NR De gode hjelperne s. 12 Følger opp Giardia-pasientar s. 3 Drikketest avslører stressmage s. 8 Elektronisk lønnsslipp s.

Transkript

1 Et tidsskrift for deg som jobber i Helse Bergen NR De gode hjelperne s. 12 Følger opp Giardia-pasientar s. 3 Drikketest avslører stressmage s. 8 Elektronisk lønnsslipp s. 21 1

2 Å gi av sitt Redaksjon gode hjerte Linda Hilland Redaktør / journalist Barn som gir inntektene fra vaffelsalg, firma som gir bort pengene som skulle gått til julegaver til ansatte, bedriftseiere som gir av firmaets overskudd og utrettelige ildsjeler som arbeider frivillig uke etter uke, år etter år, for å glede pasientene. Dette er bare noen eksempler på hvordan barn og voksne i Hordaland gir av sitt gode hjerte til glede og nytte for pasientene ved ulike enheter i Helse Bergen. Det er jo helt fantastisk at sykehuset får både penger og arbeidsinnsats verdt mange millioner kroner hvert år! Og alle bidrag er viktige. Hver krone bidrar til at vi kan yte mer til pasientene våre enn det vi kan innenfor trange økonomiske rammer. Hvert besøk av frivillige som serverer kaffe og kaker og slår av en prat med pasientene bidrar til en litt lysere hverdag i en vanskelig tid. Det sies dugnadsånden er i ferd med å forsvinne, at nordmenn blir stadig mer individualistiske og at fellesskapet taper. Derfor er det ekstra fint å se at den frivillige innsatsen for pasientene våre ikke er blitt mindre. Tvert imot. Den frivillige innsatsen har en viktig dimensjon ut over det rent økonomiske og praktiske. Det å oppleve at noen bryr seg og har lyst til å gjøre en innsats ut over det de er forpliktet til eller får betalt for, det varmer på en helt spesiell måte både for pasienter og ansatte. Det sies og skrives mye om hvor forferdelig det er i det offentlige helsevesenet. Media forteller om skandaler og feilbehandlinger. Og vi skal ha kritikk når vi fortjener det. Ledelsen og fagfolk blir skyteskiver for misnøye. Desto mer fint er det da å oppleve at det er mennesker som er oppriktig glad i sykehuset og slår ring om det, som har tro på det vi holder på med, som ser at vi gjør så godt vi kan innenfor trange rammer. Og som vil bidra til beste for pasientene. Vi er alle disse frivillige stor takk skyldig for at de utrettelig bidrar til at hverdagen blir litt lysere for både pasienter og ansatte. De har mer enn noen skjønt innholdet i de linjene Arnulf Øverland skrev i sin tid: Det er en lykke i livet som ikke vendes til lede. Det at du gledet en annen, det er den eneste glede. Administrerende direktør Stener Kvinnsland Ragnhild D. Olsen Journalist / foto Ole-Chr. Amundsen Grafisk / foto Vi i redaksjonen håper du er fornøyd med Hospitalet. Men for at vi skal kunne lage et godt internblad, er vi avhengig av å få vite hva dere lesere synes. Send ros og ris og tips til gode saker til info@helse-bergen.no eller som brev til Informasjonsavdelingen. God lesning! Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Mona Høgli Redaktør: Linda Hilland Redaksjon: Linda Hilland, Ragnhild Dårflot Olsen, Ole-Christian Amundsen & Mona Høgli E-post: info@helse-bergen.no Telefon: Grafisk design: Ole-Christian Amundsen Annonsesalg: Cox Bergen Trykk: Grafisk formidling Opplag: Forside foto: Ole-Christian Amundsen Informasjonsavdelingen, Helse Bergen 2007 Mona Høgli Ansvarlig redaktør 2

3 Tilbake i jobb Tekst: Ragnhild Dårflot Olsen Foto: Ole-Christian Amundsen Arve Stein jobbar som bilmekanikar ved Algaard i Åsane. Arbeidsgjevaren har heldigvis forstått at han har ein sjukdom som tar tid, og at han treng jamn kvile. No jobbar han 30 prosent. Tilbake til arbeidslivet etter Giardia I etterkant av Giardia-epidemien i Bergen i 2004 har 20 personar fått diagnosen kronisk utmattingssyndrom (CFS/ME). 42 andre har mildare symptom på same sjukdom. Eit tverrfagleg rehabiliteringsprosjekt ved Haukeland Universitetssjukehus har som mål å få denne pasientgruppa tilbake i arbeid. 3

4 Arve Stein (43) frå Arna er ein av dei som vart dårlege hausten Frå å vere ein aktiv trebarnsfar med mykje energi var han brått tappa for krefter, heilt utslått. Sidan den symptomatiske diareen uteblei mistenkte verken han eller fastlegen at det var giardiasmitte. Men då også dette symptomet gjorde seg gjeldande nokre månader seinare, bad Stein sjølv om å få ta ein Giardiaprøve. Prøven var positiv. Ikkje lenge etter gjekk Stein ned i 50 prosent sjukemelding i jobben som bilmekanikar ved Algaard i Åsane. Det var heilt nødvendig. Eg var på jobb nokre veker, så var eg heilt utslått ein periode. Så jobba eg nokre veker, før eg igjen måtte ut. Han smiler skeivt. Han snakkar av erfaring. Eg jobba mykje i gode periodar. Det er grådig kjekt å berre gje på når du først har gode dagar, men du får det igjen, nikkar han. Han samanliknar kjensla med det å ha vore på steinarbeid i ei veke. Du er heilt utmatta, heilt øydelagd i kroppen. Tverrfagleg rehabiliteringsprosjekt Hausten og vinteren 2004 vart Bergen sentrum utsett for den første epidemien i Norge med parasitten Giardia. Til saman er det diagnostisert vel Eg gjekk på ein smell i vår pasientar med Giardiasjukdom i Bergen. Giardiautbrotet vart ikkje registrert av helsevesenet som ein epidemi før etter om lag to månader, og då var om lag 1000 menneske sjuke. Etter at sjukdommen vart kjend, blei det stor pågang på både primærhelsetenesta og Haukeland Universitetssjukehus. Mange pasientar har gjennomgått fleire behandlingar for å bli friske, og eit mindre tal pasientar, ca 4-5 prosent, har undergått ei særleg grundig behandling på sjukehuset. Desse pasientane fekk ei grundig medisinsk og vitskapleg oppfølging av Infeksjonsmedisinsk avdeling (magetarm seksjonen) under leiing av Trygve Hausken og Nina Langeland. Ulike For Arve Stein har det vore gull verdt å møte andre i same situasjon gjennom rehabiliteringsprosjektet ved Haukeland. Det gjer godt å høyre andre sine erfaringar, seier han. behandlingstiltak vart prøvd ut. Etter om lag to år var framleis om lag 200 pasientar plaga av symptom. Dei ansvarlege ved Infeksjonsmedisinsk avdeling tok då kontakt med professor Harald Nyland ved Nevrologisk avdeling. I januar 2007 vart det oppretta ei forskingsgruppe med legar frå begge avdelingar, i tillegg til ein sosionom og ein psykiater. I alt vart 70 pasientar henvist til rehabiliteringsprosjektet som no har vart i eit år. Arve Stein var ein av dei. Tilbake i arbeid Vi jobbar ikkje med Giardia-infeksjonen, men med seinverknadane, seier Nyland. For å stille diagnosen CFS/ME (chronic fatigue syndrome/myalgic encephalomyelitis) har forskarane kartlagt pasientane klinisk på bakgrunn av symptom som utmatting, muskelog skjelettsmerter, kognitiv svikt, angst og depresjonar. Felles for dei av pasientane som får diagnosen er at dei har ein arbeidskapasitet som er redusert til under 50 prosent og dei lir av energisvikt/utmatting som er målt med standardiserte spørjeskjema for fatigue. Dei er kartlagt i forhold til funksjonsevne og symptom. Målet med rehabiliteringsprosjektet er å få pasientane tilbake i arbeidslivet. Vi vil undersøke arbeidsevna og gradvis få dei tilbake i jobb, seier Nyland. 20 personar har no fått diagnosen CFS/ ME og 42 andre har mildare symptom tre år etter Giardia-epidemien i Bergen. 20 av dei 70 henviste pasientane er tilbake i jobb. 25 av dei resterande 50 er heilt sjukmelde, 25 er delvis i jobb. Desse pasientane, som er i alderen 17 til 50 år, skal følgjast opp i halvtanna år til. Fungerer på eit vis Arve Stein er ein av dei som ikkje har fått diagnosen kronisk utmattingssyndrom, og han er delvis i jobb. Eg gjekk på ein smell i vår, fortel han. Då var eg sjukemeld i tre månader. I samråd med Harald Nyland gjekk han ned til å jobbe 30 prosent etter den lange sjukemeldinga. Arbeidsgjevaren har vore forståingsfull. Frå april av har Arve jobba måndag, tysdag og torsdag frå Det er meir enn nok. Og då fungerer det på eit vis. Men etter jobb er det sofaen nokre timar. Kanskje lagar eg middag, før det er sofaen igjen. Og eg merkar det godt om eg jobbar eit par timar ekstra ein dag, seier han. Det er viktig å bruke all den kunnskapen vi har, seier Harald Nyland. Pasientane skal ha trening, men ikkje slite seg ut. Dei skal bli tilbydd meistringskurs, individuell rettleiing og familiane deira skal få tilbod om kurs. Trygdestøtte og sosial støtte er utruleg viktig for desse unge menneska. 4

