Evalueringsrapport OSLO2022

Transkript

1 Evalueringsrapport OSLO2022 VERSJON

2 1

3 Direktørens betraktninger En søknad om De olympiske og paralympiske leker har vist seg å være et omfattende og komplisert arbeid. Etaten Oslo2022s hovedoppgave har vært å utarbeide og ferdigstille søknaden til staten samt de to søknadene som skulle sendes IOC, henholdsvis og Arbeidet skulle sikres tid til nødvendig politisk behandling i byråd og bystyrets organer, samtidig som kravene om søknadenes innhold og form, antall og leveransesteder måtte opprettholdes. Gjennom god planlegging og samhandling mellom etat og byrådsavdeling, har alle frister vært overholdt i arbeidet. Oslo2022 har gjennom hele søknadsarbeidet fått verdifull og helt nødvendig hjelp fra andre organisasjoner og virksomheter både i og utenfor Oslo kommune. Flere har strukket seg langt for å nå de tidsfrister og den kvalitet som arbeidet krevde. Virksomheter, samarbeidskommuner og organisasjoner har vist vilje til kreativt og produktivt samarbeid. Sammen utviklet vi konseptet «Games in the City» som lå til grunn for søknaden til IOC. Kommunens begrunnelse for søknadsarbeidet, var knyttet til flere forhold. Ikke minst pekte politisk ledelse på at Oslo som en by i betydelig vekst, ville kunne nyttegjøre seg nye boliger, næringsbygg og idrettsanlegg. I søknadsarbeidet har Oslo2022 vektlagt høy kvalitet på planer som vil kunne være av verdi for byen uavhengig av om Oslo vant fram i den internasjonale konkurransen eller ikke. Arbeidets grundighet ble også bekreftet gjennom kvalitetssikringsarbeidet utført for staten høsten 2013: «Det er et godt bearbeidet materiale som ligger til grunn for søknaden, og det er stor grad av overenstemmelse mellom kvalitetssikringsgruppens og Oslo2022s vurderinger og tall». Hele tiden har det vært viktig å ha en størst mulig åpenhet rundt arbeidet. Ved siden av å etablere nettsider, opprette Facebooksider og være i dialog med våre ambassadører, har etaten forsøkt å svare så utfyllende og raskt som mulig på henvendelser fra pressen og privatpersoner. Også i vår dialog med IOC har vi forfektet norske holdninger og forventninger om rett til innsyn i dokumenter og i arbeidsprosesser. Dette førte blant annet til at IOC endret holdning til offentliggjøring av IOCs Host City Contract og de tekniske manualene. For første gang ble disse offentliggjort for allmenheten. Oslo2022 har gjennom søknadsarbeidet nedlagt mye innsats i å gjennomgå IOCs rammeverk og regler for å vurdere konsekvensene for Oslo kommune. Dette arbeidet var fremdeles i gang da søknadsprosessen ble stoppet den Gjennom vårt arbeid ble det avdekket flere forhold det ville være nødvendig å drøfte med IOC - og sannsynligvis også endre. Gjennom vår kontakt med den internasjonale idrettsverden har vi fått bekreftet at Norge er en stormakt i vinteridrettssammenheng. Til tross for flere uavklarte forhold i IOCs rammeverk, hadde vi som arbeidet med den norske søknaden stor tro på at våre hjemlige verdier og tradisjoner ville kunne legges til grunn for et nytt OL på hjemmebane. I ettertid kan det synes som om avstanden mellom den norske folkesjelen og den olympiske bevegelse ble for stor. Oslo, Eli Grimsby Direktør Oslo2022 2

4 Innholdsfortegnelse Direktørens betraktninger... 2 Forord Bakgrunn Oslo2022s oppdrag og leveranser Målsettingen for søknadsarbeidet Resultater og leveranser Milepæler i søknadsarbeidet Organisering av søknadsarbeidet Hovedutfordringene i søknadsarbeidet Dilemma mellom korte tidsfrister og høy kvalitet Mange aktører Nasjonal oppslutning om søknadsarbeidet IOC krav og forventinger til søkerbyene Søknaden og garantier Host City Contract IOC og markedsavtalene IOC og de tekniske manualene Varige verdier

5 Forord Høyres stortingsgruppe anbefalte regjeringen å avslå søknaden fra Oslo kommune og Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske komite (NIF) om statsgaranti for De olympiske og paralympiske leker i Statsministeren bekreftet umiddelbart at regjeringen ville følge stortingsgruppens anbefaling. Med bakgrunn i at det dermed ikke var realistisk å få et flertall i Stortinget tok byrådsleder i samarbeid med ansvarlig byråd for OL-saken og idrettspresidenten samme kveld i en pressekonferanse i Oslo rådhus til orde for at søknaden skulle trekkes. Formelle vedtak ble fattet av Oslo bystyre 22.oktober og Norges idrettsforbund 29.oktober. Oslo2022 er i etterkant av bystyrets vedtak gitt i oppdrag av byrådsavdeling for Kultur og næring å utarbeide en evalueringsrapport. Byrådsavdelingen peker på at rapporten bør gi en gjennomgang av hovedmilepælene og de viktigste leveransene i arbeidet. I tillegg bør rapporten omtale hovedutfordringene i søknadsarbeidet. Etaten har ikke involvert eksterne aktører i arbeidet med rapporten. Oslo2022 har underveis i arbeidet rapportert ved hvert tertial og årets slutt til byrådsavdelingen. I disse rapportene beskrives leveranser, oppnådde resultater og regnskapstall. I denne evalueringsrapporten har vi derfor særlig lagt vekt på å beskrive det etaten vurderer som hovedutfordringene i søknadsarbeidet og om mulig peke på alternativer og løsninger ved et eventuelt fremtidig søknadsarbeid. Beskrivelser og vurdering av IOCs rammebetingelser er derfor tillagt stor plass i denne rapporten. Vi har ikke funnet det naturlig å evaluere etatens eget arbeid med søknaden, på annen måte enn ved å vise til de viktigste milepæler og leveranser. 4

