Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: 614 &65 Arkivsaksnr.: 17/650 Sign: Dato:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: 614 &65 Arkivsaksnr.: 17/650 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Hovedutvalg helse og omsorg RUTINER FOR MÅLTIDER I INSTITUSJONER I KARMØY Helse- og omsorgssjefens forslag til vedtak: Hovedutvalg Helse- og omsorg vedtar at middagsmåltid flyttes til ettermiddag, og at det innføres et fjerde måltid med lunsj ved alle sykehjem og bokollektiv for eldre i Karmøy kommune. Endringen vil også gjelde for dagsentre for eldre, som da vil få en forskyvning av åpningstid. Hovedutvalg Helse- og omsorg vedtar at det opprettes en arbeidgruppe med representanter fra sykehjem, bokollektiv for eldre, produksjonskjøkken, dagavdeling, hjemmetjeneste og tillitsvalgte. Arbeidsgruppen utarbeider en framdriftsplan for implementering. Implementering kan tidligst iverksettes fra 1. september Arbeidsgruppen påser at prosedyre for omstilling følges hvis dette skulle være nødvendig.

2 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: God kvalitet i ernæringsarbeidet betyr at ernæringstiltak er tilpasset den enkeltes behov. Maten skal tilbys på en måte som bidrar til matglede og at pasientene opplever omsorg. Rammene for måltidene og hvordan maten blir servert kan ha stor betydning for hvor mye som blir spist. Menyene på institusjoner i Karmøy kommune er næringsberegnet for å sikre at maten har ernæringsmessig god kvalitet. Oppbygging av menyene bygger på rådene i kosthold ved helseinstitusjoner (kosthåndboken). Ernæringsarbeid rettet mot syke omfatter kostveiledning og ernæringsbehandling basert på diagnose og helsetilstand. Et viktig mål er at pasienten skal få dekket sitt grunnleggende behov for energi og næringsstoffer. Fagpersoner med ansvar for mattilbud, måltider og ernæringsoppfølging må gjøre seg kjent med målgruppene generelt og den enkelte pasients spesielle behov og ønsker. Ved kartlegging og vurdering av tiltak som skal ivareta den enkeltes behov for energi og næringsstoffer må det vurderes i hvilken grad pasienten har krefter, kunnskaper og vilje til å følge opp råd og veiledning vedrørende kostholdet. Alle pasienter skal vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse og deretter månedlig, eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg. Heldøgnsinstitusjoner stiller særlige krav til ernæringsarbeidet. Individuelle behov må styre tilretteleggingen. Tiltakene må tilrettelegges for individuelle behov, avhengig av om personen er i aktiv rehabilitering, er eldre med ulike funksjonsnedsettelser, har alvorlig grad av demens, eller er alvorlig syk eller døende. Nært samarbeid med pasient/pårørende er verdifullt for å optimalisere mattilbudet og ernæringsbehandlingen. Regelmessige måltider fordelt over døgnets våkne timer er fordelaktig av flere grunner. Det øker muligheten for at alle næringsstoffer blir absorbert i den grad kroppen trenger det, og normaliserer sult- og metthetsfølelsen. Dette gjør det også lettere å unngå småspising mellom måltidene. Et trygt, velsmakende og ernæringsmessig godt mattilbud til pasientene krever kompetanse og samarbeid mellom mange aktører. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken De eldste eldre er blant de befolkningsgruppene som er mest utsatt for å utvikle ernæringsproblemer. Det er særlig de syke, de med demens og de eldste eldre på institusjon som er i risikogruppen for å utvikle underernæring. Sykdom er den viktigste årsaken til underernæring. På den annen side øker underernæring risikoen for komplikasjoner, reduserer motstand mot infeksjoner, forverrer fysisk og mental funksjon, gir redusert livskvalitet, forsinket rekonvalesens og økt dødelighet. Nøkkelen til en ernæringsmessig god pleie av

