Innkalling av Formannskapet

Transkript

1 OSTERØY KOMMUNE Innkalling av Formannskapet Møtedato: Møtestad: Osterøy rådhus - Heradsstyresalen Møtetid: kl. 14:00 Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping per tlf , sms til eller per epost til bente.skjerping@osteroy.kommune.no Varamedlemmer møter berre etter nærare avtale. Sakliste Saknr Tittel 054/14 Godkjenning av innkalling og sakliste 055/14 Godkjenning av møtebok 056/14 Referatsaker og meldingar 1 Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget fastsetting (L)(65829) 057/14 Alternative løysingar for lokale til Familiens hus 058/14 Tariffrevisjonen pr Meklaren sitt forslag til løysing sendast med dette til medlemmene til uravstemming. ( A-rundskriv nr.: juni 2014 Kari Foseid Aakre møteleiar Bente Skjerping sekretær

2 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Bente Skjerping 14/2546 Saknr Utval Type Dato 054/14 Formannskapet PS Godkjenning av innkalling og sakliste Framlegg til vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent. Saksopplysningar: Innkalling med saksliste er send ut.

3 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Bente Skjerping 14/2546 Saknr Utval Type Dato 055/14 Formannskapet PS Godkjenning av møtebok Vedlegg: Protokoll - Formannskapet Framlegg til vedtak: Møtebok frå vert godkjend. Saksopplysningar: Møteprotokoll frå møtet er send ut til godkjenning.

4 OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 13:30 kl. 15:45 Møtedeltakarar Parti Rolle Kari Foseid Aakre AP Ordførar Jarle Skeidsvoll KRF Varaordførar Eli Hole AP Medlem Jørgen Martin Sandal SP Medlem Berit Moslett Borge H Medlem Ragnar Tyssebotn FRP Medlem Geir Iversen V Varamedlem Forfall meldt frå følgjande medl. Ingemar Tepstad Parti H Følgende fra administrasjonen møtte: Rådmannen og ass. rådmann Saknr Tittel 043/14 Godkjenning av innkalling og sakliste 044/14 Godkjenning av møtebok 045/14 Referatsaker og meldingar 046/14 Delegerte saker Sakliste

5 047/14 1.gongs handsaming - Områderegulering Valestrand sentrum /14 Alternative løysingar for lokale til Familiens hus 049/14 Kommunalt avlaup i Borgo-/Vevleområdet 050/14 1. tertialrapport 2014 Osterøy kommune 051/14 Økonomiplan /14 EVALUERING AV PERSONALHANDBOK OG PLAN FOR SENIORPOLITISKE TILTAK I OSTERØY KOMMUNE 053/14 Fjordslottet - Søknad om utvida skjenketid fredagar/laurdagar

6 043/14: Godkjenning av innkalling og sakliste Behandling: Rådmannen trekte sak 048/14 frå sakslista Med denne endringa vart innkalling og saksliste godkjend. Vedtak: "Innkalling og sakliste vert godkjend med slik endring: sak 048/14 vert trekt." /14: Godkjenning av møtebok Behandling: Møtebok frå vart godkjend utan merknader. Vedtak: Møtebok frå vert godkjend /14: Referatsaker og meldingar Behandling: AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. Vedtak: Referatsakene vert tekne til vitande

7 046/14: Delegerte saker Behandling: AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. Vedtak: Melding om delegerte vedtak vert teken til vitande /14: 1.gongs handsaming - Områderegulering Valestrand sentrum Behandling: AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. Vedtak: 1. "Framlegg til Områderegulering Valestrand sentrum, plannummer , med føresegner og planskildring dagsett og plankart dagsett vert lagt ut til høyring og offentleg ettersyn i medhald av plan- og bygningslova 12-10". 2. Områderegulering Valestrand sentrum skal erstatta følgangde reguleringsplanar: Vardalen 504_2, Øvre Eide 504_47, Fjæregarveriet, Reigstadåsen 504_55, Kringastemma 504_66 og Valestrandsfossen Sentrum 504_56, jf PBL " /14: Alternative løysingar for lokale til Familiens hus Behandling: Saka vart trekt frå sakslista jfr. vedtak i starten av møtet.

8 Vedtak: /14: Kommunalt avlaup i Borgo-/Vevleområdet Rådmannen si saksutgreiing vart lagt framl til møtet: Behandling: Berit Moslett Borge, H, bad om vurdering av sin habilitet som grunneigar på Borgo, regulering for bustadfelt pågår. Ho vart samrøystes kjend inhabil, jfr. fvl.l. 6, a... " når han selv er part i saken..., - 6 medlemmer/varamedlemmer til stades. Vedtak: Formannskapet si innstilling til heradstyret: Det skal byggast kommunalt avlaupsnett til Borgovatnet og opp Vevledalen (fleire byggetrinn). Kostnaden skal fordelast mellom utbyggar og Osterøy kommune /14: 1. tertialrapport 2014 Osterøy kommune Behandling: Ordføraren gjorde slikt framlegg: "Tertialrapport nr vert teken til vitande. Revidert budsjett 2014 må leggjast fram til behandling etter sommarferien." AVRØYSTING Ordføraren sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. Vedtak: Formannskapet si innstilling til heradsstyret: "Tertialrapport nr vert teken til vitande. Revidert budsjett 2014 må leggjast

9 fram til behandling etter sommarferien." /14: Økonomiplan Behandling: Rådmannen si sakutgreiing med tilråding vart delt ut til møtet Ordføraren gjorde slikt framlegg: "Saka vert teken til til vitande. Om nødvendig for endringar/justeringar i dokumentet vert saka teken opp i ekstra formannskapsmøte 18. juni (før heradsstyret same dag)." AVRØYSTING Framlegget vart samrøystes vedteke Vedtak: Formannskapet si slik innstilling til vedtak i heradsstyret: Framlegg til Økonomiplan med handlingsprogram vert teke til vitande. Om nødvendig for endringar/justeringar i dokumentet vert saka teken opp i ekstra formannskapsmøte 18. juni (før heradsstyret same dag)." /14: EVALUERING AV PERSONALHANDBOK OG PLAN FOR SENIORPOLITISKE TILTAK I OSTERØY KOMMUNE Behandling: Før behandlinga vart Arbeidsmiljøutvalet og Administrasjonsutvalet si behandling referert Arbeidsmiljøutvalet gjorde sitt vedtak: "Oppdatert Personalhandbok for Osterøy kommune og oppdatert Plan for seniorpolitiske tiltak for Osterøy kommune vert godkjende med desse endringane: I Personalhandboka - pkt Pensjonsalder : Tilføy "(70 år)" - mellom aldersgrense og /. I pkt Vurdering,

