Innhold. Olav «GlER" Brusdal og Kristian "CRAY" Kvikne. Forsidebildet:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Olav «GlER" Brusdal og Kristian "CRAY" Kvikne. Forsidebildet:"

Transkript

1

2 Innhold Historisk kavalkade "Sjefene minnes": Karl Stenstadvold 22 Knut Skog 24 Norman Sanders 26 Nils Høeg 32 Karl G. SChjetne 34 Steinar Kvitsand 38 Arne Laukholm 40 RUNITs jubileumsbankett- 42 Forsidebildet: Olav «GlER" Brusdal og Kristian "CRAY" Kvikne.

3 RUNIT o 25 AR REDAKSJON OG LAYOUT ARNE ASPHJELL RUNIT 7034 Trondheim-NTH

4 REGNESENTRET 2 5 Å R NTH og SINTEF kom tidlig med i dataalderen Regnesentret en nyskapning da d:et ble født i 1962 Etter normal teknologisk tidsregning gikk det forbausende få år fra de første famlende forsøk på å lage et elektronisk regneverktøy og til elektronisk databehandling ble et uunnyærlig verktøy for store deler av samfunnslivet. Konrad Zuse i Tyskland og gruppen som bygde ILLlAC ved University of Pennsylvania i 1946 var pionerene, og med oppfinnelsen av transistoren i 1947 var den viktigste byggesten for fremtidens datamaskiner blitt tilgjengelig. Ved Universitetet i Oslo startet byggingen av NUSSE i 1951, Norges' første sifferregnemaskin. NTH ble brakt inn i den datatekniske utvikling av dosent Jens G. Balchen, som i 1951 returnerte fra studieopphold i USA. Der hadde han stiftet bekjentskap med noen av de første" el.:. ektroniske hjerner". Kort tid etter hjemkomst begynte' han å utvikle DIANA, en analog regnemaskin som ble NTHs første skritt inn i dataalderen. Om det var analoge eller digitale datamaskiner som hadde fremtiden for seg var ikke så klart tidlig i femtiårene, men det tok ikke lang tid før digitalteknikken viste seg å være mest anvendelig. Mens DIANA var mest egnet til styring av prosesser og verktøymaskiner, var GlER, den danske digitale maskin som kom til NTH senhøstes 1962, en generell datamaskin. Det var GlER som for 25 år siden dannet grunnlaget for etableringen av Regnesentret NTH. De fleste andre universitet og høyskoler valgte å knytte data-aktiviteten til matematikerne. NTH gikk nye veier, her ble Regnesentret en avdeling i SINTEF. Dette skulle vise seg å bli en løsning som fungerte godt, og som også gjorde det naturlig å opprette forskningsaktiviteter knyttet til Regnesentret. 4

5 R,EGNESENTRET 2 5 Å R Fra starten for 25 år siden og frem til idag har RUNIT og datateknologien gjennomgått en utrolig utvikling: Mens GlER var en "lommekalkulator" i et klesskap, spenner spektret idag fra personlige datamaskiner med flere ganger kapasiteten til sekstiårenes datakjemper, til tallknusere av CRAY-format. I det følgende gis en oppsummering av hovedtrekkene i RUNITs datahistorie. Litt av historien for det som gikk forut for opprettelsen av Regnesentret tas også med Analogregnemaskinen DIANA Dosent Jens G. Balchen hadde returnert fra studieopphold i USA i 1951, og der hadde han stiftet bekjentskap med "automatiske regne apparater". I 1952 gikk han igang med byggingen av analogregnemaskinen DIANA, den eneste i sitt slag i Norge. Hans Levold, Jens H. Mo m.fl. deltok i byggingen. Prosjektet ble finansiert av NTNFs utvalg for matematikkmaskiner, som også støttet NUSSE, en sifferregnemaskin som ble utviklet ved Universitetet i Oslo. Med alle sine knapper og blinkende lamper gjorde DIANA et sterkt inntrykk hos alle som med denne maskinen fikk sitt første glimt av dataalderen. III 5

6 o REGNESENTRET 2 5 A R l 955 Numerisk styrt dreibenk "Første byggetrinn" av DIANA var ferdig i 1955, og den ble hovedsaklig tatt i bruk til faglige formål innen Balchens fag, reguleringsteknikk. Simulering av dynamiske prosesser og reguleringsteoretiske oppgllver består for en stor del i å løse differensial- Dette året ble også den første diplomoppgaven som omhandlet digitalligninger, og for dette formål var en analog regnemaskin av DIANAs type spesielt godt egnet. Et prosjekt der DIANA ble benyttet til numerisk styring aven dreibenk endte opp med en vellykket prøveinnstallasjon ved Kongsberg Våpenfabrikk. DIANA ble påbygget og utvidet frem til midten av sekstiårene. Den var i bruk helt frem til 1970, da den ble erstattet aven ny analogmaskin, denne gangen kjøpt utenfra Første datadiplom Det var i USA inspirasjon og faglige impulser ble hentet for nye fremstøt på datateknikkens område. I 1959 returnerte Arne Lyse full av datainntrykk fra den andre siden av Atlanteren. Dette året kom det igang organisert kollokvievirksomhet med databehandling som tema. Maskinvare såvel som programvare ble behandlet i disse kollokviene. teknikk levert ved Institutt for radioteknikk. Studenten var den ikke ukjente Lars Monrad Krohn, og oppgaven besto i å utvikle og bygge et ferri tt-lager på 4 ord fl 3 biter. 6 DET STORE EKSAMENSARBEID. LAGER MED FERR ITTKJi:RNE:R. N:T.H. ~ A.VDIY e LARS MONRAT>-KRO~N. Fig.i. Forhold i et plan v;e-d innskriving av "1".

7 o REGNESENTRET 2 5 A R 1961 Flere diplomoppgaver innen datateknikken fulgte, for eksem pel bygging av skiftregistre og aritmetiske enheter. Oppgaver innen programmering ble også gitt. Knut Skog utførte høsten 1961 hovedoppgaven "Heuristisk programmering". Pressgruppe for datakjøp Det ble søkt og innvilget midler fra NTNF til bygging av en digital regnemaskin. Gruppe for elektronisk informasjonsbehandling ble opprettet høsten En "pressgruppe" for anskaffelse av sifferregnemaskin til NTH nedsettes. Jens G. Balchen, Karl Holberg (FFI), Håkon Sandvold, Tor Evjen og professor i anvendt matematikk Werner Romberg er medlemmer av utvalget I diskusjonene om hvordan et regnesenter skulle organiseres, var NTHs rektor S. P. Andersen av den oppfatning at man skulle ta mønster av ETH i Zurich der professor i anvendt matematikk fungerte som leder av sentret. Siden professor Romberg var nølende til en slik rolle, ble det besluttet å be SINTEF om å stå for driften av Regnesentret. Det formelle styrevedtak om å opprette Regnesentret NTH ble gjort den 23. mars Personellet ble hentet fra Gruppe for Regnesentret etableres elektronisk informasjonsbehandling, og sivilingeniør Knut Skog ble midlertidig ansvarshavende. Samtidig foregikk det sonderinger på maskinfronten. Et tilbud på en IBM 7094 ble vraket da Regnecentralen i København foreslo at personell fra NTH kunne komme nedover og delta i byggingen av sin egen datamaskin. Olav B. Brusdal, Knut Skog og Nils Michelsen dro nedover i første halvår GlER ankom Værnes 21. november 1962, og ble installert i 6. etg. Sentralbygg 2 dagen etter. Datalderen var definitivt begynt ved NTH. Regnesentrets første leder og Regnesentrets første datamaskin: Knut Skog og GlER. 7

8 REG N 'E SEN TRE T 2 5 Å R 1963 Stor interesse for datakurs Engelskmannen Norman Sanders ble hentet fra dataavdelingen ved Boeing i USA til å forestå oppbyggingen av Regnesentret. l løpet av 1963 vokste antall ansatte til 19: 7 programmerere (alle sivilingeniører), 10 kvinnelige maskinoperatører, en sekretær og en leder. Data og program ble matet inn i GlER via hullbånd, stanset ut på såkalte Flexowritere, en støyende form for skrivemaskin med hullstans tilknyttet. Regnesentret hadde 7 slike, pluss 5 som var plassert ved de mest data-aktive instituttene. Hele 500 studenter og ansatte fulgte dette året Regnesen - trets kurs i bruk av GlER. For å sikre at undervisningen og driften av sentret hadde den nødvendige forankring i det virkelige liv, ble det fra starten av lagt opp til at Regnesentret skulle utføre oppdrag for industri og næringsliv. Av oppdragene som ble utført i Regnesentrets første fulle driftsår kan nevnes beregning av malmforekomster og totale masser av gråberg i dagbrudd for jernmalm. Trafikktelling og beregning av optimal ruteplan for sporveier var et annet oppdrag. For. Garantikassen for lottfiskere ble det kjørt beregning av minstelott, og for Norges Fiskarlag lønnsoppgjør og statistikk over forekomst av forskjellige fiskeslag Databehandling ble meget raskt et populært verktøy i NTHs vitenskapelige miljø, med den følge at GlERs kapasitet ble sprengt. Maskinen fikk arbeide 24 timer i døgnet. For å effektivisere bruken ble det etablert to driftsformer, "closed shop" og "open shop". l "open shop" periodene slapp brukerne selv til med innmating av sine programmer, mens det i størstedelen av døgnet var Regnesentrets folk som betjente maskinen. Behov for ny maskin Det ble klart at en utvidelse av regnekapasiteten var nødvendig. Etter å ha vurdert aktuelle leverandører av datamaskiner, falt valget på UNNAC For å øke regnekapasiteten og høste erfaring med den kommende maskin, ble det koblet opp en fast linje mot Norsk Regnesentral i Oslo og deres Oppdragsmengde og kursdeltagere vokste sterkt. Ca personer ble kurset dette året. I SINTEFs årsberetning for 1964 heter det:" Det har vist seg tydelig at unge piker uten tidligere opplæring og erfaring kan opplæres til å betjene komplisert teknisk materiell, påta seg meget stort ansvar og forhandle direkte med kunder på en tilfredsstillende måte". 8

9 REGNESENTRET 2 5 Å R 1965 Dette året fikk Regnesentret ny leder og ny datamaskin. Sanders dro tilbake til Boeing i mai, og Nils Høeg overtok. UNIVAC 1107 kom på lufta i september, og snart ble det kjørt ca jobber pr måned på maskinen. Databehandling var blitt en viktig del av forskningen i NTH! SINTEF -miljøet. Faglig spesialisering Regnesentret påtok seg i økende grad forsknings oppdrag, og man så de første tegn til faglig spesialisering. Regnesentret besto nå av tre grupper: Driftsgruppen, gruppe for administrativ databehandling og gruppe for teknisk databehandling. UNIVAC 1107 ga NTH-miljøet en regneressurs av internasjonal klasse Antall ansatte økte til 34 i løpet av året, og undervisning og drift av dataanlegget utgjorde 60% av virksomheten. Resten var oppdragsvirk- Timeplanlegging på data somhet, som hadde en sterk økning. "Årets bragd" som det heter i årsberetningen, ble utført av Harald Michalsen som løste problemet med automatisk timeplanlegging. Han tok senere graden dr. techn. på dette arbeidet. Alle avdelinger hadde nå tatt i bruk databehandling. Arkitekt og Bergavdelingen utgjorde begge mindre enn en prosent av belastningen, mens Elektro og Maskin hver for seg la beslag på mer enn en fjerdedel av ressursene. KINGMATIC tegnemaskin fra Kongsberg Våpenfabrikk kom på plass dette året. Den ble benyttet for uttegning av lydfordeling i konsertsaler, kuldebroer i en grunnmur og bevegelse av ventiler i en forbrenningsmotor. Institutt for byggteknisk anleggsdrift og havnebygging utviklet et program for perspektivtegning av hus. 9 Perspektivskisse av enebolig, uttegnet av Kingmatic.

10 o REGNESENTRET 2 5 A R 1967 Regnesentrets grunnkurs i databehandling var nå blitt obligatorisk ved mange avdelinger. 750 tok kurset i programmering dette året, og det er mye når man vet at studentopptaket var 730. I samarbeid med Norsk Regnesentral startet utviklingen aven ALGOUSIM ULA oversetter. Som kjent resulterte dette prosjektet i to Obligatorisk dataopplcering oversettere - RUNITs NU ALGOL og SIM ULA utviklet i Oslomiljøet. Innen feltet administrativ databehandling var virksomheten orientert mot teknisk! økonomiske systemer. Produskjonsplanlegging for en større industribedrift var et av prosjektene. Belastningen på UNI VAC 1107 økte. Vel jobber ble kjørt på anlegget i løpet av året. De største avdelingene ved NTH la beslag på mesteparten av kapasiteten. Den prosentvise belastningsfordeling så slik ut: Arkitektavd. 3.6 Bergavd. 0.4 Bygningsingeniøravd Elektroteknisk Avd Kjemiavd Maskinavd Almenavd Administrasjonen Grafikkseminor på Røros NTH/SINTEF -miljøet hadde nå blitt helt avhengig av datamaskin som verktøy i undervisning og forskning. Belastningen på 1107steg med 65% i forhold til året før, og 1400 studenter de 8 forskjellige datakursene RUNITs folk foreleste. Kursene som ble tilbudt var Programmering, Datamaskiner, Videregående programmering, FORTRAN, Maskinkoding, Informasjonssystemer, Algoritmiske språk og kompilatorer og Kurs i datamaskinteknikk for Arkitektavdelingen. 10 En milepel dette året var det internasjonale seminaret Regnesentret arrangerte på Røros. "Computer Graphies" hadde 7 inviterte foredragsholdere fra USA, og blant de 90 deltagerne var forutnen de skandinaviske land også Holland, Frankrike og England representert. Utarbeidelse av systemer for automatisk timeplanlegging var fortsatt et viktig prosjekt, og i løpet av 1968 ble det lagt planer for 25 ungdomsskoler og gymnas. Av øvrige forskningsprosjekter var det litt av hvert, eksempelvis: Beregning av skipspropeller, prisminimalisering av forblandinger ved hjelp av lineærprog- rammering, statistisk bearbeiding av jordprøveanalyser og behandling av drifts data fra aluminiumsverk. Innen administrativ databehandling ble det bl.a. ført regnskap for SINTEF og behandlet studentdata for Studieadministrasjonen. Flere oppdrag for bedrifter i Trondheimsregi - onen ble også utførtsalgsprognoser, lagerhold og prisunderslkeiser bl.a.

