Pasientsikkerhet i sykehjem sikkerhet og organisasjonskultur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pasientsikkerhet i sykehjem sikkerhet og organisasjonskultur"

Transkript

1 Pasientsikkerhet i sykehjem sikkerhet og organisasjonskultur Kathrine Cappelen Institutt for helsefag Senter for omsorgsforskning Sør

2 Disposisjon: Pasientsikkerhet Den nye Stortingsmeldingen God kvalitet og trygge tjenester Sikkerhetskultur en forutsetning for implementering av sikkerhetstiltak? Hvordan kan ledere påvirke sikkerhetskulturen? Sykehjemmenes rolle i Samhandlingsreformen Kort om prosjektet «Pasientsikkerhet i sykehjem» Kathrine Cappelen HiT

3 Vi starter opp med funn fra noen norske studier

4 Samsvar mellom praksis og retningslinje for førebygging av fall og vurdering av medikamentordinasjon på sjukeheim. «Sissel Hjelle Øygard fant at fall hos eldre i sykehjem ikke ble fulgt opp med en vurdering av beboernes medikamenter» «Fall hos eldre skyldes ofte medikamentene de står på» «Konklusjon: Resultata frå auditen syner at praksis ved sjukeheimane ikkje er i tråd med anbefalingar i litteraturen når det gjeld førebygging av fall og vurdering av medikament-ordinasjon på sjukeheim» Kilder: Øygard, S.H, Nordtvedt, M.W og Aasekjær K (2013) Samsvar mellom praksis og retningslinje for førebygging av fall og vurdering av medikamentordinasjon på sjukeheim. Sykepleien Forskning nr.3, 2013;8: Kathrine Cappelen HiT

5 Feilmedisinering på sykehus organisasjonskulturens påvirkning Fra studie med fokusgruppeintervju av 22 sykepleiere. «På samtlige avdelinger og spesielt sengepostene, ble sykepleiernes ressurser, erfaringer og engasjement i liten grad utnyttet til å redusere risikoen ved legemiddelbehandling». «Ingen eksempler ble nevnt hvor ledelsen var oppmerksom på kulturelle forhold som påvirket pasientsikkerheten i negativ retning». «Feil og uheldige hendelser utnyttes fortsatt i liten grad som læringsmiddel og organisasjonskulturen synes å være beheftet med gamle tankemåter i sykepleie knyttet til høyt individansvar og vektlegging av personlige egenskaper som ydmykhet.» «For å ivareta pasientsikkerheten bør sykehus legge større vekt på systematisk opplæring i sikkerhetsrutiner og påvirke endring fra skyldkultur til en sikkerhetskultur.» Kilde: Marit Storli (2008). Feilmedisinering på sykehus organisasjonskulturens påvirkning. Vård i Norden 3/2008, pp Kathrine Cappelen HiT

6 Implementation of incident reporting systems in Norwegian nursing homes from a mangement perspective a pilot study Spørreundersøkelse (lav svarprosent)..»misforhold mellom hva respondentene mente skulle registreres og hva som faktisk ble innmeldt, og at dette sannsynligvis skyldes mangel på kunnskap om avvikshåndtering og mislykket implementering».»behov for økt kunnskapsnivå om hvordan man kan nyttiggjøre seg av dataene for å forbedre praksis.» Selv om avvikssystemer er implementert, er de ikke integrert i praksis Mangler forskning på sykehjem Kilde: Lafton og Fagerstrøm (2011) Implementation of incident reporting systems in Norwegian nursing homes from a mangement perspective a pilot study. Vård i Norden 2/2011 pp Kathrine Cappelen HiT

7 Hva handler dette om? Kultur Ledelse Systemer Kunnskap Kathrine Cappelen HiT

8 Pasientsikkerhet

9 Pasientsikkerhet = fravær av uønskede hendelser Pasientsikkerhet er vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser. Det omfatter: - tiltak som reduserer risiko for skade påført personer av helsetjenesten - prosesser for å overvåke og analysere helsetjenestens resultater - tiltak for å identifisere nye risikoområder (Kunnskapssenteret Nasjonal enhet for pasientsikkerhet) Kathrine Cappelen HiT

10 Uønsket hendelse Uønsket hendelse ; utilsiktet skade eller komplikasjon forårsaket av behandling eller pleie og ikke av pasientens sykdom Aase, basert på Mogensen og Pedersen (2003) Nestenhendelse uønsket hendelse som ikke medfører nevneverdige konsekvenser for pasienten, men kunne ha ført til uønsket hendelse Aase (2010) Kathrine Cappelen HiT

11 Pasientsikkerhet et satsningsområde internasjonalt og nasjonalt Pasientsikkerhetsarbeid i USA Institute for Healthcare Improvement sitt arbeid (IHI) etablert i 1999 (To Err is Human) WHO Patient Safety Curriculum Guide (fokus på sammenhengen mellom utdanning og quality of care) Pasientsikkerhetskampanjer i mange land Danmarks rolle i Norden Peter F Hjort, den norske pioneren Forsvarlighetskravet /Internkontrollforskriften «I trygge hender» Fra nasjonal kampanje nasjonalt program - Kunnskapssenterets rolle Økende fokus på sikkerhetskultur og læring Pasientsikkerhet som tema i forskning Kathrine Cappelen HiT

