SKOGBRUK. Bergene Holm åpnet ny saglinje i Åmli 24 Tillatt å bygge vei over naboens eiendom? 04 Avskoging langs hele kysten 10

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKOGBRUK. Bergene Holm åpnet ny saglinje i Åmli 24 Tillatt å bygge vei over naboens eiendom? 04 Avskoging langs hele kysten 10"

Transkript

1 NORSK NR SKOGBRUK Bergene Holm åpnet ny saglinje i Åmli 24 Tillatt å bygge vei over naboens eiendom? 04 Avskoging langs hele kysten 10

2 Norsk Skogbruk - Norges eneste frittstående fagtidsskrift for skogbruk. ISSN Nr årgang Telefon: Telefaks: Utgiver: Det norske Skogselskap Wergelandsveien 23B 0167 Oslo Redaksjon: Line Venn (redaktør) Tlf: Astri Kløvstad Tlf: Eiendomsretten må stå sterkt! Johs Bjørndal Tlf: Grafisk design: Judith Pløen Tlf: Annonser: Sonya Despard Telefon: / Stilling ledig-annonser sendes direkte til redaksjonen. Abonnement: Abonnement 2013: Innen Norden kr mnd. Utlandet for øvrig kr mnd. Abonnement løper til oppsigelse skjer. OCR-konto for abonnement: Annonsepriser 2013: 1/1 side /2 side /4 side /8 side Pr. sp.mm (46 mm). kr. 14,70 Trykk: PRINFO UNIQUE Borgejordet Larvik MILJØMERKET Avfotografering av stoff og annonser er ikke tillatt uten etter avtale. Norsk Skogbruk forbeholder seg retten til å lagre og utgi stoff/annonser elektronisk. NORSK NR SKOGBRUK 241 Trykksak 709 I dette nummeret av Norsk Skogbruk presenterer vi en veisak fra Gratangen kommune i Troms. Den har pågått i åtte år uten å få en avklaring partene kan slå seg til ro med og har engasjert mange i ulike posisjoner i løpet av denne tiden. Saken er i korte trekk denne: En bonde har gravd en traktorvei gjennom egen og naboens tomt, etter eget utsagn «en ubetydelig utbedring av et eksisterende felles veisystem», uten tillatelse av naboen og uten å ha søkt kommunen på forhånd. Det siste skjer tre ganger. Behandling av saken i kommunen, fylket og helt opp i departementet har ikke ført til noen konsekvenser for veibygger. Han som mener seg forulempet har arbeidet for sitt syn politisk og gjennom embetsverket for å få det han mener er rettferdighet i saken. Den har også, så langt vi har forstått, gjort stor menneskelig skade. Den uavklarte saken har gitt grobunn til en splittelse av bygdas innbyggere, mye uro og et enormt press som til syvende og sist blant annet har ført til sykdom. Det er veldig trist at utydelig saksbehandling skal føre til at en sak får vokse seg så stor med slike konsekvenser. Vi tar ikke stilling til hvem av de to naboene som kan ha rett i saken, men undres over hvordan den har blitt behandlet i embetsverket og hvordan man ikke har klart å avklare forhold ene på en ryddig nok måte til at partene har kunnet slå seg til ro med en avgjørelse, uavheng ig av om man er enig eller uenig i denne. Vi undres også over hvordan departementet i sitt endelige svar kan konstatere at regelverket er brutt flere ganger uten å konkludere med at det må få konsekvenser. Utfallet av denne saken gir også grunn til å vurdere eiendomsrettens betydning. Den private eiendomsretten må stå sterkt, den er grunnlaget for investeringer i jord- og skognæringen. Man må kunne føle seg trygg på at man skal kunne høste av det man legger ned av peng er og innsats på egen eiendom og at man råder over egen grunn. Slik har det alltid vært og en krenkelse av denne skal få konsekvenser. Regelverket er helt tydelig; ønsker man å gjøre noe på annen manns grunn, skal man ha dennes tillatelse. Og, skal man gjøre inngrep av en viss størrelse på egen grunn, skal man søke kommunen først. Dette er noe alle norske borgere skal forholde seg til, og i bebygde strøk skal det ikke rare gravingen eller byggingen til før papirmølla skal i gang. Denne praksis en må være lik over hele landet. Og håndhevelse av regelverket er nødvendig skal ha lovene våre ha effekt. Blir denne saken stående uten konsekvenser, er vi redde for at det åpner for en uheldig praksis. Vi konstaterer at departementet har sagt sitt og kvier seg for å «ta» mer i saken. Nå er det opp til politikerne og den nye Landbruks- og matministeren å ta stilling til mange års unnfallenhet. Vi er spente på hva vår nye minister, som allerede har rukket å vise en tøff linje i andre sammenhenger, vil komme opp med når hun får denne saken på lista si. Line Venn Bergene Holm åpnet ny saglinje i Åmli 24 Tillatt å bygge vei over annen manns eiendom? 04 Avskoging langs hele kysten 10 Forsidefoto: Bergene Holm åpnet nylig den helt nye saglinja i Åmli. (Foto: Astri Kløvstad)

3 INNHOLD vegsak i gratangen: En skogeier bygde i 2005 ut en vei i Gratangen, på egen og naboens grunn. Uten å spørre verken naboen eller kommunen. Det har det blitt bråk av og saken har utviklet seg og gått helt til riksnivå på de åtte årene pøbelgran eller klimaredder? Sitkaen har den siste tiden fått oppsiktsvekkende mye oppmerksomhet i riksmedia, blant annet i forbindelse med skogplantingsstrategien for klima. Skogbruket vestpå opplever derimot ikke treslaget som en trussel og kan snarere fortelle om avskoging langs kysten ny saglinje på åmli: Til tross for utfordrende tider for norsk treforedlende industri investerer Bergene Holm på flere hold. I oktober åpnet selskapet ny saglinje på på Nidarå, Åmli og reduserer behovet for folk på selve saga fra åtte til en mann. Aktuelt Tillatt å bygge vei over naboen eiendom? 4 Ikke greit, men ikke straffbart 7 Eyes wide shot? 7 For mange slipper unna 8 Vil ha tak i tømmer og entreprenører 9 Avskoging langs hele kysten 10 Usaklig hets mot sitka 12 Bergene Holm med frisk satsing i Åmli 23 Markedstilpasning er nødvendig 26 Aske avfall eller ressurs? 28 Vi må vite hva vi vil! 30 Skognæringa Kyst formelt i boks 32 Rekordsalg av planter på Biri 37 Fjernvarmen i Ås er åpnet 38 Godt besøkt Ösa nostalgi i Alfta KOMMENTAR Monstermaster og pøbelgran 14 Bruk næringer med CO 2 som råstoff 34 Forskning «Skogkoordinatorer» er nødvendig 42 Alle parter må trå til 45 Når fyringsveden lever: Purpurbukk 47 SMÅSAKER Glommen satser i Vikens område 9 Tomtefesteutvalgets innstilling ferdig 22 Bokanmeldelse: Til skogs 50 DEBATT Planting av skog på nye arealer 15 Sitka 16 På vei 17 Tømmerpriser 20 Furutynning bortkastet 21 FASTE SPALTER Stafettpinnen Stig Andersen, Nordea: Dagens og morgendagens treforedlingsindustri: Hvordan bygge broen? 18 Blikk mot verden 49 Måneden som gikk 48 Turmat: Asiatisk fisk 46 Stilling besatt 51

4 AKTUELT Tillatt å bygge vei over naboens eiendom? En traktorvei i Gratangen har satt sinnene i kok lokalt og er i ferd med å nå den rikspolitiske arenaen. Bakgrunnen er at en skogeier har bygd vei uten å søke ikke bare over egen grunn, men også over naboens. Men det mest interessante er at så vel kommune, fylkesmann og departement har godkjent denne veibyggingen i ettertid. tekst: Johs. Bjørndal Kort fortalt går saken på at skogeier Eidar Løvdal (som da het Eidar Pedersen) i Gratangen i 2005 etablerer en traktorvei uten å søke. Først året etter blir det oppdaget at en del av veien går på naboen Noralf Kristiansen sin eiendom. Kristiansen kontakter skogbrukssjef Inge Fredheim som foretar befaring. Her konstateres ganske riktig at ca 120 meter av veien ligger på Kristiansens eiendom. I skogbrukssjef ens rapport heter det at veien går gjennom et plantefelt av gran, er svært bratt og at en del trær er påført skade. Det konstateres imidlertid at veien «oppfyller kravet til ubetydelig terrenginngrep» og dermed ikke er søknadspliktig. Altså er veien lovlig etab lert etter skogbruksloven, at den er bygd inn på naboens eiendom anser skogbrukssjefen som et spørsmål «av privatrettslig karakter», som det heter i brevet som skogbrukssjefen sender de to partene, med kopi til lensmannen i kommunen. Henleggelse Kristiansen er ikke spesielt fornøyd med skogbrukssjefens håndtering, han klager på denne og anmelder samtidig veibyggingen til politiet. Lensmannen henlegger saken fordi intet straffbart forhold anses bevis, han har jo fått skogbrukssjefens brev der det framgår at veien ikke er ulovlig. Kommunen må imidlertid behandle klagen og Teknisk hovedutvalg gjennomfører befaring og behandler saken. Utvalg et velger å se på veien som to ulike tiltak, og vurderer inngrepene på den delen som ligger på Kristiansens eiendom som ubetydelige, og altså ikke søknadspliktige, mens inngrepene på tiltakshavers eiendom er søknadspliktige. Deretter sender Løvdal en søknad om veibygging, to år etter at veien er etablert. Søknaden omfatter naturlig nok bare den delen av veien som ligger på hans egen eiendom. Deler også opp veien Kristiansens klage eiendommen har nå blitt overdratt til Noralf Kristiansens nevø Arild går imidlertid til Fylkesmannen, som gjennomfører befaring i november Her stiller fylkesskogsjef Terje Dahl, fylkesskogmester Trude Hagen Hansen, skogbrukssjef Inge Fredheim og Arild Kristiansen. Av innstillingen til fylkeslandbruksstyret framgår det at FMLA vurderer veibyggingen som to saker, hvorav bare den delen som går på Kristiansens eiendom er en klagesak. Veibyggingen på Løvdals eiendom har jo ikke blitt noen klagesak, siden søknaden om å få bygge den bare er sendt få dager tidligere. Dermed velger også fylkesmannen å vurdere inngrepet på Kristiansens eiendom isolert. Det argumenteres videre med at det har gått en hestevei i samme trasè, noe som gjør at tiltaket kan sees på som en breddeutvidelse. Og selv om tiltaket har medført «ei lita skjæring» konkluderer fylkesmannen med at «tiltaket vurderes å tilfredsstille kriteriene for å være en enkel driftsvei som medfører ubetydelige terrenginngrep». Løvdal sender få dager etter befaringen brev til Fylkesmannen, der han framhold er at utvidelsen var muntlig avtalt med Kristiansen og at «alle grunneierne på g.nr. 31, unntatt Arild Kristiansen, vil om nødvendig skriftlig bekrefte at dette alltid har vært en felles vei for bl.a uttak av skog, og at det var nødvendig med en utbedring». På vent Deretter blir Løvdals søknad om bygging (på egen eiendom) sendt på høring slik forskriften krever. Det framkommer ikke innvendinger og tillatelse blir gitt. I mellomtiden ligger klagesaken hos Fylkesmannen, før fylkeslandbruket i november 2008 et år etter befaringen avviser klagen fra Kristiansen og samtidig meddeler at avgjørelsen er endelig og ikke kan påklages. Men Kristiansen gir ikke opp, han kontakter omsider advokat. I desember sender advokatfirmaet Trond Olsen i Narvik en klage til fylkesmannen med kopi til Landbruksdepartementet. Den går på saksbehandlingen i Gratangen kommune og på fylket. I klagen framholdes at vedtaket må være ugyldig siden veien ikke ble behandlet i sin helhet, og dernest på at inngrepet på Kristiansens eiendom alene er for stort til å karakteriseres som ubetydelig. Vedtaket er gyldig Fylkesmannen avviser også denne klagen og Kristiansens advokat sender i mai 2009 et nytt brev, denne gangen stilet til Landbruksdepartementet, som videresender saken til Statens landbruksforvaltning (SLF). Her konstateres at klagefristen er gått ut og at vedtaket dermed bare kan omgjøres med medhold i forvaltningsloven, dersom vedtaket kan anses som ugyldig. «SLF har vurdert fylkeslandbruksstyrets vedtak av , men kan ikke finne forhold som