6 1 Bakgrunn Pyeongchang, Sør Korea ble 6.juli 2011 valgt av IOC som arrangørby for De XXIII olympiske og paralympiske vinterleker i Etter denne tildelingen økte troen på at de neste vinterlekene (2022) vil arrangeres av en europeisk by. Dette også sett i lys av at Vancouver (Canada) og Sotschi (Russland) da har hatt vinterlekene i 2010 og Med dette som bakgrunn iverksatte idrettsstyre høsten 2011 sonderinger med særforbund og idrettskretser med tanke på en mulig norsk søknad. De samlede tilbakemeldinger fra idrettsorganisasjonene (kretsledermøte, idrett styrets dialogmøter med særforbund og idrettskretser, eget møte med 7 vinterolympiske forbund) dannet grunnlaget for idrettsstyrets beslutning om å ta formell kontakt med Oslo kommune angående en mulig søknad om OL og PL i Det ble avholdt første møte mellom NIF og Oslo kommune 25.november 2011 for å avklare om det var grunnlag for å starte en prosess mot å kunne søke De olympiske og paralympiske vinterleker i 2022 med Oslo som vertsby. Det ble videre avholdt et møte mellom Oslo kommune og Kulturdepartementet om samme sak. I disse møtene ga kommunen uttrykk for en åpen holdning til NIFs initiativ. Kommunen la videre til grunn som en forutsetning at idretten stod samlet om å ønske Oslo som vertsby dersom det skal søkes om OL til Norge i Med dette som bakgrunn var konklusjonen at kommunen stilte seg avventende til NIF s egen prosess og eventuelle vedtak, men ville likevel etter ønske bistå NIF i den videre prosessen. Som bakteppe for de første sonderingene hadde Oslo kommune søkerrunde om 2018-lekene med 3 norske byer ferskt i minne. Etter at Oslo tapte den kampen med en stemme i idrettsstyrets beslutning, var det klart fra kommunens side at man ikke ville gå inn i en ny norsk konkurranse om å være søkerby. 30. januar 2012 ble det sendt en formell henvendelse fra idrettsstyret til Oslo kommune med ønske om å starte et utredningsarbeid mtp å kunne arrangere olympiske og paralympiske vinterleker i Oslo i Idrettsstyret pekte i sitt vedtak av 24. januar 2012 på at det ville søke kontakt med kommuner og fylkeskommuner med basis i linjen Oslo - Lillehammerregionen, der dette også innbefattet kommunene Drammen og Lørenskog samt fylkene Oslo, Akershus, Hedmark, Oppland og Buskerud. 2. februar 2012 igangsatte Oslo kommune ved Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel (MOS) et eget utredningsprosjekt for å vurdere mulighetene for en søknad. Resultatet av arbeidet var dokumentet «Mulighetsstudie arenaer. OL i Norge 2022» og det overordnede dokumentet «Utredningsprosjekt OL i Norge 2022». Mulighetsstudien var basert på innspill fra idretten og prosjektets egne vurderinger, men inneholdt ikke anbefalinger eller anslag til investerings- og gjennomføringskostnader ved et OL/PL. Dokumentene ble overlevert MOS 19. april Ut fra dialogen med NIF og byrådets egne drøftinger og utredninger, inviterte byrådet bystyret til å fatte vedtak om at det skulle utarbeides en søknad om De olympiske og paralympiske leker til Oslo i I møte , sak 156, behandlet bystyret byrådssak 65/12 av Olympiske leker/ Paralympics 2022 Utarbeidelse av søknad, og ga byrådet i oppdrag å videreføre arbeidet med en søknad om å få OL/PL til Norge i Byrådet opprettet 12.juni 2012 en midlertidig etat Oslo 2022, og ansatte Eli Grimsby som direktør. 5

7 2 Oslo2022s oppdrag og leveranser 2.1 Målsettingen for søknadsarbeidet Målsettingen for søknadsarbeidet har hele tiden vært: Oslos søknad skal vinne den internasjonale konkurransen om å få tildelt OL/PL i I etatens tildelingsbrev for 2012 ble følgende resultatmål definert: Søknaden skal ha en kvalitet som kan kvalifisere for statsgaranti og som tilfredsstiller IOCs krav. Søknaden om statsgaranti skal oversendes staten innen (endret til ). Søknadsarbeidet skal gjennomføres innen avsatt ramme til formålet. I etatens tildelingsbrev for 2013 ble følgende resultatmål definert: Søknaden om et OL/PL i 2022 skal ha en kvalitet som kan kvalifisere for statsgaranti. Søknaden om et OL/PL i 2022 skal ha en kvalitet som tilfredsstiller IOCs krav og kan vinne konkurransen mot andre søkerbyer. I etatens tildelingsbrev for 2014 ble følgende resultatmål definert: Første søknad til IOC skal ha den kvalitet som kreves for å kunne bli valgt som kandidatby. Andre søknad til IOC skal ha en kvalitet som tilsier at Oslo kan vinne konkurransen med andre kandidatbyer. En søknad til IOC om å bli vertsby for et OL og PL krever en ubegrenset garanti fra den norske stat for alle kostnader for planlegging og gjennomføring av arrangementet. Også alle nødvendige investeringer skal dekkes av den statlige garantien. Finansdepartementet (FIN) har etablert en ordning for uavhengig kvalitetssikring av statlige investeringsprosjekter over MNOK 750. Staten besluttet derfor å bruke ordningen (KS) for å kvalitetssikre søknaden. Hensikten med kvalitetssikringen er å fremskaffe et beslutningsunderlag for spørsmålet om det skal stilles en ubegrenset statsgaranti. Oslo kommune har de senere årene også utviklet et omfattende investerings og kvalitetssikringsregime i tråd med statens KS ordning. Det var på det rene helt fra starten av at utredningene i prosjektet skulle foretas i henhold til kommunens investerings og kvalitetssikringsregime (Byrådssak 65/12). 2.2 Resultater og leveranser Oslo2022 har underveis i arbeidet rapportert ved hvert tertial og årets slutt til byrådsavdelingen. I disse rapportene beskrives leveranser, oppnådde resultater og regnskapstall. Søknad om statsgaranti ble oversendt staten ved Kulturdepartementet (KUD) til avtalt ny frist den med en formell overlevering til Kulturministeren fra Byrådsleder og Idrettspresident den Konseptvalgutredningen (KVU) lå som vedlegg til Oslo kommunes og idrettens søknad om statsgaranti og statsstøtte. Konseptvalgutredningen gjennomgikk ekstern kvalitetssikring gjennomført av DNV GL AS (tidligere Det Norske Veritas AS) / Samfunns- og næringslivsforskning AS / ÅF Advansia AS. Kvalitetssikrernes rapport ble lagt frem I rapporten sto blant annet følgende: «Det er et godt bearbeidet materiale som ligger til grunn for søknaden, og det er stor grad av overenstemmelse mellom KSGs og Oslo2022s vurderinger og tall.» og «KSG anser konseptet som uten vesentlige svakheter.» 6