10 andre avsnitt : Tilføy " Tillitsvalde har rett til å uttale seg om utlysingstekst". Vidare: Pkt Andre velferdsgrunnar : Rådmannen skal orientere leiarane om tolkinga av dette punktet." Ordføraren gjorde slikt framlegg om tillegg til vedtaket: "AMU sine forslag til endringar vert å innarbeida i Personalhandboka." AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg med slikt tillegg som foreslått av ordføraren vart samrøystes vedteke. Vedtak: «Oppdatert Personalhandbok for Osterøy kommune og oppdatert Plan for seniorpolitiske tiltak for Osterøy kommune vert tekne til orientering. AMU sine forslag til endringar vert å innarbeida i Personalhandboka." /14: Fjordslottet - Søknad om utvida skjenketid fredagar/laurdagar Behandling: Ordføraren gjorde slikt framlegg om endring i framlegg til vedtak: "Utvida skjenketid fredag/laurdag gjeld berre for gjestar i slutta selskap, jfr. alkohollova 4-2, 2.l." AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg - fall med 5 røyster (2AP,1H,1SP,1KRF) mot 2 røyster (1FRP,1V) Rådmannen sitt framlegg med slik endring som foreslått av ordføraren - tilrådd med 6 røyster (2AP,1H,1V,1FRP,1SP) mot 1 røyst (1KRF) Vedtak: Formannskapet si innstilling til vedtak i heradsstyret:

11 «Søknad frå Fjordslottet, Fotlandsvåg om utvida skjenketid for alkohol gr. 1, 2 og 3 til kl fredag/laurdag vert i medhald av alkohollova 4-4 imøtekomen. "Utvida skjenketid fredag/laurdag gjeld berre for gjestar i slutta selskap, jfr. alkohollova 4-2, 2.l.." Skjenketid for andre dagar vert ikkje endra. Løyvehavar: Fjordslottet AS, org.nr Styrar for løyvet er Christian Bolstad, f med stedfortredar Ann Hammer Bolstad, f Utvidinga gjeld frå vedtaksdato.» Orienteringar Kommunestruktur Ordføraren viste til tidlegare behandling av deltaking i utgreiingsarbeid om ny kommunestruktur i Nordhordland. Fylkesmannen vil møta Formannskapet til hausten for drøfting av korleis Osterøy kommune ser denne saka og om det er trong for meir utgreiing. Samfunnsdelen i kommuneplanen Rådmannen tok opp spørsmålet om politisk involvering i planarbeidet og korleis dette kan løysast. Ser behov for ei prinsipiell avklaring kring roller og oppgåver i planarbeidet Det vart ikkje gjort vedtak i tilknyting til orienteringane Til å skriva under møteprotokollen saman med ordføraren vart desse valde: Jørgen Martin Sandal og Berit Moslett Borge. Lonevåg, Bente Skjerping Utvalssekretær Kari Foseid Aakre Jørgen Martin Sandal Berit Moslett Borge ordførar

12 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Bente Skjerping 14/2546 Saknr Utval Type Dato 056/14 Formannskapet PS Referatsaker og meldingar Underliggjande saker: Saksnummer Tittel 1 Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget fastsetting (L)(65829) Framlegg til vedtak: Referatsakene vert tekne til vitande. Saksopplysningar:

13 Stortinget Departementene Fylkesmennene Fylkeskommunene Kommunene De politiske partiene Deres ref Vår ref Dato 14/ Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 2015 fastsetting av valgdag I statsråd 6. juni 2014 ble valgdagen for kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 2015 fastsatt til mandag 14. september Hvert enkelt kommunestyre kan bestemme at det i vedkommende kommune skal holdes valg også søndag 13. september Kommunene skal ikke underrette departementet om vedtak om en eller to dagers valg. Med hilsen Sølve Monica Steffensen (e.f.) ekspedisjonssjef Siri Dolven fung. avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Steinar Dalbakk 0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no

14 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Jostein Førre 14/1347 Saknr Utval Type Dato 057/14 Formannskapet PS Alternative løysingar for lokale til Familiens hus Framlegg til vedtak: «Osterøy formannskapet vedtek å selje Coopbygget til Osterøy utbygging AS. Det vert stilt som føresetnad at det skal vere rett til å kjøpe bygget attende. Osterøy formannskap bed rådmannen tinge fram leigeavtale med Osterøy Utbygging AS for bruk av lokala til dei tenestene rådmannen finn mest tenleg og økonomisk forsvarleg.» Saksopplysningar: Bakgrunn Osterøy formannskap gjorde slikt vedtak ved førre handsaming av saka: «Saka vert utsett. Rådmannen får i oppdrag å leggja fram fleire alternativ for felles lokalisering av einingar i Familiens hus, blant anna tilbygg/nytt bygg ved rådhuset, riving av Coopbygget/nybygg på tomten og leige hos privat utbyggjar.» Rådmannen er beden om å sjå på 3 løysingar. Ein vil i saka gi grove kostnadsanslag for dei 3 alternativa. Rådmannen vil og ta med utgangspunktet som var ei rehabilitering av Coopbygget. Meir nøyaktige anslag vil ein først kunne få ved ei moglegheitsstudie av dei aktuelle løysingane. Når det gjeld arealbehovet for dei ulike tenestene har ein nytta det arealet dei brukar i dag. I tillegg har ein sett på kva som er teikna ut i teikningane for rehabilitert Coopbygg. I forarbeidet for desse teikningane blei det gjort grundige behovsanalyser. Dette arbeidet daterer seg tilbake i tid. Før ei eventuell realisering vil det vere naudsynt med ein ny gjennomgang for mindre justeringar Vurdering Føresetnader Berekningar rundt kostnadar for dei ulike alternativa tek utgangspunkt i om lag kvm kontor og