12 Kvalitet og pasientsikkerhet Kathrine Cappelen HiT

13 Kampanjen i kommunehelsetjenesten Relevante innsatsområder: Riktig legemiddelbruk i sykehjem Samstemming av legemidler Reduksjon av trykksår Reduksjon av urinveisinfeksjoner i forbindelse med bruk av kateter Reduksjon av fall i helseinstitusjoner Veileder for Ledelse av pasientsikkerhet primært rettet mot sykehus/spesialisthelsetjenesten? Kathrine Cappelen HiT

14 Pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender i Vestfold Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold har vært pilot for innsatsområdet «Sikker legemiddelbehandling i sykehjem» v/ prosjektleder Vibeke Bostrøm Læringsnettverk Kathrine Cappelen HiT

15 Litt om pasientsikkerhet og forskning Agency of Healthcare Research and Quality (AHRQ) (one of twelve agencies within the US Department og Health and Care Services). Utviklingen av HSOPSC og NHSOPSC var sponset av AHRQ AHRQ - Survey on Patient Safety Culture (SOPS) user network 2nd Nordic Conference on Research in Patient Safety and Quality in Healthcare (København 6-7 mars 2012) 3rd Nordic Conference on Research in Patient Safety and Quality in Healthcare (Stavanger 2-4 oktober 2014) Universitetet i Stavanger, eget programområde Quality and Safety in Health Care Systems, ledet av prof. Karina Aase Den årlige nasjonale pasientsikkerhetskonferansen. I år arrangeres den i Oslo den 8. og 9. september 2014 i samarbeid med KS (www.kunnskapsenteret.no) Kathrine Cappelen HiT

16 Pasientsikkerhet og krav til forsvarlighet Forskrift om internkontroll og krav om kvalitetsutvalg i helseforetakene Et helserettslig hovedprinsipp at helsehjelpen skal være faglig forsvarlig Faglig forsvarlighet innebærer krav til sikkerhet (Braut, 2010) Kathrine Cappelen HiT

17 Stortingsmeldingen

18 Meld. St. 10 ( ) God kvalitet og trygge tjenester Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten Noen momenter fra meldingen: Pasienter og brukere skal i sterkere grad involveres Kvalitetsforbedring og pasientsikkerhetsarbeid er et lederansvar Åpenhet gir trygghet og læring (inkluderer også retten til å uttale seg om forhold som oppleves kritikkverdige) Helhetlige IKT-løsninger Kathrine Cappelen HiT

19 Ny stortingsmelding Samarbeid med forskningsmiljøene Et av de viktigste tiltakene for å få til raskere implementering av ny kunnskap, er å etablere samarbeid mellom vitenskapelige miljøer og helse- og omsorgssektoren. I Norge er det lagt til rette for et tettere samarbeid mellom universitets- og høgskolesektoren og helseforetakene ved opprettelsen av regionale samarbeidsorgan som skal behandle saker om forskning og utdanning. Det er etablert et samarbeid mellom sentrene for omsorgsforskning og utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i kommunene., s Kathrine Cappelen HiT

20 Meld. St. 10 ( ) God kvalitet og trygge tjenester Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten Regjeringen har som mål at kvalitetsarbeidet i større grad enn i dag skal være en integrert del i ordinær virksomhet. Det handler om å utvikle en kultur for kvalitetsforbedring og læring ved å styrke kompetanse hos ledere og ansatte, forbedre og iverksette rutiner for å forebygge og lære av feil, og systematisk ta i bruk ny kunnskap, faglige retningslinjer, og annen kompetanse. Resultater på kvalitet skal måles og etterspørres av ledere på alle nivåer. (s.79) Kathrine Cappelen HiT

21 Fra pasientsikkerhetskampanje til nasjonalt pasientsikkerhetsprogram «Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet skal redusere pasientskader ved hjelp av målrettede tiltak i sykehus og i kommuner» Programmet har tre hovedmål: Redusere pasientskader. Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten. Kathrine Cappelen HiT

22 Sikkerhetskultur en forutsetning for implementering av tiltak?

23 Sikkerhetskultur som plattform for sikkerhetsarbeid Økende anerkjennelse for betydningen av å etablere/jobbe med sikkerhetskultur i helseorganisasjoner IHI hevder at et av de første trinnene i arbeidet med pasientsikkerhet er å få et mål på sikkerhetskulturen i organisasjonen Betydningen av å bygge opp under en kultur der helsearbeidere/medarbeidere er på vakt i forhold til ting som kan gå galt eller har en risiko, hvor man tør si ifra og ikke er engstelig for sanksjoner eller straff Ledelsesforankring på alle nivåer åpenhet! Kathrine Cappelen HiT

24 Sikkerhetskultur forts Pasientsikkerhetskultur et integrert mønster av individuell og felles organisatorisk adferd som bygger på felles holdninger og verdier og som stadig søker å redusere pasientskader (fritt oversatt fra dansk versjon) Kathrine Cappelen HiT

