NR De gode hjelperne s. 12 Følger opp Giardia-pasientar s. 3 Drikketest avslører stressmage s. 8 Elektronisk lønnsslipp s.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR6 2007 De gode hjelperne s. 12 Følger opp Giardia-pasientar s. 3 Drikketest avslører stressmage s. 8 Elektronisk lønnsslipp s."

Transkript

1 Et tidsskrift for deg som jobber i Helse Bergen NR De gode hjelperne s. 12 Følger opp Giardia-pasientar s. 3 Drikketest avslører stressmage s. 8 Elektronisk lønnsslipp s. 21 1

2 Å gi av sitt Redaksjon gode hjerte Linda Hilland Redaktør / journalist Barn som gir inntektene fra vaffelsalg, firma som gir bort pengene som skulle gått til julegaver til ansatte, bedriftseiere som gir av firmaets overskudd og utrettelige ildsjeler som arbeider frivillig uke etter uke, år etter år, for å glede pasientene. Dette er bare noen eksempler på hvordan barn og voksne i Hordaland gir av sitt gode hjerte til glede og nytte for pasientene ved ulike enheter i Helse Bergen. Det er jo helt fantastisk at sykehuset får både penger og arbeidsinnsats verdt mange millioner kroner hvert år! Og alle bidrag er viktige. Hver krone bidrar til at vi kan yte mer til pasientene våre enn det vi kan innenfor trange økonomiske rammer. Hvert besøk av frivillige som serverer kaffe og kaker og slår av en prat med pasientene bidrar til en litt lysere hverdag i en vanskelig tid. Det sies dugnadsånden er i ferd med å forsvinne, at nordmenn blir stadig mer individualistiske og at fellesskapet taper. Derfor er det ekstra fint å se at den frivillige innsatsen for pasientene våre ikke er blitt mindre. Tvert imot. Den frivillige innsatsen har en viktig dimensjon ut over det rent økonomiske og praktiske. Det å oppleve at noen bryr seg og har lyst til å gjøre en innsats ut over det de er forpliktet til eller får betalt for, det varmer på en helt spesiell måte både for pasienter og ansatte. Det sies og skrives mye om hvor forferdelig det er i det offentlige helsevesenet. Media forteller om skandaler og feilbehandlinger. Og vi skal ha kritikk når vi fortjener det. Ledelsen og fagfolk blir skyteskiver for misnøye. Desto mer fint er det da å oppleve at det er mennesker som er oppriktig glad i sykehuset og slår ring om det, som har tro på det vi holder på med, som ser at vi gjør så godt vi kan innenfor trange rammer. Og som vil bidra til beste for pasientene. Vi er alle disse frivillige stor takk skyldig for at de utrettelig bidrar til at hverdagen blir litt lysere for både pasienter og ansatte. De har mer enn noen skjønt innholdet i de linjene Arnulf Øverland skrev i sin tid: Det er en lykke i livet som ikke vendes til lede. Det at du gledet en annen, det er den eneste glede. Administrerende direktør Stener Kvinnsland Ragnhild D. Olsen Journalist / foto Ole-Chr. Amundsen Grafisk / foto Vi i redaksjonen håper du er fornøyd med Hospitalet. Men for at vi skal kunne lage et godt internblad, er vi avhengig av å få vite hva dere lesere synes. Send ros og ris og tips til gode saker til eller som brev til Informasjonsavdelingen. God lesning! Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Mona Høgli Redaktør: Linda Hilland Redaksjon: Linda Hilland, Ragnhild Dårflot Olsen, Ole-Christian Amundsen & Mona Høgli E-post: Telefon: Grafisk design: Ole-Christian Amundsen Annonsesalg: Cox Bergen Trykk: Grafisk formidling Opplag: Forside foto: Ole-Christian Amundsen Informasjonsavdelingen, Helse Bergen 2007 Mona Høgli Ansvarlig redaktør 2

3 Tilbake i jobb Tekst: Ragnhild Dårflot Olsen Foto: Ole-Christian Amundsen Arve Stein jobbar som bilmekanikar ved Algaard i Åsane. Arbeidsgjevaren har heldigvis forstått at han har ein sjukdom som tar tid, og at han treng jamn kvile. No jobbar han 30 prosent. Tilbake til arbeidslivet etter Giardia I etterkant av Giardia-epidemien i Bergen i 2004 har 20 personar fått diagnosen kronisk utmattingssyndrom (CFS/ME). 42 andre har mildare symptom på same sjukdom. Eit tverrfagleg rehabiliteringsprosjekt ved Haukeland Universitetssjukehus har som mål å få denne pasientgruppa tilbake i arbeid. 3

4 Arve Stein (43) frå Arna er ein av dei som vart dårlege hausten Frå å vere ein aktiv trebarnsfar med mykje energi var han brått tappa for krefter, heilt utslått. Sidan den symptomatiske diareen uteblei mistenkte verken han eller fastlegen at det var giardiasmitte. Men då også dette symptomet gjorde seg gjeldande nokre månader seinare, bad Stein sjølv om å få ta ein Giardiaprøve. Prøven var positiv. Ikkje lenge etter gjekk Stein ned i 50 prosent sjukemelding i jobben som bilmekanikar ved Algaard i Åsane. Det var heilt nødvendig. Eg var på jobb nokre veker, så var eg heilt utslått ein periode. Så jobba eg nokre veker, før eg igjen måtte ut. Han smiler skeivt. Han snakkar av erfaring. Eg jobba mykje i gode periodar. Det er grådig kjekt å berre gje på når du først har gode dagar, men du får det igjen, nikkar han. Han samanliknar kjensla med det å ha vore på steinarbeid i ei veke. Du er heilt utmatta, heilt øydelagd i kroppen. Tverrfagleg rehabiliteringsprosjekt Hausten og vinteren 2004 vart Bergen sentrum utsett for den første epidemien i Norge med parasitten Giardia. Til saman er det diagnostisert vel Eg gjekk på ein smell i vår pasientar med Giardiasjukdom i Bergen. Giardiautbrotet vart ikkje registrert av helsevesenet som ein epidemi før etter om lag to månader, og då var om lag 1000 menneske sjuke. Etter at sjukdommen vart kjend, blei det stor pågang på både primærhelsetenesta og Haukeland Universitetssjukehus. Mange pasientar har gjennomgått fleire behandlingar for å bli friske, og eit mindre tal pasientar, ca 4-5 prosent, har undergått ei særleg grundig behandling på sjukehuset. Desse pasientane fekk ei grundig medisinsk og vitskapleg oppfølging av Infeksjonsmedisinsk avdeling (magetarm seksjonen) under leiing av Trygve Hausken og Nina Langeland. Ulike For Arve Stein har det vore gull verdt å møte andre i same situasjon gjennom rehabiliteringsprosjektet ved Haukeland. Det gjer godt å høyre andre sine erfaringar, seier han. behandlingstiltak vart prøvd ut. Etter om lag to år var framleis om lag 200 pasientar plaga av symptom. Dei ansvarlege ved Infeksjonsmedisinsk avdeling tok då kontakt med professor Harald Nyland ved Nevrologisk avdeling. I januar 2007 vart det oppretta ei forskingsgruppe med legar frå begge avdelingar, i tillegg til ein sosionom og ein psykiater. I alt vart 70 pasientar henvist til rehabiliteringsprosjektet som no har vart i eit år. Arve Stein var ein av dei. Tilbake i arbeid Vi jobbar ikkje med Giardia-infeksjonen, men med seinverknadane, seier Nyland. For å stille diagnosen CFS/ME (chronic fatigue syndrome/myalgic encephalomyelitis) har forskarane kartlagt pasientane klinisk på bakgrunn av symptom som utmatting, muskelog skjelettsmerter, kognitiv svikt, angst og depresjonar. Felles for dei av pasientane som får diagnosen er at dei har ein arbeidskapasitet som er redusert til under 50 prosent og dei lir av energisvikt/utmatting som er målt med standardiserte spørjeskjema for fatigue. Dei er kartlagt i forhold til funksjonsevne og symptom. Målet med rehabiliteringsprosjektet er å få pasientane tilbake i arbeidslivet. Vi vil undersøke arbeidsevna og gradvis få dei tilbake i jobb, seier Nyland. 20 personar har no fått diagnosen CFS/ ME og 42 andre har mildare symptom tre år etter Giardia-epidemien i Bergen. 20 av dei 70 henviste pasientane er tilbake i jobb. 25 av dei resterande 50 er heilt sjukmelde, 25 er delvis i jobb. Desse pasientane, som er i alderen 17 til 50 år, skal følgjast opp i halvtanna år til. Fungerer på eit vis Arve Stein er ein av dei som ikkje har fått diagnosen kronisk utmattingssyndrom, og han er delvis i jobb. Eg gjekk på ein smell i vår, fortel han. Då var eg sjukemeld i tre månader. I samråd med Harald Nyland gjekk han ned til å jobbe 30 prosent etter den lange sjukemeldinga. Arbeidsgjevaren har vore forståingsfull. Frå april av har Arve jobba måndag, tysdag og torsdag frå Det er meir enn nok. Og då fungerer det på eit vis. Men etter jobb er det sofaen nokre timar. Kanskje lagar eg middag, før det er sofaen igjen. Og eg merkar det godt om eg jobbar eit par timar ekstra ein dag, seier han. Det er viktig å bruke all den kunnskapen vi har, seier Harald Nyland. Pasientane skal ha trening, men ikkje slite seg ut. Dei skal bli tilbydd meistringskurs, individuell rettleiing og familiane deira skal få tilbod om kurs. Trygdestøtte og sosial støtte er utruleg viktig for desse unge menneska. 4