11 o REGNESENTRET 2 5 A R 1969 Ifølge prognoser fra 1965 ville det bli nødvendig med en utvidelse av dataanlegget rundt 1970, og det stemte bra. Allerede i 1968 begynte det å røyne på i toppbelastningsperiodene, og i desember 1969 ble UNIVAC 1107 erstattet med Nå var databehandling blitt en så vesentlig del av det vitenskapelige liv ved NTH, at overgangen til ny maskin med kjøring hos Norsk Regnesentral i overgangsfasen ble en meget frustrerende opplevelse UNIVAC 1108 ankommer for datahungrige forskere. Men når 1108 kom i drift i januar 1970, representerte den et stort fremskritt, bl.a. med raskere sentralenhet og tids delt operativsystem. Forsknings aktivi - teten var konsentrert om utvikling av ny ALGOL-oversetter for UNIV AC og timeplanlegging. I samarbeid med en Trondheimsbedrift ble det utviklet program for datastøttet systemanalyse og konstruksjon. UNIVAC arbeidshesten som holdt ut i vel 10 år i Gløshaug-miljøet. Oppdragene representerte et bredt spekter, fra beregning av skipspropeller til analyse av data fra transportundersøkeiser. Fagkombinasjonen Informasj ons behand- 1ing med hovedvekt på databehandlingsfag ble tilbudt ved Linjen for teknisk fysikk høsten NU ALGOL til UNIVAC Innledningen på det nye tiåret ble ikke helt problemfri. Installasjonen av den nye UNIVAC 1108 ble avsluttet først på nyåret, men det var en del innkjøringsproblemer som strakk seg utover våren. De første månedene hadde dessuten Regnesentrets personell en stri tørn med å legge om programmene til den nye maskinen, som benyttet operativsystemet EXEC 8. l l En av fordelene med dette operativsystemet var muligheten for tids deling, og de første Teletypene kom til Gløshaugen sammen med Men terminalbruken måtte begrenses, da anlegget viste tendenser til metning når mer enn 6 terminaler var aktive samtididg. Virksomhetskomiteen for Regnesentret NTH avga sin innstilling, som bla. konkluderte med at det burde opprettes et Institutt for Databehandling. En vesentlig utbygging av Regnesentret ble også foreslått. NU ALGOL (N orwegian University AL GOL) som var utviklet ved RUNIT ble solgt til UNIV AC i USA. Den ble en av UNIVACs viktigste ALGOL-oversettere og kom i bruk over hele verden. Dette førte igjen til oppdrag fra UNIVAC-avdelinger og brukere i flere europeiske land.

12 o REGNESENTRET 2 5 A R 1971 Jon c. Strauss dro tilbake til USA etter knapt et år i Trondheim. Karl Georg Schjetne overtok som leder for Regnesentret etter Strauss. I samarbeid med Kongsberg Våpenfabrikk; Norsk Regnesentral og Computas m.fl. deltok RUNIT i det såkalte FBTprosjektet. FBT sto 1972 Undervisningsgruppa ved RUNIT hadde hittil tatt hånd om datakursene ved NTH. Dette året ble Institutt for Databehandling opprettet. Knut Skog fungerte også i dette tilfelle som midlertidig leder. Første professor ble rekruttert fra RUNITs rekker; Arne Sølvberg tiltrådte 1. august Sølvberg hadde gjennom flere år ledet RUNITs systemeringsgruppe, der de viktigste prosjektene på dette tidspunktet var CASCADE og DOLS. Karl GI Schjetne ved roret for Fleksibel Bruker Terminal, en kombinasjonsterminal som kunne fungere både som kombinert blokkterminal/bordterminalkonsentrator mot flere vertsmaskiner. Det ble skrevet kontrakt med et engelsk firma om levering av Idiiom, en avansert grafisk skjerm med lyspenn. Anvendelsene man hadde i tankene for denne type utstyr var bla. utlegg av elektroniske kretser, fremstilling av molekylstrukturer og prosjektering innen byggebransjen. Når ldiiom kom på plass et stykke ut i 1972, var det maskinens sjakkspillende egenskaper som viste seg å imponere besøkende ved Regnesentret. En ny gruppe ble etablert, med ytelsesvurdering av datamskinsystemer som spesiale. Registrering av belastningsdata, analyse av belastningen på dataanlegget og utvikling av såkalte "benchmarks" - belastningsmodeller - ble viktige arbeidsoppgaver. Institutt for Databehandling CASCADE var en programpakke for vedlikehold, analyse og presentasjon av systembeskrivelser som ble ferdig im plementert på UNIVAC i februar DOLS er en forkortelse for dediserte "on-line" datasystemer, administrativ databehandling i næringsliv og offentlig forvaltning. RUNIT hadde nært samarbeid med Postverket i dette prosjektet. Kjøring av øvingsoppgaver er en viktig del av undervisningsopplegget i databehandling. Det å kjøre mange, mindre jobber kan være ganske arbeidskrevende for en datamaskin som UNIV AC. For å forenkle håndteringen av mange småjobber i maskinen, ble QUICK ALGOL utviklet. QUICK-ALGOL køet sammen et stort antall enkelt jobber, slik at de avoperativsystemet ble betraktet som en jobb. Arne Sølvberg, første dataprofessor ved NTH. 12

13 REGNESENTRET 2 5 Å R 1973 Hele universitetets RUNIT RUNITs organisatoriske tilknytning til SINTEF ble endret dette året. Fra 1. mars 1973 fikk Regnesentret status som tilsluttet institutt i SINTEF, og fikk sitt eget styre. Foranledningen var etableringen av Universitetet i Trondheim, som gjorde det aktuelt å utvide ansvarsområdet for virksomheten til hele universitetet. Navnet ble også endret fra RNTH til RUNIT - Regnesentret ved Universitetet i Trondheim. Etter mer enn ti år i Regnesentrets tjeneste takket Knut Skog for seg, og ble professor i databehandling ved Universitetet i Tromsø. Filsystemet RA ble ferdig utviklet og tatt i bruk i flere av RUNITs prosjekter og hos samarbeidspartneren i prosjektet, Kongsberg Våpenfabrikk. RA er avledet av randomisert lagringsstruktur, en struktur der det er lagt vekt på plass, driftsøkonomi og overførbarhet mellom forskjellige anlegg Grafisk standardisering Grafisk databehand- eringsarbeid innen ling hadde vokst til en grafisk databehanstor aktivitet in- dling gjennom NORnen Gruppe for SIGD (Norsk Samarteknisk/matematisk beid Innen Grafisk databehandling. Databehandling). RUNIT stilte mange typer utstyr til disposisjon for visualis innnen språk og RUNITs forskning ering av de tallmengdene data videreført gjennom oversettere ble maskinene spydde MARY - et høynivå ut - Idiiom oppfriskningsskjerm, som ble implementert programmeringsspråk Kingmatic tegnemaskin og elektrostamaskinene SM-4 på de norske datatisk plotter. For å (KV) og NORD-l. utvikle et felles brukergrensesnitt mot Antall terminaler alle utstyrstypene en- tilknyttet hovedgasjerte RUNIT anlegget øke raskt i seg sterkt i standardis- denne perioden, og 13 Kongsberg SM-4- etterhvert ble ca. et dusin slike satt i drift som fleksible brukerterminaler. det såkalte FBTprosjektet ble igangsatt for å gjøre det enklere å tilknytte nye terminaler. FBT - Fleksibel Bruker Terminal - var basert på en BIBSYS - et prosjekt for automatisering av akkvisisjons- og utlåns systemet ved uni versi tetsbibliotekene i Trondheim - hadde sin stabelavløpning. Mer enn ti år senere ble dette et landsomfattende system med alle landets universitetsbibliotek tilkoblet. KV-maskin (SM-4/ KS500). Den var en såkalt kombinasjonsterminal- en kombinert blokk terminal og bordterminalkonsen - trator mot flere vertsmaskiner.

14 REGNESENTRET o 2 5 A R 1975 UNIVAC 1108 begynte å bli sprengt. Dette året var maskinen i drift 4500 timer, dvs. 80% utnyttelse innen rammen av 3 skift og 5 dagers uke. På dagtid i toppbelastningsperiodene - mars/mai og oktober/ desember - var maskinen sprengt. Anbudsinnbydelse for nytt anlegg i tillegg til det eksisterende ble sendt ut i november 1974 og svar fra Ny hovedmaskin syv leverandører ble mottatt i februar Store ressurser ble nedlagt i å vurdere anbud og forberede installasjon av nytt anlegg. Etter en lang vurderingsperiode med bl.a. prøvekjøring av aktuelle anlegg i USA, ble det innstilt på anskaffelse aven UNIVAC 1100/21. Men dette skjedde ikke helt uten dramatikk. Et industripolitisk utspill fra myndighetene ga påbud om en grundigere vurdering av norskprodusert datautstyr som aktuelt alternativ, ihvertfall for deler av leveransen. At dette utspillet kom såpass sent i prosessen vakte en del irritasjon. Men utgangen på det hele ble at UNIV AC-anskaffelsen gikk som planlagt, og 1100/21 ble installert i den nye maskinhallen på Lerkendal i august I samarbeid med SINTEFs sentraladministrasjon utviklet RUNIT SAPO - SIN TEFs Administrative Planleggings- og Oppfølgingssystem. Prosj ektregnskap, fakturering, driftsregnskap, finansregnskap og reskontro ble satt i drift i begynnelsen av I midten av syttiårene var RUNITs "datamonopol" blitt ganske mye utvannet. SINTEF -avdelinger og NTH-institutter anskaffet i stadig raskere tempo sine egne minimaskinanlegg, hovedsaklig fra Norsk Data, KV og Digital. I 1976 var nærmere 50 lokale minimaskiner spredd over hele Gløshaugen. Muligheten til å nå de sentrale UNIVACanleggene fra desentrale miljø var gode. 25 blokkterminaler og 70 interaktive terminaler var spredd rundt i universitetsmiljøet. Initiativet til UNINETT, et datanett som skulle knytte sammen de norske universitetene, ble tatt dette året. Et bevis på at mer datakraft kunne pakkes i mindre volum var Jensens Device, en tidlig utgave aven bærbar datamaskin som ble utviklet ved RUNIT. l 976 Minimaskinenes tiår Jensen var oppkalt etter skitrener Oddmund Jensen, og var et mikromaskinbasert tidtagersystem. Jensen var programmert til å holde rede på tidene til de forskjellige deltagerne, og beregne og skrive ut resultatlisten umiddelbart etter at en konkurranse var avsluttet. Basert på positive erfaringer med to protyper - bl.a. som tidtagermaskin i World Cup på Voss - ble serieproduksjon igangsatt hos Hadelands produkter AS. I forbindelse med en reise til Japan, tok Kristen Rekdal kontakt med datakolleger i Kina og fikk avtale om besøk. Dette ble opptakten til et langt og interessant samarbeid mellom kinesisk datamiljø og RUNIT. Denne kontakten ble også en innfallsport til Kina for andre norske databehandlingsmiljø, bl.a. Norsk Data. 14

15 o REGNESENTRET 2 5 A R 1977 I juni fikk Regnesentret ny leder. Prosj ektsj ef Per Arne Iversen overtok mens Karl G. Schjetne hadde permisjon for å fungere som utbyggingsdirektør ved Universitetet i Trondheim. RUNITs oppdragsmengde fordel te seg i 1977 slik: Industri/næringsliv 39% Offentlige instanser 23% NTNF 16% Utlandet 22% Oppdrag for norsk dataindustri Samarbeidet med industrien var først og fremst rettet mot dataindustrien, Kongsberg Våpenfabrikk, Mycron, Norsk Data og Tandberg. Oppdrag fra utlandet kom høyt dette året, nesten en dobling i forhold til året før. Dette skyldtes bl.a. at RUNIT fikk i oppdrag av de nordiske teleadministrasjonene og en ekspertgruppe under CCITT å utvikle et høynivå språk for programmering av telefonsentraler. Første fase av dette prosjektet ble fullført våren 1977, da en arbeidsgruppe der RUNIT var med la frem et forslag til en språkdefinisjon. Neste fase ble for RUNIT å utvikle CHILL - CCITT High Level Language. I databasegruppen ble databasesystemet ASTRA utviklet i samarbeid med Institutt for Databehandling og Norsk Data. ASTRA tar utgangspunkt i relasj onsmodellen. Grenseflaten mot brukeren er definert av høynivå programmeringsspråket ASTRAL, som medfører en vesentlig enklere programmering for brukeren i forhold til tradisjonelle database-språk. l 978 Slutt på datamonopolet RUNIT hadde i løpet av 1970-årene opplevd en sterk forandring i sitt forhold til uni versi tetsmiljøet. Monopolsi tuasjonen på leveranse av datakraft var definivt forbi, terminalskogen vokste, de første personlige datamaskinene begynte å komme og hullkortet var iferd med å dø. I denne situasjonen var det nødvendig med en grundig gjennomgang av fremtidsperspektivene. RUNIT-plan ble lansert. Arbeidet ble gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom de ansatte, ledelsen og RUNITs brukere, og trakk opp målene for fremtidig virksomhet - hvilke EDBtjenester ønsket miljøet, hvilken organisasjonsform burde RUNIT ha. Et resultat av veksten i mindre anlegg, var at RUNIT bygde ut Teknisk Gruppes tjenester til å omfatte teknisk vedlikehold av lokale anlegg. I 1978 hadde RUNIT ansvaret for Høst for hullkortet. det tekniske vedlikehold av nærmere 40 minimaskiner og tilhørende periferutstyr. 15

16 REGNESENTRET 2 5 Å R 1979 SINTEFs største prosjekt i 1979 var analyse av data fra Nordsjøen. Prosjektet gikk under navnet EIP-data, fordi dataene som ble analysert var hentet fra det fysiske miljø rundt oljeplattformene i Nordsjøen (E - environment, eksem pelvis bølgehøyde og vindhastighet) og plattformdata som Analyse av Nordsjø-data gikk på tilstanden til selve plattformen (P) (spenninger, forskyvninger o.l.). Prosjektet berørte flere avdelinger i SINTEF og utgjorde i 1979 ca. 5 mill kr. Ved RUNIT ble 5 årsverk nedlagt i EIP-data og det brakte 1.2 millioner kr. i kjøreinntekter. Systemeringsgruppa utviklet den såkalte BSK-metoden, en metode for å utarbeide kravspesifikasj oner for et datasystem der brukeren ble trukket sterkt inn i arbeidet (BSK: Bruker-Skrevet-Kravspesisfikasjon). Foranledningen var arbeidsmilj øloven som kom i 1977, og fastsatte at brukerne skal være med på å utforme styrings- og planleggingssyste- mer. Dataekspertenes "enevelde" var over. BSK-metoden ble benyttet i mange prosjekter der RUNIT var involvert, og med positive erfaringer. Motivasjonen for å ta nye systemer i bruk ble vesentlig større når brukerne selv hadde vært med på å utvikle dem RUNIT innledet åttiårene med å opprette fire nye faggrupper: Systemering, Administrativ databehandling, Datanett og Biblioteksau tomatisering og store databanker. De to første var reinkarnasjoner av tidligere grupper som ble nedlagt - Intern ADB og Informasjonssystemer. De to siste var fagfelt som hadde modnet såpass mye at det å skille ut aktiviteten i en egen gruppe var naturlig. Både datanett og biblioteksa u toma tisering Nye faggrupper skulle bli sentrale fagfelt i RUNITs virksomhet på 80-tallet. Gruppe for systemvurdering ble fusjonert med Driftsgruppen. På maskinsiden var det to viktige begivenheter dette året: RUNIT anskaffet en NORD-100 som ble plassert ved Elektroavdelingen. En maskin anskaffet av RUNIT og plassert i et lokalt miljø representerte en ny "desentraliseringspoli - tikk". Arbeidshesten UNIVAC 1108 fikk avløsning etter å ha vært i tjeneste i vel 10 år. Etterfølgeren UNIV AC 1100/62 ble installert på høsten, mens UNIVAC 1107 ble stuet bort i Klæbu i påvente av et teknisk museum i regionen. Der hviler den fortsatt i tørre og gode lokaler på en kraftstasjon, og det er bare å håpe at museumsplanene blir realisert slik at kommende datagenerasjoner kan få nyte synet av denne tallknusende klassiker. Den første fiberoptiske kabel i Gløshaugmiljøet ble lagt dette året. Den sørget for forbindelse mellom datanettforskerne i SINTEFs nye administrasjonsbygg og de sentrale dataanleggene på Lerkendal. 16

