Avsluttingsrapport for prosjektet Effektivisering av jordbærplukking

Transkript

1 Avsluttingsrapport for prosjektet Effektivisering av jordbærplukking Av Dan Haunstrup Christensen NLR Viken Deltakere Norske jordbær v Simen Myhrene og Bjørn Ekeberg Hans Olav Moskvil Einar Glesne Prosjekteier NLR Viken

2 Dette er annet og siste året i prosjektet Effektivisering av jordbærplukking som primært har sett på plukkehastigheten i jordbær i forhold til overordnede faktorer som sort, feltalder med videre. Det har vært to lærerike år. Vi har fått bekreftet mye av det vi viste i forveien men en ting er å få bekreftet det vi kvalitativ vet, noe annet er at vi nå også vet hvor store forskjeller det er. Det er dog ikke bare eksisterende viten vi har fått bekreftet. Det er også helt ny viten på noen punkter. OBS Vi har i løpet av året fått mulighet for å bruke data fra en dyrker på Vestlandet som stort sett også har gjort som vi dvs. registrert plukkehastighet. Tallene fra denne bedriften vil ha påvirket tallene fra siste års rapport en smule men da de overordnet sett viste samme tendenser som våre tall bidrar de primært til å gjøre vårt materiale ennå sikrere. Innledning Utgiften til jordbærplukking er isolert sett den største enkeltutgift der finnes i produksjonen av 1 kg jordbær. Tradisjonelt sett utgjør jordbærplukkingen rundt % av produksjonsomkostningene til et kg jordbær. Det er selvklart interessant om man kan redusere denne utgiften ved målrettet tiltak. Det, man allerede innen dette prosjektet gikk i gang, viste var at noen sorter er fortere å plukke enn andre. Korona er notorisk en sein sort å plukke mens at det var klart at en sort som Florence var fort å plukke. Man viste også helt klart at jordbær ble langsommere å plukke når feltet ble eldre. Denne faktor kombinert med at man ikke lengre vil motta de helt små jordbærene(25-28 mm) gjør at de gamle feltene på 4-5 år, man ofte så tidligere, ikke lengere er normale. De er simpelthen blitt for dyre i drift. Nå tales enda også om å holde opp med å dyrke i 3. plukkeår fordi bærkvaliteten blir for ringe. Typisk har 3. års feltene også fått skyld for å være langsomme å plukke. Endelig vet man jo også at det er forskjell på hvor effektiv man jobber fra et sted til et annet. I fjor var det nesten dobbelt så fort plukking hos den mest effektive dyrker som hos den som plukket langsomst. På sikt må vi til å se mere inngående på hvori denne forskjellen ligger. Det kan være selve organiseringen og motiveringen av medarbeiderne som gjør forskjellen men det kan også være de mere fysiske forholdene i radene. F.eks. når Florence er fortere å plukke enn Korona i samme dyrkingssystem, så er det jo fordi Florenceplanten er annerledes. Likeså vil det sannsynligvis være av betydning hvordan man legger sitt felt opp mht. radbredde mm.

