FIS ETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 23. juni Ufgiff av Fiskeridirektøren

Transkript

1 FIS ETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 42. årg. Bergen, Torsdag 28. juni 956 Nr. 26 Abonnement kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. år. Ann on se pris : Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s teefoner , Postgiro nr Teegramadresse: "Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 23. juni 956 Det var mindre gode værforhod i første de av uken som endte 23. juni, men noe bedre i sutten av uken. Fangstene i Finnmark avtok sterkt. Varanger foregikk det et visst seisnurpenotfiske. Troms hadde gode fangster av torsk og sei, og Møre og Romsda hadde store tiførser av fisk tatt på Egga, Tampen, Shetand, m. v. Fra bankfisket ved Isand kom det inn to båter. På trøndeagskysten utenfor Haten foregikk det de to siste dagene et godt forfangstsidfiske. Makrefisket foregikk vesentig fra Kristiansand og østover og ga et reativt bra utbytte. Brisingfisket var fortsatt smått. Sidefisket: I NordNorg c var det få båter på fetene. På grunn av det kjøige været er det små utsikter for at fisket ska ta seg opp i den nærmeste tiden framover. I uken be det på Hegeand tatt 800 h. I Kasfjord, Trondenes, be det tatt 50 h og i Kvefjord 30 h. Finnnark hadde 50 h i Jarfjord, Varanger. Tisanmen hadde NordNorge en ukefangst på 950 h samneniknet ned 6550 h i foregående uke. På strekningen BuhotnsråsaStad var det et godt forfangstsidfiske, nen noe nindre snåsid enn i foregående uke. Tisamnen be det i Sunnmøxe tatt 2000 h, i Romsda 2500 h, i N orchnøre 6800 h og i Trøndeag h. I 'Trøndeag foregikk fisket vesentig utenfor Haten, og storparten av fangstene be brakt i and i de to siste dagene av uken. Eers i uken var dette fisket som foregikk så pass angt fra and, værhindret. I distriktene sør for Bergen be det i uken tatt 300 skj. småsid og 380 h forfangstsid. Nord for Bergen innti Stad utgjorde ukefangste~ 5630 skj. snåsid og 00 h forfangstsid. 3 isi zgfishe t: Brisingfisket ga frendees bare snå fangster. Nord for Bergen var det en ukefangst på 340 skj. brising og 5 O skj. bandingsvare, mens eet sør for Bergen var en fangst i uken på 305 skj. brising. Fredrikstaddistriktet hadde en ukefangst på 3000 skj. bandingsvare, som var tatt i or:hrådet ved Tønsbexg. FinnnutT~sfisket: Fisket i Finnnark har avtatt sterkt og ga en ukefangst på 209 sanmeniknet. med 5594 i foregående uke. I Varanger foregikk et visst seifiske med fangster på oppti 22. Det be i uken brakt i and 365 torsk, 34 hyse, 270 sei, 2 brosme, 8 kveite, fyndre, 35 steinbit, 5G uer og 40 båkveite. Troms: Det be iandbrakt gode fangster både av torsk og sei og ukefangsten kom opp i L!39, reker nedregnet, s ammeniknet med 276 i foregå 365

2 Nr. 26, 28. juni 956 ende uke. Av fangsten var 209 torsk, 28 sei, 36 brostne, 4 hyse, L kveite, 2 båkveite, fyndre, 2 skate, 6 uer og 35 steinbit. V estedien: For Bø var det en de seinotfangster på oppti 25 qg juksafangster på oppti 2,4. Ukefangsten var 55,3. Det dårige været hindret fu drift. For Andenes be det tatt fem snurpenotfangster fra 800 ti 8000 kg, tisannen 3,5 sei. kjøre og Romsda: Det var i uken store tiførser av fisk fra Egga, Tatnpen, Shetand, Rocka, n. v. Ukefangsten var 599 tnot 383 i foregående uke. Det er ite sannsynig at fangstene vi igge på et tisvarende nivå i de kmnmende ukene. Av ukefangsten var 36 torsk, 382 sei, yr, 7 34 ange, 37 båange, 307 brostne, 32 hyse, 54 kveite, uer, 0,5 skate og 5 pigghå. Videre var det en de hun ner og reker. Sogn og Fjordane: Ti VIåØy og mnegn be det i uken brakt i and 2 torsk, 25 sei, 2 ange, 9 brosne, 2 hyse, kveite og 287 pigghå, tisannen 348 not 570 i foregående uke, son hadde et særig stort pigghåkvantum. Hordaand: Ukefangsten av død fisk var i at 62. Av dette var 46 pigghå, torsk, 5 sei og yr, 9 ange og brostne og hyse. Dessuten var det en tiførse av 3 sei og yr fra Rogaand. Rogaand: En manger oppgaver over fisk og skadyrfangsten i uken. Skagera?kysten hadde 5 sid og 50 annen fisk og Osofjorden ~3 fisk og noen mindre partier ned sid. Le uencejish: Trondheitn hadde en tiførse i uken på 5 evendefisk. Ti Bergen be eet ført 23 pae fra Norges Levcncefiskags distrikt, t pae fra Sunntnøre og Romsda, 25 pae og 2 torsk fra Sogn og Fjordane og 2,5 torsk og 2 pae fra Hordaand. J.