8 Oslo kommunes første søknad til IOC; Candidate Acceptance Procedure (CAP), ble levert til IOC i tråd med fristen den Etter en gjennomgang av søknadene fra alle byene rangerte IOC Oslos søknad som sterkest med klart høyest poengsum. Oslo2022 har vektlagt at arbeidet skal utføres innenfor de rammer bystyret har bevilget. Tabellen under viser de vedtatte budsjettene for årene 2012, 2013 og I tillegg vises regnskap for årene 2012 og 2013 samt prognose for årets regnskap Som tabellen viser har arbeidet blitt utført godt innenfor etatens budsjetter. Regnskap 2012 og 2013 Budsjett Prognose 2014 Mindreforbruk ,0 44,5 15, ,5 86,3 9, ,0 76,0 15,0 Søknadsarbeidet og det utadvendte promoteringsarbeidet ble avsluttet umiddelbart etter Inntil da hadde Oslo kommune benyttet 110 millioner kr til søknadsarbeidet og i tillegg 75 millioner kr til utrednings- og planarbeid knyttet til idrettsanlegg, infrastruktur og andre byutviklingstiltak i Oslo. I tiden etter 1.10 har etaten sikret at planarbeidet knyttet til idrettsanleggene opprettholdes. 2.3 Milepæler i søknadsarbeidet Utredningsprosjektet OL 2022 etableres i Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Bystyret fatter vedtak om at arbeid med en søknad om OL /PL i 2022 videreføres Ekstraordinært Idrettsting gir sin tilslutning til at idrettsstyret skal arbeide videre med en norsk søknad om OL/PL 2022 til Den internasjonale olympiske komité (IOC), med Oslo som søkerby. Byrådet etablerer Oslo 2022 som en midlertidig etat I forbindelse med budsjettforhandlingene blir det enighet om å legge fram spørsmål om Oslo skal søke om OL/PL i 2022 til folkeavstemming i forbindelse med Stortingsvalget 2013 Byrådet går inn for konseptet «Games in the City» som innebærer at de aller fleste øvelsene, bortsett fra alpine øvelser og øvelser innenfor bob/ake/skeleton, skal holdes i og nær Oslo. Dette sørger for høy grad av kompakthet og ivaretar utøvere og publikum på en god måte. Bystyret Sak 156/ ubbguiden/documents/protok oll_ekstraordin%c3%a6rt_idre ttsting2012.pdf Byrådet Sak /12 Dok Offentliggjøres i pressekonferanse mune.no/getfile.php/byr%c3 %A5det%20%28BYR%29/Inter 7

9 og utgave av KVU oversendes fra etaten til byrådsavdeling MOS Pressekonferanse om KVU hvor alpindestinasjonen Lillehammer regionen foretrekkes foran Norefjell Endelig utgave av KVU (med samfunnsøkonomisk analyse) oversendes fra etaten til byrådsavdelingen MOS Det første møte i Søkerkomiteen avholdes under ledelse av byrådsleder Bystyret beslutter å gi byrådet fullmakt til å sende søknad om statsgaranti til staten ved Kulturdepartementet NIFs ledermøte bekrefter gjennom sin resolusjon at norsk idrett står samlet bak en OL søknad Søknad om statsgaranti oversendes Kulturdepartementet Det gjennomføres folkeavstemming i Oslo om OL-saken Det blir et flertall for å søke. (55:45) Oslo og NIF melder seg som søkerby til IOC sammen med Beijing, Liviv, Stockholm, Almaty, Krakow/Jasna Kvalitetssikring av Oslos søknad overleveres fra eksterne kvalitetssikrere til Kulturministeren. Hovedkonklusjonen til kvalitetssikringsgruppen var at konseptet er uten vesentlige svakheter, gjennomførbart og tilfredsstiller overordnede krav fra IOC. nett%20%28byr%29/dokume nter/pressemeldinger/ %20PM%20Games%20in%20t he%20city.pdf mmune.no/soknad_om_statst ilskudd_og_statsgaranti/ mune.no/getfile.php/byr%c3 %A5det%20%28BYR%29/Inter nett%20%28byr%29/dokume nter/pressemeldinger/ %20PM%20OL%20konseptvalg.pdf mune.no/getfile.php/byr%c3 %A5det%20(BYR)/Internett%2 0(BYR)/Dokumenter/rapporter / %20Samfunns%C3 %B8konomisk%20analyse%20 Oslo% pdf Referater fra alle møter: mmune.no/sokerkomiteen/ Bystyret Sak 165 / /Sider/ledermotet_ja_til_Oslo 2022.aspx mmune.no/soknad_om_statst ilskudd_og_statsgaranti/ Bystyresak 411/2013 av mune.no/getfile.php/byr%c3 %A5det%20%28BYR%29/Inter nett%20%28byr%29/dokume nter/pressemeldinger/ %20Pressrelease%20Oslo%20 prepares%20to%20olympic%2 0bid.pdf pload/kud/idrett/rapporter_ Utredninger/DNV-GL-OLkvalitetssikringsrapportdes2013.pdf 8

10 mmune.no/getfile.php/oslo20 22/Internett%28O22%29/Dok umenter/140707%20pm%20- %20Oslo%20er%20olympisk% 20kandidatby.pdf mune.no/getfile.php/byr%c3 %A5det%20%28BYR%29/Inter nett%20%28byr%29/dokume nter/pressemeldinger/ %20PM%20Mulighetsrom%20 for%20kostnadsreduksjoner% 20i%20OLs%C3%B8knaden.pdf Stockholm (gjennom beslutning i Moderatarna) beslutter at de ikke blir en søker til OL i 2022 Byrådet gis fullmakt til å sende første søknad til IOC Oslo kommune offentliggjør IOC tekniske manualer for øvrig for første gang i historien Første søknad (Candidature acceptance Procedure CAP) oversendes IOC NIF sitt ledermøte vedtar ny resolusjon om «Sammen om et nytt OL/PL i 2022» Krakow trekker sin søknad etter folkeavstemming Liviv trekker seg som søker grunnet landets urolige situasjon IOC utpeker Oslo kandidatby for OL 2022 sammen med Beijing, Kina og Almaty, Kazakstan. Oslo står etter første søknad med beste score etter IOCs evaluering. Søkerkomiteen vedtar et mulighetsrom for kostnadsreduksjoner i budsjettet for OL og PL i 2022 Oslo mottar utkastet til Host City Contract fra IOC. Denne offentliggjøres av Oslo kommune. Høyres gruppe i stortinget vedtar at de ikke vil anbefale regjeringen å gi statsgaranti for et OL/PL i Oslo i Statsministeren bekrefter at regjeringen vil følge gruppen råd. Byrådsleder, ansvarlig byråd for OL saken og idrettspresidenten går sammen ut og bekrefter at Oslo vil trekke søknaden fra Kulturdepartementet og trekke seg som kandidatby Bystyret behandler formelt sak om at Oslo skal trekke søknaden Idrettsstyrets behandling Bystyret Sak 29/ mmune.no/getfile.php/oslo20 22/Internett%28O22%29/Dok umenter/140226%20pm%20% C3%85penhet%20rundt%20OL -arbeidet.pdf mmune.no/cap/ /Sider/Resolusjon_Ledermotet _2014.aspx mune.no/getfile.php/byr%c3 %A5det%20%28BYR%29/Inter nett%20%28byr%29/dokume nter/pressemeldinger/ %20PM%20Oslo%20stanser% 20OL-arbeidet.pdf Sak 269/2014 9