3 I dette prosjekt har vi også prøvd å registere noen av disse forholdene så som kroneantall, blomstermengden osv for å se om det var noen forhold som sprang tydelig i øynene. I forhold til siste år har vi dog redusert denne delen noe. I denne rapportens vil vi primært se på de samlede resultater for de to årene da det er mere interessant å se på resultater for flere år enn å dissekere enkeltår.(2013 vil dog bli behandlet kort, se nedenfor) Vi vil primært gå inn i en diskusjon om økonomi og produksjonsomkostninger når vi kommer til diskusjonsdelen av rapporten. Klimatiske forhold av betydning for år 2013 Som skrevet i siste års rapport så er alle år spesielle. Også Hvor 2012 var preget av en god blomsterinitiering i høsten 2011 så var det ikke i så høy grad inntrykket for 2013 hvor blomsterinitieringen skjedd i en relativ kort og kald høst(2012). I 2013 fik vi ikke noen alvorlige tilfelle av frost på våren men til gjengjeld var det en del skader etter vinterfrosten 2012/13. Primært hos dyrker 2-5. Den våte sommeren 2012 hadde til gjengjeld gitt problemer med å etablere nyplantinger ordentlig hvor det var tung jord og disse planter vokste ganske lite i 2012 og var følgelig temmelig små i 2013 og med lite avlingspotensiale. Dette vedrørte primært dyrker 2 og 3. Sommeren 2013 begynte fuktig hvilket gav anledning til noe gråskimmel i de første plukkinger men som juli skred frem ble sommeren tør og gråskimmelen forsvant. Denne gråskimmel og det dårlige vær i det hele tatt vil primært ha påvirket plukkeresultatet negativt for de tidlige feltene utenfor tunnel. Resultater 2013 kort Avling I 2013 var den gjennomsnittlige avlingen på bare 830 kg/daa. Dette er ikke tilfredsstillende. Der var store forskjeller mellom dyrkerne. I 2013 var det dyrker 1 som fik høyest avlinger hvilket passer med at han ikke var utsatt for så mye vinterfrost pga. snø og fik etablert sine felter bra i 2012 fordi jorden ikke er så tung. Dyrker 1 plukket ca 1100 kg/daa mens de øvrige plukket rundt kg/daa. I 2013 var det korona som klarte seg best. Det skyltes primært at en dyrker hadde en rekke sonatafelter som ble veldig dårlig etablerte i 2012 og produserte veldig lite i Hos de to øvrige dyrkere med avlingstall på Sonata klarte denne seg fortsatt bra i forhold til Korona. Florence viste også i år at den ikke er en sort som typisk gir så forferdelig mange kilo.

4 Feltalderen hadde også tydelig innflytelse i år. 1. års feltene var dårlige og på nivå med 3. og 4. års feltene hva angår avlingsnivå mens det var 2. års feltene som klart ga mest avling. Det var klart at den dårlige feltetableringen hos et par dyrkere i år 2012 hadde en temmelig kraftig innflytelse på 1. års avlingen i Plukkehastighet Den gjennomsnittlige plukkehastighet for alle felter hos de fem dyrkere var 12,2 kg/t. Dette er temmelig nær det gjennomsnitt som NILF regner med i sine kalkyler. Det var til gjengjeld relativ store forskjeller mellom dyrkerne. Langsomste plukket 10,1 kg/t og forteste 14,9 kg/t. Forskjellen mellom dyrkerne er dog skrumpet inn siden siste år hvor det var en faktor to i forskjell mellom de langsomste og den forteste. I år er faktoren bare 1,5. Korona(10,5 kg/t) er fortsatt den langsomste sorten å plukke mens Florence(14,2 kg/t) fortsatt er den forteste mens Sonata ligger mellom de to. Når det kommer til feltalder er rekkefølgen fortsatt den samme med unntak av det ene fjerde års felt vi har med som ligger ganske høyt. 1. års feltene er fortest å plukke(13,2 kg/t) og heretter ligger 2. års feltene med 11,5 kg/t og 3. års feltene med 10,8 kg/t. Samlende kan man si at for plukkehastighetene likner 2013 veldig nye på resultatene fra 2012 mens det for avlingenes størrelse er temmelig store forskjeller. Samlede resultater Avling Sorter Over de to årene ses det at Sonata er sorten som har det største avlingspotensiale mens Florence er den sorten som har det laveste resultat. Reelt må man dog si at Florence og Korona er på samme nivå. Dvs. omkring 900 kg/daa mens Sonata ligger på godt 1200 kg/daa. Det dekker dog over store forskjeller fra år til år. I begge årene har Florence vært relativ lavtytende kg/ Avling fordelt på sort Korona Sonata(1-2 års) Florence mens Sonata i 2012 hadde veldig høye avlinger(1600 kg/daa) mens det i 2013 var Korona som ga mest. Disse forskjellene forårsakes av dårlig etablering av Sonata i 2012 som ga veldig lave avlinger for 1. års Sonata i 2013.

