Navidemikerne. Tema: Likelønn. Christl Kvam om NAV. Kåre Willoch: seniorpolitikk. Kompetanse i NAV i et sosiologisk perspektiv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Navidemikerne. Tema: Likelønn. Christl Kvam om NAV. Kåre Willoch: seniorpolitikk. Kompetanse i NAV i et sosiologisk perspektiv"

Transkript

1 Navidemikerne Tema: Likelønn Christl Kvam om NAV Kåre Willoch: seniorpolitikk Kompetanse i NAV i et sosiologisk perspektiv Johan Wroldsen: lønn og kompetanse Forskerblikk på NAV Tidsskri for Akademikerne i Arbeids- og velferdsetaten nr

2 Frodes hjørne Da er de første vårtegnene kommet, krokussen spirer og lønnsoppgjøret er startet. Nå er også vårt første NAVidemikerne klart. Vi håper dere se er pris på li mer utfyllende informasjon fra oss Akademikerne i NAV. Det har vært viktig for oss å prioritere informasjon ut til dere gjennom vårt Akademikerne ny som vi prøver å få ut e er MBA-møtene som en slags oppsummering til det siste som har skjedd. De e er noe vi ønsker å bruke våre sårt tiltrengte ressurser fortsa på, men vi ønsker også å prøve å gi dere li bredere informasjon som ikke bare er siste ny. Det blir nok en tøff vår for riksmeklingsmannen, og uten en lønnsutvikling som bidrar til bedre verdse ing av kompetanse og ansvar har Akademikerne også før vist at vi mener alvor. Streik er ikke noe vi ønsker, men må vi så må vi streik er også en ytring. En ny undersøkelse fra PricewaterhouseCoopers og Frisch-sentret utført på oppdrag av Fornyingsog Administrasjonsdepartementet og Kommunenes Sentralforbund (KS), viser enorme forkjeller mellom privat og offentlig sektor når det gjelder lønnsutvikling. Jo høyere utdannelse og yrkeserfaring ansa e har, desto mer blir privat sektor lønnsledende. Stat og kommune er imidlertid lønnsledende for lavtlønte med kort yrkeserfaring Den eneste måten for å treffe våre medlemmer er at det gis mest mulig ut lokalt. Når mesteparten av lønnstillegget skal gis sentralt og gjerne som fla tillegg gjør de e at våre grupper sakker akterut år for år. Skal offentlig sektor og NAV greie å beholde sine ansa e med lengst utdannelse, må en begynne å vise det i handling. Når vi i tillegg vet at to av tre menn med høyere utdanning jobber i privat sektor, mens to av tre kvinner med tilsvarende utdanning jobber i offentlig sektor. Betyr de e at vi aldri får likelønn mellom kvinner og menn så lenge lønnsforskjellene mellom sektorene er på kroner i året og er økende. Bare i 2007 økte lønnsforskjellene mellom privatansa e og statsansa e akademikere med nesten kroner. Akademikerne krever derfor en femårig opptrappingsplan for likelønn i lønnsoppgjøret for staten i år. Kravet er at de kvinnedominerte akademikerstillingene i staten må opp på 90 prosent av lønnsnivået til de mannsdominerte akademikerstillingene i privat sektor innen Modernisering av offentlig sektor har sku fart gjennom hele 90-tallet, og alle de siste regjeringene har ha de e som en viktig del av sin politikk. Det er derfor rart at vi som offentlige etater er strengt resultatog målstyrt, men vi skal ha et lønnsystem som hører hjemme på 70-tallet eller i industrien! Akademikerne i NAV er redd for at de e store gapet i lønnsforskjeller til andre etater, og selvsagt privat sektor kan utgjøre en trussel for gjennomføringen av reformen. Vi ser en flukt av våre medlemmer både internt og eksternt. Det er selvsagt lokale variasjoner, men i enkelte deler av landet og enheter merkes de e godt. Det som Akademikerne i NAV synes er ekstra ille er at flukten er stor fra NAVkontorene, disse tappes for kompetanse og må ta rekru eringsjobben for 2. linjetjenestene våre. De e må vi snu, og vi kan håpe at de andre partene snart forstår at en er nødt til å tenke lønnsdannelse for alle ansa e, ikke bare de som er plassert lavest på lønnstabellen. Det er viktig å ta vare på de med høy formalkompetanse kombinert med høy realkompetanse. Når hørte du at noen snakket om å ta hensyn til det høye studielånet di, det er ikke gratis å ta lang utdannelse! Norge trenger oss, offentlig sektor trenger oss og NAV som skal være en kompetanse reform trenger oss! Kompetanse koster og må gi u elling både i form av oppgaver og lønn! Ha en fin vår, og kos deg med vårt nye «magasin». Tidsskrift for Akademikerne i Arbeids- og velferdsetaten nr Bidragsytere: Ola Alme Vivian Ellingsen Gotaas Frode Svartvatn Greta Torbergsen Utforming: Anund H Knutsen 2 Medlemmer i Akademikernes arbeidsutvalg: Leder: Frode Svartvatn Nestleder: Stein-Arne Hammersland Vivian Ellingsen Gotaas Liv-Grethe Kolberg Ola Alme Katrine Olsson Håvard Grov Anund H Knutsen

3 Akademikerne viser engasjement i likelønnsdeba en Vi i Akademikerne er oppta av å vise at likelønn handler om mer enn bare å heve lønnen til de lavtlønnede, understreket akademikerleder Christl Kvam, da hovedsammenslutningen inviterte til sin årlige inntektspolitiske konferanse i februar. Tekst: Vivian E. Gotaas Foto: Ivar M. Clausen Akademikerlederen trakk frem i si innlegg at de siste 20 årene har likelønn kun dreid seg om lønnsøkning for de lavtlønnede. På de samme 20 årene har forskjellene mellom menn og kvinners lønn holdt seg konstante. Det er på tide med nye tanker og nye virkemidler, u rykte Christl Kvam. Roser Akademikernes evne til nytenkning Administrerende direktør i NHO, Finn Bergesen jr., roste hovedsammenslutningen Akademikerne for å tørre og tenke ny i forhold til lønn. Han mente nytenkning var helt avgjørende hvis man skulle lykkes. NHO-direktøren påpekte at det finnes mange gode argumenter for ulik lønn, men at kjønn ikke er et av dem. Det som må e være avgjørende faktorer når lønn skulle fastse es var, ifølge Bergesen, utdanning, kvalifikasjoner, innsats, ansvar og resultater. NHO-direktøren hevdet at de forskjellige lønnssystemene som preget privat og offentlig sektor ville resultere i ulik lønn, og mente det var på tide å ta noen grep når det gjaldt det offentlige systemet. Bergesen påstod at det offentlige kunne tjene mye på å satse på ordninger som vertikale tariffavtaler, lokal lønnsdannelse og ikke minst mer fleksibel lønnsdannelse. Engasjert finansminister Finansminister Kristin Halvorsen er svært oppta av temaet lønn og takket derfor ja til å delta på konferansen. Hun mente at likelønn handler om et verdisyn, og u alte at i Norge skapte noen verdier, mens andre delte ut. Finansministeren trakk inn den nordiske modellen, som mange land ser opp til. Vi har klart å kombinere velferd, vekst og utvikling, fortalte Halvorsen. Årsaken til de e er at det er mindre forskjeller mellom bunn og topp. De e innebærer at akademikerne ikke tjener så mye mer enn andre. Et annet særtrekk, mente Halvorsen, var at lederne blir fort korrigert av de ansa e. De e er et konkurransefortrinn vi har i Norge, ifølge finansministeren. Christl Kvam og Kristin Halvorsen Velferdsgoder kompenserer lav lønn Når stat og offentlig sektor ikke hadde de beste lønningene, mente Halvorsen at man hadde få i stand gode løsninger på andre områder som kompenserte en del, som fødselspermisjon, ammefri, sykepenger og omsorgspermisjon. De e var ordninger, ifølge Halvorsen, som utgjorde mye i kroner og ører. Finansministeren trakk også frem det forholdet av mange statsansa e er veldig 3

