Tema: Arbeidsliv Boka om Fritz Moensaken. Coda-appell Kongress om psykisk helse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tema: Arbeidsliv Boka om Fritz Moensaken. Coda-appell Kongress om psykisk helse"

Transkript

1 Tema: Arbeidsliv Boka om Fritz Moensaken Coda-appell Kongress om psykisk helse 10 Desember 2007

2 Side 4 Døves Tidsskrift Side 08 Side 29 Side 03 Side 04 Side 12 Side 14 Side 15 Side 16 Side 18 Side 22 Side 24 Side 26 Side 27 Side 28 Side 30 Side 32 Side 34 Side 36 Leder: Hva ønsker du deg til jul? Tema: Arbeidsliv Det skjer i Norge Bokanmelding: De Døves Vel Boka om Fritz Moen-saken Nytt fra Norges Døveforbund Ungdomssidene Ta med egen brannvarsler på hotell Personalia Døve foreldre og deres barn skal møtes med respekt Julefeiring Hederskvinnen Bjørg Braathen Det skjer i verden Nordisk perspektiv Den 7. Europeiske kongress om psykisk helse Sport Side 36 Forsiden: Elever ved Ål folkehøyskole og kurssenter for døve vet å sette pris på snøen. Fra venstre Jannicke B. Kvitvær, Maiken Andrea Sudman og Silje Haugland. Fotograf Stian A. Giltvedt. GOD JUL! DØVES TIDSSKRIFT Medlemsblad for Norges Døveforbund // Grensen 9 // 0159 Oslo // Tlf: // Ttlf: E-post: // Gavekonto // Leder: Hanne Kvitvær // Generalsekretær: Paal Richard Peterson Redaktør: Helge Herland, // Ansvarlig redaktør: Paal Richard Peterson, Døves Tidsskrift utkommer 10 ganger i året, i første halvår den 1. i hver måned, i andre halvår den 15. i hver måned Annonser: Linda Andreassen, tlf: , // Svein Erik Johansen, tlf , Heidi Bjørkedal, tlf: , // Anne Grete Mathisen, tlf , Postadresse: Døves Tidsskrift, Grensen 9, 0159 Oslo // ttlf: // faks: // Abonnement: Kr 500 per år gjelder skoler, institusjoner og andre. Medlemmer av Norges Døveforbund får bladet inkludert i kontingenten Grafisk design: Andata, Bergen // Trykk: Designtrykkeriet AS, Bergen // ISSN /2007

3 LEDER Hva ønsker du deg til jul? «Jeg har gått arbeidsledig i flere år. Det har ført til mange plager, som depresjoner, usikkerhet, bekymringer og frykt for fremtiden. Det har vært mange tårer, et slit med økonomien og jeg har sovet dårlig om nettene.» Dette fortalte en av de arbeidsledige døve deltakerne på NDFs arbeidslivskonferanse i november. Det er en påkjenning å gå arbeidsledig over lengre tid når det du mest av alt ønsker deg er arbeid. Det finnes ingen god undersøkelse på hvor mange døve i alderen år som er utenfor arbeidsmarkedet i Norge. I Danmark har de dokumentert at 50 % av døve i yrkesaktiv alder ikke er i arbeid. Mange døve i Norge er uføretrygdete. Uføretrygd er et gode, de som virkelig trenger det skal ta imot trygden med god samvittighet. Det er ikke slik at en er avhengig av jobb for å ha et godt liv, men for de som gjerne vil jobbe kan det føles slik. NDF, arbeidsetaten og den enkelte døve har en stor utfordring med å få bort negative holdninger blant arbeidsgivere til å ansette døve. Mange motforestillinger mot å ansette døve bygger på myter og mangel på kunnskap. Dessverre kommer Staten som arbeidsgiver dårligere ut enn det private næringsliv. Trondheimsbedriften Teeness ASA er tildelt NDFs første arbeidslivspris, som et eksempel på en bedrift som inkluderer døve i arbeidslivet. Produktsjef Håvard Buhaug sier at de gjerne ansetter flere enn de fire døve de har, om døve bare er kvalifisert for jobbene. Døvhet i seg selv er intet hinder. På kjøkkenet på Ål folkehøyskole og kurssenter for døve jobber det bare døve. Det går selvfølgelig helt utmerket. Er det ikke bruk for meg på arbeidsmarkedet i Norge? Men hvor mange døve har arbeid på de mange statlige kjøkkener som finnes i Norge? Staten har i sin handlingsplan et mål om at 5 % av de nyansatte skal være funksjonshemmede. NAV alene har ansatte, men hvis vi spør om antall døve som er ansatt i NAV er vi redd svaret blir svært få. NAV har egen tjeneste som skal hjelpe døve ut i arbeidslivet, selv der jobber det ingen døve. Vil det være en fordel om vi får døve ansatte i arbeidsformidlingen? Øystein Stette fra Utdanningsdirektoratet var en av de som holdt forelesning på arbeidslivskonferansen. Han fortalte at Statped har 75 døve ansatt. Men arbeidsplassene er truet fordi flere elever med CI ikke vil ha tegnspråk og fordi det blir færre helårselever på døveskolene, sa Stette. Han reiste en rekke spørsmål og problemstillinger, men kom selv med sørgelig få svar. Det er nærliggende å spørre hvorfor så mange foreldre velger bort tegnspråk i undervisningen? Vil det være en fordel om døve ansatte gir foreldrene råd? Ingen kan vel bedre fortelle hvordan det er å være døv. Samtidig får foreldrene tidlig møte voksne døve. «Jeg ønsker meg fast jobb. Jeg ønsker meg arbeidskolleger. Jeg ønsker meg spisepauser med fellesskap. Jeg ønsker meg fast lønn. Er det ikke bruk for meg på arbeidsmarkedet i Norge», spør den arbeidsledige døve. Det er ingen jobb for julenissen å oppfylle ønsket, det er et statlig og samfunnsmessig ansvar å inkludere døve i arbeidslivet. Helge Herland redaktør 10/2007 3

4 Arbeidsliv NDFs arbeidslivskonferanse - Vi arrangerer arbeidslivskonferansen på et tidspunkt der arbeidsledigheten i Norge er rekordlav, men der vi likevel opplever at døve sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet. Dette paradokset kan ha mange svar, og vi håper å avdekke dem under disse to konferansedagene, sa generalsekretær Paal Richard Peterson ved åpningen av NDFs arbeidslivskonferanse. Hadia Tajik fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Omtrent 100 deltakere var samlet i det flotte amfiet i Oslo Kongressenter Folkets Hus 15. november. De fleste deltakerne kom fra Statped, NAV, Signobedriftene, men også fra flere private bedrifter. Vi vil ikke påstå at konferansen fant svar på de spørsmålene som Peterson håpet på, men mange interessante tanker fremkom, tanker som bør være plattform for videre arbeid rundt de viktige spørsmålene knyttet til døve og arbeidslivet. Er døve arbeidsledige? - En rapport fra ECON senter for økonomisk analyse viser at 77 % av befolkningen i yrkesaktiv alder har arbeid, mens tallet er 67 % for døve og tunghørte. I Danmark viser en tilsvarende undersøkelse at 50 % av døve står utenfor arbeidslivet, påpekte generalsekretæren. Han understreket at han vil ha bort begrepene «yrkeshemmet» og «redusert arbeidsevne» knyttet til døve. - Hvis man velger et yrke som krever at man kan oppfatte lyd, ja så får døve problemer. Men ellers kan en døv like fint som en hørende klare å stå opp, ta buss til jobben og gjøre en god innsats på arbeidsplassen til arbeidsdagens slutt. Peterson mente at tilgang til informasjon kan være en barriere i arbeidslivet, men i Norge har vi verdens beste tolkeordning, døve har rett til tolk i alle sammenhenger i arbeidslivet. I disse dager åpner fjerntolking for døve i arbeidslivet. I tillegg finnes det tekniske løsninger som kan erstatte behovet for talespråklig kommunikasjon. Han pekte også på en annen barriere, holdninger: - Arbeidsgiverne tenker kanskje at den døve ikke kan gjøre det samme som den hørende, at miljøet vil påvirkes negativt, at kommunikasjonsbarrieren er for stor eller at de faglige kvalifikasjonene er for dårlig. Men kanskje er situasjonen på mange områder helt omvendt, at døve faktisk har noen fordeler og konkurransefortrinn. En arbeidsgiver i Skien uttaler til avisen Varden: «Faktisk går jobben raskere når vi bruker tegn. Vi slipper å stanse maskinene for å gi beskjeder, og på den måten blir det bedre flyt i arbeidet.» Paal Richard Peterson kom også inn på en annen mulig barriere; er utdanningstilbudet til døve godt nok? Han brukte seg selv som eksempel. I videregående skole ble han fortalt at teknisk tegner var et perfekt yrke for ham som døv. Da kunne han jobbe selvstendig og slippe kommunikasjon med andre, men som Peterson sa: - Jeg klarer ikke å tegne en rett strek, selv med linjal, men fokuset til rådgiveren var hele tiden mangelen på hørsel, ikke mulighetene jeg ellers måtte ha. Er vi for opptatt av begrensninger når vi veileder døve ungdommer? Et tap for samfunnet - Det er samfunnet og fellesskapet det er synd på når døve holdes utenfor arbeidslivet, sa politisk rådgiver Hadia Tajik fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Hun fortalte at 50 % av funksjonshemmede er arbeidsledige. Ansvaret for at døve ikke får arbeid er delt, mente hun både myndighetene og døve har et felles ansvar for å rette på dette. Vi må se utfordringene og mulighetene og få en felles oppfatning av hva som er barrierene, understreket hun. - Døve er ikke automatisk funksjonshemmet i arbeidslivet. Vi må bort det negative synet mange arbeidsgivere har om døve og andre som arbeidstakere. Vi må få bort tanker og holdninger om at det er synd på døve. Det er Norge det er synd på, det er den enkelte bedrift det er synd på når døves holdes utenfor arbeidsmarkedet. Tajik sa at hun vil ha bort grensene mellom de som kalles yrkeshemmet og vanlige arbeidstakere. Hun fremhevet også det viktige ved at man synliggjør at det er mulig for døve å lykkes i ulike yrker. Dette er viktig både for døve selv og arbeidsgiverne. Hun ønsket NDF lykke til med en viktig konferanse. 4 10/2007