5 Tilbake i jobb Epidemi av ME Det er velkjent at ein akutt infeksjonssjukdom kan få følgje av eit utmattingssyndrom. Tilstanden er også skildra i epidemiar. Også tidlegare har ein trudd at epidemien har kome som følgje av smitte i mat eller vatn, men smittekjelda har aldri tidlegare blitt påvist. Dette er første gang vi har påvist kor smitten kjem frå. Det kan gje oss mykje Pasientane skal ha trening, men ikkje slite seg ut. kunnskap om CFS/ ME-tilstanden. Dette er ein nevrobiologisk reaksjon som sannsynlegvis startar gjennom ei aktivering av immunsystemet, seier Nyland. Dei nevrobiologiske mekanismane blir no undersøkt nøye. Å få folk til å forstå alvoret i sjukdommen, er vanskeleg. Det gjeld både lekfolk og helsepersonell. Vi er ikkje eingong på krypestadiet i forhold til MS, påpeikar Nyland. Han er derfor veldig glad for at Nasjonalt kompetansenettverk for CFS/ME opna i oktober, under leiing av Sosialog helsedirektoratet. Helse Vest er representert ved Harald Nyland. Ingen garanti Både Arve og familien har delteke på fleire av kursa i rehabiliterings prosjektet. Kurs om CFS/ME generelt, kurs om kosthald, fysioterapi, psykologi og trygderettar. No står individuell oppfølging for tur. Sjølv om livet framleis er sterkt prega av sjukdommen, har Arve funne ein balanse som gjer livet betre. Ved å gå ned til 30 prosent arbeid orkar eg meir, så det sosiale livet har betra seg. Ei stund klarte eg verken selskap, besøk eller noko. No går det lettare. Han har til og med energi til litt fysisk aktivitet. Annakvar veke går han til fjells saman med ein kameratgjeng. - Vi jobbar ikkje med Giardia-infeksjonen, men med seinverknadane, seier professor Harald Nyland Men i roleg tempo, smiler han. Det er ikkje eit topptur-lag. Arve understrekar at han har det bra i forhold til mange som er tyngre ramma. Og at han er innstilt på at dette tar tid. Eg har ingen garanti for at eg blir frisk, seier Arve. Men eg håpar jo sjølvsagt det. 5

6 APOTEKENE VEST HF Haukeland sjukehusapotek Sjukehusapoteket, litt meir enn eit vanleg apotek Utvalet vårt av legemiddel og apotekvarer er tilpassa behovet til pasientane på sjukehuset Vi gjer klar legemidla dine mens du ventar og gir deg råd om korleis du brukar dei på rett måte Vi tek i mot dei gamle legemidla dine og sørgjer for at dei blir destruerte på ein trygg og miljøvenleg måte Sjukehusapoteket produserer legemiddel som ein ikkje kan skaffe på annan måte. Vi produserer legemiddel til den enkelte, til sjukehusa og til apotek over heile landet Vi forsyner dei fleste avdelingane i Helse Bergen med legemiddel, apotekvarer og farmasøytiske tenester Vi samarbeider med tilsette i Helse Bergen og kommunehelsetenesta for å sjå til at du som pasient får rett legemiddelbehandling SJUKEHUSAPOTEKET ER FOR ALLE! Haukeland sjukehusapotek finn du i Sentralblokka på Haukeland Universitetssjukehus i Jonas Lies vei 65 Telefon Telefaks E-post: bergen@apotekene-vest.no Heimeside: 6

7 Kulturbygging Har du lagt merke til at trappetrafikken opp og ned frå 5. etasje har vore ekstra stor siste halvåret? Det skuldast ikkje stadige problem med heisen, men Barnekirurgen sin trappekonkurranse. Tekst & foto: Ragnhild Dårflot Olsen Det heile byrja tidleg i mai. Med ein idé som vart slengt ut i lunsjen. Målet var å finne eit sosialt tiltak avdelinga kunne finne på, og forslag om felles morgontrim vart lansert. Den ideen møtte ikkje særleg respons, seier sjukepleiar og verneombod Trine Grimstad. Men då forslaget om trappekonkurranse vart kasta fram like etter, var stemninga god. Og som sagt, så gjort. Vi starta i midten av mai, fortel ho. Avspasering som premie Den månaden skreiv 21 av dei 29 tilsette på Barnekirurgen seg på lista over dei som valde trappene i staden for heisen. Gulrota var ein time avspasering for månadsvinnaren. I oktober hadde talet sokke til 12, men ifølgje Grimstad betyr ikkje det at nesten halvparten har slutta å bruke trappene. Mange fortel at dei går, men gløymer å skrive seg på lista, understrekar ho. Det er avdelingssjukepleiar Marion Ytre-Arne Kvamme, som sjølv er aktiv trappegåar, godt fornøgd med. Det er ei endring blant dei tilsette, vi har fått meir fokus på å gå. I utgangspunktet var tanken berre å gjere noko felles, men det er flott å få ein liten helsegevinst på kjøpet, seier ho. Mange har faktisk oppdaga at dei sparer tid, legg Grimstad til. Betre kondis I tillegg kjem altså betre kondis. Nokon ser at dei klarar meir enn dei trudde. Det er absolutt eit positivt tiltak, seier Grimstad. trappekonkurranse Dei tilsette på Barnekirurgen er stadig å treffe i trappene. Frå venstre: Trine Brønn Bratheim, Laila Tesaker, Ellinor Borsheim Bøe, Anette Tysnes Aarvik og Trine Grimstad Konkurransen skil ikkje etter kor langt dei ulike går kvar gong, det er talet på gongar ein vel trappa i staden for heisen som tel. Og vi reknar ut snittet, slik at dei som går i 50 prosent stilling har same vinnarsjanse som dei i fulltid. Planen er også å kåre ein årsvinnar, som Tripp trapp Mange har faktisk oppdaga at dei sparer tid. får ein heil dag avspasering i premie. Akkurat korleis dei skal gjere det er enno ikkje bestemt. Det kan bli slik at den som har vunne flest gongar i løpet av året også blir samanlagtvinnar. I så fall er det mange ivrige trappegåarar som ligg godt an, smiler Grimstad. 7