17 REGNESENTRET UNIVAC pensjonert, under plast. Klæbu bygåemu8eum utenfor TTONdJl.eim har /4tt 611 gave ",nat Itf) muu kroner. utnom det vanlige _ en dato.ma.bkiw som i imlkjøp ko&tet. Datamaskin til museum Stort oppslag i VG om datamaskinen som havnet på museum Å R

18 o REGNESENTRET 2 5 A R 1981 Menneskevennlige datasystemer I begynnelsen av åttiårene var to utviklingstrekk tydelige: Stadig flere mennesker tok i bruk databehandling som et verktøy i sitt daglige arbeid, og databrukerne benyttet mange forskjellige systemer via et datanett. I konstruksjonen av datamaskiner ble det lagt mest vekt på å gjøre maskinene effektive, mindre omtanke ble ofret på å gjøre maskinene lette å omgås for mennesker. En ny filosofi gjorde seg nå gjeldende. Siden EDB ble allemannseie, måtte terskelen for å kunne kommunisere med maskinene gjøres lavere. Ved RUNIT manifesterte disse tankene seg i det NTNF -støttede prosjektet "Mjuke system". Målet var å lage et grensesnitt mot brukeren som skulle gjøre det lettere for mindre kyndige brukere å lære seg systemet. Selv om det ble Apple Computer og Macintosh som fikk størst suksess med å utvikle menneskevennlige maskiner, hadde "Mjuke system" en viktig innflytelse på RUNITs aktiviteter ning og undervisning i Beijing. Dette prosjektet var et resultat av RUNITs langvarige kontakt med det kinesiske datamiljøet. Prosjektet gikk over flere år, og RUNIT bisto med å etablere datautdaninnen dette området. RUNITs første V AXanlegg ble installert dette året Vanskelig økonomi "Utgiftene i Dataseksjonen følger den alminnelige pris- og lønnsutvikling, og det er ikke mulig med en ytterligere rasjonalisering u ten at dette fører til nedbygging av tjenestetilbudet", sies det i styrets beretning for Bevilgningene fra universitetet holdt ikke tritt med RUN ITs utgiftsøkning. Forsknings seksj onen kom heller ikke godt ut dette året, bl.a. på grunn av overskridelser for noen prosjekter. Det ble et vanskelig år for RUNIT, økonomisk. Perspektivene for RUNITs fremtidige drift ble trukket opp i prosjektet RUNITplan. De viktigste konklusjoner: Den økonomiske modell for drift av RUNITs dataseksjon tjener ikke lenger formålet. Eksisterende avtale mellom RUNIT/ SINTEF og UNIT bør opphøre, og det bør opprettes nye avtaler med de enkelte delinstitusjoner i miljøet. I regi av De Forente Nasjoner ble RUNIT engasjert til å delta i oppbyggingen av et senter for dataforsk- 18 ning på sivilingeniørnivå og få igang forskningsvir ksomhet. Norsk Data leverte datamaskiner. Flere av forskerne vad RUNIT hadde lengre opphold ved sentret. Kristen Rekdal med kinesiske venner.

19 o REGNESENTRET 2 5 A R 1983 Avtagende bidrag fra NTNF Informasjons teknologi ble av myndighetene erklært som et satsingsom-råde, men det ga seg ikke utslag i særlig økte bevilgninger til forskning innen feltet. "Selv om vårt fagområde har vært rimelig høyt prioritert av NTNF, har utviklingen vært negativ, med et synkende antall årsverk finansiert av NTNF" heter det i Styrets beretning. Oppdragsmengden fordelte seg for 1983 med omtrent like deler (ca 30%) på offentlige instanser, forsknings-råd og norsk industri! næringsliv. Utenlandske oppdragsgivere utgjorde 12%. Gruppe for teknisk! matematisk databehandling skiftet navn til Gruppe for infografi. Navnebyttet var et resultat av at gruppens hovedoppgaver gjennom lengre tid hadde vært konsentrert om grafisk databehandling og tilhørende områder. Ifølge Norsk dataordbok betyr infografi "metoder og teknikk for å omforme data til eller fra grafisk framstillingsform ved hjelp av datamaskin". Gruppens viktigste arbeidsopgaver var løpende arbeid med de grafiske pakkene GPGS-F og IDIGS (3D), utvikling av programmer for ICAN og utvikling av grafiske verktøy for bruk i det tysknorske samarbeidsprosjektet rettet mot DAKIDAP i verkstedind us trien. l 9 84 Forhandler av mikromaskiner Datasentrets rolle endret seg betydelig i løpet av første halvdel av åttiårene. RUNITs betydning som leverandør av datakraft avtok, og oppgaver innen veiledning, kursvirksomhet, teknisk vedlikehold, datanett og generell koordinering av dataaktiviteter fikk større betydning. Et resultat av dette var bl.a. at RUNIT begynte å forhandle mikrodatamaskiner (PC) og dataterminaler, som ble solgt til UNITbrukere med fordelaktige rabatter. Dette var året da mange SINTEFforskere gikk ut og etablerte sine egne bedrifter. RUNIT fikk også sitt knoppskudd, ved at forskningssjef Kristen Rekdal etablerte URD, et firma som skulle utvikle og markedsføre kommunikasjonsprogram - vare. Et av hovedproduktene ble den tidligere nevnte CHILL-oversetteren. Et annet RUNITprodukt som ga grunnlag for bedriftsetablering noe senere var databasesystemet Techra. Steinar Kvitsand og Alf Engdal overtok som forskningssjefer etter Kristen Rekdal. RUNIT endret status fra tilsluttet institutt til avdeling i SIN TEF. Veiledning av brukere - en viktig del av RUNITs virke. 19

20 REGNESENTRET o 2 5 A R l 985 Utredningenes år To viktige utredninger ble igangsatt dette året: Behovet for å anskaffe en superdatamaskin til miljøet og norsk forskning, og SIN TEFs IT-plan. Et forhold som aktualiserte spørsmålet om en superdatamaskin var at kraftige regneverktøy hadde gjort numerisk modellering til et viktig komplement og delvis en erstatning for fysiske modellforsøk. Spesielt i forbindelse med prosjekter knyttet til oljevirksomheten var det behov for stor regnekraft i forbindelse med simuleringer. Utredningen konkluderte med at behovet for en kraftig regneressurs var tilstede, og anbefalte anskaffelse aven superdatamaskin hvis norsk forskningsmilj ø skulle holde tritt med sine utenlandske konkurrenter. Utarbeidelse aven IT-plan ble igangsatt av SINTEF sentralt, for å koordinere SINTEFs innsats innen informasjonsteknologi. Karl G. Schjetne ledet utredningsarbeidet, som konkluderte med å foreslå 15 større forskningsprogrammer som involverte flere av SINTEFs avdelinger og institutter. RUNITs forskningsseksjon flyttet til det såkalte Fische-bygget i Elgeseter gate 10. Et bredbåndsnett - Nord-Europas største i sitt slag - sørget for god kommunikasjon mellom de lokale miljøene. RUNIT ble i regi av et FN-prosjekt engasjert til å bistå med dataundervisning og anvendelsesrettet bruk av databehandling ved AlT - Asian Institute of Technology i Thailand. I likhet med tidligere Kinaprosjekt var det i samarbeid med norsk dataindustri - Norsk Data og URD i dette tilfelle. Flere av RU NITs forskere hadde lengre opphold i Bangkok i denne forbindelse Superdatamaskinen kommer De bevilgende myndigheter, industrielle samarbeidspartnere og NTH/SINTEFmiljøet selv konkluderte med at superdatamaskin burde anskaffes, og det ble inngått kontrakt om kjøp av en CRAY X MP. En ny maskinhall i kjelleren på Lerkendal ble innredet for supermaskinen, som ankom mot slutten av året. Det ble lagt vekt stor vekt på sikkerhet ved installasjonen av maskinen. Et Senter for storskala-beregninger ble etablert i for å drive forskning og veilede og inspirere i bruk av CRAYmaskinen. 20 Gruppe for kunnskapsteknologi ble opprettet. Den hadde sitt utspring i BIBSYS-gruppa, som hadde hatt aktiviteter innen kunnskapsteknologi og ekspertsystemer siden Ekspertsystemer for analyse av borekjerneprøver og diagnostisering av roterende maskiner er eksempel på prosjekter i gruppa. Forskere ved RUNIT var med på å ta inititaivet til opprette en norsk forening for kunnskapsteknologi. RUNIT var også med på å etablere RARE - Reseaux Associes pour la Recherche Europeenne - en sammenslutning av europeiske datanettverk og deres brukere. Karl G. Schjetne ble det norske medlem i RARE-komiteen, forsker Alf Hansen ble leder for arbeidsgruppen for systemer for elektronisk meldingsformidling.

21 REGNESENTRET 2 5 Å R 1987 Nye organisasjonsformer RUNITs forskningsseksjon og data-seksjon hadde fungert som to avdelinger underlagt en felles administrasjon frem til dette året. På vårparten ble de to seksjonene adskilt og administrasjonen fordelt på de to. Karl G. Schjetne,gikk over i ny direktørstilling ved NORIT - Nordisk Institutt for Informasjonsteknologi. Steinar Kvitsand ble leder for FoU-seksjonen, Arne Laukholm for dataseksjonen. Mulighetene for å samle flere av SINTEFs aktiviteter innen IT-feltet har jevnlig vært oppe til diskusjon. Høsten 87 fikk disse vurderingene en fastere form ved at det ble nedsatt et utvalg som skulle se nærmere på organiseringen av ITaktivitetene. Konklusjonen ble at RUNITs forskningsseksjon og ELAB burde slås sammen. Idet denne jubileumsberetning går i trykken er det endelige utfall av organisasjonsformen ikke avklart. Et springende punkt er mulighetene for å samle en kombinasjon av RUNIT og ELAB under samme tak. Det kan vanskelig skje før planene om et IT-bygg blir en realitet. Direktører og datakjendiser på RUNITs jubileumsbankett, fra venstre: Karl Stenstadvold, Knut Skog, Norman Sanders, Olav B. Brusdal, Karl G. Schjetne og Nils Høeg. 21

22 o REGNESENTRET 2 5 A R Karl Stenstadvold: "Gammelsjefen prøver å huske: ll Hvordan ble Regnesentret til? Fra min usakkyndige plass på sidelinjen har jeg ofte lurt på dette: Var NTH-miljøet sent ute med å ta i bruk "regnemaskinteknikk", eller var det rimelig fremmelig? Her spørs det bl a om vi skal sammenligne oss med "resten av Norge" eller utlandet - f eks USA. I enkelte institutter kom analogregnemaskiner i bruk tidlig i 1950-årene, med sikte på nokså spesielle anvendelser. Og selvfølgelig var det institutter som lot eksamenskandidater og andre benytte seg av de såre ufullkomne sifferregnemaskinene som var anskaffet noen få andre steder i landet. Men på bred front, som ledd i all men bruk både i forskning og undervisning, kom vi vel heller sent i gang. Det skjedde først i og med organiseringen av Regnesentret (senere RUNIT) og anskaffelsen av datamaskinen GlER i Kanskje det var bra at NTH ventet så lenge? Dels var erkjennelsen om betydningen av dette nye hjelpemiddel neppe trengt tilstrekkelig igjennom blant NTH -folk før omkring 1960, og dels var nok det utstyr som ble tilbudt i slutten av 1950-årene så vidt primitivt og hadde så begrenset ytelse, at det formodentlig ikke ville ha muliggjort noen bredere bruk innen miljøet. På slutten av 1950-tallet ble Karl Stenstadvold, SINTEFs direktør fra opprettelsen i 1950 og til Idag delvis pensjonist med fast kontortid ved SIN TEFs sentraladministrasjon som rådgiver/konsulent. det ved NTH nedsatt en komi te for å vurdere NTHs behov for datamaskin (det var neppe snakk om pluralis!) Komiteen besto av dosent Jens Glad Balchen, siv.ing. Karl Holberg og overing. Haakon Sandvold. Det var visstnok ingen uenighet i komiteen om selve behovet, men man var nok i villrede om hvordan driftsorganisasjonen skulle være og hvordan datatjenesten overfor det brede NTH-miljøet skulle organiseres. På komiteens anbefaling vedtok Professorutvalget tidlig i 1960 å anmode SIN TEF om å utrede dette, og eventuelt inngå avtale med NTH om driften. Det var på 22 denne tid klart at maskinvalget ville bli den danskutviklede GlER, og underhånden hadde man visstnok også fått tilslag om departementets støtte til Aanskaffelsen. llerede noe før hadde. Institutt for reguleringsteknikk (dosent Balchen) fått tilsagn om støtte fra NTNF til omtrent tilsvarende anskaffelse, men da for reguleringstekniske formål; særlig prosess-styring. Også Norsk Regnesentral (som hadde stridd veldig med å utvikle sin egen maskin - NUSSE) var interessert i å anskaffe en GlER. Og så ble det gjennom et litt innviklet arrangement ordnet med at en ganske stor stab av folk fra SINTEF/NTH og Norsk Regnesentral som dro til Danmark for lengre tid og var med på montasje og uttesting av de tre bestilte maskinene, foruten at Balchens gruppe selv utviklet en overgangsenhet som skulle gjøre maskinen skikket til styringsformål on-line. Norsk Regnesentral hoppet senere av, og det ble med de to maskinene til NTH. I mellomtiden ble spørsmålet om driftsorganisasjon og økonomi drøftet og løst. Det var ikke mange - om