5 Arbeidsliv Øystein Stette, Utdanningsdirektoratet. Halvparten uten arbeid - 48 % av døve i arbeidsdyktig alder er utenfor arbeidslivet i Danmark, sa prosjektleder Flemming Wang Jensen fra Castberggård. Den danske folkehøgskolen og kurssenteret opprettet i 1992 et jobb- og utviklingssenter for døve. De har gjennomført den første systematiske kartlegging av døve i Danmark. Den viser altså at bare halvparten av døve har arbeid, mens 70 % av hørende har arbeid. 1/5 av døve arbeidssøkere i Danmark blir betjent av jobb og utviklingssenteret på Catsberggård. Vi har gode resultater fra arbeidsformidlingen, fortalte Jensen og mente grunnen til dette var at de arbeidet i et miljø der tegnspråk, døves kultur og historie fullt ut blir skesptert. 10/ Formell utdannelse er det viktigste budet for døve som vil ha arbeid. Døve med ingen eller lavere utdanning faller ut av arbeidsmarkedet, påsto Jensen. Diskriminering Hvilke ansvar har det offentlige for at døve kan få en rettferdig sjanse i yrkeslivet var temaene for de videre forelesningene. Likestillings- og diskrimineringsombudet ved Anne Kristi Lunde og Åsulv Solstad fortalte at de kan bidra med å passe på at de forskjellige lovene som forbyr diskriminering blir håndhevet, eventuelle brudd som blir anmeldt vil bli fulgt opp av ombudet. De gir også veiledning i ulike spørsmål knyttet til likestilling og diskriminering og de er aktive pådriver i det offentlige rom når det gjelder informasjon - og holdningsskapende arbeid. De understreket at de er et lavterskeltilbud og oppfordret døve som hadde saker til å komme direkte til kontoret i Oslo, eller sende saker på e-post, faks eller ta kontakt via teksttelefon. NAV-tilbudet Strategidirektør i NAV, Per Brannsten ga en bred og grundig innføring i NAVreformen. Han kom også inn på dagens spesielle tilbud til døve og tunghørte som blir gitt av konsulenter i Tromsø, Trondheim, Bergen og på SYA i Oslo. Disse skal gi en ambulerende tjeneste, døve skal få hjelp der de bor, understreket han. Han åpnet for en videre dialog med NDF, der utgangspunktet bør være hvordan NAV kan gi et bedre tilbud til døve. - Da kan vi få klarhet i hvilke forventninger døve har til oss, og hvilke muligheter vi har til å møte disse behovene, sa Brannsten. Statped tar utfordringen? Hvilke forpliktelser har Statped i forhold til eventuelt overtallige døve, var den spennende tittelen på foredraget til Øystein Stette fra Utdanningsdirektoratet. Statped har ansvar for de seks kompetansesentrene for døve og tunghørte. Der jobber det i dag 75 døve, men i fremtiden kan disse stillingene bli truet fordi færre elever søker seg til døveskolene. Det betyr at behovet for lærere og internatpersonalet blir mindre, fastslo Stette. Flere elever med CI ønsker ikke tegnspråk, og da tvinger det seg frem flere spørsmål sa han og ramset opp: Hvordan beholde fagmiljøet? Hvordan sikre er tegnspråklig skole- og internattilbud? Er det behov for 4 statlige grunnskoler og Briskeby- og Andebu kompetansesenter i fremtiden? Bør staten stå som skoleeier? Hvor er det behov for kompetansen til døve? Hvis det blir for mange ansatte på kompetansentrene, hvem skal sies opp først? Skal døve ansatte ha andre verneregler enn de hørende ved sentrene? - Døve er en viktig ressurs ved kompetansesentrene og tegnspråk vil fortsatt spille en sentral rolle, beroliget Stette alle som lot seg skremme over de mange spørsmålene og få svarene han reiste i foredraget. 5

6 Arbeidsliv Hvordan skal døve komme inn i arbeidslivet? Leder av NDFs arbeidslivsutvalg Knut Bjarne Kjøde holdt et innlegg om hvordan døve lettere kan komme inn og bli værende i arbeidslivet. Kjøde er også arbeidskonsulent i attføringsbedriften, Rycon AS. For å svare på spørsmålet nevnte han tre viktige områder: Skolen - Elevene bør så tidlig som mulig få prosjektoppgaver på skolen som handler om yrker, krav til utdanning, og formelle og uformelle krav i arbeidslivet. Elevene må få besøke forskjellige arbeidsplasser og få møte døve ansatte, slik at elevene får se hvordan arbeidslivet virkelig er, og se hvordan døve fungerer på arbeidsplassen. Allerede når de går ut av ungdomsskolen bør de vite hvilken yrkesutdanning de skal satse på, sa Kjøde. Han mente det også ville være smart av skolene om de inviterte voksne døve med arbeidslivserfaring som kunnskapsformidlere i klasserommet. Døve barn og unge trenger forbilder og gode rollemodeller. Knut Bjarne Kjøde. Døve selv - Det finnes mange jobber døve kan gjøre, men uten formell kompetanse og fagbrev stiller en svakt når man søker jobb. Kanskje får man ikke drømmejobben første gang. Underveis er det derfor viktig at døve skaffer seg arbeidserfaring og bygger opp referanser. Man bør være fleksibel og ta de jobbene som er mulig å få. For eksempel sommerjobb, ekstrahjelp eller vikariat. Da får man som regel til slutt en fast stilling. Kjøde argumenterte også for at døve som tar høyere utdanning bør skaffe seg organisasjons- og ledelseserfaring gjennom tillitsverv i døveforening, idrettslag eller andre lag. - I en organisasjon får man praktisk erfaring og lærer grunnleggende ting i forhold til organisering, planlegging, samarbeid, vurdere saker og ta beslutninger, økonomistyring, tolke lover og regler osv. Alt dette er relevant og nyttig erfaring å ha med seg i arbeidslivet, hevdet Kjøde. Han fremholdt også at det er viktig at døve fremstår som positive arbeidstakere og at de bygger seg nettverk på arbeidsplassen. Det å være åpen for videreskolering og faglig oppdatering er viktig, og sist, men ikke minst må døve følge de viktigste reglene i arbeidslivet: - Møt opp, gjør jobben, hold avtaler og gi beskjed hvis noe forhindrer deg. Arbeidslivet - Vi har gode lover og avtaler for arbeidstakere med funksjonshemning, men det fungerer mest på papiret. Staten har en tiltaksplan om at minst 5 % av nyansatte skal være personer med nedsatt funksjonsevne, men de har ikke klart å nå målet, fortalte Kjøde. Han mente av svakheten med dagens lover og regler er at det baserer seg på frivillighet. Arbeidsgivers holdning og velvilje er ofte avgjørende for om døve får jobb eller ikke. Mange døve opplever å få praksisplass og fungerer bra på arbeidsplassen, men når det blir spørsmål om fast ansettelse er svaret oftes nei. - Derfor trenger vi en antidiskriminerings- og tilgjengelighetslov som sikrer funksjonshemmede rett til arbeid. Kanskje bør arbeidsgivere bli pålagt å ansette et visst antall funksjonshemmede? Kanskje bør funksjonshemmede gis fortrinnsrett til stillinger, spurte Knut Bjarne Kjøde til slutt i sin forelesning. 6 10/2007