5 Generelt kan man nok konkludere for de to årene at Sonata tydeligvis har en langt større avlingspotensiale enn Korona og Florence men at det kunne tyde på at den har noen utfordringer mht. etableringen man bør ha respekt for. Dvs. man skal velge sine Sonatafelter med omhu. Dyrkere Det er stor forskjell mellom dyrkerne. En faktor 1,5 fra den som har minst til den som har størst avling. Dette dekker over store svingninger fra år til år. Året 2013 har dog moderert noe på forskjellene. I fjor var det 800 kg/daa i forskjell mellom den laveste og høyest avling. Fortsatt er det store kg/daa Avling fordelt på dyrker Dyrker 1 Dyrker 2 Dyrker 3 Dyrker 4 forskjeller som vil gi seg store utslag i økonomien for den enkelte. Bemerk at dyrker 5 ikke opptrer i avlingsstatistikken da vi ikke har data for avlingens størrelse her. Felt alder I figuren til høyre er medtatt 4 år man skal dog huske på at det for det 4. år kun er to felter bak tallet og derfor skal man ikke tillegge dette for mye verdi kg/daa Avling fordelt på feltalder Annet plukkeår er tydeligvis det år 400 som har gitt flest kg/daa i vår 200 undersøkelse. Heretter ser det ut til 0 å gå nedad med avlingen. År 1 er egentlig forbausende 1 års 2 års 3 års 4 års lavtytende. Igjen må man huske på at vi hadde dårlige forutsettinger for etablering av en rekke sonatafelter. Det har dog i begge årene vært sådan at år 1 ga dårligere avling enn år 2 mens det var forskjellig fra år til år om år 1 var bedre enn år 3 eller omvendt.

6 Plukkehastighet Sorter Det er ingen tvill om at det er store forskjeller mellom sorter. 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 kg/t Plukkehastighet for tre sorter Florence er den 6,0 hurtigste sorten å 4,0 plukke. Korona er 2,0 ubetinget den 0,0 langsomste. Resultatene Korona Sonata(1-2 års) Florence fra de to årene er ganske så samstemte. Begge år den samme rekkefølge og en forbausende lik plukkehastighet(12,2 hhv 12,1 kg/daa) når man ser på overordnede gjennomsnitt. Bare Sonata får noe dårligere plukkeprestasjoner i 2013 enn Dette skyldes neppe bare at det var dårlig etablering i 2012 da også plukkeprestasjonene for 2. års plukking ble dårligere. Sonata utmerker seg ved i motsetting til de to andre sortene å være fortest å plukke i år 2 i begge årene. Derfor kan man kanskje diskutere om ikke Sonata kanskje er en sort som egner seg til dyrking i 3 år fremfor bare to som er skjedd i dette prosjektet fremfor en sort som f.eks. korona hvor plukkeprestasjonen falder fra år 1. Dyrker Det er store forskjeller mellom dyrkerne. Dyrker 1 har en ganske så langsom plukking i forhold til dyrker 2. Dog skal man være seg bevist på at dyrker 2 har hatt et relativ stort innslag av fortplukkede sorter som Florence og Sonata. Dette vil påvirke bildet noe. Det er nesten en faktor 1,75 i forskjell fra den langsomste dyrker til den forteste. Dette kan 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Kg/t Plukkehastighet for 5 dyrkere dyrker 1 dyrker 2 dyrker 3 dyrker 4 Dyrker 5 skyldes mange ting men handler sikkert om sortsvalg, organisering, dyrkingssystem, villighet til å plukke de siste par plukkinger hvor effektiviteten er lavere. Dyrkere bør generell begynne å registrere disse forhold og fokusere på dette. Det vil kunne bety mange kr om man kan heve plukkehastigheten fra 10 kg/t til 12 kg/t uten å heve timelønnen.