4 fornøyde med jobben sin, og viste til en større undersøkelse som nylig er gjennomført (se egen sak om de e). I statlig sektor klarer vi å holde et rimelig likt lønnsnivå mellom kvinner og menn, men vi har en utfordring når det gjelder turnover, fortalte finansministeren. Jeg er særlig bekymret for utdannings-sektoren, forsa e Halvorsen og hevdet at media hadde mye av skylden for at ting ble feilfokusert, og belastet med feil informasjon. Noe som virket lite motiverende for de ansa e, mente Halvorsen, og foreslo at man burde omtale undervisningsjobbene med mer respekt. Tre hovedutfordringer Ifølge Halvorsen stod vi overfor tre hovedutfordringer når det gjaldt å re e opp lønnsskjevheter mellom kvinner og menn. For det første må e det tilre elegges for barnefamilier. Den andre utfordringen kny et seg til fordeling av godene. Her var kvinner langt mer beskjedne enn menn. De e mente finansministeren var et motargument for lokal lønnsdannelse. Den tredje utfordringen finansministeren trakk frem var at man må e utjevne forskjellen mellom kvinnebaserte og mannsbaserte utdannelser. Her mente Kristin Halvorsen at Norge hadde kommet utrolig kort. Finansministeren trodde kvotering kunne fungere hensiktsmessig for å re e opp graden av skjevheter. Halvorsen hevdet dessuten at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i staten ikke skyldtes forskjeller i lønnsnivået, men det forhold at mange kvinner må e jobbe deltid. Tilre elegging må til De e må vi se nærmere på. Tilre elegging for at kvinner kan delta i større grad i arbeidslivet er et viktig velferdsgode, sa Halvorsen, og fortsa e: Jeg tror ikke at lønn er hovedmotivasjonsfaktoren for jenter når de velger yrker. Halvorsen mente også at grunnen til at privat sektor ikke får tak i de dyktige akademikerkvinnene (kun 1/3 jobber i privat sektor) skyldtes ne opp de godene staten ga sine ansa e. Alexander W. Cappelen fra Norges Handelshøyskole, Kjersti Misje Nilsen, stipendiat ved Institu for samfunnsforskning, og Anne Enger, leder for likelønnkommisjonen, var andre foredragsholdere som leverte solide bidrag til denne viktige, og ikke minst vellykkede konferansen. Konferanser om samarbeid og medbestemmelse Under forrige hovedtariffoppgjør ble partene identiske konferanser. enige om å se e av ti millioner kroner til Til hver region er det sa sammen regionale fellesopplæring og utviklingstiltak for ledelsen ne verk, hvor også Akademikerne i NAV er og tillitsvalgte, med særlig utgangspunkt i representert med til sammen tre personer, fordelt på Hovedavtalen (HA) og Hovedtariffavtalen følgende geografiske steder: Trøndelag, Hordaland (HTA) jf. pkt Disse midlene har resultert i og Oslo/Akershus. Hver av regionene har nå få en stor nasjonal satsing, med gjennomføring av tildelt egne beløp for å iverse e regionale tiltak. kompetansehevende konferanser over hele landet. Opplegget har vært bra, og pågangen for å Regissørene for prosjektet har vært Fornyings- komme med på fagkonferansene har vært stor. og Administrasjonsdepartementet (FAD) og De e har bl.a. resultert i at NAV ikke har få delta hovedsammenslutningene. med så ledere og tillitsvalgte i den grad man har FAD og hovedsammensutningen delte landet inn ønsket. Det jobbes derfor for å få gjennomført e i ni regioner og utarbeidet et felles fagopplegg, med par oppsamlingssamlinger til høsten. De regionale temaer hentet fra HA og HTA. ne verkene er dessuten i gang med å utarbeide For å kvalitetssikre opplegget ble det høsten samlinger, som også vil kunne omfa e flere 2007 gjennomført en prøvekonferanse, hvor de tillitsvalgte i NAV. ulike fagforedragene ble gjennomført og evaluert. Nærmere informasjon om de e prosjektet ligger Dere er bar det ut på landeveien, og over det på Her er også lysarkene ganske land har det vært avholdt til sammen ni fra fagforedragene lagt ut. 4

5 Stortrives i jobben Juristen og HR-direktøren Johan Wroldsen stortrives i jobben i Arbeids- og velferdsetaten, til tross for den betydelige omveltningen etaten gjennomgår. Juristen Johan Wroldsen trives i jobben som HR-direktør. Tekst: Vivian E. Gotaas Foto: Vivian E. Gotaas Erfaringer så langt Wroldsen? Motiverte mennesker og godt engasjement, selv om det er store formater på de endringsløpende som er på gang, svarer HR-sjefen kjapt. Samfunnet er i endring, de e må de ansa e være forberedt på. Endringsprosesser tidligere både i Aetat og trygdeetaten er ny ig erfaring å ha med i den omstillingen Arbeids- og velferdsetaten er inne i. Likevel skal vi ikke legge skjul på at utfordringene er mange, ikke minst når vi tar med den kommunale dimensjonen. Utfordringene til tross mener Wroldsen at det er viktig å ha fokus på mulighetene som ligger i omstillingen, hvor etaten kan høste store synergieffekter. Den viktige kompetansen I et intervju med HR-direktøren er det naturlig å komme inn på temaet kompetanse. Her er 5