15 undervisningslokale og er utan meirverdiavgift. Tilbygg/nytt bygg ved rådhuset Ved etablering av nytt tilbygg til Rådhuset har ein lagt til grunn at eksisterande Rådhus vil leggja føringar for konstruksjon og materialval. Eit tilbygg vil om lag koste 45 millionar eks. mva. Ein har då ikkje teke omsyn til at ein bygger ned eksisterande parkeringsplass. Om ein ynskjer og oppretthalde eksisterande parkerings-kapasitet til Rådhus og idrettsanlegg, så må parkeringsområdet aukast. Eit tilbygg til Rådhuset vil gje stordriftsfordeler for nokre støttetenester som kantine, møterom og resepsjon. Ein vil samle ytterligare kommunal verksemd på same lokalitet. Riving av Coopbygget/nybygg på same tomt Ved etablering av nytt bygg på Cooptomta vil ein vere «fri» for føringar på bruk av bygningsmaterialar relativt til tilbygg til Rådhuset. Ein kan då bygge eit rimelegare bygg. Samstundes vil ein få rivingskostnadar, men og fordelen av å ha ferdig bygningsgrunn. Ein stipulerer ein pris på om lag 39,3 millionar eks. mva. for eit nytt bygg. Leige hjå privat utbyggar Ved leige i Lonevåg sentrum vil ein vere lokalisert nær kollektivtransport. Ein vil medverka til aktivitet i eigedommane som er bygd i Lonevåg. Ved leige i heilt nye bygg vil ein medverka til nyetablering og styrke Lonevåg som senter. Dei offentlege arbeidsplassane og besøkande vil legge beslag på parkeringsplassar. Dette er alt eit problem den dag i dag. Ein vil få føreseielege utgifter, men ikkje generere kapitalverdiar over tid. Ein vil ha større fleksibilitet med tanke på flytting til nye lokale ved behov. Leigeprisane er per dags dato låge i Lonevåg i forhold til kva man finn i dei andre sentra rundt Bergen. Truleg kan ein vente seg ein vekst i leigeprisane slik at dei i større grad harmoniserer med andre sentra i Bergens-regionen når befolkningsveksten aukar på Osterøy. I dag leiger ein stort sett i eldre bygg. Heilt nye bygg vil truleg ha høgare prisar som i større grad reflekterer dagens standardar med tilhøyrande byggekostnadar. Nye bygg vil ha lågare driftskostnader (oppvarming etc.) I tillegg vil det komme betydelege istandsettingskostnader som i sin heilhet betalast av leigetakar i forbindelse med innflytting. Det er sett av 2 millionar kroner til saman for istandsetting av nye lokale til Vaksenopplæring og Familiens hus. Ved bygningsmessige endringar i leigeperioden er dette kostnadar som leigetakar må dekke. I tidligare sak er forskjellane på privat og offentleg eige og prisdifferansane på desse områda i forhold

16 til renter, avkastning og skatt drøfta. Ein går difor ikkje detaljert gjennom dette på nytt. Rehabilitering av Coop-bygget Coop-bygget har ein enkel men god konstruksjon. Rehabilitering av Coopbygget til kontor og undervisningsrom vil truleg koste kring 28 millionar eks. mva. Det vil i all hovudsak vere dei berande konstruksjonane og golvflata som vil verta igjen frå det gamle coopbygget. Bygget vil i rehabilitert stand stå fram som nytt. Lokale Behov for ny/endra lokale: Vaksenopplæringa har per dags dato lite tenlege lokalar, med ein uhaldbar på- og avstigingssituasjon. NAV har eit mottak som ikkje stettar krav til personvern og sikkerheit. Deira kontorløysing stettar ikkje krav til sikkerheit med tanke på rømmingsmoglegheiter for personalet. Det er ønskjeleg å få samlokalisert Familiens hus med Helsestasjonen slik at ein i større grad kan få til eit godt førebyggande arbeid, og i større grad trekke på dei ulike fagfolka. Ein ser det som fagleg fornuftig å få leiing og koordinering av heimetenestene tettare integrert med tenestene i Familiens hus, for i større grad å kunne dra vekslar på ulike fagmiljø og få til ei betre koordinering av tenestene til enkelte av brukarane av heimetenestene. Rådmannen vurderer det slik at det vil vera føremålstenleg å samla Familiens hus og heimetenestene under same tak. Samstundes lyt ein finne nye lokalar til Vaksenopplæringa. Rådmannen vurderer at det er meir naturleg at Familiens hus på Rådhuset flyttar ut for å samlokaliserast med Helsestasjonen enn at helsestasjonen flyttar inn på Rådhuset. Ved ei eventuell frigjering av kapasitet på Rådhuset kan ein gje NAV større plass. Det er nå om lag i underkant av 4 år igjen av deira leigeavtale og lite truleg at ein vil greie å fornye den om ein ikkje tilbyr dei meir tenlege fasilitetar. Føresetnader for vurdering av budsjettverknadar Årlege rente- og avdragskostnader er teke med. For lokale der Osterøy kommune vil verta eigar legg ein til grunn serielån med 30 års nedbetalingstid (ein har ikkje anledning til å nytte annuitetslån). For leigeforholdet med Osterøy utbygging AS legg ein til grunn annuitetslån som grunnlag for leiga (noko som gir mindre utlegg i starten for leigetakar (Osterøy kommune). På bakgrunn av at Osterøy kommune nylig avtalte fastrenteavtale på 3,5 %, med 10 års løpetid. Legg ein til grunn denne rentesatsen for eigne bygg i den fyrste 10 års perioden. Deretter 4 %. Ein reknar

17 med at Osterøy utbygging vil kunne få lån som er om lag 0,5% høgare enn Osterøy kommune. Ein legg husleigesatsane som er nytta i forhold til NAV til grunn for husleige for Familiens hus i eksisterande lokale. Husleige for nye leigde areal i Lonevåg er sett i underkant av kva ein i dag betalar for leige av helsestasjon og legesenter, på bakgrunn av at areala som ein no etterspør er enklare lokale, samt at ein er inne i ein periode med låge renter. Ein har lagt inn ein årleg vekst i desse på nivå med veksten frå 2012 til Noko som er konservativt i forhold til den utviklinga ein kan oppleve om leigeprisane på Osterøy vil nærme seg leigeprisane i andre sentre kring Bergen (dette er nærare utgreidd i tidligare sak). Ein har nytta arealbehov i forhold til dagens tenester utan om for Vaksenopplæringa der ein har nytta 150 kvm meir enn det som nyttast i dag, og som er skissert i teikningar av rehabilitert Coopbygg. Driftskostnadar og indre vedlikehald er ikkje utrekna for dei ulike alternativa, då dei vil verta nokolunde like. Truleg vil dei verta noko rimelegare for nye bygg enn for eldre. Utgifter til ytre vedlikehald er teke med. Denne kostnaden er også innbakt i leigekostnader til Osterøy utbygging. Ved leige hjå andre aktørar ligg den i leigeprisen. Det er vanskeleg å seia noko om kva verdi bygget vil ha etter 30 år, til trass for at det er lagt inn midlar til godt ytre vedlikehald. I grafane under er det ikkje teke omsyn til kva verdi bygget vil ha. Men sannsynlegvis vil verdien vere betydeleg. Leigekostnadar

