EXAMENSARBETE. Hovedplan vann , Hammerfest kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EXAMENSARBETE. Hovedplan vann 2010-2013, Hammerfest kommune"

Transkript

1 EXAMENSARBETE 2009:187 CIV Hovedplan vann , Hammerfest kommune Torgrim Fredeng Kemi Luleå tekniska universitet Civilingenjörsprogrammet Väg- och vattenbyggnadsteknik Institutionen för Samhällsbyggnad Avdelningen för VA-teknik 2009:187 CIV - ISSN: ISRN: LTU-EX--09/187--SE

2 Hovedplan vann I DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Oppdrag: Hammerfest kommune Hovedplan vann Oppdrag nummer: Rapportnavn: Hovedplan vann Versjon: Nøkkelord: Vannforsyning Hovedplan Hammerfest Arkiv (filnavn): Oppdragsansvarlig: Veileder LTU Veiledere: Y:\Rapport\520716_HPV_Hammerfest_ docx Torgrim Fredeng Kemi Professor Jörgen Hanæus Magne Kløve, Arne Niittyvuopio Prosjektansvarlig Hammerfest kommune: Prosjektmedarbeidere Hammerfest kommune: Prosjektleder VA Trond Nyseth Sektorleder for Teknisk drift Prosjektleder VA, Sektor for teknisk drift Virksomhetsleder, Sektor for VA-drift Oppsynsmann, Sektor for VA-drift Seniorkonsulent Økonomirådgiver Torbjørn Næss Tore Holm Rolf Johansen Leif Inge Nilsen Mikal Mikalsen Solfrid Mortensen Egenkontroll: Torgrim Fredeng Kemi Dato: Karasjok den Signatur:

3 Hovedplan vann II FORORD Dette eksamensarbeidet er en avslutning på mastergradsstudier Luleå tekniske universitet, instituttet for Samhällsbyggnad. Oppgaven kom i stand ved at undertegnede tok kontakt med Hammerfest kommune med forespørsel om aktuelle utredningsprosjekter innenfor vann- og avløpssektoren som kunne være gjenstand for et eksamensarbeid. I den forbindelse ble det gjort avtale om å utføre Hovedplan vann for Hammerfest kommune, Sektor for teknisk drift som eksamensarbeid. Hovedplan for vann er et redskap for overordnet styring av sektoren. Hovedplanen tar for seg eksisterende systemløsning og driftsforhold, og nødvendige utbedringer i planperioden Planen er viktig for kommunens langtidsbudsjett og økonomiplan i planperioden. Problemstillingene er knyttet til Hammerfest kommunes overordnede strategi for vannforsyningen i planperioden. Hovedplan vann behandles som en kommunedelplan etter Plan og bygningsloven. Etter at dette planutkastet ble ferdigstilt, besluttet Hammerfest kommune å utvide planperioden med ett år, frem til Utvidelsen av planperioden vil ikke inngå i dette eksamensarbeidet, og av denne grunn vil planen som Hammerfest kommune vedtar ikke samsvare med eksamensarbeidet. For Hammerfest kommune har følgende personer deltatt i denne planprosessen: Sektorleder for Teknisk drift Prosjektleder VA, Sektor for teknisk drift Prosjektleder VA, Sektor for teknisk drift Virksomhetsleder, Sektor for VA-drift Oppsynsmann, Sektor for VA-drift Seniormedarbeider Økonomirådgiver Torbjørn Næss Trond Nyseth Tore Holm Rolf Johansen Leif Inge Nilsen Mikal Mikalsen Solfrid Mortensen Professor Jörgen Hanæus har vært min veileder ved Luleå tekniske universitet. I tillegg har jeg benyttet meg av siviling Arne Niittyvuopio og Magne Kløve fra Asplan Viak AS som veileder til gjennomføringen av oppgaven. Min fetter cand. polit Trygve Nilsen har bistått med diskusjoner om struktur og oppbygging av oppgaven. Cand. polit Veslemøy Dahl har bidratt med gjennomlesning, og gitt innspill på formuleringer og struktur. Det rettes en stor takk til de overnevnte som har bidratt i gjennomføringen av denne masteroppgaven. Karasjok den Torgrim Fredeng Kemi Teknisk drift Hammerfest kommune

4 Hovedplan vann III SAMMENDRAG Hammerfest kommune ligger i Finnmark fylke og har en befolkning på 9407 innbyggere. Hammerfest kommune har hatt en positiv utvikling siden vedtaket om utbygging av gassfeltet Snøhvit utenfor kysten av Finnmark. Dette har skapt stor aktivitet, etablering av nye virksomheter, vekst i sysselsetting og folketall. Det innbærer at de endringene som kommunen har hatt siden vedtaket i gassutbygging, og forventningene til den videre utviklingen, danner grunnlag for problemstillingene i hovedplan for vannforsyning. Målet med planen er å kartlegge dagens status med hensyn til vannforsyning i Hammerfest kommune. Tilfredsstiller vannforsyningen i Hammerfest kommune gjeldene krav i drikkevannsforskriften? Og hvilke tiltak må gjennomføres for at vannforsyningen skal være godkjent i henhold til denne forskriften? Hovedplan for vannforsyning er et redskap for overordnet styring av sektoren. Hovedplanen tar for seg eksisterende systemløsninger og driftsforhold, samt nødvendige utbedringer i planperioden Planen er viktig for kommunens langtidsbudsjett og økonomiplan i planperioden. Hovedplan vann for Hammerfest kommune vil bli behandlet som en kommunedelplan for virksomhetsområdet vann iht. plan og bygningsloven 11-1 (Miljøverndepartementet, 2008). Dette planarbeidet er utført som eksamensarbeid i forbindelse med avslutning av mastergradstudie ved Luleå tekniske universitet, Institutt for Samhällsbyggnad. Arbeidet er utført på basis av befaringer av aktuelle anlegg, opplysninger fra ansvarlig personell i Hammerfest kommune, i form av møter, innhenting av data fra sentralt driftsovervåkingsanlegg, innsyn i rapporter fra Hammerfest kommune, studier av tidligere utredninger og litteraturstudier fra relevant litteratur om de ulike emner som blir behandlet i denne hovedplanen. Arbeidet med hovedplan vann er forankret i veileder T-711: Vannforsyning kommunal hovedplan (Miljøverndepartementet, 1988) og drikkevannsforskriften (Helse og omsorgsdepartementet, 2001). Planarbeidet har vært basert på kartlegging av status for vannforsyningssektoren, og vurdering av tiltak innenfor de ulike elementene som utgjør et vannforsyningssystem, og fastsettelse av et hovedmål for vannforsyningen. Hovedmålet for vannforsyningen i Hammerfest kommune er at: Hammerfest kommune skal sørge for at befolkning og næringsliv, som er tilknyttet kommunale vannverk skal være sikret leveranse av nok og godt vann til enhver tid. Statusen i dag er at ingen av vannverkene tilfredsstiller drikkevannsforskriftens krav til 2 hygieniske barrierer. Fordi den hygieniske sikkerheten ikke er tilstrekkelig dokumentert, dette gjelder både for kildene og en del av de eldre UV-anleggene. Vannverkene i Hammerfest kommune har også en del mangler for å få tilfredstilt drikkevannsforskriftens krav til leveringssikkerhet og beredskap. Dette gjelder i forhold til brannvannsdekning og sikkerhet i form av reservoarkapasitet for bykjernen, Baksalen og Prærien. Hammerfest kommune har i tillegg en betydelig lekkasje- og styrt tappeandel på vannverkene i kommunen. Målet er en reduksjon av denne andelen til maks 30 % innen utgangen av planperioden. For å få vannforsyningen i Hammerfest kommune opp til et akseptert nivå iht. drikkevannsforskriften, er det i planperioden satt av en investeringsramme på kr eks. mva. I tillegg er det satt av midler til driftstiltak på kr eks. mva, og plantiltak på kr eks. mva. På grunn av skjev fordeling i gebyrberegningen fra 2009 har husholdningsforbruket bidratt til å subsidiere industriforbruket. Teknisk drift Hammerfest kommune

5 Hovedplan vann IV Det reviderte gebyrgrunnlaget resulterer kun til moderat økning for boliggebyrer, mens industrigebyret får en tilsvarende kraftig økning i forhold til Teknisk drift Hammerfest kommune

6 Hovedplan vann V SUMMARY Municipality of Hammerfest is situated in the county of Finnmark, and has a population of 9407 inhabitants. Hammerfest has had a positive development since the Snøhvit gas field off the coast of Finnmark was extended. The offshore development of Snøhvit has given an expectation of further developments, and forms the basis for the issues to the master plan for water supply intended for human consumption The aim of the plan is to survey the current status with respect to water supply in Hammerfest. Does the water supply of Hammerfest meet applicable requirements of the Norwegian Potable Water Regulations, and what measures must be implemented for the water supply to be approved in accordance to this regulation? The master plan for water supply is a tool for the overall management of the sector, and considers the existing system solution and operating conditions together with necessary improvements during the plan period. The plan is important for the economic plan of Hammerfest and will be treated as the municipal master plan for the business area of water supply according to the Planning and Building Act 11-1 (Ministry of the Environment, 2008). The work is performed on the basis of inspections of relevant facilities, information from the responsible personnel at Hammerfest in the form of meetings, collecting data from a central operational monitoring system, access to reports and earlier studies from Hammerfest, and literary studies from relevant literature on the various topics treated in this master plan. The preparation of the water master plan is rooted in the supervisor T-711: "Water supply - municipal master plan" drawn up by the Ministry of the Environment and "the Potable water Regulations" prepared by the Ministry of Health and Care Services. The main objective for water supply in Hammerfest is that: "Hammerfest municipality shall ensure that population and industry, which is associated with municipal water utilities, should be ensured delivery of enough and good water at all times". The status is that none of the individual waterworks meets the requirements in the Potable Water Regulations of 2 hygienic barriers. The hygienic safety is not adequately documented according to this regulation, neither regarding the water sources nor some of the older UV-plants. The waterworks do not satisfy regulatory requirements for drinking water supply security and emergency preparedness. Hammerfest has a significant leak and controlled draining share from the water distribution system. The aim is a reduction of this proportion to a maximum of 30 % by the end of the plan period. It is in the plan period set aside a budget of Nkr for investments, of NKr for operational efforts, and of Nkr for planning efforts to get the water supply in Hammerfest to an acceptable level according to the Potable Water Regulations. Because of the skewed distribution of the earlier fee calculations, where household consumption has helped to subsidize industrial consumption, the result is that the revised fee basis only to a moderate increase for the household fees, while the industry will experience a sharp increase compared to the level of Teknisk drift Hammerfest kommune