6 Johan Wroldsen oppta av at man viser respekt for kompetansen som allerede finnes i etaten og bruker denne. Her trekker han frem akademisk kompetanse som et viktig eksempel. Samtidig, påpeker juristen, må de ansa e være forberedt på at reformen genererer behov for ny kompetanse, og at man tar konsekvensene av de e. Turnover er et annet tema som opptar HRdirektøren. Temaet turnover har høy prioritet hos meg, sier Wroldsen. Jeg er oppta av å få tall på hvor stor den er blant akademikerne, og hvor denne gruppen begynner å jobbe e er tiden i NAV. HR-direktøren ønsker gode systemer for styringsinformasjon. Vi trenger å få på plass parametere som kan vise turnover etc. Når vi er i stand til å kartlegge virksomheten på denne måten, er det betydelig le ere å iverkse e tiltakene. Nå blir det mye synsing og mening, uten at nødvendig empiri foreligger. Noe som ikke er tilfredsstillende. Lønnsproblematikken engasjerer Lønn er et annet tema som opptar Wroldsen. I en tid med høykonjunktur, hvor andre arbeidsgiver kan lokke med større lønningsposer enn NAV, legger ikke han skjul på at temaet er krevende. Det offentlige vil i stor grad ikke kunne konkurrere med det private, og det offentlige lønnssystemet er bygd opp slik at man vil tape på det økonomisk hvis man blir stående lenge i en stilling. Jobbski er i Staten kan til en viss grad redusere de e. Tar vi for eksempel ser vi o e at midlene blir spredt utover, i stedet for at man får til noen skikkelige lø, forteller Wroldsen, Lokale forhandlinger er likevel viktige. Vi har derfor spilt inn til Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Fornyings og administrasjonsdepartementet at vi ikke ønsker å ha preliminære forhandlinger i etaten, men at forhandlingsfullmakten legges til de enkelte forhandlingsstedene. Dessuten må vi ha et spesielt fokus på særskilt konkurranseutsa e grupper og markedsføre oss spesielt mot disse. Ne verksbygging og talentprogrammer Wroldsen er også oppta av å fremheve andre goder enn lønn i NAV, som arbeidsgiver. Fleksible arbeidsordninger, kompetansepåfyll, hjemmekontorordninger man nå skal se nærmere på, som ifølge HR-direktøren er viktige goder som bidrar til at medarbeidere trives og blir i virksomheten. Wroldsen er dessuten oppta av ne verksbygging og utvikling av talentprogrammer, med mål for å utvikle gode internkarrierer. Her jobber vi med å utvikle prosjekter, som e er hvert vil bli lagt frem. Først må vi sikre finansieringen av prosjektene, avslu er den engasjerte HR-sjefen. Stor juridisk fagkonferanse i NAV Juristforeningen i Arbeids- og velferdsetaten arrangerte nylig, i samarbeid med Juristenes Utdanningssenter, en stor fagkonferansen i NDU, Oslo. Om lag 125 NAV-jurister fra hele landet deltok på konferansen, som hadde flere spennende temaer på programmet. Blant foredragsholderne var førsteamanuensis Kåre Hagen, Bi, som for tiden forsker på NAV-reformen (se egen sak) jusprofessor Asbjørn Kjønstad, Uio, seniorrådgiver Bjørg Saksæther, NAV Innkrevning og kontroll, samt trygdere s-dommer Vidar Haugene Halvorsen. 6

7 Forskerblikk på NAV-reformen Flere forskere en engasjert for å forske på NAV-reformen. Førsteamanuensis, og samfunnsviter Kåre Hagen fra BI er en av dem. Forskningsfeltet er NAV-kontorer. Nylig holdt han foredrag for 125 jurister i etaten. Her er et lite referat. Tekst: Ola Alme Foto: Vivian E. Gotaas Førsteamanuensis Kåre Hagen fra BI forsker på NAV-reformen, og holdt et spennende foredrag under konferansen. Kåre Hagen tok utgangspunkt i hvordan NAV-reformen er relatert til en politisk ønsket redefinering av velferdsforvaltningen. Forsterking av arbeidslinjen, forståelse av arbeidseksklusjon som et velferdsproblem og ikke primært et samfunnsøkonomisk tap, samt faglige og organisatoriske innelåsingsproblemer er her sentralt. Velferdsmessig marginalisering ses som å kunne forhindres igjennom en reorganisering av velferdsforvaltningen, hvor arbeidsmarkedspolitikk, sosialforsikring og sosialt arbeid utøves av én etat på tvers av stat/kommune-skillet. Hagen tematiserte utfordringer kny et til det å gi et bredt tjenestetilbud i geografisk nærhet til brukerne vs. det å gi standardiserte tjenester med r asjonaliseringsgevinster kny et til sentralisering og faglig utvikling. Det å tilby god kompetanse og bredde på tjenestene som skal fungere skreddersydd og sømløst for brukerne i NAV-kontor som skal ligge i hver eneste kommune/bydel er svært krevende. Foreløpige inntrykk er at det i liten grad er gjennomført lokale tilpasninger og beny et lokalt handlingsrom. Hagen tematiserer hvorvidt NAV-reformen egentlig fordrer større kommuner, og altså en kommunereform. Fokus på skreddersøm av tjenester overfor den enkelte bruker kan slå over i økt skreddermakt i stedet for å gi økt brukermakt. Oppta het av flerbrukerne kan føre til at tjenestene ikke er tilpasset det store flertallet brukere. Og kravene til enhetlighet kan true brukerre ighetene. NAV reformen er under utvikling, og må vurderes som et element i en svært omfa ende velferdsstatsreform, hvor mye ennå ikke er på plass, og hvor grunnleggende elementer også kan problematiseres. Fornøyde statsansatte 82 prosent av alle medarbeiderne i staten er fornøyd med jobben sin, og 75 prosent er meget motiverte. Det viser en omfa ende spørreundersøkelse blant ansa e i statlig sektor, gjennomført av Fornyings- og administrasjonsdepartementet nylig. Medarbeiderundersøkelsen 2007 inneholder en rekke tema som det er viktig å ha informasjon om som: Jobbinnhold, mangfold, kollegaer, ledelse, kompetanseutvikling og arbeidsmiljø m.v. Formålet med undersøkelsen har vært å styrke kunnskapsgrunnlaget om arbeidsforholdene i staten. Denne kunnskapen vil være av stor verdi i utviklingen av statens ledelses- og personalpolitikk. Misnøyen re er seg mot lønnsnivå og forholdet til ledelse. Ønsker du å lese mer finner du hele undersøkelsen her: h p://www.regjeringen.no/nb/ dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2008/statsansa e-fornoyd-med-jobben.html?id=

