Teorier om organisasjon og organisering. En historie. Hva er en organisasjon? Typer av forklaringer
|
|
- Tron Thorsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Teorier om organisasjon og organisering Kan vi egentlig kalle det «teorier», og i tilfelle, om hva? Og hvorfor går det ikke oftere galt i helsesektoren? Historiske linjer og sentrale tema i organisasjonsteori tiår Organisasjoner Sentrale begreper betraktes som 1920 Maskiner Effektivitet, mål og strategi, formell organisasjonsstruktur, belønningssystem, styring og kontroll 1930 Sosiale system Motivasjon, menneskelige behov, gruppeprosesser 1950 Beslutningsarenaer Informasjon, beslutninger 1960 Politiske arenaer Ulike interesser, makt, konflikt 1960 Åpne system Omgivelser, usikkerhet, avhengighet, legitimitet F//: Endringsledelse/Faglige og administrative temaer/organisasjonsteorier Professor emeritus Jan Erik Karlsen Utdanningskurs H i samfunnsmedisin Stavanger, Dynamiske enheter Endring, organisatorisk læring 1980 Kulturer Organisasjonskultur, organisasjonsidentitet 1990-> Nettverk Nettverksorganisering, virtuelle organisasjoner Fra: administrasjon Til: organisasjoner Med: omgivelser... av; markeder, institusjoner, nettverk, etc En historie Hva handler organisasjonsvitenskapen om? 1. Om å forklare og forstå (finne mønster og regelmessigheter) i organisatoriske fenomener 2. Den sentrale avhengige variabel (det fenomen som skal forklares og forstås): a: Ansattes atferd b: Variasjon i organisasjoners resultater Typer av forklaringer Når forklaringen er; 1. «Ledelse»; jakten på ledelsens «DNA»; (leder)egenskaper/-trekk/-stiler,-situasjoner Status: lederforskning er svakt begrunnet i vitenskapelig forstand 2. «Formell struktur»; måten formell koordinering og formell spesialisering er utformet på, vil legge føringer på hvordan ansatte tenker og handler Status: kan forklare mange rasjonelle elementer ved organisatorisk atferd 3. «Uformelle normer og kultur»; Organisasjonskultur (alle former for uformelle normer) har styrende virkning på medlemmers atferd Status: Kan forklare variasjoner i tilsynelatende like organisasjoners resultater Hva er en organisasjon? 1. En organisasjon består av en gruppe mennesker som i fellesskap arbeider mot spesifikke mål. Kan organisasjoner «ville» noe? Organisasjonens mål er samordningen av mange viljer til noe som representerer et felles organisasjonsuttrykk 2. Aktivitetene i en organisasjon preges av en relativt høy grad av formalisering - regler, prosedyrer Samordningen (strukturen) er resultatet av formelle regler, men i alle organisasjoner fins uformell påvirkning (kultur) Som sosial konstruksjon er organisasjon således en vedtatt ordning med bestemte elementer; medlemskap, hierarki, regler, overvåkning, sanksjoner 1
2 Stabilitet vs endring Det er en allmenn oppfatning at alle faktorer som inngår i en formell organisasjons verdikjede er foranderlige over tid. Gjenfinnes i teorier om strategi, system, evolusjon, i kritisk så vel som i institusjonell teori Alle organisasjoner har sin egen interne ordning og sine egne omgivelser Både organisasjonen selv og dens omgivelser må forholde seg til endringer for å overleve Endringer forbindes også med økte kostnader Det koster å lære nytt, og det kan gi både konflikt og motstand Stabilitet tilstrebes derfor på kort sikt Endringsvilje, fleksibilitet og innovativ praksis er nødvendig på lengre sikt En antakelse om endring bør også inkludere en antakelse om stabilitet, sier Gudmund Hernes. Han hevder at begge elementer må inngå en teori om sosial struktur og prosess. Formell og uformell organisasjon Alle organisasjoner har begge former Formell organisasjon er et nedtegnet system av tildelte roller og oppgaver, modell for arbeidsutførelse og fordeling av arbeidsoppgaver. Organogram, stillingsinstrukser, prosedyrer, kommunikasjonslinjer, planer og flytdiagram viser oppgavesystemets enhetlige «kart» Uformell organisasjon er den måten man faktisk gjør arbeidsoppgavene på, den måten man løser problemer den formelle organisasjonen ikke har forutbestemt eller anvist løsninger på, kommunikasjonsmønstre som går på tvers av oppgitte veier. Uformell organisasjon ytrer seg oftest i ulike «organisasjonskulturer» som ikke er enhetlige, men er praksisfellesskap knyttet til fremherskende normer, verdier, tatt-for-gitt antakelser som en subgruppe har lært gjennom sin organisasjonshistorie. Jf. Eriksson, s. 30 Organisasjon og omgivelser Selve organisasjonsbegrepet forutsetter at det fins «noe annet» som ikke er organisasjon. Dette kalles «omgivelser» og lenge har man sett på disse som annerledes og til dels ikke-organisert enn det som befinner seg inni organisasjonen (Jf. Eriksson kap. 8). Omgivelsene vil kunne ha tre fremtredelsesformer: 1. Naturgrunnlaget Jord, luft og vann Råmaterialer, bærekraft og samfunnskontrakt 2. Tekniske omgivelser Alle typer markeder (leverandører, konkurrenter, kunder) Makt og konflikter 3. Institusjonelle omgivelser Kultur, sedvaner, lover og regler Regulativ, normativ, kognitiv legitimitet Hvorfor er organisasjoner viktige i moderne samfunn? Samfunn er i bevegelse fordi individer handler Organisasjoner samler individer i varige grupper Individer handler innenfor rammen av organisasjoner Organisasjoner koordinerer individenes handlinger Organisasjoner bidrar til å forme individenes valg Organisasjoner er den viktigste kilden til makt Hvordan er organisasjoner viktige i moderne samfunn? Organisasjoner er «stoffet som moderne samfunn er laget av» Organisasjoner samhandler med andre organisasjoner Eierskap Nettverk Markeder Medlemskap Organisasjoner handler på «egne» vegne Organisasjoner påvirker sine egne handlingsbetingelser Tre «organisasjonsparadigmer» 1) Organisasjonen som et rasjonelt system: «Organizations are collectivities oriented to pursuit of relatively specific goals exhibiting relatively highly formalized social structures» Hensiktsrettet ledelse, oppgaveløsning 2) Organisasjonen som et naturlig system: «Organizations are collectivities whose participants share a common interest in the survival of the system and who engage in collective activities, informally structured, to secure this end» Fokus på faktiske atferdsmønstre, gruppeprosesser, vedlikehold av grupper, enighet versus konflikt 3) Organisasjonen som et åpent system: «Organizations are systems of interdependent activities linking shifting coalitions of participants; the system are embedded in - dependent on continuing exchanges with and constituted by - the environments in which they operate» Utveksling med omgivelsene 2
