Hvordan lykkes med Olje og proteinvekster

Transkript

1 Hvordan lykkes med Olje og proteinvekster Bjørn Inge Rostad Rådgiver

2 Olje og proteinvekster Historie Sorter Krav til jord Gjødsling Soppsykdommer Skadedyr

3 Olje og proteinvekster Omløp Dyrkingsegenskaper Høsting Økonomi

4 Erter

5 Erter - historie Var en vanlig vekst fram til 2 verdenskrig Ofte dyrket sammen med havre Mindre dyrking etter kunstgjødsla kom på markedet Dyrket noe på 80 tallet Dårlig stråstyrke

6 Erter - historie 90 tallet halvt bladløse Noe bedre stråstyrke 2000 tallet Ny generasjon halvt bladløse med bedre stråstyrke 2014 Ny generasjon ennå bedre stråstyrke, Ingrid

7 Erteplanta Ettårig belgvekst Halvt bladløse Små bladene omdannet til slyngtråder Lever i symbiose med rhizobiumbakterier Selvforsynt med nitrogen Omdanner nitrogen i lufta til nitrogenforbindelser om er til nytte for bakterie og planter Danner knoller på røttene til erteplanta Trenger ikke å tilsette bakteriesmitte

8

9 Erter - Sorter Ligger mellom bygg og havre i veksttid Seine i kjølige år Sorter: Ingrid

10 Ingrid på markedet fra 2014 Tinker Ingrid

11 Krav til jord Tørkesterk jord ph >6,0 Mest mulig steinfri jord Sand- myrjord lite egnet

12 Jordarbeiding-såing Harve 2-3 ganger med såbedsharv Øke harvedybden for hver harving Viktig for å unngå mye klump Sådybde 5-6 cm Viktig med spirefuktighet Plukke stein!! Tromling

13 Såtid Tidlig som mulig når jorda er lagelig Viktig med god jordstruktur Såmengde kg 100 planter pr m 2 Faust minst frø - Tinker størst frø Ant. planter pr m 2 x TKV = såmengde 100 x 0,248 = 27,5 kg/daa spireprosent 90%

14 Gjødsling Selvforsynt med nitrogen Behov etter gjødselplan 3 kg P og 5 kg K OPTI-PK kg koster 120 kr/daa Gjødsling droppes på jord med god hevd

15 Plantevern ugras Vurdere ugrasbestand Hvilke ugras som dominerer Lite ugras ingen sprøyting Tett erteåker dekker godt mot ugras Ugraset veikt grunnet ingen N-tilførsel Balderbrå, klengemaure, oljevekster

16 Plantevern-ugras Frøugras Basagran SG g (balderbrå) + Fenix ml (då, klengemaure) Floghavre/kveke 100 ml Agil 100 EC(minst 1 uke etter ugrassprøyting) Viktig å vaske sprøyta med sprøytevask!!! Ugrasharving 1-2 ganger

17 Plantevern ugras Vurdere ugrasbestand Hvilke ugras som dominerer Lite ugras ingen sprøyting Tett erteåker dekker godt mot ugras Ugraset veikt grunnet ingen N-tilførsel Balderbrå, klengemaure, oljevekster

18 Soppsykdommer Storknollet råtesopp Erte/gråskimmel Ertevisnesyke Gråskimmel

19 Plantevern- sopp Soppbehandling aktuelt der det ha vært dyrket oljevekster/erter tidligere Storknollet råtesopp Erte/gråskimmel Amistar 100 ml /daa ved blomstring Signum 100g / daa ved blomstring

20 Ertevisnesjuke Vekstskiftesykdom Jordboende organisme(alger/sopp) Hvilesporer(6-8år) Ikke dyrke erter oftere enn 6-8 år Angriper røtter planta dør Ingen tiltak

21 Skadedyr, innsekter Ertevikler Dukket opp etterhvert. Lite skade Store angrep i 2010/2011 Biscaya ml Kan kombineres med soppsprøyting

22 Skadedyr, Ringdue- bydue

23 Omløp Nitrogeneffekt på 3 kg N/daa Sjukdomssanerende effekt(hveteaksprikk, hvetebladprikk stråknekker og rotdreper) Sanerer 60-70% av korncystenematoder Forgrødeeffekt(15-20% meravling året etter) Ikke dyrke erter oftere enn hvert 6-8 år(visnesjuke)

24 Vanntilgang Viktig med god vanntilgang ved blomstring Tørke; mindre belger

25 Dyrkingsegenskaper Avkastingsevne Stråstyrke!! Tidlighet Proteininnhold

26 Innstilling av tresker Brua legges i fra Slagerhastighet omdreininger Full såldåpning Mye luft Vinna løftes opp Kantkniv/bøyle for å unngå subbing Viktig med gode legdeløftere