8 Likelønnskommisjonen klar med sin innstilling Nylig la likelønnskommisjonen frem sin innstilling. Anne Enger har ledet kommisjonen, og NAV har vært blant de faglige bidragsyterne. Greta Torbergsen Tekst: Greta Torbergsen Foto: Vivian E. Gotaas I utredningen oppsummerer Likelønnskommisjonen i fem hovedpunkter hva som forklarer lønnsforskjellene mellom kjønnene: a) Forskjeller i utdanningslengde og alder forklarer svært lite av lønnsgapet i dag b) Kvinner og menn har om lag lik lønn i samme stilling i samme virksomhet c) Lønnsgapet følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet d) Forhandlingssystemet oppre holder stabile lønnsrelasjoner, også mellom kvinner og menn Tiltak for likelønn I drø ingen av tiltak for likelønn har Likelønnskommisjonen delt seg i et flertall og et mindretall. Likelønnskommisjonens flertall består av Anne Enger (leder), Erling Barth, Anne-Jorunn Berg, Hege Brækhus, Oddbjørn Raaum, Torgeir Aarvaag Stokke og Hege Torp. Likelønnskommisjonens medlem Tom Colbjørnsen stiller seg ikke bak kommisjonens forslag til tiltak og han fremmer derfor egne forslag. Likelønnskommisjonens flertall foreslår følgende tiltak for likelønn: 1. Likestillingsloven og Likestillings- og diskrimineringsombudet styrkes. Håndhevingen av likestillingslovens plikt til å arbeide for likestilling mellom kjønnene, herunder likelønn, styrkes. Forslaget innebærer flere lov-endringer og en styrking av Likestillings- og diskrimineringsombudet, med en økning i ombudets bevilgning på ti millioner kroner per år. Målet med tiltaket er å styrke likelønnsarbeidet i virksomhetene og å skape åpenhet om lønn, blant annet ved at arbeidsgiver utarbeider lønnsstatistikk fordelt på kjønn. 2. Lønnslø i offentlig sektor. Myndighetene og partene i arbeidslivet gjennomfører et lønnslø for utvalgte kvinnedominerte yrker i offentlig sektor. En forutsetning for å gjennomføre lønnslø et, er at det etableres en avtale mellom partene om at 8 lønnsveksten i offentlig sektor kan være høyere enn i privat sektor, og at nye relative lønnsforhold mellom grupper ikke utløser kompensasjonskrav. Forslaget innebærer at det bevilges friske midler over statsbudsje et, om lag tre milliarder kroner, som i forbindelse med en tariffrevisjon skal brukes til å heve lønnsnivået for kvinnedominerte yrkesgrupper i offentlig sektor. 3. Lavlønns- og kvinnepo i privat sektor. Partene i arbeidslivet som forhandler i privat sektor, anbefales å se e av midler til kombinerte lavlønns- og kvinnepo er i lønnsforhandlingene. Forslaget innebærer ikke nødvendigvis at de totale rammene for lønnsforhandlingene påvirkes, men en omprioritering mellom kvinne- og mannsdominerte grupper i privat sektor. 4. Likere deling av foreldrepermisjonen. Folketrygdlovens kapi el 14 endres for å sikre at mødre og fedre deler likere på foreldrepermisjonen. Forslaget innebærer at en tredjedel av foreldrepengeperioden reserveres til far og en tredjedel til mor, e er mal av den islandske foreldrepengeordningen. 5. Re igheter e er endt foreldrepermisjon. Organisasjonene i arbeidslivet oppfordres til å innføre en tariffestet re for arbeidstakere som har fravær fra arbeidsplassen på grunn av foreldrepermisjon. Forslaget innebærer at disse får tariffestet re til et gjennomsni lig lønnstillegg som minimum - ved tilbakekomst til arbeidsplassen. 6. Rekru ering av kvinner til ledelse. Regjeringen utformer et prosjekt med stø e til virksomheter og organisasjoner med sikte på å øke rekru eringen av kvinner til lederstillinger. Ordningen kan utformes slik at bedri er og andre kan søke om midler til målbevisst arbeid med sikte på å øke kvinneandelen i lederstillinger. Prosjektet får en størrelse som gir rom for årlige utgi er til ordningen på ti millioner kroner. For mer informasjon, gå inn på Greta Torbergsen er seniorrådgiver i Akademikerne.

9 Strålende eksempel på akademikersamarbeid Hovedsammenslutingens leder, Christl Kvam, er i vinden som aldri før. Ti og o e dukker hun opp i nyhetsbildet for å forfekte Akademikernes fanesaker. Navidemikernes utsendte fikk fem minu er med den travle og engasjerte lederen, under Akademikernes inntektspolitiske konferanse, før hun må e haste videre. Akademikernes leder Christl Kvam Tekst: Vivian E. Gotaas Foto: Vivian E. Gotaas Hvilke tanker gjør Akademikerlederen seg om NAV, drøyt halvannet år e er fusjonen? NAV har store utfordringer i forhold til å beholde dyktige medarbeidere. Vi har registrert turn over i etaten, bl.a. av jurister og andre akademikergrupper, sa Kvam, og fortsa e: Arbeids- og velferdsminister Bjarne Håkon Hanssen har tydelig skissert skreddersømbehandlingen man skal ha ute i NAV-kontorene. Når man beveger seg vekk fra en sterk regelbundet forvaltning, og går over til skjønnsutøvelse, stiller de e store kompetansekrav hos de ansa e. For å få de kompetente medarbeiderne til å bli må lønnsnivået økes. Hva med Akademikersamarbeidet i NAV? Akademikersamarbeidet i NAV er et strålende eksempel på godt samarbeid mellom primærorganisasjonene, fortalte Akademikernes leder. Å få til et slikt fellesskap er viktig for å nå de gode resultatene. Akademikerne i NAV er dessuten viktige medspillere, for oss sentralt i forhold til den jobben vi skal gjøre. Hva Akademikerne har få til av samarbeid i NAV, tror vi er den beste løsningen. Denne måten å jobbe på vil dessuten være en stor styrke for å håndtere de utfordringene medlemmene opplever forbindelse med omstillingen, avslu er den travle Akademikerlederen før hun haster videre til neste journalist. 9