5 Tilbake i jobb Epidemi av ME Det er velkjent at ein akutt infeksjonssjukdom kan få følgje av eit utmattingssyndrom. Tilstanden er også skildra i epidemiar. Også tidlegare har ein trudd at epidemien har kome som følgje av smitte i mat eller vatn, men smittekjelda har aldri tidlegare blitt påvist. Dette er første gang vi har påvist kor smitten kjem frå. Det kan gje oss mykje Pasientane skal ha trening, men ikkje slite seg ut. kunnskap om CFS/ ME-tilstanden. Dette er ein nevrobiologisk reaksjon som sannsynlegvis startar gjennom ei aktivering av immunsystemet, seier Nyland. Dei nevrobiologiske mekanismane blir no undersøkt nøye. Å få folk til å forstå alvoret i sjukdommen, er vanskeleg. Det gjeld både lekfolk og helsepersonell. Vi er ikkje eingong på krypestadiet i forhold til MS, påpeikar Nyland. Han er derfor veldig glad for at Nasjonalt kompetansenettverk for CFS/ME opna i oktober, under leiing av Sosialog helsedirektoratet. Helse Vest er representert ved Harald Nyland. Ingen garanti Både Arve og familien har delteke på fleire av kursa i rehabiliterings prosjektet. Kurs om CFS/ME generelt, kurs om kosthald, fysioterapi, psykologi og trygderettar. No står individuell oppfølging for tur. Sjølv om livet framleis er sterkt prega av sjukdommen, har Arve funne ein balanse som gjer livet betre. Ved å gå ned til 30 prosent arbeid orkar eg meir, så det sosiale livet har betra seg. Ei stund klarte eg verken selskap, besøk eller noko. No går det lettare. Han har til og med energi til litt fysisk aktivitet. Annakvar veke går han til fjells saman med ein kameratgjeng. - Vi jobbar ikkje med Giardia-infeksjonen, men med seinverknadane, seier professor Harald Nyland Men i roleg tempo, smiler han. Det er ikkje eit topptur-lag. Arve understrekar at han har det bra i forhold til mange som er tyngre ramma. Og at han er innstilt på at dette tar tid. Eg har ingen garanti for at eg blir frisk, seier Arve. Men eg håpar jo sjølvsagt det. 5

6 APOTEKENE VEST HF Haukeland sjukehusapotek Sjukehusapoteket, litt meir enn eit vanleg apotek Utvalet vårt av legemiddel og apotekvarer er tilpassa behovet til pasientane på sjukehuset Vi gjer klar legemidla dine mens du ventar og gir deg råd om korleis du brukar dei på rett måte Vi tek i mot dei gamle legemidla dine og sørgjer for at dei blir destruerte på ein trygg og miljøvenleg måte Sjukehusapoteket produserer legemiddel som ein ikkje kan skaffe på annan måte. Vi produserer legemiddel til den enkelte, til sjukehusa og til apotek over heile landet Vi forsyner dei fleste avdelingane i Helse Bergen med legemiddel, apotekvarer og farmasøytiske tenester Vi samarbeider med tilsette i Helse Bergen og kommunehelsetenesta for å sjå til at du som pasient får rett legemiddelbehandling SJUKEHUSAPOTEKET ER FOR ALLE! Haukeland sjukehusapotek finn du i Sentralblokka på Haukeland Universitetssjukehus i Jonas Lies vei 65 Telefon Telefaks E-post: Heimeside: 6

7 Kulturbygging Har du lagt merke til at trappetrafikken opp og ned frå 5. etasje har vore ekstra stor siste halvåret? Det skuldast ikkje stadige problem med heisen, men Barnekirurgen sin trappekonkurranse. Tekst & foto: Ragnhild Dårflot Olsen Det heile byrja tidleg i mai. Med ein idé som vart slengt ut i lunsjen. Målet var å finne eit sosialt tiltak avdelinga kunne finne på, og forslag om felles morgontrim vart lansert. Den ideen møtte ikkje særleg respons, seier sjukepleiar og verneombod Trine Grimstad. Men då forslaget om trappekonkurranse vart kasta fram like etter, var stemninga god. Og som sagt, så gjort. Vi starta i midten av mai, fortel ho. Avspasering som premie Den månaden skreiv 21 av dei 29 tilsette på Barnekirurgen seg på lista over dei som valde trappene i staden for heisen. Gulrota var ein time avspasering for månadsvinnaren. I oktober hadde talet sokke til 12, men ifølgje Grimstad betyr ikkje det at nesten halvparten har slutta å bruke trappene. Mange fortel at dei går, men gløymer å skrive seg på lista, understrekar ho. Det er avdelingssjukepleiar Marion Ytre-Arne Kvamme, som sjølv er aktiv trappegåar, godt fornøgd med. Det er ei endring blant dei tilsette, vi har fått meir fokus på å gå. I utgangspunktet var tanken berre å gjere noko felles, men det er flott å få ein liten helsegevinst på kjøpet, seier ho. Mange har faktisk oppdaga at dei sparer tid, legg Grimstad til. Betre kondis I tillegg kjem altså betre kondis. Nokon ser at dei klarar meir enn dei trudde. Det er absolutt eit positivt tiltak, seier Grimstad. trappekonkurranse Dei tilsette på Barnekirurgen er stadig å treffe i trappene. Frå venstre: Trine Brønn Bratheim, Laila Tesaker, Ellinor Borsheim Bøe, Anette Tysnes Aarvik og Trine Grimstad Konkurransen skil ikkje etter kor langt dei ulike går kvar gong, det er talet på gongar ein vel trappa i staden for heisen som tel. Og vi reknar ut snittet, slik at dei som går i 50 prosent stilling har same vinnarsjanse som dei i fulltid. Planen er også å kåre ein årsvinnar, som Tripp trapp Mange har faktisk oppdaga at dei sparer tid. får ein heil dag avspasering i premie. Akkurat korleis dei skal gjere det er enno ikkje bestemt. Det kan bli slik at den som har vunne flest gongar i løpet av året også blir samanlagtvinnar. I så fall er det mange ivrige trappegåarar som ligg godt an, smiler Grimstad. 7