11 2.4 Organisering av søknadsarbeidet Arbeidet med OL-søknaden ble fra starten av fram til oktober 2013 underlagt byrådsavdeling for miljø og samferdsel (MOS). Den ble OL arbeidet lagt til byrådsavdeling for kultur og næring (KON). Oslo2022 er styrt av byrådsavdelingen (først MOS, så KON) gjennom årlige tildelingsbrev. Byrådsavdelingen fulgte opp etaten gjennom jevnlig rapportering og i statusmøter mellom byrådsavdelingen og etaten. Etaten tilpasset sin interne organisering og kompetanse til den enhver tid mest hensiktsmessige løsning for å sikre gode leveranser. Helt fra oppstart av arbeidet i juni 2012 vektla Oslo2022 bred og god kontakt med ulike samarbeidspartnere (nærmere beskrevet i denne rapportens kap 3.2). For å involvere samarbeidspartene i enda større grad, besluttet byrådsleder med virkning fra å nedsette en søkerkomite. Ved det tidspunkt arbeidet ble avsluttet bestod søkerkomiteen av representanter fra Oslo kommune, NIF, IOCs medlemmer i Norge og de 5 samarbeidende kommuner: Stian Berger Røsland (Byrådsleder og Leder av komiteen) Børre Rognlien (Idrettspresident og Nestleder av komiteen) Hallstein Bjercke (Byråd næring og kultur) Eirik Lae Solberg (Byråd finans) Fabian Stang (Ordfører) Libe Rieber-Mohn (Varaordfører) Eli Grimsby (Direktør Oslo2022) Jorodd Asphjell (1.visepresident NIF) Kristin Kloster Aasen (2. visepresident NIF) Inge Andersen (Generalsekretær NIF) Erik Røste (President NSF) Gerhard Heiberg (IOC medlem) Ole Einar Bjørndalen (IOC medlem etter OL i Sotchi, men stilte aldri i komiteen) Espen Granberg Johnsen (Ordfører Lillehammer kommune) Mari Botterud (Ordfører Øyer kommune) Erik Odlo (Ordfører Ringebu kommune) Åge Tovan (Ordfører Lørenskog kommune) Lisbeth Hammer Krogh (Ordfører Bærum kommune) Søkerkomiteens rolle var å være rådgivende og koordinerende for å sikre politisk forankring og strategiske beslutninger i forbindelse med søknadsprosessen og søknadsarbeidet. Stian Berger Røsland, Børre Rognlien, Hallstein Bjercke og Kristin Kloster Aasen utgjorde søkerkomiteens arbeidsutvalg. Tove Indgjerd, Oslo2022, var sekretær for selve søkerkomiteen. Det ble i alt avholdt 21 møter i søkerkomiteen. I løpet av høsten 2013 ble det i tillegg inngått en samarbeidsavtale mellom NIF og Oslo kommune. Som en følge av denne ble det opprettet 3 rådgivende utvalg for arbeidet: 10

12 Rådgivende utvalg nasjonalt arbeid Det rådgivende utvalg nasjonalt skulle bidra med råd og delta aktivt i arbeidet med å forankre en positiv holdning til OL 2022 i hele landet. Leder: Espen Granberg Johnsen Medlemmer: Yngve Haagensen, Stein Gunnar Bondevik, Kristin Krohn Devold, Rådgivende utvalg internasjonal arbeid Det rådgivende utvalg internasjonalt skulle bidra med sin erfaring, strategiske kompetanse og deltakelse ved behov når OL 2022 skal markedsføres «world wide». Leder Inge Andersen Medlemmer: Stine Lise Hattestad, Jan Åge Fjørtoft, Kjetil Andre Aamodt, Jomar Selvaag, Espen Lund, Bente Bratland Holm, Erna Ansnes Rådgivende utvalg konsept og arrangement Utvalget skulle bidra med råd og ideer til Oslo 2022 med tanke på arrangement, og støtte opp om strategiske beslutninger og veivalg i forhold til konseptet. Leder Hallstein Bjercke Medlemmer: Bård Folke Fredriksen, Henning Andersen, Birgit Skarstein, Torstein Busland, Nina Sollie, Norvald Moe. 11

13 3 Hovedutfordringene i søknadsarbeidet 3.1 Dilemma mellom korte tidsfrister og høy kvalitet Arbeidet med søknaden om De olympiske og paralympiske leker har hele tiden vært styrt av knappe tidsfrister som har vært absolutte. Etatens hovedoppgave har vært å utarbeide og ferdigstille søknaden til staten samt de to søknadene som skulle sendes IOC, henholdsvis og Arbeidet skulle sikres tid til nødvendig politisk behandling i byråd og bystyrets organer, samtidig som kravene om søknadenes innhold og form, antall og leveransesteder måtte opprettholdes. Gjennom god planlegging og samhandling mellom etat og byrådsavdeling, har alle frister vært overholdt i arbeidet. Ved arbeidet oppstart ble det klart at etatens utredningsarbeid skulle følge de krav både Oslo kommune og Staten har i forhold til investeringsprosjekter, herunder med påfølgende vektlegging av kvaliteten på utredningsarbeidet og tilrettelegging for gjennomføring av eksterne kvalitetssikringer. I prosessen skulle det tas høyde for at både Oslo kommune og staten skulle gjennomføre nødvendige eksterne kvalitetssikringer før behandling i hhv byråd og bystyret, og tilsvarende regjering og storting. Foruten å vektlegge god kvalitet på selve utredningsarbeidet med kostnadsberegninger og den samfunnsøkonomiske analysen, var det etatens oppgave å også ta de nødvendig hensyn til å utvikle et konsept man så for seg kunne vinne internasjonalt. Ved oppstart av arbeidet sommeren 2012, var flere europeiske byer aktuelle søkerbyer. På dette tidspunkt planla vi for at det ville være i konkurranse med disse at Oslo kommune måtte differensiere seg for vinne fram. Gjennom samtaler og møter med ulike aktører som nabokommuner og ulike deler av idretten, utviklet konseptet «Games in the City» seg som et vinnerkonsept med muligheter for å differensiere oss fra andre byer. Som tidligere nevnt, så var målet å vinne lekene hjem til Norge. Det var imidlertid også en forventning om at de planlagte investeringer innen boliger, næringsbygg, infrastruktur og idrettsanlegg skulle ha stor nytte for ettertiden. Som en del av planleggingen, måtte det derfor også tas hensyn til etterbruk og varig nytte, ikke bare funksjonaliteten under selve arrangementet. Dette var forhold som gjorde arbeidet ekstra motiverende, men også ekstra krevende. Ikke minst måtte etaten samhandle på en god og effektiv måte for å sikre at de ulike plan- og reguleringsprosesser kom tidlig nok i gang og holdt høyt tempo. Dette for å sikre at alle anlegg ville være på plass i tide til et eventuelt OL. Dette arbeidet har på en annen side gitt Oslo et svært godt og sikkert grunnlag for realisering av konseptet. De to eksterne kvalitetssikringene, den ene utført av Ernst Young for Oslo kommune, andre og grundigste, utført av DNV GL (tidligere Det Norske Veritas) i samarbeid med Samfunns- og næringslivsforskning AS og ÅF Advanisa AS for staten, støttet begge i stor grad opp om det utredningsarbeid og de kostnadsberegninger som var foretatt. Hovedkonklusjonen fra statens kvalitetssikrere er som følger: «Det er et godt bearbeidet materiale som ligger til grunn for søknaden, og det er stor grad av overenstemmelse mellom KSGs og Oslo2022s vurderinger og tall». 3.2 Mange aktører Et OL-arbeid er i seg selv et arbeid som vekker stor interesse, og en rekke ulike aktører har vært involvert gjennom søknadsprosessen. Oslo 2022 har vært opptatt av åpenhet og involvering og har 12

