REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALGET FOR NASJONALT RÅD FOR LÆRERUTDANNING 2/2012

Transkript

1 REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALGET FOR NASJONALT RÅD FOR LÆRERUTDANNING 2/ mars 2012, kl i UHRs lokaler i Pilestredet etasje, Oslo Tilstede: Leder dekan Knut Patrick Hanevik (HiOA) Leder PLU, Per Ramberg (NTNU) Dekan Geir Salvesen (HiVe) Dekan Birte Simonsen (UiA) Dekan Rasmus Stokke (HiSF) Fra UHRs sekretariat: Seniorrådgiver Ellen Birgitte Levy (UHR) Forfall: Instituttleder Sonni Olsen (UiT) Studentrepresentant Simen Øien (NSO) Seniorrådgiver Kjærstin Åstveit (UHR) Saker: NRLU/AU-sak 10/12 Godkjenning av innkalling og saksliste NRLU/AU-sak 10/12 Godkjenning av innkalling og saksliste NRLU/AU-sak 11/12 Referat fra NRLU/AU-møte 6. januar 2012 NRLU/AU-sak 12/12 Orienteringssaker NRLU/AU-sak 13/12 Arbeidsplan for NRLU i perioden NRLU/AU-sak 14/12 Vitnemål til GLU-kandidater som uteksamineres før 2014 NRLU/AU-sak 15/12 Innspill til rammeplanarbeidet for lærerutdanning trinn 8-13 NRLU/AU-sak 16/12 Høring om utkast til rammeplan for barnehagelærerutdanning NRLU/AU-sak 17/12 Utfordringer ved implementering av barnehagelærerutdanning NRLU/AU-sak 18/12 Ansvar for oppfølging av retningslinjer for lærerutdanning NRLU/AU-sak 19/12 Innspill til stortingsmelding om forskning NRLU/AU-sak 20/12 Program for rådsmøtet ved Universitetet i Agder 10. og 11. mai NRLU/AU-sak 21/12 Eventuelt Det ble meldt inn én sak under eventuelt. Arbeidsutvalget godkjenner innkalling og saksliste.

2 NRLU/AU-sak 11/12 Referat fra NRLU/AU 6. januar 2012 Saksdokument: Referat er godkjent per e-post. Ingen vedtak NRLU/AU-sak 12/12 Orienteringssaker Saksdokumenter: Utkast til strategi for ungdomstrinnet, og innspill fra NRLU , var vedlagt innkallingen. Det ble orientert om følgende saker: 1. Strategi for ungdomstrinnet 2012/ / Årets GNIST-kampanje lanseres onsdag 7. mars. Kampanjeperioden er til 15. april. Kampanjen omfatter nettsider, nettfilm og annonser NOKUT godkjente 14.februar søknader om akkreditering av doktorgradsstudier fra Høgskolen i Hedmark (HiHm), Høgskolen i Telemark (HiT) og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) NOKUT har akkreditert mastergradsstudium i praktisk-estetiske fag og læreprosesser ved Høgskolen Stord Haugesund: NRLU-AU tar sakene til orientering NRLU/AU-sak 13/12 Arbeidsplan for NRLU i perioden Saksdokumenter: Endelig arbeidsplan er vedlagt Utkast til arbeidsplan, justert etter rådsmøte 1/2012, ble ettersendt arbeidsutvalget. Det kom mindre merknader. Arbeidsutvalget oppfatter ikke at aktivitetene i planen er oppført i prioritert rekkefølge, men ser betydningen av at sentrale oppgaver, som finansiering av lærerutdanningene, plasseres tidlig i oversikten. Arbeidsutvalgets kommentarer innarbeides i utkast til arbeidsplan. Dokumentet betraktes deretter som godkjent, men oppdateres fortløpende i perioden.

3 NRLU/AU-sak 14/12 Vitnemål til GLU- kandidater som uteksamineres før 2014 Saksdokumenter: Ingen UHR har mottatt en henvendelse fra KD med spørsmål om institusjonene har kandidater som har fått innpasning av fag, og som vil uteksamineres før 2014, noe som vil ha konsekvenser for tidspunktet for endring av kompetanseforskriften. Det ble orientert om saken på NRLUmøte 1/2012, og samtlige institusjoner ble bedt om å melde fra direkte til KD om status for egen institusjon. Birte Simonsen orienterte om dialog med KD i etterkant av rådsmøtet, vedr. ulik praksis for innpasning av utdanning, mellom institusjonene. Det er en uttrykt forventning hos KD om at en ev. frivillig samordning av godkjenningspraksis må forankres i NRLU. Arbeidsutvalget diskuterte hensiktsmessigheten av nåværende praksis i grunnskolelærerutdanningene, med tanke på kvalitet i utdanning, og om NRLU skal følge opp dette videre. Arbeidsutvalget vurderer at det ikke er ukomplisert for NRLU å ta et slikt ansvar, men at det kan være naturlig å se dette i sammenheng med et ev. ansvar for oppfølging av retningslinjer for lærerutdanning. KDs forslag om samordning av innpasning i lærerutdanning, tas inn under sak 20/12. Arbeidsutvalget vurderer videre om saken skal opp i rådsmøte 2/2012, i Kristiansand. NRLU/AU-sak 15/12 Innspill til rammeplanarbeidet for lærerutdanning trinn 8-13 Saksdokumenter: Utkast til rammeplaner er lagt ut her: I NRLU-møte 1/2012 ble det reist spørsmål om NRLU skal gi innspill til rammeplanprosessen for lærerutdanning trinn Betydningen av romslige overgangsordninger og tid til omstilling, både for institusjonene og for kandidatene, er momenter som bør stå sentralt i et slikt innspill. KD oppfordret i møtet til at NRLU påvirker utvalgene, men at innspill bør gis innen mars Geir Salvesen sitter i rammeplanutvalget for femårig lektorutdanning/ppua og presenterte for arbeidsutvalget noen problemstillinger som har kommet opp i prosessen. Det knyttes bekymring til at høgskoleperspektivet har vært for lite til stede i rammeplanutvalget. Dette har betydning for utdanningenes struktur, og hvem som kan tilby dem. For de femårige