\IIakTe: Utbyttet av nakrefisket igger itt avere enn ti samme tid i fjor. Det er hitti iandbrakt 5448 sammeniknet med 5765 ti sannne tid i foregående år. Ukefangsten var på 770 og be tatt rnec dorg vesentig i distriktene fra Kristiansand og Østover. HåbYan n: Ukefangsten av håbrann var 20. Skadyr: Av reker be det i Osofjorden tatt 4. Skagerakkysten hadde 5 reker, VIøre og Romsda 4,8 og 'Troms,4 reker. JVøre og RonSda hadde,8 hunnner, NiåØy 0,6 og Skagerakkysten 0,4. Fjerne farvann: Ti Åesund kom det i uken 2 båter fra Isand med tisammen 0 sattorsk og 0 kveite. Sefangst: Fra Østisen kom et fartøy ned 9 se og 30 spekk. Summary. The fishing was to s0ne extent hamjjerec by difficut weather condition.s during the first jjart of the week ending 23rd ]'une) but the weather imjjroved in the ast few cays of the week. The anci ngs in Finnmark were consideraby ess than in the jjrececing week. This 'Ueeh' s ancings amountec to 209 tons of which 365 tons of c od) 34 tons of hacdock, 27 O tons of saithe) 2 tons of tusk) 8 tons of haibut) tan of founders) 35 tons of catfish) 56 tons of recfish and 40 tons of GTeenand haibut. Troms had good andings of cod and saithe) the andings during the week amounting to 439 tons incucing deejj water jjrawns. ExcejJtionay heavy andings of fish from TamjJert) Egga) Shetand) Rocka) etc. were made in AiØTe og R0nsda. This week' s ancings totaed 599 tons against 3 83 tons in the jjrececing weeh. t is not jjrobabe that the ancings in the coming weeks can be hejjt at such a high eve. In the ast two days of the week good catches consisting mosty of fat herring were made off the coast of Trøndeag near Haten. In North J.Vonvay the herring fishing is not e.xjjected to yied andings of any imjjottance as ang as the jjresent cod weather 366

3 Nr. 26, is. juni 956 jjrevais. Ony few boats m e now taking part in the fishing) and the andings were ony 950 hectoitres. The m.ackere fishing now mainy goes on east of Kristiansand. The andings during the week mnounted to 770 tons and the andings ufj to now are 5448 tons which is a itte ess than ast year's andings of tons at the corresjjoncing date. Ony snw catches were sti made during the brising fishing. Fis < brakt i and i Finnmark i tiden. januar 23. juni 956. Fiskesort Mengde... Anvendese Ising og Sa Hengfrysing ting ing Torsk Hyse R 493 Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit I at ~!Herme tikk Lever h. Utvunnet damptran : h. Rogn 4833 h, hvorav 488 iset, 3345 satet. ) Rotskjær 53. SIMRAD Radioteefon Ekkoodd Asdic ~to~nnb F O R SIKKERHETS S KV LD "MOLL Y" og "SJØGULL" brukte Nyon sidetrå aget av oss. TRÅL ER ET RIMELIIG REDSKAP. VI LAGER ALLE SORTER j Johan Hansens Sønner Fagerheim Fabrikker Bergen Teegramadresse: "Fagerheims" Teefon ALT TAUVERK OG FISKEREDSKAP 367

4 Nr. 26, 28. juni 956 Fetsid og småsidfisket / 23/ FinnmarkBuhområsa BuhoriuåsaStad StadRogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid,, h _, h h Fersk eksport Satet Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at I at pr. 25/6 955 ' Lodde ti fabrikk " h. ti agn 933 h. Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h ~ Lønnsøkning ti britiske tråerfiskere. Utandet. I "The Fishing News for 8. juni oppyses det, at Joint Industria Counci på et møte i London 3. mai fastsatte nye ønnsrater for tråennannskaper utenom skippere og styrmenn. Økningene son trer i kraft. juni beøper seg ti sh. 9 d. pr. dag på grunnratene. Samtidig vi tiegget på sh. 6 d. pr. dag i sjøen, som skriver seg fra oktober 95, nå bi utredet pr. dag i kontrakttiden (on artices). En tasmann for fagforeningen sa seg ve tifreds med tibudet. Det vi berøre mann og vi øke næringens ønningskonto med! ; På samme møte diskuterte J. I. C. det sterkt Økte ansvar for maskiobetjeningen ombord i Hu og Grimsbys stortrftere. 'viaskinfokene behander nå et maskineri, som eet bir stadig ner kostbart å erstatte. Som føge herav be det oppnådd enighet om nye gnmnønnsrater og nye andespenger (ott) for maskinmestere, annenmaskinister og fyrbøtere samt fyrbøter; empere. Betrakteige økninger kommer ti å bringe grunnraten for maskinsjefer opp i 203 sh. og for annenmaskinister i 75 sh., mens andespengene for maskinsjefer økes med 3 sh. pr. f. 00 brutto og for annenmaskinister med 2 sh pr. [, 00 brutto. FyrbØtere og fyrbøterjtrimmere vi bi pasert på basis som cekks 'fok og få Økning i andespengene på 2 sh. G e. pr. f. 00 brutto. De nye skaaer, som vi gi maskinsjefer ancespeng er på 2 sh. 9 d. og annenmaskinister på 4 sh. 9 e. pr. f. 00 av skipets bhttofangst, kommer ti å gjede for ae skip som seier ti Isand, Bjørnøya, Barentshavet, Norskekysten og Grønand, 350 maskinister fra Hu og 200 fra Grimsby vi nyte godt herav. : I)å 9Jtet be eet også fremagt et tibud fra arbeidsgiverne, som kan komme ti å forandre beregningen av fortjenesten ti skippere og styrmenn på fundamenta måte, ' Siden 946undersøkesen har fagforeningsrepresentantene innen J.. C. gått inn for at inntektene ti skippere og styrmenn måtte bi beregnet av bruttoen heer enn av nettooppgjøret, sik at inntekten i ikhet med mannskapsønningene mfttte bi en førstebeastning pft verdien av skipets fangst istedenfor en siste beastning. I!HG fant man at en sådan forandring vie V<'C're å foretrekke uten at den skue pftvirke totabeøpet av de aktuee inntekter. :rvian vagte sft Aberdeen som prøvested for beregningsmåtene. Regnskapstaene vise, at man for å fremskaffe de samme ønninger mftte betae skippere 't,g pst. styrmenn 3,76 pst. av bruttoen. Fagforbuncet forangte en tipusning ti regnskapstaene, og arbeidsgiverne har nå fremsatt et avsuttende tibud på 5, pst. og 't, pst. av bruttoen ti henhodsvis