Milutin Milankovitch.
|
|
- Geir Aune
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Milutin Milankovitch. Født i Dalj , død i Beograd Mitt arbeid som spenner seg over en periode på 30 år har vært nært knyttet til andre vitenskapsfolk som har brukt mine resultater i sitt felt. Dette gjensidige samarbeidet har blitt dokumentert gjennom mer enn 600 brev og 100 publikasjoner. Derfor er disse memoarene i hovedsak historien for den gren av vitenskapen som er kalt astronomisk teori for klimaforandringer. Jeg ser det ikke som min plikt å gi elementær undervisning til de uvitende, og jeg har heller ikke forsøkt å tvinge andre til å akseptere mine teorier, som ikke noen har funnet noen feil ved. 1.0 Milutin Milankovitch. Serbisk ingeniør og matematiker som i 1911 og 1930 publiserte avhandlinger om årsaken til periodiske klimaforandringer. Endelig avhandling ble publisert i 1941, Kanon der Erdbestrahlung. ) Han ble født i landsbyen Dalj i nåværende Kroatia, og studerte ved Wien Tekniske Høgskole hvor han tok eksamen i 1904 med en doktorgrad i tekniske vitenskaper. I fem år arbeidet han som bygningsingeniør i Wien. I 1909 fikk han en stilling som professor i anvendt matematikk ved universitet i Beograd hvor han arbeidet hele karrieren. Her underviste han i mekanikk, teoretisk fysikk og astronomi. Denne tiden benyttet han til å utvikle en matematisk klimamodell basert på on sesong og breddegrad målinger av solstråling mottatt på jorden. Han arbeidet ved Universitetet i Beograd til han trakk seg tilbake i Han giftet seg i 1914 og de fikk en sønn. 1.1 Tidligere klimastudier. Grunnlaget for klimastudier over en lengere tidsperiode ble lagt av sveitseren Louis Agassiz 1) som i 1837 la frem hypotesen om at det var beveglesen av iskappen som formet geografien av November 10,
2 den nord- europeiske landskapet. I Sveits var sporene etter tidligere istider ganske tydelige i form av transport av store steinblokker og morener deponert lang vekk fra daværende breer, hvor det samme kunne observeres. Tidligere mente man at det var den bibelske syndefloden som hadde ført til at store stener og morener hadde blitt flyttet og deponert av tidligere utbredelse av isbreer. Konseptet om istid førte til store opphisselser og utbrudd blant de tilstedeværende. Disse teoriene var radikale da de ble lagt frem og førte til mye debatt, men i 1840 årene begynte de å få større aksept. Motstanden mot disse tankene var basert både på religiøs overbevisning og vitenskapelig begrunnet. Det siste mye grunnet i konservatisme til nye tanker i vitenskapelige kretser. Agassiz blir idag regnet som glasiologien s far. I 1860 publiserte skotten James Croll 2) en astronomisk teori hvor han postulerte at istidene ble styrt av gradvis forandring av jordaksen og eksentrisiteten av jordbanen. Croll var selvlært og baserte sine beregninger av jordbanens eksentrisitet basert på Newton s lover som en funksjon av tid. Selv om baneforandringene er små, mente han att de kunne de sette i gang mekanismer som forandrer klimaet. Havstrømmene som blir drevet at passatvindene spilte en viktig rolle. F.eks. den vestvendte Ekvatorial strømmen bøyer nordover ved Brasils mest østlige punkt og fører varmt vann inn i Golfstrømmen. Men hvis noe gjorde at Ekvatorialstrømmen begynte å strømme sørover, ville dette føre til et markert kaldere klima på den nordlige halvkule. Hastigheten av passaten er avhengig av temperaturen i polarområdet, jo kaldere poler, jo sterkere vinder. I 1875 publiserte Croll sine teorier om istider. 