8 Buljong Hege Edvardsen (20) slurpar i seg innhaldet i det eine plastglaset etter det andre. Overlege Trygve Hausken serverer pasientane sine kjøttbuljong når han skal avsløre stressmage. kan avsløre stressmage Tekst & foto: Silje Midttun Det var faktisk litt kvalmande, seier Hege etter nærmast å ha styrta ein halv liter pisselunka buljong. Tre glas på tre minutt skil den friske frå den sjuke. Det er drikketesten som kan utelukke eller stadfeste stressrelaterte mageplager. Testen er utvikla ved Haukeland Universitetssjukehus. Eit av få sjukehus her i landet som har sett fokus på denne typen mageplager. Hege Edvardsen drikk ein halv liter lunka kjøttbuljong på tre minutt, sjølv om det ikkje fell heilt i smak. Pasientar frå heile landet Pasientar med stressrelaterte mageplager har ofte same symptom som dei med magesår, men dei fell utanfor fordi allmennlegar har lite kunnskap om stressmage og fordi plagen i seg sjølv ikkje er ein statussjukdom. Men legar ved Medisinsk avdeling på Haukeland har interessert seg for denne pasientgruppa sidan 90-talet og byrja å undersøke dei med ultralyd. Etter kvart tok drikketesten form, og no kjem pasientar frå heile landet for å bli undersøkt. Så langt har pasientar vore gjennom buljongtesten. Friske folk toler fint ein halv liter buljong, mens 90 prosent av dei med stressmage får ubehag, fortel Hausken. Stressrelaterte mage plager kjem ofte i samband med måltider. Vanlege symptom er kvalme, oppblåst mage og smerter. Hege har hatt stikkande og sviande magesmerter i fleire år. Dei siste tre åra har ho blitt sendt frå den eine undersøkinga til den andre utan at det har gjeve svar på kva som feiler ho. Berre kva som ikkje feiler ho. Det er klassisk for denne pasientgruppa. Når dei bankar på døra til Trygve Hausken er alvorlege sjukdommar som kreft, magesår og gallestein utelukka. Måler magesekken Hege sit med magen bar. Hausken har teke ultralyd og målt storleiken av magesekken før ho drakk buljong. Overlegen tek ny ultralyd like etter testen, etter ti minutt og til slutt etter tjue minutt. Bileta og måla av magesekken viser korleis han utvider og tømmer seg. Den øverste delen av magesekken til pasientar med stressmage utvidar seg ofte svært lite. Maten renn difor direkte ned i nederste delen av magesekken. I tillegg kan pasientane vere overfølsame for spenningar i tarmveggane. Psykiatri kan også spele inn for nokre pasientar. 8

9 Forsking Trygve Hausken tar ultralyd av magesekken til Hege Edvardsen for å sjå om ho er plaga av stressmage. Difor fyller alle ut eit spørreskjema rundt stress og bekymringar, men som også inneheld spørsmål om mageplager i kvardagen og plager i løpet av sjølve drikketesten. Det er ikkje éi årsak til desse plagene. Difor finst det heller inga god behandling, seier Hausken. Ein million stressmagar Sannsynlegvis har rundt ein million nordmenn stressrelaterte mageproblem. Plagene kjem ofte i intervallar. Vi er meir utsette i visse periodar i livet, fortel Hausken. Han siktar til fasar der vi ikkje har det heilt topp. Til dømes i etableringsfasen med små barn, lite soving, dårleg råd og meir krangling på heimefronten, når barna har vakse seg til opprørske tenåringar og eit tiår seinare når skilsmissen kjem på dagsorden. Stressrelaterte mageplager fører også til mange sjukemeldingar. Det er fleire sjukemeldingar i denne gruppa enn blant dei pasientane som ein finn konkrete sjukdommar hjå. Stressmage er såleis ein stor belastning for samfunnet og viktig å finne ut av, seier Hausken. Men pengar til denne forskninga sit langt inne. Forskningsrådet og Helse Vest har ikkje gjeve midlar. Til no er det Universitetet i Bergen som har gjort forskninga mogleg. Det har resultert i at Haukeland ligg i verdenstoppen på dette feltet, og er motoren i eit betydeleg internasjonalt samarbeid der blant anna sjukehus i Nederland, USA og Australia har innført Haukeland sin drikketest. Mat er medisin Du kan leve med dette til du er titusen, konkluderer Hausken når han har undersøkt Hege. Friske folk toler fint ein halv liter buljong, mens 90 prosent av dei med stressmage får ubehag. Ho har ingen sjukdom. Ho har ei plage. Du har ein overfølsam mage som tømmer seg seinare enn normalt, forklarer overlegen. Løysinga kjem ikkje på resept. Det einaste desse pasientane kan gjera er å tenkja på kva og korleis dei et. Små hyppige måltid er betre enn få og store. For stressmagen er kokt betre enn steikt og røykt. Fisk betre enn kjøt. Brødmat betre enn middag. Flytande betre enn fast. Krokeidesenteret tilbyr 4 ukers opphold for deg som nylig har hatt hjerteinfarkt, har gjennomført hjerteoperasjon eller utblokking! Vi tilbyr bla.a. opptrening, kostholdsopplæring, stressmestring, røykeavvenning m.m. Kontakt oss for nærmere informasjon, eller besøk våre internettsider: Krokeidesenteret er et selskap i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Et mat som er snill mot magen, oppsummerer Hausken. Pasientane reagerer forskjellig på svaret dei får. Mange er redde for kreft eller andre alvorlege sjukdommar. Det er viktig at dei får vite at det ikkje er noko gale, og det i seg sjølv kan vere ei stor trøyst, fortel Trygve Hausken. Hege er litt skuffa. Svaret er meir irriterande. Eg hadde håpa at han skulle finne noko som det var mogleg å gjere noko med, seier ho. 9