7 Feltalder Vi har plukkehastigheter for fire år i diagrammet til høyre herfor. Bemerk dog at tallet for år 4 er usikkert pga. få 4. års felter. 16,0 14,0 12,0 10,0 kg/t Plukkehastighet for 4 plukkeår Som i likhet med siste år er det 8,0 1. årsfeltene som har den 6,0 høyeste plukkehastighet 4,0 generelt. Det dekker dog over 2,0 det forhold at Sonata i begge år 0,0 faktisk er fortest plukket i år 1 års 2 års 3 års 4 års 2.(går fra 12,5 til 14,0 kg/t) Det er også verd å bemerke seg at plukkehastigheten for Florence er den samme i år 2 og 3. så det er en kombinasjon av at det ikke er noen Sonatafelter i år 3(Koronaandelen stiger altså og dermed de lave talls betydning) og faldet fra år 2 til 3 i plukkehastigheten for Korona som er ansvarlig for dette faldet. Samlende om de grunnleggende resultater i prosjektet kan man si at de styrket våre konklusjoner fra i fjor. Korona er en lavtytende sort som er vanskelig å plukke spesielt når den blir eldre Florence er også lavtytende men har den fordelen at den er meget lett å plukke Sonata har potensiale til å gi høye avlinger men har noen problemer med etableringen i planteåret. Sonata adskiller seg fra de andre ved å være fortere å plukke i år 2 enn år 1. Det er store forskjeller mellom dyrkernes prestasjoner og dette emne bør har større fokus for dyrkerne fremover. Generelt er det mye fortere å plukke i 1. årsfeltene men det er store sortsforskjeller her. Spesielt Florence kan være abnormt fort å plukke(rekorden i fjor var 27 kg/t!) Øvrige observasjoner I likhet med i fjor har vi også i 2013 talt blomster, kroner med mere hos de fire deltakende dyrkere. Dette gjorde vi for å prøve å kunne karakterisere de forskjellige felter. I år økte vi antall planter som vi talte kroner, blomsterstengler og blomster på da vi siste år erkjente at det var litt for få vi hadde sett på. I år talte vi 8 tilfeldig utvalgte planter. Tidspunktet for tællingen var som oftest rett før plukkingen begynte. Vi har prøvd å sammenholde disse tallene med avlings og plukkeregistreringene og må dessverre meddele at det er meget vanskelig å se noen sterkere sammenheng mellom disse tall. Det betyr dessverre i praksis at man må teller ganske mange planter for å få så stabile

8 tall at man kan utlede noe fra dem. Eller at det ikke er så mye sammenheng mellom kroneantall, blomsterantall osv og plukkehastighet hhv. avlingens størrelse. Ved besøk i feltene i løpet av forsommeren prøvde vi også om vi utfra erfaringer fra 2012 og visuelle betraktninger kunne gjette oss inn på hva den potensielle avling og plukkehastighet ville bli. Årsaken til dette var en tanke om at det jo kunne være særdeles hensiktsmessig om det viste seg at det var en ganske bra korrelasjon mellom det vi anslog og det vi målte. Heller ikke her viste der seg å være god korrelasjon. Og i al fald ikke en sammenheng vi i praksis ville kunne bruke til noe. Det som var perspektivet var jo at man delvist kunne få en formening om hvor mye man ville komme til å plukke og delvis en formening om hvor mye folk man ville komme til bruke. Endelig prøvde vi å se på hvilken kvalitet det var som to av dyrkerne hadde plukket. Dette gjorde vi ved to anledninger (12/7 og 16/7) hvor vi hentet bær som var plukket av de plukkere som dyrkerne brukte. Disse bær vi hentet ble da delt opp i to porsjoner. En som ble lagret i en plastpose på kjøl og en porsjon som ble oppbevart i romtemperatur. Det gikk vanligvis 2-3 dager fra plukking til bedømmelsen. Ved bedømmelsen ble bærene bedømt ut fra om det var trykkskader, råte eller andre kvalitetsfeil. Spesielt var kvalitetsmangler som følge av plukkingen/håndteringen i søkelyset. Det vi så på de prøvene vi så på var at det i bær som ble oppbevart varmt dels utviklet seg råte/gråskimmel på flere bær hvilket ikke skjedde på kjøl. Dette er jo ikke overraskende da råte og sopp utvikler seg langsommere på kjøl enn i varme. En meget stor del av bærene hadde også trykkskader. Dvs merker etter fingrene. Disse utviklet seg uansett om de var på kjøl eller i varme men var dog mer utpreget på de varmt oppbevarte bærene. Selv i sorter som Florence og Sonata var trykkskadene massive. Disse sorter er ellers kjennetegnet ved å ha en god fasthet og skinnkvalitet. Uansett opplagringsmetode så var det typisk slikt at % av alle bær hadde merker etter fingrene. Antallet av fingerskader i Sonataprøven var mindre enn i Florenceprøven. Dette kan enten skyldes sorten eller plukkeren. Det ville være interessant å se på kvaliteten etter plukking i fremtiden. I England så vi på vår studietur i 2012 at dyrkerne gjemte noen vareprøver for å lage et kvalitetstjekk senere. Man vil utvilsomt både kunne finne sortsforskjeller og forskjeller mellom plukkere som har betydning for den kvalitet som ligger butikken. En måte å heve kvaliteten av de bær i sender til butikkene i fremtiden er nok å bli mer beviste på ting som ubrutt kjølekjede, støt og klemskader mv fra bærene forlater planten og til forbrukeren har tatt dem i butikken. For å understøtte fastheten av bærene prøvde vi å gjennomføre Eisenhut trykktesten på bærene. Denne metode går ut på at man kommer 500 gr bær i et stort begerglas og herpå