5 AKTUELT ubetydelig: Dette er veien som Eidar Løvdal bygde på Kristiansens eiendom uten forutgående søknad. Verken kommune, fylke eller departement har funnet grunn til å reagere på dette. Foto: Arild Kristiansen tilsier at vedtaket er ugyldig» heter det i svaret som er undertegnet av seksjonssjef Per Guldbrand Solli og datert 10.februar Ny runde i kommunen Det neste året skjer det lite, men våren 2011 begynner Gratangen kommune å fatte ny interesse for saken. Rådmann Bjørnar Storeng stiller spørsmål til SLF og hvorvidt en skogsvei som berører flere eiendommer skal behandles under ett eller på hver enkelt eiendom. Svaret er at det som hovedregel skal behandles under ett. Kristiansen innhenter synspunkter fra fem andre fylkesmenn, som alle er uenige i den vurderingen Fylkesmannen i Troms har gjort. Kristiansen får etter initiativ fra ordfører Eva Ottesen i Gratangen møte fylkesmann Svein Ludvigsen, men han reagerer kraftig på at det legges fram uttalelser fra andre fylker. I et brev sendt juni 2011 avviser Fylkesmannen ny behandling av saken. Men Kristiansen sender en ny klage til kommunen, der han påpeker feil saksbehandling (veianlegget delt opp i to saker) og faktiske feil (fantes ingen gammel veitrasé der fra før). I Gratangen kommune er holdningen nå en annen, rådmannen fremmer Løvdal sin søknad fra fire år tidligere til behandling i Hovedutvalget for Teknisk, Næring og Miljø (HU-TNM). Dette skjer etter en ny befaring som Løvdals advokat prøver å stanse på forhånd og der Løvdal forsøker å nekte politikerne adgang til sin eiendom. Og i møte avvises nå søknaden (med Arbeiderpartiets tre stemmer, mot Senterpartiets to), siden tiltaket er gjennomført før søknaden er innsendt. Det vedtas også at alle framtidige veisaker på g.nr 31 bør behandles av en settekommune. Veier unntatt fra søknadsplikten Med enkle driftsveier menes veier for ett eller noen få års drift, der det må gjøres punktvise inngrep over kortere strekninger for å komme forbi mindre terrengvanskeligheter, herunder avkjøring for traktor fra en bilvei. Sammenhengende planering av vei- eller kjøreløype er ikke unntatt selv om skjæring/fylling ikke overstiger grensen på en meter. Landbruksdepartementets rundskriv M-2/1997 Inhabilitet Nå er det Løvdals tur til å klage. I et brev fra advokat Ottar Nilsen i Harstad rettes det kraftig kritikk mot denne nye saksbehandlingen. Ordfører Eva Ottesen beskyldes for inhabilitet, siden klagerens far Håkon Kristiansen er leder for Gratangen Arbeiderparti. Det vises også til at saken er

6 AKTUELT «Saken er forferdelig. Dette er hærverk på annen manns eiendom» Truls Johnsrud, pensjonert fagleder ved SkI til DN. endelig avgjort gjennom behandling i flere instanser og at det dermed ikke er adgang til å ta den opp igjen. «Her benytter avtroppende politisk ledelse siste rest av sin makt til å behandle en sak som er rettskraftig avgjort», heter det i brevet fra advokat Ottar Nilsen i Harstad. Dette siste henviser til at Senterpartiet i det da nylig avholdte kommunevalget fikk både ordfører og varaordfører. Senterpartiet har nå også flertall i HU-TNM og behandles saken på nytt. Da oppheves vedtaket fra august, klagen fra Løvdal tas til følge og tillatelse til bygging av veien (som nå er 6 år gammel) gis. Dette får tre kommunestyrerepresentanter deriblant tidligere ordfører Eva Ottesen til å framsette et krav om lovlighetskontroll etter kommuneloven, noe som igjen bringer saken inn for Fylkesmannen. Her konklud eres med at Løvdal hadde klagerett og at vedtaket fra er lovlig fattet. Opp på riksnivå Men nå har også naturvernsiden og media begynt å interessere seg for saken. Naturvernforbundet ved Arnodd Håpnes sender et brev til Landbruksdepartementet der de ber om at departementet går grundig inn i saken, og at den tydelig demonstrerer behovet for et nytt regelverk rundt veibygging i landbruket. Saken får oppslag både i NRK og Dagens Næringsliv. Avisen innhenter uttalelse fra SKI s nå pensjonerte fagleder Truls Johnsrud, som karakteriserer saken som «forferdelig» og «hærverk på annen manns eiendom». Kristiansen sender også brev til landbruksminister Lars Peder Brekk I april 2012 svarer Brekk, han vil be embetsverket se på saken og ta initiativ til en befaring. Kritikk, men ingen ny vurdering I oktober gjennomføres befaringen, med representanter fra LMD, SLF, Fylkesmannen i Troms, Arild Kristiansen, Kjetil Fjellheim (lokalpolitiker) og Terje Smedseng. Sistnevnte er pensjonert skogbrukssjef i Narvik og har engasjert seg i saken på Kristiansens side. Løvdal deltar ikke i befaringen, men gir representantene fra det offentlige en orientering om sitt syn før turen gjennomføres. Departementets rapport er datert 12. desember i fjor. Den er ført i pennen av avdelingsdirektør Ivar Ekanger og den konkluderer slik: «Oppsummert er det derfor departementets vurdering at verken tiltakshaver, kommune eller fylkesmann har etterlevd intensjonene i regelverket på en god måte. Etter departementets vurdering gir likevel ikke disse forholdene grunnlag for å konstatere ugyldighet etter forvaltningsloven. Befaringen har heller ikke tilført saken nye opplysninger som gir grunnlag for å endre det endelige vedtaket. Departementet kan derfor ikke se at vedtaket er ugyldig på grunn av feil rettsanvendelse, saksbehandlingsfeil eller etter de ulovfestede regler om myndighetsmisbruk. Departementet finner etter dette ikke grunn til å gå nærmere inn i en realitetsvurdering av saken.» Deretter oppfordres partene til å legge denne konflikten bak seg og se framover. Ny runde Denne anmodningen blir ikke uten videre etterkommet. Det kommer fram at Eidar Løvdal i løpet av 2011 har bygd nok en vei uten å søke, denne gangen på sin egen og en annen nabo, Vidar Svendsen, sin eiendom. Etter en befaring i juli mottar Løvdal et skarpt brev fra kommunen som besvar es av advokat Ottar Nilsen. Og i år etter en befaring i november der store deler av veien var dekket av snø og skifte av saksbehandler godkjenner kommunen også dette tiltaket som ikke søknadspliktig. Terje Smedseng sender nå et brev til landbruksministeren der han redegjør for hele saksforløpet på nytt. Han får et svært kort svar fra LMD om at saken anses avsluttet. Men Smedseng, som har 45 år bak seg i Skogoppsynet, sender et nytt brev til landbruksministeren. Han konstaterer at departementet aksepterer en annen praksis i Troms enn i resten av landet og anbefaler landbruksminister en å oversende hele saken til Økokrim. Smedseng sender også en ny henvendelse til Gratangen kommune, vedlagt brevet til LMD, og saken tas opp i et spørsmål i kommunestyret 12. juli. Ordføreren blir åpenbart overrumplet og sier de ikke har registrert noen slik henvendelse. Denne saken har for lengst fått sin egen blogg, der Kai Kristiansen (sønn av tidligere skogeier Noralf, søskenbarn av nåværende skogeier Arild) har lagt ut de mange dokumentene saken i årenes løp har generert. Også Miljø partiet de Grønne har brukt mye tid på denne traktorveien, fylkeslederen i Troms, Brynmor Evans, har samlet hele saksforløpet i et 40 siders notat. Hans dom er relativt klar.