7 Arbeidsliv Årets arbeidslivspris til Trondheimsbedrift NDFs første arbeidslivspris gikk til Trondheimsbedriften Teeness ASA. Da bedriften startet i 1897 het de Trondhjems Nagle og Spigerfabrikk. Prisen ble delt ut av forbundsleder Hanne B. Kvitvær som roste Teeness for å være en god arbeidsplass for sine 4 døve ansatte. Prisen ble tatt imot av produksjonssjef Håvard Buhaug som orienterte om bedriften (bildet). - Vi produserer spesialverktøy og delutstyr, for eksempel deler til fly som fjerner vibrasjon. Bedriften eksporterer spesielt mye til Sverige. I dag har vi 115 ansatte og altså 4 døve fagarbeidere. Buhaug fortalte om bedriftens grunnverdier og vi noterte i stikkordsform at de skal være: modige, positive, inkluderende, tydelige og til å stole på. - Våre døve ansatte er engasjerte, de har klare mål for sitt arbeid og vi er godt fornøyd med dem. Vi informerer alle ansatte på samme måte, gjennom nettinformasjon og felles møter der døve har tolk. Etter nyttår flytter vi inn i nye lokaler i Trondheim. Vi har mye arbeid og trenger flere ansatte, og da spiller ikke hørsel noen rolle ved ansettelsen. Det avgjørende er om de har kompetanse, sluttet Håvard Buhaug sitt innlegg. En god bedrift - Teeness er en god bedrift å jobbe i, begynner Leander Johansen (bildet). Johansen har arbeidet i bedriften i snart 37 år, så han burde vite hva han snakker om. Han tok utdanning som maskinarbeider på den gamle yrkesskolen for døve i Bergen. I tillegg har han hele tiden blitt 10/2007 oppdater ved kurs internt i bedriften eller ved andre kurs. - Det er stor forskjell på å jobbe som dreier eller maskinarbeider i dag og for 40 år siden. Nå styres mye av datamaskin og vi må hele tiden være oppdatert på det siste i den tekniske utviklingen - Hvem er de andre døve som jobber i bedriften? - Øyvind Ystheim (55), Ingolf Wiik (22) og en hospitant: Taric Talic (25). - Dere får god interninformasjon av bedriften? - Ja, alle ansatte får samme informasjon på datamaskinen. Jeg er hver dag inne og ser om det er noe nytt fra bedriftsledelsen. Der forteller de om nye arbeidsoppdrag, om noen av de ansatte er ute på besøk kanskje i utlandet, eller om vi får besøk i bedriften. Ja, alt mulig forskjellig får vi kunnskap om for eksempel kom informasjonen om dette med NDFs arbeidslivspris opp som en hyggelig melding samme dag som prisen ble utdelt i Oslo. Alle ansatte har egen datamaskin på arbeidsplassen, der får vi tegninger på det vi skal lage og hvor mye som skal lages osv. - Så dere har ikke tradisjonelle informasjonsmøter? - Jo, det også. Vi har faste onsdagsmøter for alle. Bedriften tar opp et fagligtema hver uke, det gis informasjon om hvordan vi ligger an i forhold til budsjettet og om det kanskje er håp om bonusutbetalinger. - Bonus? - Alle ansatte får utbetalt bonus etter hvor bra resultat bedriften får. I 2006 fikk jeg ca ekstra i bonus. I år blir det trolig mer, smiler Johansen. Han forteller at de hver tirsdag har gruppemøter der de planlegger produksjon og fremdrift. Det er 6 7 i hver arbeidsgruppe og de bytter på å lede møtene. Det betyr at også de døve ved jevne mellomrom må forberede og lede produksjonsmøter. - De som er ledere for gruppene kommer sammen hver torsdag for koordinering og felles diskusjoner om fremdriften i arbeidet, det fungerer helt fint og vi får alltid tolk om vi bestiller i god tid. Det er bare ved akutte møter det er tolkeproblemer, sier Leander Johansen. - Hvilken utdanning må døve som søker jobb i bedriften ha? - Utdanning innenfor maskinfag og kompetanse på CNC-datastyring. 7

8 Arbeidsliv To som har lykkes i arbeidslivet Geir Sætre og Bård Kjell Thorsen. Det er ikke bare problemer og barrierer knyttet til døve og arbeidslivet. To som har lykkes fortalte om sine erfaringer. Den ene, Geir Sætre, har vi presentert i bladet tidligere. Han er kjøkkensjef på Ål folkehøyskole og kurssenter for døve, og med seg på kjøkkenet har han tre andre, som også er døve! Det er altså mulig. Han fortalte om sin kokkeutdanning, inkludert ekstrautdanning innenfor kosthold og økonomi om yrkeserfaring fra ulike private bedrifter, senest fra kantinen på politihøgskolen i Oslo. Nå sørger Sætre for at alle elever og kursdeltakere får god mat. Deltakerne på konferansen fikk oppleve en kjøkkensjef med pågangsmot, humør og fremtidstro. En slik ansatt enhver arbeidsgiver ønsker seg. Bård Kjell Thorsen har hatt en vanskeligere vei til fast arbeid. Men i likhet med Sætre er han også full av energi, tro på egne muligheter og ikke minst humor. - Jeg er født i et egg, sier Thorsen. - Du er hva? - Jeg er født på Hønefoss, skjønner du hahahahaha. Thorsen er født døv. Han tok grafisk utdanning i Oslo og har fagbrev som litograf. Etter utdanningen fikk han ved hjelp av bekjente jobb som billedmontør hos Hjemmet Mortensen. Der hadde han 9 gode arbeidsår før han ble oppsagt i Ny teknologi førte til at 90 ansatte måtte slutte. Jeg hadde bare 12 års ansettelse og var derfor en av de som måtte gå. Da flyttet jeg til Bergen med kone og tre barn, hun kommer fra Sogn og vi trodde det skulle være mulig for meg å få arbeid i Bergen, men det ble vanskelig. Thorsen tok alle mulige småjobber. Han var løpergutt, hjelpemontør, sjåfør, båtbygger før han endelig fikk foten innenfor på et av Bergens største trykkeri. - Det ble dessverre bare tre måneders arbeid der. Trykkeriet hadde en daglig leder som var svært vanskelig, det ble derfor en vond tid. De krevde at jeg skulle ta hele læretiden min om igjen, og at jeg skulle gå på læreguttlønn i 2 år. En slik lønn er mye lavere enn det jeg kunne motta i attføring og så hadde jeg jo fagbrev fra tidligere. Jeg kunne ikke akseptere dette. - Du tok det tungt? - Ja, da var jeg kommet så langt at jeg hadde problemer med nattesøvnen. Jeg var engstelig for fremtiden. Økonomien plaget meg hele tiden, hvordan skulle vi klare å gi ungene det de trengte og som alle andre barn fikk. Jeg sendte på eget initiativ en e-post til min tidligere arbeidsformann i Oslo og lurte på om de trengte en vikar? Det gjorde bladet «Her og Nå». Derfor flyttet Thorsen på hybel i Oslo et halvt år, mens familien ble igjen i Bergen. Etter hvert fikk han fast jobb og familien kunne komme etter. - Nå har jeg jobbet 4 år i bedriften og jeg stortrives. Jeg får ansvar og muligheter til å bruke kunnskapene mine. Jeg har vært igjennom en tøff periode, men jeg har stått på og hatt troen på meg selv og nå smiler livet til meg, slutter Bård Kjell Thorsen. 8 10/2007

9 Arbeidsliv Barrierer i yrkeslivet Camilla Høiberg som er arbeidskonsulent på Rycon tok opp hva slags erfaringer som finnes knyttet til de barrierer døve møter i yrkeslivet? - En spørreundersøkelse som NAV har gjennomfør viser at bare 40 % av ledige stillinger utlyses. De fleste ledige stillinger blir altså ikke annonsert, sa Høiberg. Hun pekte på at den vanligste måte å få arbeid på er at man kjenner noen, eller at man kjenner noen som kjenner noen eget nettverk og bekjentskapskrets er derfor svært viktig for jobbsøkere. Som Vis at døvheten kan løses En som var veldig opptatt av døve må bli mer profesjonelle når de søker arbeid var foreleseren fra Abelia, Arve Aasmundseth. (Abelia er Næringslivets Hovedorganisasjons forening for kunnskaps og teknologibedrifter.) - Døve tenker for mye på hva de ikke kan. De må tenke mer på hva de faktisk kan! Hva har du som bedriften vil ha nytte av? Fortell arbeidsgiveren om dine fortrinn. Fortell også hva det betyr at du er døv, men få fram alt som finnes av hjelpemidler som tolk, SMS, e-post, Annonse Commidt-døveforbundet:Commidt annonser :17 Side 1 svar på hvorfor over halvparten av ledige stillinger aldri blir annonsert svarte Høiberg: - Det er dyrt å annonsere og det er tidkrevende for bedrifter å gjennomføre en omfattende ansettelsesprosess. Høiberg fortalte at det i dag blir stadig mer vanlig å «selge» seg selv til bedriftene, det vil si at en besøker bedriftene uten at de har annonsert noen stillinger. En forteller om egen kompetanse og håper å få bedriften interessert. teksttelefon osv. Vis at døvheten kan løses, sprudlet en meget engasjert Aasmundseth. Han la vekt på at døve må tenke godt igjennom før de søker jobber og før de kommer til jobbintervju hva de vil fortelle til bedriften de søker arbeid hos. - Fortell hva du er god til. Forklar hvorfor du vil begynne i bedriften, hva slags forventninger du har til bedriften og hva du kan tilføre virksomheten. TELEFONLØSNINGER FOR HØRSELSHEMMEDE UTVIKLET I NORGE Har du mobiltelefon og høreapparat? Vi har enkle løsninger som gir deg god lyd. VESTVIK REKLAME AS FOTO: JANNE SVIT Kontakt din hørselskontakt eller ditt trygdekontor. Godkjent som hjelpemiddel Et utvalg produkter levert av COMMidt: Slyngekrok for alle typer mobil-, DECT- og trådløse telefoner Halsslynge for telefoner og audioutstyr. Sounds better Bluetooth trådløs halsslynge med integrert samtaleforsterker, for mobiltelefoner og audioutstyr. Slyngeforsterker med integrert samtaleforsterker for telefoner og audioutstyr VESTVIK REKLAME AS FOTO: SCANPIX COMMidt AS PB 198, 7601 Levanger Tlf: Fax: E-post: 10/2007 9