23 REGNESENTRET o 2 5 A R noen - innen SINTEF som hadde greie på slikt; aller minst jeg selv. Men ikke desto mindre gikk vi (jeg) med trøstig mot på oppgaven, etter noen reiser bl a til Norsk Regnesentral som lå noen år foran i løypa. En skisse til struktur og avtale med NTH forelå høsten 1961 (men ble ikke formalisert før et år etter). Den bygget på den hovedide som viste seg bærekraftig gjennom mange år, nemlig at NTH skulle holde maskiner og lokaler, mens SINTEF skulle holde mannskap. Alle datatjenester skulle i prinsippet betales: SINTEF selv skulle ha en frikvote som vi kunne selge utenfor NTH, og dermed tjene nok penger til å betale lønn og utvide virksomheten. Vi måtte selvfølgelig etter hvert også anskaffe en del utstyr selv, men det aller meste gikk stadig over NTHs budsjett. Det virkelig pinlige var bemanningsproblemet, selv på det nesten komisk lave nivå vi forestilte oss for det første driftsåret (1963). Om lederspørsmålet skriver jeg i st yre dokumentet, november 1962: "Det har vært klart fra første stund at hovedproblemet ville ligge i å skaffe en habil leder. Det har ikke vært mulig å skaffe noen innenlands, men gjennom personlige kon,takter lyktes med å komme i forbindelse med en engelskmann (gift norsk) p t bosatt i USA, hvor han er sjef for en av Boeing's store regnemaskingrupper, samtidig som han har en viss forelesningsvirksomhet ved University of Washington. Mr. Norman Sanders er utdannet som matematiker ved University of rrrtryl J,rirlrrn H'n rrlnnrl nrr...""", "VI lj.;"'"""c5 IV, ~ "'o I/\All 1.'..., '-'6 har forøvrig meget tilfredsstillende kvalifikasjoner for stillingen. Hovedårsaken til at det med de relativt beskjedne lønnstilbud vi kunne fremsette, lyktes å få ham interessert, er at han ønsker å komme bort fra USA og gjerne kan tenke seg å bosette seg i Norge, og da i Trondheim, hvor han har personlige venner fra før." Sanders var langt fra den flegmatiske engelskmann jeg hadde forestilt meg etter hans søknadsbrev. Han slo ned på oss som en vennlig -sinnet syklon våren 1963, og stimulerte den entusiasme som allerede fantes i det lille miljøet rundt GlER. Han fikk også med seg en rad unge, men erfarne nordmenn fra USA, og utbyggingen av staben kunne derfor gå for seg i et ganske annet tempo enn vi hadde trodd mulig. I den interimsperioen som gikk frem til at Sanders tiltrådte, ble siv.ing. Knut Skog fra Elektronikkgruppen (forløperen til ELAB) tilsatt som midlertidig leder. Sammen med det fåtallige personalet gjorde han en kjempejobb med installasjon og idriftsettelse av utstyret fra Danmark, og forberedelse til den egentlige virksomhet som Regnesentret skulle drive. Begeistring, pågangsmot og vilje til innsats var det som karakteriserte virksomheten i startperioden. Det ble mye prøving og feiling, men skuta fløt og fikk etter hånden en im ponerende fart. 23

24 o REGNESENTRET 2 5 A R Knut Skog: I begynnelsen var GlER. og GlER var Regnesentret I kke vet jeg hvorledes avtalen om leveransen av GlER, den første digitale elektroniske regnemaskin ved NTH, ble til. Den forårsaket imidlertid at to nybakte siv.inger, Nils Michelsen og undertegnede ble sendt til Dansk Regnecentral NS i København i februar Oppgaven var å lære alt som var nødvendig for å vedlikeholde og bruke det nye redskap. Et velvoksent garderobeskap med mahognydører og ellers fylt med kretskort og ledninger ventet oss første dagen vi meldte oss på Rengecentralen. Maskinen kom rett fra produksjonsavdelingen, loddet og montert av et halvt dusin 'pier' - men akk så full av kolde loddinger, gale forbindelser og defekte komponenter. Vår utdannelse fra elektroavdelingens svakstrømslinje var oss til beskjeden hjelp når vi skulle lokalisere feil i mikroprogrammer og deres underliggende kontrollkretser. Med god hjelp av mag. Sveigaard fra Geodetisk Institutt (GlER var konstruert som Geoditisk Institutts Elektroniske Regnemaskin) ble maskinen driftsklar i løpet av et par måneder. Da ble jeg, som var utpekt til å ta hånd om programvaren, overført til Dr. Peter Naur's ALGOL kompilatorgruppe. Der vandret jeg som et levende spørsmålstegn inntil Knut Skog var midlertidig leder for Regnesentret fra det ble opprettet høsten 1962 og frem til Norman Sanders overtok på nyåret Idag er Skog professor i databehandling ved Universitetet i Tromsø. jeg litt om senn fikk tak i noen av grunnprinsippene i ALGOL. Senere erfarte jeg at GIER's ALGOL kompilator var den andre komplette realisering av språket med de beryktede rekursive prosedyrekall. Den første laget E. Dijkstra bare et par måneder før oss. Kontakten mellom disse gruppene var imidlertid hele tiden meget god. Den maskin vi installerte høsten 1962 i 6. etasje i Sentralbygg I var således en ALGOL-maskin. I dag ville den hva kapasitet angår være en liten PC med ca. 5 Kbyte primærlager, 60 Kbyte masselager og noe i underkant av 0,1 MIPS. 24 Denne ressurs var det som skulle gi NTH et teknolgisk løft iberegningsmuligheter. I dag synes dette latterlig - men GlER fikk snøballen til å rulle. Ca. 50 ivrige forskere kastet seg over det nye verktøy, sto i kø for å få korrigere sine papirhullbånd på Flexowriterne og deretter for å slippe til noen minutter på GlER. Natt og dag var maskinen i bruk etter Doppsatte kølister. ennespede begynnelse viste oss som hadde snublet inn i datateknikken at den representerte et enormt potensiale, muligheter som bare kunne utløses ved målrettet innsats i forskning og undervisning. Til tross for en glødende entusiasme lyktes vi heller dårlig i å redusere den lange tiden som gikk med til å etablere et fundamentalt nytt kunnskapsområde. Våre konkurrenter synes her å være mere dynamatiske enn oss. Den fremskutte posisjon for IT-Norge som mange med meg håpet på, og som skulle ha kommet ved riktig satsing sist i 60-årene og i første halvdel av 70-årene - den glapp - muligens fordi det var kommet olje på planken. I BO-årene har faget fått betydelig oppmerksomhet og almen utbredelse (jfr. PCutviklingen).

25 REGNESENTRET 2 5 Å R Det faglige fundament som en slik utvikling skulle tuftes på, har imidlertid manglet. Andre har gjennom større nasjonale program skaffet seg forsprang som, tross dagens helhjertede ltsatsing, blir vanskelig å ta igjen. L a meg avslutte med å fortelle hvordan Regnesentret allerede i sitt første driftsår satte brukernes ve og vel i høysetet. GlER brukte fortegnsindikatoren i sitt regneverk til å modulere inn-gangen til en liten høytaler. Dette hadde blant annet den effekt at brukeren etter en tid lærte seg å "høre" om programmet forløp riktig. Man kunne observere glede eller bekymring hos ham avhengig av hva han hørte. Det var nærliggende å systematisere denne modulering slik at en fikk ut toner. På det vis laget jeg det slik, julaften 1962, at uansett hva en leste inn av programmer, så spilte GlER "Glade Jul". Det sies at uten dette inngrep, ville flere personer blitt savnet i familiekretsen julaften '62. Papirremser med hull i - det var GIERs måte å motta ordrer fra omverdenen på. 25

26 REGNESENTRET 2 5 Å R Norman Sanders: Twentyfive Years Later - Recollections of Early Regnesentret I NTH I arrived in Trondheim the first time on a very cold January day in 1963, straight from Los Angeles, without a stitch ofwarm dothing. The computer was Danish. It had IK of core, a word drum, no tapes and no printer, and it had a wooden door. I thought it was the broom doset. It had a Algol compiler, but I was a FOR TRAN man, and Regnesentret NTH consisted of a secretary and Knut Skog who was just about to leave. And I only knew one Norwegian, Ole Hestvik. All in all a sobering prospect, and had Nils Høeg been there that day I think we could have emptied a bottle ofcutty Sark with no problem. My leave of absence from Boeing was up by April, 1965, by which time Regnesentret was a going concern of about 25 people, with a giant Univac 1107 on its way (so we thought) from St. Paul, Minnesota, and computing was spre ad all over Gløshaugen and down into the town. That was quite an explosive two years, and perhaps before all the details are finally confined to the oblivion of my rapidly fading memory, it might be of interest to one or two of the old timers to record some of the events of those years. I don't think, however, that Norman Sanders var Regnesentrets lederfrajanuar 1963 til april 1965, og en kort periode i Idag arbeider han i eget konsulentfirma, Asker Consult. the youngsters of today are a bit interested. Computing today is as available as the air they breathe. It comes as some God-given right.!t's literally at their finger tips. And this is as it should be. It's what we were striving for right from the start. But I think a great deal of the fun was in getting it that way. And I don't think that many people today know what a computer is. Indeed, the irony is that the larger and more complicated the computer the simpler the things we do with it. A secretary couldn't have used the EDSAC to type a letter, but it helped discover the shape of DNA. Language facilities and software generally are so powerful today that hardly anyone needs to know what a 26 bit is, a word, an instruction, an exponent, a floating ponit number, an index register or an overflow indicator. And rightly so~ But there goes the fun. But why should computers be fun? They're too expensive. Nevertheless, the Golden Age was fun. S o how do you start? You have something that looks like a broom doset, a secretary and a single computer man just about to call in the movers. You don't speak a word of the language. y ou haven't a due how NTH works. And anyway, the whole thing is being organised by something called SINTEF for NTH because the latter hasn't the power to do it itself. You have no budget apart from the secretary's salary and halfyours. There's no provision for any courses on the timetable. All input is via papertape, i.e. every program change means an entire recopying of the tape instead of a one-card insertion. There are seven Flexowri ters at which sit seven users making seven times seven errors per minute. The professor of N umerical Analysis is a German and his English is equivalent to your Norwegian. There is no printer. Output is made via punched tape, printed later character by character on the Flexowriters. But something called

27 REGNESENTRET o 2 5 A R a carrousel has been ordered from Denmark consisting of 128 minimagnetic tapes on a rotatable wheel, highly reminiscent of a fairground. And Algol to you is as a red rag to a bull. We have arrived at the fairground. However there are two glimmerings of hope. One is that no one actually expects anything, so no matter how much you muck it up, no one wiil ever know. An secondly, here and there in this and that niche were people who had already acquired considerable experience on the computers. Ifwe could bring about a balanced hardware configuration, dose the shop and give some courses, we might, in five years, develop ourselves A into a computing centre. mong the primaeval users of GlER (as the machine was called) were the s tructural engineers in Professor Holand's institute, Professor Borgen's chemists (who used to sleep on the computer room floor) and Professor Balchen's control engineering boys. Indeed the latter had been largely responsible for building the machine at Dansk Regnesentral in Copenhagen. And here I would like to pay an especial tribute to Nils Ivar Bech whose generosity and helpfulness make it possible to acquire the computer. In a little while we shall find out that GlER was a far smarter move than I originally thought, blinded as I was by the vastness of the 32 K of the IBM 7090's that I'd left behind at Boeing. The first thing to do seems to be to put the actual hardware in the hands of fulltime operators. This is the only way of getting any efficiency out ofit. But efficiency doesn't mean much at first on the computer itself, because so little work is reaching it because of the vast incompetence of the users at the keys of the Flexowriters. So step one is to hire some secreatries to man the Flexowriters. But you can't do this. Remember, you have nothing to pay them with. Another ray of hope, you can have night shift, and if you can earn money on it you can hire staff. But how can yoj.l earn money if you don't have any staff? At any rate, please let me keep Knut Skog. So Knut stayed. I remember he was on Kr per annum, but where the money came from I simply don't recall. Probably Karl Stenstadvold sold a violin. Step zero, then, is to bring in some work from the big wide 27 commercial world. But how do you talk to people about their computer problems when the y don't know what a computer is? How do you talk to the blind about colour? But somehow we managed it, and the roll of honour of those two first years reads somewhat as follows: - Pølsemaker Helgesen, Norges Fiskarlag, Norges Geologiske Undersøkelser, The Institute of Statistics at the University of Uppsala (we went international right from the start!), Norsk Brændselolje, Kristiania Portlandsement fabrikk, Elkem, Fjellanger, Sydvaranger, Felleskjøpet and several others who have now escaped my memory. Think ofit! They actually trusted us and our computer. They must have been crazy. But we delivered the goods, on time and within budget. We were probably the only university computing centre in the world in the service bureau business. And we were at least as good as any commercial outfit. But without those wonderful customers there would never have been a Regnesenter as we knew it. The goverment didn't put up the money; the money was obtained from individual private companies and institutions as payment for damned hard work well into the small hours. Fortunately we didn't have the Arbeidsmiljølov in those days

28 REGNESENTRET 2 5 Å R destroying our enthusiasm and preventing us getting the A job done. Il this didn't happen over night, and hiring people went hand in hand with getting jobs. At first three keypunch giris. Immediately a wave ofwork starts hitting the computer and the bottleneck moves to the priner. It is now Easter, so we fly down to see Bech in Copenhagen. Help! Let us have a highspeed priner with the carrousel money. You can't do that, it's an official Norwegian government order. O.K. send us up a printer, but bill us for a carrousel. Done! When we get back there is an outcry. Poor old Professor Romberg. He's set his heart on the carrousel. His pockets were to be bulging with mini tapes. But this can never be. With all that data in the computer and no way of getting it out it would have been a case of data constipation without equal. When the printer arrives and 20 characters per second becomes a thousand lines a minute all doubts are dispelled, the ranks are closed and the government wiu never know. But now we must start to squeeze some efficiency out of the main frame. We train the girls to operate the machine and lock the door for hours per day. No one seems to com plain though. Probably the novelty of actually pressing the wrong buttons yourself has worn off in favour of someone else pressing the right ones. Turn around time is pretty short. The error rate is down. Why, the keypunch girls, with no Algol training, even spot errors in the original co ding sheets and correct them while punching. Y ou don't get that service today with your on-line terminals. And so we start to hire the boys. In addition to Knut Skog, today professor at Tromsø, Karl Schjetne from Kjeller, later to be director of RUNIT, Harald Michalsen later to get his Dr. Techn. on computer school timetabling; Nils Høeg, now Managing Dirctor of Hydro Data, and Øivind Solvang, today Managing Dirctor of Guru Papp, both from Boeing; Pluto Østlie, NTH's first candidate to write software for his diploma (and what a fight it was, to prise him loose from his NTH institute!); Ralph Høibakk, founder of N or Data and later Managing Director of Tandberg Data; Tore Bough-Jensen, today a senior consultant with Habberstad; Arne Sølvberg, today Professor of Databehandling at NTH; Olav B. Brusdal who kept the machine going, today Assistant Professor at NTH, and part-time third 28 shift student operator Kristen Rekdal, later Associate Professor wi th SINTEF. That's a pretty star-studded team to have stacked arund the computer itself, in addition to which we had a rapidly growing user group typified by people like Johannes Moe, then Professor at the Division of Marine Structures, later Rektor of NTH and now Director of SINTEF, and Øivind Bjørke who combined mechanical engineering wi th con trol engineering and who is now Professor of Industrial Automation. But there were many others, and it becomes impossible to name even a worthwhile fraction. Once the stopper had been removed from the computer djinne bottle star performers A started pouring out. nother component of Regnesentret's early success was courses, both to NTH and the outside world. At NTH some of the older members were a little reluctant to dive in, but the students weren't. But we needed a teacher, and ru never forget my first meeting with Jim Tocher who came limping out of the lift on crutches, his left leg encased in plaster, his face covered in a red beard - years before beards ever hit Norway. Three