2.0 Karriere, livsløp. I 1911 bestemte M. seg for hva han ville bruke livet sitt til: Første skritt; skaffe seg beregninger av jordens bane over tid. Andre skritt: Å beregne hvor mye solstråling som når Jorden ved hver breddegrad. Newton hadde to hundre år tidligere utarbeidet sine lover om stråling: Solens varme-effekt var proporsjonal med avstand og vinkel som den når overflaten med. Således skulle det være mulig å matematisk beskrive fordeling av solstråling på overflaten av jorden. I 1914 ble M. tatt til krigsfange og satt i fengsel en kort tid, men ble frigitt grunnet i gode venner, og kom samme år til Budapest hvor han videreutviklet teorien sin frem til Han hadde da nådd sitt andre mål: Å gjøre en matematisk modell av nåværende klima på Jorden, Mars og Venus. I 1920 utga han boken som fikk oppmerksomheten til den kjente tyske klimatolog W. Köppen 3). Disse kom frem til at det var minskingen av varme i sommerhalvåret ville føre til bre-vekst. M. begynte derfor å beregne solintensiteten ved 55, 60 og 65 nordlige breddegrad, som han beregnet i løpet av 100 dager og ble presentert i Som Croll hadde antydet ville en minskning av aksen føre til en minskning av sommer temperaturen. I 1930 nådde han sitt 3. mål da han publiserte sin Matematiske Klima og Astronomiske Teori for Klimaforandringer. M. var nå klar og begynte å arbeide mot det fjerde og femte mål; det bestod i å beregne hvor mye isbreen på den nordlige halvkule ville vokse ved en gitt forandring i solenergi. Her lå utfordringen i å bestemme refleksjon av varme. Dette ville føre til en forsterkning av en gitt forandring. Men dette førte ikke frem. M. løste problemet ved å studere snølinjen som en funksjon av breddegraden, d.v.s. den elevasjon hvor snøen blir liggende hele året. Nær ekvator er den høyt til fjells, ved polene ved havnivå. Han var således i stand til å formulere en matematisk relasjon mellom sommer stråling og høyden på snølinjen. I 1938 mente han at han hadde nådd sitt endelige mål: Å bestemme hvordan kosmisk stråling påvirket klimaet på jorden over lengere tidsperioder. Ti år tidligere hadde han begynt å publisere en serie med populære artikler i magasiner som tok form av brev til en ung anonym kvinne. Disse brevene ble så populære at de ble samlet å utgitt under tittelen: Gjennom fjerne verdener og tider. Brev fra en vegfarer i Universet. På slutten av 30 tallet begynte han på sitt hovedverk som ble utgitt i 1941, på samme dag som Hitler invaderte Jugoslavia. Han var fornøyd og stolt over det arbeidet han hadde utført, som også hadde fått bred internasjonal anerkjennelse som et vitenskapelig hovedverk. En aften sa han til sin kone og sønn at han ville bruke tiden under den tyske invasjon til å skrive om livet November 10,
3 sitt og sitt arbeid. Dette for å forhindre at man etter min død antagelig skriver noe som ikke er riktig. Disse memoarene ble utgitt i I 1958 døde han 79 år gammel. 3.0 Milankovitch s teser. Det er ifølge Milankovitch vesentlig tre faktorer i jord-sol geometrien som varierer i sykluser som gjentar seg og lager forandringer i den solenergi som jorden mottar. Han mente at disse var grunnet i endringer i solintensiteten på den nordlige halvkule. Disse er grunnet i tre forskjellige astronomiske faktorer. To av disse forandrer intensiteten av årstidene, og en tredje faktor som har med innvirkning mellom de to å gjøre. Forandringer av jordens bane rundt sola, dvs eksentrisiteten (rytme: ca og år.) Denne parameteren beskriver formen på jordbanen rundt solen. Hvis banen var en perfekt sirkel, ville eksentrisiteten være null. På grunn av mange gravitasjonskrefter virker inn på jorden, er banen mer oval eller ellipse og med tid forandrer seg med ca 7%. De mest viktige eksentrisitet perioder er på år