Momenter fra åpen høring i Utenriksdepartementet om EØSinformasjon

Transkript

1 Momenter fra åpen høring i Utenriksdepartementet om EØSinformasjon For å innhente synspunkter om status for EØS-informasjon fra norske brukere/aktører ble det arrangert en høring i Utenriksdepartementet 4. mai Det fremkom at det er behov for bedre koordinering, lettere tilgang, større grad av aktualitet, forenkling og åpenhet knyttet til EØSinformasjon. Det er ønskelig med mer spissing av informasjon for den enkelte brukergruppe. Det ville være en fordel med mer analyse og problematisering av det aktuelle regelverket, spesielt i den fasen regelverket er til behandling i EU. Danmark ble fremhevet som en mulig modell for informasjon om EU-relaterte spørsmål. UD mottar gjennom sine kontakter stadig ønsker om utvidet og styrket informasjon om EØS, i tråd med de økte krav til åpenhet og tilgjengelighet som stilles i samfunnet mer generelt. De fleste av disse ønskene, men ikke alle, må anses å reflektere reelle behov. Den foreløpige vurderingen i UD er at det fremdeles er et potensial for styrking og forbedring av EØS-informasjonen i Norge. For å belyse dette nærmere inviterte UD KS, Innovasjon Norge, Bellona, Dagsavisen og Dagens Næringsliv til å holde en innledning til høringen. KS KS viste til at 73 prosent av sakene på kommunenes og fylkestingenes dagsorden er knyttet til EØS. Riktig tidspunkt for og tilstrekkelig omfang av informasjon er viktig for kommunesektoren for å oppfylle krav og utnytte muligheten i EØS- avtalen. Hovedbudskapet var at det ikke mangler informasjon, men det er ønskelig med bedre tilrettelegging, lettere tilgang og timing. Når det gjelder EØS-notatbasen, foreslås at opplysninger med relevans og konsekvenser for kommunene og fylkeskommunene skal legges inn i EØS-notatbasen. Generelt er tidlig varsling viktig for å komme tidlig inn i prosessen. De etterlyste mer målrettet informasjon fra fagdepartementene i denne fasen (før vedtak i EU). Ved å komme tidlig inn kan en utnytte kommunenes og fylkeskommunenes spesialkompetanse når det gjelder praktisk tilrettelegging. De mente videre at det er behov for veiledningsmateriale utarbeidet mens man jobber med implementering av lovverket. Dersom det kan publiseres samtidig vil det muliggjøre best mulig praksis i forhold til lovverket. Inviterer til samarbeid om veiledningsmateriale og om seminarer og kurs sammen med fagdepartementet.? Error! Unknown document property name. 1

2 Informasjon om Norges programdeltakelse og mulighet for å delta i dem må ut til de små kommunene også. Stort sett de store som har ressurser for egen informasjonstilgang. Mye å gjøre for å nå ut til alle målgruppene programmene er ment for. Her er de nasjonalt knutepunktene for programmene viktig. De ønsket videre et samarbeid med EU-delegasjonen i Brussel om seminarer for kommunene en eller to ganger i året. Videre utarbeide halvårlige rapporter også for det kommunale området. Bra at forholdet til kommunene og fylkeskommunene er tatt med i Håndbok for EØS-arbeid. Samarbeider gjerne med UD om dette videre. Innovasjon Norge Innovasjon Norge ble etablert i 1991 med støtte fra UD og har fokus på de små og mellomstore bedriftene. De har etablert en egen nettside for å betjene spørsmål. De fleste spørsmål dreier seg om EU-reglene som CEmerking, toll og moms, EU-finansiering osv. De poengterte at problemet ikke er mangel på informasjon, men at den ikke er konkret nok. Små og mellomstore bedrifter har for liten tid til å lete etter informasjon og de vet ikke nødvendigvis at det er EØS-informasjon de trenger. Informasjonen er ofte for generell og er bra for offentlig sektor, men ikke spissest nok for bedrifter. Fokus er ofte på hva regjeringen gjør i stedet for på hva brukerne trenger. Mye informasjon er heller ikke oppdatert. Innovasjon Norge etterlyser mer formidlingskompetanse i det offentlige viktig å vite hva slags informasjon som skal legges ut for de ulike målgruppene. Informasjonen bør være tilgjengelig på norsk og vi må tenke gjennom hvilke betegnelser vi skal bruke. Informasjon er et virkemiddel. Norsk næringsliv er en stor og viktig målgruppe for EØS informasjon. Stor andel av eksport til og import fra det indre markedsområdet. Det må bli enklere, mer tilgjengelig, konkret og anvendelig for denne brukergruppen. Bellona Bellona driver politisk påvirkningsarbeid. De har kontor i Brussel og har flere ben på stå på mht informasjonstilgang og dermed mindre bruk for Europaportalen. Informasjonsbehovet er imidlertid ikke dekket. De mente informasjonen som foreligger i lite grad er tilrettelagt og er ofte tidsmessig for sen i forhold til de politiske prosessene i Brussel. For å drive politisk påvirkningsarbeid er det viktig å komme tidlig på banen. De mente Europaportalen gir få muligheter til å følge prosessene dette er ofte