9 legger et 1 kg lodd og så måler man hvor mye bærene blir trykt sammen. Des mere des bløtere vurderes bærene. Det lyktes oss dog ikke å få den til å fungere tilfredsstillende. Vi kom stort sett til samme resultat på alle bærene hvilket ikke kan passe. Man kan ved manuelle test med sine fingre merke en vesentlig forskjell på fastheten. Det viste seg dog at vi gjorde en feil i metoden og dette forklarer nok at vi ikke har fått metoden til å fungere. Økonomiske kalkyler I det følgende er det prøvd å lave noen økonomiske kalkyler ut fra NILF sine kalkyler på kombinert med våres gjennomsnittstall. Skulle man ta det helt ut skulle man ha lagd disse beregninger helt ned på gårdsnivå men det blir for uoverskuelig, og det er også viktigst og se på tendenser. I likhet med siste år har vi valgt å bruke sortene som skjelettet vi henger tallene opp på. I motsetting til siste år har vi tatt ut støtten fra staten fra kalkylene. Det skyldes at støtten kan være ganske forskjellig fra sted til sted i Norge og variere avhengig av brukets størrelse. Uten støtte får man en mere korrekt beregning for den reelle økonomien. I beregningene er brukt en salgspris på 40 kr kiloet bortsett fra Korona som har fått «koronatillegget» addert til salgsprisen som derfor er 45 kr kiloet. Man kan diskutere om Florence burde ha en lett redusert pris da prisen pr kilo i Florenceperioden kan være lavere enn tidlig på sesongen, omvendt er det i Koronasesongen at det beryktede jordbærcrash kan forekomme med lave priser til følge. I disse beregninger har vi altså beholdt en kg pris på 40 kr/kg. Tabell 1: Korona. 10 mål. 3 plukkeår År Faste kost. Plukkekost Kostnad pr år Akkum kost Kr/kg/år 1 2 Akk salgsinntekt Kr/kg/år Overskudd 3 Etablering Plukkeår 1. (8820) ,6 55, Plukkeår 2. (9980) ,0 44, Plukkeår 3. (10480) ,9 41, : Produksjonspris kr/kg i det enkelte år. 2 : Produksjonspris kr/kg gjennom omløpet til dette året. 3 : Akk salgsinntekter- akkum kostnader. Uten støtte. I forhold til i fjor har økonomien i Koronafeltene bedret seg voldsomt og er selv uten støtte positiv etter år 2 hvilket vi ikke oppnådde med tallene i fjor før tidligst etter år 3.