og et par sykluser nær år. Eksentrisiteten påvirker klimaet fordi formen på banen bestemmer jord-sol avstand og hvor mye sollys som når jorden på forskjellige årsstider. Forandringer av jord rotasjonsaksen (obliquity) 4) med tid. (rytme: ca år, og 1.25m år.) Denne parameteren refererer seg til jordens helning av ekvatorial aksen relativt til jord-sol planet Denne vinkelen er for tiden 23.5 o. Med tid forandrer denne seg i sykluser fra 22.1 til 24.4 o. Dette influerer på klimaet fordi det forander fordelingen av sollys mellom lave og høye breddegrader. Ved høye helningsvinkler får polene mere sollys enn ved lave breddegrader. Dette påvirker sesong klimaet. Den tredje faktoren (precession) 5) er produkt av de to første, en slags "slingring" og bestemmer om somrene i en gitt halvkule kommer på en nær eller fjern posisjon i banen i forhold til sola. D.v.s. at den forsterker eller forminsker årstids-variasjonene, i.e. når jorda er nærmest sola. (rytme: og år.) Denne faktoren gir et mål for timingen av jordens årstider i forhold til jord-sol avstanden. Idag er sommeren på den nordlige halvkule lengst vekk fra solen. Med tid forandrer denne slingringen gjennom banen flytter seg til andre steder. Denne vil da modulere eksentrisitets faktoren. Natt/dag forandring er grunnet i at jorden roterer rund sin egen akse (tid=1 døgn), santidig som den går i sin bane rundt sola (en runde = 1 år). Det er jord rotasjon s aksen som kontrollerer årstidene. På den nordlige halvkule om sommeren er den vendt mot sola, som gjør at den mottar mer solenergi. Om vinteren er den nordlige halvkule vendt fra sola, slik at den mottar mindre solenergi. (Solen står lavere over horisonten.) Ved å benytte disse tre periodiske baneforandingene var Milankovitch i stand til å formulere en matematisk modell som kunne beregne solstråling og tilsvarende overflatetemperaturer ved gitte breddegrader for en periode av år frem til år Deretter forsøkte han å korrelere disse til begynnelse og avslutning på istidene. Sammen blir disse betegnet som Milankovitch sykluser. November 10,
4 4.0 Tiden etter Milankovitch død. Disse teoriene ble lite påaktet av det vitenskapelige arena i lang tid. Så i 1976 ble en studie (Hayes et al) publisert i tidsskriftet Science som undersøkte havsediment kjerner og fant at M. s hypoteser faktisk stemte med perioder med klimatiske forandringer. Forfatterne var i stand til å trekke ut temperatur forandringer i en periode på år, og fant at større klimaforandringer var nøye knyttet til forandringer i jord - sol geometri; Eksentrisitet, slingring og spinnakse. Istider hadde virkelig forekommet når jorden gikk gjennom forskjellige perioder med baneforandringer. Studier av iskjerne borringer på Grønland og i Antarktis har også kommet frem til tilsvarende resultater. Studier av organiske lag av avleiringer i den ikke glasiale korridoren i sentral Europa som under istiden var en polar ørken viste hvordan tregrensen flyttet seg frem og tilbake. Man konkluderte med at nedkjølings perioden gikk langsomt, mens oppvarmingen gikk relativt hurtig. I 1982 sendte U.S. Nasjonale Vitenskapsakademi ut en pressemelding om at "Milankovitch modellen er den mest grundige mekanisme som er undersøkt når det gjelder klima forandringer i en tidskala på 10 tusener av år." Kompilert av Harald Devold 1) Louis Agassiz, født 1807 i Montier i Sveits, død Utdannet i Sveits og Tyskland i medisin. Senere studert i Frankrike. Fra 1836 professor ved Universitetet i Neuchatel og speilalisert i studiet av fossile fisker. I 1837 publiserte og presenterte han sine ideer om massiv istid og at dette var grunnen til at store stenblokker