18 Diagrammet syner den årlege husleigekostnaden av dei ulike alternativa. Ved nye leigde lokale i Lonevåg til Vaksenopplæring og eit samlokalisert familiens hus, vil ein ha husleigekostnader kring den heiltrekte oransje streken. Differansen mellom dagens utlegg av pengar og den skisserte er i år 1 om lag ,- kroner. Legg ein til grunn at Familiens hus som i dag er på Rådhuset også har ein «leigekostnad» vil dagens kostnader speglast i den heiltrekte lyseblå lina. Det er reelt å tenke at ein kan realisere desse verdiane ved å auke utleige av areal til NAV. På denne måten kan ein legge til rette for at NAV blir på rådhuset. Avstanden mellom den lyseblå lina og den oransje er i år 1 om lag ,- kroner. Betre fasilitetar for Vaksenopplæringa og ei samlokalisering av Familiens hus vil koste meir enn dagens situasjon. Rådmannen vurderer alternativa med til Rådhuset og riving av Coopbygget for så å bygge heilt nytt vil koste for mykje. Rehabilitering av Coopbygget i eigen regi vil gi ei gunstig utvikling over tid. Leigeprisane vil verta relativt mykje lågare enn i leigemarknaden i slutten av byggets levetid. Bygget vil også ha ein verdi når det er nedbetalt. Det kjem ikkje til uttrykk i diagrammet, men påverkar lønsamheita positivt. Ved å la Osterøy Utbygging AS investere for så å leige til bake vil ein ha lågare husleigekostnad dei fyrste åra i forhold til om ein bygger sjølv. Ein vil derimot ha lågare leigekostnader i slutten av perioden relativt til leige ein annan stad i Lonevåg. Ein kan etter nokre år løyse ut Coopbygget frå Osterøy Utbygging AS for på den måten gjere det heile meir lønsamt med lågare lånerenter. Oppsummering Rådmannen meiner ein ikkje kan fortsette med dei lokala som Vaksenopplæringa har. Dei gir ikkje dei rammene vaksenopplæringa har trong for, samt at av- og påstigningssituasjonen for elevane er lite tilfredsstillande. Ein meiner og sjå at det tette samarbeidet ein har fått mellom PPT, Barnevern og Førebyggande eining under overbygninga Familiens hus begynner å gi resultat. Arbeidet er blitt lagt merke til av Fylkesmannen som løyvde midlar til ekstra stillingar på grunn av det gode arbeidet som vart utført. Rådmannen ynskjer å bygge vidare på dei gode resultata og legge til rette for eit tett og godt samarbeid mellom ulike tenester. Det vil sei at spesielt Helsestasjonen, men og Helse- og omsorgsadministrasjonen med fagområde rus og psykiatri bør lokaliserast slik at ein får til eit så smidig og godt samarbeid som mogleg. Gode samordna tenester på disse områda har mykje å seia for den enkelte tenestemottakar og familien rundt han/henne. Kvaliteten på tilbodet aukar. Det bidreg og til at ein fangar opp enkeltindivid tidleg og får sett inn naudsynte tiltak. Tidlege tiltak aukar moglegheita til å lykkast. Dette bidreg til betydeleg lågare kostnadar for samfunnet og den enkelte over tid. Det bidreg positiv for kostnadsnivået i andre tenester.

19 På bakgrunn av dette, samt behova som NAV har, er det lite truleg at Osterøy kommune kan fortsette med kun dei areala ein nyttar i dag. Ein vil difor oppleve ein vekst i kostnadane til lokale. Av dei ulike løysingane som har vore nemnt vurderer Rådmannen tilbygg til Rådhuset og heilt nytt bygg på Cooptomta til og vera lite hensiktsmessig med tanke på kostnadsnivået. Leige i den private marknaden gir låge kostnader dei fyrste åra, men ein ventar ein høgare vekst i leigeprisar lenger fram. Leige av areal hjå private gir ein større fleksibilitet i forhold til kor mykje areal ein har trong for. Det gir avgrensingar når det gjeld tilpassing av lokale til tenestene over tid, då endringar av bygget i stor grad betales av leigetakar, men inngår i utleigar sitt eigarskap når kontrakten tek slutt. Det offentlege har og tilgang på låge renter på lån, noko som bidreg til ein lågare kostnadsstruktur enn for ein privat utleigar. Rådmannen meiner Cooptomta har ein god plassering i Lonevåg. Den er nær kollektivtransport, samstundes som den er lett å komme til med bil. Ved behov for ytterligare parkeringsplassar kan ein nytte parkeringsplass ved Rådhuset. Ein vil unngå at kommunale tenester legg beslag på parkeringsareal i Lonevåg sentrum. Investeringar i nye lokale til Vaksenopplæring med vidare er ikkje tatt med i økonomiplan og budsjett. For å kunne få ei rask framdrift meiner Rådmannen det kan vere hensiktsmessig at Osterøy utbygging står for bygging og at Osterøy kommune leiger. På eit seinare tidspunkt kan Osterøy kommune kjøpe bygget hjå Osterøy utbygging. Osterøy kommune lyt betale ned lån etter seriemetoden. Dette gir høgare utlegg i starten av eit låns løpetid. Noko som vil bidra til lågare leigekostnadar dei fyrste åra. Rådmannen rår difor til å selje bygget til Osterøy utbygging for så å leige det attende. Blir rentedifferansen mellom kva Osterøy utbygging og Osterøy kommune kan oppnå stor kan det være aktuelt å kjøpe ut eigedommen frå Osterøy utbygging på eit seinare tidspunkt. Rådmannen ønskjer ikkje å ta legekontoret inn i Coopbygget. Det gir ein rimelegare investeringskostnad (er innarbeidd), samt at ein truleg kan byggja ut mindre areal (ikkje innarbeidd). Rådmannen vurderer difor å redusere utbygginga i 2. etg. Dette vil bidra til ein lågare investeringskostnad med påfølgjande lågare leigekostnadar til Osterøy utbygging. Differansane mellom å leige i marknaden og leige hjå Osterøy utbygging blir redusert. Konsekvensane ser ein i diagrammet under. Samstundes vil ein ha moglegheita til å iverksette eit byggetrinn 2 lenger inn i framtida om det skulle bli behov for det. Diagrammet viser årleg husleigekostnadar når 2. etg på Coopbygget i mindre grad blir bygd ut. Differansen mellom dei ulike grafane visar ulike budsjettverkandar.