10 Forsker på ungdom og traumer Et samarbeidsprosjekt mellom Psykiatrisk ungdomsteam, DPS-klinikken og Universitetet i Bergen skal kartlegge forekomsten av traumer hos ungdom med rusog andre psykiske vansker. Målet på sikt er at vi skal gi ungdommene våre et bedre behandlingstilbud, sier poliklinikkleder Mette Borthne Jentoft. Håpet er at prosjektet skal si noe om forekomsten av traumebelastninger hos unge pasienter, sier stipendiat Anders Dovran. Her sammen med poliklinikkleder Mette Jentoft. Tekst: linda hilland Foto: Ole-Christian Amundsen Både internasjonalt og nasjonalt er forskning med fokus på traumer hos ungdom med rusvansker svært mangelfull. Derfor er det både viktig og meningsfylt at vi griper fatt i dette temaet. Det er svært mange unge med samtidige rus- og psykiske vansker som har opplevd traumatiske hendelser. Kartleggingen vil forhåpentligvis gi oss både mer kunnskap om pasientgruppen og øke den enkelte behandlers kompetanse knyttet til både utredning og behandling av traumer, sier Jentoft. Dobbelkompetanse innen psykologi Dobbelkompetanseprosjektet ved UiB er et nasjonalt rekrutteringsprogram for stillinger som krever dobbelkompetanse innen psykologi. Med dobbelkompetanse menes både dokumentert forskningskompetanse (doktorgrad) og spesialistkompetanse (godkjent spesialist, Norsk Psykologforening). Samarbeidet mellom Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) og Forskningsgruppen i traumepsykologi ved Psykologisk fakultet er et resultat av denne satsingen. 10

11 Psykiatri Gjennomført pilotprosjekt I dette tilfellet er prosjektet et samarbeid mellom UiB og Helse Bergen. Målet på sikt er å få flere psykologer med dobbelkompetanse, sier stipendiat Anders Dovran. Han har prosjektet om forekomsten av traumer blant unge med rus- og psykiske vansker som en planlagt del av sin doktorgrad. Forskningsprosjektet er ledet av førsteamanuensis Dagfinn Winje som også er leder for forskningsgruppen i traumepsykologi. Vi er nå i en oppstartsfase for hovedprosjektet og veldig spente på Fakta Psykiatrisk ungdomsteam Er et poliklinisk behandlingstilbud til ungdom og voksne mellom år med rusvansker i kombinasjon med andre psykiske og sosiale vansker. Arbeider i team bestående av lege, sosionom og psykolog. Ungdomsteamet tar imot pasienter som er henvist fra lege, sosialkontor, leder for barnevernstjenesten eller andre deler av spesialisthelsetjenesten. Det er svært mange unge med samtidige rus- og psykiske vansker som har opplevd traumatiske hendelser. hvordan dette vil utvikle seg. Det er allerede gjennomført et pilotprosjekt der 19 pasienter takket ja til tilbudet om kartlegging av traumerelaterte hendelser og reaksjoner på dette. De foreløpige erfaringene våre er at fokus på traumer er viktig for å forstå mer av kompleksiteten i symptombildet som mange av våre ungdommer sliter med, sier Jentoft. Alle behandlerne deltar i prosjektet Poliklinikklederen er svært fornøyd med det tette samarbeidet med forskningsgruppa. Prosjektet startet våren 2006 og er tenkt ferdigstilt våren For oss er det nytt og veldig lærerikt å samarbeide med forskere på denne måten. I poliklinikken har vi lagt dette opp som et bredere kompetansehevingsprosjekt som blant annet innbefatter undervisning, litteraturgjennomgang og veiledning. Alle behandlerne i poliklinikken deltar i traumeprosjektet, sier Jentoft. Hvilke symptomer strever de med? Håpet er at prosjektet skal kunne si noe om forekomsten av traumebelastninger hos ungdom med samtidige rus- og psykiske vansker. Hva har de erfart, hvilke symptomer strever de med og hvor mye er de Fakta Posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD) Posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD) er en alvorlig psykisk lidelse som kan oppstå som følge av at man har opplevd en traumatisk hendelse. Psykiske reaksjoner etter traumatiske hendelser kan være gjenopplevelse av den traumatiske hendelsen, fortrenging av tanker eller minner, personer og steder som knyttes til hendelsen. Andre kjente reaksjoner kan være følelsesmessig nummenhet og symptomer på varig spenningstilstand i kroppen. PTSD opptrer ofte sammen med andre psykiske lidelser, der de vanligste er depressive tilstander, angstlidelser, og rusmisbruk. Det å bli utsatt for omfattende og gjentatte belastende opplevelser kan gripe inn i hvordan mennesket oppfatter, tenker og forholder seg til seg selv og omgivelsene. Å ruse seg kan være en av flere måter å dempe plager etter traumatiske hendelser. plaget av det de har opplevd? sier stipendiat Dovran. Jeg håper at dette skal gjøre oss mer kompetente i møte med ungdom som er traumatiserte, sier Jentoft. BRILLER & SOLBRILLER Se siste nytt! RING OSS FOR TIMEAVTALE: V.TORGGATE 8 - TLF STR. GATEN 3 - TLF ARKEN SENTER - TLF

12 Hjertevarme og givarglede - Stener, for Helse Bergen er vi alltid beredt, sa Trond Mohn under åpningen av Hjerteavdelingens nye magnetlaboratorium 14. desember. Mohn har gitt avdelingen 24 millioner kroner til innkjøp av det nye utstyret. Milliongaven er bare et av mange spor etter den gavmilde familien Mohn i Helse Bergen. Foto: Ole-Christian Amundsen 14. desember opna Hjerteavdelinga ved Haukeland sitt nye magnetlaboratorium. Trond Mohn har gitt 24 millionar til det nye utstyret, og han var sjølv til stades under opninga. Dette er berre eit eksempel på den givargleda som fins blant både bedrifter, organisasjonar og enkelt menneske. Nokon grev djupt i eigne lommer, mens andre donerer bort store deler av fritida si for å glede pasientar og pårørande i Helse Bergen. I dette nummeret av Hospitalet ønskjer vi å setje fokus på dei gode hjelparane med nokre eksempel på menneske som gjev av sitt gode hjerte. 12