3 Særtrekk ved rasjonelt og naturlig perspektiv Rasjonelt perspektiv Språk/begreper; informasjon effektivitet optimalisering implementering design Kognitive begrensninger knyttet til beslutningstaking; tvang (constraint) autoritet regler direktiver jurisdiksjon prestasjonsprogrammer koordinering Naturlig perspektiv Det vi kan se i slike typer teorier, er; Målkompleksitet Skille mellom de fastlagte og de virkelige målene. Selv om man jobber mot de fastlagte mål, jobber man også med såkalte vedlikeholdsmål, hvor det viktige er at organisasjonen holdes ved like. Uformelle strukturer Dersom målene for organisasjonen ikke er klare, vil heller ikke strukturen være det. Vi vil da se at de formelle strukturene blir supplert, erodert, transformert av det vi kjenner som uformelle strukturer Organisasjon som system Åpent eller lukket? Nye tanker om organisasjonsutvikling: Systemtenkning fra organisasjonskart til prosesskart fra prosedyrer til systemer fra siloorganisering til team Holistisk tenkning fra reduksjonisme til helheten er mer enn summen av delene «alt henger sammen med alt» fra vanntette skott til åpenhet fra siloorganisering til team I dag betrakter vi organisasjonen som åpent system System av gjensidig avhengige aktiviteter Skiftende koalisjoner Organisasjonen og omgivelsene en del av sine egne omgivelser kontinuerlig kontakt med omgivelsene konstitueres av sine omgivelser Organisasjonsteoriens røtter Den vitenskapelige revolusjon tallet Den industrielle revolusjon tallet Smiths spesialiseringsprinsipp arbeidsdeling Webers byråkrati regelstyringens overlegenhet Fayols organisasjonsprinsipper god administrasjon Taylors vitenskapelig ledelse mennesket må styres DEVISE: Effektivitet basert på mennesker som maskiner. Pionertidens sentrale perspektiver Organisering av arbeid kapital - kunnskap 1900: Vitenskapelig bedriftsledelse Frederic Taylor 1920: Den administrative skole Henri Fayol 1920: Den byråkratiske skole Max Weber 1930: Human Relations Elton Mayo 1950: Sosio-teknisk teori Eric Trist 1960: Systemteori Ludwig von Bertalanffy Vitenskapelig bedriftsledelse The principal object of management should be to secure the maximum prosperity for the employer, coupled with the maximum prosperity for each employee (Taylor) Taylors prinsipper om arbeidsdeling spesifiserte oppgaver spesialisering direkte kontroll kommunikasjon tjenestevei akkordlønn 3
4 Den administrative skole Fayols 14 ledelsesprinsipper 1. Arbeidsdeling 8. Sentralisering 2. Myndighet og ansvar 9. Ledelsesnivåer 3. Disiplin 10. Orden 4. Enhetlig ledelse 11. Likhet 5. Enhetlige mål 12. Stabile vilkår for ansatte 6. Individuelle interesser underordnes 13. Initiativ bedriftens interesser 7. Belønning av ansatte 14. Korpsånd Den byråkratiske skole Webers karakteristika for byråkratiet, prinsippet om; 1) faste og avgrensede arbeidsområder 2) hierarkisk innordning og gradert autoritet 3) skriftlig saksbehandling og arkivering 4) spesialisert opplæring 5) å vie all arbeidskapasitet til byråkratiet og kontoret 6) at ledelse skjer etter generelle regler Psykologien gir nye ideer Menneskelige behov inn i teoriene Maslows behovsteori (1954) Herzbergs to faktorer (1959) McGregors teori X og Y (1960) Likerts gruppeteori (1961) Argyris om ansattes deltagelse og læring (1957, 1964) Thorsrud og Emery om selvstyrte grupper (1970) Human Relations (i) Hawthorne ( ) Kjernespørsmål: a) hva motiverer arbeidere til å arbeide hardere? b) hva kan ledelsen gjøre for å skape en tilfreds og produktiv arbeidsstokk? Hawthorne-studiene søkte å: a) finne svar på... produktivitet hos de ansatte jobbtilfredshet arbeidsorganisering b) gjennom å teste ut sammenhengen mellom fysiske arbeidsforhold og produktivitet DEVISE: Effektivitet basert på at mennesker søker å tilfredsstille egne behov. Human Relations (ii) Hawthorne-studiene viste at: Sosio-teknisk teori Tidligere måtte mennesket tilpasse seg maskinen Undersøkelser viste at teknologien hadde betydning for trivsel, innstilling til arbeidet og effektivitet I valget av teknologi er det nå viktig å ta hensyn til mennesket 4
5 Systemteori Gir oss et bilde av hvordan organisasjoner fungerer og hvordan de enkelte delene henger sammen Kan nyttes til å beskrive kompleksiteten i en organisasjon Rasjonalitet og definisjoner De eldste teoriene, slik som den vitenskapelige bedriftsledelse, administrative ledelse og byråkratiteori, tar utgangspunkt i et rasjonelt systemperspektiv, hvor organisasjonene ses på som et kollektiv orientert mot å forfølge spesifiserte mål, og å utvikle relativt høyt formaliserte sosiale strukturer. De yngre teoriene, med sitt utspring i Human Relations, tar utgangspunkt i en mer naturlig system definisjon, hvor organisasjoner er kollektiv hvor deltakerne deler en felles interesse i at systemet skal overleve, og hvor de involverer seg i kollektive aktiviteter og uformelle strukturer for å sikre overlevelse. Moderne organisasjonsteori Berger &Luckmann Symbolsk fortolkende, sosial virkelighetskonstruksjon Karl E. Weick «Organisering» som begrep Oliver Williamson Transaksjonskostnadsteori økonomisk organisasjonsteori Michel Foucault mfl. Postmoderne organisasjonsteori - kunnskapsarkeologi Perspektivmangfold Kritisk teori og dens slektninger tallets organisasjonsteori var normativ og strukturfunksjonalistisk Organisasjonsmodellene ble sett som nøytrale og velegnet som