[5-09] SI magasinet. Nyåpnet kjøkken 4. Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF Oktober 2009

Transkript

1 [5-09] Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF Oktober 2009 SI magasinet Nyåpnet kjøkken 4 Selvmord bekymrer Botox på Ottestad Ungdom i skyggeland 22-23

2 Peder Olsen takket av Sykehuset Innlandets mangeårige styreleder, Peder Olsen, har nå gitt stafettpinnen videre til Bente Holm Mejdell. Det formelle skiftet skjedde 5. oktober, og hans siste styremøte var på Reinsvoll 2. oktober. Det er en litt spesiell dag for meg, sa han. Det går en tid før det går opp for meg at jeg ikke lenger har ansvar, sa han da han rundet av møtet med å takke for seg. Peder Olsen ledet sitt første styremøte i SI 4. februar 2004, møtet 2. oktober har hans 70., om vi har talt riktig. Han har, som han sa, vært med siden Sykehuset Innlandets barndom. SI har vært gjennom en stor utvikling på disse årene. Peder Olsen var, før han ga slipp på SI, styreleder for fire helseforetak som til sammen dekket fjerdedelen av landets innbyggere. Jeg har sett meg selv som en modererende faktor, som har bidratt til å finne mest mulig samlende vedtak, sa han. Han er arkitekten bak «Innlandsmodellen» og meislet ut målsettingen om «å samle det som må samles, og desentralisere det som kan de - sentraliseres». Han har sett styrer komme og gå, og karakteriserte det sittende styret som det beste i hans tid ved styreroret. Nestleder i styret, Ove Skaret, takket Olsen på vegne av styret, og framhevet hans egenskaper som pedagog, hans evne til å oppnå konsensus i vanskelige saker, og til å skape et godt klima i styret. Takk: Styrets nestleder, Ove Skaret, takket Peder Olsen for hans innsats som styreleder i SI gjennom nesten seks år. Innhold SI-magasinet 5/09 Ansvarlig utgiver: Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon simagasinet@sykehuset-innlandet.no Redaksjonen: Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Stein Tronsmoen Telefon / Redaktør/kommunikasjonsrådgiver: Trond Tendø Jacobsen Telefon / trond.tendo.jacobsen@ sykehuset-innlandet.no Webredaktør Geir Kristian Lund Telefon / Redaksjonen avsluttet Vi tar forbehold om feil og endringer. Målgruppe: Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI-Magasinet, som i papirversjon også gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende, besøkende og andre. Dansk dynamitt 7 Fristbrudd gir skjevt bilde 8 9 Telepatologi fungerer fint Uvanlig mange selvmord Lykkelige lever lenger 16 Botox til vonde armer og ben Ungdom i skyggeland Snarvei til kunnskap Grafisk produksjon: Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: Flisa Trykkeri AS Opplag: ISSN: ISSN (trykt utgave) ISSN (elektronisk utgave) Dessuten: Peder Olsen takket av 2 Godt tilbud til hjertepasienter 3 Kjøkkenåpning 4 SI har fått trainee 5 Peter Skredderprisen 6 Lærlinger lærte å behandle fisk Øistein Hovde i OMED 17 Fødselsdagrush i Elverum 18 Fokus på nivå 4-ledere 19 Vellykket fagkongress 26 Samarbeidsavtale med apotekene 27 Brukerrådet har ordet 28

3 Hjerteinfarktstudie fra Innlandet får stor oppmerksomhet: Godt tilbud til hjertepasienter Det har vært skepsis til å sende hjerteinfarktpasienter i Innlandet direkte til Ullevål universitetssykehus for utblokking. Imidlertid ser det ut som det kanskje går litt bedre med denne gruppa enn ved standard behandling. Dette framgår av et forskningsprosjekt som SI og Ullevål har gjennomført i fellesskap. Fra februar 2005 til april i år ble 266 hjerteinfarkt - pasienter fra Oppland og Hedmark fulgt nøye i et pro sjekt som forskningsstipendiat/overlege Ellen Bøhmer ved SI Lillehammer har hatt det praktiske ansvaret for. Det som er viktig å få fram, sier hun, er at begge grupper har fått tidlig behandling med blodpropp - oppløsende medisiner i ambulansen eller på sykehus. Dette er den primære behandlingen. Det vi under søkte var hvorvidt pasientene deretter var tjent med å sendes direkte til Ullevål for kartlegging av kransårene og eventuelt utblokking, med andre ord uten å vente på virkning av den blodpropp-oppløs - ende medisinen. Alternativet er å av vente i håp om at pasienten i stedet kunne reise til en slik undersøkelse i en fredelig fase, gjerne på dagtid eller etter utskrivning, hvilket gir mulighet for å ta med familie. Vi studerte om det var forskjell i antall dødsfall, nye hjerteinfarkt, hjerneslag eller nyoppstått angina. Dette var i favør av direkte transport til Ullevål. Dødeligheten er svært lav, uten forskjell mellom grup pene, og de aller fleste pasientene endte opp med et svært lite infarkt fordi de kom tidlig til behandling. De som ble sendt direkte til Ullevål fikk færre nye infarkt, men dette resulterte ikke i mindre skade av hjertet. Internasjonal interesse Få helseforetak har slike avstander som SI. Pasienter fra våre nordlige områder kan ha opptil 40 mils transportavstand til Ullevål. Derfor har undersøkelsen vakt internasjonal interesse. I august var Ellen Bøhmer, sammen med overlege Sigrun Halvorsen ved Ullevål i Barcelona, der de la fram resultatene på en av de største og mest anerkjente hjertekonferansene i verden. Den samlet opp mot deltakere! De store hjerteinfarktene Undersøkelsen tok sikte på å avklare om det var riktig å sende alle pasienter med store hjerteinfarkt direkte til Ullevål. Vi har lenge vært relativt raske med å overføre pasienter til kartlegging av krans - årene. Vi har nå fått bekreftelse på at dette kan være fordelaktig også for denne pasientgruppen. Regionen var tidlig ute med å etablere et godt kommunikasjonssystem mellom alle ambulansene, overvåkningene og Ullevål. Vanligvis er det tatt EKG i am bulansen, som overføres til overvåkingen. Hvis dette tyder på et stort infarkt er det viktig å få åpnet blodåren så raskt som mulig, og blodpropp-oppløs - en de medisin kan gis allerede i ambulansen selv om denne befinner seg 20 mil fra sykehuset. Knapt 30 prosent vil trenge oppfølgende behandling med kart legging og eventuelt utblokking av en kransåre i løpet av de nærmeste timene. I studien ble halvparten trukket ut til direkte videre transport eller overflytting til Ullevål for eventuell utblokking i tillegg, mens den andre halvparten fikk standard behandling med innleggelse ved lokalsykehus. Det videre forløp var da bestemmende for om disse pasientene ble overført til Ullevål i løpet av en time, i løpet av dager, eller om de reiste dit til en poliklinisk avtale etter utskrivning. Studien har sett på en liten del av behandlings - kjeden for hjerteinfarktpasienter. Det er viktig at man ikke sitter igjen med et inntrykk av at pasienter skal skynde seg til Ullevål. Poenget er at det ALLTID må tas kontakt med helsevesenet så raskt som mulig ved symptomer på hjerteinfarkt. Dugnadsprosjekt Dette har vært gjennomført som en imponerende dugnad i Sykehuset Innlandet. Prosjektet har vært tilknyttet Hjertemedisinsk avdeling ved Ullevål Universitetssykehus der også mange har vært involvert. I SI har leger, overvåkningssykepleiere og ambulanseper sonell vært sentrale aktører, men også mottakel - ser, laboratorier og isotopavdelinger har stilt opp for saken. Lysten til å bidra til ny kunnskap og velvillige pasienter har vært avgjørende for å kunne gjennomføre studien, sier Ellen Bøhmer. Dugnad: Vi kunne ikke gjennomført dette uten ambulansetjenestens aktive deltak - else, sier Ellen Bøhmer til assisterende seksjonsleder Erik Barlund på Lillehammer. Skal undersøke livskvalitet og kostnader Det ble i studien kartlagt forbruk av alle typer helsetjenester og fravær fra ar - beid. I tillegg fylte alle pasientene ut et spørreskjema som omhandler helserelatert livskvalitet fem ganger i løpet av 12 måneder. Disse data skal vi se nærmere på i løpet av høsten. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 3 SI magasinet 5/2009

