg på plass og rekk ein god lunch på hotellet. Snart er me i gang. Førstemann ut er filosofen Einar Øverenget. Han reflekterer over tema velferdsteknologi og dei etiske sidene rundt det. Han opnar med å definera ein filosof som ein person som er gresk og har vore død i minst 2000 år, men overtydde oss fort om at han kvalifiserte for tittelen likevel. Engasjert forklarte han om viktige begrep som omsorg, autonomi, etikk og moral mm. Interessante skildringar av skjeringspunktet mellom trygghet / sikkerhet og kontroll / overvaking gjorde oss meir bevisste om korleis desse mekanismane verkar inn. Kva for konsekvensar har innføring av velferds teknologi for menneska sin autonomi var eit hovudspørsmål. Når eg tenker på desse spørsmåla og den travle arbeidsdagen eg har skulle eg ønska meg tid til etisk refleksjon i lag med andre mykje oftare. Kanskje det skal bli eit mål framover? Sigrid Askum frå KS gjekk gjennom KS si høyring på ny Helse og Omsorgsplan. Nå gjenstår det å sjå kva som blir vedtatt sentralt KS fortsette med eit forrykande foredrag av Therese Sivertsen. Tema var barn og unge: muligheter og utfordringar i ei reformtid. Ho snakka om prosjektet Saman for barn og unge der 15 kommunar deltek, m.a. Stavanger. Prosjektet blir avslutta i august Ho snakka og om EU-programmet Young Angry Men og Innovasjonsalliansen. Ho oppfordra oss til å tenka gjennom vårt eige samhandlingspotensiale og i tillegg ha fokus på barn og unge. Leiar for Fylkesstyret Toril lende Fjermestad oppsummerte slik: Det er allereie komme noko godt ut av Samhandlingsreforma Therese!. Årsmøtet hadde 42 deltakarar og var unnagjort på 15 minutt! Middag og sosialt samvær hadde mange fleire deltakarar og varte til langt på natt Dag 2 starta med Synnøve Schei frå Nav. Utfordringar med å rekruttera og behalda arbeidskraft og sterkare konkurranse om nasjonal og internasjonal arbeidskraft var tema. Ho oppfordra oss til å tenka innovativt om rekruttering og tør å gå nye vegar. Tenk utradisjonelt! Tenk kompetanse breiare enn før! Ta i bruk dei verkemidla som finns! Vår eigen leiar Kari Skive Stuvøy hadde ein historisk gjennomgang av laget frå starten i 1948 og fram til i dag. Laget blei stifta på bakgrunn av sosiallovene som kom i 1948 der dei største byane i landet oppretta stillingar som sosialsjefar. Desse hadde behov for nettverk og oppretta Norges Sosialsjefers Landslag. Som me veit har laget skifta namn fleire gonger etter det, sist i Kari minna om at me har ei stemme inn til sentrale styresmakter det er viktig! Særleg med omsyn til dei utfordringane som ligg føre oss må me stå saman, vera sterke, og ha påverknad! Siste foredrag sto Ane Johnsen Lien frå Bjørnson psykologane for. Eit flott innlegg om det å vera leiar med store forventningar til. Høgt tempo, motivasjon og meining i arbeidet, krysspress, avpass kreftene og velg dine kampar, avpass krav og mestring (ubalanse gir stress) og ikkje minst prioriter! Eit foredrag om leiing og det å vera leiar i dagens samfunn, dei fleste tilhøyrarane følte nok at dette innlegget gjekk rett heim eller som Toril oppsummerte nokre foredrag tåler å stå heilt for seg sjølv, dette var eit slikt!. Dette er en moderne måte å takke for maten på Ane Johnsen Lien 10

11 Kommentar til årsmøtekonferansen i Rogaland: For meg var det en svært positiv opplevelse å få delta på årsmøtekonferansen i NHV Rogaland i februar. Dagsaktuelle tema, gode forelesere og jeg møtte mange hyggelige og engasjerte NHV-ere. Av forelesningene merket jeg meg spesielt Therese Sivertsens innlegg om Barn og unge- muligheter og utfordringer i en reformtid og Ane Johnsen Liens innlegg om Å være leder og leve med store forventninger. Gode innlegg til ettertanke og refleksjon. Jeg gratulerer NHV Rogaland med en svært vellykka konferanse! Kari Skive Hva synes du om konferansen på Sola/ viktig for deg? Og hva kan KS og NHV samarbeide