14 vektlagt å lytte til ulike interessenter gjennom hele prosessen. Søknadsarbeidet viste seg å være både omfattende og komplisert, og Oslo2022 har gjennom hele sitt søknadsarbeid fått verdifull og nødvendig hjelp fra andre organisasjoner og virksomheter både i og utenfor Oslo kommune. I tillegg har etaten vektlagt å tilrettelegge for nye møter mellom ulike aktører fra både det frivillige, det private og offentlige for å få fram de beste løsninger. Flere har strukket seg langt for å nå de tidsfrister og den kvalitet som arbeidet krevde. Virksomheter, samarbeidskommuner og organisasjoner har vist vilje til kreativt og produktivt samarbeid. Nedenfor følger en beskrivelse over samhandlingen med våre fremste samarbeidspartnere. Andre virksomheter i Oslo kommune Allerede sommeren 2012 ble det klart at etatens leveranser vil være avhengig av leveranser fra andre offentlige etater, både Oslo kommune, de samarbeide kommunene (se under) og staten (se under). Også for å sikre en god kvalitet på søknaden med fokus på samfunnsnytten i etterkant av et OL, var det sentralt for Oslo2022 å involvere andre virksomheter i Oslo kommune. I tillegg til fagmøter og del-leveranser fra de ulike etatene, etablerte direktøren en egen ressursgruppens bestående av direktørene i de mest sentrale samarbeidsetatene. Gruppens viktigste oppgave var å gjennomføre drøftinger og gi råd til Oslo2022 på strategisk og overordnet nivå. I tillegg sikret gruppen en god informasjonsflyt og bidro til en felles forståelse og forankring på tvers av fagområder etter hvert som mulige løsninger trådde frem. Gruppen bestod av følgende: - Ellen de Vibe, PBE - Hilde Barstad, KUL - Endre Sandvik, HEL - Hans Edvardsen, BYM - Bernt Reitan, Ruter - Jon Birger Berntsen, BER - Erna Ansnes, IK - Eli Grimsby, Oslo2022 Idretten Det er landets Olympiske komite som sammen med en vertsby skal være søker for De olympiske og paralympiske leker. I Norge er Norges olympiske komite en del av NIF (fra 1996), og det er følgelig NIF som står som søker sammen med Oslo kommune. NIF er en frivillig organisasjon som representerer hele norsk idrett. NIF er det øverste organ med over 2,1 millioner medlemskap fordelt på over idrettslag (utgangen av 2013). NIF har 54 særforbund og 19 idrettskretser. Med en slik portefølje sier det seg selv at dette er en svært bredt anlagt organisasjon som skal representere hele mangfoldet i idretten fra topp til bredde, fra nord til sør, og fra de minste idretter til de større. Det betyr at det var mange som skulle høres, og det ville til 13

15 dels kunne finnes motstridende interesser innad i organisasjonen. NIF la derfor ned et stort arbeid i å sikre forankring i egen organisasjon gjennom de formelle organer og fora idretten har etablert. Fra et olympisk perspektiv er oppdraget til de respektive lands olympiske komite å utvikle, fremme og beskytte den olympiske bevegelse i sine respektive land i samsvar med den olympiske charter (jmf Olympic Charter kap 4 27). I Norge tilfaller dette ansvaret NIF. Initiativet til Oslos søknad kom fra idretten. Helt fra starten har idretten hatt en stor og sentral betydning og rolle i søknadsprosessen. Oslo2022 har gjennom hele prosessen arbeidet spesielt nært med sentraladministrasjonen i NIF, med de 7 vinter-særforbundene og med Oslo idrettskrets. Samarbeidskommuner Styret i NIF pekte ved idrettsstyrets møte på mulige samarbeidsparter til Oslo som søkerby. Her ble det pekt på aksen Drammen, Lørenskog og linjen Oslo Lillehammer regionen. Dette ville inkludere fylkene Oslo, Akershus, Hedmark, Oppland og Buskerud. Oslo kommune fikk i løpet av første året en rekke henvendelser fra ulike kommuner og fylkeskommuner som ønsket å bli en OL-kommune ved at man ønsket seg et anlegg i sin kommune. Det ble opprettet egne kontaktfora bestående av Drammen, Asker, Lørenskog, Hamar, Lillehammer, Øyer og Ringebu, samt Oppland, Hedmark, Buskerud og Akershus fylkeskommune. Kontaktgruppenes viktigste oppgave har vært drøftinger, avklaringer og evt. forankring på strategisk og konseptuelt nivå. Ut over dette ble det i tillegg avholdt egne møter med Fredrikstad, Krødsherad, Hurdal, Bærum og Nittedal kommune. Kommunen mottok også henvendelser fra Tinn, Moss og Sørum om ønske om samarbeid. Flere av de samarbeidende kommunen gjorde kommunestyre og fylkestingsvedtak om et samarbeid allerede i : Asker kommune : Lørenskog kommune : Øyer kommune : Drammen kommune : Ringebu kommune : Hamar kommune : Lillehammer kommune : Oppland fylkeskommune : Hedmark fylkeskommune : Buskerud fylkeskommune : Akershus fylkeskommune I utredninger under et kvalitetssikrings-regime forutsettes det at handlingsrommet i utgangspunktet er bredt og at man ser på en rekke mulige alternativer. Det medførte at man fra Oslo kommune side anså det som hensiktsmessig å gå noe bredere ut enn idrettens anbefalinger i de innledende vurderinger. 14