4 Lillehammerkjøkkenet: Godt å være i gang igjen Ble tatt godt imot - Jeg ble tatt veldig godt i mot på Sande - rud, det var fint å være der, men veldig godt å være tilbake her, sier Elisabeth Hammerstad. Det samme sier Eva Pilhaug, som har vært dagpendler til kjøkkenet på Hamar. Det var artig å treffe andre, men veldig godt å slippe kjøringen, sier hun. Mens hovedkjøkkenet kun fungerte som et lokalt kjøkken for SI Lillehammer, pend let to av kokkene der til Elverum, to til Sanderud, en til Hamar og en til Gjøvik, lærlingene var litt her og litt der. Pannekaker og ørretkarbonader Mandag den 12. oktober var første dag pasientene igjen ble servert mat fra Lillehammer: Ertesuppe og pannekaker. Tirsdag 13. oktober var ørretkarbonader hovedrett, med kald urtesaus, blandet salat og kokte poteter, og eplekaker med krem til dessert. Det er satt opp en variert meny for fem uker, før bunken snus og man begynner på nytt. Nå er pendlertilværelsen slutt for kokkene på Lillehammer. 28. september var de tilbake på hovedkjøkkenet. Fredag den 9. oktober ble de første lillehammerproduserte middagene kjørt ut til Gjøvik, Hamar, Ottestad, Sanderud, Elverum og andre mindre enheter. Om kort tid blir det også levert middag til SI Kongs - vinger. Av de større institusjonene vil det da bare være Reinsvoll, Granheim og Tynset som ikke omfattes av hovedkjøkkenets leveranser. Et moderne institusjonskjøkken er totalt avhengig av kjøle- og fryserom. Korrosjon førte til lekkasjer som gjorde at kjølingen sviktet. Dette ble etter hvert et stort problem, som ikke ble løst selv etter at forsikringsutbedringer for tre millioner kroner ble gjen nomført. I slutten av juli i fjor måtte kjøkkenet stenge helt. Helt nytt kjøleanlegg Vi har tatt ut hele det gamle kjøleanlegget, som var basert på et saltholdig kjølemiddel, og erstattet det med et basert på alkohol, nemlig glokyl, sier avdelingssjef for drift og vedlikehold somatikk Tor Martin Haaland. Denne ombyggingen har kostet 3,6 millioner kroner. Det vil bli tatt ut stevning mot ett rådgivningsfirma og to utførende bedrifter, for å få dekket dette utlegget. Hele kjøkkenet er vasket ned, det har vært full service på alle maskiner. Kjøle- og fryserommene fungerer. Det er godt å se at temperaturen er riktig, sier avdelingssjef matforsyning Odvar Henriksen. Han viser oss rundt i det nyrenoverte kjøkkenet. Den første produksjonen er akkurat kommet i gang. Lagrene må fylles opp før den første utkjøringen. Av: Trond Tendø Jacobsen Risgrøt: Eva Pilhaug (t.v.) og Elisabeth Hammerstad i full gang med å produsere 640 porsjoner med risgrøt. Det går med 240 liter grøt i denne kokingen. Side 4 SI magasinet 5/2009

5 Stengt siden juli i fjor Da kjøkkenet ble stengt i juli i fjor ble middagsproduksjonen overtatt av de lokale kjøkkenene. De fleste Lillehammerkokkene ble dagpendlere til Elverum, Hamar, Sanderud og Gjøvik. Det ble slutt på pasientenes valgmulighet, det ble kun en middagsrett, det meste ble kjøpt ferdig laget. Jeg synes det har gått over all forventning. Vi har ikke fått en eneste klage på mattilbudet i denne perioden. Når vi nå går i gang igjen vil det fortsatt kun være en middagsrett, det har hovedsaklig økonomiske årsaker, men vi har fortsatt en rikholdig spesialkostmeny, sier Henriksen Mer lokalt Vi har også valgt å gå over til å gjøre flere innkjøp lokalt. De varene som tas hit til Lillehammer må sorteres, pakkes og kjøles ned. Det er en unødvendig prosess. Derfor vil poteter, grønnsaker, syltetøy og en rekke andre ingredienser heretter bli anskaffet lokalet. Omkring 20 prosent av den totale matproduksjonen vil foregå på Lillehammer. Middag til ansatte I løpet av våren håper vi å kunne tilby ferdigpakket middagsporsjoner til ansatte, beregnet på å ta med hjem. Dette er et bedre tilbud enn å kjøpe pølse og potetmos på Statoil eller Rimi. Vi tror det er et marked for det, sier Odvar Henriksen. Trainee i SI Sykehuset Innlandet har nå, gjennom ordningen Trainee Innlandet, tatt imot Lars Skage Engebretsen som trainee. Han begynte 1. september, og vil den første tiden være plassert i Elverum, og hovedsakelig jobbe sammen med controller Ellen Anne Kjenstadbakk. Han skal være i SI-systemet fram til april. I løpet av de to årene traineeperioden varer skal han også ha opphold i Eidsiva og Norsk Tipping. Personalsjef Ragnhild Wulfsberg, forteller at det tidligere har vært traineer i divisjon Psykisk helsevern, via Helse Sør-Øst. Men dette er første gang vi har en trainee i SI-regi. Hun har ansvaret for å følge opp, slik at utbyttet blir størst mulig både for SI og for trainee Engebretsen. Trainee: Sykehuset Innlandet har nå fått sin første «egne» trainee, Lars Skage Engebretsen, her sammen med personalsjef Ragnhild Wulfsberg. Første produksjon: Det første vi produserte etter at vi kom i gang igjen var slike porsjoner med havresuppe, forteller den store veteranen på kjøkkenet, Rolf Finnkroken. Kaldt nok: Den utvendige måleren bekrefter at temperaturen i fryserommet er lav nok. Landets første og største Trainee Innlandet er landets første og største regionale traineeordning. En rekke sentrale bedrifter i mjøsområdet deltar, og nå altså også Sykehuset Innlandet gjennom en avtale Helse Sør-Øst har med ordningen. Det er tydelig at dette er et ettertraktet karrieremulighet. Engebretsen forteller at det var 150 søkere til de elleve traineeplassene som nå er besatt. Traineene har minimum fire års høyere utdannelse, og er rekruttert fra de største og mest toneangivende ut - danningsinstitusjonene i landet. Lært mye allerede Jeg har allerede lært mye, sier han. Jeg er satt inn i hvordan sykehuset er organisert og fungerer. Jeg har fått delta i ulike møter på divisjonsnivå, og sett hvordan en jobber. Jeg håper jo etter hvert å lære så mye at jeg kan brukes i mer krevende sammenheng, blant annet i budsjettarbeidet for De siste månedene av oppholdet i SI skal han gjen nomføre et prosjekt. Tema for dette er foreløpig ikke spikret. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 5 SI magasinet 5/2009

6 Velfortjent Skredder-pris Diplom: Divisjonsdirektør Solveig Brekke Skard overrakte Peter Skredderprisen 2009 til professor Jan Kåre Hummelvoll. Av: Trond Tendø Jacobsen Professor Jan Kåre Hummelvoll er tildelt Peter Skredder-prisen for Overrekkel - sen skjedde i tilknytning til markeringen av Verdensdagen for psykisk helse på Sanderud 9. oktober. Prisen ble opprettet i forbindelse med 100-årsjubileet på Sanderud i fjor og ble nå utdelt for andre gang. I statuttene heter det at den skal tildeles «en person eller organisasjon som på særlig vis har bidratt til økt innsikt, forståelse og åpenhet i forhold til psykiske lidelser». Jan Kåre Hummelvoll er en særdeles fortjent vinner, slo divisjonsdirektør Solveig Brekke Skard fast i sin tale til prisvinneren. Han er professor ved Høgskolen i Hedmark, institutt for psykisk helse, oppvekst og samfunn. Brekke Skard framhevet under tildelingen at han har hatt avgjørende innflytelse på utviklingen innen psykisk helse og uhelse, og psykiatrisk sykepleie så vel i Norge som i Norden for øvrig, blant annet gjennom boken «Helt ikke stykkevis og delt», som har kommet i seks utgaver siden den første gang ble utgitt i Hun la videre vekt på at han i alle år, både mens han var tilsatt i sykehuset som psykiatrisk sykepleier, og senere i karrieren har arbeidet for å forbedre og styrke måten vi møter mennesker med psykiske lidelser på. Han har ivret for å trekke brukerne sterkere inn, også i forskningen. Det har blant annet ført til at Høgskolen i Hedmark, som den første, tilsatte en forsker med aktiv bakgrunn i Mental Helse, Gro Beston. Prisen består foruten av æren av en sjekk på kroner, og en diplom med portrett av Peter Skredder. Mannen bak dette tilnavnet, Peter Gundersveen, var pasient på Sanderud i 65 år, fra 1914 til 1979, og fikk tilnavnet Peter Skredder for sin daglige gange fra skredderverkstedet med bukser på en lang stang, bukser han presset, først for en krone stykk, senere for to. Peter Skredder har satt varige spor etter seg på Sanderud vegen inn på området heter Peter Skredders veg. Åpen dag på Sanderud Mange spørsmål: Kjersti Kjeverud og Kirsti Stavø (t.h.) fikk mange spørsmål å svare på. Av: Trond Tendø Jacobsen Over 300 skoleelever fra videregående skoler på Hede marken, Solør og Elverum besøkte Sanderud da det var invitert til «Åpen dag» i september. Temaet for dagen var «Å ta vare på seg selv og venner med psykiske vansker». Dette var 10. året det var et slikt arrangement på Sanderud. Og det var tydelig at temaet for dagen traff i blink. Det ble en virkelig åpen dag, der både spørsmål og svar forutsatte åpenhet. Bunkene med brev med forhåndsutfylte spørsmål var store. Kjersti Kjeverud fra Mental Helse Ungdom og psykologspesialist Kirsti Stavø ga en generell orientering om «livet på Sanderud», både fra behandlers og pasients side. De gjorde sitt for å bygge ned fordommer og oppklare misforståelser. Å bli henvist til behandling i psykisk helsevern er ikke farlig. Tidlig hjelp er viktig, understreket de. Her er et lite knippe av spørsmål og noen svar og kommentarer: Hva skal vi gjøre om noen for psykiske problemer? Vis at du er venn, bry deg, lytt. Hva slags type folk kommer hit? Vanlige folk, som deg og meg. Hva er det vanligste problemet folk har? Angst, depresjoner, det er også mange med spiseforstyrrelser. Kjersti Kjeverud hadde selv erfaringer med det som hun delte med de som var til stede. Hva skal en gjøre når en har en venn som har brukt hasj og har sluttet med det, men som jeg er redd har begynt igjen? Hva skal en gjøre om din venn har selvmordstanker og ikke vil snakke med noen? Hva skjer når en blir lagt inn på Sanderud? Slike og mange andre spørsmål nærmest haglet over Kirsti og Kjersti. Det er ikke lett å gi generelle råd og svar på alle spørsmål. Et svar som fungerer i en situasjon kan være feil i en annen. Side 6 SI magasinet 5/2009