4 lærerutdanningene, risikerer man for spesifikke læringsutbyttebeskrivelser, låst til ex.phil./ex.fac., i stedet for at de rettes mot kompetansen som disse emnene skal gi. Utdanningene må ikke bli så snever at høgskolene ekskluderes fra å tilby dem. Forholdet mellom disiplinfag og skolefag i utdanningen kan også gi grunn til bekymring, da praksis og fagdidaktikk får for liten plass. AU diskuterte hvor snevert man må definere de elementene som må inngå i utdanningen for å gi kandidatene en nødvendig kompetanse for yrkesutøvelse, og for opptak til ph.d.-utdanning. En må skille mellom læringsutbyttebeskrivelser, som går direkte på kompetansen, og på organisatoriske grep, som ex.phil. og ex.fac. Innenfor lærerutdanning må vi videre kunne forstå ex.paed. som en ex.fac. med relevans for lærerutdanningene, og som kan inngå som del av pedagogikkfaget i utdanningen. I all lærerutdanning er det viktig med samhandling mellom de fire elementene fag, fagdidaktikk, praksis og pedagogikk. Dette er for utydelig i rammeplanutkastet for PPU og femårig lektorutdanning. For grunnskolelærerutdanningen har vi sett en snever fortolkning av muligheten for å samkjøre undervisningen med undervisning i andre lærerutdanningsløp. Fra KD er slik samkjøring blitt kategorisk avvist, selv om det fra vårt ståsted kan synes hensiktsmessig mellom visse utdanninger, som for eksempel mellom GLU og faglærerutdanning. Imidlertid er AU av den oppfatningen at en samkjøring mellom PPU og femårig lærerutdanning bør unngås, fordi man da ikke vil oppnå den integreringen som er tilsiktet gjennom lærerutdanningsfaget, slik dette er formulert i GLU-forskriften. Når det gjelder PPU, stiller AU seg bak krav om masterutdanning og at studentene som tas inn må ha to undervisningsfag for opptak, men ser at det kan være nødvendig med unntaksordninger for kunstfagene. Det bør åpnes for overgangsordninger innen en gitt tidsramme, for eksempel frem til Terminologi for hvordan man definerer praksisomfang, må samordnes. Benytter man uker, må det også defineres hvor mange timer disse utgjør. Det ble tatt til orde for femårige løp innenfor både faglærerutdanning og yrkesfaglærerutdanning. For yrkesfaglærerutdanning er tidsperspektivet lengre, og det må bygges opp en bachelorutdanning med påbygning til master og ph.d. Dette er også et regionalt ansvar. På sikt kan dette innebære en nedtrapping av PPUY, for å sikre at alle lærere har minst treårig utdanning, men med sikte på mastergrad. Med stor åpning for innpasning i yrkesfaglærerutdanning, reduseres behovet for PPUY som parallelt løp. Arbeidsutvalget utarbeider et notat som oversendes KD og rammeplanutvalgene. Alle utdanningene rettet mot trinn 8-13 omtales. Basis er at alle lærerutdanningene skal være på mastergradsnivå, men mulige unntaksordninger kan også omtales. Sekretariatet utarbeider et notat på vegne av NRLU-AU, med innhold som skissert over. Notatet oversendes KD innen 24. mars.

5 NRLU/AU-sak 16/12 Høring om utkast til rammeplan for barnehagelærerutdanning Saksdokumenter: Høring om ny rammeplan for barnehagelærerutdanning: Ny rammeplan for barnehagelæreutdanning er sendt på høring med frist 13. april. Det ble orientert om prosessen i rådsmøtet 1/2012. Rådet ble invitert til å komme med innspill til en høringsuttalelse, enten i møtet eller skriftlig innen 1. mars. Det har ikke kommet noen bidrag fra institusjonene, noe som kan skyldes at de er kommet for kort i sine interne prosesser. I referatet fra rådsmøtet ble det åpnet for at institusjonene kan komme med innspill innen mandag 26. mars. Arbeidsutvalget mener diskursen i høringsrunden vil dreie seg om pedaogikkfagets plass/reduksjon av fagets omfang, navn på utdanningen (omstilling og rekrutteringshensyn), hensynet til de minste barna, endring av læringsutbyttebeskrivelse, omfang av fag i kunnskapsområdene og den estetiske dimensjonen, der beskrivelsene av kunnskapsområdene er svake. NRLU bør fronte utfordringer knyttet til kunnskapsområder som organiseringsprinsipp, og samtidig bygge opp under fagliggjøringen av dette. Det vil bli nødvendig med midler til både utredning og følgeforskning. Sekretariatet utarbeider et utkast til høringsuttalelse basert på de momentene som kom opp i møtet, og på innspill som mottas innen 26. mars. Et endelig utkast legges frem for godkjenning i arbeidsutvalget 13. april. Det rettes en henvendelse til KD med henstilling om å få utsatt høringsfristen til 16. april.