3 enklere på private nettsteder.. Det er informasjon om hva som skjer her og nå som er viktig. Informasjon fra møtene i EØS-komiteen er vanskelig tilgjengelig. Det bør vurderes å gi SMK et samordningsansvar i EØS-informasjonsarbeidet. Informasjon bør være mer proaktiv og oppsøkende. Europaportalen kan være et virkemiddel, men må bearbeides og videreutvikles. Det bør i større grad utarbeides analyser rundt viktige EØS/EU-saker. Dagsavisen Mener at det er for få norske journalister som er interessert i EØS. Dette skyldes at det er for mye lovverk og det er for teknisk. Det er vanskelig å selge inn EØS til redaksjonsledelsen det må gjerne være mer drama for å få det til. De store redaksjonene har satt ut dekningen til Brussel og befinner seg derfor langt fra redaksjonene. De som prøver å finne informasjon blir overveldet og finner ikke frem. Hva er nyhetsverdien? Pressen ønsker å se makthaverne i kortene, men innen EØS er det ingen tradisjon for å være åpne fra myndighetenes side. Dette har bedret seg betraktelig og det er en utvikling mot større innsyn i prosessene, spesielt innen EFTA og ESA. Offentlig utskrift på nettet fra møtene i Stortingets Europautvalg er positivt, men bør legges ut raskere. For pressen er grad av innsyn i saker testen for tilgang på informasjon. Ny offentlighetslov styrker muligheten for dette. Den samlede informasjonen er bedre i dag, men det må være vilje til større åpenhet og innsyn. Dagens Næringsliv DN mente at pressens interesse for informasjon om EØS mer eller mindre er knyttet til debatt om reservasjonsretten. Det er et generelt problem at debatten i Norge om de konkrete sakene starter for sent. Det er behov for informasjon tidligere, dvs. når Kommisjonen og Europaparlamentet/Rådet diskuterer sakene. Det er ønskelig at EU-delegasjonen utarbeidet politiske analyser av de prosessene som er i gang i tillegg til vektlegging av hva dette kan bety for Norge. Videre ble det påpekt at det finnes mye kompetanse og kunnskaper der ute, men at det i de politiske debattene ofte forekommer mye saksfeil. Det er et behov for å styrke den faglige kompetanse også i fagdepartementene. Det er stor forskjell i kvalitet på den informasjonen som kommer ut, avhengig av hvem en får i tale. Videre var det vanskelig å få riktig person i tale. Etter innlederne var det åpent for de andre deltakerne.

4 LO LO har 2 ½ medarbeider i Brussel og 7 i Oslo. For LO gjelder de samme utfordringer som for Bellona. De ønsket mer informasjon om betydning for Norge i de forskjellige sakene og mente det ville være nyttig med informasjon om politiske betraktninger knyttet til disse. LO var positive til Europaportalen og mente den var nyttig men ønsker mer innsyn i prosessene, hovedtrekkene. Kommunal- og regionaldepartementet Var enig i at det er den proaktive fasen som er viktig og at man ikke må vente med debatten til etter at det er fattet en beslutning i EU-systemet. De mente det ville være urealistisk å tro at EUs eller våre nettsteder til enhver tid kan være helt à jour. Dette er for tidkrevende samt at det i det øyeblikket det legges ut kan det allerede være passé. Senter for Europaforskning, Arena Har et personlig forskernettverk og er slik sett mindre avhengig av nettet, men de mente allikevel at det med fordel kan utvikles videre. Informasjon til de som har størst behov i sitt virke bør prioriteres. Informasjon til vanlige folk kan være et tillegg. De mente også at det var viktig å spørre hvor mye skal koordineres og tilrettelegges? UD vil vel gjerne koordinere dette i A/S Norge, men dette er ikke mulig og heller kanskje ikke fornuftig. Det er videre mangel på oversettelse av dokumenter bør være på norsk. Anbefalte det danske Folketingets nettside om EU meget god. Europabevegelsen Mente situasjonen var blitt bedre og at informasjonen er blitt mer synlig. De var positive til UDs initiativ til høringsmøte. De fremhevet at flere departementer er blitt bedre og mange har bla. etablert referansegrupper for EØS-spørsmål med jevnlige møter. Noe av utfordringen er at det er mye informasjon vanskelig med nok tid. De foreslo at det kunne være ønsker med elektronisk nyhetsbrev koordinert fra departementene, daglig eller ukentlig. Det kunne bidra til synliggjøring og åpenhet og det kan korrigere saksfeil. Tidspunkt for informasjon er et politisk spørsmål. Det er ønskelig at politikerne blir mer synlig i prosessene. Veto er en mulighet, da først kommer politikerne på banen, men terskelen for en slik debatt bør være høy. Forslag: Vi kan lære av Danmarks modell for informasjon om EU. Standard Norge

