ÅRSRAPPORT AFT Avdeling for teknologi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSRAPPORT AFT 2009. Avdeling for teknologi"

Transkript

1 ÅRSRAPPORT AFT 2009 AVDELING: Avdeling for teknologi ÅRSRAPPORT AFT Resultatrapportering 2008 AVDELING FOR TEKNOLOGI Strategiområde Utdanning sektormål Rapportering på utvalgte områder - Utdanning Virksomhetsmål KD-U Virksomhetsmål KD-U Virksomhetsmål KD-U Virksomhetsmål HiST U Inntakskvalitet Undervisningskvalitet Resultatkvalitet Programkvalitet Risikovurdering strategiområde Utdanning Strategiområde FoU sektormål Rapportering på utvalgte områder FoU Virksomhetsmål KD-FoU Virksomhetsmål KD-FoU Risikovurdering strategiområde FoU Strategiområde Samfunnet sektormål Virksomhetsmål KD-S Virksomhetsmål KD-S Virksomhetsmål HiST-S Relevanskvalitet Risikovurdering strategiområde Samfunnet Strategiområde Effektiv organisasjon Sektormål Virksomhetsmål KD-EO Virksomhetsmål KD-EO Virksomhetsmål KD-EO Styringskvalitet Rammekvalitet Risikovurdering strategiområde Effektiv organisasjon Økonomirapportering Vedlegg 1 til kap

2 1. RESULTATRAPPORTERING 2008 AVDELING FOR TEKNOLOGI 1.1. Strategiområde Utdanning sektormål 1 Høgskolene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet Rapportering på utvalgte områder - Utdanning Strategi for utvikling av fagporteføljen og faglig profil, herunder vise avveiingene som gjøres når det gjelder bredde versus dybde, hensynet til små og utsatte fag, relevans etc. AFT har siden 2005 hatt en egen Strategiske plan, for perioden , og fulgt opp målene for utdanning nøye. Det har vært et tydelig arbeid i hele perioden at det NOKUT definerer som studieprogram i ingeniørutdanningen; Bygg, Elektro, Maskin (med Logistikk) og Kjemi (med Materialteknikk) skal opprettholdes, ingen navneendring for å henge seg på trender, og fokus skal være på samarbeid med næringslivet som en kvalitetssikring av relevans av studiene. Studiene på AFT vil ikke overleve uten at fokus er på relevans. Studentene har anledning til å velge blant fire studieretninger på Bygg og miljø, på Elektro- og datateknikk og på Maskinteknikk, mens Kjemi, Logistikk og Materialteknologi ikke muligheter for valg. Ved alle studier er det bevisst politikk at ekstra matematikkemne skal kunne velges i tredje studieår for å kvalifisere til opptak på masterstudier ved NTNU. Studieretningene er avhengig av stor nok interesse blant studentene, og på Elektro ble det i 2008 påbegynt et arbeid for å vurdere en ny studieretning, ut fra markedets og kundenes behov og ønsker. Strategi for arbeidet med internasjonalisering, og hvordan dette bidrar til utviklingen av den faglige virksomheten. Den fremtidige ingeniør skal arbeide og fungere i et internasjonalt samfunn. Det er derfor viktig at hun/han møter språklige, faglige og kulturelle utfordringer i sin studietid på HiST. Bacheloroppgavene som utføres siste semester av studiet gjøres vanligvis i grupper på to til fire studenter. Innreisende studenter skal, om mulig, bli plassert i grupper med norske. Kommunikasjon og rapportskriving må da oftest skje på engelsk, noe som stort sett oppleves som positivt for de det gjelder. Det er viktig for utdanningskvaliteten at fagansatte samarbeider med kolleger fra andre utdanningsinstitusjoner for faglig utvikling og for å få innsikt bl.a. i andre lands utdanningsnivå. For å øke utdanningskvaliteten ved AFT, anses det som svært viktig at våre studenter får deler av undervisningen på engelsk. Studentene skal lære seg engelske betegnelser på faguttrykk, derfor bør også mye av pensumlitteraturen være på engelsk Virksomhetsmål KD-U 1.1 Høgskolene skal utdanne kandidater med høy kompetanse og med relevans for samfunnets behov Avdeling for teknologi mottok rapporten fra NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen i Norge Rapporten var basert på datainnsamling som startet i 2006, men med oppdateringer frem til Gjennom rapporten kommer det frem at ingeniørutdanningene er på rett spor når det gjelder å utdanne kandidater med høy kompetanse og relevant utdanning for samfunnets behov. Særlig legger NOKUT vekt på at det er positivt at HiST gjennomfører kandidatundersøkelse i etterkant av utdanningen for å bidra til måloppnåelse på relevans. NOKUT kommenterer at det bør jobbes ut ferdighets- og holdningsmål for ingeniørutdanningene, dette vil gi oss en ytterligere forståelse av måloppnåelsen. AFT har som mål at vi skal ha landet beste ingeniørutdanning. Herunder defineres blant annet resultatindikator KD-U Antall primærsøkere pr studieplass. For 2008 definerte AFT et mål om 1,8 primærsøkere pr studieplass. et ble ikke nådd i 2008, selv om AFT med 640 primærsøkere endte på 1,7 primærsøkere pr studieplass. Utslagene er store for det enkelte studieprogram. Studieprogrammene Bygg og miljø, Maskinteknikk og Materialteknologi har alle flere primærsøkere enn avdelingens og egne mål. Dette er tall som kommer fra jevn økning over flere år for 2

3 Maskiningeniør og Bygg og miljø, og en svært sterk oppsving de siste 2 år for Materialteknologi. Resultatene for studieprogrammene Logistikk, Elektro- og datateknikk og Kjemi er mindre positiv lesning. Elektro- og datateknikk har de siste fem årene hatt 1-1,2 primærsøkere pr studieplass, mens Kjemi har gått fra 0,8 via 1 via 1,2 og falt dramatisk i 2008 til 0,6 søkere pr plass, og Logistikk faller fra 2 søkere pr plass i 2004 til 0,8 i 2008, dog med 2007 som et gledelig år med 1,4 ps/spl. Virksomhetsmål 1.1 Høgskolene skal utdanne kandidater med høy kompetanse og med relevans for samfunnets behov dreier seg om relevanskvalitet og resultatkvalitet, mens resultatindikatoren KD-U har å gjøre med inntakskvalitet, noe som ikke er kausalt med virksomhetsmålet. Dette er ikke uproblematisk. En konsekvens er at resultatindikatoren om primærsøkere ikke anses som å ha stor innflytelse på hvorvidt virksomhetsmålet oppfylles. Likeledes gir ikke resultatindikator HiST-U Antall uteksaminerte kandidater en god indikasjon på hvorvidt HiST utdanner kandidater med høy kompetanse og med relevans for samfunnets behov. Derimot vil HiST-U bidra til forståelsen av Virksomhetsmål KD-U 1.2 Høgskolene skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. Relevant for Virksomhetsmål KD-U 1.1 er resultatene fra kandidatundersøkelsen, som ikke ble gjennomført i En profesjonsutdanning vil alltid måtte ha som primærmål at kandidatene skal ha relevant utdanning, at de skal kunne gå rett inn i næringslivet og utøve sin profesjon. AFT legger tilr ette for dette gjennom at det ved utdanningene er en stor grad av gjesteforelesere fra næringslivet, at så godt som alle bacheloroppgaver gjøres på oppdrag fra eller i samarbeid med næringslivet, at det ved tilsetninger er et krav om flere års erfaring fra næringslivet, og ved alle gjennomganger av studiene har vi fokus på næringslivets behov. Selvsagt er det ikke så lett at man bare inviterer representanter for det offentlig eller private næringsliv og legger opp studiene etter en eller flere bedrifters spesifikke behov, den type skreddersøm av utdanninger er ikke formålstjenlig med tanke på at ingeniører har en global arbeidshverdag og må kunne fungere under andre kår enn de norske. AFT fokuserer på kontinuerlig dialog med avtakerne av våre kandidater. NOKUTs evaluering gav oss tilbakemelding på at det nyutdannede ingeniører (nasjonale tall) behersker dårligst er å se tekniske løsninger i en økonomisk og miljømessig sammenheng, å planlegge og gjennomføre eksperimenter, og å delta i prosjektledelse og prosjektstyring. Dette kan sies å være grunnleggende ferdigheter for en ingeniør. Dette innspillet har ført til starten på grundig gjennomgang av flere av de relevante emnene i våre studier i siste kvartal av Både ved Maskinteknikk og Logistikk ble studiene gjennomgått med perspektivet fra virksomhetsmål 1.1 i Ved Elektro- og datateknikk ble arbeidet startet for å vurdere opprettelsen av en ny studieretning, instrumentering, på bakgrunn av næringslivskontakten. Et annet konkret tiltak er innføringen av emnet Styrt praksis i 3. studieår på Bygg og miljø. Dette er hospitering i bedrift og gir studenten en kunnskapsbase som vil styre studentens læringsprosesser i det siste studieåret Virksomhetsmål KD-U 1.2 Høgskolene skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. Resultatindikatoren KD-U1.2.1 Nye studiepoeng pr egenfinansiert student pr år viser at AFT ikke har nådd sitt mål om 48,3 sp i Resultatet ble 43,7 sp i 2008; 73 % av full produksjon. Utviklingen fra de siste fem årene viser at den enkelte student i snitt produserer færre studiepoeng i 2008 enn før. Utviklingen ved det enkelte studieprogram viser at Logistikk og Kjemi har hatt en svært gledelig økning av produksjon pr student, og har passert 50 sp i snitt, mens Bygg og miljø og Maskinteknikk er stabile på henholdsvis 50 og 45 sp over de senere årene. Materialteknologi har hatt en utvikling som, i lys av utviklingen på Kjemi, gir grunn til å stille spørsmålstegn ved de administrative rutinene ved registrering av studenter mellom de to studieprogrammene. Elektroog datateknikk har hatt en dårlig utvikling i produksjon pr student og ligger nå på 40 sp. Antallet studenter på Elektro er så stort at dette drar snittallet ned. Mediantallet på produksjon er høyere. AFT velger å se HiST-U1.1.3 (uteksaminerte kandidater) i lys av virksomhetsmål KD-U1.2 og sammenstille resultatene med indikator KD-U Nye studiepoeng pr egenfinansiert student. Vi har en stabil produksjon av kandidater de senere år, om man skal se bort fra 2006 som en anomali så har vi produsert i underkant av 220 kandidater hvert år. Begge de to resultatindikatorene, samt virksomhetsmålet, har å gjøre med gjennomføringsprosenten, et hovedfokus for AFT i Her kom også en tydelig kommentar til 3