og morener var synlig langt vekk fra isbreer i Sveits og at Nord-Europa og var dekket av et massivt isdekke. Til da var man overbevist om at det var den bibelske syndefloden som var årsaken. I 1846 flyttet han til U.S.A og ble tilbudt jobb ved Harvard universitetet. Han ble i Amerika inntil sin død i ) James Croll, født 1821, død Skotsk geolog. Croll hadde ikke noen formell utdannelse, men lærte ved selvstudier. Han jobbet først som mekaniker, snekker, te-hus - og hotell vert for deretter å bli vaktmester i Glasgow. I 1867 fikk han arbeid ved Geological Survey i Edinburgh. I 1875 publiserte han sine teorier om istider i boken Climate and Time. 3) W. Köppen. Født 1846 i St. Petersburg, død 1940 i Graz. Tysk meteorolog og klimatologist. 4) Obliquity. Helningen av jordaksen i forhold til perpendikulæren til rotasjonsaksen. Denne forandringen er forskjellig fra precession. De to bevegelsene er i rett vinkel til hverandre. Obliquity forandrer seg bare noen få grader frem og tilbake. En stor helningsvinkel gjør sommer/vinter mer ekstrem, mens en lav helningsvinkel gjør sesongene mer like. Varierer fra 22.1 til 24.4 o. 5) Precession. Gradvis forandring av retning av jordens akse. Denne er grunnet i månens og solens gravitasjonskrefter på rotasjonen. November 10,
5 5.0 Referanser. 1. Königlich Serbische Akademie: Kanon der Erdbestrahlung und seine Anwendung auf das Eiszeitproblem. M. Milankovitch, McMillan Press Ltd.: ICE AGES - Solving the Mystery: John Imbie and Karherine Palmer Imbrie, London Science. 10. desember 1976: Variations in the Earth s Orbit: Pacemaker of the Ice Ages. J.D. Hays, John Imbrie, N.J. Shackleton. 4. Internet site: Perspectives of Paleoclimate - the growth of a modern science. Saturday workshop for educators. Joseph D. Ortiz of Colombia University. Dated Where Astronomy Meets Geology: From Ice Ages to Global Warming. André Berger. April European Geophysical Society, FRG: Milutin Milankovitch /tmp_mnt/net/tommy/disks/hrp_u07/users/devold/biografier/milankovitch.fm November 10,
Vær, klima og klimaendringer
Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnetfelt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære og geologi, tidevann
DetaljerSolaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB
Solaktivitet og klimaendringer Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Budskap Solaktivitet spiller en stor rolle for naturlige klimaendringer Mye usikkert i forståelsen av hvordan solaktivitet virker
DetaljerTemperaturen de siste 10.000 år
Temperaturen de siste 10.000 år Denne perioden er en del av det som vi betegner som en varm mellomistid, eller interglasial periode. Mellomistidene varer som regel i 10-12.000 år, men overgangen fra og
DetaljerESERO AKTIVITET HVILKEN EFFEKT HAR SOLEN? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8
ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 50 min. lære at Solen dreier seg rundt sin egen akse fra vest til øst (mot urviserne) oppdage
DetaljerObligatorisk oppgave 1
Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerBlir jorden varmere? Global oppvarming, Fake eller fakta. Josef Filtvedt
Blir jorden varmere? Global oppvarming, Fake eller fakta Josef Filtvedt Miljø og klima er ikke det samme Menneskeskapte aktiviteter som definitivt påvirker miljøet: Fossile brennstoffer forurenser luft
DetaljerBeregning av bønnstider
Beregning av bønnstider GMSN Muslimer utfører fem bønner om dagen. Hver bønn er gitt en bestemt foreskrevet tid der den må utføres. Dette dokumentet beskriver kort disse tider, og forklarer hvordan de
DetaljerLufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B.