7 Hovedplan vann VI FORKORTELSER OG BEGREPSAVKLARINGER Biodosimetri: Desinfeksjon: Prosedyre for bestemmelse av reduksjons-ekvivalent dose (RED) i en UVreaktor. Først utsettes en testorganisme for ulike UV-doser i kontrollerte laboratorieforsøk ( collimated beam test ) og man setter opp en standardkurve som viser oppnådd inaktiveringsgrad (log-reduksjon) mot anvendt UV-dose. Så måler man hvilken log-reduksjon som oppnås for den samme testorganismen ved testing/validering av en bestemt UV-reaktor (testobjekt). Deretter sammenlignes oppnådd log-reduksjon i UV-reaktoren (testobjektet) med doseresponskurven (standardkurven) fra laboratorieforsøkene, og den tilhørende reduksjonsekvivalente dosen (RED) leses av fra kurven Nedbrytning og uskadeliggjøring av smittestoffer ved hjelp av kjemiske el. fysiske midler. Verb: desinfisere. Dimensjonerende vannmengde: Maksimal vannstrøm som kan behandles i et UV-anlegg innenfor de gitte krav Dosekrav: Minimum tillatt UV-dose. I Norge kreves doser på 30 eller 40 mj/cm² som angitt i Drikkevannsforskriften med tilhørende veileder. For nye UV-anlegg anbefales bruk av biodosimetrisk validerte og godkjente UV-aggregater, med en validert dose på 40 mj/cm² Fullrensing av drikkevann: Omfatter følgende kombinasjon av prosesser Kjemisk felling (koagulering) Flokkulering Eventuelt slamavskilling ved sedimentering Dybdefiltrering i sandfiltre Hygienisk barriere: Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe bakterier, virus, parasitter mv., og/eller fortynne, nedbryte eller fjerne kjemiske eller fysiske stoffer til et nivå hvor de aktuelle stoffene ikke lenger representerer noen helsemessig risiko. (Helse og omsorgsdepartementet, 2001) Lavtrykklamper: Lamper (kvikksølvdamp) som gir monokromatisk lys ved 254 nm bølgelengde og en driftstemperatur på C. Lampene har et lavt indre damptrykk ( Pa) og energitilførsel/effektforbruk på ca W/cm, dvs. ca. 40 W for en 4 ft (122 cm) standard lampe Magasin prosenten: å Maks døgnfaktor: Maks timefaktor: ( ) Maks døgnforbruk dividert med midlere forbruk over et år ( ) Maks timeforbruk dividert med midlere forbruk over et døgn, 1 37,5 Teknisk drift Hammerfest kommune

8 Hovedplan vann VII Mellomtrykkslamper: Mellomtrykkslamper (kvikksølvdamp) med indre damptrykk i området kpa (0.5-3 atm), driftstemperatur på C og energitilførsel/effektforbruk på W/cm (opptil 30 kw pr. lampe), noe som gir et bredspektret (polykromatisk) lys innenfor bølgelengdeområdet for UV og synlig lys ( nm) Membranfiltrering Er en separasjonsprosess der vann og oppløst stoff/partikler skilles ved at vannet under trykk passerer en meget finperforert membran, mens en stadig mer konsentrert løsning passerer langs membranen og til slutt ut av anlegget. Permeat er betegnelsen på det filtrerte vannet, mens konsentrat er betegnelsen på vannfasen som ikke passerer membranen. Det finnes forskjellige typer membranmoduler på markedet, men pr i dag er spiralmoduler mest vanlig i bruk i humusfjerningsanlegg. Midlere forbruk: ( ) Årlig forbruk for vannverket dividert med 365 døgn Midlere uttak i forhold til minsteavløp: ø.å Moldeprosessen: Pe: Kombinert direktefiltrering/karbonatisering Enhet for en materialstrøm (belastning) tilsvarende det et menneske normalt representerer med hensyn til vannforbruk eller en forurensningsparameter. Benyttes i VA-teknikken for omregning av belastning fra for eksempel sykeshu, restauranter og industri til ekvivalent befolkningsmengde. Sensoriske parametere: Lukt, smak, farge og turbiditet. Sprinkleranlegg: Stasjonært slokkeanlegg på bygg med vann som slokkemiddel, tilkoblet vannforsyning Teoretisk oppholdstid: ø.å UV-reaktor: (UV-anlegg) Et kammer hvor vann utsettes for bestråling med UV-lys, og som består av UVlamper, kvartsrør, UV-sensorer, vaskesystemer, og ledevegger eller annen form for strømningskontroll. UV-reaktoren inneholder også utstyr for måling av levert UV-dose, for eksempel UV-intensitetssensorer og UV-transmisjonsmålere Vannforsyningssystem: Et vannforsyningssystem består av et eller flere av følgende elementer; vanntilsigsområde, vannkilde, vannbehandling, vannbehandlingsanlegg, transportsystem og driftsrutiner. Vannglass: Årlig avrenning: Natriumsilikat produseres ved å blande ren kvartssand med natriumkarbonat som varmes opp til ca C. Brukes som korrosjonsinhibitor i drikkevannsystemer., s = Midlere spesifikk avrenning, F=areal Teknisk drift Hammerfest kommune

9 Hovedplan vann VIII INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... II SAMMENDRAG... III SUMMARY... V FORKORTELSER OG BEGREPSAVKLARINGER... VI INNHOLDSFORTEGNELSE... VIII 1 INNLEDNING OG PROBLEMSTILLINGER Bakgrunn Generelt om kommunens plansystem og hovedplan vann Mål og problemstilling for hovedplan vann Metodevalg LOVER OG FORSKRIFTER - TEORETISK TILNÆRMING Gjeldende lover og forskrifter Drikkevannsforskriften Øvrige direktiver, lover og forskrifter som regulerer vannforsyningen Teoretisk tilnærming MÅL FOR VANNFORSYNINGEN I HAMMERFEST KOMMUNE Hovedmål Delmål SITUASJONSBESKRIVELSE AV VANNFORSYNINGEN I HAMMERFEST KOMMUNE Situasjonsbeskrivelse - Teoretisk tilnærming Generelt om vannforsyningen i Hammerfest kommune Hammerfest vannverk Generelt om Hammerfest vannverk Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Vannkvalitet råvann Vannkvalitet vannverk (driftsanalyser) Vannkvalitet nettanalyser - levert vann Vannforbruk Ledningsnett Høydebasseng Pumpestasjoner Drøfting av Hammerfest vannverk Hammerfest vannverk - Konklusjon Forslag til tiltak Rypefjord Vannverk Generelt Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Vannkvalitet råvann Vannkvalitet vannverk (driftsanalyser) Vannkvalitet levert vann - Nettanalyser Teknisk drift Hammerfest kommune

10 Hovedplan vann IX Vannforbruk Ledningsnett Høydebasseng og pumpestasjoner Drøfting av Rypefjord vannverk/forsyningsområde Rypefjord vannverk/forsyningsområde Konklusjon Forslag til tiltak Forsøl vannverk Generelt Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Vannkvalitet råvann Vannkvalitet vannverk (driftsanalyser) Vannkvalitet nettanalyser - levert vann Vannforbruk Ledningsnett Pumpestasjoner Drøfting av Forsøl vannverk/forsyningsområde Forsøl vannverk Konklusjon Akkarfjord vannverk Generelt Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Vannkvalitet råvann Vannkvalitet vannverket (driftsanalyser) Vannkvalitet nettanalyser levert vann Vannforbruk Ledningsnett Drøfting av Akkarfjord vannverk Akkarfjord vannverk Konklusjon Kårhamn vannverk Generelt Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Vannkvalitet råvann Vannkvalitet vannverk (driftsanalyser) Vannkvalitet nettanalyser - levert vann Vannforbruk Ledningsnett Drøfting av Kårhamn vannverk Kårhamn vannverk Konklusjon Bekkeli vannverk Generelt Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Vannkvalitet råvann Vannkvalitet vannverket (driftsanalyser) Vannkvalitet nettanalyser - levert vann Vannforbruk Ledningsnett Drøfting av Bekkeli vannverk Bekkeli vannverk Konklusjon Teknisk drift Hammerfest kommune