skippere og styrmenn. Virkningen herav vie for nevnte havn bi en økning på ca. 0 pst. i totainntektene for skippere og styrmenn. Dog sto eet kart at der kunne bi reduksjoner i inntekten fra bftter som ga en særskit høy brutto, og såedes etterot en forhodsmessig høy nettoverdi etter fradrag av utgifter. De beskjeftigeces representanter overveiet arbeidsgivernes avsuttende tibud, som be oversendt Aberdeenskipperne og styr.. mennen~,med enstemmig anbefaing om goctakcise. Der er svarfrist ti. jui. Det kan ikke være tvi om at utigningsgrnnnaget hvis det bir endeig akseptert i Aberdeen vi bi en meget nyttig retningssnor for andre havner nftr de ska komme ti en øsning: av probemet. Rekordpris for Donegaa<s. «The 'ishing News» for. juni innehoder: Syv og tyve aks tatt av fiskere fra Loughrosmore Bay (Co. Donega) oppnådde en rekorcpris av 9 sh. 4 e. pr. pund, som er den høyeste pris man noensinne har fått for aks på stedet. Det antas ikeedes at prisen er 'ekord for hee County Donega. Laksene veiet. tisammen om ag 300 bs. Fisker fikk f. 50 i kontanter for dem. En tasmann for fiskecetaj:iistene i Dubin sier at eet nå er knappere av aks og prisene høyere enn noenga~g i de siste 20 ftr. Gjennomsnittspdsen på utvagt fi.sk i skiver 5 sh. pr. b. Jigger 4. sh. høyere enn i midten av februar. Rekordsesong for sidefisket British Coumbia. «Canadian Fisherman»s ma_iutgaye innehoder bant annet '9gende herom: Den største sidesesong i British Coumbias historie er av+ 368

5 Nr. 26, 28. juni 956 suttet med en totafangst pft tos. Fra midten av november ti fisket be avsuttet 8. mars drev en fåte ptt 90 snurpere og mange hjepefartøyer speiding og fangst på siden i kystfarvannene meom Prince Rupert og grensen i syd. Det mest produktive område be Queen Charotte Isands hvor en fåte på GO snurpere og tarike førefartøyer måtte utstå fere ukers uroig hav og minustemperaturer for å høst~ et utbytte på i farvann uten fangstrestriksjoner. I henhod ti en meding fra Departement of Fisheries ska den store fangstmengde ha gitt en produksjon pft sideme og gaons sidoje ved siden av andre sideprodukter. Vestkustfisk tapte penger i ifjor. Svensk Fiskhandeh nr. 5 skriver at det svenske samvirkesasagct Vastkustfisk ennå i oktober i fjor å inne med usogte agre av satsid og derti med innefrosne utenandsfordringer på ikke mindre enn 6 mi. kroner. Nå er det imidertid (!ppnådd utigning og tapet ved regnskapsoppgjøret for i fjor på 0,4 mi. kroner er bitt dekket av tidigere reserver. I virkeigheten kostet fjorårets facensesong foretakendet bortimot 2 mi. kr., iføge et oppgi,iende i V~istkustfiskaren av herr Ingemar Gerhard. Vanskene stammet ikke minst fra den eksepsjonet varme sommeren. Foreningen så seg nødsaget ti å sate i større utstrekning enn vanig for agring over vinteren. Varmen forvodte skader og sid av mindre størreser måtte frasorteres, hviket sevsagt mecførte betydeige kostnader. Frysing av fiskeoverskuddene har fått større betydning. I fjor Økte frysingen kvantitativt fra 3 ti 3,4 mi. kg. Det er interessant å merke seg, at.satning fremstier seg meget kostbarere. Kostnadene er nesten dobbet så høy som for frysning eer u tgjf)r mer enn 26 øre (svenske) for kioen. Herr Gerhard betegner tistrekkeige foredings og frysningsmuigheter som et av vestkystfiskets store fremtidsprobemer. Store svenske sidekjøp på Færøyane ifjor.,,svensk Fiskhandeh nr. 5 skriver, at Sverige i fjor var en god kunde prt F;uøyane. Framfor at kjrupte Sverige en he de satsid, nemig ikke mindre enn 4562 ti verdi av G mi. sv. kroner. Det vi si at nær havparten av Fær9Jyanes sat:>ideksport gikk ti Sverige. Også med hensyn ti satet rogn var Sverige Fa røyanes største kunde. Det be nemig kjøpt kg ti verdi Jo. derfra. Videre importerte Sverige dedra 2 fiskefiet, 3 sat makre og 4," satfisk. Er det sutt på angereserven ved Shetand og drar den edre fisk mot Isand? Det er «Svensk Fiskhance» som stier disse spørsmå i sin maiutgave i f!i>gendc artikke: Utbyttet av storsjøfiskct på augens kassiske domener vest for Shctandsf>yene baserer seg uteukkende på bestandens årige rekruttering. Reservene ater ti å være praktisk tat oppfisket. Derimot finnes eet sør for Isand, hvor en Grundsundsbåt har fisket godt: de par siste sesonger, ennå et visst overskudd. Bohusenningene behøver imidertid knapt å bekymre seg om sine game fiskefarvann og svenskene ikke om sin kjære jueute.fisc. Lange firtnes det nemig fremdees og den opptrer ikke med så kraftige [trskassevariasjoner, som eksempevis torsk eer rødspette, sier dr. Arvid 'vioander i Lyseki. Siden 939 har han med noen års tvunget opphod studert angen og vet hva han taer om. Om kort tid fremegger han en vitenskapeig avhanding om saken. Den bir av stor interesse ikke bare for fagbiooger, men også for den praktiske fisker. Dr. 