veiledning for ledere I et moderne perspektiv er en organisasjon noe som er en etablert del av samfunnet Teknisk-instrumentell rasjonalitet gir funksjonelle forklaringer på organisasjon og samfunn (+90)tallets kritiske organisasjonsteori bryter med dette teknokratiske synet, og tar inn konfliktteoretiske antakelser om organisasjon Organisasjoner er ikke verdinøytrale, men sosiale arenaer hvor; Makt, sosial rangordning, ressursutnytting iscenesettes og vises Frankfurtskolen var en viktig påvirkningskraft, som kombinerer både Marx og Freud i sine analyser av samfunn, organisasjon og individ Postmoderne organisasjonsteori Fra 1990-tallet vokser det frem postmoderne organisasjonsteorier (dels parallelt med kritisk teori) Ingen enhetlig teoretisk modell av «organisasjon» Organisasjon = en prosess som forsøker å bringe orden i en foranderlig, turbulent, kaotisk verden Organisasjoner gjenskapes hele tiden gjennom sine handlinger, de kan ikke tas for gitt Kritisk til antakelsen om en teknisk-instrumentell rasjonalitet Eksempler på postmoderne organisasjonsteorier Foucalt-perspektiv på HRM HRM er et maktinstrument for kontroll av de ansattes kunnskap Organisasjonsnarrativer Medlemmene kommuniserer hva organisasjonen er og hvilken atferd som er legitim Postmoderne organisasjonsteori anses som elitistisk og vanskelig tilgjengelig, og er marginal sammenlignet med f.eks. institusjonell teori og strategiteori. Kritisk teori representerer et «venstreperspektiv», mens den postmoderne organisasjonsteorien er mer uklar politisk. Postmoderne råd for å håndtere «virkeligheten» Ikke ta noe for gitt bekjemp illusjonene Dekonstruer alle påstander om «sannhet» reduser argumentene til grunnpremissene Dekonstruer særlig maktbegrepet > ledelsen i organisasjoner makt til ledelsen forlenger dominansforhold La stillheten og «de tause» komme til orde kvinner, barn, de eldre, minoriteter, jf. det tause flertall Selv-refleksjon Foucault: for å være postmoderne må mennesket forsvinne 5
6 Institusjonell teori Antakelse: Institusjoner vokser frem når vi konstruerer vår sosiale virkelighet Tidlig institusjonell teori Er organisasjoner rasjonelle, egentlig? Organisasjoner påvirkes av sine omgivelser og sin historie Organisasjoner gjør det som er passende for å søke stabilitet Teorien tar ikke opp om og hvorvidt organisasjoner påvirker omgivelsene Nyinstitusjonell teori Samfunnet og organisasjonsfeltet påvirker den enkelte organisasjon Organisasjoner streber etter stabilitet Imiterer hverandre for å kunne bli så like som mulig Strukturer reproduseres og blir selvforsterkende Formelle og uformelle strukturer er delvis separert og løst koblet til hverandre Skandinavisk institusjonell teori Organisering beskrives best som en kombinasjon av endring og stabilitet Isomorfi og organisasjonsfelter Nyinstitusjonell teori bytter «omgivelser» med «organisasjonsfelt». Omgivelser skapes av og skaper organisasjoner Organisasjonsfeltet består av viktige interessenter Alle organisasjoner har tilhørighet til et slikt felt, og tilstreber å bli like hverandre Dette skaper institusjonell isomorfisme; Tvingende; staten pålegger alle innen feltet de samme krav Imiterende; en usikker organisasjon imiterer en suksessfull normativ isomorfisme; profesjonalisering i bestemte posisjoner hos alle Institusjonell isomorfisme forsterker overlevelsesevnen og gir et felles vokabular (myter) som forklarer argumentene for hva organisasjonen gjør Nyinstitusjonell teori legger mest vekt på stabilitet og homogenisering, mindre på endring og nyskaping, og antar at hvert felt domineres av én logikk Nyere studier påviser flere institusjonelle logikker innen hvert organisasjonsfelt Egnethetslogikk, knyttes til egen organisasjons identitet Konsekvenslogikk, legitimitet skapes av «rasjonelle» valg Organisasjonsoppskrifter på vandring Virusteorien: Når organisasjons- og ledelsesideer oppfører seg som virus Slående likheter mellom virus og organisasjonsideer når det gjelder så vel det faktum at de spres, som måtene de spres på: 1. Form, innhold og opprinnelse, 2. Spredning, smitte 3. Immunitet (motstand) 4. Inkubasjonstid (implementeringstid) 5. Fra smitte til symptomer 6. Når virus og ideer muterer 7. Inaktivering og reaktivering 1. Virus, og ideer, kan spres direkte og indirekte 2. Det finnes bærere av virus og bærere av ideer Oversettelsesteorien: Når ideer redigeres Grunnleggende innsikt: Når ideer/oppskrifter implementeres, skjer det ikke bare noe med organisasjonen, men også med ideen. Spørsmål: Hvorfor blir ideer oversatt når de implementeres? Lokal tilpasning av «beste praksis» for å unngå konflikter Hvordan foregår det (fins det «oversettelsesregler»)? Translatørkompetanse kreves for kontekstualisering og implementering Hyklerske og irrasjonelle organisasjoner Organisasjoner jobber med doble perspektiver og logikker For å nå målene sine må organisasjonen handle her og nå, samtidig som den beslutningsrasjonelle logikken krever at slike kortsiktige handlinger legitimeres (Brunsson 1989) «Utstillingsteori» (espoused theory), det du sier du støtter «Bruksteori» (theory-in-use), det du faktisk gjør i praksis Organisatorisk ideologi = kognitive, felles forestillinger (Brunsson 1985) Slike forestillinger letter enigheten om hva som er passende beslutninger Mange av de beslutninger som tas, er derfor allerede tatt siden de er i overensstemmelse med den delte ideologien. Ideologien overstyrer de facto formelle prosedyrer Organisasjoner kan altså være både hyklerske og irrasjonelle, og likevel fungere greit i hverdagen Hva er organisasjonsidentitet? Identitet markerer både hva en organisasjon er, dens grenser og dens relasjon til omgivelsene Avgrensning av begrepet: 1. Opplevd som viktig særtrekk ved organisasjonen (sentralitet) 2. Klart skille ift. andre organisasjoner (distinkt) 3. Være kontinuerlig/tidsbestandig (varig) (kilde Albert & Whetten 1985) Røvik (1998) vektlegger pkt. 2; Identiteten konstitueres gjennom løpende sammenligning med andre. Dette gir en distinkt identitet hvor organisasjonen er i stand til å distansere seg til/fra andre. Identitet i spennet mellom fortid og fremtid 1. Identitet rekonstrueres løpende i spenningsfeltet mellom fortid: Hvem har vi vært? Og fremtid: Hvem er vi i ferd med å bli? 2. Oppfatningen av hvem vi har vært gjenfortolkes når forestillingen om hvem vi er i ferd med å bli endres 3. Forestillingen om hvem vi er i ferd med å bli er innleiret i hvem vi har vært The past is as hypothetical as the future (G. M. Mead, 1934) 6