29 REGNESENTRET o 2 5 A R weeks later both the cast and the be ard disappear. Conclusion - Jim Tocher shaves with his left foot. He's just finished a post-doctoral year with Professor Holand and is about to return to Berkley. I promise him a good job at Boeing if he wiil stay on six months and do the teaching. He's still at Boeing twentyfive years later, and the teaching that first year was a revelation. ActuaIly, the first programming course was given already in the autumn of 1962 by Aimar Sørenssen who later left for C.E.R.N. There was no place in the time table for teaching programming, so we announced a spare-time course, three times a week for eight weeks. We expected twenty people to show up; 250 came. When that was over Knut Skog said that that was it. There win be no more interest this year. Welllet's find out Knut. Waste of time. Welllet's at least offer it, and if twenty show up we'll run a course. 150 turn up. That's absolutely it, says Knut eight weeks later. Come on, let's try once more. Look, I know NTH. But there's no harm in asking; iftwenty show up we'll run the course. As we approach the lecture room where the initial meeting is to be he Id there is a large crowd outside the door. Damn it, they've forgotten to open the door. But no. This is the overflow; 450 people have turned up. Getting on for one thousand people learn to program the computer during its first year at NTH; all in their spare time. One of the professors complains that the students have deserted his lectures for the computing centre. They don't even drink any more, he says. GlER is better than beer observes Karl Stenstadvold. Two other courses were held form the start, Brusdal's in hardware, which became the first ever credit course in computing at NTH, and a general awareness course called something like, "How to use the computer". In addition to the internal courses, we started giving courses to practicing engineers, and that became our most successful way of get new customers. Nting o one anticipated the explosive growth of computing at NTH - SINTEF, and the GlER computer was probably intended to see the campus through to the 1960's. But already by the end of 1963 we could see GlER getting jugged by 1965, and the long, frustrating process of getting a replacement started already in January, Ste p one is to get the money from the Department of Educa- 29 tion. At first there is absolutely no question of a new computer for five years. So we go down to Oslo loaded with paper - the list of project numbers and titles. The first thing we ever did in January, 1963 was to set up a project number and aeeounting system. We know very aeeurately who is doing what on the GlER, and when we open our bag and dump our statisties on the offieial desk the day is won. The only question is how mueh? One of the problems that beset us was that the re were already two enormous eomputers in Norway, the Univac 1107 at Norsk Regnesentral in Oslo, and the CDC 3600 at Kjeller. We must be compatible with one or the other. To get an IBM computer and present Norway have been an act of criminal folly. So which should we get, a 3600 or 1107? There were two factors that made the decision, one was that we managed to talk Univae into an 1107 for half priee, and the other was that the Exec Il operating system was admirably suited to large numbers of small jobs, and it was that that charaeterised NTH computing at that time. So the 1107 selected itself, but not after a great deal of toing and froing involving half a dozen computing companies, all ofwhom had seen the desirability of getting their

30 REGNESENTRET o 2 5 A R machine in at NTH where tomorrow's decision makers were cutting their computing teeth. And that is why, a generation later, it is still Univac at NTH, and partly why Univac grew so strong in Norway. A s a post script, and to demonstrate to today's users that computers didn't come quite automatically, when I returned to Boeing 1st May, 1965, a telegram was awaiting me from Nils Høeg saying that Univac had cancelled the 1107 because it was half price. A new man had taken over the Univac company, General Baker. A tough guy. A new broom. And his first action was to sweep away all unprofitable actions that the company had undertaken. And ours was the most unprofitable. 80 I had to go halfway back to Trondheim to reseue our As I said at the start, there's no fun any more. The most fun I've ever had was rescuing that 1107.!t's all very weu having learned theories about acquiring computers, but it's what goes on behind the scenes that maters, and I'd like to pay another tribute, this time to General Baker whose fairness and generosity made it possible for NTH to aquire a large, modern computer. There must be thousands of anecdotes of those times, and I'm looking forward to Olav B. getting out his old log book and refreshing our memory. However, one that is ever vivid in my memory is the way we put one of the Trondheim banks through the wringer. They hired me as a consultant, (but not for long). I didn't know anything about banks so I started to find out. To help the proeess along a bit I started signing my cheques Charlie Brown, and so did the rest of Regnesentret. I don't know how many Charlie Brown cheques were cashed, but not a single one was either refused or caught by the auditor's department. Not all problems are computer problems! We had our frustrations of course. One thing that people perhaps aren't aware of is that the 1107 at Norsk Regenesentral was a world pioneer in remote computing. At one time there were four terminals simultanously coupled to it over telephone lines, one in 8weden, our 1104 in Øivind 80lvang's office, and two others in other parts of Norway. The technical problems were solved, but the problems Øivind had with the telephone operators! They'd listen in suspiciously after two hours of silent data transmission, and he' d have 30 to start all over again. And that brings me to my third debt of gratitude, to Leif Olausen who ran Norsk Regnesentral in those days. His energy, drive, enthusiasm, and the tireless way he supported us in Trondheim until we could stand on our own feet de serve our deepest appreciation. He knew how to in spire a bunch of people and get the last ounce of effort out ofthem. No arbeidsmiljølov down there either. The seed thatinitiated the Regnesentret crystal was undoubtedly GlER itself. It had a core memory of only IK. It was a microcomputer in a broom closet. But it had two vital properties, it was a highly reliable piece of equipment and it had an excellent compiler-cum-operating system. I.e., it was both hardware and software. And that was a lesson that the Norwegian computer industry still didn't understand a decade later. A computer consists ofits software. Had programming been tedious or had productivity been low because of downtime, computing would have got a bad name right from the start. But Algol is a good language, despite an article appearing in Datamation, January 1963, and, as a result, computing took on like wildfire from the first

31 REGNESENTRET 2 5 Å R day. GIER's task was to convince NTH - SINTEF that they needed a computer. No computer that I know of could have achieved that goal more admirably. Those were the good old days, of course. In particular, they were noisy. Mostly laughter. Today as you tiptoe through RUNIT all is solemn silence. I suppose they're far more productive than we were, but I doubt whether they work with more enthusiasm, and I hope I don't hurt anyone's feeling if I opine that we worked far longer hours. At any rate in those days people put in enormous amounts of time, and the reason they did so was that it was tremendous fun. We had an esprit de corps. We had a feeling of being wanted. If any politician had come in to try to shove any arbeidsmiljølov down our throats she'd have been kicked smartly down the stairs. Fortunately, in these days people were still being treated as adults. Today Aunty Norway wags her schoolmarmish finger at her children and denies them their most fundamental sacred right, the feeling of being wanted. I' d like to end by paying my fourth, and last debt of gratitude. Without the unceasing, total, committed support of Karl Stenstadvold, then Director of SINTEF, Regnesentret, NTH, would never have come about. In theory Regnesentret was an impossibility, but Karl Stenstadvold is a man who makes the impossible possible. One of the very few. Y ou can write your academic books on management, then chuck'em on the fire. They aren't worth a fig. They've nothing to do with managers, at least managers of the calibre of Karl. I've known hundre ds in my time, but none like him. He's the best of all my memories of Regnesentret, NTH. T hat's all memory. N ow a greeting to the jubilanter. The whole point of pioneering anything is to provide the following generations with something ofvalue. We've gone from GLER to CRAY in one generation, a factor of 100 million speed-size units. An unimaginable growth. Y ou've inheri ted something close to a miracle. I hope you use it weu. I hope it's all been worth the effort. 31

32 o REGNESENTRET 2 5 A R Nils Høeg: Regnesentret i 60-årene Seksti-årene var naturlig nok preget av etablering og vekst, en slags pionertid med i alle fall sterk pionerånd og - innsats. Regnesentret ble beskyldt for å være gjøkungen, som presset seg frem i kam pen om budsjettene, arealene og fagplanene. Veksten var betydelig, men vi syntes det gikk alt for langsomt. Gjøkungens livskraft og vekst skyldtes flere forhold: * Mange av instituttene innså tidlig datamaskinens muligheter, og underbygget behovet for gode drifts- og kurstilbud. * SINTEF-modellen tillot en raskere vekst enn NTHbudsjettene, og ga samtidig fagfolkene på Regnesentret styrket forankring i anvendelsen av datamaskinen. * Mange dyktige og dedikerte ildsjeler. Vi unngikk å havne i den rendyrkede "computerscience"-kulturen, som på den tiden preget mange av verdens universitetsmiljøer. Hovedoppgavene var å drive NTHs datamaskiner og tilby generell undervisning i edbfaget. Personalressursene våre vokste fra omtrent 20 til 70 i disse årene, og stort sett Nils Høeg ledet Regnesentret i årene , avbrutt av et års opphold ved MIT. Idag er han EDB-direktør i Norsk Hydro og leder for Hydro Data. var to tredjedeler opptatt med NTH-oppgaver. Univac UOO-maskinene med programutrustning var noe av det beste som da fantes for de aktuelle oppgaver og bruksformer. Kapasitetsøkningen var påkrevet, på den for øvrig utmerkede GlER stilte brukerne ofte med sovepose for å kjøre tunge oppgaver på nattetid. Vi hadde et godt drifts- og systemmiljø, som både var leveransedyktig og kunne faget. Med Knut Skog i spissen, leverte miljøet også en ny Algol-kompiler til Univac i USA. Undervisningen vokste betydelig, fra to-tre kurs og noen hundre deltakere, til kurs med nesten 2500 deltakere i året. Vi slet for å 32 få kursene som poenggivende, og dette gikk alt for sent. Samtidig tilbød mange institutter bruksrettede kurs, så det samlede tilbudet var vel forsvarlig. Oppdragsvirksomheten var hele tiden betydelig, ca. 1/3 av medarbeiderne drev med snesvis av oppdrag som spente fra numeriske analyser og tekniske anvendelser til produksjonsplanlegging og ren administrativ databehan - dling. Disse oppdragene ga Regnesentret betydelige inntekter for så vel maskinsom personelltjenester, og en større faglig bredde enn i mange andre Muniversi tetsmilj øer. iljøet var det en fornøyelse å arbeide i, fra første start med Norman Sanders som makeløs inspirator. Det var sammensatt - mange fra fysikk og elektro, etterhvert fra andre fagfelt, og noen som i tillegg hadde vært utenlands og skaffet seg erfaring. V åre effektive "punche damer" var en særdeles populær miljøfaktor - for hele Gløshaugen. De fleste på Regnesentret jobbet hardt, enten det var for å forberede undervisning, løse oppdrag, forbedre driften eller sikre mere ressurser. Vi gikk ikke av veien for en fest, og trengte ikke så store påskudd som da Harald

33 REGNESENTRET o 2 5 A R Michaelsen i 1966 knekket timeplan-algoritmen, eller da vi i 1964 første gang kjørte U-1004 over telefonlinje mot Norsk Regnesentrals U-l107. De faglige spørsmål som opptok miljøet spente vidt, fra optimale numeriske algoritmer til heuristiske løsninger, metodikk for system-analyse og -utvikling, fra "perfekte" språk som Algol til høynivåspråk (som vi ventet oss mye av), fra de enkleste operativsystemer til multi-programmering med mulighet for utallige samtidige brukere. Anvendelsene spente også vidt, fra reaksjonskinetiske likevektsligninger til beregning av garantitilskudd for lottfiskere; dette bidro til at de data-tekniske vyer oftest Hvar i rimelig bakkekontakt. va trodde vi om fremtiden for tyve år siden? Så vi for oss den kraftige økning og utbredelse av informasjonsteknologien? forutså den kraftige strukturelle endring, men minimaskiner og PC 'er i mangfoldige nettkonstellasjoner og samspill med stormaskinene. Husk at vi var i et tiår hvor "tidlige autoriteter" hevdet at all databehandling i landet kunne utføres av g1t stort sentralanlegg i overskuelig fremtid. For programutrustning, det være seg programmeringsspråk eller applikasjonsløsninger, så tror jeg de fleste hadde høyere forventninger enn det vi har sett. Vi var heldige som fikk være med på oppstarten av dataalderen på Gløshaugen. Det var høyt under taket, ikke minst grunnet Karl Stenstadvolds fremsynte ledelse av SINTEF. Jeg tror vi hadde forventninger av samme størrelsesorden som den faktiske utvikling har vært. Vi opplevde en kraftig vekst selv, var klar over at pris/ytelse stadig ble forbedret, og så vel ingen klare grenser for fortsatt vekst og utbredelse. Det var ikke mange som 33

34 REGNESENTRET 2 5 Å R Karl G. Schjetne: Tanker ved RUNITs 25-års jubileum N år jeg ser tilbake på tiden ved RUNIT - fra 1963 til 1987, 24 år - så er det både med glede og vemod. Med litt vemod ut fra at pionertiden er over (RUNIT er godt voksen), men mest med glede. Jeg har hatt mulighet for å være en del av et livskraftig og spenstig miljø midt i en periode med en fantastisk faglig og markedsmessig utvikling. I 60-årene hadde vi i tillegg til datasenter- og FoUvirksomheten ansvaret for EDB-undervisningen ved NTH - en nokså uvanlig ordning. Rundt regnet kom ca studenter i kontakt med faget via våre kurs. Ved slutten av tiåret ble det etablert en egen virksomhets komite for å planlegge vår fremtid. Som et resultat av komiteens arbeid ble Institutt for databehandling etablert ved NTH. Instituttet ble etterhvert bemannet hovedsakelig med seniorpersonell fra RUNIT. Vi deltar fortsatt i undervisningsarbeidet ved NTH. Dette er en meget viktig del av vår virksomhet - faglig, menneskelig og rekrutteringsmessig. Vår utdanningsvirksomhet i nært samarbeid med NTH Karl G. Schjetne, direktør ved RUNITfra 1971 til Idag er han direktør for NORIT - Nordisk Institutt for Informasjonsteknologi. har favnet langt videre enn Trondheims-miljøet. Ved prosjekter hos Elektrisk Bureau og Statoil har vi bidratt i norske bedrifters interne bestrebelser på å råde bot på rekrutteringsproblemene. Ved å delta i to store FN-prosjekter, i Kina og i Thailand, har vi også bidratt til å gjøre norske fagmiljøer og norsk industri kjent i den tredje verden. I år har vi påtatt oss et ansvar for en del av utdanningsvirksomheten i en rekke nordiske bedrifter via NORIT. RUNIT har i 70- og 80-årene vært med på å ta initiativet til, og hatt ledelsen av, tiltak som favner langt ut over den enkelte oppdrags- 34 giver og det enkelte fagmiljø. Samarbeidet med universitetsbibliotekene ledet etterhvert til BIBSYS, et landsomfattende EDB-system for universitets- og høgskolebibliotekene. Sammen med kollegainstitusjoner, Teledirektoratet (forskningsavdelingen) og enkelte bedrifter startet vi UNINETI'-prosjektet. Det har vært et viktig instrument i å bygge opp norsk datanettkompetanse, både innen Fo U, drift og bruk. Prosjektet videreføres nå som et driftsprosjekt, med sterk støtte fra Kultur- og Vitenskapsdepartementet. UNINETT har også gitt oss meget spennende internasjonale kontakter og kontrakter i Norden og i Europa. Vi tok initiativet til å danne NORSIGD, en norsk interessegruppe for grafisk databehandling. Gruppen og våre prosjekter, bl.a. systemet GPGSIF, ga god hjelp til norske bedrifter med behov innen grafisk databehandling. GPGS er i dag i bruk i over 200 bedrifter og institusjoner i 15 land, og i en rekke produkter. Vi har også deltatt i det internasjonale standardiseringsarbeidet innen fei tet. Vårt nyeste fellestiltak er CRAY-prosjektet. Her har