8 Buljong Hege Edvardsen (20) slurpar i seg innhaldet i det eine plastglaset etter det andre. Overlege Trygve Hausken serverer pasientane sine kjøttbuljong når han skal avsløre stressmage. kan avsløre stressmage Tekst & foto: Silje Midttun Det var faktisk litt kvalmande, seier Hege etter nærmast å ha styrta ein halv liter pisselunka buljong. Tre glas på tre minutt skil den friske frå den sjuke. Det er drikketesten som kan utelukke eller stadfeste stressrelaterte mageplager. Testen er utvikla ved Haukeland Universitetssjukehus. Eit av få sjukehus her i landet som har sett fokus på denne typen mageplager. Hege Edvardsen drikk ein halv liter lunka kjøttbuljong på tre minutt, sjølv om det ikkje fell heilt i smak. Pasientar frå heile landet Pasientar med stressrelaterte mageplager har ofte same symptom som dei med magesår, men dei fell utanfor fordi allmennlegar har lite kunnskap om stressmage og fordi plagen i seg sjølv ikkje er ein statussjukdom. Men legar ved Medisinsk avdeling på Haukeland har interessert seg for denne pasientgruppa sidan 90-talet og byrja å undersøke dei med ultralyd. Etter kvart tok drikketesten form, og no kjem pasientar frå heile landet for å bli undersøkt. Så langt har pasientar vore gjennom buljongtesten. Friske folk toler fint ein halv liter buljong, mens 90 prosent av dei med stressmage får ubehag, fortel Hausken. Stressrelaterte mage plager kjem ofte i samband med måltider. Vanlege symptom er kvalme, oppblåst mage og smerter. Hege har hatt stikkande og sviande magesmerter i fleire år. Dei siste tre åra har ho blitt sendt frå den eine undersøkinga til den andre utan at det har gjeve svar på kva som feiler ho. Berre kva som ikkje feiler ho. Det er klassisk for denne pasientgruppa. Når dei bankar på døra til Trygve Hausken er alvorlege sjukdommar som kreft, magesår og gallestein utelukka. Måler magesekken Hege sit med magen bar. Hausken har teke ultralyd og målt storleiken av magesekken før ho drakk buljong. Overlegen tek ny ultralyd like etter testen, etter ti minutt og til slutt etter tjue minutt. Bileta og måla av magesekken viser korleis han utvider og tømmer seg. Den øverste delen av magesekken til pasientar med stressmage utvidar seg ofte svært lite. Maten renn difor direkte ned i nederste delen av magesekken. I tillegg kan pasientane vere overfølsame for spenningar i tarmveggane. Psykiatri kan også spele inn for nokre pasientar. 8

9 Forsking Trygve Hausken tar ultralyd av magesekken til Hege Edvardsen for å sjå om ho er plaga av stressmage. Difor fyller alle ut eit spørreskjema rundt stress og bekymringar, men som også inneheld spørsmål om mageplager i kvardagen og plager i løpet av sjølve drikketesten. Det er ikkje éi årsak til desse plagene. Difor finst det heller inga god behandling, seier Hausken. Ein million stressmagar Sannsynlegvis har rundt ein million nordmenn stressrelaterte mageproblem. Plagene kjem ofte i intervallar. Vi er meir utsette i visse periodar i livet, fortel Hausken. Han siktar til fasar der vi ikkje har det heilt topp. Til dømes i etableringsfasen med små barn, lite soving, dårleg råd og meir krangling på heimefronten, når barna har vakse seg til opprørske tenåringar og eit tiår seinare når skilsmissen kjem på dagsorden. Stressrelaterte mageplager fører også til mange sjukemeldingar. Det er fleire sjukemeldingar i denne gruppa enn blant dei pasientane som ein finn konkrete sjukdommar hjå. Stressmage er såleis ein stor belastning for samfunnet og viktig å finne ut av, seier Hausken. Men pengar til denne forskninga sit langt inne. Forskningsrådet og Helse Vest har ikkje gjeve midlar. Til no er det Universitetet i Bergen som har gjort forskninga mogleg. Det har resultert i at Haukeland ligg i verdenstoppen på dette feltet, og er motoren i eit betydeleg internasjonalt samarbeid der blant anna sjukehus i Nederland, USA og Australia har innført Haukeland sin drikketest. Mat er medisin Du kan leve med dette til du er titusen, konkluderer Hausken når han har undersøkt Hege. Friske folk toler fint ein halv liter buljong, mens 90 prosent av dei med stressmage får ubehag. Ho har ingen sjukdom. Ho har ei plage. Du har ein overfølsam mage som tømmer seg seinare enn normalt, forklarer overlegen. Løysinga kjem ikkje på resept. Det einaste desse pasientane kan gjera er å tenkja på kva og korleis dei et. Små hyppige måltid er betre enn få og store. For stressmagen er kokt betre enn steikt og røykt. Fisk betre enn kjøt. Brødmat betre enn middag. Flytande betre enn fast. Krokeidesenteret tilbyr 4 ukers opphold for deg som nylig har hatt hjerteinfarkt, har gjennomført hjerteoperasjon eller utblokking! Vi tilbyr bla.a. opptrening, kostholdsopplæring, stressmestring, røykeavvenning m.m. Kontakt oss for nærmere informasjon, eller besøk våre internettsider: Krokeidesenteret er et selskap i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Et mat som er snill mot magen, oppsummerer Hausken. Pasientane reagerer forskjellig på svaret dei får. Mange er redde for kreft eller andre alvorlege sjukdommar. Det er viktig at dei får vite at det ikkje er noko gale, og det i seg sjølv kan vere ei stor trøyst, fortel Trygve Hausken. Hege er litt skuffa. Svaret er meir irriterande. Eg hadde håpa at han skulle finne noko som det var mogleg å gjere noko med, seier ho. 9

10 Forsker på ungdom og traumer Et samarbeidsprosjekt mellom Psykiatrisk ungdomsteam, DPS-klinikken og Universitetet i Bergen skal kartlegge forekomsten av traumer hos ungdom med rusog andre psykiske vansker. Målet på sikt er at vi skal gi ungdommene våre et bedre behandlingstilbud, sier poliklinikkleder Mette Borthne Jentoft. Håpet er at prosjektet skal si noe om forekomsten av traumebelastninger hos unge pasienter, sier stipendiat Anders Dovran. Her sammen med poliklinikkleder Mette Jentoft. Tekst: linda hilland Foto: Ole-Christian Amundsen Både internasjonalt og nasjonalt er forskning med fokus på traumer hos ungdom med rusvansker svært mangelfull. Derfor er det både viktig og meningsfylt at vi griper fatt i dette temaet. Det er svært mange unge med samtidige rus- og psykiske vansker som har opplevd traumatiske hendelser. Kartleggingen vil forhåpentligvis gi oss både mer kunnskap om pasientgruppen og øke den enkelte behandlers kompetanse knyttet til både utredning og behandling av traumer, sier Jentoft. Dobbelkompetanse innen psykologi Dobbelkompetanseprosjektet ved UiB er et nasjonalt rekrutteringsprogram for stillinger som krever dobbelkompetanse innen psykologi. Med dobbelkompetanse menes både dokumentert forskningskompetanse (doktorgrad) og spesialistkompetanse (godkjent spesialist, Norsk Psykologforening). Samarbeidet mellom Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) og Forskningsgruppen i traumepsykologi ved Psykologisk fakultet er et resultat av denne satsingen. 10

11 Psykiatri Gjennomført pilotprosjekt I dette tilfellet er prosjektet et samarbeid mellom UiB og Helse Bergen. Målet på sikt er å få flere psykologer med dobbelkompetanse, sier stipendiat Anders Dovran. Han har prosjektet om forekomsten av traumer blant unge med rus- og psykiske vansker som en planlagt del av sin doktorgrad. Forskningsprosjektet er ledet av førsteamanuensis Dagfinn Winje som også er leder for forskningsgruppen i traumepsykologi. Vi er nå i en oppstartsfase for hovedprosjektet og veldig spente på Fakta Psykiatrisk ungdomsteam Er et poliklinisk behandlingstilbud til ungdom og voksne mellom år med rusvansker i kombinasjon med andre psykiske og sosiale vansker. Arbeider i team bestående av lege, sosionom og psykolog. Ungdomsteamet tar imot pasienter som er henvist fra lege, sosialkontor, leder for barnevernstjenesten eller andre deler av spesialisthelsetjenesten. Det er svært mange unge med samtidige rus- og psykiske vansker som har opplevd traumatiske hendelser. hvordan dette vil utvikle seg. Det er allerede gjennomført et pilotprosjekt der 19 pasienter takket ja til tilbudet om kartlegging av traumerelaterte hendelser og reaksjoner på dette. De foreløpige erfaringene våre er at fokus på traumer er viktig for å forstå mer av kompleksiteten i symptombildet som mange av våre ungdommer sliter med, sier Jentoft. Alle behandlerne deltar i prosjektet Poliklinikklederen er svært fornøyd med det tette samarbeidet med forskningsgruppa. Prosjektet startet våren 2006 og er tenkt ferdigstilt våren For oss er det nytt og veldig lærerikt å samarbeide med forskere på denne måten. I poliklinikken har vi lagt dette opp som et bredere kompetansehevingsprosjekt som blant annet innbefatter undervisning, litteraturgjennomgang og veiledning. Alle behandlerne i poliklinikken deltar i traumeprosjektet, sier Jentoft. Hvilke symptomer strever de med? Håpet er at prosjektet skal kunne si noe om forekomsten av traumebelastninger hos ungdom med samtidige rus- og psykiske vansker. Hva har de erfart, hvilke symptomer strever de med og hvor mye er de Fakta Posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD) Posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD) er en alvorlig psykisk lidelse som kan oppstå som følge av at man har opplevd en traumatisk hendelse. Psykiske reaksjoner etter traumatiske hendelser kan være gjenopplevelse av den traumatiske hendelsen, fortrenging av tanker eller minner, personer og steder som knyttes til hendelsen. Andre kjente reaksjoner kan være følelsesmessig nummenhet og symptomer på varig spenningstilstand i kroppen. PTSD opptrer ofte sammen med andre psykiske lidelser, der de vanligste er depressive tilstander, angstlidelser, og rusmisbruk. Det å bli utsatt for omfattende og gjentatte belastende opplevelser kan gripe inn i hvordan mennesket oppfatter, tenker og forholder seg til seg selv og omgivelsene. Å ruse seg kan være en av flere måter å dempe plager etter traumatiske hendelser. plaget av det de har opplevd? sier stipendiat Dovran. Jeg håper at dette skal gjøre oss mer kompetente i møte med ungdom som er traumatiserte, sier Jentoft. BRILLER & SOLBRILLER Se siste nytt! RING OSS FOR TIMEAVTALE: V.TORGGATE 8 - TLF STR. GATEN 3 - TLF ARKEN SENTER - TLF