'vfoander har kunnet studere atskiige tusen anger og det bide av tiveksten han har fått frem er meget interessant. Som kjent er angen en av de rognrikeste fisker man kjenner. Minst fem miioner rognkorn pr. individ egges i gytetiden, som begynner i mars og kan vare ti inn i juni. Gytingen foregår på forhodsvis dypt vann. ca. 3oo meter. Små angegarn finner man imidertid oftest på grunt vann på 0 ti 20 favners dyp het inn i svenske farvann og i Nordsjøen overhode. De er da 820 cm ange. Kort tid etter synes angen imidertid å søke seg ned ti dypere vann. De vokser fort. Såedes måer en fireårsange 75 ti 80 cm. Etter nok et år hoder den 90 a 95 cm, og i aderen meom 6 og 9 år bruker den å måe om ag 4 ti 20 cm. Et diagram over aders og størresesfordeingen innen bestanden ved Isand viser, at man der har truffet på 6 år game anger, som måte meom 45 og 49 cm. Dermed er imidertid ikke adersgrensen nådd. :Man har funnet atskiig ed~e in divider. Hunnene dominerer i de edre årskassene. Hannene bant angene synes sjeden å bi mer enn S a 0 år gamme. Visse okae variasjoner i bestanden er frapperende. I det vestige fiskeområdet utfor Shetandsøyene er angen større i forhod ti. sin ader enn den man treffer på ved Østkanten. Østpå har dr. Moander kmnet konstatere det høyeste størresesgjennomsnitt i forhod ti aderen. Om dette beror på mindre konkurranse om næringen eer om det er en viss forskyvning av edre ange fra Yest ti Øst, anser dr. VIoander som vanskeig å avgjøre. Fra andre fiskesag kjenner man imidertid ti at edre fisk gjerne sprer seg ut over et større område, mens yngre årganger hoder seg mer samete. Bioogisk er hannene sener~ utviket enn hunnene, og så Yidt man nå vet gyter ingen hunnfisk under 70 cm engde. Som ege synes den å gyte først som femåring og måer da ca. 90 cm. For fisket er det av prakti~k betydning, at man har kunnet konstatere en forskyvning av større og edre årganger mot den Østigere de av utb edningsområdet ned mot nordre Nordsjøens dypbanker og Den Norske Renne. Arskassevariasjonene er hedig~is ikke så vodsomme som hos for eks. torsken. Det ater heer ti at årskassene er temmeig ikedanne, og dette skydes ve først og fremst den rike rogneggingen, og det forhod at rognens utviking på om ag 300 meters dyp foregår i reativ sikkerhet. Det gir en basis for temmeig konstant nyrekruttering. Sevsagt forekonner det en og annen dominerende årskasse, som bir av særskit betydning for fisket. Eksport av ae sorter SILD Kjøeagere Teefoner: 92, 99 Teegr. /ausviko BERGEN Etabert 909 A/s Hafdan Nageg~ard BERGEN Teegr.adr. Nagegaard Kjøper Tørrf'isk Satf'isk Sid Rogn 369

6 Nr. 26, 28. juni 956 Utbytet av fisket i våre hevdvunne angefarvann beror i høy grad på den årige nyrekruttering av stammen. En eventue svak årgang sår umiddebart gjennom i fangstmengden. Utsag herav kunne registreres i sesongene 950 og 95, da storine" båtene gjorde forhodsvis gode turer på grunnn av kraftig~ årganger 9"H og 94A:. Likedan dannet årgangene 949 og 950 et takknemig grunnag for begge de siste sesongenes fordeaktige f,lorinefiske. Gode utsikter for færøyisk sideeksport. I henhod ti utgaven for. juni av «Dansk Fiskeritidende» ska man bant færøyiske fiskeeksportører være ve tifredse med, at det innenfor rammen av den nå aysuttede danskrussiske toårige handesavtae åpnes muighet for eksport av i at tnr. fa~r9>yisk sid ti Sovjetsamvedct med tnr. årig. Sev om Russand såedes på ny bir den største avtaker av færøyisk ~atsid, bør man ikke gemme at Sverige har v<crt en god og soid kjøper de senere ftr, understrekes det i færøyiskc bad. Arets fire første måneder i dansk fiske. I henhod ti «Dansk Fiskeritidende» for. juni har det ti utgangen av apri Danmark vært iandbrakt satvannsfisk, hvorav tont be evert av utenandske fi!'kefartøyer. Av kvantumet be anvendt ti tivirking og 22 75" eksportert i fersk stand. Det be iandbrakt 3374 rødspette, i skrubbe, 259 sandfyndre, torsk, 't9 90 sid, 2 04ij brising, 7 makre og L55 annen satvannsfi~k. I britiske, hoandske og svenske havner be det utenom dette av danske fiskefartøyer evert 2608 satvannsfisk, hvorav 382 r9kspette, 25 f.ancfyndre, 985 torsk, 2.6 annen satvannsfisk. A regnes ikke nu under satvannsfisk, da den fiskes både i fersk og satvann. Av ft be eet pr. utgangen av apri iandbrakt 9. Derti be det tatt opp 86 damørret, 402 annen ferskvannsfisk, 9046 skje, 203 sjøstjerner og 46 skadyr. Den samete danske forsyning av CARL KONOW Afs KJøper: BERGEN TELEGR.ADR.: «CARLOS» TELEFON TØRRFISK, ROGN og STØRJE K. & J. SÆTVEIT A.S BERGEN Teefonsentra Te!egramadr.: "Kitte" Engrosomsetning og eksport av sid og fisk Spesiait~f i sesongen: Laks og 2rret fisk, skadyr, skje og sjøstjerner be dermed (u ten om u tenandskveransene). Ti tivirking be det brukt 40?. rødspette, 23 skrubbe, f.:% sandfyndre, 5 4 torsk, 2373 sid, 52 brising, :H makre, 557 annen satvannsfisk, 259 ii, 77 skje og 356 skadyr. I fersk stand be det eksportert: 386 rødspette, 503 fatfiskfiet, 258 skrubbe, 68 sandfyndre, 39 torsk, 3020 torskefiet, 9707 sid, 486 brising, 753 makre, 2775 annen satvanmfisk, 472 å (vesentig fra bankftfisket høsten 955), 26 damørret, 464 ferskvannsfisk for 0vrig, 578 skje og 23 skadyr. Itaias innførse av fiskevarer. kvarta 956. Med (Pn offisiee statistikk som kide gis nedenfor en opp gave over Itaias innførse av de viktigste fiskevarer i. kvarta 956. Ti sammenigning anfvjres ogs!'t innførseen i meng de for det samme tidsrom 955. Oppgaven omfatter bare innførseen ira de viktigste and: 36, H7. Satvannsfisk, fersk eer kons. fersk kg 000 i 00 kg Tota G Herav fra: Danmark! Ht Heas.. 49~~ Norge ' H 8'2 Nederand Portuga Tyrkia Japan Eget fiske Sid, satet, røket, tørket. Tota...., Herav fra: Nederand.. : Storbritannia g Satfisk (baccaa o. ign.). Tota.. < H7 Herav fra: Frankrike {0 5'807 VestTyskand.., Isand St0 britannia Canada.. 