Lansdmøte med kurs i Sandefjord. Bacheloroppgave: Auditiv Nevropati Slik har vi det: Ski ØNH

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lansdmøte med kurs i Sandefjord. Bacheloroppgave: Auditiv Nevropati Slik har vi det: Ski ØNH"

Transkript

1 FAGBLAD FOR NORSK AUDIOGRAFFORBUND NR Lansdmøte med kurs i Sandefjord Bacheloroppgave: Auditiv Nevropati Slik har vi det: Ski ØNH Norsk Audiografforbund - med fokus på hørsel Bilde: Anita Berre

2 The Math behind it all. Du får alt i en litenmoxitm Det nye kompromissløse RITE høreapparatet Passer for middels til store hørselstap: dekker det mest omfattende tilpasningsområdet for RITE høreapparater onboard TM control: medfører at brukeren kan kontrollere høreapparatet, kan konfigureres som programvelger eller volumkontroll Medlemsblad for Norsk Audiografforbund tilsluttet Delta Redaktør: Gøril Lindberg Arbeidssted: NAV hjelpemiddelsentral Nordland Tlf. arbeid: Mobil: E-Post: Økonomiansvarlig: Vår Silje Mandal Arbeidssted: Høgskolen i Sør-Trøndelag Tlf. arbeid: Mobil: E-Post: Annonseansvarlig: Maren Julie Havik Arbeidssted: ØNH-Bogstadveien Tlf. arbeid: Mobil: E-Post: Redaksjonsmedarbeidere: Anita Berre Arbeidssted: GN ReSound Tlf. arbeid: Mobil: E-Post: Audiografens postadresse: Audiografen v/ Gøril Merete Lindberg Edderdunv Tromsø Deadline for materiell: 4 / ISSN Leder Kjære leser! Nok et vellykket landsmøte med kurs er overstått. Tilbakemeldingene har vært meget positive både rundt faglig og praktisk gjennomføring. På landsmøtet i Sandefjord ble det valgt nytt styre og ny redaksjon som overtar fra og med neste nummer av Audiografen. Mer om det nye styret og redaksjonen kan du lese lengre ut i bladet. Den turbulente tiden innenfor hørselsomsorgen er enda ikke over og det er fortsatt usikkert hvordan formidlingen av høreapparat vil foregå senere. Styret i Norsk Audiografforbund står overfor store utfordringer og har allerede gjort en fantastisk bra innsats for at audiografene i Norge skal få verdsatt sin jobb mye høyere enn den til nå er. Jeg ønsker å berømme styret for arbeidet de har gjort, jeg er imponert over engasjementet og stå-på viljen. Mange av våre lesere har bidratt med stoff til bladet vårt, både faste og andre innlegg. Dette har vi satt veldig stor pris på. Vi vil oppfordre leserne til å fortsette med å komme med bidrag og tips til stoff i bladet, både små og store bidrag ønskes velkommen. På vegne av redaksjonen ønsker jeg å benytte sjansen til å takke for oss, det har vært lærerikt og morsomt, men nå er tiden inne til å overlate skuta til nye krefter. Vi ønsker både det nye styret og den nye redaksjonen lykke til! Gøril Innhold Moderne design, nesten usynlig: 37% mindre enn et tradisjonelt BØ høreapparat Nytt medlem i Element serien: Med Element 8 Moxi er Element serien komplett, med CIC til power ITE, og RITE til power BTE. Annonsepriser: Avtale 1 : 4 X 1/2 sider: kr ,- Avtale 2 : 4 X 1/1 sider: kr ,- 1/1 side enkeltannonse: kr. 7000,- 1/2 side enkeltannonse: kr. 5000,- Stillingsannonser: 1/4 sider: kr. 1000,- 1/2 sider: kr. 2000,- Stillingsannonser blir automatisk lagt ut på nettet når bladet er trykt! Ekstrakostnader ved mangelfullt materiale tas opp med trykkeriet, og trykkeriet sender egen faktura på dette. STYRET INFORMERER 5 AUDITIV NEVROPATI - UTREDNING OG BEHANDLING AV BARN BACHELOROPPGAVE 6-9 UMASKERT 13 SLIK HAR VI DET 15 LANDSMØTE MED KURS DELTA NYTT BOKHJØRNET 27 Abonnements pris: Kr. 300,- pr år Banebrytende RITE teknologi, det er Moxi. Ny i Norge fra 1. juni Besøk eller ring for ytterligere informasjon 3

3 Uten egenandel! microsavia Art - forsterker den naturlige hørselen NAF Leder Monica Rolandsen UNN, Harstad Skarveien Harstad Tlf. arbeid: Mobil: E-post: Nestleder Ingrid Nordal Kristoffersen ØNH Spes. Arne Skeie Mobil: E-post: Styret informerer Ny start, nye muligheter Sekretær Åshild Monsvik Stavanger Universitetssykehus Mobil: E-post: Kasserer Bjørn Roar Valvik Medisan AS Mobiltelefon: E-post: Styremedlem 1 Tonje Dybsland Oticon AS Mobil: E-post: Styremedlem 2 Silje Brudvik Haukeland Universitetssykehus Mobil: E-post: Nå er høsten her med vakre farger, og det haster mot vinter. Det er en tid for alt, også årstider. Landsmøtet er vel blåst og det avgående styret er godt fornøyd både med gjennomføringen og deltagelsen. Den faglige delen var svært bra, og vi setter spesielt pris på de innlegg som kommer fra vår egen yrkesgruppe. Det er flott at audiografer som skriver Bacheloroppgaver, gjennomfører prosjekter eller har innført gode rutiner på sin arbeidsplass vil dele dette med oss andre i plenum. Det er av hverandre man lærer best! Kvalitetssikring var også et sentralt tema, og vi håper det ga inspirasjon til å vurdere egne rutiner ved den jobben vi utfører. I mellomtiden venter vi spent på resultater av det intensive arbeidet som CEN- utvalget gjør med å utarbeide standarder. denne perioden kom igjennom en rekke viktige saker. Mange av målene vi satte oss for 2 år siden er enten oppnådd eller godt i gang. Vi vil også ønske de nye velkommen inn i styret, det blir nok et par år med spennende arbeidsoppgaver og store utfordringer. Nytt styre vil konstituere seg den oktober. Utskiftninger ser vi også i redaksjonen i Audiografen, etisk komité, valgkomiteen og referansegruppen i NAV. Vi takker alle dere som trer ut av verv for flott innsats i det arbeidet dere har vært satt til. Alle nye ønskes lykke til i sine verv. Landsmøtet vedtok å avvikle regionskontaktordningen. En i styret vil nå få ansvar for å sende ut informasjon til medlemmene. De av dere som ønsker informasjon, må holde oss oppdatert på endringer i e- postadresser. microsavia Art er designet for brukere med lette til moderate hørselstap. Denne gruppen brukere er gjerne førstegangsbrukere med et begynnende diskanttap. microsavia Art gir umiddelbar brukeraksept som ofte er avgjørende for en førstegangsbruker. microsavia Art tilpasser seg de ulike lyttemiljøene automatisk, og sørger for at lyden er klar og uten forstyrrelser som feedback og artefakter. microsavia Art kan enten kobles til tynn slange med åpen dome, en tettere dome, eller vanlig hook og propp. microsavia Art passer også utmerket til små barneører. Phonak AS, Postboks 525 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: Telefaks: Varamedlem Maj Brit Høvik Medisan AS E-post: 2. Varamedlem Renate Berg Stavanger Universitetssykehus E-post: 3. Varamedlem Tone Landfastøien Rikshospitalet HF E-post: 4. Varamedlem Lars Petter Meek Sykehuset Telemark HF E-post: Regionskontakter: Sør: Øst: Midt: Vest: Nord: Vi hadde Delta- ansatte og -tillitsvalgte på plass i salen også denne gangen, og tilbakemeldingene fra de er strålende. De har fått et godt innblikk i NAF som organisasjon, hva NAF står for og hva NAF setter fokus på organisasjonsmessig og faglig. Etter anbefaling fra styret vedtok Landsmøtet at NAFs sentralstyre reduseres til 5 styremedlemmer og 2 varamedlemmer, samt at leder frikjøpes i 50 %. Vi håper endringene effektiviserer styret, og at det på sikt vil gjøre jobben lettere for valgkomiteen å finne lederkandidater. Avgående styre takker av i disse dager, og nytt styre er valgt. Åshild Monsvik, Silje Brudvik og Bjørn Roar Valvik går ut, og inn kommer Kristin Flote og Nina Farstad. Til dere som er på vei ut vil vi takke for samarbeidet og innsatsen! Arbeidsmengden har tidvis vært svært stor og alle har bidratt til at man også I høst og vinter skal det nye styret jobbe med både nye saker, og følge opp pågående saker som rapporten Å høre og bli hørt og refusjons- og rekvisisjonssaken. Anerkjennelse er et høyt prioritert område. Høreapparatanbudet står også for døren, og hele fagmiljøet venter spent på hva dette vil innebære. Styret skal følge godt med, og gjøre sitt beste for å være i forkant av alle overraskelser som måtte dukke opp! Det gamle og det nye styret ønsker med dette alle medlemmer og lesere en fin høst Styret 5