12 Hjertevarme og givarglede - Stener, for Helse Bergen er vi alltid beredt, sa Trond Mohn under åpningen av Hjerteavdelingens nye magnetlaboratorium 14. desember. Mohn har gitt avdelingen 24 millioner kroner til innkjøp av det nye utstyret. Milliongaven er bare et av mange spor etter den gavmilde familien Mohn i Helse Bergen. Foto: Ole-Christian Amundsen 14. desember opna Hjerteavdelinga ved Haukeland sitt nye magnetlaboratorium. Trond Mohn har gitt 24 millionar til det nye utstyret, og han var sjølv til stades under opninga. Dette er berre eit eksempel på den givargleda som fins blant både bedrifter, organisasjonar og enkelt menneske. Nokon grev djupt i eigne lommer, mens andre donerer bort store deler av fritida si for å glede pasientar og pårørande i Helse Bergen. I dette nummeret av Hospitalet ønskjer vi å setje fokus på dei gode hjelparane med nokre eksempel på menneske som gjev av sitt gode hjerte. 12

13 Givarglede 1,5 millionar i velferdsgåver Helse Bergen fekk over 1,5 millionar kroner i pengegåver til velferdstiltak for pasientar og pårørande i Mest får Barneklinikken og Kreftavdelinga. adventfrukost og grautfest med nissebesøk rett før jul, vi har haustfest og sommarfest. Slike arrangement hadde det ikkje vore midlar til utan gåver, seier Skadberg. Ifølgje Skadberg deler Barneklinikken nokre av pengegåvene med andre avdelingar på sjukehuset som har inneliggande barn. Og store pengegåver prøver vi å setje av til det komande Barne- og ungdomssenteret. Dette er etter avtale med gjevarane. Kreftavdelinga ved Haukeland Universitetssjukehus fekk kroner i 2006, og har fått vel kroner til no i Også her blir pengane brukt til gode for pasientane. Blant anna arrangerer vi julebord for pasientane på alle postane, fortel avdelingssjef Roald Ekanger. Vi har også kjøpt ein del flatskjermar og møblar til kvile-/samtalerom og opphaldsrom. I tillegg har vi kjøpt inn filmar, spel, x-box og anna småutstyr som gjer livet meir komfortabelt for pasientane under opphaldet på sjukehuset. Joar Eskeland (10) har lært å spele gitar av musikkterapeut Siren Thorsheim ved Barneklinikken. Då Leiketerapien arrangerte adventfrukost i desember stod han for delar av underhaldninga. Tekst & foto: Ragnhild Dårflot Olsen Barneklinikken fekk pengegåver på til saman kroner i fjor, så langt i år nærmar talet seg kroner. Det er klinikksjef Britt Skadberg svært takksam over. Det betyr utruleg mykje for oss å få desse pengegåvene, både store og små, understrekar ho. Pengane brukar vi til tiltak som kjem alle barn på Barneklinikken til gode. Vi prøver å gjere sjukehusopphaldet mindre traumatisk for barna ved å gje dei opplevingar som gjer at dei gløymer det som er vondt og vanskeleg. Det er mange døme på tiltak som blir finansiert av gåvepengar. Det viktigaste er tiltak knytt til Leiketerapien, som no i desember blant anna blir brukt til juleverkstad. I tillegg får vi finansiert tiltak som blir koordinert av kulturkoordinatoren vår saman med musikkterapeut og sjukehusklovnen. Vi arrangerer Gåvene til alle dei andre avdelingane i Helse Bergen vert samla under ein felles gåvekonto. Der kom det inn kroner i fjor. Talet så langt i år er kroner. Her er Avdeling for barne- og ungdomspsykiatri blant dei som får mest. Gåvene varierer frå eit par tusen kroner frå ein loppemarknad til testamentariske gåver på fleire hundre tusen kroner. Helse Bergen får òg store gåver frå ulike fond. Pasientorganisasjonene bidrar på LMS Fleire pasientorganisasjonar stiller med gratisarbeidande, engasjerte medlemmer til Lærings- og mestringssenteret i Bergen (LMS). - Utan pasientorganisasjonane sin vesentlege innsats og erfaringskompetanse når det gjeld kroniske sjukdommar, hadde ikkje LMS kunna gi det kurstilbodet vi har i dag, fortel Gro Beate Samdal, leiar for senteret. Ho seier at ingen av dei frivillige får nokon som helst form for løn for å utvikle og arrangere kurs for brukarar. I tillegg har LMS ein brukarkontakt som jobbar gratis ved senteret kvar einaste dag. Han har sjølv revmatisme, og brukar all si tid på å få kronikarar eller personar som har fått ein diagnose til å gå vidare med livet sitt. Han informerer også brukarar og pårørande om dei ulike brukarorganisasjonane og deira tilbod og bidrar med praktisk hjelp på LMS. 13

14 Donerer bort tid Kvar måndag og tysdag året rundt får dialysepasientane ved Medisin post 2 på Haukeland besøk av frivillige frå besøkstenesta i Landsforeningen for Nyrepasientar og transplanterte. Tekst & foto: Ragnhild Dårflot Olsen Er det noko nytt? John Gunnar Hønsi og Kirsten Homlebrekk frå Besøkstenesta har stoppa ved senga til Sverre Hårklau. 77-åringen frå Bøvågen på Radøy kjem til dialyse på Haukeland tre gongar i veka. Det har han gjort sidan mars Det er vel ikkje så mykje mytt med meg, men med familien, svarar han. Praten mellom dei tre går lett. Om familien og om sjukdom. Hønsi har sjølv vore dialysepasient, men vart transplantert i år Homlebrekk donerte ei nyre til mannen sin i Dei kjenner begge til problema, spørsmåla og tankane rundt det å ha nyresvikt. Det er veldig godt at det er nokon som går rundt her og pratar med oss. Det er mange som har bruk for det, seier Hårklau. Ved å ha to personar på Medisin post 2 kvar veke, når besøkstenesta dei fleste av dei om lag 60 som kjem til dialyse på Haukeland. Dagane deler dei 11 frivillige i besøkstenesta mellom seg, og etter kvart blir dei godt kjende med fleire av pasientane. Alle som er med i besøkstenesta har teieplikt og dei har gjennomgått kurs for å kunne yte sitt beste for pasientane. Vi gjer oss ikkje ut for å vere ei medisinsk fagleg gruppe, men vi synest det er fint å kunne vise at det er muleg å bli frisk, og at det er muleg å leve eit normalt liv, seier Hønsi. Eldre kvinne gav to millioner Like før jul i 2004 kom en eldre kvinne til Haukeland sykehus og sa at hun ville gi dem en gave. Hun ble invitert til direktørens kontor og opp av vesken trakk hun to gavesjekker på til sammen to millioner kroner. En million ville hun gi til Barneklinikken og en million til Hjerteavdelingen. Kvinnen ringte sykehuset i forkant og fortalte at hun hadde vært en tur i banken og fått laget noen sjekker. Pengene fra kvinnen var oppsparte midler gjennom et langt liv. - Hun og mannen har vært et arbeidsomt ektepar. Hun valgte å bruke de oppsparte midlene på denne måten. Det er fantastisk å få en slik raus gave fra en privatperson, sa informasjonsdirektør Mona Høgli til Bergens Tidende den gangen. John Gunnar Hønsi og Kirsten Homlebrekk frå Besøkstenesta i Hordaland har stoppa ved senga til Sverre Hårklau. Praten går lett om alt frå sjukdom til familie. Helsing frå Brannbataljonen Gjennom heile sesongen samla Brann Bataljonen Bergen inn kroner til Barneklinikken. - Det er ei fantastisk kjensle å kunne bidra til ein betre kvardag for dei som lir og spesielt når det gjeld barn, sa nestleiar i Bataljonen, Tore Larsen. I samarbeid med Radio 1 hadde Bataljonen ein annleis auksjon, der ei signert Brann-drakt var gevinsten. Kvar fredag vart vandredrakta auksjonert bort til eit firma eller bedrift. Bataljonen har også ved fleire andre anledningar støtta Barneklinikken. 14