5 H Eget fiske Tørrfisk. Tota "t53 Herav fra: Isand Norge G Abonner på "Fiskets Gang"~ N. ANTHONISEN & CO. BERGEN TLF Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. 370

7 Nr. 26, 28. juni 956 Det hoandske sidefiske. Det hoandske sidefiske er begynt og ti 9. juni er det i hoandske havner innbrakt 973 tønner satsid mot tnr. samtidig i fjor. Det iandbrakte parti fordeer seg med 9487 tnr. på matjessid og 244 tnr. på rundsatet. Det skotske sidefiske. I rapport for det skotske sidefisket i tken ti 9. juni i «The Fishing News» (5. juni) oppyses det at beretningsukens fiske ti å begynne med var hindret av uvær, men at forhodene bedret seg mot suuen av uken og resuterte i bedre fangster. På Lerwick begynte satingen onsdag 6. juni, da 42 båter everte fangster av god kvaitet: Onsdag kjøpte saterne 950 crans, mens de torsdag kjøpte 000 crans av 200 iandbrakte. Innti videre betaer saterne på Lerwick 60 sh. pr. cran for siden. Sidefisket fra fastandshavnene var så som så og sidekvaiteten fremdees nokså bandet. Unntatt Lerwick, hvor saterne kjøpte mesteparten av siden, be hovedtyngden på fastandet brukt ti kippering og fersksag, noe ti hundemat, frysing og itt ti me og oje. Aberdeen hadde ukefangst på 3496 crans, verdi f Fraserburghs ukefangst be 2520 crans, totafangsten er crans, verdi f 5 50 mot crans, verdi f i fjor på samme tid. Peterhead hadde i uken bare 975 crans. I at er det evert 6395 crans, verdi :L mot 400 crans, verdi f i fjor. Ordning for de svenske sideeveransene i Aberdeen. «The Fishing News>> (5. juni) skriver at det søkes etabert et samarbeid meom svenske sideskippere i anedning sideeveranser i tiden meom det skotske sommersidfiskes opphør og East Angiafiskets begynnese. I forrige uke var to svenske representanter, herrene H. Barind og Tage westund i Aberdeen i sakens anedning, og hadde et privat møte med kipperfinnaer fra Aberdeen. Det be overfor de svenske representanter gitt uttrykk for at det i fjor ibant kom for mange svenske fartøyer inn pft engang, mens det på andre dager be så få, at behovet ikke be dekket. Lokae kjøpere ga også uttrykk for at de ønsket å kjøpe siden i skipets egne kasser. De var viige ti å betae for kasser. som ikke be returnert. Det be pekt på at et sådant arrangement krevet oppretting en av et sentrasystem sik at de svenske fartøyene ikke be hodt igjen i havnen på grunn av kassemange. Travehet for dansk fryseriskip ved Grønand. Herom skrives det i «Vestjysk Fiskeritidende»s utgave for 0. juni: En hav snes nasjoners fiskere er på denne tid representert pct de store fiskeområdene ved VestGrønand, men bant de ;nange fiskefartøyer finnes det bare to danske, det grønandske fiskerikompanis fabrikk og fryseskip «Greenand» og direktør Caus Sørensens motorskonnert «Hertha» som i ikhet med i fjm dtiver inefiske, Siden ''Greenand» begynte produksjonen ved VestGrønand for en måneds tid siden har den produsert 82 fiet av steinbit, kveite og torsk. Det er itt mer enn i fjor på samme tidspunkt. Fietene eksporteres direkte fra Grønand ti USA. «Hertha» har hatt tifredsstiende torskefangster. Der er fanget og satet ca. 40 på 3 uker, og skipet ventes hjem i sutten av jui med en ast på 5020() satfisk, som på forhånd er sogt ti Itaia. Stor fortjeneste for Esbjergkuttere på fiskeeveranser i Engand. I henhod ti 0. juniutgaven av,,vestjysk Fiskeritidende» har Esbjergfiskere i disse dager tjent store penger i Engiand. Såedes fortees det at kuttene E 564 <<Brasted» for kort tid siden oppnådde kr for en ast rødspetter. Et par uker tidigere everte samme kutter en ast som i Grimsby innbrakte f 2000 eer ca. kr Det vi si tis. kr på to turer. Fere kuttere har hatt turer som har innbrakt kr ti kr Fisket på Doggerbankområdet har vært noenunde i den siste månedstid, men det er uteukkende store fiskepriser som har medført de gode sagsresutater ved evering i Engand. Titak ti økning av fiskeriavkastningen i India. Nedenstående er en oversettese av en artikke i «The Hindustan Times Evening News»: «En «Produser mer fisk»pan er under oppseiing for å Øke fiskeriavkastningen i India. Mået er en økning på 50 pst. i Øpet av fem år. Dette vi koste Rs Produksjonen er aerede steget med 0 pst. som føge av titak som er utført i den første panperioden. Dette ytet antatte Teknisk assistanse fra Japan ti oppøving av indere i moderne teknikk er bitt tibudt under Coombopanen. Samtidig treffes det titak for å sikre indisk