35 REGNESENTRET o 2 5 A R NTNF, NAVF, NTH og SIN TEF - med støtte fra Statoil og Norsk Hydro, anskaffet et superdatamaskinanlegg som skal yte tjenester til norske forskningsmilj øer. Anlegget er tilgjengelig via datanettet og vil gi spennende nye muligheter innen de beregningskrevende fag. En av de viktigste faglige hovedstrømninger i de senere årene i vårt fag har vært integrasjonen mellom teleteknikken og databehandlingen. Dette har bl.a. bidratt til at faget nå i stigende grad blir omtalt som informasjonsbehandling. Vi kom tidlig med, bl.a. via CHILL-prosjektet. Med de nordiske og det britiske televerk som oppdragsgivere deltok vi aktivt og sentralt i det internasjonale standardiseringsarbeidet innen programmeringsverktøy for telekommunikasjonssystemer. En av de første implementasjoner av språket ble gjort av RUNIT. CHILL er i dag et standardisert programmeringsspråk, og er i bruk både i norsk og utenlandsk industri. Denne aktiviteten er i dag i stor grad overtatt av et firma, etablert av tidligere RUNITansatte. Mange andre, like interessante prosjekter kunne ha vært trukket frem, f.eks. innen databasesystemer og kunnskapsteknologi. Men likevel - det er i vår daglige virksomhet for våre små og store oppdragsgivere at vi løpende viser vår berettigelse som institusjon. Studentene og forskerne skal ha sine datatjenester. Bedrifter og forval tningsenheter skal ha hjelp til å løse sine EDB-problemer. Vårt fagfelt er et av basisfei tene for en rekke andre teknologifelter. Det er derfor naturlig at vi har et tett samarbeid med andre fagmiljøer, bl.a. innen SINTEFINTH. Det er viktig at det vi lærer i de store prosjektene raskt kommer til nytte for våre øvrige brukere og oppdragsgivere. Et eksempel kan være UNINETT der FoU-virksomhet har gitt faglig basis for et meget omfattende datanett i forskningsmiljøeti Trondheim (og via de andre deltakerne i prosjektet i andre norske miljøer). Åtti-årene har vært en brytningstid innen vårt fagfelt. I stedet for stabilisering har vi fått en ennå sterkere faglig utvikling enn tidligere. Kretsteknologien har gjort det mulig å lage både slagkraftige og billige arbeidsstasjoner til personlig bruk og stadig større "tallknusere". Metodene for systemkonstruksjoner og 35 programutvikling henger fortsatt etter utviklingen av teknisk utstyr. En enorm innsats gjøres nå for å råde bot på dette, bl.a. innen EF -programmer som ES PRIT, men det er langt frem. Bedrifter innen ITbransjen som tidligere har vært sterkt preget av ren utstyrsproduksjon, er etterhvert blitt systembedrifter med sterk vekt på programvare. De fleste industrialiserte land har fått sine IT-programmer, nå også Norge. Virkningen i andre land har vært vesentlig, i Norge er vi i innledningsfasen. Det står igjen å vise at vi evner å velge de rette prosjektene innen anvendelser og innen faget selv. De midler som er stilt i utsikt ser imponerende ut, men oppgavene er formidable. Bare det å følge med i aktiviteten internasjonalt er en stor oppgave. Skal vi få den nødvendige teknologioverføring fra miljøene i utlandet, må vi dessuten selv ha aktivitet på tilstrekkelig høyt nivå. Den norske forskningspolitikken innen IT-feltet er under omlegging, og det er meget viktig at vi legger vekt både på langsiktig, faglig aktivitet, forskerutdannelse og lønnsomme anvendelser. RUNITs produkter er datatjenester og metoderlbasisprogramvare. Vårt

36 REGNESENTRET 2 5 Å R marked er både IT-bedrifter og -institusjoner og de som er brukere av IT. Selv om datatjenestesiden har endret seg vesentlig i de senere år, vil nok behovene fremover være store innen enkelte sektorer, bl.a. datanett og spesialressurser. Det har vært varierende syn på behovene for FoUvirksomhet innen metoder og basisprogramvare. Skal vi kunne skape en livskraftig ITindustri i Norge, og ta i bruk IT på bred basis i annen virksomhet, er egen forskningsvirksomhet en nødvendighet, både ved de vitenskapelige institusjonene, i bedriftene og i forsknings-instituttene. Det er vår egen dyktighet, våre ideer og vår markedskontakt som gir oss en plass i det norske IT-bildet. RUNIT har i hele 25- årsperioden stadig gjennomført interne omstillinger. Vi har vært knyttet til SINTEF både som avdeling og som tilsluttet institutt. Vi har vært knyttet både til NTH og til UNIT. RUNIT har faglig sett alltid vært to-delt: datasentervirksomheten og FoU-virksomheten. Mens avtalen mellom NTHlUNIT og SINTEF i 60- og 70-årene omtalte begge virksomhetsområdene, dekker de nåværende avtaler med NTH bare datasentervirksomheten. Vårt forhold til NTHlUNIT har gjort at vi internt har holdt de to områdene økonomisk adskilt. Men det var først i 80-årene at vi organisatorisk etablerte det skille som nå har ført til en deling i RUNIT-D og RUNIT-F. RUNIT ble etablert som en ny institusjon, uten nær tilknytning til etablerte fagfel ter med egne bygninger etc. Dette har gjort at vi alltid har vært gjøkungen som skrek på mere plass. Vi har ført en omflakkende tilværelse, og vi har hatt personell sittende i kortere eller lengre tid i svært mange bygninger i NTH/SINTEFmiljøet. I 1987 har vi omsider fått en slags samling, den første siden 1965, idet RUNIT-F sitter i ett bygg og RUNIT-D i to. Det er kanskje ikke særlig rart at vi ser med spenning frem til et mulig IT-bygg. Den tidligere nevnte sammensmelting av tele og EDB har bl.a. ført til at vi har fått sterk faglig og markedsmessig overlappende aktivitet, både ved NTH og i SIN TEF. Vårt søstermiljø har tatt konsekvensen av denne utviklingen, og høsten 1987 vurderes det hva SIN TEF skal gjøre av organisatoriske endringer. Personlig er jeg ikke i tvil - det er av vesentlig betydning for miljøet, både faglig og markedsmessig, å foreta de dyptgripende organisatoriske endringer Hsom er foreslått. va har så gjort mest inntrykk på meg i de årene jeg har arbeidet ved RUNIT? Prosjektene, både de som gikk bra og de som (av og til) gikk mindre bra, sitter selvfølgelig i minnet. Men sterkest sitter nok inntrykket av menneskene,av medarbeidere, samarbeidspartnere, oppdragsgiveres representanter, studenter, ledere ved NTH! UNIT og SINTEF. Det har vært en stor glede å samarbeide med de fleste. Omkring 550 medarbeidere har kommet til RUNIT i disse årene, ca. 130 av dem er fortsatt her. Alle disse har lojalt gjort en innsats for RUNIT. Takk for at dere har vært med, og lykke til på ferden videre! 36

37 REGNESENTRET 2 5 Å R Mange datanysgjerrige har fått omvisning ved RUNITs sentrale dataanlegg gjennom årene. 37

38 o REGNESENTRET 2 5 A R Steinar H I Kvitsand: Store utfordringer foran oss 25 år er en anseelig alder i databransjen. Selv var jeg ikke med fra starten, men jeg leverte min diplomoppgave ved NTH i august 1971, og fikk umiddelbart ansettelse ved Regnesentret. Den 4. september samme året startet jeg min første forelesningsserie for 600 studenter i Auditorim Fl. Faget var Algol- og i slutten av november var det 20 tilhørere igjen. Hvilken "pangstart" i yrkeslivet! Det var denne høsten jeg under øredøvend,.e stillhet for første og siste gang fortalte vitser i større forsamlinger. Disse årene har vært en rik tid som ikke har manglet opplevelser. I ettertid kan en glede seg over suksesser og ergre seg over forspilte muligheter. Ved en slik milepæl er det naturlig å spekulere over den videre utviklingen. Det er. vanskelig å spå - minst like vanskelig nå som det har vært tidligere. Jeg har prøvd å tenke tilbake til hvilke spådommer vi gjorde for år siden, og noen generelle konklusjoner kan trekkes ut - alt vi fantaserte om er mulig - noe av det skjedde mye fortere enn vi trodde - det meste tok tross alt lengre tid Steinar H. Kvitsand er leder for RUNITs forskningsseksjon. - en del av det som skjedde forestilte vi oss ikke i det hele tatt. Ut fra erfaring vil jeg derfor avholde meg fra å spå konkrete trinn i den teknologiske utviklingen - jeg vil nøye meg med å konstatere at det vil være utfordringer og hendelser nok. Visse trekk ved virksomheten i en forskningsbedrift vil jeg imidlertid kommentere med tanke på fremtiden. Databehandlingen er ferdig med barneårene, hvilket blant annet betyr at den første nysgjerrighet er i ferd med å avta. Den voksende modenhet i bransjen og i samfunnet forøvrig medfører 38 selvfølgelig at etterspørselen etter tjenester forandrer karakter. Forandringen kan karakteriseres langs to utviklingsakser. På den ene siden ser vi forsterket fokusering på fagfelt som kvalitetsforbedring, kunnskapsteknologi og distribuert informasjonsformidling. På den andre siden ser vi også utvikling innenfor etablerte fagdisipliner. Modenhet med hensyn på basale teknikker gir mulighet for raffinering av metoder og verktøy for å imøtekomme brukerne med funksjoner på stadig høyere nivå. For oss ligger det utfordringer langs begge aksene. En konsekvens av "utviklingen" er imidlertid at vi i tiden fremover må ha sterkere inngrep med de potensielle anvendelsene av vår kompetanse. Dette betyr ikke nødvendigvis virksomhet med mer kortsiktige mål, men er en nødvendighet for å forstå hvor vår virksomhet i størst mulig grad kan bidra til verdiskapninger i samfunnet. Økt internasjonal engasjement kommer til å prege vår virksomhet fremover. Vi har allerede tradisjon for internasjonal oppdragsvirksomhet ved RUNIT, ettersom utenlandske oppdragsgivere i flere år har stått for % av omsetningen. Det er imidlertid grunn til å

39 REGNESENTRET o 2 5 A R anta at dette engasjementet bør økes. Særlig er det viktig å komme i sterkere inngrep med de store forskningsprogrammene som kjøres i Europa. Virksomheten innenfor disse programmene resulterer i ny kunnskap som vi bør ta del i, men minst like viktig er de personlige nettverkene som bygges innenfor samarbeidet. Dette resulterer i en menneskelig infrastruktur i Europa som det vil være overmåte viktig å få del i. Vår rolle som tjenesteytende overfor norsk næringsliv fordrer at vi er med i de internasjonale Vnettverkene. irksomheten i en forskningsbedrift beveger seg hele tiden på kanten av det økonomisk forsvarlige. Forsknings- og utviklingsvirksomhet uten risiko strir mot iboende egenskaper ved slik virksomhet. Vi erkjenner at vår virksomhet skal bidra til verdiøkning i samfunnet og på den måten skal være nyttig. Det er imidlertid viktig at denne type arbeid gis rammebetingelser slik at det er lov å ta feil innenfor visse rammer. Med de endringer som har skjedd i næringslivet og innenfor tildeling av offentlige forskningsmidler de senere årene har vi i dag følelse av å operere innenfor for snevre økonomiske betingelser. I en periode hvor det er viktig å utvikle nye ideer og produkter mangler vi armslag til å realisere disse. Det må en endring til slik at vi kan utvise større initiativ i samspill med næringslivet. Uten forandring - dvs. større grunnbevilgninger - er det fare for handlings lam - meise og kompetanseslitasje. En konsekvens av forandringer i faget og i behovene er at vi i løpet av det 26. driftsåret står foran en fusjon med ELAB. I skrivende øyeblikk er det ikke tatt standpunkt til hvordan den nye enheten skal se ut. Det er imidlertid klart at den nye Informasjonsteknologi-enheten vil ha et faglig og markedsmessig fundament som gjør oss i stand til å ta nye utfordringer. Vi har en oppgave foran oss med å gjenomføre fusjonsprosessen på en slik måte at vi stiller godt rustet til starten på de neste 25 årene. Selv om jeg har pekt på at de første 25 årene har medført en viss modenhet innenfor fagområdet, så betyr ikke det at spenstigheten og dynamikken er ferdig. De kommende årene vil by på utfordringer, frustrasjoner, fortvilelser, gleder og suksesser. Vi har kompetente, motiverte, villige og iderike medarbei - dere - og det er min overbevisning at vi skal ta vare på arven og være med på å utforme fremtidens IT-Norge. 39

40 REGNESENTRET 2 5 Å R Arne Laukholm: Dataseksjonen ved RU N IT fra nåtid til fremtid Randbetingelsene har endret seg mye for Regnesentret ved U niversi tetet i Trondheim, fra de tidlige 60- årene da en eneste sentral dataressurs foresto all generell databehandlig i miljøet, og fram til 80-årenes mangfold av utstyr og driftsformer. Mye av veksten i kapasitet har funnet sted utenfor Regnesentret, mens denne organisasjonen til gjengjeld har funnet seg et viktig kundegrunnlag utenfor Universitetet. De 37 mill. kroner som Regnesentret vil ha i omseting av datakraft i år vil fordele seg omlag slik: NTH 38% Andre universiteter 23% SINTEF 11% Industri, og div. forskningsinstitusjoner 28% I årene som kommer kan NTHs bruk av dataressursene ved Regnesentret bli ytterligere redusert. Dataseksjonen ved RUNIT (RUNIT-D) har derfor fått en organisasjonsform som gjør den egnet til å arbeide mot andre markeder. I det siste året er det etablert en effektiv driftsorganisasjon for Universitetenes felles datanett (UNlNETT). RUNIT-D står sentralt i denne prosessen. I løpet av få år vil en ha et landsomfat- Arne Laukholm er leder for RUNITs dataseksjon. tende tilbud som omdanner dette nettet til en markedsplass der mange forskjellige tjenester kan hentes ut. En ser allerede framveksten av de første av disse: * En samordnet informasjonstjeneste for universitetsbibliotekene, basert på en desentral database og en geografisk distribuert driftsorganisasjon. * Et variert tilbud av eksperimentelt orientert datakraft, f.eks. datamaskinsystemer med høy grad av parallelli tet, og dediserte systemer for kunnskapsbaserte anvendelser. * En internasjonal elekronisk posttjeneste der også programbibliotek er innlemmet. 40 * Enkel tilgang på billig vektorbasert datakraft med høy ytelse. Rundt miljøets CRAY X-MPI 28 er det etablert en kom petansegruppe som allerede har markert seg faglig. Med rot i denne kan en filkim te framveksten aven-ny arbeidsform for flere forskningsmiløjer. Her finner en et samvirke mellom det klassiske fagmiljøet og personell med solid kjennskap til basis algoritmer tilpasset forskjellige datamaskinarkitekturer, og med solid kunnskap om de tilgjengelige datamasinverktøy. Denne kombinasjonen sammen med en slagkraftig vektormaskin, et velutbygd datanett og gode internasjonale kontakter, kan gi både SINTEF og universitetene et faglig fortrinn. Men da må sj ansen gripes! Etterspørselen etter tradisjonelle datatjenester fra sentrale anlegg svekkes år for år ved de fleste vesentlige universiteter, så også i Trondheim. Det er ingen grunn til å vente at denne tendensen skal endre seg de første årene. Imidlertid vil behovet for sentral tilknytning forsterkes for endel brukere etterhvert som tilbudet av sentrale informasjonsbaser blir bedre.