10 Årsaken til denne endring er hovedsakelig den økte prisen som har forbedret økonomien over tre år med kr pr 10 daa. Produksjonsprisen(inkl etablering) pr kg bær er fortsatt ganske høy faldende fra 55 kr/kg i 1. år til 41,5 kr/kg i plukkeår 3. Tabell 2: Sonata 10 mål. 2 Plukkeår År Faste kost. Plukkekost Samlet kost Akk kost Kr/kg/år 1 2 Akk salgsinntekt Kr/kg/år Overskudd 3 Etablering Plukkeår 1. (11070) ,6 51, Plukkeår 2. (17380) ,9 33, : Produksjonspris kr/kg i det enkelte år. 2 : Produksjonspris kr/kg gjennom omløpet til dette året. 3 : Akk salgsinntekter- akkum kostnader. Uten støtte. Økonomien i Sonata er ikke så eventyrlig god som det så ut til i fjor hvor det bare var et liten underskudd etter år 1 og store overskudd fra år to. Den dårlige etablering og dermed lave avlingen har redusert det økonomiske overskuddet i plukkeår 1 og økonomien er nå dårligere enn korona s etter 1. plukkeår. Vi har dog fortsatt høye avlingen i år 2 og disse gjør at den samlete økonomien i Sonata blir ganske god med et overskudd på kr for 10 daa etter 2 plukkeår. Det er verd å bemerke at produksjonsprisen pr kg jordbær etter år 2 er bare 33,3 kr pr kg mot 44 kr/kg for Korona 2. år. Tabell 3: Florence 10 mål. 3 plukkeår År Faste kost. Plukkekost Samlet kost Akk kost Kr/kg/år 1 2 Akk salgsinntekt Kr/kg/år Overskudd 3 Etablering Plukkeår 1. (9210) ,6 44, Plukkeår 2. (9410) ,3 40, Plukkeår 3. (10330) ,7 36, : Produksjonspris kr/kg i det enkelte år. 2 : Produksjonspris kr/kg gjennom omløpet til dette året. 3 : Akk salgsinntekter- akkum kostnader. Uten støtte. Produksjonsprisen for sorten Florence er betraktelig lavere enn for Korona begynnende på 44 kr/kg og faldende til 37 kr/kg i år 3.

11 Når økonomien i Florencefeltene ikke er mye bedre enn for Korona men derimot nærmere den samme som Koronafeltene skyldes det primært den ekstrapris Korona får. Økonomien i Florence etter to prosjektår er veldig lik det vi så etter det første året. Samlende kan man si at økonomien ikke er fantastisk god i norsk jordbærproduksjon hvis vi ikke lykkes med å skaffe gode avlinger og helst kombinere dette med sorter som er lette å plukke. I Sonata har man en sort som både kan gi gode avlinger og er rett lett å plukke. Denne kombinasjonen så man siste år gi seg utslag i at det selv uten støtte var overskudd etter første plukkeår og at økonomien var veldig bra etter 2. året. En sort som korona er til gjengjeld en skikkelig tapsgivende sort hvis ikke man kan holde salgsprisen oppe. Uten at støtte og koronatillegget legges inn i kalkylen, ville det være et underskudd på kr/10 daa selv etter 3 år! Skal man kunne forsvare bruken av Korona i Norge må det være en prisforskjell på minst 5 kr for at økonomien er stort sett lik økonomien i Florence. Skal Korona være like attraktiv som Sonata må tillegget være høyere. Nærmere 8 kr/kg Hva betyr resultatene for norsk jordbærproduksjon? En av grunnene til at vi begynte dette prosjektet var at det ble diskutert om man kunne begynne med 1 årige produksjonsformer for å øke kvaliteten av norske jordbær. Kan man nøye seg med bare å plukke 1. år på plantene ville man få store fine bær av en god kvalitet og de ville være lette å plukke. Virkeligheten er ikke slik dessverre. Når man ser på gjennomsnittstallene ser vi at det kun er for Sonata(fjorårets resultater) at slikt kan la seg gjøre. Det krever meget høye avlinger og høy plukkehastighet å kunne betale de høye etableringskostnader ned på et år om ikke avsettingsprisen kan økes pga bedre kvalitet. Et dyrkingssystem basert på bare et års plukking vil kreve en meget høy grad av sikkerhet for at etableringen lykkes. Den må simpelthen lykkes! Det er veldig illustrativ hvor mye den dårlige etableringen av 3-4 Sonatafelter i år har betyd for avlingen og økonomien. Skal man forsøke seg med bare en plukking fremover må man ha jordbærfelter hvor man er sikker på å ha styr på etableringen uansett om det er et særskilt tørt eller våt år eller kalt eller varmt. Ser man på kalkylene må man erkjenne at man som oftest må ha minst to plukkinger på et norsk jordbærfelt før man kan vurdere om man vil pløye det ned fordi man ikke ønsker å levere bær med 3. plukkeårskvalitet.