10 Willoch om seniorpolitikk og pensjonsreform Han blir 80 i høst, men det hindrer ikke samfunnsøkonomen Kåre Willoch, fra å delta i samfunnsdeba en. Noen mener dessuten Willoch er bedre nå, enn da han var statsminister, og lurer på om «the grand old man» kan ha ski et politisk side. Tekst: Vivian E. Gotaas Foto: Vivian E. Gotaas Norges Juristforbund, ved seksjon Stat, hadde engasjert den garvede politikeren til et seminar som ble holdt nylig. Temaet var seniorpolitikk, som nå seiler in som et brennhe tema, den demografiske «Grand old man» Kåre Willoch utviklingen ta i betraktning. Willoch startet si innlegg med å sitere Cicero: «Alle vil leve lenge, men ingen vil bli gamle», og fortsa e i neste åndedrag med et sitat av Salomo: «De grå hår er en ære for de gamle». Dere er listet han opp flere historiske berømtheter som utre et de største bragdene i høy alder. Her nevnes kort: Churchill, Reagan, O o von Hindenburg. Fra Norge trakk han frem eksemplet om den tidligere lagdommeren, Trygve Lange Nilsen, som var 78 år gammel da han begynte gjenopptagelse av incestsaker. Resultatet er at 13 dommer nå er bli omgjort. Andre eksempel er at aldersgrensen for leger i Norge er 75 år. For lav pensjonsalder Willoch mente at noe var galt fa i samfunnet når den reelle pensjonsalderen er nede i 60 år. De eldre er en viktig ressurs som må brukes, mener ham, og fremhevet at når man klarer å forene de eldres erfaringer og historiske innsikt, med de yngres energi, blir resultatet bra. Willoch er dessuten svært bekymret over mangelen på arbeidskra, og påpeker at eldrebølgen er ikke den eneste utfordringen. Mangelen på unge mennesker, er også en utfordring. Den tidligere statsministeren er oppgi over en der myter har få leve. Bl.a. at man ved å innføre en lavere pensjonsalder, ville det bli flere jobber til de unge. De e mener han er en fatal feil siden antall jobber ikke er en konstant størrelse. En annen ting er at mange alderspensjonister, som er skjøvet t av arbeidslivet, lider av passivitet og isolasjon. Noe som igjen påvirker hjernens kapasitet og bruksmuligheter, ifølge den verdensberømte hjerneforskeren Per Andersen. Problematisk re ighet Willoch mener det er uheldig at man lanserer alderspensjon som «en re til å gå av». En slik formulering reiser en rekke problemstillinger. For det første er den etisk problematisk, fordi man ikke lengre bidrar i samfunnet. For det andre påpekte Willoch det psykologiske elementet. Når man lanserer alderspensjonen som en re ighet iverkse es holdningsskapende mekanismer, som ikke den sentrale høyrepolitikeren anser som heldig. Vi har dessuten, ifølge Willoch, pensjonsordninger som er aldersdiskriminerende. De e fordi det koster mer å holde eldre i jobb hva angår pensjonskostnader. Dessuten er det uheldig at man i Norge opererer med en ansiennitetsbasert lønn. Noe som igjen medfører at det ikke lønner seg å holde eldre i arbeid. Willoch kom i slu i si innlegg inn på pensjonsreformen, og budskapet var klart. Her må man vise edruelighet. Han hevdet at man må for det første unngå en pensjonsløsning som fungerer som en utstøtningsmekanisme. Samfunnsøkonomen mente samfunnet var mer tjent med en 10

11 pensjonsløsning som var innskuddsbasert, i stedet for ytelsesbasert, så fikk det heller bli en diskusjon vedrørende hvordan regningen ble fordelt. Willoch mente det var en stor feil at mans skulle finansiere pensjonsreformen med oljefondet, siden man her ikke har mye å gå på. Ifølge samfunnsøkonomen må pensjonsfondet stige fra seks prosent av bru o nasjonalprodukt til tolv prosent av bru o nasjonalprodukt for å kunne holde tri med den demografiske utviklingen. Willoch mente de e var vanskelig, siden klimautfordringene se er en begrensning for utvikling av naturressurser. Ved å kreve høyere pensjon fremskynder man pensjonskrakket, advarte den garvede samfunnsdeba anten som fortsa har partiet Høyre som sin politiske preferanse. Ta kompetansen i bruk NAV-reformen legger føringer for utviklingen Vi ser nå tilløp til en utvikling også innen av NAV fra å ha et primært fokus på forvaltning de e området, blant annet i form av opplegg for av ytelser og regelverk og fokus på registrering og kompetanseveiledere, prosesser med utvikling av kontroll, til en tjenesteproduksjon som i stigende metodikk for arbeidsevnevurdering, og initiativ i grad kny es til veiledning, oppfølging, avklaring, forhold til programmer for videreutdannelse innen kartlegging og profesjonalisert informasjonsfaglig velferdsfag etc. innen høyskolesystemet. arbeid. Akademikerne i NAV vurderer de e som Det å ta i bruk relevant faglig basert kompetanse positivt. Vi vil imidlertid sterkt advare mot en og metodikk vil stå sentralt i de e arbeidet. NAV gjeninnføring av en form for «etatsutdannelse» vil få muligheter til å ta i bruk forsknings- og kny et til høyskolesystemet. For at NAV-reformen profesjonsbasert kompetanse og metodikk med skal lykkes er man avhengig av å etablere fagmiljøer basis i fagtradisjoner utviklet innen universitets- i NAV, ikke minst også i NAV-kontorene, hvor og forskningsmiljøer, samt i høyskolesystemene, man på en systematisk måte tar i bruk profesjonspå linje med det andre organisasjoner og bedri er og forskningsbasert kompetanse og metodikk gjør i dag. NAV-reformen innebærer at den med basis i alle relevante faglige profesjons- og forvaltningsmessige produksjonen vil tre mer og forskningsbaserte tradisjoner, uten at man legger mer i bakgrunnen. begrensninger for de e. Det er også viktig at Akademikerne har gjennomført undersøkelser de e gjøres innen rammene av samtidig moderne blant sine medlemmer som klart dokumenterer at organiseringsformer og prinsipper for HR. NAV ikke har fokus på å ta i bruk akademikernes Ola Alme forsknings- og profesjonsbaserte kompetanse. Lønnsnivå i forhold til arbeidserfaring premieres langt svakere enn i det offentlige for øvrig eller i privat sektor, og det anse es stort se bare nyutdannete akademikere. Det kan knapt sies klarere NAV e erspør ikke og tar ikke i bruk akademisk kompetanse. Kartlegging av karrieremønstre viser da også at akademikerne med mulig unntak for noen få miljøer, bare blir i kort tid i etaten. De e utgjør et alvorlig kompetansetap, og at profesjons- og forskningsbasert kompetanse og metodikk ikke tas i bruk i utviklingen og produksjonen av NAV sine tjenester. 11