25 Individfokus systemfokus (Wiig 2010) Forskning har synliggjort en kultur innenfor helsevesenet der den enkelte helsearbeider, og ikke bakenforliggende faktorer som kan tilskrives helseinstitusjonen eller helsesystemet, ses som årsak til uønskede hendelser, såkalt individfokusert perspektiv (Wiig, 2010, s. 46) Ser et skifte fra individfokus til systemfokus såkalt todelt syn på uønskede hendelser Systemrevisjon tilsynsrapporter som publiseres Kathrine Cappelen HiT

26 Kan vi lære av andre? I moderne luftfart regner man med tap av en passasjers liv per 10 millioner «flights», sammenlignet med ett «unødvendig dødsfall» for hver hundrede eller trehundrede sykehusinnleggelse. Concepts from aviation that could improve patient safety Lewis et. al (Hall 2006; Levinson 2010) Kathrine Cappelen HiT

27 Noen eksempler fra luftfart som har relevans for helse (utdrag fra 15 punkter) Sjekklister «Teamtrening» kommunikasjon «Briefings» (før start med fokus på risikofaktorer) «Minimums standarder/krav», for eksempel knyttet til kompetanse/personell (gjelder alltid, dvs. 24/7) Standardisering (utstyr/it-systemer osv.) Fysisk utforming - design «Black-box» - opptak av samtaler Bruk av fornavn Ansvar for opplæring og kompetanseheving Meldesystemer anonymitet «ikke-straffende» (nestenulykker) Kilde: Lewis et al. (2011) Counterheroism, Common Knowledge and Ergonomics: Concepts from Aviation That Could Improve Patient Safety Kathrine Cappelen HiT

28 Kultur og læring Hvordan skaper vi en læringskultur? Uønskede hendelser og nesten-hendelser som kilder til informasjon om bakenforliggende årsaker og arbeidsoperasjoner Nyttige verktøy som kan definere risiko og gi grunnlag for å forebygge skade Kunnskapsdeling påvirker kulturen? Top-down versus bottom up prosesser Aase og Wiig (2010) Kathrine Cappelen HiT

29 Organisatorisk læring og sikkerhetskultur «En uheldig hendelse har alltid to faser. Den første fasen rommer alt det som går forut for og fører til hendelsen. Den andre fasen er håndteringen av hendelsen etter at den har hendt. Problemene i de to fasene er forskjellige, men henger likevel nært sammen» Kilde: Hjort, P.F (2000) Uheldige hendelser i helsetjenesten forebygging og håndtering, Tidsskrift for Den norske legeforeningen,nr oktober 2000 Kronikk Kathrine Cappelen HiT

30 Hvordan kan ledere påvirke sikkerhetskulturen?

31 «Sikkerhetskultur starter med lederskap» (A conceptual culture of safety framework hospital culture) Modell for begrepet sikkerhetskultur: -Teamarbeid -Kunnskapsbasert praksis -Lederskap -Kommunikasjon -Læring -Rettferdighet -Brukermedvirkning («Patient-Centered») Kilde: Sammer et al.(2010) What is Patient Safety Culture? A review of the litterature. Journal of Nursing Scholarship 42, Kathrine Cappelen HiT

32 Noen «nøkkelfaktorer» av betydning for ledelse og utvikling av sikkerhetskultur Toppledelsens rolle (prioriteringer, strategier, oppfølging, hva etterspørres) Sikkerhetsrunder Lederstil (lederen som rollemodell, åpenhet, synlighet) Nærmeste leders rolle Kathrine Cappelen HiT

33 Noen «nøkkelfaktorer» av betydning for ledelse og utvikling av sikkerhetskultur Å lære av feil læring Tilgjengelig ledelsesverktøy Kunnskap om hvordan man nyttegjør seg av data Hva med ledelsesressurser? Relativt lite litteratur knyttet til ledelse sikkerhetskultur og pasientsikkerhet i helsetjenesten i norsk kontekst! Kathrine Cappelen HiT

34 Modell for systematisk kvalitetsforbedring (Demings sirkel, Kunnskapssenteret) Kathrine Cappelen HiT

35 Rettslig regulering kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet Både i ny lov om helse-og omsorgstjenester i kommunene og spesialisthelsetjenesteloven kommer det klart frem at enhver som yter helse- og omsorgstjenester plikter å sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet På sikt en felles forskrift for internkontroll og arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet? Kathrine Cappelen HiT

36 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Kapittel 4. Krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet 4-1. Forsvarlighet Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helseog omsorgstjenestetilbud, b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud, c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene. Kathrine Cappelen HiT

37 Sykehjemmenes rolle?

38 Samhandlingsreformen sykehjemmenes rolle Sykehjemmene er sentrale i gjennomføring av reformen Et av målene med reformen er å redusere etterspørselen etter «unødvendige» spesialisthelsetjenester gjennom å overføre oppgaver knyttet til medisinsk behandling og sykepleie til kommunene Kravene til pasientsikkerhet og kvalitet bør være de samme på alle nivå i helsetjenesten og i overgangen mellom nivåene Kathrine Cappelen HiT