13 Givarglede 1,5 millionar i velferdsgåver Helse Bergen fekk over 1,5 millionar kroner i pengegåver til velferdstiltak for pasientar og pårørande i Mest får Barneklinikken og Kreftavdelinga. adventfrukost og grautfest med nissebesøk rett før jul, vi har haustfest og sommarfest. Slike arrangement hadde det ikkje vore midlar til utan gåver, seier Skadberg. Ifølgje Skadberg deler Barneklinikken nokre av pengegåvene med andre avdelingar på sjukehuset som har inneliggande barn. Og store pengegåver prøver vi å setje av til det komande Barne- og ungdomssenteret. Dette er etter avtale med gjevarane. Kreftavdelinga ved Haukeland Universitetssjukehus fekk kroner i 2006, og har fått vel kroner til no i Også her blir pengane brukt til gode for pasientane. Blant anna arrangerer vi julebord for pasientane på alle postane, fortel avdelingssjef Roald Ekanger. Vi har også kjøpt ein del flatskjermar og møblar til kvile-/samtalerom og opphaldsrom. I tillegg har vi kjøpt inn filmar, spel, x-box og anna småutstyr som gjer livet meir komfortabelt for pasientane under opphaldet på sjukehuset. Joar Eskeland (10) har lært å spele gitar av musikkterapeut Siren Thorsheim ved Barneklinikken. Då Leiketerapien arrangerte adventfrukost i desember stod han for delar av underhaldninga. Tekst & foto: Ragnhild Dårflot Olsen Barneklinikken fekk pengegåver på til saman kroner i fjor, så langt i år nærmar talet seg kroner. Det er klinikksjef Britt Skadberg svært takksam over. Det betyr utruleg mykje for oss å få desse pengegåvene, både store og små, understrekar ho. Pengane brukar vi til tiltak som kjem alle barn på Barneklinikken til gode. Vi prøver å gjere sjukehusopphaldet mindre traumatisk for barna ved å gje dei opplevingar som gjer at dei gløymer det som er vondt og vanskeleg. Det er mange døme på tiltak som blir finansiert av gåvepengar. Det viktigaste er tiltak knytt til Leiketerapien, som no i desember blant anna blir brukt til juleverkstad. I tillegg får vi finansiert tiltak som blir koordinert av kulturkoordinatoren vår saman med musikkterapeut og sjukehusklovnen. Vi arrangerer Gåvene til alle dei andre avdelingane i Helse Bergen vert samla under ein felles gåvekonto. Der kom det inn kroner i fjor. Talet så langt i år er kroner. Her er Avdeling for barne- og ungdomspsykiatri blant dei som får mest. Gåvene varierer frå eit par tusen kroner frå ein loppemarknad til testamentariske gåver på fleire hundre tusen kroner. Helse Bergen får òg store gåver frå ulike fond. Pasientorganisasjonene bidrar på LMS Fleire pasientorganisasjonar stiller med gratisarbeidande, engasjerte medlemmer til Lærings- og mestringssenteret i Bergen (LMS). - Utan pasientorganisasjonane sin vesentlege innsats og erfaringskompetanse når det gjeld kroniske sjukdommar, hadde ikkje LMS kunna gi det kurstilbodet vi har i dag, fortel Gro Beate Samdal, leiar for senteret. Ho seier at ingen av dei frivillige får nokon som helst form for løn for å utvikle og arrangere kurs for brukarar. I tillegg har LMS ein brukarkontakt som jobbar gratis ved senteret kvar einaste dag. Han har sjølv revmatisme, og brukar all si tid på å få kronikarar eller personar som har fått ein diagnose til å gå vidare med livet sitt. Han informerer også brukarar og pårørande om dei ulike brukarorganisasjonane og deira tilbod og bidrar med praktisk hjelp på LMS. 13

14 Donerer bort tid Kvar måndag og tysdag året rundt får dialysepasientane ved Medisin post 2 på Haukeland besøk av frivillige frå besøkstenesta i Landsforeningen for Nyrepasientar og transplanterte. Tekst & foto: Ragnhild Dårflot Olsen Er det noko nytt? John Gunnar Hønsi og Kirsten Homlebrekk frå Besøkstenesta har stoppa ved senga til Sverre Hårklau. 77-åringen frå Bøvågen på Radøy kjem til dialyse på Haukeland tre gongar i veka. Det har han gjort sidan mars Det er vel ikkje så mykje mytt med meg, men med familien, svarar han. Praten mellom dei tre går lett. Om familien og om sjukdom. Hønsi har sjølv vore dialysepasient, men vart transplantert i år Homlebrekk donerte ei nyre til mannen sin i Dei kjenner begge til problema, spørsmåla og tankane rundt det å ha nyresvikt. Det er veldig godt at det er nokon som går rundt her og pratar med oss. Det er mange som har bruk for det, seier Hårklau. Ved å ha to personar på Medisin post 2 kvar veke, når besøkstenesta dei fleste av dei om lag 60 som kjem til dialyse på Haukeland. Dagane deler dei 11 frivillige i besøkstenesta mellom seg, og etter kvart blir dei godt kjende med fleire av pasientane. Alle som er med i besøkstenesta har teieplikt og dei har gjennomgått kurs for å kunne yte sitt beste for pasientane. Vi gjer oss ikkje ut for å vere ei medisinsk fagleg gruppe, men vi synest det er fint å kunne vise at det er muleg å bli frisk, og at det er muleg å leve eit normalt liv, seier Hønsi. Eldre kvinne gav to millioner Like før jul i 2004 kom en eldre kvinne til Haukeland sykehus og sa at hun ville gi dem en gave. Hun ble invitert til direktørens kontor og opp av vesken trakk hun to gavesjekker på til sammen to millioner kroner. En million ville hun gi til Barneklinikken og en million til Hjerteavdelingen. Kvinnen ringte sykehuset i forkant og fortalte at hun hadde vært en tur i banken og fått laget noen sjekker. Pengene fra kvinnen var oppsparte midler gjennom et langt liv. - Hun og mannen har vært et arbeidsomt ektepar. Hun valgte å bruke de oppsparte midlene på denne måten. Det er fantastisk å få en slik raus gave fra en privatperson, sa informasjonsdirektør Mona Høgli til Bergens Tidende den gangen. John Gunnar Hønsi og Kirsten Homlebrekk frå Besøkstenesta i Hordaland har stoppa ved senga til Sverre Hårklau. Praten går lett om alt frå sjukdom til familie. Helsing frå Brannbataljonen Gjennom heile sesongen samla Brann Bataljonen Bergen inn kroner til Barneklinikken. - Det er ei fantastisk kjensle å kunne bidra til ein betre kvardag for dei som lir og spesielt når det gjeld barn, sa nestleiar i Bataljonen, Tore Larsen. I samarbeid med Radio 1 hadde Bataljonen ein annleis auksjon, der ei signert Brann-drakt var gevinsten. Kvar fredag vart vandredrakta auksjonert bort til eit firma eller bedrift. Bataljonen har også ved fleire andre anledningar støtta Barneklinikken. 14