4 Auditiv nevropati - utredning og behandling av barn Bacheloroppgave Tekst: Siri Wenneberg og Annema Boberg Sammendrag av bacheloroppgave av Siri Wennberg og Annema Boberg. Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for helse- og sosialfag, Program for Audiografutdanning, Trondheim Auditiv nevropati (AN) er en hørselslidelse som består i at overføring av lydstimuli opp til hørselssenteret i hjernen ikke foregår som normalt. Hovedsymptomet er dårlig taleforståelse, fremfor alt i støy. Det er ulike grader av lidelsen, og det er store individuelle forskjeller i hvordan dette arter seg for den enkelte. Når det gjelder hørselsscreening av nyfødte i Norge, er alternativene som benyttes transiente otoakustiske emisjoner (TEOAE) og/eller automatisk hjernestammeaudiometri (AABR). Ved å velge en kombinasjon av disse testmetodene kan man teste en større del av hørselsorganet og dermed øke sannsynligheten for å avdekke flere tilstander, eksempelvis AN. AN kan ramme personer i alle aldre, fra nyfødte til eldre. Antallet personer som er rammet av denne tilstanden er pr i dag ikke godt nok dokumentert, og det opereres med ulike tall i forskjellig litteratur, vanligvis mellom 5 og 10 % av alle nydiagnostiserte hørselstap hos barn. I følge Gelfand anslås det at medfødte hørselstap som krever oppfølging opptrer hos 2,5 pr 1000 nyfødte (Gelfand, 1997). Hvis man antar en prevalens av AN på 5-10 % av alle barn med behandlingskrevende medfødte hørselstap, vil vi kunne anslå at det hvert år fødes 7-15 barn med denne tilstanden i Norge Aktuelle målemetoder for å avdekke AN kan være: Otoakustisk emisjoner (OAE) Tympanometri Stapediusrefleksmålinger (SR) Rentoneaudiometri Taleaudiometri Hjernestammeaudiometri (ABR) Frekvensspesifikk hjernestammeaudiometri (ASSR) Elektrisk hjernestammeaudiometri (EABR) Cochleær Mikrofoni (CM) Electrocochleography (ECochG) Dikotisk lyttetest Gap detection HVA ER AUDITIV NEVROPATI? Det finnes pr i dag ingen entydig definisjon på AN. Kort sagt er det en form for hørselsskade som ligger i området fra de indre hårcellene i cochlea, langs 8. hjernenerve opp til hjernestammenivå. AN kan være medfødt eller skyldes skade med ulike lokalisasjoner, og årsakene kan være mange. Graden av problemer ved auditiv nevropati kan variere, både fra individ til individ, samt variere over tid og avhengig av lydomgivelser. AN er en tilstand som påvirker prosesseringen av auditive stimuli opp til hørselscortex. TYPISKE KJENNETEGN Typiske kjennetegn ved AN er varierende grad av terskler ved rentoneaudiogram inkludert fluktuerende terskler, både på luft og benledning, svært dårlig talediskriminasjon i forhold til grad av hørselstap for rene toner, ingen utslag på akustiske refleksmålinger ved ulike stimuli, ingen tolkbare responser på hjernestammeaudiometri (ABR) selv ved stimuli godt over målt rentoneterskel, store utslag på cochleær mikrofoni (CM) og/eller registrerbare otoakusitiske emisjoner ved svake stimulusnivåer (Sininger & Starr, 2001). OAE kan imidlertid bli borte hos enkelte, over tid eller som følge av høreapparatbruk (Berlin et al., 2002). Om lag 7 % av personer med AN viser ingen andre symptomer på tilstanden enn fraværende ABR-resultat, med minimale problemer i forhold til hørsel og språkutvikling (Berlin et al., 2003). Typiske kjennetegn på AN, hentet fra New Handbook of Auditory Evoked Responses (Hall, 2007): Dårlig samsvar mellom de ulike audiologiske testene Rentoneaudiogram av varierende grad (både luft og ben), fra normalt til døvhet Svært dårlig talediskriminasjon i forhold til rentoneterskel, fremfor alt i støy, og dårligere enn forventet ut fra rentoneterskler Akustiske reflekser er vanligvis ikke registrerbare (verken ipsi- eller kontralaterale) Ingen eller unormal respons ved hjernestammeaudiometri (ABR), selv om man øker nivået vesentlig i forhold til rentoneterskel EABR er normal Tilstedeværelse av cochleær mikrofoni ved ABR eller ved ECochG Normal respons ved TEOAE, ofte kraftige med større amplituder enn vanlig. De kan falle bort over tid Kontralateral maskering påvirker ikke resultatet av TEOAE-målingen ASSR-terskler er manglende eller samsvarer ofte ikke med rentoneterskler ECochG summasjonspotensialet (SP) kan registreres eller være fraværende, avhengig av hvor skaden sitter ÅRSAKER Årsaker til AN er i stor grad sammenfallende med årsaker til andre typer nevrogene hørselstap. Kjente risikofaktorer for AN er bl.a. komplikasjoner før eller under fødsel, lav fødselsvekt, prematuritet, hypoxia, arvelighet, syndromer, alvorlig hyperbilirubinemi og infeksjoner. I tillegg kan nevrologiske skader, som f.eks. demyelinisering, hydrocephalus, hodeskader og alvorlig utviklingsskader, også føre til AN (Beutner et al., 2007; Sininger & Starr, 2001; Hurley & Hurley, 2006; Hall, 2007; Attias & Raveh, 2007). Tilstander av AN kan skyldes ulik patologi, for eksempel skader på de indre hårceller, unormal synapse mellom de indre hårceller og hørselsnerven, skade på cellene i spiral ganglio, manglende eller delvis manglende hørselsnerve, umoden hørselsnerve, demyelinisering av hørselsnerven eller en kombinasjon av disse. I noen tilfeller kan man påvise eksakt sted, men ofte er ikke dette mulig pr. i dag. Forsinket myelinisering, en tilstand som er typisk for premature barn, kan ved ulike målinger gi resultater som er sammenfallende med AN. Manglende myelin gjør at impulsene langs nervebanene ikke overføres optimalt. AN som skyldes forsinket myelinisering/modning skiller seg ut fra andre typer AN, da barn med forsinket modning oftest får normale ABR-svar etter modning av hørselsbanene. Dette skjer i så fall vanligvis innen 6-12 mnd., og man kan da forvente normalisert hørselsfunksjon (Attias & Raveh, 2007). St. Olavs Hospital s risikokriterier for utvidet hørselstesting ved nyfødtscreening med tanke på AN: Fødselsvekt < 1000 g Gestasjonsalder < 28 uker Arvelighet, nevropati i familien Svært høye bilirubinverdier Asfyksi (HIE 2-3) Langvarig furosemid og antibiotikabehandling Hjerneblødninger /PVL / infarkt / misdannelser CNS-infeksjoner DIAGNOSTISERING Generelt er diagnostisering av spedbarn vanskelig da man i utgangspunktet kun kan benytte objektive målemetoder. Diagnostisering av AN krever flere tester og kan være tidkrevende. Ofte kan det være nødvendig å henvise barnet til andre syke- hus for videre utredning, noe som også bidrar til at dette drar ut i tid. Det er viktig å gi familien informasjon om dette, da forutsigbarhet og realistiske forventninger vil hjelpe familien å håndtere sin frykt og bekymring i utredningsprosessen (Stredler-Brown, 2002). AN må ikke forveksles med (Central) Auditory Processing Disorder ((C)APD). Begge tilstandene har mange overlappende symptomer og likhetstrekk, særlig når det gjelder taleoppfattelse under vanskelige lytteforhold. Generelt sett vil (C)APD vanligvis presenteres med normale målinger på rentoneaudiometri, stapediusreflekser og ABR. Både AN og (C)APD refereres til som skade på neural prosessering av auditive stimuli, og kjennetegnes av dårlig resultat på et eller flere av følgende områder: lydlokalisering og lateralisering, diskriminasjon, gjenkjenning av auditive lydmønster og temporal diskriminering Ved cochleære hørselstap er det vanligvis en skade på de ytre hårcellene som fører til at man ikke får registrert otoakustiske emisjoner eller cochleær mikrofoni, mens man får registrerbare terskler på hjernestammeaudiometri i samsvar med rentoneaudiometri (så fremt hørselstapet ikke er for stort). Ved AN kan det derimot være normal aktivitet i de ytre hårcellene, mens den afferente hørselsnerven ikke fungerer som normalt. Dette fører til at man kan få målt normale otoakustiske emisjoner og cochleær mikrofoni, mens man ikke får synkroniserte svar på hjernestammeaudiometri. Det efferente hørselssystemet er også berørt, noe som gjenspeiles i fravær av stepediusreflekser. Ved AN kan rentoneaudiogrammet variere fra mildt til stort hørselstap, og det kan også være fluktuerende (Attias & Raveh, 2007). Det er altså essensielt å utføre en kombinasjon av flere ulike tester for å avdekke AN. De viktigste målingene er i følge Berlin med kolleger tympanometri i kombinasjon med stapediusrefleksmåling og OAE. Ved registrerbare OAE og fravær av reflekser er det nesten alltid en eller annen form for AN, og man bør da måle ABR ikke som en hørselstest, men som en fysiologisk test av synkronien i det auditive systemet (Berlin et al., 2003). BEHANDLING, VEILEDNING OG OPPFØLGING Behandling av barn med AN er utfordrende da dette er en gruppe med ulike audiologiske og nevrologiske funn, samt så langt ofte usikkerhet i etiologi og fysiologiske faktorer. Gruppen barn med AN skiller seg ut fra barn med andre former for sensorineurale hørselstap, bl.a. ved mulig fluktuerende hørselstap. Enkelte av barna vil, selv uten behandling, oppleve en spontan bedring av tilstanden dersom den skyldes forsinket modning av hørselsbanene. Denne endringen av tilstanden vil vanligvis skje i løpet av de første mnd. i følge Sutton (Sutton, 2004), eller i løpet av de første 7-12 mnd. i følge Attias og Raveh (Attias & Raveh, 2007). Dette er det viktig å ta med seg når man skal vurdere hvilken type behandling som skal tilbys, og når man skal rådgi foreldre i deres valg av behandling for barnet. Dette har blitt en enda viktigere faktor i de siste årene hvor man kan påvise hørselstap og AN langt tidligere enn før, og trenden er at man opererer CI tidligere og tidligere. Det blir derfor viktig at man har en korrekt diagnose, og grundig vurderer hvilken effekt man kan forvente av CI, i tillegg til risiko og fordeler i forhold til tidspunkt for implantering (Sutton, 2004; Stredler-Brown, 2002; Attias & Raveh, 2007). Simmons og McCreery har sett på trender i forhold til dagens behandling av AN. De viser til at selv om gruppen med AN i stor grad har sammenfallende funn på objektive tester, så er dette allikevel en svært heterogen gruppe. Variasjonen i hvordan AN fremstår for den enkelte krever individuell behandling, hvor man må vurdere kommunikasjonsstrategi, høreapparatforsterkning og CI i hvert enkelt tilfelle. Likeså bør man vurdere FM-løsninger, også for høreapparatbrukere og CI-brukere, for å oppnå et best mulig signal/støyforhold. Videre fremhever de viktigheten av jevnlig måling av rentoneaudiogram, slik at man oppnår høreterskler. I dette arbeidet må man ta hensyn til det enkelte barns utvikling og samarbeidsevner, og de anbefaler målinger hver tredje måned inntil 6 års alder. De anbefaler at man forsøker forsterkning så snart det foreligger en høreterskel for rene toner. Foreldrene må få forståelsen av at nytten av forsterkningen i forhold til språkutvikling kan variere, og i verste fall ikke gi noen nytte. For å kunne vurdere nytten av forsterkningen anbefales bruk av spørreskjema, og tett oppfølging med månedlige kontroller. Vurderinger, tester og lengde på utprøvingsperiode må tilpasses hvert enkelt barn, og dersom det viser seg at barnet ikke har nytte av forsterkning bør man vurdere CI (Simmons & McCreery, 2007; Stredler-Brown, 2002). Følgende punkter er viktig å ha i mente for alle som skal forholde seg til barn med AN, og er hentet fra en anbefalt protokoll for utredning og behandling av AN (Sutton, 2004). AN er et utrykk for et mønster i testresultater, ikke en merkelapp på et barn Manglende respons ved ABR er ikke nødvendigvis et bevis på et betydelig hørselstap AN bør tenne et varsellys for audiografer og foreldre; dette barnet må ha tett oppfølging, da barnet kanskje ikke vil respondere som forventet på lydstimuli Mange barn med AN er stand til å ha god nytte av sin hørsel Vi kan ikke på et tidlig stadium forutsi hvordan barnet vil påvirkes av AN. Likevel vil vi som fagpersoner gjøre så mye som mulig for barnet, ved å sammenholde testresultater og observasjoner fra foreldrene Vi kan ikke forutsi konsekvensene av AN for det enkelte barn Bruk av høreapparat som behandlingsform for barn med AN er omdiskutert i litteraturen. Simmons og McCreery viser også til at det er store motsetninger innen forskningen når det gjelder nytteeffekten av høreapparater til barn med AN. Dette er til nå ikke systematisk evaluert; en relativt liten prevalens av AN kombinert med at dette er en heterogen gruppe vanskeliggjør en god analyse av dette. Et av argumentene mot å tilpasse høreapparat på barn med AN har vært at det er fare for å skade de ytre hårcellene. Dette kan synes rimelig, men på den annen side er det mange eksempler på spontant bortfall av OAE hos barn som ikke har brukt høreapparat. Ideen om å bevare ytre hårceller har heller ikke vært et argument ved CI-operasjon av barn med AN. De viser til at det har vært foreslått å tilpasse apparater med relativt svak forsterkning, for å se om dette gir effekt uten at man risikerer å skade barnets hørsel. Dette vil være en dårlig løsning dersom dette ikke gir tilstrekkelig hørbarhet av tale for barnet. Hørbarhet vil kunne gi forvrengt og dårlig talesignal, men på den annen side vil tilpasning av apparat med for lite forsterkning ikke ha noen verdi når man skal vurdere nytten av høreapparatet (Simmons & McCreery, 2007). Personer med AN har ofte størst problemer i støyfylte omgivelser. FM-anlegg kan prøves ut da det vil forbedre signal/støyforholdet, og dermed redusere noe av problemet. Det kan brukes isolert, eller i kombinasjon med høreapparat eller CI. Dette er et system som egner seg godt i opplæringssituasjoner, men barn vil ha Forts. s.9 6 7