7 AKTUELT Ikke greit, men ikke straffbart tekst: Line Venn Foto: Astri Kløvstad Eyes wide shut? I fjor høst gikk vegsaken i Gratangen til behandling i Landbruks- og matdepartementet. En delegasjon dro på befaring til området og brev med svar ble sendt før jul i fjor. Rådgiver Ivar Ekanger tok del i befaringen og var med å føre svaret i pennen. På spørsmål om hva man fra departementshold mener om at noen bygger vei på annen manns grunn og på egen eiendom uten samtykke og søknad, henviser Ekanger til brevet. Vi mener akkurat det som står i brevet, påpeker han. Landbruks- og matdepartementet var på befaring av dette veganlegget høsten 2012 og avsluttet saken med vårt brev av 12. desember Denne saken er ikke et godt eksempel på saksbehandling av skogsveger og det framgår av vårt brev. Utover det har departementet ingen kommentarer til saken, svarer Ekanger. I brevet går det altså fram at departementet mener «tiltakshaver, kommunen og fylket ikke har etterlevd intensjonene i regelverket på en god måte», men at det «ikke er grunnlag for ugyldighet etter forvaltningsloven». Følgelig får ikke saken straffbare konsekvenser (se referat fra brevet i saken på side 6). Hvorfor gjøres det feil hele veien? Er det ingen som vil åpne øynene eller velger man å ha dem lukket? Hvis dette ikke er grovt nok brudd på loven til at det får konsekvenser er det rett som Dagens Næringslivs journalist skrev; «Det skjer voldsomt mye rart i forvaltningen.» Tekst: Line Venn Det sier Brynmor Evans i Miljøpartiet i de grønne (MDG) i Troms. Han har satt seg grundig inn i vegsaken i Gratangen (se sak side 4), laget en 40 siders oversikt og gått flere timer i felt med ulike kart. Jeg har god karterfaring og undersøkte primært hvorvidt det kan ha vært en gammel vei der fra før, slik det hevdes. Jeg ser ikke det. Da ville den være veldig feil plassert i så fall, mener Evans. Etter å ha satt seg inn saken skrev han i sommer brev til statsminister Jens Stoltenberg og daværende Landbruksminister Trygve Slagsvold-Vedum. Statsministeren svarte ikke og Vedum refererte bare til brevet fra departementet fra i fjor. Svaret kom så sent som 15. oktober noe jeg opplever som en «opprydning før ny statsråd skulle overta», kommenterer Evans som er spent på hva nye statsråd Sylvi Listhaug eventuelt vil mene i saken. Sammen med MDGs ferske stortingsrepresentant selvtekt: Hvis departementet sin vurdering i Løvdal-saken blir stående så vil det si at folk kan ta seg til rette, etablere skogsveg på annen manns eiendom, uten å søke på forhånd. Det betyr at selvtekt er innført i Norge og tilgivelse blir gitt fra LMD s side. Rasmus Hansson og Aps representant Tove Karoline Knutsen satser han på at saken tas opp i Stortinget med den nye besetningen. lmds svar: Ivar Ekanger gir ingen kommentar til Gratangensaken fra departementshold. Evans stiller spørsmål ved hele forvaltningslinja i denne saken. Fagmiljøene i kommunene kan bli for små. Et kommunalt selvstyre som bryter loven blir liksom et misforstått poeng. Da må det kanskje tas opp på fylkesnivå for å få en jevnere praksis, uten at det har hjulpet her. Men jeg er også forbanna på departementet som innrømmer regelbrudd hele vegen, men ikke tar noen affære. Har de som arbeider i næringen i de ulike instansene for tette bånd? Hvorfor kan alle være inkompetente i denne saken? Er de dumme eller er de slue? Hvorfor skjer feil hele veien? For at det skjer feil innrømmer jo departementet i brevet fra desember i fjor. Jeg vet blant annet at ordfører i Gratangen har jobbet mot Senterpartipolitikere fra Troms på Stortinget i forrige periode. Folk som sitter nær han har bekreftet det overfor meg. Det kan være rimelig at man lufter en sak for folk man kjenner, men hvorfor vedvarer feilen? Er det fordi noen har de rette kontaktene? spør Evans. Utbygger har tross alt satt i gang graving tre ganger uten å søke, og alle vet jo at man skal søke om slike inngrep. Dette går på rettssikkerhet og likhet for loven og at noen har større sjans til å slippe unna enn andre folk. Men også at noen embetsmenn og politikere ikke følger opp når regler blir brutt. Hvor ligger øvre og nedre grense for regelbrudd vi tilgir? avslutter Evans

8 AKTUELT For mange slipper unna Vil vi ha det slik i samfunnet vårt at det er greit å ta seg til rette og få tilgivelse når man ikke har søkt tillatelse? Jeg syns det er en uskikk, sier Tove Karoline Knutsen (Ap) som åpent støtter Arild Kristiansen i vegsaken i Gratangen. Hun vil ta saken til den nye statsråden. Tekst: Line Venn kostet dyrt. Jeg syns man fra statlig hold skal være mye tydeligere på at de som ikke følger regelverket og ikke er hensynsfulle mot andre parter, ikke skal slippe unna med tilgivelse. Jeg reagerer på det og vil ta saken videre, lover Knutsen. Knutsen har det siste halvåret vært kjent med vegsaken i Gratangen kommune og satt seg grundig inn i forholdene. Hun syns det er merkelig sak. I denne saken ser jeg at en enkelt mann, Arild Kristiansen har blitt overkjørt av naboen sin Eidar Løvdal som har tatt seg til rette. Det er jo klart at skal du bygge vei på annen manns eiendom, skal du ha tillatelse fra den det gjelder og det er ikke gjort i denne saken. Og det er også helt klart at det skulle vært søkt tillatelse for bygging av hele veien. Jeg syns det er altfor mange slike saker der den som tar seg til rette får tilgivelse når han skulle ha søkt tillatelse på forhånd i stedet, sier Knutsen som liker denne praksisen dårlig. Tatt seg til rette Knutsen registrerer at departementet konkluderer med; at det er mange uklarheter i saken og at den ikke er behandlet på noen god måte, men også at det ikke er et grovt nok overtramp til at det får konsekvenser. Man mener at det ikke er alvorlig nok og ikke har påført Kristiansen nok skade og konkluderer med å la tvilen komme veibygger til gode. Det mener jeg er feil. Alle som har sett på saken, hevder dette er helt i grenseland og da mener jeg i et slikt tilfelle at man skulle latt tvilen komme den forulempede til gode, altså Kristiansen. I altfor mange tilfeller slipper de som tar seg til rette og kutter svinger unna, selv om man har påført andre skade. Det syns jeg ikke de skal. Dette har gått ut over Kristiansen. Han står alene om dette. Og derfor støtter jeg ham, uttrykker Knutsen støtte: Stortingsrepresentant fra Troms Tove Karoline Knutsen (Ap) mener departementet har konkludert feil i vegsaken i Gratangen. Koster med rettferdighet Knutsen engasjerer seg både av personlige, medmenneskelige og politiske grunner. Ja, jeg må understreke at jeg ikke kjenner Kristiansen fra før. Jeg ble kjent med ham gjennom denne saken. Men jeg syns veldig synd på ham. Han var i gang med å etablere seg i hjembygda på gården til onkelen og starte produksjon. Det har blitt vanskelig i bred forstand. Det er jo en liten bygd med alt det fører med seg når man fronter en slik sak. Det koster noe for et menneske å hevde sin rett. Han har kjørt dette til topps, på departementshold og ikke gitt seg. Det står respekt av det, men har Vil gå til Listhaug Knutsen har tenkt å ta saken opp med den nye statsråden. Ja. Hun får få bli litt varm i stolen først, men så vil jeg ta det opp i Stortinget. Jeg syns det er verdt å sette søkelys på denne saken, sier Knutsen som tydeligvis ikke ser på dette som en helt vanlig nabokrangel. Hun er bekymret for konsekvensen av hvilke signaler dette gir og hva det gjør med samfunnet vi ønsker å ha. Er det blitt for vanskelig å innrømme feil i spørsmålet og gå tilbake, når feilen har blitt gjentatt i så mange instanser? Ja, jeg tror kanskje det. Det er gjort feil i mange ledd og da er det lett at det blir en måte å tenke på som man tar med seg videre, tror Knutsen. Politisk ansvar Burde tidligere minister Trygve Slagsvold- Vedum gjort noe med saken? Saken er behandlet på embetsverksnivå og det gjør mange slike saker. Men det er jo klart statsrådens ansvar til syvende og sist. Hvor godt Trygve Slagsvold-Vedum kjente saken da den ble behandlet vet jeg ikke. Jeg har bedt om å få en vurdering på det de gjorde i departementet og ser at de argumenterer som det har vært gjort hele tiden, forteller Knutsen. Skal det skje noe videre i saken nå må det et eventuelt politisk vedtak til. Jeg regner med å få et svar fra Listhaug og så må Kristiansen se hvordan han vil gå videre med eventuelle rettslige skritt, avslutter Knutsen resolutt.