6 NRLU/AU-sak 17/12 Utfordringer ved implementering av barnehagelærerutdanning Saksdokumenter: SAK i førskolelærerutdanningen Brev fra KD til institusjoner som tilbyr førskolelærerutdanning, Var vedlagt innkalling til rådsmøtet. Kunnskapsdepartementet har sendt et brev til institusjonene der det orienteres om SAK og regionalisering i førskolelærerutdanning. Det er tenkt at regionalisering i førskole- /barnehagelærerutdanning skal baseres på de samme syv regioner som for grunnskolelærerutdanning. I sin orientering i rådsmøte 1/2012, sa Joakim Bakke (KD) at regionene ikke tenkt som vanntette skott. Dersom institusjoner ønsker dialog på tvers av regionene, er dette fullt mulig. Implementering av barnehagelærerutdanning og de varslede prosessene om regionalisering vil innebære utfordringer for lærerutdanningsinstitusjonene. NRLU bør være et redskap for institusjonene i møte med disse utfordringene. Arbeidsutvalget forutser følgende utfordringer på det nåværende tidspunkt: Er førskolelærerutdanning/barnehagelærerutdanning dårligere ivaretatt enn grunnskolelærerutdanning? Prosessen er mindre tydelig enn for GLU, og det er satt av betydelig mindre midler. Det trengs stimuleringsmidler og tilrettelegging for samarbeid. Det er utfordringer knyttet til reise- og møtetid. Konsentrasjonstenkningen er problematisk, antallet utdanninger må opprettholdes for å dekke regionale behov. En arbeidsdeling kan imidlertid skje for eksempel gjennom fordypningsenhetene i utdanningene, og gjennom forskningssamarbeid. Regionene må ganske raskt få etablert påbygningsstudier til mastergrad, for å møte forventningen om mulighet for videre utdanning på masternivå for alle som tar en bachelorgrad. Organisering i kunnskapsområder og implementering av dette vil være en utfordring for fagmiljøene. Arbeidsutvalget bør rette en henvendelse til KD om dialog om disse utfordringene, og midler til å bistå institusjonene i implementeringen. Det bør også utformes et innspill til KUFkomiteen der vi stiller spørsmål ved en tilsynelatende ubalanse i den økonomiske satsingen på lærerutdanning rettet mot henholdsvis skole og barnehage. Sekretariatet utformer en henvendelse til KD der det gjøres rede for de utfordringene institusjonene synes å stå overfor ved implementering av barnehagelærerutdanning. Det anmodes om midler til NRLU for å bistå institusjonene i denne prosessen. Det sendes også et innspill til KUF-komiteen vedr. økonomisk prioritering.

7 NRLU/AU-sak 18/12 Ansvar for oppfølging av retningslinjer for lærerutdanning Saksdokumenter: Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdannning (publisert ): I NRLU-møte 1/2012 ble det diskutert om NRLU skal påta seg ansvaret for oppfølging av retningslinjer for lærerutdanning. Rådet diskuterte om et slikt ansvar er forenlig med NRLUs rolle overfor institusjonene, med tanke på forholdet mellom autonomi og styring/tilsyn. Det ble vedtatt å nedsette en arbeidsgruppe for å utrede eventuelle konsekvenser for NRLU og diskusjonene, dersom rådet påtar seg ansvar for dette. Arbeidsutvalget vurderer at spørsmålet om en felles praksis for innpasning av fag i GLU kan tas inn i mandatet for arbeidsgruppen, som utreder konsekvensen av at NRLU tar ansvar for dette, og om det skal inngå i retningslinjene. Rådsmedlemmene er bedt om å komme med forslag om personer til denne arbeidsgruppen. Dekan ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, Camilla Nereid, ble foreslått. I tillegg foreslo arbeidsutvalget i møtet følgende kandidater: Sølvi Lillejord (UiO), Birte Simonsen (UiA) - leder, Rasmus Stokke (HiSF), Ane Aarre (NSO) Mandat utarbeides av sekretariatet i samråd med rådsleder, og vedtas på fullmakt. Arbeidsgruppens vurderinger nedfelles i et notat som legges frem for NRLU 3/2012, i Oslo i oktober. Arbeidsutvalget forespør følgende personer til arbeidsgruppen som skal vurdere eierskap til retningslinjer for lærerutdanning: Sølvi Lillejord (UiO) Camilla Nereid (HiST) Birte Simonsen (UiA) leder Rasmus Stokke (HiSF) Ane Aarre (NSO) Dersom kandidatene takker ja, oppnevnes gruppen uten videre fullmakter fra AU. Sekretariatet utarbeider i samråd med rådsleder og gruppens leder. mandat for arbeidsgruppen, som leverer sin innstilling 1. oktober 2012.

8 NRLU/AU-sak 19/12 Innspill til stortingsmelding om forskning Saksdokument: Endelig innspill til UHR er vedlagt referatet. Notat fra en arbeidsgruppe nedsatt av Nasjonalt råd for lærerutdanning, ble lagt frem for diskusjon i NRLU-møte 1/2012. NRLU diskuterte bredden i notatet og om det ville være lettere å nå frem dersom innspillet er mer konsentrert og fokusert. Samtidig er det viktig at alle felt som inngår i NRLUs ansvarsområde er omfattet av dokumentet. Rådsmedlemmer ble invitert til å komme med innspill til notatet, for ytterligere bearbeidelse og spissing. Etter behandlingen i rådsmøtet kom det føringer fra UHR som innebar en ytterligere omstrukturering. Bearbeidet notat ble oversendt NRLU-AU 9. mars. Arbeidsutvalget ba om at notatet fra NRLU må omfatte både programforskning og frie midler, og at det ikke er noen motsetning mellom disse. Det var ellers mindre kommentarer til det forelagte utkastet. Forelagte notat bearbeides etter merknader i møtet, og oversendes UHR. NRLU/AU-sak 20/12 Program for rådsmøtet ved Universitetet i Agder 10. og 11. mai Saksdokumenter: Ingen Før rådsmøtet 1/2012 ble det rettet en invitasjon til statsråd Kristin Halvorsen om deltakelse ved ett av NRLUs møter i Statsrådens kontor svarte at hun ikke hadde mulighet til å delta i første møte, men ville vurdere møte 2/2012 i Kristiansand. Vi avventer fremdeles svar om dette. Arbeidsutvalget evaluerte siste rådsmøte slik at møtet fungerte godt. Det er viktig å avsette tid til diskusjon og møtene kan med fordel ha mer varierte arbeidsformer. Arbeidsutvalget ønsker at følgende saker prioriteres: Dag 1: Møte med Kristin Halvorsen? Forholdet mellom utdanning og samfunn Helst dag 1. lærerutdanningenes bidrag i utviklingen av gode relasjoner til praksisfeltet. Programpost på 90 minutter om betydningen for oss som lærerutdannere av innholdet i rapporten Én ph.d.-grad for fremtidens behov? Kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, og ev. samarbeid/synergi. Gruppediskusjon.