5 Fra. s.7 Mer lydkvalitet Vigo Pro er et høreapparat i toppklassen med spesielt god lydkvalitet. En kombinasjon av riktig lydbehandling, den beste teknologien og åpne løsninger skiller Vigo Pro fra andre produkter i denne prisklassen. Ny i Norge fra 1.juli. For mer informasjon ta kontakt. begrenset nytte av det under lek og i dagligdagse situasjoner (Knox, 2005). Attias og Raveh fra Israel har i en artikkel fra 2007 beskrevet 5 barn som ble diagnostisert med bilateralt store hørselstap (AN) like etter fødsel, og som raskt ble vurdert som mulige kandidater for CI. Like etter fødsel ble det på alle disse barna registrert OAE og CM, med manglende eller dårlige terskler på ABR, manglende akustiske reflekser, samt dårlig respons på testing med lyder mnd. senere viste alle 5 helt (3 stk) eller delvis (2 stk) bedring av hørselen. For de 3 barna som etter hvert fikk normal hørsel ble dette bekreftet med normale terskler for ABR og ASSR bilateralt, og normale akustiske reflekser. Hos det fjerde barnet fant man normal auditiv funksjon på ett øre, men forsatt AN på det andre øret. Hos det siste barnet har man etter hvert fått målt høreterskler på db. Dette barnet ble tilpasset med høreapparat og mottar habilitering på lik linje med andre hørselshemmede barn. Barnet er nå 5 år og går i vanlig barnehage. Han har en fin tale- og språkutvikling. I deres studie tok det opp til ca. 12 mnd. før hørselen bedret seg. Dette viser at det er viktig å ta hensyn til at AN kan bedres med tanke på forsinket modning av de auditive banene. Man regner med at cochlea er fullt utviklet hos fostret ved ukers alder, mens hørselsnerven og området opp på hjernestammenivå fortsetter å vokse og utvikle seg opp til 3-års alder. De påpeker at det er vanskelig å si på forhånd hvem som kan få en bedring og ikke, uavhengig av om barnet tilhører risikogruppen. Derfor er det viktig med nøye oppfølging av barn som får påvist AN tidlig, og at ingen barn med AN bør tilbys CI før man har fulgt barnet til 12 mnd. alder og har fått gjentatte målinger som viser samme resultat (Attias & Raveh, 2007). Madden og kolleger gjorde en retrospektiv studie av barn i deres database for perioden 1993 til Det var i alt 18 barn (av 428) som ble diagnostisert med AN med ulik grad av hørselstap, hvorav 4 fikk implantert CI. Alle 4 hadde bilaterale store hørselstap, og ingen tegn til endring av hørselen over en 1-års periode. Dette var 4 barn som i utgangspunktet ikke hadde noen risikokriterier for AN. Før CI ble diskutert, var de gjennom en prøveperiode med høreapparat og FM-anlegg. Ingen av de 4 viste noen bedring av hørselsfunksjonen ved bruk av høreapparat og FM. Alderen for implantering var fra 12 til 39 mnd. Utbyttet for disse barna viser at noen barn med AN kan ha god nytte av CI. (Madden et al., 2002). AVT baserer seg i utgangspunktet på ren auditiv og verbal tilnærming, hvor man bl.a. skjermer for visuell informasjon. AVT kan bl.a. benyttes til å vurdere barnets evne til å gjøre nytte av sin auditive funksjon. Mens AVT har vært til god nytte for mange barn med sensorineurale hørselstap, har det vært mindre suksessfullt for barn med AN. Knox skrev i 2005 at man, basert på den kunnskapen man så langt sitter med, bør kunne benytte AVT til barn med AN som har fått CI, men at det ikke anbefales det til de barna med AN som benytter høreapparat (Knox, 2005). En viktig pedagogisk oppgave er å bistå familien og barnet i utviklingen av en velfungerende kommunikasjon. Barn og foreldre må tidligst mulig få en språklig kontakt, slik at barnets utvikling ikke hemmes, eller at samspillet i familien forstyrres. Ved AN kan kommunikasjonsutviklingen være avhengig av at familien lærer seg andre kommunikasjonsformer i tillegg til det verbale. Det er derfor viktig at familien får informasjon om alternative kommunikasjonsformer som tegnspråk og NMT, og de må få fortløpende anbefalinger om valg av kommunikasjonsmetode i forhold til barnets utvikling. De anbefalinger som gis må være på bakgrunn av barnets helhetssituasjon, og det kan være aktuelt å endre kommunikasjonsmetode underveis. Man må likevel ikke skifte kommunikasjonsform tilfeldig, men basert på nøye observasjoner og vurderinger av barnet i samarbeid mellom foreldre og fagfolk (Spjøtvold & Wennberg, 2007; Stredler-Brown, 2002). Det er anbefalt å utarbeide individuelle planer for barn med AN, som både ivaretar familiens behov for oppfølging, så vel som utdanningsplan for barnet når det blir aktuelt. Barn med AN er svært forskjellige, og i planene må det tas hensyn til bl.a. både kognitiv utvikling, samt utvikling av språk og kommunikasjonsferdigheter. Eksempelvis vil mål for språkutvikling hos barn med AN ikke kunne sammenliknes med tilsvarende mål for barn med sensorineurale hørselstap. OPPSUMMERING I dette litteraturstudiet har vi gått igjennom aktuell litteratur om emnet fra de siste 10 årene. Det som er gjennomgående i de fleste studier som er gjort, er at de omfatter relativt få individer. Dette gjør det vanskelig å trekke konklusjoner, noe som ofte også har vært påpekt av forfatterne selv. Et annet moment er at gruppen individer med AN er svært heterogen, og at kriteriene for utvelgelse til deltagelse i studier varierer. Dette gjenspeiles også i de sprikende tallene for prevalens av AN. Auditiv nevropati er en kompleks tilstand. Det er pr i dag med de undersøkelsesmetoder som er tilgjengelig - ikke alltid mulig å angi eksakt lokalisasjon av skadested/årsak som gir tilstanden AN. Vi er likevel kommet et stykke på vei, og dette er en oppsummering av noen hovedtrekk: Ved mistanke om AN hos barn bør følgende audiologiske tester taes; OAE, ABR, stapediusreflekser og eventuelt ECochG. Ved svar som støtter mistanken om AN, må barnet til videre utredning Visse genetiske tilstander som forårsaker AN kan undersøkes/bekreftes ved gentesting MR kan avsløre manglende eller liten hørselsnerve, noe som kan gi symptomer forenelig med AN Forsinket myelinisering som følge av umodenhet ved eksempelvis prematuritet vil gi symptomer forenelig med AN, men tilstanden kan bedres med modning En rekke risikokriterier for AN hos barn er kjent, de fleste er knyttet opp mot perinatale årsaker Selv om de fleste barn med AN finnes i risikogruppen, må vi ikke glemme at det også finnes barn med denne tilstanden utenfor risikogruppen Selv om de fleste barn med AN har til dels store problemer i forhold til talediskriminasjon, vil det også være noen som har tilnærmet normal auditiv funksjon Viktige spørsmål å stille seg i møte med disse barna vil typisk kunne være: Hvilken kommunikasjonsform vil egne seg? Hva kan man forvente utviklingsmessig, både kognitivt, sosioemosjonelt og i forhold til kommunikasjon? Hvilken tilnærming skal man ha til behandling? Hvordan best ivareta hele familien i denne situasjonen? Hvilke instanser er det naturlig å samarbeide med? Svarene på disse spørsmålene er ikke nødvendigvis statiske. Situasjonen kan endre seg på flere måter, og tett oppfølging er nødvendig for å ta høyde for eventuelle endringer. Det essensielle bør alltid være å tilstrebe en best mulig kommunikasjon mellom barnet og foreldrene, slik at frustrasjonen minimeres og at samspillet får så gode vilkår som mulig. Ved utredning av barn med AN vil det ofte være nødvendig å foreta en rekke tester. Alle testene vil til sammen kunne si oss noe om hvordan det auditive systemet fungerer hos hvert enkelt barn, og til dels vil svarene vi får gjennom testing og måling kunne si noe om årsak og lokalisasjon av det som forårsaker AN. Resultatene sier i seg selv ikke så mye om barnets opplevde situasjon, men gjennom tett oppfølging og samarbeid med foreldrene kan vi få kunnskap om dette. Vi som skal jobbe med dette må alltid huske at det ikke er testresultatene som skal behandles, men barnet. Oticon AS Wergelandsv.7 Postboks 404 Sentrum 0103 Oslo Tlf: Fax: E-post: 9

6 Uff, denne var liten... Nei, ikke ICOS 105 ICOS er et høreapparat som ALLE er i stand til å betjene, gammel som ung. Det kan betjenes direkte via apparatet eller med den enkle fjernkontrollen. Alle kan bruke ICOS Høreapparatet kan tilpasses med standard hook, eventuelt som åpen løsning for brukere med moderate diskanttap. Ved større diskanttap anbefaler vi tynnslange med 1.3 mm diameter. ICOS 105 har retningsmikrofon, telespole, 3 lytteprogrammer og 13-batteri. Apparatet kan tilkobles audiosko og det er ingen egenandel. Det leveres i 15 forskjellige farger. 10

7 Åtsel-ferie! Endelig ferdig med sommer og OL! Nå kan vi omsider dra på ferie! Reiseselskapene som knirker under høy rente og slunken lommebok, lanserer for tiden billigturene til storbyer og fortrinnsvis i syden. Med dagens dynamiske arbeidsmarked med hjemmekontor, lap-top og prosjektjobbing, reiser vi når og hvor vi vil snart. Fra før har vi hørt om turer av typen; storm-chasers, Everest med toppgaranti og Titanic-turer med ubåt. Nå har vi fått åtselturene - ferdig pakketur til USA for å kjøpe bolig på tvangssalg. Det er gode tider for norske rikinger. I USA økte tvangssalget i 2007 med 75 prosent og nå er en av 483 huseiere i USA i en tvangssalgsprosess. Den lave dollarkursen legger jo heller ikke noen demper på investeringslysten til de som har penger til overs. Turene er en ferdigsydd pakke bestående av reiseoperatører og eiendomsmeglere. Visningen skjer gjerne mens folk fortsatt bor i husene. For tidsplanen for utkastelse holder vanligvis alltid. Ikke mye slingringsmonn i USA. Om ikke dette var fryktelig nok, lages det Reality-TV av selve utkastelsen. Smi mens jernet er varmt er det noe som heter. De som står for utkastelsen er selvfølgelig private semi-offisielle entrepenører som blir skuespillere over natten. Ofte med erfaring fra Irak. Og mange av boligkundene kommer fra Kina! Den gamle kommuniststaten flyter over av pengesterke og OL-tung goodwill. Paradoksalt, sier noen, men ikke annet enn et resultat av det pengesystemet vi i årevis har prakket på andre. Taperne blir de republikanerne (og alle andre) som trodde på Bush sin bønnestengel. Mange går en usikker fremtid i møte. Vittige tunger ser for seg padlende amerikanerne på bilslanger på vei til kommunistiske Cuba for å søke asyl. Der får man i hvert fall tak over hodet om ikke noe annet. Det har også tidligere vært krise på boligmarkedet USA, og mer spesielt når det gjelder fritidsboliger. Det skjedde etter at Fidel Castro i 1980 tillot at tusenvis av cubanere kunne flykte til USA. Og den amerikanske mor go hjerta, president Jimmy Carter, ønsket alle velkommen. Cubanere på usle farkoster strømmet til frihetens land hovedsakelig Miami og Florida. Det Carter og andre ikke hadde regnet med var at Castro samtidig benyttet mulighetene til å kvitte seg med psykisk utviklingshemmede, psykiatriske pasienter og kriminelle fanger. Resultatet av dette håndslaget for frihet, viste seg raskt: en enorm kokainflom og tung kriminalitet. Best fortalt gjennom filmen Scarface fra Prosaisk nok ledet TV-personligheten Erik Diesen en lengre TV-serie om festlige Florida, og som nokså åpenlyst reklamerte for billige fritidshus i den solrike staten. Det som ikke ble nevnt var at amerikanerne selv flyktet fra de samme fritidshusene på grunn av kriminalitet. En åtsel-ferie er derfor ikke uten skyggesider. Det har folk opplevd til alle tider. Senest også i Spania, hvor gamle folk solgte sine norske leiligheter for å realisere den gamle drømmen om godt vær og billig sprit. Brun hele året, for å si det slik. Det som ikke er like kjent er at man må investere tungt i sikkerhetstiltak, da egne gettoer med rike pensjonister, er for fristende for spanske kriminelle. Dagens åtselsturer er heller ikke uten ironi med tanke på vår utvandrerhistorie. De fleste som dro til USA var fattige og dro fordi de var lovet gratis jord. I alt er det omkring 4,5 millioner norskamerikanere over there. Om vi nå får en ny bølge med turister til landet der alt er til salgs. Denne gang for å kjøpe andres ulykke. 13