3 institusjonsbeboere er at vekttap blir oppdaget tidlig, og at næringsinntaket og ernæringsstatus overvåkes kontinuerlig. Et godt mattilbud og et hyggelig måltidsmiljø bidrar til matglede, matlyst og trivsel. Menyen bør være energi- og næringsberegnet og inkludere standard og spesialkoster. Institusjonene må ha nødvendig kompetanse til å igangsette og følge opp ernæringsbehandling som spesialkost, sondeernæring og intravenøs ernæring for de som har behov for dette. Planlegging av mattilbudet forutsetter god kunnskap om ernæring og kjennskap til pasientgruppens ernæringsmessige behov. Planlegging innebærer å kunne: Omsette matvare- og ernæringskunnskap til et godt mattilbud Bestemme krav til råvarenes kvalitet (innkjøp) Bestemme hva som skal serveres til hvert måltid ut fra en næringsberegnet meny Ta hensyn til økonomi Tilrettelegge og styre matproduksjonen Menyene (som inkluderer alle måltidene) må ha kjent næringsinnhold. Både energiinnhold og energifordelingen (fordeling mellom karbohydrater, fett og proteiner) i måltidene må være beregnet. Dagens organisering Måltidsrytme og kosthold i institusjonene i Karmøy kommune. Måltidsrytme De fleste institusjonene har følgende måltidsrytme: Frokost Middag Kaffe Kvelds Tiden mellom kvelds og frokost er altfor lang. Derfor får alle brukere tilbud om senkvelds. Det kan f eks. bli tilbudt brødmat, grøt, suppe eller yoghurt. Det blir også servert mellommåltider til de som har behov for det. Mellommåltider kan være frukt, smoothie, yoghurt eller brødmat. For at brukerne skal få en best mulig matopplevelse og mest mulig næringsrik mat, legges følgende til grunn i produksjon: Mest mulig ferske eller fryste råvarer Poteter og enkelte grønnsaker leveres fra lokal produsent for at kvaliteten skal være best mulig. Supper og sauser lages fra bunnen Normalt brukes ikke halvfabrikata eller ferdigmat Middagen serveres nylaget. Dessert/suppe og kaffemat serveres hver dag. Det legges stor vekt på at maten skal være næringsrik og smakfull. Det skal alltid være nok mat, tilpasset den enkelte sitt behov. På tross av mange tiltak for å servere god og næringsrik mat, kan enkelte brukere ha problemer med å få optimalt av alle næringsstoffer. Det kan ha ulike grunner. Men mange av de som bor på institusjonene har problemer av ulik art som gjør at matinntaket kan være vanskelig.

4 I Karmøy kommune har produksjonskjøkken fokus på Helsedirektoratets nøkkelrådskost; denne legges til grunn ved utarbeidelse av standardmenyene. Standardmenyene legges til grunn ved utarbeidelse av mat med tilpasset konsistens, dietter og spesialkost. De fleste brukerne får standardmeny, men det er et økende antall brukere med behov for et tilpasset kosthold. Vår meny er variert og går over 10 uker. Menyen blir jevnlig evaluert. Rettene er for det meste tradisjonell norsk mat. Hver uke serveres fisk 3 dager og kjøtt 3 dager. En gang pr uke brukes et fiskefarseprodukt og et kjøttfarseprodukt. Lørdag serveres grøt kl Lørdag kveld serveres som oftest en varmrett. Dagtilbudene har middagsservering på samme tidspunkt som institusjonene. Prøveprosjekt Skudenes bu- og behandlingsheim har sammen med produksjonskjøkken hatt et prøveprosjekt på «innføring av det fjerde måltid». Prøveprosjektet har vært et ønske om å skape en mer fleksibel hverdag for beboerne, og sørge for jevnere måltider slik at en større del av ernæringsbehovet dekkes uten behov for spesielle tilpasninger. Utgangspunktet var et ønske fra personal og ledelse ved sykehjemmet om å flytte tidspunktet for middagsservering for å bedre ernæringsstatus og skape fleksibilitet i hverdagen. De fleste aktiviteter foregår på formiddag. Det er lite tilbud på ettermiddagene. For personer med demens kan dette være en av årsakene til økt uro. Nasjonalt fokus og erfaringer fra andre institusjoner er medvirkende til at dette ønsket er fremmet av personalet. Driftsleder for produksjonskjøkken har på bakgrunn av retningslinjer for kosthold ved helseinstitusjoner (kosthåndboken) hatt stor interesse for å prøve ut foreslått endring. Målsettingen har vært at: Endringen skal få betydning for den enkelte beboers aktivitetsnivå Enklere å gjennomføre, iverksette individuelle aktiviteter ifht «Aktivitetsdosetten» Regelmessige måltider, jevnere fordelt utover døgnet Kortere nattfaste Minske ettermiddagsuroen hos demente God atmosfære under middagsmåltidet, ro under måltidet God ernæringsstatus Sikre oppdaterte individuelle tiltak i forhold til ernæring Implementering av verktøy for kartlegging av ernæringsstatus Tettere dialog med pårørende og bruker Måltidsrytme ved Skudenes BBH i prøveprosjektet har vært: Frokost lunsj middag m/kaffe dessert evt kaffemat Kvelds Det blir også servert mellommåltider og senkvelds til de som har behov for det.