5 Mange henvendelser fra små og mellomstore bedrifter med spørsmål som er i grenseland til standardisering. Behov for mer tilrettelagt informasjon om dette området. Nærings- og handelsdepartementet Informasjon er ressurskrevende og må være oppdatert og interessant. Det er en stor utfordring å nå ut til alle brukere. NHD har referansegrupper, men det er mindre og mindre oppslutning etter hvert. Registrerer at det krever dramatikk, (ref vetodebatt), i forholdet til EØS for å få oppmerksomhet. Ikke alle sakene er slike og da er det vanskelig å få oppmerksomhet. Post- og teletilsynet Det er i den tidlige fase det er viktig å informere. Viktig å spørre hvem som er adressat, hvem skal vi informere. Forskjell mellom departement og tilsyn. Vi må selv spørre departementet for å få informasjon. Forbrukerne og små og mellomstore bedrifter viktigste målgrupper. De store aktørene har informasjon selv. Norsk Industri Fastlandsnorge har en bred EØS- politisk tilknytning. Vi har to hovedfunksjoner: - gi våre medlemmer nødvendig og relevant info - prøve å påvirke prosessen i Brussel og i etterkant i Norge. Vedr. 1, 95% av våre medlemmer er små og mellomstore bedrifter de trenger helt spesiell info. Europaportalen er for generell. Viktig med info til rett tid. Vi har egne kontakter de offentlige kanaler ikke mye til hjelp. Det er problematisk at EØS-relevansen skal bestemmes før det kan gis informasjon. Nei til EU På Europaportalen er det litt tilfeldig hva som dukker opp der, uoversiktlig for dem som ikke jobber med dette daglig. Behov for bedre redaksjonell tilrettelegging. EU-delegasjonens nettside er nyttig, men noe tilfeldig hva som publiseres. Referatene fra Europautvalget burde ha en oppsummering av hva som er viktig for Norge. EØS-notatbasen er grei og det er lett å finne frem, men notatene er skrevet for mest mulig friksjonsfri gjennomføring. Savner problemstilling.

6 Reservasjonsretten er viktig, derfor må vi få tilgang til notater og dokumenter i tide. Savner videre politisk og faglig analyse samt problematisering av Helsedirektivet, Fornybardirektivet og Datalagringsdirektivet. Olje- og energidepartementet Det er vanskelig å fange opp alle spørsmål som stilles. Vi må spørre om det er det vi skal gjøre? Europaportalen blir kun en vaskeseddel. Viktig å være tidlig ute med åpenhet om rettsakter og informasjon. OED har møte i referansegrupper 2 ganger i året samt ordinære høringer. KS Tilgjengelighet er viktig for at vi skal kunne spisse informasjonen til vår medlemsmasse/brukere. Kunnskapsdepartementet Informasjonen ligger i underliggende etaters hjemmesider. Konkret oppfølgingsinformasjon og kursing/veiledning for søknad om programstøtte. Nortura 60 prosent av rettsaktene dreier seg om mat og veterinærfaglige spørsmål. Vi har en enorm regelverksportefølje å følge opp. Det er ønskelig med oversettelse av forordninger. Regelverket er vanskelig tilgjengelig for små og mellomstore enheter. Tidspunkt for å komme i inngrep når det gjelder prosesser for forordninger er viktig. Videre er påvirkningsarbeid viktig. Hvordan komme i inngrep på et tidlig stadium. Det er nå bedre samarbeid mellom bransje og myndigheter. Spredt bosetting er en stor utfordring for Norge. Innovasjon Norge Ser behov for mulighet for påvirkning, men for de norske borgere og bedrifter er det i stor grad informasjon om konsekvensene som teller hvilke rettigheter og muligheter har de og hvordan kan de hevde i EUs indre marked. Informasjonen må være tilrettelagt og presenteres for de forskjellige brukerne. Miljøverndepartementet EØS-informasjonsarbeidet lider som alt annet informasjonsarbeid av at det ikke brenner, men allikevel er viktig. Forbedre eksisterende kanaler og løsninger f.eks. EØS-notatbasen. Kan vi gjøre den enklere, mer relevant, så tidlig som mulig? Hvordan kan vi bedre bruken av referansegruppene som vi har kontakt med kvartalsvis. Forbedre og samle informasjonene på nettet. Hvordan bruke de to miljørådene ved EU-delegasjonen bedre i

7 informasjonsarbeidet. MD oppdaterer nå oversikt på nettet over de som sitter i ekspertgruppene fra forvaltningen. Statens Forurensingstilsyn Tilsynet er både leverandør og bruker. Informasjon må være mer enn bare tekniske innspill gjennom ekspertgruppene, det må også være et ledd mellom ekspertene og brukerne. Når det gjelder informasjon, kan en ikke tilfredsstille alle. Ønske om mer analyse og problematisering er krevende. Hvor detaljert skal en være i informasjonstilfanget? De ekspertene vi har er ikke opptatt av å informere, de er midt i prosessen. Apotekforeningen Interesseorganisasjon for landets apoteker. Vi har egne forbindelser selv i Brussel og lite behov for UDs nettside. Det eksisterer et informasjonsbehov i fagavdelingene i departementene som ikke selv arbeider med EØS-spørsmål. Av og til er vi bedre informert. Det bør det gjøres noe med. UD vil ha nær kontakt med fagdepartementene og de ytre etatene som både er brukere og leverandører i det videre arbeidet.