8 Slik har vi det Ski ønh Ski øre nese hals ble startet opp i 1993 av Tor Stenrud. Grunnen til at valget falt på Ski var at det fantes behov for en klinikk i dette området. Det var ikke mange øre nese hals klinikker i nærheten og det virket da som et riktig sted å starte. Han startet på få kvadratmeter, men pasientpågangen økte stadig og det ble behov for å utvide. I dag består klinikken av ca 250 kvm. Vi er 3 leger som fordeles på vel 1? stilling, 3 audiografer som fordeles på ca 1? stilling og 1,6 fulltids legesekretær stilling. Audiograf kom tidlig inn i bildet på Ski øre nese hals, allerede i 96 startet Farhad, som de fleste nok kjenner fra Audiotronics, å jobbe en kveld i uka. I 1996 startet det et samarbeid mellom Ski øre nese hals og Askim øre nese hals. Da startet Monica Meisal 2 dager i uken hos oss. I mars 2006 ble Line Steen ansatt som audiograf i 100 % stilling. Pågangen av høreapparatbrukere fortsatte og høsten 2008 kom Oddrun Heggem inn i 50% stilling. Det er veldig trivelig å være flere audiografer sammen. Hanne Kolerud (sekretær) har vært en trofast medarbeider og har tatt kurs i audiometri. Dette innebærer at hun tar seg hovedsaklig av hørselskontrollene, mens vi audiografene da kan konsentrere oss om fulle utredninger og tilpasning av høreapparat. Dette fører da til kortere ventetid for høreapparatbrukerne, noe som om er helt «KONGE», for å sitere en bruker. Antall utleverte høreapparat har økt mye siden det første gang kom audiograf inn i bildet. I 2008 regner vi med at vi kommer til å utlevere ca høreapparater. Vi er et lite arbeidsmiljø, men trivselen er det ingenting å si på. Vi er en sosial gjeng som også koser oss sammen utenfor arbeidstiden, noe som dere kan se ut i fra bildet. Her er vi nettopp kommet ut fra Teaterkafeen etter en utmerket middag. Fra venstre: Dr. Tore Knudsen, Dr. Tor Stenrud, Monica Meisal, Hanne Kolerud, Oddrun Heggem, Line Steen og Dr. Ketil Osholt 15

9 LANDSMØTE MED KURS 2008 Norsk Audiografforbund I regi av Norsk Audiografforbund gikk Landsmøte med kurs 2008 av stabelen 11. og 12. september i Sandefjord. I alt 90 deltakere og forelesere hadde møtt fram for å få ny lærdom om kvalitetssikring og for å gi sine stemmer ved årets valg. Øyvind Lorentsen Det faglige programmet favnet vidt omkring kvalitetssikring Torsdag morgen startet Øyvind Lorentsen, Rehab- Nor, med å reflektere om kvalitetssikring og rehabilitering av personer med hørselsnedsettelser. Han la vekt på at audiografens faglige utøvelse bør måles, og at audiografens tjenester bør videreutvikles som et ledd i en kvalitetssikringsprosess. Audiografen er ofte den hørselshemmedes første møte med fagpersonell, dermed har audiografen en særdeles viktig rolle i hørselsrehabiliteringen. Som førsteinstans er det ikke audiografers oppgave å utføre og ta ansvar for den helhetlige prosessen, men audiografer bør trigge en helhetsfølelse hos bruker gjennom å informere og avklare, fremme kontinuitet og deltagelse. Kvalitetssikring i helsetjenesten er aktiviteter og program for å sikre og forbedre kvaliteten på helsetjenester. Dette handler blant annet om å oppfylle brukernes lovfestede rettigheter slik de er nedfelt i lover og forskrifter (helsepersonelloven, pasientrettighetsloven, forskrift om internktrl, individuell plan). Lorentsen trakk fram COSI (Client Orientated Scale of Improvement) som et nyttig verktøy for kvalitetssikring av audiografens helsetjenester. Camila Cornebo og JorunnKnudsen Videre delte Audiograf Camilla Cornebo, fylkesaudiograf Jorunn Knudsen og audiofysiker Georg Træland ved Sykehuset Sørlandet Arendal sine erfaringer om bruk av IG-måling for å sikre en god høreapparattilpassing. De nevnte flere aktuelle metoder for kvalitetssikring; Real Ear Measurements, Real Ear to Couopler Difference, tale i fritt felt, Hearing in Noise Test, Visual speech, og diverse spørreskjema. Om man ikke benytter seg av alle metodene, poengterer de viktigheten av å ihvertfall gjøre noe for å kvalitetssikre. I Arendal har de benytta seg av IGmåling som en sytematisk og rutinemessig metode på alle sine pasienter i over 20 år. De mener dette er et enkelt verktøy som gir god informasjon om den forsterkninga et høre-apparat gir i brukernes ører. Eksempelvis kan de se den individuelle øregangsresonansen hos hver enkelt bruker samt at de ser om forsterkninga inneholder uønskede resonanstopper. De omtalte også hvilket helhetlig tilbud høreapparatbrukere får i Arendal; Differensiering etter henvisning, diagnostisering som inneholder taleaudiometri for å avdekke eventuelle forskjeller i talediskriminasjon på ørene, kurs og forinformasjon, tilpassing med IG, evaluering av nytte, kontroll, ukentlige tverrfaglige samarbeidsmøter og kommunal oppfølging på brukerens hjemsted. Hearing in Noise Test på norsk ved Marte Myrum, sivilingeniør Elektronikk Signalbehandling (UiO/CI-temaet, Rikshospitalet). Her fikk vi presentert foreløpige resultat fra testing på normalthørende Marte Myrum voksne og barn samt at det ble gitt eksempler på anvendelse av HiNT. Hun vektla forskjeller mellom barn og voksne, i form av at 6-åringer trenger 4dB bedre SNR forhold enn voksne. Det ble antydet flere områder HINT kan inngå i kvalitetssikringen og avdekke ulike diagnoser. Eksempelvis kan HINT benyttes som et supplement i tester av for eksempel barn med mistanke om APD. Hun fremhevet også behovet for å synliggjøre behovet for hørselstekniske hjelpemidler i klasserom og arbeidsplasser. Lisbeth Wingaard, audiograf ved Rikshospitalet, vant stipendet utlyst i 2006 av Leverandørforeningen for helsesektoren, avdeling hørsel. Juryens konkretisering av prosjektet: Samle informasjon og kunnskap med det som mål å dokumentere en kravspesifikasjon for utvikling av et Lisbeth Wingaard optimalt høreapparat for små barn. Ved hjelp av spørreskjema ble foreldre og fagpersoner bedt om å dele sine erfaringer med høreapparat til små barn. Resultatet av dette viste av to av de største utfordringene med høre-apparattilpassing til nyfødte er feedback og det at høreapparatene faller av ørene på barna. Lisbeth presenterte et modulbasert høreapparat som kan være med på å løse de største utfordringene. På grunn av ulike behov og raske endringer hos de små barna har Lisbeth kommet fram til at høre-apparatet kan ha telefonen i øret, og resten på kroppen. Da oppnås en viss avstand mellom mikrofon og telefon, og det blir ikke behov for avtrykk/propp. En 3 måneder gammel baby prøvde med telefonen i øret og høreapparatet på kroppen (u/forsterkning): Dette fungerte fint både ved amming og bleieskift. Det modulbaserte høreapparatet kan også være til nytte for andre enn nyfødte: Multifunksjonshemmede med hodestøtte på rullestol, ved manglende ytreøre og dårlig motorikk. Ønsker for modulbasert høreapparat: Vanntett og med innebygget FM. Lisbeth presenterte prosjektet ved NHS konferanse i Como, Italia, mai Der fikk hun bekreftet erfaringene sine fra fagfolk fra andre land. Gitte Engelund PhD, Centre for design thinking, Eriksholm Oticon Møte pasienter hvor de er; Erkjennelse av hørselstap Gitte Engelund Gitte Engelund presenterte resultatene av et forskningsprosjekt som gikk ut på at mennesker har en tendens til å gjennomgå en erkjennelsesprosess bestående av fire stadier før de innser at det er på tide å søke hjelp for sitt hørselstap; 1) Tiltrekker oppmerksomhet 2) Blir mistenksom 3) Føler motgang 4) Truer fundamentale selv. Ved å plassere pasientene i en erkjennelsesprosess kan lette audiografens forståelse av hva som får dem til å søke hjelp på det tidspunktet de gjør. Annema Boberg, audiograf ved Helse Finnmark, spesialistlegestenteret i Karasjok, har i samarbeid med Siri Wennberg skrevet bacheloroppgave om Auditiv Nevropati (AN) utredning og behandling av barn Annema Boberg Bakgrunn for oppgaven: I forbindelse med oppstart av generell hørselsscreening av alle nyfødte i Norge ser de to deltidsstudentene behov for økt kunnskap innen feltet. Gjennom en litteraturstudie (gjennomgang av artikler tilgjengelig på www) har de kartlagt lidelsen med hensyn på årsak, nødvendige målemetoder for avdekking av AN og behandling. Rapporten kan bli utgitt i hefteform ved HiST. HiST taleaudiometri kvalitetssikring av HA-tilpasning Jon Øygarden Jon Øygarden presenterte ved hjelp av lydeksempler mulighetene med femordssetninger i taleaudiometrien, der han vinklet inn på kvalitetssikring. Femordssetningene er utviklet spesielt med ranke på frittfeltmålinger, etter mal av Hagermann i Sverige. Ved høreapparatmålinger kan man derfor foreta målinger med ulike setningslister, også med maskeringsstøy. HiST Taleaudiometri slippes muligens i november, prisen er ennå noe usikker. Gøril Haukøy, avdelingsleder/ledende audiograf ved hørselsentralen Sykehuset Buskerud, er medlem av komiteen som jobber med standardisering av Services offered by Hearing Aid Professionals i Europa. Det er den europeiske standardiseringskomiteen CEN som har satt i gang arbeidet. Standard Norge (SN) kontaktet Norsk Audiologisk Samarbeidsutvalg (NASU), som utnevnte Georg Træland og Gøril Haukøy til Norges representanter. Standarden kan forventes ferdig i november 2010, og vil inneholde krav om utdanning, etikk, fasiliteter, audiologisk utstyr, systemer for kvalitetssikring, audiologiske tester og krav til prosedyrer for høreapparattilpassing. Standarden kommer ut på høring i løpet av neste år, og da oppfordrer Gøril at så mange som mulig vil ta seg bryet med å sette seg inn i den og gi innspill. Stillhet Hva er det? Øyvind Neeraas Da tinnitusrammede Neraas hørte at det skulle arrangeres Landsmøte med kurs i regi av Norsk Audiografforbund, bestemte han seg for å komme for å snakke med Øyvind Neeraas Gøril Haukøy Forts. s

10 Fra. s.17 audiografene! Tilhørerskaren ble grepet av en meget engasjerende og god foreleser som fortalte om sitt liv som tinnitusrammet og om sitt møte med helsevesenet. I 1992 da han henvendte seg til helsevesenet med sitt problem, fikk han beskjeden om at dette måtte han leve med. Fremdeles, i 2008, får Neeraas meldinger om at dette skjer i Norsk helsevesen. Neeraas mener at et avgjørende punkt i behandling av tinnituspasienter er det første møtet med helsevesenet. Han mener også at audiografer kan bli gode samtalepartnere, at vi kan gjøre mer enn å tilpasse høreapparat. Han har en drøm om at samtlige audiografer skal lære seg en grunnleggende samtaleteknikk basert på de samme teknikkene som coacher bruker. Dette innebærer å lytte og å vise empati. Det handler om å stille de rette spørsmålene for å få pasientene til å finne svarene selv. Neraas har utarbeidet et kurs i samtaleteknikk på to dager for audiografer, basert på tinnitus. Frits Talset & AtleNerland Mari Holmberg, Høgskolelektor ved Program for Audiografutdanning, Høgskolen i Sør-Trøndelag presenterte prosjektet Hørselshemmede og pårørende gjennomført med støtte Mari Holmberg av Stiftelsen Helse og Rehabilitering. Prosjektet har bestått av kurs gjennomført for hørselshemmede og pårørende. Kursets innhold har vært ørets funksjon, hørsel og hørselsproblem, sosiale og følelsesmessige konsekvenser av hørselstap. Forskning har vist at rehabiliteringsresultatet er bedre når pårørende er involvert. Holmbergs egen hovedfagsoppgave førte til et ønske om at pårørende skulle få samme informasjon som de hørselshemmede. Interesserte kan ta kontakt med: VALG 2008 NAF-styret: Leder: Monica Rolandsen Nestleder: Ingrid Norddal Kristoffersen Styremedlem 2 år: Tonje Dybsland Styremedlem 4 år: Kristin Flote Styremedlem 2 år: Nina Farstad 1. vara: Åshild Monsvik 2. vara: Renate Berg Redaksjon Audiografen: Redaktør: Hanne Ingeborg Berg Redaksjonsmedlem for 4 år: Brit Lillmann Redaksjonsmedlem for 2 år: Wenche Fredagsvik Redaksjonsmedlem for 2 år: Monica Iversen Eide Redaksjonsmedlem for 2 år: Anita Berre Etisk utvalg: Leder: Camilla Cornebo Medlem 1: Hanne Gjønnes Medlem 2: Hege Horten Vara 1: Anita Fredsvik Vara 2: Anne Marie Boberg Revisor: Anna Burmann Angell Landsmøtet vedtok at NAF kjøper revisortjenster fra Delta ved behov, derfor ble det ikke valgt vara. Valgkomite: Leder: Atle Nerland Medlem 1: Gro Pedersen Medlem 2: Bård Ellingsen Toastmaster AliAzarnia SangkoretTorsketruten Festmiddagen Jorid Løkken, Grethe Bergheim & Hanne Hofstad Åshild Monsvik takker av 19