10 Arbeidsliv Sagt på konferansen Til tross av økonomisk oppgang og styrkede rettigheter er døve mindre sysselsatt enn gjennomsnittet i befolkningen og mindre sysselsatt enn andre minoritetsgrupper i Norge. Patrick Kermit. Hilde Haualand: «Er arbeid med lønnsbistand en sovepute for arbeidsgiverne?» «Er trygdeordningene så gode at de støter funksjonshemmede ute fra arbeidslivet?» «Er NAV svaret på å hjelpe døve ut i arbeidslivet?» Kari Mowatt Haugland: «Hvordan kan en arbeidskonsulent drive ambulerende virksomhet for fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane?» Knut Dønessen: «Myte - døve kan ikke arbeide på fiskebåt. I følge sjømannslegen i Trondheim er krav om hørsel bare tillagt de som har brovakt og arbeidsoppgaver som innebærer sikkerhet, andre oppgaver på båten vil bli behandlet med skjønn.» Niels Nielsen: «30 40 % av døve danske ungdommer slutter under videregående skole, de trives ikke som enkelt integrerte elever, og i Danmark har vi ikke noe felles skole for døve elever i videregående skole. Uten eksamen fra videregående skole står en svakt når en skal søke arbeid.» Gro Marie Mydland: «Som arbeidssøker med hjelp fra NAV følte jeg meg som en tennisball, jeg ble overført fra den ene saksbehandleren til den andre, og alle visste like lite om min situasjon.» Berit Vegheim: «Bedriftene har alltid tusen gode unnskyldninger for ikke å ansette funksjonshemmede.» «Bedrifter i USA og Canada må underskrive på at de ikke skal diskriminere funksjonshemmede ved ansettelser. Gjør de det, får ingen offentlige myndigheter være kunde hos firmaet.» «Jeg er skeptisk til arbeid med bistand, det er få som får fast jobb senere.» Britt Sæter Liltved: «2 ansatte på hvert NAV-kontor bør gis opplæring i tegnspråk og døves kultur.» Astrid Sund: «Signo har 120 døve ansatt på vanlige vilkår. Vi vil ha flere!» Oppsummering Patrick Kermit oppsummerte arbeidslivskonferansen. Han slo fast at til tross av økonomisk oppgang og styrkede rettigheter er døve mindre sysselsatt enn gjennomsnittet i befolkningen og mindre sysselsatt enn andre minoritetsgrupper i Norge. - Arbeid er viktig fordi de fleste økonomiske rettighetene er knyttet til at man har hatt eller skal skaffe seg arbeid. En arbeidsplass er også en sosial møteplass. Og gjennom arbeid kan en realisere seg selv, sa forskeren fra NTNU i Trondheim. Han fortsatte med å si at det er tre viktige nøkler til arbeidslivet: Utdanning, utdanning og utdanning. Han pekte også på fordelene ved å ha nettverk når en søker jobb og skolens ansvar for å sette mer fokus på yrkesforberedelser. Det er også viktig at man ser på tospråklig kompetanse som et konkurransefortrinn og avsluttet med å oversette et engelsk budskap til norsk: - Jeg er mulig, ikke umulig /2007

11 Nyheter i FlexiBlink En av nyhetene er IRIS display Varsler med symbol, lys og lyd IRIS kan gi taleinformasjon For vegg og bordmontasje IRIS viser: Hvilket barn som gråter Hvilken røykvarsler som varsler Hvilken telefon/mobil som ringer Hvilken sender som trenger nytt batteri Nabovarsling ved brann og tyveri Mange symboler og kan varsle epilepsi, tyveri, komfyrvakt, passasje, osv. Besøk vår hjemmeside for mer informasjon Vestfold Audio AS, Vesterøyveien 196, 3234 Sandefjord Tlf , Fax , epost: Foto: Wella En av Norges mest premierte frisørkjeder Hegdehaugsv. tlf: Grünerløkka tlf: Oslo - Molde - Trondheim - Ålesund - Brattvåg 10/

12 Syklet 103 mil Vinteren er på sitt mørkeste, men snart snur sola og det er lov å tenke på vår og sommer igjen. Til inspirasjon for leserne gjengir vi et kapittel fra dagboka til de to Kristiansand-guttene Volker Kløckner og John Sandell. Med Volker som pilot og svaksynte John bak syklet de i juli turen Kristiansand, Larvik, Geilo, Hardangervidda, Odda, Haukeli, Hovden, ned Setesdalen til Kristiansand. Les utdrag fra dagboka her: Geilo - Ringøy gård campingsplass, Kinsarvik Vender mot vest over Hardangervidda. Vi sov godt og dypt i natt og våknet godt uthvilt. Været så lovende ut, sol. Jeg var på forhånd klar over at vi ville få en ny tøff tur med en del lange stigninger innover Hardangervidda. Volker derimot har aldri vært i disse trakter. Vi forlot campingplassen og Geilo ved tiden og syklet innover mot Hardangervidda vestover. Det ble etter hvert mer skyet og økende kraftig vind, særlig mot- og sidevind. Etter en time tids kjentes beina mine kalde og nedkjølte ut. Da var det frem med overtrekkbuksa og det gjorde utslaget, varmen kom og jeg følte meg trygg. Det blåste kraftig etter hvert som vi syklet innover, forbi Ustaoset. Landskapet forandret seg stadig jo høyere vi kom, og det ble litt tungt å sykle i motvinden, så fremdriften var ikke all verden. Vel 1 time senere kom vi til Haugastøl og tok oss en pause der. Spiste bolle, kake og varm kaffe på stedets kafeteria. Det var mange syklister der og de skulle sikkert sykle Rallarvegen mot Finse, antok jeg. Etter en times pause var det på n igjen. Vinden blåste i alle retninger, og Volker hadde hendene fulle med å holde balansen på styret. Imponerende, for det er ikke så enkelt å kontrollere en tandemsykkel som attpåtil har tilhenger bak. Vidda var praktfull, storslagen. Naturen, snaufjellet forandret seg stadig jo lenger vi sykler på vidda. Så kom vi til veiens høyeste punkt 1250 meter over havet, vest for Skiftesjøen. Flott utsikt mot Hardangerjøkulen i nord. Så bar det nedover, men mye nedbremsing på grunn av sidevind. Landskapet forandret seg og etter hvert som vi kjørte nedover ble det trangere og brattere. Brått og helt uventet kom vi til en tunnel og jeg ble helt skremt. Det var ganske bratt og mørkt og igjen enda en tunnel like etter. Etter det ba jeg Volker om å stoppe før neste tunnel. Der stod det forbudtskilt for sykkel. Jeg var helt stiv av skrekk, dette hadde jeg aldri opplevd før. Samtidig var jeg glad for at det ikke kom møtende trafikk, heldigvis. Jeg hadde på forhånd bedt Volker om å stoppe før den første tunnelen for der skulle det være flott utsikt ned mot juvet og den berømte Vøringsfossen. Men tunnelen kom så brått på at det var for seint å stoppe. Da jeg kom over skrekken, fikk vi i hvert fall se juvet oppover mot Vøringsfossen, som var lagt i rør nedover i dalen. Praktfull og skremmende! Vi kom oss videre på sykkelvei, for det var forbudt å sykle gjennom de resterende tunnelene ned til Måbødalen. Stien var ganske bratt og smal, så vi måtte av og til leie sykkelen nedover. Etter hvert flatet veien seg ut og vi kunne sykle videre. Vi kom frem til bunnen av dalen og syklet videre mot Eidfjord. Da merket vi også at det ble varmere og sola skinte. Vi tok en kort pause. Det var mye folk på den campingplassen, den var nærmest overfylt. Syklet videre, langs med Eidfjorden og veien var litt smalere, men bilistene var ganske hensynsfulle. Det var derimot ikke bussene, turistbussene, men det gikk bra. Samtidig var det mange tunneler og det var sykkelvei langsmed tunnelene. Vi kom til Kinsarvik og fant en koselig campingplass nede ved fjorden, Ringøy gård campingplass, klokka Mange andre har slått seg ned der, både campingvogner, bobiler og mange telt. Men likevel god plass. Vi slo opp teltet helt nede ved vannkanten. Det var nydelig solnedgang over fjorden. Det var mange, store rullesteiner langs med vannkanten og der la vi de våte klærne våre til tørk, og det tørket fort for steinene var varme. Volker laget en skikkelig god og varm aftensmat. Vi var skrubbsultne, hadde jo ikke spist siden vi forlot Haugastøl. Nok en etappe var gjennomført og vi la oss tidlig. Da hadde vi syklet 109 kilometer og var ute 9 timer og 15 minutter med pause. Hele dagboka kan leses på Rettelser I siste DT angående tegnspråkdagene i Oslo, har det sneket seg inn en feil i teksten til bildet av CODA-foreningen. Det er ikke Arne Kråkmo som holder manuset til Line Beate Tveit (f. Fevang). Det er Arne Malum Stensen han heter. På bildet av 50-års jubilantene for konfirmasjonen i Trondheim var navnet til Lorents Ness borte. Mange kjenner nok igjen den blide Lorents på bildet. Forsinket lov Mange har ventet lenge på Antidiskrimineringsloven som etter planen skulle legges frem for Stortinget før nyttår. Nå melder Arbeids- og inkluderingsdepartementet av loven først vil vi lagt frem for stortingsrepresentantene vinteren eller våren /2007