9 Utfordringer ved implementering av barnehagelærerutdanning, midler fra KD? Faglig post fra UiA Studietur Brüssel Dag 2: Lærerutdanning 8-13 Strategi for ungdomstrinnet PIL-prosjektet hvordan ta dette videre? Vi avventer noen punkter fra prosjektleder Svein Lorentzen Invitere Elaine Munthe til å informere om resultater fra arbeidet med PEL-faget, som følgegruppen for implementering av grunnskolelærerreformen har utført høsten 2011 Felles praksis for innpasning av fag et anliggende for NRLU?

10 Orienteringssaker: Ansvar for retningslinjer for lærerutdanning orientering om arbeidsgruppe som utreder konsekvenser Kort fra Sverige. Hva er diskursen i lærerutdanning der? Av saker som kan være aktuelle for NRLU-mote 3/2012 i Oslo, ble samarbeid med nasjonale sentra nevnt. Det ble foreslått å invitere alle de nasjonale sentrene til å orientere om sin virksomhet, og hvilke muligheter for samarbeid de ser med UH-institusjonene. Videre er det interesse for å få en orientering om de tre nye doktorgradsutdanningene, og hva dette betyr i tenkningen. Sekretariatet setter opp et programutkast, som legges frem for arbeidsutvalget 13. april. Sekretariat og leder gis fullmakt til å forespørre sentrale personer før dette. NRLU/AU-sak 21/12 Eventuelt Temadager for 2012: Pedagogisk entreprenørskap kan være et mulig tema for en temadag i regi av NRLU. Lærerutdanning 8-13 og kunnskapsområder i barnehagelærerutdanning, er andre forslag. Temadag om entreprenørskap kan arrangeres i samarbeid med nasjonalt nettverk for entreprenørskap. Rasmus kan i så fall ta kontakten mot lederen, som er ansatt ved HiSF. NRLU-AU følger opp forslagene videre.

11 Vedlegg NRLU/AU-sak 13/12 Arbeidsplan for NRLU i perioden Arbeidsplan for NRLU for Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) sin arbeidsplan bygger på forventninger i reglementet for UHRs fagstrategiske enheter og UHRs strategi for : De enkelte prioriteringer og tiltak har bakgrunn i pågående og forventede arbeidsoppgaver for lærerutdanningene i perioden , basert på nasjonale og internasjonale prosesser og føringer. NRLU vil arbeide for å styrke lærerutdanningene og bevisstheten rundt lærerutdanningenes betydning for fremtidens kunnskap, kompetanse og dannelse. NRLU ønsker å bidra til å avklare sentrale begreper innenfor lærerutdanningsfeltet, og til å fremme lærerutdanningenes interesser i samfunnsdebatten. NRLU ønsker i den kommende perioden å bli en enda sterkere faglig og politisk drivkraft i utviklingen av lærerutdanningene, av samarbeidet mellom lærerutdanningene og av samarbeidet mellom lærerutdanningene og andre samarbeidsparter. NRLU vil fortsette å skape møteplasser for drøfting av aktuelle utfordringer og problemstillinger innenfor arbeidsområder og bidra til god informasjonsutveksling til og mellom medlemsinstitusjonene. NRLU vil også bidra til å styrke internasjonalt samarbeid og internasjonalisering ved institusjonene. Arbeidsplanen er rullerende, og skal gjennomgås for oppdatering/justering årlig, før fullstendig revisjon i neste planperiode. Planen for , er delt i tre hovedområder: Lærerutdanningspolitikk NRLU som forum for faglig samarbeid og arbeidsdeling FoU Lærerutdanningspolitikk Samtlige lærerutdanninger er inne i omfattende endringsprosesser ved inngangen av planperioden. Det er nedsatt rammeplanutvalg som gjennomgår lærerutdanningene for trinnene Ny rammeplan for barnehagelærerutdanning skal sendes ut på høring. De nye grunnskolelærerutdanningene er implementert, og dette arbeidet kartlegges av følgegruppen for implementeringen av reformen. Arbeidet med grunnskolelærerutdanningene er delvis organisert gjennom seks regioner, med koordinerende ansvar. Regionene har også fått ansvar for implementering av et varig system for etter- og videreutdanning. GNIST-partnerskapet skal videreføres, og det satses på å etablere et eget, rekrutteringssystem for barnehagelærerutdanning. Det tilbys en rekke mastergradsutdanninger for lærerstudenter,

12 samtidig som KD har slått fast at varigheten på dagens lærerutdanninger skal opprettholdes inntil videre. Rapporter fra OECD slår fast at utdanning til lærer på ungdomstrinnet bør være på mastergradsnivå. De siste stortingsmeldingene innenfor vårt område slår fast at det for elever på ungdomstrinnet skal satses på valgfag, fleksibilitet og varierte arbeidsformer, og det varsles sterkere og tidligere innsats for elever som har særskilte behov for (spesialpedagogisk) faglig oppfølging. Rekrutteringssituasjonen til flere av lærerutdanningene gir fortsatt grunn til bekymring. Særlig gjelder dette for mindre institusjoner i distriktene. Det er uklart hva som skjer med fagtilbudene ved institusjonene, både som følge av rekrutteringen, og som følge av at grunnskolelærerutdanningene skal organiseres som to separate løp, med relativt begrensede muligheter til samkjøring. Det er knyttet bekymring både til om lærerutdanningene er robuste nok til å håndtere endringene som nå pågår, og om den faglige bredden i studietilbudet kan ivaretas. Å styrke rammevilkårene for lærerutdanningene er en sentral oppgave for NRLU. Det første sentret for fremragende utdanning er tildelt innenfor lærerutdanning og skal etableres i Ny GIV-prosjektet ble startet opp våren 2011 og har som mål at flere elever gjennomfører videregående opplæring. En del av dette prosjektet er styrking av grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning. De nasjonale sentrene har fått en sentral rolle i dette arbeidet. Tiltak og handlinger Lærerutdanningspolitikk Status og rapport per januar 2012 NRLU vil i kommende periode: Vurdere om dagens ordning for fordeling av midler til lærerutdanning er hensiktsmessig. Følge opp kostnadsutviklingen innenfor lærerutdanning, og arbeide for at finansieringskategori for tildeling, så langt det er mulig, samsvarer med de reelle kostnadene. Jobbe for at lærerutdanningstematikk blir tildelt SAK-midler. Støtte opp under SAKprosesser. Bidra til fortsatt gode regionaliseringsprosesser og foreslå tiltak Ved innføring av grunnskolelærerutdanning ble det foretatt en kategoriheving fra E til D. NRLU hadde arbeidet i lang tid for å synliggjøre ressursbruken, særlig til praksisopplæringen i lærerutdanning. For å sikre kvaliteten også innenfor de andre lærerutdanningene, ønsker NRLU å arbeide systematisk med ressursfordeling til lærerutdanning. I brev til alle institusjoner med førskolelærerutdanning , informerer Kunnskapsdepartementet om beslutningen om å tildele SAK-midler til førskolelærerutdanningene i Departementet har også besluttet å utvide de syv etablerte lærerutdanningsregionene som ble opprettet i 2009 til også å omfatte førskolelærerutdanning. NRLU har tidligere lagt til rette for møteplasser mellom regionale samarbeidspartnere. Rådet er