12 Hilsen fra Curt A. Lier Akademikerne i NAV har allerede markert seg innad i Akademikerne Stat som en av våre mest aktive og konstruktive medlemsgrupper. Det har vært en fornøyelse å se hvordan dere har gå fra å være to separate etater med egne sterke og forskjellige organisasjonskulturer, til i dag å fremstå som en enhetlig etat. Ikke minst er de e merkbart i organiseringen av fagforeningsarbeidet hvor dere ser ut til å mestre å ha et godt fungerende akademikersamarbeid, samtidig som den enkelte forening oppre holder sin egen identitet. Akademikere i staten tjener alt for dårlig sammenlignet med tilsvarende grupper i det private næringsliv, og denne forskjellen blir bare større for hvert år som går. I tillegg er arbeidsløsheten blant akademikere nå lavere enn på lenge. For jurister er den faktisk så lav som 0,4 %, og vi kan se en tilsvarende utvikling for andre akademikere. Hva er så årsaken til at så mange av våre medlemmer arbeider ne opp i NAV, som jo ikke akkurat er kjent for å bruke lønn som et aktivt personalpolitisk virkemiddel? Jeg tror mye av årsaken er at mange av dere faktisk er idealister. Dere gjør et viktig og samfunnsny ig arbeid, og er på mange måter fornøyde med det. I hvert fall søker dere ikke over til det private næringsliv, selv om det helt sikkert hadde vært økonomisk lønnsomt. Likevel tror jeg dere med fordel kunne være li mer kravstore. Det burde faktisk ikke tale mot dere at dere gjør en viktig jobb for samfunnet. Derfor er det viktig at dere krever å få mer igjen for den jobben dere gjør. Når noen spør dere hva som skal til for at dere fortsa skal arbeide i NAV om 5 eller 10 år, så ikke vær redde for å si «mer lønn». Til gjengjeld lover jeg å gjøre mi for at dere skal få bedre lønns- og arbeidsvilkår i fremtiden. Lykke til videre! Ny alderspensjon hvor valgfrihet er stikkord - Den nye alderspensjonen i folketrygden Valgfri u ak av pensjon fra folketrygden åpner for en betydelig valgfrihet når det tidligste fra 62 år. pensjoneringstidspunket senkes fra 67 år til 62 Jobb så mye du vil ved siden av pensjon år. Samtidig stimulerer systemet til arbeid ved at uten at pensjonen avkortes. pensjonen blir høyere jo lenger man står i arbeid, Ved å utse e pensjoneringstidspunktet vil opplyser arbeids- og inkluderingsminister Bjarne den enkelte øke sin årlige pensjon betydelig. Håkon Hanssen, i en pressemelding fra AID. All inntekt opp til 7,1 G ( kroner) gir Forslaget som nå er ute på høring bygger på de opptjening av pensjon, og alle år med brede pensjonsforlikene i Stortinget fra 2005 og inntekt opp til fylte 75 år teller med når pensjonen beregnes. I høringsnotatet legger Arbeids- og «Minstepensjonsfella» forsvinner. inkluderigsdepartementet fram forslag til Automatisk levealdersjustering. lovendringer som er nødvendig for å gjennomføre Et pensjonssystem som er økonomisk Stortingets vedtak om ny alderspensjon i bærekra ig. folketrygden. De e er hovedprinsippene i den nye alderspensjonen: 12

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

Navidemikerne. Tema: organisasjonskultur. Eures. Arbeidsevnevurdering. Ne verksbygging. Kulturutvikling. Emosjonell kompetanse

Navidemikerne. Tema: organisasjonskultur. Eures. Arbeidsevnevurdering. Ne verksbygging. Kulturutvikling. Emosjonell kompetanse Navidemikerne Tema: organisasjonskultur Eures Arbeidsevnevurdering Ne verksbygging Kulturutvikling Emosjonell kompetanse Tidsskri for Akademikerne i Arbeids- og velferdsetaten nr 2 2008 Frodes hjørne I

Detaljer

Vår ref. 08/522-3-yll Deres ref. 200600864-/JHJS Dato: 31.08.2008

Vår ref. 08/522-3-yll Deres ref. 200600864-/JHJS Dato: 31.08.2008 Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref. 08/522-3-yll Deres ref. 200600864-/JHJS Dato: 31.08.2008 HØRING Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN

HØRINGSNOTAT OM LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET (BLD) Att: Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Deres ref: 200600864-/JHJS Oslo, 15. september 2008 Vår ref: Sissel J. Monsvold/ DOK-2008-01091 HØRINGSNOTAT OM LIKELØNNSKOMMISJONENS

Detaljer

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn

Detaljer

Innspill til høring vedrørende Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner og menn

Innspill til høring vedrørende Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner og menn Akademikerne Akersgata 16 0158 Oslo Ved Nina Sverdrup Svendsen Vår ref: hei 3. juni 2008 Innspill til høring vedrørende Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner og menn Tekna

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai zot6 Tariffområdet IGS ak fn8 KRAVNR. r 12. april zot6 - kl. 13.oo Akademikernes inntektspolitikh Akademikernes overordnede målsetninger med inntektspolitikken er bl.a. følgende:

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE Vedtatt i formannskapet 11.10.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Lokal lønnspolitikk... 3 1.3 Lønnsforskjeller og lik lønn mellom kjønnene... 3 1.4 Rekruttere

Detaljer

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune 0 Innholdsfortegnelse 1. MÅL... 2 2. LØNNSFASTSETTING - POLITIKK... 2 2a Kriterier for individuell avlønning individuell vurdering... 3 2b Relevant etter- og videreutdanning...

Detaljer

Vår dato 11082008. Høring - NOU 2008:6 Kjønn og Lønn - Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner og menn

Vår dato 11082008. Høring - NOU 2008:6 Kjønn og Lønn - Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner og menn Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Tove Rita Melgård, tlf. +47 23062120 25042008 08/01120-002 004582/08 SR Landsorganisasjonen i Norge Youngsgt. 11 0181 OSLO. Høring - NOU 2008:6 Kjønn og Lønn

Detaljer

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN 124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN Formannskapet behandlet i møte 19.08.2008 Formannskapet vedtak: Som en del av den offentlige sektor, er vår høringsuttalelse selvsagt preget

Detaljer

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.

Detaljer

Kjønn og Lønn. Høringsuttalelse fra Bergen kommune.

Kjønn og Lønn. Høringsuttalelse fra Bergen kommune. Kjønn og Lønn. Høringsuttalelse fra Bergen kommune. (Utdrag fra saksutredning til bystyresak 167-08 Kjønn og lønn - Høringsuttalelse til Likelønnskommisjonens forslag til tiltak. ) 1. Generelt om Bergen

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Fra hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Torsdag 8. april 2010 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2010 1. Økonomisk ramme 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 PERSONALPOLITISKE FØRINGER FORMÅL Etatens oppgave er å realisere arbeids- og velferdspolitikken. Personalpolitiske føringer

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2012 Oslo kommune KRAV NR. 1 13. april 2012 kl. 12.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave. Dette forutsetter en ansvarlig

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Akademikernes lønnspolitikk i staten

Akademikernes lønnspolitikk i staten Akademikernes lønnspolitikk i staten Fra tillitsvalgt til leder modul II Soria Moria 19. - 21. november 2013 Jon Ole Whist Advokatfullmektig/rådgiver Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Hva

Detaljer

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO 07.12.2009 side 1 LITT UKLART FRA SPEKTER når de stiller spørsmål ved lønnsdannelsen (frontfagsmodellen) Spekters system er en utfordring i

Detaljer

LØNNSPOLITIKK NAV FORVALTNING OMFORENT POLITIKK AV 3. JUNI 2013 LØNNSPOLITIKK FOR NAV FORVALTNING

LØNNSPOLITIKK NAV FORVALTNING OMFORENT POLITIKK AV 3. JUNI 2013 LØNNSPOLITIKK FOR NAV FORVALTNING LØNNSPOLITIKK FOR NAV FORVALTNING 1 Innhold 1 MÅL OG PRINSIPPER... 3 2 SENTRALE VIRKEMIDLER I DET LOKALE LØNNSSYSTEMET I NAV FORVALTNING... 3 2.1 Lønn ved utlysning av stilling... 3 2.2 Lønn ved tilsetting...