Oppgave 1 a) Trykket i atmosfæren avtar eksponentialt med høyden. Trykket er størst ved bakken, og blir mindre jo høyere opp i atmosfæren vi kommer. Trykket endrer seg etter formelen p = p s e (-z/ H)
DetaljerDet internasjonale polaråret
Det internasjonale polaråret 2007 2008 02.12.08 Geir Vatne Geografisk institutt Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) Innhold Hvorfor er polarforskning viktig? Hva er Det internasjonale
DetaljerLøsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014
Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014 Oppgave 1 a) N er antall radioaktive atomer med desintegrasjonskonstant, λ. dn er endringen i N i et lite tidsintervall dt. A er aktiviteten. dn dt dn N λ N λ
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerHva skjedde med isbreen?
Hva skjedde med isbreen? 1 Isbredetektiven NORDENSKIÖLDBREEN 1896-2015 Oppdrag: Nordenskiöldbreen 1896-2015 Sted: Nordenskiöldbreen, Adolfbukta, Billefjorden, Svalbard Hendelse: Mistenkelige spor observert
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet
DetaljerSvarte hull kaster lys over galaksedannelse
Svarte hull kaster lys over galaksedannelse I 1960-årene introduserte astronomene hypotesen om at det eksisterer supermassive svarte hull med masser fra en million til over en milliard solmasser i sentrum
DetaljerGEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8
GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Basert på Figur 5.5 i boka (Figur 1 i dette dokumentet), hvorfor trenger vi en meridional sirkulasjon? Svar: Basert
DetaljerTIMSS og Astronomi. Trude Nilsen
TIMSS og Astronomi Trude Nilsen Oversikt Om TIMSS og prestasjoner i naturfag over tid Forskningsprosjekt 1: prestasjoner i fysikk på tvers av tid og land Forskningsprosjekt 2: om holdninger og praktisering
DetaljerKlimaproblemer etter min tid?
1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Eksamen i AST101 Grunnkurs i astronomi Eksamensdag: Onsdag 14. mai, 2003 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:
DetaljerJorda bruker omtrent 365 og en kvart dag på en runde rundt sola. Tilsammen blir disse fire fjerdedelene til en hel dag i løpet av 4 år.
"Hvem har rett?" - Jorda og verdensrommet 1. Om skuddår - I løpet av 9 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 7 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 2 år vil man oppleve 2 skuddårsdager.
DetaljerHva hvis? Jorden sluttet å rotere
Hva hvis? Jorden sluttet å rotere Jordrotasjon Planeter roterer. Solsystemet ble til for 4,5 milliarder år siden fra en roterende sky. Da planetene ble dannet overtok de rotasjonen helt fram til i dag.
DetaljerDe vikdgste punktene i dag:
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De vikdgste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magneielt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære
DetaljerISTIDENS OPPDAGER JENS ESMARK, PIONEREN I NORGES FJELLVERDEN
Geir Hestmark ISTIDENS OPPDAGER JENS ESMARK, PIONEREN I NORGES FJELLVERDEN EN BIOGRAFI 2017 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Martin Kvamme The Unit Delta Plus Layout/e-bok: Dag Brekke akzidenz as ISBN:
DetaljerKan en over 2000 år gammel metode gi gode mål for jordens omkrets?
SPISS Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Kan en over 2000 år gammel metode gi gode mål for jordens omkrets? Forfatter: Martin Kjøllesdal Johnsrud, Bø Videregåande Skule Det er i dag
DetaljerHvor kommer magnetarstråling fra?
Hvor kommer magnetarstråling fra? Fig 1 En nøytronstjerne Jeg kom over en interessant artikkel i januar 2008 nummeret av det norske bladet Astronomi (1) om magnetarstråling. Magnetarer er roterende nøytronstjerner
DetaljerPP-presentasjon 2. Jorda. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen
PP-presentasjon 2 Jorda. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Ekvator er ei linje som deler jorda i to halvkuler Nord for ekvator er den nordlige halvkule Sør for ekvator er den
DetaljerKlimaforandringer gennem jordens historie hvad er et normalt klima?