16 Etter valgt konsept, var Bærum, Lørenskog, Lillehammer, Øyer og Ringebu kommuner med i det videre søknadsarbeid. Samarbeidskommunene hadde som hovedoppgaver å sikre: At nødvendige administrative avklaringer og beslutninger i egen kommune skjedde i takt med Oslo 2022s arbeid og framdrift At den nødvendige politiske forankringen skjedde underveis i egen kommune i takt med Oslo 2022s arbeid og framdrift Nødvendig kontakt og avklaring mot berørte private anlegg i egen kommune Kommunene ved ordførerne fulgte arbeidet gjennom deltakelse i søkerkomiteen, og i tillegg ble det på administrative nivå ble dannet en ressursgruppe med rådmennene og Oslo 2022, ledet av direktøren for Oslo2022. NIFs administrasjon var invitert til å delta i disse møtene Vedtak Lillehammer kommunestyre Vedtak Ringebu kommunestyre Vedtak Lørenskog kommune Vedtak Øyer kommunestyre formannskapet Bærum Bekreftelse Oppland fylkeskommune Bekreftelse Akershus fylkeskommune Staten Ansvarlig departement for søknaden var Kulturdepartementet ved Idrettsavdelingen. Den første kontakten ble opprettet allerede høsten 2011 etter at idretten hadde vært i første kontakt med kommunen. Gjennom vinteren 2012 ble det avholdt informasjonsmøter om prosessen. Etter opprettelsen av Oslo2022 ble det gjennomført jevnlige møter for å informere og avklare mellom departementet og etaten. Kulturdepartementet var den koordinerende enhet overfor alle statlige instanser. En godt samarbeid med Kulturdepartementet gjorde søknadsprosessen enklere for Oslo2022. Fristen på søknaden ble satt i en dialog mellom søker og departementet til 14.juni Det ville da være tid nok til å gjennomgå en statlig kvalitetssikring, og samtidig nok tid til at Stortinget skulle kunne behandle søknaden senest høstsesjonen

17 3.3 Nasjonal oppslutning om søknadsarbeidet Gjennom hele søkerarbeidets levetid har det vært en utfordring å få bred nasjonal oppslutning om OL-søknaden. Unntaket har vært et solid og vedvarende flertall blant de unge. I etatens kommunikasjonsarbeid har det å fremme fakta i diskusjonene vært prioritert. Det var til tider krevende å nå frem med korrekt informasjon om spesielt OL-budsjettet. Etaten har også opplevd det som en del av vår oppgave å skape begeistring for konseptet og søknaden samt dele informasjon om de muligheter olympiske og paralympiske leker ville kunne gi byen og landet. Det har vært gjennomført en rekke meningsmålinger og disse er gjengitt oppsummert flere steder, blant annet har Jan Arild Snoen, journalist og kommentator i Minerva, laget en samlet fremstilling av alle utførte nasjonale målinger (vist under). Merk at spørsmålsstilling i de ulike undersøkelsene kan variere, det samme kan feilmargin, så resultatene er ikke direkte sammenlignbare. Dato Positive Negative Oppdragsgiver ,8 InFact for VG ,8 27 InFact for Nordlys ,3 41,6 InFact for VG Norstat for NRK Respons for Aftenposten Norstat for NRK InFact for VG Norstat for Minerva Norstat for NRK Respons for Oslo ,5 55,9 InFact for Nordlys ,6 56 InFact for VG Norstat for NRK Respons for Oslo ,7 59,2 Sentio for Klassekampen ,1 57,2 InFact for VG Norstat for NRK TNS Gallup for Oslo Respons for Bergens Tidende Ipsos MMI for Dagbladet ,5 49,7 TNS Gallup for Oslo ,5 51,3 TNS Gallup for Oslo ,8 49,5 TNS Gallup for Oslo ,7 49,4 TNS Gallup for Oslo ,9 57,6 InFact for Nordlys Respons for Bergens Tidende ,2 56,4 InFact for VG ,3 50,2 TNS Gallup for Oslo ,2 57,7 InFact for Nordlys Respons for Aftenposten (premiss: kostnadskutt) Ipsos MMI for Dagbladet (premiss: kostnadskutt) Norstat for NRK InFact for Nordlys 16

18 Snoens oversikt viser at andelen som ønsker De olympiske og paralympiske leker til Oslo og Norge i 2022, synker relativt dramatisk første gang på ettersommeren 2013 og deretter ytterligere våren Fra 2011 og gjennom 2012 og halve 2013 synes andelen positive å ligge mellom 41 og 48,8 % på landsbasis. Fra august 2013 og fram til mars 2014 viser de aller fleste målingene en langt lavere positiv tilslutning på mellom 33 og 37 %, mens målingene etter mars 2014 varierer stort sett mellom 30 og 35 %, og med enkelte målinger helt nede i 26 %. Det første fallet i antallet positive til et OL faller tidsmessig sammen med oppkjøringen til den lokale folkeavstemningen i Oslo i september. Tilsvarende registreres at det i etterkant av Sotsji-lekene i februar 2014 er tydelig at nei-tendensen forsterkes ytterligere. Geografiske og aldersmessige forskjeller Tall fra TNS Gallup sin måling i august 2014 illustrerer de geografiske forskjellene på spørsmålet «Stiller du deg positiv eller negativ til at Oslo skal søke om vinter-ol og Paralympics i 2022, eller har du ingen oppfatning om dette?». Splittelsen mellom hovedstad og distrikt viste seg tydelig i de aller fleste målingene, så også i denne målingen. Ungdommen i Norge har ønsket seg vinterlekene til Oslo. I alle målinger utført for Oslo2022 har det vært et klart ja-flertall blant ungdom under 30 år. Tall fra juni 2014 illustrerer dette: blant de under 30 år stiller 52,3 prosent seg positive til OL-søknaden, mens kun 28,3 prosent er negative. Den samme tendensen ble tydelig under skolevalget høsten 2013 i Oslo, hvor hele 64 % av ungdommene svarte JA på spørsmålet om de ønsket at Oslo skulle søke om vinterlekene i Oslos befolkning stemte JA i den lokale folkeavstemningen I forbindelse med budsjettforhandlingene høsten 2012, blir det enighet om å legge fram spørsmål om Oslo skal søke om De olympiske og paralympiske leker i 2022 til folkeavstemming. Avstemningen holdes i forbindelse med Stortingsvalget Avstemningen var rådgivende for om Oslo skulle søke om å få arrangere Vinter-OL 2022 og Paralympiske vinterleker

19 Spørsmålet velgerne skulle ta standpunkt til var: «Bør Oslo kommune søke om De olympiske vinterleker og Paralympiske leker i 2022?» Svaralternativene var JA, NEI og BLANK STEMME. Resultatet av folkeavstemningen var et flertall for at Oslo skulle søke (55,08 % JA når blanke stemmer ikke medregnes). Valgdeltagelsen var 66 prosent. Resultatet av folkeavstemningen kom i etterkant av at en av våre konkurrenter; Davos, Sveits, gjennomførte samme øvelse, men fikk nei fra folket. De valgte dermed å ikke søke. Tilsvarende gjennomførte Munchen, Tyskland, folkeavstemningen noe senere samme høst, med negativt resultat. Dermed valgte også Munchen å ikke søke. Oslos JA blant folket ble dermed lagt positivt merke til internasjonalt og ble benyttet som et godt kort i promoteringen internasjonalt. Nasjonalt kan det synes som om den lokale folkeavstemningen slo negativt ut i distriktene og medførte en reduksjon i støtten til søknadsprosessen (jmf oversikten over alle meningsmålingene tidligere i denne rapporten). Årsaker til manglende oppslutning i det brede lag av folket Den største motstanden mot et vinter-ol og Paralympics i Oslo har handlet om at det vil blir for dyrt og omfattende /pengene bør brukes på noe annet, samt et negativt inntrykk av IOC. Spørsmål stilt av TNS Gallup: «Hvorfor stiller du deg negativ til at Oslo skal søke om vinter-ol og Paralympics i 2022?»* : *(tallene i figuren er fra august 2014, men tendensen har vært den samme i alle målinger) 18