27 Erter - høsting Ertene påvirkers mye av bakkens fuktighet Ertene har 1 prioritet!!! Tørre forhold Går treskinga som en drøm Fuktige forhold Lett for å subbe i legdeløftere Får lett inn jord i tresker

28 Erter- tørking-lagring Elevator Strupe igjen sjakt, spesielt hvis ertene har høy fuktighet Tørking Plantørke- kaldluft, gjerne med tilsatsvarme Silo kaldluft God luftgjennomstrømning kan lagres i høye sjikt Tar tid å tørke- liten overflate i forhold til frøstørrelse Varmluftstørke; tørke i flere omganger

29 Høsting tørre forhold(+25 grader)

30 Fuktige forhold

31 Erter, 13 august,2011

32 Erter, økonomi + N virkning og meravling året etter + Sjukdomssanerende effekt + Unngår trekk på hveteoppgjør året etter Større slitasje på tresker ( ) Større nedtørkingsutgifter Større risiko i produksjonen(høsting)

33 Oljevekster Oljevekster

34 Historie Startet med prøvedyrking på 50 tallet Dyrket på ca dekar i 1989 Dyrket på ca daa i 2002 Dyrket på ca daa i 2009 Konkurranse med erter 2011/2012 Hybridsorter på markedet

35 Linjesort

36 Oljevekstplanta Pålerrot Klarer seg godt i tørkeperioder Dyptgående røtter er positivt for jordstruktur Vårrybs Krysset ut i fra Nepe Vårraps Krysset ut fra kålrot

37 Vårrybs Spinklere plante Hårete blader Vårraps Oljevekster Kraftigere plante Glatte blågrønne blad

38 Oljevekster Frøet inneholder 45 % fett(olje) Blir brukt til fôr og matolje Sorter i dag er dobbeltlåge og inneholder mindre eurekasyre og glukosinolat Fin vekselsplante for korn Sanerer sykdommer og gir bedre jordstruktur

39 Dyrkingsegenskaper Avkastning Stråstyrke Veksttid sykdomsresistens

40

41 Mosaik Oljevekster - sorter Majong Mirakel Cordelia(vårrybs)

42 Jordarbeiding Oljevekster setter store krav til såbed Viktig å treffe med jordarbeidingstidpunktet Viktig med jamn spireråme Lett høstharving og høstpløying anbefales Vårpløying på siltjord

43 Såing Så fort jorda er lagelig Viktig å treffe på såtidspunktet God spireråme Harve 2 ganger-tromling-såing-tromling Sådybde ca 1,5-2 cm Bruk litt tid til innstilling av såmaskinen Såmengde: Rybs: 0,7-0,8kg Raps:0,9-1,2 kg(hybrid 0,5kg)

44 Viktig å vente til jorda er lagelig!

45 Gjødsling Vårrybs kg N i Fullgjødsel Vårraps kg i Fullgjødsel Oljevekster trenger mye svovel

46 Plantevern- ugras Ugras Normalt er det ikke behov for ugrassprøyting Frodig rapsåker holder ugraset i sjakk! Problemugras: Mye balderbrå Matrigon Meldestokk og vassarve ingen midler Floghavre/kveke Agil 100 EC 100 ml/daa

47 Soppsykdommer oljevekster Klumprot Storknollet råtesopp Gråskimmel Skulpesopp

48 Klumprot Vekstskiftesykdom Alvorlig sykdom Oppsvulmende siderøtter Brokknuter på hovedrot Angriper alle korsblomstra vekster Ingen bekjemping Kun forebyggende, minimum 5 år mellom hvert år en dyrker oljevekster Har en fått klumprot bør en vente 7-8 år til neste gang

49 Storknolla råtesopp Viktigste sykdommen i oljevekster Kan gi store avlingstap enkelte år Nedbør ved blomstring Tiltak; Soppbehandling ved Begynnende blomstring

50 Plantevern, Sopp Storknollet råtesopp Kan gi store avlingstap enkelte år

51

52 Forsøk med soppsprøyting i oljevekster Sheik kg, 8 % angrepne stengler 45% angrepne stengler + 97 kr

53 Storknolla råtesopp i oljevekster

54 Skadedyr Rapsjordloppe Rapsglansbille Kålmøll

55 Raps jordloppe Kjennetegn; 5 mm lange, metallglans, hopper Angriper spirende planter Spesielt under varme og tørre forhold Tiltak Insektsmiddel Beising

56 Rapsglansbille Viktigste skadedyret Gjør stor skade ved å gnage på blomsterknoppene og frøanleggene. Billene legger egg inne i knoppene. Reduserer antall skulper og antall frø Viktig å følge med!!