5 Dagtilbud for hjemmeboende som har lokasjon ved Skudenes bu- og behandlingsheim, har i prøverposjektet hatt samme servering med lunsj og middag. Åpningstiden ved dagtilbudet har hatt en forskyvning, som vil si at brukeren kommer senere om morgenen, og er lengre ut på ettermiddagen. Brukerne har spist middag før de har blitt transportert til eget hjem. Evaluering av prøveprosjekt Prøveprsojektet har hatt en evaluering etter 9 måneders drift. Det har vært ulike oppgaver som har måtte justeres på og tilpasses underveis i perioden. Endringen oppleves positivt fra alle involverte aktører i prosjektet, og det er et ønske om at prøveprosjektet skal bli implementert som fast rutine ved sykehjemmene. Evaluering fra sykehjemsavdeling, dagavdeling, hjemmetjeneste og produksjonskjøkken følger som vedlegg. Økonomi Endringen skal ikke generere økt behov for personell hverken i sykehjemsavdeling eller produksjonskjøkken Det er sannsynlig at innføring av lunsj, vil kunne gi noe økte kostnader på matbudsjett. I prøveprosjektet har det vært vanskelig å få et nøyaktig bilde av kostnadene. Prøveperioden har vært for kort og det har samtidig vært gjort andre endringer som har hatt innvirkning på økonomien. Eventuelle økte kostnader i forbindelse med innføring av lunsj, vil håndteres innenfor tildelt budsjettramme i Helse- og omsorgsetaten. Vurdering: Forslag til løsning Det er hyppig omtale av underernæring blant eldre. Rutiner i sykehjem kan føre til svært ujevn tilførsel av næringsstoffer i løpet av døgnet. Det er viktig å skape økt matglede og økt matlyst, samt å øke bevisstheten om mat og måltiders betydning for eldre. Å endre måltidsrutiner med å legge middagsservering til ettermiddag og innføre lunsj, gir en bedre fordeling av ernæringsbehovet, og det vil i tillegg gi en mulighet for å aktivisere pasientene på en bedre måte på dagtid. Helse- og omsorgssjefens kommentarer: De eldste eldre er blant de befolkningsgruppene som er mest utsatt for å utvikle ernæringsproblemer. Det er særlig de syke, de med demens og de eldste eldre på institusjon som er i risikogruppen for å utvikle underernæring. Sykdom er den viktigste årsaken til underernæring. På den annen side øker underernæring risikoen for komplikasjoner, reduserer motstand mot infeksjoner, forverrer fysisk og mental funksjon, gir redusert livskvalitet, forsinket rekonvalesens og økt dødelighet. Nøkkelen til en ernæringsmessig god pleie av institusjonsbeboere er at vekttap blir oppdaget tidlig, og at næringsinntaket og ernæringsstatus overvåkes kontinuerlig. Kommunen skal sikre identifisering av ernæringsmessig risiko og underernæring hos personer i sykehjem, og kommunen skal sikre oppfølging i sykehjem for å forebygge og behandle underernæring. Helse- og omsorgssjefens konklusjon:

6 Karmøy kommune innfører det fjerde måltid med lunsj for å få flere regelmessige måltider jevnere fordelt utover døgnet. Dette innebærer at middagsmåltid blir flyttet til ettermiddag. Det må i tillegg også arbeides med å øke kompetansen innen ernæring for ansatte. Helse- og omsorgssjef i Karmøy, Nora Olsen-Sund sign. Oversikt over vedlegg: Evaluering av prøveprosjekt ved Skudenes bu og behandlingsheim