13 Det skjer i Norge Gratulerer med overstått Foreningen Norges Døvblinde (FNDB) feiret i oktober sitt 50 års jubileum. FNDB har gjennom historien nedlagt et stort arbeid til beste for mange døvblinde og deres familier. I Døvblindes Ukeblad leser vi at verdens mest berømte døvblinde, Helen Keller, besøkte et sommerstevne for norske døvblinde i I sin tale oppfordret hun døvblinde til å starte en egen forening av og for døvblinde. Døveblindes Ukeblad skriver: Søndag 13. oktober gjorde døvblinde i Norge nettopp det. De startet sin egen forening under navnet «Døvblindes Vel». Stiftelsesmøtet ble holdt hjemme hos Anny og Trygve Karsten Werner i Oslo. Werner var på den tiden ansatt i Norges Blindeforbund, hvor han blant annet redigerte Døvblindes ukeblad. På Geir Jensen leder FNDB i jubileumsåret. 10/2007 stiftelsesmøtet ble Gustav G. Gulbrandsen fra Oslo valgt til formann, Halfdan Larsen fra Lier til nestformann og Anna Leivestad fra Oslo til kasserer. I 1970 skiftet foreningen navn til Foreningen Norges Døvblinde. Fram til 1978 var FNDB en underavdeling av Norges Blindeforbund. Men i 1978 vedtok årsmøte i FNDB at de skulle være en selvstendig organisasjon. Styret i jubileumsåret består av Geir Jensen, Oslo, leder. Jorunn Elvebakk, Oslo, nestleder. Styremedlemmene Ole Elvesveen, Lørenskog, Randi Myren, Bergen, Arne M. Lillesolberg, Gjøvik. Varamedlemmer: Jens Larssen, Trondheim, Oddbjørg Nyheim, Bergen og Julianne Elvebakk Steinmo, Oslo. Vil trekke flere døve til teateret Den nye teatersjefen på Den Nationale Scene (DNS), Bjarte Hjelmeland, satser sterkt på et tilbud til alle grupper i sitt første år som teatersjef. En gruppe Hjelmeland vil anstrenge seg spesielt for å få til å komme i teateret, er døve og tunghørte. DNS vil sette opp en skjerm der teksten kan leses som i Operaen i Oslo. Tiltaket er kommet i gang som et samarbeid mellom teateret og lokallagene til HLF og NDF, altså Bergen Døvesenter. Ordningen med tegnspråktolkete teaterforestillinger vil holde frem som før. Tid for tegn 25. desember viser Tid for tegn fra teaterforestillingen Odyssèen. I november viste et internasjonalt ensemble med døve og hørende scene- og sirkusartister frem en storslagen og modernisert versjon av det gamle greske dramaet om Odyssevs hjemreise fra Troja, der film, teater og sirkus ble brukt på scenen. I programmet får vi møte noen av de medvirkende og se utdrag fra forestillingen. 31. desember møter vi Signmark (bildet), en rappegruppe fra Finland som rapper både med tegnspråk og talespråk. De har gjort internasjonal suksess, musikkvideoene har vunnet flere priser og har vært vist på MTV. Da Signmark hadde konsert i Bodø, var Tid for tegn på plass for å filme konserten deres og bli bedre kjent med den tegnspråklige artisten «Signmark». 13

14 BOKANMELDING Per-Øivind Sandberg «Historien om De Døves Vel» Foreningen Døves Vel Hamar ISBN ET GLIMT AV NORSK KVINNEHISTORIE Anmeldt av Odd-Inge Schröder Sandberg tar utgangspunkt i etableringen av døveskolen på Hamar med Elias Hofgaard som bestyrer i Hofgaard het opprinnelig Hansen og hadde 5 brødre som alle ble lærere (med tjenestetid også på døveskolene de hadde ikke samme efternavn). Hofgaard ble berømt for sin orale undervisning av den døvblinde Ragnhild Kaata, noe som inspirerte Helen Keller til å lære å snakke. Hofgaard brukte «munnavlesning» og opphøyde bokstaver på treklosser for å lære opp taleferdigheten hos den 15-årige piken. Det var viktigere å kunne «munnavlesning» fremfor å lære seg håndalfabet. Begrunnelsen hos oralister var at døve skulle integreres med hørende, og de fleste hørende kan/kunne ikke håndalfabet (evt. tegnspråk). Hamar døveskole begynte i 1882 som privatskole, ble fra 1897 offentlig døveskole og endret til skole kun for c- og d-elever. Skolen ble nedlagt Petra Heiberg var en særs dyktig lærerinne for døvblinde. Efter 30 års arbeid ville hun sette i gang De Døves Vel for å lære opp døve kvinner og døvblinde til å stelle hus og hjem. Hun kom i en viss konflikt med hovedpresten for døve Conrad Svendsen som var opptatt av Hjemmet for døve og følte konkurranse fra ideen om De Døves Vel. Vi kan si at Heiberg så pedagogisk på døve kvinners selvstendiggjøring ved at de kunne håndarbeide og husstell, og tenkte nok kvinnesak og likestilling mens Svendsen så diakonalt på svake og forkomne døve. Forfatteren kommer utenfra og nevner nesten ikke døveforeningen på Hamar med sitt feriehjem (Hamar kristelige døveforening). I sin glansperiode var det 30 «døveforeninger» som støttet De Døves Vel, og i disse foreninger var det nesten bare kvinner (fire hundre aktive hørende, men 12 passive mannlige medlemmer). I forbifarten er det nevnt at Petra Heiberg undret seg over at det ikke ble døveforening på Hamar, for det var vanlig at det oppstod foreningen i kjølvannet av døveskolenes opprettelse. Det ble det nok senere men ingen automatikk fordi De Døves Vel skapte ikke kontakter med næringslivet i byen slik at døve kunne få seg arbeide der, og det ble ingen døvemiljø der. En litt underlig opplysning på side 26 at det ble brukt egne armbind for blinde, døve og tunghørte! Min smule kritikk av forfatteren er at han i teksten refererer til bøker og forfattere, men fører ikke alltid dem opp i litteraturlisten. Men dette er jo en populær og velskrevet bok. Perspektivet er hele tiden fra de hørendes ståsted mot de stakkers døve, og nettopp på grunn av kildene forfatteren har tilgang til. Var lærerne så flinke som det ble trodd. Jeg trekker frem et eksempel: Jeg hadde en yndlingstante som efter 8 år på Hamar døveskole ikke kunne si med stemme fraser som «god dag, jeg heter Kirsten» osv. Det ble faktisk hennes to eldre døve søstre (gått på Ullevålsveien skole) som lærte henne å snakke med stemme. Snodig resultat, kanskje, men det fungerte. De to driftige og sterke kvinner som var bestyrerinner på De Døves Vel var frk. Petra Heiberg som vektla viderelæring og frk. Sigrid Røssum som vektla omsorg og selvstendiggjøring. Legg merke til at de to var ugifte for å kunne vie sin tid til døve. I instruksen for husmor og for husstellærerinne heter det at de måtte være stadig til stede, men de fikk fri annenhver søndag og en eftermiddag i uken samt 3 ukers ferie. Det ble neimen ikke mye privatliv. I 1921 ble foreningene for døve satt i gang, i 1927 ble huset i Storhamargaten 74 kjøpt til De Døves Vel og første kurs ble gjennomført i1928. Siste elevkurs var i Meningen var at Hjemmet for døve skulle overta i 1989, men enden på visa var at huset ble solgt 1991, og det ble opprettet «Døves Vels Legat» med formål «å støtte utviklingen av tegnspråkferdigheter for personer som arbeider/skal arbeide blant døve i Norge, og gi støtte til døve under opplæring» (!). Biografien om Petra Heiberg fant jeg særs interessant, og vil lese den om igjen. Den anbefales. Som 6 åring bodde jeg sammen med min mor på De Døves Vel på en ukes vevekurs. Og dette var sannelig en kvinneverden og jeg minnes vennlighet og omsorg der mye smil. Min mormor var med i styret i den første tid, rimelig nok siden 4 av hennes 8 barn var døve. Sandbergs bok får meg til å forstå bedre med den solide innføring i bakgrunnen for De Døves Vel. Ved lesning skjønner jeg bedre synet på kvinneverden som var fundert på at kvinner kan /2007

15 PRESSEKONFERANSE Boka om Fritz Moensaken - Det som provoserte meg mest i ettertid er all den ansvarsfraskrivelsen som ble gjort av myndighetspersoner. Det provoserte meg slik at jeg bestemte meg for å skrive boka, sa Tore Sandberg på pressekonferansen ved utgivelsen av boka om Fritz Moen-saken. Boka har fått tittelen «Overgrepet». På pressekonferansen gjorde Sandberg det klart at i tillegg til de tre dommerne han tidligere har anmeldt til Stortingets kontrollkomite, har han også anmeldt to navngitte politietterforskere fordi de skal ha endret forklaring og underslått dokumenter etter justismordet på Fritz Moen. - Det største dilemmaet ved å skrive boka er at jeg åpner gamle sår som vil påføre andre mennesker smerte. Jeg ber om unnskyldning, men jeg var nødt for å navngi de som var med på å dømme Fritz Moen til en fengselstilværelse ingen av oss kan fatte hvordan han opplevde. Det er umulig for meg å forstå at ingen av de mange som jobbet med saken ikke har forstått at de gjorde feil. Jo flere ganger du fornekter å gjøre feil, jo vanskeligere blir det å innrømme feilen, spesielt når du har mange avis- og tv-journalister foran deg, var Sandbergs forklaring på dette. Tore Sandberg mener st Fritz Moen skjebne er et av de mørkeste kapitler i norsk strafferettshistorie. 10/2007 Tidligere døvepsykiater Anne Regine Føreland (bildet) var sakkyndig under rettssaken mot Fritz Moen. Hun sa bl.a. på pressekonferansen: - Jeg følte vi var med på noe forferdelig gale den gangen, Fritz forstod lite av det som ble tolket til ham i rettssalen. Han sa ja til alt mulig. Han fryktet autoritetene. Han sa seg skyldig i rettssalen fordi det var dette politiet ønsket at han skulle si, samtidig sa han at han var uskyldig da vi var på tomannshånd i fengselet. Han var sint på meg fordi han mente at jeg som døvepsykiater burde klare å hjelpe ham. Jeg prøvde å gi beskjed til dommeren i retten om at Fritz Moen ikke forstod forhandlingene, men jeg ble klubbet med og fikk en advarsel fordi jeg viste forakt for retten. Solveig Askjem (bildet) fortalte kort om Fritz Moens ungdomsår. Da bodde Moen på Hjemmet for døve i Andebu, der Askjem arbeidet. Det var før han ble lam etter en motorsykkelulykke. Askjem fortalte om en sporty, men ensom gutt, forlatt av foreldrene og i et samfunn med et negativt syn på norsk tegnspråk. Hvis det i hele tatt skal komme noe godt ut av Fritz Moens tragiske skjebne må det være at Stortinget vedtar en lov for norsk tegnspråk, sa hun. 15