15 Trufaste pasientvener I 22 år har kreftpasientar ved Haukeland Universitetssjukehus nytt godt av Odd Fellow-Ordenen sitt ønskje om å gje dei kreftsjuke eit betre sjukehusopphald. Givarglede Gåvmilde oljedamer I 25 år har oljedamer i Bergen arrangert brukskunstmarknad ei helg før jul. Dette har kome både Brannskadeavsnittet, Kvinneklinikken, Barneklinikken og Burn Camp ved Haukeland til gode. Gjennom disse 25 åra har vi tatt inn 1,5 millionar kroner i forteneste, og det har vi gitt til tallause gode formål, fortel Susan Hebden, ei av eldsjelene. Vi har gitt pengar til Kvinneklinikken i alle år, og vi har gitt leikar og gåver til Barneklinikken. Den største enkeltgåva vi nokon gang har gitt var ei ny brannseng til Brannskadeavsnittet på slutten av 80-talet. Då gav vi over kroner, i tillegg bidrog også fleire av dei store oljeselskapa. Tekst & foto: Linda Hilland Dere er så utrolig skjønne. Eg gleder meg til å få kaffi og smørbrød kvar gong eg er her, seier ein kvinneleg pasient til Odd Fellow-gjengen på Kreftavdelinga sin poliklinikk. Kvar måndag til fredag heile året er to medlemmer frå Odd Fellow Ordenen på plass i venterommet. Med kaffi, te og påsmurte rundstykke til pasientar og pårørande. Ordenen består av Odd Fellow Loger og Rebekka Loger, sistnemnde for kvinner. Dei kjem i tida om - Det kjennes godt å hjelpe menneske som ikkje har det så bra, seier pensjonist Solveig Straume (t.v) Her er ho saman med tre andre frå Odd Fellow Ordenen, Turid Årdal, Edvin Pisani og Klary Palmstrøm. morgonen og lagar mat til poliklinikken, dagposten på Kreftavdelinga og Kvinneklinikken. Rundt klokka 13 går dei heim att. Neste dag kjem nye medlemmer for å gjere akkurat same jobb. Odd Fellow Sam Prosjekt vart starta i 1984, og er eit samarbeid mellom Odd Fellow Ordenen og Kreftavdelinga på Haukeland. Prosjektet tildeler også midlar til andre einingar i Helse Bergen, ved innkjøp av utstyr til glede for kreftpasientane. I alt deltek 90 pensjonistar i vaktordninga, kvinner og menn. Til stor glede for både tilsette, pasientar og pårørande. Søtt hus til salgs Aktiv Eiendom selger ikke bare eiendommer. De siste seks årene har selskapet auksjonert bort et pepperkakehus til høystbydende. Pengene har gått uavkortet til Haukeland. Vi håper at det kan være et lite bidrag som gjør en stor forskjell for noen. At de midlene vi bidrar med brukes til å gjøre hverdagen litt mer lystbetont, sier Kenneth Aadland, daglig leder i Proaktiv Eiendomsmegling AS. Også i år auksjonerer selskapet bort et lite hus til høystbydende. Som i fjor går pengene til Barnas Energisenter, som blir en del av det nye Barne- og ungdomssenteret i Helse Bergen. I fjor kom det inn kroner. Likemannstenesta I samarbeid med Landsforeningen for hjerte- og lungesjuke (LHL) oppretta Haukeland hausten 2006 ei Likemannsteneste. Kvar onsdag er to likemenn på plass på Lungeavdelinga og Hjerteavdelinga. Likemennene er hjerte og/eller lungesjuke eller pårørande som har erfaring med å leve med sjukdom. 15

16 Blod og Røde Kors sine lokalforeiningar sørgjer for både besøksteneste, kioskdrift, boktralle og eventyrklubb for pasientar og pårørande i Helse Bergen. Verving av blodgjevarar er ein annan viktig aktivitet. eventyr Og då verving av blodgjevarar til både Blodbanken og Blodbussen. Sistnemnde var ei gåve frå Røde Kors til Helse Bergen i februar Røde Kors sine lokalforeiningar i distriktet er involvert i mottak av Blodbussen og verving av nye blodgjevarar lokalt, fortel informasjonsansvarleg Vibeke Blich i Hordaland Røde Kors. Organisasjonen har lokallag både på Askøy, i Bergen, Fana, Dale, Voss, Fjell, Nordhordland, Os og Osterøy, for å nemne nokon. Dei ulike laga driv også andre aktivitetar. Ved Haukeland Universitetssjukehus går Bergen Røde Kors Besøksteneste med traller med sjokolade og diverse til pasientar og pårørande, dei går også rundt med boktralle. I tillegg har Bergen Røde Kors Barnehjelp eventyrklubb på Haukeland. Her les frivillige i Røde Kors eventyr for inneliggjande barn. Voss Røde Kors Besøksteneste er aktive på Voss Sjukehus. Der driv dei både kiosk, kiosktralle og biblioteksvogn. TANNLEGEPRAKSIS w w w. u t p. n o Tannlegene Aud Sveen Nygaard og Saeedeh Bagheri Helland ønsker velkommen til vår nye og moderne tannlegepraksis. Du finner oss mellom Haukeland sykehus og Haraldsplass Diakonale Sykehus, vis a vis Rema 1000 i Haukelandsveien. Ulriksdal Tannlegepraksis Ulriksdal 2, 5009 Bergen Vi holder til i lyse og trivelige lokaler i det nye helsebygget Ulriksdal Helsepark, som ligger i kort gåavstand fra Haukeland Sykehus. Nye pasienter er velkommen og akutt hjelp ytes samme dag. ÅPNINGSTILBUD til Helse Bergens ansatte: Gratis undersøkelse og røntgen. Bleking kr Ulriksdal Tannlegepraksis Ulriksdal Bergen Tlf E-post 16

17 Portrettet Den gode fe frå Varaldsøy Alt Kristine Malkenes Tveit ønskjer seg til jul er ein robot. På ei lita øy midt i Hardangerfjorden sit ei 34-år gamal eldsjel og syr, strikkar, samlar og sel i månadsvis. Alt for å få inn nok pengar til nytt medisinsk utstyr til Haukeland. Tekst & foto: Linda Hilland 17