7 Demenspris til geriatrisk team Geriatrisk team ved SI Gjøvik ble årets vinner av Nasjonalforeningen for folkehelsens demens pris for Oppland. Den ble utdelt under Alzheimerdagen på SI Reinsvoll. De seks ansatte som var til stede stusset nok over at så mange i teamet fikk anledning til å overvære alzheimerdagen i en tid hvor økonomien setter begrensninger for kurs og reiser. Nå fikk de svar på hvorfor. Det var ikke tvil om at tildelingen var populær, dette var fortjente vinnere. Overrekkelsen ble foretatt av nestleder i Fylkeshelselaget i Oppland Egil B. Berglund. Demensprisene går til «hverdagshelter, enkeltpersoner, grupper, avdelinger eller hele institusjoner som har gjort en innsats ut over det van lige.» I kriteriene for demensprisen heter det at dette kan være «offentlig virksomhet som gjennom sitt virke fremviser nytenking og engasjement på en respektfull og inkluderende måte som kommer både de - mens syke og pårørende til gode». Det er dette kriteriet som gjorde geriatrisk team til prisvinner. I tillegg til ære og anerkjennelse består den fysiske delen av prisen av et bilde av kunstneren Inger Dale. Avdelingssykepleier Lillian Mistereggen tok i mot prisen og takket på vegne av teamet. Temaet for dagen var «En god hverdag med Demenspris: Egil B. Berglund overrakte demensprisen til geriatrisk avdeling ved SI Gjøvik, her representert ved (f.v.): Tove Øverli, Lillian Mistereggen, Karin Egg-Brouwer, Ingrid Nyborg, Heidi Ramsrud og Unni Bekkelund-Hansen. demens». Medprisvinner, geriatrisk sykepleier Karin Egg-Brouwer, sa det var vanskelig å oppleve den gode hverdagen uten de nære pårørende, den gode nabo eller den dyktige hjemmehjelper. Hun ønsker derfor å dele prisen symbolsk med alle som står pasientene nær. Anbefaler GPS til alzheimerpasienter Høgskolelektor Bjørg Bøe ved Høgskolen i Hedmark opplevde å få hverdagen snudd på hodet da hennes aktive ektemann fikk alzheimer. Hun fortalte en fullsatt sal på Reinsvoll hvordan det er å leve med en ektemann som fikk alzheimer før han var 50 år. Alzheimerdagen: Dansk fyrverkeri på Reinsvoll Han vær friluftsmann på sin hals og fortsatte med det også etter at orienteringsevnen forsvant. Mangelen på trygghet var noe av det verste for meg da han fikk alzheimer. Ingen har vel gått så mye rundt i Hamars gater og lett etter mannen sin som jeg, sa hun. Hvordan bruker vi oss selv sammen med de demente, spurte den danske ergoterapeuten Mette Søndergaard under Alzheimerdagen på Reinsvoll. Svaret ga hun i en eksplosjon av en forestilling, som det er nesten umulig å gi et bilde av i få ord. Hun tok fram og så på situasjoner, praksis, aktiviteter, holdninger fra andre vinkler enn de fleste vel er vant til. Hun framførte noe som var en mellomting mellom et faglig kåseri og et stand-up-show, og klarte å fange salen i et sterkt grep. Hun var «flue på veggen» i mange tenkte situasjoner og fikk fram sine motforestillinger mot den praksisen som enkelte har. Selv kalte hun sin forestilling, for det var det det var, for en kulturreise. Det ble noen timer fulle av ahaopplevelser for mange. Selv om storsalen på Reinsvoll var fullsatt, omkring 200 deltakere, burde enda mange flere fått vært med på denne reisen. Dansk dynamitt: Det er fåfengt å prøve og gjengi den forestillingen danske Mette Søndergaard hadde under Altzheimerdagen på Reinsvoll en framføring fullstendig fri for Powerpoint. Det som hjalp henne og mannen til å oppleve økt trygghet og frihet var da han ble utstyrt med en GPS-sender i beltet. GPS-senderen kan på et øyeblikk lokaliseres med en nøyaktighet på fire meter. Mannen kunne fortsette sine turer, og hun kunne føle seg trygg på at det var lett å finne ham. Den var viktig for at hun kunne fortsette å jobbe noenlunde normalt, kunne fortsette videreutdanning. Jeg vet det er atskillig skepsis mot bruk av slik og lignende teknologi. Den må dere overvinne. GPS er et uvurderlig hjelpemiddel som sporingsverktøy. Men teknologi kan aldri erstatte mennesker, men er en god støtte for de som står rundt pasientene, sa hun. Mine problemer og bekymringer ble mye mindre fordi jeg lærte å stole på teknologien, sa hun. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 7 SI magasinet 5/2009

8 I Sykehuset Innlandet er gjennomsnittlig ventetid for somatiske pasienter med rett til nødvendig helsehjelp 51 dager, 24 dager kortere enn normen på 75 dager. Gjennomsnitt på landsbasis er 66 dager. Fristbrudd gir skjevt bilde Lovens bestemmelser 1 I Pasientrettighetsloven står blant annet dette om rett til nødvendig helsehjelp: Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp når: pasienten har et visst prognosetap mht livslengde eller ikke ubetydelig medsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes og pasienten kan forvente nytte av helsehjelpen, og de forventede kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Det skal også gjøres en samlet vurdering Lovens bestemmelser 2 Om retten til individuell behandlings frist heter det blant annet: Hvis pasienten har fått rett till nødvendig helsehjelp, skal det fastsettes en frist for når faglig forsvarlighet krever at pasienten senest skal få helsehjelp. Fristen skal settes uavhengig av kapasitet, og behovet for helsehjelp skal vurderes for spesialisthelsetjenesten som helhet. Fristen må gi et totalt sett forsvarlig behandlingsforløp fra det tidspunkt nødvendig helsehjelp blir igangsatt. Det skal som hovedregel settes en frist. Men selv om SI ligger godt an, ventes det omkring fristbrudd i år. Dette er pasienter «med rett til nødvendig helsehjelp» som hadde fått en behandlingsfrist, men hvor det ikke var igangsatt behandling innen fristen. Det er grunn til å tro at en stor del av dette skyldes at prioriteringsforskriftene er praktisert feil. Det er uansett svært stor forskjell på andelen pasienter med fristbrudd og de reelle fristbruddene, slik HELFO Pasientformidling registrerer dem. Det er bare en forsvinnende liten andel av de pasientene som opplever fristbrudd som lar seg behandle andre steder, slik de har rett til. 23 prosent Tall fra april viser at av pasienter som da hadde fått fastsatt frist, fikk 891 pasienter 22 prosent ikke behandling innen fristen. Dette tilsvarer på årsbasis omkring pasienter. I juli var prosenten fristbrudd steget til 23. Dette er en situasjon som verken sykehuset eller pasientene er tjent med. Den nye prioriteringsveiled - eren, som nå er under utarbeidelse kommer som bestilt, og vil trolig bidra til å luke vekk mange av de feil som nå gjøres i tilknytning til fastsetting av be - handlingsfrister. Dette nye verktøyet skal være en be - slutningsstøtte, sier helsefaglig rådgiver Geir Silseth. Kjenner ikke sin rett Tross mange fristbrudd er det de færreste pasientene som utnytter sin rett til å få behandling ved andre helseforetak. Det kan være flere årsaker til det. Mange kan ha fått behandling kort tid etter fristen, noen foretrekker å vente framfor å reise til andre sykehus, men trolig er det også atskillige som ikke kjenner sin rett. En rapport fra HELFO Pasientformidling viser at det i 3. kvartal i fjor kun var 37 pasienter i SI-systemet som benyttet sin rett til behandling ved andre helseforetak. En av grunnene til at det nå er utarbeidet en prioriteringsveileder er at et antas at en rekke behandlingsfrister fastsettes på feil grunnlag. Dette fører blant annet til at pasienter som ikke fyller kriteriene for «rett til nødvendig helsehjelp» kan få behandling tidligere enn pasienter som har slik rett. Dermed opp tas deler av kapasiteten av «feil» pasienter. Feil praksis: Det er grunn til å tro at en stor del av fristbruddene i SI skyldes at prioriteringsforskriftene praktiserer feil. Ill.foto Aud Ingebjørg Heldaas Side 8 SI magasinet 5/2009