Klimaforandringer gennem jordens historie hvad er et normalt klima? Centre for Past Climate Studies Institut for Geoscience, Aarhus Universitet Global atmosphere temperature, 1880-2011 CO 2 i atmosfæren
DetaljerLast ned Klimahistorie & klimapolitikk - Arne Chr. Stryken. Last ned
Last ned Klimahistorie & klimapolitikk - Arne Chr. Stryken Last ned Forfatter: Arne Chr. Stryken ISBN: 9788282650267 Format: PDF Filstørrelse:30.26 Mb Denne boken gir en oversikt over jordens klimahistorie,
DetaljerLast ned Klimahistorie & klimapolitikk - Arne Chr. Stryken. Last ned
Last ned Klimahistorie & klimapolitikk - Arne Chr. Stryken Last ned Forfatter: Arne Chr. Stryken ISBN: 9788282650267 Format: PDF Filstørrelse: 16.92 Mb Denne boken gir en oversikt over jordens klimahistorie,
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2
ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Tirsdag 22. mai 2018 Tid for eksamen:1430-1730 Oppgavesettet er på 2 sider
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker
DetaljerEn kosmisk reise Forelesning 2. Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i antikken
En kosmisk reise Forelesning 2 Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i antikken De viktigste punktene i dag: Hvordan angi posisjon på himmelen Hvordan stjernehimmelen forandrer seg gjennom
DetaljerEn gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden.
Kronikk Petermanns flytende is-shelf brekker opp En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Ola M. Johannessen
DetaljerContext Questionnaire Sykepleie
Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-
DetaljerNytt fra klimaforskningen
Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre
DetaljerLivet 3 Prinsipper for
Livet 3 Prinsipper for Livet balanse og vekst Balanse 3 Prinsipper og vekst for balanse og vekst Live Stensholt Live Stensholt KOLOFON FORLAG Live Stensholt 2012 LIVET - Balanse og vekst Omslagsfoto: Karl
DetaljerHva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
DetaljerÅ modellere fremtidens klima
Å modellere fremtidens klima Maria Sand, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning Illustrasjon: climate-dynamics.org 14 størrelsesordener som må modelleres 10 11 s Sub-grid-prosesser Værvarslingsmodell
DetaljerAST1010 Eksamensoppgaver
AST1010 Eksamensoppgaver 26. september 2016 Oppgave 1: Koordinatsystem og tall a) Hvor mange buesekunder er det i ett bueminutt, og hvor mange bueminutter er det i én grad? Det er 60 buesekunder i ett
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 12. november 2014 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2
DetaljerMatematikken bak solur LAMIS 2003
Matematikken bak solur LAMIS 2003 Nordnorsk vitensenter (Tromsø) 1 Innhold Prinsippene bak solurenes virkemåte Grunnleggende matematikk knyttet til solur Ulike typer solur Bruk av solur i skolen Solur
DetaljerTycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010
Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010 Etter Tycho Brahes død overtok Johannes Kepler (1571-1630) observasjonsmaterialet til Tycho Brahe. Kepler fikk i oppgave av Brahe å studere Marsbanen litt nøyere,
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
Detaljer16. Congress of the International Federation of Infection Control 16-19 mars Wien, Østerrike
IFIC 2016 16. Congress of the International Federation of Infection Control 16-19 mars Wien, Østerrike Kongressrapport Denne gangen var Wien vertsby for IFIC. Wien blir kalt Musikkens by og et kulturelt
DetaljerRealfagsglede VG2 80 minutter
Lærerveiledning: Passer for: Varighet: Realfagsglede VG2 80 minutter INSPIRIA science center: Bjørnstadveien 16, 1712 GRÅLUM Telefon: 03245/ 69 13 93 00 E-post: post@inspiria.no www.inspiria.no «Realfagsglede»
DetaljerBlikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og
DetaljerGuatemala 2009. A trip to remember
Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerAST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter 1 Hva består Sola av? Hydrogen
DetaljerKlimaendringer ved kysten
Klimaendringer ved kysten Martin Mathiesen UniResearch Haugesund 2018-11-06 Hva får vi spørsmål om? Havkonstruksjoner: Tidevann + stormflo + bølgekam + klima Landanlegg: Tidevann + stormflo + bølgehøyde
DetaljerKlimaendringer i polare områder
Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerKapittel 12 Sammenheng i tekst
Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller
DetaljerAtle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask
Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten
DetaljerLøsningsforslag til prøve i fysikk
Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt
DetaljerArtikkel 7: Navigering til sjøs uten GPS
Artikkel 7: Navigering til sjøs uten GPS Hvordan kan navigatøren bestemme posisjonen uten GPS? I 1714 utlovet Det engelske parlament 20000 pund (en formidabel sum den gangen) som belønning for den som
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 9. oktober 2014 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet
DetaljerDebatt: Ingen fare med CO2-utslippene!
Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Klimadebatt: Menneskenes CO2-utslipp vil, slik jeg ser det, ikke føre til noen forurensing, irreversibel global oppvarming eller klimakrise. Artikkel av: Eirik H.
DetaljerKlimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015
Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet
DetaljerSolsystemet, 5.-7. trinn
Lærerveiledning Solsystemet, 5.-7. trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet
DetaljerOm flo og fjære og kunsten å veie Månen
Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon
DetaljerINNHOLD KOPIERINGSORGINALER/LÆRINGSSTRATEGIER
LES Diamant INNHOLD DIALOG/SAMTALE.. 7 BOK... 29 FAKTA... 47 RELIGION/LIVSSYN.. 65 HISTORIE.. 95 SANG/DIKT 109 AVIS... 117 BREV... 129 RAPPORT.. 135 REFERAT.. 139 REKLAME.. 141 JOBB/CV. 143 KOPIERINGSORGINALER/LÆRINGSSTRATEGIER
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer
DetaljerDe vikcgste punktene i dag:
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De vikcgste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnehelt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære
DetaljerDet mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger
Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census
DetaljerEn fotografisk reise
En fotografisk reise Sigbjørn Sigbjørnsen TAXI En fotografisk reise Lukketid: 20 år Jeg har fotografert nesten hele livet, mitt første speilreflekskamera fikk jeg da jeg var tretten år, og et par år senere
Detaljer1 Leksjon 2: Sol og måneformørkelse
Innhold 1 LEKSJON 2: SOL OG MÅNEFORMØRKELSE... 1 1.1 SOLFORMØRKELSEN I MANAVGAT I TYRKIA 29. MARS 2006... 1 1.2 DELVIS SOLFORMØRKELSE I KRISTIANSAND 31. MAI 2003... 4 1.3 SOLFORMØRKELSE VED NYMÅNE MÅNEFORMØRKELSE
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi
Detaljerdg = ( g P0 u)ds = ( ) = 0
NTNU Institutt for matematiske fag TMA4105 Matematikk 2, øving 8, vår 2011 Løsningsforslag Notasjon og merknader Som vanlig er enkelte oppgaver kopiert fra tidligere års løsningsforslag. Derfor kan notasjon,
DetaljerDe vik;gste punktene i dag:
En kosmisk reise Forelesning 2 Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i an;kken De vik;gste punktene i dag: Hvordan angi posisjon på himmelen Hvordan stjernehimmelen forandrer seg gjennom gjennom
DetaljerPh.d. i bedriftsøkonomi
NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord universitet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige
DetaljerStore måleprogrammer i Observatoriets historie
Store måleprogrammer i Observatoriets historie Bjørn Ragnvald Pettersen Institutt for matematiske realfag og teknologi, NMBU bjorn.pettersen@nmbu.no 1 Christopher Hansteen - grunnleggeren Født 1784 i Christiania
DetaljerPh.d. i bedriftsøkonomi
NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord universitet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige
DetaljerGeografisk navigasjon. Lengde- og breddegrader
Geografisk navigasjon Kartreferanse er en tallangivelse av en geografisk posisjon. Tallene kan legges inn i en datamaskin med digitalt kart, en GPS eller avmerkes på et papirkart. En slik tallmessig beskrivelse
DetaljerForelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger
Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:
DetaljerLaila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur
Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum Den store boken om norsk natur For lenge, lenge siden Tenk deg en dag for 30 000 år siden. En stor flokk med dyr beiter rolig på en fjellslette.