41 REGNESENTRET o 2 5 A R Et spesielt felt som enda ikke er godt ivaretatt er spredning og oppdatering av programvare for distribuerte anlegg. Til dette formålet, og til andre databaseformål, kan et sentralt hovedanlegg med gode nettverksegenskaper fortsatt vise seg som et kostnadseffektivt alternativ. Det er videre grunn til å tro at en kombinasjon aven stor minimaskin eller et sentralt anlegg og billige terminaler fortsatt gir de brukerne som ikke stiller spesielle krav til beregningskapasitet en lavere kostnad pr. arbeidsplass enn noe annet alternativ. For å dekke nye behov, bl.a. på grunn av framveksten av arbeidsstasjoner i miljøet, vil det være nødvendig å etablere en bedre tilknytning til datanett enn det flertallet av de ansatte ved Universitetet har nå. Mange av de som nå har nett-tilknytning vil trenge større båndbredde, og nye brukere vil trenge tilknytning. Vi vil få mange flere tilknytningspunkter til våre felles datanett enn hva vi nå har, samtidig som vi vil etablere kontakt med nye brukergrupper som i enda sterkere grad krever enkel operasjon, høy pålitelighet og lave driftskostnader for nettet. Mye av dette vil vi kunne få gjennom den tjenesteintegrerte telesentralen (ISDN) som vil bli installert ved overgangen til 90-årene. Bare de økonomisk sterkeste delmiljøene vil likevel få råd til å knytte seg opp mot denne på en slik måte at det fulle tjenestetilbudet kan utnyttes. Derfor vil også være gamle datanett eksistere langt inn i 90- årene, både som supplement til den nye telesentralen, og som et alternativ for de som ikke har råd til å nytte det nye Htjenestetilbudet fullt ut. verkennth eller SINTEF har evnet å dra full nytte av den effektivitetsøkning som kan ligge i vel utbygde kontorstøttesystemer. Vi må utnytte det rasjonalisering-potensialet som ligger her i årene som kommer. RUNIT har kompetanse og utstyr som kan være et viktig bidrag i denne prosessen. Den raske økningen i lokale data-anlegg i BO-årene har flyttet dataressursene mye nærmere brukerne. Dette har bidratt til å endre det forholdet mange har til databehandling over til et nært, og noen ganger følelsesladet forhold til den lokale minimaskin eller arbeidsstasjon. Dette har vært en nyttig utvikling og en av drivkreftene i den raske veksten i bruk av databaserte verktøy i miljøet. Det har imidlertid ført til at driftsansvaret noen ganger har blitt lagt ut til organisasjoner som ikke har hatt hverken kapasitet eller kom petanse for denne opgaven. En alternativ driftsform kan være å nytte tilgjengelige nettverksbaserte løsninger. Da kan en drive anleggene fra det sentrale datasenteret. Slik kan en ofte oppnå kostnadseffektiv drift, også av anlegg som fysisk er plasert langt fra driftsorganisa - sjonen. 41

42 o REGNESENTRET 2 5 A R RUNITs jubileumsbankett Royal Garden 21. november 1987 RUNITs jubileumsbankett gikk av stabelen på Royal Garden Hotel, lørdag 21 november. Vi trodde alle at DAGEN var den 22 november, men en som var med allerede da opplyste oss om at DAGEN virkelig var den 21! Da måtte vi jo feire enda litt mer, og det tror vi at vi klarte. Festen må sies å ha vært vellykket, fra bøljan til slutt. Vi var i overkant av 200 gjester som benket oss rundt småbord i "Olav Tryggvason". Det var spesielt koselig å treffe igjen mange av "pionerene" som hadde takke ja til å feire dagen sammen med oss. Maten var vellaget, varm og i passe mengder, vinen flødet og talene var mange... Alle syntes å huske sitt første møte med regnemaskinen GlER - eller skulle det være GEIR? Gavene strømmet inn til bursdagsbarnet. Vi brukte mange timer mandagen etterpå med å dele likt mellom D og F, så nå har vi både kunst på veggene og en nydelig blomstervase som står ferdig til å ta imot blomster fra fornøyde oppdrags givere. Da talene var slutt, maten oppspist og hyllesten til RUNIT unisont avsunget av en trio, da begynte underholdningen og dansen. Arne Reitan fikk oss til å trekke på smilebåndet opp til flere ganger - de som skjønner trønder-dialektene riktig godt lo uhemmet. Så kom tidligere inngifte Tore Johansen med sin stemmeprakt og Mimicks. Da begynte det å vibrere. Tenk at han klarte å få med alle de gamle, godt "hits ene" fra 60- og 70-årene; de som vi "modne" liker så godt å svinge oss til! Kristian Kviknes ballkort var fulltegnet allerede før hovedretten, og Lasse Stamnes var den heldige som sto øverst. Kristian fører som en gud, og Lasse hadde ingen problemer med å følge. Så danset vi og forfrisket oss med velsmakende drinker til langt ut på natten. Vi fikk en halvtime ekstra av Mimicks, men til tross for dette forsvant timene med lynets hastighet. Tiden går dessverre altfor raskt når man har det trivelig. Jubileumsfestkomiteen som besto av Heidi Bergh-Hoff, Siri Hammervik, Inge Dahl og Gunnar Senneset hadde gjort en kjempefin jobb. Hjertelig takk til dere og til alle gjestene for en fest som sent skal glemmes! Velkomstdrinken nytes av RUNITere av gammel og ny årgang samt innbudte gjester. 42

GIER og Norges tekniske høyskole (NTH)

GIER og Norges tekniske høyskole (NTH) GIER og Norges tekniske høyskole (NTH) GIER s sentrale betydning for teknologisk utdannelse og forskning i Norge. Fødsel Unnfangelse Jordfaderen Knut Sivert Skog Fødselen 21. November 1962 ankommer GIER

Detaljer

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Click here if your download doesn"t start automatically Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Endelig ikke-røyker

Detaljer

Slope-Intercept Formula

Slope-Intercept Formula LESSON 7 Slope Intercept Formula LESSON 7 Slope-Intercept Formula Here are two new words that describe lines slope and intercept. The slope is given by m (a mountain has slope and starts with m), and intercept

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Emneevaluering GEOV325 Vår 2016 Kommentarer til GEOV325 VÅR 2016 (emneansvarlig) Forelesingsrommet inneholdt ikke gode nok muligheter for å kunne skrive på tavle og samtidig ha mulighet for bruk av power

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

NTH s TIDLIGE DATAHISTORIE. Professor Emeritus Jens G. Balchen. Inst. for teknisk kybernetikk, NTNU

NTH s TIDLIGE DATAHISTORIE. Professor Emeritus Jens G. Balchen. Inst. for teknisk kybernetikk, NTNU Foredrag ved 40-årsjubileet for NTNUs datavirksomhet, 22. november 2002 NTH s TIDLIGE DATAHISTORIE Professor Emeritus Jens G. Balchen. Inst. for teknisk kybernetikk, NTNU Min interesse for datateknikk

Detaljer

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX)

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Peter J. Rosendahl Click here if your download doesn"t start automatically Han Ola of Han Per:

Detaljer

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 Om emnet SAMPOL 270 ble avholdt for førsten gang høsten 2013. Det erstatter til dels SAMPOL217 som sist ble avholdt høsten 2012. Denne høsten 2014 var Michael Alvarez

Detaljer

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd GEOV219 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper

Detaljer

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF ==> Download: DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF - Are you searching for Da Det Personlige Ble Politisk Books? Now, you will be happy

Detaljer

Mannen min heter Ingar. Han er også lege. Han er privatpraktiserende lege og har et kontor på Grünerløkka sammen med en kollega.

Mannen min heter Ingar. Han er også lege. Han er privatpraktiserende lege og har et kontor på Grünerløkka sammen med en kollega. Kapittel 2 2.1.1 Familien min Hei, jeg heter Martine Hansen. Nå bor jeg i Åsenveien 14 i Oslo, men jeg kommer fra Bø i Telemark. Jeg bor i ei leilighet i ei blokk sammen med familien min. For tiden jobber

Detaljer

Perpetuum (im)mobile

Perpetuum (im)mobile Perpetuum (im)mobile Sett hjulet i bevegelse og se hva som skjer! Hva tror du er hensikten med armene som slår ut når hjulet snurrer mot høyre? Hva tror du ordet Perpetuum mobile betyr? Modell 170, Rev.

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Emneevaluering GEOV272 V17

Emneevaluering GEOV272 V17 Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom

Detaljer

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print

Detaljer

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition)

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Click here if your download doesn"t start automatically Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Den som gjør godt,

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Ole Amble WEGEMATIC 1000, - EN MILD, MEN PROBLEMFYLLT GAVE

Ole Amble WEGEMATIC 1000, - EN MILD, MEN PROBLEMFYLLT GAVE Ole Amble WEGEMATIC 1000, - EN MILD, MEN PROBLEMFYLLT GAVE I løpet av 50-årene var det blitt innlysende for stadig flere at de elektroniske regnemaskiner, "matematikkmaskiner" som de ble kalt, var kommet

Detaljer

Bostøttesamling

Bostøttesamling Bostøttesamling 2016 Teresebjerke@husbankenno 04112016 2 09112016 https://wwwyoutubecom/watch?v=khjy5lwf3tg&feature=youtube 3 09112016 Hva skjer fremover? 4 09112016 «Gode selvbetjeningsløsninger» Kilde:

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF234 Er du? Er du? - Annet Årsstudent Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5

Detaljer

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF247 Er du? Er du? - Annet Ph.D. Student Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen,

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF234 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor

Detaljer

Det er flere som spør om jeg ikke snart skal få meg kjæreste.

Det er flere som spør om jeg ikke snart skal få meg kjæreste. Knallgod påskekake! Det er flere som spør om jeg ikke snart skal få meg kjæreste. Sannheten er at jeg alt har innledet et forhold. Til Oslo. Og kan du klandre meg? Oslo skuffer aldri, akkurat passe spennende,

Detaljer

Datamaskinbruk fra McBee til Cray. Johannes Moe forteller ved 50-års jubileet for Gier 27. november 2012

Datamaskinbruk fra McBee til Cray. Johannes Moe forteller ved 50-års jubileet for Gier 27. november 2012 Datamaskinbruk fra McBee til Cray Johannes Moe forteller ved 50-års jubileet for Gier 27. november 2012 1 Fem år før Gier: mitt første møte med datamaskinen En McBeeLGP-30 ved Portland Cement Association

Detaljer

Enkel og effektiv brukertesting. Ida Aalen LOAD september 2017

Enkel og effektiv brukertesting. Ida Aalen LOAD september 2017 Enkel og effektiv brukertesting Ida Aalen LOAD.17 21. september 2017 Verktøyene finner du her: bit.ly/tools-for-testing Har dere gjort brukertesting? Vet du hva dette ikonet betyr? Mobil: 53% sa nei Desktop:

Detaljer

GEO231 Teorier om migrasjon og utvikling

GEO231 Teorier om migrasjon og utvikling U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for geografi Emnerapport høsten 2013: GEO231 Teorier om migrasjon og utvikling Innhold: 1. Informasjon om emnet 2. Statistikk 3. Egenevaluering 4. Studentevaluering

Detaljer

Årsplan ENGELSK 5.trinn. Setningsmønster It starts at It finishes at I want to be a when I grow up

Årsplan ENGELSK 5.trinn. Setningsmønster It starts at It finishes at I want to be a when I grow up Årsplan ENGELSK 5.trinn Kompetansemål (Henta frå Kunnskapsløftet) Språklæring identifisere og bruke ulike situasjoner og læringsstrategier for å utvide egne ferdigheter i engelsk beskrive eget arbeid med

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe CARING OMSORG Is when we show that we care about others by our actions or our words Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør PATIENCE TÅLMODIGHET Is the ability to wait for

Detaljer

INF2270 Datamaskinarkitektur

INF2270 Datamaskinarkitektur Velkommen Velkommen til INF2270 Datamaskinarkitektur Motto: Datamaskinen på tvers Forelesere Forelesere Omid Mirmotahari (omidmi@ifi.uio.no) fra Studielaben, men opprinnelig fra Nanoelektronikk. Dag Langmyhr

Detaljer

Of all the places in the world, I love to stay at Grandma Genia and

Of all the places in the world, I love to stay at Grandma Genia and Of all the places in the world, I love to stay at Grandma Genia and Grandpa Yuda s house. I spend all my vacations there away from my nagging sister, away from my parents without ever having to wake up

Detaljer

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition)

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Click here if your download doesn"t start automatically Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Den som gjør godt,

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

GIERs 50 års markering. Da IT tjenesten kom til NTH ved Knut Skog (den første ansatte ved Regnesentret NTH)

GIERs 50 års markering. Da IT tjenesten kom til NTH ved Knut Skog (den første ansatte ved Regnesentret NTH) GIERs 50 års markering Da IT tjenesten kom til NTH ved Knut Skog (den første ansatte ved Regnesentret NTH) GIER Geodetisk Institutts Elektroniske Regnemaskine En Algol-PC på deling Skandinaviske Matematikkmaskiner

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF283, HØST 16 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 =

Detaljer

THE MONTH THE DISCIPLINE OF PRESSING

THE MONTH THE DISCIPLINE OF PRESSING THE MONTH THE DISCIPLINE OF PRESSING Nehemiah 4:1-9 NIV 1 [a ] When Sanballat heard that we were rebuilding the wall, he became angry and was greatly incensed. He ridiculed the Jews, 2 and in the presence

Detaljer

Programmering. Carsten Wulff

Programmering. Carsten Wulff Programmering Carsten Wulff 2010-06-15 Oversikt Hva er et programmeringsspråk Hvorfor trenger man et programmeringsspråk Hvordan ser et typisk språk ut Kompilering Hvilke språk fins i verden Hvordan ser

Detaljer

PARABOLSPEIL. Still deg bak krysset

PARABOLSPEIL. Still deg bak krysset PARABOLSPEIL Stå foran krysset på gulvet og se inn i parabolen. Hvordan ser du ut? Still deg bak krysset på gulvet. Hva skjer? Hva skjer når du stiller deg på krysset? Still deg bak krysset Det krumme

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

INF2270 Datamaskinarkitektur

INF2270 Datamaskinarkitektur Velkommen Velkommen til INF2270 Datamaskinarkitektur Motto: Datamaskinen på tvers Forelesere Forelesere Omid Mirmotahari (omidmi@ifi.uio.no) fra Studielaben, men opprinnelig fra gruppen for Nanoelektronikk.