9 Nyttig beslutningsstøtte De prioriteringsveilederne for spesialisthelsetjenesten som nå er utarbeidet dekker 30 ulike fagområder. Meningen er at de skal være en nyttig beslutningsstøtte for de i sykehuset som jobber med rettighetstildeling. Det er store forskjeller i prioriteringspraksis, både innad i helseforetakene og mellom helseforetak. På et informasjonsmøte tidligere i høst, der nærmere 70 avdelingssjefer, avdelingsoverleger og seksjonssjefer deltok, sa jurist Berit Herolfsen i Helse Sør-Øst at det er urimelig store forskjellen i prioritering mel - lom pasienter i samme situasjon. Det er noe av bakgrunnen for at man har valgt å utarbeide prioriterings - veiledere. Hun mente det var for liten grunnleggen - de kunnskap om forskriften. Praktisk hjelpemiddel Veiledrene er ment å være et praktisk hjelpemiddel for de som vurderer henvisningene. Hver prioriteringsveileder består av en lik generell del, som informerer om innholdet i prioriteringsforskriften og hvordan den skal forstås, og en spesifikk del som gir veiledning for det aktuelle fagområdet, med anbefalin - ger om prioritet og en eventuell siste frist for start av helsehjelp for de vanligste henvisningsårsakene innen for dette fagområdet. Den generelle delen er relativt omfattende og be - skriver konkret og utfyllende hva som ligger i de enkelte vilkårene for rett til prioritert helsehjelp. Veilederen tar i bruk begrepet «rett til prioritert helsehjelp», og bruker dette synonymt med lovens begrep «rett til nødvendig helsehjelp». Hva SI gjør Det er lagt opp til et sett av tiltak som skal sikre at prioriteringsveilederen skal bli godt kjent, og lett tilgjengelig. Det er etablert et eget område på Intranett, der en lett klikker seg frem til det aktuelle fagom - rådet, det legges opp til undervisningsopplegg på DIPS, det utarbeides en felles overordnent prose dyre for klinikere om hvordan prioriteringsforskriften skal praktiseres, med lenker til lov, forskrift, veilederne og annen aktuell informasjon. Spørsmål Det var en spørrevillig forsamling som overvar informasjonsmøtet. De fleste spørsmålene dreide seg om problemstillinger innen psykisk helsevern; Det kom fram at det var betydelige utfordringer i overgangen mellom BUP og voksenpsykiatri, der fagfolkene kan ha svært ulike vurderinger, lignende utfordringer kan det også være i krysningsfeltet mellom rus og psykiatri. Det ble også understreket at i de tilfeller det er behandlingsopplegg ikke fører frem, og en må gå over til nytt behandlingsopplegg skal det settes ny frist. Midt på treet SI ligger midt på treet, sammenlignet med andre helseforetak, i andelen pasienter med «rett til helsehjelp». Tall fra annen tertial i fjor viste at i landet som helhet fikk 60 prosent av pasientene innen somatikk «rett til nødvendig helsehjelp», SI lå en par tre prosent lavere. Sykehuset Østfold hadde en rettighetsandel på 38 og Sykehuset Telemark på 42. I den andre enden hadde Sørlandet Sykehus og AHus 75, St. Olavs Hospital 82 og Blefjell 93 prosent. Innen psykisk helsevern lå landsgjen - nomsnittet på 81 prosent, SI hadde 86, en rekke HF er lå på 90-tallet, høyest lå Helse Nordmøre og Romsdal med 97 prosent. Rikshospitalet hadde 29 prosent og Sykehuset Telemark 49 prosent. Ill.foto Flemming Støldal Side 9 SI magasinet 5/2009

10 Utviklingsplan for telemedisin I november i fjor sluttet styret for SI seg til utviklingsplanen for telemedisin for Selv om den ikke er gjennomført i sin helhet peker den på en utviklingsvei som vil innebære en gradvis økt bruk av ulike telemedisinske tjenester. I planen heter det blant annet at telemedisin kan sees som et samhandlingsverktøy som kan bidra til å yte helsetjenester på avstand slik at behandlingen gis på forsvarlig og riktig omsorgsnivå, kan bidra til koordinerte og sammenhengende pasientforløp og til effektiv ut nyttelse av personell og ressurser. I saksframstillingen ble det slått fast at videokonferanse (VK) ikke brukes i tilstrekkelig grad, og at en større satsing på dette kan spare tid og ressurser på reising. Bruk av videokonferanser kan gi følgende gevinster, ved intern samhandling og eksternt mot andre aktører: Økt kvalitet på tjenestene ved lokalsykehusene Kompetanseutvikling Økt tilgjengelighet på tjenester Redusert fravær fra jobb for pasienter Redusert transportbelastning for pasienter Mer fornøyde pasienter Mer rasjonell arbeidsdeling Reduserte transportkostnader for SI Økt bruk av telemedisin kan innebære: Spart tid og reise/oppholdsutgifter for ansatte og pasienter Øker tilgangen til fagmiljøer og ut - danningsinstitusjoner God utnyttelse av faglige ressurser Raske behandlingslinjer Reduserer pasientenes kontaktpunkter i helsetjenesten Pasientene opplever helsetjenesten som mer helhetlig Frigjort tid kan benyttes til andre oppgaver Bedre faglig samarbeid, som er positivt for både pasienter og ansatte Telepatologi fungerer fi Telepatologi er blitt en viktig del av den telemedisinen som nå benyttes i SI. På SI Hamar har man hatt erfaring med det siden 2003, da man begynte å overføre frysesnitt av kreftprøver til Radiumhospitalet. Men det er nesten som urtid å regne mot det utstyret man tok i bruk i sommer. Etter at mammakirurgien ble samlet på Hamar i vår ble det anskaffet utstyr som rent teknologisk innebærer minst ett sjumilsskritt. Å lage frysesnitt er en utrolig spennende oppgave, sier bioingeniør Berit Rønvåg Joramo. Utstyret er så bra at det rett og slett er morsomt å jobbe med det. Det er svært mye enklere å betjene enn det vi bruker mot Radiumhospitalet, dette har langt større brukervennlighet, og bildene er av langt bedre kvalitet. Når frysesnittet først er scannet inn kan enhver patolog med bruker- og programtilgang hente bildet opp på sin egen PC, og der jobbe veldig fleksibelt. Det er enkelt å markere ønskede områder, måle avstander i snittet osv. Og en kan lett og raskt flytte rundt i bildet, som kan forstørres opp til 200 ganger. Gjennom scanningen behandles bildet digitalt, og omgjøres til såkalt virtuell mikroskopi. I det ligger det litt av en revolusjon. Tidligere var det en tungvinn prosess å endre forstørrelse eller å flytte bildefokuset, gjennom denne nye teknologien er dette meget enkelt. Etter at det nye utstyret kom på plass er det også tatt frysesnitt av urinledere, som er overført til patolog på Lillehammer på samme måte. Bruker fortsatt to sykehus SI har patologiavtale med Radiumhospitalet fram til januar Det vil om kort tid bli installert samme type utstyr mot Radiumhospitalet som det som nå benyttes mot Lillehammer. Intensjonen er at alle prøver fra det brystdiagnostiske sentret på Hamar skal sendes til Lillehammer fra januar I dag er systemet slik at alle kreftprøver av kvinner fra Oppland sendes til Lillehammer, mens prøvene fra Hedmarkkvinnene sendes til Radiumhospitalet. Venter på operasjonsbordet Berit Rønvåg Joramo forteller hvordan arbeidet gjøres. Når det oppdages en kul i brystet hos en pasi- Side 10 SI magasinet 5/2009