16 NYTT FRA NDF Toppleder full av energi Generalsekretær Paal Richard Peterson har jobbet i NDF i 1 ½ år. De fleste har merket seg at mannen både har fart og kondisjon. Han er overalt der det skjer noe. Bare han nå ikke blir helt utbrent, tenker vi! Mye kvelds- og helgearbeid - Jeg trives på jobben, men det første året har krevd mye tid. Det har vært mye å sette seg inn, mange søknader og uttalelser å svare på innenfor bestemte tidsfrister, så det har blitt mye kveldsjobbing. - Vi har inntrykk av at det har blitt mye reising i helgene også? - Ja, litt for mye helgejobbing i høst. Jeg må nok lære meg til å si nei takk til noen innbydelser, men det er gøy å komme ut å treffe folk, det er gøy å være med på at det skjer noe. Arrangementene i NDF begynte allerede i januar med seminar om FN-konvensjonen om funksjonshemmede, samtidig som NDF var vertskap for styremøte i WFD. I mars var det seminar om menneskerettigheter, der fikk Tore Sandberg NDFs første menneskerettighetspris. Juni var det landsmøte i Molde, med alt det krevde av forarbeid. Sommeren bød på generalforsamling og kongress i WFD i Madrid. I høst har det vært kulturdager i Bodø og arbeidslivsseminar. Det har vært tegnspråkdager i Oslo med tidenes massedemonstrasjon. Innimellom alt dette har generalsekretæren deltatt på mange lokale kurs, hatt møter med politikere, byråkrater og andre og i tillegg ledet det daglige arbeidet på forbundskontoret. Arbeidet gir frukter - Du må ikke fremstille dette som om jeg arbeider alene. Jeg har en dyktig stab sammen med meg på kontoret. Jeg synes vi får mye ut av de knappe ressursene vi har. I år har vi bevisst satset på flere seminarer, vi har prøvd å sette dagsorden i saker det er viktig å få gjennomslag for hos myndigheten. - Merker du at arbeidet gir frukter? - Ja, jeg merker at mange har fått større kunnskaper om norsk tegnspråk og de Generalsekretær Paal Richard Peterson og advokat Tore Karlsson gratulerer hverandre med advokatavtalen som er forhandlet frem for medlemmene i NDF. sakene vi arbeider med. Vi har bygget opp et stort kontaktnett blant politikere, byråkrater, språkrådet osv. Vi har blant annet fått gjennomslag på Stortinget for en evaluering av tolketjenesten. Der er vi veldig glade for at Peter Hjort er engasjert som prosjektleder. Med sin erfaring fra FFO vet han hvor nyttig det er å spille på lag med organisasjonene. - Hvilke forventninger har du til at det blir tegnspråklov? - Jeg blir veldig skuffet om den stortingsmeldingen om «språk i Norge» som er lovet på nyåret ikke inneholder tydelige signaler om hvordan Kultur- og kirkedepartementet ser på en heving av tegnspråkets status i fremtiden. Organisasjonsarbeidet NDF har vært mye på banen i det offentlige rom. Men hvordan ser generalsekretæren på forholdene internt i organisasjonen, hva mener han for eksempel om at Døves Kulturdager trenger en kvalitetshevning. - NDF samarbeider med Stavanger Døvesenter om å lage en «kokebok» for kulturdagene, en bok som skal fortelle fra A til Å alt som er nødvendig. Dette vil bli et nyttig redskap for fremtidige arrangører. - Hvordan kan det som vises på kulturdagene bli bedre? - Vi har penger både til kulturarbeid og kurs lokalt til foreninger som vil skolere seg i teater eller annet innenfor kulturarbeidet. NDF vil satse på et kulturseminar der forbund og foreninger sammen kan diskutere og hjelpe hverandre med å løfte nivået. Kanskje kan vi også trekke Teater Manu inn i dette arbeidet, undrer generalsekretæren. Paal Richard forteller at arbeidet med å gi hele NDF-organisasjonen «en ny giv» fortsetter i I høst har det blant annet vært fokus på å skolere lokalforeningene i deres kontakt med administrasjon og politikere i kommunene /2007

17 NYTT FRA NDF Neste år - Vi klarer ikke å gjennomføre like mange seminarer neste år, men vi skal ha en tydelig markering av at NDF blir 90 år i mai. Det blir mottakelse på selve dagen, 18. mai. Dagen etter blir det seminar om tegnspråkenes stilling i Norden. 20. mai blir det seminar om tolketjenesten i Norge, et slags workshop. Folk bør notere seg datoene allerede nå, formaner generalsekretæren. - Hva kan du si om den økonomiske situasjonen? - Økonomien er en stor utfordring for oss. Da spilleautomatinntektene forsvant mistet vi over en million kroner i inntekter hvert år. Vi er derfor hele tiden på jakt etter alternative inntekter. Vi har redusert antall stillinger i administrasjonen. Kontordamen gikk over i pensjonistenes rekker uten at vi har hatt råd til å erstatte henne. Forbundslederstillingen er redusert til 40 % engasjement. Til nyttår slutter Bibbi Hagerupsen for å prøve nye utfordringer i hjemfylket Østfold. Også hennes arbeidsoppgaver blir fordelt på de andre i administrasjonen. Mange av inntektstiltakene som iverksettes gir ikke resultater på kort sikt. Men det er håp om at vi klarer å skaffe andre inntekter slik at vi slipper å redusere antall ansatte ytterligere, og det tror jeg vi klarer. Paal Richard understreker at bistandsarbeidet i Palestina og Madagaskar skal videreføres, i begge landene er målet å bygge opp nasjonale døveforbund, få i gang tolketjeneste og utvikle tegnordbøker. I tillegg er det søkt NORAD om midler for å komme i gang med tilsvarende arbeid i Tanzania. - Det skjer så mye. NDF er inne i en positiv utvikling. Det var sterkt for oss å oppleve den store oppslutningen om demonstrasjonen for norsk tegnspråk, da fikk vi se hvor mange verdifulle støttespillere vi har. Det gir inspirasjon til det videre arbeidet, slutter generalsekretær Paal Richard Peterson. Julekampanjen Husk å støtte opp om julekampanjen 2007 gi ditt bidrag til døvesaken. Gavekonto Norges Døveforbund, Grensen 9, 0159 Oslo. 10/ millioner til NDF NDF fikk kr , i prosjektstøtte fra Helse og rehabilitering under årets tildeling av Extra-midlene. - Vi er brukbart fornøyde, sier prosjektkoordinator i NDF, Bjørn A. Kristiansen. - Mange av årets innvilgede prosjekter er tidligere søknader som er omarbeidet etter avslag. Det viser at det er god grunn til å gå videre med de søknadene som fikk avslag i år, for det er mange gode ideer her, sier Kristiansen. NDF fikk penger til disse prosjektene: Kr , dramatisering av Advokathjelp NDF har inngått avtale med advokatfirmaet Grette, Oslo. Avtalen innebærer at medlemmer av NDF kan få den første advokattimen gratis. Senere betaler en billigere advokathonorar. Hvis en tenker på alt en kan spare for eksempel i arveavgift eller på andre juridiske saker er det ofte vel verdt å investere i advokathjelp. Vi har møtt NDFs kontaktperson i firmaet, advokat Tore Karlsson, og stilt noen spørsmål. - Medlemmer kan få hjelp med for eksempel arveoppgjør, rettshjelp ved uenighet i forbindelse med kjøp og salg, samboeravtaler, diskriminering i arbeidslivet, nabokonflikter osv. De eneste sakene vi ikke tar er strafferett, men i slike saker kan vi henvise videre til dyktige advokater. Foreninger kan blant annet få bistand Helse- og rehabilitering Bjørn Kristiansen minner allerede nå om at fristen for å sende inn forslag på prosjekttema til NDF er 10. mars. Da kan en sende en krot beskrivelse med tema og hva en ønsker å oppnå med prosjektet. NDF gir tilbakemeldinger innen 4. april om de ønsker å følge opp med søknad til Helse- og rehabilitering. Fullstendig prosjektbeskrivelse (søknad) må sendes NDF før 15. mai. justismordet på Fritz Moen, Mathis J. Gran, Teater Manu. Kr , samlivs-dvd, Finn Arild Thordarson, Døves Media. Kr , oversettelse av teoripensum for lastebil, vogntog og truckførersertifikat, Johan Hjulstad, Rycon. Kr , kunnskapsbase for døve, Svein Erik Johansen, NDF. Kr , forprosjekt for vikarformidling av døve i arbeidslivet, Johan Hjulstad, Rycon. Kr , døves møte med helsevesenet, Anne Marit N. Karlsen, CSS. Kr , helsereiser for døve til Spania, Karin Trude Einarsen, Nordland Døves fylkeslag. I tillegg får NDF 10 %, kr i tilskudd til lønnen til prosjektkoordinator Bjørn A. Kristiansen. med rettslige spørsmål knyttet til eiendommene de har. Folk som har hus- eller hjemforsikring må sjekke om de også har rettshjelpsforsikring. Da vil i mange tilfeller forsikringsselskapet dekke nødvendige utgifter ved advokat, informerer Karlsson. - Hvor mange timer bruker dere vanligvis på å sette opp et testamente? timers arbeid er vanligvis nok på vanlige testamenter, litt flere timer hvis det er mer kompliserte testamenter der en disponerer store verdier. - Må døve komme til kontoret eller kan de ta kontakt med dere på e-post? - Ja, e-post er den vanligste måten vi har kontakt med kundene på i dag. Det fungerer fint, dermed er en ikke nødt for å bo i Oslo for å benytte seg av tilbudet, sier Tore Karlsson. Kontakt: E-post: no informasjon: Prosjektsøknader Går du med planer om å søke penger til prosjektarbeid? NDF inviterer til prosjektseminar januar i Oslo, med oppfølgende workshop 18. og 19. april. På de to arrangementene lærer en mer om hvordan en skriver prosjektsøknader. Se mer informasjon på www. deafnet.no 17