20 Blant annet som en følge av manglende oppslutning i folket og begrunnelsene knyttet til dette, vedtar Søkerkomiteen å legge fram et mulighetsrom for kostnadsreduksjoner i søknaden. Mulighetsrommet viste til dels omfattende kostnadsreduksjoner, noe som medførte endringer i antallet som stilte seg positive til et OL. Både Aftenposten og Dagbladet kunne vise til meningsmålinger med en betydelig økning i støtten etter at mulighetsrommet var presentert; herunder Dagbladet oppslag den 30. september 2014: Medienes rolle Helt fra arbeidets start, har det vært stor oppmerksomhet fra mediene, både nasjonalt og internasjonalt. Spørsmålet om hvorvidt Oslo skulle søke om vinterlekene 2022 har hatt en helt annen nasjonal interesse enn Lillehammer 1994 og Oslo Oslo2022 stod på den offentlige agendaen gjennom hele 2014 og 2013: Året 2013 I 2013 ble det registrert oppslag i nasjonale aviser, nettaviser, radio og TV som omhandler eller nevner Oslo2022. Tallene er hentet fra Opoint presseklipp. I tillegg kommer diskusjoner i sosiale medier. Dagene rundt folkeavstemningen i Oslo var perioden med flest oppslag pr dag. Året 2014 For året 2014 (fram til 20 oktober) registrerte etaten oppslag i nasjonale aviser, nettaviser, radio og TV som omhandler eller nevner Oslo2022. Tallene er hentet fra Opoint presseklipp. I tillegg kommer diskusjoner i sosiale medier. Høydepunktene i antall oppslag var knyttet til OL i Sotsji i ferbruar, 7. juli hvor Oslo fikk status som kandidatby og endelig siste del av september og begynnelsen av oktober; oppløpet til og behandlingen i Høyres Stortingsgruppe. De mange oppslagene har vekslet mellom til dels nøytrale, svært positive og svært negative. 7. juli 2014 er den dagen hvor det ble registrert flest antall positive oppslag. Det var dagen da Oslo fikk 19

21 status som kandidatby. Av i alt 140 nyhetsartikler denne dagen ble mer enn 80 registrert som positive. Årsakene til den positive vinklingen denne spesielle dagen synes å være særlig knyttet til det forhold at Oslos søknad fikk beste tilbakemelding sammenlignet med våre konkurrenter, og klart høyest poengsum foran Beijing og Kasakhstan. Vårt inntrykk er at medienes kritiske blikk særlig har vært rettet mot IOC, deres kultur, og ikke minst de krav og forventninger IOCs dokumenter uttrykker overfor søkerbyer og framtidige arrangørbyer. En rekke avisartikler og innlegg har omtalt forhold som vi i Norge opplever som til dels uforenlig med våre verdier og våre tradisjoner. 20

22 3.4 IOC krav og forventinger til søkerbyene Som søkerby vil det være en rekke forutsetninger og krav fra IOC som skal imøtekommes. I noen tilfeller er dette å oppfatte som absolutte krav, og i andre tilfeller anbefalinger som søkerbyen kan velge å ta hensyn til eller ikke. Det vil også være avtaler som er gjenstand for forhandlinger og som søkerbyen på den måten kan påvirke innholdet av. Oslo2022 har nedlagt et stort arbeid i å gjennomgå alle IOC dokumenter samt vurdere konsekvensene disse ville ha for Oslo kommune. De mest sentrale dokumentene er disse: Søknaden og garantier Host City Contract Markedsføringsavtalen Tekniske manualer Søknaden og garantier Arrangementsansvar for olympiske leker bygger på en avtalestruktur mellom arrangørbyen og den nasjonale olympiske komiteen på den ene siden og IOC på den andre. Det er også andre parter som forplikter seg særlig da staten, øvrige kommuner, hotelleiere, anleggseiere osv. Dette gjøres gjennom garantier som ligger som en integrert del av søknaden. Det er imidlertid arrangørbyen og den nasjonale olympiske komiteen som kontraktsmessig er ansvarlig overfor IOC at disse tredjepartsforpliktelsene faktisk innfris. Samtidig er den nasjonale olympiske komiteen kontraktsmessig unntatt enhver finansiell forpliktelse og risiko i avtalen. Det er med andre ord arrangørbyen som avtalerettslig bærer den største risikoen. Arrangørbyen garanterer også for organisasjonsselskapet OCOGs forpliktelser. Denne strukturen er selvsagt ikke til hinder for at arrangørbyen kan inngå forpliktende avtaler med tredjepartene, som sprer risikoen utover til de partene som er best til å håndtere denne. Dette vil imidlertid ikke være en formell del av avtalen med IOC. IOC vil frem mot 2022 inngå avtaler med sine respektive tredjeparter, som internasjonale sponsorer, leverandører, rettighetshavere innen kringkasting, IOCs eget produksjonsselskap for kringkasting mv. Disse avtalene vil også gi forpliktelser for arrangørbyen. Garantiene som skal gis IOC ligger integrert i de to søknadene som byene oversender IOC. De to søknadene besvarer detaljert spørreskjema som IOC distribuerer til byene, der grunnlaget for hovedsøknaden til IOC, Candidature File, ble oversendt Oslo2022 juli Søker, dvs. arrangørby og den nasjonale olympiske komiteen, har ansvar for å presentere en lang rekke garantier til IOC. De varierer betydelig i detaljeringsgrad, og spenner fra overordnede garantier som erklært generell støtte til prosjektet, at de ulike arenaene og øvrige arealer vil bli bygget og være tilgjengelig, til finansielle garantier og garantier om at akkreditert personell får tilgang til riket. Garantilisten som presenteres nedenfor er svært omfattende, og kan leses som at IOC har behov for visshet om gjennomføringsevne og at sentrale parter faktisk står bak søknaden. Garantiene har utviklet seg over tid og i tråd med erfaringer fra lekene. Per i dag kreves 10 garantier i Applicant File (søknad oversendt IOC ) og 45 til Candidature File (søknad, planlagt oversendt innen ). 21