11 nt ent på det brystdiagnostiske sentret (BDS) blir det tatt prøver fra kulen. Når det viser seg at prøven er ondartet må pasienten opereres. Dagen før operasjon settes radioaktivt stoff inn i brystet. Dette hjelper kirurgen til å finne Sentinel Node (SN), det som også kalles vaktpost-lymfeknuten, som er den første lymfeknuten svulsten sprer seg til. Under operasjonen ringer de fra operasjonsstua til oss når kirurgen har operert ut Sentinel Node, vi henter den, det kan enkelte ganger være to tre knuter. Dette gjøres for å finne ut om det er spredning fra kreftsvulst til lymfeknutene. Mens pasienten ligger på operasjonsbordet mottar vi prøvene. De fryses, skjæres i svært tynne skiver og farges, før de scannes og overføres til patolog på Lillehammer eller Radiumhospitalet. Fryses ned I en kombinert fryse- og skjæremaskin, fryses prøv - ene først ned. Deretter skjæres de i tynne skiver i en «ostehøvel» som høvler ned til syltynne cellelag, som er er 0,007 millimeter tykke. For å gi et annet bilde av tykkelsen: 142 slike prøver må legges oppå hverandre for å utgjøre en millimeter. Snittene farges så med spesielle fargestoffer for at det skal være lettere å undersøke i mikroskop. Frysesnitt: Frysesnittene som skjæres med «ostehøvelen» i mas - kinen er uhyre tynne, forteller bioingeniør Margareth Krogsrud. Legges 142 oppå hverandre utgjør de til sammen én millimeter. Nytt utstyr: Det er nye telepatologisk utstyret er svært brukervennlig og gir bilder av høy kvalitet, det er rett og slett utrolig artig å jobbe med det, sier bioingeniør Berit Rønvåg Joramo. Stadig flere brukere: Bruken av telemedisinske tjenester og video konferanser i SI er stadig økende, totalt er det nå nærmere 40 videokonferanseløsninger i SI. Ved stråleterapien på Gjøvik er videokonferanseutstyr lenge vært benyttet til undervisning. Etter scanningen ringer vi patolog og forteller om det vi overfører. Prøven tolkes så av patologen som selv ringer den ventende kirurgen om eventuelle funn, slik at man ved operasjonen om nødvendig også fjerner syke lymfeknuter. 32 minutter Denne prøven, sier hun og peker mot skjermen, fikk vi gjennom systemet på 32 minutter. Det er svært bra. Selv om vi hadde hatt en patolog her ville prøvene måtte gjennom den samme prosessen, med unntak av scanningen, og den tar bare to tre minutter. Det vanligste er å bruke omkring 40 minutter på hele prosessen, fra SN blir hentet fra operasjonsstua til patolog meddeler diagnose til kirurg. Restmaterialet fra de enkelte prøvene legges i formalin og sendes til avdeling for patologi på Lillehammer, der de støpes i parafin. Disse prøvene analyseres mer grundig enn frysesnittene for å undersøke om det er spredning en ikke har funnet på frysesnittene. Det er svært gode erfaringer med kvaliteten så vel på utstyret som på resultatene av analysene av frysesnittene. Til nå er det ikke funnet ytterligere spredning ved etteranalysene på Lillehammer. Stadig flere brukere Totalt er det nå nærmere 40 videokonferansestudioer i SI, noen brukes ofte, andre ganske sporadisk. Denne oversikten over igangværende videokonferanseløsninger og telemedisinske tjenester i SI er neppe helt komplett, men den omfatter i stikkords form det meste av det som finnes: Overføring av røntgenbilder fra SI til Ullevål universitetssykehus Teledialyse mellom SI og Otta DMS, samt mellom SI og Fagernes DMS Lysbehandling mellom Otta DMS og Rikshospitalet Overføring av teleultralyd mellom Otta DMS og SI Lillehammer Overføring av røntgenbilder fra Otta DMS til SI Telepatologi mellom SI Hamar og SI Lillehammer og mellom SI Hamar og Radiumhospitalet Videokonferansemøter mellom DPS er i SI Videokonferansemøter mellom BUP er i SI Telemedisinsk samhandling mellom avdeling SI Ottestad og Sunnaas sykehus HF Flere kirurgiske- og ortopediske avdelinger har fagmøter/fellesundervisning over videokonferanser internt, og med andre sykehus i landet Overføring av EKG fra eks. ambulanse, primærleger til mobiltelefon eller VPN klient på egen PC Faste videokonferansemøter/undervisning mellom stråleenheten på Gjøvik og Radiumshospitalet SI Elverum mottar/beskriver røntgenbilder fra Trysil helsesenter Faglige/administrative møter mellom administrasjon SI Brumunddal og enhetene rundt om i SI Telenevrologi ved SI Lillehammer MR tolkning mellom SI og Norsk Teleradiologisk senter i Oslo Internettjeneste for spilleavhengige SMS i kontakt med ungdom Dessuten er det per dato to utviklingsprosjekter: Telemedisinsk samhandling mellom rehabiliterings avdelingen Gjøvik og Sunnaas Telemedisinsk samhandling mellom DPS Tynset og SI Sanderud Av: Trond Tendø Jacobsen Side 11 SI magasinet 5/2009

12 Fagdag for kokkelærlingene i SI: Lærte å behandle fisk Hvis dere i dag lærer å vaske fisken, og forstå hvor viktig det er, så er jeg fornøyd sa avdelingssjef matforsyning, Odvar Henriksen, under en fagdag for sykehusets institusjonskokklærlinger nylig. Filetering og oppskrifter kan dere lære senere, sa han. Men de fikk nok med seg mye av det også. Da jeg kom til SI Hamar i 1990 fikk jeg sjokk da jeg så hvordan de behandlet fisken. Skikkelig rengjøring er alfa og omega, understreket han gang på gang. Det aller første dere skal gjøre er å vaske fisken, fortrinnsvis i rennende vann. Fisken skal vaskes grundig før en går i gang med sløying og filetering, og filetene skal vaskes grundig og lenge, fortalte Henriksen. Det er viktig med fokus på behandling og tilberedning av fisk, sier han. Tre av syv ukentlige hovedmåltider i Sykehuset Innlandet består av fisk. I løpet av et år bruker vi omkring 20 tonn fisk. Det blir en del middager av det, når hver porsjon består av om - kring 150 gram fisk. Det er viktig at dette skal smake godt, være næringsrikt og riktig tilberedt Fagdag på Reinsvoll Det var i slutten av september at hovedkjøkkenet på SI Reinsvoll var arena for en fagdag for institusjonskokkelærlingene i SI. I tillegg til 12 lærlinger fra Reins voll, Gjøvik, Lillehammer, Elverum, Hamar, Granheim og fra DPS Vald res deltok det også lærlinger fra Forsettunet, Skogli Rehabiliteringssenter og Beitostølen Helsesportssenter. Det var seksjonsleder Petter Johansen ved Opplæringskontoret i SI, som har tilhold på Reinsvoll, som arrangerte fagdagen. Den var en del av den ob ligatoriske opplæringene for institusjonskokk e lærlin g - ene. Hva skulle lærlingene lære denne dagen? Det forklarte programmet klart og tydelig: Sløying flekking filetering krabberensing skall dyrkoking farselaging steking av fiskekaker og til slutt: Smaking og spising av det de laget i løpet av dagen. Før de gikk i gang med det praktiske var det tid for en teoretisk tilnærming, med fokus på forskjellen og betydning av bruk av fete, mellomfete og magre fiskesorter, brukeregenskaper, serveringsmåter og så videre Spørsmål uten svar Tre forskjellige fisker lå på bordet foran lærlingene. Kan dere fortelle meg hvilke sorter dette er, spurte han. Det kunne ingen svare på! De så nok forskjell på sei, hyse og laks, men visste ikke hva som var hva. Det dere skal lære i dag er hva de ulike fiskesortene kan brukes til, sa opplæringskontorets leder, Petter Johansen. Han var ikke så overrasket over at fiskekunnskapen ikke var på topp. Vask, vask, vask: Renslighet er alfa og omega, også når det gjelder behandling av fisk. Prøver seg: Lærlingene prøvde seg som filet -skjærere. F.v. og rundt bordet: Kjøkkensjef ved DPS Valdres, Gunvor Skrindsrud, Silje Kolsrud, DPS Valdres, Ann Mari Særmo, SI Elverum, avdelingssjef Odvar Henriksen (halvt skjult), Merete Hansen, Beito -stølen, Mona Hansen, SI Elverum, Anne Kari Stenen, SI Lillehammer (halvt skjult) og Marianne Lindalen, også SI Elverum. Side 12 SI magasinet 5/2009

13 Hva er hva? Avdelingssjef Odvar Henriksen spurte lærlingene om hvilken av disse fiskene som var laks, hyse og sei og fikk ikke svar. Det er viktig å øke fiskeforbruket, først og fremst av de fete og mellomfete artene, for det er viktig at pasientene i Sykehuset Innlandet får et næringsmessig riktig tilbud, sa han. Fete fiskearter er blant annet sild, makrell, ål og ansjos/sardiner, laks, ørret, kveite og røye er mel - lom fete. Det er bare plusseffekter ved å spise fete og mellomfete fisker. Det finnes ikke noe galt ved fler - umettet fiskefett. Feit fisk bidrar til å forebygge sykdommer. Omega 3 og tranpiller er bra men ingen ting slår tran, understreket han. Bryne og knivstål Odvar Henriksen hadde med seg medbrakt sine favorittkniver, bryne og knivstål. Det er viktig å bruke bryne, knivene må være skarpe. Knivstål er like viktig som knivene, og like selvfølgelig som skjære fjøla, sa han. Det er flere måter å filetere fisk på. Jeg gjør det slik, sa han, og gikk i gang. Hodene skal tas av først, men de bør en ta vare på. Det er med fiskehoder som med grisehoder, det er der det er mest smak. Selve fileteringen skal vi ikke gi oss inn på å beskrive, den ene måten kan være like riktig som den andre. for deg og den kniven jeg. Men ingen, annet enn fisken, ble skadet. Lærlingene fikk også demonstrert, og prøvd seg på, rensing av krabbe. Det kan være nyttig å kunne, selv om det absolutt ikke hører til hverdagsmaten i Sykehuset Innlandet. Det gjør nok heller ikke tilberedning av blåskjell, som de også fikk en rask demonstrasjon av. Derimot fikk de prøvd seg å på å lage fiskefarse av filetene de hadde renset, og avsluttet med å steke fiskekaker. Som undertegnede kan bekrefte at smakte aldeles utmerket. Rekrutteringen til kokkefaget er tydeligvis god. Og snart finner vi mange av disse lærlingene igjen som kokker i Sykehuset Innlandet? spurte vi avdelingssjef Henriksen. De får jobb hvis de er gode nok, men jeg er litt skuffet over at det var så dårlig kunnskap om de ulike fiskeslagene. De burde visst forskjell på sei, hyse og laks, sier han. Fiskefarse: Under oppsyn av opplæringsleder Petter Johansen tar Hege Øversveen fra Granheim ut den nylagede fiskefarsen. Praktisk læring: Seksjonsleder Petter Johansen gir praktisk råd til Hilde Sveine, SI Gjøvik, Kai Tommy Myrvold, SI Gjøvik, Espen Snipstad, Beitostølen og Jørgen Helland, SI Reinsvoll. Praktisk trening Etter demonstrasjonen fikk lærlingen prøve seg. De gikk løs på oppgaven med dødsforakt og med varierende resultat. Så er de jo også lærlinger, noen 1. års, andre 2. års. Hold et fast grep om knivet, formante Henriksen. Kanskje han hadde hørt det vi hørte: Jeg er redd Side 13 SI magasinet 5/2009