om i vårt fylke? NHV Rogalands årskonferanse var, i år som i fjor, en viktig og veldig inspirerende arena, og en utmerket anledning til å ha dialog med engasjerte ledere og medarbeidere ute i kommunene! For meg som jobber med samhandling og helse i KS Rogaland er det helt avgjørende å ha god kontakt med nettverk som NHV, både for å kunne sparre rundt muligheter og utfordringer og for å ha en tett link til det som skjer ute i de respektive kommunene i Rogaland. Min rolle er både å holde kommunene orientert om og utfordret i forhold til KS arbeid og politikk, og å melde tilbake fra kommunene til KS på sentrale politikk- og fagområder. Derfor blir gode møteplasser viktige fremover, der KS og NHV sammen kunne legge til rette for dialog, påvirkning, kunnskapsformidling, erfaringsdeling og en god porsjon kreativitet rundt kommunale helse-, omsorgs-, sosialog velferdstjenester. Therese Sivertsen Rådgiver - KS Rogaland 5 på konferansen 1. Hva synes du om konferansen? 2. Hva var mest interessant for deg? Ann Iren Nordhagen, Sauda 1. Inspirerende! Gode foredragsholdere! Tema i tiden! Alltid trivelig å treffe andre og bygge nettverk. 2. Ane Johnsen Lien holdt et spennende foredrag. Det ga meg mest personlig. Noe jeg kan jobbe videre med når jeg kommer hjem. Ingve Kindervaag, Bryne 1. Kjempebra konferanse med mange gode foredrag! Gjerne mer psykiatri / rus neste gang. 2. Kjekt å være en del av et fellesskap som arbeider med de samme sakene og de samme utfordringene i samfunnet. Grethe Anglevik Johnsen, Suldal 1. Det er 3.året jeg deltar på konferansen og vi er til sammen 8 personer fra min kommune her i år. Bruker konferansen som et samlingssted for å treffe andre ledere og få faglig påfyll, utveksel erfaringer og ikke minst det sosiale er viktig. 2. Foredraget til Einar Øverenget om etisk refleksjon fikk tankene i gang. Er jeg som leder bevisst nok? Tusen takk til styret som har fått til en flott samling! Tom Jakob Bru, Strand 1. Dette er 2. årsmøtekonferansen for min del. Flott faglig og sosial møteplass for engasjerte ledere. På neste konferanse vil jeg ta med meg flere ledere fra Strand for at de skal få ta del i dette inspirerende miljøet. 2. Åpningsforedraget til Einar Øverenget satte standard for konferansen og grep publikum fra første minutt. Mye bra på programmet, men personlig er diskusjonene og møtene med andre ledere det viktigste for meg. Oddny Hovtun Bjorland, Gjesdal gang på konferansen. Veldig bra! 2. Faglig påfyll, sosialt med kolleger, mulighet for nettverksbygging. Kjekt å se ansiktene som hører til mailene 11

12 Kommunal Rapport Særlig ressurskrevende en økonomisk, kommunal framtidsbombe Det statlige tilskuddet til særlig ressurskrevende personer faller bort etter fylte 67 år. Etter hvert som mange av dagens tjenestemottakere eldes, blir dette en kjempeutfordring for mange kommuner. Aldersgrensa mangler logisk begrunnelse og må oppheves. Mangeårig kamp Det har gjennom mange år vært diskusjon mellom kommunesektoren og staten om finansieringen av tjenestemottakere som har et svært stort tjenestebehov. Noen få kostnadskrevende kan gi store utslag for kommunene og dermed ha konsekvenser for mange andre tjenestemottakeres tjenester, særlig i små kommuner. En særlig ressurskrevende person kan koste fra snaut 1 mill til 6-7 mill. pr år. Statlige myndigheter har for mange år tilbake akseptert prinsipielt at det er viktig å ha en refusjonsordning overfor kommunene. I mange år avsatte staten en anslagsbevilgning, med et mål på hvor stor prosent staten skulle refundere på nasjonalt nivå (ca 70 %). Hvor mye den enkelte kommune fikk avhang av hvor mange tjenestemottakere kommunene samlet rapporterte inn og hvor store kostnadene var. Ofte ble ikke målet om refusjonsprosent nådd. Etter ulike justeringer er dagens ordning blitt bra og forutsigbar. Kommunene får nå refundert etter objektive