18 Det begynte med at ei barndomsvenninne måtte gje tapt for ein sjeldan type magekreft i ung alder. Det gjorde noko med meg. Eg følte at eg ikkje berre kunne sitje der. Eg måtte gjere noko som kunne hjelpe andre til å sleppe unna kreftens skarpe klør, seier 34-åringen alvorleg. Tallause innsamlingsaksjonar Ho sit med datamaskina på fanget i resepsjonen på hotell Admiral. Ei lita kvinne med eit stort hjarte. Ho leitar fram heimesida og viser stolt fram fleire artiklar om dei tallause innsamlingsaksjonane sine. Kristine er i byen på grunn av eit peparkakebygg. Saman med ungane har ho laga Parkbygget med PET-senteret til Pepperkakebyen. Senteret som ho samla inn over kroner til. Etter gravferda til venninna mi vart det samla inn pengar til ein PET-skanner, ei maskin som blant anna kan oppdage kreft på eit tidleg tidspunkt. Eg ringte til Haukeland for å spørje kva dette var for noko. Og på den måten fekk eg høyre om stiftinga Medisinsk Høgteknologisk Forskningsfond, seier 34-åringen. Frå dør til dør med muffins Dette var våren Med uerfarne, men ivrige skritt starta Kristine å pønske ut kreative idear for å få samla inn pengar til - Mange forsto ikkje kva eg dreiv og putla med i begynnelsen, men no forstår folk at det dreier seg om innsamling til utstyr som skal kome kreftpasientar til gode, fortel Kristine, som sjølv har nære familiemedlemmer som har hatt kreft. denne maskina. Vi starta heilt i det små. Niesa og nevøen min gjekk frå dør til dør og selde muffins. Eg trykte opp brosjyrar om PET-skanneren slik at folk skulle skjøne kva det var vi samla inn pengar Vi starta heilt i det små. til. Husflidsutdanninga til Kristine kom godt med. Heimelaga bamsar, dukke, klutar og stellelaken vart sydd i seine nattetimar og seld på marknadar og elles når anledninga baud seg. Det var tungt i starten, men eg har vel noko i meg som gjer at eg lett klarar å smitte folk, for å seie det slik, smiler Kristine. Med ei handfull medhjelparar klarte ho å engasjere nesten halve Kvinnherad i arbeidet med å få ein PETskanner til Haukeland. I og med at ho er halvt tysnesing og halvt eidfjording, fekk ho også med seg ein skare frå desse bygdene. Friarbrev til ordførarar Vi kjøpte billige leiker, sette opp prisen og selde dei på Varaldsøydagen, fortel ho. I tillegg selde og distribuerte ho plastarmbanda til stiftinga med slagorda Vi er med. Ved datamaskina sette ho saman bilete, logo og medisinsk informasjon om utstyret til hyggelege plakatar. Ho skreiv friarbrev til bedrifter som kunne ha nokre kroner å rutte med og til alle ordførarane i Hordaland. På den tida hadde vi ikkje breiband, så det vart til tider ganske høge telefonrekningar, men det var det vel verdt, seier ho. Om lag heile tida hennar går med. Men tobarnsmora trivst, og jobbar litt som ekstravakt på Varaldsøy aldersheim når det røyner på. Og når jula nærmar seg stiller ho opp som nisse på ulike tilstellingar. I år har eg kjøpt meg nytt julenissekostyme. Eg skal vere julenisse på skuleavslutninga til eldste dottera mi, Malin (9). Kristine og barna laga eit søtt eksemplar av Parkbygget med PET-senteret til Pepperkakebyen i Bergen. Foto: Privat. Kreft på nært hald I tillegg er ho begynt som støttekontakt for ei dame på Varaldsøy. Det er godt å sjå at ho har både nytte og glede av meg, på same måte som det gjer godt å gje når du veit at det du samlar 18

19 Portrettet inn pengar til kan redde liv, seier Kristine. Nære familiemedlemmer har hatt kreft, men er no frie frå sjukdommen. Eg er særs takknemleg for den behandlinga dei har fått, seier ho. Kristine håpar at hennar innsats kanskje kan få andre som har kjend kreften på nært hald, til å engasjere seg. På slutten av innsamlinga til PETskanneren fekk Kristine sponsa ein gigantisk bamse; - Edgar. Han skulle Bamsen Edgar vart auksjonert bort til høgstbydande under PET-senter innsamlinga. Bamsen er lova ein sentral plass på senteret som symbol på gjevargleda. Foto: Privat. auksjonerast bort til høgstbydande. Gigantbamsen gjekk til Varaldsøy Sanitet for kroner. Sidan vart han med den lange turen til Haukeland og er snart klar til å flytte inn. Edgar er lova ein sentral plass på det nesten ferdige senteret, og blir eit symbol på gjevargleda blant enkeltpersonar, organisasjonar og bedrifter som bidrar med pengar til forskings, - diagnose og behandlingsutstyr Ein kvart million til PET-senteret Eg veit ikkje heilt nøyaktig kor mykje vi samla inn. Eg trur det var rundt kroner. Skulle ønskje vi fekk inn meir, men heldigvis fekk Trond Mohn høyre om utstyret og gav svimlande 50 millionar. Ein fantastisk mann. Sjølv om eg aldri har møtt han, trur eg han har påverka meg. Han ser så snill ut, seier Kristine. Mange meiner den unge kvinna på Varaldsøy er ganske så fantastisk ho òg. No er ho nemlig i gang igjen. Denne gangen Eg følte at eg ikkje berre kunne sitje der. samlar ho inn pengar til da Vinci-roboten som skal gje pasientar med prostatakreft ei betre og raskare behandling. Også denne gongen gjer ho det saman med stiftinga. Ein ekte da Vinci-bamse Vi treng 18 millionar. Eg har allereie begynt å skrive tiggarbrev. Eg trur det går fortare å samle inn denne gongen. Eg har eit godt nettverk med mange flinke medhjelparar. Dessutan har eg ei heimeside som ganske mange vitjar med jamne mellomrom. Aksjonen skal få god plass der. Etter jul skal det syast ein da Vinci-bamse med eit ekte raudt hjarte inni seg. Det gjer så godt. Slik er eg berre. Hadde eg budd i bergen, hadde eg vel stått i sentrum og delt ut suppe til dei som treng det. Det gjer så godt, berre prøv, seier Kristine med eit gnistrande glimt i auga. Slår ring rundt sykehuset Medisinsk Høyteknologisk Forskingsfond samlet inn rundt 2,5 millioner kroner til PET-senteret. Nå mobiliserer de igjen for å skaffe 18 millioner kroner til en robot. Det er en stor glede å arbeide frivillig for et så godt formål. Det gir meg en god følelse i hjerteroten. Jeg tror alle i styret kjenner det slik, sier styreleder Svein Allan Pedersen i Medisinsk Høyteknologisk Forskningsfond (MHF). Han ble i 2004 styreleder for en stiftelse som skulle fremme vitenskapelige forskningsaktiviteter ved å samle inn midler og stille dem til disposisjon for innkjøp av høyteknologisk utstyr til Haukeland Universitetssjukehus. I tillegg jobber stiftelsen med å øke lokalbefolkningens tilknytning til sykehuset. Det vi samler inn penger til skal være topp moderne høyteknologisk utstyr som både skal brukes til pasientbehandling og til medisinsk forskning, sier Pedersen. Snart står det nye PET-senteret klart ved Haukeland. At senteret nå er klar til bruk, er takket være MHF, men en spesiell takk rettes til Trond Mohn som gav 50 millioner kroner til dette formålet i oktober Nå er stiftelsen i gang igjen med å samle inn 18 millioner kroner til en høyteknologisk robot som skal gi pasienter med prostatakreft en raskere og bedre behandling. Kvinner på randen og Sissel Kyrkjebø var noen av artistene som stilte opp under innsamlingsksjonen til nytt PET-senter. 19

20 -- Godt jobbet! Oktober Karin Gaassand Kirurgen 2 og tillitsvalgt i Fagforbundet Kjenner du en hverdagshelt? En som gir litt ekstra av seg selv til glede for pasienter eller kolleger? Hver måned skal vi gi Godt jobbet! Godt jobbet! -prisen til en ansatt i Helse Bergen. Prisen består av diplom til å henge på veggen, bilde i Hospitalet og et eksemplar av de svært eksklu sive Godt jobbet! - krusene! Kandidater til Godt jobbet! sendes til Vi trenger navn, avdeling og selvsagt en god begrunnelse for hvorfor akkurat denne med arbeideren fortjener Godt jobbet! -prisen. Karin er en kollega som engasjerer seg både i pasienter og kolleger. Hun er en person som gir klare og tydelige tilbakemeldinger, vi vet alltid hvor vi har henne. Hun er alltid imøtekommende ved spørsmål og problemstillinger og tar seg god tid og lytter gjerne når vi har noe på hjertet. Hun kommer alltid med positive kommentarer til kollegene. Hun er en raus og omsorgsfull person som ikke tar seg selv så høytidelig selv om hun alltid er stylet til fingerspissene når det gjelder både klær og sko. Hun er utrolig stolt av døtrene og barnebarna sine og deler gjerne opplevelser med oss. Hilsen takknemlige kollegaer som unner deg alt det beste. VESTLANDETS LEDENDE ORTOPEDISKE VERKSTED TRAVLE HVERDAGER OG VONDE FØTTER? Gratis vurdering av føtter, vi stiller med fagpersonell 10% ved kjøp av innleggsåler, sko og kompressjonsstrømper - Vi har kompetanse og lang erfaring med tilpassing og veiledning! Møllendalsveien 8, 5009 Bergen Telefon