39 Øyeblikkelig hjelp i kommunene Illustrasjon:sykepleien.no Kommunene skal sørge for tilbud om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Lovbestemmelsen planlegges å tre i kraft fra Kommunen har allerede en plikt ift. øyeblikkelig hjelp i henhold til den nye loven Jmf. oppbyggingen av Distriktsmedisinske sentre Kathrine Cappelen HiT

40 Økonomiske virkemidler Økonomiske ressurser flyttes fra staten til kommunene. Det skal lønne seg å forebygge og bygge opp nye tjenester der folk bor Kommunal medfinansiering av bestemte deler av spesialisthelsetjenesten Betaling for utskrivningsklare pasienter Finansiering av øyeblikkelig hjelp akutt døgntilbud i kommunene Kathrine Cappelen HiT

41 Sykehjemmene har viktige oppgaver og skal gi tilbud til pasientgrupper med mange og sammensatte lidelser Langtidsavdelinger Korttidsavdelinger / avlastning Skjermet enhet Forsterket skjermet enhet Akutt/avklaring/ intermediærenhet Rehabiliteringsenhet Lindrende enhet Kathrine Cappelen HiT

42 Sykepleietjenestens rolle i sykehjemmene Utgjør en stor og viktig yrkesgruppe Faglig ansvar knyttet til både system og pasienter Innehar mange og viktig lederposisjoner - rollemodeller Viktig samarbeidspartnere i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Sykepleiere er derfor sentrale premissleverandører og aktører i det viktige arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet i sykehjem Kathrine Cappelen HiT

43 Samhandlingsreformen Hvordan tar de kommunale helse- og omsorgstjenestene i mot det økte antall pasienter som skrives ut fra sykehusene? (NOVA Rapport 8/2013) Ansattes erfaringer med samhandlingsreformen en undersøkelse blant sykepleiere som jobber i de kommunale helse- og omsorgstjenestene kvalitative intervjuer og spørreundersøkelse Kathrine Cappelen HiT

44 Litt om respondentene Totalt 2372 har svart, derav 49% i hjemmesykepleien og 47 % i sykehjem fordelt på ulike avdelinger, 12% i omsorgsboliger/ bofellesskap 82% jobber på samme arbeidssted som før Samhandlingsreformen Kathrine Cappelen HiT

45 Noen resultater: (NOVA Rapport 8/2013. s.33-37) Endringer i oppgaver: Kompleksiteten i de sykepleiefaglige oppgavene har økt (91%) Et stort flertall av sykepleierne gir uttrykk for at de har fått mer varierte og spennende oppgaver (74%), men at de har behov for opplæring og veiledning i utførelse av nye oppgaver (73%) Kompetansehevende tiltak i forbindelse med reformen: 32% oppgir at det er opprettet kontakttelefoner og/eller enheter i sykehus som ansatte i tjenesten/institusjonen kan henvende seg til To av ti svarer at tjenesten/institusjonen har blitt kurset av sykehuspersonell og like mange har fått tilbud om videre- og eller etterutdanning 19% oppgir at ambulerende team fra sykehus har besøkt tjenesten 15% har hospitert på sykehus Kathrine Cappelen HiT

46 Samhandling og kritiske overganger Forskningsprosjekt ved UiS; Laugaland forsker på overføringer av eldre pasienter mellom ulike helsetjenester i Norge; (Illustrasjon: Ingund Svendsen) Kathrine Cappelen HiT

47 Sårbarhetsfaktorer 1. Dokumentasjon og informasjonsoverføring 2. Kunnskap om hverandre 3. Pasientperspektivet medvirkning og informasjon 4. Den eldre pasienten med sammensatte sykdommer 5. Antall overganger 6. Konteksten (organisering og spesialisering) Kilde: Forelesning, Aase, UiS (2013) Betydningen av: Intermediæravdelinger (samarbeid mellom sykehus og sykehjem/kommune)- halvannenlinjetjensete Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenenster Kathrine Cappelen HiT

48 Forskning Forskningsprosjektet Quality and Safety in Elderly Health and Care Services, Universitetet i Stavanger ved prof. Karina Aase Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling (SESAM) Sesam ble opprettet av Helse Vest i 2010 for å styrke samhandling, forskning og fagutvikling, nettverksbygging og undervisning innen fagfeltet eldremedisin. Eldremedisin omfatter fysiske, psykiske og sosiale forhold som kan oppstå i forbindelse med akutt sykdom, ved behandling av kroniske lidelser, rehabilitering og ved livets slutt ww.sesam.no Kathrine Cappelen HiT

49 Behov for kunnskap og ledelsesverktøy Kathrine Cappelen HiT

50 Kort om prosjektet Pasientsikkerhet i sykehjem?

51 Prosjektet Pasientsikkerhet i sykehjem hva er hensikten? Å sette pasientsikkerhet i sykehjem på dagsorden i lys av Samhandlingsreformen og kvaliteten på den pleie- og omsorg som tilbys eldre Å bidra til at kravene til pasientsikkerhet og kvalitet skal være de samme på alle nivå i helsetjenesten og i overgangen mellom nivåene Kathrine Cappelen HiT