11 NYTT Plikter og rettigheter Fra et moralsk og etisk standpunkt bør hver og en av oss føle plikt til å være pådriver for å oppfylle andres rettigheter. Tekst: Heidi Beate Gustavsen, leder Delta Ung Rettigheter medfører også plikter har jeg lært om i den juridiske verden. Hvis jeg har en rettighet, må altså noen ha plikt til å oppfylle den. Hvilke plikter er det da vi mennesker har overfor hverandre? Bismaken av det gode liv Den nordiske velferdsmodellen og den gode og stabile økonomien gjør at vi kan leve det gode liv her i Norge. Vi er beskyttet av mange grunnleggende rettigheter. Vi har gratis skolegang, barnetrygd, permisjoner med lønn og mer til. Disse grunnleggende rettighetene er noe min generasjon og de som kommer etter meg er vokst opp med. Disse godene har vi jo rett på! Vi trenger ikke å kjempe så mye, vi trenger egentlig ikke å kreve så mye heller, for alt ligger til rette for oss. Men hva med de som ikke er beskyttet av tilsvarende rettigheter som vi har i Norge? Eller hva med de som opplever at rettighetene vi har i Norge, ikke blir innfridd? Det kan være utrygt å være i jobb uten rettigheter til minstelønn, uten en arbeidsmiljølov som sikrer at en ikke risikerer å bli forgiftet på jobb eller å bli sagt opp på dagen. I dag gir medlemskapet i Delta meg en ekstra trygghet om at mine rettigheter i arbeidslivet blir godt ivaretatt av en profesjonell arbeidstakerorganisasjon. Jeg ønsker imidlertid at medlemskapet skal bety mer for meg enn det. Et solidarisk Delta Grunnen til at jeg skriver om dette temaet, er rett og slett at jeg har blitt inspirert under møter og internasjonale konferanser i Delta hvor blant annet menneskerettigheter har vært på dagsorden. Delta har vært en bidragsyter med kunnskap om hvordan rettigheter kan ivaretas på en god måte gjennom organisering av arbeidstakere. Dette gjør meg stolt av å være medlem i Delta. Gjennom mitt medlemskap ønsker jeg å være pådriver for å oppfylle og bidra til å styrke også andres rettigheter. Jeg håper mitt medlemskap i Delta vil bety at jeg også er med på en internasjonal innsats for å stille krav om arbeidstakeres velferd uansett nasjon. Med dette som utgangspunkt valgte jeg å engasjere meg i Delta Ung. Delta Ungs engasjement Delta Ungs første ordinære landsmøte Ungkonferansen går av stabelen november. Her skal det stadfestes hvilke temaer vi under 35 år i Delta skal jobbe med. Gjennom Delta Ung skal vi engasjere oss i samfunnsdebatter nasjonalt og internasjonalt, og vi har blant annet en mulighet til å være med og styrke Deltas solidariske arbeid. Nå har Delta Ung etablert et interessepolitisk panel (IPP) som skal ta imot og gå gjennom forslag, saker og temaer som kan være interessante for Delta Ungs medlemmer. Som leder av Delta Ung og som leder av dette panelet, oppfordrer jeg medlemmer under 35 år i Delta til å komme med forslag om hva vår egen Ung-organisasjon skal mene i både internasjonale, arbeidslivsetiske spørsmål og i andre interessepolitiske saker. Send dine innspill til: og merk e-posten med Interessepolitikk. Deltas medlemsfordeler Dyktige tillitsvalgte, jurister og andre ansatte hjelper og støtter deg i din arbeidssituasjon. Du får tilbud om kurs, aktiviteter og stipend, og du får forsikring, banktjenester, spare- og kredittkonto, drivstoff, bilutleie, hotellovernatting og telefoni til gunstige betingelser Som medlem i Delta nyter du godt av en rekke medlemsfordeler. Den største fordelen er tryggheten ved å vite at dine lønns- og arbeidsvilkår blir ivaretatt av dyktige tillitsvalgte og ansatte. Du får tilbud om kurs og aktiviteter som arrangeres av Delta lokalt, nærmeste servicesenter eller din yrkesorganisasjon. Ta kontakt med din tillitsvalgte eller ditt nærmeste servicesenter for ytterligere informasjon. Som medlem i Delta kan du søke om stipend til kompetanseutvikling i form av etter- og videre-utdanning eller andre læringstiltak. Du får også tilbud om alle de andre medlemsfordelene som Delta og hovedorganisasjonen YS har forhandlet fram for sine medlemmer. De fleste fordelene administreres av YS medlemsfordeler som kan gi utfyllende informasjon og personlig veiledning. Forsikringer i Gjensidige Som Delta-medlem har du tilbud om fordelaktige forsikringsordninger i Gjensidige. Banktjenester i Gjensidige Bank Nystartede Gjensidige Bank tilbyr fordelaktige banktjenester for deg som er medlem i et YS-forbund. Samme gunstige vilkår tilbys også til ektefelle, samboer og registrert partner forutsatt at medlemmet er kunde i Gjensidige Bank. Avtalen omfatter banktjenester, boliglån, billån og spare- og kredittkontoer m.m. YS Medlemskort og betalingskort i ett Oppgradering til MasterCard uten at det koster noe ekstra. Dette gir deg en spare- og kredittkonto med følgende fordeler: 5,75 % sparerente fra første krone (per september 2008) Kredittreserve på inntil Kan brukes i hele verden Gebyrfrie varekjøp Gebyrfri nettbank Ingen årsavgift Rabatt på drivstoff hos Esso Esso Norge AS tilbyr YS-medlemmer 38 øre rabatt per liter på bensin og diesel på gjeldende pumpepris. I tillegg tilbys 20 prosent rabatt på bilvask. Gode rabatter på leiebil fra Avis Bilutleie YS og Avis Bilutleie har inngått en avtale om leiebiltjenester. Avtalen omfatter hele Avis bilflåte, fra personbiler til vare-/lastebiler og minibusser. Avtalen gjelder for Norge og verden for øvrig. Avtalen gjelder for alle YS-medlemmer med gyldig medlemskap og kan benyttes i tjeneste eller privat. Hotellovernatting spesialtilbud på alle Choice-hoteller i Norge Som YS-medlem kan du få gode tilbud på hotellovernatting på Choice-hoteller i Norge. I perioder vil det også være mulig å få gode tilbud på Choice-hoteller i Sverige, Danmark og Finland. Avtalen gjelder følgende hoteller: Comfort Hotel Clarion Collection Hotel Quality Hotel Quality Hotel & Resort Clarion Hotel Du kan ringe direkte til Choice Kundeservice på Henvis alltid til YS medlemsavtale med kundenummer Hotellovernatting Rica Hotels Alle medlemmer og ansatte i Delta kan benytte seg av Deltas gjeldende hotellavtale med Rica Hotels. Avtalen gir gode fordeler ved individuell overnatting hos Rica Hotels. Ved bestillingen og forespørsel om pris oppgis medlemskap i Delta eller kundenummer Booking-tlf: Hotellovernatting Thon Hotels Alle medlemmer og ansatte i Delta kan benytte seg av Deltas spesialpriser på Thon Hotels. Ved bestilling og forespørsel om pris oppgis Delta-medlemskap eller kundekode VISMA. Booking-tlf: Tjenester fra Telenor Telenor tilbyr YS-medlemmer rabatter på fasttelefoni, bredbåndstelefoni, Online ADSL og mobiltelefoni. IP-telefonipriser på mobil gjennom Fortel Som YS-medlem får du IP-telefonipriser uten at du trenger å ha en IP-telefon. Derfor behøver du ikke å skaffe adapter og bredbånd for å kunne ringe gratis til fastnett i Norge. Dette er et helt unikt tilbud innen telefoni i Norge, og til andre kunder i markedet tilbyr Fortel dette kun som en del av et IP-telefoniabonnement. I tillegg til at du ikke behøver IP-telefon, gir Fortel ytterligere 10 prosent rabatt. Du kan beholde ditt eksisterende mobilnummer, eller du kan velge et nytt fra Fortel. Det er gratis etablering, og tilbudet gjelder også på ekstra-abonnement til familiemedlemmer. Nyhet! Medlemsavtele med Gudbrandsdal Energi YS har inngått en spotavtale med Gudbrandsdal Energi. Avtalen innbærer at YS-medlemmer får kjøpt strøm til innkjøpspris pluss merverdiavgift. I tillegg kommer et fastbeløp på 199 kroner som faktureres hver måned. Strømmen vil ha status fornybar, og forbruket til den enkelte vil bli dokumentert. Dermed er kundene sikret at en tilsvarende mengde og type strøm vil bli produsert som vannkraft. For personlig veiledning, ring YS Medlemsfordeler: Janike Enger Schreiner, tlf eller Nina Anette Jovik Flaten, tlf

12 Retningslinjer for Deltas stipendordning BTE + CIC = shape Interton har lykkes med å forene fordelene fra et BTE apparat med fordelene fra et CIC apparat og klart å unngå ulempene fordi den eksterne telefonen sitter i selve øret (RITE) ADRO inside - hightech, man kan høre Det revolusjonerende signalbehandlingen ADRO stammer fra cochleaim-plantatforskningen, og optimerer det eksisterende dynamikkområdet i brukerens hørselstap. Resuktat: En fremragende støyundersøkelse, en hittil ukjent taleforståelse og optimal hørsel fra alle sider. shape: Lett som en fjær Veier kun 2,2 gram inkl. 312 batterier! Markedets største tilpasningsområde Shape klarer høyfrekvente hørselstap opp til 100 db! Fåes i 9 farger. Markedets største tilpasningsområde Du kan på stedet lage en åpen tilpasning altså ingen ventetid. Mulighet for vanlig propp. Bytte av telefonen kan gjøres på stedet og er hurtigere, enklere og billigere enn andre løsninger! Audio Consult AS Nylænde 5, Oslo Tlf: Formål og forutsetninger for å få stipend Deltas stipendordning har som formål å støtte yrkesrettet kompetanseutvikling i form av etter- og videreutdanning eller andre læringstiltak for medlemmer i Delta. Søkeren må ha vært betalende medlem i minst seks måneder på søknadstidspunktet. Søkeren må være medlem i seks måneder etter endt kurs/utdanning. Ordningen gjelder både for yrkesaktive og for medlemmer med permisjon (utdannings- og svangerskapspermisjon og lignende). Den gjelder ikke lærlinger, elev- eller studentmedlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som dekkes av av arbeidsgiver, NAV eller andre stipendordninger. For at søknaden skal bli vurdert, forutsettes det at søkeren oppfyller alle kriteriene og bruker nytt søknadsskjema (for 2008) som må være korrekt utfylt med all nødvendig dokumentasjon som vedlegg. NB: Attesterte kopier av originalkvitteringer (kvittering fra nettbank o.a.) For at søknaden skal bli vurdert, forutsettes det at søkeren oppfyller alle kriteriene og bruker nytt søknadsskjema (for 2008) som må være korrekt utfylt med all nødvendig dokumentasjon som vedlegg. NB: Attesterte kopier av originalkvitteringer (kvittering fra nettbank o.a.) Støtte Det kan gis støtte til: Kurs-/semesteravgift, relevante utgifter til bøker/kompendier, eksamensgebyr og reiseutgifter. Ulike grupper av tiltak: Opplæringstiltakene deles inn i to grupper Gruppe 1 Studiepoenggivende kurs på hel- eller deltid ved universiteter/høyskoler og fagskoleutdanninger. Gruppe 2 Videregående skoler, grunnskole eller tilsvarende i regi av voksenopplæringen. Utdanning som direkte knyttes opp mot yrkesfunksjon eller omskolering samt etter- og videreutdanning på ulike nivåer. Stipendbeløpet Stipendbeløpet beregnes på grunnlag av et totalbeløp som skal fordeles på alle de innvilgede søknadene. Dette betyr at den totale søknadsmassen vil være med på å regulere Se delta.no/ung hvor mye den enkelte for kan mer få. Maksimalt informasjon beløp de ulike om gruppene hvordan er: du kan påvirke!? Gruppe 1: inntil kr pr. år? Gruppe 2: inntil kr pr. år Krav til søknaden Beløpet beregnes ut fra dokumenterte utgifter. Faktiske utgifter MÅ dokumenteres med attesterte kopier av originalkvitteringer (kvittering fra nettbank o.a.). Forventede utgifter kan dokumenteres med bekreftelse fra utdanningsstedet der det fremgår hvilke utgifter søkeren har forpliktet seg til. Det er krav om dokumentasjon av alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver dekker. Dersom arbeidsgiver ikke dekker noe, skal også dette bekreftes. Det kan søkes om støtte til utdanning ved: Universiteter og høyskoler Fagskoleutdanninger Videregående skoler og grunnskoler Andre etter- og videreutdanninger Yrkesfaglige kurs Det behandles ikke søknader hvor utgiftene er mindre enn kr Søknadsfrister Det opereres med to frister pr. år: 1. mars og 1. oktober i Det kan søkes én gang pr. kurs eller én gang pr. skoleår/semester. Søknad må fremmes før utdanningen er avsluttet. Delta gir ikke stipend med tilbakevirkende kraft. 23