20 Konklusjon Rådmannen ønskjer å selje Coopbygget og leige dette attende. Her vil ein lokalisere Vaksenopplæringa og Familiens hus (Barnevern, PPT, Helsestasjon og førebyggande eining), og Helse- og omsorgsadministrasjonen.

21 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Kjellaug Birkeland 14/2096 Saknr Utval Type Dato 058/14 Formannskapet PS Tariffrevisjonen pr Meklaren sitt forslag til løysing sendast med dette til medlemmene til uravstemming. ( A-rundskriv nr.: Vedlegg: A Tariffrevisjonen pr Meklerens forslag til løsning sendes med _14_0 Framlegg til vedtak: Skriv inn forslag her Saksopplysningar: Bakgrunn Hovudtariffoppgjeret. A-rundskriv nr.: er lagt ved saka. Vurdering Konklusjon

22 A-rundskriv nr.: Dokument nr.: 14/ Arkivkode: 0 Dato: Saksbehandler: KS Forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Tariffrevisjonen pr Meklerens forslag til løsning sendes med dette medlemmene til uravstemning Meklingsforslag Etter tvungen mekling med alle forhandlingssammenslutningene, kunne mekleren den legge frem forslag til løsning ved tariffrevisjonen Alle parter, henholdsvis KS, LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne Kommune, har anbefalt det fremlagte forslaget og resultatet sendes med dette til uravstemning. MFO, SL og Norsk Lektorlag har ikke anbefalt meklerens forslag. Uravstemning Kommuner/fylkeskommuner og bedrifter som er omfattet av hovedtariffavtalen skal stemme i uravstemningen. Bedrifter som var omfattet av SGS 1701 (fra : Hovedtariffavtale for konkurranseutsatte bedrifter) skal ikke stemme i denne uravstemningen. Den enkelte kommune/fylkeskommune/bedrift skal stemme ja eller nei til meklerens fremlagte forslag. Resultatet skal meddeles KS på vedlagte avstemningsblankett. KS anmoder om at medlemmene svarer på uravstemning, og meddeler resultatet så snart som mulig og senest innen ovennevnte frist. 1

23 Svarfrist: Endelig svarfrist for partene til å meddele om ny hovedtariffavtale aksepteres, er 26. juni Svarene fra medlemmene må derfor være KS i hende senest mandag 23. juni kl KS vil umiddelbart etter svarfristens utløp, gjennom ks.no og rundskriv, informere nærmere om resultatet av uravstemningen og om iverksetting av resultatet. Anbefaling Hovedstyret anbefaler medlemmene å stemme JA i uravstemningen. Avstemningsregler Reglene for uravstemning i KS tariffområde er fastsatt i Vedtektene for Arbeidsgivervirksomhet i KS 5 Avstemning, hvor det heter: 1. Hovedtariffavtale og Hovedavtale skal være gjenstand for uravstemning blant medlemmer som omfattes av avtalene. 3. Ved uravstemning anses en tariffavtale som vedtatt når 1/3 av de avgitte stemmer fra medlemmene, og som representerer minst halvparten av arbeidstakerne hos medlemmene som avgis stemmer, svarer JA til det anbefalte forhandlingsforslag. Antall arbeidstakere i fast stilling pr. 1. januar i avstemningsåret legges til grunn. Uravstemning hos medlemmene innebærer at dersom det nødvendige antall stemmer JA, vil det foreliggende forslaget være gjeldende tariffavtale for KS tariffområde fra Dette forutsetter at den enkelte arbeidstakerorganisasjon også har akseptert resultatet. Dersom det ikke er et nødvendig antall KSmedlemmer som stemmer JA, vil det foreliggende forslag som helhet være forkastet fra arbeidsgiversiden, og hele KS` tariffområde kan være gjenstand for arbeidskamp. 2

24 Forhandlingsforløp Forhandlingene ble åpnet med overlevering av krav og tilbud den 3. april I tidsrommet frem til avtaleutløp ble det holdt ytterligere 2 plenumsmøter mellom partene. Det ble brudd med alle forhandlingssammenslutningene den 30. april 2014 kl Meklingsfrist ble satt til 25. mai 2014 kl Mekleren fremla den 26. mai kl et forslag til løsning som KS og alle sammenslutningene kunne anbefale. MFO, SL og Norsk Lektorlag har ikke anbefalt meklerens forslag. Økonomisk ramme 2014 Lønnselementene består i hovedsak av tre deler: Generelt tillegg, andre sentrale tillegg og avsetning til lokale forhandlinger. Årslønnsvekstramme er beregnet til 3,34 prosent for Dette er tilsvarende rammen som er blitt framforhandlet i Staten og i Oslo kommune. Årslønnsvekstramme , HTA kap. 4 Virkningstidspunkt Årslønnsvekst Overheng til ,4 % Anslag lønnsglidning 0,2 % Generelt tillegg 2,15 %/min kr ,48 % Garantilønn 20 års ansiennitet ,06 % Andre sentrale lønnstillegg ,70 % Midler til lokale forhandlinger ,5 % 1,0 % pr. dato Beregnet årslønnsvekst ,34% Anslag overheng til ,7 % Enkeltelementer i forslaget KS understreker at denne informasjonen ikke er uttømmende om detaljene i meklingsløsningen. Rundskrivet må derfor ses i 3

25 sammenheng med meklerens forslag, som følger vedlagt i fulltekst fra side 11. Enkeltspørsmål vil etter vedtakelsen bli tatt opp i eget B- rundskriv om iverksetting. Generelt tillegg og sentrale tillegg pr Til ansatte med stilling i HTA kapittel 4 gis et generelt tillegg på 2,15 % av den enkeltes grunnlønn pr , dog minst kr ,-. Det gis dessuten egne sentrale tillegg til stillinger slik det fremgår av tabellen. Tilleggene legges i sin helhet til den enkeltes årslønn. Virkningsdato for generelt tillegg og sentrale tillegg er 1. mai Stillingsgruppe Stillinger uten særskilt krav om utdanning Fagarbeiderstillinger/ tilsvarende fagarbeiderstillinger Stillinger med krav om høyskole-utdanning Stillinger m/krav om høyskole-utdanning m/ ytterligere spesialutdanning Stillinger med krav om mastergrad Stillingsgruppe 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år Lærer Adjunkt Adjunkt (m/ tilleggsutd.) Lektor Lektor (m/ tilleggsutd. ) Det vises til HTA vedlegg 1 for oversikt over stillingskoder og Minstelønn pr Alle minstelønnssatsene er regulert tilsvarende de generelle tilleggene. Ny minstelønnstabell fremgår av meklerens forslag, side 12. 4