4 HiST fra NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningene i 2008, HiST ble utfordret på tiltak for å øke gjennomstrømningen, bl.a. legge større vekt på analyse av studentenes inntakskvalitet og evaluere de tiltak som har blitt gjennomført. Analyse av inntakskvaliteten kommer nedenfor under punkt 1.1.6, selv om det tematisk hører til under dette punktet. AFT har hatt som eget mål i avdelingens måltavle at gjennomføringsprosenten på hvert program skal være minst 75 % uten at fagkravene senkes (2010-mål). Gjennomføringsprosent kan vurderes etter ulike fremgangsmåter. Spørsmålet som må stilles er hva som er hensikten med målet. Gjennomføring er et delmål for å oppnå at AFT skal ha landets beste ingeniørutdanning. Gjennomføring kan da ses på som virkemiddel for å gi bedre økonomiske kår for utviklingen av situasjonen ved studiet (lab, gjesteforelesere etc). I lys av en slik fortolkning deler vi kandidattall på opptakstallene for det relevante år (2- og 3-årige studier) i rad 1, AFT ligger da på en gjennomføring på rundt 70 %. En annen måte å se delmålet på, er studentens suksess med egne studier. Fokus er da studentens oppnåelse av planlagte studiepoeng, og ikke hvorvidt studenten oppnådde institusjonens krav om 60 sp pr studieår. De senere år har dette blitt gjort relevant pga fokus på individuelle utdanningsplaner; dette vises i rad 2. Tabellen ser da slik ut: Nr Indikatorer Gjennomføringsprosent (kand/opptak) 67 % 62 % 75 % 67 % 69 % 2 Gjennomføring pr utdanningsplan/planlagte studiepoeng 86 % 83 % 86 % 88 % 88 % Uansett hvilket perspektiv som legges til grunn for utregning av gjennomførings-prosenten vil det kunne sies at AFT i 2008 er innenfor rimelig avstand til måloppnåelse. Det siste som skal nevnes her er KD-U studenter pr undervisnings-, forsker og formidlingsårsverk. De siste 3 årene har tallet langsomt blitt større, i 2008 ble resultatet 16,3 med et måltall på 14. Det er usikkert, og gjenstand for politisk debatt, hva som er formålstjenlig, lavt eller høyt antall studenter pr UFF-stilling. Etter hvert som avdelingen setter av mer tid til FoU vil det bli flere studenter pr årsverk. Det blir også flere studenter pr årsverk når AFT sliter med å tilsette i ledige stillinger, og ledige stillinger kan være positivt for avdelingens økonomi og undervisningskvaliteten kan likevel opprettholdes med gjesteforelesere og timelærere. Dette har vært resepten som har blitt tatt i bruk for Bygg og miljø, og studentene på Bygg er fornøyde og avlegger over middels antall studiepoeng i forhold til resten av AFT. AFTs store utfordring i 2008, som det blir det i 2009, innenfor læringsmiljø var gjennomføring. Risikoen ble vurdert som høy i Årsplan Gjennomføringsprosent, andel uteksaminerte kandidater, og nye studiepoeng pr egenfinansiert student pr år henger alle sammen. Tiltakene som ble brukt i 2008 for måloppnåelse var Repetisjonskurs i matematikk de siste to ukene før studiestart Ukentlige regneøvinger med studentassistenter i alle obligatoriske matematikkemner Intensivkurs før eksamen for dem som har strøket tidligere i Ingeniørmatematikk 1 og Statistikk, som er to av kursene med høy strykprosent. Midtsemesterprøver gjennomføres i fysikk Obligatoriske arbeider i mange emner Bruk av studentassistenter og små grupper Personlige oppfølgingssamtaler (KMT og EDT) Styrt praksis (Bygg og miljø) Gjesteforelesere (skal benyttes i enda større grad) Bedre rådgiving og personlig oppfølging av studentene Fortsatt fokus på rekruttering Bruk av gjesteforelesere fra næringslivet for å øke motivasjonen Virksomhetsmål KD-U 1.3 Høgskolene skal ha internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som både bidrar til økt utdanningskvalitet og sikrer kvalifiserte kandidater til samfunns- og næringsliv Resultatindikator U i måltavla omhandler antall utvekslingsstudenter (utreisende og innreisende). 4