13 som kan bidra til å opprettholde en forsvarlig faglig bredde Diskutere hva vi mener med begrepet robuste fagmiljø, jf. NOKUTs tilsynsforskrift som har satt en standard for absolutte minstekrav til fagmiljøene tilknyttet blant annet forskerutdanningene. Vurdere konsekvensene for rådet, institusjonene og utdanningene, av at arbeidet med å vedlikeholde og videreutvikle de nasjonale retningslinjene for de ulike lærerutdanningene, herunder opptakskrav, forankres i NRLU. Det må også vurderes økonomiske konsekvenser som vil følge et slikt ansvar, Være aktiv bidragsyter i rammeplanarbeidet for de nye lærerutdanningene for trinnene 8-13 Være pådrivere til en total revisjon av praksislæreravtalen, slik at den møter endringene som følger av de nye rammeplanene. Arbeide for at det legges til rette for etablering av profesjonsrelevante mastergrader for alle lærerutdanninger, og at lærerutdanning på sikt blir på mastergradsnivå. Bidra til å styrke det internasjonale samarbeidet innenfor feltet og til at rådsmedlemmene får innsikt i internasjonale prosesser, særlig innenfor Norden og Europa/EU Delta aktivt i GNIST-samarbeidet, både nasjonalt og lokalt, særlig for å styrke rekrutteringen til lærerutdanningene Støtte opp under og spre informasjon om KDs rekrutteringskampanje for barnehagelærerutdanning representert i Utdanningsdirektoratets arbeidsgrupper under Kompetanse for kvalitet og er i tett dialog med Kunnskapsdepartementet og medlemsinstitusjonene våre om regionaliseringsarbeidet Det nedsettes en arbeidsgruppe som jobber med dette, og leverer sin rapport i oktober Mandatet til arbeidsgruppen må omfatte både faglige, organisatoriske og økonomiske konsekvenser. NRLU tar videre stilling til saken i NRLU-møte 3/2012, i Oslo i oktober. Rammeplanutvalgene presenterte arbeidet sitt på rådsmøtet i Kautokeino i september NRLU har foreslått medlemmer til disse utvalgene, og NRLUs leder sitter i den sentrale styringsgruppen for prosessen. Jf. Anbefaling i rapporten En helhetlig tilnærming til lærerutdanning (2011). Det legges frem et forslag for rådet om en studiereise til Brüssel i En slik tur kan også forlenges med et besøk hos OECD i Paris. NRLU-leder møter i arbeidsutvalget og i partnerskapsmøtene nasjonalt. Flere av rådsmedlemmene representerer i det regionale GNIST-partnerskapet. Informert om dette i NRLU1/2012. Lenke i møtereferatet som institusjonene bes legge ut på egen nettside. Gjennom samarbeid med Utdanningsdirektoratet være premissleverandør for utviklingen av Utdanningsdirektoratet har to observatørplasser i NRLU, og deltar ofte i arbeidsutvalgsmøtene. Sekretariatet er i løpende dialog med direktoratet.

14 grunnopplæring og grunnutdanningene Bidra til et tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og de nasjonale kompetansesentrene Høsten 2011 innkalte KD til møte for å diskutere hvordan samarbeidet kan styrkes ytterligere. Jf. Vedtak i NRLU-AU 20. november På et tidligere rådsmøte ble det gitt rom for at alle sentrene fikk presentere seg, og det ble lagt opp til diskusjon om tettere samarbeid. NRLU som forum for faglig samarbeid og arbeidsdeling NRLU er i dag det viktigste samarbeidsorganet for lærerutdanningsinstitusjonene. Lærerutdanningene står fremfor store utfordringer i tiden fremover. I rapporten En helhetlig tilnærming til lærerutdanningene, som ble ferdigstilt i september 2011, blir det pekt på noen av disse utfordringene: rekruttering, forskningskompetanse og praksisrettet forskning, samfunnsrelevans, forventet læringsutbytte, formell kompetanse blant praksislærere og lærerutdanningsidentiteten til partnerskole og barnehage. NRLU vil bidra til å fremme diskusjoner og foreslå løsninger på noen av disse utfordringene gjennom et styrket samarbeid og forslag til bedre arbeidsdeling innenfor sektoren Tiltak og handlinger NRLU som forum for faglig samarbeid og arbeidsdeling NRLU vil i kommende periode: Oppdrettholde kontakt mellom NRLUs medlemsinstitusjoner, Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, Følgegruppen for implementering av GLU, og andre sentrale aktører, samt fremme aktuelle saker til diskusjon eller informasjon i rådet Skape flere møteplasser, blant annet ved å arrangere dagsseminarer for medlemmer av rådet, der aktuelle tema som ikke gjelder hele rådet tas opp Diskutere samspill og rollefordeling mellom utdanning og praksisfelt. Foreslå nasjonale rammer for møtepunkter mellom lærerutdanningsinstitusjon, student og praksisfelt, herunder praksisoppfølging. Oppfordre til at institusjonene oppnevner representanter for praksisfeltet til Status og rapport per januar 2012 Rådsmøtene brukes aktivt til denne type informasjonsutveksling og diskusjoner Det ble arrangert et seminar om rammeplanen for den nye barnehagelærerutdanningen i desember Jf. Anbefaling i rapporten En helhetlig tilnærming til lærerutdanning (2011).