Detaljer

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13 1 1 INNLEDNING OG MÅLSETTING 1.1Utvikling 1.2Målsetting 2 HANDLINGSPLAN OG LØNNSPOLITISKE UTFORDRINGER 2.1Målsetting for handlingsplan 2-1-1 Alternativ lønnsplassering 2.2Lønnspolitiske retningslinjer

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2014. Oslo kommune

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2014. Oslo kommune HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2014 Oslo kommune KRAV NR. 2 23. april 2014 kl. 10.00 2 Dette kravet erstatter Akademikernes krav nr. 1 Innledning Regjeringen har fornyelse og effektivisering av offentlig

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 56/14 Lokale lønnsforhandlinger 2014 ephortesak: 2014/1630 Saksansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Møtedag: 12.06.2014 Informasjonsansvarlig Halfdan Hagen, HR-direktør

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Familievennlig arbeidsliv FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET

Familievennlig arbeidsliv FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Familievennlig arbeidsliv FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Anbefalinger for en familievennlig personalpolitikk i staten Et familievennlig

Detaljer

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg 18.01.2016 kl. 18:0016/00034 Formannskapssalen 18.01.2016Partssammensatt utvalg MØTEINNKALLING Dato: 18.01.2016 kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken

Detaljer

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle

Detaljer

Tariffrevisjonen pr. 1. mai 2011

Tariffrevisjonen pr. 1. mai 2011 Y R K E S O R G A N I S A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D K O M M U N E Tariffrevisjonen pr. 1. mai 2011 Dok. 1 27.04.11 1. Innledning Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Kommune (YS-K) redegjør

Detaljer

Lederen. Med hilsen Tore Eugen Kvalheim.

Lederen. Med hilsen Tore Eugen Kvalheim. Tariffhefte- til inntekstoppgjøret 2008 1 Lederen Lønnsveksten i Norge påvirkes av mange faktorer. Som del av en global økonomi, blir vi stadig mer sårbar for svingninger i internasjonal økonomi og merker

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 246 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:16 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor. Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen

Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor. Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen Parats tariffundersøkelse Gjennomført i perioden 28. september 16.

Detaljer

PROTOKOLL. For Fellesforbundet: Willy Pavlic, Søren Erik Pedersen, Terje Westerås, Gunnar Grevskott, Anne Gulbrandsen

PROTOKOLL. For Fellesforbundet: Willy Pavlic, Søren Erik Pedersen, Terje Westerås, Gunnar Grevskott, Anne Gulbrandsen PROTOKOLL År 2010, den 27. og 28. april ble ført forhandlinger mellom Fellesforbundet og NHO Service vedrørende revisjon av AMB overenskomsten. Tilstede: For Fellesforbundet: Willy Pavlic, Søren Erik Pedersen,

Detaljer

TILPASNINGSAVTALE FOR ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN

TILPASNINGSAVTALE FOR ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN TILPASNINGSAVTALE FOR ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN 1. FORMÅL OG INTENSJONER MED TILPASNINGSAVTALEN Denne avtalens siktemål er å legge grunnlag for en medbestemmelsesordning i Arbeids- og velferdsetaten som

Detaljer

Veb46 6 4. 4. juni 2009

Veb46 6 4. 4. juni 2009 Veb46 6 4 4. juni 2009 AVTALE OM OFFENTLIG TÆNSTEPENSJON OG AFP I OFFENTLIG SEKTOR Dagens regler for offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) og AFP i offentlig sektor videreføres med nødvendige tilpasninger

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

KLP Fagseminar for meglere

KLP Fagseminar for meglere KLP Fagseminar for meglere 15. oktober 15 Åsmund Lunde Senter for seniorpolitikk 14, yrkesaktive Kan du tenke deg å fortsette i arbeid etter at du får rett til pensjon? 9 8 7 4 3 44 4 35 34 45 45 38 37

Detaljer

Seminar kommunereformen Forsand, Hjelmeland og Forsand kommuner 4. mars 2015. Seniorrådgiver Arild Sørum Stana, KS-Konsulent as

Seminar kommunereformen Forsand, Hjelmeland og Forsand kommuner 4. mars 2015. Seniorrådgiver Arild Sørum Stana, KS-Konsulent as Seminar kommunereformen Forsand, Hjelmeland og Forsand kommuner 4. mars 2015 Seniorrådgiver Arild Sørum Stana, KS-Konsulent as Tema Arbeidsgiverpolitikk i kommunereformprosessen Medbestemmelse, involvering

Detaljer

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Morten Jørgensen, Medlem, Econas komite for inntektspolitikk og arbeidsforhold 1 Econas policydokumenter KIA og dagsorden i komiteen. Hvorfor policydokumenter?

Detaljer

Hvilke strategier virker?

Hvilke strategier virker? Hvilke strategier virker? Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning 15. oktober 2007 Hvilke strategier virker? Vanskelig spørsmål som det ikke finnes et enkelt svar på: Virker for hvem? En type strategi

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -

Detaljer

HØRING - LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN

HØRING - LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Leif Morten Aas Tlf: 75 10 11 85 Arkiv: 006 &13 Arkivsaksnr.: 08/921-2 HØRING - LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG TIL TILTAK FOR LIKELØNN MELLOM KVINNER OG MENN Rådmannens forslag

Detaljer

Likelønnsutviklingen i Norge

Likelønnsutviklingen i Norge Likelønnsutviklingen i Norge - Hvordan få opp farten? Kjersti Misje Østbakken Institutt for samfunnsforskning CORE- kjernemiljø for likestillingsforskning Likelønnsutviklingen- hva vet vi? Hentet fra NOU

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010 KS KRAV/TILBUD NR. 3 28. april 2010 kl. 16.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2010 Det vises til KS` krav/tilbud nr.1, 8.april 2010 samt KS krav/tilbud nr. 2, 21. april.