14 Rollespill: En typisk scene fra et rollespill. Psykolog Ingunn Bollerud (t.h.) prøver å etablere en god dialog med en pasient med uavklart selvmordsfare, her i form av skuespiller Inga-Live Kippersund fra Turnékompaniet. (Arkivbilde) Uvanlig mange selvmord Bare Finnmark har høyere selvmordshyppighet enn Hedmark. Mens Oppland ligger nær landsgjennomsnittet ligger Hedmark skyhøyt over. Blant annet for å lete etter svar på hva dette kan skyldes skal alle selvmord i Sykehuset Innlandet siden 2004 nå undersøkes nærmere. I SI meldes det årlig om selvmord. Det er neppe alle selvmord som registreres som det. Det reelle tallet antas å være 20 prosent høyere. I Hedmark er det årlig selvmord per innbyggere, mens landssnittet er nær 11. Hvert år skjer omkring 10 av selvmordene i Hedmark og Oppland blant pasienter som er under behandling i SI, eller nettopp har vært det. I år har det vært uvanlig mange. Dette har gått sterkt inn på ansatte i de postene som har vært berørt. Kartlegger selvmordene Rådgiver Nils Petter Reinholdt, som tidligere var leder av SIs selvmordsforebyggen de team kjenner denne problematikken bedre enn de fleste i SI. Nå skal han lede en kartlegging som tar sikte på å finne noen svar, slik at man blir bedre i stand til å forebygge. Dette kom fram på en konferanse om selvmordfare knyttet til overganger i behandlingen, under fagog forskningsdagene på Sanderud i september. I den perioden Reinholdt skal undersøke har det trolig vært mer enn 50 selvmord blant pasienter som har vært innlagt, har vært på permisjon, eller i løpet av de første 14 dagene etter utskrivelse. Gjennom dette arbeidet skal vi prøve å bringe fram ny kunnskap som kan bidra til at vi i større grad blir i stand til å forebygge slike tragiske hendelser, sier han. Sterk belastning for mange Selvmord er en stor belastning for mange, pårør en - de, venner og behandlere. Mer enn hvert tredje helsepersonell som arbeider med mennesker i krise vil oppleve selvmord i løpet av de første årene i karrieren. Resten vil oppleve det senere. Dette er traumatiske hendelser som setter sterkt preg på personalet. Det har vi tydelig sett i år, sier Reinholdt. Det er helt urealistisk å tenke seg en «nullvisjon». Side 14 SI magasinet 5/2009

15 Da har en overdrevne forventninger til hva psykiatrien kan utrette, sier han. Reinholdt mener det er riktig å involvere pårøren - de sterkere og mer aktivt i pasientbehandlingen, og tydeliggjøre de dilemmaene som behandling av pasienter med selvmordsfare representerer. Risikogrupper Han peker på flere risikofaktorer en er det denne fag- og forskningsdagen hadde som tema overgangene i behandlingene overflyttinger til annet tilbud, utskrivinger, permisjoner. Pasienter som har gjort selvmordsforsøk er en opplagt gruppe. Etterlatte etter selvmord er også mer utsatt enn andre. Årlig er det innleggelser i somatiske sykehus i Innlandet med pasienter med «villet egenskade». Dette er en gruppe det er viktig å ha et spesielt fokus mot, mente han. Det er et stort læringspotensial på dette feltet, mente Reinholdt, ikke minst når det gjelder selvmords risikovurdering. I hvilken grad vektlegger en ved slike vurderinger eksistensiell smerte og pågående livskriser, er vi flinke nok til å ivareta etterlatte? spurte han. Han tar til ordet for at en bruker enkelt - hendelser langt mer aktivt, slik at en lærer av de situa sjoner der det går galt. Han ønsker også å revitalisere det selvmordsforebyggende nettverket Satte fokus på selvmordsrisiko Mellom 50 og 70 prosent av pasientene i akuttpsykiatrien er suicidale. Derfor er pasienter i psykisk helsevern den største risikogruppen for selvmord. De største risikofaktorene finner vi i overgangsfasene i behandlingene. Ulik kultur Hva kan årsaken være til den store forskjellen mel - lom Hedmark og Oppland? Det ble lansert flere teorier, blant annet at det skal være større våpentetthet i Hedmark. Det er også et spørsmål om det er geografiske og kulturelle forskjeller. Noen steder lærer en trolig å «løse» problemer på denne måten, ble det sagt. Holdningen er at man skal klare seg sjøl. Da er det nærliggende å sette fokus på den påfallende forskjellen i bruk av de psykiatriske tjenestene og i innleggelser. I de nordligste og østligste Hedmark-kommunene er det en klart lavere innleggingsrate enn i de øvrige kommunene i de to fylkene, Opp lands-kommunene ligger jevnt over høyest (se SI-Magasinet 1-09, side 4 5). Det kan dreie seg om ulike tilbud i kommunene, om avstander, om ulik innleggingspraksis hos innleggende lege, og mye annet. Det er nærliggende å anta at dette også kan dreie seg om kulturelle forskjeller de kan bli ut ford - rende å bearbeide. Innledere: Fredrik Walby (t.h.) og Nils Petter Reinholdt er enige om at det er viktig å sette fokus på overgangene i behandlingen. Dette er for lite oppmerksomhet rundt, sier sjefpsykolog Fredrik Walby ved psykiatrisk avdeling ved Diakonhjemmets sykehus. Han var en av hovedinnlederne under fag- og forskningsdagen på Sanderud. Han fokuserte på tre risikoperiod - er; Like etter innleggelse, under permisjoner og de første ukene etter utskrivning. Det er tre fire ganger flere menn enn kvinner som tar sitt eget liv, men kvinner gjør langt flere forsøk. På landsbasis har det vært en klar reduksjon i selvmord siden toppåret Bedringen skyldes bedre behandlingsmetoder for depresjoner og bedre medikamenter, mente han. Forskning viser at omkring 60 prosent av de som gjør selvmord har en depresjon, og omkring 90 prosent har en psykisk lidelse, selv om den ikke alltid er en utløsende årsak til selvmordet. Men disse tallene forteller noe om risikofaktorene. Det har vært en betydelig økning i antallet gjennomført selvmord blant pasienter i psykiatrien de siste 50 årene. Han stilte disse utfordringene opp mot den ut danningen som gis. Under hans psykologstudie var tre minutter viet selvmordsforebygging. Stor interesse: Selv om det var glissent besatt på den første raden, var det stor interesse for selvmordskonferansen på Sanderud. Her er det Fredrik Walby som foreleser. Side 15 SI magasinet 5/2009

16 Lykkelige lever lenger Lever lenger: Lykkelige nonner lever åtte år lenger enn ulykkelige, skal vi tro forskerne. fakta: Honnekonferansen Innlandets helseforskningskonferanse (IHF) hadde i år helserelatert livskvalitet som hovedtema. Konferansen foregikk i år som tidligere på Honne Konferansesenter, og var, også som tidligere, et samarbeid mellom Sykehuset Innlandet, Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Lillehammer. Hensikten er å styrke institusjon - enes samarbeid om helseforskning. Det var et bredt program, med plenumssesjoner, parallellsesjoner og posterpresentasjoner. Så er det slått fast: Lykkelige lever lenger. Det var en av de klare meldingene under helseforskningskonferansen på Honne i september, der helserelatert livskvalitet var den røde tråden. Prosjektleder Kleng Bråtveit i Fornyings- og administrasjonsdepartementet foretrakk å snakke om lykke. Livskvalitet har gått av moten, hevdet han. Det er jo lykke vi alle strever etter. Lykkelige, hevdet han, har bedre utsikt til ekteskap, lavere skilsmisseprosent, flere venner, større kreativitet, høyere inntekt og mer energi. Og så lever de attpå til lenger. Det er forskning som viser det. Forskning på franske nonner. Ved å studere et større antall nonners dagbøker over flere tiår hadde forskere funnet at de nonnene som ble definert som lykkelig i gjennomsnitt levde åtte år lenger enn de ulykkelige. Hva kom først høna eller egget? Helseopplevelsen er viktig. God helse bidrar til lyk - ke, nonner eller ikke nonner. De som har det bra lever lenger. Så spørs det om de er lykkelige fordi de lever lenger, eller lever lenger fordi de er lykkelige. Å oppleve egen helse som god er en forutsetning for lykke, hevdet Bråtveit. Det er nesten like viktig som å være tilfreds med de nære menneskelige relasjonene, med ektefelle, samboer, barn, slekt, venner. Hvem skal holde de ensomme i hånden? Hva kan vi gjøre for å øke pasientenes oppfatning av lykke/livskvalitet? spurte han, og svarte selv: Det sosiale støtteapparatet, nettverket, er svært viktig. Men hvem skal holde de ensomme, de som ikke har et slikt nettverk i hånden, hvem skal klemme dem? Helsepersonellet? Medlemmer i frivillige grupper og foreninger? Trond Markestad, som blant mye annet også er forskningsrådgiver i SI var klar i sin oppfatning: Vi må være realistiske. Helsepersonellet har ikke kapasitet til dette. Vi må finne en struktur som tar vare på denne omsorgen, mente han. For mange reduseres livskvalitet og lykkefølelser på grunn av helseangst, sa Bjørn Hofmann fra Høgskolen i Gjøvik. Helseangst er et reelt problem for mange, også helt friske mennesker, hevdet han. En god latter forlenger livet Siri Næss, forsker emeritus ved Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) framholdt at kvinner er langt flinkere enn menn til å bruke sitt sosiale nettverk, men samtidig har de mer depresjoner. Dette bekreftes av en undersøkelse fra Reinsvoll i 2005, der man fant at mannlige pasienter følte mer på lykke enn kvinner. Forskningssjef Per Farup av - rundet med å slå fast at forskning også viser at god sans for humor er viktig for livskvalitet. Så det betyr vel at det virkelig er noe i at en god latter forlenger livet. Forskning: Det var et spennende program og bra deltakelse på helseforskningskonferansen på Honne. Viktig med meningsfull hverdag Lykkepille: Naturen og naturopplevelser fungerer som den reneste lykkepille for mange syke eldre, sier Anne-Sofie Helvik. Naturen naturopplevelsen kanskje bare utsikten fra vinduet, kan være den rene lykke pillen for mange eldre. I hvert fall for de som gjennom et langt liv har brukt og satt pris på naturen og kanskje bor midt i den. Anne-Sofie Helvik ved SI Tynset har sammen med tre kolleger gjennomført et forskningsprosjekt med dybdeintervjuer av 14 eldre mellom 68 og 86 år, for å få svar på hva de tenker om livskvalitet. Alle hadde somatisk sykdom, gjerne flere, kombinert med fysiske funksjonshemninger. Fellesnevnere En fellesnevner av at de prøvde å opprettholde en meningsfull hverdag, de prøvde å være aktiv, søke kulturelle aktiviteter. Det var viktig å gjøre ting, for de som klarte det. Det sosiale nettverket var viktig. Og det var viktig å klare seg sjøl, uten å belaste andre. En annen fellesnevner var at de som ble intervjuet var fra bygdesamfunn i Nord-Østerdal, med nær tilknytning til naturen. Derfor ga naturen i seg selv en lykkefølelse. Jeg tror dette er en generell og universell opp - levelse, som ikke er forbeholdt eldre syke fra Nord- Østerdal, sa hun. Side 16 SI magasinet 5/2009

17 Øistein Hovde norsk delegat til OMED: Gjøviklege får spise kirsebær med de store 23. november reiser seksjonsoverlege Øistein Hovde ved medisinsk avdeling SI Gjøvik til London for å være norsk utsending i OMED World Organisation of Digestive Endoscopy. Hans første møte blir i forbindelse med en stor europeisk kongress i London, et kjempearrangement som samler kremen av verdens gastroenterologer. Norsk utsending: Seksjonsoverlege Øistein Hovde på Gjøvik er utpekt til norsk delegat til OMED World Organisation of Digestive Endoscopy. Han er eneste norske utsending ved siden av Lars Aabakken ved Rikshospitalet. Aabakken har sentrale posisjoner i OMED. Han er blant annet leder av komiteen for dokumentasjon og standardisering. Som OMED-delegat får jeg mulighet til å sette meg inn i det nyeste nye, og vil prøve å formidle dette videre til det endoskopiske miljøet, både i SI og i Norsk Gastroenterologisk Forening (NGF), sier han. Det er NGF som har utpekt Hovde som sin utsending. Bra miljø på Gjøvik Jeg ser virkelig fram til dette, det skal bli både spennende og interessant. Det at jeg er valgt til ut - sending viser at du ikke må jobbe i et universitetssykehus for å få en slik mulighet. Men vi synes jo at det gastroenterologiske miljøet på Gjøvik svært bra, understreker han. Hovde er spesielt interessert i terapeutisk endoskopi. Vi har prøvd å ligge i forkant når det gjelder en del endoskopiske teknikker. Vi var tidlig ute med stenting, vi setter stenter både i spiserør, tolvfingertarm, tykktarm, bukspyttkjertel og gallegang. Gallegangsstenting har vi drevet med i mange år, det andre har vi startet med de senere årene. Vi jobber som et team, der det er viktig å ha gode sykepleiere, noe vi så absolutt har. I tillegg til meg jobber også overlege Per Arthur Johansson og konstituert overlege Trond Fladsrud med dette. Enkelte kirurger legger også en del stenter, da særlig i tykktarmen. Vi har skrevet artikler om stenting i spiserør og lagt fram våre erfaringer på årsmøtet i NGF, slik er vi blitt lagt merke til, sier han. Per Farup er «fadder» Han gir Per Farup, som nå er SIs forskningssjef, æren for å ha vært «fadder» for det endoskopiske miljøet på Gjøvik. Det han gjorde bidro til å sette Gjøvik på kartet både klinisk og vitenskaplig. Han var veldig tidlig ute med stenter i gallegang. Vi har prøvd å videreføre denne arven, sier Øistein Hovde. Viktig signaleffekt Hvilken gevinst kan ditt verv få for SI? Det viktigste er kanskje signaleffekten i det norske miljøet, at en kan være med internasjonalt selv om en ikke kommer fra et universitetssykehus. Det er også en bekreftelse på at vi henger godt med. Miljøet, både på Gjøvik og ellers i SI vil kunne få tidlig førstehåndskjennskap til nytt utstyr og nye metoder. Det er forøvrig et veldig godt samarbeid innen det gastroentertologiske miljøet i SI. Vi har et fagråd som fungere veldig bra, sier han. Øistein Hovde er styremedlem i Norsk Gastroenterologisk Forening, det er forøvrig også Roald Torp ved SI Hamar. fakta: OMED World Organisation of Digestive Endoscopy er en verdensomspennende interesseorganisasjon for folk som jobber med magesykdommer, og ble startet i Organisasjonen har medlemmer i 97 land, og er delt i tre soner, hvorav Europa og de øvrige middelhavslandene utgjør en sone. Det er en amerikansk sone og en som omfatter Asia og Stillehavsområdet. I tillegg er nasjonale organisasjoner i land utenfor disse område også medlemmer. Side 17 SI magasinet 5/2009

18 Samme dato: Tone Mari Myrvang, Gunilla Fredheim, Solvår Floor (anestesi) og Oliver Müller har alle fødselsdag 9. januar. Samme fødselsdato! Det var en helt vanlig fredag ved SI Elverum tidligere i høst. Et team en kirurg, en anestesisykepleier og to operasjonssykepleiere skulle drive med ortopedisk dagkirurgi. Teamet var tilfeldig sammensatt av de som var tilgjengelige denne fredagen. De møttes og fikk nærmest hakeslipp. Hvorfor? Jo det viste seg at alle fire hadde fødelsdag på samme dato! La oss presentere: Assistentlege Oliver Müller, fødselsdato 9. januar. Anestesisykepleier Solvår Floor, fødselsdato 9. januar. Operasjonssyklepleier Tone Mari Myrvang, fødselsdato 9. januar. Operasjonssykepleier Gunilla Fredheim, fødselsdato 9. januar. De er riktignok ikke like gamle, men vi skulle gjerne sett en sjanseberegning på at en slik tilfeldighet kan oppstå. Alle gode ting er tre Tone og Gunilla visste at de hadde fødselsdag på samme dato, og det gjorde også Solvår og Tone. Så da de tre møttes i forkant av operasjonsøkta ble det snart klart at alle tre var født 9. januar. Det var litt av et sammentreff. Det var nesten ikke mulig! og det fjerde følger med Men hva med teamets fjerdemann? Da Oliver Müller kom fikk han spørsmålet: Du har vel ikke fødselsdato 9. januar du også? Jo? Det har jeg, hvordan det? Da var det en som ringte SI-Magasinet. Og vi dro sporenstreks til Elverum for å forevige firkløveret. Sjansen for at noe slikt skal oppstå er nesten som å vinne full pott i Lotto, mente Oliver Müller. Så nå blir det felles feiring 9. januar? Tja, kanskje vi går ut og tar en pizza? Side 18 SI magasinet 5/2009

19 Resultater fra arbeidsmiljøundersøkelsen i SI 2008 førte til fire pålegg fra Arbeidstilsynet. Tre av påleggene anses som oppfylt, mens det fjerde krever at det settes inn tiltak mot ubalanse mellom oppgaver og ressurser for nivå 4-ledere. God Vakt! for nivå 4-ledere Innen 31. desember 2010 skal SI rapportere tilbake til Arbeidstilsynet om hva som er gjort for å utjevne ubalansen mellom pålagte oppgaver og ressurser til å utføre disse. Det kan være svært ulike utfordringer for de som jobber som nivå 4-ledere. Dette kan variere fra divisjon til divisjon og internt i divisjonen. Hvor «skoen trykker» er også avhengig av hvor mange medarbeidere den enkelte leder skal administrere, personlige egenskaper, evner og kompetanse og hvordan kom munikasjonen med nivå 3-leder fungerer. Ledelse sett utenfra I sitt foredrag «Ledelse i Sykehuset Innlandet sett utenfra», i november 2007, hadde Einar Lie (direktør for ledelsesutvikling i Helse Sør-Øst) dannet seg et bilde av ledelse i SI på bakgrunn av egne inntrykk og observasjoner. Hans generelle inntrykk var at «ledere ved SI er engasjerte fagfolk som brenner for sin virksomhet og som vil det beste for pasientene. Dette engasjementet er smittende og en viktig og verdifull ressurs i seg selv.» Han mente også at det ble gitt alt for lite ros og anerkjennelse for det arbeidet som blir utført og at man «undervurderer hvor mye gratis motivasjon og kommunikasjon av verdier det ligger i å gjøre hyggelige ting fremheve de som gjør noe bra!» Utfordringer for nivå 4-ledere er blant annet: Ofte mange medarbeidere å administrere. Bruker mer tid på administrasjon enn ledelse Noen vil helst fortsette som tidligere, mens andre har ideer til nyskapning/ forbedring men mangler støtte fra sine ledere Mange undervurderer sitt handlingsrom og rett til å bestemme, og overvurderer sin plikt til å komme medarbeidere i møte i ett og alt Evne og vilje til å ta opp ubehageligheter og tåle/ta imot kritikk kan videreutvikles Enkelte har «datavegring» og kvier seg for å ta i bruk nye elektroniske verktøy. Ledere på nivå 4 trenger ikke øve på mer omsorg, men på å sette grenser og si nei Oppfølging av pålegg Det er dannet en arbeidsgruppe som består av avdelingssjef HMS Bjørn Egil Skar, foretakshovedverneombud Sigrid Rui og personaldirektør Gaute Storås. Den skal blant annet ved hjelp av en prosessbeskrivelse involvere ansvarlige grupper i helseforetaket. Peker oppover: Vi legger noe symbolsk i denne pila, sier avdelingssjef Bjørn Egil Skar og foretakshovedverneombud Sigrid Rui pila må peke oppover også når det gjelder arbeidsmiljøet for nivå 4-lederne, sier de. (Foto: Trond Tendø Jacobsen) Tiltak og handlingsplaner skal sørge for en ryddig prosess, og tiltakene skal evalueres på ulike nivåer i prosessen. Utsatt og krevende Nivå 4-ledere er det mest utsatte og kanskje mest krevende ledernivået i SI, sier administrerende direktør Morten Lang-Ree. Jeg har holdt mange innlegg på lederopplæringen for nivå 4-ledere og lært disse lederne å kjenne som svært dyktige og bevisste ledere. Alle ledere må være forberedt på at det generelt er krevende å være leder, men kanskje har nivå 4- lederne blitt pålagt litt for mange oppgaver. Den viktigste lederoppgaven er en tett kontakt med de ansatte. I denne forbindelse er medarbeidersamtaler et viktig «verktøy», men det kan være vanskelig å få til når man har ansvar for ansatte. Mitt ønske er at disse lederne skal ha mulighet til å være mer ute på avdelingen, men det vil muligens kreve av - lastning for noen av arbeidsoppgavene de har i dag. Virkemidler for å nå målene: Styrke leders kunnskap om HMS og evne til å integrere HMS i det daglige, praktiske arbeidet Styrke leders evne til å gjennomføre kontinuerlig forbedringsarbeid innen arbeidsmiljø og HMS Styrke leders evne til å organisere og fordele oppgaver Styrke leders evne til god personalbehandling Gjennom den prosessen som skal lede fram mot ønsket mål; bedre samsvar mellom arbeidsoppgaver og tilgjenge - lige ressurser, skal Sykehuset Innlandet rapportere tilbake til Arbeidstilsynet: 1. juli oktober desember 2010 Av Ellen Qvale Økelsrud Side 19 SI magasinet 5/2009

20 Dyr og effektiv behandling på Ottestad: Botox til vonde armer og ben De fleste forbinder botox med skjønnhetslpeie, med kvinner som ikke vil vedkjenne seg aldersrynkene. Ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering på Ottestad er botox noe helt annet et viktig hjelpemiddel for spastikere med store plager, slagrammende, MS-pasienter, voksne CP-pasienter og trafikkskadde. Skjønnhetsmiddel Mens pasientene på Ottestad får botoxbehandling på grunn av store smerter og spastiske problemer, har botox også fått anvendelse som et rynkereduserende skjønnhetsmiddel. Det er en sterk kontrast til den botoxbehandling som gis i SI. Ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering på Ottestad kan dette tilbudet forsvinne fordi det er for dyrt. Det er ingen problematikk på skjønnhetsmarkedet. Vi har sett litt på hva som tilbys. Ellipse Klinikken forteller at botox er ver dens mest benyttede metode for fjer ning av rynker, og gir tilnærmet umid delbart resultat. I USA ble det ut - ført to millioner behandlinger med bo - toks i år Små fortynnede doser kan Botox injiseres med en liten en - gangssprøyte i de små ansiktsmuskler og forhindre at de trekker seg sammen. På denne måten blir den overliggende huden glattet ut. Rynkebehandling koster kroner. Den må gjentas etter tre fem måneder Klinikk Oslo forteller i sin nettpresentasjon at vanlige områder som behandles er sinterynker mellom øyenbryn, panne og «kråkefot»-rynkene rundt øynene. Alle muskelrelaterte rynker i ansikt, hals og bryst kan behandles. Det er også flere tilbydere på dette markedet. Botox har vist seg som et effektivt og dyrt hjelpemiddel til en pasientgruppe som har få andre tilbud. Injeksjon av botox har fjernet smerter og bedret livskvaliteten til mange pasienter. Nå er det fare for at en må avvikle tilbudet fordi det er for dyrt. For en avdeling som må forholde seg til betydelige innsparingskrev er dette en åpenbar mulighet. Dette er jo ikke livreddende behandling, men et tilbud som betyr svært mye for livskvaliteten til en pasientgruppe som har få andre effektive tilbud, sier overlege Tom Johannessen. Han har i snart fem år behandlet pasienter ved spastisitetspoliklinikken på Ottestad med botox. Skinner viktig for mange Tilbudet gis til en pasientgruppe som har invalidiserende og smertefulle spastiske tilstander. I tillegg til smerter har pasientene gjerne vansker med en rekke funksjoner, det kan blant annet være vanskelig å klare påkledning og ivareta hygienen. Bruk av skinner er et viktig hjelpemiddel. Der spiller nabobedriften ØSTO en viktig rolle. Botoxsprøytene settes som oftest i spartisk muskulatur i armer, hender og forskjellige muskelgrupper i bena. Når vi får løst litt på muskulaturen får de fleste skinner som må brukes store deler av døgnet for å holde armer rettere, for å åpne knyttede never. Spastisiteten kan gi muskelspenninger som kan være så kraftig at den nesten knekker de skinnene disse pasientene ofte må bruke. Spastisitetspoliklinikk Det var i 2005 det ble opprettet en tverrfaglig spastisitetspoliklinikk, der pasienter som ble henvist møter fysioterapeut, ergoterapeut og lege. Sammen kartlegger og vurderer de pasientenes situasjon, sittestilling, liggestilling, rullestolbruk og andre aktuelle faktorer. Vi vurderer de muligheter som foreliggere, aktivitetsmuligheter, trening, bruk av skinner. I tillegg til smertefulle spasmer er dette pasienter hvor spastisiteten har medført at armer er i kraftig spenn, gjerne hender som er hardt knyttet. Dette er pasienter som ofte har smerter hele tiden, og som vi tidligere ikke hadde effektive tilbud til. Det sitter fort satt mange mennesker med vonde spastiske armer rundt omkring. Denne pasientgruppen har ofte bedt om lite, og fått lite fordi vi har hatt lite å tilby. Vi klarer ikke å hjelpe alle, men det har vist seg at mange har god hjelp av botox, sier Tom Johannessen, poliklinikkens lege. Botox for kr i året I dag finnes det svært få tilsvarende tilbud, og flere behandlingsinstitusjoner har ønsker å se på spastisitetstilbudet på Ottestad. Her ved poliklinikken bruker vi årlige botox for omkring kroner, i tillegg kommer utgifter til sprøyter, skinner m.v. Ved hver behandling bruker vi i snitt botox for i overkant av kroner. Det går minst tre måneder mellom hver behandling, ofte 4 5 måneder. Noen, det er de færreste, oppnår en vedvarende bedring. Trening og bøying er en forutsetning, og avgjørende viktig for denne behandlingen. Side 20 SI magasinet 5/2009