9 AKTUELT Vil ha tak i tømmer og entreprenører Det er fortsatt turbulent på tømmermarkedet i Vikens geografi. Glommen Skog kjøper tømmer aktivt i Akershus og Østfold og nå melder også den nye aktøren Norwegian Logging seg på banen. tekst og foto: Johs. Bjørndal På MEF Skogavdelingens temadag i Oslo presenterte Petter Skjerven, daglig leder i Norwegian Logging, det nye selskapet for rundt 40 entreprenører. Han har i hvert fall forstått at veien til tømmerkvantum går via entreprenørene, og la ikke skjul på at Norwegian Logging ønsker å knytte til seg flere enn de to entreprenørene som er med på etableringen av selskapet. Disse er Tor Jørgen Benterud fra Sande i Vestfold og Lågen Skogsdrift med brødrene Gunnar og Harald Evju. I tillegg står skogeier og advokat Harald Heggen Brørby og skogeier Hans Olsen Rustand fra Ringerike, maskinleverandøren Kai Eriksen (gjennom sitt selskap Vassfaret Holding) og Erik Skjerven Treagentur bak det nye selskapet. Lavere kostnader Vi ønsker høyere tømmerpris og dermed en bedre rotnetto, uten at entreprenørene skvises ytterligere. Dette tror vi er mulig gjennom å etablere et salgsselskap med lave kostnader. Økt konkurranse er sunt Ny aktør: Petter Skjerven er daglig leder i det nye selskapet Norwegian Logging. Forretningsideen er å øke tømmerprisen til skogeier uten å skvise entreprenørene. og vi håper å kunne bedre tilbudet til norske kjøpere samtidig som vi håper å kunne trekke flere utenlandske kjøpere til Norge, sa Skjerven. Han sa også at sels kapet vil arbeide for at maskinmåling og kundemåling blir akseptert, og mente også det kan være noe å hente på en enklere IT-løsning enn den Skog-Data tilbyr i dag. Entreprenørene blir innkjøpere Men det er altså entreprenørene som skal være selskapets kontakt til skogeierne. Entreprenørene kjenner skogeierne og de lokale driftsforholdene best. Vi ønsker at de skal skaffe tømmeret vi skal selge og også stå for den lokale logistikken. Det vi skal gjøre er å stå for salg av tømmer et, logistikk videre og miljøsertifisering. Norw egian Logging skal være en svært liten organisasjon, sa Skjerven. I gang over nyttår I dag kan ingen selge tømmer uten at miljøsertifiseringen er i orden, og for å få på plass dette har Norwegian Logging hjelp av rådgiver Ivar Legallais-Korsbakken, tidligere direktør i Norges Skogeierforbund. Håpet er at vi skal ha en PEFC-sertifiser ing på plass i løpet av året og begynne å omsette tømmer i januar, sa Skjerven. Han fortalte at selskapet ble etablert allerede i mai, og at ryktene om dette hadde ført til stor pågang fra interesserte skogeiere. Skjerven la ikke skjul på at entreprenørene var velkomne i det nye selskapet, også på eiersiden. Han ville ikke svare på om etableringen av selskapet var en direkte konsekvens av Vikens entreprenørstrategi, men reaksjonen fra salen tydet på at antagelsen ikke er skivebom. Glommen satser i Vikens område tekst: Johs. Bjørndal Som tidligere omtalt i Nationen har Glommen Skog ansatt fire skogbruksledere i Akershus og Østfold. Alle fire er tidligere Viken-ansatte og den som skal koordinere denne innkjøpsaktiviteten er Vikens tidligere skogsjef Ivar Stuve. Bakgrunnen er at tømmerprisene i Vikens region er betydelig lavere enn i Hedmark, der «svenskesuget» sørger for hard konkurranse om virket. Vi vet hva tømmeret selges for, og ser at her tjener våre konkurrenter veldig mye penger. Det kan vi ikke sitte og se på, sa Helge Urstrømmen, disponent i Glommen til Nationen for en måned siden. Og siden har han altså engasjert Ivar Stuve, tidligere skogsjef i Viken, til å koordinere denne innsatsen. Som en del vil vite gikk Stuve fra denne stillingen på dagen i juni. Uenighet om Vikens nye entreprenørstrategi skal ha vært årsaken. Stuve forteller at han nå er 50% ansatt i Glommen Skog. Jeg skal lede et prosjekt som går på å fase inn Glommen Skog i Akershus og Østfold. Bakgrunnen er at tømmerprisen hittil i år i snitt har ligget 40 kroner høyere i Hedmark enn i Østfold. Da fungerer ikke markedet og dette vil Glommen altså gjøre noe med, sier Stuve

10 AKTUELT Avskoging langs hele kysten Det snakkes mye om etablering av ny skog som klimatiltak. Men realiteten er at i mange fylker hogges den mest produktive skogen lenge før hogstmodenhet. Ofte etableres det heller ikke ny skog på flatene. Fylkesskogmester Stein Bomo i Rogaland er bekymret over utviklingen. tekst og foto: Johs. Bjørndal Slik regelverket er nå kan skog hogges uansett alder og for eksempel omdisponereres til beite. Her i Rogaland skjer 70% av avvirkningen på hogstklasse IV eller yngre. Vi skulle hogd gammel og lavtproduserende furu og etablert en mer produkt iv skog, i stedet er det den høytproduserende og lett tilgjengelige skogreisingsskogen som hogges, lenge før hogstmodenhet. Og ofte uten at det gjøres forsøk på å etablere ny skog på flatene. Vi snakker rett og slett om en avskoging, sier Bomo. For tidlig hogst Flere aktører har ført til økt konkurranse på tømmermarkedet. Det er jo positivt, men etter som forbudet mot å hogge ungskog er fjernet i den nye skogbruksloven og den tradisjonelle veiledningstjenesten nærmest er avviklet, er det ingen bremser i systemet lenger. Vi har eksempler på at gode boniteter avvirkes helt nede i 35 års alder. For å komme ut med nøytral veileding til skogeierne har vi i samarbeid med SKI fått utarbeidet et faktaark på økonomiske konsekvenser av tidlig hogst som er sendt ut til 2500 skogeiere i fylket. Mye av den hogsten som foregår i mellom års alder ville minst gitt ei dobling av nettoverdi til skogeier ved å vente med hogst 15 år til. Men mange skogeiere mangler denne forståelsen, og aktørene på tømmermarkedet ser ut til å være mest fokusert på å få fylt opp neste båtlast, sier Bomo. Han tror situasjonen er akkurat den samme i de andre vestlandsfylkene. Mindre enn halvparten forynges Men foryngelsesplikten gjelder vel også når det er skogreisingsskog som hogges? tilfredsstillende foryngelse etter tre år, slik loven krever. Rundt 30 % omdisponeres, mens resten får seile sin egen sjø og gror etter hvert ubønnhørlig til med kratt. Elendig klimapolitikk Dette er sørgelig av flere grunner. På grunn av den altfor tidlige hogsten får grunneierne dårlig økonomi på skogsdrifta Ja, men det hjelper ikke mye om det og blir dermed mindre interessert ikke finnes folk til å håndheve den. Dessuten i å satse videre på ny skog. Dermed går de kan grunneierne i dag omdisponere beste arealene ut av produksjon og verdi skog til beite uten å søke, men det stilles skapingspotensiale for framtida reduseres. krav til produksjon på arealet. Det betyr at Dette er også svært negativt for klima, krav til grasdekke, rydding av hogstavfall etter som det dreier seg om arealene med og inngjerding må være oppfylt innen tre størst bindingspotensiale. Egentlig skulle år. Hvis dette ikke er på plass innen fristen, avskoging (og påskoging) vært innrapportert kan det søkes om dipensasjon fra foryngelsesplikten i sin helhet etter Kyotoavtalen para inntil 2 år for å innfri produksjonskravene. graf 3.3, sier Bomo. Innmarksbeite utløser jord Hva kan egentlig gjøres for å stoppe bruksstøtte i form av årlige arealtilskudd, denne utviklingen? noe selv ikke den mest intensive skogtilvekst En god start ville være å gjeninnføre kan konkurrere økonomisk med, sier forbudet mot hogst av ungskog, i Sverige Bomo. Han viser fram tallene fra den faste er det totalforbud mot å sluttavvirke skog og årlige «resultatkontrollen for skog og under 45 år. Noe lignende ble varslet miljø» de siste tre årene. De viser at godt i Landbruksmeldingen som ble lagt fram under Figuren halvparten viser akkumulert av avvirkningsfeltene etterslep på planting har i Rogaland ifjor, men siden har Landbruks- En del av etterslepet, og matdeom lag 30 % av arealet, er godkjent og i hovedsak omdisponert til innmarksbeite Anslag hogd barskogareal eksklusive ved Planta barskog og 50% blandingsskog Akkumulert Figuren viser akkumulert etterslep på planting i Rogaland En del av etterslepet, om lag 30 % av arealet, er godkjent og i hovedsak omdisponert til innmarksbeite

11 AKTUELT For tidlig: Fylkesskogmester Stein Bomo på et to år gammelt hogstfelt uten spor av foryngelsestiltak. Skogen som ble avvirket her var ca 50 år og ble tatt ut minst 20 år for tidlig ut fra boniteten. Avskoging: På denne eiendommen i Vats i Rogaland er så godt som all skogen avvirket i hogstklasse 4, noe i hogstklasse 3, og store areal omdisponert til beite. partementet gitt skuffende signaler om at dette ikke vil bli prioritert. Så er det selvsagt et problem at det ikke lenger finnes fagfolk som kan gi uavhengig veiledning. I Rogaland er det vel 4-5 årsverk ute i kommunene som arbeider med skogoppgaver. Situasjonen blir ikke bedre av at disse årsverkene er fordelt på 15 personer som skal dekke 26 kommuner, sier Bomo. Verktøy finnes Han understreker imidlertid at det også har blitt tatt gode initiativ, blant annet av tidligere landbruksminister Lars Peder Brekk, som sendte brev til alle fylkesmennene om at foryngelsesplikten måtte følges opp. Fylkesskogsjef i Rogaland, Lars Slåttå, påpek er imidlertid at tiltaket krever oppfølging i form av ressurser. Statens Landbruksforvaltning tok tak i problemstillingen og det er utarbeidet maler for praktisk og juridisk oppfølging av foryngelsesplikten for kommunene. Gjennom ekstraordinær kontroll er alle granhogster over 250 m 3 de siste tre årene, der det ikke er registrert foryngelsestiltak, kontrollert i Rogaland. Men det hjelper ikke å avdekke manglende foryngelse så lenge kommunene ikke følger opp. Etter at kommunene fikk overført ansvaret i 1994 har kapasitet og kompetanse i kommunene på skogområdet blitt kraftig redusert, og er langt under forsvarlig nivå for å følge opp lovpålagte oppgaver og ambisjoner på skogområdet, sier Slåttå