kriterier. Fra 2011 refunderes 85 % av direkte lønnsutgifter som overstiger ca kr pr tjenestemottaker pr år, om tjenestene er ytt etter sosialtjenesteloven og/eller kommunehelsetjenesteloven. Om den ressurskrevende er utviklingshemmet fradras det beløpet som staten yter for utviklingshemmede som en del av rammetilskuddet til den enkelte kommune. og kostnadsgruppering på de særlig ressurskrevende. SSB hadde ikke noe og henviste videre til Helsedirektoratet, som opplyser at de har de ikke slike opplysninger. Dette er merkelig, sett i lys av at det ble utbetalt 4,1 mrd. i Dette må statlige myndigheter forbedre. I mangel på konkrete tall vil jeg gjøre et tankeeksperiment: SSB s statistikk over befolkningen pr viser at ca er i gruppen år, dvs. 14 % av befolkningen. 14 % av en utbetaling å på 4,1 mrd. blir 573 mill. kr. Dette bare for å illustrere at det er store beløp som kommunene vil miste årlig i løpet av en del år pga. grensa på 67 år. En endring av refusjonsreglene er påkrevet. Jeg håper Kommunenes Sentralforbund følger opp dette. Neste steg i en utvikling av tilskuddsordningen for særlig ressurskrevende tjenestemottakere er å fjerne 67-årsregelen, som er helt uten logikk. Til slutt vil jeg nevne at kun direkte lønnsutgifter kan regnes inn i tilskuddsgrunnlaget. Det betyr at personalutgifter knyttet til møter, planlegging/individuell plan, dokumentasjon og administrasjon ikke kan medregnes. Disse utgiftene er små i forhold til direkte lønnsutgifter, men ikke uvesentlige og bør også regnes inn. Jan Larsson leder Norsk Helse- og velferdsforum Oppland/Hedmark og virksomhetsleder i Åsnes kommune For 2009 mottok kommunene 4,1 mrd kr i tilskudd fra staten. Antall særlig ressurskrevende personer er De fleste har diagnosen utviklingshemming. Et stort MEN gjenstår Det gis ikke refusjon for særlig ressurskrevende tjenestemottakere som er 67 år og over. Det er vanskelig å se en logisk grunn. En person som krever mye oppfølging har ikke et automatisk brudd i sine behov ved en gitt alder. Ofte kan det være motsatt. Jeg har i lang tid vært på leting etter en instans/person som kan gi spesifiserte opplysninger om aldersfordeling 12

13 Få kontroll på de individuelle planene Ð ACOS Individuell Plan (IP) er tilgjengelig for alle Ð ACOS IP er et nettbasert verktøy for oppretting og oppfølging av individuelle planer Ð Vår brukervennlige løsning kan kjøres på alle kjente nettlesere Ð ACOS IP er rettighetsstyrt, basert på planeiers samtykkeerklæring Ð Løsningen har høy grad av sikkerhet, og tilfredsstiller Datatilsynets nyeste krav til publikumsløsninger ACOS AS Postboks Straume Tlf

14 NHV-nytt i samtale med tidligere Hovedstyreleder Jan Larsson av Asle Hovdal Jan fra Finnskogen bor nå helt inn til Svenskegrensa i Åsnes kommune. Han har vært en mangfoldig arbeidshest for vårt forum gjennom mange år. Og vi spør: Nå har du bestemt deg for å bli pensjonist? Tanken om AFP har vært i meg over en del tid. Jeg trives fortsatt med mange sider av jobben, så det er summen av livets ulike sider som har vært utslagsgivende for å slutte. Kan du nevne er par årsaker? De mest avgjørende har vært at jeg har hatt store utfordringer på fritida etter at kona arvet et gårdsbruk på Finnskogen i Å restaurere 10 bygninger har spist mye fritid. Og en del skog som nå må følges opp. Dessuten må jeg si at den evige budsjettreduksjonen, som aldri tar slutt, er en stor slitasje. Men du er fremdeles ung (dommelig)? Nå det blir en fossils farvel, selv om jeg ikke føler meg slik. Husker en kollega som sluttet på 1980-tallet fortalte om den første kulepennen i Åsnes kommune i Fossilet Jan husker overgangen fra skrivemaskin (etter hvert med rettetast!) til dumme dataterminal/ disketter til PC i nettverk. Og fra spritduplikator/sveiving for mangfoldiggjøring til kopimaskiner som spytter ut fortere enn pulsen slår. Ja, tingene har forandret