fiske, spesiet reker, nye markeder. Rammet av vansker, som er bitt rekeeksporten ti Burma, sont var den viktigste kjøper av denne sort, tide, prøver indiske handesgesanter i Thaiand, Indonesia og andre and på å finne eksportmarkeder. Tusener av fiskerfamiiers eksistens er avhengig herav. Frosne reker ebporteres også ti USA. Fremmede eksjjerter: Det utpekes en kanadisk ekspert for India, som ska organisere omsetningen på de innenandske markeder, idet man antar at fiskekonsumet kan Økes betrakteig innen andet sev. En dansk ekspert bir beskikket gjennom FAO i anedning konstruksjon av havntinnretninger for fiskefartøyer. Havfisket spier en stor oe j panene for Økning av produksjonen. Unionens Nærings og Landbrukdepartement akter å gå i gang med kartegging av fiskebanker på andre siden av 40favnerskåten. Virksomheten ved havfiskestasjonene ska økes Tre fiskeriforsøksstasjoner ska opprettes ved Cochin Vishakapaman og Port Bair for å kartegge fiskebankene på øst og vcstky,ten og ikeedes nmdt Andamanøyenc. Skjr,ånt mekanisert fiske inføres, spesiet i Bombay og TravancoreCochin har regjeringen tatt skritt ti å beskytte kystfiskerne mot en muig truse fra de større fart9jyer mot deres )<;:vevej, 37

8 Nr. 26, 28. juni 956 Innti syv mi fra kysten tiates ikke fartøyer som er større enn 2 å fiske. Utvidingen av andets territoriagrense med 7 mi ventes også å få virkning for enhver utenandsk utnyttese av fiskebankene. Et japansk firma har fått tiatese ti i tre i kompaniskap med et indisk firma i na~rheten av Bombay for i\. fiske der. Men betingesen er at de japanske teknikere etter et bestemt anta år ska erstattes med indisk persone. Under den annen femårspan vi titak bi truffet for å forbedre fiskemetodene, for bedre organisasjon av fisketransporten, agringen og benyttesen. Mens Jandeveistransporten av fisk ska utvikes, vi det også snart bi innhentet anbud på 20 kj9jejernbanevogner for transport av forsyninger over ange avstander. Det forutsettes også 0kt bruk av fytransport. Statens regjeringer ska også skaffe adgang ti sating og tørking av fise For tiden tivirkes ' fisk for eksportmarkedene. :Man antar at dette kvantum kan riikes meget sterkt hvis de behørige tivirkingsmuigheter er tigjengeige for produsentene. Kvanta for import av Tunainbrine i USA. I maiutgaven av «Pacific Fisherman» skrives det: Vidtrekkende muigheter heer enn 9Jyebikkeig virkning preger president Einenhowers handing denne vår der han prokamerer en kvota for impo't av tuna hermetisert i ake (in hrine). Størst betydning tør det faktum ha, at president Eisenhower s:::nn en opptakt ti opprettingen av en kvota, trakk tuna hermetisert i ake tibake fra bestemmesene i en handesavtae med Isand senn be suttet i 943. Denne Isandsavtaen var smutthuet gjennom hviken tuna in brine har kunnet komme inn i USA ved en tosats på 2'2 pst., mens importen av vanig hermetisk tuna i oje, som er topiktig ti norma rate, svant hen ti nesten ingen ting. Med dette smutthuet tistoppet ved presidentens bestemmese står United States på ny med dipomatisk bakgrunn ti forhandinger vedr. importen av henn. størje på norma basis. Fi!<.sjonen, som går ut på at tuna in brne er et differerende produkt, som ikke konkurrerer med tuna i oje, og er sofisterien som hitti har hatt støtte i Taxiff Commission, be faktisk visket ut ved presidenteis forordning. Eisenhowerprokamasjonen forutsetter at toraten på Tuna in brine automatisk ska ~kes fra 2'2 pst. ti 25 pst. når som hest innen et enket år når importen overstiger 20 pst. av foregående års pakning av amerikansk størje. Imidertid sies det også: «Da årsimporten av herm. tuna in brine for tiden ikke beøper seg ti 20 pst. av den imienandske størjepakning vi føgen av presidentens forordning ikke bi noen Øyebikkeig økt t') sa ts.,, Ved siden av tistoppingen av smutthuet i Isandsavtaen sy:u~s presidentens forordning å være av stor betydning fordi den aksepterer kvotametoden som en måte hvorpå økonomiske probemer, s8m oppstår på grunn av import, kan behandes. Produsentene i tunan<eringen har i de senere måneder ført en hård strid for oppretting av en kvota på import av størje, spesiet i frossen stand. :Med presidentens prokamasjon der gis ingen høyere myndighet ater det ti at administrasjonen har akseptert kvotaen som en tiateig måte ti behanding av forhod som oppstår som føge av import av fiskeriprodukter. Isands fiskefangst pr. 30. apri 956. Det totae oppfiskede kvantum for perioden januarapri d. å. Øper opp i mot henhodsvis og for det tisvarende tidsrom i 955 og 954 (måt etter søyet fisk med hode). Herav utgjorde kutterfisk, og tråerfisk. For 95.'5 var fordeingen henhodsvis <4 889 og Fangsteus fordeing meom de viktigste fiskesorter fremgår av føgende oversikt (taene for 955 og 954 anføres ti sammenigning) Torsk ,: Hyse " Lange o.. 23' I 804 Steinbit Uer.. o 507' Sei Brosme fangstkvantumet igger såedes ca under fjorårets nivå. Nedgangen faer så og si uteukkende på torsk.!'angstens anvet'dese fremgår av føgende oversikt: Ti ising frysing henging sating :Mens frossenfiskproduksjonen såedes igger på omtrent det samme som i fjor, viser derimot kvantaene ti henging og sating en nedgang på respektive Produksjonen av satfisk måt etter satmoden fisk utgjorde pr. 30. apri , mot ved samme tidspunkt i fjor. J.<'rossenfiskproduksjonen pr. 30. apri var føgende: Torskefiet Hysefiet.. Steinbitfiet.. Seifiet.. Uerfiet.... Langefiet.. Fatfisk etc. Rogn.. o. _ Tisammen EKT.E BORNEO CATECHUE impregnerer ypperig og setter den rette farge på nøter og garn VESTLANDSKE 0ESTILLATIONSVERK AS BERGEN ~32