15 styrene ved egen institusjon. Vie særlig oppmerksomhet til profesjonsretting av lærerutdanning og hvordan pedagogikkfaget best kan organiseres i alle lærerutdanningene Diskutere skikkethetsarbeidet i lærerutdanningene, basert på den nylig fremlagte rapporten NRLU har bidratt i utarbeidelsen av Skikkethetsarbeid i UHinstitusjonene Bidra til å løfte diskusjoner om lærerutdanning inn i UHRsystemet Bidra til samordning av praksis for sensur og karaktersetting Sende ut aktuell informasjon til alle medlemsinstitusjoner Jf. Anbefaling i rapporten En helhetlig tilnærming til lærerutdanning (UHR, 2011) og rapporten Pedagogikkfaget i lærerutdanning (UHR, 2012) Skikkethetsarbeid i lærerutdanningene har vært tema på tidligere rådsmøter, og rapporten har blitt sendt på høring til NRLU. NRLU har ett fast møte med UHRs styre hvert år. Vi har også utarbeidet flere felles høringsuttalelser sammen med UHR sitt studieutvalg Deltar i UHRs karakterundersøkelse i Bacheloroppgaver i grunnskolelærerutdanningen gjøres til gjenstand for undersøkelse. Sekretariatet sender i dag ut ukentlige nyhetsbulletiner + informasjon om enkeltsaker med direkte relevans for medlemmene FoU Det er en positiv satsing på forskning innenfor våre områder. Dette konkretiseres blant annet gjennom programsatsinger i Forskningsrådet. Miljøene jobber også målbevisst for å øke forskningskompetansen blant sine ansatte. Det er viktig at dette langsiktige arbeidet, sikres videreføring. Det er varslet en ny forskningsmelding i NRLU vil arbeide for ar lærerutdanningene synliggjøres i satsingene i denne meldingen. Flere av NRLU sine medlemsinstitusjoner har ambisjoner om å bli universitet. Institusjonene er autonome, men NRLU vil bidra der det er mulig, for å sikre at lærerutdanningene kommer styrket ut i prosessene på vei mot universitetsstatusen. Tiltak og handlinger FoU Status og rapport per januar 2012 NRLU vil i kommende periode: Arbeide for å gjøre kjent og styrke norsk deltakelse i forskningsprogrammer og - satsinger i EU-regi Jf. Studiereise i tabellen Lærerutdanningspolitikk Arbeide for å styrke kunnskapen og bevisstheten innenfor lærerutdanningen og hos samarbeidspartene om hva forskningsbasering på lærerutdanningens premisser innebærer Arbeide for videreføring av relevante Forskningssatsingene har vært tema på flere

16 forskningssatsinger i regi av Forskningsrådet Arbeids for å synliggjøre hva satsingen på NAFOL betyr for lærerutdanningene. Arbeide for videreføring. Gi innspill til den kommende forskningsmeldingen Bidra til å spre informasjon om nyere forskning innenfor vårt område Skape grunnlag for at lærere og lærerutdanningene kan sikres gode kompetanseutviklings- og forskningsmuligheter. Diskutere om arbeid med nye doktorgradsutdanninger kan komme flere lærerutdanninger til gode ved at de bidra til gode samarbeidsprosjekt. Arbeide for at forskningsaspektet og omfanget av studentaktiv forskning styrkes. NRLU må bistå institusjonene med å finne organiseringsformer som ivaretar og styrker dette aspektet. Delta i det nordiske nettverket med våre søsterorganisasjoner og bringe informasjon herfra tilbake til NRLU rådsmøter de siste årene. Søke om utvidelse fra Det blir jevnlig informert om virksomheten i NAFOL på rådsmøtene Det er oppnevnt en arbeidsgruppe, bestående av tre forskere, som skal gi innspill til et diskusjonsnotat som legges frem på rådsmøtet i Bergen i februar 2012 Sekretariatet sender ut informasjon om nyere forskningssatsinger og resultater fra disse, på e- post til rådsmedlemmer NRLU har i mange år arbeidet for satsing på lærerutdanningene, både når det gjelder forskningssatsinger, økt antall stipendiater, og muligheter for etter- og videreutdanning. NRLU er part i strategien Kompetanse for kvalitet NRLU har frontet styrking av lærerutdanningene som praksisnære, forskningsbaserte utdanninger, både i forskningssatsinger og overfor politiske myndigheter. Det er faste møter en gang i semesteret i dette nettverket. NRLU har deltatt ved leder og/eller nestleder og et sekretariatsmedlem på disse møtene