57 Rapsglansbille - tiltak Tidspunkt: Fra tidlig knoppdanning fram til like før blomstring Skadeterskler: Tidlig knoppstadie: Mer enn 1 bille på annenhver plante Senere: Kan tolerere 1-2 biller pr plante Midler: (Pyretroider (Fastac, Sumi-Alpha, Karate) Biscaya ( ikke-pyretroid, resistensbryter)

58 Plantevern, Innsekter Rapsglansbille Økende resistens mot pyretroider Steward - Biscaya

59 Andre Skadegjørere

60 Oljevekster, Økonomi + Bedre jordstruktur + Sjukdomssanerende effekt + Unngår trekk på hveteoppgjør året etter Større risiko i produksjonen (såing/etablering)

61 Oppsummering erter-oljevekster Plass til både erter og oljevekster i omløpet Godt vekstskifte er viktig for å opprettholde mathvetekvalitet og avling! God økonomi med erte og oljevekstdyrking

62 Åkerbønner

63 Åkerbønner Belgvekst Lever i symbiose med rhizobiumbakterier Selvforsynt med nitrogen Omdanner nitrogen i lufta til nitrogenforbindelser om er til nytte for bakterie og planter Danner knoller på røttene til planta Trenger ikke å tilsette bakteriesmitte

64 Svært seine Åkerbønner- Sorter Spesielt i kjølige år Colombo Kontu 4 dager tidligere enn Colombo Mindre frø 20-30% lavere avling enn Colombo Andre sorter: Paloma, Laura, Isabell, Snowbird Begge sorter har lavt innhold av tanniner(garvesyre)

65 Krav til jord Setter ikke like store krav til jorda som erter Jorda må være godt drenert Ømfintlig for tørke Liten andel finrøtter ph > 6,0

66 Jordarbeiding- såing Viktig med god jordstruktur Harve 2-3 ganger med såbedsharv Sådybde 5-8 cm Viktig med spirefuktighet

67 Såtid Tidlig som mulig når jorda er lagelig Såmengde Kontu 20-22kg/daa Colombo kg/daa planter pr m 2

68 Gjødsling Selvforsynt med nitrogen Behov etter gjødselplan 2 kg P og 4 kg K OPTI-PK kg koster 120 kr/daa Gjødsling droppes på jord med god hevd

69 Plantevern - ugras Utvalg av ugrasmidler i åkerbønner er lite Før spiring Glyfosat 150 ml/daa Etter oppspiring g Basagran SG (1-2 koblet blad) 20-25g Basagran SG (frøbladstadiet) g Basagran SG (1 uke senere)

70 Plantevern - ugras Floghavre/kveke 100 ml Agil 100 EC(minst 1 uke etter ugrassprøyting) Viktig å vaske sprøyta med sprøytevask!!! Ugrasharving 1-2 ganger Blindharving Når planta er 5-15 cm høy

71 Soppsykdommer Sjokoladeflekk Kan gi omfattende avlingstap Bønnebladflekk Storknollet råtesopp

72 Plantevern - sopp Sjokoladeflekk mfl. Amistar 100 ml/daa Signum 100 g/daa Rowral 100 g/daa

73 Skadedyr - innsekter Ertesnutebille Betyr lite Sprøyteterskel 10% gnag på plantene

74 Omløp Ikke dyrke oftere enn hvert 6 år(som erter) Jordbårne sykdommer Ikke mottakelig for visnesjuke Forgrødeeffekt på 4 kg N/daa Sykdomssanerende effekt (Hveteaksprikk,Hvetebladprikk, stråkekker, rotdreper m.fl.) Bedrer Jordstruktur

75 Høsting Ideelt høstetidspunkt 18-20% vann Normalt med høyere vanninnhold Samme innstillinger på tresker som erter

76 Omløp med erter og oljevekster 1.år Erter 2. år Høsthvete 3.år 4.år 5.år 6.år 7.år 8.år 9.år Havre Høsthvete Vårraps Høsthvete/vårhvete Havre høsthvete Erter

77 Allsidig vekstskifte + Større avling + Bedre kvalitet + Mindre sykdom + Mindre plantevern + Bedre jordstruktur(oljevekster, Åkerbønner) Større risiko ± Mer oppfølging av vekstene

78 Dekningsbidrag kr/daa Erter 250 kg Erter 400 kg Vårraps 250 kg Havre 600 kg Bygg 500 kg Vårhvete 600 kg Prod.inntekter (1668) Arealtilskudd Sum inntekter (1986) Sum variable kost Dekningsbidrag (1383) Verdi meravling hvete året etter Sum

79 Dekningsbidrag kr/daa Erter 250 kg Erter 400 kg Vårraps 250 kg Havre 600 kg Bygg 500 kg Vårhvete 600 kg Prod.inntekter (1668) Arealtilskudd Sum inntekter (1986) Sum variable kost Dekningsbidrag (1383) Verdi meravling hvete året etter Sum (1383)

80 Forsøksringen SørØst Lykke til!! 81