15 Trufaste pasientvener I 22 år har kreftpasientar ved Haukeland Universitetssjukehus nytt godt av Odd Fellow-Ordenen sitt ønskje om å gje dei kreftsjuke eit betre sjukehusopphald. Givarglede Gåvmilde oljedamer I 25 år har oljedamer i Bergen arrangert brukskunstmarknad ei helg før jul. Dette har kome både Brannskadeavsnittet, Kvinneklinikken, Barneklinikken og Burn Camp ved Haukeland til gode. Gjennom disse 25 åra har vi tatt inn 1,5 millionar kroner i forteneste, og det har vi gitt til tallause gode formål, fortel Susan Hebden, ei av eldsjelene. Vi har gitt pengar til Kvinneklinikken i alle år, og vi har gitt leikar og gåver til Barneklinikken. Den største enkeltgåva vi nokon gang har gitt var ei ny brannseng til Brannskadeavsnittet på slutten av 80-talet. Då gav vi over kroner, i tillegg bidrog også fleire av dei store oljeselskapa. Tekst & foto: Linda Hilland Dere er så utrolig skjønne. Eg gleder meg til å få kaffi og smørbrød kvar gong eg er her, seier ein kvinneleg pasient til Odd Fellow-gjengen på Kreftavdelinga sin poliklinikk. Kvar måndag til fredag heile året er to medlemmer frå Odd Fellow Ordenen på plass i venterommet. Med kaffi, te og påsmurte rundstykke til pasientar og pårørande. Ordenen består av Odd Fellow Loger og Rebekka Loger, sistnemnde for kvinner. Dei kjem i tida om - Det kjennes godt å hjelpe menneske som ikkje har det så bra, seier pensjonist Solveig Straume (t.v) Her er ho saman med tre andre frå Odd Fellow Ordenen, Turid Årdal, Edvin Pisani og Klary Palmstrøm. morgonen og lagar mat til poliklinikken, dagposten på Kreftavdelinga og Kvinneklinikken. Rundt klokka 13 går dei heim att. Neste dag kjem nye medlemmer for å gjere akkurat same jobb. Odd Fellow Sam Prosjekt vart starta i 1984, og er eit samarbeid mellom Odd Fellow Ordenen og Kreftavdelinga på Haukeland. Prosjektet tildeler også midlar til andre einingar i Helse Bergen, ved innkjøp av utstyr til glede for kreftpasientane. I alt deltek 90 pensjonistar i vaktordninga, kvinner og menn. Til stor glede for både tilsette, pasientar og pårørande. Søtt hus til salgs Aktiv Eiendom selger ikke bare eiendommer. De siste seks årene har selskapet auksjonert bort et pepperkakehus til høystbydende. Pengene har gått uavkortet til Haukeland. Vi håper at det kan være et lite bidrag som gjør en stor forskjell for noen. At de midlene vi bidrar med brukes til å gjøre hverdagen litt mer lystbetont, sier Kenneth Aadland, daglig leder i Proaktiv Eiendomsmegling AS. Også i år auksjonerer selskapet bort et lite hus til høystbydende. Som i fjor går pengene til Barnas Energisenter, som blir en del av det nye Barne- og ungdomssenteret i Helse Bergen. I fjor kom det inn kroner. Likemannstenesta I samarbeid med Landsforeningen for hjerte- og lungesjuke (LHL) oppretta Haukeland hausten 2006 ei Likemannsteneste. Kvar onsdag er to likemenn på plass på Lungeavdelinga og Hjerteavdelinga. Likemennene er hjerte og/eller lungesjuke eller pårørande som har erfaring med å leve med sjukdom. 15

16 Blod og Røde Kors sine lokalforeiningar sørgjer for både besøksteneste, kioskdrift, boktralle og eventyrklubb for pasientar og pårørande i Helse Bergen. Verving av blodgjevarar er ein annan viktig aktivitet. eventyr Og då verving av blodgjevarar til både Blodbanken og Blodbussen. Sistnemnde var ei gåve frå Røde Kors til Helse Bergen i februar Røde Kors sine lokalforeiningar i distriktet er involvert i mottak av Blodbussen og verving av nye blodgjevarar lokalt, fortel informasjonsansvarleg Vibeke Blich i Hordaland Røde Kors. Organisasjonen har lokallag både på Askøy, i Bergen, Fana, Dale, Voss, Fjell, Nordhordland, Os og Osterøy, for å nemne nokon. Dei ulike laga driv også andre aktivitetar. Ved Haukeland Universitetssjukehus går Bergen Røde Kors Besøksteneste med traller med sjokolade og diverse til pasientar og pårørande, dei går også rundt med boktralle. I tillegg har Bergen Røde Kors Barnehjelp eventyrklubb på Haukeland. Her les frivillige i Røde Kors eventyr for inneliggjande barn. Voss Røde Kors Besøksteneste er aktive på Voss Sjukehus. Der driv dei både kiosk, kiosktralle og biblioteksvogn. TANNLEGEPRAKSIS w w w. u t p. n o Tannlegene Aud Sveen Nygaard og Saeedeh Bagheri Helland ønsker velkommen til vår nye og moderne tannlegepraksis. Du finner oss mellom Haukeland sykehus og Haraldsplass Diakonale Sykehus, vis a vis Rema 1000 i Haukelandsveien. Ulriksdal Tannlegepraksis Ulriksdal 2, 5009 Bergen Vi holder til i lyse og trivelige lokaler i det nye helsebygget Ulriksdal Helsepark, som ligger i kort gåavstand fra Haukeland Sykehus. Nye pasienter er velkommen og akutt hjelp ytes samme dag. ÅPNINGSTILBUD til Helse Bergens ansatte: Gratis undersøkelse og røntgen. Bleking kr Ulriksdal Tannlegepraksis Ulriksdal Bergen Tlf E-post post@utp.no 16

17 Portrettet Den gode fe frå Varaldsøy Alt Kristine Malkenes Tveit ønskjer seg til jul er ein robot. På ei lita øy midt i Hardangerfjorden sit ei 34-år gamal eldsjel og syr, strikkar, samlar og sel i månadsvis. Alt for å få inn nok pengar til nytt medisinsk utstyr til Haukeland. Tekst & foto: Linda Hilland 17

18 Det begynte med at ei barndomsvenninne måtte gje tapt for ein sjeldan type magekreft i ung alder. Det gjorde noko med meg. Eg følte at eg ikkje berre kunne sitje der. Eg måtte gjere noko som kunne hjelpe andre til å sleppe unna kreftens skarpe klør, seier 34-åringen alvorleg. Tallause innsamlingsaksjonar Ho sit med datamaskina på fanget i resepsjonen på hotell Admiral. Ei lita kvinne med eit stort hjarte. Ho leitar fram heimesida og viser stolt fram fleire artiklar om dei tallause innsamlingsaksjonane sine. Kristine er i byen på grunn av eit peparkakebygg. Saman med ungane har ho laga Parkbygget med PET-senteret til Pepperkakebyen. Senteret som ho samla inn over kroner til. Etter gravferda til venninna mi vart det samla inn pengar til ein PET-skanner, ei maskin som blant anna kan oppdage kreft på eit tidleg tidspunkt. Eg ringte til Haukeland for å spørje kva dette var for noko. Og på den måten fekk eg høyre om stiftinga Medisinsk Høgteknologisk Forskningsfond, seier 34-åringen. Frå dør til dør med muffins Dette var våren Med uerfarne, men ivrige skritt starta Kristine å pønske ut kreative idear for å få samla inn pengar til - Mange forsto ikkje kva eg dreiv og putla med i begynnelsen, men no forstår folk at det dreier seg om innsamling til utstyr som skal kome kreftpasientar til gode, fortel Kristine, som sjølv har nære familiemedlemmer som har hatt kreft. denne maskina. Vi starta heilt i det små. Niesa og nevøen min gjekk frå dør til dør og selde muffins. Eg trykte opp brosjyrar om PET-skanneren slik at folk skulle skjøne kva det var vi samla inn pengar Vi starta heilt i det små. til. Husflidsutdanninga til Kristine kom godt med. Heimelaga bamsar, dukke, klutar og stellelaken vart sydd i seine nattetimar og seld på marknadar og elles når anledninga baud seg. Det var tungt i starten, men eg har vel noko i meg som gjer at eg lett klarar å smitte folk, for å seie det slik, smiler Kristine. Med ei handfull medhjelparar klarte ho å engasjere nesten halve Kvinnherad i arbeidet med å få ein PETskanner til Haukeland. I og med at ho er halvt tysnesing og halvt eidfjording, fekk ho også med seg ein skare frå desse bygdene. Friarbrev til ordførarar Vi kjøpte billige leiker, sette opp prisen og selde dei på Varaldsøydagen, fortel ho. I tillegg selde og distribuerte ho plastarmbanda til stiftinga med slagorda Vi er med. Ved datamaskina sette ho saman bilete, logo og medisinsk informasjon om utstyret til hyggelege plakatar. Ho skreiv friarbrev til bedrifter som kunne ha nokre kroner å rutte med og til alle ordførarane i Hordaland. På den tida hadde vi ikkje breiband, så det vart til tider ganske høge telefonrekningar, men det var det vel verdt, seier ho. Om lag heile tida hennar går med. Men tobarnsmora trivst, og jobbar litt som ekstravakt på Varaldsøy aldersheim når det røyner på. Og når jula nærmar seg stiller ho opp som nisse på ulike tilstellingar. I år har eg kjøpt meg nytt julenissekostyme. Eg skal vere julenisse på skuleavslutninga til eldste dottera mi, Malin (9). Kristine og barna laga eit søtt eksemplar av Parkbygget med PET-senteret til Pepperkakebyen i Bergen. Foto: Privat. Kreft på nært hald I tillegg er ho begynt som støttekontakt for ei dame på Varaldsøy. Det er godt å sjå at ho har både nytte og glede av meg, på same måte som det gjer godt å gje når du veit at det du samlar 18