12 Det vil være Sonata hvor man primært kan vurdere denne praksis fordi økonomien i Korona og Florencefelter ganske simpelt ikke er god nok til at man kan ta seg den luksus å stoppe etter 2 år. Florencefeltene er dessuten kjennetegnet ved ikke å tape konkurransekraft økonomisk sett fra år 2 til 3. Avlingen stiger i vårt prosjekt og plukkehastigheten er den samme. Spørsmålet er primært hvordan kvaliteten er. Med Korona er det derimot vanskeligere. På grunn av faldende plukkehastighet forringes overskuddene på de enkelte årene med stigende plantealder(når etableringsomkostningene holdes ute) men man må beholde dem for å få nedbetalt etableringskostnadene med de stadig ringere overskudd på enkeltårene. Som det ser ut i våre kalkyler er økonomien i Koronadyrkingen helt avhengig av et kvalitetstillegg og her kan kvalitetsforringelsen som man opplever i 3. plukkeåret være som å bite seg selv i halen. Kunder og butikker vil kanskje oppleve at det er urettferdig å betale kvalitetstillegg for den kvalitet som 3. års koronabær kan fremvise! Hvordan løser vi den gordiske knuten som utgjøres av kravet om stadig bedre bærkvalitet hvilket diskvalifiserer mange 3. års felter og det faktum at vi må ha spesielt Korona men også Florencefelterne i 3 år før vi har overskudd på dem? Resultatene herfra inviterer til at man gjør særstudier fra flere vinkler. 1. hvordan kan vi gjennom dyrkingsmessige tiltak sørge for at kvaliteten av 3. års bær kan opprettholdes? Forslag er kronetynning, mangement av radenes bredde mm. 2. Plukketidsstudier på mindre arealer over hva forskjellige dyrkingsmessige tiltakk betyr for plukkehastigheten. Kronetynning, rad management, dyrkingssystemer mm. 3. Hvilke dyrkingsmessige tiltak kan vi gjør som sikre oss en sikke etablering og dermed høy produksjon det første år? 4. Hvilke muligheter er det i markedet for å sikre seg kvalitetstillegg på bær fra f.eks. 1. årsfelter eller liknende som vil kunne fremme økonomien tidlig i forløpet Og resultatene herfra inviterer i særdeleshet til at flere dyrkere samler data fra sine felter og plukkingen på disse for å bli klar over hvordan økonomien i bedriften egentlig henger sammen. For mange(de fleste?) er det nå basert på fornemmelser og tro og ikke på viten. Fra NLR s side kommer jeg til i tiden fremover å promovere teknikk og metoder som kan være med til å gi denne viten. Og svaret på den gordiske knute? Dyrk Sonata! Avsluttende må perspektivene for norsk jordbærdyrking være å tilstrebe en bytting av det sortsbilde vi ser nå, hvor Korona utgjør % av arealet, Florence 25 %, Sonata kanskje 10 % til en situasjon hvor Sonata bytter med Korona så det er Korona som er en spesialsort mens det er Sonata og Florence som bære den norske jordbærproduksjonen. Denne løsning ville øke totalproduksjonen av norske jordbær og øke rentabiliteten og overskuddet hos de norske jordbærdyrkere.

13 NB: I prosjektbeskrivelsen var det også fremhevet at vi skulle sammenlikne plukkehastighet mellom tunelldekte felter og ikke tunelldekte felter. Tunellfeltene i år var dessverre av en slik kvalitet at vi ikke med rette kunne bruke resultatene i en sammenlikning uten å komme til å konkludere på et alt for usikkert grunnlag. Derfor er tunell ikke blitt debattert i denne rapporten. På nåværende tidspunkt må vi dessverre si at vi ikke vet om det er fortere å plukke jordbær i tunell eller ei.