5 AFTs mål for studentutveksling i 2008 var relativt beskjedent (seks studenter ut og seks inn). Resultatet ble henholdsvis seks og syv studenter som fordeles på programmene som følger: Tabell 1. Utveksling studenter, AFT, 2008 Program Utreisende studenter Innreisende studenter BYG 1 EDT 3 3 KMT 3 MAL 1 1 Selv om målene for 2008 ble oppnådd, er det all grunn til å lage tiltak som sikrer en jevnere og mer forutsigbar studentutveksling ved avdelingen. AFTs mål for utveksling ansatte i 2008, var 6 ansatte ut og 1 inn. Resultatet er vist i tabell 2. Tabell 2. Utveksling ansatte, AFT, 2008 Program Utreise faglige Innreise faglige EDT 3 KMT 1 1 Via Erasmus- og Nordplussamarbeid, har AFT årlige lærerutvekslinger med samarbeidsinstitusjoner i Spania, Tyskland og Finland. En ansatt fra Universidad de Catalonia (Barcelona) hadde gjesteforelesninger for studenter på KMT. Fagansatte fra hhv EDT og KMT hadde gjesteforelesninger både vår og høst i Wolfenbüttel, og tre fagansatte på EDT underviste ved Yrkeshögskolan Novia for en studentgruppe som gjennomførte et internasjonalt prosjektsemester innen temaet fornybar energi. Tre studenter fra EDT deltok i prosjektgruppen i Vasa.. Det internasjonale prosjektsemesteret er et årlig foretak (oppstart 2006) der AFT deltar både med studenter og fagansatte. AFT har et samarbeid med Fh-Braunschweig Wolfenbüttel om Dobbeldiplom innen Environmental Chemistry (U1.3.3). Ingen studenter var på utveksling på dette programmet i Innreisende studenter på AFT tilbys kun ett engelskspråklig emne (U1.3.2). Dette er tverrfaglig for studenter på hele HiST. Det vanlige er at innreisende studenter ved AFT gjennomfører sin bacheloroppgave her. Avdelingens mål for 2008 var at EDT skulle tilby 12 studiepoeng på engelsk i høstsemesteret. Dette målet er ikke innfridd. Det jobbes med at alle program skal tilby minst ett emne på engelsk innen For å få fart på internasjonaliseringen på AFT fremover, er det viktig med god informasjon om de tilbud som finnes både til studenter og ansatte. Avdelingen er derfor godt i gang med informasjonsrunder i alle første og andreklasser, samt til ansatte på programmene. Faglig forankring er viktig for å lykkes. Det ligger en stor utfordring i å kunne tilby undervisning på engelsk, både fordi enkelte fagansatte kvier seg for å bruke engelsk som undervisningsspråk, og fordi det kan virke litt kunstig å undervise på engelsk dersom klassen bare har norske studenter Virksomhetsmål HiST U1.4 Resultater fra FoU brukes direkte i undervisning, mot samarbeidspartnere og praksisfelt og i studentprosjekt Avdelingens mål for andelen undervisning (%) i bachelorprogrammene foretatt av personale med minst førstekompetanse var i Denne andelen er ikke målt på HiST og avdelingene bes om å gjøre et overslag. I påvente av et system som måler andel undervisning, altså baseres på undervisningsmengde og med et fokus på emnet, med andre ord en arbeidsplanmodell, så er det eneste relevante materiale AFT har til rådighet tilsetningsforholdene, den faglige kompetanse på avdelingen. I 2008 hadde 41,8 % av de fast vitenskapelig tilsatte ved AFT førstekompetanse (jfr HiST Bemanningsundersøkelse des 08). 2-3 var ikke involvert i undervisning, det fører likevel ikke til større behov for korrigeringer av tidligere oppgitte tall. Kap bruker rapportering til dbh, 5

6 med tall fra SAP, og gir et noe lavere tall. Årsverk. Også rapportert fra SAP til dbh er årsverk, som igjen er på 44 % (kap 1.4.1). AFT vil ikke anse det som en stor utfordring med andel ansatte med førstekompetanse, men uttatt FoU-tid er en utfordring for å oppfylle virksomhetsmålet. Dette beskrives mer under aktivitetsområde FoU, så det skal være tilstrekkelig å peke på her at AFT arbeider for å legge forhold tilrette for de som ønsker å bruke tid på forskning, avdelingen fokuserer på kompetanseheving for den enkelte til førstekompetanse, og det oppfordres i alle relevante sammenhenger at resultat fra avdelingens satsningsområder innen forskning og utvikling skal brukes i undervisningen, men å målbære dette er foreløpig ikke mulig Inntakskvalitet En dimensjon av godt læringsmiljø er kjønnsfordeling mellom studenter. Kjønnsfordeling er også et moment innenfor inntakskvaliteten på studiene. I Årsplan for 2008 definerte AFT et mål om at hvert program skal ha minst 25 % av hvert kjønn blant studentene. AFT ligger på oppunder 18 %, på landsbasis er dette relativt godt for teknologistudier. Nr Kvalitetsindikatorer K1 K2 Studentenes vurdering av oppstarten 4,2 på HiST alt i alt Resultat 4,0 Andel (%) kvinnelige studenter pr oktober Resultat 14,8 12,2 18,78 18 Program for bygg og miljø K2 Andel (%) kvinnelige studenter pr oktober Resultat 21,2 21,3 22,58 25 Program for elektro- og datateknikk K2 Andel (%) kvinnelige studenter pr oktober Resultat 6,3 1,3 8,2 8 Program for kjemi og materialteknikk, Kjemi K2 Andel (%) kvinnelige studenter pr oktober Resultat 54,6 38,9 53,13 63 Program for kjemi og materialteknikk, Materialteknikk K2 Andel (%) kvinnelige studenter pr oktober Resultat 30, Program for maskinteknikk og logistikk, Maskinteknikk K2 Andel (%) kvinnelige studenter pr oktober Resultat 1,8 5,3 10,14 9 Program for maskinteknikk og logistikk, Logistikk K2 Andel (%) kvinnelige studenter pr oktober Resultat 13,9 9,5 32,14 25 AFTs mål om 25 % av hvert kjønn blant studentene ser ut til å bli vanskelig å nå på enda noen år tallet var endog en liten nedgang fra De to studiene hvor vi har sett over tid at vi må sette inn ekstra innsats er Maskiningeniør og Elektroingeniør. I 2008 implementerte vi en rekke 6

7 tiltak som vi mener at vil bistå over tid til å fremme rekrutteringen av det underrepresenterte kjønn. PC til kvinnelige studenter på Elektro og Maskin Studenter til sin hjemskole Teknodagen Rekruttering fra forkurset Jentelunsjer med dekan Noen av disse tiltakene var også i bruk i Det er svært viktig å ikke la seg rive med av trendy tiltak i arbeidet for å heve inntakskvaliteten. AFT har fått positiv omtale fra NOKUT for sitt arbeid, blant annet å holde på tradisjonelle navn på studier slik at søker vet hva hun/han søker på. Det er også viktig å holde fast på tiltakene som skal bidra til å rekruttere flere kvinner til studiene. Et av de aller viktigste tiltak blant de tiltak som det ligger innenfor AFTs ressurser å implementere er kvinnelige rollemodeller. Dette er også uttalt i Regjeringens strategidokument Et felles løft for realfagene 1. Vi har hatt fokus i 2008 på kvinnelige studenter som representerer AFT utad. Tiltaket bringes videre i De viktigste tiltak ligger dog i svært stor grad utenfor AFTs kontroll. Dragningen mot realfaglige studier er ikke stor nok blant kvinner til å utjevne de forskjellene vi ser pr i dag. Ulikhetene er systemiske og de er kulturelle, og her kommer AFT til kort. Regjeringen fokuserer på jenter/kvinner og realfag, dette kommer bl.a. til uttrykk i Et felles løft for realfagene med dertil hørende tiltaksplaner. Det vises her også til Tilstandsrapport for UH-sektoren for I NOKUTs evaluering av ingeniørutdanning i Norge 2008 kommenteres det at HiST bl.a. bør legge større vekt på analyse av studentenes inntakskvalitet. Det er også innspill til at HiST må vurdere å senke måltallene, for å øke inntakskvaliteten. Karaktergrensene på AFT for opptak for 2008 ser positive ut mtp inntakskvalitet. Maskinteknikk, materialteknologi og Bygg har alle snittpoeng på oppmøtte studenter på over 50 poeng (primærvitnemålskvote). Det er også disse tre studiene som hadde poenggrense for opptaket (primærvitnemål/ordinær), hhv 56,3/50,8, 47,8/49,9 og 51,5/57,1. Utenfor primærvitnemålskvoten på møtte studenter er det bare Kjemi som har snittpoeng under 50 (48,7). Laveste poengsum på snittpoeng møtt under primærvitnemålskvote er Elektro- og dataingeniør med 43,4. Opptakspoengene gir ikke grunn til å ha for stor uro for inntakskvaliteten på alle seks ingeniørstudiene. Det vil være interessant å videreføre disse dataene fra inntakskvaliteten og til produksjon av studiepoeng og karakterer. Det er selvsagt ingen kausalitet mellom inntak og produksjon, men det kan være positive eller negative sammenfall som kan gi indikasjon på forskjellig tiltak ved studieprogrammene. Studiekode Studium navn Poeng-gr. ORDP Poeng-gr. ORD Snitt poeng møtt ORDP Snitt poeng møtt ORD Ingeniør, bygg 51,5 57,1 54,8 59, Ingeniør, elektro og datateknikk Alle Alle 43,4 50, Ingeniør, kjemi Alle Alle 48,1 48, Ingeniør, maskin 56,3 50,8 50,1 56, Ingeniør, materialteknikk 47,8 49,9 51,1 55, Ingeniør, logistikk Alle Alle 46,5 50, Undervisningskvalitet Kvalitetsdimensjonen Undervisningskvalitet behandles også under kapittel vedrørende virksomhetsmål KD-U 1.2 Høgskolene skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. Her er det derfor betimelig kun å dvele ved evaluering av undervisningskvaliteten