19 Portrettet inn pengar til kan redde liv, seier Kristine. Nære familiemedlemmer har hatt kreft, men er no frie frå sjukdommen. Eg er særs takknemleg for den behandlinga dei har fått, seier ho. Kristine håpar at hennar innsats kanskje kan få andre som har kjend kreften på nært hald, til å engasjere seg. På slutten av innsamlinga til PETskanneren fekk Kristine sponsa ein gigantisk bamse; - Edgar. Han skulle Bamsen Edgar vart auksjonert bort til høgstbydande under PET-senter innsamlinga. Bamsen er lova ein sentral plass på senteret som symbol på gjevargleda. Foto: Privat. auksjonerast bort til høgstbydande. Gigantbamsen gjekk til Varaldsøy Sanitet for kroner. Sidan vart han med den lange turen til Haukeland og er snart klar til å flytte inn. Edgar er lova ein sentral plass på det nesten ferdige senteret, og blir eit symbol på gjevargleda blant enkeltpersonar, organisasjonar og bedrifter som bidrar med pengar til forskings, - diagnose og behandlingsutstyr Ein kvart million til PET-senteret Eg veit ikkje heilt nøyaktig kor mykje vi samla inn. Eg trur det var rundt kroner. Skulle ønskje vi fekk inn meir, men heldigvis fekk Trond Mohn høyre om utstyret og gav svimlande 50 millionar. Ein fantastisk mann. Sjølv om eg aldri har møtt han, trur eg han har påverka meg. Han ser så snill ut, seier Kristine. Mange meiner den unge kvinna på Varaldsøy er ganske så fantastisk ho òg. No er ho nemlig i gang igjen. Denne gangen Eg følte at eg ikkje berre kunne sitje der. samlar ho inn pengar til da Vinci-roboten som skal gje pasientar med prostatakreft ei betre og raskare behandling. Også denne gongen gjer ho det saman med stiftinga. Ein ekte da Vinci-bamse Vi treng 18 millionar. Eg har allereie begynt å skrive tiggarbrev. Eg trur det går fortare å samle inn denne gongen. Eg har eit godt nettverk med mange flinke medhjelparar. Dessutan har eg ei heimeside som ganske mange vitjar med jamne mellomrom. Aksjonen skal få god plass der. Etter jul skal det syast ein da Vinci-bamse med eit ekte raudt hjarte inni seg. Det gjer så godt. Slik er eg berre. Hadde eg budd i bergen, hadde eg vel stått i sentrum og delt ut suppe til dei som treng det. Det gjer så godt, berre prøv, seier Kristine med eit gnistrande glimt i auga. Slår ring rundt sykehuset Medisinsk Høyteknologisk Forskingsfond samlet inn rundt 2,5 millioner kroner til PET-senteret. Nå mobiliserer de igjen for å skaffe 18 millioner kroner til en robot. Det er en stor glede å arbeide frivillig for et så godt formål. Det gir meg en god følelse i hjerteroten. Jeg tror alle i styret kjenner det slik, sier styreleder Svein Allan Pedersen i Medisinsk Høyteknologisk Forskningsfond (MHF). Han ble i 2004 styreleder for en stiftelse som skulle fremme vitenskapelige forskningsaktiviteter ved å samle inn midler og stille dem til disposisjon for innkjøp av høyteknologisk utstyr til Haukeland Universitetssjukehus. I tillegg jobber stiftelsen med å øke lokalbefolkningens tilknytning til sykehuset. Det vi samler inn penger til skal være topp moderne høyteknologisk utstyr som både skal brukes til pasientbehandling og til medisinsk forskning, sier Pedersen. Snart står det nye PET-senteret klart ved Haukeland. At senteret nå er klar til bruk, er takket være MHF, men en spesiell takk rettes til Trond Mohn som gav 50 millioner kroner til dette formålet i oktober Nå er stiftelsen i gang igjen med å samle inn 18 millioner kroner til en høyteknologisk robot som skal gi pasienter med prostatakreft en raskere og bedre behandling. Kvinner på randen og Sissel Kyrkjebø var noen av artistene som stilte opp under innsamlingsksjonen til nytt PET-senter. 19

20 -- Godt jobbet! Oktober Karin Gaassand Kirurgen 2 og tillitsvalgt i Fagforbundet Kjenner du en hverdagshelt? En som gir litt ekstra av seg selv til glede for pasienter eller kolleger? Hver måned skal vi gi Godt jobbet! Godt jobbet! -prisen til en ansatt i Helse Bergen. Prisen består av diplom til å henge på veggen, bilde i Hospitalet og et eksemplar av de svært eksklu sive Godt jobbet! - krusene! Kandidater til Godt jobbet! sendes til info@helse-bergen.no. Vi trenger navn, avdeling og selvsagt en god begrunnelse for hvorfor akkurat denne med arbeideren fortjener Godt jobbet! -prisen. Karin er en kollega som engasjerer seg både i pasienter og kolleger. Hun er en person som gir klare og tydelige tilbakemeldinger, vi vet alltid hvor vi har henne. Hun er alltid imøtekommende ved spørsmål og problemstillinger og tar seg god tid og lytter gjerne når vi har noe på hjertet. Hun kommer alltid med positive kommentarer til kollegene. Hun er en raus og omsorgsfull person som ikke tar seg selv så høytidelig selv om hun alltid er stylet til fingerspissene når det gjelder både klær og sko. Hun er utrolig stolt av døtrene og barnebarna sine og deler gjerne opplevelser med oss. Hilsen takknemlige kollegaer som unner deg alt det beste. VESTLANDETS LEDENDE ORTOPEDISKE VERKSTED TRAVLE HVERDAGER OG VONDE FØTTER? Gratis vurdering av føtter, vi stiller med fagpersonell 10% ved kjøp av innleggsåler, sko og kompressjonsstrømper - Vi har kompetanse og lang erfaring med tilpassing og veiledning! Møllendalsveien 8, 5009 Bergen Telefon drevelin@drevelin.no 20