52 Hvordan? Gjennomføre spørreundersøkelse blant ansatte om pasientsikkerhet i sykehjem (sikkerhetskultur) Gjenta målinger over tid Eventuelt benytte det samme instrumentet til å evaluere effekten av intervensjoner rettet mot samhandling og pasientsikkerhet (før- og etter målinger) Rekruttering av sykehjem har skjedd i nært samarbeid med Utviklingssentrene for sykehjem og ved å kontakte ansvarlige ledere i deltakende kommuner Kathrine Cappelen HiT

53 Målsetting og forskningsspørsmål Hovedmålet med prosjektet er å øke bevisstheten om pasientsikkerhet og kvalitet knyttet til omsorgen for eldre i sykehjem sett i sammenheng med implementeringen av Samhandlingsreformen og med særlig fokus på sikkerhetskultur 1.Oversettelse og validering av spørreskjemaet Nursing Home Survey on Patient Safety Culture (NHSOPSC) med sikte bruk i sykehjem i norske kommuner 2.Undersøke om gjennomføring av en slik spørreundersøkelse i seg selv påvirker sikkerhetskulturen 3.Gjennomføre to spørreundersøkelser med ca ett års mellomrom 4.Intervensjoner 5.Undersøke om «instrumentet» kan benyttes til å evaluere effekten av tiltak rettet mot å forbedre pasientsikkerheten Kathrine Cappelen HiT

54 The Nursing Home Survey on Patient Safety Culture (NHSOPSC) - Sykehjemsversjonen Utviklet som et svar på sykehjemmenes interesse for et tilsvarende instrument som var utviklet for sykehus Setter fokus på sikkerhetskultur og spør om de ansattes mening om ulike forhold knyttet til pasientsikkerhet Spørreundersøkelsen kan benyttes som: - som et (diagnostisk) verktøy for å måle status for pasientsikkerhetskulturen i sykehjemmet - som en intervensjon i seg selv for å øke bevisstheten knyttet til pasientsikkerhet - som et verktøy for å måle effekten av tiltak og - som en metode for å følge endringer i pasientsikkerhetskultur over tid (fritt oversatt) Kathrine Cappelen HiT

55 Ulike «dimensjoner» i spørreskjemaet 1. Teamarbeid 2. Bemanning 3. Følge prosedyrer 4. Opplæring og ferdigheter 5. Ikke straffende tilbakemelding på feil 6. Overganger 7. Tilbakemelding og kommunikasjon knyttet til uønskede hendelser 8. Kommunikasjon og åpenhet 9. Forventninger til nærmeste leder 10. Helhetsinntrykket av pasientsikkerhet 11. Ledelsesstøtte ( ansvarlig ledelse ) knyttet til pasientsikkerhet 12. Organisatorisk læring (Fritt oversatt) Kathrine Cappelen HiT

56 I tillegg inneholder spørreskjemaet Åtte bakgrunns spørsmål og to overordnede spørsmål: 1.Jeg kan fortelle til venner at dette er et trygt sykehjem for deres familiemedlem 2.Alt i alt, hvordan vurderer du beboeres sikkerhet i dette sykehjemmet? Kathrine Cappelen HiT

57 Peter F Hjort: En pioner i det norske arbeidet med pasientsikkerhet «Errare humanum est, sed perseverare diabolicum, et ignoscere est divinum Sitatet har blandet opprinnelse. De to første linjene stammer fra Cicero ( f.kr.), den tredje fra den engelske forfatter Alexander Pope ( ). I norsk oversettelse: Det er menneskelig å feile, men djevelsk å fortsette å feile, og guddommelig å tilgi «Kilde: Hort, P.F (2000) Uheldige hendelser i helsetjenesten forebygging og håndtering, Tidsskrift for Den norske legeforeningen, nr oktober 2000 Kronikk 57

58 Takk for oppmerksomheten! Kathrine Cappelen HiT

Pasientsikkerhet i sykehjem. Kort informasjon om prosjektet Hensikt, relevans og gjennomføring Kathrine Cappelen Høgskolen i Telemark

Pasientsikkerhet i sykehjem. Kort informasjon om prosjektet Hensikt, relevans og gjennomføring Kathrine Cappelen Høgskolen i Telemark Pasientsikkerhet i sykehjem Kort informasjon om prosjektet Hensikt, relevans og gjennomføring Kathrine Cappelen Høgskolen i Telemark Hensikt Å sette pasientsikkerhet i sykehjem på dagsorden i lys av Samhandlingsreformen

Detaljer

Pasientsikkerhet i sykehjem - sett i lyset av kravet om forsvarlighet - Kathrine Cappelen

Pasientsikkerhet i sykehjem - sett i lyset av kravet om forsvarlighet - Kathrine Cappelen Pasientsikkerhet i sykehjem - sett i lyset av kravet om forsvarlighet - Kathrine Cappelen Institutt for helsefag/senter for omsorgsforskning Sør 09.04.2013 Interessen for pasientsikkerhet Oppvokst med