11 Hovedplan vann X 4.9 Skakkebakken vannverk Generelt Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Vannkvalitet råvann Vannkvalitet nettanalyser - levert vann Vannforbruk Ledningsnett Drøfting av Skakkebakken vannverk Privat vannforsyning - Hønseby vannverk VANNKVALITET - VANNBEHANDLING Teoretisk tilnærming - Forskrift om vannforsyning og drikkevann mm Behov for vannbehandling Godkjenning av vannverk Krav til sikring av kilder Nye krav til desinfeksjon og barrierer Vurdering av vannbehandling - Oppsummering SANERINGSBEHOV AV LEDNINGSNETT Teoretisk tilnærming Status ledningsnettet i Hammerfest Status med hensyn til materialer og leggeperiode for vannledninger Ledningsmaterialer Drøfting av ulike strategier for vurdering av saneringsbehov Kommunens strategi for sanering av ledninger - Oppsummering UTBYGGINGSOMRÅDER Teoretisk tilnærming Befolkningsutvikling strategier for utbygging Aktuelle utbyggingsområder Økt forbruk som følge av utbygging Økning i forbruk på Fuglenes - Prærien som følge utbygging Økning i forbruk i sentrum Baksalen som følge utbygging Økning i forbruk i Rypefjord som følge utbygging Drøfting av utbyggingsomfanget Generelt Bolig utbygging Industri utbygging Utbyggingsområder - Oppsummering VANNBEHOV Generelt om dimensjonering - Teoretisk tilnærming Vannforbruket fordelt etter kategori Generelt Husholdningsforbruk Offentlig forbruk Næring og industriforbruk Styrt tapping (frosttapping) Lekkasjer Annet forbruk Teknisk drift Hammerfest kommune

12 Hovedplan vann XI 8.3 Målt vannforbruk Døgn- og timefaktorer Dimensjonerende vannmengder Grunnlag for dimensjonering av vannforbruket Dimensjonerende vannmengder for Hammerfest vannverk frem til Dimensjonerende vannmengder for Rypefjord frem til Dimensjonerende vannmengder for Hammerfest og Rypefjord med leveranser kun fra Hammerfest vannverk Prognosene for vannforbruket i planperioden Vannbehov Oppsummering FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD Generelt om forvaltning, drift og vedlikehold innen VA-sektoren Bemanning, kompetanse og strategi for utførelse Organisering Prosjektavdeling (Sektor for teknisk drift) VA-Drift Kommunal eller privat utførelse Tiltak som gjelder bemanning og kompetanse Internkontroll og driftsinstrukser Generelt om internkontroll og driftsinstrukser Tiltak - Internkontroll Ledningskartverk Status Tiltak - ledningskartverk Driftsovervåking Sentralt driftsovervåkingssystem Målesoner Oppsummering tiltak driftsovervåking Plantiltak Økte driftsutgifter som følge av investeringer Forvaltning, drift og vedlikehold Oppsummering SIKKERHET OG BEREDSKAP Sikkerhet og beredskap Teoretisk tilnærming Status for sikkerhet og beredskap i Hammerfest kommune Sikkerhets- og beredskapsplan ROS-analyse Beredskap og sikkerhet i vannforsyningen Generelt Forsyningssikkerhet Krisevannsforsyning Brannvann Oppsummering av tiltak som gjelder sikkerhet og beredskap Sikkerhet og beredskap - Oppsummering HANDLINGSPLAN GEBYRER Teoretisk tilnærming Kostnadsgrunnlag Kostnadsberegning av tiltak Avskrivningsgrunnlag Teknisk drift Hammerfest kommune

13 Hovedplan vann XII 11.3 Handlingsplan investeringstiltak Generelt Oppsummering av investeringstiltak i planperioden Investeringstiltak fordelt på planperioden og avskrivningstid Handlingsplan - driftstiltak Oppsummering av driftstiltak Driftstiltak fordelt på planperioden Handlingsplan - plantiltak Oppsummering av plantiltak Plantiltak fordelt på planperioden og avskrivningstid Etterkalkulasjon av gebyr inndekningen for perioden Gjeldende gebyrsatser for 2008 og Beregnet inndekning for Konsekvenser av manglende inndekning Gebyrer for perioden Beregning av gebyrer for planperioden Handlingsplan Gebyrer Oppsummering KONKLUSJON Problemstilling drikkevannsforskriftens krav Oppsummering av konklusjon Status og tiltak for å tilfredsstille drikkevannsforskriftens krav Vannkvalitet og vannbehandling Internkontroll, sikkerhets- og beredskapsmessige forhold Vannbehov Økonomiske konsekvenser av tiltak BIBLIOGRAFI Teknisk drift Hammerfest kommune

14 Hovedplan vann XIII FIGURER Figur 1: Oversikt over Hammerfest kommune med kommunale vannverk er avmerket Figur 2: Oversiktskart Hammerfest vannverk (Multiconsult AS, 2006) Figur 3: Vannbehandling Hammerfest vannverk (Norconsult AS, 2008) Figur 4: Fordeling av ledningsmaterialer ved Hammerfest vannverk Figur 5: Fordeling av ledninger etter leggeperiode ved Hammerfest vannverk (Hammerfest kommune, 2008) Figur 6: Oversiktskart Rypefjord vannverk og Rypefjord forsyningsområde (Multiconsult AS, 2006) Figur 7: Fordeling av ledningsmaterialer ved Rypefjord vannverk Figur 8: Fordeling av ledninger etter leggeperiode ved Rypefjord vannverk Figur 9: Plassering av grunnvannsbrønner, Kårhamn vannverk (NGU, 2009) Figur 10: Oversikt over ledningsmateriale for alle kommunale vannverk i Hammerfest Figur 11: Oversikt over leggeperioden for alle kommunale vannverk i Hammerfest Figur 12: Vannbalanse IWA etter topp-ned metoden (Norsk Vann, 2009) Figur 13: Forslag til organisasjonsstruktur for Hammerfest kommune Figur 14: Skjermbilde for driftsovervåkingsanlegget (Ingeniørfirma Paul Jørgensen AS, 2009) TABELLER Tabell 1: Oversikt over kommunale vannverk i Hammerfest kommune (Hammerfest kommune, 2008).. 12 Tabell 2: Data for kilden Inntaksdammen, Hammerfest vannverk Tabell 3: Råvannskvalitet Inntaksdammen, antall prøver, snitt- og maksverdi, Hammerfest vannverk i perioden (Folkehelseinstituttet, 2009) Tabell 4: Driftsanalyser vannbehandling, antall prøver, snitt- og maksverdi, Hammerfest vannverk for perioden (Folkehelseinstituttet, 2009) Tabell 5: Vannkvalitet levert vann Nettanalyser, antall prøver, snitt- og maksverdi, Hammerfest vannverk i perioden (Folkehelseinstituttet, 2009) Tabell 6: Vannforbruket for Hammerfest vannverk Tabell 7: Beregnet totalt bassengvolum for Hammerfest vannverk Tabell 8: Oversikt over pumpestasjoner Hammerfest vannverk Tabell 9: Data for vannkilden Olavatnet, Rypefjord vannverk Tabell 10: Råvannskvalitet Olavatn, antall prøver, snitt- og maksverdi, Rypefjord vannverk i perioden (Folkehelseinstituttet, 2009) Tabell 11: Driftsanalyser vannbehandling, antall prøver, snitt- og maksverdi, Rypefjord vannverk i perioden (Folkehelseinstituttet, 2009) Tabell 12: Vannkvalitet levert vann Nettanalyser, antall prøver, snitt- og maksverdi, Rypefjord vannverk i perioden Tabell 13: Vannforbruket for Rypefjord forsyningsområde Tabell 14: Fordeling av vannforsyningen til Rypefjord forsyningsområde Tabell 15: Faktisk bassengvolum i Rypefjord Tabell 16: Beregning av bassengvolum for Rypefjord forsyningsområde (Vedlegg 4) Tabell 17: Pumpestasjon i Rypefjord forsyningsområde Tabell 18: Data for kilden Mylingskardelva, Forsøl vannverk Tabell 19: Råvannskvalitet, antall prøver, snitt- og maksverdi, Forsøl vannverk i perioden (Folkehelseinstituttet, 2009) Tabell 20: Driftsanalyser- vannbehandling, antall prøver, snitt- og maksverdi, Forsøl vannverk i perioden (Folkehelseinstituttet, 2009) Tabell 21: Vannkvalitet levert vann Nettanalyse, antall prøver, snitt- og maksverdi, Forsøl vannverk i perioden (Folkehelseinstituttet, 2009) Tabell 22: Vannforbruket for Forsøl vannverk Tabell 23: Fordeling etter ledningsmateriale ved Forsøl vannverk (Hammerfest kommune, 2008) Teknisk drift Hammerfest kommune