21 MOT Elektronisk lønnsslipp frå 12. januar Lønnsslippen du får 12. desember kan du gjerne ramme inn og henge på veggen. Det er nemleg den siste papirlønnsslippen du får som tilsett i Helse Bergen. Frå 12. januar 2008 finn du den elektroniske lønnsslippen på intranettet. Tekst: geir andré bakke Elektronisk lønnsslipp er ein av fleire endringar som kommer med MOTprosjektet og skal gjere det enklare for deg som tilsett å få tilgong til dine lønnsdata og å endre dine personalia. Alle dine lønnsslippar vil frå og med 12. januar vere tilgjengelege via MinGat som du vil finne via Ansattportalen. Denne portalen blir lansert på intranettet Innsiden i god tid før 12. januar. Brev til alle På lønningsdagen 12. januar vil du finne ein link på hovudsida på Innsiden kor du kan logge deg på med brukarnamn og passord og finne lønnsslippen. For at du skal vere sikra at du får logga deg på, vil det frå og med 27. desember bli sendt ut brev til alle tilsette. I dette brevet vil du få brukarnamn, passord og ei oppskrift på korleis du går fram. Når du mottar dette brevet er det viktig at du sjekkar at personnummeret ditt er riktig, og melde frå til kundesenteret i Helse Vest IKT dersom det skulle vere feil. Du kan ikkje logge deg inn på Lønnsslipp og MinGat før du har fått brevet med brukarnamn og passord. Tilbod om opplæring Alle tilsette vil før lønnsutbetaling 12. januar få tilbod om opplæring i MinGat. Det inneber ein gjennomgang av korleis ein loggar seg på MinGat og hentar lønnsslippen og oppdaterer sine personalia. I tillegg vil det bli gitt ei innføring i korleis ein brukar MinGat for til dømes å registrere tilgjengelegheit for vakter og sjekke ledige vakter. Dette vil vere aktuelt for dei avdelingane som allereie i januar tar i bruk Gat for dagtil-dag-styring av avdelinga. Det er dei avdelingane som i dag har arbeidsplanar i SP-Expert. Det vil i tillegg bli lagt til rette for e-læring. Følg med på Innsiden for meir informasjon om tid og stad for opplæring. Av praktiske grunnar vil ikkje lønnsslippen vere tilgjengeleg via internettsidene til Helse Bergen ved lansering. Denne løysinga vil vere på plass i løpet av våren. Norsk Interessefaggruppe for Sårheling inviterer til fagseminaret TRYKKSÅR Sted: Grieghallens lokaler, Bergen Tidspunkt: 14. og 15. februar 2008 Programmet går over to dager om omfatter siste nytt om forebyggelse, diagnostikk og behandling av alle typer trykksår, praktiske demonstrasjoner og bruk av trykkmålingsutstyr. For informasjon om program og påmelding, se NIFS hjemmesider Fakta MOT-prosjektet MOT står for Medarbeidar, Organisasjon, Teknologi. Nye IT-verktøy innan lønn, personal, rekruttering, kompetanse og arbeidsplanlegging (ressursstyring) skal gje betre kvalitet i arbeidsprosessane. Alle tilsette vil få tilgang til blant anna personalia, vaktplan og lønnsslipp via MinGat som ein vil finne via Innsiden og seinare på internettsidene til Helse Bergen. Les meir om MOT på Innsiden 21

22 ORDET ER DITT Gode møter med pasienter og pårørende hvordan gjør vi det? Av Torbjørn Skjælaaen ORDET ER DITT Hospitalet utfordrar medarbeidarar i Helse Bergen til å skrive om eit tema dei er opptatt av. Denne gongen er det sjukehusprest Torbjørn Skjælaaen sin tur. De fleste kan huske noe om et ubehagelig møte med et annet menneske, et møte med verksmesteren på bilverkstedet, læreren på ungdomsskolen eller en jevnaldrende. Noe skjedde i møtet med den andre og etterlot deg forvirret, usikker, flau eller sint. Det var ubehagelig og det var ikke så lett å vite hva som egentlig hadde hendt. Vi husker ubehaget, uten at det fikk så store konsekvenser. På sykehuset finner møtene med sykehusets ansatte ofte sted på viktige tidspunkt i livet til pasienter og pårørende: Da de kom til kreftavdelingen for første gang, da de fikk høre at ulykken kom til å gi alvorlige og varige mén. Situasjoner som er fulle utrygghet og angst, sorg og fortvilelse. Med større sårbarhet øker betydningen av at møtene er gode møter. Vi har prosedyrer for mye her på sykehuset, klare beskrivelser av hvordan ulike former for behandling skal foregå. Fordi konsekvensene er store, må minst mulig overlates til tilfeldigheter og usikkert skjønn. Derimot finnes det ingen prosedyrer for møtet mellom pasient/pårørende og syke- Har du boss? Ring FRANZEFOSS! Tlf FRANZEFOSS GJENVINNING AS trymaa oy@online.no husets ansatte. Vi har noen verdier vi regner som viktige og overordnede: Når Alt handler om mennesker, handler det om konkrete verdier og holdninger: alle menneskers likeverd, det å ha respekt for andre, det å se hele mennesket og ikke bare diagnosen, det å vise medmenneskelighet, empati, medfølelse. Om dette er vi enige. Det ligger i bunnen. Grunnleggende er også alles ønske om å gjøre en god jobb og hjelpe pasienter og pårørende best mulig. Vanskeligheten ligger i neste steg: Hvordan gjør vi det? Hvordan blir verdiene til handlinger? Hvordan kan jeg rent konkret opptre slik at sjansene øker for at et møte med meg oppleves som et godt møte av den andre? Det er her tanken om prosedyrer kommer inn. I Prestetjenesten har vi samtalt mye om disse møtene og om mulige modeller å tenke og reflektere ut i fra. Blant mye annet har vi snakket om dette: - Det er lett å anta eller tro noe om den andre som får følger for hvordan vi snakker. Her må vi møte den andre med åpent sinn og ikke vite mer om den andre enn det vi blir fortalt. I helsevesenet lever vi av å hjelpe, og vil gjerne hjelpe best mulig. Denne posisjonen kan gjøre at vi lar møtet med den andre styres av vår egen agenda, vår egen hjelpeiver eller tanker om hva som er god hjelp. - I en krisesituasjon tror vi det er viktig å samtale slik at det øker muligheten for den andre til å kjenne seg sett og hørt og å kunne ta sine egne valg og vurderinger. Da øker mulighetene for at den andre kan kjenne seg mer som subjekt enn objekt og mer som person enn en diagnose. - Et godt møte løser kanskje ikke noen problemer der og da, men det kan få i gang en bevegelse i en fastlåst situasjon. Vi tror at mulighetene for forandring, vekst og utvikling i en krisesituasjon, øker når den kriserammede får hjelp til å være den han/hun er. - Det er selvfølgelig alltid viktig å møte pasienter og pårørende på en skikkelig måte. Det blir særlig viktig i de mest sårbare situasjonene: når behandlingen ikke fører til det ønskede resultat, når pasientene ikke kan bli frisk eller smertene vedvarer. Det er ikke så lett å tenke seg prosedyrer for noe så alminnelig som det å møte mennesker. Vi tror likevel det er nyttig å lage noen modeller for denne viktige delen av sykehusets hverdag. Modeller som kunne brukes i veiledning og undervisning på sykehuset og i medisinsk utdanning. For komplekse situasjoner med mange problemstillinger kunne det kanskje la seg gjøre å lage prosedyrer for møtet med pårørende der en sikret seg at den andres perspektiv ble godt ivaretatt sammen med sykehusets perspektiv. 22