18 Ungdomssider Noen av styremedlemmene i NDFU: Bak fra venstre Thomas Johannesen, Kenneth Ommundsen og Andrè Røine. Midten fra venstre Eivor Berg og Janne Moskaug. Foran fra venstre Gro Marie Mydland og Jannicke B. Kvitvær Nytt NDFU-styre I august valgte NDF-styret ut 8 ungdommer til å sitte i NDFU-utvalget. Forslag på kandidater kom fra de lokale ungdomsklubbene og døveforeningene. Gro Marie Mydland, Kenneth Ommundsen, Andrè Røine, Jannicke Kvitvær og Thomas Johannessen sitter nå i styret, de er valgt for en 3 års periode, det vil si frem til år Styret har også tre varamedlemmer, Petter Noddeland, Ingvild Skjong og Rolf Inge Otterdal. Fremover vil dere få sjansen til å lese om NDFU-styrets arbeid i Døves Tidsskrift. NDFU vil også komme med nyheter og annonser her i bladet. Av Jannicke B. Kvitvær Deltakerne på ungdomsseminaret på Skaug. Bak fra venstre Gro Marie Mydland, Karmøy, Tor S. Fiksen, Bergen, Petter Noddeland, Oslo, Dan Robin Humberset, Trondheim og Marcus Lid, Stavanger. Midten fra venstre Eivor Berg, Larvik, Thomas Johannessen, Trondheim, Knut Egil Hess, Oslo og Caroline Wroldsen, Oslo. Foran fra venstre Kenneth Ommundsen, Stavanger, Astri Frafjord, Stavanger, Jannicke Kvitvær, Oslo, Grete Jaarvik, Stavanger og Kjell Rune Ådneram, Stavanger /2007

19 Sosialt samvær på Skaug. FN-konvensjon, audisme og angst på Skaug Etter suksessen med ungdomsseminar i Kongsberg, for nå to år siden, vil NDFU prøve å gjøre seminaret til en tradisjon. Det årlige ungdomsseminaret ble arrangert for tredje gang, i år var vi på Oslo døveforenings feriehjem på Skaug, november. Vi var en veldig ung gruppe, 14 ungdommer, fra hele Norge samlet seg til en fullpakket helg med alt mulig fra morsom underholdning til spennende workshop og debatt. Seminaret hadde tre forskjellige temaer, alle temaene er svært sentrale i dagens samfunn, spesielt hos oss døve. To av temaene ble forelest av Hanne B. Kvitvær. Det første temaet var «FN-konvensjon og tegnspråk», der Hanne blant annet fortalte om Liisa Kaupinnens flotte samarbeid med FN gjennom flere år. En meget interessant forelesning, som ble etterfulgt av workshop der vi ble delt inn i tre grupper. Vi diskuterte hvorvidt Norge oppfyller FN-konvensjonens paragrafer, dette ble igjen fulgt av en større diskusjon på tvers av gruppene. Ungdomssider 10/2007 NDFU Å Tidligere het det Barneog ungdomsutvalget, navnet ble endret 1. mai Å NDFU står for Norges Døveforbund Ungdom. Å NDFU er et utvalg under Norges Døveforbund og arbeider med politikk og aktiviteter innenfor barne- og ungdomsområdet. Å NDFUs mål er å profilere seg selv, gjøre utvalget mer kjent og få flere ungdommer til å bli mer aktive lokalt. Neste tema handlet om «audisme», et svært sentralt ord i dagens døvesamfunn, og igjen ble vi delt inn i tre forskjellige grupper. Denne gangen fortalte vi om våre egne opplevelser knyttet til ordet «audisme», og her ble det en voldsom stor diskusjon mellom alle deltakerne. Diskusjonen handlet hvor grensen går for «audisme», men vi kom dessverre ikke frem til et konkret svar. «Audisme» er fremdeles et nytt begrep blant mange. Hanne Kvitvær ble i siste liten spurt om å stille opp som foreleser i temaet «audisme», etter at flere andre hadde takket nei. En stor takk til henne. «Audisme» er et lånt ord fra engelsk og kan i døvemiljøet bety «hørendes undertrykkelse av døve». Så kom kvelden og vi koste oss med morsomme underholdningsinnslag, og det ble også mye tid til sosialt samvær. Dagen etter tok vi fatt på det siste temaet, om «angst», som ble forelest av to deltakere på seminaret, Eivor Berg og Gro Marie Mydland. Et ganske bra innslag, hvor vi også hadde workshop, og diskusjon. Men vi savnet likevel mer informasjon. Kanskje ikke så rart, ettersom både Eivor og Gro Marie egentlig ikke skulle være forelesere, men de stilte opp fordi vi ikke fikk tak i noen profesjonelle. Takk til de to som tok det på sparket. Alt i alt ble seminaret vellykket gjennomført, og vi kan være stolte av å ha mange engasjerte ungdommer. Men tilslutt et lite spørsmål som dukker frem, hvor var de eldre ungdommene? Seminaret savnet flere ungdommer over 20 år, noe folk bør tenke på frem til neste års NDFU-seminar, da med nye og ferske temaer. 19

20 20 10/2007

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2010-2013

HANDLINGSPLAN 2010-2013 HANDLINGSPLAN 2010-2013 Vedtatt på landsmøtet i Tromsø 4. - 6. juni 2010 1 Norges Døveforbund (NDF) er stiftet 18. mai 1918, og er en av landets eldste interesseorganisasjoner for funksjonshemmede. NDF

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

2011 Årsberetning 2011

2011  Årsberetning 2011 2011 Årsberetning 2011 Medlemmer Lokallagene hver for seg har følgende antall medlemmer: Salten Døveforening Helgeland Døveforening Narvik og omegn Døveforening 33 medlemmer 10 medlemmer 4 medlemmer Sum

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Døves Fylkeslag Nordland hadde til sammen 58 medlemmer per 31.12.06. Lokallagene hver for seg har følgende antall medlemmer:

Døves Fylkeslag Nordland hadde til sammen 58 medlemmer per 31.12.06. Lokallagene hver for seg har følgende antall medlemmer: Årsberetning 2007 Døves Fylkeslag Nordland hadde til sammen 58 medlemmer per 31.12.06 Lokallagene hver for seg har følgende antall medlemmer: Salten Døveforening 36 medlemmer Helgeland Døveforening 18

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

Vestfold Døveforening

Vestfold Døveforening Vestfold Døveforening Fremtiden til Vestfold Døveforening Vet du hvordan foreningen vil se ut i fremtiden? Hva ønsker du foreningen skal gjøre? Hva vil du gjøre med foreningen? Vil du foreningen skal fortsette?

Detaljer

Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse

Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse NOTAT Vår ref. 11/53-15 /SF-471, SF-514.6, SF-711, SF-821, SF-826, SF-902 / Dato: 07.11.2011 Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse OMBUDETS UTTALELSE: SAKENS

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Døves Fylkeslag Nordland

Døves Fylkeslag Nordland DØVES FYLKESLAG NORDLAND 2008 Årsberetning Oppsummering av aktivitetene i året som gikk, regnskap, styret og forskjellige aktuelle temaer. Døves Fylkeslag Nordland Å R S B E R E T N I N G Medlemmer Døves

Detaljer

FREMTIDEN. - med tolketjeneste inn i år 2000. av Rune Anda. Norges Døveforbund

FREMTIDEN. - med tolketjeneste inn i år 2000. av Rune Anda. Norges Døveforbund FREMTIDEN - med tolketjeneste inn i år 2000 av Rune Anda Norges Døveforbund Tolkeseminar i Oslo 9.-10. desember 1998 Presentasjon Litt om meg selv: Jeg er født i Bergen i 1953, ble døv 3 år gammel, og

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

Trondheim Døveforening

Trondheim Døveforening Trondheim Døveforening Klostergata 60 7030 Trondheim E-postadresse: trondheim.df@online.no Hjemmeside: www.trondheimdf.no Telefon: 73 53 19 01 / 97 11 58 38 Organisasjons nr.: 9714 37 782 Bankkonto 4200.32.13360

Detaljer

Kristiansand Døveforening ønsker alle sine medlemmer en fin mørketid!