26 Lokale forhandlinger ihht. HTA kap 4.A.1 Det avsettes midler til lokale forhandlinger på 1,0 % pr Ledere i HTA kap. 4B og 4C bør prioriteres. Økonomi 2015 Som en del av tariffoppgjøret 2014, er det også framforhandlet sentrale tillegg for Det vises til meklerens forslag, side 13. Beregnet årslønnsvekstramme for 2015 er om lag 3 %. Øvrige endringer i hovedtariffavtalen Fellesbestemmelsene Heltids-/deltidsstillinger - nytt andre avsnitt Ved ledighet foretas en gjennomgang av arbeidsplaner og oppgavefordeling for å vurdere sammenslåing av deltidsstillinger Yrkesskade Bestemmelsen om engangserstatning skal også gjelde når en arbeidstaker blir skadet som følge av vold og/eller trusler fra klient/bruker/elev el. på fritiden og som medfører hel eller delvis arbeidsuførhet eller dødsfall Avlønning av alderspensjonister Reglene om engasjement av alderspensjonister er utvidet til også å gjelde AFP-pensjonister som mottar AFP etter pensjonsordningens ordinære regler (tjenestepensjonsberegnet AFP fra 65 år). Satsen er hevet til kr 180,-. Pensjonsforhold Som følge av bl.a. nye uføreregler i folketrygden og Statens pensjonskasse innføres en ny uførepensjonsordning. Den nye uførepensjonsordningen i KS området trer i kraft samtidig med at lovendringene i lov om Statens pensjonskasse iverksettes, mest 5

27 sannsynlig 1. januar Se vedlegg til meklingsforslaget for fullstendig tekst til de endrede bestemmelsene. HTA kapittel 3,4,5 Med unntak av minstelønnssystemet i HTA kapittel 4, se nedenfor, er det avtalt få endringer i lønnskapitlene. Merk særlig presiseringer i kap Seniorpolitiske, kap. 3.3 Kompetanse - læring og utvikling og kap. 4.A.4 Kompetanse. I kap Årlig lønnsforhandling er henvisningen til pendelvoldgift som tvisteløsning tatt ut. Partene har i vedlegg 1 (stillingskoder m.v) foretatt en gjennomgang. Noen stillingskoder/rapporteringsbetegnelser som har vært lite i bruk er fjernet eller slått sammen med andre. Det kan fortsatt benyttes lokale stillings-/rapporteringsbenevnelser. I vedlegg 6 er det foretatt en endring i kravet til innplassering i st.kode 7965 lektor. Videre er det en endring i bestemmelsen om videreutdanning, ved det er innført krav om at videreutdanningen må være i fag som er med i læreplanen i vedkommende skoleslag for at det skal gis stillingskodeendring. KS anbefaler at dette gjelder de som påbegynner utdanningen fra Se meklingsforslagets vedlegg 2 for full oversikt. Innføring av nytt lønnssystem pr Partene har blitt enige om innføring av nytt lønnssystem i HTA kapittel 4 fra Endringene innebærer at alle arbeidstakere som omfattes av systemet skal ha ansiennitetstillegg slik det fremgår av tabellen, jf. meklerens forslag. Tillegget legges i sin helhet til den enkeltes årslønn. I tabellen er det også angitt laveste årslønn for de ulike stillingsgruppene og ansiennitetstrinn. 6

28 SFS 2213 Undervisningspersonalet for kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring Særavtalen er endret på flere punkter, spesielt gjelder dette arbeidstid, arbeidsåret og livsfasetiltak. Arbeidsårets lengde skal forhandles lokalt med utgangspunkt i elevenes skoleår + 6 dager. Det skal tas særlig hensyn til tid til planlegging, evaluering, kompetanseutvikling m.m. I tillegg kan det ved behov avsettes inntil 4 dager til lærernes for- og etterarbeid, planlegging, evaluering og faglig ajourføring. Dersom de lokale parter ikke kommer til enighet om arbeidsårets lengde, kan hver av partene bringe tvisten inn for sentrale bistandsforhandlinger, som fastsetter endelig løsning. Dersom de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende, har lærerne i utgangspunktet en arbeidstid på skolen med 7,5 timer pr. dag. Innenfor arbeidstiden på skolen legges tid til undervisning slik det framkommer i årsrammer (uendret) for det enkelte fag. Årsrammene for undervisning kan endres ved partsenighet. Innenfor arbeidstiden på skolen, får lærerne avsatt tid til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Den avsatte tiden sammen med summen av undervisningstimene skal utgjøre minst 1200 timer på årsbasis. Den delen av årsverket som ikke forutsettes utført som arbeidstid på skolen, disponeres av den enkelte lærer til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Det innføres livsfasetiltak, slik at lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 6 % de to første yrkesårene etter fullført faglig og pedagogisk utdanning. Lærere over 58 år har rett til å få redusert undervisningen med inntil 5,8 %, og lærere over 60 år har rett til å få redusert undervisningen med inntil 12,5 %. Nyutdannede lærere og lærere over 60 år disponerer den frigjorte tiden til for- og 7

29 etterarbeid og faglig ajourføring på skolen, dersom man ikke blir enige om noe annet. Avtaleperioden er fra SGS 1701 Særavtale for konkurranseutsatte bedrifter SGS 1701 Særavtale for konkurranseutsatte bedrifter utgår pr og er pr erstattet av egen hovedtariffavtale for konkurranseutsatte bedrifter. Per Kristian Sundnes arbeidslivsdirektør Hege Mygland avdelingsdirektør Vedlegg Vedlegg 1: Avstemningsblankett Vedlegg 2: Meklerens forslag 8

30 AVSTEMNINGSBLANKETT URAVSTEMNING vedrørende MEKLERENS FORSLAG TARIFFREVISJONEN PR Kommunenummer/medlemsnummer i KS:... kommune/fylkeskommune/virksomhet har den../ 2014 gjort vedtak om å stemme JA til det anbefalte forslag NEI til det anbefalte forslag den / underskrift Svar sendes med: - E post merket «Hovedtariffoppgjøret 2014» til knut.boe@ks.no (den utfylte avstemningsblanketten må skannes og vedlegges e posten) eller - A-post merket «Hovedtariffoppgjøret 2014» til: KS, Avdeling for arbeidsliv, Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo 9