17 NRLU/AU-sak 19/12 Innspill til stortingsmelding om forskning 1. Lærerutdanningenes bidrag til kunnskapsproduksjonen De senere årene har det vært satset på økt forskningsaktivitet innenfor lærerutdanning. Eksempler på slike satsinger er Praksis-FoU, PRAKUT og NAFOL. Det er et sterkt behov for kunnskap om hva som er god lærerutdanning. Spørsmål om relevans, innhold og organisering er gjennomgående i internasjonal lærerutdanning, og behovet for styrket kunnskap om dette er ikke særnorsk. Det er derfor grunn til å tro at en norsk forskningssatsing på lærerutdanning bør kunne ses som et bidrag til internasjonal kunnskapsproduksjon. Forskningsprogrammer Siden 2005 har departementet, gjennom Norges Forskningsråd, gjennomført en betydelig satsing for å styrke FoU-kompetansen i norsk lærerutdanning. Denne utviklingen har vært helt nødvendig for å kvalitetssikre en forskningsbasert lærerutdanning, i tråd med regjeringens intensjoner. Gjennom NFR-programmet Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning PRAKSISFOU ( ) har lærerutdanningsinstitusjonene vært prioriterte søkere, i samarbeid med skole-/barnehageeiere. Dette har resultert i 32 forskningsprosjekter som i betydelig grad har styrket FoU-kompetansen i institusjonene, og samtidig bidratt med omfattende ny kunnskap som på bred basis er kommunisert med brukergruppene. Det pågående NFR-programmet PRAKUT ( ) er en videreføring av denne satsingen. Det er nødvendig med fortsatt satsing på forskning i og på lærerutdanningene. For å sikre at innsatsen settes inn der behovet er størst, mener vi det bør satses på programforskning innen prioriterte områder. For vårt vedkommende vil det være viktig med fortsatt satsing på praksisrettet forskning. For å følge opp den praksisnære FoU-satsingen i lærerutdanningsinstitusjonene bør departementet fra 2014 initiere et nytt fire/femårig forskningsprogram i NFR, hvor miljøer som driver lærerutdanning er prioriterte søkere. Større nettverksprosjekter som inkluderer organisert forskeropplæring bør prioriteres, og linjen med obligatorisk samarbeid mellom forskningsmiljø og brukere (skole-/barnehageeiere) bør videreutvikles. Komparative studier med internasjonalt perspektiv bør også etterspørres, både for å utvikle forskernettverk på tvers av landegrensene og for å bedre forståelsen av lærerutdanningens internasjonale karakter. Tematisk tilnærming Ungdommens maktutredning (NOU 2011:20) oppvurderer den norske skolen som demokratiforberedende arena og etterlyser et eget demokratifag i den norske skolen. I den forbindelse synes det å være behov for forskning som både sammenstiller evalueringer av tilsvarende fag i land vi kan sammenligne oss med, og som kritisk analyserer og evaluerer eventuelle mål, innhold og metoder for et slikt fag i lys av demokratiutfordringer i et samfunn

18 i endring. Et kunnskapsintensivt og tekstbasert samfunn i rask endring tilsier at det er behov for forskningsbasert kunnskap om utfordringer relatert til nye typer kunnskapspraksiser i og utenfor arbeidslivet. Hvordan kan man tenke lærerprofesjonalitet i framtidens samfunn? Hvilke kunnskapspraksiser bør lærerutdanningene kvalifisere for? Utredningen Rett til Læring (NOU 2009:17/18) utfordrer utdanningsområdene med hensyn til utvikling av rettighetsperspektiver, til forskjell fra mer tradisjonelle behovsperspektiver. En konsekvens kan være at opplæringen ikke organiseres ut fra forestillinger om normaleleven eller en majoritetskultur. I stedet vil vi kunne se en utvikling mot individbaserte modeller for opplæring og læring med fokus på autonomi og styrking av subjektiv dømmekraft. Spørsmålet om hvordan vi samtidig bygger inn kollektive og samfunnsbyggende perspektiver blir desto mer viktig. Forskning og utvikling i et rettighetsperspektiv er derfor et strategisk viktig område å arbeide med. I tillegg til programstyrt utdanningsforskning, foreslår vi at det innføres fri prosjektstøtte til utdanningsforskning også innen høgskolesektoren og lærerutdanningene. Dette både for å sikre en bred kunnskapsbase, men også for å bidra til å sikre teoriutvikling og et faglig og metodisk mangfold. NRLU vil også legge vekt på forskning på elevers og læreres læring i et velferdssamfunn. Det er viktig å utvikle barnehagen og skolen, både som en læringsarena og interessant arbeidsplass. Barnehage- og skolebaserte vurderingsmetoder og autonomi i et aksjonsforskningsperspektiv kan være en måte å gjøre dette på: Elevers og læreres rett til læring henger slik nøye sammen og utgjør et viktig framtidig kunnskaps- og forskningsområde. Dette perspektivet viser behov for økt oppmerksomhet mot humanistiske aspekter i utdanningene, og ikke bare samfunnsvitenskapelige. Spørsmålet om danning i høyere utdanning har i flere år vært gjort til gjenstand for undersøkelser i utvalg og publikasjoner. Lærerutdanningen bør i større grad og på en tydeligere og mer selvstendig måte engasjere seg i dette spørsmålet. Utfordringen er å artikulere den særlige formen for danning som skjer i lærerutdanningen. Lærerutdanningen bør i større grad engasjere seg i spørsmålet om kunstfagenes danningspotensial, fordi kunstfagene, i kraft av sine uttrykksformer, har et særlig potensial for å forme/danne studenten i læreutdanningen, elevene i skolen og barna i barnehagen. Hvis for eksempel kunst- og håndverksfagene i barnehage- og skole bygges ned, risikerer vi å miste forskningsbasering av disse fagene, som har sin kunnskapsbase i lærerutdanningene. Regjeringen 1 har understreket at det ikke er grunn til at de praktiske og estetiske fagene skal tape terreng verken i dagens eller framtidas barnehage og skole. 1 Se for eksempel Aaslands budskap på Samspel konferansen i november 2011: stotter samspel 2011 initiativ/