7 Gjenfortolkning av fortid og fremtid Identitetsdynamiske modell Fortid og fremtid er aktive deler av hverandre og speiles i hverandre (Hernes, 2014) Mulige fortidige identiteter Hvem var vi? Hva gjorde vi? Hvem er vi? Hva står vi for? Hvem holder vi på å bli? Hva vil vi gjerne være?? Mulige fremtidige identiteter Identitetsrekonstruksjon forbinder fortid og fremtid A new future requires a new past (J. March, 2001) Kilde: Schultz & Hernes 2013 Kilde: Hatch & Schultz 2002 Organisasjonskultur 1. Rasjonelt perspektiv (Taylor/Fayol) Kultur er et redskap til oppnåelse av gitte mål, f.eks. pasientsikkerhet Hva er de viktigste verdiene; hvordan skal de utvikles og gjennomsyre organisasjonen? Hvordan skape en sterk og enhetlig organisasjonskultur? Tre nivåer i organisasjonskulturen Funksjonelt perspektiv 2. Symbolsk perspektiv (Schultz 1993) Kultur er en felles identitet og samhørighet du er del av Kulturen (og organisasjonen) konstrueres sosialt og endres på grunn av forhandling og samhandling, f. eks om optimale pasientforløp Kultur kan forstås og forklares, men ikke bevisst styres kulturen blir et felles fortolkningsmønster for samhandling 3. Funksjonelt perspektiv (Schein 1987) Kultur er noe du deler, den er relasjonell og kollektiv og vokser frem for å styrke ekstern tilpasning og intern integrasjon Kultur kan stimuleres for et gitt formål, f.eks. som respons på krav til samhandling mellom ulike ledd i helsevesenet det fins teknikker/virkemidler til å skape/endre samhandlingskulturen over tid 40JEK Formell struktur Myte og seremoni Antakelse: Organisering handler om å tilpasse seg institusjonelle regler, mer enn å samordne og kontrollere aktiviteter. «Prat, beslutninger og handling» er ikke nødvendigvis lenket sammen Strukturelle elementer (planer) og aktiviteter er ofte løst koblet Regler brytes, beslutninger får uventede virkninger, metoder er ineffektive Normen om rasjonalitet er en «institusjonalisert myte» som brukes som referanse når vi skal forklare hva vi gjør Tekniske systemer og forskrifter blir tatt-for-gitt og antas å levere rasjonelle løsninger Mytene synliggjøres gjennom egne avdelinger (HRM, HMS,..) Mytene tilfører organisasjonen legitimitet og styrker derved overlevelsesevnen, men påvirker ikke direkte det organisasjonen gjør Overlevelse handler mest om legitimitet, ikke bare om effektivitet Seremoniell etterlevelse av institusjonelle regler (mytene) gjør organisasjonene like hverandre Tekniske krav og handlemåter kan kollidere med ulike seremonielle regler Formell struktur endres lett når moter, lover og normer endres. Uformell organisasjon brukes for å samordne og styre organisasjonen i praksis Organisasjon som struktur Organisasjonsformer må tilpasses ulike omgivelser. Derfor trenges ulike former. Oppgavedeling former organisasjonens struktur. Perspektiver på variasjon: Arbeidsdeling og intern differensiering Intern koordinering og integrasjon av; Personer, avdelinger og funksjoner Ulike løsninger på koordinering Styring ovenfra; direktiver, ordre Standardisering; felles regler og ordninger Gjensidig tilpasning; utøvelse av (ekspert-/lekmanns)skjønn 7
8 Grunnleggende elementer i en organisasjonsstruktur Hva er: Koordineringsmekanismen? Sentral organisasjonsenhet? Graden av sentralisering? Strukturelle drakrefter De ulike organisasjonskomponentene trekker organisasjonen i hver sin retning: Toppledelsen overvåker og sentraliserer Mellomledelsen desentraliserer og trekker makt fra toppledelsen og produksjonskjernen Produksjonskjernen utvikler faglig selvstyre og profesjonaliserer Teknostrukturen standardiserer arbeidsprosessene Støttestaben samarbeider for å bli etterspurt av de øvrige enheter Artsvariasjon: Mintzbergs fem organisasjonsformer Fem grunnleggende organisasjonsformer Metaforer innen organisasjonsteori Maskinmetafor; organisasjoner som administrative verktøy klassisk perspektiv 1900 Den organiske metafor; organisasjoner som levende systemer moderne perspektiv 1950 Kulturmetafor; organisasjoner som kulturer med vekt på tradisjoner, myter, symboler symbolsk-fortolkende perspektiv 1980 Collagemetafor; organisasjoner som konstruerte sammenstillinger/collage postmoderne perspektiv 1990 Noen hovedpoenger Moderne samfunn er sammenvevet av organisasjoner Tidsbegrenset deltakelse eller «totale institusjoner»? Perspektiver på grunnleggende dynamikk Rasjonelle, «naturlige», åpne systemer Perspektiver på individers adferd i organisasjoner Se den enkelte deltaker i lys av fremtidige muligheter, kilder til identitet Perspektiver på organisasjoners utforming Arbeidsdeling og integrasjon, oppgaveløsning 8
Hvordan forstår vi organisasjon?
Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 21. april 2009 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver
DetaljerHvordan forstår vi organisasjon?
Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 23. mars 2010 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver
DetaljerKort innholdsfortegnelse
Kort innholdsfortegnelse Kapittel 1 Introduksjon til organisasjonsteorien 19 DEL I ORGANISASJONSTEORIENS FORHISTORIE 35 Kapittel 2 Synet på organisering før 1900-tallet 37 Kapittel 3 Klassisk organisasjonsteori:
DetaljerInnhold. Forord, 6. utgave... 11
5 Forord, 6. utgave.......................................... 11 Del I Introduksjon... 13 Kapittel 1 Organisasjon og ledelse en helhetsmodell... 15 1.1 Hva er en organisasjon og hva er organisering?...