Detaljer

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv 1 Emnedesign for læring: Et systemperspektiv v. professor, dr. philos. Vidar Gynnild Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 In its briefest form, the paradigm that has governed

Detaljer

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding 5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding Genetics Fill in the Brown colour Blank Options Hair texture A field of biology that studies heredity, or the passing of traits from parents to

Detaljer

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler Institutt for informatikk Dumitru Roman 1 Eksempel (1) 1. The system shall give an overview

Detaljer

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Siden vi i det siste har vært ganske mange på treningene, har det vært litt kaos, og vanskelig å få trent bra. Derfor vil jeg her forklare noen regler som dere

Detaljer

"Somebody That I Used To Know" Gotye feat. Kimbra (2011)

Somebody That I Used To Know Gotye feat. Kimbra (2011) Originalversion: "Somebody That I Used To Know" 129 bpm Intro Vers 1 (Riff:) Now and then I think of when we were together Like when you said you felt so happy you could die Told myself that you were right

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

P(ersonal) C(omputer) Gunnar Misund. Høgskolen i Østfold. Avdeling for Informasjonsteknologi

P(ersonal) C(omputer) Gunnar Misund. Høgskolen i Østfold. Avdeling for Informasjonsteknologi ? Høgskolen i Østfold Avdeling for Informasjonsteknologi Mobile Applications Group (MAG), HiØ Har holdt på siden 2004 4-5 fagansatte (inkludert professor og stipendiat) Tverrfaglig: Brukergrensesnitt Sosiale

Detaljer

... Annita Fjuk DESIGN THINKING

... Annita Fjuk DESIGN THINKING ............ Annita Fjuk DESIGN THINKING Digitalisering Digitalisering er å ta i bruk mulighetene digitale teknologier gir til å forbedre, fornye og skape nytt. Her kan vi skrive en quote Derfor handler

Detaljer

GEO326 Geografiske perspektiv på mat

GEO326 Geografiske perspektiv på mat U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for geografi Emnerapport høsten 2015: GEO326 Geografiske perspektiv på mat Innhold: 1. Informasjon om emnet 2. Statistikk 3. Egenevaluering 4. Studentevaluering

Detaljer

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven Gol Statlige Mottak Modul 7 Ekteskapsloven Paragraphs in Norwegian marriage law 1.Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Two persons of opposite or same sex can marry 1 a. Ekteskapsalder.

Detaljer

Digital Transformasjon

Digital Transformasjon Digital Transformasjon HVORDAN KAN DU TA GREP OM DIGITALISERINGEN? KURT S. HELLAND EVRY Key Highlights # 1 Norway # 4 Sweden # 1 Financial Services in the Nordics NOR FIN Offices in9countries 9,100 employees

Detaljer

Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no

Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no Generell oppfatning Additiv produksjon av komplekse geometrier i plast har kommet langt. «Brukes

Detaljer

Er det medisin eller godteri?

Er det medisin eller godteri? Er det medisin eller godteri? Innlevert av 5. og 6. trinn ved Farsund Kristne Grunnskole (Vest Agder, Vest-Agder) Årets nysgjerrigper 2012 Hei! Prosjektet vårt handler om hvor lett det er og blande medisin

Detaljer

Hvordan ser pasientene oss?

Hvordan ser pasientene oss? Hvordan ser pasientene oss? Safio Bilqeyr Jimale og Arild Aambø Migrasjonshelse PMU 2018 Hva gruer du mest for når du skal til legen? Konsultasjonstiden strekker ikke til Legene ser bare det som er interessant

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Tema. Informasjonsarkitektur Brukervennlighet/Usability Kommunikasjon som treffer målrettet kommunikasjon

Tema. Informasjonsarkitektur Brukervennlighet/Usability Kommunikasjon som treffer målrettet kommunikasjon Tema Informasjonsarkitektur Brukervennlighet/Usability Kommunikasjon som treffer målrettet kommunikasjon Ooops, sorry. I puked all over your web site. h"p://www.dokimos.org/ajff/ Unnskyld meg, men hva

Detaljer

Macbeth: Frozen Scenes

Macbeth: Frozen Scenes Macbeth: Frozen Scenes Using Frozen Scenes There are several ways to use these scenes 1. Along with the scene one can give the students the lines from the play and ask them to perform their scene with

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Holmen skole FAU. Oppstartsmøte, JAR SKOLE - FAU

Holmen skole FAU. Oppstartsmøte, JAR SKOLE - FAU Holmen skole FAU Oppstartsmøte, 18.09.18 Velkommen til FAU! Agenda: 1. Hva er FAU, hvem / hva og hvordan? 2. Presentasjon av mulig organiseringsmodell 3. Konstituering av styre 4. Møteplan fremover Agenda:

Detaljer

Trigonometric Substitution

Trigonometric Substitution Trigonometric Substitution Alvin Lin Calculus II: August 06 - December 06 Trigonometric Substitution sin 4 (x) cos (x) dx When you have a product of sin and cos of different powers, you have three different

Detaljer

Tabell l. Felles kjørenummer for studenter ved Universitetet i Trondheim

Tabell l. Felles kjørenummer for studenter ved Universitetet i Trondheim RINFONR:.. L.0.... DATO:.. f.~:}?:.7?.... INFORMASJON FRA RUN IT REGNESENTRET VED UNIVERSITETET I TRONDHEIM DENNE ERSTATTER TIDLIGERE. 1.0.15..74 RINFO NR... AV... 7.. Knut Ragnar Holm RETNINGSLINJER FOR

Detaljer

Kunnskapsinfrastruktur for forskningsdata i Norge

Kunnskapsinfrastruktur for forskningsdata i Norge Kunnskapsinfrastruktur for forskningsdata i Norge Å skaffe et overblikk, men samtidig gå i dybden Live Kvale 27.09.18 Ill: Colourbox Problemstilling Hvordan samsvarer forventninger, krav og løsninger i

Detaljer

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva.

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Newtons fargeskive Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Se hva som skjer med fargene. Hvitt lys består av en blanding av alle farger. Når fargeskiva roterer

Detaljer

Hvordan kvalitetssikre åpne tidsskrift?

Hvordan kvalitetssikre åpne tidsskrift? Hvordan kvalitetssikre åpne tidsskrift? Innlegg ved Halvdagsseminar om åpen tilgang til vitenskapelige artikler I forbindelse med den internasjonale Open Access-uken, Universitetsbiblioteket i Bergen 26.

Detaljer

Building conservation in practice

Building conservation in practice Building conservation in practice Aadne Gunnar Sollid Cultural heritage leader in Aust- Agder county. Aust-Agder fylkeskommune 2 Synagogen er blant de eldste eksisterende tresynagogen i Øst-Europa. Den

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter?

Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter? Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter? 17.11.2017 Mette Haaland-Øverby (medforsker, NK LMH) Kari Fredriksen (leder for lærings- og mestringssenteret

Detaljer

Hvorfor nettverke? Bedre Nettverksbygging Med smart bruk av LinkedIn Edgar Valdmanis,MBA. Markedsdirektør, Den Norske Dataforening

Hvorfor nettverke? Bedre Nettverksbygging Med smart bruk av LinkedIn Edgar Valdmanis,MBA. Markedsdirektør, Den Norske Dataforening Bedre Nettverksbygging Med smart bruk av LinkedIn Edgar Valdmanis,MBA Markedsdirektør, Den Norske Dataforening DND, Faggruppen CRM, 28.mai 2013 Hvorfor nettverke? Du kan hjelpe andre med informasjon (om

Detaljer

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF283 Er du? Er du? - Annet PhD Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Detaljer

M A M M estre A mbisiøs M atematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015

M A M M estre A mbisiøs M atematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015 M A M M estre A mbisiøs M atematikkundervisning Novemberkonferansen 2015 Ambisiøs matematikkundervisning En undervisningspraksis hvor lærerne engasjerer seg i elevens tenkning, stiller spørsmål, observerer

Detaljer

Uke Kompetansemål fra kunnsakpsløftet Ferdighetsmål Lærebok: Quest Vurdering Everyday practice Språklæring:

Uke Kompetansemål fra kunnsakpsløftet Ferdighetsmål Lærebok: Quest Vurdering Everyday practice Språklæring: Årsplan for 3.trinn Fag: Engelsk Skoleåret 2017 /2018 Uke Kompetansemål fra kunnsakpsløftet Ferdighetsmål Lærebok: Quest Vurdering 33-34 Everyday practice 35-38 Språklæring: samtale om eget arbeid med

Detaljer

Information search for the research protocol in IIC/IID

Information search for the research protocol in IIC/IID Information search for the research protocol in IIC/IID 1 Medical Library, 2013 Library services for students working with the research protocol and thesis (hovedoppgaven) Open library courses: http://www.ntnu.no/ub/fagside/medisin/medbiblkurs

Detaljer

Speak with Us! - Kindergarten

Speak with Us! - Kindergarten SPEAK WITH US! Heftet er gitt ut av Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen. Ansvarlig redaktør: R. Steinar Nybøle Redaktør: Karin Dahlberg Pettersen Forfatter: Katrine Kjæreng Kolstad Alle bilder

Detaljer

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Resultater fra omfattende internasjonal undersøkelse og betraktninger om hvordan observasjonene

Detaljer

FASMED. Tirsdag 21.april 2015

FASMED. Tirsdag 21.april 2015 FASMED Tirsdag 21.april 2015 SCHEDULE TUESDAY APRIL 21 2015 0830-0915 Redesign of microorganism lesson for use at Strindheim (cont.) 0915-1000 Ideas for redesign of lessons round 2. 1000-1015 Break 1015-1045

Detaljer

Rolleavklaringer i partnerskap

Rolleavklaringer i partnerskap Rolleavklaringer i partnerskap 11.oktober 2018 Unni Vere Midthassel Professor Læringsmiljøsenteret Universitetet i Stavanger Kåre Andreas Folkvord Leder for samarbeid med utdanningssektor Fakultet for

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Digital contact information and mandates for entities

Prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Digital contact information and mandates for entities Prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Digital contact information and mandates for entities Nordisk Adressemøte / Nordic Address Forum, Stockholm 9-10 May 2017 Elin Strandheim,

Detaljer

MANGFOLDSLEDELSE I BYGGENÆRINGEN UTVALGTE FUNN FRA FORSKNINGSRAPPORTEN «FLERKULTURELLE ARBEIDSPLASSER I BYGGENÆRINGEN»

MANGFOLDSLEDELSE I BYGGENÆRINGEN UTVALGTE FUNN FRA FORSKNINGSRAPPORTEN «FLERKULTURELLE ARBEIDSPLASSER I BYGGENÆRINGEN» MANGFOLDSLEDELSE I BYGGENÆRINGEN UTVALGTE FUNN FRA FORSKNINGSRAPPORTEN «FLERKULTURELLE ARBEIDSPLASSER I BYGGENÆRINGEN» Iwona Kilanowska, prosjektleder rådgiver BNL Prosjektets målsetting Utfordringer rundt

Detaljer

Litt mer om Arduino. Roger Antonsen Sten Solli INF1510 31. januar 2011

Litt mer om Arduino. Roger Antonsen Sten Solli INF1510 31. januar 2011 Litt mer om Arduino Roger Antonsen Sten Solli INF1510 31. januar 2011 ARDUINO Input (Data) Prosessering Output Arduino Man kan bruke de 3 elementene i varierende grad, og også kutte noen helt ut. Det finnes

Detaljer

Safety a t t h e f A c t o r y

Safety a t t h e f A c t o r y Safety a t t h e f A c t o r y Sikkerhet på fabrikken Safety at the factory NÅ har du god tid til å lese denne brosjyren! I en krisesituasjon har du ikke like god tid You have plenty of time to read this

Detaljer

0:7 0:2 0:1 0:3 0:5 0:2 0:1 0:4 0:5 P = 0:56 0:28 0:16 0:38 0:39 0:23

0:7 0:2 0:1 0:3 0:5 0:2 0:1 0:4 0:5 P = 0:56 0:28 0:16 0:38 0:39 0:23 UTKAST ENGLISH VERSION EKSAMEN I: MOT100A STOKASTISKE PROSESSER VARIGHET: 4 TIMER DATO: 16. februar 2006 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator; Tabeller og formler i statistikk (Tapir forlag): Rottman: Matematisk

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF 3230 Formell modellering og analyse av kommuniserende systemer Eksamensdag: 4. april 2008 Tid for eksamen: 9.00 12.00 Oppgavesettet

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Øystein Haugen, Professor, Computer Science MASTER THESES Professor Øystein Haugen, room D

Øystein Haugen, Professor, Computer Science MASTER THESES Professor Øystein Haugen, room D Øystein Haugen, Professor, Computer Science MASTER THESES 2015 Professor Øystein Haugen, room D1-011 1 Hvem er jeg? Øystein Haugen, nytilsatt professor i anvendt informatikk på Høyskolen i Østfold, avdeling

Detaljer

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups www.pickles.no / shop.pickles.no NORSK Størrelser XS (S) M (L) Garn Pickles Pure Alpaca 300 (350) 400 (400) g hovedfarge 100 (100) 150 (150) g hver av

Detaljer

Come to praise. We have come to praise your name and give thanks for all things you ve done We lift our voices up to you You are worthy of our song

Come to praise. We have come to praise your name and give thanks for all things you ve done We lift our voices up to you You are worthy of our song Come to praise We have come to praise your name and give thanks for all things you ve done We lift our voices up to you You are worthy of our song We ve come to sing and give you praise We worship you

Detaljer

Du kan bruke det vedlagte skjemaet Egenerklæring skattemessig bosted 2012 når du søker om frikort.

Du kan bruke det vedlagte skjemaet Egenerklæring skattemessig bosted 2012 når du søker om frikort. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 28.10.2011 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2012 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte om forsert løp

Velkommen til orienteringsmøte om forsert løp Velkommen til orienteringsmøte om forsert løp Hva skal vi snakke om Hvem er vi på Ullern Hva innebærer forsering hvem passer det for? Erfaringer elever og lærere deler Forventninger Praktiske avklaringer

Detaljer

Fagevalueringsrapport FYS Diffraksjonsmetoder og elektronmikroskopi

Fagevalueringsrapport FYS Diffraksjonsmetoder og elektronmikroskopi Fagevalueringsrapport FYS4340 - Diffraksjonsmetoder og elektronmikroskopi Fall 08 Lecturer:Arne Olsen and Anette Eleonora Gunnæs Fysisk Fagutvalg 4. november 2008 Fagutvalgets kommentar: Fysisk fagutvalg

Detaljer

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL Å ta ansvar refleksjon som grunnlag for læring Geir Lieblein, IPV På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL 11.08.2014 Refleksjon Individuelt og sammen Agroecology MSc vårt konseptuelle

Detaljer

Brukbar branding Veslemøy Holt Tord F Paulsen

Brukbar branding Veslemøy Holt Tord F Paulsen Veslemøy Holt Tord F Paulsen 1 2 Hvordan skape dialog og relasjoner i sosiale medier for bedrifter Brukbare eksempler Hvilken plattform skal du prioritere? Brukbar branding Facebook i Norge 3 294 000 har

Detaljer

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS Postponed exam: ECON420 Mathematics 2: Calculus and linear algebra Date of exam: Tuesday, June 8, 203 Time for exam: 09:00 a.m. 2:00 noon The problem set covers

Detaljer