12 AKTUELT Høy produksjon og god kvalitet: I dette sitkabestandet på Auestad i Gjesdal i Rogaland er totalproduksjon 140 m 3 /daa og stående kubbikmasse 115 m 3 /daa. Den løpende tilveksten er på 2,5 m 3 /daa/år. Alder 90 år og bonitet G20. Det er tatt ut 25 m 3 i tidligere tynninger. (Kilde: tall fra forsøksfelt Skog og landskap) Usaklig hets mot sitka Erik Faye-Schjøll i Skogselskapet Rogaland er hoderystende til den kampanjen mot sitkagran som naturvernorganisasjonene nå har satt i gang. Produksjonen er mange steder det dobbelte av vanlig gran og spredningsevnen er sterkt overdrevet. Det er umulig å kjenne igjen det bildet som nå tegnes av dette treslaget. tekst og foto: Johs. Bjørndal For å illustrere poenget tar Faye-Schøll som er utdannet økolog fra Evenstad oss med til Skogselskapets eiendom ved Auestad i Gjesdal. Her ble det plantet sitka på et relativt vindutsatt område allerede i Etter 91 år står det 105 m 3 /daa med tømmer av flott kvalitet i feltet. Boniteten er G20, noe som ikke er spesielt høyt i dette området, og sitkabestandet inneholder mer enn dobbelt så mye tømmer som granbestandet litt lenger ned i lia. Vi vet jo fra før at sitka produserer best, aldri mindre enn 30% mer enn vanlig gran her ute ved kysten. Og kapasiteten til å binde CO 2 er jo proporsjonal med tilvekst en, sier Faye-Schjøll. Stort volum, god kvalitet Som i en del andre fylker er det etablert et klimaskogprosjekt i Rogaland, Erik Faye-Schjøll er prosjektleder. Målet er å presentere hvordan det kan etableres ny skog som øker den årlige CO 2 -bindingen med tonn. Dette er vedtatt i Fylkesting et. Og da kan man i praksis velge mellom å plante daa med sitka, daa med vanlig gran eller daa med bjørk, sier han. Faye-Schjøll reagerer også på at sitkagrana presenteres som verdiløs. Både skurtømmer og massevirke av sitka eksporteres sammen med vanlig gran, større volumer gir bedre netto for grunneier tross noe lavere pris. Prisen er riktignok lav, men det skyldes heller at avvirkningen skjer for tidlig, lenge før skogen har fått optimal kvalitet (se egen sak s.9). Det finnes også lokale småsagbruk som skjærer sitka til materialer av utmerket kvalitet, sier Faye-Schjøll. Noen få planter Men det mest interessante i forhold til dagens debatt er likevel den beskjedne spredningen vi ser til den såkalte kystlyngheia som ligger helt inntil Skogselskapets sitkafelt. Her finner vi gress, einer og dunbjørk uten skogbruksmessig verdi. Og

13 AKTUELT Ikke bekymret: Erik Faye-Schjøll i Skogselskapet Rogaland mener et treslag med så overlegne egenskaper som sitkagrana bør få lov til å vokse på en beskjeden andel av arealet langs kysten. Konsekvensene for mangfoldet er den utdannede økologen overhode ikke bekymret for. Skarp kant: Rett på utsiden av det gamle sitkabestandet er det gras, bjørk og einer som dominerer (bildet øverst), men etter å ha lett en stund finner vi denne sitkaplanten (bildet nederst). leter vi godt finner vi også en og annen sitkaplante, men det skulle ikke ta meg mer enn et par timer å fjerne samtlige planter dette bestandet har gitt opphav til i løpet av sitt 90-årige liv. Sammenligningen med australiernes kaninproblemer blir helt søkt, sier Faye-Schjøll. At sitkaen formerer seg er det ingen tvil om. Og der mineraljorda blottes kan det komme opp en del. Men det store bildet er at kystlandskapet gror til med verdiløst kratt. Bjørka som kommer her er ikke lavlandsbjørk, men dunbjørk med dårlig kvalitet og så svak tilvekst og produksjon at det ikke er økonomisk forsvarlig å drive all verdens skjøtsel for å få optimalt utbytte, sier han. Øker mangfoldet Noen få prosent med tett barskog vil ikke redusere det biologiske mangfoldet, tvertimot. At det ikke er blomster på bakken inne i en tett barskog sier seg selv. Men for mange fuglearter og ikke minst hjorten gir tett skog med godt skjul attraktive oppholdssteder, sier Faye-Schjøll. Og så handler det altså om å utnytte en ytterst liten del av gjengroingsarealet til verdiskaping og klimaformål. Ingen har foreslått å plante til de områdene der kystlyngheia blir holdt i hevd og kan bestå, men miljøsiden prøver jo å framstille det slik, avslutter han

14 KOMMENTAR Monstermaster og pøbelgran Kommentar: johs. bjørndal I kampen for en statisk natur på bekostning av fornybar energi og effektive klimatiltak har naturvernsiden funnet opp noen nye ord. Denne gangen ser dessverre denne strategien ut til å fungere. Sommeren 2010 ble det utkjempet en hard strid om bygging av en ny kraftlinje gjennom Hardanger. Motstanderne som besto av både lokalpolitikere og naturvernorganisasjoner lanserte da begrepet «monstermaster» om stålkonstruksjonene som trengs for å holde ledningene som transporterer fornybar energi klar av bakken. Vi tar ikke stilling til om det hadde vært fornuftig å trekke en sjøkabel i stedet eller om denne overføringslinjen overhode er nødvendig. Men siden familiens hytte ligger relativt nær den valgte traséen har vi kunnet konstatere at mastene som nå stort sett er på plass er helt vanlige og i hvert fall ikke større enn de det finnes utallige av i Nordmarka. Lanseringen av et nytt begrep førte altså ikke fram i denne saken, så er det da også sterke økonomiske interesser involvert på utbyggersiden. Mer vellykket ser det ut til at lanseringen av begrepet «pøbelgran» er. Miljøbevegelsen denne gangen anført av Christian Steel i Sabima har klart å vri diskusjonen om klimaplanting over til en diskusjon om sitkagran som nå altså har fått nytt navn. Men Miljødirektoratets rapport (omtalt i Norsk Skogbruk nr 9) om klimaskog gjør ikke annet enn å påpeke at tilplanting av en million daa vil være et rimelig og effektivt klimatiltak med akseptable økologiske konsekvenser. Rapporten tar slett ikke til kunnskapsbasert: Vår nye klima- og miljøminister Tine Sundtoft har tatt en kunnskapsbasert avgjørelse om å avvise noe ingen har foreslått. orde for planting av sitka, det er da også relativt nylig innført et regelverk med søknadsplikt for grunneiere som vil benytte dette treslaget. Denne desinformasjonen fra miljøsiden effektivt formidlet av blant annet Aftenposten og NRK fikk Miljødirektoratets leder Ellen Hambro til å gå ut med en presisering av innholdet i direktoratets rapport. Dessverre hadde da Aftenposten allerede vært hos vår nybakte miljøvernminister Tine Sundtoft. Hun sier til avisen at det er uaktuelt for regjeringen å støtte utplanting av «dette treslaget» og hun synes betegnelsen pøbelgran er «morsom». Videre forteller Sundtoft at hun har brukt mye krefter på å fjerne det hennes bestefar Iver plantet av sitka i skjærgården hjemme i Lillesand, den eneste positive effekten er at hun har fått god trening av dette arbeidet. «Mitt syn på dette er kunnskapsbasert. Informasjonen jeg har hentet inn peker entydig i retning av at vi ikke er tjent med å ha sitkagran i Norge», sier hun videre. Dermed ser det ut til at knepet med å sette likhetstegn mellom klimaskog og sitkaplanting har vært vellykket. Aftenpostens konstaterer at regjeringen ikke vil ha noen «storstilt utplanting» og formidler jubel fra Sabima og WWF. At Sabima (samarbeidsrådet for biologisk mangfold), som blant annet huser landets botanikere, er imot all planting av barskog er mulig å forstå. Merkeligere er det at WWF, som påberoper seg sterk bekymring for klimaendringene, er totalt avvisende til etablering av ny skog som klimatiltak. Alle miljøvernorganisasjoner er entusiastiske til Norges engasjement for bevaring av regnskog, og ICCPs nye rapport viser at avskoging nå bare representerer 9% av de menneskeskapte klimapåvirkningene. Samtidig er det relativt uomtvistet at netto bindingen i norsk skog tar hånd om rundt halvparten av våre innenlandske utslipp, men at denne effekten med dagens skog kulturinnsats vil reduseres i tiårene framover. Klimaplanting slik Miljødirektoratet skisserer kan bøte på dette. Men det vil altså miljøorganisasjonene forhindre med alle midler, blant dem desinformasjon ved hjelp av nye ord. Da bør man faktisk ikke i neste åndedrag kritisere politikerne for ikke å ta klimatrusselen på alvor