13 Nye profileringsartikler fra Delta Delta Collection Tekst: Jørn I. Torgalsbøen I forbindelse med navneskifte fra KFO til Delta, har Deltas nettbutikk hatt et begrenset utvalg varer. Prosjektrådgiver Helen von Pritzbauer Sandum i Delta forteller at det nå er store nyheter på gang, og at de første produktene er på vei. BRØD Nå er ventetiden over! I disse dager relanserer vi vår nettbutikk. Butikken skal være en "levende" butikk som stadig får nye produkter, sier Helen von Pritzbauer Sandum. Den nye butikken skal på sikt selge produkter med både Deltas og yrkesorganisasjonenes logoer representert. Produktene i nettbutikken vil variere i forhold til sesong og aktualiteter. Vi er spesielt stolte av vår nye kleskolleksjon, Delta Collection. Den består av et stort utvalg fritidstøy og effekter. Vi har hatt fokus på god kvalitet, passform og pris når vi har laget kolleksjonen, forteller prosjektrådgiveren begeistret. Utvalget består foreløpig av vind-/regnjakke, joggedress, fleecejakke, trenings t-skjorte, gympose og løpesekk. Merkevarebygging Selve butikken vil også i nær fremtid få et nytt utseende slik at den vil fremstå mer moderne og slik at det blir lettere å finne frem i den. Jeg vil også påpeke at det er kommet mange nye strøartikler og reiseeffekter, så nå har vi litt for enhver smak og til enhver anledning, sier von Pritzbauer Sandum. Hun er sikker på at produktene vil bli meget positive merkevarebyggere for Delta. Vi håper derfor at både medlemmer og tillitsvalgte stadig vil gå inn i nettbutikken og sjekke utvalget. Det er ikke meningen at Delta skal tjene penger på butikkvirksomheten. Inntektene skal bare dekke utgiftene, noe som vil gjenspeile seg i gode priser. Alle kan gå inn og handle i vår butikk både privatpersoner som handler til seg selv og tillitsvalgte som handler for sine medlemmer, avslutter Helen von Pritzbauer Sandum. Prosjektrådgiver i Delta, Helen von Pritzbauer Sandum, er stolt over den nye kolleksjonen. Foto: Hege Heløe Deltas politiske ledelse stilte villig opp som modeller da vi hadde catwalk på den nye Operaen. Fra venstre leder Gunn Olander, 2. nestleder Erik Kollerud og 1. nestleder Kari Mette Tenmann. Foto: Siv Bjelland 25

14 Bokhjørnet FOUNDATIONS OF AUDIOLOGY A PRACTICAL APPROACH Forfatter: Miles E. Peterson og Theodore S. Bell Utgivelse: Pearson Education, USA, s. inkl. Appendix ISBN: (13) / (10) Dette er ei forholdsvis enkel lærebok i audiologi, spesielt beregnet for yrkesgrupper som på ulike måter er involvert i audiologiske problemstillinger. Hvert kapittel ender opp med et sammendrag og ulike problemstillinger for diskusjon. Kap 1. Introduksjon i audiologi (32s) Kapitlet tar utgangspunkt i et kasus, og først blir de ulike audiologiske profesjonene presentert. Videre kommer terminologien, epidemiologien og hvordan hørselshemming oppleves. Kap 2. Akustikk og psykoakustikk (14s) Her kommer den vanlige lydlæren greit og enkelt forklart. Kap 3. Ørets anatomi og fysiologi (21s) All øreterminologi kommer her, med inndeling i ytre-, mellom- og indre-øret. Videre litt om lydprosesseringen. Loudness og recruitment blir greit forklart. Kap 4. Årsaker til høretap (28s) Dette kapitlet starter også med et kasus. De ulike årsakene til høretap deles inn i ytreøret, trommehinna, mellomøret og indreøret. Vi får også litt innblikk i retrocochleær patologi. Kap 5. Ulike typer hørselstap (22s) Et kasus blir presentert i starten her også. Så kommer alt grunnleggende innenfor audiologi, slik som terskel, audiogram og symboler. Grader og typer av hørselstap blir så beskrevet og vist med audiogrameksempler. Til slutt litt om auditiv persepsjon. Kap 6. Hørselsutredning (43s) Kasus brukes som introduksjon også i dette kapitlet. Forfatterne begynner med behovskartlegging og intervju. Så fokuseres det mot otoskopering og hvordan audiometret er oppbygd. Rentoneaudiometri, luft, ben og maskering, samt tale og tolkning av testene omhandles her Kap 7. Objektive tester (32s) Også her får vi presentert et kasus først. Impedans, OAE og ERA blir så greit gjennomgått Kap 8. Barneaudiologi (28s) Forfatterne fortsetter med kasuspresentasjon, og begynner kapitlet med universell nyfødtscreening. Så beskriver de modeller for screening av ulike aldersgrupper barn. Av tester får vi litt om observasjonsaudiometri, VRA, lekeaudiometri og taletesting av barn. Kap 9. Utredning av spesielle brukergrupper (12s) Her kommer det litt om de med spesielle utfordringer. Psykisk utviklingshemmede, demente og de med psykogene høretap, og hvordan de kan testes. Kap 10. Hørselsrehabilitering (36s) Dette kapitlet tar også utgangspunkt i et kasus, en 75 år gammel mann. Først litt om behovskartlegging og kandidatur. Så kommer en enkel utgave av oppbygging av høreapparat, typer apparat (inkl. CI) og propper. Digital signalbehandling vies litt oppmerksomhet før selve tilpassingsprosedyren gjennomgås. Feilsøking og klasseromsakustikk er også med. Til slutt får vi litt om tekniske hjelpemidler, samtaleteknikker og videre rehabilitering. Appendix A: Weblinker og forslag til litteratur. Appendix B: Adresser til organisasjoner. Berit W Fjelle 27

15 Vi takker Vår Silje Mandal for lang og tro tjeneste Under festmiddagen i Sandefjord ble fikk Vår Silje blomster for lang og tro tjeneste i Audiografen! Du finner TALESANGEN på Tostavelseslister kan brukes til så mangt;-) 29

16 LEDIGE STILLINGER Stillingsannonsene blir automatisk lagt ut på nettet når bladet er trykt! Høreklinik i Danmark Nykøbing Falster søger autoriseret audiograf Ledig stilling til besættelse snarest muligt med gensidig prøvetid 3 mdr. Aktuelle arbejdsopgaver: audiometri og tilpasning af høreapparat opf'ølgning af patienter som trænger til hjælp til hørelsen undervisning Vore forventninger til dig: Initiativrig, selvstændig og udadvendt Erfaring fra audiologifaget Gode færdigheder i engelsk, skal kunne forstå dansk. Vi kan tilbyde en spændende og varieret arbejdsdag, hvor udvikling af høreomsorg står i højsædet. Løn efter kvalifikationer. Vi hjælper med at stille lejlighed til rådighed. Hvis du er interesseret bedes du sende os din ansøgning og CV til os inden d. 3. november For nærmere oplysninger kan overlæge Niels Petri eller Lonnie Rosgaard Hansen kontaktes på tlf Helse Nordmøre og Romsdal HF Helse Nordmøre og Romsdal HF omfatter Kristiansund sykehus, Molde sjukehus og den øvrige spesialisthelsetjenesten i Nordmøre og Romsdal. Helseforetaket yter et bredt spekter av spesialisthelsetjenester innenfor de somatiske og psykiatriske områdene. Foretaket har et samlet budsjett på 1,8 milliarder kroner og totalt i underkant av ansatte. Øre-nese-halsavdelingen, Hørselssentralen, f.t. Molde sjukehus Stilling nr. 67/2008 Audiograf 100% stilling (37,5t. uke/37,5), vikariat fra snarest til Søknadsfrist: Hørselssentralen har i dag 5 audiografer, hvorav en enhetsleder. Vi har 1 1/2 stilling som sekretær. Vi arbeider i et kreativt miljø, med forskjellige oppgaver innen faget, deriblant utvidet tinnitusbehandling og ambulant virksomhet til Sunndalsøra. Det er ønskelig at søker er spesielt interessert i tinnitus. Nærmere opplysninger ved enhetsleder Eva Andersen, tlf eller e-post: Søkere til stillingene må beherske norsk språk (skandinavisk) muntlig og skriftlig. Ansettelse etter gjeldende bestemmelser. Vi kan være behjelpelig med bolig. Søknad skal være merket med stillingsnummer. Det anmodes om at søknad sendes elektronisk via Kopi av attester og vitnemål framlegges ved intervju. Vi viser også til vår hjemmeside: Arbeidsgiver ønsker ikke å bli kontaktet av annonseselgere CICERO jn Sykehuset i Vestfold Klinikk Tønsberg, ØNH-senteret - hørselsentralen AUDIOGRAF 80 % vikariat i 1 år fra medio november 08, med mulighet for forlengelse. Lønn i h.t. overenskomst. Nærmere oppl. ved ledende audiograf Vera Carlsson, tlf Søknad med CV, merket «SiV-185/08», sendes personal- og organisasjonsavdelingen, Sykehuset i Vestfold HF, p.boks 2168, 3103 Tønsberg, innen CICERO ab 30 31

17 Returadresse: Audiografen Vår Silje Mandal Tillerbruvegen 76B, 7092 TILLER Får du ikke Audiografen i postkassa di etter at du endra adresse? Meld i fra til oss! Ja nettopp du som har byttet arbeidsgiver siden du meldte deg inn i Norsk Audiografforbund. Har du husket å si ifra? Det er viktig at vi har riktig informasjon. Så, for de dette gjelder klipp ut og send inn blanketten nedenfor. Styret kan utelukke de medlemmer som ikke følger NAFs vedtekter, som ikke betaler kontingent, eller som opptrer til skade for forbundet. Den som blir utelukket kan anke styrets avgjørelse til landsmøtet. Så, for de det gjelder - klipp ut og send inn blanketten nedenfor. Enten pr. post: Maj Brit Høvik Medisan AS Pb 5073 Majorstua 0301 Oslo... eller via mail: Dette er viktig for at dere skal få tilsendt bade faktura på medlemskap og medlemsbladet. Dersom dere er usikker på om vi har riktig adresse, vennligst send inn blankett for sikkerhets skyld. Vennlig hilsen Styret /ARBEIDSGIVER Navn: Fødselsdato: Adresse: Postnr.: Tlf.privat: Sted: Mobil: E-post: Fylke: Utdannet år: Offentlig / Privat / Selvstendig (Stryk det som ikke passer) Adresse hvor bladet skal sendes (Arbeidsgivers) Postnr.: Dato / Sted Sted: Underskrift Norsk Audiografforbund - en yrkesgruppe i Kommunalansattes Fellesorganisasjon Delta er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Innhold Hva er et cochleaimplantat?... 5 Hvem får cochleaimplantat?... 5 Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser... 7 Tilrettelegging,

Detaljer

COCHLEAIMPLANTAT INNHOLD

COCHLEAIMPLANTAT INNHOLD 8 COCHLEAIMPLANTAT INNHOLD 8.1 COCHLEAIMPLANTAT (CI)... 2 8.1.1 Hva er et cochleaimplantat... 2 8.1.2 Hvordan fungerer CI?... 3 8.1.3 Hvilke CI-apparater tilbys i Norge... 3 8.1.4 Fremtidens implantater...