31 MEKLERENS FORSLAG I sakene , , og mellom LO KOMMUNE (Sak ) UNIO (Sak ) YS-KOMMUNE (Sak ) AKADEMIKERNE-KOMMUNE (Sak ) på den ene side og KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON - KS på den annen side vedrørende tariffrevisjonen Hovedtariffavtalen og Sentral forbundsvis særavtale (SFS 2213) Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring 10

32 I ØKONOMI HTA kapittel 4 - sentrale tillegg pr Til ansatte med stilling i HTA kapittel 4 gis et generelt tillegg på 2,15 prosent av den enkeltes grunnlønn pr , dog minst kr ,- I tillegg gis det sentrale lønnstillegg slik: Stillingsgruppe Sentrale lønnstillegg utover generelt tillegg pr år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år Stillinger uten særskilt krav om utdanning Fagarbeiderstillinger / tilsvarende fagarbeiderstillinger Stillinger med krav om høyskoleutdanning Stillinger m/krav om høyskole-utdanning m/ ytterligere spesialutdanning Stillinger med krav om mastergrad Stillingsgruppe år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år Lærer Adjunkt Adjunkt (m/ tilleggsutd.) Lektor Lektor (m/ tilleggsutd. ) Det vises til HTA vedlegg 1 for oversikt over stillingskoder og stillingsgrupper. 11

33 2. HTA kapittel 4 minstelønn fra til Endringer i minstelønn for stillinger i kapittel 4. Alle sentrale tillegg er inkludert i endret minstelønn. Stillingsgrupper Minstelønn fra til Stillinger uten særskilt krav om utdanning 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år Fagarbeiderstillinger/ tilsvarende fagarbeiderstillinger Stillinger med krav om høyskole-utdanning Stillinger med krav om høyskole-utdanning med ytterligere spesialutdanning Stillinger med krav om mastergrad år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år Lærer Adjunkt Adjunkt (m/ tilleggsutd.) Lektor Lektor (m/ tilleggsutd. ) HTA kapittel 4 Laveste grunnlønn ved 20 års lønnsansiennitet Pr. 1. mai 2014 skal arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet ikke ha lavere grunnlønn enn kr ,- i 100 prosent stilling. 4. HTA kapittel 3, pkt. 3.5 Avlønning hovedtillitsvalgt/fellestillitsvalgt Med virkning fra 1. mai 2014 heves minimumsavlønning av hovedtillitsvalgte med hel permisjon i hht. Hovedavtalen del B 3-3 c) til ,-. 12

34 5. HTA kapittel 4 - lokale forhandlinger etter pkt. 4.A.1 Det avsettes midler til lokale forhandlinger på 1,0 prosent pr Ledere i HTA kap 4B og 4C bør prioriteres. II ØKONOMI HTA kapittel 4 - sentrale tillegg pr Til ansatte med stilling i HTA kapittel 4 gis sentrale lønnstillegg slik. Stillingsgruppe Stillinger uten særskilt krav om utdanning Fagarbeiderstillinger / tilsvarende fagarbeiderstillinger Stillinger med krav om høyskoleutdanning Stillinger med krav om høyskoleutdanning med ytterligere spesialutdanning Stillinger med krav om mastergrad Stillingsgruppe Sentrale lønnstillegg pr år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 1 000, , , ,- 300,- 500, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,- 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år Lærer 4 000, , , , , , ,- Adjunkt 5 000, , , , , , ,- Adjunkt (m/ 5 700, , , , , , ,- tilleggsutd.) Lektor 6 200, , , , , , ,- Lektor (m/ 6 500, , , , , , ,- tilleggsutd. ) Det vises til HTA vedlegg 1 for oversikt over stillingskoder og stillingsgrupper. 13

35 2. HTA kapittel 4 Laveste grunnlønn ved 20 års lønnsansiennitet Pr. 1. mai 2015 skal arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet ikke ha lavere grunnlønn enn kr ,- i 100 prosent stilling. 3. HTA kapittel 3, pkt. 3.5 Avlønning hovedtillitsvalgt/fellestillitsvalgt Med virkning fra 1. mai 2015 heves minimumsavlønning av hovedtillitsvalgte med hel permisjon i hht. Hovedavtalen del B 3-3 c) til ,- III NYE SENTRALE LØNNS- OG STILLINGSBESTEMMELSER NYTT LØNNSSYSTEM PR Prinsipper i nytt lønnssystem I HTA kapittel 4 innføres pr garantilønn og sentrale lønnstillegg ved hhv. 2, 4, 6, 8 og 10/16 års ansiennitet. Garantilønn (0 år) og lønnstillegg for ansiennitet forhandles sentralt. Tilleggene fastsettes i prosent av garantilønn (0 år) og utregnes i kronebeløp. Laveste årslønn på hvert ansiennitetstrinn utregnes i kronebeløp. Ansiennitetstillegget legges i sin helhet til den enkeltes årslønn. Laveste årslønn er lik garantilønn (0 år) pluss sum av prosentvise ansiennitetstillegg. Dersom de sentrale parter i senere sentrale oppgjør endrer ansiennitetstillegg på et gitt ansiennitetstrinn, er arbeidstakere på dette ansiennitetstrinnet omfattet av endringen. 14

36 2. Innføring av nytt lønnssystem Ved iverksetting av sentrale lønnstillegg pr jfr. II pkt. 1, er arbeidstakere som er omfattet av lønnssystemet innfaset i det nye systemet. I ny årslønn pr er ansiennitetstillegg i henhold til fastsatt ansiennitet på hhv. 2,4,6,8 eller 10/16 år inkludert. 3. Virkninger ved fremtidige endringer i nytt lønnssystem Endret ansiennitetstillegg innebærer at utregnet laveste årslønn endres tilsvarende kun på dette ansiennitetstrinnet. De sentrale parter er enige i at virkninger av fremtidige justeringer i lønnssystemet for lokale lønnsrelasjoner og lokale lønnstillegg, må avklares mellom de sentrale parter før slik justering avtales. Dette kan gjelde generelle tillegg, endret garantilønn eller endringer i et eller flere av ansiennitetstilleggene. 4. Tabell pr Se neste side. 15