8 I vårsemesteret 2008 startet AFT et arbeid innenfor rammene av HiSTs kvalitetssikringssystem med å endre evalueringsrutinene fra et fokus på studiet og bruk av samtale mellom et utvalg av studentene og fagansatt og programansvarlig som metode, og til fokus på emnet (produksjonsenheten), å gjøre evalueringen tilgjengelig for alle studenter ved å bruke elektronisk spørreskjema (i emnets rom i ITL), å anonymisere besvarer, og å ansvarliggjøre programansvarlig for oppfølging. Faglærer har tilgang til samlerapportene fra sin programansvarlig. Høstsemesteret 2008 ble så spørreskjemaet lagt ut, det ble i denne omgang lagt opp til midtevaluering. Resultatene av flervalgsspørsmål gir statistikk på studentenes opplevelse av sin egen situasjon på emnet og i studiet. Det gis mulighet til å gi direkte kommentarer, og tilbakemelding til studentene skal inneholde eventuelle tiltak som følge av spørreskjemaet. Spørsmålene som stilles: 1. Hvor mange timer egeninnsats har du i dette emnet pr uke (ikke medregnet timeplanfestet undervisning)? 2. Hvor stor prosent av timeplanfestet undervisning deltar du anslagsvis på i dette emnet pr uke? 0-10%; 10-30%; 30-50%; 50-70%; 70-90%; % 3. Brukes It's:Learning i undervisningen i emnet? 4. Er du fornøyd med innholdet i det som legges ut på It's:Learning? 5. Er du fornøyd med lærebøkene i emnet? 6. Har du tilstrekkelig forkunnskap til dette emnet? 7. Passer dette emnet faglig sammen med de andre emnene i studiet ditt? 8. Bidrar ferdighetstreningen (f.eks. lab/øvinger) til bedre læring? 9. Er ferdighetstreningen (lab/øvinger) godt samordnet med teorien? 10. Opplever du læreren som godt forberedt til undervisningen? 11. Er du fornøyd med lærerens formidlingskvalitet i undervisningen? 12. Er læreren åpen for innspill og respons fra studentene? 13. Bidrar bedriftsbesøk/ekskursjoner til bedre undervisning og forståelse av emnet? 14. Bidrar gjesteforelesere til bedre undervisning og forståelse av emnet? 15. Er du totalt sett fornøyd med emnet? 16. Åpent spørsmål. Her kan du fylle inn kommentarer til hvert spørsmål over, om du ønsker det. Det ble for dårlig tid mot slutten av året til å oppsummere evalueringen av de ulike emnene. Trendene er derimot tydelige, og studentene bruker mye tid på studiene og studentene er generelt sett godt fornøyd med emnene (spr 15). Oppfølging av høstens evaluering gjøres ved å bruke resultatene i medarbeidersamtaler, å skriftlig rapportere om hvilke tiltak som iverksettes på bakgrunn av evalueringene (det vanligste er en vurdering og påfølgende endring av pensum), og deretter bruke evalueringene for planleggingen av neste studieår Resultatkvalitet Det er umulig å skrive en årsrapport uten å dreie inn på karakterfordeling. På tross av alle større og mindre reformer i UH-sektoren og på tross av selveste Kvalitetsreformen med ideologisk slagside henimot prosessuell læring og problembasert læring med løpende vurdering (såkalt mappe), så lever karakterer godt som uttrykk for vurdering av studentens prestasjon. Det har vært uttrykt motstand mot formen, bokstavkarakteren og påvist utilstrekkeligheten i å måle et stort læringsfelt, måle oppnåelsen av vidtspennende holdnings- og kompetansemål, i en seksdelt unyansert skala. Og det har vært raljert temmelig mye med norske byråkraters mangel på forståelse av Bologna prosessen og EHEA og våre forsøk på å endre til et system som ingen andre bruker. Det er vel nok å si at ingen andre brukte det systemet vi hadde, men at det vi nå bruker forstås av flere nasjoner, at det er et system som enklere lar seg oversette pga lovsatte standarder, og at selv om det er større detaljnivå i et karakteruttrykk som bruker prosent, altså et 100-delt skala, enn en seksdelt skala, så er det mulig å ha selv større presisjonsnivå ved for eksempel prosatekst og kvalitetsbasert vurdering av prestasjon, men det vil nok være formålstjenlig å la debattene ligge til neste høringsrunde om ny UoH-lov. Karakterene ved AFT har de senere år hatt følgende utvikling: Kar A 8,8 10,7 11,4 10,2 B 24 27,3 28,8 25,5 8

9 C 23,3 23,2 25,5 26,0 D 16,3 15,9 14,9 16,1 E 10,3 8,9 7,7 9,3 F 17,3 14,0 11,7 13,0 tall er i prosent Disse tallene er relativt interessante. KD har uttalt at det vil ses som positivt om karakterutviklingen sett over et femårsperspektiv skal ha samvariasjon med en Gausskurve. Dette oppfylles ikke matematisk, men AFT har en tydelig karakterutvikling over tid, med relativt lav score på A og en god score på F. Nedenfor settes det opp sammenligning med andre på nettopp karakter F: Karakter F AFT 17,3 14,0 11,7 13,0 HIST 11,0 9,9 9,1 9,8 Høgskolene 8,8 9,2 8,9 8,6 tall i prosent Strykprosent på 13 er en god andel. Det bør også legges merke til at strykprosenten er stabilt uavhengig av inntakskvaliteten. Samtidig er dataene ikke mer enn hva de gir seg ut for å være, andelen er av alle avlagte eksamener ved den enkelte talte enhet. Og siden de fleste enheter tilbyr ny/utsatt eksamen i løpet av det samme kalenderår som en eventuell stryk, så beskriver ikke statistikken studentenes utvikling, men eksamenenes utvikling Programkvalitet NOKUT sluttførte i 2008 evaluering av ingeniørutdanningen i Norge (http://www.nokut.no/sw17894.asp). I Institusjonsrapportene fikk hver institusjon både generelle og spesifikke anbefalninger, samt at Hovedrapporten tok opp nasjonale utfordringer i ingeniørutdanningene. AFT gikk gjennom evalueringen i allmøte NOKUT oppsummerer i sin institusjonsrapport 10 anbefalninger for HiSTs seks studieprogram for ingeniør: HiSTs ingeniørutdanninger har et faglig godt nivå. Utdanningsvirksomheten er velorganisert, og muligheten til medinnflytelse for studentene er god. Det er et velfungerende system av studentevalueringer på plass. Høgskolen har gode tiltak for rekruttering av kvinner og for introduksjon av nye studenter. Ny teknologi er i høg grad tatt i bruk for å utvikle nye undervisningsmetoder og hjelpemidler. Høgskolen bør iverksette følgende kvalitetsforbedrende tiltak: 1. Evaluere gjennomførte rekrutteringsaktiviteter som grunnlag for å gjøre strategiske valg når det gjelder spørsmål om studietilbud og måltall for nye studenter. 2. Gjennomføre tiltak for å øke gjennomstrømningen, bl.a. legge større vekt på analyse av studentenes inntakskvalitet og evaluere de tiltak som har blitt gjennomført. 3. Bedre samarbeidet mellom de allmenne og tekniske fagmiljøene og vurdere en viss tilpasning av de grunnleggende emnene til de tekniske emnene. 4. Øke antall lærere og avsette tid for lærerne til pedagogisk og vitenskapelig utvikling. 5. Ta hensyn til de faglig sakkyndiges synspunkter på utdanningene og gjennomføre relevante tiltak. 6. Benytte benchmarking av egne studier mot tilsvarende utdanninger nasjonalt og internasjonalt ved utforming av studie- og fagplaner. 7. Skape et helhetlig syn på forskningsbasert undervisning. 8. Øke FoU virksomheten tilknyttet ingeniørutdanningen, bl.a. ved å samhandle med næringslivet i større grad enn i dag, og derved skape muligheter for økt ekstern finansiering. 9. Bedre bedømmelsen av studentenes sluttkompetanse ved å utvikle delmål med utgangspunkt i rammeplanens kompetansekrav. 10. Ivareta og bruke det internasjonale nettverket mer systematisk for å nå målene som er satt for internasjonalisering. 9

10 Ansvaret for å følge opp anbefalningene i NOKUTs evaluering ligger der produksjonen skjer, dvs på programnivå. Anbefalningene kommer frem i alle fire delrapporter, slik som i Faglig rapports fire deler med relevans for AFT (Logistikk kommenteres under kapittel for Maskin) og gjennom Institusjonsrapporten for HiST (avvik trekkes frem side 122 og anbefalninger s 124). Samtidig er det områder innenfor den nasjonale delen av evalueringen og deler innenfor anbefalningene som må ivaretas på avdelingsnivå. Felles for alle studieprogrammene vil kunne være å: Revidere alle 6 studie-/fagplaner mtp benchmarking, ferdighetsmål og holdningsmål, og læringsutbytte, samt; Mer prosjektbasert undervisning Øke kunnskap i prosjektstyring og prosjektledelse Forbedre studentenes evner til å foreta økonomiske og miljømessige vurderinger Utvide undervisning og pensum på engelsk Forbedre samarbeidet med andre institusjoner, primært med NTNU Næringslivet inviteres inn i utvikling av fag-/studieplaner og emnebeskrivelser og FoUarbeide Avdelingens ledergruppe og Studiekvalitetsutvalget følger prosessen videre. Faglig innhold, kvalitet og relevans Faglig kvalitet i ingeniørutdanningen anses for å være stort sett god Rammeplanens krav om stp oppfylles, med enkelte unntak for samfunnsfagene og Kjemi og miljø Det er mangler i studentenes muligheter for å lære praktiske ferdigheter; utdanningene må legge bedre til rette for kontakt mellom studenter og næringsliv Institusjonene mangler strategier for utvikling av utdanningen i samarbeid med næringslivet Moteordene bør ikke brukes for mye i titlene på utdanningene Nyutdannede ingeniørers faglige kompetanse er god og relevant, men det er mangler i deres ingeniørferdigheter Øke studentenes vitenskapelige forståelse av faget Fornye matematikken Nasjonalt perspektiv Organisasjon Begrenset antall studenter spres på mange og små fagmiljø; dette mønsteret må brytes Institusjonenes virksomhet må samordnes, geografisk nærliggende institusjoner må samarbeide om undervisningskrefter og læringsmidler/utstyr Utvikle felles kriterier for vurdering av sluttkompetanse Utvikle benchmarking, kandidatundersøkelser, kurs i forskningsmetodikk og i studieteknikk, innkjøp og bruk av utstyr Mer ekstern sensur/sensursamarbeid Drøfte meningsfylt integrering av faget Kjemi og miljø Forberede studentenes forutsetninger for masterstudier Forbedre integrering av tekniske fag i grunnlagsfag og vice versa Forskningsbasert utdanning [definisjon] Undervisningen skal være i overensstemmelse med forskningens nyeste resultater, undervisningen skal være tilknyttet et forskningsmiljø og fast ansatte lærere skal ha forskningskompetanse. Det er få institusjoner som dekkes av dette. Langsiktige, gjennomarbeidede og godt forankrede strategier trengs Samordning nasjonalt for å skape større faglige miljø Internasjonalisering Utvekslingen lærer og student er for lav og prioriteres ikke og strategier er for mangelfulle Internasjonalisering må styrkes! Utdanningen skal gis internasjonal relevans (jobb og studier) Internasjonale nettverk forbedrer kvalitet og relevans, innsikt i internasjonale trender Benchmarking Dette gjelder alle studier Pedagogisk kompetanse Institusjonene må stille krav om at fagtilsatte skal ha gjennomført relevant pedagogisk utdanning; det er mangler på dette pr i dag Det må utarbeides et ingeniørdidaktisk studium (30 sp) som skal være obligatorisk for alle som ikke har tilsvarende kompetanse Det må gi mulighet for pedagogisk oppdatering senere i ansettelsesperioden Det må settes i verk tiltak for fagtilsatte med mangelfulle kunnskaper i engelsk (og norsk) Rekruttering Rekrutteringsgrunnlaget er begrenset og mange med grunnlaget (2FY+3MX / Fy1+R2) søker andre studier Y-veien vil flate ut TRES og Y-veien ressurskrevende Bedrifter bør hjelpe til m rekruttering Rekruttering av kvinner må forbedres; utforming av studietilbud slik at begge kjønn tiltrekkes av studiet 10

11 Gjennomstrømning fullføring på normert tid 44 % (2006). HiST 75 %. inntakskvalitet må økes (færre plasser) og informasjon om denne må forbedres TRES og Y-veien må kvalitetssikres (ressurskrevende /-intensive) forsøk på krav om minimumskarakter i matematikk Sluttkompetanse Dagens situasjon er tilfredsstillende Beskrive bedre ferdighetsmål og holdningsmål (krav i rammeplanen) Slik måloppnåelse må vurderes etter andre metoder enn for fagkompetanse, institusjonene har ikke utviklet dette Undervisning mer prosjektbasert; mer trening i å kommunisere, tverrfaglighet, praktisering av etisk og profesjonell ansvarlighet Øvelse i prosjektledelse Økonomiske vurderinger Beskrive læringsutbytte (nivå av kunnskap, ferdigheter og forståelse etter endt studium) Samkjøre krav til bacheloroppgaver med andre institusjoner Under kap ble det kommentert på nye studiepoeng pr egenfinansiert student pr år og gjennom det over gjennomføringsprosent. I tillegg kan vi i dette kapittelet bruke informasjon vedrørende studenter uteksaminert på normert tid (K4 og K5). Andelen studenter uteksaminert på normert tid på AFT i 2008 var 44,9 %. Dette er tall som ikke nødvendigvis lar seg direkte sammenligne med gjennomføringsprosent på 69 i 2008 (tall brukt over). Data for normert tid hentes ut fra databasen FS, men tar ikke høyde for studenter som overføres til andre program (utslagsgivende på programnivå) og ikke for studenter som har innvilget permisjon (det gir utslag i resultat for gjennomføring i henhold til utdanningsplan) og ikke studenter som har sluttet. Data for normert tid er altså ikke et resultat som sier hvor mange studenter som er forsinket i studiet og kan ikke brukes kausalt for å skulle gjøre endringer på studieprogram. Hvordan resultatet for gjennomføringsprosent (kand/opptak) kan være ulikt normert tid må også besvares ved hvilke bakgrunnstall som brukes; hva er nevner i regnestykket hva er det prosentandel av. AFT har inngått Erasmus avtaler med 19 institusjoner i Europa. I tillegg deltar avdelingen i tre Nordplus nettverk. Noen av Erasmus avtalene er inngått fordi enkeltstudenter ønsker utveksling til bestemte studiesteder (begge veier). Dersom fagansatte ikke engasjeres til samarbeid, vil slike avtaler gjerne bli passive etter få år. Avdelingen deltar i tre Nordplus nettverk som alle er aktive. AFTs holdning til å inngå bilaterale og nettverksavtaler, er at vi ønsker få men aktive avtaler der både fagansatte og studenter er involvert. Når antall Erasmus avtaler er så høyt som 19, skyldes det at vi ikke ønsker å avvise studenter som vil komme til AFT eller de som vil reise ut. AFT har opprettet et nært samarbeid med fire utvalgte utdanningsinstitusjoner (Finland, Frankrike, Spania og Tyskland), der fagansatte utveksler erfaringer og informasjon samt underviser for hverandre. Utveksling til og fra avdelingen foregår stort sett via disse institusjonene. Suksesskriteriene er bl.a. om det finnes pakkeløsninger med gitte emner som kan tas i utvekslingsoppholdet, det er et spørsmål om å beherske språk (evt. tilbud om undervisning på engelsk) og det handler om tilpasning til de ulike institusjonenes studiekalender. Siden oppstarten av det internasjonale prosjektsemesteret i Vasa, Finland (Nordplus), har avdelingen hvert år lyktes med utveksling av både studenter og lærere. Dette skyldes sannsynligvis målbevisst rekruttering i elektroklassene samt direkte oppfordringer til spesielle fagtilsatte om å bidra med undervisning i prosjektet. På grunn av et nært faglig samarbeid mellom de deltakende institusjonene har dette studietilbudet etter hvert fått en veldig god kvalitet. AVDELINGEN Avdeling for teknologi Avdelingsnivå Nr Kvalitetsindikatorer K3 Totalproduksjon av SPE (60 studiepoengsenheter) innen programmet (alle årskull 2008) Rapporteres kun på programnivå 11

12 K4 K5 Antall studenter uteksaminert på normert tid %-andel studenter uteksaminert på normert tid Resultat 149 Resultat 44,9 K6 Antall bilaterale og nettverksavtaler om internasjonal student- og lærerutveksling Resultat K7 K8 Inntil tre måneders varighet, antall studenter inn Inntil tre måneders varighet, antall studenter ut 6 10 Resultat Resultat Resultat for programnivå se vedlegg Risikovurdering strategiområde Utdanning Forhold/ situasjoner som kan oppstå Sannsynlighet 1-5 Konsekvens 1-5 Samlet risiko S x K = R Tiltak Vurdering 1 Lav gjennomstrømning 2 For få utdanningstilbud på engelsk For få og dårlige søkere For få studenter inn ENTERing og mattekurs. Individuelle samtaler med studenter på enkelte program. Bedre rådgiving Fokus på samarbeid med næringslivet (gjesteforelesere, hospitering av lærere, hovedprosjekter etc.). Jevnlige tester og øvinger. Studentassistenter og små grupper. Etablere internasjonale hovedprosjektsemester enten på hvert program eller tverrfaglig. Intern(e) arbeidsgruppe(r) utarbeider planer Økt innsats for å rekruttere. Åpen dag, annonsering, forskningsdager, rådgiverseminar, RENATEprosjekt, utdannningsmesser. Videreutvikle eksisterende samarbeidsavtaler. Samarbeide tverrfaglig med andre avdelinger om avtaler. Utvikle flere emner på engelsk. Forbedre informasjon på nettsidene. Oppdatering av aktive avtaler Gjennomstrømningen måles på ulike vis og med ulike formål. Ut fra samfunns- og økonomisk perspektiv har vi relativt OK gjennomstrømning (69 %), ut fra suksessperspektiv for studenten har vi god gj.strømning (88 %), ut fra individets gjennomføring på normert tid har vi dårlig gj.strømning (45 %). Konsekvensene er langsiktige. AFT hadde få, ikke for få, utdanningstilbud på engelsk i 2008, det var ikke større konsekvenser som en følge av dette. Risikovurderingen er ikke realistisk satt. Situasjonen oppstod ikke i Søkningen økte og snittpoengsummen møtte studenter er svært høy. Risikovurderingen er realistisk satt. AFT har hatt et stabilt nivå på studentutveksling, med en liten nedgang i Hovedprosjekt for innreisende studenter er enda ikke på plass. Risikovurderingen er realistisk satt. 12

13 5 Lav jenteandel blant studentene 6 For få studenter reiser ut 7 Få studenter anbefaler AFT 8 Liten relevans til yrkeslivet Mangel på hovedprosjekt fra næringslivet / utsjekk av passive. Fokus på jenter i rekrutteringsarbeidet. Videreføre prosjekt gratis pc til jenter på Elektroingeniør og Maskiningeniør. Samarbeid med Vitensenteret om prosjekt mot jenter i ungdomsskolen. Øke faglig samarbeid med utenlandske læresteder for å opprette faste avtaler om fagkombinasjoner som kan tilbys våre studenter. Flere lærere på utveksling for å motivere studentene til å reise ut. Kollegaveiledning gjennomføres jevnlig på hvert program. Styrt praksis innføres for minst en ny studieretning. Spørreundersøkelser rettet mot avtakere for kandidater. Bruk av gjesteforelesere og innleide forelesere på hele kurs. Hovedoppgaver gjøres for en stor del sammen med næringslivet. Mer hospitering av lærere Næringslivserfaring vektlegges ved nytilsettinger Bredt samarbeid med næringslivet, tilby gode løsninger. Sikre at studentene har tilgang på FoU-resultater. Jenteandelen ligger over landsgjennomsnittet. AFT har ca 20 %. Risikovurderingen er satt litt lavt på sannsynlighet, riktig på konsekvens. Det har vært en marginal oppgang i utreisende studenter. Dette arbeidet har ikke avdelingen gjort en god jobb i. Risikovurderingen er realistisk satt, kan heves til 5 på sannsynlighet. Data som bistår oss i vurderingen av dette forholdet samles ikke lenger inn av HiST. Risikovurderingen er realistisk satt. Data som bistår oss i vurderingen av dette forholdet samles ikke lenger inn av HiST. Risikovurderingen er realistisk satt. Situasjonen oppstod ikke i AFT har høy andel hovedprosjekt fra næringslivet, vi bør vurdere å minke andelen for å ivareta behov for FoU-prosjektoppfølging i hovedprosjekt. Risikovurderingen er realistisk satt. 13

14 1.2. Strategiområde FoU sektormål 2 Høgskolene skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet og har ansvar for utvikling av praktisk rettet forskning og utviklingsarbeid på sine fagområder Rapportering på utvalgte områder FoU Konsentrere innsatsen og utvikle fagmiljøene gjennom samarbeid i egen institusjon eller mellom institusjoner. AFT er en stor avdeling som dekker et spekter av fagområder, og tilsvarende som for andre ingeniørutdanninger er det lite tradisjon for FoU-aktiviteter. For å konsentrere FoU-innsatsen og utvikle fagmiljø har vi valgt fire områder som FoUs satsningsområde og i tillegg to områder som er under oppbygging, hvorav et er i startgropa. Til grunn for valg av områder ligger blant annet overordnede føringer (bl.a. strategiske planer), forventede resultater (for HiST og i forhold til vår samfunnsoppgave) og muligheten for å lykkes (bl.a. egne resurser og nettverk/samarbeid). De ulike satsningsområdene og områdene under oppbygging har ulik profil når det gjelder samarbeid. Dette skyldes i stor grad ulikeheter i hvor aktuelle samarbeidspartnere finnes både når det gjelder institusjonell tilknytning og geografisk plassering. I moderat grad er det samarbeid mellom ulike fagmiljø på avdelingen. For området som er i startgropa (Fornybar energi og miljøteknologi) legger vi imidlertid opp til samarbeid mellom flere av fagmiljøene ved avdelingen, samtidig som kontakt med aktuelle miljø ved NTNU og/eller SINTEF vil være avgjørende. Tre av områdene (Teknologistøttet trening og læring i ingeniørutdanning, Biokatalyse og Teknologisk bygningsvern) har noe samarbeid/kontakt med fagmiljø ved andre HiST-avdelinger. Disse områdene samt området innen materialteknologi samarbeider også med respektive fagmiljø ved NTNU. Satsningsområdet Numeriske simulering innen ingeniørfag, arbeider med å etablere nærmere kontakt med NTNU og Norges geotekniske institutt. Øke gjennomstrømningen i forskerutdanningen. Alle PhD-stipendiatene følges opp med direkte kontakt og med årlig rapportering. De siste årene har vi konsekvent inngått ordninger med biveileder innen aktuelt fagområde ved HiST. Det har gitt en nærmere kontakt med utviklingen i studiet. I tillegg har vi hatt kontakt med ansvarlige på institutt ved NTNU hvor studentene er tatt opp på doktorgradprogram. Øke forskningsmidlene fra NFR. Alle satsningsområdene setter mål som blant annet skal inkludere ekstern finansiering av sin aktivitet og de utarbeider planer for å oppnå målene. Blant annet er nettverkbygging noe som vektlegges for å komme i posisjon blant annet for NFR-midler. Bedring av samarbeidet med internasjonal utdannings- og forskningsvirksomhet. Det faglige samarbeidet om utdanning utvikles spesielt via de årlige møtene som finner sted mellom ansatte fra AFT og kolleger fra Wolfenbüttel, Barcelona og nettverksmedlemmene i ett av våre tre Nordplus nettverk. Resultatet av slike møter har så langt ført til gjensidig undervisning (utveksling), der fagansatte foreleser i sine spesialtema. Et internasjonalt prosjektsemester med studiested Vasa er opprettet, og det er i tillegg utviklet et tilbud til studentene om å kunne ta dobbeldiplom (vitnemål fra HiST og Wolfenbüttel) i kjemi. Avdelingen spiller hovedsakelig på satsningsområdene også når det gjelder internasjonalt samarbeid om FoU. Et av satsningsområdene, Teknologistøttet trening og læring i ingeniørutdanning, videreutvikler stadig sitt internasjonale samarbeid gjennom EU-prosjekt. Leder for Biokatalyse er nå blitt med som norsk representant i en COST Action innen sitt område og planlegger å bruke dette strategisk for internasjonalt forskningssamarbeid. Begge disse områdene har også inkludert internasjonal utveksling som en del av søknaden om midler fra Strategisk 14

15 høgskoleprogram. Innen Teknisk bygningsvern planlegges FoU-samarbeid med Universitetet i Göteborg Virksomhetsmål KD-FoU 2.1 De statlige høgskolene skal medvirke til profesjonsrettet forskning, utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet i regionene. AFT har hatt en beskjeden inntekt fra NFR over de årene hvor vi har oversikt (resultatindikatorene FoU og 2.1.3), og i 2008 ble det ikke registrert noe inntekt. Et mindre prosjekt fikk imidlertid tilsagn da og i en stor grad gjennomført da, men utbetalingen vil skje i To fagmiljø (blant satsningsområdene) søkte om støtte gjennom Strategisk høgskoleprogram, men her vil en eventuell uttelling komme først fra AFT fikk også tilsagn om midler til prosjekt gjennom VRI Trøndelag i Når det gjelder EU-prosjekt, hadde AFT et mellomår som gav lavere inntekter inn tidligere. Det skyldes at noen prosjekt ble avsluttet i 2007, mens tre andre fikk tilsagn på slutten av Inntektene fra disse vil hovedsakelig komme de neste årene. Avdelingen har satt fokus på at alle dens FoU satsningsområder skal oppnå ekstern finansieringen av FoU-aktivitet. Blant tiltak er nettverksbygging mot FoU-miljø nasjonalt og internasjonalt viktig for å bedre mulighetene for å søke og oppnå støtte. Andel faglige årsverk benyttet til FoU-aktiviteter i 2008 er på nivå med 2006 og For 2008 ble statistikken innhentet på en noe annen måte enn hva som er gjort tidligere. Det kan ha gjort noe utslag, men uvisst i hvilken retning og sannsynligvis ikke vesentlig. Vesentlige utfordringer har vært: - mangel på personalressurser, og FoU-aktivitet taper i konkurranse med undervisningen - motivasjon for og kvalifikasjoner for FoU. Avdelingen har fokusert på FoU-kvalifikasjoner ved nytilsettinger, men i en periode hvor det har vært vanskelig å få kvalifiserte søkere i det hele tatt, har det ikke alltid vært mulig å tilfredsstille kravet om FoU-kvalifikasjoner. Allikevel har noen nyansatte vist interesse for FoU og har tatt initiativ, men så langt har det ikke vært avsatt vesentlig med FoU-tid til disse. Planer for en satsning på Fornybar energi- og miljøteknologi ble lagt i Her vil flere fagmiljø som foreløpig ikke er aktive innen FoU, kunne bidra, men aktiviteten vil først komme i gang i Videreføringen av samarbeidet innen NCEI Instrumenteringsklyngen, vil også kunne gi grunnlag for mer FoU-aktivitet. Mønsteret for FoU-aktivitet har endret seg de siste årene. Tidligere var det en del spredt småaktivitet som sjelden resulterte i publikasjoner. Nå er aktiviteten samlet om færre områder (satsningsområdene). Det har resultert i at kvalitet og produksjon har økt selv om antall årsverk ikke har økt vesentlig. For å oppnå minst 25% FoU-tid, må vi imidlertid fortsatt sørge for en underskog av FoU-aktiviteter, også ut over satsningsområdene. De siste par årene har vi igjen forsøkt å fokusere på faglærernes FoU-bidrag i forbindlese med batcheloroppgaver. Både publikasjonspoeng regnet per faglige årsverk og totalt antall publikasjonspoeng er klart høyere i 2008 enn i tidligere år. Det systematiske arbeidet med å bygge opp FoU-aktivitet, og da hovedsakelig gjennom satsningsområdene begynner å gi resultat i form av publikasjoner. Til en viss grad bidrar også arbeidet til stipendiatene, men her forventes mer i AFT har hatt få som har avlagt doktorgrad som ansatt ved avdelingen, og det er kun en som har hatt PhD-stipend og som er har disputert (i 2007). Ingen doktorgradskandidater disputerte i Den ene disputasen som var planlagt vil komme først i 2009 på grunn av svangerskaps- og morspermisjon. Avdelingen har fortsatt få stipendiater, men antallet har økt jevnt i takt med oppbyggingen av aktivitet innen satsningsområdene. 15

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER HøgskoleniSør-Trøndelag Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER Indikatorer inntakskvalitet Indikator 1-7: tallene er på programnivå Indikator Program for bygg og miljø

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Avdeling for informatikk og e-læring 7004 TRONDHEIM

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Avdeling for informatikk og e-læring 7004 TRONDHEIM HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Avdeling for informatikk og e-læring 7004 TRONDHEIM Høringsnotat Til: HiST v/rektor Dato: 20.5.2009 Kopi: Chr. Brødreskift Fra: AFT v/dekan Saksbehandler:

Detaljer

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Dr. ing. Mette Mo Jakobsen Seniorrådgiver UHR uhr@uhr.no www.uhr.no Internasjonalisering NOKUTs evaluering www.uhr.no uhr@uhr.no Intensjon

Detaljer

Evaluering av ingeniørutdanningen i Norge 2008

Evaluering av ingeniørutdanningen i Norge 2008 Evaluering av ingeniørutdanningen i Norge 2008 Sammendrag av viktige konklusjoner og anbefalinger www.nokut.no Forord NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen (2006 2008) er gjennomført på oppdrag fra

Detaljer

Høgskolen i Telemark. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid

Høgskolen i Telemark. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2012/2013 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET... 3 1. Inntakskvalitet (rekruttering)...

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ 1 Høringsnotat Oslofjordalliansens ingeniørutdanning - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ Arbeidsgruppe utdanning i pilotprosjekt teknologi 3.11.09 2 Innholdsfortegnelse I. Premisser

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1946 Professor 1952 Professor 1960 Professor/Instituttleder 1947 Professor 1955 Professor 1970 Førsteamanuensis

Detaljer

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 S-sak 122/09 Utkast av 04.12.09 Godkjent av styret (dato): Innledning...3 I Rapport om studiekvalitet for studieåret...3 1. Inntakskvalitet...3 1.1 Søkertall...3

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 Vedtatt i avdelingsstyret 10. desember 2010 1 Misjon, visjon og satsingsområder AITeL skal tilby de beste kandidater innenfor IKT til privat og offentlig virksomhet.

Detaljer

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? NITOs kommentarer til INGEVA Marit Stykket President NITO 1 Kort om NITO Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer Representerer ingeniører

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1974 Førsteamanuensis 1964 Førsteamanuensis (kval.) 1978 Førsteamanuensis 1967 Førsteamanuensis b.

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Førsteamanuensis 1959 Førsteamanuensis 1961 Professor 1963 Førsteamanuensis b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Tidsplan: Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar 1. februar: endelige versjoner ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Ansvarsfordeling

Detaljer

RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010

RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010 VEDLEGG 3 Høgskolen i Telemark RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010 STATUS FOR OPPFØLGINGSTILTAK FOR FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLE I

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Pilotprosjekt om internasjonalisering i sykepleierutdanningen

Pilotprosjekt om internasjonalisering i sykepleierutdanningen Sluttrapport Pilotprosjekt om internasjonalisering i sykepleierutdanningen Prosjekt: 81118 Prosjektansvarlig: Birgit Brunborg 29. februar 2013 1 Pilotprosjekt om internasjonalisering i sykepleierutdanningen

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding:

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding: NTNU S-sak 5/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.03.2015 RE/AMS Arkiv: 2015/1542 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006 SAK 08/06 DEL OG RESULTATMÅL FOR 2006 Nedenfor følger forslag til resultatmål knyttet til de enkelte hovedmål og delmål for høgskolen. Det vises til tildelingsbrevet som er vedlagt orienteringssak 02.6

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13 S T Y R E S A K # 33/13 Vedrørende: STYREMØTET DEN 26.09.13 Forslag til vedtak: ETATSTYRING 2013 TILBAKEMELDINGER TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Styret tar redegjørelsen fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning,

Detaljer

Kommentarer fra BYG/AFT Programmet har gjennomgått utkast til forskrift og har følgende viktige bemerkninger:

Kommentarer fra BYG/AFT Programmet har gjennomgått utkast til forskrift og har følgende viktige bemerkninger: Vedlegg 4 Innspill fra Program for allmennfag, Program for bygg og miljø, Program for elektro- og datateknikk, Program for Kjemi og Materialteknikk, Program for maskinteknikk og logistikk, alle ved AFT,

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER Vedtatt av Utdanningsutvalget den 28. juni 2005 med hjemmel i vedtak i Styret for

Detaljer

Tatt til orientering av instituttstyret 18. oktober 2011 (sak ISTN-IKM 08/11).

Tatt til orientering av instituttstyret 18. oktober 2011 (sak ISTN-IKM 08/11). Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi Tatt til orientering av instituttstyret 18. oktober 2011 (sak ISTN-IKM 08/11). Instituttets årsrapport for

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010

Høringsuttalelse fra NSO 2010 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010 Høring - utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1957 Professor* 1969 Førsteamanuensis Professor* 1948 Førstelektor Førsteamanuensis (50%) 1948 1955

Detaljer

Oppstart H2010, 1. kl.

Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/7 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010 2014 Industribachelor Maskin Oppstart H2010, 1. kl. HiBu - Avd for Teknologi Høgskolen i Buskerud Frogsvei 41 32869500 www.hibu.no Endringshistorikk Dato Sign

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 ble vedtatt av høgskolestyret 15.03.2013. Planen er revidert og godkjent av rektor 05.02.2015. Endringene skyldes tilpasning til ny mal fra KD jf. Tildelingsbrev

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Kvalitetsrapport Avdeling for teknologi

Kvalitetsrapport Avdeling for teknologi 1 av 30 1 av 30 2 av 30 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Sammendrag... 3 1 Inntakskvalitet... 6 2 Programkvalitet... 11 3 Undervisningskvalitet... 14 4 Styringskvalitet... 19 5 Rammekvalitet... 22 6

Detaljer

Møtedato: 28.08.2014 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg

Møtedato: 28.08.2014 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg Møtedato:.0.01 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg STi-sak /1 Opptak til NTNU Vedlegg NIFU rapport /00 UHR rapport «Internasjonale søkere til masterutdanninger

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011.

Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011. Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011. Steinkjer fagskole jobber aktivt med å forbedre og utvikle skolens kvalitetsrutiner Skolen har hatt ulike former for kvalitetssystem. Frem til 2010 var

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

UiAs resultater 2010 - Virkningen på rammen for 2012

UiAs resultater 2010 - Virkningen på rammen for 2012 Fra: Økonomiavdelingen v/gunnar Nordlie Til: Styre Dato: 12. april 2011 Sak nr.: 38/11 Arkiv nr.: 2011/1005 Kopi til: UiAs resultater 2010 - Virkningen på rammen for 2012 UiAs resultatbaserte tildelinger

Detaljer

Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid

Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Mal for Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2010/2011 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET... 3 1. Inntakskvalitet...3

Detaljer

Oppstart H2011, 1. kl.

Oppstart H2011, 1. kl. Side 1/7 Fagplan-/Studieplan Studieår 2011 2015 Industribachelor elektro Oppstart H2011, 1. kl. HiBu - Avd for Teknologi Høgskolen i Buskerud Frogsvei 41 32869500 www.hibu.no Endringshistorikk Dato Sign

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon )

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Vedlegg 1: Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Innstilling fra en arbeidsgruppe nedsatt av styret for Høgskolen i Bodø. Vedtatt av styret for HBO i juni 2003. Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning

Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201003848-/JMB Vår ref: TOM 1. november 2010 Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 285 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning NOTAT Til Styrene ved høgskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold og UMB Fra Oslofjordalliansens pilotprosjekt teknologi Kopi Alliansekoordinator Fred Nilsson Dato 26.04.2011 Saknr HiVe 2008/645-51 Notat

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1961 Instituttleder 1945 Professor 1954 Førsteamanuensis 1973 Førsteamanuensis* 1947 Universitetslektor

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I HISTORIE (IHR)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I HISTORIE (IHR) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I HISTORIE (IHR) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1946 Professor 1953 Professor 1951 Førsteamanuensis 1947 Professor 1948 Professor 1945 Professor 1949

Detaljer

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

11. AUGUST 2015. Veiledning til programrapport

11. AUGUST 2015. Veiledning til programrapport 11. AUGUST 2015 Veiledning til programrapport Beskrivelse: programrapport, instituttrapport og fakultetsrapport Programrapport: I programrapporten skal det oppsummeres og analyseres funn som gjelder programmet,

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:53 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:

Detaljer

Faglig organisering og samarbeid

Faglig organisering og samarbeid Faglig organisering og samarbeid Sissel Ravnsborg Nestleder i NRT (Dekan ved Avd. for teknologi, HiST) Faglig organisering og samarbeiding Disposisjon: - Om UHR og NRT - Bokstavkarakterer - Navn på studieprogram/studieretninger

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

SAK: Internasjonalisering: Insentivmidler til lærer- og studentmobilitet

SAK: Internasjonalisering: Insentivmidler til lærer- og studentmobilitet Til Avdelingsstyret Fra dekan Lars Nygård Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Dato : 10.01.2007 A-møte : 09.02.2007 A-sak : 04/07 Saksbehandler: Vigdis Kristiansen SAK: Internasjonalisering:

Detaljer

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for petroleumsteknologi

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieporteføljen. Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten. Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04.

Høgskolen i Østfold. Studieporteføljen. Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten. Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04. Høgskolen i Østfold Studieporteføljen Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04.2014 1 Tema Rammer for studieporteføljen Studieporteføljens relevans og utvikling

Detaljer

HØGSKOLEN I GJØVIK. Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no

HØGSKOLEN I GJØVIK. Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no HØGSKOLEN I GJØVIK Vår dato 01.11.10 Deres dato Vår referanse Deres referanse Studie- og forskningsdirektør Gunn Rognstad, gunn.rognstad@hig.no Rådgiver Tonje Strøm Trønnes, tonje.troennes@hig.no Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008

Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008 Utskriftsdato: 10.01.2009 Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008 Antall kandidater 6 5 4 3 2 Sensor Kandidat 1 0 A B C D E F Karakter Du finner mer om resultat fra opplegget

Detaljer

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010.

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Dette er rammeplansutvalgets enstemmige forslag til revidert rammeplan for ingeniørutdanning. Forskriften har fremkommet etter en åpen og involverende

Detaljer