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Forsvar offentlig pensjon konferanse 8. september 2014 Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTL Pensjon Den nye regjeringens

Detaljer

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer:

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer: Arkivsaksnr.: 14/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 STRATEGIDEBATT Hjemmel: Forhandlingsordningen i kommunal sektor Rådmannens innstilling: Formannskapet

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2009

Inntektspolitisk uttalelse 2009 Inntektspolitisk uttalelse 2009 Mellomoppgjøret 2009 gjennomføres i en tid med stor usikkerhet og lav økonomisk vekst både internasjonalt og i Norge. Dette må ikke påvirke de langsiktige utfordringene

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

GRUNNHOLDNING OG OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR PERSONALPOLITIKKEN I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune

GRUNNHOLDNING OG OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR PERSONALPOLITIKKEN I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune GRUNNHOLDNING OG OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR PERSONALPOLITIKKEN I LEBESBY KOMMUNE Lebesby kommune Vedtatt i Kommunestyret i sak 35/09 Den 15.juni 2009 Ansvarlig for dokument: Kontorleder Visjon ( som overordnet

Detaljer

www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no

www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no Agenda - innhold 1. Om Senter for seniorpolitikk 2. Hvorfor seniorpolitikk? 3. Hvordan praktiseres seniorpolitikk i arbeidslivet? 2 Agenda - innhold 1. Om Senter

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Deres ref.: 12/6969 Vår ref.: 207.8/NSS Dato: 19. desember 2012

Deres ref.: 12/6969 Vår ref.: 207.8/NSS Dato: 19. desember 2012 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 12/6969 Vår ref.: 207.8/NSS Dato: 19. desember 2012 NOU 2012: 15 Politikk for likestilling Akademikerne viser

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? FAFO Pensjonsforum 06.11.09 Anne-Cathrine Grambo Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 06.11.2009 Side 1 Hvordan vil

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

HOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007

HOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007 HOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007 1 INTENSJON OG MÅL MED OPPLÆRINGEN 2 INNHOLD I KURSDAGEN 1.Partenes felles forord, intensjoner mv. 2.Hovedavtalens innhold og

Detaljer

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan 1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan Begrepet seniorpolitikk dukket for første gang opp i en stortingsmelding i 1992; Om statens forvaltnings- og personalpolitikk. Her ble det pekt på at

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for transportselskaper i Norge

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for transportselskaper i Norge MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2006-005, 2006-008, 2006-012 og 2006-013 mellom NORSK TRANSPORTARBEIDERFORBUND OG YRKESTRAFIKKFORBUNDET på den ene side og TRANSPORTBEDRIFTENES LANDSFORENING på den annen

Detaljer

AFP i privat sektor. Marianne Knarud Fellesordningen for AFP

AFP i privat sektor. Marianne Knarud Fellesordningen for AFP AFP i privat sektor Marianne Knarud Fellesordningen for AFP PARTENE I ARBEIDSLIVET SIN EGEN PENSJONSORDNING Trepartsamarbeid HISTORIE AFP-ordningen ble avtalt i inntektsoppgjøret mellom LO og NHO i 1988

Detaljer

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder.

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder. MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2010-007 mellom FELLESFORBUNDET på den ene side og NHO REISELIV på den annen side vedrørende Tariffrevisjonen 2010 Riksavtalen samt mellom FELLESFORBUNDET Og bedrifter som

Detaljer

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO Hovedbudskap (mangelen på) likelønn er to ting Begge deler krever langsiktig, systematisk arbeid Lønnsgapet 14,2

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Tariffpolitiske retningslinjer for perioden

Tariffpolitiske retningslinjer for perioden Tariffpolitiske retningslinjer for perioden 2016 2018 Deltas medlemmer er i hovedsak ansatt i virksomheter innen offentlig tjenesteyting. De bidrar til å produsere den offentlige velferden og er sentrale

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

Vedtatt av KST 11.06.15

Vedtatt av KST 11.06.15 Deanu gielda Tana kommune Vedtatt av KST 11.06.15 FORORD Lønnspolitisk plan fra 2004 skal revideres. Det er nedsatt en arbeidsgruppebestående av personalleder Vigdis Blien, virksomhetsleder Tone Orvik

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 INNHOLD INNLEDNING... 1 KJØNNSFORDELING... 1 KJØNN OG DELTID... 3 KJØNN OG LØNN... 5 SENIORTILTAK... 5 MOBBING, INKLUDERING, VARSLING... 5 HANDLINGSPLAN

Detaljer

LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 KONOMIREGELMENT

LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 KONOMIREGELMENT LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Overordnede mål og prinsipper for lokal lønnpolitikk... 3 Hvem omfattes av planen?... 4 Taushetsplikt...

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus

Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Bakgrunn Høsten 2010 tok daværende Høgskolen i Oslo (HiO) initiativ til en dialog med seks samfunnsvitenskapelige institutter

Detaljer

INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014

INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014 INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014 Innledning YS anser at det er rom for reallønnsøkning i 2012. Norsk økonomi går fremdeles godt, men krisen i internasjonal økonomi gjør situasjonen usikker. Konkurranseutsatt

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Pensjonsseminar for tillitsvalgte

Pensjonsseminar for tillitsvalgte Pensjonsseminar for tillitsvalgte Litteraturhuset 10.12.2015 Ingunn.Meringdal@pkh.no Geir.Ystgaard.Larsen@pkh.no Dag.Falkenberg@pkh.no Agenda Kl 9 Offentlig tjenestepensjon dagens regelverk, rettigheter

Detaljer

Hovedtariffavtalen i Staten

Hovedtariffavtalen i Staten Hovedtariffavtalen i Staten Grunnkurs for tillitsvalgte Gabels Hus 9.- 10. september 2015 advokat/ sektoransvarlig stat Anette Bjørlin Basma 1 Hva er Hovedtariffavtalen (HTA)? Regulerer lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

ROVAR. Omstillingsavtale. Arbeidsgruppens rapport

ROVAR. Omstillingsavtale. Arbeidsgruppens rapport ROVAR Omstillingsavtale Arbeidsgruppens rapport Juni 2005 1 Til: Styringsgruppen ROVAR v/per Hanasand Fra: Partssammensatt arbeidsgruppe omstillingsavtale v/karen Hirth Thorsen Kopi til: Arbeidsgruppens

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk

Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk NAV Arbeidslivssenter i Østfold Rådgiver, Mili Dzabic Rådgiver, Gro Momrak Rådgiver, Aud I.Måleng IA, 21.11.2014 Side

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Tariffrevisjonen pr. 01.05.2015 resultatet kan iverksettes

Tariffrevisjonen pr. 01.05.2015 resultatet kan iverksettes Tariffrevisjonen pr. 01.05.2015 resultatet kan iverksettes Partene har forhandlet om en regulering for 2. avtaleår, jf. HTA kapittel 4 pkt. 4.4. Forhandlingsresultatet er nå vedtatt av KAs styre og av

Detaljer