DetaljerPraktikk rapport. Maui 2008. Av: Christian Koch
Praktikk rapport Maui 2008 Av: Christian Koch Innholdsfortegnelse 1 Innledning s. 3 2 Praktikk 2.1 Studio Furniture Maui s. 4 2.2 Arbeidet s. 5 2.3 Fritid s. 10 3 Oppsumering s. 12 2 1 Innledning Siden
DetaljerHva vet geologene om fortidens klima?
Illustrasjon: Neethis / celestiamotherlode.net Helga Engs hus, Universitetet i Oslo 17. oktober, kl. 11.00 Viktig og populær forskningsformidling Forskningsformidling har blitt et stadig viktigere og mer
DetaljerNORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD?
Forslag til kronikk: Johannes Hamre Pensjonert havforsker NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD? Energi i form av varme fra solen er grunnlaget for all biologisk vekst på
DetaljerKATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.
KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte
DetaljerManual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14
Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid
DetaljerHan ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte.
Punktvis om lederne under 2. Verdenskrig Webmaster ( 24.09.04 13:15 ) Målform: Bokmål Karakter: 5 Ungdsomsskole -> Samfunnsfag -> Historie Adolf Hitler Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet
DetaljerOriginaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik
Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Kari og Kjell Risvik Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens
DetaljerAST En kosmisk reise Forelesning 1 : Kursopplegg. Gruppetimer
AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 1 : Om emnet, pensum og eksamen Hva er astronomi og astrofysikk? Å finne fram på stjernehimmelen Kursopplegg Forelesninger: 2 x 2 timer/uke. Gruppetimer: 1 x 2 timer/uke
DetaljerUniversitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi
Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:
DetaljerPetermanns flytende isshelf brekker opp
Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Thormøhlensgate 47 5006 Bergen tlf. +47 55 205800 faks +47 55 205801 admin@nersc.no kontakt: Prof. Ola M. Johannessen tlf +47 901 35 336 ola.johannessen@nersc.no
DetaljerGeografi. Grunnskole
Geografi Grunnskole Oseania Oseania Problemstilling: Hvordan påvirker de rike landenes overforbruk og forurensning levekårene på øyene i Oseania? Oseania Den minste verdensdelen, Bestående av 14 selvstendige
DetaljerBig Bang teorien for universets skapelse. Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015
Big Bang teorien for universets skapelse Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015 Astronomi er den enste vitenskapsgrenen som observerer fortiden. Universet ~1-2 milliarder år etter skapelsen. Universet
DetaljerAlle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
DetaljerOversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11
Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de
DetaljerKlimavariasjoner og -endring
Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold
DetaljerKunnskap om havnivåstigning
WWW.BJERKNES.UIB.NO Kunnskap om havnivåstigning Rapport: Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner Kristian Vasskog, Institutt for Geovitenskap, UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning
DetaljerHva har skjedd med klimasystemet i 2049?
Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2013, 7.1 milliarder Helge Drange Geofysisk
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerLast ned Helga Eng - Elisabeth Lønnå. Last ned. Forfatter: Elisabeth Lønnå ISBN: Antall sider: 299 Format: PDF Filstørrelse: 13.
Last ned Helga Eng - Elisabeth Lønnå Last ned Forfatter: Elisabeth Lønnå ISBN: 9788276747737 Antall sider: 299 Format: PDF Filstørrelse: 13.37 Mb Helga Eng (1875-1966) var en banebrytende skikkelse i norsk
Detaljer