Detaljer

Å forstå et hørselstap

Å forstå et hørselstap Å forstå et hørselstap www.gewa.no Hvordan vet du at du har et hørselstap? Sannsynligvis er du den siste som oppdager det. De fleste hørselstap kommer gradvis slik at du ikke oppdager det før det blir

Detaljer

Services Offered by Hearing Aid Professionals CEN TC 380. Gøril Haukøy. Avd.leder/Audiograf ved hørselssentralen

Services Offered by Hearing Aid Professionals CEN TC 380. Gøril Haukøy. Avd.leder/Audiograf ved hørselssentralen Services Offered by Hearing Aid Professionals CEN TC 380 Gøril Haukøy Avd.leder/Audiograf ved hørselssentralen Tittel på standarden: Services Offered by Hearing Aid Professionals Forslag til norsk tittel:

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte. Helsedirektoratet Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Vår saksbehandler: Vår ref.: Marit Stene Severinsen 827665 (2016_00215) Vår dato: 13.4.2016 Høringssvar:

Detaljer

Høreapparater 01.10.2015-30.09.2017

Høreapparater 01.10.2015-30.09.2017 Produktinformasjon Dette kapitlet omfatter generell informasjon om høreapparater, ørepropper, batterier og annet tilbehør, samt tinnitusmaskerere. Høreapparat Et høreapparat gir forsterkning av lyd. Forsterkningen

Detaljer

HINT- Hearing in Noise Test på norsk

HINT- Hearing in Noise Test på norsk HINT- Hearing in Noise Test på norsk Hell 26. oktober 2007 Marte Myhrum Sivilingeniør Elektronikk, Rikshospitalet, Universitetet i Oslo HINT PRO Startbilde 2 I dag Gjennomgang av hvordan HINT er utviklet

Detaljer

SLIK FUNGERER ET HØREAPPARAT

SLIK FUNGERER ET HØREAPPARAT SLIK FUNGERER ET HØREAPPARAT Skal du prøve høreapparater for første gang? Høreapparatene hjelper deg å høre de fleste lyder bedre, og tale blir enklere å forstå. En liten bedring i hørselen kan bety mye.

Detaljer

Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP

Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP Hvordan vet du at du har et hørselstap? Sannsynligvis er du den siste som oppdager det. De fleste hørselstap kommer gradvis, og kanskje oppdager du det ikke selv i starten. Mennesker

Detaljer

High end teknologi under prisgrensen

High end teknologi under prisgrensen High end teknologi under prisgrensen Connected to the world Innovative Hearing Solutions Oppdag en ny verden av tekniske løsninger med Neo Connected to the world Hvilke funksjoner øker muligheten for en

Detaljer

En reise Av Jorid Løkken Selvstendig næringsdrivende audiograf tilknyttet avtalespesialist

En reise Av Jorid Løkken Selvstendig næringsdrivende audiograf tilknyttet avtalespesialist En reise Av Jorid Løkken Selvstendig næringsdrivende audiograf tilknyttet avtalespesialist Innhold Presentasjon Bakgrunn Nåtidens hørselsomsorg Rehabiliteringstilbud Betaling og refusjonstakster Framtidens

Detaljer

Hva er HiST taleaudiometri?

Hva er HiST taleaudiometri? HiST taleaudiometri Hva er HiST taleaudiometri? HiST taleaudiometri består av en rekke tester for hørselsvurderinger. Testsettet består av en rapport med beskrivelse av testene og instruksjoner for bruk

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hørselshjelp til høreapparatbrukere og andre relevante i nær relasjon

Hørselshjelp til høreapparatbrukere og andre relevante i nær relasjon Hørselshjelp til høreapparatbrukere og andre relevante i nær relasjon Sissel Pellerud Cand. Mag, i Audiologi og Audiograf Høresentralen, Akershus Universitetssykehus Bakgrunn: Som audiograf på høresentralen

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Bedre sammen. Hør livet fra begge sider

Bedre sammen. Hør livet fra begge sider Bedre sammen Hør livet fra begge sider Livet skal ikke behøve å velge side Det å ikke ha brukbar hørsel på det ene øret kan være vanskelig og kan hindre deg fra å ta ordentlig del i livet. Begrensninger

Detaljer

Søknad om midler. Referansenummer: FKZUKX Registrert dato: 2008-06-13 09:53:11. Innledning. 2009 Prosjektets varighet Antall år:

Søknad om midler. Referansenummer: FKZUKX Registrert dato: 2008-06-13 09:53:11. Innledning. 2009 Prosjektets varighet Antall år: Søknad om midler Referansenummer: FKZUKX Registrert dato: 2008-06-13 09:53:11 Vedlegg: Prosjektbes krivelse : Annet : 2008 05 28 Søknaden.doc 20080516 fra Charles Berlin.pdf Vedlegg 2 AN-AD brochure.pdf

Detaljer

Når noen du kjenner hører dårlig

Når noen du kjenner hører dårlig Når noen du kjenner hører dårlig www.gewa.no Ta det første skrittet Følgene av hørselstap er ikke begrenset til å gjelde bare den hørselshemmede personen. Hørselstap har også en stor innvirkning på familie,

Detaljer

NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL

NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL Ta det første steget Følgene av hørselstap er ikke begrenset til å gjelde bare den hørselshemmede personen. Hørselstap har også en stor innvirkning på familie, venner

Detaljer

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1 Lær å lytte på ipad Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1. Bakgrunn for prosjektet Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har utviklet et lytteprogram på PC for små hørselshemmede barn.

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Enda bedre hørsel Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Velkommen tilbake til en verden fylt av lyder Nå som du har tatt steget ut for å utbedre hørselen, vil du se at enkelte justeringer vil være

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i. Teknisk audiologi (deltid) 20studiepoeng

Studieplan for videreutdanning i. Teknisk audiologi (deltid) 20studiepoeng Studieplan for videreutdanning i Teknisk audiologi (deltid) 20studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2006 Godkjent avdelingsstyret AHS 29.september 2006 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

Samarbeid og lagånd med tydelige mål gir resultater!

Samarbeid og lagånd med tydelige mål gir resultater! Samarbeid og lagånd med tydelige mål gir resultater! «Delta skaper balanse i arbeidslivet» Delta har en medlemsgaranti Alle handlinger og aktiviteter skal føre til «Best opplevd medlemstilbud» bare fordeler

Detaljer

Individuell jobbstøtte (IPS) 31.oktober Bergen

Individuell jobbstøtte (IPS) 31.oktober Bergen Individuell jobbstøtte (IPS) 31.oktober Bergen Individuell jobbstøtte (IPS) En standardisert metode for å bidra til at flere mennesker med psykiske helseproblemer får, og beholder arbeid. Filosofi: Alle

Detaljer

Drammen Syd-Vest Rotary

Drammen Syd-Vest Rotary Drammen Syd-Vest Rotary Månedsbrev november 2013 Kronikk Av Arild Endresplass Etter sammenslåingen av Rotary klubbene Syd og Vest i Drammen, er det utarbeidet nye retningslinjer for organisering og drift

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

Et hørselsproblem (1)

Et hørselsproblem (1) Et hørselsproblem (1) I videoen går audiografen gjennom flere prosesser for å diagnostisere hvilken type hørselstap det kan være. Konsultasjon: Spør pasienten om hva han selv mener, og hva han kan ha problemer

Detaljer

Hører du? Utvikling og synliggjøring av internett - og appbasert hørselstest.

Hører du? Utvikling og synliggjøring av internett - og appbasert hørselstest. Hører du? Utvikling og synliggjøring av internett - og appbasert hørselstest. Om HLF HLF, Hørselshemmedes Landsforbund er en organisasjon for mennesker med nedsatt hørsel, Tinnitus og Menieres sykdom.

Detaljer

Lydoverfølsomhet og støypropper. Risiko? Alternativer?

Lydoverfølsomhet og støypropper. Risiko? Alternativer? Lydoverfølsomhet og støypropper. Risiko? Alternativer? NAV dekker støypropper Brukere kan søke NAV Hjelpemiddelsentral om å få dekket støypropp etter folketrygdlovens 10-7 bokstav a (Aktivitetshjelpemidler

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Når kunst møter vitenskap.

Når kunst møter vitenskap. Når kunst møter vitenskap. Et pent utseende er bare begynnelsen. Z n er det perfekte ekteskapet mellom banebrytende teknologi og utsøkt design, det eneste høreapparatet på markedet som tilbyr alt: ekstraordinært

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

CI hva du hører. Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) 1) Bakgrunn for prosjektet. 2) Prosjektets målsetting

CI hva du hører. Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) 1) Bakgrunn for prosjektet. 2) Prosjektets målsetting CI hva du hører Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) Olle Eriksen, Møller kompetansesenter 1) Bakgrunn for prosjektet Mange døve og sterkt tunghørte har liten eller ingen nytte av vanlige

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE TORSDAG 29 Januar 2015 KL 17:30 FFO LØRENSKOG, SOLHEIMVEIEN 62B

INNKALLING TIL ÅRSMØTE TORSDAG 29 Januar 2015 KL 17:30 FFO LØRENSKOG, SOLHEIMVEIEN 62B INNKALLING TIL ÅRSMØTE TORSDAG 29 Januar 2015 KL 17:30 FFO LØRENSKOG, SOLHEIMVEIEN 62B Tirsdag. 1.desember 2014 DAGSORDEN Åpning, velkommen 1. Konstituering. Herunder godkjenning av innkalling og dagsorden

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

NORCYT-INFO NR.1 2008

NORCYT-INFO NR.1 2008 Norsk Forening for Klinisk Cytologi NORCYT-INFO NR.1 2008 Leder For oss som bor i lavlandet var det ikke så mye vinter, men uansett ser vi nå frem til sommeren, og vi gleder oss til å fortsette arbeidet

Detaljer

Fremtidens hørselsomsorg i Norge

Fremtidens hørselsomsorg i Norge Fremtidens hørselsomsorg i Norge Norsk Audiog mener det må gjennomføres flere endringer i nåværende hørselsomsorgstilbud både på spesialist- og primærhelsetjenestenivå, slik at mennesker med et hørselstap

Detaljer

HøreGuiden - søknad om prosjektstøtte

HøreGuiden - søknad om prosjektstøtte HøreGuiden - søknad om prosjektstøtte Prosjekttittel: HøreGuiden Søkested: Extrastiftelsen, forebygging Prosjektpartnere: 1) Hørselshemmedes landsforbund, 2) Audioplus AS, 3) SINTEF Prosjektleder: Jorid

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Økt tinnituskompetanse via e- læringskurs

Økt tinnituskompetanse via e- læringskurs Prosjektsøknad Økt tinnituskompetanse via e- læringskurs Utvikling av et interaktivt e- læringskurs for å styrke kompetansen om tinnitus hos helsepersonell Grete Skretteberg og Ingrid Nordal Kristoffersen

Detaljer

God og varm sommer til dere alle

God og varm sommer til dere alle Nummer 2-2008 24-06-08 13:31 Side 1 FAGBLAD FOR NORSK AUDIOGRAFFORBUND NR. 2-2008 www.audiograf.no God og varm sommer til dere alle Norsk Audiografforbund - med fokus på hørsel Bilde: Anita Berre Nummer

Detaljer

SMÅ BARN MED HØRSELSTAP

SMÅ BARN MED HØRSELSTAP SMÅ BARN MED HØRSELSTAP INFORMASJONSPERM TIL FORELDRE Utarbeidet av St. Olavs Hospital Høresentralen og Møller kompetansesenter 2006 Permen er utarbeidet av prosjektgruppen for prosjektet Hørselstap nyfødte

Detaljer

Å bli presset litt ut av sporet

Å bli presset litt ut av sporet Å bli presset litt ut av sporet Psykoedukative grupper for ungdommer med sosiale og organisatoriske vansker Periode: februar 2007 juni 2009 Initiativtaker Enhet for voksenhabilitering i Telemark Midt-Telemark

Detaljer

Høreapparater. Vi har markedets beste høreapparater og eget laboratorium for produksjon og service.