7 Felles rapport evaluering av måltidsendring ved Skudenes bu- og behandlingshjem (Dagavdelingen, 2.etg. og 3.etg.) Prosjekt : 4. måltid Evaluering - 2.etg og 3.etg Skudenes bu- og behandlingshjem startet prosjektet «det fjerde måltid» - utsettelse av middagsmåltidet den Det ble opprettet en arbeidsgruppe med representanter fra de som evt. ville komme til å bli berørte av endringen (se prosjektbeskrivelse). Planleggingsmøtene som er beskrevet i prosjektbeskrivelsen er gjennomført, samt et evalueringsmøte den Prosjektet har ikke ført til økt bruk av personalressurser. Det ble opprettet en ny dagvakt som gikk til kl (tidligere var lengste dagvakt til 15.00). Det ble gjort små justeringer av gjeldende turnus. Avdelingene har nå laget ny turnus. Evalueringen har konkludert med at det ikke er nødvendig med en vakt som går til kl 15.30, så den er endret. Personalmøter ble brukt for å gjennomføre evalueringen i forhold til hvordan de ansatte har opplevd effekten av prosjektet. Ansatte fikk utdelt et skjema med spørsmål/påstander som tok utgangspunkt i målene for prosjektet. De reflekterte selv i ca 10 min, så diskuterte de i grupper i ca 20 min. Til slutt fikk gruppene presentere det de har kommet frem til. Positive tilbakemeldinger: Bedre tid i forbindelse med middagsmåltidet. Måltidet er blitt koseligere/roligere pasientene sitter lenge ved middagsbordet. Mer tid til å gjøre måltidet appetittvekkende. Pasientene har bedre matlyst Mer variert kost Mer tid til pasientene Positive tilbakemeldinger fra pårørende. Når pårørende tar med seg pasienten hjem/ut har de bedre tid før de skal være tilbake til middag. Bruker middagsmåltidet i forhold til sansestimulering. Bedre tid i forbindelse med arrangementer i 1.etg. (f.eks. den kulturelle spaserstokken) Bedre/sikrere rammer rundt medikamenthåndtering

8 Bedre tid i forbindelse med frokosten Lunsjen er enkel, men variert lite planlegging og liten tidsbruk Muligheter for å ta med lunsjen ut. Begrenset tid for uro/vandring på ettermiddagene hos pasienter med demens. Pasienten får økt næringstilskuddet ved at det er lagt fire måltider fast i dagsplanen Det er blitt en jevnere fordeling av arbeidsoppgavene/arbeidsbelastningen i forhold til dagvakter og kveldsvakter Nattfasten er kortere (kvelds serveres senere enn før) Negative tilbakemeldinger: Mer travelt på aftenvaktene spesielt rett før middag Klarer ikke å endre på rutiner dårlig utnytting av tid Mindre sanse-stimulering «formiddagen er spist opp» - Fordeling av arbeidsoppgaver må evalueres Frokosten er ikke ferdig til samarbeidsmøtet kl 10. Travelt i kveldsmåltid. I pårørendesamtaler er pårørende spurt om hva de synes om de nye rutinene. Det er stort sett positive tilbakemeldinger. Noen har vært skeptiske til lunsjmåltidet. De lurer på om pasientene får nok mat under dette måltidet.

9 Prosjekt : 4. måltid Evaluering - Kjøkkendrift (v/gunnhild Koch) Skudenes bu- og behandlingsheim får pr. i dag maten levert fra eget produksjonskjøkken. Derfor lå det godt til rette å innføre lunsj og servere middagen kl Personal: Det har ikke medført behov for mer personal på produksjonskjøkken. Personalet har fått noe endrede oppgaver. De uttaler at det har vært positivt med nye utfordringer og gjort arbeidsdagen mer interessant. Arbeidsmengden har økt noe. Men med god planlegging og gode rutiner har det ikke ført til behov for mer personale. Turnus: Arbeidstiden har vært fra kl Da middagen skulle serveres kl 1530, måtte arbeidsdagen utvides. Det førte til at en vakt blei lagt til kl hver dag, med unntak av søndager og helligdager. Søndager og helligdager serveres middagen fremdeles kl Antall vakter til kl 1600 er fordelt på alle ansatte i forhold til stillingsstørrelsen. I starten var det litt misnøye med «seinvakten». Dette endret seg fort. Det at beboerne fikk et bedre måltidstilbud, har betydd mer enn en liten justering av arbeidstiden. Arbeidsrutiner: Arbeidsrutinene er lagt om i forhold til tidspunkter for produksjon av middag, bakverk, desserter og andre gjøremål. Det var litt prøving og feiling i starten. Dette har gått seg veldig bra til. Meny: Selve middagsmenyen fortsetter som før. Kaffemåltidet er tatt bort. Kaffe serveres etter middagen, sammen med dessert eller bakverk. Produksjonskjøkken leverer enkle lunsjretter 2-3 dager i uken. Rettene planlegges i samarbeid med avdelingene. Her har det vært viktig med god dialog slik at det alltid har vært avklart hvilke dager kjøkken har hatt ansvar for lunsj. Det at det er produksjonskjøkken på huset, gjør det enkelt å levere lunsjretter. Økonomi: Det er sannsynlig at innføring av lunsj, vil gi noe økte kostnader. Så langt har det vært vanskelig å få et nøyaktig bilde av kostnadene. Tiden har vært for kort og det har samtidig vært gjort andre endringer som har hatt innvirkning på økonomien. Økte kostnader vil ikke være så store at det vil ha konsekvenser for videreføring av prosjektet.