DetaljerBokens overordnede perspektiv
Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling
DetaljerFRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV
FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN
DetaljerLederskap for å skape relevans for framtiden 1
REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble
DetaljerINEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september. Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner. Egil Øvrelid
INEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner Egil Øvrelid Kapittel 4 - Organisasjonskultur Bygstad 2018 En organisasjon er.. Et sosialt
DetaljerForskjellen mellom direkte og indirekte ledelse illustreres i figuren:
Eksamen sos 2018 Organisasjonsteori h16 Svar på to av de tre oppgavene. 1. Ledelse Forklar hva som menes med ledelse, og gjør rede for ulike innfallsvinkler for å studere ledelse. Drøft deretter forholdet
DetaljerFORORD TIL 3. UTGAVE... 9
5 FORORD TIL 3. UTGAVE... 9 Kapittel 1 Organisasjonsteori for offentlig sektor... 11 En organisasjonsteoretisk tilnærming til offentlig sektor... 11 Forskjeller mellom offentlige og private organisasjoner...
DetaljerHJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE
INNHOLD Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen... 11 Utvidet sammendrag... 13 I Psykologi og atferdsfag... 13 II Psykologi som studiet av det mentale liv... 13 III Psykologi som studiet av atferd...
DetaljerInnhold Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen....................... 35 Utvidet sammendrag............................................... 37 I Atferdsfag og bedrifters ytelser.................................
DetaljerLederrollen: handlingsrom og begrensninger
Lederrollen: handlingsrom og begrensninger I profesjonsorganisasjoner Veterinærhøyskolen, 23.10.2018 Gro Ladegård Hva er en profesjon?* Kunnskapsbaserte yrker, typisk basert på høyere utdanning pluss erfaring
DetaljerForedrag, Unio-NAV - møte. Kjell Arne Røvik. Professor i statsvitenskap, UiT. 27.November 2014
Foredrag, Unio-NAV - møte Kjell Arne Røvik Professor i statsvitenskap, UiT. 27.November 2014 NAV : EN HYPPIG DIAGNOSTISERT «PASIENT» Ekspertutvalgets diagnose: - Flere områder har betydelige kvalitetsutfordringer
DetaljerE K S A M E N. ordbøker fra andre språk til norsk. Kandidatene skal velge mellom oppgave 2a eller 2b.
HANDELSHØYSKOLEN E K S A M E N Emnekode: ORG 104 Emnenavn: Organisasjon og ledelse Dato: 2. desember 2014 Varighet: 0900-1300 Antall sider inkl. forside: 7 Tillatte hjelpemidler: Norsk ordbok, ordbøker
DetaljerKapittel 3: Organisasjonsstruktur. Organisasjonsstruktur. Design av organisasjonsstruktur. Viser:
Kapittel 3: Organisasjonsstruktur Organisasjonsstruktur Viser: Hvordan man fordeler og grupperer arbeidsoppgaver, og Hvordan man styrer og koordinerer arbeidet. Dette er det viktigste virkemiddelet for
DetaljerInnholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21
Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den
DetaljerProfessor Kjell Arne Røvik. Helse- og omsorgskonferansen, Tromsø,
Professor Kjell Arne Røvik Helse- og omsorgskonferansen, Tromsø, 2. 11. 2016 VELFERDSTEKNOLOGI-REFORMEN: DØMT TIL Å LYKKES? 1. BEHOVET: En stadig aldrende befolkning 2. Stadig større knapphet på HENDER
DetaljerEndringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole
Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011 Glenn A. Hole Trender i arbeidslivet Organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling er: basert på en planlagt innsats, styrt fra toppen av organisasjonen, som omfatter
DetaljerDEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE
Psykologi bred to spalter.book Page 5 Monday, July 7, 2003 4:04 PM Innhold DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Kapittel 1 PSYKOLOGI PÅ ORGANISASJONSARENAEN...
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerDESIGNSTRATEGI I MØTET MED EN ORGANISASJON
DESIGNSTRATEGI I MØTET MED EN ORGANISASJON John Richard Hanssen Trondheim, 14. januar 2014 14.01.2014 Medlem i Atelier Ilsvika og Skapende sirkler. Begge virksomhetene (samvirkene) er tverrfaglige i grenselandet
DetaljerTRE ETABERTE DOKTRINER OM IMPLEMENTERING OG TO ALTERNATIVER
TRE ETABERTE DOKTRINER OM IMPLEMENTERING OG TO ALTERNATIVER Foredrag Dansk implementeringsnettverk, 14.05.2013 Kjell Arne Røvik Professor POPULÆRE ORGANISASJONSIDEER Oppskrifter på god ledelse: Serviceledelse
DetaljerLedelse og styring. Studenter i ledelse, 11. april 2012. Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB
Ledelse og styring Studenter i ledelse, 11. april 2012 Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB 13. aug. 2010 Trenger soldatene mer styring? - i såfall av hva? Trenger soldatene mer ledelse? - isåfall
DetaljerHøgskoleni østfold EKSAMEN. Oppgavesettet består av 7 oppgaver. Alle oppgavene skal besvares. Oppgavene teller som oppgitt ved sensurering.