23 Tabellen nedenfor gir en kortfattet beskrivelse av garantiene, både de som ble inngått ved innsendelse av Applicant File og de som skulle inngås under Candidature File. I tabellen er det videre angitt hvilken myndighet som iht. plan skulle utstede garantien. Denne var diskutert med de aktørene, men det vill kunne blitt enkelte justeringer. Beskrivelsene av garantiene er av plasshensyn forkortet og for lesbarhets skyld beskrevet på norsk. For en helt presis gjengivelse av garantiene vises det til Del 2 i følgende dokumenter: For Applicant File: Candidature-Acceptance-Procedure-FINAL-with-cover.pdf For Candidature File: re_and_questionnaire-final.pdf Ref. Garanti Garantigiver Garantier i Applicant File Q4.2 Standarder på hoteller i forhold til stjerneklassifisering Innovasjon Norge Q6.9 Tilslutning til og overholdelse av internasjonale anti-doping-regler Staten og anti-doping Norge Q8.12 Myndighetene villig til å avsette radiofrekvenser under lekene Post- og teletilsynet Q8.13 Gratis tilgang til radiofrekvenser for gitte grupper under lekene Post- og teletilsynet Q9.4 Tiltak gjort for å beskytte immaterielle rettigheter nasjonalt for Oslo kommune «Oslo2022» Q9.8 Akkrediterte med gyldig legitimasjon får tilgang til riket i forbindelse Staten med lekene Q17.7 Respekt for Olympiske Charter, at alle nødvendige tiltak gjøres for at Staten byen oppfyller sine forpliktelser, og fri tilgang og bevegelse i riket for akkrediterte personer med gyldig dokumentasjon Q10.9 Søkerby og NOC vil respektere og følge alle forpliktelser i Olympiske Oslo kommune og NIF Charter Q11.4 Forpliktelse til å inngå en felles markedsføringsavtale der NOCs Oslo kommune og NIF rettigheter føres over til organisasjonskomiteen OCOG i angitt periode Q11.5 Organisasjonskomiteen OCOGS fulle deltakelse i IOCs internasjonale TOP-sponsorprogram og andre IOC markedsføringsprogrammer Oslo kommune og NIF Garantier i Candidature File Q3.2 Støtte og engasjement til søknaden Stat, kommuner, fylker Q4.1 Respekt for Olympiske Charter og Host City Contract, at alle nødvendige tiltak gjøres for at byen oppfyller sine forpliktelser overfor IOC, og fri tilgang og bevegelse i riket for akkrediterte personer med gyldig dokumentasjon Q4.2 Ingen andre større nasjonale eller internasjonale møter eller begivenhet skal finnes sted i arrangørbyen eller nærområdene eller ved konkurransearenaene under og rett før lekene Q4.3 Alle tiltak vil bli gjort for å beskytte immaterielle rettigheter til Olympiskrelaterte navn og rettigheter Q4.6.1 At den som signerer Candidature File og andre dokumenter på vegne av byen har fullmakt til å forplikte byen Q4.8 Tillatelse for midlertidig innreise i landet i forbindelse med lekene, og at evt. arbeidstillatelser gis raskt og uten avgifter eller gebyrer Stat, kommuner, fylker Kommuner Staten Oslo kommune Staten 22

24 Q4.9 Adgang til å ta inn og ut av landet utstyr som er nødvendig for Staten akkrediterte grupper, herunder særlig utøvere, støtteapparat, presse og kringkastere, uten avgifter eller gebyrer. Q5.4 Alle bygge- og anleggsarbeider skal være i overenstemmelse med Kommunene nasjonale reguleringer og internasjonale avtaler mht. beskyttelse av miljøet Q6.1 Finansiell garanti for å dekke evt. underskudd i organisasjonskomiteen Stat OCOC Q6.2.1 Garanti for å levere sikkerhet, helsetjenester og andre offentlige Stat og kommuner tjenester kostnadsfritt til organisasjonskomiteen OCOG Q6.2.2 Eventuelle andre finansielle garantier som er gitt Ikke relevant Q6.3 Garanti og beskrivelse for hvordan kompetente myndigheter skal unngå Visit Oslo m.fl. ågerprising (svært høye priser før og under lekene), med særlig referanse til hotellpriser Q7.1 Undertegnet markedsavtale mellom Oslo kommune og NIF (Joint Oslo kommune og NIF Marketing Program Agreement; JPMA) Q7.2 Garanti for at partene i Q7.1 vil inngå en tilsvarende avtale for Paralympics Oslo kommune og NIF Q7.3.1 Q7.3.2 Nødvendig lovgivning vil komme på plass for effektivt å redusere og sanksjonere ambush marketing (der kommersielle aktører knytter seg til og forsøker å profiterer på olympiske leker og symboler, uten å ha nødvendige tillatelser), og tiltak for å unngå ambush marketing i form av gatesalg, billettsalg, reklameplass og i luftrom Forpliktende tilbud / opsjoner fra eiere av private reklameplasser på angitte OL-relevante områder (særlig rundt arenaer og seremonisteder, i sentrum og andre steder som vil bli særlig knyttet til lekene) Forpliktende tilbud / opsjoner fra eiere av reklameplasser på offentlig transport i deltakende kommuner Forpliktende tilbud / opsjoner fra eiere av reklameplasser på berørte flyplasser Staten. Kommunene Oslo kommune, basert på tilbud fra aktørene Q7.3.3 Oslo kommune, basert på tilbud fra aktørene Q7.3.4 Oslo kommune, basert på tilbud fra aktørene Q7.6.2 Anledning til å etablere et minnemyntprogram Staten Q7.7 I fall det planlegges et eget lotteri som finansiering til lekene, tillatelse til Ikke relevant å føre et slikt program Q8.7 Garantier for finansiering av arbeider på arenaer De som finansierer utbyggingen av hver arena Q8.8 Garantier for kontroll over areal og alle rettigheter i perioden for Utbyggere / eiere deltakerlandsby, pressesenter, kringkastingssenter, arena for medaljeseremoni og kommersielle rettigheter for disse i forbindelse med lekene (Q8.8) Garantier fra internasjonale særforbund at arenaer oppfyller deres tekniske spesifikasjoner Internasjonale særforbund Q8.17 At tilstrekkelig strøm vil være på plass på relevante arenaer under Netteiere lekene, uten å innvirke negativt på øvrige kunder Q9.5.4 Tilsvarende som for Q8.8, men for Paralympics Utbyggere / eiere. Internasjonale særforbund Q9.9.2 Planlegging og utbygging av arenaer vil følge nasjonale krav om universell utforming Kommunale planmyndigheter Q Garantier for finansiering av Paralympics Staten Q10.2 At sted valgt for bygging av deltakerlandsby er i overenstemmelse med kommuneplan Kommuner / kommunale planmyndigheter Private utbyggere Q10.5 At utbyggere av deltakerlandsby vil la OCOG inngå i teamet som en del av prosjekteringen Q10.6 Garanti for finansieringen av deltakerlandsbyen fra de ulike aktørene Relevante aktører 23