21 MOT Elektronisk lønnsslipp frå 12. januar Lønnsslippen du får 12. desember kan du gjerne ramme inn og henge på veggen. Det er nemleg den siste papirlønnsslippen du får som tilsett i Helse Bergen. Frå 12. januar 2008 finn du den elektroniske lønnsslippen på intranettet. Tekst: geir andré bakke Elektronisk lønnsslipp er ein av fleire endringar som kommer med MOTprosjektet og skal gjere det enklare for deg som tilsett å få tilgong til dine lønnsdata og å endre dine personalia. Alle dine lønnsslippar vil frå og med 12. januar vere tilgjengelege via MinGat som du vil finne via Ansattportalen. Denne portalen blir lansert på intranettet Innsiden i god tid før 12. januar. Brev til alle På lønningsdagen 12. januar vil du finne ein link på hovudsida på Innsiden kor du kan logge deg på med brukarnamn og passord og finne lønnsslippen. For at du skal vere sikra at du får logga deg på, vil det frå og med 27. desember bli sendt ut brev til alle tilsette. I dette brevet vil du få brukarnamn, passord og ei oppskrift på korleis du går fram. Når du mottar dette brevet er det viktig at du sjekkar at personnummeret ditt er riktig, og melde frå til kundesenteret i Helse Vest IKT dersom det skulle vere feil. Du kan ikkje logge deg inn på Lønnsslipp og MinGat før du har fått brevet med brukarnamn og passord. Tilbod om opplæring Alle tilsette vil før lønnsutbetaling 12. januar få tilbod om opplæring i MinGat. Det inneber ein gjennomgang av korleis ein loggar seg på MinGat og hentar lønnsslippen og oppdaterer sine personalia. I tillegg vil det bli gitt ei innføring i korleis ein brukar MinGat for til dømes å registrere tilgjengelegheit for vakter og sjekke ledige vakter. Dette vil vere aktuelt for dei avdelingane som allereie i januar tar i bruk Gat for dagtil-dag-styring av avdelinga. Det er dei avdelingane som i dag har arbeidsplanar i SP-Expert. Det vil i tillegg bli lagt til rette for e-læring. Følg med på Innsiden for meir informasjon om tid og stad for opplæring. Av praktiske grunnar vil ikkje lønnsslippen vere tilgjengeleg via internettsidene til Helse Bergen ved lansering. Denne løysinga vil vere på plass i løpet av våren. Norsk Interessefaggruppe for Sårheling inviterer til fagseminaret TRYKKSÅR Sted: Grieghallens lokaler, Bergen Tidspunkt: 14. og 15. februar 2008 Programmet går over to dager om omfatter siste nytt om forebyggelse, diagnostikk og behandling av alle typer trykksår, praktiske demonstrasjoner og bruk av trykkmålingsutstyr. For informasjon om program og påmelding, se NIFS hjemmesider Fakta MOT-prosjektet MOT står for Medarbeidar, Organisasjon, Teknologi. Nye IT-verktøy innan lønn, personal, rekruttering, kompetanse og arbeidsplanlegging (ressursstyring) skal gje betre kvalitet i arbeidsprosessane. Alle tilsette vil få tilgang til blant anna personalia, vaktplan og lønnsslipp via MinGat som ein vil finne via Innsiden og seinare på internettsidene til Helse Bergen. Les meir om MOT på Innsiden 21

22 ORDET ER DITT Gode møter med pasienter og pårørende hvordan gjør vi det? Av Torbjørn Skjælaaen ORDET ER DITT Hospitalet utfordrar medarbeidarar i Helse Bergen til å skrive om eit tema dei er opptatt av. Denne gongen er det sjukehusprest Torbjørn Skjælaaen sin tur. De fleste kan huske noe om et ubehagelig møte med et annet menneske, et møte med verksmesteren på bilverkstedet, læreren på ungdomsskolen eller en jevnaldrende. Noe skjedde i møtet med den andre og etterlot deg forvirret, usikker, flau eller sint. Det var ubehagelig og det var ikke så lett å vite hva som egentlig hadde hendt. Vi husker ubehaget, uten at det fikk så store konsekvenser. På sykehuset finner møtene med sykehusets ansatte ofte sted på viktige tidspunkt i livet til pasienter og pårørende: Da de kom til kreftavdelingen for første gang, da de fikk høre at ulykken kom til å gi alvorlige og varige mén. Situasjoner som er fulle utrygghet og angst, sorg og fortvilelse. Med større sårbarhet øker betydningen av at møtene er gode møter. Vi har prosedyrer for mye her på sykehuset, klare beskrivelser av hvordan ulike former for behandling skal foregå. Fordi konsekvensene er store, må minst mulig overlates til tilfeldigheter og usikkert skjønn. Derimot finnes det ingen prosedyrer for møtet mellom pasient/pårørende og syke- Har du boss? Ring FRANZEFOSS! Tlf FRANZEFOSS GJENVINNING AS trymaa husets ansatte. Vi har noen verdier vi regner som viktige og overordnede: Når Alt handler om mennesker, handler det om konkrete verdier og holdninger: alle menneskers likeverd, det å ha respekt for andre, det å se hele mennesket og ikke bare diagnosen, det å vise medmenneskelighet, empati, medfølelse. Om dette er vi enige. Det ligger i bunnen. Grunnleggende er også alles ønske om å gjøre en god jobb og hjelpe pasienter og pårørende best mulig. Vanskeligheten ligger i neste steg: Hvordan gjør vi det? Hvordan blir verdiene til handlinger? Hvordan kan jeg rent konkret opptre slik at sjansene øker for at et møte med meg oppleves som et godt møte av den andre? Det er her tanken om prosedyrer kommer inn. I Prestetjenesten har vi samtalt mye om disse møtene og om mulige modeller å tenke og reflektere ut i fra. Blant mye annet har vi snakket om dette: - Det er lett å anta eller tro noe om den andre som får følger for hvordan vi snakker. Her må vi møte den andre med åpent sinn og ikke vite mer om den andre enn det vi blir fortalt. I helsevesenet lever vi av å hjelpe, og vil gjerne hjelpe best mulig. Denne posisjonen kan gjøre at vi lar møtet med den andre styres av vår egen agenda, vår egen hjelpeiver eller tanker om hva som er god hjelp. - I en krisesituasjon tror vi det er viktig å samtale slik at det øker muligheten for den andre til å kjenne seg sett og hørt og å kunne ta sine egne valg og vurderinger. Da øker mulighetene for at den andre kan kjenne seg mer som subjekt enn objekt og mer som person enn en diagnose. - Et godt møte løser kanskje ikke noen problemer der og da, men det kan få i gang en bevegelse i en fastlåst situasjon. Vi tror at mulighetene for forandring, vekst og utvikling i en krisesituasjon, øker når den kriserammede får hjelp til å være den han/hun er. - Det er selvfølgelig alltid viktig å møte pasienter og pårørende på en skikkelig måte. Det blir særlig viktig i de mest sårbare situasjonene: når behandlingen ikke fører til det ønskede resultat, når pasientene ikke kan bli frisk eller smertene vedvarer. Det er ikke så lett å tenke seg prosedyrer for noe så alminnelig som det å møte mennesker. Vi tror likevel det er nyttig å lage noen modeller for denne viktige delen av sykehusets hverdag. Modeller som kunne brukes i veiledning og undervisning på sykehuset og i medisinsk utdanning. For komplekse situasjoner med mange problemstillinger kunne det kanskje la seg gjøre å lage prosedyrer for møtet med pårørende der en sikret seg at den andres perspektiv ble godt ivaretatt sammen med sykehusets perspektiv. 22

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående?

Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående? Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående? Carl-Johan Fürst, Karolinska Institutet og Krisepsykologi ? Når pasienten kjem til legen har han kanskje fleire bekymringar

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Samtalegruppe for par der den eine har kreft.