19 NRLU ser det som viktig at endringene i lærerutdanning følges opp av forskning. Det gjelder spesielt det nye faget Pedagogikk og elevkunnskap, men også selve inndelingen i to utdanningsforløp i grunnskolelærerutdanningen, og deres egenart. Disse endringene, sammen med innføring av mentorordning, kan ha potensial i seg til å imøtegå det som vi i dag oppfatter som et problem vedrørende overgangen mellom utdanning og yrke. En bacheloroppgave, og ikke minst en masteroppgave, vil både kunne vektlegge og utvikle studentenes evne til i den kommende yrkesutøvelsen å forstå og anvende forskning på en annen, og bedre, måte enn tidligere. I beste fall vil det skje en endring fra metodeorientering (instrumentalisme) mot en undersøkende holdning (både hos studenter og elever). Mer enn en bacheloroppgave vil en masteroppgave kunne utstyre studentene med kompetanse og kvalifikasjoner som gjør dem ekstra rustet til å overvåke og utvikle egen praksis analytisk. Pedagogisk entreprenørskap er også en viktig forskningsutfordring. Det er avgjørende å oppdage og utvikle nye innfallsvinkler og nye måter å samarbeide med barnehagebarna/elevene på. Målet er til enhver tid å gi elever muligheten til å skape og å delta i aktiviteter som styrker autonomi i læringsprosesser. 2. Lærerutdanningenes rolle i et velfungerende forskningssystem De siste årene har det foregått en formidabel kompetanseheving ved landets lærerutdanninger, knyttet både til utøvende forskning og organisering og administrasjon av forskning. Lærerutdanningsinstitusjonene er godt i stand til å administrere forskning i og for lærerutdanning. I 2010 opprettet departementet, gjennom Norges forskningsråd, en nasjonal forskerskole innrettet mot tilsatte i lærerutdanning, NAFOL. Fram til 2018 vil NAFOL ha fulgt 80 ph.d.- kandidater gjennom sine doktorgradsløp, og i betydelig grad ha bidratt til kompetanseheving av det faglige personalet i lærerutdanningsinstitusjonene. I tillegg bidrar NFRs forskningsprogrammer med et betydelig antall ph.d-stipend til tilsatte i disse institusjonene. Når det gjelder ph.d.-stipendiatene ved de ulike lærerutdanningene, ser vi nå at lærerutdanningene i økende omfang selv tar hånd om stipendiatenes vitenskapsteoretiske skolering gjennom egne ph.d.-studier. At lærerutdanningen selv i større grad tar hånd om doktorandens vitenskapelige forankring, vil kunne selvstendiggjøre og kvalifisere utdanningene i møtet med andre forskningsinstitusjoner. Med innføring av et femårig mastergradsforløp vil lærerutdanningen i større grad rekruttere ph.d.-stipendiater fra egne rekker. Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) gir både anledning for høgskolene å konkurrere om forskningsmidler på egne premisser og muligheter for å vektlegge de aspektene ved lærerutdanningen som ikke er prioriter i andre forskningssatsinger (som PRAKUT og Utdanning 2020). NRLU vil ta til orde for en ytterligere satsing på SHP rettet mot lærerutdanning fordi det er viktig å styrke og ta høyde for egenarten til lærerutdanningen ved

20 høgskolene. Dette vil også gi høgskoleansatte bedre forskningsvilkår. Det er grunn til å tro at forskningsmidler øremerket høgskolene gir større rom og anledning til også å styrke grunnforskningen. I dag synes hovedtyngden av forskningen på høgskolene å være anvendt og praksisnær forskning. NRLU mener det er aktuelt å styrke praksisnær forskning i et grunnforskningsperspektiv. Et velfungerende forskningssystem forutsetter at ulike stillingskategorier er tilgjengelige og i bruk. Det er bare i liten grad etablert systematiske ordninger for å gi ferdigdisputerte i lærerutdanningene mulighet til videre kvalifisering gjennom post-dok.-ordninger. For ytterligere å styrke et velfungerende forskningssystem, bør departementet bidra med målrettede midler til postdoktorkvalifisering for ferdigdisputerte. Dette bør skje gjennom et eget postdoktorprogram for lærerutdanningene, med klare krav til internasjonalisering gjennom nettverksaktivitet. NRLU ser nødvendigheten av at det utvikles gode kulturer for forskning ved de ulike lærerutdanningsinstitusjonene, for eksempel gjennom strategiske forskningsprogrammer og mindre forskergrupper. Vi vil også fremme forslag om å opprette forskerutdanning med nærhet til og deltakelse fra barnehage og skole. Det er gode grunner for å følge opp punkt Forskningsbasering og FoU i NRLUs rapport En helhetlig tilnærming til lærerutdanning, om at Kunnskapsdepartementet lyser ut midler til prosjekter innenfor lærerutdanning knyttet til studentaktiv forskning, praksisinvolvering i FoU og opplæringsansvarlige i bedrifter. 3. Nasjonal arbeidsdeling i en internasjonal kontekst I Norge er det krav om forskning for alle som gir lærerutdanning. Det er enkelte som mener at forskningsressurser må konsentreres på universiteter. Det vil være å gå mange skritt tilbake. Vi vil hevde at mangel på forskning i lærerutdanningene har vært en svøpe for utdanningene. Sterkere krav om forskning gir utviklingspotensial. Dette kan generaliseres slik at det kommer sterkt fram at det må være forskning knyttet til undervisningsstillinger, uansett stillingsnivå. Kunnskapstriangelet styrker dette, men innebærer økte grunnbevilgninger. Vi ønsker åpne, innovative og sikre samfunn. Lærerutdanningene mot barnehage og skole må være med på å kvalifisere for og bidra til dette. Forskningsutviklingen i lærerutdanning bør derfor ta sikte på å skape kunnskapsautonomi gjennom et gjensidig utfordrende teori/praksisforhold. God og komplementær samhandling mellom UH-institusjoner og praksisfelt, der det også satses på forskning, utvikling og innovasjon, er en forutsetning for dette. For at lærerutdanningene skal kunne bidra til en nasjonal kunnskapsproduksjon, må vi sikre at midlene settes inn der det er kunnskap om det nasjonale behovet, og infrastruktur til å fordele dem slik at de reelt bidrar til en nasjonal kunnskapsproduksjon. Dette kan man bidra til ved å

21 kanalisere forskningsmidler til studiesteder med doktorgradsprogrammer. For å kvalifisere til toppnivå internasjonalt, er det behov for flere post-dok.-stillinger. Når det gjelder internasjonalt samarbeid, er det nødvendig med en fortsatt satsing på og tilrettelegging for økt student- og forskermobilitet. Norsk lærerutdanning kan med fordel utvikle sin forskerkompetanse i nær kontakt og samarbeid med internasjonale (utover nordiske) forskningsmiljøer. For eksempel kan det legges til rette for komparative studier. NRLU mener at økt internasjonal publisering fra ansatte i lærerutdanning, vil være et viktig ledd i kompetansehevingen. Slike krav kan bare stilles hvis utdanningsinstitusjonene legger til rette for forskning (forskergrupper, mulighet for konsentrert FOU-tid, egne forskningsavdelinger). I EU finnes muligheter for forskningsopphold utenlands, som benyttes for lite av norske lærerutdannere. Ett av problemene her er at det er vanskelig for lærerutdannere å få midler i konkurranse med andre faggrupper, som for eksempel realfagene.