15 DEBATT useriøst: Å være imot et tiltak som skal bidra til å bremse klodens aller viktigste utfordring, uten å ha alternativer, er ikke særlig seriøst. Vi håper myndighetene merker seg dette, mener artikkelforfatterne. Alternativet er i mange tilfeller uproduktiv krattskog som her hvor svartor og hassel vokser friskt på en G26-bonitet i Suldal. Foto: Lars Slåttå Planting av skog på nye arealer Tekst: Alf Daniel Moen, Anne Wiik og Håvard Jostein Kongshaug, Felles fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Den omforente rapporten fra Miljødirektoratet, Skog og Landskap og Statens Landbruksforvaltning om «Planting av skog på nye arealer», presentert 30. august 2013 viser entydig og klart at dette er et klimatiltak som i effekt kan sammenlignes med en hvilken som helst månelanding, men med den forskjell at det er mye sikrere og billigere. Vi vil derfor uttrykke glede over at man har lyktes å få til et enstemmig forslag til beste for landets klimaarbeid og kommende slekter. Vi gratulerer Miljødirektoratets Ellen Hambro og samarbeidspartnere med rapporten. Dette forslaget ligger nært opp til det vi i den fylkeskommunale Melding om kystskogbruket (2008) foreslo som klimaskoger. Vi snakker om de samme arealer og de samme klimaeffektene. Vi foreslo imidlertid tilplanting av 5 mill dekar, fordi det er mer enn nok arealer som egner seg, hvilket også rapporten bekrefter. Det er også mer enn nok CO 2 som skal bindes. Imidlertid er vi godt fornøyd med at man begynner med 1 million dekar, man må uansett bruke noe tid på å organisere/ finans iere opp dette utmerkede tiltaket. De miljø messige hensynene synes for øvrig å være mye i tråd med det vi foreslo, nemlig at gjeldende miljøhensyn skal tas. Vi ser for øvrig at miljøbevegelsen og noen få forskere på ulike måter engasjerer seg sterkt imot dette tiltaket, og på et særdeles tynt faglig grunnlag. Å være imot et tiltak som skal bidra til å bremse klodens aller viktigste utfordring, uten å ha alternativer, er ikke særlig seriøst. Vi håper myndighetene merker seg dette. Avslutningsvis så hevdes det av enkelte at kystens befolkning ikke vil ha disse skogtiltakene. Vi tillater oss å minne om at Melding om Kystskogbruk, som forslo tilplanting av 5 millioner dekar gjengroingsarealer, ble behandlet av ni fylkeskommuner. Alle sluttet seg til forslaget og gikk blant annet inn for at dette måtte fylkeskommunene samarbeide videre om for å få realisert. Vi vet dessuten at flere kommuner har arbeid et med konkrete planer for å tilplante aktuelle arealer. Mer skulle vel ikke være å si om den saken

16 DEBATT Sitka TEKST: reidar bergene holm Like fra slutten av 70-årene har vi hørt at de store skogplantingene på Vestland et skulle gjøre Hordaland til vårt største skogfylke innen nokså kort tid. De skogfaglige kapasiteter var trygge på det. Tiden har gått og gått, og fortsatt er ikke målsnoren brutt. På oppløpet ropes det fra Aftenpostens spalter fyord som «Pøbelgran» og annet ubehagelig. Det biologiske mangfoldet er i fare! Mange er skuffet, men noen syntes det var riktig sagt om enn litt sent. En tidligere landbruksminister applauder er sikkert fra sitt fylkesmannskontor. I sin tid kom det stadig forespørsler om sitkagran kunne nyttes som råstoff på BH Nesbruket i Mosjøen. Det var store mengd er skog i Nordland som ventet på avvirkning, noen måtte da kunne betale godt for slikt fint sagtømmer? Etter en tids påtrykk ble det kjøpt inn et parti sitka sagtømmer, fra Lofoten. Tømmer et ble skåret, tørket og videreforedlet for salg til norske byggevareforretninger og for eksport som skurlast. Dette gjør vi ikke om igjen. Det er nok med to kommersielle treslag i byggeriet her til lands. Sitka er et tredje treslag, med andre tekniske egenskaper, både som trelast og som flis til tremasse. Den er hardere enn norsk gran, den sprekker lettere ved stifting, og har et noe annet utseende. Å markedsføre et marginalt produkt med andre egenskaper gjennom byggevarehandelen, krever lavere pris. Og prisen på trelast til byggevarehandelen er lav nok som den er dårlig erfaring: Etter en tids påtrykk ble det kjøpt inn et parti sitka sagtømmer, fra Lofoten. Tømmer et ble skåret, tørket og videreforedlet for salg til norske byggevareforretninger og for eksport som skurlast. Dette gjør vi ikke om igjen, skriver artikkelforfatter. Foto: Line Venn I TMP-produksjonen krever sitka mer energi pr. tonn tremasse enn vanlig norsk gran. Og massevirkeprisen er neppe god nok til å dekke skogbrukets inntektsbehov, selv om tilveksten er ekstra god. Da blir det vanskelig å finne forsvar for ytterligere planting. Dette visste man nok litt om den gang sitka ble importert fra Nord-Amerika og planting ble igangsatt. Man burde i alle fall undersøkt og visst dette. Men man var fascinert av sitkagranas evne til kubikkproduksjon og til å forynge seg. Da trengte verden kubikk, det var etterspørsel etter alt som kunne fremskaffes, sitka var svaret. Slik harz-gran var svaret i andre deler av landet, det var galt det også. Hvor mye galt er spredt ut i norske auditorier opp gjennom årene, og hvor mye eksist erer fortsatt som oppleste og vedtatte sannhet er? De som er sensorer for andre, hvem etterprøver dem? Den norske grana kom østfra, nord om Bottenviken. Så sent som i 1830 fikk barn i Birkenes på Sørlandet betalt for å rykke opp granplanter. Granplanter var forurensning. Den gang var eika det mest verdifulle treslaget, det ble hugget heftig. Men markedet for eik ble borte etter hvert, som eikeskogen ble det. Gran og furu overtok den ledige plassen da eika ble borte. Verden endrer seg stadig, - noe av det som en gang var sikkert, er nå høyst tvilsomt. Vi hadde en drøm om å kle fjellet med hurtigvoksende pengetrær. Helt til det siste har selv Det Norske Skogselskap anbefalt myndighetene å satse på planting av sitkagran i vest og nord, og eiketrær i sør. Å spekulere i hva som er smart å plante i dag med tanke på en antatt etterspørsel om femti år eller hundre, slik sitkamisjonærene gjorde, er dristig. For det er vel etterspørselen om hundre år som skal dekkes, eller er det utsikten?

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Finnmark, Troms, Nordland, Nord Trøndelag, Sør Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest Agder Nordland

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende

Detaljer

Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder i forbindelse med en bestemt hogst langs Hortabekken i Stor-Elvedal.

Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder i forbindelse med en bestemt hogst langs Hortabekken i Stor-Elvedal. VEDTAK I SAK 2015/4 Klager: Innklaget: Naturvernforbundet i Hedmark Kiær Mykleby v/ Anders Kiær Rogner gård 2480 Koppang Saken gjelder Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Byggesaksutvalget 07.05.08 22/08

Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Byggesaksutvalget 07.05.08 22/08 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200100873 : O: : 39-542 : Kristin Totland Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Byggesaksutvalget 07.05.08 22/08 KLAGE PÅ VEDTAK I SAK 7/08 PÅLEGG

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Torbjørn Simonsen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 13/1040 LOVLIGHETSKONTROLL - HELSEHUSET I GROVFJORD, GNR.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Torbjørn Simonsen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 13/1040 LOVLIGHETSKONTROLL - HELSEHUSET I GROVFJORD, GNR. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torbjørn Simonsen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 13/1040 LOVLIGHETSKONTROLL - HELSEHUSET I GROVFJORD, GNR. 65, BNR 140 Rådmannens innstilling: Saken legges frem uten innstilling fra

Detaljer

TILLEGGSLISTE FOR KOMMUNESTYRET

TILLEGGSLISTE FOR KOMMUNESTYRET Aurskog-Høland kommune TID: 16.06.2014 kl. 18.00 STED: KOMMUNESTYRESSALEN TILLEGGSLISTE FOR KOMMUNESTYRET SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 42/14 OPPFØLGNING KOMMUNESTYRESAK 23/13 - DIGERNESET INFORMASJON TIL

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

PFU-SAK NR. 335/13. Allskog SA ved næringspolitisk sjef Jarle E. Holberg ADRESSE:

PFU-SAK NR. 335/13. Allskog SA ved næringspolitisk sjef Jarle E. Holberg ADRESSE: PFU-SAK NR. 335/13 KLAGER: Allskog SA ved næringspolitisk sjef Jarle E. Holberg ADRESSE: 7047 Trondheim TELEFON: 81559980 PUBLIKASJON: Aftenposten PUBLISERINGSDATO: 29.10., 3. og 7.11.2013 STOFFOMRÅDE:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/465-14

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/465-14 SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 12/465-14 Arkiv: M45 KLAGE PÅ VEDTAK - OPPRYDDING I AVLØP ØVRE HEN Forslag til vedtak: 1. Klage på vedtak med saksnummer 12/465-4

Detaljer

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram. Kystskogbruket større konkurransekraft Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014 Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Alf Daniel Moen, leder i styringsgruppen Kirsti Haagensli, programkoordinator Skognæringa

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/3090-5 Arknr.: V60 &13 Saksbehandler: Tove Næs BEHANDLING: SAKNR. DATO Formannskapet 75/14 19.11.2014 Kommunestyret 102/14 03.12.2014 OPPHEVELSE AV KONSESJONSLOVEN

Detaljer

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan NOTAT Oslo, 14. oktober 2014 Ansvarlig advokat: Terje Bjørndahl Til: Fra: Leangentravets Eiendom AS VEDR EKSPROPRIASJON AV TOMTER FOR TRAVBANE PÅ ORKDAL 1. Innledning Vi er blitt bedt om å foreta en vurdering

Detaljer

Høring - forskrift om berekraftig skogbruk

Høring - forskrift om berekraftig skogbruk Vår dato: Vår ref: 2005-09-27 B05241/427 Deres dato: Deres ref: Til Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 0030 Oslo Høring - forskrift om berekraftig skogbruk I den grad det skal gis forskriftsbestemmelser

Detaljer

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Hvorfor bryr vi oss om skog? Hva er DNs rolle og samfunnsoppdrag? Gjennomføre vedtatt politikk

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Næringsutvikling i de trebasserte verdikjedene

Næringsutvikling i de trebasserte verdikjedene Fagdag i Molde 23. oktober 2014 Ny Kystskogmelding Alf Daniel Moen Næringsutvikling i de trebasserte verdikjedene Verdiskapinga i skognæringene er ca 45 mrd. og sysselsetter ca. 35.000 Verdiskaping for