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen og læringsnettverk. 4. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen

Pasientsikkerhetskampanjen og læringsnettverk. 4. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen Pasientsikkerhetskampanjen og læringsnettverk 4. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen Gratulerer med oppstart av læringsnettverk! 22.02.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no

Detaljer

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Fagrådgiver Line Hurup Thomsen, Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmebaserte tjenester Rogaland I trygge hender 24-7 Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/4793-1 Arkiv: 089 &29. Tilbakemeldingen på spørsmål fra Ole J. Andersen (FrP) tas til orientering

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/4793-1 Arkiv: 089 &29. Tilbakemeldingen på spørsmål fra Ole J. Andersen (FrP) tas til orientering SAKSFRAMLEGG Eldrerådet Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd Arkivsaksnr.: 12/4793-1 Arkiv: 089 &29 SPØRSMÅL FRA OLE J. ANDERSEN (FrP) Forslag til vedtak: Tilbakemeldingen på spørsmål fra Ole J.

Detaljer

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen 3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås Definisjon Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens

Detaljer

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal

Detaljer

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen Agenda 1. Pasientsikkerhet 2. Kampanjen 3. Brukermedvirkning 28.10.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Hva er pasientsikkerhet?

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Pasientsikkerhetsarbeid i norske sykehus status 2012 fokus på menneskelige faktorer. Unni Krogstad seniorforsker dr.philos

Pasientsikkerhetsarbeid i norske sykehus status 2012 fokus på menneskelige faktorer. Unni Krogstad seniorforsker dr.philos Pasientsikkerhetsarbeid i norske sykehus status 2012 fokus på menneskelige faktorer Unni Krogstad seniorforsker dr.philos Intervjuer med pasientsikkerhetsansvarlige ved 28 helseforetak i Norge - høsten

Detaljer

Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap

Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap Agenda Hva er USHT? Visjon og mål USHT Vestfold Organisering Satsingsområder Noen utvalgte prosjekter Utvikling

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Om pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender. Ved Vibeke Bostrøm

Om pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender. Ved Vibeke Bostrøm Om pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender Ved Vibeke Bostrøm Gratulerer med oppstart av læringsnettverk! 22.02.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no 2 Sykehjemsleger i Østfold varsler fylkeslegen

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen. Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013

Pasientsikkerhetskampanjen. Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013 Pasientsikkerhetskampanjen Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013 I Trygge Hender. er en nasjonal kampanje for å forbedre pasientsikkerheten i Norge og

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie. Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg

Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie. Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg Kunnskapsmål Hva er Magnet? Hvorfor Magnet? Hvordan skal vi få det til? Om prosjektet Kort sagt

Detaljer

Nanna Fredheim, kommunikasjonsansvarlig

Nanna Fredheim, kommunikasjonsansvarlig Nanna Fredheim, kommunikasjonsansvarlig 2 Pasientsikkerhet Forebygge pasientskader som kan unngås 4 For at noe ALDRI skal skje, må noe annet ALLTID gjøres James Orlikoff 5 Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Samhandlingsreformen.. og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Disposisjon Samhandlingsreformen Stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste Nasjonal helse-

Detaljer

Hvordan sikre vedvarende forbedring og spredning av pasientsikkerhetsarbeidet? Ved Vibeke Bostrøm

Hvordan sikre vedvarende forbedring og spredning av pasientsikkerhetsarbeidet? Ved Vibeke Bostrøm Hvordan sikre vedvarende forbedring og spredning av pasientsikkerhetsarbeidet? Ved Vibeke Bostrøm Selvfølgeligheter Pasienter og brukere skal være i trygge hender når de trenger hjelp i helse- og omsorgstjenesten.

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,

Detaljer

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Myndighetenes forventninger Bergen 28.05.13 Jo Kåre Herfjord, assisterende fylkeslege Bjarne Håkon Hanssen, Helse- og omsorgsminister 2008-2009 Samhandlingsreformen

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Avd.dir. Kjell Røynesdal Tannvernseminar 12. mars 2013 Virkemidler i reformen Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske Hva har relevans for tannhelsetjenesten?

Detaljer

Pasientsikkerhetsprogrammet. Sekretariatsleder Anne-Grete Skjellanger

Pasientsikkerhetsprogrammet. Sekretariatsleder Anne-Grete Skjellanger Pasientsikkerhetsprogrammet Sekretariatsleder Anne-Grete Skjellanger Pasientsikkerhetsprogrammet i kommunal helse- og omsorgstjeneste 428 kommuner!! Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester har

Detaljer

Samhandlingsreformen og kommunene - to år ut i reformen

Samhandlingsreformen og kommunene - to år ut i reformen Samhandlingsreformen og kommunene - to år ut i reformen Liv Overaae Seniorrådgiver, KS Fornebu 8.mai 2014 Jeg får den hjelp jeg trenger, når jeg trenger det Strategisk interessepolitikk Kunnskaps- grunnlag

Detaljer

Sak 48/12 Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg ved SunHF

Sak 48/12 Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg ved SunHF Styret i Sunnaas sykehus HF Sak 48/12 Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg ved SunHF Dato: 26.09.2012 Forslag til vedtak: Styret vedtar ny organisering av Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg ved SunHF.