Høgskoleni østfold EKSAMEN Emnekode: SFB10106 Emne: Organisasjonsteori Ny og utsatt eksamen Dato: 9.1.2015 Eksamenstid: kl. 9.00 til kl. 13.00 Hjelpemidler: Ingen Faglærer: Juliane Riese Eksamensoppgaven:
DetaljerKjell Arne Røvik. Professor, Norges arktiske Universitet og professor II, Universitetet i Stavanger 26. November 2014
Kjell Arne Røvik Professor, Norges arktiske Universitet og professor II, Universitetet i Stavanger 26. November 2014 De mange reformideer og organisasjonsvitenskapens fokus. NÅR REFORMIDEER SKAL IMPLEMENTERES
DetaljerInnhold. 1. Bedriftsøkonomi koordinering av økonomiske transaksjoner 17
Innhold 1. Bedriftsøkonomi koordinering av økonomiske transaksjoner 17 1.1 Innledning...17 1.2 Økonomi og økonomiske valg...20 1.3 Bedriftsøkonomi: innhold og identitet...22 1.4 Arbeidsdeling, spesialisering
DetaljerOppgave 1 - Multiple choice
Eksamen i ORG-104 Oppgave 1 - Multiple choice 1. B 2. C 3. C 4. A 5. B 6. C 7. C 8. C 9. B 10. C 11. C 12. A 13. A 14. B 15. A 16. A 17. A 18. A 19. B 20. A Oppgave 2b I oppgaven nedenfor har jeg valgt
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind
DetaljerSosial kapital, nettverk og karriere
Sosial kapital, nettverk og karriere NTNU Kapital? = ressurser som kan konverteres noe som kan anvendes for å oppnå noe noe som gir avkastning Kapitalformer Kapitalkapital = penger & ting Human kapital
Detaljer1 INTRODUKSJON ORGANISERING OG ORGANISASJONER
Innhold Takk... 5 Forord... 6 Bokens struktur og bruk... 15 Del 1 INTRODUKSJON ORGANISERING OG ORGANISASJONER... 17 Kapittel 1 Prosesser og aktører... 19 Kapittel 2 Bokens filosofiske utgangspunkt... 24
Detaljerefs) Høgskoleni Øs fold
efs) Høgskoleni Øs fold NY og UTSATT EKSAMEN Emnekode: SFB10106 Emne: Organisasjonsteori Dato: Eksamenstid: kl. 14.00 til kl. 18.00 Hjelpemidler: Ingen Faglærer: Juliane Riese Eksamensoppgaven: Oppgavesettet
DetaljerInnhold. Forord... 11
Forord.................................................... 11 Kapittel 1 Lederrollen i barnehagen fortid, nåtid og fremtid... 13 Innledning... 13 Fremveksten av barnehager... 13 Reformer og styringsdokumenter...
DetaljerForelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro
Forelesning Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009 Lars Ueland Kobro Pensumlitteratur: Georg von Krogh, Kazuo Ichijo, Ikujiro Nonaka. Slik skapes kunnskap. Hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere
DetaljerOppgave 1. 1. b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21.
Oppgave 1 1. b 2. c 3. c 4. a 5. b 6. b 7. b 8. b 9. c 10. c 11. a 12. c 13. b 14. c 15. c 16. c 17. a 18. a 19. b 20. a 21. a 22. a 23. c 24. b 25. b 26. a 27. a 28. b 29. b 30. a Oppgave 2b Jeg skal
DetaljerEffektivitet og kreativitet: Vanskelig å kombinere, men helt nødvendig for innovasjon. Eric Brun, UiS
Effektivitet og kreativitet: Vanskelig å kombinere, men helt nødvendig for innovasjon Eric Brun, UiS 1 Struktur på foredraget Egen bakgrunn Problemstillingen Kort historikk fram til idag Kort om status
DetaljerLedelse og organisering av klyngeprosjekter
Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Regionalt Innovasjonsseminar Vadsø 14.april 2011 Eivind Petershagen, Innovasjon Norge www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedtema Hva er det
DetaljerTeamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
Detaljerr) Høgskoleni Østfold
ea r) Høgskoleni Østfold EKSAMEN Emnekode: Emne: SFB10106 Organisasjonsteori Dato: Eksamenstid: kl. 9.00 til kl. 13.00 Hjelpemidler: Faglærer: Ingen Juliane Riese Eksamensoppgaven: Oppgavesettet består
Detaljer1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN
1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER
DetaljerKonstruktivistisk Veiledning
Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30
DetaljerFRA REFLEKS TIL REFLEKSJON I TVERRETATLIG SAMHANDLING
FRA REFLEKS TIL REFLEKSJON I TVERRETATLIG SAMHANDLING Småbarnsdagane 2015 Eva Mikkelsen praxis.bergen.no «Vi har jo ufattelig mange arenaer for samarbeid, og så er det veldig sånn bevisstløst hvem som
DetaljerMotstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007
Fordypningsoppgave Motstand Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Irene Skiri, Helse Nord RHF Kari Gjelstad, Sykehuset Østfold HF Gina Johansen, UNN HF Problemstilling Vår
DetaljerLedelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012.
Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012. Organisasjonskultur til inspirasjon og læring, eller resignasjon og frustrasjon. Hva er viktige faktorer for å forstå og utvikle en
DetaljerNår reformideer som Lean - skal implementeres
Når reformideer som Lean - skal implementeres Innlegg AFI forum, 27.03.12 Kjell Arne Røvik Professor i statsvitenskap, UiT. Foredraget bygger på følgende publikasjoner: Røvik, K.A. (2007). Trender og Translasjoner:
DetaljerForedrag på erfaringskonferanse om utvikling av recoveryorientert praksis. Professor Kjell Arne Røvik, UiT Norges Arktiske Universitet
Foredrag på erfaringskonferanse om utvikling av recoveryorientert praksis. Professor Kjell Arne Røvik, UiT Norges Arktiske Universitet Foredragets fokus: Utfordringer når endringsideer på ROP-feltet skal
DetaljerTIØ4258 Innovasjon og organisasjonsstruktur II Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU
1 TIØ4258 Innovasjon og organisasjonsstruktur II Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU 2 Ch. 6: Designing Organizational Structure: Specialization and Coordination Funksjonell struktur Et organisasjonsdesign
DetaljerProfessor Kjell Arne Røvik Foredrag, KS Kunnskapssenteret, Læringsnettverk, 4. desember 2014
Professor Kjell Arne Røvik Foredrag, KS Kunnskapssenteret, Læringsnettverk, 4. desember 2014 POPULÆRE ORGANISASJONSIDEER Oppskrifter på god ledelse: Serviceledelse Teambasert ledelse Endringsledelse Transformativ
DetaljerNettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014
Nettverk og relasjonsbygging Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Hvorfor har vi relasjoner? Eller: Hvordan skal bedriften organisere samarbeid med omverdenen? Innkjøp Leverandør A Leverandør
DetaljerFoundation of neo-institutional theory
Foundation of neo-institutional theory Første forelesning AOS320 2013 Bernt Aarset What s institutional in institutional theory? Philip Selznick (1957) Leadership in administration: A sociological interpretation.