Samtalegruppe for par der den eine har kreft. Samtalegruppe for par der den eine har kreft. Familievernkontoret i Molde og Molde sjukehus er i gang med å planlegge gruppe for par der den eine har kreft. Kjersti Tytingvåg Rogne, representerer Familievernkontoret,

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Om vestibularisnevritt

Om vestibularisnevritt svimmel - vestibularisnevritt - langvarig svimmelheit Om vestibularisnevritt Vestibularisnevritt er ein sjukdom i det indre øyret og er ei av dei vanlegaste årsakene til svimmelheit. Tilstanden kan bli

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

Frå visjon til realitet November 2012

Frå visjon til realitet November 2012 Frå visjon til realitet November 2012 I fleire år har i samarbeid med og nabokommunane Askøy, Sund og Øygarden utvikla samhandlingsprosjekt innanfor ulike helseområde. Dette samsvarar med visjonane og

Detaljer

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei

Detaljer

ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG. Årdal kommune

ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG. Årdal kommune ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG Årdal kommune 2011 Innhold 1.0 Kreftomsorga i Årdal... 3 1.1 Kreftsjukepleiar... 3 1.2 Nettverk for ressurssjukepleiarar... 3 1.3 Hospitering... 5 2.0 Plan vidare... 5 2.1 Kreftsjukepleiar...

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Vedlegg 4 Informasjonstekster Det ligger ved forslag til pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Det er utarbeidet både på bokmål og nynorsk.

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pasientopplæring? Pasientrettigheitslova; rettigheiter Spesialisthelsetenestelova; plikter Helsepersonell lova; plikter Kva er pedagogikk?

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne Ein døropnar til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidarar er velkomne hos dei fleste arbeidsgivarar. Men unge med nedsett funksjonsevne

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft over tid. Psykososiale utfordringar og hensiktsmessige tiltak ved kreftsjukdom Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft Det er mange utfordringar, f.eks:

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv...

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv... Innhald 1. Fritid og bibliotek... 1 2. Hos legen... 7 3. Høgtider... 12 4. Mattradisjonar... 18 5. Sunnheit og kosthald... 25 6. Arbeidsliv... 30 7. Jobb i sikte... 35 8. Skule og utdanning... 40 9. Familie

Detaljer

HJARTEAVDELINGA REHABILITERING ETTER HJARTESJUKDOM

HJARTEAVDELINGA REHABILITERING ETTER HJARTESJUKDOM HJARTEAVDELINGA REHABILITERING ETTER HJARTESJUKDOM VEGEN TIL EIT BETRE LIV For deg som opplever akutt hjartesjukdom kan den første tida etter heimkomst vere vanskeleg å takle åleine. Mange treng hjelp

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

Metodiske verktøy ved kursleiing

Metodiske verktøy ved kursleiing Metodiske verktøy ved kursleiing Lærings- og Meistringssenter Helse Fonna 30.03.2015 Metodiske verktøy - LMS Helse Fonna 1 Runde Enkel måte å få alle til å delta: Gi ei enkel oppgåve som er mogeleg for

Detaljer

Balanselaboratoriet BALANSELABORATORIET

Balanselaboratoriet BALANSELABORATORIET svimmel - til undersøking Balanselaboratoriet BALANSELABORATORIET er eit spesiallaboratorium for utgreiing av sjukdommar i balanseorganet, og får tilvist pasientar frå heile landet. er eit nasjonalt kompetansesenter

Detaljer

Ledelse over fjord og fjell

Ledelse over fjord og fjell Ledelse over fjord og fjell Klinikksjef Svanhild Tranvåg Helse Møre og Romsdal frå 1. juli 2011 Ny klinikkstruktur frå hausten 2012 Rusføretaket inn i HMR 1. januar 2014 Ambulanseføretaket inn i HMR 1.

Detaljer

Kven skal bera børene? KPI-Notat 2/2006. Av Anne-Sofie Egset, Rådgjevar KPI Helse Midt-Norge

Kven skal bera børene? KPI-Notat 2/2006. Av Anne-Sofie Egset, Rådgjevar KPI Helse Midt-Norge KPI-Notat 2/2006 Kven skal bera børene? Av Anne-Sofie Egset, Rådgjevar KPI Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Ca. 65000 menneske er i

Detaljer

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO HAFSLO - INFORMASJON SFO er eit friviljug omsorgs- og fritidstilbod før og etter skuletid for borna på 1. 4. steg. Sentralt i tilbodet er omsorg, tryggleik,

Detaljer

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse ------------------------------------------------------------------------------- Innhald 1 Innleiing... 3 1.1 Videokonferanse... 3

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK INNHALD 1. Å vere barn som pårørande 2. Kven kan hjelpe? Alle under 18 år som har forelder eller andre pårørande med alvorleg sjukdom eller skade kan få tilbod

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge, BUP Voss

Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge, BUP Voss Sakshandsamar, innvalstelefon Anne Grete Robøle, 731 Vår dato 9.7.1 Dykkar dato Vår referanse 1/3 Dykkar referanse Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge,

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

OPERASJON I MAGE ELLER TARM

OPERASJON I MAGE ELLER TARM OPERASJON I MAGE ELLER TARM KJÆRE PASIENT Velkommen til avdeling for gastro og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av akutt stopp i fordøyinga. ILLUSTRASJON AV MAGE OG TARM

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Tarzan 3 og 4 åringane Fredagane Neste månad nformasjonstavla Nyttar høvet til å minne om :

Tarzan 3 og 4 åringane Fredagane Neste månad nformasjonstavla Nyttar høvet til å minne om : Denne månaden har me blant anna arbeid med «Barn hjelper barn» som ei førebuing til haustfesten vår 3. november, der inntektene vil gå til SOS-barnebyer Bergen. Barna har mellom anna laga epletrykk og

Detaljer

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg.

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg. Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 1. FORMÅL Føremålet med dette kapitlet er å kvalitetssikra oppfølginga av tilsette som vert sjukmelde. Kapitlet gjev derfor oversikt over kva rutinar som skal følgjast

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Velkomen til LONEVÅG BARNEHAGE. Informasjon til foreldre ved Lonevåg barnehage

Velkomen til LONEVÅG BARNEHAGE. Informasjon til foreldre ved Lonevåg barnehage Velkomen til LONEVÅG BARNEHAGE Informasjon til foreldre ved Lonevåg barnehage Kjære foreldre/føresette Me ynskjer dykk og barnet dykkar hjarteleg velkomen til Lonevåg barnehage! Barnet dykkar har no fått

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Oslo, august 2010 Saksbehandler: og Kristin Kvarme Telefon: 800 83 028 (08:00-15:00) Avdeling for Datafangst Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Statistisk

Detaljer

KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE

KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE FØR OPERASJONEN Faste Du skal faste frå klokka 24.00 kvelden før operasjonen. Det betyr at du ikkje kan ete, røyke, bruke snus, ete drops eller tygge tyggegummi. Du

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Personalportalen. Brukarmanual for medarbeidarar i Hordaland fylkeskommune. Til innhaldsregister

Personalportalen. Brukarmanual for medarbeidarar i Hordaland fylkeskommune. Til innhaldsregister Personalportalen Brukarmanual for medarbeidarar i Hordaland fylkeskommune Brukarmanual for medarbeidarar i Hordaland fylkeskommune personalportalen Oppbygging av brukarmanualen Denne brukarmanualen omhandlar

Detaljer

Grupperettleiing for turnuslegar i kommunehelsetenesta

Grupperettleiing for turnuslegar i kommunehelsetenesta Til turnuslegane i kommunehelsetenesta i Sogn og Fjordane Grupperettleiing for turnuslegar i kommunehelsetenesta Sosial- og Helsedepartementet har sett i gang tiltak for å betre rekrutteringa til primærhelsetenesta

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI Foto: www.colourbox.com 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus VELKOMMEN TIL OSS I denne brosjyren finn du informasjon om undersøkinga du skal

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad. Lyngmo-Glytten22. årgang GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!!

Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad. Lyngmo-Glytten22. årgang GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!! Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!! Side 1 Helsing frå Lyngmo Det er siste tysdag i august og strålande sol ute. Hafslovatnet

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Brannsår, rus eller friheit?

Brannsår, rus eller friheit? Brannsår, rus eller friheit? Eg la hendene bak ryggen og kneip meg sjølv i armen. Eg hadde førebudd meg på dette. Førebudd meg for den vonde heksa. Ho sat der, i sofaen, rusa. Alt var gitt opp, og no var

Detaljer