10 Prosjekt : 4. måltid Evaluering - Dagavdelingen Minus: - frivillige som driver kafe ønsket å komme tidligere, dette har gått seg til - savner økt deltakelse av pasientene på sykehjemmet i fht for eksempel bingo - noen av brukerne på dagavdelingen synes det er litt sent å være til kl utfordring å snu på dagsplanen fra slik det var tidligere Positive: - alle spiser frokost før de kommer - brukerne synes det er positivt med en god lunsj, god variasjon i maten etter forrige evaluering - brukerne liker sen middag, at de går hjem gode og mette - fungerer bra med transport både til og fra - rolig morgen for brukerne, god tid til frokost og morgenstell - Kulturstokken har flere muligheter i fht tildeling av tidspunkter for konserter - ansatte er fornøyde med endrede åpningstider Maria Hansen Solås (Avdelingsleder for dagavdelingene)

11 Prosjekt : 4. måltid Evaluering - Hjemmetjenesten Evaluering av måltidsendring på dagavdeling ved Skudenes bu og behandlingshjem Vi opplever det som positivt at brukere i hjemmetjenesten har fått nye tider der de oppholder seg på dagavdelingen grunnet måltidsendring. Tidligere var det en kamp mot klokken for å få bruker klar før drosje hentet bruker hjemme. Nå er det tid til at bruker får den hjelp det er behov for i ett normalt tempo. De ansatte observerer at bruker er roligere, får tid til å spise frokost, og får en god start på dagen. For brukere som er undervektig er det også bra at de får ett ekstra måltid (lunsj) i forhold til før, og at de har mulighet til å spise sammen med andre. Det er også nok tid mellom lunsj og middag til at brukerne klarer å bli sultne, og siden middag serveres så sent så kan hjemmetjenesten utsette besøk. Det er også noen besøk som er tatt bort mellom kl Samtidig så har kveldsvaktene fått mer oppdrag mellom kl ,fordi de må hente brukere som ikke klarer å komme seg hjem på egenhånd. Det gjelder beboere på Skudenes alderspensjonat. Vi håper dagens ordning vil bli videreført, fordi vi tror det er bedre for brukerne, samtidig som det vil ha en økonomisk effekt ved at antall besøk i hjemmet kan reduseres. Det gjelder særlig de som har en kognitiv svikt og angstproblematikk. Mvh Sigrid M.Hansen Avd.leder i Skudenes hjemmetjenesten sør

12 Prosjekt : 4. måltid Evaluering - Verneombud Har kun positive tilbakemeldinger fra ansatte, beboere og pårørende etter at middagen ble utsatt til ettermiddagen, kl De ansatte gir utrykk for at de nå har bedre tid til pasientene under måltidene, spesielt på ettermiddagen siden medisiner nå blir gitt utenom måltidene. Også på dag blir det bedre tid til pasienten, spesielt under lunsjen siden dette er et enklere måltid en middagsmåltidet. Tilbakemeldingene går ut på at de ansatte føler redusert arbeidspress, at det er bedre tid til å gjennomføre daglige rutiner. Det er mer tid og ro til arbeidsoppgaver som skal gjennomføres i løpet av dagen og ikke minst aktiviteter som blir gjennomført i avdelingen. Dette fører til mindre stress, noe som vi oppfatter at pasientene blir roligere av. Evalueringen fra de ansatte som er blitt gjort, viser at de ansatte har kun positive tilbakemeldinger etter at måltidene er blitt forandret. De ansatte har gitt tilbakemelding til meg som verneombud om at de ønsker at ordningen skal fortsette, noe også pasientene gir utrykk for at de ønsker. MVH May Brit Bang Verneombud V3\V4