Detaljer

Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak

Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Bærum sykehus avd. for geriatri, slag og rehabilitering Spesialist i allmennmedisin

Detaljer

FRA PASIENTSIKKERHETSKAMPANJE TIL. Gro Sævil Helljesen, RHF kampanjeleder

FRA PASIENTSIKKERHETSKAMPANJE TIL. Gro Sævil Helljesen, RHF kampanjeleder FRA PASIENTSIKKERHETSKAMPANJE TIL 5-ÅRIG PROGRAM Gro Sævil Helljesen, RHF kampanjeleder Pasientsikkerhetskampanjen til 5-årig program MÅL: redusere pasientskader bygge varige systemer og kompetanse bedre

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid

Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid Forankring av kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeide ble beskrevet innført ved SunHF i forbindelse med endring i lov om spesialisthelsetjenesten

Detaljer

PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender 24 7 - Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle

PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender 24 7 - Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender 24 7 - Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Fastlege, Bekkestua Praksiskonsulent, Bærum sykehus Universitetslektor,

Detaljer

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Lillestrøm 15.01.2015 Bakgrunn Fall er den alvorligste og hyppigste hjemmeulykken hos eldre mennesker og innebærer ofte sykehusinnleggelse.

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag

Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag Fokus : 1. Helsepolitiske forpliktelser og forventinger 2. Brukerperspektivet

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås 11.03.2012

Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås 11.03.2012 3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås Definisjon Vern motunødig skade som følge av helsetjenestens

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013

Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013 Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem Kari Sunnevåg 6. juni 2013 Innsatsområder www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Målsettinger for kampanjen 1. Redusere antall pasientskader

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009)

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) Formannskapet 20. oktober 2009 Samhandling i helsetjenesten Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) 1. Drammen geriatriske

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015. Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder

Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015. Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015 Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder Historikk Psykisk helsearbeid 4 enheter - PLO; hjemmetjenesten, dagsenter, 2 bofellesskap +

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark

Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark Samhandling Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark Bakgrunn I juni 2009 la regjeringen fram samhandlingsreformen som en stortingsmelding. Vedtatt 27. april 2010 med sitat; Norge bruker

Detaljer

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring

Detaljer

Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik

Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik Reformen vil skape økte kommunale forskjeller, der bostedsadressen din vil være avgjørende

Detaljer

HVORDAN FORANKRE I EGEN VIRKSOMHET/KOMMUNE

HVORDAN FORANKRE I EGEN VIRKSOMHET/KOMMUNE HVORDAN FORANKRE I EGEN VIRKSOMHET/KOMMUNE Av Line Hurup Thomsen, fagrådgiver USHT Rogaland HVA ER VEDVARENDE FORBEDRINGER? IKKE LA DET BLI SLIK! NØKKELERFARINGER I UK FORBEDRINGSPROSJEKTER I HELSEVESENET

Detaljer

SAK NR 069 2014 IMPLEMENTERING AV PASIENTSIKKERHETSPROGRAMMET I SYKEHUSET INNLANDET VEDTAK:

SAK NR 069 2014 IMPLEMENTERING AV PASIENTSIKKERHETSPROGRAMMET I SYKEHUSET INNLANDET VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 04.09.14 SAK NR 069 2014 IMPLEMENTERING AV PASIENTSIKKERHETSPROGRAMMET I SYKEHUSET INNLANDET Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar orienteringen om implementering av pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Meldinger og tilsyn nasjonalt og internasjonalt. Jørgen Holmboe Prosjektleder Statens helsetilsyn

Meldinger og tilsyn nasjonalt og internasjonalt. Jørgen Holmboe Prosjektleder Statens helsetilsyn Meldinger og tilsyn nasjonalt og internasjonalt Jørgen Holmboe Prosjektleder Statens helsetilsyn Det begynte i Sverige Forveksling av legemiddel ved Mariasjukhuset i 1936 4 pasienter døde Januar 1937 kongelig

Detaljer

Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem. Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.

Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem. Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3. Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.15 Sykehjemstilbudet i Oslo 48 sykehjem, 22 kommunale og 26 ikke-kommunale

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Samhandlingsreform, nye stortingsmeldinger.. Hvor er vi og hvor går vi?