37 Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet - pr år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år Stillingsgrupper Garantilønn Ans.tillegg Ans.tillegg Ans.tillegg Ans.tillegg Ans.tillegg Ans.tillegg Stillinger uten særskilt krav til utdanning ,00 % 1,02 % 1,09 % 2,95 % 16,85 % Utregnet tillegg for ansiennitet Utregnet laveste årslønn Fagarbeiderstillinger/ tilsv. fagarbeiderstillinger ,01 % 1,00 % 1,10 % 3,57 % 12,04 % Utregnet tillegg for ansiennitet Utregnet laveste årslønn Stillinger med krav om høyskoleutdanning ,01 % 1,09 % 1,01 % 5,31 % 6,61 % Utregnet tillegg for ansiennitet Utregnet laveste årslønn Stillinger med krav om høyskoleutd. med ytterligere spesialutdanning ,02 % 0,99 % 1,12 % 3,50 % 11,67 % Utregnet tillegg for ansiennitet Utregnet laveste årslønn Stillinger med krav om mastergrad ,02 % 0,98 % 2,02 % 8,00 % 7,13 % Utregnet tillegg for ansiennitet Utregnet laveste årslønn Lærer ,01 % 2,01 % 1,34 % 2,27 % 3,88 % 10,65 % Utregnet tillegg for ansiennitet Utregnet laveste årslønn Adjunkt ,02 % 2,00 % 1,35 % 2,19 % 1,47 % 8,10 % Utregnet tillegg for ansiennitet Utregnet laveste årslønn Adjunkt (m tillegsutd.) ,02 % 0,99 % 0,92 % 2,20 % 3,50 % 8,09 % Utregnet tillegg for ansiennitet Utregnet laveste årslønn Lektor ,01 % 1,11 % 1,00 % 1,02 % 5,46 % 10,30 % Utregnet tillegg for ansiennitet Utregnet laveste årslønn Lektor (m/tilleggsutd) ,00 % 1,12 % 0,95 % 1,55 % 4,89 % 11,79 % Utregnet tillegg for ansiennitet Utregnet laveste årslønn

38 IV HOVEDTARIFFAVTALEN Endringer i Hovedtariffavtalen med virkning fra 1. mai 2014 fremgår av: Vedlegg 1: Vedlegg 2: - HTA kapittel 1 Fellesbestemmelser - HTA kapitler 3, 4, 5 Lønnsbestemmelser m.v - HTA vedleggene 1 og 6 4.A.5 Regulering 2. avtaleår Før utløpet av 1.avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom KS og forhandlingssammenslutningene om eventuelle lønnsendringer for 2.avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den alminnelige økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien i LO/NHO-området, øvrig offentlig ansatte og andre sammenlignbare tariffområder. Dersom rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene i 2015» fra Det tekniske beregningsgrunnlaget for inntektsoppgjørene viser en høyere lønnsutvikling i frontfaget enn i KS-området fra 2013 til 2014 skal differensen legges til et troverdig anslag for lønnsveksten i frontfaget. Disse elementene vil være grunnlaget for rammen for oppgjøret 2015 i KS-området. Hvis partene ikke blir enige ved forhandlinger, kan partene si opp Hovedtariffavtalen innen 14 fjorten - dager etter at forhandlingene er avsluttet og med 14-fjorten-dagers varsel med utløp tidligst 1.mai Vedlegg 3: - HTA kapittel 2 Pensjon, samt HTA vedlegg 4 og 5 (vedtekter for AFP og TPO) For øvrig endres HTA slik: 17

39 Kapittel 7 Varighet Hovedtariffavtalen gjøres gjeldende til Hvis Hovedtariffavtalen til den tid ikke er sagt opp av noen av partene med 3 tre måneders skriftlig varsel, er den fremdeles gjeldende 1 ett år om gangen med samme gjensidige oppsigelsesfrist. V SGS 1701 Særavtale for konkurranseutsatte bedrifter SGS 1701 Særavtale for konkurranseutsatte bedrifter utgår pr Partene viser for øvrig til egne protokoller med opprettelse av hovedtariffavtale for konkurranseutsatte bedrifter pr VI SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring Vedlegg 4 Særavtale for perioden VII TIL PROTOKOLL a) Tariffpolitiske forutsetninger Partene legger til grunn at lokale forhandlinger i henhold til HTA kap. 3.4 og kap. 5.2 skjer innenfor en økonomisk ramme som blant annet tar hensyn til kommuneøkonomien og resultatene i tariffområdet for øvrig. b) Kompetanse lærling og utvikling De sentrale parter viser til arbeidsgivers ansvar for kompetanse, læring og utvikling, jf. HTA kap 3, pkt Ved kartlegging av ansattes kompetanse og analyse av kommunens / fylkeskommunens 18

40 kompetansebehov, skal behovet for fagarbeidere og fagarbeidere med relevant fagskoleutdanning også vektlegges. c) Uttak av pensjon på bakgrunn av særaldersgrense Partene er gjennom KLP og Pensjonskontoret gjort oppmerksom på en utilsiktet konsekvens av arbeidsrettsdommen fra juni 2013 vedrørende uttak av pensjon på bakgrunn av særaldersgrense. Partene er på denne bakgrunn enige om at pensjonsuttak fra deltidsstilling under 14 timer ikke skal utløse rett til alderspensjon for tidligere opptjent medlemstid i stillinger med høyere aldersgrense. Dette gjelder også ved samtidig opptjening i forskjellige pensjonsordninger som er omfattet av overføringsavtalen. d) Vedrørende de nye uførepensjonsreglene Styret for pensjonskontoret bør følge nøye med på situasjonen for uføre ved overgang til nye regler. Dette bør gjelde både de som er uføre på overgangstidspunktet, og nye uføretilfeller etter at nye regler er trådt i kraft. e) Anbud/utskilling/konkurranseutsetting/privatise ring/fristilling mv av oppgaver/tjenester I de tilfeller oppgaver/tjenester vurderes utført av selvstendige juridiske virksomheter, som kan innebære skifte av arbeidsgiver, skal kommunen/arbeidsgiver kartlegge konsekvensene for AFP- og pensjonsvilkår for berørte ansatte. Dette gjelder blant annet fremtidig reguleringspremie for berørte ansattes oppsatte rettigheter for arbeidsgiver, samt eventuelle individuelle tap av pensjonsrettigheter som følge av utmelding av tjenestepensjonsordningen og eventuelle tap av rett til AFP helt eller delvis. f) Rett til stilling for merarbeid Etter arbeidsmiljøloven 14-4a har deltidsansatte som de siste 12 månedene jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid, rett til økt stilling tilsvarende merarbeidet i denne perioden. Dersom det i 19