Kristiansand Døveforening ønsker alle sine medlemmer en fin mørketid! Medlemsblad for Kristiansand Døveforening Nr. 7 2006 Årgang 20 Bush hører dårlig... Les om: - NB!!! Interiørkurset 10.-11. nov. AVLYST!!!!! - Foredrag av døvetolk Astri Kristiansen 16. nov. - Julebord

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Ut 03.11.10: ( Sendt til styret HLF Bergen)

Ut 03.11.10: ( Sendt til styret HLF Bergen) Lett redigerte e-poster i saken NAV Hørselskontakter / Kommunale hørselshjelper rådgivere. Ut 03.11.10: ( Sendt til styret HLF Bergen) Etter del rykter så er det bekreftet at Sven Orderud har sluttet på

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no «NY JOBB!» Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS E-post: randi.leer@prima-as.no Prima AS er en attføringsbedrift i Trondheim og ble stiftet i 1992. Den eies av Trondheim kommune med andelen 60% og Trondheim

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

NORGES. DØVEFORBUND LANDSMØTET 1980 27.-28. JUNI I TROMSØ

NORGES. DØVEFORBUND LANDSMØTET 1980 27.-28. JUNI I TROMSØ NORGES. DØVEFORBUND LANDSMØTET 1980 27.-28. JUNI I TROMSØ .VELKOMMEN TIL TROMSØI Delegerte og gjester til Norges Døveforbunds landsmøte 1980 ønskes velkommen til Tromsø. Jeg håper landsmøtet vil bli vellykket

Detaljer

Ha rett og få rett? v/silje S Hasle

Ha rett og få rett? v/silje S Hasle Ha rett og få rett? v/silje S Hasle Hva trenger vi av kunnskap for å hjelpe medlemmer? Kjennskap til reglene Vite når de gjelder Strategisk kunnskap; hvordan få gjennomslag? Hvor finner vi reglene? Skole

Detaljer

Medlemmer. Lokallagene hver for seg har følgende antall medlemmer: Narvik og omegn Døveforening. 58 medlemmer

Medlemmer. Lokallagene hver for seg har følgende antall medlemmer: Narvik og omegn Døveforening. 58 medlemmer 2010 Årsberetning 2010 Medlemmer Lokallagene hver for seg har følgende antall medlemmer: Salten Døveforening Helgeland Døveforening Narvik og omegn Døveforening 37 medlemmer 15 medlemmer 6 medlemmer Sum

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

2013 Årsberetning 2013

2013  Årsberetning 2013 2013 Årsberetning 2013 Medlemmer Lokallagene hver for seg har følgende antall medlemmer: Salten Døveforening Helgeland Døveforening Narvik og omegn Døveforening 30 medlemmer 7 medlemmer 4 medlemmer Sum

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Å komme inn på arbeidsmarkedet

Å komme inn på arbeidsmarkedet Å komme inn på arbeidsmarkedet Hvordan mobilisere til økt overgang fra trygdeytelser til arbeid for personer med redusert funksjonsevne? 03.11.2009 Inger Lise Skog Hansen Fafo Funksjonshemmede og arbeidsmarked.

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Lykke til med I.andsmøtet.

Lykke til med I.andsmøtet. NORD-TRØNDELAG DØVEFORENING VELKOMMEN TIL STJØRDAL Jeg er svært glad for å få ønske Norges Døveforbunds landsmøte 1982 velkommen tii Stjørdal. Stjørdal er et kommunikasjonsmessig knutepunkt både i midt-norsk

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

Læringsmål i muntlige ferdigheter

Læringsmål i muntlige ferdigheter Læringsmål i muntlige ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner.

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. Vår ref.: Dato: 12 15.03.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. A skulle snakke med en veileder om sin arbeidssituasjon, og hun ønsket veiledning

Detaljer

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp Prosjektet er finansiert med midler fra Extrastiftelsen Prosjektnummer 2012/3/0092 Forord Sammendrag Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet Kap. 2: Prosjektgjennomføring

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n

M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n MÅL Skape en mer naturlig kommunikasjon via bevissthet og naturlige tegn, samt lære noen enkel tegn Kunne påkalle den døves oppmerksomhet MÅLGRUPPE Alle som

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE 3/10 I UTDANNINGSFORBUNDET STEINKJER DATO: Fredag 19.Mars 2010 TID: Kl. 13.00 STED: Kontoret

PROTOKOLL STYREMØTE 3/10 I UTDANNINGSFORBUNDET STEINKJER DATO: Fredag 19.Mars 2010 TID: Kl. 13.00 STED: Kontoret Vår dato 16-apr-10 Steinkjer PROTOKOLL STYREMØTE 3/10 I UTDANNINGSFORBUNDET STEINKJER DATO: Fredag 19.Mars 2010 TID: Kl. 13.00 STED: Kontoret Tilstede: Trond Iversen, Einar Haug, Elin Britt Staahl Hansen,

Detaljer

Utplassering for elever

Utplassering for elever Utplassering for elever Arbeidsbok Elevens navn:. Bedrift:. Kjære elev! Vi ønsker deg velkommen til et lite innblikk i bransjen! Når du nå skal prøve deg i arbeidslivet, vil vi først og fremst samarbeide

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Vil du vite mer? din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet

Vil du vite mer? din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet Vil du vite mer? Mølla Kompetansesenter Bærum KF Industriveien 33a, 1337 Sandvika Telefon: 67 52 10 00 www.moella.no se mulighetene din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet avgjørende øyeblikk

Detaljer

Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse

Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse Sammendrag En mann som kommer fra Sudan hevder at Nav diskriminerte ham på grunn av nasjonal opprinnelse i forbindelse med utbetaling av sykepenger.

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Vår ref.: Dato: 11/2579 18.09.2013 Saksnummer: 11/2579 Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Sammendrag av sak 11/2579 A skulle 22.12.2011, sammen med sin søster og niese, spise på Kongensgate

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Fang drømmen Dan Schimmel, prosjektleder og politisk konsulent for arbeids markedstematikk

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er tillitsvalgt Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved Norsk stein Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempler på NAV-tiltak for bedre tilrettelegging

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

Referat fra Styremøte i Norsk American Akita Klubb 05 januar 2011

Referat fra Styremøte i Norsk American Akita Klubb 05 januar 2011 Referat fra Styremøte i Norsk American Akita Klubb 05 januar 2011 Møtet ble avholdt på Skype. Wenche ringte opp alle i styret kl 20.00. Med på møtet var: Leder: Wenche Ulleberg-Bøhmer Nest Leder: Friedrich

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

2009 Årsberetning 2009

2009 Årsberetning 2009 2009 Årsberetning 2009 Medlemmer Døves Fylkeslag Nordland hadde til sammen 56 medlemmer per 31.12.09. Fylkeslaget har hatt en medlemsøkning på 8 medlemmer. Like etter nyttår 2010 fikk fylkeslaget enda

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

2012 Årsberetning 2012

2012  Årsberetning 2012 2012 + Årsberetning 2012 Medlemmer Lokallagene hver for seg har følgende antall medlemmer: Salten Døveforening Helgeland Døveforening Narvik og omegn Døveforening 28 medlemmer 7 medlemmer 5 medlemmer Sum

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 Oslo kommune Utdanningsetaten Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 lllustrasjon: Herman Zander. Vinnerbidrag i illustrasjonskonkurranse blant elever på Bjørnholt

Detaljer

WORKMENTOR PROSJEKTMØTE I NANTES I FRANKRIKE

WORKMENTOR PROSJEKTMØTE I NANTES I FRANKRIKE WORKMENTOR PROSJEKTMØTE I NANTES I FRANKRIKE Skrevet av Bente Elisabeth Ryen Nasjonale mål tar sikte på at skolen skal arbeide aktivt opp mot bedrifter i næringen for å gi elevene en bred og yrkesrettet

Detaljer

Referat fra styremøte 6. og 7. januar i Oslo

Referat fra styremøte 6. og 7. januar i Oslo Referat fra styremøte 6. og 7. januar i Oslo SAK 1-2011 Presentasjon av nye medlemmer. Kirsti Linde går som 1. vara inn som styremedlem for Anne Grethe Skjærseth, som har fått ny jobb og må trekke seg

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Familier med funksjonshemmede barn. Oppvekst og familie. Lese og skrivevansker / Dysleksi.

Familier med funksjonshemmede barn. Oppvekst og familie. Lese og skrivevansker / Dysleksi. Familier med funksjonshemmede barn. Oppvekst og familie. Lese og skrivevansker / Dysleksi. Dysleksi går ikke over når du er blitt 18 år. Laila Brandsdal Johnson. Dysleksi Vestfold I Norge er det over

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

Skal lære om livet i rommet

Skal lære om livet i rommet En presentasjon fra elevene ved Porsgrunn videregående skole Skal lære om livet i rommet (Utdrag fra artikkel i PD) PD 12.03.12 Haakon Wærstad. Hva skjer i solsystemet og hvordan er livet på den internasjonale

Detaljer

Yrkesrettede kurs og yrkesforberedende. tiltak. Flyktningtjenesten for Gran og Lunner

Yrkesrettede kurs og yrkesforberedende. tiltak. Flyktningtjenesten for Gran og Lunner Yrkesrettede kurs og yrkesforberedende tiltak Flyktningtjenesten for Gran og Lunner Flyktningtjenesten for Gran og Lunner Per i dag ca. 100 aktive deltakere Høyt antall av kortutdannede En del med videregående

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Amento as Nye Monoddveien 7 Kvavik 4580 Lyngdal. tlf.: 38 34 74 70 faks 38 34 74 71 post@amento.no www.amento.no. Sammen ser vi muligheter

Amento as Nye Monoddveien 7 Kvavik 4580 Lyngdal. tlf.: 38 34 74 70 faks 38 34 74 71 post@amento.no www.amento.no. Sammen ser vi muligheter Amento as Nye Monoddveien 7 Kvavik 4580 Lyngdal tlf.: 38 34 74 70 faks 38 34 74 71 post@amento.no www.amento.no Sammen ser vi muligheter En allsidig attføringsbedrift Amento er en allsidig attføringsbedrift

Detaljer

Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015.

Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015. 1 Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015. Sted: Underetg, Skien baptistkirke. Tidspunkt: 19.00 21.10 Antall fremmøtte: 40 Kaffe fra klokken 18.45. Harald Dønnestad innledet kvelden. Harald takker

Detaljer

BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET

BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET Sluttrapport 2011 Prosjektnr. 2009/30385 Prosjektleder Siri Skollerud BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET Sluttrapport 2011 Bakgrunn Briskeby skole og kompetansesenter

Detaljer