9 Nr , juni 9_56 Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar 6. juni 956. Fiskesort Mengde Ising smg Anvendese Sa Hen Her~Fiske, Jog.fryting ging '~:k me Torsk S 2 Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Uer Skate og rokke 7 7 Annen fisk.. :: Håbrann Pigghå Makrestørje.. Hummer Reker Krabbe.... Herav ti: I at Åesund Kristiansund N Smøa BudHustad OnaBjørnsund Bremsnes Haram 8 8 Søre Sunnmøre O Grip Kornstad Leverkvantum 9627 h. Obs Taene i denne tabe omfatter ikke skrei og,heer ikke torsk, kveite og annnen fisk fra fjerne farvann. Makrefisket. ) Anvendese Uken ti 956 ' ~ 955 I at I at 6/6 pr. 6/6 pr. 8/6 kg kg kg Fersk innenands < 848 Fersk eksport ~00 Frysing Sating } Hermetikk Fietering Agn Fqrn:;te~ RØyking... :.. ' 380 ~ Diverse I at sos ) Etter oppgaver fra Nor~es Makreag S/L. andbrakt fisk i Troms i tiden. januar 23. juni 956 Fiskesort Mengde Ising og Sa Anvendese!Henging Her~ frysing ting metikk Skrei Annen torsk Sei Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Lange Annen 8 8 Reker I at 4 02Si Tran 3270 h, Rogn 356 h, hvorav 53 h satet, 2363 iset. andbra<t fisk i Måøy og omegn : tiden. januar 6. juni 956. Torsk c. Fiskesort Mengde ~el... Lange Anvendese Ising og Sating HengingiFiskeme Hermefrysing tikk to~n t:n i Brosme_ Hyse Kveite... Rødspette 4 4 Skate Annen fisk Størje Håbrann.. Pigghå.,.. '. 7 45: Hummer.. O 0 Reker Krabbe.~.., I at ! ATLAS EKKOLODD RCA 'RADAR AKSJESELSKAPET N:E:RA; P.B OS L 0 Tf '

10 Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 9. juni 956 og uken som endte 9. juni. w ~ F ~ k Fersk Fersk Fersk for feit og Fersk r id n Frossen Frossen for feit og Frossen Frossen fc:rt Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk! Fersk Fersk F osse Frossen Frossen F k ~ at småsid storsid vårsid f~gst ~or~ brising is at storsid vårsid f~gst ~or~ småsid brising i ~t torsk sei hyse kveite fyndre makre aks TOLLSTEDER ~ SJØSd ~ SJøsid Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr.IStat.nr OL Stat.nr. Stat.nr. 03 ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~~~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ Fredrikstad Oso KristiansandS Egersund _ Stavanger [ Kopervik " Haugesund ' Bergen Forø Måøy ' Åesund Mode Kristiansund N Trondheim Bodø _. 3 2 Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre I a~ ~ ~u gss 39 28S I uken*) 236==52= 549 rf6m====807y:s ~ 2yg3n 8 ) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av uketaene ikke atid stemme med taene for ti ate. Dessuten vi oppgavene fra noen av de noroigste TOLLSTEDER Stat.nr O 75 ~=u w " poststeder på grunn av den sene postgang ikke væze kommet inn ved ukesoppgjim!ts sutt. Utføre!en bir i sike tifeie ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. 5 skate. makre fersk fet fiet torske... frossen frossen frossen frossen Ann: run Tørrfi. k Kipp fisk å ogrokke pigghå håbrann størje ~ fisk i at ~ ~ seifiet hysefiet ~ fiskiat makre ~ ~~; ~ ~ ~ Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen F~rsk Fr~n Frossen Frossen Frossen Annen Rund Rund~ Rund~ = Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr toon ~ toon ~ toon toon ~ Fredrikstad... 6 Oso }\.ristiansand S Egersund $tavanger Kopervik... Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Stat.nr Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr S Kristiansund N \ Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre I at.. _ 75~ 2 63~(4 _ 68 ju: ~/ =\ oi6=,fo92o z2 928 I uken*) , ' 9 r ; z :r tv _a. '...,., ~ c = ~ \n> ~

11 w... U' I at TOLLSTEDER Satet Satet Satet feitsid Satet Satet Satet Krydder. Satet Krydder. Satet Sukker Satet sid Andre Fiske Tangsid i at Satet og skære nord is ands sid sjøsid sid brising sid brising i at rogn i at Røykt og fisk Skadyr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.n. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 03 Stat. nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat. nr ! Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. He_rme ; at I at... s6c ~ j I uken*) \ , z :' 'J!" 'J? c = o tn Ø' ~ ~ vår~id storsid satet satet fisk satet rogn Hummer Reker tkk Sidmjø TOLLSTEDER småsid i at mjø mjø Stat.nr. Fredrikstad Oso Kristiansand S Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund O Mode Kristiansund N Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre n I uken*)~ ~y.]==~= s Andre Sperm Høyvit. Håkjerr. Damp. Brun Ban Avfas S~ødyr. Anne~.. H~rdet Herdet Oein, Se, kobbe ' for og Ra hod. tran, a. Medisin Veten Bank b k Brun din tr oje, raff. sjødyroje, SidoJe, spisefett tekn. fettsyre og stoffer botte Seoje fiske hai tran, tr nærtran tran tan tran tr gs af. m. v. oksyd., båst rå av sjø fett av av sjø kappm. noseoje, oje haioje an ran an og 0 Je matbruk eer kokt dyroje sjødyr dyroje skinn 08 rå oje Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr Annet Fredrikstad Oso Kristiansand S... 5 Egersund... Stavanger Kopervik... Haugesund Bergen Forø... Måøy... Åesund Mode Kristiansund N Trondheim... Bodø... Svovær Tromsø Hammerfest... Vardø Andre _ ~ ) Stat.nr : , H, ,24, , , , 920,65