Samhandlingsreform, nye stortingsmeldinger.. Hvor er vi og hvor går vi? Samhandlingsreform, nye stortingsmeldinger.. Hvor er vi og hvor går vi? Dialogmøte Kommunene og helseforetaket i Møre og Romsdal Ålesund 4. november 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Samling 1, 18. mars 2013

Samling 1, 18. mars 2013 Samling 1, 18. mars 2013 Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team? 08.07.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 1 Hva er et team? En gruppe mennesker Gjensidig avhengige i arbeidsoppgaver

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN - Status og utfordringer. Strategikonferansen Molde 11.- 12. febr.2014. Ann Sissel Misund Nedberg, KS Møre og Romsdal

SAMHANDLINGSREFORMEN - Status og utfordringer. Strategikonferansen Molde 11.- 12. febr.2014. Ann Sissel Misund Nedberg, KS Møre og Romsdal SAMHANDLINGSREFORMEN - Status og utfordringer Strategikonferansen Molde 11.- 12. febr.2014 Ann Sissel Misund Nedberg, KS Møre og Romsdal Ny regjering; Samhandlingsreformen skal videreføres med full styrke

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund

Norsk Sykepleierforbund Norsk Sykepleierforbund Fagorganisasjon for sykepleiere og jordmødre Stiftet i 1912 102 år gammelt forbund Norges 4. største forbund Mer enn 100 000 medlemmer NSF har alltid hatt som formål: Høy faglige

Detaljer

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Hvilke ressurser og utfordringer har norske sykehjem mht å bedre pasientbehandling?

Hvilke ressurser og utfordringer har norske sykehjem mht å bedre pasientbehandling? Hvilke ressurser og utfordringer har norske sykehjem mht å bedre pasientbehandling? Birgitte Graverholt Senter for kunnskapsbasert praksis bgra@hib.no Nasjonale politiske føringer Lovverk og Forskrifter

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09.

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09. Prosjekt - Sammen Om Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen Sammen Om - 50 minutter Bakgrunn om prosjektet Prosjekt Sammen Om Legevisitt for hjemmeboende Gevinstrealisering

Detaljer

KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER

KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER 28.01.2014 1 Samtykkekompetanse 2 3 Det er mange lag som kan hindre forståelse: PSYKISK LIDELSE SMERTER FEILKOMMUNIKASJON : NEI DET ER NORMALT!

Detaljer

Kort om ProACT: 1 Innledning

Kort om ProACT: 1 Innledning Kort om ProACT: 1 Innledning Den norske helsetjenesten er svært god. Men det betyr ikke at vi ikke kan bli enda bedre. Forskning viser at nyutdannede sykepleiere opplever utfordringer på flere felt etter

Detaljer

Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin?

Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin? Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin? Praktisk forbedringsarbeid Nidaroskongressen, Frie foredrag 22.oktober 2015 Inger Lyngstad, fastlege Trigger tool metoden kan synliggjøre pasientskader

Detaljer

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Helseledersamling 9-10/6 2016 Ørland Kysthotell Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Mål og følge-evaluering

Detaljer

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Marianne Storm Førsteamanuensis i helsevitenskap, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for helsefag Universitetet

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Gro Anita Fosse Prosjektleder Fagkoordinator velferdsteknologi 05.03. 2015 Om å være pådriver..en pådriver går foran og

Detaljer

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 1 Rehabilitering viktig også for eldre i sykehjem Studier nasjonalt og internasjonalt har vist at eldre med funksjonsbegrensinger har nytte av rehabiliteringstiltak

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Arkivsak 201005350-1 Arkivnr. Saksbehandler Bengt Berger Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø 07.12.2010 37/10 Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Fylkesrådmannens

Detaljer

Eldre og legemidler. Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos. Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH

Eldre og legemidler. Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos. Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH Eldre og legemidler Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos Statens helsetilsyn, avdeling for planlagt tilsyn Helsedirektoratet, avdeling for medisinsk utstyr og legemidler

Detaljer

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet Hva sier(og foreslår)pasienter og brukere? "Silotenkningen kan ikke fortsette, det er behov for mer tverrfaglig tilnærming" "Samarbeid må være et krav" "Tjenestene må organiseres slik at den som registrerer

Detaljer

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Samhandlingsreformen fra ord til handling Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Nasjonalt topplederprogram for helseforetakene HOD, 14. september 2010 Disposisjon Utfordringene Mål for reformen Hva har

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Samhandling med kommuner og med Stokke spesielt. 6 april 2011

Samhandling med kommuner og med Stokke spesielt. 6 april 2011 Samhandling med kommuner og med Stokke spesielt 6 april 2011 Sykehuset i tall 2010 55 792 sykehusopphold 2 500 årsverk 3 800 ansatte 19 sengeposter Ca. 400 senger Den akuttmedisinske kjeden av tjenester

Detaljer

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis Delavtale 4.3.6. Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 6 og 7) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i

Detaljer

Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling. Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning

Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling. Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning Definisjon helsefremmende arbeid Prosessen som setter

Detaljer

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein Korfor samhandlingsreform? Sterk kostnadsvekst i spesialisthelsetenesta Demografiske utfordringar Endra forhold yrkesaktive/behandlings

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Hvilke nye utfordringer har kommunene fått?

Hvilke nye utfordringer har kommunene fått? Hvilke nye utfordringer har kommunene fått? Sigrid J. Askum, KS Helse Nasjonal erfaringskonferanse for utvikling av kommunal lærings- og mestringsvirksomhet Hvordan går det? Forpliktende samarbeidsavtaler

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Mål: Styrke kvalitet og pasientsikkerhet i kreftbehandlingen Møte oppdragsdokumentets krav og forventninger Være i stand til

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Samhandling er i gang over alt 2 Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) Redskap for politisk og faglig styring God kvalitet i alle ledd Fremme helse og forebygging

Detaljer