DetaljerInnhold. Kapittel 1 Introduksjon... 13 organisering og ledelse på kunstens scene. Kapittel 2 Teoretisk fundament... 17 RESPLO-modellen
Kapittel 1 Introduksjon... 13 organisering og ledelse på kunstens scene Hvorfor en bok om organisering og ledelse av kunst og kultur?... 14 Presisering og avgrensninger... 15 Bokens oppbygging... 16 Kapittel
DetaljerLederskap for å skape relevans for framtiden 1
Kværner Verdal Ledersamling Snåsa, 28. februar 1. mars Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 Plan for de neste to timene: 1. Innramming: Mål og gjennomføring 2. Hva kjennetegner Kværner Verdal?
DetaljerÅ LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV
Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV KJENNETEGN PROSJEKTER RELATIVT KLARE OPPGAVER STERKT RESULTATFOKUS TIDSAVGRENSING ENGANGS-ORGANISASJONER SATT SAMMEN PÅ TVERS FAGDISPLINER MODERORGANISASJONER PROSJEKTLEDELSE
DetaljerHVEM er vår organisasjon, våre medarbeidere og våre ledere
HVEM er vår organisasjon, våre medarbeidere og våre ledere? Bergen Næringsråd 21.09.11 Seniorkonsulent Harald Engesæth AFF Dagens budskap Sentrale utviklingstrekk i arbeidslivet Tre typer logikk som eksisterer
DetaljerForelesning og gruppearbeid
AGENDA 09.00-09.15 Åpning 09.15-09.45 Bli kjent 09.55-11.15 Klubb - drift og utvikling Forelesning og gruppearbeid 11.30-13.00 Nicolas Lemyhre 13.00-14.00 Lunch 14.00-15.00 Stupmiljø i Norge- sammen er
DetaljerDet tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll
Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Hovedtema for presentasjon Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skole-eiere
Detaljerorganisasjonsanalyse på tre nivåer
organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer
DetaljerINF1050 dagsorden 24. jan 2007
INF1050 dagsorden 24. jan 2007 Tema: Gruppedynamikk Grupper i INF1050 Prosjektarbeid o Hva er et prosjekt? o Planlegging av prosjektarbeidet o Vanlige problemer i prosjektarbeid Prosjektgruppen o som gruppe
DetaljerHuman Factors. Perspektiver og prinsipper.
Ergonomidagen 2009 Human Factors. Perspektiver og prinsipper. Roald Bjørklund Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo 1 Timens budskap Ergonomiarbeid må være kunnskapsbasert ikke brukerbasert (erfaringsbasert)
DetaljerKandidat-ID: ORG100 1 Organisasjonsteori og analyse. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
ORG100 1 Organisasjonsteori og analyse Kandidat-ID: 6940 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ORG100, oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert ORG100
DetaljerHvordan kan organisasjonen påvirke informasjonssikkerheten?
Sikkerhetskonferansen, Hvordan kan organisasjonen påvirke informasjonssikkerheten? Dr.ing stipendiat Inst. for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU http://leo.iot.ntnu.no/~albrecht/ 1 Hvordan
DetaljerEmosjoner, stress og ledelse
Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale
DetaljerOrganisasjonsidentitet og endringsledelse
Organisasjonsidentitet og endringsledelse Helene Loe Colman Handelshøyskolen BI Institutt for strategi og entreprenørskap Endringsledelse Strategi, organisasjon og endring Perspektiv på organisasjon: struktur,
DetaljerÅ LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV
Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV KJENNETEGN PROSJEKTER RELATIVT KLARE OPPGAVER STERKT RESULTATFOKUS TIDSAVGRENSING ENGANGS-ORGANISASJONER SATT SAMMEN PÅ TVERS FAGDISPLINER MODERORGANISASJONER PROSJEKTLEDELSE
DetaljerGruppedannelse og samarbeid. INF1050 dagsorden 25. jan Hva skal leveres, og når? Formålet med prosjektet
INF1050 dagsorden 25. jan 2006 Tema: Gruppedynamikk Grupper i INF1050 Prosjektarbeid o Hva er et prosjekt? o Planlegging av prosjektarbeidet o Vanlige problemer i prosjektarbeid Prosjektgruppen o som gruppe
DetaljerHVA HVIS PROSJEKTER IKKE HANDLER OM KONTROLL OG STYRING?
HVA HVIS PROSJEKTER IKKE HANDLER OM KONTROLL OG STYRING? KAOSPILOTENE TOM KARP DIRECTOR / ASSOCIATE PROFESSOR tom@kaospilot.no KAOSPILOTENE EN ALTERNATIV LEDERUTDANNELSE LEDELSE AV INNOVASJON, ENTREPRENØRSKAP,
DetaljerHva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av?
Makt Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Mediene er et dominerende og viktig medium i vårt moderne samfunn. Vi bruker forskjellige
DetaljerUtviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling
Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Nasjonalt topplederprogram Heidi Kjærnes Gaupseth Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn:
DetaljerAgnete Vabø 03/11 2014
Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November
DetaljerKurt Lewin ORGANISASJONSUTVIKLING. Den sosio-tekniske skole. Framveksten
ORGANISASJONSUTVIKLING Framveksten Kurt Lewin Opphavsmannen til begrepet aksjonsforskning, dvs tett sammenheng mellom praksis og teoriutvikling. Reiste til USA for å unngå å måtte arbeide i nazismens tjeneste.
DetaljerDEL II: ORGANISASJONSENDRING DRIVKREFTER, INNHOLD OG OMFANG, KONTEKST OG PROSESS... 35
Innhold DEL I: ORGANISASJONSENDRING.... 13 Kapittel 1 «Skal vi end re oss nå igjen?»... 15 Fire historier om endring... 16 Historie 1: Endringer i store, norske børsnoterte selskaper... 16 Historie 2:
DetaljerInnhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15
Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller
DetaljerIndividuelt og kollektivt ansvar for arbeidsmiljøet Helse Nord, Bodø, 4. november 2010
Individuelt og kollektivt ansvar for Helse Nord, Bodø, 4. november 2010 Geir R. Karlsen, UiT Hvem har ansvar for? Arbeidsgivers ansvar for i AML må forstås i lys av arbeidsgivers ulovfestede styringsrett.!
DetaljerBokens overordnede perspektiv
00.00 Org.book Page 11 Wednesday, November 7, 2001 10:37 AM KAPITTEL 1 Bokens overordnede perspektiv 1.1 Innledning Organisasjonsteori er opptatt av å forstå hvordan organisasjoner fungerer. Kort sagt
DetaljerEndringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling
Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling Nasjonalt topplederprogram Aina Merethe Løhre Stavanger, høst 2015 En strategi er et mønster eller en plan som integreres i en organisasjons
DetaljerBestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene.