Detaljer

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere

Detaljer

VURDERING AV PLANOPPSTART FOR DEL AV LUNNER ØSTRE, 23/4 HESTESPORTSSENTER

VURDERING AV PLANOPPSTART FOR DEL AV LUNNER ØSTRE, 23/4 HESTESPORTSSENTER Arkivsaksnr.: 08/1327-17 Arkivnr.: PLAN 053320090115 Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Ingun Bjørgli Juul-Hansen VURDERING AV PLANOPPSTART FOR DEL AV LUNNER ØSTRE, 23/4 HESTESPORTSSENTER Hjemmel: Plan-

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

Kystskogbruket ide og tanke

Kystskogbruket ide og tanke Kystskogbruket ide og tanke Skognæringsforum Nordland 10. januar 2013 Alf Daniel Moen Noen av oss vet hvilke verdier skogen har stått for og vet hvilke verdier som ligger der for fremtiden Bekymring Sterkt

Detaljer

MØTEINNKALLING TILLEGGSSAKLISTE 17/15 SØKNAD OM GODKJENNING AV BRYGGE I TILKNYTNING TIL NAUST GNR 61 BNR 126 FOLDVIK

MØTEINNKALLING TILLEGGSSAKLISTE 17/15 SØKNAD OM GODKJENNING AV BRYGGE I TILKNYTNING TIL NAUST GNR 61 BNR 126 FOLDVIK GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Teknisk, næring - og miljø Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 23.03.2015 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02 18 00 Varamedlemmer

Detaljer

Skogressursene i Norge øker kraftig

Skogressursene i Norge øker kraftig Rammevilkår for naturbaserte virksomheter Skog - muligheter på rot Årsmøte FHL Midtnorsk Havbrukslag Rica Nidelven 15. febr. 2012 Alf Daniel Moen Skogressursene i Norge øker kraftig Skogvolumet i norske

Detaljer

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen?

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen? Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen? Skogforum på Honne 1. November 2012 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Det enkle svaret tegn forsikring! SKOGBRAND FYLLER 100 ÅR I 2012! Selskapet

Detaljer

Sendt fra min HTC. Viser til din mail.

Sendt fra min HTC. Viser til din mail. Fra: Leif Harald Olsen Dato: 12. januar 2017 kl. 08.00.50 CET Til: Tor Asgeir Johansen , Ann Aashild Hansen Kopi: Gr-pol-kommunestyret

Detaljer

MØTEINNKALLING Kommunestyre

MØTEINNKALLING Kommunestyre MØTEINNKALLING Møtetid: Møtested: 07.04.2014 kl. 16:15 (invitasjon), kl.18:00 (innkalling) Møterommet "Fraunar", Frogn rådhus Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet,

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets

Detaljer

Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Byggesaksutvalget /08 KLAGE PÅ VEDTAK I SAK 17/07 PÅLEGG OM RETTING AV OPPFØRT GARASJE GNR 39 BNR 542

Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Byggesaksutvalget /08 KLAGE PÅ VEDTAK I SAK 17/07 PÅLEGG OM RETTING AV OPPFØRT GARASJE GNR 39 BNR 542 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200100873 : O: : 39-542 : KristinTotland Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Byggesaksutvalget 30.01.08 7/08 KLAGE PÅ VEDTAK I SAK 17/07 PÅLEGG

Detaljer

Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER

Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1 Bakgrunn og formål...2 2 Oversikt over regelverk...3 2.1 Omdisponering av skogareal

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Ragnhild Borchgrevink, Administrerende direktør i Viken Skog SA Utfordringer 2012 Nedleggelse av treforedlingsindustri

Detaljer

3017/as am. /f/'lc/s '3

3017/as am. /f/'lc/s '3 3017/as am 033 /f/'lc/s '3 Møteprotokoll vedr. kommunestyremøte 1 5.06.2015 produsert utenfor kommunens sak- og arkivsystem av ordfører, mottatt på e-post 13.06.2015 kl.09:50 Det vises til vedlagte dokumenter

Detaljer

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping En informasjonsbrosjyre om skogplanting fra Skogplanter Midt-Norge AS, Megarden og Alstahaug Planteskole og ALLSKOG SA PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping HVORFOR PLANTE SKOG? Den raskeste

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

Nordnorsk Bioenergi AS

Nordnorsk Bioenergi AS Nordnorsk Bioenergi AS Sveinung Ims Daglig leder Konferansen «Fra skog til bioenergi» Radisson Blu, Bodø 29.11.11 Hvem er Nordnorsk Bioenergi? Selskapet ble stiftet i mars 2010. Regionale eiere: Skånland

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Møteinnkalling. Formannskapet

Møteinnkalling. Formannskapet Nes Kommune Møteinnkalling Formannskapet Dato: 04.01.2017 kl. 16:00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01241 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf 32 06 83 00 eller til postmottak@nes-bu.kommune.no

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen Landbruksdepartementet Sylvi Listhaug, Landbruks- og matminister Sendes pr. e-post: postmottak@lmd.dep.no. Dato: 18.08.2015 Deres ref: Vår ref: Felles/2/22/222-2/LMD Innspill fra skogsentreprenørene til

Detaljer

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i Side 1 av 5 FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. DATO: FOR-2004-02-04-447 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 17.11.2009 126/09

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 17.11.2009 126/09 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200700654 : E: D35 : Rune Kanne Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 17.11.2009 126/09 KLAGE PÅ BYSTYRETS VEDTAK AV 16. JUNI 2009

Detaljer

Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket.

Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. http://www.lovdata.no/for/sf/ld/td-20040204-0447-0.html#3 Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdepartementet 4. februar 2004 med hjemmel i lov 27.

Detaljer

Vedtak i klagesak som gjelder dispensasjon til fradeling på gbnr. 28/1 i Fauskanger, Askøy kommune

Vedtak i klagesak som gjelder dispensasjon til fradeling på gbnr. 28/1 i Fauskanger, Askøy kommune Saksbehandler: Jorunn Fosse Fidjestøl Vår dato Vår referanse Telefon: 57643156 31.08.2015 2015/1489-423.1 E-post: fmsfjfi@fylkesmannen.no Deres dato Deres referanse Mottakere etter liste Vedtak i klagesak

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

Saksbehandler: Sigrid Moseid Øverland Deres ref.: 06.11.2014 Vår dato: 24.02.2015 Tlf.: 38 17 62 35 Vår ref.: 2014/5776 Arkivkode: 423.

Saksbehandler: Sigrid Moseid Øverland Deres ref.: 06.11.2014 Vår dato: 24.02.2015 Tlf.: 38 17 62 35 Vår ref.: 2014/5776 Arkivkode: 423. Fylkesmannen Samfunnsavdelingen i Vest-Agder Saksbehandler: Sigrid Moseid Øverland Deres ref.: 06.11.2014 Vår dato: 24.02.2015 Tlf.: 38 17 62 35 Vår ref.: 2014/5776 Arkivkode: 423.1 Søgne kommune Postboks

Detaljer

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Kart over eiendommen M1:5000

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dag Præsterud Arkiv: GNR 29/4 Arkivsaksnr.: 14/4026

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dag Præsterud Arkiv: GNR 29/4 Arkivsaksnr.: 14/4026 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Dag Præsterud Arkiv: GNR 29/4 Arkivsaksnr.: 14/4026 FRADELING AV KÅRBOLIG - KLAGE PÅ VEDTAK GNR 29 BNR 4 Rådmannens innstilling: Modum kommune opprettholder avslag på Frode

Detaljer

Pilotprosjekt for planting av klimaskog.

Pilotprosjekt for planting av klimaskog. Næring og etablering Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 27.10.2016 81131/2016 2016/2011 V72 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for plan, næring og miljø 23.11.2016 Bystyret 08.12.2016 Pilotprosjekt

Detaljer

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, 15.05.2014 Internasjonal enighet om at skog er viktig for å redusere klimagassutslippene Redusert avskoging

Detaljer

Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet

Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet Klimatoppmøtet i Paris: Historisk avtale! Foto: United Nation photo, Flickr Alle land med

Detaljer

Hemsedal kommune - Gbnr 76/64, 76/65 og 76/66 - Hemsedal Ski Lodge AS - klage på vedtak om midlertidig forbud mot tiltak

Hemsedal kommune - Gbnr 76/64, 76/65 og 76/66 - Hemsedal Ski Lodge AS - klage på vedtak om midlertidig forbud mot tiltak Vår dato: 14.08.2013 Vår referanse: 2013/2961 Arkivnr.: 423.1 Deres referanse: Saksbehandler: Else Høstmælingen Hemsedal kommune Innvalgstelefon: 32 26 66 62 3560 HEMSEDAL Hemsedal kommune - Gbnr 76/64,

Detaljer

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6.

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. S T E V N I N G TIL O S L O B Y R E T T Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. Prosessfullmektig: Adv. Knud Try, Torggt. 5,

Detaljer

Prinsippsak om inngjerding av fritidseiendommer i Nord-Fron kommune. Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Kommunestyret 063/

Prinsippsak om inngjerding av fritidseiendommer i Nord-Fron kommune. Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Kommunestyret 063/ Nord-Fron kommune Sak Prinsippsak om inngjerding av fritidseiendommer i Nord-Fron kommune Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Kommunestyret 063/12 19.06.2012 HHV Saksansv.: Hanne Hvattum Arkiv: L42 Arkivsaknr.:

Detaljer

Klage fra Harry Nikolaisen på pålegg om å fjerne gamle brakker i Ertenvåg

Klage fra Harry Nikolaisen på pålegg om å fjerne gamle brakker i Ertenvåg Arkivsaknr: 2015/525 Arkivkode: 54/23 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Møtedato Planutvalget 10.11.2015 Klage fra Harry Nikolaisen på pålegg om å fjerne gamle brakker i Ertenvåg Rådmannens forslag til

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/690-2 Arkiv: V70 &13 Sakbeh.: Tor Håvard Sund Sakstittel: KLAGE DS SKG 31/11 - FRADELING GNR.34 BNR.