seg, men har det vært bare til det bedre? Odvar Nordli har sagt at politikerne etter krigen var enige om å avskaffe fattigdommen - og da ville de fleste problemer være løst. Noen tiår senere sa han: Så feil tok vi. Min generasjon har opplevd en veldig utbygging av velferdssamfunnet og tjenester, deriblant 4 barnevernsløft. Og jeg lurer på; er det alltid slik at om et problem elimineres, så spretter det fram andre/nye? Jeg håper Samhandlingsreformen skaper større trykk på forebygging, så det ikke må drives så mye med reparasjon i framtida. Du har bekledd flere poster i årene siden du startet i yrkeslivet Etter sosialskoleutdanning i Stavanger bar det til Toten og kuratorjobb på sosialkontor innbyggere og den eneste med relevant 14 fagutdanning. Jobbing med alle felter; barnevern, rus, psykiatri, sosialhjelp og generelt sosialt arbeid. Det sier seg selv at det ble mye overflatisk arbeid. Deretter en kommune i sør-hedmark, der sosialsjefen prioriterte merkantil side framfor sosialfaglig. Så da sluttet jeg. Men holdninger har vel forandret seg opp igjennom disse årene siden du startet opp? Dette var ei tid da sosionomer hadde ord på seg for bare å lete opp problemer som ikke fantes. Dessuten var veldig mange uenige i vår tendens til å mene at en del sosiale problemer var samfunnsskapte. Det var ikke god tone å snakke om utstøting fra arbeidslivet. Professor Westrin har nå i 3 tiår snakket om dette, uten at det vekker reaksjoner lenger. Selv Høyre er med på dette nå. Så det går framover. Noe fra de første årene? De første årene var også ei tid der politikerne virkelig detaljstyrte. Mange søknader om hjemmehjelp og sosialhjelp måtte opp i sosialstyret. Debattene avslørte at politikerne hadde veldig ulikt menneskesyn. Noen mente det for mange verdig trengende og andre ikke. Du prøvde jo selv politikken en periode? Jeg var 2 år i kommunestyret, inntil første lederjobb i 1985 stoppet den karrieren. En nyttig erfaring. I 1986 ble jeg helse- og sosialsjef og hadde plutselig ansvaret for nesten 50 % av kommunens virksomhet. Fant ut at

15 lederutdanning var viktig og profiterte stort på å ta den. Nær 50 år ønsket jeg å hente nye impulser og ukependlet til jobb som sosial- og omsorgssjef i en kommune på Romerike i 3 år. Ukependling var lite forenlig med å restaurere bygninger, så da ble det nesa hjemover igjen og jobb som virksomhetsleder i Åsnes. Du har vært svært aktiv i NHV i mange år og opparbeidet et stort nettverk? I alle år har nettverk utenfor egen kommune vært viktig for meg. Mitt første jobbnettverk var NOSO (nå FO), med det sosialfaglige i bunnen. Etter at jeg ble leder har NHSL/NHV vært viktigst. Spesielt var perioden , da jeg var leder på landsbasis, lærerik, krevende og givende. Også arbeidet som leder i Oppland/Hedmark har vært givende. Jeg har vært heldig, truffet mange hyggelige og interessante personer og erfart mye. Jeg blir lett glad i folk og savner mange. Det har vært hyggelig å kunne invitere noen av dem til hjemmet på Finnskogen. Tanker om NHV framover? Jeg håper at NHV vil forbli en viktig velferdspolitisk aktør med enda flere medlemmer. Lagets styrke er at det ikke en fagforening, men en nettverksorganisasjon som bærer kommunale erfaringer til topps politisk, samtidig som det er en arena for nettverksbygging. For øvrig gleder jeg meg skikkelig til fagdagene på Hamar i mai i år. For meg blir det en flott avslutning på arbeidslivet!! Kan du også si noe om annet engasjement? Utenom jobben er jeg sterkt engasjert i Norsk Skogfinsk Museum, som nestleder i styret og leder i plankomiteen for nytt museumsanlegg. NSM er et nasjonalt dokumentasjonssenter. Stortinget definerte skogfinnene på slutten av 1990-tallet som en nasjonal minoritet. Dvs. at myndighetene er opptatt av at flest mulig elementer fra denne kulturen bevares. Den fascinerer meg. Du finner igjen mye av det du finner i