15 Hovedplan vann XIV Tabell 24: Fordeling etter leggeperiode ved Forsøl vannverk (Hammerfest kommune, 2008) Tabell 25:Pumpestasjon Forsøl vannverk Tabell 26: Data for Hamnevatnet, Akkarfjord vannverk Tabell 27: Råvannskvalitet, antall prøver, snitt- og maksverdi, Akkarfjord vannverk i perioden (Folkehelseinstituttet, 2009) Tabell 28: Driftsanalyser- vannbehandling, antall prøver, snitt- og maksverdi, Akkarfjord vannverk i perioden (Folkehelseinstituttet, 2009) Tabell 29: Vannkvalitet levert vann nettanalyser, antall prøver, snitt- og maksverdi, Akkarfjord vannverk i perioden (Folkehelseinstituttet, 2009) Tabell 30: Vannforbruket for Akkarfjord vannverk Tabell 31: Fordeling etter ledningsmateriale ved Akkarfjord vannverk (Hammerfest kommune, 2008) Tabell 32: Fordeling etter leggeperiode ved Akkarfjord vannverk (Hammerfest kommune, 2008) Tabell 33: Data for grunnvannsbrønner for Kårhamn vannverk (NGU, 2009) (Nord-Norsk Brønnboring, ) Tabell 34: Data for grunnvannsbrønner for Kårhamn vannverk (NGU, 2009) (Nord-Norsk Brønnboring, ) Tabell 35: Råvannskvalitet, antall prøver, snitt- og maksverdi, Kårhamn vannverk i perioden (Folkehelseinstituttet, 2009) Tabell 36: Vannkvalitet vannbehandling, antall prøver, snitt- og maksverdi, Kårhamn vannverk i perioden (Folkehelseinstituttet, 2009) Tabell 37: Vannkvalitet nettanalyser, antall prøver, snitt- og maksverdi, Kårhamn vannverk i perioden (Folkehelseinstituttet, 2009) Tabell 38: Vannforbruket for Kårhamn vannverk Tabell 39: Fordeling etter ledningsmateriale (Hammerfest kommune, 2008) Tabell 40: Fordeling etter leggeperiode (Hammerfest kommune, 2008) Tabell 41: Data for Saragamvatnet Tabell 42: Råvannskvalitet, antall prøver, snitt- og maksverdi, Bekkeli vannverk i perioden (Folkehelseinstituttet, 2009) Tabell 43: Driftsanalyser vannbehandling, antall prøver, snitt- og maksverdi, Bekkeli vannverk i perioden (Folkehelseinstituttet, 2009) Tabell 44: Vannkvalitet levert vann nettanalyser, antall prøver, snitt- og maksverdi, Bekkeli vannverk i perioden (Folkehelseinstituttet, 2009) Tabell 45: Vannforbruket for Bekkeli vannverk, basert på forbruk i Tabell 46: Fordeling etter ledningsmateriale (Hammerfest kommune, 2008) Tabell 47: Data for Voilavatnet Tabell 48: Råvannskvalitet, antall prøver, snitt- og maksverdi, Skakkebakken vannverk i perioden (Folkehelseinstituttet, 2009) Tabell 49: Vannkvalitet levert - nettanalyser, antall prøver, snitt- og maksverdi, Skakkebakken vannverk i perioden (Folkehelseinstituttet, 2009) Tabell 50: Vannforbruket for Skakkebakken vannverk Tabell 51: Fordeling etter ledningsmateriale (Hammerfest kommune, 2008) Tabell 52: Status kommunale vannverk Tabell 53: Endring av befolkning pr. grunnkrets i Hammerfest i perioden (Statistisk sentralbyrå, 2009) Tabell 54: Utbyggingsområder Fuglenes - Prærien Tabell 55: Utbyggingsområder sentrum - Baksalen Tabell 56: Utbyggingsområder Rypefjord Tabell 57: Beregnet økning i forbruk for Fuglenes - Prærien som følge av planlagt og antatt utbygging. 77 Tabell 58: Beregnet økning i forbruk for sentrum - Baksalen som følge av planlagt og antatt utbygging. 78 Tabell 59: Beregnet økning i forbruk for Rypefjord som følge av planlagt og antatt utbygging Teknisk drift Hammerfest kommune

16 Hovedplan vann XV Tabell 60: Beregnet befolkningsøkning ut fra vedtatte, igangsatte og antatte planer Tabell 61: Befolkningsutvikling iht. kommuneplanens samfunnsdel (Hammerfest kommune, 2006) Tabell 62: Forbruk for de ulike vannverkene fordelt på husholdning, industri og lekkasjer/styrte tappinger (Hammerfest kommune, 2008) Tabell 63: Forbruk for de ulike vannverkene fordelt på husholdning, industri og lekkasjer/styrt tappinger basert på årlig volum. (Hammerfest kommune, 2008) Tabell 64: Fordeling av forbruket på husholdning og industri, styrt tapping og lekkasjer er holdt utenfor.83 Tabell 65: Spesifikk husholdningsforbruk Tabell 66: Det årlige beregnede industriforbruket sammenstilt med faktisk målt forbruk for Hammerfest kommune (Hammerfest kommune, 2008) Tabell 67: Oversikt over tappepunkter med mengde og prosent av totalt forbruk (Hammerfest kommune, 2009) Tabell 68: Grunnlag for måling av lekkasjer på de ulike vannverkene (Hammerfest kommune, 2008) Tabell 69:Ulike mål for måling av lekkasjer for vannverk i Hammerfest kommune (Hammerfest kommune, 2008) Tabell 70: Grunnlag for måling av lekkasje og styrte tappinger på de ulike vannverkene (Hammerfest kommune, 2008) Tabell 71: Lekkasjer og styrte tappinger for vannverk i Hammerfest kommune (Hammerfest kommune, 2008) Tabell 72: Midlere forbruk basert på et ambisjonsnivå med 30 % lekkasjer- og styrte tappinger Tabell 73: Mål for lekkasjenivå basert på ambisjonsnivå på 30 % Tabell 74: Målinger vannforbruk for datoene og Tabell 75: Målinger vannforbruk for datoene Tabell 76: Målinger vannforbruk for datoene Tabell 77: Beregnet lekkasjeandel ut fra nattforbruket for Hammerfest vannverk Tabell 78: Maks døgn og timefaktorer for vannverk i Hammerfest Tabell 79: Befolkningsutvikling fra 2006 til 2008,og prognoser frem til 2018 (Hammerfest kommune, 2006) Tabell 80: Dimensjonerende vannmengder for de ulike vannverk Tabell 81: Dimensjonerende vannforbruk for Hammerfest vannverk basert på prognoser i kommuneplanens samfunnsdel Tabell 82: Dimensjonerende vannforbruk for Hammerfest forsyningsområde basert på befolkningsprognoser i kommuneplanens samfunnsdel, og en reduksjon av lekkasjeandelen til 30 % Tabell 83: Dimensjonerende vannforbruk for Rypefjord forsyningsområde basert på befolkningsprognoser i kommuneplanens samfunnsdel Tabell 84: Det totale vannregnskapet for Hammerfest og Rypefjord for 2008 (Hammerfest kommune, 2008) Tabell 85: Dimensjonerende vannforbruk for Hammerfest og Rypefjord basert på befolkningsprognoser i kommuneplanens samfunnsdel, og en samlet lekkasje- og styrt tappeandel på 51,7 % Tabell 86: Dimensjonerende vannforbruk for Hammerfest og Rypefjord forsyningsområde basert på befolkningsprognoser i kommuneplanens samfunnsdel, og en reduksjon av lekkasjeandelen til 30 % Tabell 87: Prognosene for vannforbruket , basert på befolkningsøkning (Hammerfest kommune, 2006) Tabell 88: Oversikt over kompetansen hos VA-drift Tabell 89: Økte driftsutgifter som følge av investeringer i planperioden Tabell 90: Investeringstiltak i planperioden (eks. mva) Tabell 91: Investeringstiltak fordelt etter planperiode og avskrivningstid (eks. mva) Tabell 92: Driftstiltak i planperioden (eks. mva) Tabell 93: Driftstiltak fordelt utover i planperioden (eks. mva) Teknisk drift Hammerfest kommune

17 Hovedplan vann XVI Tabell 94: Plantiltak over planperioden (eks. mva) Tabell 95: Plantiltak fordelt etter årstall i planperioden (eks. mva) Tabell 96: Gjeldende gebyrsatser for 2008 og 2009 (eks. mva) (Hammerfest kommune, ). 127 Tabell 97: Gjeldende gebyrsatser omregnet til forbruk for 2009 (eks. mva) Tabell 98: Gjeldende satser omregnet til pris pr. m³ for 2008 og 2009 (eks. mva) Tabell 99: Matrise over inndekning av kommunale vanngebyrer i perioden Tabell 100: Gebyrer for perioden Tabell 101: Gebyrer boliger , alle tall er eks. mva Tabell 102: Endring av gebyrgrunnlaget fra 2009 til snitt for planperioden Tabell 103: Forbruk for de ulike vannverkene fordelt på husholdning, industri lekkasjer/styrtetappinger (Hammerfest kommune, 2008) VEDLEGG Nr Beskrivelse 1 Avrenning Hammerfest vannverk 2 Vurdering av Vestfjelldammen som kilde 3 Avrenning Rypefjord vannverk 4 Vurdering av bassengvolum Rypefjord 5 Dimensjonerende vannmengder 6 Bassengvolum Fuglenes / Prærien 7 Bassengvolum Hammerfest 8 Vannbehandling Hammerfest vannverk 9 Inntaksledning Vestfjelldammen 10 Saneringstiltak perioden Gebyrberegning Teknisk drift Hammerfest kommune

18 Hovedplan vann 1 1 INNLEDNING OG PROBLEMSTILLINGER 1.1 Bakgrunn Vann er vårt viktigste næringsmiddel. Det er en av kommunens viktigste oppgaver å kunne besørge en sikker og tilstrekkelig vannforsyning med god kvalitet. (Miljøverndepartementet, 1988) For å kunne drive en forsvarlig vannforsyning er det nødvendig med en overordnet strategi og et langsiktig planarbeid. Innenfor vannforsyningen blir hovedplan for vann benyttet som ett overordnet strategidokument og en langsiktig plan. Hammerfest har en hovedplan for vannforsyning for perioden (Norconsult AS, 2006). Den har vært Hammerfest kommune sitt redskap til overordnet styring av vannsektoren i planperioden, og har vært definert som en kommunedelplan etter plan og bygningsloven. Handlingsplanen i denne planen er lagt til grunn for utbyggingene i dette tidsrommet, hvor noen av tiltakene er gjennomført mens andre er enten under planlegging eller utførelse. De siste tiltakene i handlingsplanen vil bli videreført i denne planperioden. Det gjelder rehabilitering og sanering av VA-nettet som er samordnet med Statens Vegvesen som gjelder både riksvegen og andre sentrumsgater i sentrum av Hammerfest. I henhold til hovedplan vedtatt den er det bestemt at planen skal revideres før utløp av 2009 (Norconsult AS, 2006). Hammerfest kommune har på dette grunnlaget vedtatt å revidere hovedplan for vannforsyning. Denne revisjonen skal gjelde for perioden Hovedplan vann skal vedtas som en kommunedelplan for virksomhetsområdet vann i henhold til gjeldende Plan og bygningsloven Ved revisjon av kommuneplanen gjelder bestemmelser om kommunal planstrategi iht. PBL 10-1, og (Miljøverndepartementet, 2008) Revisjonen av hovedplan vann er utført som masteroppgave ved Luleå tekniske universitet, institutt for Samhällsbyggnad i samarbeid med involvert personell fra Sektor for teknisk drift i kommunen. 1.2 Generelt om kommunens plansystem og hovedplan vann Kommuneplanen er det øverste leddet i det kommunale plansystemet. Kommunal planstrategi skal vedtas av kommunestyret første året i hver valgperiode. Det skal utarbeides planprogram for alle kommuneplaner. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen, opplegg og medvirkning. (Miljøverndepartementet, 2008) Hovedplan for vann er et temabidrag til kommuneplanen(miljøverndepartementet, 1988). Hovedplan vann for Hammerfest kommune vil bli behandlet som en kommunedelplan iht. plan og bygningsloven 11-1 (Miljøverndepartementet, 2008). Hovedplan vann er inndelt slik at det kan dekke flere formål i samme dokument (Bergen kommune, 2006): Strategiske valg for politisk og administrativ ledelse Overordnet vurdering av risiko og sårbarhet i vannforsyningen (overordnet ROS-analyse) Oppdatert godkjenning av vannforsyningen iht. drikkevannsforskriften

19 Hovedplan vann 2 Operativ resultatkontroll der hovedplanmålene brukes i årsmeldingen fra vannverket Rullering av kommuneplan og økonomiplan (Investeringer og gebyrer) Systematikk for internkontroll Følgende emner bør belyses i en hovedplan for vannforsyningen: Kildevalg Dimensjoneringsgrunnlag, vannbehov Vannkvalitet og vannbehandling Hovedtransportsystem / nettanalyser Lekkasjenivå Sanering av vannledninger Utbyggingsområder Sikkerhet i forsyningen Privat vannforsyning Handlingsplaner Gebyrberegning Disse emnene belyses og settes sammen til et overordnet strategidokument og en langsiktig plan som danner grunnlag for faglige og politiske beslutninger, prioriteringer, og som gir et bedre utgangspunkt for å budsjettere nødvendige tiltak innenfor vannforsyningen. Hovedplan blir benyttet som grunnlag for fremtidig utbygging av vannforsyningen i en kommune. (Mattilsynet, 2005) Staten ved Kommunaldepartementet har skjerpet kravene til grunnlaget for å yte økonomisk tilskudd til utbygginger av vannforsyningsanlegg. Det er i denne forbindelse en forutsetning at det er utarbeidet hovedplan for vannforsyningen. Staten kan da yte tilskudd til utbygginger av vannforsyningsanlegg etter regler beskrevet i rundskriv H-18/98 og H-19/98 utgitt av Kommunal- og Arbeidsdepartementet. 1.3 Mål og problemstilling for hovedplan vann Hammerfest kommune har hatt en positiv utvikling siden vedtaket om utbygging av gassfeltet Snøhvit utenfor kysten av Finnmark. Dette har gitt Hammerfest kommune et unikt utgangspunkt for positiv utvikling, og har skapt stor aktivitet, etablering av nye virksomheter, samt vekst i sysselsetting og folketall. Den nye næringsaktiviteten har bidratt til økt eiendoms- og inntekstskatt som igjen har ført til styrking av kommuneøkonomien. Denne styrkingen av kommuneøkonomien har gitt rom for satsing og tilrettelegging for både lokalsamfunnet og nye virksomheter. Dette har dannet grunnlaget for visjonen; Sammen for Hammerfest. Visjonen baserer seg på verdier som lagånd, stolthet, å være åpen og å ha trua. Disse verdiene skal danne grunnlaget for et godt sted å være for alle. Visjonen er vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel for perioden (Hammerfest kommune, 2006) Det innbærer at de endringene som kommunen har gjennomgått siden vedtaket om i landføring av gass fra Snøhvitfeltet, og de planene som ligger til grunn for videre utviklingen, danner basis for problemstillingene som drøftes i denne hovedplanen for vannforsyning.

20 Hovedplan vann 3 Målet med planen er å kartlegge dagens status med hensyn til vannforsyning i Hammerfest kommune. Tilfredsstiller vannforsyningen i Hammerfest kommune gjeldene krav i drikkevannsforskriften? Og hvilke tiltak må gjennomføres for at vannforsyningen skal være godkjent i henhold til denne forskriften? For å besvare en slik problemstilling må følgende områder belyses i forhold til drikkevannsforskriften og de faktiske forhold som råder innenfor vannforsyningen i Hammerfest: Vannkvalitet og vannbehandling Internkontroll, sikkerhets- og beredskapsmessige forhold Vannbehov Økonomiske konsekvenser av tiltak Dette danner hovedstrukturen i problemstillingen. De ulike emnene som et hovedplandokument skal belyse, blir drøftet og konkludert etter denne strukturen. For å kunne forutse utviklingen vannforsyningssektoren i planperioden, må planen på en del områder ha et perspektiv utover planperioden. Både tidsperspektivet og prognosene i kommuneplanens samfunnsdel for perioden er benyttet som et verktøy til å besvare problemstillingen. 1.4 Metodevalg Tilnærmingen er basert på kvalitativ metode som kombinerer disse fem teknikkene; direkte observasjon, direkte deltaking, innformant, respondentintervju og dokumentanalyse. (McCall, 1969) Innenfor den kvalitative metoden er forståelse eller tolkning av informasjoner som står i forgrunnen. Kvalitative tilnærminger med sitt fleksible opplegg og nære forhold til datakilden skulle gi gode muligheter for relevante tolkninger (Solvang, 1986). Dette eksamensarbeidet er utført på basis av befaringer av aktuelle anlegg, opplysninger fra ansvarlig personell ved Hammerfest kommune i form av møter med referat, innhenting av data fra sentralt driftsovervåkingsanlegg, innsyn i rapporter fra Hammerfest kommune, studier av tidligere utredninger og litteraturstudier fra relevant litteratur om de ulike emner som blir behandlet i denne hovedplanen. Vannbehandlingsanleggene i Hammerfest, Kårhamn, Akkarfjord, Forsøl er befart. I tillegg har man sett på en del pumpestasjoner og trykkøkningsstasjoner. Møte med ansvarlig driftspersonell er avholdt etter behov. Referatene fra disse møtene er benyttet til dokumentasjon av nødvendig opplysninger. Dette gjelder både muntlig fremskaffet opplysninger og opplysninger som er dokumentert i form av rapporter. Det er hentet ut rapporter fra driftsovervåkingen som gjelder vannmengdemålinger. I tillegg har man sett på ulike driftsrapporter som Hammerfest kommune er pålagt til å rapportere til både Mattilsynet og Vannverksregisteret(Folkehelseinstituttet). Hammerfest kommune har gjort en del utredninger på ulike problemstillinger som berører vannforsyningen. Disse deltemaene er forsøkt vurdert og satt i system. En del av disse har vært gjenstand for evaluering og vurdering, og fremkommer som vedlegg til rapporten. I tillegg er det gjort en

21 Hovedplan vann 4 del nye vurderinger både på vannbehandlingsanlegg, avrenningsforhold, vannkilde som hygienisk barriere og ulike reservoarvurderinger. Det er i tillegg gjort litteraturstudier basert på tilgjengelig litteratur både i lærebøker innenfor faget, faglitteratur og litteratur på internett. I den forbindelse er det naturlig å nevne litteratur fra Luleå tekniske universitet, Norsk vann, Mattilsynet, Folkehelseinstituttet og Asplan Viak`s prosjektarkiv. En hovedplan består av flere emner. Hvert enkelt emne er i hovedsak blitt behandlet i følgende rekkefølge i det skriftlige dokumentet: Generelt om emne - Teoretisk tilnærming Situasjonsbeskrivelse Drøfting Konklusjon / oppsummering Tiltak Til slutt vil det bli en samlet konklusjon i forhold til emnene som inngår i problemstillingen.

22 Hovedplan vann 5 2 LOVER OG FORSKRIFTER - TEORETISK TILNÆRMING 2.1 Gjeldende lover og forskrifter Virksomheter som produserer eller omsetter drikkevann, kildevann og naturlig mineralvann må forholde seg til regelverk for næringsmiddelforvaltningen og helseforvaltningen. Sentrale lover som ligger til grunn for forvaltningen på disse områdene er: Lov av 19.desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet (Matloven) Lov av 19.november 1982 nr. 66 om helsestjenesten i kommunene Lov av 23. Juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap Med utgangspunkt i disse lovene er det laget forskrifter som regulerer den aktuelle vannforsyningen: Forskrift av 4. Desember 2001 om vannforsyningen og drikkevann (Drikkevannsforskriften) Veileder til drikkevannsforskriften av 4. Desember 2001, versjon 2. September 2005 Forskrift om endring i forskrift om vannforsyningen og drikkevann av 4. Februar Forskrift av 21. Desember 1993 om utvinning og frambud mv. av naturlig mineralvann og kildevann I tillegg til et generelt krav i drikkevannsforskriften om internkontroll, gjelder det også egne krav til internkontroll på næringsmiddelområdet. Disse fremkommer av Forskrift av 15. Desember 1994 om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen. (IK-MAT) Drikkevannsforskriften Drikkevannsforskriften er det viktigste dokument for en vannverkseier. Formålet med forskriften ( 1) er å sikre forsyning av vann i tilfredsstillende mengde og tilfredsstillende kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelige forurensning av noen slag og for øvrig er helsemessig betryggende. Forskriften gjelder for alle vannforsyningssystem, selv om ikke alle vannverk er godkjenningspliktige. (Helse og omsorgsdepartementet, 2001) Forskriften beskriver og stiller krav til blant annet følgende forhold: Forbud mot forurensing av vannforsyningssystem. Vannverkseier plikter også å beskytte drikkevannskilder for å forhindre fare for forurensning. Godkjenning av vannverk. Alle vannverk av en viss størrelse skal være godkjent. Sikkerhet/beredskap. Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige tiltak for å kunne levere tilstrekkelige mengder vann under både normal drift og under kriser. Vannkvalitet krav til parametre. Det er satt konkrete krav til vannkvaliteten når det leveres forbruker. Vannbehandling/bruk av kjemikalier Internkontroll/prøvetaking mv. Vannverkseier skal etablere og føre internkontroll for etterlevelse av denne forskriften. Opplysningsplikt. Etter 6 plikter vannverkseier uoppfordret å gi informasjon til mottakerne av vannet ved endringer eller helsemessig risiko ved vannkvaliteten. Opplysningsplikten er ytterligere utvidet: Mottaker skal også holdes løpende orientert i de tilfeller vannforsyningssystemet ikke tilfredsstiller andre krav i forskriften, og om årsaken til dette.

23 Hovedplan vann 6 Materialvalg og dimensjonering av transportsystem og vannbehandlingsanlegg. Materialene skal ikke kunne avgi stoffer til drikkevann som kan medføre fare for helseskade eller som kan føre til en uakseptabel endring i vannets sammensetning. Det er også krav om at transportsystem og vannbehandlingsanlegg skal være tilstrekkelig dimensjonert og tilrettelagt. I Drikkevannsforskriften er det satt svært detaljerte krav til hvilken vare som skal leveres. Det er understreket at befolkningen skal ha vann av en gitt kvalitet under alle tenkelige forhold. Det er ikke akseptabelt at et større antall abonnenter er uten vann, eller har vann med redusert kvalitet, som følge av påregnelige hendelser (eksempelvis ledningsbrudd, vedlikehold). Det er registrert en økende fokusering fra forbrukerorganisasjonene når det gjelder vannforsyning (dette gjelder også kommunale tjenester generelt). Det er grunn til å tro at presset fra forbrukerne vil øke ytterligere, og at vann i nær framtid blir å betrakte som en hvilken som helst vare når det gjelder krav og reklamasjoner Øvrige direktiver, lover og forskrifter som regulerer vannforsyningen Øvrige sentral veiledere, direktiver, lover og forskrifter som regulerer vannforsyningen er: Rammedirektiv for vann av 23. Oktober Plan og bygningsloven Forurensningsloven av 13. Mars 1981 nr. 6. Vannressursloven av 24. November 2000 nr. 82 Internkontrollforskriften av 12. Juni 1996 Forskrift om kommunal vann- og avløpsgebyrer, T SFT, Endret ved forskrift av 27. September 1996 og 13.juli 2000 Veiledning: Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen, Mattilsynet, mai Teoretisk tilnærming Utarbeidelsen av hovedplan for vann er basert på veileder T-711: Vannforsyning kommunal hovedplan utarbeidet av Miljøverndepartementet. Hensikten med denne var å bedre de kommunale planleggingsprosesser, og være et verktøy til å utvikle gode politiske beslutningsprosesser, med vekt på oppbygging av erfaringsbank for kommunale erfaringer innenfor vannforsyningen. (Miljøverndepartementet, 1988) Veilederen beskriver oppbygging av planen i 3 hoveddeler: I. Strategidel Analyse av situasjonen Innsats og prioriteringsområder II. Ulike Tiltak Med utgangspunkt i strategidelen bør det foretas nærmere undersøkelse, og vurdering av alternative tiltak og forslag til prioriteringer III. Plan En langsiktig del valg av hovedløsninger og ambisjonsnivå Handlingsprogram med realistiske arbeidsmål og resultatkrav

NOTAT VEDLEGG 5 DIMENSJONERENDE VANNMENGDER. Dimensjonerende vannmengder Dato: 2009-05-19 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll: INNHOLD

NOTAT VEDLEGG 5 DIMENSJONERENDE VANNMENGDER. Dimensjonerende vannmengder Dato: 2009-05-19 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll: INNHOLD Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 5 Hovedplan vann 2011-2014, Hammerfest kommune Del: Dimensjonerende vannmengder Dato: 2009-05-19 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll: VEDLEGG

Detaljer

Hvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn

Hvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn Hvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn Morten Nicholls MATPRODUKSJON ANNET NÆRINGSLIV SERVERING VANNKILDE VANN- BEHANDLING BEFOLKNING NÆRINGSMIDDEL- INDUSTRI DAGLIVARE MATTILSYNET

Detaljer

NOTAT VEDLEGG 11 GEBYRBEREGNING INNHOLD

NOTAT VEDLEGG 11 GEBYRBEREGNING INNHOLD Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 11 Hovedplan vann 2011-2014, Hammerfest kommune Del: Gebyrberegning Dato: 2010-05-05 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll: VEDLEGG 11 GEBYRBEREGNING

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020 Kommunedelplan vann Planperiode 2013-2020 1 Kommunedelplan vannforsyning gir en samlet oversikt over eksisterende og fremtidig vannforsyning i Alstahaug kommune. Basert på kommunens målsetting for vannforsyningen,

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

NOTAT VEDLEGG 8 VANNBEHANDLING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD

NOTAT VEDLEGG 8 VANNBEHANDLING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 8 Hovedplan vann 2011-2014, Hammerfest kommune Del: Vannbehandling Hammerfest vannverk Dato: 2009-06-29 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll:

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls. Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum

Detaljer

Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren

Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren Morten Nicholls Tilsynsmyndigheter Mattilsynets distriktskontorer (DK) I praksis blir tilsynet begrenset til de godkjenningspliktige

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere

Membranfilter som hygienisk barriere Membranfilter som hygienisk barriere Ulsteinvik- 26 september 2006 Driftsassistansen i Møre og Romsdal Tema Definisjon av hygienisk barriere Indikatorparametere for å påvise barriereeffekt Svikt i hb eksempel

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Norsk vannforening, fagdag 19.9.2011 Regelverkskrav

Detaljer

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Desinfeksjon: Drepe, uskadeliggjøre (eller fjerne) smittestoff slik at det ikke lenger utgjør en trussel

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk Praktiske erfaringer med UV anlegg Storoddan kommunale vannverk Storoddan kommunale vannverk Klausulering Sone 0: 2 grunnvannsbrønner. Området gjerdes inn og utgjør ca. 200 m 2. Sone 1: Ikke tillatt med

Detaljer

HOVEDPLAN VANN 2012 2022

HOVEDPLAN VANN 2012 2022 HOVEDPLAN VANN 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) SAMMENDRAGSRAPPORT SONGDALEN KOMMUNE 30.07.2013 Hensikt med hovedplanen Hovedplan vann skal: MÅL Mål for vannkvalitet Mål for vannkvalitet: Formulere overordnede

Detaljer

Hyttegrende Vel. VA-plan. Utgave: 3 Dato: 2014-05-02

Hyttegrende Vel. VA-plan. Utgave: 3 Dato: 2014-05-02 VA-plan Utgave: 3 Dato: 2014-05-02 VA-plan 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA-plan Utgave/dato: 3 / 2014-05-02 Arkivreferanse: 531854003 Lagringsnavn rapport Oppdrag: 531854 Detaljregulering

Detaljer

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket Dønna kommune Vedlikeholdsplan vannverket 2014-2018 1 Innhold Orientering... 3 Om planen... 3 Gjeldende forskrift godkjenning... 3 Vedlikeholdsplanens innhold... 3 Dagens vannforsyning og framtidige behov...

Detaljer

God desinfeksjonspraksis

God desinfeksjonspraksis God desinfeksjonspraksis Kjetil Furuberg, Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2010 Hva er God desinfeksjonspraksis? Verktøy for nøyaktig beregning av de hygieniske barrierene i et vannverk Ved drift og dimensjonering/planlegging

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning

Detaljer

Tone Arnegård / Ole-Andreas Tryti Fossgard. VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut. Utgave: 1 Dato: 2013-09-26

Tone Arnegård / Ole-Andreas Tryti Fossgard. VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut. Utgave: 1 Dato: 2013-09-26 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut Utgave: 1 Dato: 2013-09-26 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut Utgave/dato:

Detaljer

HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2010 2020

HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2010 2020 Vedtatt av kommunestyret 02.11.09, sak 59/09 STOKKE KOMMUNE. HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2010 2020 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG...3 2. INNLEDNING...7 3. RAMMEBETINGELSER...8 3.1. Statlige rammebetingelser...8

Detaljer

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type.

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type. ROS ROS/Fareanalyse drikkevannsforskriften Innbyggerne i bygda Hjøllo i Odda i Hordaland er uten veiforbindelse etter at en bru har rast sammen. Også fem hus er tatt av flommen i Odda. I Flåm i Sogn og

Detaljer

Hygieniske utfordringer ved felles drift av vann og avløpsanlegg.

Hygieniske utfordringer ved felles drift av vann og avløpsanlegg. Hygieniske utfordringer ved felles drift av vann og avløpsanlegg. Med tanke på en helsemessig betryggende vannforsyning Marit Sveberg, Fagansvarlig VA-Tekniske anlegg og prosess 1 Organisering 2007 Tjenesteområde

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR VANNFORSYNING 2011-2022

KOMMUNEDELPLAN FOR VANNFORSYNING 2011-2022 ODDA KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR VANNFORSYNING 2011-2022 SAMMENDRAGSRAPPORT Utgave: Godkjent i Odda kommunestyre 22.06.2011 Dato: 2011-08-19 Odda kommune - Kommunedelplan for vannforsyning Sammendragsrapport

Detaljer

Planområdet har totalareal på 6853,44 daa, der landareal utgjør 2764,87 daa. Det vises for øvrig til planforslaget ang. disponering av arealer.

Planområdet har totalareal på 6853,44 daa, der landareal utgjør 2764,87 daa. Det vises for øvrig til planforslaget ang. disponering av arealer. NOTAT Oppdrag 1350006973 Strømsnes områderegulering med KU Kunde Hammerfest kommune Notat nr. K001 Dato 20160527 Til Fra Kopi Hammerfest kommune Rambøll Norge AS v /Frank Lund Overordnede VAvurderinger

Detaljer

Råd for utvelgelse av representative prøvepunkter. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene

Råd for utvelgelse av representative prøvepunkter. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Råd for utvelgelse av representative prøvepunkter Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Vannforeningen 15. februar 2010 To ord om hva som vil bli vektlagt i EUs reviderte drikkevannsdirektiv med fokus

Detaljer

Risikobasert prøvetaking på ledningsnett

Risikobasert prøvetaking på ledningsnett VA-dagene Innlandet 9. og 10. November 2010 Risikobasert prøvetaking på ledningsnett Elisabeth Harrang Seniorinspektør Mattilsynet Distriktskontoret for Valders og Gjøvikregionen, kontorsted Gjøvik 61

Detaljer

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere UV-desinfeksjon som hygienisk barriere Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk 2 UV som desinfeksjonsmetode Ca. 800 vannverk har UV desinfeksjon (VREG) i Norge Disse anleggene

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR ØRLAND HOVEDFLYSTASJON.

REGULERINGSPLAN FOR ØRLAND HOVEDFLYSTASJON. REGULERINGSPLAN FOR ØRLAND HOVEDFLYSTASJON. PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENS-UTREDNING TILLEGGSNOTAT NR 03 VANNFORSYNINGEN 24.02.2014 Forsvarsbygg kampflybase FORORD Forsvarsbygg oversendte forslag til

Detaljer

Program for bedre vann. Trude Haug

Program for bedre vann. Trude Haug Program for bedre vann Trude Haug 1 Program for bedre vann Utarbeide et «program for bedre vannkvalitet», som skal vedtas av fylkestinget. Begge Driftsassistansene vil tilhøre programmet Målforslag: Sikre

Detaljer

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007 Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder MATTILSYNETS KAMPANJE I 2006/ 2007 Landsomfattende tilsynskampanje:

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA Oppdragsgiver: Risør kommune Oppdrag: 531485 Hovedplan for vann og avløp 2012 Del: Dato: 2013-04-29 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA INNHOLD 1 Innledning... 1 2

Detaljer

KILDESIKRING I PRAKSIS

KILDESIKRING I PRAKSIS KILDESIKRING I PRAKSIS Vannforeningen 2007 05.11.2007 TORE FORSETH Mattilsynet - Distriktskontoret for Gauldal KILDESIKRING I PRAKSIS - DISPOSISJON Hva er små vannforsyningssystem? Utfordringer Grunnvann

Detaljer

Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune. Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune

Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune. Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune Generelle kommentarer Definisjoner og språkbruk «Akademiske» definisjoner/språkbruk

Detaljer

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Internkontroll og beredskapsplanlegging DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011 Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Drikkevannsforskriften (DVF) 1. Formål Denne forskriften

Detaljer

VA miljøblad vatn til brannsløkking. Magne Kløve Siviling VAR, Asplan Viak - Tønsberg

VA miljøblad vatn til brannsløkking. Magne Kløve Siviling VAR, Asplan Viak - Tønsberg VA miljøblad vatn til brannsløkking Magne Kløve Siviling VAR, Asplan Viak - Tønsberg Oversikt over krav til brannvann tall fra hpv Molde (noen år tilbake) NBF's håndbok 10 10 20 25-? Hs,kum NTNU 21/85

Detaljer

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien

Detaljer

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Innhold Vannbehandlingsmetoder som utgjør en hygienisk barriere Egnede parametre

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom, Seida skole Dato: 01.02.2010 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200. Vararepresentanter

Detaljer

HOVEDPLAN VANN OG AVLØP

HOVEDPLAN VANN OG AVLØP BØMLO KOMMUNE HOVEDPLAN VANN OG AVLØP SAMMENDRAGSRAPPORT 2008 2028 MARS 2008 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Hovedplan vann og avløp Sammendragsrapport Oppdragsnummer: 690 Oppdragsgiver:

Detaljer

BERLEVÅG KOMMUNE HOVEDPLAN VANNFORSYNING

BERLEVÅG KOMMUNE HOVEDPLAN VANNFORSYNING BERLEVÅG KOMMUNE HOVEDPLAN VANNFORSYNING Rev. 1 Juni 00 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 1.1 Bakgrunn for og hensikt med hovedplan vannforsyning 1.2 Rammer for prosjekt og utførelse 2. STATUS FOR VANNFORSYNINGEN

Detaljer

Arendal kommune Kommunalteknikk HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING 2004-2014 ARENDAL VANNVERK

Arendal kommune Kommunalteknikk HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING 2004-2014 ARENDAL VANNVERK Arendal kommune Kommunalteknikk HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING 2004-2014 ARENDAL VANNVERK Januar 2003 Januar 2003 1 I N N H O L D : 1. Sammendrag... side 3 2. Hva er hovedplan for vannforsyning?... side 4

Detaljer

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige

Detaljer

Asker og Bærum Vannverk IKS

Asker og Bærum Vannverk IKS Asker og Bærum Vannverk IKS Historikk På slutten av 60-årene begynte Asker kommune å arbeide med Holsfjorden som fremtidig drikkevannskilde. Høsten 1979 ble det vedtatt i Asker - og Bærum kommuner å danne

Detaljer

Reduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema

Reduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema VA-konferansen 2008 Driftsassistansen VA Møre og Romsdal Reduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema Bakgrunn og motivasjon for å gå i gang Systemoppbygging Personell Hvordan har

Detaljer

Forskrift 12. juni. 2012, om Tilknytningsplikt til kommunal vannforsyning, Karlsøy kommune, Troms.

Forskrift 12. juni. 2012, om Tilknytningsplikt til kommunal vannforsyning, Karlsøy kommune, Troms. Forskrift 12. juni. 2012, om Tilknytningsplikt til kommunal vannforsyning, Karlsøy kommune, Troms. Fastsatt av Karlsøy kommunestyre den 12.6.2012. med hjemmel i: Lov av 27. juni 2008 om planlegging og

Detaljer

MeTroVann prosjektet. Samarbeid om vannforsyning Melhus Trondheim

MeTroVann prosjektet. Samarbeid om vannforsyning Melhus Trondheim Melhus, Trondheim, Vann og Spillvann MeTroVann prosjektet. Samarbeid om vannforsyning Melhus Trondheim Trondheim kommune, Kommunalteknikk Sjef ing. Halvard Kierulf MeTroVann en utfordring med flere spennende

Detaljer

Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50% til 20% og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet

Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50% til 20% og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Norsk Vannforening 20. mars 2007 Odd Atle Tveit Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50% til 20% og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Jeg vil snakke om Bakgrunn/ motivasjon for å gå i gang Systemoppbygging

Detaljer

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Av Odd Atle Tveit Odd Atle Tveit er sivilingeniør ansatt i Trondheim kommune

Detaljer

NASJONALE MÅL FOR VANN OG HELSE

NASJONALE MÅL FOR VANN OG HELSE Foto: Offset NASJONALE MÅL FOR VANN OG HELSE En informasjonsbrosjyre gitt ut av Mattilsynet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet og Folkehelseinstituttet. Drikkevann er vårt viktigste næringsmiddel

Detaljer

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere:

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere: Norsk Vannforening, Fagtreff Et kritisk blikk på vannbehandling som hygienisk barriere mot sykdomsfremkallende mikroorganismer Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo, 11 november 2008 UV-desinfeksjon som

Detaljer

VANN OG AVLØP DRIKKEVANN - KOMMUNENS FORPLIKTELSER. 1. Levere drikkevann som næringsmiddel

VANN OG AVLØP DRIKKEVANN - KOMMUNENS FORPLIKTELSER. 1. Levere drikkevann som næringsmiddel VANN OG AVLØP DRIKKEVANN - KOMMUNENS FORPLIKTELSER 1. Levere drikkevann som næringsmiddel Vannkvalitet Drikkevann skal, ved uttak fra kommunal ledning, oppfylle krav stilt i Drikkevannsforskriften, dvs.

Detaljer

Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026

Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026 Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026 Birkenes kommune 01.03.2015 Forord Birkenes kommune har sammen med Aprova AS utarbeidet hovedplan for vann og avløp for Birkeland. Kjell Leon Andersen

Detaljer

Kommunedelplan for Vann og avløp 2014 2020 Planprogram Hvaler kommune

Kommunedelplan for Vann og avløp 2014 2020 Planprogram Hvaler kommune Kommunedelplan for Vann og avløp 2014 2020 Planprogram Hvaler kommune 1 Versjon 01 ephorte 2012/2127 Innhold Del I - Beskrivelse av planprosessen og grunnlaget for denne... 4 1. Forord... 4 2. Sammendrag...

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS. Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp

Detaljer

Beredskapsplaner for drikkevannsforsyningen Mattilsynet sin rolle

Beredskapsplaner for drikkevannsforsyningen Mattilsynet sin rolle Beredskapsplaner for drikkevannsforsyningen Mattilsynet sin rolle Anna Walde Mattilsynet Distriktskontoret for Bergen og omland DIHVA - Svartediket 22.06.2010 Leveringssikkerhet og beredskap Drikkevannsforskriften

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR HOVEDPLAN VANN OG AVLØP. NAMSOS KOMMUNE

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR HOVEDPLAN VANN OG AVLØP. NAMSOS KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR HOVEDPLAN VANN OG AVLØP. NAMSOS KOMMUNE Hovedplan vann og avløp 2010 2019 Planprogram for hovedplanarbeidet gjennomført som kommunedelplan. I henhold til: Lov om planlegging

Detaljer

Vatn som vilkår for næringsutvikling og busetting. Regiondirektør Roald Vaage

Vatn som vilkår for næringsutvikling og busetting. Regiondirektør Roald Vaage Vatn som vilkår for næringsutvikling og busetting Regiondirektør Roald Vaage Grunnleggende forhold for bosetting og næringsutvikling Tilgang til Mat, brensel, ferskvann, råvarer, arbeidskraft og omsetningsmuligheter

Detaljer

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Regelverk styrende for beredskap Matloven Drikkevannsforskriften med veileder

Detaljer

Folkemøte Vannvåg. Forurenset drikkevann

Folkemøte Vannvåg. Forurenset drikkevann Folkemøte Vannvåg Forurenset drikkevann Vannverk, nedslagsfelt og kraftlinje Vannverk, nedslagsfelt og kraftlinje Historikk 30.11.10 - Kart som viser traseene for linja til Fakken. 13.1.11 Tilbakemelding

Detaljer

LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE

LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE Vann og avløp. LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 24.september 2003 med ikrafttredelse fra 01.01.04 TROMSØ KOMMUNES MÅLSETTING Alle mottakere av drikkevann i Tromsø kommune

Detaljer

Tilbakestrømmingssikring i vannforsyningssystemer?

Tilbakestrømmingssikring i vannforsyningssystemer? Tilbakestrømmingssikring i vannforsyningssystemer? Magnar Katla, Asplan Viak AS magnar.katla@asplanviak.no Tilbakestrømming Forurenset vann fra abonnent strømmer inn på drikkevannsnettet eller internt

Detaljer

Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett. Tore Fossum, Norconsult Lillehammer

Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett. Tore Fossum, Norconsult Lillehammer Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett Tore Fossum, Norconsult Lillehammer Innhold Generelt om nettmodeller Eksempler på bruk av modeller Undertrykk og trykkstøt i vannledningsnett 2

Detaljer

VA dagene for innlandet 2008. Driftsovervåking av vannforsyningssystem. Ved Geir Glommen Driftssjef Ø.Toten kommune.

VA dagene for innlandet 2008. Driftsovervåking av vannforsyningssystem. Ved Geir Glommen Driftssjef Ø.Toten kommune. VA dagene for innlandet 2008. Driftsovervåking av vannforsyningssystem. Ved Geir Glommen Driftssjef Ø.Toten kommune. Bilde: Kihlestrand vannbehandlingsanlegg på Kapp Litt om driftsovervåkingsanlegget i

Detaljer

Svartediket 8.april 2008.

Svartediket 8.april 2008. Svartediket 8.april 2008. Orientering om vannbehandling : Forbehandling Metoder som kan være hygieniske barrierer Fjerning av humus og turbiditet Korrosjonskontroll Eksepler fra vannforsyningen i Bergen

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark

Detaljer

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 20.9.2012 May Britt Dahle Seniorrådgiver/prosjektleder Mattilsynet

Detaljer

Beskyttelse av vannkilder?

Beskyttelse av vannkilder? Beskyttelse av vannkilder? Asle Aasen Samferdsel og infrastruktur Vann, vårt viktigste næringsmiddel Vannet er menneskets speil. Livet oppsto i vann. Vann er et unikt naturelement, som alle mennesker i

Detaljer

BÅTSFJORD KOMMUNE HOVEDPLAN VANNFORSYNING REVISJON AV HANDLINGSPROGRAM 2015 2018. Aquapartner AS Grimstad 080914. Rune Danneborg/Kjell Ludvigsen

BÅTSFJORD KOMMUNE HOVEDPLAN VANNFORSYNING REVISJON AV HANDLINGSPROGRAM 2015 2018. Aquapartner AS Grimstad 080914. Rune Danneborg/Kjell Ludvigsen BÅTSFJORD KOMMUNE HOVEDPLAN VANNFORSYNING REVISJON AV HANDLINGSPROGRAM 2015 2018 Aquapartner AS Grimstad 080914 Rune Danneborg/Kjell Ludvigsen INNHOLD: 1. INNLEDNING... 3 1.1 GENERELT... 3 1.2 AVKLARING

Detaljer

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025 Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Innledning I 2010 ble rapporten «State of the Nation» utgitt av RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening).

Detaljer

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til Modum) har en god og sikker vannforsyning.

Detaljer

KLÆBU KOMMUNE HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING APRIL 2011

KLÆBU KOMMUNE HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING APRIL 2011 KLÆBU KOMMUNE HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING APRIL 2011 Hovedplan for vannforsyning 2 FORORD Hensikten med revisjon av Hovedplan for vannforsyning av 1998 er å belyse dagens forsyningssituasjon med de tiltak

Detaljer

Tema. Generelt om utfordringer ifm ekstremvær. Tilbakeblikk - storflommen i 1995. Utvikling av helseberedskapen siden 1995

Tema. Generelt om utfordringer ifm ekstremvær. Tilbakeblikk - storflommen i 1995. Utvikling av helseberedskapen siden 1995 Flom og drikkevann Hva lærte vi av storflommen i 1995 og hvordan ser HOD på problemene som brudd i vannforsyningen kan medføre? Forening for Vassdragspleie og Vannhygiene, 17. oktober 2007, Kjetil Tveitan

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Kvænangen Formannskap Møtested: 1. etg., Kommunehuset Dato: 28.10.2009 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Utvalg: Kvænangen Formannskap Møtested: 1. etg., Kommunehuset Dato: 28.10.2009 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Kvænangen Formannskap Møtested: 1. etg., Kommunehuset Dato: 28.10.2009 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77778800. Vararepresentanter møter etter nærmere

Detaljer

VANNTILFØRSEL FRA KOMMUNALT VANNVERK

VANNTILFØRSEL FRA KOMMUNALT VANNVERK BRUKERMØTE 2012 VANNTILFØRSEL FRA KOMMUNALT VANNVERK Synspunkter fra VAV Uttak av sprinklervann Tilbakesug Kjartan Reksten Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Innhold Situasjonsbeskrivelse Brannvann i historisk

Detaljer

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Elisabeth Harrang, Mattilsynet Valdres- og Gjøvikregionen Hamar 24. februar 2012 Om meg Utdannet Næringsmiddelteknolog («matingeniør»)

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere

Vannkilden som hygienisk barriere Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere

Detaljer

Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell.

Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Vann for livet Sanitærløsninger for bedre helse og miljø VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Sverre Ottesen, daglig leder i FjellVAR as sverre.ottesen@fjellvar.as Disposisjon. Om Fjell kommune

Detaljer

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Ola Krogstad Seniorrådgiver Mattilsynet, DK Romsdal Gratulasjon Vi gratulerer Åndalsnes og Isfjorden med god drift og godt vann,

Detaljer

Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor?

Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor? Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor? Kjartan Reksten Lover, forskrifter og myndighetsforhold

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 15/995

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 15/995 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 15/995 GEBYRREGULATIV 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar Gebyrregulativ for Dønna kommune 2016 med følgende endringer

Detaljer

Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet.

Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet. Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet. Hvordan takler Bergen kommune presset fra politikere og publikum som vil

Detaljer

3.8 Veiledning for planlegging og dimensjonering av vannbehandlingsanlegg

3.8 Veiledning for planlegging og dimensjonering av vannbehandlingsanlegg 3.8 Veiledning for planlegging og dimensjonering av vannbehandlingsanlegg Forslagsstiller: Fagutvalg vannforsyning Denne veiledningen er todelt, hvor del en tar for seg planlegging og valg av renseprosess,

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Benchmarking i Norge med

Benchmarking i Norge med Benchmarking i Norge med 1 Av Ole Lien, Norsk Vann Hva er? (1) BedreVA er kommunenes og Norsk Vanns system for å dokumentere tilstand og kostnader på VAtjenestene et verktøy for målrettet utvikling BedreVA

Detaljer

Presentasjon av resultater fra pågående prosjekt om lekkasjesøking

Presentasjon av resultater fra pågående prosjekt om lekkasjesøking Presentasjon av resultater fra pågående prosjekt om lekkasjesøking Av sivilingeniør Asle Flatin, Asplan Viak Erfaringssammenstilling lekkasjesøking Hensikten med prosjektet Erfaringssammenstilling lekkasjesøking

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus Kommunalt plansystem Nes kommune Akershus VEDATT I NES KOMMUNSTYRE 14.10. 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plansystemet... 3 2.1. Sammenhengen mellom planene... 3 2.2. Planlegging... 4 2.2.1 Planstrategien...

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten Forventninger.. overordnet helhetlig Antall per 100 ml vann Kilder Råvannskvalitet Maridalsvannet. Råvannskvalitet / barrierer i vannbehandlingen (Oset).

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

AGDENES KOMMUNE HOVEDPLAN VANN 2009-2015

AGDENES KOMMUNE HOVEDPLAN VANN 2009-2015 Beregnet til Handlingsplan for vannforsyning i Agdenes kommune. Planperiode 2009-2015 Dokument type Hovedplandokument Dato 14.05.2009 AGDENES KOMMUNE HOVEDPLAN VANN 2 Beskrivelse 01 14.05.2009 Turid P

Detaljer