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/690-2 Arkiv: V70 &13 Sakbeh.: Tor Håvard Sund Sakstittel: KLAGE DS SKG 31/11 - FRADELING GNR.34 BNR. Saksfremlegg Saksnr.: 12/690-2 Arkiv: V70 &13 Sakbeh.: Tor Håvard Sund Sakstittel: KLAGE DS SKG 31/11 - FRADELING GNR.34 BNR.28 HOLMEN SØR Planlagt behandling: Hovedutvalg for Næring,drift og miljø Innstilling:

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 26/12 14.02.2012

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 26/12 14.02.2012 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/6470-17 Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Søknad om tiltak uten ansvarsrett - Tilbygg balkong på NAF-gårdenes eiendom 45/20 på

Detaljer

11. august sendte Fedre for klimakutt og

11. august sendte Fedre for klimakutt og Kunnskapstesten viser at de fleste politikerne vet at klimaendringene vil bli svært negative for Norges befolkning. Allikevel er det de færreste av dem som våger å snakke om klima i valgkampen trolig fordi

Detaljer

Hva kan vi tilby deg som skogeier?

Hva kan vi tilby deg som skogeier? Hva kan vi tilby deg som skogeier? Nordnorsk Bioenergi AS Sveinung Ims Daglig leder Temadag for skogeiere Tjeldsundbrua Kro, Skånland 23.11.11 Hvem er Nordnorsk Bioenergi? Selskapet ble stiftet i mars

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015. 069/15 Kommunestyret 15.10.2015

004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015. 069/15 Kommunestyret 15.10.2015 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015 069/15 Kommunestyret 15.10.2015 Saksbehandlar: Kenneth Hagen Sak - journalpost: 15/1030-15/24050 Kommuneplan 2014-2028: Tilleggsbestemmelser

Detaljer

Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven).

Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 10/2027-18 Arkivnr.: GNR 173/586 Saksbehandler: Byggesaksbehandler,

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1088-18-AAS Feil! Fant ingen flettefelt i 05.05.2009 overskriftsposten til datakilden. Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106 2. GANGS BEHANDLING - REGULERINGSPLAN FOR HYTTETOMTER GNR 95 BNR 12 Rådmannens innstilling: 1. Forslag til reguleringsplan

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011

ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011 ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011 VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL I løpet av 2011 ble det gjennomført følgende aktivitet: 127 Kontordager med veiledning - spørsmål og råd knyttet til skogbruk, hogst,

Detaljer

Forvaltning av skogens ressursar

Forvaltning av skogens ressursar Forvaltning av skogens ressursar Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Seminar om landbruksmeldinga (St.meld. 9, 2011-212) Steinkjer, 16. januar 2012 Avgrensing

Detaljer

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Skogpolitiske utfordringer Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Skogpolitiske dokumenter mange St. meld. nr. 18 (1984-85) NOU 1989 : 10 Flersidig skogbruk St. meld nr.

Detaljer

Protokoll fra møte i Rådet for Levende Skog

Protokoll fra møte i Rådet for Levende Skog (sms) U:\WORD\A07033.doc 2007-05-07 Protokoll fra møte i Rådet for Levende Skog Møtedato: 12. januar 2007 Møtested: FRIFO Til stede: Svein Erik Stryken, Fellesforbundet Harald Tronvik, FRIFO Morten Dåsnes,

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 015/04 Forvaltningsstyret

Saksnr. Utvalg Møtedato 015/04 Forvaltningsstyret RENDALEN KOMMUNE Arkiv: V7 &13 Saksmappe: 03/01507-4 Saksbehandler: Torger Høsøien Saksnr. Utvalg Møtedato 015/04 Forvaltningsstyret 10.03.04 Høringsuttalelse - ny lov om skogbruk Saksdokumenter: Dokumenter

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato I følge adresseliste Deres ref Vår ref Dato 14/1791 28.05.2015 Fastsetting av forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier m.m. Vi viser til vårt høringsbrev av 11. april 2014 med forslag

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 078/012 Arkivsaksnr.: 12/225-14 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 078/012 Arkivsaksnr.: 12/225-14 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 078/012 Arkivsaksnr.: 12/225-14 Klageadgang: Ja GBNR 078/012 - BOLIGHUS - KLAGE Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Søknad 58/7 - Finesskogen i Verran kommune - søknad om konsesjon - klage på vedtak i utvalgssak 28/16

Søknad 58/7 - Finesskogen i Verran kommune - søknad om konsesjon - klage på vedtak i utvalgssak 28/16 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Vår dato Saksnummer 06.12.2016 2016/1051-16 Saksbehandler Deres referanse Ole Edvard Silderen, 40432931 Terje Haugan Olav Myntmesters gt. 71 2315 HAMAR Melding om

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: May-Jorunn Corneliussen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 10/1774

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: May-Jorunn Corneliussen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 10/1774 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: May-Jorunn Corneliussen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 10/1774 REGULERINGSPLAN FOR FV 863 LANGSUNDFORBINDELSEN - BEHANDLING AV KLAGER PÅ REGULERINGSVEDTAK Rådmannens innstilling:

Detaljer

Skog og naturfare trygghet gjennom samarbeid

Skog og naturfare trygghet gjennom samarbeid Teknologidagene i Trondheim 23. oktober 2015 Skog og naturfare trygghet gjennom samarbeid Knut Sørgaard, seksjon for Planlegging og grunnerverv, Vegdirektoratet Arealtyper i Norge Myr 6 % DyrkaAnnet 3

Detaljer

Forslag til endring av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odels- og åsetesretten - Høringsuttalelse

Forslag til endring av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odels- og åsetesretten - Høringsuttalelse Trysil kommune Saksframlegg Dato: 14.09.2016 Referanse: 20463/2016 Arkiv: V60 Vår saksbehandler: Olav Kornstad Forslag til endring av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odels- og åsetesretten - Høringsuttalelse

Detaljer

Nedleggelser av skoler kommunenes saksbehandling og forvaltningsl...

Nedleggelser av skoler kommunenes saksbehandling og forvaltningsl... Page 1 of 7 Nedleggelser av skoler kommunenes saksbehandling og forvaltningslovens regler om forskrifter 23. juni 2010 (Sak 2010/868) I flere klager på nedleggelser av skoler var det et fellestrekk at

Detaljer

AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens (pbl) kap 20.

AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens (pbl) kap 20. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

Detaljer

99/6 VARSEL OM PÅLEGG ULOVLIG ANLAGT VEG/SNUPLASS PÅ NORDSTRANDSKOLLEN

99/6 VARSEL OM PÅLEGG ULOVLIG ANLAGT VEG/SNUPLASS PÅ NORDSTRANDSKOLLEN Arkivsaksnr.: 10/651-4 Arkivnr.: GNR 99/89 Saksbehandler: Tjenesteleder arealforvaltning, Gunn Elin Rudi 99/6 VARSEL OM PÅLEGG ULOVLIG ANLAGT VEG/SNUPLASS PÅ NORDSTRANDSKOLLEN Hjemmel: Forvaltningslovens

Detaljer

FORVALTNINGSSTYRET FOR TRILLEMARKA- ROLLAGSFJELL

FORVALTNINGSSTYRET FOR TRILLEMARKA- ROLLAGSFJELL Sak 1/2009: Søknad om hogst av virke til påbygg av eksisterende seterbu og restaurering av kokebu Aaset i Rollag Saksopplysninger: Nils Fulsaas på eiendommen Nordre Fulsaas gbnr 42/3 i Rollag søker 10.feb.2009

Detaljer

Skaun kommune - innsigelser til kommuneplanens arealdel

Skaun kommune - innsigelser til kommuneplanens arealdel Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 200802804-/HDA Skaun kommune - innsigelser til kommuneplanens arealdel Miljøverndepartementet viser til brev fra

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og HØRING AV FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSETTING AV UTENLANDSKE TRESLAG

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og HØRING AV FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSETTING AV UTENLANDSKE TRESLAG SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201004063 : E: K02 : Arnt Mørkesdal Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og 26.08.2010 10/10 innlandsfiskenemnd HØRING

Detaljer

PÅLEGG OM OPPHØR AV BRUK, PÅLEGG OM RETTING OG ILEGGING AV TVANGSMULKT etter pbl 32-2, 32-3 og 32-5

PÅLEGG OM OPPHØR AV BRUK, PÅLEGG OM RETTING OG ILEGGING AV TVANGSMULKT etter pbl 32-2, 32-3 og 32-5 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR TILSYN Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: L81 Arkivsaksnr.: 15/3270 MERKNAD TIL UTBYGGINGSAVTALE VIKERSUND SENTRUM NORD

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: L81 Arkivsaksnr.: 15/3270 MERKNAD TIL UTBYGGINGSAVTALE VIKERSUND SENTRUM NORD SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: L81 Arkivsaksnr.: 15/3270 MERKNAD TIL UTBYGGINGSAVTALE VIKERSUND SENTRUM NORD Rådmannens innstilling: Brev fra Aksjonsgruppa «Bevar friområde Vikersund Nord»

Detaljer

Skogbruksplanlegging Ny organisering?

Skogbruksplanlegging Ny organisering? Skogbruksplanlegging Ny organisering? Kongsberg 30.10.2012 Jan-Erik Ørnelund Nilsen Skog og landskap Status skogbruksplanlegging andel kartlagt areal Fylke Hovedplan areal (daa) Skogbruksplan Sum avsluttet

Detaljer

Ark.: V00 Lnr.: 3026/13 Arkivsaksnr.: 12/ FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN

Ark.: V00 Lnr.: 3026/13 Arkivsaksnr.: 12/ FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN Ark.: V00 Lnr.: 3026/13 Arkivsaksnr.: 12/769-23 Saksbehandler: Øystein Jorde FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN 1. gangs behandling PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502 Søgne kommune Arkiv: 11/9 Saksmappe: 2015/987-34938/2015 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 18.09.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Detaljer

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var. En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer