Magnus Midtbø er død. Nr 2/2010 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk. Brevik-bedrift ser lyst på framtida

Transkript

1 Magnus Midtbø er død Nr 2/2010 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Brevik-bedrift ser lyst på framtida 1

2 INNHOLD Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) Faks: (+47) Webadresse: E-postadresse: postkasse@flt.no Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes Redaktør: Astor Larsen E-post: astor.larsen@flt.no Grafisk produksjon: GLOG as E-post: tor@glog.no Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Leder side 3 Magnus Midtbø til minne side 4 Skipsbygging: Ekspertise i Brevik side 6 Skipsbygging: Langsiktighet gir resultater side 8 Vekst-bedrift: Fellesskap på Gjøvik side 10 Vekst-bedrift: Hvitvask på Hønefoss side 12 En sikkerhetspakke til medlemmene side 14 Uteksaminerte studenter side 16 Sykefravær i Norge side 18 Hvordan blir framtida for arbeiderbevegelsen? side 20 Tips for tillitsvalgte side 22 Seniorer i arbeidslivet side 24 Vinteridrett og skader side 26 Fra vitenskapens verden side 32 Bank og forsikring side 34 Forsidefoto: Leif Gabrielsen Tor Berglie

3 LEDER Myter om sykefraværet Sykefraværet har holdt seg ganske konstant de siste 40 årene, arbeidsmoralen er bra og legene er ikke slepphendte med sykmeldinger. Det er hovedkonklusjonen i en seriøs debatt om spørsmålet. Sykefraværet ligger stort sett mellom 6 og 7 prosent. Det er vanskelig å sammenligne med andre land fordi reglene ved sykefravær er så forskjellige. Nordisk Ministerråd har likevel forsøkt, og kom i en rapport i 2001 fram til at om en tok hensyn til forskjellene i regelverket, så var fraværet omtrent på samme nivå i de nordiske landene. Foto: Siden 2005 har det oppstått flere nye myter. Den første er at sykefraværet vokser så raskt. Statsministeren sier det har økt med 10 prosent på ett år. Det er riktig, det har økt fra 7,0 til 7,7 prosent, men ikke fra 7 til 17 prosent, som man kan forledes til å tro. En annen myte, som nå har blitt gjentatt så ofte at et flertall i befolkningen sier seg enig, er at arbeidsmoralen er blitt dårlig. Politikere som Siv Jensen og Kristin Clement mener det er blitt vanlig å «ta seg en 3-dagers». Felles for alle som mener dette er at de ikke har noen undersøkelser å vise til. Om denne synsingen var riktig skulle en vente at korttidsfraværet økte. Det gjør det ikke. Det ligger konstant på ca 1 prosent. Dessuten viser det seg at når vår rett til egenmelding øker, da går korttidsfraværet ned. Når dette er sagt og fakta er på plass: Det er all grunn til å diskutere sykefraværet i Norge og komme med forslag til hvordan få det ned. Et av grepene som er blitt gjort er avtalen om Inkluderende Arbeidsliv (IA). Nå er denne avtalen revidert og alle parter er fornøyde med den nye avtaleteksten Gradert sykmelding skal være hovedregelen, syke arbeidstakere skal følges opp tettere og skillet mellom helt frisk og helt syk skal oppheves, sa statsminister Jens Stoltenberg (Ap) da den nye avtalen ble lagt fram. Ved siden av graderte sykmeldinger, tilrettelegging på arbeidsplassen og tettere oppfølging av den enkelte, legger den nye IA-avtalen et større ansvar på legene. Egne veiledninger skal utarbeides og legene loves faglig støtte til å skrive ut graderte sykmeldinger. Et system for regelmessige tilbakemeldinger til legen, der sykmeldingspraksisen sammenlignes med andre legers, skal også utarbeides. Disse endringene vil omfatte alle norske arbeidstakere, også dem som ikke arbeider i en IA-bedrift. Regjeringen hadde på forhånd lovet at det fortsatt skal være full lønn under sykdom. Det løftet er holdt. Den nye avtalen er heller ikke blitt noen blåkopi av tiltakene som er satt i verk i Sverige og godt er det. Det gjelder ikke minst forslaget om standardlengder på sykemeldinger et håpløst forslag som nesten alle fagfolk har sagt nei til. Nå gjelder det å bruke den nye IA-avtalen for å gjøre Norge enda bedre. Astor Larsen Redaktør 3

4 Magnus Midtbø til minne Tidligere forbundsleder Magnus Midtbø er død. Han sovnet stille inn hjemme på Nesodden torsdag 25. februar. En god venn og dyktig tillitsvalgt i norsk fagbevegelse er ikke lenger blant oss. Magnus ble født 15. desember 1942 i Ålvik i Hardanger. Ålvik er kjent for industribedriften Bjølvefossen tilbake fra I Magnus oppvekst var Ålvik et typisk sted på Vestlandet med én stor hjørnesteinsbedrift som hele bygda var avhengig av. Klasseskillene var tydelige, og dette kom til å prege Magnus gjennom hele livet. Han visste hvor han hørte hjemme, og det var på venstresida i norsk politikk, først og fremst blant de fagorganiserte, arbeidere så vel som funksjonærer. Magnus flyttet etter hvert til Oslo for å utdanne seg innen elektronikk. Dette førte ham til Norsk Forbund for Arbeidsledere og Tekniske Funksjonærer (NFATF), nå FLT. Han meldte seg inn 1. februar 1971 og ble raskt en sentral person i forbundet. Han ble valgt til 2. sekretær i 1978, i 1982 ble han nestleder. I 1989 ble han konstituert som forbundsleder, og i 1990 ble Magnus valgt til leder av forbundet. Han hadde dette vervet fram til Magnus var arbeidende styreformann i utdanningsselskapet Addisco helt til det siste. I likhet med andre verv han har hatt, var dette noe han virkelig la sin sjel i. Magnus var en visjonær og pioner av sin tid, ikke minst var han opptatt av etter- og videreutdanning. Allerede ved tariffoppgjøret i 1992 fikk han etablert en stipendordning til etter- og videreutdanningsordning, der arbeidsgiverne måtte skyte inn 30 øre per arbeidet time for alle FLT-medlemmer med tariffavtale. Seinere er denne summen flere ganger blitt hevet og er i dag 90 øre. Storheten til Magnus kom til syne nettopp i spørsmålet om kompetanse og viktigheten av etterog videreutdanning. Ikke bare for den enkelte, men også for Norge som et moderne industrisamfunn. Magnus sto på sine ideer og fikk etablert forbundets stipendordning og Addisco FLTs eget utdanningsselskap. Addisco er i dag det beste kortet FLT har for å få nye medlemmer. Tusenvis av FLT-medlemmer har nytt godt av pengene og skaffet seg bedre kompetanse. Nye tusener vil komme til i årene som kommer. For Magnus var det ikke minst viktig å fremme interessene til langtidsutdannede og få dem inn i LO. Det er her framtida ligger for en fagbevegelse med visjoner, en fagbevegelse som skjønner at teknologi og utdannelse er alfa og omega. Interessen for, kunnskapen om, og det brennende engasjementet for etter- og videreutdanning, brakte Magnus inn som statssekretær i Kirke-, utdanningsog forskningsdepartementet. Han tiltrådte 23. februar 1996, men valgte å ta avskjed i nåde med departementet 7. februar Magnus gjorde en god jobb som statssekretær, og han fremmet gjerne LO og FLTs synspunkter, men hans hjerte lå først og fremst i FLT og fagbevegelsen. Han måtte da også presses til å ta statssekretær-jobben av daværende LO-leder Yngve Hågensen. Han klarte å overbevise Magnus om viktigheten av at LO fikk en mann innenfor departementet som kunne tale fagbevegelsens sak. Som forbundsleder vil Magnus først og fremst bli husket som den som moderniserte FLT, enten det var navneskiftet i 1995 eller spørsmålet om å nyorganisere forbundet. På landsmøtet i 2005 ble det enstemmig vedtatt å sette i verk en fornying av forbundet. FLT skulle bli en effektiv organisasjon som yter medlemmene det man kan forvente av et moderne fagforbund. Han var strategisk dyktig og klarsynt. Som det ble uttrykt av en forbundsleder for en stund tilbake: Magnus var både klok og intelligent samtidig. Han hadde enorme kunnskaper, ikke minst om arbeiderbevegelsens historie. Innad i LO nøt han stor respekt, først og fremst fordi han alltid var godt forberedt til viktige møter. Han satt i LO-sekretariatet i 15 år en særdeles lang periode. Det ble lyttet når Magnus tok ordet, og hans innflytelse strakk seg langt utover det medlemstallet FLT har. I forhandlinger med NHO var Magnus en ener. Han ble sett på som en av de beste forhandlerne i LO kanskje den beste. Men han spilte alltid et ærlig spill også overfor motparten. Dette ga han også stor respekt. Magnus hadde dessuten en personlighet det var lett å like. Han skapte en god kjemi, og klarte å få gjennom viktige krav for sine medlemmer. Den store musikkinteressen til Magnus må også nevnes. Han var ikke bare interessert i musikk, men også i den kulturen den representerte. I mer enn 10 år har FLT og Norges beste brassband, Eikanger og Bjørsvik Musikklag (EBML) samarbeidet. Brassmusikk hadde en egen plass i Magnus hjerte, og EBML utnevnte ham til æresmedlem kort tid før han gikk bort. De felles bånd som er mellom brassbandbevegelsen og arbeiderbevegelsen gjorde et slikt samarbeid naturlig, mente Magnus. Magnus brydde seg alltid om andre, han viste omsorg og han stilte opp når det var nødvendig. Det lå i hjerterøttene hans, akkurat som fagbevegelsen og kampen for rettferdighet. Det blir ikke lett å ta opp arven etter et av de store navnene i norsk fagbevegelse de siste 40 årene. Magnus navn og gjerninger vil for alltid leve videre i forbundet FLT og Addisco. Han vil bli savnet. Jonny Simmenes &

5 5

6 OPTIMISME I BREVIK DET ER OPTIMISMEN SOM RÅR VED STX I BREVIK. VERFTET HAR ARBEID I LANG TID FRAMOVER. For noen måneder siden sto jubelen i taket. STX i Brevik fikk en kontrakt på to nye supply-skip. Det var 26 måneder siden det sist kom inn en ordre til verftet. Denne ordren betydd ikke bare mye for STX og verftet i Brevik den betydde mye psykologisk for hele verftsindustrien. En barriere ble brutt for hele industrien langs kysten: Det var mulig å få inn nye ordrer. Spesialbåter Det er supply-skip som bygges i Brevik. Enkelt sagt, båter som brukes for å frakte ut gods til plattformer i Nordsjøen eller andre steder. Den siste båten som ble ferdigstilt skulle til Brasil. Som kjent er ikke oljevirksomhet til havs noe som bare Norge driver med. Det tar rundt to måneder å ferdigstille en båt i Brevik. Men først skal skroget bygges, og det skjer i Romania et godt stykke opp i Donau forresten. Her blir grovarbeidet gjort ved ett av de to verftene STX har i landet. Det er Trond Haugholt, Tekst: ASTOR LARSEN Foto: LEIF GABRIELSEN FLTs mann ved verftet, som tar i mot Ledelse og Teknikk og viser rundt en kald vinterdag helt i slutten av februar. Det ligger litt is på fjorden, det har vært kaldt lenge, men det hindrer ikke at arbeidet går som normalt. Men Haugholt er som de fleste andre lei vinteren. Den har vart lenge nok og det er ikke hyggelig å jobbe på en halvferdig båt når gradestokken viser 10 kalde eller mer. Men det blir tatt tiltak for å varme opp de delene av båten hvor det er mulig. Tilbake til skroget og Romania: Skroget blir altså bygget i Romania, gjentar Haugholt, deretter blir det slept hit til Brevik. Det tar rundt tre uker. Det er grovarbeidet som blir gjort i det tidligere østblokk-landet, der er arbeidskraften billigere enn her hjemme på berget. Men ekspertisen til å bygge båter fiks ferdig mangler. De har prøvd seg, men det har ikke gått så bra. Stort apparat Det er ansatte ved STX i Brevik i tillegg kommer elektrobiten som er utskilt som eget selskap. Men på det meste kan det være godt over 200 personer om bord på en båt. Alt teknisk utstyr skal inn. Det er et enormt puslespill å få dette til. Det er ikke bare STX som lever av å bygge skip, for næringslivet i Grenland og mange andre steder i vårt langstrakte land er også skipsbygging viktig. Vi leier inn en god del arbeidskraft også, her jobber det folk fra norske firmaer og dessuten en del utlendinger, fra Polen, Romania og Litauen blant annet. Det skaper selvsagt noen problemer, først og fremst språklige. Og utlendingene jobber for en slikk og ingenting? Haugholt bare ser rart på spørsmålsstilleren før han svarer: Selvsagt ikke, tariffavtalene er allmenngjort og vi følger de lovene og reglene som fins. Det er ordnede forhold her i Brevik. Og utlendingene er fornøyde, i forhold til lønningene i hjemlandet tjener de jo svært så godt. I det hele tatt er det lite gjennomtrekk av arbeidskraft her på verftet, alle virker å være fornøyde, påpeker Haugholt. Kaos Haugholt viser rundt på en båtene det blir jobbet med, det er ikke mange ukene til den skal være ferdig. Sånn ser det ikke ut, for et utrent øye er det kaos som rår. Rør og ledninger hulter til bulter, dekk som ikke er gjort ferdige, brua selve hjernen i hver båt ser ut som en slagmark. Men Haugholt påstår 6

7 FLTs mann ved verftet, Trond Haugholt. at det er full kontroll og vi får jo tro han. Det er han som er ekspertisen. Vi ligger an som planlagt, båten vil være ferdig i rett tid. Og kaoset om bord fører ikke til ulykker og sykefravær? Nei, vi tar HMS-arbeidet svært alvorlig. Det har ikke vært skader med fravær på over to år, bank i bordet. Vi har vært heldige. Heldige? Nei, vi har vært dyktige, dyktige er det rette ordet, sier Haugholt. Ekspertise Tilbake til båtene som blir ferdigstilt: For noen år siden var det en gullalder for verftene. Den tida tror jeg aldri kommer igjen i hvert fall ikke med det første. Vi her i Brevik er avhengige av å bli bedre, levere båter som er tipp-topp, vi kan ikke være nummer to i klassen. Vi har spesialisert oss på supply-båter, det er kompliserte båter. Enkle, rett fram båter der har vi ikke en sjanse. Desto mer kunnskap som skal inn i produktet, desto bedre. 7

8 LANGSIKTIGHET MED NYE EIERE Jan Brønsten er verftsdirektør ved STX i Brevik eller sjefen som gutta på gølvet kaller han. Han har hatt jobben siden november Sjef eller ikke, likandes er han i hvert fall. Og på kontoret hans henger det bilder fra konserter med Bob Dylan og Leonard Cohen i Langesund. Bilder av Cohen og Dylan, det er sånt en gammel -68-er liker å snakke om. Brønsten er nok ikke en 68-er, men han skjønner seg tydeligvis på mer enn båtbygging. Han forteller med entusiasme om konsertene, spesielt hadde Cohen slått an, stemningen hadde vært kjempehøy. Men over til dagens tema, båtbygging, ordrereserver og koreanske eiere. STX er koreansk. Det er Brønsten fornøyd med: Vi snakker om eiere som tenker langsiktig, de snakker om en tidshorisont på 10 år. Det er industrielle eiere. Hovedkontoret følger jo med på hva vi driver med, men de er ikke innom hver dag for å si det sånn. De har full tillit til hvordan vi driver dessuten er de hyggelige, forteller Brønsten. Brønsten er opptatt av langsiktighet og at norske politkere svært ofte ikke tenker langt nok, uansett partifarge. -La meg ta et eksempel. Fergene i Norge er gamle og slitte, i hvert fall en stor del av dem. Riktignok bygger ikke vi ferger her i Brevik, men hvorfor ikke starte en fornyelsesprosess, og gjøre det ut fra en plan. Fergesambandene er en del av infrastrukturen i Norge, en viktig del. På den måten ville det blitt eklere å drive et verft, det gjelder for eksempel dette med å ta inn lærlinger, eller sørge for etterutdanning av de ansatte. Tilpasningsdyktig Det er mye usikkerhet rundt verftsindustrien, stadig snakk om nedleggelser og permisjon av de ansatte. Det må jo gjøre noe med alle som jobber der? Først og fremst gjør det hele arbeidsstokken tilpasningsdyktig, sier Brønsten. Men jeg syns ofte det blir for mye ulv ulv, særlig fra medias side. Jeg har ikke tenkt å melde meg inn i det hylekoret, og hva er nå egentlig vitsen med dette hylekoret. Det er ikke bare å klage på myndighetene i ett og alt. Selvsagt mener jeg også at det må legges rammevilkår som er fornuftige, og det er myndighetenes jobb. Men til sjuende og sist er det vi sjøl som må gjøre jobben med å bygge båter. Vi må flinkere og tenke på det. Dessuten er ordreservene til STX gode. Et stort marked Brønsten ser lyst på framtida, det er et stort marked der ute: Det ser bra ut framover, det er jo ikke bare Nordsjøen som trenger supplyskip. Brasil er i ferd med å bli store offshore, det er mange interessante prosjekter i Afrika. Og ikke minst i Kaspi-havet. Det blir anslått at bare Aserbajdsjan kommer til å trenge 200 supply-skip i årene som kommer. 8

9 Brevik ligger i Porsgrunn kommune, og er det maritime senteret i Grenlandsområdet. I Trosvikbukta har det vært bygget skip fra 1600-tallet, og i en periode var Trosvikbukta base for den dansk/ norske marine. I 1916 ble Trosvik Verksted etablert, og siden da er det levert 200 skip fra verftet. Brevikgruppen ble etablert i 1986, og de 5 siste årene har verftet vært en del av STX Europe. STX Europe AS (tidligere Aker Yards ASA) er et internasjonalt skipsbyggingskonsern som tar sikte på å bli verdensledende på segmentene cruiseskip og offshorefartøyer. Konsernet utvikler markedsledende konsepter, teknologi, prosesser og produkter for kunder verden over. STX Europe eier 15 skipsverft med ca ansatte i Finland, Frankrike, Norge, Romania, Brasil og Vietnam. Selskapet endret navn fra Aker Yards til STX Europe i november Hovedaksjonær i STX Europe er det internasjonale industrikonsernet STX, med ca ansatte. STX Business Group har mål om å ta en global nøkkelposisjon innen kjerneområdene shipping og handel, skipsbygging og maskineri, bygg- og anleggsvirksomhet og energi. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: LEIF GABRIELSEN Han fortsetter: Dessuten har vi nordområdene, her kommer det til å bli behov for mange båter, og båter som er enda bedre enn dem som fins i dag. Det kommer til å være vanskelige isforhold, og det vil bli jobbet på dypere farvann. Ok, noe av dette ligger kanskje langt fram, men som sagt: Koreanerne tenker langsiktig. Brønsten stopper ikke utlegningene: Det har skjedd en enorm utvikling de siste 10 årene, båtene er blitt veldig mye bedre. Vi tenker ofte ikke over det. Mange båter må etter hvert fases ut. Nå må det være dobbel bunn, det stilles krav til utslipp som er strengere. Kort sagt: Det må bygges nye båter og det krever ekspertise. Den besitter vi. Fagbevegelsen Hvordan er forholdet til klubbene her i Brevik, det er vel Fellesforbundet og FLT som gjelder? Det er bra, veldig bra. Ikke sånn å forstå at det blir sagt ja og ha til alt som kommer fra oss på toppen, det sier seg selv. Men det er et godt samarbeidsklima. Beklageligvis har jeg ved et par anledninger glemt å konsultere FLT-klubben om saker og ting. Av en eller grunn skaper uttalelsen om FLT-klubben litt latter, også fra Trond Haugholt tillitsvalgt for FLT som er tilstede under intervjuet av Brønsten. Det virker ikke som om motsetningene stikker særlig dypt, snarere det motsatte. FLT organiserer for øvrig 23 personer ved STX i Brevik av 30 mulige for å sitere Haugholt. Tilbake til Brønsten og et enkelt spørsmål: Dere er ikke en lønnsledende bedrift? Nei, vi tar utgangspunkt i lønningene her i Grenland, men det er nesten ingen som slutter i bedriften, det må jo bety at arbeidsstokken trives. Det eneste stedet STX er lønnsledende må være i Romania og der jobber det 5000 mennesker. De jublet virkelig med rette når ordren på to nye supply-skip kom. Jeg sier ofte at det er viktig å snakke med ørene. Det er viktig å lytte og forstå forslagene til forebedringer som kommer nedenfra. Vi er ikke flinke nok til det, her skal vi forbedre oss. Det gjelder å få trykket ansvaret nedover, men likevel ha en sikring om at alt går rett og riktig for seg. Husk: Mennesker er den viktigste i verdikjeden og båter er bygd for hånd. Vi avslutter der. 9

10 Tekst: ASTOR LARSEN Foto: JAN LILLEHAMRE Fellesskap på Gjøvik Dere må komme fra FLT, sier en vennlig stemme i resepsjonen. Vi har ventet på dere. Ja da, jeg er medlem jeg også, forteller hun i resepsjonen. Tonen er satt, på ATS i Gjøvik er det smilet og inkluderingen som teller. Etter noen minutter kommer Frank Bergum ut og geleider Ledelse og Teknikk videre. Han har jobbet på bedriften i en årrekke og er tillitsvalgt for forbundet. Først forteller han litt om bedriften: ATS Gjøvik/Toten AS er en aktiv produksjons- og opplæringsbedrift for mennesker med nedsatt arbeidsevne. Bedriften har følgende tiltak: VTA (Varig tilrettelagt arbeid) APS (Arbeidspraksis i skjermet virksomhet) AB (Arbeid med Bistand) Kommunale plasser Til sammen er 133 mennesker tilknyttet bedriften. I tillegg kommer personalgruppa på 18 personer Eiere av bedriften er Gjøvik kommune (50 prosent), Østre Toten kommune og Vestre Toten kommune (25 prosent hver). Bedriften driver blant annet med montering og pakking av mekaniske deler, den driver en kantine, et lite vaskeri og falsing/utsending av brosjyrer og bøker. Et lite stykke utenfor Gjøvik sentrum ligger det også en filial som driver med kapping og pakking av ved. Utfordringene En Vekst-bedrift er ikke som en hvilken som helst annen bedrift, det sier seg selv. Men mye er selvsagt også likt, for eksempel gleden å ha en meningsfull hverdag å gå til, en meningsfull jobb. En tur gjennom bedriften viser oss smil og latter, den viser ivrige hender og full konsentrasjon. Det er åpenbart at brukerne trives i bedriften. Det er viktig å ha nok å gjøre. I forbindelse med finanskrisa fikk vi også færre oppdrag, forteller Bente Pedersen, en av FLT-medlemmene på bedriften som har kommet til. Da måtte vi improvisere, noen ganger bare legge ut på en tur i distriktet for å få dagene til å gå. Brukerne her vil ha arbeid hele tiden og for den saks skyld hele året. Når sommerferien kommer vil de helst ikke avvikle den, de vil tilbake hit. Og sykefraværet er svært lite. Denne arbeidsplassen er brukernes andre hjem. FLT-erne kan også fortelle at de har ventelister på folk som vil inn i bedriften og at de gjerne vil ha inn enda flere på varig tilrettelagt arbeid (VTA). Men det har de fått avslag på Utfordringene for de ordinært ansatte? Først og fremst tålmodighet, påpeker Pedersen. Og du må være et ekte medmenneske, du er her for å hjelpe mennesker som har et eller annet problem. FLT-gruppa Vi har bare vært med i FLT i tre år, men er svært godt fornøyde med forbundet, forteller Bergum. Tidligere sto vi i Lederne, men ærlig talt: de gjorde lite for oss 10

11 i Vekst-bedrifter. Mitt inntrykk er at Lederne bare er opptatt av oljesektoren. Han fortsetter: En fra LO-kontoret på Gjøvik sørget for at en fra FLT kom og orienterte om tilbudene fra forbundet. Og vi har merket oss hvordan FLT har stått på for å sikre Vekstbedriftene, blant annet i forbindelse med forrige revidert nasjonalbudsjett. Det var med å trygge arbeidsplassene våre og et meningsfullt liv for mange brukere, både her på Gjøvik og andre steder. Fortsatt er det en fem-seks stykker som er med i Lederne, men de fleste er hos oss. FLT fikk forresten to nye medlemmer for kort tid siden. Det var to av arbeidslederne som jobber med kapping og pakking av ved. Daglig leder Daglig leder, Leif Waarum, dukker opp. Bedriften har en sunn og god økonomi, kan han fortelle. Vi har statstilskudd og kommunale bidrag. Dessuten produksjonsinntekter som gjør at vi får et visst spillerom. Vi er heldige som har Raufoss industripark rett i nærheten. Mange oppdrag kommer derfra, det er den vi melker, for å si det sånn. Men de verdsetter også oss. Her blir det gjort godt arbeid og vi leverer til avtalt tid. Du er ikke med i FLT eller? Nei, jeg har valgt å stå utenfor. Det henger sammen med at vi har to grupper fagorganiserte her, FLT og Lederne. Det ville blitt feil om jeg var medlem i et av forbundene. Hvor han har hjertet sitt? Han forteller det indirekte. Jeg sitter i kommunestyret for Arbeiderpartiet på Vestre Toten. Forholdet til FLT-gruppa er godt? Ja jøss. Vi har månedlige møter hvor vi tar opp eventuelle problemer som dukker opp. Men min dør står alltid åpen, vi venter ikke en måned før vi snakker sammen. Vår visjon: Gi mennesker muligheter! Bedriftens verdigrunnlag: Vi skal respektere det enkelte menneskets integritet og egenverd uansett han/hennes sykdom eller helseproblem. Vi skal ta det individuelle verdisystem i betraktning når arbeid / omsorg planlegges og gjennomføres. Et helhetlig menneskesyn er en viktig for kvalitet på tilbud ved ATS Gjøvik/Toten AS. Vi skal respektere fysiske psykiske og åndelige behov. Ansatte og brukere må samhandle som likeverdige partnere med ulik erfaring og bakgrunn. Tiltaksdeltakere, deres pårørende, kunder og samarbeidspartnere skal kunne stole på vår taushetsplikt og en korrekt opptreden fra vår side. Alle skal føle vår tillitt og at vi ikke misbruker andres tillitt. 11

12 Hvitvask Tekst: og foto: TERJE HANSTEEN Hvitt. Blendende og skinnende hvitt så langt øyet kan se. Menovas vaskeri på Kilemoen utenfor Hønefoss må være en av de hviteste og reneste arbeidsplassene jeg noen gang har sett. Bare noen blå flekker kan skimtes hist og pist. Dette må være det nærmeste man kommer himmelen. Ikke til å forundres over at FLT-er Trond Olsen er lutter smil. Han står og drar i en hvit duk som snart skal av gårde til et hotell eller et sykehjem ikke langt unna. Mannen med fartstid i rusomsorgen, postvesenet og skoleverket har så vidt rukket å bli varm i trøye etter to år ved vaskeriet til Menova på Kilemoen utenfor Hønefoss. Han sier at han trives. Jeg visste jo egentlig ikke hva jeg gikk til da jeg begynte her. Nå trives jeg veldig godt. Arbeidsmiljøet er bra og kollegaene er hyggelige. Og vaskeriet her er jo selve hjertet i Menova. Kraftsenter Menova AS markedsfører seg selv som et markedsorientert kompetanse og ressurssenter for arbeidsmarkedstjenester. Visjonen er å være Et kraftsenter for mennesker. Verdiene er Entusiasme, Kvalitet, Stolthet, Tillit, Raushet og Ansvarlighet, som til sammen danner ordet EKSTRA. Utviklingsleder og for tiden stedfortredende daglig leder Tore Nordby forklarer. -Kraftsenterkonseptet dreier seg om å tilføre personer noe. Og det er jo forskjellig fra person til person, fordi utgangspunktet er forskjellig, sier Nordby. - Menova skal være et sted hvor folk kan få en positiv opplevelse. Et skritt videre tilbake i jobb. Vi skal være en drivkraft til å få folk videre, supplerer avdelingsleder Torbjørn Wik ved vaskeriet. Også han er med i FLT. Menova tar inn mennesker med ulik bakgrunn. Her tilrettelegges arbeidsplasser i egen bedrift, man avklarer den enkelte brukers muligheter for arbeid og aktivitet og man formidler til ordinært arbeid. På Kilemoen er de fleste på Varig tilrettelagt arbeid (VTA), mens noen er på Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS), andre får arbeidstrening her. 12 -Noen har syndromer som f. eks. Downs syndrom, noen har nedsatt jobbfunksjon, noen er uføretrygdet mens andre har slitt med alkoholproblemer eller narkotikaproblemer. Ofte er det snakk om komplekse problemstillinger. Og de som kommer hit har gjerne vært en stund utenfor det ordinære arbeidslivet, forklarer Olsen som har tittelen jobbveileder. Selv kaller han seg for tilrettelegger, det synes han er mer dekkende og lettere å forstå. Utfordringer Han innrømmer at det til tider kan være utfordrende å skulle hanskes med konflikter som lett oppstår når mennesker med så ulike problemstillinger kommer sammen. -Når det oppstår konflikter krever det mye av meg. Heldigvis klarer jeg å legge det av meg når jeg går ut herfra. Ikke alle klarer imidlertid det. Konfliktene går på alt fra misunnelse til misforståelser. Verden er veldig enkel for mange av de som er her. Wik peker på balansegangen mellom det å skulle være en produksjonsbedrift og attføringsbedrift. Det er ikke alltid like enkelt. - Utfordringen er å få tatt nok hensyn til de som jobber her og samtidig levere et godt produkt. Akkurat det kan være vanskelig, men stort sett går det greit. Jeg synes det er en veldig ålreit arbeidsplass, selv om vi ser en del mennesker som har det vondt og det er ikke bare ålreit. - Vi kaller det for et arbeids- og velferdstilbud, tilføyer Nordby. Alle attføringsbedrifter har et eieforhold som viser at attføring er primærfunksjonen. Det er krevende med ordentlig produksjon i kombinasjon med tilrettelegging. En spennende kombinasjon som samtidig er utfordrende. Blir sett og hørt Anita Dahl Larsen har vært ved vaskeriet i snart fire år. Nå har hun fått fast ansettelse. Sykdom med senskader gjorde henne ufør. Skolegang var vanskelig på grunn av at hun slet med korttidshukom

13 Det vaskes, strykes og brettes enorme mengder tøy ved vaskeriet til Menova. Sånn omtrent 35 tonn med duker, sengetøy og arbeidsklær hver måned. Topp teknologi sørger for effektivitet og kvalitet. Deretter blir det returnert til sykehjem og hoteller i Hole, Jevnaker og Ringerike. Dette er Menova Menova AS er et markedsorientert kompetanseog ressurssenter for arbeidsmarkedstjenester, eid av Ringerike og Hole kommuner. Menova oppsto i kjølvannet etter sammenslåingen av Multipro og Eikli AS i Totalt har bedriften vel 40 ansatte. Menova samhandler med et nettverk av bedrifter for at den enkelte skal få et best mulig tilbud. Hvert år bruker mer enn 200 personer ett eller flere av Menovas tilbud. Menova har formidlet mer enn 100 personer til ordinært arbeid de siste tre årene. Menova har blitt tildelt Projobb fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Dette er et forsøksprosjekt som skal prøve ut en metode for å aktivisere uføre inn i arbeid med ordinær betaling enten i form av timelønn eller prosjektlønn. Prosjektet er en del av programmet FARVE forsøksmidler arbeid og velferd. Kvalitetsarbeidet i Menova følger prinsippene i kvalitetsstandarden EQUASS (Europeisk kvalitetsstandard for leverandører av velferdstjenester). Menova fikk sin sertifisering godkjent i oktober 2009, som den første attføringsbedriften i Buskerud. I alt er 8 personer i Menova organisert i FLT. melsen. Men nå klarer hun å være i arbeid hele uka. I hennes tilfelle dreier det seg om VTA. - Her trives jeg godt, det er et bra miljø. Det er godt å treffe mennesker, for meg er det sosiale viktig. Mange er i samme situasjon som meg. Det er alltid en grunn til at folk ikke er i ordinær jobb. - Føler du at du blir sett og hørt her? - Ja, det føler jeg så absolutt. Lurer jeg på noe, er det bare å gå til en tilrettelegger. Her kommer jeg til å bli, sier Dahl Larsen med overbevisning i stemmen. Populær konferanse I tillegg til vaskeriet på Kilemoen, har Menova også et snekkeri, et grafisk senter, treproduksjon, jobbfrukt og småproduksjon. Pluss en jobbcafe. -Jobbcafeen er et forum for å diskutere forhold til arbeidslivet, et tilbud til de som slutter med attføring og går over i ordinær jobb. Så har vi også Menovadagen. I fjor var det en stor konferanse hvor Arbeids og inkluderingsdepartementet var til stede. Hensikten med denne dagen er både å øke vår kontakt med næringslivet og gi de som er på tiltak en mulighet til å få med seg interessante temaer. Konferansen vi hadde i fjor var veldig populær, avslutter Nordby. 13

14 EN SIKKERHETSPAKKE I POSTEN Trodde du at Norsk Folkehjelp bare drev med minerydding i krigsområder? Du tar helt feil. Norsk Folkehjelp driver en rekke aktiviteter i Norge. Det gjelder blant annet forebyggende arbeid mot ulykker, det er arbeid for å redde mennesker som har skadet seg i påskefjellet. Det er arbeid mot rasisme og levelige kår for asylsøkere. Norsk Folkehjelp er en mangeslungen organisasjon. Det er heller ikke sånn at FLT bare driver med tariffoppgjør og hjelper medlemmer som har problemer på arbeidsplassen som blir permittert eller avskjediget. Arbeidet med etter- og videreutdanning gjennom Addisco er det viktigste eksemplet på at FLT er mer enn fagforbund. Gode forsikringsordninger er også et eksempel. Nå går forbundet et skritt videre: Alle får tilsendt en sikkerhetspakke hjem til seg. Pengene Pengene til sikkerhetspakken som med det første vil dette inn i postkassa di, blir ikke tatt fra forbundets normale midler. 12. november 2008 ble administrasjonen i FLT orientert om oppløsning av overskuddsfond LOfavør grunnforsikring-tillegg. Det ble da foreslått at Den andel som FLT får av fondet (ca.2,5mill) brukes til en sikkerhetsgave til alle medlemmer. Den ble det overført kr ,- fra Sparebank1. Disse pengene har siden den gang stått på forbundets bankkonto, og nå blir noen av disse pengene brukt til en sikkerhetsgave til alle medlemmer. FLT valgte å bruke Norsk Folkehjelp som leverandør med bakgrunn i tillit til dem som kvalitetsleverandør og ønske om å støtte opp om Norsk Folkehjelp i deres arbeid. Vi i FLT er opptatt av våre medlemmers sikkerhet på jobb, hjemme eller på tur, uttaler forbundsleder Jonny Simmenes. Dette er en pakke som inneholder produkter av høy kvalitet klare til bruk i nødhjelpssituasjoner. FLT er mer enn et fagforbund. Vi vil gi våre medlemmer økt trygghet, og dette passer godt inn i det formålet. Han fortsetter: Jeg er glad for at vi benytter oss av Norsk Folkehjelp som leverandør. Norsk Folkehjelp som er arbeiderbevegelsens hjelpeorganisasjon gjør en fantastisk jobb og jeg håper vi med dette også kan bidra til økt sikkerhet innenfor de områder der Norsk Folkehjelp opererer. Norsk Folkehjelp er også fornøyd med avtalen med FLT: Vi setter stor pris på at FLT som første fagforbund valgte oss som leverandør på sikkerhetspakke og dermed hjelper oss i vårt arbeid. Jeg håper flere fagforbund kommer etter. Dette er til stor hjelp for vårt videre arbeid, sier Petter Eide, leder i Norsk Folkehjelp. Påske Sikkerhetspakken kommer til påske. Skal du til fjells ta den med deg. Blir du hjemme og nyter påsken der: Sikkerhetspakken er like bra for det. De fleste ulykker skjer som kjent innenfor husets fire vegger. Eller legg den i bilen, der kan den også fort komme til nytte. Det er jo å håpe at sikkerhetspakken ikke kommer i bruk. Men om ulykken er ute: FLT tar vare på hele mennesket 14

15 Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Vi tar vare på hele mennesket, det var slagordet for det siste landsmøte til FLT. Nå følger forbundet opp og har inngått en avtale med Norsk Folkehjelp om en sikkerhetspakke til alle FLTs medlemmer. Sikkerhetsgaven, er en førstehjelpspakke med forbundets logo, en refleks med FLTs logo, en fjellvettregelbrosjyre og informasjon om Norsk Folkehjelps arbeid. Norsk Folkehjelps generalsekretær Petter Eide demonstrerer førstehjelp på en litt skeptisk forbundsleder Jonny Simmenes. 15

16 Tekst: KJETIL HOLM KLAVENES Foto: KJETIL HOLM KLAVENES og TOR BERGLIE Fem dyktige og glade studievenner Fem dyktige og glade studievenner deltok sammen med 150 andre festglade på Addisco sitt arrangement på Hotell Terminus i Bergen 23. januar. De fem studievennene møttes da de gikk på Teknologiledelse og har fortsatt å studere sammen. Anita og Torunn er etter bare to år klare til å motta vitnemålet mens guttene ser for seg å motta vitnemålet i januar Vi har det ufattelig gøy sammen - Vi har det ufattelig gøy sammen sier de fem nesten i kor. Dette er fem som kommer fra forskjellig yrkesbakgrunn og bosted, men som fant tonen og har pushet hverandre til å gjennomføre Addisco sine studier på bare litt over to år. - Bevist på tiden Åge Grasdal fra avdeling 014 Bergen sier til flt. no at han har lært mye og ville ha et papir som underbygger den realkompetansen han innehar. Torunn Elin Eide Olsen, også fra avdeling 014 Bergen fortalte at dette prioriterte hun høyt. - For å få dette til kombinert med fritid og jobb var det nødvendig å være bevist på tiden. Blant annet ser jeg mindre på tv enn før, sier hun. - Pådrivere for hverandre Arash Farhangmehr, medlem i avdeling 102 Oslo Lufthavn Gardermoen fortalte entusiastisk hvordan medstudentene har vært pådrivere for hverandre og bidratt til at alle har holdt studieprogresjonen oppe. - Dette kan jeg anbefale for alle og særlig for innvandrere som ofte innehar god realkompetanse, sier Farhangmehr. - Bedriften er positiv til at flere skal studere gjennom Addisco Anita Sandnes, medlem av avdeling 004 Oslo-Akershus jobber til daglig som avdelingsleder for bedriften Kanmer AS. - For meg har kunnskap om ledelse, prosjekter og bedriftsøkonomi vært svært nyttig i jobben. Bedriften ønsker at flere gjør det samme og tar kurs gjennom Addisco for å heve kompetansen, sier Sandnes. - Knytter kontakter - Ved å studere gjennom Addisco knytter en til seg kontakter både blant medstudentene men også med folk i høgskole og universitet - som det kan være nyttig å spille på senere, sier Rune Heggem som ellers er studieleder i avdeling 017 Trondheim. Det er for dumt og ikke benytte seg av et så genialt tilbud avslutter han. Pedagogisk rådgiver Lars Wilhelmsen, Viserektor på UiB Kuvvet Atakan og Professor Torodd Strand. Per Hegli fra Addisco og Kuvvet Atakan sto for utdeling av vitnemålene. Magnus Midtbø ble representert av sine to sønner og svigerdatter. Henholdsvis Martin Luiza og Anders. Head of Department UNI Gerhard Rohde. 16

17 Nina Henriksen hilste studentene Daglig leder i Addisco og informasjons- og utredningsleder i FLT Nina Henriksen hilste studentene velkommen til Addisco sitt arrangement i Bergen der blant annet 12 av 18 avgangsstudenter mottok sitt vitnemål. Festmiddag, taler og underholdning sto på programmet. Addisco feirer 10-års jubileum Nina Henriksen hilste særlig fra Magnus Midtbø, tidligere forbundsleder i FLT, styreleder i Addisco og pioneren bak Addisco. Hun viste også til at Addisco akkurat har feiret 10-års jubileum. Gjennom disse 10 årene har tusenvis av FLTmedlemmer fått utdanning gratis, enten i Oslo eller i Bergen. Utdanning som er utviklet og tilrettelagt av Addisco, sa Nina Henriksen. Vesentlig at en skal kunne gjennomføre studier ved siden av jobb Vi startet i det små med Teknololgiledelse og har så bygget videre på fem studier/kurs - og til sist en mastergrad. Vår jobb i Addisco er å tilby relevante studier av høy faglig kvalitet, tilrettelagt på en slik måte at gjennomføring av et yrkesaktivt liv ved siden av studiene er mulig. Det er også vesentlig at en skal kunne begynne å studere på et høyt nivå, og da kun på bakgrunn av realkompetanse, sa Henriksen. Får også generell studiekompetanse I tillegg til selve studiene får en også generell studiekompetanse når en er ferdig. Dette gjelder også flere av de som mottar vitnemål her i kveld, sa Henriksen før hun avsluttet med å si at dersom den enkelte får muligheten til å lykkes er det ingen begrensninger i hvor langt vedkommende kan nå. Eikanger-Bjørsvik Musikklag sto for underholdningen. Leder i FLT-Statens Vegvesen Lars Fuglesang og Bjørn Nedreaas fra avd. 22 Rogaland. Forbundsleder i FLT Jonny Simmenes. Høgskolelektor Henry Bjånesø, dekan Ole-Gunnar Søgnen og instituttleder Terje Simonsen 17

18 10 prosent har 80 prosent av fraværet Tekst: TURID BØRTNES Foto: TOR BERGLIE Sykefraværet fordeler seg svært ujevnt i befolkningen, 10 prosent av de sykmeldte står for hele 80 prosent av sykefraværet, opplyser Erik Werner, lege og forsker ved UNI helse ved Universitetet i Bergen. Werner, som blant annet har tatt doktorgraden på ryggplager og en mediekampanje om hvordan man best skal forholde seg til en vond rygg, mener at dette er pasienter vi vet for lite om, men nå begynner vi å forstå noe. Forskere er i ferd med å utvikle nye diagnosemetoder for denne pasientgruppen. Multisymptomer Werner opplyser at dette er pasienter som er kjennetegnet ved at de har svært mange forskjellige plager samtidig, ikke sjelden åtte-ti forskjellige. Felles for gruppen er at det ikke er enkelt å sette noen medisinsk merkelapp eller diagnose på plagene, det dreier seg om det mange kaller subjektive helseplager. Mange har muskel- og skjelettlidelser eller psykiske helseplager, dette er lidelser som i følge sykefraværsstatistikken, ligger bak svært mye av sykefraværet her i landet. - Likevel kan vi ikke plassere disse pasientene bare innenfor slike diagnoser, de har for mange plager til det. Vi kan heller snakke om grupper som er særlig sårbare i sin legning. Det er også et dilemma at pasientgruppen får så mange forskjellige navn, men nå begynner forskerne å finne felles kjennetegn og utvikle nye diagnosemetoder for å identifisere dem. Katastrofetenkning Erik Werner er opptatt av at gruppen ikke skal stigmatiseres, mange opplever at de betraktes som snyltere som ikke er ordentlig syke. Men selv om plagene ikke kan leses av på blodprøver eller røntgenbilder, er disse pasientene syke, plagene deres er reelle. - Vi begynner å finne noe, blant annet kan vi finne biokjemiske forhold som kan følges i denne gruppen. Men vel så viktig er pasientenes forhold til egne plager, her kan løsningen ligge for mange. - Hvis vi tar ryggsmerter som et eksempel, er det flere forskjellige måter å takle det på for den som får vondt. En pasient tenker kanskje at dette er katastrofe, nå er det virkelig alvorlig, dette kan være kreft, eller jeg kan bli lam. Uansett går alle fremtidsplaner i knas. Andre tar det mye mer avslappet, vedkommende tenker at visst har jeg vondt, men det har jeg hatt før også, og det pleier å gå over etter hvert. - Den første måten å reagere på kan sette i gang en stressreaksjon i kroppen som kan føre til andre plager. Nivået av stresshormoner er noe vi kan følge i kroppen hos den enkelte. Vi får en vond sirkel. Finne avknappen Det gjelder å finne avknappen i slike tilfeller. Det mener Werner en forstandig lege kan gjøre ved å overbevise pasienten om at han eller hun ikke finner noe farlig, dette vil gå over etter en tid. - Hvis pasienten stoler på legen, går det inn. Flere leger har opplevd pasienter som har løpt jublende ut av legekontoret i lettelse, selv om de har like vondt i ryggen. Det er viktig å avdramatisere situasjonen og gi signaler om at livet bør leves mest mulig normalt. Pasienten må mobiliseres tilbake til jobb og bevege seg som vanlig slik at bevegelsesmønsteret blir normalisert. Selv om det kan virke som det er mye psykologi med i bildet, vil ikke Werner gå med på at hovedproblemet for disse pasientene er av psykisk art. Det er et begrep han ikke vil bruke, blant annet fordi mange opplever det som stigmatiserende. De som forsker på dette området begynner nå å få kunnskap, verktøy og strategier for å utvikle nye diagnosemetoder og etter hvert finne bedre behandlingsmåter for denne pasientgruppen. 18

19 Et godt utgangspunkt for å lykkes -Den største utfordringen nå er at IA-avtalen følges opp i virksom-hetene og at flere slutter seg til IA-avtalen. Dette er avgjørende for å lykkes, sier LO-leder Roar Flåthen, som er tilfreds over at en ny IA-avtale er i havn. -Vi har fått en forsterket IA-avtale med klare forpliktelser for alle parter og med et sterkt fokus på forebygging. Nå er det opp til partene å følge opp, sier LO-leder Roar Flåthen. Han understreker at LO alltid har framholdt at et godt arbeidsmiljø på den enkelte arbeidsplass er det beste virkemiddelet mot sykefravær og utstøting. -Straff i form av kutt i sykelønn vil ikke vil gjøre folk friskere, men ramme de som fra før har det vanskelig ekstra hardt. Fokus på forebygging Flåthen er særlig tilfreds med at de tillitsvalgte i virksomhetene har fått en tydelig rolle som part i IA-avtalen i den enkelte virksomhet. Erfaring fra IA-bedrifter som har lyktes, viser at et godt partssamarbeid lokalt er viktig. -I denne sammenhengen er det viktig at IA-opplæringen styrkes, sier Flåthen, som er tilfreds med at forebygging og oppfølging av sykefravær skal bli en del av HMSopplæringen for øverste leder, linjeledelsen, vernetjenesten og tillitsvalgte i virksomhetene. For første gang skal partene gå sammen om å utvikle felles skoleringsopplegg i IA-arbeid i IA-virksomhetene. Gradert sykmelding -Det er viktig at kontakten med arbeidsplassen opprettholdes ved langtidssykmelding. Det minsker faren for varig utstøting fra arbeidslivet. Derfor er økt bruk av gradert sykmelding positivt. Det er fortsatt lov å være 100 prosent sykmeldt, men dette er en mulighet for de som kan jobbe noe til å være i aktivitet og delta i arbeidslivet. Derfor er vi glad for at IA-avtalen er så klar på arbeidsgivers tilretteleggingsplikt. Tilretteleggingsplikten Gradert sykmelding forutsetter ofte økt tilrettelegging på arbeidsplassen. Tilretteleggingsplikten i dagens arbeidsmiljølov skal følges opp sterkere, og hovedorganisasjonene skal sammen utarbeide et verktøy for hjelp i virksomhetene i tilretteleggingsarbeidet. 19

20 På tidas rand HISTORIEPROFESSOR KNUT KJELSTADLI SETTER SØKELYS PÅ LØNNSTAKERE PÅ RANDEN, OG SLIPPER FRAMTIDA LØS. SOM FARFAR FØR HAN. Tekst og foto: Øistein Hagen Om det er finanskrisa eller noe annet som er grunnen, vet jeg ikke. I hvert fall går det i 2010 an å si ordet «klasse» igjen også på Blindern uten at folk snur seg vekk. Men det faller meg ikke lett å snakke om «oss i arbeiderklassen» med professorjobb og ditto lønn, sier Knut Kjelstadli. Begrepet lønnstakerklassen gjør professorene og de lavtlønte i samfunnet til deler av samme solidariske fellesskap. Et felleskap som Fernanda Nissen kommenterte slik etter stor-lockouten i 1911: «Arbeiderhæren må etter dette sammenstøt vokse! ( ) Nu har de med egne øine set hvad solidaritet vil si. De har på kontorerne hævet de penger som arbeidende kamerater har rakt dem ikke som ydmykende barmhjertighetsgave, nei som bevis paa, at de forstår gjensidighetens lov; idag du i morgen jeg!». Støtten ble den gang delt ut fra samorganisasjons-kontorene, og der det fantes et nybygget Folkets Hus lå også støttekontorene. På Rjukan ble Folkets Hus åpnet i I lovene fra 1917 fikk felleskontoret i Folkets Hus ansvar for å samorganisere foreningenes agitasjon, massemøter, demonstrasjoner, statistikk men først og fremst å «dirigere arbeidskraften dit hvor den blir bedst betalt». Kjelstadli stammer fra Rjukan, men er født i Oslo. Tiårene med kraftig 20

21 industrivekst og organisering av den nye arbeiderklassen rundt forrige hundreårs-skifte vet Kjelstadli mye om. Han har bl.a. skrevet bok om Kværner Brug og Christiania Spigerverk, et bind i Oslo bys historie med fokus på Østkanten, og historiemetode-boka «Fortida er ikke hva den en gang var». Hva er framtida, da? Leste LO leksa Knut Kjelstadli er både nøktern historiker og engasjert politiker: Partipolitisk aktiv i SV, globaliseringskritisk i Attac, faglig aktiv i NTL og dypt engasjert i innvandrersak både faglig og politisk. Etter valget bestilte LO-Oslo en rødgrønn oppsummering av valgresultatet. Valgseieren var til å juble over, og likevel Høyresida rotet det til for seg, mente Kjelstadli. Det vil være uklokt å regne med motstanderens hjelp ved neste korsvei. Vel og bra å kjempe for egen økonomisk velferd, makt og kontroll over eget liv, men den rødgrønne alliansen manglet vilje, retning og tanke for at regjering, bevegelser og befolkning måtte være på lag for endring. Uten nye og bredere allianser ville verken den rødgrønne alliansen, eller LO være skodd for 100 nye år. Eller ti. Eller til kommunevalget i Tendensen er klar i andre tidligere industrisamfunn som Norge sammenlikner seg med. I land som England, Australia, Canada, USA ansporer en ny underklasse på randen hva de kaller community unionism. Ideen er at en og en bevegelse aleine, ett og ett miljø aleine, ikke er sterkt nok. Rett nok følger det store endringer med overgangen fra industrisamfunn til informasjons- og tjenestesamfunn, men kapitalisme, med alle kjennetegn, er det fortsatt, sier Kjelstadli. Han minner om at EUs tjenestedirektiv ble norsk lov fra nyttår. Kravet for veto mot EUs 3. postdirektiv skjerpes i fagbevegelsen. Et nytt EUdirektiv, som setter arbeidsmiljølovens begrensninger mot vikararbeid til side, er på vei. de som jobber mer enn full dag, men likevel ikke får endene til å møtes en tredel av arbeidsstyrken. Når Aslak Sira Myhre snakker om burgerproletariatet synes jeg han treffer spikeren på hodet, sier Kjeldstadli. Norge befinner seg i den globale kapitalismen. Vi forstår ikke at vi ikke er varig skjermet i en slags liten osteklokke på toppen av kloden. Svensk LO mistet medlemmer fordi den nye, konservative regjeringen reduserte de faglige rettighetene. I Oslo har hvert tredje skolebarn og en firedel av innbyggerne i Oslo minoritetsbakgrunn. Vi kan ikke drive på som før, formaner han. Kjelstadli roser Oslo bygningsarbeiderforening for å ta konsekvensen med en strategi som understreker at foreningen er fagforening for bygningsarbeidere i Norge, ikke bare for nordmenn i bygg- og anleggsbransjen. I praksis har økt innsats for handverkere fra Polen og de øvrige «nye» EU-landene også økt medlemstallene kraftig. Forbildet Rjukan Lønnstakerklassen er ikke først og fremst den lidende klassen, men potensielt den ledende klassen. Fagbevegelsens medlemmer kommer fra en lang rekke arbeidsplasser som gir oversikt og innsyn. Vi har mye å fare med, sier han, og viser til Rjukan på 1970-tallet. Fagbevegelsen lokalt demonstrerte makt da de truet med å «slå av strømmen» for øvre Telemark dersom lokalsykehuset på Rjukan ble lagt ned. Festtaleren som for nøyaktig 100 år åpnet nybygde Folkets Hus i Rjukan, Lars Kjelstadli, har et barnebarn som heter Knut. Knut skal være hovedtaler i Rjukan 1. mai. Han er dessuten nettopp blitt bestefar og har fått enda en grunn til å rette blikket mot framtida. Fellesskapets styrke I Tyskland streiker ansatte i private posttjenester for retten til å selge arbeidskrafta til under halvparten av den lovfestede minstelønna! Trakassering av arbeiderklassen har kommet så langt at arbeidstakere kan bli oppsagt for å ha ladet mobiltelefonen på arbeidsgiverens strøm. Han forteller at han nylig besøkte Canada. Der utgjør «working poor» 21

22 T I L L I T S V A L G T S E K S J O N E N Velkommen til Tillitsvalgtseksjonen Tillitsvalgtseksjonen er ment å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Vi setter pris på at du tipser oss om konkrete saker og informasjon du ønsker på sidene. Tips oss på forbundetsvarer@flt.no Søknad om støtte til kurs/konferanser høsten 2010 Fristen for å søke om midler til kurs/konferanser høsten 2010 er 1. juni Søknadsskjema for kurs/konferanser, retningslinjer samt informasjon om tilskuddsordninger finner du på Logg inn på Ekstranettet og gå til «Tillitsvalgt» og menypunktet «Kurs- og konferansevirksomhet». Ta gjerne kontakt med organisasjonsavdelingen hvis du ønsker hjelp underveis. Aktivitetskalender Nedenfor følger en oversikt over forbundsstyremøter, landsrådsmøter, kurs, konferanser og andre aktiviteter fram til neste utgivelse av fagbladet. Vi tar forbehold om endringer/avlysninger, og viser til for oppdatert kalender, samt opplysninger om kontaktpersoner på de lokale tiltakene. Sentrale aktiviteter 20.4.: Forbundsstyremøte 25.5.: Forbundsstyremøte Regionskonferanser med bl.a. valg til Landsrådet: 9. april: Region Sør-Vestlandet 13. april: Region Agder 14. april: Region Innlandet 15. aprilr: Region Nordland 15. april: Region Trøndelag: 16. april: Region Nord-Vestlandet 21 april: Region Troms og Finnmark 22. april: Region Vestviken 22. april: Region Østviken Mer informasjon om tid og sted sendes i egne skriv til avdelingene Se flere detaljer om lokale aktiviteter i aktivitetskalenderen på nett eller avdelingenes egne hjemmesider Avd 22 Rogaland v/harald Berge Haugesund Regionskonferanse med bl.a. valg til landsråd Avd 22 Rogaland v/harald Berge Haugesund Regionskonferanse Avd 6 Kjeller v/øivind Kongsvold og DFDS Seaways Bjørn Christensen København Avdelingskonferanse Avd 108 Levanger v/henrik Austad Stiklestad Rica Hotell 7650 Verdal Kurs «Arbeidsmiljøloven» Avd 10 Ringerike v/jan Tommy Sten DFDS Seaways København Avd 4 Oslo/Akershus v/jon Even Westby DFDS Seaways København Avd 4 Oslo/Akershus v/jon Even Westby DFDS Seaways København Regionskonferanse («Buskerudkonferansen») Avdelingskonferanse Avdelingskonferanse Avd 43 Sandefjord v/knut Emil Olsen Berncastle Tyskland Regionkonferanse («Vestfoldkonferansen») Avd 19 Herøya v/vidar Viskjer Polen Regionkonferanse Rett på tråden Dag Andreassen Leder i LO-Lister Hvorfor ble du medlem av FLT? Jeg følte jeg hørte hjemme i fagbevegelsen i forhold til ståsted og bakgrunn. Ettersom tiden har gått og jeg har blitt hele 63 år har jeg blitt enda mer overbevist over viktigheten med å ha en sterk fagbevegelse og den viktige rollen den har. FLT er her sentral i og med at også de med ledende funksjoner og tekniske spesialister er fagorganisert. Hva synes du om det fagligpolitiske samarbeidet? Jeg er styremedlem i Farsund Arbeiderparti. Jeg tar avstand fra begrepet samrøre. Jeg mener en heller bør bruke begrepet den politiske forlengede armen til fagbevegelsen. Vi skal være stolt og tydelige på at en bruker Ap som politisk instrument så lenge de lytter til fagbevegelsen. Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt? Jeg hadde tydelige standpunkter og politiske holdepunkter da jeg ble spurt om å bli leder av LO-Lister for ett år siden. For meg var det interessant å få de mindre synbare forbundene som FLT frem i lyset og få de like godt markedsført som Fagforbundet og Fellesforbundet. For meg er det viktig å løfte frem det mangfoldet vi har i LO. Hva har du lært? Det å jobbe i fagbevegelsen gir jo en veldig god mulighet for personlig utvikling. En bygger opp sin personlige kompetanse og forstår mer av dynamikken i samfunnet. Det som jeg tror tillitsvalgte bygger opp, er en god samfunnsforståelse. En lærer å møte forskjellige organisasjoner og mennesker i samfunnet og gjennom det forstå mer av dynamikken. Hva er ditt beste rekrutteringstips? Du kan stole på at arbeidstakerorganisasjonene støtter deg. Hva legger du i det? I det legger jeg at når alt kommer til alt, så er det fagbevegelsen som gir deg støtte i vanskelige perioder i arbeidslivet. Fagbevegelsen gir trygghet, særlig i tøffe tider. Hva bør FLT markere seg på fremover? Fra mitt ståsted er det viktig at FLT gir god skolering til tillitsvalgte på hvordan en skal jobbe i team med andre fagforeninger. I motsetning til for eksempel Fagforbundet som er store, så må 22