12 Nr: , juni 956 Fiskesagsagene. Omsetningen månedsvis i 955. Fiskesort Fjordfisk SjL Fjordsid.... Torsk.... Sei.... Hyse.... Lyr.... Hvitting.... ~ange.... A.... Hummer.... Reker.... Krabbe.... Sjøkreps.... Makre.... Pir.... \~akrestøf:j e,. ; Rødspette... Marefyndre.. Annen fyndre. Breifabb ~.... Horngje.... Annet Jan. J;<ebr. Mars Apri Mai Juni Jui Aug. Sept. Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn 39,4 9,2 0,2,0 3,6 3,8 2,0 0, 7,3 = 2,3 _,8' 0,6,2 3,0 0,6 32,7 7,3 0,2 0,9 5,2 7,3 0, 33,2,4, 5,0 Cs 2,0. 3,5 2,0 2,5,, 25,9 8,2 0;5 0,4 5,4 6,6,6: t 0, 34,9 2,8 0,9 2,4 3,4 2,0 2,8 26,9 3,5 35,8 7,0 5,0 3;8,2,,,6 3,5 8,7 0,2 0,, 0;2,5,3 0,5,4 0,3,9 2,5i 7,0 0;2 49,8 6,3 20, 3,9 0,7 3,0 0,5. 3,4 0, 2,2 0,3 o,8 0,9 0,5 0, = 2,4 0,5 0,8 3,7j 0,4,9 3,4 3, I at... 86,/ 24,8/ 226,9 2,9 59,8/ 20,4/ S~ager~hfis~ SjL FJ ordsd. :... 4,0 27,8? 3 0, 42,6 0,8) Torsk... 6s:2) 47,2 60,0 65,2 38,5 7,7 Sei 2,8 35,5 24,2 24,9 75,2 53,0 Hyse... 68,8 44,2 25,3 9,9, 2,4 23,2 Lyr... 77,940, 20,4 92,6 95,6 4,3 Hvitting... 6, 5,4 4,8 2, 0,6 0,5 Lange... 8,8 8,7,7 9,8 8,0 7,0 Sjøaure,7,8,3 Laks... =i 0,2,2 5,3 i\.... 0,3 0, 0,4 Hiunmer 25,6\ 3,5 8,9 2,5 5, 7,2 0,8 Reker... 8, 93,4 92,0 227,0 75,5 3,7 Sjøkreps... Makre Makrestørje.. 0,5 0,9 ) 0,3 0,6 0,2 2,3j 0,4 Amen fyndre 0,9 0,8,4 0,6 0,4 0,7, Rødspette.;..., 0,5 0,6 Marefyndre.. 3,2 3,9 3,5 4.4, 0,8,2 Kveite... " 0,2,.. 0,2 0,2 0,,,6 Pigghå...,8 0,3 0,2 Breifabb... 5,2, 6,4 4, 3,9 0,6 5, Skate... 3,5i 2,8 5,0,3 Annet... 2,9 7,9 7,3 4,2 4,0 0,7 I at ,9/ 403,6/ 60, 575,6 362,2/ 563,5/ Sunmnøre og Roms da F:skesasag Torsk ,8; 433,6 959,0 809,0 322,6 695,2 Sei 830,0 866, 2020,5 447,0 434,3 566,4 Hyse... 09,46,7 83,9 258,7 433,0 49,8 Lange... 5,5 3,5, 28,8 2,8 375,9 2734,9 Båange :,, 0,0 00,0 Brosme 4,5,6 4,8 37,2! 24,3 75,8 Hummer '... 0,4 0,2, 4,8 8,9 Krabbe Makrestørje.. 0~ 3_2 = = 2,6 3,9; 2,0,2 Rødspette... 0,7 2,3 Kveite...,5,,2 4,8, 8,0 33, 78,2 Pigghå... 27,432,3 56,2 28,4 5,3 26,3 Skate... 2,4 2, 2,0 8,8, 6,9 37,2 Lever... 3,4 92,0 7,4 27,6 66,7 297,5 Annet... 0,2 25,0 74,0 87,4 32,7 78,3 Tonn T0in 66,3 2,5 0,4 o 4:9; 0,3 5o:9 26:9 o 3 o r O 9 : 2:7; 5,5 2,4 2: :o; 0,9 2,5; 2,6 98,4 232,/ o,s, 46,3 6,0 0,5 0,2. 6,2 0,3 0,9 37,9 8~ 3_.: 4, 0, 37, 2,4, 5, 6,0, 49,5 58,3, 6,0 2,9 56, 7,5 6, 33,3 2,5 4,,2,5 6,5 0,8, 28,6 0,3 47,0 0,2 24, 0,3 20,5 0,5 2,2 0,3 3,5, 0,6 0,2 0,,9 8,3 7,4,3 o~\ 0,9,,4 7, 32,6, 333, , 3248, 438,6 6,8 243, 259,.53, 64,6 00,0 55,0 350,0 308,3 2,2 0, 52,5 76,0,2 0,9 388,6\35,0 7,3 3,9 62,8 9,8 354, 44,7 77,4 78,2 Okt. Nov. Des. Kor I at Tonn Tonn Tonn Tonn J Tonn 80,3 28,4 82,4 25,6. 0,3 0,5 4,8 37,9 22,6,; 0, 0,8,8 6,6 0,8,;,5,. 0,~ 0,2. 0,6 0,9 9, 6,9 9,8 2,0, 0,8,3 4,8,6 o,8 o,4 o,5.0,, : 9:5 8,4 o,5 o,j reksj Mengde Verdi ; O, 40,8 8,7 2,2. 9,,3 0,3,,0 8, 48,5 0,2, 0, 0, ~. 79,3 8,6, 88,2 23,5; 0, 85,9 0,9,,, 2, 0,5, 0,6 0,5 2,0 0,7' 2,0,0 4,3 2,4 2,2,4. 0,8 0,8,9, 0,5,; 8,6 8,2 2,6 33,3 0 =' 458,7 23,5 349,2 92,0i ;O,~ 43,8 57,7 42,9 57,,.;3,9,8 9,0 64,0 04, 29,8 2,2,6,4 0,8 0,2 20,3,6 25,8 7,7 86,0 43,3 0, 0, 30,9 0,4 0,3 2,3 2,0 0,5 0,4 0,2 0, 0,7,2,4,9 30,5 80,9 53,5 57,9 55,7 7, 4,3 0, 0, 8,3 67,7 0,6. 8,8 0,8 2,2 0,5 05 2:4 2,4 0,4 2 3 s7:o 4,4) 49,0, 66,8 5,3 4,6, 30,9 8,5 0,3 0,2 0,7,5 0,4 0,,,4 3, 29,7 2,7 2,5, 0,5 79,9 40:i 3/ 327,7 504,7 322, , 7,2 =i = = ;65,0. ; 0, 0,, _:_ o 9 +2:s) 3~ 0, 0,) 0, ' Tonn 000 kr. 92,8. 637,5 74,7 26,4 3,7 8,6 5, 4,6 67,5 54,7 30,0 27,0 9,7 8, 22,7 355,8 2, 29,5 350,.37,9,6 5,9 6, 63,3 243,0 c 204,0. 45,3 243,7 8,2 2,9 5,9' 26,7 7,6 25,7 23,7. 9,2 5,7 6, 4, 3,0 75;2 50, ,8/ 3.440,4 36,2 693,5 356,4 350,7.322, 38,3 72,4 8,6 24,0 98,5 44,9.308,2 4,9 9,0 48, 9,5 30,7 7,7 3,4j 5,2 56, 9,5 79,9, 5 62,8 48,4 736,9 206,0 25,9 997,3 28,6 54,5 55,5 307,,2 282,5.492,8 4.06,8 5,3 7,7 78,5 20,0 49,8 6,0,9 2,7 68,7 9,0 36, ,3 8.26,3,8492,5 260,3489,0 2522,537.28, ,7 43,6i 32,2 92,4 3Q,8. 0, , ,0 200,656,0 59,3 53,9 0, 2.695,0.955,0 396, 04,0 93,6 2,6(.65, ,2 5.67,4 265,0 0, 3,8 65, 2.302,2.590, ,2 4,2 ; 0,7 88,0 773,0 245,5 247> 24,7 2,6 ;23,6 820,0 502,0 20,8 0,7 350,0 60,0 5,8 2,7 5,6 8 _:_ 0,7 50,0 85,0 363,6\ 289,7J 76,8 6:s.497, ,0 5,7 58, 49,3 74,3 0,5 72,0 495,0 65,2 33,7 38, 2, 0,5.343,0.620,0 47,3 28,9 39,4 6,7 0,5 596,0 240,0 37Dio2,6 32,9 3,2 63, 6,6 0,2 286,0 66,0 I at /2074,827,/3253,4/745,3/870,37942,8,640,0/542,5/0.7,29708,022,9933,9!2500,26.86, ,5 376