såkalte primitive kulturer; bl.a. et animistisk livssyn. Dvs. at alt i naturen lever, hvilket fører til respekt og ydmykhet. Egentlig miljøvern på sitt beste! Noe å tenke over i dagens jag, der penga styrer det meste. Et noe ukjent område av norsk historie? Tror ikke mange vet at skogfinnene i Norge bosatte seg i ca 40 kommuner over 7 fylker og at f.eks. Nordmarka og Finnemarka ved Drammen er to av nedslagsområdene. Men nå får jeg stoppe, for her kunne jeg fortsatt å fortelle dagen ut. Du behøver ikke legge på en femmer engang, så bobler jeg over om det skogfinske.. Fortell oss lesere litt om dine forventninger til årene framover, og hva ønsker du å beskjeftige/engasjere deg med? Kona, som fremdeles er en min venn etter nesten 40 års ekteskap, ble pensjonist i fjor. Vi både ønsker og tåler mer tid sammen. Skogsarbeid vil fylle noe av tida. Så blir det mer tid til barnebarn, trening og turer i naturen, reiser og mer samvær med gode venner, samt musikk. Har kjøpt meg et skikkelig godt anlegg, så det blir nok mye jazz, blues, folkemusikk/cross-over og klassisk i musikkrommet. Og bøker i hengekøya. Så vil jeg begynne å mimre med å skrive litt fra oppveksten i en liten stasjonsbygd på 1950-tallet til familiebruk. Tror det er viktig å gi nye generasjoner innblikk i oppvekst i ei annen tid. Ja, her får du nok å gjøre og jag hører ingen anger på beslutningen om å bli pensjonist? Kommer sikkert til å savne den del ting i arbeidslivet, spesielt kolleger. Men tanken på mer fritid og annerledes prioritering av ida er det overskyggende nå. Og jeg gruer meg ikke!! NHV-nytt takker Jan for samtalen og ønsker han et videre rikt liv i flere tiår framover. PS! Dagens leder i hovedstyret vil sende en takk til deg Jan og gleder seg til å møtes på Hamar i mai! 15

16 Samhandlingsreformen utopi eller virkelighet Av John H. Jakobsen, Seniorrådgiver - KS BTV I august 2008 lanserte tidligere helseog omsorgsminister Bjarne Håkon Hansen en helt ny retning for framtidens helsetjenester i Norge. Lange ventetider, pasientkøer, milliardsprekk i sykehusøkonomien, mangelfull rehabilitering og for lite ressurser til forebygging var bakgrunnen for at det måtte skje en endring i forhold til helsetilbudet. Over tid hadde en registrert følgende utvikling: - en befolkningsutvikling med mange flere eldre - færre yrkesaktive sammenlignet med de som skal forsørges - store endringer i befolkningens sykdomsbilde med nedgang i infeksjonssykdommer og hjertesykdommer, men økning av sykdommer som kols, kreft, sukkersyke, demens, rus og psykiske lidelser - stor økning i spesialiserte tilbud som for eksempel dialyser (økt fra ca i 1980 til ca i 2008) - en voldsom økning av utgiftene til sykehusene ( mrd kr og mrd kr) - stor skjevhet i forhold til hvor leger og spesialister finnes (4400 leger i kommunene og leger i sykehus og privat spesialistpraksis) En ekspertgruppe ble oppnevnt for å gi innspill til løsninger på de kjempestore utfordringene som Norge står overfor i helsevesenet. I juni 2009 kom stortingsmeldingen med navnet Samhandlingsreformen med undertittel Rett behandling på rett sted til rett tid. Hva handler så samhandlingsreformen om? Sykehusene skal i framtiden bli mer spesialisert for fortsatt å kunne ta seg av akutte tilbud, kirurgiske og medisinske tilstander som krever høy medisinsk kompetanse, samt ha ansvaret for alvorlige rusrelaterte og alvorlige psykiatriske lidelser som kommunene ikke vil være i stand til å håndtere. Kommunene skal gradvis bygge opp en mer spesialisert helsetjeneste som skal ta seg av enkelte pasientgrupper, som etter en vurdering ikke vil ha behov for sykehusinnleggelse eller som etter sykehusopphold kan skrives raskt ut. En slik endring vil kreve et nært og tett samarbeide mellom sykehus og kommuner. Samarbeidet må bli mer målrettet og strukturert enn tidligere. I tillegg må kommuner og sykehus definere hvilke pasienter som skal få et tilbud hvor, slik at ingen pasienter blir kasteballer i systemet. Finansiering av reformen En av grunnene til at Samhandlingsreformen ble lansert var at Norge i framtiden ikke vil ha økonomi til å la sykehusene behandle pasienter som kommunene selv kan ta ansvaret for. Dette betinger selvsagt at kommunene får tilført økonomiske rammer som gjør en slik løsning mulig og ikke minst klarer å skaffe den kompetansen som kreves for å ta over et slikt ansvar. KS har i møter med staten vært veldig klar i forhold til disse forbeholdene, for å sikre at reformen blir mer enn en utopi. Våren 2011 vil det bli lagt fram forslag til finansiering av reformen. Målsettingen vil uansett være at kommunene kan gi et betydelig billigere tilbud til enkelte pasientgrupper enn sykehusene kan gi, slik at totalutgiftene for samfunnet ikke vil øke i samme takt som tidligere. Konsekvensen vil da bli at sykehusenes økninger i økonomiske rammer blir mindre enn tidligere, mens kommunens økonomiske rammer skal økes for å ivareta de nye oppgavene. Nye samarbeidsmuligheter for kommunene De største kommunene vil sannsynligvis kunne løse de nye oppgavene selv. De små og mellomstore kommunene kan vurdere ulike samarbeidsformer for å ta over ansvaret for nye pasientgrupper. Allerede jobbes det med å se på slike muligheter i flere regioner i Norge. Endringer av fastlegenes rolle I Stortingsmeldingen ligger det inne forslag om at staten ønsker å se på fastlegenes rolle. Et av forslagene er at fastlegene må få rom og mulighet til å følge opp sine pasienter på en bedre måte enn i dag. Dette gjelder særlig i forhold til forebygging av sykdom og deltakelse i samarbeidsmøter med andre tjenesteområder i kommunen når det er nødvendig. Kommunene er også tiltenkt en rolle hvor de har større styringsrett over fastlegene enn i dag. Rekrutteringsutfordringen i kommunene Både økningen av antall eldre og nye oppgaver for kommunene vil i årene framover kreve mange nye helse-, omsorgs- og sosialansatte i kommunene. SSB har i sine beregninger anslått dette behovet for å være på ca flere sykepleiere og helse og omsorgsarbeidere i Legger en til andre grupper innen helse- og sosialsektoren vil tallene være enda større. Når en i tillegg vet at søkningen til utdanning innenfor disse fagfeltene er synkende vil denne situasjonen kreve både kreativitet og oppmerksomhet i årene framover. Når skal reformen settes i verk Stortingsmeldingen legger opp til at reformen skal innføres fra Ny Helse- og omsorgslov og ny Folkehelselov vil bli vedtatt våren 2011 og iverksatt fra KS har sammen med svært mange kommuner sagt klart og tydelig at det må bli en gradvis innføring av reformen, som tar hensyn til kommunens mulighet for å ta over nye oppgaver. Igjen vil forutsetningene være at nye oppgaver blir fullfinansiert, at de fysiske fasiliteter er klare og at en har tilstrekkelig personell og kompetanse for å ta over ansvaret som sykehusene ikke lenger skal ha. 16

17 17

18 18 Foto Aage Paulsen

19 Selvbetjening på nav.no På Ditt NAV har vi samlet alle de selvbetjente tjenestene. Ditt NAV er enkel å bruke. Når du først har logget deg på kan du hoppe fra den ene tjenesten til den andre. Her er flere eksempler på områder du kan komme inn på, og flere blir det i tiden framover. Bli en selvbetjener du også. Lykke til! Logg inn på Ditt NAV Dine utbetalinger Din side arbeid Registrer deg Send meldekort Registrer CV Ledige stillinger Din pensjon Beregn pensjonen din Se din pensjonsopptjening Søk alderspensjon Forenklet pensjonskalkulator Dine familietjenester Beregn barnebidrag Beregn foreldrepenger Arbeidsgiver Logg inn Registrer deg som arbeidsgiver Utlys stilling Finn ny medarbeider Finn skjemaer Privatpersoner Arbeidsgivere 19

20 Returadresse: Asle Hovdal Haraldsgate Gjøvik «Be the change that you want to see in the world» Ghandi 20