Høreapparater. Vi har markedets beste høreapparater og eget laboratorium for produksjon og service. Høreapparater La ikke et hørselstap gi deg redusert livskvalitet. Det finnes hjelpemidler som både gjør tilværelsen enklere og sørger for at du igjen kan glede deg over den gode samtalen og barnelatter.

Detaljer

Ponto valgfrihet innen benforankrede hørselsløsninger. Ponto. for et rikere liv

Ponto valgfrihet innen benforankrede hørselsløsninger. Ponto. for et rikere liv Ponto valgfrihet innen benforankrede hørselsløsninger Ponto for et rikere liv Ponto for et rikere liv Oticon Medical bringer den nyeste teknologien til brukere av benforankrede høresystemer og gir dem

Detaljer

Innføring av hørselsscreening av nyfødte hva nå?

Innføring av hørselsscreening av nyfødte hva nå? Innføring av hørselsscreening av nyfødte hva nå? Siri Wennberg, St. Olavs Hospital, 2009 Innføring av hørselsscreening av nyfødte hva nå? Siri Wennberg Det ble innført generell hørselsscreening av alle

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv

Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv Hvordan påvirkes arbeidssituasjonen til kulturskolelærere, korpsdirigenter og andre av dårlige tilpassete lokaler? Hans Ole Rian Forbundsleder, MFO HMS-perspektiv

Detaljer

25. februar 2014. Side 1 av 7

25. februar 2014. Side 1 av 7 Årsrapport 2013 25. februar 2014 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2013 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Både Familiesamlingen og ungdomssamlingen ble lagt til Quality

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Hører du meg nå? Tips og råd til hvordan du kan tilrettelegge for best mulig bruk av hørselstekniske hjelpemidler for barn med cochleaimplantat.

Hører du meg nå? Tips og råd til hvordan du kan tilrettelegge for best mulig bruk av hørselstekniske hjelpemidler for barn med cochleaimplantat. Tips og råd til hvordan du kan tilrettelegge for best mulig bruk av hørselstekniske hjelpemidler for barn med cochleaimplantat. Ofte stilte spørsmål sett fra en lærers perspektiv Er det noen spesielle

Detaljer

Rådgivning til foreldre med hørselshemmete nyfødte

Rådgivning til foreldre med hørselshemmete nyfødte Rådgivning til foreldre med hørselshemmete nyfødte Ingeborg Ørn, audiopedagog Hørselssentralen, CI-teamet ingeborg.orn@rikshospitalet.no PLATTFORM I OPPFØLGINGSARBEIDET Kunnskap om små barn, høreapparattilpasning

Detaljer

Din forsikring i arbeidslivet. www.parat.com

Din forsikring i arbeidslivet. www.parat.com Din forsikring i arbeidslivet Din forsikring i arbeidslivet Tør du stå alene? Arbeidslivet er i omstilling. Mange opplever det i form av nye eller endrede arbeidsoppgaver, omorganisering av virksomheten,

Detaljer

REFERAT. NASU-møte 12. april 2913 kl. 10-15 i HLFs lokaler i Brynsveien 13, Oslo

REFERAT. NASU-møte 12. april 2913 kl. 10-15 i HLFs lokaler i Brynsveien 13, Oslo REFERAT NASU-møte 12. april 2913 kl. 10-15 i HLFs lokaler i Brynsveien 13, Oslo Deltakere: - Haakon Arnesen, Audiologisk utvalg (ØNH-legene) - Guri Engernes Nielsen, NAF (audiopedagogene) - Håvard Ottemo

Detaljer

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver.

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. VEDLEGG 7 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. Studiens navn: Organdonasjon med bruk av Ekstra Corporal Membran Oksygenator

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

Rapport: Individuell opplæring i og tilpasning av ørepropper

Rapport: Individuell opplæring i og tilpasning av ørepropper Rapport: Individuell opplæring i og tilpasning av ørepropper Februar 2012 Beyond expectations Bakgrunn Støy er for mange yrkesgrupper og disipliner en stor utfordring i arbeidshverdagen. For å beskytte

Detaljer

Årsberetning 2015-2016

Årsberetning 2015-2016 Årsberetning 2015-2016 Følgende årsberetning legges fram til godkjenning på generalforsamlingen 11. mai 2016 Styret Styret har bestått av følgende personer: Stig Koteng Leder St. Olavs Hospital HF Rolf

Detaljer

Prosjekt «Lære å lytte på ipad»

Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjektnummer Extrastiftelsen: 2011/3/0322 Sluttrapport, desember 2012 Sammendrag Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har tidligere utviklet et lytteprogram på PC for

Detaljer

QUIETPRO QP100Ex. Connect and protect

QUIETPRO QP100Ex. Connect and protect QUIETPRO QP100Ex Intelligent hørselsvernog kommunikasjonssystem Connect and protect Connect and protect : Livsviktig kommunikasjon og intelligent, verifiserbart hørselsvern For personer som jobber i svært

Detaljer

Årsberetning 2014. Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland. Side 1

Årsberetning 2014. Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland. Side 1 Årsberetning 2014 Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland Side 1 Styret Leder: Hanne Østby Granmo Nestleder: Anne Glorvigen Hanstad Sekretær og nettansvarlig: Mari Morønning Kasserer: Sven Inge Sunde Styremedlem:

Detaljer

Oppdag Discover hørselen your hearing. Informasjon om hørselstap

Oppdag Discover hørselen your hearing. Informasjon om hørselstap Oppdag Discover hørselen your hearing Informasjon om hørselstap Forståelse En stemme kan være svært beveget og avsløre tanker, sinnsstemning og følelser. Alle talte ord består av lyder og toner som skaper

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Epilepsiforeningen i Hedmark

Epilepsiforeningen i Hedmark ÅRSMELDING FOR EPILEPSIFORENINGEN I HEDMARK mars 2007 - mars 2008 Styret i Hedmark har dette arbeidsåret bestått av følgende personer: leder: kasserer: styremedlem: varamedlem: varamedlem: Odd Roar Klunderud

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Hørselvern. Det beste utvalg av støy og musikk propper MEDUS AS

Hørselvern. Det beste utvalg av støy og musikk propper MEDUS AS Hørselvern Det beste utvalg av støy og musikk propper MEDUS AS Propper Du må beskytte hørselen og ha et godt liv UNNGÅ HØRSELSKADER Mennesker som har pådratt seg tinnitus eller nedsatt hørsel som følge

Detaljer

Har du kontakt med hørselshemmede studenter?

Har du kontakt med hørselshemmede studenter? Har du kontakt med hørselshemmede studenter? NTNU har et økende antall studenter med funksjonsnedsettelse. Vi håper at dette tipsheftet kan være til nytte for deg som foreleser i møtet med hørselshemmede

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

NAV Arbeidslivssenter Rogaland NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er

Detaljer

PROTOKOLL FO-STUDENTENES AU-MØTE, EKSTRAORDINÆRT TELEFONMØTE 1.3.2014

PROTOKOLL FO-STUDENTENES AU-MØTE, EKSTRAORDINÆRT TELEFONMØTE 1.3.2014 PROTOKOLL FO-STUDENTENES AU-MØTE, EKSTRAORDINÆRT TELEFONMØTE 1.3.2014 TIDSRAMME/VARIGHET Lørdag 1. Mars 2014, kl1100-1315. Arbeidsutvalget (AU) 2014 Leder Aysel Øzdemir 98445990 aysel_832304@hotmail.com

Detaljer

Medlemsblad nr. 1 februar 2015 NYHET! Boliglån inntil 2 millioner s.3 Årsmøte 2015 s.5. BEDRE ENN BANK! www.storoslops.no

Medlemsblad nr. 1 februar 2015 NYHET! Boliglån inntil 2 millioner s.3 Årsmøte 2015 s.5. BEDRE ENN BANK! www.storoslops.no Medlemsblad nr. 1 februar 2015 NYHET! Boliglån inntil 2 millioner s.3 Årsmøte 2015 s.5 BEDRE ENN BANK! www.storoslops.no Som hjemme, men Frankrike. Våre ferieboliger er nøye utvalgte, for at du skal ha

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

KULTURFORDEL. Norsk musikkråd - musikklivets nettverk - er et samarbeidsnettverk og en interesseorganisasjon for musikklivet i Norge.

KULTURFORDEL. Norsk musikkråd - musikklivets nettverk - er et samarbeidsnettverk og en interesseorganisasjon for musikklivet i Norge. KULTURFORDEL - musikklivets eget fordelsprogram Norsk musikkråd - musikklivets nettverk - er et samarbeidsnettverk og en interesseorganisasjon for musikklivet i Norge. Vi har 33 medlemsorganisasjoner som

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Større frihet. Hørselstekniske hjelpemidler. med hørselstekniske hjelpemidler. Alf Vigrestad. AB - Cochleaimplantat. ved

Større frihet. Hørselstekniske hjelpemidler. med hørselstekniske hjelpemidler. Alf Vigrestad. AB - Cochleaimplantat. ved AB - Cochleaimplantat Større frihet Varslingshjelpemidler Høst 2009 med hørselstekniske hjelpemidler ved Side: 1 Del 1: Generelt Hørselsteknisk hjelpemidler Valg av hjelpemidler Del 2: Produkt informasjon

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE hørselshemmet cochlea i arbeidslivet tinnitus implantat norsk med ménière tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE tinnitus Opplever du at du trenger mer

Detaljer

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL)

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) 2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) for perioden juli 2014 juni 2016 Redaksjonens sammensetning Landsmøtet i Tromsø i juni 2014 valgte følgende medlemmer til redaksjon for Norsk Tidsskrift

Detaljer

Epilepsiforeningen i Hedmark. Årsberetning 2010

Epilepsiforeningen i Hedmark. Årsberetning 2010 Hedmark Årsberetning 2010 Styret har bestått av følgende personer: : Nestleder: Anne Glorvigen Hanstad Sekretær og nettansvarlig: Mari Morønning Kasserer: Lise Marita Tyskeberg ( t.o.m. 02.06.10) Kasserer:

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST

B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST ***************************************************************** * N E W S L E T T E R 92 juni 2012 * * Referat fra telefonstyremøte 12. juni...s.

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

R.Melsom,april 2012 1

R.Melsom,april 2012 1 Samarbeid mellom : TOP, Ole A Andreassen,Institutt for psykiatri OUS Barnehabiliteringsseksjonen, Mor-barn klinikken OUS Barnepsykiatrisk avd, Psykiatrisk Klinikk, OUS BUP, Bærum Sykehus,Vestre Viken psyk.klinikk

Detaljer

KONFERANSE NASJONAL HØRINGSKONFERANSE. Distriktsmedisinske senter DMS. Torsdag 6. og fredag 7. november 2003 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo

KONFERANSE NASJONAL HØRINGSKONFERANSE. Distriktsmedisinske senter DMS. Torsdag 6. og fredag 7. november 2003 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo KONFERANSE NASJONAL HØRINGSKONFERANSE Distriktsmedisinske senter DMS Torsdag 6. og fredag 7. november 2003 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo Tverrfaglig samarbeid gir gode løsninger! NORSK SYKEHUS-

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Idépoliklinikken Oslo universitetssykehus «Å smi mens jernet er varmt»

Idépoliklinikken Oslo universitetssykehus «Å smi mens jernet er varmt» Idépoliklinikken Oslo universitetssykehus «Å smi mens jernet er varmt» Kari J. Kværner Fylkesbiblioteket i Akershus 18. november 2013 Kari Jorunn Kværner Leder av innovasjonsseksjonen ved Oslo universitetssykehus

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD Til: Bedriftskunstforeningene (medlemmer av RBR) INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD RBR inviterer alle sine medlemmer til årsmøte for år 2008,

Detaljer

SMÅ BARN MED HØRSELSTAP

SMÅ BARN MED HØRSELSTAP SMÅ BARN MED HØRSELSTAP INFORMASJON TIL FORELDRE Innhold Forord Hørsel Audiogram Hørselens funksjon Hvordan hører vi Ulike typer hørselstap og årsaker Ulike hørselstester Mulige konsekvenser av ulike grader

Detaljer

Andre smerter, spesifiser:

Andre smerter, spesifiser: Appendix Bruk av reseptfri smertestillende medisin Smertetilstander: 4.0 Har du eller har du hatt noen av de nevnte plager i løpet av siste 4 uker? (sett ett eller flere kryss) Vondt i øret/øreverk Menstruasjonssmerter

Detaljer