Sensurveiledning sos 2018 h 14 Svar på to av de tre oppgavene. Hver oppgave teller 1/2. Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene. Organisasjonskultur. Forklar hva som
DetaljerÅ LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV
Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV KJENNETEGN PROSJEKTER RELATIVT KLARE OPPGAVER STERKT RESULTATFOKUS TIDSAVGRENSING ENGANGS-ORGANISASJONER SATT SAMMEN PÅ TVERS FAG MODERORGANISASJONER TRE LEDEROPPGAVER
DetaljerE K S A M E N. Tillatte hjelpemidler: Norsk ordbok, ordbøker fra norsk til andre språk og ordbøker fra andre språk til norsk
1 FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP E K S A M E N Emnekode: ORG 100 Emnenavn: Organisasjonsteori og analyse Dato: 2. desember 2014 Varighet: 0900-1400 Antall sider inkl. forside: 8 Tillatte hjelpemidler:
DetaljerArkitektur og produktivitet INNSIKT
Arkitektur og produktivitet Finansparken En arena for verdiskaping 5 tema 1. Arkitektur og arbeidsformer 2. Arkitektur og samhandling 3. Arkitektur og kultur 4. Arkitektur og motstand 5. Arkitektur og
DetaljerLæring, organisasjonsendring og innovasjon Digital ledelse
Læring, organisasjonsendring og innovasjon Digital ledelse INEC1820 Organisasjon og ledelse Bendik Bygstad 22.okt 2018 Læringsmål Forstå læring og innovasjon i organisasjoner (kap.10) Beskrive organisasjonsendring
DetaljerUtilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning
Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid
DetaljerDisposisjon. Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål
Disposisjon Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål 2 Sikkerhetskultur Chernobyl Bakgrunn: En rekke ulykkesgranskninger
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerForskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv
Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Einar Rasmussen Tromsø 6. oktober 2015 Økt verdiskaping: Forskning som er relevant for næringslivet? Kunnskapsoverføring blant
DetaljerSamhandling. Innspill til refleksjon. Svein Hammer
Samhandling Innspill til refleksjon Svein Hammer 2012 svein.hammer@gmail.com Et organisatorisk forspill Dere representerer ulike ansvarsområder, styringsnivå m.m. Der dere jobber antar jeg vi finner: Et
DetaljerHvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO
Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva
DetaljerLedelse. dagsorden: hva er ledelse? litt om ledelsesteorier relasjonelt syn på ledelse (Wadel) Tone Bratteteig
Ledelse pensum: Cato Wadel: Ledelse som et mellommenneskelig forhold Søren Christensen & Kristian Kreiner: Prosjektledelse under usikkerhet Watts S. Humphrey: Managing Technical People del 2: Managing
DetaljerLæreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerMobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag
Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag STIKLESTAD DEN 15.10.15 Et forsøk på Hverdagsinnovasjon En modell som er noe nytt, men fortsatt usikker på om den er nyttig. Den er i allefall ikke nyttiggjort.
DetaljerMODUL C Prosjektorganisering og Teamutvikling BETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE
MODUL C Prosjektorganisering og Teamutvikling Morten A. Torp Version 1.3 24.08.2017 Organisering av Virksomheter Side 2 Organisering av Prosjekter Typiske kjennetegn for prosjekter: - Har min. 2-3 deltakere
DetaljerDel 1 Teamarbeid historisk utvikling, faglige perspektiver og modeller
Innhold Forord til Arbeid i team... 11 Arbeid i team: Oppgaver, læring og ledelse... 13 Del 1 Teamarbeid historisk utvikling, faglige perspektiver og modeller Kapittel 1 Team og grupper i et historisk
DetaljerStrategiske lederutfordringer: Hvordan kan tenkning om logistikk og effektivisering kombineres med menneskelige hensyn?
Strategiske lederutfordringer: Hvordan kan tenkning om logistikk og effektivisering kombineres med menneskelige hensyn? Prøveforelesning Hans Petter Iversen 07.06.2013 Prøveforelesning Hans Petter Iversen
DetaljerPsykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim
Psykologi anno 2010 Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del I: læreplanmål Fra psykologi 2, del 1: beskrive og forklare forskjellen på ulike
DetaljerOrganisasjonskart. Disse tre generelle effektene kan virke både positivt og negativt på organisasjonen, alt ut ifra hva organisasjonen ønsker å oppnå.
Organisasjonsstruktur er en organisasjons arkitektur, og designet slik at mennesker skal leve og fungere både innenfor og utenfor den. Organisasjonskart Et organisasjonskart viser det organisatoriske hierarkiet,
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert
ORG110 1 Organisasjonsteori for IT-studenter Kandidat 8041 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert 2 ORG110, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerBarnehagekonferansen i Rogaland, 2. mai Professor Kjell Arne Røvik, UiT
Barnehagekonferansen i Rogaland, 2. mai. 2018. Professor Kjell Arne Røvik, UiT Fra plan og prat til praksis -Ny rammeplan er utarbeidet. -Nå kommer den utfordrende implementeringen. Den nye rammeplanen:
DetaljerTema. Kort historisk utvikling av ledelse i arbeidslivet. Fra høvdingledelse til superledelse. Hva er sammenhengen a er sammenhengen mellom lederskap,
1 Tema Kort historisk utvikling av ledelse i arbeidslivet 2 Fra høvdingledelse til superledelse Hva er sammenhengen a er sammenhengen mellom lederskap, medarbeiderdrivkraft og kundetilfredshet? Utvikling
DetaljerOrganisering for samfunnssikkerhet sentraliseringens dilemmaer
Organisering for samfunnssikkerhet sentraliseringens dilemmaer Lise H. Rykkja Samfunnssikkerhetskonferansen 2014 "Samfunnssikkerhet og nye trusselbilder" Universitetet i Stavanger, 9. januar 2014 Post
DetaljerKapittel 1 Lærende organisasjoner: ulike perspektiver... 11
Forord... 10 Kapittel 1 Lærende organisasjoner: ulike perspektiver... 11 Begrepet lærende organisasjoner... 12 Perspektiver på den lærende organisasjon... 12 Bevegelse mellom organisatoriske og kulturelle
DetaljerFORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET?
FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET? Norwegian Innovation Cluster Forum 2016 Erik W. Jakobsen Bergen, 8. september FORNYELSE OG OMSTILLING HVA ER DET? Omstilling = innovasjon Omstilling uten innovasjon
Detaljer